Adventnytt 04 2015

Adventnytt

4 • 2015

Rwanda:

Nytt teknologisenter ved University of Central Africa

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no

APRIL

MAI

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

7.

Styremøte, NND - telefon 11.

Frammøtetelling 12.

Styremøte, DNU 17.-19. Kortur, TVS 24.-26. Familiefokushelg 24.-26. Kvinneforum

1.-3. Matteson vår-inspirasjonshelg 9.

Vårkonsert TVS 16. Frammøtetelling 21.-24. Generalforsamling, DNU 23. Årsmøte: Supersabbat 24.-25. Generalforsamling, ØND 29.-31. Generalforsamling, NND

Menighetskalender 11.

18.

25.

25.

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Offer:Verdensmisjonen Menighetsmisjonens dag Fokus på familien Offer: Sommerfryd

Hvordan brukes kollekten 11. april: Verdensmisjonen

Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

25. april: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune.

Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no

Menighetskalender 2. Litteraturdagen 9.

Offer: Unionens og Divisjonens 16.

katastrofeoffer Offer: Norsk Bibelinstitutt

Hvordan brukes kollekten 9. mai: Unionens og Divisjonens katastrofefond Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap, slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med kata­ strofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

16. mai: Norsk Bibelinstitutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet, har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

Fil 2,5

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Forsidefoto: Todd Geselle/ADAMS

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: 07 Media AS

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Samfunnsansvar 4 Leserbrev 5 En åpen dør 6 Nyheter 8 ADRA 10 Rwanda – fra helvete til håp 12 Nytt teknologisenter ved universitetet i Rwanda 14 Erfaring med bønn 15 TVS-kontakten

19 NBI med nytt kurs om Johannes’ åpenbaring 20 Klappjakten på Jesus 22 Pinsefest på TVS 24 Hope Channel 25 Livet med Kristus 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Hvordan kan vi forberede oss for Jesu gjenkomst?

Leder

Samfunnsansvar Av Tor Tjeransen

D

a Rwandas statsminister, Anastase Murekezi, klippet snoren og åpnet det nye, hypermoderne teknologisenterert ved Adventist University of Central Africa i Rwandas hovedstad, Kigali, den 11. februar i år, var det et tydelig eksempel på det samfunnsansvaret Adventistsamfunnet tar. Vår menighet gir et viktig bidrag for å gi Rwandas unge en universitetsutdannelse.

Adventistsamfunnet tar stort samfunnsansvar mange steder i verden. På Filippinene vil vi i august ta imot det første kullet medisinstudenter ved det nyåpnede medisinske fakultetet på vårt universitet sør for Manila. Det er vårt sjette medisinske fakultet på verdensbasis. Helt siden Adventistsamfunnet ble stiftet i 1863, har vår menighet gitt viktige bidrag innenfor både utdanning og helse. Først var engasjementet lokalt. Etter hvert som menigheten vokste, ble det samfunnsansvaret menigheten viser innenfor helse og utdanning, av global betydning.

Menighetens humanitære innsats gjennom ADRA (Adventist Development and Relief Agency) er et annet utrykk for det samfunnsansvar menigheten tar både lokalt og globalt.

Det blir nødvendigvis stor forskjell på hva menigheten er i stand til å gjøre i et land som Rwanda med 600 000 voksne medlemmer i en befolkning på 12 millioner, i forhold til hva vi kan få til i Norge med våre 4 700 medlemmer.

I Rwanda utgjør adventistene ifølge statlig statistikk 11 % av befolkningen.

I Norge utgjør våre medlemmer færre enn en promille av befolkningen.

Likevel har Adventistsamfunnet satt spor i det norske samfunnet som er langt større enn det man kunne forvente av en gruppe på vår størrelse. Vi driver 11 grunnskoler og en videregående skole. Skogli helse- og rehabiliteringssenter på Lillehammer er en av landets ypperste institusjoner inne sitt

www.adventnytt.no

felt. Vi skal heller ikke glemme at både Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Jeløy Kurbad og Fredheim Helsesenter eies av adventister. Alle disse helseinstitusjonene er et uttrykk for samfunnsannsvaret adventister viser.

Det samfunnsansvaret vi kjenner, kommer til uttrykk på mange forskjellige måter. Adventistsamfunnet har

Vi oppfyller et gudgitt mandat når vi tar samfunnsansvar.

gjennom hele vår historie vært nøye på at trossamfunnet skal være partipolitisk nøytralt. Men adventister stiller seg selvsagt ikke likegyldige til hvordan samfunnet utvikler seg. Vi har meninger om samfunnsutviklingen, og vi er ikke passive tilskuere. Vi bidrar.

Selv om trossamfunnet vårt er partipolitisk nøytralt, er vi stolte over at våre medlemmer tar politisk ansvar.

Naturlig nok har det vært flere adventister med betydelig politisk ansvar i land med mange adventister enn i vårt eget land. På Jamaica er generalguvernøren, Sir Patrick Allen, landets øverste myndighetsperson etter dronning Elisabeth II, som er statsoverhode. Sir Patirck Allen er tidligere unionsleder, og på sabbaten finner du ham i kirken, der han ofte underviser i sabbatsskolen. I vårt eget land tar adventisten Øystein Eriksen Søreide et viktig politisk ansvar som byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Det politiske samfunnsansvaret adventister som Sir Patrick Allen og Øystein Eriksen Søreide tar, er basert på en solid bibelsk tradisjon. Josef tok politisk ansvar i en krisetid for Egypt.

Profeten Daniel vek ikke tilbake for å ta politisk ansvar i Babylon, landet som

hadde okkupert hans eget land. Og Nehemja var en betydelig samfunnsbygger da han ledet arbeidet med å gjenreise Jerusalem og nasjonen etter fangenskapet i Babylon.

Hvordan tar du og din menighet samfunnsansvar i dagens Norge? Det kan skje på mange forskjellige måter.

Noen bidrag gir vi i fellesskap, andre tar vi på personlig initiativ. I Bø i Vesterålen har menigheten i mange år hatt en av bygdas beste speiderlag.

Det har vært et viktig tilbud for mange barn og unge. I Moss har menigheten en lang tradisjon med sin alternative julefeiring. Det er et kjærkomment tilbud for mange som ellers ville vært alene på julekvelden.

Da jødene var blitt ført i eksil til Babylon, ga Gud dem denne beskjeden: «Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred» (Jer 29,7). Vi er ikke i eksil, vi bor trygt i vårt eget land. Likevel har vi selvsagt et ansvar for å fremme fred for vår by og vårt land. Vi har et ansvar for hvordan det går med landet vårt og hvordan det går med borgerne i landet. Vi har et samfunnsansvar. På sitt mest grunnleggende er dette samfunnsansvaret definert av den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene» (Matt 7,12).

Vi oppfyller et gudgitt mandat når vi tar samfunnsansvar.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 4 • 20 15

3

Leserbrev

HAR VI FORSTÅTT SPØRSMÅLET? KOMMENDE SOMMER SKAL verdensmenigheten gi/få et avgjørende svar på et svært aktuelt spørsmål. Da skal de forskjellige divisjonene besvare spørsmålet om hvorvidt vi skal ordinere kvinner til alle embeter i SDA-fellesskapet.

For noen er dette simpelthen et spørsmål om likestilling, men for andre er det et spørsmål om hva Bibelen sier. Har kvinner og menn de samme oppgavene i familien, og har de de samme oppgavene i menighetsfellesskapet. Eller har vi bare samme verdi?

Faderen og Sønnen i guddommen har samme verdi, men er oppgavene de samme?

I Den danske union har vi hatt diskusjon om dette emnet, og det kom noen utmeldinger som jeg ikke tror er til nytte i diskusjonen. Antydninger om å forlate menigheten er ikke det som skal løse uenighetene.

Personlig hadde jeg før ei grei oppfatning om at kvinner og menn på like fot skulle misjonere. Slik oppfattet jeg Paulus, og det gjør jeg også idag, for han ba om at navngivne kvinner skulle få støtte til sitt misjonsarbeid. Og jeg trodde at det var det man var uenig om.

Derfor forsvarte jeg dette synet både i avisinnlegg og fra talerstolen. Men det er ikke hovedpunktet. Spørsmålet er om hvilke embeter Guds ord har satt oss til. I januar-nummeret av Adventnytt leste jeg et innlegg som nevnte motstanden mot ordinasjon som “denne kvinnediskriminerende holdningen”. Kvinnediskriminering er et ord som med fordel kan brukes om en uendelig mengde av situasjoner, ikke bare når det er snakk om virkelig diskriminering. Men er det kvinnediskriminering bare fordi noen sier det? Er det diskriminering av homoseksuelle her på Færøyene, at to menn ikke får lov å inngå

ekteskap og adoptere barn? Dette er ikke et spørsmål satt på spissen, for de er i virkeligheten nektet noe som vi fra den gamle verdensordningen har full rett til. Glem ikke det.

Jeg kan ikke se at det er en selvfølgelighet at vi mennesker har rett til å forandre forordninger som vi ikke har “lovhjemmel” til å forandre. Vi må være sikre på at vi har funnet det rette svaret, før vi avgjør hva som er Guds vilje. Jeg har ikke svaret, men jeg føler meg veldig usikker på, om de revolusjonære er på rett vei. Du kan være sikker på at det er mange som med glede ser på at Adventmenigheten på verdensplan slår store sprekker, både utenforstående og femtekolonnere.

Og noe helt annet: Grunnen til at menighetsveksten både hos SDA og hos andre trossamfunn i Vesten stopper opp, er ikke “kvinnediskriminering”. Den egentlige grunnen er nok at forkynnelsen er tannløs. Hvis Gud ikke har satt noen krav til oss, og hvis ikke alle budene er gyldige, hvordan skal mennesker da se hvor uendelig stor nåden er? Da blir den jo overflødig. De evangeliske kirkene i Vesten har både kvinnelige prester og homoseksuelle foregangsmenn, men vokser de? Våre alternative menigheter vokser heller ikke. For de våger ikke å forkynne adventbudskapet/de tre englenes budskap.

Det er ikke nok å ha hyggemøter. Menneskene må oppleve at de har et personlig behov for frelse. Jeg glemmer ikke en bemerkning jeg hørte i den alternative utgaven av “På kirkebakken”. En person fant seg ikke i å få høre i kirka, at han var en synder. Så han følte hverken behov for nåde eller tilgivelse.

Thorbjörn Brochs, Færøyene

ORDINASJON I LYS AV VELSIGNELSE GJØR HERREN FORSKJELL på kvinne og mann? Paulus skriver flere steder om kvinners forhold til mannen, for eksempel i 1 Kor11,11: «Dog, i Herren er hverken kvinnen noe fremfor mannen eller mannen noe fremfor kvinnen.»

Se også Gal.3,28. Spørsmålet her gjelder da ordinasjon av kvinnelige pastorer.

Art Van Vliet er tydeligvis en varm tilhenger og synes saken er like pinlig som langvarig, og at hele problemstillingen baserer seg på synsing, samt at det å være mot, er kvinnediskriminerende. Der er tross alt en ting vi må være veldig oppmerksom på her, og det er at når Paulus uttrykker seg som han gjør, så henviser han til loven, slik som i 1 Kor 14,34, slik han også presiserer det i 1 Tim 2,13-15, og viser til syndefallet. Jeg vil jo påstå at det vil være vel drøyt

4

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

å beskylde Paulus for å være kvinnediskriminerende, i så fall faller jo Herren! under samme dom, han som har gitt loven.

Enhver velsignelse er jo betinget av at vi retter oss etter Guds lov og retningslinjer. Ved sin forfølgelse og omvendelse fikk Paulus beskjed om at «det blir hardt for deg å stampe mot brodden» (Apg 26,14) Så også for oss!

Vliet viser til at problemet baserer seg på synsing, og i parentes sier han at Bibelen ikke gir svar. Jo, den gir meget klare svar, men vi vil ikke bøye oss for det. Jeg fornemmer at dette føyer seg inn i en rekke saker i vår tid, og fellesnevneren er at vi ikke vil godta et «Så sier Herren:» I stedet blir det mye synsing og en intens leting for å rettferdiggjøre saker utenfor loven!

Terje Karlsen, Haugesund

www.adventnytt.no

Gjesteleder

En åpen dør I

begynnelsen av februar var jeg i Alta. På sabbatsmorgen, noen timer før bibeltimen, ringte telefonen. Det var et av medlemmene som var bekymret. «Jeg vet ikke om vi har stoler nok til alle som kommer», fortalte han som ringte. Det var nok stoler, men bekymringen var reell. Det var bare noen få ledige plasser igjen. Jeg ble fortalt at det var flere som kunne ha kommet til kirken, men de hadde gitt beskjed om at de ble hjemme grunnet sykdom.

Kirken var full, for i Adventkirken i Alta er det en åpen dør.

For noen år siden var jeg med til å arrangere bibeldagen i Tromsø. Selve bibeldagsmøtet, med fokus på Kina, var i Adventkirken. En av gjestene våre hadde bodd noen år i Kina og fortalte levende om kristne i Kina, kirkeliv og behovet for bibler der.

En av historiene som gjorde særlig inntrykk, var da hun fortalte om de funksjonshemmedes plass i de kristne menighetene. I det kinesiske samfunnet er det ikke rom for de funksjonshemmede. De gjemmes bort. Men i det kristne fellesskapet i kirker og husmenigheter var det annerledes. Der var det rom for alle, også de funksjonshemmede. I kirkene er det en åpen dør.

Den holdningen tar vi med oss fra den første menighet. «Legg vinn på gjestfrihet» skrev Paulus i Rom 12,13.

Og da han minnet Titus om kvalifikasjonene en tilsynsmann må ha, sa han at «han skal være gjestfri» (Tit 1, 8). I Hebreerbrevet følges den tanken opp som en forventning til alle som følger Jesus: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det» (Hebr 13,2).

