AdventNytt 06-2012 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt Bønnesvar i Ethiopia

6 • 2012

Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helseog avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kelvej@online.no ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

juni

JULI

Aktivitetskalender

1.- 2. 3. 8.-10.

19.6.-9.7. Solidaritetstur SABU/ADRA

Årsmøte ØND, TVS Styremøte ØND, TVS

Ekstraordinær gen.fors. NND, Tromsø

8.-10. 10.

Årsmøte VND, Karmøy

9.-15. 14.

Distriktsstyremøte VND, Karmøy

22.-29.

19.6.-9.7. Solidaritestur SABU/ADRA, Peru

24.-29.

20.6.-10.7. Impact Vesterålen 31.7.-5.8.

Peru Sommerstevnet SABU Nisser, Telemark Frammøtetelling sabbatsskole og gudstjeneste - Alle menigheter Nordisk speiderleir SDA Västeräng, Sverige Seniorstevne for Norge og Danmark Pensjonistforeningen Sundvolden Hotel, Hole, Norge UPLIFT Finland

Menighetskalender

Offer: Newbold College

Offer:Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten

9. juni: Newbold College

7. juli: Verdensmisjonen

Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Mennesket strever alltid for maten, men sjelens sult blir aldri stilt. Fork 6,7

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold 3 Stat uten statskirke 4 Leserbrev 5 Kristendommen under lupen 6 Nyheter 8 Månedens menighet 10 Menighetsliv 12 Sabbatsskolen 14 ADRA

15 TVS-kontakten 19 Den hellige ånd – og hva så? 26 «Hjelpesendinger» hjalp i 2011 27 Hvor går du? 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Tilbake i tid og inn i seg selv

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Leder

Stat uten statskirke mange grusomme overgrep mot annerledes troende fordi en dominerende religion i praksis fikk benytte statens maktmidler. Tette bånd mellom stat og kirke har tradisjonelt ført til diskriminering av minoriteter. Derfor mener Adventistsamfunnet at den grunnlovsendringen som ble vedtatt 21. mai er et viktig og riktig skritt for Norge. Både fra politisk og kirkelig hold har det vært mange som har arbeidet målbevisst for å sikre Den norske kirke frihet til å være kirke på egne premisser uten innblanding fra regjeringen.

ved årets høytider, i bryllup eller begravelse. Men grunnlovsendringene er n del kristne har protestert kraftig historisk viktige endringer for vår namot grunnlovsendringene som er sjon. En grunnlov som favoriserer en vedtatt denne våren. De er engstelige bestemt religion er en etterlevning etter for at Norges verdigrunnlag endres fortiden. Et moderne demokrati skal radikalt når den evangelisk-lutherske beskytte trosfriheten til alle borgere religion ikke lenger er statens offisielle uansett hvilken religion de tilhører og religion. behandle alle religioner likt. Derfor Protestantene protesterer på feil hilser vi grunnlovsendringene velkomgrunnlag. Det kan saktens være grunn men som et viktig steg i riktig retning. til bekymring for kristne verdiers plass Både for Den norske kirke og for i Norge, men slike verdier sikres ikke de andre trossamfunnene i Norge er gjennom lovgivning. Kristne verdier det viktig at de første stegene er tatt må først og fremst foranfor å gi Den norske kirke kres i borgernes frie valg og full uavhengighet i forhold religiøse overbevisning. Det til staten. For kirken kan det Grunnlovsendringene er historisk er menighetens vitnesbyrd og nok virke litt skremmende å viktige endringer for vår nasjon. forkynnelse som skal inspireskulle stå helt på egne ben. re enkeltindivider til tro. Om Så er det ikke det som skjer Norge kan karakteriseres som heller. Staten slipper ikke et kristent land, beror ikke taket i kirken. Først og fremst på om staten definerer den evangeliskNoen vil nok hevde at beslutninger er staten til stede med penger. I hvilken lutherske tro som nasjonens offisielle som ble tatt i kirkelig statsråd var fattet grad staten vil være til stede i styringen religion i en paragraf i grunnloven. Det av et kirkelig organ. Det er nok formelt av Den norske kirke gjenstår å se. Vi er borgernes personlige overbevisning riktig, men det har vært prinsipielt håper at dette er første skritt mot full som avgjør i hvilken grad vi vil oppfatgalt og uheldig hele veien. Det gjenselvstendighet for den norske kirke og tes som en kristen nasjon. står ennå en del før Den norske kirke håper Stortinget vil ta de nødvendige Bibelen har formet tro, etikk og er helt fri fra staten. Båndene holdes skrittene for å gi Den norske kirke full moral i vårt land gjennom generasjofremdeles ved like så lenge proster og selvstendighet så snart som mulig. ner. Det bør den fortsatt gjøre. Men i biskoper skal være ansatt av staten og Både Den norske kirke og de andre mange år har andelen aktive kristne i kirken ikke blir eget rettssubjekt. trossamfunnene fortjener at trossamlandet vårt sunket. Alle trossamfunneMange med direkte innflytelse i de funnene behandles likt i landet vårt. ne i Norge må ta ansvar for å inspirere endringene som nå gjennomføres har nye generasjoner til tro. Uten Bibelen nok vært engstelige for å gjøre for drasog den kristne troen hadde vi ikke hatt tiske endringer med en gang. Kanskje mange av de verdier som preger vår er små skritt i riktig retning bedre enn nasjon. Den kristne troen er utvilsomt store skritt med tilbakeslag. I alle fall et fundament for norsk kultur og samhar det vært viktig for både Storting funnsliv. Det er opp til trossamfunnene og regjering å sørge for at Den norRedaktør: og den enkelte borgers frie valg om det ske kirke på lokalt nivå skal være den Tor Tjeransen skal fortsette slik. Det avhenger ikke av samme kirken i møtet med mennesker. leder medie paragrafene i Grunnloven. Derfor er endringen som nå skjer avdelingen og Adventistsamfunnet har i mange år med Den norske kirke ikke stor hvis vi avdelingen for ment at stat og kirke må holdes adskilt. bare tenker på folks møte med kirken samfunnskontakt Gjennom historien har vi sett alt for i det daglige gudstjenestefellesskapet, og religionsfrihet. Av Tor Tjeransen

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

Advent N y t t 6 • 20 12

Leserbrev

skapelse eller evolusjon «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Med disse mektige ord begynner vår bibel. Da jeg for mange år siden gikk på realskolen i Arendal, fikk jeg tankemessige konflikter. Vi hadde bibelhistorie i en time og naturfag med utviklingslære i en annen. Jeg ble følgelig forvirret og hjemme i hagen på Tromøya lurte jeg veldig på om jeg egentlig var en halvape med behårete forfedre fra urskogen. Husker enda læreboka med rød perm av Aaskjær og Heinz. Den het Virveldyr. Der var det evolusjon på sitt verste og hele den kjente dyrerekken fra ape til menneske fremstilt. Heldigvis ble jeg etter hvert overbevist om at Bibelen hadde rett. Vi er skapt av Gud som de ypperste av hans skaperverk. Jeg blir temmelig irritert når det sendes fine dyre- og naturfilmer på TV. Det blir da gjerne sagt at evolusjonen har ordnet det slik og slik. Ingen ære til Vår Herre som den store skaper av alt dette fantastiske. Big bang, som det ofte henvises til, er djevelens skapelseshistorie. Den kjente sørlandsdikteren Gabriel Scott har skrevet en fantastisk fin bok, Kilden, om fiskeren Marcus. Her forteller han blant annet om de såkalte «kloke hoder»

som står og betrakter hummerteinene. «Den kan ikke ha gjort seg selv», sier de. Men de samme kloke hoder sier om det store universet at det har oppstått av seg selv. Man må undres! Leste nylig en artikkel om at stadig flere i USA tviler på evolusjonslæren. Det er jo både positivt og gledelig. Når de såkalte «kloke hoder» forkaster Gud og hans skapermakt, kastes de ut i den ene teorien villere enn den annen. På Tøyen naturhistoriske museum befinner det seg nå en fossil med navnet Ida. De tror den er 47 millioner år gammel. Udatert naturligvis. De kloke hoder forteller oss, og tror det, at det er et viktig mellomledd i dyrerekken opp til det utviklede menneske. Bibelen forteller om en som forfører hele jorden, og verden vil bedras. «Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?» (Jer 8,9). «Denne verdens visdom er dårskap for Gud» (1 Kor 3,19). Det er godt og trygt å vite at vi har en allmektig Gud og skaper som fortsatt har full kontroll over universet og kjærlig omsorg for alle sine skapninger. Trygve Christiansen

Leserbrev til Advent Nytt

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

Verdensbildet I skyggen av et stort tre er det felles lunsj etter gudstjenesten i denne adventistmenigheten i Niamey, hovedstaden i Niger. Menigheten møtes i et klasserom i en skole bygget av ADRA Niger. Det er to adventistmenigheter i byen med 180 medlemmer til sammen. Foto: Britt Celine Oldebråten.

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Kristendommen under lupen - Takk for et kjempebra kurs! - Jeg har lært at det er viktig å lese Bibelen selv. - Maten er nesten det koseligste. Av Tom Angelsen, distriktsleder Nordnorsk distrikt

slutten av januar begynte en gruppe på rundt 20 personer en spennende reise gjennom Markusevangeliet. Jeg anbefaler flere å bli med på en slik reise ved hjelp av kurset «Kristendommen under lupen» – en reise som vil lede til å bli bedre kjent med Jesus og Markusevangeliet og de andre som er med i reisefølget. Oversikt over en kurskveld Mandag kveld, rundt 19.20 begynner de første kursdeltakerne å komme. Da har allerede 2-3 personer forberedt kvelden med å lage mat, ordne bord, duker og stearinlys på klasserom G på Ekrehagen skole. Bordene er ordnet slik at det blir grupper på 7-10 personer på hvert bord, med en gruppeleder ved hvert bord. Kursdeltakerne blir møtt av en rolig atmosfære med avslappende musikk, dempet belysning og et enkelt kveldsmåltid. Kurskvelden begynner 19.30. De første minuttene av samlingen brukes til å forsyne seg med mat og snakke sammen om det som ligger oss på hjertet. Etter ti minutter ønsker kurslederen velkommen og gruppene finner fram dagens hjemmelekse. Hjemmeleksen er å lese et par kapitler i Markusevengeliet (Det betyr at vi i løpet av kurset har lest hele Markusevangeliet sammen). Studieheftet har fem til sju samtalespørsmål som hjelper oss til å

Tom Angelsen er distriktsleder for Adventistsamfun nets nord-norske distrikt.

www.adventnytt.no

Samtaleopplegget Kristendommen under lupen ble brukt av menigheten i Tromsø i vinter. Her fra en samling i Adventkirken i Tromsø.

fokusere på budskapet i teksten. Det går fort 20-30 minutter før vi avslutter hjemmeleksen med en felles oppsummering. Det er lærerikt å lytte til tanker, refleksjoner og observasjoner de andre har gjort i løpet av uken. Etter hjemmeleksen er det tid for kveldens presentasjon. Vi brukte DVDpresentasjonen med Rico Tice. Tice er en dyktig taler som på en overbevisende måte klarer å gjøre fortellingen om Jesus, hvorfor han kom, hva hans død betyr i dag og Guds nåde, dagsaktuell. Presentasjonen varer ca. 15 minutter, før det igjen er tid for gruppesamtale, denne gangen med samtalespørsmål med utgangspunkt i presentasjonen. Etter gruppesamtalen avslutter vi med en kort oppsummering og informasjon om neste ukes tema og hjemmelekse. Tilsammen varer en kurskveld rundt 1,5 time. Litt om «Kristendommen under lupen» «Kristendommen under lupen» er et kurs som har blitt utviklet av All Souls Church i England for å gi en innføring i grunnleggende kristen tro. Norsk Bokforlag har oversatt og tilrettelagt kurset for norske forhold. Gjennom å lese Markusevangeliet settes det fokus på spørsmålene: Hvem er Jesus?

Hvorfor kom han til jorden? Hva betyr det for oss? I Tromsø ønsket vi å ha en lav terskel for menighetens venner, så vi hadde de ti kveldssamlingene på Ekrehagen skole. De siste fire samlingene hadde vi over to sabbater i kirken. Jeg opplever at «Kristendommen under lupens» format fungerer godt fordi: 1. En felles begynnelse med et måltid mat skaper en hyggelig ramme rundt samlingen. 2. Mye tid til samtale gjør at enhver får anledning til å lytte, stille spørsmål og lære av hverandre. 3. Vi har et felles utgangspunkt i Markusevangeliet. Det er ikke en lærer som skal lære bort eller overbevise kursdeltakerne, men vi er på en felles reise der vi lar Markusevangeliet tale for seg selv. Just do it! Jeg vil anbefale menigheter og grupper å bruke «Kristendommen under lupen». Enhver som har ledet en sabbatsskoleklasse vil klare å være kursleder eller gruppeleder på «Kristendommen under lupen». Kursmateriellet er godt gjennomarbeidet og lett tilgjengelig. Just do it!

Advent N y t t 6 • 20 12

Nyheter

Evangelisering blant postmoderne – norske pastorer spisser sine ferdigheter Av Tor Tjeransen

«H

vordan kan din menighet bygge bro mellom kirken og de postmoderne?» Det var et av spørsmålene Dr Miroslav Pujic stilte til førti adventistpastorer i Norge, da de møttes for å kurses i å kommunisere med postmoderne. Pastorene møttes på Tyrifjord videregående skole den 25.-27. mars. Norge er et av de mest sekulære landene i Europa. Kun 5 % av befolkningen går i kirken regelmessig. Dr Pujic minnet de norske pastorene om at postmoderne mennesker er en av verdens største folkegrupper. Men fremdeles tenker pastorer og menighetsmedlemmer ofte på folk i 10/40 vinduet som den viktigste målgruppen for evangelisering. «Det er ingen forståelse for at postmoderne er en egen misjonsmark», slo dr Pujic fast. Det

Pastor Reidar Larsen lytter til et foredrag om hva som kjennetegner den postmoder ne kultur, under pastorsamlingen til Den norske union i mars 2012, på Tyrifjord videregående skole.

