AdventNytt 04-2012 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt

Impact Vesterålen II

4 • 2012

Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no

APRIL

mai

Aktivitetskalender

10. Distriktsstyremøte NND Telefon 20.-22. Dametreff Vest-Norge SDA Kvinneforum Brandøy Ungdomssenter 28. Forberedelsesdag for solidaritets turen SABU/ADRA Vik

Menighetskalender 7. 21. 21. 28. 28.

Offer:Verdensmisjonen Menighetsskolenes dag Offer: Menighetsskolene Offer: Norsk Bibelinstitutt Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten 7. april: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

21. april: Menighetsskolene I dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

28. april og 6. oktober: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

Bok = klok - samling for småskolelærere DNU

4.-6. Ledergradshelg SABU, Kristiansand 19. Frammøtetelling sabbatsskole og

gudstjeneste - Alle menigheter

20.

Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo

Menighetskalender 12. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Hvordan brukes kollekten 12. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

«Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Jesus (Matt 25,40)

Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kelvej@online.no ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Silje Maria Jensen

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold

3 Gled deg over din ungdoms kvinne 4 Leserbrev 5 Hva binder oss sammen? 6 Nyheter 8 Lekevangelist på heltid 10 Menighetsliv 14 ADRA 15 TVS-kontakten

19 Menighetsliv 21 Mitt møte med gatabarna i Eupatoria 22 Rapporter 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Åndskrefter og åndskamper i vår tid

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Leder

Gled deg over din ungdoms kvinne Av Tor Tjeransen

orleden morgen stod jeg på badet og gledet meg over en ny morgen. En hel dag med nye muligheter. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg gleder meg over nye ting. En ny mobiltelefon. En ny bibel. Et nytt fotoapparat. Jeg kan glede meg en god stund over slike nye ting. Men så slo tanken meg der jeg var i ferd med å gni søvnen ut av øyekroken: Du verden så glad jeg er for at det er den samme gamle ektefellen jeg ser når jeg slår øynene opp om morgenen. Jeg skynder meg å legge til at jeg ikke oppfatter min kone som gammel, men det er nå henne jeg har vært gift med helt siden vi ga hverandre vårt ja en sommerdag i 1979. Altså er hun min gamle, gode kone, selv om hun ikke er gammel. Skjønner du meg? Jeg vil jo nødig skape noen forviklinger på hjemmebane med denne artikkelen. Det er en stor velsignelse at den aller viktigste og næreste familierelasjonen består. Men forholdet mellom ektefeller er noe som må holdes ved like gjennom bevisste holdninger og handlinger. Ekteskapet er på mange måter annerledes enn alle andre familierelasjoner. Jeg kan aldri sette strek over at jeg er sønnen til Torkel og Elisabeth Tjeransen. Uansett hvordan vårt forhold sånn mellommenneskelig skulle være, så er forholdet mellom foreldre og barn noe som rett og slett er et biologisk faktum. Det kan aldri endres uansett hvilke følelser vi har overfor hverandre. Dette forholdet er ikke basert på en følelse, men en fødsel. Og på grunn av andre fødsler i den videre familiekretsen er det ikke mulig å endre på hvem som er mine søsken, onkler, tanter eller søskenbarn.

www.adventnytt.no

Det er annerledes med en ektefelle. Den relasjonen krever en stadig vilje for å opprettholde. Dessverre opplever vi folk i vennekrets og bekjentskapskrets som gir opp forholdet til sin ektefelle. Kanskje etter mange års liv sammen. Da snakker man plutselig om eks-koner og eks-menn. Jeg har aldri hørt noen snakke om eks-foreldre eller eks-barn. Så har vi alle sammen hørt om tilfeller der forholdet har skåret seg fullstendig mellom foreldre og barn og kontakten brytes. Vi kan bare ane hvilken smerte som ligger bak slike brudd. Tilsvarende brudd skjer mellom søsken

«Kontraktsbrudd er en alvorlig sak i næringslivet. Det bør være ennå mer alvorlig i samlivet.» og mellom andre medlemmer av den utvidete familie. Men de biologiske fakta kan likevel ikke endres. Det er god grunn for å gjøre alt vi kan for å bevare et godt og kjærlig forhold til vår ektefelle. Her er et område av livet der det slett ikke er så enkelt med noe nytt. For en ny ektefelle innebærer jo at så mye av tidligere års små og store opplevelser, både gleder og sorger, vil være nokså ukjent terreng for en ny partner. Jeg forestiller meg at det må være en temmelig krevende prosess å skulle innstille seg til et liv med en ny ektefelle. Ikke umulig. Mange greier jo dette fint. Men det er utvilsomt krevende. Det er i det perspektivet jeg takker Gud for at jeg ser min elskede kones ansikt når jeg våkner opp. Et kjent og kjært ansikt. En person som kjenner meg gjennom mange års felles historie. Forandring fryder, heter det. På dette feltet bør vi ikke ønske oss forandring.

Tvert imot bør vi glede oss over det stabile og livslange. Det var jo det som var kjernen i løftet Elsie og jeg ga hverandre i Adventkirken i Bergen. Elske og ære hverandre til døden skiller oss. Et løfte om at intet annet enn død skulle skille oss. Det løftet skal tas på alvor. For ektefellenes egen skyld. I tidligere tider var terskelen for å bryte det løftet mye høyere enn den er i dag. Det er selvsagt mange grunner til det, ikke minst økonomiske og sosiologiske. Men det er da fremdeles slik at et ord er et ord, også i ekteskapet. Kontraktsbrudd er en alvorlig sak i næringslivet. Det bør være ennå mer alvorlig i samlivet. Nå har jeg ingen grunn til å legge sten til byrden for dem som har opplevd samlivsbrudd. Men jeg tror det er mange gode grunner til å heve terskelen for skilsmisse adskillig. For de aller fleste er det mye gunstigere både økonomisk og følelsesmessig å jobbe bevisst for å holde forholdet til ektefellen varmt, kjærlig og spennende. Salomos råd har svært mye for seg: «Gled deg over din ungdoms kvinne» Ord 5,18.

Redaktør: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

Advent N y t t 4 • 20 12

Leserbrev

vi og de andre På lederplass i AN nr. 1/12 tar redaktøren opp temaet om vårt syn på andre kirkesamfunn, og spesielt vårt fiendebilde av Den romersk katolske kirke. Han maner til anstendighet og forsonlighet i vår omtale av og omgang også med katolikker. Som man kunne vente kom reaksjonene nokså spontant. I nr. 3 av samme blad påpeker Hedvig Gjemlestad bl.a. at nevnte kirke står for et «ugudelig maktsystem». Alle vet at Den katolske kirke og Adventistsamfunnet står langt fra hverandre i en del konkrete lærespørsmål. Men hva er et maktsystem for noe? Er det kirkesamfunnets organisasjon man mener. Og kan en organisasjon i seg selv være ugudelig eller gudelig? Er det ikke heller slik at et systems eller en organisasjons moralske kvalitet er en funksjon av hvilke prinsipper organisasjonens nøkkelpersonell ledes av? Den romersk katolske kirke er så vidt jeg vet verdens mest velorganiserte kirkesamfunn. Som en god nr. 2 kommer Adventistsamfunnet. I og for seg ikke noe galt i det. Men det burde man ha i tanke når man angriper «systemet». Et gammelt visdomsord sier: Det er farlig å ha en fiende, for man kan så lett bli som han. Forsøker man seg på en sammenligning av den grunnleggende teologiske forståelsen mellom Romerkirken og Adventistsamfunnet, altså tankegodset bakenfor dogmene, vil man lett kunne se mange viktige likhetspunkter. Vi, Adventistsamfunnet, står f. eks. nær-

mere et katolsk menneskesyn enn et luthersk, hvilket igjen påvirker forståelsen av frelsen og helliggjørelsen. Det er neppe stor uenighet om Romerkirkens historiske ugjerninger der den hadde uinnskrenket makt. Det er nok å nevne inkvisisjonen. Men Romerkirken den gang og Romerkirken i dag er ikke det samme. I dag står Romerkirken, sammen med Adventistsamfunnet og de fleste andre kristne kirkesamfunn, overfor ett og samme store problem, en syndflod av sekularisme. I hele den vestlige verden fortrenges kristne verdinormer til fordel for sekulære. Mennesket har satt seg selv i Guds sted og vil selv være gud. La meg nevne ennå et likhetstrekk mellom nevnte kirke og oss, nemlig dette at dens ledere og presteskap er alle sammen bare mennesker. Det gir av og til uheldige utslag. Jeg tviler egentlig på om Gud er så opptatt av kirkesamfunn som det vi er. Jeg tror Han er mer opptatt av individer – enkeltmennesker – og deres frelse. Et kirkesamfunns første oppgave er å formidle evangeliet til mottagelige sjeler. Kirkesamfunnet er bare transportmidlet. Og hver gang det skjer, er det glede i Himmelen, også om det skulle skje i regi av andre enn oss. Redaktørens forsøk på å tone ned fiendebildene og mane til respekt og forståelse er etter min mening helt betimelig.

Sverre Skoglund

Leserbrev til Advent Nytt

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

Verdensbildet Frivillige fra ADRA Romania hjelper til med å grave fram flere hus som ble begravd av snømasser i landsbyen Tarlele i slutten av februar. Flere enn sju hundre frivillige deltok i arbeidet med å hjelpe folk som var rammet av det kraftige uværet. Foto: Sorin Goleanu.

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Hva binder oss sammen? Av Rolf Andvik

eg var nylig på besøk på et museum, et litt spesielt museum bestående av beboelseshus, skolestue og kirkebygg som var ca. 150 år gamle. Husene var de som noen av syvendedags adventistenes pionerer bodde i og brukte på den tiden menigheten ble stiftet på 1860 tallet. Elektrisk lys var ikke oppfunnet, husene hadde ikke innlagt vann eller vannklosett. Telefonen var ikke oppfunnet. Bilen var ikke der og ei heller sykkelen slik vi kjenner den i dag. Antibiotika var ikke oppfunnet og sykdommer florerte, ikke minst blant barn. Dødeligheten var stor og gjennomsnittsalderen var på under 40 år. I kirkebygget var de ti bud hengt opp bak talerstolen og lyden bar godt fra det forholdsvis høye podiet fremme i kirken. De satt tett i benkeradene og lyttet til den som forkynte den gangen. Det var tydelig at Gud var med i «vekkelsen», selv om noen av forkynnerne var det vi i dag ville kalle unge mennesker. Profetiene som viste at vi lever i «verdens siste tid» ifølge Bibelen ble forklart, tiden for Jesu annet komme var «nær»1. Troskap mot Guds lov ble ikke glemt2,- den målesnor som Gud ville dømme etter3, og tempeltjenesten som forkynte hvordan Gud ville frelse menneskeheten ved sitt offer og ved sin nåde ble studert4. Med klokskap og dyktighet ble det også vist hva Bibelen lærte om døden, at den var en søvn5, til trøst for dem som så alt for tidlig mistet noen av sine kjære.

Rolf Andvik er leder for Øst norsk distrikt av Adventistsam funnet.

www.adventnytt.no

Det var nok felleskapet i troen på Gud og det som ble gravd frem fra Bibelen som gjorde at man så nødvendigheten av å stifte egen menighet, om man ønsket å være tro mot Kristus og hans ord, Bibelen. «Sannheten» var viktig, men ønsket om en nær relasjon til Kristus, deres frelser vokste også frem i deres hverdag. De ønsket å ligne ham i karakter mer og mer også, det hadde han jo lovet dem6. I dag lever vi under helt andre forhold. Livet er forholdsvis enkelt for oss i den industrialiserte verden når det gjelder de dagligdagse gjøremål. Klær er lett å vaske og tørke. Vi kan forflytte oss over store avstander på kort tid. Vi kan sende beskjeder meget raskt, og snakke på telefon med hverandre selv om vi er på forskjellige kontinenter. Mange av oss har utsikt til å passere 80 år før sykdom og død innhenter oss. Vi skulle tro vi hadde bedre tid og mindre bekymringer. Hva er det i dag som binder oss som mennesker sammen i en menighet? Det som gjør at vi vanskelig kan legge ned vår virksomhet uten at vi føler vi svikter vår skaper og frelser? Hva er det så vi ønsker med glede å formidle? Er ikke det de samme Bibelske sannheter og den hverdag Jesus tilbyr oss sammen med han, som står i sentrum for oss i dag også? Er det ikke jakten etter en dypere forståelse og et nærmere forhold til vår frelser som driver oss? Vi har dog andre tekniske hjelpemidler til rådighet i dag i forkynnelsen enn den gangen menigheten ble

stiftet, men muligheten til kommunikasjon med vår skaper og frelser er den samme, om ikke travelheten står i veien. Det er i vårt møte med vår frelser at ting begynner å skje. Det er i møte med vår egen person/karakter vi opplever et behov for en frelser. Det er i erfaringen av Guds nåde overfor oss som mennesker at det skjer noe inni oss ved Den hellige ånd. Et ønske om å ligne ham vokser frem. Ønsket om å være tro mot ham, vår beste venn og redningsmann, er en selvfølge. Hvem kan vel med lett sinn tenke seg å svikte ham? Ønsket om at han skal skrive sin karakter inne i oss er dyp.7 Troen på at han er vår skaper og gjenskaper av et nytt hjerte og sinn kommer til uttrykk i ønsket om å feire hviledagen (den 7. dag) til minne om hans løfte8. Tilliten til ham, vår frelser, han som har tilgitt oss, vokser. Troen på at han vil komme tilbake snart for å hente sine venner, er like sikker som vi har tillit til at han har tilgitt oss. Troen på det Kristus har sagt om at døden kun er en søvn, gir sorgen over kjære som har gått bort et mildere skjær og vi kan se frem til oppstandelsen med glede og forventning. Jeg vet ikke hva du synes det er som binder menigheten sammen i dag, men jeg ber om at vi sammen ved Guds nåde kan få formidlet til våre venner det Gud har vist oss i sitt ord. Jeg ønsker deg Guds velsignelse i hverdagen på din «misjonsmark» sammen med Jesus. Han har lovt å være med oss alle dager til han kommer tilbake9. Noen støttetekster: 1. bla. Daniel 2,7 og 8 2. 2 Mos 20:3-17 3. 2 Tim 4.1-8, Jakob 1:17-27 4. Heb.7:26-27 5. Salme 6:5-6, Fork. 9:5, Joh. 11:1-45 6. Heb. 8:10, 10:16-17 7. Fil. 1:6 8. 2 Mos 31:13 9. Matt. 28:18-20

Advent N y t t 4 • 20 12

Nyheter

GC oppfordrer til bibellesning Adventistsamfunnets verdensledelse går ut med en ny oppfordring til adventister om å lese Bibelen regelmessig. Tiltaket er en del av arbeidet for reformasjon og vekkelse i menigheten. Oppfordringen fra verdenshovedkvarteret går ut på å lese et kapittel i Bibelen hver dag mellom 17. april 2012 og Adventistsamfunnets verdenskongress i San Antoni i Texas i juli 2015. Mange medlemmer i Adventistsamfunnet ber om vekkelse to ganger daglig, klokken sju om morgenen og klokken sju om kvelden. Mark Finley, mangeårig evangelist, sier at daglig bibellesning er en forutsetning for reformasjon og vekkelse. –Vekkelse dreier seg ikke om bare en varm, koselig følelse inni oss, sier Finley. –Når vi leser Bibelen blir både hjerte og sinn forvandlet. Du finner mer informasjon om tiltaket på www.revivalandreformation.org/.