Det er ikke underlig at forfatterne av Det nye testamente løfter fram betydningen av gjestfrihet. På den tiden de nytestamentlige tekstene ble skrevet, var gjestfrihet en sentral verdi samfunnet. Både greske og romerske kilder legger vekt på sammenhengen mellom gjestfrihet og gjensidighet. Den

www.adventnytt.no

som viste gjestfrihet, og den som ble vist gjestfrihet, kom inn i et gjensidig forhold til hverandre, der man hadde en forpliktelse til å vise velvilje ved en senere anledning. Gjestfrihet ga trygghet og forutsigbarhet i et samfunn der hver enkelt måtte ta vare på seg selv og sine nærmeste.

Gjestfriheten er et uttrykk for nåde som vises, og gis som en gave.

Samtidig var den kristne gjestfriheten annerledes. Ifølge Jesus,, handler ikke gjestfrihet om gjensidighet.

Gjestfriheten er et uttrykk for nåde som vises, og gis som en gave (se Luk 14 og 15). Gjennom sitt eget liv og sin undervisning viste Jesus at det er plass til alle mennesker i Guds rike, også de som er i samfunnets ytterkanter, de fattige, svake og de som er annerledes.

Inspirert av fortellingene om Jesus og hans ord gikk den kristne gjestfriheten lenger enn det som var vanlig og forventet. I tillegg til å anse enhver medtroende som en søster og bror, rettet også gjestfriheten seg utover. Tidlige kristne opprettet sykehus, gravla de døde og ga håp når epidemier herjet.

På 400-tallet skrev keiser Julian et brev til øverstepresten i Galatia. Julian ønsket å gjeninnføre den greske reli-

gionen i riket og klaget over at kristendommen vokste fordi de troende hadde en høy moral og på grunn av gjestfrihet mot fremmede.

Det er mange muligheter til å vise gjestfrihet i dag. I Alta oppsøker mennesker fra forskjellige kulturer kirken fordi det er en åpen dør, og de møter noen som ønsker velkommen. Den kristne kirke i Kina vekker oppsikt fordi man har en åpen dør for funksjonshemmede.

En åpen dør blir aldri feil. Et kjennetegn på en sunn menighet er evnen til å vise gjestfrihet – en åpen dør for alle uansett sosial, kulturell og religiøs bakgrunn. Vi vet selv hvor godt det er å bli ønsket velkommen. Hvordan kan vi som menighet åpne dørene slik at våre fellesskap viser den type gjestfrihet som Jesus og de tidlige kristne viste?

Herre, åpne våre øyne så vi kan møte mennesker slik du gjorde.

Tom Angelsen er leder for Adventistsamfunnets nordnorske distrikt

ADVENT NY T T 4 • 20 15

5

Nyheter

ADRA Norge på topp blant innsamlerne Av Tor Tjeransen

A

DRA Norge kommer på andreplass i magasinet Kapitals oversikt over landets mest effektive pengeinnsamlere. Det fremgår i en fyldig artikkel i magasinets utgave for 18. desember i år. Artikkelen sier at ADRA Norge og et lite knippe andre innsamlere «samler inn penger svært effektivt».

Artikkelen peker på at flere av organisasjonene som kommer best ut i oversikten, har en religiøs forankring.

Slik er det med de to organisasjonene som topper listen over de effektive innsamlerne. «Både Pinsevennenes Evangeliesenter og Adventistsamfunnets hjelpeorganisasjon, Adra Norge,

hadde innsamlingsprosenter på minst 90 i fjor», står det i artikkelen.

Innsamlingsprosenten er et uttrykk for hvor mye av innsamlede midler som faktisk går til prosjektene som drives når kostnadene til innsamling er fratrukket. I 2013 gikk 91 kroner av hver 100-lapp ADRA Norge samlet inn til prosjektene.

– Det er hyggelig og oppmuntrende for oss å bli nevnt på andre plass i Kapitals rangering over effektive organisasjoner som driver med innsamling, sier Gry Haugen, kommunikasjonsrådgiver i ADRA Norge. Hun påpeker at ADRAs relativt lave kostnader til innsamling er et resultat av en naturlig, mangeårig kultur i organisasjon der det alltid har vært et sterkt fokus på at

pengene skal benyttes til det formål det blir samlet inn til.

Samtidig er Haugen tydelig på at all innsamling har en kostnadsside og at alle organisasjoner må bruke penger for å få midler til å drive bistand.

– ADRAs innsamlingsarbeid er preget av stor frivillighetsinnsats, og det merkes, sier Haugen, og legger til: Våre støttespillere finnes over hele landet!

Hvor mye av de innsamlede pengene som går til de aktuelle prosjektene uttrykkes i det som kalles formålsprosenten. ADRA Norge hadde en formålsprosent på 94 i 2013.

I 2013 fikk ADRA Norge 17,9 millioner i offentlige tilskudd og samlet inn 7,6 millioner. For mer informasjon om ADRA Norge: www.adranorge.no.

Tretti døpt i fengselet i Lome

T

retti fanger i fengselet i Lomé i Togo ble døpt den 21. februar som resultat av en møteserie den fengslede adventisten Bruno Amah og en pastor ved det lokale unionskontoret gjennomførte i fengselet.

Dåpen fant sted i tilknytning

Tretti innsatte ble døpt i fengselet i Lomé i Togo sabbaten 21. februar, etter en møteserie ved Bruno Amah, en adventist som soner en livstidsdom.

6

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

til et nytt kapell som er bygget i fengselet og finansiert av en gave på USD 6 000 fra Adventistsamfunnets internasjonale hovedkontor. Det var ledelsen ved fengselet som ba Adventistsamfunnet om hjelp til å bygge et nytt kapell etter at et tidligere kapell var blitt ødelagt i storm.

Dåpen fant sted samme dag som det nye kapellet ble innviet. Adventistsamfunnets verdensleder, pastor Ted Wilson, hadde selv godkjent donasjonen som gjorde kapellbyggingen mulig. Pengene kommer fra et lite fond som verdenslederen selv disponerer. Wilson takker Gud for beslutningen til fangene og den måten Gud har virket på i fengselet.

Amah ble i januar 2014 dømt til fengsel på livstid. Pastor Antonio Monteiro som hadde blitt fengslet samtidig med Amah i samme sak, ble frikjent. Dommen kom etter at

Et nytt fengselskapell er bygget i fengselet i Lome med penger fra Adventistsamfunnet.

Amah og Monteiro hadde sittet 22 måneder i varetekt. Livstidsdommen ble avsagt på svært tynt grunnlag.

Det eneste «bevis» mot ham i rettsaken var vitneprovet fra en mann som i retten ble beskrevet som en «sykelig løgner».

ANN

www.adventnytt.no

Nyheter

Basecamp 8

B

asecamp 8 begynte som et prøveprosjekt, men har nå blitt en fast del av treffpunktene for adventistungdommer. Basecamp 8 (BC8) arrangeres av adventistsskolene i samarbeid med Adventistsamfunnet.

På sjuende trinn møtes elevene på Langedrag Leirskole, der dyrevelferd og miljøvern er en viktig del av opplæringen. På åttende trinn møtes elevene til Basecamp 8 på Mesnali for å ha fokus på vinteraktiviteter og alternativer til rus. Elevene får gjennom aktive verdivalg hjelp til å treffe egne valg, og de blir kjent med strategier som skal hjelpe dem å stå i valgene de har tatt.

På niende trinn møtes elevene igjen på Abslolutt niende – som et alternativ til konfirmasjonsleir. Her er det troen vår som står i fokus. Når elevene kommer på tiende trinn, får de igjen muligheten til å møtes. Denne gang på

Elevene som deltok på Basecamp 8 i vinter, ble motivert til å velge et rusfritt liv.

Utendørs viste de både kunstneriske ferdigheter og samarbeidsevne da de laget denne figuren.

Tyrifjord videregående skole. På TVS er fokuset valg av videre skolegang.

Med innføringen av BC8 har elevene våre fått ett treffpunkt i året fra sjuende til tiende trinn. Det er viktig av flere grunner. For det første kan det være greit å være i en litt større sammenheng enn det man er i på en liten skole, men det er også viktig med

Musikkseminar på Karmøy

F

ørste helg i februar var 30 unge og voksne fra Vestlandet samlet på Karmøy for å være med på et musikkseminar. Målet var å samkjøre superflinke unge og voksne som spiller ulike messinginstrumenter i forskjellige korps rundt om på vestlandskysten, slik at vi får tidenes flotteste årsmøte her på Vestlandet. Initiativtakerne Anita Nicolaysen, Troy Tompkins og Melissa Myklebust ledet musikantene gjennom en flott helg der det selvfølgelig også ble masse tid til lek, kos og åndelig felleskap. Helgens høydepunkt var sabbatsgudstjenesten i adventkirken i Haugesund. Det var høytidsstemning og forsmak på himmelen da det lød lovsang fra 30 musikanter gjennom hele gudstjenesten. Helgen ble avsluttet med skøyting i ishallen. Mange nye vennskapsbånd ble knyttet, og det trenger de unge som bor mer spredt. Vi håper på flere fellesskapsøvelser fremover, og at vi neste gang er enda flere.

Ann-Helen Fjellberg

tanke på rekruttering av elever til TVS. Elever med tilknytning til Adventistsamfunnet som ikke går på Adventistsskoler, er velkommen til alle disse arrangementene.

Nina Myrdal

DANIEL STAVDAL er ansatt i en prosjektstilling på deltid i unionens IT-avdeling fram til 31. juli. Han vil være tre dager i uken ved unionskontoret og to dager i uken på TVS der han også arbeider i ITavdelingen.

SVEIN KREKLING er ansatt i et vikariat som lagerleder ved Norsk Bokforlag mens sønnen, Ole Marius Krekling, har permisjon.

Ivrige musikere øver seg til å spille på VNDs årsmøte. Foto: Carl-Fredrik Hammersland

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 4 • 20 15

7

Keep Girls Safe

Et trygt hjem for Mina Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

V

i hadde akkurat svingt ut på hovedveien ved Keep Girls Safehjemmet da vi måtte stoppe ved veikanten. Vi var på vei til å besøke elever som får ADRA-stipender ved en av ADRAs samarbeidsskoler i Nord-Thailand. Mina (13) fikk også være med siden vi skulle til hennes hjemlandsby og hun gjerne ville besøke faren sin. Vi prøvde å få tak i faren på mobiltelefon, men ingen svarte.

Til slutt lyktes ADRA-medarbeiderne å få tak i noen naboer. Samtalen forløp fram og tilbake på thai og jeg skjønte ikke mye. Plutselig begynte Mina å gråte. Denne delen av Thailand, Det gylne triangel, er et høyrisikoområde for narkotika. Det viste seg at Minas far hadde havnet i fengsel på grunn av narkotikamisbruk.

Minas mamma var tidligere adventist, men har nå blitt med i en sekt og er mye borte fra hjemmet. Familien bor i et lite skur ved siden av adventistkirken i landsbyen. Mesteparten av familiens penger går med til farens narkotikamidbruk. Mina var mye hjemme alene. Hun måtte passe på åkeren, og fikk til slutt så mye fravær

Ungdommene ved ADRAs samarbeidsskoler liker ADRAs program og ungdomsklubbaktiviteter.

8

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

Mina (til til høyre) har fått mange nye venner og et trygt hjem på Keep Girls Safe.

at hun ikke fikk fortsette på skolen. Da mistet hun også det eneste sikre måltidet hun hadde om dagen.

Lokale myndigheter kontaktet ADRA for å høre om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe jenta, og ADRA-staben dro på besøk. De hadde problemer med å få tillatelse til å ta med seg Mina til Keep Girls Safehjemmet, da moren ikke ville delta i «verdslige ting» – som for eksempel å skrive under et papir eller å bli tatt bilde av. Til slutt måtte Minas pappa skrive under på papiret.

Dessverre måtte vi følge en snufsende og trist Mina tilbake til hjemmet, før vi satte kursen mot åsene.

– Mina har ikke identifikasjonspapirer, fortalte Wilaiwan, husmor ved Keep Girls Safe-hjemmet og dagens sjåfør.

Dette vil vi prøve å hjelpe henne med.

Det er viktig for å kunne få tilgang til primære helsetjenester, lov til å reise og videre skolegang. Det er mange jenter ved Keep Girls Safe som sliter med det samme og dette er noe av det viktigste ADRA kan hjelpe jentene med å få.

Ungdom er framtiden Vel framme ved skolen blir vi møtt av ivrige elever og tradisjonell musikk og dans. ADRA støtter arbeidet med ung-

Keep Girls Safe er ADRAs prosjekt for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. Det består av tre hoveddeler: 1. Et trygt hjem for 30 sårbare jenter.

2. Forebyggende arbeid (ungdomsklubber og ungdomslederutdanning).

3. Skolestipend til fattige gutter og jenter i utsatte landsbyer.

ADRA Norge sender ut elektronisk nyhetsbrev fra Keep Girls Safe minst to ganger i året. Meld deg på nyhetsbrevet ved å henvende deg til post@adranorge.no eller telefon 31 01 88 00.

domsklubb og utdanning av ungdomsledere ved skolen. Ungdomslederne lærer om ulike utfordringer i samfunnet og hvordan dette kan forbedres. De leder en ungdomsklubb ved skolen, og denne arrangerer for eksempel en barnedag ved alle barneskolene i distriktet, der barna lærer om farene ved menneskehandel og andre nyttige ting, gjennom lek og sang.

– Jeg vil lære om farene og utfordringene i samfunnet. Hvis vi ungdommer vet hva som skjer, kan vi beskytte oss selv og lære andre hvordan de kan beskytte seg, forteller gutten som er lederen for ungdomsklubben.

En annen jente legger til at hun har fem søsken og at hun forteller videre alt hun lærer i gruppa. Det er tydelig at dette er noe de liker. Alle som er med, bruker friminutter og fritid etter skolen for å være med. Lederen anslår fem frivillige timer i uka.

