AdventNytt 05 2014

AdventNytt

5 • 2014

Grunnloven og Guds lov

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

MAI

JUNI

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

2.-4. Matteson vår-inspirasjonshelg 10.

Vårkonsert, TVS 17.

Frammøtetelling 23.-25. Årsmøte, NND 25. Styremøte, ØND 30.-31. Årsmøte,VND

1.

Distriktsstyremøte,VND 13.-14. Årsmøte, ØND 15.

Unionsstyremøte 20.

Siste skoledag, TVS 22.

Skoleavslutning 3. klasse, TVS 23.-30. IMPACT Bergen

Menighetskalender

Menighetskalender

10.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

7.

Hvordan brukes kollekten

Hvordan brukes kollekten

10. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

7. juni: Newbold College

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap, slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med kata­ strofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen/ADAMS

Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse.

ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no

Offer: Newbold College

Dan 9,9

ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold 3 Frihetens fullkomne lov 5 Evangeliseringens pris 6 Nyheter 10 Global Youth Day 12 ADRA 14 Stjerner i kronen?

15 TVS-kontakten

19 I Guds bilde 22 Gift, men alene på sabbaten 24 Nytt fra unionsstyret 26 Grunnloven og religionen 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Menighetsvekst i Alta

Leder

Frihetens fullkomne lov Av Tor Tjeransen

N

år skolebarn om noen dager kles i finstasen og får nystrøkne norske flagg i hendene er 17. mai-toget en feiring av de friheter Grunnloven sikrer oss. Vi gleder oss over å bo i en fri og uavhengig nasjon der borgere har religionsfrihet og ytringsfrihet. Vi har gode grunner til å rope hurra, og feiringen er en viktig påminnelse om vårt felles ansvar for å beskytte disse frihetene.

Vår norske grunnlov er viktig, men enda viktigere i global sammenheng er «frihetens fullkomne lov» (Jak 1,25). De ti bud er gitt til alle mennesker fra en kjærlig Gud for å beskytte oss mot ufriheten vi har så lett for å vikle oss inn i.

Virkelig frihet kan vi bare oppleve innenfor de trygge rammene av de ti bud. Det er en illusjon at friheten må finnes i trass mot Guds bud. Og det er en forvanskning av Guds plan å hevde at et liv i harmoni med de ti bud er et liv i fangenskap, altså lovtrelldom. Den samme Jakob som snakket om «frihetens fullkomne lov», gir oss denne advarselen mot et selvbedrag det er så lett å bli offer for: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv» (Jak 1,22).

Det er ikke nok å høre Guds Ord. Ordet må leves ut i hverdagens små og store oppgaver.

Gud skapte mennesket til et liv i frihet, men det tok ikke lang tid før menneskets tillit til egne vurderinger istedenfor tillit til Guds Ord førte til et liv langt fra Guds frihetsideal. Men Guds lengsel etter å gi mennesket virkelig frihet stakk så dypt at guddommen personlig kastet seg inn i frihetskampen.

Det var som frihetskjemper Jesus kom til vår klode. Og Paulus så klarere enn de fleste hva Jesus hadde oppnådd i løpet av tiden som «Gud med oss».

www.adventnytt.no

«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen» (Gal 5,1). Det var analysen fra den viktigste skribenten i Det nye testamentet. Men det var også en advarsel om at veien tilbake til fangenskap var skremmende nær.

Det er ikke gjennom lovløshet friheten er å finne.

For Paulus hadde sett hvordan loven, som i utgangspunktet lovet frihet, så lett kunne lede folk inn i en ny type fangenskap. Mennesker ble så opptatt av alle lovens detaljer at frihetene den skulle sikre, forsvant både fra teologien og livet. Lovtrelldom og lovløshet er i grunnen to sider av samme sak: En forakt for Guds nådige kraft til å leve i frihet.

For mennesket trenger Guds nåde for å leve det frie livet. På egen hånd blir alle forsøk på å leve et hellig liv som oftest krampaktige og fruktløse.

Den personlige kampen for å leve et hellig liv skaper dømmende mennesker.

Annerledes er det med dem som kommer med samme erkjennelse som Paulus: «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke» (Rom 7,18). Når vi erkjenner at egne evner og krefter er utilstrekkelige for å leve livet som «frihetens fullkomne lov» foreskriver, da er det bare en annen løsning: Guds nåde.

Vi erkjenner at vi ikke er kloke nok til å ta de rette valgene, og ikke har nødvendige krefter. Men «om noen blant dere mangler visdom, skal han be

til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få» (Jak 1,5).

Gud vil gi både visdom og kraft til å leve det livet Jesus demonstrerte blant alminnelige fiskere og bønder.

Den typen fritt liv lengter vi etter å leve, enten vi er fiskere, farmasøyter eller finansmeglere. Det er bare mulig når vi får Frelseren under huden. Vi må slippe ham til i livene våre. Vi må høre hans Ord regelmessig og vi må søke hans kraft gjennom bønnen. Da vil vi erfare den friheten han kom for å gi oss.

I en heftig diskusjon med jødene sa Jesus: «Den som gjør synd, er slave under synden» (Joh 8,34).

Med det slo frihetsforkjemperen ettertrykkelig fast at det ikke er gjennom lovløshet friheten er å finne. I samme åndedrett ga Jesus både jøder og alle oss andre en tydelig beskjed om hvordan vi oppnår frihet: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Joh 8,36).

Grunnloven sikrer oss viktige friheter i Norge. Jesus gir oss nåde til å leve i den friheten Guds bud gir rammene for.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 5 • 20 14

3

Nyheter

LifeStyleTV med ny webside

I forrige måned lanserte LifeStyleTV sin nye webside. Den inneholder en vesentlig bedre mulighet til å se tidligere program. Klikk på On-Demand helt øverst på siden for å se tilbudene innenfor forskjellige kategorier. www.lifestyletv.se.

Elina Nakayima er ansatt ved Norsk Bokforlag for å bidra i oppfølgingen av de 58 studentkolportørene som skal arbeide for forlaget i sommer. Elina er fra Uganda og har en bachelorgrad i business administration fra Bugema University. Hun begynte ved NBF i mars og skal arbeide ut september. Til høsten ønsker hun å studere web-design og starte eget firma.

Ungdom som ikke får Advent Nytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Annonse BØNNESAMLINGEN 2014 22.-24. AUGUST PÅ HALVORSBØLE Hovedtaler blir Derek Morris, forfatter av boken Den radikale bønnen.

Pris: kr 1 000 pr person (dobbeltrom).

Påmelding til solveig.krusholm@adventist.no, tlf 32 16 16 70 innen 1. august.

Verdensbildet Pastor Kurnaedi fra Indonesia demonstrerer hvordan han bruker en «skyggedukke», som er en tradisjonell og populær teknikk fra indonesisk teater, til å undervise bibelhistorier. Pastor Kurnaedi er selv kledd i den tradisjonelle drakten til en dukkeskuespiller. Bildet er fra en messe ved Adventistsamfunnets høyskole på Filippinene. Tema for messen var utrustning av medarbeidere til tjenese i 10/40 vinduet.

4

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Evangeliseringens pris Av Sven-Inge Frantzen

A

sjansen byr seg. Den gode nyheten er at alle gaver som kommer inn til misjon, går direkte til sjelers frelse.

veksten. Med flere i menigheten må disse medlemmene forholde seg på nye måter til mennesker man ikke kjenner.

Dette skaper frustrasjon og motvilje hos noen. Hvis resten av menigheten har den holdning at de helst vil sitte rolig i båten, vil disse personene kunne stagge veksten. Vi må finne kjærlige metoder å motivere disse medlemmer til å se gleden i at nye mennesker kommer til sannheten.

ll evangelisering har sin pris. Vet vi hva kostnadene er, og er vi villige til å ta kostnadene ved å hjelpe Tid moderne mennesker til tro?

En annen kostnad knyttet til vekst, er «Dersom en av dere vil bygge et tid. Det tar tid å hjelpe mennesker til et tårn, setter han seg ikke da først ned og forhold med sin frelser Jesus. En meregner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?» (Luk 14, 28).

Vi adventister har alltid En menighet der medlemmer vært vår misjon bevisst og Forandring ikke er villige til å gi av sin tid til ønsker vekst i menigheten Den siste kostnaden jeg vil nesten like mye som vi ta med meg i denne artikmisjonsarbeidet, vil sjelden se vekst. kelen, er målsetningsfoønsker å se Herren komme randring. Med nye medlemi skyene. Vi har et stort kall mer kommer nye impulser. å oppfylle. «Alle, alle vil Ved planlegningsmøter og vi ha med», synger barna. forretningsmøter vil disse Hver menighet ønsker stort nighet der medlemmer ikke er villige impulsene komme frem. Det er ikke sett det samme: Vi ønsker vekst! Men til å gi av sin tid til misjonsarbeidet, sjelden at menigheten over tid vil formange er ikke klar over hvilke problemer veksten medfører. Det er overandre målsetningene. Siden forandring vil sjelden se vekst. Jeg snakket med et raskende å høre at vekst koster, men sjelden fryder en etablert sjel, vil disse medlem fra Malawi, et land med sterk det er noen klare kostnader involvert i forandringene virke truende. Men den vekst, og spurte vedkommende hvor arbeidet. For ikke å miste motet før elgode nyheten er at med nye impulser mye tid medlemmer legger inn i det ler under veksten, bør vi være klar over og målsetninger vil en menighet øke evangeliserende arbeidet. Han svarte kostnadene, slik at vi er forberedt på kontakten med mennesker som kan at et gjennomsnittsmedlem bruker å takle disse når de skulle komme, og nås for himmelen. mellom 10 og 15 timer til bibelstudier planlegge for vekst i dag og i tiden som Jeg har ikke skrevet om disse i uken sammen med interesserte. Nå er ligger foran. kostnadene for å skremme noen eller nok vi litt mer travle i Norge enn i Malawi, men hvis vi alle øker tidsinnsatskjemme ut noen. Ved å være oppsen til misjonsarbeidet, vil vi garantert merksom på problemene som ligger Penger se vekst. forut, vil vi få mot og styrke til å stå Vekst koster penger. Dette er nok den imot fienden, og vi vil ha råd til å bemest innlysende kostnaden. Vi lever tale prisen for evangelisering og vekst.

Personale i en verden hvor alt koster – alt fra Vil du ha vekst? Det har sin kostnad, En mindre kjent kostnad er personale. utstyr, reiseutgifter og reklame til de men det er alltid verdt det!

Vi har mange i menigheten som liker virkelig store utgiftene, for eksempel det familiære og kjente. Vekst skaper kirkebygg. Vi blir nødt til å gi kontinuerlig slik at vi alltid har midler til å dele forandringer som noen finner forstyrrende. Disse personene vil prøve å lage evangeliet i vårt område. Hvis man opprør. Flere ganger har jeg observert ønsker et nytt kirkebygg om 10-20 år, mennesker som har innehatt verv i er tiden å begynne innsamlingen i dag, en rekke år, som har følt seg truet av slik at vi har mulighet til å bygge når

Sven-Inge Frant­ zen er pastor i Bergen menighet

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 5 • 20 14

5

Nyheter

Ambisiøse planer for Newbold College

S

tyret for Newbold College vedtok i slutten av februar en plan for å revitalisere skolen som utdanner pastorer for Adventistsamfunnet i Nord-Europa.

– Fornyelsesplanen innebærer at antallet studenter ved Newbold College øker med tilsvarende 100 fulltidsstuden-

Velkommen til ekteskapsberikelseshelg!

9.-11. mai 2014 Sundvolden hotel

ter i løpet av de to neste skoleårene, sa Bertil Wiklander til personalet ved skolen under et felles møte mellom styret og ansatte.

Planen er at det ikke skal foretas betydelige nedskjæringer i antall stillinger, men omdisponering av personell og ressurser vil være nødvendig for å nå de ambisiøse målene styret har satt.

Newbold College vil samarbeide tett med ledelsen i både Den britiske union og Syd-England-distriktet i Adventistsamfunnet for å planlegge videreutdanning for pastorer og forstandere, samt utvikling av kurstilbud for lekfolk som ønsker å styrke sine ferdigheter til tjeneste for menigheten.

Dagens akademiske tilbud ved Newbold College vil fortsette som før. Man vil søke å utvide samarbeidet med Adventistsamfunnets teologiske fakulteter i Polen, Ungarn, Kroatia og Serbia.

Tilbudene innenfor business på bachelornivå vil utvides med fordypning i regnskapsførsel og anledning til å fullføre kvalifikasjoner i regnskapsføring i henhold til standardene til Association of Chartered Certified Accountants (ACCA).

Allerede denne sommeren vil Newbold tilby Certificate in Health and Wellness. tedNEWS

Seniorforeningen SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 15. – 20. JULI 2014

 Stevnet blir igjen på Sundvolden Hotel, ca. 35 km nordvest     for Oslo, noen få km. fra Tyrifjord Videregående Skole.    Dette er et stort, pent og kjent hotell. Deler av stedet er i  godt bevart eldre stil.  Årets hovedtaler er pastor Roger Robertsen, leder for vårt  

         

   

arbeid i Israel, samt Terje Johannessen, Walder Hartmann og Per de Lange.

Stevneavgift for hele stevnet er 3.700 kr. pr. person alt inklusive, det samme som i 2012.

Påmelding snarest ved å sende et depositum 500 kr. pr. person til konto 3000.26.41867, senest innen 1. april.

2014.

For ytterligere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 92 49 33 22, R. V. Jensen. De resterende 3.200 kr. må være innbetalt innen 1. juni 2014. Meld deg på i god tid. Du er hjertelig velkommen! Mange har uttrykt ønske om å komme.



       presenteres.

6

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

Buss: TIMEekspressen nr. 4 går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time.

Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

www.adventnytt.no

Nyheter

Bevegelse i ordinasjonsspørsmålet Ingen beslutning Southern Asia Division (SUD).

Pastor Geoffrey Mbwana (t.v.) og pastor Artur Stele (nr to fra v.) ledet arbeidet i den internasjonale komiteen som studerer ordinasjonsspørsmålet i Adventistsamfunnet. Ut­ valget møttes i 21.-25. januar i Maryland i USA. Samlingen viste at det nå er 50/50 for og mot spørsmålet om kvinnelig ordinasjon i Adventistsamfunnets divisjoner. Foto: Ansel Oliver.

E

t drøyt år før den store rapporten om ordinasjonsteologi skal legges fram under generalkonferensen i San Antonio i Texas, meldes det om en viss bevegelse i spørsmålet om ordinasjon av kvinner. Den globale komitéen som studerer temaet (Theology of Ordination Study Committee – TOSC), hadde sitt tredje møte i Maryland fra 21. til 25. januar. På dette møtet ble spesielt spørsmålet om ordinasjon av kvinner diskutert.

Etter møtet var følgende posisjoner i de tretten verdensdivisjonene klar: Ubetinget tilslutning Inter-European Division (EUD) North American Division (NAD) Northern Asia-Pacific Division (NSD) South Pacific Division (SPD) Trans-European Division (TED) Tilslutning med forbehold Inter-American Division (IAD). Ja, hvis Generalkonferensen fatter vedtak om ordinasjon av kvinner.

www.adventnytt.no

Avvisning med forbehold East-Central Africa Division (ECD).

Representanter til TOSC erkjenner at det finnes forhold som taler for ordinasjon av kvinner.

