Adventnytt 07/08 2015

Adventnytt

7/8 • 2015

Ellen G. White 1827-1915

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no

JULI

SEPTEMBER

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.-5. Speiderleir 2.-11. GC Session, San Antonio USA 6.-12. Sommerstevnet på Nisser 7.-12. Seniortreff i Danmark 11. Frammøtetelling 28.-31. IMPACT Stavanger/Sandnes (Til 10.

1.-26. Kjernetid Hjelpeaksjon 4.-6. Kvinneforum 4.-6. Tenåringstreff, NND 6.

Styremøte, ØND 6.

Styremøte, NND 8.-10. Hjelpeaksjon TVS 10.

Styremøte,VND - telefon 11.-13. Ledertreff, NND 13.

Styremøte NND 14. Rektormøte 18.-19. Høstmøte, Oslo 20.

Styremøte, DNU 21.-25. Absolutt niende 25.-30. Høstferie, TVS (til 04.10.2015)

august)

Menighetskalender 4.

Offer:Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

4. juli: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no

AUGUST

12. Offer:Verdensmisjonen (nye prosjekter)

Aktivitetskalender

Hvordan brukes kollekten

1.-10. IMPACT Stavanger/Sandnes 7.-8. Misjon 10/40-helg 10.

Kursdag nye lærere 11.

Kursdag nye assistenter 12.

Nye internatelever TVS 14.

Nye dagelever TVS 14.

«Gamle» internatelever TVS 14.-16. Åpningshelg TVS 15.

Frammøtetelling 16.

Skolestart Mattesonskolen 17.

Første skoledag, TVS 22.-23. Bibelkonferanse 22.-31. Kjernetid Hjelpeaksjon

12. september: Verdensmisjonen

(til 26. september)

28.-30. Bønneseminar 29. Holemarked

Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Menighetskalender

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Forside: Samtidstegning av Ellen G. White

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

15.

22.

Offer: Unionens evangelismetiltak Hjelpeaksjonen begynner i Norge

Hvordan brukes kollekten 15. august: Unionens evangelismetiltak

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Menighetskalender

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Nye prosjekter (Unusual Opportunities) Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon, som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn.

Joel 3,1

Innhold 3 Profetier i vår tid?

4 Leserbrev 5 Døm ikke 6 Nyheter 12 Kvinner og kultur 14 Hope Channel 15 TVS-kontakten 19 Ellen G. White i Norge 1885-1887 22 Debatten om søndagsåpne butikker 25 Livet med Kristus 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Veien videre

Leder

Profetier i vår tid?

Av Tor Tjeransen

I

juli er det 100 år siden Ellen G. White døde. Det markerer vi i dette bladet, men ikke for å trekke oppmerksomhet til personen. Det er hennes gudgitte budskap som er det vesentlige for adventister over hele verden.

Betydningen av disse budskapene for Syvendedags Adventistkirken kan knapt overvurderes.

Syvendedags Adventstkirken hadde aldri vært det trossamfunnet det er blitt til uten den profetiske veiledningen Gud ga gjennom Ellen G. White. Men tanken på profeter etter bibelsk tid er vanskelig for mange. Noen adventister føler seg kanskje litt beklemt over at vi ofte henviser til Ellen G. White. Det er ingen grunn til å være forlegen over den veiledningen menigheten har fått gjennom Ellen G. White. Tvert imot. Vi bør ta imot denne veiledningen i ydmykhet og takknemlighet.

Da våre grunnleggere holdt på å kjøre trossamfunnet i grøfta på spørsmålet om en lukket nådedør, var det Ellen G. White som sørget for å sette stø kurs. Da legalismen truet med å gjøre oss til en innadvendt bevegelse, sørget Ellen G. White for å løfte nåden fram.

Gud har gjennom Ellen G. White gitt mange råd som har vært til stor velsignelse for vårt kirkesamfunn og våre medlemmer. Rådene spenner over en lang rekke temaer, fra barneoppdragelse og helse til evangelisering og menighetsorden.

Men det var slett ikke selvsagt at folk ville godta profetiene som ifølge ei tenåringsjente kom fra Gud. Skepsisen var stor blant mange av dem som hørte henne etter det første synet i desember 1844.

Et eksempel på en av flere skeptikere var Joseph Bates. Han var tidligere sjømann, og livet hadde lært ham verdien av ikke å ta alt han kom over som «god fisk». Første gang han hørte Ellen

www.adventnytt.no

fortelle om sine syner, var i 1845. Han mente da at det hun snakket om, måtte være resultat av jentas svekkede helse, selv om han ikke fant noe i det hun sa som var i strid med Bibelen. Men et drøyt år senere kom han til den konklusjonen at budskapene måtte være fra Gud. Da hadde den 19 år gamle jenta lagt ut om astronomiske forhold hun i utgangspunktet ikke hadde forutsetninger for å kjenne til. Den erfarne

Veiledningen gjennom Ellen G. White bør tas imot med ydmyk takk.

sjømannen i midten av femtiårene hadde imidlertid ganske god kunnskap om fagfeltet.

Ellen G. Whites profetiske tjeneste ble grundig evaluert i lys av Bibelens generelle budskap og det Guds ord sier spesifikt om å prøve profeter. Budskapet skal være i harmoni med Bibelen, fruktene av arbeidet må være positivt, forutsigelser må oppfylles, og en sann profet må bekjenne Jesus. Ellen G. White består alle de fire kriteriene med glans. I dagens karismatiske landskap florerer det med profetier. Ingen av profetene blir testet like grundig som Ellen G. White.

Ellen G. White var en særdeles produktiv forfatter. I løpet av sin levetid utga hun 40 bøker og skrev over 5 000 artikler. Mye av dette stoffet er oversatt til en rekke språk. Selv var hun overbevist om at det hun hadde skrevet, ville ha verdi helt fram til Jesu gjenkomst. Mot slutten av sitt liv skrev hun: «Enten jeg skal få leve eller ikke, vil det jeg har skrevet, alltid tale. Det vil utføre sin gjerning så lenge verden står» (På fast grunn 1, s. 51).

Men selv om det hun skrev, var budskaper fra Gud, skulle det ikke settes på

like fot med Bibelen. «Vi vil slett ikke at noen skal sette Vitnesbyrdene framfor Bibelen» (Evangelism, s 256). Hun var opptatt av å lede folk til Bibelen og advarte klart mot å bruke det hun hadde skrevet som grunnlag for troen.

«Jeg anbefaler deg, kjære leser, Guds ord som målestokk for tro og praksis» (A Sketch of the Christian Experience and Views of Ellen G. White, s. 64).

Det Ellen G. White har skrevet, har som hensikt både å inspirere og rettlede menigheten. Den som ikke har lest noe særlig av hennes bøker, bør velge bøker som Veien til Kristus, biografien om Jesus som på norsk fikk tittelen Slektenes Håp, og som nå finnes som bind 4 og 5 i Alfa og Omega. Boken om bergprekenen, I naturens tempel, eller om Jesu lignelser, Ord som lever, er også gode bøker å begynne med.

I tillegg til den personlige inspirasjon Ellen G. White har gitt, er det særlig fire temaer i hennes forfatterskap som har hatt avgjørende betydning for Syvendedags Adventistkirkens utvikling: 1) Råd om menighetens organisasjon, 2) råd om livsstil, 3) råd om misjon, og 4) Råd om utdanning.

Rådene innenfor disse temaområdene har lagt grunnlaget for vesentlige sider ved Syvendedags Adventistkirken slik vi kjenner den i dag, selv om Ellen G. White skrev rådene for godt over 100 år siden.

Det hun skrev, har stadig en sterk og positiv innflytelse i både menighetens og den enkelte adventists liv.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

3

Leserbrev

LITT MER OM TRE ENGLER I MAINUMMERET AV AN skrev jeg litt om de tre englene i Åpenbaringsboken kap.14. Ingen har svart på mine spørsmål. Derfor undrer jeg meg fortsatt over mange ting.

Vi adventister sier at dette dreier seg om advarsler, om teologisk viktige advarsler. Du skal frykte Gud, anerkjenne han som skaper og holde hans sabbat hellig, for timen for hans dom er kommet. Du skal unngå den katolske kirkes lære, teologi og praksis og være varsom i din omgang med alle frafalne kirkesamfunn. Og dersom du ikke hører på de to første advarslene, så kommer det til å gå deg ille, og du kommer til å pines – som beskrevet av den tredje engelen.

Hvordan stemmer dette med at de tre englebuskapene også er blitt omtalt som Guds siste nådes budskap, et siste kjærlighetsbudskap til en døende verden? Jesus sammen-

lignet endetiden med Noahs tid. Hans budskap var først og fremst en innbydelse, en invitasjon som tilbød et svar og en løsning på en framtidig katastrofe. Gud ville redde menneskene – helst alle.

Et fantastisk budskap kledd i engledrakt og «forkynt» av engler. Kan det bli mer innbydende, spektakulært og umulig å unngå å se og høre?

Er det grunn til å spørre oss selv hva vi egentlig har forstått om de tre englene og deres budskaper?

Dersom du spør nordmenn i dag om de ser og hører disse englene, hva svarer de da? Samme svar som jeg får?

Hva har skjedd i år 2015 med disse tre englene og deres fantastiske budskaper som tilbyr oss løsningene på vår tids problemer og utfordringer – og en ny framtidig katastrofe?

Rolf Luneng

KRISTUS OG OSS JAN T. SKONNORD etterspør i Adventnytt 5 – 2015 innspill angående tre store spørsmål som vår menighet er opptatt av. Det er Kristi rettferdighet, Kristi natur og seier over synd. Å svare utfyllende på dette vil kreve et lengre bibelstudium, men jeg vil peke på noen bibeltekster som gir gode svar.

naturen han arvet fra Maria, var Adams natur etter fallet.

Han ble dermed fristet på samme måte som vi, men seiret over alle fristelser med et “det står skrevet”. Det var den falne menneskenaturen han måtte forene med sin guddommelighet for å kunne tilby oss en natur som setter oss i stand til å seire.

Kristi rettferdighet Les Sak 3,3-5. Kristi rettferdighet kan ikke mottas før de skitne klærne (synden) er fjernet. Vi mottar da bryllupskledningen som er helt nødvendig for at vi skal bli frelst (Matt 22,11-13). Denne kledningen er spunnet av våre rettferdige gjerninger (Åp 19,8), som er et resultat av Guds frelsende nåde (Tit 2,11-14). Med andre ord, vi skal leve ut Kristi rettferdighet i våre liv som et vitnesbyrd for hele verden (Matt 24,14).

Seier over synd Les Rom 8,7-8; Joh 3,1-5; Esek 36,25-27; Rom 7,14-8,14; Gal 5,16-25. Skal vi unngå fortapelse og bære Åndens frukt, må vi bli født på ny. Se Gal 6,15; 1 Joh 5,2-4; 2 Kor 10,5. Ved den nye fødsel får vi del i Den hellige ånd, som også var i Kristus fra fødselen. Fra da av, etter at vi har erfart den nye fødsel, har vi tilgang på Kristi kraft til å seire over alle synder. Om vi allikevel faller, så er ikke alt håp ute (1 Joh 2,1). Hvis vi vender om, så vil han tilgi, men vi må ikke være blinde for den realiteten at Guds folk som lever rett før Jesus kommer igjen, gjenspeiler Jesu karakter i det de holder alle hans bud (Åp 14,12).

Kristi natur Les 1 Joh 4,2-3; 2 Joh 1,7; Rom 8,3. Adams ufalne natur eksisterer ikke lenger. Den falt i Eden. Jesus ble født av Den hellige ånd og en syndig kvinne med en fallen natur. Den

Andreas Klungsør, Tjørvåg

Leserbrev til Advent Nytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk.

Red.

4

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Døm ikke Av Ellen G. White

Døm ikke, for at I ikke skal dømmes Alle forsøk på å fortjene frelsen ved egne gjerninger fører til at menneskene stiller opp en rekke egne krav som vern mot synden. For når de finner at de ikke makter å holde loven, lager de seg selv egne bud og regler for å tvinge seg selv til å lyde. Resultatet blir at tankene ledes bort fra Gud, og man blir opptatt av det man selv kan gjøre. Kjærligheten til Gud drives ut av hjertet, og dermed forsvinner også nestekjærligheten. En slik systematisering av menneskebud og forskrifter vil føre til at de som går inn for systemet, vil dømme alle som ikke lever opp til disse menneskebud.

Atmosfæren i en slik egenkjærlig og sneversynt kritikk av andre, kveler det gode og edle i menneskene og gjør dem til selvopptatte, hovmodige dommere og smålige spioner.

Fariseerne var slike mennesker.

De kom fra gudstjenesten uten noen følelse av at de selv kom til kort, og uten takknemlighet for den store forrett Gud hadde gitt dem. De var fylt av åndelig overmot, og de var selv målestokken som de bedømte andre etter.

Iført sin egen selvrettferdighet, satte de seg på dommersetet for å kritisere og fordømme.

Det var ikke så merkelig at hele folket mer eller mindre var av samme innstilling. De følte seg fri til å dømme andre i forhold som bare angikk den enkelte og Gud. Det var denne innstilling og fremgangsmåte Jesus vendte seg imot da han sa: «Døm ikke, for at I ikke skal dømmes.» Det vil si, gjør deg ikke selv til rettesnor for andre. Gjør ikke dine meninger, din oppfatning av hva plikten påbyr og din tolkning av Skriften til en norm for andre mennesker, og fordøm dem ikke, om de ikke når opp til dine idealer. Kritiser ikke andre, forsøk ikke å gjette deg til hva deres motiver kan være, og fell ingen dom over dem.

www.adventnytt.no

«Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd.» Vi kan ikke lese andres hjerter.

