Abup magasinet august 2016 by Abup

magasinet August 2016

Avdeling for barn og unges psykiske helse

FOREBYGGENDE ARBEID OG TIDLIG INNSATS

INNHOLD

INNHOLD FAMILIENS HUS VEST

FLERFAMILIEGRUPPER

AVDELINGSSJEFEN HAR ORDET Karl- Erik Karlsen

FOREBYGGENDE ARBEID OG TIDLIG INNSATS

GODE HØNS Topsy

FLERFAMILIEGRUPPE for barn som har opplevd komplekse hendelser i familien

KICK OFF

LIVET PÅ HØGETVEIT NATURCAMP 2016.

STOP

MOZART-PROSJEKTET

A HEALTHY TODDLER

12 LIST PROSJEKTET

MASKEFALL

11 TVERRETATLIG UTREDNINGSTEAM

FORELDRE VEILEDNING

SELVSNAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Karl Erik Karlsen REDAKTØR Gro Anita Kåsa Poulsen REDAKSJON Gro Anita Kåsa Poulsen Reidun Kerlefsen Karl Erik Karlsen BIDRAGSYTERE Odd Volden Åshild Tellefsen Håland Pia Bjorvand LAYOUT/DESIGN Jannicke Svardal FORSIDE ILLUSTRASJON Jannicke Svardal

AVDELINGSSJEFEN

HAR ORDET

Kjære Abup-venner! Med stolthet, ydmykhet og glede gir vi på nytt ut et såkalt Abup-magasin! Mange bidragsytere skal ha en stor takk, men kommunikasjonsrådgiver Gro Anita Kåsa Poulsen er hovedkvinnen bak dette flotte produktet. Vi prøver i dette magasinet å speile litt av det daglige indre liv i en virksomhet som handler om barn og unge, og familienes tildels svært trøblete liv. Trofaste medarbeidere deler sine erfaringer med oss. Det er vi glad for og stolte over. Men ikke minst speiler denne utgivelsen også Abups mangslungne virksomhet med flotte ungdommer fra det såkalte «Kick Off» miljøet og deres unike erfaringskompetanse. Det fortelles om viktige prosjekter som List, Vennlig selvsnakk, Mozart-prosjektet i samarbeid med Kilden Dialog og det vises til den store innsatsen som legges ned i forebyggende arbeid og tidlig innsats. Flyktningkrisen kom skyllende over oss i fjor og vi viser blant annet med «STOP»-modellen hvordan vi forsøker å bidra til å lindre ytterligere traumatisering og gi livsmot. I 2015 fikk Abup innvilget 1 mill av Cultiva-stiftelsen til å utvikle en programserie for ungdom om psyken og dens utviklingstrender «fra vugge til grav». Forbildet var den over 30 år gamle NRK klassikeren «Kroppen vår» med Trond Viggo Torgersen. «Psyken vår» skal gå i en serie på i alt åtte programmer på TV Agder høsten/vinteren 2016/-17. Den vil bli tilgjengelig på «alle» kanaler som for eksempel You Tube for skoler etc senere. Abup seiler videre i mot- og medvind. Kjernevirksomheten vår står klippefast, men vi søker stadig gamle og nye samarbeidspartnere for å bidra til livsmot og kvalitet for barn og unge og deres familier. God lesning! - Karl Erik Karlsen

FOREBYGGENDE ARBEID OG TIDLIG INNSATS Assisterende avdelingssjef Iris Anette Olsen Abup har som hovedoppgave å hjelpe barn og familier med sammensatte psykisk helse utfordringer som gir dem en vanskelig hverdag. Som regel har barna og familiene allerede fått hjelp av andre i kommunen der de bor, som lege, helsesøster eller familieterapeut, men hvor utfordringene fortsatt skaper store problemer i det daglige. Abup bistår med å forstå utfordringene, og med å håndtere og minske dem. Ofte samarbeider vi med andre i kommunen der familien bor for å kunne gi best mulig oppfølging. For å få til et så godt samarbeid som mulig deltar Abup i faste tverrfaglige samarbeidsmøter med de fleste av kommunenes helsetjenester, barneverntjenester og pedagogisk-psykologiske tjenester i skolene (PPT). I tillegg har vi samarbeidsavtaler som regulerer økt tilgjengelighet på Abups tjenester for barn i barneverntiltak og i asylmottak. Innsatsområder, samarbeidsform og ressursutnyttelse evalueres jevnlig. Per i dag bruker Abup rundt 10 % av sine ressurser på denne type forebyggende og tidlig innsats. De fleste kommuner har møter hvor ulike fagmiljøer møtes med fokus på forebyggende og tidlig innsats. Samarbeidet innebærer å drøfte problemstillinger og å veilede og dele kompetanse med hverandre. Her kan også barn og familier samtale med fagpersoner fra både lokale tjenester og fra Abup. Sammen kan en da finne ut hva slags støtte eller hjelp det kan være behov for og hvordan en best kan samarbeide videre. Ofte medfører denne type møter at barn og familier får råd om hva de kan gjøre selv, en gjør konkrete avtaler om videre oppfølging eller en tilbys deltakelse i lav terskel mestrings- eller behandlingstilbud. Abup har et særskilt oppdrag om å hjelpe barn som har behov for akutt psykisk helsehjelp. Der samarbeider vi med legevakt, med barneverntjenester generelt og barnevernvakt spesielt. Vi samarbeider også med barneverninstitusjoner, beredskapshjem og fosterhjem om veiledning og psykisk helse hjelp til barn og ungdom som har hatt traumatiske opplevelser og som lever i en ustabil eller uavklart omsorgssituasjon. Agderfylkene har mottatt mange flyktninger, og svært mange er enslige mindreårige asylsøkere. Disse barna ønsker Abup å hjelpe så godt som mulig for å bearbeide traumatiske opplevelser, skape en håndterbar hverdag, forebygge negativ utvikling av psykisk helse utfordringer og øke mestringsmulighetene deres. Derfor samarbeider vi med asylmottak og med kommuner som bosetter flyktninger om veiledning, kursing og kompetanseheving, om forebyggende tiltak og rask tilgang på helsehjelp.

Overgang mellom to faser I overgangen mellom plateselskapets spebarn- og toddlerfase tråkket tospannet Karl Erik Karlsen og Kjetil Høyer Jonassen til med Fred og uro. Songar frå helvete. Vi beskrev prosjektet slik på abup.no: «Et liveinnspilt konseptalbum om å leve i grenselandet mellom eksistensiell og psykisk smerte.» Albumet ble anmeldt i selveste Fædrelandsvennen, og har ligget høyt på vår «interne VGliste» siden det kom ut i september i fjor. Albumet fikk også en super anmeldelse i tidsskrift for Den norske legeforening av en nestor i norsk musikkterapi, Audun Myskja

ABUP ROAD RECORDS

A HEALTHY TODDLER! Vi våger oss på en engelsk overskrift, av to grunner: 1. Navnet på Abups plateselskap lyder (og er) ubestridelig engelsk. 2. Vi har ikke funnet en dekkende oversettelse av det engelske ordet «toddler». En toddler er et barn mellom ett og tre år. De første innspillingene for utgivelse hos Abup Road Records (ARR) fant sted i mai 2014. Den første utgivelsen, Gode høns: Den nye guten i gata, ble utgitt i desember 2014. Abup Road Records er sommeren 2016 med andre ord midt i toddlerfasen. Hva er karakteristisk for denne fasen? Den er først og fremst preget av stor tankemessig, følelsesmessig og sosial utvikling. Det rimer godt med utviklingen i Abup Road Records også. Det kommer vi tilbake til. Men først litt om spebarnfasen.

Faded Memories Ung singer/songwriter fra Farsund. Under huden-tekster og voksne melodier.

Toddlerfasen Alle plateselskaper med respekt for seg selv gir ut julemusikk! Nettsingelen Jula er ein maredraum var vårt bidrag i fjor. At vi definitivt var over i toddlerfasen i desember 2015, ser vi av det faktum at vi ikke nøyde oss med lyd; vi laget video også, til og med på location (i Markens). Sjekk ut videoen på YouTube (og sangen i strømmetjenestene) når det begynner å rykke i julefoten.

Abup Road Records startet på ikke helt uvanlig Abup-vis med Abupleder Karl Erik Karlsens startsignal: -Gi gass! Vi gjorde så, og spebarnsfasen ble akkurat så fascinerende, angstfylt, morsom og kaotisk som slike faser gjerne pleier å være. Vi kunne lite og ingenting om det å drive plateselskap, men Karl Erik Karlsen har et stort,

Fire nye barnesanger. Tekster av Einar Økland, Ingvar Moe og Per Olav Kaldestad. Melodier av Odd Volden.

kunnskapsrikt og musikalsk nettverk, dannet gjennom mange år som terapeut, leder og samfunnsstøtte.

Songar frå helvete Karl Erik Karlsen og Kjetil Høyer Jonassen

Spebarnfasen

Fire unge pønkere fra Flekkefjord. Tøffere enn godstogene på Sørlandsbanen.

Det karlsenske univers og arrangør Kjetil Høyer Jonassen gir nytt liv til en håndfull sentimentale sanger. Foreløpig har vi lansert tre nettsingler med denne gruppa: Byssan lull, Eg veit i himmerik ei borg, og Småsporven gjeng i tunet.

Maureen Frestad

Vi ga ut tre produksjoner i denne fasen. Alle finnes på nett (Spotify, iTunes, Tidal, osv.). Vi er veldig stolte av våre tre «babyer». Vi håper folk vil fortsette å sjekke dem ut.

73 (!) sanger om livets mørke og lyse sider, med referanse til Beach Boys, Elliot Smith, Nirvana og Syd Barrett, fordelt på fem album, en EP og en singel. Med andre ord: Rikelig anledning til å fordype seg i Nils Olav Drivdals gitardrevne og særegne univers. Veien videre 30. juni ga vi ut vår første sommerlåt, Topsy, med tekst av Ragnar Hovland. Hovland vil være kjent for mange som forfatteren av diktet Kveldssong for deg og meg, som Odd Nordstoga har bidratt til å gjøre til folkeeie. Kanskje kommer det en sommerlåt til i år, hvis vi rekker å få den ferdig (vi minner om at vi fortsatt

er i toddlerfasen; noen usikre skritt vil nok fortsatt forekomme.) I september lanserer vi diktet Septemberlys (Åse Marie Nesse), lest av et av medlemmene i Det karlsenske univers. To album nærmer seg ferdigstilling. Vi har begynt planleggingen av et album med Gode høns. Vi har påbegynt innspillinger av flere enkeltstående sanger. En av disse vil være den første utgivelsen i en planlagt serie kalt Stemmer. Her får mennesker med brukererfaring fra psykisk helsefeltet sjansen til å uttrykke seg tekstlig og musikalsk i enkle produksjoner - «en låt per snute». Har du lyst til å prøve deg? Kontakt: gro.poulsen@sshf.no Abups jul er kommet for å bli. I år legger vi etter planen klassisk orgel- og pianomusikk i adventskalenderen.

med å få til. Abups første prioritet vil alltid være å hjelpe barn og unge og deres nærmeste gjennom psykososiale kriser, og å behandle psykiske lidelser hos barn og unge. For Abup har det imidlertid lenge vært en kjensgjerning at arbeid knyttet til helsefremming, forebygging, identitetsbygging og kultur må gå hånd i hånd med skadereduksjon.

Mindre avstand mellom sykesenga og laurbærkransen Vi befinner oss altså fortsatt i toddlerfasen. Likevel er vi godt fornøyd med det vi har fått til, og det vi er i ferd

Vi håper du vil følge oss på abup.no og lete fram musikken vår på Spotify eller tilsvarende tjenester, enten du er tjenestebruker, tjenesteyter, pårørende eller bare generelt musikkinteressert.

Utredninger, tester, diagnoser og medisiner kan være nødvendige, men slike aktiviteter i seg selv skaper knapt livslyst og tilhørighet hos barn og unge. Det gjør derimot det gode samværet og den gode samtalen. Det gjør musikk, sang, dans og annen skapende aktivitet.

I år åpnet verdens første mestringssenter for voldsutsatte barn og unge. Senteret er lokalisert i Østerhus i Grimstad og er et nasjonalt senter for voldsutsatte barn og unge mellom 0 og 18 år. Senteret tilbyr et seks dagers kursopphold med fokus på mestring og glede for hele familien. Her vil deltakerne møte andre i lignende situasjon og sammen skape gode opplevelser i trygge rammer. Det vil bli lagt vekt på å gi deltakerne gode verktøy for hvordan best mulig håndtere en vanskelig situsajon, men fokus på økt mestring i hverdagen.

Abup ønsker i alt sitt virke å minske avstanden mellom sykesenga og laurbærkransen. Derfor stabber Abup Road Records trøstig videre.

Senteret ligger i nydelige sjønære omgivelser, og er tilrettelagt for å gi deltakerne utfordringer, mestring, lek og rock & roll!

GODE HØNS: TOPSY

Hovedinngangen på senteret

- DEN FØRSTE SOMMERLÅTEN FRA ABUP ROAD RECORDS

Ragnar Hovland vil være kjent for mange som tekstforfatter av diktet Kveldssong for deg og meg, som Odd Nordstoga har gjort til folkeeie. Odd Volden har siden 1989 laget en rekke melodier til barnedikt på nynorsk. Abup Road Records har tidligere gitt ut fire av disse nye barnesangene (Gode høns: Den nye guten i gata (2014), tilgjengelig i alle nedlastings- og strømmetjenester).

Gode høns er et studio-/prosjektband med varierende besetning. Hovedprosjektet er å spille inn barnesanger på nynorsk. Høsten 2016 lanseres fem nye sanger. I 2017 kommer etter planen det første albumet med Gode høns.

Det er bygd totalt 15 leiligheter for barna og deres omsorgspersoner på området

Stine Sofie Senteret

Abup Road Records, lokalisert i sommerbyen Kristiansand, ga 30. juni ut sin første sommerlåt, Topsy, med tekst av Ragnar Hovland og melodi av Odd Volden.

