Adventnytt 01 2014

AdventNytt

1 • 2014

Jaela Cornejo:

Frelsen er nå

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

JANUAR

FEBRUAR

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

6.-10. Base Camp 8, Lillehammer 8.-18. Ten days of prayer 10.-12. Nordisk volleyballcup 11.

Frammøtetelling 11.

Religionsfrihetens dag 17.-19. Vinterfestivalen: Lillehammer 25.

Tyrifjorddagen 30.-31. NORUC Secretarial Evaluation 31.

Besøkshelg på TVS

1.-2. Besøkshelg, TVS 4.

Styremøte, NND, telefon 8.-9. Foreldrehelg, TVS 10.-15. Bønneuke TVS 15. Bibeldagen 15. Frammøtetelling

Menighetskalender 4.

Personlig innvielse til Gud 4.

Offer: Distriktenes evangelisme 11.

Religionsfrihetens dag 25. Tyrifjorddagen 25.

Offer: Tyrifjord videregående skole

Hvordan brukes kollekten 4. januar: Distriktenes evangelisme Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

25. januar: Tyrifjord videregående skole Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

Menighetskalender 1.

Ungdom og avhold 8. ADRA-dag 8.

Offer: ADRA 10.-15. Bønneuke på TVS 15. Bibeldagen 15.

Offer: Norsk Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt

Hvordan brukes kollekten 8. februar: ADRA Norge ADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

15. februar: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt Fra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler her i landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag! For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja!

Sal 117,1-2

Innhold

3 Gode grunner til å gråte 4 Leserbrev 5 For tørst etter å passer inn?

6 TED avgir sin ordinasjonsrapport 8 Menighetsliv 12 ADRA 14 meg@Gud 15 TVS-kontakten

19 «Vi har et håp...»

20 Kast garnet på høyre side 24 Matteson svarer på angrepene 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Petter Dass-prisen, Rune Larsen, adventister og et Godt Nytt År!

Leder

Gode grunner til å gråte nødvendig å være alene med den smerten tårene gir uttrykk for.

Gud hører vår gråt og ser våre tårer.

Den første historien i Bibelen om et menneske som gråter er fortellingen om Hagar og Ismael som blir jaget ut i den nådeløse ørkenen av Abraham (1 Mos 21). Litt brød og vann kunne ikke vare lenge og da vannet var brukt opp la Hagar fra seg gutten under en busk og satte seg et stykke unna. For hun orket ikke å se sønnen dø. «Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt.»

Selvsagt gråt hun. Det var en fortvilet

mine tårer har du samlet i din lærflaske. Står det ikke i din bok?» (Sal 56,9). oen ganger er livet så brutalt at Jo, selvsagt kjenner Gud vår sorg og den eneste passende reaksjon er å smerte. Intet av det onde vi opplever i gråte over lidelsen og urettferdigheten. syndens verden går vår nådige Gud hus La tårene strømme når livet gir deg en forbi. Han ser det, han kjenner det. kilevink, for det er sunt å gråte.

Og da Jesus var her på jorda viste Livet ville vært veldig vanskelig for han hvordan vår Gud identifiserer seg oss mennesker hvis vi ikke hadde tårer. med smerten og lidelsen vi mennesker Uten tårer ville øyet bli tørt, og til slutt opplever. Fortellingen om Jesus som ville det blitt umulig å se. Noen sier at møter de sørgende søstrene, Marta og for mennesket er det umulig å se uten Maria, etter at broren Lasarus var død, tårer. er det aller beste eksempel på Guds Vi skiller mellom tre typer tårer. medfølelse i sorg og lidelse. Bibelen Reflekstårer er de som spretsier rett og slett at «Jesus ter når øyet blir irritert av et gråt» (Joh 11,35). Han gråt fremmedlegeme eller en sterk sammen med de sørgende. løk. De renser øyet for farer Ingen forklaring nødvendig. som truer øyet. De kontiDet er ikke nødvendig å være alene med Tårene talte sitt eget språk. nuerlige tårene sørger for å Tårene er nødvendige, rikden smerten tårene gir uttrykk for tige og viktige som reaksjon smøre øyet. De inneholder på hjerteskjærende lidelse og lysozym, et enzym som bryter sorg. Og alle tårer kan gråtes i ned celleveggen på bakterier visshet om at Herren ser dem. og derved har en antibakteriell virkning. Uten disse tårene ville Han som både ser våre tårer og kjenner situasjon, og menneskelig sett en krise vi mistet synet. Enzymet finnes også årsakene til dem, har en plan om å det ikke fantes noen løsning på. Men naturlig i morsmelk og spytt. gjøre sorgens tårer overflødige. Når alt Gud grep inn. Han hadde både sett og Den tredje typen tårer er de emoskapes på nytt og de frelste får del i det hørt. sjonelle tårene. Disse tårene har ikke evige livet, da skal Frelseren selv «tørke Han hører hvert gråtende menneske den samme sammensetningen som de bort hver tåre fra deres øyne, og døden den dag i dag. Han ser hver tåre. Han kontinuerlige tårene, har Dr William skal ikke være mer, heller ikke sorg kjenner din smerte. Du trenger ikke H. Frey ved St. Paul-Ramsey Medical eller skrik eller smerte. For det som en bære det vonde alene. Han vil gå med Center i USA påvist gjennom sin forsgang var, er borte» (Åp 21,4). deg og han vil løfte deg. kning. Hans konklusjon er at emosjoDen fremtidsvisjonen kan Herren gi Når vi tenker på kong David i det nelle tårer inneholder høyere nivåer av oss nåde til å se, også gjennom tårer. gamle testamentet, duker bildet av en proteiner enn vanlige tårer og skiller ut uredd kriger opp. Men David var ikke stresshormoner. redd for å felle tårer. Da han en periode Psykiateren Judith Orloff sier at på flukt fra kong Saul bodde i byen tårer er kroppens sikkerhetsventil for Siklag, kom han og hans menn en dag stress, tristhet, sorg, angst og frustratilbake og fant ingen by. Den var brent sjon. Hun mener at tårer er et tegn på ned mens deres koner og barn var mot, styrke og å være ekte, for både bortført.

REDAKTØR: Tor Tjeransen kvinner og menn.

Vi leser om mennenes reaksjon i 1 leder medie­ I skarp kontrast til dette står idealet Sam 30,4: «De brast i gråt, både David avdelingen og om at skikkelige menn ikke gråter. Den og krigsfolket som fulgte ham, og de avdelingen for tanken er heldigvis på vikende front, gråt til de ikke orket mer.» Disse barske samfunnskontakt for det er mange gode grunner til å krigerne gråt seg tørre for tårer. Men og religionsfrihet. gråte. Forfatteren og bloggeren Therese to vers ut i fortellingen kommer denne J. Borchard nevner sju grunner til å opplysningen: «Men David søkte styrke gråte. Blant dem er at det senker vårt hos Herren sin Gud» (1 Sam 30,6). stressnivå å gråte.

Salme 56 stammer også fra Davids tor.tjeransen@adventist.no Vi ler sammen med andre, men periode som fredløs. Der sier han til gråter oftest alene. Men det er ikke Gud: «Du har talt mine hjemløse skritt, Av Tor Tjeransen

N

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 14

3

Leserbrev

DEN INDRE RY TMEN DET VAR MED litt hevede øyenbryn at en annonse i Adventnytt 12-2013 fanget min oppmerksomhet. En andaktsbok med tittelen «Den indre rytmen» hørtes unektelig ut som noe som man vanligvis finner i New Age-avdelingen. Bokomtalen bidro heller ikke til å senke øyenbrynene ned igjen.

Bokas fulle tittel er «Den indre rytmen under Henri Nouwens veiledning». Originaltittelen ser ut til å være «Dare to Journey: with Henri Nouwen». Etter litt googling finner man at forfatteren Charles Ringma er mye påvirket av jesuitten Karl Rahner som hadde stor innflytelse på det annet Vatikankonsil. Ringma har skrevet et tyvetalls bøker - mange av dem om katolsk spiritualitet og mystisisme, og tre av dem med Nouwen. Han har også samarbeidet med Emergent Church-ledere i andre bokprosjekter. I Den indre rytmen deler Ringma sine tanker omkring sitater av Henry Nouwen. Nouwen var en nederlender som ble utdannet av jesuitter, men som

droppet å bli jesuitt selv fordi det ville innebære for mye studier. Nouwen ble en katolsk prest som var svært påvirket av den katolske munken Thomas Merton, som Ringma også har skrevet en bok om. Merton promoterte mystisk meditasjon med repetisjoner av enkeltord for å oppleve Guds nærvær. Nouwen var universalist (alle kan finne sin egen vei til Gud), pan(en)teist (alt er ett og Gud er (i) alt) og spiritualist (døde mennesker kan bli våre åndelige ledere). Som mange andre katolske mystikere blandet han undervisningen til hinduistiske og buddhistiske guruer med de katolske ørkenfedrene i tidlig middelalder («velprøvd visdom» i bokomtalen) og andre katolske mystikere fra middelalderen og fram til reformasjonen. Det endelige målet er at alle skal meditere for å få et personlig møte med Gud i meditasjonstransen.

Det er kanskje på tide å rynke litt på nesen?

Svein Arve Kirknes

Ungdom som ikke får Advent Nytt?

Husk: Meld adresseforandring!

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt!

E-post: salg@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Verdensbildet Avgangselever ved Arusha Universitet, et universitet drevet av Syvendedags Adventistsamfunnet, star på rekke og rad for å motta sine vitnemål under avslutningshøytidelighetene 1. desember. Universitetet ligger i Usa River, 23 km øst for Arusha i Tanzania, og har 3 200 studenter. Foto: Edson Rwegasira.

4

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

For tørst etter å passe inn?

Er det bare meg eller hører man oftere at det bare er dumt, til og med sekterisk og fundamentalistisk, å være avholdende fra alkohol? Det er sikkert noen som leser dette nå som sier til seg selv, «Å nei! Ikke alkohol igjen! Det viser bare at Adventistsamfunnet er ekstremt». «Hvorfor må vi alltid ta opp disse uviktige tingene», har jeg hørt det blir sagt, og man fortsetter: «Det er ikke noe galt med alkohol og jeg er så lei av at adventister alltid snakker så mye om det!»

E

r det det populære og sekulære medier som vinner holdningskampen rundt alkohol? Vokser det opp en generasjon unge adventister som ikke forstår hvorfor vi er avholds? Unge i dag har jo hørt det sagt så mange ganger at «litt vin er godt for hjertet», eller at «det er helt normalt å bruke alkohol for å slappe av». Det er naturlig å ønske å passe inn.

Har vi som tilhører eldre generasjoner ikke gitt de yngre gode nok grunner til å våge å skille seg ut i denne saken? Har vi fokuserte for mye på interessante debatter rundt vin i Bibelen og ikke nok rundt vin i samfunnet? Er tørsten etter å passe inn blitt for stor for mange adventister?

Smak på disse statistikkene: • Redusert arbeidskapasitet, sykefravær og helseutgifter på grunn av alkoholmisbruk koster det norske samfunnet mer enn 18 milliarder kroner i året, viser en rapport. (Dagens Næringsliv, 18. oktober 2004) • Kostnader påført en tredjepart fra alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen koster rundt 5,3 milliarder kroner. (http:// www.nrk.no/programmer/tv/ puls/4178188.html) • Flertallet av gjerningspersonene i voldtektssaker var beruset da overgrepet skjedde. De fleste var påvirket av alkohol. (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2013.)

• 66 % av voldtatte kvinner i Oslo i 2011 var beruset. Dette skylles en «grenseløs partykultur» i Oslo (VG, 25. mai 2011 intervju med Oslo politidistrikt).

• Minst 90 000 barn i Norge lever med minst én forelder som misbruker alkohol. «Når mamma tar kveldens fjerde glass med vin, skrur hun av radaren for hvordan barna

www.adventnytt.no

hennes har det. Hun ser ikke uroen i blikkene deres eller klumpen de har i halsen.» (Aftenposten, 10. november 2011) • Sykehusene i Norge rapporterer en 45% økning i alkoholrelaterte skader (Aftenposten, 10. november 2011) Jeg er stolt av at jeg er en del av en menighet som våger å stå imot strømmen i denne saken. Jeg er stolt av å kunne si at vi bryr oss om dette – om menneskers helse, om barn som lider, om jenter som blir voldtatt hver eneste uke på grunn av alkohol, om så mange ødelagte liv.

Jeg synes det er flott at vi er solidariske med de millioner som lider av problemer skapt av alkohol. Jeg synes det er bare positivt at adventister ikke bidrar til samfunnets økonomiske regning etter fredagsfyllefesten.

Vi må ikke bli lurt av propagandaen.

Vi må ikke akseptere feilslutningen om at de som drikker moderat, ikke bidrar til disse problemene. Det er de som mener de drikker moderat som oftest drikker litt for mye en fredagskveld og havner i en krangel. Der er de som drikker i ferien og tror at barna ikke har det dårlig av å se pappa eller mamma miste kontroll. Og selv de som drikker moderat har lettere for å havne i en problematisk situasjon. De som viser moderasjon ender opp på sykehus de også etter mange år med moderat drikking.

Jeg vet at det er mulig å leve et liv med litt alkohol og aldri komme inn i slike vanskeligheter og hvor man ikke bidrar til samfunnets sosiale og økonomiske drikkeregning. Jeg lever jo i virkeligheten og velger å være sosial med flere som drikker.

Det er akkurat derfor jeg blir så provosert av å få kritikk og bli kalt sekterisk fordi jeg tar noen fornuftige valg og lever sunt. Mine venner som

ikke er adventister, respekterer meg for de valgene. Min livsstil blir akseptert av dem. Når ble det uakseptabelt blant adventistungdommer å velge en sunn livsstil som ikke bidrar mer til de ovennevnte problemer?

Debatten om hvorvidt Jesus drakk alkohol eller ikke er interessent nok.

Men det som er viktigere for meg i denne saken er hvordan Jesus gjorde alt han kunne for å gjøre menneskers liv bedre, for å identifisere seg med de nedtrykte og de som ikke hadde det bra, og han formaner oss å gjøre det samme.

Han forventer at vi gjør det vi kan for samfunnet (vi er jo salt), og for naboene våre (de som ikke har det bra).

Litt alkoholbruk har blitt mer vanlig blant noen adventister. Jeg synes det er trist. Men det jeg synes er enda tristere er at jeg blir sett på om en sekterisk, religiøs fundamentalist bare fordi jeg bryr meg om mennesker og samfunnet. Det viser en uvitenhet både om virkeligheten i samfunnet og vår menighets historie, der avhold ble vanlig hos oss ut fra et inderlig ønske om å følge Jesus i å elske vår neste. Vi har gode grunner for ikke å drikke. La oss formidle disse grunner til våre ungdommer og barn. For i noen tilfeller er det bedre ikke å passe inn.

La kjærligheten være oppriktig.

Avsky det onde, hold dere til det gode.

(Romerne 12,9)

Victor Marley Leder for barnespeider- og ung­ domsavdelingen, DNU (SABU)

ADVENT NY T T 1 • 20 14

5

Nyheter

TED avgir sin ordinasjonsrapport På årsmøtet for Trans-Europeisk divisjon i slutten av november leverte bibelforskningskomiteen sin rapport om ordinasjonsteologi. Rapporten anbefaler kjønnsnøytral ordinasjonspraksis.

