Adventnytt 05 2016

Advent nytt

Nr 05 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S THE T – R AU SH E T – SA M F U NN SA N S VAR

Gjør det lett

å bli kristen

Hvor mye adventistkultur må vi skrelle bort for å gjøre det lett for folk i Europa å bli kristne?

Det var en av utfordringene David Asscherick ga til deltakerne på Reddet.

Side 8

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M Prinfo Unique, Larvik 7 Trykksak 3

9

24

1

Hold mine sabbater hellige!

De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud. Esek 20,20 INNHOLD

3 Den gode kjedsomheten 4 Kalender 5 Kristne hverdagsforeldre 6 Leserbrev

Guds kjærlighet og sannhet er for alle mennesker.

Eller Guds kjærlighet er for alle mennesker.

8 Reddet: Gjør det lett å bli kristen

12 Nyheter 13 Prosess 14 ADRA 15 Årsmøtet 2016

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

16 Nyheter

Vi fortjener ikke frelse

17 Kjennemerker på et Guds barn

Hvordan har Bibelen preget norsk litteratur?

24 Norge – gjensyn og oppdagelse

20 TVS-kontakten

Følg oss på Facebook

28 Vi minnes

facebook.com/adventist.no

29 Vi gratulerer

Adventnytt og Tidens Tale på nett

31 Barnesiden

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Simen Leknes

32 Når livet stanser opp

LEDER

Den gode kjedsomheten Av Tor Tjeransen “Å innrømme at du kjeder deg, er å innrømme en karakterbrist”, skrev den britiske avisen The Guardian for en tid tilbake. I vår vestlige verden er det blitt et tabu å ha tid som ikke er fylt med spennende aktiviteter.

Når familiens årskavalkade skal presenteres og julebrevene sendes til familie og venner, unngår vi for all del å skrive at vi har sittet på en stol og kjedet oss. Skulle vi sagt noe slikt, ville folk trodd at vi ikke har noe viktig fore eller mangler fantasi til å fylle dagene og ukene med interessant innhold.

Svært mange nordmenn lever et liv med høyt tempo, mange aktiviteter og få pusterom. Dagen starter etter en natt som var litt i knappeste laget, og fortsetter med hektisk jobbaktivitet etterfulgt av diverse opplegg for familiens håpefulle. Så stuper vi i seng en time eller to etter at vi egentlig ønsket å trekke dyna opp over ørene. Etter mange år med dette kjøret, har vi blitt så vant med det at vi tror det skal være sånn.

Så blir vi fort rastløse hvis det uventet skulle dukke opp en pause. Vi kjeder oss istedenfor å glede oss over tid til overs. Vi har alle sammen observert hvor urolige noen, både barn og voksne, blir når det ikke skjer noe. Vi hater å kjede oss, og vi er enda mer engstelig for at barna skal kjede seg. Derfor lar vi dem fylle dagene til bristepunktet med aktiviteter. Det blir lite eller ingen tid til ettertanke.

Men tid uten intens aktivitet er ikke farlig, tvert imot. «Kjedsomhet er ikke et problem som skal løses. Det er den frie tankes siste privilegium», skrev den indiske prinsessen Gayatri Devi på 1940-tallet. Det noen oppfatter som kjedelig, kan faktisk være sunt.

Både barn og voksne trenger tid for seg selv, tid der hjernen ikke er stimulert av lyder og bilder andre dytter på oss. Hjernen trenger tid til å fordøye de impulsene vi får dagen lang. Studier har vist at det er nettopp mens hjernen har en rolig periode at minnet utvikles. Både læring og hukommelse er avhengig av tid med hvile for hjernen.

Leslie Perlow ved Harvard Business School har undersøkt arbeidsvaner og ytelse hos bankfolk, jurister, IT-medarbeidere og konsulenter i USA. Av 1000 personer hun undersøkte, jobbet 94% mer enn 50 timer pr uke, og de var tilgjengelige for kunder og kolleger store deler av den knappe fritiden de hadde. Perlows studier viste at produktiviteten øker hos dem som sørger for planlagt uforstyrret tid hver uke.

I lys av denne kunnskapen er sabbaten svært aktuell. Gud har gitt oss en dag til hvile og refleksjon. Å sørge for at sabbaten virkelig er en dag med pause fra det daglige kravet om ytelse og den konstante stimulansen fra moderne medier, er godt for både barn og voksne.

«Tenk på din skaper i ungdommens dager», skrev Forkynneren i begynnelse av det tolvte kapittel i boken. Når sabbatsfreden siger inn over deg fredag kveld, er det tid til ettertanke. Mentalt får du anledning til å forlate det moderne livets hissige krav og forvent-

Når sabbats­ freden siger inn over deg fredag kveld, er det tid til etter­ tanke.

ninger for å nyte den forfriskende effekten av å være i en fredet oase i tiden.

«Husk sabbatsdagen og hold den hellig» lyder første setning i sabbatsbudet (2 Mos 20,8). Faktum er at den roen du nyter på sabbatsdagen, er med å styrke din hukommelse. Dagen med hvile gir også hjernen kjærkommen tid til å sette hverdagens myriader av hendelser og inntrykk inn i et større perspektiv. Det øker forståelsen av betydningen av de forskjellige ting vi opplever.

Når sabbatsdagens hvile suppleres med innspill fra Gud gjennom Bibelen, om din verdi og hans nåde, gir du deg selv de beste forutsetninger for å oppleve økt trivsel i hverdagen. Sabbaten er kort og godt en fantastisk velsignelse.

Mange adventister har vokst opp med gledene ved å feire sabbaten. Er de gledene noe du tror andre kunne tenke seg å oppleve også? I noen år har en gruppe engasjerte adventister i England med ujevne mellomrom stilt opp en stor, god sofa på gater og streder. På en plakat har de skrevet et spørsmål og en invitasjon: «Er du sliten?» og «Vær så god, sitt.» Mange setter seg ned og tar en pust. Det har ført til en rekke interessante samtaler om behovet for hvile.

«Hvordan ville du brukt dagen hvis du hadde en hel dag til hvile?» Det var ett av spørsmålene ungdommene stilte dem som tok plass i sabbatssofaen. Mange hadde ønsker om å la mobiltelefon, nettbrett og TV få fri, slik at de selv kunne få tid til å puste rolig og tenke. De ønsker seg tom tid og tid med familien.

Det er nettopp dette sabbaten gir anledning til. Mange av oss nyter følelsen når vi går inn i sabbatsmodus fredag kveld.

Uansett om du har en klar plan for hva sabbaten skal inneholde, og spesielt hva den ikke skal inneholde, eller du flyter på en gammel vane: Sabbaten gir deg store fordeler uansett. Nyt dagen Herren har gitt deg.

REDAKTØR:Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Mai 2016 01.

Matteson Vår-Inspirasjonshelg

17.-19. TED Advisory 19.

Pastorsamling - ØND

3.-4.

JUNI

27.-28. Årsmøte NND

Juni 2016 3.-4.

Årsmøte VND

5.

Styremøte VND

5.

Styremøte ØND

19.

JUNI

10.-11. Årsmøte ØND 19.

Styremøte DNU

19.

Skoleavslutning TVS

21.

Siste skoledag TVS

22.

Tur for SDA-pensjonister

22.-30. Solidaritetstur (til 10.07.2016)

23.-30.

JUNI

23.-30. IMPACT (til 10.07.2016)

Menighetskalender

Hvordan brukes kollekten:

Mai 2016 07.

Offer: Unionens og Divisjonens

katastrofeoffer 21.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

Juni 2016 4.

Offer: Newbold College

7. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

4. juni: Newbold College

21. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

4

GJESTELEDER

Kristne hverdagsforeldre Av Gry Beate Marley Hverdagen er travel. Når jeg skal ut å reise, lager jeg alltid en timeplan, som jeg legger igjen hjemme, for Victor og barna. Der er det total oversikt over hvor hvert barn skal være til forskjellige tider. Problemene oppstår når en av dem uventet får en invitasjon til en fødselsdag som ikke er puttet inn i kalenderen, eller når fotballtreningen plutselig flyttes på kort varsel. Da kan den nøye planlagte timeplanen ryke. Jeg har oppdaget at vi ikke er alene om å ha en fullpakket og nøye planlagt kalender. Man haster fra den ene avtalen til den andre. Og så forsøker man å få presset inn litt trening innimellom avtalene.

Barn er i stand til mye mer enn det foreldrene ofte forventer av dem.

Hva er viktig å prioritere? Vi lever i et travelt samfunn. Vi hører stadig, når man spør om noen kan hjelpe til med noe, at man «har ikke tid». Jeg kjenner flere som sier at de strever med å si «nei». Mange får diagnosen «utbrent». Forhold bryter sammen fordi de ikke har hatt tid til å pleie forholdet. Familier og venner har sjelden tid til å kose seg sammen fordi det alltid er noe som skjer. Jeg har selv brukt argumentet at det handler om prioriteringer, og det er jo på mange måter sant. Hvis det er noe man absolutt ønsker å gjøre, så klarer man som regel å få presset det inn.

Jeg kjenner selv på tidspresset og utfordringene med å sette av tid til andakt og bibellesning sammen med familien.

Det vi klarer å få til i hverdagen, er en liten andakt ved frokostbordet, slik at vi starter dagen sammen med Gud som en familie. I tillegg er det en aftenbønn når jeg sier god natt til barna. Jeg er sikker på at begge disse elementene er av stor betydning i hverdagen. Det er viktig å lære barna hvordan vi

gjør tid med Jesus til en del av den daglige rutinen.

Men jeg har funnet ut at vel så viktig er verdiene vi som foreldre formidler til barna våre. Verdier som at alle mennesker er verdifulle, at vi er empatiske overfor andre, at vi deler Guds kjærlighet og godhet med menneskene omkring oss, er høflige, viser respekt og ydmykhet, bidrar til nødvendige oppgaver. Dette gjør vi mer enn noe annet gjennom måten vi er mot våre medmennesker og måten vi oppfører oss på i hverdagen. Vi må ta ansvar når det gjelder å oppdra barna våre til å være gode medmennesker. Her er noen verdier vi bør integrere i familielivet: • Nestekjærlighet. Barna er sårbare, de er i «formingsfasen», og vi som foreldre har en utrolig stor innflytelse på hva slags mennesker de utvikler seg til å bli. Mange barn som vokser opp i dag, har liten omtanke for verden omkring seg, de er opptatt av seg selv og hva de mener de trenger. De er ofte selvsentrerte og utålmodige, og til tider frekke.

• Felleskapsbygging. Barn må lære seg å omgås andre og forholde seg til dem på en god måte. De trenger ikke å skjermes for alt og alle. Det er viktig å lære barna å filtrere ut det som er bra for dem, og det som ikke er bra.

Barn er i stand til mye mer enn det foreldrene ofte forventer av dem. Både selvkontroll, respekt for sine foreldre og andre voksne, å utføre sine plikter og ha gode manerer. Disipler er kalt til å være en del av Kristi kropp, og da er samarbeid med andre «kroppsdeler» en viktig verdi å lære. Dette krever at vi modellerer en ydmykhet som sier at «det er Jesus som er sjefen».

• Engasjement. Holdningsskapning starter i hjemmet. Gi barna oppgaver, ha forventinger og krav til dem. Alle barn kan bidra fra en ganske tidlig alder, og etter hvert som de vokser til, bør ansvarsoppgavene også vokse. En del av det å vokse opp er også å lære seg å drive et hjem, med matlaging,

vasking og rydding. Lag gjerne en oversikt, slik at barna vet hva som er forventet at de bidrar med. Forvent noe av barna. La dem kjenne på at de bidrar, at de tar ansvar, og at andre har det bra på grunn av deres bidrag.

• Kreativitet. Det er greit at barna til tider kjeder seg. Det er greit at de blir sure og misfornøyde, at ting ikke alltid går den veien de ønsker seg. I vår travle hverdag er det lett å velge det vi oppfatter som «enkle utveier», ting som roer barna raskt og effektivt, for eksempel nettbrett, og gi barna det de ber om umiddelbart. Barn tar ikke skade av å måtte vente litt. En rekke studier viser at lesning og lek bidrar til utvikling av kreativitet. Så, vi som tjener Skaperen, har et ansvar for å ryd­de plass i barnas liv, slik at de «finner på» ting, lærer å være kreative.

Gå foran med et godt eksempel, og vis dine barn hvordan du forventer at de skal oppføre seg. Når barna har skjermfri tid, så bør vi voksne også ha skjermfri tid. Kanskje er det tid for å stoppe klokken et øyeblikk, ta et pust i bakken og gjennomføre en liten evaluering av hvordan vi er som foreldre, og hva vi formidler til våre barn. Vi må ta oss tid til å la Gud fylle oss med sin kjærlighet og ånd, og vi må ta oss tid til å dele dette med våre barn og tydelig veilede dem i deres oppvekst. Og la oss heller ikke glemme menighetens rolle. Ønsker vi at menigheten skal være et kjærlighetens hus, så må vi også leve deretter.

Gry Beate Marley er ansvarlig for familiearbeidet i Adventistkirken i Norge.

5

LESERBREV

Var Kristus en synder?

Takk til Jan T. Skonnord for hans leserbrev i marsnummeret av Advent Nytt. Han etterlyser Adventistkirkens offisielle syn på to spørsmål: 1) Var Kristus en synder? 2) Kan vi bli syndfri?

Det korte svaret på det første spørsmålet er at Jesus Kristus ikke var en synder (Hebr 4,15). Selv om Jesus var fullt ut menneske, trengte han ikke å bli født på ny. På den måten var Jesus forskjellig fra oss.

Det korte svaret på det andre spørsmålet er «nei» – vi kan ikke bli feilfrie. Synd er en tilstand, ikke bare gale handlinger. Synd kan også være det vi unnlater å gjøre, ifølge Bibelen (Jak 4,17). Vi

kan leve det nye livet i Jesus Kristus og sultefore menneskets onde natur, men den totale forvandlingen skjer først ved oppstandelsen og Jesu gjenkomst (se 1 Kor 15).

