Abup magasinet okt 2015 by Abup

magasinet Oktober 2015

Avdeling for barn og unges psykiske helse

Abup

- hvem vi er og hvem vi samarbeider med

Innhold Hva er stic

de minste barna

innleggelse

16 Blogginnlegg ble suksessplakat

14 Psyken vĂĽr

- landets fĂ¸rste sykehusproduserte Tv-serie?

32 familieterapi

Innhold

henvisning til abup

Avdelingslederen har ordet Karl- Erik Karlsen

Henvisning til Abup

Kick-off En leir med mening

blå kors kristiansand

Jeg er her Redd Barnas nasjonale kampanje

barnevern

snakkommobbing.no

Til deg som er ung

poliklinisk tilbud

ansvarlig redaktør Karl Erik Karlsen Redaktør Gro Anita Kåsa Poulsen Redaksjon

morild

Gro Anita Kåsa Poulsen Reidun Kerlefsen Tone Austrud Karl Erik Karlsen Layout/design Jannicke Svardal Forside illustrasjon Jannicke Svardal

avdelingslederen

har ordet

Kjære Abup-venner! Dere har nå et Abup magasin foran dere som i veldig stor grad handler om Abup. Ja, er det så rart, kan mange tenke. Ved en smule ettertanke er det faktisk litt rart. Vi har i de foregående magasinene skrevet om mange som kommer til oss. Og mange som kommer til Abup har beskrevet hva det gjør med dem, hva de tenker og opplever. I tillegg har vi skrevet om mange spennende prosjekter og vi har tidligere forsøkt å beskrive alt det viktige arbeidet som gjøres der ute i det rare, underfundige og fantastisk mangfoldige psykisk helse feltet. I denne utgaven har vi, på ufullstendig vis riktignok, forsøkt å fortelle leserne hvem vi er, hvorfor vi er her, hva vi gjør og for hvem. Dette har vi prøvd å gjøre på en lesverdig og appellerende måte. I tillegg har vi ønsket å fortelle om noen av våre gode venner der ute, venner som Blå Kors, Redd Barna, Barns Beste, barnevernet og andre som gjør en aldeles strålende jobb for deg og meg, våre familier og for samfunnet. Abup lever ikke alene som en isolert øy, men er avhengig av dere alle for å gjøre en viktig og nødvendig jobb i forebygging, undersøkelse og behandling for barn, unge og hele familien. Dette gjelder selvfølgelig like mye for både etnisk norske og for den store strømmen av flyktninger og innvandrere som nå kommer til vårt rike land.

- Karl Erik Karlsen

Abup Abup står for Avdeling for barn og unges psykiske helse, og er en del av spesialisthelsetjenesten, også kalt 2. linjetjenesten (sykehustjenesten). Abup er en del av Sørlandet sykehus HF og har ansvar for hele Agder. Vi holder til i Arendal, Kristiansand og Lister, og jobber med et spesialisert tilbud til barn og unge fra 0 til 18 år og deres pårørende/familier. Dette kan være utredning og behandling av angst, atferdsvansker, utviklingsforstyrrelser, ADHD, depresjon, tvangslidelse, selvmordsfare, spiseforstyrrelser, skolevegring med mer. Når barn og ungdom har problemer som begynner å plage dem og bekymre deres nærmeste er det lurt å gjøre noe, slik at problemene ikke vokser seg store. Ofte klarer en selv å løse problemene gjennom å snakke med barnet/ ungdommen, andre i familien eller nære kontakter barnet/ungdommen treffer i det daglige som barnehage, skole etc. Noen ganger er ikke dette nok, og det er behov for hjelp fra personer med spesiell kompetanse på barn og ungdom. På Abup treffer du terapeuter med mye erfaring fra samtaler med barn og unge. Et viktig prinsipp i all helsetjeneste er LEON prinsippet. Det vil si at barn og unges problemer skal forsøkes løst på Laveste Effektive Omsorgs Nivå. I praksis betyr det at en først skal søke hjelp gjennom kommunale hjelpeinstanser som fastlege, helsesøster, familiesenter, barneverntjenesten, PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste). Dersom barnets/ungdommens problemer ikke blir mindre eller borte gjennom oppfølging herfra bør det vurderes om det skal søkes hjelp fra Abup. Dersom du tror at barnet ditt har behov for spesialisert helsehjelp bør du oppsøke lege for å få barnet undersøkt. Legen kan henvise til en av Poliklinikkene i nærheten. Abup har poliklinikker i Arendal, Kristiansand og Lister. På poliklinikkene blir ingen lagt inn. Det gis tilbud om ulike former for behandling, og vi vil se på behovet til ditt barn når vi lager en behandlingsplan. Abup jobber også tett sammen med andre offentlig instanser, som for eksempel barnehage, skole, fastlege, helsesøster og barnevern, for å finne frem til det beste behandlingstilbudet til det enkelte barn/ungdom. Dersom det viser seg at et poliklinisk tilbud ikke er tilstrekkelig, kan ungdom bli innlagt ved sengeposten vår, Ungdomsklinikken i Arendal, for mer spesialisert utredning og behandling. abup.no har de siste årene blitt svært viktig for oss i det vi kaller samfunnsrettet psykisk helsearbeid. Et av våre oppdrag er å drive opplysningsvirksomhet for å alminneliggjøre psykiske lidelser. På abup.no har vi egen blogg som består av erfaringshistorier, filmer produsert for å gi et innblikk i hva som foregår i terapirommet samt ukentlige tv-sendinger på Tv Agder i tillegg til mer generell informasjon om Abup og psykisk helseopplysning.

Henvisning

til abup

En henvisning til Abup må sendes skriftlig fra fastlege, barnevernsleder eller psykolog. Foreldre som har foreldreansvar må samtykke til at henvisningen sendes (hvis du er under 16 år). Dersom barnevernet har overtatt omsorgen for barnet eller ungdommen samtykker de til henvisning til Abup. I noen situasjoner er det behov for akutt hjelp, det vil si at en ikke kan vente på at noen skal sende henvisning til Abup. Da er det mulig å få øyeblikkelig hjelp fra Abup. Hovedregel er at fastlege, legevakt, psykolog eller barnevernet ringer Abup for å få akutt hjelp til en familie, et barn eller en ungdom. Men viktigere enn hovedregel i en alvorlig og kritisk situasjon er at noen faktisk tar kontakt med Abup slik at vi kan komme raskt i gang med oppfølging. (Tips: på legevakten kan det være lang ventetid, så det er lurt å ringe opp i forkant og gjøre avtale om når dere kan bli tatt inn til legen. Hvis en er i en veldig vanskelig situasjon kan det være bedre å vente litt til hjemme, enn å sitte på legevakten med mange andre rundt seg). Vurdering av henvisning: Når Abup mottar henvisning blir de lest gjennom samme dag. Et inntaksteam vurderer deretter opplysningene som kommer frem i henvisning. Inntaksteamet er samlet 3 dager i uken. Det som blir vurdert i inntaksteamet er om det er behov for hjelp fra Abup (sykehus) eller om det er mulig å få hjelp av kommunale helsetjenester.

Kommunene har mange tilbud til barn, unge og foreldre som er bekymret eller har noen vansker. Hovedregelen i Norge er at en først skal forsøke hjelp fra kommunale hjelpetjenester før det blir søkt om hjelp fra Abup (sykehuset). Dersom inntaksteamet er i tvil om Abup er den rette hjelpetjenesten vil foreldre og barnet eller ungdommen bli invitert til vurderingssamtale på Abup. Samtalen skal hjelpe inntaksteamet å gjøre en mest mulig riktig vurdering i forhold til om det er behov for at sykehuset skal hjelpe dere eller om dere kan få god hjelp i kommunen. Svar fra Abup: Dersom inntaksteamet vurderer at det er behov for hjelp fra Abup (sykehus) settes det en frist for når hjelpen senest skal være startet. Fristen settes med støtte i en statlig veileder til inntaksvurdering, og på bakgrunn av hvordan henviser beskriver situasjonen for en spesifikk familie, barn eller ungdom. I etterkant av vurderingen blir saken fordelt til den terapeuten som skal ha ansvar for oppfølgingen. Deretter sendes det ut brev til henviser og hjemmet med informasjon om frist for når oppfølging senest skal være i gang. Brevet vil også informere om når du skal møte til første time, og hvem du skal møte. Ingen venter lenger enn 12 uker før Abup har startet sin oppfølging.

Hva skjer når du er blitt gitt tilbud om oppfølging på Abup? Tildeling av behandler: Vi har egne interne møter hvor vi kort drøfter dine vansker, hva som kreves av oppfølging med tanke på at du/dere skal få en bedre hverdag, og hvem som skal ha ansvar for din/deres oppfølging. Den som gis saksansvar sender ut brev eller ringer og gir informasjon om når du/dere skal komme til time og vi går da i gang med utredning og behandling. Når det er bestemt at du skal få et tilbud på Abup diskuterer vi hvem av terapeutene som skal ha ansvar for å møte dere på Abup. På Abup jobber det veldig mange ulike yrkesgrupper; psykologer, leger, sosionomer, pedagoger og andre. Alle ansatte er spesialutdannet innen terapi og vil kunne gi et fullverdig tilbud i oppfølgingen. Første time: Til første time møter du på den enheten/kontoret du har fått time, ofte sammen med mamma og/eller pappa eller andre nære voksne. Når du kommer inn til oss på Abup blir du møtt av en sekretær i resepsjonen vår. Det er fint om du går bort til sekretæren og sier hvem du er så vi kan registrere at du har kommet til time i datasystemet vårt. Når du har gjort dette kan du sette deg på venterommet og forsyne deg med kaffe/te/vann. Så kommer en av terapeutene og henter deg når du er klar til samtale.

Dere går sammen til hans/hennes kontor eller et eget samtalerom. Her vil du/dere få fortelle hva dere opplever som problemet og hva dere trenger hjelp til, og sammen vil dere legge en plan fremover. I tillegg vil dere få en generell informasjon om hvordan vi kan følge deg/ dere opp fremover. Utredning: Utredning er det arbeidet vi gjør sammen med deg/dere hvor vi forsøker å forstå hva problemet ditt kan være og hva som kan ha bidratt til å utløse dine problemer. Dersom vi kan forstå hva som påvirker at du har det vanskelig så kan vi kanskje lettere finne ut hvordan vi kan redusere eller løse dine tanker. Utredning handler altså om å forsøke å forstå. I dette arbeidet er samtale mellom deg/dere og en terapeut veldig viktig. I tillegg til samtaler bruker vi noen ganger ulike kartleggingsverktøy (spørreskjema/tester) som kan være nyttige og hjelpe oss til å forstå - og finne løsninger på dine/deres vansker. Mot slutten av utredningen skal vi sette en diagnose på dine problemer.

Diagnose: Diagnose er ordet vi velger for å beskrive dine problemer eller symptomer. Det vil si hvordan viser problemet seg for deg og for andre. Diagnosene sier ikke noe om hvordan du har det, men mer hvordan du viser dine vansker. Noen ganger kan diagnosen hjelpe oss til å finne noe mer ut av hvordan vi kan hjelpe deg og ikke minst hvordan vi kan bidra til å øke andres forståelse av deg og din situasjon. Andre ganger hjelper diagnosen oss lite i forhold til å finne løsninger på dine vansker og vi må da jobbe på en litt annen måte for å redusere dine problemer. En diagnose kan være et uttrykk for at:

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Du kjenner deg ofte redd Du er redd for spesielle ting Du har store vansker med å sove Du opplever ofte mareritt Du kjenner deg veldig sint Du ødelegger ting eller du kan slå andre i sinne Du kjenner deg ofte trist Du gråter ofte Du orker ikke å stå opp om morgenen Du har lyst til å skade deg selv Du skader deg selv Du har selvmordstanker/selvmordsplaner Du hører stemmer som skremmer deg Du tør ikke spise Du spiser og kaster opp igjen Du plages av ufrivillige bevegelser Du er veldig urolig Du har store vansker med å konsentrere deg Du må gjøre ting på bestemte måter om og om igjen Du plages av skremmende bilder fra tidligere hendelser

Behandling: Det vanligste er at vi snakker sammen, enten alene med barnet/ungdommen eller sammen med foreldre og søsken. I samtalene prøver vi sammen med deg/dere å finne ut av hva som er vanskelig og hva det er som gjør at det er vanskelig. Vi prøver deretter å finne ut hva som skal til for at du skal få det bedre og jobber så for å komme dit du ønsker. Oppgaven vår er å hjelpe, utrede og behandle, i samarbeid med primære omsorgspersoner og førstelinjetjeneste. Vi har ganske mange verktøy og arbeidsmetoder som vi benytter. Noen trenger også hjelp av medisiner som kan gjøre det lettere å konsentrere seg og å være sammen med andre, eller som kan hjelpe mot triste og tunge tanker. Noen ganger anbefaler vi innleggelse på Ungdomsklinikken eller gir tilbud om intensivt familiearbeid.

Vi har noen gruppetilbud på ettermiddagen Hvor lenge skal jeg ha kontakt med Abup? Det er veldig forskjellig hvor lenge en trenger å ha kontakt med Abup, men det vil terapeuten din kunne si noe om når det gjelder deres kontakt. Noen har kontakt hver uke, andre har kontakt hver 3. uke, så det varierer. Familieenheten og Poliklinikken har åpningstid fra kl. 08.00 til 15.30 hver dag, så det er i dette tidspunktet timene settes opp. Når kontakten med dere avsluttes sender Abup en epikrise (en oppsummering av det som har skjedd) tilbake til den som sendte henvisning og med kopi hjem til deg/dere. Hvis du ikke får denne må du ringe og si fra.

