Adventnytt 2024 01

Givergledens dag Elever ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole ga blomster til ansatte i Hole kommune. Dagen markeres over hele verden. Side 9

Adventnytt

Godt nytt år!

Adventistkirken på Cuba var nylig vertskap for ledere fra ulike kirkesamfunn.

Målet er å dele ut kurver med bibler. Side 27

Nr. 1 - 2024

2

Innhold

Adventnytt 1-2024

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

Side 6

ANSVARLIG REDAKTØR

3

Jesu eftf.

REDAKTØR

4

Aktivitetskalender

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no

5

Det vakre mangfoldet

FASTE MEDARBEIDERE

6

Nyheter

12

ADRA

14

Nyttårshilsen fra unionsleder

PRODUKSJON

15

TVS-kontakten

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell

20

Håpet er den risiko man må ta

KONTAKT

21

Hope Channel: Nærmere Jesus

22

Sunn seksualitet – i et kristen perspektiv

24

Våre tidliger pastorer – del 5

26

To inspirerende gudstjenester i Fredrikstad

27

Adventistkirken på Cuba verskap for Bibelselskapet

28

Vi minnes

29

Vi gratulerer

30

Barnesiden

32

Siden sist

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 20

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 22

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Foto: Atle Haugen

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Det jeg ønsker for [dere], er at [dere] skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så [dere] kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

(Kol 2,2-3)

Leder

Adventnytt 1-2024

Jesu eftf.

Hva er det syvendedags adventister driver med?

Hva er menighetene og virksomheten vår til for?

H

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender ( Apg 1,8).

va har SABUs fotballcup, Skoglis rehabiliteringsvirksomhet, møtekampanjen Det gode liv, ADRAs bistandsarbeid, norskkurs for innvandrere, bruktbutikkene HappyHand og ukentlige bibelsamtaler og gudstjenester til felles som kan si noe om hvilken bransje vi er i?

Når REMA-Reitan åpner en ny butikk, er verken butikkeieren eller kundene i tvil om hva slags butikk det er de skal drive, eller hvilken bransje de er i: De er i dagligvarebransjen. Men hva gjør egentlig kirker og menigheter? Hvilken bransje er vi i?

I den gamle telefonkatalogen havnet vi under «Kirker». Så mange vil nok plassere oss i «kirkebransjen». Men hva betyr så det?

Korset som pryder kirker og logoer, minner om at vi er «Jesu etterfølgere, eller «eftf.» som det het i gamle forretningsvirksomheter. Så hva gjorde han? Hva var hans «mission»?

Da Jesus begynte sin virksomhet, var dette, ifølge Markus­ evangeliet, Jesu selvannonsering for sin virksomhet:

Disiplene, da som nå, skal vitne om Gudsriket og rikets konge slik at mennesker blir grepet av de gode nyhetene og velger å vende om, la seg forandre og bli mer lik Jesus. Den vitnetjenesten skal skje gjennom livet vårt, - om nødvendig, som det er sagt, - med ord.

Så hva er vi som Jesu etterfølgere til for?

Vi er til for å skape forandring! Endre menneskers måte å se verden og tenke på ved å gjøre dem kjent med Jesus. Da vil også verden forandres. En liten bit om gangen.

Vi er i forandringsbransjen, for å si det slik, i mangel av et bedre ord.

EVALUERING Det betyr også at når vi evaluerer virksomheten vår, må det være ut fra målsetningen om å bidra til vekst og forandring. Ved et årsskifte som dette, er det derfor naturlig å stille oss som menighet og enkeltdisipler noen alvorlige spørsmål: – Har vi bidratt til å endre menneskers liv og perspektiv dette året?

– Har vi vokst – personlig og som et fellesskap? Og ikke bare i tall.

«Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Tiden var kommet for forandring! Gudsriket er gode nyheter, så vend om!

Så gikk han rundt og skapte gode nyheter ved å vise dem hvordan Guds rike er. Det snur opp ned på verdiene og prioriteringene våre: De som er fattige i ånden, de ydmyke, de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, de barmhjertige, de rene av hjertet, de som skaper fred og de som blir forfulgt for rettferdighets skyld – det er de som skal arve himmelriket. Ikke de som satset på makt eller rikdom. Han var brutalt radikal: – Elsk deres fiender, sa han.

Tenk hva det ville betydd i verden akkurat nå! Han gjorde syke folk friske. Han ga de nedbrutte håp. Han refset urett og satte undertrykte fri. Han forandret verden ved å forandre mennesker – «ett liv av gangen» som ADRA pleide å si.

Da han etter tre år dro fra dem, ga han dem oppdraget:

Og hva vurderer vi vekst og forandring på? Jo, hvorvidt vi selv, menigheten og verden rundt oss i lokalmiljøet er blitt mer lik Jesus.

Meldingene her i bladet om mennesker som har valgt å bli etterfølgere, er oppmuntrende. Det samme er rapportene fra aktiviteter rundt i hele landet som vitner om iver og vilje til å være med og skape forandring. Men vi trenger å minne hverandre på det som står i begge versjonene av oppdraget: «Se, jeg er med dere» og «Dere skal få kraft». Det er som Den Hellige Ånds medarbeidere vi skal forandre verden. Ikke ved å slite oss ut i egen kraft. Så fatt mot, og gå inn i et nytt år inspirert av Jesus, og del ham med dem rundt deg!

Godt nytt år!

Gå ut og kall flere disipler, eller etterfølgere. Etterfølgere av Jesus, ikke av oss eller av menigheten. Det er underordnet, men forhåpentligvis ikke en motsetning. - Undervis dem så de igjen kan finne nye etterfølgere som holder seg til de verdiene jeg har lært dere, sier Jesus. Slik vinner gudsriket frem, og verden forandres, en liten flik av gangen. En verden preget av Jesu verdier er gode nyheter.

De tolv var ennå ikke helt sikre på hvilken bransje menneskefiskere skulle operere i da Jesus var i ferd med å forlate dem. Så han måtte gjenta det:

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matt 28,19-20).

Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventist-kirken Cornelius, Oslo.

ATLE HAUGEN

3

4

Adventnytt 1-2024

Aktivitetskalender JANUAR 4.

Pastorsamling DNU Zoom

6.

Vision Music Contest (Digitalt)

8.–12.

Basecamp 8

15.

Rektormøte

19.–21.

Vinterfestivalen Lillehammer

26.–28.

Åpen skole TVS

28.

Rektormøte

29.–30.

Skole og barnehagekonferansen

31.

Fagdag for fremmedspråk

FEBRUAR 3.–4.

Foreldrehelg TVS

5.–10.

Inspirasjonsuke TVS

9.–11.

Par Weekend

10.

TVS-dagen

16.–18.

VinterRelation

Menighetskalender JANUAR 6.

Personlig innvielse til Gud

6.

Offer: Distriktenes evangelisering (D)

10.–20.

Ti dager med bønn

20.

Religionsfrihetens dag

FEBRUAR 4.

Bibeldagen

4.

Offer: Det Norske Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt *(C)

11.

Tyrifjorddagen

11.

Offer: Tyrifjord videregående

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Genesaretsjøen eller Dødehavet?

N

år vi ser på kartet over Israel, ser vi to store innsjøer, Genesaretsjøen og Dødehavet. Genesaretsjøen får tilsig av vann fra underjordiske kilder, men hovedkilden er Jordanelven, som strømmer gjennom innsjøen fra nord til sør. Genesaretsjøen er kjent for sin rike fiskebestand som mange får sine goder fra.

Dødehavet, derimot, er kjent for sitt saltholdige vann og som det laveste punktet på vår jord. Dødehavet har bare et lite bekkeløp inn, men er uten noe utløp. Det høye saltinnholdet gjør at det ikke finnes liv her. Etter at vannstanden de siste årene har sunket sterkt, består Dødehavet nå av to separate deler. Nå er det tørt land hele veien. Bare et lite bekkeløp er igjen og sørger for et lite tilsig til den sørlige delen.

Jeg tenker at disse to innsjøene har noe å lære oss om forståelsen av å ta til oss Guds Ord. Jo, Genesaretsjøen har både tilsig av vann, men den har også et stort utløp av vann.

Dødehavet, derimot, har lite tilsig og intet utløp.

På samme måte trenger vi så avgjort et rikt tilsig av åndelig næring for å bli sunne i vår tro. Men vi må også sende videre av det vi har fått, dele med andre. Ellers blir det overfylt og stillestående. Eller det fordamper og skrumper inn slik som i Dødehavet.

Så la oss sørge for både innløp og utløp av livets vann, slik at også andre kan få leske seg av Guds velsignelser.

Rune Olsen, Tønsberg

Gjesteleder

Adventnytt 1-2024

DET VAKRE MANGFOLDET Besøket på kunstmuseet vekket et visuelt bilde i meg da jeg filosoferte litt over menigheten som et maleri.

Jeg følte meg privilegert da jeg gikk derfra den dagen, fordi jeg fikk oppleve at menighetens medlemmer tjente på sin måte og odt nytt år. gjorde en forskjell.

Jeg fascineres av mangfold i naturen, med alle former, Mangfoldet er til stede i menigheten vår, ikke bare når det farger og fasonger. Jeg tenker at på samme måte, gir manggjelder personligheter, livsstiler, teologiske synspunkter og tolkfoldets skjønnhet i menigheten oss alle en mulighet til å bidra, gi ninger av Bibelen, men også i form av vår mangfoldige kulturelle farge og demonstrere et glimt av Guds ulike nådegaver og, ikke arv. minst, barmhjertighet til de menneskene vi møter.

Mennesker tar tilflukt i et annet land, de flytter, reiser og søker Sommeren 2022 besøkte jeg et kunstmuseum på den norske rom for fellesskap og for å møte trosfeller. De søker Guds grønne maleren Nikolai Astrups gård i Jølster, beitemarker, og gjennom dem blomstrer et fantastisk område på Vestlandet. de opp og gir farge til omgivelsene de Astrup (30. august 1880 - 21. januar kommer til.

1928), malte gjennom hele livet levende, Det varmer å komme til en menighet Når mangfoldet i fargesterke malerier som hovedsakelig og bli ønsket velkommen av et godt menigheten tjener skildrer området der han vokste opp og fellesskap, der det er plass og en felles mangfoldet av behov bodde. kultur for hvordan menigheten tar imot Han har blitt kalt ”det grønnes og viser omtanke for mennesker, som utenfor menigheten, mester”, fordi han brukte flere nyanser går utover og overgår våre kulturelle ligger det en gave i evnen av grønt enn de fleste av sine samtidige. forskjeller og bakgrunner. til å tjene gjennom alle Den ofte tilstedeværende grønne bakI Apostlenes gjerninger to var fargene som menighetens grunnen i maleriene hans, gjenspeiler tungemålsgaven et tegn på at evangeliet det frodige området i omgivelsene, og begynte å reise lenger enn til Jerusalem, kunstverk består av. fungerte som et bakteppe for de sterke Galilea og Judea. Det skulle presenteres fargene han brukte på blomster og andre for hele verden og forstås på hjertedetaljer. Astrup regnes som en av de språket (morsmålet) til menneskene største norske kunstnerne. som mottok de gode nyhetene.

Besøket på kunstmuseet vekket et visuelt bilde i meg da jeg Mangfoldet hadde begynt. filosoferte litt over menigheten som et maleri, med farger fra ulike Så la oss begynne det nye året med å feire mangfoldet talenter, gaver og bakgrunner som hviler på Guds nåde, fred og som utgjør en stor del av menighetens DNA, og være stolte av barmhjertighet. alle fargene, alle nyanser, på bakgrunn av Guds grønne nåde, Menigheten er utrolig flott når vi får oppleve at Gud gir rom for barmhjertighet og håp for fremtiden. de fargene han har skapt og dyrket frem, slik at de kan blomstre, folde seg ut og i sin tur vitne om hans rike nåde og barmhjertighet.

Den har plass til alle slags ferdigheter, talenter og bakgrunner som hviler og skinner ut fra Guds grønne nåde.

Når mangfoldet i menigheten tjener mangfoldet av behov utenfor menigheten, ligger det en gave i evnen til å tjene gjennom alle fargene som menighetens kunstverk består av.

Marianne Dyrud er Menighetens DNA består av ulike mennesker som tjener organisasjonssekretær i gjennom den de er, og som er en velsignelse som omgivelsene Adventistkirken i Norge. virkelig kjenner på, har tillit til og ser.

For ikke lenge siden hadde jeg gudstjeneste i en menighet.

Etter gudstjenesten, var det lunsj, og i løpet av lunsjen ble det snakket mange forskjellige språk, og flyktninger fra Ukraina, MARIANNE DYRUD Kongo og innvandrere fra Europa og andre deler av verden blandet seg med nordmenn over et velsmakende fellesskapsmåltid.

Av Marianne Dyrud

Portrettfoto: Emil Gungaard / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

G

5

6

Nyheter

Adventnytt 1-2024

Dåp i Harstad

Dåp i Trøndelag

Av Tom Angelsen / Foto: Frank-Roger Tverfjeld

Av Rolf og Hilde Andvik

Sabbaten 18. november var det festgudstjeneste i Harstad da Julio-Pierre og Katya Tverfjeld ble døpt. De hadde lenge sett fram til dåpsdagen. Før dåpen fortalte Katya at hun har funnet trygghet i troen på Jesus. Familie, venner og menighetens medlemmer gledet seg sammen med Julio-Pierre og Katya.

Etter dåpen samlet vi oss rundt dem i bønn om Den hellige ånds nærvær og Guds fred over dagene som ligger foran. Må Gud være med Harstad menighets to nyeste medlemmer.

Sabbaten 18. november var en høytidssabbat med fullt hus i Trondheim Adventistkirke, da vi hadde både dåp og nattverd.

