AdventNytt 09 2013

AdventNytt

De venter pĂĽ far 500 dager uten lov og dom

9 • 2013

ADVENT NYTT

SEPTEMBER

OKTOBER

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.

4.-6. Matteson Alumni Inspirasjonshelg 11.-13. Kvinneforum helg 12. Frammøtetelling 18.-20. Ledertreff ØND,VND, DNU,

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidebilde: Jason Harral

Distriktstyremøte, ØND, Herrebadet Kurbadet 2.

Rektormøte, Oslo 6.-8. Bønneseminar, Halvorsbøle 6.-9. Womens Pastors Council 10.-12. Hjelpeaksjonsdager TVS 12.

Distriktsstyremøte,VND, telefon 14.

Jubileumesdag, TVS 16.-21. Absolutt.9ende,Vegårdstun 20.-22. Kvinneforumtreff - øst, Hornsjø 22.

Unionsstyremøte, Herrebadet 27.-29. Leder/inspirasjonssamling, Sommerfryd 29.

Distriktsstyremøte, NND, Sommerfryd

Matteson Misjonsskole

Menighetskalender 12.

12.

19.

19.

Brevskolens dag Offer: Norsk Bibelinstitutt Profetiens Ånds dag Offer: Advent Nytt

Hvordan brukes kollekten

Menighetskalender 7.

Halvorsbøle

21.-25. Leirskole 7. trinn, Langedrag 25.-27. Høst-Inspirasjonshelg,

12. oktober: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Offer:Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

Hvordan brukes kollekten 7. september: Verdensmisjonen.

Nye prosjekter (Unusual Opportunities) Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

19. oktober: Advent Nytt Advent Nytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnements-avgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 260,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.

Mark 14,38

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt på Adventistsamfunnets nettsider under menyen «Blader».

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Valg 4 Ordinasjon til tjeneste 6 Nyheter 8 Sommerstevnet 10 Menighetsliv 12 500 dager uten lov og dom 16 Helsekongress 17 ADRA 18 IMPACT Haugalandet

20 Strid om hviledagen 24 Speiderleiren 25 Nyheter 26 Demografisk undersøkelse 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Tre uttalelser som fikk meg til å tenke

Leder

Valg Av Tor Tjeransen

D

en 9. september inviteres nordmenn til å gi sin stemme i stortingsvalg. Selv om vi gjennom vår stemme kan være med å påvirke hvilke holdninger og politiske målsettinger som skal være førende for vår nasjon de neste fire årene, har det i deler av Adventistsamfunnet til tider vært en ganske negativ innstilling til å delta i politiske prosesser.

Men det er ingen god grunn til å melde seg ut av valget av prinsippielle grunner.

Det er ingen tvil om at det i adventbevegelsens tidlige historie i Amerika ble uttrykt svært negative holdninger til valgkamper og politiske prosesser. Det er lett for oss som lever i et velfungerende demokrati å glemme at det var enorme motsetninger i det amerikanske samfunn i de tidlige årene av Adventistsamfunnets historie.

Vi markerer i år at det er 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble formelt stiftet. I 1863 var Amerikas Forente Stater midt oppe i en bitter og dødelig borgerkrig. Krigen varte i fire år fra april 1861 til april 1865 og hele 620.000 soldater falt i kampene. I tillegg døde et ukjent antall sivile.

Det raste en ideologisk konflikt i Amerika. Enkelt skissert dreide det seg om en tydelig motstand mot slaveri i nordstatene og en innbitt kamp for å beholde både slaveriet, som var vanlig i sørstatene, og den politiske innflytelsen sørstatene hadde hatt i mange år.

Valget av Abraham Lincoln til USAs 16. president i 1860 med hans tydelige politikk mot slaveriet førte til at sju sørstater brøt ut av den føderale unionen. Dermed var borgerkrigen i gang.

Det er interessant at Adventistsamfunnets tredje generalforsamling, som ble åpnet 17. mai 1865, bare fem-seks uker etter at borgerkrigen var over, vedtok en resolusjon om deltakelse i politiske valg.

«Vedtatt: At i vår oppfattning er det å avgi stemme, når det skjer for rettferdighet, menneskelighet og rett, i seg selv uklanderlig, og kan til tider

Vi har alle et ansvar for hvilken kurs nasjonen velger.

være svært passende, men det å avgi en stemme som vil styrke saken til slike forbrytelser som fyll, opprør og slaveri, betrakter vi som høyst kriminelt i Himmelens syn. Men vi vil misbillige all deltakelse i partistridigheter.»

Review and Herald, 23. mai 1865.

Vedtaket ble bekreftet i generalforsamlingen året etter, og har til dags dato vært prinsippvedtaket som, sammen med råd fra Ellen G. White, har gitt retning til politisk engasjement for adventister. Det er verd å legge merke til hvor tydelig vedtaket er i forhold til viktigheten å bruke sin stemme for å fremme viktige verdi­ saker i nasjonen. Samtidig skal vi holde oss unna partistridigheter.

Adventistsamfunnet er selvfølgelig partinøytralt. Men vi er tydelig på verdier vi ønsker å fremme i vår nasjon.

Avholdssak er fremdeles viktig for oss.

Det samme er religionsfrihet og menneskerettigheter. Vi verdsetter både valgfrihet og solidaritet.

Så blir det opp til den enkelte adventist å avgjøre hvilke kandidater og partier vi mener vil gjøre en best jobb for å sikre flertall i Stortinget for de verdiene vi legger mest vekt på. Konklusjonen av den vurderingen trenger den enkelte ikke å bekjentgjøre. Vi har som kjent hemmelig valg i Norge.

Bruk din stemmerett. En tid var det vanlig å kalle det en borgerplikt og det ligger noe i det. Vi har alle et ansvar for hvilken kurs nasjonen velger. Det ansvaret kan du ikke overlate til andre.

Du har ikke tatt det ansvaret på alvor hvis du lar vær å stemme. Da lar du i realiteten andre ta valget for deg.

Deltakelse i valg er en borgerplikt, men først og fremst er det å avgi en stemme i politisk valg en rett. Bruk den rettigheten. La ikke andre velge for deg. Gjør deg opp en mening og still opp ved ditt stemmelokale 9. september for å gi din stemme.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 13

3

Gjesteleder

Ordinasjon til tjeneste Av Finn F. Eckhoff

Min barndoms blindgate Som barn bodde jeg i en fredelig liten blindgate. Det hadde mange fordeler.

Trafikken var begrenset. Vi kunne sparke fotball midt i gaten uten å bli forstyrret særlig ofte. Men det kunne by på en del utfordringer dersom et større kjøretøy forvillet seg inn i vår lille, smale gate. Det var ingen snuplass i gaten, som ble smalere helt innerst.

For sjåføren av en større lastebil var det kun ett valg for å komme videre. Sakte og forsiktig rygging.

Behov for å ta et skritt tilbake Noen ganger blir vi nødt for å rygge for å komme ut av en umulig situasjon i livet. Syvendedags Adventistsamfunnet (SDA) er for tiden midt inne i studiet om ordinasjon generelt sett, samt kvinners mulighet for å kunne gjøre tjeneste i menigheten og annerkjennelsen av denne tjenesten.

Anerkjennelse av kvinners tjeneste i menigheten Menigheten har i flere tiår ikke greid å løse floken rundt ordinasjon og kvinners tjeneste i menigheten. Mange kvinner i en rekke land gjør en tjeneste som er tilsvarende den tjenesten menn tradisjonelt har utført som forkynnere.

De døper mennesker som har tatt imot Jesus som sin frelser. De vier par som ønsker å bli gift. De forretter nattverd i menighetene de tjenestegjør i. Men menigheten har ikke greid å finne ut av hvordan den skal gi disse kvinnene anerkjennelse og aksept på lik linje med menn.

I løpet av de neste to årene må menigheten på en eller annen måte løse denne floken. Men synspunktene er rimelig fastlåste. Mange vil se på ordinasjon av en kvinne som uforenlig med en del tekster i Bibelen. De aktuelle tekstene vil bli studert nøye i den prosessen menigheten er inne i for tiden.

Nødvendige spørsmål Følgende spørsmål bør stilles:

4

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

• Har menigheten en bibelsk basert og gjennomarbeidet forståelse av ordinasjon?

• Var ordinasjon en praksis/tradisjon menigheten bare overtok fra andre kirkesamfunn, uten selv å gjennomføre en grundig prosess tilsvarende det som skjedde rundt studiene av de sentrale trospunktene?

• Har menigheten havnet i en blindgate i spørsmålet om ordinasjon?

• Er alternativet å «rygge», ta noen skritt tilbake, og etablere en solid bibelsk plattform som kan åpne opp for en løsning i den gitte situasjonen?

Historien om ordinasjon i SDA I oktober 1861 ble Michigan Conference formelt vedtatt opprettet som det første distriktet som ble organisert innenfor SDA. I stiftelsesmøtet ble det vedtatt at alle pastorene i Michigan Conference skulle være adventist-ordinert. Ordinerte pastorer fra andre kirkesamfunn måtte ordineres på ny når de sluttet seg til adventistene. Det ble vedtatt at alle adventistpastorer skulle utstyres med et ordinasjonsbevis og en skriftlig bevilling fra distriktet. En av delegatene i møtet tok dessuten opp spørsmålet om unge ikke-ordinerte pastorer skulle tillates å døpe. Det ble vedtatt at ingen, «gammel eller ung», skal administrere dåp eller nattverd før de er ordinert. (Arthus L. White, Ellen G. White: Volume 1 – The Early Years: 1827 – 1862 s. 455, 478, 479).

Allerede to år før Syvendedags Adventistsamfunnet var formelt organisert i 1863 forelå det altså vedtak rundt ordinasjon i bevegelsen, vedtak som rimeligvis ble fattet for å beskytte denne nye menigheten i oppstartsfasen. Hadde pionerene sett noe behov for en grundig teologisk gjennomgang av temaet ordinasjon? Studiene de neste månedene vil forhåpentligvis bringe fram de nødvendige fakta rundt også dette spørsmålet.

Definisjon av ordinasjon Hva ligger det så egentlig i begrepet ordinasjon? Store norske leksikon skri-

ver: «Ordinasjon, innvielse til kirkelig tjeneste, særlig prestetjenesten, under bønn og håndspåleggelse (Apg 6,3–6; 14,23; 1 Tim 4,14; 2 Tim 1,6) … de evangeliske kirker [ser] først og fremst på ordinasjonen som en overdragelse av fullmakten til på menighetens vegne å forkynne Guds ord og særlig forrette dåp og nattverd …» (http://snl.no/ ordinasjon).

NT – Primær base for forståelse av ordinasjon Med Jesu død på korset var prestetjenesten i GT avsluttet. Det allmenne presteskapet var en del av det kristne budskapet (1 Pet 2,5.9). Åndens gaver deles ut «til hver enkelt slik han [Den hellige ånd] vil» (1 Kor 12,11). Det teologiske fundamentet for den åndelige utrustning og en eventuell ordinasjon av forkynnere må dermed primært ha sin base i NT. Har NT en klar framstilling av temaet ordinasjon? NT inneholder ikke et entydig gresk ord som er naturlig å oversette med ordinasjon eller ordinere.

Ved søk i mange av de eksisterende norske oversettelser av Bibelen (inkludert 2011, 1988 og Bibelen Guds Ord) finner vi ikke ordene ordinasjon/ordinere i det hele tatt. I den engelske King James-oversettelsen (KJV), opprinnelig utgitt i 1611 og fortsatt svært mye brukt i engelsktalende land, finner vi ordet ordain/ordained 21 ganger i NT oversatt fra 13 ulike greske ord.

I New King James Version (NKJV) fra 1982 er det gjort et forsøk på å modernisere språket fra KJV samtidig som det samme tekstgrunnlaget danner grunnlaget for oversettelsen. I de mest relevante tekstene har NKJV valgt å bruke mer dagligdagse ord som appoint (utnevne) hvor KJV bruker ordene ordain/ordained. NKJV bruker ordain/ordained kun i fire av de 21 tilfellene KJV benytter dem. To ganger om Kristus som er innsatt som dommer (Apg 10,42; 17,31) og i to andre tekster som vurderes av liten relevans i vår sammenheng (1 Kor 2,7; 7,17).

De øvrige mest relevante tekstene hvor KJV bruker ordene ordain/ordained er:

www.adventnytt.no

Gjesteleder Mark 3,14; Joh 15,16; Apg 1,22; 1 Tim 2,7; Apg 14,23; Tit 1,5; Hebr 5,1 og 8,3.

Ordinasjon – kirkelig begrep Begrepet «ordinasjon» er et velkjent og innarbeidet kirkelig begrep også kjent og brukt i andre religioner. I den katolske kirke er det tre kategorier ordinerte, henholdsvis for: diakon, presbyter (prest) og biskop. Fra tidlig i kirkehistorien utviklet ordinasjon seg til å være nært knyttet til kirkens prosess med å utpeke sitt lederskap.

Bispeordinasjon var en integrert del av bispeutnevnelsen, en viktig ledende stilling i den katolske kirke.

SDA – tre ulike kategorier ordinerte SDA har også tre kategorier ordinerte: menighetstjener (nå også menighetssøster), forstander og pastor. I SDA er det kun den tredje kategorien ordinerte som er forbeholdt forkynnerne og da bare menn. Pastor-ordinasjon er i SDA en forutsetning for å bli valgt til leder i distrikt, union og Generalkonferens (General Conference Working Policy 2011- 2012 s 8, 143, 152, 162, 171, 181, 190, 219).

Skal menigheten få et avklart syn vedrørende ordinasjon, bør også følgende spørsmål besvares: • Hvorfor opererer SDA akkurat med tre kategorier ordinerte?

• Den kristne menighet stoppet ikke å utvikle seg i det første århundret.

Ville det være på sin plass å ha en spesiell seremoni/bønn for mennesker som tar på seg andre oppgaver i Guds menighet?

• Hvorfor gjennomfører SDA ordinasjon for menighetstjenere og forstandere før de trer inn i sin oppgave, mens pastorordinasjonen først kommer etter noen års prøvetid?

• Er ordinasjon menighetens måte å tildele autoritet og makt, eller symboliserer ordinasjon noe helt annet?

Ellen G. White og ordinasjon En sentral tekst i NT i spørsmålet om ordinasjon er Apg 13 der Barnabas og Saulus ved håndspåleggelse og bønn ble sendt ut fra menigheten i Antiokia på det vi kaller Paulus’ første misjonsreise. Ellen G. White (EGW)omtaler denne hendelsen slik: Før de ble sendt som misjonærer til hedningene, ble disse apostlene

www.adventnytt.no

høytidelig innviet til Gud ved faste, bønn og håndspåleggelse. Menigheten gav dem ikke bare fullmakt til å forkynne sannheten, men også til å døpe og opprette nye menigheter….Gud forutså de vanskeligheter hans tjenere kom til å møte. For å imøtegå kritikken mot deres arbeid åpenbarte han for menigheten hvordan den formelt skulle innsette dem som forkynnere. Ordinasjonen var et offentlig bevis på at Gud hadde kalt dem til å bringe evangeliet til hedningene. (Alfa og Omega, 6:114) KJV som var den allment brukte bibeloversettelsen på EGWs tid, bruker ordet ordained i forbindelse med innsetting av forstandere/eldste i menighetene (Apg 14,23), og dessuten i Paulus’ egen beskrivelse av sin egen oppgave som forkynner og apostel (1 Tim 2,7).

At EGW valgte å bruke ordet ordination når hun beskriver utsendelsen av Barnabas og Saulus i Apg 13 er dermed i tråd med ordbruken i KJV. To avsnitt senere kommer hun imidlertid med en tankevekkende kommentar rundt misbruk av ordinasjon: Senere ble ordinasjonsritualet med håndspåleggelse sterkt misbrukt.

