AdventNytt 10 2013

AdventNytt Bønneukelesningene:

Jesus

10 • 2013

viser oss

veien

ADVENT NYTT

OKTOBER

NOVEMBER

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

4.-6. Matteson Alumni Inspirasjonshelg 11.-13. Kvinneforum helg 12. Frammøtetelling 18.-20. Ledertreff ØND,VND, DNU,

1.-2.

2.-3.

2.-9.

10.

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Halvorsbøle

21.-25. Leirskole 7. trinn, Langedrag 25.-27. Høst-Inspirasjonshelg,

Matteson Misjonsskole

Menighetskalender 12.

12.

19.

19.

Brevskolens dag Offer: Norsk Bibelinstitutt Profetiens Ånds dag Offer: Advent Nytt

Hvordan brukes kollekten

The One Project, Newbold Foreldrehelg TVS Bønneuke, Menighetene, Lokale arr.

Distriktsstyremøte, ØND,

Herrebadet Kurbadet 10.

Distriktsstyremøte,VND, Bergen.

11.-15. Secular/Postmodern Conference, Montenegro 14.-17. Absolutt TVS 15.-20. TED Annual Council, Montenegro 16. Frammøtetelling 16.-17. Distriktsstyremøte, NND, Tromsø 18.

Rektormøte, Oslo 23.

Fotballturnering 23.-24. Gi en mulighet, ADRA

Menighetskalender

12. oktober: Brevskolen, Norsk Bibel3.-9. institutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evange- 9. liske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

Bønn og fellesskapsuke Offer: Bønneukeoffer til

Global Misjon 18.-23. Helse- og avholdsuke 23.

Offer: Helse- og avholdsarbeidet

Hvordan brukes kollekten

19. oktober: Advent Nytt

9. november: Bønneukeoffer

Advent Nytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnements-avgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 260,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.

Joh 7,38

23. november: Helse- og avholds­ arbeidet Adventistsamfunnet har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/ Generalkonferensen.

Innhold

3 Kursendring 4 Nyheter 5 6 Nyheter 8 ADRA 10 Ungdomskongress 12 Impact Bergen

13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Barnas bønneukelesninger 46 Vi minnes 47 Vi gratulerer 48 Et friskt møte med Bibelen og Ellen Whites skrifter

Leder

Kursendring Av Tor Tjeransen

N

orske velgere har sagt sitt. De ønsker andre politiske prioriteringer.

De ønsker en kursendring.

Akkurat hvilke praktiske konsekvenser valget vil få de neste fire årene er det for tidlig å si. For selv om Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært tydelige på at de ville sikre en ny regjering hvis de fikk flertall, er det betydelige motsetninger blant de fire.

Norge er et godt land å bo i takket være gode regjeringer med vekslende politisk farge de siste tiårene. Velgerne har valgt en ny regjering, men har neppe gitt mandat til noen dramatiske omveltninger. Likevel er det uten tvil slik at politikerne i de nye regjeringspartiene vil ha en annen ryggmargsrefleks enn den rødgrønne regjeringen hadde i mange saker. Det blir spennende å se hvilke løsninger den nye regjeringen vil velge i saker som har spesiell interesse for kristne velgere.

For hverken partiprogrammer eller politikernes ytringer i valgkampen kan gi klart svar på hvilke løsninger som vil bli vedtatt de neste fire årene. Det er flere årsaker til det.

Partiprogrammer er omfattende dokumenter. De forfattes i et samspill mellom meningsfeller. Når partiprogrammer skal omsettes i reell politikk, må det som oftest tas hensyn som kanskje ikke er kommet til uttrykk i et program. Dessuten har partiene også meninger om saker som ikke omtales i partiprogrammene.

Det er god grunn til å følge godt med på hva en ny regjering har tenkt å foreta seg på en hel rekke områder.

Velgernes innflytelse over politikken er ikke over med valget. Vi har en rett til å si vår mening og påvirke utfallet av saker helt fram til endelige vedtak.

Nedenfor nevner vi noen saksområder der det er naturlig å følge ekstra nøye med i timen.

www.adventnytt.no

Alkohol Adventister har i alle år stått for totalavhold. Vi mener at helseskadene og de øvrige negative konsekvensene av alkoholbruk langt overstiger det som måtte finnes av positive effekter. Vårt avholdsstandpunkt er begrunnet både ut fra personlig helse og solidaritet med mennesker som kjenner alkoholens skadevirkninger på kroppen. Det kommer ikke som noen overraskelse hvis alkoholpolitikken blir mer liberal med den nye regjeringen. Men vi kan minne politikerne om at en restriktiv alkoholpolitikk forebygger en rekke problemer det er svært kostbart å rette opp senere.

Asylbarn Mange har vært fortørnet over utsendelsen av barn som er født i Norge og har bodd her i mange år, men har foreldre uten oppholdstillatelse. I disse sakene har myndighetene utvilsomt opplysninger om de enkelte sakene som ville ha nyansert bildet noe i forhold til det som gis i media. Men til tross for det, er det mange som mener det er inhumant å la foreldres feil gå ut over asylsøkerbarn som ikke kjenner noe annet samfunn enn det norske.

Det er å håpe at regjeringen vil klare å få på plass regelverk og systemer som vil hindre tilsvarende saker i fremtiden.

Gud hadde følgende melding til Israel: «Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt» (5 Mos 10,19). Om lag 800 000 nordmenn utvandret til USA i løpet av de hundre årene fra 1825-1925. Noe av utvandringen var religiøst motivert, andre dro rett og slett for å søke bedre levekår.

Vår egen nasjons historie og Bibelens oppfordring til å elske innflyttere må gjøre oss følsomme overfor andre menneskers behov.

Bioteknologi Hvert eneste år gir den teknologiske utviklingen oss nye produkter. Også

nye helseprodukter. Ikke alle partier har klart formulerte standpunkt innenfor bioteknologien, men KrF sier at: «Etikken må sette grenser for teknologien, ikke omvendt. All lovgivning må baseres på respekten for menneskets ukrenkelige egenverdi, menneskerettigheter og vern om den enkeltes integritet.» Det er krevende å sette seg inn i saksområdet, men det er nødvendig.

Valgene som tas på dette området vil sette et tydelig preg på landet vårt.

Kirke Mange kristne har irritert seg over de rødgrønne partienes manglende forståelse for kristne verdispørsmål og behovet for å la kristne verdier få praktiske konsekvenser i organisasjonene. Det er neppe noe politisk parti i Norge som er uenig i følgende uttalelse på FrPs hjemmeside: «En politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.»

Likevel vil en ny regjering ha en annen tilnærming til religionspolitikken enn den forrige. Det ligger mange forslag i NOU 2013:1 som Stortinget skal ta stilling til i løpet av denne perioden. Disse forslagene vil berøre både Den norske kirke og frikirkesamfunnene.

Det er mange grunner til å følge nøye med på hva den nye regjeringen foreslår.

Det blir en kursendring, men kursen er ikke helt fastlagt. Vi må passe på at vi deltar i samtalene om veivalg i mange enkeltspørsmål i tiden som kommer.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

3

Nyheter

Fra Cornwall til Cape Town på motorsykkel Av Britt Celine Oldebråten

J

onathan Blackburn fra England, som har bodd flere år i Norge, setter seg på motorsykkelen i september og starter den lange kjøreturen fra Cornwall i England til Cape Town i Sør-Afrika.

I forbindelse med turen ønsker han å samle inn 40 000 kr til en brønn på et barnehjem i Zimbabwe gjennom ADRA. -Jeg har kjørt motorsykler fra jeg var liten og har alltid drømt om å ta en skikkelig langtur. Jeg fant ut at hvis jeg ikke tok en pause fra karrieren nå – når skulle jeg få tid til å gjøre noe lignende?

Jeg har også drømt om å være praktisk involvert og derfor vil jeg også samle inn penger til barnehjemmet i Zimbabwe gjennom ADRA. Ved å gi dem en brønn kan jeg bidra til at de kan dyrke grønnsaker og bli selvhjulpne. Jeg er ingeniør og planen er at jeg skal hjelpe til å installere brønnen når jeg kommer fram til Zimbabwe.

– Jeg gleder meg til å se verden fra en ny vinkel, men jeg har også noen Følg Jonathans reise på: www.overlandride.com www.facebook.com/overlandride

Jonathan Blackburn får tilfredsstilt lysten til å kjøre motorsykkel når han tar turen fra Cornwall til Cape Town.

bekymringer. Noen deler av Afrika kan være farlige, så det er viktig å ta med tålmodighet og sunn fornuft når man tar beslutninger. Jeg har hørt at gren-

seovergangene er et mareritt, smiler Jonathan, som regner med at det vil ta 3-4 måneder å nå Cape Town, avhengig av hvor dårlig veiene er.

Hvordan støtte Jonathans barnehjemsprosjekt i Zimbabwe?

• Bruk ADRAs gavekonto 3000.30.31035 og merk gaven «Zimbabwe».

• Du kan også gi på nett: www.donasjoner.no/adra – velg prosjekt «Zimbabwe: Multihelp Trust Orphanage».

Verdensbildet Syvendedags Adventistsamfunnet driver over 100 skoler i Ghana inklusive Valley View University i nærheten av hovedstaden Accra. Men til nå har det ikke vært noen barne- og ungdomsskole i nærheten av universitetet. I samarbeid med frivillige fra Maranatha Volunteers International bygger universitetet nå 56 nye klasserom med plass til 1.400 elever i barne- og ungdomsskolen. De første elevene begynte i mai.

Foto: Dick Duerksen.

4

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Med håp om en ny vår Av Rolf Andvik

S

å er høsten her for alvor. Bladene er ved å falle av de fleste trærne i forskjellige farger og nyanser. Noen gule, andre brune, for ikke å glemme de forskjellige rødnyansene vi også ser. De ligger på bakken og minner oss om at nå er det over for denne gang, og vinteren vil snart dekke alt til med hvit snø.

Våren er i seg selv et mirakel hvor naturen våkner til liv. Miraklet i bladene som springer frem og folder seg ut av knoppene, og fyller seg med sevjen som henter vesken fra vannet i jordens dyp. Blomstene som åpner seg i all sin fargeprakt med forskjellig farger og fasonger, tiltrekker seg forskjellige innsekter og noen ganger en nese som gjerne vil lukte om lukten er god.

All informasjon som er pakket inn i de forskjellige frø, legges i jorden av bonden eller av en glad hageeier og adlyder Guds røst om å spire frem når varme, lys og vann slipper til i passende mengde.

Så kommer resultatene frem etter hvert. Alt i sin orden, blåbær, solbær, rips stikkelsbær, jordbær, plommer og epler. Til glede for en som får plukke og smake og dele med barn og barnebarn – eller som kanskje får smake av en barnehånd.

Og tistelen som ikke en trodde var sådd, tas opp med rot så den ikke får volde smerte i en bar barnefot.

Naturen – med planeter og stjerner, planter og dyr vitner sterkt om dens arkitekt og byggmester, om en har øye for det. Men sterke spor etter en som

har sådd torner og tistler ser man også, og kampen mellom det gode og onde kommer tydelig til syne. Årstidene er som livet. Våren vitner om livets begynnelse. Sommeren gir vekst og gjør barn til kvinner og menn.

Så kommer høsten. Det som er sådd i hverdag og fest gjennom livet, skal høstes inn.

Det er da Gud minner oss om at snart kommer dagen hvor det vil bli kunngjort om vi virkelig er forsonet med Gud som skaper, dommer og redningsmann, eller ikke (3 Mos 23,24.26).

Den ble kalt den store forsoningsdag, som var om høsten, og blir beskrevet i sentrum av Mosebøkene (3 Mos 16).

Når som helst kunne de komme til Guds tempel, slik som vi kan komme til Gud til alle døgnets tider, for å bli forsont med Ham, fra barndom til alderdom. Den store forsoningsdag blir et symbol på dagen når Jesus kommer tilbake for å høste inn sin avling, når du og jeg får oppleve å se Ham i skyen og få møte Ham med fred, se Ham ansikt til ansikt, Han som vi er forsont med, Han som har sonet for det vi har gjort, for å berge oss fra en evig død.

Det er med tillit til Gud jeg tenker på den oppgave han har gitt oss som en menighet i denne tid, hvor generasjon MEG har tatt over etter de Postmoderne, en tid hvor mange av de kristne verdier blir utfordret, og det blir spurt: «Har Gud virkelig sagt?», eller «Hvem er Gud?» En tid hvor det som «klør i øret» tilsynelatende får så mye større autoritet og oppmerksomhet enn Guds skrevne ord som er en veiledning for

oss i vår tro og vårt daglige liv.

Når jeg til tider kjører gjennom deler av ØND og ser alle husene og tenker på menneskene som bor der, kan oppgaven om å dele Adventhåpet med alle virke overveldende. Hvordan skal det skje når mange i dag åpenlyst setter Bibelen på linje med andre litterære verk?

Det er da jeg minner meg selv på at det ikke er du og jeg som har funnet på det. Gud har sagt det til oss i sitt ord.

Det er Han som har ALL makt i himmel og på jord, som har sendt oss ut og bedt oss dele Guds forsoningsverk i liv og ord (Matt 28,18.19). Kristus holder oss og lover at han ikke vil slippe, og hans Far, som er sterkere enn alle, holder oss også, idet vi går ut med Ham i Hans hage for å høste inn (Joh 10,27-29).

Det gir meg glede og takknemlighet til Gud når jeg i møte med menighetene rundt omkring i distriktet, ser ansikter og øyne som forteller om en fred med Gud, som bare en daglig vandring med Ham kan gi. Det er da også godt å få høre hva personer opplever i sin hverdag med Gud, hvor de ser Hans virke i menneskers liv.

Gud vil ha et oppgjør med det onde, også i våre liv. Vi vet utfra hans ord at syndens lønn er døden (Rom 6,23), og høsten vitner om det samme. Det er i ydmykhet og takknemlighet, i vissheten om at Han vil gå med oss gjennom «vinteren» til en ny vår, vi vandrer videre med Ham i hverdagen. Men Han har også i høstens vitne om død, gitt oss håp om en ny vår.

Rolf Andvik er distriktsleder for Syvendedags Adventistsamfun­ nets østnorske distrikt.

Treskjæring av Dag Trygve Hansen.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

5

Nyheter

Det er ikke så vanskelig

I

sommer har Kornelius Novak vært i Finnmark og evangelisert med en stand der besøkende fikk bøker og muligheter til samtaler. Sammen med medlemmer fra menighetene i Finnmark har han vært på festivalen Midnattsrock i Lakselv, Kirkenesdagene og Varangerfestivalen i Vadsø.

– Det var veldig interessant å være med på dette, forteller Ann Oshaug Christiansen som stod på stand i Kirkenes med Novak sammen med Else Ballo og Randi Oshaug. - Vi har delt ut bøker og snakket med folk. Neste år kan vi kanskje gjøre dette på egenhånd. Det er ikke så vanskelig å ha et bord med noen bøker som vi deler ut til de som selv velger å komme for å få en bok.

På torget i Kirkenes, Kornelius Novak, Randi Oshaug og Else Ballo.

Hundre millioner Bibel-apper

B

ibel-appen YouVersion har nå blitt lastet ned over 100 millioner ganger verden rundt. Dette er en fantastisk suksess og plasserer den gratis og reklamefri bibel-appen på høyde med andre digitale nykommere som Instagram og Dropbox.

YouVersion tilbyr eiere av smarttelefoner, nettbrett og vanlige PC’er tilgang til over 600 bibelutgaver på over 400 språk. Det finnes sju norske utgaver inkludert bokmål og nynorskutgavene av Bibel 2011, Bibelselskapets nyeste over-

Bibel-appen fra LifeChurch.tv er verdens mest brukte bibel-app.

6

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

settelse. En del av bibelutgavene krever nettilgang for å kunne leses, mens andre er nedlastbare utgaver. Enkelte utgaver er også tilgjengelige som lydbok, perfekt for dem som vil lytte til Guds Ord mens man holder på med andre ting eller for folk med synshemming.

Bibel-appens popularitet førte til førstesideoppslag i New York Times 26. juli.

I artikkelen fortelles det at menigheten som har utviklet bibel-appen, LifeChurch.tv, har brukt tjue millioner dollar på utviklingen av appen. I tillegg kommer innsatsen til en stor gruppe frivillige.

Bibel-appen tilbyr mer enn bare bibelutgaver. En lang rekke bibelleseplaner er også tilgjengelig. Appen har forandret hvordan millioner av mennesker leser Bibelen, og mange melder at de leser mye mer nå når Bibelen alltid er tilgjengelig.

For bibelutgivere representerer tanken med å tilby bibelversjonen gratis både en fantastisk mulighet og en utfordring.

– I land der det er vanskelig å distribuere Bibelen gir YouVersion helt nye muligheter, og når smarttelefonene kommer i billige utgaver, vil vi nå helt andre grupper enn tidligere gjennom telefonene, sier Ingeborg Mongstad-Kvammen, generalsekretær i Bibelselskapet, i en kommentar.

Hun forteller at De forente bibelselskaper hilser denne utviklingen velkommen. Samtidig legger hun ikke skjul på at de store kostnadene ved å lage nye bibeloversettelser, må dekkes

De nyeste norske bibeloversettelsene er tilgjengelig.

på en eller annen måte.

Mongstad-Kvammen håper det på sikt vil bli mulig å donere direkte til bibelutgiverne gjennom appen. – Da yter du det du kan og får det du trenger, sier Norges bibelgeneral og legger til: - Globalt er dette mye viktigere enn det som skjer i Norge. Nå er det mulig for folk i hele verden å lese Bibelen på et språk de kan forstå uten at det koster dem noe.

Med bibel-appen installert på telefonen har du alltid Bibelen med deg.

Last ned appen til din telefon fra App Store eller Android Market eller gå til YouVersion.com.

www.adventnytt.no

Nyheter

Muslimer beskyttet adventistkirke i Kairo

Lokale muslimer holdt hverandre i hendene og dannet en menneskelig beskyttelsesmur rundt Adventistsamfunnets kirke i Heliopolis i Egypt da flere hundre demonstranter passerte kirken 18. august. Foto: Mohammed Abdel Moneim.

D

a en gruppe på tre hundre demonstranter søndag 18. august var på vei opp gaten der Adventistsamfunnets kirke i Heliopolis ligger, dannet lokale muslimer en menneskelig beskyttelsesmur rundt kirken. Naboene ønsket ikke at noen skulle finne på noe tull med kirken i deres nabolag. De holdt hverandre i hendene mens de stilte seg opp på fortauet utenfor kirken. Adventistsamfunnets hovedkontor for Egypt ligger like i nærheten av kirken i Heliopolis, en forstad til Kairo.

Llewellyn Edwards, leder for Adventistsamfunnets arbeid i Egypt, sier at episoden viser den solidaritet mange muslimer i Egypt viser med kristne.

I følge Adventist News Network ble en gruppe frivillige ved Nile Union

Adventistsamfunnets kirke i Asyut ble fullstendig utbrent etter at den ble stukket i brann av en rasende folkemengde natt til 15. august. Foto: Amgad Nageh.

Academy evakuert to dager tidligere som en sikkerhetsforanstaltning.

Med Adventistsamfunnets kirke i Asyut i den sydlige delen av Egypt gikk det verre. Der ble kirken stukket i brand av en rasende folkemengde og fullstendig utbrent natt til 15. august. Pastorparet som bodde i en leilighet i kirkens andre etasje gjemte seg for mobben i leiligheten og måtte klatre ut av et vindu for å redde seg fra flammene. De ble tatt hånd om av muslimske naboer.

Det er 700 adventister i Egypt fordelt i 16 menigheter. Adventistsamfunnet driver i tillegg til Nile Union Academy, en internatskole med 130 elever, også Zeitun Adventistskole, en grunnskole med 800 elever.

Innvendig er Adventistsamfunnets kirke i Asyut helt utbrent. Foto: Amgad Nageh.

Sverre Valen i Radiodokumentaren

S

verre Valen har i løpet av sommeren blitt fulgt av NRKs journalist Ina Strøm. Hun har arbeidet med en omfattende radiodokumentar om Sverre Valens arbeid som kordirigent. Programmet sendes på NRK P2 9. november kl 10.00 med reprise 10. november kl 21.00. Programmet vil også finnes i nettradioen og som podcast.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

7

Hjelpeaksjon 2013:

Skole for livet

Ekrehagen skole i Tromsø lar ADRA-banneret flagge godt synlig for forbipasserende.

Foto: Gry, ADRA

Et land som skal bygges helt fra nærmest ingenting? Det er Sør-Sudan!

Sør-Sudan ble et eget land i 2011, og med lite ressurser, manglende infrastruktur og få mennesker med høyere utdanning til å administrere og bygge landet, sier det seg kanskje selv at utfordringene står i kø for det unge landet og menneskene som bor der.

Vi kan ikke gjøre alt - men vi kan absolutt bidra!

P

å grunn av den langvarige borgerkrigen har det vært svært få skoler i drift. Selv om det nå er fred, har landet få kvalifiserte lærere. Ofte må elever vente på lærere som underviser klasser på rundgang. Læreren har i verste fall ikke mer enn seks års skolegang selv, og ingen pedagogisk utdannelse. Barn, ivrige etter å lære, får undervisning under trær, mens landsbyen strever med å skaffe ressurser til å bygge skolen.