Rut (Nzamakoska Nyirabatware), en mor fra Frøya, og Laurence Iraguzubiza, en ungdom fra Smøla, ble døpt. Begge har bakgrunn fra FN flyktningene fra Kongo som kom til Norge for litt over to år siden. I tillegg ble Lal (Lalhnehthang Khupno), fra Burma som kom som FN flyktning til Norge for mer enn 10 år siden, også døpt.

Det var et variert program med sang og musikkinnslag, hvor noen fra de mange kongolesere som var til stede, også bidro.

Etterpå var det potluck og sosialt samvær.

Nå høster vi frukter av at vi sendte misjonærer til utlandet.

Nå kommer de til oss og deler sin begeistring over å få være et Guds barn og en syvendedags adventist både med sine egne landsmenn og andre. Språkutfordringene står i kø når de kommer til kirken, men det er ingen tvil om at det er den samme Gud vi tilber.

Vi gleder oss over det fellesskapet vi har i Kristus og de mange land vi representerer som øker vår kontaktflate med andre.

Dåp i Sandnes Sabbaten den 21.oktober ble en høytidsdag i Sandnes menighet idet Anne Marit Ringen ble døpt av pastor Arne Bredesen.

Anne Marit vokste opp i Sandnes de første leveårene. Da hun var fem år, flyttet familien til Oslo hvor de bodde i ett år og deretter til Gol, hvor de bodde i seks år. Far er norsk og mor er fra Brasil, og hun har også en yngre søster. Da de flyttet tilbake til Sandnes i sommer, fortalte hun sine foreldre at hun ønsket dåp i Adventistkirken. Hennes mor har gått på en adventistskole i Brasil, og de har ofte gått i kirken på sabbaten, men der har spørsmålet om dåp ikke blitt tatt opp med henne. Det var virkelig et ønske hun hadde selv.

Anne Marit går i 8.klasse, og hun har et ekte ønske om å være en levende kristen. Gud gir både henne og oss sterke løfter: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3,16) Arne Leknes

Nyheter

Adventnytt 1-2024

Julekonsert i Ulsrud menighet Av Elisabeth Bjarnar En fullsatt kirke hadde møtt opp til den årlige julekonserten på Ulsrud lørdag kveld, 25. november.

Triangelos bidro med mange kjente og kjære julesanger under ledelse av Inger Buttedal Berger og med Tore Sognefest ved pianoet.

Ellers var menigheten sterkt represen-

tert med forskjellige grupper. Fana Vocal Ensemble og Advent Ambassadors bidro med nydelig sang. Anklung (som spiller på et instrument med samme navn,) spilte to fine sanger. Barna i menigheten hadde også et vakkert innslag.

Vi fikk også høre en duett av John Bryan og Christian Ritos, en solo av Inger B. Berger, og et flott stykke på klarinett/piano av Benedicte Wiik og Morten Fjelmberg.

Triangelos avsluttet konserten med den engelske versjonen av Silja Leknes’ fantastiske sang om Immanuel; A light for this world.

Hele konserten ble vakkert knyttet sammen ved lesing av skriften som sammen med sangbidragene ga en dybde og mening som vi kunne ta med oss. Takk for en varm og god stund med Jesus og julebudskapet i sentrum.

Musikk til salmeboken er klar Av Tor Tjeransen Endelig får menigheter lydfiler med akkompagnement til salmeboken.

I flere år har menigheter uten pianist/ organist etterspurt lydfiler med akkompagnement til Adventistkirkens salmebok, Salmer og sanger på veien hjem. Denne uken har de første menighetene fått tilsendt minnepenn med pianomusikk til samtlige 656 sanger i salmeboken.

Det er Hanne Berntsen som har gjort den store jobben med å spille inn alle sangene med det riktige antall vers for hver sang. Det har vært et omfattende arbeid som Hanne har gjort med entusiasme, musikalsk finfølelse og kjærlighet til menigheten.

Filene er tilgjengelige på minnepenn til Adventistkirkens menigheter i Norge.

Menighetene får filene uten kostnad. På grunn av forhold rundt rettigheter til

musikken, blir disse minnepennene ikke tilgjengelige for privatpersoner. Musikken skal kun brukes i menighetenes møter og gudstjenester. Bruken av denne musikken skal rapporteres til TONO gjennom deres digitale rapportløsning. Se veiledning om dette på www.adventist.no under diverse ressurser.

Menighetene bør kopiere filene fra minnepennen til en datamaskin som kan spille av musikken i et passende avspillings­program.

De menighetene som ønsker å få tilsendt en minnepenn med lydfilene, kan bestill dem hos Silja Leknes i Adventist­ kirkens medieavdeling.

Mange av sangene i salmeboken er så gamle at de ikke omfattes av rettighetsbeskyttelsen i åndsverkloven. Musikken til disse sangene blir i nærmeste framtid lagt ut på Spotify. Denne musikken blir da tilgjengelig for alle.

En minnepenn med musikken til de 656 sangene i Adventistkirkens sangbok er nå klar til bruk for menigheter uten pianist.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

7

8

Nyheter

Adventnytt 1-2024

Adventskonsertene i Lofoten

Av Anne-Siri Gustafsson En virvelvind av gode gjensyn, intensiv øving, jobbing, latter, adrenalin og takknemlighet. Vakre musikkopplevelser, god stemning, deilig publikum og et inntrykk av å ha fått del i en velsignelse.

Sånn har helga vært for oss i den lille kirka vår på Leknes. Adventskonsertene 2023 i Adventistkirken som vi hadde forberedt så lenge, ble en virkelighet, og mens de tilreisende musikerne satte kursen sørover, er vi etterlatt med en følelse av

takknemlighet. For folka som kom langveisfra, men like mye de lokale som har stått på for å gjøre dette mulig. Og ikke minst, alle de som kom som publikummere.

Linda Ness og Anne-Siri Gustafsson er begge i arrangements­ komiteen, og tok ansvar for utdeling av billetter et par uker før selve konsertene, noe som er en meget hyggelig jobb.

Etter hvert har faktisk billettutdelingen har blitt en hendelse i seg selv. Til tross for sprengkulde, samlet folk seg på kirketrappa 45 minutter før billettutdelingen for å sikre seg billett! Adventskonserten er svært populær, og for mange en kjær start på førjulstida.

Det tok ikke lang tid før man konstaterte at de to planlagte konsertene kom til å bli fullsatt. Menigheten satte derfor opp en ekstra konsert fredag kveld. Til sammen 360 billetter fordelt på 3 konserter ble delt ut.

Disse konsertene er en viktig brobygger, og er et resultat av deltakelse fra menigheten, frivillige fra lokalsamfunnet, samt tilreisende musikere.

ANDAKTSHOLDERE: Onsdag 10. januar: Liljan Wollan Torsdag 11. januar: Esther Femsteinevik Fredag 12. januar:

Reidar J. Kvinge

Lørdag 13. januar:

Elin Valand Hovden

Søndag 14. januar: Claes Lundström Mandag 15. januar: Rebecca Pawlucki Tirsdag 16. januar: Vidar Hovden Onsdag 17. januar: Lars Dorland Torsdag 18. januar: Victor Marley Fredag 19. januar:

Link og påloggingsinfo til Zoom-møtene: https://us02web.zoom.us/j/6310968054?pwd=emsrU2VYZWliODZLZWM0VCtySEtQUT09 Meeting ID: 631 096 8054 / Passcode: 6rq2Hy

Camilla Gustafsson

Nyheter

Adventnytt 1-2024

En rose til ansatte i Hole kommune Elever ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole ga blomster på Givergledens dag.

Av Tor Tjeransen – Vi vil takke deg for innsatsen du gjør for kommunen vår, sa Kaia Harral og overleverte både en rose og et kort til ordfører Syver Leivestad i Hole kommune tirsdag 28. november. Kaia er elev i åttende klasse ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole og tar valgfaget «Innsats for andre».

– Det er veldig hyggelig å få en slik hilsen, og den tar jeg på vegne av de andre politikerne, sa ordføreren, som forklarte at alle politikerne, i alle partiene og de ansatte på kommunen, gjør det de tror er best for kommunens innbyggere fra de nyfødte til de eldste.

Ordføreren fulgte elevene til mange av kontorene, og over alt ble de ansatte både glade og overrasket over tiltaket.

– Denne takken betyr mye når den kommer utenfra, sa en av de ansatte.

KJØPESENTERET Elevene var også i sving på kjøpesenteret på Vik. De hjalp folk med å pakke varer i kassene, og sammen med andre fra menigheten og bruktbutikken Happy Hand, stekte de gratis vafler til alle som kom

forbi. HappyHand-teamet var også i sving og lot blant annet folk velge seg en gratis bok denne dagen.

I valgfaget «Innsats for andre» skal elevene bli kjent med frivillig arbeid, lære ansvarlighet og se verdien av å gjøre noe for andre. Med tiltaket på Herredshuset i Hole, ønsket de å spre glede blant de ansatte. Det lyktes de godt med.

Elevene hadde i god tid forberedt denne måten å vise giverglede på Giving Tuesday – givergledens dag.

Kaia Harral takket ordfører Syver Leivestad for innsatsen i Hole kommune og overrakte ham en rose og et takkekort som en del av markeringen ved Giving Tuesday – givergledens dag 28. november.

Kaia er en av elevene i åttende klasse som tar valgfaget «Innsats for andre» ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Dagen markeres over hele verden og er en reaksjon mot alle dager i november som handler om forbruk. Den feires derfor etter Black Friday og Cyber Monday.

Fundraising Norge er nasjonal koordinator for arrangementet som ble feiret i 2017 for første gang her i Norge.

Charlotte Arnø Storebakken er nasjonal koordinator for GivingTuesday i Norge. Hun forteller at hensikten med arrangementet er å inspirere andre til raushet og giverglede.

Ansatte i Hole kommune fikk en rose og et kort med takk for innsatsen de gjør for kommunens innbyggere fra elever ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole i anledning Giving Tuesday. Her er tre av kommunens ansatte sammen med en av elevene fra skolen.

F.v.: Flora Aspen, Leila K. Skuland, Eliana Elofsson og Lina B. Altier.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

9

10

Nyheter

Adventnytt 1-2024

Høsttakkefest i Bugården kirke 17. november Av Nina Myrdal / Foto: Jostein Myrdal I det programmet skulle starte, stod det mange folk langs veggene, og det måtte bæres inn ekstra stoler slik at alle fikk en sitteplass.

Dermed var det rundt 300 personer til stede i Bugården kirke som Mokollen skole hadde leid. Anledningen var en skolegudstjeneste i form av en høsttakkefest. I tillegg til elevene og deres familier, var adventistmenighetene som står bak skolen, Sandefjord, Tønsberg og Larvik, invitert til gudstjenesten.

I løpet av programmet fortalte rektor, Tone Olafsson, at elever og lærere hadde brukt lang tid på å øve til høsttakkefesten og at skoledagen før gudstjenesten i all hovedsak hadde gått til general­prøver i den leide kirka. For publikum var det tydelig at elever, lærere og andre ansatte på skolen hadde forberedt seg godt til det varierte programmet. Elever fra 1.-7.trinn bidro med forskjellige musikalske innslag både frisk og flott korsang og en blokkfløytearie. Elevene på 6. og 7. trinn dramatiserte bibel­ fortellingen om den ene spedalske som kom tilbake og takket Jesus etter å ha blitt helbredet.

Kollekten gikk til ADRA. Ungdomsskolen hadde laget en bilde­ presentasjon om hva ADRA er i tillegg til at de hadde intervjuet kommunikasjonsrådgiver i ADRA, Gry Haugen. Ungdomsskolen delte også visdomsord og illustrasjoner om takknemlighet.

I pastor David James’ andakt, ble følgende spørsmål stilt: Hva

er skatten din? Hva har du som du ønsker å gi videre til barna dine?

Han viste oss bilder av typiske ting som vi gjerne vil skal gå i arv, som bunader, familiehytter og annet. Men det pastoren selv er mest takknemlig for i eget liv, er familien og forholdet til Jesus. Og nettopp det siste var noe han ønsket å gi videre – muligheten til å bli kjent med Jesus og de kristne verdiene.

Mot slutten av programmet tok FAU-leder ordet, Thor Sebastian Nilsen, han er også lokalpolitiker i Sandefjord. Han takket lærerne for den store og gode innsatsen som gjøres på skolen hver dag. Alle skolens medarbeidere ble invitert opp på scenen og alle fikk en gave, tre flasker med eplemost fra Gjennestad Gartneri.

Programmet i kirkesalen ble avsluttet med at lærer, Kenneth Sørum, sang og spilte velsignelsen. Deretter var alle som var til stede, invitert til å spise deilig høstsuppe og brød.

På de årlige skolegudstjenestene som alle Adventist­ skolene gjennomfører hvert år, blir vi minnet om hvor mange mennesker som blir berørt av det arbeidet som gjøres gjennom skolehverdagen. Det som skjer på skolen, har stor betydning ikke bare for elevene, men også for familiene deres. Adventistskolene bidrar til at Adventistkirken blir kjent i lokalmiljøet og at vi som kirke får en større bekjentskapskrets.

Nyheter

Adventnytt 1-2024

Teen Forum på Tyrifjord barne- og ungdomsskole

Når troen misbrukes Av Camilla Gustafsson

Av Tiani Præstiin SABU arrangerte i oktober Teen Forum på TBUS. Rundt 85 deltakere møttes, 60 tenåringer og 15 frivillige hjelpere! Det ble en spennende helg med mye innhold, og til tross for noen logistikkutfordringer da vi så antall påmeldte, gleder vi oss over at så mange ønsker å delta på tenåringshelgene våre. Vi håper de fikk et godt møte med både Gud og hverandre, og gleder oss til neste gang.

