AdventNytt 06-2013

AdventNytt

Hjelpeaksjon 2013

Utdanning i Sør-Sudan

6 • 2013

Advent Nytt

juni

juli

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

2.

7.

9.

8.

Sommerstevnet, Nisser 13. Frammøtetelling 30.

Pan-European Youth Congress,

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

9.

16.

20.

30.

Distriktsstyremøte,VND, Stavanger Årsmøte, ØND, TVS Helsekongress og generalforsamling, NHA, TVS Unionsstyremøte, TVS Skoleavslutning, TVS Ungdomsprosjekt - Litauen Speiderleir, Kvernmoen, Østfold

Menighetskalender 8.

Offer: Newbold College

Hvordan brukes kollekten 8. juni: Newbold College Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidebilde: Frank Spangler, ADRA

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt på Adventistsamfunnets nett­ sider under menyen «Blader».

Serbia

Menighetskalender

6.

Sommerens stevner Offer:Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten 6. juli: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

Matt 25,40

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Alkoholpolitikk 4 Leserbrev 5 Vekst i vest 6 Nyheter 8 Israel på lavbluss 10 ADRA 14 Møte med Syvendedags Adventistmenigheten i Nasaret

15 TVS-kontakten 19 Noen tanker rundt markeringen av Adventistsamfunnets 150 år 20 Den store medfølelsen 26 Matteson møter motstand 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Dåp, Jubileum og «Åpen dag»

Leder

Alkoholpolitikk Av Tor Tjeransen

S

elv om Adventistsamfunnet ikke engasjerer seg partipolitisk, er vi er opptatt av saker de politiske partiene sysler med. Denne våren har noen partilandsmøter ivret for vinsalg i butikk.

Det er ingen god ide. Det er ikke et tiltak som fører landet vårt i en positiv retning.

Det er ikke lenger noen tvil om sammenhengen mellom høyt alkoholkonsum og økende voldsepisoder.

Særlig i helgene bruker politiet enorme ressurser på problemene knyttet til slik vold. For to år siden dreide debatten seg om utvidede skjenketider.

– Å stenge kranene tidligere er et tiltak som har reell påvirkning på utelivsvolden, sa Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, den gang i en kommentar til en undersøkelse gjort av NRK om effekten av at 17 av Norges 30 største byer har strammet inn skjenketidene.

Etter at borgerlige partier signaliserte ønske om å åpne for vin i butikk fant SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) det nødvendig å publisere en artikkel på sine hjemmesider om sannsynlige konsekvenser ved å gjennomføre et slikt forslag. Det er alvorlige konsekvenser SIRUS ser for seg dersom vin i butikk skulle bli virkelighet i Norge.

I fem delstater i USA der omsetningen av vin gikk fra monopol til privat omsetning i butikk var resultatet en økning i vinkonsumet på mellom 42150%. En slik økning i alkoholkonsum vil ha store konsekvenser. Vi skal bare nevne noen områder med negative konsekvenser: Helse At alkohol er ødeleggende for helsen er ingen nyhet selv om en del taboloide medier av og til finner det salgsfremmende å slå opp saker om alkoholens gunstige virkning for helsen. Det norske samfunn bruker enorme summer på å reparere helseskader knyttet til alkohol. Økt tilgjengelighet vil føre til økt

www.adventnytt.no

konsum og økte helseproblemer. Både helseskadene og de sosiale problemene knyttet til nordmenns alkoholbruk er langt høyere enn problemene knyttet til narkotika. Det naturlige ville være å arbeide like intenst for å begrense alkoholbruk og skader knyttet til det som arbeidet for å unngå narkotikabruk og medfølgende problemer.

Sosiale forhold Det hevdes at alkohol smører i sosiale sammenhenger. Men alkoholbruk i en befolkning fører alltid med seg svært negative konsekvenser. Jo høyere forbruket er, desto større blir de negative konsekvensene.

«Med vin i butikk vil økt tilgjengelighet, svekket kontroll og lavere priser, med stor sannsynlighet bety høyere konsum og mer problemer også for sårbare grupper som ungdom og dem som allerede har et svært høyt alkoholkonsum fra før» skriver SIRUS i artikkelen publisert på instituttets hjemmeside 2. mai i år.

Trafikkulykker Statens Vegvesen arbeider iherdig for å få ned antallet trafikkdrepte i Norge.

Innføring av vin i butikk vil lede til flere alvorlige ulykker med døden til følge. Er vi villige til å betale den prisen for økt tilgang til alkohol? Vårt svar er et klart nei. Vi ønsker oss tvert imot tiltak som gjør det tryggere for både barn og voksne å ferdes i trafikken.

Vold Politimestre over hele landet vet av erfaring hvordan økning i tilgjengelighet og økt alkoholkonsum fører til økt antall voldsepisoder.

En forskergruppe i USA, ledet av dr.

Harold Holder, beregnet i 1995 mulige konsekvenser av økt tilgjengelighet og en liten prisnedgang på alkohol i Finland, Norge og Sverige. De kom til at det ville føre til 320 flere dødsfall og 200 flere voldstilfeller pr år.

Som nasjon kan vi ikke med åpne øyne vedta ordninger som med sikkerhet vil føre til at flere mennesker dør

som følge av vold og flere mennesker vil bli uføre etter vold. Det er ikke en samfunnsutvikling vi ønsker oss.

Prisen Hva er prisen vi skal betale som samfunn for å få kjøpe vin i dagligvarebutikken? Vin i butikk vil utvilsomt føre til en betydelig utgiftsøkning for det offentlige innenfor helsesektoren og politiet. Forsiktige anslag går på at statens samlede utgifter til helsevesen, politi, rettsvesen og produktivitetstap vil øke med 6%, i følge SIRUS. Mange av de politikerne som ivrer for vin i butikk er også opptatt av å kutte kostnader i offentlige budsjetter, men det ser ut til at de er villige til å godta en hvilken som helst pris, økonomisk og menneskelig, for å få vin i butikk. Dette er rett og slett en uansvarlig politikk.

Alkohol løser ingen problemer, derfor ønsker vi ikke økt alkoholbruk i Norge. Vi kan bidra til det på to måter.

For det første skal vi være tydelige på vårt eget avholdsstandpunkt. Dernest skal vi si tydelig ifra til politikerne at vi ikke ønsker lovendringer som fører til økt alkoholkonsum. Det gjør ikke landet vårt bedre. Tvert imot.

Politikernes oppgave er å ta beslutninger som vil gjøre landet vårt bedre å bo i. En beslutning om vin i butikk vil føre til det motsatte. Derfor er Adventistsamfunnet for å bevare det gode landet Norge er. Vi er for at Norges befolkning har god helse og lever lovlydig. Vin i butikk vil føre til det motsatte. Vi ønsker oss politikere som fatter gode beslutninger for landet vårt på det alkoholpolitiske området.

Redaktør: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

Advent N y t t 6 • 20 13

3

Leserbrev

En åndelig omgangssyke Det springende punktet i John Lorencins bok: «Prestetjenesten» med undertittel: Hva sier Bibelen om ordinasjon, er selvfølgelig hva Bibelen sier om ordinasjon av kvinner. Den sier, som vi vet, ingenting. Den omtaler bare ordinasjon – hvis vi kan bruke det uttrykket – av menn. Så der er Bibelen taus, men det er en talende taushet.

I stedet for å akseptere dette, forsøker Lorencin bl.a. å vise at «herske» i 1 Mos 3,16 i vår opplyste tidsalder ikke harmonerer med andre tekster i Det Nye Testamente (s.36), og bare gjaldt i gammel tid. Bibeltekster som omhandler likeverd oppfatter forfatteren som likestilling, jfr. siste avsnitt på s. 37. Dette virker ikke særlig troverdig, for fortsatt føder ennå kvinnene barn med smerte, et fysisk bevis på skriftstedets fortsatte gyldighet. Noe som også harmonerer med det nye testamentet: «Jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud» (1 Kor 11,3). De er definitivt ikke likestilte, heller ikke i evangeliets tid. Hva han skriver om prestetjenesten, vil jeg la ligge, og heller se litt på opprinnelsen til kvinnenes kamp for likestilling.

Alt har en begynnelse, også kampen for kvinnenes likestilling. Fordi menn, som ikke kjente Gud, har tyrannisert kvinnene, har de til sist gjort opprør. Dette hadde sin første begynnelse under den franske revolusjon. Den franske forfatterinnen og rebellen Olympe de Gouge skrev en «Kvinnerettighetserklæring»1 hvor det bl. a. står: «Mann, kan du være rettferdig? Hvem har gitt deg rett til å undertrykke mitt kjønn?» og videre: «Kvinnen bør delta i alle slags arbeider, i alle vanskelige oppgaver. Hun bør altså ha samme andel som mannen

av utnevnelser, ansettelser, oppgaver, yrker og håndverk.»

Hun avslutter med: «Kvinne! Våkne! Fornuftens stormklokker høres i hele universet! Ta dine rettigheter!» Hun ble naturligvis giljotinert. Men frøet svar sådd.

Denne bevegelsen oppstod i verden. Det var en verdslig bevegelse, motivert av verdslige prinsipper og ikke ledet av Guds ord. I stedet for å følge Bibelens anvisning for omgang mellom kjønnene, gikk kvinnene til åpen kamp for sine rettigheter, noe Bibelen aldri har oppfordrer til.

Profetiens Ånd sier: “Those who feel called out to join the movement in favor of woman’s rights and the so-called dress reform might as well sever all connection with the third angel’s message… The Scriptures are plain upon the relations and rights of men and women.” 1T 421.

Naturligvis har dette etter hvert påvirket kirkesamfunnene rundt oss. Disse, som den andre engel betegner som falne (Åp 14,8), var de første til å la verdens skikk få innpass. De har innsatt kvinner som prester og biskoper.

Og nå er turen til sist kommet til oss. Vil vi etterligne disse tankene, som ikke har sin opprinnelse fra Guds ord, men som i sin tid oppstod under den franske revolusjon? Vil denne omgangssyken lykkes i å infisere oss? Og finnes det i så fall noen vaksine mot den? Tiden vil vise.

Det sier seg selv at å gi en slik verdslig bevegelse en bibelsk legitimitet, ikke er mulig. Men til syvende og sist er dette ikke spørsmål om kvinnenes stilling i menigheten. Det som dette spørsmålet egentlig dreier seg om, er hvorvidt vi skal tillate verdslige tanker å få innpass i vår menighet.

Øyvin Listau

1

REVOLUSJON! Frankrikes blodige år av Herman Lindquist

Prestetjenesten Hvorfor har vi mennesker så vanskelig for å innordne oss Guds anordninger? Der er jo sterke krefter i sving for å likestille kvinner og menn til ordinasjon av prester, selv om vi jo vet at slikt ikke fantes i den første apostelmenigheten, der valgte man bare eldste i hver selvstendige menighet. For dem var der bare en prestetjeneste, og det var Jesus, som av Gud ble kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis (Heb 5,10). I Heb 10,19-21 leser vi: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

Og vi har en stor prest over Guds hus.»

Men heller ikke her i den første menighet skulle altså kvinner overta mannens rolle. Jesus er jo vårt eksempel, og han valgte seg tolv mannlige apostler, alt annet var et ikketema. Apostlene valgte tilsynsmenn og eldste som det åpenbart var en selvfølge skulle være menn (Apg 6,3-6; 13,1-3; 1 Tim 3,1-13; Tit 1,1-11). Det var naturligvis helt utenkelig at de skulle bryte med det eksempel som deres Herre og Mester hadde gitt dem! Der var m.a.o. ikke noe nytt under solen fra Det gamle til Det nye testamentet på

4

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

disse områder, en holdt seg ganske enkelt til det loven sier.

Paulus sier i Ef 5,23: «For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser.» Er det ikke da litt vel drøyt at vi prøver å få frem at det er helt i orden at vi snur dette opp ned og gjør kvinnen til mannens hode? Paulus holder seg jo bare til loven idet han sier i 1 Tim 2,12-14: «Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse» (1 Mos 3,16).

Selv om mannen i Det gamle testamente ofte var en sjåvinist, så kan jeg ikke se at det har gitt oss noe argument for å mene slik som i heftet av John Lorencin på side 36, som sier at dette bildet er blitt forandret i Det nye testamentet. For synden som gjør oss til mannssjåvinister må vi nok dessverre leve med så lenge synden rår som all annen synd. Hvor langt er vi villig til å gå for å følge med i tidens strømninger? Jeg tror ikke vi skal regne med at Gud lukker øynene for det som skjer!

Terje Karlsen, Haugesund

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Vekst i vest Av Øyvind Gjengstø

Å

ret 2012 var et gledens år i Vestnorsk distrikt (VND) da medlemstallet økte med 10 personer. Dette takker vi Herren og dedikerte medarbeidere og medlemmer for. Det er imidlertid ikke noen grunn til å slappe av. VND har en befolkning på drøyt 1,6 millioner mennesker og pr. 31/12-2012 var det 1181 medlemmer, dvs. ca. 0,074% av befolkningen er syvendedags adventister. Vi har med andre ord fremdeles et stort potensiale for økning i antall medlemmer.

I året som gikk har det vært evangeliserende framstøt av ulike slag i de fleste områdene i distriktet. Blant annet møteserie om profetier, helseseminar, heldagskirke, temasabbater, familiegudstjenester og bibelstudiegrupper. Det meste har vært suksessfullt og har trukket mange mennesker utenfor egne rekker til møtene. De to menighetsskolene våre har også bidratt til menighetsveksten.

I 2012 bevilget styret i VND over kr.

460.000 til evangelisering i distriktet.

Det er godt å se hvordan menighetenes medlemmer trofast stiller opp med arbeidskraft, midler og tilstedeværelse i arrangementene. Dette støtter opp om og oppmuntrer den enkelte pastor, noe som styrker vedkommendes motivasjon og vilje til innsats. Takk til dere alle.

Det er også et musikkopplæringsprogram på gang i VND. Det har trukket til seg mange mennesker både i Bergen og i Haugesund. En medarbeider på halv tid har brukt mye tid og krefter på dette prosjektet som har vært svært vellykket. Styret i VND har et håp om at dette prosjektet også skal spre seg videre til flere av menighetene i VND. Store avstander gjør det imidlertid vanskelig med den begrensede tiden vår medarbeider har til disposisjon.

I det året vi nå er kommet nesten

www.adventnytt.no

halvveis i har det også vært evangeliserende aktivitet med helseseminar, matlagingskurs og bibelstudier i mange av menighetene i VND. Noe som har resultert i dåp og dåpsforberedelser.

Vi må igjen takke Herren for at han er aktiv i menneskers liv.

