Abup magasinet 2014 by Abup

Høsten 2014

magasinet Avdeling for barn og unges psykiske helse

Aktuelt

Barn

Ungdom

Pårørende

Helsestudio1 abup.no

Kjære lesere! Endelig kommer neste utgave av abup magasinet. Det er 1,5 år siden vi lanserte første utgave, og det er på høy tid med nye utgivelser. Faktisk er ambisjonen å klare kvartalsvise magasiner fremover. Grunnen til at vi tror at vi skal klare det er at nettsiden vår abup.no i mellomtiden har utviklet seg til å bli et livskraftig nettsted med blogg, aktuelle nyheter og filminnslag og hvor vi har fulgt ideen med månedens tema i snart et års tid. Brukere, erfaringskonsulenter, terapeuter, forskere og andre har på denne måten belyst hver måneds tema fra sine ståsteder. Vi har dermed nærmest ”gratis” fått en masse spennende bidrag som nærmest kaleidoskopisk speiler det enkelte tema fra en masse spennende perspektiv. Temaene spenner vidt fra tics til traumer, men vi går heller ikke avveien for å berøre allmennmenneskelige fenomener s om musikk og vennskap. Denne våren ble Abup Road Studio etablert i et gammelt samtalerom innerst i hjørnet av den gamle bygningsmassen på Eg. Historien om dette rommet fra nød og elendighet til kreativitet bør en gang skrives og det er ikke med liten stolthet vi nå har etablert både musikkterapi, produksjon og innspillingsmuligheter, samt et fullt innredet web-studio for tv-sendinger. I sommer etablerte vi kontakt med TV Agder og er nå ute med ukentlige sendinger på lokal-tv, som når anslagsvis 40 000 mennesker på Agder hver søndag kveld, og som når som helst kan sees på nett. God fornøyelse!!

Redaktør: Karl Erik Karlsen Redaksjon: Karl Erik Karlsen og Gro Anita Kåsa Poulsen Grafisk design: Jannicke Svardal

Stab for fine ting

presenterer Onsdag 12. feb. 2014 kl. 19.30–21.15 KICK Malt og Mat

Innhold Tics Kriser Mobbing Avhengighet ADHD Vennskap Musikk Forskning Traumer Familie Nett og spil

4-7 7 - 12 12 - 25 26 - 30 31 - 36 37 - 40 41 - 45 46 - 50 51 - 54 55 - 58 58 - 60

Crisis? What crisis?

krise som utgangspunkt for kaos eller kreati

GJESTER MOGENS AALBÆK CHRISTENSEN, RVTS • KRISTIN STOKKE, FUT • JOH STOKKE, BARNEVERNVAKTA • NILS OLAV DRIVDAL • TOR ANDRE FJELLSTAD, INNSLAG EVAN SELEVEN TALKSHOWVERT GUNNAR OLAND ÅSEN TALKSHOWET ER ÅPENT FOR ALLE FRI ENTRÉ • DØRENE ÅPNER KL. 19.00. • AB

Nesten Helg - landets eneste sykehustalkshow

Tics !

Tics er for mange noe ukjent. I vår diagnosebok, ICD 10 er tics deﬁnert som ”ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske motoriske bevegelser (omfatter vanligvis bestemte muskelgrupper) eller plutselige, utilsiktede vokale lyder”. Tics kan være lyder som hyl, kremting, eller det kan være blunking, risting på hodet, åpning av munnen, kniping med øyne – bare for å nevne noen. Vi skiller mellom tics som er lyder og tics som er bevegelser. Lyder kaller vi vokale tics, mens bevegelser kaller vi motoriske tics.! Kun 1% antas å ville ha tics hele livet, enten lyder eller motoriske sammentrekninger. Tallet er enda lavere når det kommer til Tourette Syndrom, der er tallet 6-8 av 1000. Med Tourette Syndrom betyr det at den som ticser både har lyder og motoriske sammentrekninger.! Denne måneden vil du kunne lese mer om hva Tics og Tourettes er, du vil møte mennesker som lever med dette i hverdagen, og du vil kunne lese innlegg fra fagfolk med god kunnskap på feltet. Norsk Tourette Forening har en informativ nettside der du kan lese mer om Tics og Tourettes. Der kan du også lese om boken » Ole Tikktakk», som ble lansert under Nesten Helg i januar 2014.!

! !

Tics og Tourettes syndrom av: Anne Ruud, overlege ABUP

Tourettes syndrom og tics er en nevrobiologisk tilstand, der områder i hjernen som regulerer motorisk inhibisjon, ikke fungerer normalt. Det er de motoriske bremsene som svikter ved tics. Tics regulerende trening hjelper hjernen å ﬁnne en annen vei til kontroll.! Tics kan holdes tilbake under visse betingelser, men vil alltid komme til uttrykk på en eller annen måte. Tics kan øke ved stress, glede, når man gruer seg til noe eller når man kjeder seg. Tics kan bedres ved å redusere stress, oppdatere kunnskap om tics, få nok søvn og leve regelmessig.! Et element i HRT er å kartlegge situasjoner der det er mye tics med situasjoner der det er lite tics. Hva utløser tics og hva fører til at tics reduseres.!

HVA ER HRT!! Habit Reversal Training (HRT) er et atferdsterapeutisk behandlingstilbud for barn og unge med kroniske tics og/eller Tourettes syndrom. Behandlingen er manualbasert. Forskning viser at HRT har effekt. Hensikten med behandlingen er at pasienten skal oppnå effektiv ticskontroll og få redusert funksjonssvikt. Behandlingen strekker seg over ca 12 ganger med såkalte ”booster” timer etter endt behandling. Behandling er indivualterapi, men involverer alltid foreldre eller eventuelt annen støtteperson.!

BEHANDLINGSRASJONALET:! Tegningen nedenfor illustrerer hvordan vi kan planlegge en bevegelse frivillig. Bevegelser som nysing og gjesping, er halvveis frivillig, mens en reﬂeks er ufrivillig. Vi sier at tics er semifrivillig. Semifrivillig vil si at en kan bestemme litt over bevegelsen, men ikke helt.!

! SENTRALE KOMPONENTER I HRT! Oppmerksomhetstrening: For å kunne jobbe med å endre på tics må en kjenne når ticsene skjer.! Det trenes på å være oppmerksom på når ticsene skjer og hva som skjer rett forut for ticsene. Forut for ticsene er det ofte et lite forvarsel eller følelse som vi kaller urge. Dette forvarselet eller urge oppfattes som en trang til å måtte ticse. Denne trangen blir mindre når en ticser. Imidlertid kan urge fort komme tilbake og da må en i gang med ticsingen igjen. Mange beskriver urge som kløe, svie, kribling eller brenning et sted på kroppen, men oftest i nærheten av ticset. For å bryte denne sirkelen belønner vi ikke urge eller trang med et tics, men med det vi kaller en konkurrerende respons. Konkurrerende respons skal gjøres rett etter at en kjenner urge. Konkurrerende respons er en øvelse som skal gjøres helt til urge eller trangen til å ticse er borte, eller minst 1 minutt. Den konkurrerende responsen skal gjøre det umulig å ticse, og den skal alltid være mindre synlig enn ticset og forstyrre den som ticser mindre.! Vokalt tics er en ufrivillig lyd, snufsing eller harking. Konkurrerende respons til vokale tics er å puste dypt inn med munnen åpen, lukke munnen og puste sakte ut gjennom nesa. Øvelsen gjentas til trangen til å ticse er borte.! Hvert tics trenes på samme måte, og en må finne konkurrerende respons til hvert tics.! De fleste over 10 år kan beskrive et forvarsel. Hvis en ikke har forvarsel, er det vanskelig å behandle med konkurrerende respons og HRT. For å kunne bruke metoden HRT må både barnet og foreldrene være motiverte. Hvis barnet ikke er motivert eller ikke har forvarsel, venter vi noen måneder, til nervesystemet modnes og motivasjonen endres. Da prøver vi igjen.! Best effekt av HRT har vi hvis barnet har evne til å konsentrere seg om ticsene, være oppmerksom på ticset, samt greie å identifisere forvarsel, i tillegg til kognitivt modenhet, ofte rundt 10 år.! HRT har også effekt på voksne med tics og Tourettes syndrom.!

I samspill med Tourettes Av: Audun Flaa Nilsen

De aller fleste menneskene jeg har møtt har et eller annet forhold til musikk. Enten de liker en artist, et band, hører på musikk i bilen eller liker å lytte til musikk på radioen. Mange jeg har møtt spiller et instrument og elsker å spille i sammen med andre. Mange har gått i korps, spilt i band eller liker å synge i kor. Som sagt: Jeg tror de aller fleste har et forhold til musikk på en eller annen måte. Det kan jo selvsagt også finnes enkelte av oss som overhodet ikke liker noe form for musikk eller som heller ikke ønsker å ha noe forhold til musikk. Men da tror jeg du skal lete en stund før du finner en slik person.!

For min del kan jeg si at musikken har betydd svært mye. Ja kanskje kan jeg si at musikken har gjort meg til den jeg er. Den er en stor del av min identitet. Jeg skal fortelle deg hvordan og hvorfor.!

Side #3 5

Jeg har alltid, så lenge jeg kan huske, elsket å lytte til musikk. Som barn hørte jeg mye på korpsmusikk, på et skikkelig gammelt Blaupunkt stereoanlegg. Den tiden det var kassetter å oppdrive. Det utviklet seg til mer avansert rock og pop musikk. Jeg husker jeg kopierte kassetter (OBS Copiright) og det ble svært mange kopierte kassetter på gutterommet. Jeg spilte musikk i alle anledninger og til alle tider.!

Min forkjærlighet til musikk utviklet seg og jeg begynte som 12 åring i korps. Ukens høydepunkt for meg den gang var fredagene. Det var da korpset hadde sine ukentlige øvelser. Kl 17 hver fredag, i gymsalen på skolen hvor jeg gikk. Min far var formann i korpset og alle de tøffe, store guttene og alle de søteste jentene var med i korpset. Det var skikkelig gøy. Jeg spilte stortromme og det var jeg som holdt takten til korpset. Det var bare et lite problem: Jeg har Tourettes syndrom. Ikke lett å holde takten når vi var ute å marsjerte i gatene, når han som spiller stortromma har massive beintics og må kaste stortrommestikkene opp i luften hvert tre-fjerde taktslag. De aller ﬂeste som vet hva korps er og vet sånn nogenlunde hva tics innebærer, kan kanskje se for seg at dette kan by på enkelte utfordringer. Men likevel: Han ticsende stortrommeslageren som av og til ble liggende et par meter bak resten av korpset ﬁkk i alle fall sjansen til å gå i 17 maitoget år etter år, helt til han ble hengende med resten av korpset og slo stortromma som få andre har gjort senere.! I sjuende klasse var det en kamerat av meg som just hadde kjøpt seg en fendergitar. Han hadde lyst til å danne et band. Så i beste Pink Floyd stil samlet vi sammen en gjeng med jevnaldrende kamerater som begynte å spille i band. Vi startet rockeklubb. Vi var to band i denne klubben. Det ene var Migrene og vi måtte jo da selvsagt ta bandnavnet Globoid. Dette var bare gnisten som skulle tenne mitt musikkhjerte i full brann. Vi holdt konserter på konserter, fra Høvåg i øst til Finsland i vest. Vi var ”rockestjerner”!!! Det skulle kanskje ikke ta så mange år før vi forsto at musikken nok antagelig ikke skulle bli vårt levebrød. Men det har ikke tatt livet av musikkgleden den dag i dag. Snarere tvert imot.!

Jeg begynte så på musikklinja. Her var det ikke så mange som tenkte over ticsene mine. Her var jo alle litt sære på sin egen sjarmerende måte. Alle var jo individualister, alle skulle ha et eget særpreg. Det var jo det som var hipt. Her fikk jeg virkelig utviklet mine kreative evner. Jeg fikk minner og venner for resten av livet. Og ikke minst var musikkgleden økende.! Jeg flyttet til Oslo etter tre år på videregående skole. Det skulle bli mye musikk i tigerstaden også. På musikk grunnfag og på skolen rett ved ”grotten” og komponist Arne Norheim som nærmeste nabo, skulle det bli et springbrett videre inn i musikkens verden. Jeg spilte musikk fra morgen til kveld, jam og orkester, funk, jazz, pop, kor og alt som kunne synges og spilles. Jeg følte jeg var kommet til musikkens mekka.!

Etter noen i år i Storbyen, vendte jeg nesen hjemover til gode gamle ”lille” Kristiansand. Jeg giftet meg og fikk så to flotte jenter. Et nytt liv begynte på mange måter, men desto mer har musikken betydd for en aldrende ung mann som meg. Det er alltid befriende å ta med seg bassen på ryggen og ut på bandøvelse, kanskje spesielt når hverdagen fylles opp av voksne ting som jobb, barn, regninger og lignende. Da kan det være ganske befriende å ”henge” med gutta, prate tull og spille god musikk. Da er vi plutselig 14 år igjen. Med den samme humoren, de samme vitsene, de samme gamle historiene og de samme personlighetene. Det er da vi tenker tilbake på tiden som var, på de tidligere konsertene, alle flauser og alle triumfer. Det er fint. Det er en del av musikken. Venner, samspill, ja hele pakka.!

Så til spørsmålet om hvorfor. Hvorfor er musikken så viktig for meg?! For det første er det da jeg ”glemmer” Touretten. Hvis man kan si det slik. Jeg glemmer det vanskelige, de kjipe ticsene, de sure kommentarene og de sinte blikkene. Da ”glemmer” jeg de vonde og såre minnene. Da ser jeg fremover. Mot den neste akkorden, den neste soloen og den neste applausen. Da lever jeg. Da føler jeg. Da er jeg, ikke bare en merkelig gutt med Tourettes, men en musiker, en kreativ bassist som gynger til grooven av basstrommen. Da er jeg noe mer…! Jeg er også en del av noe mer. Jeg er en viktig og sentral del av et band. Har du noen gang sett et rockeband uten en bass? Det er ikke mange, i alle fall. Jeg er en del av et band, en venneﬂokk, et samspill mellom ulike personer, ulike instrumenter og ulike historier. Jeg kan være skapende. Skaper av noe som kan ha betydning for noe eller noen.! Så dette er mitt forhold til musikk. I et forsøk på samspill med Tourettes. ! Side #4

! !

Nesten Helg på Kick

! ! dette er mitt forhold til musikk. I et forsøk på samspill med Tourettes. ! Så ! Nesten Helg på Kick ! Nesten Helg Kick To rette og en vrang - om å våge å værepå utenfor «normalen» - om tics Så dette er mitt forhold til musikk. I et forsøk på samspill med Tourettes. !

syndrom To rette og en vrang - omogåTourettes våge å være utenfor «normalen» - om tics ! syndrom og Tourettes Gruppen «To rette og en vrang» der de to «rette» begge har diagnosen Tourettes syndrom, ga oss

en foredragsforestilling med bruk av mye humor, alvor og håp. De ga oss melodier vi kjenner fra før, men med nye tekster. De ønsker å forklare litt begge om hvordan TourettesTourettes føles på kroppen Gruppen «To rette og en vrang» der de to «rette» har diagnosen syndrom,ogga oss hvordan det er er å leve med, for å skape mer forståelse.«Hjernen til et menneske Tourettes en foredragsforestilling med bruk av mye humor, alvor og håp. De ga oss melodier med vi kjenner fra sender alt for mange signaler på enå gang. Det akkurat som hjernen føles kjørerpå påkroppen rødt lys og hele før, menutmed nye tekster. De ønsker forklare litterom hvordan Tourettes tiden!»! hvordan det er er å leve med, for å skape mer forståelse.«Hjernen til et menneske med Tourettes sender ut alt for mange signaler på en gang. Det er akkurat som hjernen kjører på rødt lys hele Humor tiden!»!har vært en mestringstrategi for disse, men det gjelder ikke for alle med diagnosen. Det kan være vanskelig å kontrollere ticsene, men man kan til en viss grad lære seg opp til det. «Jeg kjenner en bobling magen før «vulkanutbruddet» sierikke Audun. ! med diagnosen. Det kan Humor har vært en imestringstrategi for disse, menstarter», det gjelder for alle Anne Ruud, Gro M Eilertsen, Ingrid Kristine Hasund og Espen var også gjester Helg være vanskelig å kontrollere ticsene, men man kan til en viss grad lære seg opppå til Nesten det. «Jeg denne kvelden. Sistnevnte har veldig synlige tics, både motoriske og vokale og det står stor kjenner en bobling i magen før «vulkanutbruddet» starter», sier Audun. ! respekt av han delta på scenen i kveld.Hasund ! Anne Ruud, Grofor MåEilertsen, Ingrid Kristine og Espen var også gjester på Nesten Helg denne kvelden. Sistnevnte har veldig synlige tics, både motoriske og vokale og det står stor Anne har behandler i ABUP og kan fortelle at han har prøvd mye medisiner opp respekt avvært han Espens for å delta på scenen i kveld. ! gjennom årene, og nå den senere tid prøvd ut HRT. Espen har ikke hatt effekt av HRT metoden. Ni av ti har dennebehandler metoden,i men Espen har til tross ikkemedisiner hatt nytte opp av dette. Anne hareffekt vært av Espens ABUP og kan fortelle at for hanhard har jobbing prøvd mye Han skal nå som første nordmann inn til Rikshospitalet og gjennomgå en operasjon som gjennom årene, og nå den senere tid prøvd ut HRT. Espen har ikke hatt effekt av HRT metoden. Ni forhåpentligvis vil denne hjelpe han. Espen forteller hvordan musikk mye forhatt han. Hanav begynte av ti har effekt av metoden, men Espen har til tross for har hardbetydd jobbing ikke nytte dette. å spille trommer i 8. klasse, og det ble hans ticsfrie sone. ! Han skal nå som første nordmann inn til Rikshospitalet og gjennomgå en operasjon som forhåpentligvis vil hjelpe han. Espen forteller hvordan musikk har betydd mye for han. Han begynte Gro M Eilertsen boken «Ole Tikktakk». å spille trommer har i 8. skrevet klasse, og det ble hans ticsfrie Gjennom sone. ! hovedpersonen Ole får leseren kjennskap til hvordan det er å ha Tourettes. Her beskrives stresset, misforståelsene og hvordan det er haEilertsen tics. Boken tenkt åboken forklare de Tikktakk». minste litt mer om hva tics er, og kanskje gi dem noen Groå M harer skrevet «Ole Gjennom hovedpersonen Ole får leseren svar på hvorfor de føler gjør. Boken er illustrertstresset, av Ingridmisforståelsene Kristine Hasund.! kjennskap til hvordan detseg er som å ha de Tourettes. Her beskrives og hvordan det er å ha tics. Boken er tenkt å forklare de minste litt mer om hva tics er, og kanskje gi dem noen svar på hvorfor de føler seg som de gjør. Boken er illustrert av Ingrid Kristine Hasund.!

! ! ! ! ! ! ! !

Kriser er stressende og vondt! Kriser er stressende vondt! av Kristin Stokke, enhetslederog FUT

! av Kristin Stokke, enhetsleder FUT Kriser er stressende og vondt! Det føles som om alt er kaos, og at man surrer rundt og føler at man ikke ut av hva som er rett og galt. Det kan oppleves som om at man har gått seg vill i sine !egnefinner og følelser…….! Krisertanker er stressende og vondt! Det føles som om alt er kaos, og at man surrer rundt og føler at man !ikke finner ut av hva som er rett og galt. Det kan oppleves som om at man har gått seg vill i sine Jeg hørt og mange ungdommer uttale at alt er kaos! Alt er stress! Alt føles galt og alt føles egnehar tanker følelser…….! håpløst! Det virker så at en noen ganger til og med ikke har lyst å leve lenger. Når ting !virker såpass håpløst kaotisk er det ikke uvanlig å tenke slike tanker! Men ikke gå videre, det finnes hjelp!!! Jeg har hørt mange ungdommer uttale at alt er kaos! Alt er stress! Alt føles galt og alt føles Det er mange forskjellige greier kan ganger utløse kaos krise, det er åikke de rundt oss håpløst! Det virker så kaotisk at som en noen til ogog med ikkeog har lyst levealltid lenger. Når ting skjønner hvorfor vi er i en sånn tilstand. Det kan gjøre at man føler seg ensom og veldig alene.! virker såpass håpløst er det ikke uvanlig å tenke slike tanker! Men ikke gå videre, det finnes hjelp!!! For del år siden traff jeg ei jente levde i sånt kaos! Hun rørte meg medalltid sitt mot, sitt sinne Det en er mange forskjellige greier somom kan utløse kaos og krise, og det er ikke de rundt oss og sin «barnslige» skulle være voksen selv om dette «barnslig» måte, var hun skjønner hvorformåte vi er åi en sånn tilstand. Detpå! kanMen gjøre at man følervar segen ensom og veldig alene.! nok allikevel mer voksen enn de andre i familien. Og hun var jo ikke voksen på ordentlig, hun For en del år siden traff jeg ei jente om levde i sånt kaos! Hun rørte meg med sitt mot, sitt sinne og prøvde bare så godt kunne!! sin «barnslige» måtehun å skulle være voksen på! Men selv om dette var en «barnslig» måte, var hun nok allikevel mer voksen enn de andre i familien. Og hun var jo ikke voksen på ordentlig, hun Side #5 prøvde bare så godt hun kunne!!

Side #5 7

Hun prøvde og si fra om at det ikke var greit der hjemme. Foreldrene ruset seg, det var mye krangling og alt skulle være så veldig hemmelig. Foreldrene klarte å holde fasaden utad. Denne jenta hadde forsøkt å si fra til andre voksne, men det hadde ikke hjulpet de første gangene, så hun hadde lyst å gi opp!!

Hennes historie «forsvant» når de voksne begynte å snakke sammen. Hun hadde ikke de ordene som skulle til for å nå fram!! Men hun gav ikke opp! Hun tenkte at OM jeg blir «en trøbbel ungdom», da vil de kanskje se meg og tro på meg?!

Så da prøvde hun det, altså å bli å bli «en trøbbel ungdom»! Det var da jeg kom inn i bildet og traff denne lille trollungen som hadde satt en liten bygd opp ned. Hun utsatte seg selv for fare, da våknet omgivelsene og hun kom i det vi i helsevesenet kaller «en akutt krise»!! Jeg husker enda hvor oppgitt, sint og lei seg hun var. Hun snakket om kaos inni seg og at hun bare hadde lyst å dø for alt var blitt så vanskelig. Hun hadde begynt å skade seg litt.! Hun hadde skyldfølelse fordi hun hadde avslørt den store stygge hemmeligheten om at foreldrene ikke var trygge foreldre for henne, at de ruset seg og var veldig sinte på hverandre og på sine barn. Hun var redd fordi hun visste ikke hva hun hadde satt i gang i familien sin. Hun var lei seg fordi hun hadde så mange vonde minner. Hun var sint fordi de voksne ikke hadde trodd på henne eller hjulpet henne før, noen måtte vel ha sett noe??! Og så var hun akkurat blitt ungdom med alt det innebærer av forandringer i kroppen og i humøret og i tankene. ALT var kaos!!

Det jeg så var ei jente i krise som hadde hatt en vanskelig oppvekst og som ingen hadde trodd tidlig nok. Jeg så ei jente som var modig og som tok ansvar i form av å stoppe det foreldrene gjorde mot sine barn og seg selv. Jeg så ei jente som nektet å la seg overse og som ikke orket å leve lenger i denne hemmelige «familieidyllen». Jeg så ei jente som bar preg av det hun hadde opplevd. Hun hadde fått en rolle og et ansvar der hjemme som ikke et barn skulle trenge å bære. Hun var ikke moden nok til dette, ingen barn er det!! Jeg ﬁkk skikkelig sansen for henne, hun var så modig og kreativ, og hadde masse humor når krisen ﬁkk lagt seg litt!!

I den tiden vi hadde kontakt klarte hun mer og mer å sette ord på det kaoset hun kjente på. Den smerten, som hadde vært en sammenblanding av alt hun hadde opplevd. Den gav ikke mening før den ble delt opp i biter og gitt mening på nytt. På denne måten kunne hun etter hvert forstå at hennes dårlige oppvekst ikke var hennes skyld!! Man kan nemlig få hjelp til kaos og da hjelper det ofte å ha noen å snakke med som står litt utenfor seg selv og som kan være med å rydde opp. Og når kaoset blir mindre kaotisk, blir smerten mindre.!

Når man er i krise, eller at alt er stress og kaos, er det vanskelig å se hvor man skal begynne. Tenk deg bare hvor hjelpeløs man kan føle seg når man skal rydde opp i et rom som ser helt «bomba» ut. Man får lyst til bare slenge døra igjen og gi opp før man har begynt! Da hjelper det å få noen med seg til å lage orden og få oversikt. Gjør man det sammen, trenger man ikke gjøre hele jobben alene! Sånn er det også med indre kaos.! Da jenta og jeg avsluttet terapiforløpet, gav hun meg en bok. En bok hun hadde laget, med dikt hun selv hadde skrevet og bilder hun selv hadde tatt. Jeg ble veldig rørt og har fått lov å dele noen av disse med dere! Jeg synes de gir håp om at det er en vei ut av kriser og kaos. Det hjelper å få litt ryddehjelp rett og slett!!

Til dere unge som måtte lese dette:! • Kriser varer ikke evig selv om det kan føles sånn når de står på! De er vonde, men om du klarer å ﬁnne en vei ut, enten sammen med noen du stoler på, eller alene, kan du komme ut i andre enden som et mye mer robust menneske. Du vil kunne tåle bedre hva livet har å by på!! • Kriser er vonde fordi du kan føle at du ikke vil klare den situasjonen du er kommet i, at det på et vis overgår alt du vanligvis pleier å få til å funke. Ikke ta store avgjørelser når du er i krise,

Side #6

presenterer Onsdag 12. feb. 2014 kl. 19.30–21.15 KICK Malt og Mat

Crisis? What crisis? krise som utgangspunkt for kaos eller kreativitet... Utsnitt fra plakaten til Nesten Helg sitt show 12.februar 2014

•

GJESTER MOGENS AALBÆK CHRISTENSEN, RVTS • KRISTIN STOKKE, FUT • JOHANNE STOKKE, BARNEVERNVAKTA NILS TOR ANDRE FJELLSTAD, AAT tankene fungerer så dårlig når vi er • fulle avOLAV kaosDRIVDAL følelser.• Finn en måte å roe deg ned på, så INNSLAG EVAN SELEVEN TALKSHOWVERT GUNNAR OLAND ÅSEN kommer de kloke tankene mer tilbake. Da er det lettere å ﬁnne utveier!! FOR DØRENE ÅPNER ABUP.NO Be om TALKSHOWET hjelp av noenERduÅPENT stoler på,ALLE ellerFRI ta ENTRÉ kontakt• med noen som KL. kan19.00. hjelpe• deg. Ikke gi deg!

HUSK du har rett til å bli tatt vare på!!

• Bruk dine nærmeste i familien din eller vennene dine. Kan hende de tåler deg mye bedre enn du tror? Om ikkeHelg de kan hjelpe, kontakt legen din, helsesøster eller alarm telefonen om du blir Nesten - landets eneste sykehustalkshow utsatt for noe vondt!! • Ikke ty til rus når du er i krise. Det hjelper kanskje der og da, men du får det enda kjipere dagen etter!!

Til dere voksne som måtte lese dette:! • Når akkurat DU blir valgt av et barn eller en ungdom til å høre om hvordan de har det, ta imot det som måtte komme! Det er en grunn til at det var akkurat DU som fikk historien, det er noe tillitsvekkende ved deg!! • Du trenger ikke fikse alt der og da, men lytt og så kan du eventuelt hjelpe videre til andre om du føler du ikke strekker til.! • Det er en jungel av hjelpetjenester der ute, barn og unge trenger hjelp til å finne fram! Tenk naturlig nettverk først!! • Vær mer opptatt av hvordan de har det enn hva som har skjedd. Historiene kommer når de er klare!!

Lykke til! Livet har så mye å by på av både utfordringer og gleder. Kriser er en del av livet, vi unngår dem sjeldent, og de gjør oss i beste fall til klokere, mer empatiske og sterkere mennesker!!

Nesten Helg på Kick Crisis? What crisis?

mer av hjelpetjenester hvordan de harder detute, ennbarn hva som har skjedd. kommer de er • Vær Det er en opptatt jungel av og unge trenger Historiene hjelp til å ﬁnne fram!når Tenk

nettverk først!! !• naturlig Vær mer opptatt av hvordan de har det enn hva som har skjedd. Historiene kommer når de er Lykke til! Livet har så mye å by på av både utfordringer og gleder. Kriser er en del av livet, vi klare!! unngår !! dem sjeldent, og de gjør oss i beste fall til klokere, mer empatiske og sterkere mennesker!! Lykke til! Livet har så mye å by på av både utfordringer og gleder. Kriser er en del av livet, vi unngår dem sjeldent, og de gjør oss i beste fall til klokere, mer empatiske og sterkere mennesker!! Nesten Helg på Kick ! Nesten på Kick Crisis?Helg What crisis? ! Crisis? What crisis? Mogens Aalbæk Christensen fra RVTS ga oss et innblikk i hvordan krisen er noe som i årenes løp har ! gått fra å være noe privat til å bli offentlig. Det som før kunne løses ved hjelp av samtaler med gode venner og familie, blir nå tatt hånd om av det offentlige. Han fortalte om viktigheten av å ta klare!!

Mogens Aalbæk Christensen fra RVTS ga oss et innblikk i hvordan krisen er noe som i årenes løp tak hverfra enkelt persons krise,tilog ikke se på alle av en større gruppe. Desamtaler som kjenner har igått å være noe privat å bli offentlig. Detsom somen førdel kunne løses ved hjelp av med personen best er ofte de som best kan hjelpe dem ut av krisen. En krise er full av ubehag, så gode venner og familie, blir nå tatt hånd om av det offentlige. Han fortalte om viktigheten av å det ta er noe vi higer etter. krise, Likevel det se viktig tenke i en krisen en takikke i hver enkelt persons ogerikke på å alle sompå enatdel avendringsprosess, en større gruppe.så Deersom kjenner nødvendighet. vi dette vekk, såkan tar vi fra hverandre å være i en personen best Tar er ofte de som best hjelpe dem ut avmuligheten krisen. En til krise er full avlæringssituasjon. ubehag, så det «Jeg ofte mennersker i krise, og iviktig bunnen av gryten det ofte ensomhet. Detkrisen å ha en er ikkemøter noe vi higer etter. Likevel er det å tenke på at ligger i en endringsprosess, så er opplevd en krise er en ensom reise, selv om det er mange mennesker rundt», sier Mogens.! nødvendighet. Tar vi dette vekk, så tar vi fra hverandre muligheten til å være i en læringssituasjon. «Jeg møter ofte mennersker i krise, og i bunnen av gryten ligger det ofte ensomhet. Det å ha Anne Skollevoll FUT,mennesker Tor Andre Fjellstad fra AAT og Mogens opplevd en krisefra er Barnevernvakta, en ensom reise, Kristin selv omStokke det er fra mange rundt», sier Mogens.! Aalbæk Christensen fra RVTS deltok i samtale rundt tema. De hadde en interessant dialog om hvorvidt kriser håndteres slik de burde i dagens samfunn. innom både retningslinjer og Anne Skollevoll fra Barnevernvakta, Kristin Stokke fra FUT,Og Torvar Andre Fjellstad fra AAT og Mogens tidsfrister som kan oppleves som å styre mye av dagens behandling av mennsker i krise og at Aalbæk Christensen fra RVTS deltok i samtale rundt tema. De hadde en interessant dialog om kanskje andrelinjetjenesten har lagt oss til en uvane med å spørre om hendelsen før en spør hvorvidt kriser håndteres slik de burde i dagens samfunn. Og var innom både retningslinjer og hvordan har det.som Hvoråmange ganger må en behandling fortelle historien sin?! tidsfristerden somenkelte kan oppleves styre mye av dagens av mennsker i krise og at kanskje andrelinjetjenesten har lagt oss til en uvane med å spørre om hendelsen før en spør hvordan den enkelte har det. Hvor mange ganger må en fortelle historien sin?!

! ! ! !

Krisens paradoks Krisens av Tallak paradoks Christensen

! av Tallak Christensen Glem halvfulle/halvtomme glass, Solan/Ludvig eller optimist/pessimist. Ingen uttrykker forskjellen mellom ! meg og min beste venn bedre enn svenske The Hives.!

Glem halvfulle/halvtomme glass, Solan/Ludvig eller optimist/pessimist. Ingen uttrykker forskjellen mellom meg og min beste venn bedre enn svenske The Hives.! Side #7 For hvis man bare bytter litt om på pronomenene, så er den tekstlinjen mystisk presis på å beskrive hvordan våre hoder er forskjellig innstilt. Det meste annet er likt. Vi er like gamle, har Side #7 hengt sammen siden vi var tre år, har felles interesser og deler den samme lidenskapen.! Bortsett fra en vesentlig forskjell: Han tar krisen hvis den – mot formodning – skulle inntreffe. Jeg går konstant og bekymrer meg for absolutt alt som – garantert – kommer til å gå galt.! Trøsten får være at vi til sammen dekker de ﬂeste eventualiteter. Jeg har vel egentlig aldri funnet noe godt svar på hvorfor det er slik, men er ting er jeg sikker på: Hadde jeg brukt alle de kreftene jeg har kastet vekk på å bekymre meg for ikke inntrådte kriser på noe fornuftig, ville jeg vært en smart mann i dag, og ikke sittet her og skrevet nevrotiske blogger.!

Det som faktisk er –ehmmkrisen, er at den ene gangen det virkelig var Krise, så var jeg fullstendig uoppmerksom på at den kunne inntreffe. Følgelig blir min konklusjon: Jeg fulgte ikke godt nok med, tok ikke alle forholdsregler og da ble jeg til gjengjeld rammet knallhardt. Ergo – og det er det jeg kaller krisens paradoks – så førte Krisen bare til at jeg ble enda mer innstilt på å ligge i forkant. Bare slik kunne jeg være forberedt på neste krise.! Jeg forsøker med en forklaring, men må da nødvendigvis innom noen relativt kjedelige medisinske opplysninger (BORING ALERT!).!

På noen få uker gikk jeg fra å være en relativt velfungerende akademiker i ca. 140% stilling til bokstavelig talt - å være skinndød av depresjon. Og la meg få presisere – forhåpentligvis uten å ﬁske for mye etter sympati – vi snakker IKKE om en depresjon av typen «jeg skal gi ut plate eller bok». Ei heller kan det beskrives som å møte veggen eller gå på en smell. Det var deﬁnitivt ikke en situasjonsbestemt «kjør en kur på anti-depressiva».!

Den beskrivelsen jeg selv føler ligger nærmest, er de ordene NRK-legenden Gunnar Grimstad lot falle da han kommenterte et stk. svært sliten kvinnelig løperske:! 10 – Her lukter det KJEMPESPREKK!! For her sprakk virkelig trollet, og det viste seg dessverre å være altfor permanent.! Og det er da vi må innom det virkelig kritiske spørsmålet: Hvordan var dette mulig uten at jeg en

godt nok hvordan med, tokvåre ikke hoder alle forholdsregler da ble jegmeste til gjengjeld rammet Ergo – og beskrive er forskjellig og innstilt. Det annet er likt. Vi knallhardt. er like gamle, har det er det jeg kaller krisens paradoks – så førte Krisen bare til at jeg ble enda mer innstilt på å ligge hengt sammen siden vi var tre år, har felles interesser og deler den samme lidenskapen.! iBortsett forkant.fra Bare slik kunne jeg være forberedt på neste krise.! en vesentlig forskjell: Han tar krisen hvis den – mot formodning – skulle inntreffe. Jeg Jeg forsøker og med en forklaring, men må daalt nødvendigvis innom noen relativt kjedelige går konstant bekymrer meg for absolutt som – garantert – kommer til å gå galt.! medisinske opplysninger (BORING Trøsten får være at vi til ALERT!).! sammen dekker de ﬂeste eventualiteter. Jeg har vel egentlig aldri funnet

!noe godt svar på hvorfor det er slik, men er ting er jeg sikker på: Hadde jeg brukt alle de kreftene

På få uker gikk fra å være en for relativt i ca. 140% stilling jeg noen har kastet vekk påjeg å bekymre meg ikke velfungerende inntrådte kriserakademiker på noe fornuftig, ville jeg værttilen bokstavelig talt å være skinndød av depresjon. Og la meg få presisere – forhåpentligvis uten å smart mann i dag, og ikke sittet her og skrevet nevrotiske blogger.! ﬁske for mye etter sympati – vi snakker IKKE om en depresjon av typen «jeg skal gi ut plate eller bok». Ei heller det beskrives å møte veggen ellerdet gåvirkelig på en smell. Det så varvar deﬁnitivt Det som faktiskkan er –ehmmkrisen,som er at den ene gangen var Krise, jeg ikke en situasjonsbestemt «kjør en kur på anti-depressiva».! fullstendig uoppmerksom på at den kunne inntreffe. Følgelig blir min konklusjon: Jeg fulgte ikke

! !godt nok med, tok ikke alle forholdsregler og da ble jeg til gjengjeld rammet knallhardt. Ergo – og

Den jegkrisens selv føler ligger nærmest, de ordene Grimstad lot det erbeskrivelsen det jeg kaller paradoks – så førte er Krisen bare tilNRK-legenden at jeg ble endaGunnar mer innstilt på å ligge falle da han kommenterte et stk. svært sliten kvinnelig løperske:! i forkant. Bare slik kunne jeg være forberedt på neste krise.! – Her lukter Jeg forsøker meddet enKJEMPESPREKK!! forklaring, men må da nødvendigvis innom noen relativt kjedelige medisinske For her sprakk virkelig og det viste seg dessverre å være altfor permanent.! opplysninger (BORING trollet, ALERT!).! Og det er da vi må innom det virkelig kritiske spørsmålet: Hvordan var dette mulig uten at jeg en eneste hadde for å få en depresjon? Jeg visste ikke en gang hva På noengang få uker gikkreﬂektert jeg fra åover værerisikoen en relativt velfungerende akademiker i ca. 140% stilling til -det var. Da Bondevik noen år tidligere sto frem med sin depresjon, tenkte jeg «kjipt for ham, men bokstavelig talt - å være skinndød av depresjon. Og la meg få presisere – forhåpentligvis utenhan å kan påetter jobb sympati for det»!– vi snakker IKKE om en depresjon av typen «jeg skal gi ut plate eller ﬁskevel forgå mye

!bok». Ei heller kan det beskrives som å møte veggen eller gå på en smell. Det var deﬁnitivt ikke en For det var jo ikke slik aten jegkur ikke fått mange varsler opp gjennom årene. Den tykke damen situasjonsbestemt «kjør påhadde anti-depressiva».! hadde ikke bare sunget ferdig, hun hadde vasket vekk sminken og gått hjem for å legge seg. Men !jeg hadde ikke tatt et eneste hint. Jeg var treigere enn den aller treigeste gutten i nabolaget; han

Den beskrivelsen jeg selv føler ligger nærmest, er de ordene NRK-legenden Gunnar Grimstad lot som begynte enhver spørrende med kvinnelig ordet «Ossen».! falle da han kommenterte et stk.setning svært sliten løperske:! Det er vel omtrent her jeg må erkjenne at det er det som er krisens kjerne; det kommer fullstendig – Her lukter det KJEMPESPREKK!! uventet. Og at alle de «krisene» gruet og engstet megaltfor for i alle år, egentlig ikke var For her sprakk virkelig trollet, og jeg det hadde viste seg dessverre å være permanent.! kriser; i hvert fall ikke med stor K.! Og det er da vi må innom det virkelig kritiske spørsmålet: Hvordan var dette mulig uten at jeg en eneste gang hadde reﬂektert over risikoen for å få en depresjon? Jeg visste ikke en gang hva det Spørsmålet blir om jeg klarer å bruke å innse at man ikke være forberedt alt, var. Da Bondevik noen år tidligere sto dette frem tilfellet med sintildepresjon, tenkte jegkan «kjipt for ham, menpå han og følgelig senke skuldrene og tenke som min beste venn at det som skjer, skjer? Eller vil jeg være kan vel gå på jobb for det»! dømt til alltid å bekymre meg for neste krise og neste krise og neste krise. Vel vitende om at den gangen jeg jo sviktet, denatgangen virkelig en dong, så var det fordiDen jeg ikke For det var ikke slik jeg ikkejeg hadde fåttsprakk mangesom varsler opp gjennom årene. tykkehadde damen tenkt godt nok på alle mulige konsekvenser av min oppførsel.! hadde ikke bare sunget ferdig, hun hadde vasket vekk sminken og gått hjem for å legge seg. Men Svaret er vel sånn «Vettafaen».! jeg hadde ikke tatt ca. et eneste hint. Jeg var treigere enn den aller treigeste gutten i nabolaget; han

! !

