AdventNytt 03-2012 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt

Vinterfestivalen:

Idrettsglede og jesusglede

3 â&#x20AC;˘ 2012

Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no

mars

APRIL

Aktivitetskalender

8. Distriktsstyremøte VND Telefon 11. Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo 11. SABU styremøte,Vik 16.-18. Studenthelg SABU, Oslo 17.-18. Styremøte ØND, Lillehammer 19.-21. Lærertreff DNU, Klækken hotell,

10. Distriktsstyremøte NND Telefon 20.-22. Dametreff Vest-Norge

Ringerike 19.-21. SDA-lærerkonferanse DNU 23.-25. Gjør en Impact, SABU, TVS 25.-27. Pastorsamling DNU, TVS

Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kelvej@online.no ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Frode Krøll

Menighetskalender

Menighetskalender 3. 10.

Kvinnenes bønnedag Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) 17. Offer: Sommerfryd 19.-24. Ungdommens bønneuke 24. Sabbatsskolens dag

7. 21. 21. 28. 28.

Offer:Verdensmisjonen Menighetsskolenes dag Offer: Menighetsskolene Offer: Norsk Bibelinstitutt Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten 7. april: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

21. april: Menighetsskolene

Hvordan brukes kollekten 10. mars: Radio og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis

I dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

Kollekten deles likt mellom Adventistsamfunnets radio- og TV-arbeid i Norge og Adventistsamfunnets verdensradio (AWR).

28. april og 6. oktober: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

17. mars: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

«Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss …» Jes 63,7

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no

SDA Kvinneforum Brandøy Ungdomssenter 28. Forberedelsesdag for solidaritets turen SABU/ADRA Vik

Innhold 3 De ti bud 4 Leserbrev 5 Kvinner med gledesbudskap 6 Nyheter 8 Månedens menighet: Larvik 10 Vinterfestivalen 12 Menighetsliv 14 ADRA

15 TVS-kontakten 19 Penger fra himmelen 22 Nyheter 25 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnas side 32 En takk til deg som bygger menighet!

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Leder

De ti bud Av Tor Tjeransen

ppdragelse har aldri vært enkelt. Hvordan skal foreldre få barn til å skjønne betydningen av samfunnets skrevne og uskrevne regler? Ikke alle har noe særlig sans for regler. Noen drømmer i sin naivitet om et liv uten regler, men uten regler blir livet fryktelig vanskelig. Norge er et gjennomregulert land. Vi har lover og regler, forskrifter og standarder for alt mellom himmel og jord. Noen synes det blir i overkant mye, men vi må erkjenne at en viktig grunn til at det er godt å bo i Norge, er at vi har gode regler. Gud har også regler. Ikke så mange som vi har i Norge, men Guds regler er mer grunnleggende. De ti bud er en standard for menneskelig sameksistens som har tjent nasjoner og folk i flere tusen år. Erfaringen viser at der de ti bud respekteres, er det godt å leve. Men flere mener det ikke er så nøye med de ti bud. Noen mener at kristne forkynnere har snakket for mye om Guds bud mens det har blitt for lite om nåde. Det kan nok hende at det har vært slik før. I dag er problemstillingen trolig motsatt. Det blir snakket så mye om nåde og så lite om synd at svært mange i samfunnet ikke har noen klare begreper om hva de ti bud dreier seg om. Bibelen er tydelig på at synd er dødelig. Synd er ikke noe man kan stille seg

likegyldig til. Å være likegyldig til synd er omtrent som om man bare trekker på skuldrene av at en toåring klatrer opp på balkonggelenderet i tiende etasje. Ingen normale mennesker kan stille seg likegyldig til slikt. Sannsynligvis vil en voksen som ikke griper inn i en sånn situasjon bli anklaget for omsorgssvikt, kanskje til og med for uaktsomhet. Når Bibelen sier at «syndens lønn er døden» (Rom 6,23), så er ikke det bare en talemåte. Det er syndens vesen. Synden skiller oss fra livgiveren. Den bryter forbindelsen til selve livet. Det fører til død. Det er som å trekke støpselet til lampen ut av kontakten. Lyset slukner ubønnhørlig. Fordi synd er dødelig har forkynnere med Bibelen i hånden i generasjoner advart mot den. Slik forkynnelse har motivert mennesker til å leve moralske, rettskafne og rene liv. Det har ført til gode samfunn. Vi har god grunn til å takke forkynnere som tydelig forkynte Bibelens bud: «Du skal ikke slå i hjel. 14 Du skal ikke bryte ekteskapet. 15Du skal ikke stjele. 16Du skal ikke vitne falskt mot din neste» (2 Mos 20,13-16). Forkynnere som underviste om de ti bud hadde en viktig samfunnsbyggende rolle. Hvordan går det med samfunnet vårt hvis respekten for de ti bud forsvinner? Vi kjenner til samfunn der et menneskeliv er lite verd. I vårt eget land er vi

helt klare på at vi ikke skal drepe, men vi har i mange år vært villige til å ta bort mennesker helt i livets startfase. Utydelighet på menneskeverdet i livsløpets ytterpunkter vil føre til svakere vern av liv som ikke passer inn i A4-malen. Mange som er berørt av skilsmisse kan fortelle at livet ikke har blitt bedre ved at voksne mennesker ikke lenger tar det så nøye med å respektere løftene de ga hverandre om livslang troskap. I sunn kristen forkynnelse hører vi både om Guds bud og om de livsforandrende krefter som utløses når budenes Gud møter oss med nåde. Det var møtet med nåden som fikk Sakkeus til å sette en ny kurs for livet da han kom ned fra treet og stod ansikt til ansikt med Jesus. Paulus forklarer nådens motiverende kraft på denne måten: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. 12Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv…» (Tit 2,11.12). Nådens oppdragende effekt må aldri undervurderes. Den norske rettsstaten er bygd på et kristent fundament. Hvis fundamentet pulveriseres settes hele overbygget i fare. Poenget er at med de ti bud følger det en moralsk kraft det ikke er mulig å utløse gjennom departementale rundskriv. Derfor bør politikere tenke over den samfunnsbyggende rollen pastorer har når de forkynner både Guds normer og Guds nåde.

Redaktør: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

Advent N y t t 3 • 20 12

Leserbrev

forholdet til andre kristne Jeg reagerer på lederartikkelen i AN 02-2012. Tror ikke det er mistro til katolikker som individer man har, men til dette ugudelige maktsystem som den katolske kirke står for. Når det gjelder at katolikker, jesuitter, ikke fikk komme inn i Norge, så bør en lese Mot historiens klimaks s. 139, særlig om sistnevnte. Du sier: «ikke uventet har bevegelsen vår fra begynneslen av hatt med seg antikatolsk tankegods.» Hva mener du med dette? Så sier du: «Adventistsamfunnet er blant annet dypt uenige med katolikker om hviledagen, pavens autoritet og Marias rolle.» Etter dette sier du: «Det gir oss ikke frihet til å vitne falskt om katolsk teologi og praksis.» Når og hvor vitnet vi falskt om katolsk teologi og praksis? Vi må tale sant om andre trossamfunn. Mener du vi går rundt og lyver på dem? Du

henviser til E. G. White i dette stykke. Det er opplagt at vi skal behandle annerledes troende med respekt, katolikker inkludert. Du sier: «Dette er ikke et kall til likegyldighet i teologiske spørsmål (det skulle bare mangle), men et kall til kjærlighet, høflighet og anstendighet overfor mennesker som tilber den samme Gud...» Søster White sier: «Basunen gir ikke en bestemt lyd.» Guds sverds likefremme skarpe sannheter rammer ikke menneskers hjerter. Hvor ser man i Tidens Tale at de tre englebudskaper blir forkynt i dybden, slik at vanlige mennesker forstår hva som står på spill? Hvem er Antikrist spurte Tidens Tale for et par år siden. Jeg leste stykket flere ganger, men fant ikke ut hvem Antikrist var. Hedvig Gjemlestad

Ungdom som ikke får Advent Nytt?

Husk: Meld adresseforandring!

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@ norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Verdensbildet Andrews University er et av Adventistsamfunnets åtte universitet i USA. Det ligger i Berrien Springs, en liten by i det sydvestre hjørnet av Michigan. Universitetet har 3.400 studenter og 300 lærere. Det teologiske fakultetet ved Andrews University er toneangivende for den teologiske tenkningen i hele Adventistsamfunnet. Den danskættede GT teologen Niels-Erik Andreasen er universitetets rektor. Rundt sokkelen til globusen i bildet står universitetets slagord: Seek Knowledge. Affirm Faith. Change the World. Vinteren i denne delen av USA er kort, men intens. Foto: ADAMS/ Darren Heslop

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Kvinner med gledesbudskap Av Liljan Wollan

om kvinner er vi i dyp takknemmelighet til både Gud og mannen. Etter mannens eget ønske og ved Guds befaling, sovnet mannen og Gud skapte oss i sitt bilde av et ribben. Om Adam hadde visst at vi kvinner skulle bli flest og ha de fleste ordene, er jeg ikke så sikker på om han hadde sovet så godt. Men nå er vi her med ribbenet godt plassert over vårt hjerte. Og vi takker for at vi har fått en sjanse til å få være noe for vår neste, våre familier, medmennesker, naboer, venner og for hverandre. Aller mest takker vi for sjansen til å tørre å være oss selv, et av Guds barn som han ville gjøre alt for. Det var akkurat det Gud gjorde da han skapte oss mennesker. Han laget oss helt spesielle, kun en av hver, ikke kloninger hvor alle var like. Gud behøvde folk med ulike gaver for og nå et helt spekter av mennesker. Det er derfor han trenger deg spesielt. Etter at jeg kjøpte den nye bibel oversettelsen har jeg blant annet lest i Mosebøkene. Plutselig oppdaget jeg at dette var skrevet til meg. Det ble så sterkt for meg med Israelittene som jobbet som slaver. Med hånden på hjertet: Jeg jobbet også som slave. Jeg trodde at om jeg bare jobbet litt hardere, så ble jeg vel «god nok». Men det var ikke Gud som var min slavedriver, det var nok meg selv. Jeg hadde nok god hjelp av en som ikke ville at jeg skulle ta det med ro. Prøvde til og med å hente flere «strå» til mine prosjekt. Bjørn Eidsvåg har en sang som går slik:

Liljan Wollan er leder for Kvinneforum i Norge.

www.adventnytt.no

Hvis eg ber på mine kner, hvis eg love deg solskinn og strålande ver. Hvis eg gir deg alt du vil ha, vil du då bli glad, vil du då bli glad. Jeg ville at alle skulle ha det bra og være glade, kunne gjerne løpe litt for det. Jeg løp faktisk så mye at jeg nesten ikke klarte mer. Følte alltid at jeg ikke gjorde nok. Da kom Gud og ville ha meg ut fra «Egypten». Fortalte meg om «løftets land», om blodet som kom fra et offerlam. Han ville jeg skulle tro, at når han sa noe til meg var det fordi han elsket meg og at han tok jobben på seg. At jeg skulle stryke det på hjertedøra så alle kunne se det. Videre ba han meg gå, så skulle vegen åpnes for meg. Han åpnet mitt hav av bekymring, fikk meg til å se opp og fremover i stedet for ned og bakover. Han ble skystøtten og ildstøtten. Han fikk meg til å slå leir og se at Kristus var alt jeg behøvde med helligdommen som himmelsk mal. Jeg lovet at jeg alltid skulle følge han, men nesten like fort som jeg hadde sagt det «glømte jeg meg bort litt» og fikk «gullkalver». De er til tider litt vanskelig å bli kvitt. Jeg fikk noen gode leve regler, som han ville jeg skulle ta med på ferden og at det gjorde vondt for han og meg når jeg ikke fulgte dem. Så prøvde han å lære meg «at han ble såret for mine misgjerninger» og «at straffen lå på han for at jeg skulle få fred». Min fred sier han, jeg behøvde ikke å fortjene, men ta imot. I blant ble jeg sur og grinete, snakket med andre, vi hisset hverandre opp, ble sur på lederne og Gud. Vi fikk det ikke slik som vi hadde tenkt oss. Ville faktisk tilbake til slik det var før, for før var jo alt så mye bedre. Tilbake til hva? Egypts kjøttgryter? Tilbake til slaveriet? Hvorfor var alt bedre da? Var det lederne eller menigheten, eller Gud? Men ettersom Gud ville ha meg med ut, så var det for at jeg skulle gå videre å lære å se hvordan det kunne bli, når jeg fulgte han. Han ville vise at fremtiden med han som guide ville bringe, ikke bare mat (manna) og vann, men velsignelser og opplevelser som man

bare kunne drømme om. Gårdagen er forbi, i dag hjelper Herren. Så nå står jeg på grensen til løftets land og ser at det er bruk for meg til å fortelle min historie. Gud forventer ikke at jeg skal være lik deg og fortelle din historie, men reflektere den kjærlighet og nåde han gir til meg. Det er mitt vitnesbyrd og jeg gleder meg til å få høre ditt. Alle har vi vår vandring, om den er igjennom ørkenen, kanskje noen har gått på vannet eller over fjell. Vi har alle vår reise, vår bagasje, vår fortelling. Og her er det det begynner å bli gøy. Tenk dere hvor mange vi er, som det står i Sal 68,12 «Stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbudskap». Vi får lov til å gå med beskjed om at Han kommer snart igjen. Tenk hva som skjedde da Leymah Gbowee satte i gang. Det endte med fredsprisen. Et annet eksempel på kvinner som utrettet noe stort er Mødrene på Maiplassen i Argentina. Det er like mange måter å fortelle på, som det er kvinner. Som det står i sangen «Hvis vi alle tente hver vår lampe og lot den skinne klart, hvis vi alle lot vår lampe skinne ville Jesus komme snart». Når vi slår oss sammen blir vi mange, vi kan flytte fjell og gjøre Herrens stier jevne for hverandre. Vi behøver hverandre. Vi må støtte hverandre, gå sammen, be sammen, le sammen og gråte sammen. «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.» «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt28,18.20). Det er så fantastisk, tenk det vi gjør i dag vil vise seg i menigheten senere. Vi holder menigheten i våre hender. Mitt ønske er at når Jesus kommer tilbake skal jeg stå der med min familie og mine venner og si til han «dette er de som du har gitt meg». Uansett alder eller kultur, likegyldig hvilke interesser og opplevelser vi har, så har vi noe å dele med hverandre. Både i menigheten og når vi møtes på Kvinneforum. Ta gjerne kontakt om du har en god ide om tema og talere vi kan bruke. Sammen er vi sterke.

Advent N y t t 3 • 20 12

Nyheter

Scalfani til Harstad Av Tor Tjeransen

astor André Scalfani blir pastor for Adventkirken i Harstad fra mai 2011. Scalfani har arbeidet som pastor i Vestnorsk distrikt i sju år. Siden 2006 har han vært pastor i Molde. Distriktsleder Tom Angelsen i Nordnorsk distrikt opplyser at distriktet i lengre tid har arbeidet med å styrke staben i distriktet. Andre Scalfani er gift med Irma, og de har to barn, Pascal (3 år) og Martin (2 år). – Jeg er glad for at Andre og Irma Scalfani har sagt ja til kallet fra NND. De vil være med å styrke den tjenesten vi alle gjør for Gud og menigheten i Nord-Norge, sier Angelsen. Den formelle beslutningen om overflyttingen fra Vest Norge til Nord Norge ble fattet i et telefon styremøte i unionen 11. januar. Tidligere forstander for Harstad menighet, Astrid Andreassen, er veldig glad for at menigheten endelig får en fast pastor. – Dette trenger vi, vi har jo ønsket oss en pastor i mange år, sier Andreassen. Harstad menighet har vært uten fast pastor siden John Knowlden flyttet fra byen i 2005. De siste årene har menigheten fått mange nye medlemmer som har kommet som kvoteflyktninger fra Burma. – Vi ser fram til å reise til Harstad, selv om det var litt tøft når vi forstod at vi måtte flytte fra det arbeidet vi holder på med nå, forteller Scalfani. – Vi forstod at det var et behov for oss der oppe og vi ser denne flyttingen som en del av en større plan. Vi gleder oss til å arbeide med en flerkulturell menighet. Fra høsten 2012 vil André Scalfani bli pastor for Advent kirken i Harstad. Han har vært pastor for Adventkirken i Molde siden 2006.