Praktisk informasjon Åpningstid: 0800-15.30 Timeavtaler: Ved oppmøte, henvend deg i ekspedisjonen. Betaling: Behandling for barn og unge under 18 år er gratis, så lenge en møter til avtalte timer. Om du ikke møter til avtalte timer eller ikke avbestiller innen 24 timer, vil vi sende deg regning på uteblitt timeavtale - for tiden kroner 640,-. Parkering: Sykehuset har parkeringsplasser i nærheten som kan benyttes mot betaling. Pasientreiser: Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra offentlig godkjent behandling. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted. Avstanden til behandlingsstedet må være minst 3 kilometer og reisen må koste mindre enn lokal minstetakst. Hvis dette gjelder deg spør du i resepsjonen om skjema (krav om dekning av reiseutgifter). For mer informasjon se pasientreiser.no Forventet ventetid: Se oversikt på Fritt sykehusvalg sine nettsider.

Taushetsplikt: Alle som jobber i Abup har taushetsplikt, både sekretæren du møter i resepsjonen og terapeuten du skal snakke med. Taushetsplikt vil blant annet si at det du som barn/ ungdom eller foreldre snakker om til din terapeut ikke kan fortelles videre. Foreldrene og/eller ungdommen må gi samtykke hvis vi skal samarbeide med andre. Dersom barn lider overlast, har imidlertid Abup meldeplikt til barnevernet. Ungdommer som har fylt 16 år har selvstendige pasientrettigheter. Vi kan ikke ta kontakt med foreldrene uten at ungdommen har gitt samtykke til det. Viktige unntak fra dette er dersom vi vurderer at det er vesentlig fare for liv og alvorlig skade for pasientenes helse, og dersom informasjon er nødvendig for at foreldrene skal kunne oppfylle foreldreansvaret. Pasientene har full innsynsrett i sin journal. For barn under 12 år gjelder innsynsretten også for foreldrene. For ungdom mellom 12 og 16 år er det opp til Abup å vurdere om foreldrene skal ha innsyn. Man får innsyn i journalen ved å be sin terapeut om det.

Siden sommeren 2009 har Abup i samarbeid med Røde Kors og kommunene arrangert sommerleir for ungdom fra 13 - 18 år.

Målgruppen for leiren er ungdom som selv opplever å ha det vanskelig psykisk eller som har noen i nær familie som strever. Kick off er: Først og fremst en ukes leir der lek og livets alvor er hovedtemaer Et bidrag til sosial deltakelse og utvikling Et ønske om å gi ungdom mulighet til å bli kjent med andre som også er i en vanskelig livssituasjon, slik at de kan dele sine erfaringer med hverandre En arena som prøver å legge til rette for at deltagere blir sett og bekreftet på egne ressurser og ferdigheter En arena for gode opplevelser og høydepunkter i en hverdag som ellers kan oppleves som tung og vanskelig

• • • • •

Ungdomsleder som vet noe om å ha det tøft: Leiren har som mål å sidestille erfaring og fagkunnskap for å oppnå det beste resultatet i samtalene. Derfor har leiren fra første dag hatt med ungdomsledere som selv har hatt det tøft i sin egen ungdomstid, men som nå opplever at de mestrer livet bra. Ungdomslederne er over 18 år og inngår i ledergruppen på leiren. Leiren har også et delmål; å lære opp nye ungdomsledere. Alle som er ferdig med 10. klasse og som har deltatt på leir, får tilbud om å bli juniorledere og en ekstra helg med opplæring. Juniorlederne er godt på vei til å mestre livet bedre og har som oppgave på leiren å fortelle om egne erfaringer og samtidig bidra til å gjøre oppholdet på leiren bra for alle. Juniorlederne bor på rom sammen med de andre deltakerne og er med i grupper og aktiviteter på like fot. De voksne lederne på leiren har forskjellig bakgrunn. Noen har selv opplevd å ha det tøft i livet, andre er med som frivillige ledere fordi de har lyst, mens andre igjen arbeider med barn og unge til daglig.

Fellessamlinger, gruppemøter og andre aktiviteter På leiren har vi både fellessamlinger og gruppemøter som ofte tar utgangspunkt i historier og erfaringer fra junior- og ungdomslederne. Mange tidligere deltakere har fortalt at nettopp dette er viktig på leiren. De sier at de kjenner seg igjen i det andre forteller, at det gir håp om at det går an å ha det bra selv om mye er vanskelig og at det er godt å oppleve at en ikke er alene, men en del av et fellesskap. Det er selvfølgelig også andre aktiviteter på leiren. Vi har laget musikkvideoer, trykket t-skjorter og hatt tegne- og malegrupper. Her velger deltakerne selv hva de vil være med på. Mange ønsker å bruke fritiden på å spille kort, snakke sammen eller spille fotball. Deltakerne er også med på å bestemme innhold og aktiviteter. Ønsker du å være med på leir: Det arrangeres leir på ulikt tidspunkt i Arendal, Kristiansand og Lister. Ta kontakt med din behandler i Abup dersom du lurer på om dette kan være noe for deg. Leiren annonseres hos kommunene, Røde Kors og Abup når det nærmer seg. Følg med på abup.no til våren.

Tips Til fra ungdom

Vær den voksne

Lytt til meg

Ikke la meg være

mellommann

r hele tiden u s i l eb ikk

m e l g e Ikk grenser og rutIner er vIktIg for meg, selv om jeg Ikke alltId setter prIs på det

g e m e t å hen selv

skIlt

e er om der

d ikke la

arna

rb e v o t gå u

Ikke sI tIng vIdere,

jeg må vite

at jeg kan stole på deg

Husk at jeg er mer enn det du ser la meg få være barn, jeg har mer enn nok tId tIl å være voksen senere

ikke la din

smerTe gå uT

over meg

om jeg er sur kan det være en god grunn, prøv å forstå det 11

blå kors kristiansand Forfatter: Ivar Eidsaa - Det er slik vi må gjøre det! - Konserten er et godt og synlig bevis på hva samarbeidet mellom Blå Kors Kristiansand og Abup kan innebære i praksis. Det gjelder å skape felles møteplasser for de mange som trenger det. Gro Anita Kåsa Poulsen var full av lovord om konserten «Fred og uro» som avdelingsleder ved Abup, Karl Erik Karlsen, gjennomførte tidligere i sommer. - Konserten er første synlige steg ut når det gjelder å nå de som både vi ved Abup og som Blå Kors Kristiansand ønsker å nå, sier Karlsen. Eget Haven-konsept Abup har samarbeidet nært med Blå Kors i å utvikle Haven-konseptet. I hagen mellom det gamle bygget til blomsterutsalget Anemone og kontorbygget til Blå Kors Kristiansand, er det blitt etablert en scene og en møteplass for de som trenger en trygg og god møteplass. - Ungdommene i Kick Off-gruppen hos Abup er blitt tatt med på råd for hva Haven-konseptet kan inneholde, sier Kåsa Poulsen. - Vi prøver å dra i gang et felles ungdomsarbeid mellom ideelle organisasjoner og våre ungdommer som enten har gått i terapi hos oss, kjenner noen som har gjort det eller har foreldre som sliter. Det å dra alle med i en retning som vi kan stå for, er poenget for oss, sier hun videre. Snakk om Mobbing - Andre vi ønsker å nå, er de mange ungdommene som ikke har en møteplass, og som blant er å se utenfor McDonalds og 7Eleven i Markensgate. En møteplass som Haven er en ypperlig anledning til å møte ungdommene

på deres egne premisser, sier hun. Haven-prosjektet og konserten til Karlsen er imidlertid ikke det første prosjektet som Abup og Blå Kors i Kristiansand har samarbeidet om. Kåsa Poulsen forteller at Abup har vært mye inne med faglige råd og innspill i forbindelse med etableringen av tilbudet Snakk om Mobbing. - Den gangen begynte snøballen å rulle. Vi fant tonen, og så at Blå Kors har flotte og gode lokaler, mens vi hadde en rekke ungdommer som trenger hjelp og oppfølging. Det ønsket vi å gå sammen om å gjøre noe med, sier hun. Svært viktig - Men hvorfor Blå Kors? En oppfatning mange har er at Blå Kors i Kristiansand hovedsakelig hjelper slitne alkoholikere? - Det tror jeg fortsatt er en oppfatning mange har, selv om Blå Kors har etablert mange ulike tilbud, betydelig flere enn mange er klar over. - Hvor viktig er en slik scene som Haven i arbeidet med å nå de ungdommene som av ulike årsaker sliter? - Det er svært viktig. Behovet for et sted som ikke er McDonalds, for et sted som er rusfritt, som er tilgjengelig, og hvor det er personer som har en ballast som gjør at ungdommen kan få de gode samtalene dersom ungdommen ønsker det. - Vi utfyller hverandre Hun forteller at det arbeides aktivt for å skape gode tilbud utenom konsertene. - Vi er i en prosess hvor vi vurderer om vi skal flytte og gjennomføre noen av gruppesamtalene våre til Blå Kors Kristiansands lokaler. Det er et viktig moment å kunne legge tilbudene til sentrum. Ungdommen i dag må benytte buss for å komme til oss. Ved å legge et tilbud

morild

fv. Arvid Solheim, Gro Anita Kåsa Poulsen og Karl Erik Karlsen Foto: Ivar Eidsaa

til sentrum, blir tilbudene lettere tilgjengelig fordi reiseveien blir enklere, kortere og raskere. - Hvordan utfyller Abup og Blå Kors Kristiansand hverandre? - Et forhold er at vi jobber sammen mot samme sak, nemlig med å nå mennesker. Samarbeidet vil gi både Abup og Blå Kors et større handlingsrom. Så har vi begge ledere som tør å se stort på ting og ser muligheter. Det er en klar fordel. Vi har også begge et godt nettverk hvor det er naturlig å trekke tidligere brukere inn som frivillige. Det at ungdommen kan møte personer som har vært gjennom det de selv erfarer og sliter med, er en klar fordel. Klar oppfordring - Hvilken oppfordring har du til dem som andre steder i landet driver samme typen arbeid som det Abup gjør? - Gjør noe sammen! Man kan gjøre betydelig mer dersom man samarbeider med andre. Det å gå sammen om deler av arbeidet, gjennom konserter og kampanjer, kan slå svært positivt ut. - Abup er et offentlig tilbud, Blå Kors er privat tilbud. Er det mulig for et offentlig hjelpetilbud å skulle samarbeide med et privat hjelpetilbud? - Så absolutt. Vi står sterkere om det samarbeides, og tilbudene vi kan gi dem som trenger det, kan bli bedre. Min klare oppfordring er å gripe sjansen.

morild er et nettsted for barn og ungdom som opplever belastninger i familien Alle som er pårørende til noen er like forskjellige som andre barn og unge. På morild kan du lese om andre i samme situasjon, få informasjon, stille spørsmål og få svar. Du finner snakkerom, svartjeneste, film og viktige fortellinger om andres erfaring. Det er flest ungdom som sender innlegg til den anonyme svartjenesten. I svarpanelet sitter det voksne med egen erfaring med belastninger i eget liv, det er sosionom, psykiater, barnevernpedagog, psykolog, helsesøster, prest, lærer og familieterapeut. Alle som spør får svar fra to fordi vi har erfart at det oftest finnes mer en et svar på viktige spørsmål. Et av de siste spørsmålene som kom til morild er fra ei jente på 14 år som ikke har møtt sin mor på 12 år fordi hun har vært og er psykisk syk. Dette skriver hun i et innlegg som er datert 29. september i år. Hun spør om det er trygt å møte sin egen mor, selv om faren er skeptisk. Hun får svar fra en sosionom med lang erfaring fra barnevern og fra erfaringskonsulent som selv har vokst opp med en alvorlig syk mor. Les om det på https://www.morild.org/290915-jente-på-14-harikke-sett-sin-mor-på_3507-1a.html Morild er små plankton som lyser i sjøen når det er mørkt. Nettsida vil spre lys og håp. Besøk www.morild.org

Blogginnlegg ble

på Abup

suksessplakat

1. Om du kunne velge mellom alle i hele verden, hvem ville du hatt som middagsgjest? 2. Hvis du kunne våkne i morgen med en hvilken som helst kvalitet eller egenskap, hva ville det vært? Det kan være en du evt. har fra før. Else Marie Kismul, Poliklinikken, SSA 1. Jeg vil gjerne spise middag med mitt nest eldste barnebarn som fyller 16 år. 2. Jeg kunne gjerne tenkt meg å våkne opp med en egenskap som jeg har hørt de bruker ordet ”rommelighet” på, eller romslighet. Det å romme den andre. Åshild T. Håland, FoU, SSK 1. Da ville jeg spist middag med den nye universitetsdirektøren på Universitetet i Agder (UiA). Hun kjenner jeg godt og hun er ei interessant og kunnskapsrik dame. 2. En egenskap jeg kunne tenkt meg mer av det må være å bli flinkere til å si nei, å være litt mer grensesettende. Elin Vadseth, Abup, SSK 1. Vil helst spise med familien, og ville i hvert fall ikke ha invitert noen jeg må snakke engelsk med. 2. Jeg kunne tenkt meg å våkne opp med mer energi. Ha masse energi igjen når jeg kommer fra jobb, slik at jeg kunne gjort mye hjemme. Vigdis Svaland, Akuttambulant enhet, SSK 1. Jeg kunne tenkt meg å spise middag med den danske skuespilleren Mads Mikkelsen for han er utrolig dyktig. 2. Mer selvinnsikt er en egenskap jeg kunne tenkt meg å våkne opp med. Astrid Hauan, Abup, Lister 1. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha hatt Bruce Springsteen som middagsgjest. 2. Jeg ville våknet opp med å snakke og forstå engelsk/amerikansk som en innfødt. Slik kunne jeg fått snakket med han på ordentlig vis! Og ellers lese engelske bøker, artikler og snakke….