“Den tykke damen hadde ikke bare sunget ferdig, hun hadde vasket vekk !som begynte enhversmi nken setning og gått hjem«Ossen».! for å legge seg.” spørrende med ordet Men jeg har en liten plan. Den er løselig basert på hva den daværende danske utenriksministeren

Det er vel omtrent her jeg må erkjenne at det er det som er krisens kjerne; det kommer fullstendig Uffe Elleman-Jensen da han sommeren -92 forhandlet med EUforetter danskene sagt uventet. Og at alle de sa «krisene» jeg hadde gruet og engstet meg i alleatår, egentlig hadde ikke var nei til Maarstricht-traktaten i Lisboa samtidig med at hans landsmenn – sensasjonelt blir et kriser; i hvert fall ikke med stor K.! understatement – gikk hen og vant Europamesterskapet (fotball, selvfølgelig).! – If you blir can`t them.! Spørsmålet omjoin jegthem, klarerbeat å bruke dette tilfellet til å innse at man ikke kan være forberedt på alt, Dvs – i hvert fall på tegnebordet – så er jegmin drittlei allevenn forsøkene på åskjer, væreskjer? kamerat med og følgelig senke skuldrene og tenke som beste at det som Eller vil krisene. jeg være Å bruke kreftene på å «degge for» all mulig faenskap som kanskje inntreffer, synes ikke lenger dømt til alltid å bekymre meg for neste krise og neste krise og neste krise. Vel vitende om at den

gangen jeg sviktet, den gangen jeg virkelig sprakk som en dong, så var det fordi jeg ikke hadde Side #8 tenkt godt nok på alle mulige konsekvenser av min oppførsel.! Svaret er vel sånn ca. «Vettafaen».!

Men jeg har en liten plan. Den er løselig basert på hva den daværende danske utenriksministeren Uffe Elleman-Jensen sa da han sommeren -92 forhandlet med EU etter at danskene hadde sagt nei til Maarstricht-traktaten i Lisboa samtidig med at hans landsmenn – sensasjonelt blir et understatement – gikk hen og vant Europamesterskapet (fotball, selvfølgelig).! – If you can`t join them, beat them.! Dvs – i hvert fall på tegnebordet – så er jeg drittlei alle forsøkene på å være kamerat med krisene. Å bruke kreftene på å «degge for» all mulig faenskap som kanskje inntreffer, synes ikke lenger som meningsfull bruk av tid. Jeg må heller bare innse at en del av hjernen min alltid vil være i kriseberedskap; en slags Crisis is the new normal-tankegang.! Side #8 For hvis jeg bare hadde klart å gi en lang og stiv ﬁnger til alle tankene som til enhver tid truer med å inkapasitere meg. Så kunne jeg gått i gang med det virkelig store – og det eneste betydningsfulle – prosjektet.!

! Eller Livet som mange kaller det.! ! Vannet tok meg dit jeg ikke ville !

av Rune Zahl-Olsen, familieterapeut FUT

som meningsfull bruk av tid. Jeg må heller bare innse at en del av hjernen min alltid vil være i kriseberedskap; en slags Crisis is the new normal-tankegang.! For hvis jeg bare hadde klart å gi en lang og stiv ﬁnger til alle tankene som til enhver tid truer med å inkapasitere meg. Så kunne jeg gått i gang med det virkelig store – og det eneste betydningsfulle som meningsfull bruk av tid. Jeg må heller bare innse at en del av hjernen min alltid vil være i – prosjektet.! kriseberedskap; en slags Crisis is the new normal-tankegang.! For jegsom bare haddekaller klart det.! å gi en lang og stiv ﬁnger til alle tankene som til enhver tid truer med Ellerhvis Livet mange å inkapasitere meg. Så kunne jeg gått i gang med det virkelig store – og det eneste betydningsfulle – prosjektet.!

! ! ! Vannet tok meg dit jeg ikke ville Eller Livet som mange kaller det.! ! av Rune Zahl-Olsen, familieterapeut FUT Vannet tok meg dit jeg ikke ville ! av Rune Zahl-Olsen, familieterapeut FUT

Å møte mennesker i en alvorlig krise er på en måte som å møte noen som har blitt tatt av en elv. Mange har en erfaring med å gå ned i en elv. Når vannet ikke når lenger enn til anklene går det ﬁnt selv om elven er stri, men dersom vannet stiger og kommer høyere opp så vil det til slutt gjøre at du mister fotfestet. Elven tar deg dit den vil. Man kan da rammes av panikk, eller angst for hva som Å møte mennesker alvorlig krise på en måte som å møte noen som harerblitt en elv. skal skje. Hva vil jegi en møte lenger nederi elven? Når jeg møter mennesker som i entatt slikavkrise ser Mange har en erfaring med å gå ned i en elv. Når vannet ikke når lenger enn til anklene går jeg det som mest riktig å hjelpe dem opp av elven og inn på stødig grunn. Når de er der går det det ﬁnt an selv om elven er stri, men dersom vannet stiger og kommer høyere viljeg dettenker til sluttatgjøre å snakke om hvordan det var å være i elven og hva det gjorde med opp deg,så noe manat du fotfestet. tar deg dit denNår vil. man Man er kan da rammes av panikk, eller angst for hva som ikkemister bør snakke omElven når man er i elven. i elven så er man fullt opptatt av å holde hodet skal Hva møte lengerslik nedati elven? Når møter mennesker somenerstein i en eller slik krise over skje. vannet ogvilfåjeg beina nedover man kan ta jeg imot dersom man møter noe ser jeg det som mest riktig å hjelpe dem opp av elven og inn på stødig grunn. Når de er der går det anå annet i elven. Man har ikke mulighet til å tenke over situasjonen, eller å se om det er andre måter å snakke om hvordan det var å være i elven og hva det gjorde med deg, noe jeg tenker at man tenke om det å være i en elv på. Gjennom samtaler kan man få oppleve at man beveger seg ut av ikke når er i elven. Når mansom er ien elven er man fulltog opptatt av å holde hodet elvenbør og snakke opp på om land. Enman terapeut kan fungere somsåstår på land samtalene kan fungere over vannet og få beina slikdeg at man imot dersom man ennår stein eller noe som et redningstau som nedover kan hjelpe ut avkan dentafossende elven. Detmøter er først man har annet i elven. Man har ikke mulighet til å tenke over situasjonen, eller å se om det er andre kommet seg i trygghet med beina på jorden at man kan begynne å puste rolig og tenke overmåter hva å tenke om det å være i en elv på. Gjennom samtaler kan man få oppleve at man beveger seg av som gjorde at jeg ble tatt av elven og hvilke ulike forsøk jeg gjorde for å gjeninnta kontrollen i ut eget elven og opp på land. En terapeut kan fungere som en som står på land og samtalene kan fungere liv. Når vannet har begynt å tørke og jeg har spist litt god mat fra bålet der på stranden kan vi som et redningstau somsanger kan hjelpe av før, denunder fossende elven. Det er først når man har begynne å synge noen bådedeg om ut livet og etter opplevelsen i elven.! kommet seg i trygghet med beina på jorden at man kan begynne å puste rolig og tenke over hva som gjorde at jeg ble tatt av elven og hvilke ulike forsøk jeg gjorde for å gjeninnta kontrollen i eget liv. Når vannet har begynt å tørke og jeg har spist litt god mat fra bålet der på stranden kan vi begynne å synge noen sanger både om livet før, under og etter opplevelsen i elven.!

! ! !

Nesten Helg på Kick Mobbing - er vi gått lei?

Nesten Helg på Kick

Bodil J Houg er norges første mobbeombud. Hun jobber i hovedsak med de store barna/ ungdommene, men er også inne i barnehager og barneskoler. Et godt læringsmiljø i skolen står i fokus. Elevene har ulike roller i et klasserom.«Klovnen» - ler vi av et dem eller ler vi med dem? «Klatreren», den som står på toppen av stigen og sparker nedover. Dytter de andre ned for å selv Bodil være JpåHoug topp er til norges enhver første tid. ! mobbeombud. Hun jobber i hovedsak med de store barna/ ungdommene, men er også inne i barnehager og barneskoler. Et godt læringsmiljø i skolen står i fokus. Elevene har ulike er roller i eti fokus. klasserom.«Klovnen» - ler vi av et dem eller ler vi den meddigitale dem? Den digitale mobbingen også Det mobbes hele døgnet. «Fordelen» med «Klatreren», den som står på toppen av stigen og sparker nedover. Dytter de andre ned for mobbingen, er at det gir dokumentasjon. I konﬂiktrådsmøter fremlegges gjerne utskrifter av å selv være på topp til enhver tid. ! Det er annerledes å måtte lese dette opp høyt foran personen man meldinger fra twitter/facebook.

! !

Mobbing - er vi gått lei?

!har krenktet, sier Bodil. ! Den digitale mobbingen er også i fokus. Det mobbes hele døgnet. «Fordelen» med den digitale !mobbingen, er at det gir dokumentasjon. I konﬂiktrådsmøter fremlegges gjerne utskrifter av

Forsker Dag Øystein Nome presenterer prosjektet «Mobbing i barnehagen». Her studeres meldinger twitter/facebook. er annerledes å måtte lese dettebarna opp høyt foran personen man samspillet fra mellom de voksne ogDet barna, og også samspillet mellom i feltstudier i har krenktet, sier Bodil. ! småbarnsavdelinger. Den voksnes rolle er veldig sentral i hvor barnet plasseres på den sosiale stigen. Personalet i en barnehage vil få en sentral rolle i barnets utvikling av selvet. Derfor er Forsker Dag til Øystein Nomei en presenterer prosjektet i barnehagen». Her studeres kompetanse personalet barnehage så viktig.«Mobbing Det må være nok profesjonelle i en barnehage. samspillet mellom de voksne og barna, og også samspillet mellom barna i feltstudier i De må rett og slett ha sett hva man skal gjøre, sier Dag Øystein. ! småbarnsavdelinger. Den voksnes rolle er veldig sentral i hvor barnet plasseres på den sosiale stigen. Personalet i en barnehage vil få en sentral rolle i barnets utvikling av selvet. Derfor erSide #9 kompetanse til personalet i en barnehage så viktig. Det må være nok profesjonelle i en barnehage. De må rett og slett ha sett hva man skal gjøre, sier Dag Øystein. !

Side #9 12

Merita Mikalsen fortalte også sin historie om å være mobbeoffer. Fra hun var 6 år og frem til hun var 16 år har hun måttet tåle mobbing fra medelever i form av kommentarer, slag og spark. Det gikk mange år før hun fortalte sin historie til noen. «På Kick off leir som ABUP arrangerer traff jeg en person som skulle komme til å bety alt for meg. Hun ble DEN ENE for meg, og hun sitter i publikum i kveld. Takk Karianne!», sier Merita med tårer i øynene.!

Å være DEN ENE for noen kan bety hele verden for noen, at det er en person som ser en, som bruker navnet ditt, som kan gi deg ros så andre hører det, og som tar initiativet til en prat. Alle trenger Den Ene!!

! !

Til min kjære datter av Iris Bjørkmann

Jeg sto å så på at du ble mobbet, men jeg klarte ikke å gjøre noe. Innerst inne gråt hjertet mitt, men jeg klarte ikke lytte….! Jeg trodde på det alle rundt meg sa, at du var en dramaqueen, at det måtte være noe galt med deg. Kanskje det var ADHD? Og du ble ikke bare mobbet på skolen av dine klassekamerater, men du ble også mobbet av din nære familie.! Og jeg klarte ikke stå opp for deg.! Noen ganger kunne jeg kjenne en indre styrke og jeg prøvde å stå imot makten fra de rundt, men jeg klarte det ikke lenge. De ble for sterke for meg. Jeg følte jeg ble dratt mellom deg og resten av familien.! Vi ble splittet.  Jeg bar selv med meg vonde opplevelser fra barndommen. Jeg manglet grunnsteinen for å føle seg hel som menneske. Og de menneskene som var årsak til min usikkerhet var fortsatt i livet mitt og fortsatte og fortelle meg at jeg ikke var god nok. Jeg var ikke streng nok, jeg var ikke slank nok, jeg var ikke ryddig nok og jeg var ikke en god nok mor.! Da du var 13 år var jeg klar for å ta tak i mitt eget liv. Men jeg klarte ikke å møte deg med hele meg før du var voksen. Men i dag er vårt forhold sterkere enn noen gang. Vi har fortsatt mye å ta igjen. Men vi har god tid.! Når man vokser opp og ikke får dekket de emosjonelle behovene et spedbarn/barn trenger så blir utviklingen vår forstyrret.  Og i mange tilfeller ender man opp med en usikkerhet som man må bruke lang tid å bygge opp igjen.  Et barn er fullstendig avhengig av bekreftelser på at man er elsket og akseptert for den man er, både utenpå og inni.! Min vei ut av usikkerheten har kostet meg mitt forhold til min mor, men jeg har vunnet kjærligheten til deg min datter.! Endelig kan jeg tillate meg å kjenne på kraften av ekte ubetinget kjærlighet. Jeg er trygg nå…!

! !

Alene mot verden, og verden står og ler av Miriam Dahle

Under vann er jeg trygg, der kan ingen ord høres, og blikkene brenner ikke som glødende jern mot hjertet. Under vann er jeg fri, der kan ingen se tårene, og ingen kan høre skrikene fra såre lunger. Under vann er jeg udødelig. Frem til jeg velger å ikke være det.!

Jeg vokste opp på et lite sted, alle kjente alle og alle kjente meg. Alle valgte å lukke øynene og snu seg vekk, fremfor å være en av to tusen som inrømmet ovenfor seg selv og alle andre hvor dysfunksjonelt samfunnet vårt hadde blitt. Kanskje det alltid hadde vært sånn, en evig dans rundt

Side #10 13

bålet der de brant sine nøye utvalgte ofre. Noen som kunne ta skylden for alt som forble usagt. Eller kanskje den verste tanken av de alle: Var jeg den de hadde ventet på, et barn fra utsiden? – Et barn ingen ville tro.!

Det skjedde ikke over natten, det var en perfekt planlagt prosess. Et blikk her, en trussel der, og i løpet av årene var jeg blitt presset opp i et hjørne hvor jeg ikke kunne gjøre annet enn å ta imot all smerten de serverte. Det nærmeste jeg hadde kommet til venner snudde ryggen i frykt av å være nestemann, ingen ville bli sett med meg, ingen ville prate med meg, hvordan skulle de tørre? – Sosialt selvmord på alle mulige måter om jeg fikk den minste ting å glede meg over.! Blikkene de sendte brant seg fast i huden og jeg finner fremdeles skader jeg ikke visste jeg hadde. Jeg kan fremdeles høre ordene hvis stillheten blir for stor. Jeg kan fremdeles føle ensomheten når natten blir for lang. Jeg kan fremdeles finne lysten til å gi opp.!

Det var som en sykdom som sakte, men sikkert tok livet av meg, en gift som spredde seg i psyken, drepte alt som burde være godt. Lærere, foreldre, selv mine egne, prøvde å ﬁnne ut av hva som var galt med meg – det måtte jo være noe. De prøvde å forme symptomene til å passe inn i ﬂere diagnoser uten hell,. Psykologer kom langveisfra for å analysere og prøve å forstå hvilken diagnose de kunne sette på meg. Den dag i dag sliter jeg med å forstå hvordan de kan ha oversett og ignorert noe som lå rett under deres egen nese. Det var som om sannheten var usynlig for dem, og ordene de aldri turte skrive, ordene de aldri turte si høyt, den grusomme diagnosen de aldri klarte å sette var diagnosen «Mobbeoffer».!

Statistikker viser at 46% av alle nordmenn har blitt utsatt for mobbing i barndommen. Det høres mye ut, men allikevell et løgnaktig tall, for det viser kun dem som har sagt det høyt. Hvis tallet er så høyt med dem som inrømmer det – hvor høyt er det da med alle som tier?! Jeg var heldig. For selv om min barndom ble tilbragt i skjul under vann fant jeg mennesker som dro meg opp da jeg var i ferd med å gi opp. Vi ﬂyttet og alt en hel by hadde funnet galt med meg fant en annen by riktig. Jeg fant venner, ikke bare mennesker som turte å prate med meg men mennesker som fant verdi i mine ord og ville høre dem. Jeg ble sett, og alle mine tidligere symptomer falt bort en etter en. De reddet livet mitt, på alle måter mulig. De vet det nok ikke selv engang, og jeg vil aldri kunne betale dem tilbake det jeg skylder.!

Arrene er fortsatt usynlig synlige. De står skrevet over hele meg. Usikkerheten fyller hvert tomrom, og jeg venter fremdeles på at alt jeg har skal bli tatt fra meg. Men det er noe jeg har lært meg å leve med. Jeg vandrer gatene dekket i krigsskader som aldri vil forsvinne, men jeg har gode venner som vandrer gatene med meg og pleier mine sår. Jeg kommer aldri til å synes jeg er bra nok, men det trenger jeg ikke, for jeg har funnet mennesker som setter pris på alt jeg er og det er verdt mer enn noe annet.!

Den manglende mobbekompetansen i skolen og hjelpeapparatet for øvrig av Ann Kristin Liland

Da vi opplevde at vår sønn ble mobbet for drøye ti år siden var det ingen som kunne fortelle oss hva vi skulle gjøre eller hjelpe oss med å få stanset mobbingen av vår sønn. Vi gikk fra dør til dør og ba om hjelp, men ingen hadde den nødvendige kompetansen til å hjelpe oss eller til å gi oss gode råd om hva som var lurt å gjøre og hva som ikke var fullt så lurt. Det var bare en ting vi foreldre da kunne gjøre og det var å prøve og å feile selv. Mange ganger tenkte jeg at det var rart det ikke fantes en bok om hvordan man skulle gå frem i slike saker. Det måtte da ﬁnnes mange som hadde opplevd dette før oss og som visste noe om hvordan dette skulle stanses og hvordan man skulle gå frem. Som den bokormen jeg er lette jeg etter bøker og svar, men de fantes ikke. Vi spurte og gravde, men kompetansen fantes heller ikke der vi lette. Kompetansen måtte vi skaffe

Side #11

oss selv og prisen skulle bli høy fordi vi fant ut av ting alt for sent. Vi leste oss opp på forskning og lover og kontaktet det ene kontoret etter det andre uten å bli særlig klokere av den grunn.!

Jeg er stadig i kontakt med foreldre som sliter seg ut i denne runddansen det er å løpe fra kontor til kontor for å be om en hjelp som ikke finnes. Saken er at man ikke kan forvente at lærerne eller de ansatte ved skolen har den nødvendige kompetansen til å stoppe mobbing, selv ikke i dag snart elleve år etter at mobbingen startet for Robert. Jeg snakker ofte med foreldre som i dag står i det samme som vi sto i den gangen og sørgelig nok gjentar historien seg fordi de ansatte ved skolen ikke har tilstrekkelig kompetanse. De fleste mobbesaker i skolen behandles fortsatt som en konflikt, noe som gjør at mobbingen eskalerer og at det fort kan bli farlig for den som mobbes. Det har vært et stort fokus på forebygging av mobbing siden 2003. Likevel viser det seg at mobbetallene har holdt seg nokså konstant siden den gang. Når mobbing oppstår er det for sent å forebygge. Da må alt settes inn på å stoppe mobbingen. Derfor er det viktig at vi nå setter fokus på å stoppe mobbing på et tidlig tidspunkt, og at alle ser at det å mobbe får konsekvenser. Samtidig må vi fortsette med å ha fokus på forebyggende arbeid. Dommene fra Kristiansand og Søgne viser også at fokus i mobbesaker i altfor stor grad har vært rettet mot den som mobbes og deres familier. Fokuset burte rettes mot den som mobber og familien til den som mobber. Den som mobbes skal få lov til å gå i fred. For å stoppe denne mobbingen kreves det kompetanse og denne kompetansen fins hverken i skolen, kommunene eller hjelpeapparatet for øvrig. Dette gjør at vi ikke får stanset mobbingen, og vi klarer ikke unngå senskader. Mobbingen er mer massiv i dag enn den var for tjue år siden. I dag har man ikke lenger noe fristed, man kan nås uansett hvor man befinner seg. Dette gjør at risikoen for varige skader øker hvis ikke mobbingen stanses øyeblikkelig. Det må komme betydelig mer mobbekompetanse inn i de ulike former for utdanninger og antimobbearbeidet må koordineres og styres fra ett sted. Dette må styres fra øverste myndighet og helst fra et nasjonalt kompetansesenter. Det må være like prosedyrer og regler for alle skoler i landet når det gjelder dette arbeidet. Ellers kan vi risikere å ende opp med A og B skoler og A og B kommuner når det gjelder mobbing, og det er ingen tjent med.!

Mobbing er et stort samfunnsproblem. Mellom 40-60.000 barn og unge opplever ukentlig eller daglig mobbing. Dette har en stor innvirkning på mennesker og familiers helse, og koster både den enkelte og samfunnet mye i kroner og øre, men også i menneskelige ressurser. Antall elever som plager andre regelmessig er 40.000-60.000( Roland 2007:29). Dette er en atferd vi voksne må sette en stopper for, ellers vil de ta den med seg inn i arbeidslivet. I arbeidslivet er det ca 100.000 mennesker som opplever mobbing årlig(Oudmayer2010:142).!

Mobbing kan defineres på ulikt vis, den mest vanlige, som også er brukt i regjeringens «Manifest mot mobbing» er Dan Olweus definisjon:! «Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt ubehagelig erting er også mobbing».!

Mobbing er de voksnes ansvar og barns problem. Det er alltid de voksne som skal gripe inn for å få slutt på mobbingen. Mobbing er et lederansvar. Hvis lederen ikke klarer å stoppe mobbingen, skal han eller hun kalle inn forsterkninger. I skolen vil det kunne bety helsesøster, PP-tjeneste, familiekontor, barnevern, SLT-koordinator og politi. Derfor skal det alltid fattes enkeltvedtak når mobbing meldes, saken skal etterforskes, de riktige samarbeidspartnere skal kontaktes og tiltak skal iverksettes. Skolen skal ha gode skriftlige rutiner for hva som skal skje når mobbing meldes, og rutinene skal ALLTID følges. Dette fordi mobbing er en uheldig psykisk belastning, det å mobbe andre er å utvise en utilbørlig opptreden der man krenker individets integritet og verdighet. Mobbing er psykisk voldtekt som setter preg både emosjonelt, psykisk og fysisk. Mange dropper ut av skolen etter å ha opplevd mobbing, mange driver med selvskading, har dårlig selvtillit, dårlig selvfølelse, har høyere selvmordsrisiko, sliter ofte med depresjoner og/eller andre psykiske lidelser og har et elendig selvbilde. Vi skal også være klar over at forskning viser at det ofte går like galt for de som mobber. Det ﬁnnes ingen vinnere i slike saker bare tapere.!

Side #12 15

Elisabeth Lindland

Karin Moe Hennie

Hjerte avglass En musikalsk teater- og danseforestilling, som berører den vonde tematikken mobbing. For hvem har egentlig ansvaret:

Den som slår, den som sier at han skal slå, eller den som står og ser på?

AV OG MED: ELISABETH LINDLAND OG KARIN MOE HENNIE MUSIKK: MARIUS CHRISTIANSEN SPILLES I KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS I KRISTIANSAND TORSDAG 20. NOV KL. 12.00 (SKOLEFORESTILLING), 17.30 OG 18.30 BILLETTER KR. 125,- WWW.KILDEN.COM

Illustrasjon: Jannicke Svardal.

Mobbeombudet i Buskerud gikk i vår ut og sa vi burde fjerne mobbebegrepet fordi det først og fremst stigmatiserte de som mobbet. Det er å snu det hele på hodet og viser at man her har misforstått noe veldig viktig. Hun vil at vi heller skal kalle det for en krenkelse, men mobbing er så mye mer enn det. Krenkelse er en midlertidig tilstand, mens mobbing er noe som vedvarer over tid.! Hun svikter mange barn og unge som blir mobbet ved å gå ut på denne måten. Det de først og fremst trenger er beskyttelse fra en som mobber. Det er adferden som må stoppes, det å fjerne mobbebegrepet vil gjøre de som utsettes for mobbing til tapere. Krenkelser er noe helt annet enn mobbing. Denne tåkeleggingen har vi ikke bruk for i arbeidet mot mobbing. Ordet mobbing er internasjonalt og tredelt og dekker godt det som skjer. Mobbing er en aggressiv handling med ulikt maktforhold. Den gjentas i et mønster som er skadelig for den som utsettes for det.! Det å fjerne begrepet, fjerner ikke mobbingen eller problemet om man vil kalle det for det. Det blir som å stikke hodet i sanden, du ser det ikke, men det er der fortsatt. Selv opplever jeg denne uttalelsen som krenkende i seg selv.!

Begrepene mobber og mobbeoffer derimot er noe jeg synes vi skal se litt nærmere på.! Dette er en kategorisering jeg ikke liker, jeg mener det fjerner fokus fra selve handlingen. Og at det er handlingen, mobbingen, som er problemet, ikke barna eller ungdommene. Jeg bruker ikke noen av ordene fordi jeg mener de er stigmatiserende og jeg mener også at alle kan ende opp med å mobbe andre eller å bli mobbet selv. Det er som regel bare tilfeldigheter som gjør at du enten blir med og mobber eller blir mobbet selv. Jeg liker ikke stemplingen som versting eller offer, for det setter mennesker i bås og de blir noe de ikke er, ingen er bare det vi ser. Det er adferden vi ikke liker, som vi ikke vil godta og som skal stanses. Det er ikke barna som er problemet, det er handlingen. Med andre ord når vi tillater at barn får mobbe eller blir mobbet i den skalaen vi gjør i Norge i dag, betyr det kort og godt at vi voksne ikke er vårt ansvar bevisst. Det er vår oppgave å stoppe mobbingen som ødelegger så alt for mange mennesker. Vi bor i et av verdens rikeste land, vi har råd til å stoppe mobbingen og senere videresende denne kunnskapen ut av landet, for denne kunnskapen vil trenges overalt. Mobbing er uønsket adferd, mobbing er ikke noe vi er. Mobbing er noe vi gjør eller utsettes for, vi er ikke selve handlingen.!

Frem til 90tallet var forskning på mobbing stort sett begrenset til Norden. Vi har i Norge forsket på temaet siden midten av 70tallet. Fra 90tallet kom den internasjonale forskningen med for fullt. Japan startet forskningen allerede på 80tallet. OECD opprettet i 2003 en liten ekspertgruppe for å utrede et faglig samarbeid om denne forskningen. Denne gruppen har medlemmer fra 30 industrialiserte land og Erling Roland fra UIS er medlem i denne gruppen. Han har forsket på mobbing i 30 år. Det er forskerne selv som har vært drivkraften i internasjonaliseringen av dette temaet ( Roland 2012:17-21). Forskningen har gitt viktige bidrag til forståelsen av problemet og hvordan dette best kan bekjempes. Nå er det opp til de bevilgende myndigheter om de vil iverksette tiltakene som denne forskningen har vist virker. De har blant annet funnet ut at de som mobber også får dårligere fremtids-utsikter enn de andre i klassen (ibid:11).!

Mobbing er sjelden noe som oppstår plutselig, men på et tidspunkt er det for sent å snu. Barna utrykker ofte at de ikke visste hva de gjorde og hva slags konsekvenser dette kunne få. Omfanget av mobbing avtok markant i perioden 2001-2004, deretter har det stått stille. Regjeringen har nå vedtatt nulltoleranse for mobbing og jeg forventer at dette følges opp av alle landets skoler og kommuner. Forskning viser at det må settes inn mer autoritet på å stoppe mobbingen. Femti prosent av alle barn som mobbes forteller ingen at de blir mobbet, det betyr at de aldri får hjelp. Dette er noe som bekymrer meg fordi dette betyr at det ﬁnnes mange familier der ute som lever med senskader uten å vite at det er det de sliter med. For å stanse mobbingen og for å få ned mobbetallene kreves det mer kompetanse enn det som ﬁnnes i skolen og kommunene i dag. På bakgrunn av det jeg har opplevd har jeg nå skrevet en selvhjelpsbok for foreldre hvor jeg også forteller den personlige historien slik at foreldre kan skaffe seg den nødvendige kunnskapen de trenger for å stoppe mobbingen av eget barn. Boken blir gitt ut på Cappelen Damm ved skolestart 2014. Jeg håper den kan være et bidrag til å få ned mobbetallene på sikt.!

Bøker det refereres til: Fordi jeg fortjener det? (Oudmayers) og Mobbingens psykologi (Erling Roland).!

Side #13 17

! !

Bare gruppearbeid av Bodil Houg, mobbeombud Buskerud fylkeskommune

«I dag skal vi starte et gruppearbeid, sett dere sammen i grupper på tre til ﬁre stykker!» For noen elever er dette den verst tenkelige begynnelsen på en undervisningstime. Hvorfor?! I dette øyeblikket gir læreren fra seg autoriteten i klasserommet og overlater styringen til elevene. De utrygge elevene er overgitt det sosiale spillet i klassen. De uformelle lederne overtar. I klasser hvor læringsmiljøet er godt og elevene opplever et inkluderende miljø kan dette gå godt, men vi vet det ikke alltid er slik.!

I løpet av mitt første halvår som mobbeombud og tjue år i skolen, har jeg snakket med mange elever. De forteller om tre mulige scenarioer etter en slik start på timen:! 1. Elevene setter seg i grupper. Noen blir ikke spurt om å være med i gruppe og må selv spørre om deltagelse i en gruppe. Da blir det opp til gruppen å godta eller avslå forespørselen. Elevene får da en maktposisjon de ikke skal settes i, og for den som spør er uansett situasjonen svært krenkende.! 2. Gruppene er satt og læreren ser det er noen som ikke har ordnet seg gruppe. Hun spør derfor en av gruppene om ikke «Marcus» kan være med dem. Her er krenkelsen enda større fordi læreren aktivt deltar i den.! 3. Det siste scenariet er det verste: Læreren ser at det er ﬂere elever som ikke har funnet seg gruppe ennå og spør disse om ikke de kan være en gruppe. Setter sammen røkla som det sies på fotballbanen. Her understreker læeren disse elevenes sosiale posisjon og deltar aktivt i å manifestere den uformelle rangordningen. !

Kjenner du deg igjen? Dette er ikke noen ny situasjon, og ei heller forbeholdt skolen, men som voksne i arbeidslivet og privat har vi et valg – vi kan bli eller gå. Elever som opplever dette har ikke noe valg. De må være i klassen sin, med den læreren og de medelevene de har fått tildelt. Dermed er de prisgitt den aktuelle sosiale rangordningen som måtte gjelde i gruppen.! De elevene som tar styringen i en slik situasjon har ikke lederkompetansen som skal til, og de skal heller ikke få tildelt denne rollen og makten som fører med den: de har ikke bedt om denne makten – de er overlatt den av læreren.!

Hva skjer med elever som har opplevd slike situasjoner gjennom hele skoleløpet sitt og opplever det samme på videregående? For dette skjer også på videregående, kanskje i enda større grad enn i grunnskolen fordi lærerne vurderer elevene nå som store nok til å håndtere dette på egenhånd. Elevene forsøker aktivt å unngå å komme i en slik situasjon igjen og noen velger derfor å bli borte de dagene det legges til rette for gruppearbeid. Med det står de i verste fall i fare for å miste tråden og bli en av de som ikke fullfører. De risikerer å droppe ut av skolen.! Det ﬁne er at vi i skolen, med enkle midler, kan gjøre noe for å unngå denne typen strukturell og systematisk krenkelse. Det handler om bevisst ledelse.!

Det handler om den gode læreren som leder læringsarbeidet i klassen sin og som er den som skal sette sammen grupper. Det er hundre måter å gjøre dette på og lærerne har lang utdannelse som gjør at de skal kunne denne delen av lærerjobben. Skulle de ha glemt det kan ledelsen ved skolen sørge for at dette er et emne i fellesmøter slik at en kan minne hverandre om gode måter å sette sammen grupper på. Slik kan vi unngå en mengde krenkelsessituasjoner som kan ha alvorlige konsekvenser for de som opplever det. Mobbing – gjentatt krenkelse – i skolen er et sammensatt bilde. Gruppearbeid er en del av dette bildet og her er det ikke mer ressurser som skal til, men tilstrekkelige porsjoner bevisstgjøring og ledelse.!

! 18

Fra offer til forbilde

Side #14

sørge for at dette er et emne i fellesmøter slik at en kan minne hverandre om gode måter å sette sammen grupper på. Slik kan vi unngå en mengde krenkelsessituasjoner som kan ha alvorlige konsekvenser for de som opplever det. Mobbing – gjentatt krenkelse – i skolen er et sammensatt bilde. Gruppearbeid er en del av dette bildet og her er det ikke mer ressurser som skal til, men tilstrekkelige porsjoner bevisstgjøring og ledelse.!

! !

Fra offer til forbilde av Merita Mikalsen

Side #14

Det verste var å høre hvor feit jeg var, hvor stygg jeg var, hvilket stygt menneske jeg var.. Jeg kan ramse opp masse, men jeg velger heller å tenke opp enn ned.  Jeg ﬁkk slengt stygge kommentarer rett i trynet hver eneste dag. Jeg gruet meg så innmari til å gå den «lange» skoleveien jeg hadde foran meg, jeg visste hva som ventet meg. HVER DAG!  Hvordan klarte jeg i det hele tatt å gå til og fra skolen hver dag? Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å bære alt det vonde jeg ﬁkk høre. Til skolen ventet de alltid bak den samme busken, men jeg gikk alltid i fellen.. Hvorfor var jeg så dum?

Jeg turte ikke å si noen ting til mamma. Da ville jeg fått bank og det ﬁkk jeg uansett om jeg sa noe eller ikke. Bank fra de som mobbet meg altså.  Jeg gikk til skolen med tårer i øynene hver dag, frykten for å bli slått tenkte jeg ikke noe over, for det kom jeg til å bli uansett. De ringte på døren hver morgen og spurte om vi skulle gå sammen til skolen. Glad var jeg for at noen ville det i det hele tatt, men det var de samme guttene som bare ville meg vondt, som gjorde det. Dum igjen var jeg, og sa ja. Jeg gikk i fellen hver eneste gang, det slo aldri feil. Vi gikk ned bakken, for da kunne ingen se det. Jeg skrek til mamma, jeg løp så fort jeg bare kunne, men de tok meg alltid igjen. Hvorfor var det sånn? Hvorfor ville de meg dette? Hva hadde jeg gjort?!

På vei fra skolen gikk jeg ensom, med tårer i øynene da også. Jeg hadde ingen venner, jeg så ingenting foran meg, ingen fremtid, jeg så ingen lys, ingen mennesker som kunne se og hjelpe meg. Jeg gjorde alt og prøvde å bevise lærerne. Jeg brettet opp halsen jeg hadde rundt halsen. «Se, de har holdt meg rundt halsen». De overså meg. HVORFOR?  Livet ble hardere og tøffere etter hvert som årene gikk. Jeg innså nå hvor vondt det var og hvor langt jeg hadde gått. Hvor lange skritt jeg hadde tatt og hvor mange ord som kom ut av min munn. Jeg kan enda ikke skjønne hvordan jeg har klart å komme meg på den fantastiske veien jeg er på i dag. Livet bare smiler og jeg har det så fantastisk bra.  Jeg har fått så utrolig masse hjelp, jeg har FÅTT VENNER!!

Jeg tenker ofte på hva som hadde skjedd om jeg ikke tok skrittet og meldte meg på leiren som snudde mitt oppned liv på rett bane. Hadde jeg vært her i dag? Hvordan hadde jeg hatt det i dag?  Jeg var så redd, så redd for hva folk kom til å si om meg. Hva de kom til å si til meg? Og ikke minst, hva de kom til å gjøre med meg? Men de gjorde ingenting og sa ingenting til meg.  Hvordan kunne jeg havne her og ingen sa eller tenkte noe om meg?!

Jeg meldte meg på min første kick off leir, en leir med mening. Den leiren som lot meg se håpet i livet. De fantastiske menneskene som ville høre på meg og de fantastiske deltakerne som så meg. Jeg innså ikke dette første året jeg var med at jeg ikke var alene, men jeg innså andre året at jeg hadde et langt liv foran meg. Men jeg innså ikke hvor tøft og vondt det kom til å bli.! Jeg tok det store skrittet og fortalte en av lederne på denne leiren hva jeg hadde opplevd opp igjennom oppveksten min. Det var så vondt, men så utrolig godt på samme tid. Hun satt i hvert fall 2 timer sammen med meg og hørte på hvert eneste ord jeg hadde å si. Tårene rant og jeg hadde ingen tanker da, men de kom etter hvert. Jeg visste ikke hva jeg hadde fortalt henne fordi jeg hadde sagt så masse. Endelig var det noen som ville høre på hva jeg hadde å si. Jeg skalv, jeg gråt, men jeg lo også når jeg fortalte henne hva jeg hadde opplevd. Det var så rart, rart å kunne snakke om det, om det som HAR ødelagt mitt liv, men samtidig gjort meg så utrolig sterk og ikke minst til et forbilde for mange som jeg nå tørr å si. Det gjorde jeg ikke for 1 år siden. Aldri har jeg turt å si at jeg er pen, eller takk til alle de ﬁne kommentarene jeg har fått på bilder og på gata. Aldri har jeg tatt til meg det, men nå har jeg innsett at folk virkelig mener det de sier. Hva er vitsen med å si ting hvis man ikke mener det?!