Britt Celine Oldebråten fra ADRA Norge besøker ADRA-stipendelev Suchida og foreldrene hennes.

www.adventnytt.no

Skolestipend Suchida (17) er en av jentene som får skolestipend fra ADRA. Suchidas far har to koner. Suchida er den yngste av den andre konas to barn. Den første kona har ni barn. Alle sluttet på skolen etter 6. klasse for å hjelpe til hjemme, men det er håp for Suchida. Hun drømmer om å bli sykepleier.

Familien strever med å få endene til å møtes. Suchidas pappa, Laochowa, er bonde. De dyrker mais og kan tjene ca 8000 kr på en god avling. –Men så

må lån av penger for frø, gjødsel og transport betales, forklarer Laochowa.

Det kommer på ca 6000 kr og familien sitter dermed igjen med bare 2000 kr.

Laochowa tar strøjobber når det er mulig, for å spe på inntekten.

Familien er fra den etniske stammen Hmong. -Jeg føler at folk ser ned på meg. Det er normalt fordi jeg er fra en etnisk minoritetsgruppe, forteller Laochowa og forteller om eksempler der minoritetsfolk har gjort klar åkre til dyrking, men der landeieren har tatt

det tilbake for å bruke det til eget bruk når det har vært klargjort, selv om det var en avtale om leie. Familien er likevel heldige i forhold til mange andre – alle har thailandske identitetspapirer og dermed tilgang til viktige rettigheter.

ADRA Connections

ADRA Norge inviterer til tur til Keep Girls Safe i slutten av januar 2016! I Thailand spiser man ris tre ganger om dagen. Hjemmet pleier å kjøpe inn all risen når prisen er på det rimeligste. Risen lagres i jentenes dagligstue.

Vi vil derfor hjelpe til å bygge et lite lagerhus til risen slik at de slipper å få problemer med mus, rotter og fugler i selve hjemmet. Hver deltaker må samle inn 10 000 kroner til prosjektet i forkant (rislager og KGS-prosjektet) og betale sine egne reisekostnader – ca 15000 kroner.Vi må ha minimum 10 deltakere for å gjennomføre turen. Kontakt oss dersom du er interessert.

Mer informasjon i neste nummer.

ADRA-glimt På flukt fra Boko Haram Nesten en million mennesker i Nigeria er på flukt fra de nordlige områdene der opprørsstyrken Boko Haram holder til. ADRA i Nigeria hjelper 300 flyktningfamilier med nødhjelpspakker med en måneds matrasjon for en familie på fem.

Matpakken består av 15 kg ris, 20 kg bønner, 10 kg hvetemel, 15 kg mais, samt salt og olje, og koster 1200 kr.

Foto: ADRA Nigeria

Skolen får Aisha til å smile igjen Aisha, 11 år, kom fra Syria til Libanon for et halvt år siden. Hun har fortsatt mareritt fra dagen da bombene traff huset hennes og

www.adventnytt.no

naboene måtte grave fram moren og henne fra ruinene.

Aisha savner faren sin hver dag. Han flyktet til et annet land flere måneder tidligere for å unngå Foto: Alexis å bli tvunget til å Hurd-Shires kjempe med opprørsstyrkene. Moren til Aisha sier at skolen er det første som har klart å få Aisha til å slutte å gråte og begynne å smile igjen. Aisha er en av mange elever som får et varmt skolemåltid fra ADRA Norge ved Adventist Learning Center i Beirut, Libanon.

Den lille, grønne jakken Mot slutten av distribusjonen av tepper til ukrainske flyktninger i Gukovo i Russland, hang det igjen en liten grønn jakke på stativet. Det var bare et par jakker igjen – alle de andre hadde fått hjem hos takknemlige flyktninger.

– Når jeg er på markedet for å kjøpe mat og har med meg jentene, lurer selgerne på hvor mange barn jeg har. Da svarer jeg at jeg har 33 jenter! smiler Wilaiwan lurt.Wilaiwan er husmor på Keep Girls Safe-hjemmet.

I køen for tepper sto ei dame med triste øyne som bare kan forstås av noen som har vært i en lignende situasjon. ADRA-arbeideren spurte om hun hadde noen barn sammen med seg der hun bodde. Damen svarte ja - barnebarnet, en liten jente på 4 år, bodde sammen med henne.

Den frivillige så bort på den grønne jakken og lurte på om den kunne passe til barnebarnet til damen.

Damen så opp og da hun fikk se jakken, fikk hun tårer i øynene og ristet på hodet i sjokk: – Den ville passe perfekt til barnebarnet mitt! Damen var så ydmyk og takknemlig for å kunne ta med seg det varme plagget hjem til barnebarnet sitt.

Illustrasjonfoto: Alexander Maruytichev/ ADRA Russland

ADVENT NY T T 4 • 20 15

9

Internasjonalt

Rwanda – fra helvete til håp

Etter at Adventist University of Central Africa kjøpte en eiendom på Masoro-høyden i utkanten av Kigali, ble det bygget en rekke nye bygg på området. Her administrasjonsbygget. Det nyinnviede teknologisenteret ligger på et annet universitetsområde (Gishushu) noe nærmere sentrum.

Av Claude Richli, Associate Publisher, Adventist Review / Foto: Tor Tjeransen

«D

Arkitekt Dominique Pagarigan inspiserer byggingen av det nye teknologisenteret ved Adventist University of Central Africa i desember 2012. Kona Angie Pagarigan er universitetets økonomisjef. Bygget ble innviet i februar 2015. Se artikkelen på side 12.

10

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

et er ingen djevler igjen i helvete», sa misjonæren «de er i Rwanda, alle sammen.» Det var sitatet på forsiden av Time Magazine 16. mai 1994. Jeg husker hvordan jeg grøsset da jeg så forsiden. Siden min far hadde vært misjonær ved Adventist University of Central Africa (AUCA) i Mudende, kunne jeg ikke forholde meg likegyldig til skjebnen for dette vakre landet bortgjemt blant fjellene i Sentral-Afrika.

Ingen med hjerte i kroppen kunne være likegyldige, kanskje bortsett fra vestlige nasjoner som knapt rørte en finger mens Rwanda ble rystet av et stammefiendskap som resulterte i en million døde i løpet av et 100 dagers

www.adventnytt.no

Internasjonalt blodbad vi kjenner som folkemordet.

Nøyaktig ti år senere, i april 2004 reiste jeg til Mudende i Rwanda som medlem av en delegasjon fra EastCentral Africa Division. Vårt mandat var å gi råd om hva som burde gjøres med universitetsområdet som nå var ødelagt. Der stod jeg i det som en gang hadde vært en adventistinstitusjon. Jeg så naturvitenskapsbygget der 1000 mennesker hadde søkt tilflukt, men likevel ble hakket til døde av en rasende mob.

Universitetsområdet ligger på drøyt 2 000 meters høyde og er nesten alltid omgitt av tåke. For meg virket det som om stedet aldri ville kunne kvitte seg med fortidens grusomme bilder. Hele nasjonen var preget. Det hersket en dyster semning over alt. Hovedstaden, Kigali, virket apatisk, innbyggerne strevde med sin dype sorg og ufattelige tap. Hele familier var utslettet.

Ville menigheten, som var så stolt over universitetet i Mudende, noen sinne klare å legge tragedien bak seg og gå fra helvete til håp? Jeg ante lite om at Gud alerede hadde plassert folk i landet som ville bli arkitekter bak gjenoppbyggingen av menigheten i Rwanda.

Den første hadde alt møtt mange utfordringer som president for Den ungarske union. I 2001 tok Jozef Szilvasi og kona Suzsanna imot kallet til å gjøre tjeneste som AUCA’s rektor. Kontoret hans var på et lite universitetsområde i utkanten av Kigali. Da Szilvasi så den falleferdige tilstanden til bygningene, var han nær ved å returnere umiddelbart. Stedet så slett ikke ut som noe universitet, mer som en grunnskole uten noen hjelpemidler. Biblioteket var ikke stort større enn en gjennomsnittlig stue her i landet. I kontoret var det knapt nok plass til en pult og en ekstra stol for en gjest. Universitetet hadde 320 studenter. Til tross for at Szilvasi ble truet på livet flere ganger, ble han værende. For han hadde en drøm.

I 2004 hadde universitetet fått 1,4 millioner kroner i erstattning fra UNHCR for skadene som ble påført universitetsområdet i Mudende da anlegget ble brukt som flykningeleir.

For en del av erstatningssummen kjøpte Szilvasi en nydelig eiendom som Kigalis myndigheter hadde tilbudt på Masoro-høyden, like overfor byens internasjonale flyplass. Men hva så?

www.adventnytt.no

Studentene ved Adventist University of Central Africa samlet til bønneuke i aulaen på universitetsområdet på Masoro-høyden.

Samme året hadde Gud ledet et ungt par fra Filippinene til å komme til Rwanda, Dominique og Angie Pagarigan. Angie skulle undervise i regnskap på AUCA mens Dominique som er er arkitekt, skulle tegne de nye byggene som skulle reises på den nye eiendommen. Sammen med Szilvasi la de grunnlaget for å gjenoppbygge ikke bare universitetet, men hele trossamfunnet i Rwanda.

Men hva skulle man gjøre med universitetsområdet i Mudende? Mange følelser var knyttet til stedet, men til slutt ble det bestemt å selge eiendommen. Det åpnet veien for en helt ny framtid for menigheten i Rwanda.

Og for en framtid det har blitt.

Masoro-høyden har gjennomgått en total forvandling. Den nye rektoren heter Abel Sebahashyi. Han er selv fra

Rwanda og tar imot i et romslig kontor med utsikt over et universitetsområde med bygninger som gjør menigheten stolt. De ble tegnet og bygget under ledelse av Dominique Pagarigan, mens kona Angie, hadde stålkontroll på finansene.

I 2006 ble Angie Pagarigan økonomisjef for universitetet. Oppdraget var å skape orden i en kaotisk finansiell situasjon. – De første årene måtte hun nærmest drive som arkeolog fordi regnskapene var så upålitelige, mimrer rektor Sebahashyi. Men etter hvert fikk hun kontroll over situasjonen og universitetet ble i stand til å spare penger.

Alt som er bygget på universitetsområdet, er gjort uten å ta opp lån.

Artikkelen er et utdrag av en artikkel publisert i Adventist World i april 2014.

Rektor Abel Sebahashyi ved Adventist University of Central Africa takker Gud for alt det Gud har gjort for menigheten i Rwanda.

ADVENT NY T T 4 • 20 15

11

Internasjonalt

Nytt teknologisenter ved universitetet i Rwanda

I februar åpnet et hypermoderne teknologisenter ved Adventist University of Central Africa i Rwandas hovedstad, Kigali.

Foto:Todd Geselle.

Av Widar Ursett

A

dventist University of Central Africa i Rwandas hovedstad Kigali var en slum, der studentene skammet seg for å bli sett. Men det var før Rwandas statsminister, Anastase Murekezi, klippet snoren og åpnet de nye hypermoderne universitetsbygningene i Kigali den 11. februar i år. Det er ventet at universitetet vil stå sentralt i utdanningen av nye IT- og kommunikasjonsspesialister i regionen.

Sammen med adventistsamfunnets verdensleder, Ted N.C. Wilson, fikk statsministeren en omvisning på universitetsområdet. I 2012 hadde de to gitt hverandre et par løfter som ble

12

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

innfridd på åpningsdagen. Wilson hadde lovet å støtte helse og utdanning i Rwanda og Murekezi hadde på sin side lovet å bygge en asfaltert vei fram til hovedinngangen. Presidenten var tydelig fornøyd.

– Begge løftene er blitt holdt. Dette er derfor et utmerket samarbeid, og jeg ser frem til mange flere år med godt samarbeid, sa statsministeren.

Universitet som har rundt 4000 studenter, kan nå måle seg med et hvilket som helst universitet på verdensbasis.

De nye bygningene inneholder 24 klasserom som hver rommer 40 til 60 studenter. Tradisjonelle tavler er byttet ut med et nettverk av smart-tavler som muliggjør presentasjoner og lagring

av undervisningsnotater. Studentene kan nå forske og lese sammen med sine professorer både i klasserommet og utenfor universitetet. Alt undervisningsmateriell skal digitaliseres, selv biblioteket skal gjøres tilgjengelig på e-bøker.

Adventistsamfunnet har 600 000 medlemmer i Rwanda. Etter borgerkrigen i 1994 lå det tidligere universitetsområdet vårt rasert og forlatt.

Menighetens ledelse bestemte seg for å flytte universitetet. Etter flyttingen til utkanten av Kigali, har universitetet hatt en fantastisk utvikling. I 2016 realiseres siste fase av de storslåtte planene, da man etter planen skal åpne et medisinsk fakultet.

www.adventnytt.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 4 • 20 15

13

Menighetsliv

Bønn

Av Irene Rognlie Størkersen, bønnekoordinator, ØND

B

ønn er så mye mer enn å spørre Gud om hjelp, eller om å få noe eller ytre ønske om ett eller annet. Noen har sagt det så fint og enkelt som at «bønn er å være sammen med Gud».

Andre igjen sier at å be til Gud er som å «snakke med en god venn». Med en slik bønnetanke er det spennende å lese i Bibelen hva Paulus sier om det å be, nemlig at vi skal be uavlatelig, eller uten opphold. Med andre ord skal vi være sammen med Gud uavlatelig, uten opphold.

Jeg syns det er fantastisk å tenke på at dette er noe som Gud selv ønsker – at vi skal være sammen med ham uten opphold.

Jeg, og mange med meg, har vært opptatt av bønnesvar, kanskje mer av det enn selve samværet med Gud. Selv har jeg sett på det å få bønnesvar som et bevis på at Gud hører bønnen min.

Når jeg da lar tankene hvile i at jeg er

sammen med Gud fordi han vil det, så blir bønnestunden til noe mer, til noe enestående som er vanskelig å forklare.

Jeg tror det rett og slett må erfares.

