AdventNytt 10-2012

AdventNytt

Europeisk pastorsamling Redegjørelse om ordinasjon av kvinner

10 • 2012

Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no

oktober

november

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

7.

2.-4.

2.–4.

3.-10.

Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

12.-14.

Adventistsamfunnets organisasjoner:

13.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no

18.-21.

19.-21.

22.-26.

26.-28.

28.

Utrustning av lekforkynnere ØND, Adventkirken Ulsrud Ledertreff VND, Skånevik Fjordhotell Frammøtetelling sabbatsskole og gudstjeneste - Alle menigheter TED Youth leadership symposium, Holland Kvinneforum, Hald/Mandal Leirskole DNU, Langedrag Teen Forum SABU, Tyrifjord barne- og ungdomsskole Rektor/styreledersamling DNU, Herrebadet

Menighetskalender 6.

6.

13.

13.

Brevskolens dag Offer: Norsk Bibelinstitutt Profetiens Ånds dag, Ledertreff VND på Skånevik Offer: Advent Nytt

Hvordan brukes kollekten 13. oktober: Advent Nytt Advent Nytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 260,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Norskættede Chris Oberg, senior pastor ved La Sierra University Church, taler under den europeiske pastorsamlingen i Slovenia i august. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Menighetskalender 3. - 10.

10.

Bønn og fellesskapsuke Offer: Bønneukeoffer til

Global Misjon 18. - 24.

Helse- og avholdsuke 24.

Offer: Helse- og avholds arbeidet

Hvordan brukes kollekten

«Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Joh 2,5

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no

The1project SDA Danmark Foreldrehelg TVS Bønneuke Menighetene

Lokale arr.

9.-11.

Prosess Oslo 16.–18.

Inspiration Weekend

Matteson Misjonsskole 16.–18.

Absolutt TVS

(10. klasse samling) TVS 17.

Frammøtetelling sabbatsskole og gudstjeneste

- Alle menigheter 17.-18.

Distriktsstyremøte NND Tromsø 18.

Utrustning av lekforkynnere ØND Adventkirken Ulsrud 19.11.–24.12. ADRAs Gi en mulighet kampanje 20.-27.

Wintermeetings TED Montenegro 25.

Distriktsstyremøte VND Bergen 25.

Distriktsstyremøte ØND

10. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Sabbatseksamen 4 Leserbrev 5 Folkehelsen og vi 6 Nyheter 8 Impact Bergen 10 Kvinnelig ordinasjon 12 Prosess – Usminket

13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Barnas bønneukelesninger 48 Vi minnes 49 Vi gratulerer 51 Barnesiden 52 Guds ånd over alle mennesker

Leder

Sabbatseksamen en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Det er forbudt å medvirke til brudd på

universitetet tar høyde for adventisters behov for å unngå sabbatseksamener dventister som studerer ved når eksamenskalenderen planlegges.

NTNU i Trondheim opplever Universitetet opplyser at med 18.500 stadig at eksamener legges til sabbastudenter og ca 1.000 eksamener som ten. De møter naturligvis ikke til disse skal avvikles i løpet av tre uker hvert eksamenene. Vi er stolte av at disse semester er det en logistisk utfordring studentene er tydelige på at de vil helå sørge for at studenter ikke får to eksaligholde sabbaten. For oss adventister mener som kolliderer, to eksamener på innebærer helligholdelsen av sabbaten samme dag eller får alle sine eksameat vi ikke arbeider, ikke studerer og ner rett etter hverandre. ikke tar eksamener. Vi ønsker Adventistsamfunnet har å respektere hellig tid ved å forståelse for at en slik eksabruke dagen til aktiviteter menskalender kan være kreDet må være rimelig at universitetet med et åndelig innhold. vende å legge, men kan ikke tar høyde for adventisters behov Studentene ved NTNU har se at det skulle være urimelig klaget på praksisen med lørvanskelig å imøtekomme ønfor å unngå sabbatseksamener. dagseksamener både direkte sket fra en håndfull studenter til universitetet og til Likestilom å unngå lørdagseksamelings- og diskrimineringsomner. Det er rimelig å anta at budet (LDO). De har ikke fått medhold diskrimineringsforbudet i paragrafen eksamenskalenderen produseres av et i sin klage. her.» avansert dataverktøy og det kan ikke Diskrimineringslovens § 4 sier at: Fra universitetets side hevdes det være uoverkommelig å legge inn ad«Direkte og indirekte diskrimineat lørdagseksamener er nødvendig og ventistenes behov som en parameter i ring på grunn av etnisitet, nasjonal studentene henvises til utsatte eksameet slikt verktøy forutsatt at universitetsopprinnelse, avstamning, hudfarge, ner (kont) selv om det åpenbart er en ledelsen blir varslet om behovet innen språk, religion eller livssyn er forstor ulempe å avlegge eksamen i et fag en gitt frist. budt. flere måneder etter at undervisningen Adventistsamfunnet håper denne Med direkte diskriminering meer avsluttet. saken finner en varig løsning som er nes at en handling eller unnlatelse Selv om studentene ikke har fått god for adventiststudenter i fremtihar som formål eller virkning at per- medhold fra LDO uttaler ombudet den og som er grei å administrere for soner eller foretak på grunnlag som likevel at studentene «blir stilt særlig universitetet. nevnt i første ledd blir behandlet ufordelaktig på grunn av religion ved dårligere enn andre blir, er blitt eller at obligatoriske eksamener legges til ville blitt behandlet i en tilsvarende lørdag. Praksisen utgjør dermed forsituasjon. skjellsbehandling som i utgangspunktet Med indirekte diskriminering er i strid med diskrimineringsloven § menes enhver tilsynelatende nøytral 4.» Ombudet konkluderer likevel med bestemmelse, betingelse, praksis, at NTNUs praksis med lørdagseksamehandling eller unnlatelse som fører ner er tillatt fordi det etter ombudets Redaktør: til at personer på grunn av forhold skjønn er nødvendig med denne prakTor Tjeransen som nevnt i første ledd blir stilt sisen «for å oppnå et saklig formål» og leder medie­ særlig ufordelaktig sammenliknet «ikke er uforholdsmessig inngripende» avdelingen og med andre. Med indirekte diskrimioverfor de aktuelle studentene. avdelingen for nering i arbeidslivet menes enhver Adventistsamfunnet mener ikke samfunnskontakt tilsynelatende nøytral bestemmelse, at NTNU må slutte med praksisen og religionsfrihet. betingelse, praksis, handling eller med obligatoriske lørdagseksameunnlatelse som faktisk virker slik at ner. Derimot må det være rimelig at Av Tor Tjeransen

A

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

3

Leserbrev

Stat og kirke Tor Tjeransen gjør rede for adventistenes klassiske og nåtidens syn på forholdet kirke/stat i artikkelen Stat uten statskirke. Og takk for det. Men? Høyskolene som skal utdanne teologene har gitt professorene «akademisk frihet». Denne frihet har samme autoritet som Bibelen eller over. Når staten eller kirken ansetter dem som er mest i samsvar med tidsånden, flertallet av politikernes syn og sosialdemokratiets ideer, gir det lite håp om bedring. Disse har klart å vedta lover som abort og samkjønnet ekteskap på tross av grunnloven som skulle beskytte oss. Og når kirken ikke lengre vil eller kan stoppe utviklingen har den mistet sitt kall.

Også evangeliske frikirker, faktisk alle «store», er enig i grunnlovsendringen og ser positivt på det som nå skjer.

Men denne samrøra, og at staten sitter på pengesekken, bekrefter vel nedturen. Og at praktisk hele kristenheten er med, minner meg om reisen mot Rom som adventistene har pekt på skal skje i verdens siste tid. Bildet blir forsterket av EU i oppløsning og samling om en felles fiende: Israel og jødene – antisemittismen – hvor også det flerkulturelle fellesskap med muslimsk dominans er med. Nå ligger det lagelig til for en tilsynelatende redningsmann.

Emil Seglem, Lyngdal

Fortjenstorden til Paulsen Det var med stor interesse og glede jeg leste i AN 7/8 at pastor Jan Paulsen hadde blitt tildelt Den Kongelige Norske Fortjenesteorden med begrunnelsen «fortjenestefullt virke som er kommet menneskeheten til gode».

I AN 9 leste jeg med sorg innlegget fra Ole Per Struksnes om det samme. Noe så negativt. Struksnes skriver som om det var «Babylon» ved biskop Kvarme som hadde gitt Paulsen ordenen. Det er det selvfølgelig ikke.

Det er jo Norges konge som gir denne ordenen.

Struksnes vet heller ikke om ordenen var fortjent, eller ikke. Han nevner også glorifisering av mennesker. Det er ikke glorifisering av mennesker når mennesker blir æret eller hedret for en god innsats. Det har vi dekning for i Bibelen. Les Rom.12,10 fra 1930 oversettelsen: «Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet, kappes om å hedre hverandre.»

Jan Paulsen fortjente dette. Sverre Valen fortjente det

i sin tid. Og søster Takle på Tyrifjord.

Vi vet jo at disse nevnte personer ga Gud æren for dette, og det var jo også hva Kvarme sa ved slutten av sin tale da han siterte Paulus: «Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet.»

Jeg henviser til et sitat fra E. G. White: «La ikke de som skriver i våre blader komme med uvennlige utfall og hentydninger som helt sikkert vil gjøre skade. Det vil sperre veien og hindre oss i å gjøre det arbeidet vi bør for å nå alle klasser, også katolikker.

Struksnes nevner til slutt i sitt innlegg at vårt problem i dag er at adventbudskapet er blandet med så mye av Babylons vin. Dette er ikke sant, uten at jeg skal gå inn i en utlegning om det.

Det skal nok innrømmes at vi ikke alltid er like ivrige i å forkynne adventbudskapet med dens frelse. Måtte Gud hjelpe oss til det.

Johnny Kaspersen, Hillerød, Danmark

Verdensbildet Speiderjenter fra Mongolia marsjerer i en drilloppvisning under den første speider camporee arrangert i Northern Asia-Pacific Division. Camporeen fant sted på området til Sahmyook University i Seoul i Sør Korea i august.

4.500 speidere fra tropper i Kina, Hong Kong, Taiwan, Japan, Korea og Mongolia deltok på leiren.

Foto: NSD.

4

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Folkehelsen og vi Av Per de Lange, leder for Helse- og avholdsavdelingen

«S

e meg!» er tittelen på den nye stortingsmeldinga om rusfeltet, godkjent i statsråd 22. juni 2012. Målsettingen er å presentere en helhetlig rusmiddelpolitikk hvor fokus er på barn og unge med forebygging og tidlig intervensjon, foruten et godt behandlingstilbud for avhengige og pårørende. Man ønsker at folk flest skal ha det godt lenger.

Det er ulovlig å importere, produsere eller selge dopingmidler, slik som anabole steroider. Planen nå er å kriminalisere også besittelse og bruk, begrunnet i brukerutfordringer som aggresjon, vold og visse hjerteproblemer. Et kvalitetsløft for behandlingsfeltet er et annet fokus med bedret opplæring, forskning og styring. Legemiddelassistert behandling av narkomane, LAR, vil derfor ikke starte med heroin i behandling av narkomane, som anbefalt av Stoltenbergutvalget. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt. Overdoseproblematikken er nok et felt, forverret gjennom de nye designerproduktene. Selv om 100-200 overdosedødsfall i året er lite mot 7000 dødsfall for tobakk og 1200 for alkohol, varsler man en ny nasjonal strategi mot overdose.

Alkohol er fortsatt vårt fremste rusmiddel - med store helsemessige og sosiale konsekvenser for brukere og pårørende, foruten belastningen for samfunnsøkonomien og helsetjenestene. Bort imot120 000 barn lider under foreldrenes alkoholforbruk, mens 50 000 kvinner skades hvert år av en som

Per de Lange, leder for Helseog avholdsavde­ lingen. per.de.lange@adventist.no.

Tlf. 901 83 859

www.adventnytt.no

er beruset. «Skader på 3.part, det jeg kaller passiv drikking, er et alvorlig problem», sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ved lanseringen. «Passiv drikking» liksom «passiv røyking» er dermed omsider kommet inn som et viktig poeng i offentlig rusmiddelpolitikk. Selv om vi drikker mindre enn man gjør i andre naturlige sammenlikningsland, øker også vårt forbruk for tiden. I tillegg til pris- og tilgjengelighetspolitikk, vil det komme flere lavterskeltilbud for potensielle problemfamilier.

Over de siste årene har helsemyndighetene produsert liknende meldinger angående andre sider ved folkehelsen også, fra ernæring og tobakk til mosjon og sosiale relasjoner. Utfordringene står i kø, samtidig som man vet stadig mer om løsninger og tiltak.

Folkehelse og nesteansvar som adventister Adventistene var tidlig ute med sitt folkehelsearbeid, med egen avholdsorganisasjon midt på 1800-tallet og midt på 1900-tallet verdens første røykesluttprogram, 5-dagers-planen til Wayne MacFarland. Kosthold og ernæring, mosjon og sosialarbeid er også blant våre sterke tradisjoner. Helse-effekten av slik livsstil er demonstrert i velkjente undersøkelser bl.a. i USA, Australia, Holland, Japan, Polen, Danmark og Norge.

Men hvor er vi i dagens bilde av behov? Er helsebudskapet helst for oss selv, eller har det også en altruistisk vinkel, bygget på solidaritet og nestekjærlighet? Mange av oss fokuserer på det siste og har uttrykt sitt engasjement i mange år gjennom i alle fall 4 virkemidler: 1. Sunnhetsbladet forteller selv om sitt formål i nr.1, årg.1: «Dette bladets oppgave er at utbrede Oplysning blant Almuen om det menneskelige Legeme .. og hva der kan bidrage til at bevare Legemet og Menneskets legemlige Velvære.» Mange har trofast støttet og benyttet Sunnhetsbladet gjennom dets 131 år, som et praktisk og nyttig virkemiddel for

helse og rusfrihet. Men vi trenger sterkt til flere medspillere – snarest.

Sviktende abonnementstall, mye på grunn av manglende markedsføring og salg både utenfor og innenfor menigheten, truer bladets fremtid.

Vi trenger flere aktive og engasjerte abonnenter som rekrutterer nye abonnenter eller som gir bort gaveabonnement. Ta gjerne kontakt med undertegnede om du ønsker å engasjere deg.

2. Helse-EXPO og Helseseminar er populære og nyttige virkemidler som har hjulpet mange, ikke minst gjennom helsefaggruppen i Nedre Buskerud og Impact-programmet i samarbeid med DNUs ungdomsavdeling og Mattesonskolen. Materiell og opplegg er bedre enn noen gang.

Ta gjerne kontakt med undertegnede for å få gjennomført slike tiltak i ditt område.

3. Norsk Helse- og Avholdsforbund, NHA, organisert like etter krigen, har som formålsparagraf å fremme folks fysiske, psykiske, sosiale og åndelige helse. NHA har fem arbeidsfelt: rus og røyk, mat og mosjon, samt de psykosomatiske sidene.

Sammen med mer enn 20 rusmiddelpolitiske organisasjoner utgjør vi et nyttig korps for det gode og rusfrie samfunnet. Ta gjerne kontakt med undertegnede for nærmere detaljer om medlemskap og engasjement. NHA’s hjemmeside er: www. helseogavhold.no.

4. Lokale engasjement for den gode sak er særlig nyttige og synlige.

Gode eksempler er julefeiring med uteliggere i Moss menighet, rusfrie kafeer i flere byer, matlagingskurs, mosjonsgrupper og samarbeid med relaterte organisasjoner. Ta gjerne kontakt om du ønsker tips om slikt arbeid.

«Se meg!» er et godt slagord også for vårt helse- og avholdsarbeid. Vi ønsker å se behovene hos andre for så å søke å fylle dem. Jesus sier at gode gjerninger for andre dessuten har en verdifull bonuseffekt: Mennesker vil prise vår Far i Himmelen. (Matt 16,16).

Advent N y t t 10 • 20 12

5

Nyheter

Praktisk arbeid for Gud

Det er ikke bare dør til dør aksjoner

som er tjeneste for Gud. Våre gudshus må også vedlikeholdes. Erling Opphus (82) og Sten Daniel Andersen (21) viser et godt samarbeid til Guds ære på tvers av generasjonene. I sommer har de laget ny kjellerlem til kirken i Hamar. Erling har i mange år holdt god kontakt med ungdommer i Blitzmiljøet i Oslo, Sten Daniel studerer ved Andrews University.

Hjelpeaksjon 2012

Dåp Hamar menighet!

Av Roy V. Andersen

Foto: Britt Celine Oldebråten

På mange måter har det siste

«Det var inspirerende å være

med i Hjelpeaksjonen i går kveld.

Hvilket privilegium å få treffe så mange hyggelige mennesker i løpet av et par timer.» Dette skrev jeg til de ansatte på Vik senter etter en vellykket dør til dør aksjon.

Før vi gikk ut var det flere som vegret seg for å gå. For enkelte var det kjempetungt å komme i gang.

Det var derfor så gledelig å høre vitnesbyrdene etter endt aksjon, om hvordan man fikk energi og inspirasjon ved å delta.

ADRA Norge er helt avhengig av frivillige som engasjerer seg i hjelpearbeidet. Det er tungt å gå alene. Jeg har derfor stor tro på fellesaksjoner. Når venner gjør en innsats i fellesskap, blir det en dobbel velsignelse. For det første hjelper vi de fattigste i Peru. For det andre gir det glede å jobbe sammen med venner. Tar du utfordringen?

Reidar J. Kvinge

6

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

året på Hamar blitt et jubelår. Mange ungdommer har begynt å komme til menigheten fra ulike deler av verden.

Arne, et medlem fra Betel i Oslo, ble døpt i 1960, men var nokså inaktivt fra midt på 60 tallet. Han er tilbake som aktivt medlem.

Etter et par sabbater, der vi fra talerstolen appellerte til å komme frem for dåp, skjedde sommerens to undre.

Sabbaten 21. juli ble Norbert døpt i Lillehammer adventkirke, som nesten var fullsatt til tross for sommerferie.

Norbert har først katolsk bakgrunn, men mellomlandet hos Jehovas Vitner og er nå på vei sammen med oss til det himmelske Kanaan. Sven Arvid Gustavsen hadde privilegiet å undervise ham og døpe ham. Han lærte fort at Den Hellige Ånd er person nummer 3 i guddommen. Vi hadde fest for ham i Gerd Laila og Sven Arvids hjem i Gausdal.. Vi skal også feire bryllup for ham og den han ekter 12. oktober i kir-

ken. De vil bli medlemmer av Hamar menighet.

Sabbaten 25. august ble Louise Bach døpt i Mjøsa. Menighetshuset på Hamar var overfylt av mennesker. Dagen startet med en norsk sabbatsskole ledet av undertegnede og en engelsk klasse ledet av kolportør Peter Esekon fra Kenya. Peter var mannen som to ganger appellerte til dåp fra vår talestol.

Slik sett ble han en viktig brikke for Gud til at spesielt Louise tok sitt valg.

Talen under gudstjenesten var ved unge Benjamin Norheim. Straks etter talens slutt beveget alle menneskene seg ned til Mjøsa der Loise ble døpt.

Da var det blitt vakkert sommervær på Hamar. Truende skyer blåste bort under Benjamins flotte tale. Jeg vet at Erling Ophus, Gerd Laila Gustavsen og mange med dem hadde vært til Gud i bønn om finvær. De ble bønnhørt.

En forbipasserende mann tok ivrig bilder av dåpen sammen med hustruen. Den store forsamlingen avsluttet dåpshandlingen med allsang ledet av Benjamin. Så ble det pot luck både inne og ute ved menighetshuset til det nærmet seg kveld.

Da tok glade og smilende mennesker farvel med hverandre i tur og rekkefølge.

Louise Bach ble døpt i Mjøsa av Sven Arvid Gustavsen.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Matteson Misjonsskole i Mysen

En av målsettingene til Matteson Misjonsskole er å lære opp og utruste mennesker til å bli fulltids misjonærer.

Av Ruth Mysen

Innenfor Adventistsamfunnet i Norge er det mange som

fremdeles ikke vet mye om Matteson Misjonsskole og dens virksomhet. Vi i Mysen menighet ønsker derfor å skrive litt om denne skolen, og dermed skape forståelse for hva den betyr, både for menighetslivet her på stedet, og ellers overalt hvor skolefolket ferdes. Skolen er forbundet med Granheimstiftelsen som er en selvstendig stiftelse, og lever i kontakt med Mysen Adventistmenighet hvor partene har et gjensidig arbeids- og avhengighetsforhold. Menigheten støtter skolens drift ukentlig og med til dels store kollekter.

Det ser ut til at Mattesonskolen har en egen evne til å få ungdom i tale. Dette gjelder ikke nødvendigvis bare for menighetens egne, men også mange andre som er utenfor et menighetsfellesskap. Siden skolen ble opprettet er det blitt døpt ca 70 som er lagt til Adventistsamfunnet på grunn av skolens virksomhet. Samarbeidet mellom Unionen og Matteson-skolen er overveiende meget godt.

Mattesonskolen ble opprettet i 1986 av entusiasten Gunnar Gustavsen, og den kunne i fjor feire 25-årsjubileum.

Gunnar er nå 87 år, lever og ånder for sitt prosjekt, og kan se tilbake på mange år i tjenesten for Guds rike. En meget aktiv pensjonist er han fortsatt tross noe

www.adventnytt.no

nedsatt bevegelighet. Som pastor og tidligere ungdomssekretær har han hatt et brennende engasjement for ungdom og misjon, med opplæring til utadrettet arbeid og evangelisering. Etter mange strevsomme år har han nå trukket seg ut av styret og administrasjonen. Han har imidlertid ikke mistet interessen for saken selv om kreftene avtar. Han bidrar fortsatt, både med økonomisk støtte, bønn og gode råd; og dertil stadig glede og takknemlighet over å være syvendedags-adventist! Denne innstillingen tror han har smittet over på elevene.

For skolen spiller balansen mellom teori og praksis en sentral rolle.

Det legges vekt på en helhetlig utvikling av fysiske, mentale og åndelige sider, slik at den enkelte kan være best mulig skikket til tjeneste for Gud og medmennesker. Ut fra helhetstanken blir skolen imidlertid ikke bare faglig.

Hensynet til og omtanken for hverandre gjennom hverdagen, ansvar for de praktiske oppgavene som ligger i skoleprogrammet, er sentrale elementer. Målet er bevisstgjøring om verdier og valg av retning i livet.

Gunnar har valgt sine medarbeidere med omhu. Linndis Rasmussen er leder for hele virksomheten, og med seg har hun Viviann Telfer og Jeremy Zwiker som er trofaste arbeidere. Det er grunn til å tro at disse tre kjører tett i samme spor, og at de profilerer skolen på en utmerket måte. Lærere og elever er meget

vel ansett i Eidsberg kommune og har et utmerket omdømme. Relativt ofte er de blitt invitert til andre menigheter for å delta med sang og musikk. Ved inspirasjonshelger, når det har oppstått plassmangel, har Matteson-skolen til og med fått låne statskirken på sabbaten.