I begynnelsen av november var Sandnes og Stavanger menigheter så heldige å få besøk av psykologistudent Silje-Maria Jensen som holdt foredrag på Vatneli. Temaet for dagen var ”Når troen gjør vondt verre”, og handlet om åndelig misbruk. Silje-Maria forklarte hva som skjer når noen kan bruke troen sin til å såre andre - hvilke dynamikker som ligger bak, og hvilke konsekvenser det får for dem som utsettes for åndelig maktmisbruk.

Som kirke ønsker vi å være et fellesskap som kjærlig bygger opp i stedet for å bryte hverandre ned, og det er derfor viktig å bli bevisste på hvordan ting vi gjør eller sier kan bidra til det. Takk til Silje-Maria som gjorde oss litt klokere!

Diplom og juleavslutning på språkskolen Språkskolen på Tyrifjord er et gratis språkkurstilbud til alle som ønsker å lære seg norsk i vårt område. Språkskolen har nettopp blitt ferdig med høstens kurs og minst 12 kurselever deltok denne høsten og har fått diplom.

Språkskolen er et viktig tilbud og har holdt på i flere år, kun med en liten pause under korona-pandemien. Jørgen Roland har vært primus motor for tilbudet, men har også med seg andre gode hjelpere fra menigheten.

Foto: Gry Haugen

11

12

Adventnytt 1-2024

12 måneder med ADRA Tilbakeblikk 2023

Tekst: ADRA | Britt Celine Oldebråten

Januar:

Februar:

JORDSKJELVET I TYRKIA OG SYRIA

Mars:

Foto: Adventist Learning Center, Beirut Libanon

UTEN MAT OG DRIKKE, DUGER HELTENE IKKE Mangel på mat kan føre til hodepine og magevondt.

Dette er blant årsaker til at mange barn kommer til Adventist Learning Center i Beirut. ADRA Norge har støttet skolelunsj ved denne skolen siden 2014.

En av mødrene, også hun flyktning, er ansatt for å lage maten.

Når barna får spise, kan de lære mer.

ADRA-JUBILEUM OG PARTNERMØTE I april 2023 markerte ADRA 30 år med et arrangement i Oslo 22. april. Det var hyggelig at representanter for partnerne våre i Etiopia, Mali, Myanmar, Niger, Somalia og Sør-Sudan kunne være med i programmet. Uka før og etter arbeidet gruppen med ny Norad-søknad.

Foto: ADRA Norge

Juni:

EN DYSTER REKORD I juni 2023 kunne vi lese om to nye, dystre rekorder da UNHCR publiserte flyktningeregnskap og rapport om globale trender. Aldri har tallet på flyktninger totalt i verden vært så høyt, og aldri har det økt så mye på ett år som det gjorde i 2022.

108 millioner mennesker på flukt. ADRA gir ikke opp. Behovene er store, men det er også vår vilje og kapasitet.

Foto: ADRA Armenia

Mai:

April:

Foto: ADRA/Britt Celine Oldebråten

KEEP GIRLS SAFE Keep Girls Safe består av forebyggende arbeid i landsbyer, skolestipend til sårbare gutter og jenter, og et beskyttelseshjem for jenter i Nord-Thailand.

Liv Olsens skolestipendfond hjelper mange av dem som er vanskeligst stilt.

Dette bildet viser tre glade studenter som tidligere har bodd på beskyttelseshjemmet. Nå studerer de ved Asia Pacific University, adventistenes universitet utenfor Bangkok. De skal bli sykepleier, lærer og bioingeniør.

6. februar ble Tyrkia og Syria rammet av et kraftig jordskjelv. Over 50 000 mennesker omkom. ADRA var raskt til stede med akutt nødhjelp i begge land, særlig i Syria der vi har hatt hjelpearbeid lenge.

Vi har gitt hjelpemidler til funksjonshemmede barn og voksne.

Foto: ADRA Emergency Response Team

VINTERHJELP I UKRAINA – Alt har brent ned helt til grunnen. Det er ingenting igjen og ingen steder å bo, forteller Alla Turovets, en pensjonist fra Bucha-distriktet i Ukraina. Hun er en av mange som måtte bo under åpen himmel etter at huset hennes ble ødelagt. Hun peker på brente mursteins­ vegger. Det mangler tak, vinduer og dører. ADRA hjelper mennesker som Alla med vinterhjelp denne vinteren.

Adventnytt 1-2024

13

Juli:

August:

INGEN SKAL GLEMMES ELLER ETTERLATES TOFI-samarbeidet i Sør-Sudan (Together for Inclusion), ledet av ADRA, har påvirket regjeringen til å ansette flere med nedsatt funksjonsevne og ratifisere konvensjonen om inkludering av barn med funksjonsnedsettelser i skolen. ADRA jobber med prosjektet på 82 skoler i flere land i sør, og har fått 1 756 barn med funksjons­nedsettelser til å begynne på skolen.

HÅPET ER PÅ SKOLEN Mangel på utdanning gir grobunn for fattigdom og holder fattigdomsspiralen ved like. Men håpet er på skolen! Nelson Mandela sa at utdanning er det mest virkningsfulle verktøyet for å skape forandring. Håpet er på skolen! Det gjelder også her i Norge.

Vi er så takknemlig for samarbeidet med skoler og kirker som legger ned innsats i Hjelpeaksjonen hvert år. Dette er avgjørende med tanke på blant annet egenandelen ADRA trenger til de Norad-støttede prosjektene. Pengene mangfoldiggjøres!

Foto: Ekrehagen skole

MAIMOUNA FRA NIGER FIKK ETTERUTDANNING: «FØRST VAR JEG SKEPTISK TIL HELE IDEEN» – Jeg fikk lov til å begynne på skolen igjen! Jeg skulle lære å bli en lærer for barn med ulike funksjonsutfordringer. Dette forteller Maimouna, en lærer i Niger. Hun forklarer: - I Niger, når et barn ikke kan gå, er blind eller døv, blir de gjemt vekk. De skal ikke synes. De er bare en byrde. Nå har jeg begynt å forstå hvor viktig dette arbeidet for barna er. Nå elsker jeg virkelig å være lærer for barn som har spesielle behov og utfordringer.

Maimuna er lærer for Adiza, jenta på forsiden av Hjelpeaksjonsbladet i år.

ADRA NORGE ER ISO-SERTIFISERT! I ADRA har vi et ønske om at vår aktivitet skal bidra positivt til det globale miljøet. Vi er nå sertifisert innen ISO 14001 og godkjennes med bestepraksis innen miljøledelse og kontinuerlig forbedring på dette feltet. På bildet er prosjektgruppa som jobbet dette fram: Philip Philipsen, Rafaat Kamal, Birgit Philipsen og Monette Indahl.

November:

FIKK YRKESUTDANNING HOS ADRA, NÅ ER HUN ANSATT I PROSJEKTET Naw Shwe (20) tok et yrkeskurs i søm hos Mountain View Adventist Academy (Myanmar) i regi av ADRA i juli 2022.

Hun jobbet som syerske før hun ble ansatt i ADRAs Norad-støttede utdanningsprogram. Nå underviser hun i yrkesfag på samme skole der hun selv var student for bare litt over ett år siden.

Desember:

JULEGAVER SOM HJELPER OG GIR MULIGHETER Vi i ADRA er litt stolte over at julegavekortene våre ikke bare er symbolske gaver. Gaven du gir, går til formålet som er beskrevet i kortet. Tenk at en gave som blir gitt bort i forbindelse med bursdag eller jul her i Norge, blir til rullestoler, skoleutstyr, klasseromsbygg, lærerutdanning, geiter, mat og trygghet! Det er en fin ting.

Foto: ADRA Syria

Foto: ADRA/Britt Celine Oldebråten

Oktober:

Foto: ADRA/Jonathan Telfer

Foto: ADRA/Frank Spangler

September:

14

Nyttårshilsen

Adventnytt 1-2024

NYTTÅRSHILSEN FRA UNIONSLEDER Av Victor Marley

G

odt nytt år!

Nyttårstiden gir rom for refleksjon rundt det som ligger bak, og hva som kommer. I 2020 utviklet DNU en handlingsplan basert på innspill fra medlemmer, pastorer, distriktene og avdelinger. Så handlingsplanen som ble vedtatt på Generalforsamlingen i 2022, er VÅR handlingsplan. I refleksjonen over 2023, vil jeg derfor bruker de tre hoved­ målene i handlingsplanen som ramme for evalueringen.

DISIPPELGJØRING I årene 2017 til 2020 holdt medlemstallet i Norge seg ganske stabilt på 4535 medlemmer. Da COVID kom, så vi en drastisk reduksjon i antall døpte. Det resulterte i at medlemstallet falt til 4469 i 2022. Dåpstallene har gått opp igjen etter COVID, og det ser ut til at vi kan bikke 80 nye medlemmer i 2023. Dette blir i så fall de beste dåpstallene siden 2015. Dette er hyggelig. Vi ser at de fleste som har tatt dåp, enten er unge mennesker, eller folk fra immigrantmiljøer. Det betyr at kommunikasjonen med voksne, sekulære nordmenn fortsatt er en utfordring som vi må jobbe med.

Mediearbeidet blir fortsatt viktig for kontaktskapende arbeid, og i 2023 ansatte vi en ekspert i digital markedsføring og strategi som vil hjelpe oss å navigere i et digitalt landskap.

Vi må bli opptatt av temaer som mennesker er opptatt av i dag. Helse, livsstil og forvaltning av skaperverket er noen av disse temaene. Her har menigheten vår en lang og sterk tradisjon, og det arbeides for å kartlegge hvordan kirken kan bli mer synlig på disse områdene.

Disippelgjøring er ikke bare tall eller kontakter. Det handler også om hvordan mennesker modnes som etterfølgere av Jesus Kristus. SABU jobber kontinuerlig med dette. På tenåringshelgene, for eksempel, følger de en syklus med temaer som skal hjelpe unge å forstå hvordan de kan å leve ut sin kristne tro. Dessverre opplever SABU at det etter pandemien har blitt vanskeligere å få lokale menigheter til å legge til rette for slike helger.

Vi er dypt takknemlige for alle de frivillige i kirkens arbeid. Samtidig trenger vi også å styrke frivillighetsånden. Derfor kommer vi i 2024 til å fortsette å jobbe med Alle engasjert. Alle har noe å bidra med, og når vi samarbeider, vokser vi som disipler.

Hvilke interesser, miljøer, eller talenter har du tilgang til som kan gjøres tilgjengelig for Gud? Undersøkelsen vi gjennomførte i fjor, viste at barnesabbatsskolen ble mest svekket av pandemien. Barnefamilier er den gruppen som har vært tregest å få tilbake til kirkene. Fra unionens side vil vi fremover lansere nytt barnesabbatsskolemateriell som er utviklet gjennom inter­nasjonalt samarbeid. De yngste barna skal få dette tilgjengelig i løpet av 2024. La oss be om at dette kan gi et løft til barne­ sabbatsskolene og også være til hjelp for familier med andakter hjemme.

I tiden fremover trenger vi å engasjere våre unge voksne i kirkens misjon. For å kunne betyr noe for sekulære nordmenn i dag, trenger vi deres kulturelle forståelse og kreativitet. DNU vil derfor støtte initiativer som søker å nå nye grupper. Et eksempel på dette, er SOBAR prosjektet i Oslo, hvor en gruppe unge voksne etablerer en alkoholfri møteplass for studenter og unge i kjelleren til Akersgata 74.

FELLESSKAPSBYGGING Så vil jeg takke for trofast givervilje. Selv i økonomisk vanskelige tider, ser vi at adventister i Norge støtter kirken med tiende og gaver. Det er viktig at vi som er eldre, gir denne vanen videre til neste generasjon og nye medlemmer. De fleste ønsker å bidra til noe de tror på.

Undersøkelsen som ble gjennomført for et år siden, forteller oss at de fleste medlemmer opplever at kirken er opptatt av nestekjærlighet. Dette er godt å høre.

Likevel viser det seg at noen ikke finner venner i menigheten. Andre opplever at vi trenger å håndtere konflikter bedre.

Her har vi et arbeid å gjøre. Sammen kan vi øve oss på vennlighet, godhet, tålmodighet og hva det virkelig vil si å tjene hverandre. Da kan vi også utvikle et fellesskap som reflekterer Guds omsorg for alle.

SAMFUNNSANSVAR ADRA vokser, og det gjør også vår tillitt til ADRA. ADRA er en viktig del av kirkens arbeid. Derfor kan jeg si takk for støtten til ADRA og det arbeidet de holder på med. Takk også til skolene våre og barn og unge som er de ivrigste til å gå ut og samle fra dør til dør.

Skolene våre er viktige bidrag til fellesskapet og signaliserer at vi tar ansvar i samfunnet. Dessverre er regjeringen i ferd med å gjøre det vanskeligere å drive skolene når de ønsker å kutte drastisk i støtten. Jeg tror likevel ikke at tiden for adventistskoler er forbi. Mange ser etter mindre skoler og skoler som er forankret i gode verdier. Skolene våre er i større grad enn før blitt «misjonsskoler» ved at det i mange skoler er blitt færre elever med adventistbakgrunn. Derfor er de viktige medarbeidere i evangeliseringen.

Kontakt­flaten kirken får gjennom skolene, er fantastisk. Her trenger vi et tettere samarbeid mellom skoler og menigheter. Dette ser vi demonstrert gjennom for eksempel arrange­menter som Absolutt.10-ende som har vært viktig for rekruttering til TVS. Ikke alle menigheter har skoler.

Men alle menigheter og adventister bør spørre seg om hvordan vi kan engasjere oss i et positivt arbeid for mennesker og samfunnet rundt oss. Noe av det mest fantastiske jeg har sett de siste par årene, er HappyHand butikkene i Moss og Hole.

Wow! For et positivt bidrag dette er til lokalsamfunnene! Det skaper godvilje og samarbeid med folk og organisasjoner vi aldri ellers ville ha hatt kontakt med.