En morgen for mange år siden var jeg alene i bilen og bestemte meg for å be høyt til Gud. Det ble omtrent som dette: «Kjære Gud, du er flink til å skape vakre ting. Takk for den nydelige soloppgangen som jeg ser nå!» Så ble jeg stille et øyeblikk, for det var litt rart å snakke høyt mens jeg satt alene i bilen. «Takk for at du er min beste venn!» Det var jo noe jeg hadde hørt helt fra jeg var barn, at Jesus er min aller beste venn. Men så slo en tanke ned i meg, og jeg la den fram for Gud der i bilen, «Gud, vil du ha meg som din venn?» For meg var det en flunkende ny tanke, og veldig fremmed. Hallo, det er Skaperen, vi snakker om, Den høyeste Gud. «Vil du, Gud, ha meg, Irene, til din venn?»

Jeg ble stille igjen. Hva ville Gud si nå? Ville han i det hele tatt svare meg på spørsmålet? Var det et dumt og

respektløst spørsmål jeg stilte?

Kanskje noen vil synes dette er en ubetydelig hendelse, men for meg var det virkelig noe stort som skjedde den morgenen. For plutselig kom et bibelvers dalende inn i tankene mine, nemlig Joh 15,14: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.»

Gud svarte meg ved å minne meg på et bibelvers. Han forsikret meg om at han vil kalle meg sin venn.

Dette er bare litt av hva bønn er. For ja, det er også å be om hjelp, be om å få, men ikke bare det. Og dette har jeg så lyst å dele med dere. Jeg er sikker på at det er mange av dere som har opplevd både små og store hendelser med Gud, i bønn, og jeg vil gjerne at dere deler dette med oss i AN. Dersom du har opplevd et bønnesvar, opplevd at Gud var nær deg, opplevd at Gud samtalte med deg, og du ønsker å dele det med andre i Adventnytt, da kan du sende meg en mail på denne adressen: irene.rognlie@gmail.com.

Medisinsk fakultet på Filippinene

A

dventistsamfunnet oppretter et medisinsk fakultet ved adventistenes universitet på Filippinene. Det ble klart etter at landets myndigheter ga Adventist University of the Philippines klarsignal til oppstart av det planlagte legestudiet fra august. Det nye medisinske fakultetet ved universitetet blir Adventistsamfunnets sjette senter for legeutdanning og det første i Asia.

Studiet vil være knyttet til Batangas Medical Center som hovedsykehus for den kliniske undervisningen. – Dette er veldig spennende. Vi har arbeidet hardt for å komme hit, og det er oppfyllelsen av en 30 år gammel drøm, sa dr. Peter Landless, leder for Adventistsamfunnets globale helseavdeling.

Det medisinske fakultetet ved Adventist University of the Philippines planlegger å ta opp 35 studenter i det første kullet. Opprettelsen av fakulte-

14

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

I august begynner 35 studenter ved det nyopprettede medisinske fakultetet ved Adventistsamfunnets universitet på Filippinene.

tet har skjedd i tett sammarbeid med Loma Linda Universitys medisinske fakultet, som har utviklet systemer for å kvalitetssikre inntakskriterier, pensum og lærerkrefter.

I 2012 ble Adventistsamfunnets femte medisinske fakultet åpnet i Peru ved Peruvian Union University. De øvrige medisinske fakultetene drevet av

Adventistsamfunnet, finnes ved Loma Linda University i USA, Montemorellos University i Mexico, River Plate Adventist University i Argentina, og Babcock University i Nigeria.

Det sjuende medisinske fakultet i Adventistsamfunnets eie er planlagt i East-Central Africa Division.

ANN

www.adventnytt.no

Må lede andre til Jesus Den første uken i februar ble det arrangert bønneuke på Tyrifjord. Det var en god anledning for elevene til å bli bedre kjent med Gud, og aulaen var nesten fullsatt hver kveld. Tema for bønneuken var «Rescued from the ordinary», reddet fra det vanlige. Gjestetaler var pastor Simon Martin, som er fra England. Han vil fortelle oss litt om sitt liv og hvordan han forberedte seg for denne uken i Norge.

– Hei, Simon, kan du fortelle oss litt mer om deg selv?

– Jeg vokste opp i Øst-England i en liten by som heter Lowestoft. Som ganske ung følte jeg kallet til å bli pastor. Jeg holdt min første tale som tiåring. Jeg var i en menighet som oppmuntret ungdommer til å ta del, det er noe jeg setter stor pris på i den menigheten. Dette var egentlig en menighet full av pensjonister, gjennomsnittsalderen var vel 70-75 år. De ga oss mye oppmuntring, kanskje fordi de var slitne selv, men det gjorde at vi ble i menigheten og holdt oss aktive. I den tiden fikk jeg lyst å bli pastor.

– Hva arbeider du med nå for tiden?

– Akkurat nå jobber jeg med menighetsplanting i Nord-London. Vi har fire nye grupper, og jeg synes det er spennende. Det betyr at man møter mange mennesker som ikke tror, så vi begynner gjerne

www.tyrifjord.vgs.no

driver. Jeg kan ikke så lett slippe fra ansvaret. Men jeg lovte å komme, og til slutt klarte jeg å legge til rette for å besøke TVS.

med aktiviteter og tjenester for lokalsamfunnet for å bli kjent med folk.

– Hva var det første du tenkte på da du fikk invitasjon til å komme til TVS? – Jeg skal få møte datteren min, sier han og ler. Jeg har vært invitert tidligere, men har ikke kunnet komme på grunn av prosjektene vi

– Hvordan forbereder du dette temaet som du skal tale om?

– Tema for denne uken, «Rescued from the ordinary», har bare kommet til meg som en følge av min egen erfaring. Jeg er lei av et «vanlig» kristenliv, jeg kjeder meg under møter, fordi jeg ønsker å se at Gud arbeider, og han gjør det gjennom misjon. Da jeg tenkte på hvilket tema jeg skulle velge, visste jeg at Gud ønsker at spesielt unge mennesker bør være involvert i misjon. Hvis du har lyst å møte Gud, bør du se han der han arbeider. Jeg fikk lyst til å dele noen erfaringer og inspirere mennesker til å se utover det vanlige. Vi finner kristenlivet når vi deltar i misjonsaktiviteter fordi Jesus ga oss denne oppgaven: «Gå derfor ut og

ADVENT NY T T 4 • 20 15

15

gjør alle folkeslag til disipler.» Hvis vi vil følge Jesus Kristus, er ikke jobben vår gjort før vi har ledet en person til Jesus som hans disippel. Jesus sa: «Jeg vil gjøre dere til menneskefiskere», og det betyr: Jeg vil bruke dere til å friste andre mennesker med mitt rike. Prosessen er ikke avsluttet før vi kan lede noen til Jesus Kristus.

– Hvilke utfordringer mener du ungdommene har i dag?

– Jeg tror at en av de største utfordringene er å finne tid til et kristenliv, fordi studier, venner og annet tar så mye av vår tid og energi. Vi voksne og eldre som skal være rollemodeller for de unge, må ha Jesus som modell, og mye av det han gjorde var utenfor klasserommet. Han var der det skjedde!

Når han skal undervise noen om

noe, tar han dem med rett til det aktive livet. I det jeg leser alle fortellingene om Jesus, finner jeg noen poeng: «Se på hva de rundt deg trenger», «gjør noe for dem rundt deg» og «jeg vil gi deg alt du trenger for å gjøre jobben».

Jeg tror ungdommen kan vinnes når de ser at vi eldre er «der det skjer» som Jesus, og vi kan få erfaringer og ikke bare teori i klasserommet. Å være gode mentorer for ungdommen er et stort ansvar for oss voksne. Vi må vise dem hvordan de kan bli involvert. Jeg tror ikke de er motvillige, men vi lager ikke nok muligheter for dem.

Da seniorene i menigheten vår investerte sine liv i ungdommen, skapte de denne trangen i oss til å gjøre noe for Gud. Dette mangler ofte i våre menigheter, og så er vi fornøyd med «det vanlige».

Foreldrehelgen markerte slutten på årets bønneuke, og den kunne ikke vært avsluttet bedre. En elev bestemte seg for å ta dåp, og pastoren oppmuntret alle foreldre, ansatte ved skolen og andre til å være mentorer for de unge slik at flere blir Jesu disipler.

Tekst og bilder: Meli Fucks Jeg synes bønneuka var veldig spennende og jeg lærte mye.

Det ble en spesiell uke for meg og du kan vel si at den ble «reddet fra det vanlige».

Alvhilde Lindbæk «Jeg synes det var en uke med møter som får en til å tenke og reflektere.»

Ingvhild Vestbye

Fremføring av Flåklypa Grand Prix og Et dukkehjem H

vert år må alle 3.klassinger gjennom en fordypningsoppgave i norsk, bedre kjent som særemne. På Tyrifjord har det i mange år vært tradisjon for at denne oppgaven gjøres muntlig som en framføring foran klassen. Elevene står fritt til å velge et norskfaglig tema. Mange velger «tradisjonelle» temaer som forfatterstudium eller temastudium, og det er også en del som har om reklame eller som velger å se på en adaptasjon fra bok til film. Men det er også noen elever som ønsker å gjøre noe helt annet, og de siste årene har det som regel vært en eller to grupper som har valgt drama som sitt særemne. I år hadde vi to grupper på syv elever som ønsket å sette opp en forestilling.

16

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

Den første gruppen gjorde et spennende valg av skuespill, og satte opp Kjell Aukrusts Flåklypa Grand Prix for en fullsatt aula lørdag kveld i foreldrehelgen.

Filmen Flåklypa Grand Prix, regissert av Ivo Caprino, er den største suksessen i norsk filmhistorie, og kjent for de fleste. Det var nok derfor mange som var spent på å se

www.tyrifjord.vgs.no

hvordan fortellingen ville gjøre seg som teater, ikke minst det store billøpet! Gruppen hadde lagt ned mye arbeid i forkant med kostymer og rekvisitter, og vi fikk et hyggelig møte med Flåklypa, og Reodor Felgens fantastiske verden. Som bakgrunn på scenen hadde Anette Weum malt et flott bakteppe som viste hele Flåklypa. Den lavmælte og rolige sykkelreparatøren, Reodor Felgen, ble spilt av Alexander Johansson, den spretne og selvsikre skjæra, Solan Gundersen, ble spilt av Anette Weum, og den alltid redde og forsiktige Ludvig ble spilt av David Schøne. De tre hovedrollene gjorde en strålende innsats og høstet mye latter for sine kjente replikker som «Dra meg nå baklengs inn i fuglekassa!» og «Det er fali, det!». Ludvigs klossete oppførsel og mange fall skapte også mye latter, kanskje spesielt fra barna på første rad. I tillegg til de tre hovedrollene var også resten av gruppen engasjert i forskjellige roller og de hadde fått med seg flere elever fra andre klasser til statistrollene.

Gruppen hadde kommet fram til mange gode løsninger i omgjøringen av filmen til teater, og hadde blant annet filmet TV-sendingene fra Flåklypa TV på forhånd. Da andre akt startet, var det nok mange som var spente på hvordan billøpet ville bli, og de fleste hadde nok også lagt merke til at det sto en tildekket bil i den ene døråpningen til aulaen

www.tyrifjord.vgs.no

under første akt. I pausen ble bilen rullet helt inn, og i andre akt ble Il Tempo Gigante avduket som en splitter ny Fiat 500. Utfordringene med billøpet hadde også blitt løst ved hjelp av film hvor gruppa på forhånd hadde vært ute og hatt sitt eget billøp, som de hadde filmet.

Tradisjonen tro vant Il Tempo Gigante også denne gangen, og dermed var forestillingen slutt. Det vil si, noen var nok vel så interessert i å se bilen bli kjørt ut av aulaen igjen, som de var i å se skuespillet, men også det endte godt, heldigvis.

Neste lørdag var det den andre gruppen sin tur til å framføre, de hadde valgt et litt mer tradisjonelt skuespill, og gjorde en oppsetning av Henrik Ibsens Et dukkehjem.

Stykket om Nora og Thorvald Helmer skapte stor debatt da det kom ut i 1879, fordi Nora til slutt velger å forlate både mann og barn. Dramaet var en kritikk av samfunnet og det borgerlige ekteskapet som undertrykket kvinnen. Stykket er en ganske stor kontrast til Flåklypa, men har også vært en stor jobb å sette opp, ikke minst så er det et stykke med mye dialog og det har vært en stor jobb å lære alle replikkene. Rollene til Nora og Thorvald er store, og rollen til Nora ble derfor delt i to, før pausen ble Nora spilt av Sara Licius, etter pausen tok Kine Nyhus over. Håvard Kvamme gjorde en god innsats og spilte Thorvald med stor innlevelse gjennom hele

stykket. Enkelte i publikum måtte innrømme at de trodde de kom til å kjede seg gjennom dette klassiske Ibsen-stykket, men kunne gledelig fortelle etterpå at de hadde hatt det kjempemorsomt! På lørdag kveld var naturlig nok ikke aulaen like full som den hadde vært på foreldrehelgen uken før, men det var likevel et godt oppmøte av familie og venner, dessuten var denne forestillingen bare den første av to. Tirsdag, uken etter, var det duket for skoleforestilling med besøk av 10.klasse både fra Hole ungdomsskole og Tyrifjord barne- og ungdomsskole.

Sammen med begge 3. klassene på studiespesialiserende og påbyggingsklassen ble aulaen nesten helt full, og det var en nervøs og spent gjeng som skulle framføre for andre gang. Stemningen i salen var god og framføringen gikk enda bedre enn på lørdag, lærerne fra Hole ungdomsskole var også takknemlige for muligheten til å ta med elevene sine for å se skuespillet.

Det er ingen enkel utvei å velge drama til sitt særemne, og det står utallige timer med jobbing og øving bak begge forestillingene, gruppene har også hatt ansvar for PR før forestillingen og rydding etterpå. Begge gruppene har gjort en god innsats og fått alt på plass i tide, vi er imponert over alt de har fått til, og tenker at de nå er lettet over å være ferdig!

