Adventnytt 01 2015 by Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt

1 â&#x20AC;˘ 2015

Sanggruppa SEVEN:

Musikal om Moses

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: X-idé, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

JANUAR

FEBRUAR

Aktivitetskalender

1.-3. 5.-9. 10. 11. 16.-18. 18. 25. 31.

1. 6.-8. 7.-8. 8. 10. 14. 15. 17. 28.

ASI Scandinavia Basecamp 8 Frammøtetelling ØND innstillingsnemnd Vinterfestival VND innstillingsnemnd DNU innstillingsnemnd Besøkshelg TVS

Menighetskalender 3. Personlig innvielse til Gud 4. Offer: Distriktenes evangelisering 7.-10. Ti dager med bønn 24. Tyrifjorddagen 24. Offer: Tyrifjord videregående skole 31. Bibeldagen 31. Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

Hvordan brukes kollekten 4. januar: Distriktenes evangelisering Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp, for å brukes i distriktets evangeliserende arbeid.

24. januar: Tyrifjord videregående skole Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

31. januar: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt Fra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler her i landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Besøkshelg TVS Unge voksne helg Foreldrehelg TVS DNU valgnemnd møte 1 Styremøte, NND - telefon Frammøtetelling DNU valgnemnd møte 2 Åpen skole TVS Styremøte, ØND (Til 1. mars)

Menighetskalender 7. 14. 21.

Religionsfrihetens dag Dagen for helse, miljø og dyrevelferd Offer: ADRA (C)

Hvordan brukes kollekten 21. februar: ADRA Norge ADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. 1 Joh2,1

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold 3 Økumenikk 4 Leserbrev 7 Nyheter 8 Musikalen om Moses 11 Reddet – Tro for fremtiden 12 Et vitnesbyrd 14 Observert i Norges Kristne Råd 15 TVS-kontakten 19 Den hellige ånd

22 ADRA 24 «Hvis jeg hadde blitt utsatt for overgrep...» 25 Livet med Kristus 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Tre personer og en ny klubb

Leder

Økumenikk Av Tor Tjeransen

or en stund siden ble jeg oppringt av en dame i menigheten vår. Hun likte dårlig at forkynnere fra andre trossamfunn fikk slippe til på våre talestoler. Skjedde dette i hennes egen menighet, ville jeg vite. Nei, det gjorde det ikke, men hun hadde hørt at folk fra Bibelselskapet talte i våre menigheter på bibeldagen. Jeg kunne bekrefte at det skjer av og til. Kanskje er det to av våre 60 menigheter som en gang i løpet av året får den ære å få besøk av en representant fra Bibelselskapet. Det er ikke så enkelt å få en avtale med disse menneskene som er travelt opptatt med å sørge for at Bibelen blir brukt her hjemme og at den blir mulig å få tak i for folk med dårlig økonomi i andre land. Vår trossøster var likevel ikke trygg på at dette er i orden. Det er helt i orden. Adventistsamfunnet deltar svært aktivt i det arbeidet Bibelselskapet driver nasjonalt og internasjonalt. Da ønsker vi selvsagt at våre medlemmer får møte dem som jobber for det bibelarbeidet vi er så opptatt av. Medarbeidere fra Bibelselskapet i Norge besøker flere ganger i året kristne i mange forskjellige land. Stadig hører jeg de hilser fra adventister de har besøkt i disse landene. Adventistenes menigheter er jo uten særlig konkurranse om å ha gudstjenester på lørdag. Derfor blir det lett til at Bibelselskapets folk oftere har anledning til å komme i Adventkirker enn i andre trossamfunns forsamlinger. Medarbeiderne i Bibelselskapet ville aldri finne på å bruke en gudstjeneste

i en Adventkirke til å forkynne læresetninger på tvers av det vi adventister bekjenner oss til. Respekten for de enkelte trossamfunns egenart sørger for det. Og disse besøkene fra medlemmer av andre trossamfunn enn vårt eget er med på å gjøre oss kjent med hverandre som brødre og søstre i troen. Men skepsisen mot forkynnere fra

I troen på vår felles frelser, er vi ett.

andre trossamfunn går ikke bare i en retning. Ved en anledning hadde Bibelselskapet bedt meg om å preke i en av menighetene i Den norske kirke i anledning bibeldagen. Men prosten kjente seg ikke trygg på hva en for ham ukjent adventist kunne finne på å si. Dermed ble taleoppdraget avlyst. Prosten var i sin fulle rett til å si nei takk til Bibelselskapets tilbud, og det viser på en slående måte at andre kristne også er opptatt av å bevare troen ren. Det er fint. Kristne i alle menigheter trenger å erfare at vi som kristne deler de sentrale læresetningene i troen på tvers av alle menighetsgrenser. Vi er ikke så forskjellige som vi av og til tror. Tvert imot deler vi felles tro, erfaringer og verdier fordi vi preges av Guds Ord. Økumenikk er for mange adventister et negativt ladet ord. Man ser for seg en kampanje for å redusere troen til

et minste felles multiplum. Hvis dette noensinne har vært en økumenisk målsetting så er den ikke levende i dag. Nå kjennetegnes økumenisk arbeid av et ønske å forstå andre kristne med deres egenart i respekt for vår forskjellighet, tross alt som er likt. Det er en sunn utvikling. Alle kristne har Gud som Far og Jesus som bror. Det er ingen ting som er så trist som når brødre og søstre ikke er på talefot. Det gjelder både i vanlige familier og i Guds familie. Derfor må vi bidra konstruktivt i den økumeniske samtalen for å forstå og bli forstått. I salmesangen slår økumenikken ut i full blomst. Det er ingen andre situasjoner der vi er så økumeniske som når vi synger salmer. Da bruker vi hverandres trosuttrykk med stor frimodighet. Da synger adventister, pinsevenner og lutheranere sangene fra Taizé med full hals. Salmesangen forener fordi sangene uttrykker vår felles tro helt uavhengig av hvem som har skrevet dem. NRKs seksti timer lange direktesending med salmesang første helgen i advent viste at kristne over hele landet fryder seg over å synge om troen på Gud uansett om sangteksten er skrevet av en lutheraner, katolikk eller baptist. Tonene fra vår felles salmesang bærer bud om at Jesu ord «Må de alle være ett» er mer enn bare et ønske. I troen på vår felles frelser, er vi ett. Det er han som forener oss.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Leserbrev

GUDDOMMEN HAR NETTOPP LEST heftet: ”Svar på Adventistsamfunnets nye Guddomslære, Treenigheten”, som jeg fikk tilsendt av en bekjent. Har saumfart heftet to ganger. Dette heftet burde vært distribuert til alle medlemmer. Dersom ledelsen og alle våre pastorer ikke ser lys i heftet og forstår alvoret i forfalskningen de selv forkynner, blinker alvorlige blålys, i alle fall hos meg. Nå bør SDA-ledelsen la

stoltheten fare og offisielt innrømme dette rollespillet om Guddommen som de har vært, og er med på å forkynne til medlemmene. Kanskje det er på tide at pastorene tar et selvstudium i Bibelen hva emnet angår, i stedet for blindt å godta det de har blitt lært opp til på våre utdannelsesinstitusjoner? Det er aldri for sent å snu!

Vidar Kristiansen

GUDDOMMEN VISER TIL TO leserinnlegg i AN-12-2014 som stilte seg kritiske til undertegnedes vurdering av en tidligere artikkel. Innleggene var ikke rettet mot det jeg skrev, men ga debattantene anledning til å dele tanker om hva de antar adventister som avviser treenighetsdogmet tror. Siden antakelsene var svært uriktige, er denne orienteringen berettiget. Vi som ønsker å prioritere Bibelens og Profetiens Ånds lære om guddommen, tror selvfølgelig at Jesus er Gud, og at han må være det, Heb 2,17, nettopp fordi han fra evighet av er Sønn av Gud. Han har arvet det herlige navnet og tittelen fra sin Far, Heb 1,4. Fra et menneske utgår et menneske. Sønnen er utgått fra Faderen og er nødt til å være Gud lik, Joh 13,3; 16,27.28.30 og 17,8. Vi tror Guds Sønn er allmektig, siden Faderen ga ham all makt, Matt 28,18. Vi tror Sønnen har liv i seg selv, fordi Faderen ga ham å ha liv i seg selv, Joh 5,26. Vi tror at alt Bibelen hevder om Faderen, også kan sies om Sønnen, siden Faderen har gjort Sønnen lik seg selv, Joh 5,18 og Fil 2,6. Treenigheten betyr selvfølgelig ikke tre som er enige, men at alle tre tilsammen er den ene sanne Gud. Din Bibel gir Faderen alene denne posisjonen, 1 Kor 8,6 og Joh 17,3. (Det greske «alethinos» - sanne - betyr ikke bare sann kontra falsk, men også «opprinnelige» og «i utgangspunkt».) Vi tror Faderen og Sønnen tilsammen skapte alt og betviler ikke påstanden til Guds profet: «Gud sa til sin Sønn: La oss gjøre mennesket i vårt bilde», (S.O.P. 1 side 24-25.) Vi tror også, i samsvar med Bibelen og Ellen G. White, at Faderen hadde en enbåren Sønn i himmelen (ref. første kap. bind 1 av Alfa og Omega serien), og beklager Adventistsamfunnets nye lære, at Jesus først ble Guds Sønn da han ble menneske, (AN 1, 2013.) Vi bedrøves også av Adventistsamfunnets alternative rollespillforklaring, hvor både Faderen og Ånden kunne blitt naglet til korset, fordi ingen av dem var det Bibelen lærer, siden de alle kunne vært en av de andre to, når alle tre er den ene. (Bibelstudier for sabbatsskolen, bl.a. for torsdag 10. april i 2008.) Vi tror at Den Hellige Ånd med rette kan kalles en person og selvfølgelig ikke bare en nøytral kraft, en fremmed tanke for Bibelen. Vi tror at personen den Hellige Ånd er Ånden til personen Faderen og personen Sønnen, (deres mentalitet og indre liv), når de selv er fysisk til stede i himmelen. Jesus sa: «Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere… Jeg går bort og jeg kommer til dere igjen», Joh 14,18.23.28. Den samme Jesus som forlot dem, kom tilbake igjen som Jesu Ånd. «Den Hellige Ånd er Ham

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

selv (Jesus selv) etter at han har skilt seg av med og gjort seg uavhengig av sin menneskelighet», (Ellen G. White, Manuscript 1084, Feb. 18-19, 1895, side 21). «Begrenset av å være et menneske kunne ikke Kristus personlig være alle steder, derfor var det en fordel for dem at han dro fra dem». (Samme s. 23.) «Herren er Ånden», vitner også Paulus, 2 Kor 3,17. «Ved Ånden ville han være tilgjengelig for alle. Da ville han (Jesus) være dem nærmere enn om han ikke hadde fart opp til himmelen», (S.H. pocketutgave side 508.) Jeg har selv aldri ment eller hørt noen mene at treenigheten er et nytt dogme i adventismen. John Kellogg var en av de første adventistene som erklærte at han trodde på denne læren, og han skriver at han konstruerte sin panteisme på dette dogmet. (Kelloggs berømte brev til A. G. Daniells referert til W. C. White, Oct 29th 1903.) På bibelkonferansen i 1919, ble adventistledere sjokkerte når Prescott gjorde et tappert forsøk på å innføre treenighetslæren. Den massive motstanden gjorde at prosjektet øyeblikkelig ble skrinlagt. Referatene viser hvor uakseptabelt dogmet var mens Ellen G. White levde. Regionale troserklæringer har senere benyttet ordet treenigheten, alle etterfulgt av en klar ikke-trinitarisk forklaring. Det gjelder også den i 1931, sneket inn av den ene personen, F.M. Wilcox. Ordet treenigheten er uproblematisk, betydningen det gis er ikke. Ingen av de etterfølgende troserklæringer var blitt vedtatt av samfunnets ledelse. Først ved Generalkonferensen i 1980, ble dogmet for første gang vedtatt offisielt for hele verdensfeltet. «Handbook of Seventh-day Adventist Theology, Seventhday Adventist Encyclopedia Volume 12, page 105, ‘Doctrine of God’», hevder at treenighetslæren er et antatt (assumed) dogme, siden det ikke er klart forkynt i Bibelen. I et spesialnummer av «Adventist Review» i 1981, viet våre trospunkter leses: «Kun ved tro kan vi akseptere treenighetslæren». (Review and Herald, Special Issue, vol.. 158, No. 31, July 1981, ‘The Trinity’). Vi tror at Jesus ble født og ikke skapt slik Jehovas Vitners ubibelske lære forfekter. Ellen Whites omtale av hvordan Faderen rev Sønnen fra sitt eget bryst, («tore from his own bosom») og sendte ham til jorden som vår Frelser, harmonerer bra med Bibelens «utgikk fra Faderen». Vi avviser selvfølgelig ikke treenighetsdogmet fordi det har katolske røtter. Tanken er absurd. Pavekirkens lære har aldri representert et kriterium å vurdere teologi fra. Anbefaler lesere å ta kontakt om noen ønsker å vite mer. John Berglund