Jeg avslutter med bønnen som er en del av DNUs handlingsplan, og som vi alle kan be:

Vår Far i himmelen, vi tar imot ditt kall og ber deg om kraft og visdom til å dele Ordet så mennesker kommer til tro. Tilgi oss for lunken kjærlighet og manglende tillit til deg, du som til alle tider er den eneste sanne Gud, verdens skaper og frelser. Gi oss din Ånd så vi elsker deg av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og av hele vårt sinn og vår kraft. Hjelp oss å elske vår neste som du har elsket oss. Åpne våre øyne så vi ser deg, og gi oss mot til å følge deg der du leder. Amen.

ABSOLUTT FLOTT 10 – TVS! For et par uker siden var TVS fylt med liv og energi, da omtrent 100 tiendeklassinger besøkte skolen. Målet med helgen var å gi dem et innblikk i skolelivet, både det sosiale og det faglige.

Tiendeklassingene ble delt opp i grupper, og alle fikk hver sin vert som skulle være med dem gjennom helgen.

Helgen var ikke bare en skoletur, men en mulighet for tiende­klassingene å bli kjent og knytte bånd med nåværende elever og bli en del av felleskapet her på Tyrifjord.

Et lite tilbakeblikk: Torsdag: Ankomst, installere seg på rom, streife litt rundt, kjenne på at dette er en litt uvant og ny situasjon, bli litt kjent med dem man skal dele rom med. Litt program å forholde seg til og kveldsmat.

Fredag: skoledag! Introduksjon til forskjellige fag og linje­ valg. Elevene sirkulerte til de forskjellige ”stasjonene”, det var oppgaver, demonstrasjoner og prat med lærerne. Ellers: sosiale aktiviteter, måltider, og kl. 19. var det fredagskveldsmøte i aulaen. Juliana, elev i 3. klasse, talte, og hun kom med et sterkt vitnesbyrd som berørte de aller fleste i salen. Vi kunne kjenne oss godt igjen i det hun sa.

Sabbat/lørdag: Sabbatsskole, gudstjeneste og sosiale samvær/opplegg. Sabbatsskolen var preget av aktiviteter i aulaen, og gudstjenesten var i regi av ungdomslaget på skolen. De holdt en tankevekkende tale om bønn, og sangvalget var en blanding av tradisjonelle og nye.

Etter middag var det samling i gymsalen, med lek og

moro. Mye latter! Det var fotballcup, tilbud om omvisning i det nye elektrobygget og i helseklassens praksisrom, film og annet.

God stemning! Det så ut som at også de som hadde kommet uten å kjenne så mange, fant nye venner i løpet av dagene. Aktivitetene bidro sterkt til denne positive utviklingen.

Sen kveld i seng, og tidlig oppstandelse søndag. Pakking, frokost, rydding og avreise.

Bak en helg som denne står mange og trekker i trådene, og mange står i fremste rekke og holder i tøylene gjennom dagene.

Alle spiller viktige roller som holder arrangementet i gang. En stor takk til hver og én av dere for at ungdommene fikk en fin helg, og at deres foreldre kunne føle seg trygge på at de ble tatt godt vare på.

Det var en helg full av moro, og vi håper å se så mange som mulig igjen neste skoleår.

Celine Deacon og Kirsten

Russevekking PÅ TVS I år hadde russen en vellykket russevekking med mange gøye aktiviteter.

En tidlig tirsdag morgen, klokka 05.00, vekket russen resten av skolehjemmet. De spilte musikk, slo på gryter, slo plastflasker mot veggene (de hadde fått beskjed om at de ikke måtte banke hardt på dørene,) og skrålte og lo. De klarte å få med seg de fleste fra 1. og 2. klasse opp i aulaen.

Første- og andreklassingene ble delt inn i fem lag og ble sendt til fem poster hvor de skulle gjennomføre en utfordring eller en såkalt «Challenge». Én utfordring var å dytte en stor død fisk med panna over gulvet i gymgarderoben. En annen utfordring var å putte hendene inn i bokser med ukjent innhold. En tredje post handlet om at noen på laget måtte ta på seg en hårmaske av egg, mel og kulturmelk.

Da postløypa var gjennomført, var det en stafett lagene måtte gjennomføre i gymsalen.

En av utfordringene i stafetten var å drikke ingefær­shots. Bortsett fra noen elever som syntes vekkingen var i tidligste og bråeste laget, var det god stemning!

Noe som var ekstra positivt ved russevekkingen, var at også dagelever var med på arrangementet.

Vi er privilegerte på TVS – vi har flotte ungdommer. Russepresten hadde en miniandakt og bønn før de startet med aktivitetene om morgenen. Russen var opptatt av å ta hensyn til elever med spesielle utfordringer og behov, og de hadde brukt lang tid på å velge ut musikk som ikke skulle inneholde uønsket tekst. Fra nyere hjerneforskning, vet vi at tenåringene søker mestringsog spenningsopplevelser fordi dette utløser produksjon av dopamin, et hormon de har litt lite av. Jeg synes det er flott at russen på TVS kan få slike opplevelser blant annet gjennom «uskyldig» russemoro, slik jeg opplevde russevekkingen.

Nina Myrdal og Timon

FRITIDSAKTIVITETENE PÅ TVS: BIBELGRUPPA Et av høydepunktene igjennom uka for flere av oss er bibelgruppa på TVS. Vi møtes hver onsdag kveld på pastorkontoret for å studere sammen. Dette er en gruppe som er åpen for absolutt alle elever, uansett livssyn eller bibelkunnskap. Det varierer litt hvor mange som kommer, men på en god dag er vi mellom 10-15 personer.

I år studerer vi Johannesevangeliet, og vi har som mål at vi bygger vår forståelse på hva teksten forteller oss. Johannesevangeliet ble valgt nettopp fordi her kommer det tydeligst frem at Jesus er Gud. Det åpner opp for mange spennende diskusjoner, betraktninger og spørsmål. Vi streber etter at studiet ikke skal være en forelesning, men at vi sammen kan nå frem til en forståelse for teksten.

Det er inspirerende for oss voksne å se unge mennesker prioritere bibelstudium fremfor mye annet.

Gruppen ledes av Ronnie Oddane med hjelp fra Loelle Tenold.

Mvh Ronnie

NM-KVALIFISERING I VOLLEYBALL, VGS Jentelaget i volleyball kjørte ned til Asker onsdag 22.11 for å spille kvalifiseringsrunder til NM for videregående skoler. Totalt i kvinneklassen var det åtte lag som ble delt i to grupper. I gruppa vår møtte vi Bleiker; Asker og Lørenskog vgs.

Vi spilte korte kamper på ca. 15 minutter hver.

Det startet dårlig, og vi tapte første kampen, men så endte det med seier i neste kamp. I siste kamp ble det dessverre nederlag, som gjorde at vi måtte kjempe om femteplassen. Etter gruppespillet ventet vi i to timer før vi spilte vår siste kamp. Det endte med en seier, og vi havnet dermed på en femteplass. Det var en hyggelig dag hvor vi også ble kjent med både jenter og gutter fra skoler i nærområdet.

Evelyn Nødland

ÅPEN SKOLE FOR 10.KLASSINGER 26.–28. JANUAR Hei! Fikk du ikke vært med på Absolutt TVS i november? Eller har du lyst til å besøke oss en gang til?

Helgen 26.-28. januar arrangerer vi Åpen skole for 10. klassinger.

Det er en kortere utgave av Absolutt TVS, men du vil allikevel kunne danne deg et bilde av hvordan det er å være elev her. Det blir en innholdsrik og sosial helg før du skal bestemme deg for videre skolevalg til høsten. Eller, hvis du var her i november: du vil kunne treffe venner du ble kjent med sist eller tidligere.

Påmeldingen sendes til post@tyrifjord.vgs.no, eller ring 32 16 26 00.

Vi trenger å vite navnet ditt, adressen, og tlf.nr. til deg og din(e) foresatte. Siste frist for påmelding er 18. januar.

Vi gleder oss til å se deg (igjen)!

Hilsen oss på TVS

Rektor har ordet...

NYTT ÅR OG NYE MULIGHETER Mange starter et nytt år med løfter til seg selv, eller nyttårsforsetter, som vi ofte kaller dem. Løftene man gir til seg selv handler ofte om at man ønsker å gjøre noe nytt og annerledes, eller at man ønsker å slutte med en dårlig vane. Nyttårsforsetter er ofte noe man deler, kanskje for at man skal føle seg forpliktet til å gjennomføre det man har sagt. Typiske forsetter er å slanke seg eller å trene mer. Før, da det var vanligere å røyke, var det også mange som bestemte seg for røykeslutt ved nyttår.

Jeg kan ikke huske at jeg har inngått noen avtaler med meg selv i forbindelse med nyttår, men jeg har gitt meg selv løfter som jeg har klart å holde. Jeg er fornøyd med løftet jeg gav til meg selv som femåring, da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle ruse meg. Jeg er også veldig fornøyd med at at jeg og mannen

min for to og et halvt år siden lovet hverandre at vi skulle gå en tur sammen hver dag. Det er lettere å gjennomføre det man bestemmer seg for dersom man har støtte. Jeg hadde nok ikke klart å gå så mange turer, hadde det ikke vært for den fantastiske mannen min som har gått sammen med meg.

Noe av det jeg synes er fint med å være kristen er at Gud har tro på at jeg kan forandre meg. I Bibelen kommer det tydelig fram at Gud mer enn gjerne vil hjelpe meg å utvikle meg som menneske. Det at Gud har tro på at vi mennesker kan vokse, lære og endre oss – gjør noe med meg. Det er flott med en som heier på meg, og det betyr utrolig mye. Det gjør også noe med meg i møte med andre mennesker. Fordi Gud tror at jeg kan endre meg, må jeg tro at han også kan endre og hjelpe andre. I et kristent fellesskap har vi derfor tro på hverandre. Jeg tror dette er en av de store plussfaktorene på en kristen skole, og på TVS. Nemlig; Lærere, miljøarbeidere og andre som tror at elevene har et stort utviklingspotensial.

Nina Myrdal, rektor

Foto: iStock / doidam10

INSPIRERENDE BØKER OM BØNN!

Joe L. Wheeler

Bønnesvar i går og i dag

Forfatteren har samlet en rekke historier om hvordan bønn virker. Noen historier er bare noen få år gamle, mens andre har skjedd for lenge siden.

Kr 199

HEFTET • 200 SIDER VARENR. 3459 ISBN: 978-82-7007-441-9

Helen Lee, redaktør

Karen Holford

viser at Bibelens Gud fortsatt åpenbarer sin makt og omsorg gjennom mirakler.

Noen har et velfungerende bønneliv, mens andre har Tips og inspirasjon for både barn, voksne og eldre til et ak- det litt av og på. Forfatteren tivt bønneliv. Bruker vi ideene er fra Papua New Guinea og vil hverdagen garantert blir mer gir eksempler fra en litt mer preget av bønn og velsignelser. eksotisk setting enn vår.

Mirakler i hverdagen 100 kreative bønneideer for barn Vitnesbyrd fra hele verden

Kr 179

HEFTET • 112 SIDER VARENR. 3435 ISBN 978-82-7007-409-9

Kr 199

HEFTET • 180 SIDER VARENR: 3423 ISBN: 978-82-7007-384-9

Derek J. Morris

Den radikale bønnen

Zuzai Hizoke

Hold forbindelsen

Kr 199

HEFTET • 114 SIDER VARENR: 3488 ISBN: 978-82-7007-473-0

Philip G. Samaan

Slik ber Kristus

Har du følelsen av at bønnene dine møter veggen og spretter tilbake? Hvordan kan dine svake bønner forenes med Kristi kraftfulle bønner?

Kr 99 (Før kr 168)

HEFTET • 115 SIDER VARENR. 3404 ISBN 978-82-7007-346-7

forfatter tidenes yngste orlag! på norsk bokf

Jesus utfordrer alle sine tilhengere til å be en radikal bønn. Radikal bønn skaper radikal forandring.

NY!

Kr 99

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-363-4 94 SIDER • VARENR: 3414

Radikal beskyttelse Roger J. Morneau

Utrolige svar på bønn Guds kraft virker i samarbeid med personer som ber for seg selv og sine kjære. Det er håp, for Jesus er ekspert på de håpløse tilfellene.

Kr 99 (Før kr 138) HEFTET • 96 SIDER VARENR. 2094 ISBN 978-82-7007-199-9

Satan og hans engler er fremdeles virksomme på jorden.

Derfor er det så tvingende nødvendig å velge den radikale beskyttelsen som bare Gud kan gi oss.

Kr 99

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-382-5 97 SIDER • VARENR: 3421

Elias Pel

HELTER med hjerte for barn 9 år gamle Elias Pel har skrevet bok om noen av sine helter. Han har gjennomillustrert boken også, og det er blitt en frisk og fin liten bok mange barn på samme alder vil like. Dessuten går kr 20 av prisen for boken til å sponse to «søsken» han og broren støtter i Afrika.

Kr 99

HEFTET • ISBN 978-82.-7007-535-5 • 32 SIDER • VARENR. 3537

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

20

Intervju

Adventnytt 1-2024

HÅPET ER DEN RISIKO MAN MÅ TA Det var én som ikke lot meg bli i ødemarken. Jeg snublet hjemover, sier Tom Johannessen.

Av Ove S. Berntsen

V

i har alle våre veier å vandre i livets forunderlige landskap. Og noen ganger må vi fortsette reisen uten et skikkelig kart. Kanskje blir veien til når vi går oss vill? Det vet friluftsmannen Tom Johannessen noe om. Han forteller om seg selv: – Jeg har vokst opp i Oslo, i et typisk arbeiderstrøk nær Sinsenkrysset. Det var et godt oppvekstmiljø med svært mange jevnaldrende, og alltid var det mulighet for all verdens aktiviteter. Jeg drev mye med forskjellige former for idrett; det var moro å prøve seg på det meste. Dessuten var jeg svært glad i friluftsliv og brukte Nordmarka flittig, i tillegg til mange fjellturer, med stemningsbilder som ikke så lett blir visket ut av sinnet.