Euro Asia Division (ESD). ESDs egen studiekommisjon støtter tanken at andre divisjoner selv kan bestemme om kvinner skal ordineres i deres område.

South American Division (SAD).

ESDs egen studiekommisjon er forberedt på å støtte kirkens vedtak hvis et slikt vedtak åpner for ordinasjon av kvinner.

Southern Asia-Pacific Division (SSD). Flertallet i SSDs studiekommisjon er mot kvinnelig ordinasjon, men divisjonens ledelse vil støtte et vedtak i Generalkonferensen.

West-Central Africa Division (WAD). WADs studiekommisjon vil støtte vedtak i Generalkonferensen.

Avvisning uten forbehold Southern Africa-Indian Ocean Division (SID).

I følge nyhetsmeldinger fra Den nord­ amerikanske divisjon har ledelsen der bedt TOSC om å arbeide for at hver av de tretten divisjonene selv får adgang til å fatte vedtak om eventuell ordinasjon av kvinner i sitt område.

Situasjonen med like mange divisjoner for kvinnelig ordinasjon som mot ordinasjon av kvinner til pastortjeneste er en markert endring i retning av en mer positiv innstilling til spørsmålet globalt.

Neste gang de 103 medlemmene av TOSC møtes, skal det utarbeides et forslag til Adventistsamfunnets verdensstyre angående den videre behandling av spørsmålet om ordinasjon i menigheten. Dette forslaget skal tas opp under Generalkonferensens Annual Council i oktober 2014. Saken vil trolig gå derfra til behandling ved Generalkonferensens generalforsamling i San Antonio i Texas sommeren 2015.

APD – Adventistischer Pressedienst

Gruppe for Skodsborg på Facebook Det er opprettet en Facebook­gruppe for folk som har tilknytning til Skodsborg slik stedet var da Adventistsamfunnet drev kurbad og hadde fysioterapiutdanning der. Dette er linken: https://www.facebook.com/ groups/7070126562/

ADVENT NY T T 5 • 20 14

7

Nyheter

Velkommen til årsmøte i Tromsø 23-24. mai 2014

Nytt fra Mosserød­ hjemmet, Sandefjord

Årets hovedtaler er Dennis Meier, distriktsleder i Hansadistriktet i Nord-Tyskland. Dennis Meier er kjent for sin livsnære forkynnelse om troen i hverdagen.

S Birgit Philipsen fra ADRA Norge og Philip Philipsen fra litteraturavdelingen/Norsk Bokforlag vil også være sammen med oss denne helgen.

Program

Fredag 19.00: Kveldsmøte Sabbaten 10.00: Bibeltime 11.30: Gudstjeneste 13.30: Middag 16.00: Ettermiddagsmøte 17.45: Kveldsmat 19.00: Kveldsmøte Det blir program for barna på sabbaten med et team ledet av Gry Beate Marley.

Sted

Alle møtene og bespisning vil foregå på Ekrehagen skole.

Matpriser

Middag: 80,-. Kvelds: 50,-. Alle tre måltider: 160,-. Barn halv pris. Det vil være til stor hjelp i planlegningen om man bestiller mat på forhånd, men ingen skal gå sultne hjem. Giro for betaling vil være tilgjengelig.

Overnatting

Det er mulig med enkel overnatting i Adventkirken og på Ekrehagen skole.

Spørsmål og matbestilling

Tom Angelsen, telefon 465 41322 eller e-post: tom.angelsen@adventist.no

8

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

andefjord kommune har nylig inngått en avtale med Mosserødhjemmet om å øke sine plasser fra 40 til 46.

Sykehjemmet har totalt 58 plasser. For tiden har vi bare 9 adventister blant beboerne og 4 av disse er fra Sandefjord. Øvrige ikke-adventister er fra nabokommunene våre.

I flere år har vi slitt med å fylle opp alle rommene, men det ser ut som at dette endrer seg fremover. I dag har vi helt fullt og har sikret de fleste plassene med langtidsavtaler, slik at det blir mer forutsigbart å drive sykehjemmet. I 2013 måtte vi for første gang returnere en stor sum penger til Staten fordi det ikke var nok adventister. Likevel hadde vi et godt år og et overskudd på kr 1 881 095.

De aller fleste beboere er godt fornøyd med å bo på Mosserødhjemmet. En av beboerne fra Sandefjord sier til lokal­ avisen at hun har det så bra på Mosserødhjemmet og trives veldig godt i det fine rommet sitt. Avisen har også et bilde av henne. Dette er god reklame for sykehjemmet.

Vi håper at flere adventister søker seg til Mosserødhjemmet. Kjenner du noen som kunne trenge sykehjemsplass, er det fint om du oppmuntrer dem til å søke sin kommune om å komme til Mosserødhjemmet. Vi serverer god og ”ren” mat i tråd med bibelske prinsipper og har tilbud om vegetarisk mat til alle måltider. Det er andakt hver formiddag i uken samt fredag kveld. Vi overfører konserter, sabbatskole og gudstjenester til TV-apparatene på rommene. Det er jevnlig besøk av grupper og artister som underholder med sang og musikk. Vi har aktivitør som står for høytlesning, ballspill og andre tiltak for å aktivisere beboerne og skape et hyggelig miljø. Vi har også egen fysioterapeut en dag i uken i tillegg til tilbudet fra Sandefjord kommune.

Støtt opp om Mosserødhjemmet med dine tanker, bønner og midler. Sykehjemmet er en døråpner for alle omkring oss som ikke kjenner til adventistene og hva vi står for. De fleste av de 130 ansatte, familie og pårørende til beboerne, og beboerne selv, er positive i sin omtale av sykehjemmet, og har stor innflytelse på hvordan omverdenen oppfatter oss som SDA-institusjon. Dette er verdifull reklame for Adventistsamfunnet og for Guds sak.

Bjørn Klaussen Daglig leder

www.adventnytt.no

Nyheter

Nytt fra Mosserød Pensjonist­boliger, Sandefjord

Stilling ledig TYRIFJORD BARNEHAGE SØKER ANSATTE

A

dventistsamfunnet har 10 leiligheter i Sandefjord som er ment for eldre og uføre adventister i Norge. To leiligheter er på 49 m2 brutto og 8 leiligheter er på 61-63 m2 brutto. Det er fem leiligheter i første etasje og fem i andre etasje. De to minste egner seg best for enslige.

Hvis du er interessert i å ha muligheten til å kunne flytte til Sandefjord og bo i en av leilighetene, må du tegne deg på venteliste. Den som har høyest ansiennitet på listen, får som regel tilsagn når en leilighet er ledig. Man må regne med å stå på listen i noen år før man kan komme i betraktning.

Skulle du være i tvil om du står på ventelisten, ta kontakt med oss.

Det er også lettere for de som bor i Sandefjord å komme inn på Mosserødhjemmet sykehjem dersom det skulle bli behov for det. Sandefjord kommune er forpliktet til å finne sykehjemsplass til alle som trenger det. Adventister får langtidsplass på vårt sykehjem dersom de selv ønsker det og ellers oppfyller kravene til sykehjemsopphold.

Bjørn Klaussen Daglig leder

Ny bønnekoordinator i ØND Da Paul Liseth brått gikk bort, mistet vi også bønnekoordinatoren for ØND. Nå har distriktsstyret bedt Irene Størkersen om å påta seg denne oppgaven, og vi er glad for at hun har takket ja. La oss samle oss rundt henne og be om at hun vil bli velsignet i denne nye rollen hun har tatt på seg.

Irene Rognli Størkersen Magasinveien 3 3330 Skotselv Mob. 90571067 E-Mail: irene.rognlie@gmail.com

1 styrer i 30-50 % stilling 1 pedagogisk leder i 100 % stilling 1 assistent i 100 % stilling 2 assistenter i deltidsstillinger Om barnehagen Tyrifjord Barnehage er en kristen barnehage i etableringsfasen, som har planlagt oppstart i august i år. Den ligger i lokalene til Tyrifjord barne- og ungdomsskole på Røyse i Hole kommune. Barnehagen skal drives i tråd med adventistenes tro og utdanningsfilosofi. Barnehagen har én avdeling med 18 plasser.

Om stillingene Styrer har personalansvar, utfører de administrative oppgavene og er barnehagens kontaktperson til Hole kommune.

Styrer har også det overordnede pedagogiske ansvaret.

Pedagogisk leder planlegger de pedagogiske rammene i barnehagens hverdag og leder teamet i det praktiske pedagogiske arbeidet. Hun/han vil også lede foreldresamarbeidet.

Assistentene vil samarbeide med pedagogisk leder og styrer om å skape en trygg, spennende og unik hverdag for barna, der alle føler seg velkommen.

Det er ønskelig at aktuelle kandidater bistår styret i det videre etableringsarbeidet frem til oppstart i august.

Kvalifikasjoner, utdanning og personlige evner Vi søker personer som har førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, utdanning som barne- og ungdomsarbeider eller annen relevant pedagogisk utdanning, og som elsker å arbeide for og med barn. Erfaring fra arbeid i barnehage vil bli vektlagt. Barnehagen ønsker å tilsette ansatte som identifiserer seg med barnehagens verdigrunnlag og fremmer barnehagens kristne mål i det daglige arbeidet.

Da barnehagen er i en spennende oppstartsfase, søker vi engasjerte personer med visjon og pionérånd. Her har du mulighet til å være med på å forme en helt ny barnehage i både den fysiske utformingen og de pedagogiske rammene. Språk: flytende norsk. Politiattest må fremlegges ved ansettelse. Personlig egnethet vektlegges. Menn oppfordres til å søke.

Tiltredelse: medio juli eller etter avtale.

Lønn etter avtale.

SØKNADSFRIST: 11. MAI

Annonse SDA Bibelkommentar, (Grønn utgave) 10 bind, pluss tilleggsbind. Pris kan diskuteres.

Kurt Klamas, 62 97 15 41, Mob 911 10 445

www.adventnytt.no

Søknad og CV (og spørsmål) rettes/sendes til Tyrifjord Barnehage v/styreleder, Tyrifjordveien 32, 3530 Røyse, eller elektronisk til bettina.avileis@tyrifjord.vgs.no.

ADVENT NY T T 5 • 20 14

9

Global Youth Day

Åtte millioner ungdommer gir av seg selv på Global Youth Day

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg dukket opp på Torgalmenningen i Bergen. Ungdommene på Global Youth Day ville selvsagt snakke med ham.

S

abbaten 15. mars strømmet millioner av adventistungdommer fra Sidney til Sao Paolo ut på gatene for å gi mennesker i deres lokalmiljø en hyggelig hilsen. Ungdommene skulle være en praktisk preken om Guds kjærlighet til alle de menneskene de kom i kontakt med. Rundt hele kloden var adventistungdommene knyttet sammen i et felles prosjekt.

I fjor ble arrangementet dekket med noen få videorapporter fra utvalgte steder. I år hadde Generalkonferensens ungdomsavdeling lagt opp til en 24-timers direktesending som skulle gå som en stafett fra dagen begynte i Auckland i New Zealand og fortsette med stadig nye innslag fra byer som Sidney, Seoul, Manila, Moskva, Frankfurt og Brasilia.

Strømmingen av direktesendingen skjedde gjennom arrangementets egen internettside www.globalyouthday.org og ungdommer kunne fortelle om det de opplevde på Facebooksiden som er opprettet for arrangementet, www. facebook.com/AdventistGlobalYouthDay. I Norge ble arrangementet koordinert av Alastair Agbaje fra unionens ungdomsavdeling. AdventNytt fikk en samtale med ham om dette tiltaket.

Når og hvor ble det arrangert GYD for første gang?

Global Youth Day startet første gang i mars 2013, og ungdommer fra hele verden deltok. Initiativet og konseptet ble utviklet i 2012 av generalkonferensens ungdomsavdeling i USA.

Hva går dette ut på og hva er hensikten med arrangementet?

Det er et veldig enkelt konsept, men samtidig veldig kreativt utadrettet arbeid. En Sabbat i året er satt av for de unge og unge voksne til å delta i nærmiljøet, med å planlegge og organisere en praktisk handling av godhet. I år har over 8 millioner unge mennesker fra alle deler av verden bidratt til dette fantastiske initiativet.

Hvor mange grupper var med i Norge?

Det var 13 grupper fra forskjellige steder i Norge involvert: Oslo, Bergen, Alta, Trondheim, Stavanger/Sandnes, Tyrifjord, Jessheim, Bodø, Tromsø, Mysen, Mjøndalen, Sauherad og Mattesson Misjonsskole.

Hvor mange deltagere var det fra Norge?

Fire hundre norske ungdommer deltok. Det er mer enn det dobbelte i forhold til fjoråret.

Hvilke andre nordiske land var med?

Alle de nordiske landene var med, Danmark, Finland, Sverige og Norge.

Ungdommer med filippinsk bakgrunn deltok i Global Youth Day i Oslo.

10

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

Kan du fortelle litt om hva Norge og noen av de andre landene gjorde?

Ungdommene deltok med mange kreative aktiviteter som virkelig gjorde inntrykk. Noen besøkte eldre

www.adventnytt.no

Global Youth Day

I Tromsø hjalp ungdommene innvandrere til å bli glad i uteaktiviteter i snøen.

Ungdommene i Bergen klar til aksjon på Global Youth Day.

mennesker på gamlehjem, andre tok kontakt med en gruppe mennesker i et flyktningmottak, andre igjen delte ut kristen litteratur på gata. Det var til og med en gruppe som var vertskap for en internasjonal studentgruppe, de sang og delte norsk kultur og aktiviteter med dem. Ungdommene i Oslo delte ut gratis vafler, frukt og ballonger.

Noen av de mest frimodige delte ut gratis klemmer. Det kunne man faktisk få flere steder i Norge.

I Finland hadde de en sofa som de kalte “Sabbatssofaen” stående i byen.

Der kunne folk sitte ned og hvile, mens ungdommene spilte av musikk og delte ut gratis kakao. De ga folk 1€ for at forbipasserende skulle dele sin historie med dem. I tillegg delte de ut gratis kaker til politifolk, taxisjåfører, brannmenn og ambulansepersonell. I Danmark delte ungdommer ut gratis vafler og blomsterbuketter, og i Sverige besøkte de barn på et barnehjem.

det vi har hørt var det flere enn 58 000 som hadde logget seg på direktestrømmen under den norske sendingen. Vi var velsignet av støtten vi fikk fra de lokale sponsorene. McDonalds, Menova Fruits, Ballong selskapet i Oslo, og W. B. Samson som sponset oss i Oslo med frukt, ballonger og elektrisitet. Jeg håper at effekten av Global Youth Day vil vokse videre i 2015.

Hvor var du, og hva gjorde du på GYD? Jeg var med ungdommene i Oslo. Vi var en stor gjeng som møttes på Karl Johans gate,der vi delte ut gratis vafler, frukt og klemmer. Noen lagde fine ballongfigurer som ble delt ut til barna som kom forbi. Adventistungdommer med filippinsk bakgrunn sang nydelig. Folk som kom forbi på Egertorget var tydelig glade for sangen. Jeg fikk snakket med mange mennesker som ville vite mer om vår menighet og hensikten med dagen. Mange syntes det var et fint tiltak, og jeg tror at vi hadde en stor innvirkning på de menneskene vi møtte.

Hva var høydepunktet på dagen?