Fra å gå fra et offer til et forbilde hadde jeg overhodet aldri tenkt på. Jeg syns det er så utrolig fantastisk å kunne si til meg selv at du er et menneske som bare vil andre godt, du er her for dem

Side #15

og du viser at du bryr deg. Men jeg syns det er så utrolig merkelig og tenke på at jeg har kommet meg så langt i livet at jeg nå FAKTISK holder FOREDRAG på skoler osv. om mobbing.  Jeg er så TAKKNEMELIG for all den støtten jeg har fått av venner og familie. Det er så rart for meg og skrive dette her, for jeg har enda ikke kommet over hvor langt jeg er kommet. Hvor mange skritt jeg har tatt. Jeg ser på livet som et stort strålende lys. Håpet ser jeg rett frem, og jeg ser nødlyset i tunellen uansett hvor langt nede jeg er. Jeg ser at det er der, men at det skimter dårlig.  Jeg vet at jeg har venner jeg kan gå til om det er noe. Det hadde jeg aldri tenkt for 4 år siden. Da så jeg knapt lyset i tunellen.!

Jeg har ingen andre ord og komme med nå enn:! TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE OG OPPMERKSOMHET når jeg har trengt det og til ALLE SOM GODTAR MEG FOR DEN JEG ER. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!!

! !

Kongen på haugen

er at du bryr deg. Men jeg syns det er så utrolig merkelig og tenke på at jeg har kommet ngt i livet at jeg nå FOREDRAG på syns skoler osv. omutrolig mobbing.  og FAKTISK du viser atholder du bryr deg. Men jeg det er så merkelig og tenke på at jeg har kommet TAKKNEMELIG meg for allsåden støtten jeg har fått av venner og familie. Det er for meg langt i livet at jeg nå FAKTISK holder FOREDRAGså pårart skoler osv. om mobbing.  dette her, for jegJeg har er enda ikke kommet over hvor langt jeg er kommet. Hvor mange skritt så TAKKNEMELIG for all den støtten jeg har fått av venner og familie. Det er så rart for meg tt. Jeg ser på livet som et stort strålende lys.har Håpet ser jegkommet rett frem, og hvor jeg ser nødlyset i og skrive dette her, for jeg enda ikke over langt jeg er kommet. Hvorraskeste mange skritt I. Han er ti år og konge på haugen. Han er den flinkeste, peneste, høfligste, reneste, og ansett hvor langtjeg nede jeg er.Jeg Jegser serpåatlivet det som er der, men at det skimter dårlig.  ser jeg rett frem, og jeg ser nødlyset i har tatt. et stort strålende lys. Håpet sterkeste. Pappa har penger. Mamma er snill. De har det nest største huset og den nest største jeg har venner jeg kan gå til om hvor det erlangt noe.nede Det hadde tenkt år men siden.atDa tunellen uansett jeg er. jeg Jegaldri ser at detfor er 4 der, det skimter dårlig.  hagen i bygda.! apt lyset i tunellen.! Jeg vet at jeg har venner jeg kan gå til om det er noe. Det hadde jeg aldridet tenkt for forskjell 4 år siden. Da De andre ungene er arbeiderunger. Det tenker han ikke så mye på. Men er en et sted, så jeg knapt lyset i tunellen.! det vet han. Onkel på gården er sjefen i bygda, det vet han også, selv om ingen har sagt det. gen andre ord og komme med nå enn:!  Onkel har uendelig mange bøker i hyllene. Arbeiderkonene tar opp poteter for ham om høsten.! AKK FOR ALL STØTTE OG OPPMERKSOMHET når jeg nå harenn:! trengt det og til ALLE SOM Jeg har ingen andre ord klær. og komme Pappa har fin bil og fine Noen med av fedrene til arbeiderbarna har ikke en gang bil, de sykler eller MEG FOR DENTUSEN JEG ER. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!! TAKK Onkel FOR ALL STØTTE OGandre OPPMERKSOMHET trengt det og også til ALLE SOM kjører moped. og tante på den sida av haugen når har jeg gåtthar lenge på skole, etter at GODTAR MEG FOR DEN JEG ER. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!! de ble voksne; det er nesten rart å tenke på, synes han.!

Av Odd Volden

!De har det største og vakreste huset, og den største og vakreste hagen. Juleselskapene hos onkel !ogKongen tante er som en drøm, som noe han har lest om i bøkene fra gamle dager som han har påellerhaugen funnet på loftet hos onkel og tante på gården.! Kongen på haugen Det er noe med gården og familien og husene og hagene og bøkene som gjør ham litt…, ja, litt Av Odd Volden

annerledes, på en måte. Ingen kan ta ham. Ingen kan ta noe fra ham.! Jannicke Ikke i bygda,Illustrert i hvertavfall. Der Svardal. har han oversikten. Der har han kontrollen. Men så er det skolen. Der er det litt vanskeligere.! i år og konge på haugen. Han er den ﬂinkeste, peneste, høﬂigste, reneste, raskeste og

Av Odd Volden

Pappa har penger. Mamma De på harhaugen. det nestHan største huset og denpeneste, nest største I. Han er ti årerogsnill. konge er den flinkeste, høfligste, reneste, raskeste og II. Han er elleve år. På skolen har han ikke oversikten, ikke på den samme måten, i hvert fall. Han ygda.! sterkeste. Pappa har penger. Mamma er snill. De har det nest største huset og den nest største kjenner ikke barna. Barna han kjenner på skolen, kjenner han ungene er arbeiderunger. Detalle tenker hanHan ikkekjenner så myeikke på. alle Menforeldrene. det er en forskjell et sted, hagen i bygda.! ikke på samme måte som dem han kjenner hjemme i bygda. Han har ikke oversikten. Han kan n. Onkel på gården er sjefen i bygda, det vet han også, omhan ingen har De andre ungene er arbeiderunger. Det selv tenker ikke såsagt myedet. på. Men det er en forskjell et sted, miste kontrollen.! uendelig mangedet bøker i hyllene. Arbeiderkonene tar opp poteterdet forvet ham omogså, høsten.! vet han. Onkel på gården er sjefen i bygda, han selv om ingen har sagt det. Det Noen vet ikke mamma og pappa. Det kan han ikke fortelle dem. Han ereller jo den flinkeste, peneste, r fin bil og fine klær. av fedrene til arbeiderbarna har ikke en gang bil, de Onkel har uendelig mange bøker i hyllene. Arbeiderkonene tarsykler opp poteter for ham om høsten.! høfligste, reneste, raskeste og sterkeste. Det gårpå bra ganske lenge.! ped. Onkel og tante på den andre sida haugen har lenge skole, også etter at en gang bil, de sykler eller Pappa har fin bil og fineavklær. Noen avgått fedrene til arbeiderbarna har ikke Men så er det det at de skal lære salmeversene og de ti budene, med forklaring, utenat. Det går ksne; det er nesten rart å tenke på, synes han.! kjører moped. Onkel og tante på den andre sida av haugen har gått lenge på skole, også etter at egentlig også åstørste lære dem, altså. Det som ikke går så bra, er å vise t største og vakreste ogbra, den ogrart vakreste hagen. Juleselskapene hos onkelhva han har lært, for de blehuset, voksne; det er nesten å tenke på, synes han.! læreren og for klassen.! er som en drøm, De ellerhar som han har lest om i huset, bøkene gamle dager som han hagen. har detnoe største og vakreste ogfra den største og vakreste Juleselskapene hos onkel Han har begynt å stamme. Eller, det er verre enn det: Mange ganger får han ikke fram et eneste loftet hos onkel og gården.! og tante tante på er som en drøm, eller som noe han har lest om i bøkene fra gamle dager som han har Han kan si det femte budet,og med forklaring, utenham en eneste feil,littnår han legger seg om e med gården ogord. familien husene og hagene bøkene som gjør litt…, ja, funnet påog loftet hos onkel og tante på gården.! kvelden.! es, på en måte. Ingen ham.gården Ingen og kanfamilien ta noe fra Det erkan noetamed og ham.! husene og hagene og bøkene som gjør ham litt…, ja, litt Men hva hjelper det, når han ikke klarer å få fram bokstav,Der der han står ved siden av da, i hvert fall. Der har han oversikten. Der har han kontrollen. Menen såeneste er annerledes, på en måte. Ingen kan ta ham. Ingen kan ta det noeskolen. fra ham.! pult på andre rad fra vinduet i klasserommet over gymnastikksalen?! vanskeligere.! tredje Ikke i bygda, i hvert fall. Der har han oversikten. Der har han kontrollen. Men så er det skolen. Der Han kikker i pulten. Han kikker ut av vinduet, over på huset til tannlegen på den andre sida av er det litt vanskeligere.! veien. på læreren.ikke Hanpåtarden sats. Noenmåten, gangeri kommer elleve år. På skolen harHan hankikker ikke oversikten, samme hvert fall.han Hanseg gjennom til slutt. Andre ganger må han sette seg igjen, uten å ha fått fram en lyd.! ke alle barna. Han kjenner ikke alle Barna på skolen, han måten, i hvert fall. Han II. Han er elleve år. foreldrene. På skolen har hanhan ikkekjenner oversikten, ikke påkjenner den samme amme måte som kjenner dem han kjenner hjemme i bygda. oversikten. Hanhan kankjenner på skolen, kjenner han ikke alle barna. Han kjennerHan ikkehar alleikke foreldrene. Barna trollen.! ikke på samme måte som dem han kjenner hjemme i bygda. Han har ikke oversikten. Han kan Side #16 ke mamma og pappa. kan han ikke fortelle dem. Han er jo den flinkeste, peneste, miste Det kontrollen.! reneste, raskeste og sterkeste. Det går bra ganske lenge.! Det vet ikke mamma og pappa. Det kan han ikke fortelle dem. Han er jo den flinkeste, peneste, 20skal r det det at de lære salmeversene og deog ti budene, med utenat.lenge.! Det går høfligste, reneste, raskeste sterkeste. Detforklaring, går bra ganske gså bra, å lære dem, altså. Det som ikke går så bra, er å vise hva han har lært, formed forklaring, utenat. Det går Men så er det det at de skal lære salmeversene og de ti budene, g for klassen.! egentlig også bra, å lære dem, altså. Det som ikke går så bra, er å vise hva han har lært, for egynt å stamme. Eller, det er verre enn det: Mange ganger får han ikke fram et eneste

! !

og tante er som en drøm, eller som noe han har lest om i bøkene fra gamle dager som han har funnet på loftet hos onkel og tante på gården.! Det er noe med gården og familien og husene og hagene og bøkene som gjør ham litt…, ja, litt annerledes, på en måte. Ingen kan ta ham. Ingen kan ta noe fra ham.! Ikke i bygda, i hvert fall. Der har han oversikten. Der har han kontrollen. Men så er det skolen. Der er det litt vanskeligere.!

II. Han er elleve år. På skolen har han ikke oversikten, ikke på den samme måten, i hvert fall. Han kjenner ikke alle barna. Han kjenner ikke alle foreldrene. Barna han kjenner på skolen, kjenner han ikke på samme måte som dem han kjenner hjemme i bygda. Han har ikke oversikten. Han kan miste kontrollen.! Det vet ikke mamma og pappa. Det kan han ikke fortelle dem. Han er jo den ﬂinkeste, peneste, høﬂigste, reneste, raskeste og sterkeste. Det går bra ganske lenge.! Men så er det det at de skal lære salmeversene og de ti budene, med forklaring, utenat. Det går egentlig også bra, å lære dem, altså. Det som ikke går så bra, er å vise hva han har lært, for læreren og for klassen.! Han har begynt å stamme. Eller, det er verre enn det: Mange ganger får han ikke fram et eneste ord. Han kan si det femte budet, med forklaring, uten en eneste feil, når han legger seg om kvelden.! Men hva hjelper det, når han ikke klarer å få fram en eneste bokstav, der han står ved siden av tredje pult på andre rad fra vinduet i klasserommet over gymnastikksalen?! Han kikker i pulten. Han kikker ut av vinduet, over på huset til tannlegen på den andre sida av veien. Han kikker på læreren. Han tar sats. Noen ganger kommer han seg gjennom til slutt. Andre ganger må han sette seg igjen, uten å ha fått fram en lyd.!

“Det vet ikke mamma og pappa. Det kan han ikke fortelle dem.”

Side #16

III. Han er tolv år. Det begynner å bli vanskeligere i friminuttene også. Han er ikke den eneste gutten som vil være konge. Han må streve for å beholde en viss kontroll.! Han skjønner ikke hva det er han har gjort som er så galt, men noe må det være. Det er visst ikke alle som synes at det viktigste i verden er å være den flinkeste, peneste, høfligste, reneste, raskeste og sterkeste. Noen ganger kan han nesten tenke at det kanskje ikke er så lurt å være den flinkeste, peneste, høfligste, reneste, raskeste og sterkeste.! Men hvordan kan man egentlig slutte med det? Hvordan skulle han forklart det hjemme? Hva ville symamma og keratinpappa si?! Han finner ikke ut av det. De farlige guttene snakker ut i lufta. De farlige guttene snakker når han snur ryggen til. Han forstår ikke hva de farlige guttene mener. Han forstår ikke hva de farlige guttene vil. Men at det handler om ham, det forstår han.! En dag klarer han ikke mer. De farlige guttene går rundt ham. De snakker ut i lufta. De snakker bak ryggen hans. Han snur seg fort, men den nærmeste av de farlige guttene har allerede rukket å snu ryggen til ham.! Han er blitt ordentlig redd og sint nå. Han stikker armene sine fort under armene på den nærmeste av de farlige guttene og klemmer til rundt brystet hans. Han begynner å danse rundt og rundt og rundt med ham, nesten slik som sleggekasterne han har sett på tv.! Han svinger så fort rundt at kroppen til den farlige gutten stikker rett ut i lufta. De andre farlige guttene blir nødt til å trekke seg unna, for ikke å bli sparket i ansiktet. De blir stående i en ring rundt ham og skjønner ikke helt hva som har skjedd.! Han begynner å bli svimmel. Han slutter å danse rundt. Han setter den farlige gutten ned. Han er forresten ikke så farlig nå, der han skjener bort til de andre guttene som var så farlige for litt siden. Så ringer det inn.!

IV. Han er tretten år. Han fortsetter å slåss. Han slåss på skolen. Han slåss på fotballøkka. En gang slåss han til og med i svømmebassenget.! Det er egentlig litt ﬂaut. Han vet ikke om noen andre som starter slåsskamper når de går på ungdomsskolen. Men det er så mange farlige gutter nå. Det er for mye å holde styr på. Noen ganger må han bare slåss for å komme seg ut av det.! Hjemme i bygda er han fortsatt konge. Men noe forandrer seg likevel. En dag er det mange barn i hagen. To av de mindre guttene i bygda krangler. Den ene er pen og hyggelig. Han har tre pene søstre. Den andre er ikke så pen og hyggelig. Han har det med å fortelle historier som ikke henger helt sammen. Noen sier at han plager dyr også.! De to mindre guttene fortsetter å krangle. Han trenger ikke legge seg bort i dette. Kanskje er guttene der mens de venter på lillebror. Kanskje er de bare i hagen fordi de har mest lyst til å være der. Det er noen andre barn der også. Han legger spesielt merke til den pene søsteren til den hyggelige av de mindre guttene.! Guttene blir ikke enige. Han trenger ikke bry seg med dette. Det er jo ikke ham de er kommet for å leke med. Men han blander seg inn likevel. Det blir til at han holder med den pene og hyggelige gutten.! Det blir til mer enn det. Det blir til at han plager den gutten som ikke er så pen og hyggelig. Han holder ham fast. Han dytter ham så han snubler og faller. Han lar ham ikke få snakke ferdig når han prøver å forsvare seg. Han spør de andre barna om det stemmer at gutten pleier å plage dyr.! Han hører på historiene deres. Han avbryter gutten når han prøver å forklare. Til slutt begynner gutten gråtende å kjefte på alle, før han snur og tusler hjemover.!

V. Han er fjorten år. Han er vel fortsatt en slags konge i bygda, men det er ikke så stor forskjell på bygda og skolen lenger. Det kan være ganske kaotisk i bygda også.! Noen flytter bort. Noen flytter inn. De nye barna er yngre. Han kjenner dem ikke selv, men hører lillebror og lillesøster snakke om dem ved middagsbordet. For ham er de nye barna bare navn, han vet knapt hvem de er.! Annerledes blir det når en familie på fem fra storbyen flytter inn i en av de gamle arbeiderboligene like ved. -De leier, sier mamma. Det er noe nytt, tenker han. Alle skikkelige folk i bygda eier vel husene sine?! De nye barna ser akkurat ut som barna til noen som leier. De er et trist syn. Snørr og tårer renner hele tiden. De snakker pent bymål, enda så ynkelige de er.!

Side #17

De kommer bort i hagen, uten mål og mening. Det gjør de andre barna i bygda også, slik har det alltid vært. Men det er annerledes med de nye barna. Det er nesten som om de trygler om å bli ertet og plaget. gråter uten og snørrer likevel. Det Hvilken kan det egentlig gjøre slik om de De kommer bortDe i hagen, mål ogjomening. gjør forskjell de andre barna i bygda også, hargråter det og snørrer litt til?! alltid vært. Men det er annerledes med de nye barna. Det er nesten som om de trygler om å bli De kommer noen etter girHvilken de opp.forskjell Han serkan ikkedet mer til dem.gjøre Noen måneder ertet og plaget. Deganger gråter til, og men snørrer jo hvert likevel. egentlig om de gråter senere sierlitt lillesøster at de skal ﬂytte tilbake til storbyen. De har visst fått leie et sted å bo der.! og snørrer til?! De kommer noen ganger til, men etter hvert gir de opp. Han ser ikke mer til dem. Noen måneder V Han er femten år. Han er skal ikke ﬂytte kongetilbake noen steder lenger. på skolen. Han åslåss på senere sier lillesøster at de til storbyen. DeHan harslåss visst fått leie et sted bo der.! fotballbanen. Han plager lillesøser eller holder seg på rommet når han er hjemme.! Han begynner å vanke med denoen kristelige. er like ufarlige de er kjedelige. V Han er femten år. Hansammen er ikke konge stederDe lenger. Han slåss som på skolen. Han slåssHan på vet at det er helt feil. Men det gir ham i hvert fall et pusterom.! fotballbanen. Han plager lillesøser eller holder seg på rommet når han er hjemme.! Han at han får forsøke å bite i livet til er ferdig med skolen. det erHan alt hvitt.! Han tenker begynner å vanke sammen medseg de fast kristelige. Dehan er like ufarlige som de erEtter kjedelige. vet at det er helt feil. Men det gir ham i hvert fall et pusterom.! Han tenker at han får forsøke å bite seg fast i livet til han er ferdig med skolen. Etter det er alt hvitt.!

! ! ! !

Mobbing i barnehagen, finnes det? Mobbing i barnehagen, av Anne Helgeland, forsker i finnes ABUP det? ! forsker i ABUP av Anne Helgeland, Jeg spør Sander på 5 år om han har hørt om ordet mobbing. Han nikker og sier «Det er når noen gjør noe dumt med vilje ….»! ! En måte å tolke Sanders utsagn på er at mobbing handler om å gjøre noe dumt mot personer med

Jeg spør Sander på 5 år om han har hørt om ordet mobbing. Han nikker og sier «Det er når noen en klar omvilje å gjøre gjør noeintensjon dumt med ….»!noe som er galt. Sander forteller om ungdom som gjør hærverk, og hanmåte forteller om Matias som tidligere slo handler kameraten ponni sommed En å tolke Sanders utsagn på erpåatdagen mobbing om Petter å gjøremed noeen dumt moti hodet personer gjør at Petter begynte å gråte. Ut fra Sanders forståelse er det mobbing fordi Matias gjorde en klar intensjon om å gjøre noe som er galt. Sander forteller om ungdom som gjør hærverk, og handlingen vilje, det vartidligere ikke et hendelig han fortellermed om Matias som på dagenuhell.! slo kameraten Petter med en ponni i hodet som gjør at Petter begynte å gråte. Ut fra Sanders forståelse er det mobbing fordi Matias gjorde Intervjuet med Sander er gjort i forbindelse med studien ”Mobbing i barnehagen”. Studien er en del handlingen med vilje, det var ikke et hendelig uhell.! av et større forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Kristiansand kommune, Universitetet i Agder (UiA), Foreldreutvalget Grunnskole (FUG), Foreldreutvalget for Barnehage (FUB)erog Intervjuet med Sander er gjort for i forbindelse med studien ”Mobbing i barnehagen”. Studien en del Avdeling for forskningsprosjekt barn og unges psykiske (ABUP), Kristiansand. Ansattekommune, og forskereUniversitetet fra de ulike i av et større som erhelse et samarbeid mellom Kristiansand institusjoner om prosjektet som har til hensikt å forebyggeformobbing i barnehagen.! Agder (UiA), samarbeider Foreldreutvalget for Grunnskole (FUG), Foreldreutvalget Barnehage (FUB) og Sanders utsagn kommer fra et av intervjuene med barn i barnehagene. Ut fra en grunnleggende Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand. Ansatte og forskere fra de ulike forståelse avsamarbeider barn som kompetente og aktører i eget liv, ønsker vi å la barnets stemme komme institusjoner om prosjektet som har til hensikt å forebygge mobbing i barnehagen.! tydelig frem i forhold til mobbing Barnehagebarn i ulike barnehager blir intervjuet Sanders utsagn kommer fra et avi barnehagen. intervjuene med barn i barnehagene. Ut fra en grunnleggende fordi vi ønsker å fåsom femåringers opplevelse og forståelse av mobbing forholdet mellom mobbing forståelse av barn kompetente og aktører i eget liv, ønsker vi å laog barnets stemme komme og erting.! tydelig frem i forhold til mobbing i barnehagen. Barnehagebarn i ulike barnehager blir intervjuet fordi vi ønsker å få femåringers opplevelse og forståelse av mobbing og forholdet mellom mobbing Mobbing og erting.!i skolen er et fenomen som er viet stort fokus. Utgangspunktet er en forståelse av mobbing som årsak til (og konsekvens av) mange personers lidelser, både på offer og utøversiden. Mobbing har vært som gitt lite Forskning viser at frafall i ungdomsskolen, og barn/ Mobbing ii barnehagen skolen er et fenomen er fokus. viet stort fokus. Utgangspunktet er en forståelse av ungdom som har vært utsatt for mobbing, forteller at mobbingen startet allerede i barnehagen mobbing som årsak til (og konsekvens av) mange personers lidelser, både på offer og utøversiden. (Lund 2013). Det er kritiske røster at mobbebegrepet barnehagebarnog ogbarn/ det Mobbing i barnehagen har vært gitttillite fokus. Forskningbrukes viser ati forhold frafall i til ungdomsskolen, blir hevdet at så ikke handleforteller intensjonelt. Forskningstartet viser allerede at omkring 12 % av barna ungdom som harsmå værtbarn utsatt forkan mobbing, at mobbingen i barnehagen sier de2013). ofte blir plaget av andre barn, de er i barnehagen (Sandseter, og Bratterud (Lund Det er kritiske røster til atnår mobbebegrepet brukes i forhold tilSeland barnehagebarn og det 2012).! blir hevdet at så små barn ikke kan handle intensjonelt. Forskning viser at omkring 12 % av barna Dan de Olweus (2001), er en av Skandinavias fremste forskere på mobbing, definerer begrepet sier ofte blir plagetsom av andre barn, når de er i barnehagen (Sandseter, Seland og Bratterud slik:! 2012).! ”En mobbet eller han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid,begrepet blir utsatt Danperson Olweuser(2001), som erplaget en av når Skandinavias fremste forskere på mobbing, definerer for negative handlinger fra en eller flere andre personer”.! slik:! Olweus utdyper sin definisjon mednår at negative er når noenog med hensikt påfører, ”En person er mobbet eller plaget han ellerhandlinger hun, gjentatte ganger over en viss tid, blireller utsatt prøver å påføre, en annen eller ubehag. Altså en forståelse som samsvarer med for negative handlinger fra person en eller skade flere andre personer”.! Sanders. Olweus utvider definisjonen ved å legge vekt på er at når de negative handlingene foregår over Olweus utdyper sin definisjon med at negative handlinger noen med hensikt påfører, eller en viss tid. Sander tar i sin definisjon med en annen utvidelse idet han sier at når noen gjør noe prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. Altså en forståelse som samsvarer med dumt og slik han kan forstås mot andreved mennesker ellerpå mot Sanders. Olweus utvider definisjonen å legge vekt at ”ting”.! de negative handlingene foregår over en viss tid. Sander tar i sin definisjon med en annen utvidelse idet han sier at når noen gjør noe dumt og slik han kan forstås mot andre mennesker eller mot ”ting”.! Side #18

! !

Side #18 23

Hvorvidt man bruker begrepet mobbing eller erting er kanskje ikke så viktig, men det som er viktig er å forebygge at barn utsettes for handlinger som oppleves som alvorlig krenkende. Skillet mellom ”vanlige” enkeltstående hendelser som bærer preg av det som i hverdagsspråket kalles erting og til hendelser hvor barn blir utsatt for alvorligere form for krenkelser er viktig å identiﬁsere.! Den tyske sosial- og moralﬁlosof Axel Honneths teori om anerkjennelse viser hvordan det enkelte menneskets selvtillit, selvrespekt og selvverd er avhengig av anerkjennelse (Honneth 2008). Honneth beskriver ulike anerkjennelsesdimensjoner:! Selvtillit er knyttet til kjærlighetsdimensjonen! Selvrespekt til individet som rettssubjekt: rettsdimensjonen! Selvverd til det sosiale liv: solidaritetsdimensjonen "

Den første dimensjonen, kjærlighetsdimensjonen, handler om tilfredsstillelse av menneskets behov for anerkjennelse i de nære relasjoner. Honneth knytter denne dimensjonen primært til foreldrebarn relasjonen, men barn tilbringer så mye tid i barnehagen at barnehagen må kunne regnes inn som en del av denne dimensjon. En anerkjennende foreldre–barn relasjon eller voksen –barn relasjon legger grunnlag for utvikling av selvtillit.!

I den andre dimensjonen, rettsdimensjonen, knyttes anerkjennelse til respekt for enkeltindividets rettigheter og som grunnlag for selvaktelse. Barns rett til beskyttelse og rett til å bli hørt er sentrale prinsipper i FN`s barnekonvensjon (Barnekonvensjonen 1989). Barnas rettigheter er universelle og slik de fremkommer i Barnekonvensjonen – skal prege og gjennomsyre alle beslutninger og all offentlig virksomhet som berører eller kan berøre barn og unge (Senter for menneskerettigheter, 2005).!

I den tredje dimensjonen, solidaritetsdimensjonen, handler anerkjennelse om solidaritet og sosial verdsettelse. Det betyr i praksis at barn blir anerkjent som unike individer med sine spesielle egenskaper og som er en viktig del av det sosiale fellesskap.! Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse. Det er begreper som er dialektiske – og som står i et spenningsforhold til hverandre. Noen former for krenkelser er udiskutable: vold, misbruk, grove overgrep. Krenkelser av barn kan også være (ganske) subtile og vanskelige å få øye på: utestenging, negativ definering, å bli systematisk oversett etc. Det betyr at både voksne og barn kan krenke barn på måter som kan være utfordrende å oppdage i en hektisk barnehagehverdag, men som (likevel) er skadelig for barnets selvopplevelse.! Et grunnleggende perspektiv i Honneths teori handler om å identifisere krenkelser barn blir utsatt for – for å synliggjøre behovet for anerkjennelse.! Prosjekt mobbing i barnehagen undersøker barnehageansatte, foreldre og barnas forståelse og mening om mobbing, nettopp for å identifisere krenkelser som grunnlag for å skape et miljø preget av anerkjennelse.!

Sander som jeg refererer til innledningsvis er ganske tydelig på hva som er ”slemt” og krenkende. Han har også god kompetanse på hva som er anerkjennelse. Sander forteller meg hva han og kameraten Thomas gjør når noen er lei seg slik som i eksempelet med Matias og Peter. Sander sier: ”Meg og Thomas, vi trøster folk”. Jeg spør hva man gjør når man trøster og Sander svarer:! ”Man skal egentlig gjøre sånn at det ikke gjør så vondt i kroppen lenger. Egentlig ja, og så for eksempel hvis mammaen til Egil, da hadde hun trøsta sånn at han ikke bryr seg lenger.” ! Dette sitatet fra Sander viser at han har kunnskap på mange nivå. Han har evne til å sette seg emosjonelt inn i den andre som blir påført ubehag/smerte i sin situasjon, og han vet at det kan gjøre vondt i kroppen. Sander prater antagelig ut fra egen erfaring fra kjærlighetsdimensjonen, han refererer til ”mammaen” som hadde trøstet så lenge at det vonde gikk bort.!

Barnehagebarn er helt avhengig av at de voksne, og at de ansatte i barnehagen ser til at barns rett til beskyttelse og til å si sin mening blir ivaretatt. Sander sier også i intervjuet at han sier ifra til de voksne når noen barn er slemme eller gjør dumme ting i forhold til andre barn. Det virker som han har tiltro til at de voksne kan ordne opp, og beskytter barn når det er nødvendig.!

Side #19

Illustrasjon: Jannicke Svardal.

Å være inkludert i det sosiale fellesskap betyr å oppleve seg anerkjent, og også å ha noe å bidra med som fellesskapet trenger. I barnehagen betyr det å gi det enkelte barn opplevelse av å høre til, være en del av fellesskapet og samtidig gi det enkelte barn ansvar for å bidra.! Resultatene fra prosjekt ”Mobbing i barnehagen” vil forhåpentligvis utfordre voksne i barnehagen og foreldre på ﬂere nivå og på ulike tema. Det vil utfordre på holdninger, for eksempel: mener vi voksne at ”alle barn skal leke med alle”? Er det lov å si nei til noen som vil inn i leken når to eller tre holder på i en lek? Hvordan forholder vi oss til ”bestevenner” i barnehagen? På den ene side er det styrkende faktorer med nære vennskap, men kan det også ha en minus side i det sosiale fellesskap? Kan det føre til ytterligere ekskludering av enkelte sårbare barn?!

Det er mange viktige og utfordrende spørsmål som dukker opp i det man skal prøve å forstå barns sosiale samspill, krenkelse og vennskap. Det utfordrer voksnes forståelse av egen rolle i møte med barns atferd og utvikling. Det utfordrer holdninger og handlinger inn i møte med både kollegaer, foreldre og barn. Da blir det helt sentralt at vi tar barns atferd på alvor og handler.! ! Referanser:! Barnekonvensjonen (1989, 1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Oslo: Barne- og familiedepartementet! Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Om de sosiale konﬂiktenes moralske grammatikk (L. Holm-Hansen, overs.). Frankfurt am Main / Oslo: Pax Forlag.! Lund, I. (2013) Dropping out of school as a meaningsful action for adolescents with social, emotional and behavioral difﬁculties. Journal of Research in Special Educational Needs! Olweus, D. (2001) Mobbing i skolen: hva vet vi og hva kan vi gjøre, Universitetsforlaget, Oslo! Sandseter, E.B.; Seland M.; Bratterud, Å; (2012) Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, NTNU Samfunnsforskning.! Senter for Menneskerettigheter. (2005). FNs barnekonvensjon – fra visjon til kommunal virksomhet. Oslo: Universitetet i Oslo.!

Den sorte maska av Cecilie Tellefsen

emotional and behavioral difﬁculties. Journal of Research in Special Educational Needs! Olweus, D. (2001) Mobbing i skolen: hva vet vi og hva kan vi gjøre, Universitetsforlaget, Oslo! Sandseter, E.B.; Seland M.; Bratterud, Å; (2012) Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, NTNU Samfunnsforskning.! Senter for Menneskerettigheter. (2005). FNs barnekonvensjon – fra visjon til kommunal virksomhet. Oslo: Universitetet i Oslo.!

! !

Den sorte maska av Cecilie Tellefsen

Den snille, klovnen og den inneslutta litt sure; er ofte de rollene barn av avhengige får når de skrives om. Dere lurer kanskje på hvem jeg er? Jeg er og har alltid vært «den snille».! Jeg er jenta som var så inderlig flink på skolen og høflig mot alle, ikke fordi jeg hadde så innmari lyst, men fordi når man er snill og pliktoppfyllende er det ingen som spør deg hvordan du har det, hvordan det er hjemme hos deg, det blir i grunnen ikke spurt om noe som helst. Lærere på skolen antar jeg tok som en selvfølge at siden jeg alltid var så innmari flink, snill og høflig, så kom jeg nok fra en flott familie med solid utdannelse og gode manerer.!

Lite visste de om at jeg ofte var sulten, hadde sovet lite eller ingenting og grudde meg noe voldsomt for å dra hjem igjen. Lite visste de om at sannsynligheten for å få en næringsrik middag når jeg kom hjem var totalt fraværende. Hver eneste dag i 15 år grudde jeg meg for å dra hjem. Jeg visste aldri hvem som var hjemme hos oss, om det var ekle dopa mannfolk eller hysteriske kvinnfolk på nedtur. Om mamma eller stefaren min hadde «tatt litt for mye» og var på vei inn i en overdose, eller om mamma var høy på amfetamin og hadde fått det for seg at hele huset skulle vaskes med en tannbørste. eller om de hadde «sovedagene» sine, eller om de slett IKKE var hjemme i det hele tatt…….. Flere ganger har jeg hjulpet stefaren min ut av overdose og en gang henta politiet meg fordi mamma ble tatt av politiet og jeg ble kjørt på barnehjem…… så det å «komme hjem» var forbundet med frykt for meg.!

Pliktoppfyllende som jeg var satt jeg meg alltid ned med leksene når jeg kom hjem. Gikk sjeldent og aldri ut og hadde ALDRI ALDRI venner med hjem. Jeg hadde jo ikke tenkt å ødelegge hele fasaden heller….. Jeg gjorde alt som sto i min makt for å skjule mine foreldres avhengighet. Jeg gjorde alt som sto i min makt for å være det beste barnet slik at de skulle slutte å ruse seg!Side Jeg #20 gikk til og med ut av ungdomsskolen som en av de beste elevene.! TIL HVILKEN PRIS?!

Joda, det jeg liker å kalle den «sorte maska» vokste inni meg for hver eneste skuffelse, hver eneste gang vi måtte ﬂytte, hver gang min mor ﬁkk en ny kjæreste, hver eneste gang jeg gikk sulten, hver gang jeg kjente hasjrøyken allerede i trapperommet, hver gang jeg måtte kaste sprøyter og rydde opp. Ikke minst hver eneste gang jeg måtte dekker over, lyve og skjule hva mine foreldre gjorde, brukte, stjal og svindla. ALDRI ALDRI dolka jeg de i ryggen, var en tyster eller skuffa foreldrene mine! Men fyttikatta som det har kostet!!! Den «sorte maska» vokste og vokste, ble større for hver eneste dag, hvert minutt og hvert sekund. Jeg ante bare ikke hvordan jeg skulle får den til å slutte å vokse! Den holdt jo rett og slett på å kvele meg. Jeg gjorde alt som sto i min makt for å stikke av eller tie «maska» i hjel. Tror du det hjalp?!

Å Ignorere meg selv og mine følelser er det VERSTE jeg har gjort i hele mitt liv! Å tro at «maska» forsvant inni meg siden jeg alltid var glad og smilte var en STOR løgn! Og denne løgnen vokste seg stadig større og større. Jeg trodde til og med at hvis jeg ﬂytta hjemmefra i en alder av 15 år ville «maska» forsvinne……men den fortsatte bare å vokse….! Helt til jeg var i familie uka til moren min og en mann som jobbet der holdt hendene på skuldrene mine mens jeg satt på en stol. Han sa «prøv å kom deg opp» Jeg slet og kjempet, jobbet lenge til jeg var fullstendig utmattet og «maska» mi raknet! Jeg begynte å gråte, eller rettere sagt ulte! Jeg trodde aldri jeg skulle slutte.!

DEN DAGEN STARTET PROSSESEN MED Å MINSKE «MASKA»! Jeg hadde funnet nøkkelen, det var å snakke med en voksen. En som visste hvordan han kunne hjelpe. En som visste hvem andre som kunne hjelpe meg. En som synes at jeg var VIKTIG. En som kunne se forbi «den snille» og spørre meg «hvordan har du det egentlig?» En som sa at jeg var i trygge hender og som fortalte meg at hvis «den sorte masken» skulle bli mindre og jeg mer 26 synlig, så måtte jeg SNAKKE om det. Nå først var jeg klar for å minske det stoooore sorte hullet inni meg, den stooore svarte masken som holdt på å ta over hele min eksistens!! Tenk at noe såååå enkelt som å fortelle hvordan man har det til noen andre, kan få masken til å forsvinne eller i hvert fall til å minske! FORTELL TIL EN VOKSEN SOM VIL HJELPE DEG! DU Vil

gjorde alt som sto i min makt for å være det beste barnet slik at de skulle slutte å ruse seg! Jeg gikk til og med ut av ungdomsskolen som en av de beste elevene.! TIL HVILKEN PRIS?!

! “Jeg gjorde alt som

sto i min makt for å stikke av eller tie “maska” i hjel. Tror du det hjalp?”

Å Ignorere meg selv og mine følelser er det VERSTE jeg har gjort i hele mitt liv! Å tro at «maska» forsvant inni meg siden jeg alltid var glad og smilte var en STOR løgn! Og denne løgnen vokste seg stadig større og større. Jeg trodde til og med at hvis jeg ﬂytta hjemmefra i en alder av 15 år ville «maska» forsvinne……men den fortsatte bare å vokse….! Helt til jeg var i familie uka til moren min og en mann som jobbet der holdt hendene på skuldrene mine mens jeg satt på en stol. Han sa «prøv å kom deg opp» Jeg slet og kjempet, jobbet lenge til jeg var fullstendig utmattet og «maska» mi raknet! Jeg begynte å gråte,Illustrasjonsfoto: eller rettereJannicke sagt ulte! Jeg Svardal. trodde aldri jeg skulle slutte.!

DEN DAGEN STARTET PROSSESEN MED Å MINSKE «MASKA»! Jeg hadde funnet nøkkelen, det var å snakke med en voksen. En som visste hvordan han kunne hjelpe. En som visste hvem andre som kunne hjelpe meg. En som synes at jeg var VIKTIG. En som kunne se forbi «den snille» og spørre meg «hvordan har du det egentlig?» En som sa at jeg var i trygge hender og som fortalte meg at hvis «den sorte masken» skulle bli mindre og jeg mer synlig, så måtte jeg SNAKKE om det. Nå først var jeg klar for å minske det stoooore sorte hullet inni meg, den stooore svarte masken som holdt på å ta over hele min eksistens!! Tenk at noe såååå enkelt som å fortelle hvordan man har det til noen andre, kan få masken til å forsvinne eller i hvert fall til å minske! FORTELL TIL EN VOKSEN SOM VIL HJELPE DEG! DU Vil ALDRI ANGRE, DET LOVER JEG DEG!!