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

er at faktum at flertallet av den norske befolkningen kan kalles postmoderne. Derfor bør menigheten vite hvordan man kommuniserer evangeliet effektivt til denne gruppen. Norske pastorer er smertelig klar over endringene i samfunnet. Gamle evangeliseringsmetoder gir ikke de samme resultatene som for flere tiår siden. Men de norske pastorene ønsker intenst å dele de gode nyhetene om Jesus i sine lokalsamfunn. Dr Pujic, medialeder i Trans-Europeisk Divisjon, og Janos Kovacs-Biro, menighetsvekstleder i Trans-Europeisk Divisjon, var hovedtalere på pastorsamlingen der fokuset var «Å kommunisere troen i en postmoderne kultur». De norske pastorene var samlet for å fornye visjonen om evangelisering i en postmoderne tid. I sin presentasjon «Praktisk disippelgjøring i det 21. århundres adventisme», gav Janos Kovacs-Biro eksempler på hvilke metoder enkelte menigheter bruker for å gjøre mennesker til disipler. Kovacs-Biro understreket hvor viktig det er at pastorer har tålmodighet til å bruke tid sammen med mennesker på deres reise til tro. Kovacs-Biro henviste til Engelskalaen for åndelig åpenhet. Skalaen går fra minus 8 som representerer en person som avviser det overnaturlige. Personlig overgivelse settes som null på skalaen, mens en fullt ut forpliktet Kristi disippel er definert som pluss åtte. Statistikk viser at det tar gjennomsnittlig åtte år for en person å gå fra minus åtte til et personlig engasjement. «Mange tenker på dåp som endestasjonen», advarte pastor Kovacs-Biro. «Det er ikke slik. Folk trenger systematisk vekst og utvikling også etter dåpen», sa han. Uavhengig av kommunikasjonsferdigheter og strategier for disippelgjøring, er det viktigste at kjærlighet til Jesus og våre medmennesker motiverer pastorer. Ved morgenandaktene delte

Pastor Marianne Kolkmann tar notater under et foredrag om strategier for disip pelgjøring, ved pastorsamlingen til Den norske union i mars 2012, på Tyrifjord videregående skole.

tre pastorer sine personlige historier om hvorfor de er syvendedags adventister. Harald Giesebrecht, pastor i Cornelius menighet i Oslo, fortalte lidenskapelig om hvorfor han er en syvendedags adventist. Han snakket om de tre grunnleggende lengslene innen adventismen: lengselen etter Jesus, lengselen til å følge Ordet, og lengselen etter Den Hellige Ånds fornyende kraft. «Hver eneste læresetning vi forkynner springer ut fra en lengsel etter å være sammen med Jesus,» sa pastor Giesebrecht til de andre pastorene. «Historiene om personlig tro, som våre kolleger delte hver morgen, var veldig inspirerende,» sa pastor Øystein Hogganvik. «Det som inspirerte meg mest var rapporten om de ulike evangeliseringsmetodene som har blitt brukt i vår divisjon i det siste», fortalte pastor Atle Haugen til Advent Nytt etter møtene.

www.adventnytt.no

Nyheter

Familiemusikere i Tromsø Ingen ting er bedre egnet til å uttrykke gleden i Jesus enn musikken. Uten musikk er det noe som mangler ved gudstjenestene. Selvsagt går det an å lage flott musikk utelukkende med stemmene til dem som er sammen, men det hjelper godt når noen kan gi tonefølge med instrumenter. I Tromsø menighet stiller familien Schneider med et helt band på egen hånd. Pappa Arild legger gitarstroppen over aksla og tar plass med sin bassgitar lengst fremme i kirken. Der trakterer sønnen, Eivind, tangentene på en herlig måte, mens broren, Fredrik, sørger for å holde takten med trommesettet. Det er godt å synge sammen om frelsen uansett hva slags musikk man har til. Men allsangen i Tromsø menighet er en god opplevelse når familiebandet Schneider leder. Kanskje vel verd en tur til Nordens Paris.

Familien Schneider gir et viktig bidrag til musikken i Tromsø menighet. Arild Schneider med bassgitar får god hjelp av sønnene Eivind på piano og Fredrik på trommer.

Totalseminar i Sandefjord - Hvor mange satser hundre kroner

– Er det lett å knaske i seg en pose po tetgull? spurte Erik Sømme deltakerne på totalseminaret i Sandefjord. Det er lett å få i seg innholdet i en sånn pose, men den inneholder nesten ikke fiber. Når du spiser de riktige karbohydratene vil du føle deg mett uten at det feter, hevdet Sømme.

www.adventnytt.no

på at det er fiber i eplejuice? spurte Erik Sømme forsamlingen som hadde stilt opp til helseforedrag i Sandefjord Adventkirke. Deltakerne var usikre. De ville ikke satse en krone hverken den ene eller andre veien. – Jasså, folk har ingen mening her i Sandefjord, fleipet Sømme med tilhørerne og ga dem løsningen. Det finnes ingen fiber i eplejuice. Erik Sømme fra Fredhem Helsesenter var kalt inn for å holde foredrag om fiber i kosten. – Fiber er kroppens feiekost, hevdet Sømme. Han minnet forsamlingen om at det bare finnes fiber i karbohydratene og de finnes kun i plantekost. Ingen fiber i fisk. Ingen fiber i kjøtt. – Ikke hør på dem som sier at du ikke må spise karbohydrater, sa Sømme, men du må spise de riktige karbohydratene, la han til. Sømme holdt et fengende og festlig foredrag stappet med nyttig informasjon.

Sømme advarte mot det høye forbruket av kjøtt i vesten og mente vi er offer for strutsesyndromet. Vi stikker hodet i sanden og fortsetter vårt høye kjøttforbruk til tross for at vi vet det er skadelig. – Hva skjer når en drøvtygger tror den er en tiger? utfordret Sømme sine tilhørere. – Det blir katastrofe, var svaret på hans retoriske spørsmål. Sømmes foredrag var del av et totalseminar som gikk over flere uker. Publikum ble invitert til to foredrag hver kveld i Adventkirken. Det ene foredraget dreide seg om forskjellige helserelaterte tema, mens det andre foredraget hver kveld tok opp åndelige tema. Dessverre var ikke responsen så god i Sandefjord i vinter som andre menigheter har opplevd med tilsvarende opplegg. Erik Sømme oppsummerte fordelene ved å spise mye fiber på denne måten: – Da får du en fordøyelse som er en fornøyelse.

Advent N y t t 6 • 20 12

Månedens menighet

Akersgaten 74 Akersgaten 74 er Adventistsamfunnets mest karakteristiske bygg i Norge. Bygget har en viktig historie. Det ble oppført etappevis i tidsrommet 1885 – 1927, og ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap– Meyer og oppført av murmester Lars Hansen. Bygget på hjørnet av Akersgaten og Thor Olsens gate har i årenes løp huset mange forskjellige aktiviteter for Adventistsamfunnet. I kjelleren som nå rehabiliteres lå i sin tid trykkeriet til Norsk Bokforlag. I den samme perioden var det Kurbad i den delen av bygget som vender mot Thor Olsens gate. Ellen G.White besøkte menigheten og trykkeriet som hadde tilhold i bygget ved tre anledninger i tidsrommet 1885-1887. Helt siden bygget var nytt har Betel menighet hatt sitt forsamlingslokale der det også ligger i dag. Den delen av bygget som ligger mot Thor Olsens gate inneholder i dag konferanselokaler i første etasje, fysioterapeut, legekontor og studenthybler.

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

Nye tider for betelkjelleren Siden sommeren 2011 har kjelleren i Betel menighet stått avstengt og ubrukt grunnet helsefarlig luftkvalitet. Tekst og foto: Widar Ursett

enigheten oppdaget første gang fuktproblemer i kjelleren for over to år siden, forteller pastor Reidar Olsen. Fuktigheten kom da fra en trappenedgang fra bakgården, hvor det samlet seg mye vann, og trengte inn i et lager bak kjøkkenet. Og da avtrekket fra kjøkkenet heller ikke fungerte slik det skulle, utviklet problemet seg sakte men sikkert. For to år siden sprang også ett av vannrørene i et kott på loftet

over galleriet lekk, og vannet rant helt ned i kjelleren og dannet etter hvert en dam på gulvet. Dette vannet ble tørket opp, og fordi det var en forsikringssak ble det installert moderne rør hele veien fra loftet og ned. Men på grunn av lang tids fuktighet i kjelleren flasset veggene og stedet forfalt merkbart. Satte myndighetene foten ned? Det er mulig noen tror at myndighetene til slutt grep inn og stengte av kjelleren, men det stem-

www.adventnytt.no

Månedens menighet mer ikke ifølge Reidar Olsen. – Betel valgte selv å stenge kjelleren. Menigheten leide inn et firma for å måle luftkvaliteten. Det ble påvist muggsopp og luftkvaliteten lå under det anbefalte kvalitetsnivået. Og siden sensommeren 2011 har menigheten valgt å stenge kjellerlokalene, etter råd fra firmaet. Det er likevel klart at kjelleren ikke møter de krav som stilles til bygg som skal ha godkjenning i dag. – Nå som vi skal gjøre om og renovere stilles det helt andre krav enn før. Nå skal du f.eks. ha ventilasjon, ikke bare i kjøkken, men også der forsamlingslokalet brukes. Det er ikke bare ventilasjon som skal på plass. Det kreves selvfølgelig i tillegg at det bygges et handicaptoalett og en ny rampe inn fra gaten for rullestolbrukere, da den gamle ikke er forskriftsmessig. Kostnader og innsats Det har altså gått ca. to år fra problemene ble oppdaget til man i dag kan godkjenne arkitekttegninger og mønstre menigheten til dugnadsinnsats og gjenoppbygging. Man kan jo undres på hvorfor det har gått så lang tid før noe håndfast er blitt gjort, men de fleste forstår fort at et slikt prosjekt koster flere millioner kroner. De færreste menigheter har de økonomiske reservene til et slikt gigantisk prosjekt liggende klart. Det har heller ikke Betel hatt. På spørsmål om hvor pengene til totalrenoveringen skal komme fra gir pastor Olsen uttrykk for at han er optimist. – ØND og unionen er våre støttespillere. Vi har vært i dialog med DNU og Eiendomsforeningen, så de er klar over situasjonen. I tillegg har vi fortløpende orientert menigheten om at vi trenger penger. Men godvilje og positive intensjoner alene er ikke nok til å gå i gang med konkrete tiltak. Utredninger og arkitekthjelp alene krever solid kapital. Så inntil nylig var ønsketenkning og drømmer det eneste menigheten hadde. I vinter skjedde det imidlertid noe som i seg selv ikke var utløsende for å hyre en arkitekt, men som likevel gjorde det mulig å konkretisere videre planer. – I januar fikk vi en donasjon på en

www.adventnytt.no

million kroner fra en anonym giver. Pengene skulle gå til oppussingen av kjelleren. Da hadde vi en startkapital. Da var det mulig å få inn en arkitekt som kunne gjøre en vurdering av hele kjelleren. Endringer og planer Nå er vurderingene gjort og arkitekten har lagt fram ulike forslag. Planene nå er såpass konkrete at det går an å være tydelig på en del konkrete løsninger. De ytre veggene skal beholdes uten endringer. Det blir nytt gulv og antakeligvis legges det ned varmekabler, noe som kan være med på å holde fuktighet borte. Selvfølgelig er det viktig å få tette vegger. Og så skal et helt nytt kjøkken på plass. Arkitekten har også foreslått at det bør settes inn helt nye vinduer. Når arkitekten har gjort seg helt ferdig skal byggekomiteen, som ledes av Lillian Correa, skrive en søknad til Eiendomsforeningen om bistand. Uten at jeg har noe belegg for å si det, er det sannsynligvis realistisk å tenke seg at totalkostnadene ender på tre til fire millioner kroner. I tillegg til støtte fra DNU betyr det at menigheten må bidra med betydelig egeninnsats. Men hvilke planer har menigheten for kjelleren når den står der nyoppusset og oppgradert etter dagens byggekrav? Ifølge Reidar Olsen blir det ikke noe problem å finne måter å benytte lokalene på. – Allerede nå er kjelleren et veldig stort savn. Nå har vi ikke noe annet forsamlingslokale enn kirkesalen. Tidligere hadde man formiddagstreff annen hver uke i kjelleren. Vi hadde felles lunsj etter gudstjenesten mer eller mindre hver sabbat, og ungdomslaget har jo brukt den hver eneste helg på en eller annen måte. Adventistsamfunnets signalbygg i Oslo er fra 1885. Det er selvfølgelig mulig å løse enkelte utfordringer i et gammelt bygg med skippertak, men da vil også de helt store behovene før eller siden dukke opp. For Betel er det neppe noen løsning å selge huset, og problemene, til andre. Noe tilsvarende i sentrum av Oslo ville det bli umulig å skaffe seg igjen. Fokus er nå på finansiering, dugnadsmobilisering, ferdigstillelse og forventningene om å ta i bruk friske, moderne lokaler.

Reidar Olsen, pastor for Betel menighet i Oslo sentrum, viser fram tegninger for totalrehabilitering av kjelleren i Betel.

Behovet for renovering av kjelleren i Akersgaten 74 er tydelig. Menighetens medlemmer gleder seg til å få satt kjel leren i stand slik at den igjen kan brukes til menighetens forskjellige aktiviteter.

Vannskader og påfølgende soppangrep gjør at Betels kjeller er i en sørgelig forfat ning. Endelig har menigheten en plan for hvordan kjelleren skal rehabiliteres.