Forfatter: Gunder Christophersen

Det startet med et blogginnlegg fra språkviter Maja Michelsen på BarnsBestes fagblogg. Hun har egenerfaring med overgrep og i blogginnlegget ramset hun opp ti punkter som helsepersonell burde være oppmerksomme på. Det ble til en plakat som nå spres over hele landet. - Interessen har vært og er ganske enorm. Vi får daglig inn bestillinger. Bare i dag har vi fått bestillinger fra DPS’er i Fredrikstad og Lillehammer, fra en helsesøster i Rogaland og fra en avdeling på Haukeland, sier webredaktør Gunder Christophersen i BarnsBeste –nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Plakaten gir enkle, gode og direkte råd fra barn som besøker et sykehus. Møt meg med et smil, vis vilje til å se det fra mitt perspektiv, still meg åpne spørsmål og lær gjerne navnet mitt, er noen av ønskene. - Jeg tror det er det enkle og ekte budskapet i ønskene som gjør at dette engasjerer og berører folk rundt i Helse-Norge, sier han. BarnsBeste er lokalisert på Sørlandet sykehus og ukentlig går det ut plakater med tittelen “10 ønsker fra et pårørende barn i møte med helsepersonell”. Plakaten er laget i A3-størrelse og BarnsBeste har så langt trykket opp 4000 eksemplarer. - Vi startet med 2000 og tenkte at det skulle holde ei stund. Men allerede etter en måneds tid måtte vi bestille nytt opplag. I samarbeid med Maja og Halden fengsel har vi også laget en som er tilpasset fengselsbetjenter og hvordan barn som er på besøk i fengsel ønsker å bli møtt. Det aller siste er at våre samarbeidspartnere i Sverige laget en oversettelse og nå er det også laget på svensk – til personell i hälso- och sjukvården, sier Christophersen. Plakaten kan du bestille gratis fra barnsbeste@sshf.no Her finner du det opprinnelige blogginnlegget: http://barnsbesteblogg.com/2015/05/04/10-onsker-fraet-parorende-barn-i-mote-med-helsepersonell/ Her kan du laste ned plakaten: http://www.sshf.no/pasient_/kompetansentre_/barnsbeste_/kunnskapsiden_/lese_/barnsbeste-materiell_/ PublishingImages/Sider/side/10%20pårørende-råd.pdf http://www.sshf.no/pasient_/kompetansentre_/barnsbeste_/kunnskapsiden_/lese_/barnsbeste-materiell_

10 ønsker

fra et pårørende barn i møte med helsepers

onell

1. Se på meg

og lær deg navnet mitt. Fortell meg også gjerne hva du heter selv. Da forstår jeg at du vil bli kjent med meg. 2. Smil til meg. Det er ikke sikkert jeg smiler tilbake, for kanskje er jeg både redd og lei meg. Men smil til meg likevel. Når du smiler, viser du at du anerkjenner meg, og jeg føler meg inkludert. 3.

Spør om jeg trenger noe, for eksempel om jeg er sulten eller tørst. Da forstår jeg at du vil meg vel. 4.

Våg å se meg i øynene. Når du ser meg i øynene når vi snakker sammen, vet jeg at du tåler og orker meg. Når du ser meg i øynene viser du meg også at du tåler å se alt jeg skammer meg over. Når du holde r fast blikket mitt viser du meg at du er en trygg voksenperson som jeg kan stole på. Hvis jeg er veldig liten, så sett deg gjerne på huk når du snakker med meg. Da forstår jeg at den store kroppen din ikke er farlig. 5. Vis vilje til å se verden fra mitt pers

pektiv. Ikke tro at du vet sannheten om meg og mitt liv. Kanskje har du møtt barn tidlige re som minner om meg, eller kanskje har du selv hatt en tøff barndom. Men jeg er bare meg. Og du er deg. Så ikke legg ordene i munnen på meg. 6. Still meg heller åpn

e spørsmål, altså spørsmål der du ikke vet svaret på forhånd. Dette er spørsmål som begynner med hva eller hvordan f.eks Hvordan synes du det er å være her på besøk på sykehuset? Hva tenker du om at pappa en din må være her? Hvordan har du det i dag? Hva tenker du om at du snart skal se mammaen din igjen? Når du spør meg om mitt perspektiv, og hvordan jeg har det, da forstår jeg at du er opptatt av alle mennesker, og at du vil det beste både for meg og familien min. 7. Legg fra deg permene og nøklene

når du prater med meg. Da blir jeg modigere fordi vi er likere. Gå vekk fra skrive bordet og sett deg heller ved siden av meg. Da slipper jeg kjenne på den voldsomme avstanden mello m oss. 8. Fortell meg at det er greit å gråte, og at det

forstår jeg at du anerkjenner følelsene mine og

sorgen min.

er greit å være både trist og redd. Da

9. Gi meg lov til å være et barn. Fortell meg også

at jeg har lov til å tulle og le selv om er at jeg er et barn, og du gir meg lov til å være et barn.

vi er på et sykehus. Da forstår jeg at du skjønn

10. Vær deg selv, slik du er. Det betyr også at du kansk je må våge å legge vekk noe av profesjonaliteten din. Når du er ditt autentiske jeg, da gir du også meg tillatelse til å være den jeg er. Utarbeidet av Maja Michelsen, blogger i BarnsBe ste - mai 2015 www.barnsbesteblogg.com Besøk også www.barnsbeste.no

side 1 av 5

Redd Barnas nasjonale kampanje mot seksuelle overgrep mot barn i Norge,

Forfatter: Marianne Skogen, Redd Barna Omtrent halvparten av Norges befolkning kjenner personlig én eller flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Likevel er det skremmende stille. Denne tausheten vil vi til livs. Vi må ta innover oss at seksuelle overgrep skjer oftere, nærmere og er mer skadelig enn vi tror. Derfor gjennomfører Redd Barna i 2015 en nasjonal kampanje mot seksuelle overgrep mot barn. Vi vil ha hele det norske folk med på laget til å bryte tausheten og knuse tabuer. Arbeidet med å forebygge og forhindre seksuelle overgrep må settes i system og vi kan alle bidra. Kommuner må få på plass handlingsplaner som sikrer at barn beskyttes mot overgrep. Skoler og barnehager må ha beredskapsplaner og rutiner for hva de gjør når de mistenker at et barn blir utsatt for overgrep. Alle idrettsklubber, fritidsarenaer og menigheter bør ha beredskapsplaner og retningslinjer. Voksne må få kunnskap om hvordan de kan forebygge overgrep, snakke med barn og skape trygge arenaer der barn er. Barn trenger kunnskap om seksualitet, rettigheter over egen kropp og seksuelle overgrep. Alt dette kan vi etterspørre, der vi bor, på våre skoler, i våre barnehager, på idrettslaget vårt, i vår menighet. Redd Barna ønsker at alle i hele Norge skal være med og si «jeg er her» for barn. «Nesten Helg» om å bryte tausheten I samarbeid med Abup vil Redd Barna

arrangere Nesten Helg i Kristiansand 18. november som en del av Jeg er her – kampanjen. Temaet er hvordan vi kan bryte tausheten. I snitt tar det 17 ½ år fra overgrepene starter til den som har vært utsatt for seksuelle overgrep sier det til noen. Dette tallet forteller oss om «feilplassert skam». Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep føler ofte ansvar, at de tror det er dem det er noe galt med og at de har skyld i det de blir utsatt for. Mange bærer med seg denne «feilplasserte» skammen og den bidrar til taushet. Hva kan vi gjøre for å bryte tausheten og knuse tabuene rundt seksuelle overgrep mot barn? Hva skal til for at flere barn blir sett, hørt og trodd? Dette er noen av spørsmålene som vil belyses under «Nesten Helg» 18.november. Barn og unges stemmer Jeg er her – kampanjen er en altfor viktig kampanje til å overlate den bare til voksne. Derfor vil vi løfte frem barn og unges stemmer i kampanjen. Barn forteller oss at de ønsker at vi skal snakke høyt om seksuelle over-

grep mot barn, at de selv vil være med og bryte tausheten, og de vil bidra i kampen mot seksuelle overgrep. Og barn vet hva som skal til for at de skal oppleve seg sett, hørt og trodd. Under folkemøte i Jeg er her – kampanjen i Mandal, holdt Mandal Barne- og Ungdomsråd en tydelig appell til de over 400 voksne som hadde møtt opp. Oppfordringen var at de ønsker seg modige voksne og appellen er gjengitt på neste side. Mandal er en av ti byer i Norge som går i front i Jeg er her – kampanjen. Når Nesten Helg arrangeres i november, vil ungdommer fra Mandal Barne- og Ungdomsråd bidra, de vil være redaktører på Abup sine nettsider og de er med i en Helsestudio1 sending. Slik ønsker Abup og Redd Barna å løfte frem barn og unges egne tanker og meninger om hva som skal til for at barn skal beskyttes mot seksuelle overgrep mot barn. På www.reddbarna.no/jegerher kan du lese mer om kampanjen og finne verktøy og forslag til hvordan du kan være med og forebygge seksuelle overgrep mot barn på alle arenaer der barn er.

Thale og Viktor holdt appelen under folkemøtet i Buen i Mandal 11.mars. Mandal er en av ti byer som går i front i Jeg er her – kampanjen.

Appell fra Mandal Barne- og Ungdomsråd: Kjære voksne, vi trenger at dere roper tydeligere! Seksuelle overgrep er så grusomt at det er vanskelig å forstå at det skjer. Men det skjer. Over halvparten av befolkningen kjenner noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep, allikevel så er det nesten ingen som snakker eller skriver om det. Hvorfor roper vi ikke høyt eller skriker i sinne og fortvilelse over at barn kan bli utsatt for sånt? Kjære voksne, vi trenger at dere roper tydeligere! I Norge vet vi at mange barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep. Tenk hvor mange det er her i Mandal?! Seksuelle overgrep skjer ikke bare alle andre steder. Det er mange som tenker at det ikke er et stort problem fordi det ikke snakkes mye om det. Men det er feil. Det skjer nærmere og oftere enn vi tror. Det skjer her i Mandal også. Vold og seksuelle overgrep krenker grunnleggende menneskerettigheter. Alle mennesker har rett til å bli respektert og til å føle seg trygge uavhengig av etnisitet, religion, kjønn, seksuelle orientering, funksjonsevne og/ eller alder. I Barnekonvensjonen står det i artikkel 34 at alle barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. Det er vår rett å oppleve oss trygge og beskyttet fra overgrep. Vi unge trenger at dere voksne har kunnskapen slik at dere kan sørge for at overgrep ikke skjer. Vi trenger å vite at hvis noe vondt skjer så finnes det hjelp. Ofte så er det så vanskelig å tørre å spørre om noe galt hvis noen er lei seg eller man er bekymret. Det er så mye bedre at dere spør for mange ganger enn for få. Når dere spør viser dere at dere bryr dere. Det gjør oss trygge. Vi synes det er viktig at dere som foreldre må tørre å spør ikke bare barna deres, men venner til barna

og klassekamerater til barna deres. Og lærere og trenere og andre, dere har et ansvar for å se oss, spørre oss og lytte. Kanskje må dere lytte bak ordene, fordi det ikke alltid er så lett å snakke om det som er vanskelig. Vi er opptatt av at voksne, lærere og foreldre, har et viktig ansvar for å tørre å tenke at overgrep kan skje. Dere må være sikre på at de vi til enhver tid er sammen med på trening, på leirer på turer er ansvarlige og trygge voksne som ikke skader oss. Er du alltid helt sikker på at du stoler på og kjenner de voksne vi reiser på tur med for eksempel? Det er deres ansvar! Dere må også tørre å snakke om det som er vanskelig. Hvis dere ikke tør å snakke om det som er vanskelig hvordan skal vi da klare å finne ord og hvordan skal vi da lære å være modige? Åssen skal vi da vite hvilke ord vi skal bruke for at dere skal forstå. Alle barn trenger noen de kan stole hundre prosent på. Noen de våger å fortelle sine vanskeligste hemmeligheter til. Vær den voksne som barn tør å stole på! Grunnen til at vi ikke alltid tør å fortelle om de vanskelige tingene er at vi kan være redde for å føle oss annerledes eller vi er redde for at foreldrene blir veldig lei seg. I en liten by som Mandal er det så lett at folk begynner å snakke negativt og sladrer. Til slutt har vi lyst å si noe til deg som har vært utsatt for overgrep. Det er ikke din skyld! Vi vil fortsatt møte deg på skolen og vi vil fortsatt behandle deg som den personen du er, ikke som en som har vært utsatt for overgrep. Du må huske at vi først og fremst liker deg og er venner med deg fordi du er den du er. Vi vil at du skal finne en voksen du kan stole på og at du skal vite at det går ann å få hjelp. Vi vil at du skal vite at du ikke er alene og du trenger ikke føle deg ensom. Vi er her sammen med deg. Kjære alle sammen! Vær modige voksne for oss! Appellen er gjengitt med tillatelse fra Viktor Larsen og Thale Hovland i Mandals Barne- og Ungdomsråd som holdt denne appellen på folkemøtet i Buen i Mandal 11.mars 2015 foran 400 oppmøtte voksne.

