Abup magasinet forskning og utvikling i abup by Abup

magasinet Desember 2016

Avdeling for barn og unges psykiske helse

r offen Hallva te fotballpr t Den hjemvend en. I hodet. Et uvente er slit ttias Ma et Giske (37) udd , d stjernesk ner me min ap de nsk ven live von ) vekker til Sollund (19 tiden. økes av for og og han hjems ne bar elig at og Hallvars er det uunngå skje Med IK Start kan som kulisse, fotball. Men ungdomsår handler om e minst fortellingen kameratskap og - ikk falt. enda mer om reise seg når man har ende. - det å stå kne i et enn Om ikke ann

er født (f.1972) ristensen Han er Tallak Ch iansand. st i Krist erfaring og oppvok med mest ist jur t heten. utdanne emyndig tal på -og bok. fra politi hans andre rpuls er Innbytte

FORSKNING OG UTVIKLING I ABUP

INNHOLD

FRILUFTSTERAPI

HVA ER FORSKNING EGENTLIG OG HVORDAN KAN DU HA NYTTE AV DETTE?

KJÆRLIGHET OG OMSORG. NETTPORTAL FOR FORELDRE

ABUP FORLAG SENIORFORSKERE, FORSKNINGSPROSJEKTER

36 MORILD.ORG

MOBBING

OG FORSKERGRUPPER

ANSVARLIG REDAKTØR Karl Erik Karlsen REDAKTØR Gro Anita Kåsa Poulsen REDAKSJON Reidun Kerlefsen Dagfinn Ulland Rolf Rohde

LAYOUT/DESIGN Jannicke Svardal

ET MOTORISK PERSPEKTIV PÅ ADHD

Ønsker du å abonnere på Abup-magasinet send en mail til: abonnement@abup.no ISBN 978-82-93543-03-9

B-KLASSEN PÅ FLYPLASSEN

FØLG OSS I SOSIALE MEDIER

AKUTTPROSJEKTET

EN SKJE MED MAT OG EN SKJE MED KJÆRLIGHET.

www.facebook.com/abupagder @abupagder abupagder abup @abup_sshf

AVDELINGSSJEFEN

HAR ORDET

Kjære Abup-venner! Med dette nummeret av Abup-magasinet setter vi søkelys på Abups oppgave som forskningsformidlings- utviklings- og forebyggingsinstitusjon. I nesten 15 år har vi hatt bevisst satsing på forskning. Det har resultert i 15 doktorgrader, flere postdoc-prosjekter og mye annen relevant forskning. Forskningsfeltet har vært preget av relevante og klinikknære områder som angst, tvanglidelser, selvmord, kultur og helse, sped- og småbarn, etikk og musikkterapirelaterte temaer samt familie og dialogisk orienterte områder. På kommunikasjonsfronten har det vært et banebrytende år med tv-serien «Psyken vår» som ble lansert 19. september. I tillegg til at det har gått ukentlige Helsestudio1 program, fra i høst med ny vignett og i enda tettere samarbeid med Mediaservice/Tv Agder. De første tre utgivelsene fra Abup forlag kom høsten 2016. Vi har flere bøker under planlegging i løpet av de neste månedene.

FORSKNING OG FAGUTVIKLING I ABUP – ABUP FOU Abups leder Karl Erik Karlsen tok i 2002 avgjørelsen sammen med Iris Anette Olsen om å få frem praksisbasert forskning i avdelingen. Det ble starten på en strategisk satsing som førte til at avdelingen i dag fremstår som den største forskningsavdelingen i sitt slag i landet. I løpet av de siste årene har 15 forskere ved Abup tatt doktorgrad, 8 holder på med sin doktorgrad, 2 er blitt professorer og flere kvalifiserer seg for professorkompetanse (se nærmere presentasjon side 36). Abup har sin egen FoU-enhet med Dagfinn Ulland som leder. I tillegg til forskning driver enheten med undervisning, fagutvikling, evaluering og formidling. Ansvar for internundervisning og fagutvikling i avdelingen ligger i den enkelte enhet,

men FoU-enheten ivaretar noen felles veilednings- og undervisningsoppgaver som for eksempel å arrangere felles fagdager for alle ansatte. Evaluering er et tilbud til enhetene i Abup for å kvalitetssikre og utbedre de ulike tjenestene og tilbudene. Det gir i tillegg klinikerne mulighet til å forske på egen praksis som igjen kan danne grunnlag for formidling og publisering av kunnskap på fagfeltet. Noen av disse oppgavene presenteres i denne utgaven av Abup-magasinet. FoU sin virksomhet skjer i nært samarbeid med Abups kommunikasjonsrådgiver Gro Anita Kåsa Poulsen, forskningskonsulent Reidun Erene Kerlefsen og FoU-rådgiver Rolf Rohde. I 2006 tok avdelingsleder initiativ til

et universitetsklinisk samarbeid kalt UNIK. Det er en arena for samskaping og formidling av praksisnær kunnskap mellom brukere, Klinikk for psykisk helse og Universitetet i Agder. UNIK flytter tyngdepunktet for både forskning, utdanning og praksisutvikling fra de enkelte institusjonene ut i en samarbeidssone åpen for en rekke aktører og berørte. Studenter innen psykisk helsearbeid og familieterapi får praksisnær undervisning og veiledning. I november 2016 ble det foretatt en høring om UNIK. Modellen for samskaping og formidling av kunnskap fikk svært god omtale. Under høringen kom det fram en rekke flere tiltak for å styrke samhandlingen mellom brukere, klinikk, universitet og kommuner.

Vi planlegger for 2017 en lærerveiledningsmodul til «Psyken vår» som gjør at det blir lett å bruke denne i skolen. Abup vil også å lage en tilsvarende serie myntet på 9 åringene (altså midt i barneskolealder). Samtidig som vi arbeider med en foreldreportal som skal gjøre det lett for foreldre og andre å finne råd og veiledning. Forskning og utvikling må man drive med kontinuerlig og Abup har klart å gjøre dette i sterk grad i mange år. Uten formidling og opplysning kommer ikke den nye kunnskapen ut, verken i fagmiljøer eller til publikum generelt. Derfor er det viktig å se dette som som en tydelig helhet. Neste nummer vil handle om flyktninger, migrasjon, integrasjon og kultur, og derfor gir vi våre lesere en smakebit på dette allerede nå. Med glede, en viss stolthet og stor entusiasme gleder vi oss over å gi ut dette Abup-magasinet! - Karl Erik Karlsen 4

Forskning mono grafi

dok torgrad

kappe

DE VANSKELIGE ORDENE... Innen de fleste yrker brukes ord og uttrykk som ikke folk flest er kjent med. En bilmekaniker har sitt språk, en snekker har sitt. En lege bruker sitt fagspråk når hun snakker med sine kolleger. "Snakk norsk, din idiot", ble en forsker møtt med. "Du bruker jo så mange ord og uttrykk som jeg aldri har hørt før!" Her kommer et forsøk på å si litt om noen ord og uttrykk som kanskje dukker opp i denne utgaven av Abup-magasinet. Forskning handler om å være nysgjerrig og stille viktige spørsmål. Å forske dreier seg om å samle inn informasjon på en systematisk måte, skape ny kunnskap og formidle det videre. I helsevesenet prøver vi å finne ut om det vi gjør virker, og hva det er som gjør at det virker. Det dreier seg også om å ha et kritisk blikk på det vi holder på med til daglig. Hvordan skal vi gå fram for å finne svar på våre spørsmål? Fremgangsmåten kan vi også kalle metode. Her er det hovedsaklig to slags tilnærminger, 6

bachelor

triangulering

disputas

kvalitativ forskning og kvantitativ forskning. Med kvalitativ forskning kan vi for eksempel intervjue enkeltpersoner eller en gruppe. Hensikten er å gå i dybden på noen spørsmål og at en ofte stiller oppfølgingsspørsmål til den en snakker med. Kvantitativ forskning består gjerne av spørreskjemaer som fylles ut av mange personer. Det er blitt mer vanlig å blande disse to tilnærmingene slik at en for eksempel etter å ha sett på svarene i en rekke skjemaer (kvantitativ forskning) ønsker å gå i dybden på noen spørsmål og foretar intervjuer (kvalitativ forskning). Denne blandingen kaller vi gjerne mixed methods (blandet metode). Det forekommer også at en henter informasjon på tre forskjellige måter. Det kalles triangulering.

Det betyr for en god del at de kvalifiserer seg videre for å søke om å bli professor eller dosent i høgskole eller på universitet. De som oppnår dette har som regel forsket tilsvarende to ekstra doktorgrader.

Det diskuteres noen ganger hva som kan kalles forskning. Noen vil si at det kun er det å ta doktorgrad (PhD) som kan kalles forskning. Og etter doktorgrad fortsetter noen å forske videre (postdoktor= etter doktorgrad).

Å ta en doktorgrad består av å levere inn en avhandling som skal forsvares under en slags eksamen eller en disputas. En disputas er et offentlig forsvar av en avhandling. Avhandlingen kan være i bokform og kalles da monografi. Mest

Andre vil si at det å ta en treårig høgskole- eller universitetsutdanning (kalt bachelor) og deretter en mastergrad (gjerne to nye år med en masteroppgave) betyr at en driver med forskning. Det er for eksempel vanlig at en trener på å skrive oppgaver og artikler, prosjektbeskrivelser og rapporter som mange mener er forskning. En del spesialiseringer innen helsefaglige yrker som for eksempel psykologspesialister skriver en oppgave i sin spesialisering. Ofte publiseres også oppgaver i form av artikler og av og til i bøker.

kvantitativ forskning

kvalitativ forskning

d mastergra

mixed methods

vanlig er det at avhandlingen består av minimum tre artikler skrevet og publisert av forskeren. Disse tre artiklene blir så samlet i en samling som kalles kappe. Når kandidatens veileder(e) mener at avhandlingen holder mål for å forsvares offentlig i en disputas, sendes den inn til det fakultetet en er tilknyttet, for eksempel medisinsk fakultet i Oslo. Fakultetet oppnevner så en sakkyndig kommisjon som normalt innen tre måneder skal vurdere om avhandlingen holder mål og kan forsvares offentlig i en disputas. Medlemmene i kommisjonen skal være sammensatt etter visse kriterier og ha minst et internasjonalt medlem. Under disputasen stiller medlemmene av kommisjonen, såkalte opponenter, kritiske spørsmål til kandidaten. En slik utspørring eller diskusjon tar vanligvis to-tre timer. Kandidaten har i forkant holdt en prøveforelesning over et oppgitt emne. Dette emnet gjøres kjent 14 dager før disputasen. Disputasen er den høyeste akademiske eksamen i utdanningssystemet vårt.

Studium Generale Agder er åpne, månedlige forelesninger i Kristiansand, som arrangeres av UiA og Abup.

HVA ER FORSKNING EGENTLIG OG HVORDAN KAN DU HA NYTTE AV DETTE?

