AU # 2015

CHALLENGES! MED TIPS FRA PT-OLE

2

FACE FACE

KROPP MAT HELSENØKLER DRIKKE

8

Oppskriier

VI ER ALLE

GUDS BARN

HELSEBUDSKAPET OG EVANGELIET

SE KONKURRANSE PÅ BAKSIDEN AV BLADET!

H I L S E N

F R A

R E D A K T Ø R E N

historier.

HELSE – hva er egentlig sunt?

ADVENTungdom er gratis for alle unge

Drikker ikke adventister kaffe? Nei, jo, det er det jo mange som gjør! Hm… Når vi snak-

mellom 13 og 30 år og utkommer seks

ker om temaet helse og spørsmålet om hva som er sunt og usunt, må man i tillegg til å

ganger i året. Prisen for et årsabonnement

informere folk, vite at alle har frihet til å velge hvordan de vil bruke denne informasjo-

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud, ved å informere og engasjere gjennom relevante artikler, viktige temaer og sterke

for dem som er over 30 er kr 300 (350 for utlandet).

nen… For eksempel er ikke alle adventister vegetarianere, og alle vegetarianere er ikke adventister. MEN som menighet burde vi vel bli flinke

ADVENTungdom tar gjerne imot, og opp-

til å oppmuntre hverandre og vise at vi setter pris på

fordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre

både store og små helsenøkler? Vi trenger ofte litt

og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens egen mening, og

motivasjon for å velge sunnere vaner. Helsereformen

er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne

er en viktig del av den tredje engelens budskap, og

meninger.

som et folk som bekjenner seg til denne reformen,

Redaksjonen forbeholder seg retten til å

burde vi ikke gå tilbake, men stadig ha fremgang.

redigere alt innsendt materiale.

Det er stort å sikre helsen ved å innta et riktig for-

Frist for innsending av stoff til

hold til livets lover. (EGW, Counsels on Health s. 49)

AU 3-2015: 6. mai

Vanja

Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Vanja Andersen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Victor Marley, Vanja Andersen, Martine Lien, Jan Erik Arntsen, Pål Gunnar

Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans

Hogganvik, Linn-Eirin A. Haugen, Simen

forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på

Trolsrud, Vemund Hasnes

egypterne. For jeg er Herren, din lege.»

2. Mosebok 15, 26

Layout og utforming: Norsk Bokforlag Layout forside og face2face: Sindre Hammersbøen Foto forside: Sindre Hammersbøen Andre illustrasjonsfoto: iStock.com Trykk: Øko-tryk, Skjern, Danmark Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav.

Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

2

Innhold Hilsen fra redaktøren ......................................... 2 Sabbat og Salat ........................................ 3 Pionerene oppdager helsebudskapet ........ 4 face2face.................................................. 7 Helsenøklene............................................ 8 Er ”helsebudskapet” sunt?...................... 10 Er én dag i uka nok?............................... 12 Challenges! ........................................... 14 Dagens trenings- og kroppsfokus: Til å bli sunn eller gæren av? ............ 15

Oppskrifter ............................................. 16 To dokumentarer om kosthold ................ 18 Mat – hva er egentlig sunt? .................... 19 ”Blue zones”.......................................... 20 Gud – fiksjon eller virkelighet.................. 22 Hvilken Gud kjenner du? .........................23 Gud, lys og ondskap ............................... 24 Hvorfor skjer det ikke flere mirakler blant oss? ........................................ 27 – Vi er alle Guds barn ............................. 28 Et trygt hjem .......................................... 30

ADVENTungdom – 2-2015

INTRO-ARTIKKEL

Sabbat og Salat Av Per de Lange

Per de Lange er leder for Norsk Helse og Avholdsforbund

Costa Rica og Loma Linda. Nøkkelen er enkel: «Spis grønnsakene, vær positiv, vær snill mot andre og smil.» Andre har

Etter tre timer i studio i forbindelse med innspilling av vår

også fortalt om det, slik som National Geographic – bygget

siste CD trengte både Monica og jeg en pause. Vi gikk ut til

på adventistforskning i land som USA, Nederland, Japan,

teknikerne og kom snart inn i en hyggelig samtale. Plutselig

Australia, Danmark, Polen og Norge.

ser de på oss og sier: «Dere er jo adventister, dere.» Vi nik-

ket. «Dreier ikke det seg helst om sabbat og salat?»

deres norske studie: «Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk

S

Peter F. Hjorth og Hans Th. Waaler sa i konklusjonen til

at adventistene på religiøst grunnlag har funnet frem til iden har jeg tenkt mye på forslaget deres. Både

hele det knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk

sabbaten og salaten er to synlige sider ved oss ad-

forsk­ning så møysommelig har avdekket.» Som en menighet

ventister: «Søndag på lørdag og nøttestek». Men

har vi oppnådd en viss anerkjennelse gjennom «salaten»,

samtidig har disse to til tider vært gode medspillere for

helsebudskapet.

legalisme. Måten man helligholder sin hviledag på og livs-

stilen man følger, er så mye mer synlig enn bønneliv og

Joseph Bates og Ellen G White – foruten holdninger i sam-

trosbekjennels­e. Vi kan jo til og med sjekke hverandres hel-

tiden, tidligere tider og Bibelen. Jesus sa at han var kommet

ligdagsvaner og livsstilsvaner og sette karakterer.

for å gi oss «liv og det i overflod» (Joh 10,10). Gud ønsker

å frelse hele oss – med ånd, sjel og legeme. Helsebudskapet

Men jeg fikk også en annen tanke: Kunne det tenkes at

Helsebudskapet vårt har lange røtter med navn som

både sabbaten og salaten kunne fungere som altruistiske

er ikke et legalistisk ekstrakrav for frelse, men et tilbud for

verktøy, måter å gjøre livet bedre for andre på, for så å bli

at vi skal ha det godt og dele det med alle andre. I dagens

bedre for meg selv også? Mer om positiv og altruistisk sab-

krisedebatter rundt klima, miljø, mat, rus og finanser repre-

batsfeiring finner du i Sigve Tonstads bok, «The lost mea-

senterer helsebudskapet et fyrtårn og en forløper. Helsebud-

ning of The 7th Day».

skapet i sin tverrfaglighet og som et utvidet helsebegrep gir

en motkultur til moderne fokus på industriell og økonomisk

Når det gjelder salaten, den grønne livsstilen og helse­

budskapet, kan jeg nevne stikkord som helse, rusfrihet,

egoisme. Solidaritet og nestekjærlighet, skapertro og håps-

miljø, klima, bærekraftig utvikling og dyrevelferd. Mange

fokus, frelse og åndelig vekst representerer motkulturen

foretrekker å lese listen i motsatt rekkefølge. Som vi ble

som vår verden så sårt trenger. Helsebudskapet er en verdi-

skapt av Gud, gav han oss også et forvalterskap for skaper-

full gave fra Gud – internt og eksternt – ikke minst i vår tid.

verket. Dessuten anbefalte han familievekst, slik at vi også

«Sabbat og salat» ble en god tanke for meg.

forvalter skaperverket for våre barn. Det innebefatter ansvar og omsorg for alle – også for de som lider, sulter og savner en fremtid. Nestekjærlighet og solidaritet gir grunnleggende svar på miljø- og klimakrisene, til forskjell fra vekstfilosofi og egoisme. Dessuten er vi enige med miljøaktivistene i at denne verden egentlig knapt står til å reddes. Til forskjell fra dem har imidlertid vi et håp om en ny himmel og en ny jord.

Forfatter Dan Buettners bok om de blå sonene vektlegger 100-åringenes hjemland, så som Sardinia, Okinawa,

ADVENTungdom – 2-2015

3

HOVED-ARTIKKEL

Pionerene oppdager helsebudskapet Utdraget er hentet fra boken Ut i all verden!

Av C. M. Maxwell (bearbeidet/redigert av redaksjonen) Dødsannonser over barn, ungdommer ”DØDSFALL. Jessie

”DØDSFALL. Dorcas

og unge foreldre som tappert prøver å

Alvira døde av difteri

Z., konen til Alfred

smile gjennom tårer, finnes i hvert eneste

10 måneder og 15 dager

Hurlburt, døde av

nummer av Review (adventistblad) rundt

gammel. Dette er det

tuberkulose 31 år

midten av det nittende århundre. Disse

andre barnet som bror og

gammel. Hun etterlater

annonsene står ofte sammen med en

søster Ross har mistet i

seg mann og fem små barn

detaljert beskrivelse av sykdommen, den

løpet av en uke på grunn

som sørger over tapet av

dødes hengivenhet og ordene ”sover i

av difteri…”

henne…”

Jesus”. Hyppigheten av dødsfallene står etter den moderne standard ikke på noen måte i forhold til størrelsen på adventbevegelsen. Vi blir ganske snart overbevist om at noe er virkelig galt fatt. Gud ville helt sikkert ha foretrukket at hans trofaste barn skulle leve, ikke sove i Jesus.

Lyset om Kristi gjerning i Det aller

helligste der han står ved siden av de ti bud og sletter ut synd, overbeviste snart syvendedagsadventist-pionerene om at Jesus ønsket at hans etterfølgere skulle være hellige. Og ved hans nåde skulle de samarbeide med ham i helliggjørelsen ved at de på en fornuftig måte holdt hans moralske lov. Derimot tok det mange år å bli klar over at himmelen også var forberedt på å hjelpe dem til å være sunne og friske ved at de samarbeidet med de fysiske lovene.

Det er blitt sagt at den eneste pio-

neren som holdt seg frisk, var Joseph Bates. Han var bare syk noen få dager i hele sitt liv, hvis vi ikke regner med hans siste, korte sykdomsperiode. Og han visste hvorfor han var frisk. Han drakk verken kaffe eller te. Han levde på nøysom, vegetarisk diett og tilbrakte mye av sin tid utendørs på reise for å omvende

4

ADVENTungdom – 2-2015

HOVED-ARTIKKEL

syndere og for å få dem til å leve som

det var dag eller natt. De så ingen sam-

dag den 21. mai 1863. Lyset angående

hellige.

menheng mellom kosthold og sykdom

helselovene kom i et syn femten dager

eller mellom fordøyelsen og plagene.

senere, fredag kveld den 5. juni. Det

ha visst hva som var i veien, så hvorfor

De holdt vinduene lukket av frykt for å

ble holdt teltmøter i landsbyen Otsego,

gjorde de ikke noe med det? Svaret er

bli forkjølet. De trakk for gardinene for

Michiga­n. Frammøtet var dårlig, antage-

at de ikke visste hva som var i veien. Selv

at møblene ikke skulle falmes. De badet

lig på grunn av den alminnelige engstel-

legene på den tiden visste ikke hva som

sjelden. Enten arbeidet de for mye eller

sen over borgerkrigen som nådde sitt kli-

var årsaken til sykdom. Et notat i Ange-

de mosjonerte for lite, alt ettersom hvil-

maks ved Gettysburg tidlig i juli. Ektepa-

line Andrews’ dagbok er opplysende:

ken stemning de var i eller hvilket behov

ret White og noen andre bestemte seg

Men, da vil du kanskje si, de må

de hadde. Nesten ingen så at måten de

for å kjøre bort dit i helgen for å hjelpe

Carlos Beeman døde i morges ved

levde på, var en måte å dø på.

til med å tale og oppmuntre brødrene til

femtiden. Han hadde hatt vondt i hal-

å fortsette. De holdt solnedgangsandakt

sen noen dager. I går ble det stukket

hadde ingen annen idé om hodepine,

på gården til Hilliard, og da de nesten

hull på byllen, og vi trodde han ville få

dårlig fordøyelse, kvalme, feber osv. enn

var ferdig med å be, la Ellen hendene

en god natts hvile. Han spiste en solid

at det stort sett var utenfor vår kontroll

sine på James og tryglet om at han måt-

aftens. Ved 11-tiden ga konen ham

og … bestemt av Guds hånd.”

te bli frisk. Plutselig hørte de henne si:

en dose morfin slik som legen hadde

Adventister har naturlig nok aldri

”Glory! Glory! Glory!” Med dette visste

foreskrevet. Han sovnet øyeblikkelig,

tillatt brennevin, og i 1850-årene ble de

de at hun fikk et syn. Gruppen satte seg

men våknet ikke igjen. Noen sier hans

også klar over tobakkens skadevirknin-

igjen og ventet på resultatet.

død skyldes én ting, noen mener den

ger. Mer enn en av de troende kastet

kommer av noe annet. Legen sier

snadden i ovnen eller begravde den i

over og hun hadde tatt de karakteristis-

halsen var sår og råtten.