R

apporten er på 730 sider, og behandler spørsmål om ordinasjon som liknende bibelforskningskomiteer fra alle Adventistsamfunnets verdensdivisjoner har behandlet. Dette omfatter ikke bare spørsmålet om kvinners ordinasjon, men også bibelsk fortolkningsmetode, bibelsk ordinasjon, tjenester i menigheten, verv, terminologi, ritualer, betydningen av håndspåleggelse, utviklingen av ordinasjonspraksisen etter at Det nye testamente var ferdigskrevet, forståelsen og praktiseringen av ordinasjon i de store kristne kirker, innføring i-, og senere utvikling i Syvendedags Adventistsamfunnet, og Ellen Whites undervisning.

Etter to timers debatt ble det enstemmig vedtatt å anbefale rapporten til Generalkonferensens studiekomité for ordinasjonsspørsmål, som skal møtes 21. – 25. januar 2014.

Bertil Wiklander, leder for TED samt TEDs bibelforskningskomité, har vært sterkt involvert i studiene og sa etter vedtaket: «Det er helt tydelig at lederne i TED ønsker å se en grundig gjennomgang av ordinasjonsspørsmålet i sin helhet og å ha en inkluderende og kjønnsuavhengig pastortjeneste. Vi har jobbet i 19 måneder med denne rapporten, og er forbauset over det vi har oppdaget både i Bibelen og ulike historiske kilder.

Rapporten gir oss noen gode grunner til at menigheten skal revurdere sin praksis og tilstrebe større harmoni med Bibelen.

Vårt bidrag er imidlertid bare ett av mange, og vi ser frem til videre samarbeid med Adventistsamfunnet globalt for å søke bibelske løsninger og samtidig styrke samholdet.»

Rapporten er en del av Generalkonferensens teologiske studium av ordinasjonsspørsmålet. Dette initiativet ble først vedtatt av Generalkonferensen i 2010, og framdriftsprosessen ble godkjent i oktober 2011. Adventistsamfunnets tretten verdensdivisjoner har blitt bedt om å studere ordinasjon

6

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

og fremme relevante anbefalinger for Generalkonferensens bibelforskningskomité. I neste omgang går prosjektet videre til studiekomitéen for ordinasjonsspørsmål, som har blitt bedt om å utarbeide anbefalinger til Generalkonferensen. På årsmøtet i 2014 blir det avgjort hvilke anbefalinger som skal sendes til Generalkonferensens sesjon i 2015.

Foruten en omfattende og detaljert bibelsk-eksegetisk og historisk studie av ordinasjon, inneholder TEDs rapport følgende 12 anbefalinger: A. Nærmere Bibelens tanke om alle troendes presteskap: 1. Fokus på Guds misjonsoppdrag og at alle er tjenere i tjenesten for å frelse verden. Både spørsmålet om ordinasjon, og terminologien vår, bør defineres i lys av den hensikt Gud som skaper har for verden (1 Mosebok 1-2) og endetidsvisjonen i Åpenbaringen 21-22. Dette vil fornye både læren om de troendes presteskap og det bibelskteologiske fundamentet for misjon, menighet, og tjenester. Det vil forme et teologisk grunnlag for å mobilisere alle medlemmer i misjonsarbeid.

2. Fjern dagens avstand mellom pastorer – legfolk og ordinasjonsnivåene.

Vi anbefaler at menigheten omfavner riktige bibelske prinsipper og frigjør seg fra «romersk» praksis, for eksempel ved: (a) Finne måter å synliggjøre lekfolk i ordinasjonsseremonien (det er teologisk grunnlag for ideen om å inkludere lekfolk i ordinasjonsseremonien for å delegere myndighet til pastorer, og lekfolk deltar i distrikts/unionskomitéens beslutninger om å ordinere en pastor); (b) Fjerne enhver ide om (apostolisk) suksesjon; (c) Fjerne eksisterende avstand mellom pastorer og lekfolk, samt ideen om at ordinerte pastorer danner en egen klasse med høyere status enn andre;

(d) Fjerne ordinasjonsnivåene mellom alle ‘tjenere’ som arbeider i menigheten (globalt og lokalt) og innføre ett tjenestekonsept, der det kun differensieres mellom plikter og ansvar som er dokumentert i skriftlig tjenestebevilling; (e) Fjerne de innfløkte forskjellene mellom ulike tjenestenivåer, som for eksempel mellom lisensiert og ordinert pastor, lisensiert pastor og ordinert lokal forstander, pastoren og den lokale forstanderen, og så videre; (f) Innrømme at det ikke finnes noe bibelsk påbud om å ordinere noen ved håndspåleggelse, og at det ikke finnes noen konsekvent bibelsk metode for hvordan en leder skal innsettes i sin stilling i den kristne menighet.

3. Inkluderende tjeneste. Der kulturen tillater det, bør menigheten åpne for en inkluderende og kjønnsnøytral tjeneste, noe som betyr at bevillinger vil bli gitt til menn og kvinner på like vilkår for alle stillinger som krever ordinasjon, for tiden pastoral ansettelse, forstander, og diakoni. Dette betyr at menigheten fjerner alle kjønnsavhengige skiller i organisasjonens arbeidsreglement (Working Policy) tilknyttet pastoransettelser og dermed oppfyller den bibelske hensikten i Arbeidsreglementet (Working Policy) BA 55 om «personalsaker».

Hvis dette ikke kan gjennomføres over hele verden samtidig, bør menigheten tillate det der unioner/divisjoner ber om tillatelse til å gjøre det. Dette kan bety at den globale anerkjennelsen av ordinasjon i ett land må omskrives i arbeidsreglementet slik at bevillingen til en ordinert pastor må anerkjennes av mottakerdivisjonen/unionen/distriktet.

4. Innstilling til Generalkonferensens sesjon i 2015. Vi foreslår at en anbefaling bringes til Generalkonferensens sesjon i 2015, at den godkjenner et

www.adventnytt.no

Nyheter revidert reglement der unioner som på generalforsamlingene har godkjent forespørselen ved avstemning, og der divisjonsstyrene har godkjent forespørselen ved avstemning, får lov til å opprettholde en inkluderende pastortjeneste som fjerner alle skiller basert på kjønn i menighetens tjeneste i den unionens geografiske område.

5. Ordinasjonsteologi og ordinasjonspraksis – Utdanning av medlemmer.

Menigheten bør fortsette å utvikle en bibelbasert ordinasjonsteologi. Basert på vår undersøkelse, oppfordrer vi menigheten til å studere dette betydelig mer detaljert enn hva den korte konsensusuttalelsen som nå vurderes av studiekomitéen for ordinasjonsspørsmål (Theology of Ordination Study Committee, TOSC), gir mulighet for. Dette bør følges av et organisert og bevisst forsøk på å utdanne medlemmer angående den bibelske begrunnelsen for ordinasjon, og hva syvendedags adventister mener om det i lys av Bibelens lære, vår eneste autoritet for liv og praksis.

Menigheten bør kontinuerlig undervise medlemmene om Guds misjon, menighetens vesen og ordinasjon. Dette er spesielt viktig for nye medlemmer som kommer fra romerskkatolsk eller ortodoks bakgrunn. Den romersk-katolske kirke har omfattende kateketisk undervisning om «Ordner», som er en av sju sakramenter som legger grunnlaget for presteskapet og retten til å avgjøre en persons frelse eller fordømmelse. «Ordner» inngår i selv korte og populære katolske katekismer, men i Syvendedags Adventistsamfunnet sier vi nesten ingenting om ordinasjon. Denne mangelen har forutinntatte holdninger og uautoriserte tradisjoner som har avgjort medlemmers meninger om både ordinasjon generelt og kvinners ordinasjon spesielt.

Medlemmer kjenner knapt til teksten i arbeidsreglementet og den er heller ikke tilstrekkelig slik den nå står.

B. Redusert vektlegging av det seremonielle: 6. Vurder den beste terminologien.

Menigheten bør nøye vurdere hvor klokt det er å bruke begrepet «ordinasjon», som er tvetydig og ladet med betydning fra både den romerskkatolske kirke og ulike protestantiske

www.adventnytt.no

kirkesamfunn som ikke er bibelsk, og som forvirrer medlemmer som kommer til oss fra andre kirkesamfunn.

Begrepets opprinnelse i det hedenske romerske imperiets administrasjon, dets lover og avgudsdyrkelse, og i den falske kristne teologi introdusert av Tertullian og Cyprianus og andre etter dem, gjør at syvendedags adventister er ukomfortable med dette begrepet. Vi anbefaler derfor at termer som ligner mer på den bibelske terminologi blir innført, for eksempel «utnevnelse», «bevilling» og «innvie». Hvis man av tradisjonelle grunner velger å beholde «ordinasjon» som et teknisk begrep i tverrkirkelig språk, bør man være klar over at alle språk har måter å henvise til begrepet «ordinasjon» på som ikke reflekterer det engelske «ordination» eller det latinske ordinatio. For eksempel bruker greske adventister det vanlige greske begrepet cheirotoneo, som finnes i Apg 14,23. Andre alternativer florerer i ulike språk, og menigheten bør anerkjenne ønsker fra lokale unioner om å velge bedre termer fra det lokale språket enn «ordinasjon» og «ordinere».

7. Fjerne rituelle og helliggjørende overtoner. Når vi ser hvordan «ordinasjon» behandles i Det nye testamente - der vi må finne vår veiledning om kristen tjeneste - anbefaler vi at rituelle og helliggjørende overtoner av ordinasjon, med sin utydelige blanding av det å gi Den Hellige Ånd, eller utrustning til tjeneste, og kirkelig autoritet, blir radikalt tonet ned og fjernet fra arbeidsreglement og praksis.

8. Gjør håndspåleggelse valgfritt.

Mens en innsettingsseremoni er en positiv og nødvendig del av menighetslivet, anbefaler vi at håndspåleggelse blir en valgfri del av seremonien. I Det nye testamente blir ikke apostler, tjenere/pastorer, tilsynsmenn/forstandere noe sted ordinert ved håndspåleggelse på en klar og tydelig måte. Det er imidlertid et klart bibelsk grunnlag for å snakke om å «utnevne» til disse stillingene.

9. Vektlegging av Guds velsignelser og de praktiske aspekter. Vi anbefaler at seremonien vektlegger den offentlige anerkjennelsen av ordinanden, menighetens bekreftelse av ordinandens

kall fra Gud og dens engasjement for å tjene Kristus og menigheten, menighetens godkjennelse av ordinanden som lærer, predikant og åndelige leder, samt bønn om Guds velsignelse.

10. Revurder hvem som skal ordineres i menigheten. Et eget studium bør gjennomføres for å finne om det er bibelsk grunnlag for å ordinere til enkelte oppdrag i menigheten, men ikke andre.

Alle som har verv og oppdrag i menigheten er Guds tjenere, men Bibelen er ikke tydelig på hvem som er «ordinert» og hvem som ikke er det. Alle med verv og stillinger på det lokale menighetsplan og i distrikter, unioner og Generalkonferansen kan bli introdusert til sine oppdrag når de starter. Dette er både praktisk og oppmuntrende, men det bibelske grunnlaget for å ordinere bare pastoren, forstanderen, og diakonene er tynt.

C. Andre anbefalinger: 11. Skille ordinasjon fra valg til lederverv i organisasjonen. En bør skille klarere mellom ordinasjon (dvs. den ordinerte pastorens tjenestebevilling) og valg av ledere for menighetens ordinære verv i misjonsfelt, distrikter, unioner, divisjoner og Generalkonferansen. Ordinasjon til evangeliets tjeneste burde gjelde for ordets forkynnelse (Apg 6,2) og ikke for administrative stillinger. Hvis en ordinert pastor velges til lederskap i menighetens organisasjon, er dette en annen oppgave enn å være pastor (selv om enkelte funksjoner kan overlappe). Det vil opplagt være fordelaktig om den som velges til et lederverv også innehar pastoral tjenestebevilling, men både i teologien og i sitt arbeidsreglement bør menigheten sørge for et tydelig skille mellom de to, slik at ordinasjonen ikke automatisk innebærer administrativt eller organisatorisk lederskap.

12. Forbedre pastorutdanningen, praktikum, forberedelsen for ordinasjon, samt tydeliggjøre prosesser, krav og kvalifikasjoner. På grunnlag av det studiet vi overleverer, anbefaler vi at menigheten skjerper sine prosesser og krav til pastorutdanning, og utvikler bedre metoder til å vurdere, evaluere og utvikle ordinandens kvalifikasjoner.

ADVENT NY T T 1 • 20 14

7

Menighetsliv

Jeg trengte virkelig denne i dag S

om kjent for mange er 5 stk minitraktater utgitt på norsk av LifeStyleTV, med titlene 1. «Hva skjer?» (om endetiden) 2. «Twilight» (om hva Jesus har gjort for oss) 3. «Finn hvile igjen» (om sabbaten) 4. «Løftet om fred» (om overgivelse til Jesus) 5. «Veien til helse»(om de 8 helsenøkler) Formatet er bare 7,5 cm x 10,5 cm og de passer derfor i alt fra håndvesker til brystlommer. Det geniale med disse små traktatene er at man alltid kan ha dem med seg, og størrelsen egner seg utmerket til at man kan gi dem bort eller «glemme» dem igjen ved alle mulige anledninger.

En annen liten minitraktat med tittelen «En time med din Bibel» er nå trykket opp på ny i revidert utgave.

Den kan trekkes ut og inneholder en rekke små bibelstudier, og annonse for NBI og NBF. Traktatene er ikke ment for masseutdeling (de vil lett forsvinne i en postkasse), men for personlig deling.

Eksempler på hvordan de kan brukes: • Du kan gi dem til folk som har gjort deg en tjeneste eller utvist spesiell vennlighet (f.eks. når du har spurt om veien, fått levert en pizza, gitt deg en form for service eller hjelp, osv).

• Du kan legge et enkelteksemplar igjen på buss, tog, legekontor osv.

Ikke provoser ved å legge igjen bunker, men når du legger igjen en som du har lest på ser det ut som du har glemt/lagt igjen ditt eksemplar.

Den som kommer etter deg kan lett plukke den opp og lese videre i den.

Hvis mange av oss bruker dette aktivt viser erfaringen fra andre land at ringvirkningene kan bli ganske store.

I USA (der traktatserien kalles «Glow») er disse traktatene blitt noe

8

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

stort. Det har ikke helt tatt av her i Norge enda, men vi tror det er fordi potensialet ikke er helt utnyttet så langt. Her er noen sanne historier: 1. En ung kvinne som hadde handlet i en butikk følte på seg at hun skulle gi en minitraktat med tittelen «Løftet om fred» til damen i kassen.

Først nølte hun, men så gav hun traktaten fra seg. Idet hun gikk vekk ropte damen i kassen på henne og sa: «Hei, hei du! Jeg trengte virkelig denne i dag. Hvordan kunne du vite hva som foregår i mitt liv?» Forbauset gikk den unge kvinnen derfra oppglødet over at hun hadde blitt ledet til å gi fra seg den lille traktaten akkurat den dagen, når damen i kassen trengte fred!

2. En la igjen en liten brosjyre ved døren til et hus. Den som bodde der kastet trykksaken i søpla og tømte senere søpla i den store søppelkassen utenfor huset. På vei ut falt brosjyren ned på bakken, og ble liggende vinteren over. Snøen kom og gikk og trykksaken lå fremdeles der. Så kom en venn på besøk til han som bodde i huset. Han fant trykksaken på bakken, plukket den opp, tok den med inn, viste den til han som bodde der og begge leste den og endte med å melde seg på bibelkurs.

Den ene ble senere døpt.