PROCESSING REAL LIFE - EN STUDIE OM MUSIKKTEKNOLOGIENS PLASS I PSYKISK HELSEARBEID I DAG

Forfatter: Kjetil Høyer Jonassen Illustrasjon: Jannicke Svardal

Erkjennelsen av musikkens helsefremmende effekt har vært tilstede i mennesket i uminnelige tider. De seneste årenes forskning fra både medisinsk og samfunnsvitenskapelige hold bekrefter dette ved å påvise mange sammenhenger mellom musikk og menneskets kroppslige og mentale balanse. Gjennom hjernescanning og målinger av den kjemiske balansen i hjernen ser forskerne sammenhenger man tidligere bare ante at fantes. Og gjennom intervjuer av mennesker i ulike livsfaser presenteres sterke historier om hvordan musikken gjør noe 8

med deres opplevelse av livskvalitet. Men i likhet med mennesket, er også musikken i stadig utvikling. Hvordan vi både lager og lytter til musikk endrer seg i takt med tiden. De siste årenes introduksjon av mobil og nettbrett som medium for informasjon og kommunikasjon har også påvirket musikken og musikkteknologien. Hvordan kan disse nye mediene, som er spesielt viktige for dagens ungdom, brukes konstruktivt til å forbedre deres opplevelse av livskvalitet og psykisk helse? Hvordan kan musikkteknologi for nettbrett være en ressurs i musikkterapi og psykisk helsearbeid blant ungdom? Hvordan kan tilrettelegging av musikalske prosesser gjennom komponering og produksjon av musikk også ha en positiv innvirkning på psykisk helse? Dette er spørsmål som dette forskningsprosjektet skal undersøke. Gjennom bruk av en musikkverkstedmodell (workshop) skal forskeren møte ungdom i Abup Road Studio og lage musikk ved hjelp av apper og opptaksutstyr for iPad. Studien strekker seg over 6 år, med planlagt oppstart av workshops våren 2017. Den gjennomføres som et samarbeid mellom Sørlandet Sykehus HF, Abup, Ansgarskolen og Universitetet i Agder. Vil du følge med på prosjektet? Da kan du sjekke ut forskningsbloggen https://processingreallife.wordpress.com.

Forfatter: Leiv Einar Gabrielsen

Mange av de som ikke er forskere selv, det vil si nesten alle mennesker, lurer på hva forskning er og hva slikt kan brukes til. Siden jeg selv er nettopp dette, en forsker altså, skal jeg prøve å gi et kort og klart svar på disse spørsmålene (noe som forskere vanligvis er ganske dårlige på). Egentlig er alle mennesker forskere på en eller annen måte. Vi utforsker jo ting, ikke sant? Barn utforsker for eksempel nye leker, ungdommer utforsker gjerne hverandre og voksne utforsker selve livet. Sånn sett betyr det å forske rett og slett å finne ut av. Dette kan selvfølgelig sies på en mye vanskeligere måte men du skal slippe å lese om det her. Ok – så en forsker er en som finner ut av ting. Forskere har funnet ut av hvor langt det er fra jorda til sola, at Norge var helt dekket av is for tusenvis av år siden og at klimaet på jorda nå blir stadig varmere. Dette har de oppnådd ved først å lese om hva andre forskere før dem har funnet ut, og så skjønt hva vi fortsatt trenger å vite mer om. Og så har forskeren begynt å måle, veie, regne, tenke, teste, måle og

så videre og så videre. Helt til han eller hun har funnet et nytt svar – eller en liten bit med ny kunnskap som vi ikke har visst før. Her på Abup er vi mest interessert i å vite om vi klarer å gi et godt helsetilbud og om de som mottar dette tilbudet faktisk får det bedre i sine liv. Vi utvikler også nye måter å hjelpe barn og ungdom på og ser om dette virker slik vi tror. Til dette trengs en forsker rett og slett fordi det er vanskeligere å svare godt på slike spørsmål enn det man kanskje skulle tro. Igjen må det spørres og regnes og måles. På Abup betyr det for eksempel at ungdommer fyller ut spørreskjemaer eller blir intervjuet eller blir filmet. Den kunnskapen forskeren får fra dette kalles data, og er det som gjør det mulig å gi gode svar på det Abup lurer på. Og husk – du vil aldri bli forsket på uten at du først er spurt og har sagt at dette er greit. Så hva kan du bruke slik forskning til? Vel, for det første betyr det at Abup er veldig opptatt av å vite om den jobben vi

gjør er bra i stedet for å synse om dette. Som pasient hos oss kan du (bør du) spørre om hvordan vi vet at det tilbudet du mottar sannsynligvis er det rette for deg. Her skal du alltid kunne forvente et godt og klart svar fordi vi arbeider på en måte som kalles kunnskapsbasert. Det betyr at alt vi gjør skal hvile på en blanding av praktisk erfaring og forskning. I tillegg medvirker forskning til at det prøves ut nye og spennende behandlingsformer hvor blant annet musikk, kunst eller friluftsliv er en viktig del av tilbudet. Om du blir nysgjerrig på dette så spør en ansatt på Abup om hvem du skal prate med for å få vite mer. Kanskje blir du med i et eget forskningsprosjekt? Til sist; forskere er veldig oppatt av det de styrer med og elsker å fortelle om det. Mange som jobber ved Abup vet hvem vi er, hvor vi holder til og hva vi er spesielt opptatt av for tiden. De aller fleste forskerne ved Abup har også lang erfaring som terapeuter og om du tar kontakt med oss har vi sannsynligvis en spennende prat i vente… 9

klem angst lykke

omsorg pappa bekymring

Foreldreskole

familie mor

kjærlighet vold samspill

skam

traumer

kropp

behov

tilknytting trygg

sammen

mamma

kjæreste ærlighet sexualitet mobbing skilsmisse barn kjønn

KJÆRLIGHET OG OMSORG. NETTPORTAL FOR FORELDRE Forfatter: Rolf Rohde

Under denne foreløpige tittelen er et nytt utviklingsarbeid på gang. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet en prosjektplan. Blå Kors i Kristiansand har sammen med Abup vært med å ta dette initiativet. Nettstedet skal ha en tverrfaglig profil og utvikle et delingsvennlig innhold og skape en plattform som kan engasjere og motivere. Målet med tiltaket er å formidle et kvalitativt godt innhold til foreldre og gi faglig forankrede råd og veiledning. In10

nholdet på siden vil være inndelt i hva barn trenger på forskjellige alderstrinn. Foreldre vil finne svar på hvilken utviklingsstøtte barn trenger fra sine omsorgspersoner. Hva er det viktig å snakke med barn og ungdom om etter hvert som de vokser til, vil også være tema. Nettstedet vil gi svar på en del spørsmål om hva som er riktig og god barneoppdragelse og ta standpunkter til ulike dilemmaer som foreldre møter. Etter planen blir det tema om rutiner i

hverdagen, lek og moro, TV- og nettvett, kropp og seksualitet, grenser og frihet, rus, mobbing, etnisk mangfold og mye mer. Hva er kjærlighet og hvordan kan denne følelsen og holdningen formidles til barn og ungdom? Nettstedet skal gi svar på hvordan foreldre og andre omsorgspersoner kan vise at de er trygge og omsorgsfulle voksne som barn kan knytte seg til og stole på. www.abup.no vil være plattform for utvikling av nettportal for foreldre.

ALLE VIL VÆRE VERDENS BESTE FORELDRE. MEN HVORDAN BLIR MAN DET? Forfatter: Mirjam Storm

Jeg etterlyser herved en utfyllende stillingsbeskrivelse til foreldrejobben. Slike punkter man kan følge – faste prosedyrer, gjerne med årlig evaluering fra høyere hold. Kan noen oppsummere for meg; hva trenger barnet mitt? Hva gjør jeg feil? Hva gjør jeg riktig?

sett i følge med statistikken. Men nå som pubertet og ungdomstiden er skremmende nær, blir de dypere, følelsesmessige behovene tydeligere, behov som ikke kan dekkes ved hjelp av vitaminbjørner eller ullundertøy.

Fungerer han sosialt? Har han gode venner? Viser han hensyn og respekt for sine Jeg tenker ikke da på mat, søvn, klær medmennesker? Føler han seg verdifull og disse grunnleggende behovene og og elsket? Føler han seg trygg? rettighetene alle barn har. Altså; (Selv om det kan være utfordrende nok i seg selv). Her er Har jeg et Det finnes jo ikke noe utfyllende stillingsbeskrivelse for mødre og jo mange regler skrevet ned lykkelig fedre. Det er umulig. For samfor lengst, og som et relativt mensetningen av gener, egenopplyst medlem av det modbarn? skaper, reaksjonsmønster og ikke erne samfunn har jeg noen minst miljø rundt hvert barn er så unikt, grunnleggende idéer. at det umulig kan lages én mal for alle. Men jo eldre barna mine blir, jo mer går det opp for meg hvor avansert og Det finnes drøssevis med både fag- og ikke minst viktig denne jobben er. Jeg besserwisser-stoff, det store internettet er med på å skape et menneske (for er oversvømt med ”slik gjør du-guider”, faen!). Eller, i mitt tilfelle to (pluss min hvor prinsippene spriker i alle retninger. bonusdatter), som helst skal bli både De lærde strides og vi som foreldre sitter lykkelige, sympatiske og velfungerende igjen som spørsmålstegn. Hva er egentlig mennesker. riktig? Mitt eldste barn har nå overlevd i 10 år. Han har spist, drukket, sovet, lekt, lært og kost seg masse, og utvikler seg stort

MIRJAM STORM Blogger, frilansjournalist og småbarnsmor fra Kristiansand, med en brennende interesse for lokalsamfunnet og kulturen her. Etter mange år med mye reising i motebransjen, har jeg slått meg til ro i Kristiansand, og prøver å bli kjent med byen på nytt.

og handler om nettopp det; psyken vår. Hva er kjernen i en god psykisk helse, og hvordan utvikler den seg? Dette er en serie for ungdom, og tro meg, hadde denne vært i læreplanen på 90-tallet på lik linje med Trond Viggo Torgersens ”Kroppen vår”, hadde jeg sluppet en hel del skam og stille gråt under dyna i ungdomstiden. Nå, som mamma til barn som nærmer seg ungdomstiden, ser jeg på denne serien som et fantastisk verktøy. Serien er bygget opp på 8 forskjellige egenskaper psyken vår består av, og hver egenskap har blitt en egen episode: Trygg. Ivrig. Kreativ. Selvstendig. Nær. Identitet. Aktiv. Hel. Det er alt dette jeg skal blogge om fremover. Alt det man ønsker for barna sine, hvordan vi kan bidra til å bygge en god psykisk helse hos barna, og alt det innebærer å være mamma, på godt og ondt. Hva som egentlig er viktig. Veien gjennom jungelen. De gode og de dårlige erfaringene, oppturene og nedturene.

Psyken vår I høst kom serien ”Psyken Vår”, som er Velkommen til min et samarbeid mellom Abup og TvAgder, berg-og-dal-bane!

EN SKJE MED MAT OG EN SKJE MED KJÆRLIGHET

Mange foreldre forteller at de har fått et helt nytt forhold til barna sine. En mor sa: «For første gang ser barna mine tennene mine». Hun mente at de smilte til hverandre.