Handlingen ble tillagt en betydning det ikke fantes dekning for. Det ble for eksempel hevdet at de ordinerte øyeblikkelig mottok en kraft som kvalifiserte dem for enhver form for evangelisk arbeid. Likevel er det ikke noe som antyder at håndspåleggelsen tilførte de to apostler ekstra kraft. Vi finner bare en enkel beskrivelse av deres ordinasjon og den betydning den fikk for deres framtidige arbeid. (Alfa og Omega, 6:114, 115).

Har Ellen G. White gjennom sin bruk av ordet «ordinasjon» avklart SDAs forståelse av dette begrepet? Studiene som nå gjennomføres, vil forhåpentligvis gi en god analyse av dette.

Jesus – tjeneste og lederskap Jesus utfordret på mange måter det åndelige lederskapet i sin forkynnelse.

Han snudde den tradisjonelle tankegangen på hodet: «… den som vil være først blant dere, skal være slaven [doulos] deres» (Matt 20,27). «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene

[diakonei] og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Matt 20,28).

Ordene: doulos – slave - og diakonos – tjener (eller verbet: diakonei – å tjene) – ble i Jesu egen samtid brukt om dem som sto nederst på rangstigen.

Paulus viderefører denne bruken av disse to ordene: «Kristus ble en tjener [diakonos] for de omskårne» (Rom 15,8), Jesus «tok på seg tjenerskikkelse [doulou av doulos]og ble mennesker lik» (Fil 2,7). Men også den tjenesten Paulus selv og hans egne medarbeidere utførte, beskriver han med tilsvarende ord: «han som også gjorde oss til tjenere [diakonous] for en ny pakt» (2 Kor 3,6).

Ordinasjon – tjeneste og/eller autoritet • Tenker vi på en tjeneroppgave som hovedinnholdet i begrepet «ordinasjon»?

• Eller er det tildeling av autoritet og makt som er vår primærforståelse av «ordinasjon»?

• Burde vi bruke ord som på en tydeligere måte beskriver pastorens tjenestegjerning?

• Har uttrykket «ordinasjon» gjennom bruken i andre kirkesamfunn fått en betydning som avviker fra NTs beskrivelse av forkynneroppgaven?

• Ville uttrykket «å bli innsatt i forkynnertjeneste» eller lignende, gjøre det lettere å akseptere at også kvinner som Den hellige ånd har gitt de nødvendige åndelige gaver og som SDA har ansatt som pastorer, også kan innsettes i forkynnertjeneste på lik linje med sine mannlige kolleger?

Finn Frode Eckhoff er orga­ nisasjonssekretær i Syvendedags Adventistsam­ funnet.

ADVENT NY T T 9 • 20 13

5

Nyheter

Konsensusdokument om ordinasjon vedtatt Av Tor Tjeransen

Pastor Geoffrey Mbwana (t.v.), viseformann for komiteen som studerer ordinasjonsteologi, og formann for komi­ teen, pastor Arthur A. Stele, ledet komiteens arbeid under møtene i Baltimore i slutten av juli. Foto: Ansel Oliver.

Konsensusuttalelse angående Syvendedags Adventistsam­funnets ordinasjonsteologi Vedtatt av Theology of Ordination Study Committee (TOSC), 23. juli 2013. Dokumentet legges fram for Generalkonferensens styre (Annual Council) I oktober 2013 og for Generalkonferensens generalforsamling i juli 2015.

I en verden adskilt fra Gud består menigheten av dem Gud har forsonet med seg selv og med hverandre. Ved Kristi frelsende gjerning er de forenet med Ham ved tro gjennom dåpen (Ef 4,4-6) og blir dermed et kongelig presteskap med oppgaven å «forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys» (1 Pet 2,9). De troende har fått forsoningens tjeneste (2 Kor 5,18-20), og de er kalt og dyktiggjort gjennom Den hellige ånds kraft og de gaver Han utøser for å utføre misjonsbefalingen (Matt 28,18-20).

Selv om alle troende er kalt til å bruke sine åndelige gaver i tjeneste, identifiserer Skriften særlige lederoppgaver som ble fulgt av menighetens anerkjennelse av personer som fylte de bibelske kvalifikasjonene (4 Mos 11,16.17; Apg 6,1-6; 13,1-3; 14,23; 1 Tim 3,1-12; Tit 1,5-9). Flere slike anerkjennelser inkluderer håndspåleggelse. Engelske utgaver av Bibelen bruker ordet «ordain» som oversettelse av flere greske og hebraiske ord der den grunnleggende tanken er å utvelge eller utnevne og beskriver hvordan disse personene innsettes i sine stillinger. I løpet av kristenhetens historie har begrepet ordinasjon fått betydninger som går ut over det ordet opprinnelig innebar. Mot dette bakteppet forstår syvendedags adventister ordinasjon, i bibelsk forstand, som menighetens handling når den offentlig anerkjenner dem Herren har kalt og utrustet til lokal og global tjeneste i menigheten.

I tillegg til apostlenes enestående rolle identifiserer Det nye testamente de følgende kategoriene ordinerte ledere: eldste/tilsynsmenn (Apg 14,23; Apg 20,17.28; 1 Tim 3,2-7; 4,14; 2 Tim 4,1-5; 1 Pet 5,1) og diakoner (Fil 1,1; 1 Tim 3,8-10). Selv om de fleste eldste og diakoner gjorde tjeneste lokalt, var noen eldste omreisende og hadde tilsyn med et større område og flere menigheter, noe som kanskje gjenspeiles i tjenesten til personer slik som Timoteus og Titus (1 Tim 1,3.4; Tit 1,5).

Gjennom ordinasjonen gir menigheten representativ myndighet til enkeltpersoner for de konkrete tjenesteoppgaver de er utnevnt til (Apg 6,1-3; 13,1-3; 1 Tim 5, 17; Tit 2,15). Dette kan innbefatte å representere menigheten, forkynne evangeliet, forrette Herrens nattverd og dåp, plante og opprette menigheter, veilede og styrke medlemmer, imøtegå falsk lære, og gi generell tjeneste til forsamlingen (se Apg 6,3; 20,28.29; 1 Tim 3,2; 2 Tim 1,13.14; 2,2; 4,5; Tit 1,5-9). Ordinasjon bidrar til orden i menigheten, men den overfører ingen spesielle kvaliteter til personene som ordineres ei heller introduserer den et kongelig hierarki i de troendes samfunn. Bibelske eksempler på ordinasjon inkluderer å gi en utfordring, håndspåleggelse, bønn og faste, og å overgi dem som settes til side til Guds nåde (5 Mos 3,28; Apg 6,6; 14,26; 15,40).

Ordinerte personer vier deres talenter til Herren og menigheten hans i livslang tjeneste. Den grunnleggende ordinasjonsmodellen er Jesu utnevning av de tolv apostlene (Matt 10,1-4; Mark 3,13-19; Luk 6,12-16), og den ypperste modellen for kristen tjeneste er vår Herres liv og virke, han som kom, ikke for å la seg tjene, men selv å tjene (Mark 10,45; Luk 22,25-27; Joh 13,1-17).

6

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

G

eneralkonferensens komite for studiet av ordinasjon (Theology of Ordination Study Committee (TOSC) vedtok et konsensusdokument om ordinasjon ved årets andre møte 23. juli. Dokumentet skal behandles av Generalkonferensens styre i oktober i år (Annual Council), og vil bli lagt fram for Generalkonferensens generalforsamling i San Antonio i Texas i juli 2015. Det er sannsynlig at det vil bli gjort mindre justeringer av teksten i dokumentet innen endelig vedtak blir fattet.

Konsensusdokumentet er av historisk betydning i Adventistsamfunnet.

For første gang uttrykker menigheten en offisiell teologi om ordinasjon.

Dokumentet er også et viktig steg på veien til å finne en omforent løsning på spørsmålet om kvinnelig ordinasjon i Adventistsamfunnet.

I Norge hadde trolig flere ventet seg et dokument som ville påpeke at ordinasjon ikke er et bibelsk begrep eller en bibelsk praksis. Det har ikke skjedd. Dokumentet peker isteden på en historisk utvikling av betydningen av ordet «ordination» slik det er brukt i noen engelske bibeloversettelser.

I dokumentets andre avsnitt heter det: «Selv om alle troende er kalt til å bruke sine åndelige gaver i tjeneste, identifiserer Skriften særlige lederoppgaver som ble fulgt av menighetens anerkjennelse av personer som fylte de bibelske kvalifikasjonene (4 Mos 11,16.17; Apg 6,1-6; 13,1-3; 14,23; 1 Tim 3,1-12; Tit 1,5-9). Flere slike anerkjennelser inkluderer håndspåleggelse. Engelske utgaver av Bibelen bruker ordet «ordain» som oversettelse av flere greske og hebraiske ord der den grunnleggende tanken er å utvelge eller utnevne og beskriver hvordan disse personene innsettes i sine stillinger.

I løpet av kristenhetens historie har begrepet ordinasjon fått betydninger som går ut over det ordet opprinnelig innebar. Mot dette bakteppet forstår syvendedags adventister ordinasjon, i bibelsk forstand, som menighetens handling når den offentlig anerkjenner dem Herren har kalt og utrustet til

www.adventnytt.no

Nyheter lokal og global tjeneste i menigheten.»

Dokumentet er tydelig på at det er menigheten som uttrykker seg gjennom en ordinasjon og at ordinerte personer ikke tilføres spesielle kvaliteter.

Avsnitt fire av dokumentet lyder slik: «Gjennom ordinasjonen gir menigheten representativ myndighet til enkeltpersoner til de konkrete tjenesteoppgaver de er utnevnt (Apg 6,1-3; 13,1-3; 1 Tim 5, 17; Tit 2,15). Dette kan inbefatte å representere menigheten, forkynne evangeliet, forrette Herrens nattverd og dåp, plante og opprette menigheter, veilede og styrke medlemmer, imøtegå falsk lære, og gi generell tjeneste til forsamlingen (se Apg 6,3; 20,28.29; 1 Tim 3,2; 2 Tim 1,13.14; 2,2; 4,5; Tit 1,5-9). Ordinasjon bidrar til orden i menigheten, men den overfører ingen spesielle kvaliteter til personene som ordineres ei heller introduserer den et kongelig hierarki i de troendes samfunn. Bibelske eksempler på ordinasjon innkluderer å gi en utfordring, håndspåleggelse, bønn og faste, og å overgi dem som settes til side til Guds nåde (5 Mos 3,28; Apg 6,6; 14,26; 15,40).»

I følge Adventist Review, Adventistsamfunnets internasjonale menighetsblad, uttalte pastor Bill Knott, redaktør av Adventist Review og selv medlem av studiekomiteen, et håp om at et felles dokument om ordinasjonsteologi også ga bud om en løsning på spørsmålet om kvinnelig ordinasjon som ville tilfredsstille begge sider av stridsspørsmålet.

BOKANMELDELSE:

Romantikk og spenning i Geiranger Tittel: Mannen på Knivsflå Forfatter: Hilde Andvik Utgitt på: www.lulu.com

D

et er sjelden at norske adventister skriver romaner.

Det var derfor med en viss spenning jeg tok fatt på å lese ”Mannen på Knivsflå” som Hilde Andvik hadde skrevet. Må nok innrømme at forventningene ikke var veldig høye, men jeg hadde bestemt meg for å gi boken en sjanse. Det viste seg fort at dette ble en ”page-turner” for meg. Boka er på 333 sider, men den ble unnagjort på 2 dager og den siste kvelden (natta) kunne jeg ikke legge boka fra meg. Vil ikke røpe noen detaljer, men pulsen min økte flere ganger under lesningen og det pleier å være et godt tegn.

Handlingen foregår på Vestlandet på slutten av 1500-tallet. Vi møter fredløse Botolv som har behov for å starte et nytt liv etter en noe brokete fortid. Gjennom hans hverdagsliv får vi vært med på både naturopplevelser, dramatiske og nervepirrende hendelser, romantikk, sjalusi-drama og familieliv på godt og vondt.

Botolv har også gjort noen valg i livet som ikke er så vanlige på den tiden, men når han har bestemt seg for noe så vil han gjerne fullføre.

Forfatteren har reist mye i området hun skriver fra og beskriver med innlevelse om lokale steder. Alt er satt inn i en historisk sammenheng og man føler seg hensatt til en tid hvor livet var ganske annerledes. Språket i boka er til tider noe ”gammelmodig”, men det passer veldig godt til tidsperioden som boka omhandler.

Riktig vakkert er det når forfatteren bruker dialekt i dialog mellom menneskene.

Det gir boka en ekthet som er ganske uvanlig. Boka berører også religion/tro/kristendom på en god og ettertenksom måte, som nok vil appellere til mange adventister!

Romanen anbefales på det varmeste, både til egen nytte, men også som gavebok. Hvis vi hadde kastet terningkast ville jeg gitt den en klar femmer! Boka kan bestilles på www.lulu.com.

Dagfinn Møller Nielsen

Hjelp!

Ny leder i Sverige

eg er nyvalgt redaktør for seniorbladet vårt. Derfor ber jeg om din hjelp. Gjennom et langt liv har mange av dere seniorer spennende livserfaringer som bør deles med andre. Som redaktør er jeg avhengig av stoff fra dere for å lage et leseverdig blad. Kontakt meg på telefon 32 15 74 10 eller mobil 92 43 04 12. E-post: paul.liseth@ tyrifjord.vgs.no.

Vennlig hilsen Paul Oddvar Liseth

öran Hansen er valgt til ny unionsleder for Adventistsamfunnet i Sverige. Det skjedde under deres ordinære generalforsamling i sommer.

Göran Hansen ble i Avtroppende unionsleder, Bobby Sjölander, ønsket sommer valgt til ny ikke gjenvalg. unionsleder i Sverige.

Den nye lederen for Adventistsamfunnets arbeid Foto: Izla Kaya. i Sverige har mange års erfaring som administrator innenfor ADRA-systemet. Han har blant annen vært leder for ADRAs arbeide i hele Afrika og sist som nasjonal leder for ADRA Filippinene.

– Jeg kjenner takknemlighet for den tillit som er vist meg og vil arbeide helhjertet for å utvikle vår menighet, sa Hansen i en kommentar til valget.

Daniel Hailemariam og Ronny Hermansson ble gjenvalgt som henholdsvis organisasjonssekretær og økonomisjef.

J

www.adventnytt.no

G

ADVENT NY T T 9 • 20 13

7

Sommerstevnet

Sommerstevnet Av Tor Tjeransen

S

ommerstevnet er et høydepunkt for mange adventister. Et fantastisk fellesskap, avsappet atmosfære, spennende aktiviteter og utfordrende forkynnelse er ingredienser mange adventister bare må ha med seg i løpet av sommeren. Og i år var været uvanlig godt. Sol hver eneste dag. Det var deilig.

Som vanlig var det formiddagsmøter tilpasset en rekke aldersgrupper.

Stevnesjefen, Gry Beate Marley, hadde sørget for tilbud til seks forskjellige alderssegmenter om formiddagen. For barna var det fortellingen om Peter som var den røde tråden. Alle gruppene fikk besøk av Peter fremstilt av Harald Giesebrecht. I tillegg kom de

gale professorene (Nina og Håvard Bergene) og det ble sangstund med Anne-Lise og Troy Tomkins med hjelpere.

«Bergprekenen er grunnloven i Annerledeslandet,» sa pastor Patric Johnson på et av kveldsmøtene. Patrick er til daglig hovedpastor for menigheten på Newbold College i England.

Deltakerne på sommerstevnet ble velsignet av hans forklaringer om prinsippene for Guds rike – Annerledeslandet.

