AdventNytt 06 2014

AdventNytt

6 • 2014

Hjelpeaksjon 2014:

Utdanning i Myanmar

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Frank Spangler

JUNI

JULI

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.

Distriktsstyremøte,VND 13.-14. Årsmøte, ØND 15.

Unionsstyremøte 20.

Siste skoledag, TVS 22.

Skoleavslutning 3. klasse, TVS 23.-30. IMPACT Bergen

1.-6. IMPACT Bergen 6.-22. Solidaritetstur 7.-12. Global Health Conference 7.-13. Sommerstevnet,Vik camping 12.

Frammøtetelling 13.

Matteson Misjonsskole avslutning 23.-27. Lærerstevne TED, Slovenia 29.-31. Camporee, Nederland

Menighetskalender 7.

Offer: Newbold College

(til 5. august)

30.-31. Levende Vann sommerleir

(til 3. august)

Hvordan brukes kollekten

Menighetskalender

7. juni: Newbold College

5. Offer:Verdensmisjonen

Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Hvordan brukes kollekten 5. juli:Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Hebr 7,24-25

ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Tro på hans ledelse 4 Leserbrev 5 Den norske trossjenansen blekner 6 Nyheter 8 ADRA 12 Den barmhjertige samaritan 14 Vi trenger konfekt 15 TVS-kontakten

19 Gud i evigheten, Gud i tiden, Gud i øyeblikket 24 Pastorsamling 26 Alternative tanker om tiende 27 Kursnyheter fra NBI 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Ingen bibelstudier – ingen dåp

Leder

Tro på hans ledelse Av Tor Tjeransen

H

ar du ønsket deg hjelp fra Gud, men følt at himmelen var stengt?

Bønner, faste eller gaver. Ingen ting resulterer i noe som helst. Løftene om Guds velsignelse virker helt tomme.

Håpet om hjelp fra det høye fordufter.

Du er ikke alene om å kjenne på den følelsen. Mange har kjent det slik før deg. Også folk vi ofte tenker på som lysende eksempler på sterk tro.

Gud lovet å gjøre Abraham til et stort folk. Men årene gikk, og Sara var like barnløs. De håpet, de bad, de fulgte alle gode råd. Til ingen nytte. Sara ble ikke gravid.

Etter 25 år med gjentatte skuffelser, var han blitt 99, hun 90. Håpet om et barn hadde sluknet.

Da kom Gud og gjentok løftet.

Men dette var det i overkant vanskelig å tro på. «Da kastet Abraham seg til jorden og lo. Han sa i sitt hjerte: «Kan en som er hundre år gammel, få barn?

Og kan Sara føde, hun som er nitti år gammel?»» (1 Mos 17,17).

Sara syntes også det var for vanskelig å tro på Guds løfte. Men Herren stod på sitt og stilte det retoriske spørsmålet: «Er det noe som er umulig for Herren?» (1 Mos 18,14).

Nei, ingen ting er umulig for Herren. Men ingen må regne med at det vi ønsker oss, kommer på timen. Ingen skal tro at Guds løfter blir oppfylt umiddelbart.

Noen ting tar det rett og slett tid å gjennomføre, selv for Gud. Andre ting må vente til den rette tid. Uansett hva som ligger bak, kan vi vært trygge på at han vil lede oss slik han ser er best.

Sand i maskineriet Israel vandret omkring i ørkenen i årevis. Herrens løfte om å føre dem inn i et land som fløt med melk og honning var langt borte. Det var ikke melk og honning som preget deres hverdag, men sand. De hadde sand i teltet, sand

www.adventnytt.no

i håret, sand i maten og sand i munnen. Det virket som om alt hadde gått i stå.

Har du også fått sand i maskineriet?

Jesus sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere» (Luk 11,9). Men du har bedt uten noe svar. Du har lett uten å finne, og den ene døren etter den andre smeller igjen foran deg. Hvordan skal du forstå det?

Vær trygg på at Gud vil lede oss slik han ser er best.

Herren er med, selv når tålmodigheten blir prøvd til det ytterste. Josva overtok ledertrøya etter Moses på vei gjennom ørkenen. Da han skulle dø, oppmuntret han Israel med disse ordene: «Se, jeg skal gå den veien som alt her på jorden må gå. Men dere skal erfare av hele deres hjerte og hele deres sjel at ingen av løftene som Herren ga dere, slo feil. Alt har gått i oppfyllelse.

Ikke ett ord slo feil» (Jos 23,14).

Hodet på et fat Det var fristende for døperen Johannes å tenke at hans liv var feilslått. Han hadde fått døpe Frelseren, men da han irettesatte Herodes for hans umoralske liv, ble han kastet i fengsel. Der satt han. Det kom ingen engler og åpnet fengselsportene, slik Peter opplevde senere. Tvert imot led han martyrdøden da datteren til Herodias, etter råd fra sin mor, ba om å få døperens hode på et fat.

Den skjebnen står som et mysterium for oss. Og det er som kommentar til døperens liv og død at Ellen G. White sier følgende: «Gud leder aldri sine

barn annerledes enn de selv ville velge å bli ledet hvis de kunne se enden fra begynnelsen, og oppdage den store hensikt de fullfører som hans medarbeidere.» Ellen G. White, Alfa og Omega, 4:189.

Kan vi våge å tro det? Ja, vi skal være trygge på at Jesus alltid vil lede oss slik han ser er best for oss i det store perspektivet – gitt de vanskelighetene og prøvelsene synden påfører oss.

Paulus Paulus strevde med «en torn i kroppen» som han ikke ble kvitt. Men etter å ha møtt mange vanskeligheter som Guds medarbeider, trakk Paulus følgende konklusjon: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje» (Rom 8,28). Å, så vanskelig det er å tro på den konklusjonen. Men vi må slå oss til ro med at Gud har en oversikt vi ikke kan ha, og at han leder oss gjennom alt vi møter av motgang på en måte vi selv ville valgt hvis vi hadde hans oversikt.

Vi må tro at han alltid leder slik det er best for oss.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 6 • 20 14

3

Leserbrev

I GUDS BILDE DET ER TYDELIG at menigheter av i dag settes på store utfordringer med tanke på å være politisk korrekt, men hvor langt kan en menighet strekke seg?

Homofilispørsmålet som ble omtalt i nr. 4 i Advent Nytt, er en skikkelig varm potet! Selv om det ble gitt uttrykk for at menigheten hadde klare holdepunkter om dette, så skinte det skikkelig igjennom at en var på vandring for å finne bedre forståelse for homofilien ved bl.a. å vise til hvor kompleks denne legningen egentlig er.

Wilson sier: «Vi er mer vant med andre synder, vi blåser i stolthet, ignorerer sladder, tolererer hykleri og noen ganger unngår vi å håndtere begjær, utroskap og den ofte skjulte synd av seksuelle overgrep.» Han la til at «den ubehagelige sannhet er at vi alle er syndere.»

Ja, og det er jo sant, det er ikke vanskelig å være enig i denne uttalelsen. Men hvor mange vil påta seg å lete rundt i Bibelen for å rettferdiggjøre disse syndene som her blir ramset opp? Ingen vil jeg tro, men når det gjelder homofili så er jo nettopp dette selve problemet, denne synden er blitt stueren og politisk korrekt! Hvordan skal en innordne seg den slags? Å tale nedsettende om homofil praksis slik Bibelen gjør, blir fremstilt som diskriminerende, respekten for Bibelen er ikke hva den var. For å tilfredsstille statens lover, går en stadig lenger

i å prøve å ri to hester, det vil skjære seg skikkelig, for Gud godtar ikke slike kompromisser.

Det blir hevdet at Jesus var helt taus angående homofili og alltid henviste til skapelsen når det gjaldt etiske emner. Det er dog en kjensgjerning at Jesus (Luk 17,26-32) nettopp sammenlignet våre dager med Lots dager angående Sodoma og Gomorra, som ble ødelagt kompromissløst, som det og skjedde i Noahs dager.

Advarslene lød, men som vi vet, var det bare henholdsvis tre og åtte som kom levende fra det. På samme måte vil det altså også gå i de siste dager med dem som ikke omvender seg, Herren inngår ikke kompromisser med synden! Problemstillingen gjenspeiler vel bare hvilken tid vi lever i.

Vi må ikke glemme våre troende medsøsken som mer og mindre sliter med seksuelle holdninger vi her omtaler og som har valgt å ta Guds ord på alvor! Til disse vil jeg si: Hold fast ved ditt gode valg og ikke la noen få friste deg ut på kompromissets vei, lønnen er utrolig stor for den som holder fast, og som der står i Matt 10,22: «.. men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» Og vi er alle i samme båt!

Terje Karlsen, Haugesund

Leserbrev til Advent Nytt

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk.

Red.

Verdensbildet Mange nye adventister ble døpt i Mexico City Arena sabbaten 12. april. Dette var avslutningsdagen for 6 400 evangeliserende kampanjer arrangert i Mexico. Hele 200 forskjellige serier ble holdt i Mexico City. Til sammen ble 28 300 nye personer døpt og opptatt i menigheten.

Møteseriene er en del av strategien for å gjøre et solid inntrykk i verdens storbyer. (Foto: Libna Stevens/IAD)

4

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Den norske trossjenansen blekner Av Kjell Aune

I

fjor gikk programserien «Reisen hjem» på TV2. Pastor Egil Svartdahl intervjuet kjente, norske mennesker om deres tro. Først ute var regissøren og livskunstneren Aune Sand. «Er jeg ærlig, så har jeg aldri tvilt», sa Sand om trosarven etter mormoren fra Jæren, som var så sterkt til stede i oppveksten hans og som daglig ba for alle i familien. Senere i serien fikk seerne møte Norges første glamourstjerne Helene Rask, Grand Prix-vinner Stella Mwangi, Gro-Helen Tørum fra «Åndenenes makt», bilentusiasten Jan Erik Larssen, kjent fra «Autofil» på NRK og «Broom» på TV 2, - og Frp-leder Siv Jensen. Svartdahl uttalte om åpenheten intervjuobjektene viste: «De deler så raust av noe som både er godt og vondt, og de gjør seg sårbare… Tro er noe av det mest intime og personlig du kan dele.» Allikevel er det altså flere og flere kjente mennesker som velger å gjøre det!

Popstjernen Christian Ingebrigtsen var i fjor med i TV Norges «71 grader nord», og kjempet seg over Okstindbreen i sprengkulda. «Jeg lå i teltet, stiv av kulde, og ba. Det var helt naturlig med tanke på den frykten jeg følte.

Jeg ba for meg selv og de andre om at dette skulle gå bra. Og etterpå takket jeg Gud for at vi kom helskinnet gjennom», uttalte Ingebrigtsen.

Da CC Cowboys-vokalist Magnus Grønneberg var hedersgjest i «Hver gang vi møtes» på TV 2, var det uttalelsene om at han «takker Gud for kona si» som endte som overskrift i VG. Han fortsatte: «Jeg tror absolutt på Gud. Barnetroen visnet en periode, men har blitt vekket igjen.»

Da Gabrielle Leithaug i fjor ble intervjuet av Dagbladet om det nye albumet «Mildt Sagt», var det en takk til Gud i tekstheftet som skapte overskriften. Hun uttalte til media: «Her i Norge har folk et veldig merkelig forhold til det å være kristen. At det nærmest er tabu å si til Gud at du er takknemlig for at du lever, men det er jeg virkelig.»

Våre norske toppidrettsutøvere kvier

www.adventnytt.no

seg heller ikke lenger for å si at de har en tro. Religion er blitt mer akseptert i idrettsmiljøene. Den suksessfulle skihopperen Johan Remen Evensen uttalte: «troen min hjelper meg til å være ydmyk.» Idrettsprest Kjell Markset har uttalt til media at «religion er blitt mer akseptert i idrettsmiljøene». 40 kjente idrettsutøvere har stilt opp på kort utgitt av KRIK (Kristen Idrettskontakt), og latt seg avbilde sammen med bibelord. Markset, som også er generalsekretær i KRIK, uttalte: «Vi ønsker å vise at de er mange som har en tro. Vi fokuserer på idrettsglede, trosglede og livsglede.» Markset kjenner til ekstreme miljøer der ungdom tidligere måtte velge mellom tro eller idrett. «Enten var det bedehuset eller idrettsbanen… i dag er det akseptert at idrett og tro lar seg kombinere», ifølge Markset.

«Jeg bruker troen for å få styrke og mot. Den gir en generell trygghet og jeg føler meg ikke annerledes», sier friidrettsutøveren Ezinne Okparaebo, Norges raskeste jente med pers på 11,29 på 100 meter. «Jeg ber alltid før en kamp. Jeg ble lært opp til å be fra jeg var liten», sier Røas fotballspiller Lene Mykjåland, som i fjor ble profesjonell i Washington Freedom. «Det å tørre å si hva du tror på, er flott», sier spissen.

Ja, det ser virkelig ut som at det er blitt mer akseptert å stå fram med en kristen tro, også i sekulære Norge.

Mens amerikanske artister og skuespillere i alle år har takket Gud i både CD-cover og på prisutdelinger, har det hørt til sjeldenhetene at det skjer i Norge. Nå kan det imidlertid se ut som om den norske trossjenansen er i ferd med å blekne. Og det er grunn til å tro at dette er tendensen også blant de yngre voksne. I slutten av april tvitret popartisten og tenåringsidolet Justin Bieber om sin kjærlighet til Jesus. Han delte også en kristen video på YouTube som gikk ut til 51 millioner følgere på Twitter.

Som adventister bør vi merke oss denne tendensen i samfunnet omkring oss. Det er ingen grunn til å være sjenert vedrørende vår tro, særlig ikke for oss adventister som har så mye å

fare med. Det er mer og mer akseptert at man står fram som troende, og mange mennesker er søkende. Det er «in» å være kristen. Folk tør innrømme at de lengter etter noe, og vi har det de trenger.