Her forleden dag hadde jeg lunsj med en skolevenninne fra ungdomsskolen. Der sitter vi som to gamle kjerringer, i hvert fall 37 år, og hun sier plutselig: «Jeg skulle ønske at mine foreldre hadde visst om hvordan du hadde det hjemme. Vi kunne sikkert hjulpet deg»! I dag kjære lesere, skulle jeg virkelig ønske det jeg også! SNAKK MED NOEN NÅ!!

! !

Hekta på sukker! av Eli Anne Myrvoll Blomkvist, klinisk ernæringsfysiolog i ABUP

Avhengighet kan være så mangt. I medisinsk forstand er avhengighet et syndrom, en tilstand som er preget av fysiologiske, kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av

synlig, så måtte jeg SNAKKE om det. Nå først var jeg klar for å minske det stoooore sorte hullet inni meg, den stooore svarte masken som holdt på å ta over hele min eksistens!! Tenk at noe såååå enkelt som å fortelle hvordan man har det til noen andre, kan få masken til å forsvinne eller i hvert fall til å minske! FORTELL TIL EN VOKSEN SOM VIL HJELPE DEG! DU Vil ALDRI ANGRE, DET LOVER JEG DEG!!

! !

Hekta på sukker! av Eli Anne Myrvoll Blomkvist, klinisk ernæringsfysiolog i ABUP

Problemer med å regulere inntak av sukker kan for mange føles som en avhengighet, men det kan nok likevel ikke sammenlignes med den avhengighet man kan oppnå ved bruk av rusmidler slik som for eksempel kokain eller alkohol. På engelsk skiller man gjerne mellom ”dependence” og ”addiction”. Vi har ikke noen gode oversettelser til norsk, men vi kan kanskje kalle det fysisk og psykisk avhengighet.!

Side #21

Dependence eller fysisk avhengighet kan forklares som et fysisk behov for tilførsel av en gitt substans, og man opplever fysiske abstinenser som for eksempel svette, hodepine og oppkast hvis man ikke får tilført stoffet. Addiction eller psykisk avhengighet kan også skyldes endringer i kroppen, for eksempel utskillelse av dopamin (”lykkehormon”) som respons på inntak av sjokolade, eller annet som påvirker belønningssenteret i hjernen, men man vil blant annet ikke få de samme fysiske abstinenssymptomene ved fravær av stoffet.!

Jeg kunne ha skrevet en lang avhandling om substansers virkning på hjernen og nervesystemet, men det er et komplisert tema som jeg ikke vil gå nærmere inn på nå. Det var sukker jeg skulle si noe om.!

Sukker, eller sukrose, er et karbohydrat bestående av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl. Sukker har en søt smak og gir energi. Vi mennesker har en medfødt preferanse for mat som smaker søtt fordi søt mat i tidligere tider betydde trygg mat. I dagens samfunn er det dessverre blitt slik at sukker har fått en litt for stor plass i kostholdet til mange. Det er ikke direkte farlig å spise mye sukker, sukker er ikke et giftstoff, men et høyt inntak av sukker kan føre til at vi spiser oss mette på unyttig mat og dermed spiser mindre av nyttig, sunn mat som gir oss viktige næringsstoffer slik som for eksempel vitaminer, mineraler og antioksidanter. Et høyt inntak av sukker kan dessuten føre til overvekt som i sin tur gir økt risiko for ﬂere såkalte livsstilssykdommer.! Selv om man ikke kan bli ”avhengig” av sukker i ordets rette forstand, så er det ikke til å komme bort i fra at mange har problemer med å kontrollere sukkerinntaket sitt og føler det som en avhengighet. For noen kan det handle om problemer med å kontrollere egne impulser, for andre kan det handle om en vane, eller kanskje rettere sagt en uvane. Det å skylde på at man er ”sukkeravhengig” vil ikke løse problemet med at man spiser for mye sukker.! Dersom du er en av de som føler at du er avhengig av sukker og sliter med å få sukkerinntaket ned på et akseptabelt nivå vil jeg her gi deg noen tips som du kan forsøke neste gang du kjenner sukkersuget komme. Å venne seg av med sukker og søtsaker krever en viss porsjon viljestyrke, motivasjon og ikke minst noen avledningsteknikker.!

Er du egentlig sulten? I så fall: ta deg noe ordentlig mat i stedet for godterier!  Er du ikke sulten, bare sugen på noe søtt? Prøv noe av dette:! • Drikk et stort glass vann og puss tennene! • Ta en sterk sukkerfri pastill eller tyggis! • Ring en venn, mamma, bror eller tante. Innen dere er ferdig med å prate vil det verste søtsuget ha gitt seg.! • Ta en dusj eller et bad! • Gå en tur ut (uten å ha med lommeboka). Du får tankene over på noe annet enn søtsaker og får litt frisk luft og fysisk aktivitet på kjøpet!! • Les en bok, et blad, gjør lekser eller planlegg neste ukes middagsmeny, sommerens ferietur eller lignende! • Gjør noe praktisk håndarbeid som strikking, hekling eller annet. Sjokoladeﬂekker på strikketøyet funker dårlig. ! • Ta fram støvsugeren. Du blir opptatt med noe samtidig som resten av familien blir glade over rent hus. ! • Spis noe sunt i stedet, for eksempel gulrøtter med dip, eller frukt og bær. Jeg vet at det ikke er gulrøtter og epler du vil ha når søtsuget kommer, men når du er halveis i det eplet så er plutselig ikke søtsuget like sterkt lenger. ! • Ta 10-15 mandler eller hasselnøtter fra skapet. Nøtter inneholder mange sunne næringsstoffer og kan bidra til å dempe søtsuget. !

! !

Takk av Gisle Andersen Side #22

• Spis noe sunt i stedet, for eksempel gulrøtter med dip, eller frukt og bær. Jeg vet at det ikke er

gulrøtter og epler du vil ha når søtsuget kommer, men når du er halveis i det eplet så er plutselig ikke søtsuget like sterkt lenger. ! • Ta 10-15 mandler eller hasselnøtter fra skapet. Nøtter inneholder mange sunne næringsstoffer og kan bidra til å dempe søtsuget. !

Takk av Gisle Andersen

!Hei, mitt navn er Gisle og eg er rusavhengig. Her er mi historie.!

Side Eg vokste opp i ei lita bygd på yttersia av Senja i NordNorge. Som fjortenåring drakk eg meg full #22 for første gang. Det var heimbrent og sitronbrus det gikk i den gangen tidlig på åttitallet. For meg var den første gangen eg drakk meg full en skjellsettende opplevelse. Ellers var eg en sjenert og redd gutt, men når eg ﬁkk alkohol innabords så slapp eg frykten og skamfølelsen. Eg torde til og med å snakke med jentene. Eg hadde funnet min mirakelmedisin.! Som femtenåring begynte eg å røyke litt hasj, men eg likte aldri den rusen så godt så det ble aldri mykkje røyking med meg. Seinere i tenårene kom eg borti speed for første gang, og det blei kombinasjonen alkohol og amfetamin som ble min favoritt i alle år etterpå.! Akkurat som de andre på min alder så drakk eg så mykkje første gangen at eg ble skikkelig dårlig og kasta opp, forskjellen mellom meg og de andre var at eg fortsatte med å drikke, bli sjuk, kaste opp inntil eg lærte meg å tåle såpass mykkje at eg ikkje ble så sjuk lengre. Eg tålte etter hvert såpass mykkje alkohol at det ble en av mine greier. En del av identiteten min ble at eg kunne drikke hvem som helst under bordet, spesielt når eg hadde speed i tillegg.! Livet dreide seg etter hvert mest om rus. På andre året på videregående begynte eg å få problemer på skolen. Eg ﬁkk mykkje fravær og eg gikk inn i min første «skjerpeperiode». Eg fullførte videregående, men etter et par uker droppa eg ut av høyskolen, og eg hadde mitt første selvmordsforsøk.!

Eg gikk inn i musikkbransjen. Det var en guttedrøm eg hadde å kunne røre andre mennesker med musikk, slik som eg hadde blitt rørt av musikk, og eg var flink. I tillegg var det en bransje som passa meg fint fordi rus til alle døgnets tider var akseptert og slik det skulle være.! Så gikk livet mitt med store kontraster, fra godt betalte jobber i «skjerpeperiodene» til flere selvmordsforsøk og en periode som uteligger i Hovedstaden. Opp og ned. Eg prøvde meg i mange forskjellige jobber i tillegg til musikken, og eg trur at eg stort sett gjorde en god jobb, men eg var ingen god arbeidstaker fordi eg aldri greide å være stabil over tid.! Eg var redd for å knytte meg til andre mennesker, og etter at eg flyttet heimefra som sekstenåring bodde eg sjelden særlig meir enn ett år på samme sted.! Eg var ofte i kontakt med helse- og sosialvesen i disse årene. Det var ingen som snakket med meg om rus. Eg var heller ikkje innstilt på å snakke om rus, eg hadde forsøkt å slutte på egenhånd mange ganger, eg kunne skrivd boka om «1001 metoder for IKKJE å slutte». Eg hadde ikkje håp om at det skulle være mulig for meg å leve uten rusmidler.!

Endelig, i en alder av 41, kom eg i rusbehandling ved Sørlandet Sykehus. Via døgnbehandling kom eg ut av det miljøet eg vanka i og ﬁkk sjansen til å lære meg sjøl å kjenne på nytt. Denne gangen uten rusmidler.! Eg ﬁkk nye ord eg kunne sette på følelsene mine. Når eg kom inn i rusbehandling hadde eg det enten «kjipt» eller «kult».! Andre pasienter og terapeuter viste meg at det gikk an å skaffe seg et godt liv uten rus. Eg oppdaga at eg kunne være meg sjøl, og eg kunne nærme meg å være den eg ønska å være.! Eg har fått mange ting: Førerkort igjen etter 23 år uten lappen. Eg er i skrivende stund ei uke fra å fullføre en utdannelse. Eg har stabile boforhold og et nytt rusfritt nettverk. Eg har kjæreste og hund.! De viktigste endringene er likevel de som har skjedd inni meg. Eg kan leve uten frykt for andre mennesker, og uten å skamme meg. Eg har ord slik at eg kan si kordan eg har det.! Eg går i selvhjelpsgrupper for å forbli rusfri og utvikle meg som menneske.  Det har vært og er en stri jobb og en følelsesmessig berg- og dalbane, men gevinsten er uvurderlig.!

Eg er veldig takknemlig for det eg har fått, og for det at eg kan leve i vissheten om at eg er god nok. Det var en gang eg ikkje kunne det.!

! Takk!! ! !

Side #23

ADHD, en diagnose med ufortjent dårlig rykte!

et intervju med Karl Erik Karlsen, avdelingsleder ABUP

Det er få diagnoser med dårligere rykte enn ADHD. Det ﬂorerer av fordommer og myter rundt denne diagnosen. Avdelingsleder ved ABUP, Karl Erik Karlsen, har behandlet barn og unge med ADHD i 24 år. Han er villig til å gjøre nesten hva som helst for å få fjernet det dårlig omdømme ADHD har i befolkningen.!

– Det er en utbredt misforståelse at barn og unge med ADHD er bråkmakere og spilloppmakere. Til en viss grad er dette sant, men det er så stor variasjon. Det er noen forferdelige myter rundt ADHD, og det er et stempel som er veldig dumt. Jeg skulle gjort nesten hva som helst for å få fjernet dette. Det er mange som ikke ønsker å bli assosiert med diagnosen nettopp på grunn av disse mytene. Det skjønner jeg veldig godt, og det er noe dritt. Kunne det ikke bare vært som diabetes eller andre nøytrale sykdommer, eller tilstander. Ja, for ADHD er en tilstand, en måte å være skrudd sammen på, sier Karl Erik.!

Er det flere med ADHD diagnosen nå enn tidligere?! – Fra 1992/93 var det et økende fokus på ADHD i Norge. Da jeg begynte i faget så husker jeg at dette var et felt som ikke var særlig godt beskrevet, men at det begynte å komme miljøer i Norge som tok for seg forskning på feltet. Birkelid kompetansesenter i Sogndalen, et spesialpedagogisk kompetansesenter, var tidlig ute. Der var det en del nevropsykologisk ekspertise og lege ekspertise allerede den gangen. De samarbeidet først med barneposten, men så i 1992 ble dette flyttet over til barne- og ungdomspsykiatrien. Da kom jeg inn i bildet, og hadde min læremester i psykologspesialist, Peter Arnesen. Han kom fra Bergens miljøet og fra de gamle professorene som hadde interessert seg for ADHD, ADD m.m, og som hadde forsket en del på det. Vi jobbet i team med utredninger og behandling. I begynnelsen hadde vi apparater for å måle bl.a. hudledning. Det var mye styr, og vi hadde til og med et lite labratorium. Siden den gang har man forlatt dette. Nå stilles diagnosen mer som et resultat av nokså nøye anamnese, det vil si utviklingshistorien til barnet, man hører foreldrene fortelle, observasjoner fra skole, barnehage og de som er rundt barnet. Så vil jo barnet selv kunne si noe om hvordan han/hun føler det. Resultatet av alle disse tingene er avgjørende. Man kan også gjøre en del testing. Både vanlig intelligenstesting, som ikke nødvendigvis gir seg noe særlig utslag, men det kan være en del forskjeller mellom evnen til å resonnere og evnen til å utføre. Det kan være en delay som ikke har noe med intelligens å gjøre, men at du kanskje ikke får ut potensialet ditt. Det er nok en klassiker, sier Karl Erik.! – Man kan også gjøre hurtighetstesting, som går ut på hvor raskt man klarer å omsette det man allerede vet i praksis ved å teste hurtigheten ut i fingertuppene når man sitter med f.eks. en pc. Dette kalles en kubitest. Så er det nasjonale standarer for utredninger som vi følger her på poliklinikken.!

Er symptomene like hos de ﬂeste, eller er det mer komplekst enn som så?! – Det kan deﬁnitivt være ulikt, men det er mange likhetstrekk. Det er viktig for meg å presisere at dette ikke bare gjelder ADHD, men også ADD. Det trenger ikke være hyperaktivitet inn i bildet, men det er en forstyrrelse av oppmerksomheten og konsentrasjonen som er kjernesymptomene i dette. Det er et komplekst felt, og man skal ha mye erfaring og kunnskap i å vurdere hva som er hva. Det er ikke nødvendigvis slik at man henger opp ned i et tre, eller ikke klarer å følge med selv om man har ADHD. Noen er til og med ganske gode til å konsentrere seg, til å være hyperkonsentrert. Men det er jo på områder som fenger vedkommende. Da kan man være superkonsentrert, og så faller alt det andre vekk. Det kan jo være et av dilemmaene for hyperkonsentrasjon. Det er mange som tror at ADHD handler ene og alene om hyperaktivitet. Dette er en utbredt misforståelse, som vi aldri ser ut til å bli kvitt, sier Karl Erik fortvilet.! !

Side #24

Er det flere gutter enn jenter med ADHD?! – Det er det! Det er langt flere gutter som blir henvist, og langt flere som får diagnosen. Rundt ¼ er gutter. Man har blitt mye mer oppmerksom på jenter de siste årene. Det har kommet mer forskning på dette, og det er skrevet mer om det. Du har de klassiske guttejentene, som ikke nødvendigvis har ADHD, men som kan ha noen av de samme hyperaktive symptomene. Så er det langt flere stille jenter som har konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. De er gjerne sosialisert til å være rolige, og til å ikke skape noe oppstyr rundt seg. Det viktigste å huske på her, er jo at de ikke får ut potensialet sitt. Dette fordi de ikke blir fanget opp og dermed ikke får den oppmerksomheten de burde.! Er det vanskeligere å fange opp jentene enn guttene ?! – Tradisjonelt sett så har det jo vært det, og det handler ene og alene om kunnskap i fagfeltet generelt, og også i det pedagogiske feltet.! ! Har medisinering av ADHD endret seg?! – Ideelt sett så behandler man det mye mer bredspektra. Den medikamentelle delen av det er bare ett aspekt. Spesialpedagogisk tilrettelegging, forståelse rundt omfanget av problemene, og dermed mer skreddersydd tilrettelegging har nok mer fokus nå enn tidligere. Både selvforståelsen hos den det gjelder, og forståelsen fra lærere og foreldre, er av avgjørende betydning for at potensialet skal kunne komme ut, og for at de skal kunne ha det bra. Så er det jo noen som vil kunne ha nytte av medisiner, og det er for å minske det gapet mellom det du tenker du bør gjøre, og det du faktisk bør gjøre. Som f.eks. det å kunne følge godt med på tavla, utføre lekser eller andre ting som krever oppmerksomhet.!

Kan man bruke medisiner kun i en periode?! – Ja, noen er veldig ﬂeksible på det, og bruker kanskje bare medisiner i skoletiden. Noen bruker det også på fritiden fordi de ser at det er bra for det sosiale, og for å få gjort lekser. Noen kutter det helt ut i ferier, noen i helger. Det er veldig forskjellig. Den generelle anbefalingen er likevel at man ikke bør «på og av» hele tiden. Det er sånn med sentralstimulerende medisiner som f.eks.Ritalin og Concerta, at man bør stå på det gjennom helger og ferier. Da er man mer vant til å ta det.! I forhold til skole. Hva kan foreldre gjøre for å gjøre det lettere?! – Det er jo veldig individuelt, men det første man må gjøre er jo å tilrettelegge for at man har en god læringssituasjon, og at man klarer å skape ro rundt læringssituasjonen. Lærerne bør være oppmerksomme på hva som fungerer best, i dialog med eleven. De hjemme bør gjøre det på samme måten. Enten at man er tilstede under leksene, eller at man skjermer de for støy eller andre forstyrrende kilder. Man skal hjelpe til med å få ut læringspotensialet på best mulig måte.! Bør man informere andre foreldre om at ens barn har diagnosen?! – Har man et barn som fungerer relativt bra, så kan slik informasjon gjøre at barnet får et ufortjent stempel. Jeg syns det er vanskelig. Jeg ønsker generelt stor åpenhet rundt ting, men dette er komplisert. Sånn som omdømme er i mange folks bevissthet, så vet jeg sannelig ikke. Fordommene ﬁns blant høyt utdannede folk, hos godt opplyste mennesker. De har noen vanvittige fordommer. Det gjelder nesten langt inn i fagkretser også. Det er litt det samme som med Tourettes syndrom. Der tror man jo at vedkommende går notorisk rundt og brøler og banner. De færreste er jo sånn!!

– Jeg håper vi kan rette fokus mer over på hvilken ressurs disse menneskene er. Tenk på hvor mange kunstnere som sannsynligvis har et snev av noe. Så mange kreative mennesker. De har det kreative i seg, og de får det ut gjennom kunsten. Sannsynligvis har mange av disse slitt litt opp igjennom. Med å være litt annerledes. De har den ekstra sensitiviteten som gjør at de kan formidle kunst. Jeg skulle ønske man kunne fokusere mer på disse kvalitetene. Der er desverre ikke den allmenne mannen i gata!! Helt til slutt så er det viktig for meg å presisere at ADHD ikke har noe med intelligens å gjøre. Jeg kjenner høyskoleansatte og professorer med diagnosen, og de er briljante i sitt felt!!

Side #25 32

Et motorisk perspektiv på ADHD, muskulære reguleringsproblemer ved ADHD

av Liv Larsen Stray og Torstein Stray, forskere i ABUP

Vi vet at mange barn er urolige og konsentrasjonssvake av miljømessige, pedagogiske og kulturelle grunner, og at løsningen på disse problemene i første rekke må søkes gjennom endringer i barnets omgivelser, ikke minst i form av en bedre tilpasset opplæring [1]. Erkjennelsen av at noen barn blir urolige og ukonsentrerte, selv under gunstige oppvekstforhold og med god støtte i skolen, er imidlertid økende. Begrepet og diagnosen ADHD er sprunget ut av denne erkjennelsen. Attention Deficit /Hyperactivity Disorder (ADHD) er en utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlig grad oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet og impulsivitet . Symptomene må ha oppstått i barneårene, de må vise seg i ulike situasjoner og de må ha vedvart over lengre tid. I WHOs diagnosemanual ICD 10, som norske medisinske miljøer er forpliktet til å bruke, kalles tilstanden hyperkinetiske forstyrrelser [2].! Generell informasjon om ADHD finner du på nettsidene:! ! 1.! Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fakta om ADHD. http://www.fhi.no/om-fhi/a-aa-finnfrem/faktaark! ! 2.! Veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD, Helsedirektoratet http:// www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-diagnostisering-og-behandling-av-adhd/ Publikasjoner/veileder-for-diagnostisering-og-behandling-av-adhd.pdf! ! 3.! Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Oslo universitetssykehus, Ullevål . http://www.nasjkomp.no/! ! 4.! ADHD Norge: http://www.adhdnorge.no! ! Et motorisk perspektiv på ADHD! I de siste 10–15 årene har en sett en formidabel økning i forskningen på ADHD, ikke minst på hva som kan sies å utgjøre kjernen i problemene. Til nå har en i hovedsak fokusert på oppmerksomhetsfunksjoner og på nevropsykologiske dysfunksjoner knyttet til aktivitet og impulskontroll. Bare i liten grad har en sett forsøk på å nærme seg ADHD fra en motorisk vinkel. Det motoriske perspektivet på ADHD, belyst gjennom kartleggingsundersøkelsen MFNU (Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse) ble utviklet ved Birkelid kompetansesenter (Statped) på 1990tallet. Som en spesialpedagogisk utredningsinstitusjon møtte en her alle henviste barn med utgangspunkt i de pedagogiske vanskene de var henvist for. Innenfor denne rammen var det viktig å utvikle kartleggingsmetoder og virkemidler som virket understøttende og stimulerende på barnets læringsmuligheter, og på omgivelsenes muligheter for å gi effektiv støtte til barnets læringsutvikling. Mye av kartleggingen besto av faglig observasjon og pedagogisk-psykologisk testing. Etter å ha levd i tett omgang med barna både i skolegang og fritid ved kompetansesenteret, ble det etter hvert åpenbart at en stor del av de uroligste barna, og som senere fikk diagnosen ADHD, hadde ”dyspraktiske” vansker som kom til uttrykk i vanlige dagligdagse aktiviteter, men som ofte ikke ble oppdaget ved vanlige motoriske undersøkelser. Disse vanskene kunne med relativt enkle tiltak lettes betraktelig såfremt barnet og dets omgivelser ble gjort oppmerksomme på dem [3, 4]. De ulike deltestene som inngår i MFNU ble spesielt konstruert for å fange opp og synliggjøre disse vanskene.! ! Hva er spesielt ved motoriske vansker hos barn med ADHD?! Økt muskeltonus og vansker med å hemme muskelaktivitet! Et sentralt aspekt ved de typiske motoriske vanskene vi fant hos barn med ADHD, gjaldt problemer med å regulere spenninger (tonus) i muskulatur. Dette dreier seg om vansker med å inhibere (hemme) aktivitet i enkelte muskler, samt økt spenning i store bevegelsesmuskler i skuldre, rygg

Side #26 33

og hofter (for eksempel Latissimus dorsi, Sacrospinalis og Iliopsoas)[5]. Dette er muskler som ofte brukes kompensatorisk for å holde kroppen oppreist når den dype stabiliserende muskulaturen rundt ryggraden ”trenger assistanse”. Når den store hofteleddsbøyeren (Iliopsoas) brukes til å holde nedre del av ryggen oppreist, nedsettes bevegelsen i hoftene. Dette kan gi seg uttrykk i at barnet ikke får ordentlig fraspark når det løper. Det bruker mer krefter enn de andre barna, og blir lettere sliten. Store spenninger i Iliopsoas kan også gi magesmerter og problemer med å kontrollere avføring.!

Vi har gjennom vårt forskningsarbeid funnet at barn med ADHD også har problemer med å regulere muskelspenninger i legger og føtter [5] noe som kan medføre dårlig fotavvikling. Barnet går, løper og hopper tungt, og kan ha vansker med aktiviteter som å sparke fotball.! I ett av forskningsprosjektene som ble gjennomført ved BUP, fant vi at rundt 80 % av barna med ADHD (Hyperkinetisk forstyrrelse F90.0) hadde vansker med regulering av spenning i muskulatur. Det synes altså å være en betydelig høyere andel av barn med ADHD som har disse vanskene enn de 30 -50 % av barna som viser motoriske vansker på vanlig motoriske tester [6, 7]. Problemer med regulering av muskeltonus medfører vanligvis ikke at barnet fremtrer som klossete eller keitet. Noen av barna kan faktisk være motorisk velfungerende på mange områder, som for eksempel snøbrettkjøring, stuping, klatring m.m., og likevel ha vansker med å regulere spenningen i muskulatur. Siden barnet klarer seg så bra i slike aktiviteter vil lærere og foreldre ofte overse de mer grunnleggende motoriske vanskene [8].!

Økt fysisk trøtthet og vansker med å sitte/holde seg oppreist! Når muskeltonusen (spenningen) er høy i de store bevegelsesmusklene i skuldre og i ryggstrekkere, nedsettes bevegelsen i rygg og i brystkasse. Dette kan føre til at barnet raskere enn jevnaldrende blir andpusten ved aktiviteter som krever ekstra surstoff, som hopping og løping. Barnet klager ofte over at det blir slitent og at det har vondt i rygg og nakke. På skolen vil en typisk se at barnet legger overkroppen ned på pulten og støtter hodet i hånden, eller at det sklir ned på stolen, støtter skulderbladene på stolryggen og eventuelt vipper på stolen. På denne måten slipper barnet aktivt å holde ryggen oppreist.!

Vansker med håndskrift og ﬁnmotorikk! Økt spenning i de store bevegelsesmusklene i skulderområdet vil kunne påvirke skriftformingen, ved at bevegeligheten I skulderpartiet nedsettes [3]. Det blir derved vanskelig for barnet å holde linjen når det skriver med hånd, og bokstavene skrives ujevnt i forhold til hverandre i samme ord. En vil ofte se avbrudd i sammenhengende skrift. En del av barna bruker en blanding av små og store bokstaver. Skriftforming påvirkes også av at barn med ADHD har vansker med å regulere spenninger i muskulatur i ﬁngre og albu. Barnet kan ha vansker med å justere kraften på blyanten/ pennen. Det skriver hardt, og skriften blir ”kantete” og ujevn. Barnet begynner ofte bevegelsene uten problemer, men ved gjentatte repetisjoner blir bevegelsene tiltagende ujevne og stive, og bevegelsesutslaget i leddene blir nedsatt [5]. Barnet bruker uforholdsmessig lang tid og mye krefter på skriftforming sett i forhold til jevnaldrene.!

Medbevegelser! Medbevegelse i hender når barnet beveger føttene, kan virke inn på finmotoriske aktiviteter. Barnet finner ofte ut av seg selv at det er bedre å sitte med beina under seg på stolen når det skal gjennomføre aktiviteter som krever finjustering, for eksempel tegning og skriving. Mange søler mye når de spiser eller drikker. Medbevegelser kan også føre til at barnet dulter borti andre eller river ned ting uten at det selv er klar over det. Barnet blir ofte misforstått og tolket som aggressivt eller destruktivt i lek, uten at dette er barnets intensjon [4], noe som hyppig medfører irettesettelser og skjenn uten at barnet forstår hvorfor.!

Motoriske vansker og sentralstimulerende medisin! Barn med ADHD vet som regel hvordan de skal utføre ting, men fordi gjentatte bevegelser fører til økende spenning i muskulatur, får de ikke til å utføre bevegelsene slik de ønsker og egentlig kan. Når barnet får sentralstimulerende medisin, for eksempel Ritalin[1] bedres reguleringen av muskelspenninger parallelt med bedring i oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet [9]. Når

Side #27

medisinen er ute av kroppen vil imidlertid de samme problemene være tilbake også på det motoriske området (se videoer som medfølger den elektroniske artikkelen [10]).! Forskning som ble gjennomført ved Birkelid kompetansesenter, har også vist at barn og ungdom med ADHD som har store innslag av motoriske vansker som avdekkes ved MFNU, har bedre virkning av sentralstimulerende medisin i forhold til oppmerksomhet og atferd, enn barn med samme diagnose som ikke hadde nytte av denne typen medisin [11].! Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD, et livslangt problem?! Vi har i klinisk arbeid erfart at svært mange voksne med ADHD sliter med de samme motoriske problemene som vi har funnet hos barn med ADHD og at de sliter mye med smerter som ikke blir forstått av helsevesenet [12, 13]. Vi gjennomførte, sammen med forskere og klinikere ved avdeling for rus og Avhengighet (ARA) ved Sørlandet sykehus HF, en studie av disse muskulære regulerings vanskene og smerter hos voksne med ADHD [14] . Studien av voksne med ADHD synes å bekrefte at motoriske regulerings- og inhibisjonsproblemer er like vanlige hos voksne som hos barn med samme diagnose. Dette kan tyde på at de muskulære problemene knyttet til høy muskeltonus og inhibisjon utgjør mer sentrale trekk ved selve ADHD tilstanden enn en hittil har trodd, og at mye av bakgrunnen for opplevd smerte hos voksne med ADHD kan være sekundære langtidsvirkninger av disse problemene[14, 15]!

Hva kan gjøres?! Det er viktig at de voksne rundt barnet får nødvendige veiledning for å kunne forstå barnets kroppslige begrensninger, og bli klar over hvor mye krefter barnet bruker i aktiviteter som andre barn behersker med letthet. Dette gjelder ikke minst i skolepregede aktiviteter [4].! Ikke skjenn på barnet når det legger seg ned på pulten. La barnet få reise seg i løpet av timen, for eksempel for å hente noe eller utføre ærend, slik at det får beveget seg.! Legg inn en kort strekkøvelse for hele klassen i løpet av timen.! Barnet bør trenes opp i å bruke PC som skriveredskap! Gi barnet lite lekser som krever håndskrift. Vektlegg innhold fremfor selve skriftformingen.! Barnets motoriske problemer kan gjøre seg gjeldene også i gymtimer og i heimkunnskap. Tilrettelegg i så fall i forhold til dette.! Daglig strekkøvelser (for eksempel yogaøvelser) for å tøye ut muskulatur med høy tonus bør inngå rutinemessig.! For en del barn vil opptrening av den dype ryggmuskulaturens kunne bedre stabilitet i rygg og skuldre og derved bedre daglig fungering.! Det har vist seg svært vanskelig å ”trene bort” motoriske vansker hos barn med ADHD. Derimot er det fullt mulig å lette byrden for barnet gjennom bedre praktisk tilrettelegging og systematisk arbeid med å lære barnet individuelt tilpassede strategier for å gjennomføre krevende motoriske aktiviteter. Dette vil erfaringsvis være oppgaver for fysioterapeuter, men vil med veiledning kunne gjennomføres av foreldre og lærere.! ! De motoriske problemene som avdekkes gjennom MFNU viser at barn med ADHD har en reell funksjonsnedsettelse, som ikke bare er knyttet til vansker med selvkontroll og oppmerksomhet. Det er vår erfaring at økt forståelse blant lærere og foreldre for de motoriske sidene ved tilstanden kan bidra til dramatiske endringer i barnets selvforståelse og sosiale tilpasning. Det kanskje viktigste bidraget er at omgivelsene begynner å se og anerkjenne barnets atferd som et forsøk på mestring. Mye av barnets ”uskikkelighet”, ”dovenskap”, trass eller negativitet vil derved forstås som uttrykk for manglende mestringsopplevelse og som naturlige følelsesmessige reaksjoner på en strevsom hverdag.!

Referanser! ! 1.! Stray, T., DAt-Kon: et verktøy for differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker hos barn. 2013, UiS: Stavanger. p. XII, 446 s. : ill.! ! 2.! WHO. World Health Organization. ICD Version 2007. ICD-10 Homepage. Chapter V: Mental and behavioural disorders (F00-F99). Behavioural and emotional disorders with onset usually occurring in childhood and adolescence (F90-F98). F90 Hyperkinetic disorders. . 2007 [cited 2008 3. desember ]; 2007:[Available from: http://www.who.int/classiﬁcations/apps/icd/ icd10online/.!

Side #28 35

! 3.! Stray, L.L., et al., MFNU – Motorisk Funksjonsnevrologisk Undersøkelse Brukermanual. 2006, Stavanger: Universitetet i Stavanger.! ! 4.! Stray, L.L., Handikapforståelse og inkludering. Spesialpedagogikk, 2004(6): p. 20-27.! ! 5.! Stray, L.L., et al., The Motor Function Neurological Assessment (MFNU) as an indicator of motor function problems in boys with ADHD. Behav Brain Funct, 2009. 5(22).! ! 6.! Kadesjo, B. and C. Gillberg, Attention deﬁcits and clumsiness in Swedish 7-year-old children. Dev Med Child Neurol, 1998. 40(12): p. 796-804.! ! 7.! Pitcher, T.M., J.P. Piek, and D.A. Hay, Fine and gross motor ability in males with ADHD. Dev Med Child Neurol, 2003. 45(8): p. 525-35.! ! 8.! Andersen, S.W. Når eleven er høyt og lavt. 2007; Available from: http:// www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=38068&epslanguage=NO.! ! 9.! Stray, L.L., Motor problems in Children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU, in Faculty of Arts and Education. 2009, University of Stavanger: Stavanger.! ! 10.! Stray, L.L., et al., Methylphenidate improves motor functions in children diagnosed with Hyperkinetic Disorder. Behav Brain Funct, 2009. 5(21).! ! 11.! Stray, L.L., B. Ellertsen, and T. Stray, Motor function and methylphenidate effect in children with attention deﬁcit hyperactivity disorder. Acta Pædiatrica, 2010. 99(8): p. 1199-1204.! ! 12.! Stray, L.L. Stivhet og smerter i muskulatur hos personer med ADHD, hvordan kan dette påvirke arbeidslivet. in ADHD, Psykisk helse og Arbeid. 2010. Karasjok kulturhus.! ! 13.! Ellertsen, B., L.L. Stray, and I.M.B. Johnsen, ADHD hos voksne, in Klinisk nevropsykologi. Undersøkelse av voksne pasienter, K. Hestad and J. Egeland, Editors. 2011, Tapir Akademisk Forlag: Trondheim. p. 282-306.! ! 14.! Stray, L.L., et al., Motor regulation problems and pain in adults diagnosed with ADHD. Behavioral and Brain Functions, 2013. 9(1): p. 18.! ! 15.! Stray, L.L., O. Kristensen, and T. Stray, Muskulære reguleringsvansker og smerter hos personer med ADHD. BestPractice Psykiatri, 2014. 17(Februar): p. 10-12.! ! Her følger noen linker til avhandlingene og til artikler som er tilgjengelig på nett:! Doktoravhandlinger:! Stray, L.L., Motor problems in Children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU, 2009. http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/185947/1/ Stray_Liv_Larsen.pdf! ! Stray, T., DAt-Kon: et verktøy for differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker hos barn. 2013.! http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/183835/Stray_Torstein.pdf! Åpne fulltekst artikler :! Stray, L., et al., Methylphenidate improves motor functions in children diagnosed with Hyperkinetic Disorder. Behavioral and Brain Functions, 2009. 5(1): p. 21. http:// www.behavioralandbrainfunctions.com/content/5/1/21! ! Stray, L., et al., The Motor Function Neurological Assessment (MFNU) as an indicator of motor function problems in boys with ADHD. Behavioral and Brain Functions, 2009. 5(1): p. 22. http:// www.behavioralandbrainfunctions.com/content/5/1/22! ! Stray, L.L., et al., Motor regulation problems and pain in adults diagnosed with ADHD. Behavioral and Brain Functions, 2013. 9(1): p. 18. http://www.behavioralandbrainfunctions.com/content/9/1/18!

! !

Vennskap

Gode venner er noe av det viktigste vi mennesker kan ha. Noen ganger kan de vennene man får allerede i de første leveårene, kanskje i barnehagen, være de man også har ved livets slutt. Hva

Side #29 36

! Stray, L., et al., The Motor Function Neurological Assessment (MFNU) as an indicator of motor function problems in boys with ADHD. Behavioral and Brain Functions, 2009. 5(1): p. 22. http:// www.behavioralandbrainfunctions.com/content/5/1/22! ! Stray, L.L., et al., Motor regulation problems and pain in adults diagnosed with ADHD. Behavioral and Brain Functions, 2013. 9(1): p. 18. http://www.behavioralandbrainfunctions.com/content/9/1/18!

! !

Vennskap

Gode venner er noe av det viktigste vi mennesker kan ha. Noen ganger kan de vennene man får allerede i de første leveårene, kanskje i barnehagen, være de man også har ved livets slutt. Hva betyr egentlig venner for livskvaliteten? Vennskap ﬁns på tvers av alder og kjønn. Ens venn kan Side #29 være en hund, en hest, eller kanskje et kosedyr. I perioder av livet kan en venn bety forskjell på liv og død.! Denne måneden arrangeres det Kick- Off leir her på Sørlandet. Kick Off er for mange et sted der nye vennskap ser dagens lys, livsvarige vennskap. Ofte er det likheter som fører mennesker sammen. Noen ganger kan det være en krise, mens det andre ganger er en fest!!

! ! !

Vennskap fins i alle former av Martine W. Campo

Noen nære noen små. Noen går dypt mens noen bare holder seg på overflaten, med noen snev av dypdykk i blant. Noen har vart i lang tid og noen er nye. Felles for det fleste er at de er fylt med kjærlighet og tillit. En slags evigvarende kjærlighet, en kjærlighet som tilgir, støtter, råder og hjelper betyr egentlig venner for livskvaliteten? Vennskap på tvers av alder kjønn. skatter Ens venn hver sjel. Alle gode minner i vennskapene blir somfins nydelige skatter gjemtogi hjerte, du kan tar være en hund, en hest, eller kanskje et kosedyr. I perioder av livet kan en venn bety forskjell på liv med deg for alltid. Vennskap kan også være komplisert, du kan bli såret, skuffet og ting kommer og død.! ikke alltid til å gå som du vil. Tingen er kanskje da at sterke bånd tåler stormer og det må ikke bety Denne arrangeres detavKickOff leirkan herman på Sørlandet. Kicktårer Off er mange sted regn der slutten måneden på vennskapet. Venner alle typer oppleve både ogfor latter med,etbåde nye vennskap ser dagens lys, livsvarige vennskap. Ofte er det likheter som fører mennesker og solskinn, men som regel med denne gode kjærligheten som kjerne. Det er så fint å være glad i sammen. Noen ganger krise, mens det andre ganger er en fest!! andre mennesker, og gikan demdet envære del avendin kjærlighet. Dine søstre og brødre. Noen som gjør hver gode ting litt bedre, og hver vonde ting ikke fullt så vondt. Det vakreste av alt må for meg være kraften vennskap har til å forvandle et øyeblikk til betydningen det har der og da. Hva som skjedde i går er ikke like viktig, og hva som skal skje i morgen får ikke ta tankene. At øyeblikket her og nå er fint er det eneste som betyr noe. I vennskap vil man kanskje oppdage mørke, men det det egentlig handler om er ikke så komplisert og mørkt, der er kjærlighet.!

! !