Vi som selv gjør feil, er ikke skikket til å sitte til doms over andre. Med våre begrensede evner kan vi bare dømme etter det ytre. Bare han som kjenner menneskenes motiver, den dypere grunn til deres handlinger, som behandler alle hensynsfulIt og med kjærlighet, bare han kan felle rett dom over hver enkelt.

«Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din neste, fordømmer du deg selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer.» De som dømmer og kritiserer andre, feller dom over seg selv, for de gjør selv de samme feil. Ved å dømme andre dømmer de seg selv; og Gud erklærer at denne dommen er rettferdig. Han godkjenner den dommen de feller over seg selv.

Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?

Selve ordene: «du gjør det samme, du som dog dømmer,» dekker ikke på noen måte den store synd det er å kritisere og dømme sin neste. Jesus sa: «Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?» Jesu uttalelse gjelder dem som er raske til å oppdage feil hos andre. Når de tror de har oppdaget en feil eller mangel i en annens karakter eller liv, er de meget ivrige i sitt forsøk på å påpeke dette. Jesus forklarer her at en slik fremgangsmåte utvikler karaktertrekk av en slik art at de, sammenlignet med den feil som blir kritisert, forholder seg som en bjelke til en splint. Det er mangel på toleranse og kjærlighet som får en til å gjøre en mygg til en elefant.

De som aldri har opplevd den anger som fører til hel omvendelse, åpenbarer ikke Frelserens kjærlighet i sitt liv.

De gir et falskt inntrykk av evangeliet, som skulle skape vennlige, hensynsfulle kristne mennesker. I stedet sårer de sin neste, som Jesus ga sitt liv for. Den som kritiserer og dømmer, er en større synder enn den han fordømmer, ifølge det bilde vår frelser bruker. Han begår ikke bare de samme synder som den andre, men han er også full av selvgodhet og dømmesyke.

Jesus er det eneste sanne forbilde på hva et menneske skal være, og den som gjør seg selv til et forbilde for andre, setter seg i Jesu sted. Enhver som gjør seg til dommer over andres motiver, påberopet seg en rett som hører Frelseren til, for «Faderen ... har gitt Sønnen hele dommen». Slike selvbestaltede dommere og kritiske mennesker stiller seg på Antikristens side, «han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud».

Fariseerne var preget av kulde og kritikksyke. De kunne ikke tilgi, og det er en synd som har uhyggelige følger.

Når det ikke er kjærlighet i kristenlivet, er Jesus ikke der, lyset og varmen fra rettferdighetens sol mangler. Intens virksomhet og iver hvor Jesu Ånd mangler, er verdiløs. Man kan ha en skarp evne til å oppdage andres feil, men til alle som drives av en slik ånd, sier Jesus: «Du hykler, dra først bjelken ut av ditt eget øye, så kan du se å dra splinten ut av din brors øye.»

Artikkelen er første del av kapittelet «Døm ikke» i boken I naturens tempel.

Ellen G.White (18271915) var en av grunnleggerne av Syvendedags Adventistkirken. Gjennom sin profetiske tjeneste veiledet hun menigheten.

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

5

Nyheter

Frantzen forlater Bergen

P

astor Sven-Ing­e Frantzen vil i løpet av de nærmeste månedene av­vikle sin pastortjeneste i Bergen for å flytte til USA. Flyttingen kommer i kjølvannet av at hans kone, Lynette Frantzen, har blitt tilbudt en fulltidsjobb som professor på Southwestern Adventist University (SWAU) i Keene, Texas. Etter at hun gjorde ferdig doktoravhandlingen sin i 2012 har hun jobbet i vikariat som psykolog i Bergen Fengsel. Vi takker familien Frantzen for inspirasjonen de har gitt i løpet av årene i Bergen og ønsker dem Guds velsignelse på et nytt tjenestested.

Generalforsamling i NND Av Tor Tjeransen

H

vordan skal menigheten møte nye kulturer? Det var temaet for forkynnelsen i løpet av helgen med generalforsamling for Nord-Norsk Distrikt. Det var Bjørn Ottesen, leder av det teologiske fakultet ved adventisteide Newbold College, som var helgens gjestetaler.

Ottesen har nylig fullført en doktorgrad ved Fuller Theological Seminary i California, med utfordringene fra nye kulturelle uttrykk som tema.

Sabbats formiddag minnet Ottesen om at framtiden alltid er annerledes enn fortiden. Vår historie er derfor ikke nøkkelen til hvordan vi skal nå mennesker med evangeliet i dag. Han viste til historien i Apostlenes gjerninger om Peter som får synet av duken med mange forskjellige dyr. Gjennom synet ble han hjulpet til å forstå at han måtte bryte løs fra sin snevre forståelse av hvem som er Guds barn. – Peter

forstod at Guds plan strekker seg mye lenger enn det han noen sinne hadde forestilt seg, sa Bjørn Ottesen til forsamlingen i en fullsatt gymnastikksal på Ekrehagen skole i Tromsø.

Ottesen snakket om hvordan det er en naturlig del av livet at ting som en gang fungerte, fint avløses av noe annet og nevnte sorgen over tapet av to viktige adventisteide institusjoner i Danmark: Skodsborg Badesanatorium og helsekostbedriften Nutana.

Han minnet om at det gjennom begge disse institusjonene ble gjort mye viktig arbeid som velsignet store deler av befolkningen. – Det arbeidet som er gjort, er ikke bortkastet selv om institusjonen legges ned, sa Ottesen til en svært lydhør forsamling søndag morgen.

Tom Angelsen ble gjenvalgt som leder for NND under generalforsamlingen. Den formelle delen av generalforsamlingen ble effektivt gjennomført uten ekstraordinære vedtak.

TV-sendinger fra General­ konferensen

H

ver kveld under generalkonferensen i San Antonio vil LifeStyleTV sende fra arrangementet.

LifeStyleTV vil i samarbeid med de tre skandinaviske unionene lage et 30 minutters program som viser fasetter av Adventistkirkens internasjonale arbeid, med kommentarer fra skandinaver som er til stede ved generalkonferensen.

Dessuten vil hvert kveldsmøte sendes, samt Generalkonferensens egenproduserte nyhetsoppdater­ ing. Sendingene vil gå fra kl 19.00 til 22.30 hver kveld. På grunn av tidsdifferansen kommer kveldsmøtene til å bli sendt den påfølgende kvelden i Skandinavia.

6

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

– Framtiden er alltid annerledes enn fortiden, sa Bjørn Ottesen fra Newbold College til forsamlingen på sabbatsmøtet ved NNDs generalforsamling i Tromsø 30. mai.

Foto:Tor Tjeransen/ADAMS.

www.adventnytt.no

Nyheter

Kan maten du spiser beskytte mot depresjon?

Av Tor Tjeransen

– Det du spiser, blir grunnlaget for kjemien i hjernen, sa Eddie Ramirez fra USA under et foredrag om depresjon søndag kveld under generalforsamlingen til Adventistkirkens Øst-norske distrikt.

Ramirez tok utgangspunkt i det faktum at vi har en høy selvmordsrate i Norge og at depresjon rammer stadig flere unge mennesker. Ramirez viste til en oversikt over faktorer som kan disponere for depresjon dersom flere enn fire av de ti aktuelle faktorene finnes hos en person. Noen av faktorene ligger utenfor vår mulighet til å gjøre

noe med, men livsstil, døgnrytme, rus og ernæring er definitivt faktorer vi har mulighet til å påvirke selv. Ramirez oppmuntret i en god adventistisk tradisjon til å ta livsstilsvalg som har vist seg å ha god effekt i forebygging av depresjon.

Depressive lidelser er, ifølge Ramirez, knyttet til redusert aktivitet i pannelappen. Han oppmuntret derfor til å inkludere aktiviteter som stimulerer aktiviteten i denne delen av hjernen i våre daglige rutiner. Ramirez nevnte abstrakt tenkning som en av aktivitetene som stimulerer pannelappen. I den abstrakte tenkningen inkluderte han også studium av Bibelens profetier.

Depressive lidelser er knyttet til redusert aktivitet i pannelappen, fortalte Eddie Ramirez til et interessert publikum på Tyrifjord videregående skole.

TVdokumentar om studentkolportører Av Tor Tjeransen

I

løpet av sommeren vil et TV-team følge noen av de 56 studentkolportørene som selger bøker for Norsk Bokforlag. Jon Jolly Kramer-Johansen og Øystein Skarsbø er relativt nyutdannede som henholdsvis regisør og filmfotograf fra Høgskolen i Lillehammer. De lager et pilotprosjekt for å se om det er mulig å skaffe finansiering til en større dokumentar.

– Disse studentene har spennende historier, og vi skulle gjerne hatt mulighet til å filme dem i Afrika når Carlos Tenold besøker universitetene for å rekruttere deltakere i studentprogrammet, sier regissør Jon Jolly KramerJohansen til AN. Han og kollegaen var til stede på Gardermoen da studentene kom, og senere ved orienteringen ved NBF før studentene reiste ut til salgsdistriktene sine.

Det var Øystein Skarsbø som kom i kontakt med en av selgerne i Norsk Bokforlags studentprogram i fjor. Han

www.adventnytt.no

syntes umiddelbart at hele konseptet var spennende, og i år filmer de deler av studentenes erfaringer.

På grunnlag av det de filmer i som-

mer, vil de søke å få et større produksjonsselskap til å finansiere en større dokumentarfilm om studentene i Norsk Bokforlags studentprogram.

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

7

Nyheter

Adventistsamfunnet har vedtatt å endre navnet til Syvendedags Adventistkirken.

Menigheten får nytt navn Av Tor Tjeransen

S

yvendedags Adventistsamfunnet vedtok i helgen å endre navnet til Syvendedags Adventistkirken. Vedtaket om navneendring ble fattet av generalforsamlingen for Syvendedags Adventistkirkens norske union. Generalforsamlingen ble avholdt på Tyrifjord videregående skole i pinsehelgen.

Forslaget til navneendring hadde på forhånd vært ute på høring i alle landets adventistmenigheter. Høringen viste massiv støtte til forslaget. Navneendringen ble vedtatt uten at det ble noen stor debatt. Delegatene som tok ordet, var mest opptatt av å understreke nødvendigheten av å bytte navn til et begrep som er mer brukt og lettere å forstå.

Ledertrioen for Syvendedags Adventistkirken i Norge ble gjenvalgt for valgperioden 2015-2020. Reidar J. Kvinge ble gjenvalgt som unionsleder, Finn F. Eckhoff ble gjenvalgt som organisasjonssekretær, mens Jóhann E. Jóhannsson ble gjenvalgt som økonomisjef.

Per de Lange takkes for 27 års innsats som leder av Syvendedags Adventistkirkens arbeid med helse og avhold. Raafat A. Kamal, leder for Trans-European Division (t.v.) og Audrey E. Andersson, organisasjonssekretær i Trans-European Division, (t.h.).

Ledertrioen i Syvendedags Adventistkirken i Norge ble gjenvalgt på helgens generalforsamling i Syvendedags Adventistkirken, Den norske union. Raafat A. Kamal, leder for Trans-European Division (foran t.v.). F.v.: Sigrun Eckhoff, Finn F. Eckhoff (organisasjonssekretær); Lynn Kvinge, Reidar J. Kvinge (unionsleder); Solveig Krusholm og Jóhann E. Jóhannsson (økonomisjef). Anne-Siri Gustafsson (oversetter) med ryggen til.

8

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Nyheter

Ny lærebok i kristendom Av Tor Tjeransen

T

il høsten får elever og lærere på femte til sjuende trinn i de kristne friskolene endelig en spesiallaget lærebok i kristendom. Forskjellige kristne friskolemiljøer har gått sammen om å lage en serie lærebøker.

I høst kommer det første bindet i serien Troens vei. Det første av tre bind får tittelen Bibelkunnskap, og tar for seg seksten bibelhistorier fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet.

Arbeidet med bokserien gjøres av en ressursgruppe på seks pedagoger, ledet av Berit Nøst Dale, som er høyskolelektor ved NLA Høgskolen Bergen. Det er Dale som har skrevet teksten, mens de øvrige i ressursgruppen har bidratt med blant annet utarbeiding av oppgaver til hvert kapittel. Adventistene Antra Sunde, inspektør ved Møllebakken skole i Bergen og Nina Myrdal, avdelingsleder for Den norske unions skoleavdeling, deltar i ressursgruppen.

Rammene for arbeidet med det nye lærebokverket er læreplanene i de enkelte kristne friskolene. Disse læreplanene er en utvidelse av målene og læreplanene for utdanning i grunnskolen definert i Kunnskapsløftet.

– Et av de viktigste målene med denne nye boken er at vi vil lære barna å bli glade i å lese Bibelen selv. Derfor vil vi at de skal bruke Bibelen ved siden av læreboka, forteller Berit Nøst Dale til Adventnytt.

Dale opplyser at arbeidet begynte med en analyse av læreplanene for kristendomsundervisningen i de enkelte kristne friskolene. Analysen viste at det var svært lite sprik i disse læreplanene. – De kristne friskoleeierne tenker ganske likt om hva barna i skolene bør lære av bibelhistorien.

Lederen for Den norske unions skoleavdeling, Nina Myrdal, er begeistret over at den nye boken vil være klar til bruk fra skoleåret som begynner til høsten.

– Hovedpoenget med den nye boken er at vi får de tekstene vi trenger til faget vårt. Det er forkynnende kristendom, ikke bare informerende, sier hun.

Arbeidet med det nye lærebokverket i kristendom er et dugnadsprosjekt gjennomført av de friskolemiljøene som deltar i ressursgruppen. Hovedtyngden av arbeidet har falt på NLA Høgskolen Bergen.