Adventistkirkens offisielle trospunkter er svært tydelige på læren om Kristus som vår forsoner og rettferdighet. Det nye liv i Ånden er Guds forvandlende gave. «Den falne menneskehetens eneste håp er å motta Guds innbydelse til å gå inn i hans nådes pakt. Troen på Kristus er vår sikkerhet for at vi er Guds barn og arvinger sammen med Kristus til hans rike.» (Seventh-day Adventists Believe, s. 84.)

Reidar J. Kvinge, unionsleder

Nattverden – til glede og gru

bedt meg om å gjøre. Husk på at det er et hellig måltid. Vinen som blir til overs må helles ut og brødet brennes. Vi kan ikke spise restene etterpå, for det er hellig.

Så går jeg til måltidet, og idet jeg sitter der med brødet og vinen, som symboliserer Jesu kropp og blod, gleder jeg meg over to ting. Det ene er at Jesus ønsker å frelse meg og var villig til å gå i døden for å gi meg denne muligheten. Det andre er at jeg skal få spise sammen med Jesus i himmelen. Der skal jeg få sitte ved et mange kilometer langt bord av rent sølv og spise frukt fra livets tre. Jeg kommer til å sitte der sammen med en del av slekten min og noen av vennene mine. Dessverre vil ikke alle være der.

Men jeg kommer til å få nye venner. Josef, Enok og Jokebed, som oppdro Moses, blir de nye vennene mine. Jeg lurer noen ganger på hvordan det vil bli å hilse på Adam som er dobbelt så høy som jeg er. Men fremfor alt, vil Jesus sitte ved dette festbordet. Jeg tror han gleder seg til det, han også. Han sa at han ikke ville drikke av vintreets frukt før han kunne gjøre det i Guds rike. Det er ca. 2000 år siden. Jeg tror han gleder seg veldig, han også.

Jeg elsker nattverden. Det er ikke seremonien jeg liker, men jeg elsker det symbolene står for. De er veien til et bedre land. Enda Norge er verdens beste land, så kan det ikke måle seg med himmelen.

Og glem ikke, de som har hatt samfunn med Kristus i «salen ovenpå», vil gå ut for å tjene slik som han gjorde.

Du kan lese mer i Joh 3,16; Joh 13,1-17; Joh 15.9-14; Matt 26,26-30; Luk 22,14-20; 1 Kor 11,23-33; Slektenes håp side 488503; Herren har vist meg, side 17.

Eva Hernehult

Det er ikke alle som gleder seg til nattverden. Jeg tror mange har opplevd å grue seg før en nattverd. Kommer det til å gå greit å finne en partner til fotvaskingen?

Opprinnelig ble ikke nattverden innstiftet for å skulle være en gru, derfor vil jeg fortelle hva jeg opplever ved nattverden.

For å lyde Jesu befaling om at vi må vaske hverandres føtter, går jeg til fotvaskingen. Når jeg sitter der og merker vannet rundt føttene mine, gleder jeg meg over at Jesus er villig til å vaske meg ren fra synd. Jeg ble døpt da jeg tolv år. Jeg har ikke glemt det, og ikke angret på det heller. Og Gud har heller ikke glemt det. Derfor skulle jeg teoretisk ikke trenge å bli vasket. Men jeg er et svakt menneske. Igjen og igjen bukker jeg under i fristelser og blir lurt til gale tanker, følelser og handlinger. Derfor trenger jeg igjen og igjen å bli renset og å minnes min pakt med Gud. Han vil hjelpe og lede meg gjennom dette livet helt hjem til himmelen, og jeg vil lyde ham og følge hans ledelse dag etter dag.

Kanskje du lurer på om all synd vaskes bort ved nattverden.

Uansett hvor små, store eller forferdelige synder du kan tenke på, så dekker Jesu blod over all synd som er angret, bekjent og avstått fra. Slik er Gud. Når jeg vasker føttene til en annen, tenker jeg på at Jesus elsker denne personen like mye som meg selv. Jeg tenker på at Jesus ønsker at alle mennesker skal bli frelst. Da må det helt enkelt også bli mitt ønske.

Etterpå går jeg til nattverdsmåltidet med god samvittighet. Det er ikke slik at jeg føler meg mye helligere etter fotvaskingen; men jeg har gjort den forberedelsen til nattverdsmåltidet som Jesus har

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed på når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

6

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

LESERBREV

Guds autoritet i menigheten Eckhoff uttaler i AN nr. 3: «Vi er alle enige om at både menn og kvinner er fullt ut likestilte fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde.» Vi er likeverdige, men vi er ikke likestilte. Allerede 1 Mos 3,16 forteller oss det, og med dette har Herren lagt rettesnoren for ledelsen i menigheten, et system som varer helt frem! Bibelen sier ikke at det er likegyldig hvem som er hode for hvem? Når Bibelen legger vekt på at mannen er kvinnens hode, hvordan kan en da gi uttrykk for at det like gjerne kan være omvendt?

Vi leser i 4 Mos 16 om Korah og hans følge som gjorde tjeneste ved tabernaklet, men for Levis barn var åpenbart ikke dette nok, nå ville de også ha prestedømmet, derfor trådte de frem for Moses og Aron og sa: «Nå får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem; hvorfor skal dere opphøye dere over Herrens menighet? Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.» De forlangte altså en form for likestilling i menigheten, men denne gjenstridigheten endte som vi vet, med at alle de folk som hørte Korah til, ble drept. Det var tydeligvis helt irrelevant om de alle var skapt i Guds bilde.

Når det gjelder 1 Kor 11 angående hodeplagg, så refser jo Paulus de korintiske kvinner fordi de i sitt hovmod ikke ville tildekke sitt hode når de ba eller profeterte (som i vår vestlige kultur).

Mennene skulle derimot ta av sitt hodeplagg når de ba eller profeterte. Dette var og er ikke annet enn å vise ydmykhet og underdanighet for Herren. Paulus gir så visst ikke kvinnene munnsegl, men de måtte innordne seg slik loven krevde, at ting foregikk med den orden som det var lagt til rette for.

Angående dette med oppløftede hender (1 Tim 2,8), som ble nevnt, at mennene på hvert sted skal oppløfte hellige hender uten vrede og trette, så betyr det vel ikke annet enn at de skulle te seg som hellige. Når de ba, foregikk det sikkert etter vanlig praksis.

Jeg er faktisk bekymret, for jeg kan ikke se at vi i dag har noen bedre sak enn den Korah hadde, og Herren har ikke forandret seg siden den gang. Den feministiske bølgen vi har sett i senere år, er av verden, og det er tragisk å se hvordan den er blitt trukket inn i menighetene. Men det heter seg jo at som i Noahs dager…

Terje Karlsen, Haugesund

Verden roper etter rettferdighet Rett og rettferdighet er verdens kanskje største behov og mangel­ vare akkurat nå.

Aldri før har så mange opplevd verden så urettferdig som nå. Uretten er blitt så dominerende at den truer land og riker, ytringsfriheten, demokratiet, folkeretten og menneskerettigheter, ulike etniske og religiøse folkegrupper og samfunn. Uretten er blitt en global og altomfattende trussel mot menneskeheten. Den er ødeleggende og livstruende.

Guds svar på urettferdigheten er å demonstrere sin rettferdighet gjennom deg og meg og menigheten. Vi er hans svar på all uretten i verden. Vi er kalt til å være rettferdighetens forkjempere og for­ svarere i livet, samfunnet og hele verden. Det er dette vi skulle være kjent for. Det er vårt livskall, vårt yrke og jobben vi skulle gjøre. Har vi forstått det?

Det var slik Jesus kjempet for rett og rettferdighet. Dette var hans daglige liv og kamper, og det kostet ham alt. Gjør du og jeg det samme?

Det er dette som egentlig kalles Jesu rettferdighet: å bli ikledd hans rettferdighet.

Midt i all denne urettferdigheten har vi som menighet fått en glimrende sjanse til å vise verden hva Guds rettferdighet er. Griper vi den sjansen nå, vil hele Norges befolkning snart se og skjønne at bare Guds egen rett og rettferdighet kan løse vår tids største behov og utfordring. Tenk hvis 17 millioner adventister over hele verden bestemmer seg for å gjøre det samme. Da ville vi oppfylle innholdet i de tre englebudskapene, og alle ville se og høre det.

Rolf Luneng

LESERBREV TIL ADVENTNYTT Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normal ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

steps life

Livsstilsuke

Fredheim Livsstilssenter, 22-29 mai 2016

Unn deg noe spesielt Livsstilsuken er en unik mulighet til å få økt kunnskap om helhetlig helse og hvordan levevaner påvirker helsen. Som deltaker på livsstilsuken vil du få individuell veiledning og oppfølging av helsepersonell slik at du kan få ut det potensialet som sunne levevaner har, for nettopp din helsetilstand.

Livsstilsuken gir Jeg ble lovet at mitt totalkolesterol skulle gå ned 20% hvis jeg fortsatte å spise som jeg lærte denne uken, men de tok feil: Overraskelsen var stor da kolesterolet min hadde gått ned 32% på 3 uker.

Tusen takk!

-Anonym gjest

Velkommen til en forvandlende uke!

deg:

• Helpensjon med tre plantebaserte måltider pe r dag • Helhetsvurderin g av din helsetilstand • Forelesninger • Blodprøver og sa mtale med lege • Fysioterapi • Massasje • Vegetarisk matla gingskurs ...og mye mer

Mer informasjon og påmelding: steps4life.no / fredheim.org eller tlf: 328 671 00 7

REDDET

Gjør det lett å bli kristen Tekst: Silja Leknes og Vemund Hasnes Foto: Simen Leknes – Hvor mye av adventistisk kultur må folk i det sekulære Europa godta for å tro på Jesus?

Det var ett av de utfordrende spørsmålene pastor David Asscherick stilte de 300 deltakerne på årets Reddet-konferanse.

Gjennom sju presentasjoner tok han publikum med på et grundig studium av Apostlenes gjerninger for å finne fram til den beste måten å nå mennesker med evangeliet.

En kjempedugnad fra energiske unge voksne sørget for at Reddet-arrangementet ble vårens største samling av adventister. I år var den tredje gangen. Intensjonen med Reddet er «å inspirere til en levende, Kristus-sentrert adventisttro og skape et felleskap på tvers av menigheter og distrikter.»

I år som i fjor, var det Mjøndalen Adventistkirke som stilte sine lokaler til disposisjon for arrangementet. Ettersom

det var stor pågang for å bli med, og de to hundre og seksti plasser som var tiltenkt deltakerne tidlig ble utsolgt, utvidet Reddet deltakerantallet slik at nesten tre hundre mennesker kunne være til stede. Det var ny rekord, forteller arrangørene.

Med så mange deltakere, tilreisende fra sju forskjellige land og en amerikansk taler fra Australia var det klart for en spennende og innholdsrik helg fra 1 til 3. april.

David Asscherick er pastor i Kingscliff Seventh-day Adventist Church. David hadde tilbrakt en uke i Nord-Norge med sin kone før de satte kursen for Mjøndalen og årets konferanse.

Dette sa han om invitasjonen: «Hei Skandinavia! Mitt navn er David Asscherick og jeg elsker Jesus. Forresten, liker jeg Norge også. Jeg har vært her flere ganger før, men det er noen år siden. Så da jeg fikk invitasjonen til å komme og snakke om Jesus og evangeliet til en gjeng med unge neo-Vikings, måtte jeg benytte muligheten.»

– Jeg angrer på at jeg ikke har beholdt de nære vennene jeg hadde før jeg ble kristen, sa David Asscherick i et intervju med Atle Haugen under Reddet 2016.

Sitatet er beskrivende for hvordan David brukte humor når han talte konferanse for å få frem budskapet. Han kalte Apost­ lenes gjerninger det femte evangeliet.

I Australia hadde han brukt 28 uker på å gå igjennom det femte evangeliet, men med bare tre dager til rådighet her, var det kanskje ikke rart at noen syntes han pratet umenneskelig fort til tider. I år var det heller ikke oversettelse til norsk under talene, alt foregikk på engelsk.

Guds kjærlighet er for alle Vegard Guleng og hans team sørget for inspirerende musikk og lovsang, som spente fra det klassiske til det moderne.

8

David talte om hvordan Paulus ble kalt til å forkynne evangeliet for hedninger, og hvordan han og de andre disiplene utførte oppdraget. Han var opptatt av hva boken forteller oss om å forkynne evangeliet til mennesker i det sekulære Europa, mennesker som ikke har noen religiøs bakgrunn,

REDDET

og viste til hvordan Paulus skrelte vekk mange kulturelle trekk fra jødedommen når han skulle forkynne for hedningene.

Han poengterte viktigheten av å gå ut i verden og forkynne evangeliet for alle mennesker og hvordan vi er kalt til å tro og se en vakker, lys og ekspansiv fremtid for dem som ikke kan se det for seg selv. – Guds kjærlighet og sannhet er for alle mennesker, og menigheten i dag må tro og leve det, sa Asscherick.

Den energiske og gjennomtenkte forkynnelsen var høydepunktet for mange av deltakerne på Reddet. Å studere Bibelen sammen og bli inspirert

til å dele budskapet med hele verden, var en åndelig fest.

Paulus skjulte ikke hvem han var, at han var ulik andre. Han fokuserte på å dele de gode nyhetene med hedningene, og det var også byrden til David Asscherick.

Han minnet om holdningen Paulus hadde i møte med hedningene: «For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake.

For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen» (1 Kor 9,22). Han mente dette prinsippet har store konsekvenser for hvordan vi skal drive evangelisering i dag og viste til den kloke avgjørelsen som første menigheten kom fram

David Asscherick tok utgangspunkt i Apostlenes gjerninger og utfordret 300 unge voksne på årets Reddetkonferanse, til å tenke gjennom hvor mye eller lite adventistisk kultur som trengs når vi skal vitne om Jesus.

9

REDDET

Et vers fra en sang Ove Berntsen laget til nettopp dette Reddetarrangementet.

«Jeg vet det godt: Jeg sviktet mange ganger, og mistet motet da han ba meg gå med gledens bud til alle jordens fanger, som han har reddet, alle kjære små.