S T E H G I T T RE PLAKATEN lder for alle je g m o s r te e h ig Rett g 18 år barn mellom 0 o g og omtanke fra • Du har rett til omsor foreldre eller foresatte. rett og plikt til å • Foreldrene dine har e vegne. ta avgjørelser på din l la deg bestemme • Foreldrene dine ska du blir eldre. som rt hve r ette r me kontakt med både • Du har rett til jevnlig hver for seg. bor de om selv far mor og å ha egne meninger, • Når du er i stand til anledning til å og n sjo rma skal du info l ha vekt etter ska g nin me uttale deg. Din moden du er. r hvo og er du hvor gammel

fra barnevernet • Du har rett til hjelp lig, eller hvis hvis du har det vanske gir deg god nok foreldrene dine ikke omsorg. se opp i trygghet • Du har rett til å vok t å slå barn. bud for ngt stre er det – dig helsehjelp • Du har rett til nødven holder deg opp du der og bor der du . midlertidig du rett til å ha • Er du på sykehus, har e hos deg hele din e ren eld for minst en av ervisning und til rett å ogs tiden. Du har holdet. og aktiviteter under opp ov eller problemer, • Har du spesielle beh passer for deg. har du rett til hjelp som

foreldrene dine • Når du er syk, har e fra jobben i et rett til å være hjemm til og med det bestemt antall dager, du har en svært året du fyller 12. Hvis dom, er grensen alvorlig skade eller syk 18 år.

er tillatt for alle. • Du kan se filmer som betale fiskeavgift • Du kan fiske uten å år. 16 blir fram til du d kunst, kultur, sport • Du kan arbeide me arbeidet ikke påge len så eller reklame, erheten, helsen sikk en, virker skolegang eller utviklingen din. kfritt miljø. • Du har rett til et røy

a alder Rettigheter ut fr

1 år

rneDu har rett til ba gust når au fra s las gep ha . du har fylt ett år

4 år 6 år • Du har rett og plikt på skolen.

med • Du har rett til å se film n me aldersgrense syv år sam med en voksen.

til å gå

• Du har rett til å få ditt legg eget undervisningsopp . det ger tren du som der lekse• Du har rett til gratis til 5. klasse. hjelp fra skolen fram

7 år 18

• Du har rett til å medvir i skolen.

• Du kan se film med aldersgrense syv år.

ha Du har rett til å n. det trygt på skole e Skolen skal stopp g. mobbing og plagin i saker • Du skal få uttale deg For som handler om deg. l bo og eksempel hvor du ska ferien e ring tilb l ska du r hvo skilt, er e din ne ldre fore s hvi med takt kon har du s hvi eller et. ern barnev

15 år inelle lav• Du er over den krim loven alder, og hvis du bryter t annet kan bli straffet med blan funnspengebot, fengsel, sam aff. straff eller ungdomsstr

neverns• Du kan bli part i bar til å se saker. Du har da rett et har papirene som barnevern okat hvis om deg, og du får adv essaken din skal opp i fylk kan du bli nemnda. I noen saker er 15 år. part også når du er und

sles • Du kan varetektsfeng ssak, mens du venter på rett men bare når det er ». «tvingende nødvendig ldre Barnevernet og dine fore kjed, bes få l ska ge ver r elle til å og de har rett til har rett har få beskjed i saken. Du barn, spesielle rettigheter som med både når du er i kontakt politiet og i fengsel. eid • Du kan ta lønnet arb for som ikke er til skade n, skolegangen, sikkerhete din. helsen eller utviklingen temme • Du har rett til å bes t selv. over penger du har tjen e sette bar kan e din ene eldr For en ann esm fylk s hvi r nse gre er enig. ing selv, • Du kan velge utdann si plas en til rett og du har r at du videregående skole ette sskolen. er ferdig med ungdom

deg • Du har rett til å melde og inn og ut av foreninger pel trossamfunn (for eksem kirken). kino med • Du kan gå alene på aldersgrense 15 år. jøre Du kan øvelsesk kel, på lett motorsyk moped, traktor og stemte snøscooter på be vilkår, etter å ha fikalt gjennomført tra grunnkurs. n bank• Du kan opprette ege n at konto og få bankkort ute kjenne foreldrene dine må god det. om du • Du bestemmer selv nsfag på vil ha fritak fra religio skolen. e lån og • Du har rett til å søk de stipend til videregåen opplæring.

Du kan ta at, privatflysertifik og seilflysertifikat optersertif ikat

7 år • Du kan se film med aldersgrense syv år.

8 år 11 år

12 år

• Voksne sk al legge stor vekt på det du mener i sa ker som handler om deg. • Du kan ikke adopteres uten å ville det selv. • Du kan ne kte etternavn se å skifte lv foreldrene di om en av ne gjør det.

Når du er syk, har foreld rene rett til å væ dine re h jemme fr a jobb i et bestemt a ntall dage r, til og med det året d u fyller 12. • Hvis du vi l skifte etternavn, må fo reldrene dine være enige i det, og søke for deg. • Du kan se film med aldersgrense 15 år samm en med en voks en. • Når du er mel 16 år, skal ik lom 12 og ke foreldrene dine få hels eopplysninge r om deg hvis du ikke ønsk er det, hvis du har grunner som bør resp ekteres.

9 år

Fra og m ed femte klasse ha r du rett til å bli valg t inn i elev rådet på skolen, m en du kan fo reslå sak er for elevrå det helt fr a første kla sse.

16 år

• Du har rett til foreldrene di å nekte ne å vite at du har vært ho s le ikke legen m ge, så lenge en nødvendig at er at det er helt foreldrene di ne er informer t fo vare på deg. r å kunne ta • Du kan øv elseskjøre m ed bil hvis du har gjennomført trafikalt grun nkurs. Den du kjører med må ha fylt 25 år og hatt føre rkort samm enhengende i over fem år . • Du er over den seksuelle lavalderen.

Du k an b egynne med fallsk jermhopping, hangglid ing eller para gliding h vis foreldren e dine tilla ter det.

JA NEI

• Du kan ta arbeid som for eksempel ba rnevakt, avis bud eller jord bærplukker. Arbeidet må være enkelt, og det må ik ke skolegangen gå utover eller helsen din.

• Du kan ta

jegerprøven. • Du kan ta mopedførerkort og føre rprøven for lett motorsykkel , snøscooter og traktor hvis du har gjenno m ført trafikalt grunnkurs og annen obligat orisk opplæ ring. Du k an k jøre trak tor som ikke går forter e enn 40 k ilometer i timen. T il dette trenger d u ikke førerkor t, så lenge du ikke k jører på offentlig vei.

• Du kan kjør e meter lange inntil 15 bå lenger enn åt ter. Er båten te meter elle r med en mot orkraft på m er enn 25 hest ekrefter, må du ha bestått bå tførerprøven. • Du kan gå på alene hvis du småviltjakt har tatt jegerprøven, og under oppsyn storviltjakt av en voksen med samtykk , e fra foreldre dine. ne • Hvis du bl ir gr bestemme de avid, kan du g Før du er 16 for å ta abort. år kan du og så få tatt abort, men da skal foreldrene di ne vanligvis si sin mening. Hvis de sier ne bestemmer fylkesmanne i, n.

w w w.bar

o og få bank kort uten at foreldrene di ne må godk jenne det. • Du bestem mer selv om du vil ha fritak fra religions fag på skolen. • Du har rett til å søke lån stipend til vi og deregående opplæring.

Du kan ta privatf ly sertif ika t, seilflyser tifikat og helikopte rsertifik at og fly hel t alene.

13 år 14 år

Du slipper å betale skatt så le nge du tjen mindre en er n fribeløp et.

• Du har rett til mening i alle å si din spørsmål om din egen he lse. • Foreldrene di vergen din sk ne eller al høre på hv du mener fø a r de bestem mer noe om økon omien din.

• Du kan ve lge og du har re utdanning selv, tt til en plas si videregående sk er ferdig med ole etter at du ungdomssko len.

17 år

• Du kan se film med aldersgrense 11 sammen med år en voksen.

• Du kan se film med aldersgrense 11 år.

du har tjent se Foreldrene dine kan bare lv. se grenser hvis fylkesmanne tte n er enig.

• Du skal få uttale deg i saker som handler om deg. For eksempel hv or du skal bo og hvor du skal tilbringe ferie hvis foreldre n ne dine er sk ilt, eller hvis du har kontakt med barnevernet.

neombud et.no

• Du kan de lta på småvilt jakt med vå pen sammen med hvis du er en over 20 år. Denne person en må ha nødvendig er faring, og foreldrene di ne må gi de g lov.

• Du kan ha arbeid som er en del av skolegangen din, eller i pr aktisk yrkesorientering. Du kan ta båtfører prøven. Det er sp esielle regler for hvor stor båt du ka n k jøre.

18 år

• Du er myn dig bestemme ov og kan er deg selv. • Du bestem mer selv i personlige og økonomiske saker.

• Hvis du er ad rett til å vite optert, har du hvem dine bi ologiske fore ldre er, hvis de er kjent for myndigheten tte e.

Du har st

emmeret t ved valg.

• Du kan gå på alene og kjøp storviltjakt e jaktvåpen. • Du kan kjøp e produkter, vi tobakksn og øl, men ikke sprit. • Du kan ta førerkort fo r bil og mellomtu ng motorsykk el så lenge du har gjennom ført trafikalt grun nkurs og an nen obligatorisk opplæring.

Psyken vår

- landets første sykehusproduserte Tv-serie? Forfatter: Lisa Enes «Vi har alle følelser, derfor har vi alle en psykisk helse». En av ungdommene på årets Kick Off leir på Høgetveit kom med dette utsagnet under et intervju. Det er dette som er nerven i programserien Psyken vår som nå er i produksjon. Serien består av reportasjer, intervjuer og annet innhold som vekker unge menneskers interesse for det kompliserte samspillet mellom kropp, sinn og mellommenneskelige relasjoner. Serien ønsker å fokusere på hvordan vår mentale helse jobbes med på lik linje som vår fysiske. Psyken utvikles igjennom hele livet og på forskjellige måter i ulike utviklingsfaser. Vi må alle gjennom livet finne vår balanse mellom hva som er for mye og hva som er for lite i de ulike livsfasene vi går gjennom. Den retter seg mot ungdom fordi nettopp i disse årene er det så utrolig mye spennende som skjer med psyken. Vi trenger utfordringene og endringene vi møter i ungdomsårene for å fungere best mulig. I april var skjelettet klart: Tv-serien skulle handle om åtte kjerne-egenskaper i god psykisk helse: tillit, selvstendighet, pågangsmot, iver, identitet, intimitet, kreativitet og helthet og åtte «grøfter» som vi alle får mer eller mindre alvorlig kontakt med: mistillit, tvil, skyld, skam, rolleforvirring, isolasjon, stagnasjon og fortvilelse. Men gode intervjuer er ikke det samme som godt Tv. Det er de levende reportasjene om mennesker som kjemper for å balansere seg gjennom livet som kommer til å bli det viktigste og mest spennende innholdet i serien. En dokumentarisk produksjon som denne har ikke et manus på samme måte som en spillefilm. Veldig mye står åpent - vi kommer til å trenge tips og forslag til gode reportasjer ut over hele høsten. Ta kontakt - bruk gjerne nettsiden vi har etablert på psyken.no. Cultiva gjorde det mulig å starte med produksjon da de ga sin tildeling til prosjektet. Plan A er at serien skal sendes på en riksdekkende Tv-kanal, plan B er at det skal gå på lokalnettet i minst åtte fylker. Og uansett skal serien publiseres på nett. Mediaservice AS er produksjonsselskapet vi samarbeider med i forhold til Psyken vår.

1.: Regissør Lisa Enes og fotograf Håvard Stiansen. Tina E i dyp samtale med Tv-teamet. De levende reportasjene om livets balansekunst blir det viktigste innholdet i serien. 2.: Regissør Lisa Enes og fotograf Håvard Stiansen i aksjon på Abup Lister sin Kick Off leir

Tips Til fra ungdom

Vis at du er der

Vær menneskelig

vIktIg å kunne velge,

vIktIg med kjemI vis aT du

bryr deg aT jeg ikke bare

Det er ikke alltid det hjelper med ord

er en av mange

æ lltId v a I v å m

vær kreatIv, det er Ikke alltId gøy

et r o t n o åk

å sItte alene og snakke med deg I

ur?

en t å g I v an

1-2 tImer I uken

jeg trenger Ikke høre at jeg er syk, jeg trenger å høre at det er mulIg å komme seg vIdere

det er dIn oppgave å vIse deg tIllIten verdIg, Ikke ta for gItt at jeg skal stole på deg jeg skal fortelle så mye om meg,

hva med deg?

Husk at jeg er mer enn

hva d u

ser

har du hatt vonde følelser?

beHandler må være Trygg på seg selv, slik aT de som skal åpne seg klarer og Tør deT 21

Kriser og kaos Til dere unge – Kriser varer ikke evig selv om det kan føles sånn når de står på! De er vonde, men om du klarer å finne en vei ut, enten sammen med noen du stoler på, eller alene, kan du komme ut i andre enden som et mye mer robust menneske. Du vil kunne tåle bedre hva livet har å by på! – Kriser er vonde fordi du kan føle at du ikke vil klare den situasjonen du er kommet i, at det på et vis overgår alt du vanligvis pleier å få til å funke. Ikke ta store avgjørelser når du er i krise, tankene fungerer så dårlig når vi er fulle av kaos følelser. Finn en måte å roe deg ned på, så kommer de kloke tankene mer tilbake. Da er det lettere å finne utveier!

Til dere voksne – Når akkurat DU blir valgt av et barn eller en ungdom til å høre om hvordan de har det, ta imot det som måtte komme! Det er en grunn til at det var akkurat DU som fikk historien, det er noe tillitsvekkende ved deg! – Du trenger ikke fikse alt der og da, men lytt og så kan du eventuelt hjelpe videre til andre om du føler du ikke strekker til. – Det er en jungel av hjelpetjenester der ute, barn og unge trenger hjelp til å finne fram! Tenk naturlig nettverk først! – Vær mer opptatt av hvordan de har det enn hva som har skjedd. Historiene kommer når de er klare!

– Be om hjelp av noen du stoler på, eller ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Ikke gi deg! HUSK du har rett til å bli tatt vare på! – Bruk dine nærmeste i familien din eller vennene dine. Kan hende de tåler deg mye bedre enn du tror? Om ikke de kan hjelpe, kontakt legen din, helsesøster eller alarm telefonen om du blir utsatt for noe vondt! – Ikke ty til rus når du er i krise. Det hjelper kanskje der og da, men du får det enda kjipere dagen etter!

Lykke til, livet har så mye å by på av både utfordringer og gleder. Kriser er en del av livet, vi unngår dem sjeldent, og de gjør oss i beste fall til klokere, mer empatiske og sterkere mennesker!