Nordisk Camporee på Västeräng Den store samlingen for speidere i sommer blir nordisk camporee på Västeräng i Sverige. De fire nordiske landene, Danmark, Sverige, Finland og Norge, vil ha en stor, nordisk camporee på Västeräng fra 22. til 29. juli 2012. Mange speidere husker den store camporeen i Finland i ?? Temaet for leiren er «All 4 One» - Alle for en. Temaet er tydelig visualisert gjennom camporeens logo som viser fire hender som holder sammen. Alle speidere kan glede seg til sommerens store «happening». Den som vil være med på morroa, må melde seg på og komme til Sverige. Camporeen har egen web side og Facebookside. Sjekk ut: nordiccamporee.eu.

Hvis du ikke allerede følger en bibelleseplan, oppmuntrer Generalkonferensen til å være med på å lese hele Bibelen fra april 2012 til juli 2015 som en del av arbeidet for reformasjon og vekkelse.

Årsmøte og ekstraordinær generalforsamling i Nordnorsk distrikt 8.-10. juni er det årsmøte i Adventistsamfunnets nordnorske distrikt i

Victor Marley håper Norge stiller med den største gruppen på sommerens camporee i Sverige.

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

Tromsø. På fredag og sabbaten vil det som vanlig være møter og tid til fellesskap og samtaler. På søndag vil det bli avholdt ekstraordinær generalforsamling med Sommerfryd leirsteds framtid på sakslisten. Dette spørsmålet ble diskutert på NNDs årsmøte i 2010 og det følgende ble vedtatt som del av langtidsplanen for 2010-2015: Etter en grundig utredning av Sommerfrydstyrets plan 1, inkludert kostnadsberegning, avholdes det ekstraordinær generalforsamling innen 1.7.2012 hvor NNDs langsiktige planer for Sommerfryd fastlegges. (Langtidsplanen 2010-2015, 5.6) Distriktsleder i samarbeid med styret og andre relevante fagpersoner er godt i gang med denne utredningen. Alternativene som skal diskuteres er om NND skal utvide eller endre bruken av Sommerfryd, selge stedet eller fortsette å bruke Sommerfryd omtrent som i dag. Innkalling til den ekstraordinære generalforsamlingen står et annet sted i dette nummeret av Advent Nytt. Det vil også komme detaljert informasjon om programmet ved selve årsmøtet i neste nummer. Tom Angelsen

www.adventnytt.no

Nyheter

Ungarn: Menigheten fikk tilbake sin offisielle status Av Bettina Krause, ANN

Etter et vedtak i Ungarns parlament 27. februar er Syvendedags Adventistsamfunnet igjen inne på listen over anerkjente trossamfunn. I en ny gjennomgang av Ungarns kirkelov ble listen med anerkjente trossamfunn utvidet fra 14 til 32. Metodistkirken, pinsemenighet, den koptisk ortodokse kirke og det ungarske Islamske Råd var blant de andre trossamfunnene som ble lagt til den utvidede listen. Tamás Ócsai, president for Syvendedags Adventistsamfunnet i Ungarn, sa at avstemningen avsluttet flere måneder med usikkerhet for både kirkeledere og medlemmer. – De siste seks månedene har vært utfordrende, sa Ócsai, bare minutter etter at parlamentet vedtok endringen. –Men vi stod aldri alene gjennom prosessen. Vi har fått enorm støtte fra vår verdensomspennende kirkefamilie som har bedt sammen med oss om at Guds hensikt vil seire, sa Ócsai. Raafat Kamal, leder for avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet i Trans-Europeisk Divisjon, sa at ved-

27. februar ga det ungarske parlamentet Adventistsamfunnet tilbake sin offisielle status som trossamfunn.

taket om listeutvidelsen er en enorm lettelse for alle dem som har jobbet utrettelig for dette utfallet. Men han noterer seg også at Ungarns kirkelov har skapt betydelig internasjonal uro siden den ble vedtatt i fjor, der enkelte analytikere har hevdet at loven politiserer det religiøse

landskapet i Ungarn for mye. Adventistsamfunnet i Ungarn ble første gang offisielt anerkjent av regjeringen i 1957, og i dag har de mer enn 100 menigheter og 5000 medlemmer. Menigheten driver også et teologisk fakultet i Pécel, i nærheten av Budapest, med 66 studenter.

Innkalling til ekstraordinær Brev om assistanse Det hender at personer, spesielt fra Afrika og Asia, sengeneralforsamling der forespørsler om økonomisk assistanse til en lang rekke Adventistsamfunnet - Nordnorsk distrikt 10. juni 2012 På Ekrehagen skole i Tromsø I henhold til vedtak på generalforsamlingen i 2010 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling for Syvendedags Adventistsamfunnet – Nordnorsk distrikt. Tema for den ekstraordinære generalforsamlingen er NNDs langsiktige planer for Sommerfryd leirsted. Den ekstraordinære generalforsamlingen og forhandlingene gjennomføres søndag 10. juni kl 9.00-15.00. Registrering av delegerte er fredag 8. juni 18.00-18.45 eller søndag 10. juni kl 8.30-9.00. Sakspapirene blir sendt de delegerte medio mai. Opplysninger om påmelding av de delegerte og annen nødvendig informasjon vil bli sendt til menighetene. Tom Angelsen, distriktsleder NND

www.adventnytt.no

personer som de har adresse på her i landet. Iblant kommer brevene fra elever som har vært tilknyttet Norsk Bokforlags studentprogram. En del av den skriftlige avtalen med studentene, er at de ikke benytter anledningen til ekstrafortjeneste ut over provisjon fra salg av bøker. Vi blir ringt opp av personer både innenfor og utenfor menigheten som spør om hvordan de skal reagere på slike «tiggerbrev», som de kaller dem. Språket i brevene er gjerne veldig salvelsesfullt, med innledninger i stil med Paulus’ brev og ofte med henvisning til Gud og Jesus og vår kristne plikt til å hjelpe. Norsk Bokforlag blir normalt ikke informert om behovene eller om de ulykker som etter sigende skal ha rammet personen. Vi har dessverre erfaring med at ikke mye av innholdet i disse brev behøver å være korrekt. Jo mer man støtter den form for personlig «fundraising», jo mer utbredt blir den. Det er en uheldig utvikling. Hvis dere mottar slike henvendelser, vil Norsk Bokforlag gjerne undersøke saken nærmere, for å bekrefte eller avkrefte troverdigheten av forespørslene. Norsk Bokforlag

Advent N y t t 4 • 20 12

Portrettet

Lekevangelist på heltid

Bjørg Rødø var brennende engasjert som lekevangelist på Østlandet gjennom mange år. Tekst og foto: Sonja Pran

en 5. mai 1927 kom Bjørg til verden. Moren var norsk, faren – papirgrosserer Wilhelm Ungar – var av tysk avstamning med flinke forretningsfolk i slekten, både av dem som hadde bodd i Norge i et par generasjoner, og av dem som fortsatt bodde i Tyskland. Under 2. verdenskrig kontaktet Bjørgs farfar i Oslo sin bror i Leipzig, som drev fabrikken der den renommerte ESTA-strømpen ble produsert, og ba ham sende en større mengde strømper hit, så han kunne dele ut blant barna. Det fikk han. Da Bjørg var 5 år og broren Bjørn 2 år, døde faren. I disse tøffe tredve-årene var moren sent og tidlig utearbeidende for å livberge familien, og Bjørg måtte i lengre perioder ta seg av lillebroren alene. Slik hanglet det i 3 år, inntil barna kom til Kirkehøy Barnehjem på Furuset i Oslo. Dette var Metodistkirkens

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

ansette hjem med plass til 20 barn, og Ruth Wefald var bestyrerinne der på den tiden. «Vi kalte henne bare mor,» forteller Bjørg, «og bedre mor kunne ingen få. Vi barna elsket henne, og hun elsket oss, det var vi aldri i tvil om. Når vi hadde gjort noe galt og mor så på oss med de vakre, bedrøvete øynene sine, kom angeren uten at hun behøvde å si et ord!» Det var en forutsetning at bestyrerinnen for barnehjemmet skulle være ugift, og rike frøken Wefald hadde gitt avkall på verdens goder og brutt forlovelsen med en flott mann av høy militær utdannelse, for å kunne fortsette å ta seg av barneflokken sin. Hun lærte dem opp i praktisk arbeid av forskjellig slag, hjalp dem med lekser, trøstet dem når de var lei seg. På skift tok hun barna med seg hjem til storgården i Telemark i sommerferiene, hadde det gøy sammen med dem og lot dem forstå at hun ville være moren deres så lenge hun levde. Noe av det viktigste mor Ruth gjorde var å gi barna en lengsel etter himmelen. Hennes ord falt ikke som steiner til jorden, for hun levde det hun trodde. Under andaktene på søndag morgener fortalte hun dem om hvor deilig det kom til å bli på den nye jord, om alle de ville dyrene de skulle få boltre seg med der, for ingen ville være farlige mer. Barna satt med vidåpne øyne. Bjørg forteller at hun gjennom alle år senere bar denne lengselen med seg, og hun visste at godheten er det eneste som er verd å satse på. Bjørg fikk en datter i første ekteskap. Hennes andre mann, Jens Rødø, var en god mann, og gjennom hele deres 36-årige ekteskap tok han seg kjærlig av konen – og barnet, som om det var hans eget. I flere år bodde de på Langhus ved Ski. De greide seg bra; han var ansatt ved jernbanen og hun sydde for både bedrifter og privatfolk. Med sitt spesielle formingstalent malte Bjørg på fritiden koselige bilder og skar ut massevis av flotte gjenstander i tre. Men Bjørg hadde ikke fred med seg selv. Noe kalte på henne … sterkere etter hvert, for hun pintes ved all urettferdigheten hun så. De hadde nettopp flyttet

fra Langhus til en av blokkene på Øvre Hebekk i Ski, da de brått ble klar over at folk de hadde stolt på i økonomiske saker hadde svindlet dem. Idet de var i ferd med å miste alt de eide, fikk de reddet seg. Sjokk! Bjørg sank ned i ørelappsstolen sin og utbrøt: «Nå orker jeg ikke mer! Hvis DU leder meg til den rette menigheten, skal jeg gå fra dør til dør!» Hvor i all verden kom ordene fra? Hun visste knapt hva de innebar! Men ’mor’ på Kirkehøy hadde lært barna at det en lover Gud, må en holde. Fortumlet tok hun fatt på dagens oppgaver, og visste ingenting om hva Gud hadde i sikte. Gunnar Klette i Ski, en mann med store bibelkunnskaper og god kjennskap til Ellen G. Whites skrifter, elsket å vitne om sin Gud. Ikke lenge etter at Bjørg og Jens var kommet til Ski, fikk han ikke fred for følgende tanke: Du må få lagt ut bibelgaveinnbydelser i oppgang 36 A – nettopp denne oppgangen! – i blokkene på Øvre Hebekk. Ja vel! Han dro opp til Skogveien, hvor Hebekk-blokkene lå, og gjorde som han var blitt kalt til. Ikke før hadde Bjørg fått brosjyren i hus, før hun forventningsfullt krysset «ja» for bibelkurs og postet svarslippen. Straks Klette fikk beskjed om at en dame på Hebekk hadde sagt ja til å studere Bibelen, sendte han sin kone Hanna til henne for å være hennes rettleder under studiene. Bjørg leste alt hun fikk i hendene av søster Whites skrifter. Klette kunne ikke skaffe henne nok litteratur. Sent og tidlig gransket hun Bibelen. Hanna måtte etter en tid overlate denne vitebegjærlige eleven til ektemannen, som var mer belest enn hun selv. På kort tid satte Bjørg seg inn i mye stoff om det Adventmenigheten står for. I ett og alt ønsket hun å gjøre som Jesus sier og ble døpt av pastor Willy Rasmussen i Adventkirken Betel i 1971. Hun var lykkelig, fulgte rådene i Bibelen og Profetiens Ånd og ved å legge om kosten frisknet både hun og mannen til. Bare et år etter at hun ble døpt, besøkte pastor Rasmussen og Klette henne og spurte om hun kunne tenke seg å gå ut i aktiv vitnetjeneste. Nei, det våget hun da ikke, sjenert som hun var! Men de hadde sett hennes iver og

www.adventnytt.no

Portrettet mente at hun med sine bibelkunnskaper fint kunne greie det, hvis hun ville? Så hun sa ja, og all sjenerthet rant av henne. Spennende med misjonsinnsamlingen til og med, og den som hun hadde gruet sånn for! Siden mannen jobbet ved jernbanen reiste hun gratis med toget, og gjett om hun reiste! Matpakke og vann tok hun med og dro av gårde i 9-tiden, hele dagen borte, fra dør til dør! Når Jens kom hjem fra jobb i kveldingen, sto middagen på bordet til ham, og ofte ba han henne lese høyt for seg fra Ellen Whites skrifter. Planmessig gikk hun frem, distriktene rundt hjemstedet ble finkjemmet. Overalt kom hun i kontakt med mennesker som ville høre om Bibelens sannhet. Hennes oppriktige takknemlig-het til Jesus var tydelig, og hennes omsorg og utholdenhet har mange fått merke. Da det ikke var mer uprøvd misjonsmark igjen i Ski-/Kråkstad- og Kolbotn-distriktene, flyttet hun og Jens til Sandefjord, hvor hun bodde og vitnet i 7 år. I denne perioden reiste hun i et helt år jevnlig til Larvik med evangeliet. Fulle arbeidsdager, som vanlig. Etter et par skremmende opplevelser ved hjemkomst Sandefjord sent

www.adventnytt.no

på kveld, begynte Jens å hente henne på toget. Ikke skulle noen få gjøre kona hans noe! Dessuten var han hjertens enig i at hun ga budskapet videre til andre. Han kjente det godt selv og satte stor pris på adventister for deres vennlige høflighet. Men aldri følte han seg verdig til dåpens vann. Fra Sandefjord flyttet de til Mysentraktene, hvor det evangeliske arbeidet fortsatte, og noen år etter at Jens døde giftet Bjørg seg på ny og flyttet til Tønsberg. Under sitt 21-årige ekteskap med Olav Havdal Eriksen har hun også i Vestfold prøvd å nå flere med evangeliet, senest i 2011. Lenge arbeidet hun for en alkoholiker, men han ble overtalt av familien til å holde seg unna adventister. Bjørg har ikke lenger de samme kreftene som tidligere, men jammen produserte hun etter selvstudium keramikk fra hun var drøyt 70 til hun var 80 år! Det er nydelige ting laget med en spesiell teknikk. Men først og sist: Når hun minnes barndommen sin og tøffe ulykker hun kom levende ifra – hvor legene sa hun måtte hatt englevakt – takker hun for at hun fikk sjansen til å finne sin Frelser og vitne om ham. I alle sine mest aktive år som leke-

vangelist i Akershus og Østfold var hun kjent som Bjørg Rødø. En venn å stole på! Alt viktig underviste hun bibelelevene sine om før hun anbefalte dåp. De pastorene hun på den tiden arbeidet mest sammen med var Willy Rasmussen, Thoralf Fønnebø og Henryk Jaworski, og hun satte dem høyt for den måten de fulgte opp kontaktene hennes på. 16 personer er døpt som resultat av Bjørgs utrettelige virke. Flere av disse har fått noen av sine med seg, og den familien hun jobbet spesielt for i Larvik har dessuten vunnet 4 mennesker. I tillegg har svært mange, som ikke valgte å knytte seg til vår menighet, blitt godt kjent med adventbudskapet. I de siste, mer stille årene i Tønsberg bærer hun navnet Bjørg Ungar Eriksen. Vi som er vunnet av henne kan føle oss sikre på at vi daglig blir båret frem for Guds nådetrone til faste bønnetider. Hun elsker oss som sine egne barn og fryder seg ved tanken på å skulle leve evig sammen med oss. Likevel er det 2 hun gleder seg helt spesielt til å møte i Guds Rike: Mor Ruth og søster White, disse kvinnene som fremfor alle har gitt henne lengsel etter himmelen og kjærlighet til Frelseren.

