AdventNytt 03-2013

AdventNytt

Kirkeinnvielse i Mjøndalen

3 • 2013

Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidebilde: Widar Ursett

Mars

april

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.–3.

5.

The1Project, Mjøndalen 9.

Distriktsstyremøte, NND 13. Frammøtetelling 14.

Styremøte, SABU,Vik 19.

Kvinneforumtreff – vest,

Vejlefjord Fotball-cup DUCh, Vejlefjord DK 7.

Distriktsstyremøte,VND, telefon 8.-10.

TEEN Forum, SABU, Mandal 9.-10.

Distriktsstyremøte, ØND, Mjøndalen 10.

Rektor/styreledersamling, KFF (Søndagsmøte spesielt for SDA) 11.-13.

SDA-lærerkonferanse, DNU 15.-16.

En helg for unge voksne/ studenter, SABU, Herrebadet, Oslo 16.-23. Ungdomsuke 17.

Unionsstyremøte, DNU, Oslo, Herrebadet

Menighetskalender 2.

Kvinnenes bønnedag (Women’s International Day of Prayer) 9.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) 16.

Offer: Sommerfryd 16.

Internasjonal ungdomsdag 16. - 23.

Ungdommens bønneuke 23.

Sabbatsskolens dag 30. Påskeaften

Hvordan brukes kollekten 9. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis Kollekten deles likt mellom Adventistsamfunnets mediearbeid i Norge og Adventistsamfunnets verdensradio (AWR).

21.

22.

29.

Brandøy Lekforkynnerseminar, Ulsrud Pastorsamling, Halvorsbøle European Health Conference, Praha

Menighetskalender 6.

20.

20.

27.

27.

Offer:Verdensmisjonen Menighetsskolenes dag Offer: Menighetsskolene Offer: Norsk Bibelinstitutt Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten 6. april: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

20. april: Menighetsskolene I dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

27. april: Brevskolen, Norsk Bibel­ institutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

16. mars: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Innhold

3 Bibeloversettelse 4 Leserbrev 5 Jeg er redd 6 Nyheter 8 Månedens menighet 10 Impact Scandinavia 12 Jonas misjon – gateevangelisering 14 ADRA

Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille.

Ord 13,20

15 TVS-kontakten 19 Textus Receptus og moderne bibeloversetteser 22 TED med mine øyne 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 En levende menighet

Leder

Bibeloversettelse bibliotek. De stammer fra det 11.-15. århundre. Å kalle Textus Receptus for protestantisk er misvisende. Det store prosjektet for Erasmus var å vise hvor pålitelig Vulgata, den katolske kirkes latinske oversettelse, var. Derfor ble Textus Receptus publisert i to spalter.

Gresk til venstre, latin til høyre.

Alle bibeltekstene ble kopiert for hånd og er imponerende nøyaktige.

Det er få avvik av vesentlig betydning.

I mange år var det statskirken som tok seg av all bibeloversettelse i Norge. a Bibelselskapets medarbeider Heldigvis er den tiden forbi. Nå skjønAnders Aschim fortalte en kar at ner vi hvor viktig det er at fagfolk han holdt på med å oversette Bibelen med forskjellig teologisk bakgrunn er kom responsen ganske kjapt: «Men er med. Det sikrer at oversettelsene ikke ikke den oversatt fra før?» Jo, opptil blir unødvendig farget av et bestemt mange ganger. Likevel oversetter vi stateologisk syn. Å se på det felleskirkedig på nytt av minst to gode grunner. lige arbeidet med bibeloversettelse som Vi vil sikre at Bibelen kommuniserer suspekt økumenikk er ubegrunnet. med nye generasjoner på et språk de Alternativet er å overlate arbeidet til forstår, og vi vil inkludere ny kunnskap teologer fra et enkelt trossamfunn slik om de opprinnelige språkene tilfellet er med King James og kildetekstene.

Version.

Ingen annen tekst blir det King James Version fra brukt så mye ressurser på å 1611 er på mange måter en Å se på det felleskirkelige arbeidet oversette som Bibelen. Bibelgod oversettelse, men alle med bibeloversettelse som suspekt selskapet brukte 40 millioner 47 oversettere tilhørte den over en periode på elleve år anglikanske kirke og det skinøkumenikk er ubegrunnet. for å sikre den best mulige ner igjennom flere steder at kvalitet på Bibel 2011. Likevel de respekterte kongens ordre vil alltid noen være misforom at oversettelsen skulle nøyde. Slik har det vært ved passe med den episkopale lanseringen av hver eneste norske over- Men ingen annen oldtidstekst finnes strukturen til den anglikanske kirken. settelse. Bibel 2011 er intet unntak. i så mange gamle kopier som Det nye Se bruken av ordet Bishop i 1 Tim 3,1.2 Det er selvsagt greit å ha sine testamente, og når enhver liten variant og Tit 1,7. preferanser blant bibeloversettelsene, registreres blir det totale antall varianSelv om King James Version er men den som vil argumentere mot en ter stort. Bibeloversettere verden rundt en god oversettelse blir det helt feil bestemt oversettelse bør gjøre det med sitter rimeligvis ikke med de gamle å bruke den som gullstandarden for argumenter som er solide og bygger på rullene av kildetekst. Men tekstforskere bibeloversettelse. Oversetterne av KJV fakta. De siste månedene har det blitt har publisert en såkalt «tekstkritisk» hadde ikke kjenskap til NT manuskripbrukt argumenter mot Bibel 2011 som utgave der de vesentlige variantene tene fra det 4. århundre. åpenbart bygger på misforståelser. nevnes, slik at oversettere selv kan Uansett hvilken oversettelse du Det har blitt hevdet at Textus Recep- gjøre seg opp en mening om hvilket velger å bruke kan du være trygg på tus er den eneste riktige kildeteksten alternativ man mener er den opprinat Gud taler til deg gjennom Bibelens og at de eldre tekstene som Codex nelige. sider. La den inspirere deg i det dagSinaiticus, Codex Vaticanus og Codex Vanligvis vil man si at de eldste avlige.

Alexandrinus er forfalskede og dessuskriftene er mest pålitelige fordi det er ten katolske. De to første codexene er færre runder med avskrift mellom dem fra trehundretallet etter Kristus, det og originalen. Det er et kjent trekk ved tredje fra firehundretallet. Å beskrive avskriftene at de har en tendens til å Redaktør: dem som katolske og fremholde dette bli lengre jo lengre vekk fra originalen Tor Tjeransen som en motsetning til Textus Receptus man kommer i tid. De som gjorde avleder medie­ er i beste fall en grov misforståelse, i skriftene har øyensynlig føyd til et ord avdelingen og verste fall et snedig bedrag. eller en setning her og der. avdelingen for Textus Receptus er den teksten ErÅ hevde at de kortere og eldste samfunnskontakt asmus av Rotterdam publiserte i 1516, manuskriptene er korte fordi noen har og religionsfrihet. et år før Luther slo opp sine teser på fjernet viktig informasjon holder ikke. kirkedøra i Wittenberg. Textus RecepFor å bevise noe slikt måtte man ha tus er satt sammen av sju kildetekster noen enda eldre manuskripter som var Erasmus hadde tilgjengelig i Basel lange. Det har vi ikke. tor.tjeransen@adventist.no Av Tor Tjeransen

D

www.adventnytt.no

Advent N y t t 3 • 20 13

3

Leserbrev

Bibel 2011 Da jeg ble adventist for 25 år siden, trodde jeg ikke at jeg skulle få oppleve å se at økumenismen skulle få innpass i menigheten. Det ble den gangen betraktet som en umulighet. Det har vært visse tendenser, men nå slår det ut i full blomst. Jeg sikter til den nye oversettelsen av Bibelen som nå går sin seiersgang, godt promotert av diverse sentrale personer i menigheten. Problemet er at det er kjent stoff for alle bibelinteresserte at dette er en økumenisk bibel som er basert på katolske kildetekster som Codex Vaticanus, Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus. Hva har skjedd siden noe så skandaløst har fått lov til å få innpass i adventmenigheten? Det er synlig for enhver som tar den nye Bibelen i øyesyn at Jesu posisjon i guddommen har blitt kraftig nedtonet eller helt fjernet. Ifølge Bibelens egne ord er dette kjennetegnet på Antikristen. «Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen» (1 Joh 2,22).

Bibel 2011 har vært sammenlignet med King James Ver-

sion (KJV) med tanke på at KJV er oversatt fra den inntil nå eneste anerkjente kildeteksen for protestantiske bibler, Textus Receptus. Denne sammenligningen kan dere finne på internett (http://www.endtime.net/norsk/ bibel2011.pdf ). Det sies at de katolske kildetekstene er eldre, men hva hjelper det når alle er forfalsket? Codex Sinaiticus ble funnet i en søppelbøtte i Katarinaklostret i Sinai. Codex Vaticanus ble beleilig «funnet» i Vatikanets bibliotek. Codex Alexandrianus er farvet av gnostisisme.

Enormt mye kan sies om de katolske kildetekstene som jeg ikke vil nevne her. Alt finnes å lese på internett i bøtter og spann. Det som bekymrer meg mest er at Adventistene, av alle, promoterer Bibel 2011, en bibel som jeg uten skrupler vil kalle intet mindre enn et antikristelig makkverk. Jeg regner ikke med å bli populær av å si dette, men jeg måtte gjøre det fordi det ligger meg tungt på hjertet. Finnes det ikke røster som tør stå opp for Sannheten?

Roger Aak, Lindesnes

Synd mot den hellige ånd Matt 12,31: «Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.» Hvorfor finnes der tilgivelse for enhver synd og bespottelse, men synd mot den tredje person, den Hellige Ånd, finnes der ikke tilgivelse for? Er det slik at det er mer alvorlig å synde mot en tredje person enn Faderen og Sønnen? Jeg vet at mange har slitt med å finne den rette tråden i dette, og kanskje det ikke er så merkelig.

Heb 6,4-6: «For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd 5og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter

kan fornyes til omvendelse, 6da de på ny korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham til spott.» Så er da synd mot den Hellige Ånd at hvis vi har fått del i alt dette, og så faller fra, så er det på ny å korsfeste Guds Sønn og gjøre ham til spott! Da er det ikke noe mere offer tilbake for synd, som vi leser det i Heb 10,26.

Vi leser om det samme i Mark 3,28-30 hvor Jesus forsvarer seg mot de skriftlærde, at der ikke finnes noen tilgivelse for å tale bespottelig mot den Hellige Ånd, og som der da står i vers 30: «Det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.» Vanskeligere er det altså ikke, synd mot den Hellige Ånd er å tale bespottelig om Jesus og dermed korsfeste ham på nytt!

Terje Karlsen, Haugesund

Leserbrev til Advent Nytt

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk.

Red.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

4

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Jeg er redd med andre ting, hører de etter og får med seg det som sies.

Vi forsøker ofte å beskytte barna våre mot ting som vises på TV, internett og musikk som spilles, men beskytter vi dem mot «skremselspropagandaen» som til tider formidles i troens navn?

Mange som vokser opp i menigheten velger å gå bort fra den når de blir voksne og grunnene er flere. Mange opplever at menigheten ikke gir dem noe, det er ingen varme i kirken, ingen

styrken og gleden Gud fyller livene våre med. For ja, man kan være lykkeeg er redd….for troen som formidles lig selv om man ikke tror, men håpet til de som vokser opp i menigheten. vil mangle. Håpet om en ny jord, håpet Vi satt på kaféen og pratet. Hun sa om å leve sammen med Gud. det var noe som plaget henne. Hun Vår hovedoppgave som voksne er å så på meg med store øyne og ut raste formidle en sunn, sterk, oppbyggende ordene: «Jeg tror bare på Gud fordi og bærekraftig tro til barna. En tro de jeg er redd for alternativet. Jeg er redd vil ønske å beholde og vokse i ettersom for at hvis jeg ikke går i kirken og tror de blir eldre. En tro som bygger opp på Gud så kommer jeg ikke til himistedenfor å bryte ned. En tro som ikke melen.» er drevet av frykt, men av kjærlighet.

Jeg er redd… Er det greit at manges En tro som bygger relasjoner istedentro er basert på frykt? Frykt for å bryte dem. En tro hvor for alternativet. Frykt for djeman ikke trenger å leve i en velen. Frykt for å ikke komme boble for å beskytte det man til himmelen. Frykt for å ikke tror på, men en tro der man Vår hovedoppgave som voksne er å være god nok. Frykt for å bli er sterk nok til å være en del formidle en sunn, sterk, oppbyggende en del av «verden». Frykt for av og bidra til samfunnet omalt og alle som ikke har med kring seg. Jeg er redd for at og bærekraftig tro til barna. menigheten å gjøre. hvis fokuset i troen er drevet Når vi leser Bibelen er det av frykt så vil vi også gradvis flere tekster som absolutt kan miste håpet og føle at troen er være skremmende å lese. Beikke verd det… Mitt håp er at skrivelsen av djevelen som en aggressiv bryr seg. De oppdager også at mennesde som vokser opp i menigheten og i løve er ikke akkurat sengelektyre: «Deker som ikke tror faktisk har det bra, våre kristne hjem vil oppleve en glede, res motstander, djevelen, går omkring at de er lykkelig selv om de ikke tror. kjærlighet og berikelse som de ikke som en brølende løve for å finne noen Spørsmålet er jo om de som slutter å gå finner lignende noen andre steder. De å sluke.» (1 Peter 5,8). I tillegg har vi i menigheten bare har gitt slipp på vårt vil ønske å bli i troen ut i fra trygghet, bøker som «Mot historiens klimaks» kristne fellesskap eller om de også har fred, glede og kjærlighet og frykten vil av Ellen G. White som beskriver den gitt opp troen på Gud? ikke være mer! åndelige kampen som foregår. Som Har de også mistet troen på Gud kristen og adventist er det ingen tvil som han som gir håp, han som seirer om at vi tror det faktisk finnes både en over alt? For Bibelen handler om håp, Gud og en djevel, og at det er en kamp om seier. Vi legger ofte fokuset på selve som pågår, både i hvert menneske og kampen som foregår mellom det gode i samfunnet. Spørsmålet jeg stiller er og det onde, men hovedfokuset i Bibeom fokuset på kampen og djevelen sitt len er på seieren. Hvordan Gud seirer arbeide er den beste motivasjon for over det onde, hvordan vi kan se frem at våre barn og ungdommer blir med til en ny himmel og en ny jord. Og før videre i vårt kirkesamfunn? vi kommer så langt forsikrer Bibelen Barn er utrolig sårbare. De tror på oss om at vi kan komme til Gud, han det som blir fortalt dem, de husker det vil gi oss hvile, han vil ta våre åk, våre som blir fortalt dem og barn har en byrder, våre bekymringer, han vil gi oss utrolig livlig fantasi. De maler bilder fred. i hodet sitt av historiene de hører.

Bibelen sier at Gud er kjærlighet, og Gry Beate Derfor er det viktig at vi som voksne i sunn kjærlighet er oppbyggende, trygg Marley er med­ menigheten tenker nøye over hva som og glad. Da burde vitterlig troen vår arbeider i barneformidles til barna våre i hjemmene være det samme: trygg, oppbyggende og ungdomsavde­ og i menighetene. Dette gjelder ikke og glad. Det å tro bør være en berikelse lingen med særlig bare barneprogrammene, men også i livene våre, ikke en byrde. Istedenfor ansvar for barnegudstjenestene våre. Barna er til stede, å ha et fokus på alt som er fælt, galt og familiearbeid. og selv når det ser ut til at de holder på og skummelt bør fokuset være på den Av Gry Beate Marley

J

www.adventnytt.no

Advent N y t t 3 • 20 13

5

Nyheter

Dåp i Stavanger

D

en 29. desember var det på ny dåp i Adventkirken i Stavanger. Denne gangen var det fire av menighetens ungdommer som ble lagt til menigheten. Det var Alvaro, Randi, Marielle og Bjørn Helge som ble døpt av Stein-Terje Jakobsen. Det var sjette gangen Stavanger skulle få nye medlemmer ved dåp i 2012. Stein-Terje Jakobsen har hatt ansvaret og fungert som pastor for menighetene i Sandnes og Stavanger i ca. 2 år. I 2012 ble det lagt til 12 mennesker ved dåp eller direkte opptak i dette området. Ytterligere 3 personer forbereder seg til dåp, og flere andre gjennomfører bibelundervisning. Menighetene setter stor pris på det arbeidet Stein-Terje har gjort og er glad for at området nå har fått det nye pastorparet May Anette og Damiano Tallini som skal føre arbeidet videre.