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

Fortjenstorden til Jan Paulsen

dventistsamfunnets tidligere verdensleder, pastor Jan Paulsen (77), er utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I kunngjøringen fra Det Kongelige Slott heter det: «H.M. Kongen har utnevnt Jan Paulsen til Kommandør for fortjenstfullt virke som er kommet menneskeheten til gode.» – Jeg er fullstendig overrasket og kjenner meg veldig beæret av denne oppmerksomheten fra H. M. Kong Harald, sier Jan Paulsen. – Det varmer hjertet at utnevnelsen kommer med begrunnelsen «fortjenstfullt virke som er kommet menneskeheten til gode», for det er jo nettop det et liv i kristen tjeneste dreier seg om, legger han til. Den Kongelige Norske Fortjenstorden ble stiftet av Kong Olav V i 1985 og tildeles norske og utenlandske borgere som lønn for særlig fortjenstfullt virke. Datoen for overrekkelse av ordenstegnet er ennå ikke bestemt. – Det er en stor ære for Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge at Jan Paulsens globale tjeneste anerkjennes på denne måten, sier pastor Reidar J. Kvinge, nasjonal leder for menigheten i Norge. Pastor Paulsen var Syvendedags Adventistsamfunnets verdensleder fra 1999 til 2010. Han har doktrograd i teologi fra Tübingen Universitet i Tyskland. Paulsen begynte sin pastorale tjeneste i Norge i 1953 og har gjort tjeneste som lærer i Ghana og lærer og college rektor i Nigeria. Fra 1976-1980 var han rektor for menighetseide Newbold College i England, der Adventistsamfunnets viktigste teologiske fakultet i Nord Europa holder til. I tolv år var Paulsen president for Adventistsamfunnets Trans-Europeiske Divisjon med hovedkontor i St. Albans i England. Gjennom hele sin karriere har Paulsen vist spesiell interesse for å fremme høyere utdannelse i Afrika. Hans initiativ for å etablere Adventistsamfunnets humanitære respons på Aids epidemien er også betydningsfullt.

Dr. Jan Paulsen har blitt utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

RNNK får CARF akkreditering

ehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (RNNK) har nylig fått CARFakkreditering. CARF er en internasjonal organisasjon som evaluerer institusjoner som tilbyr spesialisert rehabilitering. - Vi er stolt over at vi har fått CARFakkreditering for å drive tverrfaglig spesialisert rehabilitering for voksne, samt for barn/ungdom, sier Synne Chadwik fungerende direktør ved RNNK. Akkrediteringen omfatter også smertebehandling og arbeidsrettet rehabilitering. Den gjelder for 3 år, den maksimale lengden på CARFakkrediteringer. RNNK har 106 sengeplasser og tilbyr rehabiliteringstjenster for pasienter fra hele landet. Nord-Norges Kurbad, forløperen for RNNK, ble opprettet av Adventistsamfunnet i 1952. Institusjonen ble kjøpt av private i 1999 og er nå et aksjeselskap.

www.adventnytt.no

Nyheter

Bibeldagen 2012 Fokus: Etiopia

ØND sier nei til sammenslåing med DNU

dventkirken Betel markerte årets bibeldag ved gudstjenesten den 4. februar. Fokus i år var Etiopia. Det norske Bibelselskap står i nært samarbeid med det nasjonale bibelselskapet i Etiopia i arbeidet med å oversette Bibelen til de mange språk som finnes i dette mektige og interessante landet. Det er også en stor oppgave å bidra til at Bibelen kan nå ut til de mange folkegrupper som finnes. I Betel har vi en stor kontingent etiopiere som bidrar til et rikt og flerkulturelt fellesskap. Det var den etiopiske gruppen som stod for hele gudstjenesteprogrammet denne sabbaten. Noen av barna deltok med opplesning som ga oss interessant fakta om landet, noen spilte musikk, noen deltok i skriftlesningen, og det etiopiske koret gledet med flott sang. Talen var ved Molalign Hailu som kunne fortelle om ulike erfaringer Adventistsamfunnet hadde hatt med det etiopiske bibelselskapet tidligere, blant annet om

Ø uenigheter om noen språklige formuleringer som hadde skapt forviklinger i samarbeidet, men som nå var ryddet av veien. Våre etiopiske trosfeller har, selv om de nå bor i Norge, en stor byrde for sitt eget hjemland, og setter stor pris på at de nå, fra Norge, kan bidra til at Bibelens budskap når ut til de ca 80 millioner innbyggere i Etiopia. De retter samtidig en takk til Det norske Bibelselskap for engasjementet for hjemlandet. Som en menighet takker vi for det flotte gudstjenesteprogrammet gruppen ga oss, og ønsker dem alt godt videre. Reidar Olsen

Den etiopiske gruppa i Betel satte naturlig nok et preg på bibeldagen siden fokus for innsamlingen var Bibelselskapets støtte til bibler til Etiopia.

Nordmenn gir mest i Norden

evisjonsselskapet Deloitte har for tredje gang laget en rapport over fadder- og fastgivermarkedet for ideelle organisasjoner. Rapporten for 2010 viser en økning på 8 % i inntektene fra donorer til de 77 ideelle organisasjonene som besvarte undersøkelsen. Den viser også at nordmenn er de mest gavmilde i Norden. ADRA Norge er en av organisasjonene som har deltatt i undersøkelsen. Adventistsamfunnet har ikke deltatt i undersøkelsen, men har også opplevd den økningen i inntekter som rapporten omtaler. Tienden er den finansielle ryggraden til Adventistsamfunnet og er en forutsetning for å kunne opprettholde et solid aktivitetsnivå. Rapporten kan lastes ned fra www.deloitte.no.

www.adventnytt.no

stnorsk distrikts styre har nettopp konkludert i spørsmålet om distriktet uavhengig av de andre distriktene skulle fusjonere med Den norske union. Svaret er et klart nei. Ved generalforsamlingen for ØND i 2010 ble det vedtatt at styret skulle vurdere om det ville være mulig for ØND å fusjonere med DNU og eventuelt kalle inn til en ekstraordinær generalforsamling. Styret for ØND har behandlet saken i fire styremøter siden oppdraget om å vurdere dette spørsmålet ble gitt sommeren 2010. – Vi har brukt god tid på dette spørsmålet og styrets konklusjon er helt klar. Vi anbefaler ikke å foreta en slik ensidig sammenslåing med Den norske union, forteller distriktsleder Rolf Andvik. Styret har gjennomgått alle tidligere rapporter om sammenslåing og gjort ytterligere vurderinger. I en sju siders rapport om styrets behandling av saken sies det at en modell der ØND ensidig ber om å bli lagt direkte under DNU «vil komplisere administrasjonslinjene og arbeidsfordelingen betraktelig.» Videre heter det i rapporten: «En slik hybrid av en union må få si godkjenning i TED, og det bør foreligge meget ensidig syn på dette i distriktet og union om det skal ha mulighet for gjennomslag i TED/GC.» – Styret har nå gjort det generalforsamlingen har bedt om og fordi konklusjonen er negativ blir det ikke innklat til noen ekstraordinær generalforsamling, forklarer Andvik. – Det betyr ikke at konklusjonen står for evig og alltid, legger Andvik til, men skal man kjøre en generalforsamling nå, vil vi komme til å forstyrre det vi holder på med ellers.

ØNDs styre anbe faler ikke en ensidig sammenslåing med DNU forteller Rolf Andvik.

Advent N y t t 3 • 20 12

Månedens menighet

Larvik – Et felleskap der alle bidrar

Forsamlingen i Larvik menighet slik predikanten ser den. Av Tor Tjeransen

olkene i Larvik menighet mener at personlige samtaler er den viktigste måten å fortelle om Jesus. De har ikke noe imot møteserier og seminarer, men for dem er den personlige kontakten det viktigste. Menighetsstyret har vært klare på at sabbatsskolen og gudstjenesten er menighetens viktigste møter også når det dreier seg om evangelisering. Derfor er det folk på besøk nesten hver eneste sabbat. – Den varmen, åpenheten og kjærligheten folk møter her i menigheten gjør noe med folk, sier Terje Larsen. Han vet hva han snakker om. Da han besøkte menigheten for første gang var han en del av byens tunge narkotikamiljø. Men besøket i Adventkirken ble et vendepunkt i livet hans. – Med en gang jeg gikk ut døren visste jeg med meg selv: Hit vil jeg komme tilbake, forteller Terje. Terje var blitt invitert med til Adventkirken av Agnes Jensen, en gammel dame med et stort hjerte for mennesker som har havnet på livets skyggeside. På sin gamle moped og uten hjelm på hodet (hun har visstnok fått dispensasjon) oppsøker hun folk som trenger hjelp. Selv om Agens ikke er Adventist, hadde hun tatt Terje med til kirken. – Her fant jeg det jeg hadde vært på leting etter hele tiden, sier han. I oktober feiret menigheten sitt 125 års jubileum med festgudstjeneste og

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

historisk tilbakeblikk. Men selv om det er stas med et jubileum, er det fremtiden som betyr noe for medlemmene i Larvik. Menigheten har helt klart vært mer livskraftig tidligere. På slutten av 1980-tallet hadde flere unge familier flyttet til byen og det var mange barn i menigheten. Det miljøet som oppstod den gangen slo an tonen for en hjertelig menighet. Nå har menigheten vært inne i en bølgedal etter at de som var barn i begynnelsen av 1990-årene har flyttet fra byen. Men medlemmene i menigheten ser tegn på at menigheten er på vei opp igjen. – Her er det utrolig lyse horisonter, sier Morten Sørum entusiastisk. Hele mannen lyser energi og begeistring. Til daglig selger han vinduer og dører, men det viktigste for ham er å vise veien til Ham som er døren til det evige livet. På kontoret til daglig leder for Sørum Trevare står Mot historiens klimaks klar til kunder som fatter interesse for den virkelige Døren. – Jeg er så usikker på det der med betalingsterminalen, sa en kunde som skulle til å dra kortet hos Sørum. Usikker. Det var stikkordet som fikk Morten til å snakke om det åndelige. – Hvis du er usikker på noe, har jeg en bok som virkelig vil gi deg trygghet, sa Sørum og tok ned et eksemplar av Mot historiens klimaks fra bokhyllen. Rundt langbordet i Larvik menighet går praten livlig etter gudstjenesten. – Vi har alltid mat etter gudstjenesten, forklarer Marit Rosendal. Hun er

medlem av styret med ansvar for at alt er i orden inne i kirken. Hun er helt klar på at det åndelige alltid må knyttes til det sosiale. Det er i grunnen ikke bare rundt lunsjbordet praten går livlig i Larvik menighet. – Sabbatsskolen vår er et fyrverkeri, forteller forstanderen, og det er ikke vanskelig å forstå når han slår an tonen. – Ja, og så har vi god takhøyde her, skyter Marit inn. Larvik Adventistmenighet er et varmt og inkluderende fellesskap der det er lett å kjenne seg velkommen og inkludert. – Her er du med i et felleskap der alle bidrar og alle betyr noe, sier Heidi Fosse, hun vokste opp i menigheten på slutten av 1980-tallet og etter å ha bodd litt forskjellige steder er hun endelig tilbake i Larvik. – Menigheten vår er virkelig en menighet det går an å ta med gjester til. Her blir alle tatt godt imot, mener hun. Men til tross for det gode miljøet i menigheten og ivrige medlemmer som hele tiden vitner for Jesus, står de overfor en betydelig utfordring. – Det største problemet er at vi ikke har noen barnesabbatsskole, erkjenner Berit Nordnes med en bekymret mine i det ellers så sprudlende ansiktet. Uten barn i menigheten er utsiktene til vekst ikke spesielt gode. Men nå er det ting på gang. En familie med barn er på vei inn i menigheten og barnesabbatsskole skal det bli. Det skal bli fint, for en menighetsfamilie uten barn mangler noe vesentlig.

www.adventnytt.no

Månedens menighet

Stresser ned med å vitne fra dør til dør

Snødrev stopper ikke Bjørnar Nordnes i å vitne fra dør til dør. Han stresser ned når han kan fortelle andre om Jesus. Tekst og foto: Tor Tjeransen

jørnar Nordnes er ikke som alle andre. Når vi andre har fått i oss middagen og synker ned i godstolen med avisa og fjernkontrollen, går Bjørnar ut for å vitne om Jesus. Tre, fire kvelder i uka er han på farten fra dør til dør. De fleste av oss må ta litt ekstra sats for å bli med på den årlige hjelpeaksjonen til ADRA. Å møte stadig nye mennesker og forklare vårt ærende er ikke akkurat den fritidsaktiviteten vi liker best. Men vi gjør det fordi vi synes vi må. For Bjørnar er det annerledes. – Han gleder seg til disse ettermiddags- og kveldsturene hele dagen, avslører Berit, kona hans. Hva slags menneske er det som gleder seg til å gå ut og banke på dører for å fortelle om Jesus? Hva ligger det i genene eller i oppveksten? Sannheten er at Bjørnar slett ikke var noen utadvendt og frimodig person i sin ungdom. Han vokste opp på en holme utenfor Sandnessjøen. Utenom hans nærmeste familie var det ikke andre levende skapninger på holmen enn en koloni måser pluss noen ærfugl. For å komme seg på skolen måtte Bjørnar ro, men han gledet seg ikke til skoledagen. Seksten elever i klasserommet syntes han ble for mange mennesker, og han var lettet når skoledagen var over. – Jeg likte ikke å være sammen med folk, minnes Bjørnar. – Jeg gikk

www.adventnytt.no

gjerne omveier for å slippe å treffe folk, innrømmer han. Frimodigheten har han fått av Gud. En gave fra det høye. Det ligger ingen dramatisk hendelse bak. Det var heller en gradvis utvikling. Som syttenåring fikk Bjørnar jobb på Skogli. Der var det fryketlig mange mennesker i forhold til det unggutten var vant til. Det var fælt og han var på nippet til å dra hjem for å fiske med faren. Men etter et år på Skogli ble Bjørnar adventist. Snart ble han bedt om å være med i høstinnsamlingen. – Det var ikke noe for meg, slår han fast. Men han ga seg ikke, og etter hvert kom frimodigheten. – Jeg kan takke høstinnsamlingen for at jeg er blitt frimodig, forteller Bjørnar. Nå har han overhodet ingen angst for å møte fremmede mennesker. – Angsten for mennesker er noe stort tull, det er ingen ting å engste seg for. Folk flest er veldig greie. Nå er Bjørnar frimodigheten selv. Han elsker sine turer rundt i boligområdene mellom Sandefjord og Larvik. – Dette er min avstressing. Når jeg går slik fra dør til dør slapper jeg helt av, forteller han. – God dag, jeg kommer fra Adventistkirken, sier Bjørnar når folk lukker opp for ham. Han synes det er viktig at folk med en gang skal skjønne at han er Adventist. Han bruker aldri uttrykket «Adventkirken». – Da lurer folk bare på hva det er for noe. Det skulle aldri ha hett «Adventkirken», mener Bjørnar. I vesken som han har med seg når han besøker folk ligger det flere eksemplarer av Mot historiens klimaks, brosjyrer fra Norsk Bibelinstitutt, Hope Channel og Fredheim, pluss en bunke visittkort fra LifeStyleTV. Et par eksemplar av Veien til Kristus og Slektenes Håp er det også blitt plass til. Bjørnar er rustet til å ta mange innfallsvinkeler i møte med et ukjent menneske. Oftest fisker han opp brosjyren fra Norsk Bibelinstitutt som innledning til samtalen. Han forteller om kurstilbudet. – Og hva koster dette da, er ofte

spørsmålet. – Nei, det er helt gratis, svarer Bjørnar med et smil. Men aller helst deler Bjørnar ut gratiseksemplar av Mot historiens klimaks. – Jeg har en veldig interessant bok om kirkehistorie her, forklarer Bjørnar. Og mange tar imot boken. Bjørnar har ikke tall på hvor mange bøker han har gitt bort siden han ble pensjonist og begynte med denne tjenesten regelmessig. Han har fått mange av disse bøkene fra andre adventister som har hatt dem liggende i kjelleren siden de ble kjøpt inn billig for mange år siden. – Jeg har mange bøker, og det er bare å få dem ut. Bjørnar finner alltid samtaletema. Er det ikke finanskrise, klimakrise eller smørkrise kan han alltids snakke om hvitløkens fantastiske egenskaper. Han er selv et levende eksempel på det. Hver morgen gomler han i seg fire fedd rå hvitløk sammen med et eple. Det skulle man tro var nok til å jage bort alle potensielle kunder. – Det lukter ikke når du spiser feddene sammen med epler, bedyrer Bjørnar. I alle fall er Bjørnar en duft av liv for de menneskene han kommer i kontakt med når han går fra dør til dør med evangeliet.