www.adventnytt.no

Leserbrev

TA VARE PÅ SUNNHETSBLADET OG FREDHEIM FOR EN TID tilbake ble man oppfordret til å gi bort 3 abonnementer av Sunnhetsbladet. Hvis alle gjorde det, ville man klare å drive videre uten problemer, fikk vi vite. Jeg vet ikke om alle som leste dette, fulgte oppfordringen. Selv har jeg tenkt på dette en stund, men først nå ble det aktuelt å gjøre noe med det. I år gir vi bort 3 abonnementer i julegave til våre barn, og håper dette er noe som flere vil gjøre. Av all slik type helselitteratur som er på markedet, er Sunnhetsbladet det mest seriøse som er å få, etter min mening. Andre helseblad er spekket med okkulte helbredelsesmetoder. Satan er i ferd med å ta over helsebudskapet som vi skulle vært flinkest til å profilere. For de som liker å gå fra dør til dør, er Sunnhetsbladet en kjærkommen og “ufarlig” form for kontakt, som folk som oftest er åpne for. Det ville være en tragedie om dette tilbudet skulle gå tapt. For meg var møtet med Sunnhetsbladet en viktig innfallsvinkel til adventismen. Spesielt appellerte lederspalten til meg – med mat også for sjelen. Det var den gang man turde å gi bladet et åndelig tilsnitt. Vi har noe å være stolte av. Ingen andre helseblader har vært like lenge på markedet. Helsebudskapet skal jo være menighetens høyre hånd i den avsluttende fase av denne verden. Skulle vi ikke gjøre

vårt ytterste for å bevare noe som har betydd så mye for så mange – og som i årene som kommer vil bidra til at folk får en bedre hverdag og tiltro til det åndelige budskapet vårt også? Tenk deg godt om nå: er det noen du kan glede med en innholdsrik og helsebringende gave i det nye året? Ellers bør vi huske på hvilket viktig arbeid som gjøres på våre helseinstitusjoner. De større som får statsstøtte, klarer seg foreløpig. Mine tanker går spesielt til Fredheim som nettopp mistet sin suverene leder. Men stedets støttespillere og trofaste medarbeidere er i beredskap, og er villige til å kjempe for et unikt tilbud til trengende og syke mennesker. Jeg har selv vært gjest på Fredheim og kan ikke få fullrost nok de som jobber der. Jeg har møtt mange som er skjønt enige og som stadig kommer tilbake dit. Ønsker du å møte idealisme, så ta et opphold der. Bedre for kropp og sjel enn noen sydentur! Fordi jeg driver med utleie av rom til turister, butikk og SPA, kommer jeg i kontakt med mange mennesker. Da har jeg en spesiell mulighet til å spre informasjon, men jeg er sikker på at når man tar fantasien i bruk, finnes det mange flere muligheter til å spre de gode nyhetene. Lykke til – til hver og en som leser dette og tar hjertesukket til seg!!

Kari Seliussen

TILBEDELSE I EN POSTMODERNE TIDSALDER POSTMODERNISME ER INGEN uhelbredelig sykdom. Den bærer preg av å være en konstruert filosofi som er skreddersydd for angrep på Bibelen som autoritet og sannhetskilde. I postmodernismen finnes ikke absolutte sannheter og sannheten blir relativ. Dermed blir smak, behag, følelser, og kultur styrende for hva som er (eller helst føles) riktig for hver enkelt. I flere av artiklene i AdventNytt 2014-12 om musikk og Prosess florerer uttrykk som «like», «smak», «kulturforskjell», «foretrekke» og «egne preferanser». De få skriftstedene som presenteres, gis dessuten en svært subjektiv tolkning. Det indikerer at forfatterne argumenterer ut fra postmoderne prinsipper hvor man selv i stor grad blir sin egen autoritet. At dette medfører mangfold, betraktes kun som positivt. At mangfoldet skal aksepteres uten diskusjon, eksponerer Hegels dialektikk-filosofi: forskjellige syn fører alltid til noe bedre når de aksepteres av begge parter. De fire første av budene Moses fikk i Sinai handler om tilbedelse. Det gir signal om at tilbedelse er viktig. Går vi noen dager framover i historien finner vi historien om gullkalven. Her er folket utilpass med hvordan Gud hadde åpenbart seg for dem på Sinai. I stedet innfører de kulturtilpassede (egyptiske) tilbedelsesformer. Men gullkalven blir allikevel tilbedt som den gud som førte dem ut av Egypt. Det ligger ingen opptak av hendelsen ute på YouTube, men teksten gir indikasjoner på at den var egnet til dans og var seksuelt stimulerende: de stod opp for å danse/drive hor. Moses, som hadde vært noen uker ansikt til ansikt med Gud, kalte musikken «sang og skrål» og knuste lovtavlene i sinne. Levi-ætten slo ihjel 3 000 mann, og som belønning fikk de ansvaret for tilbedelsen hos israelittene. Tilbedelsesform var tydeligvis også viktig. Gud

www.adventnytt.no

framstår her veldig lite postmoderne og dialektikken har han tydeligvis ikke sansen for. Noen vil si at Gud har forandret seg. Han har nok ikke behov for å rydde ut det onde hos Israel i Sinaiørkenen lenger, men Bibelen er klar på at Gud ikke forandrer seg: Hebr 13,79: Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer! Dette står i kontrast til det evolusjonære synet hvor materie, bevissthet og også Gud utvikler seg. Jesuitten Chardins filosofi har dratt katolisismen i denne retningen, og teosofien har gjort det samme med New Age. Og i den trendskapende, «protestantiske» Emerging Church-bevegelsen har filosofen Ken Wilber hatt stor innflytelse med dette synet. I denne betraktningen har Gud gått fra å være en gretten gammel gubbe i det gamle testamentet til en jovial og tolerant fyr i det nye testamentet; omtrent som en bestefarsfigur som ser gjennom fingrene med nesten alt og ikke er så nøye. Visse typer lovsangsmusikk er laget for å jage de onde åndene ut av kirken. Det tar normalt omtrent 45 minutter i følge håndboka. Da skal alle onde ånder være ute av kirkesalen slik at Den Hellige Ånd kan fylle rommet, og det kan «ta av». Andre typer musikk brukes for å komme i transe for å kommunisere med åndeverdenen. Skal vi flørte med disse musikkformene? Er det korrekt tilbedelse så lenge vi runder av før vi kommer i «henrykkelse»? Tør vi legge egen, kirkefremmedes, barn og barnebarns smak og preferanse til side og søke elementer vi kan finne i Bibelen og Guds skaperverk som inspirasjon for tilbedelse? Eller liker vi postmodernismen bedre?

Svein Arve Kirknes

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Leserbrev

SVAR TIL SKOGLUND – DEN TREENIGE GUD TORGUNN SKOGLUND (AN 12, 2014) siterer Matt 28,1820 og konkluderer: «Her står det at det er 3 personar sitt navn folk skulle døypast til.» Kun ett av seks vers i Bibelen nevner Den hellige ånd i forbindelse med dåpen. De andre versene sier at vi døpes i Jesu navn. Hva med disse tekstene: «Du skal ikke ha andre guder enn meg» (2 Mos 20,3). «… Herren Selv, Han er Gud; Det finnes ingen andre ved siden av Ham» (5 Mos 4,35). «så er det likevel for oss bare én Gud, Faderen, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, …» (1 Kor 8,6). Kan du lese tre personer inn i disse versene, og indikeres det her at Gud er tre? Selvsagt er Jesus Gud. Han er Faderens enbårne og har fått all makt av Faderen, også tittelen Gud, noe som innebærer at Han ikke kan være denne ene Gud det snakkes om i tekstene ovenfor. Han og Faderen er ett. Hvorfor står det; at det finnes bare én Gud Faderen og én Herre Jesus Kristus? Hvilket mandat har vi til å lese inn en tredje person i 1 Kor 8,6?

Den hellige ånd er ikke nevnt i dette siste verset, noe som meget sannsynlig indikerer at Ånden er Faderens og Sønnens Ånd som selvfølgelig er allesteds nærværende, bl.a. også i dåpen og skapelsen. Dette samstemmer med Joh 15,26 som forteller at Ånden utgår fra Faderen og blir sent av Jesus. I Joh 14,16.17 snakker Jesus om Talsmannen og sier i vers 18 at Han, altså Jesus selv, er denne Talsmannen og at det er Han som kommer til oss. Vers 18 blir vanligvis ikke sitert når det snakkes om guddommen. Joh 14,23 er meget tydelig: «Jesus svarte og sa til ham: ‘Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og Vi skal ha Vår bolig hos ham.’» Verset forteller at det er Faderens og Sønnens tilstedeværelse som kommer til oss via Deres Ånd, Den hellige ånd, og ikke en tredje person. Skulle ønske vi adventister var som de edle Berøere i stedet for blindt å godta hva vi gradvis er blitt lært opp til. Mange flere ville da forstå at Bibelen kun snakker om to personer når det gjelder guddommen. Ord som mystisisme og treenighet ville da ikke lengre by på utfordringer.

Ranveig H. Kristiansen

ORDINASJON AV KVINNER GANG PÅ GANG får vi informasjon om vår menighets behandling av saken om å gi kvinner tilgang til å bli ordinerte på samme nivå som menn. Denne saksbehandling er like pinlig som langvarig. Langvarig, for allerede på 1880-tallet var dette under diskusjon. Pinlig på mange måter: hele problemstillingen baserer seg på synsing (Bibelen gir ikke svar), som menighet har vi brukt meget store beløp til møter, studiegrupper og svært store utredninger. Og det siste ordet er ikke sagt! Jeg har noen spørsmål om saken: Hvordan kunne Gud finne på å bruke en kvinne til å bygge menigheten vi til-

hører? Hvor mange kvinner har vi som menighet nektet å leve opp til det kallet Gud har gitt dem til å bli forkynnere? Hvordan vil vi forsvare vår holdning for himmelens domstol? Hvor kommer tanken fra at kvinner ikke er egnet? Er det riktig at det fortsatt brukes millioner av dollar til flere gjennomganger, f.eks på GC i 2015? Har vår menighet blitt en administrativ kjempe istedenfor en aktiv, frelsesforkynnende bevegelse? Og ikke minst, kan det være at denne kvinnediskriminerende holdningen er en medvirkende årsak til at menighetsveksten i den vestlige verden er så lav?

Art van Vliet

TREENIGHET? VI VET JO at når vi får bruk for det så skal talsmannen tale gjennom oss, Matt 10,19-20: «Men når de overgir dere, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hva dere skal tale; for det skal gis dere i samme stund hva dere skal tale. For det er ikke dere som taler, men det er deres Faders Ånd som taler i dere.» Her ser vi at Jesus hevder det er Faderens Ånd som er talsmannen, altså Faderens Hellige Ånd. Faderen er hellig og hans allestedsnærværende Ånd er naturligvis også hellig! Det er jo den samme Ånd vi da skal få til innsegl i tilknytning til troen og dåpen. Peter gir jo uttrykk for Faderens Hellige Ånd i Apg 5,3.9. angående Ananias` og Saffiras løgn. I vers 3 sier han at Ananias har løyet for den Hellige Ånd, og i vers 9 sier han til Saffira at de var blitt enige om å friste Herrens Ånd! Vi ser altså at for Peter var den Hellige Ånd identisk med Herrens Ånd. Når Jesus i Joh 20,22 ånder på disiplene og ber dem ta imot den Hellige Ånd, så ånder han jo ikke på dem en tredje person, men sin egen Hellige Ånd slik vi også leser om f.eks. i Sal 51,13; Jes 53,10-14, og Herren her er jo Jesus, hvor det

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

er tale om hans Hellige Ånd. Det burde vel ikke overraske at både Faderen og Sønnen, som begge er ett og allmektig Gud, er i besittelse av den Hellige Ånd som gis. Vi leser jo mange steder som Joh 5,19.26; 14,6-13; 14,20; 17,11. at Jesus og Faderen er ett, men aldri har jeg lest at de tre er ett! I Matt 2,18-20 leser vi at Jesus ble unnfanget ved den Hellige Ånd. All den tid den Hellige Ånd står for unnfangelsen, skal vi da forstå det slik at en tredje person i guddommen er den sanne Fader? Det blir jo resultatet, for det er da alltid den rette far som står for unnfangelsen. Har vi noensinne lest at Jesus kaller en tredje person for Faderen? Aldri! Ingen vil vel mene at Jesus var en slags stesønn for Faderen! Treenighetslæren gjør jo dette ganske så meningsløst! Vi leser jo også i Åp 11,15 at «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede…» Hvorfor er så ikke den Hellige Ånd nevnt? Fordi det jo ganske enkelt er den Ånd som den allmektige Gud er av, Faderen og sønnen er Hellig Ånd. Terje Karlsen, Haugesund

www.adventnytt.no

Nyheter

SABU kurser i verdiformidling Av Gry Beate Marley

– Vi må selv være det vi vil ungdommen skal bli, sa Stephan Eastwood da han foreleste om å formidle verdier til barn og unge på lederkonferansen SABU arrangerte helgen 14.-16. november. Syvendedags Adventistsamfunnets Barne- og Ungdomsforening (SABU) ønsket å kurse og inspirere dem som jobber med barna, ungdommene og speiderne i adventistmenighetene i Norge. Det var en fullbooket helg, med ledere fra både nord, sør, øst og vest. Det ble virkelig en helg med påfyll og engasjement, både for deltagere og arrangører. Stephen Eastwood, pastor fra USA og Anne-May Müller, leder for familieavdelingen i Danmark, inspirerte på plenumsmøtene. I tillegg til plenumssamlinger var det flere både praktiske og teoretiske workshops for de tre forskjellig gruppene. SABU ønsker å rette en spesiell takk til alle som engasjerer seg i dette givende og viktige arbeidet.