Stadig får jeg tilbakemeldinger fra pastorer og medlemmer om mennes-

Vi må takke Herren for at han er aktiv i menneskers liv.

ker som finner veien til menighetene våre på grunn av aktivitetene til Norsk Bibelinstitutt og Hope Channel. Dette kan vi bare glede oss over. Bibelgaveplanen gjør fremdeles sin nytte, og flere mennesker studerer Bibelen sammen med medlemmer fra menighetene.

For noen kan det være en utfordring å skulle besøke mennesker de ikke kjenner, men dette er mennesker som har bedt oss om å komme for å lede dem til større kunnskap om Guds ord. Det er et arbeid som er til stor velsignelse både for besøker og student.

Vi blir stadig minnet om at “Høsten er stor, men arbeiderne få” (Matt 9,37).

Det er plass til flere pastorer enn vi har økonomisk mulighet til for øyeblikket.

Med den geografien som er i VND, med store avstander og mange dype fjorder, går det mye tid til transport for pastorene når menigheter og enkeltmennesker skal besøkes. Bemanningen på Sørlandet skulle vært styrket, Sogn og Fjordane er uten pastordekning og mer hjelp er ønskelig i Bergen. Det er også nye byer og områder som i dag ligger “brakk” som skulle vært bemannet. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle trofaste medlemmer for all tiende og alle gaver som kommer inn.

Det er dere som holder arbeidet i VND i gang. Like viktig er det å takke alle

dere som bruker mye av fritiden på arbeid i menighetene, uten deres innsats hadde menighetene stoppet opp.

For årene som kommer legges det planer for videre evangelisering i VND. Blant annet møteserier, smågruppearbeid, menighetsplanting og ungdomsprosjekter er på planleggingsstadiet, og noe av det er allerede begynt å ta mer konkrete former. Aktiviteten har hittil vært høy, og alt tyder på at den vil fortsette å være det framover. Marsjordren vi har fått av Herren gjør at vi ikke vil bli arbeidsledige med det første. Når vi alle gjør det lille vi kan, vil imidlertid målet kunne bli nådd. Han som ber oss gå har et ønske om at alle skal få høre de gode nyhetene om frelse og evig liv, slik at så mange som ønsker det kan velge å få del i dette løftet, med alt hva det innebærer. “Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” (Joh 1,12).

Sommeren er kommet og med den står ferien for døren for de fleste av oss.

Det er en anledning til å få påfyll etter et travelt arbeidsår og til å hente styrke til en ny arbeidsøkt utover høsten og vinteren. Hva som ligger foran oss kjenner vi ikke mye til, men vi vet at ønsker vi å gjøre Herrens gjerning, vil han gå med oss og lede oss til fremgang for menigheten.

Øyvind Gjengstø er distriktsleder for Vestnorsk distrikt av Adven­ tistsamfunnet i Norge.

Advent N y t t 6 • 20 13

5

Nyheter

Dåp i Fredrikstad

N

yheten er ikke helt ny, men ikke mindre gledelig av den grunn.

Sabbaten den 12. mai 2012 var det ekstra stor fest i Adventkirken i Fredrikstad, da søstrene Sandrine og Sandra Nsenga gjorde det klart for alle hvilket valg de hadde gjort for sine liv.

Familien Nsenga flyktet fra borgerkrig i Rwanda, og etter en lang og farlig ferd via bl.a. Malawi og den Syd- Afrikanske Republikk, kom de som kvoteflykt-

Dåp i Fredrikstad sabbaten 16. mars 2013. Fra venstre Ane Haugvik, Kupa Muanza, pastor Odd- Henrik Olsen,Thea Haugvik og Linda Wilhelmsen

ninger til Norge i 2003. Mange av deres bekjente og venner fra Rwanda og Kongo var til stede under dåpen.

Helt siden familien kom til Fredrikstad i 2004 har de to søstrene vært solstråler i menigheten, og denne dagen strålte de ekstra. Nå er familien blitt norske statsborgere, og beriker menighetsfellesskapet med varme og arbeidsinnsats.

Sabbaten 16. mars 2013 ble søstrene Ane og Thea Haugvik, Kupa Muanza og Linda Wilhelmsen lagt til menigheten. Kirken var fullsatt, mange skolevenninner og andre venner var blitt invitert, og kom. Det var godt å se Ane og Thea, som har lyst opp i menigheten fra de var babyer, nå bekrefte at det er Jesus de velger.

Det samme gjorde Kupa Muanza, som var en jente på fem da familien kom fra ufred i Kongo som kvoteflyktninger til Norge i 2005. De kom via Zambia, der foreldrene møttes mange år tidligere. Nå er de en familie på fem, og norske statsborgere. Alle fem er levende med i menighetsfamilien. Alt dette, samt besøk av mange av deres

Søstrene Sandrine og Sandra Nsenga ble døpt 12. mai 2012.

bekjente og venner fra Kongo, gjorde høytiden ekstra stor og minneverdig.

Linda Wilhelmsen har på sin måte hatt en lang reise, selv om hun hele tiden har bodd i Fredrikstad. Historien er lang, og viser at det som ble sådd i hjemmet, i barnesabbatskolen og i tidlige ungdomsår, ikke lett glemmes. Etter at hennes sønn tok dåp i 2009, kom hun mer og mer tilbake til menighetsfellesskapet, og både etter dåpen fredag kveld den 15. mars og etter opptaket i menigheten den 16. mars, føltes en spesiell lettelse, en fred.

På slike dager blir Jesu ord om glede i himmelen ekstra levende.

Kreative og sporty ungdommer i Oslo

O

slomenighetene, og Betel i særdeleshet, har alltid vært velsignet med et stort antall aktive og sporty ungdommer. De fleste driver en eller annen form for trening, og turer på ski om vinteren og sykkel i sommerhalvåret er selvfølgelige aktiviteter. I tillegg er de aktive i menigheten. De bidrar med deltagelse ved gudstjenester, sabbatsskole, fredagskveldsmøter og besøksarbeid, for å nevne noe. I det siste har de også vært aktive med dugnadsarbeid for å ruste opp kjelleren i Betelbygget som sårt trenger en renovering. Dette er et stort prosjekt som vil koste både arbeid og penger. Alle har full forståelse for at studenter uten fast jobb og inntekt, har begrensede muligheter for å bidra økonomisk, men det viser seg ikke å være en hindring for innsats likevel.

Nå som skisesongen er over, og sykkelsesongen er ved å begynne, kom en på den glupe idéen å arrangere en «sykkelfiks» til inntekt for Betelkjelleren. Ungdomslaget lot det ikke bli

6

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

med idéen. Den første søndagen i april inviterte de alle til å komme med sine sykler til bakgården i Betel for å få sykkelen rengjort og få tatt nødvendig service på den – en skikkelig vårpuss. I tillegg gjorde de om garderoben i Betel til kafé hvor de solgte vafler, frukt og drikke. Det hele ble en kjempesuksess.

Folk stod i kø med sykler for å få dem gjort i stand, og ungdommene jobbet utrettelig hele dagen. I bakgården hadde de rigget seg til med flere reparasjonsstativer, og syklene ble sendt fra stasjon til stasjon for justering/skiftning av bremser, justering av gir, montering av nødvendig utstyr, rengjøring av kjeder og tannhjul, og smøring. Alt til en pris langt under det en må betale på verksted og i sykkelbutikker, men en kvalitet på arbeidet som ikke ligger noe etter. Kundene var strålende fornøyde.

At koret Adventsangerne hadde øvelse i Betel den dagen, var heller ingen ulempe. Flere av korets medlemmer, som visste om arrangementet, hadde sykler med, som fikk sin vårpuss mens

koret øvde, og kafésalget var populært i pausen. All inntjeningen, drøye 10 000 kroner, gikk uavkortet til Betelkjelleren.

Takk til ungdomslaget for stor oppfinnsomhet og iherdig innsats.

Reidar Olsen

www.adventnytt.no

Nyheter

100-åring fikk møte dronningen

Møteserier i Harstad og Vesterålen

Av Svanhild G. Stølen

Anny Grønning var en av fire hundreåringer i Modum kommune som hilste på kongeparet 9. april da de gjestet kommunens eldste innbyggere.

Hun fikk sitte til bords med dronning Sonja og spise kaker som kongen og dronningen hadde tatt med fra Slottet for anledningen. Det ble selvsagt også plass til en hyggelig samtale om Steigen, Annys opprinnelige hjemsted.

Anny Grønning fra Mjøndalen menighet var en av fem hundre­ åringer i Modum kommune som fikk møte kongeparet 9. april.

Foto: Cornelius Poppe.

D

ronningen som elsker fjellturer, var heller ikke ukjent med de vakre fjellene i Steigen. En av de mest populære turene, som også dronning Sonja har gått, har fått navnet Dronningruta, etter henne.

Modum kommune har flere hundreåringer i forhold til befolkningstallet enn gjennomsnittet i andre norske kommuner. Fem av kommunens litt over 13 000 innbyggere er hundre år eller mer. Gjennomsnittet ligger på 1,6 hundreåringer per 10 000. Så kommunen ligger langt over gjennomsnittet. Kongeparet ønsket derfor å besøke Modum for å treffe hundreåringene, høre hvordan det er å bli så gammel og hva kommunen gjør for sine seniorer. Møtet fant sted i Vingen, praktbygget på toppen av Vikersundbakken.

Her fikk kongen og dronningen tips fra hundreåringene om hvordan man kan få en lang og aktiv alderdom. Kongeparet, som for øvrig bare er ungdommer sammenlignet med disse som har levd et tresifret antall år, er opptatt av at alderen ikke skal være til hinder for et aktivt liv.

Hundreåringene koste seg kongelig, men selv om Anny satte stor pris på å ha dronningen som borddame, er hun mest opptatt av å møte kongenes konge og sitte til bords med han i himmelens rike.

Etter at Annys mann, Einar Grønning, døde i 2008, flyttet hun fra det lille gårdsbruket på Lillesæther i Steigen og bosatte seg i Vikersund for å være i nærheten av barna, Oddvar og Svanhild. Hun fyller 100 år den 26. juni og familien vil feire dagen i den nye Adventkirken i Mjøndalen.

www.adventnytt.no

I

april arrangerte menighetene i Harstad, Melbu, Bø og Sortland møteserier. Det var Daniel Pel som var engasjert som forkynner og han håndterte disse fire stedene parallelt.

Serien ble organisert som en tradisjonell foredragsserie med bibelske tema knyttet mot aktuelle spørsmålsstilDaniel Pel var engasjert linger. som forkynner da menighe­ Responsen var best i tene i Harstad og Vesterålen Harstad. Der var det en stabil gjennomførte fire parallelle forsamling som fulgte de åtte evangeliseringskampanjer i møtene. Det største frammøapril. Arkivfoto: ADAMS/Tor tet var på om lag 75 persoTjeransen. ner, derav 25 som tilhørte adventistmenigheten.

Pastor André Scalfani var ansvarlig for organiseringen av møtene og er svært godt fornøyd med responsen. – Dette har overgått våre forventninger, sier han.

Nå følger menighetene opp med individuelle bibelstudier med en rekke personer.

Terje Dahl blir ny forlagssjef Av Tor Tjeransen

T

erje Dahl tilsettes som sjef for Norsk Bokforlag fra 1. august 2013. Det bestemte forlagets styre i styremøtet søndag 28. april. Terje Dahl har vært økonomisjef for Adventistsamfunnet i Norge siden 2004.

Styrelederen minnet om at forholdene i forlagsverden i dag er svært krevende, særlig for de små nisjeforlagene.

– Vårt overskudd for fjoråret på 488.000 er et resultat som skiller seg ut i den kristne forlagsbransjen.

Norsk Bokforlag eies av Syvendedags Adventistsamfunnet og utgir kristne bøker. Omsetningen er på 17 millioner årlig.

Gjennom forlagets studentprogram får femti studenter fra utviklingsland sommerjobb som bokselgere hvert Terje Dahl (t.v.) ønskes til lykke med job­ år og finansierer på den måten sine ben som ny sjef for Norsk Bokforlag av styreleder Atle Haugen. studier.

Advent N y t t 6 • 20 13

7

Israel

Israel på lavbluss Av Terje Bjerka

M

Roger Robertsen leder Adventistsamfun­ nets arbeid i Israel. Han håper at mange vil benytte seg av overnattingsmulighetene ved vårt studiesenter i Jerusalem.

ange har hatt en drøm om en gang å få anledning til å besøke Bibelens land, Israel. For de fleste som har opplevd at drømmen har gått i oppfyllelse, har et besøk i det såkalte «hellige land» blitt et minne for livet.

Sveriges tidligere statsminister, Tage Erlander, ble etter et besøk i Israel spurt om hva som hadde gjort størst inntrykk på ham. Uten å nøle svarte han at det var synet av Gennesaretssjøen, «søndagsskolens sjø». Andre opplever det å vandre i gatene i Gamlebyen i Jerusalem eller bade i Dødehavet som den største opplevelsen man kan ha i Israel. Severdighetene står i kø over hele landet, og det beste

Bare tre kvartaler unna gamlebyen i Jerusalem ligger Adventistsamfunnets nyrenoverte studiesenter der man kan overnatte svært rimelig.

8

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

med mange av landets severdigheter er at de er nevnt i Bibelen. Man er virkelig på bibelsk grunn når man besøker det lille landet innerst ved Middelhavet.

For flere har drømmen om en gang å besøke Israel, syntes uoppnåelig på grunn av prisene. Det er ingen tvil om at prisnivået i Israel er svært høyt, og det er blitt stadig høyere. Når man må betale mellom kr 15 000 og kr 20 000 for å oppholde seg i landet - inkludert flyreise, hoteller, guide, måltider og inngangspenger – i 8-9 dager, blir det for dyrt for mange.

Det har Israel-feltet, som ledes av pastor Roger Robertsen, gjort noe med. Adventistene har to eiendommer i Jerusalem. Den ene ligger i det jødiske vest-Jerusalem og har navnet Advent House. Den andre ligger i det arabiske øst-Jerusalem, og blir ofte omtalt som «studiesenteret» fordi det gjennom årene har vært brukt som base for studentgrupper på studietur til Israel.

Studiesenteret, som offisielt heter Jerusalem-senteret for bibelske og arkeologiske studier, ligger ideelt til, bare tre kvartaler nord for Herodesporten, som er en av de tre nordlige portene i bymuren som omgir Gamlebyen i Jerusalem. Fra senteret tar det kun ti minutter å gå til Gamlebyen, hvor flere av Jerusalems største severdigheter er å finne.

Det geniale som er gjort i løpet av de siste månedene, er å klargjøre studiesenteret til å ta imot grupper av besøkende fra Norge og andre land.