Berit Nordnes forteller at ektemannen Bjørnar gleder seg til sine ettermiddags turer der han får dele Veien til Kristus med sine medmennesker.

Advent N y t t 3 • 20 12

Vinterfestivalen

Spilleglede og frelsesglede på Vinterfestivalen Teskt: Tor Tjeransen Foto: Britt Celine Oldebråten

år 250 adventister med innebandykøller ankommer Jorekstadhallen i Lillehammer ønsker arrangørene av Vinterfestivalen at de skal få oppleve mer enn spilleglede. De ønsker at ungdommene skal få kjenne frelsesglede. – Det åndelige elementet er kjempeviktig, sier Tor Kjetil Lisle. – Derfor kaller vi nå arrangementet for Vinterfestival med innebandy cup. Selve cupen er bare en del av arrangementet, påpeker Lisle. Han er Lillehammer menighets innebandygeneral og sørger for at alle oppgavene som skal løses for å skape vinterens viktigste ungdomsevent har blitt tatt hånd om når de bandyfrelste inntar OL-byen nest siste helgen i januar. Det er nok av detaljer som skal passes på og Lisle er veldig glad for at ungdomsavdelingen tar seg av den åndelige delen av programmet. Victor Marley på sin side er utrolig godt fornøyd med at Lillehammer menighet i mange år har tatt ansvaret for Vinterfestivalen. Sammen har Lillehammer menighet og Den norske union laget et arrangement med høy status hos ungdommer over hele landet. Tidligere år var det mange av lagene til innebandy cupen som ankom rett

Innebandy er en viktig del av Vinterfestivalen.

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

Geert Tap (t.v.) blir intervjuet av Gry Beate Marley.

før kampene skulle begynne. Nå byr vinterfestivalen på en fullpakket helg der nesten alle er på plass til møtet fredag kveld. Lovsangen runger i Jorekstadhallen. Med fullt band i ryggen og forventningsfulle ungdommer foran seg har de fire i lovsangsteamet en enkel jobb. «Inni meg bobler det fram en glede», synger deltakerne av full hals og de modigste gjør boblebevegelsene som hører med. Her forenes virkelig idrettsglede og jesusglede. Den nye medarbeideren i ungdomsavdelingen, Alastair Agbaje (utt. Abadji), var hovedtaler i år. Han var kjempebegeistret over å være med på festivalen. Under gudstjenesten sabbats

morgen talte han om at ting som er umulig å oppnå for en enklet person alene, kan et lag som jobber sammen utrette. – Sammen oppnår vi mer, sa han og minnet om hvordan Jesus hadde satt sammen et lag av disipler med vedlig forskjellige karakteregenskaper. Disse folkene satte Jesus til å dele evangeliet med verden. I løpet av årene har det kommet til stadig nye elementer i tilknytning til Innebandy Cupen. I fjor var det en invitert gjest som hadde en workshop. Det slo virkelig an. Derfor ble Geert Tap invitert til å ha en workshop om kreative gudstjenester, mens Alastair Agbajes workshop dreide seg om å bygge vennskap i nærmiljøet. Hele tiden forsøker Lillehammer menighet å sørge for at helgen ikke stivner i en forutsigbar form, selv om noen ting skal være det samme fra år til år. – Jeg tenker på dette hele tiden for å finne på nye ting å gjøre, avslører vinterfestgeneralen. Det kalles engasjement. Heldigvis har han mange andre svært engasjerte folk fra menigheten med seg. Jordskjelvet i Haiti rammet bare noen dager før innebandycupen i 2010. Da ble det naturlig at deltakerne engasjerte seg i det arbeidet ADRA gjorde for å hjelpe de rammede. Det ble begynnelsen på et fast samarbeid med ADRA Norge. Det er blitt et samarbeid til gjensidig nytte. I år ga deltakerne over 20.000 kroner til å bygge hus for

www.adventnytt.no

Vinterfestivalen

Mellom 300 og 400 personer til stede på gudstjenesten i Jorekstadhallen.

fattige i Peru. Det blir faktisk nesten to hus ut av den summen. – Vi er ikke så gode på styremøter og sånt i organisasjonsgruppa. Ikke har vi tid til det heller, flirer Lisle. – Men alle i arrangørgruppa vet hva de skal gjøre, og så avklarer vi ting på e-post eller telefon. Ungdomsavdelingens nye mann er i alle fall imponert over hvor godt Vinterfestivalen er organsiert. – De jobber virkelig godt sammen som et team. Det er kanskje det som gjør det så hyggelig å komme tilbake til Lillehammer år etter år for å tilbe sammen, leke sammen og spille innebandy sammen. Og når første kamp blåses i gang rett etter solnedgang lørdag ettermiddag, da er det virkelig full fart. Men mer en noe dreier denne turneringen seg om fellesskap. Her spiller kanskje en åtteåring sammen med en sekstiåring. Fellesskapet på tvers av generasjonene er

gull verd enten man kommer på første plass eller lenger ned på resultatlista. Mellom kampene får deltakerne de nydeligste vafler fra arrangøren. Bent Joro, som til daglig er lege, sørger for hundrevis av rykende ferske vaffelplater til sultne ungdommer. – Tidligere så vi at noen lag hadde veldig solide støttespillere som stilte med kaker og andre godsaker, mens andre lag ikke hadde noe godt å kose seg med. Det ville vi rette på, forteller Joro. Og med hjelp av velvillige medlemmer stiller vaffelstekerne med 90 liter røre og vaffeljern nok til å forsyne de sultne ungdommene. – Ikke alle får med seg at vi gir dem vaflene gratis, og venter til slutten av kvelden før de kommer til vaffelbordet, forteller Joro, men når de oppdager at vaflene er gratis angrer de på at de ikke kom før. Det blir nok annerledes neste år. Ferdighetene med innebandykøllene er varierende på de forskjellige lagene.

Hvor mange lag spilte egentlig Victor Marley på?

www.adventnytt.no

Det er kondisen og hurtigheten hos de enkelte spillerne også. Noen blir rett og slett løpt fra og fintet ut. Men moro er det likevel. Publikum klapper og heier lagene fram. I år hadde unionsleder Reidar J. Kvinge til og med trommet sammen et lag med folk ansatt på unionskontoret. Det syntes mange av ungdommene var morsomt. Uansett ferdighet blir alle lagene behørig fotografert av Frode Krøll og før kvelden er omme får hvert lag med seg deltakerbevis med bilde av sitt lag som et hyggelig minne fra vinterfestivalen på Lillehammer. Det kan være godt å ha, for det er nok mange innebandyspillere som deler følelsene til Alastair Agbaje: – Det eneste dumme med Vinterfestivalen er at den bare arrangeres en gang om året, sier han. Men for gjengen som organiserer alt sammen er det fint at det er tolv måneder til neste gang.

Det var populært at unionskontoret stilte med eget lag i år. Her er Sigve Bodsberg (t.v.) i kamp om ballen med Krasimir Kostov.

Advent N y t t 3 • 20 12

Menighetsliv

Impact-helg i Sandefjord Da var det dags igjen! Historiens andre Impact-helg fant sted den siste helgen i januar 2012. Denne gangen møttes en glad gjeng med ungdommer, fra forskjellige deler av landet og utlandet, sammen med menigheten i Sandefjord.

Impact-gjengen samlet i Sandefjord. Av Julia Hjortland

llerede for to uker siden dro en liten del av Impact-gruppen til Sandefjord og arrangerte en Helse Expo for å forberede menigheten på å selv holde en 4-dagers Helse Expo i månedsskiftet januar-februar på Hvaltorvet, Sandefjord. Denne innsatsen og selve Impact-helgen ble flott tatt imot og satt pris på av menighetsmedlemmene. Forstander Atle Aluwini sa det på følgende måte: ”Sandefjord SDA menighet er veldig takknemlig for den hjelpen vi har fått fra Mattesonskolen og Impact Norge i Impact til din menighet Dersom du ønsker å få en Impactgjeng på besøk i menigheten deres for å arrangere en Impact-helg, en misjonstur eller kanskje bare holde en gudstjeneste, er det bare å ta kontakt! www.impactnorge. no eller impactnorge@gmail.com. Vi ønsker å bidra med å gjøre en impact for livet og evigheten. La oss jobbe sammen for Gud og våre medmennesker.

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

forhold til Helse Expo og Helseseminar. Det engasjementet vi har sett fra de unge er veldig inspirerende for oss, og bidrar til å knytte bånd på tvers av generasjonene. Vi er også glade for at flere av menighetens egne ungdommer har valgt å delta på Impact stevner. Jeg er overbevist om at både Mattesonskolen og Impact Norge er et svar på manges bønner om vekkelse og reformasjon i vårt eget land.” Mens pastor Joachim Telfer sa det slik: ”Det var fantastisk å se de unge med de eldre, både i presentasjonene med Daniel Pel og Rolf Kvinge og i misjonsarbeid med Impact og menigheten. Dette førte til et vellykket Helse Expo som har gått over alle forventninger. Jeg må nok innrømme at jeg lurte veldig på hvordan dette skulle gå å bare sette menigheten rett i et Helse Expo, men det har gått kjempebra takket være Impact og Sandefjord menighet. Nå gleder vi oss til seminarene.” En gledelig Sabbat Impact-helgen startet med et flott bønnefelleskap hvor vi søkte Gud for å invitere Ham til å være sammen med oss i løpet av helgen. Dette ble etterfulgt av

et knallbra møte av helgens hovedtaler, Daniel Pel. Fra Guds ord tegnet han et fantastisk fint bilde av Guds kjærlighetsfulle plan om å gjenskape oss falne mennesker til Hans bilde. Han snakket også om viktigheten av å la Guds ord bli skrevet i våre hjerter(2 Kor 3,3), og dermed sette Hans ord ut i praksis. Det fikk vi også muligheten til å gjøre i løpet av denne helgen. Gudstjenesten ble holdt av en veteran i Guds vingård, nemlig Pastor Rolf Kvinge. Han delte mange oppmuntrende tanker med forsamlingen og uttrykte at han skulle ønske at han selv var ung i en tid som denne, siden iveren blant ungdommen stadig vokser. Etter gudstjenesten trengte iveren ikke lenger holdes inne, men Impact-gjengen og menigheten gikk sammen ut og inviterte mennesker til den kommende Helse Expo’en og også til et helseseminar som menigheten skal ha. Det var en glede å gå ut å invitere folk, så selv om det var kaldt ute holdt humøret seg oppe. Dagen ble avsluttet med enda et oppmuntrende og gripende møte. Lørdag ettermiddag og søndag formiddag ga oss enda noen muligheter til å invitere folk til menighetens arrangementer, før Daniel hadde sitt siste møte som oppfordret oss til hele tiden å grave dypere ned i det fantastiske budskap vi har, og til å ”oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger”. (Hebr. 10:24) Denne helgen bød på nye vennskap, forfrisket gamle vennskap, forsterket samarbeidet i kirken. Helgen styrket også min personlige tro. Gud ga meg en ny gnist til å leve livet mitt for Ham og til å bli brukt som et redskap i Hans hånd. Jeg gleder meg veldig til neste Impact-arrangement. I mellomtiden ønsker jeg å gjøre en impact i hverdagen. Bli med du også! Tusen takk for en flott helg!

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Kvinnenes Internasjonale Bønnedag i Mysen

Randi Torbergsen holder andakt på Kvin nenes internasjonale bønnedag 2011 i Mysen Adventkirke. Av Ruth Mysen

enne spesielle merkedagen ble startet i USA i 1887, da kvinner fra ulike kirkesamfunn samlet seg om en felles bønnedag. I Norge startet slike samlinger i slutten av 1920-årene. Datoen for Bønnedagen er fastlagt, og vil

alltid være den første fredagen i mars. Kollekten som samles inn, går til Bibelselskapets bibelmisjonsarbeid. Bibelselskapet prøver, i samarbeid med sine internasjonale kontakter, å finne kvinnerelaterte prosjekter i ulike land. I tillegg dekkes utgiftene til administrasjon, trykking og utsendelse av bønnedagsmateriellet. Hvert år arrangeres Bønnedagen for Kvinner i lokale kirker rundt om i landet, også i Mysen. Mysen adventistmenighet tilbød seg i fjor å arrangere samlingen i Adventkirken etter at noen hadde deltatt hos metodistene året før. Tilbudet ble godt mottatt. De fleste av deltakerne hadde aldri vært i en adventkirke før, og det var tydelig at de likte seg hos oss. Ruth Mysen innledet med hilsen fra kirken og ønsket varmt velkommen til en stor forsamling fra forskjellige

menigheter, Pinsevennene, Metodistkirken, Normisjon, Den norske kirke, Frikirken og Adventkirken. Regien for kvelden var ved Mysen menighet. Ellen May Kaspersen spilte til fellessangene, og Synnøve Wollan og Eirin Fagerås var med og ledet sangen. Andakten var ved Randi Torbergsen. Hun snakket om hva bønnen betyr i kristenlivet. Det er veldig godt å kunne referere fra et slikt hyggelig og vellykket arrangement. Vi oppfordrer kvinner i flere menigheter til å delta på Kvinnenes Internasjonale Bønnedag. En bønnesamling er en fin anledning til å møtes. Bønn er inkluderende og bør være helt uberørt av konfesjonelle skillelinjer og fordommer. Kvinnenes Internasjonale Bønnedag den 2. mars 2012 er derfor noe vi kan støtte og gjerne være med på!