en plogfure. Men et forsøk fra et heller

ke dype innåndingene, ba de henne om

kranglevorent ektepar i 1858 på å tvinge

å fortelle hva hun hadde sett. Men alt

Teorien om bakteriene lå ennå i framti-

den unge menigheten til å slutte å spise

hun kunne si, var at det var så merkelig

den. Så sent som i 1840-årene foretok

svinekjøtt, førte til et vitnesbyrd fra

at de ikke ville greie å forstå alt sammen

fremdeles enkelte leger årelating på sine

søster White om at englene ikke ledet

på én gang.

pasienter. De trodde at for mye vitalitet

menigheten raskere enn det de visste var

forårsaket sykdom. I 1850-årene ble

fornuftig. Enkeltpersoner som gikk for

emner. Ellen Whites referat, som ble

opium, kalomel, kvikksølv, arsenikk og

fort fram, måtte ta et skritt tilbake.

skrevet litt senere, og som også var mer

stryknin hyppig anvendt for å ”ta knek-

omfattende på grunn av noen etterføl-

ken på sykdommen”. Ved slike midler

enkeltindivider her og der hvor en tror

gende syner, begynte med en beskrivelse

døde nok flere pasienter av legens

noe og en annen noe annet,” sa hun.

av Adam og Eva i deres skjønne hjem

behandling enn om de ikke hadde fått

Den store oppgaven bevegelsen stod

i Eden. Meget alvorlig ble ”animalsk

noen behandling i det hele tatt.

overfor i 1858, var organiseringen. Gud

føde” (kjøtt) anklaget for å være ho-

ønsket tilsynelatende at brødrene skulle

vedårsaken til den menneskelige rases

begynnelse, og man hadde akkurat be-

slå seg sammen til en enhet. De måtte

forfall. ”Svinekjøtt” ble spesielt fordømt,

gynt å bruke bedøvelse. Det fantes ikke

kunne betro hverandre ledende stillinger

men også alle andre former for kjøtt fikk

røntgen, antibiotika eller antihistamin.

og være forenet som én i Kristus før

sin del av skylden.

Praktisk talt ingen ”kom på sykehus”.

han kunne gi dem ytterligere lys. Med

Sykehusene var ikke så lett tilgjengelige.

en gang de hadde lagt organisasjonen

holdige drikker, krydder og fete desser-

Selv aspirin var ukjent.

av generalkonferensen bak seg, fikk en-

ter. Tobakk ble fordømt som ”en gift av

Kirurgien var fremdeles i sin spede

De fleste mennesker spiste og drakk

Som en av dem erkjente senere: ”Vi

”Gud leder et folk, ikke noen få

Tre kvarter senere, etter at synet var

Synet inneholdt en hel rekke av

Synet talte imot bruken av alkohol-

glene tydeligvis beskjed om at tiden om-

det mest bedragerske og onde slaget”,

det som var for hånden, og som de

sider var inne til å snakke om spising av

og te og kaffe fordi det virket ”slik som

hadde lyst på, ofte i store mengder,

svinekjøtt og andre beslektede temaer.

tobakken”, men i mindre målestokk.

sterkt krydret og når som helst, enten

Å spise for mye, selv av god mat, og

ADVENTungdom – 2-2015

Organisasjonen var et faktum tors-

5

HOVED-ARTIKKEL

å spise mellom måltidene eller like før

tiden ble den nye livsstilen kalt ”helse-

mator, har ikke levd skikkelig.” Hadde

sengetid, var spesielt usunt. Overarbeid

reform”. Ordet reform var populært.

helsereformen sett dagens lys hundre

ble fremholdt som et stort onde. Når

Mange andre reformer ble støttet eller

år senere, ville reform kanskje ha blitt

det gjaldt sykdomsbehandling, fikk Ellen

hadde nylig blitt støttet i Amerika: Feng-

til revolusjon, og hele ideen blitt lansert

White instruksjon om å rope et kraftig

selsreformen, asylreformen, jordbruksre-

som en revolusjon for å komme i form.

varsko mot bruken av ”giftige medika-

formen, utdannelsesreformen og andre.

menter” som arsenikk osv.

Det var en ”reformenes tidsalder”, og

å revolusjonere folks liv til det bedre.

sitatet av Horac Greeley understreker

Han ønsket at de skulle bli sunnere, hel-

dette: ”Den som ikke har vært refor-

ligere og lykkeligere.

Hvis de hadde sluttet med den usunne

maten, de ufornuftige vanene og de gif-

Det er tydelig at Herrens hensikt var

tige medikamentene, ville de i sannhet ha fått et bedre liv, men det var også råd på den positive siden: Drikk mye rent vann, mosjoner regelmessig utendørs, slipp inn sol og frisk luft og ta et daglig bad.

Alt sammen var jo så fornuftig. I dag er

det vanskelig å skjønne at hun til og begynne med ikke visste hvordan hun skulle forklare alt på én gang. Men på den tiden virket det sikkert både nytt og merkelig.

Slett ikke alt hun så i sine syner om

et sunt levesett var kunnskap som menneskene fikk for første gang. Adventistene hevder da heller ikke noe slikt.

Gjennom innflytelsen til mange tidligere og samtidige røster hadde vannbehandlinger, et vegetarisk kosthold, bruk av hel hvete i brødet og en mengde andre sunnhetsrettede reformer fått flere tilhengere i Amerika før 1863. Ettersom Ellen White begynte å lese mer inngående om emnet etter synet hun fikk, ble hun slått av parallellene mellom hva hun leste og hva hun hadde blitt vist. Hun ventet åpenbart at likhetene skulle tjene som en slags godkjennelse og hjelpe mennesker til å akseptere hennes syner.

Evangelisten Waggoner uttrykker i

en tale fra 1866: ”Vi påstår ikke at vi er pionerer innen helsereformens generelle prinsipper, … men vi hevder at ved hjelp av den metoden Gud valgte (Ellen Whites syner) er de blitt åpenbart klarere og kraftigere. På den måten får helsereformen større effekt”.

I tråd med uttrykksmåten på den

6

VÄSTERÄNG

Summer of 2015 SWEDEN

& lleybo llBeach Vo p D.I.Y. Cam 4 June 9-1

ars...

18–99 ye between For those ponents, of 4 co m consists e to cho ose which p m ca m The are welco participate in. and yo u u want to yo s) e( n o ”: The inau Beach Cup räng’s new e th n o te r 1. ”Walk nament for Väs ange d o ve gural to ur eyball co urts. Arr teams. d ll re vo te h reg is beac end w ith the week uring the Scho o l d Vo lleyball play w ith others 2. Beach d so metise an week. Prac the basics or just mplishe d co n and lear If yo u are an ac rs! . thing new e and teach othe m player, co g cosins, evenin low on g devotio rg 3. Mornin worship, and afte ). ness and ock (Altark lippan R the Altar and urself ”) , . ”do it yo le, play fo otball .e (i .

Y I. dd 4. D. teräng, pa t-tub, etc. äs V y jo en t in the ho sauna, si h a minito all w it ned an p is open This cam eparation and pl enjoy pr mum of – so get ready to uld like o activities in the way yo u w Väs teräng to.

31 ate: May ication d Last appl e options: three pric There are -Sunday 1200 SEK * Tuesday -Fri day 700 SEK * Tuesday unday 700 SEK * Fri day-S ntact: Please, co ntis t.se Inquiries? ar.eriksson@adve n n gu karl-

entis t.se www.adv

Year of Teens & Youth!

ADVENTungdom – 2-2015

2

face

face

En sunn livsstil innebærer veldig mye forskjellig, så vi har spurt noen energiske unge om hva de forbinder med en sunn livsstil!

Dette er Face2Face - en spalte hvor du får møte andre ADVENTungdommer og høre noen av deres tanker om temaet. www.livsstilsklubb.no

Linn Beate For meg vil det å ha en sunn livsstil gå inn under mange deler av livet. Ofte tenker vi på hva vi spiser og/eller ikke spiser og hvor mye vi trener - og det er en stor del av det, men jeg tenker at alle de andre seks helsenøkklene også spiller en stor rolle. Å komme seg ut i solen, få frisk luft, drikke nok vann, ha måtehold i livet og få nok søvn er også veldig viktig.

Ja, til og med å ha et forhold til Gud vil jeg si har noe med en sunn livsstil å gjøre. Jeg merker i alle fall det på min egen kropp at når jeg klarer å få en god balanse i alle disse tingene, så føler jeg meg desidert best.

AudioVerse har delt en link.

Gabriella

Vi adventister har jo fått helsebudwww.audioverse.org skapet å æ må si at æ e forferdelig glad Sunnhetsbladet delte en link. for at æ har fått lov til å vokse opp på et vegetarisk k osthold! Det å få vegetarwww.sunnhetsbladet.no ianism inn med morsmelka e jo som å få noen ekstra Robert år å leve helt gratis. Uten det å måtte streve for det En sunn livstil er et fordi man ikkje e vant til sunt og godt samspill det.

Derimot har æ ikkje mellom hode og lltid vært kristen.

Og under a resten av kroppen. Det å ha det den perioden har æ bra med seg selv og de rundt konsumert kjøtt, gris, kaffe, deg. Et liv preget av mye humor, alkohol, tobakk - u name it! samtidig som du har et fornuftig Men etter at æ har kommet kosthold med en god porsjon tilbake til Gud for ca 2 år mosjon Leve etter gode verdier siden har æ begynt å tenke og ta med Gud i hverdagen! mer å mer på det med kosthold. Æ spis fremdeles litt kjøtt av og til men har Hei! kutta ut gris, alkohol og tobakk.

Kaffe drikker æ av Hva innebærer å til skjøl om æ prøve å det å ha en sunn unngå det fordi det e livsstil? usundt. Men bare fordi man e vegetar å ikkje drikk kaffe så betyr ikkje det at man e sunn hvis man spiser masse kaker, godteri og sukker.

Poenget e at æ vet ka som e bra å ka som ikkje e bra å har lyst til å streve etter det beste på en sunn å avslappet måte

Emilie

Jeg mener at det å ha en sunn livsstil betyr at man tar vare på kroppen sin. Dette innebærer blant annet å spise ordentlig, å trene og å gjøre ting som er godt for kroppen din.

Henning Det er å leve livet på en måte som gir best mulig helse!

For eksempel gjennom mosjon, kosthold, sosialt samvær og åndelig trygghet

Sindre Hammersbøen og 1 207 andre liker dette.

ADVENTungdom – 2-2015

7

1 3

frisk luu

sollys

hvile

vann

6

kosthold

7 8

fysisk aktivitet

tillit

rusfrihet

8

ADVENTungdom – 2-2015

HELSENØKLENE Av Jan Erik Arntsen

FRISK LUFT

HVILE

Det er viktig at luften du puster inn ikke inneholder for mye

Vi lever i en stressende hverdag. Alt skal gå så fort som mulig,

CO2. Kald og frisk luft er med på å kjøle ned kroppen, og

og da er det fint at Gud har satt av tid til hvile. Natten er en

det anbefales derfor å sove med vinduet åpent slik at den

tid da det er mørkt ute og kroppen forteller deg at det er på

oppbrukte luften byttes ut gjennom natten. På denne måten

tide å sette den biologiske datamaskinen på hvilemodus. Det

kan du alltid ha frisk luft på soverommet. Her kan det også

er veldig viktig for muskler, hjernen og de andre delene av

nevnes at det er best å bruke de minimum 30 minuttene

kroppen at du får minst 8 timer søvn i døgnet. Adventkirken

med fysisk aktivitet ute fordi det som regel er best luftkvali-

har også sabbaten som en ukentlig hviledag hvor man får

tet der.

mulighet til å koble av fra hverdagens stress og fokusere på vårt forhold til Gud og medmennesker.

SOLLYS Sollys er en viktig kilde til vitamin D. Det er veldig lett å bli

FYSISK AKTIVITET

deprimert om vinteren fordi det er lite sol eller mørketid,

Det anbefales på det sterkeste at alle voksne setter av minst 30

avhengig av hvor i Norge du oppholder deg. Sollys kan få

minutter av hver dag til fysisk aktivitet. For barn og ungdom

deg til å føle deg bedre og reduserer sjansen for å bli depri-

anbefales det minst 1 time om dagen. Det anbefales også å

mert betraktelig. Sollyset er også viktig for å skape en god

være i fysisk aktivitet sammen med andre. Det er ofte lettere å

døgnrytme.

sovne om kvelden hvis kroppen er sliten etter fysisk aktivitet.