Grete Aaserud

Dåp i Trondheim

Legatmidler

S

abbaten 2. februar 2013 ble en spesiell fest sabbat for Adventkirken i Trondheim. Per Unsgård Lund fra Tynset gikk i dåpens vann med en sterk overbevisning om at Gud hadde ledet han til dette valget. Det var inspirerende å høre historien om hvordan Gud hadde ledet gjennom et liv med mange opp og nedturer.

S

tiftelsen Helse og Livsstil administreres av Syvendedags Adventistsamfunnet. Formålet er å fremme det vegetariske kosthold med sikte på forebyggelse av kreft og å bedre befolkningens alminnelige helse.

• Legatmidler vil kunne tildeles prosjekter som oppfyller formålet gjennom praktisk opplæring, publikasjoner eller på annen måte.

• Legatmidler kan ikke påregnes til generelle drifts- eller lønnsmidler.

• Stiftelsen Helse og Livsstil vil prioritere prosjekter som gjennomføres innenfor en ramme av kristne grunnverdier.

Søknad om legatmidler kan sendes Stiftelsen Helse og Livsstil v/styrets leder Terje Dahl, postboks 124, 3529 Røyse eller terje.dahl@adventist.no.

Rapport må skrives etter endt opplegg. Søknadsfristene er 31. mars og 30. september.

Fire personer ble døpt i Stavanger den siste sabbaten i 2012: Fra venstre Stein-Terje Jakobsen, Alvaro, Randi, Marielle og Bjørn Helge. Foto: Renate Thunem.

Adventist World Radio ekspanderer

H

alvparten av kollekten 9. mars går til Adventist World Radio (AWR). I våre dager vil noen trolig stusse over om radio er tingen. Men AWR er ikke for oss i Skandinavia. Viktige nedslagsfelt er Kina, store deler av det såkalte «10-40»-vinduet, Afrika og noen steder i Sør-Amerika. Der er AWR en viktig informasjonskanal for vårt budskap.

I mars 1986 startet stasjonen på øya Guam i Stillehavet å sende på 11 språk.

Programmene ble laget mange ulike steder i verden og sendt på tape til stasjonen.

Det går mange historier om hvordan taper ble holdt tilbake av tollmyndigheter eller ble pakket som julegave for å komme fram i tide. I dag overføres alle programmer via Internett, så utfordringen er ikke vær, vind eller vrange myndigheter. Nå sendes det på 34 språk, totalt 287 timer med programmer hver uke.

AWR har mange planer for fremtiden. Det arbeides med sendinger i Myanmar, Cameroon, Namibia, Kambodsja, Sør-Afrika og Bhutan, bare for å nevne noen.

AWR i Rwanda er regnet som en viktig stemme for å forsone folkegruppene.

Den er blant hovedstadens 5 mest populære stasjoner. Mange steder på kloden er AWR en viktig kanal i folks daglige liv.

AWR er en gavebasert organisasjon. Rett nok får den støtte fra vårt verdensforbund på ca. 2.2 mill. US$, men resten av budsjettet på rundt 12 mill. US$ kommer fra arv og gaver.

Mens halvparten av kollekten går til AWR, går den andre halvparten til vårt eget mediearbeid. 2013 blir et spennende år med en stor-satsnings på tenåringer og ungdom, nemlig meg@Gud. Terje Dahl

6

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Nyheter

Evangelisme i Bergen – Rapport Søskenpar blir trossøsken

Dag-Joel og Isabelle Birkeland ble døpt 26. mai 2012. Foto: ADAMS/Christian Arildsen.

Av Sven-Inge Frantzen

N

år mennesker gir sine liv til Jesus er det en spennende og inspirerende handling. Når det i tillegg er unge mennesker som tar sitt valg for Jesus er det mer en festdag. To av Bergens egne ungdommer, Dag-Joel og Isabelle Birkeland ble døpt 26. mai 2012. Etter mange måneders bibelstudium med menighetens pastor steg søskenparet ned i dåpens vann og kom opp som trossøsken i Jesus. Det var en flott festdag for menigheten, med flott musikk, poesi, utlegging av skriftens ord, og masse bilder og klemmer.

Dag-Joel og Isabelle har vært positive innslag i Bergen menighet i mange år, og det er godt å se dem ta steget fremover i sine liv med Jesus. De fortsetter å mate sine liv med Jesus på TVS. Vi gleder oss på menighetens og familien Birkeland sine vegne. Må Gud velsigne dette søskenparet rikelig inntil Han kommer i himmelens skyer.

2012-Hva sier Bibelen?

Høsten 2012 hadde Bergen menighet en større utadrettet møteserie som fokuserte på profetiene, med spesiell fokus på Inka/Maya profetien om omveltningene som skulle komme i desember 2012. Møtene gikk to ganger i uken i fire uker, og fremmøtet var fantastisk med over 100 fremmøtte hver kveld. Rundt en tredjepart som kom på møtene var ikke medlemmer av Bergen menighet. Med to presen-

www.adventnytt.no

tasjoner hver kveld fikk de som kom høre hele 26 taler om profetiene og Bibelens budskap. I tillegg jobbet de frivillige i menigheten veldig hardt og satte en utmerket ramme for møtene med flott dekorasjon, god servering i pausen, og sømløs teknologisk assistanse. Menighetens medlemmer deltok entusiastisk på møtene og fikk en flott gjennomgang av Adventistenes tro og lære. Under møtene gav 8 mennesker uttrykk for at de ville motta Jesus i sine hjerter og bli døpt. den 24. november ble Tor Arne Rynning og Hanne Sterri døpt. Tor Arne hadde ikke kommet regelmessig til Adventkirken før disse møtene, men kom på møtene og ble inspirert til å gi livet sitt til Gud. Hanne har studert med Vidar Hovden for en tid tilbake, men hadde mistet litt kontakt med menigheten før møtene. Hun var en ivrig deltaker i møtene og nølte ikke når kallet kom for å gi hjertet sitt til Jesus.

En annen som kom på hvert møte var Rigmor Aspnes. Hun var så oppmuntret av budskapene at hun ble medlem av Adventistmenigheten gjennom trosbekjennelse tidlig i desember.

Vi er utrolig glad og heldig for å ha disse nye medlemmene iblant oss, og vi ber om Herrens fortsatte velsignelse for dem alle i tiden som ligger foran.

Flere som tok sine bestemmelser for dåp jobber nå med å finne datoer som passer. Så langt har vi i Bergen Adventkirke 5 til som forbereder seg på dåp våren 2013. Vi takker og priser Gud for slike resultater.

Ungdommer for Jesus I ettertid av møteserien vi har hatt i Bergen høsten 2012 har mange som kommer i menigheten bestemt seg for å stå opp for Jesus og ta dåp. Rett før jul fikk Adventkirken i Bergen en gave i Emily Nikolovas dåp. Emily er et av menighetens egne barn. Hun har studert med pastoren de siste månedene, og da tiden og muligheten åpnet seg var hun svært ivrig på å gå i dåpens vann. Gudstjenesten ble en sann fest hvor vi fikk minnes Jesus’ gave i Hans

Tor Arne Rynning ble døpt 24. november i Bergen. Foto: ADAMS.

komme og Emilys offentlige bekjennelse av troen på Jesus. Vi ønsker Emily Guds velsignelse i det hun tar steget ut i livet med Jesus.

I Januar kom et ungt ektepar til pastoren i Bergen og ba om å bli døpt.

Alexandru og Bianca Cercea har vokst opp i Adventkirken i Romania. De traff hverandre i Romania og kom til Norge og Bergen i juni 2012. Takket være gode oversettere i menigheten har de kommet trofast i kirken og lyttet til budskapene. Etter en tids studier med pastoren tok de bestemmelsen for å bli døpt i januar. Da de ble spurt om når de ville ta dåp, sa de begge at de ville bli døpt kommende Sabbat. Dermed ble det kjapt kommunisert med diakonien som gjorde alt klart til dåpen den 26. januar. Med mange familiemedlemmer tilstede ble Alexandru og Bianca døpt inn i menigheten. Vi ønsker Herrens rike velsignelser for dette unge paret i det de etablerer sitt hjem med Jesus.

Bianca og Alexandru Cercea sammen med pastor Frantzen etter dåpen. Foto: ADAMS.

Advent N y t t 3 • 20 13

7

Månedens menighet

Kirken i Mjøndalen innviet

Ordfører Bent Inge Bye oppfordret menigheten til å bygge et sterkt fellesskap i den nye kirken. Han overrakte gave til forstan­ der Lasse Stølen.

Tekst og foto: Widar Ursett

K

irken i Mjøndalen ble innviet sabbaten 2. februar. Etter avslutningen av festgudstjenesten og den høytidelige seremonien starter nå det vanlige kirkelivet på nytt. Men i Mjøndalen satser man ikke lenger på det vanlige.

Gymnastikksalen på Rosendal skole er funksjonell og velegnet til det den var bygget for – men knapt like attraktiv som kirke. Jeg forstår at sterke menn og kvinner blir skjelven i stemmen og våt i øyekroken når luftslottet forvandles til et tipptopp moderne kirkebygg som både kommunen og menigheten liker. Under takketalene var det flere som måtte ta seg pauser for å sikre at stemmen bar. Arkitekt Jan Jensen gråt ikke, men gledet seg over et vellykket prosjekt. For ham er kirke-

8

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

– Vi må bli et kunnskaps-, og læringssenter i kristen livsstil, sa unionsleder Reidar J. Kvinge i sin preken under innvielsen av Mjøndalen kirke.

bygg blitt en livsstil.

– Etter hvert har jeg bygget 30 kirker. Som kristen er det blitt en livsoppgave for meg å få rammene på plass.

De siste årene har det betydd multifunksjonskirker. Kommunen ville at kirken skulle få et monumentalt preg.

Det har den fått, men samtidig har vi myket opp innvendig, sa Jensen. Østnorsk distrikt, ved Rolf Andvik, gjorde sitt til å sette preg på kirkens interiør da han gratulerte menigheten med ny kirke. Møteleder, Lasse Stølen måtte både ta på seg brillene og kremte et par ganger da han leste opp gavebeløpet på giroen som Rolf overrakte: Kr 100.000,- til kjøkken. Vi ble alle vitne til ekte takknemlighet.

– Vi fant noen penger, kom det gåtefullt fra Andvik.

Det er opplagt at det fortsatt gjenstår arbeid før bygget er helt ferdig, og

med denne gaven kunne forsamlingen nesten fornemme hvordan det er når et 100.000 kroners problemer løftes av skuldrene.

Da ordfører Bent Inge Bye overrakte sin gave og holdt gratulasjonstale til menigheten, dvelte han ikke lenge ved det monumentale utseendet kommunen hadde bestilt, men demonstrerte ekte innsikt da han definerte en menighets indre egenskap.

– Hva er en kirke? Det er dere som skaper kirken. Håndverkerne er ferdige, men dere bygger videre for å styrke deres trossamfunn. Da blir det en kirke med styrke.

Han mer enn antydet hvordan menigheten måtte bygge videre for å leve opp til sin misjon.

– Vi må ikke bli så rike at vi blir fattige på medmenneskelighet, formante ordføreren.

www.adventnytt.no

Månedens menighet Det var tydelig viktig for ordføreren å betone betydningen av fellesskap og medmenneskelig omsorg i kirkesammenheng. Guds rike på jorden bygges nemlig videre hos mennesker som er brutte og behovstyngede. Denne ideen samsvarer så nøyaktig med menighetens egen strategi for evangelieformidling at man må være unnskyldt for å tenke at noen har hvisket ordføreren noen ord i øret innen han laget sin tale. Men det er underordnet; han sa det med tyngde, og det skinte klart gjennom at han oppfattet dybden i det. Talen satt der den skulle og demonstrerer at sekulære myndigheter og menighetens embetsmennesker kan dele visjon og lidenskap.

Det lover godt for framtiden både for menigheten og bygda.

Da lederen for Felleskomiteen for menighetene i Nedre Eiker, Tor Egil Røyland, signaliserte at han følte seg hjemme i kirken, var det nok ingen tilfeldighet. Menigheten i Mjøndalen har et par år vært representert i Felleskomiteen, og vennskap er blitt knyttet og visjoner delt. Slikt fjerner unødige misforståelser, skaper godvilje og setter spor.

– Jeg kjenner meg hjemme her, blant de som har valgt å følge Jesus, fortalte Røyland.

Enhver middelaldrende adventist vil vite hvor verdifulle og spesielle de ordene var. Det var varmende fra en som

selv har vokst opp og levd gjennom en epoke der skottene mellom menighetene og trossamfunnene var lufttette. At han også uttrykte liknende ideer som ordføreren, var vel ikke overraskende.

Et tema var i ferd med å utkrystallisere seg: – Et kirkebygg er et redskap Gud bruker for å bygge sin menighet, og her har dere et godt arbeidsredskap, mente Røyland.

Kirkebygget er til for å fasilitere fellesskapet, være et sted mennesker kan møtes på kryss og tvers av, og på tross av livets utallige skillelinjer. Et sted man kan lære, leges og løftes.

Da Adventistsamfunnets leder, Reidar J. Kvinge, holdt sin preken, henviste han oss først til Jesus og hans fortelling om den fortapte sønn. Lynn Kvinge understreket temaet med en resitering av liknelsen. Kvinge pekte på det radikale i fortellingen.

– Da Jesus kom til verden fikk man et nytt bilde av hvordan man skal behandle hverandre, påpekte Kvinge.

I Apostlenes gjerninger forteller Lukas om menighetens hensikter, hensikter som er lett å formalisere i fire punkter: 1. En lærevillig menighet 2. En omsorgsfull menighet 3. En tilbedende menighet 4. En evangeliserende menighet

Disse fire punktene dreier seg om relasjoner til ledere, hverandre og til Gud, og hvordan vi lar oss undervise og utvikle av dette nettverket.

Avslutningsvis gjorde Kvinge dette relevant for vår egen tid.

– Vi må bli et kunnskaps-, og læringssenter i kristen livsstil, oppfordret Kvinge og føyde til: Det dreier seg om å utvikle menigheten til å bli et såkalt «center of influence», og gå bredere til verks enn å tilby helseexpo og helseseminarer til bygda, slik menigheten har gjort mye av de senere årene.

Det hører med til historien at menigheten selv ble behørig takket for sin fantastiske kronerulling. Det er en stor bragd å samle inn to millioner kroner.

Det har skjedd med stor positivitet, fantasi og en god porsjon humor. Det er en fantastisk historie og en helt egen fortelling og vitner om menighetens store hjerte. Det er lett å tro på gjennomføringsevnen av intensjonene og visjonene om å være et læringssenter, et åpent hus for bygda, når man ser gavmildheten.

Andvik ledet til slutt menigheten i en innvielsesbønn der både forbeder og menighet deltok. Flere ledd i bønnen berører menighetens lengsel etter å bygge Guds rike her og nå ved å berøre mennesker rundt seg.

Kirkefakta: Areal – 1.500 m2 Kostnad – 20 mill Sitteplasser – 270 Dugnadstimer – Utallige Arkitekt – Jan W. Jensen

www.adventnytt.no

Advent N y t t 3 • 20 13

9

Impact

Fra 27. desember til 1. januar var over 400 deltakere fra omkring 25 forskjellige land samlet på Ekebyholmsskolan i Sverige og mange beslutninger ble tatt for Jesus.

IMPACT Scandinavia – Gud leder sitt verk fremover!