Tekst: Solrun Holm Aasan Bilder: Meli Fucks

ADVENT NY T T 4 • 20 15

17

Gjester på TVS F

ebruar har vært en travel måned på Tyrifjord. Vi har hatt mange besøk av fremtidige elever som skulle få en forsmak på hvordan det er å leve og lese på TVS. Vi har hatt besøk både av de som ønsker å være dagelever og de som ønsker å bo i internatet.

Absolutt TVS Fra 30. januar til 1. februar arrangerte vi Absolutt TVS eller Åpen skole for internatelever. Ca 30 elever kom fra forskjellige steder på Østlandet og en gutt helt fra Stavanger for å prøve en helg på TVS. Dette er andre gangen dette skoleåret at vi inviterer til Absolutt TVS. (Høsttreffet har alltid langt flere påmeldte.)

Gjestene var på plass fredag ettermiddag og kom raskt inn i internatrytmen med kveldsmat, allsang og møte i aulaen. Skolens elever hadde planlagt et godt program.

Etter møtet var det litt bevertning i spisesalen.

På sabbaten var det bibelstudium og gudstjeneste, og mange av gjestene tok del i programmet med sang og annet. Om ettermiddagen ble det arrangert en bibel-quiz, og så kunne elevene bruke tid på å bli kjent med hverandre gjennom forskjellige aktiviteter.

Lørdag kveld hadde noen av

våre volontører forberedt et aktivt program som ble kalt «TVS Amazing Race». Det besto av forskjellige konkurranser rundt om på skolen.

Mange elever og gjester tok del i aktiviteter som å knekke koder, bygge snømenn, pugge spanske ord og finne en skatt gjemt i et stort stykke is. To timers moro ble avsluttet med litt mat i spisesalen. Det virket som om alle hadde det hyggelig.

Søndagen kom litt for fort, og etter pakking og en liten samling, var det tid for å skilles. Vi sier på gjensyn til høsten! Åpen Skole Tirsdag 17. februar var dagen da elever fra Hole og Ringerike sammen med sine foreldre, kunne besøke skolen vår. Lærere og elever var klare til å ta imot dem, vise dem rundt og gi dem en smakebit av fagene vi tilbyr. I kjemisalen var det

eksperimenter på gang, en «green screen» var satt opp i mediarommet, og gjestene ble testet i hvor mye de kunne av forskjellige språk.

Elektro- og Helse og oppveksttilbudet ble også godt presentert.

Mange hadde spørsmål som ble besvart, og gjestene fikk også litt å bite i. Invitasjoner til denne dagen var sendt ut til nesten fire hundre elever i området. Vi håper å treffe mange av dem til høsten!

Torsdag 19. februar var en del 10.klassinger på besøk for å få enda mer innblikk i fagene våre.

De ble delt inn i grupper og fikk være med på mini-timer med de forskjellige lærerne. Ca 40 elever sa ja til tilbudet. Vi har hatt en travel, men viktig tid som danner grunnlag for neste skoleår.

Tekst: Meli Fucks Bilder: Simen Leknes / Meli Fucks

Rektor har ordet...

Det går mot lysere tider. Mange vårtegn viser seg. Vi gleder oss over våren og ser fram til sommeren. Vår er også tiden for å avslutte skoleåret. Årsprøver og eksamener er en del av dette.

I skolesammenheng er det naturlig at en del elever ser med engstelse fram til eksamen. Disse trenger oppmuntring og råd. I 1 Tess 5,11 minner Paulus oss om betydningen av dette: «Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes.»

Kristne har ansvar for hverandre. Ta derfor Paulus på alvor og følge hans råd. Du blir til velsignelse og blir selv velsignet.

Styrkår Dramstad

18

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

NBI

Studieressurser om guddommen

Norsk Bibelinstitutt med nytt kurs om Johannes’ åpenbaring

Vi har avsluttet debatten om guddommen i Adventnytt, men mange er fortsatt opptatt av å studere temaet. Adventistsamfunnet internasjonalt har mye stoff om temaet.

Her er linker til noen av de viktigste ressurssene:

Åpenbaringsboken var nær ved å bli ekskludert fra Bibelens kanon på 200-tallet e.Kr. på grunn av det voldelige språket. Boken er ikke blitt mindre utfordrende med årene.

Andrews University Det teologiske fakultetet ved Andrews University har gitt ut en serie på 16 videoer om guddommen.

Tilbudet er fra Seminary Distance Learning Center. Videoene ligger på YouTube. Søk etter Seminary Distance Learning Center og klikk på «Playlists». Når du velger «Trinity», får du hele serien videoer i rekkefølge. Her er direkte link: https://www.youtube.com/ playlist?list=PLlwzgHJ6-NiwVGgUpWuMpFRc_Pelvc1W Alternativt: http://bit.ly/1BnUzNQ Biblical Research Institute https://www.adventistbiblicalresearch.org Velg “materials”. I høyre side finnes en meny med «Topic». Finn fram til teologi og God/Godhead. Et søk på Trinity vil gi noen andre treff i tillegg.

Andrews University Seminary Studies www.auss.info Jerry Moon, The Adventist Trinity Debate, Part 1: Historical Overview.

Jerry Moon, The Adventist Trinity Debate, Part 2: The Role of Ellen G. White.

Raoul Dederen, Reflections on the Doctrine of the Trinity.

Adventist Theological Society http://www.atsjats.org/ Nede på siden finnes en direkte link til arkivet til Journal of the Adventist Theological Society. Flere av videoene fra Andrews University finnes som artikler her.

www.adventnytt.no

Av Harald Giesebrecht

Å

penbaringsboken er ikke den mest tilgjengelige boken i Bibelen.

Den kom nesten ikke med i kanon fordi kirkefedrene var redde for at senere generasjoner skulle misforstå voldsskildringene og glemme at lammet og martyrene seirer ved å gi livet sitt, ikke ved å ta liv.

Mange kristne har i tillegg vokst opp med angstskapende bilder av hva endetiden vil bringe, dannet av forkynnelse basert på denne boken. Åpenbaringen inneholder over 800 allusjoner, ekko og hint til Det gamle testamentet. Det er nesten ikke et vers som ikke inneholder slike referanser. Å tolke Åpenbaringen krever derfor både at man kjenner Det gamle testamentet, at man vet hva folk på Johannes’ samtid forbandt med disse historiene og profetiene fra GT, samt at man arbeider med hvordan Johannes bruker disse henvisningene på nyskapende og spennende måter i lys av sin tro på Jesus. Å studere Åpenbaringen innebærer å få oversikt over store deler av bibelhistorien. Å utgi et nytt Åpenbaringskurs er derfor ikke det enkleste man gjør.

Likevel har vi ved NBI lenge tenkt at vi skulle gjøre det. Kurset Patmosvisjonen, skrevet av Roger Robertsen, omhandler kun brevene til de syv menighetene, og hovedkurset vårt om Åpenbaringen er så gammelt at det trenger ny layout og nytt språk. I stedet for å flikke på det gamle kurset oversetter vi derfor kurset de bruker ved adventistenes brevskole i Tyskland.

Det blir et kurs på 15 kursbrev, med en historisk tolkning adventister flest vil kjenne seg godt igjen i. Samtidig er det nyskapende og friskt, og selv

garvede Åpenbaringskjennere vil finne et vell av nye og stimulerende detaljer.

Det er også forfriskende at det europeiske ståstedet skinner så tydelig igjennom.

Sigfried Wittwer som har skrevet kurset, har greid det kunststykke å fortelle både Åpenbaringsbokens egen historie og kirkehistorien slik at det blir lærerikt og meningsfullt, uavhengig av om man er enig i detaljene om hvordan de to fortellingene henger sammen. Maktbruk, vold, forfølgelse av annerledes troende, kompromiss med bibelsk sannhet, sløvhet og likegyldighet overfor vår skaper og frelser er i tillegg til kallet om å være villig til å gi sitt liv for troen, temaer fra Åpenbaringsboken som utfordrer alle kristne, uavhengig av om man er enige om detaljene i tolkningen. Vi tror derfor dette kurset vil være en givende utfordring både for adventister og for nye venner som ønsker å la seg utfordre av Bibelens siste bok.

ADVENT NY T T 4 • 20 15

19

Undervisning

Klappjakten på Jesus Av Terje Bjerka

K

lappjakten på Jesus begynte like etter hans fødsel, men ble intensivert da han forlot sin barndomsby Nasaret for å virke som forkynner i Galilea og Judea. Det var først og fremst fariseerne og de skriftlærde som jaktet på ham. «Fariseerne stammet fra folket, hadde vanlige yrker og ble ledet av skriftlærde lovfortolkere, rabbinere.

Gjennom undervisning og utleggelse i synagogene hadde de stor innflytelse på folkets religiøse liv. På Jesu tid hadde fariseerne også stor makt i sanhedrin – jødenes høye råd» (Fariseer i Store Norske Leksikon).

Fariseerne og de skriftlærde drev klappjakt på Jesus fordi han var en trussel mot deres makt og innflytelse.

Trusselen besto i at det enkle mennesket som Jesus var i deres øyne, ga seg ut for å være Gud i menneskeskikkelse.

Et slikt krav var blasfemi. Derfor måtte Jesus stoppes.

Til å begynne med var de forsiktige med å si hva de tenkte når Jesus demonstrerte sin guddommelighet.

Som den gang da en mann ble firt ned på en båre fra en åpning i taket, og Jesus erklærte at den syke hadde fått tilgitt sine synder (Luk 5,20). «Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: ‘Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?’ Jesus visste hva de tenkte» (Luk 5,21.22a).

Jesus ga stadig sterkere bevis på sin

20

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

guddommelighet. Han erklærte at han er «verdens lys» (Joh 8,12). Når Jesus sier «Jeg er», presenterer han seg som den guddommelige. Det går tilbake til da Gud åpenbarte seg for Moses som «Jeg er», som så er blitt til Guds hebraiske navn, Jahve. Det er ikke mulig å si klarere at han er Gud selv enn ved å bruke «Jeg er» om seg selv. Og Jesus gjør det stadig oftere mot slutten av sitt jordiske virke. Før han ble forrådt av en av sine egne, sa han: «Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er» (Joh 13,19).

Det avgjørende beviset på Jesu guddommelighet var oppvekkelsen av hans venn Lasarus fra de døde: «Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut» (Joh 11,41-44a). «Da han reiste Lasarus opp fra de døde, utførte han det største av alle sine mirakler.

Det var Guds segl på hans gjerning og hans krav på guddommelighet» (Alfa og Omega, bind 5, side 84).

Oppvekkelsen av Lasarus fra de døde ble også klimaks i fariseernes og de skriftlærdes klappjakt på Jesus. Det var ingen vei utenom. Jesus måtte dø.

«Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11,53). Det var ingen ny tanke. De hadde gått med denne tanken i lengre tid. Da Jesus hadde

helbredet en mann med en vissen hånd i en synagoge på sabbaten, fortelles det: «Fariseerne gikk ut og la planer mot ham for å få tatt livet av ham» (Matt 12,14). Fredag i Jesu lidelsesuke fikk de oppfylt ønsket sitt. Jesus døde på et kors på Hodeskallestedet i Jerusalem (Matt 27,33.34.50), fordi han hadde gjort krav på å være Gud i menneskeskikkelse og truet fariseernes og de skriftlærdes makt og innflytelse.

Apostlene og Paulus var ikke i tvil om hvem Jesus var: sann Gud og sant menneske. Det er Det nye testamentes samlede vitnesbyrd om Jesus. Ett av stedene hvor denne sannhet kommer klarest fram, er i de to første kapitlene i brevet til Hebreerne. I det første kapitlet er Jesu guddommelighet i fokus. Han omtales som Sønnen, Herre og Gud. «Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen av våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye» (Hebr 1,3). Uttrykket «utstrålingen av Guds herlighet» forteller at Sønnen og vår himmelske Far, er ett.

«Bilde», karakter på gresk, betyr det som er inngravert, for eksempel på en mynt.

Jesus er sin Fars virkelige motbilde. Jesus sier også om seg selv: «Den som har sett meg, har sett Far» (Joh 14,9).

I Hebreerne 1,5-13 finnes sju sitater fra Det gamle testamente som ikke levner noen tvil om at Jesus er Kristus, den lovede Messias. I alle versene er det Faderen som taler. Han tiltaler Sønnen som Gud: «Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer» (Hebr 1,8). Mens alt har en slutt, blir Sønnen til evig tid: «Du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt» (Hebr 1,12).

Samtidig som brevet til Hebreerne inneholder et mektig vitnesbyrd om Jesu guddommelighet, viser det også at han var et sant menneske: «Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem» (Hebr 2,14). «Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet» (Hebr 2,17.18).

Den eneste rasjonelle konklusjon ut

www.adventnytt.no

Undervisning fra både Det gamle og Det nye testamentes vitnesbyrd er denne: «Han (Jesus) ble menneske likesom oss.

Han ble sulten, tørst og trett. Han ble styrket ved mat og oppfrisket ved søvn.

Han delte kår med menneskene. Likevel var han Guds ulastelige Sønn. Han var Gud i menneskeskikkelse» (Alfa og Omega, bind 4, side 265). Jesus er sann Gud og sant menneske.

Man skulle tro at med et så klart vitnesbyrd fra Skriften om Jesus, ville det markere avslutningen på enhver klappjakt blant kristne på Jesu person.

Dessverre viser kirkehistorien at så ikke skjedde. De første århundrene etter Jesu død på korset dukket det opp en rekke teorier som ikke stemte med Bibelens vitnesbyrd. Det spørsmålet flere stilte seg, var dette: Hvordan kunne Jesus være både Gud og menneske i én og samme person?

Noen mente at Jesus egentlig ikke var Gud i menneskeskikkelse. Fremst blant dem var arianerne, som fikk sitt navn fra presbyteren og teologen Arius i Alexandria på slutten av 200og begynnelsen av 300-talet. «Ifølge arianismen er Sønnen (Jesus Kristus) et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er ikke guddommelig. Det har vært en tid da Guds Sønn ennå ikke var, er en kort slagordsform av arianismens kjernepunkt på kristologiens område.