Bjørg Helene Lisle er styreleder i SABU. Hun synes det var utrolig givende å skape en inspirasjonshelg for lederne som gjør en sånn fin innsats for barn og unge rundt om i menighetene våre. Hun har selv gode opplevelser med menigheten som et trygt miljø der hun både har blitt utfordret og fått

– Vi må selv være det vi vil ungdommen skal bli, sa Stephen Eastwood, adventistpastor fra USA, da han underviste om verdier som må ligge i bunn for barne- og ungdomsarbeid i menighetene på SABUs lederkonferanse 14.-16. november. Foto: ADAMS/Silja Leknes.

rom til å være seg selv og fått støtte til sine egne ideer. – Å være med å skape en slik helg er en måte å si takk for at vi får vokse opp i en så kjærlig og god menighet. Den siden av menigheten er det ikke alltid man er så flink til å få frem, men på disse helgene ønsker man mest av alt å takke alle frivillige ledere og gi dem en skikkelig boost til å fortsette det arbeidet de gjør, sier Lisle. Fra Tyrifjord menighet deltok Silja Leknes, en av menighetens forstandere og veldig involvert i menighetens barne- og ungdomsarbeid. Hun var svært fornøy for å møte andre som driver med ungdomsarbeid og dele erfaringer og bli inspirert. – Det er fint å være del av noe jeg tror på, og at jeg får gjøre ting som jeg liker samtidig som jeg kan være noe/ noen for andre, sier Silja Leknes. Samtidig kommer hun med en oppfordring til menigheten i hele landet: – Be for Guds velsignelse i arbeidet for barn og unge i menigheten.

Innstillingsnemnder og valgnemnder Sommerens generalforsamling i de tre norske distriktene og Den norske union forberedes bla.a. av en del nemnder. Her er de vedtatte møtedatoene sortert etter organisasjonsenhet og dato. Dato

Enhet

Ledelse

Nemnd

Kl.

Møtested

25.01.2015

DNU

Raafat Kamal

Innstillingsnemnd

10.00

Oslo, Kurbadet

08.02.2015

DNU

Raafat Kamal

Valgnemnd møte 1

09.00

Oslo, Kurbadet

15.02.2015

DNU

Raafat Kamal

Valgnemnd møte 2

09.00

Oslo, Kurbadet

11.01.2015

ØND

Reidar J. Kvinge

Innstillingsnemnd

10.00

Oslo, Ulsrud

08.03.2015

ØND

Reidar J. Kvinge

Valgnemnd møte 1

10.00

Oslo, Ulsrud

18.01 2015

VND

Reidar J. Kvinge

Innstillingsnemnd

09.00

Bergen, Adventkirken

15.03.2015

VND

Reidar J. Kvinge

Valgnemnd møte 1

09.00

Bergen, Adventkirken

01.02.2015

NND

Reidar J. Kvinge

Valgnemnd møte 1

09.00

Tromsø, Ekrehagen Skole

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Mennesket og musikken

SEVEN synger om verdier

Musikalen om Moses

De engasjerte medlemmene i SEVEN driver verdiformidling med fengende rytmer. Fra venstre: Savannah Noelle Løver, Emilie Tangen Reitan, Sofie Helene Ryste, Maria Fink Kvamme, Mathilde Weberg, Marie Eide Johansen and Dan Samuel Rygh.

Tekst og foto: Tor Tjeransen

orventningen lyser av øynene til Aurora og de andre jentene på første rad i Frelsesarmeens lokaler i Drammen. En sur novemberkveld stopper ikke dem. De er på konsert med SEVEN, og snart skal de få synge sammen med sine forbilder. Mange av dem har plakater med SEVEN på rommet sitt, og kan mange av sangene fra tidligere CD’er utenat. Men i kveld er det lanseringskonsert for den helt nye musikalen «Moses – Prinsen av Egypt.» Med fengende rytmer synger SEVEN fortellingen om Moses. De stråler ut en ekte glede over å synge om bibel-

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

historien og bibelske verdier. I elleve år har de to adventistene Melinda Løver og Britt-Venke Oldebråten inspirert tusenvis av norske gutter og jenter til tro. Britt-Venke er korets faste tekstskriver, mens Melinda tar seg av melodiene. Sammen har de skapt musikk som virkelig engasjerer barn og tenåringer. Ti CD’er har de utgitt sammen og de har solgt seksti tusen CD’er i løpet av disse årene. Å drifte SEVEN er en stor operasjon. De reiser på kryss og tvers av Norge for å inspirere gutter og jenter. Det kommer vi tilbake til. Lokale barn får synge med Seven Tidligere på kvelden kommer Aurora og mammaen småspringende inn i

Frelsesarmeens lokaler. Det er sannelig ikke enkelt å få logistikken til å klaffe for voksne og barn, men Aurora rekker et par slurker smoothie før hun sprinter på plass i oppstillingen av Frelsesarmeens barnekor. Nå skal det øves med SEVEN og med selveste Melinda som dirigent. De nitten jentene og fire guttene som skal få være med å synge sammen med SEVEN har fullt fokus på Melinda og det hun forteller dem. Hun har god kontakt fra første øyeblikk, og med en begeistring som formelig gnistrer, instruerer hun både stemmebruk og bevegelser. Dette er jentenes kveld – men de godtar noen gutter også. Likestilling skal jo gjelde her også. Sånn er det over

www.adventnytt.no

Mennesket og musikken alt hvor SEVEN kommer. Og de kommer mange steder. Bare i november hadde de fjorten opptredener. Bygger kristne verdier – SEVEN har en veldig viktig rolle i det kristne miljøet, sier Anne Cathrine Evjan, hun er mammaen til Aurora og følger med på øvelsen fra en benk bak i salen. Konserten har vært høstens store gulrot for jentene og guttene i Frelsesarmeens barnekor i Drammen. De heftige rytmene dundrer ut gjennom høyttalerne mens barna synger «Pyramidene», men ingen hever et øyenbryn eller løfter noen pekefinger over volum eller rytme. Her i huset har de en lang tradisjon med å formidle evangeliet gjennom populære toner. Det ligger i armeens DNA. William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, sa jo: «Hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken?» – Skal du engasjere barn i dag, må du bruke musikk som fenger og som de kjenner igjen fra populærmusikken, mener Anne Cathrine Evjan. – Selv i umulige situasjoner, kan Gud gjøre det umulige mulig, minner Melinda om når SEVEN og de lokale barna har sunget igjennom «Det umulige.» Så instruerer hun om at barna skal ha et alvorlig uttrykk på selve verset, men at de skal smile og vise

– Det at vi synger om noe som er viktig og betyr noe, det motiverer meg, sier Melinda Løver. Hun leder SEVEN med en fantastisk energi.

www.adventnytt.no

glede når de synger koret. – Jeg skal smile til dere, så må dere smile til meg, sier hun med begeistring. Har vi en avtale? Selvsagt har hun en avtale med de spente barna. Tekster med etiske poeng Når SEVEN entrer scenen er det fullt trykk fra første tone. Det glade budskapet i sangene blir understreket av de fengende rytmene. Jentene synger med en distinkt uttale. Koret jobber åpenbart bevisst med at tekstenes innhold skal komme tydelig fram. I CD-coveret ligger alle sangtekstene med referanser til bibelstedene der vi kan lese fortellingen om Moses. Gjennom musikalen om Moses blir den bibelske historien fortalt med et artig fortellergrep. Publikum blir med jentene i forberedelsen av forestillingen. Barna i salen følger nøye med. Jentene forteller om hvordan Gud skilte vannet i Rødehavet. En gutt på pappas fang snur seg storøyd til faren og hvisker: – Er det sant, pappa? Pappaen nikker bekreftende. Og så synger koret at «Det umulige blir mulighet når du, min Gud, er med.» Brit-Venke Oldebråten aktualiserer ofte bibelhistorien ved å trekke inn et praktisk poeng i tekstene sine. Refrenget i sangen om den umedgjørlige farao er et godt eksempel: «Man kommer ingen vei med å være sta.» Kormedlemmer blir bevisst på egen tro SEVEN bruker mye tid på reisene rundt til menigheter over hele landet. Og fordi jentene ikke lenger kommer fra samme sted, må de øve hjemme hos seg selv før de kommer til felles øvinger. Da må de laste ned tekst, noter og video med bevegelser fra en dropbox. Marie på 12 år er en av de heldige som kom med i SEVEN etter opptaksprøvene for et og et halvt år siden. Den gangen var det 83 håpefulle jenter som prøvde seg. Fire fikk bli med. De som får være med er veldig engasjerte jenter. De tar oppgaven å være med i koret svært alvorlig. – Det er helt uaktuelt å komme uforberedt til fellesøvelsene, forteller Britt Eide Johansen, mamma en til Marie. Hun synes det er flott at datteren får være med i SEVEN og forteller at Marie er flink til å gjøre

lekser selv om hun må bruke mye tid på å øve. Koret hjelper henne til å være disiplinert. Dessuten blir hun bevisst på sin egen tro. – Du kan ikke synge disse tekstene uten å tro på dem, sier Britt Eide Johansen. Maria på sytten år er en av veteranene i SEVEN. Hun går på Kristelig Gymnas i Oslo, og kjenner nok at tiden i SEVEN snart er over. Pappaen hennes, Kjartan Kvamme, er også full av lovord om samholdet i det de kaller for «SEVEN-familien» og den betydning koret har hatt for datteren. – Tiden i SEVEN har hjulpet henne til å stå for gode og bibelske verdier, sier han. Dirigenten elsker å lage musikk Å drifte SEVEN er en stor operasjon. Det er mye logistikk som skal klaffe når jentene skal ut på reise for å inspirere. Hvordan har Melinda energi til å inspirere jentene år etter år med en uslitelig optimisme og positiv holdning? Hvordan orker hun å stå opp grytidlig mange helger for å reise ut til forsamlinger i nord og i vest? – Det at vi synger om noe som er viktig og betyr noe, det motiverer meg, sier Melinda Løver. Hun innrømmer at det kan være et slit å komme seg ut av senga grytidlig en lørdag morgen etter en lang arbeidsuke. – Vi får så mange gode tilbakemeldinger fra publikum, da forsvinner tankene på slitet, forteller Melinda. Men det Melinda synes er aller mest gøy med SEVEN er å sette seg ned ved tangentene og skape musikk. Da tar hun for seg tekstene og spiller og synger mens opptaksutstyret går. Så får hun hjelp fra andre til å skrive ut stemmene. Og tekstene er det Britt-Venke Oldebråten som skriver. Hun har i årevis vært et oppkomme av nye sanger med tema fra Bibelen, ofte med et tydelig etisk budskap. Hun er veldig bevisst på at det hun holder på med er et prosjekt for å bygge tro hos små mennesker. – Jeg tror det er veldig viktig at barn har med seg noen positive minner om Jesus fra barneårene. Barna får så mange impulser uten noe kristent innhold i dag, derfor skriver jeg, sier hun. Skaper tverrkirkelig forståelse Navnet til koret stammer fra at de

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Mennesket og musikken opprinnelig var et kor med sju jenter. Fremdeles er det sju sangere på scenen når de holder konsert, men med så tett konsertprogram er det nødvendig med flere sangere, slik at det ikke blir for mange reiser på barna. Til sammen er det 19 kormedlemmer som bytter litt på å reise på turne. Noen helger er det så stor etterspørsel etter koret at de stiller med to kor på forskjellige kanter av landet. Kormedlemmene i SEVEN kommer fra mange forskjellige trossamfunn. Det gjør at jentene opplever et samhold omkring det sentrale i troen som er overordnet de enkelte menighetenes særpreg. Og nettopp det tverrkirkelige elementet var viktig for Frelsesarmeen da de skulle arrangere konsert med SEVEN. – Jeg tror det er viktig at vi har noen møtepunkter på tvers av menighetene, sier Beate Holm-Hansen som er barne- og ungdomsarbeider i Frelsesarmeens menigheten i Drammen. – Det er viktig for barna å se at de er en del av noe som er mye større enn deres lokale menighet, legger hun til.

Etter konserten i Frelsesarmeen kan de som vil få seg en plakat med bilder av smilende SEVEN-medlemmer. Aurora skaffer seg selvsagt en plakat. Med plakaten i ene hånda og venstra arm full av autografer fra de syngende forbilder, er hun strålende fornøyd med kvelden. Men akkurat hva som var

det gøyeste er det verre å formulere for ei lita jente: – Hakke peppling. Men historien om Moses den sitter i barnesinnet. For dette har hun vært med på selv. Og når hun kommer hjem blir det mange repetisjoner av den glade musikken med de gode verdiene.