Topsy er en catchy sommerlåt, som gir deg lyst til å trykke på play igjen og igjen.

VERDENS FØRSTE MESTRINGSSENTER FOR VOLDUTSATTE BARN OG UNGE

Vi i Abup Road Records er stolte av vår første sommerlåt. Vi håper sangen finner veien til mange spillelister land og strand rundt. Det synes vi både sangen og lytterne fortjener. Kontakt: Gro Anita Kåsa Poulsen Mail: gro.poulsen@sshf.no Mobil: 482 08 825

• Lokalisert i Grimstad • Mestringssenter for voldsutsatte barn og unge mellom 0 - 18 år • Seks dagers kursopphold • Fokus på glede, mestring og gode opplevelser • Kursing også for barnets trygge omsorgspersoner og barnas søsken • Oppholdet er kostnadsfritt • Kriterier for opphold: - Tilkjent voldsoffererstatning - Utsatt for vold, overgrep eller opplevd vold i nær relasjon i henhold til straffelovens kappittel 25 og 26 - Anbefaling fra Statens Barnehus, fastlege, BUP, behandlende terapaut eller lignende

Kompetansesenteret under oppføring. Her kommer kontorene til både senteret og stiftelsen.

Kontaktinformasjon • Daglig Leder Kristin Stokke • E-post: post@stinesofiesenteret.no • Tlf: 47 67 32 20 www.stinesofiesstiftelse.no

FLERFAMILIEGRUPPE FOR BARN SOM HAR OPPLEVD KOMPLEKSE HENDELSER I FAMILIEN

ENGSTELIGE UNGDOMMER FÅR HJELP GJENNOM

FLERFAMILIEGRUPPER.

Flerfamiliegruppe er et tilbud for barn og omsorgsperson som tidligere i livet har opplevd vanskelige hendelser. Det er et gruppetilbud hvor man møter andre som har lignende erfaringer. Som en del av tilbudet deltar omsorgspersonene på et to dagers EFFT (Emosjonsfokusert familieterapi og foreldreveiledning) kurs. Samlingene er ukentlige og noen av samlingene er med omsorgspersonene alene, øvrige samlinger er barna/ungdom sammen med voksne. Gruppetilbudet går over 15 ganger (et semester).

Forfatter: Åshild Tellefsen Håland Ungdommer i alderen 12-17 år med angst kan nå få hjelp i Abup for sine angstproblemer ved å møte 5-8 ungdommer og deres foreldre i såkalte «flerfamiliegrupper». Dette betyr i praksis at en gruppe kan bestå av 15-20 personer, samt 3-5 terapeuter. Flerfamilie-manualen «Risk» bygger på kognitive atferdterapeutiske prinsipper og er utviklet av forsker og psykologspesialist Åshild Tellefsen Håland i samarbeid med flere av Abups terapeuter. Behandlingsrasjonalen går i korthet ut på å utsette seg for det man er redd for uten å unngå eller ty til andre tryggingsstrategier. Det startet i 2013 som et tilbud kun for OCD-pasienter, men erfaringene var så gode at det våren 2015 ble utvidet til å gjelde alle angstlidelser. Det har siden starten vært jobbet kontinuerlig med å forbedre manualen bygd på erfaringer fra terapeuter, ungdommer og foreldre. Det siste året har det også blitt inkludert elementer fra «mindfullness» med fokus på pusteøvelser. Den overordnede ideen bak manualen var å lage et behandlingsopplegg med mest mulig grad av foreldreinvolvering og utstrakt bruk av eksponering. Det var et ønske om at foreldrene skulle få metoden «under huden» slik at de kunne være best mulig rustet til å støtte ungdommen sin hjemme. Det var derfor sentralt at de var til stede hele tiden, enten sammen med ungdommene eller sammen med de andre foreldrene. Mange foreldre trenger å avlære sin egen «hjelpeatferd» og få hjelp til ikke la seg styre av ungdommens angst. De trenger da mengdetrening. Da mange ungdommer sliter med å eksponere seg for det de er redd for på egenhånd, var det også et ønske om å få til mest mulig eksponering i timene. Til nå har 13 terapeuter blitt opplært i behandlingsmetoden og bare siste året er det gjennomført 7 flerfamiliegrupper for ungdommer med angst. Klinisk sosionom Lene Holmen Berg, koordinator for flerfamiliegruppene, forteller at det så langt har vært ventelister for å bli med i gruppene. Hun er selv leder for den ene gruppen, mens Espen Berg Edvardsen er leder for den andre flerfamiliegruppen. Viktig i opplæringen av terapeutene er at de lærer seg et bredt register av eksponeringsoppgaver og atferdseksperimenter slik at de kan tilpasse eksponeringen til den enkelte angstlidelse. Fra høsten vil tilbudet bli utvidet til Arendal og Lister.

Flerfamiliegruppene går over 6 kvelder (1600-1830) og 4 hele eksponeringsdager (1000-1500) fordelt over 8 uker. Det er også samlinger etter 2, 6 og 12 måndeder. Ettermiddagsamlingene starter alltid med at man er sammen både ungdom og voksne der det blir gitt ca. en halv times psykoedukasjon i plenum. Innholdet i undervisningen omhandler blant annet kjennetegn ved angst, behandlingsprinsipper og fallgruver for foreldre. Etterpå går ungdommer og foreldre hver til sitt. Foreldrene får foreldreveiledning av 1-2 terapeuter og ungdommene samles med 2-3 terapeuter. På slutten av samlingene samles ungdom og foreldre igjen familievis for gjennomgang av neste ukes hjemmeoppgave. Det legges opp til daglige hjemmeoppgaver hvor de skal eksponere seg for situasjoner de er redd for. Under alle samlingene blir det også gitt øvelser for oppmerksomhetstrening.

de opplever i gruppen. En mor sa det veldig tydelig «Det var så fantastisk å møte så mange normale foreldre, fordi vi trodde at vi som fikk sånne ungdommer var litt annerledes». En av ungdommene sier « Det å se andre som strever minst like mye som seg selv har vært bra». De fremhever ikke først og fremst at behandlere fra Abup er flinke, men at de kommer sammen med likesinnede og viktigheten av nettopp det. Som behandler er det en glede å se at vi får brakt folk sammen på en god og trygg måte, sier en av terapeutene, Roy Madsen. Han sier også det gjør inntrykk å se at mange av ungdommene har veldig god nytte av behandlingen og f.eks tør å gå på skolen igjen etter mye skolefravær.

Heldagseksponering Heldagssamlingene byr på eksponeringstrening hele dagen der foreldrene er sterkt involvert på ulike måter. Under eksponeringstreningen har terapeutene god erfaring med å bruke andre foreldre som støtte for den enkelte ungdom, f.eks kjøre heis med en annen forelder dersom heisfobi er problemet. Eksponeringen foregår ofte utenfor Abup sitt nærområde og ofte drar gruppen til sentrum. Typiske eksponeringsoppgaver for ungdom med f.eks sosial angst kan være bevisst å ta risikoen på å dumme seg ut, f.eks ved å gjøre litt «rare» ting som gå med genseren på vrangen, ta lebestiften utenfor munnen med mer, eller holde en liten presentasjon med «innlagte» feil foran foreldregruppen mens de blir filmet.

Faglig påfyll Roy Madsen fremhever at som behandler kan det noen ganger oppleves litt ensomt i jobben. En treffer mange folk som strever og som det til tider kan være litt slitsomt å ha alt ansvaret alene. En stor fordel ved å delta i flerfamiliegruppene er at det alltid er minst 3-4 behandlere. Det betyr at to har hovedansvar for ungdommene og to har hovedansvar for foreldrene, og det er de samme som følger opp gjennom alle gruppesamlingene. Det gjør at alt ikke står på meg som behandler alene. Jeg liker veldig godt å samarbeide med de andre og vi utfyller hverandre godt og kan spille litt på hverandre. Mange hoder tenker bedre enn ett. Selv om det kan være lange arbeidsdager når det er gruppesamling på kveldstid så opplever man likevel at man får energi av å være med på det. Det er veldig morsomt og det gir også godt faglig påfyll å være del av et slikt fagmiljø, avslutter Roy Madsen.

Gjenkjennelse Ved avslutning av gruppene blir det feiret med pizza og taler, samt høytidelig overrekkelse av diplom for gjennomført gruppe. Noe av tilbakemeldingene som vektlegges sterkest både av ungdom og foreldre er fellesskapet

Forskning Det vil nå bli knyttet forskning til flerfamiliegruppene for å undersøke effekten av tilbudet. Psykolog Eskil Frydenberg vil ta sin Ph.d på dette prosjektet finansiert av Sørlandet Kompetansefond og Abup.

Noen barn opplever vonde og kompliserte hendelser, for eksempel skuffelser og skremmende hendelser i livet. Slike opplevelser kan være skadelige for barn, og de kan trenge hjelp for å unngå problemer på sikt. Ofte tror man at det er best å glemme det vonde som har skjedd. Man kan være redd for at det blir vanskelig for barn å rippe opp i de vonde opplevelsene. Forskning og erfaring forteller oss det motsatte. Det er viktig å sette ord på vonde opplevelser. Derfor har vi satt i gang dette tilbudet, der både barn og omsorgspersoner deltar sammen, og sammen kan snakke om det vonde. Flerfamiliegruppen: • Ukentlige samlinger i 15 uker • Barna deltar sammen med en omsorgsperson, og noen ganger møter vi omsorgspersonen alene. • Fokus på lek, rollespill og kreative aktiviteter • Dele tanker, opplevelser og erfaringer med andre som har liknende erfaringer • Styrke samhandlingen mellom barn og voksne • Omsorgspersonene er viktig ressurspersoner og bidragsytere inn i gruppen. Derfor møter vi de 2 dager i forkant av gruppen. Ta kontakt med din behandler i Abup dersom du tror dette er noe for deg.

LIST

PROSJEKTET fv. Bente Madsen, Magnhild Mæland Leire og Liv Jorunn Høiberg.

List -forskningsprosjektet har fokus på å hjelpe ungdom til økt mestring av engstelse ved hjelp av mestringskurs basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Mestringskursene ledes hovedsakelig av helsesøstre på ungdomsskoler rundt Bergen, Kristiansand og Modum. På Sørlandet stiller også Abup med 5 terapeuter som driver mestringskurs sammen med helsesøstre i kommunen. Formålet med LIST-forskningsprosjektet er å evaluere effekten av to gruppebaserte mestringskurs gjennomført av skolehelsetjenesten. Målet er at prosjektet kan bidra til å få mer kunnskap om engstelse hos ungdom, samt bidra til bedre og mer effektiv hjelp som kan forebygge angst hos ungdom. Studien ledes av Bente Storm Mowatt Haugland ved Uni Helse, Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge Vest (RKBU vest) hvor Modum Bad og Sørlandet sykehus HF, Abup, er samarbeidspartnere. Lokal prosjektansvarlig ved Abup er psykologspesialist og forsker Åshild Tellefsen Håland. Når datainnsamlingen er ferdig i 2016 vil forhåpentligvis 350 ungdommer ha deltatt i studien. Prosjektet har til sammen mottatt ca. 16 millioner i forskningsstøtte av Norges Forskningsråd, Regionalt forskningsfond i Øst og Vest, samt samhandlingsmidler fra Helsedirektoratet. Ingen kommersielle institusjoner, personer eller bedrifter har rettigheter knyttet til undersøkelsen. Gruppesamlinger To av skolene som er med i dette prosjektet er Oasen

skole og Finsland skole som begge ligger i Songdalen kommune. Her arrangeres det mestringskurs i skoletiden som ledes av ledende helsesøster Magnhild Mæland Leire og skolepsykolog Anette Haugjord fra Songdalen kommune, samt Liv Jorunn Høiberg og Bente Madsen fra Abup. De fremhever alle at det har vært spennende å bli kjent med en annen tjeneste på denne måten og det fører til at det blir lavere terskel for fremtidig samarbeid. Engstelige ungdommer som blir rekruttert inn i List-prosjektet blir tilfeldig trukket ut til enten «Chilled gruppe» som går over 10 ganger pluss to foreldresamlinger, eller til «Våg gruppe» som går over 5 ganger. Chilled ble utviklet i Australia og har vært brukt i Danmark, men prøves nå for første gang ut i Norge. Våg er basert på «Psykologisk førstehjelp» (PF) og PF-skrinet blir utdelt som hjelp til selvhjelp til bruk mellom timene. For de som deltar i Våg-gruppen er foreldrene med på en samling. Gjennom gruppesamlingene lærer ungdommene ulike metoder for å håndtere sin engstelse. De lærer å bli mer trygg i situasjoner hvor de er overdrevent redd og skille mellom frykt som hjelper en og frykt som skaper trøbbel. De lærer også å trene på situasjoner de ønsker å mestre. Hver enkelt ungdom får hjemmelekser de må gjøre fra gang til gang. Eksempler på type engstelse kan være redd for framføringer, redd for å ta buss eller bruke telefonen eller redd for å overnatte hjemmefra. I de fleste grup-

pene har det deltatt 6-8 ungdommer. Typiske øvelser kan være å ringe rundt til offentlige kontorer, framføre noe i gruppen mens de blir filmet, øve seg på å gå fram og tilbake i Markens uten å se ned etc. Hovedprinsippet i behandlingen er å utsette seg for det en er engstelig for uten å unngå eller bruke trygghetsstrategier som er vanlig når en har angst. I følge Liv Jorunn Høiberg har erfaringene så langt vært at mange blir godt hjulpet av mestringskursene på skolen. Flere ungdommer har gjennom prosjektet blitt mye modigere og tør f.eks nå å rekke opp hånda på skolen, overnatte hjemmefra og ta mer kontakt med medelever.

kommunen skal tilby dette. En eventuell fortsettelse av dette tilbudet kan ivaretas av kommunen selv eller i samarbeid med Abup. Denne tjenesten kan ses som et godt forebyggende tilbud i forhold til psykisk helsevern med tanke på ungdom som sliter med depresjon og angst. Disse ungdommene kan bli til voksne som sliter med psykisk uhelse, slik at det er viktig å fange dem opp tidlig. Det er sentralt at tilbudet gis på et så lavt nivå som mulig og det at det foregår på skolen senker terskelen for å delta. Målet er at ungdommer som ønsker hjelp for angsten sin skal oppleve at hjelpen er lett tilgjengelig.