Er du som forelder bekymret for ditt barn/ungdom? Det er naturlig å være usikker på om barnet ditt har behov for hjelp eller ikke. Her er noen tips om hva du kan gjøre for barnet ditt: Snakk med barnet ditt Når du blir bekymret for barnet ditt, er det som regel en grunn til det. Du har de beste forutsetninger for å registrere endringer i barnets atferd og stemningsleie. Ofte blir foresattes bekymringer bekreftet av skolen. Det er vanskelig for barn og unge å uttrykke seg når det gjelder psykiske vansker. Derfor er det særdeles viktig at du som foresatt

tar initiativ og hjelper barnet ditt med å fortelle hva som er vanskelig. Snakk med skolen/barnehagen Barn som sliter psykisk, har det som regel tøft på skolen. Det handler ikke per definisjon om at vanskene er skolerelaterte, men vanskene går lett utover trivsel, mestring og læring. Det kan igjen føre til at skolen blir et sted barnet ikke har lyst til å være. Ta gjerne kontakt med skolen og kontaktlæreren, og drøft bekymringene dine. Da får du vite om skolen har registrert en endring hos barnet ditt, og hvilke tanker de har gjort seg. Det

kommer også barnet til gode når skolen og foresatte samarbeider for å ta tak i det som er vanskelig. Ta kontakt med fastlegen Det kan være stor hjelp i å drøfte bekymringene dine med fastlegen. Vedkommende kan gi gode råd og veieldning. Barnet ditt blir undersøkt fysisk før en eventuell henvisning til Abup. Det er fastlegen som sender henvisningen, og han/hun vil i de fleste tilfeller også innhente informasjon fra skolen/barnehagen og eventuelt fra PPT. Abup samarbeider tett med fastlegen, skolen og PPT når barnet ditt er under utredning/behandling.

Hvorfor er det viktig å snakke med noen? Når livet er vanskelig er det mange som holder det for seg selv. Det kan gjøre situasjonen enda verre. Mange sier at det føles som om man holder pusten, eller at det ligger en tung stein på magen eller brystet. Begynnelsen på en løsning er å velge at du ikke skal holde det for deg selv lenger. Du trenger ikke være synlig syk for å søke råd eller be om hjelp. Det er lurt å be om råd fra helsepersonell hvis du har det vanskelig over tid eller stadig blir verre. Våkner du for eksempel opp med en vond klump i magen hver morgen så er det lurt å ta tak i det, selv om du kanskje helst vil la være. Vi vet at det kan være vanskelig å snakke om det, du må faktisk være ganske modig. Men ofte kan en liten prat gjøre store underverker. Det gjelder også hvis du er bekymret for noen andre. Kanskje du oppdager at du ikke er alene om å tenke disse tankene, eller reagerer som du gjør. Mange sier at de føler stor lettelse, eller at hele kroppen føles lettere når de har våget å dele tankene. Det krever mot, men når

du deler tankene dine med andre, er du et godt skritt på vei! Det er bare du som vet hvor alvorlig et problem er for deg. Ofte kan problemer oppleves store og uforståelige. Noen ganger har man problemer uten at man helt vet hvorfor. Andre ganger er det fordi det har skjedd noe som gjør vondt etterpå. For eksempel at mamma og pappa går fra hverandre, at man opplever mobbing, eller at en voksen er problemet. Vi vet at det kan være vanskelig å snakke om det, men det er som oftest begynnelsen på en løsning. Er det farlig? Hvor ille må det være før jeg ber om hjelp? Kommer det til å gå over? Det er bare du som vet hvor plagsomt eller alvorlig det du gjør, tenker eller føler oppleves. Mange bekymrer seg unødvendig, og derfor kan det være lurt å få råd hvis man er i tvil. Det meste er vanlig, og du kan bli bra igjen. Det er ikke farlig, men kan bli verre hvis det går for lang tid uten at man gjør noe. Du ville gått til legen hvis du brakk armen?

Er det normalt? Det er noe alle spør seg selv i blant: Er det normalt det jeg føler nå? Er det normalt den reaksjonen jeg hadde nå? Nesten alle mennesker har perioder i livet der man ikke har det bra. Det er vanlig at man ikke alltid vet hvorfor det er blitt sånn. Det er også vanlig å reagere på uønskede hendelser i livet. Et vanlig eksempel er å oppleve kjærlighetssorg. Det kan være veldig vondt, men det er ikke farlig. Som tenåring er det også vanlig å tenke mer, f.eks. på hvem man er og hva man gjør. Det kan være vanskelig å akseptere den kroppen man har fått tildelt og av og til er du kanksje deppa uten at du klarer å sette ord på det. Det meste er «normalt». Derfor er det ganske normalt å ha behov for hjelp iblant også. Du er ikke alene. Det er faktisk veldig uvanlig å ha det bra hele livet. Men alle kan ha behov for støtte og omsorg, eller råd og hjelp når livet er vanskelig. Det er mange som kan hjelpe deg!

Hva bidrar til at barn og unge utvikler psykiske problemer? Noen ganger kan barn og unge ha medfødte vansker som øker risikoen for utvikling av psykiske vansker. De er avhengige av stor forståelse og god tilrettelegging i nærmeste omgivelser for å redusere risikoen for utvikling av psykiske vansker. Mange ganger er det slik at de voksne rundt barnet/ungdommen ikke er kjent med barnet/ungdommens personlige utfordringer og av den grunn ikke klarer å møte barnet/den unge på en god måte. Manglende tilrettelegging og forståelse kan altså bidra til utvikling og forverring av psykisk helseproblemer. Svært mange barn og unge har ingen medfødte vansker, men utvikler likevel psykiske vansker. Utvikling av psykiske vansker som reaksjon på belastninger i deres nærmeste er mer vanlig enn uvanlig. Det er de voksne som har ansvar for å lage rammer rundt barn og unge slik at de kan utvikle seg til trygge og selvstendige voksne. Når de voksne barnet er avhengig av ikke tilbyr gode nok rammer kan barn/unge uttrykke seg gjennom

mindre og mer alvorlige symptomer. Samværet med andre barn/unge kan også by på store belastninger. Selv om de voksne tilbyr gode og trygge omsorgsrammer, kan barn og unge utvikle store psykiske vansker som reaksjon på hvordan de blir møtt av jevnaldrende. Alvorlige hendelser som rammer barn og unge er mange ganger ikke kjent for foreldre. Det kan være skam, redsel for de voksnes reaksjoner eller opplevd nedverdigelse over å være utsatt for vonde ting som forhindrer barn og unge fra å formidle hendelser til sine foreldre. Uansett hva som er bakgrunnen for barn og unges psykiske vansker så vil deres omsorgspersoner være svært viktige i arbeidet mot å oppnå positiv forandring for barnet/ungdommen. Omgivelsenes kapasitet til å tilby det barn og unge trenger er en forutsetning for at barn og unge igjen skal fremstå med god psykisk helse, rustet til å møte livets utfordringer. Voksne som har en sentral posisjon i barn og unges hverdag må derfor være sentrale samarbeidspartnere i oppfølging ved Abup.

Terapi er å snakke ordentlig med folk om ting de er opptatt av. Tom Andersen

Til deg som er ung Det er helt vanlig at du grubler på ting i en periode. Det gjør de fleste. Det kan være alt mulig, og mye av det som ser mørkt ut en dag, blir plutselig bedre, uten at vi vet hvorfor. Men så er det en del tanker som kan bli tyngre for hver dag som går, og som kan overskygge alt annet. Da er det viktig å ta kontakt med noen du er trygg på. Det er ofte lurt å begynne med noen du er trygg på, og som har tid til deg. Lærer, kompiser, naboen, helseseøster eller andre du har tillit til, og ikke minst pappa og mamma.

Det er alltid noen du kan snakke med, men du må gjerne selv ta kontakt. Det er jo ikke alltid like lett for andre å se at du har det litt tøft. De voksne rundt deg vil sette stor pris på at du forteller de at du sliter. De kan lytte til deg, og sammen med deg finne ut hva som kan hjelpe. Mange barn og unges synes det er litt flaut å fortelle til noen at de har det vanskelig. Da skal du vite at det er helt i orden. Når du er ung, er det helt vanlig at du ikke har svar på alt som er vanskelig her i livet. Det kan en voksen hjelpe deg med. Og noen ganger betyr det at du trenger noen på Abup til å hjelpe deg videre. Det ordner seg. For deg også.

Tips Til fra ungdom deT du sier med skal sTemme

deT du gjør

legg merke tIl om jeg er borte,

kanskje det er en grunn tekommende Vær imø

Hold taushetsplikten

Lærere bør kunne

lytte og gi råd

la meg få høre at jeg er god nok som jeg er

vær ekte,

se meg

Lytt

vI trenger en

trygg voksenperson, » Ikke en «

til meg

kompis

stå m r o f å v

prø

g r o s m r, vis o

e s l e l ø f Vis ek ig å få t k i V

stra hjelp hvis man trenger det

Ikke spør hvordan jeg har det hvIs du egentlIg Ikke bryr deg om hvordan jeg har det

selv om noe føles lIte for andre,

kan det føles mye for meg

godta meg lIkevel

vær på samme bølgelengde, ikke se ned på meg, eller Tro du er bedre enn meg selv om du er lærer, alle er like mye verdT 25

Hva er STIC? Forfatter: Rune Zahl-Olsen Forskning på familiebehandling i Abup Familieteamet har i flere år vært involvert i et forskningsprosjekt hvor et online tilbakemeldingssystem har stått sentralt. Systemet går under navnet STIC og står for Systemic Therapy Inventory of Change. Grunnen til at vi har ønsket å prøve ut et slikt system er at forskning har vist at ikke alle får det bedre selv om de får terapi. Noen får det til og med verre. Forskning har også vist at vi som terapeuter ikke er spesielt flinke til se når vi ikke klarer å hjelpe. Tilbakemeldingssystemer er derfor blitt anbefalt. Pilotprosjektet ble avsluttet for et år siden og over 200 personer som kom for å få hjelp av terapeutene i familieteamet svarte på spørsmålene. Disse data blir nå analysert sammen med data fra pasienter på senter for familie og samliv ved Modum bad og Ålesund Familiekontor. Det viser seg at STIC har fungert og at mange opplevde det som nyttig. De innsamlede data vil også hjelpe oss å forstå hva som kjennetegner dem som får hjelp hos oss, samt i hvilken grad de har fått hjelp. Familieteamet er nå del av en større studie sammen med Modum Bad og Drammen/ Kongsberg familiekontor og tre steder i USA. Det er en såkalt RCT studie (RCT= Randomized Controlled Trial) hvor vi ønsker å finne ut av flere ting. Blant annet om det å få online tilbakemeldinger i terapi hjelper oss å hjelpe bedre, hvem vi klarer å hjelpe mest, hvem vi ikke klarer å hjelpe, på hvilken måte relasjonen til oss har betydning for terapien osv. STIC systemet er slik at de som er med på å bruke det kan logge seg inn fra sin PC, nettbrett eller telefon og svare på spørsmål før de kommer til samtalene her i Abup. Dersom det er en ungdom mellom 12 og 18 er det spørsmål om hvordan de har det selv, i familien og hvordan de opplever terapien og

terapeuten. Flere sier at det er lettere å si ifra når man kan gjøre det på en PC i stedet for direkte i samtalen. For de voksne er det også spørsmål om det parforhold de er i og hvordan de er bekymret for sine barn. Den informasjonen vi får gjennom svarene bruker vi som terapeuter til å følge med på utviklingen i familien. Blir det bedre og bedre, eller er det slik at noen opplever at det blir lettere, mens andre i familien får det mer vanskelig, eller er det rett og slett slik at vi gjør ting enda mer vanskelig for familien? Svarene blir tilgjengelige for terapeutene umiddelbart når de er svart på og disse kan vises som grafer i timen. Man kan da for eksempel se hvordan alle i en familie opplever å være i den familien. Familien kan da sammen med terapeutene snakke om hva som er forskjellig og hva som er likt. For oss som terapeuter er dette viktig informasjon og vi tror at dette vil hjelpe oss å hjelpe flere på en bedre måte. Svarene som gis på nett er ikke mer gyldige enn de som gis i timen, men er i tillegg og hjelper oss å ha flere perspektiver i hodet på en gang. En annen side er at dersom vi skulle stilt alle de spørsmålene til hver enkelt i en familie ville det blitt en svært lang samtale. Det at vi får svar i forkant av hver samtale gjør at forskerne kan få vite mer om hva som skjer underveis i terapi. Er det for eksempel slik at når en mamma og pappa krangler mindre får barna også færre problemer på skolen? Vi kan videre undersøke hvor viktig det er at terapeutene klarer å forstå familiens mål med terapien, eller hvor viktig det er at de opplever at terapeutene bryr seg om dem. Kunnskap om dette vil kunne hjelpe oss til å forstå mer om den terapi vi gir og dermed vil vi forhåpentligvis også bli bedre i stand til å hjelpe dem som kommer til oss.

Om forskning og fagutvikling i Abup Forfatter: Dagfinn Ulland Hvem er ikke interessert i om det vi holder på med har noen hensikt? I mange sammenhenger i livet slutter vi med det vi ikke er tilfreds med. Hvordan er det med Abups virksomhet? Forskning er i grunnen å finne ut om det vi holder på med i vår kliniske virksomhet har noe for seg. Kan vi på en eller annen måte dokumentere virkningen av den kliniske virksomheten? Forskning kan være å samle inn materiale fra pasienter og pårørende, fra klinikere og administrasjonen. Materialet kan være svar på spørsmål, det kan dreie seg om statistikk og tall og det kan være intervjuer. Ved å samle inn materiale, analysere det og diskutere funnene, er vi med på å utvikle faget og forhåpentligvis bedre kvaliteten på tjenesten.

