AdventNytt 07 2014 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt

7/8 â&#x20AC;˘ 2014

Livet med Kristus

ADVENT NYTT

JULI

AUGUST

Aktivitetskalender

1.-6. IMPACT Bergen 6.-22. Solidaritetstur 7.-12. Global Health Conference 7.-13. Sommerstevnet,Vik camping 12. Frammøtetelling 13. Matteson Misjonsskole avslutning 23.-27. Lærerstevne TED, Slovenia 29.-31. Camporee, Nederland

1.-3. Levende Vann sommerleir 1.-5. Camporee. Nederland. 5.-12. IMPACT Haugalandet 9. Misjon 10/40 14. Skolestart TVS 16. Frammøtetelling 17. Matteson Misjonsskole skolestart 22.-24. Bønneseminar, Halvorsbøle 23.-31. Hjelpeaksjon kjernetid (Til 30.

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

(til 5. august)

30.-31. Levende Vann sommerleir

(til 3. august)

september) 29.-31. Jente- og dametreff NND

Menighetskalender

16. 16. 30.

Offer: Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten 5. juli: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

SEPTEMBER Aktivitetskalender 1.-30. Hjelpeaksjon kjernetid 5.-7. Leder/inspirasjonssamling NND 5.-7. Kvinneforum Nordvestlandet 7. Distriktsstyremøte NND 11. Distriktsstyremøte VND, telefon 14. Distriktsstyremøte ØND 15.-19. Absolutt 9ende 19.-21. Jente- og dametreff, Hornsjø 20. Jubileumstreff, TVS 21. Unionsstyremøte 24.-28. Women’s Ministries konferanse TED

26.-28. Ledertreff ØND 26.-28. Tenåringshelg: Relation

Menighetskalender 6.

Offer:Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

Hvordan brukes kollekten 6. september: Verdensmisjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities) Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

Hjelpeaksjonen begynner i Norge Offer: Unionens evangelismetiltak Lek-evangelismens dag

Hvordan brukes kollekten 16. august: Unionens evangelismetiltak De siste årene har unionen satset betydelige ressurser på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner. Høsten 2014 tilbyr vi en ny programserie om Åpenbaringens bok. Serien er et samarbeid med vårt tyske mediehus og får et brevkurs som hører til.

Innhold 3 Fra ramaskrik til jubelrop 4 Vi gratulerer 5 Mangfold og kreativitet 6 Nyheter 8 Studentprogrammet 10 Menighetsliv 12 Bokanmeldelse: Ivar Torp 14 ADRA 15 TVS-kontakten 19 Hvem er Gud? 22 Profetiske kategorier 24 Nyheter 25 Guds fullkomne bok 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Grunnloven, Bibelen og menigheten

Leder

Fra ramaskrik til jubelrop Av Tor Tjeransen

kjebnen til de 200 kidnappede skolejentene i Nigeria engasjerer en hel verden. «Få jentene våre hjem», er ramaskriket som lyder fra alle fortvilte mødre. Vi ber om at Gud må gripe inn slik at jentene blir satt fri. Dette er bare en av de uhyggelige nyhetene vi har fått denne våren. Uskyldige lemlestes og drepes i bombeangrep både i Afghanistan. Tusenvis av familier flykter fra oversvømte hjem på Balkan. Dessverre er listen over tragiske nyheter både sørgelig og lang. Vi tenker nærmest instinktivt at dette er urettferdig. Vi vil ikke ha det sånn. Men hvor har vi fått den tanken fra at livet egentlig skulle være harmonisk og godt? Er ikke lengselen etter det fullkomne og det gode et signal om at vi er skapt til noe bedre? Forteller ikke trangen til rettferdighet at vi dypest sett lengter etter å oppleve det paradis Gud satte de første menneskene inn i? Apostelen Paulus kjente også på lidelsen og lengselen etter en bedre verden. Han hadde kjent lidelsen på kroppen, men hadde konkludert med at lidelsen var til å holde ut når han så den i lys av at Gud en gang skal gjenskape harmonien i universet. «Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår», skrev Paulus til menigheten i Roma (Rom 8,18). Gud vil gjenskape paradis. I mellomtiden må vi holde ut å leve i en krigssone der kampen mellom godt og ondt raser. Kampen mellom Gud og Satan. Mange kvier seg for å snakke høyt om Satan. Men Bibelen er tydelig på at kampen mellom godt og ondt ledes av to sterke personligheter: Jesus og djevelen. I følge Johannes’ åpenbaring er det en kamp som begynte i himmelen. Satan gjorde opprør mot Gud. Det var et forsøk på statskupp. I Åpenbaringen avsløres djevelens metoder i opprøret mot Gud. Og helt i innledningen til boken får vi en forsikring om at vår skaper elsker oss og ikke vil forlate oss.