Ditt viktigste evangeliseringsredskap er din personlighet. På din måte skal du gi verden et bilde av hva det er å være et sant menneske. Isteden frykter mange av oss vår menneskelighet, kanskje mer enn ikke-kristne gjør.

Vi har så vanskelig for å tro at vi kan ære Gud ved å være ganske alminnelige mennesker. Vi tror vi må stille opp med en spesiell form for åndelighet. Vi er redde for å ikke holde mål. Vi dekker over våre spørsmål og vår tvil, av frykt for å ikke være åndelige nok. Og slik ødelegger vi vårt viktigste evangeliseringsredskap: personligheten vår. Vi mister vår ekthet og troverdighet. Ikke nøl med å stå fram i ditt dagligliv som en kristen og adventist, selv om ikke alt er på plass i ditt liv.

I Joh 17,18 leser vi at Jesus ber til Faderen: «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.»

Hvordan var det Faderen sendte ham?

Han kom, ble en av oss, levde iblant vanlige folk og stod fram med sitt budskap. Gud sendte ikke en melding på e-post eller Facebook. Han lot det ikke regne traktater. Han delte ikke ut klistremerker eller tekstede T-skjorter.

Han sendte et menneske, sin Sønn, for å formidle budskapet og gi sitt liv.

Fremdeles sender han først og fremst menn og kvinner, ikke teknikker eller materiell for å frelse verden. Det er kanskje risikabelt, men det er Guds problem, ikke ditt og mitt.

Kjell Aune er leder for menig­ hetsmisjonsavde­ lingen i DNU og rektor for Norsk Bibelinstitutt

ADVENT NY T T 6 • 20 14

5

Nyheter

Adventistdirigent med suksess i Norske talenter

Liv Hugstmyr Særheim fra Sandnes ledet koret VIVA til finaleplass i TV2s Norske talenter.

Finalen går 23. mai.

Av Tor Tjeransen

L

iv Hugstmyr Særheim fra Sandnes menighet ledet VIVA Sandnes kulturskolekor til finaleplass da koret opptrådte under semifinalen i TV2s Norske talenter i begynnelsen av april.

Fredag 23. mai er det finale.

Dommerne i programmet som er laget etter samme konsept som Britain’s Got Talent, var veldig begeistret for korets prestasjon.

– Jeg synes dette var helt vidunderlig, sa Lisa Tønne og fortsatte: – Fantastisk å se hvor samkjørte dere er. Det

var samstemt fra start til slutt. Veldig, veldig fint.

Omer Bhatti mente kormedlemmene så praktfulle ut, men sang enda bedre. Det har gitt kordraktene en skikkelig boost blant kormedlemmene.

Kordirigent Liv Hugstmyr Særheim er blitt Bjarte Hjelmelands nye helt.

Han mener korsangen i Norge bør få et skikkelig oppsving etter VIVAs sang i Norske talenter.

Dommerne ga koret like mange stemmer som Michael Thomas Haug, en annen semifinalist, men seerstemmene løftet koret fram til finalen 23. mai.

Dette er første gang et kor går til finalen i Norske talenter. Liv Hugstmyr Særheim har ønsket å vise det norske folk hva et ungdomskor kan få til, og at kor ikke er kjedelig, men underholdende. Hun vil gi publikum underholdning som ikke bare varer i de to minuttene koret synger, men som griper dypere og gir seerne en musikalsk og åndelig opplevelse.

Liv Hugstmyr Særheim har vært dirigent for VIVA Sandnes kulturskolekor i 40 år. Vanligvis skiftes kormedlemmene ut hvert år, men i år ville ingen slutte.

Det er ikke så merkelig, for koret skal synge i Carnegie Hall i juni.

I finalen på Norske talenter skal VIVA synge en hyllest til Sør-Afrika.

Det er en sang som handler om lengselen etter frihet, om lidelsen mange har måttet tåle, men likevel har bevart gleden og håpet. Stammene blir oppfordret til å stå sammen. Sangen avsluttes med den Sør-Afrikanske nasjonalsangen: Gud velsigne Afrika.

Liv Hugstmyr Særheim er aktiv i Sandnes SDA-menighet på Vatneli.

Søndag 17. april hadde koret en av sine beste konserter da Vatneli skole hadde «Åpen dag». Det var stor stemming, og koret fikk stående applaus fra en begeistret forsamling.

NBF utgir praktbok fra prisbelønt fotograf

T

jue år gamle Aleksander Myklebust har nettopp utgitt en nydelig billedbok på Norsk Bokforlag. Det er ikke mange som kan sette sin første bokutgivelse på CVen som tjueåring, men Myklebust er alt en anerkjent naturfotograf.

Han var veldig ung da han ble interessert i fugleliv. Han leste alt han kom over av bøker om dyre- og fugleliv og fikk på den måten med seg helt nødvendige kunnskaper om dyr og fuglers adferd. Etter hvert begynte han å dokumentere det han opplevde ved hjelp av foto. Unge Myklebust har tilbrakt mye tid i fotoskjul for å forevige både fugler og dyr.

– Det er mange ting i livet som kan

6

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

gjøre deg rik. Jeg opplever frihet og rikdom hver gang jeg opplever magiske øyeblikk i naturen, forteller Aleksander. Kameraet og pennen er redskaper jeg bruker for å dele øyeblikkene

med andre. Dessuten har jeg et sterkt engasjement for naturvern, og ønsker derfor å la mine bilder og reportasjer være innspill i debatten for å bevare det vi har igjen av urørt natur.

Gjennom boken Glimt av Norge har Myklebust gitt et svært vakkert bidrag til å bli glad i norsk natur. Han ønsker at boken skal være en inspirasjon for dem som ønsker idéer til egne eventyr. – Dessuten håper jeg selvfølgelig at bildene og tekstene skal kunne underholde mens du sitter hjemme i stua og lener deg tilbake i godstolen, forteller fotografen og forfatteren.

Norsk Bokforlag har utgitt praktboken, som nettopp er kommet i salg. Se annonse annet sted i bladet.

www.adventnytt.no

Nyheter

Nytt land – nytt språk – nye venner ( = gratis norskkurs for voksne utlendinger)

I Bergen har Møllebakken skole og menigheten tilbudt norskkurs til innvandrere. Her er gruppen som tok kurset i vinter.

Foto: Christian Antonsen.

Av Tone Kverndalen, rektor ved Møllebakken skole i Bergen

M

enighetsarbeid (drift og utadrettet virksomhet) er avhengig av frivillige, og her i Bergen er vi en liten gruppe lærere som har funnet vår lille «nisje» og har startet et morsomt, meningsfullt arbeid.

Norskkurs for utlendinger er et samarbeidsprosjekt mellom Adventkirken i Bergen og Møllebakken skole. Målgruppen for kurset er foreldre, besøkende i Adventkirken og deres venner.

Når vi nå har holdt på i tre semestre, ser vi at tilbudet vårt om gratis norskkurs har spredd seg selv på «ryktebørsen», mange har verken tilknytning til kirke eller skole, og det er også moro.

De siste årene har det vært en hyggelig økning i tallet på mennesker som kommer til gudstjeneste i Bergen. (I gjennomsnitt er det ca. 170 som kommer, med en foreløpig rekord på 225.)

Utlendinger utgjør en ikke liten andel av alle de nye. Felles med Adventkirken har også Møllebakken skole en ganske stor andel elever som ikke har norsk som morsmål. Elevene våre får forsterket norskundervisning, og vi som er

www.adventnytt.no

lærere, ser at noen ganger er det barna som først lærer norsk.

Behovet for norskopplæring blant voksne har vist seg å være udiskutabelt. Vi startet opp første kursrekke vinteren 2013, og tallet på fremmøtte har økt: Første kursrekke hadde ca. 30 deltagere, denne vinteren har det vært registrert over 50.

Det er heller ikke noe å utsette på den geografiske spredningen: Med unntak av Australia, har det denne vinteren vært kursdeltagere fra alle verdensdeler, og over 20 land har vært representert Flere kursdeltagere har også resultert i en endring fra to til tre nivåinndelinger (nybegynner, de som kan litt norsk, og gruppen med dem som har vært en stund i Norge). Christian Antonsen, Tone Kverndalen og Antra Sunde har hatt det pedagogiske ansvaret for gjennomføringen. Heldigvis har vi også fått god støtte fra flere hjelpere fra menigheten. Det er likevel ingen overdrivelse å si at kapasiteten vår er nokså sprengt.

Vinterens 10 kurskvelder er over.

Det frivillige arbeidet har gitt noen faglige utfordringer, men har først og

fremst vært både morsomt og spennende. Etter en lang arbeidsdag etterfulgt av norskkurs, er en litt trøtt, men alltid i godt humør. Det er kjempekjekt å være sammen med topp motiverte elever. Vinterens lengste kurskveld startet for øvrig i Adventkirken: Alle på norskkurset ble invitert til skolens kulturkveld, og etter program i kirken, sosialt samvær og mat i kirkens underetasje, var vi klar for en siste kveldsøkt med norskkurs.

Men 1. april var det slutt for denne gang: Siste kveld var først og fremst en sosial sammenkomst hjemme hos en av lærerne. Kvelden hadde mange ingredienser: språkøvinger (spill), mat, og sist men ikke minst, utdeling av diplom til alle som hadde vært til stede på 70 prosent av kurskveldene. Vi har ingen eksamensrett, men et deltagerdiplom kan være nyttig når en er på jobbjakt.

Kurstilbudet vårt er også ment for dem som er interessert, å være det første trinnet på vei til «Bergenstesten».

I september er det planlagt nytt norskkurs både for nye og gamle deltakere. Ved interesse for å delta, er det bare å ta kontakt med Møllebakken skole.

ADVENT NY T T 6 • 20 14

7

Hjelpeaksjon 2014:

SKOLE FOR ALLE

Barna er framtiden og nåtiden i alle land.

Det barna lærer, vil for alltid prege og være en del av deres liv. Utdanning er nøkkelen som åpner dørene til fred, stabi­ litet og vekst i et samfunn. Akkurat nå er tiden for nytt håp for barna i Myanmar.

Døra er åpen – og DU kan være med og bidra!

Utdanning gir håp i Myanmar (Burma) Utdanning og skolegang er grunnleggende for barns utvikling. Aldri har så mange barn gått på skolen som i dag. Likevel er det mange steder i verden der det ikke finnes nok skoler eller lærere med tilstrekkelig kompetanse for undervisning. I mange land forstyrrer naturkatastrofer, konflikter og krig barnas muligheter til skolegang.

Det er mange slike elver som må krysses for å komme ut til prosjektområdene. Logistikk kan være en real utfordring, særlig i regntiden!

8

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

ADRA Norge arbeider med utdanning i sårbare stater og konflikt­ rammede områder. ADRA støtter lokalsamfunn med å bygge skoler, utdanne lærere, bidra med læremidler og sørge for muligheter til videregående utdanning og yrkesopplæring.

Hjelpeaksjon 2014 fokuserer spesielt på ADRAs arbeid for utdanning i Myanmar (Burma). De siste to-tre årene har politiske reformer beveget landet i en mer demokratisk retning, og nye muligheter har åpnet seg.

ADRA Norge vil samarbeide videre med ADRA Myanmar for å styrke og utvikle skolesystemet i avsidesliggende områder. Midler fra Hjelpeaksjonen gir barn fra Karenstaten i Myanmar utdanning. Dine investeringer gjør

www.adventnytt.no

det mulig for ADRA å bygge skoler, utdanne lærere og gi barn og unge en åpen dør og muligheter som de ellers ikke ville hatt.

ADRAs historie i Myanmar (Burma) ADRA Myanmar ble etablert i 1986.

ADRA Norge bidro med nødhjelp til ofrene etter tsunamien i 2004. Da syklonen Nargis rammet i 2008, og tok livet av mer enn 138 000 mennesker, var ADRA Myanmar blant de første hjelpeorganisasjonene på bakken, og overlevende fikk nødhjelp i form av mat, rent vann og livsnødvendig utstyr. I samarbeid med det globale ADRA-nettverket bidro ADRA Norge til infrastruktur og nye vannsystemer i deltaområdet. I disse årene bidro ADRA Norge med «match funds» til et WFP matsikkerhetsprogram i Myanmars tørre område i nord, Dry Zone (Pakokku-området), et arbeid som

www.adventnytt.no

Etter mange tiår med uro og konflikt er det behov for mange nye skolebygg som kan vare en stund i Karenstaten, Myanmar (Burma).

også inkluderte skolebygg og skoleutstyr. ADRA Norge har også støttet utdanningsprogrammer i burmesiske flyktningleirer i Thailand og i Karenstaten i Myanmar.

ADVENT NY T T 6 • 20 14

9

Læreglede Htay Htay San er 28 år og har jobbet som lærer i seks år. Hun fullførte skolen med en grad i regnskap, men da hun var ferdig med utdannelsen, var hun i veldig tvil om det var dette hun skulle bruke livet til. Hun hadde så lyst til å bli lærer, og heldigvis fikk hun en lærerstilling.

Da ADRA tilbød mer utdanning til lærerne ved skolen, ble Htay Htay San glad. Nå har hun lært å lage undervisningsplaner, og hun har lært mer om barn og hvordan barn utvikler seg mentalt og sosialt. “Nå underviser jeg på en annen måte. Det er lettere å motivere elevene etter deres eget nivå, og jeg ser at de har større glede av å lære!”

En av skolene som ADRA har vært i stand til å støtte i Karenstaten det siste året, er Yebuh grunnskole, den lille

Htay Htay San opplever at elevene viser økt lærelyst etter at hun fikk mer utdanning fra ADRA.