PSYKISK HELSE I ET GLOBALT PERSPEKTIV

Forfatter og foto: Rolf Rohde

Norges bistand i lavkost- og utviklingsland har i mange tilfeller mor-barn helse i fokus. Det meste dreier seg om overlevelse, ernæring og vaksineprogrammer. I de senere år har også sosiale og psykologiske oppvekstkår fått oppmerksomhet. «En skje med mat og en skje med kjærlighet» er slagordet for en innsats med utgangspunkt i Abup, Sørlandet Sykehus HF. I tidsperioden 2012 til 2016 har målgruppen vært sårbare barn og unge i og rundt Haydom sykehus i Tanzania. Child Care Unit (CCU), kalles en avdeling ved sykehuset. Her er det plasser for morløse spedbarn eller små barn som av ulike grunner ikke kan bo hos sin familie. De 12 pleierne som arbeider her gir mat, bytter bleier 12

og sørger for daglig omsorg. Ved CCU er det gjennomført en studie som ser nærmere på tilknytning og tidlig stimulering. Innholdet i «en skje med kjærlighet» er å gi gode vilkår for sosiale og følelsesmessige forhold mellom pleierne og babyene. Marte Meo, filmveiledning har gitt støtte til denne utviklingen. Etter veiledning i tre omganger rapporterer pleierne at de snakker mer med spedbarna og at de er mer oppmerksomme på de små tegnene babyene gir. For tiden er analyse av materialet i denne studien i gang og forskningen vil bli presentert i flere artikler etter hvert. ICDP er et foreldreveiledningsprogram og bokstavene står for International Child Development Program. De første 12 veilederne er utdannet og driver nå sine egne grupper i byen og

i landsbyer rundt Haydom. To trenere fra Tanzania og to trenere fra Abup startet nye grupper i oktober 2016. Gjennom veiledningsprogrammet får foreldrene konkrete redskaper i positiv barneoppdragelse. Et resultat av deltagelse i veiledningsgruppe er at foreldre kan gi oppmuntring og få barn som samarbeider uten å slå dem. Mange foreldre forteller at de har fått et helt nytt forhold til barna sine. En mor sa: «For første gang ser barna mine tennene mine». Hun mente at de smilte til hverandre.

“... Målet er at

de skal delta i familie, skole og arbeidsliv..”

Når barnet settes først og får gode vilkår for sin sosiale og emosjonelle utvikling vil de få et bedre liv. Målet er at de skal delta i familie, skole og arbeidsliv og få gi «en skje med mat og en skje med kjærlighet». 13

Jeg husker tilbake til jeg var 5-6 år,

NYE FORSKNINGSPROSJEKTER

hvordan jeg tok vare på min egen mor. Trøstet henne når hun gråt.

Eskil Frydenberg

Rune Zahl-Olsen

Eli Anne Myrvoll Blomkvist

Satt på sengekanten og strøk henne

Forsker Eskil Frydenberg skal undersøke effekten av flerfamiliegrupper for ungdommer med angstlidelse basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Behandlingsmanualen «RISK» er nyutviklet ved Abup og er kjennetegnet av utstrakt bruk av foreldreinvolvering, involvering av skole, intensiv eksponering og «mindfulness-elementer». De som får behandling blir sammenlignet med en venteliste-kontrollgruppe. Prosjektet er delvis finansiert av Sørlandets Kompetansefond og Sparebanken Sør.

Forsker Rune Zahl-Olsen fra familieteamet skal forske på endringer underveis i par- og familieterapi. Vi vet at når barna våre har det vanskelig påvirker det de voksne i stor grad. Vi vet også at barn lider når voksne sliter. Rune skal derfor undersøke om bedring i familien ser ut å komme av at de voksne får det bedre, eller ved at barna får det. På sikt vil dette kunne føre til at Abup kan hjelpe flere familier. Prosjekter er finansiert av Sørlandets Kompetansefond og Sparebanken Sør.

Forsker/stipendiat ved UiA, Eli Anne Myrvoll Blomkvist skal gjennomføre en studie blant ettåringer i barnehage for å fremme sunne matvaner som støtter optimal kognitiv utvikling og reduserer risiko for overvekt i barnealder. Lavt inntak av grønnsaker er den største ernæringsutfordringen blant barn i Norge, og tiltak som kan fremme inntaket av grønnsaker må igangsettes tidlig. Den største barrieren for barn til å spise grønnsaker er at de ikke tør smake. Tiltak som gir barn matmot, mot til å smake er derfor viktig. Prosjekter er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

over håret. Roen jeg viste henne og uroen jeg hadde inni meg. Hadde mange ganger lyst til å kaste opp, skrike og løpe langt av gårde, bort fra henne. Men den dårlige samvittigheten, skammen og skyldfølelsen... og ikke minst min rolle i familien, stoppet meg fra å skrike - å si fra. Rollen min var å være mor for min egen mor. (Morild.org.04.07.13)

MORILD.ORG Forfatter og foto: Rolf Rohde

Den er for barn og ungdom som er pårørende og opplever store belastninger i familien. Her finner du informasjon, snakkerom, svartjeneste, film og viktige fortellinger om andres erfaring. Nettstedet har vært en arena for utviklingsarbeid i Abup i over ti år. ”Nærhet på avstand” er et slagord som passer bra på morild. Alle som skriver til morild er anonyme. Det er grunnen til at noen forteller om sitt liv på morild. Ellers ville de ikke fortalt til noen. 14

Morild er små plankton som lyser i sjøen når det er mørkt. www.morild.org er ei nettside som vil spre lys og håp.

Morild kan på denne måten ”gi en stemme til de stemmeløse”. Gjennom svartjenesten opplever vi å komme nær til mange som skriver til oss og forteller om sine opplevelser, kanskje for første gang. Noen skriver også flere ganger. Ei jente har holdt kontakt med morild i over fem år. Vi vet ikke hva hun heter eller hvor hun bor, men vi kjenner henne ganske godt.På den

måten opplever vi nærhet på avstand når innsenderen er anonym og de som svarer skriver hvem de er og forteller litt om seg selv. Hvis du vil vite hva som ble svart på disse spørsmålene må du besøke www. morild.org. Over er en tekst fra ei jente som forteller litt om hvordan det oppleves å være barn som pårørende.

WWW.SNAKKOMMOBBING.NO 15

MOBBING SAMARBEIDSPROSJEKT ER GULL VERD! Forfatter: Anne Helgeland Illustrasjoner: Jannicke Svardal

Arbeidet for å legge grunnlag for god psykisk helse hos barn og unge krever samarbeid på tvers av kommunale, fylkeskommunale og statlige skillelinjer – og private aktører. Det finnes mange nasjonale og internasjonale undersøkelser som sier noe om de negative konsekvenser av mobbing for barn og unges livskvalitet. Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing i barnehagen (2017 – 2019). Nasjonal og internasjonal forskning viser at mobbing i barnehagene forekommer: i Norge og andre skandinaviske land blir ca. 12 % av barnehagebarn utsatt for mobbing. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder (UiA), Avde16

ling for barn og unges psykiske helse (Abup) og Kristiansand kommune, og en videreførelse av prosjektet Hele barnet – hele løpet (2013-2015). Prosjektet Hele barnet – hele løpet var et samarbeidsprosjekt mellom Abup, UiA, Kristiansand kommune, Oppvekstsektoren og Foreldreutvalg for grunnskolen og barnehager (FUB/ FUG). De ulike etatene bidro med midler og forsknings ressurser for å sette forebygging av mobbing i barnehagen på dagsorden. Fire forskere fra UiA: professor Ingrid Lund, professor David Lansing Cameron, professor Velibor Bobo Kovac, UiA og dr.grads stipendiat Dag Nome. En forsker fra Abup: Phd Anne Helgeland, og en koordinator fra Oppvekstetaten, Kris-

tiansand kommune: Marianne Godtfredsen, deltok i prosjektet. Prosjektets formål var å undersøke: ● Leken og vennskapets betydning for barn i barnehagen, og barns forståelse og opplevelse av mobbing/erting. ● Foreldre og barnehageansatts holdninger og handlinger ifht til mobbing i barnehagen. Til sammen 6 barnehager deltok som informanter. Den kvalitative undersøkelsen viser at lek og vennskap er det viktigste for barn med å gå i barnehagen. Barna definerer erting og mobbing som det samme: slå, sparke, si og gjøre stygge ting mot hverandre. De aller fleste barna har historier som handler om situasjon17

er hvor de har vært redde for ikke ha noen å leke med, eller bli utestengt fra lek. Undersøkelsen viser at 1 – 2 barn i hver barnehage systematisk ble utestengt fra lek. Fellestrekk for de barna som ble ekskludert var at de ble negativt definert av de voksne i barnehagen. Flere av barna har vansker med språk/ kommunikasjonsferdigheter og kompetanse i forhold til lek.

gene er et stort engasjement både hos foreldre og barnehageansatte. Forskningen resulterte i artikler, konferansebidrag, ulike medieoppslag og forskningsrapport.

Den kvantitative undersøkelsen viser at ca halvparten av både foreldre Det er den samme forskergruppe som og barnehageansatte mener det finnes fortsetter arbeidet i det kommende mobbing i barnehagen. Både foreldre forskningsprosjekt: Dialog og samarog barnehageansatte ønsker å samarbeid i arbeid mot mobbing i barnehabeide om å forebygge gen. Den 63000 barn og unge i Norge utsettes kvalitative mobbing. Det fremkommer for mobbing regelmessig 2-3 ganger i finansiering også holdninger er i orden måneden eller oftere (i mindretall) hvor med midler deltakerne fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og fibagatelliserer mobbing og gir uttrykk nansiering til den kvantitative delen blir for et negativt syn på mobbing og/eller avklart i november/desember 2016. I mobbeoffer. tillegg avser Abup, Uia og Kristiansand kommune, oppvekstsektoren ressurser Etter at forskningsprosjektet var til prosjektet. avsluttet ble det holdt dialogmøter hvor barnehageansatte i hver enkelt Mobbing er et sårbart tema, både for barnehage møtte foreldrene til barna foreldre til den som blir mobbet og den og drøftet mobbe problematikk med som mobber, og kan være utfordrende utgangspunkt i et tenkt case. Erfarin- å ta opp både med andre foreldre og

er bl.a samarbeid mellom barnehage og hjem, hvordan foreldre involveres i mobbeproblematikk. Målsettingen er at alle landets barnehager skal anvende spørreskjemaet som en del av kvalitetssikringsarbeidet i barnehagene. med ansatte i barnehagen. Dialogen er helt sentral som utgangspunkt for samarbeid og for å forebygge mobbing i barnehagen. Med utgangspunkt i Bakhtins dialogfilosofi som vektlegger gjensidighet, symmetri og berikelse: er hans begrep “answerability” knyttet opp til vårt etiske ansvar i og for dialog. Vi anvender denne forståelsen når vi ønsker å jobbe for å fremme dialog mellom foreldre og ansatte om mobbing i barnehagen. Begge parter ansees å være likeverdige og ansvarlige i forhold til å bruke sine erfaringer, tanker og opplevelser knyttet til tematikken mobbing inn i dialogen. Den og de reaksjoner som måtte bli et resultat av dialogen, blir et felles ansvar for ansatte og foreldre å føre frem mot konkrete handlinger.