– Jeg var også opptatt av musikk – piano, gitar, skolemusikk-korps. Religiøs aktivitet var ikke utbredt i dette miljøet, selv om noen få, som regel kortvarig, var med i Ten Sing eller lignende...

Tømmerhogger eller lege?

– At jeg startet med medisinstudiet, var litt tilfeldig. I utgangspunktet hadde jeg med min interesse for friluftsliv tenkt å bli forstmann, for eksempel, eventuelt med

en tur over til Canada for å prøve meg som tømmerhogger etter gymnastiden. Men min bestevenn den gangen hadde bestemt seg for å studere medisin, og da hang jeg meg på, jeg også. Det har jeg ikke angret på i ettertid, sier Tom. – Hvilke erfaringer har du som lege?

– Det er mange, siden jeg har arbeidet innen forskjellige fagområder. Etter en tid som allmennlege, har jeg drevet med fysikalsk medisin og rehabilitering, smerte­ behandling og kognitiv behandling og enda mer. Jeg har erfart at selv om vi etter hvert har fått stor medisinsk kunnskap, og kan hjelpe mange, så er det fortsatt svært mye vi ikke vet. Vi ligger langt etter ham som sa: – Vil du bli frisk? Og så ble det slik. I dag tror jeg vi hadde fått til vesentlig bedre resultater dersom vi i større og tydeligere grad hadde hatt med den store legen i våre behandlingsteam. Men dette blir nok litt «kjettersk»” tankegang, all den stund tro og medisinsk viten i vår verden ikke alltid er bestevenner. Kanskje hadde Albert Einstein litt rett da han sa at vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind?

Kanskje hadde Albert Einstein litt rett da han sa at vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind?

EN FLYKTNING SOM VENDER HJEM Som 20-åring møtte Tom en ung dame som hadde vokst opp i et adventisthjem.

– Selv hadde jeg som nevnt, ingen religiøs bakgrunn, og heller intet ønske om å forandre hverken livsstil eller livssyn.

Imidlertid ble jeg etter hvert konfrontert med adventistenes profetiske skrifter og helsebudskap. For en framtidig helse­ arbeider, som også er en nysgjerrig grubler, ble dette veien inn i Adventistskirken.

Jeg hadde deretter noen gode, aktive og

utfordrende år i Betel menighet. Det var et stort engasjement i Akersgaten den gangen, med fokus på alle dimensjoner av adventbudskapet. Fellesskapsfølelsen var sterk, og innsatsviljen stor.

– Men livet tok andre veier…

– Ja, dessverre forsvant jeg selv utover sidelinjen etter en tid, og der ble jeg lenge.

Men det er heldigvis én som ikke lar deg forbli ute i ødemarken for alltid. Flere omstendigheter medførte at jeg for noen år siden langsomt begynte å snuble meg hjemover. Glemte bøker ble åpnet, gamle sannheter fikk etter hvert nytt liv. I en verden hvor man ikke trenger briller for å se at «løgnens far» stadig skaper mer kaos og forvirring, fikk ordet sannhet ny betydning, understreker Tom. EN BOK FOR DEM SOM IKKE TROR Tom har følt behov for å skrive en bok som han har til hensikt å «distribuere» til kjente og kjære, uten å være for pågående.

De fleste av dem er jo mer eller mindre fremmed for kristentroen.

– Jeg håper at alle årene som lege har lært meg å vise respekt for mine medmennesker, uansett hvem de er eller hvordan de er. At jeg kan lytte og prøve å forstå, uten alltid å forvente selv å bli forstått eller at man følger mine råd. Jeg tror jeg er blitt litt mer empatisk opptatt av andres beste, men det kan jo også ha sammenheng med min vei tilbake til den troen jeg forlot for mange år siden. Selv om den nok aldri ble helt borte. Kanskje kan jeg påpeke at «det er bedre å tro at kristendommen er sann, og så ta feil, enn å tro at den ikke er sann, og så ta feil», som Blaise Pascal skriver.

– I en vond og vanskelig verden har det i den senere tid vært viktig for meg å få en bedre forståelse av hva som er sant.

Hva mener Jesus med sitt utsagn om at han selv er sannheten, hva er «innholdet» i denne sannheten, hva forteller den oss om vår eksistens og vår historie både i fortid, nåtid og framtid. Kan man på en enkel måte si noe om dette, slik at det kan være forståelig også for dem som ikke har en viss tro i utgangspunktet?

Adventnytt 1-2024

VEIEN, SANNHETEN OG LIVET – Jeg hadde en diskusjon for en tid tilbake med en venn om det er mulig for oss å få svar på slike spørsmål. Han mente at svaret er nei, og jeg var ikke helt enig med ham. Det finnes én, og bare én sannhet når det gjelder vår eksistens i dette universet.

Derfor stilte jeg noen spørsmål til ham som sier han er sannheten, og svarene ble til min lille udogmatiske «sannhetsbok» – uten noen påstand om at jeg har en fasit.

Mottoet må være at når man leter etter svaret, kommer man nærmere sannheten.

At jeg kan lytte og prøve å forstå, uten alltid å forvente selv å bli forstått eller at man følger mine råd.

– Er det en bibeltekst som er spesielt viktig for deg?

– Det er vanskelig å kvalifisere tekstene.

Verdien er i stor grad situasjonsbetinget.

Himmelen henvender seg til oss der vi er.

Men det er én tekst som på en måte oppsummerer min tro, og det er nettopp Jesu uttalelse: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Det er som om den rommer alt vi blir tilbudt, og alt vi trenger.

– Vi sier at tiden går. Fort! Vi har så å si mer fortid enn framtid..

– Det er sant. Dersom jeg blir spurt om hvordan jeg opplever å bli eldre, har jeg i grunnen enkle svar: Det er i orden! Det er en livskunst å være takknemlig for livet, selv om hastigheten fysisk og mentalt naturligvis avtar med årene. Framtid er at det er muligheter, for vi har et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse. Og håpet er den risiko man må ta.

– Det er sagt at historien er et sorgens kapittel, og i en global landsby får vi en strøm av smertefull informasjon om ondskap og lidelser. Det er langt mellom de gode nyhetene. Bortsett fra de vi selv har fått, og skal formidle til våre medmennesker.

– Ut fra tegn i tiden har vi i alle år forutsagt Jesu gjenkomst som nært forestående.

Tegnene er om mulig tydeligere i dag enn noen gang, og kanskje er vi nærmere enn vi tror? Og derfor ser vi fram til en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Det er kjernen i kristentroen.

21

Nærmere Jesus Av Claes Lundström og Silja Leknes Hører du på podcastene fra Hope Channel? «Bibelstudier» kommer ut med ny episode hver tirsdag med ukas sabbatsskolelekse. «Bibelen på ett år» leder deg gjennom Bibelen med en daglig andakt. 3. januar kommer en ny podcast med tittelen «Nærmere Jesus» hvor du i år vil få en ukentlig andakt hentet fra Lukasevangeliet.

Vår bibelpodd for 2023 – «Bibelen på ett år» – er over for denne gang. Flott å se at så mange har fulgt med gjennom året og lyttet jevnlig til denne podden.

3. januar hadde vi premiere på vår nye podd «Nærmere Jesus». Denne gangen tar vi for oss Lukasevangeliet, og gjennom året gir vi deg muligheten til å komme dypere inn i teksten med en ny episode hver uke. Med dette tilbudet kan du på en lett tilgjengelig måte få del i Guds Ord, også i 2024.

Livets sorger og bekymringer kan drive en kristen nærmere tilliten til Jesus, men det som først og fremst trekker en disippel nærmere Jesus, er når vi ser på Frelserens liv, hans ord og hans kjærlige gjerninger. Det er dette vi ønsker å formidle til deg i året som kommer.

Sett av tid til selv å komme nærmere Jesus og befeste din tro. La årets bibelpodd gi deg muligheten til å komme NÆRMERE JESUS.

Parforhold

Adventnytt 1-2024

SUNN SEKSUALITET – I ET KRISTENT PERSPEKTIV Av Heidi Ranvik

V

i bærer alle med oss vår seksualitet fra vugge til grav, en gave designet av skaperen for samhørighet, nytelse, og det fantastiske å skape nytt liv. Hvordan vi forvalter denne gaven, enten alene eller i parforhold, krever refleksjon. Målet er å utvikle en forståelse som fremmer helhet og helse, uten å skade andre eller oss selv.

I menighetssammenheng har det vært tabu å skulle beskrive seksualitetens innhold, mer enn som gode rammer. Mens vi som kristne har fokusert på et «bibelsk ekteskapssyn» – at sex hører hjemme i ekteskapet, har vi forsømt å diskutere forholdet til kropp og følelser, samt retten til å bestemme over egen kropp. Vi har også unnlatt å adressere hvordan omsorgs- og utviklingserfaringer, samt seksuelle traumer, påvirker følelsesliv, kroppsbilde og seksuell helse.

Som adventister har vi et helhetlig menneskesyn som vektlegger sammenhenger og at relasjonen til Gud og vår neste er sentral. Samtidig har samfunnet gjort seksualiteten til en forbruksvare; grenser flyttes stadig, på måter som har potensiale til å bryte ned integritet, relasjoner og menneskeverd. På den andre siden, har vi i menighetssammenheng tendert til å vektlegge strenge moralske regler, med fokus på synd og skyld, og «pass nå på». Dette har heller ikke vært så bra, og har virket skampåførende for mange.

Tiden synes nå å være overmoden for i menighetssammenheng å snakke mer ærlig om seksualitet, og om hvordan leve sunt og sant i spenningsfeltet mellom de gode idealer og det virkelige livet.

Da seksualitet var tema for et par workshops ved den europeiske ungdomskongressen i Finland i 2022, var det tydelig at det var et oppdemmet behov der ute - det var så fullt i lokalet at mange ikke fikk plass. Videre gikk lederne av Family Ministries i Transeuropeisk divisjon (TED) og Intereuropeisk divisjon (EUD) sammen om å arrangere konferansen «Lets Talk About Sex» ved Friedensau i Tyskland i 2023.

Med SAHAs forestående nordiske helsekongress: «Sunn seksualitet – i et kristent perspektiv», ønsker vi også her i Norden å bidra til et større samtalerom og økt kunnskap om seksualitet i menighetssammenheng.

Med dyktige forelesere fra inn- og utland, både fra Adventistkirken og andre kristne sammenhenger, vil vi i plenumsmøter utforske temaer som «Gud, sex og oss», «Menn og kvinners seksualitet – ulik likhet», «Aktuelle utfordringer i seksualitet», «Verdighet i parforhold» og «Tilknytning og seksualitet». Det vil

være workshops om «Pornography, Shame and Healing», «Women Designed for Pleasure, Yet Lacking It – Healing the Orgasm Gap”, “Biological and Psychological Perspectives on LGBTQ+”, “Seksualitet og singelliv”, “Når grenser krenkes”, med flere.

Helsekongressen er åpen for alle interesserte, både helsepersonell og andre, i og utenfor Adventistkirken. Vi håper å se deg der!

Heidi Ranvik Jensen er psykiater og leder for SAHA Norge.

Foto: iStock / Goran13

22

Adventnytt 1-2024

Annonser

Rosendal skole i Mjøndalen søker ny rektor

Rosendal skole i Mjøndalen søker ny inspektør

Stillingen som rektor/skoleleder ved Rosendal skole blir ledig fra 1. aug. 2024.

Vi søker etter en person som på en engasjerende måte kan lede den videre utviklingen av skolen. Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et flerkulturelt miljø blant skolens ca.

110 elever og 25 ansatte. Rosendal skole er en kristen 1-10 skole som ligger sentralt plassert i Mjøndalen sammen med den lokale Adventistkirken.

Skolens administrasjon består i dag av rektor, inspektør og sekretær.

Sammen har de ansvaret for skolens totale drift og økonomistyring, samt for skolens læringsresultater, både faglig og sosialt.

Stillingen som inspektør ved Rosendal skole blir ledig fra 1. aug.

2024.

Vi søker etter en person som sammen med rektor, kan lede den videre utviklingen av skolen. Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et flerkulturelt miljø blant skolens ca. 110 elever og 25 ansatte. Rosendal skole er en kristen 1-10 skole som ligger sentralt plassert i Mjøndalen sammen med den lokale Adventistkirken.

Skolens administrasjon består i dag av rektor, inspektør og sekretær. Sammen har de ansvaret for skolens totale drift og økonomistyring, samt for skolens læringsresultater, både faglig og sosialt. Stillingen som inspektør er per i dag delt 50/50 mellom administrative oppgaver og undervisning.

Rektors arbeidsoppgaver: • Være en åndelig, administrativ og pedagogisk leder av skolen.

• Respektere og aktivt fremme skolens ideologiske grunnlag som en adventistskole.

• Fremme de til enhver tid gjeldende virksomhetsmål, verdidokumenter og andre styringsdokumenter og bestemmelser fastsatt av skolens styre Ønskelige kvalifikasjoner: • Primært ha skolelederutdanning/ledererfaring fra grunnskolen.

• Alternativt lærerutdanning eller annen relevant pedagogisk utdanning.

• Ha interesse og visjon for adventist-utdanning • Ha god kompetanse innen IKT til daglig bruk.

Personlige egenskaper: • Har en lederstil som preges av gode samarbeidsevner, tydelig kommunikasjon og involvering.

• Arbeid og innsats preges av målrettet struktur, helhet og fremdrift.

• Er engasjert, omsorgsfull og evner å lytte og ta beslutninger.