Av Joakim Hjortland / Foto: Christian Hjortland og Jan Erik Arntsen

I

nspirerende møter, vakker musikk, nyttig undervisning, smågrupper, bønn, vitnesbyrd, nyttårsløfter og herlig kristent felleskap gjorde dette til en uforglemmelig konferanse og en fantastisk start på et nytt år. Et av høydepunktene på konferansen var da 19 personer gikk fram ved en dåpsappell.

Lighting The World IMPACT Haugalandet

20. - 30. juni 2013 Mer

info

og

ser:

plas

10

påmelding:

www.impactnorge.no

80 IMPACT norge

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

Seks av dem ble døpt 31. desember.

Fire skritt til å avslutte verket IMPACT konferanse? Jeg trodde det var misjonsturer IMPACT drev med.

Ja, så langt har det stort sett vært det.

Men slike konferanser spiller en viktig rolle i det vi ønsker å være med på; å avslutte verket. La meg forklare.

Hvorfor er vi her fortsatt? Vi vet at evangeliet om riket skal forkynnes til hele jorden og så skal enden komme (Matt 24,14). Og Profetiens Ånd forteller oss at med en hær arbeidere riktig opptrent vil verket kunne avsluttes på kort tid. Men hvordan i all verden vil det noen gang kunne skje? Hvordan vil en slik hær arbeidere kunne bli reist opp? Jeg kan fortelle deg dette; det vil ikke skje over natten. Folk går ikke fra å være en lunken Laodikeer til en brennende ivrig kristen som har viet alt han er og har til Guds verk, på en natt. IMPACT logoen illustrer fire avgjørende skritt til at dette skal kunne skje.

1. Konferanser. Det er ikke så vanskelig å få noen til å komme på en kort konferanse. Og når de der får høre inspirerende å kraftfulle budskap er ikke skritt to langt unna.

2. Misjonsturer. Hver sommer ser vi at når vi går ut så når vi ut. Det gjør en forskjell i menneskers liv.

Men ikke bare det, hver sommer ser vi også at ”outreach er inreach”.

Misjonsturene er en livsforandrende erfaring for deltakerne selv. Å oppleve hvordan Gud leder, svarer bønn og forandrer menneskers liv, gir mange deltakere en helt ny religiøs erfaring. Og dermed er skritt tre, som for mange tidligere var utenkelig, ikke langt unna.

3. Misjonsopplæring. Et helt avgjørende aspekt for å kunne avslutte verket er misjonsopplæring. Teologistudier og pastorsopptrening er viktig. Men det er for en minoritet. Resten av

www.adventnytt.no

Impact menigheten trenger også opplæring for å effektivt kunne nå de mennesker Gud vil bruke dem til. Og når den nødvendige misjonsopplæringen er på plass er skritt fire et naturlig skritt å ta.

4. Et liv overgitt til effektiv tjeneste.

Dette er hva Gud venter på; mennesker som overgir alt de er og har til å fremme Guds verk på denne jorden. Med en slik hær vil evangeliet om Guds fantastiske kjærlighet på kort tid nå ut til alle mennesker.

Østerrike i sommer, at en gruppe unge Rumenere er i dialog med ungdomsavdelingen der om å starte IMPACT Romania neste sommer og at IMPACT København også starter opp?

Sabbats formiddag fikk de drøyt 500 besøkerne høre et IMPACT panel fortelle om dette – om hvordan Gud har ledet. Og når jeg tenker på det, og på at syv IMPACT prosjekter i seks forskjellige land vil arrangeres sommeren 2013, stiller jeg meg spørsmålet: hva vil skje i 2014?

Et bestemt mål ”Suksess i hvilket som helst område, krever et bestemt mål” skriver Ellen G. White. Videre beskriver hun himmelens bestemte mål for hvert menneske: ”å gi evangeliet til verden i denne generasjonen”. Dette er IMPACTs bestemte mål.

Dette var målet for denne konferansen: å lede folk fra skritt én mot skritt fire.

Hele konferansen bygget opp mot det og det gav resultater (og med dette målet og denne planen vil mye kunne skje på kort tid!). På konferansens siste appell svarte 211 at de vil bli mer aktive for Gud, 157 sa at de vil bli med på misjonstur til sommeren, 78 at de vil dra å få misjonsopplæring og 130 at de vil vie livet sitt til tjeneste for Gud!

Som en drøm En av deltakerne fra Finland beskrev sin erfaring fra IMPACT Scandinavia konferansen slik: ”Det var som en drøm for oss. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel… stort er det som Herren

Outreach Selv om dette var en konferanse med fokus på inspirasjon og opptrening tok vi også litt tid til misjon. En ettermiddag dro drøyt 350 deltakere ut i underkant av to timer med meningsmåling og invitasjoner til bibelkurset og matlagingskurset den lokale menigheten snart skulle starte opp. I tillegg var det en gruppe som sang julesanger på byen. Resultatet? 700 traktater og 80 Mot Historiens Klimaks ble delt ut. Vi fikk 50 kontakter og 13 av dem ønsker bibelstudier!

IMPACT konseptet sprer seg!

Visste du at IMPACT Sverige arrangerte sin andre misjonstur sommeren 2012 og at gruppen har vokst fra ca 30 til 60? Visste du at IMPACT Latvia arrangerte sin første IMPACT samme sommer og at de som var der er ivrige etter å invitere venner til å bli med og få det til å vokse? Visste du at en ung pastor, og tidligere elev på European Bible School, starter opp IMPACT

www.adventnytt.no

gjorde mot oss, derfor er vi glade” (Sal 126,1-3). Jeg kan være enig i disse salmeordene. For meg var IMPACT Scandinavia et svar på lang tids bønn.

Jeg har ikke hørt så kraftfulle budskap på årevis.”

Det er jeg enig i. Når jeg tenker på hvordan Gud har ledet og velsignet, på alt som har skjedd siden Matteson Misjonsskole, Sven Arvid Gustavsen, Ungdomsavdeling i DNU og Timen er Kommet slo seg sammen og startet IMPACT Norge i 2009, så blir jeg overveldet. Når jeg tenker på alt det Gud har gjort rundt omkring i verden bare de siste 15 årene (startet opp mange lignende bevegelser som IMPACT, over 25 misjonsskoler verden over osv.) så priser jeg Gud og føler det slik som de i Salme 126. De var i en avgjørende

fase i Guds verks historie. Guds forsyn hadde tydelig lagt ting til rette for at de skulle kunne reise hjem til Jerusalem og avslutte det verk Gud kalte dem til å gjøre. På lignende måte er det mange ting i dag som vitner om at Gud legger ting til rette for å på kort tid nå ut med Bibelens gode budskap til verden i denne generasjonen.

Venner, Gud leder verket framover.

Og når vi helhjertet og sammen søker ham for visdom om hva vi kan gjøre kommer store seire ble vunnet for Guds rike. Vil du være med på det?

Alle møter kommer til å bli tilgjengelige på www.impactscandinavia.org.

IMPACT = (Inspiring Members to Proclaim the Advent of Christ Together)

Lighting The World

IMPACT Bergen

5. - 14. august 2013 Mer info og påmelding: www.impactnorge.no

ser:

plas

50 IMPACT

Advent N y t t 3 • 20 13

norge

11

Evangelisering

Jonas misjon – gateevangelisering Av Kornelius Novak

F

ør vi kom i kontakt med Adventsamfunnet hadde vi allerede mange års erfaring med evangelisering i Europa og vi hadde begynt med Jonas misjon i Tsjekkia. Men da jeg fikk en prosjektstilling i Vesterålen var vi åpen for Guds ledelse og forandring i vår liv. Jeg hadde ingen peiling på hvordan Gud ville lede og vi hadde nok å gjøre i Vesterålen til å begynne med. Det var mange nye ting for oss og ansvaret i tre forskjellige menigheter hjalp meg til å få et bredt syn på Adventkirken. Men så skjedde det…

Jeg fikk plutselig en byrde til å gjennomføre en misjonsdag i Tyskland – samtidig hadde jeg en tro på at jeg ville kommme til å få penger der til en tilhenger vi kunne bruke som scene på torget. Og faktisk, etter et foredrag jeg holdt kom en man og sa at han ville betale halvparten av kostnaden for en tilhenger, hvis en annen ville betale resten… Fem minutter senere kom en annen man og sa omtrent det same!

Dermed var det klart for meg, at Gud

12

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

hadde en plan.

Vi ba om en bil som kunne trekke tilhengeren og en mann tok kontakt med meg og hadde på sitt hjerte at han skulle støtte Jonas misjon med et stort beløp. Dermed kjøpte vi en brukt, men sterk Nissan Pathfinder, som kan trekke tilhengeren.

Samtidig ble Adventsamfunnet i Tsjekkia interessert i meg, fordi de allerede hadde hørt om vårt arbeid i deres land og at jeg var blitt Adventist.

Jeg forklarte Jonas misjon for dem og Adventistsamfunnet var villig til å sette i gang, selv om det har kostet dem mye overvinnelse, fordi menigheten ikke var kjent med et slik frimodig arbeid, siden det var forbudt til å drive slike kampanjer under kommunismen.

Da vi begynte, kom menge ledere og pastorer for å se, hva vi gjorde. Jeg skal nå fortelle hva Jonas misjon egentlig er: Jona gikk in i byen og forkynte Guds Ord på torget (Jona 3,3.4). Det same gjør vi også. Jesus var ute på gata, Paulus var so ofte som mulig ute på torget (Ap 17,17). Vi kan ikke vente at folk skal komme til våre møter! En fisker

kan heller ikke vente at fisken skal hoppe i hans stekepanne! Vi må fiske der fisken er!

Vi stiller oss opp med vår tilhenger synlig på torget og har 3 bord med bøker og invitasjoner i nærheten. Søsken fra byens menighet stå ved bordene og så setter vi i gang.

Først inviterer vi folk med høyttaler til å ta gratis litteratur med seg. Vi har vår bok med livshistorier og evangeliet, men vi har også andre bøker. Jeg forklarer kort hva bøkene inneholder og henviser til våre kveldsmøter og inviterer folk til bordene der de kan hente både literatur og invitasjonen til møtet. Slik gir vi bort omtrent 1000 bøker hver uke til mennesker som er interessert.

Når jeg ser at en enkeltperson eller flere stanser og lytter, så kan jeg gi et kort vitnesbyrd. Er det fortsatt interesse kan jeg holde en liten tale. Slik taler jeg bare til folk som viser interesse.

Det er herlig å se, hva som skjer! Hver kveld har vi mellom 5 og 50 fremmede på våre møter. Slik fortsetter vi en hel uke.

www.adventnytt.no

Evangelisering Vi leier et lokale for møteserie. Det kan være et bibliotek, en kino, en skole eller politiske lokaler. Vi gjør dette fordi folk er vant med å gå til slike lokaler, men ofte har vanskeligheter med å gå i kirka. Men på Sabbaten er vi i kirka, og håpet er at vi i løpet av dagene «ute» har kommet i tillitsfull kontakt med mennesker som lar seg invitere til kirka. Og det funker!

Når vi drar til neste by fortsetter den lokale menigheten med personlig kontakt og bibelstudier.

Jeg vil fortelle dere noen herlige opplevelser, fordi det skjer mange ting.

I en by var det en menighetssøster som var veldig redd for å «stå på torget», men i løpet av noen dager så hun at det ikke var farlig. Og så skjedde et under! Vi hadde nettopp fått besøk fra kirkens ledelse som observerte oss for å drøfte om dette arbeidet er «fra Herren eller ikke». Jeg hadde en liten pause og plutselig kom vår søster på scenen, tok mikrofonen og fortalte hvordan hun fant Jesus – men alle som kjente henne vet at hun egentlig ikke kan snakke!

Hun hadde vært i en alvorlig bilulykke der hennes venninne døde, og hennes eget hode var skadet. Da hun våknet etter lang tid i koma, klarte hun ikke til å snakke tydelig eller sammenhengende. Men nå stod hun på torget og snakket om Jesus uten feil! Pastoren hennes sprang bort til meg og ropte: «Dette er et mirakel!» Alle pastorene og lederne så med store øyne på henne.

Etter dette var all tvil om dette var fra Gud borte. Både gjennom dette og gjennom andre erfaringer har Gud åpnet døren slik at Adventistsamfunnets ledelse står bak Jonas misjon.

En man som hørte meg tale kom bort til meg. Han hadde fått boken min i fengsel og hadde funnet Jesus gjennom den. Nå traff han meg på torget…

www.adventnytt.no

Utrolig. Siden har jeg truffet mange menn som har funnet Jesus i fengselet på grunn av vår bok.

En annen gang kom en kvinne bort til meg etter å ha hørt meg tale. Hun var begeistret over å høre om Jesus på torget! Hu sa at hun hadde vært med på mange kristne prosjekter, men dette hadde hun aldri opplevd før! Jeg spurte om hun følgte Jesus, og det viste seg at hun var en messiansk Jøde. Jeg spurte da om hun visste at vi også holder Sabbaten? Nei, sa hun forbauset. Neste dag hadde hun med seg søsteren sin. Hun hadde også lest boken min året før. De kom til kveldsmøtene våre med sine ektefeller, og de kom også til kirken på sabbaten.

En dag jeg stod på scenen og forkynte sprang en kvinne opp til meg med store øyne. Hun var så takknemlig! Hun hadde fått boken min et år tidligere og sa: «Jeg har funnet Jesus og fått fred i hjertet!» Hun er journalist der i byen og vil lage en artikkel i sin avis og vil tilby boken vår.

Min tolk tok kontakt med en baptistkirke og de var interessert i å invitere meg. Det var en stor forsamling, og de var veldig takknemlige for min tale. Vi stod ved begynnelsen av en uke med evangelisering i byen - og hva skjedde? Søsken fra baptistkirka kom til torget og delte ut litteratur (til og med Ellen White bøker) og invitasjoner til en møteserie i Adventkirka, mens våre søsken i Adventkirken ikke var frimodige nok til å støtte oss på torget. Mange baptister kom da også regelmessig til våre kveldsmøter, deriblant hele menighetsledelsen! Etter noen dager skjønte Adventkirka, at det ikke kunne fortsette slik og de tok utfordringen på torget, de også. På Sabbaten forkynte jeg om Sabbaten og flere baptister sa at de hadde aldri hørt

slik forkynnelse før. Mange adventister sa det same. De var veldig takknemlige.

Det vi gjør er ikke bare evangelisering for «hedninger» men gjør også noe for våre menigheter.

Vi har også besøkt mange skoler, fengsler, asylmotak og hjem for fattige.

Etter et skolebesøk skrev flere elever på Facebook, at de vil begynne å følge Jesus. Og overalt vil folk lese våre vitnesbyrdsbøker. Vi har nå delt ut mange tusen eksemplarer, og har tro på at Guds Ånd virker. Det tar tid, men det er allerede en stor høst og mer skal det blir (Mark 4,26ff).

Det blir også flere og flere seminarer for menigheter om livet i Ånden, bønn, hvordan Gud integrerer oss i sine planer, samt vekkelse. Nå kommer en bok ut på Tsjekkisk om hele budskapet om Guds kjærlighet, moral, rettferdighet, dom, straff og nåde. Det er mange menigheter som ønsker seg dette som en studieuke, fordi de synes at jeg har mange poeng de aldri har hørt tidligere. Min bok om bønn faller på god jord og bønnegrupper starter mange steder. Vi har lært mange nye ting selv, men vi ser også at vi kan bidra med mange ting!

Men vi har ikke glemt Norge! Vi har allerede planlagt evangelisering på alternativmesser, musikkfestivaler og en studieuke for en menighet. Hvis dere ønsker et samarbeid med meg, må dere bare si ifra. Jeg er ikke ut av verden.

Det er herlig å tjene Jesus sammen med dere!

For neste år har vi allerede nå avtaler om evangelisering i mer en 15 menigheter og byer både i Tsjekkia og Slovakia, og for første gang i Ungarn.

Dere må gjerne støtte oss i bønn!

Jesus fortjener at vi tjener ham! La deg integrere i Guds ferdiglagde planer (Ef 2,10).