For barna som stiller opp på konserten i Frelsesarmeen i Drammen er høydepunktet å få synge sammen med SEVEN. Koret tilbyr korseminar for lokale barn i forbindelse med konsertene.

Gi en sunn nyttårsgave, et abonnement på Sunnhetsbladet! Tidsskriftet som skaper velvære i hele 2015!

Bestill allerede i dag! Vi sender deg gavekort som du kan gi eller sende til mottakeren.

PRIS: Et årsbonnement (9 nu mre) kr. 448,Et toårsabonnement kr. 798,-

BESTILL: – – – –

på telefon: 32 16 15 60 på e-post: ordre@sunnhetsbladet.no på nettbutikk: www.sunnhetsbladet.no eller send kupongen til: Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse

www.adventnytt.no

Menighetsliv

REDDET – Tro for fremtiden Mjøndalen Adventkirke, 6.-8. februar 2015

2015 er det 171 år siden William Miller og hans tilhørere i stor spenning ventet på at verden skulle forandres for alltid. En av de største lærdommene fra dette er at Gud sjelden utfører ting slik vi forventer og forestiller oss. På en måte kan vi si at det er disse grunntankene som gjør oss til adventister i utgangspunktet – nemlig en altomfattende lengsel etter Guds gjenopprettelse av det gode, og en erkjennelse av at det til syvende og sist bare er Gud som vet nøyaktig hvordan det skal foregå. Med andre og færre ord kan man si at adventismen blant annet hviler på verdiene lengsel og tillit. REDDET er et arrangement som ønsker å gi ungdom i dag en trosidentitet som de kan være stolte av, og en arena til å snakke sammen om hvordan vi skal gå fram med denne for å gi enda flere et forhold til Jesus. Med tittelen REDDET ønsker vi å rette fokus mot vår personlige overbevisning som ofte mangler styrke, våre medborgere i verden som trenger hjelp til å finne Jesus og et samfunn som trenger å bli reddet

fra ondskapen som ødelegger. Hvordan kan vi, slik som William Miller, ha en så dyp lengsel etter Jesus? Og står vi i fare for å miste tilliten til Guds gode gjenopprettelsesplan? Der-

for har vi gitt REDDET 2015 undertittelen Tro for fremtiden. Er adventisttroen på en bedre fremtid verdt å redde? Og er vi i stand til å begynne på denne fremtiden allerede i dag? Det vi først og fremst må erkjenne er at vi må begynne med oss selv, og at Jesus gjerne vil gi nettopp oss og vår generasjon muligheten til å ta fatt på dette arbeidet. Pastor Arne-Kristian Andersen leder oss i et arbeid i løpet av helgen der vi ser på hvordan vi kan spille en rolle for endring. Gjennom gruppesamtaler håper vi at vi kan finne løsninger på hvordan lengselen etter Jesus og hans verden kan prege hvem vi er og hva vi gjør. Også Rafaat Kamal, leder for TransEuropeisk Divisjon i adventistsamfunnet, er med oss gjennom helgen med ulike workshops sammen med andre bidragsytere. Velkommen skal du være til Mjøndalen Adventkirke 6.-8. februar 2015. For mer informasjon, se REDDETs facebookside eller www.reddet.no.

Generalforsamling i Den norske union

tyret for SDA-DNU innkaller til ordinær generalforsamling 21.-24. mai 2015 på Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Åpningsmøtet torsdag 21. mai er kl. 19.00. Generalforsamlingen varer fram til søndag 24. mai kl. 13. Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli sendt direkte til de delegerte. I tråd med vedtektene er det de norske distriktene i SDA som utpeker delegerte til SDADNUs generalforsamling.

Reidar J. Kvinge Unionsleder

www.adventnytt.no

Innstillingsnemnda ledes av Raafat Kamal, lederen for Trans-Europeisk divisjon (TED), og har sitt møte søndag den 25. januar 2015, kl. 10.00 i Kurbadet, Akersgaten 74, Oslo. Valgkomiteen ledes også av TEDs leder. Følgende datoer er satt av til valgkomiteens møter: søndagene 8. og 15. februar 2015, kl. 9.00 i Kurbadet, Akersgaten 74, Oslo. Kamal kan kontaktes på e-post: rkamal@ted-adventist.org.

Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær

Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Menighetsliv

Et vitnesbyrd Av Karianne Schandy

eg vil dele mitt vitnesbyrd av to grunner. Den ene grunnen er et behov for og ønske om å takke en del mennesker. Den andre grunnen er at jeg tror min historie kan hjelpe oss med å forstå hvorfor så mange forlater kirka vår. Jeg har mange venner med et kristent livssyn, men få av dem er kirkegjengere. Selv er jeg fast inventar blitt i Cornelius menighet i Oslo. Der har jeg gått siden jeg flyttet til Oslo i 2008. Men hvorfor føler jeg meg hjemme i kirka og ikke vennene mine? Hvorfor er det uproblematisk for meg å betegne meg som adventist, selv om jeg tidvis er mer enig med mine ikke-troende venner enn med andre adventister? Det har jeg tenkt litt på. Å bli sett Jeg vokste opp i Drammen menighet og har gode minner fra den tida. Den kanskje viktigste årsaken til min trivsel var sangen. Jeg og søsteren min sang masse. Tante Britt Venke Schandy Ol-

Meg og pappa på dåpsdagen min – 14

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

debråten laget sanger som vi fremførte gjerne sammen med onkel Kjell. Det var stas. Vi fikk masse skryt og ros og klapp på skuldrene, til og med drops av noen av de eldre i kirken. Selvfølgelig var dette en god opplevelse. Jeg ble sett. Jeg fikk skinne. Å få bruke sine talenter og interesser Fra seksårsalder har jeg gått på dans – såkalt jazzballett. Dette likte jeg umiddelbart og har danset siden. Da

juni 2003.

jeg begynte på ungdomsskolen på Rosendal ble jeg involvert i det som var startgropa til dagens SEVEN. Igjen var sangen viktig. Men så skulle det lages «musikkvideo». Tante Britt Venke og Melinda Løwer spurte om jeg ville lage noen enkle bevegelser til sangene. Jeg tok utfordringen! Jeg husker jeg jobbet mye med koreografien hjemme. Det var gøy å bruke dansen også for Gud – var det ikke han som hadde skapt musikken og kroppen? Senere begynte jeg på Tyrifjord vgs. Det første året mitt der oppe, jobbet Vidar og Astrid Hovden der. Astrid ble kjent med oss jentene – hun lyttet og spurte hva vi drev med. Da hun fikk vite at jeg danset spurte hun om jeg ville lage en dans til et fredagskveldsmøte. Vi måtte bruke talentene våre, vi måtte ta i bruk gavene Gud hadde gitt oss. Jeg satte i gang og ikke lenge etter hadde jeg laget min første hele solodans til en kristen sang. Det falt ikke i smak hos alle, men for meg gjorde ikke det noe. Som 16-åring opplevde jeg Gud på en så levende måte, og det å danse for han var for meg en viktig måte å uttrykke min takknemlighet på. Disse erfaringene gjorde at jeg opplevde å ha noe å bidra med i kirken. Det jeg drev med var også viktig – også dans kunne brukes til Guds ære. For Gud er skaperen – opphavet til kreativitet. Hvorfor skulle ikke da kirka være fylt av kreativitet i ulike former?

www.adventnytt.no

Menighetsliv Å oppleve mennesker som elsker Jesus Jeg husker Wendy Svendsson. Hun hadde barnesabbatskolen en del for oss da jeg gikk i Drammen menighet. Hun fortalte historier om bønnesvar – og det handlet ikke bare om misjonærer i Kina, det handlet om hennes eget liv. Det gjorde inntrykk. På ungdomsskolen var spesielt Ingar Rekstad viktig. Han elsket Jesus, det var jeg overbevist om. Han snakket nært og relevant om troen. Han utfordret oss – vi reflekterte sammen og stilte iblant flere spørsmål enn vi hadde svar. Jeg ble glad i Ingar, men han gjorde også at jeg ble glad i Jesus! Man merker det på folk – om de er glad i Jesus, om han er virkelig i hverdagen for dem. Harald Giesebrecht har vært viktig for meg etter at jeg begynte i Cornelius. Hvorfor? Av de samme grunnene som Ingar. Han elsker Jesus. Det er så deilig! Å oppleve mennesker som elsker Jesus, som har en dyp omtanke for sine medmennesker og som er mer nysgjerrig enn dømmende – de gjør Jesus virkelig også for andre. Prosess Som 14-åring var jeg på mitt første prosess. Prosess var da som nå ikke laget for tenåringer, men det gjorde likevel dypt inntrykk. Ærligheten, mennesker som elsket Jesus og som ikke var engstelige for å uttrykke det, muligheten til å tenne lys og få forbønn, det kreative – så mange ulike gaver som ble tatt i bruk! Jeg ble sprekkferdig av stolthet over å være adventist! Så mange flotte folk – som elsket Jesus. Siden den gang har jeg vært på alle prosessarrangementer. Mange av mine venner hadde popartister eller eldre søskens venner som idoler. Mine forbilder var Kristian Hansen og Håvard Kalvåg. Hvorfor har jeg blitt? Prosess har vært viktig for å styrke mitt forhold til Jesus, men også for å skape en adventistidentitet jeg kan være stolt av. Prosess har ikke bare vært viktig for meg – det er viktig! Jeg har vært så velsignet at jeg har fått være med å lage de tre siste prosesskonferansene. Nå er Håvard og Kristian mine venner  Prosess Konfekt som gikk av stabelen

www.adventnytt.no

10-12 oktober i år fylte meg med så mye takknemlighet at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg etterpå. Gud velsignet det overmåte. Tilbakemeldingene er overveldende – det er tydelig at det er viktig for flere enn meg. Prosess er for meg et sted der Guds kjærlighet pakkes ut, kreativitet får gjenspeile at vi er skapt i Hans bilde og der ærlighet er en forutsetning for gode relasjoner både vertikalt og horisontalt. Jeg kan være takknemlig og stolt av å være adventist. Men Prosess har i det siste bare funnet sted annet hvert år. Det holder ikke for meg. Hvorfor blir jeg? Cornelius, min kjære menighet er en annen grunn. Vi er jo som en familie. Her er det uformelt, raust og mye fellesskap og omtanke. Kjæresten min, som ikke har noen kristen bakgrunn, stortrives i Cornelius. Hvor verdifullt er ikke det? Ingen maser på han – de liker han for den han er. Her møter han ikke fordommer. Her kan alle mennesker gå for å søke Gud – om de er narkomane, slitne, journalister, håndverkere, homofile eller leger! Vi skal løfte opp Hans navn og så vil Han dra mennesker til seg! Enda en grunn til at jeg har valgt å bli er mitt møte med andre kristne. Jeg har venner i pinsemenigheten, fra Den

Norske kirke, fra Misjonsforbundet og kjenner folk fra Oslo Kristne Senter og frelsesarmeen. Mange har jeg blitt kjent med gjennom det tverrkirkelige arbeidet Maritastiftelsen driver for Oslos rusmisbrukere. Disse menneskene har lært meg så utrolig mye! Og jeg tror også jeg har lært dem noen ting. Jeg har fått et blikk på min tro utenfra – og ja det er mye fint i adventistsamfunnet. Og ja det er ting som ikke er top-notch hos oss, men det er uenigheter andre steder også. Så mitt møte med andre kristne har altså beriket min tro og brutt fordommer, samtidig som jeg har lært å verdsette de tingene min trosbakgrunn har gitt meg. Som sabbaten, en helhetlig bibelforståelse og et godt helseperspektiv. Også er det jo adventistsamfunnet jeg kjenner. Her kan jeg påvirke og bruke min stemme. Jeg kjenner spenningene, teologien og menneskene. Men mest av alt er jeg en stor fan av Jesus Kristus – min Konge, min Skaper, min venn, min pappa, min grunnmur, min utfordrer og min trøster! Sannheten er ikke 28 trospunkter, men en person – Jesus! Det er relasjonen til han som gjør at jeg er kristen og det er relasjonene til menneskene jeg kjenner i adventistsamfunnet som gjør at jeg velger å fortsette å være adventist.

Cornelius menighet på hyttetur høst 2013.