Den største utfordringen for Eastern Equatoria State, delstaten der ADRA Norge fokuserer arbeidet, er mangelen på skolebygg. Det er en generell mangel på lærere, og lærerlønningene er lave.

Som om ikke dette er nok, kommer

8

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

mange barn til skoler der det ikke finnes pulter, papir, blyanter eller bøker. Ofte får barna bare med seg det de kan huske at læreren har fortalt dem.

Alt dette gjør at mange foreldre velger å ikke sende barna på skolen.

Barna bruker mye av sin tid til det daglige arbeidet med å gjete dyr, hente ved og vann, koste rundt huset, ta vare på småsøsken og forberede mat. Mange foreldre spør seg hvem som skal gjøre arbeidet dersom de sender barna på skolen, eller hva barna lærer på skolen som skal gjøre dem dyktigere til å ta vare på dyra. «Alt de trenger å lære finnes i landsbyen, de kan lære fra oss, akkurat som vi lærte av våre foreldre,» mener mange.

ADRAs motivasjonsgrupper for foreldre og landsbyledere er derfor svært grunnleggende for at foreldre skal velge å sende barna sine til skolen, jentene inkludert. Listen med fordelaktige punkter for at de skal velge å sende barna sine til skolen, blir lengre etter hvert møte.

Hvert år velger ADRA et fokusland og et fokusprosjekt for den årlige Hjelpeaksjonen, som gjennomføres takket være et tett samarbeid med Adventistsamfunnet. I år er vårt fokus Sør-Sudan. Takk til alle som bidrar! Sammen endrer vi verden ett liv om gangen!

Mer om Hjelpeaksjonen i neste nummer – følg med!

www.adventnytt.no

Innsamlere fra Rosendal skole Foto: Britt Celine Oldebråten På Mokollen skole er klassebamsen alltid med i Hjelpeaksjonen. Foto: Gry, ADRA

Etter et ekstremt regnvær måtte elever og lærere på Vatneli skole drive litt «nødhjelp» for seg selv den dagen da skolen fikk besøk fra ADRA. Regnværet hadde sørget for at en stor del av fotballbanen ble skylt nedover mot skolebygget. Uka etter var de samme arbeiderne klare for Hjelpeaksjonen!

Foto: Gry, ADRA

ADRATILHENGERENS TILHENGERTIPS: , og I Tønsberg menighet eter, enkelte andre menigh lle har de laget en ko kt kt tilhenger på kolle bøssa. Smart!

Ivrige elever fra Tyrifjord skole. Foto: Britt Celine, ADRA

Våte svamper treffer godt.

Slik kan man også samle inn penger til Hjelpeaksjon! Foto: Lasse Stølen, Rosendal skole

«Tusen millioner skulle jeg ha,» synger elevene på mange av menighetsskolene, her representert ved elever på Torderød skole.

Foto: Rune Stavdal

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

9

Ungdomskongress

Ungdomskongress

Drøyt 70 norske deltakere fikk et minne for livet på ungdomskongressen i Novi Sad i Serbia fra 30. juli til 4. august.

The Power of One Av Agnieszka Kluska, Tabitha Krznar, Tor Tjeransen, ted NEWS

I

månedsskiftet juli/august arrangerte de tre europeiske divisjonene av Adventistsamfunnet ungdomskongress i Novi Sad, den nest største byen i Serbia. To tusen åtte hundre ungdommer kom sammen for å bli inspirert av Jesus under kongresstemaet The Power of One. Advent Nytt gir deg noen glimt fra uken med intens varme, inspirerende taler og varme fellesskap.

Det var 73 norske deltakere som fikk oppleve ungdomskongresen i sommer.

De var en liten gruppe i det store bildet av 2 800 deltakere i løpet av uken og nesten 6 000 på sabbaten. Victor Marley, unionens ungdomsleder, er veldig godt fornøyd med arrangementet. Når vi spør han om det sterkeste inntrykket fra kongressen, svarer han «varmen»

David Asscherick sammenlignet kristen vekst med det å lære å gå. – Da må du regne med å falle en gang i blant, sa han, men det viktigste er at man reiser seg igjen. Foto:Vinjar Romsvik.

10

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Ungdomskongress med et flir. Temperaturer opp mot 40 grader var i meste laget for nordmennene. Og for å sikre noen lunde brukbar søvn for de norske deltakerne dro de norske lederne på byen og kjøpte 30 vifter for å kjøle ned deltakerne.

– Å være med på et arrangement med så mange SDA ungdommer er noe spesielt og noe alle ungdommer burde få oppleve. Det er viktig å oppleve at vi adventister er del av en stor famile, sier Marley.

Variert åndelig meny Arrangørene hadde valgt forkynnere fra et bredt teologisk spekter og fra forskjellige deler av verden. Det var åpenbart et tiltak for å bremse polariserende tendenser i ungdomsmiljøene.

– Det var godt å se talere fra forskjellige deler av menigheten dele samme scene og være der sammen. Det var både europeiske og amerikanske forkynnere. Det var veldig flott å se at de samarbeidet og at de stod sammen om evangeliet, sier Victor Marley.

Patrick Johnson, hovedpastor ved Newbold College, talte fredag morgen.

Han tok utgangspunkt i frotellingen om Jesus som befridde den besatte mannen i Markus kapittel 5. Etter at Jesus hadde drevet den onde ånden ut av mannen la Jesus sin rettferdighets kappe rundt mannen og ga ham denne oppfordringen: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg,» (Mark 5,19) – De fleste mennesker er redde for Gud, sa Johnson. De er redde for at de vil få alle slags problemer hvis de kommer for nær Gud. Det disse menneskene trenger å høre er din historie om hvordan Gud har vært god med deg, var Johnsons oppfordring til ungdommene.

Pastor David Asscherick snakket om Jesu kraft til å hjelpe mennesker å vokse i en av sine taler. Asscherick minnet om at kristen vekst ikke dreier seg om et sprang, men om å gå. – Når du skal lære å gå er det sannsynlig at du vil falle, sa han. – Hemmeligheten til kristen vekst er at man må reise seg igjen, konkluderte Asscherick.

Mange av ungdommene var veldig begeistret for Asschericks engasjerende forkynnelse. – Jeg liker David Asschericks måte å forkynne på veldig godt, sier Rebecca Riley i en kommentar til Advent Nytt. Han forklarer Bibelen på

www.adventnytt.no

– Folk trenger å høre din historie om hvordan Gud har vært god med deg, sa Patrick Johnson, hovedpastor på Newbold College, til ungdommer på kongressen i Novi Sad i sommer.

en veldig enkel og god måte. Dessuten illustrerer han og beveger seg på scenen slik at det er lettere å følge med.

Jeg skulle ønske han kunne kommet til TVS som taler en bønneuke.

Byttet røyk mot frukt Andelen sigarettrøykere i Novi Sads Mercartor Centar sank betydelig da ungdommer fra The Power of One kongressen ba forbipasserende om å bytte sigarettene mot frisk frukt. Dette var en av seks aktiviteter på kongressen for å komme i kontakt med lokalbefolkningen.

Benjamin Zihlman og Reimo Butscher fra Sveits var overrasket over at de fleste var villige til å bytte ut sine sigarettpakker med frukt. – Høydepunktet for oss var å treffe ei jente som byttet sigarettene mot frukt og fortalte at både hun og kjæresten gjerne ville

slutte å røyke, fortalte guttene. De utvekslet kontaktinformasjon og vil fortsette å oppmuntre henne gjennom Facebook.

Sentrum av Novi Sad var full av liv da adventistungdommer til manges overraskelse ga bort både kristne blader og flasker med kaldt vann til folk.

Det var ikke bare blader, frukt og vann adventistungdommene ga bort.

Noen brettet opp ermene og ryddet opp langs Donau eller malte gjerder og benker på lokale skoler. Andre brettet opp ermene og ga blod på det lokale sykehuset.

– Det er flott å se deltakere på kongressen ta med seg Kraften fra En til folk i lokalmiljøet gjennom helt praktiske tjenester, sa Janos Kovacs-Biro, leder for evangelisering i Trans-Europeisk Divisjon, etter at ungdommene hadde bidratt i lokalmiljøet.

ADVENT NY T T 10 • 20 13

11

IMPACT Bergen

Det er saligere å gi enn å få

Silvia Pel (t.v.) i samtale med en av ber­ genserne som var begeistret over å møte IMPACT-deltakerne. Foto: Ida Svanteson.

Av Marius Jensen

I

MPACT er et konsept som ble startet i 2009. Det var et samarbeid mellom Matteson Misjonsskole, SABU og Timen er kommet. IMPACT er et engelsk akronym, som oversatt til norsk betyr: å inspirere adventistsamfunnets medlemmer til å proklamere Jesu annet komme sammen. Dette gjøres gjennom bibelundervisning, bønn, misjon og fellesskapsbyggende aktiviteter. Det hele begynte med en tur til Hammerfest, og har siden utviklet seg til to turer hver sommer, ekstra helger resten av året, i tillegg til IMPACT-turer både i Sverige, Danmark, Romania, Latvia og Østerrike. Listen har bare blitt lengre, og ved Guds nåde vil den bli enda lengre.

Mandag den 5. august dro ca. tyve ungdommer med buss fra Matteson Misjonsskole på det som skulle vise seg å bli en lenger bussreise enn først tenkt, grunnet brann i en tunnel det har vært mye snakk om på nyhetene i sommer.

Den ekstra omveien er i mine øyne dog ikke til å klage på, ettersom bussturen tradisjonelt har vært en meget god katalysator for å bli bedre kjent med hverandre innad i gruppen. Vi ankom til sist en av årets IMPACT-turer, IMPACT Bergen, hvor ytterligere flere deltakere ventet. Vi var nærmere førti personer til sammen.

Før turen startet var alle de registrerte delt inn i grupper, hver gruppe oppkalt etter én bestemt reformator.

Gruppene roterte på diverse arbeidsoppgaver som trengtes gjennom

12

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

turen, og det var på grunnlag av disse gruppene deltakerne ble fordelt på de forskjellige misjonsaktivitetene. Hver gruppeleder hadde én andakt hvor de kunne fortelle mer om reformatoren de hadde blitt tildelt. På denne måten ble vi bedre kjent med vår historiske bakgrunn, og vi fikk lære mer om enkeltmenneskene som hadde stått opp for sannheten, og bidratt slik at historien ble som den ble. I tillegg hadde vi med Lukas Hermann og Pernille Rasmussen, som begge hadde vært med på generalkonferensens nyoppstartede prosjekt i New York. Disse hadde undervisning, og delte om alt fra adventistenes historiske og profetiske bakgrunn, til helligdomstjenesten, til aspekter rundt personlig kristenliv.

Av utadrettede aktiviteter hadde vi helseEXPO, konsert, stand på byen, evangeliserende møter, bønnetjeneste og gikk dør-til-dør med spørreundersøkelser. Møteseriene ble holdt av pastor Sven-Inge Frantzen og IMPACT-leder Joakim Hjortland, og gikk under tittelen ”Det finnes mer mellom himmel og jord”. Dette gikk over to kvelder. HelseEXPO’en ble holdt på Oasen kjøpesenter i Fyllingsdalen. Det var god respons. Noen av de som gikk gjennom helseEXPO’en kom tilbake både to og tre ganger, i tillegg til å komme på konsert og evangeliserende møter. Gjennom dør-til-dør og helseEXPO fikk vi i alt kontaktinformasjonen til 53 personer, som meldte videre interesse for enten vegetarisk kokekurs, bibelske temaer eller lignende.

I tillegg til dette hadde vi også innadrettede aktiviteter for å enda bedre styrke fellesskapet i gruppen, om de utadrettede ikke gjorde dette godt nok. Dette inkluderte bønn, vitnesbyrdsmøter, felles måltider og tur til både Fløyen og Ulriken. Nytt av dette året var noe som heter ”secret angel”, eller på norsk, ”hemmelig engel”. Hver av reformatorgruppene fikk tildelt en annen reformatorgruppe som de skulle være en ”secret angel” for. Målet var da å finne på kreative påfunn for å gjøre godt mot den reformatorgruppen en hadde fått. Ideene var mange, alt fra å ta frokostplikten til å bake en kake og få

senterlederen på Oasen kjøpesenter til å utlevere kaken til den heldige gruppen. ”Secret Angel”-konseptet er i mine øyne representativt for hva som gjør IMPACT-turene til turer verdt å være med på. Gud blir i Bibelen presentert som en Gud som elsker å gi. Han har gitt oss skaperverket, Han har gitt oss frelsen, Han har gitt oss verdi, Han har gitt oss en misjon og en visjon, og Han ønsker at vi skal gi det videre. IMPACT er et konsept som er avhengig av at mennesker nettopp gir. Både i utadrettede og innadrettede aktiviteter er fokuset mer på hva deltakerne kan gi og bidra med enn hva deltakerne kan få. Håpet er at dette fokuset ikke bare forblir innen turene, men også smitter over i det daglige, slik at vi kan skjønne at det virkelig er saligere å gi enn å få, og at vi sammen kan leve liv som fremskynder Jesu andre komme.

(Apg. 20:35, 2. Pet 3:11-14) DETTE SIER DELTAKERNE: “Den ektheten og sårbarheten som etter hvert kom fram i gruppen, gjorde dypt inntrykk på meg.

Deltakerne var villige til å åpne seg og dele om sine kamper, svakheter, uløste konflikter og skuffelser, og det rørte ved mange hjerter. Mange tårer ble felt, og en dyptgripende og alvorlig, men likevel håpefull og omvendende bønnestund ble mulig takket være dette. Jeg kjente at Den Hellige Ånd på en helt spesiell, frelsende måte virket iblant oss.”

David-Kingsley O. Kendel “IMPACT Bergen var virkelig et høydepunkt. Jeg satte mest pris på det personlige møtet med Gud på mange forskjellige måter - enten gjennom felles bønn, bibelstudie, dype samtaler med nye venner, eller arbeidet i fellesskap med likesinnede. Guds godhet var temaet som løp som en rød tråd gjennom IMPACT Bergen. Det har satt dype spor i meg og oppmuntret meg til å vandre nærmere Gud hver dag.”

Vanessa Sabo

www.adventnytt.no

TVS-kontakten SKOLESTART 2013

Vi er i gang igjen!

M

andag 12. august var en stor dag for rundt 60 nye elever.

De skulle ikke bare bli TVS-elever, men også internatelever!

Det ble mye nytt å sette seg inn i. Riktignok hadde mange hørt en del av informasjonen før – i forbindelse med 10.klassehelgene i fjor, men likevel… Å komme så noenlunde på plass på rommet er er must nr. en. Med god assistanse av internatpersonalet, foreldre og eventuelle søsken går det bra for de fleste. Deretter kommer kveldsmaten. Det er den første storsamlingen. «Hei, hvor skal du bo? Hvem skal du bo sammen med?» Spørsmål og svar, nikk og glade smil.

Den første store informasjonsrunden begynner kl. 21.00.

«Branninstruks for alle (aulaen) v/ internatpersonalet». Her gjelder det å følge med. Dette er viktig.

«Ikke misbruk brannalarmen! Hvis alarmen går, må du møte opp på anvist plass….» Nei, dette bør en nok ikke ta lett på, nei.

Tirsdagen begynner med frokost. Det er kanskje lurt å komme inn i vanen med frokost helt fra begynnelsen. I dag spiser vi i hvert fall frokost! Videre blir det andakt og mer informasjon.

Det blir middag, og deretter er det orientering om arbeidsoppgavene, dvs. plikten. (Denne betegnelsen har ikke på noen måte dødd ut – selv om det er gjort mange

www.tyrifjord.vgs.no

forsøk på å få bort betegnelsen).

Men alle har jo ikke kommet i orden ennå. Derfor er det satt av 3-4 timer nettopp til det, fram til kveldsmat. Kl. 18.30 er det andakt.

Kl. 20.00: «Bli-kjent» med Claes.

Claes styrer presentasjonen av de nye elevene med sikker hånd.

14-15 elever på plattformen om gangen. «Hva er du bra på?» spør Claes. Svarene er legio: Jeg liker å synge og sykle. Jeg spiller fotball.

Jeg rir. «Du vet at du kan ha hest oppe på gården?» Joda. Hun vet det. Noen kan danse, noen driver med kampsport. Vi får en liten demonstrasjon på det. Heisann!

Dette kan bli interessant! Noen bare ler og ler: Jeg vet ikke! Jeg vet ikke! Nei, nei. Claes går til neste.

Ett er i hvert fall bra sikkert: Det er mange kreative personer blant nykommerne. Vi vil få høre fra dem etter hvert, også fra dem som

ikke «visste» hva de er gode til!

Onsdag kommer med samlinger i aulaen, omvisning og fotografering. Etter middag er det busstur til Sandvika. Mange møter opp.

Bussen blir full. For mange er jo dette første gangen de skal på Sandvika Storsenter. Det blir ikke så mye shopping for de fleste, men det er jo greit å danne seg et inntrykk av tilbudet.

Fra kl. 16.00 begynner 2. og 3.klassingene å komme. De orienterer seg lett, hjemmevante som de er. Ser de kanskje med en viss overbærenhet og overlegenhet på nykommerne? Men det vil nok gå seg til for nykommerne. Og i fjor var 2.klassingene 1.klassisnger!

Torsdag 15. Hele elevflokken og ansatte samles i aulaen. Kontaktlærerne orienterer i klassene, og det deles ut bøker.

Fra 4.time gjelder vanlig timeplan. Skoleåret 2013/14 er i gang!

ADVENT NY T T 10 • 20 13

13

TVS-kontakten DET FØRSTE FREDAGSKVELDSMØTET Den akademiske delen av TVS begynte torsdag 15. august. Ca. 220 forventningsfulle ungdommer fikk det første glimtet av det nye skoleåret. Rektor og andre informerte og kom med gode råd. Startskuddet gikk!

Den åndelige delen begynte fredag – med fredagskveldsmøtet.

Claes Lundström ønsker velkommen. En elev kommer fram og tenner sabbatslysene – ett for Faderen og ett for Frelseren. Det gjøres alltid slik på Tyrifjord fredagskvelden.

Allsangsteamet leder ut i sangen. I kveld er den første sangen «Oh, Ancient of Days!» og deretter følger to sanger til. Forsamlingen faller raskt inn i sangen. Det er sabbat, og det er høytid.

Det er også tradisjon at Atle Haugen er taler denne første fredagen. Som i fjor, og året før det, og året før… Ja, helt tilbake til 2005, har Atle tatt bilde av forsam-

lingen. (Det skal han vise om 2 år og minne veteranene om at de var nykommere i 2013!).

Det opplever 3.klassingene som var 1.klassinger for to år siden.

«Se, der!» kan Atle si. «Der har vi jo H…. Så stor han har blitt på de to åra. Og K…..Nå er du skikkelig voksen. Slik var du for to år siden!»

Vi fikk igjen se Tyrifjord bre seg utover skjermen. Atle har tegnet inn piler på bildet. De peker fra alle kanter mot Tyrifjord. Overskriften er Point Zero.

Atle taler. «Du har begynt på noe nytt og spennende. Du starter på point zero. For noen var det viktig å komme bort fra det gamle. Her får du en ny sjanse.

Du gjennomgikk en prosess før du bestemte deg for Tyrifjord. For andre var det et slags innfall, en tilfeldighet vil noen si, at du er elev her. Noen surfet på nettet, og så fant de Tyrifjord! Uansett hvem du er, og hvilken bakgrunn du har

- du er velkommen!»

Neste punkt på programmet er en dramatisering – et tablå om inkludering. Claes Lundström forestiller den stille, forsiktige eleven som gjerne vil bli inkludert i kretsen, men han tør ikke. Det hjelper ikke om døren settes på vidt gap. Vennegjengen velger da å gå ut til den stille og forsiktige, og på den måten blir han en del av fellesskapet.

Det første fredagskveldsmøtet er over.

Nykommerne sitter igjen med mange følelser etter dette møtet.

Etter hvert vil møtene bli rutine, men den spesielle freden, sabbatsfreden på fredagskveldsmøtene vil de forhåpentligvis sette like mye pris gjennom hele skoleåret. De har mange fredagskveldsmøter å se fram til.

Den åndelige delen av Tyrifjord er på plass!

MØTET VAR VELDIG KOSELIG! Karoline Sigmundsdottir og Mona Borgemyr (1.klasseelever): Dette første møtet var veldig koselig! Vi ble spurt om å være med på en dramatisering.

Alt gikk bra, men vi var jo litt nervøse. Sangene var fine, og vi sang med selv om vi ikke kunne

tekstene helt ennå.

Atle Haugen holdt en fin tale.

Han snakket om at vi nå var kommet til point zero. Herfra er det opp til oss hvilken vei vi skal ta.

Vi ser fram til et fint skoleår med flere gode møter!

SANN FRIHET ER FORANKRET I NESTEKJÆRLIGHETEN!