Minnemarkering for Holocaust ved Østmarka skole Av Hanna Norheim

redag 27. januar arrangerte Østmarka skole, adventistenes skole i Oslo, en minnemarkering for Holocaust og drapet på Benjamin Hermansen. ”Det er så flott at vi alle som er så forskjellige på så mange måter har det så bra sammen på skolen. Vi ser ikke forskjell på rase, farge, nasjonalitet eller religion. Vi ser bare våre gode venner. (…) Alle mennesker er skapt i Guds bilde og vi er alle elsket like høyt. Ingen har rett til å ta menneskeverdet fra oss. Vi kommer alltid til å huske ofrene av Holocaust og Benjamin Hermansen. Må de hvile i fred.» Slik åpnet elevrådsleder, Victoria Putzu, minnemarkeringen. Målet for minnemarkeringen var å skape emosjonell læring om respekt for annerledeshet. Både ofrene for Holocaust og Benjamin Hermansen fra Holmlia i Oslo, ble drept fordi noen mente at deres annerledeshet gjorde dem mindre verdt. Ved skolestart samlet hele skolen seg rundt hovedinngangen på skolen,

www.adventnytt.no

som var pyntet med lys i syltetøyglass dekorert av 3. og 4. trinn. Elevrådsleder holdt tale, omkranset av to rekker av deltagende elever og lærere, samt en oppmerksom tilhørerskare. På første rekke sto elever fra småskolen med flagg fra de over Elever og lærere ved Østmarka skole arrangerte 27. januar en 20 nasjonene som minnemarkering for Holocaust og drapet på Benjamin Herman er representert ved sen for å lære at alle mennesker har verdi. Østmarka dette skoleåret. Bare blant lærerne har vi og/eller lærere ved skolen. Vi avslutrepresentanter for rundt ni nasjoner, tet markeringen med Fader Vår, før noe som tilsier et virkelig internasjoelevene fikk mulighet til å snakke om nalt fellesskap. hva de hadde opplevd i sine respektive Vi ønsket å understreke budskapet klasser. Vi er glade og takknemlige for om at vi alle er like verdifulle fordi å være på en så kulturelt mangfoldig vi er skapt av Gud og dermed er ett skole. Det gir oss mange utfordringer i Gud. Dette ble symbolisert under og muligheter til å lære noe nytt. Det markeringen ved at utvalgte elever og gir oss også sjansen, som elevrådsleder lærere leste Johannes 3,16 på 14 ulike så fint sa, å se forbi ulikheter og i stedet språk. Alle språkene snakkes av elever se en mulig ny venn.

Advent N y t t 3 • 20 12

ADRA – håp gjennom inntektsgivende arbeid Tekst: ADRA-nettverket/Gry Haugen

vert ansikt har en historie, hvert menneske har potensiale og muligheter. Hvert enkelt menneskeliv har en uendelig verdi! Likevel er realiteten at det er få som lytter til historiene til de millioner av mennesker som lever i ekstrem fattigdom. De fleste av verdens fattige er ikke nødlidende på grunn av kriminelle handlinger, dårlige valg eller uflaks. De har ikke bestemt seg for å melde seg ut av samfunnet, løpe fra ansvar eller fra hardt arbeid. De fleste av verdens fattige er født inn i fattigdommen. Fattigdomssyklusen er vanskelig å bryte på grunn av mangel på utdannelse eller uvitenhet, likegyldighet og utnyttelse. De fattige forblir fattige på grunn av fordommer, rasisme, intoleranse, korrupsjon og grådighet. De er ofre for krig, naturkatastrofer, dårlig politisk lederskap, økonomisk kollaps, eller miljømessige ødeleggelser. Når alt er tapt og livet handler om å overleve, øker fortvilelse til desperasjon. I denne desperasjonen ender

Når barna ikke får gå på skolen, er det akkurat som om framtidas dør lukkes rått og brutalt. Fattigdommen går i arv fra foreldre til barn – som en endeløs, ond syklus. Foto: ADRA Sør-Sudan.

noen til og med opp med å selge seg selv og sine barn som slaver - i bytte for mat og livsnødvendigheter. Uten ressurser, kapital, sikkerhet eller status har de få eller ingen muligheter til utdanning eller fremgang. Når barna ikke får gå på skolen – er det akkurat som framtidas dør lukkes rått og brutalt, og fattigdommen går i arv fra foreldre til barn – som en endeløs, ond syklus. Det er her hjelpeorganisasjoner som ADRA Norge kan være med og skape positiv endring. Sammen med det store verdensomspennende ADRAnettverket (med arbeid i til sammen 120 land) arbeider vi for å motvirke ekstrem fattigdom gjennom integrerte, helhetlige program. I samarbeid med de aller fattigste, gir ADRA muligheter og håp ved hjelp av tiltak som bryter fattigdomssyklusen og gir enkeltmennesker og familier muligheter som de trenger for å ta de første skrittene med å klare seg selv i verden. I fattige landsbyer lærer mange voksne å lese og skrive. De lærer om enkel forretningsdrift, praktisk matematikk og regnskap. De lærer prinsipper for å drive små bedrifter. For å hjelpe folk som ønsker å starte egen virksomhet gis små lån med lave renter slik at de kan kjøpe redskap, inventar og forsyninger som trenges for å komme i gang med produksjon. Noen ønsker å drive med kyllinger, bøfler eller kuer, mens andre driver med birøkt, lager mat for salg, dyrker grønnsaker eller driver fiskeoppdrett. Andre lærer kontorarbeid, å snekre, klippe hår, sy eller reparere TV. Lån blir ofte betalt tilbake raskere enn den opprinnelige planen, og mennesker som tidligere levde i total fattigdom, makter å plassere små summer sparepenger i sin lokale bank. Nå kan barna få sunn og næringsrik mat – og familien kan sende barna til skolen!

Identitet og rettigheter Av Britt Celine Oldebråten, ADRA Norge

eauthong er fra Lahu-stammen og bor sammen med foreldrene og ni søsken i landsbyen Huay Chompoo i Chiang Rai-provinsen i NordThailand. Ingen i familien hadde thailandsk statsborgerskap. Buathong fikk likevel lov til å gå på den offentlige skolen i området, men siden hun ikke hadde statsborgerskap, kom hun ikke til å få vitnemål og papirer som er viktige for å sikre jobb i framtiden. Hun kunne heller ikke reise utenfor distriktet eller eie fast eiendom. Da Buathongs pappa hørte at ADRA skulle begynne å jobbe i landsbyen, var han raskt ute med å spørre ADRAarbeiderne om de kunne hjelpe familien hans. I begynnelsen av 2011 hjalp ADRA familien å samle alle de nødvendige dokumentene og tok dem med til de lokale myndighetene for å begynne prosessen med å få statsborgerskap. Familien har endelig fått innvilget statsborgerskap. Med identitetskortet på plass, fikk Buathongs pappa kjøpt en jordflekk der familien skal dyrke ris. – ADRA hjalp familien min til å samle de nødvendige bevisene for å få statsborgerskap, smiler Buathong. – Etter at jeg har fått statsborgerskap, fikk jeg et tilbud fra skolen om et stipend så jeg kan fortsette på skolen. Jeg er så glad. Jeg håper at jeg kan bli lærer når jeg blir stor slik at jeg kan undervise barn. I Nord-Thailand finnes det mange etniske stammer som lever i fattigdom. Mange har ikke thailandsk statsborgerskap og har dermed begrensede rettigheter i forhold til resten av befolkningen. Mennesker uten statsborgerskap er i risikosonen for menneskehandel. De kan blant annet ikke reise utenfor distriktet de bor i, de har ikke tilgang på alle helsetjenester og de kan ikke eie land. ADRA har jobbet i landsbyen Huay Chompoo i 1,5 år. Så langt har mer enn 100 mennesker i denne landsbyen fått statsborgerskap og har fått helt nye muligheter i livet.

Følg ADRA på Facebook og Twitter og få de siste nyhetene: Facebook.com/adranorway, Facebook.com/ADRAvenn og twitter.com/adranorway

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Volleyballcup i Finland

vert år arrangeres det nordisk volleyballcup for søsterskolene i Norge, Finland, Sverige, og Danmark, og i år gikk turen til Finland. Torsdag kveld den 12. januar satt en gjeng med 46 ungdommer og 4 ledere seg i en buss med kurs vestover. Gjengen bestod av både trenere, spillere og supportere, og sammen hadde de ett mål: Ta gullet med hjem til Norge. Etter over 20 timers reising med båt og buss var de endelig framme. På skolen ventet et fredagskveldsmøte hvor det ble arrangert en Bibel-quiz mellom landene. Videre gikk kvelden med til spising og sosial samvær. Sabbaten startet med gudstjeneste etterfulgt av fritid før cupen ble blåst i gang etter solnedgang. Jentene og guttene spilte i hver sin cup som startet med gruppespill hvor alle gikk videre, for så å spille semifinaler hvor den beste møtte

www.tyrifjord.vgs.no

den dårligste. På denne måten var det de to beste lagene som stod igjen i finalen. Semifinalene ble ikke spilt før søndags morgning, og dagen ble avsluttet med finale mellom Finland og Norge i både jentegruppen og

guttegruppen. TVS-jentene vant sølv etter å ha spilt årets beste kamp, mens de norske guttene gikk helt til topps og vant gull uten å ha tapt ett eneste sett! Stemningen gikk i taket og feiringen ble stor blant trenerne, spillerne og supporterne. Etter finalene var det premie og medaljeutdeling. Guttetreneren, Tore Molstad Andresen, fikk en ekstra oppmerksomhet i form av en liten gave i forbindelse med hans 25 års jubileum som trener og hans avgang som volleyballtrener. Det var en trøtt og sliten gjeng som dro hjem igjen til Norge søndag kveld. På turen ble det feiret med skåling av brus i pokalen og på båten ble det sunget karaoke. På TVS ble de godt mottatt av fansen som hedret gullguttene og sølvjentene. Volleyballgjengen var veldig fornøyde med turen, og gleder seg allerede til neste års turnering.

Advent N y t t 3 • 20 12

TVS-kontakten

To dialoger

Vinterfestivalen 2012

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

ialog er blitt et moteord. Da er det også lett å trekke forhastede konklusjoner. En kan lett komme til at kontakten representerer noe overflatisk og forbigående. Det e ikke nødvendigvis slik. Ved to anledninger i løpet av en uke fikk elever på TVS anledning til aktivt å gå inn i dialogsituasjon. Pastor Jan Paulsen, tidligere leder for Adventistsamfunnet på verdensbasis, besøkte skolen i januar. På sabbats ettermiddag ble elevene invitert til å delta en samtale – en dialog – med 75.åringen Jan Paulsen. Elevene var opptatt av hverdagslige utfordringer og de store spørsmålene. «Hvordan opplever ungdommen sin plass i menigheten? Hvor mye handlingsrom skal det være for den enkelte i menighetsfellesskapet? Hvor mye høyde er det for avvik fra «normalen»? Ungdommene var opptatt av teologiske spørsmål som «Hvilket syn har Adventistsamfunnet egentlig på kvinnelige prester og ordinasjon? Hva sier Adventistsamfunnet til de homofile? Hvordan forholder vi oss til dåp uten medlemskap? Paulsen forsøkte å svare både klart og innsiktsfullt, men han innrømmet at mange spørsmål er det vanskelig å ha en kategorisk holdning til. Adventistsamfunnets ledelse ønsker å hindre splittelser og uro. Derfor kan det bli litt ulike svar – alt etter hvilken kultur man må forholde seg til. Kvinnelige pastorer og ordinasjon er et godt eksempel på en slik «kulturrelativisme». Den andre dialogen fant sted da en jøde besøkte skolen. Han forsøkte å gi et bilde av jødedommen i dag. Han fikk mange spørsmål om jødenes forståelse av både det ene og det andre. Hvorfor så mange regler? Hva slags frelsesforståelse finner vi i jødedommen? Hva med Messias, hans gjenkomst? Hvor virkelig er Satan? Dreier jødedommen seg først og fremst om å bli et godt menneske – og ikke noe mer? På bakgrunn av kristen tro og praksis ble det jødiske «tilbudet» fattig, syntes mange. Det ga liten visshet om det meste. Det var humanisme, knapt særlig mer. Dialog er viktig. Den kan oppklare misforståelse og gi mer innsikt. Dialogen fremmer aksept og respekt for andres oppfatninger. Det er det et stigende behov for i en stadig mer sammensatt livssynspluralitet Men dialogen kan også gi noe annet: En stor takknemlighet for det man allerede har! Slik sett var de to dialogene svært nyttige.

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Lillestrøm! «Lillestrøm» betyr bare en ting i TVS-sammenheng – den store jobb- og utdanningsmessen i februar. 24.november hadde TVS sin lokale messe. Den ga en liten smakebit på storsamlingen i januar. 18.februar bar det av sted til Lillestrøm. Noen var relativt godt forberedt – de hadde lest utdanningsavisen (som var utdelt på forhånd) mer eller mindre grundig, og de hadde gjort seg opp en mening om hva de skulle lete etter. Andre håpet sikkert at noe spennende ville dukke opp. Med sine 3300 km2 er messehallen en svær affære. Men det trengs plass. 75 utstillere var på plass. I løpet av tre dager ble nesten 17.000 personer, inklusive rådgivere og andre lærere fra 115 skoler, sluset gjennom systemet. Interessen for utstillerne varierer, naturlig nok. Enkelte blir knapt lagt merke til, andre opplever at det stadig er køer foran deres stand. Å la dem som er innom være med i en eller annen mer eller mindre seriøs konkurranse, hjel-

www.tyrifjord.vgs.no

per. Premier er premier! Det var sikkert utstillere som fant ut at de bør inkludere et «premiebudsjett» i reklamefremstøtet neste år! Undersøkelser fra Norfakta viser at tre av fire som besøkte messen mente at den har sterkest påvirkningskraft på utdanningsvalget og valg av studiested. Bare en av ti mente at messen ikke hadde noen påvirkning. Utdanningsmessen scoret

høyest i alle de ti byene der det ble gjennomført spørreundersøkelser. Norfaktas konklusjon er at utdanningsmesser er det beste «påvirkningsalternativet», sammenlignet med de andre tiltakene (skolebesøk, besøk på universiteter/høyskoler og samtaler med rådgiver). Det finnes kritiske røster til elevenes utdannings- og yrkesvalg. NHO mener at selvrealisering ikke bør være det viktigste når en skal velge fremtidig jobb. Ifølge NHO er de unges valg av utdanningsvei for motepregete og impulsive. Flere bør velge realfag, IT og yrkesfag. NHO er også bekymret for tyskens svake stilling i den videregående skolen. Den tunge næringslivsorganisasjonen minner om at Tyskland er en av våre viktigste handelspartnere. Derfor trenger vi tyskkompetanse. Det finnes ikke systematiske data på hvilke yrker tidligere TVSelever utdanner seg for. Men ett er sikkert: Her hjemme trenger vi i hvert fall pastorer og lærere. Internasjonalt er det vel behov for det meste!

Advent N y t t 3 • 20 12

TVS-kontakten

Brannen på TVS B

rannen på TVS natt til mandag 7.november ble ettertrykkelig «kunngjort» i mange medier- lokale og nasjonale i dagene etter. Ikke minst gjorde TV-innslag om brannen både TVS og redningsmennene kjent over hele landet. Tirsdag 9.januar ble de tre elevene satt offentlig pris på. Administrerende direktør i Norsk Brannforening Dagfinn Kalheim overrakte diplom og medalje til hver av brannheltene Jon Eirik Molstad Andresen, Tobias Severin Søgaard og Ole Martin Sømme. Kalheim roste elevene for snarrådighet og heltemot. «Denne

Fra venstre: Tobias Severin Søgaard, Jon Eirik Molstad Andresen and Ole Martin Sømme sammen med Christian Arildsen som de reddetfra hans brennende rom.

Ole Martin Sømme, Jon Eirik Molstad Andresen and Tobias Severin Søgaard mottar diplom og medalje fra administrerende direktør i Norsk Brannforening Dagfinn Kalheim. Foto: Eli Bondlid.

medaljen for heltedåd henger høyt. Den tildeles bare i svært få tilfeller», sa Kalheim. Ringerike brannvesen var representert ved Brede Brattli (tidligere TVS), og brannansvarlig ved TVS, Stein Bøhmer, overrakte blomster og takket på vegne av skolen. De tre elevene reddet medeleven Christian Arildsen fra å brenne inne. Det er ikke tvil om at den raske reaksjonen for øvrig hindret utviklingen av en storbrann. Hva det ville ført til av tragedier, tør vi knapt tenke på. Takk til de tre brannheltene! Diplom og medalje er velfortjent!