Pastor Patrick viste til Joh 15,16 der Jesus sier: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere» og minnet tilhørerne om at i vanlige valgkamper er det vi som velger. I Annerledeslandet er det vi som blir valgt. Så gir Jesus oss grunnloven i Bergprekenen.

I Annerledeslandet er vi ikke eiere

Barnekoret ga alt under ledelse av Anne-Lise Kendel. Foto:Tor Tjeransen.

8

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

Nisservann innbød til både vannski og wakeboard under Sommerstevnet.

Foto:Tor Tjeransen.

Pastor Patrick Johnson fra Newbold College talte om «Annerledeslandet» i sine taler på Sommerstevnet. Foto: Elsie Tjeransen.

av det vi har, vi er forvaltere påpekte Johson under sabbatsgudstjenesten.

Han sa at bordbønn er en viktig indikator på hva slags innstilling vi har til alle de tingene Gud velsigner oss med.

Tror vi at vi er eiere, eller skjønner vi at vi er forvaltere? «I bordbønnen takker vi for alt det Gud har gitt oss. Det er lett å glemme at vi er forvaltere når vi er gode og mette,» sa Johnson i talen på sabbaten.

For mange er ukas høydepunkt på sommerstevnet dåpen under sabbatsgudstjenesten. I år var det sju ungdommer som ble døpt på sommerstevnet.

Det var Malin Andersen, Mats Henrik Oldebråten Hansen, Marius Holm, Elisabeth Nordgård, Markus Reistad Pettersen, Linea Celine Søgaard, og Hildegunn Vik. Vi gleder oss med dem, deres familier og med himmelen over deres vitnesbyrd.

www.adventnytt.no

Sommerstevnet

Sju ungdommer ble døpt på Sommerstevnet. F.v.: Marius Holm, Mats Henrik Oldebråten Hansen, Markus Reistad Pettersen, Elisabeth Nordgård, Linea Celine Søgaard, Malin Andersen og Hildegunn Vik. Foto: Elsie Tjeransen.

Strålende sol sju dager i strekk på årets Sommerstevne. Da er det godt å ha vannet rett i nærheten. Foto:Tor Tjeransen. Årets «Ta sjansen» gikk av stabelen i strålende vær sabbats ettermiddag. Foto:Tor Tjeransen.

www.adventnytt.no

David og Melissa Samsing hadde kledd seg ut som tiggere under årets markedsdag til inntekt for ADRAs prosjekter. De samlet inn en masse penger.Til sammen kom det inn 100.000 kroner til prosjekter i Sør-Sudan. Foto: Daniel Kendel.

ADVENT NY T T 9 • 20 13

9

Menighetsliv

Det Hvite Bånd og Adventkirka

Representantar frå Noreg til Det Hvite Bånds verdskongress i Adeleide i Australia saman med representantar frå Sverige, Finland og Guatemala.

Av Torgunn Skoglund

E

g veit ikkje kor mange som kjenner til kva Det Hvite Bånd står for.

Heller ikkje veit eg kor mange som veit at både i Norge og i mange land elles er det mange adventistar som er medlemmer der og deltek aktivt i arbeidet rundt i lokalsamfunna.

Det Hvite Bånd er ein kristen fråhaldsorganisasjon for kvinner og har eksistert sidan 1860 talet. Det byrja i USA med ei mor som var van med at mannen brukte å koma full heim. Han brukte opp lønna på alkohol. Men då den 17 år gamle sonen og kom full heim ein kveld, vart ho veldig overgitt.

Ho fekk med seg nokre nabodamer og dei gjekk inn i bønn til Gud for å berge sonen hennar. Dei vart fleire og det spreidde seg til fleire byar. Damene vart modigare og modigare. Dei gjekk inn på pubane, bad til Gud og bad eigarane om å stengja salgsstadene. Somme plasser tømde dei og ut flaskene... Dette gjorde at mange utsalgsstader vart stengde.

Ut frå dette spreidde så fråhaldsrørsla for kvinner seg utover til mange land. No er det kring 40 land som har aktive Hvite Bånd søstre. Menn kan og vera medlemmer men dei har ikkje stemmerett. Det Hvite Bånd har og jobba med fred og kvinnesak. Slik kan det nevnast at dei var involverte då kvinnene fekk stemmerett både på New Zealand og i Australia. New

10

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

Zealand var det første landet i verda der kvinner fekk stemmerett. Det var i 1893. I Australia var Det Hvite Bånd involverte då det vart samla inn 30.000 underskrifter for at kvinner skulle få stemmerett. Dei fekk det litt før oss.

Dei tenkte som så at kvinner ville stemma på kandidatar som ikkje var så ivrige etter å la alkoholen flyta alle stader. Det Hvite Bånd har også vore involvert i oppstart av barnehagar, lesestover for sjømenn, kurheimar og hjelp til einslege mødre.

I Norge har vi Riisby som er ein plass i Oppland der det er 45 plasser for avvenning av rusmisbrukerar, kvinner som menn. Det er ein flott plass der dei som slit kan vera lenge og lera å leva på nytt. Dei får halda på med handarbeid av ulikt slag, og får samtalar med prest og profesjonnelt helsepersonale.

Tre gonger har eg vore på verdskongress i regi av Det Hvite Bånd. Først i USA, så i Stavanger, og no sist i Australia. Alle tre gongene har det vore mange adventistar med. Frå USA, Stillehavet, Australia og Afrika. Og nokre få frå Norge. Eg vil nevna Joy Butler frå Australia som har vore sterkt involvert i å få arbeid til både i Stillehavsområdet og i Afrika. Mange unge fine representanter både for Adventkyrkja og fråhaldsarbeidet har eg møtt dei tre stadene som kongressane vart haldne. Om nokon skulle vera ivrige fråhaldsfolk, så må det

vera adventistar. Vi som vil ta så godt vare på helsa vår, og som ynskjer å leva sunt og godt og representera Vår Herre på best mogeleg vis. Joy Butler er adventist, og ho er ei flott føregangskvinne når det gjeld å rekruttere nye medlemmer og halda føredrag om farene ved rus.

I Afrika har ho vore inne på skular og universitet og tala til fleire tusen unge på ein gong. I Afrika er det så gale på grunn av dårleg vatn, at mødrene gir alkohol til ungane, fordi det er «reinslegare». Vi i Det Hvite Bånd i Norge har gitt pengar til to brønnar i Afrika.

Når vi er på kongressar, så samlast vi adventistar på fredagskvelden på rommet til ein av oss og har solnedgangsandakt. Det er kjempetriveleg.

Heilt frå Kiribati i Stillehavet til Mosjøen i Norge har vi det felles at vi er både fråhaldsfolk og adventistar. Triveleg og godt å kjenna samhaldet.

Alle 3 gongene eg har vore på verdskongress har Maria Molvik vore med. Ho har vore med veldig mange gonger før og. Ho er no over 90 år, men reiste likevel den lange vegen frå Jevnaker til Adeleide i Australia. Og ho har ikkje vondt nokon plass fortel ho.

Ho har også sete i verdsstyret i si tid.

Det er plass til fleire adventistar i dette viktige arbeidet. «For heim og folk og alle land» er mottoet vårt. Vi står på for eit betre liv for folk i lag med andre kristne damer i mange land. Og det trengs meir enn nokon sinne.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

meg@Gud: Premiere 21. september

Speidervigsel i Lillehammer

G

udstjenesten var flyttet utendørs og speiderne hadde ansvaret for hele programmet da ungdomsleder Victor Marley var på Lillehammer 15. juni og hadde vigsling av speiderne som hadde fullført kravene til sine grader. Lederne i speiderarbeidet gjør et viktig arbeid for å skape tro, gode holdninger og nyttige ferdigheter hos ungdommene i speiderlaget.

Av Tor Tjeransen

D

en 21. september har Adventistsamfunnets store ungdomssatsing premiere. Ungdomsleder Victor Marley gleder seg over å gi ungdommer og deres ledere et kjempespennende verktøy i arbeidet for å bygge tro.

Marley beskriver meg@Gud som en oppdagelsesreise. Han tenker på en reise i troens landskap. Det dreier seg om å finne svar på livets aller viktigste spørsmål. For å hjelpe tenåringer med det har Marley skrevet manus til en dyptpløyende og nytenkende TV-serie i ti episoder. Programledere for sereien er to ungdommer som studerer teologi ved Newbold College i England: Melissa Myklebust og David-Kingsley Kendel.

I tillegg til TV/DVD-serien vil menighetene som benytter materiellet få tilsendt en lederperm med flere forskjellige forslag til program for samlingene og massevis av øvrig ressursmateriell. Norsk Bibelinstitutt har utviklet et eget kurs som vil bli tilgjengelig på internett.

Alle programmene vil bli sendt på LifeStyleTV og TV Visjon Norge i tillegg til at du kan se programmene når du måtte ønske gjennom strømmingstjenesten på websiden til Hope Channel Norge. Du finner serien på www.hopechannel.no.

Menigheter som ennå ikke har bestilt materiell bør snarest gjøre det.

Victor Marley gir gradsnålene til speiderne som hadde fullført kravene til de nye gra­ dene. Foto: Monica Wollan Bruvik.

Dåp i Trondheim

V

emund Hasnes fra Trondheim, ble døpt i Adventkirka i Trondheim, 22. juni.

En sabbat på vårparten, kom Vemund i kirka og ønsket dåp. Tankeprosessen for Vemund har strukket seg over flere år, og påvirkningene har vært mange, fra et par år på Nidelven Skole, til Tyrifjord Videregående Skole og ikke minst alle venner og bibelstudier som han har fått gjennom årene. Det var en spent Vemund som gikk i dåpens vann 22. juni, og en glad Vemund som kom opp av vannet. Vi ønsker Vemund velkommen i menigheten, og setter utrolig pris på vitnesbyrdet hans, hvor han fortalte hvor mye Jesus betyr for ham i hans liv.

Marianne Kolkmann

Vemund Hasnes (nr to f. v.) ble døpt i Adventkirken i Trondheim 22. juni av pastor Mari­ anne Kolkmann (lengst til venstre). Med seg i kirka, hadde Vemund sin søster og hennes kjæreste. Foto: Jeff Kolkmann. www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 13

11

Fengslet i Togo

500 dager uten lov og dom Pastor Antonio Monteiro har sittet over 500 dager i fengsel i Lomé i Togo uten lov og dom. Tre andre menn sitter også fengslet i samme sak. De beskyldes for å være bakmenn i en liga som selger blod av mennesker som er drept. Jason Harral, missionær utsendt av Adventist Frontier Missions i nabolandet Benin, besøkte adventistene i fengsel etter at de hadde sittet der i 402 dager.

Tekst og foto: Jason Harral

P

astor Monteiro sitter i sitt vanlige hjørne på besøksrommet i fengslet og venter på at den trofaste kona hans skal komme med middag. Han snakker med de rundt seg og gjør den jobben Gud har kalt ham til – å nå ut til mennesker i nød rundt seg. Han smiler og er glad, til tross for urettferdigheten han er offer for. Han kaster ofte blikk mot døra ut til gårdsplassen utafor fengselet, for han vet at kona kan komme når som helst. Hun kommer til å ha med seg en kurv med mat til pastoren og Bruno Amah. Sønnen Alessandro kommer også til å være med. Høydepunktet i Pastor Monteiros tunge dag kommer snart. Han får 30 minutter sammen med sin kone og sønn, og da kan han nesten glemme at han sitter i et forferdelig fengsel, uten håp om å slippe fri snart.

Kona til pastor Monteiro og sønnen, Alessandro, utenfor familiens hjem.

12

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

Han har blitt vant til all lyden rundt seg. I et 16 kvadratmeter stort rom er han omringet av et tjuetalls andre innsatte som snakker med sine besøkende.

Nei, de snakker ikke, de roper. Alle prøver å snakke høyt nok så de kan bli hørt og det ender med at alle roper inn i øret til den de vil snakke med. For de innsatte som er heldige nok til å få besøk er lyden i besøksrommet helt grei. Mange innsatte har vært i fengsel i flere år uten å få ett eneste besøk. I så måte er Pastor Monteiro heldig, og det er han veldig klar over.

Siden 15. mars 2012 har Pastor Antonio Dos Anjos Monteiro sittet i fengsel i Lomé, Togo. Hele denne tida har han ventet på en rettssak og en dom, men det har han ikke fått. Sammen med tre andre uskyldige menn beskyldt i samme sak, tilbringer han dagene under forhold få mennesker på utsiden kan forestille seg. Det er ingen bevis

Her i Lomé, hovedstaden i Togo, har pastor Antonio Monteiro sittet fengslet uten lov og dom i over 500 dager.

www.adventnytt.no

Fengslet i Togo mot ham og ingen grunn til å tro at han er skyldig i forbrytelsen han sitter inne for. Han er i fengsel fordi han ble anklaget av en mann som senere har innrømmet å ha løyet om Pastor Monteiros deltagelse i handlingen.

Den mannen, Mr. Simliya, hevdet å ha drept over 20 unge kvinner, for å bruke blodet og organene deres i okkult praksis. Han hevdet at pastor Monteiro hadde bestilt drapene.

Senere, til den sakkyndige psykiateren som jobber med kriminelle, innrømmet han å ha løyet om det han hadde sagt, og sa at han var blitt torturert og tvunget til å fortelle løgnene.

Psykiateren tviler på at han i det hele tatt har begått drapene, og beskrev mannen som psykopatisk. Militærpolitiet finkjemmet Pastor Monteiros hus, kontor, og til og med menigheten han går i, og fant overhodet ingen bevis som knytter Pastor Monteiro til den forferdelige forbrytelsen han er anklaget for. Pastor Monteiro er en uskyldig mann, et offer for et politisk spill få mennesker forstår. Selv om Mr. Simliya hevdet at alle de fire mennene han anklaget hadde samarbeidet om den kriminelle handlingen, kjente ingen av mennene hverandre før. Pastor Monteiro fortalte meg at han først ble kjent med Bruno Amah, en annen adventist, i fengselet. De gikk i forskjellige menigheter, og ble ikke kjent med hverandre før etter de ble arrestert. Noen har tjent på å sette Pastor Monteiro, Bruno Amah, Raphael Mpiki, og Mr. Moumouni i fengsel, men få vet hvem som profitterer. De bare vet at gjentatte forsøk på å få Pastor Monteiro og de andre satt fri har vært resultatløst, og det virker som om det er noen i regjeringen som hindrer rettferdigheten i å seire.

Sahel Union Mission, som ligger i Lomé, fortsetter å ha Pastor Monteiro som ansatt, siden det ikke er noen grunn til å tro at han er skyldig i noen forbrytelse. Kontoret hans står slik han forlot det til han kommer tilbake. Noen fra Unionen besøker Pastor Monteiro minst en gang i uka, og jeg ble fortalt at Pastor Guy Roger, Unionens president, besøker sin kollega to ganger i uka.

Unionen har gjort sine kjøretøy og sjåføren sin tilgjengelig for Madame Monteiro og Madame Amah, slik at de kan besøke sine ektemenn hver dag.

www.adventnytt.no

Pastor Monteiro sammen med kona og de fire barna under hyggeligere omstendigheter enn fengselet.

Madame Amah tar med frokost til de to mennene, og Madame Monteiro tar med middag. Hver måned, hver uke, hver dag. I 500 dager.

Den 2. mai i år fikk jeg besøke Pastor Monteiro i besøksrommet i Lomé sivile fengsel. Jeg gikk sammen med kone hans og den 12 år gamle sønnen, Alessandro. Selv om vi bare hadde møttes kort for to år siden , klemte han meg like hjertelig som om jeg var en gammel venn. Den dagen var mitt første besøk, men det ble ikke det siste.