– Frihet kan være samfunnsoppløsende. En frihet som ikke inkluderer plikt og ansvar fører til mer egoisme og selvopptatthet. Vi ønsker å fremme hensynet til andre og praktisering av nestekjærlighet i hverdagen. På den måten bygger vi nettverk og fellesskap, sa rektor Styrkår Dramstad ved gudstjenesten på åpningssabbaten.

Som vanlig på åpningssabbaten

14

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

var det fullt og vel så det. Elevene var der, foreldre, søsken og andre hadde også funnet veien til Tyrifjord denne dagen.

I den rike, vestlige verden er lykke for de fleste det samme som tilfredstillelse av individets behov.

Fokuset er individet, ikke de andre.

Dramstad oppfordret forsamlingen til å bli «nettverksmennesker.»

Nettverksmennesker fokuserer på andre og mindre på seg selv. De har

Mona Borgemyr (t.v.) og Karoline Sigmundsdottir.

verdibasert lykke.

– TVS ønsker ikke å fremme en «feel-good-happiness» som bidrar til overfokusering på materielle ting og statusjag. Vi inviterer deg til å være med i et nettverk hvor vi kan vokse og utvikle oss som mennesker. Det er fellesskap som forbereder ikke bare for dette liv, men for evigheten, konkluderte rektor Dramstad skoleårets første preken med.

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Du er verdifull – du går aldri alene!

Foto: Meli Fucks.

TALE MED STERK APPELL VED SKOLEAVSLUTNINGEN

– Det viktigste i livet er gratis, åpnet Terje Hegertun med i sin tale til årets avgangselever. Hegertun underviser i teologi ved Menighetsfakultetet. Han eksemplifiserte at det viktigste i livet er gratis ved å henvise til hva kona betyr for ham, gleden over å ha god helse, familie, gode venner og et givende kirkefellesskap. – Jo, det viktigste i livet er faktisk gratis, konstaterte han. Det gjør meg dypt takknemlig!

Han fortsatte med å minne om at du har fått så mye som ikke er din fortjeneste. Dypest sett har du bare det du har mottatt!

Mange føler seg mindreverdige, men du er mer verdifull enn du tror. Hegertun siterte Matt 6,25 som avsluttes med «er ikke dere mer verdt enn de (fuglene)?»

Skulle han ikke ha omsorg for menneskene?

Troen din bygger på noe som 100% er gitt deg.

Nåde betyr «gratis». – Daglig lever vi i Guds nyskapende nåde, sa Hegertun. Han nevnte et eksempel fra tragedien på Utøya. Andrine ble reddet av Henrik da Henrik kastet

www.tyrifjord.vgs.no

seg mellom henne og morderen. – Et stykke evangelium kom til syne midt i det onde, sa Hegertun, og siterte fra den kjente kristne sangen «Jeg har en venn som har gitt sitt liv for at jeg skal få leve…» og litt lenger ut i sangen «Tenk jeg skal ikke dø fordi Jesus døde i stedet.»

– Dette er en grunnfortelling som bærer, poengterte Hegertun.

Alle de ca. 40 forfatterne av Bibelen har bidratt til den fortellingen.

Den har blitt selve DNA-koden for den kristne menighet. Den bærer meg når min tro er pinglete og veik, innrømmet Hegertun.

– Frelsen er en gave lenge før den blir en gave, påsto Hegertun. I Det nye testamentet blir forskjellige uttrykk for frelsen omtalt ti ganger oftere enn gode gjerninger, fortjeneste og misjon. Det viser hvor viktig det er for Gud å få dette budskapet ut til oss.

«Were you there when they crucified my Lord?» spør slavene på bomullsmarkene. – Var jeg der? Jo, vi var der, alle sammen.

Den hendelsen blir også vår historie. Jeg er regnet med! prokla-

merte Hegertun.

Hegertun fortalte om sin avdøde venn, dominikaneren Arnfinn Haram. I sin siste preken var Haram opptatt av hvordan menigheten kan synliggjøre Jesus for folk flest.

Haram avsluttet sin preken med ordene: Det er fullført og fullbrakt. Det er plass til alle! siterte Hegertun som viste til mange innsiktsfulle samtaler med dominikaneren Haram.

– Daglig setter Gud sine fotspor i verden, overalt der du er! Ser vi sporene av Gud? spurte Hegertun.

– Da stillingen etter første omgang var 0-3 for Liverpool i mesterligafinalen mot AC Milan, sang Liverpool-supporterne på tribunene for heltene sine: «You’ll never walk alone!»

De sang Liverpool fram til 4-3 etter ekstraomgang og straffesparkkonkurranse! – De gode nyhetene fra Gud sier det samme, sa Hegertun. Du går aldri alene!

Hegertun avsluttet med en hilsen fra Salme 32,8. «Jeg vil gjøre deg klok og lære deg den veien du skal gå. Jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd!»

ADVENT NY T T 10 • 20 13

15

TVS-kontakten

Body and Brain

Foto: Meli Fucks.

Foto: Meli Fucks.

Foto: Meli Fucks.

mulig, smiler Ketil. Her dyrker vi ikke enere.

– Det er mange spesielle øvelser?

– Det tror jeg trygt man kan si!

Klassene skal velte og rulle tømmerstokker. Det er frisbeegolf, pilkast, fotball med tre målvarianter og vanskelighetsgrad, nulløp, ballkast fra «halvball», svømmestafett med overlevelsesdrakter, ballspretting på bevegelig underlag (presenning) og stafett (4x200m).

– Å ja?

– Vi avslutter med tautrekking, trillebårstafett og dekkrulling!

– Det var ikke rent lite. Hvordan blir «Body and Brain» mottatt?

– Det er veldig positiv respons.

Mange føler at individuelle konkurranser ikke er noe for dem. Her får alle delta på sine egne premisser.

Det er gjennomsnittet som teller!

Vi ser jo at dette er en annerledes aktivitetsdag med hopp og sprett og mange komiske situasjoner. – Det er populært?

– Ja, det er det så absolutt! Jeg tror det er det som gjør at «Body and Brain» er noe elevene ser fram til, sier Ketil.

Så er det vel bare å glede seg til «Body and Brain» neste år!

Stor takk til Ketil og René!

Foto: Paul Liseth

Hva er «Body and Brain»? Ja, det hadde vi faktisk nokså vage forestillinger om, egentlig!

Vi henvender oss til skolens gymlærer, Ketil Hjortland.

– Vi forstår at du er hovedarkitekten bak «Body and Brain». Hva går dette konseptet ut på?

– La meg først fortelle at dette er en type aktivitet jeg har tatt med meg fra en ungdomsskole i Sverige. Tanken er at forskjellige aktiviteter elevene gjør sammen, skal fremme fellesskapsfølelsen.

Konseptet er en blanding av skoleoppgaver og fysiske aktiviteter.

Det er «Body and Brain» som står på timeplanen i dag. Det er noe for alle, og «alle skal vi ha med», som det heter. Utgangspunktet er det beste, med strålende, klart vær.

Først er det samling i aulaen.

Det er andakt og orientering om opplegget. Deretter fordeles elevene på klasserom der de skal løse forskjellige oppgaver – i naturfag, matematikk og kristendom.

– Hvem konkurrerer med hvem? spør vi.

– Det kåres ikke individuelle vinnere på de forskjellige stasjonene, men alle i klassen prøver å bidra til et så høyt poenggjenomsnitt som

Rektor har ordet...

Vi har alle et sett med verdier i livet. Verdier er noe som vi ser på som viktigere, og dermed mer verdifullt, enn noe annet. Grunnleggende verdier er styrende for livet. Det handler ikke om fine ord, men om hvordan vi lever dem ut.

Fundamentet for det kristne liv er fellesskapet med vår Herre og frelser. Vi lever for ham og ønsker å bli bedre kjent med ham. Å leve etter verdiene er derfor viktig.

Men Bibelen snakker også om å undervise i verdier. I 5. Mos. 6,7.9 står det: «Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.»

Ved Tyrifjord ønsker vi å ta verdier på alvor. Det danner grunnlaget for vennskap – vennskap med Gud og med mennesker. Vennskap handler om å se mulighetene i hverandre og gjøre hverandre gode med tanke på livet her og det evige liv.

16

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

Styrkår

www.tyrifjord.vgs.no

Bønneukelesninger 2013

En hilsen fra formannen

H

vordan står det til med ditt kristenliv? Fører hver dag deg nærmere Gud? Eller virker det som det går verken den ene eller andre veien, eller kanskje driver du bort fra ham? Årets bønneukelesninger, «Og de fulgte ham» tar for seg «vekkelse og kristenliv» og hvordan vi kan ha et levende, lykkelig og givende gudsforhold. Du må ikke gå glipp av en eneste én av disse lesningene, for de trenger inn under overflaten og sikter rett mot hjertet. I vår første sabbatslesning sitter vi ved Jesu føtter og lar ham vise oss hvordan kristne skal leve i Bergprekenen. I lesningene uken igjennom utfordrer Pastor Larry Lichtenwalter oss til å undersøke hvem vi er, hvorfor vi gjør det vi gjør, og hvorfor det er viktig. Han tar opp praktiske livsstilsspørsmål som materialisme, seksualitet, underholdning, mellommenneskelige relasjoner, sannferdighet og integritet og setter søkelyset på hvordan Den hellige ånd kan fornye alle som vil følge hans ledelse. Til slutt summerer vi opp temaet «Vekkelse og kristenliv» med et budskap fra Ellen White.

Har du barn i huset (eller hvis du bare liker gode historier!), må du ikke gå glipp av barnelesningene. De er skrevet av Saustin Mfune, som arbeider ved avdelingen for Children’s Ministries ved generalkonferansen.

Måtte Herren velsigne deg når vi samles som en verdensmenighet for å studere og be i denne bønneuken.

Ted N. C. Wilson Formann

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

17

Bønneukelesninger

Første sabbat

Å leve med himmelen i hjertet JESUS VISER OSS VEIEN

I

fjor hadde jeg den fantastiske opplevelsen å få gå langs Genesaretsjøen for første gang. Da jeg sto ved bredden og så utover denne gamle innsjøen og de grønne åsene som omkranser den, kunne jeg levende forestille meg hvordan det var å leve der for 2000 år siden, den gang Jesus vandret langs den samme bredden.

For mitt indre øye så jeg ham stå der i morgensolen mens folk av alle aldre stimlet sammen og prøvde å komme så nær som mulig til denne uvanlige læreren, healeren – og kanskje redningsmannen? – på den smale, steinete stranden.

Jesus så at folkemassen var for stor og stranden for liten, så han førte folket tilbake til fjellsiden hvor han hadde tilbrakt natten i bønn for sine disipler.

Etter å ha bedt hele natten kalte Jesus de tolv til seg og «ba sammen med dem. Han underviste dem og innviet dem til oppgaven ved å legge hendene på dem og velsigne dem.»1 Jesus visste at det var på tide at disiplene tok mer direkte del i arbeidet hans, slik at de kunne videreføre arbeidet etter hans himmelfart. Han var klar over både deres svake og sterke sider, og «selv om de var sene til å tro, så han i dem mennesker han kunne utdanne

18

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

til å ta over arbeidet etter ham.»2 Han visste også at både de og hele folket var blitt villedet av det rabbinerne lærte om Messias og hans misjon, og han brant etter å åpne øynene deres for sannheten.

Tilbake på fjellet

Jesus og disiplene var igjen på fjellet, denne gangen omgitt av store folkemengder som lengtet etter et bedre liv. De kom ikke bare fra Galilea, men fra hele Judea, også Jerusalem. Andre kom fra områdene øst for Jordan, så som Perea og Dekapolis. Folk kom helt fra fønikerbyene Tyrus og Sidon ved kysten i nord, og fra Idumea sørvest for Dødehavet. Alle hadde hørt om denne store læreren og healeren, og alle håpet at han skulle være den Messias som endelig skulle kaste ut romerne for dem!

Drømmer om nasjonal ære og makt, rikdom og prakt, fylte sinnet. De håpet at dette var dagen da Jesus skulle kunngjøre at han var konge. Andre var opptatt av ønsket om bedre hus, mer mat, bedre klær og et liv i sus og dus.

Et stykke oppe i fjellsiden satte Jesus seg ned i det myke, grønne gresset.

Disiplene ante at noe uvanlig skulle skje og satte seg i en tett ring rund ham. Resten av dem som var der, satte

seg i forventning om det mesteren hadde å si, uten å ane at deres verden snart skulle bli snudd opp ned.

Snudd på hodet

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres,» sa han. Folk så forundret på ham. «Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes,» (Matt 5,3.5.6).3 De fattige, de ydmyke, de som hungrer og tørster – var det dem Gud ville velsigne? Ikke slik de skriftlærde og fariseerne så det. De lærte at det hvilte en forbannelse over dem som hadde det vondt. Det de lærte, var «menneskebud» (Matt 15,9), og de lesset mye ekstra sorg på folk som slet med å holde det mylderet av regler, lover og forskrifter som de hadde pålagt dem.

Jesus gikk rett på sak. Han stadfestet Guds lovs uforanderlighet, men han sa også at det ikke var nok å holde lovens bokstav. «Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (Matt 5,20).

Folk må ha snappet etter pusten: Hvem kunne da komme inn i Guds

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger rike, om ikke de skriftlærde og fariseerne? Jesus forklarte det han mente ved å skrelle vekk lagene av ytre adferd og avsløre menneskesjelen. «Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med

nesten blottet for tro og kjærlighet.

Våre anstrengelser er altfor puslete for den farlige tiden vi lever i. Vi påvirkes av stoltheten og nytelsessyken, den ugudeligheten og urettferdigheten som vi er omgitt av. De færreste forstår hvor viktig det er å holde seg lengst mulig unna alt som er en fare for det religiøse

FRELSEREN ØNSKER Å FYLLE VÅRT HJERTE, HJEM OG MENIGHET MED HIMMELENS FRED OG GLEDE.

henne i sitt hjerte» (vers 27, 28). Læreren fortsatte sin nærgående graving og tok for seg skilsmisse, banning, vold, ekte gavmildhet og kjærlighet til ens fiender.

Han vil omdanne og gi nytt liv Jesus ville at hans folk skulle legge om livsførselen. Han lengtet etter at himmelen skulle få komme inn i deres liv og gi dem et nytt hjerte. Vår religiøse erfaring er veldig viktig og bør være det som opptar oss mest når vi går inn i de siste dager av jordens historie. Vi har fått budskapet: «Som et folk er vi

www.adventnytt.no

liv. De færreste prioriterer sitt åndelige ve og vel når de velger sine omgivelser.»4 Jesus ønsker denne nærheten. Det var jo han som formet mennesket med sine egne hender og blåste livets ånde i det så det ble en levende sjel. Nå ville han omforme hjerter og sinn slik at deres personlighet antok hans bilde. Han håpet å blåse nytt liv i sine barn ved å ånde himmelens velsignelser på dem.

Har vi mindre bruk for vekkelse og forvandling i dag? Jesus vet vi sliter med mange av de samme fristelsene som folk sto overfor den gang. Berg-

prekenen er like vakker og mektig nå som for 2000 år siden. En inspirert skribent har sagt: «Hver setning [i Bergprekenen] er en juvel fra sannhetens skattkammer. De prinsipper som ble gitt i denne talen, gjelder til alle tider og for alle mennesker. Med guddommelig kraft ga Jesus uttrykk for håp og tro idet han fremhevet gruppe etter gruppe som velsignet fordi de hadde dannet en rettferdig karakter.

Enhver som lever livgiverens liv, kan ved tro på ham nå det mål han stiller opp for oss i sitt ord.»5

Oppskriften på vekkelse

Frelseren ønsker å fylle vårt hjerte, hjem og menighet med himmelens fred og glede. Når vi studerer Bergprekenen i Matteus kapittel 5, 6 og 7, finner vi oppskriften på «Vekkelse og kristenliv». Her gir han den klareste og mest rett-på-sak forklaringen på hva det vil si å ligne ham. Det er i denne talen Jesus underviser om de verdiene som er grunnleggende for hans lov, hans karakter – verdier som varer evig: ærlighet, renhet, godhet, nestekjærlighet, gavmildhet og trofasthet.

Han vil vi skal sikte høyere, mye høyere enn denne midlertidige, falne verden. I stedet for å hige etter jordisk rikdom, som «møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler» (Matt 6,19), vil frelseren vi skal samle oss «skatter i himmelen» (vers 20) som varer evig. I stedet for å jage etter

ADVENT NY T T 10 • 20 13

19

Bønneukelesninger makt her i verden, sier Jesus vi bør la vårt «lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen» (Matt 5,16). Vi gjør oss bekymringer om alt det vi trenger, men Jesus ber oss om ikke å bekymre oss: «Si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ . . . den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,31-33).

Et levende kristenliv

Så enkelt og likevel så dypt. Så enkelt og likevel så utfordrende. Hvordan kan vi ha et levende kristenliv? Ved å gi Guds rike og hans sinnelag førsteplassen. Ved å hente daglig næring i hans Ord, som er liv (se Joh 6,53-58), og ta tid til samtale med ham i bønn hver dag – åpent og ærlig.

Etter som vi blir kjent med Gud gjennom Ordet og bønnen utvikler vi en varig tillit til ham. Vi lærer å tro at han vet best når det gjelder vårt liv, og vi får lyst til å følge ham, samme hvor han fører oss. Vi får lyst til å tjene andre slik Jesus gjorde det og spre håp og legedom hvor vi kan. Vi skjønner hvor ubetydelig det er, det verden setter høyt, og vi får lyst til å fortelle så mange som mulig om frelsen og frelseshistorien. Og når vi virkelig bryr oss om andre mennesker og deres evige skjebne, vil vi føle at det haster med å

20

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

forkynne de tre englebudskapene i Åp 14 for hele verden. Disse budskapene er «et evig evangelium» og oppfordrer oss til å tilbe «ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,6.7).

Men «hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om?» hvis ingen forteller dem noe (Rom 10,14)? Noe av det mest spennende og givende ved å leve et fornyet, levende kristenliv er gleden ved å fortelle andre om Jesus – både med ord og handlinger.

I denne bønneuken håper jeg hver enkelt av oss vil ta tid til Guds ord, grave dypt i de budskapene han har til oss i dag, og sette av tid til å be. Be om de velsignelsene han så gjerne vil gi oss – de velsignelsene han talte om for lenge siden på fjellsiden ved Genesaretsjøen og som kommer av å leve et liv som hans i dagens verden, et liv som bærer bud om evige velsignelser når Jesus snart kommer tilbake.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hva slags Messias var det jødene ventet på, og hvordan skiller deres forventninger seg fra våre, vi som ser fram til Jesu annet komme?

2. Hvordan kan vi ha «himmelen i hjertet»?

3. Hvordan prøvde Jesus å reformere jødene, og hvordan ønsker han å reformere oss i dag?

4. Hva er grunnlaget for Guds lov, og hvordan kan vi bygge på det?

5. Hva vil det si å ha et «fornyet» kristenliv, og hvordan får man det?

1 I naturens tempel, side 13 [MB 4].

2 Samme, side 12 [MB 3].

3 Der annet ikke er oppgitt, er bibeltekstene i lesningene hentet fra Bibel 2011.

4 Testimonies for the Church, bind 5, side 232.

5 Fra naturens tempel, side 10 [MB viii].

TED N.C. WILSON ER VERDENS­ LEDER FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Søndag

Ting som ligger skjult dypt nede – men synlige AV LARRY LICHTENWALTER

A

lbert Einstein var fem år første gang han så et kompass. Nålen fengslet ham. Kompassnålen fant alltid tilbake til det magnetisk nord, samme hvordan han vred og ristet på den gamle dingsen og prøvde å lure den til å peke i en ny retning. Et under, tenkte han.

Einstein yndet å beskrive øyeblikket da han første gang følte at det måtte være «en dyp hemmelighet» bak ting.

Den nysgjerrige gutten skulle komme til å studere disse skjulte kreftene og ble en stor fysiker som beviste det som unndro seg forklaring og pekte på ting man ikke kunne se – den mystiske sammenhengen mellom energi og materie, det usynlige som styrer det vi kan se.

Et under for Paulus

For Paulus var livet med Jesus et under.

I hans innerste jeg var usynlige krefter i virksomhet, der hvor tanker spirer, verdier tar form og beslutninger har sin begynnelse. Usynlige ting foregikk i hans indre liv og formet en personlighet alle kunne se – et resultat av Guds store nåde. Hvordan skjedde det?

Paulus’ forklaring er kort og konsis: «Kristi kjærlighet tvinger oss» (2 Kor 5,14). Ordet som er oversatt ‘tvinger’

www.adventnytt.no

betyr å omringe, inneslutte, kontrollere, begrense. Paulus antyder at Kristi kjærlighet holder oss fast, som i en skruestikke. Men denne tvangen er ikke statisk. Den er dynamisk og full av kraft.

Som rafting

Tenk deg å rafte i de frådende juvene i Colorado-elva. Rasende krefter skyver en av sted mellom bratte klipper. Man kan ikke svømme mot strømmen, og man kan ikke ta tak i bergveggen og klatre opp. Man kastes uti i en bestemt retning og kan ikke stoppe, vende om, eller komme seg ut. Det er rene berg- og dalbanen hele veien. Man er vettskremt, men ubeskrivelig begeistret.