Den nye boken kan bestilles gjennom NLA Høgskolen Bergen.

Spill om Ellen G. White

E

llen G. White Estate (selskapet som har ansvar for å forvalte arven etter Ellen G. White) har nylig sluppet an App med et kunnskapsspill om Ellen G. White. Appen kan lastes ned fra Google Play og App Store og er gratis. Spillet er myntet på barn og finnes i dansk språkversjon på appen.

Gjennom forskjellige spørsmål angående Ellen G. White kan spilleren skaffe «penger» til å bygge misjonsskipet Pitcairn.

Berit Nøst Dale fra NLA Høgskolen Bergen er forfatter av den nye læreboken i bibelkunnskap for femte til sjuende trinn. Boken er et samarbeid mellom forskjellige kristne friskolemiljøer, og kommer til høsten.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

9

Nyheter

Jentetreff på Vik

Ledelsen i Adventistsamfunnet for perioden 2015-2020 Reidar J. Kvinge Unionsleder Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef Rolf Andvik Distriktsleder ØND Tom Angelsen Distriktsleder NND Øyvind Gjengstø Distriktsleder VND AVDELINGSLEDERE Nina Myrdal Skole

Det er alltid hyggelig på treffene til Kvinneforum. Her er deltakerne fra samlingen i Vesterålen i mai på ett brett. Foto: Carolyn Ludvigsen.

Av Jorunn Gaasland

N

aturskjønne Vesterålen ønsket velkommen til jentetreff på Vik­ eid 8.-10. mai 2015.

Vi, jentene, var så spente. Hvor mange og nye ansikter ville dukke opp?

Gleden spredte seg og klemmene satt løst etter hvert som 21 personer fant seg til rette. Så heldige vi var at Randi og Inge Jensen lot oss få benytte dette stedet.

Visittkort med smaksprøver og speil som fortalte at vi er verdifulle i Guds øyne lyste mot oss på rommene. Bord duket med blomster, lys og servietter i herlige farger, ja, stemningen var god og maten smakte slik som bare Marits mat kan.

Mye sang og Liljans tankevekkende ord om bønnefellesskap ledet til en god natts søvn.

Tanker om ”Et nådens år” og ”en global familie” var emner Birgit Philipsen delte med oss. Film fra Nepal gjorde stort inntrykk, noe som kollekten bekreftet. La oss ta imot utfordringen om å virke slik som Jesus gjorde,

10

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

være med å lindre nød og lidelse.

Liljan Wollan ledet stadig tankene våre til hvor viktig det er å ha alenetid med Gud, at hans liv gjenspeiles i oss gjennom Den hellige ånd.

Sabbats ettermiddag var det tid for turgåing eller ”tankevandring” med Bibelen i hånd. Tre unge, glade spirer ledet oss gjennom postene, og alle kom i mål.

Lek, sang og latter hører med til jentetreff. Ei sammensveiset gruppe holdt det gående lang ut over kvelden. Selvfølgelig var det Liljan som fikk fram ”barnet” i oss. Takk for din innsats, Liljan.

Hobby hører med til jentetreff, det uteble heller ikke denne gang. Vakre blomster og lys med fine motiver ble tryllet fram på kort tid.

Tilbakemeldingen fra samtlige var at vi gjerne ønsker å møtes til neste år på samme sted. Vi har glade og gode minner fra dette treffet.

Resursser fra Generalkonferensens Women’s Ministries-avdeling finner du her: http://adventistwomensministries.org/

Victor Marley Barn, ungdom, familie Svanhild Stølen Helse Tor Tjeransen Media

Haugen pastorenes representant i styret

A

tle Haugen, pastor for Tyrifjord menighet, er valgt til pastorenes representant i unionsstyret.

Valget er foretatt pr e-post blant alle pastoralt ansatte i Syvendedags Adventistkirken i Norge.

www.adventnytt.no

Nyheter

Seniorforeningens vårtreff Trygve Andersen

V

årtreffet ble avholdt i Sandefjord 19. april, og det var ca. 100 seniorer til stede. Vi hadde to meget interessante foredrag denne dagen. På formiddagen var det Ulf Korsmo som snakket om «Vår Herres mangfold gjennom personlighetsvariabler», hvor han fortalte om våre personlighetstyper på en oversiktlig og spennende måte.

Vi kjente igjen både oss selv og våre bekjente i disse karakteristikkene. Han koblet også dette på en fin måte til vårt kristenliv og forhold til Gud. Etter dette foredraget ble forening­ ens generalforsamling avholdt. De to siste års aktiviteter ble gjennomgått som en «årsberetning», og regnskapene ble godkjent. Valgkomiteen hadde ikke klart å finne formann for foreningen, men hadde funnet tre nye styremedlemmer. Sekretær Reidar Larsen, kasserer Richard Vagn Jensen og redaktør Trygve Andersen ble gjenvalgt, og sammen med de tre nye, Frøydis Liseth, Kristel Næsheim og Ruth Vetne, utgjør de det nye styret i foreningen.

Deretter fulgte en deilig middag, laget og servert av Mattesonskolen. De sto også for sang og musikk gjennom dagen, og satte en fin ramme rundt treffet med sine innslag.

Etter middag lyttet vi til et foredrag av dr. Kjell J. Tveter. Han har som pensjonist engasjert seg sterkt i diskusjonen rundt skapelse og evolusjon, og har skrevet to bøker om dette. I Sandefjord hadde han vel bare meningsfeller, men det var interessant for oss å høre hans argumenter for at det er Gud som har skapt oss. Han tok utgangspunkt i et par undere i naturen, at laksen finner veien gjennom havet og elva tilbake til sin gyteplass, og hvordan har det seg at fugler som blir klekket langt nord i Amerika, klarer å fly helt til Hawaii i ett strekk?

De spiser egentlig litt for lite til å gjennomføre trekket, men klarer det likevel takket være sin plass i v-formasjonen, hvor de sparer akkurat nok

www.adventnytt.no

energi. Ingen kan forstå dette. Det er eksempler på prosesser i naturen hvor det er behov for en enorm intelligens.

Og det er ikke fiskene og fuglene selv som har denne intelligensen.

Men hans hovedemne var vår egen kropp og dens mange innviklede prosesser. De er så kompliserte at det er umulig at de kan oppstå av seg selv.

Så han «beviser» Guds eksistens ut fra dette, og avviser helt utviklingslæren. Og vi kunne bare slutte oss til det, det var ingen motforestillinger i spørsmålsrunden etterpå. Tveter fikk takk og blomster, og oppfordring om å arbeide videre med dette.

Et utmerket vårtreff i nydelig vårvær. Neste treff blir på TVS 13. september.

Dr. Kjell Tveter foreleste under pensjonisttreffet i Sandefjord. Han mener at prosesser i naturen som krever intelligens, er et bevis på at Gud er skaper. Foto:Trygve Andersen.

Spontanaksjon til inntekt for ADRAs hjelpearbeid i Nepal

N

oen ganger må man snu seg rundt litt fort, og det skjedde i Strømmen i mai.

Engasjementet for innsamling til Nepal var stort i menigheten, og mye penger kom nok inn i både kollekter og direkte til ADRA’s konto herfra i løpet av måneden.

På initiativ fra Solveig Søreide Berglund ble det også arrangert et kjapt lite loppemarked i kirken. Hun og flere andre i menigheten hadde saker de kunne selge, og i løpet av to uker ble kjelleren i kirken fylt av store og små ting. Annonse ble satt

inn i avisen, og ryktet ble spredt på Facebook, osv.

Og det kom en god del folk, kjente og ukjente. Vafler og diverse annet spiselig ble laget og solgt, i tillegg til loppene. Over 11.000 kr blir sendt til ADRA etter denne dagen, og vi hadde en hyggelig dag i kirken!

Trygve Andersen

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

11

Kvinner og kultur

Kvinner og kultur Spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste er en av sakene som behandles på Generalkonferensen i San Antonio i Texas 2.-11. juli. I den anledning fikk Philip Philipsen spørsmål fra en god venn om hvordan Bibelens ord om kvinners tjeneste skal forstås. Her er hans svar.

Hei Anne Grethe Du stiller noen utfordrende spørsmål om kultur og kvinners rolle i menigheten og i hjemmet, og skriver at Bibelens ord bør veie tyngre enn kulturen. Men vi finner at guddommen tilpasser seg kulturen oftere enn vi liker. Jeg tror at vi mennesker ofte er mer ‘harde’ og ‘rettferdige’ enn guddommen er. La meg gi noen eksempler på ‘guddommelig tilpasning’.

Kulturens betydning på bibelsk tid Gud var mot slaveri, men likevel tolererte han slaveriet under de gitte kulturelle forhold: ‘Når en mann selger datteren sin som slavekvinne … ‘ (2 Mos 21,7). I stedet for å forby slaveriet, regulerte han det slik at slaver i Israel hadde vesentlig bedre forhold enn hos omkringboende folkeslag.

Gud var mot polygami, men ‘dersom han lar sønnen få en annen hustru ved siden av henne, skal det ikke avkortes noe når det gjelder mat, klær eller ekteskapelig omgang’ (2 Mos 21,10). Under de gitte kulturelle forhold forbyr han ikke polygami, men søker å forbedre forholdene for den første hustru, så hun ikke blir tilsidesatt til fordel for hustru nummer to. Gud tilpasset lovgivningen til de daværende kulturelle forholdene.

Gud var mot skilsmisse, men likevel ga han på grunn av folks ‘harde hjerter’ lover om skilsmisse med mer ordnede forhold enn det som var praksis blant folkeslagene rundt Israel.

Og så ville de ha en konge, slik som folkene omkring. Også der føyde Gud seg, selv om han ikke likte det. Han

12

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

tok hensyn til de kulturelle forholdene, og til menneskenes frie valg, så han ga dem kongeloven.

Gud så på kulturen omkring Israel og gjorde forholdene bedre i den hastighet som syndige mennesker kunne klare det. Jeg er forsiktig med å bruke ordet ‘tolerant’, men jeg mener å kunne lese at Gud var mer ‘tolerant’ enn mange av oss ville ha vært i hans sted.

Kanskje har vi noe å lære av det?

På tross av tidens kultur framhevet Jesus kvinners verdi, gjerninger, tro og trofasthet.

Kvinnen ved skapelsen ‘Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like’ (1 Mos 2,18). ‘Gud selv gav Adam en livsledsager. Han skaffet ham en ‘hjelper som var hans like’ – en som passet for ham og som virkelig kunne være ett med ham i kjærlighet og sympati. Eva ble skapt av et ribben fra Adam. Det betydde at hun hverken skulle herske over ham eller bli underkuet som en mindreverdig. Men hun skulle være en jevnbyrdig og bli elsket og beskyttet av ham. Hun var en del av ham, ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt. Hun var hans annet jeg. Det viser den intime forening og den kjærlige tilknytning som burde herske i dette forhold’ (Alfa og Omega I. s. 25).

Jeg forstår dette som likeverdighet og likestilling. Det står intet om an-

svarsfordeling ut over at Adam skulle elske og beskytte Eva. Det ligger sikkert også i det at Eva skulle elske Adam og beskytte ham, på den måten hun kunne. Den gang som nå hadde kvinnen kanskje også mindre muskelstyrke enn mannen og veide i gjennomsnitt mindre og var i gjennomsnitt lavere, men så var hun ofte sterkere på andre områder og med andre egenskaper.

Jeg tror derfor at det kan være farlig å lage doktriner om ansvarsfordelinger som ikke eksisterte ved skapelsen.

For eksempel om hvem som skal være «patriarken» i hjemmet med ansvar for barns åndelige opplæring. ‘Ved sin Hellige ånd underviste Gud selv Maria om, hvordan hun skulle oppdra hans Sønn.

Maria gav Jesus undervisning i den hellige skrift …’ (Kristus vår frelser s. 26) Etter guddommelig henvisning påtok Maria (kvinnen) seg det største ansvaret for den åndelige opplæring av Jesus.

Kvinnen og syndefallet Adam og Eva levde lykkelig under de opprinnelige og ideelle forholdene inntil syndefallet. Den ‘forbannelsen’ som Gud deretter uttalte, var det en straff for synden eller en konsekvens av synden? Det kan ikke være en straff, for Gud sier at ‘den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, …’ (Esek 18,20). Syndeskyld går ikke i arv. Det er syndige tilbøyeligheter som kan gå i arv.

Hvis forbannelsene ikke var en straff for synden, må de være en konsekvens av synden. Ønsker Gud at vi skal leve med denne konsekvensen helt til Jesu gjenkomst? Eller skal vi prøve å motarbeide den?

www.adventnytt.no

Kvinner og kultur En av syndens konsekvenser var døden: ‘til jord skal du bli’. Vi prøver å utsette denne konsekvensen ved å forebygge sykdom, ved å leve etter de åtte helsenøkler og søke lege når vi blir syke. Jesus motarbeidet syndens konsekvenser ved å helbrede de syke.

En annen konsekvens var at jorden skulle være forbannet og ‘torn og tistel skal den bære’. Vi motarbeider konsekvensen ved å dyrke jorden og fjerne torn og tistel. Det er faktisk bibelsk å motarbeide syndens konsekvenser: ‘Jeg kom forbi en lat manns mark og et uforstandig menneskes vingård; se den var overgrodd av nesler, ganske skjult av ugress …” (Ordsp 24,30). De som ikke motarbeider konsekvensene, blir kalt late og uforstandige.

En tredje konsekvens var at kvinnen skulle føde med smerte. Den konsekvens prøver jordmødre å motarbeide.

De gir fødselsundervisning og bidrar til at fødslene blir mindre smertefulle.