3. Elisabet er tolv år gammel. I kirken hørte hun om betydningen av å dele litteratur med andre. Hun tok noen minitraktater fra kirken og delte dem ut der det passet seg. Hun likte det, hadde flotte erfaringer, og bestemte seg for å vitne mer fra da av! Ikke lenge etter var hun i en større by og la merke til en hjemløs kvinne som tigget. Elisabeth spurte moren sin om de kunne gi henne litt penger. Moren sa nei, og Elisabeth sa: «Vel, kan vi gi henne mine

penger da, - og en minitraktat?» Nå svarte moren ja, og Elisabeth gav med glede den hjemløse litt penger og en minitraktat. Så stilte Elisabeth seg litt på avstand uten at hun kunne sees, for å se hva som skjedde. Tiggeren puttet pengene i lommen, men hun virket mest interessert i traktaten. Hun leste den sakte, igjen og igjen. Og så gjorde hun noe mer: Til Elisabeths glede stoppen hun de som gikk forbi, ikke for å be dem om penger, men for å lese innholdet i traktaten for dem!

Ellen G. White sier: «Det har blitt vist meg at vi ikke gjør det vi burde med hensyn til å spre små traktater. Det er mange ærlige sjeler som kunne vært ledet til sannheten bare ved hjelp av slike midler.» (PM 374) Hun snakker også om å annonsere på slike små traktater for annen litteratur, som da vil kunne bli mer kjent og utbredt. Alle våre minitraktater opplyser om LifeStyleTV og Norsk Bibelinstitutt.

Det er laget et flott stativ spesielt for disse minitraktatene, der det er plass til alle de 6 traktatene som er nevnt ovenfor. Stativet kan stilles opp ved litteraturhyllen i kirken, eller henges på veggen, slik at medlemmene lett kan ta med seg noen få traktater for utdeling gjennom uken, etter at de har vært i kirken.

Jeg vil anbefale minitraktatene som et utmerket vitneredskap.

Hvis det blir økt interesse for dette kan vi oversette/utgi flere i denne serien. Henvend deg til meg på kjell.aune@norskbibelinstitutt.no, eller til ressurssenteret på Norsk Bokforlag for bestilling.

Hilsen Kjell Aune Leder for menighetsmisjonen i den norske union

www.adventnytt.no

Menighetsliv

STOR SKRIFT med små bokstaver

SENIOREN og Seniorforeningens fremtid

D

et høres rart ut. Hvordan kan man ha ‘stor skrift’ med små bokstaver? Stor skrift er brukt for å fremheve noe, og da gjerne også med fete typer.

Tabloidavisene bruker det hele tiden i overskriftene sine for å informere om nyhetshendelser, men kanskje mer for å øke salget av deres avis som nyhetsformidler. Så, stor skrift er brukt for å fortelle en nyhet og for å formidle noe som er viktig for mennesker flest.

Likevel betyr de små bokstavene veldig mye. For hva ville en avis være hvis den bare hadde overskriftene med store bokstaver og ikke noe mer?

Nesten verdiløs, ikke sant? Det er innholdet under den store overskriften som betyr noe. Så de store overskriftene for avisene har mye med kampen om å beholde opplaget eller til og med øke det.

Ethvert blad eller avis har et hjørne, en spalte eller en rubrikk med liten skrift som forteller om dets eksistens – hvem som er ansvarlig utgiver, navn på redaktører og andre kontaktpersoner i organisasjonen. Det står kanskje også en formålsparagraf og opplysning om hvor ofte bladet kommer ut og hva det koster for et abonnement. Denne delen forandres ikke ofte, og derfor blir den som regel ikke lest, eller svært sjelden iallfall. Men det betyr ikke at det er uviktig å holde øye med det som står der. Tvert imot, informasjonen er viktig for bladets eksistens selv om den er skrevet med små bokstaver.

Noen fakta Bladet SENIOREN kommer ut fire ganger i året for å inspirere, gi informasjon om arrangementer i Seniorforeningens regi og for holde kontakten mellom medlemmene (leserne) i aktuelle generasjoner. Til nå har bladet vært sendt ut til alle over 65 år uten at det har vært krav om at medlems-

www.adventnytt.no

avgift/abonnement har vært betalt på forhånd. Abonnementet har vært frivillig og basert på betalt medlemskap i Seniorforeningen, men ikke håndhevet fordi man har ønsket å nå ut til så mange som mulig. Dette er nå en situasjon som ikke kan fortsette av økonomiske årsaker.

Per i dag er det ca. 1 230 som har fått tilsendt SENIOREN, men det er kun 260 husstander som har betalt medlemskap i Seniorforeningen. Hvis man regner to personer per husstand, vil det si at det er over 700 som får bladet tilsendt uten å ha betalt noe som helst (men sannsynligvis langt flere som leser det). Trykkekostnadene for 1 400 blader (som er dagens opplag) er litt i overkant av kr 6 700. Porto for utsendelsen av 1 230 blader er ca. kr 7500 per gang.

Seniorforeningens generalforsamling har vedtatt at medlemsavgiften skal være kr 200 per år per person. I en tidsalder som ‘man lett ikke husker hvor man har lagt brillene sine’, er det selvfølgelig enda lettere å glemme å betale medlemsavgiften (hvis man ikke straks legger til rette for betaling når man får en påminnelse om det).

Det har vi forståelse for (for vi er også der). Derfor håper vi at denne form for påminnelse av økonomisk ansvar vil være en hjelp til å styrke Seniorforeningens framtidige arbeid. Foreningen har alltid fått positive tilbakemeldinger og hyggelig omtale av stevner og arrangementer i foreningens regi. Vi tror derfor det er behov for å beholde bladet ifølge dagens intensjon, men ansvarlig redusere opplaget. Økonomisk ansvar betyr For å være økonomisk ansvarlig, som forening, er det også bestemt at fra første nummer av SENIOREN i 2014 vil kun de som har betalt medlemsavgift

få tilsendt bladet. Det er dessverre blitt den harde virkelighet. Hvis situasjonen skulle bli slik den kan antyde ved utgangen av 2013, vil antall utsendelse av bladet bli redusert til ca. 400. Porto per utsendelse vil gå ned ca. to tredeler til kr 2 500 og trykkeutgiftene for ca. 500 blader vil bli redusert til litt under kr 5200. Prisen for layout vil fortsatt være det samme. Hver utgivelse vil i 2014 totalt koste ca. kr 7 700 (sml. kr 14 200 i 2013) pluss utgifter til layout. Det er en stor besparelse.

Adventistenes Seniorforening vil overleve i den situasjonen når man kan holde utgiftene på et realistisk nivå.

Men det blir nok mange av dem som liker å være orientert og engasjert som vil savne at bladet ikke lenger kommer i deres postkasse fordi man har glemt å betale medlemsavgiften. La oss derfor minne hverandre i ‘STOR SKRIFT’ om denne viktige saken ‘med små bokstaver’: Har DU betalt medlemskapet?

Vi ser fram til at vår tjeneste for deg i framtiden vil innebære å kunne sende bladet til din postkasse også i 2014. Det handler om tilknytning og kontakt i et trosfellesskap. Det har vært viktig før og vil fortsatt være viktig i framtiden.

Jesus sier i Joh 15,5: «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.»

Reidar Larsen, sekretær

ADVENT NY T T 1 • 20 14

9

Menighetsliv

Absolutt niende P

å Absolutt niende er det trosbygging som er hovedoppgaven. I løpet av en tettpakket uke blir alle niendeklassinger med adventistbakgrunn, enten de går i offentlig skole eller på en adventistskole, sveiset sammen i arbeidet med å få troens byggesteiner på plass til en holdbar konstruksjon.

Tenåringstiden er en avgjørende fase i trosutviklingen, derfor vil Adventistsamfunnet være tydelig til stede med ressurser som kan gi ungdommene mulighet til å forme sin egen tro.

Absolutt niende er et samarbeid mellom Adventistsamfunnets ungdomsskoler, skoleavdelingen og ungdomsavdelingen. En intens uke med andre jevnaldrende som også ønsker å tro, kan være avgjørende for en tenåring. Men

10

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

møtet med troen i egen familie og egen menighet er enda viktigere. Med ditt eksempel kan du være med å gi videre en levende tro til nye generasjoner.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Relasjoner i Nord-Norge Av Evelina Fors og Gudjón Brinchmann

H

vor mange venner har du på Facebook? Hvor mange kjenner du godt!? Hvem er det du har de virkelig gode relasjonene til? Slik lød oppfordringen til ungdommene i Nord-Norge for å delta på «Relation» i oktober. «Relation» er det engelske ordet for relasjon og var tenkt å appellere til tanken å skape nye relasjoner til mennesker og Gud. Denne samlingen var den første i det som er ment å bli et årlig ungdomsarrangement spesielt for ungdommene i NND, i skoletrinnene 8-10. klasse. Møtestedet var ikke noe annet enn Sommerfryd leirsted, da det tilbyr fantastiske muligheter for lek og moro i vakre omgivelser.

Tanken om å starte et arrangement for nordlendingene dukket opp påsken 2013. Det kom oss for øret hvordan miljøet hadde vært i NordNorge for noen år tilbake og hvordan Sommerfryd blant annet hadde

www.adventnytt.no

vært et sentralt knutepunkt. Vel, tenkte vi, hvorfor kan man ikke gjøre noe med situasjonen. Så vi satte oss ned og begynte å planlegge det som skulle bli Relation samme kvelden.

Med god hjelp fra SABU og NND, samt en planleggingsgruppe, fikk vi fart på hjulene, og arrangementet ble et faktum.

En uke før påmeldingsfristen gikk ut kunne man telle deltakerne på en hånd, og man ble bekymret for at det skulle bli en voksensamling i stedet.

Men utrolig nok blomstret det av eposter og spørsmål om påmelding de siste 48 timene og vi endte opp med 25 ungdommer som representerte områdene fra Steigen i «sør», Lofoten og Vesterålen videre opp til Harstad

og Tromsø i nord.

Helgen var fylt med lek og moro av mange slag, og tross ekstremt dårlig vær, var det ikke en stopper for denne herlige gjengen. Go-Cart og mørkeleker var noen av høydepunktene i uværet, og om kveldene var det kos i peistuen med chips og dipp mens Arne-Kristian Andersen delte noen ord om hvordan Gud ønsker å ha relasjoner til oss.

Tusen takk til alle som har hjulpet til å gjøre helgen mulig og vellykket, og de av dere som deltok!

I 2014 blir Relation-helgen 26.-28. september, og de av dere i Nord-Norge, eller som har relasjoner til nordlendinger, fra 8-10. klasse, er hjertelig velkommen til å delta.

ADVENT NY T T 1 • 20 14

11

Hjelpearbeidet etter tyfonen på Filippinene Tekst: Gry Haugen, ADRA Norge

D

et globale ADRA-nettverket vil i lang tid fremover fortsette hjelpearbeidet etter den ekstreme tyfonen Haiyan som ødela store deler av Filippinene da den hamret inn over de filippinske øynene 8. november.

ADRA (Adventist Development and Relief Agency) ga i første fase livreddende hjelp til rammede i form av nødvendigheter som rent vann, mat, hygienepakker og utstyr for husly til de mange som hadde mistet hjemmene sine. Etter

Distribuering av ADRAs vann- og hygienepakker

ADRA har en organisasjon på Filippinene som er godt trent på nødhjelpsoperasjoner etter flom og uvær. Arbeidet etter tyfonen Haiyan va ADRA Filippinenes 18. nødhjelpsinnsats i 2013! Da tyfonen inntraff, var mange ansatte og frivillige i arbeid etter jordskjelvet på øya Bohol. ADRA fløy derfor inn ekstra hjelpe­ mannskaper fra nettverket.

ER TYFONEN FAKTA OM NØDHJELPEN ETT HAIYAN PÅ FILIPPINENE: peorganisasjo• ADRA var en av de første hjel sinnsats nene som kom i gang med nødhjel etter Haiyan. entistsam• ADRA samarbeider med Adv Services funnet og Adventist Community tusen nge (ACS) på Filippinene og har ma frivillige. n av hjelpear• ADRAs hjelp i den første fase hygienebeidet besto i mat, vann, husly og pakker.

12

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

hvert bidro ADRA med nødhjelp også til avsides områder langt vekk fra hovedveiene og til steder og mindre øyer hvor det var vanskelig å komme frem med nødhjelpen og hvor ingen hadde vært før. ADRAs operasjon startet på Nord-Cebu, og fortsatte deretter på øya Panay (Iloilo/Roxas – provinsene), områder som ble sterkt rammet av tyfonen.

ADRAs hygienepakker inneholder vannkanne, bøtte, vannrensende middel, såpe, tannbørste og tannkrem, vaskemiddel og sanitetsbind.

Pakkene med mat til en familie ble beregnet å vare i 1 mnd. og inneholder bl.a. ris, salt, sukker, olje, peanøttsmør og noe lokal mat. Presenninger og redskap hjalp folk slik at det var mulig å lage midlertidige krypinn for å sove og være mest mulig beskyttet.

Når dette skrives, forteller tallene at 14 millioner mennesker rammet av tyfonen på ulikt vis. Hele 4 millioner mennesker har mistet sine hjem! Om lag 7700 mennesker er bekreftet døde og savnet etter stormen.

Dette er ufattelige tall, tall som sier sitt om menneskelig lidelse.

ADRAs hjelp til mange mennesker på Filippinene i etterGlede over innholdet i en hygiene­ kant hadde ikke vært pakke fra ADRA

www.adventnytt.no

En av 3600 Tekst: ADRA Filippinene

W

Den filippinske gruppen i Oslo har bidratt stort til ADRAs hjelp til Filippinene.

mulig uten en massiv støtte fra givere i mange land. Her i Norge har filippinere selv bidratt til pengeinnsamling for ofrene etter tyfonen.

Grupper med filippinere i Oslo, Ålesund og andre, har gjort mye for å få oppmerksomhet om saken og samle inn penger til hjelpearbeidet.

Kollekter fra menigheter i Norge og gaver fra enkeltpersoner har gjort det mulig for ADRA Norge å bidra med betydelige midler inn mot hjelpearbeidet.

ADRA har vært nødt til å fokusere hjelpen på Filippinene til bestemte geografiske områder, og har dessverre ikke mulighet til å bidra overalt - og gi alle hjelp. Ved en katastrofe som denne, hvor mange aktører er på banen, er det viktig at organisasjoner ikke tråkker i beina på hverandre. ADRA har derfor deltatt fast i FNs koordinerende møter siden katastrofen rammet.

REHABILITERINGSFASEN Mange fiskebåter ble smadret til pinneved i tyfonen. Fiskerne mistet dermed inntekstgrunnlaget og mulighet til å skaffe mat til familien. Fra og med januar vil ADRA i samarbeid med lokale fiskere på øya Panay restaurere og bygge nye fiskebåter: - Bygge 450 båter (kostnader per stk kr. 11 700) - Reparere 1059 båter (beregnede kostnader per stk. kr. 1300) I tillegg til båter, trenges det redskap for fisket. Gjennom en ordning som kalles «cash for work», (lønnet arbeid) vil en voksen fa hver familie tjene 230 kr per uke ved å reparere fiskenett eller lage nye.

ADRA vil også bistå 30 kommuner med å lage forebyggende konkrete planer mot naturkatastrofer. Med en slik plan intakt har kommunen rett på hjelp fra myndighetene når en katastrofe skjer.

