AdventNytt 05-2012

AdventNytt

Uro omkring hviledagen

5 • 2012

Advent Nytt

mai

juni

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

4.

1.- 2.

3.

8.-10.

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

Bok = klok - samling for småskolelærere DNU

4.-6. Ledergradshelg SABU, Kristiansand 19.

Frammøtetelling sabbatsskole og

gudstjeneste - Alle menigheter

20.

Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo

Menighetskalender 12.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no

Styremøte ØND, TVS

Ekstraordinær gen.fors. NND, Tromsø

8.-10.

10.

Årsmøte VND, Karmøy

Distriktsstyremøte VND, Karmøy

19.6.-9.7. Solidaritestur SABU/ADRA, Peru 20.6.-10.7. Impact Vesterålen

Hvordan brukes kollekten

Menighetskalender

12. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

9.

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Hvordan brukes kollekten

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Årsmøte ØND, TVS

Offer: Newbold College

9. juni: Newbold College Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

«Den som er godhjarta, har gagn av det, den hjartelause skader seg sjølv.»

Ord11,17 Bibel 2011 NN

Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kelvej@online.no ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag.

Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr.

275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold 3 Velsignet hviledag 4 Leserbrev 5 Gudstjeneste i menigheten 6 Nyheter 8 Et tilfluktssted for ungdom 9 Sommerfryd – hvor går veien?

10 ADRA 14 Menighetsliv

15 TVS-kontakten 19 Uro omkring hviledagen 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Døden er ikke det siste, eller hva?

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Leder

Velsignet hviledag vekk alt unødvendig på den dagen, har samtidig kjent en etterlengtet fornyelse. Vi har forstått med hele kroppen poenget Jesus ville ha fram da han sa: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten» (Mark 2,27.)

Bjørn Olav Nordahl uttrykker så presist verdien av sabbaten for det travle mennesket i sangen Dagen din.

vår utilstrekkelighet med et fullbrakt frelsesverk. Uansett om vi er á jour eg satt og snakket med en filmproeller på etterskudd med våre oppgaver, dusent på hennes kontor i gamle kommer sabbaten til oss som en nådeTorggata Bad. Jeg var ung og optimisdag. En dag der Jesus sier: Hvil i mitt tisk med mange ideer, og jeg ville ha fullførte frelsesverk. produsenten med på å lage en TV-serie Sabbaten blir stadig viktigere i en om Moses. Filming ved pyramidene verden der Skaperen blir oversett. og andre steder i Egypt. Full pakke. Så Det er ikke mange steder mennesker snakket vi litt om det hektiske livet til i dag blir minnet om at verden ikke en filmprodusent. Jeg fortalte litt om Min fot skal hvile nå, bare er en tilfeldighet i et uendelig og sabbaten og hvor godt jeg opplevde min travle hverdag kobles helt ifra. ugjestmildt univers. Mennesket er øndet å legge bort kravene fredag kveld Og jeg kan stole på, ja stole på, sket, planlagt og skapt av Gud. Men for og nyte hviledagen. – Du er heldig, at alt jeg sliter med, det vil du ta. mange blir historien fra Bibelens første du, som har en religiøs begrunnelse sider for utrolig. Men faktum er at hver for å ta fri, utbrøt filmprodusenten. Ja, Sabbaten blir stadig viktigere i en eneste gang Gud griper inn i historien, jeg er heldig. Jeg har erfart sabbatens verden der prestasjonskravene øker. er det på en utrolig måte. Skapelsen velsignelser.

Effektivisering og rasjonalisering – utrolig, men sann. Inkarnasjonen I generasjoner har adventister har vært gjennomgangsmelodien i – utrolig, men sann. Oppstandelsen – opplevd gleden ved å legge utrolig, men sann. hverdagens gjøremål til side Sabbaten er en dag der ved sabbatens begynnelse og mennesket blir minnet om nyte de velsignelsene Gud har sannheten i det utrolige.

Sabbaten er en dag der mennesket blir lagt inn i hviledagen. Verdien «Husk sabbatsdagen og hold minnet om sannheten i det utrolige. av dette avbrekket fra hverdaden hellig. 11For på seks dager laget Herren himmelen og gens mas blir bare viktigere jorden, havet og alt som er i for hvert år som går. dem; men den sjuende dagen Sabbaten blir stadig viktigere i en verden der tempoet hele næringslivet i mange år. De ansatte skal hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mos tiden skrus opp. prestere mer for å sikre at bedriften 20,8.11).

Vi har alle sammen kjent på kroper konkurransedyktig og overskuddet Det er betryggende å tenke på at pen hvordan vi fyller ukene med flere holder seg på det ønskede nivået. Til han som har lovet å skape på nytt, har og flere aktiviteter som tapper oss for tross for automatisering og digitaliseerfaring med skapelse. Det er velsignet energi. Vår appetitt for å få med oss ring har forventningene til menneså få tid fra Gud til å tenke over tilvænye aktiviteter er umettelig. Småkene bare økt. Den enkelte må produrelsens utrolige sider. Både det utrolige barnsfamilier har et stramt skjema for sere mer enten det nå er helsetjenester, som har skjedd og det utrolige som å få timeplanen til å gå opp. Det skal bildeler, flyreiser eller dataløsninger. skal skje. god trening og kondisjon til for å få Prestasjonskravene øker jevnt og trutt. med seg barnehage, jobb, matlaging, For å henge med og levere innen tidsbarnestell, fritidsaktiviteter og famifristen øker arbeidsinnsatsen. Dag etter lietid. Det blir ikke enklere når barna dag tappes kreftene.

Redaktør: vokser til, og hjemmet forvandles til en Heldigvis har arbeidets krav en Tor Tjeransen taxisentral for å få de unge og håpefulle grense. Sabbaten er skapt til hvile, lagt leder medie­ på fotballtrening, musikkskole, speider, ferdig fra Skaperens hånd for å bli tatt avdelingen og korps og håndball. Selv pensjonistene i bruk av mennesker for å gi fornyede avdelingen for fyller ukene til randen med aktiviteter. krefter. Det gjelder bare å gripe muligsamfunnskontakt Hvor får vi tid til å la pulsen synke heten ved å sørge for at prestasjonskraog religionsfrihet. og la roen senke seg i sinnet og i hjemvene fra hverdagen ikke følger med inn met? Sabbaten er svaret. Sabbaten ligi helligdagen. ger der ved ukeslutt som en kjærkomPå sabbaten kan vi hvile i vissheten men oase i tiden. Vi som har ryddet om at den største og viktigste prestator.tjeransen@adventist.no sjonen står Jesus for. Han møter oss og Av Tor Tjeransen

J

www.adventnytt.no

Advent N y t t 5 • 20 12

3

Leserbrev

Ve meg, jeg tilhører en lunken menighet Denne artikkelen er basert på en profeti i Åpenbaringsboken, kap. 2 og 3, spesielt kap. 3 vers 14 – 22.

Ifølge troverdige bibelfortolkere er dette en oversikt over menighetens tilstand i forskjellige tidsperioder helt fra aposteltiden og fram til Jesu gjenkomst. Budskapet til menigheten i Laodikea, som er det siste, har adresse til alle oppriktige troende i alle kirkesamfunn, men vi tror at det gjelder spesielt syvendedags adventistene.

I en periode på ca 40 år (1857 – 1897 ), appellerte Ellen White gjentatte ganger om behovet for vekkelse og reform – dessverre uten vesentlige resultater. Budskapene hennes veksler mellom strenge advarsler og beskrivelser av Guds store tålmodighet og ømme kjærlighet. Det som gjør mest inntrykk er kanskje sammenligningen hun gjør mellom Israel som Guds utvalgte folk og menigheten i de aller siste dager. Bare et lite mindretall av Israel dannet grunnlaget for apostelmenigheten og det faktum at det vil være mer ugress enn hvete i den siste menigheten er en urovekkende oppdagelse.

Jeg vet ikke så mye om SDA-menigheten fra 1901 og fram til 1955, men jeg vet at det er blitt gjort store anstrengelser i tiden fra 1955 til 1980. Dette for å vinne over frafall og vranglære i menigheten. Det man håpet på var å stanse denne utviklingen, men det er ikke noe som tyder på at utviklingen lot seg stanse. Riktignok har vi hatt en periode da det har vært fokus på toleranse og forståelse sammen med eksklusiv økning i medlemstallet, men ved valget i Generalkonferensen i 2010 ble vi igjen minnet om behovet for vekkelse og reform som er mer påtrengende enn noensinne. Store og omfattende planer er under utvikling for å gjøre adventbudskapet bedre

kjent, spesielt i de store byene, men hvordan er det med de fleste av oss? Er vi blitt mer brennende i ånden eller er vi fortsatt lunkne og uvitende om vår sanne tilstand?

Står Jesus fortsatt utenfor døren og banker? Menigheten er i stor grad delt i oppfatningen av hva som er viktig og relevant for våre dager. Vi har fått vite at senregnet vil ikke falle på dem som ikke er forberedt på tidligregnets innflytelse. Må Gud hjelpe meg og alle andre som ennå ikke er fullt og helt overgitt. Men Gud være takk, - det er ennå tid til å gjøre opp med vår Frelser slik at han kan ta våre hjerter i eie. Det er forøvrig oppmuntrende å lese hva Ellen White sier om menigheten slik den er i våre dager. Hun skrev i ”Signs of the Times” 4.1.1883 (her sitert fra den danske utgaven) av Det skal ske i de sidste dage: «Den kjempende menighet er ikke den seirende menighet, og jorden er ikke himmelen. Menigheten består av feilende, ufullkomne menn og kvinner som er elever i Kristi skole, hvor de skal undervises, lære lydighet og forberede seg til dette liv og det fremtidige, evige liv.»

Jeg innser at jeg trenger forbønn slik at jeg kan ta imot Det sanndrue vitnets råd slik vi finner det i Åpenbaringen 3,18 (NO30): «Så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se!»

Min bønn er at jeg må være å finne blant den ”rest” som stiller seg til Åndens disposisjon uten forbehold – slik det var mellom disiplene og Den Hellige Ånd på pinsefestens dag.

Gunnar Gustavsen

Verdensbildet 20.000 ungdommer i Peru brukte en uke av sommerferien sin i midten av februar på en kampanje med samfunnshjelp og evangelisering.

Ungdommene på bildet var med å bygge enkle boliger i de fattige områdene av Lima. De plantet 12.000 trær langs motorveiene inn til byen og ga blod på fem forskjellige sykehus. Fire hundre tusen eksemplar av en tilpasset utgave av Mot historiens klimaks ble delt ut.

Fem tusen nye medlemmer ble døpt ved slutten av kampanjen.

4

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Gudstjeneste i menigheten Hvorfor tilbe og hva er tilbedelse?

Den himmelske tilbedelsen vi finner beskrevet i Åp 4-5 karakteriseres av skapte veseners beundring av Gud og hans storhet. De finner Gud verdig til tilbedelse fordi han har skapt alt og frelst mennesker gjennom Jesu liv og død. Tilbedelsen preges av orden og spontan takknemlighet over det Gud har gjort: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg… Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.»

Syvendedags-adventister opplever at Det nye testamente vektlegger livets fokus, hensikt og holdning mer enn ritualer, former og strukturer.

Paulus skriver: «Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» Johannes gir en tilsvarende appell: «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.»

Han som er sentrum for tilbedelsen formulerte det slik: «Den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.

For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» Livet som en helhet betyr mer enn former, seremonier og liturgiske strukturer. Disse har alene mening når vi tilber i ånd og sannhet.

Også i spørsmålsform betonte han tilbedelsens og kristenlivets kjerne i kontrast til form og fasade: «Hvorfor kaller dere meg ’Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?»

Roger Robertsen er rektor ved Norsk Bibel­ institutt

www.adventnytt.no

Selv om vi kan møte Gud på ulike måter, er det først og fremst gjennom sitt Ord, i Bibelen, at han åpenbarer seg for oss. Tilbedelse og et endret liv er vår naturlige respons på dette Ordet.

Den Hellige Ånd hjelper oss til å forstå og leve Ordet i dagliglivet.

Det er vårt mål at den enkelte kristnes tilbedelse og vår felles gudstjeneste skal være arenaer der «miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre.» Forkynnelsen av Guds Ord, hans skapermakt og frelsesverk, skal lede den enkelte til tro, håp, tilgivelse, og gi et rett bilde av Gud. Den skal veilede oss til å leve mer i harmoni med Guds gode vilje og gi styrke og oppmuntring til dagliglivet gjennom evangeliets gode nyheter. Dette blir derfor vesentlige elementer når vi samles i fellesskap til gudstjeneste.

Tilbedelse er det skjellsettende og avgjørende spørsmål i den universelle konflikten mellom lysets og mørkets krefter. Jesus møtte denne utfordringen ved innledningen til sin jordiske virksomhet: Hvem skal vi tilbe? Samtidig som han avviste Satans ønske om tilbedelse slo han tydelig fast hvem som alene fortjener tilbedelse: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»

I dette perspektivet er det naturlig at tilbedelse blir det store og avgjørende poenget også i Åpenbaringsboken: «Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» Denne oppfordringen stilles i skarp kontrast til utsagnet om Guds fiende som ”får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret – det som hadde fått banesåret sitt leget.”

Hvem som tilbes og på hvilken måte, blir derfor avgjørende viktig for syvendedags-adventister. Det dreier seg enten om tilbedelse av den éne Skaper og Frelser, eller tilbedelse av noe annet eller noen andre som dermed står i motsetning til Gud og hans Ord. Tilbedelsens «når» Da Gud skapte denne jorden fullførte han skaperverket på den sjuende

dagen. Han hvilte på den idet han også velsignet og helliget den. Vi får siden vite at Gud kaller dette sin egen hviledag, og ved at Jesus og disiplene holdt sabbaten ser vi at den står uforandret i Skriften.

Gud har skapt en helligdom i menneskelig tid ved å sette til side en egen dag hver uke hvor han inviterer sin jordiske familie til fest og høytid i sin sabbatshelligdom. Denne dagen minner oss om at vi kan hvile i Guds skaper- og frelseskraft. På hans initiativ kommer dagen med hvile, velsignelse og hellighet. Som respons kommer vi med vår takk og tilbedelse og får anledning til å erfare fellesskap både vertikalt og horisontalt; med Gud og medmennesker. Vi legger av byrden fra arbeidsuken og hviler i Guds fullbrakte verk og hvile. Sabbatsdagens velsignelse gir styrke og kraft gjennom uken.

Dagliglivet farges og preges derved av Guds inngripen og tilstedeværelse i menneskelig tid og tilværelse.

Sabbaten minner oss om hvor og hvem vi kommer fra. Den minner oss også om frelsen og Guds ønske om et nært og intimt fellesskap med oss, og om hans mål som er en gang å bringe oss hjem til seg til evig fellesskap.

Det som var godt skal gjenopprettes.

Det vi har ødelagt, vil han reparere og gi tilbake til sin jordiske familie.

Den ukentlige samlingen om Ordet på hviledagen blir derfor en viktig markering, opplevelse og fornemmelse av den fullkomne hvile hos Gud, i hans fullbrakte verk. Endelige og ufullkomne mennesker kan hvile i en uendelig og fullkommen Gud som om all vår gjerning er gjort.»