Advent N y t t 4 • 20 12

Menighetsliv

Evangelisering i København Av Per Arild Struksnes

dventistkirken i København hadde de to siste ukene i februar en større evangelisk kampanje ”After 2012 – What does the future hold?” Å være med på å forberede dette har vært en fantastisk opplevelse! Vi har nesten daglig blitt minnet om hvordan Gud leder oss helt konkret når vi går i tro. Gud åpner dører, sørger for at vi møter velvillige mennesker, sørger for at de pengene som trengs kommer inn, og sørger for mirakuløse priser. Men la meg gå ca ett år tilbake...

Frivillige i aksjon med møteserien «After 2012». Foto: Per Arild Struksnes.

Selv om København er den største byen i Danmark, så har Adventistkirken København desværre ikke hatt så mange medlemmer. For ca. ett år siden, kunne du godt møte opp i kirken sammen med 10-15 andre. Men disse få mennesker har alltid vært veldig ivrige på å søke etter de ”fortapte får”, og har vært aktive med gatemisjon, arrange-

menter for de hjemløse osv. Og med litt ”nytt blod” i form af 6-7 yngre folk fra en nabomenighet, så satte vi oss ned for at finne ut av hvordan vi kunne nå ut til folk i København. Resultatet ble ”Prosjekt København”. For bare å nevne noe, så bestemte vi oss for å besøke alle medlemmer på menighetslisten, å starte opp ”CARE-grupper” – som er en slags smågruppe, der vi spiser sammen, og studerer Bibelen. Vi begynte å holde ettermiddagsmøter på sabbaten, der vi fokuserte på å forkynne våre trospunkter. Vi gjennomførte kurs i vegetarisk matlaging, besøk på universiteter og utdeling av ”Mot historiens Klimaks” på gågaten. I løpet av få måneder så vi en økning av folk i menigheten. Folk som ikke hadde vært der på 25 år dukket opp, folk som hadde søkt på nettet etter ”sabbatsholdere” kom, og andre kontakter fra gaten begynte å komme. Veldig inspirerende! En del av prosjektet var, at vi ville ha en større evangelisk kampanje, der Daniel Pel skulle være taler. Og vi ønsket å satse stort, å følge Ellen G. Whites råd, om å finne byens beste saler. Og vi fikk et lokale i Parken, Danmarks nasjonalstadion. Man trenger ikke en gang skrive adressen til Parken. Vi ønsket å skape så mye oppmerksomhet med PR - for at så mange mennesker som mulig kunne bli påvirket. Vi fikk sykkelreklamer i 14 dager, til halv pris. Vi fikk reklamer i aviser, med 60% rabatt. Vi fikk reklamer på baksiden av 125 busser i København, med 85% rabatt! Pengene kom etter hvert som vi trengte dem.

Til tross for massiv reklame i forkant av «After 2012», var det god plass til flere i møtelo kalet i Parken, Danmarks nasjonalstadion. Foto: Per Arild Struksnes.

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

Daniel Pel på scenen i Parken. Foto: Joachim Thortzen

Og ikke nok med det, vi fikk forlenget bussreklamene på mirakuløst vis, til en brøkdel av prisen. Vi våget knapt å spørre om en slik pris. Alt dette har lært meg, at hvis vi tør å gå i tro, hvis vi ønsker å satse stort, så er ingenting for stort for Gud (Jes 55,8-9). Han vil sørge for at alt som trengs vil falde på plass. Dette har også minnet oss om at det ikke er vårt verk, men Guds! Jeg tror, at Gud ”satser” på kvalitet, isteden for kvantitet. Han sender de menneskene han vet vi har behov for og som vi kan ta hånd om. Vi har hatt utrolig mange gode samtaler, folk har kommet kveld etter kveld. Selv mannen i baren ute i forhallen lyttet til møtene, og ville ha alle møtereferatene etterpå. Adventister har tatt venner med. Selv ateister har kommet, og har blitt synlig påvirket. Vi har fått kontakt med folk via mail, som vi nå korresponderer med. Utrolig mange har lastet ned talene fra websiden vår, og mange har fulgt møtene via streaming. Vi vet ennå ikke hva resultatene vil bli, men vi vet at Gud har kontroll, og at han gir oss kraften til å fortsette med personlige bibelstudier, helsekurs og bibeltemakvelder med våre nye venner. Vi vil gjerne komme med de varmeste anbefalinger til våre norske medsøsken. Sett Gud på prøve! Sats stort, vær sammen i bønn og bibelstudium, og la Gud lede dere til ambisiøse prosjekter. Ingenting er umulig for ham! Husk det sosiale i menigheten, men glem ikke,at vi har et budskap som verden har behov for å høre. Og verden er klar til å ta imot nå. Les mer på www.after2012.dk.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Impact Vesterålen II Av Vivian Fosse Telfer

i er ikke i tvil om at vi gjorde et riktig valg i å komme tilbake til Vesterålen med Impact gjengen til sommeren. Vi begynte å snakke om dette allerede da vi var på Maskinførerskolen på Vikeidet ved Sortland i fjor og kunne se flere fordeler med det. Vesterålen har en utrolig vill og vakker natur, og man har så mange fine turmuligheter å velge mellom. En av hovedgrunnene til styrets beslutning var at vi tror det kan ha en enda større effekt å komme tilbake, blant annet siden vi nå kjenner til området bedre og vet hvilke muligheter som finnes der, og flere vil huske oss. Planleggingen vil også gå smidigere. Kommunalt samarbeid Vi har nå opplevd at det har gått veldig raskt og effektivt å få avtaler med nøkkelpersoner på kjøpesentrene og i kommunen. Etter fjorårets Impact gikk Jamie med boken «Frisk av mat» i gave til helsesjefen i Sortland kommune som takk for samarbeidet. Siden har han også tatt kontakt med ham angående et vegetarisk matlagningskurs de skulle holde, for å be om litt hjelp og støtte. Han ordnet med leie av en barneskole i sentrum. På grunn av denne gode kontakten vi allerede har med kommunen, invi-

Her er noen av ungdommene som forbe reder Impact Vesterålen II på gården til Inge Jensen sammen med Philip Philipsen, kolportørleder ved Norsk Bokforlag. Foto: Silje Maria Jensen.

www.adventnytt.no

terte Joakim Hjortland og jeg med oss Jamie idet vi skulle ta kontakt med de forskjellige offentlige kontorene siden han da kan opprettholde lokal kontakt med dem frem til sommeren. Vi fikk en svært positiv samtale med den nye kvinnelige ordføreren, som tidligere har vært dommer i kommunen og sett mye vondt i ungdomsmiljøet. Hun ble veldig glad for å høre at dette var et initiativ som på en målrettet måte bevisst motarbeider rus og alkoholmisbruk. Hun fortalte at hun hadde en venninne som hadde vært innom oss på Helse Expo i fjor og var svært begeistret, så hun gledet seg til selv å bli med på det i år. Hun var også veldig glad for de unge som nå er der og holder vegetarisk matlagingskurs. – Jeg er nesten vegetar selv, så det kurset burde jeg ha vært på, sa hun begeistret. Vi satt i samtale en god time med helsesjefen i kommunen, som virkelig er imøtekommende. Vi forstod raskt at han ser på dette som et viktig samarbeid i forhold til forebyggende folkehelsetiltak i kommunen. Han kjenner godt til adventistene, og gikk i klasse med Rune Egren, som er forstander i Melbu. Han fortalte oss hvor begeistret han ble for Prof. Dorothy Nelson, som holdt helseforedrag i samfunnssalen på kommunens regning i fjor sommer, og som faktisk startet konseptet om Helse Expo. Og han syntes det var svært spennende at hun også stammer fra Vesterålen. Mens vi var innom kommunen i Harstad fant vi ut at de skal holde Festspillene akkurat i den tiden vi skal være der. Så vi får plass på senteret i 3-4 dager med Helse Expo midt i folkefesten. Vi har jo også med oss Daniel og Silvia Pel som for tiden holder møteserien «Hva skjer etter 2012?» i Parken, København. De vil ha noen offentlige møter i Harstad i uke 26, og så den samme møteserien i Sortland i uke 27. Vi samarbeider med områdets nye pastor Andre Scalfani. Unge misjonærer Det er til stor hjelp for Impact Norge at vi har flere ungdommer i arbeid der

Mange entusiastiske kokker deltok på kurset i vegetarisk matlaging. Foto: Silje Maria Jensen.

dette året. De er også en god støtte for menigheten. Daniel Fonn Aluwini og Jamie Fosse Telfer er bibelarbeidere der på hel tid. Daniel skaffet til veie en god misjonsbil i høst, men ingen av dem hadde sertifikat, så de syklet, tok buss eller haiket rundt overalt, først nå etter nyttår kunne de endelig kjøre selv, og det setter de da ekstra stor pris på. Lars Zenas og Mikael Müller som er ansatt ved Matteson Misjonsskole og holder på med MobilMisjon hvor de besøker menigheter og brevskolekontakter, er også for tiden i Vesterålen og hjelper til med arbeidet. Sara Chibssa og SiljeMaria Jensen er elever ved Matteson, og er derfor akkurat nå ansatt som bibelarbeidere i en praksisperiode der oppe. Sammen utgjør disse ungdommene et fantastisk team. Kurs i vegetarisk matlaging Vi satte i gang et vegetarisk matlagingskurs både i Bø og i Sortland mens jeg var der oppe. Det kurset fortsetter de med i noen uker fremover. En tidligere adventist deltar med stor begeistring på kurset. Både de unge og deltakerne har det virkelig moro sammen. Gud gir glede i felleskapet Mens vi var der oppe hadde vi to felles sabbater for hele Vesterålen og jeg ser at menighetene blir sammensveiset og styrket av å ha disse ungdommene rundt seg. Vi håper og ber om at menigheten i Vesterålen gjennom dette arbeidet kan få oppleve at mange mennesker vil søke både fellesskap og sannhet. Flere menigheter i Norge burde få oppleve slik støtte. Vi ser med store forventninger frem til enda en flott sommer med Impact Vesterålen.

Advent N y t t 4 • 20 12

Menighetsliv

Pulter er unødvendig. Jentene lå på mattene og tok notater hele formiddagen mens Magnhild Harral underviste.

Benin: Lage barn eller gå på skole Av Magnhild K. Harral

“Uæææ, uæææ, uæææ!” Dokka jeg hadde på fanget kunne ikke gråte, så jeg måtte lage lydeffektene selv. Det var en fin måte å få jentenes oppmerksomhet på. Vi skulle snakke om spedbarn. I slutten av februar holdt vi en 5-dagers leir for jentene i menighetene i området. Fem kom fra den kirka vi går i her i Natitingou og fem fra en menighet i Toukountouna, så det ble en fin

«Barn er en gave fra Herren,» står det i Salme 127.

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

gruppe på 10 jenter i tenåringsalderen. Suzy Baldwin, fra USA, og Naomi Kromer, studentmisjonæren vår fra Tyskland, var sammen med dem hele uka, og vi andre som skulle undervise kom bare på dagen. På leiren ville vi ta for oss tema som er relevante i jentenes situasjon og kultur. Et stort problem her i Benin er at valg av livspartner skjer på en veldig tilfeldig måte. Når unge jenter blir gravide flytter de inn sammen med barnefaren, og så blir det dem. Derfor er det veldig vanlig at jenter slutter tidlig på skolen fordi de skal ha barn. Fordi dette er så vanlig, ønsket vi å gi jentene i menigheten både opplæring og oppmuntring til å ta andre valg enn de fleste andre på deres alder. ”Hvis det var noe du kunne gjort annerledes i ungdommen, hva ville det vært?” Dette var det siste spørsmålet på spørreskjemaet som Uli Baur hadde delt ut til alle jentene som deltok på leiren på forhånd. Men det var ikke rettet til dem. De skulle snakke med minst 2 gifte kvinner hver før leiren. Og svaret var nesten enstemmig: ”Jeg ville gjort meg ferdig på skolen før jeg fikk barn og giftet meg.” Dermed ble ikke dette bare noe vi sa,

men noe de hadde fått bekreftet av kvinner i nærmiljøet sitt før de kom. Andre temaer ble også tatt opp, som viktigheten av bønn og Bibellesning og Hvordan man kan følge Bibelens råd om å ikke elske verden (fra 1. Joh 2, 15). Men det var ikke bare teori. Jentene lærte også hvordan de kunne lage sine egne hudkremer og fikk se figurer av hvordan en baby vokser inni morens mage måned for måned. I min del om spedbarn snakket jeg om hygiene og amming. De har grunnleggende kunnskap om mye, men jeg tok opp f.eks. viktigheten av å holde øye med fontanellen. Her lager de et hardt lokk av et eller annet som de legger oppå babyens hode, og da kan de ikke se om babyen er dehydrert (da synker fontanellen) eller om babyen har hjernehinnebetennelse (da buler fontanellen ut). En av deltagerne sa i etterkant at det var noe av det som hun fikk mest ut av på leiren, så det var hyggelig å høre. Alle jentene var veldig takknemlige og fornøyde og lurte på når en slik leir kunne gjentas. Vår bønn er at de med Guds hjelp må ta de rette valgene framover og være med på å styrke menigheten her i Benin.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Har du funnet din nådegave? Av Lynn Kvinge

dvent Nytt har snakket med noen unge mennesker om nådegaver.

Vidar Kittilsland og Martin Schneider «Hei gutter, god sabbat! Gudstjenesten på TVS i dag handler om nådegaver. Hva forbinder dere med nådegaver? Vidar Kittilsland: «Ja, det er en gave man har fått av Gud som man nødvendigvis ikke fortjener – til bruk i menigheten.» «Vet du hva din gave er, Vidar?» «Nei, ikke helt. Jeg har hjulpet til med mange ting. Blant annet har jeg blitt brukt som tekniker i Tønsberg menighet.» «Hva med deg, Martin Schneider?» «Jeg har vært tekniker i Tromsø menighet.» «Betyr det at dere begge er engasjert i teknikken her på TVS? Vidar: «Nei, per i dag er jeg fornøyd med å hjelpe til. Jeg bidrar der jeg kan. Er det andre som er flinkere, så er det greit.» Martin: «Samme her, det er greit å bli spurt, men nå er andre bedre enn meg.»