Mange båter ble skadet og skylt på land da tyfonen rammet. Foto: ADRA Filippinene

www.adventnytt.no

eldy er eneforsørger for 10 barn. «Jeg hørte at stormen ville komme, og jeg gjorde alt for å unnslippe sammen med barna mine,» sier han. «Vi tok hverandre i hendene og løp alt vi kunne mot høyden, sier Weldy og peker på høyden overfor landsbyen. «Men ingen var forberedt på den enorme kraften i denne spesielle stormen som raserte øya. Det kom tre store bølger – som knuste huset mitt og alt jeg eide.»

Weldy er fisker, og har mistet alt i stormen, hele inntektsgrunnlaget, huset og alt.

Han stiller i likhet med mange andre på bar bakke, avhengig av nødhjelphjelp utenfra.

«Det vanlige ved matdistribusjoner er at de inneholder mat for et par måltider. Men ADRAs bag med mat gjorde barna mine mette – og vi hadde mer enn nok for flere dager.»

Weldy er takknemlig for at familien har klart seg så langt. Tre av de nærmeste naboene var ikke like heldige. Nå har de satt opp et midlertidig telt i en bygning der taket fløy av gårde. Fremtiden for Weldy og familien er usikker, men ADRA arbeider hardt for å hjelpe i området. Weldy og familien hans var en av 3600 som mottok umiddelbar livreddende nødhjelp etter at katastrofen var et faktum.

Weldy mistet alt, men klarte å redde alle bar­ na sine. Andre naboer var ikke like «heldige».

ADVENT NY T T 1 • 20 14

13

meg@Gud

meg@Gud Det trosbyggende materiellet i serien meg@Gud har blitt brukt i mange menigheter rundt i landet denne høsten. Her gir vi deg noen av de reaksjonene vi har fått på serien.

Sauherad «Vi er 10-12 som pleier å møtes til meg@Gud i ungdomslokalene på klubb Galaxy.

På det ene bildet står gruppen foran bildet av programlederne David og Melissa da de besøkte Bø Sommerland som ligger i vårt område. Vi har hatt mange dype og fine samtaler, og ungdommene gleder seg over opplegget. Vi kjører dette 3 timer hver onsdag i november og halve desember i første omgang.

En stor takk fra oss i Sauherad til Victor Marley og Hope Channel + andre som har vært med på dette.»

Ulsrud Meg@Gud er gjort til et tilbud for ungdomsskoleelevene ved Østmarka skole i Oslo (7.-10. klasse). Det er et samarbeidsprosjekt mellom menighet og skole, og samlingene er tilrettelagt som en del av undervisningen i skoletiden én gang hver tredje uke. Hvert arrangement starter med en 30 minutter felles bespisning for rundt 45 elever i kirkestuen i Adventkirken Ulsrud før filmvisningen. Etter en filmvisning i kirkesalen går hver klasse til sine klasserom, hvor man gjennomfører debrief, samtaler og aktiviteter. Det er flere pastorer som er tilknyttet menighetene i Oslo, hvilket gir mulighet for at pastorer og lærere samarbeider ved disse Ulsrud

14

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

Sauherad

arrangementene. Også Alastair Agbaje, medarbeider i DNUs ungdomsavdeling, har bidratt med sterkt engasjement. Arrangementene gjennomføres på to timer, fra kl. 11.00 til kl.

13.00.Stemningen er god i gruppene, og lederpermene er fulle av gode ideer for praktisk og variert gjennomføring av opplegget. Filmene er meget godt laget, budskapene kommuniserer på en frisk måte til tenåringene, og det er tydelig at elevene følger nøye med. Det totale opplegget er spennende og det evner å skape forventinger og aktiv deltakelse.

David Havstein Tromsø Det ble mye snakk om Bibelen og om den inneholder sannheten eller ikke. Vi har også noen engelsktalende blant oss som ikke kan norsk, og det hadde vært veldig fint å ha teksting på DVDene for dem. Men de som skjønner norsk, sier at det er veldig spennende og ikke vanskelig å forstå, og passer helt perfekt for ikke-adventist nivå :) (Vi har hele spekteret; norske, engelske, ikkeadventister, adventister og kritiske adventister som tviler på Bibelen og det hele, og mange fra hver kategori er søkende og finner dette hjelpemiddelet nyttig! Vi fortsetter serien! :) Nina Norlin

www.adventnytt.no

TVS-kontakten «SAVED!» J

aela Cornejo fra Andrews University, USA, var taler i bønneuken i november. Hun ble et interessant bekjentskap. Det er sjelden vi opplever at talerne er så personlige og så lite A4 som Jaela.

Temaet for møtene var ganske enkelt «Saved!».

Hun formidlet det gledelige budskap at vi er frelst, nå.

Frelsen er ikke bare noe fremtidig. Når vi har lagt bort vårt eget strev for å bli bra nok, har vi bare en å stole på – Jesus.

– Jeg vokste opp som «a good girl», fortalte Jaela.

– Jeg trodde det var det som betød noe – hvor god jeg var. Men en dag møtte jeg Guds kjærlighet i Jesus, sa hun.

– Han forandret meg innenfra – «he changed me from inside out.» Gud ønsker felleskap med oss fordi han har skapt oss – vi tilhører ham. «That’s God’s love.» Han elsker oss med en evig kjærlighet.

Vi har alle lister. Lister som forteller noe om hvem vi er. Disse listene er ingenting verdt. Vi blir bare frelst av Guds nåde. Han har vist oss sin evige kjærlighet ved Jesu død på Golgata. Derfor kan vi med frimodighet proklamere frelsen, frelsesvissheten, i dag.

Flere ganger illustrerte Jaela budskapet med «the ladder». Stigen skaper kontakt mellom himmel og jord. Jesus er denne stigen.

Jaela er en dyktig illustratør. Stadig kommer hun med nye illustrasjoner – stigen, ja, speil og bord. Stadig vender hun tilbake til at Gud har skapt oss til seg selv.

Men mennesket er ikke klar over at det er blitt forført til å gå bort fra Gud. «Satan has kidnapped you.» Jesus kan

www.tyrifjord.vgs.no

sette deg fri, men du må invitere ham til å gjøre det!

Jaela underviser i gym og sport. Sjelden har vi hatt en taler som beveget seg med slik letthet og eleganse over plattformen. Raskt kunne hun med en elegant bevegelse vise hvordan Jesus endrer situasjoner.

Fredagskvelden ble en sterk opplevelse. Vi hadde nattverd sammen. Nattverd er alltid noe spesielt på Tyrifjord. Det skyldes ikke minst at de fleste av elevene deltar. Nattverdsgjestene er mange.

Til høyre, ved orgelet, står stigen…. Den er full av lapper med ønsker, sukk, fortvilelse og takk. Gud er en Gud som hører. Stigen står der som et taust vitne for de mange som feirer Jesus.

Takk til Jaela for ditt frimodige Jesus-vitnesbyrd.

Du viste oss din begeistring for Jesus – og begeistring smitter!

P.O.L.

ADVENT NY T T 1 • 20 14

15

TVS-kontakten I bønneuka i år fikk vi besøk av en energisk og levende taler. Budskapet var grunnleggende og lettfattelig. Derfor var det ikke vanskelig å følge med!

Johannes Hernehult Jeg synes bønneuka var veldig inspirerende.

Jaela var en veldig energisk taler og hadde mange gode poeng. Hun fikk oss til å tenke i gjennom og reflektere over vårt forhold til Gud og våre medmennesker.

Jeg fikk mye ut av bønneuka!

Pål Gunnar Hogganvik Jeg har alltid likt bønneukene. De er så fredfulle når vi kan komme sammen i Guds navn.

Taler i år var Jaela. Hun var virkelig engasjert i det hun snakket om! Hun demonstrerte Guds kjærlighet til oss med bilder, eksempler og aktiviteter. Jeg likte dette veldig godt!

Kristin Åsebø Jeg føler at livet blir lettere å leve når jeg vet at Gud finnes. Jeg føler at Gud går med meg, og jeg stoler mer og mer på ham.

Bønneuka hjalp meg mye. Jeg prøvde å finne Gud, og jeg fant ham! Jeg er sikker på at Gud er kjærlighet. Jalea sa at «God is love». Når jeg skal sove, ber jeg til Gud og tenker om og om igjen på dette ordet «God is love». Jeg er sikker på at han elsker meg, og jeg vil vise ham at jeg elsker ham igjen!

Wah Nay Dah David Foto: TVS / Markus Kristoffer Dreyer

YRKESORIENTERING

18.november var det igjen duket for den lokale yrkesorienteringen på TVS. Det er meningen at den skal være en liten oppvarming til den store utdannings- og yrkesmessen i Oslo i februar. Årets lokale orientering fokuserte spesielt på Adventistsamfunnets egne utdanningstilbud.

På verdensbasis har Adventistsamfunnet det største protestantiske utdanningstilbudet med ca.

8 000 skoler fra grunnskoler til universiteter og ca. 1,7 mill. elever og studenter.

De var der: Newbold College, adventistskolene, representert ved skolesekretæren Nina Myrdal, Matteson Mission School, SABU (Syvendedags Adventistsamfunnets barne- og ungdomsforening), Skogli og ADRA. Institusjonene har med årene oppdaget at konkurranser med premier skjerper interessen. Takk for besøket!

16

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

«Absolutt TVS»

– en av høstens store begivenheter «Absolutt TVS» er en av høstens store begivenheter. I to-tre dager vrimler det av ukjente ansikter.

10.klassinger fra hele landet på besøk. De fleste kommer fra våre egne menighetsskoler, men det var denne gang forholdsvis mange som ikke går på noen av menighetsskolene.

De første ankom ved 12.00-tiden, men de fleste kommer fra kl.

16.00 og utover. Alle var på plass til «Bli-kjent»-programmet. Her fikk nykommerne i tillegg til å bli kjent med hverandre også se videosnutter og høre slitesterke internathistorier (underforstått: Dere kommer sikkert til å få det like morsomt!).

Gjestenes første møte med skolen skjer ved infodesken i vestibylen. Alle nødvendig data registreres på pc-en. Femten verter venter på gjestene: Vi står til tjeneste! Vi kan bære bager og trille kofferter! Og det bæres og det trilles!

Kl 20.00 – orientering. Det er f.eks. svært viktig at gjestene blir godt kjent med branninstruksen.

Internatet minner om at skolen er underlagt hotellovens strenge bestemmelser. Vi må vite nøyaktig antall og hvem vi har på huset til enhver tid! Deretter er det fordeling av gjestene på vertene. Vertene sitter som tente lys på de to forreste benkeradene. Fordelingen går greit selv om det nok ikke alltid er like lett å uttale navnene på enkelte av gjestene.

Fredag morgen. Natten har forløpt greit. Ingen spesielle episoder.

Formiddagen går til det faglige.

www.tyrifjord.vgs.no

Foto: TVS / Markus Kristoffer Dreyer

Rådgiver har studieveiledning.

Orienteringen om breddeidrett, musikk, elektro og helse og oppvekst er fellesorienteringer. Så blir det minitimer på 25 minutter hver.

Gjestene er for anledningen delt inn i fem klasser. Det orienteres om 2.fremmedspråk (tysk, fransk og spansk), fysikk, naturfag, kristendom og media.

På ettermiddagen kan 10.klassingene velge blant forskjellige tilbud – de kan leke seg i gymsalen eller i svømmehallen. Eller kanskje blir det en tur til elevsenteret? De fleste velger vel å titte innom på alle stedene hvor det skjer noe.

Fredagskveldsmøte. Det blir først en god stund med allsang, musikk og forskjellige tablåer.

Maiken Andersen i 2. klasse minner om betydningen av å være seg selv og ikke bære masker. Vel verdt å tenke over!

Sabbats formiddag. Sabbatsskole. De fleste av gjestene kommer til Atle i spisesalen. Han utfordrer dem på forskjellige bibelrelaterte oppgaver. Claes taler på gudstjenesten. «Hva Gud vil!» konstaterer Claes og synliggjør budskapet i tre punkter: Kom ut! (Gjør Gud syn-

lig). Rop ut! (La deg ikke hindre av andres negative holdninger). Gi ut!

(Del Guds kjærlighet med andre).

Lørdagsprogrammet ser alle fram til. Hva skjer denne gangen?

Som vanlig er Claes eminent konferansier i kjent stil. Det er tradisjon for å presentere aktivitetene denne kvelden. Det begynte med Hesteklubben med videosnutt og så gikk det slag i slag. De «store», som f.eks. volleyballen ble naturligvis behørig presentert, men en forholdsvis liten aktivitet som «Sjakklubben» var det også plass til. I Ole Sebastian Bach har den en entusiastisk «förspråkare.»

Søndag. Frokost. Kl 09.30: Sluttorientering. «God tur hjem, og takk for at du kom!» sto det i programmet. Vi gleder oss til ny samling i februar!

P.O.L.

ADVENT NY T T 1 • 20 14

17

TVS-kontakten

Men det var foreldrehelg også…

D

et haglet tett med arrangementer i november. I løpet av knappe tre uker hadde vi tre store samlinger. Det begynte med foreldrehelgen 1. – 3.

«Lillehammer»-gjengen som hadde ansvaret for opplegget. Som vanlig var foreldrene kreative, og med kreativt avkom (les: tidligere Engesvea-elever) ble arrangementet på lørdagskvelden en riktig fulltreffer.

Serveringen etterpå var topp!

Takk til alle som bidro! Dere foreldre, med Foreldreforeningen i spissen, er en stor ressurs for skolen!

Rektor har ordet...

Alle foto: TVS / Markus

Kristoffer Dreyer

Apostelen Paulus har noe viktig å si om fremtiden. I Fil. 3,14 uttrykker han seg slik: ”men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet….”

Vi står ved begynnelsen av et nytt år. Døren står åpen, og ”tidens rom” vil etter hvert fylles med forskjellige begivenheter.

På Tyrifjord skjer det mange ting. Tiden blir fylt med skolearbeid, fritids- og sosiale aktiviteter. Det som gjør Tyrifjord forskjellig fra andre skoler er likevel den åndelige dimensjonen. Det finnes et evighetsperspektiv vi må forholde oss til. Jesus er utgangspunktet, og han inviterer oss til et evig liv med seg og hverandre.

I det nye året ønsker vi at så mange som mulig skal få oppleve gleden over evangeliet og sannheten om det evige liv. Lykke til med det nye året og de nye mulighetene.

Styrkår

18

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Mennesket med musikken

«Vi har et håp...»

Av Trygve Andersen

V

isste du at melodien til denne sangen begynner med et tema som er hentet fra Johannes Brahms’ 1. symfoni?

Wayne Hooper, som har skrevet både tekst og melodi, var med i en musikk-komite for generalkonferensen i San Francisco i 1962, og var blitt bedt av komiteen om å se på muligheten for å lage en temasang. Teksten «We have this hope» var allerede valgt som motto.

Hooper holdt på med dype studier i Brahms’ symfonier på denne tiden, og en dag han var ute og kjørte bil slo det ham at teksten i mottoet passet akkurat til en bit av et tema i Brahms’ første

symfoni. Og med utgangspunkt i dette temaet satte Hooper seg ned og skrev hele teksten og det meste av melodien til sangen i løpet av en halvtime. Han var helt klar på at dette var gitt han ved inspirasjon fra Herren.

Senere leste han om hvordan Brahms også hentet sin inspirasjon fra Gud når han komponerte. Brahms var en dypt religiøs mann, og skal ha fortalt at han alltid søkte Gud gjennom bibellesning og bønn før han satte seg ned og skrev musikk. Han ønsket at musikken han skrev skulle løfte oss opp mot Gud, og ha varig verdi.