Forestill deg at Kristi kjærlighet omgir deg som fjellveggene som truer på begge sider, du kan ikke vike av verken til venstre eller til høyre. Tenk deg at hans kjærlighet driver deg fremover som det buldrende vannet i en smal kanal, du kan ikke bli værende der du er. Dette er kjærligheten som omslutter livet ditt – alt du er og alt du har. Dette er kjærligheten som skaper mål i livet – du drives kun i én moralsk retning. Du har ett mål. Én lidenskap. Ett referansepunkt. Én

kilde til tanke og handling. Jesus Kristus! Andre kan se hva du brenner for på grunn av det du er blitt – Jesus på innsiden viser seg på utsiden (2 Kor 5,15.17; jf. Fil 2,21; 3,7-14).

Dette ene som opptok Paulus – til det ikke fantes annet i synsfeltet hans – var Kristi kjærlighet. «Å leve er for meg Kristus» sier han til de kristne i Filippi (Fil 1,21). For ham var Jesus det magnetiske nord, og for hver sving sjekket han sitt moralske og åndelige kompass.

Helt fra deg for Jesus

Har du noen gang gått ned til vannkanten med en kjepp i hånden og en labrador retriever ved siden av deg?

Når dere nærmer dere vannet, begynner hunden å danse og pese. Sving kjeppen over hodet, så kretser den rundt føttene på deg og hopper og gneldrer. Den er helt fra seg – konsentrert, ivrig, klar til å gjøre et utfall.

Man trenger ikke lære en labrador å hente. Det kommer av seg selv. Å hente ting er livet for den. Den er nesten gal etter å løpe og hente. I samme øyeblikk som du slipper pinnen, og før den har sett den i luften, har den satt etter den.

«Har vi vært fra forstanden, så var

ADVENT NY T T 10 • 20 13

21

Bønneukelesninger det overfor Gud», sier Paulus (2 Kor 5,13, 1978). Med andre ord: vi fortæres, vi er entusiastiske, radikale, som besatt, helt fra oss – for Kristus. Det er med oss som med retrieverens allmektige instinkter: vi drives av en overveldende visjon og lidenskap.

Når vi ser på Paulus, vet vi at noe stort og usynlig setter grenser for det vi ser: hardt arbeid, fengselsstraffer, slag, pisking og steining, mil etter mil på dårlige veier og opprørt hav, tretthet, smerte og søvnløse netter, dager med sult og kulde, i et døgn klamrer han seg til vrakgods fra et skip som har gått ned. Det vi ser, er hans moralske og åndelige valg, hans liv og livsstil, hans tro og trofasthet (2 Kor 6,3-10; 11,22-33; jf.

Fil 3,7-10).

for ham som døde og sto opp for dem» (2 Kor 5,14.15).

Paulus sikter til Kristi stedfortredende død og sier hva den betyr for vårt liv: Siden Kristus døde, så dør vi!

Vi dør bort fra selvet. Vi dør bort fra vårt selvsentrerte liv. Vi dør bort fra de lidenskapene og lystene vi er oppslukt av. Vi dør bort fra verdens verdier og det den mener er verdifullt. Vi dør bort fra hverdagens trivselssoner.

Da blir Kristi kjærlighet bokstavelig talt noe vi ‘elsker å dø for’. Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg» (Gal 2,20).

Denne usynlige virkeligheten har en utrolig makt: «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle

million!» Sykepleieren smilte og svarte: «Ikke jeg heller. Men for Jesus ville jeg gjort det helt gratis!»

Hva ville du gjort gratis for Jesus?

Noe som helst? Alt? Finnes det grenser? Tar du forbehold? Hvorfor ville du gjøre noe for Jesus?

Vårt liv kan også være et under.

Både på jobb og i fritiden ønsker Jesus å arbeide med vårt innerste vesen og gi opphav til vidunderlige tanker og handlinger for oss. Det er kanskje mer enn vi kan forklare. Men når vi tvinges av hans kjærlighet, kan vi bruke resten av livet på å forstå det bedre og bedre.

S P Ø R S M Å L

JESUS ØNSKER Å ARBEIDE MED VÅRT INNERSTE VESEN SÅ HAN KAN BLI OPPHAV TIL VIDUNDERLIGE TANKER OG HANDLINGER.

Disse glimtene fra hans liv er bakteppet for hans påstand om at Kristi kjærlighet tvinger ham til ikke lenger å leve for seg selv. Evangeliet, Guds verk for de fortapte, Guds folk, Guds ære – alt dette teller mer for Paulus enn noe annet, ikke minst han selv: Jeg gjør hva som helst for Jesus. Gratis. Ingen forbehold. Ingen grenser. Ingen betingelser.

Koste hva det koste vil.

Verdt å dø for

Hvordan kan Kristi kjærlighet trenge inn i et menneskes indre tanker, følelser, verdier og vilje på denne måten?

Hvordan overtar den makten i den grad at den kan forme ens indre personlighet og forandre ens levesett?

For Paulus er denne indre innstillingen direkte knyttet til vår forståelse av Kristi døds usynlige realitet: «Én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men

22

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Kor 5,17). Vi blir en ny skapning, et nytt menneske, både innvendig og utenpå.

Alt får sin rette prioritert. Vi mister interessen for ting vi en gang satte høyt, nye ting er overraskende velkomne i livet vårt. Forandringen er utrolig, helt uforståelig, men veldig virkelig.

Det usynlige smelter sammen med det synlige i den dypeste delen av livet vårt, hvor tankene spirer, meninger dannes, verdier etterstrebes og beslutninger unnfanges. Den hellige ånds nåde og kraft til omvendelse forandrer og fornyer vår indre verden. (Tit 3,3-7; Joh 3,5-8; 1 Joh 3,9). Jesus blir det nye referansepunktet i livet. Nå lever vi for å opphøye ham. Hans ære er det viktigste. Vi prioriterer hans sak.

En turist besøkte en misjonsstasjon hvor en sykepleier pleiet de uhyggelige sårene til en spedalsk. Han vek forskrekket tilbake og mumlet: «Det der ville jeg ikke gjort om du ga meg en

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan tvang være av det gode (når det er kjærligheten som tvinger)?

2. Hva sier Paulus er det som gjør livet verdt å leve, og hvorfor det?

3. Hva må jeg ha i dag for å få Paulus sin «underfulle» opplevelse?

LARRY LICHTENWALTER HAR VÆRT PASTOR I VILLAGE SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH I BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN I OVER TJUE ÅR. HAN HAR DOKTORGRAD I ETIKK FRA ANDREWS UNIVER­ SITY OG HAR UNDERVIST VED SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS TEOLOGISKE SEMINAR PÅ ANDREWS UNIVERSITY I MANGE ÅR. SAMMEN MED KATHIE HAR HAN FEM SØNNER OG TO SVIGERDØTRE. FAMILIEN LICHTENWALTER HAR NETTOPP TAKKET JA TIL EN FORESPØRSEL OM Å ARBEIDE VED MIDDLE EAST UNIVERSITY I LIBANON. DER SKAL LARRY LEDE DET TEOLOGISKE FAKULTET OG INSTITUTT FOR ISLAMSKE OG ARABISKE STUDIER.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Mandag

Et korsformet sinn HVA FORMER VÅR OMGANG MED ANDRE? AV LARRY LICHTENWALTER

K

orset har en enkel form. Vi møter korsformen i planløsningen i katedraler, sverd med hjalt, flyhaler, lamininprotein-molekyler, gravsteiner, øreringer og fallskjermer. Vi sier at gjenstander som har form av et kors er «korsformet».

Prøv å forestille deg et korsformet sinn. Ikke en hjerne som ser ut som et kors, men et sinn som er formet etter det korset står for, både åndelig og moralsk: Den selvoppofrende, uegennyttige holdningen som fikk Jesus Kristus til å ofre seg for andre. Han tok en tjeners skikkelse, fornedret seg selv «til døden, ja, døden på korset» (Fil 2,8).

Et liv i korsets tegn

Forestill deg å leve et korsformet liv.

Der vi velger kjærlighetens vei med forsoning og fred og gir av oss selv til beste for andre. Forestill deg å være korsformet sammen med andre: å ha samme sinn, elske hverandre, arbeide sammen med ett sinn og formål, i ydmyk og gjensidig underkastelse under hverandre, å sette andre først. Som Jesus, på innsiden!

«La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (vers 5).

Kristi korsformede sinn og opp-

www.adventnytt.no

fordringen om å følge hans eksempel fyller oss med ærefrykt. Kristi korsformede sinn er en av de første store forandringene i hjertet som følger av sann vekkelse. En helt ny innstilling til Jesus etterfulgt av en ny holdning til andre. Nå er det Kristi sinn som styrer våre tanker og handlinger mot andre.

Korset preger vår omgang med dem.

Selvtillit og rivalisering setter sitt preg på vår hverdag. Rivalisering, misunnelse, uenighet, fremmedgjøring, fiendskap og all slags vold dominerer menneskets hverdag. Ulike konflikter oppstår i ekteskapet, på arbeidsplassen, i menigheten, mellom søsken og i verden. Vi står mot hverandre og mot Gud, og lever ut den store konflikten i vårt eget hjerte. Det er slik vi tenker – et selvnytende og rivaliserende tankesett hvor vi er fast bestemt på å følge vår egen vilje og gå våre egne veier. Vi vil vinne, om det så skal gå på bekostning av fred, samarbeid og kjærlighet. Livet lærer oss at det er slik for alle, overalt og til alle tider.

Tankekrig, kamp om å få viljen sin, kamp om makt og kontroll er ikke til å unngå. Samme hvor du bor, samme hvem du er.

Men Kristi korsformede sinn kan bryte den onde sirkelen i vårt liv.

Kristi sinn

I Fil 2 forteller Paulus grunnhistorien om Jesu sinn, både med hensyn til Gud og til fortapte mennesker. Det er en mektig fortelling: Enda han var Gud, tviholdt ikke Jesus på sine privilegier og rettigheter. Han ga avkall på sitt eget, fornedret seg og ble hengt på et kors (vers 6-8).

Kristi holdning har til alle tider stått i korsets tegn – fra før verden ble skapt, før egoisme, rivalisering og strid brøt ut i himmelen og invaderte vår verden.

Han er Lammet som ble slaktet fra verdens grunnvoll (1 Pet 1,18-20). Både i liv og død handlet Jesus i overensstemmelse med sin Fars vilje og sinnelag: «Den som har sett meg, har sett Far» (Joh 14,9). «Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far» (vers 7). Det Sønnen gjorde på korset, avslørte ‘familielikheten’. Det viser oss Guds sinn.

Gud er som Kristus. Guds vesen er korsformet. Korset binder Far og Sønn sammen. Kristi kors viser oss Gud. Paulus viser til denne grunnhistorien i forbindelse med rivaliseringen blant de kristne i Filippi. Deres selviskhet og egoisme står i grell kontrast til Jesu selvoppofrelse. Kroppens enhet var truet. Bare holdninger og handlinger som gjenspeiler Kristi sinn kunne

ADVENT NY T T 10 • 20 13

23

Bønneukelesninger skape fred mellom dem. Derfor denne oppfordringen: «Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,2-5).

Paulus visste hva han ba om. Han hadde fått seg en stor overraskelse da han møtte Jesus på veien til Damaskus.

Han erfarte ren og skjær nåde. Dette første til omvendelse – en dramatisk og grundig omlegging av kursen. Han hadde vært egenrådig, stolt og egoistisk, kjepphøy, aggressiv, sta, truende, hjerteløs, hatsk, uforsonlige, hevngjerrig og brutal (1 Tim 1,13; jf. Apg 8,3; 22,4.5). Han ødela uskyldige menneskers liv, i hans kjølvann fulgte ødeleggelser, sorg og død.

Korsets makt

Så møtte han Jesus, han som ikke tviholdt på sine rettigheter, men ga seg selv, fornedret seg selv og ble korsfestet for hans skyld – den egenrådige, egoistiske og brutale forfølgeren. Paulus var dypt rystet. Han ble hjemsøkt av synet om Kristi sinn. Han ville at hans eget liv og virke skulle formidle det samme budskapet som ‘historien om korset’: «[Vi] bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp. Slik er døden virksom i oss, men livet i dere» (2 Kor 4,10-12). Han ville at hans liv skulle

24

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

vitne om korset.

Vår kristne erfaring går ut på å bli forvandlet etter Kristi bilde – hvor ingenting gjøres ut fra egoisme og rivalisering. Når vi lar oss forme etter Kristi kors, dør vi med Kristus og formes etter hans (korsformede) bilde. Å være et åndelig menneske er å ha blitt så grepet av historien om korset at det har forandret vårt liv etter Kristi bilde – et liv preget av selvoppofrende kjærlighet og en kraft som viser seg i svakhet, et liv hvor vi velger veien til fred, forsoning, enhet – kjærlighetens vei.

Være som Jesus

Charles (et pseudonym) og hans kone kranglet støtt og stadig. Hans reaksjon på det hun sa og gjorde ble stadig mer sårende og hatsk. Sinne og bitterhet tok overhånd. Kjærligheten hadde så godt som sluknet. Da talte Gud, ikke så han hørte det, men dypt i hans sinn: «Charles, hadde min sønn vært gift med din kone, ville ikke noe av det hun gjorde fått ham til å være mindre glad i henne. Ingenting kunne fått ham fra å tilgi henne, tjene henne, eller sette henne høyere enn seg selv. Og Charles, hvis min sønn hadde vært gift med din kone, ville det ikke finnes noe hun kunne gjøre som ville fått ham til å ty til sårende eller hatske ord på grunn av det hun sa og gjorde. Ingenting. Hvis min sønn hadde vært gift med din kone, ville han ofret livet for henne, slik han allerede har gjort det på Golgata.»

Forestill deg hvordan et korsformet sinn kan forandre livet. Hva ville det fått å si for vår behandling av andre?

Sinnet er rene slagmarken i den store

konflikten. Hvilken vei skal vi velge?

Lar vi Jesu vei styre våre tanker, reaksjoner og vår omgang med andre?

Legger vi bort rivaliseringen? Bilegger vi konflikter? Er vi villige til å gi avkall på vår egen vei og vilje for andres skyld – for Jesus?

Dette korsformede sinnet er ikke noe vi kan forme ved egne anstrengelser. Bare Kristi Ånd kan lede oss og gi oss kraft til å velge kjærlighet, fred, tålmodighet, selvdisiplin, og uegennyttighet (Gal 5,16-18.22-24). Som hos Paulus begynner dette verket når vi gripes av historien om korset og Kristi korsformede sinn. Jesu død er en autentisk illustrasjon av rivaliseringens natur og den eneste måten den kan håndteres på. Lev et korsformet liv i Den hellige ånds kraft.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hva er egentlig rivalisering?

2. Hva vil det si å ha et «korsformet sinn»?

3. Hvordan kan man rent konkret samarbeide med Den hellige ånd slik at man kan ha «Kristi sinn»?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Tirsdag

Hva tenker jeg?

– MORALSK FØLSOMHET OG ÅNDELIG PÅVIRKNING AV LARRY LICHTENWALTER

H

an er ikke noen vanlig sjakkspiller som stirrer på sjakkbrettet og planlegger sitt neste trekk. Som hos alle de anatomiske modellene av virkelige menneskekropper i Body Worlds er huden hans skrellet helt vekk så man ser muskler, sener og leddbånd. På ryggen er musklene skrellet vekk ned til nervene i ryggmargen, og hodeskallen er fjernet så man ser hjernen. Sett forfra stikker hjernen fram over pannen. Bakfra kan du følge ryggsøylen fra undersiden av hjernen ned til første lendevirvel, hvor den forgrener seg til isjiasnerven og nervene ned gjennom bena til føttene. Man ser de bakre nerverøttene, dura mater, virvelarterien og spinalgangliene som forgrener seg til andre deler av kroppen. Og hva så? Hjernen er i nærkontakt med alle deler av kroppen. Man skal tross alt ha et godt hode [og en god hjerne] for å spille sjakk. Eller hva nå kroppen ellers skal brukes til.

Denne livløse sjakkspilleren understreker den ufravikelige sannheten at mennesket er mer enn bare kropp – og hjerne. Fysiologisk sett er hjernen av sentral betydning for menneskets eksistens og identitet. Det er vanskelig å forestille seg at en hjerne på halvannet kilo – 100 milliarder nevroner som

www.adventnytt.no

håndterer 70 000 tanker og holder styr på 103 000 hjerteslag, 23 000 åndedrag og mer enn 600 muskler hver dag – også spiller en sentral rolle for vår livskvalitet. I hver hjerne skjuler det seg en verden av tanker som Body Worlds verken kan dissekere eller vise oss – en verden full av selvbevissthet, intellekt, fornuft, fantasi, følelser, verdier, lengsler, moralsk dømmekraft, åndelighet, overbevisning, vilje, personlighet og karakter.

Lys fra Skriften

Skriften innlemmer sinnets skjulte verden i bildet av det nye liv: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden [aiōn, tidsalder], men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne» (Rom 12,2. jf. Ef 4,23). Et nytt sinn fører til et nytt liv, selv om vi må leve med den ustanselige påvirkningen fra vår moderne verden.

Tidligere i Romerbrevet sporer Paulus den humanistiske tenknings nedadgående spiral som fører til moralsk dysfunksjon og avvisning av Gud (Rom 1,18-32). Men vi er lovt at dette moralske forfallet kan reverseres når vi fyller sinnet med det som er viktig for

Gud: det som er godt, akseptabelt og moralsk/åndelig fullkomment (telos, moden). Hvilken vei den moralske og åndelige eksponeringens vektskål vipper, blir utslagsgivende for kampen mot Satan: «Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde» (Rom 16,19). Dette er den moralske uskylds prinsipp. Det finnes ingen klarere innsikt i det å ta vare på sinnet. Når man er klar over at vekkelse og et forvandlet liv møtes i vårt sinn, får vårt indre tankeliv en sentral rolle.

Bedre enn Apple

Retina Display er et merkenavn Apple bruker om flytende krystaller som selskapet hevder har en så høy pikseltetthet at det menneskelige øye ikke kan se pikseleringen på vanlig avstand. Begrepet brukes om flere Apple-produkter, og alle er designet med tanke på en optimal visuell opplevelse. Men ingen skjerm kan måle seg med menneskesinnet – som kan se, høre, tenke, føle, og fremstille virkeligheten i hele vår bevissthet. Den virkelige Retina-skjerm finner vi mellom ørene. Vårt sinn har registrert og lagret milliarder og atter milliarder av minner: lyden av ord som ble hvisket for 30 år siden, nag vi har

ADVENT NY T T 10 • 20 13

25

Bønneukelesninger båret på siden barndommen, glede vi ikke har opplevd, men bare forestilt oss, det nøyaktige trykket av en eneste finger på en streng, den nøyaktige formen på en leppe, en ås, en ligning, duften av en hage, synet av et gresstrå, alle bøkene vi har lest og filmene vi har sett, plakater vi har betraktet, melodier vi har hørt på radio, salmer vi har sunget og bønner vi har bedt. Alt er der.

Sinnet er et levende bibliotek.

Det gir grunn til ettertanke at summen av alt vi har fylt sinnet med, er med og gjør oss til det vi er i dag og blir i morgen. Vi forstår ikke riktig hvordan dette enorme levende biblioteket omsettes i daglig atferd, men vi vet at vi etter som årene går blir mer og mer «bibliotekets fanger.» Der bilder, erfaringer og ideer lagres i sinnets arkiver, finnes det ingen slettetast.

Gud kan forme sinnet

Paulus har god grunn til å komme med sin talende advarsel: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes» (Rom 12,2). Han minner oss om krefter som kan trenge seg inn og true vår tenkning, karakter og oppførsel.

Han henspiller på den kraften sosiale grupper, kulturelle normer, institusjoner, livssyn, media, underholdning, musikk, litteratur, moter, sport og tradisjoner har til å forme den enkelte.

Når Paulus stiller det å få et fornyet sinn opp mot vår tids påvirkning, ber han oss være mentalt levende for Gud i stedet for verden.

Når vi møter Jesus Kristus og overgir oss til ham, begynner vi å tenke nytt og får ryddet opp i gamle tankemønstre. Vi blir nye mennesker med nye ønsker og verdier (2 Kor 5,17). Vi

26

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

blir nye i sjel og sinn (Ef 4,23; Rom 12,2; jf. 1 Kor 2,12-14; Ef 1,18.19).

Kontakt med Skriften øker evnen til å håndtere moralske problemstillinger (Hebr 5,14). Kristus blir sentrum for vår oppmerksomhet (Fil 1,21). Hans vei, korsets vei, blir også vår vei (Fil 2,1-8; 1 Kor 2,16). Vi følger Jesu eksempel, han som utdypet sin moralske uskyld ved å fylle sinnet med Skriftens ord og alltid søkte det som var Fars vilje og til beste for andre (Luk 2,40).

Oppøve sinnet

Vi må praktisere vår nye evne til å tenke og konsentrere oss om det som hører Ånden til heller enn det som hører kjøttet til (Rom 8,5-8). Himmelen må få fylle vårt sinn så vi ikke bare tenker på jordiske ting (Kol 3,2). Når vi betrakter Jesus, blir våre tanker mer lik hans tanker (2 Kor 3,18; Hebr 12,1-3).