Imidlertid er det ingen hemmelighet at skolens økonomi er meget stram. Da Unionens administrasjon i 2005 ønsket å legge ned Mattesonskolen på grunn av lavt elevtall (3 stk), vedtok Unionsstyret å overlate ansvaret for driften til Granheimstiftelsen. Nå er situasjonen en helt annen. Søkningen til skolen har de siste årene vært gledelig stigende. Høsten 2012 er det tre ganger flere søkere enn skolen har kapasitet til. Utviklingen er meget lovende og ekspansiv. I følge misjonsadministrator Helmut Haubeil i Tyskland, har Mattesonskolen vært inspirasjonskilde for opprettelsen av 40 lignende prosjekter internasjonalt.

Vi i Mysen menighet som fortløpende har kontakt med skolen, håper på bredest mulig anerkjennelse og forståelse for dens betydning. At denne skolen fortsatt består, er et stort under, og vi tror at Gud, som inspirerte til å starte, har opprettholdt og støttet den til denne dag! Vi tror også at på grunn av de unges arbeid, vil mange kunne finnes i himmelens rike!

Matteson Misjonsskole har utarbeidet en fornyet målsetning for virksomheten ved skolen, og det er en meget sterk erklæring: ”Hensikten med Matteson Misjonsskole er å lære opp og utruste mennesker til å bli fulltids misjonærer.

Skolen går inn for at ungdom skal få en dyptgripende erfaring som vil gi dem nødvendig motivasjon, kunnskap, ferdigheter og praktisk erfaring til å la overgivelse til Gud og sjelevinnende arbeid bli deres varige, personlig valgte livsstil.

Det er vårt mål at elevene skal bli ressurser i arbeid til fordel for Syvendedags Adventistmenigheten og medvirkende til å starte nye prosjekter, og dermed forberede mennesker for Kristi snare komme”.

Søndag 19. august kommer en ny og fersk gjeng med fjorten ungdommer fra Norge, Sverige, Tyskland, Latvia og Canada, klar til et innholdsrikt år med nye opplevelser og erfaringer. De kommer med åpne sinn og hjerter klare til å ta imot det Gud har lagt klart for dem.

Advent N y t t 10 • 20 12

7

Menighetsliv

Ungdommene som deltok i IMPACT Bergen i sommer opplevde god respons på evangeliseringsarbeidet i byen. Foto: Ida Svantesson.

Impact Bergen: Evangelisering i storbyen Av René Havstein

D

enne sommeren dro godt over 30 IMPACT-ungdommer, de fleste i alderen mellom 18 og 25 år, til Bergen.

Dette var en litt mindre tur i kjølvannet av sommerens store IMPACT i Vesterålen. Satsningsområdene var Helse Expo, dør til dør arbeid og en konsert i Adventkirken. Ellen White forteller oss noe viktig om evangelisk arbeid i store byer som Bergen: Vi må ikke gjemme sannheten ute i jordens avkroker. Den må gjøres kjent. Den må skinne i våre store

8

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

byer. (Veiledning for menigheten, bind 3, kapittel 11) Arbeidet i byene er et meget viktig arbeid i vår tid. Når byene blir arbeidet med slik som Gud ønsker, vil resultatet være igangsettingen av en mektig bevegelse som vi aldri før har vært vitne til (Medical Ministry p.304 – fri oversettelse) Jesus selv hadde også omsorg for byene. Han var på vei til Jerusalem, og «da han kom nær og så byen, gråt han over den» (Luk 19,41). Hans sinn var bedrøvet over alle menneskene han visste ville forkaste ham. «Hvor ofte jeg ville

samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke» (Matt 23,37). Dette er Bibelens Jesus, han som så menneskene og «fikk inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde» (Matt 9,36). Paulus forteller oss at vi skal «la dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus» (Fil 2,5), og derfor bør Jesu tankegang prege vårt sinn når vi ser på de store byene.

Dør til Dør arbeid Gjennom uken i Bergen var vi ute og gikk fra dør til dør fire dager. Ved

www.adventnytt.no

Menighetsliv dørene utførte vi en spørreundersøkelse. Noen fikk en «premie» og kunne velge en bok, andre ble invitert til konsert, mens noen fikk lange samtaler om åndelige temaer. Både jeg selv og andre opplevde en stor velsignelse etter å ha vært ute og nådd andre med evangeliet som vi selv har fått del i. Jeg anbefaler sterkt å bli med på noe slikt selv. Er man uerfaren blir man plassert sammen med en som har vært med før, og på denne måten kan man lære uten at man behøver å si så mye selv.

Helse Expo I Bibelen leser vi også om at Jesus ofte «helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket» (Matt 4,23). Jeg er utrolig glad for å tilhøre en menighet som, i likhet med Jesus, har fokus på helse. Ellen White forteller oss: Arbeidet med helsebudskapet er Herrens måte å lindre lidelse i vår verden … dette arbeidet bærer himmelens signatur, og vil åpne mange dører for verdifulle sannheter. (Gospel Workers, s. 348 – fri oversettelse) Gjennom de tre dagene vi var på Helse Expo var det dette vi oppdaget. Etter at folk hadde fått smaksprøver og massasje, samt deltatt på mange tester, hadde de fleste hjerter en åpen dør. Folk som aldri før hadde tenkt over saken ville vite mer om adventistene, og det var som om det var noe ved denne kombinasjonen av bibel og helse som var

tiltrekkende. En deltaker fortalte om sin overraskelse over den store andelen folk som krysset av på at de ønsket personlig bibelstudium. Denne dragende kraften er fantastisk å få oppleve på nært hold.

Helse Expoen foregikk utendørs på Festplassen. De fleste postene befant seg under det store teltet vårt, men ikke alle. Bergen er som kjent en av Norges våteste steder, men ikke en dråpe regn falt mens Helse Expoen foregikk de tre dagene. Derimot etter vi hadde pakket sammen, og akkurat fått utstyret inn i bilene, så styrtet regnet ned. Vi takket Gud for denne velsignelsen.

Et profetisk blikk fremover Gjennom tidene har vi adventister gjentatt frasen «Jesus kommer snart», og helt siden jeg var nydøpt adventist har jeg fått høre om generasjonen som skulle «avslutte verket» i den såkalte «endens tid». Likevel har de som utrykte seg slik måtte innse at Jesus ikke ville komme igjen i deres livstid her på jorda. Men løft blikket ditt og ta en kikk på hva som har skjedd innenfor Adventistsamfunnet de siste årene.

I 2002 gikk startskuddet for den nye generasjonen ungdommer som vi kan kalle for «Generasjon GYC». GYC står i dag for «Generation of Youth for Christ» (en generasjon ungdommer for Kristus). Det som startet som et lite initiativ i Amerika spredde seg raskt over

hele kloden. I alle land har det siden 2002 vokst frem små og store grupper av adventistungdommer som bygger på den samme tankegangen som fra GYC. De søker tilbake til det fundamentale i adventismen, og har samtidig et fokus på utadrettet misjon. Flere uttalelser fra eldre predikanter understreker at dette ikke har skjedd så lenge de har vært i live. Impact Norge, Impact Sverige, Impact Latvia og flere lignende er noen slike grasrotbevegelser.

Samtidig som alt dette skjer, settes det i disse dager i gang tidenes største satsning i adventistenes historie.

Prosjektet går under navnet ”NY13” (se www.ny13.org), og er et initiativ fra Generalkonferansen i Amerika. Alle adventistsamfunnets divisjoner har representanter til stede for å bevitne et stort evangeliserende arbeid i New York i 2013. Meningen er at dette skal være et pilotprosjekt, som i neste omgang skal kjøres i 650 av verdens største byer.

Hvis vi legger alt dette sammen, er altså Gud er i ferd med å reise opp en hær med unge arbeidere, samtidig som Adventistsamfunnets ledere legger store planer for evangelisering i de store byene verden over. Om kort tid vil vi faktisk kunne være i stand til å nå hele verden på en måte som aldri før har skjedd. Hva om dette «verket» som vi har snakket om i over hundre år snart skal avsluttes? Hva om «endens tid» virkelig nærmer seg? Tenk om den tiden som alle slekter gjennom tidene har ventet på er nå!

Allikevel sitter kanskje mange av oss på gjerdet her hjemme i «trauste Norge». Den vanlige grå hverdagen utgjør brorparten av livet. Men tenk om forrige avsnitt er sant. Har vi da tid til å vente i en stund som denne? Hva om Gud trenger akkurat deg. Nøl ikke, men la Gud utruste deg med de nødvendige evner så du også kan engasjere deg i storbymisjonen. Hva med Impact allerede neste sommer?

Under IMPACT Bergen ble det arrangert Helse Expo på Festplassen. Helse Expoen var godt besøkt og mange fattet interesse for den åndelige dimensjonen av et godt liv. Foto: Ida Svantesson.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

9

Ordinasjon

Kvinnelig ordinasjon I løpet av de siste månedene har spørsmålet om ordinasjon av kvinner fått stor oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt på grunn av vedtakene i tre unioner om å godkjenne ordinasjon av kvinner. Leder for Trans-Europeisk Divisjon ga en lengre redegjørelse om temaet under den internasjonale pastorkonferansen i Slovenia i august. Ledelsen av den norske union ønsker at alle Adventistsamfunnets medlemmer i Norge skal bli kjent med innholdet i denne redegjørelsen. Den trykkes i sin helhet nedenfor.

Redegjørelse om ordinasjon av kvinner til pastoral tjeneste TED European Pastors’ Conference Rogaška Slatina, Slovenia, 25. august 2012 Bertil Wiklander

T

rans-Europeisk Divisjon er en divisjon av Syvendedags Adventistsamfunnets Generalkonferens. Det betyr at TED følger Generalkonferensens (GC) Policy med unntak av situasjoner der vi ber om og gis tillatelse til å anvende en variant av den felles verdensvide policy. De elleve unionene innenfor TED er alle medlemmer av Generalkonferensen (og TED) og sier i sine vedtekter at deres tro, menighetsorden og driftspolicy skal være i harmoni med GC/TED. Disse reglene i våre vedtekter forklarer den holdning TEDs styre har inntatt i forhold til ordinasjon av kvinner til pastoral tjeneste.

Spørsmålet om ordinasjon av kvinner til tjeneste har stått på TEDs dagsorden i alle fall siden 1982, og siden da har det nesten hvert år blitt registrert vedtak i våre referater angående en diskusjon, en forespørsel fra en union, godkjenning av nye policies og innvilgning av forespørsler fra noen unioner.

På 1980-tallet dreide spørsmålet seg vanligvis om kvinners ordinasjon som forstandere og menighetssøstre. Den

10

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

første av disse ble godkjent av Generalkonferensens generalforsamling i 1990 og den andre i 2010.

I mai 1989 ble det gjort en undersøkelse av våre unioners holdning til ordinasjon av kvinner. Et klart flertall var den gang ikke for å ordinere kvinner til pastoral tjeneste selv om de kanskje ikke anså det bibelsk galt å gjøre dette.

Generalkonferensens policy har siden 1990 gitt rom for ordinasjon av kvinner som forstandere, ansettelse av kvinner som pastorassistener (dersom de var ordinert som forstandere i en lokal menighet), og gi fullmaktsbevilling til kvinner for pastoral tjeneste i unioner. Dette førte gradvis til en større åpenhet og til og med en følelse av et sterkt behov for å ordinere kvinner til pastortjeneste i TED. Dette behovet var sterkere i noen unioner enn i andre, muligens avhengig av den kulturelle sammenhengen der vi bor og arbeider.

Som respons på denne utviklingen i løpet av 1990-tallet og 2000-tallet har TED i flere år arrangert regelmessige samlinger for kvinnelige pastorer. Vi har tatt på alvor anbefalinger fra denne gruppen. Som resultat har lønnsnivå, arbeidsbetingelser, titler og arbeids-

instrukser for mannlige og kvinnelige pastorer blitt mer og mer like i mange unioner. Den 18. november 2009 vedtok TEDs styre enstemmig Revised Guidelines for Commissioning (reviderte retningslinjer for fullmaktsbevilling) der alt som var mulig å gjennomføre innenfor gjeldende policy for å skape likhet mellom kjønnene i pastortjenesten ble etablert i TED. Mellom januar og mars 2010 satte Generalkonferensens formann, Jan Paulsen, i gang en undersøkelse blant de 13 divisjonene i verden angående deres stilling i forhold til ordinasjon av kvinner. TED inviterte alle våre unioner til å ta del. Resultatet viste at alle våre unioner enstemmig godtar at det ikke er bibelske grunner for ikke å ordinere kvinner og at det ikke ville utgjøre noe problem dersom Generalkonferensen ga TED myndighet til å la unioner som ønsket det ordinere kvinner til pastortjeneste.

Av alle de elleve unioner som i dag er medlemmer av TED var det bare en unionsleder som sa at hans union ikke ville ordinere kvinner nå, selv om det ble tillatt, men at han ikke hadde noen innvendinger mot at dette ble

www.adventnytt.no

Ordinasjon gjort i andre unioner. Imidlertid delte flertallet av divisjonene ikke vårt syn og ledelsen i Generalkonferensen besluttet derfor ikke å ta opp saken ved Generalkonferensens generalforsamling noen måneder senere.

Temaet ble likevel tatt opp av delegater til generalforsamlingen i Atlanta i juni/juli 2010 i forbindelse med debatten og vedtaket om ordinasjon av menighetssøstre. Det ble vedtatt at menigheten skulle studere teologien om ordinasjon og søke å få en bedre bibelsk forståelse av hva ordinasjon egentlig betyr: Hvis menigheten kan ordinere kvinner som forstandere og menighetssøstre, hvorfor ikke som pastorer? Vi har nå en detaljert timeplan for dette studiet og det er klart at dette kommer til å bli omfattende og vil inkludere kvinnelig ordinasjon og alle sider ved ordinasjon i menigheten. Hver divisjon er bedt om å legge fram en forskningsrapport gjennom sine respektive komitéer for bibelforskning (Biblical Research Committees), med innspill fra unionene.

Rapporten skal vedtas av det enkelte divisjonsstyre og videresendes til Generalkonferensens Biblical Research Institute. TED er nå i full gang med dette arbeidet og vårt styre vil bli bedt om å godkjenne vår rapport i november 2013. En koordinerende gruppe ved Generalkonferensen vil så gjennomgå rapportene fra alle de 13 divisjonene og legge fram en rapport for Generalkonferensens ledelse sommeren 2014. Dersom Generalkonferensens styre anbefaler det ved Annual Council i oktober 2014, vil saken gå til Generalkonferensen generalforsamling i San Antonio i 2015.

I TED har vi den holdningen at vi vil ta aktivt del i dette studiet av ordinasjonsteologi og vente på resultatet av det i tro på at Guds Ånd vil lede saken til en god løsning for menigheten.

I november 2010 godkjente TEDs styre et dokument som heter The Leadership and Ordination of Women (Kvinners ledelse og ordinasjon).

Hensikten med dokumentet var å rette søkelyset mot spenning mellom den ekstraordinære misjonsutfordringen menigheten i våre områder står overfor og behovet for å mobilisere alle våre medlemmer, menn og kvinner, på den ene siden og menighetens policy

www.adventnytt.no

angående ordinasjon av kvinner på den andre siden. Fire forespørsler ble sendt til Generalkonferensen. Forespørslene og svaret på dem er som følger: 1. Vi ber om at studiet angående ordinasjonsteologi vedtatt ved Generalkonferensens generalforsamling i Atlanta blir gitt prioritet.

Generalkonferensen har innvilget dette.

2. Vi ber Generalkonferensen gjennomgå og revidere Generalkonferensens policier slik at språket blir kjønnsnøytralt og at veien til lederposisjoner blir åpne for både menn og kvinner. Vi har ikke mottatt noe formelt svar på dette spørsmålet og fortsetter å arbeide med Generalkonferensens sekretariat om temaet.

3. Vi ber Generalkonferensen innvilge en variant av mønstervedtektene for å gi rom for de spesielle behov i Trans-Europeisk Divisjon ved å føye til «distriktsledere og unionsledere skal være pastorer som er ordinert eller har fullmaktsbevilling». Vi opplever at dette er et presserende spørsmål og ber om at saken blir behandlet så fort som mulig, dog ikke senere enn Annual Council 2011. Saken ble tatt opp i oktober 2011 uten at det ble noen formell avstemning fordi det hadde kommet en lignende forespørsel fra den Nord Amerikanske Divisjon som bare angikk distriktsledere. Deres forespørsel ble nedstemt og det var en allmenn forståelse at vårt forslag dermed også falt.

4. Vi ber Generalkonferensen om tillatelse til å ordinere kvinner til pastoral tjeneste innenfor TransEuropeisk Divisjon for dermed å skape likhet mellom kvinnelige og mannlige pastorer og følge samme prosedyre som gjelder nå i forhold til ordinerte menn og kvinner med fullmaktsbevilling. Dette spørsmålet er satt i bero i påvente av resultatet fra studien angående ordinasjonsteologi.

Etter avstemmningen i Annual Council i november 2011 har TED under bønn vurdert hvordan vi skulle forholde oss. Vi har innhentet råd fra en stor krets og fått innspill fra unionene.

Vi erkjenner og forstår at vi er en del

av et globalt trossamfunn og må lytte til og være i harmoni med vedtakene i menigheten generelt. Vårt styre vedtok følgende: 1. Vi anerkjenner på nytt rollen til kvinnelige ledere, pastorer og lekmedlemmer.

2. Vi vil være proaktive med å styrke utviklingen av kvinner i lederoppgaver i TED og legge fram et veikart for TEDs vårmøte 2012 om hvordan dette kan gjøres. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Det store spørsmålet er selvsagt hva Bibelen sier om ordinasjon av kvinner. Vi vil gi svaret fra vårt perspektiv i november 2013, basert på et omfattende studium. I mellomtiden ber jeg dere alle om å be for dette studiet. Uten Guds Ånd kan vi ikke gjøre noe. Men jeg vil legge til at du kan gjøre mer enn å be. Du kan studere dette temaet selv slik at du forstår hva Guds Ord sier om dette.

En måte å bli kjent med tematikken er å lese pastor John Lorencins hefte om kvinnelig ordinasjon. Det finnes på engelsk med tittelen: Priestly Ministry in the Old and the New Testament: Should Women be Ordained?

(2012). Pastor Lorencin var leder for den Jugoslaviske union fram til 1994, og var sterkt imot kvinnelig ordinasjon. Han erkjenner at han tok et tradisjonelt standpunkt influert av sin egen kulturelle sammenheng der de tre dominerende religiøse leirene var ortodoks kristendom, romersk-katolsk kristendom og Islam. Han hadde ikke kommet til sine konklusjoner basert på Bibelen. Derfor bestemte han seg for å studere temaet i Bibelen da han ble pensjonist. Med et enkelt språk tar han leseren av boken gjennom hele Bibelen som en pastoral bibelleser. Han har funnet at i det Nye Testamentet har Kristus tatt over den prestelige offertjenesten fra det Gamle Testamentet. Den finnes ikke lenger.

Kristus har oppfylt offersystemet og blitt vår øversteprest i himmelen der han nå går i tjeneste for oss. Som vår øversteprest er han også hode for Kristi kropp, menigheten, som består av alle troendes presteskap, der det ikke gjøres forskjell mellom mann og kvinne. Han påpeker også at det ikke finnes noe ord for «ordinasjon» i Bibelen. Ordet brukes i King James’

Advent N y t t 10 • 20 12

11

oversettelsen fra 1611, men der er bruken basert på gamle romerskkatolske oversettelser fra det 14. og 15. århundre. Faktisk advarer pastor Lorencin mot å la ordinasjon av pastorer bli influert av den romerskkatolske og ubibelske praksis som har sin rot i et hedensk system der man ble forfremmet (Latin ordinatio) til en høyere orden (latin ordo) i statlige stillinger. Enhver tanke om at ordinasjonsritualet formidler en spesiell status eller karakter som ikke er der fra før gjennom Den hellige ånds gave, er ubibelsk. Ordinasjon er derfor noe Den hellige ånd gjør. Menigheten kan bare anerkjenne og bekrefte. Mange av disse poengene har også blitt tatt opp i artikkelen ordinasjon i Seventh-day Adventist Encyclopedia (1996).

Det finnes selvsagt annen litteratur om temaet. Lærerne ved Andrews University samlet flere artikler om temaet i et bind med tittelen Women in Ministry (Nancy Vyhmeister (red.), Berrien Springs, MI: Andrews University Press, 1998). Denne verdifulle boken er fremdeles tilgjengelig. Jeg kan legge til at Dr Jan Barna, en av våre respekterte lærere ved Newbold College, skrev sin doktorgradsavhandling i 2009 om temaet og forhandler nå om utgivelse av avhandlingen. Han legger vekt på Bibelens syn og de tolkningsprinsipper som anvendes i spørsmålet om kvinnelig ordinasjon.

Jeg vil gjerne si til dere at jeg aldri har lagt skjul på min egen overbevisning om dette. Jeg anerkjenner kvinnelig ordinasjon som bibelsk og passende. Men jeg er også veldig opptatt av å håndtere denne viktige saken i samarbeid og harmoni med verdensmenigheten. Jeg vet Gud vil velsigne våre felles anstrengelser for å utforske hans ord og dele det med våre brødre og søstre verden over. Jeg tror det beste vi kan gjøre er å be Guds Ånd lede sin menighet til å forstå denne saken i samsvar med hans vilje. Som arvtakere fra reformasjonen, la oss se denne saken fra et åndelig perspektiv og be Gud lede oss til en forståelse av hans sannhet. La oss gjøre det i en ånd preget av respekt for hverandre i vissheten om at vi alle søker sannheten og at Kristus har lovet at Den hellige ånd skal lede oss «til hele sannheten».

12

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

©iStockphoto.com/ Elena Vizerskaya

Ordinasjon

Prosess usminket 9.-11. november:

Uforståelig ondskap Per Arne Dahl kommer til årets Prosess-konferanse for å hjelpe oss å sette ord på troens plass i møte med himmelropende ondskap. Han har vært en sentral støttespiller for mange etter terrorangrepet i Norge 22. juli 2011.

Hvor var Gud? Er det lov å være ærlig i kirken? Er det lov å si at man ikke alltid synes Gud leverer?

Nabo til regjeringskvartalet Per Arne Dahl er elsket av mange for sitt forfatterskap og sine foredrag. I disse berører han ofte temaer som tro, håp og kjærlighet. Det siste året har han som nærmeste nabo til regjeringskvartalet stått ansikt til ansikt med et mye dystrere tema.

Til daglig er Per Arne Dahl prest i Trefoldighetskirken i Oslo.