Her kommer man til et nyoppusset og innbydende gjestehus, omgitt av en solid mur, med hage og trær. Det meste av inventaret er nytt. Man ligger i nytt og rent sengetøy, riktignok i køyesenger. Rommene har nemlig plass til seks personer som deler bad og kjøkken, hvor man kan lage sin egen mat.

Og prisen? Ja, den er latterlig lav sammenlignet med hva det koster å bo på hotell i Jerusalem. I lavsesongen, som er april og oktober, koster det kun 125 shekel (kr. 200) per person per natt

www.adventnytt.no

Israel å bo på studiesenteret. I høysesongen fra mai til september stiger prisen til 150 shekel (kr. 240). Fra november til mars vil senteret være stengt. Det er ikke mulig å bo stort billigere i Jerusalem. Og i tillegg bor man trygt og godt. Alle interesserte kan skrive til studycenter@netvision.net.il og melde sin interesse. Det vil bety mye for Israel-feltets økonomi dersom senteret er fullt til enhver tid. Roger Robertsen er også tilgjengelig for råd i forbindelse med opphold i Israel, og kan kontaktes ved å skrive til følgende adresse: roger. robertsen@netvision.net.il.

På studiesenteret ønsker man primært å ta imot grupper på 15-20 personer, men man kan også ta imot mindre grupper. Det er fem rom med seks senger, så totalt kan man huse 30 personer pluss to ledere som har et eget rom til sin disposisjon.

Dersom man ønsker å komme til Jerusalem alene eller som par, er Advent House et bedre valg. Der er det enkeltog dobbeltrom for til sammen cirka 20

personer. For å sikre seg plass i Advent House, må man skrive til denne adressen: advent@netvision.net.il. Det er litt dyrere å bo i Advent House, men prisen også der burde ikke skremme noen. Det koster 180 shekel (kr 290) per person per natt, sommer som vinter. Advent House har gjester som kommer tilbake år etter år, så man må bestille rom i god tid før avreise fra Norge.

Israel-feltet er også behjelpelig med å skaffe guide og buss til rundreise i Israel.

Vanligvis koster en flytur Gardermoen-Tel Aviv tur/retur mellom kr 4000 og kr 5000. Nå er det mulig å reise strekningen betydelig billigere med Air Baltics rutefly via Riga (se www.airbaltic.com eller www.finn. no). Da undertegnede var på studietur i Israel i mars, var prisen kr 1926 t/r, inkludert avgifter.

Så kanskje jødenes gamle bønn «neste år i Jerusalem» i fremtiden også kan gå i oppfyllelse for stadig flere norske adventister.

Fra interiøret på studiesenteret.

NEWBOLD 1960s reunion 16-18 August, 2013 • • • • • •

Connect with staff and students Reminiscing and nostalgia Sabbath programmes Trip to Virginia Water Sunday luncheon Musical performances from: * The Wedgwood Trio * Per and Monica

For more information, or to register, visit www.newbold.ac.uk/reunion or call +44 (0)1344 407407

www.adventnytt.no

Advent N y t t 6 • 20 13

9

Hjelpeaksjon 2013:

Skole for livet

Moding Lucia, er ikke helt sikker på hvor gammel hun er, men hun er kanskje 14 år. Hennes daglige oppgaver består i å ta vare på familiens mange barn og huset.

Verken hun eller mammaen hennes har noen gang hatt muligheten til å gå på skole. Snart skal hun giftes bort til en pris av 100 kuer, for hun er sterk og flink til å arbeide. Gjennom ADRAs arbeid gir vi jenter som Moding Lucia muligheten til skolegang – før det er for sent! Foto: Gry Haugen, ADRA Norge

– Vi som tilhører Toposa-stammen, setter pris på tradisjonene, på kuene og familiene. Josef er village chief, en respektert mann og leder i sitt lokalsamfunn. Han forteller: – Nå, når krigen er slutt og Sør-Sudan har blitt et eget land, har vi fra Toposa-stammen oppdaget den fremgangen som enkelte andre stammer har hatt. Vi ser at de andre har lærere, leger og ingeniører.

Vi forstår at dersom vi ønsker framgang, må vi få på plass et fungerende skolesystem. Etter at ADRA kom og begynte med kurs for landsbyledere og foreldre, har vi lært mye. Vi har begynt å åpne oss, og vi innser at vi ikke har noen i dette området med utdannelse.

Derimot er det vanlig at en person eier minst 3 – 400 kuer. En mann har kanskje opp til 10 koner. Han kan ha 40 - 50 barn. Kuene kan dø. Men hva med barnas fremtid?

10

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

Andrew er 49 år og village chief i en annen landsby: – Endringen i folks holdninger her i Kapoeta, har oppstått nylig. For kort til tilbake visste ikke folket i dette området hva utdannelse var. Toposa-stammen ligger etter! Folk må akseptere forandring, for det skjer forandringer hele tiden - uansett. Vi vil ikke være den generasjonen som hindrer barna å tilegne seg kunnskap, Andrew er landsbyleder der han bor. de må få lære å lese og skrive. Jeg tror Han mener at utdannelse kan få mange ønskede ringvirkninger. Foto: Gry Haugen, dessuten at utdannelse kan hjelpe oss ADRA Norge til å redusere konflikter!

I Kapoeta North motiveres foreldre til å sende barna til skolen gjennom forståelse om at utdanning er viktig. Vi ADRAs motivasjons- og opplæringshar levd slik vi gjør i århundrer. Jenters grupper. ADRA og ansvarlige for utmedgift varierer, men mange klarer å dannelse i kombetale 50 kuer munen møter for ei jente. Noen jevnlig landsbyleforeldre frykter Når ei jente får skolegang, dere og foreldre. at døtrene vil utdannes en hel nasjon.

Da ADRA Norge bli prostituerte møtte arbeidsdersom de får gruppen, møtte utdannelse, eller 24 personer for å fortelle om arbeidet at de ikke vil få medgift for datteren. som gjøres i gruppene: – En av utforSlik mener de at kulturen er i fare. Men dringene er tidlige giftermål. Jentene kulturen har mye positivt i seg, som gifter seg i 13-15-års-alderen og går kan bestå selv om barna får utdanning. glipp av mye skolegang, særlig hvis Sangene, dansene, klærne, kunsten og de i tillegg begynner seint på skolen, fortellingene vil ikke bli borte. Jordnoe som er veldig vanlig. En annen bruket vil bedres og barna vil få bedre utfordring er den store mangelen på helse.

Styrke: En Toposa-kvinne kan bære opp mot 200 kilo på hodet. Foto Frank Spangler/ ADRA Norge

www.adventnytt.no

Fokusland for Hjelpeaksjon 2013 er Sør-Sudan, og vi skal gjennomføre følgende tiltak: • • • •

Bygging av skoler, Utdanning av lærere Kompetanseheving for lokale utdanningsmyndigheter Motivasjonsgrupper med bevisstgjøring og opplæring av foreldre og lokale landsbyledere om betydningen av utdanning

I et av områdene der ADRA arbeider, Kapoeta North i Eastern Equatoria State, går færre enn 400 barn på skole av en befolkning på over 130 000 mennesker. Svært få av lærerne har annen form for utdannelse enn noen år på skolebenken selv.

ADRA ble bedt av myndighetene om å gjøre en undersøkelse i Kapoeta North, og deretter å fortsette arbeidet for folket der. En av motivasjonsfaktorene for foreldrene slik at de sender barna til skolen, er mat. Samarbeid med Verdens Matvareprogram er derfor viktig.

Samarbeid med Unicef er viktig for å få tilgang til skolemateriell på skolene. I det hele tatt preges arbeidet i Sør-Sudan av et tett samarbeid mellom organisasjoner og myndigheter. Det lover positivt.

Annonser for Hjelpeaksjonen ADRA har produsert tre ulike annonser for Hjelpeaksjonen i år. De ulike annonsene blir benyttet i publikasjoner som for eksempel annonse i avisa Vårt Land, men annonsene er også laget for at menigheten kan benytte annonsene i sin lokalpresse.

Skolemat er en sterk motivasjonsfaktor for foreldre som sender barna sine til skolen.

Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

Fortell om det!

Det er mye lettere for bøssebærerne å samle inn når det har stått noe om aksjonen i lokalavisa!

Lokalavisa vil kanskje ikke skrive om ADRA i Sør-Sudan, men det er garantert innenfor lokale medias strategi at de vil skrive om det dere lokale innbyggere i kommunen gjør!

Deltagelse i motivasjonsgruppene er grunnlaget for ADRAs videre arbeid i Kapoeta. Foto Frank Spangler/ADRA Norge.

www.adventnytt.no

Fortell om det dere gjør! Det er ikke for å skryte av oss selv – men det er for at enda flere skal få lyst til å være med og hjelpe, samtidig som navnet til ADRA og Adventistmenigeten der du bor blir kjent.

Advent N y t t 6 • 20 13

11

Hvor er Gud i vår verden? vor i all verden er Gud? Gud er der hvor mennesker lider, hvor urettferdigheten og undertrykkelse rår, hvor ting er ødelagt og hvor håpet holdes fanget.

Det var derfor Gud hørte «blodet rope fra jorden», da Kain myrdet sin uskyldige bror, Abel (1 Mos 4,9). Det var derfor «skriket steg opp til Gud» fra det slavende

klær, og de fengslede, at de som gjør noe for dem, gjør noe for Jesus selv. Den lidende og Jesus smelter på underlig vis sammen (Matt 25,35-40; sml. Apg 9,5).

Vil vi følge etter Jesus, må vi være der han er. Der han er i verden, her og nå. Derfor er ADRAs arbeid så viktig. Derfor er det så viktig at vi deltar sammen med dem.

«Joda», hører jeg folk si fra tid til annen, «det er vel og bra å være god

Israelsfolket, og Gud hørte «hvordan de stønnet» (2 Mos 2,24). Les Amos’ bok og du ser hvor brennende engasjert Gud er mot sosial urettferdighet (Amos 4,1.2; 5,1012; 8,6.7). Les om Jesus i evangeliene. Han ser mennesker som er sultne, syke og forkomne, og får «inderlig medfølelse med dem» (Mark 8,1-3; Matt 9,36). I lignelsen han forteller om sauene og geitene, identifiserer Jesus seg sånn med de sultne, tørste, fremmede, de uten

og snill og forsøke å forbedre levevilkårene til mennesker i verden. Men vår første oppgave er å forkynne evangeliet om hvordan vi får evig liv og kommer til himmelen. Å gjøre mennesker klare til at Jesus kommer igjen. Dessuten, denne verden skal gå til grunne. Det skal jo bare bli verre og verre uansett, så hva er egentlig vitsen?»

Men «evangeliet om evig liv», er et forkrøplet og vingeklippet evangelium i forhold til det «evangeliet om

Av Vidar Hovden

H

12

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

riket» som Jesus forkynte (Matt 4,23; 9,35; 24,14). Det er nemlig ikke bare de gode nyhetene om hvordan du og jeg kan finne og få evig liv, en gang i framtiden. «Evangeliet om riket», er de grensesprengende gode nyhetene om menneskenes og hele verdens gjenreisning og helbredelse (Rom 8, 18-25; Apg 3,19-21; Åp 21,1-5).

Ikke bare en gang i framtiden (og da gir det mening at Gud er hvor han er i verden), men på mange måter allerede nå.

Med Jesu komme til jorden er Guds rike, Guds nye og gjenreiste verden, allerede plantet (Mark 1,15).

Med Hans oppstandelse fra de døde har gjenskapelsen allerede begynt (1 Kor 15,20; Ef 1,13.14). Ved hans kongsinnsettelse på pinsefestens dag, har verden fått en ny Konge med et nytt herredømme tuftet på kjærlighet og «den andres beste» (Apg 2,33; Luk 22,69; Åp 4 og 5) – selv om alle hans fiender ennå ikke er avsatt (1 Kor 15,24-26). Den Hellige Ånds tilstedeværelse vitner om at «den kommende verdens krefter» alt er i sving (Heb 6,4.5).

Derfor er ikke «forkynnelse av Jesus» og «gode gjerninger i verden» to forskjellige ting som kan settes opp mot hverandre. Det er to uadskillelige sider av samme sak.

Det var det for Jesus og hans virke.

Og det må det være for oss. Å se fram til håpet om en «ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13), betyr ikke å sitte med hendene i fanget å se på at verden «går til helvete». Å leve i håpet er å bringe håpet – i praksis. Det er å fremme rettferdighet i verden, som et tegn på at «den kommende verden» har brutt inn i vår verden.

Det er å lindre og hjelpe, i den nye Kongens navn. Det er å helbrede det brutte i verden – som et vårtegn i vinteren, som en forsikring om at sommeren kommer. Hvordan skal «evangeliet om riket» ellers ha noen som helst troverdighet?

www.adventnytt.no

En visjon om å gjøre en forskjell

H

jelpeaksjonen har tradisjon og røtter i Norge tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Hvert år velger ADRA et fokusland, et fokusprosjekt og et tema for den årlige Hjelpeaksjonen fra ADRA Norges prosjekter i Afrika, Asia eller Sør-Amerika.

Kjerneperioden for Hjelpeaksjonen er fra ca. 25. august til 1. oktober hvert år, men innsamlere kan fortsette til siste dag i desember. Aksjonen er registrert på nettsidene til Norges Innsamlingsråd og gjennomføres i forståelse med Innsamlingskontrollen i Norge.

Hjelpeaksjonen er en svært viktig inntektskilde for ADRA Norge. Med det brede engasjementet aksjonen skaper, dannes et solid fundament for ADRA Norges bistand til sårbare og fattige mennesker.

Hjelpeaksjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Adventistsamfunnet og ADRA. Adventistkirkene i Norge mobiliserer medlemmene til å delta i innsamlingen dør-til-dør og gjennomfører konserter eller arrangerer salg til inntekt for ADRAs arbeid.

ADRA har 12 faste samarbeidsskoler i Norge. Tyrifjord Videregående Skole er én av disse 12 skolene. Resten av skolene er grunnskoler (1. – 10. klasse) spredt over det meste av landet, fra Troms i nord til Rogaland i sør. Her er skoleelever, lærere og foreldre med og motiverer, underviser og gjennomfører den årlige innsamlingsaksjonen fra skolene. I gjennomsnitt deltar skolene med tre - fire ettermiddager innsamling om høsten i tillegg til andre kreative innsamlingsaktiviteter spredt utover året.