Advent N y t t 6 • 20 12

Menighetsliv

Inge Lønning om avviklingen av statskirkeordningen Inge Lønning, teolog og stortingsrepresentant for Høyre gjennom mange år, besøkte Hope Channel sitt studio på Vik, nær Hønefoss, den 24. april for å snakke om avviklingen av statskirkeordningen. Tekst og foto: Widar Ursett

enne våren endres grunnloven. Paragraf 2 vil ikke lenger si at Den evangeliske lutherske religion forbliver statens offentlige religion. Kirken får nå selvråderett, men Kirkedepartementet skal fortsatt være arbeidsgiver for kirkens ansatte og presteskapet forblir en del av embetsmannsverket. På tross av dette er Lønning klar på hvor monumental avviklingen er. – I 2008 fikk Valgerd Svarstad Haugland Stortinget med på å nedsette en kommisjon som skulle vurdere forholdet mellom stat og kirke. Kommisjonen konkluderte med at man skal demontere hele det konstitusjonelle stillaset i grunnloven, med alle de religionsparagrafene som har stått der siden 1814. Konstitusjonelt er dette en av de største endringene som har skjedd siden 1814, sa Lønning i programposten Tangert. Da Eidsvollsmennene forfattet grunnloven, definerte de fleste landene i Europa seg som konfesjonelle stater. I Norge gjorde man det ekstra massivt ved å føye til jødeparagrafen, forbud mot religiøse ordener, altså munke og nonneordninger, samt jesuitt paragrafen. Den siste ble ikke fjernet før i 1956. Mens andre land i Europa etter hvert kvittet seg med slike ordninger har vi vært sene med å avvikle dem her i Norge. Lønning lar det skinne gjennom at han ikke er direkte imponert over dette. – Sammenblanding av politisk makt og religiøs innflytelse er en usalig blanding. Det har vært noen tilfeller hvor de politiske hensyn har hatt en

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

utslagsgivende rolle i utnevnelsessaker. Det er ikke noe godt utgangspunkt for en biskop, mente Lønning. Folk flest vil likevel ikke merke mye til denne endringen. Det er en endret statsforfatning i større grad enn en endret kirkeforfatning. Staten skal ikke lenger holde seg med en religion, mens kirken allerede i lang tid har hatt utstrakt selvråderett gjennom Kirkemøtet. Denne avviklingen får også noe å si for likestillingen av andre trossamfunn med Den lutherske kirke, ifølge Lønning. – I framtiden vil det stå i grunnloven at staten skal understøtte Den norske kirke i egenskap av folkekirke, og skal understøtte andre tros- og livssynssamfunn på like linje. Det viktige er at likebehandlingsprinsippet blir fastslått og synliggjort på forpliktende

måte i selve grunnloven. I samtale med Hope Channel Norge har flere biskoper gitt uttrykk for en smule skuffelse over at navlestrengen til staten ikke er klippet helt av, samtidig som de nå håper at kirken kan fornye seg og stå fram med større frimodighet. Det er grunn til å glede seg over at den norske stat ikke lenger holder seg med en statskirke og at likestillingsprinsippet blir tydeligere. Det som skjer nå er en nødvendig, om enn forsinket opprydning i en historisk arv som er gått ut på dato. Hope Channel Norge har produsert to programmer med Inge Lønning i programserien Tangert. Serien tar opp tema der trosspørsmål tangerer samfunnsspørsmål. Programmene sendes på LifeStyleTV, TV Visjon Norge, Frikanalen og ligger også til direkte nedlasting på www.hopechannel.no.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Usannsynlig bønnesvar Paul så forventningsfullt på mannen bak pulten. De neste ordene hans ville bety liv eller død for sykehusets framtid. - Dere er bare et par kunnskapsløse guttunger, ikke sant? Av Widar Ursett

aul Howe satt på kontoret for utenlandsk lisensiering, i Adis Abeba i Etiopia, og ventet på dommen. Ved siden av ham satt økonomisjefen for Gimbi sykehus og bad til Gud. I hele Etiopia hadde regjeringen stengt private foretak i et forrykende tempo. Og nå lå søknadspapirene til Gimbi sykehus i hendene på denne egenrådige saksbehandleren. Paul og økonomisjefen ba intenst mens de ventet. Et år tidligere hadde Paul og hans kone Petra bedt en annen bønn til Gud: «Kjære Gud, hjelp oss å finne et sted vi kan arbeide, som er så spennende at vi er nødt til å holde fast på deg for å overleve.» Han var 25 år gammel og Petra var 22, og de var relativt nygifte. Petras språkstudier og Pauls jusstudier lå bak dem, og framtiden var like klar og opplagt som et tåkehav. – Det betyr veldig mye for oss å arbeide et sted hvor de trenger oss, der det vi gjør betyr noe for mennesker. Arbeidet som direktør for Gimbi sykehus og Petras arbeid som kapellan der er ikke bare en jobb. Hvis jeg bare ville ha en jobb, kunne jeg tjene store penger på å male hus. Arbeidet ved Gimbi sykehus har åpnet en ny verden for oss hvor vi ser hvilke enorme behov som finnes. Med god utdannelse og livet foran seg hadde Petra bestemt seg for å leve på andre premisser enn det som gir jobbsikkerhet og trygg inntekt. – Både Paul og jeg visste at når livet er lettlevd og komfortabelt har vi en tendens til å stole mer på oss selv enn Gud. Begge har en stor dose selvtillit, og vi tenker gjerne at vi kan gjøre hva vi vil og at alt ordner seg. Men Gud ville komme i bakgrunnen, og det er ikke bra for våre åndelige liv. Vi ville ikke ha den ulempen. Så vi bad Gud sette oss i en situasjon hvor vi ble nødt til å stole på ham.

www.adventnytt.no

Det manglet ikke jobbtilbud og lovende karrieremuligheter. Men dette ble lettvinte løsninger og krevde ikke den grad av kontinuerlig gudsavhengighet som de trengte. Petras øyne blir store og ordene løper om kapp når hun forteller om det som så hendte. – Rett ut av det blå kommer et tilbud om å reise til Gimbi sykehus i Etiopia. Begge visste umiddelbart at dette var et kall fra Gud. Vi fikk en fred inni oss som bekreftet at dette var det rette og vi sa ja med en gang. Det var bønnesvaret vårt. – Det å være leder for et sykehus med 200 ansatte var definitivt i en annen liga enn der vi befant oss. Det å gå rett inn som leder for Adventist Health International i Etiopia var helt sprøtt. Det var så utenkelig at vi forstod Gud selv var i ferd med å åpne dører for oss, og da ville det være tåpelig av oss ikke å gå gjennom den. Det gjorde de. Og året etter sitter Paul på kontoret for utenlandsk lisensiering, i Adis Abeba. Mannen bak pulten ser mørkt på papirene han har i hånden. Han har bestemt seg. – Dere er ferdige. Om to uker kommer myndighetene til å stenge sykehuset og hente ut verdiene. Paul ble sjokkert, men ikke overrasket. Da han og Petra kom til Gimbi sykehus var det nesten ingenting som fungerte slik det skulle. Sykehus i Etiopia må ha fire lisenser for å drive. En medisinsk lisens. En farmasøytisk lisens. Lisens for en femårs plan. Og lisens for privat foretak. Flere av Gimbi sykehusets lisenser hadde utløpt for lenge siden. Dermed hadde sykehuset misligholdt noen avgjørende juridiske betingelser for driften. Saksbehandleren hadde likevel mer på hjerte. – Dere er kristne, ikke sant? Gå hjem og be

Petra og Paul Howe har jobbet ved Gimbi sykehus. I mars fortalte de sin historie på TVS.

Det gjorde de. I tre dager. Tredje dagen ba de om å få den endelige dommen. – Jeg skal hjelpe dere. Sa han. En halv time etter gikk de derfra med alle nødvendige lisenser i lommen. 200 ansatte var sikret videre jobb. Lokalmiljøet var sikret et betydelig helsetilbud. Og Paul og Petra hadde gjort det umulige fordi de stolte på Gud. De fikk sitt personlige bønnesvar. Personalet fikk bønnesvar. Og pasientene fikk bønnesvar enten de bad eller ikke. For Gud trenger ikke alltid at noen ber før han gir dem gode gaver.

Advent N y t t 6 • 20 12

Sabbatsskolen

Sabbatskolen i Seoul: Kreativt i Korea Tekst og foto: Tor Tjeransen

Kangnam menighet i sentrum av Sør-Koreas hovedstad har kreativiteten gode kår. Både unge og eldre verdsetter variasjon og løsninger utenfor den tradisjonelle rammen. På mange måter er de unike i et samfunn der tradisjoner spiller en stor rolle. Kangnam menighet er knyttet til en språkskole i engelsk drevet i samme bygningskompleks. Dette er en av menighetens viktige møtepunkter med ikke-troende mennesker i storbyen. Studenter som er med i engelsk-klubben møter opp til samvær tidlig om morgenen på sabbaten. Men menigheten vil gi dem mer enn opplæring i engelsk språk. De vil gi dem Jesus. Derfor har de plassert gudstjenesten sin klokken 11, rett etter at engelsklubens møte er over. Menigheten har skjønt at mange av engelskelevene gjerne blir til gudstjeneste og kanskje til påfølgende lunsj, mens det har vært vanskelig å få dem med på sabbatsskolen.

Humørfylt konkurranse i Seoul om hvem som har fått med seg mest fra siste kvartals bibelstudier.

Dermed var beslutningen enkel å skyve sabbatsskolen til tidspunktet rett etter fellesskapslunsjen. Når det tradisjonelle koreanske lunsjmåltidet er vel fortært er det tid for sabbatsskole.

Menigheten gir kake i premie til det laget som vinner kunnskapskonkurransen i sabbats skolen.

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

Advent Nytt var til stede i menigheten den siste sabbaten i et kvartal. Da hadde den lokale sabbatsskolelederen laget en PowerPoint presentasjon med quiz fra hele kvartalets lekser. Menigheten ble kjapt delt inn i forskjellige lag med både unge og eldre. Så satte de i gang med sin uhøytidelige, men lærerike konkurranse om hvilket lag som husket mest og best fra de foregående lekser. Det var laget som svarte kjappest på spørsmålet, som fikk poengene. Latteren satt løst blant både unge og eldre som deltok i den voksne sabbatskolens gøyale spørrekonkurranse. Sabbatsskolelederen hadde en god mix av spørsmål som berørte både fakta, forståelse og et par mer finurlige spørsmål. Uansett var det tydelig at deltakerne hadde det veldig moro sammen. Det vinnende laget fikk en flott dekorert kake som premie. Da konkurransen var over i kirkesalen, var det forskjellige klasser med samtale om dagens bibelstudium. Den samtalen var etter et mer tradisjonelt mønster som vi kjenner fra Norge.

www.adventnytt.no

Sabbatsskolen

Ideer for bedre sabbatsskoler Av Nina Myrdal

et er mange ressurser du kan dra nytte av når du ønsker å forberede deg til å være gruppeleder i sabbatsskolene. Hver uke lager Terje Bjerka en bibelstudieguide og hvert kvartal lager Nina Myrdal tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en forespørsel til berit.soreide@adventist. no. Vit også at de norske bibelstudieheftene kan lastes ned gratis på: www. bibelstudier.no. Bibelstudiene finnes også som lydfil. Blinde og svaksynte kan får dette på CD gratis. Andre kan kjøpe CD med bibelstudiene innlest hos Norsk Bokforlag. Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskoleklasse fordi vi i mange sosiale sammenhenger opplever at enkelte har større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å

planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur der man lytter og deler, heller enn diskuterer. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer: – Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil dele? – Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk, for at du deler. Er det flere måter å se dette på? I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørsmål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått gitt sitt svar eller delt sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventuelt ber frivillige om å dele med hele forsamlingen. Ved å først lese teksten uten å legge for mange føringer kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan tjene som vårt eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde. Før man skal tolke eller anvende teksten er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Spørsmålet: «Hva sier bibelteksten til oss i dag?»

er kanskje ikke det beste spørsmålet å begynne med. Først kan det være greit å finne ut: Hva sa teksten til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har funnet ut dette at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon. Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at dette gjør vi sammen, da trenger ikke gruppelederen å bli så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man som gruppeleder står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer deltakerne som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig. Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. Kanskje kan denne enkle modellen være til hjelp. Å lese Bibelen med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte?

SABBATH SCHOOL http://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschool SHARING SCRIPTURE http://www.sabbathschoolteacher.org SABBATH SCHOOL UNIVERSITY http://www.sabbathschoolu.org ADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia) http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4 ANDROID APP http://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspx IPHONE AND IPAD APP http://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

www.adventnytt.no

Advent N y t t 6 • 20 12

Slik endrer ADRA verden – tre liv om gangen:

EN LIVSPLAN FOR TRE SØSTRE 8. august 2006. Datoen er spikret i hukommelsen for alltid. Ingenting ble pakket, ingen forvarsel ble gitt. De hadde ikke en bag eller en veske med seg. De kom til barnehjemmet i de klærne de stod og gikk i. Det var alt. Gry Haugen, ADRA Norge, skiver fra sitt møte med Yessica, Pamela og Sonia i byen Puno ved Titicacasjøen i Peru:

orut for denne dagen hadde de tre søstrene opplevd mye vondt. Moren hadde dødd av sykdom noen år tidligere. De hadde ikke akkurat vært rike før det heller, men da hun døde gjorde det sitt til at alt ble verre. Faren dro avgårde for å søke lykken i gruveindustrien, som så mange andre i Peru. En gullgruve i jungelen skulle visst være løsningen. Innimellom sendte han noen penger, men bestefar syntes ikke det holdt. Gullgruven var nok ikke så full av gull at det gikk særlig mye til de fattige arbeiderne! En periode bodde jentene hos storesøsteren og mannen hennes. Men han viste seg å være svært voldelig. Det kunne ikke fortsette. Så det var nok ikke av vond vilje at bestefar tok dem med til barnehjemmet i Puno, en by flere kilometer unna. Han visste ingen annen råd. Skulle jentene klare seg, var det kanskje dette som var redningen? Det var fint på barnehjemmet. Rent, pene farger og god mat. Men jentene savnet å ha en familie, de savnet naturen og friheten på landet der de kom fra. De savnet sorte poteter og bønner. Det var den type mat de var vant til å spise. Men det var mye som var bra med barnehjemmet. Skolen, for eksempel. Det hadde ikke vært så lett å komme seg til skolen fra der de bodde før. Nå fikk de regelmessig skolegang, noe som alle tre opplevde som et stort fremskritt. Da ADRA begynte arbeidet ved hjemmet, øynet jentene et håp. I tillegg til å sette pris på terapigruppene, var jentene dyktige til å strikke og sy. ADRA hjalp de to eldste jentene til å få yrkesutdannelse med et vitnemål i søm. I tillegg fikk de jobb på et lokalt marked, i en butikk hvor de kunne

De to eldste jentene,Yessica og Pamela har spart til å kjøpe en strikkemaskin som de har hjemme. Drømmen er å starte en egen business. (Foto: Frank Spangler/ADRA Norge)

strikke, sy og bruke sine ferdigheter. Å forlate barnehjemmet var ikke bare lett, for hjemmet hadde trygge rammer og en forutsigbarhet med seg. Nå handlet veldig mye om ansvar. Jentene fikk leid et rom i et hus i byen hvor de kunne bo, sove, spise og arbeide. Etter hvert greide de to jentene seg såpass bra at Sonia, den yngste av søstrene, kunne komme og bo med dem. «Hun er jo søsteren vår, vi er glade i henne.» Det beste var at hun kunne bo med søstrene, men også få komme innom barnehjemmet for å besøke vennene sine når hun hadde lyst. ADRA hadde lært søstrene gode studievaner og rutiner. Hver dag går jentene på jobb. Sonia kommer etter og er med søstrene om formiddagene før hun går til skolen. Om kveldene jobber de og går på kveldsskole for å lære mer. Kanskje noen ville tenkt at det ikke ville gått så bra med de tre søstrene som ble overlatt til seg selv. Men de har klart seg – takket være en styrke, eget pågangsmot – at de øynet et håp – og at ADRA ga støtte akkurat når behovet var størst. Håp er Esperanza på spansk. Når

ADRA kan bidra til at unge mennesker får lyst til å planlegge for framtiden og klarer å gjennomføre planene sine, mange ganger til tross for så mye motgang at vi knapt kan ane det, snakker vi om Esperanza. Med stor E. Takk for at du vil be for de tre søstrene i Puno – og takk for din støtte til ADRAs arbeid.