Det er vanskelig å svare på for det var

www.adventnytt.no

så mye som var fint med Global Youth Day. Men det å kunne se så mange unge mennesker engasjert over hele verden på spennende måter, var veldig fint. De når ut til deres nærmiljø på en enkel, men veldig effektiv måte. I tillegg var jeg veldig fornøyd med den Nordiske direktesendingen med rapporter fra dagens aktiviteter i Norden. Den var helt fantastisk. Vårt team gjorde en super jobb og etter

I Alta besøkte deltakerne på Global Youth Day eldre på Ekornsvingen Sykehjem.

I Stavanger bød ungdommene på gratis vafler.

ADVENT NY T T 5 • 20 14

11

Flyktning i eget land Hvor mye forstår jeg egentlig av verdens nød - her jeg lever i verdens rikeste land?

Den tanken har slått meg mange ganger. Her er en historie fra Sør-Sudan. Kanskje du tenker at du har lest mange historier av samme type, at du kanskje ikke gidder å lese en til. Men det handler om mennesker. Og da er det så mye mer enn bare en historie.

Det kunne vært meg, det kunne vært deg - om vi bare hadde blitt født et annet sted.

ADRA Sør-Sudan/Gry Haugen

P

irina var høygravid da uroen for alvor brøt ut i Sør-Sudan 15. desember i fjor, uroen som startet i Juba og raskt bredte seg til andre deler av landet. Med tre små barn og en mann som var soldat, visste ikke Pirina hvor hun skulle gjøre av seg for å redde familien. Stedet der hun bodde, ble raskt tatt over av opprørerne, og Pirina visste at hennes eneste håp akkurat da lå i å komme seg til FN-leiren. Hun lot alle eiendeler bli tilbake – og med ett var hun flyktning i eget land.

Den 20. desember, dagen etter at hun hadde ankommet leiren, fødte hun en liten datter. Hva skulle hun hete?

Det er tradisjon i mange land at barn får navn etter omstendighetene de er født under. Barnet ble derfor kalt UN-

MISS etter navnet på FNs operasjon i Sør-Sudan og FN-leiren der barnet ble født. Mor kommer alltid til å huske.

Til dags dato vet ikke Pirina hva som har skjedd med mannen hennes, soldaten. Han kan ha blitt tatt til fange eller drept. Men Pirina var bekymret og ville ikke bli værende i leiren. Hun ville hjem til den delstaten hun kom fra, og hvor hun hørte via ryktene at det var roligere. Hun ble med en gruppe andre kvinner på en farefull ferd til Juba og videre derfra til Torit i Eastern Equatoria State, nærmere hjemstedet fra hun var barn.

Sammen med Pirina og hennes fire barn, befinner det seg fem andre barn.

De er blitt foreldreløse, som så mange andre barn i denne konflikten. «Den brå og uventede krigen som brøt ut i Juba i desember, har påvirket og ødelagt livene

til mange uskyldige mennesker som ikke har noe med denne maktkampen å gjøre,» sier Pirina. Hun befinner seg nå i en annen leir for flyktninger i eget land ved byen Torit. Hun har et sterkt ønske om å komme seg videre, vekk fra den svært primitive flyktningleiren hvor det er knapt med det meste.

ADRA hjelper Sør-Sudanesiske flyktninger med nødhjelpspakker.

Priseksempel for en nødhjelpspakke er 250 kroner.

Uten omsorg for medmennesker er vi fattige mennesker. Det er mange som er i tilsvarende situasjoner som Pirina i Sør-Sudan, og for tiden også i Syria.

Takk for at du hjelper ADRA å hjelpe mennesker som lever i ytterste nød.

Rik og fattig møtes, Herren har skapt dem begge, sier Vismannen.

(Ordsp 22,2).

økt adgang og bedre kvalitet i undervisningen gjennom konstruksjon og istandsettelse av lokale skoler. Vi skal bygge eller renovere 209 skoler og 34 undervisningssentre og sørge for både undervisningsmateriell og annet utstyr ved disse og mange andre skoler i prosjektområdene. En viktig del av programmet er å undervise foreldre om betydningen av utdanning for alle, og å undervise mer enn 7 000 lærere i å bruke deltakende metoder for å oppnå kvalitet i undervisningen. I Sør-Sudan, Somalia og Myanmar vil vi styrke undervisning på barneskolenivå, mens vi i Etiopia fokuserer på videregående utdanning. 26 000 barn får plass på de nye skolene. I Sudan og Somalia vil 20 000 kvinner og ungdom lære å lese og skrive og/eller få yrkesutdanning.

I noen av de konfliktrammede landene er utdanning av barn og unge et viktig redskap for å skape fred og forsoning. Utdanning åpner for økte

inntekter til fattige familier. Utdanning gir også mulighet for deltakelse i beslutningsprosesser og utvikling av lokalsamfunnet.

Våre brødre og søstre i Afrika og Asia er, som vi, skapt i Guds bilde, med uante muligheter og potensial.

Det er derfor vårt ansvar å bidra til en mer rettferdig fordeling av de sosiale godene og gi nye muligheter til barn, unge og kvinner i noen av verdens fattigste land.

En bevilgning av denne størrelsesorden fra Norad forplikter. ADRA Norge må bidra med 10 % fra innsamlede midler, mens Norad dekker 90 % av programkostnadene. Din deltakelse i Hjelpeaksjon og fastgiverordningen Venn for Livet, samt kollekter og andre gaver, har stor betydning for ADRA Norges mulighet til å øke innsatsen for mennesker i nød.

En stor takk til dere som trofast støtter dette viktige arbeidet!

Utdanning for alle!

Av Birgit Philipsen, Generalsekretær, ADRA Norge

ADRA Norge fikk for noen dager siden den gledelige nyheten at Norad har bevilget 115 millioner kroner til ADRAs utdanningsprogram i Etiopia, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Myanmar for perioden 2014 - 2018. Norad begrunner den økte støtten til ADRA Norges program med «gode resultater og samarbeidsforhold, hensiktsmessig organisering og konsentrasjon om land og kjent tematikk. I tillegg er programmet både tematisk og geografisk i tråd med politiske føringer – utdanning i sårbare stater.»

ADRAs utdanningsprogrammer er inkluderende og har som mål at de mest utsatte gruppene i samfunnet, herunder funksjonshemmede, barn fra minoriteter og jenter, får adgang til undervisning. ADRA samarbeider med lokale myndigheter for å skape

12

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Pastor B.S. Mahinay:

«Vi slutter å gråte nå.»

Gry Haugen, ADRA Norge, møter pastor Mahinay, distriktsleder for Adventistsamfunnet i Tacloban, Filippinene.

J

eg befinner meg i Tacloban, snart fem måneder etter en av de verste stormene verden har sett. Det er en regntung dag, og omgivelsene lar meg definitivt ikke få lov til å glemme hvor jeg er. Stormen Haiyan (Yolanda) målte ca. tre-fire ganger orkan styrke, og skjedde mellom kl. 6 og 10 om morgenen. Alle jeg snakker med, mener at dette reddet livet til mange. Folk var våkne, og det var dagslys da stormen herjet på sitt verste. I byen Tacloban på øya Leyte ble minst fem store skip skylt på land i stormfloen. Nå bygger folk skur av søppel og materiale de finner rundt båtene. De bygger – for det er her de bor. De har ikke noe annet.

På distriktskontoret i Tacloban møter jeg pastor Mahinay. Han viser hvordan alt er ødelagt. Da bølgene kom, stod vannet nesten to meter opp inne i 2. etasje i kontorbygningen. Alle papirer og dokumenter er ødelagt, alle menighetslistene er borte. Tilbake var det kun søppel og gjørme. Og en bibel som har blitt tatt vare på og tørket.

«Hva vi har lært? Vi har lært at vi skal bry oss om advarsler, men advarsler må gis på et språk som folk forstår.

Vi forsto ikke språket, ordene som ble brukt. Vi forsto at det kom en sterk storm, men ikke at vannet ville stige slik og bølgene rasere inn over land på denne måten. Begrepet storm surge, stormflo, ble benyttet. Begrepet var ukjent for de fleste.

Hadde stormen kommet om natten, ville dødstallene ha vært mye høyere. Takk Gud for at ingen barn hadde kommet til skolen,» sier pastoren med ansvar for flere menigheter og mange tusen medlemmer i distriktet. Etter tyfonen opplever vi en sterkere familiefølelse i menigheten. Vi hjelper hverandre og holder sammen. «Hva jeg preker om? Jeg preker om Ebenezer. Hans navn betyr «hjelpesteinen». Og Gud har virkelig hjulpet oss. Det har han. Det er det eneste jeg kan si.»

ADRAs nødhjelpsarbeid på Filippinene i november har vært konsentrert til øyene Nord-Cebu (de første dagene) og Panay. I en tid hvor flere hjelpeorganisasjoner anser seg ferdig med nødhjelpsarbeidet, fortsetter ADRA rehabiliteringsarbeidet. Nå vil 1000 av de hardest rammede familiene få hjelp med en enkel bolig i Tacloban, den hardest rammede byen etter tyfonen.

ADRA Filippinene har gjennomført den største og mest krevende av sine nødhjelpsoperasjoner noensinne.

Etter tre dagers evaluering sier ledere i Adventist Community Services (ACS) og ADRA Filippinene at de er svært fornøyd. De er inspirert til videreutvikling av samarbeidet. Takket være en aktiv innsamlingsaktivitet i Norge, har ADRA Norge kunnet bidra aktivt med økonomiske midler til ADRA-nettverkets innsats. En helt spesiell takk går fra ADRA Norge til Filippinere bosatt i Norge for all støtte!

«Men vi har sluttet å gråte nå,» sier mannen. «Minst 53 menighetsmedlemmer er borte, og mange mennesker har opplevd store traumer. Vi har vasket og skurt. Vi har ikke elektrisitet i alle bygg enda, men vi lever. Det er det viktigste.»

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 5 • 20 14

13

Musikkhistorie

Stjerner i kronen?

Av Trygve Andersen

V

i har en vakker sang i vår sangbok, nr. 460, skrevet av Frelsesarmé­ offiseren H. A. Tandberg for vel 100 år siden, og med melodi fra Finlandia av Jean Sibelius. Vi kaller den gjerne «Stjernesangen». På 50-60-tallet var den en av de mest populære kristne sangene i Norge, og den gikk på ønskekonserten omtrent hver uke, sunget av Olav Werner.

Tandberg skrev sangen under et sykehusopphold i 1909-10. Han var utkjørt etter mange år med hardt arbeid, og man trodde han hadde en snev av tuberkulose. Men han kom seg heldigvis raskt igjen. Han skrev flere gode sanger under dette sykehusoppholdet, bla. «Jeg er en seiler på livets hav», som har vel så stor utbredelse i sangbøkene i Norge som «Stjernesangen».

Det sies at han hadde Sibelius’ melodi i hodet da han skrev «Stjernesangen», og at han sendte et telegram til komponisten og spurte om han kunne bruke melodien fra Finlandia. Sibelius leste gjennom teksten og telegraferte tilbake at det var helt greit. Like etter, i 1911, laget Sibelius også et korarrangement for melodien, nær opptil det vi bruker som akkompagnement.

Sangen fant veien inn i våre SDAsangbøker i 1954-utgaven av Salmer og lovsanger, og sto også i både den røde MV-sangboka og den rosa Til Guds ære.

Og den er altså fremdeles med oss i den nye. Så den har vært gransket av flere SDA-sangbok-komitèer.

Denne sangen har imidlertid ikke blitt tatt inn i så mange andre kristne samfunns sangbøker, og det er jo interessant å merke seg at selv Frelsesarmeen har utelatt den i sin nyeste sangbok.

Mange har nok ment at her er det spor av «frelse ved gjerninger».

Hva er det sangen egentlig uttrykker? Den starter med «Vi synger titt om seirens lønn der hjemme, om å få stjerner i vår krone der». Det er en klar henvisning til en annen sang, skrevet av Eliza Hewitt på 1800-tallet: «Mon jeg stjerner i kronen da får...» (Se SL nr 520). Tandberg fortsetter: «Men la oss aldri noensinne glemme, (at) de stjerner tente vi mens vi var her».

14

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

Sangen gir videre flere forklaringer på hva som skal til for å få stjerner i kronen. For det første hører vi om stjerner for å ha brakt andre mennesker til frelse, og for det andre sies det at stjerner er resultat av de gjerningene du gjorde her. De du gjorde «i stillhet» skal skinne aller mest...

Hvor bokstavelig vi skal ta dette med kroner og stjerner kan selvsagt diskuteres, men spørsmålet blir jo om dette er bibelsk tankegang? Skal vi få kroner på hodet, med forskjellig antall stjerner i ut fra hva vi «gjorde her»?

Skal noen «lyse» mer enn andre i himmelen?

Hva sier Skriften om «lønn» og kroner og stjerner? I vår norske bibel må vi nok også da ta med «seierskransen», som i engelske bibler er «crown of rejoice», så det er nok samme sak.

Bildet om «lønn» i himmelen for det som skjedde her finner man mange steder i Skriften, f. eks. i Bergprekenen i Matt 5, 11-12: «Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen.»

Eller i Matt 25, i doms-scenen: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat..» osv.

Tanken om stjerner fremkommer f.eks i Dan 2,2-3: «Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky. 3De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.»

Og «seierskransen» finner vi flere steder: 2. Tim. 4,7-8: Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seiers­ krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme. Åp. 2,10: Vær ikke redd for det du

skal lide! Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.

2. Pet. 5,4: Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.

Ut fra disse og andre tekster har så kristne gjort seg tanker om at vi skal bli tildelt kroner når vi kommer til himmelen, med skinnende stjerner som står i forhold til de gjerninger vi har gjort her.

Og det er interessant at Ellen White bruker dette bildet flere steder, f.eks. i Testimonies for the Church, hvor hun et sted skriver: «Hadde ditt sinn vært vendt i retning av å gjøre godt, å presentere sannheten for andre, så ville du nå ha vært kvalifisert for å bli en framgangsrik arbeider for Gud, og som lønn ville du se mange sjeler frelst, som ville bli som stjerner i din seierskrone.»

Eller fra Early Writings, i et referat fra sitt første syn. Hun sier: «Vi gikk alle inn i skyen sammen, og vi steg i sju dager, til glasshavet, hvor Jesus hentet frem kronene og med sin egen høyre hånd plasserte dem på våre hoder. Han ga oss harper av gull og seierspalmer.

Her på glasshavet sto de 144000 i et perfekt kvadrat. Noen av dem hadde veldig lysende kroner, andre ikke så lysende. Noen kroner så tunge ut, med mange stjerner, mens andre hadde bare noen få. Alle var fullstendig tilfreds med sine kroner.»

Hvor bokstavelig vi skal ta disse «bildene» av de frelste i himmelen kan som nevnt sikkert diskuteres. Himmelens ting kan neppe beskrives godt med menneskelig språk, så uttrykkene om «gull og edelstener» og «kroner og stjerner» må vel kanskje vurderes litt ut fra det. Og den tanken vi kanskje gjør oss om at vi skal se på de andres kroner med en viss misunnelse er nok fjernt fra virkeligheten der.

Jeg tror ellers at vi står Frelsesarmeen ganske nær i oppfatningen av at tro uten gjerninger er en død tro.