Kort sagt: Visse ting er det best at man lar være å høre, se, lese, oppleve, si, oppsøke, forestille seg eller gjøre seg kjent med. Våre «tanker må bindes om, begrenses, hindres i å forgrene seg og kretse om ting som bare vil svekke sjelen og gjøre den uren» (Sons and Daughters of God, side 107). Dette gjør vi når vi fokuserer på Jesus Kristus (Rom 8,5-8) og lar oss fornye ved jevnlig å utsette oss for Guds tanke og vilje i Skriften (Rom 12,2; Sal 1,2; 119,916.99).

Forvaltning av sinnet

Siden det er umulig å unnslippe populærkulturen, som møter oss overalt, er vi kalt til å ta vare på sinnet. Det er forskjell mellom det vi velger å se eller oppleve og det som hender oss i livets løp. Ikke innrett dere etter verden, men «la dere forvandle [av Gud] ved

at sinnet fornyes» (Rom 12,2). I en tid da alt menneskene tenkte og forestilte seg var gjennomsyret av ondskap, hadde Enok lagt seg til vanen med å trekke seg tilbake og la sinnet fornyes i Guds nærvær. I Egypt var Josef omgitt av den kongelig pomp og prakt som var forbundet med all den rikdom og kultur som datidens høyest siviliserte nasjon kunne oppvise. Men «det var som om han hverken så eller hørte.

Tankene hans fikk ikke lov til å være opptatt med forbudte ting.» (Alfa og Omega, bind 1, side 197 [PP 214].)

Mens de forvaltet sitt sinn for Gud vokste deres moralske varhet og åndelige innflytelse.

Det finnes en poplåt om en som stadig vekk kommer ut for trøbbel. «Jeg vet hva jeg følte,» synger han, «men hva var det jeg tenkte?»

Når vi tenker over vårt tankeliv, vil Jesus at vi skal stille oss spørsmålet: «Hva er det jeg tenker?»

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvilke bilder og tanker fyller vårt sinn dag etter dag?

2. Er det det som er godt og rent som fyller vår tid, eller det som er ondt og urent?

3. Hva kan vi gjøre for å forvalte sinnet bedre?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Onsdag

Heltall eller brøk? Å LEVE HELE PAKKEN AV LARRY LICHTENWALTER

E

n mann fra Long Beach i California stoppet på en KFC-restaurant og kjøpte en eske kylling til seg selv og den unge kvinnen han var sammen med. Av vanvare ga butikksjefen mannen en KFC-eske han hadde brukt som kamuflasje for å frakte dagens kontantoppgjør til banken.

Kunden tok boksen og kjørte sin vei.

Da de stoppet i en park for å nyte kyllingen, fant de nesten 3000 dollar. Hva skulle han gjøre? Han skjønte at det hadde skjedd en feil og kjørte tilbake til restauranten og leverte tilbake boksen.

Restaurantsjefen ble glad: «Jeg ringer avisen og får dem til å skrive om det og ta bilder. Du er den ærligste karen i hele byen.» «Å, nei, det må du ikke gjøre!» sa mannen.

«Hvorfor ikke?»

«Du skjønner, jeg er gift, og hun jeg er sammen med, er ikke min kone!» Ærlig, men tross alt uærlig! Sannferdig? På ingen måte: integritet kan ikke forbeholdes spesielle anledninger. Det er en indre konsekvens, det motsatte av hykleri. Integritet kan beskrives som en tilstand der man er komplett, enhetlig, udelt, ekte. Ordet stammer fra matematikkens verden og betegner et heltall (1, 2, 3, osv.),

www.adventnytt.no

ikke en brøk (som bare er en del av et hele). I etikken betegner integritet sannferdighet eller konsekvens i tanker, ord og handlinger. Altså at man er det man gir seg ut for å være. Gjør det vi sier vi skal gjøre – taler sant. Integritet beskriver oss som mennesker – sannferdige mennesker, ikke bare mennesker som tror sannheten.

Fornyelsen omfatter alt

Skriften forbinder vekkelse i hjertet med sannferdighet: «Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre!

For vi er hverandres lemmer» (Ef 4,23-25; jf. Kol 3,9.10). Integritet inntar en sentral plass i og med den nye identitet vi får i Kristus ved omvendelsen. Å kle seg i det nye mennesket i Kristus betyr at vi legger av løgn og kun taler sant til dem omkring oss.

Sannferdighet blir mønsteret for vår tale. Sannferdighet er grunnlaget for gjensidig tillit i vår omgang med andre. Denne sannferdigheten er uttrykk for både rettferdighet og hellighet (Ef 4,24). Slik ‘sann rettferd og hellighet’ gir oss en moralsk visjon som går hinsides lære og teologi og til Gud

ADVENT NY T T 10 • 20 13

27

Bønneukelesninger selv, som alene er hellig (Åp 15,4). I realiteten er sannhet og sannferdighet noe personlig.

Sannhet og handling

«Hva er sannhet?» spurte Pilatus. Et godt spørsmål – kanskje det dypeste spørsmålet i hele Bibelen (Joh 18,38).

Det reflekterer vårt verdensbilde og kultur. Det rører ved vår identitet som moralske vesener. Den neste tanken er «Er jeg sannferdig?»

Før Pilatus spurte, hadde Jesus allerede sagt: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Dette er en dristig bibelsk definisjon: Jesus er sannhet.

Hans natur, hans ånd, er sannhet. I sitt innerste vesen er sannheten et menneske. Derfor er sannhet noe personlig. Den er ikke abstrakt, ikke bare en lære. Det er først og fremst et spørsmål om personlighet og gir seg uttrykk i ens ord og handlinger. Jesu lære er sann fordi den forteller hvem

28

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

han er. For sannheten fører oss inn i et personlig forhold til selve kilden til et autentisk liv – Jesus Kristus. Som Sannheten vil Jesus alltid komme til å gripe oss personlig. Hans person møter vår person – til sannheten om vår egen eksistens og handling. I sin person gir han oss eksempel, håp, mot og kraft til å være sanne i en verden av bedrag og illusjon.

Sannheten forutsetter altså at vi stiller spørsmål ved vår moralske konsekvens. «Er jeg sannferdig? Er sannferdighet kjernen i mitt vesen, som hos Jesus?»

Sannhet hos resten

Åpenbaringen skildrer Guds folk i den siste tid som ulastelige, mennesker med uomtvistelig integritet – også når livet og fremtiden står på spill. Det blir ikke funnet løgn eller falskhet hos

dem som følger Lammet: de er uten feil (Åp 14,5). Synet er et ekko av Sefanja: «De som er igjen av Israel, gjør ingen urett og taler ikke løgn, ingen svikefull tale finnes i deres munn» (Sef 3,13).

Guds folk er den førstegrøden som har opplevd den fornyende kraften i Lammets blod. Derfor gjenspeiler de Kristi sannhet i ord og gjerning – for han heter både Trofast og Sannferdig (Åp 19,11; 3,14). Det er slik de tenker.

Kristi sinn har blitt deres sinn (jf. Åp 7,1-14; 14,1-5).

Kontrasten mellom det ondes makt og Lammets etterfølgere er kontrasten mellom bedrag og sannhet – det som kommer ut av munnen (jfr. Åp 12,15.16; 13,5.6; 16,13.14; 14,5). Bare sannferdige mennesker skal komme inn den hellige by (Åp 21,27; 22,14.15).

Henvisningen til dem «som elsker løgn

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger og taler løgn» understreker sammenhengen mellom det man er og gjør (Åp 22,15; jf. Åp 22,11; 21,8.17; jf. 2 Tess 2,7-13; Joh 3,19-21). Sannheten er en moralsk legning. Å «elske. . . løgn» stikker dypere enn å «tale løgn».

Tilbøyelighet til falskhet fører til løgn.

Den som elsker falskhet, har et forhold til den og til løgnens far: man taler ut

Det finnes ikke unntak, eller grader av sannferdighet. «Gud krever at hans folk skal være sannferdige, selv når de er i den største fare.» (Alfa og Omega, bind 2, side 34 [PP 656].) Husker du at Betsie ten Boom fortalte Gestapo nøyaktig hvor hun og Corrie gjemte jødene de holdt skjult hjemme hos seg? Bankingen på døren hadde kom-

«SANNFERDIGHETEN GJØR AT VI KAN SE OSS SELV I SPEILET. DEN GJØR OGSÅ AT VI KAN SE FRELSEREN I ØYNENE.» fra ens egen natur (Joh 8,44). Den vi innerst inne er, svarer helt til hvordan vi opptrer. Når vi forplikter oss på sannheten, stadfestes den av våre ord og gjerninger. Vi må være sannferdige om vi skal ha håp om å kunne tale eller leve sannferdig. Sannferdighet er mer enn læresetninger eller en teoretisk fremstilling av Gud og hans sannhet for en villedet verden. Det omfatter alle livets områder. Religion og moral er ett.

Sannferdighet og vekkelse

Hvorfor forbinder Skriften vekkelse med sannferdighet? Jo, fordi tillit er grunnleggende for ekte relasjoner. Fellesskap forutsetter åpenhet og ærlighet.

Det kan ikke være noe sant fellesskap mellom falske mennesker. Er vi uærlige mot andre, blir vi falske. Vi er kalt til å være hele så vi kan bevare og bygge opp fellesskapet. Integriteten gir oss frihet til å leve med våre søsken eller ektefeller eller kolleger eller venner. Vi kan se de andre i øynene uten skam eller skyldfølelse. Vi er hele for hverandre – og for Gud! Sannferdigheten gjør at vi kan se oss selv i speilet. Det blir også mulig for oss å møte Frelserens blikk (Åp 1,14; 2,18; 5,6; 6,16; 19,12; 20,11).

www.adventnytt.no

met uventet, og frykten jog gjennom alle som satt rundt bordet og spiste kveldsmat.

Det hele var grundig innøvd. Da Corrie metodisk fant veien mot bankingen, skjøv alle det store bordet til side, løftet opp teppet, åpnet lemmen, grep tallerken og bestikk og alt som skulle gi inntrykk av at de var mange til bords og hastet ned i mørket. Da Gestapo stormet gjennom døren, sto Betsie ved bordet som om bare hun, faren og Corrie hadde spist. Da stedet var grundig gjennomsøkt uten at man fant noen, forlangte kommanderende offiser at Ten Boom-familien skulle fortelle ham hvor de holdt jødene skjult.

«Jeg vet at de er her. Ikke lyv!»

Etter en anstrengt taushet, sa Betsie hvor de var. «De er under bordet.»

Corrie holdt på å få hjerteinfarkt.

Men offiseren tok ikke Betsie på alvor.

«Ikke driv ap med meg! Hvor er de?»

«De er under bordet», gjentok hun, og pekte igjen på gulvet under bordet.

Han bare bannet og trampet ut.

Senere refset Corrie søsteren: «Hvorfor fortalte du dem at de var under bordet? Alt kunne vært tapt.»

Men Betsie var urokkelig. Hun valgte å være sannferdig fordi det gjenspeilte

Kristi sinn. Hun ville stole på ham uansett hva følgene ble. Hun var alltid sannferdig. Det utrolige er at da Betsie fortalte offiseren sannheten, brukte Gud sannheten til å villede ham. Han kunne ikke forestille seg at det var sant og ville ikke tro henne – så han gikk.

Kan vi trygt stole på Jesus når vi sier sannheten, når vi er sannferdige og taler sant? Når Jesus er vårt referansepunkt og vår identitet, kan vi det.

Vår indre integritet vil alltid gjenspeile forbindelsen med Kristus. Vi vil være sannferdige mennesker, ikke bare mennesker som kjenner sannheten.

«Kom hit, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere frykt for Herren. Er du en som har glede av livet, som elsker å se gode dager? Hold da tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale!» (Sal 34,12–14).

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hva ville du gjort hvis du plutselig fant en stor pengesum i handlekurven? Hvilke prinsipper avgjør din beslutning?

2. Er sannferdighet og integritet virkelig så viktig? Alle er da vel syndere og blir frelst av Guds nåde.

3. Hvorfor er sannferdighet så viktig for Guds folk i endetiden? Forlanges det mer av dem enn av syndere i tidligere tider?

4. Hvorfor sa Jesus at han var sannheten? Hvordan kan vi formidle denne sannheten i en verden som lever og ånder for relativismen?

ADVENT NY T T 10 • 20 13

29

Bønneukelesninger

Torsdag

Hva skal til?

GJØRE SÅ GODT VI KAN MED ALT VI HAR AV LARRY LICHTENWALTER

S

øker karriere: kjekk, rik ung mann, full av liv, elsker å reise, har bakgrunn fra forsvaret.

Jobbtilbud: misjonær som skal være med og åpne Sentral-Afrika for evangeliet. Må være forberedt på savn, sykdom, og kanskje en brutal død.

Bare Gud kunne føre de to rubrikkannonsene sammen og skape historien om James Hannington, den første anglikanske biskopen i det østlige Ekvatorial-Afrika. Selv om andre misjonærer arbeidet lenger og kanskje er bedre kjent, sa misjonsselskapet (Church Missionary Society, CMS) at «biskop Hannington gjorde mer for Afrika ved sin død enn med sitt liv.»

Da den rike, unge briten opplevde sin omvendelse, ble han mer opptatt av å vinne sjeler enn å tjene penger.

Drapet på to CMS-misjonærer ved bredden av Victoria-sjøen ble en utfordring for Hannington. I 1882 ledet han et evangeliseringsteam i Ugandas ødemarker, hvor den engstelige ugandiske kongen Mwanga beordret ham drept.

Den 29. oktober 1885 ble Hannington spiddet i hjel. En overlevende forteller om hans siste øyeblikk.

«Gå og fortell kongen din at jeg har kjøpt veien til Uganda med mitt blod!» sa Hannington til overfallsmennene

30

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

før han falt om i en blodpøl. Takket være Hanningtons engasjement og offer meldte 50 menn seg frivillig til tjeneste i Afrika bare noen uker etter at nyheten nådde England.

Inspirert av andres offer. Som inspirerte enda flere til å ofre seg. Hvem eller hva er det som får oss til å ofre for Jesus? Finnes det et sted eller en tjeneste som vekker våre drømmer og ønsker om å tjene ham?

Radikal gavmildhet

Mange hundre år tidligere var det en annen ung mann – energisk, rik og opptatt av åndelige ting – som fikk se den kjærlighet Jesus hadde vist de små. Hans kjærlighet ble vakt. Han ville være som Jesus, snill og omsorgsfull. Han ble så rørt at han bokstavelig talt løp etter ham. Han kastet seg ned for Jesu føtter og sa: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

(Mark 10,17).

Han spør hvordan han kan bli frelst, men Jesus vender problemstillingen til hvor hjertet hans er: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg» (vers 21). Jesus ville han skulle forstå hvor avhengig han var blitt av sine eiendeler.

Han var glad i den rike unge mannen. I ham så han akkurat den støtten han trengte om han bare ville arbeide sammen med ham for å frelse mennesker. Han lengtet etter å gjøre ham lik seg selv, et speilbilde av Fars store godhet. (Se Alfa og Omega, bind 5, side 74-76 [DA 519]).

Vi skal ikke bare samle skatter hvor hjertet vårt er – vi må oppleve noe virkelig revolusjonerende: radikal gavmildhet. Gud er den radikale gavmildhets Gud. Gud elsket verden (oss) så høyt at han ga seg selv (Joh 3,16). Da Gud tenkte på hva det ville koste å frelse oss for evigheten, sa han ikke: «Hva kan vi avse?» Han sa: «Hva koster det?»

Han ga seg selv. Han ga sin Sønn. Han ga det beste himmelen hadde. Han øser fortsatt av himmelens ressurser og Den hellige ånd for å redde oss.

Da Paulus oppfordret de kristne i Korint til å være et folk preget av radikal gavmildhet, pekte han på denne sannheten om Gud: «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom» (2 Kor 8,9).

Senere forteller han hvordan denne gavmildheten ga seg uttrykk i hans eget liv: «Jeg vil med glede bruke alt, ja, selv

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger bli oppbrukt for deres skyld» (2 Kor 12,15). Det betydde slit, fangenskap, slag, livstruende opplevelser, steining, skipbrudd, utmattende og farlige reiser, søvnløse netter, sult og tørst, frost og

du Herren vil si: «Bra, du gode og tro tjener! Du har pyntet dine vegger med penger som kunne ha skjermet denne stakkars skapningen mot kulden! Å rettferdighet! Å nåde! Er ikke disse

VI SKAL IKKE BARE SAMLE VÅRE SKATTER HVOR HJERTET VÅRT ER – VI MÅ OPPLEVE NOE VIRKELIG REVOLUSJONERENDE: RADIKAL GAVMILDHET. kulde, den daglige omsorgen for alle menighetene, de svake, de som ble fristet og de som hadde falt i fristelse (2 Kor 11,23-31).

Når evangeliet om Jesus Kristus slår rot i oss, blir Guds radikale sjenerøsitet historien som former, opplyser og styrer våre beslutninger og setter kursen for livet. Dette er Kristi sinn. Som Jesus blir også vi gjerne fattige, gir av oss selv for å berike andres liv – ikke bare familie og venner, men de som står oss fjernt, også våre fiender og dem vi ikke liker.

I likhet med Gud spør vi ikke lenger: «Hva kan jeg avse?» Nei, vi spør: «Hva koster det?» Jo mer vi ser av verdens behov, desto mer må vi gi i Jesu navn.

John Wesley (1703-1791) kjøpte en gang noe til sin lille leilighet. Han hadde nettopp kjøpt noen bilder til dette rommet da en av stuepikene på besøk. Det var vinter, og han la merke til at hun bare hadde en tynn linkjole til vern mot kulden. Han stakk hånden i lommen og ville gi henne penger til en kåpe, men han hadde ikke stort igjen.

Det slo ham at Herren ikke var videre imponert over pengebruken hans. Han stilte seg spørsmålet: «Tror

www.adventnytt.no

bildene denne stakkars pikens blod?»

Var det galt av Wesley å kjøpe bilder til stuen sin? Selvsagt ikke! Men han skjønte at utgiftene var unødvendig dekorasjon når en kvinne gikk uten kåpe.

Et annet perspektiv

Vårt syn på det vi eier endrer seg radikalt når vi får øynene opp for verdens behov og alt det Gud har gjort for å frelse dem som går fortapt, eller lider, eller er fattige. Når vi tør se behovene rundt oss, endrer Kristus våre ønsker, og vårt ønske blir å få ofre for hans navns ære. Vi begynner å fundere på om ting i vårt liv er luksus, ikke nødvendigheter.

I sin berømte tale om pengebruk sier Wesley at Guds folk må vite hvordan de skal bruke pengene til hans ære.

Han hadde tre enkle regler som han innrettet sitt eget liv etter: Tjen så mye som mulig, spar så mye som mulig og gi så mye som mulig. Ut fra forestillingen om at Gud har gitt oss overflod, ikke for at vi skal få enda mer, men for at vi skal gi mer, satte Wesley grenser for sin livsstil. Han kom fram til et beskjedent beløp han kunne leve av hvert år. Så ga han bort resten.

På et tidspunkt hadde Wesley en årslønn som ville vært 780 000 kroner i

dagens penger, men han levde som om han bare tjente 120 000. Dermed hadde han over 660 000 han kunne gi bort.

Skriften lærer at Gud vil at vår overflod skal dekke andres behov (2 Kor 8,14).

Hva ville skjedd hvis vi ga slik Gud gir? Ikke bare våre penger, men også oss selv: vår tid, våre talenter, våre krefter, vår innflytelse, vår kropp, våre muligheter – av alt vi har.

Den dag kommer aldri da vi står foran Gud, og han sier: «Jeg skulle ønske du hadde holdt av mer til deg selv.»

Vi kommer nok heller til å stille oss selv spørsmålet: «Hvorfor ga jeg ikke mer, gjorde mer, var mer?»

Gud vil passe på oss. Det vi bruker for ham og andre, får vi igjen mange ganger. Men det er ikke fortjeneste det handler om, det dreier seg om Guds hjerte og å være som ham i verden.

Gud elsket så han ga. Hva med oss?

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Forfatteren nevner fire personer i dagens lesing – James Hannington, den rike unge mannen, apostelen Paulus og John Wesley. Hvem av dem er det lettest å forholde seg til, synes du? Hvorfor det?

2. Hva ville du sagt hvis noen ba om et eksempel på radikal gavmildhet i ditt liv?

3. Lag en liste over minst tre åndelige og materielle behov i menigheten og nærmiljøet.

Lag en handlingsplan på én setning som oppfyller hvert av disse tre behovene (utover bønn).

ADVENT NY T T 10 • 20 13

31

Bønneukelesninger

Fredag

La lyset stå på HVA KOMMER TIL SYNE NÅR KRISTUS LEVER I OSS? AV LARRY LICHTENWALTER

B

enjamin Franklin ville overbevise innbyggerne i Philadelphia om å tenne gatelys om natten. Han hadde en god sak: gatelysene ville gi vern mot kriminalitet og gjøre det enklere å utføre kveldsaktiviteter. Så overbevisende som han var, klarte han å overbevise dem.