Vennskap fins i alle former

av Martine W. Campo ! ! Nesten Helg fra Abup Road Studio om Noen nære noen små. Noen går dypt mens noen bare holder seg på overﬂaten, med noen snev av dypdykk i blant. Noen har vart i lang tid og noen er nye. Felles for det ﬂeste er at de er fylt med vennskap kjærlighet og tillit. En slags evigvarende kjærlighet, en kjærlighet som tilgir, støtter, råder og hjelper hver Alle gode minner i vennskapene blir som nydelige skatter gjemt i hjerte, skatter du tar !med sjel. deg for alltid. Vennskap kan også være komplisert, du kan bli såret, skuffet og ting kommer

18. juni 2014 var en stor dag for Abup. Vi har i dag hatt den første nesten live sendingen av Nesten ikke til åfra gåvårt someget du vil. Tingen er Road kanskje da atligger sterkei 1bånd tåler og det måsom ikkefra bety Helg,alltid og det studio! Abup Studio bygget påstormer gamle Eg, i rom slutten på vennskapet. Venner av alle typer kan man oppleve både tårer og latter med, både regn 1880 årene har vært brukt til sengeposter .! og men utrolig som regel godeogkjærligheten er nimbus så ﬁnt åav være glad og i Hersolskinn, har det vært myemed nød denne og lidelse, hele Eg harsom værtkjerne. omgitt Det av en uhygge andre mennesker, og gi dem en del av din kjærlighet. Dine søstre og brødre. Noen som gjør hver en verden med galskap, som folk helst ikke ville forholde seg til.! gode ting litt bedre,av ogdette hverrommet vonde ting så vondt. vakreste av som alt må for meg Transformasjonen er joikke heltfullt fantastisk! TilDet et kreativt rom i dag bådevære er kult, kraften vennskap har til å forvandle et øyeblikk til betydningen det har der og da. Hva som skjedde vakkert, stilig og funksjonelt både som lydstudio, tv-studio og web-studio.! iDet gårerersom ikkeden like bulgarsk-amerikanske viktig, og hva som skalChristo skje i morgen får 80ikkeog ta delvis tankene. At øyeblikket her og nå gjorde på 90-tallet. Han draperte er ﬁnt er det eneste som betyr noe. I vennskap vil man kanskje oppdage mørke, men det det kjente bygninger eller monumenter som Pont Neuf i Paris eller Riksdagsbygningen i Berlin.! egentlig handler om er ikke så komplisert og mørkt, der er kjærlighet.! Man kan på en måte tenke seg at når draperingen er tatt vekk har man kanskje fått et nytt innhold.!

Nesten Helg fra Abup Road Studio om vennskap

Vi har de siste årene invitert til Nesten Helg på Kick, utested og scene i Kristiansand sentrum. Tilsammen har vi hatt Nesten Helg i 9 år og produsert over 60 sendinger. Mange av disse er ﬁlmet og delvis klippet sammen og ﬁnnes igjen på abup.no/nestenhelg! Men nå, med Abup Road Studio har vi muligheten til å kjøre direkte livestudio-sending. Utstyret er også slik at du kan pakke det enkelt ned og ta det med deg og gjøre lignende ting på andre scener eller andre steder på Agder, det være seg i aust eller vest. Man kan også livestreame andre former 37 18. juni 2014 var en stor dag for Abup. Vi har i dag hatt den første nesten live sendingen av Nesten for samtaler.! Helg, og det fra vårt eget studio! Abup Road Studio ligger i 1 bygget på gamle Eg, i rom som fra Det kan være intervju eller samtaler fagfolk imellom, eller ting som man kan tenke seg er 1880 årene har vært brukt til sengeposter .! interessant for andre å høre på. Forelesninger og foredrag er også glimrende å legge ut på denne

Noen nære noen små. Noen går dypt mens noen bare holder seg på overflaten, med noen snev av dypdykk i blant. Noen har vart i lang tid og noen er nye. Felles for det fleste er at de er fylt med kjærlighet og tillit. En slags evigvarende kjærlighet, en kjærlighet som tilgir, støtter, råder og hjelper hver sjel. Alle gode minner i vennskapene blir som nydelige skatter gjemt i hjerte, skatter du tar med deg for alltid. Vennskap kan også være komplisert, du kan bli såret, skuffet og ting kommer ikke alltid til å gå som du vil. Tingen er kanskje da at sterke bånd tåler stormer og det må ikke bety slutten på vennskapet. Venner av alle typer kan man oppleve både tårer og latter med, både regn og solskinn, men som regel med denne gode kjærligheten som kjerne. Det er så fint å være glad i andre mennesker, og gi dem en del av din kjærlighet. Dine søstre og brødre. Noen som gjør hver gode ting litt bedre, og hver vonde ting ikke fullt så vondt. Det vakreste av alt må for meg være kraften vennskap har til å forvandle et øyeblikk til betydningen det har der og da. Hva som skjedde i går er ikke like viktig, og hva som skal skje i morgen får ikke ta tankene. At øyeblikket her og nå er fint er det eneste som betyr noe. I vennskap vil man kanskje oppdage mørke, men det det egentlig handler om er ikke så komplisert og mørkt, der er kjærlighet.!

! !

Nesten Helg fra Abup Road Studio om vennskap

18. juni 2014 var en stor dag for Abup. Vi har i dag hatt den første nesten live sendingen av Nesten Helg, og det fra vårt eget studio! Abup Road Studio ligger i 1 bygget på gamle Eg, i rom som fra 1880 årene har vært brukt til sengeposter .! Her har det vært utrolig mye nød og lidelse, og hele Eg har vært omgitt av en nimbus av uhygge og en verden med galskap, som folk helst ikke ville forholde seg til.! Transformasjonen av dette rommet er jo helt fantastisk! Til et kreativt rom som i dag både er kult, vakkert, stilig og funksjonelt både som lydstudio, tv-studio og web-studio.! Det er som den bulgarsk-amerikanske Christo gjorde på 80- og delvis 90-tallet. Han draperte kjente bygninger eller monumenter som Pont Neuf i Paris eller Riksdagsbygningen i Berlin.! Man kan på en måte tenke seg at når draperingen er tatt vekk har man kanskje fått et nytt innhold.!

Vi har de siste årene invitert til Nesten Helg på Kick, utested og scene i Kristiansand sentrum. Tilsammen har vi hatt Nesten Helg i 9 år og produsert over 60 sendinger. Mange av disse er ﬁlmet og delvis klippet sammen og ﬁnnes igjen på abup.no/nestenhelg! Men nå, med Abup Road Studio har vi muligheten til å kjøre direkte livestudio-sending. Utstyret er også slik at du kan pakke det enkelt ned og ta det med deg og gjøre lignende ting på andre scener eller andre steder på Agder, det være seg i aust eller vest. Man kan også livestreame andre former for samtaler.! Det kan være intervju eller samtaler fagfolk imellom, eller ting som man kan tenke seg er interessant for andre å høre på. Forelesninger og foredrag er også glimrende å legge ut på denne måten, og det blir gjort i økende grad både i den akademiske verden og ellers.!

Side #30 Nesten Helg konseptet handler om å gjøre psykiske lidelser og psykisk problematikk mer normalt, og vise at bak en lidelse er det et menneske som er helt normalt og har følelser og tanker som alle andre. Overgangen er selvfølgelig glidende, fra å ha et helt supert liv til å ha et miserabelt liv, og de ﬂeste av oss beveger oss langs denne aksen gjennom livet.!

Det er dette vi ønsker å vise i Nesten Helg. Gjennom den nye media- og kommunikasjonssatsingen som Abup nå for alvor har kastet seg ut i er det i hovedtrekk dette det handler om.! I dag har vi intervjuet Simon og Tina fra Lister sammen med terapeut Linda. Vi har intervjuet Bård og Tallak fra Kristiansand, og Erik Faber har sunget og snakket i studio.!

Alle har snakket om vennskap og nærhet i relasjoner og trygghet på seg selv og andre. De har gitt av seg selv og sin historie på en kjempeﬁn og autentisk måte.! Hele sendingen vil i løpet av et lite døgn være tilgjengelig her på nettsiden og Abups side på vimeo. En liten teaser vil også bli publisert i løpet av morgendagen. God fornøyelse folkens!!

! Hvorfor vil ingen være venner med meg? 38

av Miriam Dahle

Han prøvde å skjule tårene og dro luen ned over ansiktet. Jeg så meg rundt om i den tomme barnehagen, han var siste mann ute som vanlig, men tårene som trillet ned de roserøde kinnene

Nesten Helg konseptet handler om å gjøre psykiske lidelser og psykisk problematikk mer normalt, og vise at bak en lidelse er det et menneske som er helt normalt og har følelser og tanker som alle andre. Overgangen er selvfølgelig glidende, fra å ha et helt supert liv til å ha et miserabelt liv, og de ﬂeste av oss beveger oss langs denne aksen gjennom livet.!

! Hvorfor vil ingen være venner med meg? !

av Miriam Dahle

Han prøvde å skjule tårene og dro luen ned over ansiktet. Jeg så meg rundt om i den tomme barnehagen, han var siste mann ute som vanlig, men tårene som trillet ned de roserøde kinnene hadde jeg aldri sett før. Han, den tøffeste gutten i barnehagen, han som ingen kunne få til å gråte, han som ingen kunne såre, han jeg aldri klarte komme innpå, var nær et bristepunkt jeg ikke visste fantes.!

«Du kan bare gå! jeg griner vell ikke!» Jeg stoppet husken han vippet på og satte meg ned på huk foran ham, dro opp luen som han kjempet for å holde igjen. Han slapp luen og svingte hånden hardt over kinnet mitt, før jeg rakk å reagere så jeg ansiktet hans, dekket i tårer og en frustrasjon og sorg jeg kjente alt for godt igjen så jeg lot han fortsette og holde på til han var tømt for krefter. Alt som var igjen var pusten han ikke klarte få igjen, og for første gang møtte han blikket mitt og kastet seg inn i armene mine. Han klamret seg fast som om han aldri hadde blitt holdt før og gråt til jakken min var gjennomtrukket av tårer.! Og mellom hikstene hørte jeg syv svake ord, tretti-en bokstaver, et spørsmål som knuste hjertet mitt. «Hvorfor vil ingen være venner med meg?»!

Venner er familien du velger, og det er et av de største privilegiene vi som mennesker kan få. Ikke alle er så heldige å finne noen som er der for deg i tykt og tynt. Jeg vokste selv opp uten luksusen av å ha venner, og når jeg endelig fikk dem holdt jeg fast for harde livet. Ingen burde kjenne på den sorgen, men alt for mange gjør det. Hvordan kan man stå på sidelinjen og se noen måtte vandre alene i en verden designet for å vandre i flokk. En person kan gi en annen persons liv verdi – men en person kan også fjerne den verdien ved å snu seg vekk når man heller skulle stått stødig.! Sett pris på en hver venn du har, for for hver venn du har finnes et menneske uten noen. Vi kan ikke redde hele verden, men for noen redder du hele deres verden ved å bare være en venn.!

! !

Mine to trofaste venner av Anne Thori

Jeg har mange gode venner, men de jeg ikke kan være uten er de jeg har på ﬁre bein. Disse vennene er henholdsvis hesten Mrs. Flying Heart og hunden Dag Otto. Dag Otto er alltid glad for å

sorgen, men alt for mange gjør det. Hvordan kan man stå på sidelinjen og se noen måtte vandre alene i en verden designet for å vandre i ﬂokk. En person kan gi en annen persons liv verdi – men en person kan også fjerne den verdien ved å snu seg vekk når man heller skulle stått stødig.! Sett pris på en hver venn du har, for for hver venn du har ﬁnnes et menneske uten noen. Vi kan ikke redde hele verden, men for noen redder du hele deres verden ved å bare være en venn.!

! !

Mine to trofaste venner av Anne Thori

Jeg har mange gode venner, men de jeg ikke kan være uten er de jeg har på fire bein. Disse vennene er henholdsvis hesten Mrs. Flying Heart og hunden Dag Otto. Dag Otto er alltid glad for å se meg, vil alltid være sammen med meg og han dømmer meg aldri. Heart kan finne på å snu Side #31 rompa til meg og være skikkelig vrang, men vi finner ut av det bestandig. Hun utfordrer meg og speiler meg på godt og vondt. Hun viser meg tillitt og jeg er så stolt og glad over alt vi sammen klarer å prestere ute på banen. Ridning er, tro det eller ei, virkelig et finstemt samspill melllom hest og rytter, virkelig et feinschmekkeri.!

Min hest er en ung dame på snart åtte år. Jeg fikk henne rett før hun var fem. Hun er blanding av araber og varmblodshest og det gjør at det er mye fart i damen. Hun het Heart da jeg fikk henne. Jeg syntes navnet var som hentet rett ut fra en dårlig dameroman, jeg har jo tross alt rukket å bli en godt voksen dame. Derfor laget jeg en navnekonkurranse i stallen. Det kom inn mange forslag, men til slutt ble det endelige navnet Mrs. Flying Heart. Mrs. fordi hun hadde stått med moren sin til hun var tre og det blir de ikke så enkle å ha med å gjøre av. Flying fordi hun ser ut som hun flyr når hun hopper. Hun er temmelig livlig også. Jeg har gått i bakken noen ganger.! Det er ganske pussig at dette med hest i all hovedsak er en jenteidrett. Du skal tåle mye møkk, hardt arbeid og mye vått og kaldt vær og så det beste, uendelig med glede, sistnevnte er bare en undring i denne sammenheng.!

Dag Otto er en lagotto og derav navnet. Jeg synes han ser ut som et levende kosedyr. I sommer skal jeg lære han opp til å søke etter kantareller. Dag Otto er en Italiensk trøffelhund, og han elsker å være med i stallen. Hestene aksepterer han, men han har respekt for dem. Når jeg går ut på jordet for å hente Heart er han med meg. På vei ut passerer vi ponnyjordet. Dag Otto synes det er festlig å ta en tur oppom dem. Da løper han rundt med krum rygg, og jeg kan ikke annet enn å bli i godt humør når jeg ser på.! Dag Otto er en min trofaste venn og han har alltid et øre å låne meg hvis jeg er trist eller lei. Han kan jeg snakke med om alt.! På onsdager går jeg på et feltrittkurs. Feltritt er en rideaktivitet hvor det er faste hindre av tømmerstokker ute i terrenget. Egentlig er feltritt regnet som ridesportens triatlon og grenen består av hopping ute i terrenget foruten å ri et dressurprogram og å hoppe en sprang bane. Det er hopping ute som jeg synes er det morsomste fordi det gir meg et skikkelig adrenalinkick. Det går oppover og nedover i god fart. Det er så gøy å leke litt, jeg kjenner meg så fri og lykkelig da.! ! En onsdag var jeg litt tidlig ute. Det regnet bøtter den dagen. Jeg gikk for å hente hesten og vel inne i boksen satt jeg meg ned på et stallteppe på gulvet utenfor hesten. I ro og mak delte Dag Otto og jeg matpakka.! Det er så fredelig å høre hesten spise. Det var ingen andre i stallen heller og roen kom sakte sigende. Jeg tror ikke jeg har sittet sånn siden jeg var liten hestejente. Nå er jeg snart femti.! ! Tilbake til gleden og roen. Med den jobben jeg har som i stor grad dreier seg å forsøke å hjelpe mennesker som har det forferdelig, ja da er samværet med hest, men også hund helt uvurderlig. Så er det også sånn at barndommen min ikke var særlig morsom heller og dermed er det så deilig å være sammen med dyr. Det har jeg alltid synes.! ! Til slutt vil jeg dele en historie jeg har ledd mye av. Jeg var på tur med Mrs. Flying Heart og Dag Otto ute i skogen. På hjemveien er det et langt løpestrekk. I full galopp dundra vi i vei og det festlige var at hesten og bikkja begynte å ”kappløpe”, (satt i hermetegn for Dag Otto er ikke så rask så jeg måtte holde Heart igjen). Jeg oppdaget at de holdt veldig øyekontakt.! De fulgte hverandre med blikket og hesten skulle ikke ha noe av at bikkja var raskere. Kom Dag Otto for langt foran, la Heart på ørene og kastet på hode i retning Dag Otto, hvorpå Dag Otto senket tempoet. Han turte ikke å løpe forbi. Jeg måtte le, det var et skue å følge med på samspillet mellom de to, mine aller beste venner.!

Musikk med store bokstaver

så jeg måtte holde Heart igjen). Jeg oppdaget at de holdt veldig øyekontakt.! De fulgte hverandre med blikket og hesten skulle ikke ha noe av at bikkja var raskere. Kom Dag Otto for langt foran, la Heart på ørene og kastet på hode i retning Dag Otto, hvorpå Dag Otto senket tempoet. Han turte ikke å løpe forbi. Jeg måtte le, det var et skue å følge med på samspillet mellom de to, mine aller beste venner.!

! !

Musikk med store bokstaver av Leif-Magnus Lilleaas

Side #32 Det er alltid musikken som har hovedfokus når vi har individuelle musikkterapisesjoner og felles musikkstund på enhet D. Noe av intensjonen med musikkterapi på et sted som enhet D, er å gi pasientene muligheten til å bruke ressursene sine. Iboende ressurser har man med seg overalt, samme hvor man er, både fysisk og psykisk. Tilgangen til sine musikalske ressurser har man ofte selv om man er syk. Jeg tror at mennesker har godt av å gjøre det de kan, og å oppleve mestring på den måten.!

I enhet D blir det lagt like mye vekt på miljøterapi, og miljøterapeutiske strategier, som medisiner. Musikkterapeuten kan være et viktig medlem av et tverrfaglig team rundt pasienten, og observerer ofte mennesker fra et annet perspektiv. Et perspektiv det er hensiktsmessig å ha med i behandlingen av hele mennesket, ikke bare det som er sykt.!

Individuelle musikkterapisesjoner! Når vi har individuelle musikkterapisesjoner, så er det alltid pasientens ønsker for sesjonen som er utgangspunktet. Disse ønskene har blant annet vært: «Jeg har hørt en fin sang på radioen, kan vi finne ut hva den heter?»; «Jeg spilte litt gitar på ungdomsskolen, og jeg kan huske at jeg syntes det var artig. Kan vi spille litt sammen?»; «Kan vi lage musikk til noen dikt jeg har liggende?» Pasientenes ønsker er det viktigste for meg i en sesjon, men som musikkterapeut har jeg også mye annet å tilby som kanskje ikke er så kjent for alle. For musikkterapi handler ikke om å være flink i musikk. Det handler om å uttrykke seg og få anerkjennelse og støtte av musikkterapeuten og andre tilstede i miljøet. Til nå tror jeg det aller kuleste musikkterapeutisketilbudet har vært innspilling av CD. Mange velger å presentere musikken de har laget på felles musikkstund, tydelig stolte over å vise frem denne siden av seg selv: «Hør! Jeg kan!»! Ved PSA-Arendal har vi dessverre ikke noe eget musikkrom, derfor bruker vi enhetens felles aktivitetsrom til individuelle sesjoner, i tillegg til dette har jeg et portabelt studio i ryggsekken som jeg lett kan ha med meg til sesjoner.!

Musikkstund! Ukentlig har vi felles musikkstund i fellesstua. Der er det plass og rom til alle. I musikken er vi like, og ofte blir barrieren mellom pleier og pasient brutt ned.! På vår musikkstund synger vi mye, og vi lytter en del til ønskesanger. Musikk kan vekke minner, og av og til er vi så heldige at vi kanskje får høre en liten historie, en anekdote, trigget frem av assosiasjoner musikkstundens deltakere kan hende får, i møtet med musikken. Det eneste som er sikkert med musikkstunden er at den alltid er forskjellig fra den forrige. Det kommer an på hvilke pasienter som bor på enheten, og hvilket personale som er tilstede på stunden. Mange synes det er hensiktsmessig at behandlere ikke bare møter pasienter i samtale. Det tror jeg er de ﬂeste behandleres oppfatning også. Felles musikkstund kan være en ypperlig arena for å møtes med et annet fokus. På en musikkstund for en tid tilbake, sang psykologspesialisten av full hals sammen med en pasient mens overlegen danset. Vi frydet oss sammen, og i musikken var vi like.!

Helsedirektoratets faglige retningslinjer anbefaler bruk av musikkterapi for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. Forskning viser at musikkterapi, gitt som et tilbud i tillegg til standardbehandling, har signiﬁkante effekter.!

Kilder:! Rolvsjord, R. (2010) Resource-oriented music therapy in mental health care. Gilsum: Barcelona publishers.!

Leif-Magnus Lilleaas jobber deltid som musikkterapeut ved SSHF – Psykiatrisk avdeling i Arendal. Han jobber også i kulturskolen, og som frilans musiker. I 2009 ble han engasjert som musikkterapeut ved enhet D – SSHF-Psykiatrisk avdeling, Arendal. Enhet D, er først og fremst en enhet for langtids rehabilitering for mennesker med psykose."

! !

41 Side #33

Musikk i terapi

av Aase Helene Røinaas Aabel

Hva i all verden skal man med musikk som en del av et terapitilbud?! For noen er dette et ærlig spørsmål, for andre er dette en veldig naturlig utvikling. Hverdagen vår preges i større og større grad av en musikalsk tilleggsmeny, musikk til trening, musikk til lekser, musikk til fest, musikk til tunge stunder, musikk til morgenstellet, musikk til … lista går videre!! Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og klient. Prosessen er ofte ressursorientert og fokuserer på aktuelle mål innen helsefremmende arbeid, behandling, rehabilitering og omsorg. Musikk kan for eksempel skape nye muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk og for å arbeide med sosiale problemstillinger. Som fagfelt kan musikkterapien forstås som studiet av sammenhenger mellom musikk og helse (hentet fra musikkterapi.no).! Musikk er et kraftfullt energifelt som vi alle omgir oss med, på godt og på vondt. Noen opplever at musikk bekrefter de følelsene man har inni seg, eller at musikken er en måte å kommunisere ut det som ligger inni en.!

Jeg jobber med musikk på DPS Strømme i en 50% stilling. Her har jeg ukentlig en musikkgruppe på døgnavdelingen, hvor vi synger sammen, kjente og mindre kjente sanger. Her er alle velkommen, og det stilles ingen krav til den som kommer. Det er lov å synge med, og det er lov å lytte! Min erfaring er at de aller ﬂeste tilslutt synger med, selv om utgangspunktet var ”negativt”. Vi kan snakke om musikk, om hvordan sangene rører ved oss, hva teksten sier, og kanskje personlige opplevelser knyttet til musikken.!

I tillegg til musikkgruppa på døgnavdelingen, tar jeg også imot det jeg har valgt å kalle ”sangpasienter”. Det vil si at jeg har individuelle timer med pasienter som har en interesse for musikk eller som ønsker å lære mer om musikk og sang. Det er sang som er mitt hovedinstrument, og det er også det instrumentet jeg underviser i. Stemmen er vårt eget helt unike og spesielle instrument, og alle sammen har dette instrumentet. Sammen med pasientene jobber jeg med sangteknikk, samt pusteteknikk, som også kan være nyttig i for eksempel møtet med angst. Overordnet jobber jeg ressursorientert og mestringsorientert, og det er viktig å ta tak i de friske sidene hos den enkelte. Jeg forsøker å skape en trygg atmosfære, noe som er viktig når man ”utsetter seg” for denne slags eksponering, nemlig å synge for noen. Jeg kan også brukes til andre oppgaver på musikkfeltet, som kan synes å ha en terapeutisk virkning. Det være seg musikklytting, improvisasjon, låtskriving, samspill eller andre kreative uttrykksmåter.!

Å bruke musikk som innfallsvinkel til terapi tror jeg blir mer og mer aktuelt. Ungdom benytter seg spesielt mye av musikk i hverdagen, og utvikler kanskje et følelsesspråk i dette som kan komme til nytte også i andre behandlingssituasjoner. Min funksjon ved DPS Strømme er å være en slags tilleggsingrediens i annen terapeutisk virksomhet, hvor jeg, sammen med pasienten, får en mulighet til å utforske og benytte andre dører for å sette ord på og jobbe med det vi strever med, som igjen kan hentes frem i møtet med behandlingsansvarlig.!

! !

The Beatles og meg av Karl Erik Karlsen, avdelingsleder ABUP

Side #34

! !

The Beatles og meg av Karl Erik Karlsen, avdelingsleder ABUP

Alle som kjenner meg vet at større Beatles-fan finnes knapt. Dette skyldes selvfølgelig deres uomtvistelige kvalitet og uovertrufne storhet. I voksen alder er min fascinasjon også like stor over den historiske kontekst fra Beat-generasjonen til hippie-tiden til protestbevegelse og flower power, the Beatles var slike fabelaktige katalysatorer i.  Å låne den beste av alle Beatles-skivene, Abbey Road, av storebror til min klassekamerat iSide 1972.#3Å 4 ligge på gulvet på rommet mitt, med lyset slukket, og la det enkle, men geniale bassriffet på « Come together» åpne seansen, høre John Lennon nærmest spytte ut det nesten uhørlige «shoot me!» (noe som faktisk, my god!, skjedde 8 år senere).  Å høre Paul McCartney skrike «Oh Darling» slik han aldri hadde skreket før. Senere kommer Harrisons uendelig vakre «Her comes the sun» for så å høre hele den fantastisk gjennomkomponerte medleyen på B-siden som munner ut i den overjordiske «Golden slumber»… jeg sier ikke mer. Jeg var solgt til musikken, til popmusikken med psykedelisk valør.  Senere ble det Queen med Freddie Mercurys utrolige vokal og Brian Mays magiske gitarer.  I min intelektuelt- musikalske og cred- orienterte periode ble det mye avantgardejazz, men også ordentlig tøff jazzrock, spesielt representert med kvartetten Returner to forever, med tangenttrollmannen Chick Corea i spissen.  Dette ga meg mange suverene både plate- og konsertopplevelser.!   Jeg har siden vært innom alt fra Wagner til Phillip Glass og senest i går hadde jeg en mektig klassisk opplevelse i Kilden og hørte Beethovens niende symfoni med fult orkester og kor!  Min snart 12 år gamle sønn var med meg, og han syntes også det var «dritkult». Men om halvannen uke skal vi høre Jarle Bernhoft med band samme sted, og det blir nok hakket vassere i begges ører .!   Min aller største konsertopplevelse hadde jeg i Verona i det gamle amfiet der i juni i fjor, sammen med min gode venn, Kjell Rune. Da opplevde vi min kanskje aller største musikalske helt, Paul McCartney på sin store verdensturné «Out there!» Han hadde nettopp fylt 71 år, spratt rundt på scenen i nesten 3 timer, spilte bass (sin gode gamle Hoefner), gitar, ukulele og piano, flørtet med publikum, dro alle klassikerne, «Yesterday», «Let it be», «Blackbird» etc. Vi har filmet hvordan vi hopper opp og ned og synger skingrende falskt på «Band on the run», i en slags kollektiv ekstase sammen med italienere fra 12 til 85 år!!   Hva handler disse følelsene om? Jo, for meg helt sikkert om nostalgi og ferden tilbake til barndommens/ungdommens harmoniske og disharmoniske følelser og lengsler.  Jeg tror imidlertid det er noe mer, både for meg og de aller fleste andre musikkelskere.  All musikk, men populærmusikk i særdeleshet, bringer oss bokstavelig talt i takt med noe større, vi klinger med i et sårt, vemodsfylt, trist, jublende, berusende kor! Vi vugges inn i, vi nagles fast til, vi rocker inn i en slags evighet uten begynnelse, uten slutt. Musikkopplevelsen er det nærmeste mange moderne mennesker kommer en slags religiøs større enn meg selv opplevelse.  For å slutte der jeg begynte. Gå fra den uendelig tristvakre «Elanor Rigby» til verdens første heavylåt, «Helter Skelter». Da har du dekket nesten hele spekteret av følelser og popmusilalske uttrykk.!   Takk til alle komponister, takk til The Beatles, takk til Paul McCartney og takk for at han, i min fiktive verden, til sin 75-årsdag den 18 juni 2017 tar med seg sin Epiphone 1962-modell og holder intimkonsert i ABUP Road studio!!

! !

Pat Metheny av Odd Volden

12. august 2014 fylte den amerikanske gitaristen, komponisten og bandlederen Pat Metheny 60 år.! Det må ha vært høsten 1979, eller deromkring, at jeg leste den første anmeldelsen av et Pat

uttrykk.!

Takk til alle komponister, takk til The Beatles, takk til Paul McCartney og takk for at han, i min ﬁktive verden, til sin 75-årsdag den 18 juni 2017 tar med seg sin Epiphone 1962-modell og holder intimkonsert i ABUP Road studio!!

! !

Pat Metheny av Odd Volden

12. august 2014 fylte den amerikanske gitaristen, komponisten og bandlederen Pat Metheny 60 år.! Det må ha vært høsten 1979, eller deromkring, at jeg leste den første anmeldelsen av et Pat Metheny-album. Dagen etter fikk jeg tilfeldigvis høre en av hans tidligere plater hos en kamerat, og siden har livet aldri vært det samme.! Musikk skaper varige forhold! Musikk har en forbausende evne til å skape varige forhold. Vi kan nok bli begeistret for forfattere, billedkunstnere, skuespillere og idrettsstjerner, men det er komponister, musikere og band som for Side #35 de fleste skaper de sterkeste og varigste båndene.! Det finnes mye fantastisk musikk, i mange sjangere, og jeg har i ulike perioder av livet hørt mye på mange andre enn Pat Metheny. Men det er bare Pat Metheny jeg går på konsert for å høre, omatt og omatt, så sant jeg har helse til det. Senest i mai (2014) hørte jeg Pat Metheny og hans fantastiske Unity Group i Konserthuset i Oslo, og jeg har ennå ikke landet.!

Nederlag! I 1985 gikk det ikke like bra. Jeg var innlagt på Blakstad psykiatriske sykehus i Asker, men hadde Musikk har en evne varigemed forhold. kan nok bli begeistret for forfattere, jobbet hardt forforbausende å få permisjon for tilå ågåskape på konsert Pat Vi Metheny i Oslo. Jeg vandret trøstig billedkunstnere, og idrettsstjerner, dettilerbussholdeplassen, komponister, musikere og band som for avgårde sammenskuespillere med en medpasient, men da men vi kom tok angsten overhånd, de skaper sterkeste og varigste båndene.! og fleste jeg måtte baredeinnse at denne konserten kom til å gå uten at jeg var tilstede.! Det finnes mye fantastisk musikk, i mange sjangere, og jeg har i ulike perioder av livet hørt mye på mange enn Pat Metheny. det er bare Pat Metheny jeg går på konsert for å høre, omatt Mahler,andre Metallica, Metheny og Men Puccini! og så santav jegnittitallet har helse til det. Senest i maiMetallica, (2014) hørte jeg Pat På omatt, begynnelsen dukket regla ”Mahler, Metheny ogMetheny Puccini” og opphans i hodet mitt. fantastiske Group Konserthuset og jeg har ennåogikke Litt rart, på Unity en måte: Jegi hadde bare eni Oslo, plate med Metallica, en landet.! Puccini-opera i platesamlingen min. Mahler hadde jeg bare hørt på konsert på det tidspunktet.! Nederlag! Men jeg tror regla oppsummerer noe av det som må være tilstede for at jeg skal bli riktig engasjert Iav 1985 gikk et dettrøkk, ikke like bra. en Jegvilje, var et innlagt på en Blakstad sykehus i Asker,også menen hadde musikk: en driv, uttrykk, følelse,psykiatriske et engasjement, ja, gjerne jobbet hardt forhvis å fådet permisjon for åheter gå pådet.! konsert med Pat Metheny i Oslo. Jeg vandret trøstig ekstravagans, er noe som avgårde sammen medpasient, men da bussholdeplassen, tok skjønt angsten Jeg har alltid vært med litt forenlat, og altfor usikker, til vi å kom bli entilgod flørter. Men jeg har at overhånd, mange og jeg måtte innse konserten kom å gå uten at overrasker, jeg var tilstede.! kvinner fall forbare menn somaterdenne tydelige, som byr på til seg selv, som som tar ansvar (så kan man alltids diskutere hvorfor kvinner også sies å falle for tause, tilbaketrukne og mystiske menn:).! Mahler, Metheny Puccini! Overført Metallica, til musikkens verden,oginntar jeg gjerne kvinnens perspektiv: Jeg vil ha musikk og På begynnelsen av nittitallet dukket regla ”Mahler, Metheny og Puccini” opphar i hodet mitt. musikanter som overrasker meg, som tar med megMetallica, storm, som tar ansvar, som alltid et ekstra Litt påinn, en måte: Jegjeg hadde bare enorker platemer.! med Metallica, og en Puccini-opera i platesamlingen gir årart, sette selv når tror jeg ikke min. Mahler hadde jeg bare hørt på konsert på det tidspunktet.! Men jeggreia tror regla noe av det som må være tilstede for at jeg skal bli riktig engasjert Hva er med oppsummerer Pat Metheny? ! av musikk: et trøkk, en driv, en vilje, et uttrykk,påenenfølelse, et engasjement, ja, gjerne også en og Jeg hørte altså min første Pat Metheny-plate fest i 1979. Jeg fikk ta opp plata på kassett, ekstravagans, hvisspilte det erjeg noe som heter det.!en gang hver dag, etter at jeg var kommet hjem fra det neste halvåret kassetten minst Jeg harsom alltidlærervikar. vært litt forPlata, lat, ogsom altfor usikker, til å bli en ganske god flørter. Men jegMetheny har skjønt at mange jobben kom ut i 1978, heter enkelt Pat Group. Den har kvinner fallog foråpner mennmed som San er tydelige, som byr segdato selv,ersom overrasker, som tarstykke ansvarmusikk (så kan seks spor, Lorenzo, som til på dags det mest fascinerende man alltids diskutere hvorfor kvinner også sies å falle for tause, tilbaketrukne og mystiske menn:).! jeg noen gang har hørt (her er en live-versjon også, hvis du vil se gutta spille).! Overført til dette musikkens verden, inntar jeg gjerne kvinnens perspektiv: Jeg vil ha musikk og Hvorfor er så fascinerende?! musikanter overrasker meg, tar med meg storm, som tar ansvar, som alltidfortsatt har etikke ekstra Jeg vet ikkesom om jeg kan svare på som det. Jeg har lite peil på musikkteori. Jeg skjønner hva gir å foregår. sette inn,Jeg selv jegen tror jeg hvordan ikke orkerdenne mer.! musikken skal kategoriseres. Du som leser dette som vetnår ikke gang får lytte selv, og se om du finner noen svar.! Hva er greia med Pat Metheny? ! Det nærmeste jeg kommer, og nå snakker jeg om Pat Metheny samlede verker, er at han i større Jeg altså andre min første Patjeg Metheny-plate på en fest i 1979. fikklike ta opp på kassett,det og gradhørte enn noen artister vet om, behersker alle deler avJeg faget bra. plata Han behersker det neste halvåret spilte rytmiske jeg kassetten minst enlike gang hver dag, etter at jeg var kommet hjem fra melodiske, harmoniske, og klanglige suverent.! jobben sommange lærervikar. somDet komfinnes ut i 1978, heter ganske enkelt Metheny Group. Densom har Det finnes flinkePlata, gitarister. mange som kan lage finePat låter. Det finnes mange seks spor,fine og arrangementer. åpner med SanDet Lorenzo, somsom til dags detlyd. mest fascinerende stykke musikk kan lage er mange kandato leke er med Det er mange som beveger seg jeg noenstilarter.! gang har hørt (her er en live-versjon også, hvis du vil se gutta spille).! mellom Hvorfor Men jeger vetdette ikkeså omfascinerende?! noen som håndterer alle musikkens ulike elementer like uanstrengt som Pat Jeg vet ikke om jeg kan svare på like det.fint.! Jeg har lite peil på musikkteori. Jeg skjønner fortsatt ikke hva Metheny, og som integrerer dem som foregår. en gang hvordan idenne skal kategoriseres. Du som leser dette Jeg ble i hvertJeg fallvet moikke i knærne en høstdag 1979, musikken og jeg blusser ennå.! 44 får lytte selv, og se om du finner noen svar.! Det jeg kommer, og du nå høre? ! snakker jeg om Pat Metheny samlede verker, er at han i større Hvanærmeste skal du gjøre? Hva skal grad enn noen andre artister jeg vet om, behersker av gjorde. faget like bra. Han behersker det Det er ikke sikkert du opplever kjærlighet ved førstealle lytt,deler slik jeg Vi er forskjellige. Alt passer

! !