Adventist-menighetsskolen med om lag 65 elever som ligger side om side med South East Adventist Seminary noen mil utenfor regionshovedstaden

Gry Haugen fra ADRA Norge følger lærerne fra Adventistskolen Yebuh (Hpa-an) hjem.

Hpa-an. Barna har fått skoleutstyr, og lærerne, slik som Htay Htay San, har fått litt mer utdanning.

ADRA har to hovedsamarbeidspartnere i Karenstaten. ACS, Adventist Community Services, som driver flere skoler, og en arbeidsgruppe med karenske lærere, KTWG. Denne organisasjonen når ut til områder hvor andre ikke kan nå. I Myanmar er det et stort gap mellom mennesker som har utdanning og de som ikke har. Mange foreldre sender ikke barna til skolen etter 8. klasse. Store deler av Karenstaten er omtrent “tømt” for mennesker med utdanning, men optimismen er større enn på lenge. ADRA har tilgang til å arbeide i Karenstaten fordi mange er kjent med ADRAs arbeid fra flyktning­ leirene på Thailand-siden.

donasjoner.no/adra Bruk muligheten til å informere om muligheten for å gi direkte på nett: www.donasjoner.no/adra Gi også giro til alle som ønsker. Giroen fungerer som en fin påminnelse!

ADRA Norge Aksjonskonto: 3000.30.31000 (Konto for Hjelpeaksjonen, eller spesielle annonserte katastrofeinnsamlinger) ADRA Norge Gavekonto: 3000.30.31035 (Konto for alle gaver utenom Hjelpeaksjonen, inkludert «Venn for livet») Benytt SMS! Send ADRA til 2468.

10

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Kort og godt Her er en liten idèbank hvis du mangler gode ideer til hva dere kan finne på av alternative pengeinnsamlingsaktiviteter som også gir oppmerksomhet om saken:

Er Hjelpeaksjonen viktig?

Midler fra Hjelpeaksjonen, sammen med midler fra faste givere (Venn for livet), er selve grunnfjellet i ADRAs arbeid! Vi får ikke offentlig støtte dersom vi ikke bidrar selv, og da handler det både om innsamlede penger og antall mennesker som er involvert. Midler fra Hjelpeaksjonen skaper også en forutsigbarhet som gjør at vi, sammen med det globale ADRA-nettverket, kan være raskt på bakken med nødhjelp når katastrofer rammer.

Når er Hjelpeaksjonen?

Kjerneperioden for Hjelpeaksjon 2014 er mellom 23. august til 27. september.

En forholdsvis lang kjerneperiode legger til rette for at de enkelte menigheter og skoler kan være fleksible og velge sine innsamlingsdager innenfor denne tidsperioden.

Innsamlere som ønsker, kan fortsette aksjonen ut året. Det er også mulig å gjennomføre bøsseaksjoner (for eksempel i forbindelse med katastrofer som flom og jordskjelv) på andre tider av året eller i tillegg til Hjelpeaksjonen.

Men da må du henvende deg til ADRA og be om nøytralt bøssemateriell.

Hvem får pengene som vi samler inn?

Hvert år velger ADRA et fokusland, prosjekt og tema for Hjelpeaksjonen.

Fokusprosjektet er alltid ett av ADRA Norges prosjekter i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Arbeidet i de ulike landene er basert på langsiktighet og forutsigbarhet, og pengene fra Hjelpe-

aksjonen fordeles i henhold til budsjettene. Etter aksjonen i 2014 vil ADRAs arbeid i Myanmar støttes i løpet av de påfølgende årene. Dette er omtrent som andre tilsvarende aksjoner fungerer (for eksempel TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelps fasteaksjon).

Kan vi finne på noe annet enn å gå med bøsse fra dør til dør?

Ja, absolutt! Men bøsseinnsamling fra dør til dør er fremdeles en svært effektiv innsamlingsmetode i Norge, til tross for utstrakt bruk av kort og lite med kontanter i hjemmene.

Nå kan vi dessuten minne folk om muligheten til å gi ved hjelp av SMS når de ikke har penger ved dørene!

Hver SMS (ADRA til 2468) koster 100 kroner. Det opplyses om denne muligheten på Hjelpeaksjonsfolderen.

– Lag en konsert mot fattigdom og for rettferdighet.

– Arranger messe, markedsdag, loppemarked eller garasjesalg med miljøog ADRA-profil.

– Spillekveld (en kveld med ulike brettspill hvor en tar entré).

– Sponsorløp, fun-run (eller ADRAwalk) hvor deltagerne blir sponset.

– Selge saft, vafler eller sveler der folk befinner seg.

– Sponset hårfrisyredag eller hattedag på jobb eller skolen.

– Talentkonkurranse eller forestilling.

– Filmaften, skattejakt, egg-jakt eller lignende (med entré) – Andeløp!

– Kulturell aften med innslag fra flere land, og helst fokuslandet for Hjelpeaksjonen!

– Bilvask, dekkskift, og andre tjenester.

– Aktivitetsdag og bursdagsselskaper.

– Maleriauksjon eller kakeauksjon.

– Vannkonkurranse: Bær bøtter eller flasker med vann på hodet – slik som voksne og barn gjør i Sør-Sudan.

Det går fint an å kombinere ideer – etter modell fra sommerstevnet eller speiderleiren.

Alle som ønsker er velkommen til å delta som bøssebærere for Hjelpeaksjonen!

ADRA Norge (Adventist Development and Relief Agency) er Adventistsamfunnets utviklings- og nødhjelpsorganisasjon som er en del av det globale ADRA-nettverket som arbeider i ca. 120 land. ADRA gir hjelp uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk eller religiøs tilhørighet.

ADRA Norge arbeider for likeverd, fred og forsoning gjennom bærekraftige utviklingsprosjekter innen utdanning, helse og matsikkerhet. ADRA Norges programmer fokuserer på hjelp til selvhjelp i aktive partnerskap som bygger lokal kapasitet. Programmene legger særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon med fokus på menneskerettigheter, demokratisk deltagelse og miljø.

ADRA Norge arbeider for en effektiv utnyttelse av midler og ressurser. Takket være innsatsen fra mange frivillige, brukes maksimalt 10 % av Hjelpeaksjonsgavene til å dekke kostnadene til innsamlingen. I tillegg til faste givere og bidragsytere i Hjelpeaksjonen, er våre viktigste støttespillere Utenriksdepartementet og Norad (direktoratet for utviklingsarbeid i Norge). ADRA Norge er medlem av Innsamlingskontrollen i Norge og registrert i Innsamlingsregisteret.

Hjelpeaksjonen er registrert på nettsidene til Norges Innsamlingsråd og gjennomføres i forståelse med Innsamlingskontrollen i Norge

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 6 • 20 14

11

Undervisning

Den barmhjertige samaritan, del 2 Av Marie Melamed*

Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?»

«Hva står skrevet i loven?» sa Jesus.

«Hva leser du der?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: «Hvem er så min neste?» Jesus tok spørsmålet opp og sa: «En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere.

De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.»

Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»

(Luk 10,25-37)

Jeg har tenkt å spinne litt videre på hva denne fortellingen sier. Vi må også våge å tenke tanken: hva hadde

12

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

skjedd om den barmhjertige samaritan ikke kom denne veien denne dagen?

Hvorfor kom det både en prest og en levitt inn i historien som kontrast til den barmhjertige samaritan? Kan det handle om deres stillinger i det jødiske samfunnet?

Historien forteller at mannen falt i hendene på røvere. Røverne skamslo mannen til han lå igjen halvdød. Dette gjorde røverne for å få tak i hans klær.

Verdien lå i klærne mer enn i mannen.

For en grusom hendelse. Urettferdig, lite verdig, full av vold. Mannen hadde synlige skader, han var fratatt klær og forlatt for å dø.

Som oftest når vi leser denne historien, fokuserer vi på den barmhjertige samaritanen som kommer.

Det gleder oss stort å lese at han er barmhjertig. Han gir av sin olje og vin, lar eselet bære mannen, følger ham til et herberge og blir sammen med ham den natten. Han betaler for den syke og lover å følge ham opp når han kommer tilbake. Det er så kjærlig og omsorgsfullt sammenlignet med presten og levitten, som går forbi. Når vi leser historien, hopper vi kanskje litt raskt forbi dem som ikke hjelper. Det er faktisk litt ubehagelig å lese om dem. Jesus valgte å ta med presten og levitten i historien.

Den hadde kanskje vært virkningsfull nok og gitt svar på hvem som var «din neste» uten presten og levitten? Da hadde historien handlet om den som ble ranet og forlatt for å dø, og den barmhjertige samaritanen som kom og hjalp og viste nestekjærlighet. Hvorfor tok Jesus med de to andre eksemplene?

Hvorfor holdt det ikke med et av dem?

En prest er også en levitt fra Jakobs sønn Levi, altså fra Levis stamme.

Prestene stammer fra Aron, som igjen stammer fra Kehat, Levis sønn. De

øvrige levitter er tempeltjenere og stammer fra Levis to andre sønner; Gersjon og Merari. Levittene mottok tiende fra folket til sitt livsopphold. De gav igjen tiende til prestene. Levittene ble ikke regnet som en av Israels tolv stammer. Ifølge Josvas bok fikk de ikke tildelt noe stammeområde. De hadde derimot 48 egne levittbyer rundt om.

Av disse var 13 prestebyer. Øverstepresten bodde i en av dem.

I Jesu historie kom altså presten, som var nest høyeste person i Israel, bare under øverstepresten. En betrodd mann i tjenesten for Herren. Presten kunne skriftene og mottok penger av folket via de øvrige levittene. I historien kommer presten dit den nakne og skamslåtte mannen lå, og han gikk sin vei. Jesus må ha ertet på seg jøder, skriftlærde, levitter og prester ved å fortelle dette. Han kunne ha valgt en vanlig jøde i sin historie, men valgte altså en med høy religiøs kunnskap, en betrodd utøver av loven. Presten lot mannen ligge og dø, eller visste han at en annen ville hjelpe? Neppe.

Så tar Jesus med levitten i sin historie. Han gjør også tjeneste i tempelet.

Det er også en høy stilling, han mottar tiende av folket og skal holde loven.

Også levitten så den nakne og forslåtte mannen og valgte å gå forbi. Det er vondt å lese, og vi tenker at dette hendte i det gamle Israel. Det kan vel ikke skje i dag? Hadde virkelig Jesus fortalt noe slikt i dag og brukt våre pastorer, forstandere og tjenere som dårlige eksempler i forhold til en barmhjertig sjel fra et annet kirkesamfunn, som ikke engang trodde helt rett? Jeg tror faktisk at Jesus ville fortalt oss historien slik i dag. Jeg tror budskapet kan endres til dagens situasjon og til å gjelde både pastorer, forstandere og ledere. Jeg

www.adventnytt.no

Undervisning tror budskapet er at ikke alle er gode tjenere og god mot sin neste, selv om de har betrodde stillinger. Jeg tror også at presten og levitten representerer alle mennesker som velger å gå forbi, og at det kan alle i samfunnet gjøre, til og med en prest og levitt.

Både presten og levitten var bortom den ranede, men valgte å gå forbi. Det var ikke viktig for dem om han døde.

Begge hadde lest skriftene nøye og levde av å følge dem uten å forstå med hjertet hva budene sier. De er tjenere i sine yrker, men Jesus viser hva en sann tjener er.

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Skrekkeksemplene har nå gått forbi, og en samaritan forbarmer seg over den skadede. Samaritanen redder hans liv. Det er svaret på hvem som er «din neste», og som vi skal elske helt og fullt for å få evig liv.

Det kommer ikke fram at presten eller levitten i historien angrer i ettertid.

Når de ikke forstod å hjelpe da de så den skadede, så forstod de det neppe i ettertid.

Noen spør om alle som har et slikt hjerte, får evig liv? Hva sier verset? Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte. Det er den første forutsetning for å få evig liv. Å elske din neste og å elske deg selv er to andre forutsetninger av i alt tre, for å få evig liv.

Jesus spør: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Om vi stiller oss i den ranedes situasjon, så ville vi elsket samaritanen for hans gode gjerning og vært takknemlig for å få leve.

Om vi stiller spørsmålet motsatt: Hvem så på den ranede som sin neste?

For det er i sannhet det Jesus vil vise oss, og han forteller om tre som ser forskjellig på sine medmennesker. Så er svaret klart igjen: Samaritanen så på den ranede som sin neste. Det går an å leve og tjene i ordet, og å motta tiende for det, og likevel bomme på hvem en ser på som sin neste. Faktisk er denne historien så ille at uten samaritanen som kom til slutt, hadde mannen dødd.

I dag ville presten og levitten vært ansvarliggjort ifølge norsk straffelov.

Vi må alle gå i oss selv og se om vi er så inne i Ordet og skriftene at hjertet

www.adventnytt.no

er mer fylt av kunnskap enn kjærlighet. Bibelen taler helt klart til alle om å være ydmyke og tjene hverandre.

Paulus skriver i Fil 2: 1-5 Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.

Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

Vi bør alle se opp for de som er skadet rundt oss. Det er ifølge Guds ord ikke kjærlig eller barmhjertig å gå forbi. Kanskje finner vi ikke noen nakne og halvdøde langs veien. Den ranede representerer et større utvalg av sårede og skadede enn kun ranede.

De sitter kanskje på benken ved siden av oss i kirken med sår inni seg, eller har forlatt menighetene. Kanskje ligger de syke på sykehus eller hjemme. Det er ikke akseptabelt, ifølge Bibelen, å gå forbi. De kan være halvdøde i sitt indre

uten av det synes godt utenpå. Be om å få se og forstå, så du ikke går forbi.

Historien sier ingen ting om den ranedes tro, kun at han var ranet. Hvem er våre medmennesker som vi skal elske?

Hvem er vår neste?

Samaritanens hjerte klarer bare ikke å gå forbi. Han gir av det han har med seg: Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.

Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

Samaritanen gikk ikke bort til mannen og ba en bønn til Gud for ham, for så å gå videre. Den barmhjertige handlet ut fra sitt hjerte. Kjærlighet er «å gi». For så høyt har Gud elsket verden, at han ga.... Han ga det flotteste han kunne gi, sin Sønn. Tro er handling. Kjærlighet er handling.

Vi bør merke oss Jesu ord til alle tilhørerne: «Gå du bort og gjør likeså.» * Marie Melamed er et pseudonym.

Mirakler i hverdagen

ANNONSE

Bibelens Gud er fortsatt i mirakelbransjen.

Nervepirrende vitnesbyrd fra hele verden viser at han fortsatt åpenbarer sin makt og omsorg gjennom mirakler.

Hvis du lurer på om Gud fortsatt bryr seg, eller hvis troen din trenger en vitamininnsprøyting, kommer du til å verdsette disse utrolige, men likevel sanne historiene fra Borneo, India, Sør-Afrika, Venezuela, Nederland, USA og mange flere land, som viser at Gud er der når vi trenger ham aller mest.

Varenr: 3435 Antall sider: 112, heftet utgave Pris: kr 178. Pris til bokkubbmedlemmer: kr 148.

Ny bok i bokklubben

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

ADVENT NY T T 6 • 20 14

13

Prosess

Vi trenger Konfekt 10.-12. oktober er det klart for en ny interessant Prosess-konferanse.

Meld deg på nå og sikre deg plass til Prosess Konfekt.

Av Håvard Kalvåg

Hverdager. Rutinepreget. Traust. Forutsigbart. Dagliglivet omtales ofte som litt grått. Kjedelig. Det er behov for noe mer. Litt mer farge og ekstra opplevelser.

Ukene trenger helg. Månedene trenger helligdager. Årstidene trenger ferie.

Singellivet trenger selskap.

Samlivet trenger påfyll.

Arbeidslivet trenger forandring og utfordring.

Kristentroen trenger...?

Konfekt – små biter. Ikke mengder.

Bare smak av noe annerledes – noe godt. Forventning om akkurat din yndling. Noe som kan gis, og som

kan fås. Som kan deles.

For årets Prosess er konfekt et lite ord – valgt for å symbolisere noe mer. Symbolisere dette som trengs.

Men som også allerede er tilgjengelig. Prosess Konfekt vil inspirere, løfte, fargelegge, glede...

Glede er konferansens fokus. Glede er nødvendig. Ikke bare noe ønsket eller foretrukket. Nødvendig. Et liv uten glede er destruktivt. Ødeleggende. En kristentro uten glede er også destruktiv. Ødeleggende. En menighet uten glede er...

Sunn tro er i stand til å romme sorg og fravær av glede. Men sunn tro er ikke årsaken til gledesløshet. Gud har

skapt gleden. Han er glede og han vil glede. Jesus – Gud selv – er et strålende forbilde.

Prosess Konfekt hviler på dette grunnlaget. Prosess Konfekt slår et slag for sunn tro, sunne menigheter, sunne hverdager, der gleden er naturlig og velkommen, og som rommer sorg og fravær av glede.

Prosess Konfekt serverer blant annet fellesskap, undervisning, sang, musikk, drama. Og alt vil formidle at sunn kristentro er opphav til, inspirerer til og bidrar til glede. Ta en bit du også.

Smak. Vi trenger Konfekt!

Prosess Konfekt går av stabelen 10.12. oktober ved Quality Hotel Expo på Fornebu. Se nettsidene prosess.org for påmelding og mer informasjon.

BØNNESAMLINGEN 2014 22.-24. AUGUST PÅ HALVORSBØLE

Hovedtaler blir Derek Morris, forfatter av boken Den radikale bønnen.

Påmelding til solveig.krusholm@adventist.no, tel 32 16 16 70 innen 1. august.

Egenandelen for bønnesamlingen, kr 1 000 per deltager, betales inn på Adventistsamfunnets konto nr. 3000.30.33100. Påmelding er endelig ved betaling.

14

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

Kortur til Spania Tekst: Ole Sebastian Bach Bilder: Meli Fucks

www.tyrifjord.vgs.no

D

et er rundt 01:00 på torsdag 3. april. Utenfor vinduet er det mørkt og flyet rister. Det har vært kraftig turbulens, men flyet har landet og vi går ut. Noen er trøtte, andre er oppspilte. Vi venter på bagasjen og tar bussen inn til hostelet. Vi vet at vi skal opp allerede om 7 timer, men vi har et program å følge. Om morgenen drar vi inn til et lokalt marked i Villajoyosa, det er der hostelet ligger. På markedet får du kjøpt alt fra klær, godteri, stellesaker og frukt. Det er litt overskyet, men det klarner opp utover dagen. Denne dagen består av å slappe av. Vi har bare fått ett tidspunkt: møt 20:00 ved strandpromenaden, for da er det fellesbespisning. Dermed har vi fri hele dagen, og de fleste går på stranden.

Noen spiller volleyball, andre bader eller koser seg på andre måter.

Dag­en har vært veldig behagelig.

Neste dag er fredag. Vi dro til

dyreparken i Mundomar. Det var mange spennende dyr der, men det beste var showene. Det første showet var et papegøye-show. Vi sitter og ser på papegøyer som flyr rundt i rommet på kommando. Etter showet fortsetter vi å gå rundt i parken, før neste show starter. Det er sjøløvene som skal lage showet.

Vi ser arbeidere utkledd i piratkostymer som leker med sjøløvene.

Det er utrolig å tenke på hva dyr kan lære og hvor smarte de er. Da de skal trekke ut en frivillig fra publikum, trekker de ut noen fra koret. Vi tar bilder av henne og det er ikke ett bilde hvor hun ikke smiler. Deretter var det delfinshowet.

ADVENT NY T T 6 • 20 14

15

TVS-kontakten Det var trolig hovedattraksjonen i parken. Delfin og mennesker som glamorøst kommer sammen og utfører de mest utrolige triks. Alle blir imponerte over hvor fantastiske dyrene er. Da delfinshowet var ferdig, måtte vi komme oss til Solgården. Her skulle vi synge for første gang på turen.

Vi får skiftet klær og øvd igjennom noen sanger. Dermed begynner konserten. Det er morsomt å synge, men det beste er å se folk i salen kose seg. Vi har skrevet alle sangene selv og har valgt ut hvilke vi skal synge. Da konserten var ferdig ville de ha et ekstranummer.

Det kom overraskende på, men vi sang likevel, og etter konserten ble vi takket av de som hørte på. Det var tydelig at de likte konserten.

Etter konserten fikk vi servert en tre retters middag med en deilig suppe, paella og is, krem og jordbær til dessert. Solen skinner i Spania og dagen har vært helt fantastisk. Vi ble vist rundt på Solgården av Tim Halvorsen, som var kontakten vår. Han gjorde mye av forberedelsene sammen med korlederen vår Elbjørg Lundstrøm. Vi dro til hostelet etter Solgården, og så fikk man mulighet til å gå i byen, slappe av og snakke eller sove.

Mange satt oppå taket til hostelet, hvor det var noen sofaer. Deretter var det til sengs for å forberede oss til en ny dag.

Nå er det lørdag og vi skal dra til Adventkirken i Murcia. Vi ankommer kirken rundt 10:30, og vi øver

16

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

gjennom sangene som vi skal synge under gudstjenesten. Kirken tar godt i mot oss og lytter ivrige til de sangene vi synger, og responsen er bra. Etter gudstjenesten drar vi til en stor katedral i byen. Akustikken er helt fantastisk. Det har nettopp vært vielse inne i katedralen, dermed er det fullt av nygifte par utenfor katedralen. Vi synger to sanger før vi drar videre.

Solen skinner helt fantastisk og vi skal dra til Thermal Baths i Archena. Atmosfæren i badet er rolig og stille. Det er store bassenger, boblebad og solsenger. Her gjør vi hva vi vil, enten det er å bade eller sole seg. Været er i hvert fall helt fantastisk og tanken på å dra hjem, er så fjern. Etter badet skal vi tilbake til Villajoysa og spise på en kinesisk restaurant. Her får vi utsikt over havet og vi mimrer over de minnene og inntrykkene vi sitter igjen med. På restauranten blir det holdt takketale til alle som bidro til å gjøre reisen mulig, og det er stor takknemlighet i koret. Etter middagen får man bruke den siste kvelden til hva man vil. Alle tar en tur rundt i byen og forbereder seg på å dra hjem Neste dag bærer det av sted til flyplassen. Vi ankommer Tyrifjord i fem-tiden og får i oss litt mat.

Det er deilig å være hjemme igjen, men alle ønsker seg nok tilbake

til solen, stranden og samholdet. Årets kortur var fantastisk og alle inntrykkene vi sitter igjen med, vil ikke bli glemt. Turen var med på å styrke samholdet og vi ble bedre kjent med hverandre. Det er ikke uten grunn at Tyrifjords motto er «fordi vennskap varer», for det er nettopp vennene og opplevelsene som vil sitte igjen om mange år.

Jeg takker koret for en fantastisk tur og vennene mine som var der og delte det med meg, men mest av alt takker jeg Gud som gir oss mulighet til å gå på Tyrifjord og være med på slike turer.

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Høy sol og stor stemning på skidag

Tekst: Simen Leknes Bilder: Meli Fucks Det har unektelig vært en strålende påske. Ryktene sier at skiføret ikke var så aller verst på fjellet, men undertegnede benyttet godværsperioden med langt mer sommerlige aktiviteter. Det var da ikke slik det skulle være?

Skulle ikke jeg vært på fjellet, gått på ski og tilbrakt kvelden foran peisen? Jammen sviktet vinterføret i lavlandet, men midt oppi krisen av bare åkrer og grønne plener i februar, var det et par lyspunkter. Skidagen var et sådan. Et fast, men dog like kjærkomment innslag blant prøver og innleveringer år etter år. Skidagen slår aldri feil!

Skidager er heller ikke så forskjellige fra år til år. På godt og vondt. Nytt for året var en modig gjeng studentmisjonærer som tross laber erfaring med snø og bratte bakker satte utfor. Utstyrt med videokameraer på hodet kjørte de ned barnebakkene med om ikke livet, så i alle fall æren som innsats, til uvurderlig underholdning alle for oss andre.

Alle elevene ved Tyrifjord Videregående Skole var dog ikke å finne i Hemsedal denne dagen. En bra gjeng sporty elever hadde valgt aking og langrenn på Ringkollen

www.tyrifjord.vgs.no

fremfor slalåm. Hvordan dagen utspilte seg der oppe, kan undertegnede dessverre ikke uttale seg om, i og med at han befant seg et ganske annet sted, men ryktene sier at det ble en lang dag med stor innsats og liten selvhøytidelighet.

Dette, blandet med strålende sol og blå ekstra, kan det umulig bli

annet enn en bra dag.

Men nå går vi altså inn i en travel tentamensperiode med frisk bris og 17 varmegrader. Sommeren kommer, men skulle du føle abstinenser etter enkle kapittelprøver og bekymringsløse dager i puddersnø, er det ingen grunn til bekymring. Skidagen kommer igjen!

ADVENT NY T T 6 • 20 14

17

TVS-kontakten

Yrkesfag Tekst: Marita Stensrud

Y

rkesfagelevene ved Tyrifjord VGS har akkurat avsluttet sin andre praksisperiode i år. VG1elever er ute i bedrifter i to uker hvert halvår, mens VG2-elevene får tre fulle uker ute på en arbeids-

plass. Å få mulighet til å lære på denne måten, er helt fantastisk.

Jeg kan snakke om fag til jeg blir grønn i ansiktet, men etter en praksisperiode har de lært mye mer enn jeg noen gang kan klare å få dem til å forstå inne i et klasserom. De har sett og jobbet med det vi har øvd på og pratet om. Resultatet er i de aller fleste tilfellene, at jeg får tilbake strålende inspirerte elever, som virkelig har fått en ny og utvidet forståelse av alt vi har jobbet med på skolen.

Rektor har ordet...

Den 17. mai i år feiret vi at Norges grunnlov er 200 år. Et sentralt tema i denne sammenheng er den friheten Norge og folket fikk. Og vi gleder oss over det. Det er likevel verdt å merke seg at religionsfrihet ikke var inkludert.

Det resulterte i en grunnlov som førte til at for eksempel grupper av annerledes troende ikke fikk komme inn i riket.

Først i 1966 ble dette inkludert i grunnloven og vi fikk følgende tillegg: «Alle indvaanere have fri Religionsøvelse».

I dag gir religionsfriheten TVS anledning til å inkludere sitt adventistiske særpreg, på naturlig vis, i undervisningen.

Det forventes at vi er annerledes og at dette gir seg uttrykk i skoledagen og i fritiden. Som en del av dette er det viktig at elevens valg i forhold til tro, respekteres. Å ta valg er en del av det å vokse som menneske.

I Josvas avskjedstale til folket sier han følgende (Josva 24,15): «…så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»

Styrkår

18

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

”Gud i evigheten, Gud i tiden, Gud i øyeblikket” Av Ove S. Berntsen

V

i tror på en treenig Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, en enigma som unndrar seg vår analyse, et mysterium som ingen har forklart, men som mange har erfart. Og siden treenigheten ikke er en skarpsindig siffereksersis, og siden jeg ikke er sønn av en teolog, er disse betraktninger ikke mer enn en avsluttende uvitenskapelig etterskrift, eller en upretensiøs prolegomena til et evig studium. Fragmenter, strøtanker, kvitring fra en lappspurv i den trinitariske tranedans. En rapport fra et barn som utforsker stranden, mens bølgene fra det store, brusende hav hilser fra en annen og større virkelighet i himmelranden.