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Menighetsliv

Observert i Norges Kristne Råd Av Tor Tjeransen

elt siden det nye Norges Kristne Råd ble etablert i 2006 ved en sammenslutning av Norges Frikirkeråd og Norges Kristne Råd, har Adventistsamfunnet vært observatører i rådet. Hva har vi observert i løpet av disse årene? – Vi har observert at rådet virkelig fungerer som en arena for å bygge gjensidig forståelse og respekt mellom trossamfunnene i Norge, slik vedtektenes formålsparagraf fastsetter, forteller unionsleder Reidar J. Kvinge. Han er Adventistsamfunnet observatør i styremøtene NKR avholder fire-fem ganger i året. Der deltar unionslederen med Adventistsamfunnets synspunkter på de forskjellige sakene som behandles. På den måten blir han bedre kjent med de andre trossamfunnenes oppfatninger og de blir kjent med Adventistsamfunnets ståsted. – Det er nyttig å lære om andre trossamfunn, og samtidig lærer de andre om oss, sier Kvinge. Kvinge forteller at Adventistsamfunnet gjennom fellesskapet i Norges Kristne Råd oppnår mer overfor norske myndigheter på flere områder som er viktige for oss. Han nevner religionsfrihet, nødhjelp og sosial omsorg som eksempler på slike saker. Noen av Adventistsamfunnets medlemmer har kjent på en uro for at vårt trossamfunn gjennom deltakelsen i NKR kan bli tatt til inntekt for teologi og standpunkter vi ikke står for, og nevner gjerne det såkalte konsensusprinsip-

pet som gjelder for avgjørelser i NKR. – Konsensus er et viktig begrep i NKR. Jeg har aldri følt det ubehagelig å stå for andre meninger enn flertallet og jeg har aldri kjent noe press for å mene noe jeg ikke står for, sier Kvinge. Konsensus innebærer at dersom man ikke er enige i et spørsmål, så blir det heller ingen beslutning. Kontakten med norske myndigheter for å sikre gode rammevilkår for religion og trossamfunn er et av NKRs arbeidsområder med stor betydning for Adventistsamfunnet. Utgangspunktet for dette arbeidet er verdiene som fremmes i menneskerettighetene med særlig vekt på likeverd og ikke-diskriminering som følger av religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Finn F. Eckhoff, DNUs administrasjonssekretær, møter jevnlig i NKRs religionspolitiske utvalg. Han nevner arbeidet med et felles høringssvar på NOU 2013:1 «Det livssynsåpne samfunn» som en av de største sakene de siste årene. – NKRs religionspolitiske utvalg er en unik arena for å komme med innspill til regjeringen og fremme viktige momenter i et formelt høringssvar, forteller Eckhoff. Han er helt klar på at Adventistsamfunnets anliggender får en mye større sannsynlighet for gehør hos myndighetene gjennom NKRs høringsuttalelse. I arbeidet med høringssvar til utredningen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk fremmet Adventistsamfunnet noen momenter angående utfordringer knyttet til helligholdelse av sabbaten. – Det var overraskende å

Hvor deltar vi, og hvem representerer oss? Styret Religionspolitisk utvalg Norsk teologisk samtaleforum Flerkulturelt kirkelig nettverk Global Info NKR på nett: www.norgeskristnerad.no

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

Reidar J. Kvinge Finn F. Eckhoff Arne Pastor, Tor Tjeransen Finn F. Eckhoff Gry Haugen

se hvor positive de andre trossamfunnenes representanter var for å gi støtte til et moment i høringssvaret som var spesielt for oss, sier Eckhoff. NRK er et sted der Adventistsamfunnets observatører møter folk som har stor forståelse for at troen har forskjellige uttrykk og som har et genuint engasjement for å verne om retten til å uttrykke og praktisere troen i tråd med de enkelte troendes overbevisning.

NKRs formål § 2 Rådets formål Rådets formål er å: a. fremme gjensidig forståelse, respekt og samhandling lokalt og nasjonalt mellom kristne kirker og trossamfunn, inspirert av Jesu bønn: ”Må de alle være ett”. b. fremme forståelse for kristen tro, moral og kultur i samfunnet og styrke kristent nærvær i det offentlige rommet. c. fremme samarbeid om kirkens misjonsoppdrag lokalt, nasjonalt og globalt d. fremme respekt for religionsfrihet og menneskerettigheter, både i lovgivning og praksis på alle plan. e. arbeide for å bryte ned barrierer mellom mennesker og skape rettferdighet og fred. f. arbeide for å verne skaperverket mot ødeleggelse for at alle kan erfare livets fylde g. ivareta medlemmenes felles interesser overfor det offentlige og å være et kontaktledd og bistå medlemmene i felles spørsmål av juridisk og forvaltningsmessig art i forhold til det offentlige. h. medvirke internasjonalt til å skape og utvikle gode relasjoner mellom kristne trossamfunn. i. delta i økumeniske organisasjoner og i interreligiøse organer og sammenhenger, samt representere rådet i disse.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 1 â&#x20AC;˘ 20 15

TVS-kontakten

AD VENT NY TT 1 â&#x20AC;˘ 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 1 â&#x20AC;˘ 20 15

TVS-kontakten

Rektor har I boken «The End of Education» sier forfatteren at en av hovedsvakhetene ved moderne utdanning kommer av mangelen på en overordnet, samlende fortelling om mennesket sett i en universell sammenheng. I stedet søker moderne skoler å vektlegge «falske guder» som økonomisk utvikling, personlig forbruk eller teknologi. I Bibelen finner vi den overordnede beretningen som setter mennesket i riktig perspektiv. Ved Tyrifjord er det viktig å presentere denne fortellingen. Her finner vi mennesket som har syndet og er fortapt, Gud som griper inn redder og tilbyr mennesket et evig liv (1 Joh 4,9-10). I denne situasjonen blir mennesket stilt på valg og må

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

Den hellige ånd Gud, den evige Ånd, var aktiv sammen med Faderen og Sønnen i skapelsen, inkarnasjonen og gjenløsningen. Han inspirerte de mennesker som skrev Den hellige skrift. Han fylte Kristi liv med kraft. Han kaller og overbeviser mennesker. De som tar imot ham, fornyer og forvandler han til Guds bilde. Han er sendt av Faderen og Sønnen for alltid å være hos Guds barn. Han gir menigheten de åndelige gaver, utruster den med kraft til å vitne for Kristus, og leder den til hele sannheten slik vi finner den i Skriften.

(1 Mosebok 1:1-2; Lukas 1:35; 4:18; Apostlenes gjerninger 10:38; 2 Peter 1:21; 2 Korinterbrev 3:18; Efeserne 4:11-12; Apostlenes gjerninger 1:8; Johannes 14:16-18, 26; 15:26-27; 16:7-13).

Av Terje Bjerka

en hellige ånd er den ene av Bibelens tre hovedpersoner. Han er den av de tre som det er mest problematisk å forstå med den menneskelige tanke. Det er enklere å forstå Gud, vår Far, og Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn. Når det gjelder Bibelens tredje hovedperson blir alt liksom mer flytende og uklart, noe som skyldes at han omtales som «ånd». Slik «ånd» brukes i dagligtale, står det for det motsatte av det konkrete. Det har ført til at Den hellige ånd for flere har mistet sitt vesen som person og kun er forstått som energi eller kraft. Uklarhet om Den hellige ånd er til skade for kristenlivet. Det skader menneskets samfunn med Gud. For det er Den hellige ånd som leder mennesker til omvendelse. «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3,5.6). Det er Den hellige ånd som hjelper oss mennesker til å gripe troen på Kristus som Frelser. «Når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» (Joh 16,13.14). Det er Den hellige ånd som står som garantist for at mennesker kan bli Guds barn og arvinger. «I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, han som

www.adventnytt.no

er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet.» (Ef 1,13.14). Bibelen er det eneste troverdige vitne om hvem Den hellige ånd er. Vi kan følge Den hellige ånd fra historiens morgen i Det gamle testamente til det nye Jerusalem i Det nye testamente. Han har medvirket ved alle betydningsfulle hendelser i jordens og menneskehetens historie. Han var med under skapelsen av himmel og jord: «Jorden var øde og tom, mørket lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» (1 Mos 1,2). Han medvirket da Gud ble menneske. Maria, Jesu mor, fikk vite av en engel hva som skulle komme til å skje med henne: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» (Luk 1,35). Han opplyste for andre like etter Jesu fødsel hvem barnet var: «I Jerusalem bodde det en mann som het Simon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud.» (Luk 2,25-28). Den hellige ånd medvirket ved Jesu dåp: «Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, Den hellige

ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Luk 3,21.22). Siden Jesu første komme har Den hellige ånd medvirket til at mennesker er kommet til omvendelse og tro på Jesus: «Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»» (Apg 1,8). I skapelsen, inkarnasjonen og gjenløsningsverket viser Bibelen at Den hellige ånd er ett med Gud selv. Han er ett vesen med Gud, vår Far, og Guds Sønn, Jesus Kristus. Det er grunnen til at han omtales som «Guds Ånd» (1 Kor 2,11), «Fars Ånd» (Matt 10,20), «Herrens Ånd» (Apg 5,9), «Sønns Ånd» (Gal 4,6) og «Kristi Ånd» (Rom 8,9). Den samme enheten mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd kommer til uttrykk i misjonsbefalingen: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderen, Sønnens og Den hellige ånds navn.» (Matt 28,19). Her er Bibelens tre hovedpersoner fullstendig likestilt. Det er de også i den apostoliske velsignelsen som sammen med den aronittiske velsignelsen i 4 Mos 6,24-26 er den vanligste velsignelsen som blir lyst i kristne forsamlinger: «Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!» (2 Kor 13,13). Når Jesus Kristus nevnes først, skyldes det at «Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere», var et vanlig avslutningsønske på nytestamentlig

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Undervisning tid. Når dette ønsket er utvidet med to nye ledd, viser det troen på at det er tre personer i guddommen, og at de er likestilt. Det som for flere er vanskeligst å forstå, er at Den hellige ånd er en personlig Gud. Når Gud er en person, må også Den hellige ånd være det som medlem av guddommen. Det sted i Bibelen hvor det kommer klarest fram at Den hellige ånd er en person, er i forbindelse med Jesu avskjedstale i Johannesevangeliets kapittel 14 til 16. Jesus sa dette om Den hellige ånd: «Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.» (Joh 15,26). «Når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.» (Joh 16,8-11). Den hellige ånd leder oss til sannheten ved å vitne om Jesus. Han viser hva synd, rettferdighet og dom er for å lede mennesker til omvendelse. Det kan kun en personlig Gud gjøre. Paulus er veldig opptatt av Den hellige ånds virksomhet blant mennesker. Når mennesker blir forvandlet, skjer det ved Den hellige ånd: «Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.» (2 Kor 3,18). Den hellige ånd arbeider for å utruste til tjeneste enhver som blir forvandlet: «Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.» (1 Kor 12,7-11). De åndelige gavene som Ånden gir enkeltpersoner i menigheten, setter den i stand til å vitne for Kristus. Det er ingen andre enn Gud

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

selv som kan gi mennesker åndelige gaver. Alle sannheter om Den hellige ånd er åpenbart i Bibelen, Guds Ord. Det som står der, har Den hellige ånd som kilde: «Dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.» (2 Pet 1,20.21). Paulus skriver noe tilsvarende: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det menneske som tilhører Gud, kan være fullt rustet til all god gjerning.» (2 Tim 3,16.17). Den hellige ånd var inspirasjonskilden til alle som skrev en eller flere av Bibelens 66 bøker. Derfor er Bibelen det instrument som Den hellige ånd bruker i sin gjerning med oss og for oss mennesker. Det gjør at Ånden alltid handler i overensstemmelse med det som står i Bibelen. Han har bundet seg til Guds ord. Bare ved Ordet kommer han vår skrøpelighet til hjelp: «På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.» (Rom 8,26). Bare ved Ordet veileder han oss: «Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.» (Joh 16,13). Bare ved Ordet lærer han oss hva Gud har sagt: «Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Joh 14,26). Bare ved Ordet helliggjør han oss: «Nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.» (1 Kor 6,11). Bare ved Ordet tar han bolig i et menneske: «Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.» (Rom 8,9). I alt det Den hellige ånd gjør for oss, bruker han Guds ord som middel. Hele tiden viser han til hva som står

i Ordet. Når vi kommer i tvil eller anfektelse, minner han oss om hva Jesus har sagt (Joh 14,26). Når freden og gleden blir borte, bringer han freden og gleden tilbake: «For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.» (Rom 14,17). Når vi blir mismodige, kommer Den hellige ånd til oss med håp: «Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.» (Rom 15,13). Ved Guds ord gir Den hellige ånd oss kunnskap, visdom og forstand som ikke er å finne noe annet sted: «Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.» (Jes 11,2). Det er avgjørende for alle mennesker å få del i den kunnskap, visdom og forstand som Ånden ønsker å formidle til oss ved Guds ord i Bibelen. Det vil åpne våre øyne for sannheter som ellers ville vært skjult for oss. Det setter oss også i stand til å avsløre alle forvrengninger om Den hellige ånd som er svært utbredt i dag. Det skyldes grunnleggende fakta om mennesket, som Paulus uttrykker på følgende måte: «Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.» (1 Kor 2,14). Siden mennesket er et åndelig vesen, vil det skape sin egen åndelighet når det ikke er opplyst om eller vil akseptere det som står om Den hellige ånd i Bibelen. Det fører alltid til at menneskets ånd blir guddommeliggjort og satt i Den hellige ånds plass. Det Bibelen sier om Ånden og sann åndelighet er ikke lenger bestemmende for mange mennesker – også for flere kristne. Opplevelser er ofte kjennetegnet på vår tids åndelighet. Den har mennesket i sentrum, ikke Gud og hans ord. Det er en falsk åndelighet som gjør at kristenliv går til grunne. Ganske enkelt fordi kristenlivet ikke lenger er bygd på Guds ords grunn. Menneskets egen ånd kan ikke gi svar på grunnleggende spørsmål om Gud og frelse. Det kan bare Guds ord ved Den hellige ånd gjøre.