Daniel Havstein (13) «Daniel, nå har du hørt litt om nådegaver, hva tenker du at en nådegave er?» «Det er en gave som Gud har gitt enhver for å formidle Guds budskap på. Det kan være gjennom tale, kunst, musikk osv.» «Har du funnet ut hvordan du kan formidle Guds budskap?» «Vel, jeg liker musikk. Jeg spiller litt

www.adventnytt.no

gitar og piano. Og så liker jeg å tegne. Jeg tegner ofte dyr.» «Så bra, Daniel. Har dine tegninger blitt kjent for andre?» «Ja, jeg la dem ut på Facebook. Medlemmer i menigheten har sett dem og fortalt meg at jeg har en gave. Disse har blitt brukt som illustrasjoner for å understreke poeng.»

Janne Elisabeth Antonsen (12) «Hei, Janne Elisabeth Antonsen. Du kommer regelmessig til Bodø Adventkirke, men her synes det ikke å være mange på din alder!» «Egentlig er det bare meg, og av og til noen besøkende.» «Hva tenker du om det å være en kristen?» «For meg gir det mening og håp. Da jeg var yngre ble jeg mobbet på skolen fordi jeg var annerledes. Mine klassekamerater var opptatt av å være «kule». De bannet, og siden jeg alltid har likt å følge reglene på skolen fikk jeg ikke alltid være med i gjengen. Men jeg har lært så mye om Gud, og vet at jeg har en evighet å se frem til. Jeg har et håp om noe bedre, og vet at mange vil velge bort dette håpet. Derfor bryr jeg meg ikke så mye om jeg er annerledes.» «Hvilke hobbyer har du?» «Jeg liker å lese, synge (gjerne engelske sanger) og danse (for eksempel ballett) Jeg kunne også tenke meg å lære å spille gitar som mamma, og kanskje spille trommer.» «Har du fått noen oppgaver som er dine i menigheten?» «I fjor hadde jeg ansvaret for juniorklassen, og da underviste jeg sammen

med noen voksne. Vi tok hver vår gang.» «Hva lærte du av det?» «Nå skjønner jeg hvordan det er å være den som skal undervise, og skjønner mamma mer når hun trenger ro til å forberede seg.» «Hvordan forberedte du deg?» «I begynnelsen av uken leste jeg igjennom «Power Points» heftet for den som skal undervise. Så fant jeg ut hvilke oppgaver vi kunne gjøre. I slutten av uken øvde jeg meg ved å stå foran vinduet på rommet mitt og snakke i mikrofon som ikke var tilkoblet. Jeg sang og danset og øvde på å snakke høyt.» «Jeg skjønner at du liker å undervise. Det er en flott og nyttig nådegave å ha. Vet du forresten hva det betyr å ha en nådegave?» «Ja, det er en spesiell gave fra Den hellige ånd som vi har fått for å hjelpe andre. Jeg liker å fortelle andre om Gud.» «Hvordan tenker du å bruke denne gaven videre i menighetslivet?» «Egentlig har jeg lyst til å bli som mamma, hun er forstander, men jeg synes hun har alt for mye stress. Sånn vil ikke jeg ha det. Og så har jeg i to år tenkt på å bli pastor.» «Har du et råd å gi til andre på din alder?» «Ja, jeg har tatt et brevkurs som heter Aktiv Bibel (ved Norsk Bibelinstitutt). Der lærte jeg mye, og jeg har fått en sterkere tro. Det kan jeg anbefale. Jeg har tatt det to ganger. Først sammen med mamma da jeg var ca 8 år, og siden gjorde jeg det alene.»

Advent N y t t 4 • 20 12

Vest-Afrika ber om vår oppmerksomhet Av Britt-Celine Oldebråten og Gry Haugen, ADRA Norge

Når matsikkerheten trues i et land skyldes det flere faktorer: svak matproduksjon, økonomisk usikkerhet, urbanisering, kon flikt over naturressurser, svak eller mangel på ledelse, miljøødeleggelser og dårlig tilgang på grunnleggende helsetjenester og utdannelse. Utfordringene i Sahel-regionen skyldes en rekke tilleggsutfordringer som tørke, sporadisk regn, sviktende avlinger, økte matvarepriser samt usikkerhet i Libya, Elfenbenskysten (2011) samt usikkerhet i Mali og Nigeria.

DRA, FN og andre organisasjoner frykter at situasjonen i VestAfrika (Sahel-regionen) får utvikle seg og bli enda mer alvorlig enn krisen på Afrikas Horn i 2011. Selv om katastrofen på Afrikas Horn var varslet, klarte ikke verdenssamfunnet å stoppe den i tide. Sahel-regionen er det tørre savannebeltet rundt Sahara-ørkenen. Verdens matvareprogram estimerer at mer enn 10 millioner mennesker allerede er berørt av tørken, mangler mat og vil komme til å trenge hjelp i 2012. ADRA Norge samarbeider med ADRA i Tsjad, Niger, Mali og Burkina Faso, noen av de mest utsatte landene. Til vanlig jobber ADRA med langsiktig utviklingshjelp i alle disse landene, særlig innen bærekraftig jordbruk og matsikkerhet. Men nå er det nødvendig med nødhjelp før katastrofen får

lov til å vokse. I Niger, landet som så langt er hardest rammet av krisen, jobber ADRA med langsiktige utviklingsprogram innen jordbruk, matsikkerhet, utdanning og vann og sanitær. Familiene som er med i ADRAs jordbruks- og matsikkerhetsprosjekt vil være bedre rustet til å klare seg gjennom denne vanskelige situasjonen fordi de har en grønnsakhage som både gir dem mat og muligheten til å selge noe av avlingen slik at de har råd til å kjøpe medisiner og sende barna på skolen. Men for mange blir det harde tider framover. ADRAs gavekonto 3000.30.31035 er alltid åpen for våre bidrag. Ønsker du å bidra med en øremerket gave for å hjelpe ADRA å hjelpe, merkes din gave «Sultkatastrofe Vest-Afrika». Midler som kommer inn vil til enhver tid bli brukt der de trengs mest i Niger, Tsjad, Mali og Burkina Faso.

DU + ADRA = HÅP!

GLADNYHET

Niger er et av de aller fattigste landene i verden. 63 % av befolkningen lever på under 6 kr om dagen. Dette landet er det hardest rammede av de landene der det varsles om kritisk matmangel i 2012. ADRA Norge er med på å kjøpe inn en lastebil som skal brukes til å kjøre ut mat og andre nødhjelpsartikler til utsatte mennesker i Niger. Kostnaden for ADRA Norge er 40 000 kroner. Når klimaendringer fører til tørke, er det de fattige som rammes. Mennesker som ikke har reserver eller har gjeld og lav inntekt går raskt fra å være fattige til å bli ekstremt fattige. Situasjonen er vanskelig og dessverre er det barna som rammes hardest i slike situasjoner. Barn må forlate skolen når foreldrene tvinges til å flytte i jakten på mat. Eller de har rett og slett ikke energi til å gå på skolen fordi de er underernærte. Mange av barna kommer aldri tilbake til skolen og får ikke mulighetene til utdanning, utdanning som ellers kunne bidratt til å løfte dem ut av den ekstreme fattigdommen. En annen bieffekt ved underernæring er at vekst og fysisk og psykisk utvikling hemmes. Etter at lastebilen er brukt i nødhjelpsoperasjonen vil den bli brukt videre i ADRAs vannprosjekter i Niger som gir rent vann til flere tusen mennesker. Kjøreforholdene kan være krevende, og det er derfor viktig med et solid kjøretøy.

Det tok litt tid før alle resultatene var i havn – men resultatet fra Hjelpeaksjon 2011 ble på hele 3.575.000 kroner, en økning på nesten 140 000 kroner fra året før. Menighetsskolene og Tyrifjord Videregående skole samlet inn 1.561.000 kroner av dette beløpet. Vi i ADRA bestreber oss på å bruke hver krone effektivt og med respekt fordi vi vet mye om alt arbeidet som ligger bak disse tallene. Takk til alle som deltok på ulikt vis! Gry Haugen, Kommunikasjonrådgiver ADRA Norge.

Følg ADRA på Facebook og Twitter og få de siste nyhetene: Facebook.com/adranorway, Facebook.com/ADRAvenn og twitter.com/adranorway

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Bønneuka Å

rets bønneuketaler ble et nytt og spennende bekjentskap. Ann Roda overrasket stort. Sjelden opplever vi talere med mer energi og karisma enn Ann. Hun liker ikke å stå bak en talerstol. Nei, Ann beveger seg hele tiden. Hele kroppen formidler budskapet – armene og hendene er i stadig bevegelse. Hun oppleves så troverdig, så ekte, Ann Roda. Grunnen er enkel: Hun har overlatt alt til Jesus. Hun tror på hans ledelse. Derfor er hun full av begeistring for Jesus. «Praise the Lord!» «Thank Jesus!» Utbruddene er mange, og de kommer tett. Hun har ikke en teoretisk kunnskap om frelsen. Ann opplever den konkret. Derfor er da heller ikke den menigheten hun er pastor for i USA, A4. Her er det stor Jesus-begeistring, og mange nådegaver er en integrert del av menighetslivet.

www.tyrifjord.vgs.no

«Born Identity». Kveld etter kveld ble vi utfordret på valg av identitet. Hun illustrerte poenget gjennom livshistoriene til kjente personer fra GT – en Josef, en David, en Ester, en Hanna… De fikk alle, kanskje etter flere identitetsskift, den identiteten Gud ville gi dem. De hadde en fast tillit til Guds ledelse i sine liv. Gud hadde en plan for dem, og denne planen ble etter hvert realisert. Ann tok utgangspunkt i Jer 1,5 «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg» og Jer 29,11 «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og

ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» På hvert møte kom hun tilbake til disse skriftstedene. «God has a plan for life.» Hun repeterte dem, innprentet dem. «Because you are worth it» Du er verdt det, du er verdifull. Gud sier det i disse versene. Din identitet er i Jesus – ikke i noe annet eller noen annen! Hver kveld ble vi oppfordret til å si ja til Jesus-identiteten. Vil du gi slipp på det som binder deg, vil du våge noe, vil du la deg vaske ren, er du villig til å vente på Guds svar… Mange svarer på utfordringen. Hver kveld kommer det en strøm av ungdommer fram til det store trekorset på plattformen. Det blir etter hvert fullt av løfte- og bønnelapper både på korset og ved korsfoten… Mange blir sittende igjen i benkeradene etter møtene. Noen ber alene, andre i grupper. Gud arbeider med hjertene, og mange tar livets viktigste avgjørelse. Gudstjenesten ble en sterk opplevelse. Ann oppsummerer hva hun har talt om disse dagene. Til slutt ber hun elevene om å komme fram på plattformen. Plattformen blir overfylt, og Ann velsigner den

Advent N y t t 4 • 20 12

TVS-kontakten store flokken…Gudsnærværet er til både og ta og føle på og vil bli husket av alle som opplevde det! Takk, Ann, for en uforglemmelig bønneuke! Takk for at du ikke bare delte din smittende Jesus-begeistring, men at den har gjort noe med oss. Vi vet at vi er verdifulle på grunn av Jesus. Vi trengte den forsikringen. Hva synes elevene om bønneuka? TVS-kontakten stilte tre spørsmål til noen elever. 1. Hvilke forventninger hadde du? 2. Ble de oppfylt? 3. Hva var høydepunktet? Sara O. Bakken Jeg forventet at taleren skulle være engasjert og ha nye ideer. Bønneuka var fantastisk! Ann viste forståelse for alle. Møtene hennes var virkelig møter for ungdom. Hun gjorde et stort inntrykk på meg. Måtte vi få slike talere som Ann oftere! Simen Håkon Trolsrud Jeg gledet meg veldig til bønneuka – endelig en uke med tid til ettertanke og samvær med Gud! Bønneuka var fabelaktig! Ann var veldig engasjert og dyktig! Det var fint at hun knyttet historier fra Det gamle testamentet til Bibelens budskap om kjærlighet.

Ann Roda fikk mange positive tilbakemeldinger etter bønneuken på TVS. Høydepunktet for meg var talen om David. David er en spennende person! Esther Weum Jeg hadde veldig høye forventninger. Møtene skulle være gode, relevante, og ha et godt budskap. Jeg håpet at mange ville komme på møtene. Forventningene ble oppfylt! Uka ble bedre enn jeg hadde regnet med. De var kjempegode, og det var stille i salen. Det tyder på at folk fulgte med. Det var like fullt på møtene hele tiden, ja, det var nesten stappfullt. Mange satt igjen etter møtet og ba sammen. Mange gråt. Det var tydelig at budskapet hadde gjort inntrykk.

Det er vanskelig å si hva som var høydepunktet, fordi alt var bra, og helheten var enda bedre! Det var fellestimer i skoletiden, møter om kvelden og afterglow. Det var rett og slett et godt fellesskap. Noe av det jeg likte aller best var å sitte igjen i møtesalen, lytte til rolig musikk og bare tenke og be samme med andre. Da kjenner du at Gud virkelig er nær! Melanie Dalfors Jeg hadde høye forventninger til Ann og til opplegget for bønneuka. Mitt håp var at flere ville få et klarere bilde av hvem Jesus er. Forventningene ble oppfylt og mere til. Jeg trodde ikke møtene ville ha en så stor påvirkning som de faktisk hadde. Alt etter første møtet mandag kveld var mange sterkt berørt. Det var en helt fantastisk uke! Jeg synes noe av det beste var appellene Ann hadde etter hvert møte der mange tok viktige beslutninger. Men det aller beste var at to gode venner tok dåp på fredagskveldsmøtet. På denne måten viste de at de ville følge Jesus helt og fullt. Tomas Strand Jeg hadde store forventninger fordi det var min siste bønneuke

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten på TVS. Det burde bli en lærerik og interessant uke. Ann hadde en annen måte å se på kristendommen og Gud på enn jeg hadde regnet med. Uka ble mer vekkende og gikk dypere inn på meg enn jeg hadde regnet med! Høydepunktet? Jo, det var alle samtalene med medelever, og alle spørsmålene jeg stilte til meg selv. Tina Charlotte Oldebråten Hansen Jeg hadde ikke så store forvent-

ninger, men bønneuka ble virkelig et høydepunkt. En uke uten mye skolearbeid gjør deg dessuten mer sosial og åndelig. Bønneuka svarte til forventningene og vel så det! Det ble en fantastisk uke med Ann. Hun kom ned på vårt nivå, var personlig og hadde ikke noe av «jeg vet bedre enn deg»-holdningen. Hvert møte var et høydepunkt fordi de var så bra! «Born Identity» - Gud har valgt deg til en spesiell livsoppgave!

Tony Vincent Rydland Jeg gleder meg til bønneuken for da føler en Guds nærvær ekstra godt. Jeg så fram til å få inspirasjon og knytte sterkere bånd til Gud. Etter møtene til Ann tenkte jeg på at Gud har en plan for hver enkelt av oss. Det er bare å be om Guds vilje og være tålmodig. Høydepunktet var da Ann og jeg kunne snakke sammen ved kveldsmaten. Jeg spurte om råd, og hun ga svar fra Bibelen.