Artikkelen er Adventistsamfunnets selvpresentasjon i et hefte fra Norges Kristne Råd om gudstjenester i trossamfunnene. Teksthenvisningene i artikkelen er utelatt. De som ønsker en komplett utgave kan skrive til roger.robertsen@norskbibelinstitutt.no

Advent N y t t 5 • 20 12

5

Nyheter

Rørende omvendelseshistorie nesten viste hvordan en adventistgudstjeneste kan holdes på en måte som vekker gjenkjennelse og forståelse i en jødisk tradisjon.

Richard Elofer hjelper til med å opprette jødiske adventistmenigheter over hele verden. Det var ikke hensikten med besøket i Lofoten, til det er det for få jøder i Nord-Norge. Hensikten med seminaret i Leknes var å skape bevissthet om det viktige arbeid Adventistsamfunnet driver i forhold til jøder.

– Det har vært et privilegium for meg å støtte det lokale arbeidet i Leknes og vise Adventistsamfunnets åpenhet mot andre religioner, sa pastor Elofer etter visitten i nord.

Richard Elofer besøkte Adventkirken på Leknes i mars. Foto: ADAMS/Arne Kristian Andersen.

Av Tor Tjeransen

F

orsamlingen i Adventkirken i Leknes fikk høre en rørende omvendelseshistorie da Richard Elofer fra Israel fortalte om hvordan han gikk fra jødedom til kristendom som tenåring.

Elofer var i Loftoen fra 16.-18. mars for å holde et helgeseminar om kontekstualisering og arbeid blant jøder.

Richard vokste opp i Marokko, men familien måtte etter hvert flytte til Frankrike. Der ble Richard sendt til rabbinerskole for å styrke hans overbevisning om den jødiske tro. Samtidig gikk han på vanlig offentlig skole. Ikke lenge etter at Richard hadde feiret sin Bar Mitzwa, ritualet som i jødedommen markerer overgangen fra barn til voksen, var Richard på besøk hos en av skolekameratene sine fra den offentlige skolen. Vennen var tilfeldigvis en adventist. Richard ble veldig imponert over disse kristne menneskene som til og med feiret sabbat på ukens sjuende dag. Hver gang Richard var på besøk hos adventistvennen leste de Bibelen sammen. Richard oppdaget at adventistenes forståelse av Bibelen stemte med det han selv leste i den hellige boken.

Da han var nitten år gammel, tok Richard imot Jesus. Det kom som et

6

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

sjokk på familien. – Min far sørget over meg som om jeg var død, fortalte Richard forsamlingen i Leknes. Mor til Richard fikk forbud mot å snakke mer med sønnen. Men historien stanser heldigvis ikke opp der. Richard Elofer fortalte om hvordan han var blitt ledet il å vitne om Messias for sitt eget folk.

I mang år har dette vært fokuset for hans liv.

– Både for medlemmer og besøkende i Adventkirken i Leknes har historien til Richard vært et mektig vitnesbyrd om hvor mye noen er villig til å ofre for å følge Jesus, sier Arne Kristian Andersen, pastor i menigheten.

Richard Elofer har i mange år ledet Adventistsamfunnets arbeid i Israel og har lang erfaring i å vitne på en måte som er følsom for den jødiske konteksten. For medlemmene i Leknes er det mange paralleller i deres arbeid for å være et relevant vitne for Jesus i vår postmoderne kultur.

Ved gudstjenesten sabbats morgen ledet pastor Elofer forsamlingen i en gudstjeneste som var temmelig annerledes enn det man vanligvis opplever i Adventkirken i Leknes. Richard hadde på seg både en kippa, den lille luen ortodokse jøder må ha på hodet, og en tallit, det jødiske bønnesjalet. Gudstje-

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Adventistsamfunnet – Nordnorsk distrikt 10. juni 2012 På Ekrehagen skole i Tromsø I henhold til vedtak på generalforsamlingen i 2010 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling for Syvendedags Adventistsamfunnet – Nordnorsk distrikt.

Tema for den ekstraordinære generalforsamlingen er NNDs langsiktige planer for Sommerfryd leirsted.

Den ekstraordinære generalforsamlingen og forhandlingene gjennomføres søndag 10. juni kl 9.00-15.00. Registrering av delegerte er fredag 8. juni 18.00-18.45 eller søndag 10. juni kl 8.30-9.00.

Sakspapirene blir sendt de delegerte medio mai.

Opplysninger om påmelding av de delegerte og annen nødvendig informasjon vil bli sendt til menighetene.

Tom Angelsen, distriktsleder, NND

www.adventnytt.no

Nyheter

Lærere på kurs:

Vil bli flinkere til å hjelpe elevene Av Tor Tjeransen

L

ærerne på adventistskolene satt selv på skolebenken for et par uker siden. På timeplanen stod blant annet forelesninger om hvordan de skulle bli flinkere til å hjelpe elevene til å lykkes.

Lasse Dahl var foreleser i temaet «Læringsmiljø og klasseledelse.» Han er allmennlærer med en amerikansk mastergrad i spesialpedagogikk og har 12 års erfaring som kontaktlærer og veileder i normalskole og spesialskole.

Fra første øyeblikk hadde Dahl full oppmerksomhet fra de 120 deltakerne på lærerkonferansen på Klækken Hotell.

– Det er viktigere for en lærer å utvikle et godt forhold til sine elever enn å være den beste til å forklare fotosyntesen, forklarte Lasse Dahl. Han henviste til en dansk undersøkelse om lærerpraksis og læringsutbytte. Konklusjonene fra denne studien trakk fram tre faktorer som avgjørende for læreres evne til å hjelpe elevene til god læring.

Lærerens sosiale kompetanse kom på topp. Studien viste hvor viktig det er for en lærer å være i god kontakt med sine elever og opptre som en omgjengelig person. Så viktig er denne egenskapen at rektorene burde gi spesiell oppmerksomhet på dette ved fremtidige ansettelser.

Som en god nummer to på listen over viktige faktorer for god læring kom lærerens evne til å være en tydelig og synlig leder som ledet klassen gjennom regler og rutiner. Dahl pekte på at det ikke dreier seg om å lede på en autoritær måte, men å legge føringer for klassemiljøet gjennom en tydelig tilstedeværelse. Han advarte mot å gå inn i en maktkamp mellom lærer og elev fordi det blir nærmest umulig å hjelpe en elev så lenge denne maktkampen pågår. – Vær bevisst på at du som lærer ikke blir loven, sa Dahl. – Når læreren er blitt til regelen, da sliter vi, la han til.

Den tredje faktoren for god læring var lærerens lærerkompetanse. Det var godt for lærerne å få en bekreftelse på at tiden på lærerskolen ikke var bortkastet.

www.adventnytt.no

Lasse Dahl underviste lærerne på adventistskolene om betydningen av å ha gode relasjo­ ner til elevene for å oppnå god læring. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Hvis ikke læreren har den nødvendige faglige styrken kan ikke de andre faktorene veie opp for denne mangelen.

Dahl påpekte at elever som samarbeider dårlig med lærere og medelever får femten ganger mer kritikk enn ros.

Når det skjer vil de mentalt slutte å samarbeide med læreren. – Vi må ikke ha regler på skolen for å marinere elevene i feilene de har gjort, sa Dahl og minnet om hvor viktig det var å rose det positive.

Elisabeth Larsen fra Torderød skole i Moss var strålende fornøyd med forelesningen. – Dette var veldig bra og matnyttig, sa hun.

Adventistsamfunnet i Norge driver 11 grunnskoler og Tyrifjord videregåen-

de skole. Lærerkonferansene arrangeres hvert år av unionens skoleavdeling.

I tillegg til forelesningene om læringsmiljø og klasseledelse var forelesninger om åndelig vekst det andre tyngdepunktet under lærerkonferansen.

Adventistsamfunnets skolesekretær, Nina Myrdal, hadde fått David Smith fra USA som underviser i dette temaet.

Med adventistskolenes kristne forankring er det avgjørende at lærerne har høy kompetanse i å hjelpe til åndelig vekst. Lærerne på konferansen var veldig begeistret for den innsikten David Smith hadde gitt dem. Smith er redaktør for tidsskriftet «Journal of Education and Christian Belief» og har arbeidet mye med læreplanprosjekter.

Fra Island til norsk lærerkonferanse

Frode Flåløkken Jakobsen er rektor ved Suðurhlíðarskóli på Island. Han har tatt med seg fire andre lærere ved skolen for å få med seg undervisningen på den norske lærerkonferansen. Etter tiden som rektor ved menighetsskolen i Trondheim lærte han å verdsette det høye faglige innholdet på Adventistsamfunnets lærerkonferanser i Norge. Da han kom tilbake til Island og Adventistsamfunnets skole der, begynte han å jobbe for å få lærere med til Norge. – Det er veldig verdifull undervisning på lærerkonferansene her, og det er viktig for oss å holde kontakten med lærerne på adventistskolene i Norge, sier Jakobsen.

Advent N y t t 5 • 20 12

7

Ungdom

Et tilfluktssted for ungdom Av Tor Tjeransen

Ti prinsipper for CORe menigheter 1. Aksept

Menighetens hovedfokus er å ubetinget akseptere unge mennesker, og bevisst bidra til deres trosutvikling.

2. Visjon

Inkluderer bevisst ungdom i utviklingen og den kontinuerlige evaluering av menighetens mål og visjon, og gjør alle de unge klar over denne visjonen.

3. Forvent

En menighet som tydelig forteller deres unge hva de kan forvente, og gir ungdommene anledning til å bli involvert i utviklingen av menighetens arbeid.

4. Kontakt

Søker aktivt å komme i kontakt med ungdom som flytter, eller har flyttet, inn i ditt nærområde.

5. Forpliktelse

Opprettholder kontakten med medlemmer som uansett grunn har valgt å ta et avbrekk fra et aktivt menighetsfellesskap.

6. Bønn

Forplikter seg til å be systematisk for menighetens unge medlemmer.

7. Lederskap

En dedikert ungdomsforstander, en person som oppnår kontakt med de yngre og er oppmerksom på deres trosfaser, blir utnevnt av og blir medlem av menighetsstyret.

8. Integrering

En CORe-menighet søker å integrere ungdom i menighetens ledelse.

9. Nettverk

Skaper en fysisk arena for de unge med muligheter for sosialisering.

10. Ressurser

Har et vesentlig og dedikert ungdomsbudsjett med fokus på ressurser til en meningsfylt ungdomsvirksomhet, med kommunikasjon med de unge.

8

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

M

enigheten skal være et tilfluktssted for ungdom. Det er tanken bak et internasjonalt arbeid for å bevisstgjøre menigheter i Adventistsamfunnet på hvordan de best kan være en trygg havn for ungdom og unge voksne. Tiltaket kalles for CORe og er en forkortelse for Church of Refuge – Tilfluktsmenighet.

Arbeidet med CORe menigheter henter noe av inspirasjonen fra ordningen med tilfluktsbyer som beskrives i 4 Mos 35. Resultatene fra Value Genesis undersøkelsen i Europa for noen år siden viste at Syvendedags Adventistsamfunnet må arbeide målrettet for at ungdom skal oppleve menigheten som et godt sted å høre til. En alt for stor andel av dem som vokser opp i menigheten forlater menigheten. Ofte glir de bort fra fellesskapet uten at noen legger merke til det. Slik kan det ikke fortsette.

CORe menighetene defineres slik: «En tilfluktsmenighet er en menighet som er bevisst i forhold til unge mennesker og sørger for at unge mennesker føler at de er beskyttet, at de er verdsatt og at de blir involvert.»

Unionens generalforsamling sommeren 2010 satte spesifikke mål for arbeidet for og med ungdom: • 70% av menighetens ungdommer tar dåp og er aktive i menigheten

Sondre Tungodden Torkelsen er glad for at CORe programmet byr på konkrete tiltak for å hjelpe ungdom. Med pastor Finn Andersen som tydelig støtte går det greit å lede ungdomsarbeidet i Kristiansand.

Medlemmer fra Grenland menighet diskuterer hvordan de skal gjennomføre prinsippene for en CORe menighet.

www.adventnytt.no

Sommerfryd • ressursbruken på barn og unge vil bli doblet i løpet av perioden • unge og unge voksne er representert i alle menighetens fora • innsatsen rettet mot barn og unge prioriteres først ved alle veivalg – For å bevege oss i denne retningen er det ikke nok at en enkelt avdeling eller en administrativ gruppe jobber med saken, sier Victor Marley, leder for unionens ungdomsavdeling. – Nei, det kreves at hele Adventist Norge jobber sammen for saken. Enhver menighet må ha de samme målene, sier Marley.

Helgen 23.-25. mars arrangerte ungdomsavdelingen en samling for menigheter som ønsker å jobbe målrettet med dette i Norge. Representanter fra Betel, Kristiansand, Grenland og Sauherad ble undervist i prinsippene og verdiene som skal prege menigheter som vil tilhøre CORe nettverket.

Underviserne var Paul Tompkins, leder for ungdomsavdelingen i TransEuropeisk Divisjon og medarbeiderne i unionens ungdomsavdeling.

En av dem som fulgte oppmerksomt med på undervisningen var Sondre Tungodden Torkelsen (19). Han er leder for ungdomslaget i Kristiansand menighet. – Jeg liker at Den norske union har systematisert ungdomsarbeidet gjennom CORe. Istedenfor diffuse ønsker gir unionen oss konkrete forslag til hvordan man kan drive en CORe menighet, sa Tungodden og viste til de ti prinsippene for CORe menigheter.

(Se egen boks.)

– Vi har mye å gå på for å bli bedre til å hjelpe ungdom i vår menighet, sier Bent Ditmansen fra Grenland menighet. Han er sammen med flere andre fra menigheten for å få redskaper til å gjøre en best mulig jobb for ungdom. De diskuterer strategier og verdier, de tenker gjennom hva de konkret skal gjøre for ungdom når de kommer hjem.

– Vi er blitt mye mer bevisst på hva vi kan gjøre for å sikre oss at vi vet hvilke adventistungdommer som faktisk er i vårt område, sier Ann Charlott Ditmansen. Når de kommer hjem skal de finne ut om det finnes flere adventistungdommer på høyskolen i nærheten.

Sondre Tungodden synes det har vært flott å være på kurs. Det han har hørt andre menigheter holder på med er skikkelig inspirerende.

www.adventnytt.no

Sommerfryd – Hvor går veien?

Av Tor Tjeransen

D

en 10. juni er det ekstraordinær generalforsamling i Nord-norsk distrikt. Eneste sak på saklisten er Sommerfryds framtid.

Sommerfryd har vært i Adventistsamfunnets eie siden 1955. Generasjoner med barn og unge har gjennom opphold på Sommerfryd fått et møte med venner, menigheten og en Gud som bryr seg.

Men det er et faktum at stedet ikke brukes så mye nå som tidligere. De senere årene har stedet kun sporadisk blitt brukt til speiderleir på sommerstid.

På høsten har det vanligvis vært bruk av stedet en del helger, blant annet til absolutt.9ende. Stedet har også vært utleid en del med tilhørende leieinntekter.

I 2009 ble det totalt 57 bruksdøgn, mens antall bruksdøgn for 2010 var nede i 13.

Siden 2002 har Willy Hugstmyr og hans familie båret hovedansvaret for driften av Sommerfryd.