Rektor har ordet... Tilgivelse er som olje i maskineriet. Det får hjulene til å fortsette. Tilgivelse er som gravitasjonskraften – usynlig i sin makt, men merkbar i sine konsekvenser. Jesus er selve symbolet på tilgivelse. I praksis betydde dette for Jesus å gi oppmuntring til de han møtte: «Prøv igjen». Han gav mennesker nye sjanser. Tilgivelse betyr ikke at man er en dørmatte, eller at noe eller noen skal utnyttes. Tilgivelse betyr at man til tross for at man kommer til kort likevel arbeider framover med vekst og utvikling. Peter hadde lovet Jesus evig troskap, men fornekter ham tre ganger. Dette var ikke en lett situasjon for Jesus, men Peter ble tilgitt. Peters forandring førte til at han selv gav sitt liv for det budskap Jesus hadde gitt ham. Styrkår

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no

Inspirasjon

Penger fra himmelen Av Scott Christiansen

en skitne sekken som lå på skrivebordet mitt i Hong Kong lignet slett ikke på noe bønnesvar. Jeg undersøkte båndet rundt struten, og lurte på hvor sekken kom fra. Jeg var like klok og spurte medarbeidere på kontoret om de visste noe om den mystiske posen som likeså gjerne kunne ha falt ned fra himmelen. Så tidlig i uken ønsket jeg ikke å bli heftet bort, og ville derfor slenge den på gulvet. Men sekken var tung. Jeg tok den med begge hendene, og gjettet på at den veide minst 16 kilo. Da jeg holdt ene hånden under sekken kunne jeg tydelig kjenne at det var mynter i den. Langsomt skjønte jeg at det ligger en pengesekk på mitt skrivebord! Da fikk jeg det travelt og gikk igjennom kontorene for å spørre om det var noen som kjente til den. Til slutt banket jeg på hos Bob. Han smilte bredt: «Nå er den ditt ansvar!» Han fortalte meg at sekken ble etterlatt av en pastor som nylig hadde forlatt Hong Kong. For noen år siden var det ingen representant for ADRA i Hong Kong. Sekken var blitt overlatt til ham, og først da han skulle flytte tilbake til Amerika, husket han på den skitne posen. Pengene var gitt til ADRA. Startkapital Jeg gikk smilende tilbake til kontoret. Jeg visste nøyaktig hva jeg ville bruke pengene til – nemlig å sette i

www.adventnytt.no

gang ADRA i Kina. Jeg hadde bedt i månedsvis om at Gud ville hjelpe oss med penger til prosjektene vi ønsket å starte i Kina. Sammen med en medarbeider hadde jeg laget en oversikt over en rekke viktige oppgaver, og hadde oppnådd en forbausende støtte fra de kinesiske myndighetene. Alt vi trengte nå var finansiering til å få startet. Da kunne vi være troverdige overfor giverne, og hjelpe millioner av de aller fattigste og trengende. Vi var klare til å hjelpe – om vi bare kunne klare å finne startkapital. Jeg anslo at det kunne være så mye som 20.000 Hong Kong-dollar, eller om lag 2.500 US dollar i sekken. Summen var liten i forhold til det vi behøvde, men det var da noe. Så åpnet jeg sekken. Det ble en skuffelse. Sekken var full av 50-centsmynter! Med et kjapt blikk på innholdet anslo jeg det til om lag 2000 mynter, eller 1.000 HK $, eller om lag 125 US $. Det var bare småtteri i forhold til det jeg hadde håpet på. Et overslag til ble ennå lavere. Myntene var ikke 50-cents selv om de var omtrent like store, for jeg oppdaget at det bare var 10-centmynter datert 1980. Jeg stønnet. Min store skatt var

bare verdt om lag 25 US $! Da en av mine medarbeidere kom innom litt senere, viste jeg ham en mynt. Det var en 10-cent som attpå til var tatt ut av omløp. Samleobjekt? Jeg sukket og stirret på sekken. Jeg hadde det travelt, og bestemte meg for å la min assistent Rachel Poon gå til banken med pengene. Men da jeg forklarte ærendet for henne fikk jeg en idé. Jeg tok opp en 10-cent og undersøkte den nærmere. Med dronning Elizabeth II’s portrett på ene siden, var mynten tydeligvis

Advent N y t t 2 • 20 12

Inspirasjon preget mens Hong Kong ennå var britisk koloni. Allerede få måneder etter var folk begynt å samle på mynter med dronningens bilde i Hong Kong. Min familie hadde allerede samlet flere dusin slike mynter som vi hadde funnet etter hvert. Hjertet slo hurtigere da jeg skjønte at myntene kunne være verdt noe mer hos mynthandlere enn pålydende. Jeg regnet hurtig over hva de kunne være verdt dersom man satte dem til 50% mer enn pålydende, og jeg ba Rachel om å gå til en mynthandler og vise dem fram. Kanskje noen ville kjøpe dem samlet. Da minte Rachel meg om at vi ikke visste hvor mange mynter vi hadde. Etter en halv time hadde vi talt opp 2.917 mynter. Vi trengte en veldig dristig mynthandler. Rachel gikk for å ringe til mynthandlere, men kom nedslått tilbake. «Myntene er verdiløse,» sa hun. Mynthandleren hadde bare sagt: «Ikke kast bort tiden min,» og lagt på. Jeg ville ikke gi opp straks, og ba henne ringe en til. Få minutter senere kom hun tilbake, men nå var hun et stort smil. «Jeg tror at myntene er verdt noe. Denne mynthandleren stilte meg flere spørsmål, og nå vil han at vi skal sende ham en kopi.» I glede over de gode nyhetene regnet jeg hurtig over verdien av sekken hvis vi f.eks. fikk 75 cents for hver av dem. Jeg ba Rachel om å innhente bud fra flere mynthandlere. Hvor mye vil vi ha? En liten stund senere var Rachel tilbake. Begeistret sa hun: «Scott, jeg tror at disse myntene virkelig er verdt noe! En mynthandler ringte, og han ville bare vite hvor mye vi ville ha for dem.» Nå ble jeg ivrig og fant at det var best å ta med noen få mynter og besøke en mynthandler personlig. Rachel fortalte meg at de fleste mynthandlerne befant seg i en stor bygning. Da vi dro av sted tenkte jeg: Hva om myntene er verdt f.eks. så mye som HK $ 1,75 hver? Like før vi kom til butikkene, stoppet Rachel meg i gaten. «Du bør la meg forhandle, Scott,» sa hun, fordi du er en gweilo (utlending). «Du vet ikke hvordan du skal få best mulig pris. La meg gjøre det.» Jeg takket Rachel for hennes tilbud, men avslo. Jeg hadde

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

vært fem år i Mongolia og hadde lært å forhandle. Vi gikk inn i den første butikken. Rachel snakket kantonesisk til innehaveren mens jeg så meg om. Jeg ble overrasket. En vegg var fullstendig oppfylt med rekker av krukker fylt med mynter, En hel rekke besto bare av slike 10-centmynter som vi hadde, helt tilbake til 1950-årene og inntil 1979. Myntene fra 1950 hadde betydelig verdi, mens de fra 1979 kostet HK $ 10,- eller om lag US $ 1,25 pr.stk. Jeg gjorde et overslag og kom til at hvis det var utsalgsprisen, kunne vi selge myntene for HK $ 5,- pr. stk. Sekken kunne være verdt HK $ 15.000. Så viste det seg at mens butikkens 10-centmynter var slitte og skitne, var våre stort sett ubrukte. Det lovet godt. Rachel avbrøt samtalen og henvendte seg til meg. «Han vil se myntene,» sa hun. Jeg tok fram en konvolutt og tømte 18 på disken. Han plukket opp en, kremtet og la den tilbake og sa noe til Rachel. «Han vil vite hvor mye vi skal ha for dem,» sier hun. For spøk holdt jeg opp fire fingre og sa: «40 dollar stk.» Rachel gjentok prisen, mannen myste og sa: «OK.» Jeg var målløs. Da jeg talte pengene, fant jeg at myntene var verdt over HK $ 115.000 eller nærmere US $ 15.000! Jeg var ør i toppen, men Rachel fikk meg ned på jorda og sa strengt: «Mynthandleren snøt oss! Han prøvde ikke engang å prute. Disse myntene er verdt mer enn førti dollar!» Høyere og høyere Jeg tok fram en konvolutt til og gikk til den neste butikken. Jeg tømte myntene på disken og la merke til innehavenes forbauselse. Han ble ivrig og ville vite hva vi skulle ha for dem. Jeg holdt opp to fingre ”to hundre dollar pr.stk,” sa jeg. Han snakket med en annen mann, og de visste at vi hadde fått 40 dollar for dem. Vi gikk ikke med på det, og til slutt kjøpte han dem for HK $ 120,- pr .stk. Men Rachel var ikke sikker på at vi hadde fått den beste prisen. Vi besøkte på slump en butikk i etasjen over og bød fram 10 mynter til HK $ 250.pr. stk. Han prøvde å prute litt, men betalte 250,-. Bestyrtet tenkte jeg at hele haugen ville kunne innbringe US $ 95.000!

Vi holdt på med dette i mer enn fire dager og til slutt fikk vi hjelp av en professor, da mynthandlerne ikke ville fortelle oss hva de visste. Det viste seg at 24 millioner HK 10-centmynter ble slått i London i 1980, men ingen ble satt i omløp fordi kolonien hadde bestemt at man skulle bruke den nye lille 10-centmynten som nå var i omløp. Likevel var noen av disse myntene kommet i sirkulasjon. Vi fikk vite at en slik mynt ble solgt på en auksjon i 1992 for HK $ 10.000,- (US $ 1.250,-) Men før vi dukket opp med våre mynter, kjente man til at det fantes bare om lag 350, der de beste ble solgt for US $ 300,- og oppover. Da kontaktet jeg Christie’s auksjon i London, og ble henvist til Spink and Son, og de antok dem til sin auksjon av Hong Kong-mynter, og gikk med på å selge dem uten provisjon siden ADRA driver veldedighet. Vi ante ikke hva vi ville få, for noen angav HK $ 20,- pr. stk. og andre HK $ 200,-. Uansett var dette Herrens verk, og bestemt til å starte ADRA i Kina. Historien bakom Det styrket vår tro å se hvordan Gud ledet dette. Da jeg i 1980 hadde forlatt Adventkirken for å starte en lukrativ karriere i IBM, sendte den japanske avdelingen av Reader’s Digest ut hundretusener av brev over hele Japan som reklame. En lur måte til å få folk til å åpne brevene var å klebe til brevet en mynt som var synlig i et lite vindu. Men det var ulovlig å bruke japansk mynt, men tillatt med utenlandsk. Derfor kontaktet de Hong Kongavdelingen av Reader’s Digest for å få dem til å sende dusinvis av poser med 10-centmynter. Uvisst av hvilken grunn var det en pose med usirkulerte 1980-mynter i partiet, og resten var 1979-mynter. Reddet for Guds verk Myntene ble limt på reklamen og sent ut i Japan. Men så viste det seg at der var flere konvolutter enn adresselapper, slik at det ble 2.917 brev med mynter til overs som ble lagt i en kartong. Midt på 1980-tallet kom jeg tilbake til menigheten og ble gift med en flott adventist-dame. På den tiden ble det japanske kontoret til Reader’s Digest nedlagt. Under avviklingen ble karton-

www.adventnytt.no

Inspirasjon gen med brev og mynter funnet. Da var det noen som foreslo at de skulle kontakte ADRA som var kjent for å motta mynter til internasjonalt hjelpearbeid. ADRA Japan tok imot myntene, og en gruppe skoleelever ble satt til å plukke av de tusener av mynter som var limt fast på brevene. Lederen for ADRA fikk myntene, men fikk vite at det var umulig å bruke dem. Han ble rådet til å gå til en bank i Hong Kong og veksle dem inn i gangbar valuta, men etter den pålydende verdien var det ikke så mye å bry seg med. ADRA-lederen for Japan ble skuffet, men han følte at han ikke bare kunne kaste myntene, de var tross alt verdt noe, og så bestemte han seg for å gi dem til ADRA-kontoret i Singapore, og la dem veksle dem inn om de senere skulle komme til Hong Kong. Dette var lettere sagt enn gjort, siden sekken veide 16 kg. Flyfrakten ville koste mer enn den pålydende verdien.

www.adventnytt.no

Etter to eller tre år greide endelig noen å få brakt myntene til Singapore som håndbagasje. Men der ble de i 8 år. Til slutt kom de til Hong Kong ved den snille pastoren for Adventistenes hospital i Hong Kong, Dan Neisner. Men han kom seg aldri til å få vekslet dem inn, og til slutt ble de glemt. Ikke før sommeren år 2000, da Dan skulle til USA, kom han over pengesekken igjen, og da fikk han Bob Folkenberg til å ta dem med til meg – akkurat på rette tidspunkt. Det perfekte tidspunkt. Da myntene gikk til auksjon i november år 2000 opplevde jeg en blanding av tro og nysgjerrighet. Sjekken fra auksjonen talte for seg. Myntene ble kjøpt for US$ 21.000. ADRA Kina hadde nå fått sin startkapital. Og nå vil tusener få mat og husly og oppleve å bli elsket av Ham som er alle gode gagers giver. Gud hadde våket over disse myntene, og Han visste nøyaktig

når det ble behov for dem. «Vår himmelske Far har tusen måte å sørge for oss på som vi ikke kjenner til,» skrev Ellen White for mer enn hundre år siden. Oversatt av Kristen Falch Jakobsen. Artikkelen ble første gang publisert i Adventist Review, 22. mars 2001

Scott Christian sen var leder for ADRA Kina da han skrev denne artikkelen. Chris tiansens oldemor emigrerte fra Norge. Christian sens bok Planet in Distress: Environmental Degradation and the Great Controversy utgis av Review and Herald i april.

Advent N y t t 3 • 20 12

Nyheter

125 års jubileum i Larvik menighet Av Jan R. Lindbæk

Sabbaten den 15. oktober 2011 feiret adventkirken i

Larvik sitt 125 års jubileum. Det ble et vellykket arrangement, med mange flotte innspill slik som dikt lest av Marit Rosendal, solosanger av Mariana Lindbæk, akkompagnert av Laila Keyn på pianoet. Bjørn Keyn på orgelet, gjorde sitt til at vi alle kunne synge friskt med under allsangene. Det sedvanlige livlige bibelstudiet i Larvik menighet ble ledet av Rolf Andvik. Karl J. Bergland ledet på en sikker måte gudstjenesten, hvor Finn Eckhoff talte om «Tålmodighet». Vi trenger alle til tålmodighet idet vi venter på Jesu komme, var hans konklusjon. Etter at vi hadde fått åndelige føde, var tiden kommet til en hyggelig middag som var laget av våre to flinke kokker: Roald Hofseth og Marthe Hogganvik. Senere på ettermiddagen fikk vi en historisk oversikt over hvordan denne menigheten begynte for 125 år siden. Det ble virkelig interessant å høre om Ellen G. Whites besøk i Norge og om stiftelsen av menigheten i Larvik. En spesiell takk til Terje Johannessen for hans bidrag. Morten Sørum intervjuet den eldste i menigheten, Sigrid Menden (90 år), om hennes forhold til menigheten og sin vandring sammen med Jesus. Hun fortalte oss følgende: – Jeg snakker med Jesus hele tiden og han har hjulpet meg hele veien. Hun avsluttet intervjuet ved å gjengi følgende strofe fra en sang som har vært hennes motto hele veien:

– Jeg vil holde ut til reisen er slutt, det er min faste beslutt. Takk til Sigrid for hennes trofasthet mot Jesus og mot adventmenigheten i så lang tid. Vi avsluttet ettermiddagsmøtet med en rungende adventsang: «Vi har et håp som setter oss i brann». Deretter var det forfriskninger og noe å bite i.