www.adventnytt.no

Temalinje TT 2015 Tidens Tale – en viktig stemme Redaktøren av Tidens Tale, Widar Ursett, skriver: «Den stadig sterkere sekulariseringen av samfunnet rundt oss plasserer Tidens Tale midt i en kristen motkultur som frimodig fremmer en bibelbasert livsanskuelse. Ønsker du at dine venner og familiemedlemmer skal være oppdaterte på en kristen forståelse av verdibasert tematikk som jevnlig befinner seg i medienes søkelys, er Tidens Tale en ideell gave. Som trosformidler til både søkende og ikke-søkende stiller Tidens Tale i en særklasse. Bladet vitner om Bibelens budskap, og du kan bruke det som ditt vitnesbyrd i det nettverket du står i. Den som får bladet kan hente det fram gang på gang for å gjennomgå bibelforklaringer og trosveiledning når det trengs. Ett blad blir også lest av flere mennesker, så ved en enkel investering kan du sikre deg at ditt kontaktnett kan fordype seg i bibelsk tro, uforstyrret i sine private hjem. Vær med oss og sørg for at så mange som mulig får bladet i år. Vi tror at du vil være like stolt av å dele Tidens Tale med noen i 2015 som vi er av å lage det.» Ta kontakt for å tegne abonnement til deg selv og/eller som gave til familie og venner! Priser for 2015: Årsabonnement for seks blader fritt tilsendt i Norge: 169 kr Enkeltblader: 35 kr Tlf. 32 16 15 60 Norsk Bokforlag Faks. 32 16 15 51 Postboks 103 E-post: ordre@norskbokforlag.no 3529 RØYSE M. Olav LaBianca Guds ledelse fra Oslo til Amerika For noen er personen Olav LaBianca totalt ukjent. For andre var han avgjørende for deres omvendelse og medlemskap i menigheten. Noen vil huske han som en av Norges beste litteraturevangelister, andre som en dyktig fysioterapeut, mens andre vil peke på hans evne til å skape vekst og lede byggearbeid i de menigheter han betjente. Olav var en energibunt helt til det siste. Men hans anliggende i sin bok er ikke å skrive om alle sine tiltak, men å vise at han ble ledet av Gud hele veien. Hans liv kunne tatt en helt annen vending enn å bli et Guds redskap. Forfatteren skriver i forordet: Denne fortellingen er et slags samarbeid; den har ikke bare tatt form under skriveprosessen, men først og fremst i fellesskapet med min frelser Jesus Kristus, som begynte for mange år siden og som stadig er i utvikling. Boken åpenbarer en fantastisk forandring som Gud gjør mulig. Når jeg ser tilbake og erindrer de mennesker, hendelser og omstendigheter, store og små, som har preget mitt liv, blir det mer og mer tydelig for meg at mulighetene og miraklene i vårt liv åpenbarer seg klarere når vi lar Gud få åpne våre øyne og lede våre skritt. Det er min bønn og mitt håp at du som leser boken, vil finne inspirasjon og framtidstro i forvissningen om at Gud alltid er til stede i ditt liv. Han har et inderlig ønske om å åpenbare sin plan for vårt liv og omslutte oss med sin endeløse kjærlighet og trofasthet. Ordinær pris: kr 248 Bokklubbpris: kr 218

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Vi sid vår Ol til Hø

«Det kunne vært meg» I norske skoler sliter enkelte barn med evnen til empati med andre. Men pedagogene har funnet ut at det nytter å trene empati, og derfor er det blitt laget flere programmer for sosial kompetanse, empati og anti-mobbing som gir resultater i skolene der de benyttes. Å klare og tenke «det kunne ha vært meg», gjør noe med oss. Det endrer våre holdninger til medmennesker, for det er kanskje ikke slik at Gud føler annerledes for det barnet han har skapt og som fødes av ressurssterke, kristne foreldre i Norge, enn han gjør for barnet som fødes i fattige kår i Somalia eller andre land?

Jesus identifiserte seg med oss mennesker (Matteus 7,12) og viste empati. Et av de beste eksemplene er lignelsen om den barmhjertige samaritanen. Jesus viste oss at empati og medfølelse fører til handling – og han demonstrerte det videre i sitt eget liv. Hvor stor effekt tror du det ville hatt om Jesus kom og sa: «Jeg har medfølelse med dere» - og deretter gjorde han ingenting med det? Du finner inspirasjon i Matteus 25, 32-40 og mange andre steder i Bibelen.

«Jeg tør ikke å spørre Gud hvorfor han ikke gjør noe med fattigdommen og urettferdigheten i verden.» «Hvorfor ikke?» «Jeg frykter at han vil stille meg det samme spørsmålet….»

Gry Haugen, ADRA Norge

Misjonsforeningen i Sør-Karmøy gir geiter En geit til en fattig familie betyr kanskje at en av døtrene i familien får lov til å gå på skole. Geitene gir inntekter som familiene sårt trenger. Dette inspirerer Misjonsforeningen i Sør-Karmøy menighet. Hver høst arrangeres misjonsmesse slik at ADRA kan drive geitebank i Myanmar.

Gry Haugen, ADRA Norge. Foto: Bengt Fjellberg, pastor Haugesund/Sør-Karmøy

«D

et var mange som kom på messa vår i år, den 27. november,» forteller primusmotor Liv Åshild Ree Jensen. «Flere av de som går på malekursene mine kom, fetteren min kom og kirkas nabo (vi kaller han vaktmesteren) kom! Den dyktigste medhjelperen er 14 år og heter Mirjam Hernehult. Hun skaffet seg til og med noen timer fri fra skolen! Mange har det som en tradisjon å komme innom

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

messen, og innrammingsbutikken i Kopervik gav oss en ny ramme helt gratis til ett av bildene siden det skulle gå til et godt formål. Folk bryr seg ikke en gang om å få igjen vekslepengene sine!» «Julemessa er blitt en årlig tradisjon som gjør Adventkirken i Skudenes kjent blant folk på en positiv måte,» forteller pastor Bengt Fjellberg. Liv selger blant annet sine egne og sin mors malerier på messen. Moren, Mally Ree, er 91 år gammel, men holdt ut hele dagen! Folk koser seg når de kommer på messen. «Vi

solgte middag og stykker med marsipankake, fløtekake, påsmurte lefser, konfektkake, gulrotkake, skoleboller, skillingsboller og pizzastykker, samt pakker med småkaker, peppernøtter, brente mandler, kakemenn, lynghonning i glass og solbærsyltetøy. Te og saft er gratis,» forteller Liv engasjert. Kroner 20 040,- til geitebanken I Myanmar ble resultatet av anstrengelsene. «Det er utrolig hvordan Gud velsigner det vi gjør. Jeg er så takknemlig for det!» sier Liv fra Karmøy og Kopervik.

www.adventnytt.no

Full kirke – 3 konserter samme helg:

Mange involverte i årets Adventkonsert i Lofoten Foto: Peder Særheim

ADRA-adventkonserter i Leknes Adventkonsertene i Adventkirken Leknes (Lofoten) har blitt en tradisjon. I år ble det arrangert tre fullbookede konserter med lokale og langveisfarende sangere og musikanter. Konsertene er i prinsippet gratis, men du må ha billett for å komme inn, og de får du på en av bygdas restauranter – maks 4 billetter per person. Det forventes at du bidrar med en god kollekt. Men dette er ikke alt….

Barnekor i Leknes Foto: Karin P. Skarby, Lofot-Tidende Av Gry Haugen, Kommunikasjonsrådgiver ADRA Norge

ukene før konsertene ble det annonsert fra Adventkirken at de trengte hjelp med sitt prosjekt for å samle inn penger til ADRAs arbeid for utdanning. Enkelte fra Mosjonistgruppen Tjukkasgjengen var blant de som meldte seg på – med målsetning om å nå alle husene i Vestvågøy. 10 personer fra menigheten og 15 venner av menigheten deltok i Hjelpeaksjonen i dagene før konsertene. «Det er et privilegium å få være med på dette, sier Arne Kristian Andersen som er musiker, sanger og pastor i Adventkirken på Leknes i Lofoten. «Jeg er ganske så overveldet av vår egen menighet og alle fra nærmiljøet som støtter så godt opp! Er du på Facebook, kan du scrolle nedover siden til Tjukkasgjengen,

www.adventnytt.no

chapter Leknes. Her finner du ADRAbøssa hvis du kommer langt nok ned på siden! Her står det: «Takk til alle dere som var med og er så positive, står på for fellesskapet sånn at noen av de fattigste i verden får det bedre. Tusen takk for nydelig kveldsmat etter at vi kom tilbake til Adventkirken i Lofoten». Konsertene og Hjelpeaksjonen i Lofoten disse dagene innbragte til sammen kroner 67 000,-.

25 personer var med på Hjelpeaksjon i Lofoten noen dager i november. 15 av innsamlerne pleier ikke vanligvis å komme til kirken. (Bilde lånt fra Facebook)

Godt nyttår fra ADRA Norge!

Foran fra venstre: Margit Wærn (ny programsjef i ADRA Norge), Birgit Philipsen (generalsekretær), Michelle Sandall Lewis (utdanningskonsulent), Sylvi Bunken (regnskapsfører, Adventistsamfunnet), Gry Haugen (kommunikasjonsrådgiver). Bakerst: Jonathan Telfer (programrådgiver), Britt Celine Oldebråten (programkonsulent), Solveig Krusholm (sekretær Adventistsamfunnet), Danilo Avileis (økonomisjef, perm) Foto:Tor Tjeransen

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Overgrep

«Hvis jeg hadde blitt utsatt for overgrep...» S

eksuelle overgrep berører mange i vårt samfunn, uavhengig av kjønn. En fersk undersøkelse viser at 11 % av gutter og menn i Norge har vært utsatt for noen form for seksuelt overgrep. 8 % ble utsatt før fylte 18 år (NKVTS 2014). Undersøkelsen bekrefter tall fra en tidligere undersøkelse med elever på videregående skole. 7 % av guttene svarte at de hadde opplevd alvorlige seksuelle krenkelser (NOVA 2007). Selv om mange er berørt, er seksuelle overgrep mot gutter og menn et tema som i mange sammenhenger oppleves tabubelagt. Utsatte menn opplever at egne og andres fordommer står i veien for at de skal få den hjelp de trenger. Det er bakgrunnen for at Kirkelig Ressurssenter i sommer lanserte en kampanje i samarbeid med kirkelige organisasjoner og kirkesamfunn. Målsetting for kampanjen er å bidra til å gjøre det mindre stigmatiserende å snakke om seksuelle overgrep mot gutter og menn. På sikt kan dette gjøre det lettere for menn som har opplevd

seksuelle overgrep å oppsøke hjelp når de trenger det. Det handlingsrom menn har til å bryte tausheten om overgrepserfaringer henger sammen med hvordan miljøet rundt dem forholder seg til tematikken. Et tradisjonelt syn på mannlighet hvor det å ha vært utsatt for overgrep ikke passer inn, gjør den utsattes handlingsrom mindre. Omgivelsenes motstand mot å forholde seg til temaet står i veien for den som trenger noen å snakke med. Vårt tradisjonelle syn på mannlighet gjør også at overgrep mot gutter og menn kan finne sted uten at noen ser eller griper inn. ADAM er et kirkelig tilbud til menn som har opplevd seksuelle overgrep og krenkelser. Tilbudet ble lansert i 2005, da til sammen 15 kirkeledere fra forskjellige kirkesamfunn og organisasjoner skrev under på et opprop som støttet berettigelsen av å fokusere på gutter og menns erfaring av overgrep. De var samtidig med på å etablere

ADAM som er en del av virksomheten til Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Siden 2010 er virksomheten også forankret i Norges Kristne Råd og en tverrkirkelig sammensatt referansegruppe er tilknyttet ADAM. Med kampanjen «Hvis jeg hadde blitt utsatt for overgrep...» ønsker vi å følge opp intensjonene bak opprettelsen av ADAM og gi noe tilbake til organisasjoner og kirkesamfunn som vil bidra til synliggjøring av temaet. Kampanjen har vært synlig på forskjellige måter på noen utvalgte stevner og festivaler i sommer. Fire menn fra forskjellige sammenhenger låner sitt bilde og sin stemme til kampanjen, for å vise at vanlige menn, også i kirkelige sammenhenger, bærer på overgrepserfaringer. Det kunne ha vært de fire mennene i kampanjen, eller hvilken som helst annen mann. Sammen kan vi bidra til et større handlingsrom for gutter og menn i våre sammenhenger.

Spørsmål om kampanjen kan rettes til Dina Willemse, e-post: dina.willemse@kirkeligressurssenter.no, telefon: 97076752 / 23 22 79 30.