En fjerde konsekvens var at mannen skulle herske over kvinnen. Det vil være naturlig at vi motarbeider denne negative konsekvensen – slik vi motarbeider alle de andre.

Kultur og kvinner Denne fjerde konsekvensen har mennesker gjennom tidene brukt til at forme kulturen som har preget forholdet mellom mann og kvinne. Det var en slik kultur som preget Israel og som preger oss til en viss grad i dag.

Kanskje er tiden moden i vår kultur til å innrømme at ordet om at ‘mannen skulle herske over kvinnen,” ikke er en evig gyldig straff, men en syndens konsekvens, en ‘ukultur’ som vi må kjempe imot.

I Edens hage virker det ikke som om det var Adam som var patriarken eller overhodet i familien. Det var ikke bare Adam som snakket med Gud og englene og formidlet budskapet videre til Eva, som i det patriarkalske system som ble innført senere. Adam og Eva var likestilt og de snakket begge med Gud og englene.

Kulturen efter syndefallet ble mer og mer mannssjåvinistisk og Gud tilpasset seg i stor grad vanlig praksis. På Mose tid ville kvinner aldri ha mottatt den nødvendige respekt og lydhørhet til å kunne være effektive i prestetjenesten.

www.adventnytt.no

I den kultur hadde kvinner ingen autoritet. Så det er nok naturlig at valget falt på menn på det tidspunkt og under disse kulturelle forhold. Jeg tror at Jesus valgte tolv menn som disipler, ikke fordi de var menn, men fordi kulturen tilsa at øversteprester, fariseere, skriftkloke og andre store lærere var menn.

Ikke fordi kvinner den gang ikke hadde hjerner til å tenke med, eller fordi de av andre årsaker ikke maktet å være Jesu disipler.

På tross av tidens kultur framhevet Jesus kvinners verdi, gjerninger, tro og trofasthet. I Luk 8,1-3 leser vi at ut over de tolv, reiste også Maria, Johanna, Susanna og mange andre. Det ser ut som om det kan ha vært flere kvinner enn menn blant Jesu reiseledsagere.

Det var kvinnene som stod ved korset, mens mennene flyktet. Etter korsfestelsen trakk mennene sig tilbake i frykt bak lukkede dører, mens kvinnene forberedte velluktende salver til Jesu døde legeme. De dro til graven søndag morgen, mens mennene holdt seg innendørs. Det var kvinner som var de første evangelister som brakte det glade budskap om oppstandelsen – mens mennene tvilte på deres beretning.

Jeg tror at hvis Jesus hadde levd i en kultur hvor kvinner hadde den verdi som Eva fikk ved skapelsen, hadde han også valgt kvinner blant sine tolv disip­ ler. Jeg tror derfor at det var kulturen som fikk Jesus til bare å velge menn.

Du har rett når du skriver at noe endres aldri når kulturen endres. For eksempel var de ti bud evig gyldige, men som du ser ovenfor, tolererer Gud merkelig nok under de gitte forhold både polygami, skilsmisse og valg av konge.

Som du forstår, tror jeg at systemet med mannlig prestetjeneste og mannlige disipler, er kulturelt bestemt, og at det er vår oppgave å tilpasse oss kulturen i dag, på samme måte som Gud gjorde det den gang. Tiden er utvilsomt kommet i noen kulturer til å likestille menn og kvinner, slik de var likestilt ved skapelsen.

Du skriver også: ‘Vi ble skapt i ‘Guds’ bilde (flertall), altså i Gud, Jesus og Den hellige ånds bilde. I deres forhold er der også forskjell på roller.

Gud er øverst som overhode.’ Ja, de har

forskjellige roller, men er Gud Faderen overhode over de to andre? Det er tre likeverdige personer i guddommen. De er enige om alt, allvitende, allmektige, allestedsnærværende, skapere, livgivere, uforanderlige, kjærlige, nådige, barmhjertige, rettferdige, sannferdige, rene, hellige og evige. Når de har disse fantastiske egenskaper, er det ikke behov for et hierarki med et overhode.

De tre var enige om at Jesus skulle til jorden for å frelse menneskene.

Det var ikke kun Faderen som elsket verden, slik at han sendte sin Sønn.

De var alle tre enige om at dette skulle være Jesu oppgave. De var enige om at Helligånden skulle få oppgaven som talsmann. Å mene at Jesus var underordnet Faderen fordi han kalles Guds Sønn, er som å mene at han er underordnet menneskene fordi han kaller seg selv Menneskesønnen. I forbindelse med beskrivelsen av Lucifers fall skriver Ellen White: ‘Å anerkjenne Guds Sønn som Faderens likemann ble fremstilt som en urett mot Lucifer … Det hadde ikke funnet sted noen forandring med Kristi stilling eller autoritet.’ (Alfa og Omega I, 15-16) ‘Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik.’ (Fil 2,6) ‘For et barn er oss født … Han har fått navnet … Veldig Gud, Evig far.’ (Jes 9,6) ‘Herren har arbeid til kvinner så vel som til menn. De kan finne sin plass i hans verk i denne krisen, og han vil arbeide gjennom dem. Hvis de er besjelet av pliktfølelse og arbeider under Den hellige ånds veiledning, vil de ha akkurat den selvbeherskelsen (fatning) som trengs i vår tid. Frelseren vil la sitt lys skinne over disse selvopp­ofrende kvinner og gi dem en kraft som overgår mennenes. Hos familier kan de gjøre et arbeid som menn ikke kan gjøre, et arbeid som preger det indre liv. De kan påvirke hjertene til dem som menn ikke kan nå. Det er bruk for deres innsats” (Evangelism 464-465).

Hvis Gud ønsker kvinner i sin vingård, skal vi ikke hindre det ved å henvise til mannlig prestetjeneste i Det gamle testamentet eller til tolv mannlige disipler i Det nye testamentet.

Måtte Gud hjelpe menigheten å følge hans eksempel.

Med vennlig hilsen fra Philip

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

13

Resultater – Aksjon Facebook våren 2015 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

R

esultatene fra vårens Facebook-kampanje foreligger og ser svært lovende ut. Paid ads Facebook-kampanje pågikk parallelt med lanseringen av TV-serien ARNION 14. februar – 18. april 2015.

Facebook-kampanjen alene, har i følge sluttrapporten generert nærmere 25.000 besøk til SDA-DNUs evangeliske TV-serie ARNION, med en gjennomsnittskostnad på kun kr. 2,45 per besøk (klikk).

ARNION annonser ble vist til sammen over 2 millioner ganger på datamaskiner og mobile enheter, med en rekkevidde på over en halv million mennesker i Norge.

Google Analytics bekrefter at over 70% av besøkene på www.hopechannel.no i kampanjeperioden representerer helt nye TV-seere, med følgende fordeling:

• 53 % mobiltelefoner • 24 % nettbrett • 23 % datamaskiner • 54 % menn • 46 % kvinner

• • • • • •

33,5 %: 25 – 34 år 27,5 %: 18 – 24 år 15,5 %: 35 – 44 år 12,5 %: 45 – 54 år 5,5 %: 55 – 65 år 5,5 %: 65+ år

Omfanget av Facebook-kampanjen er basert på øremerkede pengegaver til Hope Channel Norges årlige Aksjon Facebook-giro i Adventnytt.

Vi er begeistret over resultatet og sender en hjertelig takk til alle bidragsytere som er med å realisere Aksjon Facebookkampanjen hvert eneste år.

Hope Channel app Skaff deg Hope Channels app og se våre programmer når du vil.

14

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Tyrifjord Boblefotball Cup

P

å Tyrifjord er vi glad i aktiviteter – alt fra filmkveld til bibelsmugling i bekmørket. Vi er også glad i å spille fotball, og det kan vel umulig bli mer morsomt dersom man har tredd en stor «boble» over seg? Neppe. Tyrifjord arrangerte for første gang boblefotball – en morsom sport som passet perfekt for oss. Dagen startet klokken ti om morgenen, og de første lagene fikk tredd «boblene» over seg.

Det var meldt på hele 14 lag som kjempet for førsteplassen med en premie som inneholdt et gavekort

www.tyrifjord.vgs.no

fra Peppes Pizza. Til tross for at værmeldingen hadde sagt noe annet, var det for det meste strålende sol, og dagen kunne ikke ha blitt bedre. Vi startet med å spille mot tilfeldige lag, og etter hvert som man vant, kom man høyere opp på listen. Jo lenger man kom i spillet, jo mer utfordrende ble det, og jeg kan med hånda på hjertet si at det var nok av både utslitte elever og lærere da dagen var slutt. Vinnerlaget som stakk av sted med seieren, var nok takknemlige til tross for en lang dag.

Oppmøtet var over alle forventninger. Til sammen var det opp mot hundre stykker som fikk glede av dagens aktivitet. Vi fikk prøvd noe nytt og spennende, og takket være Melisa Fuchs og Diego Aravena – som arrangerte opplegget – fikk vi en strålende dag. Jeg tror jeg kan si at alle som deltok, i tillegg til publikum, følte at de hadde fått utnyttet dagen godt, med gode venner, lek og latter. Om boblefotball blir arrangert på Tyrifjord igjen, kommer vi nok ikke til å si nei takk!

Tekst: Ingvild Vestbye

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

15

«Jeg er imponert over hvor sporty deltagerne var.»

– Alexander Johansson

Fangene på fjord

R

ussetid gir mange ulike assosiasjoner. Fyll og spetakkel er fellesnevner for mange av de arrangementene hvor russen er primus motor. Fangene på Fjord står dog som en motsats til denne trenden, og det kom tydelig frem at moro kan skapes også uten berusende drikk. Tyrifjords elever

16

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

fikk oppleve russen fra sin mest (u)barmhjertige side. Gjennom knallharde prøvelser fikk lagene testet seg i både fysiske, psykiske, og uutholdelige oppgaver. Her skulle dyttes, smakes, luktes, slukes og svømmes. Alt satt sammen til en minnerik ettermiddag på den alltid så solfylte skolen – men ikke i dag.

Regnskyene lå som et tykt teppe over distriktet, og på skolens plen hadde mange av de fastboende med flere, samlet seg for å finne på noe litt utenom det vanlige. Allerede hadde ryktene svirret i flere uker om hva som kunne ventes, men dette så ikke ut til å skremme noen.

I lag tok deltakerne seg gjennom en løype bestående av ni poster.

Oppgavene var varierte, og noe for enhver (bi)smak. Jeg er sikker på at humøret var på topp, selv om det ikke syntes på utsiden, grunnet vann, egg, mel, kanel og andre varer som hører hjemme i bakeoppskrifter, men som for anledningen ble brukt som menneskedekor.

Etter en rask dusj ble det hele som seg hør og bør rundet av med en uhøytidelig, men likevel presti-

sjefylt premieutdeling. Planlegningen av neste års Fangene på Fjord var allerede i gang blant neste års russ, og mange historier skal spres for å rekruttere nye deltakere til neste år.

Tekst og bilder: Simen Leknes

www.tyrifjord.vgs.no

Vårkonsert T

radisjonen tro ble skolens aula fylt med vakre toner fra både skole­koret og andre innslag.

Vårkonserten markerer slutten på kor-året og vi får da mulighet til å vise fram alt vi har lært i løpet av året.

Ettersom koret i år har vært på korfestival, inneholdt programmet svært varierende musikk.

Sanger som «Nella Fantasia» og «Shout to the Lord» deler ikke mange likheter, men skolekoret framførte sangene med glans. Vi takker Elbjørg for hennes engasjement og tålmodighet. Vi gleder oss til sommeren og til neste kor-år.

Tekst: Linn-Eirin Haugen Bilder: Meli Fucks

JUBILEUM

E

r det tid for jubileum og mimrefest på TVS igjen!

Denne gang er det jubilantene fra 2005, 1995, 1990, 1985, 1975, og 1965 som står i sentrum!

Finn frem og verv dine venner til skikkelig reunion på TVS lørdag 19. september 2015!

Kom og vær med på årets store mimrefest!

Påmelding til jubileet på TVS lørdag 19. september rettes til: Tove Jørgensen på kontoret på tlf. 32162600.

Du kan også sende mail til post.tyrifjord.vgs.no.

Kom og vær med til hyggelig mimring og god mat i kjent Tyrifjord-stil.

Vi som jobber på TVS, gleder oss til å se deg her igjen!

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

17

Ny kokk på Tyrifjord F

or noen måneder siden fikk vi en ny kjøkkensjef på skolen.

Oliver Züst er fra Sveits, er gift med Tanja og har to flotte barn, Mathias og Josias.

Hvorfor bestemte du deg for å bli kokk?

Det er en interessant historie.

Du vet at når man er sammen med venner i en ungdomsgruppe, hender det at det ikke er så mye å finne på lenger. En av vennene mine foreslo da: «La oss gjøre noe meningsfylt!» Dermed startet vi en gruppe som skulle jobbe med barn.

Et slags barnehjem. Det var da jeg begynte å lage mat, ikke bare fordi de trengte kokk der, men også fordi jeg tidligere hadde gått på noen kokekurs og besøkt restauranter for å lære mer. Jeg liker å gjøre noe med hendene, så dette var midt i blinken for meg.

Når kom du til Norge, og hvor jobbet du før du kom til TVS? Jeg studerte i den franske delen av Sveits og jobbet flere steder i hjemlandet mitt. Etter at jeg hadde gjort militærtjeneste, arbeidet jeg på et rehabiliteringssykehus med et firestjerners kjøkken. I læretiden min hadde jeg lyst å arbeide på en kristen skole. Etter militærtjenesten husket jeg hva Jesus sa: «Gi keiseren det som hører keiseren til, og Gud det som hører Gud til.»