Advent N y t t 3 • 20 13

13

Hjelp til flyktninger i Mali og naboland

Folk i kø for nødhjelp

A

DRA har arbeid i Mali, Burkina Faso og Niger, tre av landene som er hardt rammet av krise i forbindelse med uroen i Mali. Konflikten har pågått over lengre tid, og mange mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine. Til nå har ca. 500 000 mennesker flyktet, og FN frykter at den usikre matsikkerhetssituasjonen på sikt vil ramme mer enn 10, 3 millioner mennesker i Sahel-beltet (området rett sør og vest for Sahara). For øyeblikket er situasjonen ytterst kritisk for ca. 2 millioner mennesker. Det er stor

Hjelpeaksjon 2013 «Utdanning er slik vi flytter fjell, bygger bruer og forandrer verden. Utdanning er veien til fremtiden. Utdanning er frihet.»

I 2013 vil ADRA ha et spesielt fokus på utdannelse og utdanning av lærere i Sør-Sudan.

Lager for nødhjelp

mangel på mat, bosteder og medisiner.

Sykdommen kolera truer. Nå intensiveres ADRAs hjelepoperasjon i Mali, Burkina Faso og Niger med bred internasjonal støtte fra ADRA-nettverket.

Enkelte steder er det satt opp flyktningleirer, andre steder er for usikre til å opprette leirer og mennesker må finne andre bosted, gjerne hos venner og familie, mens de venter på å kunne returnere. «At infrastrukturen er ødelagt i store deler av området, er det liten tvil om. I tillegg til at skoler og sykehus kan være ødelagt, er tilliten

mellom vanlige folk satt på prøve.» skriver Norads magasin Bistandsaktuelt i et intervju med Kai Eide som er spesialutsending for Sahel.

I Niger vil ADRA sørge for latriner og tilfredsstillende sanitærforhold i tillegg til å dele ut mat (ris, hirse, pasta, bønner, olje og salt) til 450 flyktningfamilier i syv måneder. De vil dele ut tepper, matter, myggnetting, kokeutstyr og hygienesett. I 2012 ga ADRA Norge støtte til en lastebil i Niger. Denne vil bli flittig benyttet i nødhjelpsoperasjonen.

I Mali gjennomfører ADRA tiltak som omfatter distribusjon av nødvendig mat, medisiner og utstyr, støtte til husly for familier og støtte til inntektsgivende arbeid.

ADRA Burkina Faso har ADRA tilsvarende planer, med særlig fokus på latriner og sanitærforhold.

ADRA Norge deltar i dette hjelpearbeidet gjennom det internasjonale ADRAnettverket. Innsatsen vil utvides for å kunne hjelpe flere, men vi har bruk for din hjelp.

Hjelp oss å hjelpe med et bidrag til ADRAs konto 3000.30.31035 Merk «Mali» eller gi ditt bidrag via betalingsmodulen på ADRAs nettside www.donasjon.no/adra - til siden «Mali – hjelp til flyktninger».

ADRA i felt

14

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Nordisk 2013

Av Esther Weum

D

en 11. januar dro omtrent 35 volleyballspillere fra Tyrifjord videregående skole til Ekebyholmskolan, vår søsterskole i Sverige.

De skulle være med i den årlige volleyballturneringen. Stemningen var god i bussen fra første stund selv om vi hadde en lang reise foran oss – hele 10 timer!

Vi kom frem i god form. Første post på programmet var kveldsmat i «Slottet». Deretter møttes alle deltakerne fra både Sverige, Norge, Finland og Danmark i kirkesalen.

www.tyrifjord.vgs.no

Dette var samlingsstedet både fredagskveld og sabbats formiddag. Vi fikk delta i og lytte til interessante og inspirerende taler om reformasjon og vekkelse. Christian Karlsson var taler.

Da sabbaten var gått ut, møttes de fire skolene i gymsalen for åpningsseremonien. Det var herlig og stå der og se på alle de forskjellige menneskene som var der for å spille volleyball og ha det hyggelig sammen! Etter åpningsseremonien varmet lagene opp, og kampene begynte. Jentene fra TVS, DI, vant alle kampene i gruppespillet. De

skulle derfor møte Vejlefjord i den første finalen på søndag morgen.

Guttene fra TVS vant også alle kampene i gruppespillet. Derfor ble det på samme måten for dem – de skulle møte Vejlefjord i den første finalen morgenen etter.

Stemningen var naturligvis på topp da vi forlot gymsalen den kvelden.

Vi hadde store forventninger til kampene på søndag. Da vi la oss, tror jeg jeg at jeg trygt kan si at alle volleyballspillerne var trøtte og slitne.

Neste morgen sto alle tidlig opp for å gå til frokost. Etter frokos-

Advent N y t t 3 • 20 13

15

TVS-kontakten ten var det en liten andakt, og så kunne finalespillene begynne.

For både jentene og guttene skulle TVS møte Vejlefjord. Ekebyholmskolan skulle kjempe mot Toivonlinna. I begge puljene gikk TVS og Toivonlinna videre. Til slutt var det finalene som skulle spilles.

Jentenes finale kom først. Begge banene ble tatt ned, og det ble satt opp en bane midt i salen. På denne måten fikk spillerne best mulig plass og kunne spille uforstyrret av publikum. Publikum måtte stå på sidene.

Lagene varmet opp, og man merket at stemningen var litt spent. Begge hadde jo som ambisjon å vinne. Den første kampen ble vunnet av TVS. Så sank de litt, og Toivonlinna vant den neste kampen. Den tredje kampen ble vunnet av TVS. Toivonlinna vant kamp nr. fire. Begge lag sto dermed likt foran den avgjørende kampen som bare skulle spilles til 15 poeng. (de andre kampene hadde blitt spilt til 25 poeng).

Stemningen var til å ta og føle på!

Slik det hittil hadde gått, skulle TVS vinne denne siste kampen. Men slik gikk det dessverre ikke. Toivonlinna gikk av med seieren og gullet. TVS måtte nøye seg med sølv.

Da jentene var ferdige, var det guttenes tur. TVS skulle møte Toivonlinna. Nettet ble hevet til guttehøyde, og oppvarmingen begynte. H1 begynte godt slik de alltid pleier å gjøre. De vant det første settet, og man merket at Toivonlinna ikke ville gi fra seg sei-

16

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

eren uten kamp. De kjempet hardt, og baller ble banket i bakken på begge sider. Det er fantastisk hva man kan få til hvis man har trenet lenge på noe. Den andre kampen vant TVS, og det var dermed bare en kamp igjen (som de måtte vinne!) før de kunne hanke inn seieren. Etter enda en kamp med sterk innsats på begge sider gikk det tredje settet til TVS, og dermed vant de 3-0 i sett!

Under premieutdelingen var ikke Danmark representert. Veijefjordlaget hadde allerede dratt hjem da både jente- og guttelaget hadde fått 4.plass, og de hadde lang vei hjem. Selv om de ikke fikk plass på pallen, hadde de gjort en hederlig innsats. Ekebyholm fikk bronse til begge lag. Jentene fra Toivonlinna fikk gull og guttene sølv. TVS-guttene dro av gårde med gullet og jentene måtte nøye seg med sølvet (men de var ikke

langt fra gullet!). TVS hadde jo et håp om at begge lagene skulle få gull. Det var litt surt at det ikke gikk slik, men det var gøy likevel.

Det er det viktigste – at vi kan ha det gøy, sammen!

På veien tilbake ble Samuel (en spiller på guttelaget) minnet på at han hadde inngått et veddemål: Hvis guttene fikk gull, skulle han beatboxe en sang i mikrofonen på bussen. Han spurte sjåføren pent om at kunne få lov. Det fikk han, og han gjorde seg klar. Før han begynte, sa han at at det ikke var sikkert at han klarte å gjennomføre. Han hadde brukt så mye av stemmen til å heie. Men han klarte å gjennomføre en god del av sangen. Stemningen var høy da han sluttet selv om spillerne var slitne etter helga.

Tusen takk for en flott tur til alle som deltok! Dere gjorde alle en god innsats!

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

INNEBANDY + Hva er «Innebandy + ? Jo, det blir Vinterfestival!

Innebandycupen begynte forholdsvis beskjedent i Mjøndalen for 10-12 år. Etter ganske kort tid ble arrangementet flyttet til Lillehammer og har utviklet seg til Vinterfestival.

– Ja, dette arrangementet er det største årlige arrangementet Lillehammer menighet er involvert i, sier Tor Kjetil Lisle som har vært arrangementsgeneral i 10 år og vel så det. – I forbindelse med dette arrangementet tar vi imot vel 300 ungdommer denne tredje helgen i februar. Det må mange hender til for å få alt til å gli greit.

– Er du fornøyd med Vinterfestivalen 2013?

– Det er jeg så absolutt. Vi har vist at det er mulig å ha et godt miks av idrettsglede og konkurranse, mosjon og åndelig påfyll på en litt utradisjonell måte. Takk til alle som har bidratt til et vellykket arrangement! sier Tor Kjetil.

Claes Lundström (som stilte med et slags familielag) understreker betydningen av det sosiale ved arrangementet.

– Vi føler sterkt fellesskapet, sier han. Mellom kampene er det en avslappet stemning. Vi prater og hygger oss sammen, men på banen er det alvor, forteller Claes.

Markus Dreyer, 2.klassing, oppsummerer helgen slik: – Det

www.tyrifjord.vgs.no

var gøy for alle, og vi gleder oss allerede til Vinterfestivalen 2014!

Det har alltid vært et sterkt innslag av TVS-elever i innebandycupen, og de har slått godt fra seg!

Slik regnet alle med at det ville bli i år også. Derfor var det en feststemt og kamplysten gjeng som forlot skolen denne fredagen. Men som kjent – alle kan jo ikke vinne, men alle kan håpe!

På fredag ettermiddag var det registrering og kvelds. Fredagskveldsmøtet var et flott talkshow med Geir Olav Lisle og Gry Beate Marley + gjester. Det var både vellykket og annerledes. Sabbatsskolen sabbats formiddag måtte organiseres på en spesiell måte: To sabbatsskolegrupper og to «kjelkegrupper». Når den ene gruppen hadde sabbatsskole, var den andre gruppen i kjelkebakken. I neste omgang ble rollene byttet. Det ga både åndelig og fysisk utbytte.

Festivaltaler var pastor Anthony Fuller fra England. Han evnet godt å fange oppmerksomheten med utgangspunkt i den matematiske likningen Jesus + Ingenting = ALT! Kl 16.00 var det offisell åpning i Jorekstadhallen. I årets cup stilte 27 lag og ca. 300 spillere. Det ble spilt på tre baner samtidig hele tiden. Det var fart og spenning fra første stund. Etter mange og harde kamper var det Hirok-Klanen og Stekt Agurk som møttes i finalen.

Det ble et drivende oppgjør som endte uavgjort og måtte avgjøres med straffeslagkonkurranse.

Klanens keeper holdt buret rent, og Hirok-Klanen ble dermed cupfinalens vinner.

Ved midnatt var det premieutdeling og avslutningsseremoni. Den edle kappestrid var nå over, og alt stod i forbrødringens tegn. Alle dannet en stor sirkel og sang «Side

by Side» (vekker nok mange gode minner hos mange fra speider- og ungdomsleirer!)

Vinterfestivalen var egentlig ikke helt slutt med avslutningsseremoniet og «Side by Side». Søndag dro nemlig mange til Hafjell. I bakkene kunne man bli eksponert for Ski-movie. Det var ganske spesielt.

(Videoopptak av aktøren med fremvisning etterpå!). Kjempemoro og latterbrøl. Enkelte sto på ski for første gang. For dem ble Hafjell et varig minne. (Knall og fall, men øve jevn og trutt…). På toppen av bakken var det tilbud om grillmat med varm potetsalat under oppsyn av Tore Molstad Andresens kyndige fagblikk. Jo, det var mye spennende på søndag, også.

Trette vinterfestivaldeltakere satte etter hvert kursen hjemover.

Det gjaldt også TVS-gjengen som hadde gjort en god innsats både i innebandycupen og i skiløypene på Hafjell.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin helg.

Advent N y t t 3 • 20 13

17

TVS-kontakten

Jeg liker å møte nye mennesker!

G

retel Fontana kan gjerne få tittelen veteranstudentmisjonær. Hun har nemlig vært studentmisjonær helt siden 2006.

På sin studentmisjonær-cv har hun så langt tre tjenestesteder: Kazakstan (American English language Center), USA – California (Newbury Park Adventist Acadamy) og Norge (TVS). I Kazakstan var hun lærer (hun er for øvrig utdannet lærer), i USA var hun «International Students Director» og leder for jenteinternatet og på TVS arbeider hun også i internatet.

Gretel, som kommer fra Argentina, ønsket seg langt ut i verden.

Det fjerne Kazakstan som er en tidligere Sovjetrepublikk i Kaukasusområdet skulle vel være passe langt

fra hjemlandet skulle vi mene.

Hvordan likte du deg i dette muslimske fjellandet, Kazakstan?

La meg si det slik – det var første gang jeg var helt henvist til meg selv. Det tok tid å bli kjent med folk. Folk der var ganske kalde og innesluttet til jeg etter hvert ble kjent med noen gjennom skolen.

Men jeg måtte gjennom en krise både sosialt og åndelig før jeg kom så langt. Jeg ble syk, ba mye og stilte spørsmålet: Var det virkelig meningen at jeg skulle komme hit?

Var det Guds vilje?

Ja, var det Guds vilje?

Jeg tror det. Jeg fikk gode, muslimske venner som jeg fortsatt har kontakt med. Oppholdet i Kazakstan var ikke forgjeves. Jeg var der ett år og lærte mye.

Gretel er femte generasjons adventist. Hun har dessuten foreldre som begge arbeider som lærere på River Plate Adventist University som er Adventistsamfunnets argentinske universitet.

Gretel har altså vært studentmisjon siden 2006.

Hvorfor ble du studentmisjonær?

Jo, fra jeg var ganske liten følte jeg kallet til å bli misjonær, men foreldrene mine rådet meg til å fullføre studiene mine først. Det har nok vært tøft enkelte ganger,

men det har vært verdt det. Jeg har sett mennesker få forandret livene sine på de mest forunderlige måter.

I meg selv er jeg ingenting, men Gud har brukt meg. Jeg har fått visdom til å håndtere forskjellige situasjoner.

Hvordan kom du til Norge?

Gretel ler.

Det er litt spesielt. Jeg leste en bok om Norge, og da ble jeg veldig interessert. Dit skal jeg en dag, sa jeg til vennene mine. De bare lo av meg! Norge, så langt borte, nei, det skjer aldri. Men nå har jeg vært her i 1.5 år, og jeg skal være her enda et skoleår.

Gretel interesserer seg egentlig ikke for noen spesiell sport. Jeg liker å løpe, jogge, sier hun. Og så er jeg glad i gå på ski. Det er fint å gå på jordene her omkring.

Gretel har bare godord om TVS. Det er så mye hjertevarme her.

Mange bryr seg på en positiv måte.

De er åpne og greie. Det betyr mye for meg. Av natur er jeg ganske forsiktig og innelukket, særlig når jeg møter nye mennesker. Miljøet her har forandret meg.

Nå liker jeg faktisk å møte nye mennesker, sier Gretel som altså blir her neste år også. Det er vi glade for.

Vi setter pris på Gretel!

Rektor har ordet...

Paulus sammenligner gjerne den kristnes livsvei med et løp. I antikken hadde bl.a. idrettsaktiviteter en sentral i samfunnet og i folks bevissthet. Sammenligningen var derfor så absolutt relevant og forståelig.

I Paulusbrevene er vel bekjennelsen til den unge medarbeideren Timoteus den mest kjente: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Som i idretten har dette løpet en belønning: Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag….(2 Tim 4.7-8).

Idretten har en sterk posisjon på TVS. Målet er ikke å dyrke stjerner. Vi tror imidlertid at idrett kan formidle gode verdier – respekt, samarbeid og målrettethet. Disse verdiene trengs i kristenlivet. Slik kan også idrett være et bidrag til kristen vekst.