Sunnhet og skråsikkerhet Hvordan navigerer vi mellom sunnhet og sannhet, mellom tro og tvil, mellom halmstrået og skråsikkerheten? Mellom menighet, enighet, enhet og ærlighet?

På årets Prosess-konferanse skal du bli både utfordret og inspirert. I tillegg til Per Arne Dahl møter du bl.a. Carina Lillbäck Larsson, Mike Pearson, Runar Eldebo, Arne Kristian Andersen og Harald Giesebrecht. Bobby Bovell byr på tankevekkende konsert.

Kan fylle hele hotellet Svært mange planlegger å være med på Prosess i år. Blant de påmeldte finner vi folk i alle aldre, og hele Norge er representert. Her blir det også deltakere fra våre naboland! Det hele skjer 9.-11. november ved Quality Hotel Expo, på Fornebu like utenfor Oslo.

Meld deg på nå!

Det er begrenset antall plasser. Sjekk om det fortsatt er mulig å melde seg på. Alt om Prosess finner du på nettsidene www.prosess.org – hvor du også melder deg på!

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Skolestart med mange fasetter Søndag Søndag 12. august strømmet de inn, 1. klassingene. Fulle av forventninger til Tyrifjord og til romog klassekamerater.

Skolestart er alltid en travel tid – ikke minst for internatpersonalet.

Men man stiller så visst ikke uforberedt når nykomlingene kommer.

Rommene er mottaksklare. De er renvasket og alt er satt på plass av tidligere studentmisjonær fra Ghana, Martin Semadegbe. Han har bonet gulvene så en nesten kan speile seg i dem. Over flere år har Martin tilegnet seg betydelig ekspertise nettopp på boning. Han er boningeksperten. Til vanlig er han student i Berlin.

Det er satt opp lister over hvem som skal bo sammen, eventuelt

alene. Det er mange forhold som spiller inn i en slik sammenheng, f.eks. «kjemien». Enkelte går ikke sammen.

Mye informasjon er sendt ut på forhånd. Det gjelder forresten ikke bare internatet. Men for internatet er informasjonen spesielt viktig.

Internatet skal være hjemmet for flertallet av elevene i det året som ligger foran.

Tirsdag Tirsdag ettermiddag rykker «veteranene» inn. Det er 2. og 3.klassingene. Da er det praktisk at internatpersonalet ikke blir forstyrret av 1.-klassingene. Kl. 14.00 kommer en buss fra Nettbuss og kjører dem til Sandvika Storsenter.

Her kan man fordrive tiden med

«After Glow» i klassegangen etter fredagsmøtet.

www.tyrifjord.vgs.no

Johny Havstein deler ut nye PC’er til alle førsteklassingene. å kikke i utstillingsvinduene til hundrevis av butikker – eller stikke innom «å proviantere» for en stund fremover. Her er det mye å bruke pengene på.

Onsdag Skolestart. Første del av dagen går til fellessamling og informasjon og møte med kontaktlærerne. Alt fra 4.time er undervisningen i gang.

Det blir ingen kortdag.

Fredag Det første fredagskveldsmøtet i det nye skoleåret. Forventningene er til å ta og føle på. «Veteranene vet hva som kommer», sier Atle som så mange ganger før er taler på dette første fredagskveldsmøtet. Det stemmer. «Slik så dere ut for to år siden», fortsetter Atle med adresse til 3.klassingene. Mange synes de så barnslige ut der de betrakter seg på bildet på lerretet. «Slik så dere ut», gjentar Atle, og tar samtidig bilder av kveldens forsamling.

Atle viser fram et kamera av gammel type med film som kan ta

Advent N y t t 10 • 20 12

13

TVS-kontakten

Mange deltok i sabbatsskolen.

Claes sørget for god underholdning lørdag kveld.

36 bilder. For hvert nytt bilde trekkes filmen fram. «Nå er det ny film i kameraet. Hvordan vil bildene fra det nye skoleåret bli? I dag starter vi på point Zero.

Du har alle muligheter, men du må selv gjøre en innsats. Du må trekke fram filmen. Gud vil hjelpe deg med å få de riktige bildene på din film. Fredagskvelden, sabbaten, er et godt startpunkt», avslutter Atle som er menighetens pastor, underviser i kristendom og Bibel og er en av dem som sammen med Claes, studentmisjonærene, ettåringene og andre skal lede de kristelige aktivitetene gjennom skoleåret.

Sabbaten Sabbats formiddag. Sabbatsskole.

Gudstjeneste. Det er tradisjon for at rektor, Styrkår Dramstad, taler på åpningssabbaten.

Rektor fokuserer på håpet og tar utgangspunkt i OL. Noen håpet, men trodde ikke de ville klare det.

14

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

Andre opplevde den store skuffelsen, som f.eks. Ingvild Snilldal.

Eirik Verås Larsen derimot overrasket oss alle. Han padlet Norge inn til første OL-gull.

«Hva med deg og meg?» spør Styrkår. «Vi har også alle håp som vi ønsker skal bli virkelighet.»

Det motsatte av å håpe er å gi opp og resignere, altså være uten håp.

Størrelser som Victor Frankl,

Dietrich Bonhoeffer og Martin Luther King holdt alle fram verdien av å håpe. De så på håpet som overlevelsesstrategier.

«For oss er Kristus det store håpet», framholder rektor. «Det kristne håpet har tre bærebjelker», fortsetter han: «Troen på at Gud leder, Jesu død og Jesu gjenkomst.

Det kristne håpet er mer enn håp i vanlig forstand. Det gir oss utviklingsmuligheter. Vi kan bli noe mer enn hva vi er nå!» poengterer Styrkår og understreker at TVS er en institusjon som ønsker å holde fram Jesus som det virkelige håp for alle mennesker.

På lørdagskvelden er det underholdning med Claes som den som binder det hele sammen. Alle nye elever må opp på plattformen, og alle må si noe om hva de er «bra på». Denne utspørringen og delvis demonstrasjonen av ulike ferdigheter viser at årets nye kull vil ha litt av hvert å by på. Vi gleder oss.

Deretter er det naturligvis Café Arken med mye godt for smaks- og luktesansene og for magen.

2012/2013 Vi er altså i gang med skoleåret 2012/2013! Ennå et «tabula rasa», men etter hvert fylles filmen opp med stadig flere bilder, for å holde seg til terminologien som Atle presenterte på fredagskveldsmøtet.

Tradisjonen tro var det tur til Bønsnes kirke sabbats ettermiddag.

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Skjer det noe på TVS i sommerferien?

Som vanlig er gulvene grundig vasket og bonet i sommer.

S

varet er et ubetinget ja! Det skjer svært mye.

En liten prat med Øyvind Leknes, som har ansvaret for gården og verkstedet, overbeviser oss om det.

«Det har vært stor oppussingsaktivitet i sommer», kan han forsikre oss. «Jeg vil spesielt nevne jentetoalettene. Denne avdelingen er blitt utvidet med flere kvadratmeter fordi vi har fjernet gangen utenfor og inkludert den i toalettanlegget.

Det betyr at vi nå har fem toaletter mot tidligere bare tre. Hele rommet er for øvrig renovert – malt og fliset. Det er blitt helt topp!»

«Dette er veldig bra!» sier Marita Stensrud i en kommentar. Marita underviser på linjen for helse og omsorg (tidligere helse og sosial).

«De gamle jentetoalettene trengte så visst en ansiktsløftning! Nå er det blitt kjempebra!» roser Marita.

«Men det har skjedd mer,» fortsetter Øyvind. «Vi har fått nytt klasserom i klassegangen i underetasjen. Det er beregnet på smågrupper. De tre klasserommene i denne etasjen kan imidlertid med noen enkle håndgrep bli ett stort klasserom, nærmest en «mini»-

En medarbeider fra Latvia i gang med å pusse opp dametoalettet på TVS. aula. Veggene er blokkvegger som kan foldes sammen på få minutter.»

Vi konstaterer at kjemisalen er blitt modernisert.

«Ja, kjemisalen har fått nye benker, nye vaskekummer og vaskemaskin for kjemisk utstyr. I sum representerer dette en betydelig heving av standarden på kjemisalen. Jeg kan også nevne at klasserom 3 i jenteinternatet har fått et lite grupperom. For øvrig er det malt og pusset opp forskjellige steder rundt på anlegget.

Jeg synes vi har fått utført mye helt nødvendig oppussingsarbeid i sommer,» sier Øyvind fornøyd som nå er svært spent på hvordan frukthøsten blir. «Det lover i hvert fall svært bra for eplehøsten,» konstaterer en optimistisk gårdsbestyrer.

Marita Stensrud er strålende fornøyd med de nye og utvidede jentetoalettene.

www.tyrifjord.vgs.no

Advent N y t t 10 • 20 12

15

TVS-kontakten

Jeg er så takknemlig for Tyrifjord….

«Da jeg var 7 år gammel, hadde jeg en drøm. Satan plaget meg. Jeg gråt. Men i drømmen opplevde jeg at en hvit dør åpnet seg. En skikkelse i hvite klær sa til meg: Bare gå inn selv om du er redd! Jeg våknet brått, og fra den dagen begynte min vandring med Gud.» Det er Marie Eikemo som forteller dette.

Hun er TVS-elev på 3.året. Marie har ingen adventistbakgrunn. Hun er datter av en metodistpastor, men har tilknytning til både Metodistkirken og Pinsebevegelsen.

Marie har opplevd mye, på godt og vondt. Hun er født i Bergen og hadde sine første leveår der (r-en røper henne!). Men hun har også bodd i Tromsø og i Hønefoss.

Da familien skulle flytte igjen, denne gang til Trondheim, sa Marie nei. Hun ønsket å komme til en skole og et miljø sammen med kristne ungdommer. Ungdommer i Filadelfia i Hønefoss og cellegruppa på Røyse bad til Gud om at hun måtte komme til rett sted.

«Og det gjorde jeg!» smiler Marie begeistret. «Det å gå på Tyrifjord og bo i internatet er bare fantas-

tisk! Det er så mange flotte og gode mennesker her. Det er så mye smil og hjertevarme. Jeg setter veldig pris på de ansatte og studentmisjonærene i internatet. Jeg har gjennomgått mange tunge ting, men Gud har gitt meg åndelige søsken som har hjulpet og støttet meg i den indre helbredelsesprosessen.

Da jeg ble internatelev, gikk en stor drøm i oppfyllelse», sier Marie som er full av takknemlighet for TVS. Marie finner tid til fysisk aktivitet i tillegg til lekser og andre gjøremål. Hun jogger jevnt og trutt.

«Men nå skal jeg begynne med sykling og styrketrening også,» betror hun meg.

For øyeblikket er Marie ikke med i skolekoret, men hun var med tidligere. Hun har virkelig noe å bidra med på det området – i 7 år gikk hun til sangpedagog.

Marie har også et hjerte for andre ungdommer som har problemer. En gang i uken er hun støttekontakt for ei jente i Hønefoss.

Men det viktigste for Marie er å komme stadig nærmere Gud. Derfor leser hun flittig i Bibelen sin og ber mye. Hun ønsker en syn-

Marie Eikemo synes det er fantastisk å bo i internatet på TVS. lig kristendom, og den skal være dynamisk. Marie hører at Gud taler til henne, og hun opplever mange bønnesvar.

Marie er engasjert som ungdomsleder i Filadelfia. Det er en stor utfordring og en viktig oppgave. I sommer var hun på Metodistkirkens ungdomsleir på Drottningborg videregående skole utenfor Grimstad. Der hadde hun et gripende vitnesbyrd for 300 mennesker. «Gud ga meg kraft og frimodighet til å stå fram», sier Marie.

Vi på Tyrifjord er glade for å ha Marie også dette skoleåret. Hun representerer kristentroen og det Tyrifjord ønsker å stå for på veldig flott måte. Må Gud velsigne deg, Marie!

POL

Rektor har ordet...

I over 50 år har Tyrifjord videregående skole engasjert elever og ansatte i den årlige u-landsaksjonen. I løpet av disse årene har det kommet inn store beløp og mange har nytt godt av disse midlene.

Bibelen sier mye om å gi. Den sier faktisk: «Det er saligere å gi enn å få». I Moseloven finnes det bestemmelser som skulle ivareta de fattiges interesser. For eksempel skulle ikke åkrene skjæres helt ut til kanten. Det skulle stå igjen korn til de fattige.

Tyrifjord videregående skole er både glad for og stolt over å ha hjulpet mange mennesker i nød. Gjennom u-landsaksjonen (som begynner om noen få dager) lærer elevene betydningen av å dele. Uten elevenes innsats ville mange ikke fått den hjelp vi har en moralsk forpliktelse å gi dem. Vi husker Jesu ord om å elske vår neste som oss selv. Da kan ikke de som trenger hjelp ignoreres.

16

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

Styrkår

www.tyrifjord.vgs.no

Bønneukelesninger 2012

Innledning

En hilsen fra formannen Kjære menighet:

D

et er et spennende og viktig emne vi skal studere sammen i Bønneuken 2012 – «Vekkelse og Ordet».

Emnet vekkelse er en gjenganger i Skriften. Gud er alltid opptatt av å berge og gi nytt liv til de fortapte, å gi de trette nye krefter og å fornye forholdet mellom seg og sitt folk.

Denne uken skal vi ta for oss hvordan Ordet er uløselig knyttet til vekkelse både hjemme og i menigheten.

Det kan aldri bli snakk om en sann vekkelse uten at man studerer Guds ord og har et dypt og varig forhold til Jesus Kristus.

Sett av tid til å være sammen med hele adventfamilien på en særlig måte under denne bønneuken. Og mens du leser og tenker gjennom de viktigste punktene i hver lesning: Be Den hellige ånd vise deg hvordan du kan gjøre dette budskapet til en del av ditt liv den dagen. Be Herren sende Den hellige ånds senregn så vi kan våkne, både individuelt og som en helhet. Og er dere en barnefamilie, så ta vare på barna ved å ta for dere barnelesningene sammen.

Guds ord ber oss: «Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham. Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, lider ingen nød» (Sal 34,9.10).* Jesus kommer snart! Måtte han styrke hver enkelt av oss og sin siste menighet og gi oss vekkelse når senregnet faller idet vi legger vinn på forkynnelsen av de tre englebudskapene og gjør oss rede til å møte Herren i skyen.

Med vennlige kristne hilsener, Ted N. C. Wilson Formann * Bibeltekstene er fra 2011-oversettelsen.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

17

Bønneukelesninger

Første sabbat

Vekkelse og ordet ER VI KLARE TIL Å FORPLIKTE OSS? AV TED N. C. WILSON

N

å ved inngangen til en uke hvor vi særlig betoner vekkelse og Guds ord kan det tenkes du lurer på hva vi nå skal med mer prat om vekkelse.

Kanskje er du fornøyd med tingenes tilstand. Du mener kanskje at det å være syvendedags-adventist innebærer en hyggelig gudstjeneste sabbats formiddag og et i store trekk moralsk liv.

Men tror du dette er nok, går du glipp av det beste ved det å være syvendedags-adventist.

Eller kanskje tanken på vekkelse tiltaler. Når du ser på verdensbegivenhetene og de samfunnsmessige endringene, virker det som om vi jager mot avgrunnen. Du lengter kanskje etter en vekkelse og håper den skal føre oss tilbake til samfunnet av i går, en trygg og velregulert måte å gjøre ting på.

Men ikke alle liker trygghet og orden. Kanskje er du interessert i en vekkelse som rusker opp i ting. Du vil gjerne se mer kraft, mer handling, flere undere og kjapp menighetsvekst. Alt dette kan og vil skje ved en vekkelse, men dette er ikke vekkelsens kjerne.

Hver for oss og som en menighet kan vi vente oss en vidunderlig åndelig erfaring når vi studerer vekkelse. Og en flott opplevelse er en fin begynnelse, men ekte vekkelse må være noe mer

18

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

enn en kortlivet opplevelse. Den må også bli noe mer enn en ny begynnelse.

Vekkelse innebærer at man går helt tilbake til begynnelsen. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,1–3).

Kjernen i en sann vekkelse

Vekkelse er mer enn at man går tilbake til det grunnleggende og rusker opp i saker og ting. Det er mer enn makt og innflytelse. Vekkelse er å feste blikket på Jesus igjen. Skaperverket ble til gjennom Jesus, og det er bare han som kan gjøre en gjenskapning eller vekkelse mulig. Jesus både er og må være midtpunktet for enhver vekkelse.

Har vi bruk for denne formen for vekkelse? Vi er her fremdeles. Jesus har ikke vært her og hentet oss ennå.

Vi har ikke fått den utøsningen av Den hellige ånd som skal til for å avslutte oppgaven med å forkynne de tre englebudskapene for «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6). Som en menighet trenger vi vekkelsen, men den kommer ikke til oss som et fellesskap uten at den først blir en personlig erfaring.

Har vi personlig behov for vek-

kelse? Hver for oss kan vi gjennomføre den enkle testen hvor vi spør: «Hvem eier vårt hjerte? Hvem kretser våre tanker om? Hvem legger beslag på vår varmeste hengivenhet og våre beste krefter? Hører vi Kristus til, vil vårt sinn være hos ham, og våre beste tanker vil dreie seg om ham. Alt det vi er og har, er helliget ham. Vi lengter etter å bære hans bilde, være preget av hans ånd, gjøre hans vilje og være ham til glede i alle ting.1

Fornye forholdet

Skal det bli vekkelse, må hver enkelt ta opp sitt forhold til Jesus til vurdering.

Vi må ha det klart for oss at vi er frelst av nåde og helt avhengige av Gud, som ikke bare har skapt oss, men også frelst oss. Da duger ikke en kald, mekanisk innstilling til ham. Vår takknemlighet og overgivelse til Herren vil resultere i et åndsfylt, dynamisk og pulserende kristenliv og vitnesbyrd.

Vi må være på det rene med hvor vi befinner oss i historien og i forhold til Jesu snare gjenkomst. Vi må ikke glemme at den store konflikten utkjempes omkring oss og mange ganger også i oss. Djevelen prøver å avspore vårt åndelige liv og kutte forbindelsen med Kristus så ikke det høye rop i Åp 14 skal høres over hele verden.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Kunnskapen må deles

Den vekkelsen vi trenger, bygger ikke på følelsesutbrudd og undere. Vi vil bli bedre kjent med Jesus så vi kan ha mer å si om ham. Vi er avhengige av Den hellige ånds kraft. Han er pådriveren i vitnetjenesten. Vi er avhengige av at Jesus sender Ånden slik han gjorde det da disiplene ventet på ham på pinsefestens dag (Joh 16,7). Det mest presserende behovet gjelder nok oppdraget med å nå storbyene. Over halvparten av verdens befolkning bor i byer, men i mange av dem har vi knapt nok fotfeste. Med profeten Sakarjas ord bak øret er vi fullt klar over at det vil bli oppfylt: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene» (Sak 4,6).2 Hvordan kan vi få til noe som mon-

www.adventnytt.no

Vi ønsker å bli bedre kjent med Jesus så vi kan fortelle andre om ham. ner? Nye planer og strategier kan vel være på sin plass, men det vi virkelig trenger, er den undergjørende kraften som finnes i det ordet som skapte altet.

Vi må være villige til å være Guds redskaper for å spre det gode budskap om Jesu frelsende seier og snarlige komme til «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6).

Å se vekst

Det er viktig å dyrke forholdet til Jesus ved å fortsette vandringen med Herren. Da blir vi bedre kjent med Jesus, vi vokser i kristenlivet og kan lettere fortelle andre om ham. Det å ta imot Jesus er ikke gjort en gang for alle.

Det må bli en tiltagende erfaring. Som apostelen Paulus må vi være villige til å fornekte oss selv hver dag (1 Kor 15,31).

Det å pleie forholdet til Jesus er ikke en ny tanke for oss, men kan oppleves vanskelig fordi vi ikke ser ham. Ethvert forhold handler om kommunikasjon.

Vi åpner vårt hjerte gjennom bønn, og via bønnen får vi et nært forhold til Jesus. Murene som hindrer oss i å få denne nærheten til Jesus, faller i grus når vi ber Gud om å rive dem. Når vi

Advent N y t t 10 • 20 12

19

Bønneukelesninger tar tid til å være sammen med Jesus i bønn, kan Den hellige ånd få bukt med både stolthet, selvgodhet og materialisme.

Det er en kamp å holde liv i kjærligheten til Jesus i vårt travle liv hvor så mange ting vil legge beslag på både vår tid og oppmerksomhet. Da må vi være føre var og sette av tid til Gud. Gud taler naturligvis til oss gjennom forsynets tilskikkelser og Den hellige ånds tilskyndelser. Men tydeligst taler han i sitt ord. Når vi setter oss til å studere Guds ord, bør vi be Den hellige ånd være til stede og ta bort det som måtte skille oss fra Gud. Som syvendedags-adventister har vi fått et vidunderlig skattkammer. Profetiens ånd er en av Guds største gaver til sitt folk i endetiden. Det er, som Ellen White sier det, et «mindre lys» som fører til det «større lys».3 Sett deg inn i budbringerens råd. La dem vise deg hvor makeløs Jesus er og gi deg lyst til et dypere studium av hans ord.

Sannheten slik den er i Jesus

Vi lever i en skjebnetung periode av verdens historie, og det er særlig viktig å forstå hvordan alle våre læresetninger fokuserer på Jesus.

Endetidens begivenheter står for døren. Jesus kommer snart tilbake og feller dom over Satan. Jesu offer for oss på korset og hans tjeneste som vår øversteprest i helligdommen i himmelen har ett siktemål: at vi skal komme i et rett forhold til Gud og ha evig liv i Jesus Kristus, både du og jeg og alle som underkaster seg ham, bekjenner sine synder og tar imot ham som frelser. Vi trenger ikke frykte for dommen hvis vi kjenner Lammet – hvis vi kjenner øverstepresten og Kongen som kommer.

Kongen som kommer

Det er om å gjøre å ha klart for seg rekkefølgen i det som skal skje i nær

20

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

fremtid. Jesu gjenkomst blir synlig for alle. Den er det salige håpet vi venter på og som jeg tror kommer til å skje veldig snart. Rundt oss ser vi ting går i oppløsning. Matt 24 varsler tegnene på hans gjenkomst. Bare se på de økonomiske omveltningene, de fryktelige sykdommene, politisk uro og sosialt og moralsk forfall, så ser du tegnene gå i oppfyllelse. Det finnes allerede økumeniske bevegelser som vil skape et samlende religiøst system som vil motsette seg tilbedelse av Gud på den syvende dag. Det endelige målet er å oppheve religionsfriheten og forfekte en annen gudstjenestedag.

Når Jesus kommer annen gang, berører han ikke jorden med føttene, men vi rykkes opp i skyene «for å møte Herren i luften» (1 Tess 4,17). Før hans gjenkomst i herlighet vil imidlertid Satan forsøke «å føre selv de utvalgte vill», som Matt 24,24 sier det. Satan vil prøve å omskape seg til en «lysets engel» (2 Kor 11,14) og utgi seg for å være Kristus. Hvordan kan du og jeg se forskjell på bedrageren og den ekte Kristus? Forestill deg den avsindige mediedekningen som skal «bevise» at denne angivelige «kristus» er ekte.