Personlig egnethet og tilhørighet til Adventistkirken vil bli tillagt stor vekt.

Inspektørs arbeidsoppgaver: • Sørge for at elevene hver dag får det undervisningstilbudet de har krav på, herunder også vikarordningen og spesped-tilbudet.

• Ha medansvar for skolens økonomistyring i tett samarbeid med rektor og styret.

• Ha ansvar for det løpende arbeidet med kvalitetssikring gjennom systemet IK-friskole.

Endelig fordeling av arbeidsoppgavene mellom rektor og inspektør vil avhenge av personenes ulike kompetanser. Ønskelige kvalifikasjoner: • Primært lærerutdanning med interesse for skoleledelse.

• Har interesse og visjon for adventist-utdanning.

• Har kompetanse eller erfaring med regnskap og økonomi­ styring.

Personlige egenskaper: • Er samarbeidsvillig, raus, nytenkende og handlekraftig.

• Er strukturert og opptatt av helhet og sammenheng.

• Har stor interesse og engasjement for barn og ungdom.

Personlig egnethet og tilhørighet til Adventistkirken vil bli sterkt vektlagt.

Vi tilbyr: • Lønn etter avtale.

• En spennende lederstilling i en skole i utvikling.

• Gode støttefunksjoner og mulighet for kompetanseutvikling.

• Aktivt samarbeide med andre adventistskoler.

• Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse.

Vi tilbyr: • Lønn etter avtale.

• En spennende lederstilling i en skole i utvikling.

• Gode støttefunksjoner og mulighet for kompetanseutvikling.

• Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse, jfr. Friskolelova §4,3.

Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med styreleder Lasse Stølen (tlf. nr. 41 30 62 71). Se ellers vår hjemmeside: www.rosendalskole.no.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes skolestyret ved Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen, eller til epost lasse.stolen@gmail.com.

Søknadsfrist: Snarest.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse, jfr. Friskolelova §4,3.

Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med styreleder Lasse Stølen (tlf. nr. 41 30 62 71). Se ellers vår hjemmeside: www.rosendalskole.no.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes skolestyret ved Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen, eller til epost lasse. stolen@gmail.com.

Søknadsfrist: 1. februar.

23

24

Historie

Adventnytt 1-2024

Våre tidlige pastorer, del 5

O. A. JOHNSON, TEOLOG, HYRDE, LÆRER OG FORFATTER Av Trygve Andersen

P

astor O. A. Johnson dukker opp i Norge sommeren 1900 og er leder og pastor her til 1908. Men han er en viktig brikke i adventisthistorien både før og etter det, i USA. Ole Andreas Jensen var ett av i alt 22 (!) barn i utvandrerfamilien Tarald Jensen fra Kristiansand. Faren og hans første kone, Andrea Bergitte, dro til Amerika i 1849. De skal ha fått 10 barn her i Norge, men et par av dem døde som barn. Andrea døde dessverre ikke lenge etter at de kom til Amerika, og barna deres ble da satt bort til andre. Tarald giftet seg imidlertid straks igjen, med en av de unge damene i det norske miljøet, Todne Olsen, og de skapte en ny, stor familie med 12 barn. Ole Andreas var eldst av disse, født i 1851.

Tarald Jensens og tre andre familier fra Kristiansandsområdet, Olsen, Loe og Sørensen, slo seg ned i Oakland i Wisconsin. Disse familiene begynte å holde sabbat rundt 1855, og de dannet grunnlaget for den aller første norskspråklige adventistmenigheten i verden, organisert der i Oakland i 1861. Dette er godt dokumentert i Terje Johannessens store verk om Den skandinaviske adventismens begynnelse & vekst, og også beskrevet i Kjell Helgesens bok om adventismens begynnelse i Norge.

Ole Andreas Jensen, senere Oley Andrew Johnson, var en oppvakt gutt, men det var lite utdanning for barna der i Wisconsin på den tiden. Men han fikk da nok grunnskole til å kunne begynne på teologiutdanning, først ett år på Syvendedags Baptistenes skole, deretter fire år på vår egen misjonsskole i Battle Creek, og så ett år med studier i gresk og hebraisk.

Så han ble pastor, og arbeidet lenge i det skandinaviske SDA-miljøet i Amerika, som takket være John G. Matteson, hadde blitt en betydelig del av adventistmenigheten.

O. A. Johnson giftet seg i 1877 med Sarah Skinner. Hun var som ung jente, blitt

O. A. Johnson med i menigheten etter noen teltmøter på hjemstedet i Wisconsin. De traff hverandre på misjonsskolen i Battle Creek. Jeg fant en artikkel i et SDA-tidsskrift som i stor grad handler om deres kjærlighetshistorie på skolen. Sarah bodde på internatet sammen med en annen Sara med etternavnet McEnterfer, og ifølge artikkelen, som bygger på deres egne dagboknotater, så trodde de rundt dem at det var Sara McEnterfer som var hans utkårede. Det kom som en stor overraskelse da han etter skoleårets slutt plutselig giftet seg med Sarah Skinner. Sara McEnterfer ble for øvrig ikke gift, og vi finner henne igjen som E. G. Whites trofaste personlige sekretær og assistent gjennom 33 år. Hadde Gud en finger med i spillet da Johnson valgte kone? Han trengte Sara McEnterfer til noe annet.

Johnson arbeidet en tid som vanlig pastor, men tok også på seg lederoppgaver i menigheten. Han ble etter hvert konferens­ formann både i Wisconsin og South Dakota på 1890-tallet. Men grunnet hans store interesse for teologien, ble han også kalt til å være lærer og leder på Union College som utdannet skandinaviske misjons­arbeidere på 1880-90-tallet. Han jobbet der bl.a. sammen med Matteson, og han bidro også i utarbeidelsen av Mattesons andre utgave av boken Jesu profetier.

L. H. Christian, som selv var Johnsons elev på Union College, sier i sin bok Sons of the North at O. A. Johnson var en dyktig teolog og lærer, og elevene likte ham svært godt. De prøvde noen ganger å sette ham fast med vanskelige teologiske spørsmål, men klarte aldri det. Og han ga dem alltid fullgode og logisk oppbygde svar.

Så fikk han i året 1900 altså kallet om å dra til Norge for å lede arbeidet her.

Han behersket fremdeles sitt morsmål godt, så språket var ikke noen utfordring for ham. Hans kone Sarah hadde ingen skandinavisk bakgrunn, så for henne var det en større utfordring. Men hun løste det veldig bra, og lærte seg på kort tid norsk godt nok til å lede sabbatsskoleklasser, møter og holde bibelkurs.

Det var vanskelige økonomiske tider i Norge, både generelt og i menigheten, så man trengte nok en god leder som også hadde gode kontakter i Amerika. Og han møtte utfordringer her, mange menighets­ medlemmer slet med økonomien, og menigheten hadde sterke forventninger om tiende og gaver, så en del meldte seg ut på den tiden mens noen reiste til Amerika.

Familien Johnson bosatte seg på Hamar, i leiligheten i Sanglund adventistskole og forsamlingslokale. Han skriver i en rapport i Review i februar 1901 at han med det løste et økonomisk problem menigheten hadde fått med dette huset.

Det var bygget av pastor N. P. Nelsen og den nystartede Hamar menighet, men delvis finansiert av konferensen. I folketellingen i 1900 er han registrert i Akersgt 74, men med merknad om at han egentlig bor på Hamar. Så vidt jeg kan se, så bodde de der under hele oppholdet i Norge. Men det var god togforbindelse inn til Oslo fra Hamar, så det gikk nok greit at mye av jobben var i Oslo.

Han skriver ellers i denne første rapporten at han har vært rundt i hele landet og besøkt alle menighetene i Norge utenom en, og har blitt godt tatt imot. Han skriver også at han på denne rundturen

Historie

Adventnytt 1-2024

organiserte en menighet på noen øyer i nord, og det må vel ha vært på Lille Vandve så vidt jeg kan forstå. Der hadde de allerede en gruppe adventister som hadde hatt samlinger et par år, og de hadde allerede menighetsskole, men menigheten var ikke formelt organisert. Det ordnet altså O. A. Johnson i november 1900.

Han skrev også i rapporten at han nå skulle starte en offentlig møteserie i Oslo, der han allerede hadde syv personer som ventet på dåp. Han skriver ellers mye om helsearbeidet som er i gang i Oslo, Bergen og Hamar.

Johnson var konferensleder i Norge frem til 1908, men han hadde også tid til vanlig pastortjeneste. Jeg ser av menighets­protokollene fra den tiden han var her, at særlig i Oslo fikk han anledning til å føre et betydelig antall mennesker frem til dåp. Utenom offentlige møter, holdt han i årene 1901 til 1903 en bibelskole på kveldene i Betel, hvor mange deltok, både menighetsmedlemmer og folk utenfra. Han utarbeidet egne leksehefter til dette bibelkurset, i alt 76 lekser, som i 1904 også kom ut i bokform. En ny og omarbeidet versjon av dette kom ut i 1908 med tittelen Veiledning i Bibelstudium.

Alle mine fire besteforeldre, Guri og Olaf Andersen, og Klara og Johan Johansen, ble døpt av O. A. Johnson i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet. Og jeg har bøker av O. A. Johnson etter dem i min hylle. De har sikkert vært med på den nevnte bibelskolen hans, for jeg finner boka med veiledning i bibelstudium.

Ellers var det på denne tiden kolportørkurs flere steder i landet. Om kurset i Oslo skriver Johnson: «Elevene leser flittig og gjør selvfølgelig all den fremgang som kan forventes under omstendighetene. Som regel kolporterer de et par timer hver dag med større eller mindre hell, og dette gir

Tarald og Todne Jensen

dem en god erfaring». Han var selv en av lærerne ved kurset.

Johnson var med på oppstarten av et felleskirkelig prosjekt her i landet da «Dissentertinget» ble organisert i 1902/03.

Dette var en samling av ledere fra de forskjellige kristne menighetene i Norge utenfor statskirken, og det ble et viktig organ som arbeidet overfor myndighetene for religionsfriheten her til lands. O. A. Johnson møtte for adventistene på de forberedende samlingene, sammen med John Lorntz som arbeidet på forlaget. Så ønsket nok ikke adventistene å være regulære medlemmer i dette forumet, grunnet sitt syn på økumenikk, men Lorntz fortsatte å møte der som en slags observatør, og fungerte egentlig som regulært medlem og påtok seg både ansvar og oppgaver i mange år.

Johnson var ellers svært aktiv med å skrive mens han var her, både i våre blader, som han var medredaktør for, og bøker og hefter. I Norsk Bokforlags oversikt ser jeg en bok om «Dåpen» i 1901, og et hefte om «Herrens dag» samme år. I 1906 kom tre små bøker om «Bibelens inspirasjon», «Mormonismen avsløret» og «Profetiens ånd». Og i 1907 kom også tre mindre bøker om «Kristi guddom», «Tungetalen» og en «Kortfattet verdenshistorie fra Skabelsen til Grækenland».

Etter at han dro tilbake til Amerika igjen, ga han ut en større bok med oversikt over våre trospunkter, Bible doctrines, en fyldig og god oversikt over vår tro og lære.

Han underviste da i teologi ved Walla Walla college, og skrev denne boka til sin undervisning.

O. A. Johnson og hans kone Sarah hadde to sønner, Roy f. 1881 og Harry f. 1883. Harry var med til Norge, men reiste tilbake til Amerika i 1902, sammen med broren som

Foran: Sara Skinner og Sarah McEnterfer

da også hadde vært her i Norge en kort tur.

De hadde begge fått utdanning på Union College hvor faren altså var lærer. Men de gikk andre veier, utenfor menigheten, til farens fortvilelse. Men i en samtale med E. G. White skal hun ha beroliget ham og sagt at han ikke skulle være engstelig for dem, for hun var blitt vist at de ville begge komme tilbake til troen og menigheten.

Johnson opplevde ikke det mens han levde, men det skjedde senere at begge brødrene kom inn i SDA-menigheten igjen.

Roy ble for øvrig en meget fremgangsrik forretningsmann i oljebransjen. Han refereres i et av våre blader på at han skal ha forsvart trofastheten mot Guds løfte om tienden i profeten Malaki, ved å henvise til at folk som Rockefeller, Colgate, Penney, LeTurneau, Kraft, og ham selv, alle hadde blitt rike gjennom trofast tiendebetaling.

«Mange av nasjonens største formuer har blitt bygget av kristne som i sin ydmyke ungdom begynte med å betale tiende», sier han.

O. A. Johnson døde i 1923, og er begravet på Rose Hill kirkegård i Oklahoma. Kona Sarah døde av hjertesvikt noen år tidligere, i 1915.

_______________ Kilder: Terje Johannessen: Den skandinaviske adventismens begynnelse & vekst.

Kjell Helgesen: Da ADVENTISMEN kom til NORGE L. H. Christian: Sons of the north.

Karl Abrahamsen: Norsk Bokforlag 100 år.

Aviser og bøker i Nasjonalbiblioteket på nett.

SDA-tidsskrifter på Adventist Archives på nett.

Evangeliets Sendebud og Missionsefterretninger, 1900-1908.

Folketellinger og kirkebøker etc. på Digitalarkivet på nett.

Dissentertinget 1903

25

26

Historie

Adventnytt 1-2024

TO INSPIRERENDE GUDSTJENESTER I FREDRIKSTAD Av May-Britt Heiberg Prøis

B

ønneuken i Fredrikstad menighet fikk en fantastisk åpning. Vi var så heldige å få besøk av orkesteret Samnor, ledet av Eldbjørg Lundström. De har besøkt vår menighet tidligere, men det har gått en stund siden sist. Orkesteret har hatt 25 års jubileum. Det er utrolig at våre menigheter rundt om i landet har så mange dyktige musikere.