Faderen (Gud) har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen.

Selv om Sønnen er Faderens fullkomne verk er de vesensforskjellige» (Arianisme i Wikipedia).

Kirkemøtet i Nikea i 325 fordømte arianismen. Det ble slått fast i den nikenske trosbekjennelse at Jesus er «sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen», helt i overensstemmelse med det som står i Bibelen. Fordømmelsen av arianismen ble opphevet av keiser Konstantin den store i 327, men ved kirkemøtet i Konstantinopel i 381 ble arianismen fordømt på nytt.

Adoptionismen er en annen retning som fornektet Jesu guddommelige natur. Denne retningen som hadde håndverkeren Theodotus av Bysants som sin første talsmann på slutten av 100-tallet, fikk sitt navn fra det som var kjernepunktet i synet på Jesus. Ved

www.adventnytt.no

dåpen ble Jesus adoptert som Guds Sønn. Adoptionismen ble også fordømt på kirkemøtet i Nikea i 325.

Mens noen kristne mente at Jesus ikke var Gud i menneskeskikkelse, var det enda flere som mente at Jesus ikke var et sant menneske. Det ble virkelig drevet klappjakt på Jesu menneskelige natur allerede 40-50 år etter Jesu død.

Doketistene stod i spissen for jakten på Jesu menneskelige natur. «Doketismen er et teologisk kristologisk uttrykk som viser til det standpunkt at Jesus Kristus bare tilsynelatende var et menneske, og at dermed også hans lidelse var en illusjon» (Doketisme i Wikipedia).

Skipsrederen Markion var tidlig på 100-tallet den fremste talsmannen for doketismen, som ble avvist på konsilet i Kalkedon i 451.

Monofysittismen er en annen representant for de mange som i tidlig middelalder fornektet Jesu menneskelige natur. Monofysittismen som først oppsto på 400-tallet, med blant andre arkimandritten Eutyches som talsmann, hevdet at Jesus ikke hadde to naturer, en guddommelig og en menneskelig, men kun én natur: den guddommelige. Sammen med doketismen ble monofysittismen fordømt på kirkemøtet i Kalkedon i 451. Kirkemøtet slo fast at Jesus var én person, ett subjekt, med to naturer, som verken kunne blandes eller skilles.

Klappjakten på Jesus har fortsatt fram til vår egen tid, og foregår ennå. Vedtaket på kirkemøtet i Kalkedon i 451 førte til at kirkene i Egypt, Syria og Armenia ble isolert fordi de avviste kirkemøtets syn på Jesu natur. Den armensk-ortodokse kirke som 94 prosent av innbyggerne i Armenia tilhører, har fremdeles en ikke-kalkedonsk lære. Den anerkjenner kun en guddommelig natur i Jesus. Monofysittismen lever også videre i andre orientalske kirkesamfunn.

Arianismen lever videre i beste velgående i Jehovas Vitner, selv om det finnes forskjeller i synet på Jesus.

Det er imidlertid sterke likhetstrekk.

«Jehova Gud er alene den Allmektige.

Han skapte den formenneskelige Jesus direkte. Jesus har derfor en begynnelse og kunne aldri være like mektig eller like evig som Gud» (Bør du tro på treenighetslæren?, side 16). Siden Jesus er født, er han ikke Skaperen selv, den

eneste Gud. Derfor må Jesus aldri være gjenstand for tilbedelse.

Enkelte driver i dag klappjakt på Jesu menneskelige natur. Det finnes to alternativer å velge mellom. Enten tror man at Jesus tok Adams ufalne natur slik den var før syndefallet eller så tok han Adams falne natur.

Som et kirkesamfunn har vi fått gode råd når det gjelder Jesu menneskelige natur: «Vær forsiktig, ytterst forsiktig med hvordan du dveler ved Kristi menneskelige natur. Han må ikke legges fram for folk som et menneske med tilbøyelighet til synd. Han er den andre Adam. Den første Adam ble skapt som ren og syndfri uten spor av synd; han var skapt i Guds bilde. Han kunne falle og falt ved overtredelse. …Jesus Kristus kunne ha falt, men ikke et øyeblikk var det i ham en ond tilbøyelighet. Han ble bombardert med fristelser i ødemarken, slik Adam ble bombardert med fristelser i Eden.» (Ellen G. White: Letter 8, 1895, i Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 5, side 1128).

“Når du behandler Kristi menneskelighet, trenger du å vokte sterkt hver påstand, slik at dine ord ikke blir forstått til å bety mer enn de antyder, og du således mister eller svekker den klare forståelsen av hans menneskelighet kombinert med guddommelighet” (Samme).

«Det er et mysterium som ikke er forklart for dødelige at Kristus kunne bli fristet på alle måter slik vi blir, og likevel være uten synd. Kristi inkarnasjon har alltid vært, og vil alltid forbli et mysterium. Det som er åpenbart, er for oss og våre barn, men la hvert menneske bli advart mot å gjøre Kristus fullstendig menneskelig, som en av oss; det er ikke mulig» (Samme, sidene 1128-1129).

Ifølge Bibelen gjelder ikke den store trosprøven Jesu menneskelige natur, men om han er sann Gud og sant menneske. «Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud» (1 Joh 5,1).

«Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?»

(1 Joh 5,5). «Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet» (1 Joh 5,12). Så enkelt er frelsesbudskapet. Klappjakten på Jesus burde derfor for lenge siden vært et avsluttet kapittel i kirkehistorien.

ADVENT NY T T 4 • 20 15

21

Årsmøte

Pinsefest på TVS A

dventistsamfunnet inviterer til pinsefest på TVS. I forbindelse med generalforsamlingene for Østnorsk distrikt og Den norske union blir det storsamling på Tyrifjord i pinsehelgen 22.-24. mai. Årsmøtet til ØND har i mange år vært den største samlingen av adventister i Norge. Arrangørene av årets samling vil sørge for at det blir inspirasjon for alle deltakere, fra de yngste til de eldste.

– Pinsehelgen i år blir helt spesiell, sier Per Håkon Solberg med et entusiastisk smil. Han er med i arrangementsgruppa og er brennende opptatt av å skape et treff med høy kvalitet både på innhold og innpakning. – Vi planlegger en åndelig fest, en pinsefest der Guds kjærlighet for oss er i fokus. For Guds kjærlighet handler om mennesker, om deg og dem du har rundt deg, forteller Solberg til Adventnytt.

Vi treffer Solberg sammen med Rolf Andvik, leder for Østnorsk distrikt, og Reidar Kvinge, leder for Den norske union, på TVS i begynnelsen av mars. Der går de gjennom detaljene i planlegningen og sørger for at de dyktige teknikerne ved skolen er godt informert om det som skal skje og kan komme med sine innspill for å skape et godt arrangement.

Målet med årsmøtehelgen er å inspirere, utfordre og oppmuntre til å skape forandring. Tittelen på årets arrangement er: «Skapt til forandring».

Arrangørene minner om at vi er skapt til forandring. Som kristne er vi med på å skape forandring og vi er skapt til å være noe for andre. Begge disse begrepene «Skapt til forandring» og «Skapt for andre» vil vi møte igjen på TVS den nest siste helgen i mai.

– Vi skal ha en skikkelig pinsefest, så vi får et sterkt møte med Jesus og Den hellige ånd, sier unionsleder Reidar J. Kvinge. Han er opptatt av at grunnlaget for å nå ut til andre med budskapet om Guds forandrende kraft, er at vi selv er blitt forandret.

22

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

De som har ansvaret for innholdet i pinsefesten på TVS møtte med teknikere på skolen i begynnelsen av mars. Legg planer for å være på TVS 22.-24. mai der temaet er «Skapt til forandring».

Fredag kveld får deltakerne på pinsefesten høre Kvinge tale om «Jesus – han som forandrer oss». Gjennomgangstonen for helgen blir slått an fra første møte.

Ved gudstjenesten på sabbaten er det fellesskap, framtid og forandring, med særlig fokus på forsamlingen, som blir tema når Arne-Kristian Andersen taler. Tittelen på hans tale er: «La Jesus forme oss».

Som vanlig sørger barne- og ungdomsavdelingen for et innholdsrikt program for barn og unge. Bibelske verdier aktualiseres gjennom både samlingene i det store møteteltet og aktivitetene senere på dagen.

Leder for Østnorsk distrikt, pastor Rolf Andvik, er opptatt av at alle som får et nært møte med Jesus, vil bli forandret. – Vi ønsker at det skal synes at vi har møtt Jesus og da er Den hellige ånd viktig, minner han om.

Med alt snakket om forandring lurer vi på om vi kommer til å kjenne oss igjen på Adventistsamfunnets

største samling i løpet av året.

Joda, vi kommer til å kjenne oss igjen. Tyrifjord er et sted med mange gode minner både for dem som har vært elever ved stedet og dem som har besøkt skolen opp gjennom årene. Vi kommer til å kjenne oss igjen. Men arangørene av årets samling legger seg virkelig i selen for å gjøre pinsefesten på TVS til den beste noensinne.

Program Fredag 22. mai 19.30 Forandret av Jesus Sabbaten 23. mai 10.00 Nåde til for-andr(e)ing 11.30 Felleskap, fremtid og forandring 15.00 Forandret for andre 19.30 Pinsefest

www.adventnytt.no

Årsmøte

Barnas supersabbat!

En opplevelse med Jesus for de små Vi gleder oss til å møte de aller viktigste blant oss i vårt eget VIP-telt på plenen på Tyrifjord. Der blir det holdt både barnegudstjeneste og ettermiddagsmøte for alle mellom 0 og 12 år.

Gudstjenesten starter kl. 11.15, men husk at det er barnas bibeltime kl. 10-11 i jentenes internat. Der blir det grupper for 0-2, 3-5, 6-9 og 10-12.

Så da er det bare å stå opp tidlig den dagen, vekke mamma eller pappa og si, «nå må du stå opp! Vi skal på barnas supersabbat!»

Kl. 15 Kl. 17

Super-gøy aktivitetsløype, hvor alle små opplever masse morsomt.

Samling i VIP-teltet med flere historier og sang for å avlutte dagen sammen.

Wow! For en dag! For en super sabbat!

For-andre Årsmøtet er også for TENÅRINGER! Forandringer: Kroppen, samfunnet, venner, familie, teknologi, tro.

Er det noe eller noen som ikke er i forandring? Forandrer Gud seg?

Hvordan bevarer jeg troen min midt i alle forandringer?

Er noen forandringer bra? Kan jeg forandre ting? Kan jeg gjøre en forskjell? For andre? For Gud? Er jeg skapt til å gjøre en forandring for andre? I så fall hvordan hører jeg Guds stemme? Hvordan forandrer Gud meg?

Disse viktige temaene skal vi ta opp på tenåringens dag på tenåringens Mini Teen Forum på Tyrifjord den 23. mai 2015 Kl. 10.00 Tenåringenes bibelstudium – en spennende time der vi utforsker Guds ord sammen.

Kl. 11.15 Interaktiv gudstjeneste som er laget spesielt for de mellom 13 og 16 år.

Kl. 15.00 Kjempemorsomme aktiviteter ute.

Ta med dere sko og jakke som passer for å være ute i mai.

Vi ses på den 23. Dataspill kan vente.

En spennende og gøyal dag sammen på Tyrifjord kaller!

www.adventnytt.no

Pinsefestdager på TVS

Årsmøte DNU/ØND

Tyrifjord videregående skole 22.-23. mai 2015 Pinsehelgen i år blir helt spesiell om du kommer til Tyrifjord. Vi planlegger en åndelig fest, en pinsefest, hvor Guds kjærlighet til deg er i fokus. For Guds kjærlighet handler om mennesker. Om deg og de du har rundt deg hver dag.

Denne helgen vil du på ulike måter bli inspirert, utfordret og oppmuntret til å skape forandring rundt deg og dele ekte kjærlighet i hverdagen – Guds kjælighet. Mennesker søker etter noe bedre, og du har muligheten til å gi dem det de trenger.

De neste fem årene har vi som adventister som mål å skape en bedre hverdag for andre, med utgangspunkt i den lokale menigheten. Det inkluderer deg. Og for at du skal få det beste utgangspunktet i dette arbeidet bør du komme på festen.

Under selve årsmøtet fredag kveld og lørdag møtes vi under mottoet: «SKAPT TIL FOR-ANDR(E)ING. Du er skapt for andre og til forandring, uansett alder.

I forkant av årsmøtet for DNU og ØND er det generalforsamling for Den norske union fra torsdag 21.05 kl 19.00, hvor det vil være valg av leder, organisasjonssekretær, økonomisjef og styre for DNU samt avdelingsledere felles for DNU og distriktene for 2015-2020.

Søndag 24.05 kl 09.00 blir det en felles samling for generalforsamlingene for DNU og ØND fram til lunsj. ØNDs generalforsamling med valg av leder og styre i ØND for 2015-2020 fortsetter etter lunsj og varer til mandag 25.05 kl 13.00 Priser: Overnatting på TVS fredag til mandag per døgn: (skolen kan ikke tilby overnatting torsdag) Gjesterom (internat) uten sengetøy Kr 230 Leie av sengetøy pr sett Kr 170 Overnatting på madrass på klasserom Kr 100 Campingplass (vogn/telt) Kr 130 Strøm (vogn/telt) Kr 30 Måltider: Frokost Kr 75 Lunsj Kr 95 Kveldsmat Kr 75 Barn mellom 4 og 14 50 % rabatt Barn under 4 år gratis Måltider og overnatting bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post resepsjon@adventist.no.

BESTILLINGSFRIST 30. APRIL. For annen overnatting henvises til hoteller i området.

Andre henvendelser: Unionsleder Reidar Kvinge 91562402 /32161677 eller ØND-leder Rolf Andvik, 99034456 /33523092 VELKOMMEN TIL FEST, BÅDE STORE OG SMÅ!