Hva skal Adventistsamfunnet gjøre med Sommerfryd? Hvilke ambisjoner finnes det i menigheten? Hvilke ressurser til å drifte stedet? Dette er bare noen av de spørsmålene som sikkert vil bli debattert med stort engasjement når delegatene i NND møtes på Ekrehagen skole i Tromsø 10. juni.

På NNDs årsmøte i 2010 ble spørsmålet om Sommerfryds framtid behandlet av generalforsamlingen.

Sommerfrydsstyret fikk som oppdrag av generalforsamlingen i 2008: Til generalforsamlingen i 2010 utarbeidet Sommerfrydstyret et dokument med visjoner for Sommerfryd. Etter debatt om Sommerfrydsstyrets rapport ble følgende vedtatt som et tillegg til langtidsplanen for 2010-2015:

Etter en grundig utredning av Sommerfrydstyrets plan 1, inkludert kostnadsberegning, avholdes det ekstraordinær generalforsamling innen 1.7.2012 hvor NNDs langsiktige planer for Sommerfryd fastlegges.

Distriktsstyret har jobbet med denne saken en tid og en fyldig saksutredning vil foreligge i tide til den ekstraordinære generalforsamlingen.

Det er åpenbart at når spørsmålet om framtiden for Sommerfryd skal drøftes vil det være sterke følelser med i bildet. Sterke følelser skaper også sterkt engasjement. Det blir en oppgave for delegatene ved den ekstraordinære generalforsamlingen å finne ut av den rette balansen mellom følelser og fornuft hvis man skulle finne ut at de to verdiene ikke går i samme retning.

I hovedsak foreligger følgende alternativ for Sommerfryd.

1. Fortsette driften som i dag, med relativt begrenset bruk.

2. Utvikle stedet for økt bruk.

3. Selge leirstedet.

Det er ikke ANs oppgave å argumentere for det ene eller det andre alternativet. Det er en oppgave for styret i NND og delegatene til generalforsamlingen. Det er en viktig beslutning som skal fattes i Tromsø 10. juni.

Advent N y t t 5 • 20 12

9

Hjelpeaksjon 2012 - www.adranorge.no

På nittitallet krevde Unesco at gatebarna skulle forsvinne fra Lima sentrum, ellers ville byens sentrum bli strøket av den ver­ difulle verdensarvlisten. Gatebarna, som ADRA arbeidet med i sentrum og langs elvebredden i Lima, ble betegnet som «edderkopper», en skam for byen. ADRA fulgte barna inn i barnehjemmene. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

En livsplan Av Gry Haugen

Hva skal du bli når du blir stor?

Blant vanskeligstilte barn og ungdommer i Lima og Puno i Peru er ikke svaret så selvsagt som det ofte er blant tenåringer i Norge: - gå på skole, få utdannelse og et yrke, bli i stand til å tjene egne penger – eller på lengre sikt bli i stand til å forsørge egen familie.

For mange barn som vokser opp i

Tall fra Peru Folketall: 29,5 millioner Areal: Ca. 4 ganger så stort som Norge Hovedstad: Lima Språk: Spansk, quechua, aymara, mindre amazonske språk Befolkning under nasjonal fattigdomsgrense: 35 % (Tallet er mye høyere på landsbygda, for eksempel i området ved Puno) Gapet mellom fattig og rik i Peru er som en stor flenge, et åpent sår. Landet er som en smeltedigel av forskjellige folkegrupper, og det er særlig urbefolkningsgrupper som er hardest rammet. Mange av disse har opprinnelig kommet til byene for å søke arbeid.

Her blir de boende, men kommer seg ikke uten videre ut av fattigdommen.

10

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

fattige bydeler i Peru er fremtiden full av usikkerhet og ubesvarte spørsmål.

Uten foreldre, uten inntekt og utdannelse i et land med svært mangelfulle sosiale tjenester og systemer, er det langt fra en selvfølge at ungdommene tør eller vil tenke og planlegge for fremtiden.

ADRA Peru arbeider i partnerskap med ADRA Norge for å gi håp og fremtid for hundrevis av unge mennesker hver dag: – Prosjektet startet mange år tilbake, forteller tidligere prosjektleder Ana Alburqueque. – Da ADRA Peru startet arbeidet blant gatebarn i Lima på 90-tallet, bygde vi gradvis tillit hos barna og ungdommene som sov på gata eller i tunneler ved elva. Dette var i Lima sentrum, rett ved kongressbygningen, den berømte katedralen og elva.

Vi kom dit hver dag og spilte spill med ungdommene, lekte med dem og snakket med dem. Etter hvert ønsket ungdommene å lære, og vi kunne undervise i emner som ungdommene var interesserte i. Noen ville lære å lese, skrive og regne for å tilegne seg basiskunnskaper som andre jevnaldrende fikk i skolen.

Dette var hardt arbeid og ikke alltid uten risiko, for mange av ungdommene

www.adventnytt.no

Hjelpeaksjon 2012 - www.adranorge.no

ADRAs program i Peru består av tre sammenhengende komponenter: 1. Gjenforening av ungdommer i familier når dette er mulig.

2. Yrkesutdannelse og hjelp til å finne arbeid for ungdom som skal forlate barnehjem.

3. Forebyggende tiltak med opprettelse av «community centres» og arbeid med lokale og statlige myndigheter.

Framtiden utenfor murene til barnehjemmene kan virke dyster, ensom og skremmende for ungdom som har tilbragt mesteparten av sine leveår her. ADRA støtter ungdommene og slik at de kan få et levebrød og forsørge seg selv – og noen ganger søsken og annen familie. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

var ofte rusa og lite i stand til å kontrollere seg selv.

På nittitallet hevdet Unesco at dersom ikke gatebarna forsvant fra Lima sentrum, ville byen bli strøket av den verdifulle verdensarvlisten. Barna og ungdommene ble betegnet som en skam for byen og de fikk mange ulike navn som styrket prosessen med å umenneskeliggjøre barna. En av de vanligste betegnelsene var «edderkopper». Myndighetene jaget barna («edderkoppene») vekk og tettet igjen med sement de store rørene mange av barna brukte til soveplasser. Opp mot tretti barn og ungdommer døde i prosessen med å tette tunnelene. Barn og ungdom ble overført til Limas mange institusjoner; barnehjem og beskyttelseshjem (shelter). Barna var borte fra gatene. Myndighetene og Unesco var fornøyd.

Endelig får Jordan (14) bo hos mamma.

Han savnet henne veldig de årene han måtte bo på barnehjem i Lima. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

www.adventnytt.no

Vi vil så gjerne fortelle historien om at det nytter!

ADRA tok følge med barna inn i barnehjemmene. I dag kan vi trygt si at majoriteten av ungdommene på beskyttelseshjemmene i både Puno og Lima er skadeskutte barn. De ser ikke sin egen verdi og de tør ikke å planlegge noe for sin egen fremtid, etterlatt og forlatt som mange av dem er.

ADRA møter ungdommene i grupper og enkeltvis og arbeider med tema som selvbilde og verdier. En av de konkluderende aktivitetene er å formulere en livsplan. Alle ungdommene blir oppmuntret til å lage en plan for sitt eget liv - og ADRA vil støtte dem videre for at de skal få gjennomført planene sine.

ADRA hjelper ungdommene til en yrkesutdannelse mens de er i hjemmet.

Deretter, når ungdommen er 18 år og skal stå på egne ben, hjelper ADRA med å finne et arbeid og et bosted.

ADRA kan også gi et lite, rentefritt lån til støtte for oppstart av en egen liten virksomhet.

I partnerskap med ADRA Norge fortsetter ADRA Peru arbeidet for barn og ungdom med en målsetting å arbeide for å gi ungdom et håp slik at de blant annet kan våge å utarbeide en plan for livet sitt.

Resultatene sier sitt – De statlige barnehjemmene i Lima, og særlig i Puno, har svært begrenset med ressurser, forteller psykolog og en av de øverste lederne for barnevernet og barne/ungdomshjemmene i Peru,

ADRA støtter de som ikke har noe fra før, de som er uten inntekt. Familiegjenforening er en prosess som krever tålmodighet og vilje fra alle parter som er involvert. Familiene må være enige og innstilt på å følge prosessen. Deretter må avtale med ADRA signeres. Ofte begynner prosessen med undervisning som fokuserer på å ta vare på andre i lokalmiljøet og familien. Da handler det om tema som ansvar, solidaritet, ærlighet og familieverdier.

Mange av ungdommene har vært så lenge i barnehjem at de har glemt hva som kreves for å leve i en familie. Foreldrene skal også undervises i de samme verdiene, om barns rettigheter generelt og om barnas rett til å leve i en familie. Dersom familiegjenforening er mulig, kan ungdommen eller foreldrene få støtte til å drive en liten forretningsvirksomhet for at de skal kunne tjene penger. I dag arbeider ADRA også for å styrke lokalmiljø forebyggende slik at ikke barn blir neglisjert av sine foreldre. 6 ADRA-sentre i fattige bydeler arbeider aktivt med forebyggende tiltak.

ADRA Støtter ungdommer i barnehjem slik at de kan få gjennomført livsplanen sin. Foto: Gry Haugen.

Advent N y t t 5 • 20 12

11

Hjelpeaksjon 2012 - www.adranorge.no

Milagros Sanchez Masias. Vi møter henne på hovedkontoret i Lima sentrum. Hun har vært i jobben sin i flere år, og kan huske ADRAs arbeid tilbake til år 2000: – Om ADRAs arbeid kan jeg bare si at resultatene sier sitt!

ADRA arbeider langsiktig. De følger ungdommene opp over tid på enn måte vi ikke har mulighet til. De går på utallige hjemmebesøk oppe i fjellskrentene rundt byen og de arbeider seriøst.

Her i Lima kommer 5 – 6 nye barn i sheltere hver dag. Vi har ikke plass til alle, og vi har ikke personell til å ta oss av alle. La meg si det slik: Vi har i Peru registrerte og uregistrerte barnehjem.

Ikke alle barn er like heldige og kommer i et godt shelter. Vi kan stole på ADRA og vi trenger ADRA, avslutter psykologen.

Når tolken griner Det var et smådramatisk møte med «den lille byen» Puno denne gangen.

Byen ligger ved Titicacasjøens bredder, 3800 meter over havet i Andesfjellene.

Sjåføren denne dagen hadde tydeligvis enten ikke mottatt tydelige instrukser om hvordan han skulle forholde seg – eller han valgte å ignorere dem. Ved et par anledninger skremte han oss med sin uvettige kjøring så vi var på grensen til å be om å få lov til å gå resten av veien... Neste dag var han heldigvis byttet ut med en annen. Men regnet strømmet fremdeles ned, og i forhold til den fuktige varmen og sola i Lima på denne tiden av året opplevdes Puno i første omgang kaldt og ugjestmildt.

Første besøk denne regntunge dagen var på et hjem for gutter, ett av de tristeste barnehjemmene i Peru som På listen over de 100 beste mikrofinanansinstitusjonene i hele Sør-Amerika, kommer ADRA på 46. plass. I spørsmålet om mikrofinansinstitusjonens forhold til sine klienter, ligger imidlertid institusjonen på 1. plass i verdensdelen!

ADRA Norges integrerte prosjekt i Peru omfatter små lån til oppstart av egen virksomhet, men disse lånene er ikke å betegne som direkte mikrofinanslån etter som våre lån til ungdommene i Lima og Puno er rentefrie.

12

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

jeg noen gang har besøkt. Jeg husker jeg besøkte stedet i 2009, og opplevde stedet også den gangen som et kaldt gufs fra tidlig 50-tall med en bygningsmasse som ikke på noen måte er egnet for å få barn til å trives. Her finnes tre soverom og grensen er 20 gutter per sovesal. Kanskje det eneste lyspunktet her på stedet er det som ADRA faktisk gjør for ungdommene, tenker jeg.

Min spansk begrenser seg til hei, en, to, tre og hva heter du – og derfor er det selvfølgelig alltid nødvendig med en tolk på slike besøk. Denne gangen het tolken Olga, en hyggelig og uvanlig språkmektig dame bosatt i Puno. Hun hadde aldri tidligere vært med innenfor murene til dette ungdomshjemmet, og det var tydelig at besøket gjorde inntrykk også på henne.

Alle de 44 guttene (13-17 år) som bor på hjemmet har en historie om fattigdom, tap av foreldre eller misbruk.

På hjemmet får de klær og mat, de får delta i sportsaktiviteter og lære ulike ferdigheter, å lage sko, veve, strikke.

– Sport klarner tankene våre, smiler Willy, en av de eldre guttene. Guttene har fem datamaskiner på deling i en liten bygning som ADRA har donert til hjemmet.

ADRA i Puno har begrensede ressurser, men de utnyttes til det ytterste.

Her jobber Angela Sandoval sammen med unge, frivillige utdannede sosialarbeidere. Historien har vist at når guttene er gamle nok og skal ut av

Fra høyre: Angela, som leder for ADRAs arbeid i Puno. I midten: Ruth, som er so­ sionom og gjør en stor innsats som frivillig (ikke lønnet) sammen med Angela i barne­ hjemmene i Puno.Til venstre: En av jentene ved et barnehjem for jenter i Puno.

hjemmet, får svært få jobb eller mulighet til å tjene penger. De ender som kriminelle og tyver. – Det er derfor partnerskapet med ADRA betyr så mye for oss, sier lederen for hjemmet i samtale med Angela. – Guttene som får et vitnemål for en utdannelse før de forlater oss, har større muligheter.

ADRA hjelper med dette. Folk i Puno vet at guttene herfra kan lage sko, for hvert år setter de opp et stort marked og selger sko. Kanskje noen av de som vil kan få utdannelse som skomakere.

Da er det mulig å få jobb ved en av de mange skofabrikkene i Puno, Arequipa eller Juliaca.

Uten bagasje og andre klær enn det de stod og gikk i, ble jentene fraktet til barnehjem da moren døde. Nå kan Sonia (til høyre) bo sammen med de to eldre søstrene sine. Jentene strikker til livets opphold mens Sonia går på skolen. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

www.adventnytt.no

Hjelpeaksjon 2012 - www.adranorge.no

William og Ruben strikker. 5-6 gutter kan jobbe samtidig inne i «strikkerommet». Veilederen deres har et varmt smil og oppmuntrer guttene etter beste evne. Det er flotte gensere og produkter som produseres i dette rommet. – Takk for hjelpen med disse maskinene og for yrkesopplæringsprogrammet til ADRA, sier han. – Jeg vet at støtten til å hjelpe guttene videre kommer fra Norge. Hvordan skal vi klare å formidle hvor mye dette betyr for oss her på dette stedet?

Når vi skal forlate hjemmet, klarer ikke vår ADRA-Angela å holde følelsene tilbake. Hun forklarer: –Mange av guttene her har det ikke bra. Jeg føler aldri at vi får gjort nok for dem. Nå er det tolkens stemme som brister. Hun visste ikke at barn i Puno, i hennes eget nabolag, lever på denne måten. – Takk for at dere finnes, ADRA Norge. Uten dere, hva med de unge guttene i ungdomshjemmet i Puno da?

Når jeg besøker ADRA Peru, tenker jeg at det ikke er ADRA Peru som er heldige som får ha ADRA Norge som partnere. Det er vi som skal være stolte av å få lov til å ta del i deres arbeid. Det pågående og fremtidige arbeidet med prosjektet er avhengig av vår støtte og vårt engasjement.