Spennende å komme til Tyrifjord!

Full konsentrasjon for Jan Vegar Lisle i elevsenteret på Tyrifjorddagen.

e var her i midten av november – på «Absolutt TVS». Mange av dem i alle fall. Nå var de tilbake for å møte vennene fra sist gang, og kanskje kunne de også få noen nye. Det er oppfølgingen av samlingen i november vi snakker om. Vanligvis kommer langt færre til samlingen i februar sammenlignet med i november. Denne gangen var

www.tyrifjord.vgs.no

ca. 40 elever fra menighetsskolene og elever fra offentlige skoler samlet på TVS fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Jan Vegar Lisle fra Lillehammer og Christian Hafstad fra Bærum er glade for å treffe hverandre igjen. Hva synes dere om denne oppfølgingshelgen, da? Jo, de er godt fornøyde, de. «Folk ser så snille ut.» sier Jan Vegar. «Ja, de oppfører seg annerledes,» supplerer Christian. Guttene har tydeligvis oppdaget at Tyrifjord «makes a difference», Tyrifjord er annerledes. Christian har for øvrig gode forutsetninger for å gjøre sammenligninger. Han går på offentlig skole hjemme i Bærum. Hvordan opplever dere det åndelige miljøet – sabbatsskolen, gudstjenesten? De mener at et godt åndelig miljø er viktig.

«Vi likte oss på «SideOut» gudstjenesten var bra. Det var spennende med dåp i isvann nede på skolestranda!» Guttene er opptatt av sport. «Mest alt med ball!» forteller de. Særlig er de interessert i fotball og volleyball. Er dere blitt kjent med noen nye elever? Jo, de er da det. «Men de fleste kjente var fra i november.» «Vi gleder oss til Café Arken», sier de til slutt. Å ja? Det var i hvert fall veldig god mat dere forrige gang!», sier Jan Vegar og Christian – to kjekke gutter vi håper å se igjen til høsten.

Christian Hafstad sikter seg inn mot TVS fra høsten.

Advent N y t t 4 • 20 12

TVS-kontakten

Tyrifjorddagen «Tyrifjorddagen» har vært en fast institusjon gjennom mange år. Nå tror ikke skolen at menighetene har glemt oss. Skolen ville nok fått gaver fra menighetene uten en årlig Tyrifjorddag. Likevel er en slik dag viktig. To som tenker slik er Esther og Gunnar Holanger i Arendal. – Det var veldig hyggelig at dere kom. Vi synes at slike besøk styrker båndene mellom skolen og menigheten. Vi synes også at vi likesom har en aksje i skolen. Både barn og barnebarn har tilknytning til skolen, sier Esther og Gunnar. Tyrifjorddagen var sabbaten 28.januar. Sananina (skolens

Koret hadde konsert fredagskvelden i Arendal. «lille» kor) besøkte Kristiansand menighet denne sabbaten. Det lot seg kombinere med en konsert i Adventkirken i Arendal på veien nedover. Det er ingen tvil om at besøket ble satt pris på, og at mange

følte som ekteparet Holanger. Elbjørg Keyn Lundstrøm, som er musikkleder og musikklærer på Tyrifjord, mener også at besøkene er viktige. – De er viktige både for oss og for menighetene. Vi opplevde også i Kristiansand at menigheten var glad for å få besøk fra Tyrifjord. Mange hadde sett fram til besøket i lang tid. Det er jo veldig inspirerende for oss som jobber med koret, sier Elbjørg. Vi har ikke oversikt over hvor store gavene ble på Tyrifjorddagen i år. Noen menigheter støtter skolen på andre tidspunkter, men i 2011 ble det gitt 58.651 kroner.

Esther og Gunnar Holanger i Arendal satte stor pris på besøk fra TVS.

Rektor har ordet... For en tid tilbake leste jeg en bok som heter «Jabes Bønn». Bønnen er gjengitt i 1. Krønikebok 4,10 midt blant slektstavler og vanskelige navn. Her finner vi den svært korte beretningen om Jabes. Det står at moren hans ga ham navnet Jabes fordi hun fødte ham med smerte og så står det at han ba en bønn til Gud. Gjengitt i en kortfattet og moderne språkdrakt sier bønnen følgende: Å, om du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine. Må din hånd være med meg og holde meg borte fra alt ondt. Videre står det at Gud lot det komme som han hadde bedt om. Med andre ord: Gud synes ikke det er en egoistisk bønn å be om å få utvidet sine grenser og ikke ha smerte. Han svarer på bønner. Det er ingen tvil om at det er makt i de foldende hender. På Tyrifjord har vi tro på de foldede hender. Vi får stadig bevis på at slike hender gjør en forskjell! Styrkår

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no

Menighetsliv

Matteson Misjonsskoles Alumnitreff

Deltakere på Mattesonskolens Alumni treff samlet i Adventkirken i Mysen. Av Jessica Löfgren, Mattesonelev 1997-98

”Jeg synes det skal bli spennende å gi livet mitt til universets Konge”, sang Erik Johansson, nå lærer på TVS, i sin nyskrevne sang til datterens dåp. Den erfaringen deles av mange flere av oss tidligere mattesonskoleelever, Matteson alumni. Livet med universets konge i aktiv evangelisering er utrolig spennende! Lars Zenas, som nylig har vært mattesonelev, fortalte om et liv på Vejlefjord som en populær gutt med svært liten tid for Gud eller ønske om å gå på misjonsskole. Inntil en dag da et menneske i en krise spurte ham: hva er spesielt med din tro? Hva vil det si å være en adventist? Dette spørsmålet fortsatte å brenne i ham, og mens han på misjonsskolen fant svaret, fant han dertil et spennende og mer meningsfylt liv. Grunnene til at vi i sin tid kom som elever til misjonsskolen var forskjellige, men nå var vi altså igjen tilbake på Mattesonskolen for noe nytt - dannelsen av en organisert Matteson Alumni. Frida de Bruyn leste et sitat om at vi aldri kan se på oss selv som «graduert». Livet og Gud har stadig mer å gi oss som vi kan lære fra. Det fikk oss til å le, vi er altså fortsatt elever! Det var ubeskrivelig koselig og godt å møte elskede venner igjen! Ja, mer enn venner, familie! Ann-Christin Engblom delte hva hun opplever det er som skiller denne skolen fra andre SDA skoler hun vært

www.adventnytt.no

på. Tiden her hadde gitt henne en erfaring, heller enn en masse teorier. Det vi sitter og lærer på skolebenken er lett å glemme, mens det vi selv opplever, møtene med mennesker vi har - møtet med Jesus - er så sterkt at det trenger inn i hjertet og hukommelsen. Erik Carter, som var hovedtaler og nå SDA pastor i USA, delte det møtet med Jesus han hadde fått mens han var på Mattesonskolen. Det ble så sterkt for ham å fortelle at tårene vellet frem. ”Jeg gikk ut dit under et møte!”, fortalte han - og pekte på stedet hvor han gikk. ”Der ute traff jeg en besøkende som jeg fikk tillit til, og det fikk meg til å dele ting fra mitt liv som tynget meg fullstendig ned. Ting som var skjult for andre og som fikk meg til å tenke: - hvis folk bare visste om dette, skulle de ikke kunne elske meg. Men gjesten dømte meg ikke, og leste om Jesus fra Bibelen.” Han ba så en bønn fra hjertet: ”Gud, drep meg, jeg fortjener ikke å leve!” Deretter fikk han et syn ifra Gud. Han så Jesus på korset. Han hadde aldri sett det malt slik som han så det der. Han så seg selv og Jesus, og ble fylt av en vidunderlig fred. Takknemligheten vellet fram. ”Du døde! Du døde i mitt sted, Jesus!” Fra den dagen fikk han et brennende ønske om å dele Jesus og Jesu medlidenhet med andre. Medlidenhet, Jesu medlidenhet, var temaet for helgen. En medlidenhet som gir seg uttrykk i handling. Evangelisering uten dette har skadet andre, men med Jesu medlidenhet finnes en utrolig vekstkraft! I verdens berg-ogdalbane er ingen av oss fritatt. Før eller

siden møter vi alle tøffe og vonde ting i vårt privatliv som gjør at vi føler oss mislykket. Da trenger vi inderlig en utstrakt hånd og å motta Jesus medlidenhet. Jena Karmisholt, sykepleier på Fredheim, nevnte at E.G.W. sitatet: «Stand in your God-given personality” – ”Ta vare på den personligheten Gud har gitt deg” (Helse og Livsglede, s 382) som hun hadde hørt på skolen, hadde hjulpet henne. Gud trenger alle mennesketyper til å møte andres behov for medlidenhet. Matteson Alumni er en blandet gjeng. Vi er alt fra sjenerte typer til meget utadvendte. Spontane, levende typer og stillferdige, dype tenkere. Vi driver på med forskjellig yrker og studier til vanlig. Etter mange flere fine vitnesbyrd og gode møter kom siste dag med idedugnad fra de som var til stede. Jeg hørte Erik Carter hviske en kommentar: ”You have to think big, BIG - BIGGER!” Det er jo riktig. For Gud er det vel ikke nok med kun én misjonsskole i Norge, det trengs langt flere på forskjellige steder i landet - og i verden. Vi må selvfølgelig gjøre alt vi kan for å beholde og støtte den ene vi har – MEN samtidig må vi tenke enda større! Det finnes så mange flotte ungdommer rundt vår klode som gjennom en SDA misjonsskole med inspirasjon fra Gud, Guds ord, og hverandre, mektig og enkelt kan dele Guds medlidenhet og kjærlighet før Jesus kommer igjen. Inspirert av Gud og av hverandre. Be for dette. Verden trenger det!

Advent N y t t 2 • 20 12

Menighetsliv

Skievangelisering Av Carl-Fredrik Hammersland og Serina Vorland

t nordmenn er født med ski på beina, er en kjent sak. Ungdommer på Vestlandet driver nå også evangelisering med ski på beina. Ungdoms- og studentlaget i Bergen sammen med ungdomslaget i Haugesund arrangerte siste uken i februar en skitur til Haukeli. Hensikten med turen var at kristne unge mennesker i Bergen og Haugesund (og eventuelt andre nærliggende steder) skulle invitere med seg sine ikke-kristne venner. Med Harald Giesebrecht og Lars Dorland som ukens talere, og med besøk fra Alastair Agbaje var vi sikret en god oversikt over temaet ”Hvem sier dere at jeg er?” Legg til tre hytter midt i skitrekket på Haukeli og godt samvær, ble dette til en fantastisk langhelg! Mellom et kort frokostmøte og et noe lengre middagsmøte hadde alle deltakerne fri tilgang på «do-aviser» til inspirasjon, pastorer, snøleker og Haukelis godt varierte løypenett. Noe av det beste med arrangementet var at det var de som ikke har noen formell tilknytning til kirken vår eller andre kirker som var mest interessert i å prate og stille spørsmål. Miljøet var trygt, og det virket som om det var en lav terskel for å dele og reflektere sammen. Etter turen har det bare kommet positive tilbakemeldinger fra de som var med på arrangementet. Vi ser at nye facebookvennskap er knyttet, og vet at facebookmeldinger og youtube videoer utveksles mellom talere på skituren og ikke-troende som var med. I tillegg solgte vi 7 eksemplarer av den fantastiske boken «Brev fra en skeptiker». Dette er en bok som besvarer en rekke spørsmål som ofte stilles av agnostikere og andre skeptikere på en god, men likevel relativt enkel, måte. Fantastisk evangeliseringsbok. Sabbaten gikk fort for de som var med å sette opp iglo og utendørs spisestue, eller de som gikk seg en tur bortover fjellene i nydelig solskinn. Kvelden ble brukt i spisestuen med

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

grilling, et kveldsmøte, og en sosial aketur i skitrekket. Etter noen dager med spennende undervisning fra pastorene, var det lagt opp til ”pastorgrilling” på turens siste møte. Siden pastorene hadde vært tilgjengelig hele helgen, var det her lagt opp til en litt mer offentlig spørretime. Harald Giesebrecht hadde ikke noe imot utspørringen, men berømmet arrangørene for et veldig flott arrangement. – Det var en fantastisk gjeng som virkelig hadde lagt forholdene til rette for både gode opplevelser på ski og gode samtaler om Jesus. Søndagen ble også brukt til å stå på ski i en smule uvanlige kostymer. I år ble det observert en gammel mann og en blånisse. Ryktene gikk om en skiløper i kjole, men ingen ble funnet. Hver dag i trekket ble også brukt til fotokonkurranser, som piffet litt opp i den hvite bakgrunnen. Som skitur er dette allerede en årlig hendelse, vi må bare vente et år før vi

kan kalle det en evangeliseringstradisjon. Man kan bare bli rørt over det frivillige engasjementet som ungdommer, studenter og ungdomsledere har vist for å realisere denne turen. Det har vært en opplevelse som har gitt mersmak!