Sangen «Vi har et håp» har etter hvert blitt en temasang for hele Adventistsamfunnet og er blitt brukt ved flere generalkonferenser, i Detroit

1966, i Wien i 1975 og i Utrecht i 1995.

Til den sistnevnte ble et vers til laget av Hooper.

Sangen er blitt oversatt til flere språk. Eivind Keyn har laget den norske teksten, og den er minst like god som originalen. Sangen samler oss om vårt virkelige mål som en menighet, la oss synge den ofte. «Vi har et håp som setter oss i brann, håp om at Jesus kommer snart».

Og neste gang du hører Brahms 1. symfoni, så lytt etter temaet, det kommer flere ganger i den siste satsen, etter en lang intro. Syng gjerne ut: «Vi har et håp»!!

Kilde: Companion to the Seventh-day Adventist Hymnal.

Wayne Hooper

4. juli 1920 – 27. februar 2007 Sanger, komponist, arrangør og pastor Medlem av King’s Heralds ved the Voice of Prophecy fra 1943 (bariton) Mest kjente sang (tekst og melodi):Vi har et håp Medredaktør for Seventh-day Adventist Hymnal (1985) Kilde: Wikipedia

LYST TIL Å GJØRE NOE PRAKTISK? ADRA sonderer interesse for å være med på en reise for voksne til Burma mot slutten av juli. Det vil være snakk om å delta i bygging og/eller rehabilitering av skolebygg.

Tror du dette ville være noe for deg? Send en e-post: post@adranorge.no og fortell litt om din motivasjon og kvalifikasjoner. Søknad og mer informasjon ved henvendelse.

www.adventnytt.no

LIFE CHANGING - FAITH AFFIRMING

“...Go into all the world and preach the gospel to all creation.”

Mark 16:15

Bachelor of Arts (Theology) - Bachelor of Arts (Religious Studies) - Licence in Theology - Master of Arts (Theology) Newbold is a Seventh-day Adventist College of Higher Education that specialises in Theology, located in England. www.newbold.ac.uk - info@newbold.ac.uk - St Marks Road, Binfield, Berkshire, RG424AN, UK

ADVENT NY T T 1 • 20 14

19

Inspirasjon

Kast garnet på høyre side Av Ole Marius Krekling

E

n gang var det noen fiskere ute i en båt. De fisket om natten, og nå var det lenge siden sist de hadde vert ute å fiske… Da de hadde holdt på en lang stund uten å få noe, begynte de å lure på om de hadde glemt hvordan fisking egentlig foregikk. Hele natten holt de på uten å få så mye som en liten mort, og til slutt gav de opp.

Akkurat da det begynte å gry av dag, like før solen stod opp, så en av dem gjennom morgentåken en fremmed skikkelse på stranden. Først så ikke de andre ham, men så, etter litt så også de andre den fremmede.

Hvem kan vel det være, undres de.

Hvem er det som er oppe så tidlig, og står der inne og ser på oss?

Fiskerne blir først litt bekymret, men så snakker den fremmede til dem.

Han sier: «Barn har dere noe fisk?» De svarer: «Nei.» Han sier til dem: «Kast garnet ut på den høyre siden!»

Hva? På den høyre siden? Hvem

20

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

tror denne fremmede at han er? Er det ikke vi som er fiskere? Og så kommer denne mannen og sier oss hvordan vi skal fiske!

Men den fremmedes oppfordring blir sagt med slik vennlighet og myndighet at fiskerne til slutt gjør som han sier, og kaster nota på den høyre siden.

Og nå får de plutselig annet å tenke på… Garnet sitter fast. Men det er da alt for dypt til at garnet har satt seg fast i bunnen her, tenker de.

Da ser de det, nede i vannet, noe som skinner. Sølv! Det bugner!

«Fisk!», roper Peter. «Fisk!», Roper Johannes. «Fisk», roper de mens de hogger tak i garnet for ikke å miste det.

Garnet er så fult at de alle må holde fast i det, og båten holder nesten på å kantre.

«Vi greier ikke å dra opp garnet», roper Tomas. «Det er for fullt!» Johannes ser inn mot land, og den fremmede står der fremdeles. Han smiler til dem nå.

«Det er Herren», hvisker Tomas til Peter.

Peter snur seg og ser inn mot land, og straks er han overbevist! Peter slipper garnet og kaster seg i vannet og kaver seg innover mot land det forteste han er kar om.

De andre kommer etter i båten med garnet på slep. Peter tomler opp på land og kaster seg ned ved Jesu føtter mens tårene triller. Vi vet ikke hva de snakket om, men jeg er sikker på at Peter ba om tilgivelse for at han fornektet sin Herre og Mester noen få dager i forveien.

La oss stanse historien der. Vet du hva som var så spesielt med å kaste garnet fra den høyre siden? I Nord Norge har vi i århundrer hatt det kjente Lofotfisket. Og tilbake i den tiden de fisket med garn fra åpne Nordlandsbåter så satte man alltid garna på babord side. Babord side er den venstre siden av båten.

Dette er en uskreven regel den dag i dag, en tradisjon. Alle som har drevet med fiske vet det, og det var nok ikke annerledes på Genesaretsjøen.

www.adventnytt.no

Inspirasjon Man fisker alltid fra babord side, altså venstre side. Dette visste også Jesus. Å sette og dra garn på babord (venstre) side er like opplagt og vanlig for fiskerne, som det er for oss andre å kjøre bil på høyre siden av veien.

Men Jesus vil at vi skal stole på Han og overgi oss selv til Hans ledelse. Når vi gjør dette, vil store ting skje sånn som det gjorde med disiplene den morgenen på Genesaretsjøen.

Høsten 2007 var jeg ute i egen båt sammen med to arbeidskollegaer for å prøve å få noe torsk. Det var godt vær, og vi dro utover Larviksfjorden i min lille, åpne båt med påhengsmotor. Rett ut på havet bar det, like utenfor Svenner fyr. Der la vi oss til på ei mea som mine arbeidskamerater viste om.

De tok krysspeiling på noen kjente punkter inne på land og kunne ut ifra disse si om vi var på riktig sted. Ferdig plassert på rett sted var det bare å hive snørene over bord og starte å dra i lina.

Vi holdt på en god stund, men uten resultat. Ikke så vi noe, og ikke fikk vi noe. Da begynte mine to kollegaer å erte.

De sa: «Dra opp og hiv ut på den andre siden, sånn som det står om i den boka du stadig leser i.»

Jeg så på dem og deres hånende flir, så smilte jeg og dro opp. Ut på den andre siden plasket snøret, og det hadde ikke før kommet ned til dypet før det hogg kraftig. Jeg dro opp og kunne svinge en stor fin torsk over ripa. Så heiv jeg for andre gang snøret ut på høyre side av båten, og det samme skjedde en gang til. Med det samme hogg det kraftig på nytt, og jeg kunne dra opp torsk nummer to.

Mine to kammerater hadde nå fått et annet uttrykk. De så på hverandre, og tilbake på meg. «Prøv på den andre siden dere også, da vel», gliste jeg. Så dro de opp og lot snøret gå ut på «feil» side av båten.

Det gikk ikke lenge, så hadde de også fått noen flotte fisker opp i båten. Etter dette fikk vi flere fine fisker alle sammen. Så sa den ene til den andre: «Kanskje vi også skulle begynne å lese litt i den boka. Det er vel kanskje ikke så dumt likevel.»

Min oppfordring er: Les litt mere i den boka, stol på Jesus istedenfor på gamle tradisjoner, skikk og bruk. Ta Han på ordet, og gi deg selv over til Han som elsket oss så høyt at han gav seg selv i døden for oss så vi skulle få plass i hans himmelske rike. La han lede deg, og ikke vær redd. Han vil jo det beste for deg. Hva har du å tape?

SDA Kvinneforum - Vestlandet JENTE- OG DAMETREFF PÅ BRANDØY 4.-6. APRIL Vi får besøk av Birthe Kendel fra Danmark. Hun vil bl.a. snakket om «Kunsten å sette grenser både overfor seg selv og i forholdet til andre.»

Mer informasjon i neste nummer.

www.adventnytt.no

Stilling ledig LEDIGE STILLINGER VED ROSENDAL SKOLE Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.14. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har 102 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistsamfunnet vil bli vektlag.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethetrolsrud.johansen@rosendalskole.no SØKNADSFRIST ER 1. MARS 2014.

Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

ADVENT NY T T 1 • 20 14

21

Helse

Vi hilser med høyre hånd N

år vi hilser på en eller annen, rekker vi som regel fram den høyre hånden. Har menigheten samme skikk?

Helsebudskapet er trolig det fremste uttrykk for vår livsforståelse. Det er en nødvendig konsekvens av vårt menneskesyn. Hvis det er noe som virker interessant for folk flest, er det ikke vårt profetiske klarsyn og eksegetiske kløkt, men de åtte helsenøklene. For mange år siden uttalte Per Sundby, professor i sosialmedisin og medarbeider i Sunnhetsbladet, at den norske stat kunne tjene mange penger ved å betale adventistene for å drive forebyggende helseopplysning. Er det noen som vet om en bedre metode for å oppløse sykehuskøene bakfra?

Det er derfor beklagelig at vi så ofte går med høyrehånden i fatle, slik at den står i fare for å miste styrken.

Aldri har det vært så stort behov for seriøs helseinformasjon som i dag.

Verden er syk, i fysisk, psykisk, sosial og økologisk forstand, om mulig enda mer elendig enn da Jesus gikk omkring overalt og gjorde godt. Medfølelsen var sjelen i evangeliet om himmelriket. For ikke å si nedfølelsen, som jo er grunnen til at himmelen ble ”jordfestet” som Gud med oss. Han syntes inderlig synd på menneskene, enkene, de døve og blinde, de små og vindskjeve. Ja, alle jordens fanger. Sauene og spurvene. Alt og alle han har skapt.

Helse er mer enn personlig trivsel.

Ordet er beslektet med helhet. Vi bør gjøre en innsats for de millioner og millioner som sulter på grunn av en grenseløs sløsing med ressursene,

for en jord som skjelver i feber og for de milliarder dyr som blir torturert i bur og konsentrasjonsleirer for å tilfredsstille vår vanartede appetitt.

Ja, for de fleste av dem er hver dag et Treblinka. Det stiger et kyrie eleison fra slummen, kyllingfarmene og verdenshavene.

Er det ikke tid for å rekke fram vår høyre hånd i medfølelse, og ikke trekke oss stille tilbake? Det er så mange som trenger en helsevennlig hilsen. Og Jesus gjør ikke forskjell på folk, han gjør godt fordi det er godt i seg selv. Hvis han ikke kan gi oss det beste, frelsen, gir han oss det nestbeste, helsen. Slik må vi også gå fram. Da vil kanskje noen si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket.» Hvem andre har så sunne forskrifter og helsebud som dem?

Ove S. Berntsen

Messias Jerry D. Thomas Så snart synden og lidelsen kom inn i verden, ble det uttalt et løfte: En annen enn oss skulle gjøre det godt igjen. Han skulle betale løsepengene for oss og frelse oss: Jesus, Frelseren, MESSIAS. Gjennom sitt liv og sin død gjorde Jesus mer enn å reparere de skader som synden har påført oss. Ved å bli en av oss, knyttet Jesus seg til menneskene med bånd som aldri vil bli slitt av.

For mer enn hundre år siden skrev Ellen G. White The Desire of Ages, en klassisk bok om Jesu liv, som har vært en kilde til inspirasjon og innsikt for millioner av lesere overalt. Forfatteren Jerry D. Thomas har lenge ønsket å gjøre denne store fortellingen mer tilgjengelig for dagens mennesker, og resultatet er Messias. Hans tilpasning av teksten gjør bokens budskap enda mer fantastisk, og enklere å forstå.

Jesu undervisning, de mange fortellingene og lignelsene som grep enkle landsens folk i Galilea, kan også berøre våre hjerter. Som sin forgjenger kan også denne boken sette sitt preg på de neste generasjoner.

Den løfter opp gudmennesket som var trofast mot løftet og forandret verden.

Kom og møt MESSIAS. Varenummer: 3429, heftet, 450 sider Kr 248, BK-pris kr 198 + porto

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

22

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Helse

Dette bør du vite om Sunnhetsbladet

S

unnhetsbladet har i dag tett på 3.000 abonnenter. To tredjedeler av disse er personer eller familier som ikke er medlemmer av vår menighet. Så godt som alle abonnenter betaler selv for Sunnhetsbladet fordi de har bestilt bladet og verdsetter det.

Vi trenger Sunnhetsbladet for å tilfredsstille minst to behov: 1. Av ren altruisme (godgjørenhet, gavmildhet, vennlighet). Er det mulig å gi noe til vår nabo eller venn uten baktanke, kun fordi vi holder av dem, eller fordi vi vil dem det beste, helt uten å forvente noe igjen?

Ja, det er mulig! Det har Jesus og mange andre opp gjennom historien vist.

2. Av misjonsgrunner. Vi ønsker å hjelpe andre til å ta vare på helsen, samtidig med at vi ønsker mer kontakt med mottakerne. Vi ønsker at de ikke bare skal ha det godt i det korte livet her på jorden, men også inn i evigheten.

Begge grunnene er helt legitime. Hvilken grunn har du for å vise interesse for din neste? Kanskje er det en blanding av de to. Johannes skrev: «Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig» (3 Joh 2). Et gave­ abonnement på Sunnhetsbladet vil med jevne mellomrom minne mottakeren om din interesse for ham eller henne og gi dem gode råd for et bedre liv. Det kan knytte dere sammen på en helt annen måte enn uten dette initiativet.

Sunnhetsbladet er for sunne mennesker som ønsker å forbli sunne, men kan med fordel også leses av personer som sliter med helsen. Tre av ti nordmenn sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen. Over 70 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes livsstilssykdommer, og prosenten er stigende. Kun 2,5 prosent av Norges helsebudsjett går til forebygging, 97,5 prosent til behandling. Folk trenger mer forebygging. Det er hovedtemaet i Sunnhetsbladet.

• Bladet kommer 9 ganger i året (52 sider per blad).

• Prisen for et års abonnement er kr 388. To års abonnement kr 698.

Ta kontakt med forlaget for kvantumsrabatt ved kjøp av minst fem abonnementer.

• Sunnhetsbladet bestilles via: – www.sunnhetsbladet.no eller nettbutikken www.norskbokforlag.no – epost til ordre@norskbokforlag.no – ordretelefon 32 16 15 60 – brev til Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse.

www.adventnytt.no

«Helse» er et bibelsk tema. Det er en del av våre trospunkter. Over hele verden har vi opprettet helseinstitusjoner. Vi har undervist om helse i over 150 år, og det er nå et tema som skrives om i nesten alle aviser og blader og på nettet. Dessverre er en del av det som skrives populistisk og ikke i samsvar med vårt helsebudskap. Også derfor trenger vi som en menighet Sunnhetsbladet.

Veien frem for Sunnhetsbladet Er du en av de få som ikke har sett Sunnhetsbladet i den seneste tid, så ring oss og vi sender deg et eksemplar. Du kan også se igjennom et helt blad og lese en mengde annen informasjon på www.sunnhetsbladet.no. Du vil legge merke til at Sunnhetsbladet også omhandler miljø og dyrevern, som er den vesentligste årsak til at over 100.000 nordmenn har valgt en grønn livsstil.