Den kvalitative forskningen har som målsetting å utvikle en dialogmodell med tanke på hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre. Det vil bli aktuelt å se nærmere på hva som fremmer evt. hemmer dialogen mellom ansatte og foreldre. For å få dette til vil aksjonsforskning være den mest formålstjenelige metoden, og derfor skje i nært samarbeid med ansatte i barnehagen og foreldre. Målsetting er forbedring av eksisterende praksis. Dersom det blir gitt midler til den kvantitative forskningen vil det bli utarbeidet et brukervennlig spørreskjema som utforsker foreldre og barnehageansattes oppfatninger av mobbing i barnehagen. Sentrale problemstillinger

støtter, oppmuntrer og gir råd. Det forventes at chat-tjenesten snakkommobbing.no vil betjene ca 20 000 samtaler pr. år innen 2 år. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Blå Kors, Abup-SSHF og UiA. Alle samarbeidspartnerne deltar i fagutvalget for chattetjenesten. Her blir faglige utfordringer knyttet til chatte-tjenesten løftet frem der chat-vertene også får faglig oppfølging og støtte i forhold til å takle svært utfordrende tematikk som ofte kommer frem.

Snakk om mobbing.no 63 000 barn og unge i Norge utsettes for mobbing regelmessig 2-3 ganger i Videre har Abup-SSHF prioritert en måneden eller oftere. Det er omtrent 20% forskningsstilling i tre år knyttet til kvalitative analyser 80 000 av Det forventes at chat-tjenesten av chattene. Dette vil elevene i skape ny kunnskap gr unnskosnakkommobbing.no vil betjene len som er ca 20 000 samtaler pr. år innen 2 år. om mobbing som fenomen, og barn og involvert i mobbing hvis man inkluderer de som unges opplevelser i de ulike rollene som mobber og de som mobbes. er knyttet til mobbing. Her ligger et unikt materiale. Forskeren som skal delta fra Blå Kors står bak chat-tjenesten SSHF er også tilknyttet dialog-prosjekwww.snakkommobbing.no som er tet (se over). Dette fører til at Abup ved spesialisert på temaet mobbing. Gjen- SSHF er i front mht å utvikle ny kunnskap nom chat-funksjonen kan barn og unge om mobbing som kan anvendes gjennom kommunisere trygt og anonymt. Her konkrete forebyggende verktøy i barnekan barn og unge formidle sine opplev- hage og skole. Pedagogisk utviklingssenter elser og erfaringer knyttet til mobbing (PULS) ved UiA bidrar også med forsker med en fagperson som lytter, motiverer, som skal delta i begge disse prosjektene.

klare tilbakemeldinger på de valgene vi tar, uavhengig av om vi er deltaker eller terapeut. Kler vi oss dårlig så fryser vi, og samler vi inn fuktig ved brenner ikke bålet vårt. Det ligger ingen motiv bak konsekvensene naturen gir oss. Den hevner seg ikke, straffer ikke, moraliserer ikke. På den måten kan vi få erfaring på at vi selv eier, og dermed kan ta ansvar for, de valgene vi tar.

FRILUFTSTERAPI - EN NATURLIG VEG TIL BEDRE HELSE

Det kanskje aller viktigste med frilufsterapi er at ungdommene får være sammen med andre som også har utfordringer, i vakre omgivelser og hvor vi ikke blir forstyrret av mobiltelefoner, støy og hverdagslige krav. De beste øyeblikkene som terapeut er gjerne etter at vi selv har krøpet ned i soveposen. Gjennom teltduken aner vi lyset fra bålet og hører lavmælt prat og latter fra ungdommer som helst så at akkurat denne natten aldri tok slutt.

Forfatter og foto: Leiv Einar Gabrielsen

Det finnes ingen behandlingsform som passer like godt for alle. Til det er vi heldigvis for ulike. Ved Abup jobber vi derfor med å forbedre de behandlingsformene vi allerede har, samtidig som vi utvikler nye måter å hjelpe på. Et eksempel på dette er Friluftsterapi. Her setter vi sammen grupper på åtte jenter og gutter som sammen med tre terapeuter forflytter seg ut i naturen og gjennomfører helsearbeidet der. Friluftsterapi foregår i starten bare på dagtid, men vi avslutter med en ukestur i Setesdalen. Der bor vi i telt og bærer med oss alt vi trenger. På turen er vi opptatt av hvordan vi har det med oss selv og 20

med hverandre. Deltakerne blir bedre kjent med hvordan de kan mestre sine utfordringer, og vel så viktig, hvilke ressurser de har å spille på. Nye innsikter og gode erfaringer overføres så til dagliglivet. Det er flere grunner til at Abup nå prøver ut denne formen for psykisk helsearbeid. Vi vet at noen ungdommer ikke finner seg så godt til rette i vanlig samtaleterapi, og at det i stedet kan være enklere å skulle gjøre noe sammen med andre enn å bare prate. Så vet vi også at vi mennesker ofte syntes det er godt og beroligende å være ute i naturen, særlig når vi har god tid sammen. Naturen er også en god læremester som gir oss

Abup ser flere muligheter for å bruke natur i behandling på en eller annen måte. Derfor ønsker vi å få på plass et eget Natur-helse team som bidrar til å løfte dette fokuset inn i andre tilbud ved avdelingen.

Har du lyst til å lese mer om friluftsterapi, eller se nærmere på forskningsartiklene våre, sjekk ut www.friluftsterapi.com. Det finnes også et nordisk nettverk for alle som er opptatt av terapi i natur; www.nordic-adventure-therapy.com og en Facebookgruppe; Nordic adventure therapy & outdoor education network.

Sofie Fosselie det du ser

Det er ærlig, direkte, brutalt og ømt, men håpet om et bedr e liv bærer historien gjennom.

Så utrolig mye mer enn

I «Så utrolig mye mer enn det du ser» besk river Sofie Fosselie direk te og usminket sitt liv som ung med en alvorlig spiseforstyrrelse. Som leser får man være med på henn es kamp med og mot behandlingsap paratet, foreldre og ikke minst seg selv.

OLAFPRISEN 2016 TIL ANNE FREUCHEN FOR ARBEID MED BARN OG UNGDOM Forfatter: Hanne Holmesland Foto: Frida Marie Grande

Sofie Fosselie

Olafs minnepris gikk i år til en kliniker og forsker som har mange års erfaring med å hjelpe barn og ungdom.

fen Hallvar t. Et uventet det Mattias er, vonde minn

I anledning verdensdagen ble det arrangert åpent møte på Litteraturhuset i Oslo, arrangert av Olafstiftelsen, Unge LEVE, Røde Kors og Røde Kors Ungdom, i samarbeid med NSSF. Olafprisen 2016 gikk til lege og forsker Anne Freuchen som sa hun var glad og ydmyk over å motta prisen for arbeidet med et alvorlig tema.

ISBN 978-82-93543

-02-2

iden. s barne - og gåelig at nn se, er det uu n kanskje Me r om fotball. ikke minst og meratskap t. man har fal ise seg når e. i kneståend e annet enn

788293

www.abup.no 543022

født 1972) er stensen (f. . Han er iansand st i Krist ring fa er d mest urist me ten. yndighe og påtalem e bok. dr an ns puls er ha

Hvordan forebygge blant barn og ungdom? I talen sa prisvinneren at selvmord blant barn er en sjelden hendelse, men at det likevel skjer. Freuchen framhevet primærforebyggingen, det å gå inn på det tidligste stadiet i en selvmordsprosess.

Abup forlag startet høsten 2016 som et ledd i Abups kommunikasjonsplan. Fra før av driver Abup musikkstudioet Abup Road Records med flere utgivelser bak seg og med planlagte utgivelser fremover. Abup driver også via Tv Agder helse-/folkeopplysning i form av faste ukentlige tv-sendinger, Helsestudio1. Disse legges også på nett umiddelbart etter de har vært vist på TV Agder. Den 19. september ble web-serien «Psyken vår» lansert, en serie for ungdom (samt barn og voksne) om psyken, hva den er i alle 22

livets faser fra fødsel til alderdom. Hvert program varer 10-20 min. Abup har i tillegg gitt ut Abup magasinet. Vi har hatt 2 årlige utgivelser fra 2015. Første utgivelse kom med Odd Volden som redaktør i 2012, da under navnet Abup-katalogen, deretter kom Abup-magasinet ut en gang i 2013, en utgave i 2014 og så fast to ganger i året fra 2015. Forlagsvirksomhet i Abup er en naturlig forlengelse av Abups utadret-

tede, helseopplysende og samfunnsnyttige innsats. Utgivelssprofilen vil omfatte alt fra romaner til diktsamlinger til «dagbøker». Den vil ikke ha en ren «brukerprofil», men omfatte kunstnerbiografier, vitenskapelig orienterte tekster og representere et mangfold av forfatterprofiler. Kvaliteten skal være god, enten det dreier seg om ren litterær stil eller nøktern sakprosa. De første seks utgivelsene er planlagt for høsten 2016 og omfatter alle overnevnte sjangere. Kontaktinfo: abupforlag@abup.no

- Bakgrunnen for at tankene oppstår er komplekse. Det dreier seg om at noe har blitt veldig vanskelig, og det er ingen å søke råd hos. Freuchen mener også at vi i større grad kan forberede barn og ungdom på at livet byr på vanskeligheter: – Beskyttelse er så i tiden, vi skåner barna i beste mening, men vi skåner dem også for realitetene. Hos barn kan det fortone seg som store problemer, det vi anser som bagateller,

bagateller som uoverstigelige fjell. Til forskjell fra voksne møter barn problemene for første gang, de har ikke erfaring og kanskje er de uforberedt. Kanskje må vi ha mer fokus på dette: Forberede på det gode liv, men også på det vanskelige. Ikke alle unge har trygge omsorgspersoner som ser dem og kan legge til rette. Men prisvinneren har tro på åpenhet og kommunikasjon om temaet, og tema selvmord er på dagsorden i media. Psykolog Peder Kjøs, kjent fra Jeg mot meg, snakket om hvorfor selvmord er et så stort tema blant mange unge som har livet foran seg, og om troen på en offentlige samtale om selvmord: - Selvmordstanker skal ikke være hemmelige. Jan Beskow fortalte om erfaringer med nullvisjon i Sverige og fremhevet at et

større fokus på den suicidale prosessen - et prosessperspektiv framfor sykdomsperspektiv - er nødvendig. Lars Mehlum fortalte om erfaringer fra samarbeid i European Alliance Against Depression (EAAD) og erfaringer med forebygging på flere nivåer for å forebygge, både for de som ikke er i kontakt med helsevesen og de som er innenfor. Jon Schultz fra Olafs minnefond var kveldens møteleder og innledet kvelden slik: - Når vi snakker om forebygging, la oss aldri glemme at det handler om dyp menneskelig lidelse og smerte for de som dør og de som sitter igjen. La oss aldri glemme at det handler om mennesker - ikke politikk, økonomi, strategi, men om enkeltmennesker og deres personlige katastrofer. Vi kan ikke akseptere at det skjer. 23

Vi vet at mange barn er urolige og konsentrasjonssvake av miljømessige, pedagogiske og kulturelle grunner, og at løsningen på disse problemene i første rekke må søkes gjennom endringer i barnets omgivelser, ikke minst i form av en bedre tilpasset opplæring [1]. Erkjennelsen av at noen barn blir urolige og ukonsentrerte, selv under gunstige oppvekstforhold og med god støtte i skolen, er imidlertid økende. Begrepet og diagnosen ADHD er sprunget ut av denne erkjennelsen. Attention Deficit / Hyperactivity Disorder (ADHD) er en utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlig grad oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet og impulsivitet . Symptomene må ha oppstått i barneårene, de må vise seg i ulike situasjoner og de må ha vedvart over lengre tid. I WHOs diagnosemanual ICD 10, som norske medisinske miljøer er forpliktet til å bruke, kalles tilstanden hyperkinetiske forstyrrelser [2].