Trådløse mikrofoner må byttes Mange menigheter må bytte trådløse mikrofoner

når de nye forskriftene for bruk av slikt utstyr trer i kraft fra 1. januar 2014. Etter flere oppslag i dagspressen og noen runder hos myndighetene er endelig frekvenssituasjonen for trådløse mikrofoner avklart. Trådløse mikrofoner skal fra 2012 ikke bruke frekvensbåndet 800-820 MHz. Post- og teletilsynet (PT) har utarbeidet ny fribruksforskrift. Forskriften gir generelle tillatelser, og aktuelle frekvenser kan brukes uten å søke om egen tillatelse fra PT. Dersom det ikke kommer uttrykkelig frem av den enkelte bestemmelsen, kan alle typer brukere benytte seg av frekvensene. Forskriften erstatter forskrift 2. juni 2009 nr 580 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser, og gjelder fra 19. januar 2012. Det er nå tillatt å bruke ledige frekvenser i frekvensbåndet 510-790 MHz for trådløse mikrofoner. Ved hjelp av selvbetjeningsløsningen på PTs nettsted www.finnsenderen.no, kan brukerne selv søke frem ledige frekvenser i det geografiske området der de skal benytte mikrofonene. PT åpner også for fribruk i 823-832 MHz. Dette båndet kan brukes fritt så lenge effekten holdes under grensen på 50 mW e.r.p. Det etableres ikke noen form for særskilt økonomisk støtteordning for utskiftning og/eller modifisering av trådløse mikrofoner.

ekst, melodi og enkelhed er i fokus på denne CD. Margit Bavnhøj synger salmer på dansk uden instrument ledsagelse. Kan købes hos: www.danskbogforlag.dk, Telefon 45 58 77 58

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

GJØR EN IMPACT En helg for deg som vil vitne for Jesus. Vær med på en spennende og fullpakket sabbat som vil inspirere og gi deg praktiske redskap for misjon. 22.-24. mars, 2012 Tyrifjord Videregående Skole Fredag 19.00 Kveldsmøte: Vi møter Petra og Paul 20.15 Seminar: Telling Story – more like lovers and artists, med Miroslav Pujic Sabbat 10.00 Sabbatskole: Paul / Janos 11.15 Gudstjeneste: Paul Howe 14.30

Seminarer

Petra: Hvordan å møte de fattige og de syke Paul: Lederskap i misjonsarbeid Miroslav: Digital Discipleship Alastair Agbaje: Hvordan gjør en forskjell der du er Sven Arvid: Hvordan gir en bibelstudie Karianne: Samfunnsengasjement som misjon 19.00 Plenums møte med Petra og Paul 20.15 IMPACT – et intervju program med ledere og deltagere i Impact Vesterålen

Email Atle Haugen for booking av mat eller overnatting på klasserom i løpet av helgen. atle.haugen@adventist.no

Paul og Petra Howe er unge misjonærer som forlot høy lønn og prestisje for å lede et sykehus i Etiopia som hadde seriøse problemer. De har åpnet en skole for sykepleiere og er med på å redde liv hver dag i Vest-Etiopia. Mens de jobber snakker de frimodig om sin tro på Jesus som helbreder en

Miroslav Pujic er kommunikasjonsansvarlig i TransEuropean Divisjon. Med sitt team har han lagd flere korte filmer for bruk i evangelistiske arbeid. Han er også skaperen av Life.info Magazine og redaktøren for boken, ”Experience the Joy”.

Janos Kovacs-Biro er begeistret for menigheten og for Adventistsamfunnets forståelse av de gode nyhetene om Jesus. Nå jobber han med å hjelpe menigheter å finne nye måter å nå ut. Han er spesielt interessert i å støtte ungdommer med friske ideer om hvordan vi kan dele det fantastiske vi har. Sven Arvid Gustavsen setter av 3 uker hver sommer for å være mentor og sjåfør for Impact Norge. Resten av året besøker han elever som studerer med Norsk Bibelinstitutt. Han gjør det fordi han vet at personlig kontakt er det viktigste i misjonsarbeid. Ellers har han pastor med ansvar for Hamar og Elverum. Karianne Schandy er opptatt av de som ikke har det bra. I sin fritid jobber hun i Marita kafeen hvor rusmisbrukere kan finne et trygt sted å være, bli varme og spise noe. Her møtes de med omsorg og kjærlighet. Karianne vil fortelle om sitt arbeid og om hvordan du kan finne ditt felt. IMPACT Norge er en misjonstur som organiseres hver sommer av ungdommer for ungdommer. I et spennende og innholdsrikt intervju program vil vi finne ut mer om deres visjon: ”Et sted om gangen”.

Annonse

Medlem i bokklubben? Dersom du ikke allerede er medlem i Norsk bokforlag sin bokklubb, vet du kanskje ikke hva du går glipp av. For det er mange fordeler ved å stå som medlem: n Norsk Bokforlag gir ut 6-8 nye bøker hvert år i Bokklubben.

n Rabatt på Sunnhetsbladet. Gjelder også gaveabonnement.

n Inntil 25 prosent rabatt på bøker som utgis i Bokklubben. Portofritt ved hovedutsendelsen.

n Gode rabatter på mange av bøkene våre. Oppgi at du er bokklubbmedlem når du bestiller produkter fra Norsk Bokforlag.

n KLUBBnytt med informasjon om neste bok og andre spesialtilbud.

Neste bok i bokklubben:

n Kun én forpliktelse: Du må kjøpe minst én hovedbok hvert år for å stå som medlem. Kommer i bokklubben:

Mer enn bare kul (arbeidstittel)

Tro og gjerninger

– Om å finne et engasjement som forandrer både deg og verden

(Faith and Works)

Av Ellen Gould White

Av Zach Hunter

Frelse er ved tro alene, men troen er aldri alene. Det er budskapet i disse 18 små stykkene om temaet frelse. Perlen i samlingen er Ellen Whites klareste uttalelse om rettferdiggjørelse ved tro: «Det er ikke mulig å foreta seg noe som kan påvirke vår aksept hos Gud. ... Rettferdiggjørelse er helt og holdent bare nåde. ... Enhver gjerning som mennesket kan gjøre for Gud, vil være langt mindre enn ingenting.»

Zach Hunters fremragende bok handler om folk som har satt spor etter seg – med et begeistret engasjement for Jesus. Det å følge Jesus bør ikke lenger være tomme fraser, men et spennende liv i glad avhengighet av Gud. Mer enn bare kul er den beste påminnelsen vi kunne få om aldri å slå oss til ro, om alltid å bruke hver fiber i kroppen for å forandre verden. Boka er også interaktiv, så vi kan oppdage våre egne muligheter og se betydningen av å være engasjert med de riktige tingene. Varenr. 3420 Kr. 198 i heftet utgave – bokklubbpris: Kr. 160 (portofritt ved hovedutsendelsen)

Varenr. 3419 Kr. 178 i heftet utgave – bokklubbpris: Kr. 140 (portofritt ved hovedutsendelsen) Tidligere utgitt i bokklubben:

Hvor går veien? – Refleksjoner om lederskap Av Jan Paulsen

Har du lyst til å bli medlem i bokklubben og få disse og mange andre bøker, samt Sunnhetsbladet, til reduserte priser, er det bare å ta kontakt med oss på Norsk Bokforlag.

Går vi i riktig retning, eller lar vi oss avlede fra den viktigste oppgaven Jesus har kalt oss til? Jan Paulsen tar oss med i en serie tanker som har stor betydning for vår menighet i dag. Han er heller ikke redd for å ta opp de vanskelige spørsmålene. Hvorfor mister vi så mange unge? Hvordan kan vi bevare enheten når vi er så forskjellige? Hvordan ser Gud på andre religioner, og hva betyr det for oss? Varenr. 3417 Kr. 198 – bokklubbpris: Kr. 160 + porto 136 sider i heftet utgave

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 24

Ad vent N yt t 3 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Vi minnes Anne Jakobine Eriksen døde 2. oktober 2011 på Målselv Sykehjem. Med henne er Indre Senja menighets eldste medlem gått bort. Hun ble født i Sørreisa 29. november 1913 og ble nesten 98 år. Familien flyttet til Målselv, og her ble hun senere gift med Rangvald Eriksen fra Luneborg i Målselv. Her ble hun boende nesten hele livet. Hun fikk 4 barn, og hun fikk erfare sorgen da et av barna døde tidlig og et annet i voksen alder. Anne hadde gudstroen med seg gjennom hele livet og det ga henne styrke. Hun ble kjent med Adventbudskapet gjennom Norsk Bibelinstitutt, og 7. mai 1988 ble hun døpt av Karl Marthinussen. Hun tilhørte de spredtboende og satt stor pris på å være sammen med trossøsken i Adventkirken på Silsand. Det var alltid godt å besøke Anne. De bibelvers hun aldri ble trett av å samtale om var 1 Tess. 4,13-18, Jesu gjenkomst og de frelstes håp. Dette ble også nevnt av undertegnede i kirken. Begravelsen fant sted fra Målselv kirke hvor en prest fra Den norske kirke forrettet, etter familiens ønske. Vi lyser fred over Annes gode minne. Willy Hugstmyr Anny Oline Havstein (f. Utaker) ble født 30. juni 1925 på gården Utaker i Hamarøy. Her vokste hun opp sammen med foreldrene Amanda og Ole Utaker og sine tre søsken, Arnold, Elna og Jorunn, hvor hun var nest yngst i søskenflokken. Etter folkeskole var ungdomstiden preget av gårdsarbeid hjemme og noe arbeid som tjenestejente hos andre. Hun ble døpt 27. juni 1942 i Steigen av pastor J.A. Tillgren. I 1945 begynte hun som elev på Onsrud misjonsskole. Her var hun i seks år, og det var her hun ble kjent med Harry Havstein. De giftet seg i juli 1952 i Tromsø, hvor de ble boende fram til 1997, da de flyttet til Lillehammer. Det var Harrys rolle som kolportørleder og kasserer/sekretær i Adventistsamfunnets Nordnorske Distrikt som ga et langt og rikt opphold i Tromsø. Ekteskapet med Harry ga henne tre barn – David, Helge og Bente. Som hjemmeværende husmor ga hun en betydelig trygghet og støtte for barna i oppveksten, men hun var også deltidsarbeidende ved menighetsskolen og på Nord-Norges Kurbad i Tromsø. Hun jobbet i vaskeriet i Kurbadets gamle bygg nede i sentrum og som assistent på regnskapskontoret i Kurbadets nye bygg på toppen av Tromsøya. Anny likte å synge, og hun spilte gitar. Dette lærte hun videre til barna. Hennes hobby var sying og strikking, og det ble kofter og votter både til familiens medlemmer og for salg til forretning i Tromsø. I Tromsø menighet var hun særlig aktiv som menighetssøster og i Dorkas. Hun viste også stor gjestfrihet, og mange har hatt glede av god mat og hyggelig selskap i Anny og Harrys hjem. Anny har generelt hatt god helse gjennom mange år, og hun likte spaserturer, og om vinteren gikk det fort unna på spark. De siste par årene var hun imidlertid preget av hukommelsessvikt, og en måneds tid før siste påske kom det brått en endring i hennes helsetilstand.

www.adventnytt.no

Et opphold på sykehuset påviste kreft, og i begynnelsen av mai måned ble hun overført til Helsehuset. De siste månedene ble hennes helsetilstand betydelig redusert, og lørdag den 17. desember sovnet hun stille inn på Helsehuset, 86 år gammel. Anny fikk bo 14 år i Lillehammer, hvor hun trivdes i menigheten og i naturskjønne omgivelser. Hennes gode smil og omsorg vil bli husket av alle i familien. Hun ga den favn som familien trengte, og hun vil bli husket med kjærlighet. Anny etterlater seg sin ektefelle Harry, barna David, Helge og Bente med ektefeller, og syv barnebarn. Vi lyser fred over Anny Havsteins minne. Tore Wollan Arne Wilfred Rubach, Sarpsborg menighet, døde lille julaften på Haugvoll Sykehjem etter et lengre sykeleie. Han ble 76 år gammel. Arne kom fra Harstad, hvor han ble døpt og opptatt i adventistmenigheten i desember 1961. Han og familien som da bestod av fire barn og to voksne, flyttet sørover i 1968. De flyttet inn i vaktmesterleiligheten i Adventkirken i Vikensgate i Sarpsborg, da Arne var ansatt som kirkens vaktmester, en oppgave han hadde i to år. Han kom i 1981 til Oslo og Norsk Bokforlag, hvor han arbeidet som lagerformann i fem år. Etterpå arbeidet han en kort tid på Jeløy Kurbad, før han flyttet til Sverige hvor han bodde det meste av tiden fram til 2009. Arne var mye syk de siste årene han levde, men han beholdt sitt gode humør inntil det siste. Troen på Gud betød mye for ham. Selv om han ikke hadde anledning til å komme i kirken på grunn av sykdom og lange avstander, var han glad i menigheten han tilhørte. Noe av det siste han sa før han mistet bevisstheten, var: «Jeg har en lys framtid.» Begravelsen foregikk fra Tune kapell torsdag 5. januar, hvor undertegnede forrettet for et omtrent fullsatt kapell. Vår bror hviler nå på Sarpsborg Vestre gravlund inntil oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over hans gode minne. Terje Bjerka Eli Nordby Knowlden ble født i Kristiansand 12. januar 1945. Her vokste hun opp sammen med mor, Ella, far, Odne, og storesøster Irene. Da Eli var 10 år gammel flyttet familien Nordby til New Zealand. De neste fem årene var dette deres nye hjem. I denne perioden vokste ønsket om å følge Jesus som sin frelser seg sterkt. Hun ble døpt 5. desember 1959. Ikke lenge etter dro familien tilbake til Norge. Men hjemme i Norge tenkte man oftere og oftere på New Zealand, så de flyttet tilbake 2 år senere. New Zealand ble nå deres hjem frem til 1978, da hele familien flyttet hjem til Norge for godt. I denne perioden adopterte familien en gutt, Dale, på 2 måneder. Eli utdannet seg til frisør mens hun var i New Zealand. En utdannelse hun fikk god bruk for senere. I 1979 flyttet hun til Lillehammer hvor hun hadde sin egen frisørsalong på Skogli. På Skogli arbeidet hun også som

Advent N y t t 3 • 20 12

Vi minnes leder i spisesalen en tid. Hun hadde også assistentstillinger på kjøkkenet og i resepsjonen. Eli var en allsidig dame. Det var på Skogli hun traff John Knowlden som ble hennes mann. De giftet seg i 1981. Tre år senere kom Sonja Merete til verden. Misjonsarbeid lå både Eli og John på hjertet. John ble menighetens forstander, og i 1999 flyttet familien til Harstad der John ble pastor for Adventkirken. Seks år senere, i 2005, gikk veien til Haugesund, hvor John var pastor i Adventkirken frem til sin død i 2006. Ikke lenge etter flyttet Eli til Sandefjord og begynte å arbeide på Mosserødhjemmet. Eli var i arbeid i begynnelsen av uken men var ikke helt i form. Uti uken fikk hun et lite slag som førte til at hun ble kjørt til sykehuset. Søndag morgen 11. desember ble hun så rammet av et kraftig slag som medførte at livet ikke kunne reddes. Begravelsen fant sted på Vestfold krematorium torsdag 15. desember. Vi lyser fred over Eli Knowldens minne. Tore Wollan