Uansett om din interesse for helse er stor eller liten, om du er frisk eller sliter med helsen, om du er ung eller gammel, kvinne eller mann, og uansett om du i dag abonnerer på bladet eller ei, så kan du følge denne trepunktsoppskriften for en kombinasjon av altruisme, misjon og «aktiv livshjelp»: 1. Vurder i dag hvem du vil glede med et gaveabonnement i 2014.

2. Send din ordre til Norsk Bokforlag senest 15. januar.

3. Vi sender deg gavekort, som du kan gi til dine venner, så de er klar over at bladet kommer fra deg.

ADVENT NY T T 1 • 20 14

23

Adventisthistorie

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble stiftet i USA, trykker Advent Nytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013. I desembernummeret av AN så vi at det ble en voldsom reaksjon på Mattesons forkynnelse om sabbaten.

Matteson svarer på angrepene Av Terje Johannessen

H

føtter og mistolket og baktalt i offentlig skrift,» skrev James White.1 Etter denne forsvarstalen, skrev Matteson: «Siden den Tid har jeg ikke taget Notice af Angrebene (hvilke endnu falde paa os ligesom Hagelstorme), men har prædiket til Sjæles Opbyggelse.»2

va gjorde så Matteson i dette enorme kjøret som tilsynelatende kom fra alle kanter på en gang? Søndag 19. januar 1879 holdt han sitt sedvanlige kveldsmøte i Maribogadens Gymnastiksal. Tema for kvelden var ikke overraskende: Innvendinger mot sabbaten og syv grunner for å holde søndag besvart. Neste søndag kveld var temaet Sabbatens forandring - hvornår, hvorledes og ved hvem ble sabbaten forandret. I ukedagene holdt han vanlige møter i Osterhaus’ gate 12 om de tre første kapitlene i Åpenbaringsboken, det siste møtet tirsdag kveld 28. januar.

Dagen etter leide Matteson for første gang Tivolis Theater for å forsvare seg mot alle angrepene. Han Morgenposten og Morgenbladet 8. mars averterte et møte under overskriften: Forsvar mot Når man ser gjennom dagsavisene mange angrep: Er adventistenes lære i Kristiania fra denne perioden, går bibelsk? Denne gang nøyde han seg det klart fram at religiøse saker var ikke med å sette inn annonser bare i de avisene han pleide, men også i de andre godt stoff. Dette gjaldt ikke bare ting angående Matteson. Det ser ut som om avisene. Dette lønte seg åpenbart, for all slags religiøs praksis som avvek fra salen var overfylt. Matteson selv anslo statskirkens etablerte ritual var verd å tilhørerantallet til omlag 1800, og enda skrive om. var det folk som ikke kom inn.

Nyhetene fra Kristiania ble i hovedkvarteret i Battle Creek betegnet som S. A. Isaacson trapper opp kampen både «oppsikts-vekkende» og «interMed februar måned begynte også essante». «Tenk, 1.800 personer i én motstanden fra metodistene, særlig konsentrert gjennom Sakarias A. forsamling som lytter til et forsvar for Isaacson. Det kan virke mer som et den store sannheten for vår tid, som personlig korstog fra Isaacsons side er blitt trampet ned under prestenes

24

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

mot Mattesons teologi og virksomhet enn en sentral motstand fra metodistene som samfunn. Isaacson holdt sitt første møte spesielt rettet mot Matteson tirsdag 28. januar i Arbeidersamfundets store Sal. Det faktum at han leide denne store salen for å gjendrive Mattesons lære, viser at saken var hyperaktuell. Isaacson drev også en forholdsvis aggressiv markedsføring av sine skrifter gjennom dagspressen.

Interessen for Mattesons møter førte til at mange begynte å lese i Bibelen og studere hans påstander og lære på egenhånd. Matteson selv forteller at man påsto at Bibelen aldri før hadde blitt lest så mye i Kristiania, og aldri med så stor interesse.

Noen bokhandlere sa at de aldri hadde solgt så mange bibler som vinteren 1879.

En av Mattesons bekjente var bryggearbeider. Han fortalte at på den kafeen hvor han spiste, hadde han god anledning til å høre hva folk snakket om. Det daglige samtaleemnet var Mattesons møter og det som ble presentert der. De fleste mente at det var vranglære og at Matteson var en falsk profet. Mange rykter ble satt ut i den forbindelse. Andre forsvarte både Matteson og virksomheten. «Dette foraarsagede mange løjerlige Scener og Disputer.»3 Et lite bevis på sannhetsgehalten i dette kan man få ved å lese de uvanlig mange annonsene for bibler og religiøse bøker som sto i dagspressen i samme tidsrom.

www.adventnytt.no

Adventisthistorie «Søndagsforeningen» stiftes -møtene til Færden og Riddervold Kveldsmøtet søndag 9. februar var det siste møte Matteson fikk holde i gymnastikksalen på Maribogadens Latinog Realskole. Da gikk kontrakten ut, og han fikk ikke fornyet den. Etter å ha tatt for seg alle aspekter ved problemene sabbat/ søndag og en dødelig eller udødelig sjel samt de ugudeliges endelige skjebne, begynte Matteson nå en rekke foredrag om profetiene i Åpenbaringsboken. Emnet for kvelden var: Profetiene - de syv segl. Åp. 6.

Samme kveld ble «søndagsforeningen» formelt stiftet. Møtet som var blitt holdt like før jul, var bare et introduksjonsmøte. I mellomtiden var det blitt arbeidet seriøst med saken, noe ikke minst Mattesons virksomhet hadde sin del av ansvaret for. Nå skulle det hele i ordentlige former.

Av annonsene i dagspressen fremgår det at møtet skulle holdes på Hauges Minde på Grünerløkka, i pastor Storjohanns egen storstue, ikke i Arbeidersamfundets store Sal som sist. Nettopp Storjohann kom til å fremstå som en av Mattesons hovedmotstandere. Grunnen til dette var flere. Ut fra statskirkens og dermed også indremisjonens ståsted, var mye av det Matteson kom med vranglære, som måtte bekjempes.

Det faktum at Matteson så ut til å gjøre et visst innhogg i Storjohanns tilhengerskare, gjorde heller ikke situasjonen mindre bekymringsfull.

Stiftelsesmøtet fikk ikke den samme brede omtale i pressen i etterkant som det konstituerende møtet hadde fått.

Faktisk var det bare Fædrelandet som hadde en fyldig dekning. I tillegg ser

Michael Johan Færden

www.adventnytt.no

det ut til at det bare var to andre aviser – Morgenposten og Dagbladet – som omtalte saken. De såkalte vittighetsbladene hadde imidlertid sine kommentatorer til stede på stiftelsesmøtet.

På sin sedvanlige infame og spydige måte fremla de sine synspunkter. Men også Matteson og adventistene fikk sin dose.4 Samme kveld som Foreningen til Fremme af Søndagens rette Brug ble formelt opprettet, holdt pastor Michael Johan Færden et foredrag om Barnedaaben i Hausmannsgadens Bedehus. Ikke nok med at disse to møtene ble holdt samme kveld, de ble holdt samtidig. Selv om møtene hver for seg tilsynelatende ikke hadde noe med hverandre å gjøre, ble resultatet at de fikk en betydelig samlet effekt rettet mot Matteson og hans virksomhet.

Matteson gikk jo imot både barnedåpen og søndag som hviledag.

Julius Riddervold gikk også offentlig ut mot Matteson. Egentlig var ikke Riddervold en av de mest sentrale aktørene i hetsen mot Matteson, men han skal likevel nevnes fordi han omtales i Mattesons selvbiografi.5 I samtiden ble Riddervolds navn ofte trukket inn i politiske feider fordi han ut fra sitt religiøse syn kritiserte samtidens fremste menn. Mest kjent er nok hans tidligere nevnte kontrovers med stortingsmann Søren Jaabæk.

Riddervold mente at Jaabæks blad Folketidende drev gjøn med Bibelen, kirken og kristendomsundervisningen.

Riddervold ble også trukket for retten av Jaabæk, og ved en byrettsdom av 13. februar 1875 ble Riddervold idømt en mindre bot pluss saksomkostninger, men ved en høyesterettsdom av 26. januar året etter ble Riddervold enstemmig frikjent og saksomkostningene lagt over på Jaabæk.6 Matteson svarer sogneprest Brun Det er tydelig at Matteson nå begynner å merke trykket av en samlet motstand fra alle kanter. I tillegg til hans daglige virke som objektivt sett var altfor meget for én mann, får han nå kritikk nesten daglig fra alle kanter, ikke minst offentlig gjennom dagspressen og i de religiøse tidsskriftene. Ikke alle angrepene var like saklige, og det var nok det som holdt Matteson oppe når det stormet som verst rundt ham. Hans

motstandere kunne ikke overvinne ham på saklig grunnlag. Dette faktum ble også tydelig for stadig flere.

Selv om den psykiske belastningen ved å stå alene i offentlighetens søkelys mot de mange – og ikke minst de etablerte i samfunnet – må være mer enn nok til å få et menneske til å bukke under, så rir Matteson stormen av. Det som gir ham størst styrke gjennom dette hardkjøret er hans visshet om at han har Guds ord i ryggen og dermed dekning for alle sine påstander. Han opplever motstandernes argumenter dels som forsvar av etablerte tradisjoner og dels som synsing uten særlig forankring i Skriften. Dette holder motet oppe hos ham.

Søndag 9. mars 1879 måtte Matteson igjen leie Tivolis Festsal, eller Tivoli Theater om man vil. Denne gang for å svare på sogneprest Sven Bruns tale i Hausmannsgadens bedehus som han hadde holdt 26. januar. Annonsen ble denne gangen ikke undertegnet av Matteson, men av «S. D. Adventisternes Komitee», antakelig for å gi inntrykk av litt mer tyngde.

Pastor Brun var en av de mest aktede prester i byen, og derfor veide hans ord tungt hos den menige mann.

Under sitt foredrag kom Brun med det Matteson karakteriserte som «syv mærkelige Indrømmelser». Dette måtte Matteson kommentere, og var nok også hoved¬grunnen til at han arrangerte dette møtet. Disse innrømmelsene var etter Mattesons oppfatning: 1. Sabbaten eller lørdagen er egentlig den hviledagen Gud innstiftet i det tredje bud.

2. Gud påbyr uttrykkelig i sin lov at den syvende dag eller lørdagen skal helligholdes.

3. Guds hellige ord skal være vår regel og rettesnor i tro og liv.

4. Sabbatsdagen er uttrykkelig innstiftet ved loven på Sinai, og det tredje budet er skrevet på steintavler sammen med de øvrige ni. Av dette forstår vi budets viktighet, og at det er likestilt med de øvrige budene.

5. Herren Jesus helligholdt selv lørdagen ... og han hedret sabbaten nettopp gjennom de gjerningene han gjorde på den dagen.

6. Ikke noen steder i hele Det nye testamente finnes det noe som helst

ADVENT NY T T 1 • 20 14

25

Adventisthistorie bud som påbyr helligholdelse av søndag og avskaffer lørdagen som hviledag.

7. Herren selv har ikke anordnet at den syvende dag er byttet ut med søndagen.

I sum førte dette til at sogneprestens sterkeste bevis for søndagens hellighet var rent katolsk -- nemlig kirkens egen autoritet.

Helst ville Matteson ha holdt dette møtet om ettermiddagen eller kvelden.

Da ville det ha kommet mange flere tilhørere. Men dette lot seg ikke gjøre fordi lokalet ikke var ledig da. Han begynte møtet kl. 1030 og holdt det midt i kirketiden. Han forteller at han måtte betale 50 kroner i leie for salen, men dette ble dekket av inngangspengene.

Til tross for det ugunstige tidspunktet, kom det likevel mellom 800 og 900 mennesker.

Førstkommende lørdag etter at Matteson hadde hatt sin kommentar til Bruns fremstilling i Tivolis Festsal, kom så Bruns foredrag på trykk som egen traktat. Ut over våren averterte Lutherstiftelsen gjentatte ganger denne traktaten sammen med en traktat av Th. Klaveness om søndagen og andre nye bøker.7 Kristiania Tivoli - Tivoli festsal Tivoli teater Det kan være formålstjenlig å se litt nærmere på Kristiania Tivoli av flere årsaker – hva det var og bruddstykker av dens historie. Selv om det fremdeles kanskje finnes mennesker som husker tilbake til den gang Oslo hadde eget tivoli, og til og med har vært på det, er likevel dette etablissementet ukjent for de aller fleste i dag.

Navnet stammer fra 1877 da den svenske teatersjefen Knut Tivander fikk en leiekontrakt på hele forlystelsesområdet Klingenberg for en del år fremover. Han bestemte seg for å legge om hele driften etter mønster av Tivoli i København eller Hasselbacken i Stockholm, og han satte modig inn sine penger i det gamle Klingenberg.8 Tivander skrev ut en navnekonkurranse. Blant de innkomne forslagene var det to som begge foreslo Kristiania Tivoli. Dette ble så det nye navnet. Åpningsdagen var 4. november 1877.

Området ble drevet fram til sane-

26

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

Tivoli Teater 1937

ringen av Vika-området begynte på 1930-tallet i forbindelse med byggingen av Rådhuset. Tivoli hadde sin siste ordinære sesong i 1934. Den siste skansen som falt var den gamle teaterbygningen. Kildene opererer med forskjellig årstall. Kai Hagen hevder det var i 1937,9 mens Henry Røssoch sier 1938.10 Opplysningene som kommer fram i neste avsnitt tyder på at det er Kai Hagen som har rett.

Som den oppmerksomme leser allerede har fått med seg omtales stedet for Mattesons møter som henholdsvis festsal og teater. Var dette det samme lokalet eller var det to forskjellige?

Spørsmålet er lett å stille, men vanskelig å bevare. Så vanskelig at byens mest kompetente institusjon ikke umiddelbart våget å komme med et absolutt og definitivt svar. Grunnen til usikkerheten er de utrolig mange ombygningene av etablissementene på Kristiania Tivoli fra 1877 og utover.

Etter å ha undersøkt saken og gått gjennom det som var av stoff på ulike biblioteker i Oslo uten å finne noe entydig svar, lovte den daværende bibliotekaren ved Oslo Bymuseum, Anne Lund, å se om noe av det de hadde i arkivene kunne gi svar. Dette gjorde hun, og kom med følgende konklusjon: «Det er ikke lett å finne eksakt svar på det du spør om. ... Det ser i hvert fall ut som Klingenberg festsal ble Tivoli teater etter ombyggingen som startet 1877.»11 Dette er etter alt å dømme en riktig slutning. Går man til dagspressen fra 1878 og 1879 er det forbausende liten hjelp å få, men under rubrikken «Offentlige Forlystelser» i Morgenposten

kan man lese at det kl. 19.30 skal være konsert i «Theatret i Festsalen»12. På Vikingens førsteside har man på begge sider av tittelhodet en liten annonse i hjørnet med følgende tekst: «Christiania Tivoli. Hver Dag Theatret i Festsalen Kl. 8-12.»13 På en forholdsvis nyopprettet internettside, som opprinnelig lå under Universitetet i Oslo, men nå ligger under skoleetaten, finner vi følgende oppklarende utsagn: «Kanskje det viktigste var at den gamle festsalen fra 1830-årene ble bygd om til Tivoli Theater.»14 Siste forstilling ble spilt våren 1937. Deretter ble teateret revet sammen med husrekken mot Sjøgaten.