En kristen lære om treenigheten er en refleksjon over en definisjon av vår opplevelse av Gud som Fader, Sønn og Ånd. Hvis vi får svar på noen spørsmål, melder det seg straks spørsmål til svarene. Man kan ikke forklare treenigheten, man kan bare bli forklart.

www.adventnytt.no

Eller som Fjodor Dostojevskis starets Zosima sier: Man kan ikke bevise noe, man kan bare bli overbevist.

Derfor mener jeg at den beste metoden for forståelse er intuitiv, og hverken induktiv eller deduktiv. Ifølge Baruch Spinoza er intuisjonen den høyeste form for erkjennelse, og han definerte den som en intellektuell beskuelse av Gud. Kirkefedrene regnet med en apofatisk, eller negativ teologi. Fornuften er språkløs når vi skal forklare guddommen fullt ut. Den naturlige konsekvens av den apofatiske dimensjon er stillheten. Forståelsen av treenigheten er ikke en logisk bevisførsel, men en livsfølelse. Gud er ikke som et punkt i sjelens horisont, men som atmosfæren som omgir oss. Å være en kristen er ikke så mye å fundere som å fungere.

Ved en anledning har jeg forsøkt å beskrive erfaringens treenighet som en parallell til erkjennelsens treenighet: Takknemligheten, tilgivelsen og troen.

Gud er skaper, frelser og talsmann og

trøster – med alt som disse ordene rommer av innsikt og forundring. Og så vel innsikten som forundringen blir større jo nærmere vi kommer. En fattig lignelse kan illustrere dette: I enden av Holsfjorden er det noe som ligner en øy når man kjører mot Oslo. Men hvis man i stedet kjører mot Lier, ser man etter hvert to øyer, og når avstanden blir enda mindre, oppdager man at den ene øya faktisk er tre. Det er nærheten og synsvinkelen som avslører virkeligheten.

Vi sier at treenigheten er av personlig art. Det greske ord for person, prosopon, betyr først og fremst ansikt.

Ingen er i virkeligheten personlig om han ikke vender sitt ansikt mot andre.

Slik er Gud personlig. Slik forstår vi også den menneskelige identitet.

Når mennesket folder ut sitt jeg og begynner ”å fråtse i sin egenart”, blir det krympet til individ. Slik forklarer Martin Buber det indirekte innholdet i kristendommens tanke om synd. Det er synden som reduserer mennesket

ADVENT NY T T 6 • 20 14

19

Undervisning fra person til individ, siden den alltid er et angrep på forholdet til andre. Ja, synden skjuler Guds ansikt, sier profeten (Jes 59,2). Og intet menneske er en øy, som det heter i et kjent dikt av John Donne. Når klokkene ringer for den andre, ringer de også for meg.

Karakteristisk nok finner vi ordet i kjærlighetens kapittel: ”Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt” (1 Kor 13,12). Vi får vite at Jesus tok ikke ”hensyn til person eller rang” (Matt 22,16). I en hilsen til menigheten i Tessaloniki skriver Paulus at ”dere var ute av øye (prosopon), men ikke av sinn (kardia). Men vår lengsel etter dere ble så sterk at vi ble stadig mer ivrige etter å se dere (prosopon) igjen” (1 Tess 2,17). I sitt andre brev forklarer han at fortapelsen er å være ”borte fra Herrens ansikt” (2 Tess 1,9).

Betydningen av å vise sitt ansikt er allerede understreket i velsignelsen av Israels barn: ”Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!”

(4 Mos 6,25). ”Skjul ikke ditt ansikt for meg!” ber David igjen og igjen (Salm 27,9).

Gud har et ansikt. Han ser oss (se 1 Mos 22,14).

Har Gud noen gang vært alene?

Når så mye er sagt, er det også tid for å si at mitt oppdrag er å prøve å forstå et par trekk ved treenigheten ut fra det første kapittel i Carsten Johnsens bok The Maligned God. Ved en hurtig gjennomlesning forstår vi at han forsøker å besvare to hovedspørsmål: Har Gud noen gang vært alene? Og hvordan kunne Lucifer unnfange ideen om å konkurrere med Jesus Kristus? Hva svarer Bibelen?

Den svarer ikke svært tydelig. Og for å forstå Guds ord er det nødvendig med alvorlig innsats, kjærlighet og tillit til treenigheten, ikke minst til den tredje person i guddommen. For Skriften er som et kjærlighetsbrev til oss, og slik bør vi lese det. Vi må lese hvert ord og hver setning igjen og igjen. Og vi må ikke bare lese det direkte ord, men også det som er underforstått, det som står mellom linjene. Kanskje har ikke sekretæren vært så kyndig? Og hvis det har tilstøtt brevet noe under postgangen, slik at det er blitt skadet av fukt og regn eller av en brann på posthuset,

20

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

så er det stadig brevet fra den elskede.

Man forsøker dag for dag, år for år, omhyggelig å finne meningen i de ord som ikke gir seg selv; man bruker hele sin fantasi og kombinasjonsevne for å forstå brevet – for det er jo fra den elskede.

Vi forstår i alle fall at Gud er kjærlighet, og som et kjærlig vesen trenger han ”de andre”; han holder ikke ut å være ensom og alene, skriver Carsten Johnsen. Svaret er treenigheten: Gud har aldri vært alene. Det er en evig pluralitet i hans personlighet. Han siterer skapelsesberetningen: ”La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!” (1 Mos 1,26). Skapelsen er en hjertesak for Gud, ja, kanskje den mest åndelige begivenhet i hans liv? Det er vanskelig å forestille seg et mer avgjort steg i retning av et fortrolig samvær.

Men før englene, kjerubene og serafene, før menneskene var, er kjærligheten. I begynnelsen er fellesskapet mellom Faderen, Sønnen og Ånden som en trinitarisk dans, sier Gregor av Nazianz, ”den hellige treenighets sanger”. Han benytter ordet perichoresis, som nettopp fører tankene mot dansens bevegelser: Vi ser for oss en livlig, lekende, lengselsfull, evig dans mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Vi fornemmer noe av gleden i den store lignelsen om en kjærlig far: Når den eldste sønnen kommer hjem fra marken, hører han musikk (symfonia) og dans (choros) fra festen (Luk 15,25).

Det er et dynamisk gudsbilde.

Himmelen er full av bevegelse. Guds ”fullkommenhet” er ikke statisk. En fullkommen kjærlighet vil alltid ”noe mer”, fornyelse, forvandling. ”Guds eneste grense er fraværet av grense,” som Gregor av Nyssa sier.

I sin essens er Gud fellesskap (koinonia), og han ønsker at vi skal være sammen med ham: ”Dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre” (1 Joh 1,7). Med hele skaperverket.

Ja, vi får del (koinonia) i hans lidelser, inntil døden på korset (Fil 3,10).

Lucifer konkurrerer med Kristus Alle mennesker er like, og noen er likere enn andre. Hvem sammenligner vi oss med? Ikke med unntagelsene, de som går først og er størst, men med

dem som er noenlunde lik oss. Guds stolthet er ydmykhet, hans nærvær i verden skjer ved en inkarnasjon, og ikke en invasjon. Han er ”Gud med oss”. Kristus steg ned, Lucifers begjær var å stige opp og gjøre seg lik Den Høyeste. Han tolket Jesu ydmykhet, hans alterosentrisme, hans agapekjærlighet som svakhet, som en slags slavemoral, en mangelsykdom i sjelen.

I sin grenseløse stolthet, sin autarcheia, har han aldri forstått det skapende avkalls mysterium. Sammenligningen virker derfor selvsagt for ham.

Her er enda en fattig lignelse: Selv om jeg ikke ønsker å ”stige opp over de høye skyer”, har jeg en stor glede av tindebestigning. Men jeg vil aldri sammenligne med Reinhold Messner, verdens største – eller verste – fjellklat­ rer i dag. I forhold til hans hasardiøse og himmelstrebende akrobatikk er mine turer som småspeiderutflukter å regne. Og en nasjonalhelt som Fridtjof Nansen er ikke stort mer enn en kretsmester i ferdighet og dristighet.

En statistisk kyndig person regnet ut at sjansen for at han skulle ha mistet livet en eller annen gang i løpet av alle ekspedisjonene, er 99,9 prosent. Hva statistikken egentlig sier, er at ved en unik fysikk og psyke og en utrolig evne til å bedømme ekstreme situasjoner og ta hurtige avgjørelser, har han utkonkurrert døden hvor noen få, kanskje ingen, ville overleve.

Han har foretatt den første solobestigning av en 8000 meters topp, og den første friklatring av en annen.

Sammen med Peter Habeler var han den første som besteg Mount Everest uten ekstra surstoff, i 1978, og to år senere gjentok han bedriften – alene.

Han kunne nesten ikke puste, eller tenke, så nær himmelen. Det var et veldig møte med de menneskelige begrensninger, en erfaring som inngir mer ydmykhet enn stolthet, sier han.

Messner var den første, sammen med sin ”elev” Hans Kammerlander, som traverserte to av disse truende titaner, Gasherbrum I og II. Det var en ”umenneskelig” bedrift: En uke i mer eller mindre anaerob tilstand. Med ytre farer og indre redsler. Isnende stormvind, snøskred og steinsprang. Og hallusinasjoner.

Han var den første som beseiret alle 14 fjelltopper over 8000 meter, flere

www.adventnytt.no

Undervisning av dem som solobestigninger. Og han har gjennomført seks ekspedisjoner til Nanga Parbat, et av verdens farligste fjell.

Og Messner er ikke bare klatrer. I 1990 krysset han Antarktis – til fots, og for et par år siden stod Gobi-ørkenen for tur, fra øst til vest i løpet av seks uker. Da var han 60 år!

Det er ikke naturlig å sammenligne seg med ham. Han er unik. Lucifer fant det naturlig å sammenligne seg med Menneskesønnen, for han var ikke som denne verdens fyrster som lar seg drive av kjærligheten til makt. Han vil dra alle til seg ved kjærlighetens makt.

Han elsket helt til det siste. Og hva gjør han når han vet at alt er i hans hender, at han er utgått fra Gud og går til Gud? Da legger han av seg kappen, tar et linklede og binder om seg. Så vasker han disiplenes føtter. Allherskeren er tjener for alle. Det er uforståelig for Satan. Radikaliteten i Jesu kenosis er skjult for hans selvsentrerte innsikt.

Han ser ikke at fornedrelsen er nøkkelen til å forstå Jesu misjon.

Og som Sønn, så Far, sier Jesus. Derfor er hans liv og gjerning en trinitarisk hendelse. Han var i Guds skikkelse, han var Gud lik, men ”han gav avkall (kenao) på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik” (Fil 2,7). Uten ”den Ånd som er fra Gud” kan vi aldri forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Menneskesønnen framtrer som en ”middelhavsfarer”; han har ingen herlig skikkelse. Hans rike er ikke av vår verden. Ved korset stod kjærlighetens makt overfor kjærligheten til makt. Hvem seiret?

Gud i evigheten Om gudsmannen Moses leser vi at Herren talte med ham ”ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen” (2 Mos 33,11). Men litt senere får han vite at han ikke kan få se Guds ansikt, for ”det menneske som ser meg, kan ikke leve” (2 Mos 33,20). I en viss forstand er dette logiske paradoks en sum av spenningen i det gammeltestamentlige gudsbilde – mellom nærhet og avstand, barmhjertighet og ”blodtørst”, tillit og frykt. For Gud i evigheten er ingen ”husgud”; han er utenfor tankens biotop. Han er mysterium tremendum og mysterium fascinans, med Rudolf Ottos ord. Og selv om han har talt til

www.adventnytt.no

oss mange ganger gjennom profetene, så gir noen av fortellingene i Det gamle testamente mer grunn til baktalelse enn beundring. Det er vanskelig å lese mellom linjene. Gud i evigheten er ikke filosofenes gud, for han gir ingen fasitsvar på de store spørsmål om sannhet, godhet og skjønnhet (epistemologi, etikk og estetikk).

Hvordan skal vi så forstå Gud i ”den gamle pakt”? Å forkaste Det gamle testamente helt og fullt, som Marcion, er ingen løsning. Skal vi så søke tilflukt i en allegorisk modell, som ser en åndelig mening i alle slags tildragelser? For mange av kirkefedrene var så å si hvert eneste ord et kryptogram, en skjult skatt. Eller skal vi skyve problemet utenfor sidelinjen, enten ved å lese tekstene uten å lese dem, uten en følsom etisk refleksjon, eller ved å si at Gud er svært tilpasningsdyktig og ”aksepterer” de midler som menneskene vet mest om?

Eller er det lov å gi rom for tvil ved ”Skriftens klare ord”, og spørre om ikke de uhyrlige skildringer i stor grad er vår egen versjon av ”Gud med oss”? Vår egen religiøse selvforståelse som forsøker å temme Gud, for å gi legitimitet til våre valg og verdier? Det er en altfor alminnelig reaksjon, ikke bare i jødisk og kristen kultur, i krig og korstog. ”Ingenting er så farlig som kristendommen,” sier Svend Rehling. ”Hvis vi har for lite av den.” Er det ikke sant at ”overfor Gud har vi alltid urett”?

Og Skriften er jo ikke en korrekturlest tekst fra Guds skrivebord…

Det gamle testamente skildrer en historie i nederlag, som ender i ”fire hundre år i natten”. Det eneste som betyr noe på slutten av dagen, er forventningen om Messias.

I Frygt og Bæven sammenligner Søren Kierkegaard Abraham og Agamemnon. For kong Agamemnon var situasjonen at krigsflåten mot Troja ikke kunne komme av sted på grunn av vindstille, og jaktgudinnen Artemis krevde hans datter Ifigenia som offer for vind og krigslykke. Som hærfører er Agamemnon forpliktet til å forberede den forferdelige ofringen, men han blir til sist hjulpet av Ifigenia selv, som velger frivillig å gi sitt liv. I det avgjørende øyeblikk skjer imidlertid miraklet, idet Artemis griper inn og erstatter Ifigenia med en ung hjort, og

Ifigenia blir siden prestinne i gudinnens tempel.