Siden jeg allerede hadde gitt 300 dager til militæret, ønsket jeg å gi 300 dager til bibelstudier. Derfor dro jeg til European Bible school (EBS) i Skotselv. Etter dette ble jeg spurt om å være kjøkkensjef på Fredheim helsesenter. Der jobbet jeg i to og et halvt år, før jeg dro tilbake til Skotselv. I mellomtiden hadde jeg giftet meg med Tanja.

Dessverre måtte skolen stenges, og jeg fikk ansettelse i et bakeri.

Hvorfor ville du komme og jobbe på Tyrifjord?

Jeg var på Fredheim sist sommer da noen fortalte at Tyrifjord søkte etter kjøkkensjef. «Hvorfor søker du ikke dit?» sa de. I begynnelsen hørtes det ikke fristende ut, men da de sa at skolen søkte etter en kokk med utdanning, og at nye ideer var velkomne, ble jeg litt mer interessert. Jeg bestemte meg for å besøke skolen og presentere meg.

Jeg hadde ikke så store forhåpninger om stillingen, for jeg har ingen utdanning som leder, bare litt erfaring fra Fredheim. Men jeg fikk jobben.

Hva er annerledes på kjøkkenet nå? Har dere laget en ny meny?

Det er vanskelig å svare på, for jeg vet ikke nøyaktig hvordan det var tidligere. Men jeg har fått noen tilbakemeldinger, f.eks.: «Dette var nytt», «dette var godt» eller «dette

var ikke så godt.»

Men hovedpoenget er vel at jeg prøver å lage så mye hjemmelaget mat som mulig, og at den skal være smakfull og av god kvalitet. Det er viktig at elevene får den næringen og servicen de trenger, det er dem vi er her for.

Jeg prøver å bruke gode urter og krydder, og ikke ha for mye gluten, sukker og salt i rettene. Mitt hovedfokus er helse, men det skal også smake godt. Jeg har et konsept som jeg kaller «hjernemat», for hovedaktiviteten til elevene er å studere, å bruke hjernen. De trenger god mat for hjernen.

Hva er dine forventninger til å leve og jobbe her?

Jeg har noen mål og drømmer som involverer mer enn kjøkkenet.

Kanskje bruke noen organiske grønnsaker av egen produksjon, slike «saker» er dyre ute i markedet. Det må selvsagt undersøkes om det er noe vi kan gjøre selv, men jeg tror at de som fant dette stedet, hadde slike ting i tankene.

Vi har også fått mange gode råd av Ellen White om dyrking og bruk av sunn mat. Vi kan satse på vekster som er lette å dyrke og ikke krever for mye jobbing, som for eksempel gulrøtter, salat, poteter osv. Det er en drøm jeg har.

Tekst: Melisa Fucks

Rektor har ordet...

Når mennesker forsøker å beskrive en kristen, så er det ofte med forventninger til god oppførsel, riktige tanker og gode handlinger. Det er som om man allerede er i mål, man er ferdig utviklet. Avvik fra slike forventninger kan skape usikkerhet, forvirring og fordømmelse.

Jesus brukte uttrykket disippel da han kalte sine 12 etterfølgere. At man er disippel, betyr at man er under opplæring. I bibelsk sammenheng betyr det at man legger om livet og lever med mesteren.

Som kristne er vi kalt til disipler – til forandring – under Guds veiledning. Dette kallet gjelder for hele livet og uansett arbeid eller oppgaver. Hensikten med Tyrifjord er å være en møteplass hvor Gud og mennesket møtes og hvor forandring gir livet mening og innhold. Jeg liker derfor uttrykket disippel.

Styrkår Dramstad

18

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

Ellen G. White i Norge 1885 – 1887 Av Edwin Torkelsen

E

llen G. White (1827-1915) besøkte Norge tre ganger i årene 18851887. Hun kom ikke som turist for å glede seg over Norges vakre natur. Det var ikke med glede hun kom. Etter det første besøket høsten 1885 var hun i tvil om hun ville komme tilbake igjen.

Men hun kom likevel, for hennes hjerte bar på en tung byrde.

Ellen Whites reise til Europa I 1884 ble det fra adventistene i Europa sendt en innbydelse til Ellen White om å besøke Europa. Hun var usikker på om en slik reise var tilrådelig. Hun var ikke lenger ung, ikke frisk, reisen var lang og strabasiøs og i Europa var det land og folk som var ukjente for henne.

Men hun dro – under stor tvil. Underveis fikk hun imidlertid en overbevisning om at hun burde reise.

Planen var å være i Europa i et par måneder, men oppholdet varte i to år.

Hun besøkte åtte land og var på reise i åtte måneder. Hennes base var i Basel i Sveits.

Hun holdt mange møter og foredrag, rådslo med menighetsledere og privatpersoner, skrev brev og artikler og arbeidet på sine bøker. Målet var å hjelpe menighetene til et dypere åndelig liv, fremme den adventistiske livsstil og livsstandard og fremme viktige prinsipper for ledelse.

Adventistmenigheten i Norge Dansk-amerikaneren John G. Matteson kom høsten 1878 til Christiania og holdt en møteserie. Den første syvendedagsadventismenigheten i Norge ble opprettet i Christiania (Oslo) 11. januar 1879, med 35 medlemmer. I 1879 startet han litteraturarbeidet, og et forlag ble organisert i 1882. I februar 1879 ble det opprettet et eiendomsselskap, en eiendom ble kjøpt (i dag Akersgaten 74), og i 1885-1886 ble det bygget et nytt kirke- og forlagsbygg på eiendommen. I 1885 var medlemstallet økt til 160. Engasjementet, aktiviteten og veksten vitnet om en forbløffende stor framgang på kort tid.

www.adventnytt.no

Ellen White så det annerledes. Det var grunnen til at hun kom til Norge fylt av bekymring. Hun betegnet det som fra utsiden så ut som et svært vellykket prosjekt, som en «kalket grav». I et personlig brev til Matteson skrev hun at det hadde vært bedre om menigheten i Christiania ikke var blitt opprettet i det hele tatt!

Hva hadde gått så galt siden Ellen White brukte så sterke og strenge ord?

Behovet for reform Ellen White var ikke i tvil om grunnproblemet i menigheten: Mangelen på en helhjertet omvendelse som bar Åndens frukter.

Dette kom til uttrykk på tre måter.

– Fanatisme. I menigheten var det personer som mente at fotografier var et brudd på det 2. bud og kritiserte andre for å ha familiebilder.

Noen mente det var galt å reise med tog eller hest og vogn på sabbaten.

Andre hevdet at det var synd å ta opp kollekt på sabbaten. Det var også uenighet om klesdrakt – hva som var passende eller ikke passende. Alt dette skapte strid i menigheten om likegyldige detaljer.

– Likegyldighet i helligholdelsen av sabbaten. John G. Matteson og andre sendte sine barn på skolen på sabbaten. Medlemmer drev forretningsvirksomhet på sabbaten. Deler av kirkeeiendommen ble leid ut til en smed og en steinhugger som arbeidet på sabbaten og forstyrret møtene. Helligholdelse av sabbaten var blitt redusert til et spørsmål om hva som var hensiktsmessig for den enkeltes interesser.

– Intern krangel, kritikksyke, baktalelse og sladder. En hard kjerne av medlemmer kritiserte det meste. Sladder, baktalelse og krangel gjennomsyret hele menigheten.

Dette foregikk privat, men anklager ble også slynget ut offentlig under menighetens møter. Dette skadet menighetens omdømme. Folk utenfor menigheten oppfattet adventister

som uhøflige, udannede, uvennlige og ukristelige. De begynte å tro at det var adventbudskapet som gjorde adventistene slik.

Det var disse tilstandene som gjorde Ellen White så oppbrakt. Hun sa rett ut at hun ikke gledet seg over å høre at nye medlemmer ble vunnet inn i en slik menighet. Den hadde ikke en tyvendedel av den innflytelse den kunne ha hatt.

Dette er bakgrunnen for at hun sa det hadde vært bedre at intet var blitt gjort i Christiania. Gud var for klok til å sende nye medlemmer til en menighet hvor de ville bli ødelagt. Hun skrev: «Gud har ikke behag i sitt folk på dette sted, for de har vært likegyldige overfor han hellige krav, de har satt seg selv over hans lov i stedet for å underkaste seg hans lov» (Historical Sketches, s. 215).

Ellen White la hovedansvaret for denne tilstanden på Mattesons skuldre: han hadde ikke gjort noe med disse utfordringene.

Ellen White møter problemene Ellen White skrev i dagboken sin: «Det er i sannhet et arbeid som må gjøres på dette sted, og hvis Herren vil bruke meg som et redskap til å vekke dem opp fra deres sløve tilstand, vil jeg prise hans hellige navn» (Manuskript 27, 1885).

Det ble ingen lett oppgave.

Hun tok opp problemene i møter med menigheten. Det ble ikke tatt godt imot. Noen ble harde, bitre og avvis­ ende, andre gjorde henne til målskive for kritikk, anklager og baktalelser. Til å begynne med så hun lite positiv frukt av sitt arbeid. I dagboken sukket hun slik: «Det arbeid jeg utfører i dissse møtene er svært anstrengende ... men jeg ønsker å styrke og hjelpe disse menneskene.»

Ellen White holdt flere møter for menigheten og snakket med personer privat. Hun oppfordret menigheten til å nå en høyere standard for helligholdelsen av sabbaten. Hun gikk sterkt imot å sende barna til skolen på sabbaten, under henvisning til at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten og hun

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

19

Undervisning understreket at alle forretningsgjøremål måtte legges til side på sabbaten.

Det siste punktet berørte byggemester Lars Hansen. Han var en kjent mann i byen, forholdsvis velhavende og hadde stor innflytelse i menigheten.

Han var også en nær, personlig venn av Matteson. Det var han som sto for byggingen av den nye kirken. Ellen White hadde private samtaler med ham hvor hun advarte ham og pekte på at hans eksempel var viktig for menigheten.

Ellen White konfronterte også uvanen med sladder og kritikk. Hun oppfordret alle til å vise ekte kjærlighet til hverandre, til å avvise alle som drev med sladder og om nødvendig stemme i en sang når noen kom for å fortelle sladder. Hun anbefalte menigheten å lese i Bibelen som en motgift mot baktalelse.

Resultatene av innsatsen Mottagelsen i menigheten var vekslende. Noen bekjente sine feil, men mange avviste hennes budskap og angrep Ellen White fordi hun kom til møtene med hest og vogn. Noen stilte seg spørrende og tvilende. Ellen White oppfattet Lars Hansen som vennlig, men avventende.

Ellen White erkjente at resultatet av hennes første besøk i Norge var magert. Hverken menigheten eller dens ledere syntes å ha innsett sitt eget behov for reform som gikk dypere enn overflaten.

Etter at Ellen White hadde forlatt Christiania, mottok hun rapporter om stemningen i menigheten. Noen var så nedslått av situasjonen at de hadde mest lyst til reise fra byen og menigheten der. Jennie Oyen skriver i et brev at Ellen White skulle ha vært flue på veggen på noen av møtene; det er utrolig hva folk får seg til å si. Det synes umulig å gjøre noe som helst for menneskene her, skriver hun. Lars Hansen fortsatte som før med sine forretninger på sabbaten. Til slutt meldte han seg ut av menigheten, men beholdt likevel kontakten og hadde fortsatt innflytelse.

John Matteson gjorde heller ikke mer. Han beholdt Lars Hansen som medlem av menighetsstyret, også etter at Hansen hadde meldt seg ut. Ellen White bemerket at Mattesom følte seg avhengig av Hansen og at de to støttet hverandre gjensidig.

20

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

En ny fase og en ny taktikk Til nå hadde Ellen White oppfordret, oppmuntret og advart – uten særlig resultat. Fra Sveits sendte hun brev til menigheten og til Matteson hvor hun krevde handling. I disse brevene talte hun tydelig og rett på sak. Hun la et særlig ansvar på Matteson som menighetens leder. Hun pekte på mangler i hans åndelige liv og i familielivet og tok opp hans usunne forhold til Lars Hansen. Hun tok også for seg Mattesons lederstil. Han var altfor enerådende og hastig, han søkte ikke råd hos andre, han ville ha alt etter sitt eget hode og han unnlot å lære opp andre til å bære ansvar. På dette punkt skilte ikke Matteson seg fra andre ledere i Adventistsamfunnet på den tiden – og Ellen White refset dem alle.

Hun nevnte spesielt at Matteson ikke tok fatt i problemene i menigheten og sa at han forsømte sin plikt som leder ved ikke å anvende menighetsdisiplin mot dem som drev med kritikk og baktalelese. De måtte advares, men hjalp det ikke, burde de utelukkes fra menigheten. Begrunnelsen var tydelig: De ødela menigheten innenfra og brakte Guds sak i vanry.

Hun sa rett ut at så lenge intet skjedde i Christiania ville hun ikke besøke Norge igjen.

Noe skjer Ellen Whites brev til menigheten og Matteson fikk følger. Matteson innså sine feil og Lars Hansen vendte tilbake til menigheten etter at han hadde lest hennes brev tre ganger – første gang innså han ingenting, andre gang innså han noe, og tredje gang godtok han alt.

Samtidig ble det bestemt at Ole Andreas Olsen fra USA skulle komme til Norge og hjelpe Matteson. Ellen White håpet at dette ville føre til en forandring, og hun bestemte seg for å reise til Norge igjen, i juli 1886.

Ellen Whites andre besøk Nå skulle det ryddes opp. Noe måtte gjøres med dem som fortsatte sin undergravende aktivitet med sladder og baktalelser, og det måtte gjøres noe med utleien av lokaler til smeden og steinhuggeren som forstyrret møtene på sabbaten.