«Omgitt av onde engler vil Satan hevde at han er Gud. Han vil utføre alle slags undere for om mulig å føre de utvalgte vill.»4 Da kan man ikke stole på sine sanser. Vårt åndelige syn må være fornyet av Den hellige ånd. Da må vi være i den grad i harmoni med frelseren og kjenne hans røst i Ordet så godt at vi kan «leve ved tro» (Rom 1,17) i jordens mørkeste time.

Like ved målsnora

Jeg tror Guds drøm om et avsluttet verk snart vil gå i oppfyllelse. Jeg er sikker på at Gud vil utøse sin hellige Ånd i fullt mål. Han vil bruke oss til å forkynne sannheten, og «Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen»

(Hab 2,14). Guds verk på jord vil bli fullført. Jesus kommer som den store befrieren. Han kommer som kongenes konge og herrenes herre for å hente hjem sine barn.

1 Veien til Kristus, side 66–67 (SC 58).

2 Bibeltekstene er fra 2011-oversettelsen.

3 Evangelism, side 257.

4 Counsels for the Church, side 39.

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan jeg holde blikket festet på Jesus i vår mediefokuserte verden? Hvilke praktiske tiltak kan jeg gjennomføre for at han skal fylle mitt liv?

2. Vi hører og snakker mye om «sannhet». Hvordan står det til med «den sannhet som er i Jesus» (se Ef 4,21) på jobben mellom kl. 8 og 17?

3. Vekkelse er noe personlig, og samtidig er det noe relasjonelt.

Hva er menighetsfellesskapets rolle i denne prosessen?

TED N.C. WILSON ER FORMANN FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET OG BOR I USA.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Søndag

Når Guds ord blir vårt ord LÆR Å DRA FORDEL AV DETS KRAFT AV ANGEL MANUEL RODRÍGUEZ

L

ivet er ikke selvoppholdende. Levende organismer er avhengige av noe utenfor dem selv for å leve videre.

Vann, mat og oksygen – bare for å ha nevnt noen få – alt liv trenger dem.

Bibelen lærer at bare Gud kan holde liv i et miljø som brytes ned og er en stadig trussel mot en meningsfylt tilværelse. Guds ord spiller en særlig rolle i å gi næring til livet. Særlig åndelig liv, som er avhengig av vedvarende påfyll av kraft utenfra.

Gud og ordet

Salmisten skrev: «Ved Herrens ord ble himmelen skapt» (Sal 33,6). Skapelsen og livet ble til ved Guds ords kraft.

Menneskets tilværelse opprettholdes ikke av mat alene, men av «hvert ord som kommer fra Herrens munn» (5 Mos 8,3).

Sammenhengen mellom livet og Guds ord er dyp, uutgrunnelig og vedvarende. Ordet som skapte er det samme ordet som ustanselig understøtter skaperverket. Vi møter Guds kraft i hans ord hvor han taler til oss.

Gjennom ordet taler Gud til oss hvor vi er. Han lar sitt folk få kjennskap til sine planer og sin vilje for dem.

Hans ord har alltid vårt beste som sitt mål, for det er «godt» (Jes 39,8). Ved

www.adventnytt.no

Sinai fikk israelittene høre Herrens ord da Gud talte til dem og ga dem «rette ordninger, sanne lover, gode forskrifter og bud» (Neh 9,13). Ordet er ofte et løfte vi kan stole på og som imøteser den endelige oppfyllelsen av Guds frelsesplaner med oss (Sal 105,42–45).

Salomo talte om Guds ords kraft for folket: «Velsignet er Herren som har gitt sitt folk Israel ro, slik han lovet.

Ikke ett av alle de gode ord han talte gjennom sin tjener Moses, er falt til jorden» (1 Kong 8,56). Guds ord er pålitelig, for han holder det han lover: «For Herrens ord er sant, alt han gjør, kan en stole på» (Sal 33,4). Gud handler i tråd med sitt ord. Han holder ord.

Jesus og ordet

Guds ord er mye mer enn lyden som kommer fra Guds munn. Det er synlig: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham» (Joh 1,1–3). Dette er det samme pålitelige, troverdige og mektige Guds ord som talte til hans folk i Det gamle testamentet. Men i Det nye testamentet skjedde det noe praktfullt og uventet. «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne

Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (vers 14).

I Jesus, som er Ordet, ser vi Guds vilje for oss og hans frelsesverk for syndige mennesker. Hans ord har kraft i seg fordi Gud taler til oss i Jesus (se Joh 14,10). Men som det inkarnerte Guds ord er Jesus sannhets ord (se 2 Kor 6,7), ordet om forsoningen (se 2 Kor 5,19) og frelsen (se Apg 13,26).

Han er ordet om korset (se 1 Kor 1,18).

Han er sannheten, og dessuten den som forente Gud og menneskeheten i inkarnasjonens under, i tillegg til at han på korset lot verden se Guds ords makt til å frelse.

For Gud kan gjennomføre det han sier. Når Gud sier noe, skjer det. Det skjer kanskje ikke så fort som vi gjerne vil, men det skjer.

Guds ord utretter det det gir bud om. Salmisten skrev at Gud «sendte sitt ord og helbredet dem [sitt folk] og fridde dem fra graven» (Sal 107,20).

Herren taler om ordet som kommer ut av hans munn når han sier: «Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til» (Jes 55,11). Ting skjer når Herren taler!

Da stormen på Gennesaretsjøen gjorde disiplene vettskremte, reiste

Advent N y t t 10 • 20 12

21

Bønneukelesninger Jesus seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.» Mark 4,39). Han ga de onde ånder beskjed om å komme ut av sine ofre, og de gjorde det (se Mark 1,25). Han helbredet mennesker ved å tale ordet (se Matt 8,8)! Men aller viktigst: Hans ord om tilgivelse gjorde at synderen fikk del i tilgivelsen (Matt 9,1–7). Det utrettet det han sa!

Guds ord og jeg

Guds ords er adressert til oss. Som skaper og frelser taler han til oss fordi vi må kjenne hans plan og hans vilje for oss. Vi må tre ut av vår tilværelses mørke og inn i det meningsfulle livets lys.

Guds ord er det evige livs kilde (se Joh 5,24; 6,63). Vi må lære dette ordet å kjenne fordi Guds ord (slik vi ser det i Jesu liv) gjelder hele vårt liv. Det er livsviktig å høre Guds ord. Derfor er det så om å gjøre for Gud at vi skal høre ham: «Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa: ‘Her er jeg!

Her er jeg!’ til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn» (Jes 65,1).

Derfor blir vi bedt om å høre Guds ord til oss i Skriften (se Jes 66,4).

Denne lyttingen er dynamisk: Den skjer i vekselvirkning med å gjøre det ordet sier. Jesus sa: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell» (Matt 7,24; jf. 2 Krøn 34,21).

Når vi er lydige mot ordet, viser det at vi har hørt det tale til oss og at vi har tatt det til oss. Men det er også viktig å lese ordet under Åndens veiledning, for det er bare Guds inkarnerte ord som kan forvandle oss (se 2 Kor 3,15–18). Vi bør granske det, for

22

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

det vitner om den eneste som kan gi evig liv (se Joh 5,39). Når vi tar til oss av ordet, må vi meditere over det – la tankene kretse om ordets innhold og dets betydning for oss som enkeltmennesker. Vi kan grunne over ordet slik det kommer til uttrykk i forskrifter (se Sal 119,48), påbud (vers 78) og lovbud (vers 99).

Skal ordet bli en del av oss, må vi sette av tid til det. Dette faller ikke menneskehjertet naturlig og forutsetter at vi river oss løs fra vår åndelige sløvhet. Bønnen blir uunnværlig, for gjennom den kan vi be Gud så en lengsel etter ordet i vårt hjerte og gjøre oss villige til å høre på hans ord.

Vi bør omsette bønnen i handling ved å åpne ordet hver dag. Jo mer vi leser i det, desto bedre forstår vi dets budskap. Vi må ikke gi opp fordi vi ikke forstår alt det vi finner der. Bare les det og la det trenge inn i sinnet. Da vil Guds tanker fylle vårt sinn, og vi blir langsomt forvandlet ved Åndens kraft.

Når vi hører, leser og mediterer over ordet, skjer det noe praktfullt: Jesus, som er ordet, kommer og tar bolig i hjertet ved troen (se Ef 3,17).

Ordet er levende. Derfor kan det vekke oss til nytt liv: «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. ... Det ... dømmer hjertets tanker og planer» (Hebr 4,12).

Det er fremdeles levende, så det kan utrette det det sier i vårt liv. Vi kan tro på det, for den som taler til oss gjennom ordet er pålitelig og har makt til å realisere det han har lovt.

Så la oss la ordet opplyse vårt sinn dag for dag (se 2 Tim 3,15). Ta imot dets oppmuntring når vi møter prøvelser, fristelser og lidelse (Sal 119,161.162). La håpet det forteller

om få fylle hjertet med glede (se Sal 56,11.12; 2 Kor 1,20).

La oss la ordet om korset få fylle vårt hjerte og brenne som en fortærende ild så vi helliges til tjeneste for Herren og andre (se Jer 23,29).

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Gud taler til oss gjennom skaperverket. Hva er det i naturen som særlig taler til deg om Guds kraft til å skape og bevare?

2. Jesu liv og virksomhet er også et eksempel på kraften i Guds ord. I hvilke av historiene fra Jesu liv blir kraften i Guds ord åpenbart?

3. Guds makt kommer også til syne gjennom frelsens ord slik det viser seg i vårt liv. Hvordan har du merket kraften fra Guds ord i ditt liv?

FØR HAN BLE PENSJONIST I 2011 VAR ANGEL MANUEL RODRÍGUEZ LEDER FOR BIBLICAL RESEARCH INSTITUTE. NÅ BOR HAN I TEXAS.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Mandag

Hjerte og jordsmonn HVA ER DU LAGET AV? av BONITA JOYNER SHIELDS

J

esu lignelse om såmannen i Luk 8,4–15 tar for seg hjertets tilstand.

Gud forsøker å få sitt ord til å spire i hjertet, men hjertets beskaffenhet avgjør om det kan bære frukt.

Hvordan er det hjertet som er åpent for Guds stemme? Hvordan kan vi bevare det så Guds ords såkorn kan vokse og slå rot? Hvordan kan Guds ord skape vekkelse i vårt liv?

Såmannen, såkornet og jordsmonnet

Lignelsen om såmannen står i alle de tre synoptiske evangeliene (Matt 13,1–9.18–23; Mark 4,1–9.13–20; Luk 8,4–8.11–15). De tar for seg tre viktige ting: såmannen, kornet og jorden.

Såmannen. Å så er å spre korn på marken. I bibelsk tid bar bøndene kornet i kurver eller poser som var festet til hoften. De tok en håndfull korn og kastet det med en feiende bevegelse.1 Når såmannen sår, tar han ikke bare ett og ett frø og legger det forsiktig på bakken før han rusler videre! Når såmannen setter av et stykke jord han vil så til, sprer han så mange frø som mulig, for han vet at ikke alt kommer til å vokse opp og bli modent.

Skriften omtaler Gud som såmannen (se Matt 13,37). Ellen White skrev:

www.adventnytt.no

«Kristus kom for å så himmelens sannhet, som når bonden sår til en åker.»2 Kornet. Skriften sier at kornet er Guds ord (se Luk 8,11). Som kornet inneholder kimen til liv, er Guds ord liv for dem som tar imot det. Og akkurat som bonden sprer kornet med en feiende bevegelse, er det som om God kaster ordet sitt på noen av de mest usannsynlige steder!

For mange år siden ble matinéartisten Aleksander Rostovzev kristen mens han spilte rollen som Jesus i det blasfemiske stykket Kristus i smoking.

Han skulle egentlig lese to vers fra Bergprekenen, ta av seg kjortelen og rope: «Rekk meg smokingen og flosshatten min!»

Men da han leste ordene: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes» (Matt 5,3.4), begynte han å skjelve. I stedet for å holde seg til manuset, leste han videre fra Matt 5, uten å bry seg om at de andre skuespillerne hostet, ropte og trampet med føttene. Langt om lenge ropte han ut et vers han hadde lært som barn i en russisk ortodoks kirke: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» (Luk 23,42). Før man rakk å senke teppet, hadde Rostovzev tatt

imot Jesus Kristus som frelser.3 Gud kaster sitt ord på de mest usannsynlige steder i et forsøk på å frelse så mange av sine trassige barn som mulig. Ofte undervurderer vi ordets kraft og begrenser dets utbredelse.

Kristus kom for å spre sannhetens frø i menneskehjertet, men han ber også oss om å så sannhetens korn. Det er ikke alltid lett å så sannhetens frø, det ser vi av Jesu liv. Ellen White skrev: «Han forlot et trygt og fredelig hjem, han forlot den herligheten han hadde hos Far før verden ble til, han forlot sin plass i himmelen. Han kom som et menneske, han led og ble fristet, han kom alene for å så, oppløst i tårer, for å vanne livets frø med sitt blod for en fortapt verden.»4 Det kan tenkes at også vi blir kalt til lidelse, ensomhet, tårer og noen ganger død mens vi sår Guds sannhets frø.

Men vi sår ikke forgjeves. Hvem kan vel glemme dem som gikk foran i kampen for kristentroen: valdenserne, John Wycliff, og Jan Hus? Både de og andre ofret livet for Kristus og hans ord. Ellen White skrev om dem: «De ble forfulgt og drept, men blodet deres vannet frøet som var sådd, og det bar frukt.»5 Jordsmonnet. Et godt jordsmonn inneholder følgende stoffer: nitrogen,

Advent N y t t 10 • 20 12

23

Bønneukelesninger kalk, fosforsyre og pottaske. Når et av dem er i ubalanse, påvirker det planteveksten. Sterke og friske planter kan stå seg mot sine «fiender»: ugress, utøy, tørke osv.

Hjertets – eller sjelens – tilstand er ytterst viktig for Åndens liv. Når sjelen er sterk og sunn, kan vi motstå fienden, akkurat som friske planter lettere hanskes med sine fiender.

I lignelsen er det innlysende hva fienden foretar seg. Der stien er hard, hvor Guds ords såkorn trampes på og man ikke setter pris på det, røver Satan ordet fra tilhørernes hjerte. Når steingrunnen gir planter uten dype røtter, fjerner Satan ordet fra hjertet.

Når bekymringenes og rikdommens tornebusker får lov til å kvele plantene, dreper Satan ordet som er sådd i hjertet.

Men legg merke til plantene i den gode jorden. I denne jorden kunne ikke Satan fjerne Guds ords frø fra hjertet!

Fienden sto maktesløs. Frøene vokste og «bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd» (Luk 8,8).

Næring for sjelslivet

Hvis du er som meg, ser du nok deg selv i mer enn ett av jordsmonnene!

Hvordan kan vi holde sjelen sunn og frisk så vi kan bære frukt? Her er tre forslag: 1. Den første beskrivelsen av den gode jord i Luk 8,15 nevner at de hørte ordet «i et fint og godt hjerte». Be om å få et rent hjerte og en ny og stødig ånd.

Les Sal 51,12–13. Syng det. Be det. Alle har syndet og mangler Guds herlighet (se Rom 3,23; 7,14). Og på grunn av synden er selv våre gode gjerninger befengt med urene motiver.

2. Den andre beskrivelsen av den gode jord sa at folk tok vare på ordet.

Vi må ta vare på ordet om ikke Satan skal stjele, fjerne eller kvele det for oss.

24

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

For å ta vare på det, må fire ting skje: Vi må høre Guds ord. Å være sammen med Gud i hans ord, lytte til forkynnelsen av ordet og granske Guds ord sammen med trosfeller, er gode måter å la Gud tale til oss på.

Vi må forstå Guds ord. Tar vi oss tid til å tygge på det? Studere det? Spørre andre om hjelp med det? Det er ikke alltid lett å forstå Guds ord, men han lover at hans Ånd skal hjelpe oss (se 1 Kor 2,10–12).

Vi må ta imot Guds ord. Da må vi være villige til å eie det. Når vi forstår hva Gud sier til oss, hender det (ærlig talt) at vi ikke vil ta imot det! Men for min del var det slik at da jeg endelig godtok hans ord for mitt liv, ble jeg fylt av den freden som overgår all forstand (se Fil 4,7).

Vi må gjøre som Guds ord sier. Det er så sin sak å godta noe, men å handle ut fra det er noe annet. Lydighet krever handling, hva enten det gjelder å følge Jesus i slike sannheter som det å holde sabbaten eller slutte med ting som er skadelige for en selv eller andre, eller det gjelder en privat overgivelse.

3. Den tredje beskrivelsen av den gode jord sa at folk ville være «utholdende og bærer frukt» (Luk 8,15).

Hvor ofte har du bedt: «Herre, hvor lenge skal det gå før jeg blir fullkommen? Hvor lenge skal det gå før Jon tar imot Jesus?» Vi vil så gjerne at vi – og andre – skal vokse kjapt.

God jord, god avling

Hvordan står det til med hjertet ditt?

Setter du pris på Guds ord? Er du rotfestet i hans ord så du kan stå imot fiendens fristelser? Vil du at Gud skal skape fred i ditt engstelige hjerte? Gud ønsker å plante frø i hjertet ditt, samme hvordan det er fatt med det.

Be om et rent hjerte. Lytt til hans ord, forstå det, ta imot det og lev det.

Bli i ham, la ham skape vekst. Han vil gjøre det – Selv på de mest usannsynlige steder.

1 Hentet fra www.middletownbiblechurch. org/biblecus/biblec6.htm.

2 Ellen G. White: Christ’s Object Lessons, side 33.

3 Hentet fra http://www.sermonillustrations.com/a-z/b/bible_power_of.htm.

Sitat fra J. K. Johnston, Why Christians Sin, side 121.

4 E. G. White: Christ’s Object Lessons, side 36.

5 Ellen G. White: The Great Controversy, side 78.

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Se på hvordan det står til med deg. Er sjelslivets jordsmonn godt, hardtrampet, steinete eller fullt av ugress? Hvorfor?

2. Nevn én ting du kan gjøre for å forbedre sjelens jordsmonn så Guds ord kan få bedre vekstforhold?

3. Med tanke på denne lignelsen: Hva vil det si at du kan vokse og nå modenhet?

BONITA JOYNER SHIELDS ER REDAKTØR OG NESTLEDER FOR DISIPPELTJENESTE VED GENERAL CONFERENCE SABBATH SCHOOL AND PERSONAL MINISTRIES DEPARTMENT.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Tirsdag

Oppvakt – og klar til å gå over GUDS ORD OG JORDANELVEN Av GALINA STELE

D

et var stor usikkerhet og en svimlende oppgave for Josva.

Tvers overfor der israelittene sto lå vestbreddens store og sterkt befestede by, Jeriko, og Jordanelven gikk flomstor. På østsiden av elven lå den vakre Sjittim-dalen, full av akasietrær og en hærskare av Guds folk.

Tiden for å ta seg over Jordanelven var kommet – bare forestill deg tankene som raste gjennom Josvas hode.

Moses var død. Han døde akkurat da de trengte ham mest, på grensen til det forjettede land! Hvordan skulle de komme over Jordanelven, nå som den gikk flomstor (Jos 3,15)? Hvordan skulle de innta Jerikos sterke murer og slå kjempene som bodde der? De kunne trengt Moses’ visdom og erfaring på dette avgjørende tidspunktet. Hvordan skulle Josva få ført disse menneskene inn i det forjettede land? De tok jo gladelig akasielundenes forlystelser i bytte for sine drømmers land. Hvem kunne Josva sette sin lit til?

Moses’ død var et stort tap for israelittene. Men de visste at Gud fremdeles var med dem. «Over møteteltet lå skysøylen om dagen og ildsøylen om natten, som en forsikring om at Gud ville være deres veileder og hjelper dersom de ville rette seg etter hans bud.»1

www.adventnytt.no

Josva ventet på veiledning fra Herren. Han var født som slave I Egypt, der han hadde levd i 40 år, og i 40 år hadde Moses vært hans overordnede (4 Mos 11,28). Navnet hans hadde vært Hosea (4 Mos 13,8), som betyr «frelse».

Men på et tidspunkt under Moses ble det endret til «Josva», som betyr «Jahve, frels!» eller «Jahve frelser.»2 Ordet «Jahve» var Herrens navn som ble åpenbart for Moses i den brennende busken: «Jeg er den jeg er» (2 Mos 3,14). Josvas navn ble en påminnelse om at Gud selv er den som redder sitt folk. Ikke Moses eller Josva eller noe annet menneske, men den evige skulle selv føre Guds folk over Jordan og inn i det forjettede land. Senere skulle Jesus få det samme navnet. Slik var Josva et bilde på Kristus.

Å vente på Gud

Josva hadde opplevd Guds kraft mange ganger. Han var ved Sinai-fjellet da det var dekket av den strålende skyen som viste at Gud var til stede. Han hadde sett Moses komme ned fra fjellet med loven som var skrevet med Guds hånd (2 Mos 32,16). Han hadde kjempet mot amalekittene og vunnet slaget da Moses holdt armene løftet (2 Mos 17,8–16). Josva var en av de tolv spei-

derne Moses sendte ut for å ta Kanaan nærmere i øyesyn – og en av de to som trodde at Gud kunne gi dem seier over kjempene.

Josva «hadde noen, om ikke de fleste, av egenskapene til en stor general – fasthet og mildhet, en folk fulgte og hadde tillit til, besluttsom og kjapp.»3 Men Josva satte ikke sin lit til sine evner og egenskaper. Moses hadde lært ham det aller viktigste: Den eneste man kan stole helt og fullt på, er Gud. «Hvis ikke ditt ansikt går med, må du ikke føre oss opp herfra!» (2 Mos 33,15). Det er derfor Josva trofast ventet på Herrens anvisninger.

Og Gud talte til Josva. Interessant nok ikke om en strategisk erobringsplan, detaljerte kartskisser eller styrker som måtte til for å innta landet. Gud begynte med uventede retningslinjer.

Han henledet Josvas oppmerksomhet på det som alltid ville sikre ham Guds nærvær og gi ham fremgang. Herren sa: «Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde.

Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går. Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som

Advent N y t t 10 • 20 12

25

Bønneukelesninger er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg» (Jos 1,7.8). Josvas suksess som leder – og Israels suksess som et folk – forutsatte lydighet mot Guds lov, mot hans ord. Først etter denne innledningen ga Gud Josva konkrete anvisninger om hva han skulle foreta seg.