Og vi trenger ikke å tolke sangen til H. A. Tandberg dithen at vi blir frelst ved gjerninger, kanskje heller at vi blir frelst med gjerninger. Og tanken om lønn og kroner og stjerner som skinner i forhold til våre gjerninger, er altså bibelsk. Men frelst blir vi ved tro alene, og ved Guds gjerninger, ikke våre.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

TVS åpner dørene for fremtidige elever Tekst og foto: Meli Fucks

I

løpet av de første månedene i år har Tyrifjord videregående skole invitert elever fra hele Norge til å komme og besøke skolen. Vi har hatt besøk av fremtidige internat­ elever og dagelever.

Absolutt TVS Fra 31.01 til 02.02 hadde vi besøk av 10.-klasseelever fra Kristian­ sand, Tromsø, Bergen, Oslo, Dram­ men og områdene rundt for at de skulle få oppleve en helg sammen med elevene på TVS. De fikk vite hvordan en weekend på TVS kan arte seg. De kom på fredag ettermiddag til kveldsmat, og de ble med på allsang og møte, hvor elevene på TVS hadde forbe­ redt et fint program for å presen­ tere de verdiene som man finner på TVS. Etter møtet ble det servert forfriskninger, og så var det på tide å gå til ro etter en lang dag.

På sabbaten var det både ånde­ lige og sosiale aktiviteter gjennom «BLI MED» for elever og besøk­ ende. Om ettermiddagen var det mulig å bruke svømmebassenget,

www.tyrifjord.vgs.no

elevsenteret, dagligstua og gymsa­ len, men fremfor alt god tid til å få nye venner.

Lørdag kveld ble programmet kalt «Colors Battle». Elevene tok del i konkurransene som student­ misjonærene hadde forberedt.

Konkurransene passet for de fleste, fordi de krevde intelligens, kondi­ sjon, kreativitet og konsentrasjon.

Etter to timer med moro ble det servert litt mat, en perfekt avslut­ ning på en fin dag.

Søndag kom veldig fort, og der­ med var det tid for å dra hjem, men de fleste var sikre på at dette ikke skulle bli siste gang de opplevde en helg på TVS! Åpen skole Tirsdag 18. februar tok vi imot elever og foreldre fra de omkring­ liggende områdene for å vise dem det faglige tilbudet som skolen har.

De kunne gå rundt på skolen og besøke klasserommene, hvor lærerne på en kreativ måte pre­ senterte fagene sine. De overvar eksperimenter på kjemisalen, en grønn skjerm klar til å ta dem med over hele verden i media-lab’en,

en konkurranse om hvor mye de kunne om engelsk, spansk, fransk og tysk i språkrommet og diverse problemstillinger i kristendoms­ rommet. Dessuten var det felles presentasjon av Helse, Oppvekst og Elektro. Det var en vellykket ettermiddag hvor de besøkende ble kjent med lærerne og skolen vår.

Torsdag 20. februar tok vi imot besøk av tiendeklassinger fra skolene i området. I løpet av formiddagen kom det busser med ungdommer som ville finne ut hva TVS kan tilby dem. Vi fikk besøk av elever fra Hole ungdoms­ skole, Haugsbygd ungdomsskole, Veienmarka ungdomsskole, Hov ungdomsskole og Tyristrand ung­ domsskole.

De fikk en runde omkring på skolen med noen av våre elever som guider, ble med på mini-timer med lærerne våre og fikk smake litt vegetarisk mat fra kjøkkenet. Etter tre timer var oppholdet over.

Vi åpnet dørene til vårt hjem, møtte mange hyggelige personer, og nå er vi klare til å se dem igjen til høsten!

ADVENT NY T T 5 • 20 14

15

TVS-kontakten MINNEORD – PAUL ODDVAR LISETH

P

aul Odd­ var Liseth (født 25.06.40, død 10.02.14) ble tilsatt ved Tyrifjord videregående skole 1. august 1968. Ved ansettel­ sen hadde han arbeidet ved Indre Østfold gymnas fra 1965. Liseth vil med inneværende skoleår ha ar­ beidet 48 år i norsk skoleverk. Han har i denne perioden vært både lektor, rådgiver, studieinspektør og assisterende rektor ved Tyrifjord videregående skole.

Skolen har i Pauls tid vært gymnas og realskole, gymnas og ungdomsskole, gymnas og vide­ regående skole. Liseth har under­ vist både i realskolen, ungdoms­ skolen, gymnaset og videregående skole. Han har følgelig også vært med på innføringen av alle reformer i skolen i løpet av denne perioden. Paul representerer derfor en betydelig skolehistorisk erfaring og innsikt.

Paul hadde stor faglig bredde.

Han var siviløkonom med handels­ lærereksamen i tysk fra Norges Handelshøyskole, fransk mellom­ fag og historie fra Oslo Universitet og MA i Education fra Andrews University i USA. Han har under­ vist i de fleste fag, men spesialom­ En lærer, venn og kollega har gått bort. Paul Oddvar Liseth var en mann med en sterk personlighet som har satt sine spor i våre hjerter. En mann som ønsket så inderlig vel for sin neste, og gjennom bønn og omsorg viste sin kjærlighet.

Min kondolanse og omtan­ ke går til familien og de nære venner. Måtte vi alle møtes igjen!

Markus Kristoffer Dreyer

16

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

rådet var økonomiske fag, tysk, fransk og historie. I senere år har han også undervist i samfunns­ kunnskap. Hans lange politiske erfaring har gitt mange impulser til undervisningen i nettopp et slikt fag.

Paul tok initiativet til innføring av økonomisk gymnas på begyn­ nelsen av 1970-tallet. Som sivil­ økonom var det naturlig at han ble hovedlærer på økonomisk gymnas, som senere skulle bli samfunnsfag­ lig linje.

Paul ble skolens rådgiver og senere studieinspektør fra 1984.

Med pedagogikk mellomfag (MA Education) hadde han gode forut­ setninger for disse stillingene. Men ikke bare det: Med sin utadvendte og sosiale holdning har han alltid hatt et godt forhold til elevene.

Han har i mange år vært med i skolens ledelse.

Paul har alltid sett på skolen som samfunnets viktigste kultur­ formidler. Sammen med davær­ ende rektor Øivind Gjertsen og Gunnar Jørgensen fikk han etablert Tyrifjord Radio, som var både øvingsradio for elevene og en viktig kulturdistributør i bygda.

Liseth var i mange år kulturmedar­ beider i radioen.

Pauls interesse for skole- og samfunnsspørsmål ledet ham via

Tyrifjord Radio inn i politikken.

Han var medlem av Hole kommu­ nestyre i 25 år, i en periode leder for Buskerud Kr.f., og medlem av Buskerud fylkesting i 8 år. Hoved­ interessen var skole-, nærings- og helse- og sosialpolitikk. Som religionsfrihetssekretær i Adven­ tistsamfunnet i nærmere 30 år vektla han behovet for toleranse og dialog i livssynsspørsmål. Også dette området har virket berikende på Liseths undervisning i mange sammenhenger.

Paul valgte å fortsette i skolen også etter oppnådd pensjonsalder.

På dette området setter han et eksempel. Med sin lange erfaring, solide kunnskaper, arbeidslyst og arbeidskapasitet var han er stort aktivum både for vår skole og de mange han direkte og indirekte kom i kontakt med og har hatt et forhold til.

Pauls store engasjement var bønn med og for elever og ansatte, og dette betød mye for skolens åndelig miljø. Blant annet oppret­ tet han et aktivt bønnenettverk ved stedet.

Paul Liseth fikk tildelt Norges Vels Medalje i 2001, og Kongens Fortjenestemedalje i sølv i 2008.

På vegne av Tyrifjord videregående skole, Styrkår Dramstad, rektor

Takk for alt, Paul Oddvar Liseth.

Jeg vil takke deg for alle de uvurderlige bønnestundene vi har hatt. Jeg vil takke deg for din iver for meg, og andre mennesker. Du er en mann som vil være kjent på Tyrifjord flere titalls år fremover.

Ditt engasjement, din iver, din glede, din nestekjærlighet, ikke minst din kjærlighet til Jesus er noe jeg sent vil glemme. Du er dypt savnet av meg, og mange andre.

Tankene går til din familie: Måtte Gud styrke dem i sorgproses­ sen. Vi tar med oss alle gode minner inn i fremtiden, og har et håp om at vi sees igjen! Du var et forbilde for oss alle, slik vennlighet, slik iver for Kristus er det få som har.

Hvil i fred.

Mats Henrik Oldebråten Hansen

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten I dag er en sorgens dag på Ty­ rifjord. Vi har mistet en av våre beste, en del av Tyrifjord. Du hadde et svar på alt, du spredte glede, og du har hjulpet mange av oss gjennom bønn. Og ikke minst du hadde et oppriktig godt hjerte, og ville alltid det beste for alle. Tusen takk, for det mennesket du var! Hvil i fred Paul Liseth, du vil aldri bli glemt Emilie Engan Bjørbu

God gives his toughest battles to his toughest soldiers. For en mann du var, Paul! Vi sees igjen, og da er jeg klar for å ta russeknuta med deg!!

Karen Holman

Kjære Paul Liseth. Du var en fantastisk mann. Å finne ord som beskriver deg, virker vanske­ lig. Du var den mest kunnskapsrike mannen jeg kjente. Hver gang du møtte meg, hadde du all­ tid et smil på lur. Jeg kommer ikke til å glemme de gangene jeg hjalp deg med datamaskinen eller bønnestundene vi hadde. Du var positiv til alt sammen. Hadde alltid et visdomsord på lur.

Gleder meg til å se deg igjen i himmelen, hvor vi kan be og tilbe Herren sammen. Takk for alt du gjorde i mitt liv, og den måten du har påvirket meg på. Hvil i fred min gode venn!

Ole Sebastian Bach

Sananinas tur til Sauherad K

lokka er 06.50. Det er lør­ dag morgen den 25. januar, og minibussen med destinasjon Sauherad Adventistmenighet i Telemark, pakkes full. Cymbaler, stativer, høyttalere sammen med tilhørende kabler og mikrofoner blir lesset inn. Det tar ikke mange minuttene før kormedlemmene til Sananina dukker opp, kanskje bedre kjent som ”Lillekoret” ved Tyrifjord Videregående Skole.

Skolen har to kor, Skolekoret og Sananina. Det første er på rundt 50 medlemmer og det andre er på 18 medlemmer. Korene blir ledet av Elbjørg Keyn Lundström, og er en del av musikktilbudet ved skolen.

Morgenstemmene er et ubestridt faktum akkurat nå, men de skal om noen timer synge rent og klart i Adventistmenigheten så vel som i Sauherad kirke.

Klokka 11.15 starter gudstje­ nesten i Sauherad Adventistme­ nighet. Møtet finner sted i en liten bygning, og stolradene er stappfulle. Selv om menigheten

www.tyrifjord.vgs.no

bare teller rundt 60 medlemmer, er hjerterommet stort, og man kan virkelig ta og føle på den intime og hyggelige stemningen. Mor­ genstemmene er forsvunnet etter oppvarmingen i forkant. Preludiet er Hjemlengsel av Edvard Grieg, spilt av Markus Dunseth på piano, etterfulgt av fellessangene Jeg vil gi deg o herre min lovsang og Syng, syng, syng. Preludiet spilles nyde­ lig, og setter tonen for de etter­ følgende fellessangene. Koret er forsangere på fellessangene, og blir sterkt støttet av den frimodige forsamlingen som synger med.

Under kollekten spiller Pål-Gunnar Hogganik en vakker og noe mystisk vals av Øistein Sommerfeldt. Njord Løkebo og Benedicte Stølen synger så den kjente bønnesangen, Det er makt i de foldede hender, akkompag­ nert av Markus Dunseth på piano.

Sangen etterfølges av bønn og barnefortelling. Sangen Santo som lenge har vært i korets repertoar, synges på nydelig vis, og tekstens

budskap om hjertets lovprisning til Gud kommer godt frem. Talen er ved ungdomspastoren, Claes Lundström ved Tyrifjord Videregå­ ende Skole, som sterkt oppfordrer oss som kristne til alltid å glede oss, som det står skrevet i Fil 4,4.

Etter talen synges sangen Halleluja med rungende stemmer og stor dynamikk, etterfulgt av fellesan­ gen Salige visshet. Gudstjenesten avsluttes av Natanya Lundström på fiolin med Songs from a Secret Garden.

Etter gudstjenesten drar koret til Sauar Friskole, Adventistenes grunnskole i Telemark. Der serve­ res det vegetarisk taco for koret og menigheten. En utrolig gjestfrihet møter oss fra alle rundt oss, og koret får dessuten vite at de skal få en opplevelsesrik kveld hos Lands­ verk- og Holanger-familien. Etter en god middag på skolen, bærer det videre til Sauherad kirke, der det skal holdes konsert for menigheten og allmennheten klokka 16.00.

ADVENT NY T T 5 • 20 14

17

TVS-kontakten Markus Dreyer og Simen Lek­ nes er i full gang med rigging av lydutstyr før klokka nærmer seg 15.00, og legger grunnlaget for at koret skal kunne varme opp før konserten. En noe stressende oppvarmingsstund blir det, da et stort program skal gjennomgås.

Kirka som konserten holdes i, ble bygget i 1150, og kirkemaleriene pryder kirkerommet. Altertavlen har et bildefelt med ordene Sarsum Musica, som betyr ”opphøy mu­ sikken”, noe som er passende til konserten som skal holdes.

Klokka 16.00 åpnes konserten med at koret synger Du ãr vår gud av Johan Sebastian Bach, akkompag­ nert av Markus Dunseth på orgel. Åpningssangen blir sunget med innlevelse og kraft, og uttrykket sangen skaper, er majestetisk. Claes Lundström ønsker så velkommen til konsert med Sananina. Korets nav­ nesang Sananina, utføres mykt og vakkert, før The Lord’s Prayer fremfø­ res i afrikansk og noe ukonvensjonell stil. Sangen starter rolig, med noen spesielle melodiføringer, før koret utbryter i et kraftig fortissimo med høye overstemmer for tenorene. Så får vi høre en duett av Njord Løkebø og Benedicte Stølen, der Hiding Place blir nydelig fremført. Jesu liv, død og oppstandelse kommer frem i gospel­ sangen Amen av Lars-Olof Forsberg, fremført av Karina Holanger og

Simon Levi Lie Wilting. De rolige sangene In the Bleak Midwinter og Lord, I’m Available, er en god kon­ trast til den spenstige gospelsangen i forkant, med Natanya Lundström på fiolin og Linn-Eirin Haugen som solist på sistnevnte. Deretter fremføres To bygdevisur av Natanya på fiolin på riktig norsk vis, før By the Boab Tree blir sunget vakkert av Anna Keyn og Linn-Eirin Haugen.

10.000 Reasons er en annen moderne lovsang som koret lenge har hatt i sitt repertoar, og dens enkle melodi med den passende soliststemmen til Njord Løkebø gjør den desto finere.

Etter Santo får publikum høre en improvisasjon på piano av Simon Levi Lie Wilting, før koret synger sangene Pie Jesu, Revelation Song og Jerusalem. Avslutningssangen er The Lord Bless You and Keep You. Vakkert og rent mottar publikum velsignel­ sen til slutt.

Etter en vel gjennomført kon­ sert, venter koret spent på å bli

kjørt opp til Landsverk-familiens gård noe høyere opp i bygda, ikke langt fra Sauherad Adventistme­ nighet. Vel fremme venter hest og slede for å ta koret videre opp til Holanger-familiens gårdstun. Gjen­ nom snøkledde veier og skog, og med lanterner som lyser opp, føler man seg virkelig i en ekte eventyr­ verden. På tunet blir det servert pizza og kake til korets store glede, og praten går lett rundt bordene.