Else Marie bryde sine studier på grund af sygdom, og hendes liv blev en lang, sej og ondskabsfuld kamp med en sygdom på sindet, som ikke ville slippe. Det blev en rejse, som ingen, uden den rejsende selv helt kender. I mindet om Else Marie skylder vi stor respekt og ydmyghed for et menneske, som tog kampen op med et liv i sygdom og smerte. Hun blev ikke bitter eller vred, og hun bevarede stor taknemmelighed til enhver, der viste hjælpsomhed og omsorg. For et år siden fik Else Marie konstateret kræft. Lægernes behandling fik ikke bugt med denne sygdom, og Else Marie blev meget afklaret om, at hun skulle dø. Hun forberedte sig selv og sine kære for den afsked, som ville komme, og i troen og håbet om gensyn fandt hun sin hvile og tillid. Vore tanker går nu til sønnen Andreas, forældrene, Ruth og Perry Øie, og til søskende med deres familier. Æret være Else Maries minde Carl-David Andreasen

Elsa Høyendahl var ved sin død Betels eldste medlem. Hun sovnet stille inn den 18. januar på Cathinka Guldbergs sykehjem, vel 97 år gammel. Hun vokste opp i Gamlebyen i Oslo. Helt fra barndommen var hun aktiv i speiderbevegelsen, og hadde stor interesse for medmenneskers ve og vel. Hun tok utdannelse som samaritt, og jobbet med førstehjelp og sykepleie ved institusjoner i Oslo. Hun var en troende kristen fra barndommen av, og i 1956 ble hun døpt av Ole Jordal og har siden da vært et trofast medlem av Betel menighet. Hun var sterk i adventtroen og en selvstendig og tenkende person som våget å stå for noe. De siste årene bodde hun på sykehjem og hun kom ikke til menighetens samlinger, men hun var levende interessert i det som foregikk, og satte stor pris på besøkene hun fikk. En gruppe unge fra menigheten som besøkte henne, fikk alltid stor velsignelse av å høre hennes vitnesbyrd og at hun ba for dem. Elsa var aldri gift og hadde ikke egne barn, men hun stod sine tantebarn svært nær, og de hadde stor respekt for henne. Bisettelsen fant sted fra kapellet på Cathinka Guldbergsenteret den 24. januar. Institusjonspresten der, Elin Lunde forrettet. Undertegnede deltok også. Vi lyser fred over hennes gode minne. Reidar Olsen

Da Grete Ryttertoft (f. Berglund) ble lagt til hvile på Hole kirkegård den 7. september, bare 57 år gammel, var en lang kamp med kreftsykdom over. Men selv om hennes kamp berørte mange rundt henne, er det ikke sykdom som vil prege minnet etter Grete. Det er musikken hun brakte med seg og formidlet! Hun var en sprudlende kordirigent bl.a. på Tyrifjord og i Adventkirken Betel i Oslo, og det selvsagte midtpunkt i familien og i venneflokken rundt pianoet når man var samlet. Omsorg er et annet stikkord som blir brukt om henne fra familie, fra tidligere kormedlemmer og fra elever på TVS, både fra tiden hun arbeidet på jenteinternatet og fra tiden som lærer. Ikke så underlig, derfor, at det var sykepleier hun hadde valgt å utdanne seg til. Grete skapte entusiasme rundt seg når hun ledet ut i det hun engasjerte seg i. I koret i Oslo traff hun en kjekk dansk mann som hun ble gift med, Flemming Ryttertoft. Sammen fikk de sønnen Morten. Han var ikke gamle gutten da Grete fikk sykdomsdiagnosen. Men han ble det viktigste fokuset for henne i sin kamp mot kreften. Hun ville så gjerne se ham vokse opp. 14 år fikk de sammen. Nå må Flemming og Morten og den øvrige familien finne veien videre uten Grete. Men de har gode minner å ta med seg sammen med alle oss andre som fikk møte og kjenne Grete. Vi føler med familien og i en fullsatt aula på TVS kunne vi lyse fred over Gretes gode minne! Atle Haugen

Else Marie Øie døde på Arresødal Hospice ved Frederiksværk den 24. december 2011, kun 47 år gammel, og hun blev bisat fra Adventkirken i Nærum den 30. december, hvor et stort følge af familie og venner mødtes for at tage afsked. Else Marie blev født den 16. maj 1964 i Virum. Hun havde en god opvækst med søskende Kim og Anita, og hun fik mange venner i Nærum Privatskole, i spejderforeningen og i Nærum menigheden. Siden gik turen til Vejlefjordskolen og gymnasietiden. Men i 2. g. måtte

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

Gudrun Ingvarda Buhl Jensen (f: Holanger) sov stille ind i troen på sin frelser onsdag d. 14. december og blev begravet onsdag d. 21. december 2011 fra Sygehuskapellet i Hjørring. Gudrun Buhls liv kan sammenfattes i: at hun elskede sin Gud, sin familie og venner - og at hun længtes mod det ny Jerusalem.

www.adventnytt.no

Vi minnes Gudrun Buhl blev født i Oslo 5. februar 1915. Hun var ældste barn af fire - storesøster til tre yngre brødre. Hun voksede op i et SDA-hjem, hvor forventningen af Jesu genkomst og den nye jord blev holdt levende – og derfor var en forventning hun havde hele livet. Da hun blev voksen fik hun en kontoruddannelse, og den brugte hun i Adventistsamfundets tjeneste. Det blev til tjeneste i Østnorsk distrikt, Nordeuropæisk Division i England og i Vestnordisk Union, hvor hun var en meget skattet medarbejder. Hun giftede sig med Frode Buhl Jensen i 1958; hermed blev Norge byttet ud med Vendsyssel, Danmark. Det blev noget af en omvæltning at forlade Unionen og istedet blive en del af en lille håndværkervirksomhed. De fik datteren Vilja, som var deres øjesten.Men livet har også torne - i september 1987 mister hun Frode – hvilket var et hårdt slag for hende, men da Vilja døde i august 2010 var det som om et lys slukkes i hende – hun taber lysten til at fortsætte livets kamp. Alligevel var hun et positivt menneske midt i tabene. Hun var en gæstfri og elskelig kvinde. Hun søgte altid at finde det bedste i alle mennesker. Hun var ydmyg og beskeden. Hun brændte for adventbudskabet. Efter et kort sygeleje sov han stille ind i hjemmet på Vrængmosevej ondag 14. december. Nu hviler hun indtil Frelseren kommer og kalder hende og hendes kære til sig på den store opstandelses dag. John Pedersen En trofast arbeider i Adventistsamfunnets tjeneste, Hagen Lykseth, døde den 10. desember, nær 89 år gammel. Han hadde kjempet tappert mot kreftsykdom, men etter at den hadde spredt seg, var det ikke så mye å stå imot med, og livet ebbet ut. Han var fullt klar over sin tilstand, han var beredt til å dø, og han hadde en lengsel etter å få hvile. Han så fram til et evig liv i Guds rike. Han ble født på Leitebakken på Vestvågøya som nr. sju i en søskenflokk på 10. Det var enkle og nøkterne kår, og han kom tidlig ut i arbeidslivet, og den første tiden jobbet han som hvalfanger. I hans tidlige ungdomsår drev adventistene aktivt med møtekampanjer på Vestvågøya. Det fattet Hagens interesse. Sammen med flere andre i familien fulgte han møtene. De opplevde Guds kall og hadde en reell omvendelse, og sluttet seg til Adventistsamfunnet. Fra da av tok Hagens liv en ny retning. Han dro til Onsrud og derfra til Ekebyholmskolen i Sverige for utdannelse. I Sverige traff han sin kjære Marita som han ble gift med og som var hans trofaste ektefelle helt til hun døde for 2 år siden. De bodde i Sverige de første årene av sitt samliv. Der fikk de barna Ulf og Torid. Etter avsluttede studier dro han med sin lille familie tilbake til Norge og Lofoten, og det ble en sesong til på Lofothavet før han fikk en forespørsel fra

www.adventnytt.no

Adventistsamfunnet om å bli lærer på barneskolen i Ramfjordbotn. Der ble han i seks år. Han opplevde det meningsfylt å være knyttet til Adventistsamfunnets virksomhet, men kunne tenke seg å være engasjert i den mer forkynnende delen, og dermed tok han utfordringen om å være pastor. Ferden gikk tilbake til Lofoten hvor han virket på sine hjemlige trakter. Han trivdes med dette, og ønsket å ha en utdannelse som ga ytterligere kompetanse. Det førte hele familien til England og Newbold hvor han fullførte en pastorutdannelse. Her ble også sønnen Dan født. Derfra gikk turen tilbake til Norge, så langt nord en kunne komme, og ikke så lite heftig, men også med en god porsjon begeistring. De bodde og virket i Berlevåg i to år, og derfra til Vadsø. Her ble yngstesønnen, Halvard, født. De fikk virkelig oppleve hvordan det kunne røyne på i Finnmark på vinterstid. Det kunne til tider være meget strabasiøse tilstander. Den tiden familien bodde og virket i Nord-Norge, var Hagen og Marita fast inventar og med i ledelsen på Sommerfryd, og flere av oss opplevde Hagen der som den lune og stabile, med god balanse mellom det humoristiske og det seriøse. Som kristenleder og rollemodell for barn og unge, var han trygg og balansert, og velsignet fri for åndelig svermeri. Etter flere år i tjeneste i Nord-Norge, flyttet familien til Østlandet hvor han betjente menigheter på steder som Notodden, Kongsberg, Porsgrunn, Skien, Hokksund, Drammen, Lillehammer, Sauherad og Kragerø. Alle steder nøt han stor respekt. Han hadde høy arbeidsmoral og integritet, og en sterk tro og tillit til Gud, og en forkynnelse preget av saklighet og framtidstro. De siste årene som pensjonist bodde han og Marita i Sandefjord. Det var tungt for ham da Marita døde, og han lengtet etter Guds rike. Han sovnet inn i trygg forvissning om et evig liv. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Sandefjord den 15. desember. Det var musikk av Tone Amundsen Stokland og Bjørn Keyn. Undertegnede talte. Vi lyser fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen Judith Hagensen, Indre Senja menighet, født 15 august 1917, sovnet stille inn på Rossfjord Sykehjem 24. desember 2011. Hun var født på Finnsnes, men vokste opp i Grønlia på Senja. Her giftet hun seg med nabogutten, Hartvik Hagensen. De fikk et godt ekteskap sammen og fikk 5 barn. Som godt voksne begynte de å gå på adventistenes møter. De tok imot Jesus som sin Frelser og ble døpt av Åge Nordvåg i 1965. Judith var glad i sang og musikk. Hun sang mens hun melket kyrne, og i menigheten var hun med i sang- og musikklaget. Hun satte stor pris på å være sammen med søsken i Adventkirken. Etter at Hartvik døde i 1999, ble hun boende noe år hos datteren, Magny. De siste 8 årene bodde hun på Rossfjord Sykehjem, hvor hun trivdes godt. Vi hadde mange

Advent N y t t 3 • 20 12

Vi minnes goder stunder der sammen med Judith rundt Guds ord. Hun sovnet stille inn i troen på sin Frelser, gammel og mett av dage, over 94 år. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Adventkirke på Silsand. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Judiths gode minne. Willy Hugstmyr Klara Bergitte Odinsen, Vest-Lofoten menighet, er sovnet inn i døden. Klara ble født den 28. desember 1918 i Bø i Vesterålen som nummer fire i en søsken flokk på ni. Klara måtte tidlig ta ansvar da mora døde i 1936. I 1939 ble hun gift med David Odinsen og sammen fikk de barna Haldor, Åse og Anna. I tillegg vokste Ann Karin opp hos bestemor Klara. Hun ble døpt 12. juli 1947 av Aslak Hermansen og tatt opp i Vest-Lofoten SDA-menighet. Her forble hun medlem til sin dødsdag. Da David døde i 1994, flyttet Klara sørover til barna sine som bodde i Kristiansand, men hjertet hennes var alltid i Lofoten. Klara fikk 9 barnebarn og 12 oldebarn. I Kristiansand SDA-menighet var Klara en fargeklatt som satte krydder på tilværelsen med sitt nærvær. Hun hadde alltid en spøk på lur og var ved godt mot selv om hun måtte bo her sørpå. Hun døde15. februar 2011 og ble begravet fra Kristiansand kapell 24. februar 2011. Vi lyser fred over Klara Odinsens minne. Finn Andersen Lilly Kirk døde på Edwin Ruuds sykehjem i Mysen den 17. januar, vel 93 år gammel. Hun vokste opp i en adventistfamilie i Stavanger som den nest eldste av seks søsken. Hun ble døpt i 1932, og har siden tilhørt menigheten. Etter skolegang i Stavanger kom hun til Onsrud. Her møtte hun Harald Kirk som hun ble gift med. De bodde i Oslo den første tiden og var aktive i menighetsmiljøet. Etter en tid flyttet de til Mysen hvor Harald drev som fysioterapeut og Lilly som fotpleier. De bygde opp en flott klinikk som nøt stor anseelse. Selv om de bodde i Mysen, hadde de sin menighetstilhørighet i Oslo og Betel, og kom ofte til kirken der. Harald døde i 1983 og Lilly var enke i 28 år. Hun var selvstendig og hadde god ordenssans. Hun avviklet klinikken og ble boende i boligen som var tilknyttet, og levde et aktivt liv. Hun reiste mye og besøkte datteren Wenche i USA en rekke ganger. Et slagtilfelle i 2003 satte en brå stopper for hennes aktivitetsnivå. Hun kom aldri hjem etter det, men ble boende på sykehjemmet til hun døde. Hun satte stor pris på besøk fra menigheten, og hadde ellers et godt nettverk i familien og kjente i Mysen. Hun var en markant personlighet på stedet, noe frammøtet til bisettelsen fra Mysen adventkirke den 26. januar, vitnet om. Undertegnede talte. Vi deler sorgen med hennes tre barn, Arne-Henning, Wenche og Anne-Margrethe og deres familier. Vi lyser fred over et godt minne. Reidar Olsen