www.adventnytt.no

Inspirasjon

Mitt møte med gatebarna i Eupatoria Husker du Ecclesiastes, koret fra det tidligere Sovjet Unionen? Adventistene i dette koret turnerte i Skandinavia for å samle penger til å hjelpe gatebarna i Eupatoria. Elin Sivertsen har besøkt barna og forteller denne gripende historien fra en virkelighet som er der den dag i dag. ser og lusket slukøret avgårde. Det var trist å se. Da alle itt møte med gatebarna hadde forlatt plassen ble jeg i Eupatoria er så langt med hjem til Nadiya. Nesten tilbake som sommeren 2004. hver morgen vi skulle gå ut Etter å ha blitt godt kjent med satt det unger i trappen utenNadiya og Sergey Karpenko for døra til Nadiya. Noen var ved deres besøk i Norge med kastet ut hjemmefra straks de koret Ecclesiastes, ble jeg invikom hjem. Mamma og pappa, tert til å komme på besøk og og kanskje sågar bestemor, var delta på en barneleir sammen fulle, og ungene fikk beskjed med dem. På flyplassen på om at det bare var å komme Krimhalvøya ble jeg møtt av seg ut på gata igjen for å finne Oleg, sønnen til Nadiya, som Sergey Karpenko sammen med noen av gatebarna i Eupatoria. noe å spise i søppeldunkene. skulle ta meg med til barnelei- De får hjelp på senteret han og medhjelperne har bygget opp En av jentene fant senga si ren som skulle avholdes i 10 uten madrass, den hadde med finansiering fra turneene med Ecclesiastes. dager på et leirsted like utenfor bestemor solgt for å få penger byen Kerch. de hadde med seg på møtene. Pastotil alkohol mens jenta var borte. To På leiren var det ca. 100 barn, ren fra Adventkirka i Eupatoria var andre jenter kom gråtende seint en hvorav 25 som Nadiya og Sergey hadde hovedtaler. Sergey og Nadiya og fire kveld og ba Nadiya ringe til politiet med seg fra Eupatoria. Guttene og andre medlemer fra Ecclesiastes hadde for å komme hjem til dem for å stoppe jentene var mellom 8 og 14 år gamle. ansvaret for sang og musikk. Og for foreldrene som slåss. Pappa ville bruke De hadde kommet tidligere på kvelden en sang det ble etter hvert. Det hørtes kniven på mamma for å drepe henne. og både Nadiya og Sergey hadde hatt langt utenfor leiren og folk som gikk Det var tydelig at Sergey og Nadiya en stor jobb med å roe ned ungeflokforbi, stoppet og lyttet, noen kom også var et positivt holdepunkt for ungene ken ved leggetid. Ungene ville ikke innom porten for å høre på dem. som levde på gata i Eupatoria. Uansett spise og legge seg til tross for en lang Alt har en ende, og mange som gråt når vi gikk en tur i byen hadde vi fort og anstrengende bussreise. Mange gråt da de kom, ville nå ikke reise hjem en hale av barn etter oss. Hvor mange og kom tuslende inn til Nadiya og ville igjen. Jeg kjørte med bussen tilbake barn Nadiya og Sergey arbeidet med i reise hjem igjen. Personalet i leiren til Eupatoria, en kjøretur på ca. 20 2004 vet jeg ikke, men det var mange var i hovedsak amerikanere som bare mil som tok sine 10 timer. Bussen var flere enn de 25 som var med på leir. Ved snakket engelsk og ungene ble utrygge gammel og minnet meg om bussene vi siden av å gi ungene et måltid varm mat fordi de ikke skjønte noe av det som hadde tidlig på 50 tallet. Det var varmt, om dagen og å samle dem til forskjellige ble sagt og ikke forsto at de måtte legge 30 grader pluss og ingen aircondition. aktiviteter på ettermiddagen, arbeidet seg til et bestemt klokkeslett. Det føltes Vi sneglet oss avsted på hullete veier. Jo Nadiya og Sergey med forskjellige famitruende for disse som var vant til å mer vi nærmet oss Eupatoria, jo stillere lier som hadde en vanskelig livssituastyre hverdagen sin selv. ble det i bussen. Jeg vet ikke hva de sjon. Det kunne være enslige kvinner Dagene i leiren hadde en stram enkelte tenkte på, men jeg kan tenke med fem, seks barn hvor en alkoholisert agenda med tre måltider, frokost, midmeg at det var noe om hvordan hjemfar hadde forlatt dem. dag og kveldsmat og det var to møtekomsten ville bli. Kommer det noen og At det var behov for et permanent samlinger hver dag og faste leggetider. møter oss? Vil jeg finne mamma eller oppholdssted for barna som hadde De amerikanske lederne hadde ansvar pappa edru når jeg kommer hjem? tilhold på gata, var tydelig, og jeg ble for hver sin gruppe og ved hjelp av tolk På busstasjonen var det bare en eller både glad og oppmuntret da jeg fikk leste de for ungene ved leggetid. to som ble møtt av sine foresatte. De vite at Street Kids Centre skulle etableAlle barna fikk en barnebibel som fleste samlet sammen diverse plastpores. Av Elin Sivertsen

Etter å ha lest denne fortellingen fra virkeligheten er det sikkert mange som ønsker å hjelpe disse gatebarna. Send din gave til Adventistsamfunnet, Postboks 124, 3524 Røyse. Konto nr. 3000.30.33100. Merk innbetalingen med Ecclesiastes. På forhånd takk. Finn Myklebust.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 4 • 20 12



har bidratt til vellykket! n og t mulig å gi g, helse og nst har dere

enn orway

ilo, Gry, t i ADRA



Rapporter

    

                                                                                                                               har  En hjertelig takk til alle som bidratt til      at Hjelpeaksjon 2011 ble så vellykket!          Engasjementet, hjertevarmen og      omsorgen deres har gjort det mulig å gi       fattige mennesker utdanning, helse og        hjelp til å klare livet. Ikke minst har dere      bidratt til å skape håp!             DU+ ADRA = HÅP            Husk å følge ADRA Norge på       www.adranorge.no,       www.facebook.com/ADRAvenn           og www.twitter.com/adranorway         Hilsener fra Britt Celine, Danilo, Gry,       Chandra, Berit, Sylvi og  Birgit i ADRA      Norge.        

 



                               

             



          

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

          

 

 

                                                        

                                                        

www.adventnytt.no

Rapporter Tiende og gaver 2011 Østnorsk distrikt Asker/Bærum menighet Brønnøysund menighet Distriktsmenighet ØND Eidsvoll menighet Elverum menighet Fredrikstad menighet Gjøvik menighet Grenland menighet Gudbrandsdalen menighet Hadeland menighet Halden menighet Hamar menighet Hønefoss menighet Kongsberg menighet Larvik menighet Lillehammer menighet Mjøndalen menighet Mo menighet Mosjøen menighet Moss menighet Mysen menighet Namsos menighet Notodden menighet Oslo, Betel menighet Oslo, Cornelius menighet Oslo, Ulsrud menighet Sandefjord menighet Sandnessjøen menighet Sarpsborg menighet Sauherad menighet Skotselv menighet Strømmen menighet - Jessheim gruppe Trondheim menighet Tyrifjord menighet Tønsberg menighet Diverse ØND ØND totalt Vestnorsk distrikt Arendal menighet Bergen menighet - Førde gruppe Distriktsmenighet VND Eidså menighet Flekkefjord menighet Haugesund menighet Kristiansand menighet Mandal menighet Molde menighet - Kristiansund gruppe Sandnes menighet Stavanger menighet Sør-Karmøy menighet Ålesund menighet Diverse VND VND totalt Nordnorsk distrikt Alta menighet Bodø menighet Bø menighet Distriktsmenighet NND Hammerfest menighet Harstad menighet Indre Senja menighet Kirkenes menighet Lofoten menighet Melbu menighet Sortland menighet Steigen menighet Tromsø menighet Vadsø menighet Diverse NND NND totalt Totalt

www.adventnytt.no

Medl. 27 3 8 6 15 144 51 100 18 17 26 15 55 61 49 150 265 19 23 154 91 19 26 332 73 132 142 14 59 48 51 100 104 400 108 2905 66 283 5 22 28 103 134 56 41 163 176 38 56 1171 12 20 42 3 10 83 27 9 29 23 21 14 168 33 494

Totalt Tiende Sabbatsskole 13. sabbat Hj.aksjon NBI 74.876 50.426 1.000 3.400 19.260 16.710 500 12.980 500 14.770 12.000 830 1.390 550 134.423 108.457 2.277 3.550 15.636 1.581 1.842.910 1.552.002 71.162 18.313 115.443 22.892 542.746 458.428 36.606 5.120 17.284 7.511 1.353.537 1.142.594 78.306 8.768 46.611 9.355 165.366 111.978 29.918 4.500 9.380 6.540 174.972 132.233 21.604 1.500 11.575 1.650 221.646 145.417 35.858 6.961 21.089 1.763 403.929 317.998 27.230 4.592 33.779 2.861 1.158.067 962.410 69.146 11.858 27.160 7.334 792.663 693.628 49.057 3.131 1.640 9.746 803.423 688.515 42.166 6.315 44.993 6.829 2.750.096 2.201.018 109.589 19.070 130.142 174.235 3.798.034 3.337.901 157.213 31.371 180.323 14.098 99.286 77.424 4.150 14.062 650 286.582 215.972 21.320 2.086 27.200 6.700 2.357.505 2.061.871 94.532 18.925 75.382 22.726 1.469.949 1.205.542 74.269 11.207 127.734 16.615 158.008 140.139 9.874 1.309 971 358.073 320.329 18.964 2.102 6.878 3.645 3.415.542 2.980.059 69.184 11.360 128.344 56.406 571.330 556.722 13.458 500 1.906.075 1.576.974 77.187 9.630 111.306 12.536 2.379.315 1.963.090 93.783 23.246 83.792 49.280 110.952 83.652 8.605 1.050 14.775 790 382.849 253.172 34.924 8.927 42.825 16.154 990.155 755.374 68.553 1.150 104.436 6.570 881.534 663.575 58.244 7.720 80.499 14.522 866.147 683.928 56.928 8.301 76.212 5.968 210.538 183.924 1.585 11.270 1.987 1.261.328 1.079.838 38.531 2.076 66.280 10.909 4.295.475 3.447.490 127.073 20.875 426.399 18.625 1.672.366 1.361.152 56.025 7.526 176.590 7.848 485.878 336.043 34.881 7.138 3.983 850 38.422.582 31.877.985 1.675.917 273.824 2.248.865 525.092

Bønneuke M.skole 1 % Diverse 20.050 2.050 12.480 2.922 4.659 12.590 45.849 2.047 654 15.097 2.995 3.577 61.332 1.090 1.960 6.410 1.178 9.381 2.515 4.682 10.273 11.000 3.948 65.212 1.246 1.102 33.115 2.003 12.603 6.419 13.836 95.788 2.949 14.767 59.414 1.800 1.200 13.306 7.781 7.291 68.998 2.581 1.300 30.702 606 5.109 145 245 5.766 12.698 4.862 152.631 650 4.458 13.556 100.428 27.606 19.396 119.123 220 1.860 3.440 2.100 21.307 3.394 50.678 8.837 2.611 45.528 2.471 6.616 25.725 1.105 10.668 500 10.755 52.439 11.020 42.479 201.514 2.291 6.425 54.511 102.984 127.251 174.591 1.519.057

Totalt Tiende Sabbatsskole 13. sabbat 850.936 623.620 71.107 10.699 3.449.277 2.817.104 155.185 32.162 118.833 117.133 36.309 36.309 417.899 363.948 16.740 4.200 281.575 185.545 29.670 8.904 1.072.292 860.977 66.654 7.016 1.257.989 995.081 55.985 9.499 680.670 482.908 67.062 29.456 302.779 238.801 29.454 39.100 39.100 1.911.565 1.547.650 77.210 12.737 1.327.564 1.063.908 84.650 8.674 398.973 330.362 27.818 5.798 552.151 450.843 39.345 7.959 249.161 209.200 4.455 2.046 12.947.072 10.362.488 725.332 139.148

Hj.aksjon NBI 70.964 9.363 291.533 37.480 1.500 6.457 23.300 23.332 6.955 77.866 6.665 103.503 22.570 39.743 10.378 9.000 9.113 148.225 3.500 65.491 31.688 15.267 6.136 31.190 4.871 362 882.931 173.519

Bønneuke M.skole 1 % 4.272 5.997 200 46.375 290 540 3.421 8.883 2.372 1.740 3.676 3.380 2.950 3.271 8.548 32.520 989 1.129 1.289 28.095 103.745

Diverse 54.915 69.239 200 2.964 26.630 40.812 67.239 44.067 10.191 81.176 73.154 12.605 15.526 33.098 531.814

Hj.aksjon 7.840 6.056 36.476 15.643 58.961 57.450 36.740 22.603 19.826 4.923 8.050 166.873 1.538 174 443.150

Bønneuke M.skole 1 % 400 200 1.720 1.225 746 100 740 165 2.410 168 291 3.991 3.760 300 10.174 6.041

Diverse 4.624 4.812 24.384 1.500 19.964 11.695 10.981 5.096 20.937 3.542 2.400 44.323 20.210 16.447 190.913

Totalt 71.934 157.828 581.665 88.703 421.831 439.213 228.396 479.235 301.603 347.012 97.491 1.195.511 349.246 109.713 4.869.381

Tiende Sabbatsskole 13. sabbat 35.125 19.060 5.286 131.534 5.574 7.893 463.471 35.358 7.214 56.453 8.681 449 285.869 42.289 9.274 339.498 19.710 9.960 159.763 15.633 2.608 437.801 7.851 2.617 218.084 34.614 983 310.410 16.171 4.357 86.941 865.721 55.346 42.949 287.903 28.903 4.475 81.606 10.486 3.760.179 299.674 98.063

4570 56.239.035 46.000.653

2.700.923

NBI 1.360 14.762 5.978 2.530 900 1.825 2.363 4.750 7.151 100 12.550 5.918 1.000 61.187

511.034 3.574.946 759.798

165.519

284.377 2.241.785

Advent N y t t 4 • 20 12

Annonse

Halv pris

på 1978/2005utgaven fra Bibelselskapet

Til misjonsformål, studiegrupper, mm. Begrenset antall. Varenr:

Pris

Rab. Ny pris

4501

Skolebibelen 1978/2005

198

50%

4503

Bibel. Sort skinn mellomstørrelse 1978/1985

675

50%

337

4516

Bibel. Mellomstørrelse, burgunder kunstskinn. 1978/2005

475

50%

237

4517

Bibel. Mellomstørrelse, sort kunstskinn 1978/2005

475

50%

237

4518

Bibel med faktasider. 1978/2005

298

50%

149

4522

Bibel. Mellomstørrelse, sort skinn. 1978/2005

675

50%

337

4524

Bibel. Liten, brun m/glidelås. 1978/2005

375

50%

187

4526

Bibel. Nynorsk burgunder 1985

645

50%

322

Diverse nytestamentlige utgivelser med tekst både på bokmål og nynorsk (venstre oppslag på bokmål og høyre oppslag på nynorsk). Utgangspunktet er 1978/1985 oversettelsen, men teksten er revidert og er et forarbeid til 2005-utgaven. I tillegg er det en del kommentarer som arbeidsgruppen har satt inn. Bakerst i hver bok følger en enkel studieplan, og boken kan dermed brukes i studiegrupper.

Varenr:

Pris

Rab. Ny pris

4540

Lukas, 1 og 2 Tessalonikerne, Galaterne, Filipperne

50%

4541

Matteus, Efeserne, Kolosserne

149

50%

4542

Markus, Romerne, 1 og 2 Korinterne

149

50%

4543

Johannes, 1, 2og 3 Johannes, Johannes Åpenbaring

149

50%

4544

Apg, 1 og 2 Timoteus, Titus, Filemon, Hebreerne, Jakob, 1 og 2 Peter, Judas

149

50%

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 24

Ad vent N yt t 4 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Ressurs til Bibelstudier 2. kvartal:

Det kjærligste stedet i byen - en moderne lignelse om menigheten

Halv pris på Morgentanker og Daglig Brød

av Ken Banchard og Phil Hodges En kvinne ringer til menighetslederen og forteller at hun ser seg om etter en ny menighet. Menighetslederen, som heter Tim, synes dette er leit og spør hvorfor. Han får dette svaret: «Det er en lang historie. Men det er vel fordi Beacon Hill ikke akkurat er det kjærligste stedet i byen» (side 19). Slik begynner boka. Telefonsamtalen og Y et brev fører til at Tim ønsker å gjøre noen forandringer før han skal slutte som leder for menighetsstyret. Samtidig får pastoren, Mike, en sterk overbevisning om norsk bokforlag as at menigheten trenger fornyelse. Boka handler om prosessen for å gjøre menigheten til det kjærligste stedet i byen. Det kjærligste steDet i byen

– Bare forfattere som elsker menigheten og kirken kunne ha skrevet en slik vakker lignelse. Budskapet traff meg midt i blinken. Men historien ble også en velsignelse for meg da jeg oppdaget Guds plan for alle menigheter og kirkesamfunn. Noen få ganger rant tårene, og hjertet ble fylt med glede i det jeg så hvordan den nye menigheten delte Jesu kjærlighet. Charles Jones

– I denne boka viser forfatterne oss hvordan kjærlighet kan og må endre menigheten. Dette er en historie som alle menighetsmedlemmer bare må lese. Men enda viktigere er det at dette er noe alle kristne og menigheter må gjøre, dersom de vil følge i Jesu fotspor. Marjorie Dorr – Denne lignelsen rører ved det ømmeste punktet i det menneskelige hjertet: vår dype lengsel etter et fellesskap som er fylt med vennlighet og nåde. Med et solid fotfeste i Bibelen har forfatterne skrevet en utfordrende historie som vil lede deg og din forsamling tilbake til den første kjærligheten. Les boka. Slipp fram tårene og gleden og gjør deg selv tilgjengelig for et samarbeid med Gud. Ken Jennings og John Stahl-Wert

Ken Blanchard & Phil Hodges

En nærhet til virkeligheten og et solid bibelsk fundament gjør ”Det kjærligste stedet i byen” til en brukervennlig lærebok i positiv forandring. Denne lignelsen fra forfatterne vil utruste og inspirere både menighetsledere og alle andre som ønsker å være med og bygge den menigheten Jesus hadde i tanke – det kjærligste stedet i byen.