Hovedhytten på tunet er stor og romslig, med en nydelig utsikt over Heddalsvatnet og Notodden langt borte. Etter en koselig stund inne i varmen får kormedlemmene utdelt akebrett som de skal bruke på de avstengte veiene opp mot gårdene, og det bærer nedover i full fart.

Kvelden avsluttes med koselige og artige samtaler rundt bordene, samtidig som at noen hygger seg i etasjen under og spiller på de ulike instrumentene som Holanger-fami­ lien har der.

Etter en variert og deilig fro­ kost neste morgen, tar man fatt på hjemturen til Tyrifjord Videregåen­ de Skole. Man kan med trygghet si at helgen virkelig ikke hadde vært den samme uten den utrolige gjest­ friheten til familiene Landsverk og Holanger. Sjelden har et kor blitt så godt mottatt, og fått være med på en kjempegøy dag.

Simon Levi Lie Wilting

Rektor har ordet...

I det sekulariserte og materialiserte Norge er menneskerettighetene det nærmeste man kommer en «hellig og uangripelig» kilde. Dette danner grunnlaget for det som kan oppleves som utviklingen av en ny statsreligion – verdinøytralitet og humanisme. Mennesket står i sentrum.

Samtidig ser vi at det tenkes meget forskjellig om menneskets verdi. I mediedebattene framkommer ulikt syn på f.eks. abort, dødshjelp og genteknologiske problemstillinger. Når mennesket står i fokus, reduseres menneskeverdet og dets virkelighet til noe som er materielt og mekanisk. Dette påvirker menneskets syn på etikk, moral og samvittighet.

I Salme 8 uttrykker kong David at mennesket er skapt i Guds bilde. Menneskeverdet er derfor forankret i noe mer enn kun det sanselige og materielle. Mennesket er i en særstilling og har mulighet til å delta i en utvidet virkelighetsforståelse som strekker seg utover det jordiske og vår egen begrensning.

På Tyrifjord ønsker vi at elevene skal få en utvidet virkelighetsforståelse for hvem mennesket er, men også hvem Gud er. Dette gir mennesket en utrolig høy verdi – også gjennom evigheten.

Styrkår

18

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Seksualitet

I Guds bilde: Skriften – Seksualitet – Samfunn

Av Jóhann E. Jóhannsson

«K

OMPLISERT!» Slik åpnet dr. Ella Simmons, en av Generalkonferensens viseformenn, sin oppsummering av en fire dagers konferanse med tittelen «I Guds bilde: Skriften – Seksualitet – Samfunn».

Konferansen fant sted fra 17. til 20. mars i år, og jeg var en av 350 ledere, pastorer, lærere, akademikere, leger, psykologer, sosionomer, jurister, økonomer og andre som møttes i Cape Town i Sør-Afrika, hvor temaet var homoseksualitet og andre former for alternative seksuelle legninger. Det var 40 kvalifiserte foredragsholdere og paneldeltakere som foreleste og drøftet temaet fra forskjellige vinklinger. Det var også anledning for deltakerne til å stille skriftlige spørsmål til foreleserne.

Det ble rettet spesiell fokus på grupper av mennesker som blir definert som LHBT, som står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Intensjonen med konferansen var å få til en samtale med nøkkelpersoner i ledende stillinger i Syvendedags Adventistsamfunnet globalt, å få bedre forståelse av temaet alternative seksua-

www.adventnytt.no

liteter, og for å rådslå sammen om de utfordringer som Adventistsamfunnet møter på dette område. Man skulle se på de bibelske prinsippene, samt på Adventistsamfunnets retningslinjer, prosedyrer og juridiske ståsted, men dette skulle først og fremst handle om mennesker og hvordan vi behandler dem.

Det er første gang Adventistsamfunnet globalt arrangerer en slik konferanse og i forkant hadde arrangørene fått mange henvendelser, noen positive og mange negative, men mest handlet disse henvendelsene om personlig smerte.

Pastor Pardon Mwansa, viseformann i Generalkonferensen nevnte to hovedmål med konferansen: 1. Vi må forstå og stadfeste den bibelske forståelse av seksualitet.

2. Vi må lære og vite hvordan vi skal være medfølende og forståelsesfulle overfor dem som faller utenfor. «Å kombinere disse to målene kan være vanskelig, men vi er samlet her for å forsøke å ta tak i og samtale om dette», sa pastor Mwansa.

I sin åpningstale sa pastor Ted Wilson, formann for Adventistsamfunnets verdensorganisasjon, at det er mange krefter i storsamfunnet som ønsker at Adventistsamfunnet skal endre sitt ståsted vedrørende praktisering av alternative seksuelle legninger. «Vi er her for å samtale om menneskelig ufullkommenhet, men ikke for å endre vårt bibelske ståsted», sa pastor Wilson og la til: «Guds menighet er invitert til og forventes å være trofast mot Skriften og den kjærlige måte Jesu Kristus demonstrerte i sitt virke her på jorden.»

«Synd er ikke et hierarki av menneskelig feiltrinn, hvor noen feiltrinn er mindre farlige eller ødeleggende enn andre, men det er et uttrykk for ikke å leve sitt liv i harmoni med Gud», sa Wilson. «Vi er mer vant med andre synder; vi blåser i stolthet; ignorerer sladder; tolererer hykleri og noen ganger unngår vi å håndtere begjær, utroskap og den ofte skjulte synd av seksuelle overgrep», sa Wilson, og la til at «den ubehagelige sannhet er at vi alle er syndere».

Han sa at det var både «inkonsekvent og moralsk galt» for Adventistsamfunnet å velge ut medlemmer som er praktiserende lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for menighetsdisiplin, «mens man ikke gjør noe med dem som er engasjert i heteroseksuell sex før ekteskap, eller utroskap.» «Guds standard for seksuell adferd krever at den gave som sex er kun nytes i et heteroseksuelt ekteskap mellom en mann og en kvinne, ifølge Bibelen.

Alle avvik fra standarden må bli møtt med samme alvor og være et forsøk på å lede til anger og gjenopprettelse», sa han.

Bibelens omtale av seksualitet og homofili ble framsatt både under de daglige andaktene og i andre forelesninger. Det finnes omkring 20 steder i Bibelen som omhandler homofili. Jesus var helt taus på dette område, men henviste alltid tilbake til Skapelsen når

ADVENT NY T T 5 • 20 14

19

Seksualitet han omtalte ekteskapet og andre etiske emner. Han henviste til det ideelle.

En rød tråd gjennom konferansen var viktigheten av å differensiere mellom homofili og homoseksuell praksis.

Homofili eller annen seksuell legning er ikke synd. For de fleste mennesker er dette medfødt, og de har ikke valgt å være i en slik situasjon. Mange av foredragsholderne og paneldeltakere forsøkte å skille mellom disse to ved å insistere på at vi skal elske synderen (den homofile) men ikke synden (homoseksuell praksis).

Arrangørene hadde invitert tre homofile adventister, Wayne Blakely, Ron Woolsey and Virna Santos (to menn og en dame), som tidligere har praktisert homofili, til å delta på møtene, for å gi vitnesbyrd og svare på spørsmål.

Alle tre praktiserer ikke lenger sin legning og føler at de med Guds hjelp har klart å avstå fra dette. En av disse er i dag pastor, gift og har fem barn.

De andre to er ikke i heteroseksuelle parforhold. Men de innrømmet at de fortsatt har homoseksuelle tendenser, og ifølge dem selv, fristelser på dette området. Deres fortellinger er sterke vitnesbyrd om forvandlede liv etter en oppvekst med seksuelle overgrep, foreldres omsorgssvikt, stoffmisbruk og flere homoseksuelle kjæresteforhold.

Selv om disse tre har opplevd en stor forvandling i deres liv og priser Gud for det, så er deres fortellinger ikke representative for den vanlige homofile adventist som er oppvokst i en stabil og kjærlig familie.

En støtteorganisasjon for LHBT adventister og deres pårørende «SDAKinship», som er åpne for forpliktende og varig homofilt samliv og som har medlemmer i mer enn 80 land verden over, var ikke invitert til konferansen.

De hadde skrevet et åpent brev til arrangørene hvor de oppfordret til at deres representanter også ble invitert til konferansen, slik at man snakket med dem og ikke om dem. Det førte ikke fram og de ble ikke med denne gangen.

Adventistsamfunnets leder for helsearbeid, dr. Peter Landless, kardiolog og pastor, åpnet sitt foredrag med å oppfordre til medfølelse med dem som er i homoseksuelle og lesbiske parforhold og også til å stadfeste kirkens bibelske ståsted om at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne.

20

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

Ekkehardt Müller, fra Adventistsamfunnets Biblical Research Institute i Washington, DC, snakker om de bibelske tekstene som omhandler seksualitet under konferansen om Skriften, Seksualitet og Samfunn i Cape Town i Sør-Afrika i slutten av mars.

Landless sa at det ikke finnes en tydelig modell for å forstå hvorfor noen personer er homofile, men at det er et «komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer». I sitt foredrag illustrerte han i ord og bilder kompleksiteten av forplantningen og de genetiske variantene som noen ganger skjer. I tillegg kommer spørsmålet: Hva er seksualitet? Dr. Landless fortalte at det fødes mange barn hvor det ikke helt kan defineres om de er gutt, jente eller begge deler. I dagens samfunn i vestlige land blir et team av spesialister, i samråd med foreldrene, enige om å velge «det mest sannsynlige kjønn» for barnet, bygget på forskjellige tester og observasjoner. Deretter følger kompliserte operasjoner, hormonbehandlinger og annen spesiell oppfølgning. Barnet blir oppdratt ifølge det kjønn som ble bestemt. Deltakerne ble informert om at i mange tilfeller går det bra for disse barna, men at det er en sammensatt og komplisert utfordring.

Peter Landless fortalte om et barn som ble født med «uavklart» kjønn og som barnets far avviste og ikke ville ha noe med å gjøre. Hvis fedre og familie avviser barn som er født slik, hva så med menigheten? spurte dr. Landless.

Skulle ikke menigheten være annerledes?

Av foredragsholderne og i paneldiskusjoner ble det listet opp en rekke hypotetiske, men også mange reelle problemstillinger – noen ganger enkle, andre ganger kompliserte. For mange av disse problemstillingene hadde man ikke noen svar og deltakerne fikk

utfordringen med å tenke over disse temaene og utfordringene. Her er noen få eksempler: • Hvor mange kategorier av synd eksisterer og hvor på skalaen fra små synder til store synder ville du plassere homoseksuell praksis?

• Den yngre generasjonen ønsker sosial rettferdighet på alle områder.

Det er ikke totalt urimelig, men komplisert. Spesielt når man er kristen. Mange yngre homoseksuelle føler seg presset inn i homoseksuell livsstil. De føler seg avvist i kirken, men akseptert i de homofile miljøene og på den måten dyttet inn i en slik livsstil. Hva gjør vi med dette?

• Homofile og personer med andre seksuelle legninger, men som ikke er seksuelt aktive, kan bli døpt og ha verv i menigheten. Hva skjer i menigheten hvis de blir seksuelt aktive eller går inn i forpliktende forhold med en av samme kjønn?

Skal menighetens reaksjon på dette område være annerledes enn når heteroseksuelle lever sammen uten å være gift?

• Et homofilt gift par kommer til menighetens offentlige møter og senere ønsker å bli døpt og tilslutte seg menigheten. Hvordan håndterer vi det?

• En mann er gift, har kone og barn.

Konen er adventist, men mannen ikke. Han har vært usikker på sitt kjønn. På utsiden er han mann, men føler seg som kvinne innvendig og følelsesmessig. Han velger til slutt,

www.adventnytt.no

Seksualitet i samråd med sin kone, å foreta en kjønnsskifteoperasjon. De fortsetter å være gift. Er de nå et lesbisk par?

Hun (tidligere han) begynner å gå i adventistmenigheten og hun(han) ønsker å bli døpt. Kan hun bli det?

• En mann føler seg som en kvinne innvendig og følelsesmessig og velger å ta kjønnsskifteoperasjon og blir en kvinne. Nå ber vedkommende om å få forandret navnet på dåpssertifikatet. Er det greit?

• En kvinne i menigheten velger å være singel (enslig), men ønsker å bli gravid (inseminert) og få et barn.

Hvordan forholder menigheten seg til det?

Adventistsamfunnet må på lik linje med andre trossamfunn, forberede seg på og bli undervist i hvordan vi skal håndtere slike og andre utfordrende situasjoner. Det må skje på en profesjonell og omsorgsfull måte. Det haster å utdanne våre medlemmer på dette området.

Det juridiske aspektet ble også behørig drøftet både i paneldiskusjoner og på gruppemøter. På dette feltet er det også store utfordringer. Karnik Doukmetzian, leder for Generalkon-

ferensens juridiske avdeling, sa at Adventistsamfunnets organisasjoner og institusjoner måtte være oppdatert på landes lover og regler, som forandres kontinuerlig. Man må være forberedt til å møte utfordrende situasjoner vedrørende ansettelsesforhold, statlig finansiell støtte, og andre slike forhold.

Foreldre til homofile barn strever ofte med dårlig samvittighet og de fleste er tause om sin situasjon og sine utfordringer. Vi ble oppfordret til å slutte å være tause om slike temaer og å hjelpe foreldre og barn til å takle sin situasjon. En homofil er en person og ikke et teoretisk objekt. Vi må bli venner med de homofile for å forstå dem før vi begynner å snakke om homoseksualitetens utfordringer.

Curtis A. Fox, professor fra Loma Linda i California, nevnte i sitt innlegg at holdninger til homoseksualitet er i forandring. Dette er ikke et svart/ hvitt tema. Det haster med å undervise menighetens medlemmer om dette.

I menighetshåndboken er homofil praksis plassert i den samme kategori som seksuelle overgrep. Generalkonferensens sekretariat sier seg villig til å se på forslag til endringer på dette

området og mottar gjerne forslag til slike endringer fra unionene.

Det er vanskelig å vite hvilke forventninger delegatene hadde til en slik konferanse. Personlig synes jeg det var positivt at Adventistsamfunnets verdensledelse tok initiativ til arrangementet og føler at konferansen var godt planlagt og gjennomført. Kanskje noen av delegatenes oppsummeringer gir en pekepinn: «Komplisert», «utfordrende», «balansert», «transparent», «utvidet horisont», «pedagogisk».

Delegatene ble oppmuntret til å fortsette samtalene og undervisningen av Adventistsamfunnets medlemmer på dette område. Samtidig er det viktig å se på Adventistsamfunnets regelverk og prosedyrer i menighetssammenheng, men også når det gjelder organisatoriske aspekter og ansettelser.

Adventistsamfunnet ønsker å bevare sin identitet og sitt bibelske ståsted vedrørende homoseksuell praksis. På den andre siden har Adventistsamfunnet en plikt til å betrakte homofile, lesbiske og personer med andre seksuelle legninger som verdige borgere og møte dem med kristen forståelse og pastoral omsorg. Denne konferansen var første steg på veien for å få til dette.

GRESKE ØYER RUNDT

ROMA RUNDT

Terje Bjerka

Terje Bjerka

De greske øyene er et øyparadis.

Forfatteren har valgt seg ut 30 av de mest interessante øyene. For hver øy får du alt du trenger å vite om historien og severdighetene, overnattings­ mulighetene og badestrendene, samt åpningstider og reisetider for buss og båt.