“Jeg har alltid vært litt for lat, og altfor usikker, til å bli en god flørter.”

av musikk: driv, vilje, etsom uttrykk, en seg følelse, engasjement, gjerne også en kvinner fall et fortrøkk, mennen som er en tydelige, byr på selv,etsom overrasker,ja, som tar ansvar (så kan ekstravagans, hvis det er noekvinner som heter man alltids diskutere hvorfor ogsådet.! sies å falle for tause, tilbaketrukne og mystiske menn:).! Jeg har alltid vært litt for lat, oginntar altfor jeg usikker, til kvinnens å bli en god flørter. Men harmusikk skjønt at Overført til musikkens verden, gjerne perspektiv: Jegjeg vil ha ogmange kvinner fall for menn som er tydelige, som byr på seg selv, som overrasker, som tar ansvar kan musikanter som overrasker meg, som tar med meg storm, som tar ansvar, som alltid har et (så ekstra man alltids diskutere hvorfor kvinner også sies å falle for tause, tilbaketrukne og mystiske menn:).! gir å sette inn, selv når jeg tror jeg ikke orker mer.! Overført til musikkens verden, inntar jeg gjerne kvinnens perspektiv: Jeg vil ha musikk og musikanter som overrasker meg, som tar med meg storm, som tar ansvar, som alltid har et ekstra Hva er greia med Pat Metheny? ! gir å sette inn, selv når jeg tror jeg ikke orker mer.! Jeg hørte altså min første Pat Metheny-plate på en fest i 1979. Jeg fikk ta opp plata på kassett, og det neste halvåret spilte jeg kassetten minst en gang hver dag, etter at jeg var kommet hjem fra Hva er som greialærervikar. med Pat Metheny? ! jobben Plata, som kom ut i 1978, heter ganske enkelt Pat Metheny Group. Den har Jeg hørte altså min første Pat Lorenzo, Metheny-plate en fest ta opp platastykke på kassett, og seks spor, og åpner med San som tilpådags datoi 1979. er det Jeg mestfikk fascinerende musikk det neste halvåret spilte jeg kassetten minst en gang hver dag, etter at jeg var kommet hjem fra jeg noen gang har hørt (her er en live-versjon også, hvis du vil se gutta spille).! jobben lærervikar. Plata, som kom ut i 1978, heter ganske enkelt Pat Metheny Group. Den har Hvorforsom er dette så fascinerende?! seks spor, ogom åpner medsvare San Lorenzo, som til lite dags er det mest fascinerende Jeg vet ikke jeg kan på det. Jeg har peildato på musikkteori. Jeg skjønner stykke fortsattmusikk ikke hva jeg noen gang har hørt (her er en live-versjon også, hvis du vil se gutta spille).! som foregår. Jeg vet ikke en gang hvordan denne musikken skal kategoriseres. Du som leser dette Hvorfor dette så om fascinerende?! får lytte er selv, og se du finner noen svar.! Jeg vet ikke om jeg kan svare Jeg har musikkteori. Jegverker, skjønner fortsatt hva Det nærmeste jeg kommer, ogpå nådet. snakker jeg lite om peil Pat på Metheny samlede er at han i ikke større som Jeg vet ikke en gang hvordan denne musikken kategoriseres. Du behersker som leser dette grad foregår. enn noen andre artister jeg vet om, behersker alle delerskal av faget like bra. Han det får lytte selv, og se om du finner noen svar.! melodiske, harmoniske, rytmiske og klanglige like suverent.! Det jeg flinke kommer, og nå Det snakker jegmange om Patsom Metheny samlede verker, at han i større Det nærmeste finnes mange gitarister. finnes kan lage fine låter. Det er finnes mange som grad enn noen andre artister jeg vet om, behersker alle deler av faget like bra. Han behersker kan lage fine arrangementer. Det er mange som kan leke med lyd. Det er mange som bevegerdet seg melodiske, harmoniske, rytmiske og klanglige like suverent.! mellom stilarter.! Det flinke gitarister. Det finnes som ulike kan lage fine låter. finnes mange som Menfinnes jeg vetmange ikke om noen som håndterer allemange musikkens elementer likeDet uanstrengt som Pat kan lage fine arrangementer. Det er mange som kan leke med lyd. Det er mange som beveger seg Metheny, og som integrerer dem like fint.! mellom stilarter.! Jeg ble i hvert fall mo i knærne en høstdag i 1979, og jeg blusser ennå.! Men jeg vet ikke om noen som håndterer alle musikkens ulike elementer like uanstrengt som Pat Metheny, integrerer dem fint.! Hva skal og du som gjøre? Hva skal dulike høre? ! Jeg ble i hvert fall mo i knærne en høstdag i 1979, jegslik blusser ennå.!Vi er forskjellige. Alt passer Det er ikke sikkert du opplever kjærlighet ved førsteog lytt, jeg gjorde. ikke for alle. Men gi det gjerne litt tid. Det trenger ikke alltid være kjærlighet ved første tone.! Hva skalfram du gjøre? Hva skal høre? ! Let deg på YouTube eller du Spotify eller noe sånt. Det vrimler av videoer og låter. Men noen Det er ikke sikkert du opplever kjærlighet forsiktige forslag kan jeg jo komme med:! ved første lytt, slik jeg gjorde. Vi er forskjellige. Alt passer ikke detmelodisk, gjerne litt vakkert tid. Det og trenger ikke alltid og/eller være kjærlighet Hvis for du alle. helstMen vil hagidet gjenkjennelig, er veldigved gladførste i Thetone.! Beatles; her Let deg fram på YouTube eller Spotify eller noe sånt. Det vrimler av videoer og låter. Men noen er melodien som fikk Pat Metheny til å begynne å spille gitar: And I Love Her! forsiktige kan jeg jo komme Hvis du vilforslag ha livefavoritten gjennommed:! mange år: Are You Going With Me! Hvis du helst vil ha det melodisk, vakkert og gjenkjennelig, og/eller er veldig glad i The Beatles; Sideher #36 er melodien som fikk Pat Metheny til å begynne å spille gitar: And I Love Her! Hvis du vil ha livefavoritten gjennom mange år: Are You Going With Me! Hvis du vil ha litt humor, med norsk referanse: Forward March (Pat Metheny skal ha laget denne Side #36 låten etter å ha sett barnetoget 17. mai!)! Hvis du regner deg blant de viderekomne; vil bli litt utfordret, særlig på rytme; har sans for brasilianske stemninger; og liker kombinasjonen av symfoniorkester og moderne, rytmisk musikk, prøv Third Wind.! Hvis du vil ha litt av det meste: Have You Heard.! Hvis du vil ha et tverrsnitt av Pat Methenys musikk, gå inn på PM Radio på hjemmesida til Pat Metheny, der spilles det Pat Metheny-låter uavbrutt, døgnet rundt.! God fornøyelse!! PS! Her er et fint intervju med Pat Metheny, hvis du vil vite hva han selv tenker og mener om dette og hint. Han er, i tillegg til alle sine andre kvaliteter, et usedvanlig klartenkt og tydelig intervjuobjekt. DS!!

! !

! !Hva skal du gjøre? Hva skal du høre?

! Nesten Helg på Kilden om Fargespill og forskning !

Fargespill er opprinnelig fra Bergen, men er eksportert til en rekke byer, blant annet Kristiansand. Det er med barn fra 30 nasjonaliteter skapt en forestilling med innslag fra alles hjemland ved å sette dem sammen på annerledes måter. Det kan f.eks være norske folketoner oppå afghansk sang. Forestillingen er satt sammen av sanger og danser barna selv har bidratt med. ! Deltakerne i Fargespil blir kjent med mange forskjellige kulturer og tilbakemelder at det er «gøy, og veldig kult å blande sanger».!

Fargespill har premiere høsten 2014, og skal deretter utvikles videre til årlige produksjoner.! Et doktorgradsprosjekt er også knyttet til Fargespill. Hildegunn Schuff forsker på hva det kan bety for barn og unge med sammensatt kulturell bakgrunn å delta i et prosjekt som Fargespill, og hvordan det kan styrke deres mestring, identitet og helse. Hun fortalte at hun foreløpig synger og danser med, i det som på forskerspråket heter «deltakende observasjon». Hun skal være tilstede

brasilianske stemninger; og liker kombinasjonen av symfoniorkester og moderne, rytmisk musikk, Hvis vil Wind.! ha et tverrsnitt av Pat Methenys musikk, gå inn på PM Radio på hjemmesida til Pat prøv du Third Metheny, der detmeste: Pat Metheny-låter uavbrutt, døgnet rundt.! Hvis du vil ha spilles litt av det Have You Heard.! God fornøyelse!! Hvis du vil ha et tverrsnitt av Pat Methenys musikk, gå inn på PM Radio på hjemmesida til Pat PS! Her et spilles ﬁnt intervju med Pat Metheny,uavbrutt, hvis du vil vite hva han selv tenker og mener om dette Metheny,erder det Pat Metheny-låter døgnet rundt.! og hint. Han er, i tillegg til alle sine andre kvaliteter, et usedvanlig klartenkt og tydelig intervjuobjekt. God fornøyelse!! DS!! PS! Her er et ﬁnt intervju med Pat Metheny, hvis du vil vite hva han selv tenker og mener om dette og hint. Han er, i tillegg til alle sine andre kvaliteter, et usedvanlig klartenkt og tydelig intervjuobjekt. DS!!

! !Nesten Helg på Kilden om Fargespill og Nesten Helg påforskning Kilden om Fargespill og ! forskning Fargespill er opprinnelig fra Bergen, men er eksportert til en rekke byer, blant annet Kristiansand. Det med barn fra 30 nasjonaliteter skapt en forestilling med innslag fra alles hjemland ved å !setteerdem sammen på annerledes måter. Det kan f.eks være norske folketoner oppå afghansk

Fargespill er opprinnelig fra Bergen, men er eksportert til en rekke byer, blant annet Kristiansand. sang. er satt sammen av sanger og danser med barnainnslag selv har med. ! ved å Det erForestillingen med barn fra 30 nasjonaliteter skapt en forestilling frabidratt alles hjemland Deltakerne i Fargespil kjent med mange og tilbakemelder at det er «gøy, og sette dem sammen på blir annerledes måter. Detforskjellige kan f.eks kulturer være norske folketoner oppå afghansk veldig kult å blande sanger».! sang. Forestillingen er satt sammen av sanger og danser barna selv har bidratt med. ! Deltakerne i Fargespil blir kjent med mange forskjellige kulturer og tilbakemelder at det er «gøy, og Fargespill premiere høsten 2014, og skal deretter utvikles videre til årlige produksjoner.! veldig kult har å blande sanger».! Et doktorgradsprosjekt er også knyttet til Fargespill. Hildegunn Schuff forsker på hva det kan bety for barn oghar unge med sammensatt kulturell bakgrunn delta i videre et prosjekt somproduksjoner.! Fargespill, og Fargespill premiere høsten 2014, og skal deretter åutvikles til årlige hvordan det kan styrke deres mestring, identitet og helse. Hun fortalte at hun foreløpig synger og Et doktorgradsprosjekt er også knyttet til Fargespill. Hildegunn Schuff forsker på hva det kan bety danser med, i det som på forskerspråket heter «deltakende observasjon». Hun skal være tilstede for barn og unge med sammensatt kulturell bakgrunn å delta i et prosjekt som Fargespill, og og prøvedet å forstå hva som skjer med disse barnaog oghelse. ungdommene og hvordan de selv synger opplever hvordan kan styrke deres mestring, identitet Hun fortalte at hun foreløpig og det.! danser med, i det som på forskerspråket heter «deltakende observasjon». Hun skal være tilstede og prøve å forstå hva som skjer med disse barna og ungdommene og hvordan de selv opplever Forskningssjef ved Sørlandet sykehus HF, Frode Gallefoss antydet at den nye «gullstandarden» det.! innenfor forskning er å kombinere både kvantitative og kvalitative metoder, i såkalte mixed methods.! Forskningssjef ved Sørlandet sykehus HF, Frode Gallefoss antydet at den nye «gullstandarden» «Kanskje kommer er dere til å ﬁnne utbåde noe kvantitative som dere ikke hadde tenkt på forhånd!»! innenfor forskning å kombinere og kvalitative metoder, i såkalte mixed methods.! «Kanskje kommer dere til å ﬁnne ut noe som dere ikke hadde tenkt på forhånd!»!

! !

! ! ! ! Hva er forskning egentlig og hvordan du ha nytte av det? Hva er kan forskning egentlig og hvordan kan av duLeivhaEinar nytte av det? Gabrielsen ! av Leiv Einar Gabrielsen Mange av de som ikke er forskere selv, det vil si nesten alle mennesker, lurer på hva forskning er og slikt kan brukes til. Siden jeg selv er nettopp dette, en forsker altså, skal jeg prøve gi et kort !og hva klart svar på disse spørsmålene (noe som forskere vanligvis er ganske dårlige på).!

Mange av de som ikke er forskere selv, det vil si nesten alle mennesker, lurer på hva forskning er Egentlig er alle forskere enereller annen måte. utforsker jo ting, ikkeprøve sant?giBarn og hva slikt kanmennesker brukes til. Siden jeg på selv nettopp dette, enViforsker altså, skal jeg et kort utforsker for eksempel nye leker, ungdommer utforskervanligvis gjerne hverandre voksne utforsker selve og klart svar på disse spørsmålene (noe som forskere er ganskeog dårlige på).! livet. Sånn det å forske rettpå ogen slett å ﬁnne av. Dette kan selvfølgelig siessant? på enBarn mye Egentlig er sett alle betyr mennesker forskere eller annenutmåte. Vi utforsker jo ting, ikke vanskeligere måte men du skal slippe å lese om det her.! utforsker for eksempel nye leker, ungdommer utforsker gjerne hverandre og voksne utforsker selve livet. Sånn sett betyr det å forske rett og slett å ﬁnne ut av. Dette kan selvfølgelig sies på en mye vanskeligere måte men du skal slippe å lese om det her.!

! !Ok – så en forsker er en som ﬁnner ut av ting. Forskere har funnet ut av hvor langt det er fraSide #37 jorda til sola, at Norge var helt dekket av is for tusenvis av år siden og at klimaet på jorda nå blir stadig Side #37 varmere. Dette har de oppnådd ved først å lese om hva andre forskere før dem har funnet ut, og så skjønt hva vi fortsatt trenger å vite mer om. Og så har forskeren begynt å måle, veie, regne, tenke, teste, regne, måle og så videre og så videre. Helt til han eller hun har funnet et nytt svar – eller en liten bit med ny kunnskap som vi ikke har visst før.!

Her på ABUP er vi mest interessert i å vite om vi klarer å gi et godt helsetilbud og om de som mottar dette tilbudet faktisk får det bedre i sine liv. Vi utvikler også nye måter å hjelpe barn og ungdom på og ser om dette virker slik vi tror. Til dette trengs en forsker rett og slett fordi det er vanskeligere å svare godt på slike spørsmål enn det man kanskje skulle tro. Igjen må det spørres og regnes og måles. På ABUP betyr det for eksempel at ungdommer fyller ut spørreskjemaer eller blir intervjuet eller blir ﬁlmet. Den kunnskapen forskeren får fra dette kalles data, og er det som gjør 46 det mulig å gi gode svar på det ABUP lurer på. Og husk – du vil aldri bli forsket på uten at du først er spurt og har sagt at dette er greit.!

Så hva kan du bruke slik forskning til? Vel, for det første betyr det at ABUP er veldig opptatt av å

Ok – så en forsker er en som ﬁnner ut av ting. Forskere har funnet ut av hvor langt det er fra jorda til sola, at Norge var helt dekket av is for tusenvis av år siden og at klimaet på jorda nå blir stadig Ok – så en forsker som ﬁnner av å ting. funnet ut avfør hvor langt er fra varmere. Dette har er deen oppnådd ved ut først leseForskere om hva har andre forskere dem hardet funnet ut,jorda og til sola, at Norge var helt dekket av is for tusenvis av år siden og at klimaet på jorda nå blir stadig så skjønt hva vi fortsatt trenger å vite mer om. Og så har forskeren begynt å måle, veie, regne, varmere. Dette har de oppnådd ved først om hva dem har et funnet ut, og– tenke, teste, regne, måle og så videre og åsålese videre. Helt andre til hanforskere eller hunfør har funnet nytt svar så skjønt hvabit vi med fortsatt å vite om. har Og visst så har forskeren begynt å måle, veie, regne, eller en liten ny trenger kunnskap sommer vi ikke før.! tenke, teste, regne, måle og så videre og så videre. Helt til han eller hun har funnet et nytt svar – eller enABUP liten bit ny kunnskap vi ikke visst før.! Her på ermed vi mest interessertsom i å vite omhar vi klarer å gi et godt helsetilbud og om de som

! !mottar dette tilbudet faktisk får det bedre i sine liv. Vi utvikler også nye måter å hjelpe barn og

Her på ABUP vi om mest interessert i å vi vite omTilvidette klarertrengs å gi eten godt helsetilbud og om de det somer ungdom på ogerser dette virker slik tror. forsker rett og slett fordi mottar dette tilbudet faktisk får det bedre i sine liv. Vi utvikler også nye måter å hjelpe barn og vanskeligere å svare godt på slike spørsmål enn det man kanskje skulle tro. Igjen må det spørres ungdom på og ser om dette virker slik vi tror. Til dette trengs en forsker rett og slett fordi det og regnes og måles. På ABUP betyr det for eksempel at ungdommer fyller ut spørreskjemaerereller vanskeligere svare påDen slikekunnskapen spørsmål enn det manfårkanskje skulle tro.data, Igjenogmå blir intervjuet å eller blirgodt ﬁlmet. forskeren fra dette kalles erdet detspørres som gjør og regnes og måles. På ABUP betyr det for eksempel at ungdommer fyller ut spørreskjemaer eller det mulig å gi gode svar på det ABUP lurer på. Og husk – du vil aldri bli forsket på uten at du først blir intervjuet eller blir ﬁlmet. Den kunnskapen forskeren får fra dette kalles data, og er det som gjør er spurt og har sagt at dette er greit.! det mulig å gi gode svar på det ABUP lurer på. Og husk – du vil aldri bli forsket på uten at du først er og har sagt atslik dette er greit.! Såspurt hva kan du bruke forskning til? Vel, for det første betyr det at ABUP er veldig opptatt av å

! !vite om den jobben vi gjør er bra i stedet for å synse om dette. Som pasient hos oss kan du (bør

Så kanom du hvordan bruke slikviforskning Vel, for første betyr det at er ABUP er veldig opptatt å du) hva spørre vet at dettil? tilbudet dudet mottar sannsynligvis det rette for deg. Her av skal vite om den jobben vi gjør er bra i stedet for å synse om dette. Som pasient hos oss kan du (bør du alltid kunne forvente et godt og klart svar fordi vi arbeider på en måte som kalles du) spørre om hvordan vi vetatataltdet mottar sannsynligvis det rette for deg. skal kunnskapsbasert. Det betyr vi tilbudet gjør skaldu hvile på en blanding averpraktisk erfaring ogHer forskning.! du alltidmedvirker kunne forvente et godt klart svar ut fordi arbeider på enbehandlingsformer måte som kalles hvor blant I tillegg forskning til atog det prøves nyeviog spennende kunnskapsbasert. Det betyr at alt vi gjør skal hvile på en blanding av praktisk erfaring forskning.! annet musikk, kunst eller friluftsliv er en viktig del av tilbudet. Om du blir nysgjerrig på og dette så spør Ien tillegg medvirker forskning til at det prøves ut nye og spennende behandlingsformer hvor blant ansatt på ABUP om hvem du skal prate med for å få vite mer. Kanskje blir du med i et eget annet musikk, kunst eller friluftsliv er en viktig del av tilbudet. Om du blir nysgjerrig på dette så spør forskningsprosjekt?! en ansatt på ABUP om hvem du skal prate med for å få vite mer. Kanskje blir du med i et eget forskningsprosjekt?! Til sist; forskere er veldig oppatt av det de styrer med og elsker å fortelle om det. Mange som

! !jobber ved ABUP vet hvem vi er, hvor vi holder til og hva vi er spesielt opptatt av for tiden. De aller Til sist;forskerne forskere ved er veldig av det deerfaring styrer med elsker å fortelle omtar det. Mange somoss ﬂeste ABUPoppatt har også lang somog terapeuter og om du kontakt med jobber ved ABUP veten hvem vi er, hvor til og hva vi er spesielt opptatt av for tiden. De aller har vi sannsynligvis spennende pratvii holder vente…! ﬂeste forskerne ved ABUP har også lang erfaring som terapeuter og om du tar kontakt med oss har vi sannsynligvis en spennende prat i vente…!

! !

Forskning og klinikk hånd i hånd Forskning og klinikk hånd i hånd av Åshild Tellefsen Håland, forsker i ABUP

! av Åshild Tellefsen Håland, forsker i ABUP Da jeg var midt i innspurten på doktorgradsavhandlingen om kognitiv gruppeterapi for OCD !(tvangslidelse) ﬁkk jeg spørsmålet fra en kliniker i ABUP: ”Når skal du begynne å jobbe igjen?” Jeg

Da jegpåvar midt i at innspurten på doktorgradsavhandlingen omjokognitiv gruppeterapi forment OCDog at holdt å svare jeg aldri hadde jobbet mer, men skjønte at spørsmålet var godt (tvangslidelse) fikk jeg spørsmålet fra en kliniker i ABUP: ”Når skal du begynne å jobbe Jeg jeg var ønsket tilbake i klinikken. I de to årene som har gått siden jeg var ferdig med minigjen?” Ph.d har holdt på å svare at jeg aldri hadde jobbet mer, men skjønte jo at spørsmålet var godt ment og at jeg brukt mindre tid på direkte pasientarbeid enn jeg hadde trodd på forhånd. Personlig synes jeg jeg ønsket klinikken. I de to årenemen somser haratgått siden var ferdig medtror min Ph.d har det var er litt dumt,tilbake da jeg ier glad i klinisk arbeid, tiden ikkejeg strekker til. Jeg det er mer jeg brukt tidatpå direkte enn jeg hadde min trodd på forhånd. Personlig synestiljeg nyttig for mindre klinikken jeg brukerpasientarbeid tid på hvordan forskningen konkret kan komme klinikken det er litt dumt, da jeg er glad i klinisk arbeid, men ser at tiden ikke strekker til. Jeg tror det er mer gode. Men hvordan implementere kognitiv atferdsterapi for OCD inn i klinikken slik at metoden nyttig for klinikken at jeg bruker tid på hvordan forskningen min konkret kan komme klinikken til å kommer til nytte både for terapeuter og pasienter? For meg har det i denne perioden vært viktig gode. Men hvordan implementere kognitiv atferdsterapi for OCD inn i klinikken slik at metoden jobbe for at andre terapeuter skal få spisskompetanse på OCD. Og denne satsingen har gitt kommer til Vi nytte terapeuter pasienter? For meg det i denne perioden vært viktig å resultater. har både nå et for OCD-team påog ABUP som består av 6har personer som får alle henvisningene jobbe for at andre terapeuter skal få spisskompetanse på OCD. Og denne satsingen har gitt på OCD. Dette betyr i praksis at alle barn og ungdom med OCD i Agder som blir henvist til ABUP resultater. Vi har nå et OCD-team på ABUP som består av 6 personer som får alle henvisningene blir behandlet av eksperter på OCD. Vi har blant annet brukt erfaringene fra gruppeterapi-studiet til på OCD. en Dette betyr i praksis at alle barn og ungdom i Agder somsamles blir henvist å utvikle flerfamiliegruppe-manual for ungdom medmed OCDOCD der 5-7 familier for å til fåABUP blir behandlet av 12 eksperter på OCD. Vifra har blant piloten annet brukt erfaringene til behandling over uker. Resultatene denne er svært lovende fra og gruppeterapi-studiet har vist seg å være en å utvikle en flerfamiliegruppe-manual for ungdom med OCD der 5-7 familier samles for å få effektiv måte å gi hjelp på.! behandling over 12 uker. Resultatene fra denne piloten er svært lovende og har vist seg å være en effektiv måte å gi hjelp på.! Alle gode OCD-terapeuter blir flinke på eksponering, det vil si å utsette pasientene for det som de

! !er redd for uten å ty til tryggingsstrategier. Denne kunnskapen er også viktig når en skal behandle

Alle gode OCD-terapeuter blir ﬂinke på eksponering, det vil si å utsette pasientene for det som de Side #38 er redd for uten å ty til tryggingsstrategier. Denne kunnskapen er også viktig når en skal behandle

Side #38

andre angstlidelser enn OCD. Vi har nå utvidet satsingsfeltet til å gjelde angstlidelser generelt. Målet er å få opp kompetansen på andre angstlidelser på samme nivå som vi nå har på OCD. Vi er derfor med i List-prosjektet der ungdom med angstproblematikk skal få kognitiv atferdsterapi i grupper på skolen. Her vil 6 terapeuter fra ABUP og 6 terapeuter fra kommunen få omfattende veiledning av noen av landets fremste eksperter på angst.! Fordelen ved å delta i forskningsprosjekter samtidig som en jobber med å øke kompetansen på et område er at vi får masse gratis drahjelp ved at vi blir ”tvunget” til å lære oss noe grundig av kyndige veiledere.!

Jeg tenker at klinikknær forskning er den mest effektive måten å drive fagutvikling på. Min erfaring så langt er at det nytter. Forskning og klinikk hånd i hånd er fullt mulig og gjør klinikken bedre.!

! !

Keiserens nye klær av Karl Erik Karlsen, avdelingsleder i ABUP

Hva sier forskningen, spør vi, før vi tør å uttale oss om noe som helst. Har vi dekning for det vi sier, (altså dekning i de eventuelt siste forskningsfunn), eller er det i beste fall kvaliﬁsert synsing?  Slik tar jeg meg selv i å tenke stadig oftere. Ja, jeg er leder for en stor sykehusavdeling innenfor fagfeltet barn- og ungdoms psykiske helse. Ja, jeg er fagmann, såkalt dobbelspesialist innen fagfeltene voksen -, og barne- og ungdomspsykiatri. Ja, jeg må være etterrettelig og vederheftig når jeg uttaler meg i offentlige, og forsåvidt også i private, sammenhenger.  Men jeg er da vitterlig også et voksent menneske på 54 år med en ikke liten livserfaring på ﬂere områder, og med 4 barn som jeg mer eller mindre vellykket har bidratt med oppdragelsen til.  Kan jeg ikke bare uttale meg, mene, synse, ytre meg uten å måtte ta forbehold til enhver tid, til ethvert tema? Er ikke forskning ofte «keiserens nye klær”?Er det ikke som å sparke inn åpne dører? Jo, ofte er det det, og mange kan føle sterkt på det man kunne kalle et «forskningstyrranni».!

Debatten i den norske offentlighet har i det siste også spriket mellom klagesang over for mange master-, og PhD- grader på den ene siden og Norges lave forskningsnivå sammenlignet med andre vestlige land, på den andre siden.! Presentasjon av ABUPs forskning og forskere kan du lese mer om på abup.no/om-abup/abup-ogforskning/!

Avdelingen deltar i tillegg i en stor multisenterstudie innen familieterapi. Et samarbeid med Universitetet i Agder har resultert i det studentkliniske arbeidet kalt UNIK. Forskerne ved ABUP satser på å utvikle sterke forskergrupper innen forskjellige områder: familieterapiforskning, spedog småbarnsforskning, dialog og samhandling, kulturforskning (kunst, natur og ﬂerkulturell forståelse). I Tanzania pågår et ﬂerårig forskningssamarbeid med Haydom sykehus. Tema er vilkår for spedog småbarns psykiske helse.!

Er det ikke da litt paradoksalt at jeg stiller disse kritiske spørsmålene til forskningens plass i den offentlige meningsdebatten? Ja og nei. I vår tid må man kvalitetssikre, belegge, være kritiske til, sammenligne oss etc, etc. Da må man ha data, både kvantitative og kvalitative, for å gjøre dette.! Bruker-/erfaringskunnskap beriker også dette feltet betydelig.! Vi må altså forholde oss til hvordan verden er, så da kan vi like godt ta tyren ved hornene og gjøre forskningen vår så viktig, relevant og spennende som mulig. Derfor er ABUP i front innenfor de fokusområdene som allerede er listet opp. Den store utfordringen nå er å gjøre forskningen så relevant som mulig for praksis og det ideelle er at alle ansatte er medforskere i nær sagt alt som gjøres. Dette er godt i gang!!

Har vi da løst alt med hensyn til spørsmål og svar og rasjonell diagnostikk og den riktige kur?  Nei, selvfølgelig har vi ikke det. De ”evige” spørsmål om mening, eksistens, mål og retning løses

Side #39

hverken for det enkelte individ eller for ”menneskeheten” av forskning. Her må helt andre faktorer innlemmes. Samtale- og samværskunsten berører skolering langs andre akser og møtene mellom mennesker krever erfaring, sensitivitet og x-faktorer som vitenskapene aldri kan gi oss fullgode svar på.!

Når min 7-årige sønn kommer inn i sengen min om natten, jeg berører det lyse hodet hans, kjenner varmen og brer dynen godt rundt ham, trenger jeg ikke forskningsbelegg for å være sikker på tilhørigheten og kjærligheten.!

Eller for å si det med ABUPs erfarne «guru», terapeut og forsker, Nils Eide-Midtsand: «Det skal godt gjøres å kvalitetssikre mirakler!».!

! !

Forskning i ABUP av Dagfinn Ulland, enhetsleder FOU

Forskning handler om å sette kunnskap i system og utvikle ny. Gjennom å samle inn informasjon på en systematisk måte, prøver vi å ﬁnne ut om det vi gjør virker, og hva det er som gjør at det virker. I vid forstand foregår det mye forskning og fagutvikling i ABUP:! • De ulike faggruppene skriver sine fordypningsoppgaver under spesialisering.! • Ansatte og andre studenter skriver masteroppgaver med utgangspunkt i problemstillinger de har sett etter å ha vært ute i praksis ved ABUP. ! • Dette resulterer ofte i foredrag, artikler og bøker som formidler nyttig kunnskap om arbeid med psykisk helse for barn og unge!

Forskning i betydning doktorgradsarbeid og postdoktorarbeid! Dette er ofte den mest vanlige forståelsen av forskning. Her har ABUP satset stort de siste 12 årene. Nå viser dette resultater i form av ﬂere ferdigstilte prosjekter. En disputas er en offentlig «diskusjon» rundt et tema hvor den som avlegger sin doktorgrad presenterer og forsvarer sin doktorgradsavhandling i møte med noen utvalgte fagpersoner, såkalte opponenter. En disputas er åpen for alle som måtte ønske å møte og høre på.! Pr. i dag har vi 8 postdoktorprosjekter og 10 pågående Ph.D prosjekter. Om 2-3 år kan vi ha ca 20 forskere med doktorgrad i ABUP. Forskningsprosjektene spenner seg over mange temaer og forskerne er med i en rekke nettverk for forskere både i vår region, nasjonalt og internasjonalt.! Forskningsmiljøet ved ABUP samarbeider med ﬂere fakultet ved UiA som har profesjonsutdanninger innen feltet psykisk helse. Det er opprettet et universitetsklinisk samarbeid, UNIK, hvor ca 30 studenter hvert år fra UiA har undervisning og praksisveiledning i ABUP. Forskning, formidling og klinisk arbeid går hånd i hånd.!

! !

Hilsen fra en fersk forsker av Carina Ribe Fernee, forsker i ABUP

Jeg er en fersk forsker. En novise. Jeg har mye å lære. Egentlig et ganske artig utgangspunkt, særlig når jeg er omgitt av en hel bøtteballett av ABUP-forskere med ﬂere års erfaring og som i tillegg er omgjengelige! Hvem skulle vel ha trodd det? Men det er litt skummelt også. Det minner meg om båtturene med tanta mi. Hun pleide å si til oss ungene etter å ha sluknet påhengsmotoren midt ute på Kvåsefjorden: «nå skal jeg hive dere uti sjøen og se om dere ﬂyter!» Vi ble vettskremte og hun humret fornøyd.!

Jeg hadde jobbet i ﬂere år på Ungdomsklinikken i Kristiansand og videre på FUT (familie- og ungdomsteam), da jeg for ett par år siden ble spurt med i et klinisk forskningsprosjekt under

Side #40 49

ledelse av Leiv Einar Gabrielsen. Jeg hadde tidligere tatt en mastergrad i medisinsk antropologi hvor jeg gjorde en kvalitativ studie av sosial integrasjon av ﬂyktninger fra Øst-Afrika i Kristiansand. Dette dreide seg derimot om noe helt annet. Leiv fortalte meg om wilderness therapy. Jeg hadde aldri hørt om det før. Behandling av psykiske helseproblemer ute i naturen? Det gav umiddelbar mening i mine ører og jeg tenkte tilbake på de ﬁne stundene jeg hadde delt ute på tur i skauen rundt sykehuset på Eg med ungdommer som var innlagt på Ungdomsklinikken. De gode samtalene som oppstod mens vi ruslet på stiene eller pelma stein ut i Otra.!

Jeg begynte å lese om wilderness therapy. Det virket som at det var lite erfaring med dette i Norge, selv om en skulle likt å tro at det var her til lands det hele oppstod – i friluftslivets vugge. Litteraturen var hovedsakelig fra USA, noe fra Australia, New Zealand og Canada. Samt enkeltstudier fra andre land også. Jeg begynte å se det for meg i vår kontekst. Muligheten for å utfordre sosial usikkerhet og angst blant ungdommer i små grupper på korte eller lengre turer i ﬁn natur. Lytte til fuglesang, lytte til sitt indre. Pusterom. Kjenne på uro, utfordre seg selv, rappellere, styrke mestringstroen, dele bekymringer med andre unge som strever, «backe» hverandre opp, kjenne at man lever og samtidig ha det litt gøy for helsike!!

Terapeuter med tre dagers skjegg, velbrukte turbukser og pulverkaffedunst som erstatter en smule mer strigla kontorterapeuter hvor den eneste odøren man aner er et hint av aftershave og mint. Individuelle samtaler sittende inntil et klokt, gammelt tre eller på en liten høyde hvor øynene kan hvile på landskapet i horisonten i stedet for på et halvhjertet akvarellmaleri på en sykehusvegg. I tillegg henger det stusselige maleriet på skakke og hvis du ser på det i bare ett sekund til så klikker du garantert! Tilbake i naturen kan man i det minste rive en kongle i ﬁllebiter eller knekke en kvist i tusen deler mens vi snakker om noe som er vanskelig. Lage reinsdyrsgryte sammen på bålet når ettermiddagen kommer, senere samles til en gruppesamtale rundt samme bålet. Det er lov å være stille, vi trenger ikke prate, analysere og reﬂektere kontinuerlig, eller bli overveldet av spørsmål man ikke vet svaret på. Det er lov å bare være, men samtidig være sammen.!

Etter hvert fikk vi prøve ut wilderness therapy – eller friluftsterapi – i ABUP. Jeg fikk følge gruppeprosessen som en deltakende observatør, for så å intervjue ungdommene og et utvalg foreldre ved avsluttet behandling.! «Jeg sover som en baby her ute», sa han, der han gløttet frem fra soveposen i gapahuken i Helleviga på morrakvisten. Normalt sett ville han ha kapitulert på denne tiden hjemme, etter timevis med «gaming» ut i de små nattetimer på gutterommet.! «Tenk at en edderkopp har krøpet på ansiktet mitt – en edderkopp!!» Hun var nesten i vantro over hva hun hadde begitt seg ut på der hun lå rett ut på ryggen i lyngen på Bjørkelia etter tre timers vandring med full oppakking i ulendt terreng. Hun var altfor sliten og fornøyd med seg selv til å bry seg om det vesle monsteret. Normalt sett ville det angivelig ha kommet et rungende skrik som man med stor sannsynlighet kunne ha hørt hele veien fra Oggevatn til Markens. Umiddelbart etterfulgt av tåresprut, hyperventilasjon og en lynkjapp telefon hjem til mamma med en ordre om å bli hentet øyeblikkelig. Hva hadde skjedd? «La den bare krype» sa hun til seg selv, «jeg takler det».! Vi har enda mye å lære og å prøve ut, både klinisk og forskningsmessig. Vi er nettopp kommet i gang. Sørlandets kompetansefond har gitt oss midler for å kunne tilegne oss og bygge kompetanse innenfor friluftsterapi i årene som kommer. Sørlandets kompetansefond finansierer også store deler av forskningsprosjektet, samt vår kunnskapssøken ut i verden hvor de som har mer erfaring med denne behandlingsformen er å finne, slik at ikke ABUP belastes med denne kostnaden. Vi deltok nylig på en Wilderness Therapy konferanse i Utah, USA. Her ble vi oppdatert på den siste forskningen og nye kliniske tilnærminger innenfor feltet. Senere i høst starter rekrutteringen til neste vårs friluftsterapi. Planen er da å ha to grupper av 8 - 10 ungdommer og to terapeutteam. Velkommen skal du være – om du «flyter» eller ikke.!

«Naturen er ikke ﬁrkantet. Det er det bare vi mennesker som er, og vi gjør det kantete for hverandre» (Astrid Gjertsen).!

Side #41 50

Traumer

De snevre deﬁnisjonene er at et traume er en livstruende situasjon som truer individet(ene) utenfra, som krig, naturkatastrofer, voldtekt, overgrep etc.! Disse truslene vil virke traumatiske for oss alle, men det enkelte menneskes evne til å takle, bearbeide etc , vil være avgjørende for kvaliteten i livet framover.  Selvfølgelig vil også medmenneskelig og faglig hjelp og bistand være viktige ingredienser i håndteringen av det for fremtiden.  Beslektet med begrepet traume er det mer allmenne begrepet krise. For dekadente vestlige mennesker kan «krise» være at de får servert «feil» rødvin til entrecôten, men ellers snakker vi om individuelle utviklingskriser, traumatiske kriser og eksistensielle kriser.  Vi snakker om overdeterminerte kriser. Det vil si at en krise aktiverer en «gammel krise» og gjør vondt verre.!

Det samme gjelder såkalt «retraumatisering». To sider av samme sak.! I våre sammenhenger ser vi ikke sjelden barn og ungdom som er blitt «langsomt traumatisert» av å vokse opp i familier med høyt konﬂiktnivå. Selv om det ikke dreier seg om vold og overgrep i vanlig forstand, kan barn bli svært skadelidende av slike oppvekstforhold.! De siste fem til ti årene har traumebehandlingsfeltet utviklet seg enormt med nye og lovende behandlingsformer som skjuler seg bak mystiske forkortelser som EMDR og CBCT. Det har gitt en enorm fornyet forståelse for mentale mekanismer og en stor behandlingsoptimisme.! Så folkens, la oss denne oktobermåneden snakke om traumer og kriser! Ingen mennesker går gjennom livet uten å oppleve disse. Noen forskånes på en «skytsengelaktig» måte, andre merkes for livet. Atter andre sier at krisen snudde opp ned på livet deres og ga det ny retning og mening.  Kast dere på temaet og skriv personlig og faglig og menneskelig. Del med oss! Det kan vi kun bli klokere av. !

! !

Et traume i arv av Iris Bjørkmann

Et traume kan også kalles et sår eller en skade. Fysisk eller psykisk, eller begge. Jeg har opplevd begge.! Jeg kan ikke huske, jeg var så liten at jeg ikke hadde et fullt utviklet språk enda.! Dette har jeg blitt fortalt:! “Det var en sen kveld/natt og mine foreldre hadde nok en av sine heftige krangler som, som regel endte med vold.! Denne gangen ble det noe mer alvorlig da min far grep kniven og løp etter min mor, hun løp ut av huset og han etter….De ble stoppet….av meg i nattkjolen og barbeint på den kalde murtrappa. Mellom bena mine rant det avføring.”! Jeg ble alvorlig syk, kroppen tok ikke til seg næring og jeg måtte legges inn. De stakk meg over hele kroppen men jeg var så dehydrert at de klarte ikke finne en en eneste åre..…før helt i siste liten..! Jeg har et sterkt minne fra jeg lå i sykesengen.! Jeg ligger og ser på min mor som sitter på en stol ved sengen og synger: “Vi har ei tulle med øyne blå”.! Selv om jeg er så liten så kan jeg føle den dystre stemningen. Det er så trist. Alle er så triste.! Min far ser jeg så tydelig stå lent inntil dørkarmen, litt nonchelant. Han har på seg jeansbukse og skjorte, til og med hatten står i stil. Han er nær samtidig så fjern.! Jeg trodde lenge at dette var en drøm, helt til jeg fikk vite at det var noe som virkelig hadde hendt. Sangen som min mor sang klarte jeg ikke å høre uten å bli lei meg….uten å vite hvorfor..! Dette er bare EN hendelse, det kom flere mer eller mindre alvorlige i årene etter.!