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

Odd Wetrhus fra Flekkefjord menighet er død. Odd ble født 15. juli 1917 ved Byglandsfjord, og han var eldstemann av en søskenflokk på 6. Han gikk i tømrerlære hos sin far som var byggmester. Etter endt læretid reiste han til Kristiansand og tok seg arbeid der. Etter en tid traff han sin Tora som kom fra øya Hidra utenfor Flekkefjord. I krigsåret 1940 ble de gift, og i 1944 ble deres eneste barn, Elise, født. Odd var kjent som en dyktig håndverker som behersket flere fag og hadde en umettelig hunger etter kunnskap. Odd fikk to barnebarn og fire oldebarn. Han elsket å gjøre ting sammen med barnebarna sine. Odd ble døpt 25. august 1949 av pastor O.S. Lie. Han hadde deretter noen år som reformist til han i 1970 ble medlem av Mandal SDA-menighet. I 1975 flyttet han og Tora til hennes barndomshjem på Hidra. Han ble da medlem av Flekkefjord SDA-menighet. I 1986 døde Tora, og dette var et hardt slag for han, men han hadde god trøst fra familien. Odd døde 17. oktober 2011 på Kjørsvågheimen og ble begravet fra Hidra kirke 25. oktober 2011. Vi lyser fred over Odd Wetrhus sitt minne. Finn Andersen Torleif Skonnord døde 20. desember 2011, 92 år gammel. Han ble bisatt fra en fullsatt Siljan kirke. Et langt og strevsomt liv som småbruker og fabrikkarbeider ved Porsgrunn Porselensfabrikk var slutt. Men det som ga livet hans innhold og mening lever videre. Det var å spre kunnskapen om det ene evangelium, den uforskyldte frelsen i Jesus Kristus. Det tenkte han på og snakket han om. Ikke minst skrev han om det i de utallige brev og trykksaker han sendte ut. Tonen kunne være skarp, og mange ble nok støtt av den og tok avstand fra hans virksomhet. Men for han var denne fantastiske sannheten at Kristus hadde sonet hans synd den røde tråden i alt hans virke. Den fylte hans tanker og tid når han arbeidet. Den var med ham på hans utallige fisketurer i skog og mark. Ved nyingen om kvelden, når dagen demret etter nattens fiske, og når han roet seg i teltet eller under ei kvistgran var sinnet hans fylt med tanken på Kristus som vår rettferdighet. Hans uro for evangeliet skapte vanskeligheter i hans forhold til adventistmenigheten. På tross av at menigheten for femti år siden ikke så seg tjent med å ha ham som medlem, levde han hele livet etter strenge adventistiske prinsipper. Han fikk ikke mange disipler. Men kanskje fikk han mange til å spørre seg selv om de virkelig hadde grepet evangeliets hovedinnhold – Kristus som en syndstilgivende frelser. Derfor håper vi som sto han nær, at når Torleif Skonnord minnes er det tilbudet om Kristus som vår rettferdighet som trer fram. Vi lyser fred over Torleif Skonnords minne. Leif Halvorsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer William Reger i Kristiansand menighet er død. William ble født den 1. januar 1919 i København og kom til Mandal som fireåring og bodde der til han ble tenåring. Da flyttet familien til Søgne. Her tok han utdannelse som møbeltapetserer. Det var også her han traff sin Erna som han ble gift med, og sammen fikk de barna Torbjørn og Annelise. William elsket å dra på turer med bil eller båt. Dessverre døde Erna 1970. William gledet seg over besøk fra barnebarn og oldebarn. William ble døpt 16. juni 1934 og tatt opp i Kristiansand SDA menighet 21. januar 1935. Han var et trofast medlem helt til han døde på Ternevig omsorgssenter 16. januar 2011. Begravelsen fant sted fra Søgne hovedkirke 20. januar 2011. Vi lyser fred over William Reger sitt minne. Finn Andersen Åse Torjussen i Kristiansand menighet er død. Åse ble født 27. oktober 1925 på Øverskogen ved Tyrifjorden som eldst i en søskenflokk på fire. Etter endt folkeskole reiste hun til Onsrud misjonsskole hvor hun var to år fra 1941 til 1943. Mens hun var her ble hun døpt av pastor O.S. Lie den 2. mai 1942. Etter Onsrud-tida jobbet hun på Øyestad gård, og her traff hun Tore Kjell Torjusen som også jobbet der. Den 19. november 1949 ble det holdt bryllup i to dager til ende da paret giftet seg. Da Åse døde 1. oktober 2011 var det ikke mange dagene som manglet på 62 års ekteskap. Åse reiste trofast med Tore Kjell alle de forskjellige stedene de jobbet. De arbeidet i Askim, Lillesand, Grimstad og Trøgstad. Som pensjonister flyttet de til Tore Kjell sitt barndoms hjem i Skippergata i Lillesand. Åse ble begravet fra Vestre Moland kirke 7. oktober 2011. Vi minnes Åse som den gode og varme personen hun var. Vi lyser fred over Åse Torjussens minne. Finn Andersen

www.adventnytt.no

95 Esther Thunem, Stavanger menighet, 9. april Signy Hogganvik, Skotselv menighet, 16. april 90 Agnes Kjøpstad, Bergen menighet, 29. mars Willy Raymond Keyn, Stavanger menighet, 3. april Ruth Lund, Kristiansand menighet, 5. april 85 Eva Riis, Oslo, Betel menighet, 24. mars Karl Yndestad, Bergen menighet, 8. april Astrid Erikson, Haugesund menighet, 9. april Signe Johanne Sandberg, Gjøvik menighet, 15. april 80 Thorleif Gunnar Larsen, Halden menighet, 25. mars Kjell Rodal, Kristiansand menighet, 25. mars Randi Viktoria Oshaug, Kirkenes menighet, 2. april Borghild Jakobsen, Tromsø menighet, 2. april Odvar Reidar Renstrøm, Kristiansand menighet, 4. april Ella Sofie Teigland, Bergen menighet, 18. april 75

Arthur Sudbø, Notodden menighet, 31. mars Rakel Synnøve Martinussen, Bø menighet, 5. april Eldbjørg Jenny Bach, Molde menighet, 11. april Gudrun Myren, Arendal menighet, 12. april Viggo Gaasland, Bø menighet, 14. april

Rolf Ingart Rasmussen, Haugesund menighet, 22. mars Eli Tallaksen, Stavanger menighet, 28. mars Finn Myklebust, Grenland menighet, 29. mars Steinar Anfindsen, Tromsø menighet, 2. april Anne Lise Årset Larsen, Mjøndalen menighet, 3. april Sigfrid Helene Søderlund, Haugesund menighet, 5. april Jan Petter Bådstøløkken, Tyrifjord menighet, 7. april Daryl Lionel Deacon, Oslo, Betel menighet, 16. april Jorunn Ugelstad, Oslo, Betel menighet, 16. april Bodil Sofie Lernes, Tromsø menighet, 18. april

Advent N y t t 3 • 20 12

Annonser Torderød skole

Leilighet med panoramautsikt, Krokstadelva

Ledige lærerstillinger

Grunnet studier i utlandet ønsker jeg å leie ut min leilighet i ett år, fra ca. juni 2012. Leiligheten er ca. 50 kvm. Fullt møblert – inneholder soverom, stue, kjøkken, et lite kontor, bad, entre og terrasse. Gode buss- og togforbindelser til Drammen og Oslo. Er du interessert eller kjenner noen som kan være det?

Ved Torderød skole i Moss er det for skoleåret 2012/2013 ledig inntil 2 stillinger for lærer både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som kan undervise i ulike fag på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det søkes spesielt etter kompetanse innenfor fremmedspråk, heimkunnskap og spesialpedagogikk. Torderød skole er en skole med hensikt og har en tydelig skoleidentitet. Vi har for tiden 79 elever. Vi har store, gode lokaler og et godt miljø både for elever og ansatte. Personlig egnethet og erfaringsbakgrunn vil bli vektlagt ved ansettelse. De som tilsettes må forplikte seg på å følge skolens målsetning både i undervisning og eksempel. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse. Styret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn bare de som søker. Nærmere opplysninger om stillingene fås hos rektor eller inspektør på tlf. 69 27 60 23/69 27 60 22 eller post@torderodskole.no Søknad med kopi av vitnemål, CV og attester sendes til: Skolestyret for Torderød skole, Folke Bernadottes gt. 8, 1511 Moss. Søknadsfrist: Snarest

Lohnes Lysbildeserie Mange vil huske Alf Lohnes lysbildeforedrag. En eldre adventist har henvendt seg til oss i Gudbrandsdalen menighet med forespørsel om vi kunne hjelpe med å få digitalisert denne serien. Med forespørselen fulgte et sett med både lydkassetter og slides. Dessverre viste det seg at slides til foredrag nr. 3: Daniel 2 mangler. Vi har tatt kontakt med en mann med utstyr og erfaring. Han har sagt seg villig til å begynne å legge de første foredragene i serien inn på DVD. Men det at et så tidlig billedsett mangler, gjør at vi ikke kan komme i gang med prosjektet. Er det noen av AdventNytts lesere som har det manglende billedsettet, eller vet om noen som har et slikt, så er vi interessert i å komme i kontakt med dere snarest mulig. Vi kan treffes på tlf. nr. 61 24 01 47 eller 99432709. I tilfelle noen allerede skulle ha utført en slik digitalisering, så er vi svært interessert i å få vite om det, for å unngå unødige kostnader og dobbeltarbeid. Kari og Jan Torgeir Lindsøe 2662 Dovre

Ta kontakt: Lars Gamborg – E-post: larscg@gmail.com eller mobil 986 09 289 (kveldstid).

Dagmamma Student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er veldig glad i barn og ønsker å jobbe som dagmamma etter kl. 14.30. Tlf. 90773710

Språklærer For de som vil forbedre karakterer eller lære spansk, engelsk, og/eller fransk, jeg har erfaring med undervisning i fremmedsspråk og kan hjelpe deg. Tlf. 90773710

SDA Kvinneforum, Vest-Norge Treff for damer i alle aldre på Brandøy Ungdomssenter v/Utbjoa 20. - 22. april 2012 Denne gangen får vi besøk av Rohde Åkesson fra Sverige. Rohde er virkelig verd å høre på. Allerede som 10-åring hadde Rohde fått smaken på sigaretter og alkohol, og ikke lenge etter var også narkotika en del av hennes hverdag. Etter mange år med misbruk, kriminalitet og prostitusjon, hadde hun fått et liv hvor hun ikke savnet noe, materielt sett. Og hun ønsket ingen forandring, hun hadde bestemt seg for å fortsette med sin destruktive livsstil. Da grep Gud inn i hennes liv. Hun ble tvunget til å se hvor ødelagt livet hennes var, og at hun var døende. I dag arbeider Rohde med innsamling for ADRA og som informasjonsansvarlig for organisasjonen «Min Första Bibel». Dette er en sterk historie! Ta med deg en venninne og kom til Brandøy! Pris kr. 1.100,- i dobbeltrom kr. 1300,- i enkeltrom Husk å ta med sengetrekk. Leie av sengetrekk koster kr. 120,-. Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen torsdag 29 mars. E-post: berit.soreide@adventist.no

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Hallo du! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg marbeid med ADRA. Siden blir laget i sa til å bidra med v Her har alle barn lo nskje du holder på ideer og tanker! Ka m du har lyst til å med et prosjekt so e du liker å skrive fortelle om? Kanskj å skrive ned tankene dikt eller bare pleieres inn til Advent Nytt dine? Alt som send t meste får en plass blir premiert - og de Haugen, ADRA ry i bladet! Send til G 4, 3529 Røyse. 2 1 ks Norge, Postbo @adranorge.no en ug Eller til: gry.ha

Jeg tror på deg, Gud

Farmor tror også på deg. Hun vil at barn i alle land skal få høre om deg. Farmor vet mye om deg, Gud. Det er hun som har lært meg mest om deg. Når jeg legger meg om kvelden, og titter opp på stjernene og den mørke nattehimmelen, da er det godt å snakke med deg. Det er akkurat som du puster ro i kroppen min, og hvisker godord i øret mitt. God natt, sier du og gir meg søvnen. Torhild Moen, fra heftet Gladdager og Pytondager

Tusen takk til Sebastian Berglund som løste en nesten ulø selig oppgave med å fin ne ut hvilke språk vi hadd e skrevet Godt Nyttår på i nr. 1/12. Premie er sendt i posten!

Verdens Vanndag Jeg kjenner ei jente i Etiopia som heter Lomitu. Hver dag må hun gå over jordet og ned til bekken og hente vann til familien. Vannet er ikke reint, så det er livsviktig at Lomitus familie koker vannet når det har kommet i hus! 22. mars er den internasjonale VANNDAGEN! Over hele verden snakker man denne dagen om alle de menneskene som har små muligheter til å skaffe seg rent vann. Det er fint at det finnes en sånn dag, for da klarer vi ikke å glemme de som trenger vår hjelp! ADRA liker å hjelpe folk med å gi rent drikkevann til landsbyer. På bildet ser du en diger vanntank som ADRA og landsbyfolka i Somalia satte opp for mange år siden. Den virker helt perfekt den dag i dag! Foto: Chandra Baier

Verken mamma eller pappa tror på deg, Gud. Det er for mye elendighet i verden, sier pappa og slenger avisa i bordet, midt i restene av middagsmaten. Men jeg tror på deg, Gud.

ved adra norge

Foto: Frank Spangler

Bar

n e d i s e n

FAKTA om vann:

- 2/3 av jordas overflate er dekket med vann. - 3 % er ferskvann. - I Norge bruker en vanlig familie ca. 600 liter vann hver dag. t Send inn løsningsorde - Hver gang du spyler n! ste po i ie og få en prem ned i toalettet går det løsningsord med 10 liter vann. t de er a Hv - 3.5 milliarder mennesmotsatte av ker må klare seg med gjennomsnittlig 50 liter 1. tørr vann per dag 2. opp - Knappe vannressurser skaper problemer både 3. skitten innad i land og mellom 4. dag stater. 5. søt 6. hate 7. varm 8. stygg

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

En takk til deg som bygger menighet! D

en 17. januar var jeg på topplederkonferanse i Frivillighet Norge, der vi lyttet til innlegg av Jonas Gahr Støre, Siv Jensen, Erna Solberg, Knut Arild Hareide m.fl. Det ble ytret mange lovord om det enorme arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner i Norge. Først litt informasjon om Frivillighet Norge. Organisasjonen er et samarbeidsforum for hele frivillig sektor, stiftet 19. september 2005. Frivillighet Norge har mer enn 250 organisasjoner som medlemmer som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger over hele landet. Syvendedags Adventistsamfunnet er en av disse organisasjonene. Gjennom Frivillighet Norge arbeider virksomhetene for frivillighetens rammebetingelser, og bidrar til å utvikle frivillighetspolitikken i Norge. Organisasjonen arbeider for et best mulig samspill mellom frivillige virksomheter omkring saker av felles interesse. Den skal aktivt fremme frivillighetens og de

frivillige organisasjonenes interesser i samfunnet, gjennom å: • Være den viktigste dialogpartneren for myndighetene i frivillighetspolitiske saker • Være en kompetansebase for myndighetskontakt for medlemmene • Styrke kunnskapen om frivillighet og drift av frivillig virksomhet • Heve bevisstheten om frivillighetens og de frivillige organisasjonenes rolle i samfunnet, og fremme dialog mellom frivillig, offentlige og privat sektor • Samordne et effektivt påvirkningsarbeid for å sikre gode rammebetingelser for frivillig virksomhet • Følge med i endringer i frivillig sektor og stimulere til debatt om de utfordringer frivilligheten står overfor • Stimulere til økt frivillig innsats til beste for den enkelte og samfunnet, og bidra til å videreutvikle bredden i det frivillige arbeid i Norge Da jeg lyttet til alle takkeordene, ble jeg sterkt minnet om de mange adventister i Norges land som fortjener en stor takk og ord til oppmuntring for alt frivillighetsarbeidet som de utfører. Når jeg tenker tilbake på mitt eget liv går takken til nøkkelpersoner i Oslo som ledet speider-, korps-, skole-, og menighetsarbeid. Disse personene stod for verdier som jeg lærte å sette pris på,

og gradvis ble jeg ledet inn i et personlig forhold til Jesus Kristus. Hva hadde menigheten vært uten de frivillige? I skrivende stund sitter jeg i Adventkirken i Bodø. Også denne menigheten har hatt og har sine ildsjeler. Uten de frivillige ville det meste stoppet opp. Dette er spesielt tilfelle i de små menighetene. I større menigheter er det langt flere ressurser. Ofte er det likevel slik at det bare er noen få som drar lasset. Napoleon pekte en gang på et kart over Kina og sa: «Her ligger en sovende kjempe. Hvis han noensinne våkner, vil han være ustoppelig.» Jeg tror menigheten er en sovende kjempe. Hver Sabbat fylles kirkene av medlemmer som ikke gjør annet med troen sin enn å «bevare» den. Nei uff, det var negativt sagt. Det er likevel mye sant i ordene fra den kjente kirkelederen, Rick Warren: «Betegnelsen ‘aktive’ medlemmer i mange menigheter betyr dem som går regelmessig i kirken og som støtter arbeidet økonomisk. Mer venter man ikke av dem. Men Gud har mye større forventinger til hever eneste kristen. Han venter at alle kristne skal bruke sine gaver og talenter i tjenesten. Kan vi få vekket og frigjort talentene, ressursene, kreativiteten og energien som ligger og slumrer i en typisk lokalmenighet, vil kristendommen eksplodere i en vekst som man aldri har sett maken til.»

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.