Gry Haugen

Gry Haugen, ADRA Norge, med pro­ sjektleder Marcia Tuesta, ADRA Peru.

Hvert år settes opptil 10 % av midlene fra Hjelpeaksjonen til side for katastrofe- og nødhjelpsarbeid. I 2012 er Vest-Afrika truet av en ny sultkatastrofe. Britt Celine Oldebråten rapporterer fra Niamey i Niger, april 2012:

Fra Norge til Niger Av Britt Celine Oldebråten

J

eg sitter ved flyvinduet og ser utover.

Jeg ser ugjestmildt, goldt landskap, uttørkede elveleier og lurer på hvordan folk kan leve her? Jeg er på vei til Niamey, hovedstaden i Niger, et av verdens fattigste land hvor 60% av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensa. På FNs rangering over land i forhold til utvikling troner Norge på en suveren første plass. Niger er land nummer 186 av totalt 187 land på lista.

Varmen er intens. Det er 40 grader og tørke over store deler av landet. Vinden føles som en varm hårføner. Niger har vært rammet av flere tørkeperioder, den siste store i 2009, og mange mennesker har ikke klart å hente seg inn etter de forrige periodene. 13 millioner mennesker i Sahel-området (fra Senegal i vest til Eritrea i øst) er i fare for matmangel. 6 millioner av disse bor i Niger.

2 millioner trenger hjelp nå. Situasjonen er kritisk for 1 million barn.

Et barn kan være alvorlig undernært

uten å være synlig magert. Vi må ikke vente til vi ser bilder av tynne skjelettbarn som sulter, vi må gjøre noe før det går så langt. Når jeg ser tilbake på mine bilder fra Niger, ser jeg at nesten alle barna i en landsby jeg besøkte var underernærte. Det kunne jeg se på endret hårfarge, huden og alle de rennende nesene. Flere spiste bare en gang om dagen. Noen bare en gang hver tredje dag. En fjerdedel av lokalsamfunnene rapporterer at barna slutter på skolen fordi foreldrene migrerer for å lete etter mat, eller fordi skolekantinene har stengt eller fordi barna må arbeide. I hovedstaden besøkte jeg et slumområde som blir kalt for tiggerlandsbyen.

Her bor det veldig mange handikappede mennesker som må tigge for å overleve. En del av barna i denne bydelen går på ADRAs skole i området.

Her får de et varmt måltid om dagen – for mange det eneste måltidet. Når sommerferien starter i juni, blir det vanskelig for familiene å mette enda enn munn.

Lastebilen dere i Norge er med på å støtte (ca 40 000 kr) er nå kjøpt inn, malt og al­ lerede i full drift. Den vil frakte nødhjelp til flyktningene på grensa til Mali, matvarehjelp til tørkerammede områder, samt brønnboreutstyr til de forskjellige prosjektområdene til ADRA. – Denne lastebilen betyr utrolig mye for ADRA i Niger, sier Jason Brooks. – Nå har vi mulighet til å gjøre mye mer, og vi slipper å leie inn transport.Tusen takk til dere i Norge! Foto: Britt Celine Oldebråten.

Følg ADRA Norge på www.adranorge.no, Facebook og Twitter for de aller siste oppdateringene. www.facebook.com/ADRAvenn, www.facebook.com/joinADRA, www.twitter.com/adranorway

www.adventnytt.no

Advent N y t t 5 • 20 12

13

Menighetsliv

Skolegudstjeneste i Tromsø

Tekst: Petter Moltzau Foto: Vegar Vikan

P

å Ekrehagen skole i Tromsø har hver klasse i barneskolen to gudstjenester hvert skoleår, mens ungdomsskolen deltar i et ungdomsprosjekt og en gudstjeneste. Den 24. mars var det sjuende og åttende klasse sin tur.

Ekrehagen skole følger et verdiprogram der man legger stor vekt på en grunnverdi hver måned gjennom skoleåret. I mars måned var det ærlighet som ble profilert. Det ble naturlig nok også temaet for gudstjenesten denne gang.

To entusiastiske jenter i 8. klasse ønsket hjertelig velkommen til en nesten full kirke med over 100 besøkende, og de introduserte hvert innslag videre i programmet. Tre av guttene stod for en høytidelig skriftlesning, og under fellessangene stod de fleste elevene fremme og sang av full hals, mens

14

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

andre akkompagnerte frimodig på både piano, slagverk og gitar. Elevene fulgte opp med et selvprodusert drama tatt fra en aktuell klasseromssituasjon der den ene ærlige eleven ble belønnet med stor respekt av læreren. Klassen fremførte også de to flotte sangene «Til ungdommen» og «Lean on me» med soloinnslag. De hadde barnefortelling (for over 20 barn) og tok opp dagens kollekt som ble på over 3800 kr.

Ved tastatur og lydanlegg bakerst i salen satt tre av guttene og hadde full kontroll både på lyd og bilder under hele programmet. Tom Angelsen, menighetens pastor, slapp til med en frisk og ungdommelig andakt rundt temaet ærlighet. Fellesskapet i kirken endte med bespisning der elever, familie og venner kunne hygge seg nede i underetasjen.

Sjuende og åttende klasse stod vel og merke for det meste under en meget vellykket skolegudstjeneste den.

Ettåring på Ekebyholm Av Julia Telfer

H

ar du hørt om mange nordmenn som reiser til Sverige for å jobbe?

Sannsynligvis ikke, men det var akkurat det jeg gjorde i fjor høst. Men det var ikke hvilke som helst jobb jeg skulle gjøre, jeg skulle være ettåring på Ekebyholmsskolans internat. Ekebyholmsskolan er Syvendedags Adventistsamfunnets skole i Sverige med både barneskole og videregående. Som ettåring har jeg veldig brede og fleksible arbeidsoppgaver der jeg sammen med husforeldrene, som de kalles, får ansvar for sosiale aktiviteter i helgen, dra på utflukter og ikke minst bidra til det åndelige miljøet. Kanskje er jeg med hele elevgruppen eller kanskje sitter jeg og prater med en enkelt person når de trenger noen å snakke med. Jeg opplever at det jeg gjør her er noe betydningsfullt når jeg er med på å gjøre deres hjem til et varmt sted å bo. Dette året har lært meg mye. Det gjør man alltid når man jobber med ungdommer. Det er i hvert fall ikke noe jeg har angret på. Men nå kommer slutten av året snart, med andre oppgaver, men behovet er fortsatt her. En ny ettåring på Ekebyholms internat er etterlyst, og kanskje er det du som passer til jobben? Ta gjerne kontakt med skolen hvis du vil vite mer om mulighetene.

Kontaktinfo: Epost: info@ekebyholm.se Webside: www.ekebyholm.se

www.adventnytt.no

TVS-kontakten «Folk og røvere i Kardemomme by»

S

å har det vært musikal igjen.

Promotor og regissør var som vanlig Elbjørg Keyn Lundström.

Elbjørg er fornøyd med årets oppsetting.

Det gikk veldig bra. Vi fikk god oppslutning om de fire forestillingene, selv om bare den ene var annonsert. Jeg vil takke alle medarbeiderne for all hjelp. Det gjelder skuespillerne og alle andre som bidro til et godt resultat. «Ingen nevnt, ingen glemt», sier Elbjørg.

Det passet jo nettopp med «Folk og røvere i Kardemomme by» i jubileumsåret for Thorbjørn Egner. Ved siden av Alf Prøysen er det vil ingen annen kunstner vi fra barndommen har hatt et så nært forhold til.

Musikalklassen var for liten til å dekke alle roller og andre funksjoner. Klassen fikk derfor hjelp av andre elever på TVS, Tyrifjord barne- og ungdomsskole, ansatte og musikere fra nærområdet. Totalt var ca. 50 personer engasjert i årets produksjon. Elevene har, i

www.tyrifjord.vgs.no

tillegg til roller, hatt delansvar for regi, kostymer, scenografi, rekvisita, sminke/hår, PR og sekretariat.

Foreldre og mange andre har også hjulpet til.

I forestillingens persongalleri nikket vi gjenkjennende til kjære figurer: Det var den gamle og vise Tobias i Tårnet, den atypiske og sympatiske politimester Sebastian og naturligvis – de tre røverne Kasper, Jesper og Jona-

tan med sine særegenheter.

Så har vi den strenge, myndige tante Sofie som blir ex-røver, brannmester Kaspers kone. Vi møter den glade barberer Sørensen og trikkefører Syversen.

Men her er jo mange flere: Vesle Kamomilla, bakeren og dyrehandleren og dyrepasseren og flere til.

Så var det dyrene, da! Papegøyen er sjarmerende, og vi møter det sta eselet til Silius, og den tilsyne-

Advent N y t t 5 • 20 12

15

TVS-kontakten Hva skjer etter TVS?

J

latende farlige, men tamme løven.

Dessuten støter vi på den talende kamel og den dansende hesten Hippokrates.

Vi opplevde flotte skuespillerprestasjoner. En gjennomgangsfigur er på mange måter politimester Bastian i Vidar Josefsens skikkelse som sammen med gamle Tobias (Claes Lundström) er typiske representanter for det gemyttlige og harmoniske liv i Kardemomme by.

Uromomentet er de tre røverne, men de blir aktverdige borgere alle sammen – til slutt.

Kardemommefesten hører vi bare om, men vi får ingen glimt fra den. Denne festen skal representere det store, harmoniske forbrødrende fellesskapet.

16

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

Egner er forankret i humanismen. Han tror på det gode mennesket og bare det. Det er naturligvis fint at det gode holdes fram, og det er en barneforstilling det er snakk om. Men det er nok dessverre en sørgelig urealistisk verden vi møter. De harde realitetene er nok annerledes. Det er humanismen som «omvender» røverne. Det er ingen Gud og ikke noe gudshus i Kardemomme by.

Disse manglene til tross er likevel «Folk og røvere i Kardemomme by» en forstilling som skaper glede og optimisme. En slik oppkvikker trenger vi alle.

Takk til alle som ga oss den gode opplevelsen!

obb- og utdanningsmessen er over for lengst. Mange er i tenkeboksen. 15. april var fristen for søknad til de fleste høyskolene og universitetene i Norge.

I adventistsammenheng utenlands er Newbold College i England og Andrews University i Michigan, USA de naturligste valgene.

– Men hva med tilbudene her hjemme?

De dukket opp i år som i fjor, ildsjelene fra Tromsø. Det er Ruben Akdemyr fra Skjånes i Finnmark, Stefan Kusterle fra Østerrike og Temilade Ayo Aladeskin fra Nigeria. Det sjenerer dem lite at de må konkurrere med Norsk Bokforlag både om plass og oppmerksomhet i en nokså overfylt vestibyle.

Ruben er veteranen. Han studerer på 4. året i Tromsø. «Kom til Tromsø», sier Ruben. «Vi har et stort ungdomslag, og mange ikkeadventister som kommer sammen med oss. Men vi trenger fornyelse.»

Ruben studerer nautikk. Han er snart ferdig nautikkingeniør. Han ønsker å bli med i ingeniørteamet på et større skip på Norskekysten.

Hurtigruta f.eks.

Stefan er full lovord om NordNorge og Tromsø. Han er utdannet biolog og er friluftsmenneske.

«Nord-Norge, Tromsø…» Stefan legger ut om kveitefiske i midnattssol og skreifiske i nordlys. Om fjelltopper i solnedgangen og overnatting på reinsdyrskinn i lavvo.

«Og snø, mye snø!» sier Stefan.

«Får jeg jobb, blir jeg i Tromsø.»

Han har snart vært 5 år i NordNorges hovedstad.

Så er det Temilade fra Nigeria, da. Kritthvite tenner lyser opp det mørke, smilende ansiktet. Han har vært ett og et halvt år i Tromsø.

Han roser fellesskapet i ungdomslaget. Vi gjør mye sammen. «Tromsø is beautiful. People are friendly and open. Come!» Temilade studerer konfliktløsning – Non-conflict

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten communication.

«Jeg glemte forresten en ting», sier Stefan: «Ørreten og moltene!»

Jo, det hører nok med, det også.

Og Ruben føyer til at det er ikke langt til Tromsø. Det er raskt med fly, og flyplassen ligger innenfor byen å regne!

Velkommen til Tromsø!

E

milie Holman Elvebråten har ikke tenkt seg hverken til Tromsø, Oslo, Bergen, Stavanger eller Kristiansand. Hun skal til Newbold.

Tre-fire elever til har mer eller mindre bestemt seg for det samme.

Hvorfor Newbold, Emilie?

«Jeg oppdaget virkelig arbeidet for Gud på en inspirasjonshelg på Mattesonskolen med Jessie Zwiker. Det ble klart for meg at Gud kalte meg. Jeg vurderte flere alternativer – Mattesonskolen, «Arise» og andre. Det ble Newbold.» Emilie gleder seg!

Emilie smiler og ler, samtidig er hun veldig alvorlig der hun sitter foran meg i sofaen.

«Jeg har store forventninger til studiene og til fellesskapet. Det er viktig å komme til bunns i tingene.

Jeg vil vite hva jeg tror på. Greskstudier vil gjøre at jeg vil forstå Det nye testamente bedre.

Generelt – jeg vil lære mer om kristentroen og Bibelen.»

På det mer personlige plan, Emilie?

«Jeg ønsker å se mer av Guds plan for meg. Jeg er villig til å gjøre det han vil jeg skal gjøre.

Mitt ønske er å jobbe sammen med Gud og være et verktøy for ham.

Jeg vil komme nærmere Gud. Ingenting er større», konstaterer den blide optimistiske, kristiansandsjenta som mange av oss vil savne.

Hun har vært et positivt bidrag i Tyrifjord-miljøet – i Sananina, med saksofonen og innsatsen på volley­ ballaget.

Lykke til Emilie, og Gud velsigne deg!

Ansattes fest for elevene D

et skjer ikke så ofte at de ansatte arrangerer fest for elevene. I utgangspunktet skal vi ha et slikt arrangement annet hvert år, men enkelte ganger går det flere år.

Vi må skjerpe oss!

Men i år ble det fest. En kjempefest. Oppstarten var den aller beste, naturligvis. Tre retters middag med de ansatte var servitører.

Maten smakte, og det var nok av den! Vi har ikke fått en eneste negativ tilbakemelding.

Det var jo hyggelig for elevene å bli oppvartet. De satte skikkelig pris på servicen, men så var også de ansatte raske med å fylle opp fatene og fylle saftmuggene!

Samling i aulaen. Underholdningen startet med glimt fra

www.tyrifjord.vgs.no

skolelivet anno 2012. Det var media-elevene som stort sett sto for produksjonen. Deretter fulgte en modernisering av den barmhjertige samaritan, den bortkomne sønnen – og en håndbakmatch mellom en lærer og en elev. Det

sier seg selv at eleven vant.

Vi ble ført inn i fremtiden – 2020. Kina er den viktigste stormakten i verdenssamfunnet. Kineserne har sørget for at en kaotisk verden har blitt et mer ryddig og trygt sted. Esperanto og trøndersk

Advent N y t t 5 • 20 12

17

TVS-kontakten

er viktige språk i dette fremtidssamfunnet!