For Jesus elsket hver en synder først, i all vår tross, som Gud med oss, hver kveld, hver morgen, elsker han oss først, hvert individ, til evig tid.»

til under møtet i Jerusalem. Jakob, Jesu bror, formulerte grunntanken slik: «Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud» (Apg 15,19). – Hvis vi ikke skal gjøre det vanskelig, da må det bety at vi skal gjøre det lett for folk å bli kristne, sa Asscherick.

I et intervju ledet av Atle Haugen, under et av programmene, ble Asscherick spurt om han angret på noe i livet. Svaret var ærlig og tankevekkende: «Jeg angrer ikke på mye, for jeg er den jeg er og jeg er der jeg er i dag på grunn av det jeg har 10

I forkynnelsen basert på Apostlenes gjerninger, fokuserte David Asscherick på hvordan Paulus i praksis levde ut det han skrev i 1 Korinterbrev: «For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen.»

erfart. Hvis det er en ting jeg skulle gjort annerledes, så ville jeg beholdt de nære vennene jeg hadde før jeg ble kristen. Selv om jeg forandret meg da jeg ble kjent med Gud, så skulle jeg ønske at jeg hadde bevart de nære vennskapene, så jeg kunne være der når de trenger meg, når de leter etter Gud». Selv om vi skulle forandre oss eller endre retning i livet, ettersom vi blir bedre kjent med Guds

mening med oss, så må vi ikke gå på akkord med hvem Gud vil vi skal være. Det er alltid til vårt beste.

Ikke mulig uten dugnad Anders René Wiik, styreleder for Reddet, sier: «Dette arrangementet hadde ikke vært mulig uten den overveldende viljen og dugnadsånden som eksisterer blant de unge i menighetene i dag. Det vi fikk oppleve på Red-

NYHETER

DELTAKERNES DOM det i år, var intet mindre enn en forsmak av himmelen. Flere titalls unge mennesker, ofte fra forskjellige grupperinger i menighetene, stod sammen og samarbeidet for å skape en ramme hvor Guds Ånd kunne virke på en mektig måte, både hos de engasjerte og hos deltagerne. Og resultatet er en helg der Guds velsignelser og tilstedeværelse var større og sterkere enn jeg har opplevd på veldig lenge. Jeg vet at vi aldri kunne planlagt godt nok eller lagt strategier gode nok for å få dette til; Gud overøste oss med sin Ånd og det er all ære til ham for at så mange kunne kjenne på akkurat den opplevelsen jeg beskriver her.»

En annen som har lagt mye tid og tanke ned i arrangementet er musikkansvarlige Vegar Guleng. Hva gjør arrangementet og dugnadsånden for de som har jobbet med Reddet i månedsvis? «For meg har hvert eneste Reddet som hittil har blitt arrangert, vært et åndelig høydepunkt som jeg har sett frem til med forventning, og sett tilbake på med glede og ettertanke. Jeg føler meg derfor privilegert over å ha fått lov til å bidra.

Men det som gjør meg enda mer privilegert, er at jeg har fått samarbeide med så mange flinke og positive sangere og musikere. Det har vært mye og intensiv øvelse, men det har aldri manglet på oppmuntring og omtanke innad i gruppen. Jeg tror rett og slett at vi er oppriktig glade i hverandre, og da blir det også en glede å jobbe. I tillegg til at selve musikken må kunne bli til Guds ære, er kjærlighet og tålmodighet innad i gruppen noe jeg har bedt for, og jeg takker Gud for svar.»

Reddet 2016 hadde et tydelig internasjonalt preg over seg. Det var ikke bare nordmenn som deltok på arrangementet, men også noen venner fra andre land i Skandinavia tok turen.

Til alle dugnadsarbeidere: Takk for deres innsats. Det ser visst ut til at både dere og vi ble velsignet, og at vi fikk kjenne Gud litt ekstra nær denne helga. Og mens vi grunner på inntrykkene fra i år, kan vi glede oss til neste Reddet.

«Jag tycker Reddet 2016 var mycket givande med en inspirerande talare och många mycket vackra musikinslag. Det var en en väldigt bra stämning och gemenskap med trevliga människor. Asscherick presenterade ett tankeprovocerande men ändå balanserat budskap som enligt mig, var helt i linje med evangeliet. Hela arrangemanget var professionellt sammansatt och höll hög kvalité och därav ser jag fram emot och hoppas kunna komma på nästa års Reddet!»

Adrian Karlsson, deltaker fra Sverige “Jeg liker at David bygger broer med folk utenfor menigheten.

At han har forståelse og tilpasser seg andre kulturer og meninger.

Det synes jeg er veldig viktig, og noe vi alle kan lære av.”

Ronny Svensson, deltaker fra Norge

Anders René Wiik er styreleder for Reddet.

etter Besøk YouTube og søk ET» «Arrangementet REDD 2016. for opptak av talene fra

«Reddet var et deilig avbrekk fra en ellers travel og ganske monoton studiehverdag! Jeg er takknemlig for alle dem som frivillig har stått på for å lage et arrangement av topp kvalitet. Jeg synes det er oppmuntrende å se, og viktig å huske på, hva slags ressurser, potensiale og fellesskap som finnes i menigheten!

På flyturen tilbake til Bergen ble jeg sittende og tenke rundt temaet «Reddet». Jeg tror de fleste av oss trenger å bli minnet om at uansett hva vi måtte mene og tenke om livet og forholdene rundt oss her og nå, så har Gud reddet oss. Både en gang for alle, og på nytt hver dag.»

Annika Tähti Dunseth, deltaker fra Norge «En drøm har gått i oppfyllelse for meg. Det var så flott å se et bredt spekter av adventistunge samlet til felles konferanse med sterk og tydelig adventistforkynnelse og inspirerende lovsang.»

Reidar Kvinge, deltaker og unionsleder

11

NYHETER

Adventistkirken i Assiut gjenoppbygd

Bibelselskapet 200 år

Av Chanmin Chung Adventister i Assiut i Egypt kommer til å huske den 14. august 2013 i lang tid. Da satte en rasende mobb fyr på kirken deres og forsøkte å drepe pastoren. De kommer også til å huske 19. mars 2016 da kirken ble gjenåpnet med mange myndighetspersoner til stede.

Assiut ligger 400 kilometer sør for Kairo. Ved gjenåpningen av kirken talte en representant for Al-Hazar, et anerkjent juridisk fakultet, om behovet for samhold mellom kristne og muslimer i Egypt.

Kirken ble ødelagt i 2013 under en bølge av uro i Egypt. Pastoren og kona gjemte seg i en leilighet i annen etasje og naboer hjalp ekteparet ut av den brennende bygningen. Til nå har ingen blitt siktet for angrepet på kirken og pastoren.

Brenningen av kirken var et alvorlig slag for den lille adventistmenigheten i Assiut. Men medlemmer fortsatte å møtes i den utbrente kirken.

Det Egyptiske forsvaret tok regningen med å sette kirken i stand, og Adventist Risk Management dekket omkostningene med nytt inventar.

Det Norske Bibelselskap feirer 200-års jubileum med en serie arrangementer fra torsdag 26. mai til søndag 29. mai. Programmet er alt for omfattende til å gjengis her, men full oversikt finnes på Bibelselskapets nettside www.bibel.no.

Fra de forskjellige arrangementene nevner vi: Tekstleserkurs med skuespiller Birgitte Larsen.

Kan vi gi bokstavene liv gjennom bare å bruke stemmen, spør Bibelselskapet i kursbeskrivelsen.

På alle steder hvor man samles til gudstjeneste eller møter, er tekstlesning en svært viktig del av det som blir formidlet. Hvordan formidler vi på en god måte? Kurset holdes i Bibelselskapets lokaler i Bernhard Getz’ gt 3 i Oslo, torsdag 26. mai kl 18-21. Pris kr 500.

Festforestilling «Bibelen» i Oslo konserthus kl 17.00 og kl 20.00 Festforestillingen «Bibelen» er en musikalsk reise i tid og rom, der grunntonen er den inspirasjonen som Bibelen har gitt til dem som har skrevet og framført musikk. Her blir det møte med klassisk musikk, amerikansk gospel, norske folketoner og lavmælt visesang. Krogh har fått med seg artister som Ole Paus, Helene Bøksle, Marianne Antonsen, Thomas Ruud, gospelkoret Him og Oslo Soul Children.

Adventister i Assiut i det sørlige Egypt gleder seg over at kirkebygget som ble ødelagt av brann i 2013, nå er gjenoppbygd. Foto: MENA.

12

NYHETER

En ny Prosesskonferanse er på vei Hva er Prosess? Prosess er et konferansekonsept for deg som vil ha inspirasjon i troslivet. Prosess ønsker at du skal ha en bærekraftig visjon av livet med Gud som skaper tro, glede, engasjement og mening med menighet.

På Prosess-konferansene møter du topp motiverte foredragsholdere, og kreativiteten har fullt spillerom. Prosess vil gi utfordringer om å finne mening med livet og mening med menighet.

Det hele begynte høsten 1998 med to visjoner som smeltet sammen: visjonen om menigheter som vet nøyaktig hva som er deres hovedmål og drivende visjon – nemlig å nå sine generasjoner med evangeliet, og visjonen om en konferanse som modellerte fornyelse, kvalitet og verdier for menighetens arbeid, og samtidig utrustet deltakerne og menighetene til å leve evangelistisk.

Perspektiv og bredere horisont

Gir sitt beste

Bygget på disse visjonene skapte en gruppe ungdommer fra et adventistkirkemiljø den første konferansen om menighetsbygging.

Den ble kalt Exit 99 – et signal om at menighetene må se utover og om at vi ønsker å legge tørkeperioden igjen i det forrige århundret og starte det nye med visjon og vekst. Etter det ble navnet endret til Prosess, vi er alle i utvikling – i prosess. Det har blitt mange Prosess-konferanser.

Mange menigheter og ungdomslag har tenkt gjennom virksomheten sin. Nye initiativ har vokst fram, lovsangene har spredd seg i kirkene. Mange har møtt Jesus på Prosess og reist inspirert hjem igjen. Mange har valgt å bli døpt. Prosess har betydd mye for mange.

Prosess ønsker å inspirere til å gi Gud vårt aller beste. Men det som Prosess står og faller med, er ikke teknikken og virkemidlene, men Guds nærvær i fellesskapet. Det som gjør Prosess til et så inspirerende sted å være, er Den hellige ånd.

Det som åpner for at så mye godt skjer, er den glade forventningen om at vi kommer til å møte Jesus og at han vil tale til oss gjennom sitt Ord. NESTE KONFERANSE: Prosess Puls, 14.-16. oktober 2016, Quality Hotel Expo, Oslo/Fornebu.

Du er velkommen!

13

El Niño på Afrikas horn

El Niño er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren, og gir store temperatursvingninger i den tropiske delen av det østlige Stillehavet. Dette medfører ustabile og uforutsigbare værforhold, inkludert mangel på regn i sårbare tørrlandsområder i den østlige og sørlige delen av Afrika.

I sårbare situasjoner er familier ofte tvunget til å velge bort barnas skolegang – mot at de må arbeide og bruke tiden sin til å skaffe livsnødvendigheter, som vann. Men fravær av utdanning vil på lengre sikt være kostbart for et samfunn. Foto: Gry Haugen.

14

Av Gry Haugen, ADRA Norge Situasjonen med global oppvarming sies å forsterke El Niñoeffekten. De siste månedene har det derfor vært usedvanlig tørt på Afrikas horn og i flere afrikanske land lenger sør. Millioner av mennesker på landsbygda og fattige mennesker i byene er rammet.

Den daglige kampen for tilstrekkelig med vann og mat er intensivert. Situasjonen sies å være den mest truende på mer enn 30 år.

ADRA gir nødhjelp i flere av de rammede landene.

Hvis El Niño fortsetter, er det forventet at 3,7 millioner mennesker i Somalia, som var hardt rammet av tørken i 2011, ikke vil ha nok mat mot midten av 2016. ADRA Somalia har derfor satt i gang med hjelpearbeid og planlegger å distribuere rent vann i delstaten Puntland. Faren for tørke og lite med mat fører ofte til at barna slutter på skolen, og derfor er det viktig at de får drikkevann på skolen.

Etiopia erfarer også økte utfordringer med vanntilførselen i enkelte regioner, særlig i Nordøst der to regntider har uteblitt.

Tørken skaper problemer for fattige bønder, og ifølge FN er 400 000 barn i fare for å sulte.

Den store tørken på Afrikas horn i 1984 skapte verdensvid oppmerksomhet, og Live Aid med sanger som «We are the world» blir husket. Men Etiopia er i dag mer motstandsdyktig enn i 1984, med en generell økonomisk fremgang og en del positivt å melde.

Likevel når ikke pengene lenger enn de gjør, og behovene i verden i dag er mange – med krig i Syria og en migrantkrise verden knapt har sett maken til.

Så lenge avlingene svikter og prisene øker, er krisen på Afrikas horn reell. ADRA har startet et vann-, sanitær- og hygieneprosjekt for å avhjelpe situasjonen i første omgang i Kelafo-regionen og arbeider for å øke tilbudet om skolemat i andre områder. På lengre sikt er det kostbart for familier, lokalsamfunn og landet når barna dropper ut av skolen på grunn av nødsituasjoner, men risikoen er stor for at det er nettopp dette som skjer når barna må brukes til å hente vann eller arbeide for at familien skal overleve. Kampen for å holde barna på skolen, er integrert med kampen for matsikkerheten.

ÅRSMØTE

ÅRSMØTE Østnorsk distrikt

TVS – 10.-12. juni 2016 Foto: ADAMS / Tor Tjeransen

«For dere er alle én i Kristus Jesus» Velkommen til årsmøtet i Østnorsk distrikt!

Bli med på dette åndelige høydepunktet og få et møte med Jesus Kristus, og med venner og kjente!

Sett av datoen for denne spennende helgen med flotte tilbud for både barn, unge og voksne!

Over 1 million flyktninger kom til Europa i 2015 og ca. 30 000 søkte asyl i Norge. Strømmen av mennesker på flukt fra krig og terror fortsetter, og oppleves av mange som en trussel mot velferdssamfunnet og tryggheten vår.