I regnvær og solskinn er alle som ønsker velkommen til å delta som bøssebærere for Hjelpeaksjonen! Ta kontakt med din lokale menighet – eller med ADRA Norge for å bli bøssebærer og ADRA-frivillig!

donasjoner.no/adra Bøsseinnsamling er effektivt i Norge, selv om mange klager på at de ikke har kontanter i lommeboka. «Da går jeg bare raskt videre til neste hus,» sier en av våre innsamlere. Bruk muligheten til å informere om muligheten for å gi direkte på nett: www.donasjoner.no/adra Ved å gi på denne måten, forsvinner ikke penger til avgifter. Gi også giro til alle som ønsker. Hele høsten mottar ADRA gaver innbetalt via giro til Hjelpeaksjonen. Og husk:Vi banker ikke på dører før vi har gitt selv.

www.adranorge.no Hvis vi gjør det vi alltid har gjort, vil vi få det vi alltid har fått.

Hvis vi ikke setter mål, vil vi ikke komme noen vei:

Nye mål for Hjelpeaksjon 2013!

B

øsseinnsamling er en effektiv innsamlingsmetode i Norge. Metoden krever at noen er villige til å prioritere og gi av sin tid. Men det nytter – og det gir cash i bøssa! I tillegg til bøsseinnsamling finnes det flere måter å samle inn penger på som både engasjerer og skaper fellesskap!

Her er en liten idèbank: • Fun-run (eller ADRA-walk) hvor deltagerne blir sponset.

• Selge saft, vafler eller sveler der folk befinner seg.

• Sponset hårfrisyredag eller hattedag på jobb eller skolen.

• Talentkonkurranse eller forestilling.

• Filmaften, skattejakt, egg-jakt eller lignende (m. entré) • Andeløp!

• Kulturell aften med innslag fra flere land, og helst fokuslandet for Hjelpeaksjonen!

• Bilvask, skifte dekk.

• Lag en konsert mot fattigdom – for rettferdighet.

• Arranger markedsdag, loppemarked eller garasjesalg.

• Spillekveld (en kveld med ulike brettspill hvor en tar entré).

• Aktivitetsdag og bursdagsselskaper.

• Lag en maleriauksjon eller en kakeauksjon.

• Vannkonkurranse: Bær bøtter eller flasker med vann på hodet – slik som voksne og barn gjør i Sør-Sudan.

ADRA Norge Aksjonskonto:

3000.30.31000 (Konto for Hjelpeaksjonen, eller spesielle annonserte katastrofeinnsamlinger)

ADRA Norge Gavekonto:

3000.30.31035 (Konto for alle gaver utenom Hjelpeaksjonen, inkludert «Venn for livet»)

www.adventnytt.no

Advent N y t t 6 • 20 13

13

Menighetsliv

Møte med Syvendedags Adventistmenigheten i Nasaret Av Atle Fonn Aluwini, leder for Misjon 10/40

S

abbaten den 13. april hadde min kone og jeg gleden av å besøke SDA menigheten i Nasaret sammen med pastor Roger Robertsen og kona hans, Kirsten. Roger leder menighetens arbeid i Israel og har bodd i Jerusalem siden oktober 2012. Det finnes 20 SDA grupper med ca 800 medlemmer i Israel. Kollekten ved Misjon 10/40 sabbaten i Sandefjord i 2012 gikk til hebraisk utgivelse av Patriarker og Profeter av E.G. White.

Tidlig sabbats morgen startet vi på kjøreturen fra Jerusalem til Nasaret.

Lite trafikk gjorde at vi var framme etter 1 time og tre kvarter. Etter en omvisning i Nasaret med Roger som guide, kom vi til kirkelokalet kl.10. Det var en del turister i byen, men gata der menigheten holdt til var som en helt vanlig gate i en by i Midtøsten; Trafikk, butikker og mennesker. Roger talte om Jesus, hvordan han var som person, og hvordan han med sitt liv, død og oppstandelse ble til frelse for alle som tror. Oversetter var pastor Sergey som oversatte til russisk. Så ble det dekket til sabbatsmiddag, og medlemmene hadde brakt med seg smakfulle og gode retter.

Blant de unge jeg snakket med var Svetlana, Pavel, Dimitry og Alexandra.

Som navnene indikerer er de alle født i tidligere Sovjetunionen, men med jødiske røtter har de fått anledning til å immigrere til Israel. Pavel og Dimitry er brødre, og begge er inne til den obligatoriske militærtjenesten som tar 3 år. Pavel gjør tjeneste i Nasaret, mens Dimitry er stasjonert på en flybase i nærheten av Tel Aviv. Alexandra, som er gift med Dimitry, ble Adventist for to år siden. Hun studerer på en høyskole i Nasaret. Alle er aktive i menigheten og synger i menighetens ungdomskor.

Menighetens pastor heter Sergey Greg. Han er 40 år gammel, gift og har

14

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

to barn. Sammen med storfamilien emigrerte han fra Russland i 1992, to uker etter at han ble døpt. De bosatte seg i byen Ashdod, som ligger ved kysten sør for Tel Aviv. Han har vært pastor i 12 år og har nå ansvaret for 5 menigheter inkludert Nasaret. I Nasaret er det nå 25 aktive medlemmer, de aller fleste med russisk bakgrunn. Derfor er det russisk og ikke hebraisk som brukes i gudstjenesten. Jeg spør ham hvordan det er å være pastor i byen der Jesus vokste opp?

«Sant å si så tenker vi ikke så mye på at vi er i hjembyen til Jesus. Det er her vi bor, jobber og lever. Dagliglivet er det folk flest her er opptatt av. Slik sett blir Nasaret som en hvilken som helst annen by. Folk her har de samme behovene som alle andre. De fleste som bor her i Nasaret er arabere. For en tid tilbake hadde vi en møteserie og det kom nærmere 15 personer med arabisk/ muslimsk bakgrunn. 8 av dem tok dåp, men dessverre er de ikke lenger i menigheten. Beslutningen om å bli Adventist ble for dramatisk for dem. De stod i fare for å miste nettverket sitt, og framtida ble usikker.»

Etter måltidet, mens vi alle fremde-

les sitter rundt bordet, er det tydelig at den kvinnelige forstanderen synes det er på tide at vi kommer til poenget.

Med Sergey som tolk henvender hun seg til Roger og spør: «Så hva tenker du om menigheten vår her i Nasaret?» Og slik får vi en flott samtale om hvordan menigheten kan nå ut til flere med evangeliet. En kvinne tar ordet og sier: «Jeg har 5 barn og mannen min er den eneste som har inntekt. Jeg har ikke råd til å kjøpe bøker, men jeg vil gjerne dele ut bøker til venner og kjente.» En annen kvinne, som tidligere var russisk landslagsspiller i håndball, mente vi burde få tak i helse- og livsstilslitteratur på arabisk for å kunne gi til folk i byen.

Så var det tid for avskjed. Før vi reiste, ba vi sammen, og de minnene vi tok med er gode og oppmuntrende. _______________________________ I forbindelse med den årlige Misjon 10/40 sabbaten for Vestfold og Telemark vil Roger Robertsen tale i Sandefjord sabbaten 10. august. Han vil også dele erfaringer fra arbeidet i Israel. Alle er velkomne.

STUDY ENGLISH

Summer School in English • 4 July - 29 July, 2013

General English Courses • 2 September - 11 December, 2013 • 20 January - 8 May, 2014

For more information, or to apply, visit www.newbold.ac.uk/english or call +44 (0)1344 407407

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Måtte disse samlingene fortsette å være like velsignet som de var for oss!

Dag-Joel Birkeland deler inntrykk fra korfestvalen på Ekebyholmsskolan.

K

orturen dette året gikk til Ekebyholmsskolan i Sverige.

Det var forøvrig ikke bare en alminnelig kortur, men vi skulle til en korfestival der korene fra de fire skandinaviske søsterskolene kom sammen.

Før koret reiste fra Norge, hadde vi fått litt informasjon om hva som skulle skje, men det endelige programmet var ikke fastlagt. Selv om Elbjørg Keyn leste opp programmet for å «forberede» koret på turen, var det ingen som fikk det med seg. Vi var usikre på programmet.

Vi nærmet oss Ekebyholmsskolan. De siste to kilometerne opp

www.tyrifjord.vgs.no

til skolen er det store eiketrær på begge sider. Jeg syntes dette var en flott allé selv om trærne ennå ikke hadde begynt å blomstre, og det fortsatt var mye snø. Jeg syntes det er veldig fascinerende at betrakte hovedbygget – et gammelt slott! Jeg fikk ikke helt følelsen av å komme og besøke en skole. Vi var for øvrig det første koret. Derfor fikk vi også de beste rommene.

Vi gikk inn for å spise kveldsmat på slottet. Det første som slo meg var: Hei, her er maten enda bedre enn på TVS. (Det skyldtes kanskje korfestivalen?) Jeg ble veldig fasinert av arkitekturen, stilen. Dette var ikke vanlig «skolearkitektur» slottet var innredet etter. Jeg tror ikke noen i koret fikk «skolefølelse».

Da de andre korene dukket opp, gikk vi til aulaen. Der skulle vi ha en «Bli kjent»-aktivitet. Nå fikk vi virkelig oppleve hvor mange som var kommet til festivalen. Dette var veldig spennende – mange nye mennesker å bli kjent med. Ikke

det at jeg ble kjent med noen nye via denne leken. Utfordringen var at alle skulle si navnet sitt så raskt som mulig. Vi startet bak i det ene hjørnet av aulaen og frem til midten, i sikksakk mønster. Jeg fikk ikke med meg andre navn enn dem jeg kunne fra før, men det ble mer enn nok tid etter hvert!

Fredagen viste seg å bli en veldig lang dag, med masse sang. Jeg syntes at dette var utrolig artig, spesielt fordi jeg ikke var så veldig entusiastisk for sang før jeg kom til TVS. Nå stortrivdes jeg!

Da alle hadde rigget seg godt til i gymsalen etter frokost, var det tid for en minigudstjeneste, Det

Advent N y t t 6 • 20 13

15

TVS-kontakten var kommet en ung, energisk taler, som talte litt om hvorfor man skal være kristen. Vi hadde den samme taleren hele helgen. Jeg syntes han var veldig interessant, men han hadde nok litt for lange taler. Vi var jo først og fremst kommet for å synge. Han hadde kanskje glemt det?

Elbjørg sto for oppvarmingen.

Det vil si at vi hadde en lang og grundig oppvarming. Men det var da vi begynte å synge vi kom skikkelig i gang. Jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet stå på «utsiden» – være observatør – og oppleve koret! Men det å være med var utrolig. Oppleve gleden og felleskapet. Det var så mye liv og energi i felleskoret! Det dabbet nok litt av i løpet av helgen. Det måtte så absolutt være lov, når det er sang­ trening fra morgen til kveld.

Konserten fredag gikk veldig bra selv om vi alle var slitne, etter dagen. Når korene satt nede, så det veldig bra ut (da var salen nesten full), men da vi gikk opp for å synge, gikk dessverre over halvparten av alle i salen opp. Det var flere i felleskoret enn tilskuere i salen. Likevel var det veldig god stemning.

Jeg opplevde noe helt spesielt da vi var så mange for å hylle Skaperen med sang! Det var fantastisk.

Sabbatsmorgen var det øving.

Jeg var veldig sår i halsen etter gårsdagen. Dette kunne bli en

Jubileum!

J

a, det er faktisk jubileum igjen – ganske snart! (Tiden går som kjent fort).

Hvis du hører hjemme blant avgangselevene i 1963 – 1973 – 1983 – 1993 – 2003 er du invitert til feiring sammen med 25 årsjubilantene fra 1988. Dagen er den andre sabbaten i september, dvs. 14.september!

Feiringen starter offisielt kl. 16.00.

Det lages en utstilling i vestibylen, og vi håper dere kan bidra med bilder og

16

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

interessant dag. Oppvarmingen var ikke like grundig som dagen før. Jeg var ikke klar over hvor viktig en skikkelig oppvarming er før denne dagen. Dagen ble utfordrende. Det hadde nok mye med gårsdagen å gjøre, men likevel.

Vi hadde en konsert i Adolf Fredriks kyrka. Programmet var godt bygget opp. Jeg følte meg profesjonell, og til en forandring så jeg dirigenten (noe jeg slet med på Ekebyholm). Samholdet i felleskoret var blitt mye bedre, og jeg følte at tilhørighetsfølelsen hadde blitt sterkere. Konserten gikk veldig bra, men vi virket kanskje litt slappe etter så mye øving og opptredener. Det var likevel utrolig å være med, synes jeg.

Det jeg husker best fra turen, er den siste samlingen i gymsalen på sabbaten. Her var det masse god snaks og liv. Det skulle egentlig bli avsluttende sang fra alle korene,

men programmet ble endret. Sananina fikk synge én sang, og det var et lite show. Stemningen ble veldig god. Noen spilte på forskjellige instrumenter, mens en stor gruppe sang lovsanger! . Andre pratet, løp rundt, eller tok bilder hos en fotograf. Bildene ble vist på en storskjerm litt senere. Jeg følte sterkt at Den Hellige Ånd var til stede midt i blant oss.

Denne turen ble en stor velsignelse, og jeg takker Jesus for at jeg fikk lov til å være med. Jeg har blitt kjent med flere nye, og noen jeg kjente fra før, har jeg blitt enda bedre kjent med.

Den Hellige Ånd var ikke bare med oss denne siste kvelden, men på hele turen. Jeg takker Elbjørg og de andre som arrangerte turen, men mest takker jeg Herren som gjorde alt mulig.

Måtte disse samlingene fortsette å være så velsignet som de er!

gjenstander etc. som kan stilles ut i klasserommene/vestibylen. Hvert 10.årskull og 25.årskullet får et klasserom til disposisjon. Vi regner med at kullene selv sørger for innholdet i feiringen frem til middagen (banketten!) kl. 18.00.

Skolen tar ansvaret for banketten og underholdningen i forbindelse med den, men vi tar gjerne imot tips om personer som kan bidra på forskjellig måte. Målet er at vi skal ha det hyggelig sammen, og dess flere som bidrar, dess bedre blir resultatet.

Vi har ikke satt noe bestemt tids-

punkt for når vi avslutter på kvelden, men regner med at mange vil bli sittende ut i de små timer. Det er dere naturligvis hjertelig velkommen til!

Siden arrangementet er på en sabbat, inviteres alle som har lyst og anledning til å delta på sabbatsskolen og gudstjenesten sammen med menigheten og skolefamilien denne sabbaten.

Ta kontakt med skolen – tlf.

32162600 – post@tyrifjord.vgs.no Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Velkommen til gjensyn 14.september!

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

«Norrønafolket det vil fare» Newbold College: Fredelig strandhogg i Vesterled med elever fra TVS.

N

ewbold College er en velkjent utdanningsinstitusjon for mange norske adventister. Mange har her fått sin grunnleggende, faglige utdannelse. Særlig gjelder det pastorer og lærere. På 1980-tallet var den norske studentgruppen til og med den største utenlandske gruppen, men både før og siden har det vært mange norske som har studert på Newbold College samtidig.