Ellen White hadde et møte med

menighetsstyret. Hun fortalte at hun mange år tidligere i et syn hadde hørt lyden av hammer og ambolt og meisel som forstyrret møter. Hun hadde ikke forstått det den gang – men nå forsto hun det. I synet hadde engelen sagt at dette vanæret Gud, og Ellen White ba om at leieforholdet måtte opphøre.

Styret reagerte positivt. Under ledelse av Lars Hansen godtok de hva Ellen White hadde sagt og sa de ville gjøre noe med det.

Neste dag ble det holdt forretningsmøte, hvor hovedssaken var styrets forlag om å utelukke fra menigheten dem som drev med sladder og baktalelse.

Matteson ledet møtet. Stemningen var spent. Matteson mistet kontrollen – og besinnelsen.

Det ble en hard diskusjon med gjensidige anklager. Uromakerne maktet å vekke sympati for seg, mens de som var bedrøvet over hele situasjonen satt stille og sa ingenting. Ved voteringen ble Matteson stående nesten alene. Han reagerte sterkt og erklærte der og da at han med øyeblikkelig virkning la ned sine verv som forstander og forlagsleder.

I dagboken skrev Ellen White: «Situasjonen var temmelig forvirret.»

Dagen etter overtalte Ellen White Matteson til å fortsette sitt arbeid i menighetn, og til slutt ble tre personer utelukket av menigheten på grunn av sin demoraliserende undergravingsvirksomhet.

Hva oppnådde Ellen White?

Hovedformålet med Ellen Whites besøk til Norge i 1885 og 1886 var å gjennomføre en hjerteransakende reform i menigheten i Christiania. Hun hadde tatt fatt i Mattesons forsømmelser som leder, Hansens forretningsvirksomhet på sabbaten, fanatismen og uvesenet med kritikksyke, sladder og baktalelse. Disse konkrete problemene ble konfrontert, de ble til slutt tatt på alvor og ryddet opp i av menighetens styre. Dessverre måtte det også hard lut til overfor noen få som slett ikke ville eller ønsket å endre sin adferd.

Prosessen hadde vært både stormfull og smertefull, men til slutt hadde den gitt positive resultater.

Offentlige møter og foredrag Under sine to første besøk i Norge

www.adventnytt.no

Undervisning holdt Ellen White også offentlige møter og foredrag. I 1885 hadde hun møter i Christiania og Drammen. De trakk mange tilhørere, tallene som nevnes er 500, 700 og 1400. Mest kjent er et stort møte i Christiania arrangert av Den Norske Totalavholdsforeningen.

Anslagene antyder at dette møtet trakk 16-1700 tilhørere, den største forsamlingen Ellen White skal ha hatt i Europa.

I 1886 opptok problemene i menigheten i Christiania så godt som all tid.

Ellen White rakk en snartur til Larvik og holdt et møte der.

Det er interessant at annonsene for disse møtene var lite opplysende med hensyn til tema. Likevel strømmet mange mennesker til dem. Dette skyldes nok at det var uvanlig at en kvinne talte offentlig – og kvinnebevegelsen var i vekst i Norge. I tillegg var hun fra Amerika og i Norge var interessen for Amerika stor i disse årene, noe som avspeiles i at ca.

18.000 nordmenn emigrerte dit hvert år. Dette var også en periode med stor allmenn religiøs interesse og mange nye religiøse organisasjoner og samfunn så dagens lys. Avholdsbevegelsen var i sterk vekst, og dette temaet trakk derfor mange tilhørere. Ellen Whites budskap må ha skapt interesse, for på avskjedsmøtet hun holdt i november 1885, var halvparten av forsamlingen ikke adventister. Og dette møtet var ikke kunngjort offentlig.

Ellen Whites tredje besøk i Norge Tredje gang Ellen White besøkte Norge var i juni 1887. I hennes dagbøker nevnes ikke menigheten i Christiania og problemene der med ett ord. Denne gangen kom hun som deltager på den 5. europeiske misjonskonferansen som ble holdt på Jeløya ved Moss. Her talte hun flere ganger og mange ikke-adventister var til stede.

Ved denne anledningen ble den norske konferens (distrikt) offisielt organisert og O. A. Olsen ble valgt til formann. Han ble ikke lenge i Norge, for ved Generalkonferensens møter i Minneapolis i USA i 1888 ble han valgt som Adventistsamfunnets verdensleder.

Ellen Whites dagboksnotater fra dette besøket dreier seg i hovedsak om møtene i Moss. Tonen er positiv og optimistisk. Hun noterte også sin

www.adventnytt.no

forundring over de lyse nettene og den tidlige soloppgangen i et sommerlig Norge, og nevnte spesielt fuglene som begynte å synge så tidlig mens folk flest ennå sov.

Annet arbeid Under sine opphold i Norge fant Ellen White også tid til å skrive mye, både personlige brev og artikler. Hovedtemaene i det hun skrev, dreide seg om misjonsaktivitet og administrasjon og ledelse.

Hun understreket at misjonsaktiviteten måttet være målrettet med fokus på å oppnå konkrete resultater, slik at de økonomiske ressursene ikke ble brukt til ingen nytte. For eksempel: Hvis en predikant ønsket et stort og kostbart opplegg for sin møteserie, måtte han også bære det økonomiske ansvaret og betale gildet selv.

Hun anbefalte verdien av undervisning i hjemmene framfor prekener: «prek mindre, undervis mer,» skrev hun. I tillegg understreket hun betydningen av at de som var engasjert i misjonsaktivitet, samarbeidet.

Temaet administrasjon og ledelse var i disse årene et hovedanliggende for Ellen White. Hun sendte brev med alvorlige advarsler til en rekke ledere i Adventistsamfunnet, bl.a. John G. Matteson, G. I. Butler, som var leder i Generalkonferensen, S. N. Haskell, J. H. Kellogg og andre.

Hovedpunktene i hennes budskap på dette området var: – Myndighet og makt må ikke konsentreres i hendene på en enkelt mann eller en liten gruppe menn.

– Ledere må ikke «herske over Guds eiendom», et av hennes favorittuttrykk.

– Ledere må ikke bli enerådende, men søke råd utenfor sin egen snevre krets.

– Ledere må ikke møte dem som er uenige med dem selv med mistenksomhet og mangel på tillit.

– Ledere må ikke skjule sine feilgrep og rapportere bare det som lykkes.

– Distriksledere har ingen rett til å velge sine egne medarbeidere fordi de tror de kan samarbeide best med dem som tenker på samme måte som dem selv.

– Misjonsarbeidere må gis stor in-

dividuell frihet. Lederne skal ikke diktere hva de skal gjøre eller hvordan. Arbeiderne skal selv utvikle sin dømmekraft og ansvarsfølelse.

Lærdommer for i dag?

Historien har liten verdi dersom den ikke leder til refleksjon over nåtiden.

Med bakgrunn i problemene i menigheten i Christiania bør vi derfor stille oss spørsmålet om noe av dette kanskje er like relevant for oss i dag?

Er vår helligholdelse av sabbaten slik den bør være?

Rir vi våre kjepphester til skade for menighetsfellesskapet?

Styrer vi tungen slik vi bør?

Lar vi vår tale om «kjærlighet» skjule vår ulyst til å ta fatt i utfordringer i menigheten?

Våger vi å evaluere våre misjonsaktiviteter og fokusere på deres effektivitet – og skjære bort det som ikke gir konkrete resultater?

Samler vi myndighet og makt på få hender?

Våger vi å delegere myndighet?

Er vår økonomiforvaltning sunn, målrettet og effektiv?

Er vi villige til å søke råd, lytte til råd, og gi råd hvis vi blir spurt?

Budskapet fra 1880-årene Hovedbudskapet fra Ellen Whites opphold i Norge kan kanskje oppsummeres slik: – Ditt engasjement må være ekte, aktivt, forpliktende, målrettet, og det må få konsekvenser for våre holdninger og livsstilsvalg.

– Vi må spørre: Hva er rett? Ikke bare: Hva lønner seg økonomisk og sosialt?

– Et gudgitt, forpliktende engasjement kan utløse motstand, konfrontasjoner og ubehag – også innenfor menigheten.

– Kunnskap om vår egen historie er nødvendig hvis vi skal unngå fortidens feiltrinn.

Ellen White oppsummerer det best selv: «Vi har intet å frykte for framtiden, uten det at vi skulle glemme den vei Herren har ledet oss og hans undervisning i vår tidligere historie» (Life Sketches, s. 196).

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

21

Debatt

Debatten om søndagsåpne butikker

I søkelyset eller i rampelyset Av Harry Havstein

Hva forstår vi med søkelyset som settes på Guds folk, og hvem setter det på oss så sant vi bekjenner kristennavnet? I Ordspråkenes bok blir vi minnet om at «Herrens øyne er alle steds, de ser både etter onde og etter gode» (Ordsp 15,3). Det behøver ikke være for å gjengjelde den enkelte etter som vedkommende har fortjent, om vi forstår evangeliet riktig. Men det finnes jo også en annen person som alltid har vært ute for å spionere på Guds folk ned gjennom historien.

Det klareste eksemplet for en slik erfaring finner vi kanskje i sjette kapittel hos profeten Daniel. Du husker sikkert historien da kong Darius så at Daniel utmerket seg framfor riksrådene og satrapene, fordi det var en «høy ånd» i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket (Dan 6,4).

Men da slo øyeblikkelig misunnelsen ut hos kollegene hans. Det fortelles at de forgjeves søkte å finne feil hos Daniel. Så fikk de en fiks idé om å gjøre et forsøk i hans gudsdyrkelse.

Det passet dem utmerket, for Daniel fortsatte som før med sine faste bønner tre ganger om dagen. Deres plan med anklagen var å få Daniel kastet i 1øvehu1en. Så smigret de kongen og lurte ham ti1 å skrive ut en lov som etter medernes og persernes vedtekter ville være uforanderlig.

Det de ikke visste, var at dette ble Guds anledning ti1 å gripe inn på mirakuløs måte. Daniel ble riktignok kastet i 1øvehulen, men den samme som var med hans medbrødre i ild­ ovnen, var også med Daniel sammen med løvene, og på samme måte som de tre, ble nå også Daniel gjenstand for folkets beundring, og hendelsen skapte ærefrykt for Gud. Daniel og vennene kom med andre ord ut av søkelyset og inn i rampelyset.

Hvordan er det mulig å få en tilsvarende oppmerksomhet for Guds sak i

22

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

dag? Jeg 1ar Jesu ord og E1len White svare for det: Vi står foran en krise «Og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene» (Matt 10,18).

«Den tid er ikke langt borte da Guds folk vil bli kalt til å avlegge vitnesbyrd for herskere her i verden. Ikke én blant tyve forstår hvor hurtig det går mot den største krisen i vår historie. ... Det er ikke tid til forfengelighet, til fjas og til å la sinnet være opptatt av ubetydelige spørsmål.

Konger, herskere og stormenn vil høre om dere gjennom rapporter fra dem som er fiendtlig innstilt mot dere, og deres tro og karakter vil bli fremstilt i et falskt lys. Men de som er blitt utsatt for falsk anklage, vil få anledning til å stå for sine anklagere og forsvare seg. Dere vil ha forretten av å bringe lyset til dem som kalles store menn på jorden, og hvis dere har studert Bibelen, vil dere være rede til å forsvare dere overfor enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere, dog med saktmodighet og frykt, og deres fiender vil ikke klare å stå seg mot deres visdom.

Dere har nå anledning til å øke forstandsevnene ved studium av Guds ord. Men hvis dere er etterlatne, og unnlater å grave dypt i sannhetens gruve, vil dere ikke være rede for den krisen som snart kommer over oss.

Om dere kunne forstå verdien av hvert gyllent øyeblikk! Hvis dere lever av hvert ord som går ut av Guds munn, vil dere ikke være uforberedt..» (Ellen G. White, Kraft fra det høye, 15. desember).

Det er trist å se hvordan sannheten blir ranet fra oss og lagt i grus for Guds utvalgte folk i dag. Adventfolket ble på en spesiell måte pålagt å forkynne det evige evangelium som vi kjenner så godt fra Åp14,6-12. Det evige evangeli-

um begynner så absolutt med Skaperen og skapelsen, men hvor mange tror og forkynner skapelse i dag?

Det må nødvendigvis gå galt når man fjerner det ukentlige minnesmerke som Gud satte i det fjerde bud, så vi ikke skulle glemme hvordan hans plan begynte her på jorden. Vi har et grelt eksempel av Per Arne Dahl, den nyvalgte biskopen i Tunsberg. Allerede i 2013 skrev han i Vårt Land under overskriften «Behold annerledesdagen». Der sier han «Det er verken Gud eller kirken som trenger søndagen.

Det er vi mennesker som er avhengig av den. Derfor undertegnet mer enn en million mennesker i Storbritannia oppropet: ‘Keep Sunday special!’»

Videre skriver han: «Søndagen er i ferd med å bli ukens salderingspost og den dagen da vi gjør det vi ikke har rukket å gjøre i en overbooket uke.

Den dagen Gud gav oss fortalte han samtidig hva som er til vårt beste.»

Så siterer Dahl fra det 4. bud, naturligvis for å understreke hvor meldingen kommer fra, og at det ikke skal herske noen tvil om at han har den rette grunnteksten. Så gir han følgende konklusjon: «Norge fortjener søndagsåpen natur, søndagsåpne kirker, søndagsåpne sinn. For livets skyld. La oss si fra.»

Det siste må vel bety en stemme mot søndagsåpne butikker. Her er det ikke lenger snakk om hvilken dag? Men hvor hellig skal vi gjøre annerledesdagen?