www.adventnytt.no

Han er med oss i kampen mot djevelens ondskap. «Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod» (Åp 1,4-5). I kapittel 12 i Åpenbaringen trekkes linjene tilbake til Jesu fødsel. Satan beskrives som en ildrød drage med sju hoder og ti horn. Dragen venter på at kvinnen skal føde den lovede Messias. Og Åpenbaringen er ikke i tvil om hva dragens hensikt er. «Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født» (Åp 12,4). For å gi oss en forklaring på hvordan dette onde og uhyrlige vesen kom inn i Guds fullkomne verden, forteller Åpenbaringen følgende: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham» (Åp 12,7-9). Dragen er ingen annen enn Satan selv. Det var han som påvirket Herodes til å gå berserk da han hørte at Messias var født i hans nabolag. Han drepte alle smågutter i Betlehem. Matteus forteller at dette faktisk var forutsagt av profeten Jeremia nesten 600 år tidligere. «I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer» (Matt 2,18). Det er fra denne episoden vi har fått begrepet «ramaskrik». I dag brukes ramaskrik nokså løst om alt mulig vi protesterer mot. Men et ramaskrik er opprinnelig et begrep som beskriver fortvilelsen etter Satans herjing. Det perspektivet Johannes’ åpen-

baring gir oss på kampen mellom det gode og det onde, er viktig å ta med oss i møte med lidelse og død. Vi må ikke gi Gud skylda for all lidelsen i verden. Åpenbaringen viser at det er to hovedaktører i den store kampen. De står for to vidt forskjellige typer tilværelse. Jesus var også tydelig på motsetningen mellom det han selv står for og det Satan holder på med. «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» (Joh 10,10). Det virkelig gode livet er noe Jesus gir oss. Det Satan tilbyr, er i realiteten tyranni, selv om det ofte tilbys i lekker innpakning: Blant annet i rusen man får av penger, makt, sex og sprit. Men fasaden sprekker og bak ser vi undertrykkelse, fornedrelse og vold. Gud er med oss i alle de kriser mennesker opplever. Det forsikrer Paulus om: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8,38.39). Du er aldri forlatt og alene. Gud er med deg. En dag skal alle ramaskrik erstattes med jubelrop. Da skal seieren over det onde feires av et stort kor. «Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer» (Åp 19,1.2). REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Vi gratulerer

Vi gratulerer 90

Ruth Else Nordby, Sandefjord menighet, 23. juli Ivan Mikkelsen, Tromsø menighet, 6. september 85 Orlaug Harrang, Mo menighet, 19. august 80 Karl Martinussen, Sandnes menighet, 27. juli Tor Reistad, Bergen menighet, 2. august John Egil Aronsen, Halden menighet, 4. august Kitty Marie Rendahl, Lillehammer menighet, 8. august Bjørg J. Sjelmo Viken, Hønefoss menighet, 19. august Solrun Mathisen, Vadsø menighet, 25. august Maja W. Borgen Bredalslien, Sandefjord menighet, 25. august

Brynjar Grøtting, Mysen menighet, 20. juli Rolf Hessø, Bergen menighet, 23. juli Wenche Myrholt, Mosjøen menighet, 25. juli Kari Jean N. Lindsøe, Gudbrandsdalen menighet, 6. august Kirsten Louise Marceliussen, Bergen menighet, 8. august Lilly Therese Johansen, Hønefoss menighet, 17. august Ingebjørg Lindbæk, Oslo, Betel menighet, 4. september Arne Haukeland, Bergen menighet, 6. september Jan Torgeir Lindsøe, Gudbrandsdalen menighet, 13. september Anne-Marie Kopperud, Mysen menighet, 18. september