Franklin bestemte seg for å vise naboene hvor overbevisende ett enkelt lys kan være. Han kjøpte en fin lampe, pusset glasset og satte den på en brakett på forsiden av huset sitt.

Hver kveld tente han veken. De som gikk forbi, skjønte at den varme gløden gjorde at de ikke snublet i steiner i veibanen. Snart satte også andre opp lykter foran husene sine. Til slutt var hele byen opplyst.

lever» (Ef 5,8-15).

Kontrasten mellom lys og mørke er en påminnelse om at det skjer noe radikalt i våre liv når vi tar imot Jesus i hjertet. Vi er ikke lenger den vi en gang var (2 Kor 5,17), vi er lys (Ef 5,8; jf.

Matt 5,14; Fil 2,15; 1 Tess 5,5).

Teksten sier ikke at vi pleide å være i mørket, og nå er i lyset. Det står faktisk at vi er lys (Ef 5,8). Vårt liv – ikke bare miljøet – har gått fra mørke til lys.

Omvendelse (vekkelse) er intet mindre enn at vi våkner opp av søvne, står opp fra de døde og lar Jesus føre oss ut av mørket og inn i hans lys så vi kan leve som lys.

Denne forvandlingen finner sted i Herren, han som er verdens lys (Joh 8,12; 9,5).

Lysets barn

Et klart skille

Apostelen Paulus skrev: «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger. ... Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset. ... Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvordan dere

32

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

Forvandlingen fra mørke til lys er trefoldig: vi skiller oss fra mørket (Ef 5,3-7.11), vi lever som lysets barn (vers 8-10), og vårt liv avslører og forvandler andre (vers 11-14; Matt 5,15.16).

En annonse for Epson-skrivere viser en flokk sebraer på et helsides oppslag.

De står så tett at man bare ser en side med sorte og hvite striper. I en grønn boks til venstre står det: ‘Med vanlige skrivere ser du stripene på sebraene.’ I

en tilsvarende boks til høyre står det: ‘Med vår skriver ser du kvinnen på sebraen.’

Plutselig leter du etter den flyktige kvinnen du ikke så ved første øyekast.

Hun er der, i en matchende hvit og sort sebrastripet hettegenser. Hudfargen i ansiktet matcher fargen på sebraenes mule. Har man først funnet henne, er hun lett å få øye på. Men første gang ser du henne sikkert ikke. Hun er utrolig godt kamuflert.

Slik er det ikke med lysets barn.

Skillet mellom lys og mørke kan ikke kamufleres eller vaskes ut. Vår atskillelse fra samtidens moralske mørke bør være så tydelig at ingen kan unngå å se det: «Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! ... Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne» (Ef 5,3-12).

Dette er ikke noen fullstendig liste, men den speiler vår verden, som avler frekk vulgaritet og mangel på respekt for nesten alt. Det er en verden som blir stadig mer skamløs, åpen og fri-

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger modig med sin amoralske ‘alt er tillatt’ og ‘politisk korrekte’ tankegang – en verden som nesten ikke eier skamvett.

Vi skal vandre som lysets barn (Ef 5,3; jf. 1 Pet 1,13-16) i et hellig liv fullt av «godhet, rettferd og sannhet» (Ef 5,9). Vi skal være opptatt av det som er til glede for Herren (vers 10). Og det er noe som bare lar seg gjøre i Den hellige ånds fornyende kraft (Tit 3,3-5; 1 Kor 6,9-11). Et hellig lys stråler ut fra vårt liv og fører oss ansikt til ansikt med verden og med hverdagens praktiske beslutninger og bekymringer. Vårt liv avspeiler renhet, beskjedenhet, respekt og anstendighet. Alt dette viser respekt for andre og gjør at vi tenker på deres ve og vel.

Den største utfordringen er å ha mot til ikke bare selv å være anner-

renhet, godhet og respekt (Matt 5,16; 1 Joh 2,6.9.10; jf. 1 Joh 3,18).

Å ære Gud

I en fortelling er det noen stearinlys som nekter å bli tatt fram fra et skap for å gi lys i tordenvær. Alle har unnskyldninger for ikke å avgi lys. Når mannen forteller kona at lysene ikke vil lyse, forklarer hun: «Å, det er jo kirkelys.»

Slik er det også med vår tendens til å skjule lyset. Men Kristus ber oss la vårt livs moralske kvaliteter skinne som et lys på en ås, og så klart og radikalt at andre ser Gud og priser ham (Matt 5,15.16). Vi oppfordres til å være levende forbundet med ham som sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets

KRISTUS KALLER OSS TIL Å LA VÅRT LIVS MORALSKE KVALITETER SKINNE SOM ET LYS SÅ KLART OG TYDELIG PÅ EN HØYDE AT ANDRE FÅR SE GUD OG PRISER HAM. ledes, men til å ha en forvandlende innflytelse på dem som omgir oss.

Ikke nok med at lyset avslører det som mørket skjuler – alt det berører kan bli til lys: «Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset» (Ef 5,13).

De omkring oss kan både bli avslørt og forvandlet av vårt livs moralske og åndelige preg. Når lys avslører og så blir tatt imot, forvandler det. Som i Jesu tilfelle vil vårt lys trenge gjennom mørket og overvinne det (Joh 1,4-9; Jes 60,1-5). Jo mørkere mørket er, desto klarere vil vi gløde som lys for Jesus og lysets rike. Dette lyset er ikke bare læren eller teologien, men et liv som er forvandlet av Jesus sinnelag: vår behandling av andre, våre holdninger, vår

www.adventnytt.no

lys» (Joh 8,12).

Vårt kall er ikke å avsondre oss fra verden, men å leve på en annen måte enn våre ikke-kristne venner og bekjente. Vi kan ikke ha de samme holdningene og oppføre oss likedan når det gjelder seksualnormer, forholdet til penger, eller måten de spøker, forteller historier og bruker verbale insinuasjoner på. Vi er annerledes, vi er lys.

Om kvelden 22. november 1963 overvar den britiske forfatteren og dramatikeren David Lodge en av sine egne produksjoner, en satirisk revy.

Publikum humret da en av skuespillerne i stykket stilte opp til jobbintervju med en transistorradio tett ved øret som tegn på blasert likegyldighet.

Skuespilleren satte fra seg radioen, fant en stasjon og lot nyheter, musikk, og reklamer spille i bakgrunnen mens stykket pågikk. Men denne kvelden brøt en stemme gjennom på radioen med en direktesendt nyhetssending: «USAs president, John F. Kennedy, ble drept i dag…»

Publikum gispet, og skuespilleren skrudde straks av radioen, men for sent. Med én setning hadde virkeligheten i omverdenen knust teaterets kunstige verden. Etter det virket alt som skjedde på scenen overfladisk og irrelevant.

Ett enkelt lys i mørket er avgjørende.

Den største makt på jorden til å forandre andre er det personlige eksempel – vårt eget hellige liv som skinner i det moralske mørket omkring oss.

La lyset stå på!

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Tenk tilbake på din kristne erfaring. Hvilke personer har på et eller annet tidspunkt vist deg hva det vil si å leve som «lysets barn»? Hvordan gjorde de det?

2. Hvis dine venner eller naboer skulle legge merke til noe i ditt liv som viser at du lever i lyset, hva skulle det være?

3. Hvis kristne er «verdens lys» (Matt 5,14), hvorfor virker det da som om vår innflytelse er avtagende i resten av samfunnet?

ADVENT NY T T 10 • 20 13

33

Bønneukelesninger

Andre sabbat

Vår plikt her og nå HVILKE SKRITT TAR VI MOT HIMMELEN? AV ELLEN G. WHITE

«Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: ‘Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.’ Mens de var sammen, spurte de ham: ‘Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?’ Han svarte: ‘Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt’» (Apg 1,3-7).

Disiplene maste om å få vite det nøyaktige tidspunktet for Guds rikes åpenbarelse, men Jesus sier at de ikke kan få vite tider og stunder, for Faderen har ikke avslørt dem. Å vite når Guds rike skulle opprettes var ikke det de hadde størst behov for. Det var at de fulgte Mesteren, ba, ventet og arbeidet. De skulle være eksempler på Kristi karakter i verden. Det som var avgjørende for en god kristen erfaring på disiplenes tid, er også viktig i vår tid. «Han svarte: ‘Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal

34

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende’» (vers 7.8).

Gi etter og vitne

Det er det vi skal gjøre, vi også. I stedet for å leve i forventning om en ekstra spennende tid skal vi bruke hodet og gjøre det beste ut av de mulighetene som foreligger, så det blir gjort, det som må gjøres for at sjeler skal bli frelst. I stedet for å ødsle vår tankekraft på spekulasjoner om tider og stunder som Gud har forbeholdt seg selv og unndratt vår viten, skal vi overgi oss til Den hellige ånd og utføre dagens oppgaver. Vi skal dele livets brød med sjeler som holder på å gå tapt for sannheten, uten å spe det ut med menneskers meninger.

Satan står alltid klar til å fylle sinnet med teorier og beregninger, for å få mennesker til å spore av fra sannheten for vår tid, så de blir ute av stand til å forkynne den tredje engelens budskap for verden. Slik har det alltid vært, for Frelseren måtte ofte irettesette dem som henga seg til spekulasjoner og stadig vekk ville ha greie på det Gud ikke hadde åpenbart. Jesus kom til verden for å gi menneskene viktige

sannheter. Han ønsket å betone nødvendigheten av å motta og adlyde hans forskrifter og instrukser og gjøre det som skulle gjøres her og nå, og det han sa, var kunnskap som skulle anvendes i hverdagen.

Jesus sa: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3). I alt han sa og gjorde hadde han dette ene for øye – å feste sannheten i deres sinn så de kunne nå fram til evig liv.

Jesus kom ikke for å imponere folk med flotte kunngjøringer om en særlig tid da en eller annen stor begivenhet skulle gå av stabelen. Han kom for å undervise og redde de fortapte. Han kom ikke for å pirre folks nysgjerrighet, for så å tilfredsstille den, for han visste at de bare ville bli enda mer oppsatt på det merkverdige og fantastiske. Han ønsket å formidle kunnskap som kunne gi folk større åndskraft og gjøre dem mer lydige og hellige.

Han ga bare slik undervisning som kunne hjelpe dem i hverdagen, bare sannhet som kan gis videre til andre i samme hensikt. Han kom ikke med nye avsløringer, men forklarte dem sannheter som lenge hadde vært skjult eller forlagt takket være prestenes og

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger lærernes vranglære. Jesus føyde perler av guddommelig sannhet inn i deres riktige sammenheng og i den rekkefølgen de var gitt til patriarkene og profetene. Og etter å ha gitt dem denne dyrebare undervisningen lovet han å gi dem Den hellige ånd så de kunne bli minnet om alt det han hadde sagt.

Be om et nytt hjerte

Det er stadig fare for at vi skal legge evangeliets enkelhet bak oss. Mange har et sterkt ønske om virkelig å kunne fange verdens oppmerksomhet med noe originalt, noe som kan hensette folk i åndelig ekstase og forandre deres erfaring her og nå. Det er så klart et stort behov for ny erfaring, for sannheten for vår tid oppfattes ikke som så hellig som den burde. Men den forandringen vi har behov for, er hjertets forandring. Den får man bare når hver enkelt søker Guds velsignelse og ber om hans kraft. Da må vi be inderlig om

www.adventnytt.no

at hans nåde skal komme over oss og at vårt sinn må bli forvandlet. Dette er den forandringen vi trenger i dag, og for å få den, må vi oppøve vår utholdenhet og vise sann oppriktighet. Vi må spørre: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Vi bør vite akkurat hvilke skritt man tar på himmelveien.

Jesus ga disiplene sannheter av en bredde og dybde og verdi de ikke fattet eller forsto, og slik er det også blant Guds folk i dag. Vi har heller ikke tatt inn over oss storheten og skjønnheten i den sannhet Gud har betrodd oss.

Hvis vi fikk større åndelig kunnskap, ville vi se sannheten utvikle og utfolde seg i retninger vi nesten ikke kunne ha drømt om, men den kommer aldri til å utvikle seg slik at vi får det for oss at vi kan kjenne de tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Gang på gang har jeg blitt advart mot tidfesting.

Guds folk kommer ikke til å få flere budskaper som bygger på tid. Det er

heller ikke meningen at vi skal vite akkurat når Den hellige ånd skal utøses eller når Kristus kommer…

Våk, vent, be og arbeid

Tidene og stundene har Gud fastsatt i sin egen kraft, men hvorfor har han ikke betrodd oss denne kunnskapen?

Fordi vi ikke ville gjort riktig bruk av den hvis han hadde gjort det. Hadde vårt folk fått kjennskap til dette, ville det skapt tilstander som i høy grad ville forsinket Guds verk med å forberede et folk til å bli stående på den store dagen som skal komme. Vi skal ikke leve i spenning angående tiden. Vi skal ikke være oppslukt av spekulasjoner omkring de tider og stunder Gud ikke har åpenbart. Jesus har sagt at disiplene skal ‘våke’, men ikke med tanke på en bestemt tid. Hans tilhengere skal være som dem som venter på ordre fra sin kaptein. De skal våke, vente, be og arbeide når tiden for Herrens komme

ADVENT NY T T 10 • 20 13

35

Bønneukelesninger nærmer seg, men ingen kommer til å kunne si akkurat når den tid kommer, for «den dagen og timen kjenner ingen» (Matt 24,36). Dere skal ikke kunne si at han kommer om ett, to eller fem år, og dere skal heller ikke utsette hans komme ved å si at det ikke kan skje før om ti–tjue år.

Guds folk plikter å ha sine lamper tent og leve som slike som venter på brudgommen når han kommer hjem

Er dere klar over at det er Den hellige ånd som kan hjelpe oss å nå dem rundt oss? Har du tenkt å gå ut herfra og glemme de oppriktige appellene du har hørt når dette møtet er slutt? Skal advarselsbudskapet gå upåaktet hen slik at sannheten du har hørt, lekker ut av hjertet som vann pipler ut av et ødelagt kar?

Apostelen sier: «Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke

skal vi overgi oss til Kristus så vi kan bli utrustet for tiden da velsignelsen kommer fra Herren – klare til dåpen i Den hellige ånd.

DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA EN TEKST SOM FØRSTE GANG STO PÅ TRYKK I ADVENT REVIEW AND SABBATH HERALD DEN 22. MARS 1892. DEN ER

DET ER STADIG EN FARE FOR AT VI SKAL LEGGE EVANGELIETS ENKELHET BAK OSS.

BASERT PÅ EN PREKEN SOM OPPRINNELIG BLE HOLDT I LANSING I MICHIGAN, DEN 5. SEPTEMBER 1891.

ADVENTISTENE TROR AT ELLEN G. WHITE (1827-1915) GJENNOM MER ENN 70 ÅRS OFFENTLIG TJENESTE HADDE DEN ÅNDSGAVEN BIBELEN OMTALER SOM DEN PROFETISK GAVE.

S P Ø R S M Å L

fra bryllupet. Dere har ikke et øyeblikk å kaste bort på å forsømme den store frelsen som er skaffet til veie. Prøvetiden går snart ut. Dag for dag blir menneskeskjebner beseglet, og vi vet ikke hvor mange her i menigheten som skal lukke sine øyne i døden og legges i graven. Vi må ta inn over oss at livet snart er slutt, at vi ikke er trygge et øyeblikk med mindre vårt liv er skjult med Kristus i Gud.

Kalt til å vitne i Den hellige ånd

Vår oppgave er ikke å se hen til en spesiell tid da det skal utrettes et spesielt arbeid for oss. Vi skal fortsette å advare verden, for vi skal være vitner om Kristus i de fjerneste avkroker av verden.

Overalt finnes det unge og uomvendte, og hva gjør vi for dem? Foreldre! Har dere fremdeles den første kjærlighets iver, søker du dine barns omvendelse, eller er du så oppslukt av det som hører dette livet til at du ikke gjør noen større innsats for å arbeide sammen med Gud? Har dere forstått hva Den hellige ånds verk og misjon går ut på?

36

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

driver bort fra det. For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større?» (Hebr 2,1-3).

Vår oppgave her og nå

Den tredje engelens budskap vokser til et høyt rop, og du må ikke føle at det står deg fritt å se bort fra din plikt fordi du tror at du skal motta en stor velsignelse en gang i fremtiden, på et tidspunkt da det skal komme en vidunderlig vekkelse uten noen anstrengelse fra din side. Det er i dag dere må overgi dere til Gud så han kan gjøre dere til ærens kar og bli skikket for hans tjeneste. I dag skal du overgi deg til Gud så du kan bli tømt for selvet, tømt for misunnelse, sjalusi, onde tanker, strid, alt det som vanærer Gud. I dag må du rense ditt legeme så det kan ta imot den himmelske dugg, klar til senregnet, for vårregnet kommer, og Guds velsignelse skal fylle hver eneste én som er renset fra all urenhet. I dag

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvorfor er det så hensiktsløst å fokusere på det nøyaktige tidspunktet for Jesu komme når Jesus vil vi skal være beredt?

2. Hva ga fremdriften i den første menighet, og hva har dette med oss å gjøre – 2000 år senere?

3. Les lignelsen om de ti brudepikene i Matt 25,1-13. Hvilke prinsipper for aktiv venting finner vi i denne historien?

4. Hvordan kan vi bli aktive vitner og nå ut til en verden som ser ut til å ha stadig mindre interesse av evangeliet?

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger

BARNAS BØNNEUKELESNINGER AV SAUSTIN MFUNE Bibeltekstene er hentet fra www.bibel.no - Bibelen2011

Guds ord ”…og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse” (1 Peter 2,2).

FØRSTE SABBAT

Guds dyrebare bok

V

i hadde nettopp flyttet til et nytt nabolag, og det nye huset var ikke klart ennå.

Siden det ville ta oss ca. tre uker å gjøre ferdig huset, fikk vi bo hos noen venner så lenge. De hadde en seks år gammel datter som var både sjarmerende og klok. En dag da hun kom fra skolen, hadde hun med seg et par blomsterpotter med planter i. Den ene planten så frisk og fin ut, men den andre holdt på å visne.

Jeg kunne se at det var noe hun hadde lyst å fortelle. Hun satte fra seg plantene og sa at de var del av et skoleprosjekt. Hun fortalte at før vi flyttet inn, hadde læreren gitt dem to planter hver som de skulle sette i blomsterpotter når de kom hjem. Den ene blomsterpotten skulle stå et sted hvor den fikk mye lys, og den andre på et veldig mørkt sted. Planten i mørket skulle

ikke gjødsles, men det skulle den som sto lyst.

Planten i lyset skulle vannes en eller to ganger i uken, mens den i mørket bare skulle få vann da den ble plantet. Etter to uker skulle barna ta med blomsterpottene til skolen igjen.

Jenta fikk hjelp av moren sin til plantingen, og etter to uker tok hun med seg begge plantene til skolen. Hun oppdaget at alle plantene som hadde stått i mørket holdt på å dø.

Læreren forklarte at grunnen til at de holdt på å dø var at de manglet næring, som de trengte for å vokse. Uten lys og gjødsel kan ikke en plante gro, og for at en plante virkelig skal vokse godt, trenger den fuktighet, luft, sol og næringsrik jord. Jeg kunne ikke la være å tenke på at det samme gjelder for vårt åndelige liv.

Hvis vi ikke får det vi trenger av åndelig påfyll, vil vi heller ikke vokse.

1 2

AKTIVITET

Les versene under og løs kryssordet. ”Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.” (Johannes 15,4.5).

3

4

5

VANNRETT 1. Hva du bærer hvis du blir på vintreet 3. Dette er det en person bør gjøre for å bære mye frukt 4. Greinene vokser fra dette 7. Hvis Jesus blir i ___ , vil vi bære mye frukt.

LODDRETT 2. Ingen grein kan bære frukt ___ ____ ____ 5. Hvor mye kan vi gjøre uten vintreet?

6. Hvem er vintreet?

6

7

Svar på kryssord: Vannrett: 1 frukt, 3 bli i Jesus, 4 vintreet, 7 oss. Loddrett: 2 av seg selv, 5 ingenting, 6 Jesus

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

37

Barnas bønneukelesninger Guds ord Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! (2 Kor 5,17).

SØNDAG

Å kaste stein

D

a jeg gikk i barneskolen, ble jeg kalt Småen. Hver gang noen kalte meg det, kastet jeg stein på dem. Da jeg var ca.

11 år gammel, hendte det noe. Noen jenter kalte meg Småen på vei hjem fra skolen en dag. Jeg fant en stein og kastet den på dem. Den traff den ene jenta rett over øyet, og da jeg så det, løp jeg av gårde så fort jeg kunne. Da jeg kom hjem, så foreldrene mine forbauset på meg, og jeg løp rett på rommet mitt og lurte på hva som kom til å skje.

Plutselig hørte jeg noen som gråt utenfor. Jeg kikket ut gjennom vinduet og fikk øye på jenta jeg hadde truffet og foreldrene hennes. Hun hadde blod over hele seg. Etter å ha snakket med foreldrene mine, gikk de sin vei igjen. Faren min var tydelig sint og kom rett inn på rommet mitt og ba meg bli med han. Vi gikk et godt stykke innover i skogen og satte oss under et tre. Jeg satte meg så langt unna at han ikke kunne nå meg.