Hva sier så Ellen White om lojalitetsprøven som alltid har stått for Guds kjennemerke på sitt folk i det evige evangelium?

Guds lojalitetsprøve «Samtidig har Herren latt deg stadfeste at du vil være hans eiendomsfolk slik som han har sagt deg, og at du vil holde alle hans bud» (5 Mos 26,18).

Gud har en prøve for oss, og dersom vi følger hans mønster, skal vi være et særskilt folk. Sabbaten drar en skille-

www.adventnytt.no

Debatt linje mellom oss og verden, ikke svakt, men i klare, tydelige farger. For dem som har mottatt sannhetens lys, er sabbaten en prøve. Den er ikke et menneskelig påbud, men Guds prøvestein.

Den vil skille mellom dem som tjener Gud, og dem som ikke gjør det, og her vil den siste store strid mellom sannhet og løgn stå. Alle som bekjenner seg til å holde Guds lov, bør forene seg i helligholdelsen av Guds hellige sabbat...

Da ødeleggelsens engel skulle gå gjennom Egypt og slå i hjel de førstefødte av både mennesker og dyr, fikk israelittene beskjed om å holde barna inne sammen med seg selv, og stryke blod på dørstolpene. Ingen skulle forlate huset, for alle som var sammen med egypterne, ville bli ødelagt sammen med dem.

Vi bør ta denne lærdom til oss. Den ødeleggende engel vil igjen gå gjennom landet. Et merke vil bli satt på Guds folk, og dette merke er helligholdelsen av hans hellige sabbat,» (Ellen G. White, Lys fra det høye, 23 mai).

Se Norsk Bokforlags nye nettbutikk: • Bedre oversikt • Bedre søkemuligheter • Bedre betalingsløsning (Klarna Checkout)

Vi har fått ny hjemmeside: www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 15

23

Generalforsamlingen

Engasjert ungdom på ØNDs generalforsamling

Thea Haugvik, Jan Erik Sjölander, Simen Leknes, Alexander Johansson, Linnea Søgaard og Marius Fosse var delegater ved ØNDs generalforsamling. De brukte både sin stemmerett og sin talerett. Foto:Tor Tjeransen/ADAMS. Av Tor Tjeransen

T

enåringene var tydelig og positivt til stede under generalforsamlingen for Østnorsk distrikt på Tyrifjord videregående skole 23. og 24. mai i år. Seks av delegatene var tenåringer og en god del andre delegater var i

begynnelsen av tjueårene.

Marius Fosse var delegat for første gang. Han gikk på talerstolen og nevnt­e at han hadde fått beskjed fra opphavet om å sitte rolig og ikke dumme seg ut. Men Marius kunne ikke sitte rolig i debatten og han dummet seg definitivt ikke ut. Derimot kom

han med et viktig innlegg om hvor viktig Tyrifjord videregående skole hadde vært i hans åndelige utvikling. Fra å være det han selv kalte en «temmelig likegyldig adventist» er han nå dypt engasjert av troen. – Unge blir forandret på TVS, sa Marius Fosse.

Victor Marley, ungdomsleder for Norge, synes det er fint at flere menigheter sørget for å velge noen ungdommer blant sine delegerte. Han minner om at Adventistkirken for fem år siden besluttet å prioritere barn og unge. I lys av det vedtaket er valget av unge delegater særlig viktig.

Marley har også sjekket hva ungdommene satt igjen med av inntrykk etter generalforsamlingen. – Alle de jeg har snakket med som var på generalforsamling for første gang, synes det var interessant og lærerikt. Det er viktig at vi gir de unge erfaring og opplæring, slik at de er klare til å ta større ansvar etter hvert, sier Marley.

Hva skal vi synge og spille? Å lovsynge Gud er menneskets og universets mening.

Tonene er en viktig del av tilbedelsen. Men hva slags musikk hører hjemme i gudstjenesten? Det er et vanskelig spørsmål, uten fasitsvar. Noen ganger fører det til strid i menigheten, mellom én generasjon og neste, mellom konservativ og liberal, og kanskje også innenfor din egen menighet. Er det mulig å si at en musikkstil er bedre enn en annen? Hvordan kan vi ære Gud med vår smak og vårt talent?

I boken In tune with God tar Liliane Doukhan opp dette temaet med finfølelse og forfriskende ærlighet. Med utgangspunkt i hva musikk er, og ikke er, utforsker hun menneskers erfaringer med tekst og tone opp gjennom historien, dagens musikalske utfordringer, og hvilken rolle sang og musikk spiller i gudstjenesten. ”Et viktig stikkord er balanse; det går igjen og igjen og knytter boken sammen. Balansen mellom ærbødighet og glede i

gudstjenesten, mellom immanens og transcendens, hjerte og hode, objektivitet og subjektivitet, fortid og nåtid, følelser og fornuft, alminnelig og særegen, og – ikke minst – vertikal og horisontal,” skriver Peter J. Cooper, professor i musikk ved Southern Adventist University. ”Jeg anbefaler denne boken til alle som undres over aspekter ved musikk i menigheten og kanskje er redd for å trå feil. Det er den beste og grundigst dokumenterte boken jeg noen gang har lest om musikk og tilbedelse, en praktisk, konstruktiv veileder for menighetsledere, pastorer og alle andre interesserte,” sier Gry Haugen.

Pris kr 269 + porto

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

24

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

10

Kristus kommer igjen

En gang levde Jesus på vår jord. Han gikk på våre støvete veier og levde blant mennesker som hadde syndet mot ham og hans far. Noen av disse menneskene drepte Jesus. De ble fordømt, men for Jesus var hans død avslutningen av et liv i seier over synd. Jesus stod opp og fór tilbake til himmelen. Der er han øversteprest, og tilbyr tilgivelse og framtidshåp for alle mennesker.

Det er livsviktig for oss å kjenne og elske vår Herre. For Bibelen forteller mange steder om hvordan han vil komme tilbake for å hente sitt folk, slik at de kan være med ham for bestandig. Kan du forestille deg dette? Den hellige ånd er alltid nær oss, og hjelper oss til å være forberedt til å møte Jesus. Så når han kommer, vil vi få møte ham ansikt til ansikt.

Det er ikke rart sangforfatteren skrev: «Støt i basunen, oppløft dette rop: Frelseren kommer igjen! Gled deg, o sjel, i det salige håp: Frelseren kommer igjen!» Hva sier Bibelen om Jesu gjenkomst? Hvordan vil han komme? Når kommer han? Hva skjer når han kommer? Dette er et spennende studium.

1.

Et viktig tema i GT var at Messias skulle komme til jorden personlig. Han kom for lenge siden. Dette kalles Jesu første komme. Hva forteller disse versene om dette komme?

a) Jes 53,7; Joh 1,29 _________________________________________________________________________ b) Jes 55,7; Matt 1,21 ________________________________________________________________________

Mange sier at Jesus opprettet «nådens rike» da han kom første gang og døde for syndere.

2.

Det er interessant å se at profetene i GT flere ganger ble vist av Gud at Jesus skulle komme for annen gang.

Dette skjedde til og med lenge før Jesus var kommet første gang. De fikk se både hvordan Jesus ville opprette «nådens rike» og hvordan han ville opprette «herlighetens rike». Les og gi et sammendrag av disse eksemplene. Vi skal se på flere tekster i senere lekser.

a) Sal 96,11-13 _____________________________________________________________________________

b) Jes 59,19.20 _____________________________________________________________________________ 3.

Les nå Hebr 9,28. Legg merke til hvordan en hendelse blir brukt som garanti for at noe annet også vil skje.

4.

Vi kan godt si at NT har to hovedemner. For det første, at Jesus kom til jorden og oppfylte hundrevis av profetier, og ble menneskenes virkelige offer. For det andre, at den samme Jesus som for til himmelen, vil komme igjen for å gi sin lønn til dem som tok imot ham som deres frelser. I spørsmål 5-8 vil vi se nærmere på dette andre emnet.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 6 • 20 15

25

Livet med

Kristus

Legg merke til hvordan Jesus tydelig lovte at han ville komme tilbake. Hva er hovedpoenget i Joh 14,1-3?

5.

___________________________________________________________________________________________ 6.

Det leder oss til neste spørsmål: Hvordan vil han komme? Hva forteller disse tekstene om hvordan han kommer igjen?

a) Apg 1,9-11 ______________________________________________________________________________ b) Matt 16,27 ______________________________________________________________________________ c) Åp 19,11-16 _____________________________________________________________________________ d) Åp 1,7; Matt 24, 26.27.30 __________________________________________________________________ Det neste spørsmålet er: Hvorfor må Jesus komme igjen for annen gang? Joh 14,1-3 hjalp oss å svare på det.

Han vil at vi skal være der han er. Hva mer sier NT om hvorfor han kommer igjen?

7.

a) Matt 25,31-34 ___________________________________________________________________________ b) 1 Tess 4,16.17 ____________________________________________________________________________ c) 2 Tim 4,7-8 ______________________________________________________________________________

8. Tenk over den utfordringen Jesus gir til oss alle i Mark 13,32-37. Hvordan kan jeg være sikker på at jeg er forberedt?

EN FULLKOMMEN

2) ________________________

________________________

4) ________________________

5) ________________________

6a) ________________________ 6b) ________________________

SKAPELSE

6c) ________________________ 6d) ________________________

Et viktig tema i GT 1a) ________________________ FALLET

1b) ________________________

7a) ________________________ 7b) ________________________ 7c) ________________________

3) ______________________________ Forringelse

26

AD VENT NY TT 6 • 2 0 1 5

______________________________ ______________________________

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

Lekse 10

Kristus kommer igjen VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 10: Vi har tatt fram tre tanker i denne serien bibelstudier: (1) Jesus levde på jorda personlig og oppfylte slik de messianske profetier og kravet i GT om et virkelig offer for synd. (2) Han lot oss få Den Hellige Ånd slik at Ånden personlig skulle lede oss til Kristus og vi skulle bli fornyet til hans bilde. (3) Jesus vil snart komme igjen, personlig. Da har han med lønnen til sine adopterte barn. Lekse 10 søker å gjøre Jesu gjenkomst virkelig personlig.

Dette blir klimaks på guddommens personlige åpenbaring.

Under selve studiet: Prøv å få fram tanken om Jesu første og andre komme og nådens rike og herlighetens rike. Å sammenligne tanker og hendelser er en hjelp til å lære og huske. I spørsmål 2(b) er versene i sammenhengen ikke tatt med. Der kan det lett oppstå noen vanskelige spørsmål mht. den nye jord. Her skal vi bare legge vekt på at det blir en ny jord som Gud skaper. I spørsmål 6 bør du legge vekt på at Jesus kommer personlig, synlig og herlig med himmelens hær. Hvert øye skal se ham. La Bibelen selv gjøre det klart at Jesus ikke kommer i hemmelighet. Når det gjelder tidspunktet for Jesu gjenkomst, så vil dette bli behandlet i lekse 11. Du kan enten gå gjennom lekse 11 på vanlig måte med eleven, eller la eleven ta den som en hjemmelekse, og så kort gå igjennom den før lekse 12.

Appell: Kanskje du ønsker å legge til 1 Joh 3,2 i tillegg til den sterke appellen fra Herren selv i spørsmål 8.

Illustrasjon: La det enkelte poeng tre fram klart og tydelig.

EN

forutsier 2) GT ________________________

annet komme ________________________

FULLKOMMEN

NT forutsier 2. komme 4) ________________________

Kristus lovte det 5) ________________________

Som han for 6a) ________________________ Med englene 6b) ________________________

SKAPELSE

Kongenens konge 6c) ________________________ Alle skal se ham 6d) ________________________

Et viktig tema i GT

er Guds lam 1a) _Kristus _______________________ FALLET

fra synd 1b) _Frelser _______________________

Dømmer 7a) ________________________ Oppreiser troende 7b) ________________________ Rettferdighetens krans 7c) ________________________

Jesu første komme 3) ______________________________ Forringelse

www.adventnytt.no

garanterer ______________________________ hans annet komme ______________________________

ADVENT NY T T 6 • 20 15

27

Vi minnes Jørgine Gjernes, Lofoten menighet, døde den 18. april på Vestvågøy Sykehjem, 94 år gammel. Jørgine ble født på Ballstad i Lofoten som yngste barnet i en søskenflokk på fem. Mens alle de andre barna dro av sted og fikk sine karrierer, ble Jørgine en hjelpende hånd for sin mor.

Jørgine hadde vanskelig for å møte nye mennesker, og hjemmet var hennes trygge havn. Likevel våget hun å slippe Gud inn i livet sitt. Den 3. juli i 1954 ble hun døpt av pastor Dyresen og tilsluttet Adventkirken på Leknes. Jørgine angret aldri på sitt valg om å følge Jesus.

Etter hvert som årene gikk sviktet helsen hennes og synet hennes ble svekket. Når man besøkte Jørgine på sykehjemmet fortalte hun alltid hvor mye hun ønsket å komme til himmelen. Hun gledet seg til å møte Jesus og få synet sitt tilbake. Hun hadde himmelhåpet klart og fast fremfor seg like til det siste. Jørgine var derfor ikke redd for døden, hun visste at hun snart skulle sovne inn, og hun så frem til den dagen da Jesus skal vekke henne opp igjen til et evig liv.

Det livet skal være et liv i frihet, der trygghet og glede skal fylle Jørgine for all tid. Begravelsen fant sted fra Adventkirken på Leknes hvor pastor Arne-Kristian Andersen forrettet. Vi lyser fred over Jørgine Gjernes sitt gode minne.

Anne Beate Andersen

BIBELKONFERANSE 22. aug - 23. aug 2015 Treenighetsseminar Adventistkirken i Mjøndalen får besøk av teologer fra Biblical Research Institute, som vil snakke om Adventistkirkens forståelse av treenigheten.