Lærdommer på veien til det forjettede land

Verdens historie haster mot enden, og som en menighet står vi atter på grensen til det forjettede land. Det hender at vi glemmer dette, særlig når akasietrærne i dalen står i blomst. Og som enkeltmennesker kommer vi ofte ut for vårt Jeriko. Hva kan vi lære av denne historien og de anvisningene Gud ga i Jos 1,7.8? Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

MÅLET ER DET FORJETTEDE LAND 1. Spørsmål om Guds tilstedeværelse.

Har vi Josvas overbevisning om at det ikke nytter å kaste seg ut i det om ikke Herren går med oss? Skjønner vi at han er til stede i sitt ord?

2. Spørsmål om tapperhet. Er vi så uforferdet som Gud vil ha oss? Vil vi vise det motet som skal til for å følge ham og være trofaste mot hans ord under alle forhold? Syntes folkene i Jeriko at israelittene var latterlige som tuslet rundt Jeriko i sju dager? Det vil være stort behov for slikt mot på grensen til det forjettede land.

3. Spørsmål om suksess. Er ikke alle opptatt av suksess? Hva sier denne historien om formelen for suksess? Vi har ofte lyst til å se Gud gripe direkte inn. Vi vil se vannet i vår egen Jordan­ elv bli delt, og Guds tilsynelatende

26

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

taushet forundrer oss. Men følger vi de anvisningene Gud allerede har gitt oss?

Eller går vi og venter på noe nytt?

4. Spørsmål om å fordype seg i Guds ord. Hvor dyptpløyende er vårt bibelstudium? Hva slags metoder benytter vi for å fylle sinnet med Skriften?

5. Spørsmål om «alt som er skrevet i den». Hvor nøye skal vi følge ham?

Hvis vi bare følger visse av Guds anvisninger, «viser vi respekt for visse deler av loven, men ikke for lovgiveren.»4 Er vi villige til å vise trofast lydighet mot alt som er åpenbart i Bibelen?

liv, opplyse meg og forvandle meg.

Dermed kan jeg fortsette vandringen og ta meg over Jordanelven. Jeg er villig til å gjøre dette sammen med Jesus, han som frelser.

1 Alfa og Omega, bind 2, side 77 (PP 481) 2 Donald H. Madvig: «Joshua», The Expositor’s Bible Commentary (Grand Rapids 1992), bind 3, side 257.

3 A. Plummer: «Introduction to the Historical Books: Joshua to Nehemiah,» Joshua, The Pulpit Commentary, bind 3, side iv.

4 Madvig: side 257.

Klar til å gå over

Josvas bok forteller at Guds løfte ble oppfylt i Josvas levetid. Han var trofast, og Gud ga ham fremgang. Han førte Guds folk over Jordanelven. Jerikos murer falt. Folket i Kanaan ble fylt av respekt og frykt. Herren var med dem, og israelittene tok i eie det landet de var lovt.

Josva tok Gud som sin general.

Han var ikke ute etter ære for seg selv.

Han ville bygge Gud et alter i folkets sinn, så Guds ord kunne leve videre i nye slektsledd. «Ikke ett ord av alt det Moses hadde påbudt, unnlot Josva å lese opp for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og de innflytterne som bodde blant dem» (Jos 8,35). Josva valgte å tjene Herren til sine dagers ende. Da livet gikk mot slutten, vitnet han om Guds trofasthet, at hans løfter ikke var blendverk. Han sa: «Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil» (Jos 23,14). Gud stolte på Josva fordi Josva stolte på sin Herre.

Jeg vil gjerne være som Josva. Jeg vet at mitt bestemmelsessted er det forjettede land, ikke dalene på denne siden av Jordanelven. Men hvordan skal jeg komme over Jordanelven? Fienden er ond og durkdreven, og jeg har begrenset med visdom.

Skriften lover at Herren vil gå med meg. Gud ønsker å bo i meg ved sitt ord. Han vil bruke det til å gi meg nytt

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Når leser du i Bibelen? Morgen eller kveld, eller begge deler?

Midt på dagen? Tenk over hvordan du kan tilegne deg vanen med å ta for deg av Guds ord regelmessig.

2. Josva hadde stor tro på Gud – og var ikke redd for å fortelle andre om det. Hvordan kan du rent praktisk dele din tro med andre?

GALINA STELE ARBEIDER PÅ OFFICE OF ARCHIVES, STATISTICS, AND RESEARCH VED GENERALKONFERANSEN.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Onsdag

Et kall til å lede hva kreves? av jerry page

D

et fortelles at en ung mann var begeistret for å kjøre sportsbilen sin i full fart på svingete fjellveier.

En dag kom en annen bil skjenende mot ham rundt en uoversiktlig kurve.

Bilen trakk seg ut av siden hans i siste øyeblikk, og da de passerte hverandre lente sjåføren seg ut av vinduet og ropte «Gris!»

Du kan tro han ble rasende! «Merr!» ropte han tilbake. «Det var hun som var på min side,» mumlet han. «Hvordan våger hun å kalle meg et svin!»

Men han konstaterte fornøyd at han hadde vært kjapp nok i omløpet til å få sendt et passende ukvemsord i retur.

Da han rundet den uoversiktlige svingen, kjørte han på grisen som sto midt i veien!

Det hender at det som kan virke som trusler, er hjelpsomme advarsler.

Gud ser alltid rundt svingen og inn i fremtiden. I enhver krise ønsker han å advare oss mot farene og vise oss hva som kan skje om vi bare hører på ham og hans ord.

Jeg ser en stor «gris» som står i veien for kristne i den siste tid. Mange følger strømmen og «gjør det som er rett i våre egne øyne» i stedet for å høre på Guds ord.

Verden går sin skjeve gang mot sin

www.adventnytt.no

siste time, men Gud har spennende planer for hver av oss. Han kaller oss til å være ledere med innflytelse og formidle kallet om å «dra bort fra henne [Babylon], mitt folk» (Åp 18,4).1 Det som avgjør saken er vårt eget valg om å forholde oss til advarslene, eller ikke.

Nehemjas eksempel

Nehemja er et utmerket eksempel på hva slags ledere Gud vil vi skal være.

Første gang vi støter på Nehemja arbeider han som munnskjenk hos perserkongen Artaxerxes. Han hadde en betydningsfull stilling ved hoffet, men han tenkte mye på sin fars Gud og folket som hadde fått de hellige skriftene.

Nehemjas forfedre hadde blitt tatt til fange da babylonerne inntok Jerusalem 70 år tidligere. Under perserdømmet fikk hebreerne lov til å dra hjem, en oppfyllelse av et løfte som Gud hadde gitt israelittene for lenge siden.

Men mange hadde funnet seg så godt til rette i utlendigheten at de bestemte seg for å bli. Det var for strevsomt å bygge opp igjen ruinene. Herren hadde bruk for en leder som satte Guds sak og hans ære over alt annet.

Sendebudene hadde dårlige nyheter om forholdene i Jerusalem: «De som

har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære.

Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp» (Neh 1,3).

Nehemja var fortvilet og søkte hjelp i to ting: bønn og Guds ord. Han gråt, fastet, ba og bekjente sine og folkets synder. Deretter lovpriste han Gud fordi han hadde holdt ord, og han fant nytt mot i Guds løfter om barmhjertighet og gjenreisning hvis folket kom tilbake til ham i anger og tro (vers 5–11).

Bønn og veiledning

Nehemja ba i fire måneder. Da kom kallet fra Gud. Nehemja fikk i oppdrag å lede gjenoppbyggingen av Jerusalem.

Han ba: «La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen [kongen]» (vers 11). Og så ventet han.

Det var også slik Jesus oppdaget Guds vilje for sitt liv. Han ba og satte seg inn i Guds ord. Da fikk han en klar forståelse av sitt oppdrag som vår frelser. Han fant ut av Fars vilje for dagen, slik Nehemja gjorde det, og slik vi kan gjøre det.

Disiplene fordypet seg i Guds ord og bønn mens de ventet på Den hellige ånd. Takk Gud for at Den hellige ånds virksomhet i vårt liv vil føre til samme

Advent N y t t 10 • 20 12

27

Bønneukelesninger

slags visdom, nådegaver og iver for å frelse dem vi kjenner og dem Gud sender oss til.

Den enkeltes innflytelsessfære

En dag la kong Artaxerxes merke til Nehemjas triste oppsyn og spurte ham hvorfor han deppet. Nehemja fortalte kongen hvordan det sto til med folket hans i Jerusalem. «Hva ønsker du?»

Nehemja skyndte seg å si hva han hadde i tanke og fikk alt han ba om (Neh 2,2–8).

Nehemja var verken entreprenør eller arkitekt. Han hadde ikke gått på de «riktige» skolene. Likevel hadde Gud gitt ham denne oppgaven og sendt ham til Jerusalem som sin egen utpekte leder.

I boken Ellen White and Leader­ ship: Guidance for Those Who Influence

28

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

Others skriver Cindy Tutsch (en av lederne ved White Estate): «Hvis du er kristen, er du en leder! Som Jesu disipler er det vårt ansvar å benytte vår innflytelse til å hjelpe andre å følge Jesus. Dette gjør vi på forskjellige måter, alt etter våre åndelige gaver. Men med mindre du har bodd isolert i en hule de siste ti årene og ikke hatt kontakt med omverdenen på denne tiden, så finnes det mennesker i ditt liv.»2 Ledelse er å øve innflytelse på mennesker – dine barn, familien, venner, medarbeidere og naboer. Jesus vil du skal være en Nehemja, en som er villig til å ha et daglig bønnemøte med Gud og hans ord så han kan gi deg en lederoppgave. Han forbereder et folk på himmelen og ønsker å bruke din innflytelse til å gi andre del i en gjenoppvekkelse av sann gudsfrykt.3

Ledelse og suksess

Nehemjas eksempel er til lærdom for hele Guds folk og viser at vi ikke bare skal be mye, men også legge kloke planer og arbeide mye. Nehemja skjønte det Herren hadde sagt til Serubabel: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene» (Sak 4, 6). Men av erfaring visste han også at bønnens menn og kvinner tror på handling, og at nøye og grundig gjennomtenkte planer er helt nødvendige om vår åndelige innsats for Herren skal bære frukt.

Da Nehemja kom fram til Jerusalem, inspiserte han forholdene i byen.

Han ble dypt bedrøvet da han så herjingene. Utsiktene var trøstesløse. Men han vant folkets tillit da han fortalte om bønnesvarene og Guds ledelse som hadde ført ham til Jerusalem. Folk ble overbevist og sa: «La oss gå i gang med

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger å bygge» (Neh 2,18).

Motstanden ble hard: latterliggjøring, angrep, motløshet, kompromisser, baktaling og forræderi. Arbeiderne ble spottet med påstander om at Gud hadde forkastet dem. Men Nehemja besvarte alle angrep med Guds ord (vers 19, 20).

Under Nehemjas ledelse ble muren gjenoppbygd på bare 52 dager (Neh 6,15). Endog Guds folks fiender så at Herren var med dem (vers 16).

Nehemja leder sitt folk til Guds ord

Murstein og mørtel var ikke vern godt nok. Nehemja visste at Jerusalems innbyggere ikke var trygge hvis ikke deres hjerter ble fornyet. Han førte folket sammen for å høre Guds ord opplest, noe som ikke var gjort på mange år.

Da de ble minnet om Guds advarsler, gråt de (Neh 8,1.8.9) og «sverget ... å følge Guds lov». Nehemja ba dem minnes Guds store tilgivelse og nåde og tilføyde: «For gleden i Herren er deres styrke» (Neh 8,10).

Deretter dro Nehemja tilbake til perserkongens slott. Senere kom han tilbake til Jerusalem og ble vitne til et stort frafall blant folket. Som den lederen Gud hadde utvalgt, vek han ikke av veien for det reformasjonsarbeidet som måtte til om Guds velsignelser skulle hvile over folket.

Han tok tak i problemene, så som en farlig omgang med ikke-troende og vanhellige (Neh 13,23–28), at de ikke ga tiende og gaver (vers 7–13) og ikke brydde seg om Herrens sabbat (vers 15–22). Han skjønte at selv om noen av reformene hans virket harde, ville de vise seg å være til velsignelse. Guds advarsler er alltid til vårt beste, nå og i evigheten.

Å godta Guds kall

Vi lever på terskelen til evigheten.

Alvorlige og skremmende tider truer.

Englene må gråte når de ser hvordan det er fatt med menigheten i Laodi-

www.adventnytt.no

kea – et folk som ikke ser sitt behov og farene i tiden.

«Det er ikke noe Satan frykter så mye som at Guds folk skulle rydde alle hindringer av veien. Da kan Herren utøse sin Ånd over en menighet som nå er sløv og en forsamling som nå er ubotferdig. Hvis Satan fikk det som han ville, kom det aldri mer noen vekkelse, hverken stor eller liten, så lenge verden står.»4 Gud kaller hver enkelt av oss til å bli en av hans ledere, til å be og studere Skriften sammen med andre, å være som Nehemja og fortelle om hva Gud har gjort i vårt liv, en smittende innflytelse overalt hvor vi ferdes.

En mann ble stoppet av en ivrig ung kristen som stakk til ham en brosjyre mens han var på vei bortover gata en dag. Han ble irritert, men ville ikke virke uvennlig, så han tok traktaten og stakk den i lommen.

Senere kjente han traktaten i lommen, fisket den opp og kastet den i peisen. Men han gjorde én feil – ha så den brenne. Før den var helt fortært, glødet den siste setningen mot ham: «Herrens ord varer til evig tid» (1 Peter 1,25).

Han fikk det for seg at den Gud han før hadde tjent, talte til ham i kjærlighet, og før kvelden var omme, overga han seg til Jesus!

Den forvandlende kraft som formet universet, bor i Guds skrevne ord. Han sier at hans ord «vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til» (Jes 55,11).

Gud vil ha ledere med mot til å tale hans ord. Jesus kommer, og vi har fått vite at det før Kristi gjenkomst skal skje en vekkelse med bønn, bibellesning og full overgivelse til Jesus. Verden over ser man tegnene: En stadig større utøsning av Den hellige ånd. Vi lever i en fantastisk tid!

Men vi står overfor et valg – å være Jesu ledere, eller takke nei. La oss åpne hjertet for frelseren, bekjenne vår synd, ta imot hans rensende kraft og be ham

vise oss hva han vil med oss. Han vil ikke unnlate å føre oss dit hvor vi bør være.

1 Bibeltekstene i denne artikkelen er hentet fra 2011-oversettelsen.

2 Cindy Tutsch: Ellen White on Leadership: Guidance for Those Who Influence Others (Nampa, Idaho 2008), side 7.

3. Se Selected Messages, 1. bok, side 121.

4. Samme, side 120.

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Hva vil det egentlig si å være leder? Må man nødvendigvis ha en fremtredende stilling i menigheten?

2. Enkelte føler at de er «kalt» til å være disipler heller enn ledere, at de ikke har noe spesielt å bidra med. Hva ville du sagt til slike?

3. En av Nehemjas «hemmeligheter til suksess» var evnen til å vente på at Herren skulle besvare hans bønner i rette tid.

Har du utviklet en slik tålmodighet og tillit til Gud?

JERRY PAGE ARBEIDER I PREDIKANTAVDELINGEN I SYVENDEDAGS-ADVENTISTENES HOVEDKVARTER.

Advent N y t t 10 • 20 12

29

Bønneukelesninger

Torsdag

Ordets rikdommer HAR DU KJENT KRAFTEN I GUDS ORD? AV EKKEHARDT MÜLLER

M

ange av oss har kjent kraften og rikdommen i Guds ord. Vi kan vitne om at «Guds ord er levende og virkekraftig» og «skarpere enn noe tveegget sverd» (Hebr 4,12). Guds ord har makt til å føre oss til Jesus, å forvandle vårt liv så det minner om ham, og til å gi oss ny innsikt. Gjennom tidene har det vært mennesker som har opplevd Guds ords evne til å fornye. En av dem var Daniel.

Trofast student

Det var det sjette århundret før Kristus.

Guds folk hadde mistet landet sitt, Jerusalem og tempelet med gudstjenestene. De måtte bo i et fremmed land, blant folk som tilba fremmede guder.

Daniel tilhørte Guds folk. Han var blitt gammel mens han tjente kongene i Babylon. Han hadde vært en positiv innflytelse ved hoffet og et trofast vitne om den sanne Gud. Selv etter 70 års fangenskap hadde han ikke gitt etter for det i samtidens kultur som var mot Bibelen. Han var fremdeles opptatt av Guds sak og folkets fremtid.

I Daniel 9 lever han under mederne og perserne, som hadde erobret Babylon. I vers 1 og 2 leser vi: «I det første året Dareios ... var konge ... la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange

30

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.»

Daniel må ha hatt tilgang til forskjellige av Det gamle testamentets bokruller, blant dem Jeremias’ bok.

Disse bokrullene var Guds inspirerte ord (Dan 9,2). I vers 11–13 omtaler Daniel Moseloven og «det ordet han talte mot oss», som var ordene i 5 Mos 28 og 29, velsignelsene og forbannelsene. Daniel studerte de hellige skriftene med flid og ettertanke.

Han skjønte at Jeremias profeti snart skulle oppfylles og at judeerne skulle få tilbake landet Gud hadde lovt dem.

Daniel leste og gransket Skriften og kjente Guds vilje. Han merket seg hva Gud hadde sagt og satte sin lit til Guds løfter. Han kjente tidens tegn. Han merket seg at det snart skulle gå annerledes for Guds folk. Og de som kjente ham, var klar over at Guds Ånd var en levende realitet i hans liv (Dan 4,8.9.18; 5,11.12.14; 6,3).

Daniel ber

Studiet av skriften gir større innsikt i Guds plan for menneskeheten, men det fører også til bønn. I Daniel 9,3–19 utøser Daniel sitt hjerte i bekjennelse og bønn til Gud, og i dyp sorg over

Guds folks opprør mot Herren. Han ser at Gud handlet rett da han lot forbannelsen ramme dem. Men han setter sin lit til Guds kjærlighet og store barmhjertighet (vers 4, 18) og ber om tilgivelse. Han avslutter med bønnen om at Gud må gjenreise helligdommen i Jerusalem, som ligger øde. Daniel ba om en ny begynnelse og gjenreisning.

Vi finner en bemerkelsesverdig rekkefølge her: Daniel studerer Skriften.

Dette gir ham dypere innsikt. Han er fremdeles i villrede (se også Dan 8,27), så han vender seg til Gud i bønn. Et eksempel til etterfølgelse! Løsningen på våre problemer er Guds ord og bønn.

Bibelstudium og bønn er umåte viktig, hva enten vi ønsker en frisk start i vårt åndelige liv, vokse i forholdet til Jesus, få et mer inngående kjennskap til Gud, forstå Guds plan for oss og alle mennesker, eller lære om fremtiden.

Mens Daniel ennå ber sender Gud Gabriel til ham (Dan 9,20.21). Daniel får vite at han er «høyt elsket» (vers 23).

Gud svarer når hans folk ber. Det er ikke sikkert han sender oss en engel eller en drøm, men han åpner våre øyne så vi ser ham, hans verk og hans inngrep. Han benytter andre mennesker for å nå oss, omslutte oss med sin

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger fred og fylle oss med frelsesvisshet.

Omsider får Daniel ytterligere «innsikt» (vers 22). Gabriel forteller ham om en 70 uker lang periode på 490 år.

Henimot slutten av denne perioden skulle Messias komme og «gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste» (vers 24). Ikke nok med at Daniel fikk kjennskap til sider ved frelsesplanen som ikke var kjent fra før: Gabriel viste også til Messias, hans tjeneste og hans død. Daniel mottok «nytt lys». Men det nye lyset vokste fram av – og var i overensstemmelse med – det lyset profetene før ham hadde fått. Og lyset dreide seg ikke bare om tider og fremtidige begivenheter – det gjaldt Jesus Kristus.

Nytt lys

En oppblomstring av oppriktig bibelstudium vil føre til dypere forståelse av Skriften og av Gud selv. Når vi studerer Skriften i bønn, får vi nytt lys.

GUD ER VILLIG TIL Å VEKKE NYTT LIV I OSS, FORVANDLE OSS OG BERIKE VÅRT LIV. Hva er nytt lys? Det faller i mange tilfeller sammen med oppdagelsen av bibelsk sannhet som har vært oversett.

De første adventistene oppdaget for eksempel helligdomslæren og helsebudskapet. Nytt lys kan også gjelde en bedre fortolkning av et bibelsted. Men

www.adventnytt.no

nytt lys er ikke bare til gagn for menigheten. Det berører oss også personlig.

Den som studerer Skriften, får ny innsikt. Dette er spennende, oppløftende og berikende.1 Hvorfor lar Gud oss få nytt lys? Når vi får en bedre forståelse av fortiden, samtiden og fremtiden, lærer vi å sette mer pris på frelsesplanen. Vi fryder oss når vi ser hvordan Gud setter en stopper for synd, lidelse og død og henter oss hjem. Først og fremst gjør ny innsikt at vi blir bedre kjent med Gud og elsker ham mer, vi får et levende forhold til ham.

sammen med vår tjeneste og utholdenhet (Åp 2,19). «Når hjertet kommer i harmoni med ordet, vil det spire nytt liv i deg, nytt lys vil skinne over hver linje i ordet, og det vil bli Guds røst for din sjel.»3 1 Adventistene taler også om «sannheten for vår tid», som viser til teologiske vektlegginger av særlig betydning for en bestemt tid.

2. Se Grunnleggende læresetning nr. 1.

3 Ellen G. White: Christian Education, side 80.

Med oppriktighet i stemmen

Ekte nytt lys må skjelnes fra den falske læres såkalte nye lys. Det gjør man ved å se etter i Skriften. Den hellige ånd motsier ikke seg selv. Vi undersøker også hva sanne troende mener. Selv lar vi vårt studium favne vidt og holder oss unna kjepphester. Vi har ikke for høye tanker om oss selv. Og vi lar Skriften få være «karakterens rettesnor, normen som menneskets handlinger kan prøves mot, den autoritative åpenbaring av læresetninger og den pålitelige framstilling av Guds gjerninger i historien.»2 Daniels opplevelse lærer oss at det vil skje store ting hvis vi studerer Skriften og søker Gud i bønn. Vi vil få ny innsikt, iblant et videre perspektiv, noen ganger på et personlig plan.

Det er viktig å være åpen for nytt lys, men vi må ikke la kulturen styre vår overbevisning. Vi må sammenligne nye tanker med Skriften og holde fast på dem hvis de stemmer.

Gud vil blåse nytt liv i oss, forvandle oss og berike vårt liv. Han er villig til å leve sammen med oss, ja i oss, så vår kjærlighet og tro kan vokse seg sterk

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Daniel studerte Skriften omhyggelig og under bønn.

Hvilke skrifter har du studert som har vært til personlig hjelp for deg?

2. Nytt lys gjør det lettere å forstå Skriften og dens lære. Hvordan kan det hjelpe oss å forholde oss smerten og lidelsen vi møter? Hvordan kan det gi oss syn for Guds kjærlighet?