Jeg var i Lomé av andre grunner, men snart ble det å besøke Pastor Monteiro, og å prøve å forstå hva som skjedde med ham, et hovedfokus for meg.

Lomé sivile fengsel er en falleferdig bygning. Ytterveggene er sprukne og mursteinene er i ferd med å falle fra hverandre. Piggene av armeringsjern som stikker opp av muren er rustne og taggete. Den indre delen av fengselet er i bedre stand, men bare så vidt.

På skiltet over døren står det at det ble fornyet av EU i 2006, men det er tydelig at det ikke har blitt gjort noen form for vedlikehold siden den gang.

Dører og skodder henger og slenger fra et rom i andre etasje, malingen flasser av og er falmet, og mugg dekker veggene på steder hvor regnet treffer dem mest. Fengselet, som skal kunne huse 400 personer, har nå mellom 1800 og 2000 innsatte. Folk sover på tynne plastmatter i umøblerte sovesaler. Pastor Monteiro og Bruno Amah er heldige nok til å dele et rom

med bare 33 eller 34 andre. Alle har akkurat nok plass til å legge seg ned på det 20 kvadratmeter store gulvet.

Eiendelene sine henger de i sekker fra spiker på veggen. Andre menn sover, eller prøve å sove, i rom på samme størrelse, med opptil 82 mann stappet inn på samme rom. Det bryter ofte ut vold, men alle de tre mennene jeg snakket med forsikret meg om at de ikke er i fare.

Da Madame Monteiro, Alessandro, og jeg kom inn i besøksrommet, gikk vi bort til det hjørnet der pastoren ventet på oss. Jeg ble overrasket over hvor «normale» både pastoren og de andre fangene så ut og over hvor vanskelig det var å se forskjell på fanger og besøkende. Fangene hadde ingen uniformer, og var kledd akkurat som hvem som helst andre. Pastor Monteiro var iført en beige polo-skjorte og beige shorts. Klærne hans var rene, og hvis vi ikke hadde vært omgitt av kaos og lukten av et overbefolket fengsel, kunne jeg ha trodd at vi skulle møtes på verandaen hans. Jeg hadde ikke visst hva jeg skulle forvente meg, siden jeg ikke har vært inne i så mange fengsler, og jeg var slett ikke forberedt på følelsene. Da pastor Monteiro ømt kysset sin kone og sønn, begynte det å gå inn over meg hvordan hans situasjon må være. Mens jeg snart skulle gjenforenes med min egen familie, og ofte ønsker meg mer fred og ro, får ikke pastor Monteiro noe mer enn et kyss og litt tid med familien sin hver dag. Jeg fikk

ADVENT NY T T 9 • 20 13

13

Fengslet i Togo tårer i øynene da jeg samtidig innså både hvor velsignet jeg er, og hvilken smertefull situasjon denne Guds mann er i. Mens vi var sammen, kjærtegnet han kona si og sønnen sin, ga Alessandro ”high fives”, og klemte ham om og om igjen. Pastorens ømme kjærlighet til familien sin var rørende.

I løpet av samtalen vår fortalte han meg: «Vi har vært gift i 28 år. I alle disse årene har vi aldri vært fra hverandre i mer enn 30 dager av gangen. Da jeg reiste for å holde møteserier, tok jeg henne med meg, til og med til USA. Nå har jeg vært her i 402 dager,» sa han, mens han bøyde hodet og blunket for å holde tårene tilbake.

Jeg forklarte pastor Monteiro at mange mennesker i verden ber for ham. Han svarte: «Takk. Vennligst fortsett å be. Fortsett å be. Gud har sin tid. Ting vil ikke skje for tidlig eller for sent, men i tide. Vi tenker kanskje at det tar for lang tid, men han har en plan. «

Hver dag drar kona til pastor Monteiro til det sivile fengselet i Lomé i Togo for å gi mat til sin mann og til Bruno Amah.

14

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

”Pastor, er du i fare?” spurte jeg. ”Nei, jeg er ikke i fare. Englene omringer meg og noen av de innsatte har lovt å beskytte meg. Det er vold her inne, men jeg er ikke i fare.” ”Når det bryter ut vold, kommer vokterne inn for å roe ned situasjonen?” ”Voktere? Nei, vokterne kommer aldri inn i fengslet. Jeg har ikke sett en eneste fangevokter inne i fengslet i hele den tida jeg har vært her. Det er bare innsatte her inne, og de gjør akkurat som de vil.” ”Hva er timeplanen for dagen da?

Hva gjør dere her inne?” ”Dagen går til tre ting. Spising, vasking og soving. Det er alt.” ”Men er det ikke noe program? Noe alle må være med på?” ”Nei,” svarte han, ”ikke noe i det hele tatt. Utenom å spise, vaske og sove gjør folk det de vil. Jeg leser og skriver litt. Noen driver med narkotika. Det er ikke noe program, ingen plan, ingen organiserte aktiviteter.”

Pastor Monteiro snakket om smerten over det han måtte gjennomgå og fornærmelsene han ble utsatt for rett etter at han ble arrestert.

«Jeg ble satt i et lite rom, og ble kledd helt naken. I 14 dager var jeg helt naken.”

«Dommeren har sagt tydelig at han vet at jeg er uskyldig, men han sier det er ingenting han kan gjøre for å sette meg fri. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kommer til å måtte være her.»

«Jeg kunne aldri gjøre det de har anklaget meg for. Jeg kan ikke engang drepe en fugl. Da jeg var 12 år gammel, bestemte jeg meg for at jeg ville bli pastor. Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare visste at det var det jeg hadde tenkt å være – en pastor. Det har vært livet mitt. Min misjon er å hjelpe folk ved å forkynne evangeliet og lede dem til frelse. Jeg kunne aldri drept noen. Mitt arbeid er å redde mennesker.”

Selv om urettferdigheten gjør vondt, er pastor Monteiros tro sterk. «Jeg er i Guds hender, og han vil ta vare på meg,» sa han. Andre har fortalt meg at Pastor Monteiro har vasket føttene til sin anklager, som også er i fengsel. Da pastor Ted Wilson hadde en gudstjeneste i fengselet, viste Pastor Monteiro tilgivelsen han har gitt Mr. Simliya ved å vaske føttene hans før nattverden.

Han har virkelig gitt saken sin i Guds hender, og bærer ikke nag så vidt jeg kunne se.

Jeg så ned på kurven som Madame Monteiro hadde tatt med mat i. «Pastor, du får frokost og middag fra kona di og Madame Amah. Blir det servert noe mat ellers her i fengselet?»

«Ja, det er ett måltid per dag, men det er av veldig dårlig kvalitet. Jeg spiser det ikke, jeg lar det være til de som ikke har noe annet. Det er folk her inne som ikke har fått besøk på fire eller fem år.»

Da tiden til å gå nærmet seg, begynte pastor Monteiro å rope på noen.

Snart kom det en mann og tok maten inn i det indre fengselet. Pastor Monteiro lente seg mot meg og sa smilende, «Her inne må du betale 100 franc (litt over 1 krone) bare for å si “Bon jour” til noen!»

Jeg forsto ikke hva han mente, men han forklarte. «Ingenting er gratis her.

Vi må betale for alt. Den mannen som tok maten får 1000 franc (ca. 11 kroner) i uka for å gjøre det. Jeg må betale 1000 franc hver gang jeg kommer inn i dette besøksrommet. Ingenting er gratis her.»

Adventistsamfunnet på verdensbasis har gjort mye for å få pastor Monteiro løslatt. Pastor Ted Wilson har besøkt ham i fengselet, og prøvde å få møter med statslederne. Han samlet også midler så de kunne reparere dåpsbassenget i fengselet, som siden har blitt tatt i god bruk. Generalkonferansen har sendt advokater til Lomé for å hjelpe Unionens advokat.

Den Vestafrikanske Divisjonen har stemt for å skaffe en internasjonal strafferettsadvokat som kan hjelpe unionen. Dr. Ganoune Diop, Adventistsamfunnts representant til FN,

Her i det sivile fengsel i Lomé sitter pastor Antonio Monteiro fengslet.

www.adventnytt.no

Fengslet i Togo har også besøkt Lomé og var i stand til å ha møter med enkelte offentlige tjenestemenn. En mann i Unionen fortalte meg at Mr. Simliya gjorde en feil da han beskyldte en pastor i et så velorganisert internasjonalt kirkefellesskap. «Hvis det bare hadde vært en lokal menighets pastor, ville det ha vært enklere for dem. Nå får de ikke fred, og vi stoler på at Gud vil arbeide for løslatelse.»

Pastor Monteiro er veldig takknemlig for de personlige oppmuntringene han har mottatt. «Generalkonferensen sendte meg et julekort. Folk har sendt meg tusenvis av kort. Barn har tegnet bilder og skrevet brev. Det varmer mitt hjerte. Når jeg kommer ut, skal jeg henge alle disse brevene opp på veggen i et av rommene i huset. Jeg ønsker å kunne se på dem når som helst.»

Pastor Monteiro er fortsatt en pastor, selv i fengsel. Han når ut til de rundt seg, ber for dem og forteller dem om Frelseren som elsker dem. Mens han har vært i fengsel har 10 medfanger blitt døpt til Jesus og blitt medlemmer av Syvendedags Adventistsamfunnet. Hver sabbat møtes de for å tilbe, og mange av mennene i fengsel har sagt det blir trist når pastor Monteiro endelig løslates. Han har vært en åndelig far for dem, en troskjempe som selv lider uskyldig.

Klokka 16.00, 30 minutter at vi hadde kommet, forandret plutselig tonen på ropinga i besøksrommet seg, og vi skjønte at det var på tide å gå. Vi ble vinket ut. Pastor Monteiro ba meg om å be. Jeg prøvde å be høyt nok til å bli hørt, men stemmen min sprakk.

Halsen var tørr, og det var bare så vidt jeg klarte å avslutte bønnen. Jeg åpnet øynene mine, og de var fulle av tårer.

Vi klemte pastor Monteiro farvel, han ga dagens siste high-five til Alessandro, og så gikk vi ut.

Jeg hadde dratt til fengselet for å oppmuntre Pastor Monteiro, men jeg tror jeg endte opp mer oppmuntret enn han gjorde etter vårt korte besøk. For meg var det nesten som å skrive en fortelling fra 1. Mosebok. Det var nesten som om jeg hadde fått anledning til å besøke Josef i fengsel, og jeg ble ydmyk. Jeg gikk ut den dagen med tårer i øynene, men jeg er sikker på at Gud er i kontroll. Pastor Monteiro fortalte meg: «Gud har sin hensikt med dette.

www.adventnytt.no

Vi vet ikke hva det er, men vi stoler på Ham og Hans vilje.» Herren har ikke forlatt sin tjener, og i Hans tid, til sin ære, tror jeg Han vil få Pastor Monteiro og de andre løslatt.

Da vi gikk ut av Lomé sivile fengsel den ettermiddagen, lurte jeg på hva jeg kunne gjøre. I dag, mens jeg skriver dette i etterkant, lurer jeg på det samme. Hva kan gjøres? Så langt virker det for meg som om det beste vi kan

gjøre er å be. Vi tjener en mektig Gud som kan gjøre underverker, selv i en urettferdig og syndig verden. Vi kan også signere oppropet for å få Pastor Monteiro utgitt. Og kanskje, i samarbeid med Sahel Union Mission, VestAfrika Divisjonen, og Generalkonferansen, kan noen av oss legge forsiktig og vedvarende press på regjeringen i Togo, for å la dem vite at vi ønsker at rettferdigheten skal seire.

Tusenvis av oppmuntringer strømmer inn til pastor Monteiro fra hele verden. Du kan også sende en hilsen.

Skriv en oppmuntring til Pastor Monteiro. Hilsenen sendes til unionskontoret. De ansatte der vil sørge for at posten kommer fram.

Dette er adressen: Pastor Antonio Dos Anjos Monteiro c/o Sahel Union Mission BP 2157 Lomé Togo West Africa DETTE ER SAKEN: Pastor Antonio Monteiro har sittet over 500 dager i fengsel i Lomé i Togo uten lov og dom.

Den 15. mars 2012 ble pastor Antonio Monteiro og tre andre menn arrestert og beskyldt for å være bakmenn i en liga som selger blod fra drepte mennesker. Ingen beviser mot Monteiro er funnet til tross for at politiet har ransaket Monteiros hjem, kontor og menighet.

Adventistsamfunnet globalt legger et stadig press på myndighetene i Togo for å få de fire mennene løslatt. Nyheter om saken finnes på pray4togo. com.

ADVENT NY T T 9 • 20 13

15

Helsekongress

Helse og frelse

Rapport fra den europeiske helsekongressen Tekst og foto: Per de Lange

–H

elsearbeid er mer enn diagnose og behandling; det er også omsorg og engasjement. Helbredelse innebefatter også livssyn, tro, holdninger, omsorg og støtte. Helseutstilling og helsetesting er mer enn åte i evangelisk forkynnelse. Vi er kalt til et filantropisk engasjement for menneskers følte behov. Bonuseffekten er at mennesker da kan oppdage behovet for Gud. Lege Viriato Ferreira fra Portugal, initiativtaker til helsekongressen, understreket et bredt helhetssyn i sin velkomst: – Endelig helbredelse involverer både følelsesmessig og åndelig restituering i tillegg til fysisk og psykisk bedring. Ofte fokuserer vi i helsetjenesten så mye på den definerte fysiske lidelsen, at vi overser den følelsesmessige og åndelige lidelsen som kan følge med. Trosbasert helbredelse skjer, men som oftest ikke. Pasienten kan derfor trenge hjelp til å leve i et tilnærmet paradoks.

Helseavdelingene i Adventistsamfunnet i Europa stod ansvarlige for kongressen, som møttes i Praha fra 29. april - 4. mai. Seks hundre deltakere fra totalt 40 land, inklusive 75 deltakere fra Russland, satte hverandre stevne med medisinske eksperter, folkehelserådgivere og beslutningstakere. Målsettingen var enkel: Å hjelpe mennesker til å ha det godt – lenger.

Glimt fra møtene Fred Hardinge, DrPH, ernæringsfysiolog og folkehelseviter, summerte opp fordelene med grønn og grov mat, støttet av omfattende forskning. – Jo mer man kan holde seg til plantekost, jo bedre blir helsen.

Gary Fraser, hjertespesialist og lederfor adventisthelseundersøkelsen i USA, understreket det samme gjennom adventiststudier i 10 land. – At

16

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

Panelsamtale ledet av Allan Handysides, avdelingsleder i Generalkonferensens helseav­ deling. Paneldeltakere f.v.:Viriato Ferreira, John Havlicheck, Peter Landless,Ted Wilson og Duane McBride.

adventistene har helsefordeler og økt livslengde, bygger på enkle livstilsvalg.

Men vi kunne gjort det bedre, om vi mere hadde fulgt egne råd og mer hadde delt dem med andre.

Heidi Schulz, tysk lege og genetikkforsker, forklarte arvestoffet for oss og særlig det nye feltet epigenetikken, mulighetene til å påvirke arvestoffet.

– En sunn livsstil blir da også fordelaktig for neste generasjon. Epigenetikken forsterker det altruistiske argumentet med omtanke for andre.

Allan Handysides, lege og verdensleder for Adventistsamfunnets helsearbeid, tok for seg familien i helsebyggende arbeid, både i forebygging og rehabilitering, - og ikke minst for barn fra brutte relasjoner. Familie i slekt og menighet får stadig større betydning.

Dörthe Meisel, psykolg fra Tyskland, fortalte om det økende behovet for arbeid med depresjon. Kognitiv terapi og helhetlig behandling er sentralt, men også livsstil og fellesskap.