VANN

RUSFRIHET

Vann er livsviktig for mennesker. Omtrent 2/3 av kroppen

Det kommer ikke som et sjokk at adventkirken tar avstand

består av vann, og hjernevevet består av omtrent 85% vann.

fra rusmidler. I 1 Korinterbrevet 5,12 står det: «Jeg har lov

Vann er viktig for å kjøle ned kroppen og for å skylle ut

til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men

avfallsstoffer. Anbefalt vanninntak varierer ut fra årstid, opp-

jeg skal ikke la noe få makt over meg». Dermed burde vi

holdssted og energibruk. Men det anbefales å drikke minst

holde oss unna ting vi kan bli avhengige av og spesielt stof-

2 liter om dagen.

fer som er helseskadelige.

KOSTHOLD

TILLIT

Et sunt kosthold er forbundet med en sunn livsstil. Et

Tenk så fantastisk det er å vite at det finnes en Gud som

plantebasert kosthold gir optimal helse og anbefales av

elsker akkurat deg uendelig høyt og ønsker det beste for

helsedirektoratet. Det kommer også tydelig frem i Bibelen

deg. Som kristen stoler man på at han tar vare på oss og

at et plantebasert kosthold anbefales. Det er viktig å vari-

beskytter oss mot det onde. Det er også viktig med gode,

ere kostholdet slik at man får dekket kroppens behov for

tillitsfulle relasjoner til andre mennesker for å oppleve trygg-

næring.

het, og dette gjelder både unge og eldre.

ADVENTungdom – 2-2015

9

PASTOR-ARTIKKEL

Foto: ADAMS / Tor Tjeransen

Er «helsebudskapet» sunt?

Tekst: Harald Giesebrecht

Fysisk forfall

Illustrasjon: Tanja S. Michaud

En stund etter at jeg kom hjem til Norge igjen, ble jeg redaktør for Sunnhetsbladet og var det i tre år sammen med Per de Lange.

Det begynte så bra. Men et lite mindretall lyktes ganske godt i å vaksinere en hel generasjon mot både helsebudskapet og Ellen White.

Det opplagt geniale i det vi i over 100 år hadde formidlet, ble

svar for mat og ressurser. I denne tiden merket vi hvordan helse-

J

enda mer forankret i meg. Per sådde også tanken i meg at livsstil handler om mer enn kropp og helse. Det handler om globalt an-

eg vokste opp med et anstrengt forhold til det såkalte «hel-

bølgen for alvor skylte over Norge. Alle bladene og avisene skrev

sebudskapet». Det hadde begynt så bra med adventister

plutselig om mat og helse. Konkurransen var beinhard.

som etter Jesu eksempel ville hjelpe mennesker til et bedre

Det ironiske er at så snart jeg begynte som redaktør (min

liv med mindre sykdom og lidelser. Men av ulike grunner kom

første ordentlige jobb), begynte jeg også å legge på meg. Og

jeg til å forbinde det med en «jeg-er-helligere-enn-deg» hold-

gradvis over det neste tiåret ble jeg i dårligere og dårligere form.

ning basert på hva man spiste og ikke spiste. En del mennesker

Helt til en tur på loftet satte meg ut i lange tider, og å knytte

rundt meg gjorde nemlig dietten til det synlige tegnet på hvor

skolissene fikk det til å svartne for øynene på meg.

hellig man var blitt. Det dukket stadig opp mat-ekstremister som mente vi vanlige adventister utsatte Jesus gjenkomst ved

Bill Hybels som helseprofet

å spise ost eller kjøtt… for det hadde Ellen White sagt… eller

Det var vel omtrent midt i denne perioden at jeg hørte Bill

noe i den retning i hvert fall. Med slike metoder vaksinerte et

Hybel­s, en kristen leder som har inspirert meg på mange områ-

lite mindretall en hel generasjon mot både helsekost og Ellen

der, snakke om helse. Fritt etter hukommelsen sa han noe slikt

White.

som at: «Du sitter på Burger-restauranten og tenker at du burde

Det morsomme med dette sett i bakspeilet er at jeg, selv

be Gud velsigne maten… men du burde jo i stedet be Gud om

med mitt «mindre helliggjorte kosthold», levde sunt. Jeg er

at maten skulle trille av tallerkenen og ned på gulvet.» Jeg hus-

vokst opp på et overveiende vegetarisk kosthold og tilbrakte

ker at jeg tenkte at det var ganske spenstig sagt av en ikke-ad-

store deler av fritiden utendørs. Men «helsebudskapet» ble for

ventistpastor. Men så fortsatte han: «Hvis du spiser riktig, sover

meg mennesker som prøvde å påføre meg dårlig samvittighet

nok og trener passe, vil du ha 20 % mer energi. Tenk hva det

og fanatisme.

betyr for Guds rike at du har 20 % mer energi å gi. Dag etter

Da jeg studerte teologi på Newbold Col-

dag. Uke etter uke. År etter år.» Det gjorde inntrykk. I min opp-

lege, hadde vi et fag som het Healthprinciples med en dame som så ut

kropp» var en bolig for ånden og en del av Guds skaperverk.

som Ellen White. Men kurset var

Når jeg feiret Gud som skaper hver sabbat ble det galt å gå ut

veldig inspirerende og ble avsluttet

og ødelegge skaperverket hans de andre seks dagene i uka med

med at læreren bad oss hjem til

usunn livsstil. Dessuten fortjente Den hellige ånd et godt tem-

seg på vegan-mat og sunne kaker

pel. Og om jeg til og med kunne slutte med ost, ville det gå mer

som faktisk smakte supergodt. Det gjorde ikke noen forandring i måten

10

vekst hadde helsebudskapet hovedsakelig handlet om at «min

blod til hjernen slik at jeg hørte Den hellige ånd bedre.

Men dette var likevel i mitt hode blitt til et heller selvsentrert

jeg levde på, men jeg fikk i hvert fall

prosjekt. Det handlet om min kropp, mitt gudsforhold, min hel-

øynene opp for en måte å presentere

liggjørelse. Bill Hybels hadde med én setning fått det til å handle

helse-arven vår på som jeg kunne

om «de andre», om tjeneste, om å bygge Guds rike… Jeg mer-

være stolt av.

ket at det tente meg på en helt annen måte.

ADVENTungdom – 2-2015

PASTOR-ARTIKKEL

Hvordan følger man Jesus i å helbrede og befri mennesker

fra ødeleggende krefter i en slik setting? Gir det mening å snakke om 20 % mer energi når folk går under fordi de allerede gir mer enn de makter? Trenger vi et nytt psykisk helsebudskap? Trenger vi kanskje en nådedrevet protestbevegelse mot kroppshysteri og prestasjonsjag? Tilfluktsrom der andre ting er viktigere?

Eller kanskje er det, om vi ser etter, nøkler også for vår psyke

tid i det gode gamle helsebudskapet: Spis godt, drikk mye vann, Nytt liv med Grete I 2008 stod det så ille til med helsa at jeg endelig ble motivert for å gjøre noe. Jeg meldte meg på et Grete Roede-kurs for menn, begynte å trene, gikk ned 16 kg og fikk et helt nytt liv.

Barna mine fikk en pappa som faktisk orket ting… jeg ble sjeld-

beveg deg ut i sol og frisk luft minst en time om dagen, praktiser måtehold på alle områder, prioriter hvile og sabbat og øv deg i å stole på Gud! Det enkle er ofte det beste.

nere syk og hadde mye mer energi å gi til jobb og tjeneste. Jeg fleiper med at nest etter Jesus, er det ingen som har gjort så mye som Grete Roede for å gi meg et nytt liv. Og samtidig vet jeg at jeg har flaks som har en kropp som responderer så fort og lett på et slikt program. Men å fokusere på helsa var altså ikke så selvsentrert som jeg trodde. Bill Hybels hadde helt rett.

Bare at i mitt tilfelle var uttellingen kanskje enda større.

Hamburgersug Men når jeg nå for tiden av og til får skrekkelig lyst på en hamburger (for det gjør jeg), er det verken kampen mot vekten (for den er der fremdeles) eller «helse-budskapet» som gjør at jeg nøler. Det er tanken på hvordan dyrene blir behandlet før de blir slaktet, kunnskapen om hva soyaforet til de «sunne norske kuene» koster regnskogene i Amazonas, og den enkle matematikken som sier at oppdrettskuer er sløsing med ressurser i en verden med sult som gjør at jeg i 9 av 10 tilfeller lar være. I solidaritet… Som en protest. Ikke fordi jeg må. Men fordi jeg føler ansvar for å være den forandringen jeg som Jesus-etterfølger ønsker å se i verden.

Vanskelig balanse I dag er det et enormt fokus på både prestasjon og kropp, og verken jenter eller gutter slipper unna. Om du ikke trener noe som helst, er du unormal. Har du aldri tenkt på hva du putter i deg, er du hjernedød. Har du spiseforstyrrelser eller komplekser for hvordan du ser ut, er du heller normal. Og har du innen du er 30 pådratt deg en alvorlig depresjon i forsøket på å nå opp til umulige idealer, tilhører du også en raskt voksende prosentandel av aldersgruppen din.

ADVENTungdom – 2-2015

11

TEOLOGISTUDENTEN

ER ÉN DAG I UKA NOK?

rt e s n o K

Av Marita Andersen

Trene

e s l e v ø r Ko

12

r

u Hyttet

ADVENTungdom – 2-2015

TEOLOGISTUDENTEN

Vi vet mye om hva vi skal gjøre for å få bedre helse, vi får det med oss gjennom bl.a. facebook, instagram, fitnessblogger, nettaviser, og ikke minst SDAs helsebudskap. Du har kanskje hørt om oppskrifter til god helse som akronymet NEWSTART – som står for Nutrition, Exercise, Water, Sunshine, Air, Rest, Trust in Divine Power. Alt dette er vel og viktig når det kommer til egen helse. Men hva med andres helse?

S

om menighet har vi et ansvar for å ta vare på hveran-

våre. De ser kanskje ikke ensomme ut der de sitter og hvis-

dre, som mennesker har vi et ansvar for å ta vare på

ker litt med sidemannen under gudstjenesten. Men det er

hverandre. I 1. Mosebok skapte Gud mann og kvinne

kanskje fordi lørdagen er den eneste dagen i uka de ikke er

til å ta vare på hverandre og ta vare på jorden, det er vårt

ensomme. Hva kan vi gjøre for de ensomme? Være deres

kall som mennesker. Og som menighet

venn en sabbats morgen, kanskje til og

skal vi være familie og ta vare på hverandre

med gå en tur sammen etter potluck’en i

(som så mange reflekterte mennesker skrev

Ordet hverandre er

om i forrige AU). Ordet hverandre er nevnt

nevnt 104 ganger i NT

kirka? Være deres venn én dag i uka?

«Om lag halvparten av den norske be-

104 ganger i NT, det er ingen tvil om at vi

folkningen (litt flere kvinner enn menn) får

skal ha nære relasjoner til hverandre, elske

en psykisk lidelse/plage i løpet av livet.»2

hverandre «for better or for worse, for richer, for poorer, in

sickness and in health».

i benkeradene våre, både individer med lettere psykiske

lidelser som enkle fobier, andre avgrensede angstlidelser,

Har vi plass til de syke blant oss? Mange har nok hørt

Selvsagt sitter også mennesker med psykiske lidelser

analogien om at kirka skal være som et sykehus hvor vi

lettere til moderate depresjoner, lettere spiseforstyrrelser,

kommer for å leges, ikke et sted de friske møtes. For sann-

lettere ruslidelser osv. og individer med mer alvorlige psy-

heten er jo at vi er alle syke, vi er alle gjennomsyret av synd.

kiske lidelser.

Men hva med dem som har faktiske sykdommer, kroniske

sykdommer, terminale/uhelbredelige sykdommer eller psy-

benkeradene våre, de vi ser på vår venstre side og på vår

kiske lidelser? Har vi plass til dem? Eller er vi mer opptatt av

høyre side, de vi ser nakken på lørdag etter lørdag, de vi

«friskhet» og «sunnhet»? Helsebudskapet lenge leve.

kjenner puster i nakken vår under allsangen, er å være

deres venner! Og da mener jeg ikke bare én dag i uka.

Selvsagt er det viktig med en sunn livsstil, men en

Det første enkle steget å ta for å ta vare på folkene i

sunn livsstil er ikke en oppskrift på et friskt liv. Realiteten

er at uansett hvor mye vi følger helsebudskapet og andre

sjon hvor diagnosen deres skaper et stigma som gjør at

sunnhetstips, så blir menighetsmedlemmer syke. Venner

man kan glemme deres menneskelige behov som venn-

blir syke. Familie blir syke. Da nytter det ikke å løpe rundt

skap og fellesskap og i stedet ser deres medisinske behov.

og skrike «NEWSTART» til dem, det er på tide at vi kjen-

Vi er ikke leger, vi er kirkegjengere. Vi skal dekke de med-

ner vårt menneskelige kall og tar vare på dem. Ikke bare

menneskelige og åndelige behovene til hverandre.

inkludere dem, ikke bare la dem få en plass i benkeraden

lørdags morgen. Ett problem med inkludering er at det får

å spise sunt, mosjonere, få frisk luft osv. bare én dag i uka.

menneskene inn i samme rom, men ikke nødvendigvis så

Dette gjelder vel også våre relasjoner til hverandre? Hvis vi

mye mer enn det.

vil ta ordentlig vare på hverandre, er da én dag i uka nok?