Vi føres tilbake i tiden. Tiår for tiår. Vi kommer tilbake til Tyrifjords ungdom på 1950-60-tallet.

Tiden nå er preget av mobiltelefonen, pc-en, internett. Det var fak-

tisk en gang det ikke var slik! Når vi går bare forholdsvis kort tilbake i tid, var kalkatoren en fantastisk tingest… Dessuten var klærne så rare i gamle dager… Nåja!

Vi får glimt fra lærerråd, internatene, klassene. Noen av holdningene er tidstypiske, andre er tidløse. Det er konflikter, og det blir forsoning. Og humor! Når alt kommer til alt, må vi finne løsninger sammen, både ansatte og elever. Alt skal egentlig ende godt!

Tyrifjord representerer godviljen.

Videosnutter, eller kanskje heller 8 mm filmopptak fra urtiden.

Hvert tiår blir først kort introdusert på skjermen. Det tidstypiske.

Så kommer forskjellige tablåer. For dem av oss som har levd en stund, som det heter, vekker det mange følelser. «Slik var det, altså.»

Elevene synes alltid det er morsomt å se ansatte som moropersoner. Det er dem vel unt! Årets utgave av de ansattes fest for elevene var ikke noe unntak.

«Tempus fugit dia preteritum».(Tiden flyr gjennom fortiden). En stor takk til Gunnar Jørgensen som tekstforfatter og regissør og til alle som bidro til en vellykket fest!

Rektor har ordet...

En definisjon på en profesjonell er at vedkommende gjør ting man i utgangspunktet ikke føler for eller ønsker å utføre. Populære og karismatiske ledere havner av og til i vanskeligheter fordi de ikke ønsker å utføre upopulære handlinger for å styrke sin popularitet. Å bygge sitt liv på popularitets målinger kan føre til problemer.

Da Jesus i forbindelse med påsken ønsket å reise til Jerusalem forsøkte Peter å stoppe ham. Han været fare og hadde rett. Men Jesus så dette i et større og helhetlig perspektiv og dro derfor til byen. Her ble han arrestert, korsfestet og oppsto fra de døde.

Da Jesus ble fristet i ørkenen svarte han nei. Han sa nei da Judas og folket forsøkte å få han til å bli en politisk konge. Han sa også nei til seg selv da han valgte å drikke det beger Faderen hadde gitt ham.

I en kjent sang kommer det en utfordring: «Våg å stå som Daniel.» På Tyrifjord ønsker vi at unge mennesker skal få anledning til å stå for verdier og sannhet av evighetsbetydning.

Styrkår

18

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no

Sabbaten

Uro omkring hviledagen Av Andy Nash

F

or flere år siden opplevde min kone Cindy og jeg at flere av våre venner meldte seg ut av Adventistsamfunnet.

De hadde kommet til den konklusjonen at det å være adventist ikke var i samsvar med den nye pakt.

Våre venner satte søkelyset på sabbaten. De mente at «den gamle pakts sabbatshelligholdelse» var blitt oppfylt i Kristus – at vi ikke lenger behøvde å hvile på sabbaten fordi vi nå hadde funnet hvile i Kristus. Det dreide seg ikke om at sabbaten skulle ha blitt flyttet til søndag.

De erkjente at det ikke fantes noen støtte i Bibelen for at sabbatens hellighet var blitt overført til søndag, men sabbatshvilen var i stedet blitt oppfylt ved at vi var blitt frelst til hvile i Kristus.

Den tanken at sabbaten på en eller annen måte skulle miste sin betydning på grunn av det store ved Kristi kors, både overrasket og utfordret meg. Jeg visste at vi er frelst i Kristus alene. Jeg så slett ikke på hvilen og feiringen av sabbaten som noe bidrag til min frelse, akkurat som jeg ikke behøvde å bli lokket til å elske mine døtre fordi de var lydige. I likhet med de andre budene så jeg på sabbatshvilen som en del av troslivet. Hvordan kunne det å hvile fra arbeid – og det å la andre få hvile fra sitt arbeid – være en trussel mot korset?

Det er sant at noen adventister har lagt alt for mye vekt på sabbatspørsmålet, som om det var vi som hadde funnet på det. Noen ganger har teologien vært på avveier. Jeg besøkte en gang en sabbatskoleklasse der lederen stilte dette spørsmålet: «Er det mulig for noen som ikke holder sabbaten å bli frelst?»

Jeg rakte opp hånden og svarte: «Jeg tror det er mulig å bli frelst for en som holder sabbaten.»

Jeg burde kanskje ikke ha sagt dette, men jeg ble plaget av den oppfatningen at sabbatshelligholdelse skulle bidra til vår frelse. Hverken bønn, bibelstudium, å leve et rettskaffent liv, eller å hjelpe misbrukte barn, bidrar til vår frelse, det er det bare Kristi fullbrakte verk som gjør.

Det er tragisk at vi ikke alltid har

www.adventnytt.no

vært tydelige på dette. Min bestemor, som døde nylig, opplevde angst på det siste. Det er en fryktelig tilstand å være i, når man er opptatt av at man må være god nok. Ingen av oss er gode nok. «For av nåde er dere frelst ved tro.

Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef.2,8).

En av grunnene til at jeg ble opptatt av spørsmålene mine venner stilte, var den nye og friske tro jeg merket meg hos mange av dem. De viste en dypere tørst etter Guds ord. Mens noen av dem tidligere så ut til å ha en mer tvetydig holdning til bibelstudium og til menigheten, studerte de nå Ordet med en glupende appetitt. Flere av dem var fylt med en lovprisning til Kristus på en måte de aldri tidligere hadde opplevd.

Nytt søkelys på sabbaten Jeg tok disse nye spørsmålene på alvor og ønsket å studere sabbatspørsmålet for min egen del – og da spesielt de tekstene som våre venner henviste til. Jeg var selvsagt godt kjent med de tekstene som bekrefter sabbaten, for eksempel at Gud i fortellingen om skapelsen hvilte på den syvende dag (selv om ordet sabbat ikke er brukt her), og at Gud ifølge 2. Mosebok skrev sabbatsbudet med sin egen finger.

Det er viktig å peke på at det budet i og for seg ikke sier noe om tilbedelse på sabbaten, men bare snakker om å hvile fra arbeid. Noen ganger har vi ganske uriktig definert sabbatshelligholdelse som det å gå i kirken. Sabbatsbudet handler i første rekke om at vi skal hvile fra vårt arbeid – og la andre få hvile.

Derfor er det motsatte av sabbatshelligholdelse ikke søndagshelligholdelse. Det motsatte av å holde sabbaten er å ikke hvile – eller å nekte andre å hvile.

Men hva har tilbedelse å gjøre med

sabbatshvilen? Et viktig poeng: Toraen (Det gamle testamente) snakker om en hellig sammenkomst, og Jesus selv betraktet sabbaten som en dag avsatt til hvile og tilbedelse. Det faktum at evangeliene, som ble skrevet mange år etter Jesu oppstandelse, fremdeles inneholdt så mye stoff om Jesus og sabbaten, deriblant at sabbaten ble gitt for menneskenes skyld – er et sterkt argument for at sabbaten alltid skal bestå. Historikeren Socrates fra det femte århundret skrev: «Nesten alle menighetene i verden feirer de hellige mysterier på sabbaten hver uke, selv om de kristne i Alexandria og Roma har sluttet med dette på grunn av en gammel tradisjon.»1 Slik ser vi at kristne holder sabbaten flere århundrer etter Kristus, selv om noen har sluttet med dette for å distansere seg fra jødene.

Likevel er det noen tekster i Det nye testamente som synes å være en utfordring i forhold til sabbatshelligholdelse etter korset, nemlig Rom 14,1-6, Gal 4,8-10 og Kol 2,3-17. Det er bare i Kolosserne 2 at ordet sabbat er brukt. Men la oss nå ta en titt på hvert av disse skriftstedene.

Mat, drikke og dager Romerbrevet ble skrevet både for jøde- og hedningekristne. I Rom 14,1-4 ser vi to kategorier mennesker: de som spiser alt og de som bare spiser grønnsaker. Den som spiser alt, nemlig kjøtt, anses for å ha sterk tro, mens den som bare spiser grønnsaker anses for å ha svakere tro (v. 2). Noen har tolket disse tekstene til å bety mat i henhold til jødisk lov om mat, og at de som bare spiste grønnsaker fremdeles fulgte denne loven og var svake i troen.

Advent N y t t 5 • 20 12

19

Sabbaten Problemet med denne tolkningen er at jødene ikke spiste bare grønnsaker, de spiste også kjøtt. Derfor ser det her ikke ut til å dreie seg om jødenes lov, for ordet urent i vers 14 betyr ikke urent etter jødisk lov om mat, men ganske enkelt alminnelig.

Hva slags uenighet fantes det om mat? I tekster som i 1 Kor 10 leser vi om hvorvidt de troende skulle spise kjøtt som var blitt ofret til avgudene.

Noen troende følte at de ikke kunne gjøre det, mens andre ikke hadde noe problem med det da de visste at avgudene ikke hadde noen betydning. Paulus rådet folket til å bruke sitt sunne skjønn. Det er sannsynligvis tilfellet også her – at den som er sterk i troen er i stand til å takle spørsmålet om å spise mat som var ofret til avgudene, mens andre hadde anfektelser.

I Rom 14,5-6 ser vi to kategorier, noen som holdt én dag for viktigere en annen, og andre som mente at alle dager var like. Igjen er det noen kommentatorer som har pekt på jødiske helligdager, deriblant sabbaten, og hevdet at den var i samme kategori som de andre dagene. Det er interessant at Paulus bruker mye mindre tid på spørsmålet om dager enn om mat.

Han snakker om mat i tjueen vers, men i mindre enn to vers om dager. Det er svært tvilsomt at en så viktig sak som sabbaten skulle bli avfeid så vilkårlig.

Den egentlige tematikken knyttet til dagene dreide seg også om mat, nemlig faste. Romerne trodde at visse dager skulle avsettes til faste. Et dokument fra denne tiden anbefaler faste på onsdag og fredag i stedet for mandag og torsdag. Dette kunne tilsvare vår moderne tids betraktninger om når det er best å holde andakter – tidlig om morgenen eller på andre tider av døgnet. I slike mindre viktige spørsmål sier han at enhver skal følge sitt eget skjønn.

Spesielle dager Den andre teksten i Det nye testamente som ved første øyekast kan se ut som en utfordring mot sabbatshelligholdelse, er Gal 4,8-11. Galaterbrevet var naturligvis ment spesielt for de hedningekristne.

Setningsdelen «dere passer nøye på dager, måneder høytider og år» (v.

10), kan forstås på minst to måter. Den første er at dette er en henvisning til den romerske kalenderen galaterne fulgte

20

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

mens de var hedninger. Og setningen: ”hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene i verden?” (v. 9), viser sannsynligvis til dyrkelse av elementer i kosmos. Den andre tolkningen er at galaterne nå følte seg forpliktet til å overholde alle helligdagene i den jødiske kalenderen fordi fanatiske jødekristne hadde infiltrert menigheten. Den større sammenhengen i Galaterbrevet dreier seg om omskjærelsen og loven.

Uansett hvilken tolkning som er den riktige, er det viktigste å huske at Galaterbrevet er et budskap om rettferdiggjørelse, om det å være frelst. I Gal 5,4 står det: «Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.» Vi blir rettferdiggjort bare ved Kristus og ikke ved noen slags overholdelser av påbud eller vår oppførsel. Paulus holdt selv sabbaten, og for den saks skyld også de andre høytidene (se 1 Kor 5,8). Men vi bygger ikke på disse ting for vår frelse, for den kommer bare gjennom Kristus.

Nymånedag og sabbat Mange opplever Kol 2,16-17 som den mest utfordrende teksten om sabbaten. «La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus.»

Umiddelbart kan det se ut som om dette opphever sabbatens evige gyldighet fordi den er satt i gruppe med jødiske fest- og nymånedager, og de blir alle kalt en «skygge». Legg merke til at det synes å være en progresjon i vers 16: (årlig) høytider, (månedlig) nymånedager og (ukentlig) sabbat , og at merkelappen (skygge) knyttes til alle disse dagene.

Vi har ofte tolket dette verset slik: «Nei, det kan ikke dreie seg om den ukentlige sabbat, fordi denne sabbaten var ingen skygge av ting som skulle komme, det var et minne om skapelsen.»

En adventistteolog, Ron du Preez, har argumentert overbevisende for at sabbat i denne teksten er et annet uttrykk for høytider.2 Det høres merkelig ut, fordi verset da ville si: «høytider, nymånedager og høytider». Men du Preez viser til noe som kalles en kiastisk struktur3 (eller kryss-struktur) som ofte brukes av hebraiske forfattere.

En kiasme oppstår når man begynner

med noe og fortsetter med noe annet, og så vender tilbake til det første, som i uttrykket ABBA. Som et eksempel kan nevnes evangeliet etter Johannes som åpner med en slik kiastisk struktur ”I begynnelsen var Ordet. (A) Ordet var hos Gud, (B) og ordet var Gud. (B) Han var i begynnelsen hos Gud.” (A) Du Preez tar oss med til Hos 2,11 som sier: «Jeg gjør ende på all hennes glede, festene, nymånedagene og sabbatsdagene, alle høytidene hennes.»

Ser du kryss-strukturen? Fester og sabbatsdager kalles begge for høytider.

Den ukentlige sabbaten var ikke en slik høytid, og derfor peker uttrykket sabbatsdager i denne teksten på en årlig høytid. Kanskje handler det om det også i Kol 2 der vi finner en lignende uttrykksmåte.

For å være konsekvent i forhold til teksten i Hoseas, er det også tilfellet at over alt der vi finner oppregning av høytider, nymånedager og sabbater i Det gamle testamente, er det bestandig i forbindelse med ofringene.

Esek 45,17 sier for eksempel: «Fyrsten har ansvar for brennoffer, grødeoffer og drikkoffer på festene, nymånedagene og sabbatene, på alle høytidsdagene i Israels hus.» Legg merke til hvordan denne teksten bruker en lignende uttrykksmåte som Kol 2 om mat og drikke, høytider, nymånedager og sabbater. Sammenhengen dreier seg om ofringer.

Hva kan så Paulus ha ment med skyggebilde i Kol.2,17 (NO 78/85)? De fleste teologer hevder at skyggebildene er høytider, nymånedager og sabbater.

Problemet med det er at nymånedagene ikke kan være et ”skyggebilde” fordi nymånedagene ikke hadde noen religiøs betydning i seg selv. Nymånedagene hadde bare betydning i forbindelse med ofringene. I stedet må skyggebildet ha noe å gjøre med det alle disse særskilte dagene hadde til felles: ofrene som ble båret fram på høytidene.

På den tiden var det noen jødekristne som fremdeles utførte ofringer, og dømte andre kristne som ikke gjorde det. (Paulus opplevde dette selv i Apg 21 da han vendte tilbake til Jerusalem.)

Er det mulig at den manglende delen i puslespillet her er «ofringene,» og at det er det denne teksten taler om?

www.adventnytt.no

Sabbaten Er det bibelsk dekning for tanken at «skyggebildet» dreier seg om ofringene? Javisst, og det er sterk støtte for det.

I de andre to henvisningene til Det nye testamente er skyggebildene knyttet til ofringene. De finnes i Hebreerbrevet.