Styrkår

18

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

Textus Receptus og moderne bibeloversettelser Johannes Kovar, Seminar Bogenhofen

S

pørsmålet om de moderne bibeloversettelsene er pålitelige, og i særdeleshet om hvilken oversettelse man skal velge, er igjen blitt aktuelt. Walter Weith som er zoolog hevder at man må velge den såkalte Textus Receptus som King James-versjonen (KJV) og flere andre oversettelser til moderne språk er basert på. Han bygger delvis denne oppfatningen på visse konspirasjonsteorier som han forsvarer, i stedet for å bygge på de opprinnelige greske manuskriptene. Dette har forårsaket en del uro og irritasjon blant menighetsmedlemmer og pastorer i forskjellige land. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt det er bedre å bygge bibeloversettelsene på Textus Receptus som støttes av de fleste manuskriptene, eller man skal foretrekke den vitenskaps-baserte tekst som kalles (Nestle-Aland). De fleste moderne bibeloversettelser er basert på den sistnevnte.

I dag har vi adgang til en hel rikdom av manuskripter fra forskellige tidsaldre, av varierende kvalitet (om lag 5.400 for NT).1 Alle de opprinnelige manuskriptene er gått tapt, og vi må rekonstruere ordbruken så godt som det er mulig ved å gjøre bruk av de tekstene vi har tilgjengelige. De som utgav den vitenskapsbaserte teksten til NT kom fram til en eklektisk (utvelgende) tekst, dvs. en tekst som ikke bare er hentet fra et bestemt manuskript. Avvik fra denne teksten blir nøye satt opp i en liste over alternativer.

Når det gjelder NT vet vi om to hovedtyper: (1) Den alexandrinske tekst (Egypt) som daterer seg tilbake til det 2. århundret e.Kr. Det er opplagt det nærmeste vi kan komme til de tapte originalmanuskriptene, og det danner grunnlaget for de moderne utgavene som er basert på vitenskapelig forskning. (2) Den bysantinske tekst (Konstantinopel). Så vidt vi vet fremsto denne teksten i det 4. eller 5. århundret e.Kr., og den ble brukt som grunnlag

www.adventnytt.no

for den senere Textus Receptus og King James-bibelen. Den bysantinske teksten er den vi finner i flertallet av manuskripter som er blitt bevart (om lag 80% av alle eksisterende manuskripter).2 Ved begynnelsen av det 6. eller 7. århundre ble den etter hvert akseptert innenfor den gresk-talende del av kristenheten.

I. Textus Receptus’ historie Den 1. mars 1516 utgav den katolske humanisten Erasmus av Rotterdam (1467 – 1536) i Basel den første trykte utgaven av det greske nytestamente, og det kom ut i fem opplag. Erasmus og hans forlegger Froben hadde det veldig travelt fordi kardianl Ximenes av Spania var i ferd med å utarbeide sin utgave. Og da Ximenes fikk pavelig godkjenning for denne utaven først i 1522, vant Erasmus denne konkurransen.

Erasmus bygget sin bibelutgave på på seks manuskripter fra det 11. til det 15. århundre, og han var fullt klar over at de var av dårlig kvalitet. Ingen av disse var komplette, og Erasmus endret på den greske teksten her og der, ofte etter den latinske Vulgata. De manuskriptene Erasmus brukte, med notatene som var gjort i dem, finnes fremdeles, slik at hans arbeide kan analyseres relativt grundig.

I 1519 utgav Erasmus om lag 1.100 eksemplarer av det andre opplaget som inneholdt 400 rettelser. Martin Luther bygget på denne versjonen da han oversatte Bibelen til tysk i 1522, og det gjorde også Tyndale i sin engelske oversettelse i 1525.

Men Erasmus måtte også finne seg i kritikk. Han ble for eksempel beskyldt for å være ”arianer,” det vil si en som benekter Jesu guddom, fordi han hadde utelatt en setning fra 1 Joh 5,7-8 som finnes i Vulgata, men ikke i de greske manuskriptene: ”For det er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer” (KJV). Erasmus begynte i 1522 å utgi en lengere tekst

som inneholdt treenighetslæren, men han forklarte i en fotnote hvorfor han ikke anså disse ordene som opprinnelige.3 I 1546 utgav pariseren Robert Estienne (også kalt ”Stephanus,” 1503 – 1559) sin første utgave av det greske nytestamente. Det tredje opplaget, kalt ”Regia” ble frigitt i 1550, og ble meget velkjent og er delvis ansett for å være standardteksten til Textus Receptus.

Stephanus bemerket imidlertid at det var mulig med flere lesemåter på flere steder. Han var meget klar over at slett ikke alle godkjente hans tekst uten forbehold.

Theodor Beza, som var Calvins etterfølger, ugav ni opplag av det greske nytestamente mellom 1565 og 1604, idet han brukte Stephanus’ fjerde utgave av 1551. Og Beza endret den greske teksten på noen steder uten å ha dekning for det i noen trykt utgave eller i noen manuskripter.

Mellom 1624 og 1678 utgav familien Elzevier fra Nederland syv opplag av NT. De brukte hovedsakelig Bezas første utgave. I sitt forord til det andre opplaget hevdet de: ”Nå har du for deg teksten som er mottatt av alle” (”textum ergo habes, nunc ab omnibus receptum”), og uttrykket Textus Receptus er hentet fra denne uttalelsen.

Alle disse utgavene gir oss Textus Receptus som i alt vesentlig skriver seg fra den første utgaven av Erasmus.

Derfor finnes det i virkeligheten ingen enkel Textus Receptus.4 II. Åpenbaringen 22,19 og Textus Receptus Ifølge Textus Receptus lyder Åp 22,19 slik: ”Gud skal ta bort hans del i livets bok.” Det finnes ikke noe gresk manuskript fra tiden før Erasmus, som har denne ordbruken. Alle de andre manuskriptene sier ”livets tre.” Hvor-

Advent N y t t 3 • 20 13

19

Undervisning dan har det seg at ordene ”livets bok” er kommet inn? Da Erasmus arbeidet med sitt greske NT, hadde han bare et enkelt gresk manuskript av Åpenbaringsboken til disposisjon. Dessverre manglet dette manuskriptet den siste siden som inneholdt de siste versene (Åp 22,1621). Erasmus tok seg ikke tid til å skaffe seg et fullstendig gresk manuskript av Åpnebaringsboken. I stedet oversatte han Åp 22,16-21 i den latinske Vulgata som da var i bruk, tilbake til gresk. Hans oversettelse avviker betydelig fra den teksten vi finner i manuskriptene. Det er ord i Erasmus’ tekst som vi i dag ikke kan finne i et eneste gresk manuskript.

Enhver som mener at Textus Receptus er den inspirerte originalteksten til NT må tro at den opprinnelige greske teksten av NT var ukjent før året 1516, og må akseptere den katolske presten og humanisten Erasmus som en inspirert forfatter av Det nye testamente. Her er en liste over forskjellige versjoner av Åp 22,19:

en katolsk prest.

(2) Textus Receptus er bokstavelig inspirert og ufeilbarlig. Adventister tror at Guds ord er pålitelig, selv om de ikke hevder at inspirasjonen foregår ved diktat. Inspirasjonen refererer seg til originalmanuskriptene, og ikke til kopieringen og oversettelsen.

(3) Textus Receptus går tilbake til de første kristne. De eldste tilgjengelige kilder for flertallet av tekster går tilbake til det 4. århundret. Johannes Khrysostomos (død 407) siterte den bysantinske teksten fra sin egen tid som det eldste tekstvitne. Men den alexandrinske teksten er 200 år eldre.

Bibelske sitater fra de tidligste kirkefedrene er alltid nærmere den moderne vitenskapsbaserte teksten enn Textus Receptus.

(4) Det fuktige klimaet ved Middelhavet begrenset levetiden til de gode Textus Receptus- manuskriptene til fra 150 til 200 år. Det tørre, varme klimaet i Egypt gjorde det mulig at noen av de dårlige

kerne, Marcion, kom opprinnelig fra Lilleasia. Det er derfor uriktig å hevde at Lilleasia og Hellas er en garanti for ortodoksi. På den annen side ekskommuniserte biskopen av Alexandria Origenes, nettopp for å bevare ortodoksien. Under den senere kristologiske debatt beviste alexandrineren Athanasius igjen at Egypt holdt seg til sunn teologisk lære. Den ideen at funnene i Egypt betyr at manuskriptene også var blitt skrevet der kan ikke bevises og er ikke sannsynlig.

(6) Den store troskap ved formidlingen av Textus Receptus bevises ved den iøynefallende ensartethet i teksten.

Ulikheter finnes i de bysantinske tekstene. Utgavene av Textus Receptus inneholder også ulikheter.

(7) De fleste manuskripter består av Textus Receptus. Hvis det er sant at et flertall er bevis for sannhet, burde vi alle bli katolikker. Blir en feil riktig dersom den blir muliplisert tusen ganger? Vi måtte da vende tilbake til den latinske oversettelsen Vulgata. Når alt kommer Versjon Åp.22,19 til alt, finnes det om lag New American Standard Bible (NASB) 1995 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets tre…”

8.000 manuskripter av Revised Standard Version (RSV) 1971 ”…Gud skal ta bort hans del i livets tre…”

Vulgata, mens det bare New International Version (NIV) 1984 ”…Gud skal ta bort hans andel i livets tre…” finnes om lag 5.400 av det New English Translation (NET) 2005 ”…Gud skal ta bort hans del i livets tre…” greske NT. Derimot utAmerican Standard Version (ASV) 1901 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets tre…” gjorde den alexandrinske English Revised Version (ERV) 1885 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets tre…” teksten flertallet inntil det New King James Version (NKJV) 1982 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets bok…”

9. århundre. Hvis man King James Version (KJV) 1611 ”…Gud skal ta hans del bort fra livets bok…” tar med oversettelsene fra denne teksten til andre språk, er den fremdeles På mer enn ti steder i Åpenbarinalexandrinske manuskriptene kunne den mest brukte. Mengde eller antall er gen bruker Erasmus uttrykk som ikke overleve. På grunn av de mange feilene i seg selv ikke noe bevis for kvalitet. finnes i noe manuskript i dag (f.eks. Åp og korrupsjonen ved vranglære, ble de (8) Jesuittene og den katolske kirke 4,4, 5,14 og 18,5). Dette burde oversenere ikke lenger i bruk. Det er ekstremt viste seg å være de største motstanderne bevise enhver om at Textus Receptus usannsynlig at bare de ”dårlige” manusav Textus Receptus. Da Erasmus selv ikke er identisk med den opprinnelige kriptene forble intakte, og at alle de påvar en katolsk prest, kritiserte den biteksten til Det nye testamente. ståtte ”gode” forsvant. Etter delingen av beltroende protestanten Bengel (1687 – Romerriket i det 4. århundret ble gresk 1752) samt Tischendorf (1815 – 1874) III. Argumenter for og imot Textus stadig mer brukt som det eneste språk Textus Receptus. I århundrer ble TexReceptus i Det østromerske rike. Dette forklarer tus Receptus ført videre gjennom den Det følgende er et sammendrag av de hvorfor de fleste tekstene ble de viktigste gresk-ortodokse kirken. Er den greskviktigste argumentene i favør av Textus på et så sent tidspunkt. Dessuten er ikke ortodokse kirken mer pålitelig som en Receptus (i kursiv) og tilsvarende området rundt Middelhavet fuktig og vokter av den opprinnelige tekst enn motargumenter: varmt, men tørt og varmt. Selv i dag fin- den romersk-katolske? Man skal være (1) Textus Receptus er reformatorenes det mange eldgamle manuskripter i forsiktig med konspirasjonsteorier. nes tekst. Uansett hvor høyt vi verdsetHellas (f.eks. på Athos) og i Italia (f.eks.

(9) Forløperne for de moderne ter reformatorenes arbeid, var de ikke i Roma). utgavene, Westcott (1825-1901) og fullkomne. Den forestillingen at Gud (5) Den alexandrinske skrivemåten Hort (1828-1892), var spiritister. I 1881 betrodde dem den korrekte greske tekpreges av en gnostisk innflytelse, mens utgav de en versjon av det greske NT sten, er bare en antagelse som ikke kan den bysantinske er teologisk ortodoks som skapte en sensasjon blant teobevises. Opphavet til denne teksten var (rett-troende). En av de første heretilogene. Den ble angrepet fra mange

20

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Undervisning hold, men generelt ble den antatt som den som lå nærmest den opprinnelige teksten i NT. Deres tekst la grunnen til de senere utgavene av Nestle og Aland.

Selv om de ble omtalt som spiritister, kunne dette ikke bevises etter nærmere historiegranskning. Det er de såkalte ”King James Only aktivistene” som stadig kommer med denne påstanden.5 IV. Ulikheter Ulikhetene mellom bibeloversettelsene som er basert på Textus Receptus og de som er basert på den eklektiske (utvelgende) tekst er ikke alvorlige. Bare noen få avsnitt er av noen vesentlig betydning. Man regner med at 98% av teksten i NT ikke inneholder noen variasjoner av betydning. De sterke talspersonene for Textus Receptus har lagt alt for stor vekt på disse variasjonene.

(1) Textus Receptus og kristologiske navn. Et argument mot moderne utgaver er at de utelater kristologiske navn og titler eller forkorter dem. Det er delvis sant at noen navn og titler på Gud mangler i de moderne vitenskaps-baserte utgavene, men også Textus Receptus inneholder vers der Guds navn og titel mangler eller er forkortet, for eksempel Joh 12,1: ”..der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vakt opp fra de døde.” I Textus Receptus er navnet ”Jesus” utelatt.

Ingen kan bevise at biblene basert på Textus Receptus gjengir originalteksten helt presis. Lengere versjoner kan lett inneholde tilføyelser av avskriverne.

(2) Joh 6,47. Det blir hevdet at teologien i Joh 6,47 er blitt forvrengt fordi ordene ”på meg” (Jesus) mangler i setningen som omtaler den som tror.

KJV har den gamle skrivemåten: ”Den som tror på meg har evig liv.” Selvsagt er det avgjørende å tro på Jesus, men dette faktum fremgår tydelig av sammenhengen, uansett hvilken versjon som brukes, fordi ”på meg” er sagt uttrykkelig i Joh 6,35, 7,38, 11,25-26 og 12,44-46. Konspirasjonsteorier kan ikke forklare hvorfor alle de andre versene ikke ble forandret i samsvar med den kortere skrivemåten. Hvis forsettlig manipulasjon hadde vært tilfelle, ville det nok ha foregått langt mer systematisk.

(3) Tekster i moderne bibler som klart viser Jesu guddommelighet. Noen tekster i Bibelen som dreier seg om Jesu guddom, for eksempel 2 Pet 1,1,

www.adventnytt.no

er tydeligere i moderne bibler enn i Textus Receptus. ”….gjennom rettferdigheten fra vår Gud og frelser Jesus Kristus” (Bibel 2011) ”….ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet” (NO 78/85) ”….ved Guds rettferdighet og vår frelser Jesus Kristus” (KJV) ”….ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet” (NIV) (4) Ingen teologiske forandringer. Det finnes ingen ulikheter i teksten som kan brukes som en begrunnelse for en endret teologi. Når den vitenskapsbaserte teksten er litt kortere enn Textus Receptus, vil de utelatte setningene lett kunne finnes i andre tekster i Bibelen.

Eksempel: Kol 1,14: ”I hvem vi har forløsningen ved hans blod” (KJV). I moderne tekster er ”ved hans blod” utelatt, men finnes andre steder, for eksempel i Ef 1,7.