Historien og myten har mye felles, men forskjellen er at Agamemnon må velge mellom å ofre sin datter og sitt folk, mens Abraham står uten synlig grunn og godtar offeret på grunn av sin tro. Agamemnon er ikke absolutt uetisk ved å ofre Ifigenia, for det er heroisk å prioritere folkets framtid framfor familien. Med Abraham er det annerledes, for det er vanskelig å legge noe etisk og allment akseptabelt i ofringen av Isak. Så Kierkegaard spør: Finnes det en teleologisk suspensjon av det etiske?

Er det en absolutt plikt mot Gud? Kierkegaard svarer ja. For troen er det ekstraordinære, som kan tilsidesette det allmenne og etiske. Abraham tror ”i kraft av det absurde”.

Eller er det løftet om, og lengselen etter Messias som er hans drivkraft?

Løftet om hans ætt, som er Kristus (Gal 3,16).

En gang satt han i teltåpningen i eikelunden i Mamre, og ”da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham” (1 Mos 18,2). Den russiske munken og ikonmaleren Rubljev, i det 17. århundre, ble grepet av en lengsel etter å gjengi treenigheten; han gikk inn i en førti dager lang faste. Under fasten gjorde Ånden ham oppmerksom på de tre mennene i beretningen, og som i ekstase malte Rubljev kanskje den mest berømte ikon i verden: Abraham har fått besøk av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. I sine gjester ”så han tre og tilbad én” (Ambrosius). ”Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg” (Joh 8,56).

Gud i tiden Treenigheten på besøk! Det er et evig øyeblikk i tiden. Når Gud trer inn i tiden, er det derfor en trinitarisk hendelse. ”Faderen avslører seg i Sønnen, som sender oss Ånden, som lyser på Sønnen, som åpenbarer Faderen, som Ånden går ut fra…” (Peter Halldorf). ”Før Abraham var, er jeg (Joh 8,58).

Jesus er ”den usynlige Guds bilde” (Kol 1,15). Oppfyllelsen av tolvstammefolkets håp (Apg 26,6.7). ”I en verden uten Kristus ville selv ateister være adventister” (Heinrich Böll). Tilværelsen ville være så tom og hjerteløs, så blottet for mening, med-

ADVENT NY T T 6 • 20 14

21

Undervisning følelse og moral, at ingen ville være resistent mot den store lengselen.

Jesus var ”den burtkomne Faderen”, og han kom til oss når nøden var størst, i tidens fylde, når mørket var så tett at menneskene var fanget mellom to netter, blindheten og døden. Synden er stor, som et gåtefullt grunnskudd i sjelen, men nåden er større, som legedom og liv i overflod.

Slik er Gud i tiden. Han hersker ikke ved å inngi frykt, som Il Principe (Niccoló Machiavelli), men ved å tjene i kjærlighet.

For lenge siden, da Søren Kierkegaard var liten, benyttet man bilder for å innvie barna i livets mysterier.

Store plansjer av en hjort, en rev eller et menneske. Også i historieundervisningen benyttet man slike pedagogiske hjelpemidler. Sørens far viste ham Napoleon og Cæsar og Sokrates på slike store bilder.

En dag tok han fram bildet av den korsfestede. Bildet gjorde et så fryktelig inntrykk på den femårige gutten at han ikke visste hva han skulle si. ”Han må ha vært det ondeste menneske i verden, siden man slo ham i hjel på den måten,” sa han til slutt – etter å ha stirret lenge på bildet. ”Nei,” sa hans far, ”han er det beste menneske som har levd.”

Så begynte Søren å gråte, og litt etter sa han: ”Så må det jo være den ondeste verden.”

Han hadde nesten heller foretrukket at det var motsatt: At Jesus var ond, og verden var god og derfor nødt til å kvitte seg med ham. Men når det ikke var slik, og verden var ond, så kunne man forvente det forferdeligste av den.

Også Jesus!

I en liten tekst, Det eviga leendet, skriver Pär Lagerkvist om noen døde som samler seg et sted i mørket og snakker sammen – ”for å få evigheten til å gå”. Til slutt bestemmer de seg for å finne fram til Gud og kreve svar på spørsmålet om hva som er meningen med livet. Hva skal det hele være godt for?

Han skildrer en lang og merkelig vandring, i århundrer, årtusener; veien til Gud virker uendelig lang. Men til slutt ser de et svakt lys, en liten lykt med støvet glass. De ser en gammel mann som sager ved. Han er kroket og kortvokst. Hendene er grove, ansiktet

22

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

rynket, fullt av slit og saktmodig alvor.

De presenterer sine spørsmål, og får de mest uventede svar. ”Livet hadde jeg egentlig ikke planlagt som noe spesielt,” sier han. ”Jeg har bare ment at dere aldri skulle behøve å nøye dere med ingenting.”

Mer enn ingenting?

Alt! ”Alt er ferdig” for oss (Matt 22,4). Slik er Gud i tiden.

Gud i øyeblikket ”I evighetens perspektiv, er øyeblikket som et liv” (Storm P). Det er ikke den alminnelige kontinuitet som teller i vårt liv, men det øyeblikk da evigheten krysser tiden. Det er øyeblikket som vender vinden i hjertets verden. Den stund da det største skjer. Øyeblikket er så å si Den Hellige Ånds revir.

Det er et tankekors at Ånden er så beskjeden, og går så stille i dørene, samtidig som Jesus sier at den som taler mot Den Hellige Ånd, skal aldri i evighet få tilgivelse (Matt 12,32).

Og svaret er at Ånden er treenighetens talsmann og trøster (parakletos), den som er ved vår side, men fra den andre siden, fra evigheten, for å hjelpe oss i vår hjelpeløshet. Alt som Gud har gjort ferdig for oss, har han ”åpenbart for oss ved sin Ånd” (1 Kor 2,9.10).

Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd (Rom 5,5).

Når Elie Wiesel sier at etter Auschwitz kan vi ikke lenger tale om Gud, bare be til ham, er Ånden ved vår side og ”går i forbønn for oss” med sukk som ikke lar seg uttrykke i ord (Rom 8,26). ”Lev et liv i Ånden” (Gal 5,16). Han ønsker at vi skal gjenspeile Jesu ansikt.

Fra mors liv var Jesus fylt av Den Hellige Ånd. Han ble salvet til sin gjerning ved Den Hellige Ånd. Ånden spiller bare på en streng, påpeker Martin Luther. Han taler alltid om Jesus.

Den Hellige Ånd gjør Jesus samtidig med oss, for han vet om tidsånden og vårt sted i tilværelsen. Han er mindre ”religiøs” enn vi har gjort ham; han forstår oss like godt i en sekularisert tid som da man fastet og bad på gater og streder. Vår selvfølelse er ikke kuet av kirkelig tradisjon og skremsler om skjærsild og evige straffer. Ingen Tetzel selger avlat på gatehjørnene.

Luther ble mer og mer drevet mot fortvilelsens grunn, slik at han ønsket

at han aldri var født. Han fastet til han ble skinnmager og pisket seg selv. På sine knær krøp han opp Pilatus-trappen i Rom og leste messer i kirker og katakomber. ”Den rettferdige skal leve ved tro.”

Dag og natt grublet han over denne teksten. Vi vet ikke når forandringen fant sted, men en lykkelig dag forstod han at Guds rettferdighet er den rettferdighet som han av nåde rettferdiggjør oss med, når vi tror. ”Dette ord av Paulus ble for meg en himmelens port,” skriver han.

Rettferdiggjørelsen har nok samme aktualitet i dag, men ikke samme appell. For det moderne selv er ikke først og fremst truet av skyldfølelse, men heller av de mange muligheter, overdosene av informasjon, sosiale forventninger av så mange slag… Trettheten er tidens tegn, en tretthet som musklene ikke helt forstår. Allerede i 1891 skrev Arne Garborg om de Trætte Mænd, om en livslede, en mental tretthet som er mye mer framtredende et sekel senere.

Luthers eksistensielle grunnfølelse lar seg karakterisere med ordene skyld og fortvilelse. For en følsom sjel i en post-kristen tid er nøkkelordene kanskje skam og tretthet. Vi mestrer ikke alle roller, oppgaver, problemer, forventninger og indre krav. Kanskje er vi mindre opptatt av at vi har gjort noe galt enn av at det er noe galt med oss? Kanskje tenker vi mer på det vi ikke når enn på det vi ikke bør? Men grunntonen i vårt liv, enten vi lever med skylden eller skammen, er synd.

Vi trenger å se Jesus, han som er Gud i tiden, og det vet Den Hellige Ånd. Fra øyeblikk til øyeblikk.

Vi ser én og tilber tre Gud i evigheten, Gud i tiden, Gud i øye­blikket. Troen på treenigheten er den beste resept for et godt liv, for en sunn selvfølelse og et sant bilde av Gud. Vi får lov til å være oss, som oss selv, i kjærligheten.

Peer Gynt, som hadde mistet seg selv og ikke vært noen steder, hadde likevel vært et sted: ”I min tanke, min drøm og min kjærlighet,” sier Solveig.

Slik er vi hos Gud. Så blir de stående, disse tre: Takknemligheten, tilgivelsen og troen. Men størst blant dem er kjærligheten.

www.adventnytt.no

Glimt av Norge

ANNONSE

Dette er boken for alle som er glade i Norge. Med glødende engasjement og fortellerglede tar forfatteren deg med på en spennende reise i ord og bilder. Dette er ingen guidebok som viser vei til de selvsagte attraksjonene, men en samling stemningsfulle skildringer fra vårt langstrakte land.

Her får du vite litt om det meste; vi besøker små kuriositeter som Ofredalstunnelen og Tusentrinnstrappa, men også nasjonalmonumenter som Operabygget og Bryggen i Bergen. Du kan være med på snekketur utenfor Mandal og besøke den fraflyttede gruvebyen Pyramiden på Svalbard. Du vil til og med få stifte bekjentskap med noen av landets pels- og fjærkledde innbyggere.

Aleksander Myklebust ble født i Tromsø i 1993, men er for tiden bosatt i hovedstaden, der han studerer ved Universitetet i Oslo. Ved siden av studiene leverer han reportasjer til en lang rekke aviser og magasiner. Til tross for sin beskjedne alder har hans bilder blitt premiert en rekke ganger, blant annet i verdens største naturfotokonkurranse BBC Wildlife Photographer of the year, som regnes som naturfotografenes «Oscar».

ISBN 978-82-7007-405-1| 256 sider | Innbundet

Varenr. 3433 | Pris 448 Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

Nyheter

Hva tar del­takerne med seg hjem?

Karl Bergland Det viktigste Stevens hadde å bidra med, er den planmessige og entusiastiske gjennomføringen han har i arbeidet. Hvis du fokuserer og satser, vil det ha en effekt. Det hadde vært fint å få en av amerikanerne vi inviterer, til å komme hit for å demonstrere sine opplegg i praksis.

Arne Pastor Det var veldig inspirerende presentasjoner.

Jim Stevens hadde et svært godt system i pastorarbeidet. Jeg gleder meg til å prøve noe av dette i praksis i min pastorhverdag.

Tom Angelsen Det jeg tar med meg hjem, er helhetstperspektivet og den gjennomførte tenkningen i forhold til alle oppgaver en pastor har. Alt som gjøres må ha et tydelig fokus for å hjelpe folk til menigheten.

Birgit Phillipsen Jeg ble mest inspirert av det fokuset Jim Stevens hadde på målbare resultater.

24

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

Pastorsamling Av Tor Tjeransen

– Hvis du snakker med et menneske i en time og ikke finner ut hvilket forhold den personen har til Jesus, har du ikke gjort jobben din som pastor, sa Jim Stevens til et sekstitalls tilhørere under Adventistsamfunnets pastorkonferanse på Halvorsbøle de tre siste dagene i mai. Adventistsamfunnet hadde engasjert Stevens for å snakke om praktisk pastoralt arbeid, evangelisering og strategisk planlegging.

Med en doktorgrad i ledelse og lang erfaring som distriktsleder er mannen godt utrustet til å håndtere disse temaene. Stevens var, inntil han ble pensjonist i desember, formann for Texicodistriktet i USA og ledet det distriktet til å doble medlemstallet fra 5 500 til 11 000 i løpet av ti år.

Stevens har en uvanlig bakgrunn for en pastor i Adventistsamfunnet. Tidlig i yrkeskarrieren jobbet Stevens hos General Motors, før han ble beordret til militærtjeneste i Vietnamkrigen. Der var han jagerflypilot. Etter at han kom tilbake fra Vietnam, ble han adventist, fikk kallet til å bli pastor og studerte teologi ved Andrews University i Michigan.

Stevens er en svært målbevisst mann. Han var klokkeklar på behovet for å besøke mennesker, studere Bibelen med dem og utfordre dem til å ta en beslutning for å bli medlemmer i menigheten. – Jeg vet at mange av dem jeg besøker, vil bli adventister, sa Stevens. Han understreket at suksess ikke dreier seg om noen trylleformel, men om hardt og systematisk arbeid.

– Mange vegrer seg for å ta en klar beslutning om å følge Jesus fordi de føler at det ennå er ting som ikke er i orden i livet deres, sa Stevens. Han påpekte at pastorer måtte hjelpe folk å overvinne trangen til å ha «alt på stell» før man bestemmer seg for å bli adventist, og siterte en annen pastorkollega, pastor George Harsha, som sa: «Hvis du skal vente til alt er i orden, vil djevelen alltid legge nye ting i veien for å hindre deg i å komme til Gud.» Stevens hadde ingen sans for den holdningen som er utbredt i mange

deler av Europa, at kandidater for dåp må ha vært gjennom en lang rekke bibelstudier før de får bli døpt. Han påpekte at det er viktig å følge opp en beslutning om dåp så snart som mulig, for ingen vet om livet tar en vending som vil gjøre det vanskelig å bli døpt senere. Stevens viste til at fangevokteren i Filippi ble døpt omgående etter at han var blitt overbevist om at Jesus skulle være hans Herre.