Kiti Randall, psykolog fra USA, tok opp rusmiddelavhengighet og psykiatri, foruten å vektlegge verdien av omsorg og relasjoner ikke minst i en menighet.

Ruedi Brodbeck, psykiater fra Sveits, brakte inn tema fra teologi og sosio-

logi: – Tilgivelse, enten man gir det eller får det, kan nøytralisere sinne og negative følelser.

Konklusjon Christopher Levy, nevrolog i London, kan være både eksempel og konklusjon. Jeg lurte på hva fritidssyslene hans var. Ved siden av sport, fotografi og musikk vektla han helseklubben som han drev i London på fritiden sammen med sin kone og andre i menigheten, åpen for alle i ulike lag - til hjelp, støtte og felleskap.

Ulike kirkesamfunn har funnet sine felt for filantropisk arbeid, fra Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon til Blå Kors og Pinsevennene. Adventistsamfunnet engasjerte seg tidlig i forebyggende helsearbeid, foruten rehabiliteringssentre og hospitaler, i dag med 170 slike institusjoner og 400 klinikker, foruten røykesluttkurs, matlagingskurs, seminar og trimgrupper.

Drømmen bak helsekongressen var at enda flere vil ta med seg fag og engasjement ut i det pulserende og til tider problematiske naboskapet av f.eks. en kirke og lede ut i lokale menighetstiltak med kurs og støttegrupper. Mennesker som bryr seg trengs.

www.adventnytt.no

Hjelpeaksjon 2013:

Skole for livet Denne høsten er vi alle med og gjør en innsats for å hjelpe noen av verdens aller fattigste - med bærekraftig støtte som varer.

Utdanning står nemlig i fokus for ADRAs arbeid i Sør-Sudan.

Tekst: Gry Haugen, kommunikasjonsrådgiver ADRA Norge

F

or noen få år siden skjedde det en stor forandring i landsbyen der Madalena og Cecilia bor. ADRA bygde en skole der! Før skolen ble bygd måtte undervisningen foregå under et tre.

Mange ganger kunne det være veldig vanskelig å konsentrere seg når det regnet og blåste - eller sola stekte. Etter at skolen ble bygd kunne Madalena og Cecilia begynne på en skole med tak over hodet og pulter, og med lærere som hadde utdanning, takket være ADRAs program for lærerutdanning i denne delen av Sør-Sudan.

Madalena liker å gå på skolen: «De beste fagene mine er matte og engelsk.

Når jeg blir stor har jeg lyst til å få mer utdanning. Kanskje jeg kan bli lærer?

Hvis jeg blir lærer, kan jeg hjelpe andre barn til å lære – og samtidig kan jeg hjelpe foreldrene mine.»

Det er mange barn og ungdommer i Sør-Sudan som ikke har en skole som de kan gå til. Dersom det finnes en skole i nærheten, er det veldig mange foreldre som ikke forstår at det er viktig at barna deres får gå på skole.

Scenariet er ofte todelt: de overfylte skolene finner vi der ADRA eller andre organisasjoner har jobbet med

Madalena og Cecilia motiverer barn i Norge til å gå i Hjelpeaksjonen i Hjelpeaksjonsfilmen «Nytt håp i nytt land». Som takk for deres spesielle hjelp, fikk de skrivebøker og nye klær av filmprodusentene som de kan bruke på skolen. Foto: Gry Haugen

å motivere og informere foreldrene – og der lærerne har fått utdanning. De tomme skolene finnes der foreldrene ikke er motivert for endring, hvor barna ikke får skolemat eller i områder hvor konfliktnivå ofte tilspisser seg.

ADRA jobber kultursensitivt og klokt for endring i Sør-Sudan. Vi vil gjerne fortsette dette samarbeidet!

Myndigheter vil gjerne samarbeide, og tusener av barn venter på å få utnyttet sitt potensiale. Vi vil fortsette å: • Utdanne lærere • Bygge skoler og sanitærfasiliteter • Arrangere lokale motivasjonsgrupper for foreldre, landsbyledere og lærere Hjelpeaksjonens kjerneperiode er september måned. Takk for din innsats!

Vil du lære mer om ADRAs arbeid? Bestill årets hjelpeaksjonsfilmer: post@adranorge.no – eller via ADRA Norges sider på Facebook.Vi tilbyr 2 ulike filmer, hvorav den ene filmen har barn og ungdom som målgruppe – men er interessant for alle!

ADRA Norges årsrapport for 2012 er nylig ferdigstilt.

Savner du rapporten til din menighet eller deg selv? Skriv til post@adranorge.no og bestill.

Norad bevilger ytterligere 5 millioner til arbeid i Somalia Norad bevilget ytterligere 5 millioner kroner ADRAs utdanningsprogram i Somalia i juni.

Det nye prosjektet fokuserer på utdanning for jenter og utsatte barn i Mogadishu og omegn gjennom å sette i stand 10 skoler, gi skolestipend til jenter, undervise lærere, drive kapasitetsbygging med lokale myndigheter og mobilisering av lokale ledere og foreldre om støtte til skolene.

I 2013 vil ADRA motta til sammen 18 millioner kroner fra Norad til utdannings- og samfunnsutviklende program i Sudan, Sør-Sudan, Etiopia, Somalia og Myanmar. Norad krever egenandel som vil alle er med på å bidra til – fordi ADRA er VÅR organisasjon!

Markedsdagen Markedsdagen på speiderleiren og sommerstevnet innbragte over 130 000 kroner øremerket ADRAs arbeid i Sør-Sudan.Takk til alle oppfinnsomme mennesker som bidro med gode ideer for pengeinnsamling – og for alle som «kjøpte» tjenester og opplevelser!

Madalena og Cecilia er de to (svært sjenerte) jentene som er avbildet på forsiden av årets Hjelpeaksjonsfolder.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 13

17

Impact

IMPACT Haugalandet

IMPACT-koret synger i et bedehus på Karmøy.

Av Bengt Fjellberg

20. – 30 juni hadde vi på Haugalandet privilegiet av å ha besøk av IMPACT Norge, det vil si ca. 80 ungdommer med ledere. En utrolig flott gjeng! Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke både alle deltakerne og lederne.

Det første vi kan takke for er den formidable jobben som ble gjort i løpet av de dagene IMPACT var på Hauglandet. Det være seg dør-til-dør aksjoner, stand fire steder parallelt i Haugesund og Karmøy, to parallelle møteserier, HelseExpo på kjøpesenter, kolportasje, konsert, «flash mob» på to kjøpesenter (sang blant publikum), samt to svært inspirerende IMPACT gudstjenester.

Det andre vi kan takke for er den inspirasjonen og utfordringen IMPACT gir til oss lokalt. Man kan ikke bli annet enn inspirert og takknemlig for at 80 ungdommer og ledere er villige til å ofre sin ferietid for å arbeide for Jesus.

Mange av disse kunne prioritert heller å tjene penger eller bare å ha ferie. En annen ting er at vi menigheter lokalt trenger å bli utfordret på Jesu kommando om å gå ut for å vitne om Ham. I alt for stor grad har vi tilegnet oss

18

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

en ukultur i mange menigheter, hvor det er blitt uvanlig å gå bevisst ut for å møte mennesker med hensikt å fortelle dem om Jesus. Vi venter ofte på at folk skal komme til oss og spørre, eller at pastoren skal holde møteserier. IMPACT setter dette på dagsorden og er med på å gå foran som et godt eksempel for oss andre. Takk Gud for det!

Det tredje vi kan takke for er det enormt viktige arbeidet/utdannelsen IMPACT gjør for vår ungdom. Om IMPACT ikke hadde oppnådd noe utad, hadde det allikevel vært verd investeringen i forhold til hva det betyr for vår egen ungdom. På formiddagen får alle som er med på IMPACT masse god, bibelsk undervisning og praktisk kursing i hvordan være et vitne for Jesus. Etter lunsj får deltakerne prøve seg på å være et vitne i praksis, og alle får være med på de forskjellige tilbudene. På kvelden er det vitnesbyrd, sang og musikk, bønn og andakt. Svært mange var også direkte involvert i de to IMPACT-gudstjenestene med tilhørende sabbatskoler for barn og voksne. Dette er disippelskap i praksis.

I denne forbindelse vil jeg gjerne trekke frem og takke den fantastiske ledelsen for IMPACT Norge. Jeg vil også trekke frem det enestående gode og inkluderende miljøet som følger med IMPACT, og som har vært et kjennetegn på alle de tre IMPACT jeg har vært med på.

Det fjerde vi kan takke IMPACT for er arbeidet de har lagt igjen etter seg.

På Haugalandet vil det si 49 navn og adresser med interesserte til bibelske arrangement, hvor 4 av disse har skrevet at de ønsker bibelstudiegruppe.

I tillegg er det 3 som kan være interes-

IMPACT-arrangementene preges av et fantastisk godt kristent fellesskap.

www.adventnytt.no

Impact sert i brevskolen. Vi fikk også 15 navn på personer som var interesserte i arrangementer omkring helse, i tillegg til de 34 personene som har skrevet seg på liste til å være med på vegetarisk matlagingskurs. Det må også nevnes at det ble delt ut 290 eksemplarer av «Veien til Kristus» og «Den Store Striden», og mer enn 500 DVD’er med Daniel kapittel 2 foredrag/film. Må vi be om at dette må få bære frukt i rette tid!

Det femte vi kan takke IMPACT for er den «goodwill» som det har medført for adventister i lokalsamfunnet.

Vi kan trekke frem at tre kjøpesenter vet godt om oss og har satt pris på det IMPACT/adventister har tilbudt. Den ene senterlederen syntes så godt om HelseExpo at han planlegger å invitere og fortelle om IMPACT HelseExpo til alle Amfi-senter i Norge. IMPACT er eksempelvis også lagt merke til positivt av andre lokale menigheter, og i en menighet ble IMPACT invitert på sparket til å ha et kveldsprogram. Dette kommer i tillegg til positiv avisomtale i to lokale aviser. Det ble også delt ut omkring 9000 IMPACT magasin, som definitivt er med på å gjøre oss kjent i lokalsamfunnet.

På Haugalandet håper vi at IMPACT kan komme tilbake neste år. De fantastiske dagene IMPACT var her gikk så altfor fort, og vi har en lengsel om at vi kunne oppleve dette hele året. Tenk så mange flotte mennesker engasjerte sammen om å være et vitne for Jesus hver dag. For ikke å snakke om full kirke med himmelsk atmosfære av vitnesbyrd, sang og musikk av en annen verden og Guds ord forkynt med ånd og kraft. Halleluja! Takk Jesus!

Michael Karst, en av deltakerne på IMPACT Haugesund, i samtale med en person på en stand i byen.

Linn-Kesia Arctander fikk ikke bare målt sitt blodtrykk, hun var også med å bemanne helsestanden IMPACT-deltakerne hadde på to kjøpesentre i haugesundområdet.

Hva sier deltakerne?

«Når jeg så IMPACT-konseptet i praksis, forsto jeg bedre den helhetlige planen som leder ungdommer til en livslang overgivelse til å tjene Gud 100 % og avslutte verket i denne generasjonen.»

Sebastian Schierl «IMPACT viser meg alltid hvor lite jeg kan gjøre og hvor avhengig jeg er av Gud.»

Anonym

«Leder-evnene mine ble testet. Tålmodighet, tidsbeherskelse og kommunikasjon ble oppøvet. Jeg følte sterkere min avhengighet av Gud og klynget meg nærmere Ham. Det åndelige brødet var herlig!»

Jan Haugg

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 13

19

Adventisthistorie

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble stiftet i USA, trykker AdventNytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013.

Strid om hviledagen av Terje Johannessen

I

dagspressen lørdag den 21. desember 1878 kunne man se annonse med følgende overskrift: Møde angaaende Oprettelse af en Forening til Fremme af Søndagens rette Brug. Hva var så hensikten med å forsøke å opprette en slik forening? Var det for å bekjempe Matteson og hans nye lære? I en rapport, datert 31. desember 1879, over ett år etter dette første forberedende møtet ble holdt, skrev Matteson: Man har stablet en søndagsbevegelse på benene i Norge som er meget lik den i Amerika. Da sabbaten ble forkynt, satte det i gang søndagsvennene. Det ble dannet en søndagsforening, som prøver å tvinge igjennom søndagshelligholdelse ved lov så langt det er mulig. Deres misjonær og hovedleder holdt en serie møter rettet mot syvendedags adventistenes lære. Deretter reiste han til de største byene fra en ende av landet til den annen, for å arbeide for søndagen og informere folk om at det var kommet en mann fra Amerika som ville at folk skulle holde den syvende dag, at han hadde forårsaket meget oppstyr. Men hans lære var farlig og måtte unngås.1 Som vi snart skal se, er det tegn som tyder på at Matteson nok har overvurdert sin egen betydning her, i hvert fall i denne tidlige fasen av saken. Likevel blir Mattesons uttalelse tillagt stor vekt også av andre. Ingemar Lindén skriver følgende i sin doktoravhandling fra 1971: «Som en följd av Mattesons angrepp på söndagsfirandet inrättades

20

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

en förening till fromma för söndagens helg i Norge. Söndagsföreningen konstituerades i Arbejdersamfundets stora sal den 22. december 1878.»2 Hvem som egentlig opprettet Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug i Norge kan man naturligvis diskutere, alt ut fra hvilket ståsted man velger, men det er helt klart at en av initiativtakerne var pastor Johan C. H. Storjohann. Etter Carsten Hansteens mening er Storjohann selve drivkraften bak opprettelsen. Han sier det slik: «Den [Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug] er nu næsten en Landsforening, og strækker sine Grene ind i den offentlige Administration og i det private Liv. Det er pastor Storjohann, som har plantet den i Norges Kirke som et Led i den internationale Søndagsbevægelse.»3 Denne fremstilling bekreftes også av Storjohann selv ifølge samtidige avisreferat. De andre var bare større eller mindre støttespillere.

Møtet i Arbeidersamfundets store Sal Som det fremgår ovenfor, ble det holdt et konstituerende møte i Arbeidersamfundets store Sal søndag den 22. desember 1878 angående opprettelsen av forening til fremme av søndagens

Pastor Johan C. H. Storjohann var den viktigste initia­ tivtaker til oppret­ telsen av Forening til Fremme af Søndagens rette Brug i Norge.

Forening til Fremme af Søndagens rette Brug ble stiftet i Arbeidersamfunnets store sal i Torggata 14, omtrent der Folkets Hus ligger i dag.

rette bruk. Salen var helt ny og nettopp tatt i bruk av Kristiania Arbeidersamfund samme høst. Den lå i Torggata 14, mellom Vaskerigangen og Youngs gate.

Vaskerigangen var den gang en liten gatestump som gikk fra Torggata til Møllergata langs Hammersborggatas [tidl.

Henrik Ibsens gate] nåværende løp.

Det gamle festivitetslokalet lå i nabobygningen mot Youngs Gade. Dette var en gård grosserer Young opprinnelig eide, og den inneholdt det man da kalte Christiania store festivitetslokale.

I mai 1870 solgte Young gården til Arbeidersamfundet. Sommeren gikk med til å sette huset i stand, og åpningsfesten ble holdt i oktober 1870 med 500 medlemmer til stede. I 1878 ble så gården i Torggata 14 bygd og knyttet sammen med det gamle festivitetslokalet. Innvielsen fant sted høsten 1878, med 1.200 deltakere.4 Den store salen hadde inngang fra Torggata og rommet 1.200 mennesker. Den ble senere ombygd i 1931 og revet på 1960-tallet i forbindelse med oppførelsen av det nye

www.adventnytt.no

Adventisthistorie Folkets hus.

Ifølge avisene Aftenbladet og Fædrelandet var det mer enn 1.000 personer til stede på stiftelsesmøtet for Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug.