Hvordan kan menigheten være relevant i et samfunn i endring og være brobygger i lokalsamfunnet? Hvordan kan vi engasjere oss i medmenneskers behov uansett nasjonalitet, sosial status og kulturell

PROGRAM FOR SABBATEN 11. JUNI

PRISER Overnatting Det er et begrenset antall overnattingsplasser på TVS til følgende priser: Gjesterom uten sengetøy, med måltider Gjesterom uten sengetøy, uten måltider

kr 440,-/døgn kr 230,-/døgn

Madrass på klasserom, med måltider Madrass på klasserom, uten måltider Tillegg for leie av sengetøy (pr. gang) Rabatt gjesterom, tomannsrom, pr. pers

kr 320,-/døgn kr 100,-/døgn kr 170,kr 40,-/døgn

– Barn 4-14 år – Barn under 4 år

50 % rabatt gratis

Camping ekskl strøm – pr. vogn/telt Strøm camping

eller religiøs bakgrunn? Gjennom tale, bønn, erfaringsutveksling og musikk vil vi inspirere og styrke hverandre til å skape inkluderende fellesskap i menigheten.

Vi vil feire gleden og rikdommen ved å tilhøre én stor adventistfamilie med felles tro og misjon uttrykt gjennom et mangfold av språk og ytringsformer.

Søndag formiddag blir det praktisk opplæring i hvordan menigheten konkret kan engasjere seg i lokalsamfunnet med integrerende aktiviteter for flyktninger og inn­vandrere.

kr 130,-/døgn kr 30,-/døgn

Måltider • Frokost kr 75,- / barn kr 38,- Middag kr 95,- / barn kr 48,- Kveldsmat kr 75,- / barn kr 38,• Alle (tre) måltider: kr 220,- / barn kr 110,- pr. dag/pers Barn t.o.m. 14 år.

Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen, DNU: tlf. 32 16 16 70 eller e-post: resepsjon@adventist.no.

Bestillingsfrist: 20. mai Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 990 34 456 / 33 52 30 92

(frokost 08.30 for dem som overnatter) 10.00

11.15

Sabbatskole – Bygge broer mellom hverandre v/Nina Myrdal m.fl.

Egne barne- og tenåringsprogram Gudstjeneste: Bygge broer i lokal­miljøet, en menighet som bryr seg v/ Birgit Philipsen, ADRA-leder Norge Kollekt til arbeid med flyktninger Egne barne- og tenåringsprogram

13.00 Middag 15.00

Flerkulturell konsert i Norderhov kirke, ansvarlig Elbjørg K. Lundstrøm Natursporlek på TVS

17.00

Bygge broer til helse v/ Svanhild Stølen m.fl.

Bygge broer til mennesker med annen religiøs bakgrunn v/Kjell Aune

18.00 Kveldsmat 19.30

Bygge broer som beriker: Flagg­parade, musikk, innspill fra menig­heter v/ Gry Haugen m.fl.

For mer informasjon om årsmøtet, se http://bit.ly/1ScMWDx 15

MENIGHETSLIV

Møteserie og dåp i Bergen

Bønneopplevelse Av Irene Rognlie Størkersen Å vente på Herren når man opplever en krise, er ikke så lett. Det var tilfelle da israelittene nettopp hadde kommet ut fra Egypt. De sto ved bredden av Rødehavet og visste at egypterne var hakk i hæl på dem for å tvinge dem tilbake til slaveriet. De visste at de var i en helt umulig situasjon, men fikk vite at de skulle holde seg rolig, for Gud hadde løsningen. Vi kjenner historien, og vet at i siste liten reddet Gud dem.

For ikke så lenge siden snakket jeg med Geir, som er gulvstøper. Han fortalte meg dette: Jeg var nettopp ferdig å støpe et svært gulv på 1000 kvadratmeter. Det var viktig at gulvet ble slipt før det tørket, og vi hadde to slipemaskiner som vi kjørte. Da vi skulle til å starte slipingen, ville den ene maskinen ikke starte. Jeg visste at med bare en maskin ville det gå galt, og jeg ville være ansvarlig for flere hundretusen kroner. Uten hell prøvde vi mange ganger å få start på maskinen.

Jeg tryglet Gud om hjelp mens jeg så at gulvet langsomt tørket. Snart ville det være for sent, og jeg var redd for at jeg måtte ut med masse penger, som ingen forsikring ville dekke, på grunn av at jeg ikke fikk gulvet ferdig og klart i tide.

Men Gud visste løsningen på forhånd.

Plutselig revnet taket, og tusenvis av liter vann strømmet ned over gulvet.

På grunn av at det ikke var montert takrenner på taket ennå, så hadde det samlet seg mye regnvann på det flate taket, og nå strømmet det ned over det nystøpte gulvet. Det var plutselig ikke lenger noe jeg kunne gjøre noe med. Jeg stod uten ansvar for hva som skjedde med gulvet. Jeg kjente en stor lettelse og var takknemlig til Gud som hadde løsningen i siste liten.

16

Av Silvia Pel oppmuntrende å få tilbakemelding fra I mars ble det holdt en offentlig møteserie dem som hadde gått i kirka i årevis: «Nye i Bergen Adventistkirke med tittelen «Sikvinklinger, lærte mye nytt, har aldri sett det kerhet i usikre tider». Menighetens pastor, framstilt slik før, herlig – Kristussentrert, Daniel Pel, var foredragsholder. I løpet av troen min er blitt styrket…»

12 presentasjoner, fordelt på 6 kurskvelder, Hvis du vil få en smak av møteserien, tok han opp tidsaktuelle tema med fokus kan du ta en kikk på opptakene som på Bibelens profetier. ligger på YouTube. Du finner dem ved å Det var et stabilt og godt oppmøte på skrive «daniel pel sikkerhet i usikre tider» i rundt 80 hver kveld – en god blanding søkefeltet. av aktive kirkegjengere og nye besøkende.

Som avslutning på møteserien opplevde Engasjementet blant menighetsmedlemmer vi en høytidssabbat der 3 unge mennesker, var imponerende – alt fra bønneforkjemsom over lengre tid hadde studert Bibelen, pere, sangere og møteledere til parkeringsgikk i dåpens vann. Ei av de nye besøkende Distriktene vakter, verter og rengjøringspersonell. For fra møteserien bemerket at det var første ikke å snakke om alle som var med til å Tiendegang i livet hun hadde vært vitne til troens skape dåp, og det gjorde et dypt inntrykk på 40 000 000 den varme atmosfæren rundt for1,0 % 2,9 % friskningsbordet eller i kirkebenkene. henne. Ungdommene 2,3 %avla vitnesbyrd om 5,5 % 35 000 000 0,1 % Det var hyggelig å se at folk trivdes og 4,7 % hvordan Gud hadde virket i livene deres.

8,7 % 4,5 % 30 000 000 møtene var både informative syntes og Vi vet enda ikke omfanget av ringvirk9,3 % engasjerende nok til å komme tilbake kveld ningene etter møteserien. Flere er inter25 000 000 etter kveld. Vi er takknemlig for all den essert i å studere Bibelen videre, enten med 20 000 000 positive responsen. Replikker som gikk personlig veileder, gjennom bibelkurs eller i igjen smågrupper. Vi griper fatt i 10,5 Guds løfte om 15 000 000fra evalueringsskjemaene var: «Solid 0,5 % % 3,1 % 2,1 % 5,6 % 1,6 % at Hans 7,3 % undervisning, trosbyggende, Ord ikke skal vende tomt tilbake, 9,2 %spennende, 2,8 % 10 000 000 interessant, relevant, inspirerende, opmen gjøre det Gud vil og fullføre det8,8Han % 11,1 % 13,3 % 7,2 % 7,0 % 6,6 % % % -4,3 % 5 000 000 plysende, vil lære mer!...»

Det var -13,0 også sender det til-1,8(Jes 55, 11).

-

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

ØND

24 505 903

26 773 058

27 973 891

30 416 838

31 842 967

31 877 985

33 630 192

34 396 988

35 380 131

35 724 730

VND

8 022 952

8 251 123

9 006 254

9 662 583

9 815 260

10 362 488

10 582 025

10 905 209

12 048 292

12 112 914

NND

3 494 689

3 724 681

4 221 017

3 670 398

3 513 736

3 760 179

3 691 614

3 955 626

4 396 038

4 784 539

Medlemstall 3 500 3 000

-17

8

-30

3

1

-15

-22

-1

16

-19

4

5

1

-6

10

-1

-15

26

12

-15

-21

-20

-16

-12

-

2

-2

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2 500 2 000 1 500

1 000 500 -

2006

2 940 2 923 2 931 2 901 i Bergen 2 904 en møteserie 2 905 2 890 Bibelens 2 868 profetier.

2 867 Pastor 2 883 I marsØNDarrangerte Adventistmenigheten om VND 1 186 1 167 1 171 1 176 1 177 1 171 1 181 1 180 1 165 1 191 Daniel hadde 12566interessante presentasjoner i løpet av seks kvelder.

NNDPel 554 551 530 510 494 482 482 484 482 ØND

VND

NND

Utviklingen av tiende pr. medlem de siste årene Tiende per medlem 14 000 12 000

9,9 %

10 000

4,5 %

8 000 6 000

4,3 %

4,2 % 8,8 % 16,4 %

9,9 %

6,8 %

-9,6 %

4,6 % 1,5 %

-0,5 %

0,1 %

6,0 %

6,1 %

1,3 %

10,5 %

0,6 %

3,1 %

3,1 %

7,2 %

2,9 %

0,4 %

11,9 %

-1,7 %

10,7 %

9,3 %

4 000 2 000

-

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

ØND

8 335

9 159

9 544

10 485

10 965

10 973

11 637

11 993

12 340

12 392

VND

6 765

7 070

7 691

8 216

8 339

8 849

8 960

9 242

10 342

10 170

NND

6 308

6 581

7 661

6 925

6 890

7 612

7 659

8 207

9 083

9 926

UNDERVISNING

Kjennemerker på et Guds barn Av Ellen G. White Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til» (2 Kor 5,17).

Et menneske er kanskje ikke i stand til å oppgi nøyaktig tid eller sted for sin omvendelse, eller til å etterspore alle de forhold som har ført til den. Men det er ikke noe bevis for at han ikke er omvendt.

Kristus sa til Nikodemus: «Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden» (Joh 3,8). Vinden er usynlig, men vi ser og merker tydelig dens virkninger.

Slik er også Guds Ånd, som virker på menneskehjertet. Denne gjenfødende kraft, som ikke noe menneskelig øye kan se, fører til nytt liv i menneskets indre. Den skaper et nytt vesen i Guds bilde.

Samtidig som Åndens virksomhet foregår stille og umerkelig, er virkningen av den tydelig for alle. Er hjertet blitt fornyet av Guds Ånd, så vil livet vitne om det. Mens vi selv ingenting kan gjøre for å forandre oss eller for å komme i harmoni med Gud, og mens vi på ingen måte kan stole på oss selv eller på våre gode gjerninger, vil vårt liv gi til kjenne om Guds nåde bor i oss eller ikke.

En forandring vil komme til syne i karakteren, i våre livsvaner og i våre handlinger. Forskjellen mellom hva vi har vært og hva vi er, vil være avgjort og klar. Karakteren kommer ikke til syne ved tilfeldig gode eller dårlige handlinger, men ved vårt daglige liv, vår tale og oppførsel.

Det er sant at vi tilsynelatende kan vise en ytre korrekt opptreden uten ved hjelp av Kristi fornyende kraft.

Jakten etter innflytelse eller ønsket om å vinne andres aktelse kan føre til et velordnet liv. Vår selvaktelse får oss gjerne til å avstå fra det som er ondt. Et egennyttig hjerte kan utføre

edelmodige handlinger. Hvordan skal vi da kunne avgjøre hvilken side vi står på?

Hvem eier vårt hjerte? Hvem er våre tanker hos? Hvem legger beslag på vår varmeste hengivenhet og våre beste krefter? Hører vi Kristus til, vil vårt sinn være hos ham, og våre beste tanker vil kretse om ham. Alt det vi er og har, er helliget ham. Vi lengter etter å bære hans bilde, være preget av hans ånd, gjøre hans vilje og være ham til glede i alle ting.

De som Jesus får skape på ny, vil bære Åndens frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22). De vil ikke lenger følge sine tidligere lyster, men i troen på Guds Sønn vil de følge i hans fotspor, gjenspeile hans karakter og rense seg likesom han er ren. Det de en gang hatet, elsker de nå, og det de en gang elsket, hater de. Den stolte og selvbevisste blir ydmyk og mild.

Den forfengelige og hovmodige blir alvorlig og beskjeden. Drankeren blir edru, og den lastefulle ren. Verdens forfengelige seder og skikker blir lagt bort. En kristen vil ikke gå opp i den ytre stas, men hans smykke vil være «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud» (1 Pet 3,3.4).

Sann omvendelse Det finnes ikke noe som helst bevis på en sann omvendelse dersom den ikke fører til en forandring i livet.

Dersom synderen innfrir sitt løfte, godtgjør det han har skaffet seg på uærlig måte, bekjenner sine synder og elsker Gud og sine medmennesker, kan han være sikker på at han er gått over fra døden til livet.

Når vi som feilende, syndige mennesker kommer til Kristus og får del i hans nådige tilgivelse, spirer

De som Jesus får skape på ny, vil bære Åndens frukt.

kjærligheten frem i vårt indre.

Alle byrder forekommer oss lette, fordi det åk som Kristus legger på oss, er lett. Plikten blir en lyst, og oppofrelse en glede.

Den sti som før så ut til å være innhyllet i mørke, blir klar i strålene fra rettferdighetens sol.

Kristi elskelige karakter vil komme til syne hos hans etterfølgere. Det var hans lyst å gjøre Guds vilje. Kjærlighet til Gud og nidkjærhet for hans ære var ledetråden i Frelserens liv. Kjærligheten forskjønnet og adlet alle hans handlinger.

Kjærligheten er av Gud. Det uomvendte hjerte kan ikke skape eller frembringe den. Den finnes bare der Jesus hersker.

«Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19). I det hjertet som er fornyet av Guds nåde, er kjærlighet drivkraften til all handling. Den omdanner karakteren, behersker tilskyndelser og lidenskaper, undertvinger fiendskap og foredler de menneskelige følelser. Når denne kjærlighet får feste rot i oss, formilder den livet og sprer en høynende innflytelse overalt.

To feiltagelser Det er to feiltagelser som Guds barn særlig må ta seg i akt for.

Det gjelder særlig dem som nylig har begynt å stole på hans nåde. Den første som alt er omtalt, består i å bygge på egne gjerninger og stole på at noe av det vi selv gjør, skal bringe oss i harmoni med Gud. Den som prøver å bli hellig ved sine egne gjerninger idet han holder loven, forsøker å gjøre det umulige. Alt et menneske kan utrette uten Kristus, er preget av egenkjærlighet og synd. Det er bare Kristi nåde, som vi mot17

UNDERVISNING

tar ved tro, som kan gjøre oss hellige.

Den motsatte, og ikke mindre farlige feiltagelse er at troen på Kristus fritar et menneske fra å holde Guds lov, og at våre gjerninger ikke har noe med frelsen å gjøre – fordi vi bare ved tro får del i Kristi nåde.

Men vi skal være klar over at lydighet ikke bare er en ytre opplevelse. Det er en tjeneste i kjærlighet.

Loven er et uttrykk for Guds vesen.

Den er innbegrepet av kjærlighetens store prinsipp og er derfor grunnlaget for hans styresett i himmelen og på jorden. Vil ikke Guds lov bli oppfylt i vårt liv dersom vi er fornyet etter Guds bilde og himmelens kjærlighet er preget inn i oss? Når kjærlighetsprinsippet blir innpodet i hjertet, og når mennesket blir fornyet etter hans bilde som skapte det, blir den nye pakts løfte oppfylt: «Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn» (Hebr 10,16). Og hvis loven blir skrevet i hjertet, vil den da ikke også prege livet? Lydighet, som springer ut av troskap og kjærlighet, er det sanne kjennemerket på et Guds barn. Derfor sier Skriften: «Å elske Gud er å holde hans bud.»

«Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham» (1 Joh 5,3; 2,4). I stedet for å frita oss fra lydighet er det troen, og ikke noe annet enn troen, som gir oss del i Kristi nåde og setter oss i stand til å vise lydighet.

Sinai, er den norm som avgjør hva rettferdighet er.

Den såkalte tro på Kristus som menneskene mener fritar dem fra forpliktelsen til å vise lydighet mot Gud, er ikke tro, men gudsbespottelse. «Av nåde er dere frelst, ved tro.» Men om troen gjelder det at «har den ikke gjerninger, er den rett og slett død» (Ef 2,8; Jak 2,17). Før Jesus kom til jorden, sa han om seg selv: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte» (Sal 40,9).

Og like før han for opp til himmelen, vitnet han: «Jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet» (Joh 15,10). Skriften sier: «Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde» (1 Joh 2,3-6). «For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor» (1 Pet 2,21).

Betingelsen for å oppnå evig liv er nøyaktig den samme nå som den alltid har vært, nøyaktig den samme som den var i Paradis før menneskets fall, nemlig fullkommen lydighet mot Guds lov, fullkommen rettferdighet.

Hvis Gud skulle gi evig liv på mindre betingelser enn denne, ville hele universets lykke være i fare. Veien ville da ligge åpen for at synden med hele dens følge av smerte og ulykke kunne fortsette til evig tid.

Lydighet gjør oss ikke fort­ jent til frelse

Før syndefallet var det mulig for Adam å danne en rettferdig karakter ved å være lydig mot Guds lov. Men dette oppnådde han ikke, og på grunn av hans synd er vår natur blitt fordervet, og vi kan ikke gjøre oss selv rettferdige. Vi er syndige og vanhellige og kan ikke fullkomment lyde en hellig lov. I oss selv har vi ingen rettferdighet som oppfyller de krav Guds lov stiller. Men Kristus har vist oss en vei ut. Han levde på jorden med de samme prøvelser og fristelser som vi møter. Han levde et syndfritt liv. Han døde for oss, og nå tilbyr han å ville ta våre synder og gi oss sin rettferdighet. Hvis du overgir deg til ham og tar imot ham som din frelser, blir du for hans skyld regnet som rettferdig uansett hvor syndig ditt liv kan ha vært. Kristi karakter blir satt

Vi fortjener ikke frelse ved vår lydighet, for frelsen er en ufortjent gave fra Gud som vi må ta imot i tro.

Men lydighet er troens frukt. «Og dere vet at han åpenbarte seg for å ta bort vår synd, han som selv er uten synd. Den som er i ham, lever ikke i synd. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.» Dette er det sanne kjennetegn. Dersom vi blir i Kristus og kjærligheten til Gud bor i oss, vil våre følelser, våre tanker og handlinger være i harmoni med Guds vilje, slik som denne er uttrykt i hans hellige lov. «Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som lever rett, han er rettferdig, likesom Kristus er rettferdig» (1 Joh 3,5-7). Guds hellige lov, slik den er uttrykt i de ti bud fra 18

Kristi karakter istedenfor din karakter

Vi er syndige og vanhellige og kan ikke fullkomment lyde en hellig lov.

i stedet for din karakter. Gud tar imot deg som om du aldri hadde syndet.

Kristus gjør noe mer enn det. Han forvandler hjertet.

Han bor i deg ved troen.

Denne forening med ham må du opprettholde ved å tro og ved stadig å overgi din vilje til ham. Så lenge du gjør dette, vil han virke i deg både å ville og å gjøre etter hans gode vilje, slik at du kan si: «Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg» (Gal 2,20). Derfor sa Jesus til sine disipler: «Det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere» (Matt 10,20). Når Kristus virker i deg på denne måten, vil du legge for dagen den samme ånd og gjøre de samme rettferdige gjerninger og vise den samme lydighet.

Vi har altså ikke noe i oss selv som vi kan rose oss av. Vi har ingen grunn til å opphøye oss selv. Det eneste grunnlag for vårt håp må vi søke i Kristi rettferdighet som blir tilregnet oss, og som kommer til syne ved at hans Ånd virker i oss og gjennom oss.

Men når vi taler om tro, er det en forskjell vi ikke må glemme. Det finnes en slags innrømmelse som skiller seg fullstendig ut fra tro. Guds makt og eksistens og sannheten i hans Ord er fakta som selv ikke djevelen og hans hærskarer kan benekte. «Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det – og skjelver!» (Jak 2,19).

Men det er ikke tro. Den som ikke bare gjør innrømmelser overfor Guds ord, men overgir viljen til ham, gir sitt hjerte og sin kjærlighet, viser at han har tro, den tro som virker ved kjærlighet og renser sinnet.

Denne tro fornyer hjertet etter Guds bilde. Det menneske som tidligere ikke var lydig mot Guds lov og heller ikke kunne være det, finner nå sin lyst i dens hellige befalinger

UNDERVISNING

og utbryter med salmisten: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den» (Sal 119,97). Og lovens krav blir oppfylt «i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden» (Rom 8,4).

Bli ikke motløs Det finnes mennesker som har kjent Kristi kjærlighet og tilgivelse og virkelig ønsker å være Guds barn, men som innser at deres karakter er ufullkommen og deres liv mangelfullt. De er tilbøyelige til å tvile på om deres hjerter er blitt fornyet ved Den Hellige Ånd. Til slike vil jeg gjerne si: «Gi ikke tapt i fortvilelse! Ofte må vi nok gråte og bøye oss ned ved Jesu føtter på grunn av våre feil og mangler, men vi må ikke bli motløse. Gud støter oss ikke bort, han forlater eller forkaster oss ikke selv om vi blir overvunnet av fienden. Nei, Kristus er ved Guds høyre hand, og han går i forbønn for oss. Den elskede Johannes sa: «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» Og glem ikke

Kristi forsikring om at Faderen «selv elsker dere» (1 Joh 2,1; Joh 16,27). Han ønsker å vinne deg tilbake og å se sin egen renhet og hellighet gjenspeilt hos deg. Dersom du bare vil overgi deg til ham, vil han som har begynt en god gjerning i deg, fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Be mer inderlig, tro mer helt! Når vi begynner å nære mistillit til vår egen styrke, la oss da stole på Gjenløserens makt. Da vil vi prise ham som vår frelser. Jo nærmere du kommer Jesus, desto flere mangler vil du se ved deg selv, fordi ditt syn blir klarere, og dine ufullkommenheter trer frem i tydelig motsetning til hans fullkomne vesen. Dette er bevis på at den onde har mistet sin bedragerske makt, og at Guds Ånds livgivende innflytelse holder på å vekke deg opp.

Ingen dypt rotfestet kjærlighet til Jesus kan bo i det hjerte som ikke innser sin egen syndighet. Det menneske som blir forvandlet ved Kristi nåde, vil beundre hans guddommelige karakter. Men dersom vi ikke ser vår moralske fordervelse, er det et sikkert bevis på at vi ikke har fått øynene opp for det skjønne og enestående ved Kristus.

Jo mindre vi ser i oss selv av det som er verd å akte, desto høyere vil vi akte Frelserens uendelige renhet og elskelighet.

Når vi forstår vår egen syndighet, vil det drive oss til ham som kan tilgi oss, og når vi innser hvor hjelpeløse vi er og vender oss til Kristus, vil han åpenbare seg i kraft.

Jo mer følelsen av vårt behov driver oss til ham og til Guds ord, desto mer vil vi forstå av hans karakter, og desto klarere vil hans bilde stråle ut fra oss.

Artikkelen er kapittelet «Kjennemerker på et Guds barn» i boken Veien til Kristus av Ellen G. White. Boken ble første gang utgitt i 1892. Mellomtitlene er ikke del av den opprinnelige teksten.

Ellen G. White (1827-1915) hadde en profetisk tjeneste gjennom 70 år.

19

LEDER

Ungdomsuka våren 2016

Pastorene Claes Lundström og Bobby Sjölander ga av seg selv og tok i bruk mange virkemidler for å gjøre bibelfortellingene levende for elevene på Tyrifjord under ungdomsuka i vår.

Tekst: Karina Dunseth Bilder: Simen Leknes / Linea Søgaard

Nattverd er alltid et høydepunkt under ungdomsuka på TVS.

20

Bønneukene og ungdomsukene er alltid litt annerledes uker på TVS. Det er uker med ekstra tid til å tenke på annet enn skolearbeid og hverdagslige ting. Det er gjort rom for mer fellesskap og åndelig samvær enn i de vanlige ukene. De aller fleste er heldige og får mindre lekser og prøver enn vanlig,

dagelever får bo gratis på internatet gjennom hele ungdomsuken og det er møter hver kveld, som blir etterfulgt av snacks og fellesskap i matsalen og mulighet for bønn eller litt ekstra sang og musikk.

Denne våren fikk vi besøk av bestevennen til Claes fra Sverige, Bobby Sjölander.

LEDER

Sammen hadde de hver dag skuespill, etterfulgt av en kort appell. Skuespillene tok for seg en litt annen side av Jesu liv og virke enn det man kanskje har sett før, nemlig Jesu gjerninger og ord sett fra Peter og Andreas sitt perspektiv. Samtidig som de fortalte de gode, gamle fortellingene på en litt annen måte, fikk de flettet inn litt humor, som gjorde det hele ganske underholdende og lett å følge med på. Gjennom appellene etter skuespillene tok Bobby opp sentrale temaer fra historiene. For eksempel snakket han om å stole på Gud, og å gi ham en sjanse i våre liv til å vise seg og la han få muligheten til å arbeide i oss. Han snakket også om Jesu kjærlighet til oss, og hvor mye vi har å takke ham for. Det hele ble oppsummert veldig fint i det siste møtet på lørdag, med tema: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Lovsangen på møtene ble i år arrangert av et eget lovsangsteam bestående av kun elever. Flere av elevene engasjerte seg og var med på å synge og spille til allsangen.

Det ble sunget både gamle og kjente sanger samtidig som det også ble introdusert noen nye.

Etter møtene på mandag, onsdag og fredag var det i tillegg arrangert «Afterglow» i klassegangen. Det var mange som benyttet seg av muligheten for litt ekstra sang.

Klassegangen har god akustikk, og når man da er mange sammen som blir akkompagnert av gitarer, ukulele, rytmeegg og tamburin, blir det god stemning.

Alt i alt var det en veldig flott uke. Bobby var engasjerende og morsom, samtidig som han fikk frem det viktige budskapet. Jeg synes i alle fall, og jeg tror jeg snakker på vegne av flere enn meg selv, at det er godt å kunne være den del av et slikt fellesskap!

21

LEDER

Vær gudstjenesten

Elever fra Tyrifjord videregående skole overrasket og gledet mange nattevakter under årets Global Youth Day, da de delte ut roser og takket dem som gjør en innsats for samfunnet på nattestid.

Tekst og bilder: Linea Søgaard Det å gjøre en forskjell i verden kan ofte virke som et uoppnåelig mål. Et mål uten mening, for det vi som enkeltmennesker gjør, er så utrolig lite. Det er kanskje et umotiverende prosjekt å sette i gang fordi du rett og slett ikke får gjort så mye du gjerne skulle ønske. Du kan ikke se forskjellen, heller ikke høre den. Du får faktisk aldri se igjen menneskene du en gang var så vennlig mot. Dette er hvert fall slik min tankegang ofte fungerer.

Nettopp derfor er jeg takknemlig for den ene dagen i året da jeg sammen med en hel del andre ungdommer fokuserer ekstra på å gjøre andres dag, eller natt, litt bedre.

En stund etter at solen sluknet lørdag kveld, satte vi oss ned i aulaen, klare for å ta fatt på det natten hadde å gi oss. Global Youth Day var anledningen, og den var særdeles populær. Mange titalls TVS-elever hadde meldt seg på med mål om å gi andre et bilde av hvordan Jesus var her på jorden.

Kanskje dette var anledningen til å gjøre en forskjell?