(5) Skriftsteder i Textus Receptus av tvilsom karakter. Det er tilfeller der mesteparten av teksten er problematisk. Textus Receptus i Joh 5,3-4 er slik: ”For en engel steg til tider ned i dammen og berørte vannet, slik at enhver som steg ned i vannet etter at det var blitt kruset, ble helbredet, uansett hva han led av” (KJV). Denne teksten finnes ikke i moderne bibler, eller så er den gjengitt i en fotnote. Men KJVversjonen resulterer i en urovekkende teologi: Gud er vilkårlig, og han belønner de sterke og straffer de svake. Det er interessant at Ellen G. White sier at ”det var en alminnelig oppfatning at dette skyldtes en overnaturlig kraft,” og dermed viser hun at hun ikke tror at dette er noe guddommelig. (Alfa og Omega, 4:166) Påstanden at Textus Receptus er mer ortodoks holder ikke.

V. Ellen G. White Ellen G. White skrev om Erasmus: ”Wicklifs bibel var blitt oversatt etter den latinske teksten som inneholdt mange feil. …I 1516, året før Luthers teser, hadde Erasmus utgitt nytestamentet på gresk og latin. Nå var Guds ord for første gang trykt på originalspråket. I dette verket ble mange feil rettet, og meningen ble klarere angitt” (Alfa og Omega, 7:211).

E.G.White sier ikke at alle feilene var blitt rettet. Hun visste at feil dessverre hadde sneket seg inn ved avskriv-

ningen av bibeltekstene: ”Noen spør bekymret: «tror du den som kopierte manuskriptet, eller den som oversatte det, kan ha gjort en feil?» Det er meget mulig, men de som er så sneversynte at dette er et anstøt og et problem for dem, vil også få vanskeligheter med de dype ting i Guds ord, fordi de ikke makter å trenge inn i dem.” (På fast grunn bd. 1 s.12) ”Jeg så at Gud på en særskilt måte hadde bevoktet Bibelen, men i de tider da der kun var få eksemplarer, hadde lærde menn i noen tilfeller forandret ordene i den tro at de gjorde den mer tydelig, mens de i virkeligheten fordunklet det som var klart, ved å få den til å passe til deres inngrodde anskuelser, som ble behersket av overleveringen.” (EW s. 220-221 – Budskaber til Menigheden s. 277) E.G.White siterte fra English Revised Version (ERV) og American Revised Version (ARV 1901), også kjent som American Standard Version (ASV), som begge er basert på Westcott-Horts greske NT.6 Ifølge hennes sønn, W.C.White, ga hun sin sekretær spesiell beskjed om å bruke den versjonen som best gjenga hennes ideer. I sin bok Ministry of Healing (1905), brukte hun ti bibelsitater fra ERV, mer enn femti fra ARV og noen få fra andre versjoner. Det viser at hun ikke begrenset seg til KJV. I sine senere uttalelser om inspirasjonen (i SM, På fast grunn, og i introduksjonen til GC, Epilog i Alfa og Omega s. 176-181), gir hun ingen advarsler mot nye oversettelser. Åpenbart så hun ingen trusel mot teologien eller trospunktene.

VI. Syvendedags adventistene og moderne bibeloversettelser Fordi adventistene verdsetter Bibelen høyt, kunne man vente at de er opptatt med bibeloversettelsene siden de er ulike.7 Da ERV kom ut, ble det skrevet flere større artikler i Review and Herald med positive kommentarer til den nye oversettelsen, samtidig som de var fullt klar over at den avvek fra KJV. Etter en livlig diskusjon blant adventistene, kom det offisielle uttalelser fra Generalkonferensen i 1930 og 1931. De fastslo at KJV og ARV kunne brukes av adventistene, til tross for forskjellene. De ansatte skulle ikke strides om dette, og enhver adventist skulle fritt bestemme hvilken oversettelse som skulle brukes.

Advent N y t t 3 • 20 13

21

Undervisning Da nye engelske oversettelser kom ut, fant Generalkonferensen det igjen nødvendig med en erklæring i 1954.

Menigheten erkjente nødvendigheten av nye oversettelser ut fra to grunner som også gjelder i dag: For det første, de nye arkeologiske oppdagelsene som har beriket vår forståelse, og for det andre, at hvert levende språk er i stadig forandring. Bibeloversetterne må ta dette i betraktning.

Biblical Research Institute of the General Conference of Seventh-day Adventists (BRI) offentilggjorde tidligere flere artikler som advarer mot å stole ene og alene på KJV, rett og slett fordi den ikke er basert på de beste manuskriptene.

VII. Oppsummering Den akademiske verden, så vel som mange adventister, foretrekker den vitenskapsbaserte greske teksten som grunnlag for moderne oversettelser. Det er selvsagt mulig at nye uttrykksmåter kan bli nødvendige dersom det skulle bli gjort nye manuskriptfunn. Ikke desto mindre kan vi stole på de nåværende bibelutgavene, og de som støtter Textus Receptus bør være oppmerksom på svakhetene i denne tekstversjonen.

Forskjellene i begge tekstversjonene er små, og derfor må de ikke underminere vår tillit til Bibelens pålitelighet.

Det er hverken vitenskapelig legitimt eller pastoralt tilrådelig å ta avstand fra moderne og grundige utførte bibeloversettelser.

Oversattt av Kristen F. Jakobsen __________ Om detaljer, se Kurt Aland and Barbara Aland, The Text of the New Testament (Grand Rapids, Eerdmans, 1989).

2 Imidlertid skriver de fleste av dem seg fra det 9. århundret og senere.

3 Jfr. Bruce M. Metzger, A Textual Commentary on the Greek New Testament (Stuttgart: United Bible Societies, 1993), 715-716.

4 Http://www.bible-researcher.com/title. html publiserer en liste med alle forskjellene i nyere og eldre versjoner av det greske NT. 5 Se http://www.kjvonly.org/other/wescott_&_hort.htm.

6 For ytterligere detaljer se http://www. adventistbiblicalresearch.org/documents/ kjvonly.htm og http://www.adventistbiblicalresearch.org/documents/whitebible.htm.

7 Se http://www.adventistbiblicalresearch. org/documents/Which%20Version%20 Can%20We%20Trust.htm.

1

22

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

TED med mine øyne Av Iselin Fjeld

D

et var med frykt for å bli desillusjonert og et håp om å bli inspirert at jeg i november i fjor dro til Montenegro som nyvalgt lek-medlem i styret for adventistenes Trans-Europeiske Divisjon.

Vel hjemme igjen er jeg kun inspirert til være med å bringe vår identitet som adventister videre mot Guds rike.

Inspirasjon Jeg skriver til dere lekfolk, for det er jo flest av oss, for at dere skal kunne delta i adventistenes demokrati, og gi tilbakemeldinger om hva dere mener vi som kristne bør være opptatt av. Og fordi jeg vet mange av dere, som meg, frykter at adventistene har stivnet i gamle og utdaterte problemstillinger.

Men først en kjapp innføring for dere som ikke vet hva TED er for noe: Trans Europeisk divisjon organiserer 22 unioner i Europa, der Norge er en av unionene. TED har sitt hovedsete i England og dens misjon er å hjelpe sine medlemsland, menigheter og utdanningsinstitusjoner til vekst og åndelig utvikling. http://www.tedadventist.org Hvert år i november møtes lederne for TED og ledere, sekretærer, økonomisjefer og lek-representanter fra hver union til styremøte i Montenegro.

Etter en uke sammen med adventistledere fra Europa er inntrykket at dette er mennesker drevet av oppriktig kjærlighet og et brennende engasjement for å gjøre Gud kjent for hele Europa. Mange fordommer falt og jeg har intet annet enn stor respekt for og godt å si om den gjengen som hver dag arbeider for at flere skal forstå hvem Jesus er.

Uken i Montenegro var spekket med møter, rapporter og inspirasjon fra de forskjellige avdelingene i TED og fra de ulike unionenes arbeid i sine områder og land.

Her er lenker til noe av inspirasjonen som kan være fint for menigmann: www.essenceofworship.org Her finner man hjelp til lovsang.

www.lifedevelopment.info og www.ministrytopostmoderns.com Om hvordan bedre nå postmoderne mennesker. www.lifeconnect.info Nettbasert kristent felleskap. Foreløpig lite brukt i Norge, men svært populær i flere europeiske land. www.tedmedia.org Diverse medieressurser for medlemmer i og utenfor kirken.

Kontroverser Møtene i TED var dog ikke uten debatt. TED ønsker å gi kvinner og menn like vilkår i pastortjenesten, noe Generalkonferensens hovedforsamling ikke er klar for.

Det er allerede tre unioner (ingen av disse i TED) som har bestemt seg for ikke å vente på Generalkonferensen, og som har gitt kvinner rett til lederstillinger. Hos TED har man derimot valgt å vente på nok en teologisk utredning om ordinasjon som alle divisjoner er involvert i, som skal være ferdig i 2015.

TEDs ledelse håper og vil at denne utredningen skal føre til at adventistene i hele verden samlet kan gå inn for likestilling av kvinner og menn. Eller i det minste at hver divisjon selv kan få bestemme om de vil gå inn for dette.

Dersom Generalkonferensen i 2015 fortsatt ikke konkluderer med likestilling, vil TED bli nødt til å vurdere på nytt hva vår divisjon skal gjøre.

Vil du lese mer om TEDs holdning til temaet kan du finne det her: www.ted-adventist.org/features-andanalysis/preamble-to-the-motion-onwomen-in-leadership Hva Den norske union mener om ordinasjon av kvinner ble forklart i AN nr 11-2012 s. 5.

Selv hadde jeg et innlegg under debatten om ordinasjon av kvinner der jeg gjorde et poeng av at politisk enighet i Adventistsamfunnet ser ut til å være viktigere enn å stå opp for den likebehandling man i Jesu navn mener er sann og rett i forhold til evangeliet.

Jesus var aldri redd for kontroverser

www.adventnytt.no

Synspunkt når han bygget ned menneskeskapte hierarkier. Hadde vi full likestilling ville det kommunisere noe veldig viktig om Jesu kjerneverdier til verden. ”Du kan ordinere en apekatt for alt jeg bryr meg, så lenge den bringer folk til Jesus!” sa Renate Hazel, lek-representanten fra Holland, som lever hele menighetslivet sitt i Guds tjeneste for sin fattige bydel i Rotterdam.

sjonsnivå mangler perspektivet på sosialt engasjement. Ikke alle steder, heldigvis. Mange menigheter er involvert i sine lokalsamfunn. Men det mangler en sentral strategi i TED og i de ulike unioner for sosialt engasjement.

Hva bør komme først? Er det teologien vår som skal gjøre at folk forelsker seg i Jesus? Eller er det demonstrasjonen av Jesu kjærlighet og raushet?

Hva gjør vi nå?

Den store utfordringen for Europa ble også grundig identifisert og debattert; sekulariseringen og post-modernismen, der Gud betyr stadig mindre for stadig flere. Og medisinen var litt overfladisk konkludert “å tenke nytt og kreativt” i misjonen mot disse gudløse mennesker.

Men hva mener så menighetene selv om dette fokuset? Vel, siden jeg er menigkvinne, og først har ordet, her er min mening: Jeg synes adventistene på organisa-

Mangler sosialt engasjement Vi trenger en uttalt ambisjon som kan sette oss som kristne i front for miljøet, som gjør oss til etisk bevisste forbrukere, til frontkjempere for de svake og undertrykte, ambassadører for bærekraftig utvikling og for likestilling, og motstandere av den kyniske utviklingen av verdensøkonomien. Vi trenger inspirasjon, egne avdelinger, verktøy, retningslinjer og opplegg til å være alt dette.

Mange vil innvende at vi gjør alt dette gjennom ADRA. Og mye gjøres!

Men det jeg ønsker meg er et engasjement for dette som gjennomsyrer alle avdelinger og menigheter og blir en del av selve identiteten vår som etterfølgere av Jesus.

Jeg er redd for at vi er blitt fryktsomme outsidere som bruker all energi på å verge oss mot verden og mot tap av adventist-identitet. At vi er blitt mer opptatt av å holde ut til enden, enn vi er av å gjøre en faktisk og virkelig forskjell for verden her og nå!

Dersom vi mener at slike store drømmer bare er illusjoner, da mener jeg vi også har gjort Gud bitteliten, og troen vår ubetydelig! Så hva gjør vi nå? Vi trenger å spørre oss selv: Hva er Guds rike? Og hva er Jesu kjerneverdier? Og kan jeg være med å bidra til at de blir virkelige der jeg lever mitt liv?

(Har du innspill til Trans-Europeisk Divisjon, kan du sende det på engelsk til finn.eckhoff@adventist.no merket “Sak til TED”.)

UNGDOMSPROSJEKT – LITAUEN

Sommeren 2013

Kan du tenke deg å bruke 8-10 dager av sommerferien på en spennende reise?

Det vil bli en opplevelse og erfaring du ikke glemmer.

Interessen for ungdomsprosjektet har vært stor i mange år nå. Meld deg på, så får du en opplevelse du ikke glemmer.

Hvem kan være med?

Du • har fylt 15 år • ønsker en utfordring • vil gjøre noe for andre • møte en annen kultur

Tidspunkt: 20.–28. juni Hva koster det? Kr. 3200,-

Meld deg på til: Jan Korneliussen e-post: korneliussenjanh49@gmail.com Tlf: 32 75 49 13 / Mob: 41 37 83 21

NB! Påmeldingsfrist: 15. mai NB!

www.adventnytt.no

Advent N y t t 3 • 20 13

23

Annonse

Kjempetilbud i nettbutikken i mars!

Vi har startet det nye året med å legge inn nye bøker til en vanvittig lav pris hver uke.

I januar og februar har mange av våre bestselgere gått for en tredjedel av vanlig pris.

Men vi håper at flere vil besøke den nye nettbutikken vår og følger derfor opp med nye ukestilbud i mars Uke 10: Sex & Gud. Vanlig pris kr. 168, tilbud kr. 56 Uke 11: Brev fra en ung mor. Vanlig pris kr. 178, tilbud kr. 59 Uke 12: Tusen skal falle. Vanlig pris kr. 158, tilbud kr. 53 Uke 13: En fars synder. Vanlig pris kr. 158, tilbud kr. 53 Sjekk www.norskbokforlag.no for ukestilbud!! Nye tilbud hver uke!

Brev fra en ung mor

Sex & Gud

Forfatter: Bell, Rob

Forfatter: Hjelmervik, Karina Om seksualitet og åndelighet, og om hvordan de henger sammen Rob Bell hevder i denne boken at sex og Gud ikke kan adskilles.

Der du finner den ene, finner du også den andre.

Vi kan ikke snakke om seksualitet uten å snakke om hvordan vi ble til. Og det fører selvsagt til hvem som skapte oss. På et eller annet tidspunkt må vi snakke om Gud. Dette er ei bok om hvordan seksualitet egentlig henger sammen med åndelighet. Om seksualitet som hører hjemme i et parforhold, som et bilde på forholdet mellom mennesket og Gud. For å forstå det ene må vi utforske det andre. De henger sammen. Sex og Gud. Robert «Rob» Bell (født 1970) er grunnlegger av Mars Hill Bible Church i Grandville, Michigan, USA. En av de mest innflytelsesrike kirker i hele USA. Han er i pressen omtalt som «den neste Billy Graham». Rob Bell er også kjent for sine taler i kort-filmserien kalt Nooma.

Karina Hjelmervik har i denne boken samlet opp noen av gullkornene barna serverer når de er små.

«Barn ser alt fra andre vinkler enn voksne. De tenker og handler ut fra sine forutsetninger. De har kreative løsninger og imponerende logikk. Og våre barn er ikke noe unntak,» skriver forfatteren.

«Ofte ser saken faktisk klarere ut fra et barns synspunkt. Da jeg oppdaget det, begynte jeg å skrive.

Egentlig var det ikke meningen at brevene skulle utgis. Jeg skrev for å huske. Jeg husker nemlig bedre på papiret enn i hodet. Du inviteres nå inn i glimt fra vår hverdag. Jeg håper du vil hygge deg sammen med oss. Men mest av alt håper jeg at du får lyst til å lytte til barna rundt deg. Jeg tror vi kan lære mye om oss selv og vårt forhold til Gud når vi ser ting slik barn ser dem.»