Strategisk planlegning Styret for Den norske union skal legge fram forslag til en strategisk plan ved generalforsamlingen sommeren 2015, og både pastorer og unionens ledelse lyttet svært oppmerksomt da Stevens foreleste om strategisk planlegning.

Interessen ble ikke noe mindre da Stevens sa at årsaken til medlemsveksten i Texico-distriktet ikke kom fordi ledelsen pukket på å drive evangelisering, men fordi ledelsen lyttet til distriktets medlemmer. Stevens beskrev en planlegningsprosess der store grupper av distriktets medlemmer ble involvert i å finne fram til noen få saker de ønsket å prioritere. Gjennom gruppearbeid og avstemminger i større forsamlinger ble de sakene som skulle prioriteres i distriktet, utkrystallisert.

– Dere kan maksimalt vektlegge tre-fire saker samtidig, sa Stevens og minnet om noe som er ganske opplagt: Det lar seg ikke gjøre å vektlegge tjue-tretti saker samtidig. Ved generalforsamlingene i Texico-distriktet var delegatene fullt klar over hvilke saker som skulle vektlegges. De var arbeidet fram gjennom en undersøkelse i de lokale menighetene, blant pastorene og i styret. Det var derfor ingen diskusjon om dette ved generalforsamlingen.

Stevens ble spurt om han i planlegningsarbeidet tok hensyn til de ressursene som fantes i den lokale menighet eller i distriktet. Svaret var et kontant nei. – Penger og andre ressurser kommer når prioriteringene er på plass, sa Jim Stevens.

Evangelisering Mange av de norske pastorene ble nok

www.adventnytt.no

Nyheter

noe overveldet av det kraftige trykket på evangelisering som den tidligere distriktslederen fra Texas presenterte.

I sin tid som leder forventet han at menighetene arrangerte minimum to møteserier hvert år.

– Hvorfor er man ikke engasjert i evangelisering, spurte Stevens. Svaret ga han umiddelbart selv: Det er frykten for å mislykkes, frykten for at egen stolthet skal bli såret.

Hvis en møteserie begynte i et annet lokale enn kirken, var Stevens veldig fokusert på å få folk til å begynne å komme til kirken så snart som mulig. Han var ikke opptatt av å snakke om sabbaten før han inviterte folk til kirken. Tvert imot, mente Stevens, det var gunstig å hjelpe folk til kirken for å erfare fellesskapet der før sabbaten ble forkynt. – Tro følger praksis, sa han og minnet pastorene om at dersom en person begynner en ny type livsførsel, vil de nødvendigvis forsvare denne livsførselen. – Det er ikke nødvendigvis den beste metoden å skape overbevisning først, og så håpe på endret livsførsel.

Stevens var veldig opptatt av at de som ble døpt, måtte følges opp regelmessig. Selv hadde han som standard oppfølging at alle nydøpte fikk et brev

www.adventnytt.no

hver annen uke i 28 uker, for å oppmuntre dem til å komme til kirken.

Alle som har drevet med evangelisering, vet at det er store kostnader knyttet til annonsering og gjennomføring av en foredragsserie. Derfor er det viktig å holde interessen oppe hos dem som kommer. Stevens snakket varmt om bruken av incentiver for å motivere til å komme til slike møter. I

sine møteserier benyttet Stevens flere forskjellige incentiver. Han pleide å gi en bibel til dem som hadde vært til stede 12 kvelder, en stor familiebibel pr familie for dem som hadde vært til stede 20 ganger og hele Alfa og Omegaserien for dem som hadde møtt fram 25 ganger. Stevens var overhodet ikke bekymret for kostnadene knyttet til incentivene.

Du kan se flere av talene til Jim Stevens på YouTube. https://www.youtube.com/user/exploreprophecy

ADVENT NY T T 6 • 20 14

25

Menighetsliv

Alternative tanker om tiende Philip Philipsen

I

mine år som økonomisjef i Adventistkirken har jeg vært fristet til å benytte følgende argument for «tiendebetaling»: Vi må gi tiende fordi kirken trenger pengene, og deretter vil Gud åpne himmelens sluser over giverne.

Det er et argument som kan virke økonomisk logisk eller kanskje egoistisk.

I Bibelen fant jeg at den Gud-gitte tiendeordningen var noe helt annet.

For det første gir jeg ikke tiende til kirken, til pastorlønninger eller til evangelisk arbeid, og jeg gir ikke tiende med det ønske eller den forventning at Gud så vil åpne himmelens sluser over meg. «All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren» (3 Mos 27,30). Det er derfor ikke tale om at jeg i gavmildhet gir tiende til Herren. Den tilhører ham allerede. At jeg returnerer tienden til Gud, er ikke et bevis på min kjærlighet til Gud, men på min ærlighet og lydighet mot ham. Den er et tegn på at jeg ønsker ham som Herre i mitt liv. Det er opp til Gud når og hvordan han åpner himmelens sluser.

Dernest bemerker jeg at tienden ikke bare passerer gjennom to ledd: fra meg til «forrådshuset». I bibelsk tankegang passerer tienden gjennom tre ledd. Den passerer fra meg til Gud, som så beslutter (har besluttet) å gi den videre til levittene (forrådshuset som forvalter tiende på Guds vegne). Det er veldig viktig at jeg holder fast ved at jeg returnerer tiende til Herren – ikke til kirken og pastorlønninger. Det er Herren som er den rettmessige eier og mottaker og det er opp til ham å bruke tienden på den beste måten.

Her er noen skriftsteder som beskriver tiendens vei: «Alle hellige gaver som israelittene bringer fram for Herren, gir jeg deg og dine sønner og døtre som en evig forskrift» (4 Mos 18,19). «For det er tienden,

26

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

«All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til», skriver Moses i 3 Mos 27.30.

den offergaven israelittene bringer fram for Herren, jeg gir levittene til arv» (4 Mos 18,24). «Når dere tar imot tienden fra israelittene, den delen som jeg lar dere få fra dem, da skal dere ta en tiendedel av tienden og gi som offergave til Herren» (4 Mos 18,26). «Den delen av tienden som er en offergave til Herren, skal dere gi til Aron, presten» (4 Mos 18,28). Og Ellen G. White sier det slik: «Av de midler Gud betror mennesket, krever

han en viss del – tiende, men han overlater til hver enkelt å gi mer” (Alfa & Omega bind 6, side 54).

Kirken har derfor ingen rett til å føle seg berøvet hvis jeg ikke returnerer tiende. Det er Herren vår Gud som sitter igjen med skuffelsen og tapet. Mange har søkt i Bibelen etter unnskyldninger for ikke å returnere tienden som tilhører Herren eller til kanskje å betale mindre enn 10 prosent. De leter stadig.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Kursnyheter fra NBI 1. Kurset Adventist Den norske union har i samarbeid med Norsk Bibelinstitutt nylig utgitt kurset ADVENTIST. Det består av fire miniguider i papirformat, samt fordypningsmateriale på nett og spørsmål for innsending – også på nett.

Forfatteren av kurset er Harald Giesebrecht. Materialet er skrevet med tanke på alle som av en eller annen grunn ønsker å få et raskt, men grundig overblikk over adventistenes tenkning og praksis.

1. «Hvordan finne en adventist?» Den første guiden omhandler adventistenes globale virksomhet og sosiale engasjement.

2. «Hva driver en adventist?» Den andre handler om tre lengsler som gjennom historien har motivert og fremdeles motiverer adventistene på tvers av kulturelle og teologiske variasjoner.

3. «Hva preger livssynet til en adventist?» Den tredje diskuterer tre bibelske innsikter som ligger til grunn for livssynet og teologien til adventistene.

4. «Livet i praksis som adventist.»

Den siste miniguiden tar for seg tre praksiser som er særegne for adventistene.

I tillegg er det, som nevnt, utviklet en del fordypningsmateriale som kun finnes på nett, men som følger guidene.

Til sammen utgjør guidene og nettartiklene dette firedelte kurset. De som fullfører kurset ved å besvare spørsmålene som følger hver del på nettet, vil få kursbevis fra Norsk Bibelinstitutt.

Spørsmålene kan være fra både de trykte miniguidene og fra tilleggsmaterialet på nettet.

Dette kurset er usminket. Det er laget for å gi et sant og ærlig bilde av adventistene. Det er et opplysende, ikke et indoktrinerende kurs. Innholdet peker på bakgrunnen, tankemåten og praksisen til adventistene. Kurset legger ikke opp til at leseren skal være enig, men det er skrevet slik at man får interesse for, og tillit til adventistene. Ønsket er at man skal være opplyst,

www.adventnytt.no

forstå og gjerne ønske å vite mer.

I utgangspunktet må man ha de trykte miniguidene. Der finnes selve basismaterialet. Så går en på nettet og registrerer seg (www.norskbibelinsitutt. no/adventist). Man kan komme inn og lese og svare ved kun å opprette brukernavn og passord, men man må også registrere navn og adresse for å få kursbevis.

Dette er sannsynligvis det mest forseggjorte og tiltalende trykte materialet vi noen gang har gitt ut i Norge. Kurset selges for selvkost.

Det er i utgangspunktet laget som et svar på et behov hos menighetsskolene våre. Mange av de ansatte er ikke adventister, og de trenger å vite noe om den organisasjonen som er deres arbeidsgiver. Mange av foreldrene som velger en adventistskole for barna sine, hører ikke til menigheten vår. De har også behov for å kjenne til den menigheten som utdanner deres barn. Kurset er også velegnet for de større barna, uansett bakgrunn. Egentlig bør alle ansatte, foreldre og de større barna ved våre skoler ta dette kurset, enten det gir førstegangs kunnskap eller bekrefter en tro man allerede har.

I tillegg til skolene har vi institusjonene våre. Der er det også mange ansatte som ikke er menighetsmedlemmer. De bør lære litt om menigheten som eier institusjonen. Kanskje noen av de som tar opphold på disse stedene, kunne tenke seg et slikt kurs også?

Videre er dette materialet veldig godt egnet som velkomstpakker til nye besøkende som har begynt å gå regelmessig i kirken. Man vil nok ikke dele det ut som en hvilken som helst traktatserie ved første gangs besøk, men for dem som har en spesiell, seriøs interesse vil det være veldig nyttig. Deltagere i dåpsklasser er en annen gruppe som vil ha stor glede av dette kurset. Eller man kan samle tenåringer/ungdommer i menigheten og gå igjennom kurset som en gruppeaktivitet, med anledning til samtale og spørsmål.

2. Kurset PROFETIENS VERDEN Ressurssenteret kan nå tilby en norsk

versjon av Amazing Facts bibelstudiene Storacles, på norsk kalt Profetiens Verden. Disse 24 bibelstudiene tar utgangspunkt i bibelfortellinger som illustrerer åndelige sannheter. Stort sett alle vanlige spørsmål om tro, lære og kristenliv berøres. Hvert studium gjengir bibeltekstene (2011) med utfylling av manglende nøkkelord i teksten, noe som vil bli satt pris på spesielt av alle de som ikke liker å måtte skrive mye med egne ord. Hvert studium slutter med tilleggsmateriale og en personlig respons.

Kurset er oversatt til norsk ved Andreas Klungsør og i samarbeid med undertegnede er det spesielt tilpasset for Norge.

Dette kurset er en åpen ressurs for alle pastorer og menighetsmedlemmer som måtte ønske å bruke det i sin kontakt med interesserte.

DNU/NBI håper disse kursene vil bli mye brukt. De er produsert for almen benyttelse. Har du spørsmål om materialet, bruken av det eller ønsker å bestille materialet, hører vi gjerne fra deg.

Kjell Aune, leder for menighetsmisjonsavdelingen i DNU, og Norsk Bibelinstitutt

ADVENT NY T T 6 • 20 14

27

Vi minnes Rakel Helene Gundersen, Sarpsborg menighet, døde på Haugvoll sykehjem sabbaten 22. mars, i en alder av 95 år. Rakel ble døpt 15. mars 1950 og opptatt i Sarpsborg menighet to uker senere. Hun vokste opp i en adventistfamilie, så hun ble tidlig kjent med adventbudskapet. Selv om hun ennå ikke var blitt medlem, reiste hun til Skodsborg Badesanatorium på slutten av 1930-tallet, hvor hun arbeidet i spisesalen i et par år. Da hun var en intelligent kvinne som hadde lett for å ta til seg boklig lærdom, oppmuntret ledelsen på sanatoriet henne til å ta sykepleie/massasje-utdannelse. Dessverre lot det seg ikke gjøre, fordi andre verdenskrig kom og moren ville at hun skulle komme hjem. Selv om hun ikke fikk mer utdannelse enn folkeskole, lærte hun seg for eksempel engelsk på egen hånd. Hun hadde også gode kunnskaper om Adventistsamfunnets historie.

Hun var en meget nøysom dame, og det hun trengte til livets opphold, fikk hun fra et hønseri som hun først drev sammen med moren. Hun strikket også for en butikk i Sarpsborg. Det hun trengte av frukt og grønnsaker, dyrket hun selv. Rakel var en meget omsorgsfull person som gjerne delte det hun hadde med andre.

Selv om hun ikke hadde barn selv, tok hun seg godt av tantebarna. Hun kom trofast til menigheten så lenge hun kunne og var en fin kristen. Begravelsen fant sted fra Tune gravkapell fredag 4. april, hvor undertegnede forrettet. Hun sover nå dødens søvn på Tune kirkegård inntil oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over vår søsters gode minne.