__________________________

«Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele

Det gjelder alle, friske som syke. Men syke er i en posi-

Når det gjelder vår egen helse, vet vi at det ikke er nok

70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner

1

https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet

de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med.»1

2

http://www.psykol.no/Foreningen/For-pressen/Fakta-om-

psykiske-lidelser

Det sitter mange ensomme mennesker i benkeradene

ADVENTungdom – 2-2015

13

!

S E G N E L L CHA

TIPS FRA PT-OLE HOPPETAU: Husk at du kan

Hvorfor ikke starte eller avslutte dagen med en liten ut-

variere intensitet/hastighet på

fordring? Her får du noen ideer til en kort, men intensiv,

hoppingen.

treningsøkt eller et par enkeltstående øvelser du kan teste ut i treningsprogrammet. Dersom du merker at utfor-

SQUATS:

dringene er for lette eller for vanskelige, tilpasser du dem

Still deg slik at du står med skulder-

bare slik at utgangspunktet blir riktig for deg. Lykke til!

bredde på beina. Tær og knær skal peke samme vei. Start bevegelsen med å gå bak med rumpa, som om

HOPPETAU Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke 4

5 økter

5 økter

5 økter

5 økter

7 min

12 min

17 min

22 min

du skal sette deg i en sofa. Ha hele tiden tyngden på bakerste delen av foten (hælen). Hælen skal ikke løfte seg fra gulvet. Sitt ned og press i fra gulvet når lårbeina er parallelt med

SQUATS

gulvet.

Dag 1 Dag 2

Dag 3

Dag 4

Dag 5

Dag 6

35 stk

40 stk

45 stk

50 stk

50 stk

40 stk

PLANKEN: Stram magen og unngå svai i kors­ ryggen. Sterk i skuldr­e, men prøv å ikke skyte rygg på toppen av skuldrene. Tenk at nakken er en forlengelse av ryggsøylen, så et godt tips kan være å se ned i gulvet under denne øvelsen.

PLANKEN Uke

14

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Søndag

1

40 sek

40 sek

45 sek

45 sek

50 sek

50 sek

2

55 sek

55 sek

60 sek

60 sek

1 min, 5 sek

1 min, 5 sek

3

1 min, 10 sek 1 min, 10 sek

1 min, 20 sek 1 min, 20 sek 1 min, 30 sek 1 min, 30 sek

4

1 min, 40 sek 1 min, 40 sek

1 min, 50 sek 1 min, 50 sek 2 min

2 min

ADVENTungdom – 2-2015

ARTIKKEL

Dagens trenings- og kroppsfokus – til å bli sunn eller gæren av?

Jeg må innrømme at jeg er veldig lei. Lei av alt fokuset på sunnhet, trening og den «perfekte kroppen». Fokuset på kropp og utseende har aldri vært større enn det er i dag. Vi bombarderes med bilder fra Instagram, Facebook, tv og blader om hvordan vi bør se ut og om hvordan den «perfekte» kroppen ser ut. Selv jobber jeg i treningsbransjen, og på den ene siden brenner jeg for sunnhet og god helse, men på den andre siden er det så mange bismaker…

Av Henriette Schandy

bilder (gjerne fra en god vinkel) på so-

siale medier, kan det renne inn over 100

Spesielt bør dette kanskje være en liten

eg tror vi blir mye lettere påvirket

likes. Jeg tror dette fører til at vi vil ha

tankevekker for oss kristne? For meg som

av sosiale medier enn vi tror og vil

mer anerkjennelse. Jo flere «likes» vi får,

kristen er det viktig å se andre og være et

innrømme. Spesielt er vi flinke til å

J

Mye handler om å være bevisst.

jo bedre har vi det. Til og med den eldre

medmenneske. Jeg ønsker å være uselvisk,

sammenligne oss selv. I dag er det lettere

garde blir påvirket. Vi blir rett og slett

men hvordan skal det gå når jeg stadig

enn noen gang da vi bl.a. har Instagram,

egoistiske, gjør vi ikke? Vi promoterer

vekk har meg selv på hjernen? Noe jeg

hvor det hagler inn med bilder av spreke,

oss selv. Hele tiden. Men ett sted må

er helt sikker på kan hjelpe, er å be Gud

sterke, trente gutter og jenter som viser

grensa gå, eller? Hvorfor er vi så opptatt

om hjelp. Jeg har stor tro på at om man

hvor mye de løper, løfter og trener. Noen

av å vise alle at vi drikker grønn smoot-

setter Gud først, vil det være mye lettere

vil si at slike bilder gir inspirasjon og

hie, løper 10 km og tar 10 pullups? Jeg

å få fokuset bort fra en selv, og det tror

motivasjon, men veldig mange vil tenke

kjenner at jeg blir innmari lei og sint,

jeg vi trenger iblant (eller ofte?). Det har i

dårlig­ere om seg selv og sin kropp.

samtidig som jeg også blir påvirket.

hvert fall hjulpet meg. Som medmenneske

Jeg er utdannet «helserådgiver» og

er det også lurt å tenke over hvilke bilder

virket ved at jeg sammenligner meg med

vil råde alle til mer fysisk aktivitet. Trening

man deler, for man vet aldri hvordan bil-

andre, og dermed oppmuntrer negative

fører til mer overskudd, mestring og glede.

dene påvirker sidemannen. Har du tenkt

tanker om meg selv. Det er så fort gjort.

Du får bedre helse, og rett og slett et

på at dine bilder også kan være med på å

Dessverre. MEN en ting er sikkert: Jeg

bedre liv. Trening kan på så mange måter

øke kroppspresset? Det er ikke sånn at jeg

har bestemt meg for ikke å bygge selvtil-

føre til et sunt kroppsfokus og en god selv-

sier man ikke skal dele bilder av trening

liten min på andres anerkjennelse, eller å

tillit, så lenge fokuset er på rett sted. Men

eller sunn mat, men tenk over hva du vil

være avhengig av andres anerkjennelse

det havner lett på feil sted. Det er ingen

med bildene dine. Vær bevisst på hvordan

for å føle meg bra. Jeg vil føle meg bra

hemmelighet at mange begynner å trene

det kan påvirke andre.

fordi jeg spiser sunt og trener, ikke fordi

fordi de ønsker en bedre bakdel, definerte

andre folk ser og liker at jeg gjør det på

armer eller en markert mage. Eller at de

alle å ta vare på kroppen, men tenk først

sosiale medier. Likevel kan jeg føle en

flotte resultatene med treningen fører til at

og fremst på det indre, heller enn det

trang til å ville legge ut bilder som viser

vi blir mer opptatt av utseendet vårt. Igjen

ytre. Det høres kanskje klisjeaktig ut,

hvor sprek jeg er.

handler det om «selvet», og vi dyrker vår

men det er likevel viktig å poengtere. Alt

Det er fristende å promotere seg

egoisme. Det er ikke til å komme utenom

i alt tror jeg at om vi klarer å fokusere

selv, og hvorfor det? Anerkjennelse. Vi

at utseende er en treningsmotivasjon for

mindre på utseendet vårt og mer på

er alle avhengig av anerkjennelse, sånn

mange, men hovedfokuset bør være på

Gud, på andre og på leve sunt – uten

er vi skapt, og i dag har vi lettere tilgang

gleden og god helse. Hvis ikke er jeg redd

nødvendigvis å vise det til alle – ja, da

til det enn noen gang. Ved å legge ut

man lett mister bakkekontakten.

har man et sunt kroppsfokus.

Det er utfordrende. Jeg selv blir på-

ADVENTungdom – 2-2015

Som helserådgiver vil jeg anbefale

15

OPPSKRIFTER

Sunne kaker?

Det er viktig å kose seg iblant, og hadde det ikke vært fint med god samvittighet i tillegg?

Victoria Johansson er kjent på

Chana Masala (2-3 pers)

Øystein Sognefests oppskrift

Tyrifjord VGS for å lage sunne kaker. Hun elsker nøtter og bruker andre rawfood-produkter som mandler, lønnesirup, dadler og kokosolje for å lage kakene

Ingredienser

i rødløk, hvitløk, chili og ingefær og stek

fra oppskrifter hun får fra seriøse

• ca 1/4 dl rapsolje

under omrøring i 4-5 minutter til de har

matblogger. Hver gang hun har

• 1 rød løk, hakket

minsket i størrelse. Skru ned varmen til

kake til overs, går hun fra dør til

• 4 hvitløksfedd, hakket

middels, ta kjelen av platen og tilsett alle

dør på internatet og deler resten

• ca 1 fersk rød chili, finhakket

krydderne (garam masala, tandoori ma-

med oss medelever. Chilibrow-

• ca 1 ts ingefær, finhakket

sala, gurkemeie, paprikapulver og kori-

nies, mangokake og bananvaffel

• 1 god ss garam masala

anderfrø). Ta kjelen tilbake på platen og

høres kanskje sært ut, men det

• 1 toppet ts tandoori masala

fres det hele kjapt mens du rører. Pass

smaker himmelsk. Her har du to

• 1 ts gurkemeie

på så det ikke svir seg. Tilsett boksen

av oppskriftene Victoria har som

• 1 ts paprikapulver

med de hele tomatene og del dem lett

du kan prøve hjemme: (Opp-

• 1 ts koriander

opp i biter med en sleiv. Ha i kikerter, og

skriftene kommer fra bloggen

• 1 boks hele/hakkede tomater

deretter kokosmelken, og smak til med

deliciouslyella.com)

• 1 boks kikerter

litt og litt til sausen er passe. La det hele

• litt under 1 dl kokosmelk

koke i ca. 5 min. Smak til med salt, og

• litt salt

om du vil ha det sterkere, så tilsett litt

• finhakket frisk koriander

chilipulver.

Fremgangsmåte

Tips!

Varm opp oljen i en kjele. Oljen skal

Tilsett gjerne flere grønnsaker, f.eks.

dekke bunnen av kjelen, pluss litt til. Ha

spinat, squash og gulrøtter…

16

Hilsen Martine Lien

ADVENTungdom – 2-2015

OPPSKRIFTER

Mango Ananas Tærte Bunn • 2 kopper pekannøtter • 2/3 kopper mandler • 3 kopper dadler • 1ss lønnesirup Fyll • 1 mango • En kopp ananas • 1 kopp cashewnøtter • 3 ss lønnesirup • 1ss kokosolje Begynn med å lage bunnen.

Glasert chili- og rødbetbrownie

Kjør alle nøttene i en food-prosessor

i 1 – 2 minutter til de er knust. Tilsett så dadler og lønnesirup og kjør til det dannes en klissete «klump».

Spre bunnen utover en rund form,

og trykk den jevn med hendene.

Fortsett så med fyllet.

Kjør cashewnøttene i en blender til

de begynner å forme en «nut-paste».

Tilsett så resten av ingrediensene og

kjør til det dannes en jevn, tjukk, «kremete» blanding.

Fordel jevnt utover bunnen, og sett i

fryseren i minst 3 timer.

Ingredienser

Varm ovnen til 200o.

• 1 kopp (200g) mandelmel

• 2 bananer (300g)

brett i ovnen. La stå inne til skallet lett

• 1 liten rødbet (80g)

kan skrelles av. Ta ut av ovnen, og la stå

• 12 ss ren lønnesirup

til avkjøling.

• 8 ss raw kakao

• 3 ss kokosolje

en food-prosessor sammen med resten

• 4 ss chiafrø + 10ss vann

av ingrediensene. Kjør til det dannes en

jevn røre. (Hvis du vil tilsette de eventu-

(bløtlegges 10min)

Ha rødbeten (med skall) på et steke-

Skrell den avkjølte rødbeten og ha i

• 2 ss chiliflak (kan reduseres)

elle ingrediensene, rører du dem inn nå).

• (Ev. nøtter, gojibær eller annen

Senk så varmen til 180o.

Smør en ildfast form med kokosolje

tørket frukt ol.)

og spre røren jevnt utover. Stek i ca. 20

ADVENTungdom – 2-2015

Glasur

minutter.

• 2 ss kokosolje

• 2 ss ren lønnesirup

kan du begynne med glasuren.