Den mørkeblå genseren med SABU-lo22

go ble tredd over hodet. Det ble kanskje til og med en liten posering foran kameraet før gruppene ble delt inn og fikk vite

hvor deres gjerning skulle finne sted. Hver gruppe fikk en mengde rosa og røde roser som ble til nytte utover kvelden.

Opplegget gikk ut på å dele ut roser, samt håndskrevne kort til nattevakter på forskjellige institusjoner rundt i lokalmiljøet. Sykehjem, sykehuset, politistasjonen, bensinstasjonen og brannstasjonen var der rosene ble gitt fra en hånd til en annen.

«Det var en veldig givende natt, bokstavelig talt. Jeg vil gjerne rose ungdomslaget for deres initiativ», sa Kristoffer Robin Thunem dagen etter. Etter nattens vandring og flere vellykkede forsøk i å få frem noen smil, gikk turen mot TVS igjen, der trøtte øyne raskt sluknet.

Motivasjonen for på gjøre en forskjell er større når man vet at Global Youth Day er en dag der over åtte millioner ungdommer i rundt 151 land har samme mål som oss på TVS. Det var en dag for å gi, men likevel får man tilbake gode minner, tettere vennskap og nye opplevelser.

For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram (2 Kor 4,6).

Mange elever fra Tyrifjord videregående skole trakk på seg hettegenseren med SABUs logo for å være med på Global Youth Day.

LEDER

Sananina på tur til Sørlandet Tekst: Marius Fosse Bilder: Linea Søgaard Tredje helga i februar dro skolens minste kor, Sananina, på tur til Sørlandet. Det var menigheten i Mandal som var destinasjonen.

På veien ble det også holdt en konsert i Arendal, hvor det også ble servert en liten matbit. I helgen fikk vi bo hos Heidi og Dan Viggo Jensen i Mandal. Sabbats morgen dro vi tidlig inn til kirken i Mandal for å øve på programmet og varme opp, for vi skulle synge et par sanger til gudstjenesten. Det var korets egen sjåfør som hadde gudstjenesten, Claes Lundström. Etter gudstjenesten disket menigheten opp med en velsmakende potluck i underetasjen.

Etter middagen trakk Sananina seg litt tilbake og fikk en drøy times hvile hjemme hos familien Jensen før de dro tilbake igjen til kirken for å forberede seg for en ettermiddagskonsert. Det var flere forskjellige innslag, som korsang, solosang, instrumentale fremføringer og en andakt. Ved avslutningen av konserten ble det samlet kollekt, som gikk til korets utgifter ved reisen. Etter konserten hadde ungdomslaget i Kristiansand laget taco til noen relativt slitne og trøtte sangere. Det var meningen å ha noen selskapsleker i underetasjen, men etter maten var alle bare lystne på å dra hjem og sove. Men selv da koret kom tilbake til Jensen for sin siste natt, tok det litt tid før søvnen kom. Først av alt fikk gjengen

muligheten til å se hele konserten i reprise på TV-en, fordi den var blitt filmet. Deretter, mens jentene var i overetasjen for litt prat og sang, var guttene i full gang med “soveposebryting” nedenunder.

Natten ble derfor sen, og morgenen kom altfor tidlig.

Etter en dusj og frokost var det klart for hjemturen. Selv om folk var trøtte, gikk turen hjem knirkefritt. Det kan ha noe å gjøre med et meget populært besøk på Peppes Pizza i Drammen. Alt i alt var det en fin tur, med mange gode og morsomme opplevelser.

Hjemme hos familien Jensen i Mandal var det artig å se videoopptaket av konserten.

Natanya Lundtröm ble akkompagnert av sin mor, Elbjørg Keyn Lundström, under konserten i Mandal.

Sananina i aksjon i Adventistkirken i Mandal.

Rektor har ordet...

Vi befinner oss i mai måned. Mange vårtegn viser seg. Vi gleder oss over våren og ser fram til sommeren. Til tross for disse positive vårtegnene, kan det være at enkelte av forskjellige grunner er pessimistiske og nedslåtte.

Kanskje er det noen av elevene som mister motet og ser med engstelse fram til eksamen. De

trenger oppmuntring og råd. I 1 Tess 5,11 minner Paulus oss om betydningen av dette: Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes.

Som kristne har vi ansvar for hverandre. Det er fornuftig å ta Paulus på alvor og følge hans råd. Du blir til velsignelse og blir selv velsignet.

Styrkår

23

BIBELEN I LITTERATUREN

Norge – gjensyn og oppdagelse Av Sigve Tonstad La meg først forklare overskriften.

«Gjensyn» betyr at jeg er født og oppvokst i Norge, men har oppholdt meg utenlands i mange år og i flere perioder.

Det betyr at det i årenes løp er blitt mange «gjensyn». Gjensynet begynner høyt oppe i luften idet den norske kystlinjen blir synlig vest- eller sørfra. Jeg forsøker å orientere meg og kjenne igjen det jeg ser: øyer, fjorder, elver og byer. Gaustatoppen er en gjenganger i gjensynet. Idet Gardermoen nærmer seg, forsøker jeg å kjenne igjen vannene i Nordmarka. Jeg er spesielt på utkikk etter Storflåtan. Samtidig er det mimretid. Gaustatoppen var vårt landemerke det halve året jeg avtjente turnustjeneste i øvre Telemark. Jeg har stått på toppen med vår eldste datter på ryggen i bæremeis, og jeg kommer aldri til å glemme høstfargene.

Storflåtan har status av en annen grunn.

Det er kjerneområdet i det som for meg mang en gang har bidratt til fornyelse i et hektisk liv. Ute i skogen har jeg fått perspektiv på forholdet mellom menneske og natur, det varige og det forgjengelige.

Jeg har følt samhørighet med jorden og mistet frykten for utsagnet: «Til jord skal du bli.» Til Storflåtan knytter seg et bestemt påskeminne. Byfolket var i fjellet, og snøen i nærområdene var i ferd med å gå i oppløsning. Men nærområdet var min eneste mulighet, så jeg la i vei en søndag morgen, fra Frognerseteren mot Kikut og så videre mot Løvlia med Lommedalen i Bærum som mål. Det ble en lang og tung tur. Omtrent hundre meter fra land på Storflåten brast den tynne isen som lå over overvannet. Det var skummelt, men isen under overvannet bar. Jeg krysset Storflåtan på ski til knes i isvann og fikk et minne for livet, selv om en del av minnet er at jeg syntes synd på meg selv.

Oppdagelse «Oppdagelse» er ikke det samme som gjensyn. Oppdagelse er å se noe nytt, et hjemland jeg ikke kjenner eller har sett før. Det kan handle om en ny sti eller bekk i naturen, som regel i Vestmarka, Krokskogen eller Nordmarka, som er mine nærområder. Det går nærmest utallige stier i dette området, noen som er hundrevis av 24

år gamle. Stiene bekrefter påstanden at «stien er menneskets mest vellykkete inngrep i naturen». Jeg vet at disse oppdagelsene kommer til å bli lagret i minnet og bli til kjærkomne gjensyn.

Men min «oppdagelsen» handler mest om et annet Norge. Det er et Norge som kanskje er lite kjent selv for dem som bor her. Jeg sier dette med risiko for å fornærme deg som har vært fastboende i dette landet mer enn det jeg har, men jeg tør si det likevel. Jeg sikter til det søkende,

tenkende og reflekterte Norge, ikke Norge dekket av snø om vinteren eller frodig grønt om våren; ikke Norge i rødt, hvitt og blått; ikke Norge med oljeplattformer i Nordsjøen eller hyttepalasser i fjellet, men Norge i ord, tone og tanke. Dette Norge har de siste årene møtt meg mer i form av «oppdagelse» enn «gjensyn», og jeg innrømmer at jeg er rørt.

Norge i ord, tone og tanke er utenkelig uten Bibelen. Det er kjernen i oppdagelsen: å bli beriket og stadig mer imponert over den bibelske undertonen i norsk litteratur.

La meg nevne tre norske forfattere som eksempel.

Henrik Ibsens mest berømte verker er Brand og Peer Gynt. Hele Ibsens forfatter-

skap er preget av dypsindighet, men disse to bøkene gir inntrykk av at forfatteren er fanget av sin inspirasjon. Det er som om verket styrer forfatteren, ikke omvendt. I senere verker er tråden noe mer forutsigbar og forfatterens intensjon tynnere kamuflert. Brand skal jeg ikke omtale nå, annet enn ved å si at han synliggjør spenningen mellom ideologi og mennskelighet, eller ideal og selverkjennelse. I det store og hele avdekker Ibsen et medmenneskelig underskudd hos Brand.

Peer Gynt kan vi lettere forstå, men også her er det mye å tenke på. «Hva er forskjellen mellom troll og mann?» spør Dovregubben Peer. Peer svarer at det er ingen forskjell, så vidt han kan se. Men Dovregubben kan sin teologi: «Nå skal du høre hva det er for noget,» sier han. «Der ute, under det skinnende hvelv, mellom menn det heter: ‘Mann, vær dig selv!’ Her inne hos oss mellom trollenes flokk det heter: ‘Troll, vær deg selv - nok!’» I slutten av boken kommer det samme spørsmålet opp på nytt, nå med Knappestøperen som læremester. «Hva er det ‘å være sig selv’ igrunnen?» spør Peer. Dette er et bedre spørsmål enn Knappestøperen har forventet, men han svarer: «Å være seg selv, er: seg selv å døde. Dog, på deg er saktens den forklaring spilt; og derfor, la det kalles: overalt å møte med Mesters mening til uthengsskilt.» Å «være seg selv» er altså å være mer enn å ha egeninteresse som rettesnor for livet. Peer Gynt svarer på dette omtrent som fariseeren i evangeliene på da han fikk spørsmål om hva som er det største bud i loven. Han påberopte seg uvitenhet: «Hvem er så min neste?» spurte han. «Men den, som nå aldri at vite fikk, hva Mester har ment med ham?» sier Peer.

«Det skal han ane,» svarer Knappestøperen.

Svaret betyr at ikke alt ligger på overflaten, i svart eller hvitt. Sannheten fordrer klangbunn i mennesket. I den forstand gir Knappestøperen et svar som er dypt bibelsk.

Til slutt kommer Peer Gynt hjem til fedrelandet og sin barndoms dal. Han er gammel, medtatt og utslitt, men Solveig har ventet på ham og ser i ham mer enn det som ligger i dagen. Det er for lettvint å avskrive Solveigs kjærlighet som en

BIBELEN I LITTERATUREN

dumsnill kvinnes svermeriske følelser for en uverdig mann. I Solveig er Gud tynt kamuflert, og Peer kommer hjem til en person som aldri har glemt ham. For Solveig har Peer aldri mistet sin verdi. Jeg siterer igjen: SOLVEIG (synger sakte) Gutten har sittet på sin moders fang.

De to har leket hele livsdagen lang.

Gutten har hvilt ved sin moders bryst hele livsdagen lang. Gud signe deg, min lyst!

Gutten har ligget til mitt hjerte tett hele livsdagen lang. Nu er han så trett.

Dette betyr at den som har vært borte hele sin livsdag; den som i likhet med Peer, har jaget av gårde i egeninteressens ærend, har aldri vært borte fra den som elsker ham.

«Gutten har hvilt ved sin moders bryst hele livsdagen lang.» Dette er teologi, ikke bare litteratur og slett ikke bare norsk nasjonalromantikk.

Arne Garborg står også i «oppdagelsens» lys. Han er nok den av norske forfattere som best har kjent at mennesker beveger seg i et kosmisk spenningsfelt. Vi er utsatt for krefter utenfor oss; vi er ikke bare plaget av indre splittelse. Det vil være kjent at Garborgs far tok sitt eget liv og at farens depresjon ble forverret av en nådeløs pietisme. Denne historien er fortalt i boken Fred, der Enok Hoves selvmord avslutter boken. Og hvem kan nekte for bibelsk påvirkning i Den bortkomne faderen? Her er fortellingen om den fortapte sønn skrevet om og tilpasset vår tid og er nærmest profetisk for det 20. århundre. «Jeg hadde levd som den fortapte sønn, og var som ham kommet i nød. Men da jeg, som ham, søkte hjem igjen, var Faderen borte.»

I Haugtussa, Garborgs poetiske hovedverk, hører vi denne bønnen: Aa hjelp meg du som hjelpa kan!

Du ser, kor saart eg strider.

Mitt Hjarta trøytt i tunge Band forutan Von seg vrider.

Mi Naud eg kann kje ut faa sagt; det vonde fekk so stor ei Magt; som Brand i Barm det svider.

Ja hjelp meg du som hjelpe kann!

Til deg mi Bøn eg sender.

Du stridde sjølv og yvi vann; du Myrke-Magti kjenner.

Mi Naud er stor, min Strid er fæl; ver hjaa meg du, som vil meg vel!

Daa veit eg, alt seg vender.

Garborgs Bøn gir best uttelling for meg når jeg opplever den i Kjetil Bjørnstads tonedrakt, sunget av Lynni Treekrem. Maken til teologi skal man lete lenge etter.

Olav H. Hauge kan bare nevnes kort.

Han var fra Ulvik i Hardanger og hadde alvorlige psykiske problemer i perioder, så alvorlige at han i fem år var pasient ved Valen psykiatriske sykehus. Han etterlot seg over 4000 skrevne sider, tanker og utsøkt poesi. For et par år siden bød skuespilleren Henrik Mestad på et møte med Hauge på Nasjonalteatret i Oslo under tittelen «Den andre mannen i meg».

Det bibelske er ikke vanskelig å fornemme i to av Hauges korte dikt, begge med et budskap til oss som undres på om det er gudslengsel igjen i mennesker (Den draumen) og hvordan man i så fall skal komme i kontakt med den (Kom ikkje med hele sanningi).

Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje – at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa – at draumen skal opna seg, at me ein morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.

Kanskje Hauge snakker på vegne av flere enn seg selv når han skriver om draumen me ber på, og kanskje han hadde skjønt hvordan den best kan forløses.

Kom ikkje med heile sanningi, kom ikkje med havet for min torste, kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos, men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom, slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget og vinden eit korn av salt.