Terje Bjerka Magdalene Elise Andreassen, Sandnes menighet, født 12.juli 1920, døde fredfullt på Åseheimen 24. mars, 93 år gammel.

Hun ble døpt av pastor Terje Jakobsen 20. desember 1981 og har således vært medlem av vår menighet i 32 år.

Magdalene hadde en sterkt svekket hørsel, og derfor ble det vanskelig for henne å få noe ut av felleskapet ved kirkens møter, men hun holdt fast i sin tro og sin kirke. Det ble gjennom menighetens besøkstjeneste at kontakten kunne holdes ved like.

I yrkeslivet arbeidet Magdalene med forskjellige oppgaver, blant annet innenfor hermetikkindustrien.

Etter en skilsmisse flyttet hun tilbake til sitt barndomshjem. Senere bodde hun i mange år i leilighet i Åsedalen, før hun i de siste år av sitt liv fikk komme til Åseheimen.

De av menigheten som besøkte Magdalene, opplevde et intelligent menneske som leste mye og holdt seg orientert. Familien betød mye for henne med sønn og datter, barnebarn og oldebarn. Bildene på familieveggen ble vi gjort kjent med, ja også hennes families engasjement i det vanlige samfunn.

28

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

Gravferden fant sted fra Soma kapell i strålende vårvær.

Familie og tilstedeværende fra menigheten fikk høre Inger Lise Hope synge så vakkert «Gjev meg handa di, ven» og «Der hvor roser aldri dør». Prest fra Den norske kirke forrettet. Ola Humsager tok i sin tale utgangspunkt i den vakre våren vi var inne i og pekte mot det som venter Guds barn etter oppstandelsen.

Vi lyser fred over Magdalene Elise Andreassens minne.

Karl Martinussen Wilhelm Hopen, Namsos menighet, sovnet inn den 17. april etter en tids sykdom. Wilhelm ble født nyttårsaften 1920 i Namsos. Hans mamma døde da Wilhelm var ett år gammel, og familien flyttet ut til Nufsfjord på Elvalandet et stykke utenfor byen. Her skaffet de seg hus og båt.

Et rikt fiske ga godt levebrød. Høsten 1946 holdt pastor Ole Jordal møter i byen, og Wilhelm og faren rodde inn til disse møtene, en tur som tok noen timer. Om våren tok Wilhelm bestemmelsen om å følge Jesus, og han ble døpt i havet 21. juni 1947 sammen med 12 andre personer. Han tok sin tro på alvor og viste troskap i sin overbevisning, og når andre dro ut på fiske, holdt Wilhelm og mannskapet sabbat. Når uka var over, hadde de fått mer fisk enn alle de andre. Æren fikk Gud. Wilhelm var gift med Ida i nesten 70 år. Sammen fikk de tre barn, Laila, Wigdis og Inger. De hadde et åpent hjem med mye sang og musikk. Wilhelm satte avtrykk i over 25 år i hjelpeaksjonen. Til fots, på sykkel, i båt og bil besøkte han et stort område hver høst. Han var den store samleren med mange givere. Nå venter Wilhelm på den store Livgiveren.

Begravelsen fant sted på Høknes kirkegård den 25. april. Mette & Ida sang og Wilhelm jr. framførte minneord og takk til en morfar som alltid hadde tid for barnebarna. Større enn sorgen er gleden over å minnes!

Wilhelm så fram til oppstandelsens morgen. Fred med ditt gode minne.

Willy Aronsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

ÅRSMØTE ØND EKEBERGHALLEN, OSLO 13.-14. JUNI 2014 «Med Jesus i familien» Hjertelig velkommen til hele familien Foruten å møte kjente og kjære, vil vi bli kjent med Janos Kovacs-Biro og Wintley Phipps.

Det blir masse program for og med barna, og ikke minst et felles møte med vår venn og frelser Jesus Kristus.

Janos Kovacs-Biro er avdelingsleder ved Syvendedags Adventistenes divisjonskontor i St. Albans i England. Sammen med ham kommer en av Amerikas mest kjente gospelsangere, Wintley Phipps.

Han er pastor i en av våre menigheter i Florida, men er også en anerkjent forkynner andre steder.

Wintley har sunget for flere av USAs presidenter, for Nelson Mandela og Mor Theresa, bare for å nevne noen. Han er også godt kjent i andre trossamfunn.

I år har vi en spesiell anledning til å invitere med venner og naboer til års­møtet, ikke minst til konserten lørdag kveld med Wintley Phipps. Konserten vil være til inntekt for U.S. Dream Academy, som han startet og som hjelper barn som har familie­medlemmer som har vært i fengsel.

Legg planer så du kan være der!

Måltider. Ta med din egen mat, for å spise i felleskap ute i friluft om været er bra. Skulle det være nedbør, kan du også spise innendørs. Du kan forhåndsbestille mat, som du vil få utlevert på stedet.

• Lunsj kr. 90,- Kveldsmat kr. 70,• Barn 4-14 år får 50 % rabatt. Barn under 4 år er gratis.

Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post resepsjon@adventist.no.

Bestillingsfrist: 20. mai Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 99034456 /33523092

95 Elisabeth Andersen,

Bergen menighet, 25. juni

Aslaug Johansen,

Strømmen menighet, 27. juni

90 Aksel Knudsen,

Bergen menighet, 28. juni

Karin Haaland,

Kristiansand menighet, 29. juni

Aslaug Knudsen,

Bergen menighet, 4. juli

Aslaug Marie Sundve,

Haugesund menighet, 10. juli

85 Perla Draget,

Sandefjord menighet, 9. juli

80 Bernt Eddie Arntzen,

Tønsberg menighet, 28. juni

Ruth Birgit Møller Johnsen,

Fredrikstad menighet, 4. juli

Ragnhild Vanvik,

Vadsø menighet, 9. juli

Aud Oddbjørg W. Sørensen,

Tromsø menighet, 11. juli

75 Eva Valborg Bang-Larsen,

Tyrifjord menighet, 23. juni

Gerd Terese Hugstmyr,

Indre Senja menighet, 24. juni

Tom Buskoven,

Fredrikstad menighet, 29. juni

Bjørg Helene Dyrli,

Flekkefjord menighet, 2. juli

70 Marie Tønnesen,

Kristiansand menighet, 20. juni

Edith Nielsen,

Tyrifjord menighet, 28. juni

Lillian Gerd Tollefsen,

Tromsø menighet, 4. juli

Informasjon om påmeldig og bestilling til årsmøtet 2014 på http://dittdistrikt.sdaweb.no/arsmote/

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 6 • 20 14

29

Annonser SDA Kvinneforum JENTE- OG DAMETREFF Hornsjø, 19.-21. sept. 2014 Sett av helgen nå!

Tradisjonen tro blir det treff for damer på Hornsjø i år også.

Vi ser fram til en flott helg med godt kristelig fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Vi trenger påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!

Pris i dobbeltrom for helgen 1250 kr/person Pris i enkeltrom for helgen 1450 kr/person Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

SDA Kvinneforum JENTE- OG DAMETREFF FOR NORD-VESTLANDET 5.-7. sept. 2014 Kjeldsund i Herøy-Kommune Sett av helgen nå!

Vi håper damer i alle aldre har lyst å komme til Kjeldsund. Vi ser fram til en flott helg med godt kristelig fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Alle trenger nytt påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!

Foredragsholder: Solveig Lande Innlegg 1: Tilknytning og tillit Innlegg 2: Belastninger og tap Solveig Lande er lege, spesialist i psykiatri, psykoanalytiker, privatpraktiserende. Gift og har 5 barn. Hun har arbeidet mye med misjonærer og deres familier.

SDA Kvinneforum - NND JENTE- OG DAMETREFF Sommerfryd, 29.-31. august Sett av helgen til kristelig fellesskap og oppbyggelse der vi kan støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre. Treff gamle venninner og bli kjent med nye!

Taler: Birthe Kendel fra Danmark. Hun vil bl.a. snakke om «Kunsten å sette grenser både overfor seg selv og i forholdet til andre.»

Pris: 500 kr Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm innen 12. august.

E-post: solveig.krusholm@adventist.no

Seniorforeningen SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 15. – 20. JULI 2014 Stevnet blir igjen på Sundvolden Hotel, ca 35 km nordvest for Oslo, noen få km fra Tyrifjord Videregående Skole. Dette er et stort, pent og kjent hotell. Deler av stedet er i godt bevart eldre stil. Årets hovedtaler er pastor Roger Robertsen, leder for vårt arbeid i Israel, samt Terje Johannessen, Walder Hartmann og Per de Lange.

Stevneavgift for hele stevnet er 3.700 kr pr person alt inklusive, det samme som i 2012.

Påmelding snarest ved å sende et depositum på 500 kr pr person til konto 3000.26.41867 For ytterligere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 92 49 33 22, R. V. Jensen. De resterende 3.200 kr må være innbetalt innen 1. juni 2014. Meld deg på i god tid.

Lynn Kvinge: Bibeltekstlesning Pris kr. 1.000 For oppredd seng er det et tillegg på kr. 90,(med forbehold om minst 30 deltagere.)

Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

30

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 4

Du er hjertelig velkommen!

Mange har uttrykt ønske om å komme.

Buss: TIMEekspressen nr. 4 går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time, og bruker 1 time og 11 min. fra Oslo til Sundvollen.

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! en side i Advent Dette er barnas eg rn bidra!

Nytt. Her kan alle ba gne eller Kanskje du liker å telinger? Alt el skrive dikt og fort vent Nytt Ad l ti n in som sendes t meste får de og – blir premiert end til Gry en plass i bladet! Sge, postboks Haugen, ADRA Nor .

124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

Her bor Paw Wa sammen med mor, søster og to yngre brødre.

Huset er laget av bambus og banan­blader. Bare pålene som danner husets ramme, er laget av tre.

VED ADRA NORGE

I mitt arbeid for ADRA møter jeg mange barn, både i Norge og i andre land. Her skal du også få møte to jenter som jeg ble venner med da jeg besøkte landet Myanmar (Burma)!

Klem fra din venn, Gry

Paw Wa bor i en landsby i Karenstaten, en delstat i Myanmar. Navnet Paw Wa betyr Jungelblomst på norsk! Navnet passer veldig godt, for hun tilbringer mye tid i jungelen.

Hun må også ofte gå til elva for å hente vann!

Paw Wa er på vei til skolen. Når det er regntid, er elva så full av vann at barna må klatre over ei bru.

Her har barna kommet seg opp på brua. Nå kan de gå over til den andre siden der skolen er!

Fortsettelse følger i neste nummer!

Oppgave Paw Was beste venn heter Dozen. Dozen er barn nummer 12 i familien. Som du kanskje vet, er det 12 i ett dusin.

Paw Wa og Dozen er veldig gode venner. De deler nesten alt! De leker, arbeider og går på skolen sammen.

Vet du noe om landet Myanmar som du kunne tenke deg å dele med andre som leser Barnesid en?

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Ingen bibelstudier – ingen dåp!

«Bibelstudier og offentlig forkynnelse er helt avgjørende for menighetsvekst», sa Jim Stevens under en pastorsamling på Halvorsbøle i slutten av april. Det var inspirerende å høre på mannen som har ledet et av Amerikas hurtigst voksende distrikter i mange år.

S

yvendedags Adventistkirken er pålagt å bringe de tre englers budskap i Åpenbaringen 14 til hele verden. Hvordan er det mulig? Gud kan da ikke ha gitt oss en umulig oppgave. Svaret finner vi i Ef 4,11.12, der det står: «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp…» En pastors og menighetsleders oppgave er med andre ord å utruste alle medlemmene til tjeneste. Tanken om målrettet evangelisering er innebygd i den store misjonsbefalingen. Vi skal vinne disipler blant «alle folk». Det greske uttrykket ta ethne, som ordet etnisk kommer fra, betegner bokstavelig talt «alle folkegrupper». Vi må møte

hver enkelt av disse unike gruppene med en evangeliseringsstrategi som kommuniserer evangeliet med ord og bilder som de kan forstå i sin kultur.

I et stadig mer flerkulturelt Norge har utfordringene bare økt de siste årene. I mars 1995 ble Billy Grahams kampanje i Puerto Rico kringkastet på 116 språk. Budskapet var det samme verden over, men det ble benyttet sang og musikk og vitnesbyrd som passet inn i den spesielle kulturen på hvert sted. Adventistmenigheten er en verdensbevegelse med et enormt potensial når virksomheten er målrettet og alle medlemmene bruker sine nådegaver til å bygge Guds rike i den kulturen de befinner seg.

Jesus hadde en målrettet tjeneste. Da en kanaanittisk mor bad ham om hjelp for sin demonbesatte datter, svarte han at han var bedt om å fokusere på de «bortkomne sauene i Israels hus» (Matt 15,22-28). Paulus var målrettet i sin tjeneste for hedningene, og Peter var målrettet i sin tjeneste for jødene. Begge tjenestene var nødvendige. Begge var

viktige. Begge var effektive.

På samme måte må adventister i Norge jobbe målrettet for å vinne tilbake de mange som har en eller annen tilknytning til menigheten, samtidig med at vi når ut til dem som ikke er kjent med det håpets budskap vi forkynner. For å oppnå dette må vi: • Lære oss «kjærlighetens fem språk».

Folk må merke at vi er vennlige og bryr oss om dem.

• Vi må være Jesusfokusert og ikke doktrineorientert. Når mennesker blir ledet til et spennende og inspirerende møte med Jesus, blir også troslæren tiltalende og virkekraftig.

• Vi må være interessante og entusiastiske når vi snakker om Jesus.

• Vi må være ydmyke og lære å stole på Gud. Vi må tro at det er mulig å dele Jesus med tusenvis av mennesker.

Ingen bibelstudier – ingen dåp! Måtte flere kjenne kallet til å lede ut i bibelstudier og offentlig forkynnelse.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.