Faren min så på meg og spurte hvorfor jeg hadde kastet stein på jentene. ”Fordi de kalte meg Småen,” svarte jeg sint. ”Og hvor mye har du vokst etter at du kastet de steinene på dem?” spurte han.

Jeg svarte ikke. ”Å kaste stein på vennene dine vil ikke gjøre

deg noe høyere,” sa faren min. ”Du må bestemme deg. Enten må du leve resten av livet med å kaste stein på folk, eller så må du godta deg selv for den du er, for du kommer faktisk ikke til å bli så mye høyere enn det du er nå.

Men sannheten er at du ikke kan gå gjennom livet og kaste stein på folk.”

Jeg sa ikke et ord. ”Tenk på det sånn,” sa pappa. ”Gud bygger et hus, og han vet nøyaktig hvor denne lille mursteinen (han pekte på meg) passer inn. I Johannes 9,1-3 er det en fortelling om en blind mann. Da folk spurte Jesus hvem som hadde syndet, svarte han at verken foreldrene eller den blinde mannen hadde syndet, men at mannen var blind slik at andre kunne se Guds verk i livet hans. ”Gud tillater at visse ting skjer med oss til hans ære”, la han til. ”Husk at da Gud skapte Adam og Eva, skapte han dem i sitt bilde. Du er også skapt i Guds bilde. Og du skal vite dette: Gud skaper ikke dårlige ting.”

Etter at Pappa hadde snakket ferdig, ba vi sammen og gikk hjem.

Den samtalen med min far forandret meg totalt. Jeg godtok meg selv som jeg var. Selv om jeg er liten, vet jeg at jeg er skapt i Guds bilde. Gjennom min far, gjenskapte Gud meg, og jeg sluttet å kaste stein på folk.

AKTIVITET Løs oppgaven under for å finne ut noe om skapelsen.

1.

Velg et partall mellom 1 og 10 og skriv det på linjen.

________

2.

Legg til det neste høyere partallet. Skriv ned summen.

________

3.

Legg deretter til 8.

________

4.

Del dette tallet med 2.

________

5.

Trekk fra det opprinnelige tallet.

________

6.

Legg til 2.

________

Hvis du leser 1. Mosebok 1, 31 og 1. Mosebok 2,1-3 vil du se at svaret du har på nummer 6 er antall dager det tok å skape verden, inkludert sabbatsdagen. Fra tomhet og mørke skapte Gud en vakker verden. Han kan gjøre det samme for deg. Han kan tilgi deg alt du har gjort galt og gjøre deg til en ny skapning, en kjærlig og god person.

38

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger MANDAG

Guds ord Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.

(Fil 2,4).

Hvordan Peter ble venn med Bøllen Bernt

P

eter og foreldrene hans flyttet til en ny by.

Den første dagen Peter skulle ta skolebussen, hørte han noen av skolebarna si: « Se Bernt, der er den nye eleven.” Han snudde seg rundt og fikk øye på en gutt med store muskler komme mot ham. ”Ta ham, Bernt!” ropte barna. Da Bernt beveget seg mot Peter så bicepsene hans ut til å bli større for hvert skritt. Peter, som var ganske atletisk, smilte da Bernt nærmet seg og satte seg på setet tvers overfor ham. ”Jeg er Bøllen Bernt,” sa han. Peter nikket. ”Har du noe skolemat til meg?” fortsatte Bernt. ”Jeg har vel egentlig ikke det, men du kan godt få en av brødskivene mine,” svarte Peter.

Peter åpnet matpakken sin og ga en brødskive til Bernt. Han tok en bit mens de andre barna heiet og jublet. Etter noen munnfuller så Bernt på Peter og sa: ”Brødskiva di er for tørr. Jeg trenger noe å drikke.” De andre elevene lo, men Bernt snudde seg mot dem og ba dem tie stille.

Da Peter dro hjem den dagen fortalte han foreldrene sine om hva som hadde skjedd. ”Det du gjorde var fint,” sa de. ”Men det som irriterer meg er at jeg vet at jeg er sterkere enn Bernt,” svarte Peter. ”Husk hva Bibelen sier: ’Elsk deres fiender,’”

oppmuntret moren hans.

Bernt fortsatte å gjøre det samme i omtrent to uker. En dag etter skoletid, etter at de andre elevene hadde gått på bussen, kom Bernt løpende. Idet han forsøkte å gå på bussen, bommet han på et trinn og snublet så han slo seg i hodet. Da han reiste seg opp, rant det blod fra munnen og pannen hans. Han fomlet seg fram i bussen og fant et sete. Noen av barna begynte å fnise, men Bernt hadde altfor vondt til å bry seg om det. Bussjåføren tilkalte skolesykepleieren, og i mellomtiden gikk Peter bort til ham og la hånden på skulderen hans. ”Kan jeg gjøre noe for deg?” spurte han. ”Jeg tror det går bra,” svarte Bernt med hovne lepper og kutt i pannen. Peter ga Bernt litt vann litt å skylle munnen med.

Neste dag så Peter at Bernt satt helt bakerst i bussen, fortsatt med hovne lepper og kul i pannen. Snart kom Bernt bort og ba om unnskyldning for måten han hadde behandlet Peter på.

Han kunne ikke forstå hvorfor Peter hadde vært så hyggelig mot ham. Peter fortalte ham at Bibelen sier at vi skal være snille mot dem som behandler oss dårlig. Fra den dagen av ble Peter og Bernt bestevenner, og Bernt forandret seg fullstendig.

AKTIVITET Hjertetransplantasjonsspillet Christiaan Barnard gjennomførte den første hjertetransplantasjonen på et menneske 3. desember 1967, ved Groote Schuur Hospital i Cape Town i Sør-Afrika. Dessverre levde ikke pasienten, som het Louis Washkansky, særlig lenge. Han døde 18 dager senere av lungebetennelse.

Jesus har drevet med hjertetransplantasjoner i tusener av år. Plasser vokaler (a, e, i, o, u, y, æ, ø, å) i teksten under for å finne et vers som handler om at Jesus transplanterer hjerter. Deretter kan du be en voksen hjelpe deg å finne ut hvor bibelverset står, og så skrive det på linjen etter verset.

J_g g_r d_r_

_t n_tt hj_rt_, _g _n n_ _nd

g_r j_g _nn_ d_r_. J_g t_r st__nhj_rt_t _t _v kr_pp_n d_r_s _g g_r d_r_ _t kj_tthj_rt_ _ st_d_t. _________________________ Det at Peter var ydmyk ,påvirket Bernt til å få et bedre hjerte. Du kan gjøre det samme for å hjelpe andre bli bedre mennesker.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

39

Barnas bønneukelesninger Guds ord Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Fil 4,8.

TIRSDAG

Blindhet

V

i tar ofte synet vårt som en selvfølge. Har du noen gang lekt blindeleken? Leken er morsom bare fordi vi vet at når leken er slutt kan vi se igjen. Men kan du forestille deg hvordan det ville være å ha bind for øynene resten av livet? Det ville ikke vært morsomt i det hele tatt. Jeg kjenner en gutt som var født blind.

Selv om denne gutten har mange talenter, som for eksempel å spille gitar og synge, og alltid har

et smil om munnen, så fortalte han meg en gang at han skulle ønske han kunne se, akkurat som andre gutter og jenter. Å være blind er ikke morsomt. Og det vet djevelen. Han ønsker å legge bind for øynene dine for resten av livet sånn at du ikke kan se Jesu godhet. Uheldigvis finnes det noen som har latt ham gjøre det, og de ser ikke det gode Gud gjør for dem.

AKTIVITETER Bytt om på bokstavene i det siste ordet i setningene under, og finn ut hva disse blinde menneskene ikke kan se.

De kan ikke se Guds hetklijægr ___________________ .

De kan ikke se Guds dhogte _______________ .

De kan ikke se Guds elbeskeytst __________________ .

De kan ikke se Guds eivdelignn ________________ .

Blindeleken Her er bilder av fire barn med bind for øynene. Under hvert bilde er det en linje. Skriv ned en ting under hvert bilde som djevelen kan bruke for å legge bind for øynene dine, så du ikke ser Jesu godhet.

____________________

_______________________

_______________________

_____________________

Når djevelen legger bind for øynene dine, så du ikke kan se Jesu godhet, vil du ikke være ærlig, sannferdig, snill eller rettferdig. Be Jesus hjelpe deg til å holde deg nær til ham til enhver tid så du ikke lar djevelen gjøre deg blind.

Be Ham daglig om å gi deg styrke til å stå imot djevelens fristelser og til å gi deg lyst til å lese i Bibelen og andre kristne bøker hver dag. Hvis Jesus leder deg i ditt daglige liv, vil han hjelpe deg til å: være lydig mot foreldrene dine og lærerne dine, gå i kirken og også like å være der, lytte til god kristen musikk, bare se på kristne, oppbyggelige programmer på tv, være måteholden i bruk av mobiltelefonen, nettbrett o.l. og mange andre ting. Han vil også hjelpe deg til å fylle sinnet med bare gode ting.

Svar på oppgaven: kjærlighet, godhet, beskyttelse, veiledning

40

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger ONSDAG

Guds ord Legg derfor av løgnen og snakk sant til hver­ andre! For vi er hverandres lemmer. Ef 4,25

Herr iPhone gjør det som er rett

J

onathan var nok den kuleste gutten noen noensinne hadde sett. Listen over ting han kunne virket uendelig. De kalte ham «Herr iPhone» fordi ungene på skolen tenkte at en iPhone kunne gjøre nesten hva som helst.

Jonathan hadde faktisk ingen mobiltelefon, selv om mange av barna på skolen hadde det.

En vintermorgen kom Christer, en av Jonathans klassekamerater, og veivet med en iPhone han hadde fått som fødselsdagspresang. De andre i klassen samlet seg rundt Christer og så på hvordan han demonstrerte alt man kunne bruke den til. Jonathan ble veldig misunnelig på all oppmerksomheten Christer fikk, og i tillegg hadde han en iPhone.

I friminuttet en ukes tid senere gikk Jonathan på toalettet akkurat idet Christer kom ut. Jonathan kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Der på gulvet lå Christer sin iPhone! Han skyndte seg å plukke den opp, slo den av og la den i jakkelommen sin. Da Jonathan forlot toalettet, møtte han Christer som kom løpende med et desperat uttrykk i ansiktet.

Jonathan skyndte seg tilbake til klasserommet og satte seg på plassen sin. Snart kom Christer også, og han så veldig trist ut. Med gråten i halsen spurte Christer om noen i klassen hadde sett mobiltelefonen hans. «Nei,» svarte elevene. Da læreren og rektoren spurte

ut barna nektet de alle for å ha sett den.

Jonathan var lettet når skoledagen var over og han kunne ta bussen hjem. Da han kom hjem løp han rett opp på rommet sitt, låste døra og slo på telefonen i vibreringsmodus.

Snart var det kveldsmat. Jonathan la mobilen under hodeputa og gikk ned for å spise. Faren hans unnskyldte seg og forlot bordet for å legge en overraskelse på rommet til Jonathan.

Da faren la gaven på senga, hørte han en vibrerende lyd. Han løftet puta og så mobiltelefonen. Han la puta på plass igjen og gikk tilbake for å spise med familien.

Etter middagen spurte faren Jonathan om det var noe han hadde lyst å snakke om. Jonathan sa nei. Da fortalte faren at han hadde vært på rommet til Jonathan for å legge en presang på senga hans, og at han hadde hørt en vibrerende lyd fra under puta. Jonathan så på foreldrene, og tårer begynte å renne nedover kinnene hans. Han innrømmet at han hadde stjålet Christers iPhone.

Jonathan sa til foreldrene at han ville gi tilbake mobiltelefonen og innrømme overfor klassen hva han hadde gjort. Faren hans ble med ham til skolen neste dag, og Jonathan gjorde det som var rett. Selv om Jonathan ikke har noen mobiltelefon, er han allikevel en glad gutt.

AKTIVITET Under ser du en tegning av hjernen med tall rundt. Ved siden av tegningen er det kolonner med bokstaver og tall i.

Skriv ned bokstavene på de korresponderende tallene rundt hjernen, og finn ut hva Gud sier. Finn deretter det skjulte verset (nummer 35 til 44), og skriv det på linjen under.

A(38)

S(7)

E(13)

J(35)

R(27)

E(32)

Ø(11)

S(24)

J(10)

O(6)

I(39)

!(23)

O(14)

S(20) G(9) P(16) E(36) I(25) R(12) S(8)

A(21)

H(28)

R(31)

O(2)

E(26)

1(41)

R(30)

K(22)

N(33)

,(42)

1(43)

A(5)

.(34)

1

E(29)

5 6 7 8 9 10 11 3 4 12 2 1 13

L(4)

34 35 36 37 3 8 33 39 32 40

K(1)

31

R(19)

15

30

P(15)

4

29

8(44) Å(18) V(17) A(40) S(37) M(3)

21 22 23 24 25 19 20 26 27 7 18 1 28 16

41 42 43

44 (Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Jesaia 1,18)

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

41

Barnas bønneukelesninger Guds ord For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

(Joh 3,16).

TORSDAG

Å vinne andre for Jesus

I

1999, da jeg arbeidet i Zimbabwe, var det en gruppe ungdommer som kom på besøk fra Sahmyook University i Sør-Korea. Jeg tok dem med meg fra Harare til vannkraftverket i Kariba og demningen, som er en av de største menneskeskapte demninger i verden.

Sammen med sin leder og min venn, pastor Song, hadde ungdommene kommet for å fortelle andre om Jesus. Det ligger en stor fiskelandsby i nærheten av Kariba-demningen, og det var dit vi skulle. Pastor Song snakket litt engelsk, men de fleste ungdommene i gruppen snakket nesten ikke noe engelsk i det hele tatt. Dette la imidlertid ingen demper på entusiasmen over å vitne om Jesus.

Vi kom frem ca. klokken ti på kvelden. Idet vi nærmet oss Kariba fra høyden, så vi den store «byen» nedenfor. Deretter svingte veien til høyre, og vi kjørte oppover en annen høyde til gjestehuset hvor vi skulle bo. Jeg fortalte pastor Song at jeg ikke hadde noen anelse om at det lå en så stor by ved Kariba-demningen.

Etter frokost neste morgen gikk vi ut en tur for å se oss om i byen. Til vår overraskelse så vi ikke annet enn vann, tre kanoer og en båt.

Det var en del barn som lekte i vannet og noen menn som reparerte fiskegarnene sine i vannkanten ved dammen. Vi spurte en av de ansatte ved gjestehuset om hvor byen var, som vi hadde sett kvelden før. Han smilte og sa at det vi hadde sett var fiskere. Han forklarte at den

beste tiden til å fiske var om kvelden, og at lys er en av teknikkene fiskerne bruker. Fisken tiltrekkes av lyset slik at de stimer sammen rundt båten. Fiskerne bruker også garn for å fange dem. Pastoren fra Korea spurte om de også fanger fisk på dagtid, og den ansatte sa at de gjør det, men ikke på langt nær like mye som om kvelden. Han pekte og sa at noen av fiskerne brukte krok. Han så på oss, smilte og sa: «Selv om du kan fiske når som helst på dagen, så er det aller best om kvelden, og da kan du få en veldig god fangst.» Vi takket ham og gikk videre. Pastor Song oversatte for gruppen hva mannen hadde sagt.

Snart slo den lokale pastoren og ca. 25 skolebarn seg sammen med gruppen vår. På grunn av at det var skoleferie, hadde barna tilbudt seg å hjelpe oss med utdeling av traktater.

Senere, etter at vi hadde fått organisert oss, gikk vi fra dør til dør og fra kontor til kontor for å dele ut traktatene våre. Det var flott å se hvordan ungdommene fra Korea, som nesten ikke snakket engelsk, arbeidet sammen med barna fra Kariba, som valgte bort lek med vennene sine, for å invitere folk til å lære om Jesus. Disse unge menneskene visste at Gud ga sin Sønn for å dø for oss slik at vi kunne bli frelst. De var også klar over at mange mennesker ikke fullt ut forsto dette gode budskapet. Og med en slik ivrig gruppe var det på tide å dele Guds budskap.

AKTIVITET Når du vitner for andre mennesker, hjelper det deg til å vokse i Jesus. Det hjelper også dem som lytter til å ta i mot Jesus og stenge dørene til mange onde ting. Under ser du fire dører. Trekk linjer mellom bokstavene og dørene til du har funnet riktig ord. Det er tre uttrykk. Et uttrykk er «Dårlige tanker», og det har vi skrevet inn for deg. Finn de to andre uttrykkene. Her er et hint: Alle begynner med ordet «Dårlige». Når du har funnet dem skriver du dem på den fjerde døra.

KER

GEHA

RLIG

LIGE

NDL

ING

DÅR

DÅ

DÅRLI EORD

TAN ER

Svar på oppgaven: Dårlige tanker, Dårlige ord, Dårlige handlinger

42

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger FREDAG

Guds ord

En reise til Masai Mara

For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike.

(Ef 5,5).

N

eeQua og Billy var ikke egentlig slemme barn. Problemet var bare at NeeQua helst ville se på TV hele tiden og Billy ikke kunne løsrive seg fra spillene på mobilen sin. Mamma og pappa syntes det var trist at barna heller ville bruke tid på det enn å være med på familieandakter.

Faren deres, som var revisor, reiste mye med fly og fikk en del bonuspoeng. En dag sa han at familien kunne bruke de oppsparte poengene på en reise til Kenya for å se på dyrene i Masai Mara nasjonalpark.

Pappa tok med seg smarttelefonen og satellitt-telefonen sin, og mamma tok med mobilen sin. Disse telefonene kunne ta i mot signaler hvor som helst i verden. Etter mange timer i luften, ankom familien Nairobi i Kenya. De sov godt ut i løpet av natten før de reiste ca. 270 kilometer videre til Masai Mara neste dag.

Etter ca. fire timer kom de fram til nasjonalparken. Det var nesten så man mistet pusten av synet som møtte dem. Det var dyr så langt øye kunne se. Men etter noen timer begynte de å undre seg litt over at de ikke hadde sett noen løver. Plutselig var det en bil som blinket mot dem med frontlyktene sine. Sjåføren deres sa at når man blinket med lysene betydde det at det var løver i nærheten.

Snart var de overveldet over synet av en løveflokk som sov under en termitt-tue. De parkerte bilene i en halvsirkel rundt dem, og pappa tok massevis av bilder. Siden de var de siste som kom, hadde alle de andre bilene reist igjen da familien bestemte seg for å reise tilbake til Nairobi. Sjåføren vred om bilnøkkelen, men alt de hørte var en klikkelyd. Han prøvde igjen og igjen. Ingenting skjedde.

Mamma og pappa så på mobiltelefonene sine. De hadde ikke noen forbindelse. Selv pappa sin satellitt-telefon virket ikke. Alle ble fryktelig redde da løvene reiste seg opp og begynte å bevege seg mot bilen. Pappa foreslo at de skulle be. NeeQua og Billy protesterte ikke på det. Pappas bønn var kort: «Herre, hjelp oss å få start på bilen. Amen.» Så ba han sjåføren starte bilen. Du kunne nesten høre hjertene deres slå.

Bilen startet med en brummende lyd, og løvene lusket avgårde. Da de kom tilbake til hotellet så NeeQua og Billy på foreldrene sine og sa at de syntes det var synd at foreldrene stolte mer på telefonene sine enn på bønn.

Denne erfaringen hjalp barna ikke bare til å verdsette bønn, men også til å bli mer lydige.

Men mest av alt lærte de å sette Gud høyere enn alt annet.

AKTIVITET Gjemt i aktiviteten under er det en setning som forklarer hvordan du kan hjelpe vennene dine å sette Gud høyere enn alt annet. For å finne setningen må du skrive ned ordene i de fargede boksene på linjen med samme farge.

sammen med gutter

Hjelpe dem til

meningsløst liv

ikke å være

lokke dem til å leve et

og jenter som vil

(RØD)

(BLÅ)

(GRØNN)

(LILLA)

(BRUN)

(SVART)

Setningen du har skrevet er parafrasert fra Efeserne 5,11.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

43

Barnas bønneukelesninger Guds ord Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

(2 Kor 5,17).