• 1 ss raw kakao

• 1 ss mandelsmør

sene for glasuren i en stekepanne, og

• 1 ts chiliflak

hell over kaken.

Når kaken er ferdig stekt og avkjølt, Bare smelt sammen alle ingredien-

17

To dokumentarer om kosthold

FAT, SICK AND NEARLY DEAD (1 & 2) Joe Cross var en 44 år gammel australier og levde et normalt liv som for det meste bestod av bearbeidet

Av Marika R. Pettersen

og ferdiglaget mat.

FORKS OVER KNIVES

svar på dette og har kommet frem

”Forks over knives”

til at ved å gi kroppen riktig næring

er en dokumentar

(plantebasert) kan kroppen bekjempe

som presenterer

og forebygge sykdommer som kreft,

helsetilstanden til

diabetes, hjerte- og karsykdommer og

befolkningen i USA

Alzheimers.

og sammenligner

livskvaliteten mellom

plantebasert kosthold” – er ikke det noe

folkegrupper som

ekstremt?

Så er det alltid noen som spør: ”Et

har en annen livsstil. I vesten spiser vi

mye ferdigmat, kjøtt og meieriprodukter,

”Årlig får en halv million amerikanere

og særlig i USA. Statistikkene viser at

brystkassen saget opp og en vene blir tatt

amerikanerne har høyest forekomst av

fra deres ben og sydd på hjertets koronar­

livsstilssykdommene og har høyest for-

arterier. Noen vil kalle det ekstremt.”

bruk av legemidler. Kan dette ha noen

Dr. Esselstyn svar på spørsmålet er:

Er du interessert i ernæring, helse og

sammenheng?

har sansen for dokumentarer, er ”Forks

over knives” noe jeg vil anbefale på det

En doktor og en ernæringsforsker

har gjennom mange år prøvd å finne

Tegneserie

18

sterkeste!

Etter at han i flere år hadde vært plaget med en kronisk hudsykdom, Urticaria, bestemte han seg for å gjøre noe med kostholdet sitt. Han hadde prøvd det meste fra både alternativ- og skolemedisinen og utallige slankekurer, men nå valgte han å gi kroppen en real detox og startet på et prosjekt med 60 dager med juicefaste – altså 60 dager faste hvor han ikke drakk annet enn juice laget av frukt og grønnsaker. I denne dokumentaren følger vi reisen hans fra den ene kysten i USA til den andre. Joe møter andre mennesker på reisen og deler åpent om helseproblemene sine og de foreløpige resultatene fra juicing-eksperimentet sitt. Dokumentaren har mange morsomme illustrasjoner og er spennende fra begynnelse til slutt.

– av Sindre Hammersbøen

ADVENTungdom – 2-2015

INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

Mat – hva er egentlig sunt?

Fokuset på mat har aldri vært større. Alle har en mening om mat, spesielt om hva som er sunn mat. Det florerer av tips og råd der ute. Media står for en stor del av dette, og vi bombarderes daglig av diverse oppslag som omtaler både helse og ernæring. Det kryr av motstridene undersøkelser, utsagn fra diverse eksperter, nye dietter som lover vektnedgang, økt energinivå, en friskere kropp og nærmest et helt nytt liv. Midt oppe i alt dette kaoset står du og jeg. I befolkningen er forvirringen stor. Hva er egentlig sunn mat? Hva slags type mat vil gi oss den sunne, sterke kroppen vi alle egentlig ønsker?

Av Elisabeth Andrea Johnsen

rekte helsemessige begrunnelsene er

skjell på hverdag og fest, også når det

at flere undersøkelser også tyder på at

gjelder kostholdet vårt. Og det aller sun-

llerede fra menneskets første

et slik kosthold kan ha positive effek-

neste er faktisk kunsten å også kunne

dag på jorden var det tydelig

ter både for solidaritet, miljøet og ikke

unne seg noe mindre sunt en gang

at kostholdet vårt ville spille en

minst for dyrene rundt oss.

iblant.

A

sentral og viktig rolle. I 1 Mosebok 1, 29

sa Gud: ”Se, jeg gir dere alle planter som

plantebasert kostholdet bør være for å

setter frø, så mange som det finnes på

gi effekt? Boken ”Kinastudien”, som

hele jorden, og alle trær som bærer frukt

regnes for den mest omfattende ernæ-

med frø i. De skal være til føde for dere”.

ringsstudien noensinne, tar opp akkurat

Det er ikke bare Bibelen som anbefaler

dette spørsmålet. Forfatteren, Dr. T. Co-

oss et plantebasert kosthold, også Helse-

lin Campell, bekrefter at jo mer plante-

direktoratet og oppdatert forskning innen

basert kostholdet er, jo gunstigere er det

feltet på verdensbasis viser til at et variert

og jo flere helseeffekter vil man oppnå.

kosthold med stort inntak av grønnsaker,

Han konkluderer med at til og med

frukt, bær og grove kornprodukter er

svært få innslag av animalske matvarer

det mest optimale for kroppen vår. Ikke

vil gi en negativ påvirkning av helsen

bare vil et plantebasert kosthold oppfylle

sammenlignet med et helt plantebasert

våre ernæringsmessige behov, en rekke

kosthold.

undersøkelser tyder også på at et vege-

tarisk kosthold kan bidra til helsefordeler

at et overdrevet fokus på sunn mat lett

både for forebygging og behandling av

kan gli over til å gi en heller usunn effekt

sykdommer som for eksempel hjerte- og

av det som i utgangspunktet egentlig

karsykdommer, diabetes type II og flere

skulle være bra for kroppen. Ja, det er

former for kreft. Mye tyder på at men-

flott å kunne følge kostrådene, leve så

nesker med et velkomponert plantebasert

plantebasert som mulig, men ikke glem

kosthold lever lengre enn befolkningen

at den sunne effekten av maten vi spiser

generelt.

også er mer enn bare det biologiske.

Mengde og balanse er derfor viktige

Andre fordeler med et plantebasert

kosthold som ikke er basert på de di-

ADVENTungdom – 2-2015

Mange stiller spørsmål ved hvor

Samtidig er det viktig å ikke glemme

stikkord. Det skal kunne være en for-

19

ARTIKKEL

«Blue Zones» Har du noen gang lurt på hva oppskriften på et langt liv er? La oss se på noe spennende som har overrasket forskere!

Av Andreas Hjortland

k og ha det godt, like r jeg at du får være fris

mst ønske

“Min kjære, først og fre

F

elig.” 3 Joh 1,2.

godt som du har det ånd

satset store penger på å forske på livsstilen deres. Dette har

or ikke så lenge siden viet magasinet National Geograp-

resultert i mye anerkjent forskning på området. Forskere undrer

hic et nummer til såkalte «Blue Zones». «Blue Zones» er

seg over at adventistene har hatt nøkkelen til god helse langt

et begrep på folkegrupper eller områder hvor man lever

før vitenskapen. Dette styrker min tro på at Ellen G White var en

lengst i verden. Disse gruppene ble studert for å finne hem-

Guds budbærer, og at Gud har stor omsorg for oss. I Tidsskrif-

meligheten til hvorfor de lever så mye lenger enn andre. På

tet for Den Norske Legeforening i 1981 skriver professor Hjort

bakgrunn av denne artikkelen ble det også laget et TV-program

og professor Waaler: ”Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at

som blant annet ble vist på Sveriges Television (SVT).

adventistene på religiøst grunnlag har funnet frem til hele det

knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk forskning

Det er identifisert fem slike «Blue Zones» i verden: Okinawa

i Japan, Sardinia i Italia, Nicoya i Costa Rica, Ikaria i Hellas og Sy-

har avdekket.” Disse enkle rådene er: plantebasert kosthold,

vendedags Adventister i Loma Linda, California. Programlederen

regelmessig fysisk aktivitet, rent vann, sollys, rusfrihet, frisk luft,

på SVT sier at ”de som bor i Loma Linda, har en hemmelighet,

hvile og tillit til Gud og dine medmennesker.

og effekten av den er så sterk at de lever lenger enn alle andre i

USA”. I de fleste av disse gruppene er gode gener en viktig del

Dette fører umiddelbart til økt sjanse for et lengre og bedre liv.

av forklaringen til at de lever lenge, men det finnes håp for de

Røyking øker blant annet risikoen for en rekke kreftformer, høyt

som ikke har de beste genene også! Programlederen sier videre

blodtrykk, hjerte- og lungesykdommer. 50 % av dagligrøykere

at Syvendedags adventister «beviser at hvem som helst kan

dør av sykdommer relatert til røyken. Mange som ikke dør av

forbedre sine sjanser til et lenger og friskere liv». Utrolig! La oss

disse sykdommene vil leve med dem. World Health Organisation

finne ut av denne hemmeligheten!

(WHO) rapporterer at alkohol er årsak til 60 sykdommer og ska-

der, og globalt fører dette til 2,5 millioner dødsfall hvert år.

I vitenskapelige og faglige kretser på området er det ikke

De fleste adventister hverken drikker alkohol eller røyker.

ukjent at denne gruppen lever i gjennomsnitt 5-10 år lenger

enn andre. Derfor har blant annet den amerikanske staten

og økt livslengde hos syvendedags adventister er et plantebasert

20

En annen viktig livsstilsfaktor som er funnet å gi bedre helse

ADVENTungdom – 2-2015

ARTIKKEL

kosthold. Denne anbefalingen kom allerede for noen tusen år

gaver. Det kan tenkes at dette bidrar til god helse.

siden og var Skaperens plan A, ifølge 1 Mosebok i Bibelen. Fors-

kning viser at adventister som er vegetarianere i gjennomsnitt

er 60-76 % lavere hos adventister enn hos andre innbyggere. Hva

lever mer enn 3 år lenger enn adventister som spiser kjøtt. Risi-

gjelder hjerte-karsykdom er risikoen 66 % lavere hos menn som er

koen for en rekke livsstilsykdommer, blant annet tykktarmskreft,

adventister og 98 % lavere for kvinner som er adventister.

reduseres ved et vegetarisk kosthold.

seg ut. Dersom du følger disse fem rådene, kan du leve opptil

Regelmessig fysisk aktivitet er bra både for kropp og sinn, og

Forskningen i California viser at dødsraten av alle typer kreft

I Adventist Health Studies 1 er det noen faktorer som skiller

vil i seg selv kunne forlenge livet med noen år. Det styrker blant

10 år lenger:

annet hjerte, muskler og skjelett. I tillegg virker det godt på sin-

– Regelmessig fysisk aktivitet

net og forebygger depresjon. På sikt vil det også kunne senke

– Plantebasert kosthold

blodtrykket. Ved fysisk aktivitet får du også produsert endorfi-

– Ikke røyk

ner, som vil gi deg velvære.

– Spis nøtter flere ganger i uka

– Oppretthold normal kroppsvekt

For tiden forskes det også på hvordan adventisters tro er en

helsefremmende faktor. Foreløpig viser annen forskning allerede at religiøst aktive lever lenger. Redusert stress kan være en del

Snart kommer svaret fra en ny stor studie som omfatter 96 000

av forklaringen på denne helsegevinsten. Syvendedags adventis-

syvendedags adventister, og kanskje får vi enda mer info om

ter feirer sabbat hver lørdag og kobler av fra hverdagslige opp-

hvorfor adventister lever lenger og er friskere…

NY LOGO & NY NETTSIDE! + Anno 1970

= Anno 2000

Anno 2015

AU har både oppgradert logoen og fått en splitter ny hjemmeside! Dette er fordi vi ønsker at AU skal være mer tilgjengelig for deg som leser og fordi vi ønsker å ha en raskere kommunikasjon gjennom innleggene på bloggen.

Last ned en app for QR-scanning på mobilen din og gå direkte til den flotte nye nettsiden vår via QR-koden, eller finn frem PCen og sjekk ut: www.adventungdom.no

ADVENTungdom – 2-2015

21

MINI-ARTIKKEL

GUD

– fiksjon eller virkelighet Av Torben Bergland

F

ligheten. Våre fiksjoner sier derfor noe viktig om oss. Å utforske dem er en kilde til selvinnsikt og -forståelse. Men hvis vi klamrer

iksjoner kan ha sin verdi, men vi kan ikke bygge livet på

oss til fiksjonene i stedet for virkeligheten, går vi glipp av det

dem. Det vi bygger livet på, må være virkelig. Å oppdage

egentlige livet.

at noe man trodde var virkelig, egentlig bare var en fik-

Vi mennesker har skapt mange fiksjoner om Gud. I skapel-

sjon, kan gjøre veldig vondt.

seshistorien blir vi fortalt at Gud skapte mennesker i sitt bilde.