Et motorisk perspektiv på ADHD Forfattere: Liv Larsen Stray og Torstein Stray Illustrasjoner: Jannicke Svardal

I de siste 10–15 årene har en sett en formidabel økning i forskningen på ADHD, ikke minst på hva som kan sies å utgjøre kjernen i problemene. Til nå har en i hovedsak fokuset på oppmerksomhetsfunksjoner og på nevropsykologiske dysfunksjoner knyttet til aktivitet og impulskontroll. Bare i liten grad har en sett forsøk på å nærme seg ADHD fra en motorisk vinkel. Det motoriske perspektivet på ADHD, belyst gjennom kartleggingsundersøkelsen MFNU (Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse) ble utviklet ved Birkelid kompetansesenteret (Statped) på 1990-tallet. Som en spesialpedagogisk utredningsinstitusjon møtte en her alle henviste barn med utgangspunkt i de pedagogiske vanskene de var henvist for. Innenfor denne rammen var det viktig å utvikle kartleggingsmetoder og virkemidler som virket understøttende og stimulerende på barnets læringsmuligheter, og på omgivelsenes muligheter for å gi effektiv støtte til barnets læringsutvikling. Mye av kartleggingen besto av faglig observasjon og pedagogisk-psykologisk testing. Etter å ha levd i tett omgang med barna både i skolegang og fritid ved kompetansesenteret, ble det etter hvert åpenbart at en stor del av de uroligste barna, og som senere fikk diagnosen ADHD, hadde ”dyspraktiske” vansker som kom til uttrykk i vanlige dagligdagse aktiviteter, men som ofte ikke ble oppdaget ved 24

vanlige motoriske undersøkelser. Disse vanskene kunne med relativt enkle tiltak lettes betraktelig såfremt barnet og dets omgivelser ble gjort oppmerksomme på dem [3, 4]. De ulike deltestene som inngår i MFNU ble spesielt konstruert for å fange opp og synliggjøre disse vanskene.

løper. Det bruker mer krefter enn de andre barna, og blir lettere sliten. Store spenninger i Iliopsoas kan også gi magesmerter og problemer med å kontrollere avføring.

Hva er spesielt ved motoriske vansker hos barn med ADHD?

Vi har gjennom vårt forskningsarbeid funnet at barn med ADHD også har problemer med å regulere muskelspenninger i legger og føtter [5] noe som kan medføre dårlig fotavvikling. Barnet går, løper og hopper tungt, og kan ha vansker med aktiviteter som å sparke fotball.

Økt muskeltonus og vansker med å hemme muskelaktivitet Et sentralt aspekt ved de typiske motoriske vanskene vi fant hos barn med ADHD, gjaldt problemer med å regulere spenninger (tonus) i muskulatur. Dette dreier seg om vansker med å inhibere (hemme) aktivitet i enkelte muskler, samt økt spenning i store bevegelsesmuskler i skuldre, rygg og hofter (for eksempel Latissimus dorsi, Sacrospinalis og Iliopsoas) [5]. Dette er muskler som ofte brukes kompensatorisk for å holde kroppen oppreist når den dype stabiliserende muskulaturen rundt ryggraden ”trenger assistanse”. Når den store hofteleddsbøyeren (Iliopsoas) brukes til å holde nedre del av ryggen oppreist, nedsettes bevegelsen i hoftene. Dette kan gi seg uttrykk i at barnet ikke får ordentlig fraspark når det

I ett av forskningsprosjektene som ble gjennomført ved BUP , fant vi at rundt 80 % av barna med ADHD (Hyperkinetisk forstyrrelse F90.0) hadde vansker med regulering av spenning i muskulatur. Det synes altså å være en betydelig høyere andel av barn med ADHD som har disse vanskene enn de 30 -50 % av barna som viser motoriske van-

sker på vanlige motoriske tester [6, 7]. Problemer med regulering av muskeltonus medfører vanligvis ikke at barnet fremtrer som klossete eller keitet. Noen av barna kan faktisk være motorisk velfungerende på mange områder, som for eksempel snøbrettkjøring, stuping, klatring m.m., og likevel ha vansker med å regulere spenningen i muskulatur. Siden barnet klarer seg så bra i slike aktiviteter vil lærere og foreldre ofte overse de mer grunnleggende motoriske vanskene [8]. Økt fysisk trøtthet og vansker med å sitte/holde seg oppreist Når muskeltonusen (spenningen) er høy i de store bevegelsesmusklene i skuldre og i ryggstrekkere, nedsettes bevegelsen i rygg og i brystkasse. Dette kan føre til at barnet raskere enn jevnaldrende blir andpusten ved aktiviteter som krever ekstra surstoff, som hopping og løping. Barnet klager ofte over at det blir slitent

og at det har vondt i rygg og nakke. På skolen vil en typisk se at barnet legger overkroppen ned på pulten og støtter hodet i hånden, eller at det sklir ned på stolen, støtter skulderbladene på stolryggen og eventuelt vipper på stolen. På denne måten slipper barnet aktivt å holde ryggen oppreist. Vansker med håndskrift og finmotorikk Økt spenning i de store bevegelsesmusklene i skulderområdet vil kunne påvirke skriftformingen, ved at bevegeligheten i skulderpartiet nedsettes [3]. Det blir derved vanskelig for barnet å holde linjen når det skriver med hånd, og bokstavene skrives ujevnt i forhold til hverandre i samme ord. En vil ofte se avbrudd i sammenhengende skrift. En del av barna bruker en blanding av små og store bokstaver. Skriftforming påvirkes også av at barn med ADHD 25

har vansker med å regulere spenninger i muskulatur i fingre og albu. Barnet kan ha vansker med å justere kraften på blyanten/pennen. Det skriver hardt, og skriften blir ”kantete” og ujevn. Barnet begynner ofte bevegelsene uten problemer, men ved gjentatte repetisjoner blir bevegelsene tiltagende ujevne og stive, og bevegelsesutslaget i leddene blir nedsatt [5]. Barnet bruker uforholdsmessig lang tid og mye krefter på skriftforming sett i forhold til jevnaldrene. Medbevegelser Medbevegelse i hender når barnet beveger føttene, kan virke inn på finmotoriske aktiviteter. Barnet finner ofte ut av seg selv at det er bedre å sitte med beina under seg på stolen når det skal gjennomføre aktiviteter som krever finjustering, for eksempel tegning og skriving. Mange søler mye når de spiser eller drikker. Medbevegelser kan også føre til at barnet dulter borti andre eller river ned ting uten at det selv er klar over det. Barnet blir ofte misforstått og tolket som aggressivt eller destruktivt i lek, uten at dette er barnets intensjon [4], noe som hyppig medfører irettesettelser og skjenn uten at barnet forstår hvorfor. Motoriske vansker og sentralstimulerende medisin Barn med ADHD vet som regel hvordan de skal utføre ting, men fordi gjentatte bevegelser fører til økende spenning i muskulatur, får de ikke til å utføre bevegelsene slik de ønsker og egentlig kan. Når barnet får sentralstimulerende medisin, for eksempel Ritalin[1] bedres reguleringen av muskelspenninger parallelt med bedring i oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet [9]. Når medisinen er ute av kroppen vil imidlertid de samme problemene være tilbake også på det motoriske området 26

Hva kan gjøres?

• Det er viktig at de voksne rundt barnet får nødvendige veiledning for å kunne forstå barnets kroppslige begrensninger, og bli klar over hvor mye krefter barnet bruker i aktiviteter som andre barn behersker med letthet. Dette gjelder ikke minst i skolepregede aktiviteter [4]. • Ikke skjenn på barnet når det legger seg ned på pulten. La barnet få reise seg i løpet av timen, for eksempel for å hente noe eller utføre ærend, slik at det får beveget seg. (se videoer som medfølger den elektroniske artikkelen [10]). Forskning som ble gjennomført ved Birkelid kompetansesenter, har også vist at barn og ungdom med ADHD som har store innslag av motoriske vansker som avdekkes ved MFNU, har bedre virkning av sentralstimulerende medisin i forhold til oppmerksomhet og atferd, enn barn med samme diagnose som ikke hadde nytte av denne typen medisin [11]. Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD, et livslangt problem? Vi har i klinisk arbeid erfart at svært mange voksne med ADHD sliter med de samme motoriske problemene som vi har funnet hos barn med ADHD og at de sliter mye med smerter som ikke

• Legg inn en kort strekkøvelse for hele klassen i løpet av timen. blir forstått av helsevesenet [12, 13]. Vi gjennomførte, sammen med forskere og klinikere ved avdeling for rus og Avhengighet (ARA) ved Sørlandet sykehus HF, en studie av disse muskulære regulerings vanskene og smerter hos voksne med ADHD [14] . Studien av voksne med ADHD synes å bekrefte at motoriske regulerings- og inhibisjonsproblemer er like vanlige hos voksne som hos barn med samme diagnose. Dette kan tyde på at de muskulære problemene knyttet til høy muskeltonus og inhibisjon utgjør mer sentrale trekk ved selve ADHD tilstanden enn en hittil har trodd, og at mye av bakgrunnen for opplevd smerte hos voksne med ADHD kan være sekundære langtidsvirkninger av disse problemene[14, 15]

• Barnet bør trenes opp i å bruke PC som skriveredskap • Gi barnet lite lekser som krever håndskrift. Vektlegg innhold fremfor selve skriftformingen. • Barnets motoriske problemer kan gjøre seg gjeldene også i gymtimer og i heimkunnskap. Tilrettelegg i så fall i forhold til dette. • Daglig strekkøvelser (for eksempel yogaøvelser) for å tøye ut muskulatur med høy tonus bør inngå rutinemessig. • For en del barn vil opptrening av den dype ryggmuskulaturen kunne bedre stabilitet i rygg og skuldre og derved bedre daglig fungering.

• Det har vist seg svært vanskelig å ”trene bort” motoriske vansker hos barn med ADHD. Derimot er det fullt mulig å lette byrden for barnet gjennom bedre praktisk tilrettelegging og systematisk arbeid med å lære barnet individuelt tilpassede strategier for å gjennomføre krevende motoriske aktiviteter. Dette vil erfaringsvis være oppgaver for fysioterapeuter, men vil med veiledning kunne gjennomføres av foreldre og lærere. • De motoriske problemene som avdekkes gjennom MFNU viser at barn med ADHD har en reell funksjons-

nedsettelse, som ikke bare er knyttet til vansker med selvkontroll og oppmerksomhet. Det er vår erfaring at økt forståelse blant lærere og foreldre for de motoriske sidene ved tilstanden kan bidra til dramatiske endringer i barnets selvforståelse og sosiale tilpasning. Det kanskje viktigste bidraget er at omgivelsene begynner å se og anerkjenne barnets atferd som et forsøk på mestring. Mye av barnets ”uskikkelighet”, ”dovenskap”, trass eller negativitet vil derved forstås som uttrykk for manglende mestringsopplevelse og som naturlige følelsesmessige reaksjoner på en strevsom hverdag.