ADVENT NY T T 4 • 20 15

23

Video podcast i HD-kvalitet Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

V

i har en gladmelding til alle lærere, pastorer, menigheter, smågrupper, ungdomslag, bibelgrupper og privatpersoner som benytter TV-programmer fra Hope Channel Norge til evangelisering og i undervisning på skoler, i menigheter og private hjem.

Hope Channel Norge lanserer video podcast i HD-kvalitet på www.hopechannel.no. Tjenesten inngår som et ledd i overgang til Hope Channel Norges nye medieplattform i 2015.

Video podcast tilsier at du kan laste ned TV-programmer som en MP4-fil direkte til din egen datamaskin. Video podcast gir TV-seere: • Tilgang til TV-programmer uavhengig av Internett tilgang.

• HD-kvalitet uavhengig av bredbåndshastighet.

Tjenesten gjelder alle TV-programmer tilgjengelig OnDemand på www.hopechannel.no. Her er fremgangsmåten: 1.) Klikk på OnDemand fanen øverst på www.hopechannel.no.

2.) Velg TV-serie og deretter programmet du ønsker å laste ned.

3.) Venstreklikk på MP4-linken under «Last ned program». Dette åpner automatisk et nytt vindu.

4.) Høyreklikk på MP4-linken i det nye vinduet og velg «Lagre som».

Video podcast representerer et verdifullt verktøy for SDA skoler og menigheter, samtidig garanterer tjenesGratis video podcast i ten for et brukervennlig grensesnitt for privatpersoner.

HD-kvalitet.

Visittkort fra Hope Channel Norge

P

ublikum etterlyser brosjyrer og visittkort med henvisning til Hope Channel Norges TV-sendinger, OnDemand og video podcast tjenester på Internett.

Hope Channel Norge brosjyren lanseres i tilknytning til nytt webdesign høsten 2015. Visittkortene er imidlertid klare til bruk våren 2015.

Hope Channel Norge visittkort.

Dersom du ønsker å ha noen visittkort på deg i møte med mennesker, kan du velge mellom følgende: 1. Magnetisk visittkort: Henges på kjøleskapet i hjemmet eller på jobben.

2. Ordinært visittkort: Høy papirkvalitet til lommeboken eller kontoret.

Statistikken i siste 5-årsperiode er krystallklar på hva som genererer størst volum av nye TV-seere på internett: Først og fremst «paid ads»-kampanjer i sosiale medier (Aksjon Facebook). Dernest distribusjon av Hope Channel materiell (brosjyrer).

Send din bestilling til post@hopechannel.no og oppgi type og antall visittkort, samt navn og adresse. I første bestillingsrunde sender vi maksimalt 50 ordinære og 20 magnetiske visittkort per person og inkluderer en Hope Channelnål så langt lageret rekker.

24

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

Hope Channel app.

Lansering av Hope Channel app Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

H

ope Channel Norge lanserer Hope Channel app til norske TV-seere. Tjenesten inngår som et ledd i overgang til Hope Channel Norges nye medieplattform i 2015.

Syvendedags Adventistsamfunnets TV-sendinger er med dette tilgjengelig på mobile enheter: nettbrett og smarttelefoner (iPhone, iPad, Android).

Hope Channel appen inneholder følgende tjenester fra Norge og flere andre land: • Live TV • Media Library • TV-Schedule Hope Channel appen lastes ned fra henholdsvis Google Play eller Apple App Store. Der kan du velge mellom 2 ulike versjoner: • Hope Channel app – Free version: Denne versjonen gir tilgang til web-TV og første program i hver TV-serie i mediebiblioteket (OnDemand).

• Hope Channel app – Paid version (kr. 9,-): Denne versjonen er fri for reklameinnslag og gir tilgang til web-TV og alle programmer i mediebiblioteket (OnDemand).

Hope Channel appen sikrer optimal økonomisering av dataforbruk for smarttelefoner!

TV-seere med Windows Phone eller Windows nettbrett har mulighet til å strømme eller laste ned TV-programmer direkte fra www.hopechannel.no.

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

7

Modenhet i Kristus

Vårt forrige studium hjalp oss til å se hvordan en person kommer til Kristus og erfarer ekte omvendelse. Når dette skjer i vårt liv, begynner Den store lege å helbrede oss for syndens sykdom med den eneste behandling som nytter.

Nå må vi stille oss selv noen svært viktige spørsmål. For eksempel: Når vi gir oss selv til Kristus, hva skjer da med alle våre tidligere synder? Hva skjer med alle våre ugudelige og ukristelige ønsker? Hva skjer med våre dårlige vaner som er utviklet fra barnsben av og som gjør at vi synder? Disse vanene er jo like mye en del av oss som blodet. Synder en kristen etter sin omvendelse? Kan han falle fra Kristus etter at han er blitt omvendt? Det er viktig å få svar på disse spørsmålene.

La oss fokusere på to viktige punkter i dette studiet. For det første, hva er det egentlig som skjer ved vår omvendelse? For det andre, når, hvor og hvordan blir syndige vaner luket bort fra livet vårt? Hvordan behandler Gud dette problemet?

1.

Fra tidligere studier vet vi at Bibelen gjør det helt klart at vi alle sammen er syndere. (Repeter Rom 3,10-18.23.)

Derfor trenger alle Kristus og hans tilgivelse. I Joh 5,1-9 leser vi om en av Herrens mange helbredelser. Denne fortellingen viser veldig fint hva frelsende tro er og hvordan vi kan vite at vi får del i Guds løfter om tilgivelse.

Kan du finne disse løftene, særlig i vers 8 og 9? Skriv dem med egne ord.

___________________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________ 2. I Luk 7,36-50 står fortellingen om kvinnen som salvet Jesu føtter med salve fra sin alabastkrukke. Noen av dem som var til stede, ble sjokkert over at Jesus tillot henne å gjøre dette, men de ble enda mer forbauset da han tilga hennes synd. Historien forteller at hun levde et syndefullt liv. Les vers 48-50. Hvordan kunne hun vite at hennes synder faktisk var fullstendig tilgitt? ___________________________________________________________________________________________ 3.

Analyser de følgende skriftsteder for å få en bedre forståelse av hva omvendelse er, hva den innebærer og hvordan Gud har lovet å ta imot oss.

a) Joh 3,1-5 ________________________________________________________________________________ b) Joh 20,30.31_____________________________________________________________________________ c) Rom 5,1 _________________________________________________________________________________ d) Rom 8,1 _________________________________________________________________________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 4 • 20 15

25

Livet

med Kristus

e) Mi 7,18.19 _______________________________________________________________________________ 4.

Det omvendte menneske har en framtid i vente som Guds barn. Kommer han til å synde igjen? Hva med våre dårlige vaner som får oss til å synde? En illustrasjon fra naturen kan hjelpe oss til å forstå vårt daglige liv som kristne. Les Mark 4,26 29. Legg merke til tre stadier i utviklingen av en plante. Kornet spirer, vokser og modnes. Det kristne livet har de samme stadier. Finn dem i disse tekstene:

a) Spirer: 2 Kor 5,17 _________________________________________________________________________

b) Daglig vekst: 2 Pet 3,17.18 _________________________________________________________________

c) Full modenhet: Ef 4,13 ____________________________________________________________________

5.

Et meget viktig poeng i forbindelse med spørsmål fire nevnes i Gal 2,20 og 1 Kor 15,31. Hva er denne viktige sannheten?

__________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________ 6.

Vil en kristen person som vokser, komme til å synde? Bibelen gir svar på dette spørsmålet mange ganger. Les om den gudfryktige Moses og hans feilgrep, i 4 Mos 20,1.2.7.8.11.12. Kanskje vi kan si at selv om virkelig troende mennesker synder, så er det mer tilfeldig enn planlagt. Den kristne ønsker ikke å synde, men han har ennå mye å lære og vokser stadig. Mens han vokser og daglig vender seg til Gud, daglig korsfester selvet, vil Gud minne om syndige vaner og fjerne dem. Slik skjer den kristne vekst og det er en livslang prosess.

7.

Hva er så vår oppgave fra dag til dag? Jak 4,17 ___________________________________________________

8.

Hva er Guds oppgave når han virker i oss daglig? Fil 4,13; 1 Joh 2,1

__________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________

En framtid som Guds barn

Den store lege

En fullkommen verden To spørsmål ang. omvendelse

4b) ________________________

5) ________________________

_____________________

6) ________________________

_____________________

7) ________________________ 8) ________________________

Synden kom Forringelse Alle er

syndere

1) _____________________________

2) _____________________________

3a) _____________________________ 3c) _____________________________ 3d) _____________________________ 3e) _____________________________

26

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Livet med Kristus Lekse 7

Modenhet i kristus VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 7: Mange som tar imot Kristus, blir forvirret når de finner ut at de møter mange av de gamle fristelsene etter omvendelsen. Mange synes det er vanskelig å forholde seg til sin skyld selv om de har bedt om tilgivelse og tror på Guds tilgivelse. Hensikten her er å ta opp disse problemene og å vise at kristen vekst dreier seg om skritt mot Jesus på samme måte som det å ta imot Kristus dreier seg om skritt mot ham.

Under selve studiet: I forbindelse med spørsmål 1 bruker Ellen White historien i Joh 5,1 9 for å illustrere hvordan synderen blir helbredet åndelig. Les Veien til Kristus side 46,47 (de første sidene i kap. 6, «Troen og vår antagelse hos Gud»). Denne tanken er ypperlig for å styrke den bestemmelse som ble tatt etter lesningen av lekse 6. Du behøver ikke å fortelle hvor du har fått ideen fra. Samme bok inneholder en fin forklaring av kristen vekst som vi kommer inn på i spørsmål 4 og 5.

Appell: Les skriftstedene i spørsmål 7 og 8. Hjelp så eleven til å forstå at det er viktigere å vite hva han skal gjøre etter at han har feilet enn å sitte og sørge over nederlaget. Forklar hvordan det er mulig å bli kvitt synd øyeblikkelig.

Hjelp elevene å være tålmodige mens Gud sliper dem i prøvelser og vanskeligheter.

Illustrasjon: Sammen med appellen og som en siste illustrasjon, kan du tegne et tre. Kall treet «Synd». Legg på en skygge som du kaller «Skyld». Når vi ber om tilgivelse, feller Gud treet. Hva skjer med skyggen når treet blir hugget?

Poenget er dette: I livet med Kristus vil vi ofte snuble, men Gud vil alltid svare en oppriktig bønn om tilgivelse. Han fjerner vår byrde av synd og skyld. Dette er i seg selv en stor motivasjon til vekst.

En framtid som Guds barn

Den store lege

En fullkommen verden

Daglig vekst 4b) ________________________

To spørsmål ang. omvendelse

Dø for synd daglig 5) ________________________

Tidligere synd _____________________

Tilgivelse når vi snubler 6) ________________________

Syndige vaner _____________________

Synder ikke med vilje 7) ________________________ Gud gir vilje og evne 8) ________________________

Synden kom Forringelse Alle er

syndere

Guds løfte er sant 1) _____________________________

Dine synder ER tilgitt 2) _____________________________

Gjenfødselen erfares 3a) _____________________________ Rettferdiggjort – fred 3c) _____________________________ Ingen fordømmelse 3d) _____________________________ Synd kastes i havet 3e) _____________________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 4 • 20 15

27

Vi minnes Anny Josefa Grønning, Steigen menighet, sovnet stille inn den 19. desember 2014, 101 år gammel. Anny ble født på den vakre Lundøya i Steigen 26. juni 1913. Hun elsket å gå på skolen, og det meste lærte hun utenat.

Men hun fikk langt mindre skolegang enn hun ønsket, fordi hun måtte tidlig ut i arbeid. Hun tilhørte først statskirken og så Frelsesarmeen. 29 år gammel ble hun døpt etter å ha gått på møteserien til pastorene John A. Tillgren og Paul Frivold, som hadde virksomhet i Steigen under 2. verdenskrig. Hennes kommende ektemann, Einar, ble døpt samme året. De giftet seg 14. mai 1943 og fikk fire barn, Helge, Arne, Oddvar og Svanhild, tolv barnebarn og 17 oldebarn. Selv om hjemmet var uten preg av luksus, rommet det en overflod av kjærlighet og omtanke. Gjestfriheten var stor, og det var alltid med glede og forventning familie og venner kom på besøk. Anny viste mye godhet mot sine medmennesker, var glad i Gud, likte å lese og studerte flittig sin Bibel.

Gudstroen og håpet sto veldig sentralt hos henne. Anny vil bli husket som særdeles flittig, arbeidsom, ansvarsbevisst, kjærlig, omsorgsfull, sparsommelig, generøs, frisk og sterk, gudfryktig, en bønnens kvinne. Annys arbeidskraft var også stor, og hun var velsignet med god helse.

Da Einar på 60-tallet begynte å reise for å selge bøker for Norsk Bokforlag, var hun i mange år alene med ansvaret for barn og gård i uker av gangen, som oftest om vinteren.

Anny døde 101 år ung. En av de lokale fra Steigen sa at det var første gang han hadde hørt om en så tilårskommen person hadde skrevet seg ut fra en omsorgsbolig for å flytte til Østlandet. Etter at Einar døde i 2008, flyttet nemlig Anny fra Steigen og bosatte seg i Vikersund for å være i nærheten av barna, Oddvar og Svanhild. Der ble hun velsignet med gode år, og som 100-års jubilant fikk hun også hilse på kongeparet, sitte til bords med dronning Sonja og samtale med henne. Men mest av alt så hun fram til å møte kongenes konge, for som hun så ofte siterte: «Enten vi lever eller vi dør, så hører vi Herren til.»

Anny sovnet inn i Modum, men begravelsen fant sted i Steigen kirke på Engeløya den 6. januar 2014. Undertegnede talte trøstens ord om oppstandelseshåpet som gjør det mulig for oss å treffe Anny igjen. Vi lyser fred over Annys gode minne.