Men så vet vi fra verdenshistorien at menneskene opp igjen-

Hvis du noen gang har vært forelsket, men blitt skuffet, så

vet du litt om dette. Den forelskede tror at det er drømmeman-

nom har skapt alskens forskjellige guder i sine egne bilder. Det

nen eller drømmekvinnen som endelig er funnet. Den andre

gjelder ikke bare gudeskikkelser i gamle mytologier og eksotiske

er bare helt perfekt, alt du ønsker deg og alt du trenger. I den

religioner, men også fiksjoner om kristendommens Gud. Bilder,

troen kan du leve en stund, men før eller siden bryter virkelig-

drømmer, lengsler og behov som vi knytter til det vi kaller Gud.

heten igjennom. Kanskje oppdager du at den andre har noen

Men at vi tror noe er gud, betyr ikke at det er Gud. At vi elsker

sider som ikke var helt ventet hos drømmemannen. Kanskje

og tilber en fiksjon av Gud, betyr ikke av vi har en relasjon til

oppdager du at den andre faktisk ikke ligner så mye på drøm-

den virkelige og levende Gud. Fiksjoner om Gud kan stå i veien

mekvinnen, kanskje rett og slett er en helt annen. Så kommer

for å bli kjent med den sanne Gud.

skuffelsen, og med den virkelighetserkjennelsen. Det er ikke

drømmepersonen du har møtt, men et virkelig menneske som

større, Gud er alltid mer. I møte med et annet menneske må

gjorde den indre drømmen levende. Og så må du velge. Skal du

jeg erkjenne at det alltid er mer enn det jeg ser og forstår. Slik

være åpen for den andre som den han eller hun virkelig er eller

er det også med Gud. Gud lar seg ikke definere av mennesker,

klamre deg til det indre drømmebildet og håpe å finne noen

men han åpenbarer seg for oss. I denne åpenbaringen kan vi bli

som ligner på det? Skal du jakte på en ny fiksjon, eller utfor-

overrasket og våre fiksjoner konfrontert. Hva gjør vi da? Igno-

ske en virkelighet som er mer sammensatt og nyansert, kanskje

rerer vi det i åpenbaringen som ikke passer med våre fiksjoner,

større og rikere enn fiksjonen du hadde om den andre?

eller lar vi oss utfordre til å bli enda bedre kjent med Gud, til

å søke enda dypere inn i åpenbaringen? Åpner vi for den Gud

Har du noen gang blitt skuffet over Gud? Har du hatt for-

På latin sier man: ”Deus semper major” – Gud er alltid

ventninger til Gud som ikke ble innfridd? Har du noen ganger

som viser seg, eller holder vi fast på et bilde vi selv har skapt?

støtt på sider ved Gud som du ikke hadde ventet, sider du ikke

Jesus lover liv til den som gir slipp på fiksjonene og våger seg

forstod, sider som ikke passet med ditt bilde av han? Har du

inn en ekte relasjon med han basert på dyp kjennskap: Og

noen gang måttet gi slipp på fiksjoner du hadde om Gud? Hva

dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud,

førte det til? Fikk det deg til å gi opp og trekke deg unna, eller

og ham du har sendt, Jesus Kristus (Joh 17,3). Når du møter

våget du deg nærmere for å bli enda bedre kjent?

Gud på den andre siden av dine fiksjoner, vil du kunne oppleve

han som mer sammensatt og nyansert, større og rikere enn du

Våre fiksjoner er ofte uttrykk for dype behov og lengsler. De

sier som regel mer om vår indre verden enn om den ytre virke-

22

kjente han før.

ADVENTungdom – 2-2015

MINI-ARTIKKEL

Hvilken

GUD kjenner du?

Av Gina R. Pettersen

D

a jeg var liten, var det lett å tro

slå opp i for å virkelig forstå Guds karak-

torier for oss i etterkant. Det finnes utal-

at Jesus var den snilleste i ver-

ter gjennom Jesus! Men det er nettopp

lige eksempler på at Gud handlet på en

den. Han gikk rundt og helbre-

dette som er poenget. Det gamle testa-

måte som virker barbarisk for oss, men

det, tok barn opp på fanget og velsignet

mentet må forstås uten å lese det med

som måtte til for at israelittene skulle

dem, fortalte andre at de skulle være

”fasiten”, personen Jesus, i bakhodet.

forstå et poeng, eller for at de gradvis

snille mot hverandre og ga til slutt livet

skulle gå fra de grusomme skikkene som

sitt bare fordi han elsker meg så utrolig

vanskelig å forstå hvordan israelittene

var vanlig blant folkeslagene rundt, til

høyt. En sånn Gud er det ikke vanskelig

oppfattet Gud. Da Gud hadde berget

mer nestekjærlige lover og regler – som

å elske tilbake!

dem ut fra Egypt og ga dem de ti bud

fortsatt ikke var optimale. Men for meg

på Sinaifjellet, var det ikke en selvfølge

vitner dette om en vanvittig kjærlig Gud,

forsvant litt av den barnslige tilliten, og

at de skulle velge Abrahams Gud! De

som ikke lar noe stoppe ham fra å få nå

jeg begynte å stille flere spørsmål. Hvis

hadde levd i en hedensk kultur i flere

frem til oss.

Jesus er så snill, hvorfor i alle dager er

hundre år og tilbedt mange av egypter-

det så mange grusomme historier om

nes guder. Hvis Gud hadde vist seg for

har valgt å være adventist er nettopp på

Gud i Det gamle testamentet? Hvis det

dem akkurat slik som han skulle ønske,

grunn av det vakre gudsbildet vi har. Vi

er sånn at Gud og Jesus er den samme,

er det stor sannsynlighet for at israelit-

tror på en Gud som til slutt skal utslette

så er det mye i Det gamle testamentet

tene ikke hadde skjønt greia – og hadde

all ondskap, ikke en Gud som skal la

som tyder på at det ikke alltid er så trygt

valgt en eller annen krigsgud, som de

ondskapen og lidelsen fortsette i et evig

å komme til Jesus! Hvordan skal man

stolte på kunne hjelpe dem med å for-

brennende helvete i all evighet. Vi tror

forklare hvem Gud og Jesus er, når Bibe-

svare seg i tiden som kom.

på en Gud som vil la alle mennesker

len virker så selvmotsigende?

som vil trives i hans selskap, komme til

siktig. Han måtte ta israelittene med seg,

himmelen. En Gud som ikke er redd for

testamentets Gud?” tar Alden Thomp-

skritt for skritt, på en reise mot å forstå

å ta sjanser og som tenker mer på vår

son opp mange av disse spørsmålene. Vi

hvem Gud er. Dette går igjen i hele Det

frelse enn på sitt eget rykte. En Gud som

adventister tror jo på at hver bok i Skrif-

gamle testamentet. Gud prøvde å ta et

valgte å gi sitt eget liv, for at vi skulle få

ten er innblåst av Gud, som det står i

skritt fremover, men plutselig var han tre

leve. Hvordan er det mulig å ikke elske

2 Tim 3,16. Men det som blir så vanske-

skritt tilbake og måtte igjen overbevise

en sånn Gud?

lig å forklare, er hvorfor Gud velger å

israelittene om at han er en god Gud –

vise seg på to tilsynelatende vidt forskjel-

på det språket de forsto. For en risiko

lige måter! Ofte bortforklares Det gamle

Gud tok! Han var villig til å åpenbare

testamentet med at alt skal leses i lys av

seg selv på en måte som faktisk ikke yter

Det nye, men da får vi vel ingen virkelig

ham rettferdighet, rett og slett for at de

forklaring – gjør vi vel? De som levde i

skulle ha en sjanse til å ville velge ham.

gammeltestamentlig tid hadde jo ikke

noe Det nye testamente som de kunne

at det blir utrolig mange vanskelige his-

Men etter hvert som jeg ble eldre,

I boken ”Er du redd for Det gamle

ADVENTungdom – 2-2015

For oss som lever i dag kan det være

Så Guds handlemåte måtte være for-

Prisen å betale for det Gud gjorde, er

En av de viktigste grunnene til at jeg

LES!

AU anbefaler denne boke­n til alle som har lurt på hvorfor Gud blir fremstilt som han gjør i GT.

23

INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

Gud, lys og ondskap Andakt av Andrew Campbell på eventen: REDDET – tro for fremtiden Mjøndalen, februar 2015 Foto: Johannes Mikkelsen / Stock

1. Mosebok 1:3–5 Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud

han ikke den makta til å gjøre slutt på all lidelse og ondskap i

så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte

verden?» Det er mennesker som dør av sult, sykdom, mishand-

lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det

ling og mye annet hver eneste dag. Hvorfor stopper ikke Gud

ble morgen, første dag.

det? Det er mange problemer som du og jeg skulle ønske vi ikke trengte å streve med. Hvorfor kan ikke Gud bare fikse det? Folk

Guds underfulle kraft

har lidd og dødd i tusener av år. Hvor har denne allmektige Gud

Jeg skulle ønske jeg kunne vært der da Gud sa, «Det skal bli

vært mens alt dette har pågått? Har Bibelen noe å si om Guds

lys!» bare for å se hvordan det så ut. Jeg er sikker på at det må

tilsynelatende fravær når folk trenger ham mest? Jeg tror svaret

ha vært fantastisk, for den forskjellen lys gjør er enorm. Bare

er ja, men før vi ser på det vil jeg dele tre korte illustrasjoner.

tenk på en soloppgang. Har du noen gang gått ut for å se på soloppgangen?

1. Avokadoer

Forskjellen som lyset gjør, er underfull, og når jeg ser på en

Jeg er veldig glad i avokado.

nydelig soloppgang, kan jeg ikke la være å reflektere over den

Kanskje du liker avokado like

utrolige Gud som var i stand til å skape alt som vi synes er så

godt som jeg. Men har du noen

vakkert i dag. Når jeg tenker på Gud som skaper, tenker jeg

gang skåret opp en avokado

med en gang: «Wow, så mektig han er!» Bare forestill deg det

og funnet ut at den hadde noen

bildet som Bibelen tegner – en Gud som er så mektig at han

brun­e flekker i? Jeg vet ikke hvordan

kan skape bare ved å snakke. Den Gud som Bibelen forteller

det er med deg, men jeg liker ikke å spise det som er brunt.

om, er utrolig mektig!

Men på en annen side vil jeg ikke kaste hele avokadoen hvis det bare er litt som er dårlig. Så når det skjer, tar jeg bare en kniv

Problemet med Guds kraft

og skjærer ut det som er brunt. Og det tar bare noen sekunder.

Men jeg har et spørsmål – et spørsmål som veldig mange stiller

Det er veldig lett å gjøre det.

med en gang de hører snakk om en slik allmektig Gud: «Hvis

Gud elsker oss og han virkelig har så mye makt, hvorfor bruker

fordi det er et enkelt problem. Den ville ikke fungert like bra

24

Denne enkle løsningen fungerer veldig bra med en avokado

ADVENTungdom – 2-2015

INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

med et mer komplisert problem. Ta for eksempel en kreftsvulst

ikke. Men, fordi jeg vet at Magnus er en mye bedre sjakkspiller

på hjernen. Selv om det er et lignende problem med et område

enn meg, stoler jeg på at hans avgjørelse var bedre enn min.

som må fjernes, så er løsningen ganske forskjellig på flere må-

ter. Bytt ut meg med en kirurg som har mange års erfaring. Bytt

ganske stor, men forskjellen mellom oss og Gud er mye, mye

ut min enkle kjøkkenkniv med narkose og avanserte instrumen-

større. Derfor er det bare rimelig at Gud iblant gjør noe helt an-

ter. Bytt ut de få sekundene med flere timer på operasjonssalen.

net enn det vi ville gjort. Når dette skjer, kan vi stole på at fordi

Fordi problemet er mye mer komplisert, må også løsningen

han er Gud og vet så mye mer enn oss, er hans avgjørelse bedre

være mer komplisert.

enn våre forslag.