11% av alle gutter og menn har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Adam er et tilbud til menn med overgrepserfaring. www.kirkeligressurssenter.no

«Hvis jeg hadde blitt utsatt for overgrep ville jeg ha trengt at noen trodde på meg.» E G I L S VA RTDA H L PAS TOR, PREDI KANT O G PROGRAML E D E R

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

Det fullkomne offer Det er helt ufattelig at en person som lever i et perfekt miljø skulle ønske seg det annerledes. Men denne jorda var en gang fullkommen. Alt var fullkomment harmonisk. Gud og mennesker snakket sammen ansikt til ansikt. Likevel valgte mennesket å «synde». Resultatet var en fryktelig forringelse av både miljøet og naturen. Det vi ser omkring oss i dag, både i naturen og blant mennesker, er langt fra det opprinnelige. Det største beviset på Guds kjærlighet ligger i dette: Etter at mennesket syndet, satte Gud i gang en plan for å redde mennesket fra synden og fornye det til likhet med Skaperen. Jesus kom «for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det» (Luk 19,10). 1.

Hvor, når og hvordan begynte Gud å oppsøke mennesket? Les først igjennom 1 Mos 3,1-14 som vi delvis så på forrige gang. Se dernest nøye på vers 15 og besvar så disse spørsmålene:

a) Hvem snakker til hvem?____________________________________________________________________

b) Hvem hørte på? __________________________________________________________________________

c) Hva ble lovet m.h.t. «fiendskapet»? Sal 97,10; Rom 1.16 _________________________________________ _______________________________________________________________________________________

d) Hvorfor trengte Adam og Eva fiendskapet? Joh 3,19.20 _________________________________________

_______________________________________________________________________________________ 2. Med en gang ga Gud en tydelig illustrasjon på hva synden kostet himmelen. Samtidig sørget dette for synderens behov. Les 1 Mos 4,1-4 og 3,21. Disse tekstene antyder systemet med offer der syndere måtte drepe dyr som et resultat av deres synd. På Guds befaling fortsatte denne praksis, helt fram til den dagen Kristus døde på Golgata. (Se 1 Mos 8,20; 12,5 7 Matt 27,50.51.) Hva forsøkte Gud å fortelle synderen ved å be ham ofre dyr?

a) Knytt sammen 1 Mos 2,15 -7 og Rom 6,23 første del. Hva er det enkle poenget?

_______________________________________________________________________________________

b) Les Jes 53,4-7. Hvem fortjener å dø? Hva viser Jesaia synderen?

_______________________________________________________________________________________

c) Hva ble Kristus for oss? 2 Kor 5,21 første del.

Sammendrag: Offerdyrene var uskyldige slik som Kristus. De døde for den skyldige synder. Adam og Eva, og alle andre syndere før Golgata, ofret dyr. Det var et uttrykk for tro på det som dyret representerte, og synderen

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Livet med Kristus fikk tilgivelse. Dette var evangeliet i GT, deres gode nyheter om frelse. Dette var også det sentrale i helligdommens tjeneste, som vi skal studere i en senere lekse. 3.

Ofringene var et bilde på Jesus som skulle komme til jorden og dø for menneskene. Folk i GT måtte altså tro at han faktisk ville komme. For å styrke deres tro åpenbarte Gud mange såkalte «Messianske profetier» gjennom profetene i GT. Dette var forutsigelser om Messias, eller Den Salvede, som skulle komme. Vi kjenner ham som Herren Jesus Kristus. For litt siden leste vi en av disse forutsigelsene i Jes 53. Noen forskere mener det finnes over tre hundre av dem. La oss finne noen til. Skriv ned hva hver av dem dreier seg om.

a) Mika 5,1-Matt 2,1-6 ______________________________________________________________________ b) Hos 11,1-Matt 2,11-15(19-21) _____________________________________________________________ c) Sal 22,19-Matt 27,34.35 __________________________________________________________________ d) Sal 22, 2-Matt 27,45.46___________________________________________________________________ e) Jes 53.9-Matt 27,57-60 ___________________________________________________________________

Sammendrag: Peter forteller oss (i 1 Pet 1,11) at det var «Kristi Ånd» som talte gjennom profetene i GT. Vi kan derfor si at Herren startet ofringene for å peke på sitt eget offer. Han åpenbarte også sitt komme til jorda som Messias og frelser. Detaljer fra hans liv ble forutsagt, slik at det ikke ville være noen tvil om hvem han var når han kom. Derfor kan vi se tilbake og være sikker på at vi også har en kjærlig Frelser fra synd.

Han KOM! Hva forteller Joh 5,39.40 om det tragiske ved Jesu komme til jorda? (Se også Joh 1,10.11.)

__________________________________________________________________________________________

I Jesu fortelling om gjeteren og sauene sier han at han er døren inn til sauene. Les og lær utenat Joh 10,9.10. Hva tilbyr han deg i disse versene?

__________________________________________________________________________________________

FULLKOMMEN VERDEN I FORTIDEN

FULLKOMMEN VERDEN I FREMTIDEN

4) _____________________

5) _____________________

1) _______________________________

_____________________

2) _______________________________ 3) _______________________________ SYND

Forringelse

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

Fornyelse 3) a _____________________

b _____________________

c _____________________

d _____________________

e _____________________

www.adventnytt.no

Livet med Kristus Lekse 4

Det fullkomne offer VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 4: I lekse 2 så vi kort på Bibelen og dens inspirasjon og autoritet. I lekse 3 fokuserte vi på Bibelens hovedperson, Jesus Kristus. Et av de beste bevisene for Bibelens inspirasjon ligger i den nøyaktige oppfyllelsen av profetiene. Du brukte kanskje dette som et av de ytre bevis i lekse 2. Hensikten med lekse 4 er å bruke illustrasjoner fra offersystemet i GT og Messianske profetier og så vise oppfyllelsen i Jesu liv. Dermed styrker vi troen på Bibelens pålitelighet og fokuserer på hovedpersonen Jesus Kristus. Behovet for et personlig forhold til Jesus, og behovet av en lege for å bli fornyet blir vektlagt. (Daniel 2 vil bli brukt i en senere lekse. Der er fokus på Jesu gjenkomst, men det kommer ikke før lekse 10.) Poenget med lekse 4 er Jesu første komme. Under selve studiet: I spørsmål 1 foretar vi en enkel analyse av teksten. La eleven ta del i dette slik at hun/han får erfaring med å «tolke» Skriften. Dette vil vi gjøre bruk av oftere i kommende lekser. Vi vil ikke bare undervise om sannheten, men utvikle sunne studievaner. Gjør leksens to hovedpoeng så enkle som mulig: Forsonende blod og Messianske profetier. Appell: Poenget med spørsmål 5 er at vi går inn til frelse gjennom døren ved tro på Jesus Kristus som ga sitt blod som et uskyldig offer. Dette ble forutsagt århundrer før det skjedde av profetene i GT. Ekstra stoff: Du kan lage et ekstra ark med forutsigelser fra GT og oppfyllelse i NT. La eleven studere dette hjemme, og del det ut ved slutten av studiet. Illustrasjon: La eleven se at Kristus står i sentrum. Bruk piler for å vise dette. Hvis du bruker overhead projektor kan du legge farge på pilene og korset.

FULLKOMMEN VERDEN I FORTIDEN

FULLKOMMEN VERDEN I FREMTIDEN

Han KOM 4) _____________________

Døren 5) _____________________

Fiendskap lovet 1) _______________________________

til liv _____________________

Nåde vises i ofrene 2) _______________________________ Messianske profetier 3) _______________________________ SYND

Forringelse

www.adventnytt.no

Fornyelse Fødsel 3) a _____________________

Flukt b _____________________

Klærne c _____________________

Ropet på korset d _____________________

Begravelse e _____________________

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Vi minnes

Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge

Tror du

v at musikklivet i menigheten kan medvirke til å føre mennesker til Kristus?

v at musikk kan bidra til samspill og fellsskap i kristen ånd for mennesker i alle aldre?

v at musikken er en viktig del av våre gudstjenester?

Da er SAMNOR noe for deg!

SAMNOR er en forening som ble startet i 1998 av musikere i Adventistsamfunnet som ville utvikle musikklivet og bidra til en høy kvalitet på musikken i menighetene. Målet vårt er å være en ressurs for musikklivet og musikere i Adventistsamfunnet. Vi ønsker å prise Gud gjennom sang og musikk, bygge opp vår tro og lede mennesker til Gud. Du kan bli medlem allerede i dag ved å sende inn medlemsavgiften, kr 150,- til konto 1503 48 59008. Vi tar også imot gaver. Ditt medlemsskap støtter videre aktiviteter i SAMNOR. Velkommen til SAMNOR! Kontaktperson:

Elbjørg Keyn Lundström (formann) Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Mobil: 99 59 09 81 elbjorg.lundstrom@hotmail.com

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

Hermon Aronsen, Vadsø menighet, ble født 28. desember 1939 og vokste opp i en familie med en stor søskenflokk. Da han var barn, som toåring, var Hermon svært syk. Legene hadde gitt opp, men faren, en mann med sterk tro og overgivelse til Gud, ba for ham og han ble frisk. Selv om han naturlig nok husket lite av sykdommen, så Hermon tilbake til denne hendelsen som en av de mange erfaringene med Guds store omsorg og nærhet. Hermon var militærnekter og ble sendt til Hustad leir utenfor Molde. Der møtte han Ingrid og de giftet seg i 1960 og flyttet så til Vadsø. De var gift i 25 år, og sammen fikk de barna Heidi, Ronny og Frank Ove. Hermon var en snill, men streng pappa. Han hadde sterke meninger, men han evnet også å se at andre kunne forstå ting på en annen måte. Han hadde god humor og likte å få andre til å le og trives. Barnebarna hadde en stor plass hos ham. Han satte stor pris på besøk og ønsket det beste for dem. For ham betydde det også å dele sin tro med dem. Hermon var en dyktig murer og arbeidet sammen med brødrene sine. Broren Gunvald drev firmaet og Hermon var arbeidsleder. Hermon var med å bygge mange av de store byggene i Vadsø. Også Adventkirken var han med å bygge. «Jeg laget gulvet», har han fortalt. Hermon ble døpt i 1979 av Reidar Larsen. Han levde ikke som adventist hele livet, men beholdt sin sterke tro på Gud og leste ivrig i Bibelen og kristne bøker. I 1996 ble han kjent med Tatjana. Noe av det første han gjorde var å kjøpe en russisk bibel til henne. Tatjana og Hermon giftet seg i 1998. Sammen skapte de et gjestfritt og godt hjem. Selv om han ikke gikk til møter i Adventkirken, oppmuntret han Tatjana til å gå i kirken. I 2005 ble han med henne i kirken og fra da av var han sammen med Tatjana regelmessig på menighetens møter og tok aktivt del i menighetslivet. Hermon var glad i mennesker. En måte han viste det på var ved sin gavmildhet. Det er utallige organisasjoner og enkeltpersoner som har fått hjelp gjennom Hermons raushet enten det var til mat, klær eller kristne bøker til utdeling. Hermon arbeidet som murer på en tid da arbeidsmiljø og faren for yrkesskade var ukjent. Som så mange andre hadde det alvorlige konsekvenser for helsa og som gjorde at han ikke lenger kunne leve det samme aktive livet med jakt, fiske og tid på hytta i Skallelv sammen med familien. Det siste året ble Hermon dårligere. Selv om han hadde det vanskelig, fikk han styrke gjennom troen. Han sa: «Gud hjelper meg». Hermon Aronsen sovnet stille inn 21. september 2014. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Adventkirken i Vadsø 2. oktober 2014. Nå hviler han til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. Tom Angelsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Ester Marie Norheim, sovnet inn i troen på sin Frelser 07.juli 2014, 96 år gammel. Hun var nr. 3 i en søskenflokk på 4. Da Ester var 15 år, tok familien også til seg et fosterbarn. Ester ble fort barnets reservemor. Det ble sterke bånd mellom de to, og Liv fortsatte å være Esters «lille venn» hele livet. Ester vokste opp i et adventisthjem, og hun valgte også selv å slutte pakt med sin Frelser. Den 17. september 1935 ble hun døpt av Chr. Tobiassen og tatt opp i Hamar SDA menighet. Ester dro etter hvert til Onsrud Misjonsskole hvor hun også arbeidet for skolegangen. Etter skolen arbeidet hun en stund på Kurbadet i Oslo, det ble også en huspost i byen. Fra høsten 1946 ble det fysioterapistudier ved Skodsborg fysioterapiskole i Danmark. Etter endt utdannelse, begynte hun å arbeide i Damebadet på Skodsborg, og hun ble en svært populær fysioterapeut. Det var mange som kom tilbake gang på gang for å få behandling av henne. Selv om Ester ikke hadde egne barn, hadde hun en stor familie likevel. Hun var en populær og omsorgsfull tante for Solveig, Ingrid, Harald og Kirsten. Mesteparten av livet bodde hun på små rom eller leiligheter på Sanatoriets område, men hjemmet hennes var alltid åpent, og det er mange som har erfart hennes gjestfrihet, spesielt de som gikk på Skodsborg Fysioterapiskole gjennom årene. Esters hverdag besto av pasienter, også på fritiden. Hun elsket Skodsborg og bøkeskogen rundt, og gikk lange turer både før og etter arbeidstid. Selv etter at Sanatoriet ble solgt ut av Adventistsamfunnet, fortsatte Ester å bo og arbeide der. I 1997, da hun var 80 år gammel, ble hun hedret med Dronning Margretes fortjenestemedalje etter over 50 år på samme arbeidsplass. Hun fortsatte å arbeide fram til hun fylte 86 år, da helsa ikke var så god lenger. Da fikk hun en omsorgsbolig på Lions Park i Gamle Holte / Nærum. I 2011 flyttet hun over i sykehjemsavdelingen. De siste årene klarte hun ikke å komme til kirken, men satte stor pris på menighetsmedlemmene fra Nærum menighet som kom og besøkte henne. Den 7. juli falt hun om og døde mens hun gikk innendørs. Undertegnede forrettet i bisettelsen som fant sted 28. august fra Strømmen adventkirke med påfølgende urnenedsettelse ved Fet kirke. Vi lyser fred over Ester Marie Norheims gode minne. Øystein Hogganvik Thorleif Gunnar Larsen, Halden menighet, døde på sykehuset i Trollhättan sabbaten 29. november. Han ble 82 år gammel. Han ble døpt av pastor Melkior Klaussen i 1974 og opptatt i Drammen menighet. Senere tilhørte han Svelvik menighet inntil han ble opptatt i Halden menighet i 2007, etter at han og hustruen, Lillian, slo seg ned i Billingsfors i Sverige i 2005. Thorleif arbeidet mesteparten av sitt voksne liv som industrilakkerer og reparatør. De siste årene før han nådde pensjonistalder, var han ansvarlig for driften av sandtaket i Svelviksand. Det er en kjernekar som nå har gått bort. Han var en snill, rettferdig, storsinnet, hjelpsom og humoristisk mann. Han var glad i menigheten sin, og var aktiv i menighetsarbeid så lenge han kunne. Det betød mye for ham å ta del i menighetslivet. Dessverre ble de siste femten årene av hans liv mye preget av sykdom, noe som skyldtes i de mange årene som lakkerer. Det siste året han levde, var det vanskelig å komme til menighetens møter på grunn av sykdommen. Det ga ham mye tid til bønn. Han døde i Trollhättan etter et kort opphold på sykehuset. Bisettelsen fant sted fra Bengtsfors Pingstkyrka torsdag 11. desember 2014, hvor undertegnede talte trøstens ord for de frammøtte, blant andre mange som hadde kjørt den lange veien fra Drammen-området. Thorleifs siste hvilested vil være i Hurum. Vi ser fram til gjensyn på oppstandelsens morgen og lyser fred over Thorleif Gunnar Larsens gode minne! Terje Bjerka