Varenummer: 3408 144 sider i innbundet utgave

Varenummer: 3383 234 sider i pocketutgave Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

24

Ad vent N yt t 3 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse Tusen skal falle

Forfatter: Mundi, Susi Hasel Den utrolige beretningen om en soldat og hans familie som våget å leve sin tro i Hitlers Tyskland Franz Hasel ble, til tross for at han var pasifist og 40 år gammel, kalt inn til krigen og innlemmet i Pionerkompani 699 - Hitlers elitekorps som bygget broer ved fronten. Like før de ble sendt dypt inn i Russland kvittet han seg i all hemmelighet med sin pistol, for at han ikke skulle bli fristet til å drepe. I Russland stod han overfor et nytt problem: Hvordan skulle han få advart de lokale jødene før SS fikk tak i dem?

I mellomtiden kjempet Franz`kone Helene og deres fire barn sine egne kamper. Til tross for påtrykk om å melde seg inn i nazistpartiet, erklærte hun: «Jeg tilhører Jesu Kristi parti.»

Dette er den sanne beretningen om en fortvilet familie som valgte å være tro, koste hva det koste ville, og som fant tilflukt i den Allmektiges skygge.

Varenummer: 3299 216 sider i pockeutgave

En fars synder

Forfatter: Morris, Marianne Fortellingen om en barnemisbruker og hans familie, og om menigheten som nektet å tro at det var sant.

En fars synder går bak den pene fasaden til en typisk amerikansk familie med et uklanderlig rykte for å ta seg av barna i menigheten, mens de gjemte på en forferdelig hemmelighet om seksuelt misbruk av barn hjemme. Det er en hjerteskjærende historie om forræderi, svik, tildekning og skammelig stillhet. Du vil ønske at det du leser, er en oppdiktet historie. Det er den dessverre ikke. En fars synder er et grusomt portrett av vår tid og en innstendig appell til kristne mennesker om å beskytte de forsvarsløse og kalle synden ved dens rette navn.

Varenummer: 3278 245 sider i pocketutgave

Tilbud på barnebibler Barnas bibel

Gjenfortalt av Anne de Graaf 300 historier fra Bibelen. Her finner du alle de mest kjente personene – levendegjort med tekst og bilder for en ny generasjon.

Nå er alle de beste historiene fra Bibelen blitt gjenfortalt for de yngste. For at barna skal få best mulig innføring i Bibelens verden, er det lagt vekt på: Store typer, enkle setninger, spennende gjenfortellinger og fargerike og detaljerte bilder.

Anne de Graaf er en historieforteller helt utenom det vanlige. Ikke rart at denne barnebibelen er solgt i nesten 2 millioner eksemplarer og oversatt til 35 språk.

Vi finner historiene i kronologisk rekkefølge, med kapitler og vers for hver historie. Her kan du lese om Noah, Josef, Deborah, Jonas, Maria, Jesus, Peter, Paulus og mange flere. Ikke minst tror vi at de detaljerte tegningene vil åpne opp for mange overraskende og spennende samtaler. Dette er historier som barna aldri vil glemme!

Denne bibelen egner seg veldig godt som gave til menighetens barn – for eksempel når de fyller 7!

Beregnet på aldersgruppen 7 – 12.

403 sider i innbundet utgave Varenr. 5151, pris 298, tilbudspris 149

Barne-Bibelen Dette er en livlig gjenfortelling av Bibelen. De yngste barna vil kose seg med de friske og uttrykksfulle tegningene. Her finner du historiene om alle de kjente personene i Bibelen. Hver side inneholder spennende fortellinger med fargerike bilder.

Bak i boka er det et omfattende register slik at det er enkelt å finne fram den bibelhistorien du er på jakt etter.

Barne-bibelen gir barna bibelhistoriene så levende at de aldri blir glemt. Passer for aldersgruppen 3 – 7 år.

440 sider i innbundet utgave Varenr. 5150, pris 114, tilbudspris 98

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 3 • 201 3

25

Annonse

Gode danske bøker til 48 – uansett førpris!

Forventningen om Jesu genkomst

Forfatter: George Knight

Forventningen om Jesu genkomst er en kortfattet beskrivelse av Adventistsamfunnets historie. En fengslende skildring av en liten gruppe mennesker som trodde på Jesu snare gjenkomst.

Forfatteren og historikeren, George Knight, tar oss med på en begivenhetsrik reise gjennom adventistenes historie – fra 1844 og fram mot vår tid.

192 sider i pocketutgave Varenr. 5013, pris 98, tilbudspris 48

Vejen til din næstes hjerte Forfatter: Glenn A. Coon

Personlig evangelisme handler mer om å nå menneskers hjerter enn å overbevise deres forstand.

Denne boka er den danske utgaven av den norske I brann for Kristus. Både de fakta og de eksemplene som Coon viser til, bekrefter at kjærligheten «faller aldri bort». De mange erfaringene og opplevelsene fra et langt liv med sjelesorg og personlig evangelisme, viser at en vennlig og høflig kristen er det beste argumentet for kristendommen.

172 sider i pocketutgave Varenr. 5057, pris 65, tilbudspris 48

Var det umagen værd?

Redigert av Børge Schantz og Hans Jørgen Schantz

Når Jesus kalder

Adventbevegelsen i det 19. århundre satte fart i danskene misjonsinnsats.

Evangeliet skulle ut til alle folkeslag.

Dansk-amerikaneren, John G. Matteson, kom til Danmark i 1877 for å forkynne adventbudskapet. Knapt 30 år senere reiste de første av omkring 200 danske sda-misjonærer ut til misjonsmarken. Var det umagen værd? setter fokus på deres innsats, men gir også et bilde av hver enkelt kapittelforfatters individuelle opplevelse av virkeligheten omkring Adventistsamfunnets innsats i fjerne strøk.

Elinor Larsen har på en enestående måte gått foran i oppgaven med å bringe litteraturen ut til folket. Hennes vennlige og ærlige væremåte har åpnet dørene til mange danske hjem. Ja, det fins byer i Danmark hvor de kjenner Elinor bedre enn stedets prest. I denne boka gir Elinor oss noen glimt inn i hverdagen til litteraturevangelisten. Mange overraskende erfaringer viser oss at den som går i Guds ærend, ikke går alene.

304 sider i pocketutgave Varenr. 5070, pris 190, tilbudspris 48

Hva ved vi om Gud?

Forfatter: Morris Venden Hva vet vi om Gud? Hvordan kan vi på en rask måte bli kjent med han? Ut fra sine personlige erfaringer viser Morris Venden hvordan vi fra dag til dag kan bli mer og mer kjent med Gud. Vi vil også oppleve at vi får en større forståelse for hvem Gud er og hva han vil gjøre for hvert enkelt menneske.

128 sider i pocketutgave Varenr. 5016, pris 75, tilbudspris 48

Forfatter: Elinor Larsen

123 sider i pocketutgave Varenr. 5005, pris 55, tilbudspris 48

Når Gud græder

Forfatter: Richard W. Coffen Når ulykke, sykdom og død rammer oss, stiller vi ofte spørsmålet: Hvorfor? Er det Guds vilje? Blir vi testet for å bli sterke?

Lider vi for Jesus skyld?

Mange kristnes standardsvar på lidelsens problem, stemmer ikke overens med det bildet Jesus gir oss av Gud. Når Gud græder er et ærlig forsøk på å ta på alvor de problemstillingene mange mennesker jevnlig sliter med.

127 sider i pocketutgave Varenr. 5002, pris 60, tilbudspris 48

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

26

Ad vent N yt t 3 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Filtmateriell til påske?

Påsken, liten. Må klippes

Del av Bibelhistorien 3-års sett

Fortellinger omkring lidelsen i påskeuken som kulminerer i dramaet rundt korsfestelsen og gleden i oppstandelsen. 25 deler. 16/30 cm figurer. Bakgrunner kjøpes separat.

Varenummer: 10072 Pris kr 110, tilbudspris kr 99

Påsken, stor. Må klippes

Del av Bibelhistorien 3-årssett

Fortellinger omkring lidelsen i påskeuken som kulminerer i dramaet rundt korsfestelsen og gleden i oppstandelsen. 25 deler. 16/30 cm figurer. Bakgrunner kjøpes separat.

Varenummer: 10074 Pris kr 220, tilbudspris kr 199

Kjøp begge for

299

Eng, himmel hav-bakgrunn m/tilbehør, ferdigklipt

Påske, ferdigklipt uten bakgrunn

Montert på plate, 9 deler. Størrelse 30 x 36 cm. Kan også brukes med andre ferdigklipte fortellinger.

Jesus korsfestes, legges i graven men står opp igjen.

11 deler. Aktivitet til hjemmebruk, på reise, på skole og på møter. Brukes sammen med bakgrunn 10137.

Varenummer: 10137 Pris kr 199

Varenummer: 10139 Pris kr 149

Bibel filtbok, 6 fortellinger, ferdigklipt En aktivitetsbok i filt med seks fortellinger/sider. Baksiden har en oppbevaringslomme for alle de 33 to-sidige figurene. Fortellinger om skapelsen, Adam og Eva, Noahs ark, Babels tårn, Jakobs drøm, og baby Moses.

21 x 27 cm. Liten fortellingsbok inkludert.

Varenummer: 10138 Pris kr 310, tilbudspris 250 Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 3 • 201 3

27

Vi minnes Kåre Magnus Fjeldstad, Bergen menighet, er sovnet inn. Kåre ble født i Bergen 19. februar 1931, og sovnet stille inn på Åstveit sykehjem 22. desember, nær 82 år gammel.

Den 5. desember 1959 giftet han seg med sin Mary.

Sammen fikk de barna Kari, Martin og Eirik og etter hvert har det kommet til 5 barnebarn som alle satte stor pris på ham.

Kåre var en ryddig person som var nøye og grundig i alt han foretok seg. Det var lite som ble overlatt til tilfeldighetene enten det gjaldt å hjelpe barna med leksene, arbeidet sitt eller de oppgaver han tok på seg i fritiden.

16. desember 1973 ble Kåre døpt av Johan Elisenberg og opptatt i Adventkirken i Bergen. Han var glad i å synge og var lenge en del av menighetens kor i tillegg til å glede menigheten med solosang. Ellers var han aktiv på mange områder i menigheten. Han var lenge en av menighetens bibellærere, han hadde ansvar for menighetens bokutsalg og var medlem av menighetens misjonsråd. Han var også lenge menighetens revisor og svært aktiv i pensjonistforeningen, hvor han var sekretær.

Det siste året gikk det fort nedover med Kåre. Ulike plager i tillegg til Alzheimers ble for mye, og til slutt fikk han hvile.

Begravelsen fant sted ved Store kapell ved Møllendal gravlund hvor undertegnede forrettet.

Jeg lyser fred over Kåre Magnus Fjeldstads minne. Øyvind Gjengstø Nancy Brain, Sarpsborg menighet, døde lille julaften på Borgen sykehjem, nær 99 år gammel. Hun fulgte George Vandemans store møteserie i New Gallery i London på begynnelsen av 1950-tallet, og tok imot adventbudskapet. Hun ble døpt av pastor Victor Cooper i 1952 og opptatt i en menighet i London, hvor hun bodde fram til 1979 da hun flyttet tilbake til Norge sammen med sin britiske ektemann. I 1984 ble hun tatt opp som medlem i menigheten i Sarpsborg. Hun fikk den store glede å se sin mann, Bill, bli døpt av pastor Melkior Klaussen etter at de flyttet til Norge. Det ble et stort savn da han døde i 1993.

Nancy var født i Trondheim, men flyttet til Svolvær i Lofoten da hun var fem år gammel. Hun tilbrakte alle sine ungdomsår i Nord-Norge. Tjue år gammel kom hun til Oslo, hvor hun traff sin mann like etter andre verdenskrig på en sammenkomst for britiske soldater. De giftet seg i 1946 og hun flyttet til England. I de mange årene hun bodde i England, var hun ofte på besøk i Norge. Familien betød mye for henne siden hun selv ikke fikk barn.

Med Nancys bortgang har menighet i Sarpsborg mistet sitt eldste medlem. Hun blir husket som et ivrig medlem, en som virkelig var glad i menigheten sin.

Bisettelsen fant sted fra Hafslund kirke den 10. januar, hvor undertegnede forrettet og talte trøstens ord til de frammøtte. Inntil oppstandelsens morgen vil hennes jordiske levninger bli oppbevart på Hafslund kirkegård.

Vi lyser fred over vår søsters gode minne.

Terje Bjerka

28

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

Karen Sylva Kaspersen, døde den 5. januar 2013 på Dønna. Hun tilhørte Sandnessjøen menighet. Hun ble født den 9. mai 1926 i Sandtorg. Karen hadde barneårene på Vollstad sammen med sine foreldre og sin eldre søster og bror. Som 9-åring flyttet hun til Harstad med familien.

Hun fikk datteren Ann-Inger i 1944. Hun giftet seg med Johan Mikalsen og fikk sønnen Norodd. Men han ble påkjørt og drept i 1952, da han bare var 3 år gammel. Senere kom døtrene Kirsti og Jorun. Hun ble døpt som Adventist i Harstad den 15. april 1961 av Th. Gunn Paulsen. I 1970 ble Karen skilt og flyttet til Tromsø. Der jobbet hun på Kurbadet. Etter hvert fikk hun også tatt hjelpepleier utdanning i Tromsø, men det var dessverre ikke mange årene hun fikk jobbet som hjelpepleier før hun ble syk. Karen opplevde mange plager av sykdom.

I 1974 giftet hun seg med Eldor Kaspersen og flyttet til Dønna på Helgeland. Karen levde med Eldor til han døde i 2000 og etter det bodde hun alene i omsorgsbolig. Hun var meget glad i familien. Barn og barnbarn fra Atla til Oslo hadde gleden av å få besøk av henne mange ganger inntil hennes sykdom gjorde det for slitsomt for henne. Det var tungt for henne når hennes helse gjorde at hun ikke lenger kunne reise. Men de senere årene hadde hun ofte besøk både av barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Karen var sliten det siste året.

Det var særlig tungt for henne at det ble mye sykdom i familien. Like før siste jul fikk Karen smerte i brystet uten at det ble fastslått hva disse smertene skyltes. Hun fikk tilbud om sykehjemsplass til 8. januar og takket gladelig ja til det. Men i romjula kjente hun seg mye bedre og flyttet tilbake til sin leilighet. Fredag 4. januar begynte hun å bli mer tungpustet og ble igjen overflyttet til sykehjemsplassen. Til tross for medisinsk behandling ble hun ikke bedre. Hun var klar og orientert helt til det siste, og sovnet stille inn 5. januar. Det var Karens ønske å komme tilbake til Harstad og bli gravlagt fra Adventkirken og ved siden av sin sønn Norodd og sine foreldre på Fredly kirkegård. Menigheten og familien vil huske Karen som en omsorgsfull, medfølende, gjestfri og hjelpsom person. Hun kommer til å bli savnet. Vi lyser fred over Karens minne.

André Scalfani

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Minneord over Øivind Gjertsen Tidligere rektor ved Tyrifjord videregående skole, pastor, misjonær og menighetsadministrator, Øivind Gjertsen, er død, 84 år gammel.

Etter bare en ukes sykeleie, sovnet han stille inn på Diakonhjemmet sykehus. Øivind ble født i Bergen 16. juni 1928 og bergenser forble han!

Hans foreldre var Alma og Øivind Gjertsen. Tre år gammel fikk han en søster, Wenche. De to kom til å bety mye for hverandre. Tidlig tok hans mor ham med til Adventkirken hvor han etter hvert ble et aktivt medlem. Etter fullført eksamen artium, dro han til Onsrud misjonsskole. Senere fortsatte han utdannelsen, og fikk i 1963 sin embetseksamen med norsk, historie og engelsk som fagkrets.