Forskjellen mellom min og Magnus sin sjakk-ekspertise er

Problemene med ondskap, lidelse, synd og død er ikke enkle

problemer. Dette vet vi fordi styresmakter har prøvd å bekjempe

3. Basketball eller sisten

blant annet kriminalitet, sykdom og korrupsjon like lenge som

I 19 år har Kobe Bryant

disse problemene har eksistert, men de er her fortsatt. Og disse

vært en av de beste bas-

problemene er ikke de verste. Det største problemet er døden.

ketballspillerne i NBA i

Og jeg vet ikke om noen regjering som har begynt å prøve å

USA. De beste spillerne i

løse problemet med selve døden. Problemene vi møter som

NBA klarer å score gjen-

mennesker er mer som kreftsvulster enn brune flekker i en

nomsnittlig mellom 25 og

avokado. Problemene våre er ikke enkle, så vi burde heller ikke

30 poeng i en kamp. Det er

forvente å finne enkle løsninger.

mange spillere som i løpet av sin karriere aldri har klart

2. Sjakk

å score så mange poeng i

Jeg liker å spille sjakk. Hvis du også liker å spille sjakk, er jeg

løpet av en kamp fordi det

sikker på at du har sett på når Magnus Carlsen spiller. Når jeg

er ganske vanskelig på et

ser på en ekspert som Magnus spille, vil jeg utvilsomt se en

så høyt nivå. Men i 2006

mulighet som jeg tror vil være fordelaktig. Og akkurat når jeg er

klarte Kobe Bryant noe som

sikker på hva det neste trekket blir, gjør Magnus noe helt annet

selv ikke Michael Jordan

i stedet.

var i stand til å gjøre. Han

scorte 81 poeng i løpet av

Hvorfor skjer dette? Det kunne være fordi jeg så noe som

Magnus ikke så, men det er ganske usannsynlig. Det er mer

en kamp! Det var ganske

sannsynlig at Magnus så noe som jeg ikke så. Noen ganger når

imponerende. Du kan se

jeg ser hvordan spillet utvikler seg, får jeg se hvorfor min idé

det på YouTube.

ikke var så god likevel. Men andre ganger er det ikke like tyde-

lig, og jeg får aldri sett om min ide virkelig var en god ide eller

er det meste noen har

Du tror kanskje at det

scort i løpet av en kamp i NBA, men det er faktisk bare den nest høyeste poengsummen. I 1962 satte Wilt Chamberlain rekord for antall poeng i en kamp.

Han scorte 100 poeng! Han var en fantastisk spiller. Han var nesten 2,2 meter høy. Han veide nesten 140 kilo. Og når han hoppet, kunne han hoppe 1,3 meter høyt. Han var uten tvil den beste spilleren på laget sitt.

Men hvis du hadde hatt mulighet til å være på en av kam-

pene hans, er sannsynligheten stor for at du ville sett noe veldig

ADVENTungdom – 2-2015

25

INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

rart og uventet mot slutten av kampen, spesielt hvis det var

å redde oss fra alle problemene vi møter. Men måten han gjør

veldig likt mellom lagene. De fleste lagene ønsker at den beste

det på er ikke det vi hadde forventet. Han redder oss gjennom

spilleren får ballen når stillinga er nær uavgjort og det ikke er

sin sønn Jesus Kristus.

mange minuttene igjen, men slik var det ikke med laget til Wilt

Chamberlain. Når det var mindre enn 2 minutter igjen, ville du

Gud elsker oss og forskjellen det vil gjøre i hjertene våre vil være

mest sannsynlig se Wilt, den beste spilleren på laget, sitte på

like stor som når Gud sa, «La det bli lys der det er mørke!» Den

sidelinjen. Eller, hvis han var på banen, ville ikke de andre spiller-

samme Gud som eksisterte i begynnelsen, med den samme

ne kaste ballen til ham. Og ikke bare det, men du ville sett ham

imponerende makten, bruker denne makten på den måten han

løpe unna spillere fra det andre laget som jaget etter ham, som

har bestemt er til det beste for å løse problemene vi møter.

Når vi ser på hva Jesus gjorde for oss, vil vi forstå hvor høyt

om de hadde sluttet å spille basketball og heller lekte sisten.

Hva kunne årsaken være til slik merkelig oppførsel? Tenk å

ha den beste spilleren på sidelinja, eller løpende rundt som om han lekte sisten i stedet for å spille basketball. Wilt Chamberlain var en råflink basketballspiller, men det var én ting som han var veldig dårlig til … straffekast (han holder faktisk rekorden for flest bommer på straffekast i en sesong). Det andre laget var klar over denne svakheten, og de prøvde med vilje å feile ham mot slutten av kampen som en strategi for å hindre ham og laget hans i å score. Når treneren bestemte at Wilt Chamberlain enten skulle sitte på sidelinja eller løpe vekk fra de andre spillerne, var det for å prøve å forhindre at det andre laget utnyttet hans dårlige straffekast.

Her ser vi at det som ser rart ut for noen, ofte har en veldig

god forklaring. Så ja, det er virkelig veldig merkelig at Gud ikke har gjort slutt på ondskap og lidelse i verden, men ikke bli overrasket om det finnes en veldig god forklaring.

Tilbake til spørsmålet Så la oss nå gå tilbake til spørsmålet vi stilte i starten: «Hvis Gud

Men vi må huske at problemet er komplisert – det er mer som

elsker oss og han virkelig er allmektig, hvorfor bruker han ikke

hjernekirurgi enn som å skjære opp en avokado. Gud ønsker

makten sin til å stoppe all ondskap i verden?» Og min første re-

å redde oss, men han ønsker å gjøre det på en måte som lar

spons på det spørsmålet er et annet spørsmål: «Kan det tenkes

oss beholde vår frihet til å velge. Gud ønsker å redde oss, men

at vi tar feil i vår antakelse om at Gud ikke gjør noe med pro-

han må også ta stilling til en djevel som både anklager ham og

blemet med ondskap i verden?» I følge Bibelen er Gud veldig

konkurrerer om vår oppmerksomhet og lojalitet. Gud ønsker

opptatt av dette problemet, og han gjør noe med det.

å redde oss, men han ønsker å gjøre det på en måte som vil redde så mange som mulig. Vi burde også huske på at, akkurat

2 Korinter 4,6 For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har

som Magnus Carlsen, så er Gud på et helt annet nivå enn det

også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds

vi er. Det er definitivt ting som vi ikke ser, som Gud må ta med i

herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.

beregningen. Og til sist, som Wilt Chamberlain som lekte sisten

I dette verset peker Paulus tilbake til begynnelsen og sier på

på basketballbanen, er det ting vi synes er merkelig, til og med

en måte:

urettferdig, som sannsynligvis har en god forklaring.

Husker du den Gud som Moses skrev om i 1 Mosebok? Husker

Kanskje dette er noe av grunnen til at Bibelen legger så stor

du hvor mektig han er? Så mektig at han kunne skape lys bare

vekt på tro og tillit. Gud lover oss en løsning på alle problemene

ved å snakke? Vel, den samme Gud eksisterer fortsatt. Og han

vi møter, ikke en midlertidig løsning, men en løsning som kan

har fortsatt den samme makten. Og han bruker den makten til

vare i all evighet. Jeg velger å stole på Gud. Hva med deg?

26

ADVENTungdom – 2-2015

Denne artikkelen som handler om HELBREDELSE og MIRAKLER ble publisert i 1977,

RE-PUBLISERT

men er på mange måter fremdeles aktuell for ADVENTungdom i 2015.

Hvorfor skjer det ikke flere mirakler blant oss?

Av Finn Myklebust

oss. Det vi da formidler er: ”Se, her er vi, vi er da med, vi også.”

D

ette spørsmål er et

Du finner ingen befaling om å

gjennomgangstema

utføre mirakler i Bibelen, det er

som blir drøftet på

ikke det vi er kalt til. Jesu befa-

sabbatsskoler, på lagsmøter og

ling er: ”Gå ut i all verden og

hjemme i stua. Noen av oss fø-

forkynn evangeliet for all skap-

ler oss brydd når folk fra andre

ningen.” Mark 16,15. Setter du

samfunn stiller spørsmålet, fordi

denne teksten i forbindelse med

vi føler oss satt fast. Vi pleier å

17. og 18. vers, vil du oppdage

berge oss ut av situasjonen ved

sammenhengen. Det 17. verset

å henvise til misjonsmarkene, at der har

kan vi være med til å sette hele proble-

taler om tro. Vi vil så gjerne ha beviset

vi hørt om…, så det skjer da mirakler!

mer i forkjært lys. Så la oss snu på det

før troen, slik at vi kan tro. Men tegnene

Men etter å ha funnet en slik nødløs-

og bruke andre tekster og sitater. ”Og

følger dem som tror, ikke tegn for å tro.

ning går vi hjem til oss selv og lurer på

fariseerne og saddukeerne gikk til ham

Personlig har jeg aldri hatt behov for å

hvorfor det ikke skjer flere mirakler her

og fristet ham, og bad at han ville la

drive ut onde ånder, drikke noe giftig

og nå. Hvorfor blir ikke flere syke hel-

dem få se et tegn fra himmelen. En ond

eller ta slanger i hendene, men om det

bredet, hvorfor kan ikke overnaturlige

og utro slekt krever tegn, og tegn skal

skulle være nødvendig, må troen vår

fenomener forekomme hos oss også? Vi

ikke gis dem, …” Matt 11, 1. 4.

bearbeides nå. Det siste verset i Matt 16.

hører jo at slike ting skjer, og i Bibelen

forteller at når de oppfylte befalingen, så

leser vi: ”Og disse tegn skal følge dem

å forkynne ordet, og å lette lidelser ved

”stadfestet Herren” ordet ved de tegn

som tror: I mitt navn skal de drive ut

mirakler og helbredelser. Men jeg er

som fulgte dem.

onde ånder, de skal tale med tunger, de

undervist om at vi kan ikke arbeide slik

skal ta slanger i hendene, og om de drik-

nå; for Satan vil utøve sin makt ved å

er nettopp Satans store spill i de siste da-

ker noe giftig, skal det ikke skade dem;

utføre mirakler. … På grunn av dette har

ger: ”Og hans komme skjer, etter Satans

på syke skal de legge sine hender, og de

Herren merket ut en vei, slik at hans folk

kraftige virksomhet, med all løgnens

skal bli helbredet.” Mark 16,17.18.

kan utføre helbredelsens verk kombinert

makt og tegn og under.” 2 Tess 2,9.

Da Jesus var her utførte han mange

”Den måten Kristus arbeidet på var

Tegn og under for miraklenes skyld

med undervisning av ordet. Sanatorier

mirakler, og når vi leser fra Profetiens

skal opprettes. …” M. M. s. 14.

view and Herald i sammenheng: ”Folk vil

Ånd, hører vi at det skal skje større ting

da, som på pinsefestens dag, høre sann-

i de siste dager enn det som skjedde på

nødvendig å innse betydningen av mirak­

heten, hvert menneske på sitt eget språk.

pinsefestens dag. ”Det er med oppriktig

ler. Jesus brukte aldri mirakler for å bevise

… Tusener av stemmer vil bli utstyrt med

lengsel jeg ser frem til den tid da hen-

at han var ekte, eller for å demonstrere

evnene til å frembære Guds sannheter,

delsene på pinsefestens dag skal gjentas

hva han var i stand til å utrette. ”Kristus

slik de finnes i hans ord. Den stammende

med enda større kraft enn den gang…”

gjorde aldri et mirakel uten i den hensikt

tunge vil bli løst, og den tilbakeholdne vil

Rewiew and Herald, 20. juli 1886.

å avhjelpe en virkelig nød.” SI. H. s. 249.

bli styrket til bære fram et modig vitnes-

byrd om sannheten.” (Samme).

Vel, du føler deg kanskje frustrert

For å sette puslespillet sammen er det

Det som er ditt og mitt problem, er

Så til slutt skal vi sette sitatet fra Re-

nok til at vi kan begynne å søke etter

at vi vil gjerne se og oppleve mirakler

en løsning. Ved å ta enkelte tekster og

for at vi skal kunne komme med noen

mirakel til. Tror du dette om deg selv?

ufullendte sitater som vi nå har gjort,

beviser på at vi er ekte, at Gud er med

ADVENTungdom – 2-2015

Skal dette skje, må det nok et virkelig Troen kommer foran miraklet!

27

INTERVJU

– Vi er alle Guds barn Inger Marie Flaaen (70) har levd et flott liv, men også et liv med mye sykdom.

I hverdagen klarer hun å se forbi smertene og nyte livets små gleder på grunn av trøsten og håpet hun finner i sin sterke gudstro.

Av Sara Flaaen Licius

GUDS NÆRVÆR

Foto: Rigmor og Sara Flaaen Licius

Inger forteller også om da hun var så heldig å få oppleve Guds

D

nærvær, i 16-årsalderen. “Jeg var på Tyrifjord og tenkte å bli

en velkjente stemmen som hilser vennlig på meg i

lærer, men Gud kalte meg til å bli sykepleier - noe som var vel-

røret, er varm og innbydende. Etter at jeg har forklart

dig fjernt i tankene mine, for sykehus var litt skummelt! Men i

tema for intervjuet, ler hun og sier at vi får se hvor mye

ettertid har jeg takket Gud mange ganger for det, for det er et

hun har på hjertet og hvor mye som kan brukes i intervjuet. Når jeg stiller det første spørsmålet, svarer hun derimot med en gang, uten betenkningstid: – Hva er ditt personlige livssyn?