Sonia på skolen (Foto: Frank Spangler/ ADRA Norge) ADRA har laget en film om Sonia og livet hennes i Puno. Du kan bestille filmen og få den tilsendt mot å dekke portoutgiftene: post@adranorge.no eller telefon: 31 01 88 03, Gry Haugen.

Følg ADRA Norge på www.adranorge.no, Facebook og Twitter for de aller siste oppdateringene. www.facebook.com/ADRAvenn, www.facebook.com/joinADRA, www.twitter.com/adranorway

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Christina fra Årnes C

hristina Waage fra Årnes stråler. Hun er lyshåret og blåøyet og full av energi. En kan ikke unngå å komme i godt humør når en snakker med Christina. Christina går i 1.klasse på helse og sosial. Hun har ikke fulgt den

www.tyrifjord.vgs.no

vanlige løypa til TVS. Årnes-jenta har ikke gått på menighetsskole og har ingen adventistbakgrunn. Men? – Jeg var ikke fornøyd med miljøet på Årnes, og ikke trivdes jeg på skolen der heller. Jeg googlet meg frem til TVS, sier Christina. Christina var på 10.klassehelgen i februar. – Det var en fin opplevelse. For meg er det viktig at jeg kan gå på en kristen skole. Jeg er kristen og hører hjemme i statskirken. Det er ok at TVS er en adventistskole. Christina har mange interesser, bl.a. hest. – Jeg driver med dans og mounted games (et slags hestestafettløp), forteller Christina. Hun og hesten har fått 2. plass i A-finalen og NM i 2.kl. i B-finalen. Christina har reist mye. Sammen med foreldrene har hun fartet verden rundt. Det gjelder å finne interessante steder for dykking. Hun foretok sitt første nattdykk på 12 m 9 år gammel.

Hun dykket ned til et skipsvrak i Oslofjorden utenfor Drøbak. Christina er også opptatt av andre aktiviteter. For eksempel er hun med i skolekoret og var med på korturen til England. – Hva synes du om TVS? – Det er så mange herlige mennesker her, sier Christina med et stort smil. De er utadvendte, smilende og viser mye omsorg. Helgene er aller best her. – Å ja? – Jo, da er jeg ferdig med skolen og kan slappe av! Gudstjenestene er koselige, sier Christina. Vegetarisk mat var noe nytt for Christina da hun kom hit. Hun var vant til kjøttkost. Men maten er likevel ikke noe problem for Christina. – Det er mye god vegetarisk mat på TVS! Jeg har litt nøtteallergi, men det går greit, konstaterer hun. Christina stortrives på Tyrifjord. Og som nevnt: «Det er så mange herlige mennesker her!» Det er et komplement som sitter!

Advent N y t t 6 • 20 12

TVS-kontakten

Newbold College – twice!

et er lang tradisjon for «korutveksling» mellom Newbold College i England og TVS. 29.mars var Newbold College Choir på besøk på TVS. Det ble en fin opplevelse. Koret med vel 20 medlemmer representerte nesten like mange nasjonaliteter. Det var et variert og engasjerende program de delte med oss. Enkelte av solistene var bare fantastiske. Blant disse var Hellevi Nommnik fra Estland og RwebetoSamuel-Ouadjo fra Storbritannia. Stor takk til korets dirigent, Sandra Rigby-Barrett! Bare 14 dager senere dro Tyrifjord-korene til Newbold, Skolekoret og Sananina. Det var avreise fra TVS onsdag ved 18.00-tiden. Askeladden og skolens store buss brakte oss trygt fram til Rygge. Sikkerhetskontroll. Venting. Ryan Air-flyet var noe forsinket. Ankomst på Stansted og Stewarts Coaches til Newbold. Vi

ankom godt etter midnatt. Vi var vel i seng ved 03.00-tiden. Torsdagen var «fridag». Det var ingen konserter denne dagen, men en lang dag i London. Det ble mange trøtte bein og såre føtter etter traving rundt i storbyen. Mange hadde ikke vært i London tidligere. For dem ble London en spesiell opplevelse. «Fridag», ja. Det var vel ikke helt korrekt. På kvelden var det konsert i den verdenskjente Royal Albert Hall – «Mountbatten Festival of Music». En fantastisk opplevelse! En stor takk til Foreldreforeningen

som betalte billettene! Fredag. Frokost. Andakt i More Close. Deretter ble det informasjon (PR heter det!) om hva Newbold har å by på. Det er ikke helt lite. Teologi naturligvis, men også business og et interessant «Gap year» med litt av hvert. Det var hyggelig at tidligere TVS-elev, Berit Lisle (Kirknes) som er økonomiansvarlig på Newbold, kunne gi oss en allround orientering om colleget. Fredag kveld. Konsert i kirken som for øvrig kalles «Church Center». Sabbaten. Dagen startet med frokost. «Uten mat og drikke » som

kjent. Sabbatsskole med mange klasser, og flere gudstjenester på forskjellige steder på campus. Korene deltok i alle gudstjenestene. Det ble et hektisk opplegg fordi flere gudstjenester var på samme tid. Etter lunch og en kort pause skulle korene til London og Central SDA Church. Det ble en god opplevelse. Kirken var lett å synge i, og det var mange positive tilbakemeldinger fra takknemlig kirkemedlemmer.

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten Jubileum igjen!

Lørdagskvelden var det «International Night». 10-12 nasjonale grupper hadde innslag med ganske mye selvironi. Det gjaldt for eksempel det amerikanske bidraget. Innslagene fra Balkan var kulturinnslag med bl.a. oppvisning i folkedans. Norge bidro også med en sang innledningsvis i programmet. Søndag. Farvel til hyggelige dager på Newbold. For de shoppingglade var det lagt inn besøk i kjøpesenteret «Shepherd’s Bush» på veien tilbake til Stansted. Ikke alle kunne gå direkte gjennom med håndbagasje (max. 10 kilo). Det ble nødvendig å sjekke inn bagasje. Hyggelig flytur tilbake til Rygge. Inn i Askeladdbussen og skolens buss. Ankomst TVS kl. 23.45. Et kvarter før oppsatt program! Takk for innsats og godt fellesskap. En spesiell takk til Elbjörg Keyn Lundström som hadde hovedansvaret for planlegging og gjennomføring! Til dem som for neste år måtte være i tvil om de skal være med i sang- og musikklivet på TVS: Korturene alene er verdt det!

www.tyrifjord.vgs.no

dda Maria Gunnarsdottir og Esther Weum var med turen til Newbold College. Hva synes de om turen? Fellesskapet var fantastisk, sier jentene. Noen videre vurdering av egne prestasjoner vil de ikke gå inn på, men de er enige om at konserten i Royal Albert Hall var en stor opplevelse. Særlig var jeg imponert over Marinekorpset, sier Edda. Men dere sang jo bra? Vi synes det gikk best i kirken i London. Der var de fint å synge og god respons! Esther er opptatt av omgivelsene. Det var et fint turområde like utenfor skolen, sier hun. Dessuten likte hun Sylvias Garden. Vi må ikke glemme «International Night», da! skyter Edda inn. Den var veldig bra. Korturen var vellykket, og Newbold College er et trivelig sted. Det synes både Edda og Esther. Seniorpastor i Central London Church sier bl.a.: “Jeg fikk mange tilbakemeldinger fra medlemmeri kirken og gjester på konserten dere hadde for oss sist sabbat. ……dere er alltid velkommen til CLC. (Pastor Geert) Og fra Newbold College. «takk for et vidunderlig program» (Lyn Sacareau).

a, det er faktisk jubileum igjen – ganske snart! (Tiden går som kjent fort). Hvis du hører hjemme blant avgangselevene i 1962 – 1972 – 1982 – 1992 – 2002 er du invitert til feiring sammen med 25 årsjubilantene fra 1987. Dagen er den andre sabbaten i september, dvs. 8.september. Merk deg den datoen! Jubileumskomiteen er i gang. Det legges planer for opplegget og gjennomføringen. Feiringen starter offisielt kl. 16.00. Det lages en utstilling i vestibylen, og vi håper dere kan bidra med bilder og gjenstander etc. som kan stilles ut i klasserommene/ vestibylen. Hvert 10.årskull og 25.årskullet får et klasserom til disposisjon. Vi regner med at kullene selv sørger for innholdet i feiringen frem til middagen (banketten!) kl. 18.00. Skolen tar ansvaret for banketten og underholdningen i forbindelse med den, men vi tar gjerne imot tips om personer som kan bidra på forskjellig måte. Målet er at vi skal ha det hyggelig sammen, og dess flere som bidrar, dess bedre blir resultatet. Vi har så langt ikke satt noe bestemt tidspunkt for når vi avslutter på kvelden, men regner med at mange vil bli sittende ut i de små timer for å snakke om gamle dager. Det er dere naturligvis hjertelig velkommen til! Siden arrangementet er på en sabbat, inviteres alle som har lyst og anledning til å delta på sabbatsskolen og gudstjenesten sammen med menigheten og skolefamilien denne sabbaten.

Advent N y t t 6 • 20 12

TVS-kontakten

Skidagen S

kidagen i år var 3.mars. Vanligvis pleier det fortsatt å være nok snø på denne tiden, men ikke denne gangen. Lavlandet var snøbart. Og det var helt nødvendig å komme opp i høyden for å få snø under beina. Hemsedal har vært et mål i mange år, og der er det skianlegg som selv den mest kravstore er fornøyd med. Ca, 15o elever dro til Hemsedal. Været var ikke det beste – men det la tydeligvis ikke noen demper på engasjementet. «Jeg tror faktisk det var en fordel. Det styrket felles-

skapet», sier Ketil Hjortland som er gymlærer og var ansvarlig for turen. De mindre oppglødde (de ville for eksempel komme tidligere

tilbake til skolen) valgte Ringkollen. Ringkollen er det nærmeste utfartsstedet for snøaktiviteter i nærområdet. Det ble en vellykket skidag på Ringkollen, også. De som ikke hadde ski eller annet snørelatert utstyr, fikk også et tilbud: Tur rundt Røyse på bar asfalt!

Rektor har ordet...

En definisjon på en profesjonell er at vedkommende gjør ting man i utgangspunktet ikke føler for eller ønsker å Styrkår

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

Den Hellige Ånd, og hva så? Av Jan Paulsen

in kone og jeg var i Nigeria på 1960-tallet ved begynnelsen av krigen i Biafra. Det var en brutal og blodig konflikt der mange tusen ble drept. Jeg var rektor på adventistens videregående skole i Vest-Nigeria der Babcock-universitetet nå er. På den tiden var skolen kjent for sitt bakeri, og tidlig hver morgen ble det sendt ut to biler for å levere nybakt brød til Lagos og Ibadan som lå i nærheten. En av sjåførene som kjørte brødet til Ibadan kom hjem til oss sent en kveld. Da fiendtlighetene nærmet seg skolen, hadde de fleste elevene dratt hjem for å få det litt tryggere. Men denne eleven, som hadde valgt å bli, sa til meg: ”Jeg er redd for å dra alene til Ibadan i morgen. Vil du bli med meg?” Vi dro klokken fire om morgenen med en ekstra kasse brød for å ha noe å gi til soldatene ved kontrollpostene vi måtte passere. Vi fikk levert varene i byen og begav oss på vei tilbake til skolen. Men idet vi passerte en lang veikurve så vi flere biler som var blitt stoppet. Der sto det seks soldater av Hausa-folket fra Nord-Nigeria i uniform med automatvåpen, og de var Iboenes verste fiender. De hadde drukket seg fulle på palmevin, de var ustø på beina og ikke enkle å ha med å gjøre. De kunne bare noen få ord engelsk, og da de kom bort til bilene, stilte de bare ett spørsmål: ”Hvilken nasjon?” og det betydde ”hvilken stamme?” Da de kom bort til oss, behøvde de ikke spørre, fordi de så stammemerket på kinnet til min sjåfør. ”Kom ut, kom ut,” beordret de ham. Jeg visste hva som ville skje hvis han forlot bilen, for det var allerede mange iboer som var blitt ført ut til veikanten og skutt. Jeg åpnet døren på min side og skulle til å gå ut av bilen. ”Nei,” sa de, og gav tegn til at jeg skulle holde meg i ro. Gruppelederen sto på min side av bilen. Jeg ba en stille bønn og begynte å snakke til ham. Jeg holdt på uten pause i om lag 15

www.adventnytt.no

minutter. Mens jeg snakket kom de andre soldatene, som hadde pekt på oss med geværene, nærmere for å lytte. Den dag i dag kan jeg ikke huske hva jeg sa. Men det jeg vet, er at jeg ikke talte på deres språk, og de talte ikke mitt. Likevel lyttet de oppmerksomt uten å bevege seg. Etter ca. ett kvarter sa lederen til Ibo-sjåføren: ”OK, vi vil la deg gå, men det er bare fordi sjefen din talte så godt.”

vil forklare det teologisk, så vet jeg at Guds Ånd grep direkte inn i dette øyeblikket for å oppfylle en gudgitt plan og for å redde Ibo-elevens liv, og antakelig også mitt. Fordi pastorer og kirkeledere har gjort rett i å forholde seg varsomt til ekstraordinære og karismatiske manifestasjoner, har også vi hatt tendens til å skygge unna spørsmål om hvordan Ånden gjør seg gjeldende i dagliglivet til Guds folk. Vi henviser den til et om-

Den hellige ånd er ikke bare til pynt.