Dette var de siste bygningene som ble revet i forbindelse med rådhussaneringen. I løpet av knapt ti år ble hele området endret. Borte var det gamle Vika og Tivoli. I stedet fikk man det nye rådhusanlegget med borggården og den halvsirkelformede Fridtjof Nansens plass.

Den verste motstanden stilner Ikke alle annonser og innlegg i aviser og blader i dette tidsrommet gikk imot Matteson. Det fantes unntak. En syvendedags baptist fra Eidsvold, Henrik C. Rolf, var ett av disse. Han så den pågående debatten som en gyllen anledning til å gjøre publikum oppmerksom på og avertere sine egne fire traktater til salgs.

Idet februar går over i mars stilner den verste motstanden noe. Man valgte nå en annen innfallsvinkel for angrepene. Matteson og adventistene ble nå fremstilt som Guds straffedommer som kom over folket for deres synders

www.adventnytt.no

Vi minnes skyld. Man hevdet naturligvis at de læresetningene som Matteson og dermed Adventistsamfunnet sto for, var svermeriske og stikk imot Bibelens lære. Men de erklærte ifølge Matteson at «... vi vise megen Dygtighed og Nidkjærhed og forstaa godt at fremsætte Bibelen saaledes, at den synes at bevise vor Tro».15 Luthersk Kirketidende anså Matteson for å være byens religiøse hovedproblem. En artikkel om «Kirkelige Foreteelser i Hovedstaden» i nummeret fra 29. mars 1879, var i sin helhet viet Matteson og hans virksomhet – en ære som ikke ble noen annen til del. En annen artikkel fra 19. april begynner slik: «Vi omtalte i vort forrige Stykke en i vor Midte opdukket Sekt – Adventisterne, – som ikke alene har stillet sig i bestemt Strid med vor lutherske Kirke, men som paa en udfordrende Maade forkaster Hovedsandheder, hvorom den hele kristelige Kirke gjennem alle Tider har været enig. Det Parti hvorom vi dennegang har at berette, er langt fra saa vidtgaaende.»16 Sett under ett virker det som om hovedhensikten med denne artikkelserien var å få has på Matteson. Men det ser ut som om det var blitt for sent å få has på ham. Menigheten i Kristiania vokste både i antall og styrke. Mens grunnstammen i den menigheten, eller gruppen, som ble dannet den 11. januar 1879, var tidligere baptister og andre kristne, ser man nå at stadig flere uten tidligere kristen bakgrunn slutter seg til menigheten. Midt i mars oppgis antallet sabbatsholdere til omkring 80 utenom barna. Ikke alle disse var døpte medlemmer ennå. En formell organi¬sering av menigheten etter SDA-prinsippene lå ennå noen måneder inn i fremtiden.

1 James White: «The Work in Norway.» Artikkel i Review and Herald, 20. mars 1879, s. 92.

2 John G. Matteson: «Kristiania, Norge.» Artikkel i Advent Tidende, 3 1879, s. 88 3 John G. Matteson: Mattesons Liv og Adventbevægelsens Begyndelse blant Skandinaverne (College View, NE: International Publishing Association, 1908), s. 214.

4 «I Auktionslokalet.» Artikkel i Krydseren, 15. februar 1879.

5 John G. Matteson: Mattesons Liv, s. 289.

6 H. Blom Svendsen: «Riddervod, Julius.» Artikkel i A. W. Brøgger og Einar Jansen, red.: Norsk Biografisk Leksikon, bind 11 (Oslo: H. Aschehoug & Co., 1952), s. 445 - 447.

7 Annonse i Morgenposten, 29. mars 1879. Samme annonse ble også rykket inn bl.a. 5., 12. og 15. april.

8 Haakon B. Nielson: «Da Klingenberg ble til Christiania Tivoli -- Knut Tivanders direktørtid fra 1877 til 1880.» Artikkel i Aftenposten, 19. juni 1963.

9 Ibid.

10 Henry Røsoch: På Vandring i Christiania (Oslo: J. W. Cappelens Forlag, 1953), s. 210.

11 Oslo Bymuseum v/bibliotekar Anne Lund: Brev til Terje Johannessen, datert 30. januar 1995.

12 Annonse i Morgenposten, 24. august 1878.

13 Annonser i Vikingen, 4. januar 1879, s. 1.

14 Internettsiden http://www.skoleetaten.oslo.no/Oslo_patriot/th30.html.

15 John G. Matteson: «Kristiania, Norge.» Artikkel i Advent Tidende, 4 1879, s. 120. [Rapport, datert 4. mars.]

16 M: «Kirkelige Foreteelser i Hovedstaden - III». Artikkel i Luthersk Kirketidende, fjerde Række, 5. bind, nr. 16 [19. april 1879], s. 153.

www.adventnytt.no

Åse Jenny Johansen, Sandefjord menighet, ble født i Budalen i Lofoten den 6. oktober 1928 og var datter til Jenny og Anton Angel Antonsen. Åse Jenny var den fjerde av seks søsken. Hun hadde tre eldre brødre Jon, Alfon og Åge og to yngre søsken, Jens og Astrid. Moren hennes kalte Åse Jenny for bjella og lillebroren Jens for lammet. Dette gjorde hun fordi lillebroren Jens alltid kom hakk i hel etter Åse. Der Åse gikk, kom også Jens.

De var svært knyttet til hverandre. I 1951 ble hun gift med Finn Johansen og sammen fikk de to barn, Astrid og Paul Arnfinn. Hun var svært glad i begge barna og barnebarna Svein Tony, Pia og Tom Roger. Det var også stas da oldebarna Ole Marius, Herman, Elise, Ludvig og lille Hedda kom til verden. Både “bjella” og “lammet” ble døpt inn i Adventist menigheten i 1966. Åse Jenny ble døpt av Pastor Fønnebø og tatt opp som medlem i Sandefjord menighet. Hun stilte alltid opp på dugnader og var pliktoppfyllende og nøye når hun vasket kirken.

Noe hun gjorde fast hver måned i mange år. En gang hun skulle vaske kirken mens hun gikk med krykker, ble hun advart av sin venninne Kitty som sa at det ville bli for hardt for henne. Til svar fikk hun at “det kommer ikke noe inn i en lukket hånd”. Det beskriver godt Åse Jennys tanke og holdning til menneskene rundt seg og oppgavene hun påtok seg. Åse Jenny Johansen sovnet stille inn den 5. juni 2013 og ble begravet 18. juni. Vi lyser fred over hennes gode minne.

Joachim Telfer Anna Helmine Borgen, Tønsberg menighet, ble født på Stenasjø gård utenfor Halden i Østfold den 21. mars 1915 og var datter til Karl Johan Stenasjøen og Anne Levra Stenasjøen. Anna Helmine var en av 8 barn, hvor hun var nummer 7 i rekken. Til sammen var de tre gutter og fem jenter. Sammen som en familie jobbet de på gården inntil Karl Johan fikk jobb som skogsarbeider i Vestfold slik at hele familien flyttet til Stokke. Anne fikk en jobb for ekspedisjonssjefen for Den norske amerikalinjen, Carlsen Hjorto. Hos ham møtte hun rett etter krigen sin framtidige mann, Rangvald Borge. Sammen fikk de to barn Roar og Nils Petter. Roar ble født den 6. mai 1948 og Nils Petter kom den 4. august 1952. Gjennom bibellesning kom hun selv frem til at hun ønsket å bli en syvendedags adventist og hun ble døpt 22. mai 1971 av Alfred Berger og tillagt vår menighet. Anna var også svært gjestfri og snill, og hun hadde særlig omsorg for mennesker som hadde det vanskelig. Flere i Sandefjord menighet følte at hun var som en mor for dem. De sier at det var alltid godt å komme til Anna. Hun hadde alltid noe å servere, og du kjente deg veldig velkommen.

Anna bodde flere år i Tønsberg by i Tegelhageveien, men det året hun fylte 90 år flyttet hun til omsorgsbolig på Sem. Anna Helmine Borgen sovnet stille inn den 27. juli på Træleborg bo- og behandlingssenter, 98 år gammel. Hun ble bisatt 6. august. Vi lyser fred over hennes minne.

Joachim Telfer

ADVENT NY T T 1 • 20 14

27

Vi minnes Terje Freberg, Sandefjord menighet, ble født i Sandefjord den 18. mars 1953 og var sønn til Liv-Helen og Trygve Freberg. Terje var den andre av fire søsken. Han hadde en eldre bror, Bjørn, og to yngre brødre, Gunnar og Petter.

Terje var veldig flink på skolen og ønsket og bli sjømann.

Han dro rett fra realskolen til sjøgutteskolen og ble til sist ferdig med skipperskolen i 1978. I møte med T.S. Valen ble Terje veldig interessert i budskapet til adventistene og ønsket og bli adventist selv. Terje ble døpt av Terje Dahl i Sandefjord i 1992. I 1993 dro han til en bibelskole i Østfold. På Mattesonskolen ble han enda mer fascinert av Bibelen.

Der på Mattesonskolen kom han i kontakt, via noen felles venner, med Olga. Man kan si at de to ble forelsket med hverandre igjennom deres felles interesse for Bibelen. På et nyttårstreff kom Terje og Olga i kontakt med Dag Norlin, og de bestemte seg for å hjelpe ham med et prosjekt han drev i Russland som het «Kristen Russisk Litteratur», en norsk organisasjon som i samarbeid med pastorene i Russland, sørger for at folk kan få tak i kristne bøker. I 2005 overtok Terje og Olga ansvaret for dette prosjekt og har drevet det helt inntil i dag. I september 2012 ble Terje syk, men gjennom hele prosessen sa han alltid til pastoren at hans tro er forankret i oppstandelseshåpet. Flere ganger sa han at «for min del så er det bare en stille stund, og så ser jeg Jesus». På Sabbaten den 29. juni 2013 fikk Terje hvile trygt i Guds hender. Terje ble bisatt den 4. juli. Vi lyser fred over Terje Frebergs minne.

Joachim Telfer Johan Arnstad Wilhelmsen, født 22. mai 1965, døde stille den 7.august 2013, 48 år gammel. Johan ble født og vokste opp i Kabelvåg. Han var halvparten av et tvillingpar, med 2 eldre søster og to yngre brødre. Han var glad i skolegang, særlig i skapende fag, som tegning, sang og sløyd. Etter et trist familiebrudd fulgte han med far til Sørlandet, hvor han etter snekkerutdannelse fikk gode oppdrag, ble engasjerte i sivilforsvaret, ble døpt av Lasse Kolstad og opptatt i Arendal menighet. Tidlig i 20-årene, etter å ha mottatt en diagnose med alvorlig sinnslidelse, fikk han hjelp av helsetjenesten i Arendal, først på sykehuset, senere på Saltrød Bo- og Omsorgsfelleskap. Han fikk det godt både med personale og medpasienter, foruten muligheter for sine evner innen musikk og kunstmaling. Det ble egen maleriutstilling på sykehuset og besøk ved countrykonserter, inkludert håndhilsning med Willi Nelson. Johan tok sin tro høytidelig og møtte trofast til kirkens møter, gjerne med en pleier. Bisettelsen fant sted i et fullsatt Arendal Kapell tirsdag 13.august, med sanger om Guds kjærlighet og omsorg. Undertegnede talte og sang om det salige håp, som betydde så mye for Johan.

Men lommetørkelene kom helst fram idet brødrene hans spilte av favorittsangen «You’re always on my mind», med Willie Nelson. Vi lyser fred over Johans gode minne.

Per de Lange Elsa Irene Ryberg sovnet stille og rolig inn i troen på sin Frelser den 25. september 2013 på Parkgården sykehjem

28

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

i Hamar. Hun ble født i Kongsberg den 15. mars 1918 og rakk å bli godt og vel 95 år. Hun var nummer to i en søskenflokk på tre der de var to gutter og en jente. Hun hadde et spesielt nært og godt forhold til sin mor som ofte tok henne med i Adventkirken. Da Elsa flyttet til Oslo for å ta sin utdannelse innen Fysioterapi, ble hun døpt og opptatt i Betel den 13. juni 1942. Her traff hun Sigurd Ryberg som også tok sin fysioterapi utdannelse i Oslo, og de giftet seg i 1948. I 1954 flyttet de sine menighetsbrev til Hamar og her ble de boende livet ut hvor drev sitt fysikalske institutt og var til stor velsignelse for menigheten. I Ryberghjemmet ble det etter hvert mye liv og røre med 6 gutter under samme tak. Elsa trivdes med mange omkring seg. Mange har erfart det gjestfrie Ryberghjemmet. Elsa både spilte og sang, noe som ble særlig verdsatt i Hamar menighet. Da Sigurd døde i 1983 ble det slutt på driften av Instituttet. Men hennes tap stoppet ikke Elsa. I perioder var hun ofte å finne på Sofienberg Badesanatorium der hun var til stor hjelp til hun var godt over de 70.

Livet ble vanskelig da hun nærmet seg dødens port, men spurte man henne hvordan hun hadde det, var svaret som oftest: ”Jeg har det godt jeg.” Den 3. oktober 2013 ble hun lagt til hvile ved Hamar krematorium der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Elsa Rybergs gode minne!

Sven Arvid Gustavsen Kristine Othilde Olsen ble født 12. juni 1919, på Stortorgnes, en av øyene i det idylliske øyriket utenfor Brønnøysund. Hun vokste opp som nummer fire av seks søsken. Familien livnærte seg av gården, mens faren i tillegg drev frakt med egen skøyte. 9. desember 1940 giftet hun seg med Einar Olai Olsen, og flyttet til hans hjemsted på sørsiden av øya. Med tiden kom barna Signe, Guttorm, Asmund og Eirin. De opplevde en god og kjærlig mor. Kristine var talefør, og flink til å ordne opp. Ved ett tilfelle var det bestemt at de skulle bygge en veistrekning på øya, men ikke ut mot nordenden. Akkurat det var ikke Kristine enig i. Hun reiste til Bodø, og snakket med dem som bevilget og bestemte. Også ordføreren inviterte hun til gårds, og fikk formidlet hvilke muligheter og løsninger som fantes. Og vei ble det på Stortorgnes, fra sør til nord. I 1954 flyttet familien fra Einars hjemplass, til Kristines hjemplass, hvor de overtok gården. Her bodde Kristine så godt som livet ut. I 1988 mistet hun sin ektemann gjennom nesten 50 år.

Kristine hadde alltid den kristne tro som en grunnmur i livet. En høstdag i 1982 ble hun døpt av Karl Martinussen, og opptatt i Adventkirken. Kristines hjerte banket for mennesker som var mindre heldig stilt, hun ble svært engasjert med nødhjelp, og samlet inn klær og penger ved enhver anledning. Formen var god gjennom alderdommen, og som 91-åring kunne hun godt arbeide med kappsaga i vedskjulet, men de tre siste årene merket hun at helsa ble dårligere. I september, måtte hun til Mosjøen for å få en blodoverføring. Belastningen rundt dette ble stor, og noen dager senere fikk hun slag og ble kraftig redusert. På kvelden, 31. oktober, med noen av

www.adventnytt.no

Vi gratulerer sine nærmeste rundt seg, sovnet Kristine stille inn. Undertegnede minnet de mange fremmøtte i Brønnøysund kirke om oppstandelseshåpet, som Kristine så fram til. Vi lyser fred over Kristine Othilde Olsens minne.

Jørn Aspnes Gerda Johanne Gullesen, ble født 10. februar 1920, på Buøy, en av de mange øyene utenfor Sandnessjøen. Her vokste hun opp under enkle kår, og familien livnærte seg av fiske og av det familiens ene ku kunne gi.