Hebr 8,3-5: «Hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer…

Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske…»

Hebr 10,1-5: «Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne… Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg.»

Vi begynner å få øye på et mønster: Skyggen er ofringene. De står i kontrast til Kristi legeme som er virkeligheten. Både Kolosserne og Hebreerne lærer oss at ofringenes tidsalder nå er over. De var skygger av noe bedre som skulle komme, Kristi legeme.

En sabbatshvile i vente for Guds folk La oss se på en tekst til som omtaler «hviledagen,» en dag med fullkommen hvile og fred.

Hebr 4,1-10 blir av og til misforstått.

Adventister har pleid å si at forfatteren hevder at sabbaten består fremdeles – som om det skulle være noen uenighet om det. Men forfatteren bruker i virkeligheten ikke det vanlige ordet for sabbat, han bruker et særskilt uttrykk, sabbatismos, som betyr en sabbatsliknende hvile.

Forfatteren sier at det er en sabbatsliknende hvile i vente for Guds folk.

Dette er vår hvile i frelsen, hvilen i Gud. Forfatteren sammenligner vår frelse med sabbatshvilen. Tenk over det: Hvis sabbaten ikke lenger skulle gjelde, hvorfor skulle da forfatteren bruke uttrykket sabbatismos, en sabbatsliknende hvile? I stedet for å gå i forsvarsposisjon bruker forfatteren det velkjente ordet sabbat for å forklare hvilen i Gud. Han sier at denne hvilen i Gud skriver seg fra den tiden Israel tilbrakte i ødemarken. Det betyr at Guds hvile og sabbaten hadde begge en sameksistens i den gamle pakt – noe som fortsetter å eksistere i den nye pakt. Både sabbatshvilen og Guds frelse består fortsatt.

www.adventnytt.no

Så hva skjedde i virkeligheten med sabbaten? Hvorfor praktiseres den ikke lenger blant de fleste kristne? Jeg leser boken Why the Jews Rejected Jesus (Hvorfor jødene forkastet Jesus) av David Klinghoffer. Forfatteren, som selv er jøde, peker på at jødene forkastet kristendommen, delvis fordi kristenheten etter hvert forkastet Torah (Det gamle testamente) som var så viktig for det jødiske folk. Noe av det viktigste de kristne etter hvert satte til side var sabbaten, den syvende dag, delvis for å distansere seg fra jødene. Det var en periode med antisemittisme.

Tross alle våre feil – og vi har så mange – er en av de vakreste trekk ved Syvendedags Adventistsamfunnet at vi i sannhet står i en jødisk-kristen tradisjon. Vi feirer frelsen i Kristus alene, slik det beskrives i Det nye testamente.

Vi feirer også arven i de tidløse budene som ble skrevet med Guds finger på steintavler. Dette er den nye pakt, loven som ikke bare er skrevet på steintavler, men også i våre hjerter.

En av de mest spesielle opplevelser i mitt liv var å være i Jerusalem en fredags kveld da jødene kom sammen i den gamle bydelen, hånd i hånd, for å hilse sabbaten velkommen.

Mange kristne sto der den kvelden og så det vakre opptoget. Men for en syvendedags-adventist ble det en ekstra betagende opplevelse. Sabbaten var vårt felleseie, og det var godt.

Oversatt av Kristen Falch Jakobsen.

Artikkelen er hentet fra Adventist Review, 9. februar 2012. ____________ Socrates, Ecclesiastical History, bd. 5 kap.

22, s. 289.

2 Ron du Preez, Judging the Sabbath: Discovering What Can’t Be Found in Colossians 2:16 (Berrien Springs, Mich.: Andrews University Press, 2008).

3 Kiasme, (av den greske bokstaven X, khi), korsstilling; retorisk figur som består i at tilsvarende setningsledd står i omvendt rekkefølge i to på hverandre følgende setninger, f.eks. «Kari er dyktig, men dyktigere er Else». (I Store norske leksikon.

Hentet fra: http://snl.no/kiasme).

1

Accredited By tHe

Study English Improve your English, enjoy cultural trips to places like London, Oxford, Stonehenge and Windsor Castle while making friends from around the world. Enrich your life and create unforgettable memories in England!

St MarkS roaD, Bracknell, rG42 4an, enGlanD t: +44 (0) 1344 407407

General English Courses: • 23 Jan. - 10 May 2012 • 3 Sept. - 12 Dec. 2012 Summer School in English: • 28 June - 23 July 2012

www.nEwbold.aC.uk admiSSionS@nEwbold.aC.uk

Advent N y t t 5 • 20 12

21

Annonse

Courageous, DVD Som politimenn er Adam Mitchell, Nathan Hayes og kollegene selvsikre og fokuserte. De er villig til å konfrontere det verste denne verden kan tilby. Men når de tar av seg uniformen på slutten av dagen, står de overfor en utfordring som ingen av dem er virkelig forberedt på å takle: farskap. Mens de konsekvent gir sitt beste på jobben, synes «godt nok» å være alt de kan by på som pappaer. Men etter hvert oppdager de at deres standard som foreldre ikke holder mål. De vet at Gud ønsker å vende fedrenes hjerter til barna, men barna har begynt å drive lenger og lenger vekk fra dem. Vil de klare å finne en ny og bedre papparolle? Når tragedien rammer på hjemmebane, står disse mennene tilbake med sitt håp, sin frykt og sin tro. Kan en tragedie hjelpe disse fedrene til å komme nærmere Gud ... og sine barn?

Denne filmen utfordrer fedrene.

Fra en dramatisk åpningsscene og gjennom hjertet av denne historien møter vi fem svært ulike fedre, fire av dem med aktiv tjeneste i det lokale politiet. Den ene er litt beskyttende overfor barna sine, men har et sunt forhold til familien.

En annen har forlatt kjæreste og deres barn før den lille jenta ble født. En tredje er en spansktalende fremmedarbeider som sliter med å finne sin rolle i et land der det ikke er enkelt å tjene til livets opphold.

En fjerde er skilt, med besøksrett.

Den siste faren spiller hovedrollen i filmen - en pappa som ikke er til stede for sønnen og datteren fordi han prioriterer jobben fremfor sin egen familie.

Når tragedien rammer med et dødsfall, begynner disse mennene på en ny reise for å bygge sunne og gode relasjoner i familien. I sterk kontrast til disse familiemedlemmene, er gjengen som utfordrer det lille lokalsamfunnet.

Fokus i filmen er fedrenes rolle og innflytelse i vårt samfunn. Den identifiserer harde fakta om sammenhengen mellom fraværende fedre og barn som ender

opp som kriminelle. Fedrene utfordres til å ta ansvar, overfor egne og andres barn. Filmen er spennende, til tider morsom og fornøyelig, men først og fremst utfordrende med flere vanskelige scener som vil vekke en rekke følelser og invitere seeren til å endre prioriteringer.

Hvis du trenger en grunn til å løpe hjem og klemme barna dine, er det ingen grunn til å nøle med å se denne filmen. Du trenger kanskje til å gråte litt over egne prioriteringer. Du trenger kanskje denne oppfordringen som en seer skriver på nettet:

Dads, your kids need you to be present in their lives. You only have them for a short while, so if your daughter asks you to dance with her, you need to do it. If your son wants you to go run with him, you learn to love running.

Find a way to spend time with your kids because they rely on you more than you know. Don’t be selfish. Don’t work so much. Don’t ignore them. And above all, don’t underestimate the influence — positive or negative — of a father.

Courageous 129 minutter, norsk tekst Aldersgrense: 11 år Varenr. 8906 | Pris 159

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 22

Ad vent N yt t 5 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

En utfordring til fedrene!

Ved Tidehverv

Det er mye tilbehør til Courageous. På hjemmesidene www.iamcourageous.com finner du blant annet forslag til filmkveld, tale og bibelstudie. Mest interessant for oss fedre er kanskje fedreløftet (The Resolution).

– fremdeles til nytte og glede

Selv om dette er veldig amerikansk, tror jeg det kan være nyttig å reflektere litt over egen rolle som far og foreldre. Bibelen inviterer oss til å være modige fedre som stiller opp og involverer oss i våre barns liv. Det innebærer noe langt mer enn bare å forsørge dem.

Ved å være aktivt tilstede skal fedrene gi barna sine et glimt av Gud, barnas himmelske Far.

Mange mener at T.S. Valens bok «Ved Tidehverv» har et udødelig innhold. Jeg ble minnet om det her om dagen da jeg kom over en blogg på Vårt Land. Midt iblant mange trosspørsmål fant jeg denne kommentaren: «Har du lest boka «Ved Tidehverv» før?

Dette er ei bok som gir utrolig bra svar på det en undrer seg over. Denne forfatteren tar for seg bibelvers for bibelvers. Man legger også merke til at han som har skrevet boka, virkelig tror.»

På nettsidene til filmen utfordres fedrene til å svare på følgende spørsmål: Hvem vil ta ansvaret og beskytte sin familie? Hvem vil be Gud om å bryte kjeden av destruktive mønstre i familien sin? Hvem vil be for og velsigne sine barn til frimodig å følge det Gud kaller dem til å gjøre? Har du allerede tatt avgjørelsen? Kan du stille deg bak fedreløftet? (Glem at dette er amerikansk – se på innholdet.)

Fedreløftet: • Jeg erklærer med dette overfor Gud at jeg tar det fulle ansvar for meg selv, min kone, og mine barn.

• Jeg vil elske dem, beskytte dem, tjene dem og undervise dem i Guds Ord. • Jeg vil være trofast mot min kone, elske og ære henne, og gi mitt liv for henne som Jesus Kristus gjorde for meg.

• Jeg vil velsigne mine barn og lære dem å elske Gud med hele sitt hjerte, hele sitt sinn og all sinn styrke.

• Jeg vil lære dem til å vise respekt og leve ansvarlig.

• Jeg vil konfrontere ondskapen, søke rettferdighet og elske barmhjertighet.

• Jeg vil be for andre og behandle dem med vennlighet, respekt og medfølelse.

• Jeg vil jobbe hardt for å sørge for behovene til familien min.

• Jeg vil tilgi dem som har såret meg, og innrømme min skyld når jeg selv har feilet.

• Jeg vil lære av mine feil, vende meg bort fra mine synder, og opptre ærlig og ansvarlig overfor Gud. • Jeg vil søke å ære Gud, være trofast til hans menighet, være lydig mot hans ord og gjøre hans vilje.

• Jeg vil modig arbeide til Guds ære med all den styrke han gir meg dag for dag.

• Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.

Porto kommer i tillegg til prisen

v/Lasse Stølen

«Ved Tidehverv» ble skrevet under særdeles dramatiske forhold i siste verdenskrig da Tyskland okkuperte Norge. T.S. Valen samlet store forsamlinger til sine bibelske foredrag under krigen.

Etter en falsk beskyldning om «kommunistisk agitasjon», ble han satt i fengsel i Porsgrunn.

Fengselsbetjenten var en grei kar som ga ham lov til å arbeide med manuskriptet. Det var så vidt påbegynt da han ble pågrepet.

Etter en tid ble Valen sendt til Grini konsentrasjonsleir, hvor han ble til krigens slutt. Her opplevde han fantastiske ting. Han hadde fått med seg manuskriptet til «Ved Tidehverv», og dette lånte han til en av medfangene sine, biskop Schjelderup. Biskopen ble svært interessert, og de to teologene hadde mange samtaler om bibelske emner. Schjelderup ble tatt på fersk gjerning av tyskerne mens han leste i manuskriptet.

For Valen endte det med enecelle i to måneder.

Etter å ha sitert hvordan boka ble til, skriver den samme bloggeren: «Grunnen til at jeg liker denne boka, er fordi forfatteren bruker Bibelen hele tiden. … Jeg har selv vært en som ikke tror, men nå tror jeg mer enn noen gang. Jeg skjønner at man kan bli litt frustrert når troen stagnerer, men jeg håper du finner ut av det.

Og hvis du vil lese denne boken, så sender jeg den gjerne til Månedstilbud deg. Gud velsigne deg rikelig !

Kr 100 per bo k videre!» ved kjøp av Ved Tidehverv 349 sider i innbundet utgave Varenr. 5380 | Pris 180

2 eller flere.

Gjelder til 31.0 5.12.

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 5 • 201 2

23

Annonse

The History of Redemption

By Ellen G. White History of Redemption er 7 pocketbøker inneholdende 8 av Ellen Whites mest kjente bøker. Våre venner i Korea har plassert Patriarchs and prophets, Prophets and Kings, The Desire of Ages, The Mount of Blessing and Steps to Christ, Christ’s Object Lessons, The Acts of the Apostles og The Great Controversy i en hendig liten boks. Bøkene er i miniformat: 11 x 7,5 cm og kan lett tas med i lommen.

Varenr. 6163 | Pris 250

Norsk bokforlag utgir nå to miljøbøker beregnet både på barn og voksne. Dyr i fare tar oss med på en reise over hele verden og gir oss et vakkert bilde av dyrelivet på kloden. Men samtidig forteller den at vi holder på å ødelegge grunnlaget for dette dyrelivet. Dyremangfoldet er virkelig i fare dersom vi ikke går nye veier og går sammen for å ta vare på denne viktige delen av skaperverket. Planet i fare gir oss det samme bildet. Utgangspunktet er vakkert, men vi ødelegger bare for oss selv og kommende generasjoner dersom vi ikke stopper opp og tar vare på ressursene.

Dyr i fare Dyr i fare tar oss med på en reise blant truede dyrearter for at vi bedre kan forstå hvordan vi kan stanse den katastrofale nedgangen i biologisk mangfold. Det finnes nemlig fortsatt tid, men da må den brukes til et forpliktende samarbeid for å trygge jordens dyreliv.

DYR I FARE i innbundet praktutgave 304 sider Varenr. 3415 | Pris 448

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 24

Ad vent N yt t 5 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Planet i fare FORFATTER: Giovanni Giuseppe Bellani

Her får du fire små bøker samlet til ei stor bok. Temaet er det samme, men emnene er forskjellige. Luft, energi, vann og søppel er ressurser som vi må bruke på en god måte. Denne boka vil hjelpe oss, både barn og voksne, til å forstå at disse ressursene er verdifulle, men også begrensede. Vi lever på en planet som står i fare for å bli ødelagt. Det må vi forhindre. Derfor må vi behandle planeten vår med forsiktighet og omsorg.

Til hvert emne er det fire sider med forslag til spennende aktiviteter. Det er også en guide til de voksne, foreldre, foresatte og lærere, med forslag og idéer til hvordan en kan gjøre barna oppmerksomme på miljøutfordringene.

Luft Luft er veldig viktig, både for oss og for planter og dyr. Derfor må vi ta godt vare på den. Gjennom festlige tegninger og illustrasjoner oppdager vi hvorfor luften er så livsviktig, og hvordan vi kan være med på å gjøre den renere og friskere.

Energi Vi mennesker har bruk for mange forskjellige hjelpemidler i hverdagen. En stor del av dem går på elektrisitet, som kan være vanskelig å skaffe. Her får vi vite hvor elektrisiteten kommer fra, og hvordan vi bruker den. Vi lærer også mye om hva vi kan gjøre for å unngå å sløse med energien.