Som teolog og professor hadde jeg studert og undervist i temaet Den Hellige Ånd. Som pastor har jeg holdt prekener om Den Hellige Ånds virksomhet i de troendes samfunn. Som leder i menigheten hadde jeg bedt om Guds Ånds nærvær og ledelse i beslutninger som synes å kreve mer enn menneskelig dømmekraft. Men i løpet av disse få minuttene på en støvet vei i Nigeria, kom Den Hellige Ånd overraskende inn i mitt liv på en dramatisk måte. Var dette ganske enkelt tungetale? Uansett hvordan du

råde som ligger utenfor verdens dagligliv fra ni til fire. Vi beskriver dens rolle i intellektuelle og abstrakte termer, og ”opphøyer” den til å bli irrelevant for det praktiske liv. Men for å si det rett ut: Den Hellige Ånd er funksjonell og ikke bare til pynt. Han virker som en aktiv kraft og er ingen teologisk konstruksjon. Han er kraftfullt til stede hos oss i dag, og ligger ikke i ventemodus for å bli sluppet løs en gang i fremtiden. Når Han virker, skjer det etter guddommelig vilje og ikke etter vår. Han virker

Advent N y t t 6 • 20 12

Undervisning ikke i menneskenes affærer bare for å frembringe et åndelig ”fyrverkeri,” men for å gi praktisk hjelp til virkelige behov, både i vår personlige reise, og i menighetens felles liv. Jeg hører ofte ordet åndelig brukt i betydningen ”mystisk,” ”uforklarlig,” ”mytisk” og ”uhåndgripelig.” Likevel blir det klart at når vi betrakter omstendighetene der Ånden blir gitt til menigheten, er den ”til nytte,” for vi har ikke noen bedre beskrivelse. Når den virker, er resultatene klare og konkrete. Den er i seg selv Den guddommelige Hjelperen. Hvordan skal vi så fornye vår forståelse av Ånden og dens virksomhet i vår menighet slik at den handler om grunnleggende praktiske behov og uten at den dreies i retning av navlebeskuelse eller ganske enkelt ”støyende galskap?”1 For pastorer og kirkeledere som trakter etter åndsfylt ledelse, kommer det flere spørsmål: Hvordan virker åndsfylt tjeneste i min daglige omgang med mennesker? Hvordan bør jeg søke Åndens ledelse og forstå dens tilskyndelser? Dette emnet er i seg selv endeløst, men jeg vil gjerne dele med dere fire viktige tanker som har fulgt meg gjennom årene, ideer som har hjulpet meg til å forstå klarere hvordan og når Ånden virker både i mitt eget liv og innenfor menighetens liv. Vil du forstå Åndens misjon, se hen til Sønnen Tenk over de siste ukene av Kristi tjeneste på jorden. Etter tre og et halvt år med vennskap, fellesskap og undervisning, var det fullt forståelig at disiplene så fram til den meget nære adskillelsen med engstelse. Hvordan ville det bli med dem når Kristus var borte? Selv om de var oppriktige, var de også til tider ustabile, usikre og uforutsigbare, og dårlig forberedt på å stå fast på det de hadde lært å kjenne som Sannheten. Ville de nå være overlatt til seg selv? På forskjellige tidspunkter prøvde Jesus å forberede dem på den dagen da han skulle forlate dem (Matt 26,11 og Joh 7,33-34). Han forsikret dem at selv om han ville være fysisk adskilt fra dem, ville han aldri forlate dem. ”Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matt 28,20). ”Jeg lar dere ikke

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere” (Joh 14,18).2 Kristi himmelfart skulle ikke være slutten på hans nærvær hos sitt folk, for den ville bare innlede en ny fase. Hans nærvær i sin jordiske familie vil skje ved Den Hellige Ånd, og pinsefestens dag markerte begynnelsen på denne nye æra. Selvsagt har Den Hellige Ånd, som den tredje person i Guddommen, vært til stede og virksom på jorden helt siden begynnelsen. Han var der ved skapelsen. Han inspirerte profetene. Han gav dommerne visdom til å lede. Hvorfor er Åndens spesielle komme til de troendes samfunn etter Kristi himmelfart markert slik i Bibelen? Han hadde åpenbart vært til stede tidligere, så hva er nytt med dette? Åndens nye oppgave etter Kristi himmelfart er nær knyttet til Kristi budskap og hans person. I sitt avskjedsbudskap til disiplene forteller Jesus dem om Den Hellige Ånds komme og hva Han vil gjøre for dem (Joh 14-16). Her har vi et mysterium. Selv om Kristus ikke er fysisk til stede hos oss, vil Ånden fortsette sin gjerning. Ånden bringer ikke noe nytt eller annerledes evangelium. Den leder oss, påminner oss og underviser oss. ”Ved (Den Hellige Ånds) kraft vil de vitale sannhetene som sjelens frelse avhenger av, gjøre inntrykk på sinnet, og veien gjennom livet blir gjort så enkel at ingen behøver å gå vill.”3 Og hva vil være den viktigste lakmusprøven for enhver pastor eller leder som ønsker å få vite hvor Ånden vil, eller å forstå hva som er ”av Ånden” og hva som ikke er det? Se hen til Sønnen og hans ord, hans liv, hans misjon, for det er gjennom Ånden at Jesus fremdeles vandrer med menneskene i dag. Åndens virksomhet åpenbares i samfunnet Hvis vi forstår hvorfor Ånden er i virksomhet, hva så med hvordan? Hvordan manifesterer han seg i våre liv som enkeltmennesker og blant Guds folk? Det er flere måter å beskrive dette på. Men kanskje essensen i Åndens virkekraft kan sies slik: Ånden vil alltid lede oss mot noe, og ut til noe omkring oss, og ikke innover, det vil si, alltid i retning av Kristus og andre mennesker. At Åndens frukt har en sosial

dimensjon og finner sin mening i forholdet til andre mennesker er ingen tilfeldighet. Det er heller ingen tilfeldighet at kapitlet om kjærligheten (1 Kor 13) er sentrum i Paulus sin omtale av Åndens nådegaver. Enheten blant de troende er organisk. Livet og vår åndelige næring strømmer fra det ene individ til det andre, og det er derfor den kalles et ”legeme.” Ånden binder oss sammen. Fra tidens begynnelse har Gud vært i arbeid med å skape og å gjenskape, legge planer og å gjenopprette ved sin Ånd. Guds folk har alltid vært et Åndens samfunn. Det er her han fungerer i praksis. ”Ånden gjenskaper, foredler og helliggjør mennesker, og gjør dem til medlemmer av den kongelige familie.”4 Åndens nærvær forener svake mennesker til en sann disippelskare. Åndelige gaver utruster dette fellesskapet til tjeneste for Kristus. Ikke alle disiplene har de samme gavene, for valget tilhører Gud. Men den felles gaven er Den Hellige Ånd som er gitt til alle som oppriktig overgir seg til Jesus Kristus og adlyder ham. I det første brevet til korinterne skriver Paulus til en menighet som var splittet i synet på åndelige gaver. Han sa at alle som hadde mottatt Jesus som sin personlige frelser hadde dette til felles, de hadde alle fått den samme Hellige Ånd å drikke. (1 Kor.12,13) Utgytelsen av Den Hellige Ånd og dens mange nådegaver er ”gitt for det felles beste” (vers 7) og ikke for å brukes til personlig fornøyelse. Tanken at noen tilhører en åndelig elite er fjernt fra fellesskapsånden i menigheten. Gud gir ikke noe hint om at de troende selv skal plukke ut og velge en ”meny” av gaver som de selv liker. Gud gir disse gavene for å møte behovet hos sitt folk uansett hvor vi er i historien. Og derfor vil Åndens nærvær i menigheten og den enkeltes liv gjøre dette: • Han forsikrer oss om vår frelse i Kristus, ” Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn” (Rom 8,16). • Han hjelper oss til å oppleve friheten ved syndsforlatelse og fjernelse av skyld. ”Hvor Herrens Ånd er, der er frihet” (2 Kor 3,17).

www.adventnytt.no

Undervisning • Han binder oss sammen som Guds folk. ”…for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. ” (1 Kor 12,25, jfr. Ef 4,3). • Han kjemper mot moralsk forfall ”Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod” (Gal 5,16). • Han bringer mangfoldig frukt ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse” (Gal 5,22-23, jfr. Ef 4,31-32). • Han leder Guds folk til en dypere forståelse av sannheten. ”Men talsmannen, Den hellige ånd… skal lære dere alt” (Joh 14,26, jfr. 16,12-15). • Han gjør Guds folk til et fellesskap av vitner. ”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende” (Apg 1,8, jfr. Luk 24,49). Det er dette som er å være fylt av Ånden! Ånden er en aktiverende kraft som setter Guds folk i stand til å fungere som troende. Denne funksjonen er praktisk, for den leder våre tanker, våre valg og våre handlinger. Som Ellen White beskriver det: ”Når guddommelige sannheter ved Den Hellige Ånd får gi sitt inntrykk på hjertet, blir ny forståelse vekket til live, og krefter som hittil har slumret, blir satt i stand til å samarbeide med Gud.”5 Jeg kan ikke forlate dette emnet uten også å omtale en gave som har helt spesiell betydning i de troendes samfunn – profetiens gave, som er nevnt i alle listene over gavene som finnes i Det nye testamente. Denne gaven ”bygger opp menigheten” (1 Kor 14,4) og hjelper de troende til å forstå Bibelen. For trygt å kunne forstå den dynamiske rollen profetiens gave har i denne siste periode av jordens historie, må vi minne oss selv om hele rekken av ulike roller Ånden har i menigheten i dag. Når vi betrakter det store mangfoldet av nådegavenes funksjoner, må profetiens gave, slik den er mani-

www.adventnytt.no

festert i Ellen G. Whites liv og tjeneste, bli forstått. Hennes arbeid er hverken et korrektiv til, eller en erstatning for fortidens profetiske forkynnelse. Hun bare hjelper de troende til å forstå de profetiske budskapene som allerede er der. Når noen har fått Åndens nådegave, også profetiens gave, skal denne personen ikke være sentrum for oppmerksomheten. Menighetens misjon tilhører Ånden. Det er slik det alltid må være hvis ikke religionen skal forfalle til avgudsdyrkelse. Ikke alt som ser ut som, lyder som, eller ”dufter” som åndsfylde, behøver være det ”Hvordan kan du, som president, vite at du er ledet av Den Hellige Ånd når du tar dine avgjørelser som har betydning for menigheten?” spurte en skeptisk ung mann. Spørsmålet kom under programmet Let’s Talk (La oss snakke sammen) som ble sendt fra Pacific Union College i California. Dette var en av de 30 frie samtalene på TV som jeg hadde med forskjellige grupper av adventist-ungdommer fra ulike kanter av verden, der de kunne snakke med meg om hva som helst som opptok dem. Spørsmålet må ses på som viktig fordi det setter på prøve vår grunnleggende forståelse av den rollen Ånden spiller i de troendes samfunn og spesielt innenfor ledelsen. Hittil har vi sett på vårt behov for å være mer åpne med å erkjenne hvordan Ånden rent praktisk bygger opp og utvikler de troendes samfunn. Likevel vil de av oss som gjør tjeneste for Guds folk, møte en spesiell, og kanskje tilsynelatende selvmotsigende utfordring. Som ledere og pastorer innenfor samfunnet av de troende, kan vi bli fristet til å iføre oss selv, vår tale og våre spesielle prosjekter Åndens språk, og hevde at Ånden leder sitt folk i den retningen vi ønsker å gå. Men å salve våre planer med ord, er ingen sikkerhet for at vår vilje er etter Guds plan. Det følger ingen ufeilbarlighetsgaranti med en valgt lederstilling. For å si det enkelt, å være ledet av Ånden betyr ikke at man alltid har rett. Hvordan skal så pastorer og ledere søke Åndens ledelse? Til tider har jeg

møtt ledere som har trukket seg tilbake for å avvente ”et ord fra Herren” når de sto overfor vanskelige avgjørelser. Privat bønn, meditasjon og studium er absolutt viktig, men når det dreier seg om å identifisere Åndens hjelp, vil kloke ledere også søke råd fra sine medarbeidere. En leder som trekker seg tilbake inn i seg selv, for å snakke personlig med Gud – en erfaring som kan være meget subjektiv – kan av andre bli oppfattet som upålitelig og kanskje også manipulerende. Ellen White skriver at en leder skal lytte til dem ”som har vært lenge i arbeidet, og som har fått en grundig erfaring med Guds veier. Tendensen hos noen til å lukke seg inne i seg selv og føle seg kompetent til å legge planer og utføre dem etter eget forgodtbefinnende, skaper bare vanskeligheter. Det er ikke rett å arbeide så uavhengig, eller å følge en slik kurs.”6 For enhver troende som søker Åndens ledelse – ikke bare pastorer og ledere, behøver møtet med Ånden ikke å være en hemmelig, privat, dramatisk eller følelsesmessig erfaring som vil omgi en med en aura av pietet. Hvis vi kultiverer en daglig åpenhet for Guds ledelse, vil Ånden finne oss samtidig som vi samtaler med en pålitelig rådgiver, kontakter våre medarbeidere, eller drøfter saken med våre ektefeller. Ånden kan til og med nå oss ved de praktiske gjøremål ved forretningsmøter eller i Generalkonferensens styre. Derfor var mitt svar til den unge mannens spørsmål under Let’s Talkprogrammet ganske enkelt: Pastoralt eller administrativt lederskap i menigheten må aldri bli misoppfattet som ”personlig ufeilbarlighet.” Valg eller kall til en tjeneste er ikke en automatisk direktelinje til Ånden. Pastorer og ledere må søke Åndens ledelse på samme måte som enhver troende gjør – ved personlig bibelstudium og bønn, og ved å søke ytterligere råd fra brødre og søstre i troen, og det alltid med en ydmyk innstilling. Den Hellige Ånd er allerede i virksomhet Under et ukelangt besøk i China i 2009, møtte jeg to kvinner som i løpet av flere tiår hadde frembrakt resultater som ganske enkelt er utrolige.