Generell informasjon om ADHD finner du på nettsidene: 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fakta om ADHD. http://www.fhi.no/om-fhi/a-aa-finn-frem/faktaark 2 Helsedirektoratet: ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer.adhd 3 NevSom: Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier - ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier: http://www.nevsom.no/index.asp?id=26154 4 ADHD Norge: http://www.adhdnorge.no

For komplett artikkel med referanseliste, se: http://www.abup.no/et-motorisk-perspektiv-pa-adhd-muskulaere-reguleringsproblemer-ved-adhd/ 27

FRA EN DANSERS PERSPEKTIV Kanskje har det alltid vært sånn, men jeg merket det ikke før jeg ble voksen. Uroen i kroppen, mangel på konsentrasjon og litt mange ideer... Ubehagelig mye uro, og ideer kanskje. Jeg kom til Liv Larsen Stray med mange spørsmål. Jeg hadde fått ADHD diagnose for ett år siden, men klarte ikke helt å lande på at det var riktig. Jeg, som alltid hadde vært så organisert og pliktoppfyllende? Jeg som alltid leverte oppgaver før fristen? Var det ikke bare situasjonen min som hadde gitt meg så mye stress at hvem som helst kunne fått ADHD av det? Jeg fikk Ritalin og ADHD diagnose og kjente at mye stemte. Ritalin funka på en sånn måte at kroppen roa seg ned: Fra å være den som måtte løpe i trappene og ta push-ups i pausene på planleggingsdagen på jobb, til å bli den som helt sånn «vanlig» sto med kaffekoppen i hånda og småprata i pausen... Fra å bli stein gal av kontorarbeid og klikke 28

på mannen min etterpå, til å kunne holde på noen timer, konsentrert og fornøyd. Fra å aldri (og da mener jeg på 7 år på samme arbeidsplass) slå av en prat i en pause som ikke finnes, til å faktisk gjøre nettopp det...fordi min indre klokke plutselig gikk litt seinere. Folk rundt meg merka at jeg hadde bedre tid inni meg. At jeg var mer fornøyd. At jeg hadde landa. Men ritalin gav meg noen kjipe bivirkninger jeg ikke satte så stor pris på. Jeg måtte derfor prøve litt frem og tilbake. Jeg hadde jobbet med kroppen i mange år som danser, pilates instruktør og redcord instruktør. Var det noe i denne verden jeg var nerd på, så måtte det være indre muskulatur. Jeg måtte jobbe masse med såkalt stabiliseringsmuskulatur hele tiden etter jeg startet på alvor med dans, for 15 år siden. Kroppen min streika hvis jeg ikke vedlikeholdt den med slik trening. Enten hadde hoftene slått seg vrang, eller så hadde øvre rygg blitt tullete. Jeg hadde visst at uten slik

Illustrasjon Jannicke Svardal

trening, kunne jeg ikke danse og utfordre kroppen slik jeg gjorde. Da jeg traff Liv trodde jeg vel nesten at hele ADHD diagnosen var feil. Jeg dro dit fordi jeg tenkte hun kunne gi meg noen svar. Liv forklarte meg en del om hvordan 3 ulike muskelgrupper: erector spinae, iliopsoas og latissimus dorsi ofte hadde høyere «tonus» på folk med ADHD diagnose. En annen måte å si det på er vel at de alltid står og spenner seg litt! (Erector spinae er den muskelen som går langs begge sider av ryggraden, iliopsoas sitter langt inni låret og går gjennom hofta og latissimus er tvers

over øvre del av ryggen. Sånn circa.) Utifra MFNU testen hun kjørte så fant hun ut at det stemte. Joda, jeg hadde høy tonus. Uten Ritalin. Typisk Adhd dame. Inni meg måtte jeg le litt! Min mann sin første sjekkereplikk var: «Skal si du har en fin erector spinae!» Saftigere sjekkereplikk får du ikke! Men andre ord la han merke til at den sto litt ut bakpå ryggen min! Det var mange andre ting som stemte også. Ofte når jeg er stressa, så kommer det en uforklarlig prikking langs hele øvre ryggen. Eneste måte å få det vekk på er å løpe eller danse, tøye eller legge seg rett ned.

Hofta var et eget kapittel, med alle spenninger jeg hadde vært til behandling for. Tusenvis av kroner var lagt igjen hos naprapat for å få roet iliopsoas. Da jeg spurte Liv hva jeg kunne gjøre, sa hun: «du må bare rigle på musklene...» Da hun viste meg øvelsene, skjønte jeg at det var vanskelig for en «ikke nerd på indre muskulatur» å få noe mening ut av det. Spesielt hvis du har uro og adhd kropp... Men for meg gav det veldig mening! Jeg lærte øvelser som sa til musklene mine: «Slapp av du, dette går bra. Du kan bare hvile og være slik som du er. Jeg liker deg, jeg passer på

deg kjære kropp.» Hun fortalte meg også og viste meg på film hvordan Ritalin var det eneste hun hadde sett merkbar effekt av for å få mindre tonus. Jeg ble både litt letta og irritert av det. Så jeg testa. Fant ut at det stemte. Men vil ikke ha Ritalin akkurat nå likevel. Jeg vil heller leve med tonusen, jeg. Danse det ut, trene det ut, rigle og puste. For min kropp er helt grei, den. Jeg kan heller ta push ups i pausene! Jeg har søren meg en Dritfin erector spinae! Men Ritalin er himla grei den og, når du trenger den. 29

DISPUTERTE OM BRUKERMEDVIRKNING I TERAPI

ved gjennomlesing, analyse og til slutt ved deltakelse i fokusgruppeintervju. Teamsekretær sto for utvalget av sakene. Prosjektet er godkjent av NSD (Norsk senter for forskningsdata).

MED BLIKK PÅ OSS SELV…

Vi er i gang med å skrive artikler hvor funn og refleksjoner over prosessen vil fremkomme. Et hovedfunn er at terapeutene gir uttrykk for å være overrasket over kompleksiteten, men også en aha opplevelse over at det nettopp er å stå i kaos og kompleksistet, uten å være for raske til å finne svar, som er noe av vår faglige styrke:

Forfatter: Anne Helgeland

Familieteamet forsker på egen praksis!

“det er så mange historier. Vi

Sitatet er hentet fra fokus gruppeintervju med terapeuter v/ Familieteamet i Abup. Familieteamet er organisert under Familieenheten, sammen med sped- og småbarnsteam og nevroteam. Fokusgruppeintervjuet er en del av en aksjonsforskningsprosess teamet gjennomførte våren 2016. Fokuset har vært rettet mot oss selv og vår terapeutiske praksis i det intensive behandlingstilbud som er et av behandlingstilbudene ved Familieteamet. Det intensive behandlingstilbudet gis til familier som en del av et poliklinisk behandlingstilbud, både til familier som går i behandling v/ Familieteamet, men også til familier som har tilbud v/ 30

Abups poliklinikk hvor barnet har hatt et individualterapeutisk tilbud over tid. Poliklinikken kan i samarbeid med familien be om et intensivt familieterapeutisk tilbud v/ Familieenheten. Familiesenter eller Barnevernstjenesten kan også søke om intensivt behandlingstilbud for familier de er i kontakt med. Det er primært barnet som er henvist pasient. Familieteamet jobber også med parterapi, hvor den voksne er henvist. Det er en betingelse at paret har barn i alder 0 – 18 år.

har delt viktige øyeblikk med familier som du nesten ikke kan sette ord på, men som har en sånn emosjonell kvalitet, en kvalitet, noe utenfor boksen på et vis ….

Bakgrunnen for ønsket om å rette fokus på hvordan vi som team jobber med familier i de intensive dagene, er at organisasjonen og behandlingstilbudet har vært i stor endring de siste år. Flytting har gitt andre fysiske rammer,

avdelinger er slått sammen: personalet kommer fra ulike institusjoner og kulturer: tidl. Familieklinikken v/ Abup og Familiepoliklinikken som var organisert under voksenpsykiatri. Tidligere var tilbudet 1 – 2 uker som nå gradvis er redusert til 3 dager. Endringene har medført et behov for å tydeliggjøre oss selv i et mangfoldig Abup system, men også for å rette et kritisk blikk på oss selv og vår familieterapeutiske praksis. Familieteamet består av 15 ansatte, alle med familieterapeutisk utdanning. 12 av terapeutene har jobbet intensivt, og deltok i prosessen. Vi har valgt å la oss inspirere av aksjonsforskning som forskningsmetode, noe som betyr at terapeutene også er forskere: vi har lest hverandres journaler i 12 utvalgte saker som er skrevet i løpet av de 3 intensive dagene, laget sammendrag, analysert dette datamaterialet og reflektert over egen praksis underveis

(…) det slo meg, den voldsomme kompleksiteten.. vi møter jo mennesker i de største kriser… og likevel … den der søken etter å forstå, søken etter å hjelpe, søken etter å bare være der, det ble jeg berørt av.. En av terapeutene sier at refleksjonene underveis ga mange nye spørsmål for videre refleksjon: (…) vi gikk inn i det og delte tankene våre, og det gir meg enda flere spørsmål: Hva gjør jeg? Hva står jeg for? Hva tror jeg på? Hva virker? Hva virker ikke? Det er enda flere spørsmål enn jeg trodde jeg skulle ha etterpå. Prosessen har gitt mange refleksjoner i forhold til den familieterapeutiske praksis i et system hvor språk og krav til journalføring er preget av den medisinske verden. Journalsystemet er for eksempel ikke tilpasset familiesystemer. En oppfølging av prosessen vi har vært i kan være å drøfte hvordan vi kan tydeliggjøre oss selv i ”systemet” og verden utenfor. Det vil også være viktig å drøfte muligheter for evaluering av det intensive tilbudet hvor brukernes stemmer kommer frem.

Camilla Jensen Oanes disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Tilbakemelding i terapi. På hvilke måter opplever terapeuter at tilbakemeldingsprosedyrer kan virke inn på

terapeutiske praksiser? Målet var å utforske terapeuters opplevelser med tilbakemeldingsprosedyrer, sett fra et brukermedvirkningsperspektiv.

Reisen begynte allerede i 2011. Camilla Oanes har på mange måter brøytet seg rydning og laget ny vei siden det ikke fantes særlig mye tilsvarende forskning på området fra før. Hun var nødt til å lage sin egen vei, sitt eget prosjekt tilpasset sin hverdag, og etter hvert samarbeid med Universitetet i Bergen. Det finnes mange måter å gjennomføre terapi på. Det avhenger både av typen klienter og problemstillinger – og selvsagt av terapeuten. - Når for eksempel en familie med utfordringer kommer til oss er det forventninger til at terapeuten skal bidra med noe. Men vi har jo ingen pille eller trylledrikk som kan løse alle problemer. Vår utfordring blir å finne ut av hva som går og hva som ikke går slik det bør – begge deler er like viktige. Familien har sine kunnskaper om hvordan ting fungerer og jeg som terapeut har kunnskap om hvordan man kan løse dette. Kombinasjonen av ulik kunnskap omkring samme tematikk kan bidra på en positiv måte. Hovedproblemstillingen ble belyst gjennom tre delstudier. Tilbakemeldingsterapi regnes for øvrig som ett av de mest lovende forskningsfeltene innenfor terapiforskning for tiden. 31

AKUTTPROSJEKTET Barn, unge og familier i kontakt med barnevern får nå raskere tilgang på akutt psykisk helsehjelp, hjelpen gis i familiens nærmiljø, avtales med den enkelte og tilpasses etter behov. I stor grad gis et helhetlig tilbud hvor familiene forholder seg til de samme fagpersonene som følger dem gjennom den mest kritiske fasen.