En ypperlig guide på turen til «den evige stad», enten du reiser alene eller er med i et reisefølge. Uttrykket «alle veier fører til Rom» forteller oss at verdenshistorien er knyttet tett opp til denne byen. Enten du tar en langhelg eller flere ukers opphold i Roma, vil du få en opplevelse for livet.

ISBN 978-82-7007-356-6 | 296 sider | Fleksibind

ISBN 978-82-7007-266-8 | 239 sider | Fleksibind

Varenr. 3265 | Kr 328

Varenr. 3259 | Pris 348

www.adventnytt.no

NY REVIDERT UTGAVE!

ADVENT NY T T 5 • 20 14

21

Samliv

Gift, men alene på sabbaten Om å leve med en ektefelle som ikke tror

Av Katherine Carey*

A

manda er medlem av en syvendedags-adventistmentighet. Det er sabbats ettermiddag, og hun strekker seg på sofaen og leser Adventist Review.

I bakgrunnen sitter ektemannen, Kevin, og følger med på en internasjonal golfturnering på TV. Hun sitter med ryggen til TV’en, men skjønner hvem som vinner ut fra mannens kommentarer. Men hun fortsetter å konsentrere seg om lesningen til tross for sportskommentatorens stadige snakk. For Amanda er dette en typisk sabbats ettermiddag.

Ironisk nok leser hun en artikkel om sabbatshelligholdelse. Hun smiler litt over det hun leser, selv om hun synes det er mest frustrerende. De fleste rådene hun får, passer overhodet ikke på hennes liv sammen med Kevin. Han verken tror eller går i kirken. I femten år har Amanda besøkt kirken alene.

Hun er en av de mange «kirkeenkene» i en gjennomsnittlig adventistkirke i Nord-Amerika. Men hun har søstre rundt hele kloden.

Vi har ingen sikre tall, men en stor andel adventister har ektefeller som ikke er adventister. De fleste av dem er kvinner. Selv om prinsippene i denne artikkelen passer på både menn og kvinner, retter den seg først og fremst mot kvinner. Statistikken viser oss at den store majoriteten menighetsmedlemmer

22

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

er kvinner. Dermed er det et begrenset antall adventistmenn å gifte seg med.

For slike kvinner er helligholdelse av sabbaten en utfordring. Særlig er det tilfelle i kulturer der de ikke har den samme verdi som menn. Hun må forholde seg til alle mannens påfunn i den grad at sabbaten ofte blir ganske lik en hvilken som helst annen dag.

Hvis hun nekter å adlyde ham, utsettes hun for spenninger, trusler og kanskje mishandling. Om hun er heldig, har hun en forståelsesfull partner som lar henne gå i kirken. I noen land kan det dreie seg om aktiviteter hele dagen og gi et åndelig fellesskap.

Ikke alle hjem med forskjellige religioner involverer ektefeller. Vi har hørt om barn og ungdom som har blitt adventister til tross for søsken eller foreldre som er enten likegyldige eller fiendtlig innstilt til deres nye tro. Deres sabbatsfeiring kan bli veldig vanskelig.

I mange tilfeller blir de behandlet dårlig eller presset til å flytte hjemmefra.

Dette er selvsagt de ekstreme tilfellene. De aller fleste som konverterer til adventismen, blir ikke møtt med sanksjoner fra familien, men nesten alle hjem med delt trosoppfatning vil oppleve utfordringer rundt sabbatsfeiringen. Disse problemene krever oftest kompromisser i en eller annen form.

Innflytelsen fra Åndens gaver Mange kristne med ikke-troende ekte-

feller er spesielt glade i teksten i 1Kor 7,14: «For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror.» En omsorgsfull og kjærlig ektefelle har en helliggjør­ ende innflytelse. Åndens frukt i livet er et vitnesbyrd om Guds egenskaper: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22.23). Åndens frukt virker kanskje truende, for ingen av oss er fullkomne mennesker. Det kan bli slitsomt å forsøke å leve opp til en slik standard i et miljø med motstridende verdier.

Hvordan kan vi oppnå slike høye og livsforandrende kvaliteter i ekteskapet?

Vi klarer det ikke til daglig. Det er en stadig kamp, og hvordan vi bruker sabbaten, fremstår som den største utfordringen. Nedenfor følger noen viktige tips, som undertegnede har lært gjennom flere års erfaring, om hvordan man kan jobbe seg gjennom disse vanskelige sakene: Prioriter bønn og bibelstudium.

Bønn åpner sinner for Den hellige ånds innflytelse. Han former våre tanker og våre liv etter Guds vilje. Men ofte gir vi etter for våre egne ønsker. Når det skjer, er det viktig å be om tilgivelse før dagen slutter.

Ikke mas om at den andre må endre seg. Mange hjem har gått i oppløsning fordi den troende har forventet at ektemannen skulle følge hennes praksis og godta hennes tanker. Jeg husker en venn som giftet seg med en agnostiker og så presset ham til å gi ti prosent av inntekten til menigheten hver lørdag.

Siden han var en snill mann, gjorde han det til å begynne med, men etter hvert tok tålmodigheten hans slutt.

Hvorfor i all verden skulle han betale for å støtte noe han ikke trodde på?

Den samme tankegangen gjelder ektemannens bruk av tiden. Den måten den troende ektefelle forholder seg til sin mann på om sabbaten, er avgjøren-

www.adventnytt.no

Samliv de for sjansen til at han skal sette pris på dagen i framtiden.

Knytt gode minner til sabbaten, og skap gode forventninger. Når sabbaten brukes som en familiedag, vil barna forbinde dagen med glede. Slik kan det også være for en ektefelle. Turer i skog og mark er en hyggelig måte å bruke sabbaten på. Men ikke vent at ektefellen skal snakke om religion eller unngå verdslig snakk. Selvfølgelig bør du ikke kjefte på ham dersom han ikke følger andre forventninger du har til hvordan man bør bruke sabbaten.

De turer familien tar på sabbaten, vil bli husket, kanskje for alltid. Vurder å ta heldagsturer av og til. Men det er ikke gunstig å gå glipp av menighetsfellesskapet mer enn en uke i strekk, med unntak av ferietiden. Det kan fort bli en vane ikke å komme i kirken, og den troende ektefellen trenger felleskapet i menigheten.

Det meste av dagens underholdning passer ikke målsettingen om helliggjørende sabbatsfeiring, men vi kan likevel finne passende, kreative og morsomme ting vi kan gjøre sammen.

Tilbe med andre og bygg varige vennskap i menigheten. Slike venner er ditt nettverk. Du kan også feire sabbat sammen med andre kvinner som kommer alene til kirken. Kona til en evangelist fortalte meg om en gruppe kvinner i Russland. De tilber i leiligheten til en enslig kvinne og bruker hele dagen sammen. Denne ukentlige åndelige retreat gjør at de slipper problemer med å helligholde sabbaten på hjemmebane (forutsatt at ektemannen ikke føler seg forlatt.) En praksis som dette, er nok ikke mulig alle steder, men det er et spesielt alternativ.

Si aldri at ektefellen din er ufrelst eller at du tror det var feil at dere giftet dere. Hva om din ektefelle mente at du var fortapt? Hvordan ville det påvirke livet deres sammen? Likevel frykter jeg at mange koner tror dette og gir uttrykk for det til sine menn. Forestill deg hvordan du ville følt det hvis din ektefelle mente at ekteskapet deres var en feiltakelse.

Ikke diskuter religion. Dette hjelper aldri, for det ikke endrer folks innstil-

www.adventnytt.no

ling. Isteden forsterker det den enkeltes mening. Dette gjelder særlig på sabbaten, som lett kan bli en dag som forbindes med konfrontasjoner.

De fleste ekteskap med forskjellig syn på religion er mellom en troende og en ektefelle som ikke går i kirken.

Det er mer uvanlig, men ikke umulig, at to personer med sterk tro havner i et ekteskap med ulik tro. Når en kvinne gifter seg med en person med sterk tro fra et annet trossamfunn eller en annen religion, er det viktig å vise respekt for den troen. Hvis hun forventer at mannen skal komme til kirke med henne, må hun være villig til å gå i hans menighet.

Paret må sette mye inn på å ikke krangle over forskjellene, men vektlegge likhetene. Hvis de ber og studerer sammen, vil de åpne seg for Den hellige ånd. Ingen av partene bør insistere på en bestemt tolkning av Bibelen, med mindre partneren ber om å få være med på en slik samtale. Husk å lytte til hverandre. Vi kan alltid lære av et annet menneskes trosreise.

Diskuter på en måte som ikke oppleves truende hvis dere skal snakke om hvorfor mannen kjenner ubehag med organisert religion eller kristendom.

Mange stoler ikke på religion på grunn av tidligere negative erfaringer. Kanskje vokste de opp i et strengt hjem der religion ble oppfattet mer som en gift enn som en hjelp. Eller oppveksten kan ha vært i et hjem der religionen enten ble avskydd eller var helt fraværende.

Mange jødiske menn har vokst opp med sterk skepsis til kristendom. Jeg kjenner en jødisk mann med en bestemor som ble tvunget til å konvertere til katolisismen i mellomkrigstidens Europa.

Han fikk en motvilje mot all organisert religion. Det er viktig å kjenne til og ha sympati for ektefellens erfaringer med religion, og respektere disse følelsene.

Vurder kompromiss. Kompromiss er ikke alltid negativt og kan være nødvendig for å bevare freden og respekten i et hjem der mann og kone har forskjellig tro. En adventisthustru må tenke over hvilke ting hun er villig til å gå med på og hvilke hun ikke vil fire på. Men det finnes ikke et fasitsvar som passer for alle i spørsmålet om sabbatsfeiring i slike utradisjonelle hjem. En

ektefelle som er adventist, må i bønn tenke over hva som vil fungere best i hennes spesielle situasjon.

Legg planer. Det kan bli en stor skuffelse å komme hjem etter en dag med venner i kirka. Når du går inn døra, blir du kanskje møtt av høyttalere på full guffe og forventninger om å lage middag i en fei. Det er som om sabbaten brått tok slutt. Men det har den ikke. Den er bare en bønn unna.

Få ting kan ødelegge sabbatsgleden fortere enn å være uforberedt på dagen.

Mange familier planlegger sabbatsaktiviteter fredag ettermiddag. Ektefellen til en som ikke går i kirka, trenger å planlegge enda bedre. Hvis det er barn i familien, må de hjelpes til å glede seg over sabbaten. Det blir en utfordring når ektefellen er uenig i hva barna bør gjøre, og den troende hustru må ofte godta mannens avgjørelser, fordi hun ikke har foreldreansvaret alene.

Dessverre kan det hende at mannen aldri finner seg til rette med adventist­ ens valg og ønsker for sabbaten, og det er en av smertene i et delt forhold å godta at det er slik.

Verd ventetiden Som alle «Amandaer» i Adventistsamfunnet kan fortelle deg, kan man kjenne seg både ensom og isolert i et ekteskap der mannen ikke deler hennes tro. De som setter pris på å samtale om åndelige tema, kan kanskje forestille seg hvordan det er å ikke ha mulighet til slike samtaler med ektefellen. Det er som å leve i en helt annen dimensjon enn partneren.

Savnet etter å dele åndelig innsikt er sårt. Det du regner som mest verdifullt, kan ikke forstås av den du elsker. Dette er en situasjon som får noen til å gli bort fra både menigheten og troen.

Så finnes det likevel tilfeller der slike ekteskap fungerer godt. Det krever to modne og kjærlige mennesker som er i stand til å jobbe seg gjennom forskjellen i livets viktigste forhold, forholdet til Gud. Det kan ta mange år, men for dem som holder ut, er det verdt ventetiden.

Det dreier seg først og fremst om å godta og respektere hverandre i tro, håp og kjærlighet – og størst blant dem er kjærligheten. *Katherine Carey er et pseudonym.

ADVENT NY T T 5 • 20 14

23

Nyheter

Nytt fra unionsstyret Unionsstyret gjennomførte søndag 23. mars sitt ordinære vårstyremøte. Unionens administrasjon: Reidar J. Kvinge, Finn F. Eckhoff og Jóhann E. Jóhannsson skriver her litt om noen av sakene som ble behandlet i styremøtet.

ADRA Generalsekretær for ADRA Norge, Birgit Philipsen, informerte styret om et forslag til et utvidet samarbeid mellom ADRA og alle avdelingene i Unionen. Det er også ønskelig med lokale ADRA-lag i hver menighet. En ønskeliste kan se slik ut: • En ADRA-representant i hver menighet • Å kurse ADRA-representantene i – ADRAs misjon og arbeid – PR, kommunikasjon – Hvordan planlegge og gjennomføre arrangementer/kurs mm. for lokalsamfunnet – Engasjement i nærmiljøet – f.eks. frivillige organisasjoner og grupper – Hjelpeaksjon – oppmuntre til deltakelse, administrere materiell, økonomisk styring og kontroll, alternative arrangementer – Inkludering (kontakt med flyktninger og innvandrere) • «Adventister uten grenser» – nødhjelpsgruppe (kanskje også pastorer) som kan dra ut på kort varsel for å hjelpe i katastrofesituasjoner • Å samarbeide med andre avdelinger i Adventistsamfunnet (Helseavdelingen, Hope Channel, Skoleavdelingen, SABU, Musikkavdelingen…) om kurs i menighets-«outreach» – samarbeid om å møte lokalsamfunnenes behov.

Stabsmøtet hvor avdelingslederne møter sammen med administrasjonen vil arbeide videre med de ideene som har kommet fram.

24

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

Strategier for Helse, miljø og dyrevelferd og for Sunnhetsbladet Sunnhetsbladet har ved flere anledninger vært tatt opp som sak i ADMIN og DNUs styre de siste årene. Bakgrunnen for dette har vært at bladet i en del år ikke har båret seg økonomisk for NBF. I DNUs styremøte i desember ble saken om Sunnhetsbladet utsatt til marsstyremøtet og administrasjonen ble pålagt å sørge for at det ble utarbeidet en helsestrategi i samarbeid med NBF og helseavdelingen. Et utvalg bestående av Svanhild Stølen, Per de Lange og Philip Philipsen fikk oppgaven med å utarbeide et forslag til helsestrategi. Følgende punkter er nevnt i styrets vedtak: • Unionsstyret ber om at NBFs styre legger forholdene til rette for at framlagte forslag til markedstiltak for Sunnhetsbladet settes ut i livet.

• Unionsstyret ber om at det må jobbes videre med merkevaren «Sunnhetsbladet» for å utrede og sette ut i livet prosjekter som på en positiv måte kan knyttes opp til denne merkevaren og medvirke til å styrke det totalarbeidet som menigheten går inn for.

• Videre ber unionsstyret om at arbeidet med Helse, Miljø, Dyrevelferd (HMD)-konseptet slik det framkommer i rapporten, blir videreført for om mulig å få satt deler av dette i gang allerede i løpet av 2014.

• Unionsstyret understreker betydningen av samarbeid både avdelingene i mellom, samt med pastorene, skolene og DNUs institusjoner, men også, og ikke minst, samarbeid med lekpersoner som kan være med å

bidra til at HMD-konseptet kan bli et betydningsfullt virkemiddel som kan og bør brukes for å: komme i kontakt med mennesker, bygge relasjoner og stille de åndelige behov/ guide mennesker til et personlig forhold til Jesus, • Unionsstyret ber Skogli vurdere større bruk av og et tettere samarbeid om Sunnhetsbladet.