Advent N y t t 6 • 20 12

Undervisning Hao Ya Jie er seniorpastor i Beiguan SDA-menigheten i Shenyang. Da hun begynte sitt arbeid, startet hun med bare 25 medlemmer. Og nå, etter 20 år har hun et fellesskap på 7000 troende. Tre tusen tilber i ”moder”-menigheten og de andre er spredt omkring i distriktet blant 17 andre menigheter. Når Hao Ya Jie ser på deg, har øynene hennes en utrolig varme, og når hun ber, blir du fengslet av hennes inderlighet, selv om andre oversetter det hun sier. Kort tid etter møtte jeg Zu Xiu Hua i den nordøstre provinsen Jilin, der hun har ansvar for et distrikt med 20.000 medlemmer. Da styresmaktene lettet på restriksjonene i 1989, opplevde menigheten i dette området økt vekst. Hun fortalte en historie om en større dåp som ble forrettet av den eneste adventistpastoren som var der på det tidspunktet. Han planla å utføre alle dåpshandlingene selv, men det ble for mye for ham. Derfor sto han i elven, talte ordene, og lot menighetstjenerne senke dåpskandidatene i vannet og reise dem opp igjen. Denne pastoren sto i elven i tre dager og døpte 3000 mennesker – 1000 pr. dag. Jeg spurte Zu Xiu Hua: ”Hvordan vil du forklare dette? Hva slags ekstraordinær appell førte til dette?” Hun svarte: ”Folket kommer til møtene, og de ser vår begeistring og Den Hellige Ånd.” Et enkelt og avvæpnende svar, og likevel så kraftfullt. Noen ganger ser vi tilbake på den dramatiske begivenheten på pinsedagen, og vi ser fram til senregnet, og det kan være lett å forestille seg – spesielt for vestlige sinn – at vi befinner oss i en mellomperiode i historien det Ånden ”tar det med ro.” Hvor er undrene og tegnene? Hvor er dramaet? Men ta ikke feil her: Guds Ånd er i arbeid i dag, uansett om dens virksomhet ikke skulle passe inn i våre begreper om hvordan det burde foregå. Det er en fare for at man betrakter Ånden som en fremtidig kraft som vi må vente på og be om. Vi risikerer å svekke den praktiske virkningen av Åndens kraft her og nå ved å ”opphøye” den til noe som nesten ser ut som utenfor vår rekkevidde. Vi kan bli

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

åndelig innadvendte og ledet bort fra vår misjon. Den Hellige Ånds nærvær i våre liv og i menigheten vil alltid være en kraftkilde og ikke et mål i seg selv. Det er et resultat av lydighet, av vår vilje til å overgi våre liv, ambisjoner og våre daglige valg til Kristi misjon. For når vi som en menighet har fokuset på misjonen og bruker alle våre ressurser på dette, vil vi åpne oss selv slik at Den Hellige Ånd kan fylle oss og styrke oss, for uten Han er vi hjelpeløse og kan ikke utføre vår oppgave. Konklusjon Igjennom årene har jeg studert, undervist og forkynt om Den Hellige Ånd og jeg har til tider kjempet med å forstå hvordan Ånden virker innenfor Kristi legeme. Men jeg har fortsatt å tro at det viktigste spørsmål vi kan stille om Ånden er: ”Hva så?” Som pastor og leder, hva slag praktisk innvirkning gjør Ånden i mitt liv? Når jeg tar mine beslutninger? I min lederstil? I den atmosfære jeg søker å kultivere innenfor mitt arbeidsfelt i menigheten? I den måten jeg behandler mennesker på – både innenfor og utenfor de troendes samfunn? I min holdning til den misjonsoppgaven Gud har betrodd oss? Den Hellige Ånd er levende og frisk. Han er til stede og er virksom i dag i Guds menighet og for hans folk akkurat som i fortiden. Og Han vil fortsette med dette så lenge vi er her. Referanser 1 Ellen White, På fast grunn, bind 2, s. 35 og 36. 2 Bibel 2011. 3 Ellen G. White, Christ’s Object Lessons (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1941), 113. 4 Ellen G. White, Gospel Workers (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1948), 287. 5 Ellen G. White, The Acts of the Apostles (Mountain View, CA: Pacific Press Pub. Assn., 1911), 520. 6 Ellen G. White, Testimonies to Ministers and Gospel Workers (Mountain View, CA: Pacific Press Pub. Assn., 1962), 501, 502.

Artikkelen stod første gang på trykk i Ministry Magazine, april 2012. Oversatt av Kristen Falch Jakobsen.

Seminartilbud: Utrustning av lekforkynnere Vi har i dag mange av våre vanlige medlemmer som sier ja til å ta en gudstjeneste i en av våre menigheter. Dette har menigheten nytt godt av gjennom alle år. En av menighetsledelsens oppgaver er å utruste medlemmene til de oppgaver som de blir spurt om å ta på seg. ØND vil derfor arrangere et seminar for deg som er «lekforkynner» eller ønsker å få litt «påfyll» fordi du ønsker å prøve det en gang. Seminaret begynner 7. oktober på Ulsrud, og vil ha to samlinger før jul 2012 og tre etter nyttår 2013. Deltakerne vil bli utrustet med hjelpemidler både når det gjelder forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten. Seminaret vil både være teoretisk og praktisk lagt opp, hvor vi vil gå igjennom gudstjenesteprogrammet, med valg av sanger, barnefortelling, illustrasjoner og formidlingen av Guds ord. Deltakerne vil også få noe hjemmearbeid. Janos Kovacs-Biro, en av avdelingslederne i Trans-European Division, vil være en av underviserne, samt mange av våre egne pastorer. Målet er at vi sammen, ved Guds hjelp og til hans ære, skal høyne kvaliteten på våre gudstjenester både når det gjelder innhold og gjennomføring. Seminardatoer: 7. oktober 2012; 18. november 2012; 20. januar 2013; 24. februar 2013 og 21. april 2013. Dersom du ønsker å ta del, eller ønsker mer informasjon, kontakt i dag: Rolf Andvik Leder i SDA ØND rolf.andvik@adventist.no Mob: 99034456

www.adventnytt.no

Annonse

Slipp deg løs

Nyhet fra Norsk Bokforlag

– Finn en lidenskap som forandrer både deg og verden Forfatter: Zach Hunter

Altfor ofte mangler vi et skikkelig engasjement eller vi bruker tida på uvesentlige områder. Zach Hunters fremragende bok handler om folk som har satt spor etter seg – med et begeistret engasjement for å hjelpe dem som trenger det mest. I denne boka forsøker Zach å trenge gjennom til både unge og gamle og gjøre oss til radikalere. Det å følge Jesus bør ikke lenger være tomme fraser, men et spennende liv i glad avhengighet av den Gud hvis hender for alltid bærer arrene av sin kjærlighet til oss. Slipp deg løs er den beste påminnelsen vi kunne få om aldri å slå oss til ro, om alltid å bruke hver fiber i kroppen for å forandre verden. Slipp deg løs bærer ikke bare preg av grundige studier, den er også interaktiv, så vi kan oppdage våre egne muligheter og se betydningen av å være engasjert med de riktige tingene. Gjennom historien har vi sett mennesker som har brukt alle sine krefter og egenskaper i et lidenskapelig engasjement for å forandre verden. Noen endret verden til det bedre, andre gjorde det bare vondt verre. I Slipp deg løs forteller Zach Hunter historiene til mange av de personene som har inspirert han til et lidenskapelig engasjement for å hjelpe dem som er ofre for den moderne slavehandelen.

Slipp deg løs | 144 sider i heftet utgave Varenr. 3420 Kr 198 – Bokklubbpris: kr 160

Zach Hunter var bare 16 år da han skrev denne boka. Enda så ung viser han en vilje til ikke å slå seg til ro med bare å være til. I dag er Zach en lederskikkelse i en voksende gruppe som forstår at tida vår på jorda er en gave – og de vil ikke kaste den bort. De lever for å gjøre en forskjell og utfordrer unge og eldre til å sette troen ut i handling. Zach har tidligere gitt ut Du kan forandre på norsk.

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 6 • 201 2

Annonse

Foto: ADAMS/Tor Tjeransen

En helt! Tekst: Britt Celine Oldebråten (fra blogg 8. mai)

* Oslo Freedom Forum er en møteplass for personer, noe utenom det vanlige (remarkable), som kommer sammen for å finne løsninger på verdens mest utfordrende humanitære spørsmål. For fjerde år på rad ble forumet arrangert i Christiania teater i Oslo, 7.-9. mai. Forumet forsøker å: • Ta opp humanitære spørsmål på toppen av den globale dagsorden • Være en arena for presentasjoner som åpner øynene for løsninger • Vise historiene til menneskerettighetsforkjempere • Inspirere og lage miljø for utveksling av ideer • Fokus på lukkede samfunn som trenger eksponering • Dyrke og styrke et internasjonalt samfunn

Det er mai 2008. Jeg venter på flyet hjem fra Bangkok til Oslo etter 6 uker i Thailand og Kambodsja. Jeg har lest ut bøkene jeg hadde med meg, og nå leter jeg i hyllene på flyplassen i Bangkok. Valget faller på en bok som heter «The road of lost innocence» av Somaly Mam. Den handler om menneskehandel, og er relevant for meg som nettopp har besøkt ADRAs forebyggende prosjekter i Asia. Det er over to timer til flyet går. Jeg begynner å lese og blir med Somaly Mam fra skogen der hun vokser opp uten foreldre. Som 9-åring blir hun gitt bort til en “Bestefar” som skal ta henne med til en annen del av landet der hun kan finne slektninger. Med et bankende hjerte og mange spørsmål om hvordan mennesker kan gjøre så mye vondt mot et barn blir jeg med videre på Somalys vonde reise. Hun blir voldtatt, giftet bort og solgt til en bordell i Phnom Penh.

Og at hun i dag redder barn i samme situasjon. Det blir med ett klinkende klart for meg hvorfor vi gjør det vi gjør i de forebyggende prosjektene våre. I Kambodsja er det fortsatt spor av krigen i kulturen: «De årene hadde lært folk at de ikke kunne stole på noen – verken naboer eller venner, ja, ikke engang sin egen familie. Jo mer man lar andre få vite om en selv, jo mer man snakker – desto mer utsatt blir man. Det var viktig at man verken så, hørte eller visste om det som foregikk» skriver Somaly Mam i boka (s. 24). Boka gjorde sterkt inntrykk. Det var mange tanker som virvlet rundt i hodet resten av flyturen. Da jeg kom hjem, lånte jeg bort boka til noen kollegaer som ble like grepet som meg. Jeg lånte den videre til lederen for Norsk bokforlag. Han ble like grepet som meg og de andre. Resultat: Boka ble oversatt til norsk og fikk tittelen En kvinnes pris. Dersom du ikke allerede har lest den – gjør det!

g om tragedie og En sterk og vakker fortellin som har sitt navn håp, skrevet av en kvinne de hundre mest i Time Magazines liste over ker i verden. innflytelsesrike mennes

Marsha ll

tross den vanskelige bakgrunnen.

norsk bokforlag as

Somaly Mam og Ruth

hjem. Men i Kambodsja var hennes En landsby i de dype skoger rt av sin Mam solgt som prostitue tolv år gammel ble Somaly mellom de ble hun kastet fram og tilbake bestefar. Det neste tiåret sex-industrien i utgjør den viltvoksende tallrike horehusene som ikke lar som lig under en brutalitet e henne Sørøst-Asia. Hun led forferde hjemsøk vil til skrekkscener som seg beskrive, og var vitne resten av livet. av tjueårlsen begynne i var da hun Selv om hun klarte å rømme hun var sammen jentene stakkars de og er blitt ene, kunne hun aldri glemme Mam tok derfor opp kampen ehandelen, med i fornedrelsen. Somaly r i arbeidet mot mennesk en uforferdet og modig frontfigu – noen av dem er bare fem-seks ene og hjelp for å frigjøre de unge sex-slav Gi dem kjærlighet, attføring være. å sted et dem gi år – og til et nytt liv. glemme. Alle biografi som man ikke kan En kvinnes pris er en sår huske den ekstragjemme den i hjertet og ett som leser beretningen, vil hvordan på l . Hun er et eksempe ordinære kvinnen med ærefrykt mange. n for individ kan forandre framtide

en kvinnes pris

I år samlet Oslo Freedom Forum ca 40 eksperter, menneskerettighetsaktivister, bloggere fra Midt-Østen og tidligere slaver fra Haiti, Nepal Jeg leser og leser. Jeg bare må og Kambodsja. På programmet sto vite hva som skjer! Heldigvis har utfordringene på alle kontinenter, historien en god slutt, for Somaly fra forholdene i Midt-Østen til Kamog jeg feller bodsja og Kina, til Hviterussland, noen tårer et Marokko og Venezuela. ProblemstilSoma ly Mam sted høyt oppe lingene er overveldende, men de ulike innleggene viste også at det i lufta mellom er lys i tunnelene. Det stemte også Bangkok og nnEs pris overens med tema for konferansen En kvi Oslo når jeg som var «Å bringe lys ut av mørket». leser at Somaly Se mer på hjemmesidene til Oslo som 20-åring Freedom Forum: www.oslofreedomrømmer fra forum.com Der er det også mulig bordellet. At En å se de ulike innleggene – også fra hun har klart seg tidligere år. kvinnEs og Ruth Marsha ll

Som barn ble hun solgt som sexslave. I dag redder hun andre fra den samme skjebne.

pris

Forord av Ayan Hirsi Ali

Somaly Mam er en av mine helter. I dag var jeg så heldig å få møte henne på *Oslo Freedom Forum. En kvinnes pris 212 sider i heftet utgave Varenr. 3409 Kr 198 Bokklubbpris: kr 160

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 24

Ad vent N yt t 6 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

– Vi må utruste jentene til å overleve, sa Mam i et intervju og minnet om at jenter daglig blir bortført og drept i den umenneskelige handelen med små jenter. – Menneskehandlerne er utrolig godt organisert, men vi som jobber mot dem, er ikke det. Det må vi bli bedre på, sa Mam.

Jeg er så utrolig glad for at jeg gjennom jobben min kan være en liten brikke i et stort puslespill mot denne ondskapen. For hver sårbare jente vi kan hjelpe med skolestipend eller et trygt hjem. For alle foreldre som får opplæring i mer effektivt jordbruk og inntektsbringende arbeid slik at de kan jobbe seg ut av den negative fattigdomsspiralen og få andre muligheter enn å selge barna sine. For alle lokalsamfunn som får øynene opp og danner egne «watchdog»-grupper. Sammen skal vi snu denne spiralen og forandre verden – ett liv om gangen!

Følg Britt Celine på bloggen: http://brittceline.wordpress. com/2012/05/07/en-helt/

Foto: Kari Kittilsland

Sprudlende og levende. Engasjert. Ved første øyekast er det ikke til å tro at denne dama har vært igjennom en så traumatisk fortid. Men hun har jobbet seg gjennom det, og nå finner hun styrke i å hjelpe andre i samme situasjon. Det har jeg stor respekt for!

Studentene er tilbake Tekst: Lasse Stølen Studentene er tilbake fra studier i Afrika, Filipinene, India, Ukraina og Tyskland. I midten av mai var det folksomt i Norsk Bokforlags lokaler på Vik. For også i år reiser mer enn 50, hovedsaklig afrikanske studenter, på moped og i bil fra hus til hus over hele Norge, fra Finnmark i nord til Mandal i sør. De vil møte mer enn 100.000 ”Nei, takk!” Men de vil også selge mellom 30.000 og 40.000 bøker. Tilbake i Afrika vil de kunne dekke sine egne studiekostnader. Noen vil også forsørge familie, betale studier for søsken og venner, kjøpe jord og bygge hus og drifte sine egne misjonsprosjekter. Helt siden begynnelsen av 1970-tallet har 40 til 50 studenter finansiert sin utdannelse og fremtid på denne måten. Mange har endt opp i viktige posisjoner, både i adventistsamfunnet og i samfunnet for øvrig, som pastorer, leger, forretningsfolk og administratorer. Studentprogrammet er derfor et

viktig anliggende for langt flere enn bare Norsk Bokforlag. Statistikken forteller oss at studentene i hovedsak selger helsebøker, naturbøker, fortellingsbøker for barn og reisehåndbøker. Hvert år utvikler vi eller kjøper inn nye bøker som vi mener passer inn i Norsk Bokforlags strategi. I år har studentene med seg to helt nye bøker, Dyr i fare og Planet i fare. I tillegg har de med seg to bøker de ikke har solgt tidligere, men som er kjent for Advent Nytts lesere, En kvinnes pris og Armløs, beinløs, men

ikke håpløs. Som i fjor har de også med seg Veien til Kristus og Verdens rikeste huleboer i koffertene sine. Dersom du ønsker å støtte opp om studentene, er det lurt å kjøpe ei bok av dem. Du får ei kvalitetsbok til eget bruk eller ei bok du kan gi bort til venner og kjente. Studentene får en god provisjon og mulighet til å ta med seg flere penger hjem til Kenya, Uganda, Tanzania og India. Se mer om Studentprogrammet til Norsk bokforlag på: www.canvasser.org og www.norskbokforlag.no

I sommer vil du finne studenter på disse stedene: Arendal, Asker, Bergen, Bodø, Drammen, Frogn, Gjøvik, Halden, Hamar, Haugesund, Hurdal, Karmøy, Kongsvinger, Kristiansand, Lillehammer, Mandal, Molde, Mysen, Notodden, Oslo, Stavanger, Steinskjær, Stord, Troms, Trondheim, Tønsberg og Ålesund.