Side #42 51

Men jeg tror at alt som er skapt før vi ﬁkk ord er vanskeligere å bearbeide, for det kommer som regel bare med følelser og er derfor vanskelig å sette ord på.! Jeg var passert 30 år når jeg begynte å nøste i min barndom og ble bevisst sammenhengen mellom mine utfordringer i livet og mine tidligere opplevelser.! Jeg var lei meg uten å vite hvorfor..! Etter hvert så ble jeg også nysgjerrig på hvorfor mine foreldre tok de valg de gjorde og begynte å nøste i deres barndom også.! Der fant jeg alvorlige traumer på begge sider, som ikke var blitt bearbeidet.! “I året 1943, altså under 2. verdenkrig så ble mine besteforeldre skilt ved dom. Min farfar var aktiv i motstandsbevegelsen og min farmor jobbet som tolk for tyskerene. Altså ingen god match. Min far bodde på den tiden hos sin mor i Stavanger. Han var 5 år og husker godt at han var med sin mor i storslåtte selskaper med tyskerene og ﬁkk brus og sjokolade.! En dag var han ute på gaten å lekte. En stor svart bil kjørte opp ved siden av han. Før han ante ordet av det satt han i bilen med fremmede og ble kjørt opp til en liten gård i Nannestad.! Han ble kidnappet av sin far og satt bort til en familie han ikke kjente…”! “I året 1921 ble min oldemor tvunget til å sette bort sine barn når hennes mann døde av tuberkulose. Min mormor var et av barna, hun var 8 måneder gammel da hun kom på barnehjem. 2 år gammel videre til adoptivforeldre”! Det var ikke nødvendig for meg å vite mer for å forstå at mine foreldres og besteforeldres traumer også ble mine traumer.! Ja, jeg har fått en arv jeg ikke har bedt om.! Men de valgte heller ikke sin skjebne.! Så jeg vil ikke si pass.! Jeg vil lære å leve med såret mitt.! Jeg vil skrive om det.! Jeg vil snakke om det.! Jeg vil bruke det til å bevisstgjøre og opplyse om hvor viktig det er å vite om sin familiehistorie…! Som barn som pårørende så tar vi på oss ansvaret for våre foreldre når de ikke gjør det selv.! Jeg har grått mange tårer for min far, og jeg har bært hans smerte. Og selv nå etter hans død så kjenner jeg at jeg helst bør være på kirkegården med ham å passe på ham…! Det er sterke krefter som som river og sliter.! Men jeg er det bevisst, og derfor er det lettere å akseptere at det er en helt normal reaksjon.! Jeg starter i høst med å skrive hele min fars historie.! Det blir en prosess som blir tøff, men nødvendig og som til slutt vil la meg få lov å sørge over han som hans datter og ikke noe annet..!

Hvorfor kan du aldri bli ferdig med dette? Legge fortiden bak deg og gå videre?!? av Kirsten

Personen som utbryter dette til meg er både frustrert, sliten og forvirret. ”Det er jo så lenge siden det skjedde, og vi har vært gjennom det tusen ganger. ”! Jeg ligger atter ”nede for telling” med angst, depresjon, smerter og dypt, dypt mørke. Fullstendig ute av stand til å klare selv enkle oppgaver. Fortvilelsen min er ikke mindre enn hos personen som ser meg ha det så vondt. I tillegg kjenner jeg på skammen. Hvorfor kan jeg ikke la fortid være fortid? Legge det vonde bak meg og går videre. Jeg har jo bearbeidet føler jeg… gått i terapi i årevis… Men det er som om en del av meg sitter fast i fortidens grusomme hendelser. Det er ”hakk i plata”. Tankene, følelsene og reaksjonene kjører ”loop” i hodet og kroppen min.!

Side #43 52

I perioder klarer jeg holde ”det” under kontroll. Være til stede i nåtid. Klare mange av hverdagens små og store oppgaver. I hvert fall så lenge jeg unngår de klareste trigger situasjonene. Blitt flink til det etter hvert. Vite hva som utløser angstanfallene og tankekjøret. Mye energi og planlegging går til å manøvre mellom trigger-situasjonene. Men stadig snubler jeg likevel over dem. Det kan være noe så uskyldig som en lukt, en lyd, et blikk, et flashback, - noe som tilsynelatende helt uforståelig setter hele meg i kriseberedskap, - og helvete er i gang. Da gjør jeg alt for å døyve den indre smerten. Stemmer i hodet som skriker i munnen på hverandre, minnene som fortærer meg. Jeg kryper sammen i fosterstilling under dyna i mørke, spiser valium, drikker alkohol, sover, …. alt for å prøve å døyve den indre smerten og skammen. Noen ganger skader jeg meg selv i håp om å flytte fokus fra den indre smerten ut til den fysiske, konkrete og håndterbare smerten. Lengter intenst etter å dø – bli ferdig – for dette kjennes uutholdelig. ! Årevis med erfaring har vist meg at disse periodene går over. Noen ganger varer de bare en dag eller to, andre ganger uker eller måneder. Men de går over! Selv om jeg hver gang tenker at denne gangen skjer ikke det. Da er jeg så heldig å ha gode personer rundt meg som klarer å tro det for meg, hjelpe meg til å holde ut og komme meg igjennom tunnelen til det begynner å lysne. ! Men å vite at livet mitt høyst sannsynlig skulle fortsette slik,- der de vonde dagene var så i overtall og livsutfoldelsen så sterkt begrenset. Uten håp om at jeg skulle få kontroll på ”demonene” som herjet inni meg, var mildt sagt lite lystbetont. Etter over 20 år med dette kjøret var jeg sliten – fryktelig sliten…!

Så fikk jeg mulighet til å starte i EMDR – en traumefokusert behandlingsmetode. Og livet mitt har vært ett før og etter. ! Det er den tøffeste, mest brutale behandlingsform jeg har vært borti. Som å ta en heftig cellegiftkur hver uke. Det krevde enormt mot og innsatsvilje av meg, og av de nærmeste rundt meg. Jeg ble i første omgang sykere enn jeg noensinne har vært, og jeg lurte oppriktig på om terapeuten visste hva hun holdt på med. Men jeg var desperat på forandring og hjelp. Hvis det var en mulighet for at jeg på sikt skulle få det varig bedre og slippe å snuble ned i disse ”svarte hullene”, var jeg villig til å prøve hva som helst. Jeg trengte HÅP om endring. Og det fikk jeg. Fastlåste tankemønster i hjernen fikk gjennom ”tapping” og øyebevegelser en konkret fysisk hjelp til endring. ”Hakket i plata” ble gjennom terapeutens verktøy sakte reparert. Når EMDR teknikken begynte å virke var det nesten MAGISK!!! ! Takket være en fabelaktig EMDR-terapeut, medisiner, et samkjørt hjelpeapparat, trofaste foreldre og fantastiske venner klarer jeg å komme meg gjennom den tøffeste behandlingsfasen. Det føles som å bli revet ned og sakte bygget opp igjen. Ny grunnmur, nytt reisverk, ny og sterkere isolering, vegger, vinduer og tak. !

Det gjenstår fortsatt mye arbeid på ”huset mitt”. Mye hard jobbing. Symptomene og triggerpunktene er ikke borte, men nå vet jeg hvordan jeg kan håndtere dem med andre verktøy enn kun valium og full kollaps. De svarte periodene er ikke forsvunnet – men de er færre, kortere og mer håndterbare. Fortiden er den samme vonde, men nå klarer jeg oftere å håndtere minnene, gå dem i møte, gi dem den omsorgen og respekten de trenger og fortjener. Jeg har lært at reaksjonen jeg har er sunne og naturlige reaksjoner på ekstreme påkjenninger. ! Det var altså ikke min feil at jeg ikke ”kom meg videre”. Kroppen min reagerte helt normalt. Det var bare spørsmål om å ﬁnne riktig måte å hjelpe den til å prosessere og integrere langvarig og sterke traumer.!

Jeg vet fortsatt ikke hvor ”frisk” jeg kan bli, - hvor langt jeg kan nå. Men så lenge det er håp om fortsatt bedring, redusert angstnivå, økt livskvalitet og livsutfoldelse.… Ja, da er jeg villig til å gjøre det som trengs. !

! Jeg har nemlig begynt å få appetitt på livet ;-)! ! Hva om traumet mangler?

Side #44 53

! Jeg har nemlig begynt å få appetitt på livet ;-)! ! Hva om traumet mangler? Av Tallak Christensen

Side #44

Det blir helt feil å si at jeg er misunnelig på de med sterke traumer. For jo mer jeg hører og leser om folks skjebner bla. på denne bloggen, blir jeg ikke annet enn dypt imponert over at det er mulig å reise seg som menneske igjen, om enn bare i knestående, etter det som noen har opplevd.! Mitt problem er bare at jeg ikke har noen klare traumer som jeg kan bruke som forklaring på hvorfor jeg til tider er fullstendig nedsnødd av angst og depresjon. Jeg synes rett og slett det er veldig ﬂaut at en mann med min bakgrunn opptar ressurser i helsevesenet på bekostning av de som virkelig har gjort seg fortjent til det. Og jeg synes det er en sosial hemsko, som absolutt bidrar til at jeg styrer unna de ﬂeste forsamlinger av folk (for å være helt presis: ALLE forsamlinger av folk)..!

Det hadde vært så mye lettere om jeg kunne sagt:! -”Ja, jeg mottar trygd i stedet for å jobbe fordi jeg f. eks har PTSD etter å ha vært i militært oppdrag”.! Eller at jeg hadde hatt en oppvekst med nød og elendighet. Eller bare blitt overkjørt av en semitrailer. Egentlig hva som helst annet enn at jeg tilsynelatende ikke har noen god forklaring på at jeg ble syk.! Men det er jo så langt fra sannheten som det er mulig å komme. Jeg vokste opp i en bra familie. Man kan kanskje si at det var noen uhensiktsmessig prosessuelle regler for fremming av krav, men dette ble oppveid mange ganger av at det aldri var mangel på kjærlighet og støtte.! Jeg var god i fotball, reiste rundt på cuper og turneringer, var nok ikke superpopulær, men hadde i hvert fall tilstrekkelig mange nok gode venner (pussig nok de samme menneskene som i dag). Skolen var null problem; der gikk det så seint at det bare var å holde seg under radaren, så kunne man ikke havne i trøbbel.! Militæret sugde, men studietida var rikt på det meste av livets goder. Fikk meg en jobb som passet meg veldig bra, gode kollegaer og sjefer. Traff verdens aller beste Kvinne, så er det rart at jeg sitter igjen med det store spørsmålet: Hva faen gikk egentlig galt?! (Uten sammenlikning for øvrig, men noe av det samme hotellportieren sa til George Best sa da han kom på døren med middagen, så Best ligge naken med en tidligere Miss England i sengen, mens de talte opp alle sedlene han hadde vunnet på travløp:! ! •! Where did it all go wrong, Mr.Best?)! Jeg skal ikke lyve. Fordi jeg hele veien har mottatt den aller beste medisinske hjelp jeg tror det er mulig å få, så har Dr. Bossfellow og jeg funnet forklaringer som jeg tror er gode og sanne. Jeg skal spare deg som leser for dem, eller rettere sagt, jeg vil spare meg selv.! For mange ganger så føler jeg meg som en hvit middelaldrende mann (noe jeg faktisk er) som klager over bensinprisen mens millioner av mennesker lever i armod og sult.! Jeg skriver ikke dette for å kokettere eller ﬁske etter sympati. Denne bloggen er blodig alvor for meg (jeg har f. eks aldri verken sagt eller skrevet setningen ”jeg mottar trygd” noensinne). Akkurat som at min sykdom oppleves som like reell som andres, men skammen og skylden over at det ikke er noen som helst objektive grunner til at jeg ble syk, føles som en ekstra tilleggsstraff.! ! Jeg håper inderlig at de som har opplevd noe virkelig traumatisk, og som resten av livet derfor må kjempe hver eneste dag, leser denne bloggen riktig. Det siste jeg vil er å ta noe bort fra deres smerte og håpløshet. En ting tror jeg imidlertid vi har til felles, og det tror jeg er det aller viktigste: Det å bli syk, og spesielt i de periodene hvor man har vært virkelig, virkelig dårlig, hvor man i måneder av gangen har følt seg som en soldat som når som helst kan få ei kule i skallen, og sett i ettertid bare er ﬂaks og tilfeldigheter som gjorde at man overlevde, den følelsen er jeg overbevist om at jeg deler med veldig mange andre.! Jeg vet ikke om det rent klinisk kan kalles traume, men det er i hvert fall det suverent jæveligste jeg har vært borte i. Og det må jeg kunne tillate meg selv å gi meg respekt for.! Uten å føle meg mindreverdig syk av den grunn…!

! 54

Side #45

Ryggsekken

en historie fra Familieskolen ved Familieklinikken i Arendal

De lukket bil dørene, og gikk med tunge skritt mot bygningen som lå foran dem. Det var en vårdag i mai, og solen skinte fra skyfri himmel selv om det ikke føltes slik. Som foreldre til en strevende sønn hadde de vært igjennom en krevende periode, og ryggen kjentes tung på dem begge. Ryggsekken med utfordringer var så tung å bære at de byttet på å gjøre det. Vel innenfor døren ble de møtt av den første Abuperen. Han var en høy mann, virket trygg, fokusert, og var grå i håret. Den høye mannen smilte vennlig da de gikk inn til sin første samtale. Lite visste de da om hva utfordringene ville koste av tid og krefter…! Den strevende sønnen var en flott gutt på 9 år. Han var høy for alderen, og fotball var hans store interesse. Lillesøsteren var 7 år, og hobbyene hun hadde var mange. De var som søsken flest, kranglet litt, men viste også glede over å ha hverandre. ! Pappaen til den strevende gutten trivdes på arbeidsplassen sin, og syntes at livet stort sett var bra. Det var travle dager med jobb på dagtid og videreutdanning på kveldstid. Samtidig opptok fotballtrener rollen for sønnen noen ettermiddager i uka. ! Mammaen til den strevende gutten hadde jobbet mange år i et spennende firma, men var for tiden hjemme på grunn av skade fra en ulykke. Det hadde vært en krevende periode, men hun syntes også at livet stort sett var bra. Litt smårusk som alle har var det jo, men ingen store «ting» å klage over. Hun møtte det meste med en positiv innstilling. Målet var å gå ut i jobb igjen når ungene ble litt større og opptreningen gikk sånn noenlunde greit. ! Joda, livet gikk sånn noenlunde på skinner inntil deres sønn en dag ikke ville på skolen. ! Hva skulle de som foreldre gjøre? En sønn som ikke ville på skolen! Alle måtte jo gå på skolen!!!

Han hadde jo så mange venner der, og tilsynelatende hadde det sett ut som om han trivdes. Lite visste foreldrene at det lå mange samtaler hos Abup foran dem på vei mot målet, nemlig å få sønnen til å trives på skolen igjen.! En periode var det to abupere som jobbet med fokus på den strevende gutten og hans skolehverdag. Den kvinnelige abuperen var en lun, varm og ﬂott dame. Det hvilte en stille styrke over henne. Etter hvert overtok hun hele ansvaret mot skolen. ! Foreldrene fokuserte på å håndtere hvordan den strevende sønnen hadde det hjemme, både før og etter endt skoledag. Dette ble starten på endringer i ryggsekken som foreldrene hadde båret så tungt. Ryggsekken ble åpnet, og det ble tatt ut en utfordring av gangen. Gjennom samtalene hos abup, ble den store uhåndterlige ryggsekken byttet ut med 3 mindre ryggsekker. En sekk med riktig mengde utfordringer til pappa, en til mamma, og den minste til den strevende sønnen. ! Men, selv med en bedre fordeling i ryggsekkene ville sønnen fremdeles ikke på skolen.!

Familieskolen! En dag ble det foreslått at den nå 11 år gamle gutten kunne begynne på familieskolen. Dette var en ukjent skole for den strevende familien, men de hadde tiltro til abupernes forslag, og bestemte seg for å prøve dette også. På familieskolen møtte de på enda en abuper, hun var en mørk, flott, vennlig og sterk dame. Det var jammen mange i denne abupfamilen. På denne skolen var det også flere andre abupere innom underveis. ! På familieskolen begynte en spennende reise. Hver tirsdag møttes foreldre og barn til undervisning fra morgenen, og hyggelige aktiviteter på slutten av dagen. Det var godt for den strevende familien å møte andre som også bar på ryggsekker i forskjellige størrelser. Det gode fellesskapet og voksensamtalene med de andre ryggsekkbærerne annenhver uke, gjorde at en nyttig erfaringsutveksling begynte. ! Veien her var også lang å gå, men til stor glede viste det seg at denne utvekslingen av erfaringer førte til at ryggsekkene kunne tømmes litt etter litt. Den strevende sønnen trivdes stort sett godt, og fikk også her nye venner. ! Mammaen til den strevende gutten syntes abuperne jobbet på en spennende måte, og bestemte seg for å ta en leder- og kommunikasjons -utdannelse som har likhetstrekk med noen elementer

Side #46

innen familieterapi. Sekken hennes ble fylt av ny kunnskap og inspirasjon, noe hun kunne ta bruk i egen hverdag. Gjennom vinteren minket utfordringene i sekken hennes ettersom kunnskapen økte og hun forstod at hun kunne ta førersettet i eget liv, selv med en strevende sønn. ! Pappaen var også til stede sammen med sønnen på familieskolen, og ﬁkk erfaring med hvordan det ble jobbet der. !

Vendepunktet! I løpet av vinteren satte også skolen inn nye sterke krefter i klassen til den strevende gutten, og gradvis begynte også skolesekken hans å bli lettere å bære.! Alle rundt gutten med utfordringer begynte å se at retningen de hadde jobbet i begynte å gi resultater, og det ble tent et håp om endring etter hvert. De jobbet målrettet sammen uke etter uke, og endelig en dag så var gutten klar for å ta steget tilbake til vanlig skolehverdag.! Nå har den strevende gutten gått på hjemmeskolen sin i over 5 uker, og det ser ut til å fungere tilfredsstillende. Alle utfordringene i sekken er ikke over, men de har blitt håndterbare, og det er et fantastisk mål å ha nådd!!!! Nå 3 år etter at de store utfordringene begynte, er sekkene til den strevende familien fremdeles fylt med noen utfordringer, men det er også god plass til glede, lek og ikke minst fremtidshåp og drømmer!!

Og nå til slutt er det kanskje noen som lurer på hva en abup person er? ! Joda, det er en   A - aktiv  B - bevisst  U- uredd og  P – positiv - person!!!!

! !

Circle of Security (COS) av Margit Langerak

Sammen med Bente Jensen ved Bufetat, har Margit Langerak (FUT), ledet fem COS grupper de siste årene. Bente og Margit har tatt en videreutdanning i regi av RBUP. Videreutdanningen har gått over to år, og de har fått opplæring og veiledning i det å kartlegge tilknytningsmønster og lede COS grupper.!

Gruppene har vært et tilbud til fosterforeldre, med barn fra 1-6 år. Gruppene møtes en gang i uken i 10 uker. I tillegg kommer to oppfølgingsmøter. ! Circle of security (COS) er basert på tilknytningsteori og forskning av Mary Ainsworth og John Bowlby fra USA. Et av deres funn er at barn utvikler seg i relasjoner og traumatiske mønstre går i arv. COS er en metode utviklet for å styrke omsorgspersonens evne til å observere og forstå deres barns behov og respondere, som brukes i familier der det er behov for å endre tilknytning mellom barn og foreldre.!

Alle barn som lever i fosterhjem har en historie, og det kan være lett å misforstå dem. Formålet med COS gruppene er først og fremst å gi foreldre verktøy for å lettere kunne tolke barnet. En viktig del av kurset er å bevisstgjøre foreldrene på viktigheten av å sette ord på barnas og egne følelser for å hjelpe barna til å forstå seg selv og hva som skjer i samspillet.! I forkant av gruppene, så er barnet med foreldrene til ABUP. Det blir gjort opptak av foreldre og barn i samspill, for å kartlegge hvor de er. Under ﬁlmingen leker foreldre og barn i et rom. I løpet av opptaket, skal foreldrene forlate rommet, og kamera fanger da opp hvordan barnet reagerer. Det blir også sendt et fremmed menneske inn i rommet mens barnet er alene for å observere hvordan barnet reagerer på dette. På denne måten blir både foreldre og barn utsatt for moderat stress, men Margit presiserer at dette ikke strekker seg over lang tid, og at dersom barnet reagerer, så sendes foreldrene inn til barnet med en gang. Denne ﬁlmen får ikke foreldrene se før den syvende gangen

Side #47

de møtes i grupper. I tiden som har gått fra filmingen, så har de fått ny kunnskap og nyttige verktøy. Dermed vil de selv kunne være med å analysere filmen. I tillegg til filmingen skal det være et intervju med foreldrene i forkant av gruppestart. I intervjuet skal foreldrene beskrive tilknytningen, og også sin egen tilknytningshistorie.! «Blir man mer bevisst på sin egen historie, så er det lettere å møte barnet på en annen måte. I starten snakket vi mye om barnet, etterhvert så snakket vi mer om oss selv», sier Torunn. Hun er en av mødrene som var deltaker i den siste COS gruppen. Hun er fostermor til en liten gutt på 17 måneder, og forteller at for dem har COS vært både nyttig og viktig. «Gutten vår er ikke «så skadet», men han er et sårbart barn, og sender nok ikke så tydelige signaler som andre barn», sier Torunn.!

Margit forteller at de jobber med foreldre som er fosterforeldre til barn helt ned i ett år. Det første året er det viktigste i barnets liv. «Hodet husker det gjerne ikke, men det gjør kroppen!» sier Margit.! «Jeg syns at ﬂere burde få vite om dette tilbudet, for det er så lærerikt, og man lærer å møte barna på en helt annen måte enn tidligere. Dette er nyttig kunnskap for alle foreldre», slår Torunn fast. – «Jeg mener at kunnskapen om » trygghetssirkelen» burte vært pensum, spesielt i førskoleutdanningen/ lærerutdanningen. «Trygghetssirkelen» eller «Circle of Security» er enkel å forholde seg til. Det å kunne lese gutten vår, og hele tiden kunne plassere han på trygghetssirkelen har vært veldig nyttig for oss», sier hun.! .!

Mange fosterforeldre kan oppleve at barnas adferd noen ganger kan være forvirrende og vanskelig å forstå. Det å få kunnskap om tilknytningsvansker og trygghetssirkelen kan hjelpe dem til å tolke signalene på en bedre måte.! Torunn forteller at det er lett for dem som fosterforeldre, å ta det personlig når barnet f.eks. avviser en. Det er viktig å huske på at mange barn som har opplevd å ikke ha trygge rammer rundt seg, ﬁnner en måte å overleve på. Avvisning blir en overlevelsesteknikk.! «COS har gitt oss verktøy og kunnskap om begreper. Vi sitter igjen med en større forståelse om barns tilknyning. Ikke minst har vi lært mer om vår egen historie,» avslutter Torunn.!

Side #48 57

Det er mange som lurer på om det er viktg å være begge foreldrene på samlingene, og både Margit og Torunn er helt sikre i sin sak. Det er viktig!! ! Dette sier en mor som har vært med i en COS Gruppe:! «Nå om dagen kurses vi opp i noe som heter Circle of Security (CoS), eller trygghetssirkelen som det heter på norsk. Hvilket hovedsaklig skal lære oss som foreldre å forstå barna våre bedre. Og å klare å møte dem på følelsene deres på en bedre måte. For ingen foreldre er perfekte, og ingen takler alle situasjoner riktig. Men COS kan gi oss en ﬁn pekepinn på hvordan vi kan takle alt bedre, og ikke minst hvordan barna våre oppfatter oss ut ifra både hva vi sier og kroppsspråket vårt.»! (Sitat hentet fra http://siljelien.blogg.no/1335363832_trygghetssirkelen_for.html).!

! !

Rädda Joppe! Död eller levande! av Anders Johan W. Andersen, Universitetet i Agder

«Hei. Jeg lurer på hvorfor jeg går uten venner?»" «Hei! Jeg har snakket med kontaktlærer, sosiallærer, assistenten og mange andre på skolen om at jeg sliter med selvskading og selvmordstanker, men allikevel blir ikke ting bedre på skolen! Hva mer kan jeg som 15-åring gjøre?»" «Hei, jeg er en jente som har opplevd mye vondt og opplevelser som jeg har dypt inni meg.»" «Hei! Jeg er redd på skolen, jeg ﬁkk en kommentar om at jeg aldri prater, det føltes som om jeg veide hundre kilo, jeg orket ikke røre på meg, og jeg vet jeg ikke prater særlig mye, men jeg føler meg ikke som et menneske..»" «Hei, skolen går greit, jeg har ﬁne venner og driver verken med alkohol eller nikotin. Er ja, en vanlig femten år gammel jente. Men mine depresjoner og tanker, ting jeg sliter med, vet ingen andre enn jeg.»" «Hei. Jeg kommer med dette spørsmålet fordi jeg vet ikke hvor mye mer depresjon jeg klarer.»" Hei! Mitt navn er Anders Johan W. Andersen. Jeg er 48 år og jobber til daglig på Universitetet i Agder. I forbindelse med mitt doktorgradsarbeid har jeg lest over tusen meldinger fra ungdom og unge voksne innsendt til ulike nettjenester i Norge og Sverige. I begynnelsen ble jeg slått i bakken av meldingene både fordi de var så direkte, så klart formulert og så fulle av livssmerte. Det var tidvis tungt å lese ikke først og fremst fordi meldingene var vanskelige å forstå, men mest fordi det var opprørende å lese om hvordan unge mennesker slet med å komme seg gjennom hverdagen. Det var samtidig lite jeg kunne bidra med til hver enkelt innsender, så avmakten min vokste i takt med at jeg ble opptatt av hvordan det gikk med hver og en. Etter hvert som meldingene svulmet over i mengde, ble imidlertid avstanden til den enkelte innsender større. Denne avstanden gav tilgang til litt andre perspektiver. For selv om innsendernes meldinger var høyst personlige og knyttet til den enkeltes hverdagsliv, ble det også mulig å se noen mønstre i hva som ble tatt opp. For meg så det ut til å handle om kamper om anerkjennelse – både fra nær familie og venner, fra seg selv og fra lokalsamfunnet. Selv om meldingene var knyttet til høyst personlige utfordringer, så ble det samtidig tydelig for meg at disse meldingene også viste til et samfunnsproblem. De viste til en form for samfunnsskapt uhelse som ikke tjener på å bli forstått utelukkende som et problem for den enkelte. I dette litt utvidede perspektivet handler det også om hvilke livsvilkår vi som fellesskap inviterer ungdom og unge voksne å ta del i, hvilke muligheter vi tilbyr den oppvoksende slekt. Det var da jeg kom til å tenke på Joppe.!

Jeg vet ikke hvor mange som husker den svenske tv-serien «Rädda Joppe! Död eller levande!». Den handler om en gutt som heter Ola og hans familie. Seriens omdreiningspunkt er imidlertid hans muldvarp-kosedyr ved navn Joppe. Ola har nemlig en tendens til å miste sin kjære Joppe på ulike måter, og da setter han jord og himmel i bevegelse for å ﬁnne ham igjen. Joppe skal reddes uansett. I dette redningsarbeidet er Ola kompromissløs, hans kjærlighet til Joppe uendelig og hans håp om å ﬁnne han igjen grenseløs. Det slo meg at vi som samfunn og fellesskap har noe å lære av Ola og hans foreldre. Vi setter ikke jord og himmel i bevegelse for å komme barn og ungdom til unnsetning når livet lugger og situasjonen er ulevelig. Vi godtar kanskje for fort urettferdighet, eller

Side #49

plages ikke nok av at mange barn og unge frykter for både skolevei og friminutt – og/eller det som venter dem når de kommer hjem. Dette kan fort oppfattes som en kritikk til hjelpeapparatet, men mitt anliggende her er ikke det. Snarere tvert imot. Jeg er bekymret over at slike utfordringer individualiseres og i for sterk grad primært gjøres til et anliggende for det offentlige hjelpeapparatet. En slik forståelse fritar oss andre for det ansvaret som ligger hos hver enkelt av oss. Vi er avhengig av hverandre for å klare oss her på jorda, og når ﬂere og ﬂere sliter med å komme gjennom hverdagen og kjenner så mye smerte i livet – så handler det også om hvordan vi skaper både familier og lokalsamfunn. Ikke misforstå. Avdeling for barn og unges psykiske helse har en jobb å gjøre her – kompromissløst og kjærlighetsfullt. Det samme har ulike hjelpetilbud i kommunen, og ulike frivillige organisasjoner. Nettbaserte tjenester kan åpenbart bygges ut mer systematisk og tilbys som et tilbud i seg selv. Men meldingene sprenger også rammene for hjelpeapparatet, og bør ikke forbli innenfor disse «veggene». Meldingene kan tjene som en lyttepost for hvordan samfunnet utvikler seg og i så måte fungerer de som et varsko om at vårt samfunn må holde i hevd kvaliteter knyttet til raushet, solidaritet og nestekjærlighet.! Underveis ble jeg også begeistret for de mulighetene som internett kan tilby innen psykisk helsearbeid. Det var oppløftende å lese innlegg som også viste at mismot og smerte kunne snus til glede og at tjenester i det «ansiktsløse rom» også kunne ha stor betydning for enkeltmennesker. La meg derfor avslutte med et innlegg som nettopp viser dette:!

«Jeg skrev til dere i 2005. Nå er det 2010 og jeg har blitt hele 23 år. (…) Jeg klarte det! Jeg ﬁkk nye venner, en kjæreste, og begynte å synge i kor. Etter et år, ﬂytta jeg tilbake til hjembyen. Jeg hadde fått mye bedre kontakt med mamma, og det gjorde så godt. Samtidig savnet jeg venner. Og jeg har en tante som er helt fantastisk. Jeg vil takke for at dere er her for både barn og voksne som trenger noen råd, og medmenneskelighet. Noen ganger trenger man å bli sett og hørt, og at hjelpen ikke er så langt unna.»!

! !

Altfor tøff tone på nett av Kaja Hegg, Redd Barna

Barn, ungdom og voksne bruker mobiltelefonen og nettet til å lage avtaler, ﬁnne på morsomme ting og holde kontakt med venner og familie. Dere syns kanskje at det rart at mange voksne er opptatt av nettvett, siden mobil- og nettbruk er en positiv og helt naturlig del av hverdagen deres. Jeg mener at det er viktig å sette nettvett enda mer på dagsorden. En viktig grunn til det er det ﬁnnes altfor mange steder på nettet der det er vanlig og helt akseptert å snakke stygt til hverandre. Det kan gjøre det vanskelig å skille tulleprat fra ren mobbing.!

Dette er ikke bare et problem som angår barn og unge. Ser du på kommentarfeltene til nettavisene eller andre anonyme forum, ser du voksne som snakker stygt til hverandre, eller som skriver negativt om ulike grupper mennesker i samfunnet. Det kan også skape en ukultur for å snakke nedlatende, krenkende og stygt til andre. Det skaper ikke bare et dårligere klima på nett, det går utover verdier i samfunnet som å vise respekt for andres meninger, og kan skape negative holdninger til bestemte grupper i samfunnet.!

Det aller verste er at vi voksne ikke er gode nok rollemodeller og veiledere for dere som er barn og unge. Når vi møter ungdom, forteller de at det er en tøffere omgangsform foran skjermen enn ellers. Du får også beskjed om å ikke være for nærtakende. Du skal takle et tøft språk, identitetstyveri, deling av bilder og frekke kommentarer. Det bare er sånn, forteller ungdom oss. Problemet er da at det er vanskelig å se forskjellen på hva som er en vanlig tøff sjargong, misforståelser eller mobbing. Det er fort gjort å skrive noen negative kommentarer, trykke på likes når noen skriver en stygg melding til en annen, eller deler et bilde. Jeg tror dette kan være et hinder for å tørre å gjøre morsomme ting, si sine meninger og være med i lærerike diskusjoner på nettet.!

Side #50 59

Vi ønsker ikke et samfunn der vi skal slutte å tulle og sende morsomme meldinger fordi vi er redde for å misforstå hverandre eller bli kalt en mobber. Men jeg tror voksne og barn sammen må bane veien for en mer positiv måte å være sammen med på nettet. Vi må slutte å akseptere den tøffe tonen som gjør det enkelt å si stygge ting til hverandre. Vi må jobbe for å skape en mer positiv nettkultur. Slik kan vi skape ﬂere gode arenaer for meningsutveksling og deltakelse, og på den måten gjøre vårt demokratiske samfunn bedre.!

Nettvett for personer med spiseforstyrrelser av Eli Anne Myrvoll Blomkvist, klinisk ernæringsfysiolog, ABUP

Mange av våre pasienter er aktive brukere av sosiale medier på internett. Å kommunisere med andre via egen blogg, facebook eller twitter er gjerne en del av deres hverdag.! Det kan være mye støtte å hente i sosiale nettverk, men det kan også bli et forstyrrende element. Dersom du går i terapi ønsker vi at du forteller behandleren din om du er bruker av nettsamfunn og at du er åpen om hvordan du bruker nettsamfunn. Da kan du og terapeutene få en dialog og bevisstgjøring rundt dette.! • Internett kan bidra med fordring og hjelpe deg ut av sosial isolasjon! • Bruk sosiale medier til å hente gode råd og inspirasjon til å bli friskere fra spiseforstyrrelsen! • Om du blir med i sosiale nettverk er det viktig at de er støttende og har godt samhold! • Dersom du vil bli frisk bør du unngå nettsteder som støtter spiseforstyrrelsen! • Om du blogger bør du tenke nøye gjennom om du vil gjøre det under fullt navn eller alias! • Beskytt privatlivet ditt, dine digitale fotspor blir ikke borte og kan tenkes å bli brukt mot deg senere! • Du kan få mye oppmerksomhet på nettsamfunn, men det er ikke sikkert du setter pris på denne oppmerksomheten om 10 år.!

! !

Abup Road Studio av Irene Svozilik

Det ble minikonsert og krystallklare Beatles-referanser da ABUP nylig åpnet sitt aller første lydstudio i toppklasse, Abup Road Studio.!

Studioet som er et fullverdig innspillingsstudio utstyrt med både trommer, gitar, bass, keyboard og mikrofoner, skal i hovedsak brukes til musikkterapi for barn og unge. «Her kan barn og unge få utfolde seg, finne sin stemme og dele det de sitter inne med gjennom musikk», sier avdelingsleder Karl Erik Karlsen ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP).! Studioet er satt sammen av tekniker Roar Farstad og designet av Kristin Haraldstad. Dekoren på veggen er det graffitiartist Terje Andersen som står for. Karlsen håper at rommet og utstyret skal inspirere barn og unge til å finne sine stemmer, og våge å gi uttrykk for deres kreativitet.!

Multifunksjonelt! Tre fullverdige live-kameraer gjør at Abup også kan operere som et fullverdig mediehus med egne sendinger, både på nett, radio og web-tv.! «Her kan for eksempel forskerne våre snakke om sine funn og vi kan få talkshow-konseptet «Nesten Helg» ut på radio og webtv. Vi kan ﬁnne på nær sagt hva som helst her. Mulighetene er mange», konstaterer Karlsen.!

Side #51 60

Spilte minikonsert! Da studioet med klare Beatles-referanser ble åpnet, var det ingen ringere enn Thom Hell som sørget for de musikalske tonene for et lydhørt publikum. Artisten som en gang holdt på å bli musikkterapeut, før opptaksprøven avslørte at han ikke behersket noter, er ikke i tvil om musikkens betydning.!

«Musikk trigger følelser. Ved å lage og høre på musikk kan jeg plutselig bli tatt tilbake til spesiﬁkke følelser knyttet til konkrete hendelser. Det er skikkelig ﬂaut, men av og til kan jeg bli ordentlig rørt av meg selv og musikken min, fordi jeg plutselig kan huske situasjonen som jeg skrev om, og det gjør noe med meg», uttalte han.!

Da han ble bedt om å gi terapeutene et råd i bruk av det nye studioet, var han rask med å kvittere:! «Ta vare på sjelen i musikken, ta vare på følelsene og få det ut. Hvis det er noen som sitter inne med noe, så gi de en bassgitar, en fuzzpedal og la det stå til. Blås i å ﬁnstemme gitaren. La de ﬁnne ut av det selv. Man skal ikke være redd for et instrument, for hva man behersker eller ikke. Det handler om å få det ut», konkluderte Hell.!

! !

Helsestudio1 av Marte Krogstad

Informasjon skaper mindre tabuer! Kristiansand: Søndag 14. september har ABUP premiere med egenprodusert tv-sending som vises på TV-Agder fra kl 20 – 23.! Nytt i Norge! Sendingen vil være fast innslag hver søndag de neste fem månedene fremover. Sendingene vil også bli publisert på ABUPs egen nettside abup.no. Programmet skal bestå av en programleder og gjester som går nærmere inn på psykiske helsespørsmål hvor de deler informasjon og erfaringer. Ideen oppstod i ABUPs interne nettsideredaksjon. Ønsket var å presentere sine arbeidsområder, og spre informasjonen på en omgjengelig måte som passer en bred målgruppe.! Psykisk helse på agendaen  I ABUPs filosofi står den gode samtalen sentralt, og ambisjonen er at programmene skal sette psykisk helse på agendaen. I pressemeldingen ”ABUP starter TV-magasin fra 08. september 2014, sier avdelingsleder og overlege Karl Erik Karlsen:! – Dess bedre kunnskaper folk flest har om psykisk helse, dess flere kan støtte hverandre. Det er ikke minst viktig når det gjelder barn og unge.! Temaet i første sending blir ”Ungdom og Angst”. To gjester er invitert for å fortelle om hvordan det er å leve med angst. Programlederen for sendingene blir avdelingsleder og overlege Karl Erik Karlsen.! Gjestene i første program blir sosionom og terapeut Lene Holmen Berg, skuespiller Ina Marie Brekke, som tidligere har vært bruker av ABUP, og teater og filmregissør Kristian Landmark som også har erfaringer med angst. Han har nå regi i en film som handler om ungdom og angst.! Fra talkshow til tv  Programmet er en videreutvikling av Nesten Helg, ”Norges eneste sykehus – talkshow”. Talkshowet har vært drevet i 10 år. Nå ønsker ABUP å rekke ut til enda flere målgrupper.! – Nesten Helg-produksjonene har handlet om tema fra fagfeltet, og brukererfaringer har alltid vært helt sentrale. I tillegg har det vært kulturelle innslag – ofte laget særskilt for Nesten Helg. Vi ønsker å få til noe av det samme med tv-sendingen. Fellesnevneren er åpenhet rundt vanskelige temaer, som selvskading og mobbing, sier kommunikasjonsrådgiver Gro Anita Kåsa Poulsen fra ABUP.! ABUP har samarbeidet med Dokufilm i flere år, blant annet om filmserier og dokumentarer med fokus på brukernes historier og avdelingens arbeidsområder. Avdelingen har eget studio tilgjengelig på Eg i Kristiansand, men har mobilt utstyr så de kan gjøre opptak hvor som helst mellom Risør og Flekkefjord. Mye av materialet ligger allerede tilgjengelig på nettsiden under menypunktet: film!

Side #52 61

– Vi har et godt arkiv med informasjon- og selvhjelpsfilmer. Derfor har vi startet samarbeidet med TV Agder for å få muligheten til å sende ut informasjon til en større målgruppe. Vi håper at dette kan bidra til at seeren kan kjenne seg igjen i brukerhistorien og få følelsen av at en ikke er alene, og kjenne håp ved å se at andre har kommet seg ut av det, sier Kåsa Poulsen.! En rød tråd  Kåsa Poulsen kan fortelle at de håper satsingen medfører til at nettsiden, Nesten Helg og tvsendingene blir knyttet sammen.! – Det siste året har vi hatt månedens tema på nettsiden som blir en del av innholdet i Nesten Helg som nå vil bli tilpasset tv-sendingen. Slik kan vi få en rød tråd gjennom hele ABUP, og forhåpentligvis treffe den kjernen som står fast med et problem. Vi kommer til å få tre timer sendetid tilgjengelig hver uke. Programmene vil bli fra 30 til 90 minutter og vil bli kjørt i loop, forteller hun.! Spennende satsing  Daglig leder Svein Tallaksen i Media Service for TV-Agder kan fortelle at han tente kjapt på ideen.! – Når jeg fikk denne forespørselen, tente jeg ganske fort, for dette er spennende satsing. TV-Agder sender lengre dokumentarer resten av uka, og ABUP sitt sendeskjema passer godt i vår profil. I motsetning til nett-tv sender vi programmet rett hjem, og dette nye tilbudet kan nå mange flere enn på nett. Jeg tror at dette vil bli noe seerne og ABUP kan ha glede av, og jeg håper på respons fra seerne, sier han.! I pressemeldingen Pressemelding ABUP starter TV magasin fra 08. september 2014, sier avdelingsleder og overlege Karl Erik Karlsen at han tror sendingene vil kunne bidra til en god helseeffekt.! – «Vi håper at TV- sendingene kan bidra til å gjøre foreldre og andre nære personer sikrere både på når de bør ta kontakt med helsevesenet, og hvordan de kan støtte selv,» sier Karlsen.!