70 Edwin Torkelsen, Tyrifjord menighet, 31. juli Mary Øverli, Oslo, Betel menighet, 1. august Tove Johansen, Sandnes menighet, 5. august Roald Martin Mikkelsen, Mjøndalen menighet, 8. august Lillian Karin Jakobsen, Bergen menighet, 8. august Ivar Martin Hanssen, Kristiansand menighet, 9. august Gerd Frøyen, Mjøndalen menighet, 10. august Kjell Knutsen, Sandnes menighet, 17. august Bjørg Hofseth, Bergen menighet, 18. august Steinar Herbert Kristoffersen, Mandal menighet, 31. august Kjell-Arne Fosse, Larvik menighet, 4. september

Verdensbildet I Brasil er adventister klare til å vitne for fotballtilhengere under Verdensmesterskapet som begynte 12. juni. I alle de tolv byene der det spilles kamper, vil medlemmer av menigheten arrangere helse-expo, dele ut gratis vann og holde konserter. På bildet ser vi unge adventistjenter med et magasin som skal deles ut. Bladet dreier seg om bevisstgjøring i forhold til ofre for sexturisme. Dette er en del av Den syd-amerikanske divisjonens arbeid for å stanse overgrep mot kvinner.

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Mangfold og kreativitet D

et er fascinerende å oppleve den store rikdom av detaljer og variasjon i naturen. Gud må ha hatt en fantastisk uke med å boltre seg i skjønnhet, kreativitet og humor for å skape dette vakre panoramaet: fargerike fugler i glideflukt over himmelen; grasiøse giraffer som titter fram mellom tretoppene; vortesvin som piler mellom buskene med antenne-haler rett i været; aper som svinger elegant fra grein til grein; og havets og korallrevets vell av skjønne farger og former. Kronen på skaperverket – mennesket – ble skapt i Guds likhet, med personlighet, åndelighet og evne til å lære og utvikle seg. Gud la alt til rette for et rikt mangfold blant mennesker. Kloning var aldri en del av Guds plan for å oppfylle jorden. To forskjellige celler skulle smelte sammen og utvikle seg til en ny og annerledes, men likevel perfekt person – et Guds barn, i hans likhet, elsket av ham. Hvorfor da en verden full av forskjellsbehandling, intoleranse, stigmatisering og undertrykkelse? Apartheid i Sør-Afrika, kastesystemet i India eller nazismen under 2. verdenskrig er skremmende historiske eksempler på hat, forfølgelse og utelukkelse av menneskegrupper. I dagens samfunn uttrykkes intoleransen kanskje litt annerledes: mistenksomhet eller frykt for kulturer og mennesker som er annerledes eller en overbevisning om at ens egen kultur eller hudfarge er bedre enn alle andre. Som et av verdens rike land, har vi en skremmende tendens til å nyte våre ufortjente goder og akseptere at en stor del av Guds barn – våre søsken – lever i fattigdom og nød uten mulighet for å utvikle seg etter Guds ønske. ADRA er menighetens protest mot forskjellsbehandling av mennesker. Den store støtten til vårt arbeid gir uttrykk for at vi sier ja til Guds oppfordring i Jes. 58 om å støtte de svake og gi frihet til undertrykte.

www.adventnytt.no

Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Jes 58,6.7

Utdanning er en viktig nøkkel til å løse urettferdige lenker.