For Newbold har mye å by på: teologi, økonomistudier og en rekke humanistiske fagområder.

Det såkalte «Gap»-året er blitt populært. Det gir en smakebit av mye forskjellig.

TVS ønsker å opprettholde kontakten med Newbold College.

Derfor inviterer pastorene tredje­ klassingene til å være med på et Newbold-besøk på vårparten.

Pastor og lærer på TVS, Atle

Haugen, gir noen glimt fra besøk i mars: Newbold 2013 Våren i England var nesten like kald som her hjemme i år. Men mottagelsen på Newbold var varm og hyggelig som alltid når vi kommer på besøk med potensielle fremtidige studenter fra Tyrifjord.

Raimo Hansen, Serge Licius og Atle Haugen var sjåfører og reiseledere for 16 elever på «spiontur».

Ekstra hyggelig var det i år fordi vi nå har 8 elever på Newbold. Det er en kraftig forbedring etter flere år med svært få norske elever ved skolen. Elevene gav gode skussmål til undervisningen og lærerne på Newbold. Vi fikk selv en smakebit ved å være med på et par timer og noen runder med informasjon om hva skolen tilbyr. For øvrig deltok vi på andakter og møter gjennom

sabbaten og fikk en god følelse av hva Newbold tilbyr.

En englandstur vil nok alltid inneholde en liten dose shopping og en Londontur. Det fikk vi tid til denne gangen også. Meldingen fra deltakerne etterpå var at vi var enige om at det hadde vært en hyggelig, fin og nyttig tur. Flere elever vurderer å dra til Newbold for å studere de neste årene! Nok en gang takk til DNU som sponser Newbold og oss ved disse turene!

«Moe-festen i gang» S

lik var overskriften over førstesiden i Ringerikes Blad tirsdag 23.april.

Dikteren og eventyrsamleren Jørgen Moe er Holes store sønn, i hvert fall fra moderne tid.(Glemt er for en stund krigerkongen og helgenen Olav Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige).

22. april 1813 ble han født på Mo gård. Det er altså 200 år siden, og vel verdt å feire.

Den offisielle åpningen skjedde på Hole-bibliotek på Vik. Her var det foredrag og boklansering med kunstneriske innslag.

Det siste sto TVS-elever for: Ragnhild Sømme («Seterjentens

www.tyrifjord.vgs.no

søndag»), Nathalie Halvorsen (Edvard Grieg: «Til våren»), Rut-Emilie Arctander (egenkomponert fiolinstykke) og Maren Moe, som er tippoldebarn av jubilantens bror: («Det lysnet i skogen») TVS-innslagene var arrangert av Elbjørg Keyn Lundström.

TVS står for mer enn utdanning.

Skolen er også for øvrig en viktig kulturinstitusjon. Derfor synes vi det var både hyggelig og viktig å bidra i forbindelse med Moe-jubileet.

Med ordfører Per Berger i spissen var mange grupper i Hole-samfunnet representert på åpningen. Særlig var det, naturlig nok, mange skole- og kulturinte-

resserte mennesker å se i forsamlingen.

Dette var utmerket TVS-reklame. Takk skal dere ha, jenter!

Advent N y t t 6 • 20 13

17

TVS-kontakten

Russedåp

Rektor har ordet...

Stein er ikke bare stein. Fra tid til annen hører vi om meteoritter som kommer inn fra verdensrommet og treffer kloden vår. Forskere synes dette er spennende fordi de da kan finne ut av hva slag stoff meteorittene er laget av. Slik kan de bedre forstå litt mer av det store og ufattelige solsystemet og universet.

Et menneske er ikke bare et menneske. Jesus kom fra universets senter og traff vår klode. Dette er spennende for da kan vi finne mer ut om Guds herlighet, ære og makt. Da kan vi bedre forstå at det finnes en balanse i livet, at ting henger sammen – et stort bilde presenteres for oss.

En del av dette store bildet er deg og meg. Vi får være med på noe stort – et felleskap – med hverandre og Gud. Dette gir livet innhold og mening. Vi ønsker at Tyrifjord skal bidra til et slikt fellesskap.

Styrkår

18

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

Noen tanker rundt markeringen av Adventistsamfunnets 150 år Av Nina Myrdal

A

dventistsamfunnet har eksistert i 150 år – hvordan skal vi omtale dette, og hvordan forholder vi oss til det? Er det et jubileum, en fest eller en markering? Fordi jeg har vært privilegert og undervist i mange år, har jeg fått gleden av å få mange tilbakemeldinger på egne og andres uttalelser og utsagn. Jeg husker spesielt godt en gruppe elever som synes det var så rart at det var leit at Jesus ikke hadde kommet igjen før.

De kunne simpelthen ikke forstå det.

«Ja, men dersom Jesus hadde kommet igjen rett etter at Adventistsamfunnet startet opp, da hadde jo ikke du og jeg vært født.» Elevene mine fikk meg til å velge ordene mine annerledes når jeg snakket om håpet om Jesu gjenkomst. De hadde et viktig poeng, for hvordan kan jeg si til barna mine at jeg skulle ønske Jesus hadde kommet igjen før de var født? Da ville jo ikke de vært født. Jeg tror det er viktig å være nyansert og i forhold til at vi fortsatt venter etter 150 femti år; må det være mulig å ha to tanker i hodet på en gang.

Jeg er selvfølgelig ikke fornøyd med all urett som skjer i verden, miljøproblemer, terror, vold, kriser og katastrofer, og jeg håper og gleder meg til at Jesus skal komme igjen og rydde opp i alt som har blitt feil. Noen ganger håper jeg kanskje sterkere enn andre ganger. For eksempel etter den 22. juli, eller når noen jeg er glad i er syke eller hver gang jeg er i en begravelse.

Noen ganger er jeg også litt egoistisk, f. eks dagen før eksamen tenker jeg at det ville vært praktisk om Jesus kom igjen i løpet av kvelden eller natten.

Men samtidig er jeg så utrolig glad for at Jesus venter. Han venter til alle får den muligheten de skal ha. Han venter kanskje på en jeg og du er glad i. Han venter også på dem som ikke

www.adventnytt.no

er født enda og som bare eksisterer i Guds tanker. Kanskje han også venter på meg, fordi jeg har gått meg vill og rotet meg bort? Han venter så lenge han kan. Akkurat som for Sodoma og Gomorra, eller før vannflommen.

Hvis vi som kirkesamfunn ikke er glade for at Jesus venter, blir vi som Jona, som furtet under busken sin.

«Det var det jeg visste – Gud er alt for god.» Bare det at vi furter i kirkene våre i stedet…

Men hvis vi gleder oss uhemmet, blir det jo også feil. Det vi presterer her på kloden er kanskje ikke det vi bør rope hurra for. Men Guds nåde er verdt noen hurrarop eller kanskje enda bedre, en hallelujasang. Når jeg går på kirkegården i Hole kommune for å se på graven til mormor og morfar, blir jeg trist. Trist fordi jeg ikke kan snakke med dem. Trist fordi jeg synes mormor hadde fortjent en

bedre avslutning på livet. Men jeg blir også glad. Jeg kjenner igjen mange av navnene på gravstøttene og vet at de sovnet med Jesus som bestevenn. Sist jeg var på gravlunden tenkte jeg til og med noe så merkelig som at dette var et fint sted for en fest. Jeg har jo visshet om at jeg skal få treffe dem som sover igjen. Jeg så for meg gledesscenene som vil inntreffe når Jesus kommer og syntes kanskje at det hadde vært verdt en feiring. Når det går an å være både trist og glad på gravlunden, kan det kanskje være mulig i andre sammenhenger også. Og når det gjelder at vi fortsatt venter på Jesus er jeg kjempeglad. Vi har jo ingen grunn til å tro at Gud somler. Det er så tydelig å lese i Bibelen at Jesus lengter etter oss.

Jeg har tro på at den rette timen, som bare Gud kjenner, kommer så snart som mulig. Ja, jeg tror faktisk det er snart.

Advent N y t t 6 • 20 13

19

Undervisning

Den store medfølelsen Medfølelsen er et økologisk grunnmotiv. Og i vår tid er den en god magefølelse i mer enn en forstand. ”Menneskehetens virkelige moralprøve består i holdningen overfor dem som er prisgitt oss - dyrene.

Og i denne forstand har vi lidt et sammenbrudd, en katastrofe så fundamental at alle andre utgår fra den,” sier forfatteren Milan Kundera.

Av Ove S. Berntsen

J

a, dersom vi frarøver de minste et ”dyreverdig” liv for å tilfredsstille oss selv, går det ikke bare ut over ressursene og klimaet, det skader også noe i oss selv og undergraver vår felles eksistens.

Derfor er medfølelsen et økologisk motiv. Det greske ordet oikos betyr nettopp hus eller hushold. Så økologi er læren om vårt hjem og økonomi er forvaltningen av hjemmet. Men det vi i dag kaller økonomi, er ikke økonomisk; i stedet for å forvalte, forbruker vi naturkapital og etterlater oss avfall. Vårt hjem er i en kritisk situasjon.

Medfølelsen er kjærlighetens pulsslag. Evangeliet er fortellingen om hvordan himmelen ble ”jordfestet” som Gud med oss. Når Jesus gikk omkring i byene og landsbyene og gjorde godt

og helbredet sykdommer og plager, syntes han inderlig synd på menneskene. Han ble fylt av medfølelse når han så enkene, de døve og blinde og spedalske, de små og vindskjeve, ja, til og med sauer og fugler og andre små skapninger var omsluttet av hans omsorg. Det greske ordet innebærer at hele fordøyelsessystemet så å si var i opprør. Medfølelsen er derfor en god magefølelse i en vanskapt verden. Den innvarsler ”et nådens år fra Herren.”

En tidsinnstilt økologisk bombe Blir vår livsstil også mer og mer umulig for medfølelsen? Glemmer vi de forsvarsløse som ”bor” i bur og konsentrasjonsleirer for å tilfredsstille vår rovdyrappetitt, som fra en global synsvinkel hverken er bærekraftig eller værekraftig? Ja, for mange av

dyrene er hver dag som Buchenwald og Belsen – og hvor er frelsen? Og vi må ikke glemme at Jesus ikke først og fremst kom til jorden for å frelse noen få sjeler, men for å frigjøre flere og flere av dem vi fanger. Å vise medfølelse er også helse. De etiske aspekter ved å spise, er av større betydning enn helsegevinsten. Vi vet at det er en uansvarlig ressursforvaltning å produsere kjøtt i stedet for planter. Det krever minst ti ganger så store arealer og veldige mengder vann.

Kanskje vil vi for alvor erfare galskapen i dette etter hvert som appetitten til mennesker i de folkerike landene i Asia krever like mye kjøtt som vi spiser i vår del av verden. Det vil rett og slett ikke være mat nok til alle, og i tillegg får vi økt forurensning og større risiko for infeksjonssykdommer og bakteriell

Kjærligheten til mat Isaac Singer er ikke den eneste nobelprisvinneren i litteratur som går inn for en vegetarisk livsstil med omsorgen for dyrene som den viktigste begrunnelsen.Vi kan også nevne Milan Kunders, J. M. Coetzee, Franz Kafka,V. S. Naipaul, Leo Tolstoj og Rabindranath Tagore. Andre forfatternavn er Upton Sinclair, Elie Wiesel, Charlotte Brontë, Clive Barker, Louisa May Alcott, George Bernard Shaw, Peter Shelley, Mary Shelley, Alice Walker, Deepak Chopra, Ralph Waldo Emerson og Henry David Thoreau. Kan vi en gang si som Franz Kafka: ”Jeg kan se på deg i fred, jeg spiser deg ikke mer?”

20

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Undervisning resistens. Vi må ikke glemme våre globale naboer som lever på sultegrensen.

Ja, vi tilhører jo samme familie, hvis jorden er vårt hjem.

Og så vet vi at kjøttindustrien er en av de største klimafiender, mer alvorlig enn hele transportsektoren til sammen – på land og hav og i luften. Man kan kjøre bort nesten ti liter bensin for å slippe ut like mye klimagasser som ved å produsere og konsumere ett kilogram kjøtt. Men det virker som om kjøttet fortsatt har et slags frikort i debatten.

Alt dette er en tidsinnstilt økologisk bombe.

Hver dag er et Treblinka Den siste grunnen til å forandre kostholdet, omsorgen for dyrene, er ikke så lett å tallfeste, men ikke mindre viktig. ”Ingen kjærlighet er mer oppriktig enn kjærligheten til mat,” sier George Bernard Shaw. Og det var også hans viktigste argument for å slutte å spise kjøtt.

Det er treffende sagt at mennesket er den eneste art som kan rødme, og som har grunn til det. Vi har mer innsikt og intelligens enn de andre, vi er så å si et hode ”høyere” enn dyrene.

Vi er skapt med evnen til å tenke og sette grenser for våre handlinger, det er et særtrekk ved gudsbildet. Derfor har vi god grunn til å rødme når vi ser at vi har overskredet grenser i vår rovdrift av dyrene, og derfor også ressursene og klimaet. Kanskje bør vi utvide den gylne regel til også å gjelde dyrene?

Det vi gjør mot skapningens minste og mest sårbare, gjør vi i siste instans mot oss selv. Kyllingens liv er stakkarslig, grusomt, brutalt og kort.

Noen er kanskje for drastiske i sine uttalelser, men også overdrivelsen har ytringsfrihet. Den kan skjerpe våre sløve sanser. ”Når du myrder en skapning, myrder du Gud,” sier den jødiske forfatteren Isaac Singer, en av de mest radikale røster. Han assosierer mishandlingen av dyrene med krigens redsler: For mange av dem er hver dag et Treblinka.

Sammenligningen er ikke et utslag av manglende respekt for de seks millioner jøder og fem millioner andre mennesker som ble utryddet i holocaust, men han karikerer sin solidaritet med de minste av de minste.”I sin oppførsel overfor dyrene er alle mennesker nazister.”

Singer erklærer at han ble vegetar

www.adventnytt.no

for helsens skyld – ikke sin egen, men dyrenes helse.

Et optisk bedrag i samvittigheten Han forklarer seg slik: ”Jeg holder ikke dyr for å være over eller ved siden av mennesker. Grunnen til at vi skal oppføre oss anstendig overfor dyrene, hviler på den kjensgjerning at vi er en høyerestående art. Vi har en enestående evne til innlevelse, rasjonalitet og moralsk frihet, og det er nettopp derfor vi er forpliktet til å akseptere og respektere dyrenes rettigheter.” ”Et menneske er en del av helheten, som vi kaller ’universet’, en del som er begrenset av tid og rom. Å oppleve oss selv, våre tanker og følelser, som noe atskilt fra resten, er et slags

optisk bedrag i samvittigheten,” skriver Albert Schweitzer. Han påpeker at vår oppgave bør være å frigjøre oss fra dette fengslet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til alle levende skapninger og hele naturen i dens skjønnhet. ”Ingenting vil gagne menneskehelsen og øke sjansen for livets overlevelse på jorden mer enn en utvikling mot et vegetarisk kosthold.”