Vann Vann er ikke en uendelig ressurs. Det er livsviktig for både mennesker, planter og dyr, så vi må være forsiktige med det. Gjennom å lese teksten får vi vite mer om hvorfor vann er så viktig, og hvordan vi kan gjøre elver, sjøer og hav renere og fulle av liv.

Søppel Vi mennesker trenger mye forskjellig i hverdagen, og nesten alt blir det søppel av. Hvor kommer søppelet fra, hvordan skal vi bli kvitt det og hva skjer hvis det ikke blir mindre av det? Kanskje lurt å vite hvordan vi kan være med på å gjøre avfallshaugene mindre?

PLANET I FARE i innbundet utgave 144 sider Varenr. 3422 | Pris 298

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 5 • 201 2

25

ÅRSMØTE

Østnorsk distrikt

Tyrifjord videregående skole 1.-2. juni 2012

«Ledet og utrustet av Den Hellige Ånd» • Foruten å møte kjente og kjære vil du også få muligheten til å bli kjent med Ron og Lisa Clouzet.

• Masse program for og med barna, og ikke minst et felles møte med vår venn og frelser Jesus Kristus. Årets hovedtaler er Ron Clouzet, som er fra Argentina, og har vært pastor i California i 12 år før han ble kalt til å være rektor ved den teologiske avdeling ved Southern Adventist University i Tennessee. Etter å ha tilbrakt 14 år der, ble han spurt om å være leder for den Nord Amerikanske Divisjons institutt for evangelisme (NADEI) ved Andrews University. Han underviser også i Evangelisme og Kirkevekst ved Andrews University. Hans store ønske er å se en vekkelse i menigheten ledet av Den Hellige Ånd, og han ønsker selv å være en del av den.

Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post resepsjon@adventist.no. Bestillignsfrist 14. mai.

Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 99034456 /33523092

Hjertelig velkommen til hele familien!

Program Fredag 18.00 Kveldsmat 19.30 «Den hellige Ånds virke i våre liv»

Møte ved Ron Clouzet Sabbaten (frokost 08.30 for dem som overnatter) 10.00 Sabbatskole v/Nina Myrdal m.fl.

Egne barne og tenåringsprogram 11.15 Gudstjeneste ved Ron Clouzet

«Jesu Ånd»

Offer til nytt kirkebygg i Mjøndalen

Egne barne og tenåringsprogram

13.00 Middag 14.30

16.45

Konsert i Norderhovkirke v/ Adventsangerne Natursporlek på TVS Ettermiddagsmøte ved Ron Clouzet «I tjeneste ved Ånden»

18.00 Kveldsmat 19.30

«Fellesskap til Guds ære» Sang, musikk og intervjuer.

Under programmet mottar Jan Paulsen Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Vi minnes Else Johanne Johansen ble født 8. mai 1918 utenfor Dønna på Helgelandskysten. På naboøya, hvor også menigheten hadde sitt gudshus og skole, Lille Vandve, ble hun senere døpt av pastor Olsen Ryen 2. juli 1949.

Menighetslivet der ute i havgapet betydde mye, og menigheten kjente henne som beskjeden, trofast og ivrig. Hun var respektert av de fleste, og hadde aldri noe vondt å si om noen. Selv kjente jeg Else som glad og takknemlig på tross av enkle kår. Hun bodde i et lite hus på yttersiden av Dønna med flott utsikt over havet og øyene, men med liten beskyttelse mot vær og vind.

Vann ble først innlagt da hun var godt oppe i åttiårene.

Selv om hun var både krokrygget og nesten helt blind, klarte hun seg selv, og dyrket poteter i hagen til hun var nærmere nitti år gammel. De siste månedene av livet bodde hun på Glein sykehjem. Else kunne fortelle at Gud aldri hadde sviktet gjennom hennes 93 år, og hennes frelser stolte hun på inntil hun sovnet inn, fredag 9. september 2011.

Jørn Aspnes Arnulf Andreas Bakken, Harstad menighet, ble født 13. august 1947. Han var den eldste av fem søsken. Allerede som 14-åring reiste han hjemmefra. Han jobbet på sjøen, men selv om han var langt hjemmefra, husket han på familien og sendte penger hjem. Da han var 17 år, døden moren og han fikk ekstra ansvar som den eldste i søskenflokken.

I sitt første ekteskap fikk Arnulf to døtre. Da han var 27 år, ble han kjent med Wenche. På dette tidspunktet var han alenefar. Wenche og Arnulf giftet seg i 1982 og fikk tre barn sammen.

Arnulf hadde et bevisst forhold til gudstro og menighetstilhørighet også før han begynte å delta på møter og bibeltimer i Adventkiren. Hans bibelinteresse utviklet seg til en personlig gudstro. Han ble døpt av Terje Bjerka og ble medlem i Adventkirken i Harstad i 1977.

I 1979 begynte han å arbeide i Nordsjøen. Der var han i over 30 år og hadde asvarsfulle oppgaver i oljeindustrien. Arnulf var en arbeider som nøt respekt og som tok ansvar. Han bidro også til et godt arbeidsmiljø. Om han var på jobb i jula var det han som sto for underholdningen. Da fikk han bruk for sin kjærlighet til musikk. Han laget sanger, spilte og sang.

Han hadde stor omsorg for familien. Arnulf hadde et stort hjerte og snakket med alle. Han var åpen og omgjengelig og hadde evnen til å få mennesker til å trives. Det var aldri nei når man ba ham om hjelp. Selv mens han var syk stilte han opp for andre. Han var engasjert i familien til det siste.

Arnulf gikk bort så altfor tidlig. Han hadde vært syk i lengre tid og han hadde vunnet mange kamper. Både han og familien håpet at han skulle bli frisk. Hans bortgang kom derfor brått på. Arnulf Andreas Bakken døde på Universitetssykehuset i Tromsø 8. november 2011.

En høyt elsket ektemann, far og venn har gått bort.

www.adventnytt.no

Arnulf Andreas Bakken var høyt elsket – og derfor er sorgen og tapet stort. Men det han har gitt de som har stått rundt ham har gjort dem rike. Nå hviler han til dagen da Jesus kommer igjen for å skape en ny himmel og ny jord.

Undertegnede forrettet i begravelsen fra Adventkirken i Harstad 18. november 2011.

Tom Angelsen Solveig Andersen, Tromsø menighet, ble født 4. februar 1925 og vokste opp i Tromsø som en av tre søsken.

I barneårene var hun en pliktoppfyllende jente både hjemme og på skolen. Etter noen år som hushjelp fikk hun arbeid som tannlegeassistent. På arbeidsplassen traff hun Arne, og gjennom ham ble hun kjent med Adventkirken. Som et uttrykk for sin tro på Gud ble hun også selv medlem i Adventkirken og ble døpt av Paul Frivold i 1947.

Det samme året giftet hun seg med Arne og de fikk fire barn sammen, Randi, Kirsti, Elin og Svein Arne. Arne, mannen hennes, beskrev Solveigs rolle i hjemmet med ordene «ordensgeneral» og «en hjemmets kvinne».

Solveig var svært musikalsk. Hun var medlem i Tromsø damekor og i eldre år var hun med i Heracleum sangkor. Hun brukte også sine evner i Adventkirken.

Hennes stemme bar godt i fellessangen og hun deltok med solosang og var med på å etablere et barnekor i menigheten. I Adventkirken engasjerte hun seg også i Dorkas, og var med å hjelpe de svake i samfunnet og bidra til nødhjelp i andre land.

De siste årene var hun lite i Adventkirken. Dårlig syn og hørsel gjorde det vanskelig og hun følte seg isolert.

Gudstroen var viktig for Solveig. Hun hadde et sterkt gudsforhold. Hun leste daglig i Bibelen og hver dag ba hun for barna sine.

Etter Arnes bortgang i 2008 ble hennes helse dårligere. Da var det godt at sønnen hennes kunne hjelpe til.

Solveig Andersen sovnet inn på Universitetssykehuset i Tromsø 26. november 2011. Begravelsen var fra Adventkirken 7. desember 2011 hvor undertegnede forrettet.

En kjærlig og omsorgsfull mor, bestemor og oldemor har gått bort. Nå hviler hun til dagen da Jesus kommer igjen for å skape en ny himmel og ny jord. Må de gode minnene gi familie og venner, glede og trøst.

Tom Angelsen Hans Leo Sakariassen døde 27. 1. 2012 nær 80 år gammel, han var elektroingeniør. Han ble født 9.3. 1932.

Bjørg Irene, hans kone, familie, venner og Mysen menighet tok farvel med Leo 27. 1. Begravelsen fant sted fra Adventkirken.

Leo var en av 6 søsken. Faren var møbelsnekker og foreldrene hans var adventister og tilhørte vår menighet i Narvik. De tok sin tro alvorlig, men det ble for trangt for Hans Leo og han stakk til sjøs 14 år gammel. Med noen avbrudd seilte han i mange år. I siste perioden som elektriker.

Advent N y t t 5 • 20 12

27

Vi minnes Da han traff Bjørg endret dette seg noe. De giftet seg i 1953. Leo begynte å arbeid for «Spigerverket» på Nyland i Oslo. Der gjorde han seg snart bemerket ved sin dyktighet og innsikt. Han kom med en rekke innspill og forslag til forbedringer i produksjonen, noe ledelsen la merke til. De ville ta vare på hans dyktighet og sponset utdannelse på ham ved Teknisk Institutt.

Så ble det en ny periode til sjøs som elektriker. Han opplevde to dramatiske ting i denne perioden. Et tankskip han seilte med eksploderte og han holdt på å bli rammet av skipspropellen. Åtte mennesker omkom.

I fortvilelsen ønsket skipperen å gå ned med sitt skip, men Leo fikk dratt ham med seg. Det neste var brann på et cruisskip i Caribien. Der bidro han til at en kjent kanadisk kirurg berget sin fingre. I sin takknemlighet ville han koste videreutdannelse på Leo, men problemer med immigrasjonsmyndighetene og lengselen etter Bjørg førte ham tilbake til Norge.

Etter en tid startet han sitt eget firma med montering av elektriske tavler som spesialitet. Det var Leo og Bjørg som monterte de elektriske tavlene i kirken på Ulsrud.

De var ennå ikke medlemmer. Men Gud hadde ikke sluppet ham, og Guds Ånd arbeidet og de ble døpt av Th. G. Paulsen 15.6. 1979. De kom til Mysen menighet i 2004. De har tatt sin tro alvorlig og Leo følte også ansvar for andres frelse.

Mellom Bjørg og Leo var det et helt spesielt forhold.

De fikk først Inger og 18 år senere kom Wiliam. Det var et tungt slag for Leo, Bjørg og Inger da han døde etter 3 og en halv måned. 17. nov.2004 fikk Leo et slag som tok fra ham førlighet og til dels evnen til å tale sammenhengende. Gjennom disse årene har Bjørg ikke veket fra Leos side. Hennes tid ble brukt for at Leo skulle ha det best mulig. Hun tok ham med seg til Syden og sørget for behandling der. De hadde nylig vært der da Leo fikk et stort hjerteinfarkt som tok hans liv og det er blitt et stort tomrom i Bjørg sitt liv. Men håpet om å møtes igjen demper sorgen og savnet. Undertegnede forrettet og pekte på dette. Fred over Hans Leos minne.

Kåre Kaspersen Liv Olaug Ramstad, Lofoten menighet, født den 4. mars 1925 på Lykseth, sovnet stille inn onsdag den 15. februar, nær 87 år gammel. Liv vokste opp i et godt hjem fylt med glede, sang og kristentro. Da pastor Frivold kom til Vestvågøy under krigen og forkynte adventbudskapet, følte familien Lykseth sterkt på kallet fra Gud og ble med i menigheten. Liv ble døpt den 21. august i 1944 og tok fra da av fatt på en lang og tro tjeneste for Herren. Hun og tvillingsøsteren Arna sang på de evangeliske møtene, og ble snart kjent på bygda som de syngende tvillingsøstrene. Liv var velsignet med gjestfrihetens gave, og mange har fått oppleve hvor godt det var å komme til Liv. Smil og latter var aldri langt unna, og hun viste stor interesse i menneskers liv.

Liv holdt alltid troen på Jesus levende i sitt hjerte og sangen om Jesus, hennes beste venn og Frelser, fulgte

28

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

henne til det siste. Familien, menigheten og venner sitter tilbake med rike minner og dyp takknemlighet for det livet hun har levd. Nå hviler hun i løftene til den dagen kommer da hun skal få møte Ham som hun så inderlig har sunget om i hele sitt liv. Vi lyser fred over Liv Olaug Ramstad sitt gode minne. Pastor Arne- Kristian Andersen forrettet.

Anne Beate Andersen Kristine Marie Bjordal (f. Jonassen), Stavanger menighet, døde den 12. februar på Vågedalen sykehjem, snart 92 år gammel. Hun kom fra Jelsa, og var nummer 7 i en søskenflokk på 10 barn. Familien kalte henne «Kristi».

Kristine Marie arbeidet mesteparten av sitt liv som hjemmehjelp, noe hun likte svært godt. Det var mange som satte pris på de tjenestene hun ga. I 1955 møtte hun Henry, og de to giftet seg året etter. De skulle få to barn sammen, Wenche og Geir Ove. Da Kristi var 50 år tok hun førerkort for bil, og da ble det lettere å hjelpe andre mennesker som bodde et stykke unna.

Den 12. desember i 1975 ble hun døpt av pastor Arne Friis, og ble samtidig medlem av Syvendedags Adventistkirken i Stavanger. Hun var menighetssøster og gikk ofte med middag til syke og trengende. Hun var også gjestfri, raus og gavmild. Hun var alltid positivt innstilt og hadde et åpent hjem. Hun hadde Jesus som sitt forbilde og valgte å leve et liv i tjeneste for andre.

Hun sovnet stille inn med sine nærmeste rundt seg.

Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Stavanger, fredag den 17. februar der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Kristine Marie Bjordals minne.

Stein-Terje Jakobsen Magnar Dahl, Ålesund menighet, døde på Sanitetshjemmet i Ålesund 17. februar nesten 90 år gammel. De siste 9 årene var Magnar bundet til seng og rullestol etter et hjerneslag i 2003. Et nytt slag forårsaket hans siste livspust, som gjorde slutt på mange års tålmodighet i mangel av førlighet og evnen til å utrykke seg i ord.

Magnar var født i Eidsdal på Sunnmøre i 1923. Han var utlært som smed, men som mange i hans generasjon, så kunne han det meste. Han hørte til den generasjon som lærte seg selv alt det som skolegang ikke ga dem. Det gikk så lang at han til og med lærte seg å spille orgel pr. korspondanse.

Under krigen traff han henne som skulle bli hans kone, Elisabeth Blomvik. Sammen gikk de i dåpens vann i 1945, og ble ektefeller i 1946. I tur og orden kom Ove, Svein, Gunnhild og Inger-Randi til verden. Etter hvert slo de seg ned i Skarbøvika i Ålesund hvor barna fikk sin oppvekst.

I menigheten var Magnar det meste: speiderleder, sabbatsskoleleder, kasserer, forstander og for ikke å glemme det som ofte ikke blir nevnt, med sin nevenyttighet holdt han Ålesund kirke i stand.