! !

Hovefestivalen 2014 av Ungdomsklinikken, Arendal

ABUP og Ungdomsklinikken har deltatt på Hovefestivalen siden 2009. I år har vi fast base i Velferdsteltet sammen med Medic, klokken 12.00 - 08.00 hver dag. I tillegg er vi jevnlig innom Verdens ende. Vi har ﬂyttet litt rundt i løpet av de 5 årene vi har vært her.! Første året var vi plassert i området sammen med andre frivillige organisasjoner for de neste to årene å bli med til «Josteins hage». Alle disse årene hadde vi, som nå, fokus på tema: «Alle har en psykisk helse».   Målet for vår stand har hele tiden vært å rive ned tabuer og gamle holdninger rundt det med psykiske vansker og problemer. !

Vi opplever alle at livet til tider er vanskelig og at det kan være vrient å finne gode strategier for å komme gjennom eller løse dem. Ungdomstiden er helt spesiell hvor mye skjer både fysisk og mentalt. Mange avgjørelser skal tas i forhold til fremtiden, ny skole, nye venner og ofte nye interesser skal finne sin plass i de unges liv. Noen flytter på hybel og får et annet forhold til sine foreldre. Det er ikke rart det av og til kan bli litt for mye for noen og enhver. Da er det ikke farlig å be om hjelp, enten fra en god lærer, en helsesøster, en god venn, foreldre, fastlegen eller en annen trygg voksen. På vår stand la vi opp til at det skulle være en avslappet og trygg atmosfære med rom for både lek, latter og alvor i form av blant annet spill, leker, maling og samtaler rundt det å være en god venn, hva gjør jeg når jeg er bekymret for noen eller ikke får det helt til selv. I 2013 ble vi for første gang med i samme telt som Medic Sør.!

I år prøver vi både å bidra til ivaretakelse når de unge trenger å bli tatt litt ekstra hånd om, og være tilgjengelig for de som har behov for en trygg voksen uten at det trenger å være noe akutt. Vi prøver å være mer tilgjengelige om dagen nede ved «Verdens Ende», dette for å muligens treffe ﬂere under 18 år. Det var helt naturlig for oss å engasjere oss i Hovefestivalen for 5 år siden, og motivasjonen har alltid vært at det er viktig for oss å være tilstede på en arena der ungdommen er.!

Side #53

Vi håper å bidra til å sette fokus på den psykiske helsen, og hjelpe ungdommene med de utfordringene noen av de kan stå i. For andre vil vi representere en voksenperson de kan slå av en prat med under festivalen.Det er utrolig flott å kunne bidra med vår tilstedeværelse på Hovefestivalen, og det er veldig fint å se all den omsorg og omtanke vi ser mellom ungdommene vi møter her. Mange av de ungdommene som oppsøker oss blir fulgt hit av en venn, og de sitter gjerne her og passer på at alt går fint. Det er godt å ha noen å holde i hånden, noen som kan lytte og bare være tilstede. Det er mye flott ungdom her.!

Det har vært relativt stille for oss i ABUP, men de som har kommet til oss har fått anledning til å prate, få et pledd rundt bena og gitt muligheten for å legge seg nedpå litt.! Festivallivet er mangefasettert: teltene står tett, folk myldrer, det er køer og ikke minst, det er mye lyd. For noen kan dette bli litt for mye. Da har de funnet veien til oss. Det har vært godt å kunne hjelpe disse unge. Det er rørende hvilken omtanke de viser vennene sine. Mange vil ikke gå før de er sikre på at den vennen de fulgte har det greit. I noen tilfeller har vi også notert telefonnummer til vennene, og da har vi ringt dem når de kan hente vennen sin igjen.!

! !

«Når man er på festival med så mange ungdommer samlet blir man imponert over stemningen og gleden ved å være på Hove. I velferdsteltet var det stille først på kvelden, men etter hvert var det en del som trengte noen å prate med." Noen ungdom trengte medisinsk hjelp, og da kom vennene inn til oss for å dele bekymringene sine. Festival handler mye om vennskap og omsorg for hverandre. Det handler også om forventninger som ikke blir innfridd, konserter man ikke får sett fordi noe uventet skjer. Det oppleves ﬁnt å være en trygg voksenperson som de kan snakke med om det som er leit, legge et ullteppe rundt de og få en klem på veien ut»." Ellen Kopstad.!

Kick off - en ny start i et ungt liv

Kick off er en leir som går over fem dager for ungdom som selv opplever å ha det vanskelig, eller som har en i familien som sliter psykisk og/eller med rusavhengighet. Aldersgruppen er ungdom i 8 til 10. klasse. Leiren arrangeres i samarbeid mellom ABUP, Røde Kors og aktuelle kommuner (Kristiansand, Lyngdal, Flekkefjord og Arendal). Gunnar Eide og Frank Grude var initiativtakere til leiren for ca 6 år siden, og har vært med på hver eneste leir på Knaben etter oppstarten i 2008. Noen av ungdommene har også vært med fra første leir, og bidrar nå som ungdomsledere og har et eget selvstendig ansvar på leiren.! Leiren ble startet fordi en så behovet for å ﬁnne nye veier å hjelpe ungdom som strever med livet sitt, og at det kunne være mulig å få til dette gjennom en annen måte å være sammen på. ! Dette har nå, 6 år senere, resultert i at ABUP arrangerte hele 4 leirer i 2014! Sommeren 2014 startet med leiren på Knaben, etterfulgt av leir på Tonstadli og Hove og for aller første gang ble det også arrangert en internasjonal leir med deltakere fra Latvia, Skottland, Danmark, Sverige og Norge. !

Det er mange spennende aktiviterer å velge mellom på leir, i tillegg til at det gjennom fellessamlinger og gruppesamlinger snakkes om temaer som ungdommene er opptatt av. ! Lederne for leirene forteller om hvilken stor betydning ungdom har tilbakemeldt at leiren har fått for hverdagen deres. De har sterke historier å berette om ungdom som for første gang har møtt andre som har det på samme måte som dem selv, og hva dette betyr for å føle seg mindre annerledes. De opplever ofte «små undere» på leiren, som f.eks. ei jente som kom første dagen, gjemte seg bak en stor jakke, plutselig etter kun et døgn på leir kommer hun ut uten å gjemme seg bak en jakke, gående sammen med en ny leirvenn. De har mange slike eksempler å komme med. Fellesskap er en viktig faktor på leir. Noen møter sin sjelevenn på leiren. Lederne er også opptatt av balansen mellom å utfordre og respektere grensene til den enkelte. Mange tar store sprang i forhold til en terapi man kan jobbe med i årevis, på mange måter, fordi det skjer i et levende miljø sammen med andre. !

Side #54 63

Kick off på Knaben leirskole, 23. - 27. juni

Bussen ankommer Knaben mandag ettermiddag. Noen er her for første gang, andre har vært med tidligere år, og er denne gangen med som juniorledere. Det er også noen som har vært med fra første gang leiren ble arrangert og er med som ungdomsledere. Hovedtema for leiren i år er vennskap og fellesskap. Første samling dreier seg om fellesskap, og 2 av ungdomslederne snakket om identitet, tilhørighet, hvor forskjellige de var, hvor forskjellig gruppen som er her er, og at alle har ulike opplevelser med seg. Noe som er felles kan være å ikke tro så mye på seg selv, ha felles opplevelser, identiteten rommer så mye mer. !

Tirsdag ble det snakket en del om mobbing. Flere av juniorlederne står frem og forteller sin historie, det er ekte og direkte følelser som formidles til forsamlingen. Enkle ord. Hun har bare opplevd å være utenfor. Han forteller hvordan det var å være ny på skolen, og ikke komme inn i miljøet. Plutselig fant han en, og har i dag mange venner. Ungdommene forteller også åpent om rus i familien og det å ikke kunne ta med venner hjem. Det er viktig å beholde troen på seg selv! Selv om det er vanskelig, er det viktig med troen på det selv. Ungdommene kan gi andre råd med på veien på hvordan de selv har funnet ut av det. «I dag har jeg venner og klarer meg, jeg har lagt dette bak meg» formidler en av juniorlederne. !

Ungdom som har deltatt på leir tidligere får også muligheten til ekstra oppgaver på leiren. Juniorlederne har deltatt på et helgekurs i forkant av leiren. Her har de hatt fokus på blant annet grensesetting. De bistår med enklere oppgaver på leiren, og skal ha et blikk for de andre. De brukes også mer inn i dialogen på fellessamlingene, og fordeler seg på rommene slik at det kan være en støtte for de andre også der. Ungdomslederne er fylt 18 år og har vært lenge i miljøet. De har noe å gi, og deler av sin erfaring, samt at de tar ansvar for mer av det praktiske som må håndteres på leiren også. Blant annet er de nattevakter (de ansatte er bakvakter og bistår ved behov). 3 av ungdomslederne har vært med siden oppstarten i 2008. !

En av de faste tradisjonene på leiren er trykking av t-skjorter. Det er nytt design hvert år, og hvert år fylles t-skorten opp med hilsner fra de andre deltakerne før avreise. Fellesskap er et gjennomgående tema på leiren. Oppvask og rengjøring hører også med. Alle må bidra på leir. Et av ukas høydepunkter er turen på butikken onsdag ettermiddag. ! Torsdag er siste kveld på leiren. Tradisjonen tro er det da festmiddag hvor lederne er servitører og varter opp ungdommene etter beste evne.! Dagen for avreise er kommet og mye av dagen i dag vies også det å være et fellesskap. Samtidig er det også fokus på hvordan det blir å komme hjem igjen. Noen kan oppleve å komme hjem til plutselig enshomhet, kommer hjem til nesten ingenting. Lederne er derfor opptatt av å forberede ugndommene på dette også. !

Håpet formidles sterkt gjennom hele leiren. Det går an å ha det tøft, men det går også an å komme gjennom det. ! " «Vi ankommer Knaben midt i første fellessamling og ﬁkk avslutningsvis høre 3 av " " juniorlederne snakke om ensomhet og hvordan de på ulike måter har håndtert dette.   " Det er sterkt og imponerende å høre ungdommen selv sette ord på sine opplevelser. " «Smerte er å lære, å lære er en gave. Det å ha det vanskelig er en spennende skattejakt " inn i seg selv, en lærer så mye» uttaler en av de. De er gode formidlere av håp, og gir " " forsamlingen utrolig ekte og reﬂekterte tilbakemeldinger. «Selv om det føles vanskelig og " nærmest håpløst der og da, kan det også komme noe godt ut av det». De gir gode råd om " hvordan en kan komme seg ut av ensomheten. «Søk trøst i det du kan og er god på», " " oppfordrer de, og kommer også med forslag om å skrive dikt eller historier som en metode " for å komme seg ut av ensomheten på. For mange kan dette være en god måte å få ut " " mange følelesr på. Mange savner å ikke være en del av et fellesskap, men juniorlederne " formidler at når en begynner på veien ut av ensomheten kan en oppdage andre sider av " " seg selv. Mange oppdager at de kan noe, og kan være med på å skape noe nytt. Dette er

Side #55 64

" " " " " !

leiren et godt eksempel på. Tilbakemeldingene fra salen etter juniorledernes samtale er " veldig positive og de berømmes for sin åpenhet og ærlighet i formidlingen. Dette er til " inspirasjon for mange, og det er veldig viktig å få bekreftet at man ikke er alene om å være ensom. Erfaringsdelinge som dette har betydning. Tusen takk for at jeg ﬁkk lov til å være med og lytte til deres historier!»" Gro Anita Kåsa Poulsen.!

Kick off på Tondstadli leirsenter, 4. - 8. august

22 ungdom og 9 ledere er samlet på Tonstadli første uka i august. Det er andre året denne leiren arrangeres og trykking av t-skjorter ser ut til å være en tradisjon som har kommet for å bli. ! Dagene på leir starter med vekking kl. 07.45. Hver morgen er det tilbud om yoga og mindfulnes, før alle får servert felles frokost i 9 tiden. ! Frokosten ryddes av og det er klart for dagens første fellessamling, kl. 10.30. Tema på fellessamlingene er varierte og kan f.eks. være anerkjennelse og mestring. De voksne lederne og ungdommene selv har innlegg innenfor hvert tema hver dag på fellessamlingene. Etterpå er det grupesamling. I år er det 4 grupper på Tonstadli. I gruppesamlingene kan man ta opp temaer fra fellessamlingen som man ønsker å snakke mer om eller andre temaer en blir opptatt av underveis på leiren. Alle måltider forberedes i fellesskap og gruppene deler på ansvaret for både forberedelse og rydding. Alle må bidra for fellesskapet når vi er på leir. ! I løpet av uka er deltakerne innom mange forskjellige aktiviteter. I år er det tilbud om musikk eller maling. Egersund Røde kors hjelpekorps og Røff (www.røff.com) på besøk en av dagene og bidro med quiz, førstehjelpskurs og livredning i vann. ! Innimellom slagene er det bading på Tonstadli eller ved elva i sentrum. Ungdommene er samstemte om at Kick off leiren er top og nye vennskap etableres. ! Kveldene avsluttes med middag i 19-20 tiden og etterfølges av dagens siste gruppesamling, før det er fritid frem til det skal være ro kl. 23.00. Mange kvelder avsluttes med en ﬁlm eller en god prat. Ungdommene blir møtt som den de er av både ledere og andre leirdeltakere. Alle skal føle seg inkludert. Inni!

«Sola skinte fra skyfri himmel på Tonstadli da hver og en av deltagerne på leiren ble vekket 07.45. Tema for dagen var «Fokus på de rundt deg». Eskil snakket om hvordan kulturen du vokser opp i, og alt i omgivelsene rundt deg, former deg som person. Noen av ungdommene delte litt av sin histore og noen tanker omkring dette temaet." Kl. 12.00 fikk vi storfint besøk av ordføreren i Sirdal Jonny Liland og stortingsrepresentant Odd Omland. De tok seg god tid, og ønsket tydelig å snakke med ungdommene om Kick Off. Noe av det som ble trukket frem var mobbing på skolen, noe ungdommen er enig i er et altfor stort problem. Politikerne synes det er betenkelig at tiltak og kampanjer mot mobbing ikke fungerer godt nok. Vi satte stor pris på at politikerne tok seg god tid, ble med på dagens aktiviteter og lyttet interessert til ungdommens stemme." Dagens aktiviteter var musikk og grafitti som Joel og Baz sto for. Tema for grafittien var «Meg». Utrolig mange flotte og kreative kunstverk ble til i løpet av dagen. Vi ser på dag tre at ungdommen har tødd skikkelig opp, og mange nye vennskap vokser frem. Det er masse liv og latter, og det kan virke som at disse dagene har gitt mange et pusterom, en anledning til å senke skuldrene og å være seg selv." Dagen ble avsluttet med taco, brownies og film. Nok en strålende dag på Tonstadlie, vi gleder oss til fortsettelsen!»" Av Michelle og Linda!

Kick off på Hove leirsenter, 10. - 13. august

Side #56 65

Utrolig mange ﬂotte og kreative kunstverk ble til i løpet av dagen. Vi ser på dag tre at ungdommen har tødd skikkelig opp, og mange nye vennskap vokser frem. Det er masse liv og latter, og det kan virke som at disse dagene har gitt mange et pusterom, en anledning til å senke skuldrene og å være seg selv." Dagen ble avsluttet med taco, brownies og ﬁlm. Nok en strålende dag på Tonstadlie, vi gleder oss til fortsettelsen!»" Av Michelle og Linda!

Kick off på Hove leirsenter, 10. - 13. august

Sommerens siste Kick Off leir er i gang. 23 ungdommer og 10 ledere er samlet på Hove, på Tromøy. En av hovedaktivitetene på årets leir er tekstskaping til musikkvideoen som skal lages i løpet av leiren, sammen med musiker Bård Torstensen. Denne vil bestå av tekst, ﬁlm, musikk og bilder som ungdommene selv har vært med på å lage i løpet av uken. Gruppearbeidet har vært Side #56 konsentrert rundt 3 teamer som skal være med i musikkvideoen. Tema i gruppene har vært vennskap, respekt, det å være på leir, hva en vil vise av seg selv, se seg selv utenfra og andre innenfra, hvordan en tolker andre og hvordan en tolker seg selv.!

De første dagene har gått med til å bli kjent med hverandre, og ta i bruk uteområdet til ulike aktiviteter. Hovedtema for årets leir er «selfies». En selfie er et bilde du tar av deg selv på en håndlengdes avstand. Flere av lederne må innrømme at de knapt nok visste hva dette var før de ble innviet i årets tema. For ungdommene er nok dette langt mer kjent, og mange har nok tatt selfies med mobilen og siden delt det på sosiale medier. !

Før oppstart av leiren ble lederne bedt om å sende inn en selfie. Det var ikke så mange av dem som var begeistret for dette oppdraget, men en kan fortelle at han nå er hektet og har tatt masse selfies denne uka! En erfaring er også at det er mye gøyere å ta selfies sammen, gruppeselfies er gøy, forteller lederne. ! Selfies er tema for å gjøre ungdommene bevisst på hva de legger ut og tanken bak det, og kanskje også forhindre at det oppstår dumme situasjoner med selfies. Hva vil du vise av deg selv? Hvor mye tåler du? Hvordan tolker du andre som legger ut sin selfie? Hva velger du å legge ut av bilder av andre? Hvor går grensene? Hvor viktig er antall likes? Dette er viktige spørsmål som blir tatt opp både på fellessamling og gruppesamlinger. Veldig mange unge føler nok at det også kan være mobbing rundt dette, blant annet pga antall likes etc. Det er viktig å gjøre det litt morsomt igjen, alt trenger ikke være perfekt, det er lov å ha det gøy! Og det ser det ut som både ungdom og ledere har på leiren.!

«Siste dag på Kick off lerien på Hove." Vi sitter sammen i fellesrommet i brakka og venter spent på resultatet av musikkvideoen som er et resultat av selfies bilder/film (heia Frøydis og Christina!) og låtmekking sammen med Bård Torsteinsen Alle har bidratt! Vi er slitne, men fyller likevel ut evalueringsskjemaet. De fleste av oss er veldig fornøyd med mat, veeldig god PER!! Gøy med klatring i wannado, men mange kunne tenke seg å klatre mer, gjerne i klatrevegg. Gruppeaktiviteter er gøy og skaper fellesskap! Alle var lyttende da Christina, ungdomsleder, fortalte om sin første leir." Vi er enige om at selfies er veldig bra å bruke for å dele opplevelser og skape gode minner, og at det ikke er lov å ta bilder eller gruppeselfies med folk som sover!" Neste års leir håper vi kommer tidligere på sommeren slik at det blir tid til å sove ut før skolen begynner… På neste leir er det et krav at Karl (Wikander) skal klatre!!" Nå er videoen klar: «Det handler om deg selv og godta seg selv og andre!»" Sonja Kolstad Lie.!

Vi må våge å snakke sammen om de vanskelige tingene av Anne Freuchen, overlege i ABUP

Vi er enige om at selﬁes er veldig bra å bruke for å dele opplevelser og skape gode minner, og at det ikke er lov å ta bilder eller gruppeselﬁes med folk som sover!" Neste års leir håper vi kommer tidligere på sommeren slik at det blir tid til å sove ut før skolen begynner… På neste leir er det et krav at Karl (Wikander) skal klatre!!" Nå er videoen klar: «Det handler om deg selv og godta seg selv og andre!»" Sonja Kolstad Lie.!

Vi må våge å snakke sammen om de vanskelige tingene av Anne Freuchen, overlege i ABUP

Det beste ved arbeidet som lege er når du lykkes med å hjelpe medmennesker med ulike ”vondter”, på kropp eller sjel.! Det verste ved arbeidet som lege er når du ikke kan hjelpe, fordi den det gjelder ikke vil ha hjelp, eller en kommer for sent til å hjelpe, som etter et selvmord.! Jeg er lege og spesialist i psykiatri, både for voksne, ungdom og barn. – og jeg har opplevd å komme for sent. Så tenkte jeg at dersom jeg kunne finne ut hvorfor også noen barn og ungdommer velger å ta livet sitt, da kunne vi kanskje forhindre at andre valgte det samme: for selvmord er en løsning hvor det ikke er mulig å angre eller ombestemme seg etterpå. Døden er endelig, og skjer bare én gang.! Som tenkt, så gjort: jeg ville prøve å finne noen svar. Så i flere år jobbet jeg med et Side #57 forskningsprosjekt om barn og unge i Norge som hadde tatt livet sitt.! Når jeg i privatlivet, i selskaper etc., ble spurt hva jeg jobbet med og fortalte at jeg forsket på barn og unge som hadde tatt sitt liv, fikk de det ofte veldig travelt med å skulle hente noe, gå på WC eller et eller annet, - og lot meg stå der, eller de skiftet bare samtaleemne.! Noen ble selvsagt interessert, men nesten alle reagerte med å si ”barn tar da ikke livet sitt!?”! – og jeg måtte svare at jo, noen gjør det, hvert år. De sier farvel til alle de årene de egentlig skulle ha foran seg, som kunne vært fylt med både gleder, sorger, latter og gråt, alt det et liv innebærer.! Noe jeg fant var at mange av barna var i en eller annen type stressfull konflikt da de tok livet sitt. Nei, jeg tror ikke konfliktene var hele forklaringen på ”hvorfor”, mer at det kanskje var det som kom oppå de andre tingene de strevde med.!

Felles for barna/ungdommene var at de ikke hadde snakket med foreldrene sine om hvordan de hadde det, hvordan de kunne løse konflikten eller den vanskelige situasjonen de var kommet opp i. Kanskje var de redde for straff, få kjeft, husarrest eller liknende, men når det å ta livet sitt var et alternativ, blir jo husarrest eller kjeft bare bagateller.! Eller er det slik at mange barn/ungdommer ikke er forberedt på at livet vil, alltid vil, by på vanskeligheter, konflikter og problemer, av større og mindre art?! Kanskje har de bare snakket overflatisk med foreldrene sine om hvordan de har det, eller svart med ”vet ikke” på deres spørsmål, - og foreldrene har godtatt det som et svar.! Kanskje tenker barn og ungdom at foreldrene ikke vil ta dem på alvor, at de ikke vil forstå hvor vanskelig livet kan oppleves.!

Og kanskje har heller ikke foreldrene tatt opp alvorlige og vanskelige temaer med dem.! Jeg har tenkt mye på hvordan og om hva barn/ungdom snakker med sine foreldre. Snakker de om de virkelig viktige tingene i livet? Jeg tror at ansvaret for å legge til rette for slike samtaler, det må de voksne ta. – Og barnet/ungdommen må erfare at det kan være godt, at en blir bedre kjent med hverandres tanker, blir trygge på at, når livet blir vanskelig, da har en et sted å gå for å få hjelp.! Jo da, jeg vet at dette ikke er mulig i alle hjem og årsakene til det kan være mange. Da må en se seg om etter en annen voksen å snakke med, om det nå er en onkel, tante, helsesøster, lærer eller en annen en stoler på.!

Fant jeg noe svar på hvorfor noen tar livet sitt? Kanskje. Jeg skriver dette fordi det alltid vil ﬁnnes en annen løsning enn å ta livet sitt. Det gjelder å gi livet en ny sjanse, for det vil ikke alltid være slik det kanskje er akkurat i dag.! Sagt med Lene Marlin: ”…hvis du ikke helt ser hvordan livet noen gang kan bli bedre; vær så snill, hold ut litt til! Tro meg, det er verdt det!”!

! All the feelings that you hide, gonna tear you up inside

en annen løsning å ta livet sitt.tar Det gjelder gi livet en sjanse, for det ikke alltid slik Fant jeg noe svar enn på hvorfor noen livet sitt? å Kanskje. Jegnyskriver dette fordivildet alltid vilvære ﬁnnes detannen kanskje er akkurat en løsning enn åi dag.! ta livet sitt. Det gjelder å gi livet en ny sjanse, for det vil ikke alltid være slik Sagtkanskje med Lene Marlin:i ”…hvis det er akkurat dag.! du ikke helt ser hvordan livet noen gang kan bli bedre; vær så snill, hold litt Lene til! TroMarlin: meg, det er verdt det!”! Sagt ut med ”…hvis du ikke helt ser hvordan livet noen gang kan bli bedre; vær så snill, hold ut litt til! Tro meg, det er verdt det!”!

! !All the feelings that you hide, gonna tear All the feelings that you hide, gonna tear you up inside you up inside Av Janne Hammervold Veer Av Janne Hammervold Veer ! Marlin valgte i høst å være åpen om en vanskelig tid i livet. Hun forteller om ønsket om å ikke !Lene ville leve lenger og hvordan hun forsøkte å ta sitt eget liv. Så ﬂott at hun setter ord på et fortsatt

Lene Marlin valgte i høst å være åpen om en vanskelig tid i livet. Hun forteller om ønsket om å ikke tabubelagt tema!og Det er beundringsverdig viseSå sårbarhet på setter denneord måten. er nok ville leve lenger hvordan hun forsøkte åattahun sitt tør egetå liv. ﬂott at hun på etDet fortsatt også noe terapeutisk i det å formidle omstendigheter, tanker og følelser rundt denne vanskelige tabubelagt tema! Det er beundringsverdig at hun tør å vise sårbarhet på denne måten. Det er nok tiden.noe For terapeutisk som hun selv synger i låtenomstendigheter, som forandret livet hennes så totalt (Unforgivable sinner):! også i det å formidle tanker og følelser rundt denne vanskelige All theFor feelings that selv you hide, gonna you up inside.! tiden. som hun synger i låtentear som forandret livet hennes så totalt (Unforgivable sinner):! All the feelings that you hide, gonna tear you up inside.! Som psykolog ved Ungdomsklinikken i Arendal møter jeg mange ungdommer som har tanker om døden og som ved ikkeUngdomsklinikken synes livet er verdti Arendal å leve lenger. tror at åpenhet nevnt om Som psykolog møterJeg jeg håper mangeog ungdommer som som har tanker ovenforog kan redusere skyldoger skamfølelser vanskelige i livet ogsom tanker rundt å døden som ikke synes livet verdt å leveknyttet lenger.tilJeg håper ogperioder tror at åpenhet nevnt ikke ville leve lenger. For av og til er livet vanskelig, særlig ungdomstiden kan være turbulent ovenfor kan redusere skyldskamfølelser knyttet til vanskelige perioder i livet og tanker Side rundt #5å8 følelsesmessig. Da kan det være godt å høre at andre har hatt det tøft. Når dette i tillegg erSide #58 personer man anerkjenner, kan det bli mer forståelig at følelsen av og ikke mestre livet er nokså vanlig. Det kan også være verdifullt å se at det er mulig å komme seg ut av vanskelige perioder, livet kan bli bra igjen, smerten varer ikke for alltid. Det er faktisk også mulig å komme styrket ut av en tøff tid, bedre i stand til å mestre livets utfordringer. Å møte en viss mengde motstand i livet kan gjøre en bedre til å stressregulere og dermed kan man stå bedre rustet ved senere stressende perioder. Lene Marlin beskriver hvordan den tøffe tiden hjalp henne til å leve det livet hun ønsker å leve.!

! !

Det er mange aspekter ved Marlins kronikk som er verdt å fremheve, som jeg tror kan være nyttig å merke seg og som fremmer god psykisk helse. Hun har kommet frem til at hun lever med historien sin, det er en del av henne, så da kan hun like så godt si det høyt. Det å akseptere seg selv og sin fortid er vesentlig for å ha det godt med seg selv videre i livet. Det finnes metoder for å øke denne aksepten, det kan gjøres i terapi men ofte skjer slike terapeutiske prosesser også utenfor terapi som en del av livet der livet foregår.! Marlin skriver om følelsen av å ikke passe inn, dette er nok en velkjent følelse for ungdommer. En av ungdommers viktigste utviklingsoppgave er identifisering med jevnaldrende, men det er ikke alltid like lett å finne likesinnede. Etter hvert som man blir eldre øker valgfriheten og man har flere muligheter til å søke seg mot likesinnede. Man kan for eksempel velge skolelinje, dyrke egne interesser, reise større avstander for å ha kontakt med andre man har mye til felles med osv. Dette kan oppleves som en befrielse for mange. Det er nok imidlertid viktig å øke aksept for ulikhet og jeg tror det vil fremme den psykiske folkehelsen om man kunne tilstrebe en vennlig og inkluderende holdning til alle som ikke er helt som en selv.!

Hva er egentlig lykke? Kanskje er lykke å ha et godt liv. Det er opp til hver enkelt å deﬁnere. Marlin bestemte seg for å gjøre seg selv lykkelig. For mange krever det mye, som mot, initiativ og energi. Jeg møter mange ungdommer som har opplevd mye vondt i sine unge liv og jeg kan selv bli motløs av denne urettferdigheten. Og jeg kan bli sint. Disse ungdommene har ikke alltid verktøyene som kreves for å gjøre seg selv lykkelige. Og veien mot lykke kan være lang og kronglete og det er ofte et skritt frem og to tilbake. Men det å gjøre seg selv lykkelig- det er jo selve nøkkelen. Det er ingen andre enn oss selv som kan leve våre liv. Men man kan tørre å slippe hjelperne til.!

Å møte mennesker som er så uendelig glad for å ha overlevd selvmordsforsøk fordi livet har utviklet seg til å bli så godt er en stor motivasjon til å drive selvmordsforebyggende arbeid. For deg som strever akkurat nå- snakk om det, slipp hjelperne til, kjemp kampen, veien mot lykke er kronglete.!

! 68

Maybe one time lost, but now you`re found. Stand right up before you hit the ground.! (Unforgivable sinner, Lene Marlin)!

2 ører og 1 munn

som strever akkurat nå- snakk om det, slipp hjelperne til, kjemp kampen, veien mot lykke er kronglete.!

Maybe one time lost, but now you`re found. Stand right up before you hit the ground.! (Unforgivable sinner, Lene Marlin)!

! !

2 ører og 1 munn Av Kristin Stokke

Tidligere i høst ble en artikkel i VG delt på sosiale medier over 70 000 ganger på få dager. Tittelen var : Kjære storbarnsforeldre!  Den traff tydeligvis noe!!   Det er sikkert mange av dere som har lest denne. Artikkelen henvender seg til de av oss som er foreldre til ungdommer. Her ﬁnnes ingen rosa blogger! På denne fronten er det stille. Disse fortellingene deles ikke med like stor iver som småbarnsforeldrenes felles fortvilelse over mangel på nattesøvn, gode oppskrifter på «riktig» mat, små perler fra småbarnas utvikling og nydelige uskyldige spørsmål som stilles på de snåleste tidspunkter.  Side #59 Nei, på denne fronten er det stillhet, og utallige fortellinger som ikke deles. De kan ikke deles, for ungdommene vil selvsagt ikke bli utlevert!   I artikkelen fremheves bekymringene som følger med å være foreldre til de som går fra skjønne småbarn i en oversiktlig verden, til mellomstadiet før man blir voksen. Samtalene som plutselig stilner, spørsmålene som bare henger ubesvarte i luften…..og som gir grunnlag for alle mulige variasjoner av innhold for oss foreldre.    Ungdata fra forskningssenteret NOVA har publisert ferske studier som viser at ungdom sliter mer enn før, spesielt jenter. Studier fra NTNU viser at en av seks ungdommer i videregående skole går med selvmordstanker. Bak disse unge menneskene, sitter mange foreldre med hodet fullt av tanker og spørsmål!!    Jeg har selvsagt ikke fasiten på dette, men det som slår meg når jeg leser slike studier og denne artikkelen, er at det muligens skorter litt på en viktig egenskap hos oss voksne? Egenskapen til å lytte!!!    Vi har sikker alle hørt munnhellet » vi er utstyrt med 2 ører og 1 munn for at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker». Jeg synes dette er brennaktuelt når det kommer til å kommunisere med ungdommer!  Det slår meg at det er alt for mange foreldre, eller voksne generelt, har en forestilling om at man trenger kun et par setninger fra unge mennesker før man kaster seg inn i rådgivnings- eller formaningsmodus! For all del, jeg tror det gjøres i aller beste mening! Og jeg tar ofte meg selv » på fersken» i å gjøre det gang på gang! Allikevel slår det meg, hva handler dette egentlig om?   Kanskje vi lever i en forestilling/ forvillelse om at det er hva foreldrerollen handler om i denne tidsperioden? Kanskje tror vi at vi øser ut av oss klokskap etter et levd liv? Kanskje mener vi å rettlede? Kanskje har det med tidsmangel eller «timing» å gjøre?  For disse unge velger ofte tidspunkter å snakke på som ikke passer helt! Seint på kvelden! På en kjøretur mellom aktiviteter hvor du fokusert tenker på at nå er det snart sofatid og en liten pause! Eller du har hodet fullt av hva du mangler i kjøleskapet, samt forberede deg litt på neste dag! De vet å » time» det:) De unge konkurrerer med mye annet som tar fokuset vårt. Mobil,TV, hundre små og store ting som må gjøres……» Bare vent litt, jeg skal bare…..»!    Vi må minne oss selv på at det er snakk om korte, dyrebare » tidsvinduer» som må benyttes! Du vet ikke når neste åpning melder seg! Det er ikke sikkert det passer da heller? Grip sjansen! Det er bare snakk om en kort periode i et livsløp før man igjen kan snakke sammen på en mer «normal» måte. Det går over!     Men ėn ting er sikkert, oppskriften på en kort samtale er å hoppe rett i råd-og formaningsmodus! Det som er ulempen med dette, er at slike samtaler lukker mer enn de åpner! Og som foreldre går vi glipp av masse viktig og nødvendig informasjon for faktisk å kunne gi brukbare råd! Og OM man ikke stopper litt opp etter en endt » rett-i-rådgivermodus-samtale», kan man fort forville seg inn i en oppfatning om at dette var en suksess- samtale! Helt til man ser at rådene man gav ikke hadde innvirkning. Da kommer hjelpeløseheten, og kanskje sinnet? Stopp der! Spol litt tilbake! Hørte du 69 egentlig budskapet den unge ville formidle ? Hadde den unge faktisk funnet en løsning selv? Lå der et budskap der som du heller kunne anerkjenne?     Våre barn trenger å bygge opp en » erfaringsbank». Denne må inneholde både gode og dårlige

måte. Det går over!

Men ėn ting er sikkert, oppskriften på en kort samtale er å hoppe rett i råd-og formaningsmodus! Det som er ulempen med dette, er at slike samtaler lukker mer enn de åpner! Og som foreldre går vi glipp av masse viktig og nødvendig informasjon for faktisk å kunne gi brukbare råd! Og OM man ikke stopper litt opp etter en endt » rett-i-rådgivermodus-samtale», kan man fort forville seg inn i en oppfatning om at dette var en suksess- samtale! Helt til man ser at rådene man gav ikke hadde innvirkning. Da kommer hjelpeløseheten, og kanskje sinnet? Stopp der! Spol litt tilbake! Hørte du egentlig budskapet den unge ville formidle ? Hadde den unge faktisk funnet en løsning selv? Lå der et budskap der som du heller kunne anerkjenne?

Våre barn trenger å bygge opp en » erfaringsbank». Denne må inneholde både gode og dårlige erfaringer. Vi må tåle både smerten i nedturene og være med på gleden i oppturene. Vi ønsker at våre barn skal være reﬂektert individer som gjennom livet kan ta kloke valg på egne og andres vegne! Vi må derfor lære dem å reﬂektere, eller å tenke klokt. Hvis du vil påvirke, tenk sammen med dem! Hjelp dem å resonnere seg fram til veien videre! Du har en kjempefordel, du har tross alt erfaringer å dele!!! Ikke døm, du trenger ikke som voksen å mene noe om alt de foretar seg! Bare vis at du er interessert!!!

De ﬂeste ungdommet kryper ikke lenger opp på fanget når de vil ha trøst og beskyttelse, slik de gjorde når de var småbarn, men de trenger samme mende kjærlighet og omsorg! Den må Side endre#60 form! Dette skjer gjennom måten vi kommuniserer på. Vi må henge med!!!   For oss foreldre kan det være frustrerende å føle at vår kjærlighet ikke lenger når fram slik den gjorde da vi tok dem på fanget og knuget dem inntil oss ! Men jeg tenker det er en enorm kjærlighetserklæring i å være interessert i dem, lytte til dem,tåle dem, vise tillit til dem og beskytte dem!!     Hold ut, det er snakk om få år!! Gi jernet, det er en kjempeinvestering !!!! Lykke til, til oss alle, som har disse unge som beveger seg i sitt eget tempo, og med sine egne utfordringer inn i de voksnes rekker:)!

Ungdomsrådet ved Sørlandet sykehus HF av Linn Camilla Domingos

Vi er et råd som består av 9 ungdommer i alderen 14 til 20 år, 2 gutter 7 jenter. Vi jobber med å få i gjennom saker vi mener er viktige, som for eksempel hvordan helsepersonell skal snakke til en ungdom, eller prosessen fra barne- til voksenavdeling. Vi har alle forskjellige egenskaper og erfaringer som vi kan ta med å bruke i saker for å fremme hva vi vil forbedre! Vi er ganske nye i dette, men ﬂere av oss har erfaringer med å sitte i andre styrer fra før av. Vi vil gjerne ha innspill utenifra! !

Vi er veldig opptatt av at alle ungdommer skal ha det bra når de enten er innlagt på sykehus, både med somatiske lidelser eller psykiske lidelser, eller om man går i en poliklinikk! Vi vil gjerne bli mer synlige for andre og vise at vi er her. Vi er allerede godt i gang og våre sterke unge stemmer og meninger har fått gode responser og resultater!!

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 70

gjorde når de var småbarn, men de trenger samme mende kjærlighet og omsorg! Den må endre form! Dette skjer gjennom måten vi kommuniserer på. Vi må henge med!!!   For oss foreldre kan det være frustrerende å føle at vår kjærlighet ikke lenger når fram slik den gjorde da vi tok dem på fanget og knuget dem inntil oss ! Men jeg tenker det er en enorm kjærlighetserklæring i å være interessert i dem, lytte til dem,tåle dem, vise tillit til dem og beskytte dem!!

Hold ut, det er snakk om få år!! Gi jernet, det er en kjempeinvestering !!!! Lykke til, til oss alle, som har disse unge som beveger seg i sitt eget tempo, og med sine egne utfordringer inn i de voksnes rekker:)!

Ungdomsrådet ved Sørlandet sykehus HF av Linn Camilla Domingos

! ! ! ! ! ! ! ! ! !

abup.no