“Det er det at den tiden vi er her, så er

”

fantastisk yrke! Jeg har fått være med og

Det er ikke ett menneske som er likt, og det er mangfoldet som er interessant!”

hjelpe mennesker fra unnfangelse i mors liv til de fødes, igjennom sykdom og helt til de får legge seg ned til den siste hvile. Det har vært et fantastisk yrke og et sterkt kall,” understreker hun. Da hun senere i livet selv fikk oppleve det å slite med helsa, fikk

vår oppgave å ta vare på hverandre så godt vi kan. Det er i

hun muligheten til å arbeide frivillig. Det skulle vise seg å bli en

grunnen det viktigste. Jeg har også en tro på en rettferdig Gud,

svært lærerik og fin erfaring. “Jeg fikk innblikk i mange men-

og et håp om at sykdom og ondt skal være borte, slik han har

neskesjeler rundt om kring. Det mellommenneskelige, det er det

lovt.” Hun legger til at livssynet hennes har utspring, håp og

som er så viktig! Hvordan vi har det og hvordan vi er mot hver-

forankring i kristendommen.

andre – vi mennesker er avhengige av hverandre. Det er ikke ett menneske som er likt, og det er mangfoldet som er interessant!

– Hvordan påvirker dette deg i hverdagen?

Vi må lære å omgås med respekt”.

“I hverdagen gir det meg et litt lysere perspektiv. Jeg finner så mye lys i hverdagen, mange små gleder. Nærværet fra barne-

FRIHET I FAMILIEN

barna som tegner diamanter og stjerner, fine naturopplevelser,

Holdningene om nestekjærlighet og respekt er noe hun har for-

gode venner og ikke minst min kjære ektemann.”

søkt å videreformidle i sitt eget hjem.

28

ADVENTungdom – 2-2015

INTERVJU

– Har det vært mye fokus på religion i familien din?

ber og føler ikke man får svar: Hvor er du Gud? Hvorfor er det

“Et sunt og avbalansert fokus, vil jeg si! Mamma og pappa var

så mye ondt her, uten at du gjør noe? Men dette er jo noe alle

aldri strenge med hva man kunne eller ikke kunne gjøre på sab-

sliter med, gammel eller ung. Men samtidig, tenk hvor urettfer-

baten. Jeg vil kalle det en glad-religion, rett og slett! De hadde

dig om han skulle gripe inn for noen og ikke for andre?”

glede av bibelstudier og sang på fredagskvelden, men det var aldri noen tvang for oss barna”. Når det gjelder oppdragelsen

LIVET OG DØDEN

av hennes egne to barn, sier hun at det som regel handlet om

– Hva tror du skjer etter døden, og hvordan forholder du

at barna alltid skulle få være med, men også bedømme selv.

deg til det her og nå?

“Jeg kan huske da jentene var ungdommer, og jeg skulle i kirka

“Jeg har sittet ved så mange dødsleier, stelt de etterpå, og så

på lørdagene. Jeg ville skynde meg hjem etterpå fordi jeg visste

lagt de ned i kisten. Det er noe fredfullt ved det. Jeg tror på det

jentene skulle ut på dans, og jeg ville rekke hjem før de dro ut!”

som står i Bibelen – at vi får sove dødens søvn til vår Herre kom-

sier hun og ler. Hun sier også at hun heller tror på det man et-

mer tilbake. Uten tanker, uten synd – i fred og ro”. Da jeg spør

terlater seg av holdninger og det inntrykket man gir, i stedet for

henne om døden ikke skremmer henne, svarer hun bestemt at

å være streng i forhold til religion.

hun ikke er redd. “Det jeg har sett av døden, har vært fred. Og jeg er ikke redd for min død, men jeg vil jo gjerne leve litt til sammen med barnebarna mine! Det er noe annet, det at man

”

Det er vår daglige kamp: å kjempe for det gode!”

ikke ønsker å dø”.

NESTEKJÆRLIGHET – Hva ser du på som din viktigste oppgave som kristen i samfunnet?

“Det er jo å elske din neste som deg selv. Tenk om man bare kunne gjenspeile litt kjærlighet. På TV i går så jeg en mann som samlet inn mat som kastes i Norge, og ga det til Kirkens Bymisjon. Jeg synes det er fantastisk, det er så mange måter å vise nestekjærlighet på! Det er ofte man vegrer seg fordi man ikke vil forstyrre noen, men de som trenger hjelp, de blir så veldig

VANSKELIGE SPØRSMÅL

glade for det!”

– Hvorfor tror du det er så mye urett her i verden, hvis Gud finnes og kan se alt?

RELIGIONSMANGFOLD

“På det har jeg egentlig ikke noe annet svar enn det Jesus sier

– Mange livssyn og trosretninger er av den oppfatningen

selv: “I verden har dere trengsler. Men frykt ikke, jeg har over-

at DE har funnet den riktige tro. Hvordan ser du på det, i

vunnet verden”. Urettferdigheten her på jord har med det onde

en verden med så mange ulike syn?

her å gjøre. Det er vår daglige kamp: å kjempe for det gode.

“Jeg pleier å si det er én Gud og én Jesus. Det finnes folk som

Det er så mye krig og fæle ting, det finnes ikke rettferdighet!

ikke har hørt om evangeliet engang, men som lever som om

Om det er meningen eller tilfeldigheter, det kan jeg ikke si. Jeg

de har Jesus i hjertet. Det er mange som ikke har hørt om,

pleier ikke legge så stor guddommelig vekt på sånt.” Hun sier

eller som lever i en annen tro, men som likevel er Guds barn”.

at Gud og Jesus har gitt oss løfter om å bære våre byrder og

Hun sier man ikke kan dømme etter tro, fordi det er hvordan

gi oss hvile helt til verdens ende, og at det kan sees på som en

hjertet er som er avgjørende. “Men jeg vil også føye til at jeg

fin gave. Midt oppi alt det vonde kan vi finne styrke og indre

er glad for det kristne budskapet vi har: frelsen er en gave, det

balanse hos Gud.

er noe vi bare får, og det syns jeg er helt nydelig. Det er ikke alle religioner som tror det. Men Jesus sa at Den hellige ånd

– Hvorfor tror du det er vanskelig for mange mennesker,

skulle være veiviser for alle, enten du er hinduist eller kristen,

kanskje særlig de unge, å tro?

for å fortelle oss hvordan vi skal hedre vår neste. Vi er alle

“Jeg tror det blir vanskelig når Gud ikke griper inn. Man ber og

Guds barn!”

ADVENTungdom – 2-2015

29

ADRA

Tur til Thailand ADRA Norge inviterer til Thailandstur i slutten av januar 2016! I Thailand spises ris til alle måltider.

KGS-hjemmet kjøper inn all risen når prisen er rimeligst. Nå lagres risen i jentenes dagligstue. Vi vil hjelpe til å bygge et lite lagerhus til risen slik at de slipper å få problemer med mus, rotter og fugler i selve hjemmet. Hver deltaker må samle inn 10 000 kroner til prosjektet i forkant (rislager og KGSprosjektet) og betale sine egne reisekostnader – ca 15 000 kroner.

Vi trenger minimum ti deltakere for å gjennomføre turen. Kontakt oss dersom du er interessert.

Et trygt hjem Av Britt Celine Oldebråten Alle foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

V

i hadde akkurat svingt ut på hovedveien ved Keep Girls Safe-

Jentene på Keep Girls Safe er glade i

hjemmet da vi måtte stoppe ved

håndarbeid. Her lager de kort som nå kan fås kjøpt av ADRA Norge.

veikanten. Vi var på vei for å besøke en av ADRAs samarbeidsskoler i NordThailand. Mina (13) fikk også være med

siden vi skulle til hennes hjemlandsby og hun gjerne ville besøke faren sin. Vi prøvde å få tak i faren på mobiltelefon, men ingen svarte.

Til slutt klarte ADRA-medarbeiderne

skrive under et papir eller å bli tatt bilde

å få tak i noen naboer. Samtalen gikk

av. Til slutt måtte Minas pappa skrive

fram og tilbake på thai, og plutselig

under på papiret.

begynte Mina å gråte. Denne delen av

”Mina har ikke identifikasjonspa-

Thailand, Det gyldne triangel, er et høy-

pirer”, fortalte Wilaiwan, husmor ved

Britt Celine Oldebråten fra ADRA Norge

risikoområde for narkotika. Det viste seg

Keep Girls Safe-hjemmet. Dette vil vi

sammen med noen av jentene på hjem-

at Minas far hadde havnet i fengsel på

prøve å hjelpe henne med. Det er viktig

met. Mina står helt til høyre i bildet.

grunn av narkotikamisbruk. Mina fikk

for å kunne få tilgang til primære helse­

ikke besøkt faren sin den dagen.

tjenester og videre skolegang. Det er

Minas mamma var tidligere adventist,

mange jenter ved Keep Girls Safe som

men har nå blitt med i en sekt og er mye

mangler id-papirer, og dette er noe av

borte. Familien bor i et lite skur ved si-

det viktigste ADRA kan hjelpe dem med.

den av adventistkirken i landsbyen. Mina

var mye hjemme alene. Hun måtte passe

Mina og de andre jentene på Keep Girls

på åkeren og fikk til slutt så mye fravær

Safe-hjemmet et trygt hjem og framtids-

at hun ikke fikk fortsette på skolen. Da

muligheter!

Keep Girls Safe Keep Girls Safe er ADRAs prosjekt for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. Det består av tre hoveddeler: 1. Et trygt hjem for 30 sårbare jenter.

2. Forebyggende arbeid (ungdomsklubber og ungdoms­ lederutdanning).

3. Skolestipend til fattige gutter og jenter i utsatte landsbyer.

ADRA Norge sender ut elektronisk nyhetsbrev fra Keep Girls Safe minst to ganger i året.

Meld deg på nyhetsbrevet via: post@adranorge.no eller telefon: 31 01 88 00.

30

Takk til alle dere som er med på å gi

mistet hun også det eneste sikre mål­ tidet hun hadde om dagen siden mesteparten av familiens penger går med til farens narkotikamisbruk.

Lokale myndigheter kontaktet ADRA

for å høre om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe, og ADRA-staben dro på besøk. De hadde problemer med å få tillatelse til å ta med seg Mina til KGS-hjemmet, da moren ikke ville delta

Huset til Minas familie.

i «verdslige ting» – som for eksempel å

ADVENTungdom – 2-2015

SKAL DU STUDERE I OSLO? sentrale hybler til leie!

Kriterier for leie av hybler:

· Søker må være student med studieplass ved utdanningsinstitusjon i Oslo eller Akershus og ha tilknytning til adventistsamfunnet. · Søker må ha minimum 50 % studieprogresjon. · Aldersgrense for søkere er under 35 år.

Søknad med referanse, studieplaner og personalia sendes til erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no

Nordic Youth Congress

Søknadsfrist 1. Juni

Ekebyholm,

October 16 - 18

Sweden Matthew

Gamble

2015 of

Jan Barna has a great passion for teaching theolo-

The Haven Napa Valley on the campus of

gy and making it relevant and accessible to people.

St. Helena Hospital (USA), the oldest Adventist

He is an ordained minister and currently senior lec-

Hospital in the world.

turer in systematic and biblical theology at Newbold

is

the

lead

pastor

He’s passionate about

Jesus and His gift to live in you!

Price: Congress plus classroom accommodation: NOK 650,Congress plus dormitory accommodation: NOK 450,ADVENTungdom – 2-2015 Subsidised bus travel tur/retur Oslo – Ekebyholm: NOK 200,-

College in the United Kingdom.

For more information and sign-up: www.sabu.no

31

Deadline: 28 September

DEG Neste AU tar opp temaet sabbaten – og for å vise at vi setter pris på engasjementet rundt bladet vil ett av bidragene bli premiert med et årsabonnement på sunnhetsbladet!

Et bidrag kan være en artikkel, fortelling, bokanbefaling, tegning, et fotografi osv. Send inn ditt bidrag til adventungdom@gmail.com og bli med i trekningen, da vel!

Frist for innsending til AU#3 er 6. mai.

Tankevekkende spørsmål til temaet sabbaten: – Hvorfor ha en hviledag?

– Hvorfor velsignet Gud tid?

– Hvordan holde dagen hellig?

– Jobbe/ikke jobbe?

– Hva er lov/ikke lov å gjøre?

– Må man gå i kirka hver uke da?

– vi setter pris på ditt bidrag

RETURADRESSE:

ADVENT UNGDOM

PB 103, 3529 RØYSE

AU blir formet av

Vinn abonnement!