Homofili Av saker som sorterer under organisasjonssekretæren på unionsstyremøtet nå i mars, kan nevnes en sak knyttet til homofili og menighetens møte med homofile. Ved et tidligere styremøte nedsatte unionsstyret en arbeidsgruppe som skulle se inn i spørsmål knyttet til dette temaet. Arbeidet var todelt.

Del en dreide seg om formuleringer i Menighetshåndboken. Unionsstyret går inn for at ordlyden endres i Menighetshåndboken. DNU vil oversende dette avsnittet til Divisjonen for videresending til Generalkonferensen. Del to dreide seg om hvordan menigheten forholder seg til homofile. Som trossamfunn vurderer SDA homofil praksis å være i konflikt med Bibelens ord slik SDA oppfatter det. Vi har imidlertid mye å lære når det gjelder vårt møte med mennesker som er homofile.

Styret opplever ikke temaet uttømt og ber om at det gjøres videre arbeid i saken og at pastorene bringes inn i dette arbeidet.

Oppfølging av ansatte og evaluering av styrets arbeid I tråd med styrets vedtatte årshjul ble det brukt litt tid på hva som gjøres av

www.adventnytt.no

Nyheter oppfølging av ansatte og på en evaluering av styrets arbeid. De store spørsmål rundt strategi får ikke nok plass. Det etterlyses at en i ulike sammenhenger tar dette opp som et tema for å få organisasjonen til å fungere mer målrettet og at de ulike delene av organisasjonen utvikler evnen til å samarbeide på tvers av avdelinger og ulike organisasjonsledd.

Regelverk og suppleringer Regelverk, eller policy, er en fast gjenganger i styret. Unionen har brukt en hel del energi på å utarbeide et funksjonelt regelverk rundt arbeidsmessige forhold. Det er samlet i en organisasjons- og personalhåndbok (OP-boken). En del mindre justeringer ble vedtatt. Dessuten blir det behov for å supplere enkelte styrer og utvalg. Denne gangen ble det for

eksempel valgt inn et nytt medlem i unionsstyret etter at et medlem valgte å trekke seg ut fra en vurdering av at annet engasjement i menighetssammenheng ville gjøre det vanskelig å kombinere begge engasjement rent tidsmessig. Økonomi Et revidert budsjett for 2014 ble vedtatt. Det legges til grunn en økning på rundt 3 prosent i tiendeinntekter, som er hovedinntektskilden for virksomheten. Håpet er at inntektene kan økes vesentlig mer enn dette og at det kan skapes inspirasjon til større engasjement og trofasthet, slik at inntektssiden kan styrkes. Dette gjelder tiende, regulære og spesielle gaver, samt testamentariske gaver.

Antall ansatte i 2014 er på omtrent samme nivå og med samme forde-

ling mellom unionen og distriktene som i 2013. Tre unge nyutdannete pastorer blir ansatt fra høsten av. Det gode arbeid som utføres av de ansatte, forskjellige arrangementer og prosjekter som gjennomføres både sentralt og ute i distriktene fortsetter. Det avsettes midler til evangeliserende tiltak og nye prosjekter.

Den regulære støtten til det gode arbeid som utføres ved Tyrifjord videregående skole opprettholdes. I tillegg vedtok styret en ekstra bevilgning på kr 200 000 av en totalkostnad på kr 350 000 til restaurering av to klasserom, som har fått navnene «Alaska» og «Sibir» på grunn trekk og dårlig ventilasjon. Skolestyret har varslet Unionsstyret at de står overfor større reparasjonsarbeid på takene på en del av bygningsmassen. Dette vil man komme tilbake til senere.

En «murstein» er levert

til grunnmuren for troen Kenneth Bergland skriver om sin bok Når du kommer: ER DET VESENTLIGSTE i livet tilgjengelig for meg? Er jeg kastet ut i en verden uten de nødvendige forbindelser for å leve et meningsfullt liv? Har livet en målestokk? Kan jeg finne den? Skal jeg lete innenfor eller utenfor meg selv? Hvordan skal jeg finne retningen i den korte vandringen før døden innhenter meg?

Hvorfor virker universet så taust rundt de spørsmålene som opptar meg mest?

Er vi ikke på talefot? Er jeg fullstendig likegyldig for mine omgivelser? Om jeg spør, vil jeg få svar? Om jeg leter, vil jeg finne? Om det er en Gud, er Han for all tid hensatt til det ukjente, oppsatt på for evig å forbli skjult?

Jeg finner livet utspent i rastløshet og lever min tilmålte tid i mangel. Min overflod kan ikke tilfredsstille, selv om den så ofte tilbyr seg som erstatning.

Ordene i denne boken skjuler et savn etter en fortid og en lengsel etter en fremtid. Ut fra disse springer en bekjennelse og bønn. Bekjennelsen tar Gud på ordet om at Han kommer, at Han allerede har kommet, at Han alltid kommer og vil fortsette å komme. I bønnen søkes den hvilen som kommet gir, den trygler om at Han husker deg og meg når Han kommer.

Varenr: 3430 Antall sider: 666, heftet utgave Ordinær pris: kr 248. Pris til bokkubbmedlemmer: kr 218.

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 5 • 20 14

25

Grunnlovsjubileet

Grunnloven og religionen Av Tor Tjeransen

D

a Grunnloven ble vedtatt i 1814, var det et langt skritt i retning av en moderne demokratisk stat. Men det var vanskelig for Eidsvollsmennene å løsrive seg helt fra det sterke og kontrollerende grepet staten og kirken i fellesskap hadde hatt over norske borgeres religionsutøvelse gjennom flere hundre år.

Mai måned er grunnlovens måned hvert eneste år, men særlig i år. To hundre år har gått siden de 112 utsendingene til riksforsamlingen på Eidsvoll gjorde ferdig Norges nye grunnlov. Da utsendingene signerte Norges grunnlov, la de fundamentet for en moderne og selvstyrt rettsstat.

betyr for oss i dag og ser på hvilken utvikling som har skjedd med noen av lovens paragrafer.

Religionens kår Grunnlovens paragraf 2 lød slik i 1814: ”Den evangelisklutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.

De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage deres Børn i samme. Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales.

Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.”

Vi legger med en gang merke til at jøder ikke hadde adgang til Norge, og at det var forbudt med både jesuitter og munkeordner. Dette er ikke akkurat lysende eksempler på god menneskerettstenkning, Krig i Europa men det passet med tidens Vi er så vant til å leve fredelige holdninger. Først i 1851 liv her i landet, at vi lett kan ble det åpnet adgang for glemme at grunnloven ble til Signaturene til noen av utsendingene som vedtok Grunnloven. jøder til riket. Jesuitter og i en tid med både revolusjon munkeordener var fremdeog krig. Det var svært urolige tider i Nord Europa i kjølvannet les forbudt. ledet fram til Eidsvollsforsamlingen. av den franske revolusjon. Napoleon Den første setningen i paragraf 2 var Grunnloven av 17. mai 1814 var et ønsket slett ikke noe demokrati. Han viktigere enn de to neste. Fra første dag viktig ledd i frigjøringen av nasjonen. ville være enehersker over det meste av var det altså grunnlovsfestet at staten Nordmennene hadde hatt ro til å Europa. Britene var hans hovedfiende, hadde en offentlig religion. Det er fullutarbeide Grunnloven fordi den svenske kongen var opptatt med krigføring stendig på kollisjonskurs med det skillet men ingen nasjon kunne forholde seg mellom kirke og stat som syvendedags nøytral. Da Napoleon angrep Russland, lenger sør i Europa våren 1814, men i løpet av sommeren var han tilbake i adventister skulle komme til å stå for allierte russerne seg både med Storbritannia og Sverige. Danmark/Norge Sverige og hadde ingen intensjon om å noen tiår senere. ble trukket inn i krigshandlingene som la nordmennene gjøre som de ville. Det Det er verd å ha i mente at grunnloven ble til kort tid før adventvekkelsen Napoleons siste allierte. Det endte med ble heldigvis en kort krig. Nordmennene satte seg i respekt og Christian i Amerika, med William Miller i spistap for Danmark/Norge, og oppgjøret sen, ledet til stiftelsen av vår menighet Frederik grep sjansen da svenskekonved Kielfreden i januar 1814 fastslo at gen innbød til fredsforhandlinger. Deri mai 1863, altså 49 år etter at vår egen Norge skulle overgis til Sverige. med måtte Grunnloven revideres bare grunnlov ble vedtatt.

Innflytelsesrike menn i Norge var noen måneder etter at den ble vedtatt, De anti-katolske strømninger som slett ikke interessert i å bli overført til og selvstendigheten og uavhengigheten så sterkt preget kristenheten i AmeriSverige og styrt av andre. De gjorde kas Forente Stater var også tydelige i vi proklamerte så stolt i mai, fikk noen opprør mot bestemmelsen i Kieltraktaten. Den danske stattholder i Norge, vår egen grunnlov. Det var gode grunklare begrensninger fram til unionsoppløsningen i 1905. ner til disse holdningene både i USA prins Christian Frederik, hadde valget Denne lille historierepetisjonen kan og i Norge. Svært mange av dem som mellom å returnere til Danmark eller kanskje være nyttig å ha i mente når vi tidlig emigrerte fra Europa til USA, bli norsk opprørsleder. Han valgte det tenker nærmere over hva Grunnloven var i realiteten religiøse flyktninger. De siste og satte i gang prosessen som

26

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Grunnlovsjubileet hadde kjent på kroppen maktmisbruket fra den Romersk Katolske Kirke.1 Emigrantenes tidligere erfaringer gjorde at de ville holde et skarpt skille mellom staten og religionen.

Eidsvollsmennene tenkte motsatt.

For dem var grunnlovsfestingen av «Den evangelisk-lutherske Religion” som statens offisielle religion, et forsvar mot katolsk innflytelse. Og forbudet mot jesuitter i riket var en del av det forsvarsverket. Den norske kirke fikk dermed en dominerende stilling i det religiøse landskapet. I lengden kunne ikke en slik stilling videreføres. Dissentermenighetene kjempet etter hvert for religiøs frihet. Den kampen er godt beskrevet i Ingunn Folkestad Breisteins doktorgradsavhandling med tittelen Har staten bedre borgere? Etter hvert fikk Den norske kirke i praksis stadig mindre formell innflytelse på norsk samfunnsliv.

Som et apropos kan vi ta med at det faktisk var obligatorisk for nordmenn å være medlem av Den norske kirke helt fram til dissenterloven kom i 1845, og det hadde vært et obligatorisk krav å gå i kirken på søndager i henhold til Sabbatsforordningen fra 1735.2 Kirken og staten gikk i tospann for å sikre luthersk moral. Det var straffbart med sex utenfor ekteskapet, og det ble regelmessig tatt ut tiltale for slike forhold helt fram til dette ble avkriminalisert i 1812. Prester var pålagt å sende inn lister over kvinner som fødte for tidlig i forhold til dato for ekteskapsinngåelse.3 Mot denne bakgrunnen la Grunnloven fundamentet for en relativt liberal og demokratisk rettsstat. I det opprinnelige forslaget til grunnlov fra april 1814 var følgende setning med: «Alle Religionssecter tilstædes fri Religions-Øvelse», men forslaget falt ut da Grunnloven ble vedtatt i mai. (NOU 2013:1 s. 38). Hvorfor og hvordan denne setningen falt ut, har det vært vanskelig å finne fullgodt svar på.4 Det var først i 1964 denne setningen kom på plass i Grunnloven.

Et annet eksempel på hvor sterk styring kirken og staten hadde om religionsutøvelsen var bestemmelsen i Konventikkelplakaten fra 1741 som nedla forbud for lekfolk å forkynne uten prestens tillatelse. Dette var gjeldende rett i Norge i 101 år inntil Stortinget opphevet loven i 1842.

www.adventnytt.no

De liberale ideene fikk ikke fullt gjennomslag i Grunnloven. Bestemmelsene som utelukket jøder og jesuitter fra riktet må ses på bakgrunn av tidligere bestemmelser som nedla innvandringsforbud for alle mennesker med annen tro enn den evangelisklutherske.5 Fri religionsutøvelse I 1897 ble forbudet mot munkeordner fjernet, men det var først i 1956 at forbudet mot Jesuitter ble fjernet. Da ble ordlyden i §2 slik: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage deres Børn i samme.” (Grlbest. 1 nov 1956 kunngjort 22 nov 1956).

Den 4. mai 1964 kom et helt nytt element inn i grunnlovens paragraf 2.

Tidligere hadde grunnloven bare slått fast at statens offentlige religion er den evangelisk-lutherske. Nå ble borgernes rett til fri religionsutøvelse grunnlovsfestet, og §2 lød slik: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsutøvelse. Den evangelisklutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede

til at opdrage deres Børn i samme.

(Grlbest. 4 mai 1964 kunngjort 29 mai 1964).

Slik stod paragraf to urørt i 48 år fram til kirkeforliket i Stortinget medførte behov for å tydeliggjøre at Den norske kirke ikke lenger er en statskirke på samme måte som tidligere. Setningen om alle borgeres rett til fri religionsutøvelse er nå flyttet til paragraf 16, mens paragraf 2 har blitt helt ny. ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”

(Grlbest. 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522).

_________ 1

Se Ellen G. White, Alfa og Omega 7:248-257.

2

NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, s. 37.

3

Samme, s. 38.

4

Bernt T. Oftestad, «Norge og jesuittordenen – et

stykke av antikatolisismens historie», SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn (St. Olav forlag 2012). Gjengitt på web: http://www.katolsk. no/tro/tema/historie/artikler/norge-og-jesuittordenen-2013-et-stykke-av-antikatolisismens-historie 5

NOU 2013:1, s. 37.

Carsten Anker stilte sitt hjem på Eidsvoll til disposisjon for mennene som utformet Norges Grunnlov i 1814.

ADVENT NY T T 5 • 20 14

27

Vi minnes Ragnhild Dahlberg, Adventkirken Fredrikstad, ble født på Lisleby i Østfold 9. juni 1922 og døde på Østsiden eldresenter 9. oktober 2013. Foruten far og mor var det 6 jenter og 2 gutter i søskenflokken. I august 1942 giftet hun seg med Gunnar Dahlberg, som hun mistet i 1977. Sammen hadde de to døtre, Inger og Anita, som igjen forøkte familien med 5 barnebarn og 7 oldebarn.

Ragnhilds karriere var familien. Hun tok seg av sine foreldre og hennes hedersjobb var å være barnepike for sine etterkommere på alle alderstrinn. Turer i skog og mark samt utflukter i campingvogn nedover Europa var en del av Ragnhilds liv. Hun trivdes over alt, til og med på Østsiden edresenter lyste hun opp i hverdagen. Hun hadde sitt åndelige hjem i Fredrikstad menighet siden 1999, etter at hun ble døpt av Astrid Hovden. Hun ble begravet fra Borge kapell 16. oktober 2013.

Finn Myklebust Henry Bakken, Moss menighet, ble født på Ørland i Trøndelag, 2. april 1924 og forlot oss den 24. november 2013, etter et kort sykeleie. Henrys oppvekst la grunnlaget for hans personlighet, som preget hele hans liv.

Denne omsorgsfulle, inkluderende og hjertevarme personen hadde selv mottatt det han ga videre til andre.