EKKEHARDT MÜLLER ER NESTLEDER VED BIBLICAL RESEARCH INSTITUTE.

Advent N y t t 10 • 20 12

31

Bønneukelesninger

Fredag

Å synge Skriften DET Å SYNGE SKRIFTENS SANGER DRIVER SATAN PÅ FLUKT AV DEREK J. MORRIS

F

or tre tusen år siden inspirerte Den hellige ånd en av salmistene til å skrive en sang. Denne sangen setter søkelyset på Guds ord. Du gjenkjenner kanskje visse deler av denne salmen: «Gi meg liv etter ditt ord.» «Dine ord gir lys når de åpner seg.» «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.»

Har du gjenkjent salmen? Nemlig!

Sal 119 (vers 154, 130, 105 og 11).1 Les gjerne denne inspirerte sangen i sin helhet. Budskapet er tindrende klart.

Gud har åpenbart ordet sitt for oss, og dette ordet kan gi deg nytt lys og ny kraft.

Ikke bare ord

Jesus betraktet denne inspirerte sangen og resten av Skriften som noe mer enn en nyttig samling religiøse ideer – mer enn bare menneskers ord om Gud. Skriften var, og er det fremdeles, Guds inspirerte ord. Da Satan fristet Jesus i ødemarken, besvarte Jesus Satans fristelser med sitater fra Skriften. Han sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4, sitat fra 5 Mos 8,3).

Hvordan får vi dette ordet som

32

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

kommer fra Guds munn? Gjennom profetenes muntlige og skriftlige vitnesbyrd. Apostelen Peter kom med dette vitnesbyrdet under Den hellige ånds inspirasjon: «Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på.

Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,19-21).

Da Herren kalte Jeremia til profetgjerningen, svarte han: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» (Jer 1,6). Men Herren sa til Jeremia: «Du skal ikke si: Jeg er ung!

Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si» (vers 7). Så rørte Herren ved den unge profetens munn og sa: «Nå legger jeg mine ord i din munn» (vers 9).

Guds ord til vern

Guds ord er et vern mot fienden. Da Jesus gikk ut i ødemarken etter at han var døpt, trodde Satan at denne tiden i ensomhet og bønn var en anledning

til å angripe ham. Jesus besvarte hver eneste én av Satans fristelser med Guds ord. Hvordan klarte han det? Hadde han stukket et par bokruller under kjortelen? Nei. Jesus trodde Skriften var Guds ord, så han gjemte Guds ord i hjertet. Han satte av tid til å lære det og ta det til seg. Og når fienden satte inn sitt angrep, kunne Jesus forsvare seg mot ham. Han benyttet «Åndens sverd, som er Guds ord» (Ef 6,17).

Det greske ordet som er oversatt med «ord» i Matt 4,4 og Ef 6,17 er rhēma, som innebærer et bestemt ord eller utsagn. Jesus rakte ikke fram Bibelen eller en bokrull mot Satan da han satte inn angrepet som om det skulle være en slags lykkeamulett og messet «Bibelen, Bibelen, Bibelen.» Nei, Jesus besvarte Satans angrep med konkrete utsagn fra Skriften.

Så hvorfor er Skriften et vern mot fienden? Fordi Satan er en løgner og bedrager, men Guds ord er sannhet.

Når så Satan kommer og sier: «Du er en synder. Du er en taper. Du kan like gjerne gi opp og gå fortapt,» så sender Guds ord deg til Jesus og forteller deg sannheten: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9). Guds ords sann-

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger het feier til side Satans løgn.

Når Satan prøver å dupere deg og gjøre deg redd, viser Guds ord deg hen til Jesus, som forteller deg sannheten: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket» (Åp 1,17.18).

Når Satan prøver å dynge deg ned med livets byrder, peker Guds ord på Jesus, som forteller deg sannheten: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28).

Tre praktiske tips

Gud vil at du skal oppleve hans ords livgivende kraft. Dette er tre praktiske tips om hvordan du kan fylle sinnet med Guds ord: (1) metning – les i Bibelen hver dag. Når du fyller sinnet med Guds ord, kan du være sikker på at Den hellige ånd vil minne deg om det når du har mest bruk for det (Joh 14,26). (2) huskelapper – velg en del av Skriften og skriv av den ord for ord på et lite kort. Bring kortet med deg overalt og gjenta teksten ofte, så du «gjemmer Guds ord i ditt hjerte» (se Sal 119,11). (3) Skriftens sanger – lær deg skriftstedsanger eller lag dine egne.

Jesus brukte Skriftens sanger og gjemte Guds ord i sitt hjerte.2 Når du synger Skriftens sanger under andakt eller mens du gjør ditt daglige arbeid, vil Guds ord feste seg i sinnet. Da kan du fortelle andre hva Guds ord sier.

For noen år siden fikk en pastor en oppringning med spørsmål om han kunne komme og be om Guds velsignelse over et visst hus. En kvinne som

www.adventnytt.no

het Glenda3 hadde nettopp mistet sin mann, og i hennes kultur mente man at den døde mannens ånd ville komme og hjemsøke huset i 40 dager etter hans død. Cirka en uke etter at han døde begynte hun å høre bankelyder i den delen av huset hvor han hadde dødd.

Glenda var et velutdannet menneske, men hun visste ikke hvordan hun skulle håndtere dette overnaturlige

JESUS BRUKTE SKRIFTENS SANGER FOR Å GJEMME GUDS ORD I HJERTET. fenomenet. Da pastoren belaget seg på å besøke Glenda, fikk han det for seg at han skulle ta med en CD med bibelsanger. Han ba Glenda spille den og gjemme Guds ord i sitt hjerte. Dagen etter ringte Glenda, helt oppspilt: «Bankingen har holdt opp!» Den onde ånden som hadde plaget Glenda, hadde forsvunnet fra huset på grunn av Guds ord! Glenda fikk oppleve Guds ords livgivende kraft, og hun fikk et nytt liv.

med salmisten: «Gi meg liv etter ditt ord» (Sal 119,154), og kjenn hvordan dets kraft gir deg nytt liv dag for dag.

1 Tekstene i denne artikkelen er tatt fra 2011-oversettelsen.

2 Alfa og Omega, bind 4, side 54 (DA 73) 3 Glenda er ikke kvinnens virkelige navn.

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Hvorfor stopper Guds ord munnen på djevelen?

2. Er det egentlig mulig å bli mettet på Bibelen?

3. Hvordan kan det å lære Skriften utenat bevare oss fra synd?

Konklusjon

Guds ord er fremdeles et vern mot fienden. Vi trenger dets kraft mer enn noen sinne. «For djevelen er kommet ned til [oss], og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort» (Åp 12,12).

Ta deg tid til å studere Guds ord. Ta deg tid til å gjemme det i hjertet. Be

DEREK J. MORRIS ER REDAKTØR FOR MINISTRY, ET INTERNASJONALT TIDSSKRIFT FOR PREDIKANTER.

Advent N y t t 10 • 20 12

33

Bønneukelesninger

Andre sabbat

Vekkelse og misjon VÅRT ANSVAR SOM ENKELTMENNESKER OG SOM FELLESSKAP AV ELLEN G. WHITE

Vi har et hellig budskap til verden.

Den tredje engelens budskap er ikke en teori bygd på menneskers fantasi. Den er Guds alvorlige sannhet for den siste tid. Det er Guds siste varselsbudskap til mennesker på fortapelsens vei. ... Verden må få høre om Guds bud og Jesu vitnesbyrd. Budskapet om frelserens komme må ut til folk. Domsscenene må beskrives for mennesker som ikke har fått lyset, og folk må vekkes så de kan forstå hvor alvorlig en tid nådetidens siste timer er og bli rede til å møte sin Gud. Det lyset som har opplyst din ferd, har du ikke bare fått for at du skal glede deg over det og forstå Skriften bedre så du kan se livets vei klarere.

Det er også gitt for at du skal bli lysbærer og ta sannhetens fakkel ut på de dunkle stiene dine naboer går på. Vi skal samarbeide med Kristus. Vi skal følge det eksempelet han ga oss i hverdagen, mens han gikk her på jorden.

Han levde ikke et liv i sorgløs egoisme.

Iherdig, uten å gi opp arbeidet han for fortapte menneskers frelse. ... Han sa: «For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Mark 10,45).*

34

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

Jesu eksempel på misjonsarbeid

Allerede som tolvåring sto Guds Sønn blant lærde rabbinere og oppfylte sin misjon. Da de spurte hvorfor han hadde blitt igjen etter høytiden, svarte han: «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (Luk 2,49). Dette var det ene store målet han hadde i livet. Alt annet var underordnet. Å gjøre Guds vilje og fullføre hans verk var mat og drikke for ham. Selvet fikk ikke spille noen rolle i det han foretok seg. Kjærligheten til Gud og mennesker legger beslag på hele hjertet så egenkjærligheten ikke får grobunn i livet. Jesus sa: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide» (Joh 9,4). ...

Vi har en stor oppgave foran oss.

Kristi kirke er betrodd en oppgave som er omgitt av himmelens interesse og aktivitet. Jesus sa: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!» (Mark 16,15). Arbeidet for vår tid ledsages av de samme vanskene som Jesus måtte hanskes med, og som reformatorer til alle tider har måttet overvinne. Vi må velge samme side som Jesus og ha tillit til Gud idet vi fortsetter ferden.

Nøkkelen til vekkelse

Kristi apostler skulle lære menn og kvinner å legge fram det glade budskap om en korsfestet og oppstanden frelser.

Alle som tok imot evangeliet følte en høytidelig forpliktelse overfor Herren Jesus, at de skulle lære andre frelsens vei. Dette er den ånden som må gjennomsyre oss, men på dette området hersker det stor likegyldighet i våre menigheter. Det er derfor kristenlivet vårt ikke oppviser mer åndelighet og kraft. Hvis dere griper arbeidet fatt slik Jesus ville at disiplene skulle gjøre det og vinne sjeler for sannheten, kommer dere til å føle behov for en dypere erfaring og større kjennskap til det som har med Gud å gjøre, og sulte og tørste etter rettferdighet. Da vil dere be Gud, og troen blir styrket når dere drikker i dype drag av frelsens brønn.

Bibelstudium og bønn blir resultatet av motstand og prøvelser, og så kan dere gå til arbeidet sammen med Gud og åpne Skriften for folk. Da vokser dere i nåde og kjennskap til sannheten, og dere får en rik erfaring. ...

Til verket, søsken. Det er ikke bare store leirmøter og samlinger som vil bli ledsaget av Guds særlige omsorg. Han lar sin velsignelse hvile over selv den minste innsats gjort i nestekjærlighet,

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

og belønningen blir stor. Gjør det du kan, så gir Gud deg større evner. Ingen menighet må tro at den er for liten til å kunne utrette noe i det store verket som skal gjøres i vår tid. Ingen må be seg unnskyldt fordi det finnes andre med evner de kan bruke til sakens beste. Gjør ditt. Gud fritar ikke noen.

Jesus har gitt «oppgaver til hver og en» (Mark 13,34), og enhver får lønn «etter [sin] gjerning» (Åp 22,12). Enhver blir dømt etter «det han har gjort» (2 Kor 5,10) og må «avlegge sitt eget regnskap for Gud» (Rom 14,12). . . .

Arbeid hvor som helst og allesteds.

Gjør den oppgaven som ligger nærmest, der du er, om den så fortoner seg aldri så liten og uanselig. Ha kun Guds ære og menneskers beste for øye.

Tap egeninteressen av syne og arbeid med alvor, tro og bønn for ham som

www.adventnytt.no

døde for at du skal få leve. Ta for deg naboene i tur og orden. La nestekjærligheten få åpne hjertedøren. Vis medfølelse, be for dem, vær på utkikk etter muligheter til å gjøre godt, og når anledningen byr seg: åpne Guds ord for deres mørklagte sinn i fellesskap. Vær årvåkne, som slike som må gjøre regnskap for menneskers sjeler. Gjør mest mulig ut av de anledningene Gud gir dere til å arbeide sammen med ham.

Dere skal ikke unnlate å snakke med naboene deres og gjøre alt det gode mot dem som står i deres makt, «for på alle mulige måter å frelse noen» (1 Kor 9,22). ...

Vekkelsen begynner med én Når menigheter opplever vekkelse, er det fordi en eller annen søker Guds velsignelse med iver. Han drives av

sult og tørst etter Gud og ber i tro, og derfor får han. Han arbeider med iver og erkjenner sin store avhengighet av Gud. Sjeler våkner og vil ha del i den samme velsignelsen, og vekkelsen kommer. Gud legger merke til alt arbeidet. Det legges store planer til riktig tid, men en personlig innsats og interesse for venner og naboer utretter mye mer enn folk tror. ...

Hvem har vært de største sjelevinnerne? Menn og kvinner som ikke skrøt av egne evner, men som gikk i ydmykhet og tro: Guds kraft gjorde bruk av deres anstrengelser og talte til dem de oppsøkte så de ble overbevist og kom til omvendelse. Det var akkurat slik Jesus arbeidet. Han kom tett innpå dem han ville hjelpe med sitt nærvær. ...

Han gikk ikke og ventet på store forsamlinger. De største sannheter ble ut-

Advent N y t t 10 • 20 12

35

Bønneukelesninger talt for enkeltmennesker. Kvinnen ved brønnen i Samaria fikk høre de herlige ordene: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv» (Joh 4,14).

Samtalen med den enkle samaritanen var ikke forgjeves. Ordene fra den store læreren rørte ved tilhørerens hjerte. Hun tok imot. Hun følte kraften av hans hellige liv og innflytelsen av den himmelske sannheten som ledsaget hans ord. Hun fikk full tillit til ham.

Hun glemte ærendet ved brønnen og hastet av sted for å fortelle om ham på hjemstedet. Mange slapp det de holdt på med og kom for å se den fremmede ved Jakobs brønn. De pepret ham med spørsmål og lyttet ivrig til forklaringen på mye som hadde vært en gåte for dem. Sinnets tåke begynte å letne. Det var som om de hadde levd i mørke og hadde fått øye på en plutselig lysstråle de fulgte ut i dagslyset. Der Jesus satt trett og sulten ved brønnen, ble ordene hans til velsignelse for mange. Den ene han hadde arbeidet med ble et redskap som nådde andre og førte dem til verdens frelser.

Vekkelse gir misjon, og misjon vekkelse

Slik har Guds verk alltid fått fremgang på jorden. La lyset skinne, så vil andre begynne å brenne. ... Tro og uvirksomhet hører ikke sammen, og årsaken til et ynkelig kristenliv er mangel på innsats i Guds verk. Musklene avkreftes og blir udugelige hvis de ikke blir brukt. Slik er det også med det åndelige liv. Skal du bli sterk, må du bruke de kreftene du har. Vis din gudstro og gjør krav på løftene mens du bærer ditt kors og din egen bør. Ta Jesu åk på dere, og dere får erfare det han sa om å «finne hvile for deres sjel» (Matt 11,29). For-

36

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

klar Skriften for en som sitter i mørket, så klager du ikke over at du er trett og uten interesse for sannhetens sak.

Hjertet blir opptatt av andres frelse, og du blir fylt av glede når du ser tegn til tro. Da får du sanne at «den som øser ut til andre, får rikelig tilbake» (Ordsp 11,25). Gjør krav på Guds løfter i tro. ...

LA LYSET DITT SKINNE, SÅ VIL ANDRE BLI SATT I BRANN. Altfor mange talenter er pakket inn og gravd ned. ... Da Jesus dro bort, ga han hver enkelt en oppgave. «Jeg har ingen ting å gjøre» er ingen akseptabel unnskyldning. «Jeg har ingen ting å gjøre» er årsaken til alle problemene blant søsken, for Satan fyller de uvirksommes sinn med sine egne planer og iverksetter dem. Din lediggang gir grobunn for tvil og skepsis som han vil så til. De som ikke har noe å ta seg til, finner tid til sladder, baktalelse og annen ugagn. «Ikke noe å ta seg til» fører til onde rykter om søsken og skaper splid i Kristi kirke. Jesus sier: «Den som ikke samler med meg, han sprer» (Matt 12,30).

Kan vi legge hendene i fanget og si at vi ikke har noe å ta oss til når Guds lov trampes under fot og det vises forakt for paktens blod? Vi må våkne!

Det raser en krig. Det siste oppgjøret mellom sannhet og løgn står for døren.

La oss stille oss under Kristi blodstenkte banner og stride troens gode strid så vi kan vinne evig ære. Sannheten skal seire, og vi kan mer enn seire i ham som har elsket oss. Nådetidens dyrebare timer er snart over. La oss ar-

beide for evigheten så vi kan ære Far i himmelen, og gjøre vårt, så mennesker Jesus har dødd for, kan bli frelst. * Tekstene i denne artikkelen er hentet fra 2011-oversettelsen.

s p ø r s m å l

t i l

Ettertanke og samtale 1. Hva er sammenhengen mellom vekkelse og misjon? Burde vi ikke bruke kreftene på å utbre evangeliet og «få jobben gjort» i stedet for å mase om vekkelse?

2. Les historien om den samaritanske kvinnen ved brønnen i Joh 4. Hvilke prinsipper benyttet Jesus for å nå henne? Hvilken relevans har disse prinsippene for vårt misjonsoppdrag?

3. Vi synes ofte at vårt bidrag til misjonsarbeidet er lite og ubetydelig. Hva tror du Jesus ville sagt om en slik holdning? Hva er kjernen i vårt misjonsoppdrag?

DENNE ARTIKKELEN ER ET UTDRAG AV EN TEKST SOM STO I ADVENT REVIEW AND SABBATH HERALD 13.

MARS 1888. SYVENDEDAGS-ADVENTISTENE TROR AT ELLEN G. WHITE (1827–1915) UTØVDE PROFETIENS GAVE GJENNOM OVER 70 ÅRS TJENESTE.

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger

Barnas bønneukelesninger AV ANNE-MAY WOLLAN Norsk oversettelse: Cathrine Oldebråten Hansen Bibeltekstene er hentet fra www.bibel.no - Bibelen2011

Første sabbat

Ord fra Gud “Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.” (Salme 119,105).

Del & gjør

Guds gode bok

H

øyt oppe i fjellene i det nordre Italia og Frankrike, bodde en gruppe mennesker, kalt valdenserne, som elsket Gud. De elsket Bibelen og prøvde trofast å leve i overensstemmelse med Guds ord. På den tiden, da prestene og munkene i den romerske kirken var de eneste som hadde tillatelse til å lese og undervise i Bibelen skrevet på latin, hadde valdenserne en kopi av Bibelen, og de oversatte den til sitt eget språk. Mange av dem lærte til og med deler av Bibelen utenat.

Den romerske kirken lærte folk å be til jomfru Maria og til å bekjenne sine synder til prestene. Men Valdenserne trodde på det Bibelen lærte dem: at de kunne be direkte til Gud. Hver gang valdenserne møtte mennesker som viste interesse for Guds ord, delte de hva Bibelen sier om en kjærlig Gud som har sendt Sin Sønn Jesus for å dø på korset for å ta straffen for våre synder. Det eneste de måtte gjøre var å tro på Jesus, bekjenne sine synder og be Ham om tilgivelse.

Når prestene og munkene hørte hva valdenserne lærte bort, ble de veldig sinte og truet med å sette dem i fengsel og til og med drepe dem dersom de ikke sluttet. Men Valdenserne fortsatte trofast å studere Bibelen og dele dens budskap. Paven ble sint og bestemte seg for å sende sine soldater for å

straffe valdenserne. Da nyheten kom om at de romerske soldatene var på vei, flyktet valdenserne til fjellene og gjemte seg i huler og dype daler, der soldatene ikke kunne finne dem.

Men noen ganger fant soldatene noen av dem og drepte dem. Valdenserne var ikke redde for å følge Guds ord.

De stolte på at Jesus, deres gode venn, ville hjelpe dem gjennom alle vanskeligheter. Jesus ga dem også mot til å dele Hans budskap med andre. Livene deres ble forandret ettersom de fulgte det Bibelen lærte dem. De ble snillere, mer hjelpsomme og modigere til å vitne for Gud. Det betydde vekkelse, og de forsto hvor viktig det var å leve i overensstemmelse med Guds vilje.

Israelittene og Guds ord Israelittene var et spesielt folk som var valgt av Gud til å være et eksempel for de som levde rundt dem. Gud ga Israelittene instruksjoner gjennom profeter, om å ikke tilbe andre Guder enn Ham. Han fortalte dem også hvordan de skulle leve og behandle hverandre. De gjorde som Gud sa det meste av tiden, og så lenge de gjorde det, gikk alt bra for dem. Men de så på naboenes guder og sa: “Vi vil ha en Gud vi kan se, akkurat slik som naboene våre har.”

Så begynte de å lage sine egne guder av steiner og edle metaller, og de bøyde seg ned og tilba dem. Gud ble sint og sendte Sine profeter for å fortelle Israelittene at de ville bli straffet for sin utroskap. Israelittene forsto at de hadde gjort noe virkelig galt, så de ødela avgudsbildene sine og ba Gud inntrengende om tilgivelse. Gud elsket Israelittene og tilga dem og velsignet dem med rikdom og frihet. Israelittene opplevde en vekkelse, hvilket betyr at de forandret sin væremåte og tilba Gud av hele deres hjerte.

1. Finn ut hva ordet “omvendelse” betyr. Del noe du kan gjøre når livet ditt blir forandret av Jesus.

2. Lær favorittverset/versene dine i Bibelen utenat og del det/dem med en venn.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

37

Barnas bønneukelesninger SØNDAG

Ord fra Gud “Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg” (Salme 119,11

Guds ord i mitt hjerte

P

ierre og kona hans, Blanche, og de tre barna deres, Hubert, Paula, and Gabrielle, bodde høyt oppe i fjellene i en av valdenserdalene. Blant fjellene her, bygde Pierre en liten steinhytte hvor familien kunne bo og en låve til husdyra deres.

En sommerdag da Hubert og søstrene hans passet på kuene og geitene oppe på høydene, så de en flokk av romerske soldater på vei opp dalen. De visste med en gang at soldatene var ute etter dem. De løp ned åsen så raskt de kunne, over jordet og inn på det lille kjøkkenet der mor akkurat hadde satt en brøddeig. Alle tre forsøkte å fortelle mor hva de hadde sett.

“Soldatene er på vei opp dalen!” ropte Hubert engstelig.

“Hent Bibelen til meg.”

Hubert skyndte seg å hente den og ga den til moren sin. Blanche tok brøddeigen og rullet den flat, så pakket hun Bibelen inn i den slik at den lignet på et brød. Hun puttet raskt brødet i ovnen for å steke det.

Noen minutter senere slo soldatene knyttnevene i døra. Blanche åpnet døra og inviterte dem inn.

“Vi ser etter forbudte Bibler,” snerret kapteinen, “og vi har ordre om å gjennomsøke deres hus.”