Ken Blanchard & Phil Hodges

Det kjærligste steDet i byen

– Dette er en flott historie. Jesus plasserte hele menighetens eksistensgrunnlag på at medlemmene skulle elske hverandre. Les boka – og sett i gang! John Ortberg

50%

Y Det kjærligste steDet i byen – en moderne lignelse om menigheten

norsk

bokforlag

Fortellingen er lettlest og enkel, men likevel tankevekkende og det er mange gullkorn underveis: «Han ristet på hodet da det gikk opp for ham at hvis han skulle være den lederen Jesus ville at han skulle være, så måtte han ikke gå i veien for seg selv.» (side 84). Dette sitatet er et av mange eksempler på at ydmykhet er et nødvendig skritt på veien når man skal bygge et fellesskap fylt av vennlighet og nåde. Bakerst i boka er det spørsmål til samtale for hvert kapittel. Det gjør at den egner seg godt i en smågruppe eller som studiebok for et menighetsstyre. Det sistnevnte har Tyrifjord menighet valgt å gjøre.

Morgentanker er kalenderen som gir deg en god start på dagen. Hver dag finner du et bibelvers til glede og oppmuntring for deg selv og dine nærmeste. Norsk Bokforlag samarbeider med ADRA om utgivelsen av Morgentanker. Derfor finner du også bilder og informasjon fra ADRAs arbeid rundt omkring i verden. Det gir perspektiv over dagene når du får et lite innblikk i hvordan livet er andre steder på kloden. Ordinær pris 80 Tilbudspris 40

_____________________________ I Daglig brød finner du de samme bibeltekstene som i Morgentanker, men også • Bønnedagbok • Plass til merkedager og notater

Anmeldt av Nina Myrdal

• Bibelleseplan for voksne og barn

Denne boka er en nyttig ressurs til temaet for Bibelstudiene i 2. kvartal. Evangelisme og vitnetjeneste handler mye om å bygge fellesskap som kan gi deltagerne og omgivelsene et glimt av Gud. Skal vi få det til, må kjærlighet merkes i menighetsfellesskapet. Vi har gitt ut denne boka fordi vi drømmer om at menighetene rundt om i landet skal være det kjærligste stedet folk i området vet om. (Utgivers kommentar)

• Hva sier Bibelen? – emnebasert

Tilbudspris ut april: 128

• Viktige kapitler i Bibelen Ordinær pris 30 Tilbudspris 15

50%

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

144 sider i heftet utgave Varenr. 3405 | Pris 178

• Hvor står det skrevet?

daglig brød Den lille bibelguiDen for 2012

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 4 • 201 2

Annonse

The Ambition

Myths in Adventism

av Lee Strobel

Av George Knight

De siste årene har flere kristne forfattere skrevet «krim»bøker med et klart kristent budskap eller med en tydelig kristen undertone. Lee Strobel er journalist og på New York Times sin liste over bestselgende forfattere. Han er viden kjent for sine bøker som går i rette med evolusjonistenes tro på Big Bang og en langsom utvikling av artene. I «The Ambition» hopper han over til rekken av romanforfattere med krim som bakgrunnsteppe.

«Myths in Adventism» har vært på markedet i mer enn 25 år allerede. Men spørsmålene den tar opp, er ikke mindre aktuelle i dag enn de var det i 1985. Utgangspunktet for George Knight har vært en overveldende mengde myter som mangler rot i virkeligheten. Det dreier seg om historier om Ellen White og livet som adventist. Likevel har mange av disse mytene skapt uenigheter og stridigheter i menigheten.

Som tittelen indikerer er ambisjoner et gjennomgående tema. Vi følger en pastor i en storbykirke i USA, en advokat som havner på ville veier i et mafialignende miljø på grunn av spilleavhengighet, og en journalist som med fare for eget liv, truer med å avsløre kompromitterende opplysninger om to kandidater til senatet. Samtidig som boka på sett og vis er en slags krimbok, får vi følge trosreisen til hovedpersonene og konflikten mellom egoistiske ambisjoner og et liv i Guds tjeneste. Her en anbefaling fra en av Amazons kunder: «I årevis har jeg gledet meg over Lee Strobels forfatterskap. Han er en av mine absolutte favoritter. Inntil nå har hans skriverier vært rettet mot å gjøre ting klinkende klart. Men i «The Ambition» gjør han det motsatte - han holder leseren i åndeløs spenning! Mer enn det, Strobel får deg til å føle at du er tilstede og opplever det som skjer i de juridiske bakrommene og tragediene i Chicagos bakgater. Åpenbart har Strobel benyttet sin erfaring som juridisk redaktør av Chicago Tribune og pustet realisme inn i en blanding av håp og optimisme. Hva annet kan jeg si? Du må bare lese «The Ambition» selv!» The Ambition 287 sider i heftet utgave på engelsk Varenr. 6510 | Pris 165

Var Ellen White like lite fleksibel som sine etterfølgere? Er det hellige og det verdslige to verdener eller en? Hvordan er uvitenhet knyttet til gudsfrykt? Hvor onde eller gode er menneskene? Mange tror på myter, men sannheten er at de som oftest gir et helt feil bilde av historien og virkeligheten. Stoler man på dem, kan det føre til at vi legger dårlige planer eller gir oss i kast med helt håpløse oppgaver. Heldigvis kan vi styre unna slike problemstillinger dersom vi tar oss tid til å gå mytene nærmere etter i sømmene. Da kan vi komme oss videre, for sannheten er jo et bedre grunnlag for det kristne livet enn en misoppfatning. Hensikten med «Myths in Adventism» er å lete fram det positive fremfor å fortape seg i det negative, å være konstruktiv og bygge opp mer enn å henge seg opp i det destruktive. Hvert kapittel starter med en misforståelse, men beveger seg så videre til et positivt perspektiv. Fokus er på det som er sant og godt mer enn på det som er galt og feil. Alle er nok ikke enige med George Knights synspunkter i denne boka. Men uansett hvilken holdning vi har, vil vi bli «tvunget» til å reflektere over de spørsmålene forfatteren reiser. Hensikten er åpenbart ikke å presentere en endelig løsning på vanskelige spørsmål, men å rydde unna misforståelser og skape grunnlag for sunne dialoger som et alternativ til stridigheter. Myths in Adventism 272 sider i heftet utgave på engelsk Varenr. 5560 | Pris 185

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 26

Ad vent N yt t 4 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Filtmateriell Vi har et stort utvalg av filt beregnet på bruk i hjemmet, på skolen, i barnehagen og selvsagt som en visualiseringen til barnearbeidet i menigheten. Her har vi tatt med et lite utvalg. Vi sender deg gjerne en katalog dersom du er interessert i å se hele utvalget. Du finner også mye filtmateriell på våre nettsider www.norskbokforlag.no. 10072 Påsken, liten. Må klippes 10074 Påsken, stor. Må klippes

Pris 110 Pris 220

Fortellinger omkring lidelsen i påskeuken som kulminerer i dramaet og gleden i oppstandelsen. 25 deler. 16/30 cm figurer. En del av «Bibelhistorien 3-årssett». Bakgrunn må kjøpes separat.

Små ferdigklipte filtsett: 10139 Påske. Pris 149 Jesus korsfestes, legges i graven, men står opp igjen. 11 deler. (Uten bakgrunn)

10140 Nattverd. Pris 149 Jesus holder nattverdsmåltid sammen med sine 12 venner. 11 deler. (Uten bakgrunn)

Bakgrunner som kan brukes til disse små settene: 10092 Landskap-bakgrunn. Pris 149 Montert på plate, ingen ekstra deler. Størrelse 32 x 37 cm.

10137 Eng, himmel hav-bakg.m/tilb. Pris 199 Montert på plate, 9 deler. Størrelse 30 x 36 cm. Ferdigklipt.

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 4 • 201 2

Vi minnes Roy Atle Hansen, Sortland menighet, ble født 7. juni 1956 og bodde nesten hele sitt liv på Sandstrand. Han var den yngste av fem brødre og hadde en flott oppvekst. Det var aldri kjedelig for ham. Han var allsidig interessert, lærte seg selv å spille gitar, spilte fotball, leste mange bøker og var veldig sosial. Han ble utdannet som teknisk tegner og arbeidet i Sortland kommune med ansvar for byggesaker og regulering av tomter. På fritiden var han med i kunstforeningen og Vesterålen Litteraturlag, den siste tiden som leder for litteraturlaget. Roy Atle var et omsorgsmenneske. Han brydde seg om mange, spesielt sin mor. Da hun ikke lenger kunne klare seg selv tok Roy Atle seg av henne og pleiet henne. Sammen ble de sett på mange forskjellige steder, på gudstjenester, julemesser og andre tilstelninger fordi hun var så glad i å kjøre bil. Roy Atle hadde moren med seg og kom nesten aldri alene. Det var hans måte til å holde budet “Du skal hedre din far og din mor”. For 30 år siden tok Roy Atle et avgjørende valg. Han studerte Bibelen og oppdaget dens sannhet og skjønnhet. Han tok i mot Jesus og begynte til å følge Ham. Han ble døpt av Sigmund Sæther 13. oktober 1984. Dette valget hadde praktiske konsekvenser. Han var ettåring på Riarhaugen aldershjem i Melbu og han var med på evangelisering i Svolvær. Guds rike fikk første plass i livet. De siste årene var han forstander i Sortland menighet. Han underviste i barnesabbatsskole, spilte til allsangen og talte regelmessig på gudstjenester i menighetene i Vesterålen. Han var også medlem av styret for nordnorsk distrikt. 6. juni 2011 syklet Roy Atle til jobb som vanlig. Uten forvarsel fikk han et illebefinnende og falt om. Selv om hjelpen kom raskt, klarte ambulansepersonalet ikke å redde livet hans. Kornelius Novak holdt minneordene og Tom Angelsen forrettet i begravelsen fra Sortland kirke 16. juni 2011. Roy Atle Hansens ønske og mål var at mennesker skulle søke Jesus og komme til tro på ham. Derfor var han aktivt til stede i nærmiljøet i Sortland. Flertallet av de som var i begravelsen i Sortland var venner og bekjente fra hans store sosiale nettverk som med dikt og minneord fortalte om hvor glad de var i Roy Atle. Vi må håpe og be om at budskapet om at Jesus er oppstandelsen og livet må nå til menneskers hjerter. Kornelius Novak og Tom Angelsen Anna Helene Kjær Indahl, Tromsø menighet, ble født 21. mai 1914 og vokste opp i Rossfjord som eneste jente i en søskenflokk på seks. Hun kom fra en familie med forretningsfolk. Da hun som voksen bodde i Oslo, hadde hun selv planer om å star-te forretning, men da hun møtte Magnus våren 1944 ble disse planene endret. De giftet seg i desember 1944 og flyttet til Vengsøy hvor Magnus arbeidet på fis-kebruket. I 1950 bosatte de se i Tromsø. Anna og Magnus fikk fire barn sammen: Aage, Magne, Arne Magnus og Kenneth. Da Magnus var 46 år ble han

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

alvorlig syk og Anna måtte ut i arbeidslivet. Først var hun kjøkkensjef på Kurbadet og deretter på Hvilhaug sykehjem. Samtidig pleiet hun Magnus. Hun var arbeidsom og hadde et godt humør. Høsten 1944, mens de var forlovet, gjorde Anna og Magnus et valg som siden på-virket alle deres valg. De begynte å gå på møter i Adventkirken Betel i Oslo. Forkynnelsen gjorde inntrykk og som et uttrykk for sin tro på Jesus ble Adventkirken fra da av deres åndelige hjem. Anna var en dame med sterk tro og sterke meninger. Ingen som kjente henne var i tvil om hennes oppriktige tro. Hennes sterke tro på oppstandelsen og evigheten ga henne et håp som bar henne gjennom livskriser i eget og familiens liv. Annas lyse gudstro og himmelhåp har vært til inspirasjon for flere generasjoner. Hun var en mor i Israel som viste omsorg på så mange måter. Det er mange som har hatt gleden av hennes gjestfrihet og vært med på bønnemøter og bibelgrupper hjemme hos henne. Jevnlig besøkte hun de eldre i menigheten, noe hun først sluttet med da hun rundet nitti. De siste årene bodde Anna på Heracleum og siden Sørtromsøya sykehjem. Der mottok hun jevnlig besøk av familie og bekjente fra Adventkirken. Anna Helene Kjær Indahl sovnet stille og fredfylt inn 22. januar 2012 på Sørtrom-søya sykehjem. Det er godt at hun har fått hvile etter et langt liv, men hun etterlater et tomrom i familien og menigheten. Nå hviler hun til dagen da Jesus kommer for å oppfylle Annas stor lengsel: en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Kapellet, Tromsø Gravlund, 30. januar 2012. Tom Angelsen Trygve Engen døde på Hobøl bo og rehabiliteringssenter den 16. februar. Han var født i Hobøl i 1928 som den yngste av tre søsken, og bodde på familiegården til i 2001. Da kom han på sykehjem. Han vokste opp i et hjem med en troende mor som satte de kristne verdier og håpet om evig liv høyt. Dette preget familien. Søsteren, Jenny, kom i kontakt med adventistene i Oslo, og da hun grep adventbudskapet var det en ny dimensjon til kristentroen. Denne delte hun med familien, og det resulterte i at Trygve, broren Olav, og deres mor ble døpt i 1960, og ble medlemmer av Betel menighet. Trygve holdt en lav profil, han var beskjeden og tilbakeholden, men jobbet trofast på gården hjemme så lenge han kunne. Brødrene stod hverandre nær og kom på sykehjem samtidig, hvor de delte rom. Det var et tap da Olav døde i 2009. Sin beskjedenhet til tross, Trygve likte å få besøk, og han spilte gjerne munnspill, som han alltid hadde med seg, og selv om han ikke kommuniserte verbalt, hilste han alltid med en skikkelig håndbevegelse. De siste månedene skrantet han. Kroppen ville ikke mere, og han sovnet stille inn. Begravelsen fant sted fra Hobøl kirke hvor undertegnede forrettet. Vi deler sorgen med søsteren Jenny og svogeren Kleng. Vi lyser fred over Trygve Engens gode minne. Reidar Olsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Natten til søndag den 15. januar 2012 sov pastor emeritus Villi Rasmussen stille ind efter få dages sygeleje. Torsdagen forinden var han blevet indlagt med en massiv hjerneblødning. De følgende dage var han omgivet af den nærmeste familie, som oplevede en mærkbar reaktion hos ham, på samme tid, som de vidste, at der blev holdt forbøn for ham på Vejlefjordskolen og i mange menigheder. Selv sang de og læste for deres bevidstløse far og ægtefælle, indtil han drog sit sidste suk. Villi Rasmussen blev født den 26. august 1931 i Svendborg kommune. Barndomshjemmet i Næsby var præget af kærlighed, gudsfrygt og mod til at tage personlige standpunkter. Bibelen og salmebogen blev hans dyrebare skatte, og mundharmonikaen en trofast følgesvend, der kunne bruges til at stemme sindet til andagt først blandt familien med ni søskende og siden hos dem, der kom i hans nærhed. Villi var oprindelig baptist, men valgte som ung mand, adventisterne som kirkeligt ståsted. Måske var det drengedrømmen, der begyndte at blive realiseret, da han i 1948 drog til Vejlefjord for at uddanne sig til prædikant. Vi, der fik det privilegium at kende ham allerede der, hørte ham ofte citere Salmistens ord, der siger: ”Men at være Gud nær er min lykke, jeg tager min tilflugt til Gud Herren, så jeg kan fortælle om alle dine gerninger.” Villi blev forkynder – og hyrde resten af sit 80-årige liv. På Vejlefjord traf han sin hyrdinde, Grethe Andersen. De blev viet i Aalborg af Kaj Thomsen og oplevede sammen at tjene menigheder både i Jylland, på Sjælland og på Færøerne. Dertil kommer en stor indsats i både Norges og Danmarks hovedstæder. Sammen satte de spor, der ikke let vil blive slettet – og sammen blev de til et helt dynasti med to børn, Birgit og Steen, otte børnebørn og foreløbig fire oldebørn. Villi Rasmussen var kendt som en mand med faste holdninger. Han ønskede først og fremmest at være loyal mod Kristus, og deri var han både trofast og frygtløs; men han måtte, som enhver hyrde leve med den spænding, der altid eksisterer mellem længsel og virkelighed. Han levede i en stadig forventning om Kristi genkomst, det øjeblik da vore dybeste længsler vil blive opfyldt, og ønsket om at genopleve Guds verden kan realiseres. Villi fik aldrig dronningens belønningsmedalje for lang og tro tjeneste, men nu hviler han til den dag, hvor han genoprejst fra de døde får lov til at lytte til sin hyrdes stemme: ”Godt, du gode og tro tjener, du har været tro i det små, jeg vil betro dig meget. Gå ind til din herres glæde.” Begravelsen foregik fra Vejlefjordkirken fredag den 20. januar 2012, hvor familie, kolleger, venner, naboer og trosfæller fik anledning til at mindes en trofast Herrens tjener, en families midtpunkt og en aldrig svigtende ven. Æret være Villi Rasmussens minde. Walder Hartmann