Samnor var ikke fulltallig, men for oss ble opplevelsen slett ikke forringet av den grunn. Orkesteret gledet oss med vakker musikk, inkludert solostykker med klarinett, trompet og fiolin. Det var fantastisk å kunne lytte til alle de vakre tonene!

Menigheten fikk være med på å synge flere lovsanger. Det var fantastisk å kunne synge ut til Guds ære sammen med orkesteret. Tankene gikk til hvordan det vil bli å synge lovsanger i himmelen.

Menighetens pastor, Claes Lundström, delte livets ord med oss, slik at vi fikk gleden av å fylles med Guds ord både gjennom ord og toner.

Etter gudstjenesten var vi samlet i

kirkens underetasje til kirkekaffe hvor det ble et hyggelig sosialt samvær.

Vi håper at Samnor tar turen tilbake til vår menighet for igjen å glede oss med sin vakre musikk.

Den 25. november fikk Fredrikstad menighet besøk av Nina og Jostein Myrdal.

De gledet oss med å lede ut i en interaktiv familiegudstjeneste de hadde gitt tittelen Hjertets avtrykk. Temaet ble hentet fra 1 Kor 13.

Da de startet talen, fikk alle barna komme frem for å sette sitt håndavtrykk i et rødt hjerte. Det ble også slått opp en rød hjerteparaply. Barna var engasjerte og nysgjerrige på hva som skulle skje videre.

Det ble snakket en del om at vi alle setter våre avtrykk, og på hvilken måte. Barna og vi voksne fikk mulighet til å komme opp for å ta en menneskefigur og sette på en

tavle. Dette mennesket var en vi ønsket at det ble bedt for.

Jostein ba for alle. Barna delte også ut karameller til menigheten med forskjellige farger. Karamellenes farge symboliserte noe vi skulle reflektere over å dele med sidemannen. Det handlet om en sang som forteller om Jesu kjærlighet, om noe du har gjort for å glede andre, om noen som har vist deg kjærlighet, eller et bibelvers/ bibelfortelling som sier noe om Guds kjærlighet.

Tradisjonen tro hadde vi årets førsteklassinger og 5. klassinger fremme på podiet for å få en hilsen fra menigheten. Tre førsteklassinger fikk aktivitetsbok, og fire femteklassinger fikk Bibel. Vi spurte barna om de trodde menigheten var glad i dem, og det nikket de positivt til. Så spurte vi menigheten om de som var glad i barna ville reise seg, og det var hyggelig for barna å se at de er høyt elsket. Så ba vi for barna i menigheten. Vi kan ikke vise barna nok hvor mye de betyr for oss.

Etter gudstjenesten var vi samlet i kirkens underetasje hvor vi spiste og hygget oss. Virkelig en gudstjeneste og en sabbat som engasjerte alle, og gav oss viktige ting å tenke på. Takk til Nina & Jostein.

Vi vil gjerne ha flere slike besøk!

Nyheter

Adventnytt 1-2024

27

ADVENTISTKIRKEN PÅ CUBA VERTSKAP FOR BIBELSELSKAPET

P

å Cuba er antallet kristne fordoblet på ti år.

Syvendedags Adventistkirken i Artemisa, 70 kilometer vest for Havanna på Cuba, var nylig vertskap i dette området for ledere fra ulike kirkesamfunn for å sette i gang et bibelutdelingsprogram i regi av Bibelselskapet på Cuba. Målet er å dele ut kurver med bibler til familier gjennom prosjektet «Bibelkurver».

I mange år var det Bibelkommisjonen på Cuba (Comisión Bíblica) som var den eneste juridiske enheten som kunne importere og distribuere bibler i landet.

I september 2023 ble Bibelselskapet på Cuba vedtatt formelt organisert, og det er Bibelselskapet som nå har enerett til å importere og distribuere Bibelen til de 80 kristne kirkesamfunnene på øya.

etter bibler. Et behov som det er svært vanskelig å dekke på en tilfredsstillende måte.

«Det er fortsatt medlemmer av kirken vår som kommer til oss og ber om en bibel», forteller pastorene i den lokale Adventistkirken.

«Men vi må fortelle dem at vi ikke har noen bibler å gi dem.»

Pastorene vet at biblene som allerede er delt ut, blir flittig brukt av medlemmene.

«Hver dag er det mennesker som kommer nærmere Herren fordi vi gir dem en bibel i hendene. Derfor kommer ikke biblene vi mottar fra Bibelselskapet, til å samle støv på kontoret. De skal deles ut.»

Jesus Tapanes Monet, sekretær, Vestkonferansen, Cuban Union Conference, ønsker Bibelselskapet på Cuba og representanter for andre kristne trossamfunn velkommen til Syvendedags Adventistkirken i Artemisa.

VEKKELSE Som alle andre menigheter på Cuba, opplever også menighetene i Artemisa vekst og vekkelse. Det forteller pastorene i Adventistkirken: «Folk søker etter sannheten, etter det som virkelig er sant. Gud velsigne dere for det arbeidet dere gjør, slik at ’jorden kan fylles med kunnskap om Herren’ (Jesaja 11,9).

«Når vi bruker tid på Bibelen, bruker vi tid på Herren.»

Alain Montano, generalsekretær i Bibelselskapet på Cuba, er godt kjent i alle kirkene på Cuba. I Syvendedags Adventistkirken har han en helt spesiell tilknytning: «Jeg husker godt bestemoren min, hun var adventist. Hun hadde alltid en bibelfortelling i ermet. ”Kom inn på kjøkkenet og sett deg på fanget mitt, så skal jeg fortelle deg en historie», pleide hun å si.

I løpet av det siste tiåret har antallet kristne på Cuba doblet seg og utgjør nå 60 % av en befolkning på 11 millioner.

I september besøkte representanter fra Det Norske Bibelselskap Cuba da den formelle opprettelsen av Bibelselskapet på Cuba ble vedtatt. De besøkte også flere kirker på Cuba, der det er stor etterspørsel

SEPTEMBER ER BIBELENS MÅNED Foran i Adventistkirken hjelper en gutt som heter David til med å lage stabler med barnebibler og kristne barnebøker som skal deles ut til familier. For Alain Montano er det et vakkert syn.

«Jeg elsker Bibelen», sier Alain.

I september feirer kristne på Cuba

Alain Montano, generalsekretær i Bibelselskapet på Cuba, med en kurv fylt med «Biblia Familia» og andre kristne bøker da han beskrev utdelingsinitiativet «Bibelkurver» under et arrangement i Syvendedags Adventistkirken i Artemisa på Cuba 25. september 2023. Foto: Hans Johan Sagrusten/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0). bibelmåneden. Den 28. september 1569 ble den første komplette Bibelen på spansk utgitt i Basel i Sveits. Reina-Valera-oversettelsen feires over hele den spansktalende verden.

«I mange år har kirken på Cuba ropt til Gud om bibler», sier Alain Montero.

«Gud har aldri glemt denne bønnen», sier han med tårer i øynene.

«Herren svarer i sin tid og sender mennesker til oss, og det gjør han også i dag gjennom bibelvenner i Norge.»

For ti år siden besøkte jeg Adventistkirken i Santiago, øst på Cuba. Den gangen så pastoren meg rett inn i øynene og sa: «Jeg kunne ha delt ut 1500 bibler på én dag til kristne som ønsker seg en bibel, men som ikke har noen.»

«Denne pastoren sier det samme i dag», sier Alain. «Han sier fortsatt at han kunne ha delt ut 1500 bibler på én dag.»

Så snart inspirasjonsmøtet i kirken var over, begynte kirkemedlemmene å dele ut de verdifulle bøkene. I løpet av kvelden fikk Alain Montero flere meldinger og bilder på telefonen av glade familier som nettopp hadde mottatt bibelkurvene sine.

Foto: Hans Johan Sagrusten/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Hans Johan Sagrusten, bibelbrukskonsulent, Det Norske Bibelselskap

28

Vi minnes

Adventnytt 1-2024

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Ellinor Hofseth ble født på Myre i Vesterålen 1. april 1949. Det var trange kår og familien stor. Derfor måtte hennes mor overlate omsorgen for Ellinor til en tante og onkel i Myre.

Hun hadde likevel kontakt med søsknene sine. Den yngste søsteren, Odny, forteller at hun og Ellinor gikk på søndagsskolen sammen.

Da Ellinor var ferdig med Framhaldsskolen, dro hun til Narvik for å ta husmorskolen. Etter dette reiste hun til Oslo og begynte å arbeide på Menighetssøsterhjemmet. Så kom hun til Kurbadet der hun arbeidet en stund. I løpet av denne perioden gikk hun på møtene til evangelist David Lawson og ble døpt.

Etter hvert reiste hun tilbake til Nord-Norge og begynte å arbeide på «Fileen», hvor hun ble til hun dro til Riarhaugen aldershjem. Dit kom også Roald Hofseth som kokk. Han ble der i syv år før han flyttet til Tyrifjord videregående skole. Et halvt år senere kom Ellinor etter. Den 27. juni 1993 ble de gift i Hønefoss Adventistkirke. De ble et par år på Tyrifjord, men så gikk reisen til Sandefjord der Roald ble kjøkkensjef på Mosserødhjemmet. Ellinor fikk også arbeid på Mosserød. Her arbeidet hun til hun ble syk, ett år før hun skulle gå av på pensjon. De bodde i Sandefjord til 2015, Så flyttet de til Hem. Helsen til Ellinor var ikke god. I 2015 ble hun diagnostisert med Parkinson demens. Hun kom på forskjellige sykehjem i Larvik, Stavern, og Tjøllingvollen. Til sist kom hun til Mosserødhjemmet i november 2022. Der sovnet hun stille inn den 20. august.

Ellinor blir beskrevet som en person med godt humør. Hun var også ivrig opptatt med Dorkas og forskjellige hjelpesendinger til bl.a.

Russland og Latvia.

Elinor tok ivrig del i Hjelpeaksjonen. Hennes misjonsiver var stor.

Hun var alltid med når det skulle deles ut traktater og bøker. Men nå er det over. Ellinor hviler til Jesus kommer for å hente sine. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Sandefjord der undertegnede forrettet.

Tore Wollan

Arne Ole Lie, Stavanger menighet, er død, 89 år gammel. Han var sønn av pastor O.S. Lie og hustru Hanna. Siste tjenestested for pastorfamilien var Stavanger, og der traff Arne sin hustru gjennom 64 år, Berit. De giftet seg 4/759, og ble foreldre til Ingunn, tvillingene Kenneth og Glenn og Sandra.

Arne var filolog fra UiO, og mens han studerte i Oslo, ble han døpt av pastor T. Fønnebø 11/5-57. Senere flyttet han med familien til Stavanger, og ble opptatt i menigheten der 1/3-59.

Undertegnede ble kjent med Arne og hans familie som pastor for menigheten mellom 1978-82. Arne var et solid, arbeidsomt anker, Berit var organist og korleder, og barna var med og beriket menigheten med sang og musikk. Kirken vår var helt ny, og mye dugnadsarbeid var påkrevd. Arne bidro da trofast med malerarbeid. Han var ansatt på St. Svithun VGS, og der sto han på til fylte 70 år. Han var svært godt likt, både av lektorkolleger og elever. Og han elsket sitt arbeid. Ellers sang han i Stavanger domkor og underviste på Aftenskolen, Friundervisningen og på Hotellhøgskolen. Arne satte varige spor etter seg både i byen og menigheten.

Arne var en lun, trivelig og stimulerende person. Han grep ikke ordet først, men når han snakket, var det gjennomtenkt, saklig og gjerne med ulike lag av betydning. I minnestunden ble vårt gode inntrykk av Arne som person forsterket. Han hadde ledet en velfungerende familie på en kjærlig og omsorgsfull måte, og hans mantra hadde vært: «Sikkerhet og trygghet fremfor alt!»

Vi fikk også nyte god musikk. Berit og Kenneth spilte en piano- og celloduett og Sandra fremførte en pianosolo. En verdig avslutning på Arnes gravferd.

Begravelsen fant sted på Tjensvoll vakre gravlund, hvor undertegnede talte og forrettet. Familien gjorde stunden til en minnerik opplevelse: I tillegg til at de fire barna delte livsminner med oss, fremførte barnebarnet Vårin en bratsjsolo og Kenneth en blokkfløytesolo. I familiegraven hviler Arne sammen med sine foreldre til oppstandelsens herlige morgen.

Fred med Arne Ole Lies gode minne!

Lasse Kolstad

Åsmund Knutson Aukland ble født i Oslo den 12. mai 1933. Som barn, og under krigen, flyttet familien flere ganger, og Åsmund måtte begynne på ny skole. Han beskriver seg selv som en liten svekling som ikke slo fra seg når han ble utfordret. Han ble mobbet hver dag. Speiderarbeid og turer i skog og mark ble det beste han fikk være med på.

I russetiden oppdaget han at klassevenninnen, Ruth, var ei nydelig jente. Etter russetiden ble det først militærtjeneste. Så dro Åsmund til universitetet i Glasgow for å studere til sivilingeniør. Under studietiden der, fikk Åsmund brev fra Ruth som da var i Sveits. De fortsatte med brevveksling.

Også frieriet gikk med brevpost. Svaret var JA, og de giftet seg den 24. januar 1959. Datteren Toril kom til verden i 1961, og dette gjorde at familien begynte å lete etter et åndelig hjem.

Yngvil kom til i 1962 og Kristoffer i 64.

Da hadde de kommet i kontakt med Adventistkirken, og i 1964 ble de døpt og tatt opp som medlemmer.

Fire år senere ble Åsmund bedt om å bli preseptor på Tyrifjord høyere skole. Han sa opp den gode stillingen han hadde, og familien dro til THS. Etter THS, gikk han tilbake til forskningen. Åsmund har hele tiden vært en forsker, også når det gjaldt religion. Interessen for Israel var stor.