Menighetsmedlemmer og ADRAvenner i Norge har siden høsten 2013 gjort en stor innsats for å «dele sitt brød med de sultne» og «la de hjemløse komme i hus» på Filippinene. ADRA Norge mottok nesten 1 million kroner til nødhjelp til ofrene for tyfonen Haiyan. Gavene hjelper mennesker til å overleve og støtter dem i å bygge opp en ny tilværelse. I 2014 har ADRA Norge vært sterkt engasjert i nødhjelpsarbeidet i SørSudan, der det er akutt behov for mat, vann og skolegang for over 1 million internt fordrevne mennesker. FN forventer at tallet stiger til 1,5 millioner og at 4 millioner sør-sudanere i desember 2014 vil trenge matvarehjelp. Som følge av ADRA Norges sterke engasjement i Sør-Sudan, bevilget Utenriksdepartementet i juni i år NOK 10 millioner til vårt nødhjelpsarbeid for internt fordrevne og vertsfamilier i Upper Nile. ADRA skaffer mat, vann, sanitære forhold og presenninger, samt frø og redskaper for å unngå tap av neste høst. ADRA Norge fikk i 2014 støtte fra Norad på NOK 115 millioner til et 5-årig utdanningsprogram i Somalia, Sudan, Sør-Sudan, Etiopia og Myanmar. Programmet vil forbedre utdan-

ningstilbud for ca. 300 000 jenter og gutter og gi leseferdighet og yrkesutdanning til 22 550 kvinner og ungdommer. Programmet legger vekt på at alle barn skal ha mulighet for å få utdanning – også jenter, funksjonshemmede og barn fra minoritetsgrupper. Utdanning er en viktig nøkkel til å «løse urettferdige lenker» og «sette undertrykte fri» fra uvitenhetens bånd. Frihet og demokratisk deltakelse bygger på folkeopplysning, og læring gir økt mulighet for aktivt engasjement i samfunnet og arbeidslivet og anledning til å forsørge egen familie. Skoler kan bli et fristed for barn i konfliktrammede områder og gi dem beskyttelse, en normalisert hverdag og håp for framtiden. Utdanning forebygger tidlige ekteskap, omskjæring av jenter og seksuell utnyttelse. ADRAs utdanningsprogrammer er et viktig bidrag til medmenneskelig forståelse og respekt i kampen mot undertrykkelse og ulikheter, slik at barn og unge kan vokse opp uten frykt og med muligheter til å utvikle sitt potensial. Det er godt å kunne gi våre brødre og søstre, uansett hvor de bor i verden, muligheter for et bedre liv! Dine gaver og din deltakelse i Hjelpeaksjonen i år er viktige for at vi kan fortsette med og øke vårt bidrag til å bevare den fargerike paletten av ressursrike mennesker som Skaperen ønsket å fylle verden med.

Birgit Philipsen er leder for ADRA Norge

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Nyheter

Kirken i Mo i Rana er solgt Adventkirken i Mo i Rana i Biskop Bangs gate 2 er solgt for kr 3 250 000. Det er 1,4 millioner over verditaksten på kr 1 850 000. Overtakelse er i juli. Menigheten teller i dag 17 medlemmer og møtene vi inntil videre holdes i leide lokaler eller i privathjem. Planen er å kjøpe en eiendom som kan brukes både som bolig og forsamlingslokale.

Svake dåpstall Foto: ADAMS/Tommy Berglund

Første kvartal 2014 ble det bare døpt fem personer i Adventistsamfunnet i Norge. Summen av øvrige endringer i medlemsmassen viser en netto reduksjon på 17 medlemmer. Antall medlemmer i Norge er nå 4 513.

Sommerhus i Danmark Nyere sommerhus udført som bjælkehus til salg. Huset ligger direkte nabo til en fredet skov med et fantastisk dyre- og fugleliv. Sejerøbugten med børnevenlig strand er ca. 1100m fra huset. Til nærmeste indkøbsmulighed er der 3 km, og endvidere 8 km til Nykøbing Sj. med gågade med mange specialbutikker foruden en lang række supermarkeder (6-7 stk.) Huset, der er på 93 m2, indeholder stue med åbent køkken, 3 gode soverum, bad med toilet, brus og spa. Der er hems på 16 m2. I huset er der installeret komfur, køl/frys, opvaskemaskine, vaskemaskine, tørretumbler og emhætte. Der er terrasse på ca. 55 m2, hvoraf 12 m2 er overdækket. Der er TV-antenne samt parabol. Huset sælges med alt indbo, såsom møbler, hårde hvidevarer, køkkenudstyr og porcelæn. Desuden medfølger havemøbler. Huset kan ses og evt. lejes på www.novasol.dk som hus nr. E19607. Unni og Cyrill Holtse, Tlf. +45 20946310, e-post: cyrill@holtse.dk