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 6 • 201 2

Menighetsliv

”Hjelpesendinger” hjalp i 2011! D

et er en takknemlig gruppe som står bak en svært gledelig årsmelding for 2011. I tillegg er flere tusen mennesker takknemlig for hva vi bidro med til gagn og glede for den enkelte. I 2011 sendte vi 6 semitrailere, hver på 70-80 m³, 10-11 tonn, humanitær hjelp til: 1. Märjamaa sosialkontor i Estland fikk klær/sko/husgeråd, noen senger, stoler og bord. 2. ADRA Ungarn, til en skole som bare fikk skolemøbler 3. ADRA Ungarn, klær/sko/leker/ husgeråd/sportsutstyr 4. Organisasjonen ”Larrgo” i Latvia, bare nye ytterklær fra fabrikk, sykehussenger, lette møbler 5. Haapsalu sosialsenter, Estland, klær/sko/husgeråd og møbler 6. ADRA Hviterussland, klær/sko/ husgeråd og møbler Transportutgiftene kom på 96.909 inkl kostnaden for siste vogntog i 2010. ADRA Norge bidro med 17.279 i transportstøtte på grunn av at vi fikk tonnevis av nye klær fra bedrifter som ikke kunne bidra med frakt. Ellers betaler folk frakten selv når de leverer inn på lager i Biri eller Moss. Prosjektene vi støttet: Vi fikk inn ”øremerkede” gaver som gikk til: 1. Russland, Krasnogorodsk barnehjem, til nye bøker og opp-

Glade barn på barneleir i Ungarn.

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

ADRA Ungarn og en gruppe fra Hjelpesendinger deler ut mat og klær i et romanireservat.

slagsverk til biblioteket, kr 9.725 kroner. 2. Estland, Annas dagsenter i Tallinn trengte penger til strømregninga februar, 4.356 kroner 2. ADRAs fengselsmisjon i Moldova, arbeidet blant innsatte mødre med barn, 23.778 kroner 3. ADRA Ungarn arrangerer hvert år sommerleir for fattige barn, vi bidro med 36.881 kroner. 4. Bygning på leirstedet til ADRA Hviterussland, 42.514 kroner. De bygger 4 ”sovehus” og kjøkken/ servicebygg. Ett av husene er i norsk stil, laftet med torvtak, og finansiert av oss. 5. Prosjekt i Tanzania, ved Daniel Mohono. Vi kjenner ham godt fra tiden han jobbet i Norge. Han er pastor i for 2-3000 adventister i er stort og karrig område. Han arrangerer bl.a. sommercamper der han taler til tusenvis av mennesker. Han formidler kristentro, egenverdi og ansvarsfølelse som igjen demmer opp mot kriminalitet, aids/HIV og feilernæring. Vi støttet ham med 8.058 kroner. 6. Driftkostnader 513 kroner som til musegift Vi presiserer at det er like mye vår avdeling i Moss som vi i Biri som har

greid dette i 2011. Det er vanskelig å finne de rette ord for takk når vi ser at over 220 000 kroner ble gitt oss av mennesker som har tillit til vårt arbeid! Må Gud velsigen dere alle for innsatsen dere gjorde for å avhjelpe nød og savn. Nøden i Øst-Europa øker, og vi får stadig forespørsler om å hjelpe. Vi får også stadig forespørsler fra bedrifter, skoler, foreninger og privatpersoner om vi kan ta imot varer til forsendelse. Nå har alder og helseproblem satt ned vår kapasitet, det gjelder ”staben” både i Biri og Moss, slik at vi innser at det er vanskelig å fortsette. Foreløpig tar vi imot klær og sko, men ikke invalidutstyr og møbler. Vi kan ikke la dere være uvitende om at vi har nødlidende mennesker i våre naboland som vi lett kunne hjelpe dersom noen tok på seg ansvaret å få av gårde vogntogene. Nettverk av mottakere er på plass, transportselskapene er der, pengene er der, varene er der, og opplæring gis gratis. Bilder og rapporter ligger på Hjelpesendinger Facebook, og www.hjelpesendinger.org. Biri 28. januar 2012 Anni Nordheim Olav Nordheim Kjell Hansen

www.adventnytt.no

Synspunkt

Hvor går du? Av Terje Karlsen

handlinger med Europakommisjonens representant, formann fra 1985-1995, Jacques Delors. Jesuittordenen skal nemlig være ganske så sentrale i disse planene. Befolkningens klare holdning til å beholde vår selvstendighet og frihet er ikke blitt respektert i det hele tatt. Alt sammen har skjedd bak folkets rygg! Skjønner vi hva som skjer? Gud rev ned Babels tårn, og spredte oss ut over jorden og satte grenseskiller mellom, for at vi derfra skulle søke vår Gud (Ap. gj.17,26-27). I dag rives grensene ned, nasjonalstaten blir en saga blott, vi blir det vi kaller verdensborgere med en sentral styring over oss alle. En trenger vel ikke noen forklaring på hvilken ånd disse maktene representerer, det banes vei for det vi kaller «Antikrist». Disse åndskreftene har en stor fiende, og det er de som står grunnfast på Guds ord, og som vi leser det i Dan.12,7: «....og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes.» Vi skal ikke la oss skremme av dette, men rette oss opp og løfte våre hoder, for vår forløsning stunder til (Luk.21,28). Hvor går du? I møte med brudgommen, eller velger du å følge den store strømmen?

Foto:Tor Tjeransen

r. theol. Carl Fr. Wisløff sa en gang på 80-tallet noe slik som følgende: «Det skjer en tilnærming mellom protestanter og katolikker. Den katolske kirke har ikke leet seg en tomme, og hva er det da som skjer?» Svaret er jo da gitt! På begynnelsen av 90-tallet hadde undertegnede et par taler hvor dette problemet ble belyst, hvor det da ble sterkt fokusert på at vi beveget oss i samme retning, både globalt og her hjemme. Det ble ikke så rent lite av en huskestue på grunn av disse ytringene, da de fleste ikke var beredt til å takle det, fokuset på hva den katolske kirke stod for var fortsatt sterk. At vi hadde sentrale aktører som ledet oss i en slik retning var for mange umulig å svelge, men hva er det som har skjedd bare på noen få år? Skjønner vi da ikke hva som er i ferd med å skje? Arbeiderpartiets nestleder og utenriksminister, professor og historiker Edvard Bull skrev følgende i sin bok av 1923: «Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødeselsregistreringen. Vi

skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom, som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og i kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst. Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunne lære og moral, som barna lærer gjennom religionsundervisning. Skolepolitikk er klassepolitikk.» (Foreldrerett og friskolekamp, s. 13, Lunde forlag, Oslo, 1985). Carl Marx kunne vel dessverre ikke sagt det klarere. Etter krigen har de fått grepet om disse tingene, (ikke minst på grunn av folkets tannløse holdninger) og ingen kan vel i dag unngå å se at det går nøyaktig etter planen. Og planen er, som de har ivret så veldig etter, å få oss til å bli en del av EU, som ikke er annet enn en del av NWO (den nye verdensorden). Det har de klart, ikke minst takket være Gro Harlem Brundtland og hennes dynamiske unge rådgiver fra 80-tallet, Jonas Gahr Støre, etter for-

www.adventnytt.no

Advent N y t t 6 • 20 12

Vi minnes Gudrun Martine Johansen, født 16. januar 1917, døde 7. januar 2012, kun ni dager før hun ble 95 år. Hun ble døpt den 29. mai 1971 av pastor Tor S. Valen og var menighetens eldste medlem. Gudrun var et godt og pliktoppfyllende menneske. I menigheten gjorde hun tjeneste som menighetssøster og kasserer i mange år. Det var alltid koselig å komme på besøk til Gudrun. Å være i hennes nærhet ga en varm og god følelse. Den siste tiden hadde hun hjelp av sønnen Kjell som bodde hjemme sammen med henne. De to siste ukene var hun på Stavern sykehjem til avlastning. En god mor og bestemor er borte. Mange er de som savner henne. Nå hviler hun på Tanum kirkegård til Jesus kommer igjen. Vi lyser fred over hennes gode minne. Marthe Hogganvik Øyvind Gustav Reichelt, Lillehammer menighet, døde plutselig 5. mars. Øyvind ble født i Kristiansand 5. april 1944 som den yngste av tre søsken i familien Reichelt. Som barn i en pastorfamilie opplevde han det samme som mange andre barn i samme situasjon, nemlig hyppige flyttinger: fra Kristiansand til Trondheim og siden til Vejlefjord i Danmark, til Oslo, til Bergen og til Røyse. Etter fullført studenteksamen ble han utdannet som fysioterapeut og flyttet senere til Lillehammer, der han sammen med sin hustru Ellinor startet eget fysikalsk institutt i 1973. Som fysioterapeut vant han stor respekt både for sin faglige dyktighet og ikke minst for den omsorg han viste overfor sine pasienter. Dette kan også sies var et karakteristisk trekk ved Øyvind. Han hadde en egen evne og vilje til å vise omsorg for de mennesker han var i kontakt med. Han hadde et stort hjerte for andre, og dette er noe av det han vil bli husket for. De som kom i kontakt med ham, følte seg sett og ivaretatt. Øyvind var også meget praktisk anlagt. Han bygde sitt eget hus samt andre bygninger på samme tomta. Han vek aldri tilbake for praktiske oppgaver, og han sa ofte: «Alt kan fikses». Ved begravelsen, som fant sted fra en fullsatt Adventkirke i Lillehammer 15. mars, sto alle tre barna, Ann-Cathrin, Ole-Jacob og Pål-Øyvind, samt ett av de 8 barnebarna frem med vakre og gripende minneord om sin far og bestefar. Øyvind vil bli savnet i familien, i venneflokken og i menigheten, men vi har håpets forvissning om en gjensynsdag ved Jesu gjenkomst. Fred med hans minne. Undertegnede forrettet. Odd-Henrik Olsen Ågot Opsahl døde på Mosserødhjemmet den 20. mars, vel 90 år gammel. Hun var født i Oslo som det andre barnet i familien Berger, en 3. generasjons adventistfamilie med sterk forankring i Betel menighet. Hun vokste opp i Oslo, gikk på Iladalen skole, og har hele sitt liv betraktet Betel som sitt åndelige hjem. Det var her hun hørte hjemme og følte tilknytning, selv i de perioder hvor hun bodde andre