I det Norge jeg har oppdaget i moden alder, møter vi også Svein Tindberg. Han framførte over 200 forestillinger av hele Markusevangeliet og samlet over 85000 tilhørere til oppfølgeren, Apostlanes gjerningar. Siden da har han hatt stor suksess med Abrahams barn og nå med en åtte timer lang framføring om 2. verdenskrig ispedt sjelden menneskelig, psykologisk og teologisk innsikt.

Hva så?

Ja, hva så?

I mine øyne er dette bevis på bære- og sprengkraften i Bibelen. Den har satt preg på det Norge som eksisterer i ord, tanke og toner. Bibelen sitter i språket og fører ordet i det beste av norsk litteratur. Jeg forestiller meg at andre enn meg kanskje er ukjent med dette stykket Norge. Vi kjenner bedre landet i rødt, hvitt og blått, eller kanalene som sender Melodi Grand Prix, Petter Northug og Rosenborg. Dette er i beste fall kanaler med et marginalt forhold til kvalitet. Unntaket måtte være Rosenborg.

Nils Arne Eggens Godfoten, om samhandling som veien til suksess, er et eksempel på Bibelen i norsk fotballitteratur. Den sagnomsuste treneren skriver om å kjenne sine medspillere inngående, om å spille hverandre gode og om at laget betyr mer enn den enkeltes ferdigheter. Forståelsen av samhold og samhandling er så enestående at det kan sammenlignes med menighetsliv på sitt beste. Vi spiller hverandre gode; vi takler ikke våre medspillere; og vi dundrer ikke ballen i eget mål. Før det er for sent, burde Nils Arne Eggen inviteres til et årsmøte, og boken hans bør benyttes som studieveiledning for et rikere og mer handlekraftig menighetsliv.

De som er kjent med norsk tankeliv, og de som ikke er kjent med det, har kanskje mye til felles. De som sitter på innsiden (de andre), vet ikke at det er Bibelen som taler til dem gjennom mye av Ibsens persongalleri eller Garborgs dikt, og de som sitter på utsiden (vi) er ikke klar over at Bibelen opptrer på andre arenaer enn den vi har som hjemmebane. Jeg undres på om disse gruppene noen gang kommer til å finne hverandre? Antagelig blir det i så fall mest opp til oss. Det vil si: Det blir opp til oss å oppdage det søkende, tenkende og reflekterte Norge som i dag er oss ukjent, og finne et språk som kommuniserer i vårt eget land. Skulle det ikke skje, er det en trøst at Bibelen likevel har talt.

I Garborgs dikt om skuggeland og trollheim grå, der minnet om han som ikkje vann og endte sitt liv ved drukning, en båt i foss, et kvad i moll, sløkt i et skrik, lyder det siste bibelverset slik: Men lerka stig frå gløymde grav med sigersljod og vinden stryker inn av hav so mjuk og god.

Og om me kjenner gråt og gru og saknad sår, så må me lerkesongen tru, som lovar vår.

25

ANNONSE SAMOS Col/Abl. Kartenformat: 180x 100 mm

SAMOS A i g a i o n

5 km

0

P e l a g o s

Ag. Dımitrıos

Neon Karlovassi

os

Or

Vigla 1433

Kastanea

Platanos

Marathokampos

Votsalakia Ormos Marathokampou Ag. KyriakıGulf of Marathokampou

Palaiocho¯ri

Akr. Ag. Domenikos

Akr. Makr. Pounta

Kalami

Kokkari

Sámos ´ (Vathy)

Pandroson Pyrgos

Psilı- Ammos

Koumaradaioi

Chora ten Pythagorio S

Spatharaioi

am o S

ou

Pagondas -

Iraio

A e g e a n

- Agia Zonı

Mytilınioi

Skouraiika Kampos

- M.Z.Pıgıs

Kamara

Mavratzaioi

Koumaiika

Makronı-si

Parasonı-si Akr.Kotsikas

Vourliotai

Am pe los Kontaiika m Karvouni a s s i v 1253

Sourıdes

Ke

rk

ı-

Drakaioi s Akr. Katavasis Kallithea

Manolates

Leka

Akr. Karavi

S e a

TÜRKEI

Karavotra

Samiopoyla www.kartographie.de

GRESKE ØYER RUNDT – revidert utgave

VILLE BLIKK Den prisbelønte norske naturfotografen Tom Schandy har møtt flere ville blikk enn de fleste. Han har reist over hele verden på jakt etter de ultimate naturopplevelsene, hele tiden med kameraet i beredskap. Dette er en personlig reise og en samling med fantastiske bilder av unike og karismatiske skapninger. På Svalbard har han møtt isbjørnens kalde blikk, i Brasil jaguarens varme blikk. Han har fulgt gepardens blikk for bytte – og han har sett løvenes konge med blikk for paring. I regnskogene på Madagaskar har han sett inn i indriens øyne – og i Antarktis har han observert kongepingvinenes og keiserpingvinenes ungestell. Alle de unike bildene er ledsaget av korte og innsiktsfulle tekster om dyrenes liv. Fotografens naturvernengasjement skinner klart igjennom i tekstene.

Forfatter og fotograf: Tom Schandy Antall sider: 208 Varenr. 3451 Innbundet Utsalgspris: kr 448

De greske øyene er et øyparadis som hvert år oppsøkes av tusener av nordmenn og hundretusener av andre europeere.

De har mange øyer å velge blant, ikke mindre enn 1425, de fleste av dem ligger i Egeerhavet. 168 er bebodd og kan nås med ferger eller mindre turistbåter. Flere av dem også med fly. Øyene kan tilfredsstille et mangfold av behov.

For å gi leseren en enkel og oversiktlig beskrivelse av 30 av øyene, finnes vanligvis disse overskriftene for hver øy: • Øyas beliggenhet • Adkomstvei til øya • Transport på øya • Åpningstider • Øyas betydning • Historisk tilbakeblikk • Oppholdstid for øyhoppere • Øya i dag • Aktuelle web-adresser Forfatteren har forslag til dagsturer på hver av øyene.

Boken har også generell informasjon om øyene, og en enkel liste med greske ord, uttrykk og tall.

Forfatter og fotograf: Terje Bjerka Antall sider: 304 Varenr. 3456 Flexibind Utsalgspris: kr 348

Kjøpes i nettbutikken: www.norskbokforlag.no Kan også bestilles via e-post: ordre@norskbokforlag.no eller via telefon: 32 16 15 60 Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse 26

ANNONSE

NY, VEGETARISK KOKEBOK!

– Her er boken som gjør det enklere for alle å lage mer vegetarisk mat. Uansett anledning!

”Nei, jeg synes ikke du må bli vegetarianer.”

Slik innleder forfatteren, Bjørn Olav Nordahl, denne kokeboka. Han er kjent som gravejournalist og forfatter og har med sin store interesse for vegetarisk mat laget en kokebok som er annerledes på mange måter. Ikke bare får du servert varierte vegetariske oppskrifter, du får også øyeblikkshistorier, du får være med på eksotiske restaurantbesøk og du får reise -beretninger fra hele kloden. Men først og fremst er dette en kokebok full av praktiske tips om hvordan hverdagsmaten din kan bli litt sunnere – uten at det tar for mye tid og krefter.

Kind of Green vil gi deg en solid dose grønn inspirasjon og inneholder 132 oppskrifter på noe kjapt, godt og sunt til daglig.

Noe lekkert til fest. Og noe praktisk til fryseren.

Forfatter og hovedfotograf: Bjørn Olav Nordahl Antall sider: 320 Varenr. 3452 Innbundet Utsalgspris: kr 398

Kjøp den hos bokhandleren din, eller bestill direkte fra Norsk bokforlag:

www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no 32 16 15 60

27

Dagny Søgaard, Sandefjord menighet,

Vi minnes Jeg er oppstandelsen og livet.

Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Jesus

døde den 27. februar, 89 år gammel. Hun ble født i Bamble i Telemark den 21. juli 1927, og døpt av pastor T. S. Valen i 1953.

Dagny etterlater seg 5 barn, 12 barnebarn og 4 oldebarn. Det siste drøye året bodde hun på Mosserødhjemmet, og før det 20 år i Aldersboligene på Mosserød, etter at hun ble enke. Dagny vil bli husket som en tålmodig, trofast, gavmild, gjestfri, rettferdig og arbeidsom person med stor integritet. Hun døde som hun levde: Rolig, fattet, stille og uten dramatikk. Begravelses-seremonien fant sted i Adventkirken i Sandefjord, der undertegnede (svigersønn) forrettet. Vi lyser fred over Dagny Søgaards minne, idet vi ser fram til gjensynets dag!

Kjell Aune

Hans Kristian Nielsen ble født 6.

Et trofast medlem i Betel menighet, Randi Danielsen, døde den 2. januar, vel 88 år gammel. Etter flere år med lungeproblemer, var hun blitt så svekket at hjertet ikke tålte mer. Hun døde i ambulansen på vei til sykehuset. Randi hadde sin oppvekst og skolegang i Drammen før hun kom til Onsrud og skolegang der, og hun har alltid vært sterkt knyttet til menigheten og hadde en godt forankret kristentro. Hun ble gift med Gunnar fra Bergen, og de hadde tre barn. Hun opplevde den sorg det er å miste både ektefelle og et av sine barn i en alt for tidlig død, og hun levde som enke i 19 år. Hun var en ekte omsorgsperson som tok seg av hjem og familie, og var alltid tilstede og tilgjengelig. Til tross for at helsen den siste tiden hindret henne i å komme til kirke, var hun levende opptatt av menigheten og dens aktiviteter, og hun var en trofast lytter på nærradioen. Det siste halve året var hun mye ut og inn av sykehus, og kreftene minket gradvis, men gudstroen og framtidshåpet var like levende. Gravferden fant sted fra Høybråten kirke den 15. januar, hvor undertegnede forrettet. Idet vi ser fram til oppstandelsen, lyser vi fred over hennes kjære og gode minne.

Reidar Olsen

28

men menighet, sovnet inn den 20. mars 2016, bare seks dager etter at hun hadde fylt 94 år. Grethe ble født den 14. mars 1922 og vokste opp på Stenbekk gård i Lørenskog sammen med fem søsken. Grethe måtte relativt tidlig klare seg selv, da både foreldre og søsken døde da hun var ung. I 1944 giftet hun seg med Knut Bratvold, og de drev i mange år et malerfirma. Som ungt ektepar tilhørte de Pinsemenigheten. Ønsket om å tjenestegjøre som misjonærer gjorde at de henvendte seg til Enok Berglund, tidligere misjonær, for å lære engelsk. De ble enige om at de skulle bruke den engelske Bibelen som tekstbok. Denne engelskundervisningen førte også med seg private bibelstudier, og til slutt tok Knut og Grethe Bratvold imot adventbudskapet.

Den 7. desember 1946 ble Grethe opptatt i Adventistkirken i Mysen, 14 dager etter sin mann.

Grethe leste flittig bibelstudiene til sabbatskolen og tok aktivt del i menighetens mange aktiviteter. Hun var stille av seg, og sa ikke så mye, men arbeidet i det stille og sørget for at planer som var lagt, ble gjennomført. Hun elsket frelsesbudskapet og gledet seg i adventhåpet. Grethe var en kjærlig mor, mormor og oldemor, og hun vil bli dypt savnet av datteren Gunvor (Standal) samt sine tre barnebarn og fem oldebarn.

Grethe Synnøve Bratvold ble begravet på Stalsberhagen kirkegård i Strømmen den 7. april der undertegnede forrettet.

august 1930 i Stavanger. Hans foreldre var Morten og Åsa Nielsen. Han vokste opp i Hillevåg ved Stavanger som den yngste av tre søsken.

På påskeferie i Sauda med noen kame­ rater møtte han Ruth, som han giftet seg med 8. januar 1955. Et par år seinere ble datteren Inger Lise født. Hans Kristian og Ruth hadde et godt ekteskap og feiret sitt diamantbryllup i fjor.

Hans Kristian ble døpt 15. mars 1958 og har vært medlem i Adventkirken i Haugesund siden 1959. Han var et trofast medlem som stod for det han trodde på.

Hans Kristian og familien slo seg ned i Haugesund, men han reiste mye rundt i landet på grunn av jobben sin. I 1979 bygde familien hytte i Hervik. Der var Hans Kristian og Ruth ofte, og de fikk flere venner der. Hans Kristian var glad i å gå i naturen sammen med familie og venner.

Hans Kristian huskes som en fin og utadvendt mann, rolig og med godt humør.

Han kunne si ting på en morsom måte, slik at man ikke glemte det så fort. Han var en god ektemann, far og venn, som holdt kontakten og gjorde ting sammen med familie og venner.

De siste årene minket kreftene til å gjøre det samme som før. Siden i høst har Hans Kristian bodd på sykehjem. Han døde onsdag 3. februar på Udland omsorgssenter, 85 år gammel. Han etterlater seg kona Ruth og datteren Inger Lise.

Det var bisettelse 11. februar fra Skåre kirke i Haugesund. Undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Hans Kristian Nielsens minne.

Harald Wollan

Lidvar Andvik

Grethe Synnøve Bratvold, Strøm-

Jan Rognlie, Sandnes menighet, sovnet stille inn den 15. mars, 84 år gammel. En åndelig kjempe har lagt ned vandringsstaven. Jan ruvet ikke fordi han på noen måte dominerte. Men han var et menneske som etterlater et stort tomrom, fordi hans visdom, og hans nære forhold til Jesus kom så klart til uttrykk hver gang han delte sine tanker. Han var en mann man lyttet til.

Det siste halvåret ble preget av sykdommen som bredte seg. Men Jans fokus var ikke på sykdommen. Han var takknemlig over å ha en frelser med seg også i de vanskelige tidene.

Artikkelen «Livet på oppløpssiden» i Adventnytt nr 4, 2016, beskriver den freden Jan hadde, på en vakker måte.

Jan vokste opp i Våler i Solør. Militærkarrieren hans brakte ham til Vestlandet, der han traff sin Bjørg, og de to giftet seg i 1956. Den 1. mai 1965 ble de to også døpt sammen av pastor T. S. Valen, etter at kolportøren Hilding Cederstrøm hadde vakt deres åndelige interesse gjennom Lohnes lysbildeserie.