Abup er inne i en ny fase når det gjelder forskning og fagutvikling. Elleve forskere med bakgrunn i klinikken er blitt ferdige med sin PhD og flere er helt eller delvis tilbake i kliniske stillinger. Tre forskere er rekruttert fra Universitetet i Agder hvorav en har oppnådd professorkompetanse og to til er nær ved. Fem er fortsatt i sine PhD-løp. Abup har også et godt samarbeid med Ansgar Teologiske Høgskole særlig innenfor forskning om musikk, kultur og psykisk helse. Hver enkelt forsker gjør en stor innsats for å formidle ny kunnskap i avdelingen. Deres kompetanse benyttes også når vi samarbeider om evaluering av klinisk virksomhet. FoU er også ved et veiskille når det gjelder strategisk satsing på forskergrupper. Det vil si at en går sammen

om å forske på et felt, f. eks. spedog småbarnsforskning, friluftsterapi, OCD, dialogisk praksis og ADHD forskningsgruppe. Disse gruppene ledes av seniorforskere og har gjerne en PhD-kandidat og masterstudenter i gruppen. I inneværende studieår er det gjort en endring på praksisperiode for psykisk helsestudenter i UNIK. Det største innrykket kommer våren 2016, men i høst er det noen fra et studium om barn og unges psykiske helse samt familieterapistudenter. I høst arbeides det også med å få til en evaluering eller høring om UNIK. Dette universitetskliniske samarbeidet er drevet siden 2006. Nå ønsker en fra klinikkledelsen og UiA å se på hva som har skjedd og hva en bør satse på videre.

Strategiplan for Abup i perioden 2014-2018: Abup møter barn og unge med svært sammensatte utfordringer, innenfor psykisk helse, rus, somatisk helse og omsorg. Det betyr at vi må jobbe sammen med andre avdelinger på sykehuset, barnevern, kommuner etc for å kunne gi et helhetlig tilbud. Vi har blant annet følgende mål:

• • • •

• • •

Komme tidlig til med hjelp Prioritering av de som trenger tjenestene mest Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra barneverntjenesten og psykisk helsevern Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer Implementering av kunnskapsbasert praksis Helhetlig organisering og likeverdige tjenester

Les hele strategi og handlingsplanen: http://www.abup.no/om-abup/

De minste barna Vi i Abup kan hjelpe når: • Barn har alvorlige spiseproblemer • Barn sliter med søvnproblemer • Barn er vanskelige å forstå og være sammen med • Barn er svært vanskelig å trøste og berolige • Barn avviser deg som forelder • Barn havner i mange konflikter med deg eller andre • Barn har vært utsatt for vold og overgrep • Barn har vært vitne til vold og overgrep VI kan også hjelpe dersom du som omsorgsperson: • • • •

Opplever at din egen uro, angst eller nedstemthet går ut over barnet Ofte føler deg utilstrekkelig som omsorgsperson Opplever at du ikke liker barnet du har omsorg for eller ikke føler kjærlighet for barnet Opplever at egne problemer forstyrrer ditt samspill med barnet

Vi kan også ta imot deg som er gravid dersom dine psykiske problemer tynger i en slik grad at du er alvorlig bekymret for fødsel og/eller ditt første møte med det nyfødte barnet.

Marte Meo - kort om metoden Ikke alle kjenner til hva Marte Meo er. Marte Meo er en veiledningsmetode. Navnet kommer av latin og betyr «av egen kraft». Selve metoden er utviklet av Maria Arts og er en «hjelp til selvhjelp» metode. I Marte Meo brukes filmveiledning. Det vil si at vi filmer samspillet – hvordan den voksne er sammen med barnet. Dette opptaket ser en på i etterkant sammen med sin behandler. Når vi sammen studerer små sekvenser fra hverdagssituasjoner kan vi stoppe opp, spole tilbake og se skritt for skritt hva som virker i samspillet. «Utenfra blikket» kan bidra til å se nye sider ved barnet, eller ved seg selv som voksenperson, og gi

For at vi på Abup skal kunne hjelpe deg trenger du en henvisning fra din fastlege. Dersom du er i en vanskelig situasjon nå, ønsker vi allikevel at du tar kontakt med oss slik at vi kan hjelpe deg til å få den hjelpen du trenger. Hit til oss i spedog småbarnsteamet kommer man sammen med sitt barn for utredning og behandling. Behandlingen går ut på å styrke deg som omsorgsperson i relasjonene til barnet. Sammen prøver vi å forstå hva som skjer i samspillet mellom deg og barnet, og hvordan du på en god måte kan hjelpe barnet til å utvikle seg bra. Behandlingen omfatter som oftest: • • • •

Samspillsbehandling med barn og omsorgsperson Individuelle samtaler med fokus på omsorgskompetanse Felles foreldresamtaler Veiledning i barnehagen

ny kunnskap om forholdet. På den måten kommer motivasjonen og evnen til endring og utvikling fra egen kraft. Når en ser på opptak av seg selv i sammen med barnet, viser det hva barnet trenger for å få støtte i sin utvikling. Opptakene viser også hvor utfordringene ligger. Veiledningen handler i korte trekk om positiv veiledning. Det handler ikke om hva en bør gjøre, men hva en gjør som er bra. Hva er det i dette samspillet, og måten å være sammen på, som fungerer? Som fagpersoner erfareres det ofte at foreldre, lærere og andre da gjør mer av det som virker, når de blir «tatt på fersk gjerning i å lykkes.» Metoden kan brukes både til veiledning og som forebygging. For de som ønsker å vite mer om Marte Meo kan man lese på deres hjemmeside: www.martemeo.no. Det er også nyttig informasjon å finne på den internasjonalle nettsiden til Marte Meo, www.martemeo.com.

Barnevern Forfatter: Monica Brunner Barneverntjenestens mål er å gi barn, unge og familier nødvendig hjelp og støtte når forholdene hjemme er vanskelige. Barneverntjenesten skal bidra til å gi barn og unge omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Er du bekymret for at ditt eget eller andres barn lever under vanskelige forhold hjemme, bør du ta kontakt så fort som mulig. Tidlig hjelp kan forhindre at vanskelighetene blir for store. Å komme tidlig i gang med hjelp gir best resultat. En god del av henvendelsene til barneverntjenesten kommer fra foreldre som er bekymret for barna sine. Det er ingen ventetid for en bekymringssamtale. Den kan finne sted allerede samme dag eller dagen etter. Foreldre vil alltid barnas beste. Men i perioder kan noen ha problemer med å ta seg godt nok av barna sine. Det kan skyldes fysisk eller psykisk sykdom, problemer med rus, eller andre vanskeligheter. Av hensyn til både barnet og hele familien kan det være riktig og klokt å be om hjelp. Etter konsultasjon og eventuelt videre undersøkelse om forholdene i hjemmet, vil barneverntjenesten ta stilling til om det er grunnlag for å tilby hjelp. Foreldre som kontakter barneverntjenesten kan få råd, veiledning, praktisk hjelp eller avlastning. Samarbeid med foreldrene er viktig og nødvendig for å oppnå gode resultater. Det er foreldrene som kjenner barna sine best, og kan gi den mest verdifulle informasjonen. Barneverntjenesten trekker også inn andre i nettverket, hvis det kan ha en positiv effekt. De aller fleste barn har det best hjemme sammen med foreldrene sine. Barneverntjenesten vil så langt det er mulig gi hjelpen i hjemmet.

Barneverntjenesten kan: Veilede om foreldrerollen og gi råd om barneoppdragelse Bidra til at familien opplever en mindre tyngende hverdag- bl.a ved å få avlastning fra oss eller andre de har rettigheter fra Gi hjelp til selvhjelp Delta i ulike samarbeidsgrupper med andre faginstanser Hjelpe til å få kontakt med andre, som for eksempel, familiesenter, familieråd givningskontoret eller psykisk helsevern

• • • • •

Barneverntjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt, og har plikt til å gripe inn dersom annen hjelp ikke nytter. Av og til er det nødvendig med omsorgs-

overtakelse. Men over 90 prosent av tiltakene som settes i gang, er frivillige i barnas egne hjem. Omsorg for barnet ligger til grunn for alt arbeidet barneverntjenesten gjør. Hensynet til barnet vil alltid veie tyngst. Skole, barnehage, helsestasjon og andre offentlige instanser har plikt til å kontakte barneverntjenesten dersom de mener det er grunn til bekymring. Målgruppen er barn under 18 år, noen ganger noe lenger. Terskelen for å ta kontakt for å få råd og veiledning er lav. Barneverntjenesten kan kontaktes på telefon 380 75 000/ 75 930. All bistand og hjelp fra barneverntjenesten er gratis.

Snakkommobbing.no Forfatter: Andreas Eidem

-Vi vet at mobbing kan føre til alvorlige konsekvenser for de titusenvis av barn og unge som berøres av mobbing, sier Andreas Eidem som er leder av snakkommobbing. no. Vi legger vekt på at brukerne skal få være helt anonyme, og oppleve tjenesten som et trygt sted å sette ord på tanker og følelser. Målet med tjenesten er å gjøre høy kompetanse lett tilgjengelig for barn og unge, samt at flere melder ifra om det de opplever og får nødvendig hjelp så tidlig som mulig, utdyper han.

Resultater av forarbeidet ble opprettelse av en nasjonal chat-tjeneste som enkelt er tilgjengelig gjennom chatfunksjonen, gjennom nettsiden snakkommobbing.no. Her kan barn og unge kommunisere via deres prefererte kommunikasjonskanal fra kl. 16-21 på ukedager og på søndager. De som besvarer chatten har minst tre års høyere utdannelse innenfor relevante fagfelt som sykepleie, psykologi eller pedagogikk. De har hovedvekt på å lytte, anerkjenne, motivere, støtte, oppmuntre og gi råd når det er nødvendig. Mens helsetjenester på nett innen psykisk helse hittil har hatt hovedvekt svartjenester vil chat som kommunikasjonsform gi mulighet til sanntidskommunikasjon. Slik vil man også i større grad kunne danne grunnlag for å respondere på brukerens reelle behov, for eksempel gjennom mer utfyllende kartlegging og oppfølgende spørsmål.

Kirsten Rypestøl er både initiativtaker og tidligere prosjektleder for snakkommobbing.no. Da hun begynte å arbeide med ideen til dette konseptet for snart 4 år siden, ønsket hun å bidra til at barn og unge som berøres av mobbing skulle få nødvendig hjelp på et tidligere tidspunkt. Under hele utviklingsprosessen har barn og unges behov vært i sentrum. Et av de viktigste fokusområdene i forprosjektet var å finne ut av hva som gjør terskelen for å snakke om mobbing lavest mulig. Funnene viser at tilgjengelighet, anonymitet, umiddelbar respons og brukertilpasset kommunikasjonsform var de mest sentrale elementer ved et lavterskeltilbud for barn og unge.

-Etter lansering har min tro på dette konseptet blitt styrket ytterligere, sier Eidem. Jeg har selv erfart hvor virksom denne kommunikasjonsformen kan være. Gjennom at vi er en anonym og trygg samtalepartner oppnås en helt spesiell og ufiltrert kontakt, kanskje særlig fordi det er barn og unge selv som setter premissene. Vi legger vekt på å bruke tid på det som er viktig for dem der og da. Tjenesten brukes både av barn og unge som er, eller har vært i et behandlingsapparat, og de som vil snakke om mobbing eller vanskelige livshendelser som de aldri tidligere har satt ord på. Det er stort å få være med å drive en tjeneste som legger til rette for dette, sier Eidem.

Blå Kors lanserte den 21. september 2015 Norges første chat-tjeneste, www.snakkommobbing.no, som spesialiserer seg på temaet mobbing. En viktig årsak til at tilbudet nå er lansert er at nesten halvparten av de som mobbes ikke melder ifra eller får nødvendig hjelp når de melder ifra.

Mål for tjenesten Målsettingen med Blå Kors’ satsningen snakkommobbing.no: - Enkel tilgang til spisskompetanse for barn og unge som berøres av mobbing – tilrettelegging for tidlig intervensjon - Senke terskelen for å snakke om mobbing slik at flere barn og unge får hjelp på et tidlig stadium. - Oppdatert og forskningsbasert informasjon om målgruppen til samfunnet - Kontinuerlig fokus på mobbing gjennom informasjonsarbeid, aktiviteter og markedsføring Målgruppen for tjenesten er barn og unge i alderen 9 – 19 år.

Klara Klok Forfatter: Cathrine Holm hos Klara klok Klara Klok ble startet i 2000 og er en gratis nasjonal helseinformasjonstjeneste på nett for ungdom og unge voksne mellom 10-25 år. Tjenesten ble opprettet av Nordland fylkeskommune på bakgrunn av at ungdom i Nordland ønsket seg en mer tilgjengelig helsetjeneste, der de kunne være anonyme. Dette særlig med tanke på små steder der alle kjenner alle og der helsepersonell ofte er i slekt eller en bekjent. De to første årene var tjenesten ment for Nordlandsungdom, men etter som det kom inn flere og flere spørsmål fra andre deler av landet, ble tjenesten gjort nasjonal i 2002. Da kom Helsedirektoratet inn med finansiering. Til Klara Klok kan man skrive inn spørsmål helt anonymt om det man lurer på når det gjelder kropp og helse, følelser, rus og seksualitet. Innen en uke får man svar fra en av de over førti kvalifiserte fagpersonene og instansene som sitter i fagpanelet. Panelet består av blant annet helsesøstre, leger, psykologer, sexologer og fysioterapeut samt Røyketelefonen og Rustelefonen.

er innom og leser andres spørsmål og svar. Av de som stiller spørsmål er det flest jenter, men om lag en tredjedel av spørsmålsmengden kommer fra gutter. Dette er gode tall da forskning og rapporter forteller at andelen gutter som kontakter hjelpeapparatet generelt er mye lavere enn 30%. Andelen gutter som stiller spørsmål til Klara Klok har alltid vært høy og fortsetter å holde seg stabilt høyt. Innholdet på Klara Klok har god faglig kvalitet og er tilpasset målgruppen. Nettstedet er ment som et supplement, ikke en erstatning, til eksisterende helsetilbud og det stilles ikke diagnoser eller fastsettes behandling. En konsultasjon hos lege, psykolog eller andre kan være nødvendig i tillegg til den informasjonen som gis. I noen tilfeller er legeundersøkelse, samtale med helsesøster, psykolog eller andre den eneste og beste måten å få hjelp på. Et av målene med Klara Klok er å vise vei til disse tjenestene.