Det kan kanskje være en idé å skille mellom rene og urene dyr, som vi har gjort? Men det har forholdsvis liten etisk relevans i dag. For mer enn noen gang før vet vi at vårt ansvar for ressursene, klimaet og dyrenes kår er en forutsetning for helsen i framtiden.

Derfor er medfølelsen et økologisk grunnmotiv.

MIN TILFLUKT Min Gud, jeg vil min tilflukt ta hos deg når livet rammer meg med smerte stor.

For da kan ingen andre trøste meg.

Men du vet alt, og alt jeg deg betror.

De valgene jeg tar blir ofte feil.

Jeg ser ikke problemer som er skjult.

Og gjør jeg det jeg tror er rett for meg, så kan jeg av den onde ha blitt lurt.

Jeg ikke alltid ser så klart din vei.

Og følgene de må jeg bære selv.

Men kan du fortsatt bruke en som meg?

Så ussel og så naken i min sjel?

Alt slitet i mitt liv det tynger meg, og tar ifra meg all frimodighet.

For hvordan skal jeg kunne tjene deg troverdig, i min ufullkommenhet?

Jeg leter i min Bibel etter svar.

Du sier: ”Jeg vil lette byrden din.

Så kom til meg med sorgene du har, og slipp min kjærlighet i hjertet inn.”

Min Gud, som balsam virker da ditt ord.

Da får jeg gråte ut i favnen din.

Og som en fattig synder her på jord, jeg trøstes når du hvisker: ”Du er min.”

Elisabeth B. Hauer

Advent N y t t 6 • 20 13

21

Tips

Harald&Haralds tipsesmie Harald S

Harald G

Må Jesus frelse oss fra Gud? Når folk spør meg hva som er spesielt med adventistene, sier jeg noen ganger at det drivende perspektivet i adventismen på sitt beste, er at Gud ønsker venner, ikke tjenere. Han er ikke fornøyd med lydighet. Han vil at vi skal forstå ham og elske ham for den han er.

Derfor står det om åpne bøker når retten settes i himmelen. Derfor blir læren om evig pine i helvetet umulig. Derfor skapte Gud sabbaten som et tempel i tiden fordi han så gjerne vil tilbringe tid sammen med oss, osv. osv.

Den boka som mer enn noe har satt disse tankene i system for meg, er Tjenere eller venner? Et nytt syn på Gud av adventisten A. Graham Maxwell.

Til nå har jeg trodd at dette var adventistenes prosjekt. Bare les den siste siden i «Mot historiens klimaks» av Ellen White. Boka til Maxwell kom ellers ut i 1992 på engelsk og i 1995 på Norsk bokforlag. Og takket være Sigve Tonstads undervisning, forskning, forfatterskap og forkynnelse så har disse perspektivet blitt løftet frem igjen og igjen som selve kjernen i «Den-store-strid-teologien» også her hjemme i Norge.

Nylig har jeg lest en annen bok som går over nøyaktig den samme grunnen, og kommer til de samme konklusjonene. Den heter «He Loves me!» og er skrevet av Wayne Jacobsen som har en helt vanlig evangelikal bakgrunn som han i dag tar avstand fra.

Begge disse bøkene utforsker forskjellen på fryktdrevet religion og tillitsfull vandring med Gud. Begge bøkene problematiserer hvordan en klassisk forsoningslære lett kan fordreie Gudsbildet: Gud var så sint at han måtte drepe noen, og så kom Jesus heldigvis og kastet seg mellom Gud og oss.

Begge tyr i stedet til bildet med synd som sykdom som Guds vrede på korset kurerer og eliminerer, i stedet for bildet av en sint Gud som må tilfredsstilles ved offer.

Begge bøkene fokuserer på tillit til Gud som veien ut av syndens grep, og mistilliten til Gud som årsaken til all elendigheten. Begge bruker fortellingen om den bortkomne sønnen for å vise at både opprør og religion kan være surrogater for et tillitsfullt kjærlig forhold til vår himmelske far. Begge bøkene problematiserer helvetet.

Begge utforsker hvordan synden er sin egen straff, og hvordan vi selv skiller oss fra Gud på grunn av skam og frykt.

Begge bøkene er lettleste og blander egenopplevde fortellinger med utlegging av bibelvers. Begge bøkene vil gi deg en frihet og en glede i gudsforholdet ditt som bare det å ta imot budskapet i dem, kan gi.

Men He loves me. Gjør det på ingen måte dårligere enn Venner eller tjenere?. Forskjellen på de to bøkene er at Wayne Jacobsens bok om mulig er enda mer personlig, og den går enda tettere inn i psykologien rundt spørsmålene. De siste kapitlene i He loves me som handler om hvordan vi takler vår egen vekst som kristne (eller mangel på sådan), virker enda sterkere på meg fordi eksemplene og illustrasjonene er enda mer dristige og personlige. Kanskje virker også Waynes bok sterkere fordi jeg har hørt undervisningen hans muntlig og hørt ham fortelle så konkret om hvordan dette budskapet har forvandlet ham og familien. (Serien Transitions på http://lifestream.org/transitions er verd å høre på den også).

Begge bøkene er blant de jeg setter helt øverst på «les-denne-listen» min. Og det sier ikke så rent lite.

Hilsen Harald G

22

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Tips «Kona til en framgangsrik forretningsmann lette etter ord for å skildre det bildet hun hadde av Gud: - Selvmotsigende, vilkårlig! begynte hun – og endte opp med grusom.

– Men hvorfor kan vi ikke beholde selve verdinormene fra kristendommen, fortsatte hun, - som å elske sin neste som deg selv, bare uten de kristnes Gud? Som så mange andre hadde hun vokst opp i søndagsskolen, men nå erklærte hun seg, noe beklagende , for å være ateist.»

(A Graham Maxwell.

Venner eller Tjenere, s. 11)

«Over these two days I’ve listened to you talk about God as a loving Father. Since I became a Christian I have served only a mean God, fearful every day that I might miss his will and be rejected. I really want to believe he is the incredible Father you speak about, but I’ve decided not to.”

“Really?” I asked. “Why is that?”

“I’m just not sure you’re right. I’ve thought about this over the last day or so, and I’ve made a decision. I’m going to keep serving the mean God.” He had it all worked out.

“The way I figure it, if I’m right and serve the mean God, then I’ll be fine on Judgment Day. If I’m wrong and he is the Father you’re talking about, he will understand why I did what I did. If I change now and serve this loving Father, what happens if he turns out to be the mean God I’ve always thought him to be? Then I am in trouble.”

“Certainly, that’s your choice,” I told him. “But before you decide, can I ask you a question?”

“What’s that?”

“Would the God you’re serving ever trade his life on a cross for yours?”

He looked up at me and shook his head emphatically. “No way!”

(Wayne Jacobsen. He loves me s. 38-39)

Jesus og ikkevold Vi lever i en voldelig verden. Til enhver tid foregår det væpnede konflikter mange steder i verden. Mennesker dør, blir drevet fra sine hjem eller utsatt for overgrep.

Selv om en del kriger og konflikter blir startet av grådige ledere, er det også mange tilfeller der undertrykte grupper tyr til våpen for å vinne frihet og uavhengighet. I Norge er vi heldige som lever i et fritt land, men det er en frihet som aldri har vært selvfølgelig. Vi har vært underlagt Danmark og delvis Sverige, vært okkupert av Hitlers Tyskland og senere levd under trusselen av russisk invasjon.

Hvordan skal vi kristne forholde oss til disse realitetene? Skal vi «ta ansvar» gjennom å slutte opp om militærtjeneste of støtte norsk deltagelse i «nødvendige» konflikter? Eller skal vi holde oss til å fortelle om at Jesus snart kommer igjen for å gjøre slutt på krig og elendighet?

I boka «Jesus and Nonviolence: A Third Way» (Fortress Press, Minneapolis) argumenterer Walter Wink for at Jesus står for en tredje vei i møtet med vold og undertrykkelse. Hans etterfølgere er kalt til å arbeide for fred og de gjør det gjennom ikkevoldelig motstand mot vold og undertrykkelse. I denne korte, lettleste boka på ca 100 sider viser Wink hvordan Jesus instruerte sine disipler i hvordan de skulle yte motstand mot romersk undertrykkelse i deres samtid og hvordan vi kan anvende de samme prinsippene i dag. I tillegg viser Wink hvordan ikkevoldelig motstand ofte er mer effektivt enn maktbruk i kamp mot undertrykkelse.

På nettsidene til Adventist Peace Fellowship (www.adventistpeace.org) er det mulig å lese mer om dette temaet fra en mer spesifikk adventistvinkel. Under fanen «Peacemaking Heritage» er det samlet et godt utvalg artikler som forteller om adventisters forhold til pasifisme og ikkevold fra adventbevegelsens spede begynnelse og fram til i dag. Adventist Peace Fellowship er også på Facebook.

Hilsen Harald S

www.adventnytt.no

Advent N y t t 6 • 20 13

23

Annonse

NÅ utgitt pÅ Norsk Vitenskapen er klar.

Resultatene er tydelige.

Endre ditt kosthold, og reduser dramatisk risikoen for kreft, hjertesykdom, diabetes og fedme.

«I vår tid er det enorm forvirring rundt riktig ernæring og kosthold. Derfor er det gledelig at Kinastudien endelig kommer på norsk. Slik jeg ser det representerer boka et vendepunkt i forståelsen av kosthold og helse, med en solid vitenskapelig forankring. » - Christian Daling allmennlege og ernæringsekspert

«T. Co lin Cam pb ell , en av kje mp en e inn en ern ær ing sfo over sin e ko lle ga er på de tte fel tet . Dette er en av de rsk nin g, rag er hø yt vik ko sth old som no en ga ng er skr evet. Å les e de n ka n red tig ste bø ken e om de livet dit t.»

- De an Or nish, dr. med . og professor

ved University of Cal

ifor nia .

Den mest omfa ttenDe ernæringsstu Dien noensinn e

kiNAstuDiEN

M ed oppsik tsve kken de re su ve kt ta p og la ng siktig he ls lt ater for e «Studien er epidemiologiens Grand Prix.»

- the new York times

Kinastudien i heftet utgave Varenr: 5189 416 sider Finnes nå i bokhandelen, eller bestill boken på Kr 429 www.flux.no eller flux@flux.no Ved større bestillinger gis rabatt!

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

T. Colin Campbel l, Thomas M. Campb PhD ell ii

beveger tanken

Flux forlag ønsker å belyse et mangfold av perspektiver for å inspirere til nye tenkemåter og motivere til gode handlinger.

Kinastudien isBn Bestilles 9788292773543 www.flux.no fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Kr 429,-

24

Ad vent N yt t 6 • 2 0 1 3

Ann KINASTUDIEN 210x275.indd 1

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no 25.04.13 11:02

Annonse

Skumringsfortellinger fra dyreriket NYHET

La planeten leve FORFATTER: Giovanni Giuseppe Bellani La planeten leve er den andre boka i Norsk Bokforlags serie med miljøbøker for barn. I denne boka er det pandaen, Ginkgo, som er guide. Han har reist verden rundt og samlet skatter blant trær og blomster, fugler og dyr. Men det står ikke så bra til med verden som han skulle ønske. Naturkatastrofer og forurensning truer både mennesker og natur.

Derfor er det viktig at vi lærer oss alt vi kan om livet på jorda. Blir vi litt klokere, kan det skape grunnlag for et godt liv for våre barn og barnebarn!

Som Planet i fare, er også denne boka en samling av fire småbøker med viktige tema: Skogen forsvinner Ginkgo tar oss med til skoger og trær han har besøkt rundt om i verden. Han viser oss alle dyrene som bor der, og vi lærer hvor viktig det er å ta vare på dem.

Hva gjør vi med jorda?

Den jorda vi går på, er livsviktig for alt levende på planet­en.

Ginkgo viser oss hvordan forurensning, avfall og ukontrollert bruk av naturressurser skitner til og ødelegger jorda. Vi må stanse det!

Bob Hartman & Krisztina Kállai Nagy I denne samlingen av fabler og fortellinger fra hele verden møter vi alle slags dyr. Noen mer uvirkelige enn andre. Vi blir kjent med innbilske og smarte kråker, en ganske sulten løve, ei skrytepadde og en fantastisk fugl. Vi møter også Store John og Lille John, en lur rev, arbeidsomme maur og koselige kaniner og mange andre rare og morsomme dyr.

Vi oppdager fort hvorfor dyrehistorier er så populære. Årsaken er ganske enkel. De handler egentlig om oss mennesker! Æsop visste det allerede for flere tusen år siden.

Hans travle maur, late gresshopper og innbilske kråker gjorde det mulig å utforske gode og dårlige egenskaper hos oss mennesker. Noen ganger fantes de egenskapene han beskrev, hos dyrene. Men andre ganger fantes det ingen åpenbar sammenheng. Men sammenheng eller ei, det å gi dyrene menneskelige egenskaper er en utbredt praksis i tradisjonell fortellerkunst over hele verden.

Bob Hartman har bevisst gått inn for å ta med de fortellingene som får fram våre beste egenskaper. Hensikten har ikke vært å moralisere, men å oppmuntre små og store lesere til å bli vennligere, mildere og mer medfølende. Det er en god måte å ta med seg inn i hverdagen. Boka egner seg like godt til høytlesning i skoleklassen som til en koselig avslutning av dagen på sengekanten.

SKUMRINGSFORTELLINGER FRA DYRERIKET i innbundet utgave Varenr: 3425 128 sider Kr 298

Når naturen truer Naturen kan bli sint: Brennende tørke, jordskjelv, flom eller storm, lava som velter ut av en vulkan. Men naturen alene er ikke ansvarlig for disse katastrofene. Vi mennesker har brukt naturressursene uten å begrense oss. Det kan vi ikke fortsette med.

Ta vare på alt som lever På jorda har vi et stort mangfold av blomster, trær og flotte dyr. Men mange av dem står i fare for å bli utryddet? Vi må bestemme oss for å ta vare på dem. De er en skatt som vi må beskytte og bevare!

NYHET

LA PLANETEN LEVE i innbundet utgave Varenr: 3426 144 sider Kr 298 Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 6 • 201 3

25

Adventishistorie

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble stiftet i USA, trykker Advent Nytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013.