Rekruttering og lavterskel Rekrutteringen til prosjektet skjer primært gjennom helsesøster, lærere og foreldre som tar kontakt. Før de får tilbud om gruppe gjennomføres det en kartleggingssamtale der de også skal de svare på en del spørreskjema. Så langt har de fleste som blir kartlagt fått tilbud om gruppe. Det stilles i tillegg krav til at ungdommene har gode leseferdigheter, da det er en del leseoppgaver i hjemmearbeidet. Gruppetilbudet foregår kun på norsk, slik at en forutsetning også er å kunne beherske språket. Tilbudet blir informert om på foreldremøter, personalmøter, til ledelse på skoler og i direkte kontakt med kontaktlærere som møter elever som har behov for et ekstra tilbud. Det er ønskelig at tilbudet skal være et lavterskeltilbud som foregår ute i kommunene. Songdalen kommune ønsker også å fortsette med dette tilbudet. De har som mål at alle ungdomsskolene i

Forskning Fordi det også utføres forskning på dette prosjektet kreves det at ungdommene og foreldrene fyller ut spørreskjema før, under og etter deltakelse. Dette skal også følges opp etter et år og muligens etter fem år. Nye grupper Prosjektet gir også tilbud til skoler i Mandal og Byremo kommune, og det settes opp nye grupper igjen fra høsten 2016. Etter evaluering i 2017 vil det bli vurdert om tilbudet skal implementeres i flere kommuner som et fast tilbud. Dersom du synes tilbudet høres ut som noe for deg, så kan du kontakte helsesøster på skolen din for å få mer informasjon og sjekke om det er ledig plass i en av gruppene.

TIPS TIL FRA UNGDOM

Vær den voksne

Lytt til meg

IKKE LA MEG VÆRE

MELLOMMANN

DIGITALKURSET

“SELVSNAKK”

r hele tiden u s i l eb Ikk

Digitalkurset «Selvsnakk» ble lansert våren 2016 som en del av Abups satsing på e-helse og ligger fritt tilgjengelig på Abups hjemmeside: http://www.abup.no/ kurs_/. Digitalkurset er basert på «Psykologisk Førstehjelp (PF)» (Raknes, 2010) og utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes i samarbeid med Abup. Raknes har forfattet innholdet i det digitale kurset, hvor psykologspesialist og forsker Åshild Tellefsen Håland (Abup) har bidratt som faglig konsulent. Digitaliseringen av «Selvsnakk» er utført av Gro Anita Kåsa Poulsen ved Abup. Det digitale kurset «Selvsnakk» utgjør nå et nytt tillegg til et allerede velutprøvd 4 timers PF-kursopplegg for skolen utviklet av Raknes. Formålet med kursopplegget i skolen er å gi barn og unge hjelp til selvhjelp gjennom å lære å tenke hjelpsomme tanker. Alle barn og unge opplever vanskelige følelser og utfordrende situasjoner. Å lære seg å takle følelsestrøbbel og vanskelige situasjoner på gode måter, vil kunne bidra til at de opplever mer glede, mestring og trygghet og at de derfor kan styre unna mange vansker. Digitalkurset «Selvsnakk» er ment å bli brukt som et supplement til kursopplegget i skolen hvor elever, lærere og foreldrene skal fylle ut 4 digitalmoduler over til sammen 4 uker. Digitalkurset består av følgende deler: 1) Følelser, 2) Tanker, 3) Mestring og 4) støtte, tilsvarende innholdet i elevundervisningen om PF.

«Selvsnakk» og PF i skolen. Alle lærere ved skolene har fått et 3 timers opplæringskurs, men kun et utvalg av disse forpliktet seg til å prøve ut «PF/ Selvsnakkkonseptet» i egen klasse. I tillegg ble det avholdt foreldremøte på 1,5 timers varighet ved klinisk sosionom og spesialrådgiver Roy Madsen fra Abup. I de fleste klassene hadde også Roy Madsen ansvaret for å gjennomføre første time i kursopplegget, men hvor klasselærer hadde ansvaret for de 3 påfølgende timene. På ungdomsskolen hadde lærerne ansvaret for alle 4 timene. I tillegg fikk både lærere, elever og foreldre «hjemmelekser» i samme periode, og skulle gjennomføre de 4 ulike delene av digitalkurset. Som ledd i pilotutprøvingen vil 3 nye ungdomsskoler teste opplegget til høsten. Disse har allerede vært på opplæring ved Solfrid Raknes.

Tre barneskoler (Presteheia, Langenes og Vardåsen) og en ungdomsskole (Holte) i Vest-Agder har våren 2016 deltatt i et pilotprosjekt i regi av Abup hvor formålet har vært å teste ut kombinasjonen av digitalkurset

Digitalkurset «Selvsnakk» vil kunne ha mange bruksområder utover bruk i skolen og vil lett kunne brukes som del av behandling i første -og andrelinjetjenesten eller som hjelp til selvhjelp både for foreldre og barn.

Foreløpige resultater fra evalueringen på mellom-og ungdomstrinnet tyder på at majoriteten av elever og lærere var godt fornøyd med både kursopplegget i klassen og digitalkurset. Noen lærere fremhever at det har gitt de selv og elevene et verktøy til å snakke om følelser og tanker på en ufarlig måte. Flere opplevde også at det skapte mange gode dialoger i klassen der elevene fikk anledning til å reflektere over egne tanker og følelser i trøblete situasjoner. Flere lærere uttrykker at de kan tenke seg å fortsette med dette framover.

m e l g e Ikk GRENSER OG RUTINER ER VIKTIG FOR MEG, SELV OM JEG IKKE ALLTID SETTER PRIS PÅ DET

g e m e t å hen ERE ER V OM D

SEL

SKILT

d ikke la GÅ

RNA A B R E UT OV

IKKE SI TING VIDERE,

jeg må vite

LA MEG FÅ VÆRE BARN, JEG HAR MER ENN NOK TID TIL Å VÆRE VOKSEN SENERE

IKKE LA DIN

SMERTE GÅ UT

OVER MEG

AT JEG KAN STOLE PÅ DEG

OM JEG ER SUR KAN DET VÆRE EN GOD GRUNN, PRØV Å FORSTÅ DET abup.no

Husk at jeg er mer enn det du ser

Design©Jannicke Svardal 2015

Astrid Helene Næss, barenverntjenesten og Inger Margrethe Aas, helsestasjonen.

Når barn og ungdom trenger hjelp

Et viktig prinsipp i all helsetjeneste er LEON prinsippet. Det vil si at barn og unges problemer skal forsøkes løses på Laveste Effektive Omsorgs Nivå. I praksis betyr det at en først skal søke hjelp gjennom kommunale hjelpeinstanser som fastlege, helsesøster, familiesenter, barneverntjenesten, PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste). Abup jobber tett sammen med andre offentlige instanser, som for eksempel barnehage, skole, fastlege, helsesøster og barneverntjenesten, for å finne frem til det beste behandlingstilbudet til det enkelte barn/ungdom og familie. Familiens hus Vest På Trekanten senter i Vågsbygd er helse-og barneverntjenester nå samlet for alle barn og unge under 16 år og deres familie, i området fra Flekkerøy til Slettheia, under navnet Familiens hus Vest. Tilsvarende vil det bli etablert et Familiens hus Sentrum på Aquarama og Familiens hus Øst på Strømme i løpet av året. En av målsettingene med dette er å sikre at kommunens tilbud til befolkningen er likt uavhengig av hvor du bor. Denne satsningen er også basert på Samhandlingsreformen og helsepolitiske føringer som tydelig anbefaler samlokaliseringer av flere tjenester. Kommunepsykolog Jan Wergeland, fremhever at det primært er et ønske om å oppnå samlede og koordinerte tjenester til de som er bosatt i området, samtidig som også tjenesten selv vil profitere på det tverrfaglige samar-

beidet som nå blir lettere tilgjengelig for befolkningen. Økt tilgjengelighet, lavterskel, mer forebygging og samarbeid på tvers er viktig i den nye organiseringen. Samhandlingsreformen vektlegger utvidelse av kommunale tjenester, og har ført til at kommunene må tenke tverrfaglighet og mer tverretatlig samarbeid på måten de organiserer seg på. Helhetlig tjenestetilbud Helsetjenestene i Familiens hus består av fysioterapi, jordmor, helsestasjon, skolehelsetjeneste og lege, familiesenter og deler av barneverntjenesten. De ulike instansene håper at barn, ungdom og foreldre som henvender seg til dem opplever å få et bedre og mer helhetlig tilbud ved samlokaliseringen. Kommunene har ulike tilbud til barn, unge og foreldre som er bekymret eller har ulike utfordringer. Skolehelsetjenesten er tilgjengelig på alle skoler. De gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner, samarbeider med hjem, skole og ulike samarbeidspartnere. Det er regelmessige trefftider på skolen og elevene kan snakke med helsesøster uten forhåndsavtale. Helsestasjonen tilbyr helseundersøkeler og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, barnevaksinasjonsprogrammet, forebyggende psykososialt arbeid, opplysningsvirksomhet og veiledning

Familiesenter Her kan foreldre med barn mellom 0 og 16 år få hjelp dersom de har barn/ ungdom som strever hjemme, på skolen eller i forhold til venner. De tilbyr blant annet samtaler/veiledning, hjemmebesøkgrupper og undervisning/temamøter. Barneverntjenesten tilbyr familier ulike hjelpetiltak, og har som mål å gi barn, unge og familier nødvendig hjelp og støtte når forholdene hjemme er vanskelige. De har også en kontrollfunksjon og gjennomfører undersøkelse når det er bekymring knyttet til barn og unge. Barneverntjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt, og har plikt til å gripe inn dersom annen hjelp ikke nytter. Av og til er det nødvending med omsorgsovertakelse. Men over 90 prosent av tiltakene som settes i gang, er frivillige i barnas egne hjem. Barneverntjenesten skal bidra til å gi barn og unge omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Foreldre som kontakter barneverntjenesten kan få råd, veiledning, praktisk hjelp eller avlastning. Avklaringsmøter er et tilbud som gjelder familier som ikke er i hjelpeapparatet. Her kartlegges hjelpebehovet så familien får riktig hjelp som bidrar til best mulig utvikling for barnet. Faste deltakere er barneverntjenesten, PPT, Abup, Helsestasjon og Familiesenter. Møtene kan arrangeres med familien tilstede eller det kan drøftes anonymt mellom samarbeidspartnere eller med samtykke fra foreldrene.

Når barn og ungdom har problemer som begynner å plage dem og bekymre deres nærmeste er det lurt å gjøre noe, slik at problemene ikke vokser seg store. Ofte klarer en selv å løse problemene gjennom å snakke med barnet/ungdommen, andre i familien eller nære kontakter barnet/ungdommen treffer i det daglige som barnehage, skole etc. Noen ganger er ikke dette nok, og det er behov for hjelp fra personer med spesiell kompetanse på barn og ungdom. På Abup treffer du terapeuter med mye erfaring fra samtaler med barn og unge. Et viktig prinsipp i all helsetjeneste er LEON-prinsippet. Det vil si at barn og unges problemer skal forsøkes løst på Laveste Effektive Omsorgs Nivå. I praksis betyr det at en først skal søke hjelp gjennom kommunale hjelpeinstanser som fastlege, helsesøster, familiesenter, barneverntjenesten, PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste). Dersom barnets/ungdommens problemer ikke blir mindre eller borte gjennom oppfølging derfra bør det vurderes om det skal søkes hjelp fra Abup.

Foto: Anne Lise Norheim

FAMILIENS HUS VEST

individuelt og i grupper, hjemmebesøk/ oppsøkende virksomhet og samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede. Tjenesten er først og fremst til spedbarn og småbarn i alderen 0-5 år.

En dør inn Astrid Helene Næss i barneverntjenesten og Inger Margrethe Aass på helsestasjonen uttrykker at de gleder seg til å bli bedre kjent med hverandre i tiden fremover. Det er lagt til rette for et godt samarbeid når tjenestene nå er samlet på et sted, og det er “en dør inn” for å få hjelp. Resepsjonen er felles for alle tjenestene og Familiens hus er lokalisert på Trekanten senter fordi det er lett tilgjengelig via buss/metro for alle. Det er tenkt mye på felles møteplasser ved utforming av lokalene, og det skal gjøre det lettere for tjenestene å samarbeide til felles beste for barn og familier. De gleder seg til å kunne utnytte kompetansen som nå blir kombinert på Familiens hus, hvor de kan spille på hverandres ulike kunnskap for at tilbudet skal bli enda bedre for familiene som har kontakt med dem. «Det er mye lettere å snakke sammen når vi sitter så tett på hverandre, og vi har tro på at vi tilsammen blir et bedre tilbud og lettere tilgjengelig for alle når vi er samlet her, enn tidligere når barneverntjenesten var lokalisert i sentrum av Kristiansand» sier Inger Margrethe Aass. «I familier vi allerede har et samarbeid i ligger lokalene til rette for bedre samhandling mellom barnevern og helse», supplerer Astrid Helene Næss. Familiens hus gir også samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, skoler og barnehager «en dør inn». Dette er i tråd med samhandlingsreformen og dens fokus på samhandling på tvers av 1. og 2. linjetjenesten. Det er en felles adresse for alle samarbeidende instanser og for familiene. Alle kan i prinsippet henvende seg i resepsjonen hos Familiens hus. Her vil du bli loset videre for å få riktig og best mulig hjelp.