Pastor Storjohann holdt en kort innledningsbønn og «nedbad Velsignelse over Mødet og den Gjerning, som skulde udgaa derfra, idet han ligeledes oplæste et Ord fra det gamle Testamente (Es. Kap. 58:13) og et fra det nye Testamente (Joh. Aabenb.

Kap. 1:9,10) om “Herrens Dag”, hvis Betydning han derefter udlagde gjennem en opbyggelig Betragtning.»5

Herren. Men denne nådens dag ble utsatt for å rives mer og mer bort av tidens rastløse travelhet med å arbeide. Likevel har mange i vår tid mer og mer fått øynene opp for søndagens betydning, og i erkjennelsen av at man må slutte seg sammen hvis man skal få utrettet noe, har det lenge vært drøftet å stifte en slik forening til fremme av søndagens helligholdelse.

Saken har vært behandStiftelsen av Forening til Fremme af Søndagens rette Brug 22. let i den teologiske forendesember 1878 fikk betydning for J.G. Mattesons virke i Oslo. ing i Kristiania. Der beslutHer en rekonstruksjon av annonsen som stod på trykk i dags­ tet man å utstede et kall til pressen den 21. desember. noen menn som skulle ta gjerningen i sin hånd og tilkalle andre for å bistå ved Han erindrede dernæst om, hvorleutarbeidelsen av statutter. Dette er betydning for den kristne. Ifølge Aftendes Tidsaanden og Tidens Opfinbladet skal han ha sagt følgende: nå skjedd. Vi står ved slutten av et delser i Lighed med Havet, der arbeid som igjen er begynnelsen til uafladelig tager det ene Stykke efter Skapelse og sabbat er uatskillelige et arbeid som Herren i sin barmhjertighet vil velsigne.8 det andet af Helgoland, i ustanselig begreper. Gud skapte og skapningen bør og skal hvile. Synden har Rastløshed beskjærer Herrens Dag; Dette var synspunkter stikk i strid med gjort det nødvendig at denne store men dette gjorde det nødvendig Mattesons forkynnelse, og skulle føre Guds gave ble et bud. Det måtte for alle alvorlige Kristne, som ret til en opphetet diskusjon, men denne omgjerdes med trusler, og dog indser hvilken Ulykke Tabet af fant sted først etter nyttår 1879. var sabbaten ifølge Esaias’ ord en Søndagen ville være for Folket, at lyst for den troende jøde. Men da slutte sig sammen for at dæmme op Kristus kom, ble han sabbatsbudets for Tidsaandens Strøm.6 ende til hvile for dem som tror. Den __________ Deretter holdt professor Lochmann og sabbat, da Jesus etter sitt dagsverk 1 John G. Matteson: «Northern Europe.» Artiksekretær J. N. Mohn korte innlegg om hvilte i graven, ender den gammeltestamentlige tid. Med Kristi betydningen av en bestemt ukentlig kel i Review and Herald, 29. januar 1880, s. 76. oppstandelse på søndagen begynhviledag. Den første ut fra det offent2 Ingemar Lindén: Biblicism Apocalyptik Utopi: lige helsevesens ståsted og sistnevnte ner et nytt skaperverk i verden, ved Adventismens Historiska Utforming i USA samt fra et nasjonaløkonomisk synspunkt. hvilket Jesus gjør alle ting nye. Slik dess Svenska Utveckling Till o. 1939 (Uppsala: Det siste innlegget kom fra pastor Storogså med sabbaten.

Universitetet i Uppsala, 1971), s. 211. johann, som fortalte om bevegelsens Taleren behandlet deretter for3 Carsten Hansteen: Kristiania Indremission skjellen mellom uttrykket Herrens begynnelse. Den var utgått fra Sveits 1855-1904: Et Festskrift til Femtiaarsjubilæet dag hos Esaias og de samme ord i etter initiativ fra bankier Alex. Lom(Kristiania: Foreningen for Indre Mission i bard og professor Godet. Til avslutning Åpenbaringen, mellom sabbat og Kristiania, 1905), s. 92, 93. holdt sokneprest Sven Brun i Trefolsøndag, og utviklet den siste dags 4 Kåre W. Larsen og Finn Geiran: Biene bygger. dighetskirken «en vakker Andagt. Ved fremragende betydning som dagen Oslo Arbeidersamfunn 125 år, Samfunnshuset Mødets Slutning indtegnede der sig 77 for Jesu oppstandelse — for Åndens A/S 50 år (Oslo: Oslo Arbeidersamfunn / Medlemmer i den nye Forening.»7 utgytelse syv uker etter og for Jesu Tiden Norsk Forlag, 1989), s. 87.

Av dette referatet fremgår det tydeåpenbarelse på Patmos for apos5 Skilling-Magazin, No. 1, lørdag 4. januar 1879, lig at foreningen, eller bevegelsen, var telen Johannes, ved hvilken han s 15. en internasjonal bevegelse utgått fra skjenket menigheten innblikket i 6 «Et Møde angaaende Oprettelse af en Forening Sveits. Med andre ord hadde den i den evige sabbatshvile. til fremme af Søndagens rette Brug.» Artikkel i utgangspunktet ingen ting med MatDen gammeltestamentlige Fædrelandet, 28. desember 1878, s. 2. tesons forkynnelse i Kristiania å gjøre. menighet hvilte på den syvende dag 7 Skilling-Magazin, No. 1, lørdag 4. januar 1879, I sitt innledningsforedrag leste etter ukens tunge lovgjerning. Den s 15. pastor Storjohann, som allerede nevnt, nytestamentlige menighet begynner 8 «Foreningen til Fremme af Søndagens rette tekstene i Jes. 58,13.14 og Åp 1,9.10, med hvilen i Gud første dag i uken Brug.» Artikkel i Aftenbladet, 24. desember og viste ut fra disse tekstene søndagens for å ruste seg til ukens gjerning i 1878, s. 1.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 13

21

Tips

Harald&Haralds tipsesmie Harald S

Harald G

Videre To minutter i hverdagen til oppmuntring, ny energi og noe å tenke på. Det er det boken Videre av Siri Kalvatn lover. Videre er en andaktsbok med en kort tekst sammen med et bibelvers for hver dag gjennom hele året. Hver tekst tar omtrent to minutter å lese og hjelper til å gi et «videre» perspektiv midt i travle dager.

i hverdagen og livet mitt, kanskje før arbeidstid, på flyet, i lunsjen, før trening eller innimellom husbygging, hverdag og fest.»

Boken Videre inneholder alle innleggene fra dette året. Resultatene er blitt en bok full av livsvisdom, med det å leve med Gud i hverdagen som en rød tråd gjennom tekstene. Boken har dessuten en flott layout og fine illustrasjoner. Det bidrar til at den egner seg godt som gavebok.

Dette er ikke en bok med vidløftige utgreiinger, men heller en samling tanker og refleksjoner som springer ut fra hverdagslivets erfaringer. Det hele startet med at forfatteren, Siri Kalvatn, en morgen i oktober 2010 fikk en tanke om å begynne å skrive.

Hun bestemte seg for å starte en blogg og skrive ett innlegg hver dag i et år.

Hun forteller at «det ble skrevet midt

Alle tekstene ligger fortsatt på bloggen, så hvis dette virker interessant kan det være en god ide å ta en titt på http://dailyblog.bloggnorge.com.

Videre er gitt ut på forfatterens eget forlag, Zafran. Den selges hos Norsk Bokforlag til kr. 298 i innbundet utgave, 384 sider.

Harald S.

Bokanmeldelser Liker du å lese gode kristne bøker, om så på engelsk? I så fall vil jeg anbefale The Englewood Review of Books (http://englewoodreview.org/).

Dette er et ukentlig nyhetsbrev med anmeldelser av bøker i forskjellige sjangre fra teologisk sakprosa til romaner og poesi. Nyhetsbrevet inneholder ofte også tips om gode bøker som er på salg.

Harald S.

22

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Tips

Nyateisme i motvind Tekst: Harald Giesebrecht 25. desember i fjor debuterte ateisten Bjørn Sterk som spaltist i Aftenposten med et nesten 10 000 ord langt essay. (http://tinyurl.com/mef4dfl) I utgangspunktet var det vel galskap, men det fikk en overveldende respons. Før det var gått to døgn, hadde over 120 000 lesere vært innom, og essayet ble en snakkis i romjula. Essayet handlet om at konservative kristne vel er en subkultur i Norge, men at de ikke er de mørkemennene de blir karikert som. Den tok også et oppgjør med hetsingen av konservative kristne som er blitt så legitimt de siste årene – selv i media. Mange kristne var takknemlige.

I 2006 startet Richard Dawkins med sin bok «Gud, en vrangforestilling» en ny bølge av angrep mot gudstro som i dag kalles for «ny-ateisme». Den er preget av en svært aggressiv, sarkastisk og nedlatende tone og et ekstremt snevert verdensbilde, der kun det som kan bevises vitenskapelig, er verd å tro på. Folk som ikke godtar deres snevre, historieløse premisser, karikeres som overtroiske og er omtrent ikke verd å snakke med engang. Sammen med Christopher Hitchens (God is not great, 2007), Sam Harris (The End of Faith (2005) og Daniel Dennet (Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon, 2006), er Dawkins en forgrunnsfigur i bevegelsen. Og det virker som han liker rollen.

Det er nesten som han har tro på saken, selv om han altså ikke kan bevise vitenskapelig at den gjør verden bedre.

De fleste kristne var totalt uforberedt på denne nye bølgen av angrep, selv om Alister McGrath var raskt ute med «The Dawkins delusion» (2007).

Siden har det ikke manglet på bøker som imøtegår argumentene, og det mangler heller ikke youtubevideoer som vil gi deg innblikk i debatten. Bare søk på Alister McGrath, William Lane Craig, Richard Dawkins eller Christopher Hitchens for å nevne noen. Likevel virker det som kristne flest har ligget nokså lavt en stund.

Men denne våren, etter Bjørn Sterk’s essay, skjedde det noe interessant her i Norge. Både kristne og andre gikk på offensiven mot nyateismen i media på en måte jeg ikke har sett på en stund.

I Vårt Land kom professor i religionshistorie,

www.adventnytt.no

Torkel Brekke med et utspill der han kalte norske humanister for parasittiske (http://tinyurl.com/ myvfdf7). Biskop Atle Sommerfeldt fulgte opp med å hevde at de mangler selvinnsikt (http:// tinyurl.com/lwyw5ev). I Aftenposten skrev professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, Johan E. Moan og professor i medisin ved samme universitet, Ola Didirik Saugstad en kronikk der de hevdet at «Vitenskapen åpner for Gud» (http://tinyurl.com/lo3cuom). Og i Dagbladet var det Håvar Nyhus som kritiserte Ny-ateistene med samme tabloide språk som de selv ofte bruker mot de kristne i kronikken «Den åndssvake nyateismen» (http://tinyurl. com/mx5852u). Det satte jammen fart i kommentarfeltet. Espen Ottosens var litt mer nøktern da han i Aftenposten anmeldte Ateisten Alex Rosenberg sin radial-ateistiske bok: The Atheist’s Guide to Reality (http://tinyurl.com/mumcx5d).

I England kom Alister Mcgrath tilbake til temaet nå i juni og foreslo at nyateismen allerede er på tilbakegang (http://tinyurl.com/mt5jr2w).

Likevel lever de nyateistiske tabloide argumentene i beste velgående blant ganske mange her hjemme på berget, og dersom du ønsker en god oversikt over både utfordringene og mulige innfallsvinkler for samtale, er det vanskelig å finne en bedre bok enn Bjørn Are Davidsen: Svar på tiltale Nye Ateister, Gamle anklager, Gode grunner for å tro.

Boka gir både oversikt over nyateismens argumenter og sentrale premisser og gir også intelligente og historiske forankrede svar. Den avliver også mange av de karikaturene som ateister ofte tegner av kristendommen, som for eksempel at kirken i middelalderen mente jorda var flat og forfulgte de som mente noe annet.

Boka er ikke blant de letteste jeg har lest. Den største svakheten er overgangene mellom gjengivelse og imøtegåelse. Midt i dialogen med de ulike argumentene skal man noen ganger ha tunga rett i munnen for å følge med på hva som er gjengivelse av argumentet og hva som er imøtegåelsen til Davidsen.

Men for det meste går dette også greit. Og jeg tror ikke det finnes en mer aktuell bok på norsk akkurat nå som forsvarer kristentroen så intelligent og underholdende. Her er ellers to litt mer fyldige anmeldelser av boka. En ateistisk (http://tinyurl.com/ dxf6tq4) og en kristen (http://tinyurl.com/kgecrwf).

ADVENT NY T T 9 • 20 13

23

Speiderleir

Speiderleiren Fotoreportasje: Silja Leknes

D

et er alltid spennende når Adventistsamfunnets speidere fra hele landet møtes til leir. I år møttes speiderne på Leirstedet Kvernmoen i Aremark kommune, tretti kilometer fra Halden. Både store og små speidere koste seg på speiderstevnet. Her gir vi deg noen glimt av det som skjedde på speiderstevnet.

Sofia Beke, Kesia Arctander, Miriam Marley,Ylva Bergene Huru og Natanya Lundström fra Tyrifjord tropp har fått opp teltene og er klar til en uke på leir.

Speidere fra Sauherad tropp på scenen.

Harald Giesebrecht hadde full oppmerksomhet da han forestilte apostelen Bartolomeus.

Speidere fra Sandefjord samlet rundt sitt leirbål.

Litt stive i blikket ved flaggheising. Det er vel helt normalt. Det blir mer fart i speiderne etter frokost.

24

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

Håkon Giesebrecht og Wilgrim Aker venter spent på å få smake Line Løvstads pizza bakt på leiren. Den var kjempegod og vel verdt å vente på.

www.adventnytt.no

Nyheter

Hjelp til omskårne kvinner

D

en 11. september åpner sykehuset Waldfriede, et adventisteid sykehus i Berlin-Zehlendorf, et eget senter for kvinner utsatt for kjønnslemlestelse.

Senteret vil få navnet Desert Flower Center Waldfriede etter Desert Flowerstiftelsen opprettet av den somaliske supermodellen Waris Dirie. Waris Dirie er senterets høye beskytter. Dirie ble selv kjønnslemlestet som fem-åring og er kjent som supermodell for merker som Loreal og Channel. Hennes selvbiografi, Desert Flower, beskriver hennes egen lidelse i kjølvannet av kjønnslemlestelsen.

I 2005 ble Waris Dirie utnevnt til FN-ambassadør for bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse.

Senteret som åpnes i Waldfriede er i følge sykehusets ledelse det første slikt senter ved et sykehus i Europa. I tillegg til spesialister innenfor bekkenbunnskirurgi vil Desert Flower Center Waldfriede ha tilknyttet personale innenfor psykologi, sjelesorg og sosialtjeneste.

Hvert 11. sekund blir en jente rituelt omskåret. Hver dag blir åtte tusen nye jenter utsatt for rituell omskjæring. Det er ikke bare i afrikanske land at kjønnslemlestelse skjer. Også i land der omskjæring av kvinner er forbudt, finner det sted. Adventistsamfunnet arbeider globalt sammen med internasjonale og nasjonale myndigheter for å få slutt på denne praksisen. (ADP)

Teltleir ødelagt i Sveits Pål Gunnar Hogganvik, en av lederne i Skotselv tropp, ser til at speiderne hans har det bra.