Tjenesten skal gi god informasjon og veiledning uavhengig av hvem man er og hvor man bor. Spørsmålsstilleren er anonym, noe som senker terskelen for å stille vanskelige og flaue spørsmål. Når spørsmålet er besvart, legges det ut under det enkelte tema på nettsiden, tilgjengelig både for den som stilte spørsmålet og for andre som besøker nettstedet. I dag ligger det over 500.000 spørsmål og svar på nettsiden som alle kan gå inn og lese. I 2014 hadde Klara Klok 2,9 millioner besøk, og det ble stilt 56.000 spørsmål. Hovedgruppen av de besøkende

Noen vil få tilbud om familieterapi ved kontakt med Abup. I en familieterapeutisk prosess er fokuset på kommunikasjon og samspill i familier, og vi ønsker gjennom terapeutiske prosesser å få familier til å fungere bedre sammen.

Familieterapi I en familiesamtale er fokuset rettet mot samspillet rundt og med barnet/ungdommen. Man er opptatt av at en viktig del av hjelpen kan eller bør hentes fra de som har mest med barnet å gjøre i hverdagen. Vi tror at familie og nettverk sammen er den viktigste hjelpen for barn og unge. Når et barn/ungdom har problemer tenker man at en viktig del av hjelpen kan eller bør hentes fra de nærmeste pårørende og nettverket. Nettverket kan være familie, skole, fritidsaktiviteter eller lignende. I samtalene kan vi møtes hele eller deler av familien sammen. Noen familier kommer til flere samtlaer over lengre tid, andre til få samtaler. Noen familier får tilbud om intensivdager hos oss. Det vil si at familien møter her til 2-3 fulle dager. Dagene planlegges i tett samarbeid med familien. Vi er opptatt av at flest mulig i familien skal være med og delta i prosessene, og vi er opptatt av hver stemme. Det lages en timeplan for dagene i samarbeid med familien hvor også nettverket involveres, både det private og det offentlige. Barna får undervisning gjennom SMI-skolen eller fortsetter på hjemmeskolen. Vi har leilighet tilgjengenlgi på sykehusområdet og noen familier benytter seg av dette tilbudet, andre velger å bo hjemme. Ofte får familien i lekse å gjøre noe de ikke pleier å gjøre sammen vanligvis, f.eks spille ludo, gå på kino etc. på ettermiddagen. Dette tar vi opp igjen i samtaler neste dag.

bedre, derfor tenker vi at dette er en viktig innsats også i forhold til barna. Vi tenker at alle påvirker alle og vi er opptatt av folks historier. Hvordan dere lever sammen, hvordan dere kan leve bedre sammen. Av og til kan problemene være utløst av at en i familien har en psykisk lidelse, og denne påvirker alle. Vi arbeider blant annet med tilknytningsvansker, samspillsvansker, atfersvansker, kriser og sorgreaksjoner, vold i nære relasjoner. Vår metodiske tilnærming er preget av mestring, endring, løsning og ressursorientering. Som oftest vil dere alltid møte to behandlere, gjerne en av hvert kjønn. Familieskolen er et gruppetilbud til familier som har barn i grunnskolealder som har vansker som viser seg på flere områder (f.eks. i familien, på skolen og blant venner). Her kommer inntil sju familier sammen i fem timer en dag i uka, og jobber sammen med hverandre og terapeuter for å finne frem til praktiske løsninger som kan fungere i hverdagen.

I familieterapi er vi opptatt av refleksjon, det vil si at terapeutens egne tanker, følelser og meninger blir delt med familien og samarbeidspartnere i samtalen. Det bærende er håpet og de positive endringene, vi ønsker å hjelpe til en bedre fungering. Fokuset i samtalener er både på fortid, nåtid og fremtid.

Familieskolen er opprettet fordi ikke alle familier opplever at det å få en diagnose, eller det å få hjelp gjennom terapisamtaler eller medisiner, gir den hjelpen som trengs. På Familieskolen tror vi at fagkunnskap er viktig, men at det bare er en en av mange viktige kunnskapskilder. Den kanskje aller viktigste kilden til kunnskap om både problemer og løsninger, er å ha levd med problemer over tid. Derfor er de foreldrene og barna som er med i gruppa, ofte de mest nyttige hjelperne for hverandre. Vi samarbeider tett med sykehusskolen (SMI-skolen).

I Kristiansand tilbyr vi også behandling til voksne par/ foreldre Målgruppen er foreldre (med barn under 18 år) som strever med ulike former og grader av psykisk uhelse og som antas å være belastende for barna. Herunder også kriser, konflikter mellom par/foreldre og konflikter mellom foreldre og barn. Vi vet at det kan være til stor hjelp for barna om de voksne får det

I tillegg til at familiene møtes en dag i uka, møtes foreldrene i gruppa sammen med terapeutene to timer annenhver uke. Familieskolen har også et omfattende samarbeid med det enkelte barns skole, for å bidra til at løsninger som familien finner på Familieskolen, kan overføres til hjemmeskolen. Familieskolen tilbys ved Familieklinikken i Arendal.

Angstfilmer fra terapirommet Av Åshild Tellefsen Håland Er du overdrevent redd? Lurer du på hvordan redusere angstproblemer?

se hvordan det å systematisk utsette seg for det en er redd for fører til at angsten blir mindre.

Tre nye kortfilmer viser hvordan pasienter får hjelp til å overkomme angstproblematikk. Du får se hvordan en edderkoppfobiker blir trygg nok til å nærme seg en edderkopp, hvordan bakteriefrykt kan utfordres og hvordan du kan legge opp et treningsopplegg for å tørre å være alene.

Det finnes få filmer fra terapirommet som viser hvordan kognitiv atferdsterapi gjøres i praksis. Hensikten med filmene er å formidle håp og tro på at det går an å få hjelp for angstproblemer. Filmene vil forhåpentligvis føre til at flere ønsker å oppsøke behandling i form av eksponeringsterapi, eller bidra til at de tør å utsette seg selv for det de er redd for uten å gå i terapi. Veiledet selvhjelp, det vil si råd fra en fagperson om hvordan man selv kan gå frem for å redusere angstplager, har vist seg å være virksomt for mange. Vi håper filmene om hvordan kognitiv atferdsterapi kan gjøres i praksis blir til nytte både for mennesker som hemmes av angstproblemer, pårørende og helsepersonell.

Mellom 10-20 % av barn og ungdom sliter med ulike former for angstproblematikk. De færreste får effektiv hjelp, enten fordi de ikke ber om hjelp eller fordi terapeuter mangler nødvendig kompetanse for å hjelpe. Det som har vist seg å være den best dokumenterte behandlingen for angstlidelser og tvangslidelser er kognitiv atferdsterapi. Når man er redd for noe, vil man typisk unngå det man frykter, og unngåelse vil over tid vanligvis forsterke problemene. I filmene kan du

Se filmene her: http://www.abup.no/angstfilmer-fra-terapirommet/

Angsten tok kontrollen - en film om å ta livet tilbake Sander og to kompiser opplevde å bli siktet på og skutt etter fra en bil med rusede ungdommer. Opplevelsen skulle komme til å prege livet hans. Han måtte i lang tid slite med angstrelaterte lidelser. Etter hvert tok moren til Sander kontakt med Abup, som kunne bistå Sander med hjelp mot angsten. Se filmen her: http://www.abup.no/angsten-tok-kontrollen/

poliklinisk tilbud De aller fleste som får et tilbud i Abup møter til oppfølging ved en av våre poliklinikker. I poliklinikkene gis det tilbud om samtaler alene, sammen med foreldre (eller de som er i foreldres sted), sammen med familien, foreldre alene eller i grupper med andre som har oppfølging i Abup. Samtaler i Abup er mer enn å snakke sammen. Tegning, lek, musikk og oppgaver er også noe av det vi mener er samtaler. Hvordan vi legger opp samtalene vil avhenge av hva som er mest nyttig for den enkelte, og vi kan tilpasse samtaler utover det som kommer frem her. Kanskje vil noen ha med en venn, lærer, helsesøster, trener osv. Alt er mulig! Når du er over 16 år kan du bestemme at du skal komme alene til oppfølging i Abup, og du kan bestemme at foreldre ikke skal vite at du har oppfølging på Abup. Av og til kan det oppleves som viktig og nødvendig for ungdom, men vi anbefaler og vil selvfølgelig snakke med deg om at det er viktig å la foreldrene dine bli involvert i de utfordringene du

opplever. Foreldre kan være til god hjelp dersom de blir gitt muligheten. Poliklinikkene gir tilbud om oppfølging til foreldre og deres barn/ ungdom i aldersgruppen 0-18 år. I Kristiansand og Arendal er det familieenheten som gir poliklinisk oppfølging til foreldre med barn under skolealder. Utgangspunktet for kontakt med Abup er at voksne (foreldre, skole, helsesøster osv) er bekymret for at barnet/ungdommen ikke har det bra. Barn og ungdom som ikke har det bra kan uttrykke dette på mange måter, for eksempel gjennom å vise angst, tristhet- og fortvilelse, forstyrrelser i forhold til å spise, plages av vonde minner eller pågående vonde opplevelser osv. Sagt på en litt annen måte; når barn og ungdom reagerer på det de opplever eller har opplevd i sine omgivelser. Selv om reaksjonene barn og unge uttrykker kan være plagsomt for dem selv og de som står rundt, er det slik at det også er et sunnhetstegn å reagere på det

Ambulant akutt arbeid: Noen ganger er det ikke nok med et poliklinisk tilbud. Det kan være du har behov for å møtes oftere og få en tettere oppfølging. Da kan det være at du får tilbud om å treffe noen fra ambulant team. De som jobber ambulant reiser ut for å treffe ungdom i nærmiljøet. Vi sier ofte at de ambulante jobber i grenselandet mellom poliklinikk og innleggelse, og de får ofte saker som har et mer «krisepreg». Vi reiser ofte ut og treffer ungdom på andre arenaer, men det er også mulig å treffes i våre lokaler. Vi kan komme på skolen, hjem til deg, på kafe eller annet vi

som er vondt og vanskelig. Det betyr at noe må forandres! Når noe må forandres kan altså Abup forsøke å hjelpe til slik at livet og hverdagen blir bedre for foreldre og deres barn og/eller ungdom. Når vi sammen forsøker å endre noe til det bedre er det viktig å huske at det ikke er sånn nødvendigvis at det er den som har det vanskelig som skal forandre seg for å få det bedre. Ofte krever det at foreldre og andre voksne må gjøre nye ting for at barnet og/eller ungdommen skal få det bedre. Det vil si at når foreldre eller andre voksne ønsker hjelp til barn/ ungdom må de innstille seg på at de står foran en veldig viktig jobb i forhold til å bidra til at barnet og eller ungdommen skal få det bedre. Sammen med de voksne som står rundt barnet eller ungdommen ønsker Abup å hjelpe til med at barn og ungdom gis økt trivsel, bedre humør, bedre mestring i forhold til håndtering av det som er vanskelig, sosiale forhold, samt økt forståelse og aksept av seg selv.

avtaler. Vi ønsker å være der ute sammen med deg, og vi vet at for noen er det lettere å snakke mens man tar en kjøretur, går en tur i skogen eller sitter på kafe og ser på folk og livet i gatene utenfor. Når det er krise må det skje noe NÅ! Opplevelsen av krise betyr at noe kan gå forferdelig galt, men det kan også bety en mulighet for pause fra noe som er vanskelig, og så starte på nytt. Abup kan stille opp på kort varsel når det er noe som haster. Det viktigste er å høre hva du tenker og føler når det er krise. Hva er god hjelp for deg, akkurat nå? Hvem kan hjelpe for å skape mening i noe du ikke forstår? Hva skal til for at du kan sortere egne tanker og følelser i situasjonen? Slike spørsmål vil vi finne ut av sammen.

Ofte er det god hjelp å snakke med andre som kjenner deg godt og som du stoler på. Da kan vi invitere folk fra nettverket ditt til å delta i samtaler. Noen ganger har krisen oppstått i samspill med andre. Når det handler om overgrep, vold eller omsorgssvikt vil vi være med å sørge for nødvendig beskyttelse mot nye krenkelser. Akutteamet jobber med øyeblikkelig hjelp-saker. Dette er ofte selvmordsvurderinger og andre krisesituasjoner som krever rask kontakt. Vi har et slikt tilbud fra kl. 08.00-15.30. Resten av døgnet må legevakten kontaktes. Det er personale på jobb frem til kl. 22.00 (Kun i Kristiansand i helgene). Dette er rutinerte terapeuter

som kan hjelpe våre samarbeidspartnere med eventuelle vurderinger etter ordinær åpningstid. Målsettingen er å gi et bedre tilbud til de ungdommene som er i akutt krise, men der det vurderes at innleggelse ikke er det mest hensiktsmessige. Vi jobber også med å få kortere innleggelser, samt deltakelse fra ambulante terapeuter for å gi en god ramme for overføring til hjemmet etter en innleggelse. Teamet jobber i nært samarbeid med Ungdomsklinikken med pasienter som ellers kunne blitt innlagt. I noen faser av livet kan allikevel en innleggelse være det som er en riktig og god løsning for akkurat den ungdommen, og da tilbys det innleggelse ved Ungdomsklinikken i Arendal.