Kontaktinformasjon Familiens hus Vågsbygd Adresse: Vågsbygd Ringvei 100 (v/Trekanten senter), 4621 Kristiansand Telefon 38 07 58 00 Familiens hus Sentrum Adresse: Aquarama, Tangen 8, 4608 Kristiansand Telefon: 38 10 76 50 Familiens hus Randesund/Tveit Adresse: Strømme senter, Strømmeveien 85, 4638 Kristiansand Helsestasjon: Telefon: 38 07 59 80 Familiesenter: Telefon 38 07 59 99/38 07 59 01

ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. www.116111.no

«Tanker på det som Stefan fortalte om. 100 korsangere, fullt orkester. Mozart. Fullt trykk. Tenk at Mozart er blandt oss? Hva skulle han si til oss? Til ideen? Hvilket tips?»

Våren 2016 gikk startskuddet for det nyeste samarbeidsprosjektet mellom Kilden dialog og Abup. Ungdom fra Kick Off miljøet i Abup ble invitert med for å nyskrive Mozarts requiem. Forfatter Rune Belsvik ble engasjert for å omskrive tekstene og tilpasse til requiemet. Han har hatt regi på skrivegruppene og har samlet inn alt skriftlig materiale. Gjennom sommeren skriver han ut tekstene. Til høsten starter korøvelsene. 100 elever fra videregående skoler i Kristiansandsområdet skal danne et kor som fremfører det nyskrevne Requiemet sammen med Kristiansand Symfoniorkester (KSO) våren 2017.

Rune Belsvik hadde regi på skriveprosessen og ga oppgavene underveis. Hver gang var det 19 oppgaver som skulle besvares. Oppgavene kunne være f.eks: «Et barndoms minne», «et fredelig øyeblikk», «det ingen må vite», «en usynlig venn». Tiden ble regulert for hver oppgave, 2-3 min, og Rune passet tiden og loset deltakerne videre til neste oppgave.

«Et fredelig øyeblikk husker jeg fremdeles godt. Har vært med hunden min på toppen av at lite fjell. Rygg mot rygg satt vi. Det føltes så fredelig og trygt»

andre kledde seg i én farge kunne Mozart dukke opp i de mest fargerike kostymer, mer som en papegøye. Han hadde liten eller ingen resepekt for autoriteter og gjorde akkurat som han selv ville. Han ble stemplet som hyperaktiv med autistiske trekk. Men han var et geni.

Struktur Skrivesamlingene ble gjennomført på en fast dag, til et fast tidspunkt, og i samme rom. Struktur og faste rutiner var viktig. Gruppen varierte og alle deltok ikke hver gang. Når gruppen møttes var det alltid tid til en

Mozart-prosjektet Deltakere Pål Svendsberget i Kristiansand Symfoniorkester (KSO) hadde lenge gått med en ide om et samarbeidsprosjekt mellom Kilden og Abup omkring ungdom og bruk av ungdommens stemme og uttrykk i en oppsetning i samarbeid med KSO. Stefan Sköld, direktør for Kristiansand symfoniorkester har nå sammen med avdelingssjef i Abup, Karl Erik Karlsen, realisert dette med oppstart av Mozart prosjektet. I tillegg har som nevnt forfatter Rune Belsvik blitt engasjert i prosjektet, og Stefans datter, Ida Sköld, ble på et tidlig tidspunkt tenkt inn for å bygge en bro til ungdommene. Ungdommene fra Kick Off miljøet i Abup har deltatt sammen med musikkterapeut Semir Mujkic, Abup/Kulturskolen, familieterapeut Anne Grete Wennesland, Abup/Familieenheten Kristiansand og barnevernspedagog Christopher Wahl, Abup Lister. Det er også i gang følgeforskning på prosjektet i samarbeid med forsker Hege Bjørnestøl Beckmann. Skrivestue En lørdag i måneden møttes de, ungdommene, terapeutene, KSO direktøren, datteren og forfatteren. Hver samling startet på samme måte, med småsnakk og kaffe eller te før forfatteren gikk i gang med oppgavene.

hilserunde og en liten prat over kaffe- eller tekoppen før skriveoppgavene startet og det ble alltid brukt noe tid på dette før samling rundt bordet. I tillegg var det pauser med drikke og litt å bite i underveis også. Første del var alltid skriving, og i siste del av samlingen ble det deltakerne hadde jobbet med underveis fremført/lest opp for de andre. Gruppene møttes i Abups lokaler på sykehusområdet 7 lørdager til 3 timers samlinger. Mozart Et kjent navn, en kjent komponist med kjente verker, men kjente ungdommene egentlig til hvem Mozart var? På første samling ble Mozart og hans verker beskrevet og presentert profesjonelt. Det traff ikke helt, og for å gi deltakerne en bedre forståelse av Mozart og hans liv ble det arrangert en egen samling med dette formål. Glem når han var født og døde, hva han skrev, men å gi ungdommene en forståelse for hvem han var og hans karakter ble viktig i denne prosessen. Mye kan være gjenkjennelig mellom Mozart og dagens ungdom. Mozart var stemplet med atferdsproblemer allerede på sin tid. Alle skulle ha hvit parykk på denne tiden, men Mozart kunne finne på å møte opp med oransje parykk hos både konge og kardinal og skapte dermed skandale. Mens alle

Han var også rocker og en punker. Han ble ikke helt forstått og passet ikke inn i den normen samfunnet hadde på den tiden. Mozart hadde en streng far som forstod at hans sønn hadde talent og brukte det for å vise han frem, som en liten apekatt. Faren var grådig og tjente masse penger på Det ingen må vite noe om. dette. Moren døde tidlig og store deler Jeg er usikker. av oppveksten var Redd for å gjøre noe galt. det bare han og pappa. Når ungdommene hører på Mozarts historie hører de mye likt med egne historier og det er lett å trekke paralleller mellom Mozart og dagens ungdom. Det sies at Mozarts Requiem ble skrevet fordi han hadde dårlig samvittighet til sin far. Faren døde tidlig og

Mozart var ikke tilstede da det skjedde. Ungdommene fikk en annen forståelse for Mozart etter dette og det traff dem. En av ungdommene uttrykte det slik «Han er en av oss. Jeg kjenner meg akkurat som han». Skrive, lese og reflektere Første del av samlingen bestod av å skrive ned med egne ord, tanker og følelser knyttet til de oppgavene Rune Belsvik ga gruppen. I andre del var det fremføring av egne tekster, egne refleksjoner for resten av gruppen. Alle de 19 oppgavene ble besvart skriftlig før fremføring/ høytlesning for de andre. Det var press på skrivingen ift at det kun ble gitt 2-3 min på hver oppgave, men det ble gitt nødvendig tid til opplesning. Deltakerne hadde to roller i gruppen, først som solist ved å lese opp sin egen personlige besvarelse, deretter være den som ga tilbakemelding på de andres tekster. Besvarelsene varierte og kunne være alt fra et tomt ark på en oppgave, en lengre beskrivelse eller tilbakemelding om at det var en «dum oppgave». Alle besvarelser ble anerkjent og ingen ble stemplet eller dømt. Det ble gitt god tid til opplesning, ingen avbrytelser og den ble gjort i eget tempo. Her var det ikke noe tidspress som med skrivingen. Rune Belsvik ble oppfattet som en svært god terapeut i denne delen av arbeidet og han ga alle muligheten til å lese opp i sitt tempo, på sin måte, med sine ord og sin stil. Underveis i prosessen

var han den eneste som ikke skrev tekster selv, han passet tiden og ledet runden med høytlesning. Alle leverte inn sine skriftlige besvarelser til han som han skal bruke gjennom sommeren for å nyskrive Mozarts Requiem. Livskunnskapen til den enkelte ble brukt og oppgavene ble besvart svært personlig, ærlig og utfyllende. Det er viktig at besvarelsene ikke ble vurdert, men kun fikk anerkjennende tilbakemeldinger. Noen ganger er det vanskelig å gi en direkte tilbakemelding på en tekst, fordi den berører så sterkt, en orker ikke si noe eller blir litt tom for ord. Mange av besvarelsene var sterke, mange ble berørt. Tilbakemeldingene ble ofte blikk eller tårer i stedet for ord. En får mange assosiasjoner til egen

spunktet trodde de skulle være historie ved å høre andre dele så fritt tilstede for å være vertskap, låse opp og åpent. «Jeg kan kjenne historien dører, koke kaffe og organisere ble din, jeg kan skjønne det». Alle delte selv deltakere i gruppen. sine besvarelser, her var det ingen Alle som var tilstede på samlingene skiller på KSO direktør, ungdom deltok i oppgavene og leste opp eller terapeuter, ikke noe hiearki sine historier. Det ble en utrolig fin eller at den enes historie er viktigere nærhet mellom de i gruppa. Ungdom enn den andres. Stefan var Stefan, fremhevet også hvor viktig det var at ikke bare direktør, heller ikke bare behandlere selv delte sine historier, pappa til datteren Ida som deltok. og ga tilbakeAlt annet ville sannsynligvis Jeg sier «hei». Folk snur seg. Jeg melding på at blitt kunstig og spør hvordan folk har det. De de kjente seg ungdommene svarer. Plutselig er det ikke så ille igjen i ungdomville gjennomsk- at matboksen er tom. Jeg er en del mens historiuet det med en av noe. Det er min superkraft. erer. gang. På bakgrunn av arbeid med bevissthet rundt følelser og språk på Ny følelser som mange sliter med, kan behandlingsform? skriving hjelpe den enkelte å sette Alle opplevde seg likeverdige i grupord på situasjoner, opplevelser og pen. Abup terapeuter som i utgang-

følelser. Men å komme i kontakt med følelsen, opplever de ofte først når de hører sin egen stemme lese ordene de har skrevet høyt. I tillegg til å se de andres følelser knyttet til deres ord, og dermed blir de «speilet» på en bekreftende måte. Dette synes som en så viktig prosess for å hjelpe den enkelte med å finne fram i eget sinn, at det kan vurderes å starte opp med dette som et eget tilbud i nær framtid. To av jentene fremhever at det som var bra med Mozart prosjektet, var at de voksne var med, de ble kjent med oss. «Ikke bare en ukjent behandler som sitter overfor meg og vil at jeg skal åpne meg. Her ble jeg kjent med dere, og det gjør det lettere å åpne seg».

Det kan være en problemstilling hvor mye terapeut og hvor mye menneske en skal være og skillet mellom privat og personlig kan nok ha en grense. Men terapeutene fra Abup forteller at de ikke følte seg stresset eller presset over dette. Det ble heller ingen terapisituasjon. Gruppen kom til et sted hvor alle fant sin plass rundt et ovalt bord, alle deltok og delte historier. Terapeutenes refleksjoner var personlige akkurat som de andre deltakerne. «Vi møttes som mennesker», sier Semir og Anne Grete. De ønsker å fortsette med denne type arbeid og

vil blant annet prøve det ut i forhold til asylanter i neste omang. Fokus vil da ikke være så mye på språk, men å lytte til og bruke kroppen. Det vil også blir skrivegrupper som et innslag på sommerens Kick Off leir. Kanskje får våre lesere tilgang til noen av historiene via abupbloggen etter hvert.

Et fredelig øyeblikk. Rett før søvnen. Boka er lukket. Vannglasset er tomt. Gardinene dratt for og jeg lukker øynene.

Spørsmål til ansatte Cornelia Montero-Gonzalez Psykologspesialist Poliklinikken Kristiansand

Ditt ansvarsområde/arbeidsoppgaver? Utrede og behandle barn og unge mellom 5-18 år. Jeg deltar i tillegg i et tverrfaglig samarbeid med barneposten om psykosomatiske problemstillinger. Kan du fortelle om en vanlig dag på jobb? Jeg møter ca. 4-5 barn eller ungdom. Noen ganger møter de alene eller sammen med foreldrene. Jeg bruker gjerne EMDR som er en spesifikk traumebehandlings-metode. Hvorfor valgte du å jobbe med barn og unge? Jeg trives så godt med å hjelpe barn og ungdom. Det er en utrolig spennende og lærerik jobb. Jeg opplever og lærer mye av barn og ungdom og av mine kollegaer. Kollegaene mine er veldig engasjerte og dedikerte som gir meg glede og motivasjon til å jobbe. Hvordan opplever du å jobbe med barn og unge? Jeg synes jeg har verdens beste jobb, jeg får hjulpet og får ta del i mange spennende liv og hvordan de løser utfordringene de står i. Jeg får mye tillit, den tillit som blir vist meg gjør meg ydmyk. Hvordan opplever du barn- og unge i dag, opplever du noen endringer fra tidligere?

Det virker som det er mye krav og mye press fra ulike kanter. Mange forventninger som de forsøker å oppfylle. Jeg er bekymret for at barn i mindre grad får være barn -det virker som de leker mindre, bekymrer seg mer. Hva er du spesielt opptatt av (i fag/ jobb sammenheng)? Traumer og livsbelastninger og psykosomatiske problemstillinger, dvs. hvordan kroppslige plager utfordrer det psykiske og omvendt. Jeg liker godt komplekse og sammensatte vanskeligheter. Jeg har et hjerte for ungdommer som presenterer kaos. Ungdom som sliter med selvskading, selvmordstanker og indre kaos. Jeg prøver å hjelpe dem å finne måter å håndtere det på og bedre livskvaliteten, hjelpe dem til å forstå seg bedre. Hva er dine ønsker/håp for barn og unge og deres framtid? Jeg ønsker at barn og unge skal få så tidlig og god hjelp som mulig. Jeg ønsker at det er mange gode voksne rundt barn, at det er mange som engasjerer seg. Som man sier “ It takes a village to raise a child”.