T

irsdag kveld 6. august ble Adventistsamfunnets ungdomsleir i Sveits hjemsøkt av et uvanlig sterkt uvær. Alle teltene bortsett fra to ble ødelagt. Også det store forsamlingsteltet ble ødelagt av stormen. – Heldigvis ble ingen skadet i uværet, sa Fabian Looser, ungdomssekretær for Adventistsamfunnet i Sveits og leirsjef. Ungdommene på leiren ble først evakuert til en nærliggende låve og senere til en skole. (ADP)

Sandnessjøen

S

andnessjøen menighet er en av våre små menigheter langs norskekysten.

For noen år siden ble kirken i Sandnesjøen solgt, da man ikke så det lønnsomt å påkoste store reperasjoner. Man brukte pengene til å kjøpe et hus hvor man kunne leie ut en part, og innrede kirke i den andre. Menigheten er ikke stor, men det er mennesker fra Leirfjorden, Utskarpen og Nesna som kommer.

Og til disse stedene har det flyttet mennesker som er på flukt for sin tro. I sine hjemland er de forfulgt av både muslimer og katolikker. Sabbaten 2. juli var 17 stykker samlet til husmøte på Nesna.

Guro Edvardsen, en teologistudent fra Newbold College, holdt morgenandakt.

Guro er en av fire teologistudenter som har hatt sommervikariat i pastorstillinger i Norge i sommer.

www.adventnytt.no

Sandnessjøen menighet byr på et herlig kristent fellesskap som inkluderer mennesker fra mange forskjellige nasjoner. Foto:Willy Tverodd.

ADVENT NY T T 9 • 20 13

25

Demografi

Demografisk undersøkelse av adventister i Norge Av Joel Mellin

K

lasse 1STA på Tyrifjord videregående skole har i løpet av våren arbeidet med et prosjekt i geografi.

Målet har vært å undersøke demografien innenfor Syvendedags Adventistsamfunnet ved hjelp av innsamling av registerdata og intervjuer. Dataene er bearbeidet ved hjelp av matematisk statistisk analyse og resultatene er tolket ved hjelp av ulike personer med kjennskap om Adventistsamfunnet. Dette har gjort at elevene har fått god trening ikke bare i geografi, men også i matematikk og rapportskriving. De har fått lære seg hvordan en vitenskapelig undersøkelse foregår og hvordan man analyserer og tolker resultatene.

Den største konklusjonen fra undersøkelsen er at demografien innenfor Adventistsamfunnet tydelig har forandret seg de siste årtiene.

Dette gjelder først og fremst aldersfordelingen og den aldersavhengige fødselsfrekvensen. Trenden er at

Marius Fosse (t.h.) og Marius Jensen (i mitten) intervjuet unionsleder Reidar Kvinge om resultatene fra den demografiske undersøkelsen elevene i klasse 1STA ved Tyrifjord videregående skole gjorde av Adventitsamfunnet. Foto: Joel Mellin.

stadig flere gamle utgjør en stor del av menigheten og at mange unge forlater den. Samtidig får adventister barn stadig senere i livet. Resultatene

Våren 2013 har elevene i klasse 1STA ved Tyrifjord videregående skole arbeidet med en demografisk studie av Adventitsamfunnet. Foto: Joel Mellin.

26

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

tyder også på at adventister får relativt mange barn i forhold til fødselstallene for Norges befolkning generelt, og at aldersforskjellen mellom ektefeller er mindre blant adventister enn for øvrige befolkningen i Norge. Men før man kan trekke noen større og endelige konklusjoner om alle resultater er det viktig med flere undersøkelser, og også undersøkelser som har et bredere utvalgsspektrum innenfor SDA. Rapporten gir forslag til hvordan man kan forbedre den nåværende demografiske situasjonen innenfor Adventistsamfunnet. Reidar J. Kvinge, Syvendedags Adventistsamfunnets leder, har vært med å analysere de resultater vi fått frem. På spørsmål om hvorfor det er så mange som forsvinner etter at de har avslutet videregående skole, sier Kvinge: «Vi kunne ha blitt bedre på å utruste elever til å møte virkeligheten, bedre oppfølging og bedre utrustning til livet på utsiden. Hvis du skal bli misjonær, må du utdannes i mange uker for å bli

www.adventnytt.no

Vi minnes forberedt på livet utenfor ‘Adventistboblen’. Noe lignende burde vi hatt for elever på TVS. Mere oppfølging, kanskje også et mobilnummer slik at vi kunne ha jevnlig kontakt. Vi burde ha sterkere utrustning i videregående, sterkere oppfølging på studiestedene, og vi kan satse enda mer på barn og unge. Det vi gjør i denne 5 årsperioden er at vi har barn og unge i satsningen.»

I følge Kvinge er det heller ikke gunstig hvis utviklingen fortsetter med at adventister får barn i høyere alder. Men han er fornøyd med at aldersforskjellen mellom ektefeller ikke er så stor innenfor Adventistsamfunnet: «Jeg syns ikke det er sunt med å vente med å få barn til man nesten er for gammel. Sykdomsrisiko og risikoen for at barnet blir funksjonshemmet øker også betraktelig i den alderen. Det er heller ikke bra med det motsatte, det vil si at få barn i altfor tidlig alder. Vi burde prøve en mellomting mellom hva det var før og hva det er nå, 25-30 års alderen er en bra alder å få barn i. Jeg tror det er bra å ha flest mulige venner i tyrifjordtiden slik at man ikke ser seg blind på en person som syttenåring.

Jeg synes det er bra at aldersforskjellen ikke er for stor mellom ektefeller.

Hvis aldersforskjellen er for stor, kan det være at man får forskjellige vennegjenger, og hvis man i tillegg er fra hverandre en tid kan det bli vanskelig å flette vennskapene sammen når man møtes igjen. Det er jo heller ikke negativt om kvinnen er noe eldre, siden kvinnen i gjennomsnitt blir eldre enn mannen. Da kan de dø samtidig!» avslutter Kvinge og smiler.

Hele rapporten med flere diagrammer og forklaringer finnes publisert på nettet: www.sistatiden.se/demografisda.pdf.

www.adventnytt.no

Liv Unnie Tellefsen, Mjøndalen menighet, døde på Drammen sykehus den 5. juni, 72 år gammel. Hun ble født i Kristiansand under 2. verdenskrig, den 5. januar 1941. Hun var eldst av søsknene Tove, Terje og Karin. Til tross for krig fikk Unnie en trygg og god oppvekst med Jesus i familien og adventhåpet i siktet. Allerede som 14 år gammel tenåringsjente tok Unnie et klart standpunkt for adventbudskapet, og ble døpt av pastor Adrian Krokstad den 21. mai 1955. I 1966 ble hun gift med Jan Solberg, og sammen fikk de barna Eirin, Håvard og Jorid. Etter fire år på Skodsborg fysioterapiskole i Danmark fant Unnie sitt kall i livet. Knapt noe yrke passet bedre for den jordnære, praktiske og omsorgsfulle Unnie. Den gode massasjen og den gode samtalen var som «hånd i hanske» for en person som var vel utstyrt med sosiale antenner for mennesker rundt seg. Døden kom brått, men Unnie var ikke redd for å dø. Hun hadde sin forankring i Jesus Kristus – Han som er oppstandelsen og livet. Familien og menigheten har mistet et trofast og hjertegodt menneske som alltid sto til tjeneste. Hun ble begravet fra Haug Kirke i Hokksund den 14. juni, der Reidar J. Kvinge forrettet. Vi lyser fred over Unnie Tellefsens gode minne!

Reidar Johansen Kvinge Lilly Viola Trolsrud, Mjøndalen menighet, sovnet stille inn på Drammen sykehus 31. mai etter kort tids sykdom, 80 år gammel. Lilly ble døpt 9. juni 1951 av pastor T. S. Valen. To år senere giftet hun seg med sin kjære David.

Sammen fikk de barna Grethe og Håkon. Menigheten betydde mye for Lilly, der hun stelte med penger, blomster, fødselsdager, loppemarked, etc.

Hun og David var svært gjestfrie mennesker, med mat nok til alle. David har mistet sin kjæreste følgesvenn gjennom livet, og familien har mistet en mor, svigermor, bestemor og oldemor. Menigheten har mistet en trofast mor i Israel. Da er det godt å kunne leve i håpet om å få møtes igjen. Troen på Jesus, oppstandelsen og det evige liv i Guds nærhet gir trøst i sorgen og savnet. Begravelsen fant sted fra den nye Adventkirken i Mjøndalen 10. juni, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Lilly Trolsruds gode minne!

Reidar Johansen Kvinge Alvhild Kristina Tvedt, Bergen menighet, er død. Hun ble født 18. oktober 1922 på Vedfjell i Lindås, noen mil nord for Bergen, som den tredje i rekken av fem søsken. Hun sovnet inn på Lindås bu- og servicesenter 11. juli, vel 90 år gammel.

Da Alvhild begynte på skolen ble det oppdaget at hun ikke hørte og hun måtte da reise på døveskole i Trondheim. Det var en vanskelig situasjon for en liten jente på 8 år. Senere jobbet hun som syerske hos Jonas Øglænd i Sandnes til hun kom hjem som 50 åring for å stelle for sine foreldre og ta seg av gården. 28. april 1962 ble hun, mens hun arbeidet i Sandnes, døpt av T. Torkelsen og opptatt i Adventkirken i Sandens.

Alvhild var en omsorgsperson. Kanskje på grunn av sitt eget handicap, forsto hun fort når mennesker hadde det vondt. Hun engasjerte seg i familien og i dyrene på gården. Hun var arbeidsom og flittig og var til stor hjelp for alle rundt seg. Hun var opptatt av familien sin, både store og små. Passet tantebarna, som har mange gode minner om henne. Hun ble boende på hjemgården til 2007. Etter et sykehusopphold kom hun til Lindås bu-og servicesenter hvor hun bodde til hun døde. De siste årene ble Bibelen hennes kjæreste lesestoff. Hun leste mye i den og hadde en sterk tro.

Alvhild ble begravet fra Myking kirke, hvor undertegnede forrettet.

Fred over hennes minne. Øyvind Gjengstø

ADVENT NY T T 9 • 20 13

27

Vi minnes Astrid Margrethe Polman, Hønefoss menighet, døde brått fredag den 5. juli, i sitt hjem i Nes i Ådal, 69 år gammel.

Astrid Polman ble født på Stokmarknes 28. april 1944.

Hun var eldst i en søskenflokk på tre. Etter fullført gymnas på Tyrifjord, tok hun sykepleien i Tønsberg.

Allerede som ungdom hadde Astrid en omfattende korrespondanse med mennesker mange steder i verden.

Det var en godt voksen brevvenn som inviterte Astrid til Nederland. Det ledet til at hun giftet seg med husets sønn, Yonni, i 1969.

Familien bodde både i Holland, der sønnen Ørjan ble født, og senere forskjellige steder i Norge, men fra 1983 ble Nes i Ådal deres faste holdepunkt.

Astrid ville nødig ha oppmerksomhet om egen person.

Hun var desto mer oppmerksom på andre menneskers behov. Enten det var privat eller som sykepleier, så strakte hun seg alltid for å hjelpe andre med en ekte medfølelse for andre. Egne utfordringer gikk hun til Gud med.

Mot slutten av yrkeskarrieren kom Alzheimers sykdom snikende på henne. Hun som tidligere hadde hatt full kontroll på hva hun skrev til hvem, kjente at hukommelsen ikke fungerte. Derfor avsluttet hun den omfattende korrespondansen hun hadde hatt gjennom så mange år og samtidig trakk hun seg mer og mer unna personlig kontakt.

Som lyn fra klar himmel, traff døden Astrid og hennes familie den første fredagen i juli. Bisettelsen fant sted fra Hønefoss Adventkirke 17. juli, der undertegnede talte trøstens ord.

Vi lyser fred over Astrid Margrethe Polmans minne.

Tor Tjeransen Ivar Johan Torp, Sarpsborg menighet, døde på Onsøyheimen sykehjem i Gressvik den 16. juli. Han var født den 1. februar 1921 i Sarpsborg og ble 92 år gammel.

Opprinnelig utdannet Ivar seg som gartner, men kvalifiserte seg også som fagmann innen byggebransjen med kompetanse i mur og betong. Med eksamen fra Gøteborg tekniske høgskole mottok han en stilling som stabsfunksjonær på Norsk Leca i Borge. Her ble han anerkjent som en meget grundig planlegger med ansvar for bedriftslogistikk. I 1953 tok han imot frelsen i Jesus Kristus og ble døpt og tillagt Sarpsborg menighet.

Noen år senere giftet Ivar seg med Else Margrethe Halvorsen fra Oslo og de fikk 4 barn: Halvor, Helge, Dagny og Olaf Johan.

Ivars virkelige store interesse var hans forhold til jordbruk og undervisning. Under gartnerlære på Herusti gård i Ski, ble interessen vekket for organisk-biologisk dyrking, Her fikk han være med på et forsøksfelt for Norges landbrukshøgskole på Ås. I dette forsøket sammenlignet man avlinger som ble dyrket med forskjellige mengder naturgjødsel (dyregjødsel) og kunstgjødsel. Resultatet var oppsiktsvekkende og fra da av samlet Ivar informasjon om jorddyrking fra land i Europa og USA. Hans budskap, som han fremla på Ås og mange landbruksskoler ellers i landet, var: «Det uerstattelige mikrolivet i jordsmonnet blir ødelagt ved kunstgjødsel, giftsprøyting og vendep-

28

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

løying. Snu ikke jorda ved pløying – da begraver man det jordsmonnet som vil gi plantene den beste næring».

Både i Sverige og Danmark ble han innbudt med sine foredrag. Fredag den 18. juni 2010 mottok Ivar Torp kongens fortjenestemedalje i sølv for sin livslange innsats med å utbre kunnskap om det naturvennlige jordbruket.

De senere årene, da jeg lærte Ivar å kjenne, ble han mer og mer opptatt av det evige livet som Jesus tilbyr.

Han kom trofast til kirken og gledet seg over fellesskapet i menigheten. Ivar Torp ble gravlagt fra Borge Kapell den 20. juli. Det var både solo og duett sang av tre av barnebarna/oldebarn. Else Haugen satt ved orgelet og undertegnede forrettet. Fred over Ivar Torps minne.

Rolf H. Kvinge Minneord Kezia Lind Før Kezia Lind sovnet inn 24. juli 2013 var hun den eldste Syvendedags Adventist i Norge. Hun var født 17. desember 1909 som den 5. datter av SDA foreldrene Henrik Andreas Sørbøe og Elise f. Klausen i Kragerø. Kezia var bare tre år gammel da moren døde av tuberkulose. Kezia var liten og stille, men en bestemt dame, som visste hva hun ville. Det kom ofte til hjelp gjennom livets utfordringer, både gjennom en vanskelig og trist barndom og i lange, men rike år, på misjonsmarken. Hun ble medlem av menigheten idet L. Sæbøe-Larsen døpte henne 1. april 1927. Hun møtte Magdalon Lind da de begge studerte ved Onsrud Misjonsskole. I 1934 graduerte hun som ferdig fysioterapeut og sykepleier ved Skodborg Badesanatorium i Danmark. Magdalon leste teologi ved Newbould College i England, og da de begge var ferdig med sine utdannelser, giftet de seg i Bergen i juni 1935. En uke senere var de på vei med båt til Uganda, hvor de skulle være misjonærer i over 20 år. I 1936 ble det første barnet, Gerd, født, to år senere ble Elsa født, og 15 år senere kom «lillebroren» Leif – alle tre født i Uganda. Under Guds ledelse bygget og opprettet Kezia og Magdalon Lind mange kirker, klinikker og skoler av egne penger som hun tjente ved klinikkene hun stod ansvarlig for, hvor det ofte daglig stod hundredevis av tålmodige mennesker som ventet på behandling. I 1954 til 59 bodde familien i England da Magdalon jobbet ved divisjonskontoret, men så ble de spurt om å reise tilbake til Afrika og siden til Beirut. I 1980 ble de begge «pensjonert» i Norge, men bare 5 år senere døde dessverre Magdalon. Kezia bosatte seg på Lillehammer, deretter på Mosserødhjemmet i Sandefjord, hvor hun døde 103 år gammel. Kezia hadde en sterk tro og tillit til Gud. Bisettelsen ble forrettet av undertegnede og fant sted fra Adventkirken i Sandefjord 29. juli i år. Vi lyser fred over Kezia Linds minne.