Dette brakte ham i kontakt med «The Congregation of Yaweh». Han trakk seg tilbake fra Adventistkirken og ble pastor i denne menigheten. Åsmund var en aktiv mann.

Han var blant annet med på å starte foreningen «Med Israel for Fred». Han var også engasjert i politikken og ble formann i Senterpartiet på Ringerike.

I 1998 gikk Åsmund av med avtalefestet pensjon, men forble aktiv i eget konsulentfirma.

Hans åndelige reise var imidlertid ikke over. Sist sommer tok han kontakt og ønsket å bli medlem i Adventistkirken igjen. Han ble derfor tatt opp som medlem i Hamar menighet.

Begravelsen fant sted fra Våler kirke den 28 september. Vi lyser fred over Åsmund Knutson Auklands minne.

Tore Wollan

Nyheter

Adventnytt 1-2024

29

Ledige stillinger ved Rosendal skole Det blir sannsynligvis 1–2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.24. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistkirkene i Mjøndalen, Skotselv og Kongsberg. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i alle de tre Adventistkirkene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet.

Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i flere fag både på barne- og ungdomstrinnet. Skolen trenger også en ny vaktmester med allsidig praktisk bakgrunn. Vaktmester må også regne med å undervise i sløydforming.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistkirken vil bli vektlagt.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor, tlf. 32 87 75 76 eller på epost: grethetrolsrud.johansen@rosendalskole.no Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

95

Arne Odd Eidså Gudbrandsdalen menighet, 17. januar

90

Marit Helene Berglund Strømmen menighet, 21. januar Reidun Liv Marie Aronsen Halden menighet, 6. februar

85

Oddvar Sigmund Ranvik Sarpsborg menighet, 13. januar Elly Rokkones Bergen menighet, 20. januar Terje Johan Solbakken Fredrikstad menighet, 20. januar Astrid Karin Holstad Mysen menighet, 2. februar Elsa Dragset Tromsø menighet, 5. februar Ragnar Lorents Bergesen Bergen menighet, 7. februar Synnøve Marie Ursett Mosjøen menighet, 9. februar

80

Asbjørn Breiby Trondheim menighet, 11. januar Bjørg Fredny Falch Jakobsen Bø menighet, 26. januar Jan Egil Bruvik Lillehammer menighet, 26. januar Hulda Jensen Skotselv menighet, 26. januar Marit Bjerka Sarpsborg menighet, 27. januar Rita Hals Gentekos Kristiansand menighet, 29. januar

75

Gunnar Jørgensen Tyrifjord menighet, 13. januar Torill Synnøve Nordahl Tyrifjord menighet, 19. januar Steinar Andersen Mjøndalen menighet, 27. januar Kathleen Sagmo Bergen menighet, 30. januar John Urban Ringstad Bergen menighet, 9. februar

70

Inger-Lise Wollan Oslo, Betel menighet, 13. januar Berit Kleiven Bergen menighet, 16. januar Inger Lise Nymoen Skattør Asker Bærum menighet, 27. januar

Søknadsfrist er 15. februar 2024.

Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Ledig stilling i ADRA ADRA søker erfaren og dedikert regnskapsfører/controller som vil være en nøkkelperson i vår økonomiavdeling. Dersom du har solid erfaring innen regnskap og økonomistyring, og samtidig ønsker å bidra til å gjøre en positiv forskjell i verden, er kanskje dette jobben for deg?

Arbeidsoppgaver er blant annet regnskapsføring, lønnskjøring og rapportering. Samarbeid med andre avdelinger er viktig for å sikre en helhetlig økonomistyring og informasjonsflyt.

Dine kvalifikasjoner bør være Bachelorgrad i økonomi, regnskap, samt relevant erfaring som regnskapsfører. God kjennskap til norske regnskapsstandarder, skatteregler og arbeidsrett er viktig.

Stillingsannonsen i sin helhet leser du her: https://www.adranorge.no/2023/11/regnskapsforer-controller/

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi gratulerer

Hei på deg! !

Vi vil gjerne høre fra deg skrive? r elle der bil ta ne, Liker du å teg Har du en hobby? en! hva du tenker på for tid rne gje l Fortel o. e.n org an adr Send til gry.haugen@ ADRA. Barnesiden leveres av

barnesiden Bettinas drøm i januar

Dette året vil jeg Fortsette å spille fotball Gå på speideren Være litt hyggeligere med hun slitsomme i klassen Lese tre hele bøker Tegne mer, og kanskje male Strekke hendene i været hver morgen og hoppe ti hopp Skrive og tegne dagbok Begynne å pusle puslespill Lære meg å hekle Bruke stemmen til å synge eller si fra hvis noen blir dårlig behandlet Kan du fortsette lista med nyttårsbestemmelser?

BI – BE – LEN BI – i gamle dager betydde ordet bi å vente BE – betyr å snakke med Gud LEN – Du kan alltid lene deg på Gud. Når alt annet svikter, er Gud der – for og med deg.

Selv om Bibelen er 2000 år gammel, kjøper folk den fortsatt. Historiene i Bibelen er sanne og interessante. Vi lærer mye om oss selv når vi lærer om andre, enda historiene skjedde for lenge siden. «Hva er meningen med livet?» er et like viktig spørsmål i dag som det var da Bibelen ble skrevet. Bibelen forteller oss mye om hvem Gud er, hvem vi er og hvordan vi skal være mot hverandre.

To år på rad hadde Bettina bestemt seg for å skrive dagbok. I romjula hadde hun kjøpt en skikkelig fin bok som var full av blanke ark med linjer. Først hadde hun lurt på om hun skulle skrive dagboka på nettbrettet eller som en lukket blogg på nettet, men bestemt nei. En bok var bedre, tenkte hun. Da kunne hun skrible, drodle, rable og tegne og kanskje lime inn små lapper og minner underveis. Hun tenkte på hår­tuster, tørka blomster og tyggegummipapir. Det var så mange muligheter med en bok – og boka kom til å vare.

To år på rad hadde hun tenkt tanken om dagboka. Det første året skrev hun litt. 1., 2. og 3. januar gikk greit. Men så glemte hun hele prosjektet. Det andre året tok det åtte dager før hun droppet ut. Men nå var det nytt år og nye muligheter! Kom hun til å klare det i år? Å kunne fullføre dagbokskriving i ett år ville vært så gøy! Tenk så gøy den ville bli å lese om 10 år, 15 år.

Mormor hadde vist Bettina dagboka som hun hadde skrevet da hun var 17 år og gikk på Tyrifjord videregående. Mormor hadde vært så flau! Men Bettina lo så hjertelig, og syntes det var rart å tenke på at mormor hadde vært mye mer opptatt av alle guttene på skolen enn å lese lekser og bli lege og være veldig ordentlig, sånn som hun er nå. Mormor sa at hun syntes det var ”meget interessant” at hun hadde vært så sprø.

På Tyrifjord-internatet (huset med alle rommene der elevene bor), hadde de sølt med vann og lekt med dopapir og hatt det super­gøy helt til mormors venninne hadde brukket armen fordi hun sklei i alt dopapiret og vannet og datt rett ned på ryggen. Jo, mormor hadde vært ganske sprø. Rart å tenke på.

Men så kom de til en annerledes side i dagboka. Mormor hadde plutselig vært lei seg. Skikkelig lei seg. Hun skrev at hun hadde grått fordi hun følte seg så verdiløs enda hun hadde folk rundt seg hele tiden. Bettina så på mormor og forsøkte å se det for seg. Mormor smilte lett, og forklarte at alle mennesker har dager når vi er glade eller triste. De fleste dagene er vi sånn midt imellom. Selv om det var leit å lese, var mormor glad for at hun hadde vært ærlig og fortalt om de dårlige dagene i dagboka. Glemmeboka hadde vært mye verre, lo hun. Hva tror du hun mente med det?

To år på rad hadde Bettina tenkt tanken om dagboka. Nå skulle hun komme i gang!

Adventnytt 1-2024

31

Cornelius julekonsert i nytt lokale Fotballcupen i Mjøndalen Av Tiani Præstin 25. november ble den årlige fotballcupen i SABU igjen arrangert i Mjøndalen. Arrangementet startet med frokostsabbatsskole kl.

10.30 v/Adam Hazel, deretter gudstjeneste inne i salen i Mjøndalen Adventistkirke. Vårin Bruvik og teamet hennes gjorde en nydelig jobb med lovsangen, og unionslederen, Victor Marley, snakket om sin personlige reise i troen og hvordan menigheten har vært del av den. «Jeg tror på kirken!», var tittelen på talen. Oppfordringen hans var å ta med kirken UT i hverdagen og å utvide våre tanker om hva kirken egentlig er for noe – mer enn bare en bygning! Vi fikk også et danseinnslag til sangen «Who am I?» av Casting Crowns, fremført av Celine Deacon, Keisa Mellison og Ciara Præstiin.

Etter en deilig middag i kirken, forflyttet vi oss til Mjøndals­ hallen for fotballturneringen. Barnecupen var det til sist et lag fra Sauar friskole som vant (til stor jubel blant både lag og heiagjeng!). I voksenturneringen ble det laget «Brexit Geezers», en gjeng 18-19-åringer, som stakk av med seieren. Foruten åndelig påfyll og fotball, ble det også god tid til mange hyggelige møter mellom gode venner. Dermed ble det oppsummert en meget fin dag. Takk for denne gang!

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Julekonserten har en sterk plass i Cornelius menighets 23 år lange historie. Denne gang var det første gang vi fikk holde konserten i Adventkirken Betel. Det ble en inspirerende kveld publikum i den godt fylte salen fikk oppleve. Musikkreftene var Cornelius egne, med tilskudd fra gamle venner i form av brødrene Torbjørn og Ragnar Holm. Vilde Buttedal Cuni var musikalsk og programmessig ansvarlig.

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet – Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley dette med i målsettinger fremover.

Et annen verktøy jeg bruker, er å skrive en dagbok (journal). Jeg skriver ut en bibeltekst eller to fra dagens lesing som jeg kjenner at Gud har talt til meg gjennom.

Så skriver jeg noen tanker rundt den teksten, eller skriver den i mine egne ord. Jeg skriver også bønnene mine. Det tar lit tid, men jeg har godt av å roe meg ned i en hverdag som ellers kan være hektisk og intens.

Det å ikke gjør dette på mobilen eller datamaskin, er også helt nødvendig for meg. Jeg kobler av, minker muligheten for forstyrelser og kommer til Guds ord med en bønneholdning – åpen, ydmyk og med et ønske om å lære fra min mester.

Jeg ønsker å følge Jesus. Å være en disippel. Det vil si å være en lærling. Du er også valgt av Gud til å være en som følger han. Vi snakker mye om hva Jesus ber oss om å gjøre. Men det blir vanskelig om ikke vi også lærer hva det vil si å følge han. Når vi tar tid til dette, blir vi påvirket (og gitt kraft,) av den vi følger. Og vi begynner å ligne den personen vi ble skapt til å være.

Men dette er ferskvare! Så hvordan vil du holde din åndelige helse i god stand i 2024?

«For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.» 1 Tim 4,8

Nytt år, nye muligheter!

For tips og verktøy sjekk ut https://www.adventist.no/resource category/bibel-ogbonn/ Vær med på 10 dager i bønn for en god start på året: https://www.adventist.no/resource/10-dager-ibonn-2024/

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

N

yåret er en tid der jeg reflekterer over prioriteringer i livet mitt og mine mål for det kommende året.

Nyttårsforsetter er notorisk vanskelig å holde seg til i hverdagens virkelighet. Det finnes likevel verdi i å sette en kurs og jobbe over tid for å følge en retning, vane eller mål du vet er viktig.

Mine nyttårsplaner de siste årene har inkludert å registrere meg for maratonløp. Med det har jeg forpliktet meg til trening over tid og har hatt gleden av å løpe i Paris, Tromsø og Valencia. Selve løpet er en kjempeopplevelse, men den største verdien for meg finnes i de rolige treningsløpene hvor jeg får tid til å koble av, bevege kroppen, og tenke/be ut i naturen. Da jeg begynte å løpe for ti år siden, var jeg ingen maratonløper. Men jeg satte meg et mål, og over tid fikk jeg det til. Først ved å løpe 5 kilometer, så 10, så 21 og til sist 42 kilometer. Jeg har nådd målet, men stopper jeg å trene, vil jeg ikke klare å løpe maraton lenger. Fysisk form er en ferskvare. Tar jeg en måned fri, krever det innsats for å komme tilbake. Å følge Jesus er også en kontinuerlig prosess. Vårt forhold til Gud er også ferskvare. Derfor, på samme måte som jeg tenker på min fysiske form ved nyåret, bruker jeg anledningen til å tenke over og planlegge for min åndelige utvikling.

Jeg velger, for eksempel, hvilken bibelleseplan jeg skal følge, eller om jeg skal lage min egen. De siste årene har jeg fulgt en kronologisk bibelleseplan. Det vil si at man leser Bibelen i den rekkefølge vi tror den ble skrevet. Med en slik plan begynner vi med Første Mosebok 1-11. Deretter leser vi Job, før vi kommer tilbake til resten av Første Mosebok. Senere leser man historiebøker parallelt med profetene som skrev i den tiden. Det har gitt meg nye perspektiver og koblinger som har ført til dypere forståelse.

Mange synes at en bibelleseplan er mye å lese hver dag. Det synes jeg også, for jeg blir gjerne litt nysgjerrig på tekster eller bøker. Da tillater jeg meg selv å stoppe opp. Sist høst, for eksempel, dempet jeg farten for å bruke mer tid på brevet til romerne. Det resulterte i en dypere forståelse av Paulus’ mesterverk. Det betyr at jeg ikke ble helt ferdig med bibelleseplanen på ett år.

Men det går greit. Jeg lager nye planer for 2024 og tar