Carl Otto Christiansen

Spesialist i klinisk pedagogikk/Familieteraput Poliklinikken Arendal

Ditt ansvarsområde/ arbeidsoppgaver? Arbeidsoppgavene omfatter utredningsarbeid, individual- og familieterapi, foreldreveiledning i samarbeid med skole, PPT, barnevern og andre aktører innenfor arbeid med barn og unge. I tillegg til dette jobber jeg med inntaksarbeid. Kan du fortelle om en vanlig dag på jobb? Svært varierte arbeidsoppgaver. Noen dager er det kun utredning og samtaler på kontoret, hvor andre dager i sin helhet kan bestå av møter med ulike instanser ute i kommunene . Være tilstede der elevene er, trives jeg veldig godt med. Det gir et veldig godt innblikk i det vanlige livet ute i skolen. Hvorfor valgte du å jobbe med barn og unge ? Fikk interesse for feltet etter 4 år på SMI skolen i Arendal . Barn og unges psykiske utfordringer gir ofte utfordringer

i skolen. Dette trigget hjelperen i meg. Faget i seg selv er også veldig interessant, da det stadig er masse å lære. Hvordan opplever du å jobbe med barn og unge? Etter 12 år i ABUP gleder jeg meg fortsatt til å gå på jobb. Det å kunne bidra med noe for et annet menneske gir mye tilbake! Hvordan opplever du barn og unge i dag, opplever du noen endringer fra tidligere? Barn og unge er vel egentlig ganske like som før, men kravene er stadig i endring. På skolen skal de rekke mere på kortere tid, samt at fritiden ofte er tettpakket med aktiviteter. Sosiale medier stiller krav til barn og unge, noe som vi i vår generasjon ikke hadde. Erfaringsmessig er selvrealisering nå noe som kommer høyere på prioriteringslisten enn de grunnleggende behov. Som voksne er det viktig at vi ikke er de som skaper stressede barn og unge! Hva er du spesielt opptatt av (i fag/jobb sammenheng)? Være med å bidra til å skape gode rammer så elever med utfordringer kan ha det greit i sitt nærmiljø, og der de liker å være. Vi trenger at fagmiljøene på tvers av kommune/ spesialisthelsetjenesten jobber tettere sammen. «Rett behandling - på rett sted - til rett tid» er målsetting med samhandlingsreformen. Dette håper jeg å kunne bidra til i fremtiden.

husker ikke hvordan dette møtet gikk, bortsett fra at Kristian Landmark tok det jeg hadde skrevet på alvor, og det i en slik grad at han ville at vi skulle gjøre noe med det. Jeg hadde opparbeidet et stort og mangslungent nettverk gjennom flere år som lokallagsleder i Mental Helse. Jeg tok derfor på meg å samle noen mennesker og lage en begynnende struktur rundt det Landmark ønsket å gjøre å gi folk med sterke historier og ikke helt knuste drømmer en sjanse til å gå hele veien, fra sidelinja til scenen, om vi kan si det slik. I et notat til de første deltakerne fremgikk det at målet var en teateroppsetning allerede samme høst. Så fort gikk det (selvfølgelig) ikke. Men vi møttes regelmessig de neste par årene. Noen ble med helt til mål, andre kom og gikk. Kanskje trengte vi denne tiden til å selge inn ideen, til å prøve og feile, til å finne den riktige innfallsvinkelen, til å finne de riktige samarbeidspartnerne, til å få nok kjøtt på beina?

sten i Klar. Kristian Landmark har svart opp den kritikken på forbilledlig vis. Det finnes noe som heter Kilden Dialog. Det kan tyde på at også Kilden har tatt kritikken på alvor. Frivillige organisasjoner, som Mental Helse, Kirkens Bymisjon og Blå Kors, og offentlige aktører, som Abup og Kristiansand kommune, bidrar også, fra sin kant, til å gjøre det lettere å gå tørrskodd fra et liv i skyggene til et liv i rampelyset. Det ryktes at Kulturalliansen nå er formalisert, slik at suksessen med Maskefall forhåpentligvis ikke blir et enkeltstående fenomen i det sørlandske kultur- og samfunnsliv. Det ryktes at ungdommene i det såkalte KickOff-prosjektet, der blant annet Abup, Kristiansand kommune og Røde Kors har aksjer, har et stort og spennende kulturprosjekt på gang, sammen med forfatteren Rune Belsvik. Abup vil i høst ta initiativ til et nasjonalt nettverk om kultur og psykisk helse (Kulp). I forbindelse med konferansen Livskilden i mai neste år, ønsker Abup å være vertskap for den første Kulp-samlingen. Det finnes en rekke prosjekter i samme gate som Maskefall, både nasjonalt og internasjonalt, men ikke alle er like synlige. Det er på tide å dele og systematisere erfaringer. Selv ildsjeler trenger energitilførsel i blant.

Jeg vet ikke. Våren 2013 flyttet jeg til en annen kant av landet, men jeg fikk med meg at prosjektet etter hvert ble tildelt midler fra Extrastiftelsen. Kanskje var det dette som fikk det hele til å løsne? Høsten 2015 kom i hvert fall invitasjonen “Jeg har aldri kommet til premieren på Maskefall.

MASKEFALL, KULTURALLIANSEN OG NETTVERK FOR KULTUR OG PSYKISK HELSE (KULP). EN HISTORIE OM SAMARBEID OVER MANGE GRENSER. Forfatter: Odd Volden

For ti år siden skrev jeg en epistel om kultur og toleranse til gatemagasinet Klar. Temaet hadde opptatt meg en stund, men debatten i Fædrelandsvennen om konsertog teaterhuset Kilden, en debatt jeg selv bidro til, var definitivt med på å holde interessen for temaet varm. Her er noen momenter fra teksten i Klar: «I våre dager fungerer kultur helst som et synonym for underholdning. Den delen av kulturlivet som en gang i tiden risikerte noe og hadde potensiale til å føre til samfunnsmessige endringer, er i løpet av noen tiår nesten fullstendig utradert… I 2006 viste Agder Teater to stykker (Bad Boy Bubby og Psykos 4:48) som begge omhandler liv som leves langt over kanten av det vi til hverdags orker å omgås i vårt sosialt rensede samfunn. Som Fædrelandsvennen sa det etter å sett Bad Boy Bubby: ”Æsj, dette var herlig ekkelt...

Dramatikken som skrives om de fattige, de gale og de rusa er for innrettet på å være underholdende og ”meningsfull” for de snakkende klasser, og teatersalen er i dag i praksis nesten utilgjengelig for dem som kunne ha mest bruk for den…»

Jeg ble litt satt ut da Kristian Landmark, som hadde hatt regien på Bad Boy Bubby på Agder Teater, ringte meg, like etter at den aktuelle utgaven av Klar var på gata. Han hadde lest det jeg hadde skrevet, og lurte på om jeg ville ta en prat. Jeg har aldri kommet veldig godt ut av det med kunstnere. Jeg føler meg dum. Kanskje er jeg også litt misunnelig på dem som anerkjenner eget talent og tør å satse alt på et kort. Jeg vet ikke. Men jeg syntes ikke at jeg kunne takke nei.

III

Det første møtet fant sted i Aladdin kino våren 2011. Jeg

veldig godt VI ut av det med kunstnere. Et tema som bør tas opp i Kulp, er hva som skjer i etterkant av Jeg føler meg dum.”

Det er lenge siden jeg har vært i Kilden. Jeg vet ikke helt hva jeg forventer av forestillingen denne vakre maidagen. Da jeg forlot Kristiansand og Kulturalliansen i 2013, var vi ikke kommet lenger enn til enkelthistorier, sketsjer, dikt og sanger. Jo, det jeg forventer, uten å ha en veldig klar forestilling om det, er kanskje en kabaret, altså en samling enkeltnumre, med eller uten en rød tråd. Jeg tror det er flere enn meg som blir overrasket, ja, nesten sjokkert. Over ambisjonen, over dramaet, over skuespillerprestasjonene, over profesjonaliteten i alle ledd. Jeg er definitivt ingen teaterekspert, men jeg kan ikke forstå annet enn at her har alle levert optimalt, ja, kanskje til og med over evne. Hva skulle man sette fingeren på her, liksom? Jeg deltar på premierefesten på Energiverket etter forestillingen. Jeg benytter anledningen til å si noen ord. Jeg trekker spesielt fram Kristian Landmarks tålmodighet og gjennomføringsevne. Det har gått fem år siden det første møtet på Aladdin. Jeg vet hvor lite vi hadde å spille på da vi startet. Jeg vet noe om hva det koster å skape bærekraftige strukturer rundt mennesker hvis selvtillit og utholdenhet ofte er omvendt proporsjonal med talent og sterke erfaringer.

«Teatersalen er i dag i praksis nesten utilgjengelig for dem som kunne ha mest bruk for den…», skrev jeg i tek-

gjennomførte prosjekter. Prosjekter som Maskefall vil forhåpentligvis for det meste virke styrkende og bekreftende på deltakerne, men faren for retraumatisering må ikke overses. Vi vet også at det alltid har vært tøft å gå fra rampelyset til skyggeland, selv for rutinerte skuespillere. Vi kan derfor bare forestille oss hvordan dette kan komme til å føles for mennesker som har tatt ekstraordinære skritt for å komme seg ut av skyggene. Disse bekymringene ble berørt allerede på premierefesten for Maskefall, og det er å håpe at tilrettelegging for å unngå slike problemer blir å betrakte som «standard HMS» i framtidige Kulp-prosjekter. ___ «Maskefall er et samarbeid mellom organisasjonene Mental Helse, LPP, A-larm og Fritidsetaten Øst, Energiverket og Huset Treff- og Aktivitetssenter i Kristiansand kommune. Prosjektet har mottatt uvurderlige bidrag fra Kilden Dialog og Extrastiftelsen. Nevnes må også det fantastiske bidraget til koreograf Karin Moe Hennie og det til skuespiller Hege O. Enger, som med sin solide erfaring har vært en stor trygghet å ha i kulissene». (Kristian Landmark. Fra en hilsen til publikum i forestillingens programhefte) Vil du vite mer om Maskefall? Se intervju med Kristian Landmark i Helsestudio1 på abup.no

FORELDREVEILEDNING - ET SAMARBEID MELLOM ABUP OG DPS Psykologene Sara Garcia Tarrero i Abup og Marit Olsen i DPS samarbeider om å veilede foreldre etter et program som har navnet COS (Circle of security). Dette veiledningsprogrammet har fokus på å øke mentaliseringsevnen hos foreldre vedrørende sine barn, og med fokus på egen barndomserfaring. Sara jobber i sped- og småbarnsteamet i Abup. Her jobber hun med samspillsutfordringer og tar utgangspunkt i barnet og gir veiledning til foreldrene. Marit jobber i gruppeterapi og individualterapi med voksne som har relasjonelle vansker. Det at Abup og DPS samarbeider om å hjelpe disse foreldrene er viktig, på bakgrunn av at dersom barn har tilknytningsproblemer har den voksne sannsynlig det samme, og motsatt, dersom den voksne har tiknytningsproblemer vil sannsynligvis barnet få det. Sara Garcia Tarrero og Marit Olsen har gjennomført en

pilotstudie der 50 % av pasientene var fra DPS og 50 % var foreldre til barn som er pasienter ved Abup. Studiens fokus var å se hvordan Abup og DPS håndterer foreldreveiledning og eventuelle likheter og ulikheter, samt hvordan dette oppleves for foreldrene. Her fremkommer det at foreldre som får hjelp fra DPS savner samspillobservasjon, mens Abups foreldre opplever at de får for lite hjelp i forhold til egen problematikk. Oppsummerende viser pilotstudien at det er viktig at alle får tilbud om samspillobservasjon og at det også gjøres vurdering av behandling med tanke på de voksne. Pilotstudien viser at DPS trenger mer fokus på barnet og de metoder som Abup innehar og Abup trenger mer fokus på den voksne og de metoder som DPS innehar. Det er sentralt at metodene både til Abup og DPS anvendes når det er både voksne og barn involvert og det er derfor viktig å samarbeide om dette.

STOP

– en modell for frigjøring av ressurser, identitetsbygging og mestring hos enslige, mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere som har erfaring fra krig og flukt er spesielt sårbare: De kan ha sett familiemedlemmer og venner dø, de kan ha opplevd fattigdom, og de kan ha hatt dårlig oppvekstmiljø i det landet de har flyktet fra. Mange får også vanskelige opplevelser i Norge på grunn av lange opphold i asylmottak, uten den støtte nærmeste familie kan gi, og ved at de blir møtt med rasistiske holdninger. I Abup jobber vi nå med et pilotprosjekt hvor STOP-modellen skal prøves ut gjennom kreative aktiviteter i forhold til fysisk og psykisk helse. Koordinator for prosjektet er musikkterapeut Semir Mujkic, som representerer Abup og Kristiansand kulturskole. STOP-modellen er en psykologisk/ pedagogisk modell hvor de fire bokstavene i ordet STOP representerer hvert sitt prinsipp i et handlingsprogram: «Structure, Talking and Time, Organized play, Parent support». Modellen brukes i krigsrammede land. Stop-modellen ble første gang presentert på en workshop i New

York under Unicef´s møte om «Children in Especially difficult Circumstances», i april 1986. Den var utviklet i de svenske asylmottakene i Lyckselle og Saltsjø-Boo. Teamet som utviklet modellen tok utgangspunkt i læreres erfaring fra arbeid i krigsrammede land som Palestina og Nord-Irland, og erfaringer fra land som hadde vært utsatt for naturkatastrofer, som Nord-Jemen 1982. Modellen brukes fortsatt i flyktningleirer. Structure er viktig for enslige mindreårige med krigs-/flukterfaringer for at de ikke skal bli dominert av sitt indre kaos. I krigsherjede land ser en hvilken betydning skole, idrettslag og strukturerte aktiviteter har for at mindreårige skal overleve psykisk. Å stå opp hver morgen til fast tid, treffe lærere og venner, følge et program, lese lekser, gå på trening, korøvelse, osv., kan bidra til å nøytralisere det indre kaoset. Talking and Time viser til at alle enslige mindreårige asylsøkere som har hatt vonde opplevelser har behov for å fortelle noen om det som har hendt. Gjennom samtale kan enslige mindreårige asylsøkere

få muligheter til å ordne og strukturere en kaotisk opplevelse, og mulighet til å dele en del av byrden med en annen person. Dette kan også gjøres gjennom tegninger og fortellinger. Organized play i STOP-modellen er valgt ut fra den erfaring at enslige mindreårige asylsøkere med vonde opplevelser trenger hjelp av en fagperson for at kreativ aktivitet skal bli konstruktiv og meningsfull. Enslige mindreårige asylsøkere mangler ofte erfaring i å organisere kreative aktiviteter på egen hånd. Fagpersonens oppgave kan være tilstedeværelse som en garanti for at aktiviteter kan foregå uforstyrret. Det kan også være å komme med ideer til aktiviteter, og til å hjelpe enslige mindreårige med å bekrefte seg selv i aktiviteten: Det vil si å hjelpe dem med å beskrive aktiviteter med ord. Personal (parent) support er viktig for å styrke båndene mellom personale og enslige mindreårige asylsøkere, tatt i betraktning at de allerede har opplevd separasjon fra sine familier.