Tverretatlig akutt tjeneste for barn og unge i Kristiansand kommune Forfatter: Kristin Stokke og Johanne Stokke Dette prosjektet omhandler et samarbeid mellom Barnevernsvakt i Kristiansand, Akutt Ambulant Enhet/ Abup og St.hansgården/ Bufetat. Målet er å prøve ut tett samarbeid ved akutte henvendelser slik at de unge og deres familier får samtidig hjelp fra flere instanser når behovet tilsier det. Problemene til de unge er ofte så sammensatte at de trenger hjelp fra flere instanser. Tradisjonelt har instansene jobbet “ved siden av” hverandre. Erfaring har vist at man har jobbet for lite sammen, og samtidig i en tidlig fase der krisen kan oppleves som på sitt sterkeste for de det gjelder. I denne første fasen opplever alt for mange at de må forholde seg til mange ulike personer, som alle skal ha historien om igjen. Det kan virke opprivende, uoversiktlig og utrygt. I verste fall kan det bidra til å forverre og forlenge krisen.

Stabilisering er den viktigste første hjelpen! Hensikten med prosjektet er å samle fagkompetansen fra første stund, og gjøre felles vurderinger før første utrykning, samt jobbe samtidig videre om det er behov for videre tiltak. På denne måte minke antall personer de kriserammede må forholde seg til, få bredere faglig tilnærming og korte ned tiden for nødvendig samtidig hjelp. I jungelen av ulike prosjekter skiller dette seg ut da det er første og eneste av sitt slag som har fått tillatelse til å ta samarbeider "helt ut". Det som gjør det unikt, er at vi i prosjektet har fått unntak fra taushetsplikten i akutte saker som gjelder barn og unge som bor i Kristiansand kommune. Unntaket gjør at vi fra første henvendelse kan kontakte

hverandre, drøfte og utveksle relevante opplysninger om den aktuelle akutte situasjonen. Hittil i år har vi samarbeidet om 43 barn og ungdom. Sintef forsker på prosjektet. De har intervjuet både ansatte, barn/unge og deres familier om deres erfaring med prosjektet. Vi er spente på hvilke funn som framkommer. Vi får en foreløpig tilbakemelding fra dem, og vi håper at vi der kan få tilbakemeldinger som kan være med å utvikle prosjektet i riktig retning. Fra juni vil vi forsøke ut modeller for samlokalisering. Dette blir spennede! Prosjektet er treårig og varer fram til juni 2016. Sintef skal ha sin endelige rapport ferdig i oktober 2016. Både prosjektet og BLD satser på at resultatet av prosjektet vil gi nasjonale føringer.

Innleggelse Ungdomsklinikken er sykehusets akuttpost for ungdom. Her innlegges ungdom som strever med psykiske vansker og der man tenker seg at det er nyttig med sykehusopphold. Vi har seks senge- plasser. Du har rett til å ha foreldre/ foresatte tilstede under innleggelse. Varigheten på oppholdet ved Ungdomsklinikken varierer for hver enkelt ungdom. Her jobber leger, psykologer og miljøterapeuter. Vi jobber i team og hver enkelt ungdom får tildelt eget team. I samarbeid med deg og dine foreldre/foresatte jobber vi for at du skal få den hjelp som er planlagt for deg ved denne innleggelsen. Hva består behandlingen ved Ungdomsklinikken av? Alle ungdommer har en behandlingsplan når de er innlagt ved Ungdomsklinikken. Det er viktig for oss at ungdommene selv er med i utarbeidelsen av denne. Innholdet i behandlingsplanen varierer avhengig av hvilke vansker som fremkommer.

Behandlingen består ofte av stabilisering i akutte kriser i form av eksempelvis miljøterapi, samtaler med lege/psykolog, familiesamtaler og lignende. Vi vektlegger også samarbeid med andre behandlere og andre involverte samarbeidspartnere. Videre er vi opptatt av forberedelse

Hvordan ser en vanlig dag ut på Ungdomsklinikken? Kl. 08.30 - 10.00 Frokost Kl. 11.30 - 12.15 Lunsj Kl. 16.00 - 16.15 Samling/ planlegging av ettermiddagen/ kvelden Kl. 16.15 Middag Kl. 20.00 Kveldsmat Kl. 22.30 Inn på rommet Kl. 23.15 Ro

til utskrivelse og plan for oppfølging i tiden etter utskrivelse. Individuelle variasjoner kan forekomme. Det er tre personalskift i løpet av dagen. Første personal kommer kl. 08.00, neste kl. 15.00 og de som skal være her om natten kommer kl. 22.30. Ved dag- og kveldsskift vil du få tildelt en kontaktperson å forholde deg til. Din kontaktperson vil legge til rette for at du får den hjelpen som er planlagt for deg. Leger og psykologer jobber på dagtid mandag til fredag. Finnes det ulike aktiviteter å foreta seg? På Ungdomsklinikken har vi hobbyrom med muligheter for eksempelvis tegning og maling. Vi har også et rom med mulighet for spill som biljard og bordtennis. Personalet kan ta initiativ til aktivitet, men du kan også selv undersøke mulighet for brettspill eller lignende. Vi har også en TV-stue som kan benyttes. Ellers er det av og til muligheter for turer ut av klinikken, f.eks. byturer og gåturer.

Her finner du oss Arendal Arendal har ansvar for Østre Agder regionen. Dette omfatter kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Risør, og tillegg Iveland, Birkenes og Lillesand. Ungdomsklinikken har ansvar for hele Agder. Abup i Arendal er samlokalisert på Klinkenberg, rett ovenfor sykehuset, og er delt inn i tre enheter: Familieklinikken holder til i Klinkenberg 4b. Telefon 37 07 50 23 Poliklinikken holder til i Klinkenberg 4. Poliklinikken har også et eget kontor og mulighet for å tilby samtaler i Lillesand. Telefon 37 07 50 00 Ungdomsklinikken holder til i Sykehusveien 2. Telefon 37 07 51 50 Kristiansand: Kristiansand har ansvar for Kristiansand-regionen med kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Lindesnes-regionsn som omfatter kommunene Lindesnes, Mandal, Audnedal, Åseral og Marnardal samt Setesdal-regionen med kommunene Evje & Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Familieteam og akutt-team har ansvar for hele Vest-Agder.

Abup i Kristiansand er samlokalisert på Eg, på sykehusområdet, Egsveien 100, og er delt inn i tre enheter: Akutt ambulant enhet holder til i eneboligene nedenfor Poliklinikken. Telefon 38 03 86 40 Familieenheten holder til i bygg 1, 2. etasje, i de gamle Egsbygningene. Inngang er midt på bygget og er skiltet med Abup Familieenheten. Telefon 38 07 62 00 Poliklinikken holder til i nyere murbygg på høyre side, like før de gamle Egsbygningene. Poliklinikken har også eget kontor og mulighet for samtaler i Mandal. Telefon 38 17 74 00 Lister: Lister har ansvar for Lister-regionen som omfatter kommunene Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord og Farsund. Abup Lister omfatter de to poliklinikkene som ligger lengst sør i landet, lokalisert med kontor i Farsund og Flekkefjord. Poliklinikken Farsund holder til i Storgata 25. Telefon 38 19 65 00 Poliklinikken Flekkefjord holder til på sykehusområdet, Engvald Hansensvei 6. Telefon 38 32 73 85

Kart fra Google maps 37

Bruker- og frivillige organisasjoner LPP er en landsomfattende ideel interesse- og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig, og for en bedre prioritering av samfunnsmessige ressurser for å styrke tilbud og tiltak i og utenfor behandlingsinstitusjon. LPP bistår pårørende med råd og veiledning når det gjelder psykisk helsevern og psykisk helsearbeid. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig, og er livssynsnøytral.

helseproblemer, pårørende og andre intersserte.

Kontaktinformasjon: www.lpp.no

Mental Helse Vest-Agder: Kontaktperson: Svein Simonsen. Telefon: 918 66 642. Epost: vest-agder@mentalhelse.no

Leder/pårørendekontakt i Vest-Agder: Borghild Spiten Mathisen. Telefon: 474 68 419. Epost: borghild58@hotmail.com www.lpp.no/vest-agder Leder/pårørendekontakt i AustAgder: Anna Margrethe Andersen. Telefon: 900 78 417. Epost: grimstad@lpp.no

Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber vi for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer. Kontaktinformasjon: www.mentalhelse.no Mental Helse Aust-Agder: Kontaktperson: Sigrun Horrisland. Telefon 971 05 219. Epost: aust.agder@mentalhelse.no

Mental Helse Ungdom er en medlemsstyrt ungdomsorganisasjon for barn og unge opp til 30 år. Vi jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud. Våre verdier er Mot, Åpenhet og Likeverd.

Rådgivningstelefonen for pårørende er åpen for pårørende i hele landet, fra kl. 10 - 15 mandag til fredag og kl. 10 - 19 tirsdag på telefon 22 49 19 22

Kontaktinformasjon: www.mentalhelseungdom.no

Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske

Barnas stasjon retter sitt arbeid mot å styrke foreldrekompetansen i familier

Blå kors har flere tilbud for barn/unge/ familier: www.blakorskrs.no

med barn 0-8 år, der foreldre strever med rus- og/eller psykisk helseproblematikk. Snakk om Mobbing: 1 av 2 som opplever mobbing velger å holde opplevelsene for seg selv. Snakk om Mobbing er Norges første chattjeneste for barn og unge - som har spesialisert seg på temaet Mobbing. Blå Kors Ferier: Mange familier har av ulike årsaker ikke mulighet for å dra på ferie. Blå Kors arrangerer derfor ferier for familier - alt i trygge omgivelser Kontaktinformasjon: Maria (Mia) Jacobsen, 99226299, maria.jacobsen@blakors.no ROM-Agder er et brykerstyrt kompetansesenter for begge agderfylkene. Vi jobber ut i fra en sterk tro på viktigheten av brukermedvirkning og deling av erfaringskompetanse som en særdeles viktig arbeidsform innenfor psykisk helse og avhengighet. Vi er et møtested og en samarbeidspartner for institusjoner, etater og så vel enkel personer som har utfordringer innen psykisk helse og avhengighetsproblematikk. Kontaktinformasjon: ROM - Råd og Muligheter. Telefon 400 38 038. Epost: post@rom-agder.no Adresse: Skippergata 107, 4614 Kristiansand.

05-11-09

11:54

Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn.

Side 1

Foto: Anne Lise Norheim

Alarm_lopeseddel_ny_orig:Layout 1

På dagtid kan duFOR kontakte lokale barnevernet. ER DU REDD Å GÅdet HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser dekl. voksne seg? Åpningstid 15.00-08.00 på hverdager, Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. døgnåpen i helger og helligdager. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. På dagtid kan du kontakte det lokale barnevernet. Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no

Friminuttet foreldrefellesskap er en samværsgruppe av og ER DU FORfor å skape åpenforREDD foreldre, Å GÅ het, HJEM? bryte tabuer, utveksle erfaringer og kunnskap og finne fellesskap. «Som mamma til en spesiell jente på snart 9 år har jeg ofte opplevd en underlig form for ensomhet, og det til tross for at jeg aldri har vært fysisk alene. Ensomheten som følger av at man savner å ha noen å dele sorger og gleder, oppturer og nedturer med. Ensomheten jeg tror mange sitter med, på hver sin kant. Kan vi klare å finne hverandre?» - Michelle Kontaktinformasjon: Iris Bjørkmann. Telefon: 480 47 718. Epost: irisbjorkmann@gmail.com SMSO Agder - Senter mot seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud for menn og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Vi har taushetsplikt, det føres ingen journal og tilbudet er gratis. Kontaktinformasjon: www.smso-agder.no Telefon: 38 07 11 11. A-larm A-larm er for deg som er rusavhengig eller pårørende, er barn eller ungdom og lever i en

Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no

familie med rus, er arbeidsgiver, fagperson, arbeidskollega, venn og/eller ønsker å bidra som brukerrepresentant eller med frivillig arbeid. A-larm inviterer også jevnlig til Kaffepraten flere steder i Agder. Kaffepraten er stedet for deg som har utfordringer i forhold til rus og psykisk helse. Her treffer du andre i lignende situasjoner som deg selv og blir del av et uformelt fellesskap med fokus på mestring og vekst.

ADHD Norge har bl.a. til oppgave å utbre kunnskap og forståelse for ADHD, å holde medlemmen underrettet om rettigheter og muligheter for støtte fra samfunnets hjelpeapprat og å fremme samfunnsmessig likestilling for mennesker med ADHD. Organisasjonen arrangerer bl.a. sommerleirer og familieseminar. Til støtte for sitt arbeid har organisasjonen et fagråd med representanter fra faggrupper.

Kontaktinformasjon: Kristiansand. Telefon: 48 89 73 22. Epost: post@a-larm.no

Kontaktinformasjon: www.adhdnorge.no

Grimstad: Telefon: 474 52 999. Epost: ingerlise@a-larm.no Norsk Tourette Forening (NTF) er en landsomfattende organisasjon som har til formål å utbre kunnskap og forståelse for Gilles de la Tourettes syndrom (TS) og være en støtte- og interesseforening for alle som har Tourettes yndrom og andre nevrobiologiske tilstander, og arbeide for at samfunnet tilrettelegger for mennesker med disse tilstandene. Agder fylkeslag arrangerer Foreldre-kafe en torsdag i måneden med forskjellig tema og forskjellige aktiviteter for alle aldersgrupper, både for barn, unge, unge voksne og familier gjennom hele året. Kontaktinformasjon: www.touretteforeningen.no

Aust-Agder: Bente Solheim. Telefon: 41235172. Epost: aust-agder@adhdnorge.no Vest-Agder: Bente Tonhaugen. Telefon: 97 10 48 06. Epost: vest-agder@adhdnorge.no Voksne for barn er en ideell medlemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for barns oppvekstvilkår og psykiske helse. Voksne for barn vil sikre at barn og ungdom har de beste forutsetninger for å vokse opp trygdt og godt, innhente og spre kunnskap om barns erfaringer og behov, gi barn læring som styrker deres psykiske helse og hjelpe voksne som har bekymringer for barn. Kontaktinformasjon: www.vfb.no

Helsestudio1 sendes på Tv Agder søndager fra kl. 20.00 Du finner også alle sendinger på abup.no

abup.no