Soldatene kikket over alt, men fant ingen Bibel i huset eller i låven. De kikket til og med i ovnen, men så bare et brød som stekte. “Å, mor,” sa Hubert etter at soldatene hadde gått, “jeg er så glad for at de ikke fant Bibelen vår. Men i tilfelle de kommer tilbake en dag og tar den fra oss, vil jeg lære enda mer av den utenat, for ingen kan ta vekk det som er i hjertet mitt.”

En mann etter Guds eget hjerte

“Hvis de finner Bibelen vår, vil de ta den og brenne den, og vi vil bli satt i fengsel,” fortsatte Paula.

“Hva skal vi gjøre, mor?” spurte Gabriella med tårer i øynene.

Blanche tenkte noen sekunder og sa raskt:

Del & gjør 38

1.

2.

Husker du hvordan kong Saul ønsket å drepe David? David hadde ikke gjort noe galt, men var alltid trofast mot Saul. En dag skar David en bit av Sauls kappe. En annen gang snek David seg inn i Sauls telt og så at han sov, men drepte ham ikke. “Gud fri meg fra at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede,” erklærte han.

Så tok David Sauls spyd og vannmugge og gikk til han var på trygg avstand fra Sauls leir.

Han sto på en bakketopp og ropte ut: “Saul, hvorfor vil du drepe din tjener?”

“Hvor er spydet ditt og vannmuggen din?” fortsatte han.

“Se, her er de,” ropte han. “Jeg kunne ha drept deg mens du sov, men hvordan kan jeg gjøre noe så ondt mot Guds utvalgte konge?”

David var en mann som hadde Guds ord i sitt hjerte.

Hvorfor trenger vi å ha Guds ord i våre hjerter?

Hvilken forskjell kan det gjøre i våre liv?

Lag røde hjerter og skriv eller lim på dem fem Bibeltekster som kan hjelpe oss å gjøre det Jesus vil at vi skal gjøre.

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger MANDAG

Ord fra Gud “Men det (såkornet) i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt” (Lukas 8,15).

Del & gjør

Et forandret hjerte!

T

olv år gamle Paula var kjent for sin vennlighet og sin kjærlighet til Jesus. En dag ba moren henne om å levere et glass med hermetisk frukt til Louisa, en fattig gammel dame i landsbyen.

Louisa svarte da Paula banket på. I det Paula kom inn i Louisas hjem, fulgte en svart katt etter henne inn. “Å, her kommer Cordero,” forklarte Louisa.

“Han er min eneste venn.”

“Jeg er også din venn,” svarte Paula, “og det er en annen venn som har sendt deg denne gaven!” Hun plasserte den hermetiserte frukten i den gamle kvinnens hender.

“Er dette til meg?” spurte Louisa. “Hvordan kan jeg takke deg? Ingen har noen gang gitt meg noe. Det er heller ingen som tar seg tid til å snakke med meg.”

Paula forsto hvor ensom Louisa hadde vært, så hun ble hos henne en god stund.

Det var sent, og Paula måtte gå. Louisa tok forsiktig hånden hennes og sa: “Hvordan kan jeg noensinne takke deg for at du kom for å besøke en gammel dame som meg som ingen er glad i?

Kom snart tilbake.” “Å, Louisa,” utbrøt Paula, “det er En som elsker deg. Kjenner du Ham?” Louisa ristet trist på hodet. “Nei, det er ingen som elsker meg.”

“Jesus elsker deg, Louisa!” utbrøt Paula begeistret.

“Jesus? Fortell meg om Ham. Jeg har hørt det navnet. Hvem er Han?” Så fortalte Paula Louisa om Herren Jesus som døde på korset, sto opp igjen, og nå er i himmelen og venter på at Louisa skal gi Ham

sitt hjerte fordi Han elsker henne.”

“Han vil svært gjerne bli din venn,” sa Paula.

“Bare spør Ham og gi Ham ditt hjerte.”

Den kvelden ba Louisa og ga hjertet sitt til Jesus.

Den fruktbare jorda En gang Jesus underviste, fortalte han en lignelse om en bonde som gikk ut for å så på jordet sitt. Da han spredde ut såkornet, falt noe på veien, og fuglene kom raskt og spiste det opp.

Noe av såkornet falt også mellom steinene hvor det var veldig lite jord. Dette kornet spirte raskt og vokste fordi jorda ikke var dyp. Når sola kom opp, tørket plantene og døde.

Noe av kornet falt blant torner og tistler, og ugresset grodde så raskt at det kvalte plantene.

Men mesteparten av såkornet som bonden strødde ut, falt i god jord, og plantene bar mye korn.

Da disiplene spurte Jesus hva meningen med historien var, forklarte Han at bonden er ute for å spre Guds Ord. Noen mennesker er som såkornet som falt på veien. Så snart de hører Guds Ord, kommer Satan og tar sannhetens såkorn vekk.

Noen mennesker er som såkornet som falt blant stener. Så snart de hører Guds Ord, aksepterer de det med hodene sine, men ikke med hjertene. Når de møter problemer, gir de opp og forlater Gud. Andre er som såkornet som falt blant torner og tistler. De hører Guds Ord, men kjærligheten til penger og alle tingene de vil gjøre kommer i veien for deres ønske om å følge Guds Ord. Men noen mennesker er som såkornet som falt i god jord. De hører Guds Ord, tar imot det, og lever sine liv i samsvar med det. De bærer frukter som vennlighet, hjelpsomhet og kjærlighet til menneskene rundt seg. Mange lærer å elske og følge Guds Ord, fordi bare Guds Ord kan forandre oss.

1. Hvordan kan vi bære mengder av gode frukter i våre liv? På skolen? Der vi bor?

2. Lag to eller tre oppmuntringskort og dekorer dem. Skriv en hilsen i hvert av dem og gi dem til mennesker som trenger en oppmuntring.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

39

Barnas bønneukelesninger TIRSDAG

Ord fra Gud “Denne loven skal du alltid ha på dine lepper.

Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg”(Josva 1,8).

Guds ord i våre hjerter

H

østen hadde kommet, innhøstingen var over, og høyet til dyrene, kornet og grønnsakene var lagret for vinteren.

Paula og Gabrielle elsket denne tiden av året.

Den var perfekt for innendørsaktiviteter som å karde ull, veve og strikke. Men mest av alt elsket de den fordi naboene ville komme på besøk til alle etter tur for å tilbe. Gabrielle elsket sangen på disse sammenkomstene, spesielt når en gjest kom til dalen og lærte dem nye sanger.

Paula elsket å høre på at onkelen leste og underviste fra Bibelen. Noen ganger fikk barna en sjanse til å sitere kapitler fra Bibelen som de hadde lært seg. Paula kunne allerede mesteparten av Evangeliet etter Matteus utenat, og

hun hadde begynt å lære seg Evangeliet etter Lukas også. Hubert, som hadde gått på skole for prester, kunne mesteparten av Det nye testamentet utenat. Han studerte for å bli en reisende misjonær og når skolegangen hans var

Del & gjør 40

ferdig, ville han kunne mesteparten av Bibelen utenat i tillegg til å skrive den av for hånd.

Bibelen var viktig for Pierres familie, for det kunne komme tider da de ikke kunne eie en.

Derfor var det viktig for dem å ha det lagret i hjertene sine.

Steiner til påminnelse Israelittene hadde gått i ørkenen i 40 år. Etter at Moses døde, utnevnte Gud Josva som deres nye leder. Gud sa til Josva at han måtte huske å lese det Moses hadde skrevet hver morgen og kveld.

Så sa Han til ham: “I dag vil jeg vise alle Israelittene at Jeg er med deg akkurat slik Jeg var med Moses.”

Endelig kom dagen da Israelittene skulle krysse elven Jordan og gå inn i landet som Gud hadde lovet dem. Gud hadde fortalt Josva hvordan de skulle krysse elven, så nå sto Josva på elvebredden og kommanderte prestene, som bar arken, til å være de første som gikk ut i elven. Straks prestenes føtter rørte vannet, sluttet elven å renne. Prestene ble bedt om å stoppe midt i elva, på tørr grunn, og stå der helt til alle Israelittene hadde kommet over. Når alle hadde kommet trygt over, befalte Josva en av de eldste fra hver av Israels stammer om å gå ut i elveleiet der prestene sto og plukke en stein og gi den til ham. Når alle steinene hadde blitt levert til Josva, ba han prestene om å komme ut av elveleiet. Straks prestene var trygt på elvebredden, begynte vannet å renne igjen.

Den natten da Israelittene slo leir i det lovede landet for første gang, på et sted kalt Gilgal, samlet de seg til tilbedelse. Josva tok de tolv steinene fra Jordan og stablet dem opp. Han gjorde dette for at Israelittene, hver gang de passerte disse steinene, skulle huske at Gud er mektig og verd deres respekt og ære, og at Hans Ord alltid skal være i deres hjerter.

1. Hvorfor er det viktig å studere Guds Ord? 2. Prøv å lære dagens hilsen fra Gud og fem andre Bibelvers. Del dem med sabbatsskolelæreren og vennene dine.

3. Hvis du lærte et vers i Evangeliet etter Matteus hver dag, hvor mange kapitler ville du kunne når vi kommer til slutten av året?

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger ONSDAG

Ord fra Gud “Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme. Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker” (Salme 119,46-47).

Del & gjør

Ruts spesielle venn

I

dalen hvor Pierre og familien hans bodde, lå det en hytte som var fullstendig gjemt blant trærne. Elleve år gamle Ruth og familien hennes bodde der. Når Ruth bare var en liten pike, hadde hun falt i det åpne ildstedet og brent ansiktet sitt stygt. Nå hadde hun mange arr. Barna i landsbyen var ikke snille med Ruth, og de pleide å erte henne og kalle henne “kattefjes”.

Laura likte Ruth, så hun bestemte seg for å være hennes venn. Når hun hadde gjort alle oppgavene sine, løp hun til hytta i skogen og besøkte Ruth. Den lille jenta var veldig sky og også redd for at Laura ville erte henne. Men ettersom ukene gikk, begynte Ruth å stole på Laura. En dag spurte hun henne: “Hvorfor kommer du hit?”

“Jeg vil være vennen din!” svarte Laura.

“Ingen vil være venner med meg,” sa Ruth trist.

“Jeg er for stygg til å ha venner.”

“Hvem har fortalt deg det?” spurte Laura.

“Barna i landsbyen,” svarte hun.

“Men jeg ønsker å være vennen din,” sa Laura, “og jeg vet om en til som også vil være din venn.”

Ruths øyne lyste opp, og hun utbrøt: “Jeg har aldri hatt venner før, og nå har jeg to. Hvem er den andre vennen min?”

“Jesus,” svarte Laura, “Jesus er også din venn.”

Ruth bøyde hodet og sa med sorg i stemmen: “Han kommer ikke til å ville være venn med en som meg.” “Å, Ruth, han elsker deg akkurat slik du er. I Hans øyne er du vakker og Han er din venn! Du kan snakke med Ham om alt, og Han kan ta vekk det vonde og sorgen som du føler på grunn av arrene dine.”

“Jeg vil også være hans venn,” sa Ruth.

“Hjelp meg, Laura, vil du være så snill å hjelpe meg å fortelle Ham at jeg vil være hans venn også?”

De to jentene ba sammen, og Ruth tok i mot Jesus som sin venn. Mest av alt takket hun Ham for at han elsket henne slik hun var.

Slavepikens vitnesbyrd Husker du Bibelhistorien om den unge jødiske jenta som ble tatt til fange av den Syriske kongens soldater? Hun ble fanget og solgt for å bli tjenestejenta til kaptein Naamans kone.

Da den unge jødiske jenta forsto at herren hennes, kaptein Naaman, var spedalsk, gikk hun til kona hans. “Jeg skulle ønske at min herre kunne komme til profeten som bor i Samaria.

Han kan kurere ham for spedalskheten,” sa hun.

Kona til Naaman fortalte ham med en gang hva den jødiske jenta hadde sagt, og det brakte håp til hans hjerte.

Når Naaman til slutt kom til profeten Elisja, sendte Elisja budbæreren sin og sa til Naaman: “Gå og vask deg sju ganger i elven Jordan.

Da vil huden din bli ren.”

Naaman ble veldig sint og dro vekk.

“Jeg trodde at han helt sikkert ville komme ut og påkalle Herrens navn, hans Gud, og kurere spedalskheten,” sa han. “Jeg kunne likeså godt ha vasket meg selv i elvene i Damaskus.”

Men Naamans tjener sa til ham: “Hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke ha gjort det da? Alt han sa var: ‘Vask deg og bli ren’.”

Da dro Naaman til elven Jordan og vasket seg sju ganger, og når han kom opp av vannet den sjuende gangen, var huden hans ren og fri for sykdom.

Han skyndte seg tilbake til Elisja og sa: “Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel.”

Selv om Laura og den lille jødiske jenta bare var barn, var de villige til å vitne for Gud i himmelen. De delte Jesus med andre, og resultatene var forbløffende.

1. Hvordan kan du dele Jesus med vennene dine på skolen og i ditt nabolag?

2. Lag et bokmerke og skriv din favorittvers fra Bibelen på det. Gi det til en venn på skolen som ikke kjenner Jesus.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

41

Barnas bønneukelesninger TORSDAG

Ord fra Gud “For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende” (Apostlenes gjerninger 13,47).

En hemmelig venn

P

ascal bodde på slettene nedenfor valdenserdalene. Han var en rik man som trodde på Den romerske kirken. Etter at Pascal hadde møtt Pierre, som underviste ham fra Bibelen, begynte han å beskytte valdenserne. En dag hørte Pascal at de romerske soldatene marsjerte mot valdenserdalene, og han visste at Pierres familie og de andre valdenserne var i fare. Han tok sin raskeste hest og red opp i dalen for å advare Pierre og de andre om faren. På veien opp stoppet han ved hver lille hytte og ropte: «Soldatene kommer!»

Til slutt kom han øverst i dalen, der Pierre og familien hans bodde.

«Soldatene kommer til å drepe alle valdensere!» ropte Pascal inntrengende. «Pakk sammen tingene deres og flykt opp i fjellene i Frankrike.»

En time senere startet Pierre, Blanche,

Del & gjør 42

Hubert, Paula og Gabrielle sin lange og farlige tur over fjellene mot sikkerheten.

En forfølger blir en etterfølger På samme måte som soldatene i historien om valdenserne, forfulgte Saulus Jesu tilhengere.

Saulus trodde av hele sitt hjerte at den omreisende predikanten, Jesus fra Nasaret, som nylig hadde blitt korsfestet, var en falsk profet og at hans tilhengere måtte drepes. Han hadde allerede fått mange kristne drept, og nå var han på vei til Damaskus med et brev fra øverstepresten som ga ham tillatelse til å ta alle kristne, menn, kvinner og barn som fanger til Jerusalem.

Han nærmet seg Damaskus da et klart lys fra himmelen plutselig lyste opp omkring ham. Saulus falt til bakken og skjulte ansiktet sitt. Så hørte han en stemme fra himmelen si: “Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?!

“Hvem er du, Herre?” spurte Saulus engstelig.

“Jeg er Jesus, han som du forfølger,” svarte stemmen. “Reis deg opp og gå inn i Damaskus.

Der vil du bli fortalt hva du skal gjøre.”

Soldatene som reiste med ham ble fullstendig målløse. De hadde hørt lyden, men ikke sett noen. Saulus reiste seg sakte opp og åpnet øynene for å se, men til sin store skrekk kunne han ikke se noen ting. Han var blind!

Soldatene tok ham i armen og ledet ham inn i Damaskus. I tre dager var Saulus blind. Gud ba Ananias om å gå og helbrede Saulus ved å si: “Gå! Jeg har utvalgt denne mannen. Han skal være en misjonær for meg for alle folkeslag.”

Ananias gikk til huset der Saulus bodde. Han la hendene sine på Saulus, og han fikk synet igjen. Saulus ble forvandlet da han møtte Jesus.

Han ble Paulus, en Jesu etterfølger som reiste over hele middelhavsområdet hvor han forkynte og underviste om Jesus. Han var ikke lenger noen forfølger.

Når vi møter Jesus, blir vi forandret. Pascal ble en beskytter av Guds folk, og Saulus ble en sterk og kraftfull forkynner.

1. Hvorfor kan Guds Ord forandre mennesker?

2. Lag en liste over ting du sluttet med etter at du ble venner med Jesus.

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger FREDAG

Ord fra Gud “Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn” (Matteus 4,4).

En stor fristelse

M

ange av de andre valdenserne fra dalen sluttet seg til Pierre og familien da de tok veien opp i fjellene. Til kveldsmat ga Blance alle bare et lite stykke brød den første kvelden. De hadde flere dagers reise foran seg, og maten de hadde tatt med seg skulle holde til hele reisen.

De gikk og gikk i tre dager, men hadde bare krysset et fjellpass. Gabrielle var sliten og sulten, og alt hun kunne tenke på var mat og søvn. Den kvelden gråt hun seg i søvn og da morgenen kom, ville hun ikke stå opp. Paula var

bekymret for lillesøsteren sin og lovte henne at hun skulle få litt av hennes brød hvis hun sto opp og gjorde seg klar. Med en gang sto Gabrielle opp og var klar for dagens etappe.

Senere den dagen, mens de fortsatte klatringen, så Gabrielle noe falle ned fra ryggen til naboens muldyr. Det var et halvt brød!

Jeg gjemmer det under jakka mi og sier det ikke til noen. Da kan jeg spiste det når jeg blir sulten, tenkte Gabrielle. De kommer til å bli

Del & gjør

kjempesultne når de ikke har noe å spise, kom hun på når hun hadde tenkt seg om en gang til.

Dette er ikke riktig. Det er å stjele.

Bibelen sier det er galt å stjele, fortsatte samvittigheten å fortelle henne.

Hun kunne ikke gjøre det - det var galt. Hun tok brødet fram fra jakka si og løp opp til familien og fortalte dem at det hadde falt ut av oppakningen på muldyret deres. Den kvelden var Gabrielle glad for den lille brødbiten hun fikk.

Jesus og fristeren Husk at Jesus også ble fristet i ødemarken der Han tilbrakte 40 dager i bønn uten å ha noe å spise.

Etter å ha fastet i 40 dager var Han virkelig sulten, og da dukket Satan opp som en engel foran Ham. “Hvis du er Guds Sønn, kan Du gjøre disse steinene om til brød.”

Jesus visste det var Satan som fristet ham, så han svarte: “Mennesket kan ikke leve av brød alene, men trenger Guds Ord.” Satan var ikke klar til å gi opp, så han tok Jesus med seg til Jerusalem, til det høyeste stedet på tempelet og sa til Ham: “Vis meg hvor mye du tror på Gud ved å hoppe ned fra denne veggen. Bibelen sier at Gud vil sende engler for å ta vare på dem som elsker Ham.” Men Jesus visste at Satan blandet sannhet med usannhet og sa: “Gud ønsker ikke at vi skal vise hvor mye vi stoler på Ham ved å gjøre noe tåpelig.”

Satan ville ikke gi opp, så han tok Jesus med til et veldig høyt fjell og viste ham en vakker utsikt over verden og sa til Ham: “Du må ikke dø for å redde verden. Jeg gir Deg alt dette hvis Du bare bøyer deg ned og tilber meg.”

“Gå vekk fra meg, Satan. For det står skrevet, tilbe Herren din Gud og tjen Ham alene. Gud er den som eier denne verden,” sa Jesus.

Da forsvant Satan med en gang. Jesus var så svak etter å ha vært uten mat og vann i 40 dager at Han var døden nær, men Gud sendte sine engler for å hjelpe ham og gi ham styrke.

1. Hvordan kan Guds Ord hjelpe oss å motstå fristelse? Gi fire eller fem eksempler.

2. Finn to Bibeltekster som kan hjelpe oss å motstå Satans fristelser.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 10 • 20 12

43

Barnas bønneukelesninger ANDRE SABBAT

Ord fra Gud “Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matteus 28,19- 20).

På oppdrag for Gud

U

ker hadde gått siden valdenserne hadde forlatt hjemmene sine i den Italienske dalen. De hadde krysset mange fjellpass, og nå, i det de kom over ryggen på et høyt fjell, stoppet de og så ut over en vakker dal. De hadde kommet til Frankrike og kunne slå seg ned og være trygge. Dette vakre stedet hadde også høye trær, vakre blomster og en brusende elv som rant ned fra fjellene.

Hver familie fant et nytt sted å bygge hjemmene sine. Pierre og familien fant en smal sidedal hvor de bygget en liten hytte som kunne beskytte dem mot vinterstormene. Paula, Gabrielle og moren var travelt opptatt med å samle forsyninger de ville trenge for vinteren. De fant bær, nøtter og sopp i skogen, og de samlet ved til brensel. Alle var travle, men de tok seg tid til å bli venner med mange franske mennesker sombodde i nærheten. Det tok ikke lang tid før Pierre hadde invitert dem til å delta i tilbedelsen sammen med dem. Han delte de gode nyhet-

ene om Jesus hver dag, og snart likte de de gode nyhetene som Pierre delte med dem fra Bibelen.

Over alt de gikk, delte valdenserne Guds ord med folk rundt seg. Det var slik Guds ord spredte seg gjennom Italia og Frankrike den gangen Bibelen ble sett på som den romerske kirkens eiendom. Valdenserne begynte en vekkelse, og mange mennesker vendte hjertene sine til Gud.

Vekkelsen i Efesos Husker du hvordan Saulus, som senere ble Paulus, ble et forandret menneske når han møtte Jesus? Omvendelsen som Saulus opplevde i sitt liv, gjorde ham til en kraftfull misjonær som brakte mange mennesker til Jesus.

Paulus forårsaket vekkelse overalt hvor han gikk, spesielt i en by som heter Efesos. Noen trodde på det han forkynte, andre ikke. De ikketroende begynte å spre rykter om de kristne, så Paulus flyttet møtene sine fra synagogen til en skole. Der fortsatte han å forkynne i to år, inntil nesten alle i Efesos og de omkringliggende områdene hadde hørt om Jesus.

Gud utførte noen helt spesielle mirakler gjennom Paulus og mange ble omvendt til Jesus.

Noen av de troende som hadde brukt magi og forsøkt å snakke med de døde, bestemte seg for å slutte med det. Snart tok de bøkene om magi med til torget og brant dem på et stort bål.

På grunn av Paulus forkynnelse ble det en ny vekkelse, liv ble forandret og mange mennesker valgte å leve slik Bibelen lærer og ble Jesus etterfølgere.

ANNE-MAY WOLLAN TJENESTEGJORDE I DEN TRANS-EUROPEISKE DIVISJONEN I MANGE ÅR. HUN BOR NÅ I USA OG ER STERKT ENGASJERT I Å UTVIKLE MENIGHETSLEDERE OG FRIVILLIGE SOM BRENNER FOR Å BRINGE JESUS TIL BARN.