Av Semir Mujkic

Ny TV-serie fra Abup, for ungdom 19.september pĂĽ TV Agder

abup.no

«I starten av leiren var det veldig skummelt fordi jeg ikke kjente noen, men nå kjenner jeg nesten alle – man blir tøffere! Jeg har utfordret meg selv her til å tørre å bli kjent med nye mennesker. Vi sitter rundt bål på kvelden og spiller gitar og synger. Det er gøy», jente, 14 år.

JUNIOR- OG UNGDOMSLEDERNE PÅ KICK OFF

«Til tross for dårlig vær er det en av de beste leirene jeg har vært på. Her kan man være seg selv – det er en leir som er laget for at man skal bli inkludert! Man lærer om og av andres erfaringer her på leiren hva man kan gjøre dersom man tar de feile valg i livet. Man får sjansen til å uttrykke seg kunstnerisk via musikk, litteratur og visuell kunst som graffiti. Jeg får en god følelse når jeg spiller gitar for andre», gutt 16 år.

Forfatter: Reidun Kerlefsen Enda en gang er tre Kick Off leirer tilbakelagt. En på Hove, en på Knaben og en på Høgetveit. Disse leirene hadde ikke vært gjennomførbare uten dyktige og engasjerte juniorog ungdomsledere. Juniorog ungdomslederne bidrar både i planleggingen og i gjennomføringen av leiren og medvirker til at leirens mål om å sidestille erfaringskompetanse og fagkompetanse blir ivaretatt. Juniorledere er ungdommer som tidligere har vært deltakere, men har blitt for gamle til å være i hovedmålgruppen for deltakere på leiren. Ungdommer som fortsatt har et ønske eller behov for å delta på flere Kick Off leirer får da muligheten til å være med som juniorledere. Ungdomslederne har både vært deltakere og juniorledere og har litt mer

ansvar i sin rolle enn juniorlederne.

muligheten til å være med.

Oppgave og ansvarsområder til juniorog ungdomslederne er både likt og litt ulikt, og det er også forskjeller mellom de ulike leirene. Både juniorog ungdomslederne har ansvar for å inkludere deltakerne i fellesaktiviteter og ha et “blikk for andre”, at ingen sitter alene eller har noen å være med hvis de ønsker det. I tillegg må juniorlederne være forberedt på å dele litt av sin historie og være en “døråpner” i gruppene ved å ta ordet. Juniorlederne er også med som gruppeledere sammen med ungdomslederne og voksenledere. Samtidig kan juniorlederne ses i sammenheng med å være deltaker, da dette er ungdom som gjerne kan ha behov for å delta et år til på Kick Off, (men har blitt for gammel til det), og da får denne

Representanter fra ungdomslederne er også med i planleggingen av leiren. De er med på å utforme temaer og har i all hovedsak ansvaret for innholdet på leiren. De leder morgensamlingene i plenum og forteller om egne erfaringer knyttet til leirens tema. I tillegg er de med som gruppeledere sammen med juniorlederne og voksenlederne og deltar på ulike ledermøter både i forkant og underveis på leiren. Både juniorog ungdomsledere må delta en helg på lederkurs før de kan være med som ledere. Slike kurs arrangeres av organisasjonene bak Kick Off, Abup, Røde kors, kommunene og Alarm. Her fokuseres det på hvordan ungdommene kan møte deltakerne og veilede og snakke med dem.

og at det kunne være mulig å få til dette gjennom en annen måte å være sammen på. Kick Off er en leir som går over fem dager for ungdom som selv opplever å ha det vanskelig eller som har en i familien som sliter psykisk og/ eller med rusavhengighet. Aldersgruppen er ungdom fra 13 til 18 år. Leiren arrangeres i samarbeid mellom Abup, Røde Kors og aktuelle kommuner (Arendal, Kristiansand, Søgne, Lyngdal og Flekkefjord). Leiren ble startet fordi en så behovet for å finne nye veier å hjelpe ungdom som strever med livet sitt,

Kick Off er: ● Først og fremst en ukes leir der lek og livets alvor er hovedtemaer ● Et bidrag til sosial deltakelse og utvikling. ● Et ønske om å gi ungdom mulighet til å bli kjent med andre som også er i en vanskelig livssituasjon, slik at de kan dele sine erfaringer med hverandre. ● En arena som prøver å legge til rette for at deltagere blir sett og

bekreftet på egne ressurser og ferdigheter. ● En arena for gode opplevelser og høydepunkter i en hverdag som ellers kan oppleves som tung og vanskelig. Kick Off leir arrangeres på ulike tidspunkt i Arendal, Kristiansand og Lister. Ta kontakt med din behandler i Abup dersom du lurer på om dette kan være noe for deg. Leiren annonseres hos Røde Kors, kommunene og Abup når det nærmer seg påmelding. Følg med på abup.no til våren.

LIVET PÅ HØGETVEIT NATURCAMP 2016.

Tina Mari Ljosland Egra, ungdomsleder, sier dette om sin rolle som ungdomsleder på Kick Off Lister, Høgetveit.

Forfatter: Katarina, 21. Ungdomsleder med fire års Kick-off erfaring. Spente ankom vi Høgetveit Naturcamp på Mandag. Raskt fikk vi tildelt hytter og romkamerater, og bagasje ble raskt satt på rommene i regnværet. Noen trasket langt om lenge for å finne hyttene de skulle bo i; noen byttet rom; andre ble satt i lag med andre. Slik blir det jo alltid, på en leir med så mange forskjellige personligheter som alle må passe sammen for å bo så tett innpå hverandre i fem dager. De av oss som kjente hverandre fra tidligere år på leir sammen, klarte raskt å finne igjen tonen fra årene før. De nye Kick off deltagerne tok vi imot med åpne armer. Regnet øste ned i bøtter og spann, med jevne mellom rom opphold; og en sjelden gang – sol, som tittet bak fra skyene og ga oss falskt håp. Været var surt og kaldt, men alle pakket seg inn i varme gensere og pledd. Alle var vi godt i humør; vi snakket sammen rundt middagsbordet, vi hang sammen oppe på låven hvor folk malte og spilte musikk, og nede i peisestuen holdt skrivegruppen til. Et par gullkorn ble spydd ut der; hvor vi i oppgave fikk et tema, og to minutt på og skrive. «KJÆRLIGHET kan du også kjøpe på pinne» «VINDUSVISKERE er som hundeviskere, bare for vinduer.» «Vennskap – Ikke alle har det; Ikke alle får det; men jeg er heldig nok til å få oppleve det.» Personlig ble mange av tekstene mine litt for dype; litt for dystre; ellers ble de som eksemplene der oppe. Tirsdagskveld ble nye kattunger

født, men hovedattraksjonen for alle ble hest og kjerre, hvor jeg ble kjent med Bono, en kar i fra Nederland som også bodde på campen. Hyggelig fyr jeg støtet på i ny og ne, spesielt på utestedet alle møttes; I do køen klokken 23:00. Onsdag pakket vi oss inn i varmt tøy og dro ned til Adventure Norway, hvor halvparten av gruppen dro på rafting i regnværet. Der ble de lovet en tregere rafting enn normalt, men vannet skulle være høyere og varmere. Dette har jeg ikke fått bekreftet, men de så ut til å kose seg da de kom tilbake. Under taket tilbake på ‘basen’ til Adventure Norway, satt vi en gjeng å malte; koste oss i sofaen med dyner, og skrev. Noen skrev for avisa, noen skrev dagbok, og ellers spiste vi pølser med loff-brød. På torsdagen fikk vi besøk av ordførere og andre styremedlemmer fra Lister-kommunene, og da fikk vi, ungdommene, lov til å prate og lære dem mer om psykisk helse

blant ungdom. Etterpå ble det servert rundstykker, og vi spiste en uformell lunsj med ordføreren i vårt distrikt. Det føltes fint og bli hørt, og å få uttrykke meninger om lite jobb-muligheter for unge; hvordan alle fritidsaktiviteter stenger om sommeren, og hovedtemaet rundt Farsunds bord ble temaet mobbing. Maten vi fikk servert var helt fantastisk god. Eierne av Høgetveit Naturcamp fortjener så sykt skryt. De var flinke til og møte de behovene denne store gruppa har (glemte tannbørster, dyner som forsvant, hytter som mistet strøm, og middag. Spesielt potetmosen!). Vi var jo på en gård, og naturligvis var det dyr der. En gård, har dyr. Kattunger som kattemammaen flyttet på; et nytt kattekull på fire som ble født; to kaniner i bur vi koste med; og 12 svarte kaniner som løp rundt. To hester; og sauer. En sau som har en spesiell plass i hjertet mitt bodde i låven ved møtestedet vårt og

bææ’et på upassende tidspunkt og hadde hele forsamlingen i latter. Mygg og knott følger med på en plass som denne; og da jeg kom hjem telte jeg 8 myggestikk (to i ansiktet). En annen telte ca. 14. De aller fleste av oss ble en sammensveiset gjeng, en med alle, og alle med en. Det er alltid slik at noen finner sin egen gjeng, sine ‘faste’, men de aller fleste av oss ble godt kjent med flertallet. Det vistes rundt bålet om kvelden når vi sang sanger med gitar og spiste vafler og koste oss med varm kakao. Stemningen var god, for å si det slik! Kosen ble senere dratt med inn i hytta, hvor jeg og mine tre romkamerater snakket, sang med grufulle stemmer, og lo til tårene rant. Det var da vi var glade for at hytten vi lå i, lå lengst unna alle andre. Siste kvelden sendte vi opp lanterner, og dagen etterpå var det på tide

og reise hjem. Vi hadde vår siste samling før vi flyttet ned i peisestuen, og der virret vi rundt for å skrive på hverandres Kick Off T-skjorter. Så lasset vi utstyr, instrumenter og bagasje inn i bussen. Klare for hjemreise. Noen satt foran, noen satt bak, musikk ble spilt og snapchatog facebook informasjon ble utgitt til de som ble litt ekstra nære. På avstigningsplassene i Lyngdal og Farsund (hvor jeg gikk av), ble det gode lange klemmer og løfter om å holde kontakten. Tusen takk til Kick Off deltagerne som gjorde leiren fantastisk å være på; tusen takk til lederne som holdt fast på sin null toleranse for mobbing, gode råd og tålmodighet; takk til alle organisasjoner som bidro til å gjøre denne leiren mulig. Dere aner ikke hva dere gir oss; dere hører om det, masse sikkert, men jeg tror aldri jeg kan sette ord på hvor mye denne leiren og disse folkene betyr for meg. Så takk.

Det er vanskelig å velge ut hvilke deler av rollen min som ungdomsleder som er best. For meg vil det å være ungdomsleder si at jeg kan være et forbilde for andre deltakere, juniorog ungdomsledere. Jeg er på leiren for å være en hjelp for alle, å inkludere, fortelle om mine opplevelser og bare være tilstede. Det å møte og hjelpe ungdommer, både deltakere og juniorog ungdomsledere, samt høre hva de har å fortelle, hva de har opplevd og hvordan de håndterer livssituasjonen som har ført til at de er med på Kick Off, har gjort at jeg virkelig setter pris på den rollen jeg har fått. For meg er det å kunne være et slags forbilde for andre veldig viktig. Jeg ønsker å være en god ungdomsleder som de andre kan se opp til. Det kan være å inkludere de som er alene, delta i gruppearbeid og fortelle om mine egne opplevelser som enten har gjort ting tyngre eller bedre for meg i hverdagen. Jeg har vært med på mange tidligere leirer, jeg har også med vært med på å starte opp en leir, og dette har gjort at jeg har hørt og sett mye. Men det er alltid noe nytt som skjer, det er alltid nye historier, både gode og dårlige. Jeg er glad for at Kick Off eksisterer. Et tilbud som Kick off er viktig for ungdom som trenger det. Det å reise på leir med andre deltakere er ikke alltid noe folk som sliter ønsker å gjøre, men for mange har dette vist seg å bidra til en forandring for livet. Man møter mange nye folk, noen blir kanskje en venn for livet, andre bare en bekjent. Men det er mange små ting som gjør at folk endrer seg til det bedre, som gjør at de vokser og lærer seg litt bedre hvordan ting kan bli håndtert. Det å bli sett av andre og føle seg inkludert er veldig viktig, for både unge og eldre. Alt i alt, så synes jeg alle delene med rollen som ungdomsleder er viktig, og jeg liker alle delene med den.

Anne Krogstad Uldal Helsesekretær Poliklinikken Kristiansand

Spørsmål til ansatte

Ditt ansvarsområde/ arbeidsoppgaver? Merkantil funksjon, løpende kontorarbeid, mye administrativt arbeid blant annet ansvar for kopiering av journaler, uttalelser til forsikringsselskaper og arkivansvar. Kan du fortelle om en vanlig dag på jobb? Sitter på landskap med tre andre og tar mange innkomne telefoner. Kontoret er et knutepunkt hvor de ansatte

kommer innom. Jeg svarer på spørsmål i telefoner og hjelper med små og store oppgaver fra behandlerne. I tillegg videreformidler jeg beskjeder. Merkantil enhet/kontoret er på mange måter Abups ansikt utad ved at vi tar imot henvendelser fra pasienter og pårørende både i telefon og i resepsjon. Hvorfor valgte du å jobbe med barn og unge? Jeg har tidligere jobbet i somatikken, og synes at det var spennende å skifte over til psykisk helsefeltet og får gjennom denne jobben et innblikk i ulike utfordringer barn og unge har innenfor dette feltet. Jeg synes psykisk helse er et interessant fagfelt og det å møte pasienter og pårørende i ulike livssituasjoner og yte service og hjelpe dem gir mening for meg.