www.adventnytt.no

95 Edith Hildur Takle, Bergen menighet, 9. mai 90 Edith Nordvåg, Lillehammer menighet, 7. mai 85 Kåre Oldebråten, Mjøndalen menighet, 28. april

Bjørg Reidun Ungar Eriksen, Tønsberg menighet, 5. mai

Anne Lise Leire, Kristiansand menighet, 18. mai

80 Bjørg Ely Sæbøe-Larssen, Oslo, Betel menighet, 20. april

Asbjørg Oddlaug Solheim, Bergen menighet, 20. april

Astrid Henny Edland, Stavanger menighet, 24. april

Birgit Bokle, Oslo, Ulsrud menighet, 1. mai

Iris Mai Høimyr, Mjøndalen menighet, 3. mai

Annie Pauline Sarnes, Indre Senja menighet, 8. mai

Kurt Olsen, Tønsberg menighet, 12. mai

75 Arild Johnny Christensen, Grenland menighet, 26. april

Else Gundersen, Grenland menighet, 16. mai

Rønnaug Ingjerd Dannevig, Mandal menighet, 17. mai

70 Kåre Ottar Killengreen, Stavanger menighet, 22. april

Law Gler Awong, Harstad menighet, 22. april

Villy Gammelli, Mosjøen menighet, 27. april

Synnøve Mai B. Mülleri, Lillehammer menighet, 2. mai

Bjørg Margrethe Kvalstad, Kongsberg menighet, 5. mai

Øyvin Listau, Hønefoss menighet, 5. mai

Eldbjørg Johannessen, Oslo, Betel menighet, 8. mai

Gerd Folåsen, Haugesund menighet, 14. mai

Turid Frivold Løvhøiden, Strømmen menighet, 18. mai

Advent N y t t 4 • 20 12

Annonser Impact

Leilighet med panoramautsikt, Krokstadelva

Jobber du innenfor noe med helse? Kunne du tenke deg og bruke dine kunnskaper til å gjøre misjon på en Helse Expo? Impact Norge har drevet med Helse Expo nå i tre år som alltid oppleves som en stor velsignelse både for deltagerene og oss som arrangerer. Det er en bra måte å komme i kontakt med mennesker på, og vise dem enkle prinsipper som kan hjelpe dem i deres liv. Men i år skal vi gjøre enda mer misjon med to turer så det kan være plass til alle. Dette betyr at vi også har ekstra behov for leger, sykepleiere, og fysioterapeuter som kan gi litt av deres tid, for at vi skal kunne utføre en Helse Expo.

Grunnet studier i utlandet ønsker jeg å leie ut min leilighet i ett år, fra ca. juni 2012. Leiligheten er ca. 50 kvm. Fullt møblert – inneholder soverom, stue, kjøkken, et lite kontor, bad, entre og terrasse. Gode buss- og togforbindelser til Drammen og Oslo. Er du interessert eller kjenner noen som kan være det?

Tidsperiode: Impact Vesterålen: 19 juni - 10 juli Impact Bergen: 6 - 12 august Ta gjerne kontakt med oss om du kan være med noe av tiden: Impact Vesterålen: Vivian Telfer: vivian@matteson.no Impact Bergen: Linn Beate Gustavsen: linn_beate91@hotmail.com

Ta kontakt: Lars Gamborg – E-post: larscg@gmail.com eller mobil 986 09 289 (kveldstid).

Studenthybel ønskes i Fredrikstad Rolig og blid adventistjente, første års sykepleierstudent, søker rimelig hybel fra høsten av. Gjerne langtidsleie. Kan eventuelt være behjelpelig med noe innen husarbeid/ hage eller annet. Kontakt meg på: Mobil: 41255729 eller på mail: sweetangelm93@hotmail.com

Hilsen, Impact Teamet

Ungdomsprosjekt - Litauen 2012

SDA Kvinneforum, Vest-Norge Treff for damer i alle aldre på Brandøy Ungdomssenter v/Utbjoa 20. - 22. april 2012

Bli med på ungdomsprosjektet til bl.a. barnehjem i Litauen! Tid: 2.-9. juli Vi skal bo i adventkirken i Kaunas

Pris: litt usikkert, men ca 3000 kr. Dette inkluderer reise med buss, ferge, 2 måltider hver vei på fergen, måltider under oppholdet i Kaunas. Vi reiser fra Rosendal Skole i Mjøndalen 2. juli kl 05.00! Påmeldingsfrist: 1. mai

Ad vent N y tt 4 • 2 0 1 2

Denne gangen får vi besøk av Rohde Åkesson fra Sverige. Rohde er virkelig verd å høre på. Allerede som 10-åring hadde Rohde fått smaken på sigaretter og alkohol, og ikke lenge etter var også narkotika en del av hennes hverdag. Etter mange år med misbruk, kriminalitet og prostitusjon, hadde hun fått et liv hvor hun ikke savnet noe, materielt sett. Og hun ønsket ingen forandring, hun hadde bestemt seg for å fortsette med sin destruktive livsstil. Da grep Gud inn i hennes liv. Hun ble tvunget til å se hvor ødelagt livet hennes var, og at hun var døende. I dag arbeider Rohde med innsamling for ADRA og som informasjonsansvarlig for organisasjonen «Min Första Bibel». Dette er en sterk historie! Ta med deg en venninne og kom til Brandøy! Pris kr. 1.100,- i dobbeltrom kr. 1300,- i enkeltrom Husk å ta med sengetrekk. Leie av sengetrekk koster kr. 120,-. Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen torsdag 29 mars. E-post: berit.soreide@adventist.no

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Hallo du! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg marbeid med ADRA. Siden blir laget i sa til å bidra med ideer v Her har alle barn lo du holder på med et og tanker! Kanskje r lyst til å fortelle prosjekt som du ha å skrive dikt eller er om? Kanskje du lik ned tankene dine? ve ri sk å ir bare pleier n til Advent Nytt bl Alt som sendes in este får en plass premiert - og det m Haugen, ADRA ry i bladet! Send til G 4, 3529 Røyse. 2 1 ks Norge, Postbo @adranorge.no en ug Eller til: gry.ha

Foto: Kari Kittilsland

Et superteppe

Foto: ADRA Thailand

I fjor sommer lagde barna på Sommerstevnet mange lapper som til slutt ble sydd sammen til et flott teppe, takket være Grethe Eidsaa. På dette ene bildet kan dere se Britt Celine og Gry holde det ferdige teppet med tegninger og alle navnene til barna høyt opp i været her i Norge. På det andre bildet er det barna i Thailand, på Keep Girls Safe-hjemmet, som smiler glad for teppet de fikk fra barna i Norge. Nå henger teppet på veggen i stua og forteller høyt og tydelig at det bor noen i Norge som bryr seg om at andre har det bra.

Til neste gang

er historie som du laønsker jeg meg et dikt ell rnesiden. Aller helst skal ger og sender inn til ba m reiste til Thailand. det handle om teppet so Hilsen Gry.

ved adra norge

Et helt nytt liv for Ann Da Ann var 4-5 år gammel, ble faren arrestert og satt i fengsel. Siden da har moren vært enslig forsørger, og de var svært fattige. Ann ble født i Chiang Rai i Nord-Thailand, men foreldrene hennes er fra nabolandet Burma. Anns mamma jobbet som hushjelp for å forsørge sitt eneste barn. Men utgiftene var store, og da Ann var 12 år måtte hun slutte på skolen. -Da mamma sa at jeg ikke kunne gå på skolen mer, ble jeg veldig trist. Jeg ville gå på skolen og jeg ville lære, forteller Ann. Ann måtte hjelpe til ved å jobbe på en restaurant fra kl. 6 om kvelden til klokka 04 midt på natta. Hun ga alt hun tjente til moren. To måneder senere fikk hun et nytt arbeidssted, men hun måtte jobbe om natta i denne jobben også. Dette var hardt for en liten jente, og etter et par måneder måtte Ann sluttet i jobben fordi hun ikke maktet å jobbe om natta. En dag forlot moren Ann på et hjem i storbyen Chiang Rai, fordi hun skulle en tur til Burma. En av de ansatte spurte Ann om hun ville begynne på skolen igjen. ADRAprosjektet Keep Girls Safe kunne hjelpe henne med det. Da Anns mamma kom tilbake, spurte Ann med en gang om hun kunne få lov til å gå på skolen og være på beskyttelseshjemmet. Slik gikk det til at Ann flyttet til ADRAs beskyttelseshjem for jenter, Keep Girls Safe-hjemmet, og fikk et helt nytt liv. -Den første dagen tilbake på skolen var veldig spennende. Jeg fikk ny skoleuniform, og det var en rar følelse. Det var som en drøm for meg. Ann bor fremdeles på ADRAs hjem for jenter, og nå går hun i 7. klasse på skolen i nærheten. Uten “Keep Girls Safe”-programmet, ville Ann vært et av mange barn som er i risikosonen for menneskehandel. Nå har hun lært om menneskehandel og vet hvilke situasjoner hun bør unngå. På beskyttelseshjemmet får Ann omsorg, en god seng og nok mat. Hun kan være med på masse aktiviteter og har fått mange nye venner. Ann liker å spille gitar og å tegne. –Jeg vil bli designer når jeg blir stor, smiler Ann. Når vi hjelper ADRA til å kunne hjelpe jenter som Ann, gjør vi det ikke for at vi selv vil ha en belønning. Vi gjør det fordi vi bryr oss om hverandre og vi bryr oss om medmennesker selv om de bor langt unna og vi ikke kjenner dem personlig. Vi gjør det fordi Jesus har lært oss om hva kjærlighet er. Det er ikke alle barn som tør å ha en plan eller en drøm for framtiden sin. Men det gjør Ann. Matteus 25,40: Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

«Om verden full av djevler var» – åndskrefter og åndskamp i vår tid D

ette var tittelen på et seminar arrangert av «Forum for Tro og Samtid» på Fjellhaug utdanningssenter for noen uker siden. «Vi har sekularisert virkeligheten og glemt den usynlige verden», sa Arnfinn Haram – en av foredragsholderne. Han mener det er behov for å ta tilbake en helhetlig virkelighetsforståelse og at man ikke må miste av syne kampen mot onde åndsmakter. Dr. theol. Knut Alfsvåg reflekterte over ondskapen bak 22. juli, og ytret undring over at man i et sekularisert samfunn søkte i hopetall til kirkene etterpå. Kanskje er nordmenn flest mer kristne enn vi trodde. Gode englers tjeneste og de onde åndenes virksomhet er tydelig omtalt i Bibelen. Himmelske vesener verner mennesker mot den ondes makt. Satan selv innrømmet dette da han sa: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier?» David forteller hvordan Gud

beskytter sitt folk. «Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.» Jesus sa om dem som trodde på ham: «Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt». Onde ånder er falne engler som tjener Satan. Det står i Bibelen: «Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.» Onde ånder har makt, men de har en begrenset makt. Det står i Bibelen: «Men Jesus truet den og sa: ‘Ti stille og far ut av ham!’ Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham. Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: ‘Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.’» På hvilken måte er onde ånder til stede i dag? Fienden er usynlig, men kampen som pågår er like fullt virkelig og personlig. Paulus skriver til efeserne: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» For bedre å skjule sin virkelige natur og hensikt, har djevelen i dag sørget for å bli fremstilt slik at det ikke vekker sterke reaksjoner. Djevelen

er en mester til å fremstå i forkledning. Paulus skriver: «…Satan selv skaper seg om til en lysets engel.» Mange tror ikke at det finnes onde ånder, mens andre mener at hellige engler eller hjelpere er de dødes ånder. Bibelen lærer at det finnes både gode og onde engler, men gir klare beviser på at disse ikke er døde menneskers ånder. I 1529 skrev Martin Luther sangen Vår Gud han er så fast en borg, der det tredje verset lyder: Om verden full av djevler var, som ville oss oppsluke, vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke. Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingenting formår fordi alt dømt han går. Et gudsord kan ham binde. Luther hadde funnet nåde, fred og beskyttelse i Jesus Kristus. Han hadde også store tanker om hva «fru Musica» kunne bety for det åndelige livet: «Musikken er Guds beste gave… Musikk driver djevelen bort og gjør menneskene glade». Vi lever i en tid da vi må ta i bruk «Guds fulle rustning», så vi kan stå imot de åndskrefter som forsøker å forkludre Bibelens sanne bilde av frelsesplanen.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.