Del & gjør 44

1. Hvordan kan du være en misjonær i dag og vitne for Jesus?

2. Lag en plan sammen med foreldrene dine eller sabbatsskolelæreren for å dele Jesus med andre. Husk å be for hver enkelt av dem.

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Annonse

Bibel­­studier for svaksynte Syns du Bibelstudieheftene er vanskelige å lese? Er det for liten skrift? Da kan dette være løsningen for deg!

Norsk bokforlag har de siste årene produsert Bibelstudier i storskriftformat (A4). Flere har derfor valgt å bytte ut den vanlige utgaven med en med større skrift.

Dette koster ikke noe ekstra. Vi sender storskriftutgaven til samme pris som for det vanlige abonnementet. Har du et vanlig abonnement, så kan du be om å få storskriftver­sjonen i stedet for – uten ekstra kostnad.

Vi har til og med en tredje mulighet, en lydutgave på CD. Denne kan du også få i stedet for den vanlige utgaven – til samme pris som det vanlige Bibelstudieheftet.

Utsnitt av side – slik blir skriften

Bibelstudier for svaksynte – storskriftutgave Bibelstudier i lydutgave på CD Pris for et helt år: kr 300 Pris for et kvartal: kr 80

Porto kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 10 • 201 2

45

Annonse

Mitt valg

– Dåpsopplæring for tenåringer FORFATTER: Steve Case

MITT VALG er dåpsopplæring spesialtilpasset for tenåringer. Hensikten er at disse ti studiene skal hjelpe tenåringene til å utforske og forstå de mest fundamentale trospunktene vi finner i Bibelen. Å gå med foreldrene til kirken er én ting, å velge det selv er en annen sak. Men først må en undersøke hva Bibelen sier. Ikke ta for gitt det foreldre og andre sier. Det er greit å bli veiledet, men valgene må en ta på egen hånd. Derfor MITT VALG! Pastor Steve Case utfordrer tenåringene til å velge Jesus som frelser og venn. Det krever både bibelstudie og seriøs tankevirksomhet. Derfor begynner alle studiene med bibeltekster. Hva betyr tekstene for den enkelte? Det er veldig forskjellig. Men det er jo også det som gjør det spennende å samtale når hver enkelt kommer med sine ulike refleksjoner.

Oppgavene er opprinnelig utformet til bruk i dåpsklasser, men temaene passer også for samtaler i sabbatsskolen, på skolen eller hjemme, for eksempel i en andaktssituasjon. Det kan også være en fin arena for voksne til å dele egne troserfaringer – for eksempel fra den gang de selv var unge.

ENGELSK LÆRERVEILEDNING Arbeidsheftet til MITT VALG er oversatt fra engelsk.

Lærerveiledningen, IT`S MY CHOICE, er kun på engelsk.

I denne veiledningen får lærerne både hjelp og utfordringer. Hjelp til å gå dypere inn i tekstene og til å forstå hvordan tenåringer tenker. Utfordringer til å la være å komme med de «rette» svarene og til å være konkrete og bruke kreative illustrasjoner.

It´s My Choice – lærerveiledning 128 sider i heftet utgave Kr 90 DNU-sponset pris: Mitt valg – arbeidshefte 48 sider i heftet utgave Kr 50

Porto kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 46

Ad vent N yt t 1 0 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Når mor ber, lytter Gud Av Cheri Fuller I en verden med mye negativ påvirkning ønsker vi å ha en positiv innflytelse på barna våre. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å be for dem – enten de er spedbarn, småbarn, tenåringer eller voksne. Mødre blir som løvinner når det gjelder å beskytte sine små. Gjennom praktiske eksempler, humor og bibelvers, minner Cheri Fuller oss om at den sterkeste kraften mødre kan benytte seg av, er bønn.

Trenger du inspirasjon til hvordan du kan takle motløshet, tidsklemme og en stresset hverdag, bør du lese litt i denne boka. Det vil garantert gi så mye mersmak at du fortsetter. For her finner du hvordan du kan holde ut i bønn selv om det ser ut som om ingenting skjer. Ikke minst, la hjertet bli grepet når mødre fra hele verden deler sine historier, sine kamper og sine bønnesvar med deg. Her blir du også motivert til å gjenopplive bønnelivet ditt, og til å gjøre en forskjell i barnas liv ved å gå i forbønn for dem.

Kanskje dette er en bønn som passer for deg:

Herre, gjør meg til en trofast forbeder for mine barn.

Vis meg hva som ligger på Ditt hjerte for dem, slik at jeg kan be i harmoni med Din vilje for deres liv.

Utvid mitt hjerte til å be for deres lærere og for deres skoler, og led andre mødre til meg slik at vi kan stå sammen i bønn.

Takk for at Den hellige ånd går i forbønn for meg når jeg ber, og for at jeg ikke trenger å sitte med alle svarene eller løsningene, fordi det gjør Du! Når mor ber, … lytter Gud Amen

Forfatter: Cheri Fuller Hermon forlag Varenr. 5158 | 239 sider i paperback Pris: 198

«Hjertene til mødrene i denne boken grep meg så jeg lo, gråt, ble inspirert, velsignet, oppmuntret og overbevist – noen ganger alt på en gang. Mens jeg leste boken, fastet og ba jeg for et av mine egne barn. Mange av skriftstedene og sitatene ga meg slik trøst at jeg ble nødt til å stoppe og ta meg litt tid med Gud med en gang.

Cheri bringer våre søstre i Herren rundt om i verden, nærmere oss. Hun minner oss om at våre hjerter er de samme overfor våre barn og at mange av oss er på lignende bønnereiser. Over hele verden fins det et kor av kvinner som utøser sine hjerter og løfter opp sine hender for sine små barns liv.

Jeg satte stor pris på Cheris oppmuntring om at vi ikke behøver å bære byrden for våre barn alene. Mødre som ber i grupper, sørger for en trygg, kjærlig og fortrolig atmosfære der byrder blir lettere, frykt forsvinner, trøst kommer, kjærlighet til andres barn blir fostret, dype vennskap blir utviklet og man opplever åndelig vekst gjennom bønn.» Fern Nichols, grunnlegger av Moms in Prayer International (se www.momsinprayer.no for mer info om den norske avdelingen)

Porto kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 10 • 201 2

47

Vi minnes

Nye studentmisjonærer på TVS TVS har fått to nye studentmisjo-

nærer i høst. Ekteparet Melisa Anneris Fucks (26) og Diego Aravena (27) kommer fra Argentina. De er begge utdannet ved River Plate Adventist University. Hun har arbeidet i mediasenteret ved universitetet, mens Diego var musikklærer og dirigent for koret ved den videregående skolen på River Plate.

Melisa skal arbeide for Tyrifjord Radio og medialabben knyttet til medialinjen ved TVS. Diego arbeider ved studiesenteret på Tyrifjord videregående skole og assisterer med organiseringen av pliktarbeidet.

Sofie Magdalene Walberg Hanssen sovnet stille inn på Stadiontunet Sykehjem 13. januar 2012 i en alder av 98 år og 9 måneder. Sofie ble født den 2. april 1913 i Evenskjer, som den andre i rekken i en søskenflokk på syv. Midt på 30-tallet giftet hun seg med Karl Petter Antonius Hanssen fra Skjomen.

Sammen fikk de døtrene Konstanse og Randi. Mellom dem fikk de en gutt som ikke fikk leve opp. Sofie ble enke allerede i 1980.

Sofie var alltid en troende, og troen var sentral i hele hennes liv. Den 10. mars 1984 ble hun døpt av Sigmund Sæter, og tatt opp i Syvendedags Adventistsamfunnet, hvor hun var et trofast medlem resten av sitt liv, først på Fauske, siden i Bodø menighet. Sofie var meget raus og omsorgsfull for alle som gjestet hennes hjem, enten det var familie, venner eller arbeidsfolk. For oss i Adventkirken i Bodø var hun en mor i Israel. Sofie var en stor bønnekriger, som utrettelig løftet andre opp i bønn for Gud. Jesus var sentral i Sofies tro, og de dyrebare løftene om frelsen i Ham, og Hans snarlige gjenkomst, ble mer og mer kjær for henne etter som årene gikk. I disse løftene kunne hun trygt hvile i Jesu armer.

Pastorene Arne Kristian Andersen og Glenn Tore Storvollen forrettet under begravelsen som fant sted fra Adventkirken i Bodø. Sofie ble gravlagt på Fauske ved siden av sin mann. Vi lyser fred over Sofies Magdalene Walberg Hanssens minne.

Anne Lise J Antonsen Edel Reichelt ble født i Oslo 4. februar 1912. Hun var eneste jente blant 5 eldre brødre. Hennes foreldre var medlemmer av Adventkirken Betel i Oslo.

Opprinnelig kom familien fra Sverige. Edel og hennes brødre fikk en god kristen oppdragelse. Den var med å forme dem resten av livet. En av hennes brødre reiste ut som misjonær til Kamerun. I ungdommen ble hun elev på Onsrud Misjonsskole. Her knyttet hun mange gode vennskap. Hun fortsatte på handelskolen og ble ansatt som sekretær på Adventistens Østnorske distrikt. I 1936 giftet hun seg med Jakob Reichelt, som også var tent av misjonsiver. Han hadde vært ute som kolportør og pastor noen år. Deres første hjem var i Florø. Ekteparet Reichelt fikk tre barn: Grethe, Sissel og Øyvind. Det var ekstra tungt for alle da Øyvind døde tidligere i år. Edel brant for at mennesker skulle få møte den samme frelser hun hadde møtt. Derfor brukte hun alle de muligheter hun hadde for å nå mennesker med det glade budskapet om Jesus. Edel har alltid vært et arbeidsomt menneske. Når muligheten var der, tok hun ekstravakter på sykehus. Hun hadde utdannet seg til hjelpepleier. En tid bodde familien i Danmark der Jakob Reichelt var bibellærer og preseptor på Vejleford høyere skole. Det var på denne tiden hun tok hjelpepleierutdannelsen. Edel fortalte at hun og hennes mann var gift i 57 år, før han døde. I denne perioden flyttet de hele 25 ganger. Da Edel og hennes mann ble pensjonister bodde de en periode til USA, men i 1982 flyttet de til Lillehammer. De siste årene bodde Edel Reichelt på Mosserød aldershjem i Sandefjord. Her døde hun 6. juli 2012. Bisettelsen fant sted fra Lillehammer Adventkirke 13. juli. Vi lyser fred over Edel Reichelts minne.

Tore Wollan Mimmi Fossum, mangeårig medlem av Drammen Syvendedags Adventistmenighet, sovnet fredelig inn natt til fredag den 13. juli 2012 ved Fredholdt bo- og dagsenter.

Mimmi ble født i Øvre Eiker 30. april 1916, men flyttet som barn til Drammen der hun bodde hele livet.

I 1941 giftet hun seg med Bjarne Fossum og samme året fikk de tvillingene Jan og Erik. At det var tvillinger, kom som en stor overraskelse både på lege og foreldre.

Siden fikk Mimmi og Bjarne sønnen Per i 1945 og datteren Inger i 1951.

48

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Mimmi ble kjent med Adventbudskapet gjennom sin onkel og svigerfar, Einar, som var den første i familien som ble adventist. Fra ham lærte hun verdien av sabbaten, og om adventistenes helsebudskap.

Den 10. juni 1944 ble Mimmi og Bjarne døpt inn i Drammen menighet av pastor Stinesen.

Gjennom et langt liv var hun et av våre mest hengivne medlemmer, og hadde verv i alle menighetens avdelinger. Selv husker jeg hvor engasjert hun var i Dorkaslaget, og at hun alltid gikk i hjelpeaksjonen. Da hun ble pensjonert fra jobben sin ved Drammen Museum, hjalp hun også til ved Rosendal skole.

To ting betydde mer enn noe annet for Mimmi, Jesus og familien hennes.

Hun elsket barna sine, barnebarna og oldebarna av hele sitt hjerte.

Selv da hun var blitt dårlig til bens, så måtte hun ned på gulvet for å leke med det sist ankomne oldebarnet sitt.

Mimmi ble 96 år gammel, og sovnet inn i håpet om oppstandelsen. Hun etterlater seg fire barn, ni barnebarn og fjorten oldebarn, og vil bli dypt savnet. Det står en stol tom i vår menighet, og i våre hjerter.

Begravelsen fant sted fra et fullsatt Strømsø kapell fredag 20. juli kl. 12, og undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Mimmi Fossums gode minne.

Svein Are Lund Harold Vernon Lie, Lillehammer menighet, sovnet stille inn i troen på sin Frelser på Sykehuset Innlandet Lillehammer den 23. juli etter bare to dagers sykeleie, 96 år gammel. Han ble født i Tacoma, i delstaten Washington i USA, den 24. mai 1916. Hans foreldre var Hanna og Ole Severin Lie. Han kom til Norge som femåring og bodde flere steder i landet under oppveksten fordi hans far var pastor på beordring. Som medisinstudent i Oslo var han en av 1200 studenter som den 30. november 1943 ble ofre for tyskernes aksjon mot universitetet. Over halvparten av disse arresterte studentene ble sendt til Tyskland, men Harold unnslapp på grunn av en legeerklæring. Den 18. november 1944 giftet han seg med Mary Johanne Andersen fra Oslo (hun døde 11.12.2007). I 1947 tok han sin medisinske embetseksamen ved UiO. Mary og Harold fikk to barn sammen – Harold, kalt Lasse (f. 1947) og Nanna-Lise (f. 1953). Etter en periode med tjeneste ved sykehus o.l. i Eidsvoll, Arendal, Danmark, Lillehammer, Stord og Oslo, ble han i 1954 godkjent som spesialist i revmatiske sykdommer. I 1963 ble han også spesialist i fysikalsk medisin. Han var lege ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter fra 1954 til 1991, en stilling han betraktet som et kall. Dr. Lie var ansvarlig redaktør for Sunnhetsbladet i tretti år (1959-1989), og han var i førti år tilsynslege ved Sofienberg Badesanatorium på Hundorp. Han var med i det teamet som etablerte revmatikeravdelingen tilknyttet Lillehammer sykehus. Gjennom regelmessige faglige oppdateringer i inn- og utland, som rådgiver innen revmatologi for landets helsedirektør Karl Evang, som styremedlem i Ekbos legater, og som leder av en rekke røykeavvenningskurs, arbeidet Dr. Lie innenfor et betydelig faglig og sosialt nettverk. Han var aktivt medlem i Lillehammer menighet som leder av menighetskoret i tjue år, som en av menighetens faste organister/pianister, som trofast menighetstjener og underviser i sabbatsskolen. Blant pasienter huskes han som den særdeles tjenestevillige legen, og i familien huskes han som en omsorgsfull, snill og god far, svigerfar, bestefar og oldefar. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Lillehammer den 2. august, hvor undertegnede forrettet og minnet om oppstandelseshåpet i Kristus. Harold etterlater seg to barn - Lasse og Nanna-Lise, seks barnebarn og to oldebarn. Vi lyser fred over Harold Vernon Lies gode minne.

David Havstein

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 90 Dagrun Odlaug Strand,

Oslo, Ulsrud menighet,

26. oktober 85

Gerhard Severin Rodal, Sandefjord menighet, 29. oktober Petra Oline Isaksen, Sandefjord menighet, 30. oktober Knut Einar Nilsen, Oslo, Betel menighet, 15. november

80

Brynhild Hidle, Stavanger menighet, 7. november Ole Emil Dyrli, Flekkefjord menighet, 18. november

75

Eva Albertine Wessel, Melbu menighet, 1. november Evald Sigfred Larsen, Tromsø menighet, 18. november

70

Hagar Sofie Myhre, Bø menighet, 24. oktober Svein Pedersen, Haugesund menighet, 31. oktober Arnhild Hildrestrand, Ålesund menighet, 31. oktober Lars Johan Hellefossmo, Indre Senja menighet, 13. november Rolf Lorentsen, Mo menighet, 19. november

Advent N y t t 10 • 20 12

49

Annonser Piano til salgs

Høstmøte

Godt og pent Weinbach piano selges. Holder stemmingen godt. Selges for kr 6.000. Pianoet står på Tyrifjord videregående skole. Ytterligere opplysninger fås på tlf 91 55 71 94.

Høstmøte i Østfold 19.-20. oktober Tema: «Drømmen om en nærværende og inkluderende menighet» Talere: Astrid og Vidar Hovden Tenårings og barneprogram Sted: Fredag 19. kl. 19.00 Adventkirken Mysen Sabbaten 20. kl.11.00 Oven kurs og konferansesenter (nyrestaurert) Se: ovenleir.no.

Potluck: Salat og rundstykker som i fjor

Personlig Jeg er en middelaldrende dame med et usynlig handikap, som ønsker å dele livet med deg, du snille og gode SDA. BM 2012-10

www .imp

acts

IT I

can

dina

via.

org

S TI

ME

27. loca Decem tion ber : Ek 201 eby 2 – holm 1. J sko anuar lan, y Swe2013 den

50

Ad vent N y tt 1 0 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Hallo du! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg marbeid med ADRA Siden blir laget i sa har alle barn lov til av Gry Haugen. Her tanker! Kanskje du å bidra med ideer ogosjekt som du har holder på med et pr ? Kanskje du liker lyst til å fortelle omlinger eller å tegne? å skrive dikt, fortel til Advent Nytt blir n Alt som sendes in este får en plass m t de og premiert – ry Haugen, ADRA G l ti d i bladet! Sen 24, 3529 Røyse.

Norge, Postboks 1 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

ved adra norge

Sonia

– Jenta som fikk komme hjem – del 2 Når Sonia ikke er på skolen, liker hun å spille volleyball med vennene sine. Vennene til Sonia har ikke råd til å kjøpe et nett, men det går greit å spille likevel, sier Sonia.

I dag er Sonia og jeg turister hos Uros-folket som bor på de flytende øyene i Titicacasjøen. Mannen forsøker å forklare hvordan øyene ble til for flere hundre år siden. Hver uke må de legge nye strå på øyene for at de skal holde seg flytende.

Alfabetbok om dyr

Utstyr: du trenger en bok, eller du kan lage en selv av 8 A4-ark som brettes og stiftes (Du får noen sider til overs), blyant, farger.

Lag en egen alfabetbok om dyr i alle land! Det er lov å bruke engelske ord også!

A er for … (skriv dyret og tegn!)

B er for …

C er for …

D er for …

Sonia synes det er fantastisk morsomt at det finnes flytende skoler ute på øyene. Denne skolen er en Adventistskole. Skolen får ofte besøk av alle slags turister fra mange land. Minstejenta har ikke fått skoleuniform enda!

Titteskap!

På kontoret mitt har jeg et titteskap fra Peru. Slike titteskap er vanlige å lage i Sør-Amerika, og de kan lages i alle slags størrelser!

Du trenger: F. eks. en stor, tom fyrstikkeske, noen brente fyrstikker, modell-leire, lim, litt stoff, maling, tykk hvitmaling, saks, noen små hengsler eller teip.

Mal esken med hvit underlagsfarge. La tørke og pynt esken med fine farger og mønster. Du kan godt velge et motiv inni titteskapet fra en av bibelens mange fortellinger – og du kan også plassere små titteskap inni større! Lag til slutt bittesmå figurer av papp, fystikker, cernit eller leire. Mal dem og plasser dem i skapet! Til slutt må du sende meg et bilde så jeg kan se hvordan det blir.

Noen ganger besøker Sonia barnehjemmet der hun bodde før.

De andre barna liker å få besøk.

Byen Puno ved Titicacasjøen. Her bor Sonia og søstrene hennes.

Du kan bestille filmen «Sonia, jenta som fikk komme hjem» ved å sende en e-post til gry.haugen@adranorge.no Den koster bare utgiften til porto, 15 kroner.

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Guds ånd over alle mennesker B

ibelen er klar på at menigheten i de siste dager vil bli velsignet med en utøsing av Den hellige ånd. «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd» (Joel 3,1.2). Bibelen er også klar på at vi alle er prester ifølge det nye testamente (1 Pet 2,9). Hvorfor er det så en opphetet debatt verden over om kvinners plass i lederskap? Nei, det kan man lure på. Jeg har de siste ukene fått mange spørsmål om hva jeg som unionsleder mener om ordinasjon av kvinner. La meg si det med store bokstaver: JEG ER FOR ORDINASJON AV KVINNER. Jeg finner absolutt intet bibelsk grunnlag for at vi ikke skal utruste våre kvinner til tjeneste ved å legge våre hender på dem, be for dem, og sende dem ut.

Ordinasjon, slik mange kristne forstår det, er derimot ikke bibelsk.

Adventistmenigheten verden over må

velge om man vil holde fast på katolsk tradisjon eller la seg lede av nytestamentlig forståelse av prestelig tjeneste.

Hvis vi holder oss til tradisjonen, tilslører vi et klart bilde av øverstepresten Jesus i den himmelske helligdom. I et av våre trospunkter, nummer 14, står det: «Menigheten er ett legeme med mange lemmer, kalt fra alle folkeslag, stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdannelse og nasjonalitet eller forskjell på høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke skape splittelse blant oss. Vi er alle like i Kristus…»

Som ung gutt undret jeg meg ofte over hvorfor vi ordinerte menighetstjenere og ikke menighetssøstre. Hvorfor ordinerte vi mannlige forstandere, men ikke de kvinnelige menighetslederne?

Som pastor i lokale menigheter var jeg med til å endre den praksisen. Nå ønsker jeg som unionsleder å bidra til endret praksis når det også gjelder kvinnelige pastorer. Det er med skam jeg må bekjenne at vi ikke har kommet lenger i vår forståelse av Den hellige ånds utrustning i de siste dager. «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus»

(Gal 3,28). Den høye andelen kvinner på bønneseminaret på Halvorsbøle for kort tid siden, ble nok en påminnelse om hvor sentral plass «jentene» har i vårt arbeid som menighet.

Jeg har samtidig respekt for dem som måtte ha et annet syn. Hele verden er ikke klar for å endre sin ordinasjonspraksis, men det tror jeg heller ikke er nødvendig for å bevare en sterk enhet.

Det blir feil om enkeltpersoner eller visse kulturer skal bremse Den hellige ånds arbeid i de deler av verden som er åpen for håndspåleggelse og utrustning av kvinner. John Lorencin, tidligere unionsleder i Jugoslavia, var sterk motstander av kvinnelig ordinasjon.

Da han ble pensjonist, og fikk tid til å studere emnet grundig, endret han syn totalt – og oppfordrer nå alle gjennom sin bok «Priestly Ministry» til å følge etter. «Jeg var ganske enkelt preget av katolsk, ortodoks og muslimsk tankegang», er hans kommentar til hvorfor han endret syn etter å ha studert Bibelen med nye briller. Jeg ligger ofte på mine knær og ber om vekkelse i vår egen menighet og i vårt eget land – en vekkelse som utruster jenter og gutter, kvinner og menn til tjeneste for vår Herre Jesus Kristus.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.