Hilde Olsen

Klinisk sosionom Poliklinikken Lister, Farsund

Ali Berisha

Miljøterapeut/vernepleier Ungdomsklinikken Ditt ansvarsområde/ arbeidsoppgaver? Miljøterapi. Jeg er mye sammen med ungdommene, det kan være at vi går eller kjører en tur eller andre aktiviteter. Målet mitt er å gi ungdommene en mest mulig normal hverdag. Jeg tar utgangspunkt i hvordan jeg ville hatt det selv, så føler man seg frem og må ut i fra ungdommens utfordringer tilpasse seg. Kan du fortelle om en vanlig dag på jobb? En arbeidsdag er veldig dynamisk med fortløpende endringer. Vi kan ha rolige dager, men også veldig hektiske dager. Samtaler med ungdom, måltider, aktiviteter, skriving og dokumentasjon er en del av oppgavene jeg har. Hvorfor valgte du å jobbe med barn- og unge? Jeg begynte med noen vakter her i 2008. Etter å ha jobbet med voksne tidligere var det spennende og annerledes å jobbe med ungdom. Foreldreinvolveringen er også en viktig del her. Vi møter foreldre som er desperate og redde, for når det skjer ditt eget barn er du ikke mester lenger. Det er utrolig viktig at foreldrene er delaktige for å kunne hjelpe ungdommen best mulig. Hvordan opplever du å jobbe med barn og unge? Veldig herlig. Jeg har opplevd ungdom som er blitt over 18 år som har kommet og besøkt oss i ettertid og takket oss.

Det å kunne få lov til å ha den voksenrollen og få de til å stole på en, det setter jeg stor pris på. Jeg er foreldre selv og synes det er herlig når du sier noe til foreldrene og de bare senker skuldrene og igjen begynner å tro “at det går”. Den følelsen er utrolig. Hvordan opplever du barn og unge i dag, opplever du noen endringer fra tidligere? Jeg tror ikke ungdom har endret seg så mye, men teknologien har, både på godt og vondt. Det er en arena hvor de deler utfordringer med hverandre, de lærer nye ting, får nye ideer, samtidig som noen får god inspirasjon. Jeg tror ikke ungdom i forhold til mentalitet og kultur har endret seg så mye. I samfunnet generelt er det kanskje blitt litt mer materialistisk fokus og fokus på resultater og perfeksjonisme. Hva er du spesielt opptatt av (i fag/jobb sammenheng)? Jeg er veldig opptatt av at ungdom skal ha det ålreit, trygt og godt. Det er viktig å bygge en god og trygg relasjon til ungdommene. Samtidig er jeg veldig opptatt av det kollegiale samholdet. Det å være miljøterapeut er en krevende jobb både følelsesmessig og tankemessig, og det er derfor viktig å ha et godt arbeidsmiljø å støtte seg på. Hva er dine ønsker/håp for barn og unge og deres framtid? Hvis noen har en kronisk lidelse så betyr det at de ikke blir friske med det første, men ønsket mitt er at de blir såpass friske at de klarer å kontrollere dette selv, og at de har såpass god kontroll at de kan fungere i livet sitt og i samfunnet.

Ditt ansvarsområde/ arbeidsoppgaver? Utredning og behandling. Fortrinnsvis ungdom, men også yngre barn, gutter og jenter opp til 18 år. Jeg har tidligere jobbet innenfor rusfeltet, derfor blir jeg også ofte med som medarbeider når vi har kontakt med noen hvor rus er tema. Kan du fortelle om en vanlig dag på jobb? Dagen starter gjerne med å treffe kolleger over morgenkaffen. Det er veldig bra miljø her og som relativt nyansatt har jeg ofte spørsmål og da har vi en veldig behjelpelig merkantil avdeling som kan svare på alt. Jeg treffer både barn, ungdom og foreldre til samtaler, men jeg må også sette av tid til å skrive journalnotat og brev. Jeg prøver alltid å forberede meg til nye samtaler ved å tenke over hva vi avsluttet med sist gang vi møttes og hva vi bør ha som fokus denne gangen. Hvorfor valgte du å jobbe med barn og unge? Tidligere jobbet jeg med voksne, men har blitt mer og mer interessert i de yngre. Jeg syntes jeg fikk et spesielt forhold til ungdom i aldersgruppen 18 til 23 og det er spennende å jobbe med de som er enda yngre også. Det er fint å få lov til å hjelpe litt tidlig i livet. Min faglige utvikling har gått fra voksne til ungdom og barn, kanskje ender jeg opp med spedbarn til slutt? Det er viktig for meg å hele tiden lære noe nytt, både faglig og personlig. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, det er alltid noe nytt å lære og det passer meg bra, jeg er litt «sulten», ivrig og nysgjerrig på livet.

Hva er du spesielt opptatt av (i fag/jobb sammenheng)? Jeg er opptatt av at samarbeidet skal være bra mellom de ulike enhetene og også at samspillet mellom merkantil og behandlerne skal gå smidig og greit. Jeg synes det er fint å jobbe litt rundt på de ulike enhetene for å bli litt bedre kjent med kollegaer der. Er i tillegg opptatt av at pasientene skal føle seg imøtekommen, og at de ikke skal oppleve at det er høy terskel for å komme hit for å få hjelp. Hva er dine ønsker/håp for barn og unge og deres framtid? At barn og unge får hjelp når de trenger det, og at hjelpeapparatet hele tiden må bli bedre. At alle individer blir sett på individuelt og får hjelp tidligst mulig.

Hvordan opplever du å jobbe med barn og unge? Det er veldig givende å jobbe med ungdom. Ungdommene har ofte en klar problemstilling, så jobber vi sammen om hvordan vi skal løse dette. De gir mye av seg selv, og sårbarheten kommer ofte mer til uttrykk hos barn og unge. Jeg kjenner også veldig på ansvaret og den påvirkningsarenaen vi faktisk står i. Hvordan opplever du barn og unge i dag, opplever du noen endringer fra tidligere? Jeg tror ungdom er blitt flinkere nå til å gi uttrykk for at de trenger hjelp enn tidligere. Rus vil alltid være en utfordring og et viktig aspekt. Det oppleves også som det er et utrolig psykisk press i dag. Ungdom har alltid vært opptatt av utseendet, men kombinert med sosiale medier har det kanskje blitt enda verre? Det er et kontinuerlig 24 timers press, og mange bruker ekstremt mye tid på utseendet. Det er også et stort forventningspress i forhold til skolen og mange forventer knallkarakterer og blir bekymret for at det ikke er godt nok. Men vi trenger alle, og jeg er veldig opptatt av å finne frem til hva ungdommen selv ønsker så de ikke går i «en felle» og gjør det alle andre ønsker. Hva er du spesielt opptatt av (i fag/jobb sammenheng)? Jeg er opptatt av kognitiv terapi og negative automatiske tanker. Flere av de 16-17 åringene jeg har jobbet med har appelert veldig på denne måten å jobbe på. I tillegg er jeg også opptatt av depresjon, angst og traumeproblematikk. Hva er dine ønsker/håp for barn og unge og deres framtid? Jeg ønsker at det blir mer fokus på ikke-materialistiske hensyn og at en prøver å finne glede ut fra mer naturlige «ingredienser». Det er viktig å verdsette de små tingene. Når det gjelder oppvekstvilkårene i dag er det for de fleste gode fysiske forhold. Men å se på ungdommen som person og si at de er gode mennesker, har et godt smil etc - der tror jeg vi har noe å hente. Utfordringen for oss voksne tenker jeg er å gi nok ubetinget kjærlighet for å være god nok.

TVERRETATLIG UTREDNINGSTEAM Tverretatlig Utredningsteam er et team som bistår den kommunale barneverntjenesten med å utrede der det er mistanker om vold og/eller seksuelle overgrep. Dette gjelder primært saker der det er for vage tegn eller uttalelser til at politiet kan åpne en etterforskning. Utredningsteamet tar også saker som er blitt henlagt av politiet dersom politiet har for lite til å gå videre med etterforskning på bakgrunn av manglende bevis. Det er kun den kommunale barneverntjenesten som kan henvise til Utredningsteamet.

Overgrep mot barn Vold og seksuelle overgrep mot barn skjer, og det er skjer i urovekkende stort omfang. Vi må våge å tro det verste, og jobbe med egne holdninger og tabuer. Har du en magefølelse på at noe er galt skal du forfølge den. Det er bedre å spørre en gang for mye. I FNs Barnekonvensjon står det: «Alle barn skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk». Art 39 sier at «alle barn som blir misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen». Vi har dessverre langt igjen. Fra prosjekt til etablert tiltak På Sørlandet har det i flere år vært fokus på det viktige arbeidet med å hjelpe barn og familier hvor noen har vært utsatt for seksuelle overgrep. Tverretatlig Utredningsteam har vært i funksjon i 15 år, først i Vest-Agder, deretter også i AustAgder. I 2001 startet et treårig prosjekt i Kristiansand. Prosjektet var så vellykket at utredningsteamet ble et fast tilbud. I 2010 startet tilsvarende organisering også i Arendal. Nå er det et godt etablert tilbud som samarbeider tett over fylkesgrensene. Tilbudet gis og koordineres av Bufe-

tat, men mange sentrale aktører er med. Utredningsteamet jobber med utredning av barn hvor det er mistanke om at barna er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Tematikken er krevende, komplisert og belastende, men også utrolig viktig, givende og helt nødvendig hjelp til de barna som har vært utsatt for overgrep og familiene deres, forteller de som jobber i teamet. Det har vært mange ildsjeler på sørlandet som var sentrale ved oppstart og oppbygging av dagens tilbud.

arbeidet. Mange etater kan være involvert når det snakk om mistanke om vold og overgrep mot barn; politi, barneverntjenesten, Bufetat, Familiens hus. Det er de mest kompliserte sakene som kommer til utredningsteamet, sakene som er i grenselandet og hvor det ofte er mange aktive fra hjelpeapparatet samtidig. Noen ganger sitter hver og en av tjenestene med noen svar hver, men når tjenestene samles gir det flere svar og hjelpetiltak for barnet kan lettere spisses og tilpasses den enkelte.

Samarbeid Utredningstemet er et samarbeid mellom Bufetat og Sørlandet sykehus v/Abup og barnesenteret. De tilbyr en tverretatlig og tverrfaglig modell for en samlet utredning av psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved mistanke om seksuelle overgrep mot barn. Det er den kommunale barneverntjenesten som søker utredning, og det forutsettes at det foreligger samtykke fra foreldre. Det vil si at det er ikke mulig for familier selv å henvende seg direkte til utredningsteamet. Teamet kartlegger og samler informasjon for å få alle perspektiver med i det videre

Trygghet Teamet er faglig dyktige, og er gode på barnesamtaler. De jobber helt på kant av strafferett, barnevernlov, og skal allikevel ivareta barnet. Her må det balanseres, alle som jobber i teamet blir berørt, og kan bli uenige. Det kan være bare en vag mistanke. Kanskje barnet sier noe helt annet enn en kjent historie. Utredningsteamet vil hjelpe barnet med å utdype de forskjellige tingene. Barnesamtalene ivaretas i stor grad av Abup ansatte. Det er fort å bli redd for å gjøre noe galt i vold og overgrepssaker, en kan være redd for å gå inn og ødelegge en straffesak. Det

hviler mye på skuldrene til den som skal samtale med barnet. Trygghet og erfaring er derfor veldig viktig for de som jobber med dette. En liten bit hver Utredningsteamet er opptatt av å se saken fra flere sider, til det beste for barnet. Mange tjenester sitter med en liten bit hver, mange vet noe. Styrken til teamet er at de henter inn alt på en gang, og er opptatt av å se helheten. Foreldrene må samtykke ved oppfølging fra teamet, og informasjon og dokumentasjon samles fra alle instansene. Det viktigste elementet er allikevel at det er barnet som kan fortelle, og samtalen er veldig viktig. Det er lettere å forstå hva barnet snakker om når informasjon og dokumentasjon foreligger. Det legges en plan for hva som er viktig å ta opp for barnet. Hva mente barnet? Stemmer dette? Teamet utforsker utsagn som barnet har kommet med, sjekker ut om dette er barnets utsagn eller om det er andre som egentlig har kommet med det. Barnet har kanskje fortalt om overgrep, men ikke visst hva de skal gjøre og ikke svart utfyllende. Da kan dette gripes tak i og utforsk-

i en slik retning, slik at en mistanke har dukket opp.) å fortelle om overgrep og vold. Det er like viktig å avkrefte overgrep som å avdekke. Avklaring er viktig, og teamet har alltid tett kontakt med poiiti i disse sakene, for å sjekke om det er greit Avklaring å jobbe videre. Det er sjelden rene overgrepsHvis barn forteller om straffbare saker/voldssaker, det kan for ekhandlinger må det stoppes, og sempel være kombinert med grov utredningsteamet drøfter alltid omsorgssvikt. Barneverntjenesten med politiet om de ønsker å gå inn henviser saker som har versert i åremed domvis med meravhør mistanke, Signalet som tydeligst kan knyttes til om men in- mulige erfaringer med seksuelle overgrep, eller teamet skal gen har er barn med bekymringsfull seksualisert fortsette. fått baradferd. Dette kan være barn som har Barnesennet til å en seksualisert oppførsel, som viser en si noe. overdreven oppmerksomhet på sex, eller teret foretar T e a m e t som har et seksualisert språk som ikke er medisinske gir et i samsvar med barnets alder og utvikling undersøkelser på bakeksem(Søftestad, 2014). grunn av pel hvor forespørsel der det er viktig. «Et en pappa står på vent og ikke får barn kan fortelle at dette gjorde samvær med sine barn på grunn mamma eller pappa i går. Da må av mistanke. Det hender teamet vi se etter spesielle merker etc og opplever at barn instrueres til (Det dette bør dokumenteres, og blir hender teamet opplever at barn også ofte en politisak». «instrueres» til å fortelle om overgrep og vold. Oftest er barnet ikke Politiet foretar avhør, og dette skjer instruert, men den ene forelderen på barnehuset. har tolket et barns utsagn og atferd es videre. Utredningsteamet jobber systematisk, har masse informasjon, sakene er komplekse og sammensatte, og det er viktig å bruke god tid.