Barnevernstjenesten og psykisk helsevern for barn og unge i Kristiansand har i en 3-års periode prøvd ut en modell med samarbeid om en felles akuttjeneste. Hovedmålet har vært å utvikle bedre hjelp til barn, unge og familier i akutt krise ved å øke fokus på behovstilpassing og samordning i akuttfasen.

Forfattere: Arnstein Søyland og Gro Anita Kåsa Poulsen

Prosjektet er nå ferdig evaluert av SINTEF og viser at vi i stor grad har lykkes med å skape felles forståelse og godt samarbeid mellom ansatte innen akutt barnevern og psykisk helsevern. Bakgrunn Deltakere i prosjektet er Kristiansand kommune, ved Barneverntjenesten i Kristiansandsregionen, Sørlandet sykehus ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup), og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ved avdeling St.Hansgården. Før prosjektperioden var det en kjent problemstilling at alle etatene kunne jobbe med samme familie, uten at tiltakene kunne koordineres. Det ble gitt noen tiltak alle steder, men ikke som et etablert samarbeid. Prosjektet ble etablert for heve kvaliteten på hjelpetiltak i akutte situasjoner gjennom koordinert samarbeid mellom alle etatene. Det var før prosjektperioden allerede faste samarbeidsmøter mellom Barnevernstjenesten og Abup, men ledere begge steder så muligheten for at tettere samarbeid ville gi rett hjelp til rett tid, og prosjektideen ble unnfanget.

Dispensasjon fra taushetsplikt Prosjektet er gitt dispensasjon fra den lovpålagte taushetsplikten mellom etatene, som har vært viktig for gjennomføringen. Det vil si at de akutte enhetene har kunnet utveksle informasjon ved akutthenvendelser uten at det har vært nødvendig med samtykke fra familien. I Sintefs rapport beskrives det at flere ungdommer opplevde fritaket fra taushetsplikt som hjelpsomt: «Jeg tror de har informert hverandre, de visste … de spurte meg ikke og alle visste om min sak». «Det var greit! Det er slitsom å måtte gjenta hele tiden». Evaluering Akuttprosjektet er nå ferdig evaluert av SINTEF. Evalueringen viser at de ansatte har blitt bedre kjent med hverandre på tvers av arbeidssted. Dette har igjen gitt større forståelse for hverandres oppgaver og roller. Samarbeid, hospitering og kompetanseheving har blitt brukt for å utvikle faglig identitet innen begge fagområdene, samt forståelse av hvordan ulikheter mellom tjenestene utfyller hverandre. Evalueringen viser at modellen øker sannsynligheten for at rett hjelp gis til riktig tid. Dette har vært et viktig mål for prosjektet. Foreldre understreker i evalueringen tryggheten i å møte et kompetent og profesjonelt team og flere la også vekt på at de følte de møtte en koordinert tjeneste. Raskere akutt psykisk helsehjelp Barn, unge og familier i kontakt med barnevern får nå raskere tilgang på aku-

tt psykisk helsehjelp, hjelpen gis i familiens nærmiljø, avtales med den enkelte og tilpasses etter behov. I stor grad gis et helhetlig tilbud hvor brukerne forholder seg til de samme fagpersonene som følger dem gjennom den mest kritiske fasen. Helsetjenesten og barneverntjenesten har ulike tiltak som kan hjelpe, og nå tilbys disse samtidig og koordinert fra første treff. Samarbeid Fagpersoner innen de to etatene ringer hverandre ved alle akutte henvendelser. De drøfter samarbeidsmuligheter ut fra henvendelsens innhold, og avgjør på bakgrunn av tilgjengelig informasjon hvorvidt de møter familien sammen. I prosjektet har det vært et poeng å ha lav terskel for å rykke ut sammen. Da kan en i møtet med familien avklare behov og ønsker om støtte. Dette bidrar til rett hjelp til rett tid, en oppnår rask hjelp fra flere og en unngår at brukerne trenger å fortelle sin historie flere ganger enn nødvendig. I de tilfellene hvor barn må flyttes ut av hjemmet gir modellen god tilgang på psykisk helsehjelp mens de er ute av familien. Brukerfornøydhet Brukerne er jevnt over fornøyde med den hjelpen og oppfølgingen de har fått i kontakt med akuttjenesten. Foreldrene er jevnt over mer fornøyd enn ungdommene. Det kan være vanskelig å oppnå ungdommers ønsker om varig endring på kort tid. Samtidig tar vi deres ønsker på alvor, og er

i dialog om løsninger som imøtekommer dem best mulig. Ut fra evalueringene vil vi sammen med brukerne se etter nye måter å forbedre oss enda mer. Rent konkret jobbes det med en informasjonsfolder som kan legges igjen etter første kontakt med akuttprosjektet. Nasjonal interesse og videreføring Sintef konkluderer i sin rapport med at akuttprosjektet har vært et viktig pilotprosjekt for en samordnet akuttjeneste mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Erfaringer fra utprøving av modellen er av både nasjonal og internasjonal interesse. Helseminister Bent Høie poengterte at prosjektet kan danne grunnlag for endret nasjonal praksis eller lovendring ved sitt besøk på Sørlandet Sykehus i april 2016. Kommunalminister Jan Tore Sanner besøkte i høst Kristiansand og avslørte at prosjektet er foreslått 1.200.000 kroner på statsbudsjettet for 2017. Det har siden sommeren også vært klart at prosjektet gis en utvidet videreføring i 4 år. Prosjektet blir da utvidet til 4 nye kommuner i tillegg til Kristiansand. Det vil også bli fokusert på forankring og forbedring av modellen og sikring av kontinuitet i tilbudet etter akutt fase. Det betyr innlemming av mange forebyggende og oppfølgende tjenester på kommunalt nivå. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell og systemer for jevnlig brukermedvirkning og forbedringsarbeid.

Venner

B-KLASSEN PÅ FLYPLASSEN Forfatter: Semir Mujkic Foto: Gro Anita Kåsa Poulsen

Fattig gutt.

Mine venner er snille,

Jeg liker deg ikke.

Og jeg liker dem godt.

Du må høre på meg.

Jeg blir glad når jeg ser dem,

Du er viktig for meg.

Selv om det ikke blir så ofte.

LISTA- prosjektet: Utprøving av CFI i STOP-modellen i arbeidet med enslige mindreårige flyktninger. -Et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup), SSHF, Lista Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere og Voksenopplæringssenteret på Lista flystasjon.

Og jeg savner deg ikke.

Men når jeg ser dem,

Hvis du vil komme til meg,

Føles det godt.

Da vil jeg kanskje like deg.

Prosjektleder Semir Mujkic, musikkterapeut, prosjektmedarbeider Anne Grete Wennesland, familieterapeut og forskningsveileder: Dagfinn Ulland, FoU-leder

Selv om avstanden er stor, Bor vi faktisk på samme jord.

Disse diktene er skreivet av flyktningene på flyplassen mandag 31.10.2016

De to første timene skulle vi ha om dikt. Vi leste en rekke forskjellige dikt og snakket om hva et dikt kunne handle om. Vi leste dikt i alle sjangre, noen med rim, andre uten, noen morsomme og noen mer alvorlige. Da jeg ga elevene frihet til å fortelle meg hva de kunne tenke seg å skrive om kom det mange gode ideer. Mange i klassen påpekte viktigheten av venner, familie, hat, kjærlighet og kamp og dette dannet grunnlaget for våre to dikt. Vi bestemte oss for å lage et dikt i fellesskap - selv om tanken var at de skulle lage et hver. 34

De kom med argumenter om at det var lettere om vi gjorde dette sammen. Første diktet heter «Fattig gutt» og tittelen er laget av Feisal Rahimi. Vi laget diktet i fellesskap på tavlen, der hver og en kunne komme med sine setninger. Klassen fortalte meg at kjærlighet er viktig. Avstanden på jorden har ikke så stor betydning. De forteller at de har kommet til Norge fra Afghanistan, Irak og Etiopia. At det de er glad i, ikke lengre er her hos dem, men de vet at de er der en plass. De står på egne bein, og

hvis noen viser omtanke og kjærlighet er gleden stor. Vi burde satse på verdiene i livet, ta vare på det vi har og vise kjærlighet overfor andre og ikke sette fokus på status. (Vi hadde hatt om status og utdanning uka før). Det andre diktet heter «Venner» og tittelen er laget av Ali Amer Alsadi. Vi laget også dette diktet i fellesskap på tavlen, der hver og en kunne komme med sine setninger. Her var det mye av de samme setningene som kom opp. De sitter her alene på mottaket og kaller

hverandre bror. De savner den gode vennen, som de ikke ser hver dag. Mine venner bor hjemme og jeg savner dem - blir det sagt i klassen. Når vi snakker om venner blir de engasjerte - alle har en venn. De blir glade og jeg kan se et stort smil og et glimt i øyet. Diktet blir ikke så langt, men det forteller mye og elevene var kjempefornøyde. Guttene i B-klassen på flyplassen har sterke historier og bor nå alene uten foreldre, men sammen med andre gutter i samme situasjon på et mottak. I

klassen har vi et godt fellesskap og vi setter pris på hverandre. De viser et tydelig samarbeid og lysten til å lære er stor, selv om dette kan variere fra dag til dag. Mange av guttene sitter med avslag, men de kommer på skolen. De viser et engasjement og en innsats svært få ville klart. Det er dyktige elever som viser en økende kurve i norsk. Disse to diktene er laget av denne klassen og diktene imponerer. De er ikke lange, men de forteller så utrolig mye.