I 1942 ble hun gift med Rudolf Gullesen, og familien bosatte seg på Mo i Rana. Med tiden kom barna Jonny, Frank, Grethe og Ruth, som fikk vokse opp i et godt, omsorgsfullt og trygt hjem. Som barn hadde Gerda lagt merke til at pent kledde mennesker kom roende til naboøya, Lille Vandve, på lørdager. Hun måtte mase litt på sin mor, før hun fikk vite at de var syvendedags adventister, en besynderlig gruppe kristne som hadde søndag på lørdag. Hun lot seg ikke skremme av det, og ble med dem noen ganger på møtene. Mens hun bodde på Mo fikk hun igjen kontakt med Adventkirken, og 2. juli 1949, ble hun og mannen døpt, av pastor Olsen Ryen, på nettopp Lille Vandve. Hun var engasjert i menighetslivet, og i en periode benyttet også menigheten seg av familiens hjem som møtested. I 1987 flyttet de til Leirfjord, og senere til Leland, hvor hun mistet sin kjære Rudolf etter 53 års ekteskap. De siste årene bodde hun i Sandnessjøen. Gerda slet ofte med sviktende helse gjennom livet, men først da hun var 85 år gammel fant legene ut at hun hadde en medfødt hjertefeil. Hun ble operert for hull i en hjerteklaff, og i alderdommen hadde hun relativt god helse. For snart 2 måneder siden ramlet Gerda, og ble gradvis mer redusert. Den første november, med noen av sine nærmeste rundt seg, sovnet Gerda stille inn i døden, 93 år gammel. Med den faste tillit som hun hadde, håpet om Jesu gjenkomst og evigheten i Guds gode land, lyser vi fred over Gerda Johanne Gullesens minne.

Jørn Aspnes Lene Kristin Aronsen, Stavanger menighet, sovnet stille den 22. november på Stavanger Universitetssykehus. Hun ble født i Haugesund den 11. juli 1966 og ble 47 år gammel. Lene vokste opp i Haugesund og var storesøster til Marianne Rebecca og Håkon Andre. Jesus var et stort forbilde for Lene helt fra barndommen av, og Marie – bestemor – betød mye for henne. Hun begynte på TVS i 8. klasse, og var der i 5 år. Der tok hun også sin beslutning om å følge Jesus, og hun ble døpt av pastor Bjørgvin Snorrason den 25. april i 1981. Hun skulle også ta bachelor grad i både religion og økonomi ved Newbold College, der hun studerte i 4,5 år. Etter studiene fikk hun arbeid i Nordsjøen før hun begynte som flyvertinne i Widerøe. Venner betydde mye for Lene, og hun omtales som mild, vennlig, modig og forståelsesfull. Hun fant sin kjærlighet i 2004 da hun traff Raymond, og året etter fikk de en datter sammen, Lea Isabel. Under spesielle forhold skilte hun og Raymon lag for litt over ett år siden, men Lea hadde en stor plass i Lenes hjerte.

Det siste året skulle vise seg å by på enorme utfordringer. En av disse var helsen, noe Lene brydde seg mye om, og det var nettopp denne som skulle svikte. Kampen mot kreften var hard. Selv om kreftene ble svakere og svakere, så vokste Lene nærmere sin frelser. Selv om døden alltid kommer brått, sovnet Lene stille og fredelig inn i håpet Jesus gir.

Hun døde med sine nærmeste ved sin side. Lene etterlater seg sin mor, søster, bror og datter. Begravelsen var fra Adventkirken i Stavanger, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Lene Kristin Aronsens gode minne.

Stein-Terje Jakobsen

www.adventnytt.no

95 Lillie Nilsine Kongerø,

Bergen menighet, 8. februar

90 Margrethe Skogen,

Distriktsmenighet Østnorsk distrikt, 15. februar

85 Solveig Rodal,

Sandefjord menighet, 4. februar

Sigrid Johanne de Lange,

Arendal menighet, 6. februar

Tove Pedersen,

Tromsø menighet, 19. februar

80 Marit Berglund,

Strømmen menighet, 21. januar

Gilbert Markussen,

Tønsberg menighet, 26. januar

Reidun Liv Marie Aronsen,

Halden menighet, 6. februar

Solveig Kjær,

Sandefjord menighet, 11. februar

Ingrid Røed,

Sandefjord menighet, 14. februar

75 Terje Johan Solbakken,

Fredrikstad menighet, 20. januar

Elly Karin Rokkones,

Bergen menighet, 20. januar

Svein Johansen,

Oslo, Betel menighet, 1. februar

Astrid Karin Holstad,

Mysen menighet, 2. februar

Bodil Løvhøiden,

Tyrifjord menighet, 4. februar

Elsa Dragset,

Tromsø menighet, 5. februar

Ragnar Lorents Bergesen,

Bergen menighet, 7. februar

Synnøve Marie Ursett,

Mosjøen menighet, 9. februar

Jann Nordahl,

Grenland menighet, 16. februar

70 Jon Sturla F Arntsen,

Oslo, Betel menighet, 24. januar

Hulda Jensen,

Skotselv menighet, 26. januar

Jan Egil Bruvik,

Lillehammer menighet, 26. januar

Bjørg Falch Jakobsen,

Bø menighet, 26. januar

Marit Bjerka,

Mysen menighet, 27. januar

Rita Hals Gentekos,

Kristiansand menighet, 29. januar

Anny Laila Høyvik,

Arendal menighet, 10. februar

Anne-Lise Aune Lee,

Tyrifjord menighet, 13. februar

ADVENT NY T T 1 • 20 14

29

Annonser Stilling ledig ØSTMARKA SKOLE I OSLO

vil fra 01.08.2014 ha ledig: • Inntil to lærerstillinger: det søkes etter lærere som bl.a. kan undervise i norsk og/eller musikk.

• Inntil en stilling som spesialpedagog: det søkes etter en utdannet spesialpedagog som også kan utføre administrativt arbeid, om nødvendig.

• Inntil en stilling som assistent/SFO-medarbeider. Vikariat.

Vi søker engasjerte og dyktige personer som: • Har omsorg for den enkelte elev, setter grenser og er konsekvent • Har gode samarbeidsevner og er fleksibel • Er punktlig og har evne til å ta ansvar der det forventes • Må kunne flytende norsk, både muntlig og skriftlig • Har evne til dialog med foresatte og andre samarbeidspartnere • Er lojal til skolens målsetting, bl.a. gjennom å være et godt forbilde Østmarka er en 1-10 skole som ligger idyllisk til rett ved marka og er en skole tilhørende fire Adventkirker i Oslo-område­t.

Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et internasjonalt miljø blant skolens ca. 90 elever. Hos oss blir du del av et hyggelig kollegium. Den som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge skolens målsetting. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse. Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med rektor pr. epost: post@ostmarka. gs.oslo.no eller ringe 47 97 97 77. Se også vår hjemmeside: www.ostmarka.gs.oslo.no. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. SØKNADSFRIST: 1. MARS 2014.

Kvinneforum KVINNEFORUM I ROGASKA, SLOVENIA 24.-28. SEPTEMBER 2014 Transeuropeisk Divisjon inviterer til den aller første kongressen for «Women’s Ministries» (eller Kvinneforum) som er blitt holdt i Europa. Kom og bli med til Rogaska i Slovenia!

Temaet for denne langhelgen (ondag til søndag) er «Kom til kilden!» Grip sjansen til å komme sammen med damer fra hele Europa for å tilbe Gud, støtte og oppmuntre hverandre.

Talere er Heather-Dawn Small som er leder for Women’s Ministries i Generalkonferensen og Debbie Birach fra Australia. Debbie driver en blomster-dekorasjonsskole og bruker den til evangelisme – en spennende dame å høre på! Ellers blir det også mange forskjellige workshops, og tid til å se seg om, handle, spa o.l. Hotellet vi skal være på heter Hotel Sava (http://www.rogaska.si/en/photogallery).

Prisen for oppholdet blir 350 Euro pr. person i dobbeltrom.

Flybilletter bør en kunne få for ca. kr. 2.000,- hvis en bestiller tidlig.

Plassen er begrenset, og Norge har kun fått tildelt 30 plasser, så her blir det «først til mølla».

Påmelding til Unionskontoret v/Solveig Krusholm.

E-post: solveig.krusholm@adventist.no

30

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 4

Stilling ledig ØSTMARKA SKOLE I OSLO

søker etter en engasjert og utviklingsorientert assisterende rektor fra 01.08.14.

Arbeidsoppgaver • Rektors stedfortreder • Personalledelse, i samarbeid med rektor • Pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetssikring og resultatoppfølging, i samarbeid med rektor • Kompetanseheving og oppfølging av It’s Learning • Vikartjeneste • Ca. 50 % stilling undervisning • Arbeidsoppgaver for øvrig etter avtale Kvalifikasjoner • Pedagogisk kompetanse • Høyskole/universitetsutdanning • God kompetanse i IKT • Personlig egnethet vektlegges Egenskaper • Ha ønske om å bidra med hensyn til skolens målsetting, som går ut på å tilrettelegge for elevers utvikling, til tjeneste for Gud og mennesker • Gode samarbeidsevner og lederegenskaper • Kunne identifisere kvalitet i klasserommet og bidra til videreutvikling av god praksis • Fleksibilitet Østmarka er en 1-10 skole som ligger idyllisk til rett ved marka og er en skole tilhørende fire Adventkirker i Oslo-området.

Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et internasjonalt miljø blant skolens ca. 90 elever. Hos oss blir du del av et hyggelig kollegium.

De som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge skolens målsetting. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse. Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med rektor pr. epost: post@ostmarka.gs.oslo.no eller ringe 47 97 97 77. Se også vår hjemmeside: www.ostmarka.gs.oslo.no.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. SØKNADSFRIST: 1. MARS 2014.

Gamle lydbånd søkes Har du gamle lydbånd liggende som du ikke får hørt på?

Dette kan være historisk materiale som bør bevares for ettertiden. Jeg overfører gamle lydbånd til datafiler eller CD, og er selv ute etter opptak fra møter og konserter fra 50-60-70-tallet. Hvis du har noe slikt er jeg svært interessert. Hvis du har noen mer personlige opptak som du ønsker bevart for ettertiden kan jeg ordne det for deg også. Ta kontakt.

Trygve Andersen, Strømmen, trygand@gmail.com

Personlig SDA-dame i slutten av 50-årene søker SDA-mann. Ufør ingen hindring. B.M. «AN 2014-01»

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! en side i Dette er barnas eg n alle barn Advent Nytt. Her kaer å skrive bidra! Kanskje du likler tegne? Alt dikt, fortellinger el dvent Nytt A som sendes inn til t meste får de og blir premiert – end til Gry en plass i bladet! Sge, Postboks Haugen, ADRA Nor .

124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

nger til Mei Elsie (2 år) har gitt pe barna på Filippinene.

VED ADRA NORGE

I dette bladet har jeg skrevet en del om Filippinene. I november kom det en fryktelig storm, en tyfon, som sveipet over store deler av dette landet. Mange barn og voksne mistet eller fikk ødelagt husene sine. Noen skoler ble også helt ødelagt i den fæle stormen.

Filippinene ligger langt fra Norge. Kanskje du har vært på Filippinene, har en mamma eller pappa som er derfra, eller kanskje du har lyst til å reise dit en gang?

Jeg har sett mange bilder fra Filippinene. Bildene forteller at Filippinene er et vakkert land!

Visste du at Filippinene er et øyrike? Landet består av så mange som 7100 øyer! Øyene har mer enn 20 aktive vulkaner og ligger midt i tyfonbeltet som dominerer hele den vestlige delen av Stillehavet. Dette gjør at øyene svært ofte utsettes for naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner. Klimaet er tropisk, med ekstremt høy luftfuktighet og høye temperaturer gjennom hele året. I tidsrommet fra juni til november er det regntid, med til dels kraftig nedbør hvert år.

Filippinene sliter med mange miljøproblem som for eksempel avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning.

ADRA har hjulpet mange barn og ungdommer etter den fæle stormen på Filippinene. Mange fiskere mistet fiskebåtene sine i stormen. Det var dumt, for det var jo jobben deres å fiske og det var slik de hadde noe å leve av.

ADRA hjelper slik at fiskere kan få båter og fiskeredskap og komme i gang med å tjene penger til familien sin. De fleste mennesker vil jo aller helst klare seg selv!

Hvis du har lyst til å les

e og lære mer om andr e land, er dette min fa vorittside på nettet:

www.globalis.no

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Petter Dass-prisen, Rune Larsen, adventister og et Godt Nytt År!

Det var flott å være i Oslo domkirke torsdag kveld den 5. desember da Rune Larsen ble tildelt Petter Dass-prisen.

P

etter Dass-prisen er en pris som årlig deles ut av den kristne avisen Vårt Land. Prisen gis til en person eller organisasjon som gjennom sitt arbeid har forent kristen gudstro med folkelighet, slik Petter Dass gjorde i diktingen sin. «Rune Larsen kombinerer et tydelig, kristent ståsted og vitnesbyrd med artistfaglig tyngde og folkelig fremtoning», sa administrerende direktør Helge Simonnes under utdelingen.

En annen av de nominerte til prisen, Sunniva Gylver, sa følgende: «Rune Larsen står på et veldig tydelig avholdsstandpunkt, har masse humor og har gjort så mye både som musiker og forkynner. Alt dette gjør at Larsen bryter ned sperrene mellom ulike grupper mennesker.» På førjulssamlingen i Vårt Lands lokaler etter programmet i

domkirken, var det sterkt å høre Larsens vitnesbyrd om hvordan han ble en bekjennende kristen som 20 åring.

Det er Rune Larsens avholdsstandpunkt jeg vil slå et slag for i begynnelsen av året 2014. Da jeg vokste opp var det nærmest en selvfølge at adventister og andre kristne var avholdsfolk. Det er ikke lenger så selvfølgelig, og Rune Larsen utfordrer oss. Han var avholdsmann lenge før han ble en kristen. Som ung dansemusiker så han så mye trist at han tidlig tok avstand fra alkohol.

«Hvis alle hadde drukket sånn som de fleste gjør – med måte – så skulle jeg også drukket. Men det er så mange som sliter. Og jeg ønsker å være solidarisk i forhold til det», sier han. Larsen vokste opp i et arbeiderhjem der Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen var de store idealene. De var avholdsfolk.

Den nesten alltid blide bergenseren ser ingen grunn til å drikke alkohol. Han ønsker å være et forbilde for alle – selv om han nærmest har gitt opp sin egen generasjon. Med musikk, humor, un-

dervisning og vitnesbyrd når han ut til tusenvis av unge mennesker, idet han oppfordrer til å si nei takk til alkohol.

Alkoholproblemer og skadelig alkoholbruk koster det norske samfunnet over 22 milliarder kroner hvert år, viser en ny rapport. I tillegg kommer alle de ikke-økonomiske skadene som ødelagte ekteskap og barn som vokser opp i hjem med alkoholproblemer, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen i Oslo Economics, som har utarbeidet rapporten. De største kostnadene ved alkohol er knyttet til tapt produksjon og sykefravær, og mer enn én av ti voksne nordmenn har et skadelig forbruk av alkohol.

Adventistkirken vokste fram som en avholdsbevegelse. Da Ellen White besøkte Christiania i 1886 samlet hun fulle hus på avholdssaken. Ved et av møtene var det 1600 personer til stede.

Måtte det gode liv og avholdssaken igjen komme på dagsordenen i norske menigheter og i det norske samfunn.

Godt Nytt År – uten alkohol!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.