Under ungdomsstevnet i Øystese møtte han Esther Jordal, mest kjent som «Søster». De giftet seg i 1953 og har fått fire barn sammen: Trond, Marit, Grethe og Øivind. Øivind begynte i 1956 sin tjeneste i Adventistsamfunnet som predikant i Mandal. I 1958 ble han lærer og preseptor ved nystartede Tyrifjord Høyere Skole. Deretter bar det til Haugesund som predikant igjen. I 1963 kom kallet til å oppta arbeid i Afrika, noe familien sa ja til.

Nå fulgte ni spennende år som misjonærpar i Ghana i VestAfrika. Både Søster og Øivind var vel forberedt for en slik oppgave, Søster som sykepleier og Øivind som lektor. I Afrika var Øivind først rektor, deretter menighetsadministrator. På tross av kultursjokk og mange praktiske utfordringer, minnes familien årene i Afrika med glede.

I 1972 ble Gjertsen den første bestyrer som bar tittelen «rektor» på Tyrifjord Høyere Skole. I hans tid gikk også skolen over til å bli en moderne videregående skole. Som rektor satte han et sterkt preg på skolen og har hatt uvurderlig innflytelse på en hel generasjon unge adventister. Gjertsen var alltid til stede med hele seg.

Mange husker hans raushet og lekne smil. Han var også en god lytter og samtalepartner. - Han var en godmodig «brumlebass» med godt hjertelag og et følsomt sinn, sier en kollega fra TVStiden. På Tyrifjord la Øivind igjen en stor del av hjertet sitt.

I 1984 ble han direktør på Skogli helse- og rehabiliteringssenter. Etter 5 år der, fortsatte han som avdelingsleder i Vestnordisk union. Han bidro i denne tiden også til oppbyggingen av ADRA som norsk medarbeider til Helge Andersen (VNUs ADRA-leder), og var med på å starte flere sentrale prosjekter i Afrika.

Etter 40 års tjeneste begynte Øivind i 1996 sin offisielle pensjonstid. Han engasjerte seg i styret i Adventistsamfunnets seniorforening og i 1997 ble han redaktør for foreningens blad, «Aktiv Pensjonstid» (senere «Senioren»). Utallige er de tankevekkende artiklene han skrev for bladet, spekket med hyggelige historier og sunt folkevett.

Gamle venner, tidligere elever, kolleger og trosfeller viste sin deltagelse og støtte til familien i deres tunge avskjed ved bisettelsen fra Vestre gravlund i Oslo den 30. januar.

Undertegnede, sammen med Atle Haugen, pastor på TVS, forrettet ved bisettelsen. Vi lyser fred over en ruvende og hengiven person som mange har satt stor pris på.

Rolf H. Kvinge

www.adventnytt.no

95 Berit Leknes,

Haugesund menighet, 4. april

Oliv Bårdsen,

Indre Senja menighet, 16. april

90 Robert Stanley Hoch,

Stavanger menighet, 20. mars

Anne Severine Løvoll,

Ålesund menighet, 1. april

85 Bjørg Berger,

Sandefjord menighet, 26. mars

80 Fritz Ferdinand Johannessen,

Mysen menighet, 21. mars

Joakime A. Holtermann,

Indre Senja menighet, 24. mars

Gunnar Gundersen,

Larvik menighet, 29. mars

Karin Irene Malkiewicz,

Sandefjord menighet, 29. mars

Aud Jorunn Aune,

Sortland menighet, 31. mars

Nelly Mai Rasmussen,

Harstad menighet, 13. april

Jorun Albine Sigurdsson,

Ålesund menighet, 17. april

75 Arnold Larsen,

Mjøndalen menighet, 23. mars

Olaug Magnhild Stangeland,

Sandnes menighet, 25. mars

Sverre J. Sunde,

Oslo, Betel menighet, 28. mars

Lillian Fossheim,

Sandefjord menighet, 31. mars

Ella Kristiana Kendel,

Bergen menighet, 5. april

70 Jan Eriksen,

Tønsberg menighet, 20. mars

Kurt Otto Rom,

Tyrifjord menighet, 29. mars

Randi Karoline Thorbergsen,

Mysen menighet, 1. april

Finn Møller Nielsen,

Hadeland menighet, 3. april

Snefrid Wold Fossli,

Harstad menighet, 8. april

Anne Marie Flygel,

Harstad menighet, 9. april

Ann Elise Sandmo Ayeh,

Sarpsborg menighet, 10. april

Marit Fredheim Rosendal,

Larvik menighet, 13. april

Advent N y t t 3 • 20 13

29

Annonser ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR

SDA Kvinneforum

Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndagen den 7.april 2013 kl. 16.30 i Adventkirken Betel, Akersgt. 74, Oslo.

Det er nå 15 år siden foreningen SAMNOR ble opprettet. Etter en noe inaktiv periode den siste tiden, ønsker vi å blåse nytt liv i foreningen og inviterer derfor alle SDA-musikere og musikkinteresserte til et årsmøte for å drøfte hvordan vi kan styrke og utvikle musikkmiljøet i våre menigheter.

Foreningens aktiviteter de siste årene har i stort sett vært samlet rundt SAMNOR-orkesteret. Orkesteret har deltatt i forskjellige arrangementer innenfor samfunnet, bl.a. ved Østnorsk distrikts årsmøte. Det planlegger man også i år, men foreningen ønsker å gjenoppta deler av sin virksomhet som utgivelsen av bladet SAMKLANG, arrangere sang- og musikktreff/kurs og være et ressursorgan for menighetene innenfor musikken. Har du idéer om hvordan foreningen kan oppnå dette, setter vi pris på om du vil sette av denne søndagsettermiddagen og komme med dine synpunkter til generalforsamlingen.

Vi behøver også din stemme til valg av et nytt styre, som kan ta fatt på disse oppgavene.

For informasjon eller synpunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (fung. formann), tlf: 99 59 09 81.

Jente- og dametreff på Brandøy Ungdomssenter 19. – 21. april 2013 Tema for helgen: «Hvordan kan vi ha det bra når «alt» går galt?»

Kom og ta del!

Joan Kristensen fra Danmark som tidligere har vært med på dametreffene både på Hornsjø og i Mandal, kommer nå til Vest-Norge. Joan har bodd og arbeidet i USA i 25 år både som sykepleier på Loma Linda og med forebyggende medisin på Weimar Institute hvor hun ble utsendt til England, Sverige, Thailand og Amazonas-området. Hun har også en MA i psykoterapi og bor og arbeider nå i Danmark.

Joan vil ta opp flere emner, bl.a.: • «Et liv i forbikjøringsfeltet», Jeg fulgte en målbevisst plan for livet mitt inntil Gud prikket meg på skulderen og sa: «Vent et øyeblikk…»

• «Hva lar du deg påvirke av, og hva blir resultatet?»

Håper damer i alle aldre har lyst å komme til Brandøy. Vi ser fram til en flott helg med godt, kristent fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Alle trenger nytt påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!

Pris kr. 1.100,- i dobbeltrom kr. 1.300,- i enkeltrom Husk å ta med sengetrekk. Leie av sengetrekk koster kr. 120,-.

Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 3. april. E-post: berit.soreide@adventist.no

Årsmøte i Vestnorsk distrikt

Adventistklinikk i Oslo

Solborg Folkehøgskole, Stavanger 31. mai og 1. juni 2013 Hovedtaler i år er Sven-Inge Frantzen. Han var pastor i Texico distriktet i USA før han kom til Bergen i 2011.

Informasjon og program for voksne, barn og unge, og priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som ligger i Adventkirkene i VND fra uke 16.

Påmelding innen 10. mai Påmelding sendes til: Øyvind Gjengstø, Einerkollen 25, 5172 Loddefjord. Du kan også ringe tlf. 88 00 98 89 eller sende e-post til oyvind.gjengsto@adventist.no

søker allmennlege/spes. i allmennmedisin i 100 % stilling til sommeren på grunn av betydelig økende arbeidsmengde og stor pågang av nye pasienter med infeksjonssykdommen borreliose/nevroborreliose.

Du må ha godt humør, være ryddig og pasientvennlig. Bli med i en spennende klinikk med et unikt behandlingskonsept som gjør mange friske. Gode betingelser og et åndelig godt arbeidsmiljø.

Ta kontakt for en uforpliktende prat med lege Rolf Luneng på rolf.luneng@nbs.nhn.no. www.norskborreliosesenter.no

Seniortreff i Mjøndalen Adventkirke

House exchange

Seniortreff (vårtreff) i Mjøndalen Adventkirke søndag 21. april 2013 Vi starter kl 11.00. Generalforsamling med valg. Finn Eckhoff kommer og vil gi oss noen inntrykk fra unionens arbeide.

Middag. Etterpå vil Rolf Kvinge fortelle fra sitt besøk i Albania og vise lysbilder.

Det vil være godt om du meldte deg på pga. bespisningen (kr100,-).

Påmelding til Kjell Elvejord 97074923, Tor Lisle 22755756, Ruth Søreide 32876169 eller Marit Berglund 63841335.

Vi regner med å bli ferdig cirka kl. 16.00.

30

Ad vent N y tt 3 • 2 0 1 3

Is an Adventist family in the Oslo area willing to exchange house with us for a year beginning in mid-August 2014? Our home is located 10 minutes drive from Andrews University.

Contact Øystein LaBianca: labianca@andrews.edu.

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Hei på deg! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg til å bidra! Kanskje v Her har alle barn lo prosjekt som du har du holder på med et ? Kanskje du liker lyst til å fortelle omlinger eller tegne? å skrive dikt, fortel til Advent Nytt blir n Alt som sendes in este får en plass m t de og – premiert ry Haugen, ADRA G l ti d en i bladet! S 24, 3529 Røyse.

Norge, Postboks 1 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

HVA ER DU GLAD FOR?

I mars er det mange spesielle dager. Tiden som kommer mot slutten av måneden, kalles påske. Langfredag er en litt trist dag. Da tenker vi på at Jesus måtte lide mye da han døde for vår skyld. Men på påskedagen stod Jesus opp igjen fra graven. Takk og lov for det!

Han seiret over døden og alt som er vondt og ondt.

Jeg er nok glad for mye i mitt liv, men det er det som Jesus gjorde i påsken som betyr aller mest. Hilsen Gry

Lese eller tegne

du vil Liker du å lese? Kanskje bok du har skrive til meg om en fin ller vil tegne lest? Eller kanskje du he takknemlig en tegning om noe du er sommeren? for eller liker å gjøre om t på Adressen finner du øvers . en denne sid

Andreas er 6 år og går i barnesabbatsskolen i Tyrifjord menighet.

«Jeg er glad i Jesus og bibelen, skriver han til tegningen sin.»

ved adra norge

Den tomme graven Sabbaten var over. Det var gått mer enn en dag siden Jesus ble korsfestet. Da det begynte å lysne, gikk noen kvinner for å se til graven hans. Da de kom frem, kunne de nesten ikke tro sine egne øyne! Graven var åpen! Kroppen til Jesus var borte! Og ikke nok med det: Inne i graven så de et sterkt lys. Det var engler der inne!

«Jesus er ikke her,» sa de. Han er oppstått. Han lever.

I dagene som fulgte var det mange mennesker som så Jesus. Han forklarte dem at han måtte lide og dø for å frelse menneskene. Men nå hadde han vunnet over døden og skulle leve for bestandig.

Jesus sa til vennene sine at de skulle fortelle hele verden om det som hadde hendt.

Vennene til Jesus gjorde som han hadde bedt dem. Hver gang de møttes fortalte de hverandre om det Jesus hadde sagt og gjort, og de delte brød og vin slik han hadde lært dem. Vi som tror på Jesus, gjør det samme i dag, nesten to tusen år senere, og vi tror at Jesus en gang vil komme tilbake for å ta menneskene med seg til Guds rike, der de kan leve trygt hos Ham til evig tid.

Miranda Marley er takknemlig for familien sin. Det er lett å kjenne igjen (fra venstre) Gry Beate (mamma), Victor (pappa), Miriam (storesøster), Mathias (storebror) og Miranda.

Utdrag fra tekst s. 63, På Jesu tid, Lois Rock

Eivind går i barnesabbatsskolen i Tyrifjord menighet. Han er takknemlig for at vi har mat og vann.

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

En levende menighet «Tenk så heldig jeg har vært som har tilhørt en menighet!»

D

et var tante Aase (Aase Melsæther) som sa det på sin 85-års dag den 4. februar. Det samme gir de etterlatte barna av Vivian Telfer uttrykk for, etter den tragiske drukningsulykken på New Zealand den 2. februar.

Midt i det tragiske har de et enormt nettverk av venner å støtte seg til – fordi de tilhører en menighet. Sterke følelser av takknemlighet strømmet også gjennom meg under begravelsen til Øyvind Gjertsen den 30. januar – takknemlighet over å tilhøre en menighet. Disse to dødsfallene har gjort inntrykk på meg. Det er så mange minner som dukker opp ved slike anledninger, når livet passerer som en revy gjennom tankene. Rektor Gjertsen var en leder full av energi og overbevisning – det betydde mye for en tenåring som prøvde å finne retningen i livet.

Vivian hadde viet sitt liv til tjeneste for menigheten og Matteson Misjonsskole – det har vært til inspirasjon for meg.

Vivian og jeg gikk på skole i en skitten bakgård i Kingosgate 1 i Oslo – det var likevel en himmel på jord. Der lærte jeg å bli glad i Jesus; der lærte jeg å bli glad i menigheten. Det var en levende menighet – med skole, spei-

derarbeid, eget musikkorps og et sterkt utadrettet arbeid. Med lysbildeprogram og besøk av misjonærene Signy og Christian Hogganvik eller Kezia og Magdalon Lind, og ellers gjestetalere fra hele verden, vokste jeg opp med en sterk følelse av å tilhøre en verdensomspennende familie. Den følelsen ble forsterket hundre ganger da vi dro på korpstur til Wien og spilte under Generalkonferensen (verdenskongressen) i 1975. Siden den gang har familien økt med mange millioner, og i 2010 sto jeg i «Georgia Dome» i Atlanta og sang «Vi har et håp» sammen med 60 000 andre fra hele verden. Hvilket privilegium!

Når vi som menighet ser framover, er det fire nytestamentlige kjennetegn som må prege oss: 1. Vi må være en lærevillig menighet – bygget på apostlenes lære. «De holdt seg trofast til apostlenes lære…»

(Apg 2,42). De nyomvendte kristne – fylt av Den Hellige Ånd – var ikke en gruppe svermeriske fanatikere som koblet ut intellektet, var i følelsesmessig ubalanse eller hadde liten sans for teologi. Nei, de møtte regelmessig for å bli undervist av apostlene. Guds ord betydde alt, og Den Hellige Ånd – Sannhetens Ånd – ledet til forståelsen av Ordet.

2. Vi må være en omsorgsfull menighet i et åndelig og sterkt fellesskap.

«De holdt seg trofast til… fellesskapet» (Apg 2,42).

De første kristne elsket hverandre – ikke så rart siden den første av Åndens frukt er kjærlighet (Gal 5,22).

3. Vi må være en tilbedende menighet preget av glede.

«De holdt seg trofast til… brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2,42). Tilbedelsen var både formell og uformell.

I tempelet var nok tilbedelsen mer tradisjonell, mens i hjemmene var tilbedelsen mer uformell. Det som preget tilbedelsen var hjertelig glede (gresk: agalliasis) – overstrømmende glede.

4. Vi må være en evangeliserende menighet.

«Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse» (Apg 2,47).

Denne uttalelsen er ganske ydmykt uttrykt, for det er ingen tvil om at det var gjennom apostlenes forkynnelse og undervisning, og medlemmenes vitnetjeneste, at mennesker kom til tro. Evangelisering var en naturlig del av hverdagen – ikke en aktivitet man gjorde nå og da.

Det hele dreier seg om relasjoner.

• Relasjonen til apostlene og deres lære.

• Relasjonen til hverandre – fellesskapet.

• Relasjonen til Gud – tilbedelsen.

• Relasjonen til samfunnet rundt oss – evangelisering.

«De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket» (Apg 2,47). En slik menighet har jeg lyst til å jobbe for og være en del av! Har du?

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.