På Lista Asylmottak bor det 120 enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Mottaket er en arena for samarbeid og utvikling av gode tilnærminger i møte med enslige mindreårige asylsøkere. Hovedhensikten med prosjektet er å prøve ut og utvikle STOP-modellen i kombinasjon med CFI overfor enslige mindreårige asylsøkere som et forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. Tilnærmingen er å bruke helsefremmende arbeid som ulike kulturaktiviteter og samtaler hvor en bruker CFI i tillegg til terapi med sikte på styrking av deres mentale og fysiske helse. STOP-modellen er en psykologisk-pedagogisk modell hvor de fire bokstavene i ordet STOP representerer hvert sitt prinsipp i et handlingsprogram: ”Structure, Talking and Time, Organized Play, Parent Support”. Modellen er internasjonalt kjent og brukes i krigsrammede land. STOP-modellen ble første gang presentert i en workshop i New York under Unicefs møte om “Children in Especially difficult Circumstances”, april 1986. Modellen brukes fortsatt i en rekke flyktningeleire. 35

SENIORFORSKERE, FORSKNINGSPROSJEKTER OG FORSKERGRUPPER PhD/professor, enhetsleder Abup FoU Dagfinn Ulland; Disputerte ved Universitetet i Lund i 2007 på en religionspsykologisk avhandling om kroppslig spiritualitet. Han har forsket videre på klinisk religions- og kulturpsykologi og vært medarrangør av fagutviklingsprogrammet «Med rom for det eksistensielle» i Klinikk for psykisk helse og deltar i flerkulturelt team i ABUP. Han er også med i forskergrupper om dialogiske praksiser og om kulturforskning og er biveileder for to PhD-kandidater.. PhD/Samfunnsviter i psykologi Leiv Einar Gabrielsen; Disputerte ved Universitetet i Oslo i 2012: “Meaning and meaning making in clinical practice. A study aimed towards adolescents within mental health care”. Han er leder for forskergruppa i friluftsterapi, og leder forskningsprosjektet/programmet Wilderness therapy for at risk adolescents – a mixed method approach. Han er biveileder for en PhD-kandidat og arbeider på flere fronter for å fremme fokuset på bruk av natur innen psykisk helsearbeid, og er også veileder for flere andre forsknings- og evalueringsarbeider. PhD/Cand.psychol Åshild Tellefsen Håland; Disputerte ved NTNU i 2012: Atferdsterapeutisk gruppeterapi ved tvangslidelse. Hun viderefører denne forskningen ved implementering av forskningsresultater i klinikk og gjennom etterundersøkelse av de som ikke re36

sponderte på gruppeterapitilbudet. Hun er hovedveileder for to PhD kandidater og biveileder for en PhD-kandiat. PhD/professor Terje Mesel; Disputerte ved Universitetet i Oslo 2009: «Profesjonelle i klemme. En studie av 21 sykehuslegers refleksjon over seg selv som profesjonelle subjekter. Han er hovedveileder for to PhD-kandidater og arbeider med ulike prosjekter, blant annen en vitenskapelig monografi som handler om identitet og motstandskraft hos overgrepsofre. PhD/Cand.ped/Fysioterapeut Liv Larsen Stray; Disputerte ved Universitetet i Stavanger 2009: «Motor problems in children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MNFU». Hun arbeider med utvikling av flere nye kliniske prosjekter innen reguleringsproblematikk og utgjør her basis i en forskergruppe sammen med Torstein Stray. PhD/Cand.psychol Torstein Stray; Disputerte ved Universitetet i Stavanger 2013: Dat-Kon – et verktøy for differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker hos barn. Ut fra dette arbeidet utvikles post doc prosjekt i samarbeid med PhD Liv Larsen Stray. PhD/Cand.sosiologi Kari Vik; Disputerte 2010 ved UiO: “From the outside looking in”. A phenomenological study of postnatal depression, moth-

er-infant interaction and video-guidance.” Arbeider videre med prosjektet ”A spoonful of food and a spoonful of love”: Marte Meo in nursing of orphan infants at Haydom Lutheran Hospital in Tanzania. Det er et samarbeid mellom SSHF, Haydom sykehus og lokale universiteter. Hun er hovedveileder for en PhD-kandidat og leder forskergruppe innen sped- og småbarnstematikk. PhD/Cand.med. Anne Freuchen; Disputerte ved Universitetet i Oslo 2013: Brå død blant barn og unge i Norge: Selvmord og ulykker. Hunarbeider videre med forebygging av selvmord blant barn og unge. PhD/Master i familieterapi og systemisk praksis Anne Helgeland; Disputerte i 2014 ved Universitetet i Agder. Profesjonsetiske utfordringer ved barns plass i familieterapi. Hun arbeider blant annet videre med prosjektene «Snakk om mobbing» og «Dialog som forebygging mot mobbing i barnehagen” – som begge er samarbeidsprosjekter mellom UiA, Abup og Kristiansand kommune. PhD/Cand. psychol Camilla Jensen Oanes. Disputerte ved Universitetet i Bergen 2016: Stic in clinic: How experienced couple and family therapist reflect upon the consequences of their own use of a structured feedback instrument in their clinical practice. Hun arbeider blant annet videre med forskning innen familieterapi.

PÅGÅENDE PHD-PROSJEKTER: ● Wilderness Therapy for At-risk Adolescents. A Qualitative Multi-method Study. Carina Ribe Fernee ved Universitetet i Agder. ● Nettverksdialoger: Et møte på grensen mellom indre og ytre dialoger. Per Arne Lidbom ved Universitetet i Agder. ● Marte Meo in infant mental health work – guiding parents with impaired mentalisation capacity. Indra Leatitia Simhan ved Universitetet i Bergen. ● Krysskulturelle ressurser for minoritetsungdommers psykiske helse. Prosjekt knyttet til prosjektet Fargespill/Kilden dialog. Hildegunn Marie Tønnessen Schuff ved Universitetet i Oslo ● Processing real life. En studie i hvordan musikkteknologi kan være en ressurs i behandling av ungdom med psykiske helseproblemer. Kjetil Høyer Jonassen ved Universitetet i Agder. ● Trajectories and predictors of change in couple and family therapy. Rune Zahl-Olsen ved Universitetet i Agder. ● Multi-Family Cognitive Behavioural Group Treatment for Youth Anxiety - A Randomized Controlled Trial. Eskil Frydenberg ved Universitetet i Bergen. ● Barns matmot. En klyngerandomisert web-basert intervensjonsstudie blant ettåringer i barnehage for å fremme sunne matvaner som støtter optimal kognitiv utvikling og reduserer risiko for overvekt i barnealder. Eli Anne Myrvoll Blomkvist ved Universitetet i Agder. 37

Foto: Anne Lise Norheim

Ring også hvis du tror at noen har det sånn. På dagtid kan duFOR kontakte lokale barnevernet. ER DU REDD Å GÅdet HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser dekl. voksne seg? Åpningstid 15.00-08.00 på hverdager, Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. døgnåpen i helger og helligdager. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. På dagtid kan du kontakte det lokale barnevernet. Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no

BRUKER- OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER

LPP er en landsomfattende ideel interesseog brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig, og er livssynsnøytral.

www.mentalhelse.no Mental Helse Aust-Agder: Kontaktperson: Sigrun Horrisland. Telefon 971 05 219. Epost: aust.agder@mentalhelse.no

Snakk om Mobbing: 1 av 2 som opplever mobbing velger å holde opplevelsene for seg selv. Snakk om Mobbing er Norges første chattjeneste for barn og unge - som har spesialisert seg på temaet Mobbing.

Kontaktinformasjon: www.lpp.no

Mental Helse Vest-Agder: Kontaktperson: Svein Simonsen. Telefon: 918 66 642. Epost: vest-agder@mentalhelse.no

Blå Kors Ferier: Mange familier har av ulike årsaker ikke mulighet for å dra på ferie. Blå Kors arrangerer derfor ferier for familier - alt i trygge omgivelser

Mental Helse Ungdom er en medlemsstyrt ungdomsorganisasjon for barn og unge opp til 30 år. Våre verdier er Mot, Åpenhet og Likeverd.

Kontaktinformasjon: Maria (Mia) Jacobsen, 99226299, maria. jacobsen@blakors.no

Leder/pårørendekontakt i Vest-Agder: Borghild Spiten Mathisen. Telefon: 474 68 419. Epost: borghild58@hotmail.com www.lpp.no/vest-agder Leder/pårørendekontakt i Aust-Agder: Anna Margrethe Andersen. Telefon: 900 78 417. Epost: grimstad@lpp.no Rådgivningstelefonen for pårørende er åpen for pårørende i hele landet, fra kl. 10 - 15 mandag til fredag og kl. 10 - 19 tirsdag på telefon 22 49 19 22 Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre intersserte. Kontaktinformasjon:

Kontaktinformasjon: www.mentalhelseungdom.no Blå kors har flere tilbud for barn/unge/familier: www.blakorskrs.no Barnas stasjon retter sitt arbeid mot å styrke foreldrekompetansen i familier med barn 0-8 år, der foreldre strever med rus- og/eller psykisk helseproblematikk.

ROM-Agder er et brykerstyrt kompetansesenter for begge agderfylkene. Vi jobber ut i fra en sterk tro på viktigheten av brukermedvirkning og deling av erfaringskompetanse som en særdeles viktig arbeidsform innenfor psykisk helse og avhengighet. Kontaktinformasjon: ROM - Råd og Muligheter. Telefon 400 38 038. Epost: post@rom-agder.no Adresse: Skippergata 107, 4614 Kristiansand.

Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no

Friminuttet

A-larm inviterer også jevnlig til Kaffepraten flere steder i Agder.

dre, for å skape åpenhet, bryte tabuer, utveksle erfaringer og kunnskap og finne fellesskap.

Kontaktinformasjon: Kristiansand. Telefon: 48 89 73 22. Epost: post@a-larm.no

ERforeldrefellesskap DU REDD FOR samværsgruppe av og for forelÅ erGÅenHJEM?

Kontaktinformasjon: Iris Bjørkmann. Telefon: 480 47 718. Epost: irisbjorkmann@gmail.com SMSO Agder - Senter mot seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud for menn og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Vi har taushetsplikt, det føres ingen journal og tilbudet er gratis. Kontaktinformasjon: www.smso-agder.no Telefon: 38 07 11 11. A-larm A-larm er for deg som er rusavhengig eller pårørende, er barn eller ungdom og lever i en familie med rus, er arbeidsgiver, fagperson, arbeidskollega, venn og/eller ønsker å bidra som brukerrepresentant eller med frivillig arbeid.

Grimstad: Telefon: 474 52 999. Epost: ingerlise@a-larm.no Norsk Tourette Forening (NTF) er en landsomfattende organisasjon som har til formål å utbre kunnskap og forståelse for Gilles de la Tourettes syndrom (TS) og være en støtte- og interesseforening for alle som har Tourettes yndrom og andre nevrobiologiske tilstander, og arbeide for at samfunnet tilrettelegger for mennesker med disse tilstandene. Agder fylkeslag arrangerer Foreldre-kafe en torsdag i måneden med forskjellig tema og forskjellige aktiviteter for alle aldersgrupper, både for barn, unge, unge voksne og familier gjennom hele året. Kontaktinformasjon: www.touretteforeningen.no ADHD Norge har bl.a. til oppgave å utbre kunnskap

og forståelse for ADHD, å holde medlemmer underrettet om rettigheter og muligheter for støtte fra samfunnets hjelpeapprat og å fremme samfunnsmessig likestilling for mennesker med ADHD. Kontaktinformasjon: www.adhdnorge.no Aust-Agder: Bente Solheim. Telefon: 41235172. Epost: aust-agder@adhdnorge.no Vest-Agder: Bente Tonhaugen. Telefon: 97 10 48 06. Epost: vest-agder@adhdnorge.no Voksne for barn er en ideell medlemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for barns oppvekstvilkår og psykiske helse. Voksne for barn vil sikre at barn og ungdom har de beste forutsetninger for å vokse opp trygdt og godt, innhente og spre kunnskap om barns erfaringer og behov, gi barn læring som styrker deres psykiske helse og hjelpe voksne som har bekymringer for barn. Kontaktinformasjon: www.vfb.no

RETURADRESSE SÃ¸rlandet Sykehus HF Abup Postboks 416 4604 Kristiansand

abup.no