Matteson møter motstand fra større europeiske byer, som blant annet Paris. Plassen ble opparbeidet i Gjertsens skoles Gymnastiklokale 1868 etter at det var blitt vedtatt at den Etter bare noen ukers arbeid i Norskulle danne knutepunkt for fem gateges hovedstad, ble lokalene John G. løp, hvorav St. Olavs gate representerte Matteson hadde leid for små. Før det hovedgaten.4 St. Olavs plass var ferdig opparbeiplanlagte møtet søndag 10. november det som et vakkert plassanlegg med måtte Matteson se seg om etter en fontene og trebeplantstørre sal på grunn av ning i 1868. Tidligere stor tilstrømning til møsto skulpturen Cupido tene. Dette var ikke helt på plassen, men denne enkelt på så kort varsel, ble borte etter siste krig. men han fant én – GjertI 1957 ble fontenen sens skoles Gymnastiksal fjernet. De nye gårdene eller Gymnastiklokale.

– St. Olavs plass 1 og Møtet ble holdt kl. 17.00 3 fra 1939 og 1940 ble og emnet var Daniels Rekonstruksjon av annonsen i Morgenbladet, 9. og 10. november 1876 utformet slik at plassens profeti om dommen og opprinnelige karakter ble pavemakten, med andre beholdt. Dette endret seg med de nye ord en utleggelse av Daniels 7. kapitugunstige beliggenheten. Men det var byggene til Televerket og Helserådet i tel. I tillegg til den vanlige annonsen nok også andre ting enn beliggenheten 1960-årene. i Morgenposten, ble dette møtet også som spilte inn.

Gjertsens Skole opptok det meste annonsert i Morgenbladet både 9. og Skolen var en privat skole. Dens av trekanten mellom Pilestredet, St. 10. november. I motsetning til Morgenfulle navn var Gjertsens Skole for Olavs gate og Universitetsgata. Skolens posten, kom nemlig Morgenbladet også den høiere Almenud-dannelse, og ble eier og rektor eller bestyrer, Fredrik ut på søndager. grunnlagt av Fredrik Gjertsen (1831Gjertsen, satt som medlem av bestyrelGjertsens skoles Gymnastikksal lå 1904) som Gjertsens Latinskole i 1865 sen for Kunstindustrimuseet i 1878-79. på hjørnet av Pilestredet og St. Olavs som en fortsettelse av Latinskolen for gate. Den var i likhet med resten av eldre elever. Fredrik Gjertsens persona- Han var en ruvende personlighet i sin samtid, og i tillegg til sitt akademiske anlegget oppført etter tegninger av den lia er i korthet følgende: Han ble født virke ivrig opptatt av byens kulturliv. etter hvert kjente arkitekten Wilhelm 1. november 1831. Studenteksamen i Om denne delen av hans interessefelt von Hanno i 1875.1 Matteson forteller 1849 fra Nissens Latin- og Realskole at det ikke hadde vært holdt møter her og engasjement fortelles det følgende: og fra 1854 lærer ved samme skole. Fra tidligere,2 og dette er nok riktig. En Han hadde sin skole ved St. Olavs 1860-62 var han lærer ved Schreiners summarisk gjennomgang av avisenes plass. Tomten strakte seg ned til Latinskole og fra 1862 bestyrer ved annonsesider synes å bekrefte MatPilestredet. Så en dag i 1880 kunnegen skole. Han ble slått til ridder av St. tesons utsagn. For øvrig kom dette til å gjorde han et tilbud som neppe Olavs Orden i 1882.3 Før 1875 hadde skolen holdt til i bli det eneste møtet han holdt her. Han ga bestyrelsenes øvrige medlemleide lokaler. Skolens første eget bygg lå forteller ikke nærmere om grunnen til mer noe hodebry. Han tilbød seg på St. Olavs plass 5 og utgjorde en del det, men beliggenheten hadde nok litt å oppføre en spesialtegnet bygav den komplette arkitektoniske helhet å si. ning nederst i skolegården. Der som St. Olavs plass var fra begynnelGymnastikksalen lå litt utenfor det kunne Kunstindustrimuseet få sen. Da var den en stjerneformet plass området der folk fra de såkalte lavere første etasje, mens annen etasje var med fontene på midten, etter modell klasser vanligvis gikk på møter. Likevel tiltenkt Kunstforeningen. Arkitekt Av Terje Johannessen

26

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

rapporterer Matteson om ca. 500 tilhørere på dette møtet. Det virkelig gledelige var at mange av dem som hadde vært på de første møtene, fortsatte å komme. Rapporten han ga uken etter kan tydes dit hen at han muligens hadde fortsatt å holde møtene der om han hadde kunnet, til tross for den noe

www.adventnytt.no

Adventishistorie von Hanno var sterkt engasjert i utformingen av hele dette strøket, og bygningen ble oppført etter hans tegninger. I mai 1882 kunne museet her åpne sine dører for publikum.5 Foruten Gjertsens skole har også Krigsskolen holdt til i skolebygningen i en kortere periode (1898) og Sjømannsskolen fra 1899-1902 og 1910-17. Den institusjon som nok har gjort bygningen mest kjent er Helserådet som hadde sine lokaler her fra 1887 til 1965, for øvrig det samme året komplekset ble revet.6 I 1899 flyttet Gjertsens skole til en ny og større bygning med plass til 300 elever i Niels Juels gate 52 og endret året etter navn til Frogner høiere almenskole. Skolen ble deretter overtatt av kommunen i 1919 og nedlagt i 1970.

I dag er bygningene på Frogner overtatt av Hartvig Nissens skole.7 Motstanden begynner I en av sine avhandlinger skriver Rolf H. Kvinge følgende: «Over alt der syvendedags adventismen har forsøkt å trenge inn i et visst område, har samfunnets karakter i dette området og sammensetning av det økonomiske og sosiale liv variert i størrelse. De tre englers budskap har ofte møtt motstand eller resultert i en konfrontasjon i en eller annen form.»8 Det siste fikk Matteson til fulle erfare.

Selv om interessen for Mattesons virksomhet var stadig økende, merket han allerede etter to uker en betydelig motstand. Matteson karakteriserte noen av motstanderne som svermeriske og motstanden på dette tidspunktet som urimelig, men gir ikke nærmere detaljer. Han forteller at han påfølgende uke prekte fire ganger og «har erholdt en stor Sal til Møder Søndag Aften. (Den, jeg havde sidste Uge, kunde ikke erholdes mere.)»9 Grunnen til dette vites ikke, men om man ser på listen over de lærerne som var ansatt ved Gjertsens skole i 1878, oppdager man ganske fort at en del av dem hadde mer enn nære forbindelser og tette bånd til statskirken, og derfor, muligvis, kan ha ytret seg kritisk mot å leie ut skolens lokaler til folk som etter deres mening drev med vranglære. Det ble også insinuert at visse foreldre ville vurdere om de fortsatt vill ha sine barn gående ved skolen

www.adventnytt.no

Gjertsens skole 1880.

Gjertsens skole gym 1883.

dersom dette «Uvæsen» fortsatte.

Det har imidlertid ikke vært mulig å verifisere dette, men det kan være at det er nettopp dette Matteson sikter til i sin karakteristikk som er nevnt ovenfor. Den store salen han omtaler som det nye møtestedet for sin foredragsserie, var gymnastikksalen på Maribogadens Latin- og Realskole.

4 Ingunn Stuvøy: «Rikshospitalets gamle apotek i forfall.» Artikkel i Byminner, 2 1986, s. 27.

5 Laurits Opstad: «Kunstindustrimuseet i bybildet gjennom 100 år.» Artikkel i Byminner, 2 - 1976, s. 4, 5.

6 Aksel Arstal og Carl Just: Oslo Byleksikon, ny revidert utg. (Oslo: H. Aschehoug & Co., 1966), s. 287.

7 Reidar Hanssen, red.: Oslo Byleksikon, 3. utgave (Oslo: Kunnskapsforlaget, 1987), s. 200.

8 Rolf H. Kvinge: Seventh-day Adventism as it Confronts the Scandinavian Culture, s. 1. Upublisert avhandling i arkivet til Ellen G. White Research Center [DF 4003-a-6-a], Andrews University, Berrien Springs, MI, 1976.

9 John G. Matteson: «Norge og Danmark.» Artikkel i Advent Tidende, 1 1879, s. 26.

__________

1 Lajos Juhasz: «St. Olavs gate.» Artikkel i Byminner, 1 - 1966, s. 17.

2 John G. Matteson: «Norge og Danmark.» Artikkel i Advent Tidende, 1 1879, s. 26.

3 Kristian Koren: Fortegnelse over Filologer, Realister og Mineraloger fra Norges Universitet 1813-1884 samt Kalender for høiere norske Skoler (Kristiania: P. T. Hallings Boghandels Forlag), 1885, s. 8.

Fredrik Gjertsen (1831-1904)

Gjertsens Skole opptok det meste av trekanten mellom Pilestredet, St. Olavs gate og Universitetsgata.

Takk For å nå alle, vil jeg med dette sende en varm og hjertelig takk for all oppmerksomhet i anledning min 80-årsdag!

Marthe Hogganvik

Advent N y t t 6 • 20 13

27

Vi minnes Hildur Johanne Losvik Larsen sovnet stille inn søndag, 23. desember 2012. Hun var født 24. juni, 1918. Hun giftet seg med Odd Martin Larsen og fikk tre barn; Ruth, Ågot og Odd. Hildur har alltid hatt et sterkt forhold med Jesus. Dette forholdet ble viktig for henne da Ågot døde bare to år gammel. Etter å ha sørget i lang tid over dette tapet fikk Hildur en drøm hvor hun møtte Jesus. Han fortalte henne der at hun ikke lenger trengte å sørge over tapet for hun ville se datteren sin igjen. Dermed fikk hun fred i hjertet sitt. I begynnelsen av 1949 ble hun invitert på møter holdt av Pastor Torkelsen. Hun ble døpt inn i adventkirken 2. april 1949. Etter den tid ble livet hennes fylt med å jobbe for Jesus. Hun var aktiv i besøksarbeidet og studier i fengselet. Jesus ble enda mer viktig for henne i 1999 og 2000. Da mistet hun sin eldste datter, Ruth og mannen Odd Martin. Gjennom sorgen hadde hun alltid Herren med seg som gav henne en utrolig styrke. Helt til det siste la hun ut for venner og kjente om Jesus. De siste årene slet hun med store helseproblemer, og brakk til slutt hoften. Etter et kort sykehusopphold ble hun sendt til Milde Sykehjem hvor hun ble inntil sin død. Den 23. desember gikk Hildur bort til hvile i troen på sin venn og frelser. Hun ble begravet i Bergen Adventkirke torsdag 3. januar hvor undertegnede forrettet.

Sven-Inge Frantzen Berit Stien ble født 23. mai 1930 til Birger og Hilda Stien. Hun var den nest eldste i en søskenflokk på fem: Aksel Stien, Berit Stien, Valborg Stien, Bodil Bjørheim, og Eli Solberg . Hun vokste opp som en aktiv og smart jente. Hun jobbet tidlig i livet sitt med hendene. Hun var flink til å strikke og sy. Derfor jobbet hun en stund for en skjortefabrikk. Senere i livet utdannet hun seg til hjelpepleier og jobbet resten av sitt yrkesaktive liv på Haukeland Sykehus. Takket være yrket hennes fikk hun muligheten til å pleie sin mor inntil moren døde. Berit var en kjærlig og omsorgsfull person. Hun brydde seg dypt om familien og vennene sine. I 1967 begynte hun på treningssenter og der traff hun Else Engan som var adventist som hun ble venn med. Ikke lenger etter ble hun døpt i Adventkirken i Bergen av Pastor Elisenberg, 20. mai 1967. Hun hadde veldig god kontakt med hele familien både i Bergen og i Trøndelag. Berit hadde lett for å le, og en god latter kjennetegnet henne, og mange venner, både fra skoletiden og fra senere i livet, holdt hun god kontakt med. Mot slutten av livet flyttet Berit først inn på Nordås Eldresenter og senere inn på sykehjemmet. Selvom hun var mye syk med Parkinsons de siste årene, hørte man henne aldri klage. Hun gikk bort den 20. januar 2013 og hadde en minnestund den 7. mars hvor undertegnede forrettet.

Sven-Inge Frantzen

28

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

Helene Høyven Kolby sovnet stille inn på Domkirken Sykehjem i Stavanger 28. januar 2013. Hun ble født i Stavanger den 19. februar 1919. Hun flyttet til Bergen som 29-åring for å jobbe på kurbadet der. Hun gav sitt liv til Jesus 1. mai 1948 da hun ble døpt av Pastor Magdalond Lind. Hun møtte sin store kjærlighet der i Bergen Adventkirke, Arvid Høyven. De giftet seg i 1948, og fikk to barn, Marit og Gunnar. Hjemmet deres på Høyvang var alltid åpent og vennekretsen til familien var stor.

Arvid og Helene var begge aktive i Bergen Adventkirke og tilbrakte masse tid i byggeprosjekter og driften av kirken. Da Arvid gikk bort i 1966 ble livet tungt for henne. Senere møtte hun Oskar Kolby, og ble gift med ham i noen år før også han gikk bort. Da hun ble pensjonist flyttet hun tilbake til Stavanger der datteren hadde bosatt seg med sin familie. Der fikk hun 26 gode og glade år sammen med sine barn og barnebarn. Hun hadde et meget nært forhold til sin datter, Marit, som var en stor trøst for henne til siste stund. Helene bevarte sin gudstro til det siste og så frem til å møte sin kjære igjen. Helene Kolby ble begravet fra Tjensvoll kapell den 4. februar 2013 der prest Arvid Steinum forrettet. Vi lyser fred over Helenes gode minne.

Sven-Inge Frantzen Edith Sætre Røst sovnet stille inn 30. mars 2013. Hun var født 17. august 1918 til Sigvald og Inger Sætre på Sætre i Mathopen, Bergen. Hun var den yngste i en søskenflokk på fem (Andreas, Ragnhild, Ruth, Zakken, og Edith). Edith vokste opp på Solvang med familien Eide etter at moren og broren hennes døde av spanskesyken da hun enda bare var noen månder gammel.

Hun ble døpt inn i Adventkirken den 21. januar 1938 av Pastor Lie. Hun studerte først på Onsrud, og så videre på Skodsborg i Danmark for å bli fysioterapeut. Midt i studiene startet krigen, og hun reiste hjem da studentene fikk tilbudet om dette. Senere fullførte hun studiene sine på Dr. Arbos institutt i Oslo. Hun jobbet på Kurbadet i Oslo i flere år. Etterhvert reiste hun tilbake til Bergen og jobbet hos Arvid Høyven før hun startet sitt eget institutt på Minde. Hun hadde en unik omsorg for sine pasienter. Hun var en iherdig arbeider som la sin sjel inn i alt hun gjorde. Hun ble gift med Bjarne Røst i 1964. Bjarne gikk bort i 1985, og Edith bodde alene inntil 2011 hvor hun flyttet inn på Nordås Sykehjem.