Han kom til verden som et «uekte» barn og ble innlemmet i familien som nr. 15 i søskenflokken. Hans mor var mamma, besteforeldrene mor og far, onklene og tantene ble hans søsken. Henry var til sin død, den alle var glad i. I 1951 ble han gift med Åshild og de fikk fire barn sammen: Ingvild, Arnar, Edle og Sturla. Etter hvert ble 7 barnebarn og 4 oldebarn lagt til familien. Arbeidstilbud gjorde at familien flyttet til Moss, hvor han til slutt endte på Jeløy Kurbad. Han tilhørte menigheten siden 1975, og der vil han bli savnet for sitt lyse sinn og sin hjelpende hånd til alle som trengte skyss til kirken. Henry hviler på Rygge kirkegård til vi treffer han igjen Finn Myklebust Willy Stein Poulsen, f. 17. august 1938 og medlem av Fredrikstad menighet, sovnet stille inn på Råde Sykehjem den 19. desember 2013, etter et lengre sykeleie.

Willy var sønn av Egon og Margit Poulsen og vokste opp i en gartnerfamilie i Syd-Sjælland. Hans oppvekst gjorde at alt som vokste og hadde liv, satte spor i Willys liv. Fugler, ikke minst raseduer, blomster, hester, hunder og andre dyr gjorde familiestedet på Møklegård ved Fredrikstad til en Noas ark eller en liten Edens hage.

Liv ble det også innomhus etter at han giftet seg med Kerstin Berglund, som han traff på fysioterapiskolen på Skodsborg. Susanne, Laila, Johnny og Rasmus måtte i tur og orden fylle sin plass både innom og utomhus.

Senere har familien økt med 11 barnebarn og et oldebarn, foruten bonusbarn som er innlemmet i familien.

Familien fikk vonde dager da Willy og barna mistet mor og ektefelle i 2001. I 2005 giftet Willy seg med Aud, som også hadde mistet sin kjære, men Willys sykdom gjorde at sykehjemmet og ikke deres felles hjem ble deres

28

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

møteplass. En stor forsamling var møtt opp 3. januar i Gressvik kirke for å ta farvel med en mann som satte dype spor etter seg i hele Fredrikstad og omegn. Willys vitnesbyrd om skaperverket gjorde ham kjent i vide kretser.

Finn Myklebust Grethe Martiniussen, f. 22. juni 1923 og medlem av Adventkirken Tønsberg, døde på Mosserød sykehjem 12. mars, 90 år gammel. Grethe var et aktivt menneske som «virket i det stille». Hun besøkte syke og gamle, naboer og menighetsmedlemmer. Hun ble tidlig vakt som kristen og ble døpt i pinsemenigheten i Tønsberg. En stor møtekampanje ledet av pastor Jordal ledet Grethe og Harald til møteserien, og de ble medlemmer av Adventmenigheten i Tønsberg. I 1945 giftet de seg, og de ble etter hvert foreldre til seks barn: Torun, Helge, Frank, Wenche, Turid og Elisabeth. Hjem, barn, hus og familie ble Grethes livsverk. Hun pyntet hverdagen med Guds ord og hageblomster som hun delte ut til naboer og barna i gata. I hele 60 år fikk hun dele livet med Harald, og hun stelte ham hjemme til han måtte på sykehjem.

Det var tungt for Grethe å forlate hjemmet da hennes tur kom til å flytte til Mosserød, men barn, barnebarn og oldebarn var hennes oppmuntring. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Tønsberg den 21. mars, og hun hviler i håpet hun delte med så mange.

Finn Myklebust Signe Linnea Olsen, Adventkirken Moss, kom til verden den 6. desember 1919. Sammen med sin tvillingbror vokste hun opp i en søskenflokk på 13 i familien Abrahamsen på Sellebakk i Østfold. I en slik storfamilie lærte hun tidlig å ta ansvar, så arbeidsomhet var et karaktertrekk som ble dypt risset inn i Signes karakter.

I 1948 giftet hun seg med Arne Olsen og de bosatte seg i Rygge kommune. De fikk to gutter sammen, Svein og Arne. Som barn fikk Arne en skade som gjorde at han trengte pleie hele livet igjennom. Da han måtte på pleiehjem flyttet Signe etter og bodde i nærheten like til hans død i 2005. Hun mistet sin mann etter 29 års ekteskap, men hun hadde Svein igjen, som sammen med sin familie gjorde det Signe hadde gjort for andre.

Hun ble døp av pastor Fønnebø i 1957 og ble medlem av menigheten i Moss. Hjemmehjelpen fant henne død i sitt hjem den 12. april, og hun ble begravet ved Rygge kirke 25. april 2013.

Finn Myklebust

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

ÅRSMØTE ØND EKEBERGHALLEN, OSLO 13.-14. JUNI 2014 «Med Jesus i familien» Hjertelig velkommen til hele familien Foruten å møte kjente og kjære vil vi stifte enda bedre bekjentskap med Janos Kovacs-Biro og Wintley Phipps.

Masse program for og med barna, og ikke minst et felles møte med vår venn og frelser Jesus Kristus.

Janos Kovacs-Biro er avdelingsleder ved Syvendedags Adventistenes divisjonskontor i St. Albans i England. Sammen med ham kommer en av Amerikas mest kjente gospelsangere, Wintley Phipps. Han er pastor i en av våre menigheter i Florida, men har takket ja til tilbudet om å komme til Norge.

Wintley har sunget for flere av USA’s presidenter, for Nelson Mandela og Mor Teresa, bare for å nevne noen.

Han er også godt kjent blant andre kristne menigheter.

I år har vi en spesiell anledning til å invitere med venner og naboer til års­møtet, ikke minst til konserten lørdag kveld med Wintley Phipps. Konserten vil være til inntekt for U.S. Dream Academy, som han startet og som hjelper barn som har familie­medlemmer som har vært i fengsel.

Legg planer så du kan være der!

Måltider. Ta med din egen mat, den kan nytes i felleskap ute i friluft om været er bra. Skulle det være nedbør, kan du også få nyte din egen mat innendørs. Du kan forhåndsbestille mat som du vil få utlevert på stedet.

• Lunsj kr. 90,- Kveldsmat kr. 70,• Barn 4-14 år får 50% rabatt. Barn under 4 år er gratis.

Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post resepsjon@adventist.no.

Bestillingsfrist: 20. mai Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 99034456 /33523092

Informasjon om påmeldig og bestilling til årsmøtet 2014 kan gjøres på http://dittdistrikt.sdaweb.no/arsmote/

www.adventnytt.no

100 Elsa Roland,

Strømmen menighet, 28. mai 95 Magda Engeline Pedersen,

Moss menighet, 6. juni 85 Olav Havdal Eriksen,

Tønsberg menighet, 3. juni

Georg Ferdinand Wiik,

Oslo, Ulsrud menighet, 11. juni

Georg Sture Wiik,

Oslo, Ulsrud menighet, 15. juni 80 Ole Thorvald Henriksen,

Oslo, Betel menighet, 23. mai

Leif Gundersen,

Grenland menighet, 2. juni

Helge Helgesen,

Bergen menighet, 15. juni 75 Kåre Grandalen,

Notodden menighet, 15. juni

Sverre Søderlund,

Haugesund menighet, 18. juni 70 Herbjørn Agne Woie,

Tromsø menighet, 20. mai

Zdzistawa Furulund,

Lillehammer menighet, 24. mai

Anny Rui Kristoffersen,

Mandal menighet, 29. mai

Knut Breivik Gustavsen,

Mjøndalen menighet, 10. juni

Kirsten Margun Meling,

Bergen menighet, 14. juni

Hjalmar Per J. Nerheim,

Strømmen menighet, 15. juni

ADVENT NY T T 5 • 20 14

29

Annonser SDA Kvinneforum JENTE- OG DAMETREFF Hornsjø, 19.-21. sept. 2014 Sett av helgen nå!

Tradisjonen tro blir det treff for damer på Hornsjø i år også.

Vi ser fram til en flott helg med godt, kristent fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Vi trenger påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!

Pris i dobbeltrom for helgen 1250 kr/person Pris i enkeltrom for helgen 1450 kr/person Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

SDA Kvinneforum JENTE- OG DAMETREFF FOR NORD-VESTLANDET 5.-7. sept. 2014 På Kjeldsund i Herøy-Kommune Sett av helgen nå!

Vi håper damer i alle aldre har lyst å komme til Kjeldsund. Vi ser fram til en flott helg med godt, kristent fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Alle trenger nytt påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!

Pris kr. 1.000 For oppredd seng er det er tillegg på kr. 90,(med forbehold om minst 30 deltagere) Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

Seniorforeningens vårtreff 2014 Seniorforeningen inviterer alle over 60 til et interessant og givende samvær.

Vi møtes i Adventkirken, Moss, søndag den 11. mai kl. 11.00.

Gjestetaler blir generalsekretær i Det Norske Bibelselskap Ingeborg Mongstad- Kvammen Det blir også andre programposter, og en god middag.

HJERTELIG VELKOMMEN! Påmelding til Kjell Elvejord, tlf 33 42 30 69 / 970 74 923.

30

AD VENT NY TT 5 • 2 0 1 4

Stilling ledig REKTORSTILLINGEN VED TYRIFJORD BARNE- OG UNGDOMSSKOLE BLIR LEDIG FRA HØSTEN 2014 Tyrifjord barne- og ungdomsskole ligger i naturskjønne omgivelser i nærheten av Tyrifjorden og har forholdsvis nylig fått et flott tilbygg. Skolen har for tiden 47 elever.

Stillingen er 100 % (ca 60 % administrasjon og 40 % undervisning) og er ledig fra 1.8.2014.

Til stillingen ønsker vi en person som • er en positiv, engasjert og dyktig leder • tilhører SDA • har undervisningskompetanse • kan identifisere seg med og fremme skolens målsetting og kristne verdigrunnlag med profesjonalitet og troverdighet • har et genuint engasjement for både lærerkollegiet, elever, foreldre og eiermenighetene • har evne til å skape et positivt samarbeids- og læringsmiljø der trygghet, engasjement og godt teamarbeid står i fokus • har gode faglige kvalifikasjoner • har relevant erfaringsbakgrunn Personlig egnethet vil bli vektlagt. Skolestyret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn de som søker.

SØKNADSFRIST: SNAREST For mer informasjon ta kontakt med rektor Katja Johansson (e-post: rektorpc@tyrifjord.org, telefon: 32 16 00 52, mobil: 943 24 634) Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges. Tilsetting skjer i h.h.t. skolens reglement.

Skolen drives i nært samarbeid med Adventkirken på Tyrifjord og i Hønefoss og ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø. Vårt motto er viten, vennskap, vekst.

Takk Hjertelig takk til alle givere for til sammen 5 750 kroner som kom inn i forbindelse med vår mor Randi Dyresens begravelse.

Etter mors ønske er gaven gitt til Norsk Bibelinstitutt.

Hilsen Laila, Sølvi, Liljan og Glenn.

Takk Takk for all deltagelse i forbindelse med Toruns bortgang.

Takk for alle blomstene til hjemmet og i kirken. Takk for alle brevene, sms-er, besøk og for all godhjertethet over lang tid.

Uffe Karmisholt med familie.

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! en side i Dette er barnas eg n alle barn Advent Nytt. Her kaer å skrive bidra! Kanskje du likler tegne? Alt dikt, fortellinger el dvent Nytt A som sendes inn til t meste får de blir premiert – og end til Gry en plass i bladet! Sge, Postboks Haugen, ADRA Nor .

124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

VED ADRA NORGE

Hjemmelaga

bil

LEKE

Da jeg var liten, likte jeg veldig godt å leke med dokker. Jeg hadde dokker som het Marit og Tjorven. Den jula da jeg var ni år, fikk jeg en ny, kjempefin dokke som jeg hadde sett i butikkvinduet og drømt om lenge. Hun hadde langt, bølgete, brunt hår og brune øyne. Jeg kalte henne Mette-Monica. Jeg kunne leke med dokkene mine i timevis! Om sommeren bygde vi hytte sammen – og om vinteren fikk de ake på kjelke.

En dag fikk nabogutten, Jon Arne, Hjemmelaga ball. Man tar det man har – og lager en ball! Alt kan brukes; en svær sandhaug utenfor huset sitt.

Rester av klær, plastsøppel eller bananblader er mykt og fint.

Da var vi i gang med å leke med biler.

Vi bygde veier og hus og tuneller i den sandhaugen dagen lang – og selv om dette er lenge siden – husker jeg veldig godt at det var kjempegøy! Jeg ville ikke inn og legge meg!

Storesøsteren min, Vigdis, bor i Uganda. Uganda er et land i verdensdelen Afrika. Hun har tatt noen bilder av barn som leker der hun bor.

Håper du synes det er gøy å se disse bildene!

Klem fra din venn, Gry

Hjemmelaga sykkel!

Et gammelt sykkeldekk kan være en morsom leke.

Oppgave: Send et bilde av noe du liker å leke med eller holde på med – eller en leke som du har laget selv! Adressen finner du øverst på siden.

Dyr er alltid gode leke­ kamerater!

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Menighetsvekst i Alta Det var litt av et sjokk å se 41 personer finne sine plasser i det lille menighetshuset i Alta sabbaten den 29. mars. Hva har skjedd med menigheten som for ikke lenge siden bestod av tre godt voksne damer i 70-årene?

Behovsorientert evangelisering I hvilken grad møter vi behovene til dem vi prøver å vinne? I heftet ABC i Naturlig Menighetsutvikling står det: «Det er ikke nødvendig med en verdensomspennende undersøkelse for å overbevise kristne at kirkevekst er uoppnåelig uten evangelisering.

Hvordan skulle menigheten ellers vokse? I behovsorientert evangelisering er det ikke manipulasjon og press som benyttes.» Det som både er nødvendig og rett, er at vi møter spørsmål og behov til folk rundt oss og lever sammen med dem. Et av behovene i Alta er at asylsøkere og innvandrere trenger omsorgsfulle venner. Det har «ettåringene» Suzane og Aldo fra Albania evnet å være, sammen med

de andre faste medlemmene i Alta menighet. Hele helgen var preget av gjestfrihet og varme relasjoner.

Menighetshuset som tidligere var en kiosk, er nå blitt et senter som dekker mange behov. En av aktivitetene som har fått god avis­omtale, er at tilbudet om et sykurs i adventkirken. Interessen har vært økende og menigheten trenger symaskiner. Bønnesvar lot ikke vente på seg. Ved slutten av gudstjenesten stoppet det en bil utenfor, og inn kom en mann med symaskin nummer fem – som en respons på det en journalist hadde skrevet om arbeidet i Adventkirken. Sabbatsfeiringen begynte med sang, vitnesbyrd og bønn fredag kveld, og fortsatte hele sabbaten til sent lørdag kveld i stor-

stua til Kari Mathisen. Ruth Emilie Arctander rundet av dagen med nydelige fiolintoner. Jeg ble sterkt minnet om apostelmenigheten da jeg la meg den kvelden (Apg 2).

Misjonærer fra Albania Suzane og Aldo Ziko er ganske nye adventister. For noen år siden reiste David Currie og Rolf Kvinge som misjonærer til Albania. Adventkirken fikk fotfeste, og nå har altså Alta fått besøk av misjonærer fra Albania. Det er lett å merke at disse to er fylt av «den første kjærlighet» og har et brennende ønske om å være redskaper i Guds hånd. La oss be for arbeidet i Alta. La oss også be om vekkelse i alle våre menigheter og i hele vårt land.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.