Flere ganger i livet sto Jan og Bjørg overfor viktige veivalg. De kjente et kall til å flytte på landet og arbeide med naturen. Og i 1970 sluttet Jan i fabrikkjobben, og familien kjøpte et småbruk på Rabben i Nord-Rogaland. De ti årene de hadde der, lærte dem viktige lekser i å arbeide sammen med Gud, og det ga en god oppvekst for de fem barna.

I 1980 fikk Jan kall om å arbeide som predikant, og igjen så de en Guds ledelse. Han begynte sitt arbeid i Haugesund, menigheten familien hadde tilhørt mens de bodde på Rabben. Senere var han predikant i Førde, Tønsberg, Sandefjord, Finnsnes, Lillehammer, Molde og Flekkefjord.

Pensjonisttiden har blitt tilbrakt i Bjerkreim i Rogaland. Bygden tok godt imot dem, og det har vanket gjensidige godord mellom Jan og naboer og kjente i bygden. Jan var en varm og raus person. Han viste godhet mot andre, og fikk varme og omsorg tilbake.

Tirsdag 22. mars tok familie, venner og bekjente avskjed med Jan fra en fullsatt Bjerkreim kirke, der undertegnede forrettet. Vi vil alle savne Jan. Savnet er naturlig nok størst hos hans kjære Bjørg og de fem barna Irene, John Arne, Marianne, Anne Mette og Hege. Men også utover dem er det en stor familie med svigerbarn, barnebarn og oldebarn som har mistet en kjær venn. Jan var en helt for dem. Han hadde humor, han var trygg, omsorgsfull og kunnskapsrik.

Få mennesker er så godt forberedt på å møte sin siste dag som Jan var. Han hadde fred med sin Gud og fred med sin neste. Han hadde en trygg forankring i troen på Jesus, og i troen på at han vil få møte sin frelser og oss andre i oppstandelsen. En god mann er lagt til hvile. Vi lyser fred over Jan Rognlies gode minne.

Bjørn Eivind Holm

Vi gratulerer!

90 år Kåre Løver

Kongsberg menighet, 4. juni

85 år Marit Othilie Neppelberg

Oslo, Betel menighet, 21. mai

Elisabeth Tjeransen

Tyrifjord menighet, 1. juni

Knut Asmund Johnsen

Fredrikstad menighet, 11. juni

Elsa Pauline Eide Furnes

Mysen menighet, 13. juni

80 år Tor Einar Myrebøe

Larvik menighet, 20. mai

Else Reime

Stavanger menighet, 20. mai

Svanur Birgir Gudsteinsson

Lillehammer menighet, 9. juni

Arne Aalmo

Tyrifjord menighet, 22. mai

75 år Ari Aarno Onjukka

Gudbrandsdalen menighet, 26. mai

Anne-Lise Dunseth

Fredrikstad menighet, 26. mai

Svanhildur Sigtryggsdottir

Fredrikstad menighet, 5. juni

Else Mari Berglund

Strømmen menighet, 6. juni

Astrid Hedvig Thorstad

Lillehammer menighet, 10. juni

Hella Olsen

Fredrikstad menighet, 14. juni

Ranveig Beate Aabel

Kristiansand menighet, 15. juni

Greta Dahl

Ålesund menighet, 19. juni

Marjatta Forsstrøm

Gudbrandsdalen menighet, 20. mai

70 år Turid Hansen

Tyrifjord menighet, 25. mai

Eva Torkelsen

Tyrifjord menighet, 28. mai

Mellvin Roger Jakobsen

Trondheim menighet, 7. juni

Toralf Petter Kristoffersen

Tyrifjord menighet, 7. juni

Inger Hanne Pedersen

Haugesund menighet, 11. juni

Inge Marie K. Johannessen

Vadsø menighet, 18. juni

Michael John Bjaanes

Strømmen menighet, 19. juni

ANNONSE

Takk Tusen takk for omsorg, omtanke og godhet som dere har vist i forbindelse med Jans sykdom og bortgang.

Med vennlig hilsen Bjørg Rognlie m/familie

ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR Alle nåværende og tidligere medlemmer, samt andre sang- og musikkinteresserte, er velkommen til GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndag den 29.mai 2016 kl. 16.00 i Adventistkirken Betel (Akersgt. 74) i Oslo.

Kom og ta del!

Medlemmer har stemmerett!

For informasjon eller synspunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

Lynkurs i brobygging

Hybel i Kurbadet Adventistkirken har ca 40 hybler til leie i Akersgt. 74 i Oslo. En del av disse vil bli ledige for leie fra høstsemesteret 2016.

Kriterier for leie av hybler:

• Søker må være student med studieplass ved utdanningsinstitusjon i Oslo eller Akershus.

• Søker må ha minimum 50 % studieprogresjon.

• Aldersgrense for søkere er under 35 år.

Prioriteringsrekkefølge ved tildeling:

1. Medlemmer av/eller personer med tilknytning til Syvendedags Adventistkirken.

2. Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt.

3. 1. semesterstudenter prioriteres etter alder, med de yngste først.

Søknadsfrist for disse er 1. juni. Med 1. semesterstudent menes søker som ved søknadsperiodens start, er under 23 år og begynner sitt studium ved at av lærestedene.

4. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt.

Søknad med referanse, studieplaner og personalia sendes erik.steinsvag@ kurbadet.oslo.no.

Søknadsfrist 1. juni.

– Om bensinstasjoner, nybakte boller og andre muligheter av

Ruthie Jacobsen

I introduksjonen til boken står det følgende: «Denne boken er for oss andre, vi som ikke hører til i staben til de store evangelistene. Vi som svetter i håndflatene hver gang vitnesbyrd kommer på dagsordenen, av redsel for … ja, bare av redsel.»

Den lettleste boken består stort sett av små historier om hvordan noen har vist Guds kjærlighet i praksis.

De livsnære fortellingene viser oss at det å vitne, kan være helt uten stress og i tillegg morsomt. Du vil f. eks. kunne lese om bolle­baking, gratis bilvask og å invitere noen hjem. Det er forfriskende forslag til hvordan man kan dele troen med dem en treffer på i hverdagen.

Men boken inneholder ikke bare historier, den handler også om egne følelser som å overvinne frykt, gleden ved å gi og så videre.

Du vil bli inspirert til å finne dine egne vennlighetshandlinger som kan være med på å bygge Guds rike.

Forfatter: Ruthie Jacobsen Antall sider: 85 Varenr. 3424 Heftet Pris: kr 148 / Bokklubbpris: kr 120 Kjøpes i nettbutikken: www.norskbokforlag.no Kan også bestilles via e-post: ordre@norskbokforlag.no eller via telefon: 32 16 15 60 Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse 30

Seniorforeningens sommerstevne 12. – 17. juli 2016

Sommerstevnet i 2016 blir på Sundvolden Hotel, et stort, pent og kjent hotell, ca. 35 km nordvest for Oslo, og ca. 12 km fra Tyrifjord Videregående Skole. Deler av hotellet er i godt bevart eldre stil. Årets hovedtalere er Christine og Reimar Vetne, begge underviser ved Pacific Union College. Tema: Endetidsprofetier i Salmene, Daniel og Åpenbaringen.

Stevneavgift for hele stevnet er 3.950 kr pr. person, alt inklusive.

Påmelding snarest ved å sende et depositum på 500 kr pr. person til konto 3000.26.41867 snarest. De resterende 3.450 kr må være innbetalt innen 1. juni 2016. For flere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 924 93 322, R.V. Jensen.

Hjertelig velkommen! Husk å melde deg på i god tid!

Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time. Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

ANNONSE

e Dette er barnas egen sid rag bid i Adventnytt. Alle dine nd dikt, til siden får en premie! Se til . osv r tegninger, bilde eller til .no rge no gry.haugen@adra , rge No RA AD , Gry Haugen . yse Rø 29 35 4, 12 s Postbok av s ere lev en sid Barne ADRA Norge.

Idas katt

r?» spurte Ida. «Kan du passe katten min noen uke Det var greit. Det kunne jeg klare. må Pus få lov til Etter noen få dager tenkte jeg at nå gode været! det og lufta å komme ut i den friske fine Så jeg åpnet døren.

Og katten ble borte. e katten! Å nei!! Jeg hadde jo lovet Ida å pass te og kjør jeg , gikk jeg ket, hvis Jeg ropte, jeg ne. kun jeg oer nab ge man så snakket med Men katten var borte.

Og det gikk to timer og tre timer.

Det ble mørkt. Og det begynte å regne. Nå var jeg virkelig redd!

Stakkars katten!

Det verste var at jeg hadde lovet Ida å ta godt vare på katten hennes!

En nabo kom på besøk. Han sa: «Sett ut mat i en lang snor slik at den blir ledet inn i huset.»

Det var kaldt og mørkt.

Pus var borte. Det hadde gått 8 timer. n Til slutt måtte jeg sove! Verandadøre å for en peis i fyrte jeg s men fikk stå åpen jeg og lå stua i en sofa på der og en, holde varm ventet og slumret. i en av Plutselig hørte jeg en lyd! Det klirret me med frem stod de mange tallerkenene som kattemat.

Kom da Pus, kom da Pus! Og der kom den!

Dagen etter spurte Ida hvordan det gikk med katten.

«Bare fint,» sa jeg.

Men det gikk jo ikke så bra med meg. Jeg var trøtt!

Snart skal Pus tilbake til Ida. Den vil bli savnet.

17. mai I Norge feirer vi hvert år 17. mai fordi landet fikk en egen grunnlov i 1814.

17. mai kalles også grunn lovsdagen. Da var vi blitt et ordentlig land med ord entlige regler og system for hvordan man har det nå r man er et land.

Hvilket land bestemte ov er oss før Norge ble et eget land?

Kan du tegne et norsk fla gg?

Vet du om andre flagg som har de samme fagene?

• Ha r du e kanin? t kjæledyr?

Ka D hadde a vet du ka nskje en ka nskje li tt eller det inn tt e Vi like r best i meg da ka om hvor vo n tten til når m n rundt dt jeg enn Id oss, ha r det b esker og dy a ble borte. ra! r som • Ka vi har nskje d u lu rer på da kat om jeg te huske Og jeg n ble borte? t å be S huske til t å tak elvfølgelig ke ogs gjorde Jesus å! jeg de t.

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Når livet stanser opp Livet stanset opp tre ganger siste kvartal. Først under begravelsen til Jan Rognlie i Bjerkreim kirke. Så da jeg jeg fikk beskjed om at en klassekamerat av min sønn var død, bare 27 år gammel. Den tredje gangen var under arrangementet «Reddet».

Begravelser Dødsfall og begravelser gir alltid rom for ettertanke. Det er som om livet stanser opp.

Det er så hardt og brutalt å få meldingen om at en person er død. Menneskelig sett er det onde ordet ugjenkallelig beskrivende for den tomhet og det mørke en kan føle når døden inntreffer. Det er noe opprinnelig i oss mennesker som gjør at vi skriker ut vår protest mot dødens makt. Vi mennesker nekter å tro at døden har det siste ordet. «… og vårt håp kan komme til uttrykk på flere måter: som de egyptiske faraoene som hadde med seg sine juveler og vogner inn i pyramiden, eller som moderne amerikanere, som til en hver pris vil holde døende kropper i live så lenge som overhode mulig for så å balsamere dem med ulike konserveringsvæsker i kister med doble vegger. Vi kan simpelthen ikke tro at døden er endelig.»

(Philip Yancey, Den Jesus jeg ikke kjente, s.

203.)

For de første kristne var døden per definisjon ikke noe ugjenkallelig. De fikk oppleve den oppstandne Jesus Kristus. Derfor satset de alt på oppstandelsen, så mye at apostelen Paulus fortalte korinterne at «Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker» (1 Kor 15,14). Døden er ikke per definisjon ugjen-

kallelig. Jesu oppstandelse gir meg håp. Han har seiret over døden. «Deg være ære, Herre over dødens makt!»

Guds store redningsaksjon er inne i sin avsluttende fase.

«Reddet» Et annet rom i tid som fikk meg til å stoppe opp, var da 300 ungdommer kom sammen til arrangementet «Reddet» i Adventistkirken i Mjøndalen den 1.-3. april. De kom sammen for å inspirere til en levende og Kristus-sentrert adventisttro, og skape et fellesskap på tvers av menigheter og distrikter.

Konferansen er nå arrangert tre år på rad.

Jeg satt der i benkeraden på fredag kveld og ble fylt av dyp glede og takknemlighet. En drøm var gått i oppfyllelse – med så mange ungdommer på et sted som er begeistret for Jesus. Med en knallsterk bibelforkynnelse ved David Asscherick og fantastisk sang og musikk ledet av Vegar Guleng, ble helgen et høydepunkt av de sjeldne. Tusen takk til arrangementskomiteen, ledet av Anders Wiik.

Skal vi lykkes med vekkelse i Skandi-

navia, må menigheten både vokse seg større og mindre. Rick Warren skriver: «At menigheten alltid samtidig må vokse seg større og mindre, betyr at det må være en balanse mellom den store gruppesamlingen og de små gruppecellene. Begge er viktige for menighetens sunnhet. Store gruppe­ samlinger gir folk følelsen av at de er med på noe betydningsfullt… Smågrupper er perfekte når det gjelder å skape en intim atmosfære og et nært samfunn.» (Rick Warren, Målrettet Menighet, s. 250.) Ellen White skriver: «Dannelsen av smågrupper som en basis for kristne framstøt har blitt presentert for meg av en som ikke kan ta feil.» (Ellen White, Testimonies, vol 5, s. 21.)

Grunnleggeren av metodismen, Charles Wesley, sa: «Ingen kirkesogn hadde eller vil ha framgang med mindre det finnes smågrupper i menighetene».

Guds store redningsaksjon er inne i sin avsluttende fase. Jesus kommer snart igjen for å skape en ny himmel og en ny jord. La oss ta imot den vekkelse som finner sted under «senregnet», i de avsluttende scener av jordens historie.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars Radar» vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.