Det blir i alt åtte møter fordelt på to dager, og møtene er åpne for alle.

Påmelding til Solveig Krusholm på unionskontoret: solveig.krusholm@adventist.no eller tlf. 32 16 16 78.

Tre av møtene vil omhandle følgende temaer: • Har Guds Sønn en begynnelse?

• Er Adventistsamfunnets treenighetslære katolsk?

• Er Den Hellige Ånd Jesus selv?

PROGRAM: Sabbaten 22. August 10.00 – 11.00 Møte (istedenfor vanlig sabbatsskole) 11.15 – 12.30 Gudstjeneste 13.00 – 14.30 Lunsj (potluck) 14.30 – 15.30 Møte 16.00 – 17.00 Møte 17.15 – 18.00 Møte 18.00 – 19.00 Kveldsmat

PS! Ta med hele familien. Det blir supert opplegg for barn og tenåringer!

Søndag 23. August 10.00 – 10.45 Møte 11.00 – 11.45 Møte 12.00 – 12.45 Møte 13.00 – 14.00 Lunsj Adresse: Fjerdingen 3, 3050 Mjøndalen

Triangelos kommer snart med ny CD! Aldri før har vårt navn, Triangelos, passet bedre! Vår nye CD ‘The Seventh Day’ forteller om de tre englers budskap i Åpenbaringen 14. De tydeliggjør tre viktige budskap som Jesus vil at vi skal forkynne før han kommer igjen. Jesus vil komme snart og hans invitasjon går ut til all mennesker, om å akseptere hans tilbud om nåde og velge å stå på hans side i den store striden om denne jorden.

Allerede nå kan dere se og høre en av sangene på YouTube. Søk etter: ‘Triangelos - The Lamb’.

28

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

Vi gratulerer 95

Ole Asbjørn Abelsen, Haugesund menighet, 14. juli Lillian Lunde, Oslo, Betel menighet, 12. august Karl Fredin, Grenland menighet, 17. august Bjørg Lilly Huru, Vadsø menighet, 22. august

90 Gunvor Ryttergård,

Gudbrandsdalen menighet, 28. juni

Olaug Marie Isaksen,

Ålesund menighet, 5. juli

Agnes Malene Olsen,

Oslo, Betel menighet, 17. juli

Odd Hansen,

Harstad menighet, 23. juli

Alfhild Bergliot de Lange,

Arendal menighet, 22. august

Ella Eline Tora Nyrud,

Sortland menighet, 24. august

Bergit Pauline Bentzen,

Stavanger menighet, 13. september 85

Erling Opphus, Hamar menighet, 20. juni Målfrid Aartun, Stavanger menighet, 5. juli Ingebjørg Øymoen, Arendal menighet, 21. juli Esther Sofie Stensland, Steigen menighet, 6. august Hans Kr. Nielsen, Haugesund menighet, 6. august Erling Nielsen, Trondheim menighet, 7. august Tor Lisle, Oslo, Ulsrud menighet, 21. august Inga Ragnhild Rubach, Harstad menighet, 4. september Reidun Norlemann Endresen, Stavanger menighet, 5. september

www.adventnytt.no

I juni kom vi i skade for å trykke listen med åremålsdager for maiutgaven.

Det beklager vi overfor alle jubilanter. Vi trykker derfor åremålsdager for perioden 20. juni – 19. september i dette dobbeltnummeret av AN.

80

75

Irma Helene Johansen, Tromsø menighet, 8. september Kirsten Jensen, Bergen menighet, 14. september Oddlaug I. G. Nilssen, Hønefoss menighet, 24. juni Gerd Bodil Dahl, Oslo, Betel menighet, 7. juli Jarle Martin Lauritzen, Bodø menighet, 11. juli Solbjørg Karla Torkelsen, Mandal menighet, 17. juli Eva Synnøve Carstensen, Oslo, Betel menighet, 18. juli Ole Bjørn Halvorsen, Mandal menighet, 19. juli Else Ballo, Kirkenes menighet, 31. juli Svanhild Elise Kalstad, Tromsø menighet, 9. august Obert Skaarstad, Arendal menighet, 25. august Gjertrud Synnøve Cederstrøm, Sandnes menighet, 7. september Karen Margrethe Fonn, Sandefjord menighet, 17. september Frøydis M. Lohne Enes, Bergen menighet, 22. juni Jan Erik Pettersen, Tønsberg menighet, 30. juni Oddlaug Marit Heggelund, Mo menighet, 11. juli Per Solberg, Moss menighet, 12. juli Øydis Holm, Bergen menighet, 19. juli Knut Robert Nilsen, Mo menighet, 3. august John Berglund, Haugesund menighet, 10. august Kjell Nordahl, Tønsberg menighet, 31. august

Lillian Annie Hopen, Oslo, Betel menighet, 8. september Kåre Holm, Sør-Karmøy menighet, 9. september Ingunn Nødtvedt, Steigen menighet, 19. september

70

Sturla E. Pettersen, Lofoten menighet, 23. juni Torfinn Sagmo, Oslo, Betel menighet, 30. juni Kjell Sigbjørn Olsen, Tyrifjord menighet, 9. juli Per Kåre Trengereid, Molde menighet, 14. juli Kari Lill Sandholt, Skotselv menighet, 21. juli Jan Erik Moberg, Tromsø menighet, 26. juli Else Marie M. J. Trad, Ålesund menighet, 28. juli Ruth Marie Møller Nielsen, Hadeland menighet, 1. august Terje Dag Tellefsen, Kongsberg menighet, 2. august Torhild Borsheim, Bergen menighet, 4. august Asbjørn Oddvar Utaker, Moss menighet, 14. august Alf Henry Løvbræk, Mjøndalen menighet, 17. august Odd Gunnar Gjelstad, Sandefjord menighet, 19. august Robert Stein Danielsen, Trondheim menighet, 24. august Helge Mørk, Bergen menighet, 5. september Ann-Elise Lund, Hadeland menighet, 7. september

ADVENT NY T T 5 • 20 15

29

Annonser Seniorforeningens HØSTTREFF på Tyrifjord v.g. skole Søndag 13. september kl. 11:00 På programmet er: «Lyden av 50- og 60-tallet» – gjenhør med pastorer, samt sang og musikk fra 1950- og 60-årene. Trygve Andersen presenterer klipp fra gamle lydbåndopptak fra kirkene våre.

Ekstraordinær generalforsamling i SDA Seniorforening – navneendring og justering av vedtektene.

«Hvem er min neste?» En reise med ADRA som gir hjelp og omsorg til mennesker i fattigdom, sykdom og katastrofer.

Gry Haugen vil gi en levende skildring av hjelpearbeidet der behovet er størst.

Det blir middagsservering som vanlig og annen bevertning til avslutning. Deltakerpris er kr 100.

HJERTELIG VELKOMMEN!

Glem ikke alle hans velgerninger av Elinor Larsen Alle mennesker har sin egen historie å fortelle – om glede og sorg, seire og nederlag, tro og tvil. Elinor Larsen har skrevet en bok om sitt rike liv sammen med Jesus, og takknemlighet er et hovedtema i boken. Takknemlighet for små og store begivenheter i barndom og ungdom, i voksen og moden alder, men først og fremst for velsignelser i vandringen med Jesus Kristus gjennom hennes mangeårige gjerning som litteraturevangelist.

Både de alminnelige og de ekstraordinære erfaringer avslører at de som går Guds ærend, ikke går alene. For det er kjærligheten til Jesus som har bestemt hennes livsløp.

Min mor rakk akkurat å bli ferdig med skrivearbeidet før livet tok slutt samme dag.

174 sider, heftet utgave. Dansk.

Pris kr. 150 + porto Overskuddet av salget vil gå til ADRA. Bestilling sendes til Hanne Berntsen på e-post: hannebrb@online.no eller mob. tlf: 412 23 723.

Høstmøtet i Oslo 18. og 19. september «Større enn oss selv» Guds visjoner er mye større enn det vi i oss selv makter å realisere. Denne helgen vil vi fokusere på hans kraft og velsignelser, i det han bruker oss til å nå ut til byen og menneskene omkring oss.

Gjestetaler: Raafat Kamal. Leder, Trans-Europeisk divisjon Program Fredag i Adventkirken Betel Kl. 19.00: Kveldsmøte med Raafat Kamal Lørdag i Haugerud kirke Kl. 10.00: Sabbatsskole med panelsamtale Kl. 11.30: Gudstjeneste med Raafat Kamal Kl. 13.00: Lunsj Kl. 14.30: Ettermiddagsmøte med varierte innslag Det blir barneprogram på lørdagen i Haugerud kirke. For mer informasjon, se: www.adventkirken-betel.no

30

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

VED

ADR

AN

ORG

Heisann!

VALG

Når velger vi JA? Når velger vi

NEI?

r nei. Men er det alltid slik at det Noen ganger er det lett å velge ja elle d lett? som er lett, er rett? Eller – er rett allti n situasjoner på forhånd. noe m Det kan være lurt å tenke gjenno Hva velger du? pe ut lufta av et sykkeldekk til • En venn vil ha deg med på å slip noen på skolen. i parken og sykle.

• En venn ber deg om å være med deg være med på tur, og sier at • En voksen som du ikke kjenner, ber . du ikke trenger å be om lov hjemme sen om å være med og leke. klas i a • Noen venner vil be den nye jent med til butikken og naske • En venn fra skolen ber deg være godterier. bursdagen sin.

• Ei jente i klassen inviterer deg til d for å skremme en gutt i klassen.

• Noen i klassen din vil ha deg me

Hva slags instrumenter er dette?

Tegn strek fra instrument til det ordet som passer!

Tverrfløyte

Fiolin

Piano

Tromme

Dette er barnas eg en side i Adventnytt.

Her kan alle barn bidra!

Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og forte llinger?

Alle bidrag får en premie!

Send til gry.hauge n@adrano eller til Gry Haugen rge.no , ADRA Norge, post boks 124, 3529 Røyse.

Kjære vennen min!

GOD SOMMER! Klem fra meg til deg

Frø PÅ denne tiden av året er det morsomt med alt som vokser og gror.

Fyll et syltetøyglass med jord.

Plant et stort frø på glasset (blomkarse eller en ert) helt i kanten og utvikler slik at du kan se hvordan det vokser seg før du må plante det ut.

Tamburin

Saksofon

Klarinett

Gitar

Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte.

Landet dekkes av blom ster.

Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet.

Bibelen

E

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Veien videre Mye har blitt fanget opp på Reidars Radar de siste ukene. Det har vært en ekstrem travel vår med fire generalforsamlinger, internasjonale samtaler om arbeidet i Europa og representantskapsmøte i Bibelselskapet, for bare å nevne noen arrangementer.

Handlingsplanen for de neste fem år Vi har satt oss høye mål for adventistkirkens arbeid i Norge. For det første ønsker vi å styrke en organisasjonskultur som ivaretar og utvikler medarbeidere både profesjonelt og personlig. Den norske union skal være en pådriver for å bygge menigheter som er preget av åpenhet, et engasjert trosliv, inkluderende fellesskap og engasjement for menneskene rundt seg. Vi ønsker at alle deler av organisasjonen skal arbeide for å løfte frem Jesus. For det andre skal vi hjelpe barn og unge til å bli kjent med Jesus, leve sammen med ham og bli utrustet til tjeneste. For det tredje ønsker vi å stimulere medlemmer til et levende forhold til Gud og begeistret engasjement i menighetens oppdrag. For det fjerde vil vi motivere og utruste til omsorg og samfunnsansvar både globalt og i nærmiljøet.

Med utgangspunkt i en løpende analyse av hvilke oppgaver som vurderes å ha høy prioritet, skal unionsstyret vedta 2-4 spesielle fokusområder for hvert år i femårsperioden. Idédugnaden ved

unionens generalforsamling ble for meg et tydelig bevis på hvor kreative og dyktige vi blir når vi går sammen om en oppgave. Jeg drømmer om en vekkelsens ånd som i den første kristne menighet. Jeg tror Gud har store tanker og planer for adventistkirken i Norge.

Mange har kommet bort til meg ved årsmøtene og tilbudt sine tjenester.

Det er gripende å høre hvordan Guds ord når ut og forandrer mennesker.

Som en sa: «Jeg har ingen glede av å ha mye penger i banken…» Når alle går sammen om å gi penger, arbeid og tid, vil det ikke være noen grenser for hva Den hellige ånd kan gjøre gjennom menighetsfellesskapet.

Bibelselskapet Også i år var det til stor inspirasjon å få være med på representantskapsmøte i

Bibelselskapet. Det er gripende å høre hvordan Guds ord når ut og forandrer mennesker. Fouzia forteller: «Jeg var den første som ble kristen i familien min.

Det var broren til en venn av meg som sendte meg en bibel, for han hadde hørt at jeg var interessert i kristendommen.

Sammen med Bibelen sendte han en lapp der han ba meg å begynne med Det nye testamentet og Matteusevangeliet.

Jeg leste det og ble grepet av Jesu kjærlighet og læren om å elske hverandre og å vende det andre kinnet til. Dette var noe helt annet enn det jeg hadde hørt før – jeg ble helt betatt av det! Bibelen er ikke som andre bøker – den er Guds ord, den er Livet.» Gjennom hele 2014 har det vært et spesielt fokus på bibelarbeidet på Cuba. Vi har en enestående historisk mulighet til å nå en hel ungdomsgenerasjon med evangeliet i et samfunn som står overfor store forandringer. Den store utfordringen er å skaffe en million bibler, og norske givere er så langt i fremste rekke.

Med ønske om Guds fornyende kraft i ditt liv!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.