Rolf Andvik Gudrun Martinsen, Stavanger menighet, sovnet inn onsdag den 26. juni på Vågedalen sykehjem, ca. to måneder før hun ville ha fylt 90 år. Hun var født den 27. august 1923 og ble 89 år gammel.

Gudrun vokste opp på Jelsa og var nest yngst i en

www.adventnytt.no

Vi gratulerer søskenflokk på hele ti barn. Etter grunnskolen begynte hun å jobbe og hun tjente hos presten på Jelsa før hun flyttet til byen og tok seg jobb der. I 1945 giftet hun seg med Kåre Johan og de fikk 3 døtre, Lill-Anne, Ragnhild og Greta. Gudrun jobbet litt på heltid som syerske, men var for det meste hjemmeværende husmor.

Gudrun hadde alltid hatt en sterk Gudstro. I begynnelsen av 70-årene begynte hun også å bli kjent med Adventkirken og i 1973 bestemte hun seg for å bli Adventist og ble døpt den 16. november 1973 av Jens Madsen. Aktiv var hun også, og hun var en nøye og omtenksom menighetssøster. Spesielt godt likte Gudrun å gå i hjelpeaksjon. Hun var veldig kjær for mange i menigheten og vil bli svært savnet.

Gudrun og Kåre Johan fikk også etter hvert ni barnebarn og ti oldebarn og de var veldig glad i familien. Hun passet ofte barnebarna og hun var opptatt av at alle hadde det godt. Hun var nokså stille og rolig, et hverdagsmenneske og foretrakk kanskje å være noe anonym, men personligheten hennes gjorde inntrykk på mange mennesker.

Gudrun hadde alltid vært veldig sprek og var glad i å gå turer, så det var derfor en stor sorg for henne da hun falt og fikk problemer med hoften etter det. Hun kom derfor etter hvert til Vågedalen sykehjem for ett og et halvt år siden. Da det led mot slutten, merket hun nok at kroppen sviktet, men satte pris på å ha familien nær henne. Hun følte seg også trygg på at hun en gang skal få stå opp igjen og trøstet seg i håpet om en ny oppstandelse hvor hun skal få se sine kjære igjen.

Begravelsen fant sted i Tjensvoll kapell der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Gudrun Martinsens gode minne.

May Anette Tallini Hilda Andrea Tonstad, f. Sjølyst, sovnet stille inn på Sirdalsheimen 8. april 2013, nær 102 år gammel. Hun ble født i Tjølling ved Larvik 20. juni 1911 som den nest yngste av fem søsken. Hun var skoleflink, men trange økonomiske kår nødvendiggjorde arbeid framfor skolegang. Som 19-åring ble hun døpt i Adventkirken, og adventtroen ble et ankerfeste for henne gjennom hele livet. Den åpnet også døren til fem års studier i fysioterapi og sykepleie på Skodsborg Badesanatorium, deretter godkjenning i Norge som både sykepleier og fysioterapeut. Hun har vært den med lengst medlemskap i Norsk Sykepleieforbund, over 70 år. Etter ti år som privatsykepleier for en konsulfamilie i Tønsberg, kom hun i 1947 til Tonstad. Et midlertidig oppdrag som husholderske for Hans og sønnen Karl, som hadde mistet sin mor, ble til ekteskap. Sammen fikk Hilda og Hans tre barn, Helge, Sigve og Solveig, og en stor utvidet familie gjennom Karl. Hun var en god støtte for Hans, som i 28 år var kolportør med Sunnhetsbladet. Det spartanske hjemmet til tross fikk hun hver dag til tre retters middag og på sabbatene festmåltider som det gikk gjetord om i bygda. Da Hilda ble enke i 1971, viet hun seg til tjeneste for bygdas eldre på heltid. Hun var i ti år bestyrer for Sirdalsheimen. Dette ble en tid med mye arbeid, men enda mer glede. For Hilda var gleden ved tjeneste enda større enn viljen til å hjelpe andre, og for innsatsen i denne tiden ble hun omtalt som Sirdals «Mor Teresa». «Du var ikke den som snakket så høyt, men alle hørte på det du sa, du sparte ikke deg selv og din rygg, alle i din nærhet følte seg trygg,» uttrykte en av de ansatte på Sirdalsheimen i sine minneord. De siste, litt tunge årene av livet var sønnen Helge og svigerdatter Turid til uvurderlig støtte. Ved begravelsen i en nesten fullsatt Tonstad kirke forrettet den lokale sognepresten, Sigurd Flydal, sammen med Hildas sønn Sigve. Per og Monica sang. Vi vil huske lengst «Når solen slutter dagens gang», som mamma sang med seg selv ved pianoet nesten hver eneste fredag kveld, vakkert framført av Per og Monica i begravelsen. Vi lyser fred over vår kjære mors minne.

Sigve Tonstad

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 95 Mary Petrine Nygaard,

Oslo, Ulsrud menighet, 23. september

90 Alf Margido Steen,

Sandefjord menighet, 29. september Melkior Otto Klaussen, Sandefjord menighet, 8. oktober

85 Rolf Sørensen,

Tromsø menighet, 25. september

Olga Lillian Bergesen, Bergen menighet, 1. oktober

80 Majlis Jordahl,

Mjøndalen menighet, 9. oktober

75 Palle John Olsen,

Tyrifjord menighet, 28. september

Anny Vera Beckhaug, Fredrikstad menighet, 10. oktober

70 Gerd Helen Isaksen,

Fredrikstad menighet, 25. september

Turid Opseth, Mandal menighet, 16. oktober

Gudrun Stølen, Grenland menighet, 17. oktober

ADVENT NY T T 9 • 20 13

29

Annonser Stilling ledig

Stilling ledig

Mosserødhjemmet, Adventistsamfunnets sykehjem i Sandefjord, søker:

Adventistsamfunnets økonomiavdeling søker

KJØKKENSJEF I 100 % STILLING

REGNSKAPSFØRER I 40 % STILLING

Kjøkkensjefen er ansvarlig for matlaging til 58 pasienter og rapporterer til daglig leder. Det serveres vegetarmat til alle måltider samt vekselvis kjøtt eller fisk til middag. Kjøkkensjefen er medlem av admin som har ansvar for den daglige driften av sykehjemmet.

Ved Adventistsamfunnets økonomiavdeling på Vik blir det ledig en 40 % stilling som regnskapsfører fra medio oktober 2013. Stillingen innebærer arbeidsbelastning ut over 40 % i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i feriefritid når det er roligere perioder.

Kvalifikasjoner/egenskaper Kjøkkensjefen må ha fagbrev som kokk. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet og evnen til å jobbe selvstendig. Det er en fordel med noe ledererfaring og du må kunne ta personalansvar for 13 personer med en ramme på ca. 7 årsverk.

Samarbeid med pleien om dietter til beboere med spesielle behov inngår i ansvarsområdet.

Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for 11 menighetsskoler, ADRA, Norsk Bokforlag, Kurbadet, Eiendomsforeningen og noen mindre enheter i tillegg til Den norske union. Avdelingen har totalt 9 medarbeidere.

Det tilbys • Stillingsbrøk: 100 %. Lønn etter kvalifikasjoner • Hyggelig arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv(IA)bedrift • Faglig og personlig utvikling, bedriftshelsetjeneste • Pensjonsordning gjennom KLP. (2 % trekk i lønn) • Utfordrende og variert arbeid • Medlemmer av adventistsamfunnet vil bli foretrukket Adventistsamfunnet driver menighetsskole i Sandefjord i gangavstand fra hjemmet. Rimibutikk med postbank ligger rett ved, og det går buss til sentrum hver time.

Stiftelsen Mosserødhjemmet drives av adventistsamfunnet.

Hjemmet har et intimt og trivelig miljø i bygninger tilpasset dagens behov og krav. Hjemmet er tilsluttet Hovedorganisasjonen Virke og følger tarifflønn.

Kontakt Bjørn Klaussen, tlf. 976 99 440/33 48 81 90.

Søknad og CV sendes til Plutos vei 24, 3226 Sandefjord, eller på e-post til post@mosserod.no.

Hjemmeside: http://www.mosserod.no.

Vi søker en adventist med utdannelse i økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. Realkompetanse kan delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Vi krever gode dataferdigheter.

Stillingen kan også innebære sekretær- og andre kontoroppgaver etter behov.

Lønn etter Adventistsamfunnets lønnsskala.

Ta kontakt med økonomisjef Terje Dahl for ytterligere informasjon: e-post: terje.dahl@adventist.no tlf. 32 16 16 70 (k) 90 87 68 90 (m) Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post.

Brev: Adventistsamfunnet v/Terje Dahl Postboks 124 3529 Røyse

SØKNADSFRIST FOR STILLINGEN: 16.9.2013.

Høsttreff i Seniorforeningen

Høstmøte

SØNDAG DEN 15. SEPTEMBER I SANDEFJORD ADVENTKIRKE KL. 11.00

HØSTMØTE I ØSTFOLD 12. OKTOBER

Generalsekretæren i Det Norske Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen vil fortelle nytt fra DNB. Påmelding Kjell Elvejord 97074923

30

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 3

Oven leir og konferansesenter Gjestetaler: Sigve Tonstad

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg til å bidra! Kanskje v Her har alle barn lo e som du har lyst til no ed m du holder på kje du liker å skrive å fortelle om? Kansler tegne? Alt som dikt, fortellinger el t Nytt blir premisendes inn til Advenfår en plass i bladet! ert – og det meste n, ADRA Norge, PostSend til Gry Hauge øyse.

R boks 124, 3529 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

VED ADRA NORGE

Tilbake til skolen

Etter en lang sommerferie, er de fleste barn tilbake på skolen eller barnehagen nå. Når man møter på skolen etter sommerferien, betyr det mye at de andre i klassen møter deg med gode ord og smil. Læreren er også viktig. Et nytt skoleår betyr nye muligheter. Kanskje det er på tide å begynne å være en superhelt for de som ikke har det så greit på skolen din? Kanskje noen er ensomme eller føler seg mobbet. Da kan du være akkurat den som stiller opp.

Kan du skrive en liste over alt du trenger for å gå på skolen?

(Samtidig får du øvd deg litt på skriftformingen!)

Et ekte brev i posten!

Her om dagen fikk jeg et ekte brev i posten! Ingenting er så hyggelig som når du får en konvolutt i den gammeldagse postkassa med navnet ditt håndskrevet. Da blir jeg alltid ekstra spent!

Denne gangen var det Johannes Misiunas (8) som sendte et brev fra Dokka. Han hadde lest om alle flaggene i Advent Nytt, og forteller blant annet at flagget som var avbildet på barnesiden i nr 6. er fra SørSudan. Dessuten vet han en hel masse om flagg som han forteller i brevet.

Nå henger brevet på veggen hos ADRA-kontoret. Tusen takk, Johannes!

er! nner så godt. Smil smitt kje e ikk du de g rli sæ e, Smil til all g selv! n din, for lærene – og de sse kla i de r fo g da er hv Be valg. re vanskelig å gjøre gode Noen ganger kan det væ t!

– ikke bare det som er let tt re er m so t de e ør gj å Velg

HÅP ER GULL

Noen ganger opplever du at sola skinner samtidig med at det regner! Da kan vi se regnbuen klart og tydelig. De gamle eventyrene forteller oss at der regnbuen slutter, KAN MAN FINNE EN GULLKISTE. Bibelen forteller oss historien om første gangen menneskene fikk se regnbuen. Da fikk de nytt håp.

Barn og voksne ble minnet om at Gud alltid ville være med – og aldri svikte. Snakk om gullkiste!

Juniorklassen i Tyrifjord menighet har laget en regnbue av firkanter som de har klippet ut.

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Tre uttalelser som fikk meg til å tenke Speiderleir Torsdag 4. juli var jeg innom sommerens speiderleir på Kvernmoen leirsted i Østfold. Midt i alt av aktiviteter og lek var det plutselig en speider som sa: «Å, det er snart møte – vi må skynde oss».

Det var inspirerende å oppleve begeistringen rundt de åndelige møtene.

Etter at Guds folk på Moses tid var blitt reddet ut av Egypt, var de på campingtur i 40 år! «La dem reise en ‘mikdash’ for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.

‘Mikdash’ var Guds telt. Han ville være med på camping.

Også i dag ønsker Gud å være med.

Møteteltet på årets speiderleir var innredet som Guds ‘Mikdash’. Jesus i helligdommen og i alle bibelhistoriene ble presentert på en fengende måte av Harald Giesebrecht og Victor Marley.

Jesus som sa: «Jeg er alltid med dere», er med på livets reise og reisen til himmelen.

Sommerstevnet «Dette her kan jeg ikke gå glipp av. Hit må vi reise hvert år! Jeg har lært så utrolig mye og fått mange nye venner.» Uttalelsen kom fra en 12-åring. Det gjør utrolig godt å merke

begeistringen for Jesus og begeistringen for fellesskapet blant barn og unge.

Erfaringen på årets sommerstevne minnet meg på teksten i Apg 2,47: «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» Hva er det som gjør at nesten 600 personer bare må til sommerstevnet? Apostlenes lære, fellesskapet, bønnen, lovprisning og utadrettet arbeid var nøkkelen til suksess i den første menighet. Det vil også være nøkkelen til suksess i den siste menighet. Når Jesus er i sentrum i et rikholdig tilbud til barna, tenåringene, ungdommen og de voksne, kommer velsignelsene. Jeg er fristet til en litt fri oversettelse av Apg 2,46: «Hver dag holdt de seg trofast sammen i møteteltet, og i teltene og campingvognene spiste de sammen med oppriktig og hjertelig glede.» Ta gjerne med deg dine ikke-SDA venner til neste års sommerstevne, og la dem få smake og kjenne at Herren er god.

«Norseman» Jeg var på Gaustatoppen da deltakerne passerte mållinjen i årets «Norseman».

Norseman Extreme Triathlon starter med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden, deretter 180 kilometer på sykkel fra Eidfjord, over Hardangervidda mot Geilo og videre til Austbygde ved Tinnsjøen. Der starter løpeetappen på 42,2 kilometer (en full maraton) som går mot Rjukan og opp

til toppen av Gaustatoppen på 1883 moh. Løpet er anerkjent som verdens hardeste Triatlon på Ironman-distanse.

Søndag den 4. august gikk det en dokumentar på NRK 1, der journalist Christian Wulff filmet og intervjuet seg selv underveis i dette løpet for et par år siden. Han ville finne ut av hvorfor moderne mennesker deltar i fryktelige vanskelige og tilsynelatende meningsløse konkurranser. Uttalelsen som fenget meg var følgende: «Tenk på all tiden jeg har brukt i forberedelser – 10 timer hver uke så langt i år… Tenk om jeg i stedet hadde lagt ned denne arbeidsinnsatsen i noe veldedig arbeid.»

Mange tanker om livet strømmet også gjennom mitt hode idet jeg så deltakerne falle over målstreken på Gaustatoppen – helt utmattet. Mennesket er villig til å gjøre det mest utrolige for å nå et mål. Paulus skriver i 1 Kor 9,25-27: «Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.»

Jeg ber til Gud at enhver adventist i Norge må bli fylt av begeistring for Jesus og hans rike, og at vi i fellesskap må kunne være en målrettet menighet.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.