Utredningteamet går ikke inn og gjør det samme som politiet. Abup er representert med 4 personer i teamet, Anne Thori og Bente Madsen i Aust-Agder og Jorunn H Haga og Pia Bjorvand i Vest-Agder. Samtalen med barnet gjennomføres alltid med terapeuter fra Abup, gjerne med samarbeidspartnere som observatører. Etter gjennomførte samtaler drøfter alle instansene hvor veien skal gå videre. Sakene som Utredningsteam får kan være de sakene som ellers «faller mellom to stoler». Teamet går ikke inn og overtar saker for barneverntjenesten, men bistår i saker der man ikke kommer noen vei. Målet er alltid å utrede på en måte som gjør at barnet det gjelder får riktig hjelp. Barnet i fokus I motsetning til politiet har teamet flere samtaler med barnet, opptil fire samtaler, mens politiet kun har en. Teamet snakker også med den som er fremstilt som mistenkt, og snakker med foreldre etter hver samtale med barnet. Ivaretakelse av både foreldre og barn er viktig. «Det er mye informasjon å hente fra familien, hvis man bare tør å spørre» sier en av terapeutene. Samtalemetodikken som til daglig benyttes i Abup hjelper teamet inn i samtale med foreldre. De er opptatt av å ikke bare bruke utspørring, men å være empatiske og gi foreldre forståelse for sin situasjon, det gjør det lettere for foreldrene også å dele og fortelle om sin egen opplevelse. Hovedmetoden som anvendes er samtale (anamnestiske samtaler og livsformsintervju). Dersom det gjelder et lite barn på 3-4 år må en benytte andre elementer og andre metoder. Observasjon benyttes i kominbasjon med samtale med barnet. Noe av oppgaven til de Abup ansatte blir å være barnas advokater. Barnet settes i sentrum, men de voksne rundt barnet hentes også inn og deltar i deler av

samtalen eller etter samtalen med barnet er gjennomført. Utgangspunktet er alltid barnet og en får frem synet til barnet. Det kan noen ganger oppleves litt magisk det som da oppstår. Barnets virkelighetsoppfatning bringes ut til alle som er involvert og det kan gjøre at barneverntjenesten jobber på en ny måte videre. Det gir en ny forståelse av barnets liv. Dersom barnet forteller om noe straffbart, blir det ikke formidlet til foreldrene. Teamet forteller også om mye informasjon fra mistenkt som kan komme overraskende underveis. Teamet er opptatt av en helt åpen utredning. Det kan starte med en mistanke mot far, men når en går inn i saken blir mistanken rettet mot en annen, kanskje mor. Samtaler med barnet og all kartleggingen som gjøres kan gi et annet bilde av saken. Eksempel: Et barn forteller i dommeravhør og til politiet at mamma eller pappa har gjort sånn og sånn. Mamma eller pappa verken innrømmer eller benekter historien, men det finnes ikke nok bevis til å etterforske. Barnevernloven gir mulighet til å fatte vedtak om at barnet ikke skal ha samvær med mamma eller pappa uten tilsyn, og barnet kan hjelpes selv om det ikke blir politisak. Barn som har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt blir gjerne ikke ansett som de beste vitnene. Hukommelsen deres kan svikte fordi de har de utfordringene de har. Det kan være vanske-

lig for barn å uttrykke seg klart nok til fellende bevis, men det kan være nok til at barneverntjenesten kan igangsette skjermingstiltak. Utredningsteamet har hjulpet barn selv om ikke politiet har hatt anledning til å gå videre med saken. Ofte underrapporterer barn i avhør og samtaler. Teamets mandat er å bistå barneverntjenesten og det enkelte barnet uavhengig av om det blir videre politiavhør eller oppfølging fra barneverntjenesen eller Abup. Etter utredning: Det skrives alltid en rapport fra arbeidet som gjøres i teamet. Rapporten som etter endt runde i utredningsteamet kan gi anbefalinger på tiltak hos barneverntjenesten, sier også noe om mistanken er blitt styrket eller svekket i løpet av utredningen. Målet er å få belyst saken så tiltakene etterpå skal være best mulig for barnet. Alt gjøres i samarbeid med barneverntjenesten og eventuelt andre instanser som har fulgt saken gjennom hele prosessen. Det gjør at alle som jobber rundt barnet/familien “eier” saken og har vært med underveis. Barneverntjenesten forplikter seg til å være tilstede under hele utredningen og går inn som en del av teamet. Da får de se og høre barnet forklare seg og får bedre forståelse for hvorfor man vurderer som man gjør. Hvis teamet ikke er enig i konklusjonen fremkommer dette i rapporten. Utredningsteamet er kun inne i saken en kort, intensiv periode, barneverntjenesten følger opp i etterkant. Som regel jobber teamet med saken i 4-6 uker, og tilbyr i denne perioden 4 samtaler med barnet, samtaler med foreldre og/ eller andre sentrale voksne rundt barnet, hjemmebesøk gjennomføres alltid, samt innhenting av mye informasjon i saken.

Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Hemmeligholdelse og fortielse er en del av seksuelle overgreps natur. Gjennom nyere forskning om traumer og traumers påvirkning av barns hjerneutvikling, vet vi at skremmende og overveldende erfaringer som seksuelle overgrep blir lagret fragmentert i hjernen. Dette fører til at det blir vanskelig for et barn å sette sammen og formidle en logisk, sammenhengende fortelling om slike dramatiske og intense erfaringer. I tillegg vil barnets alder avgjøre om barnet i det hele tatt har de nødvendige begrepene som skal til for å kunne forklare hva de er utsatt for (Søftestad, 2014).

HAR DU DET VONDT – SNAKK MED NOEN, HVIS DU IKKE FÅR HJELP AV VEDKOMMENDE; SNAKK MED NOEN ANDRE: IKKE GI DEG: DU KAN FÅ ET GODT LIV.

Dersom du er bekymret eller kjenner til at noen opplever vold, er vitne til vold eller utsettes for seksuelle overgrep ring barnevernet i din kommune eller gå direkte til politiet.

overgrepssaker. Dette teamet kommer du i kontakt med via politiets sentralbord: 02800

Barnevernvakten: Kontaktinformasjon til din lokale barnevernvakt kan du finne på denne nettsiden: http://barnevernvakten.no/ kommune

Kontaktinformasjon Tverretatlig konsultasjonsteam: Vest-Agder: leder Tove Lise Høigilt, tove.lise.hoigilt@bufetat.no. Aust-Agder: leder Tone Holte, tone.holte@bufetat.no

116 111: Du kan alltid ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Den gjelder uansett hvilken kommune du tilhører: 116 111.

TVERS - familiebehandling ved seksuelle overgrep og vold Vest-Agder: sissel.aunevik@sshf.no Aust-Agder: hege.svegard@sshf.no

Politi: I Kristiansand har politiet eget eksperteam for vold og

Behandlingsgruppa for sedelighetsdømte: per.arne.lidbom@sshf.no

05-11-09

11:54

Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn.

Side 1

Foto: Anne Lise Norheim

Alarm_lopeseddel_ny_orig:Layout 1

På dagtid kan duFOR kontakte lokale barnevernet. ER DU REDD Å GÅdet HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser dekl. voksne seg? Åpningstid 15.00-08.00 på hverdager, Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. døgnåpen i helger og helligdager. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. På dagtid kan du kontakte det lokale barnevernet. Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no

BRUKER- OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER LPP er en landsomfattende ideel interesse- og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig, og for en bedre prioritering av samfunnsmessige ressurser for å styrke tilbud og tiltak i og utenfor behandlingsinstitusjon. LPP bistår pårørende med råd og veiledning når det gjelder psykisk helsevern og psykisk helsearbeid. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig, og er livssynsnøytral.

helseproblemer, pårørende og andre intersserte.

Kontaktinformasjon: www.lpp.no

Mental Helse Vest-Agder: Kontaktperson: Svein Simonsen. Telefon: 918 66 642. Epost: vest-agder@mentalhelse.no

Leder/pårørendekontakt i Vest-Agder: Borghild Spiten Mathisen. Telefon: 474 68 419. Epost: borghild58@hotmail.com www.lpp.no/vest-agder Leder/pårørendekontakt i Aust-Agder: Anna Margrethe Andersen. Telefon: 900 78 417. Epost: grimstad@lpp.no

Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber vi for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer. Kontaktinformasjon: www.mentalhelse.no Mental Helse Aust-Agder: Kontaktperson: Sigrun Horrisland. Telefon 971 05 219. Epost: aust.agder@mentalhelse.no

Mental Helse Ungdom er en medlemsstyrt ungdomsorganisasjon for barn og unge opp til 30 år. Vi jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud. Våre verdier er Mot, Åpenhet og Likeverd.

Rådgivningstelefonen for pårørende er åpen for pårørende i hele landet, fra kl. 10 - 15 mandag til fredag og kl. 10 - 19 tirsdag på telefon 22 49 19 22

Kontaktinformasjon: www.mentalhelseungdom.no

Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske

Barnas stasjon retter sitt arbeid mot å styrke foreldrekompetansen i familier

Blå kors har flere tilbud for barn/unge/ familier: www.blakorskrs.no

med barn 0-8 år, der foreldre strever med rus- og/eller psykisk helseproblematikk. Snakk om Mobbing: 1 av 2 som opplever mobbing velger å holde opplevelsene for seg selv. Snakk om Mobbing er Norges første chattjeneste for barn og unge - som har spesialisert seg på temaet Mobbing. Blå Kors Ferier: Mange familier har av ulike årsaker ikke mulighet for å dra på ferie. Blå Kors arrangerer derfor ferier for familier - alt i trygge omgivelser Kontaktinformasjon: Maria (Mia) Jacobsen, 99226299, maria.jacobsen@blakors.no ROM-Agder er et brykerstyrt kompetansesenter for begge agderfylkene. Vi jobber ut i fra en sterk tro på viktigheten av brukermedvirkning og deling av erfaringskompetanse som en særdeles viktig arbeidsform innenfor psykisk helse og avhengighet. Vi er et møtested og en samarbeidspartner for institusjoner, etater og så vel enkel personer som har utfordringer innen psykisk helse og avhengighetsproblematikk. Kontaktinformasjon: ROM - Råd og Muligheter. Telefon 400 38 038. Epost: post@rom-agder.no Adresse: Skippergata 107, 4614 Kristiansand.

Friminuttet foreldrefellesskap er en samværsgruppe av og ER DU FORfor å skape åpenforREDD foreldre, Å GÅ het, HJEM? bryte tabuer, utveksle erfaringer og kunnskap og finne fellesskap. «Som mamma til en spesiell jente på snart 9 år har jeg ofte opplevd en underlig form for ensomhet, og det til tross for at jeg aldri har vært fysisk alene. Ensomheten som følger av at man savner å ha noen å dele sorger og gleder, oppturer og nedturer med. Ensomheten jeg tror mange sitter med, på hver sin kant. Kan vi klare å finne hverandre?» - Michelle Kontaktinformasjon: Iris Bjørkmann. Telefon: 480 47 718. Epost: irisbjorkmann@gmail.com SMSO Agder - Senter mot seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud for menn og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Vi har taushetsplikt, det føres ingen journal og tilbudet er gratis. Kontaktinformasjon: www.smso-agder.no Telefon: 38 07 11 11. A-larm A-larm er for deg som er rusavhengig eller pårørende, er barn eller ungdom og lever i en

Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no

familie med rus, er arbeidsgiver, fagperson, arbeidskollega, venn og/eller ønsker å bidra som brukerrepresentant eller med frivillig arbeid. A-larm inviterer også jevnlig til Kaffepraten flere steder i Agder. Kaffepraten er stedet for deg som har utfordringer i forhold til rus og psykisk helse. Her treffer du andre i lignende situasjoner som deg selv og blir del av et uformelt fellesskap med fokus på mestring og vekst.

ADHD Norge har bl.a. til oppgave å utbre kunnskap og forståelse for ADHD, å holde medlemmen underrettet om rettigheter og muligheter for støtte fra samfunnets hjelpeapprat og å fremme samfunnsmessig likestilling for mennesker med ADHD. Organisasjonen arrangerer bl.a. sommerleirer og familieseminar. Til støtte for sitt arbeid har organisasjonen et fagråd med representanter fra faggrupper.

Kontaktinformasjon: Kristiansand. Telefon: 48 89 73 22. Epost: post@a-larm.no

Kontaktinformasjon: www.adhdnorge.no

Grimstad: Telefon: 474 52 999. Epost: ingerlise@a-larm.no Norsk Tourette Forening (NTF) er en landsomfattende organisasjon som har til formål å utbre kunnskap og forståelse for Gilles de la Tourettes syndrom (TS) og være en støtte- og interesseforening for alle som har Tourettes yndrom og andre nevrobiologiske tilstander, og arbeide for at samfunnet tilrettelegger for mennesker med disse tilstandene. Agder fylkeslag arrangerer Foreldre-kafe en torsdag i måneden med forskjellig tema og forskjellige aktiviteter for alle aldersgrupper, både for barn, unge, unge voksne og familier gjennom hele året. Kontaktinformasjon: www.touretteforeningen.no

Aust-Agder: Bente Solheim. Telefon: 41235172. Epost: aust-agder@adhdnorge.no Vest-Agder: Bente Tonhaugen. Telefon: 97 10 48 06. Epost: vest-agder@adhdnorge.no Voksne for barn er en ideell medlemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for barns oppvekstvilkår og psykiske helse. Voksne for barn vil sikre at barn og ungdom har de beste forutsetninger for å vokse opp trygdt og godt, innhente og spre kunnskap om barns erfaringer og behov, gi barn læring som styrker deres psykiske helse og hjelpe voksne som har bekymringer for barn. Kontaktinformasjon: www.vfb.no

Ny TV-serie fra Abup, for ungdom 19.september pĂĽ TV Agder

abup.no