Magnar fikk ikke sitt åndelige påfyll og tillit til Jesus bare gjennom møter og menighet, han var en naturens

www.adventnytt.no

Vi gratulerer mann. Fra de mange fjelltoppene han besteg fikk han oversikt over Guds skaperverk, og på nattehimmelen så han sin Herre og Frelsers storhet. Dette delte han med oss som var jenter og gutter i speidertroppen i Ålesund. Det var derfor et stort privilegium å få beskrive Magnars tro, tålmodighet i gode og onde dager, da vi sa vårt siste jordiske farvel i Borgund kirke torsdag 23. februar. Vi er mange som gleder oss til et gjensyn i oppstandelsen Finn Myklebust Ålesund tropp, 1950 - 1957 Bjørn Roger Dahl, Fredrikstad menighet, døde 20. februar, en måned før han ville ha fylt 83 år. Bjørn ble kjent med adventbudskapet gjennom brevkurs – han fant en innbydelse under vindusviskeren på sin bil. Senere deltok han på flere sommerseminarer på Tyrifjord videregående skole, og han hadde sin gang i menigheten i flere år før han 1. januar 2005 ble døpt og opptatt i menigheten. Så lenge helsa tillot var han trofast til stede ved alle møter og arrangementer i menigheten. Han gledet seg over fellesskapet og de bibelske sannheter han der fikk del i. Bjørn var enkemann og hadde ingen barn, men ved siden av nieser og nevøer var menigheten hans familie. Bjørn hadde en helt spesiell evne til å komme i kontakt med mennesker, og han lot aldri en anledning gå fra seg til å vitne om sin tro, og han gjorde det på en slik positiv måte at mange fant veien til Adventkirken for å se den menigheten Bjørn snakket så begeistret om. Etter hvert som helseplagene økte, ble besøkene i kirka mer sjeldne, men menigheten viste sin omsorg ved hyppige besøk både på sykehuset og på Onsøyheimen der han tilbrakte de siste ukene av sitt liv. Begravelsen fant sted fra Østre Fredrikstad kapell 29. februar. Petter Johannessen fra Den norske kirke forrettet.

Vi lyser fred over det gode minnet om Bjørn Roger Dahl.

Odd-Henrik Olsen Den 22. mars ble Grethe Oldebråten fulgt til sitt siste hvilested i strålende vårvær i Lier. 90 år gammel rakk hun å bli. Etter 65 års ekteskap er det ikke vanskelig å forstå ektemannen Kåres sukk: «Summen av det hele er at det ikke er lett å skilles.»

Både Grethe Paulsen og Kåre Oldebråten vokste opp i Lier og fant hverandre gjennom idretten. De giftet seg i 1947 og bosatte seg i Lier hvor de etter hvert fikk kjøpt seg et småbruk hvor de har blitt boende. Begge har vært aktive støttespillere i Drammen menighet i en mannsalder. De fikk 4 gutter: Kjell, Tore, Eigil og Magne. Eigil døde dessverre tidlig. Men i begravelsen deltok de tre andre. Kjell sang solo og Tore og Magne delte gode og gripende ord om mor.

Det gjorde Kåre også. 7 barnebarn og 10 oldebarn er også kommet til og tre av dem: Kine Eileen, Tina Charlotte og Mats Henrik hilste farmors minne. Tina spilte også et pianostykke i begravelsen.

Grethe var et ordensmenneske, opptatt av å gjøre det pent rundt seg. Kreativ med tegning, maling og andre ting var hun også.

Privat var hun nøysom og fikk ressursene til å strekke langt. Men til menigheten sparte hun verken seg eller det hun rådde over.

Grethe hører med blant de mange sliterne som har bygget landet og menigheten vår og som vi som lever skylder stor takk og respekt.

Nå skal hun få hvile til Jesus vekker henne opp igjen. Fred være med hennes minne og sorgen Kåre og de etterlatte må bære!

Atle Haugen

www.adventnytt.no

95 Margit Urtegaard, Bergen menighet, 1. juni 90 Gudny Guleng, Tyrifjord menighet, 21. mai

Ragnhild Dahlberg, Fredrikstad menighet, 9. juni 85 Marit Svendsen, Moss menighet, 20. mai

Gerd Marie Sivertsen, Oslo, Betel menighet, 20. mai

Bjarne Luneng, Harstad menighet, 29. mai

Trygve Bergerud, Kongsberg menighet, 4. juni

Johannes Paulsen, Hønefoss menighet, 6. juni

Jan Moldenæs, Tromsø menighet, 18. juni

Agnete Pettersen, Sandnes menighet, 18. juni 80 Reidar Reierson, Tyrifjord menighet, 21. mai

Gunnvor Tungodden, Bergen menighet, 25. mai

Borgny Håkonsen, Mjøndalen menighet, 27. mai

Kåre Anton Kaspersen, Mysen menighet, 2. juni

Gudrun Konstanse Haugeberg, Kristiansand menighet, 7. juni

Sigrunn Fosse, Mysen menighet, 15. juni

Hildur Brekke, Strømmen menighet, 18. juni 75 Arne Holm, Bergen menighet, 28. mai

Albert Isak Bjøringsøy, Oslo, Betel menighet, 29. mai

John Gudmundsen, Grenland menighet, 6. juni 70 Solveig Helene Holte Johansen, Distriktsmgh. NND, 25. mai

Ruth Jakobsen, Bø menighet, 27. mai

Svanhill H. Solbakken Åserud, Bergen menighet, 3. juni

Kjell Jostein Pettersen, Tyrifjord menighet, 8. juni

Solfrid Julie Andreassen, Fredrikstad menighet, 10. juni

Arne Dagfinn Svendsen, Gudbrandsdalen menighet, 10. juni

Advent N y t t 5 • 20 12

29

Annonser Ny CD på vei

Stillinger ledig

I år er det 20 år siden koret Triangelos ble startet! Dette vil vi feire med å gi ut en ny CD. Sangene vil bestå av kjente og mindre kjente salmer, noen av dem ble til i Adventistsamfunnets pionertid i Norge.

Tore Sognefest arrangerer salmene spesielt for Triangelos.

CDen vil bli spilt inn i midten av mai og bli sluppet tidlig på sommeren. Da er det bare å glede seg. Ønsker du å støtte Triangelos og CD prosjektet eller lese mer om hva vi gjør denne våren? Ta en titt på vår nye hjemmeside www.triangelos.no, der kan du også kjøpe de tre forrige CD’ene.

Adventistklinikk i Oslo med nye helsekonsepter søker flere helsemedarbeidere til en hurtigvoksende helseog legeklinikk.

Stor pågang av pasienter fra hele Norge og Sverige Vi trenger lege i ca. 50 % stilling, sykepleier i 50 – 100% stilling og sekretær/resepsjonist i minst 50 % stilling Ta kontakt med lege Rolf Luneng på tlf. 22028060 eller rolf.luneng@nbs.nhn.no for mer informasjon

Bli med til Litauen i sommer!

- Du må ha fylt 15 år - Du må ha et ønske om å gjøre noe for andre - Du ønsker å oppleve noe nytt, få nye venner - Våger du å gi av deg selv?

- Da er dette turen du skal være med på - Vi skal besøke et barnehjem - Oppleve en annen kultur Tidspunkt: 2.-9. juli Pris: 3200,Påmelding til: Jan Korneliussen e-post: korneliussenjanh49@gmail.com Tlf: 32 75 49 13 – mob. 41 37 83 21

Foto: ADAMS/Christian Karlsson

fo

rå

Vi

ba så ker mi br sj ød on sf rø

Årsmøte VND Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Karmøy Folkehøgskule, Kopervik 8. og 9. juni 2011 Hovedtaler i år er: Patrick Johnson Patrick var pastor i Bodø menighet før han flyttet til Oslo hvor han var pastor i Ulsrud menighet. For tiden er han seniorpastor ved Newbold Church i England.

Informasjon og program for voksne, barn og unge, og priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som ligger i Adventkirkene i VND fra uke 16.

Påmelding innen 15. mai

Sunt & Godt AS T: 32252098 post@suntgodt.com www.suntgodt.com

Brødene kan kjøpes på: Coop, ICA Maxi, ICA Super, Eurospar, Spar, Meny og Ultra.

30

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 2

Påmelding sendes til: Øyvind Gjengstø Einerkollen 25 5172 Loddefjord Du kan også ringe tlf. 88 00 98 89 eller sende e-post til oyvind.gjengsto@adventist.no

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Lily i Niger

Hallo du! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg marbeid med ADRA. Siden blir laget i sa til å bidra med ideer v Her har alle barn lo du holder på med et og tanker! Kanskje r lyst til å fortelle prosjekt som du ha å skrive dikt eller er om? Kanskje du lik ned tankene dine? ve ri sk å ir bare pleier n til Advent Nytt bl Alt som sendes in este får en plass m premiert – og det ry Haugen, ADRA G l ti d i bladet! Sen 24, 3529 Røyse.

Norge, Postboks 1 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

L A S T E B I L J V

L E G N A M T A M E

U A D R A E Z E G S

I G P Z P D K T U T

T K M L T K C S M A

O L E R A A G J K F

E J U P E I J A V R

H B T S L G M D M I

L A P A Q D I H J K

Finn ordene: ADRA HJELPE LASTEBIL MALI MATMANGEL

MATPAKKE NIGER SULT TSJAD VEST-AFRIKA

Klipp ut og send inn!

Løsningsord på Kryssordet i nr. 3 var «Vennskap».

Kesia Arctander får en liten premie.

ved adra norge

M U M A T O C N X A

Britt Celine fra ADRA Norge har fått ei ny venninne i Niger: Lily er 6 år og bor sammen med familien sin i Niamey, hovedstaden i Niger, et land i Vest-Afrika. Pappaen til Lily, Jason, er leder for ADRA Niger, og mamma Beth jobber også der.

Storebror heter Wesley og er 17 år, og storesøster heter Margareth og er 13. I tillegg har familien to hunder: en labradoodle som heter Emma og en liten puddel som heter Coal (som betyr kull på norsk, fordi den er helt kullsvart).

I tillegg til amerikansk, snakker Lily flytende fransk. Lily går på en privat nigeriensk skole som følger det franske skolesystemet. På skolen er det barn fra 15 forskjellige land!

Lily er den eneste fra USA. Hun går på skolen fem formiddager i uken, og to dager i uken drar hun tilbake til skolen også om ettermiddagen.

Når hun kommer hjem, hjelper hun til å mate og vanne kyllingene som familien har, og hun mater hunden Emma.

– Emma elsker mat, forklarer Lily. Da jeg kom på besøk, hadde jeg med en Freia sjokoladeplate til familien. En dag hadde noen tatt en bit og latt plata ligge på bordet. Da de kom tilbake, var bare papiret igjen! – Det var nok mest sannsynlig Emma som stjal sjokoladen, smiler Lilys mamma. Hunden er et matvrak!

Favorittmaten til Lily er potetmos og spagetti med kjøttboller. Hun er også veldig glad i afrikansk peanøttsaus og ris. På varme morgener er yndlingsfrokosten hennes mangomilkshake som familien lager av mangoer som de har fryst ned fra mangosesongen. Og når det er ekstra varmt, legger Lily seg på flisgulvet sammen med hunden Emma for å kjøle seg ned litt.

Yndlingsaktivitetene til Lily er å handle på markedet, å sykle og å dra ut til sanddynene utenfor byen. Hun liker også å leke med storesøskene sine. I Niger er det vanlig å ha navneseremonier for nyfødte babyer når de er åtte dager gamle. Lily liker å være med på disse med mamma og pappa, for da får hun holde de små babyene som er akkurat som små dukker.

Noen ganger savner Lily bestemor og bestefar og resten av familien i USA. Lily ser dem vanligvis bare hver sommer når familien hennes reiser på ferie tilbake til USA. Da er det bra at Lily kan snakke med dem på Skype og skrive e-poster, og at bestemor noen ganger sender pakker i posten. Da føles det ikke så lenge.

Lily har mange venner i Adventkirken i Niamey. Hun liker å sitte i «barnas hjørne» i kirken sammen med de andre og høre på historier.

Vennene hennes snakker mange forskjellige språk, men man kan ha det gøy og leke sammen uansett hvilket språk man snakker.

Smil kan forstås på alle språk!

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Døden er ikke det siste, eller hva?

I

debatten rundt bønn for «urolige» hus sto det følgende i Vårt Land fra et intervju med prost Paul Skuland den 22/3: «Kanskje vi må se på teologien på nytt?» undrer han. Spesielt trekker han fram det luthersk teologi sier om at kropp og sjel kan skilles fra hverandre. «I hebraisk og bibelsk tekning er det egentlig ikke noe skille mellom sjel og legeme. Når kroppen dør, er sjelen en del av det. Først når Jesus kommer tilbake, oppreises sjel og kropp igjen.

Dette stemmer ikke overens med at sjeler går igjen», sier Skuland. Er det ikke flott at en av pilarene i adventistteologien synes å vinne nytt terreng?

Hovedteorien bak «urolige» hus er ofte at uroen skyldes at avdøde sjeler trenger hjelp til å komme over «på den andre siden».

En annen artikkel i Vårt Land peker på at halvparten av den norske befolkning ikke tror på et liv etter døden, ifølge en fersk gallup. Vårt Land fikk Norstat til å stille 1.000 nordmenn

spørsmålet «Hva tror du skjer etter døden?». Svarene fordelte seg slik: • Alle lever evig. Noen kommer til et godt sted (blir frelst/himmelen), andre til et vondt sted (går fortapt/helvete): 12 prosent.

• Noen kommer til et godt sted (blir frelst/himmelen), mens andre slutter å eksistere: 5 prosent.

• Alle mennesker kommer til et godt sted når de dør (blir frelst/ himmelen): 20 prosent.

• Det er ingen eksistens etter døden for noen: 48 prosent.

• Vet ikke: 15 prosent Tallene viser at Adventkirken (Håpskirken) har en viktig oppgave. Levende adventisme betyr å lengte etter Jesu gjenkomst, og bringe de gode nyhetene ut til alle.

En tredje artikkel viser til Bjarte Leer-Salvesens teologisk doktorgrad – en studie av begravelsestalene til 51 norske prester. Resultatet viser at selv om Den norske kirke lærer at livet har to utganger, merkes ikke det i begravelser. «Helvete er totalt fraværende i norske bisettelser. Prestene forkynner

at det er noe som er større enn døden.

Det ligger en himmelforventning i det de forkynner. Livet og kjærligheten overvinner dødskreftene», sier han.

På den ene siden er det gledelig at flere norske prester oppdager Bibelens lære om at sjel og legeme ikke kan adskilles, og at det først er ved Jesu gjenkomst at de frelste går til himmelen. På den andre side må ikke kirken unnlate å forkynne dom og fortapelse.

Underlig nok har adventister blitt plassert blant de liberale i synet på frelse og fortapelse, fordi vi ikke har akseptert helveteslæren om evig lidelse for dem som går fortapt. Ideen om evig lidelse er en direkte avlegger av den hedenske tanken om sjelens udødelighet.

De tre englebudskapene i Åpenbaringen 14,6-12, som står helt sentralt i adventistsamfunnets handlingsplan for 2010-2015, er et budskap om frelse, men også om dom og fortapelse. Vår viktigste oppgave er å tegne et riktig bilde av hvem Gud er. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst kaller adventbevegelsen til fornyelse og vekkelse. Verden trenger desperat de sannheter og det håp som bare evangeliet i Jesus Kristus kan gi.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.