www.adventnytt.no

95 Astrid Sandholtet, Moss menighet, 2. februar 90 Ole Haavi, Gjøvik menighet, 16. februar Judith Steiner Sirevaag, Stavanger menighet, 17. februar Randi Eriksen Bakken, Stavanger menighet, 26. januar 85 Ruth Myrmo, Sandefjord menighet, 27. januar Kalevi Aarnimetsä, Larvik menighet, 30. januar Sonja Wiik, Oslo, Ulsrud menighet, 1. februar Solveig Håvåg, Bergen menighet, 1. februar 80 Arne Georg Øyre, Bergen menighet, 22. januar Undis Kristine Kirknes, Tønsberg menighet, 9. februar Jytte Solveig Andvik, Oslo, Ulsrud menighet, 16. februar 75 Thorleif Egil Olsen, Sør-Karmøy menighet, 1. februar Eva Mari Kvello, Eidsvoll menighet, 5. februar Anne-Lise Eidså, Oslo, Betel menighet, 6. februar Brith Unni Børvind, Oslo, Ulsrud menighet, 15. februar 70 Jens Fredrik Wold, Harstad menighet, 25. januar Agnes Rigmor J. Svendsen, Mjøndalen menighet, 28. januar Ninni Synnøve Ozer, Sarpsborg menighet, 28. januar Torunn Sælen Stølen, Kristiansand menighet, 28. januar Aina Østraat, Sandnes menighet, 5. februar Rigmor Kristine Jensen, Tyrifjord menighet, 18. februar Grethe Elisabeth Herikstad, Arendal menighet, 19. februar

ADVENT NY T T 1 • 20 15

Annonser Leilighet til leie i Malaga Leiligheten ligger sentralt med 2 minutters gangavstand til togstasjonen El Penillo. Lokaltoget bringer deg raskt til Fuengerola i den ene retningen, og til flyplassen og Malaga i den andre retningen. Kort gangavstand til kjøpesenter (5 min), og ca. 15-20 min gange til stranda. Leiligheten består av kjøkken med spisekrok, stor stue, gang, bad med dusj og 3 soverom (7 soveplasser). Panoramautsikt mot havet, Benalmadena og fjellet. Leiligheten ligger i 4. etasje, med heis. I dette området av Costa del Sol er det massevis av spennende opplevelser. 6000 kr. pr måned for langtidsleie (min. 3 måneder) 2000-3000 kr. pr uke for korttidsleie. Egner seg også for 2 familier. Se Finn.no/ ref.nr. 48371803 Kontakt: Gunn Thomassen tlf. 46473102, Glenn Haugeberg tlf. 97161913

Generalforsamling Syvendedags Adventistsamfunnet, Østnorske Distrikt (SDA-ØND) Styret for SDA-ØND innkaller til ordinær generalforsamling 24. – 25. mai 2015 på Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, Røyse i Hole kommune. Åpningsmøtet søndag 24. mai er kl. 09.00. Generalforsamlingen varer fram til mandag 25. mai kl. 13.00. Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli sendt direkte til de delegerte. I tråd med vedtektene er det menighetene i distriktet som utpeker sine delegerte til SDA-ØNDs generalforsamling. Innstillingsnemnda ledes av Reidar J. Kvinge, lederen for Syvendedags Adventistsamfunnet Den norske union (SDA-DNU), og har sitt møte søndag den 11. januar 2015, kl. 10.00 i Adventkirken på Ulsrud, John G. Mattesons vei 11, 0687 Oslo. Valgkomiteen ledes også av DNUs leder. Følgende dato er satt av til valgkomiteens møte: søndag 8. mars 2015, kl. 10.00 i Adventkirken på Ulsrud, John G. Mattesons vei 11, 0687 Oslo. Reidar J. Kvinge kan kontaktes på e-post: reidar.kvinge@adventist.no

ØSTMARKA SKOLE i Oslo vil fra 01.08.2015 ha ledig: • 100 % lærerstilling (60 % fast stilling og 40 % vikariat): det søkes etter en lærer som bl.a. kan undervise i realfag og/eller musikk. • 50 % lærerstilling: det søkes etter en lærer som kan undervise i bl.a. norsk og matematikk på 1.-4. trinn. • inntil 50 % stilling som spesialpedagog: det søkes etter en utdannet spesialpedagog som også kan utføre administrativt arbeid, om nødvendig. I stillingen kan også inngå undervisning i særskilt norskundervisning. • inntil 85 % stilling som assistent/SFO-medarbeider. Vikariat. Vi søker engasjerte og dyktige personer som: • H ar omsorg for den enkelte elev, setter grenser og er konsekvent • Har gode samarbeidsevner og er fleksibel • Er punktlig og har evne til å ta ansvar der det forventes • Må kunne flytende norsk, både muntlig og skriftlig • Har evne til dialog med foresatte og andre samarbeidspartnere • Er lojal til skolens målsetting, bl.a. gjennom å være et godt forbilde Østmarka er en 1-10 skole som ligger idyllisk til rett ved marka og er en skole tilhørende fire Adventkirker i Osloområdet. Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et internasjonalt miljø blant skolens ca. 90 elever. Hos oss blir du del av et hyggelig kollegium. Den som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge skolens målsetting. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse. Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med rektor pr. epost: post@ostmarka.gs.oslo. no eller ringe 47 97 97 77. Se også vår hjemmeside: www. ostmarka.gs.oslo.no. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. SØKNADSFRIST: 15. FEBRUAR 2015.

Rolf Andvik Distriktsleder ØND

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

VED ADRA NORGE

Malala

Jeg ler. Jeg gråter. Jeg går på skolen. Akkurat som deg? Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. Matteus 7,12

Malala er ei sk jobber for at j desember var prisen. Kan en verden? Malala kan ka alene, men hu blir lyttet til. F snakker, enten eller skolejent Forandring sta nesker som tø mener.

Utenfor

Vennene mine finner på ting, men jeg blir aldri spurt om å være med. De liker å snakke sammen om det de opplever. Det er kjedelig å bli holdt litt utenfor. Hva skal jeg gjøre? Det er en gutt som er 12 år som har skrevet dette til Aftenposten junior. Dette er slik han opplever hverdagen sin. Hva ville du svart? Hvordan kan situasjonen endres? Har du opplevd noe lignende? Skriv til Advent Nytt og fortell!

Den nye gutten

Hver morgen, før de andre kommer, står han alene i skolegården. Han er fra et annet land, og kan nesten ikke snakke norsk. Når han ser på meg, skraper han med skoen i asfalten. Jeg har aldri sett øynene hans, for det er mørkt om morgenen nå, og han ser alltid ned. Jeg vil gjerne bli kjent med den nye gutten. Men jeg er ikke særlig modig av meg. Kan du hjelpe meg, Gud? Torhild Moen

Heisann!

en Dette er barnas eg n ka r He side i Adventnytt. du kje ns Ka alle barn bidra! kt og di e riv sk r le el liker å tegne es m send inn til fortellinger? Alt so iert – og det em Advent Nytt, blir pr i bladet! meste får en plass n@adranorge.no Send til gry.hauge Gry Haugen, eller med post til boks 124, po ADRA Norge, st e. ys Rø 29 35

Jeg blir alltid så nervøs når - vi skal velge lag - når et mattestykke skal regnes fra hodet - når jeg er sammen med folk som kan strikke Hva gjør deg nervøs? - __________________ -__________________

Gåte

Hvilket dyr er flittigst til å resirkulere flasker? (Pant ren)

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Tre personer og en ny klubb Tre fascinerende mennesker og et julebord ble fanget opp på «Reidars Radar» i desember.

arsten Isachsen ble hovedpersonen da avisen Vårt Land delte ut Petter Dass-prisen for 2014 i Oslo Domkirke den 4. desember. Petter Dass-prisen deles ut årlig til en person eller organisasjon som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn. «Karsten Isachsen er folkets talsmann overfor kirken vel så mye som kirkens talsmann i folket», sa sjefredaktør og juryleder, Helge Simonnes, idet han introduserte prisvinneren. Helge Gudmundsen, som var en av de fire andre nominerte til årets pris, sa følgende: «Jeg har aldri møtt en forkynner som er så opptatt av Jesus som Karsten er.» Siv Kristin Sællmann var en annen av de nominerte til Petter Dass-prisen. Det blåste opp til en intens verdidebatt da NRK-profilen ble bedt av sin overordnede om ikke å ha på seg et lite kors av et smykke når hun var på TV som nyhetsanker. Saken reiste en bred debatt om religionens og religiøse symbolers plass i det offentlige rom.

I min samtale med Siv Kristin lot jeg meg spesielt imponere av hennes klare avholsstandpunkt i forhold til alkohol.

Et ungt menneske som med basis i sin kristne tro engasjerer seg aktivt for å gjøre verden til et bedre sted.

Anne Louise Hübert var en tredje person jeg traff på juletilstelningen hos Vårt Land. Hun fikk tildelt Petter Dass-stipendet på 10.000 kroner og går til «et ungt menneske som med basis i sin kristne tro engasjerer seg aktivt for å gjøre verden til et bedre sted». Fra studenthybelen på 12 kvadratmeter har den unge legestudenten bygget skoler, brønner, barnehjem og arbeidsplasser for tusenvis av mennesker i Kenya. De sju siste årene har Anne Louise klart å samle inn sju millioner kroner. «Det

å bry seg om mennesker i nød ligger Guds hjerte nært. Det er dette som er evangeliet», sier ei frisk jente som har dedikert livet sitt til å hjelpe andre. Den nye livsstilsklubben i Mysen ble lansert under et storslagent julebord med 120 gjester på Eidsberg ungdomsskole den 8. desember. Det var fantastisk hyggelig å være spesielt invitert gjest den kvelden. Jeremy Zwiker, Linndis Rasmussen og Simon Karlsson ledet hele arrangementet og delte sine visjoner med entusiasme og begeistring. Like begeistret var ordfører Erik Unaas, som har tatt høyde for at Eidsberg skal bli «landets sunneste og sprekeste kommune». Det arbeidet som Granheimstiftelsen, Matteson Misjonsskole og Mysen menighet nå har startet, kan bli en modell for mange andre entusiaster i Norge som ønsker å gjøre noe til glede for sitt nærmiljø. GODT NYTT ÅR til alle som følger med på Reidars Radar!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.