ANDRE SABBAT

En ny skapelse Aktivitet Det har vært en bra uke som har gjort noe med oss. Jeg regner med at du er blitt fornyet og at livet ditt vil bære Åndens frukter. Men hva er disse fruktene? Under ser du et tre med frukt som ikke har fullstendige navn. Fyll inn riktige bokstaver i de tomme feltene så navnene blir riktige. Hvis du trenger hjelp, kan du slå opp i Bibelen til Galaterne 5,22-23.

v_n__ig_e_ _ ro__ s_he_

f__d

_o_h_t

kj___ i_h_t s _ _ vb _ _ e r _ k _ _ s _ _v__bæ__n_e_

_d m _ k _ _ t

_le_e

Et liv som lever ved Åndens frukter vil bli lagt merke til. La oss forestille oss følgende samtale: SAUSTIN MFUNE ER OPPRINNELIG FRA MALAWI. HAN ER ANSATT I BARNEAVDELINGEN VED GENERALKONFERENSEN. FØR DETTE VAR HAN UNIONSLED­ ER I MALAWI. MFUNE HAR LANG OG BRED ERFARING INNEN

VENN 1: VENN 2: VENN 1: VENN VENN VENN

MISJONSARBEID RETTET MOT BARN. HAN HAR VÆRT LEDER FOR BARNE- OG UNGDOMS­ AVDELINGEN I ØST-AFRIKAS DIVISJON (1996-2002), OG HAR SKREVET FLERE BØKER FOR

«Hva har skjedd med deg i det siste?»

«Hva mener du?»

«Du slåss ikke lenger og du har sluttet å banne. Du er blitt snillere og mer omtenksom.»

2: «Jeg har valgt å la Jesus lede meg. Han hjelper meg til å overvinne dårlige vaner og leve ved Åndens frukter.»

1: «Kan Jesus hjelpe meg også?»

2: «Selvfølgelig! Når Jesus lever i hjertet ditt, vil du bli motivert av hans kjærlighet i alt du gjør. I Jesaja 1,18 inviterer Gud oss til å gjøre opp vår sak med ham. Han lover oss at han vil tilgi oss våre synder og gi oss et nytt liv.»

Det er mitt håp at det er det som har skjedd i ditt liv. Husk at du er en ny skapning. Gud, som har skapt verden, er fortsatt der – og han vil gjerne fortsette å gjenskape ditt liv.

FORELDRE OG BARN. HAN OG HANS KONE GERTRUDE, HAR FIRE

44

Svar: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykthet, selvbeherskelse

BARN OG ET BARNEBARN.

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Annonser Stilling ledig

Stilling ledig

REKTORSTILLINGEN VED TYRIFJORD BARNE- OG UNGDOMSSKOLE BLIR LEDIG FRA HØSTEN 2014

MØLLEBAKKEN SKOLE SØKER ADMINISTRASJONSKONSULENT

Tyrifjord barne- og ungdomsskole ligger i naturskjønne omgivelser i nærheten av Tyrifjorden og har forholdsvis nylig fått et flott tilbygg. Skolen har for tiden vel førti elever.

Nåværende rektor har gitt skolestyret beskjed om fratredelse sommeren 2014, for at skolen skal ha god tid til å finne en ny rektor, og for at ny rektor skal ha mulighet til å lære skolen litt å kjenne før tiltredelse. Stillingen er 100 % og er ledig fra 1.8.2014.

Til stillingen ønsker vi en person som • er en positiv, engasjert og dyktig leder • tilhører SDA • kan delta i skolens undervisning • kan identifisere seg med og fremme skolens målsetting og kristne verdigrunnlag med profesjonalitet og troverdighet • har et genuint engasjement for både lærerkollegiet, elever, foreldre og eiermenighetene • har evne til å skape et positivt samarbeids- og læringsmiljø der trygghet, engasjement og godt teamarbeid står i fokus • har gode faglige kvalifikasjoner • har relevant erfaringsbakgrunn Personlig egnethet vil bli vektlagt.

For mer informasjon ta kontakt med rektor Katja Johansson (e-post: rektorpc@tyrifjord.org, telefon: 32 16 00 52, mobil: 943 24 634) Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges. Tilsetting skjer i h.h.t. skolens reglement.

Skolen drives i nært samarbeid med Adventkirken på Tyrifjord og i Hønefoss og ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø og vårt motto er viten, vennskap, vekst.

Møllebakken skole i Bergen er en kristen privatskole godkjent etter privatskoleloven Skolen er femdelt med omtrent 60 elever fra 1. - 10. klasse Stillingen er i utgangspunktet en 100% stilling, men skolen vil være fleksibel overfor søkers ønsker. Søker vil samarbeide tett med rektor og undervisningsinspektør. Arbeidsoppgaver: Regnskaps- og lønnsarbeid utføres eksternt, men tilrettelegging, kontroll, analyser og rapportering utføres lokalt ved skolen. Det vil forekomme variert forefallende arbeid, innkjøps- og ekspedisjonstjenester. Avhengig av interesse og kompetanse kan det dessuten tilbys andre kvalifiserte oppgaver, bl.a. deltakelse innenfor utvikling og implementering av IT, kvalitetssikringsarbeid, økonomisk planlegging og i spesielle tilfelle, også undervisning.

Bakgrunn: Høyere utdannelse som er relevant for nevnte oppgaver. Søker bør dele skolens verdigrunnlag og må kunne arbeide selvstendig. Siden stillingen også vil ha kontakt mot barn, foreldre og myndigheter, vil skikkethet bli tillagt vekt.

Stillingen lønnes etter kvalifikasjoner og avtale. Skolen har offentlig pensjonsordning.

Nærmere opplysninger fås av rektor Tone Kverndalen på tlf 55207170/99565945 (Se også www. mollebakkenskole.no) SØKNAD MED VITNEMÅL, ATTESTER OG EVT. REFERANSER SENDES SKOLESTYRET V/REKTOR INNEN 21.10.13 Møllebakken skole, Pb 2478 Solheimsviken 5824 Bergen

Jubileum

SDA Kvinneforum - Sørlandet

15 år – foreningen SAMNOR 20 år – «Adventkirkens orkester»

JENTE- OG DAMETREFF PÅ HALD V/MANDAL, 11.-13. OKTOBER

Adventkirken Sandefjord 12. oktober 11.45 LOVSANGSGUDSTJENESTE 17.00 JUBILEUMSKONSERT Lovsang, orkester, solister m.m.

VELKOMMEN!

www.adventnytt.no

Birthe Kendel vil bl.a. snakket om «Kunsten å sette grenser både overfor seg selv og i forholdet til andre.»

Pris: kr. 1200,- i dobbeltrom / kr. 1350,- i enkeltrom Husk å ta med sengetrekk og håndklær. Leie av sengetrekk og håndklær koster kr. 100,- pr. person.

Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 9. september. E-post: berit.soreide@adventist.no

ADVENT NY T T 10 • 20 13

45

Vi minnes Edith Johanne Hole, Mysen menighet, sovnet stille inn på Edwin Ruuds Omsorgssenter i Eidsberg kommune sabbaten 29. juni. Hun ble døpt den 17. november 1990 av pastor Gunnar Gustavsen og opptatt i Mysen menighet. Edith var en beskjeden og stillferdig person, alltid blid og fornøyd. Hun vokste opp på en liten gård på Strandlykkja i Stange kommune. Livet på gården med dyr og forskjellig utearbeid, preget Edith gjennom livet.

Hun elsket dyr og natur. Som årene gikk, ble det skiturer om vinteren og lange sykkelturer om sommeren. Å sykle Oslo-Trondheim på grusvei, var ikke noe problem for Edith. Hun hadde forskjellige jobber, blant annet som barnepike hos en velstående familie i Asker. Etter hvert ble det butikkjobber, også som avdelingsleder innen manufaktur. En periode drev hun egen kiosk. Da hun var rundt 70 år ble hun kjent med adventbudskapet og medlem av menigheten på Mysen. Der var hun et trofast medlem, alltid blid og hjelpsom. Hun hadde eget hus ikke langt fra kirken. De siste årene tilbrakte hun på Edwin Ruuds Omsorgssenter. Hun klaget ikke, men savnet huset sitt og kontakt med dyr. Så lenge hun klarte det, gikk hun turer.

Hun var glad for å bli hentet til kirken, men den siste tiden av livet ble hun sengeliggende. Edith var et vitne for alle.

En av personalet sa om henne: Edith tenker alltid på Gud. Hun er savnet i menigheten, men vi ser fram til å møte henne igjen. Begravelsen foregikk i stillhet, med bare den nærmeste familie til stede. Den lokale statskirkepresten forrettet. Fred over Ediths gode minne.

Randi Torbergsen Ella Johansen, Grenland menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser 24. juli 2013, 91 år gammel. Hun var nr. 8 i en søskenflokk på 10, og var den siste av de ti Hogganvik-søsknene som ble lagt til hvile. Ella vokste opp i et hjem som var preget av sterk gudstro og praktisk kristendom. Ella valgte også selv tidlig å følge den samme troen som hun var vokst opp i. Den 9. mai i 1936 inngikk hun sin samvittighetspakt med sin frelser og ble døpt av Pastor O. J. Olsen. Beslutningen hun tok satte også sitt preg på Ella, hele livet var det Gud som stod i sentrum, og hun tjente Gud og mennesker med et glad hjerte. Hun utdannet seg som barnepleier og jobbet også litt med det, før hun giftet seg med Thor Johansen i 1945, sammen fikk de 5 barn. Turid, Tove, Evy Ann, Keth og Roy Allan. Senere er det blitt 18 barnebarn og 25 oldebarn. Familien betydde mye for Ella. Det var her hun hadde sin oppgave og tjeneste. For Ella var gudstroen viktig, det å formidle Guds godhet og kjærlighet, et bilde av Jesus som en personlig venn og frelser. Og det handlet ikke bare om ord, det var en livstil. Det handlet heller ikke bare om hjemmet, men også om menigheten, for Ella var glad i menigheten. Hun støttet trofast opp om dens aktiviteter. Hun gikk i hjelpeaksjon helt til det ble fysisk umulig for henne å gjøre det. Undertegnede forettet i begravelsen som fant sted fra Stathelle kirke 28. juli. Vi lyser fred over Ella Johansens gode minne. Øystein Hogganvik

46

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 3

Nora Hansen, Indre Senja menighet sovnet stille inn 3. august 2013 på Finnsnes Helsesenter. Med henne er menighetens eldste medlem gått bort. Hun ble født på Grasmyr på Senja 17. april 1915 og ble over 98 år.

Som den eldste og eneste jente i en søskenflokk på 7 måtte hun tidlig ta sin del av arbeidet hjemme. Arbeid kan en si ble Noras adelsmerke gjennom livet. Hun giftet seg med Anders Hansen fra Finnjord på Senja.

Ekteskapet varte i nesten 70 år, til han døde i 2007.

Sammen fikk de 6 barn, og siden ble det 12 barnebarn og 7 oldebarn. Nora var et omsorgsmenneske. Hun hadde et godt humør, var lett på foten og var et samlingspunkt for hele familien. Hun var glad i Guds frie natur og bærplukking satte hun pris på. Nora hadde kjent til adventbudskapet i flere år. På sin 50-årsdag 17. april 1965 ble hun sammen med sin mor Sara, som var 73 år, døpt i Adventkirken på Silsand av pastor Åge Nordvåg. Nora ble et aktivt medlem av menigheten og Hjelpeaksjonen tok hun del i så lenge helsa holdt. Jeg hadde den glede å besøke Nora gjennom mange år, sist 2 dager før hun sovnet inn. Hennes tro på sin Herre og Frelser kunne ingen rokke ved, den holdt hun fast ved til det siste. Begravelsen fant sted fra Adventkirken på Silsand 9. august, hvor undertegnede talte om oppstandelseshåpet. Vi lyser fred over Noras gode minne.

Willy Hugstmyr Thomas Samsing, Mjøndalen menighet, ble født i Oslo 24. april 1973. Foreldrene var Elin og Eirik Samsing og han var nest eldst av sine søsken Camilla, Daniel og Rebecca.

Thomas var en aktiv, uredd gutt med trang til å utforske, og han brukte gjerne busskortet til å dra på oppdagelsesreiser i stedet for å komme rett hjem etter skolen.

Thomas var en følelsesgutt og gav uttrykk for glede og begeistring med hele kroppen. Men Thomas kunne også gråte dypt og kjente også de vonde følelsene i kroppen.

Gudstroen var viktig for Thomas. Seksten år gammel ble han døpt av Widar Ursett den 17. juni 1989 og opptatt i Strømmen menighet. Da hadde han selv tatt initiativet til å få dåpsundervisning sammen med en kamerat. Thomas sitt liv var ikke bare enkelt. Han slet til tider tungt. Men han fant alltid tilbake til tilliten til Gud. En annen viktig pilar i livet til Thomas, var Vivien som han giftet seg med i Skagen 21. november 2003. «Hun bygde meg opp», sa han. Sammen fikk de barna: Melissa, Naomi og David. Vivien og barna elsket han over alt.

Han hadde et tjenersinn. Trengte noen hjelp, stilte han alltid opp og var ikke redd for noen tunge tak.

I 2005 holdt Thomas en tre ukers møteserie i Kenya i forbindelse med et evangelismeprosjekt i regi av Share Him og opplevde at over 60 personer ble døpt. Det samme gjorde han i Malaysia og i Ghana de følgende par år.

Han likte å reise og elsket å møte andre kulturer. På sin siste reise, til India i sommer, fikk hans mor mange fine

www.adventnytt.no

Vi gratulerer tekstmeldinger om hvordan han hadde lagt alt i Guds hender og følte seg som en elsket Guds sønn.

Det var trøst i fortvilelsen da Thomas ble funnet død av ukjent årsak i leiligheten sin onsdag 14. august. Han etterlater seg de tre barna og en storfamilie som alle elsket ham høyt.

Han ble begravet fra Adventkirken i Mjøndalen 22. august. Undertegnede forrettet. Fred over Thomas Samsings minne!

Geir Tøndel Fossum Den 15. august sovnet Martha Langseth stille inn på Hole bo- og rehabiliteringssenter. Der har hun bodde de siste årene, etter at mange år med helseplager og dårlig syn gjorde livet vanskelig for henne. Martha ble født på Vang i Hedmark. Etter folkeskolen dro hun på husmorskole i Oslo.

Der traff hun Magne, som ble hennes ektemann i 1942. De bosatte seg i Trøndelag, hvor hans familie kom fra. I 1949 ble hun døpt og opptatt i Trondheim menighet. Der engasjerte hun seg i speider og velferdsarbeid og alle de andre tingene hun som «ja»-menneske tok på seg. Barna Jan, Reidun og Elisabeth vokste opp i et velordnet hjem med en mor som sørget for at de fikk sunn mat og gjorde sitt beste på skolen, utdannelse skulle de ha! Derfor flyttet også familien til Røyse da barna skulle på høyere skole. Martha jobbet en stund på kjøkkenet og på jenteinternatet, men fikk etter hvert problemer med helsa. Det største slaget kom imidlertid i 1967 da mannen Magne, som var kolportør, ble drept i en tragisk trafikkulykke, bare 50 år gammel. Det rammet henne hardt, og hun trakk seg tilbake og var ikke like sosialt engasjert i årene som fulgte.

De siste årene ble helseplagene store, og hun var til rehabilitering og behandling flere steder. Men hun hadde gode venner i menigheten, som har oppmuntret henne og fulgt henne opp hele veien. Hun møtte alle som besøkte henne på sykehjemmet med et strålende smil. Vi lyser fred over Marthas minne!

Atle Haugen Reidun Gjølstad Buskoven, Fredrikstad menighet, sovnet fredfullt inn i dødens søvn i sitt hjem i Skjærviken mandag 19. august, 76 år gammel.

Hun ble døpt av pastor Oscar Udbjørg i 1964 som 17-åring. Hun ble født i Flekkefjord, men de fleste av barne- og ungdomsårene tilbrakte hun i Vestfold, hvor hun gikk på Adventkirkens skole i Sandefjord. Etter fullført grunnskole begynte hun å arbeide på Jeløy Kurbad som stuepike. I 1957 giftet hun seg med Sverre Gjølstad, som ved siden av gårdsdrift virket som litteraturevangelist. De slo seg ned på Onsøy ved Fredrikstad. I 1985 døde Sverre og Reidun ble enke, bare 48 år gammel. Det var et tungt slag, men i stedet for å fortvile, satte hun seg på skolebenken og var ferdig utdannet som hjelpepleier i 1986. I 1991 giftet hun seg med Tom Buskoven. Det var til stor glede for henne da Tom tre år senere ble døpt og opptatt i adventistmenigheten. Menigheten betød mye for Reidun.

Hun hadde stor omsorg for medmennesker, og tok vare på andre. Mange er de som hun bad hjem til middag på sabbaten. Alle koste seg hjemme hos Reidun. Hennes fem barn ga henne et diplom på 75 års-dagen, med denne teksten: «For vel gjennomført barneoppdragelse. Du har gjort en fin jobb med oss! Du er verdens beste mamma.» Men det var mange flere enn de fem barna og den nærmeste familien som satte pris på Reidun.

Det viste det store frammøtet til begravelsen som fant sted fra Onsøy kirke tirsdag 27. august, hvor undertegnede forrettet og talte over tekster som Reidun hadde kjær. Hun hviler nå på kirkegården ved Onsøy kirke inntil oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over hennes gode minne.

Terje Bjerka

www.adventnytt.no

90 Mally Åsvalda Ree Sør-Karmøy menighet, 11. november 85 Lilly Margrete Knutsen

Bergen menighet, 22. oktober

Elsie Louise Keyn

Stavanger menighet, 28. oktober

Ruth Marion Korsmoe Moss menighet, 18. november 80 Lars Werner Ask

Ålesund menighet, 25. oktober

Øystein Brochs

Oslo, Betel menighet, 11. november

Marie Andrea Stenrud Moss menighet, 13. november

Henny Lund Rytman Sandefjord menighet, 19. november 75 Alma Steen Tønsberg menighet, 22. oktober

Sonja Henriette Struksnæs Lillehammer menighet, 31. oktober

Per Karol Røsberg

Sarpsborg menighet, 7. november 70 Rose Dunseth

Kristiansand menighet, 22. oktober

Solveig M. Flagstad Hamar menighet, 1. november

Tore Øiolf Ravdal

Tønsberg menighet, 1. november

Jenny Joensen

Moss menighet, 3. november

Kirsten Hyldahl

Oslo, Betel menighet, 8. november

ADVENT NY T T 10 • 20 13

47

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Et friskt møte med Bibelen og Ellen Whites skrifter F

sentrale temaene i Ellen G. Whites redag den 30. august møtte jeg forsvare sin tro. Ellen Whites skrifter taler og skrifter.

Radisa Antic på Gardermoen. Som er ikke en erstatning for Bibelen. De Spør du en mormon om sannhet, vil leder for Ellen G. White Research Cenkan ikke sidestilles. Bibelen inntar en tre og med en doktorgrad i systematisk du bli henvist til Bibelen og Mormons særstilling. Den er den «grunnlov» teologi, var han kommet til Norge for å bok – og Mormons bok står nærmest som hennes og alle andre skrifter skal formidle sunne tolkningsprinsipper for over Bibelen, siden den kom sist. Spør bedømmes etter.

Bibelen og Ellen Whites skrifter. du en katolikk om sannhet, vil du bli Like fullt ønsker jeg å understreke Personlig møter jeg mange at Ellen G. White uten tvil har som er begeistret for det Ellen vært den mest innflytelsesrike White skriver, mens andre i syvendedags adventistenes Hvor hadde vi vært som et trossamfunn historie. Hvor hadde vi vært har fått henne «helt oppi halsen». Mange kristne tror at som et trossamfunn uten den uten den profetiske ånd i vår midte? den profetiske gave opphørte profetiske ånd i vår midte? med apostlene. Men det står i Når 17 millioner verden over Bibelen at menigheten har et legger vekt på Bibelen og dens spesielt behov for guddommelig veiled- henvist til Bibelen og tradisjonen – elutleggelse av kampen mellom godt og ler det paven og kardinalene tror. Spør ning i den siste tid. For noen år siden ondt, nødhjelp og bistand (ADRA), du en adventist om sannhet, bør du var jeg i en bønnegruppe der en prest i menneskerettigheter, utdannelse og kun høre et «sola scriptura»; Bibelen Den norske kirke ba følgende: «Kjære helse, er det takket være Ellen Whites som sin egen fortolker og Bibelen alene råd og veiledning. Det var hun som Gud, må du igjen gjøre adventistene til som grunnlag for alle læresetninger. en profetisk bevegelse.» mottok fra Herren de store visjonene Adventistsamfunnets grunnleggere Guds kjærlighet, den store strid, for en stor verdensbevegelse. I lys av fant frem til de viktigste trossetninger frelsen i Jesu død på korset, betydnindet faktum at det begynner å bli lenge gen av Bibelen som grunnlag for troen, ved å lese i Bibelen. De bygde ikke siden Ellen White levde, er det viktig Jesu gjenkomst, de tre englebudskapepå Ellen Whites syner. Da de første å bruke sunne tolkningsprinsipper ne og praktisk kristendom var de mest adventister formulerte disse trossetnin- for å få fatt i hovedessensen i det hun ger, var hennes oppgave å være veileder skriver. Hennes skrifter er ment å når man skulle fortolke Bibelen, og lede oss nærmere og nærmere Jesus bekrefte de resultater man var kommet Kristus som verdens eneste håp. La deg fram til ved å lese i Bibelen. Mange gjerne inspirere ved å gå inn på www. adventister har tilsynelatende ikke fått whiteestate.org, så sognepresten kan få med seg dette viktige prinsippet når sin bønn oppfylt ved at adventistkirken de må ty til Ellen Whites skrifter for å igjen blir en profetisk bevegelse.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.