Hun hadde en vanskelig tid de siste årene med sykdom. Ediths nærmeste ønsker å rette en spesiell takk til Adventkirkens Sykehjem, og til alle som har tatt så godt vare på Edith den tiden hun har vært der. – Dere har tatt vare på alle hennes behov, sier de. Hun sovnet stille inn Sabbats ettermiddag den 30. mars. Begravelsen fant sted i Bergen Adventkirke den 10. april 2013 hvor undertegnede forrettet.

Sven-Inge Frantzen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Hjørdis Bogen sovnet stille inn sabbaten 9. mars, 93 år gammel. Hjørdis ble født 23. september 1919 i Tønsberg. I sitt ekteskap fikk hun sønnen Johan. Sønnen og hennes 3 barnebarn hadde stor plass i hennes hjerte. Stor var gleden når hun kunne dra på besøk til sin familie i Bø.

Sykdom gjorde dette vanskelig de senere årene.

Hjørdis likte å være ute. I mange år tilbrakte hun mye tid i Tønsberg kolonihage på Solvang. Så lenge hun hadde helse gikk hun lange turer.

De siste årene hygget hun seg på verandaen og gav fuglene mat.

Hjørdis ble døpt 12. oktober1947 av pastor Skyllstad og tillagt Tønsberg menighet. Hun var et trofast medlem. Med en uendelig stor tillitt til sin kjære himmelske Far, la hun alt i Hans hånd. Livet var ikke alltid lett, men som hun sa ”Vi har jo en så kjærlig Far.” Hun vitnet gjerne om sin frelser og kjente stor glede når noen ville lytte til hennes vitnesbyrd.

Hun benyttet anledningen til å snakke om Jesus til mennesker der hun bodde og de hun møtte på sine daglige turer. De siste årene tilbrakte hun i omsorgsbolig ved Trelleborg Bo- og behandlingssenter. Tidligere bodde hun i mange år i gamle adventkirken, hvor hun hadde ansvar for fyringa.

Hjørdis var en bønnens kvinne, og hun ba mye for sin familie og for oss i menigheten. Det var godt å være sammen med henne på menighetens bønnemøter. Å komme hjem, og for Hjørdis betød det til kirken, hver sabbat, var svært viktig for henne. Vi kjente vel alle glede over å se Hjørdis sitte trofast på sin plass i kirken. Det er godt å være sammen med noen som viser så stor glede over å få være et Guds barn.

Som en menighet kommer vi til å savne henne. Bisettelsen har funnet sted i stillhet. Vi lyser fred over Hjørdis Bogen sitt gode minne.

Anne Lise Aase Thor Utgårdsløkken, Mjøndalen menighet, døde fredag 22. mars, 84 år gammel. 1972 ble et merkeår for Thor og familien. Thor var da ingen kristen. Han hadde ikke noe forhold til Bibelen. Det var boken «Men spaden hadde rett» og Rolf Kvinges møteserie om Arkeologi og Bibelen som vakte hans interesse. Hver søndag og onsdag gjennom hele møteserien satt Thor på første benk og sugde til seg det som ble sagt.

På et onsdagsmøte fikk han boken «Mot Historiens Klimaks», og den leste han ferdig på den halve uken fram til søndag. Han merket tydelig at Den Hellige Ånd var aktivt tilstede i livet. Han møtte Jesus som venn og Frelser.

Det var vekkelse i Oslo den gang. 13 år gammel hadde jeg selv det året en sterk erfaring med Jesus, og Thor og jeg ble døpt med troendes dåp på samme dag, den 2. februar 1973.

Det som var så herlig var at hele familien tok en beslutning for Jesus, og var ivrig med å plante en ny adventistmenighet på Tøyen i Oslo.

Jesus, Bibelen og profetiene kom til å bety alt for Thor – ikke minst da Turid og Thor mistet datteren, Astrid, i 2003. Bibelen ga Thor en klar retning i livet. Han var glødende entusiastisk, superoptimist og sosialt sett langt over gjennomsnittet. Han berørte mange liv gjennom sitt arbeid som håndverker og bokselger for Norsk Bokforlag. Bisettelsen fant sted fra den nye Adventkirken i Mjøndalen torsdag 4. april. Våre tanker går til kona, Turid, sønnen, Oddvar og hele familien som nå må leve videre med savnet. Vi lyser fred over Thor Utgårdsløkkens gode minne.

Reidar Johansen Kvinge

www.adventnytt.no

100 Anny Grønning

Steigen menighet, 26. juni

95 Toralv Andreas de Lange

Arendal menighet, 1. juli

90 Grethe Marthiniussen

Tønsberg menighet, 22. juni

Karin Torstensen

Bergen menighet, 9. juli

John Georg Keyn

Oslo, Betel menighet, 10. juli

85 Bodil Bringaker

Sandefjord menighet, 23. juni Knut William Heiberg

Fredrikstad menighet, 25. juni

Kjell Muller Skyllstad

Oslo, Betel menighet, 30. juni Edith Irene Wicks

Oslo, Betel menighet, 9. juli

80 Eilert Harald Dahl

Ålesund menighet, 22. juni

Jan Johan Ingulfsen

Mjøndalen menighet, 12. juli

75 Kristofer Reykdal

Fredrikstad menighet, 24. juni

Olaug Elise Reierstad

Oslo, Betel menighet, 28. juni

Ellen Lenmo

Mandal menighet, 5. juli

Torbjørn Martin Dunseth

Flekkefjord menighet, 7. juli Else Torgersen

Tønsberg menighet, 11. juli Sofie Dagny Koppen

Eidså menighet, 19. juli

70 Reidun Mary Kristiansen

Sarpsborg menighet, 21. juni Sara Solveig Maria Kvamme

Notodden menighet, 15. juli

Helga Poulsen

Mjøndalen menighet, 18. juli

Advent N y t t 6 • 20 13

29

Annonser Annonse Borrestevnet 2013 Sabbaten 22. juni i Borreparken Program kl. 11.00:

Bibelstudium:

”Himmelens største gave”

kl. 12.30:

Familiegudstjeneste:

”Våg å lytte til Gud – og til deg selv” Pastor Georg Filippou

Lunsj

(Ta med mat og drikke for deg og din familie)

(Bibelgrupper voksne – Bibelsti for barna)

kl. 15.00: Ettermiddagsmøte I ”Jesus er Herre – eller er han det?” Pastor Georg Filippou

(Kort pause)

Ettermiddagsmøte II ”Amen, kom, Herre Jesus” Pastor Georg Filippou ____________________________________________________________________________________ Taler ved Borrestevnet i år: Pastor Georg Filippo fra Sverige Ta med: Bibel, leksehefte, mat og drikke, campingstol, varmt tøy osv.

Værforbehold Det er alltid spennende hvordan været blir. Vi har oftest vært velsignet med godt vær denne dagen. Be om at det må bli godt vær også denne gang. Skulle det likevel bli regn eller for kaldt, vil møtene bli holdt i Adventkirken, Bullsgt. 15 Tønsberg

HJERTELIG VELKOMMEN!

Landsmøte / generalforsamling

Stilling ledig Vi søker kontormedarbeider på unionskontoret

Norsk Helse- og Avholdsforbund, NHA, innkaller til Landsmøte/Generalforsamling, søndag 9.juni 2013, kl 10:00-12:00, på Tyrifjord Videregående skole, TVS. Invitasjonen til å være årsmøtedeltaker går til alle medlemmer i NHA og til alle andre som er interessert i helse- og avholdssaken.

Generalforsamlingen/landsmøtet er en viktig anledning for planer og videreutvikling av NHA. Programmet inneholder rapporter om aktivitet og økonomi, fulgt av styrevalg og aktivitetsplaner. Sistnevnte er nok det viktigste punktet, hvor vi håper på mange gode vyer, innspill, råd og strategier. Årsmøtetilbud 1: Helsemøte kl. 12:00-13:00 ved Sigve Tonstad, lege og teolog, nylig hjemvendt fra Loma Linda Universitet, hvor han har undervist i begge fagfelt. Han vil presentere et utvidet og tydeligere bilde av helse- og avholdssaken, tema han også foreleste om under LLU Vegetarkongressen nylig. Tematittel: Helse, avhold og økologi i bibelsk lys. Årsmøtetilbud 2: Alle deltakere ved NHA’s årsmøte/generalforsamling er velkommen som NHA’s middagsgjester kl.13:00 i TVS’ utmerkete restaurant.

NB: Påmelding innen mandag 3.juni til: Per de Lange, tlf 37 03 61 00, 901 83 859 E-post: per.de.lange@adventist.no

30

Ad vent N y tt 6 • 2 0 1 3

Syvendedags Adventistsamfunnet – Den norske union (DNU) har sitt hovedkontor i Vik Senter i Hole kommune ved Tyrifjorden. I Vik Senter finner vi ADRA, Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, SABU og Hope Channel i tillegg til DNUs kontorfellesskap med administrasjon, økonomiavdeling og avdelingsfunksjoner.

To av våre dyktige medarbeidere i DNU (deltidsansatte) går på pensjon. Vi søker ny medarbeider, primært i 100 % stilling. Lavere stillingsprosent kan vurderes. Varierte oppgaver for ADRA, skole-, sabbatsskole-, ungdoms- og økonomiavdelingen. Vi ønsker oss en fleksibel, systematisk og samarbeidsvillig medarbeider med god datakompetanse. Lønn iht. Adventistsamfunnets lønnsskala for sekretær.

Tiltredelse ønskes 15. august.

Den ansatte må være medlem av menigheten. Vi forventer at alle våre medarbeidere støtter opp om DNUs målsetting, og at de i sitt arbeid og privatliv er lojale mot de prinsipper Syvendedags Adventistsamfunnet står for.

For mer informasjon, kontakt Finn F. Eckhoff: finn.eckhoff@adventist.no, 32 16 16 72 (kontor), 970 80 258 (mobil).

Vennligst send søknad med CV snarest mulig.

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg til å bidra! Kanskje v Her har alle barn lo e som du har lyst til no ed m du holder på kje du liker å skrive å fortelle om? Kansler tegne? Alt som dikt, fortellinger el t Nytt blir premisendes inn til Advenfår en plass i bladet! ert – og det meste n, ADRA Norge, PostSend til Gry Hauge øyse.

R boks 124, 3529 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

Flagg fra mange land

I mai-nummeret spurte jeg om du visste hvilke flere flagg enn de t norske som har fargene rødt, hvitt og blå tt? Trym Haugvik, 7 år, vet. Han skriver: «Det er mange land som har flagg med rødt, hvitt og blått. Storb ritannia, Island, Liberia, Frankrike, USA, Australia, Nepal, Cuba, Nord-Korea.»

Her på ADRA-kontoret er vi skikkelig imponert! Trym får premie tils endt i posten!

Denne gangen spør vi: Hvilket land kommer dette flagget fra?

ved adra norge

Madalena og Cecilia – To venner i Sør-Sudan Husker du Barnesiden sist gang? Da fortalte jeg om de to nye vennene mine i Sør-Sudan. Jentene heter Madalena og Cecilia, og bor i landsbyen Lojong.

Noe av det som er annerledes i Lojong, er at menneskene i landsbyen lever omtrent slik de har gjort i mange hundre år. Her kutter jentene opp hver sin calabas.

Calabas kan brukes til å bære vann og mat.

Om høsten er det jentene oppgave å skremme fuglene slik at de ikke spiser opp kornet.

Madalena og Cecilia må også hente vann ved vannpumpa.

I Lojong er det slik at alle barna må hjelpe til med å hente og bære ved. All mat må kokes, ellers kan den ikke spises.

Madalenas lillesøster sliter litt med det ene beinet. Det er ikke så lett å gå, derfor liker hun seg best når hun kan få leke litt med vann.

Neste gang skal du få vite mer om Madalena og Cecilia. De pleier å leke noe som barn i Norge også liker å gjøre, særlig om våren. Kan du gjette? Her er et tips: For å leke denne leken, trenger du et tau!

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Dåp, Jubileum og «Åpen dag» Tre begivenheter peker seg ut som høydepunkter for unionsleder de siste ukene. Den ene var knyttet til dåp i den nye Adventkirken i Mjøndalen, mens de to andre dreide seg om jubileum og «åpen dag» i Sandnes i Rogaland.

Dåp Det var rørende å se pastor Geir Fossum i dåpsbassenget sammen med sønnen, Åsmund, den 16. mars. Sterkt var det også da jeg selv fikk være med på dåpen til Cecilie Aarseth den 20. april. Dåpshandlinger er det flotteste jeg opplever som pastor. Hvorfor er det så viktig å bli døpt? I dåpen bekjenner vi vår tro på Jesu Kristi død og oppstandelse, og vitner om at vi er døde for synden og har til hensikt å leve et nytt liv. Vi erkjenner at Kristus er Herre og Frelser. Vi blir hans folk og opptatt som medlemmer i menigheten.

Dåpen er et symbol på at vi er forent med Kristus, at vår synd er tilgitt, og at vi har mottatt Den Hellige Ånd.

Jubileum Den 4. mai var det jubileumssabbat på Vatneli i Sandnes menighet. Vi feiret at det var 10 år siden nybygget med gymsal og kirkesal ble reist på Vatneli.

Vi feiret at det var 15 år siden hele

eiendommen på Vatneli ble kjøpt. Og vi feiret Guds ledelse gjennom de 150 år Syvendedags Adventistsamfunnet har eksistert. Det var en herlig Sabbat i fellesskap med Sandnes og Stavanger menigheter. Så mange klemmer på en dag er det lenge siden jeg har fått. Det å være tilsluttet en menighet og tilhøre et fellesskap er virkelig et privilegium. «Åpen dag» Et sikkert vårtegn i Sandnes er at skole og menighet inviterer til såkalt «åpen dag». Da jeg ankom noe sent den 5.

mai myldret det av folk overalt, og tilbudet var blant annet: Kafeteria, hesteridning, hoppeslott, bruskassestabling, balansering på line, hobbyverksted, kos med geit og kanin, og ikke minst familieprogram med Jarle Waldemar.

De besøkende ble også orientert om skoletilbudet på Vatneli. Hvilken dag det ble, med solskinn og varme i luften.

Snakk om innflytelsessenter. Når skole og menighet trekker i lag, blir mange mennesker berørt. Jeg takker Gud for alle frivillige arbeidere som gjør slike arrangementer mulig.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.