Arne-Kristian Andersen Lillian Karin Jakobsen, Bergen menighet, sovnet stille inn lørdag 10. januar 2015. Hun ble født i Bergen 8. august, 1944 og vokste opp med sine foreldre og lillebror.

Moren var mye syk og tidlig i livet måtte Lillian ta vare på sin mor og lillebror. Etter realskolen i Laksevåg jobbet hun på Kløverhuset i over ti år. Lillian giftet seg med Ingvald Jakobsen i 1973. Det ble et tøft ekteskap, men Lillian var trofast til Ingvalds bortgang i 1999. De fikk tre barn sammen. Lillian var veldig nært knyttet til sine barn. Hun sørget for at barna fikk mange fine naturopp-

28

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

levelser og lærte dem også opp i sang og musikk, for Lillian elsket å synge. Ofte diktet hun nye ord til gamle sanger og sang disse sammen med barna.

I 2008 fant hun et fornyet vennskap med Jesus i Adventkirken i Bergen og ble døpt av Erling Åserud 8. august det året. I menigheten fikk hun et nytt liv og blomstret i sin tro på Jesus. Hun deltok i Dorkas, og var aktivt med i radioen i mange år. Selv på sitt siste sendte hun takksigelser til Gud for muligheten til å spre Guds kjærlighet gjennom radioen. I september 2013 fikk hun diagnosen kreft i nyrene. Selv om denne kreften ble fjernet, ble det i januar funnet spredning til lungene og ryggen. I 2014 bar det inn og ut på ulike hospitaler og sykehjem. De siste ukene av hennes liv ble tilbrakt på Røde Kors Sykehjemmet i Sandviken bydel i Bergen.

Lørdag den 10. januar, med hele familien rundt seg, gikk hun stille bort til hvilen i Herren. Sven-Inge Frantzen forrettet ved begravelsen 19. januar. Vi lyser fred over Lillians minne.

Melissa Myklebust Marion Johansen Fremstad, Gjøvik menighet, sovnet stille inn på Raufoss sykehjem sabbaten 17. januar. Hun ble 85 år gammel. Hun ble døpt av pastor Alf Lohne 12. mai 1951. Som 17-åring møtte hun sin store kjærlighet i livet, Martin Fremstad. De giftet seg tre år senere. Etter en tid reiste de til Onsrud Misjonsskole. I 1956/57 flyttet de til Lillehammer og Skogli. Men behovet for mer utdannelse gjorde at de reiste til Sverige i 1960. Det var Martin som gikk på Teknisk fagskole – elektroteknisk linje. I Sverige ble Bente født i 1961. Den lille familien bodde der til Martin var ferdig med utdannelsen, og i 1963 flyttet de til Raufoss. To år etter gikk ferden tilbake til Lillehammer og Skogli, der Marion arbeidet på kassakontoret og som legesekretær for dr. H. Lie og dr. W. Jordahl. Hun utdannet seg til hjelpepleier da hun ble 50 år gammel. Som pensjonister flyttet hun og hennes mann tilbake til Bøverbru, der Bente allerede bodde. Marion var et fantastisk menneske. Hun var optimistisk, blid og en humørspreder. Hun var omsorgsfull, og hennes store interesse var barnebarna Ina, Ole Martin og Anne Lill, samt oldebarna Daniel, Anine og Eleah. Marion hadde det ikke så lett den siste tiden. Etter å ha vært på sykehuset en tid ble hun sendt til Raufoss sykehjem, der jeg fikk mulighet til å besøke henne fredag 16. januar.

Da lå hun stille og fredfullt i senga. Hun kunne godt ha sagt det samme som Paulus sa: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme» (2 Tim 4,7.8). Begravelsen fant sted i Ås kirke, Bøverbru, 27. januar 2015, hvor undertegnede talte. Vi ser frem til å møte Marion Fremstad på oppstandelsens morgen og lyser fred over hennes gode minne.

Tore Wollan

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Målfrid Håpnes Bjerck, Namsos menighet, f. 20.11.1926, døde på Namsos helsehus 07. februar 2015.

Hun ble tidlig kjent med Adventkirken. Hun var ti år da hennes mor ble døpt og opptatt i menigheten. Selv ble hun medlem ved dåp i 1947.

Gjennom et langt liv lærte hun at Jesus er en trofast venn og frelser. Til det siste var hun sterk i troen på løftene om oppstandelse og evig liv.

Sammen med menigheten er hun savnet av to barn, to svigerbarn, fem barnebarn med familier og ni oldebarn. Etter familiens ønske ble begravelsen forrettet av sykehusprest Birgit Øksnes. Vi lyser fred over Målfrids minne.

Magne Krekling

www.adventnytt.no

95

Gerhard Helgesen, Haugesund menighet, 23. april Arne Holanger, Trondheim menighet, 24. april Kolbjørn Åge Dekkerhus, Trondheim menighet, 28. april

90

David Trolsrud, Mjøndalen menighet, 1. mai Sverre Valen, Sandefjord menighet, 9. mai

85

Rikard Kristian Spets, Trondheim menighet, 12. mai Berit Irmelin Aune, Oslo, Ulsrud menighet, 17. mai

80

Wenche Olsen, Tyrifjord menighet, 7. mai Rudolf Martin Strøm, Mosjøen menighet, 13. mai Bjørg Ingrid Klausen, Mjøndalen menighet, 15. mai Martha Tungodden, Bergen menighet, 16. mai

75

Else Luise Kelm Strandvoll, Gudbrandsdalen menighet, 24. april Bjørg Arnhild Andersen, Kristiansand menighet, 7. mai Jill Jørgensen, Fredrikstad menighet, 7. mai Anne Lise Strand, Strømmen menighet, 8. mai

70

Frank Gullesen, Tyrifjord menighet, 21. april Yonny Polman, Tyrifjord menighet, 24. april Solfrid Rasmussen, Haugesund menighet, 29. april Vigdis Holte, Grenland menighet, 5. mai Grethe Børresen, Oslo, Ulsrud menighet, 10. mai Kjell Inge Skarbø, Ålesund menighet, 12. mai Astrid Dorga, Sandnes menighet, 18. mai Åge Johnsen, Bergen menighet, 19. mai

ADVENT NY T T 4 • 20 15

29

Annonser Årsmøte for Granheimstiftelsen

Hybel i Kurbadet

Søndag 14. juni kl 17.00 Granheim, Trømborgveien 436, 1850 Mysen

Adventistsamfunent har ca 40 hybler til leie i Akersgt. 74 i Oslo. En del av disse vil bli ledige for leie fra 1. august 2015.

I tillegg til ordinære årsmøtesaker blir det program ved Matteson-ungdommer og orientering om Livsstilsklubbens spennende planer.

Alle stiftelsens støttespillere og interesserte er velkommen!

Ta gjerne kontakt om du ønsker å delta: Email: granheim@matteson.no / mobil: Linndis 99160180

Kriterier for leie av hybler: • Søker må være student med studieplass ved utdanningsinstitusjon i Oslo eller Akershus.

• Søker må ha minimum 50 % studieprogresjon.

• Aldersgrense for søkere er under 35 år.

Prioriteringsrekkefølge ved tildeling: 1. Medlemmer av/eller personer med tilknytning til Syvendedags Adventistsamfunnet.

2. Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt.

3. 1. semesterstudenter prioriteres etter alder, med de yngste først. Søknadsfrist for disse er 1. juni. Med 1. semesterstudent menes søker som ved søknadsperiodens start er under 23 år og begynner sitt studium ved et av lærestedene.

4. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt.

Lærerstilling Det er ledig en 50 % lærerstilling ved Sauar Friskole fra høsten 2015. Timene vil stort sett være på 2. trinn.

Kontakt: wenche.landsverk@sauarfriskole.no.

SØKNADSFRIST 17. APRIL.

Søknad med referanse, studieplaner og personalia sendes erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no.

SØKNADSFRIST 1. JUNI.

VND Generalforsamling 5.-7. juni 2015 ENDRING AV MØTESTED Møtestedet for VNDs generalforsamling er endret til Adventkirken i Bergen, Jørgen Moes gt 26.

Brosjyre med informasjon om påmelding sendes menigheter og delegerte i løpet av april. Øyvind Gjengstø, Distriktsleder

Seniorstævne 2015 Adventistseniorer fra Norge og Danmark ind­ bydes til 5 dages ferie med indhold 7. - 12. juli på Skarrildhus kursuscenter v. Herning.

Hovedtaler: Paul Birch Petersen, Andrews University, USA. Tema: Fokus på treenigheden Afvekslende program m. studiegrupper, workshops, naturvandringer, udflugter, sang og musik.

Pris pr. deltager N.kr. 3700 – Tilmelding snarest til Richard Vagn Jensen, tlf. 32752589 -924 93 322. For bindende påmelding, betales kr. 500 innen 1. april. Resterende 3.200 kr. innen 1. juni. Velkommen.

30

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 5

SDA Kvinneforum Jente- og dametreff Halvorsbøle, Jevnaker, 4 – 6. september, 2015 Vi er så heldige å få besøk av både Raquel Arrais, en spennende taler fra Genralkonferensens Kvinneforum, og Clair Sanches, som leder kvinneforum i Den transeuropeiske divisjon.

Pris i dobbeltrom for helgen 1150 kr/person Pris i enkeltrom for helgen 1350 kr/person Raquel

Clair

Vi ser fram til en flott helg med godt kristent fellesskap, moro og kos – hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Ta med en venninne eller to og kom!

Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm Påmeldingen er åpen nå, siste frist 15. juni 2015, hvis det fortsatt er ledige plasser.

www.adventnytt.no

VED

Stygge ord Mamma sier at jeg må passe munnen min.

I går var jeg sur. Da kom det ut et stygt ord. Jeg vet det var galt, men ordet kom bare ut!

ADR

AN

Heisann!

Dette er barnas eg en side i Adventnytt.

Her kan alle barn bidra! Ka nskje du liker å tegne eller skrive dikt og fortellinger? Alt so m Advent Nytt, blir pr sendes inn til emiert – og det meste får en plass i bladet!

Send til gry.hauge n@adranorge.no eller med post til Gry Haugen, ADRA Norge, post boks 124, 3529 Røyse.

Det var en veldig dårlig dag. Jeg skulle prøve sykkelen min, men så ble dekket flatt.

Så ville ikke Lene leke med meg. Og så sparket jeg tåa hardt inn i trappa. Det var vondt! OG DA KOM ORDET. Jeg tenkte at om jeg sa noe stygt, ville jeg føle meg bedre. Men det skjedde ikke. Det ble bare verre.

Og det var ikke noe greit at mamma hørte alt sammen.

Mamma sa at sånne ord ikke viser respekt for Gud. Det var flaut. Det var ikke meningen. Det var ikke Guds skyld at jeg var sur!

Kjære Jesus, Du har lært meg å vise kjærlighet med alt jeg sier og gjør. Det jeg sa var dumt.

Jeg er så lei meg. Tilgi meg, kjære Jesus. Hjelp meg å bruke ord på en god måte. Amen.

TIL DEG SOM ER VOKS EN: Husker du å be for barn ai nærmiljøet og i kirken din?

ORG

E

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Hvordan kan vi forberede oss for Jesu gjenkomst?

Ved å forkynne Matteus 24, og leve Matteus 25. Det er det enkle svaret jeg gir når folk spør meg om endetiden og forberedelse for Jesu gjenkomst.

I

Matteus 24 skildrer Jesus de tider som skal komme. Det blir vanskelige tider, men slutten blir god når Menneskesønnens tegn viser seg og «de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre» (Matt 24,30). Adventistkirken verden over har vært rimelig god på å forkynne endetidsprofetiene. Det skal vi fortsette med, men vi må ikke glemme det neste kapitlet. I Matteus 25 forteller Jesus lignelsene om brudepikene og om talentene. Til slutt beskriver han dommen og forklarer hvem som kommer til å bli frelst. Jesus blir nesten ubehagelig praktisk når han snakker om vårt ansvar for å gi mat til de sultne, vann til de tørste, gjestfrihet til fremmede, klær til de nakne og hjelp til de syke og de som har mistet sin frihet.

Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen Jeg sitter med en helt ny bibel mellom hendene. I tillegg til selve bibelteksten inneholder boka 25 tekstrefleksjoner skrevet av representanter for ulike kirkesamfunn. Jeg finner navnet ADRA og jeg finner en artikkel av en god kollega, Harald Giesebrecht, i denne

spesielle Bibelen. Kampen mot fattigdom og urettferdighet er like viktig i dag som da Bibelen ble skrevet. Tekster i Bibelen utfordrer oss til refleksjon og til handling – lokalt og globalt. I Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen er nesten 3 000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet, markert med farge.

Klimarettferdighet, rettferdig handel og forholdet til fattige tilreisende er noen av temaene som løftes fram.

Jesus blir nesten ubehagelig praktisk når han snakker om vårt ansvar for å gi mat til de sultne.

ADRA og Adventistkirken Den 24. til 27. februar var jeg med på en historisk samling i Slovenia, der ADRAledere og unionsledere fra hele Europa var samlet for å drøfte framtiden for ADRA og menigheten på vårt kontinent. Møtene var delt inn i tre segmenter. Først la vi et teologisk grunnlag for temaet «menighetens plass i lokalsamfunnet og i storsamfunnet». Så drøftet vi ADRAs rolle i og utenfor Europa, og den synergieffekt det får når menigheten og ADRA jobber tett sammen. Som det tredje hovedpunkt drøftet vi ADRAs

I Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen er nesten 3 000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet, markert med farge.

Den ble utgitt av Bibelselskapet i vinter.

organisasjonsstruktur. Det var bred enighet om å se på mulighetene for å etablere et nytt regionalt ADRA-kontor i Europa. Dette vil øke effektiviteten og gi ADRA langt større gjennomslagkraft overfor offentlige samarbeidspartnere.

I norsk sammenheng drømmer jeg om lokale ADRA-lag i alle menigheter, lag som er i aktivitet hele året – ikke bare for å løse utfordringer i fjerne land, men som også gjør en forskjell i lokalsamfunnet.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.