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

steder. Hun ble gift med Finn Opsahl, som hun hadde kjent helt fra barneskolen, og de fikk barna Grethe og Arnfinn og etter hvert svigerbarn, fem barnebarn og 11 oldebarn. Ågot og Finn bodde noen år i USA hvor Finn studerte. Hjemme fra USA var de pastorfamilie flere steder i Norge, før Adventistsamfunnet kalte dem til tjeneste i Etiopia. Der var de i en fireårsperiode. Etter det fulgte en periode på Tyrifjord Høyere Skole, før de var tilbake i Oslo i 1967, og de fikk sitt eget hjem på Kolbotn. Finn døde i 1993, og Ågot var altså enke i 19 år. Hun bodde på Kolbotn helt til 2009 da hun kom til Mosserødhjemmet. Ågot var en person med naturlig beskjedenhet. Hun var gift med en profilert person i Adventistsamfunnet, men hun foretrakk å holde seg selv i bakgrunnen. Men hun var et fast og trygt holdepunkt på hjemmebane og i Betel menighet. Hun elsket sang og musikk. Hun spilte piano og var med i koret i Betel, og bidrog ofte med både solo og duettsang. Bisettelsen fant sted fra Adventkirken Betel, den 28. mars. Barna Grethe og Arnfinn bidrog med minneord, barnebarnet Craig Vegar Deacon sang, og det var også sang og musikk ved Sidsel E. Olsen og Inger Berger. Undertegnede forrettet. Hun har nå sin grav på Kolbotn gravlund. Vi ser fram til oppstandelsen og lyser fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen Onsdag den 28. marts 2012 sov Birger Bull Nielsen, tidligere Sandefjord menighed, stille ind på Plejecentret Søndervang i Faxe, Danmark, i en alder af 95 år. Min morbror, Birger, blev født i Egerup ved Ringsted og voksede op på landet som nummer fire i en søskendeflok på fem. Da han var 18 år blev han grebet af adventsbudskabet og døbt og optaget i menigheden. Hans fars ambition var at han skulle føre slægtsgården Stoltagergård videre; men Birger havde andre planer, og efter at have prøvet sig med landbrug, gartneri og biavl fulgte han i sine to søstres fodspor og tog til Skodsborg Badesanatorium, hvor han uddannede sig som fysioterapeut. Her traf han også Lilly Gudmundsdottir fra Island og giftede sig med hende i 1957. Efter endt uddannelse drog de til Norge og arbejdede på klinikker forskellige steder, sidst i Sandefjord. I Norge kom også datteren Linda til verden. Der skulle gå 40 år inden de vendte tilbage til Danmark og bosatte sig i Faxe, hvor Lilly kort efter døde og blev begravet. Birger flyttede ind i en af kollektivboligerne ved Søndervang og for et par år siden ind på selve plejecentret. Birger var glad for bøger og læste flittigt i sin bibel, lektiehæftet og anden åndelig litteratur. Han var fåmælt, men en dyb tænker. Trofast mødte han op til kirkens møder og programmer og glædede sig over fælleskabet i menigheden. Han hviler nu sammen med sin hustru til opstandelsens morgen. Vore tanker går til datteren Linda og barnebarnet Ken Robin. Vi lyser fred over Birger Bull Nielsens minde. Sven Hagen Jensen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Alf Nyborg, Sandefjord menighet, døde den 29. mars, etter et kort sykeleie. Han var født i Bergen den 27. november 1920, og var altså godt inne i sitt 92. år. Han vokste opp med en sterkt troende mor og kom tidlig med i miljøet i Adventkirken i Bergen. Etter endt skolegang i Bergen, var det naturlig for ham å dra til Onsrud for videre utdannelse. Sommerferiene brukte han til kolportasje for Norsk Bokforlag. Etter Onsrud tok han fysioterapiutdannelse i Oslo. Han jobbet så en periode som fysioterapeut på Kurbadet, og kombinerte det med kolportasje. I 1946 ble han gift med Eli, som han hadde møtt på Onsrud, og de bosatte seg i Oslo. Alf etablerte etter hvert sitt eget institutt på Kjelsås, og det er ikke få som har fått både god behandling og en god samtale hos ham. Alf og Eli fikk barna Toril, Øystein og Svein Egil, og etter hvert fem barnebarn. Alf har alltid vært aktiv i menigheten. I Betel var han leder for ungdomslaget, han var menighetstjener og forstander, og i flere år leder for skolestyret ved Iladalen skole. I tillegg var han aktivt med innenfor sang og musikk. I 1973 flyttet de til Ringerike og var aktive både i Tyrifjord og Hønefoss menigheter. De var begge sentrale da kirken i Hønefoss ble bygget. I 1996 flyttet de til Sandefjord hvor de fikk seks år sammen før Eli døde i 2002. Alf hadde mange fritidsinteresser og han var aktiv i pensjonistmiljøet i Sandefjord helt til det siste. Han hadde relativt god helse, men ble akutt syk kort tid før han døde, og han sovnet stille og rolig inn, med sine nærmeste hos seg. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Sandefjord hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over et godt minne. Reidar Olsen Enok Eeg Fosse døde plutselig natt til 2. april 2012 ved Eidsberg eldreboliger i Mysen, 93 år gammel. Han ble født i Bergen 1.februar 1919 og var yngst av tre sønner til Dagny og Jørgen Fosse. Hans far var i årevis en dyktig kolportør, senere ansatt ved Norsk Bokforlag, og dette førte nok til at Enok brukte mye av skoleferien fra Onsrud Misjonsskole til å bringe ut våre gode bøker, selvfølgelig på sykkel. For Enok var Bergens raskeste syklende løpergutt sto det i Bergens Tidende, og trofeet han vant for dette har stått på hylla hans i alle år. Senere syklet han nærmest Europa rundt, og helt opp i 80-årene var sykkelen i bruk. Senere begynte han sin utdannelse som fysioterapeut ved Skodsborg Badesanatorium i Danmark og arbeidet deretter både i Bergen, Haugesund og Oslo. Siden 1972 var han ansatt ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter, der han stortrivdes. Da han gikk av som pensjonist, fortsatte han her i flere år som frivillig «vaktmester», og holdt orden både inne og ute. De siste årene var han innimellom plaget av sykdom og flyttet til en eldrebolig i Mysen, der datteren Vivian arbeider ved Matteson Misjonsskole. Enok hadde et godt syn tross alderen, og leste flere av våre bøker fra perm til perm. Han var trofast i kirken hver Sabbat. Sin siste Sabbat feiret han i kirken bare en dag før han døde. Enok var gift med Sigrunn i 18 år, og de fikk datteren Vivian. Senere var han gift med Eva Wold i noen år, men har de siste tiårene vært enslig. Enok reiste flere ganger på besøk til Fiji og New Zealand der Vivian med familie bodde i 18 år. Men han satte stor pris på å få familien hjem til Norge igjen i 2005. I Mysen trivdes han med å ha familien rundt seg, og Sigrunn har her støttet og hjulpet han gjennom vanskelige perioder. Han etterlater seg datter, fire barnebarn og et oldebarn. Han hadde også et nært forhold til sine nevøer og nieser og deres familier, både i Norge og i Australia. Vi deler sorgen med familie og venner og ser frem til gjensynet på den store dag. Enok ble begravet 11. april 2012 fra Mysen Adventkirke. Barn og barnebarn deltok med en siste hilsen i sang og musikk, og Mattesonskolens kor var også hjertelig til stede. Undertegnende forrettet ved begravelsen. Joachim Fosse Telfer

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 95 Solveig Pettersen, Oslo, Betel menighet, 24. juni 90 Ella Johansen, Grenland menighet, 25. juni Leikny Myklebust Søholt, Ålesund menighet, 17. juli 85 Dagny Vinje Søgaard, Sandefjord menighet, 21. juni Gerhard Johan Knudsen, Bergen menighet, 5. juli Randi Irene Danielsen, Oslo, Betel menighet, 11. juli 75 Aina Helene Øynes, Harstad menighet, 25. juni Harry Gaarder, Sauherad menighet, 26. juni Hulda Pfenninger, Kongsberg menighet, 5. juli Eilert Gerhard Struksnæs, Oslo, Betel menighet, 12. juli Jorunn Andrea Gaasland, Bø menighet, 18. juli 70

Liv Uggedal, Oslo, Betel menighet, 21. juni Eva Anita Kraenzmer, Sandnes menighet, 23. juni Jartrud Helene Hansen, Bø menighet, 5. juli Helge Asbjørn Larsen, Mjøndalen menighet, 11. juli Teresa Kirkengen, Mysen menighet, 13. juli Kjell Olav Bårdsen, Indre Senja menighet, 15. juli Tove Hunslund, Vadsø menighet, 16. juli

Advent N y t t 6 • 20 12

Annonser Borrestevnet 2012 Sabbaten 23. juni i Borreparken Program Kl. 11.00: Bibelstudium: ”Evaluering av vitnetjeneste og evangelisering” (Bibelgrupper voksne – Bibelsti for barna) Kl. 12.30: Familiegudstjeneste: ”Hvorfor, Gud” Spørsmål til Gud, relatert til det ondes problem Pastor Jørn Aspnes Lunsj

Stillinger ledig Adventistklinikk i Oslo med nye helsekonsepter søker flere helsemedarbeidere til en hurtigvoksende helseog legeklinikk Stor pågang av pasienter fra hele Norge og Sverige Vi trenger lege i ca. 50 % stilling, sykepleier i 50 – 100 % stilling og sekretær/resepsjonist i minst 50 % stilling Ta kontakt med lege Rolf Luneng på tlf. 22028060 eller rolf.luneng@nbs.nhn.no for mer informasjon

(Ta med mat og drikke for deg og din familie)

Kl. 15.00: Ettermiddagsmøte: ”Begeret i Getsemane” Den tyngste stunden i Jesu liv. Hva skjedde egentlig der? Pastor Jørn Aspnes Ta med: Bibel, leksehefte, mat og drikke, campingstol, varmt tøy osv. Værforbehold: Det er alltid spennende hvordan været blir. Vi har oftest vært velsignet med godt vær denne dagen. Be om at det må bli godt vær også denne gang. Skulle det likevel bli regn eller for kaldt, vil møtene bli holdt i Adventkirken, Bullsgt. 15 Tønsberg HJERTELIG VELKOMMEN!

Visit Newbold for FREE*

Takk Hjertelig takk for omtanke, kort, blomster og gaver til ADRA som jeg fikk til min 100 årsdag. Den ble et minne for livet for meg og mine kjære! Edel Reichelt

Takk Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved min far Enok Eeg Fosse’s bortgang. Vivian Fosse Telfer m/familie.

Discover Diversity Cultivate Spirituality Learn for Life

DISCOVER what a future at Newbold College has in store for you • Study in our School of English with students from all over the world • Complete a degree in Business Studies just outside of London • Take part in the mission-minded and flexible Gap Year programme

CULTIVATE new friendships and network with potential lecturers LEARN and grow academically, socially and spiritually as you live like an actual Newbold student for 3 days Visit our website @ www.newbold.ac.uk Please contact Nathan Shields (nshields@newbold.ac.uk), Newbold’s Student Recruitment Officer, to set up your FREE* personalised visit. *Newbold pays for 2 nights’ lodging and up to 9 meals in our cafeteria

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 2

in England

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Hallo du! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg marbeid med ADRA Siden blir laget i sa har alle barn lov til av Gry Haugen. Her tanker! Kanskje du å bidra med ideer ogosjekt som du har holder på med et pr ? Kanskje du liker lyst til å fortelle omlinger eller å tegne? å skrive dikt, fortel til Advent Nytt blir n Alt som sendes in este får en plass m t de og premiert – ry Haugen, ADRA G l ti d i bladet! Sen 24, 3529 Røyse. Norge, Postboks 1 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

ved adra norge

Jeg har tegnet deg

En dag var jeg på noen interessante møter i Oslo. Jeg hadde med meg papir og penn som jeg brukte til å notere det talerne sa – slik at jeg skulle huske mest mulig. Ved siden av meg satt en mann som jeg ikke kjente. Jeg kastet et kjapt blikk bort på notatblokka til mannen. Blokka viste seg rett og slett å være en tegneblokk! Mannen hadde gode blyanter – og han tegnet i vei mens folk snakket. En voksen mann som sitter og tegner på den måten… Det er ikke helt vanlig, er det vel? Mannen fortalte meg etterpå at han tegner for å huske. Det syntes jeg var morsomt. Han pleide å starte med noe som lignet på en krusedull – og deretter tegnet han menneskene som snakket eller noe annet som han ville huske fra møtet, fortalte han. Mannen var veldig flink til å tegne, og han hadde Premieoppgaven nok øvd seg mye! Dette minner meg om at vi mennesker er veldig forskjellige. Vi lærer på forskjellig måter. Noen lærer best når de får tegne det de skal huske eller det de tenker. Andre Sommeren er ganske forskjellig rundt omkring i liker å skrive og ta notater. Er du en sånn person som Norge. Det er fordi Norge er et veldig langstrakt går rundt og nynner hele tiden? Da liker du sikkert også land! Det er sjelden det er sol og varmt over hele musikk og lærer best hvis du kan synge landet på én gang. det du vil huske. Noen liker å røre på seg. Da er det viktig å være i bevegelse Hva liker du å gjøre når det er når noe skal læres. sommer? Jeg tror at Jesus var en super lærer Hoppe tau? og en ålreit elev å ha i klassen. Han Hoppe paradis? visste mye om hvordan vi mennesker Spille ute-spill? lærer, for måten han underviste elevene sine på, var ganske varierte og Jeg ønsker meg en tegning fra interessante. I Bibelen står det ikke så deg – eller en liten fortelling mye om at Jesus tegnet. (Det står at om hva du liker å gjøre når han skrev i sanden, så da visste han sikkert at man kan det er vår og sommer. Premie skal bli! Send i post tegne i sanden også.) Hadde Jesus hatt tilgang til blankt eller som pdf eller bilde på mail. Adressen finner du papir og fargestifter, så tror jeg nok det hadde blitt en fin øverst på siden. Klem til deg fra meg! tegning. Kunne Jesus synge? Tja. Bibelen sier ikke så mye om det heller. Men jeg liker å tenke at Jesus gikk rundt og nynnet innimellom, i hvert fall når han var i veldig godt humør. Jesus jobbet sammen med faren sin i Hanna Sundberg, snekkerverkstedet. Da måtte han lære seg praktisk snart 8 år, har sendt inn arbeid og fikk helt sikkert oppleve gleden over å svar på oppgaven fra AN nummer 5. Tusen, tusen lage ting med hendene! TAKK, Hanna! Du skal få prem Vi er så forskjellige, vi mennesker. Noen liker å ie! tegne og noen liker å løpe. Gud kjenner alle og vet Nyyydelig kattepus du hva vi heter. Han har tegnet oss i sine hender, står holder på bildet! det i bibelen. Den tegningen ville jeg likt å se! Han har tegnet oss fordi han er glad i oss.

Sommer’n kommer!

r. e d n e h e in m i g e d t e n g te r a Se, jeg h Jesaja 49, 16

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Tilbake i tid og inn i seg selv I

midten av april var jeg på busstur i ni dager med 50 ungdomsskoleelever fra Torderød skole i Moss og Østmarka skole i Oslo. Turen med «Aktive Fredsreiser» gikk til Polen, Tsjekkia og Tyskland, der vi besøkte flere konsentrasjonsleirer og minnesmerker etter 2. verdenskrig. Dette ble ikke bare en reiset tilbake i tid, men en reise inn i seg selv – idet vi fikk nærkontakt med våre følelser i refleksjon over kampen mellom godt og ondt. Vi kan bare i en viss grad ta inn i oss andre menneskers lidelser. Vi som var med sitter igjen med mange inntrykk og ny kunnskap. Vi har ledd og grått sammen, delt rom og busseter og masse mer. Det var spesielt sterkt å stå utenfor cellen til Maximilian Kolbe som døde i Auschwitz under krigen. Hans død var annerledes. Ove Berntsen tar fram denne historien i en av sine bøker: «I august 1941 var Kolbe sammen med

skjønte at jeg skulle dø. Jeg husker ikke i hvilken rekke Kolbe stod, men han hørte mitt rop, og like etter trådte han fram for obersten. – Hva vil dette polske svin, spurte obersten hånlig. – Jeg er alene, jeg er prest, og han har familie. Jeg ber om å få dø i stedet for ham, sa Kolbe rolig. – Er du gal? Skrek obersten. Men han sendte bort Gajowniczek, og Kolbe og ni andre ble sperret inn i en mørk betongbunker for å sulte i hjel. I ti dager sang «Se alltid bakover med tilgivelse, og bad pateren sammen med de se alltid fremover med håp.» andre for å berolige dem under den grusomme og pinefulle henrettelsen… Kolbe var den siste pellplassen og lot dem stå der hele natsom døde, 47 år gammel.» ten, mens vakter og hunder jaktet på Turen ble et sterkt møte med menrømlingen. Noen falt sammen og døde nesker på sitt beste og mennesker på i rekkene. Om morgenen fikk de vite at sitt verste. Hva kan vi lære? «Se alltid fangen hadde klart å komme seg vekk, bakover med tilgivelse, se alltid fremog de fikk beskjed om at ti mann måtte over med håp. Og når du ser til siden, dø i hans sted. Utvelgelsen var tilfeldig gjør det med kjærlighet», sa Shimon og kynisk: Kommandanten, SS-oberst Perez. Adventbudskapet er et budskap Fritzch, gikk langs rekken og pekte ut om tilgivelse, håp og kjærlighet. Må de dødsdømte. – Da han pekte på meg, Gud hjelpe oss til å lære av historien ble jeg stiv av skrekk, fortalte Frantisek idet Jesus har kalt oss til å formidle Gajowniczek mange år senere. – Jeg kristne verdier som nestekjærlighet og skrek at jeg hadde kone og barn. Jeg likeverd. tusen andre fanger i blokk 14 i leiren. Fangene arbeidet 14 timer hver dag, med lite og dårlig mat og stadig mishandling, slag og spark. Kolbe var rolig, samlet dem om kvelden, leste, lyttet til dem, forsøkte å styrke dem i troen. Så kom katastrofen: En av fangene flyktet. For å ta motet fra de andre og hindre nye fluktforsøk, samlet tyskerne alle mennene i blokken på ap-

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.