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

Økning i tiende

iendeinngangen i årets fire første måneder viser en pen økning i forhold til 2013. Per 30. april viste regnskapet at det er innbetalt 14,9 millioner kroner i landets menigheter. Dette er en økning på en knapp million i forhold til fjoråret. Økningen er på 6,95 prosent.

www.adventnytt.no

Nyheter

Ordinasjonsstudien: Ingen avklaring i siste møte

Newbold får ny rektor

Av Tor Tjeransen

en globale komitéen som studerer ordinasjonsteologi i Adventistsamfunnet (Theology of Ordination Study Committee – TOSC) avsluttet sitt fjerde og siste møte 4. juni uten å komme til enighet i spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste. Dette var det siste møtet i komiteen på 106 medlemmer og avsluttet et toårig arbeid. Nå går anbefalingene fra TOSC til administrasjonen i Generalkonferensen og til verdensstyrets møte i oktober. Da vil det bli besluttet hva som skal fremmes som sak ved Adventistsamfunnets internasjonale generalforsamling i San Antonio sommeren 2015. Selv om det ikke ble avgitt noen enstemmig innstilling til Generalkonferensens ledelse, støtter to tredjedeler av komiteen en løsning der de enkelte administrative enheter ansvarlig for å kalle pastorer, selv får avgjøre om kvinner skal ordineres. Det ble ikke foretatt noen formell avstemning, men medlemmene i TOSC ble spurt om å rangere tre forskjellige løsningsforslag. De tre løsningsforslagene som vil bli oversendt Generalkonferensen kan oppsummeres slik: 1. Menigheten holder fast på at ordinasjon til pastortjeneste er forbeholdt menn. 2. Menigheten bør anerkjenne kvinners pastortjeneste gjennom ordinasjon. 3. Menigheten erkjenner det bibelske prinsippet om lederskap av menn, men er åpen for at forskjellige regioner i Adventistsamfunnet kan beslutte å ordinere kvinner. Trettito medlemmer i komiteen mener løsningsforslag nummer en er best. Førti medlemmer anbefaler løsningsforslag nummer to, mens tjueto personer rangerer løsningsforslag tre som det beste. Opprinnelig skulle komiteen ta stilling til kun de to første forslagene. Saken ble mer komplisert da to komitémedlemmer la fram et tredje forslag. Spørsmålet blir nå hvordan man velger å tolke betydningen av stemmene til de tjueto som støttet alternativ tre. Tatt sammen med forslag nummer en vil resultatet være at 52 av 95 stemmer støtter at bare menn i utgangspunktet gis lederansvar i Bibelen. Hvis man regner de 22 stemmene med forslag to kan man si at sekstito av nittifem avgitte stemmer anbefaler en løsning der kvinner anerkjennes gjennom ordinasjon, altså om lag to tredjedeler av ordinasjonskomiteens medlemmer. Men det er et langt stykke fra anbefalingene fra et hundretalls komitemedlemmer (komiteen har 106 medlemmer) til en avstemning i generalforsamlingen i 2015. Man skal være svært forsiktig med å tolke disse signalene. Bare 95 av komiteens medlemmer stemte. Av disse 95 stemmene var en blank. Spørsmålet om kvinnelig ordinasjon er på ingen måte avklart etter to års komitéarbeid. – Det eneste som virkelig er klart, er at vi er sterkt uenige i spørsmålet om ordinasjon av kvinner, sa Geoffrey Mbwana etter avstemningen. Mbwana er tidligere president for EastCentral Africa Division, nå viseformann i Generalkonferensen. Komitémedlemmene har brukt to år på et svært grundig studium av ordinasjonsspørsmålet. Men det er ingen ting som tyder på at Generalkonferensens ledelse har noen intensjon om å videreformidle den dybdekunnskapen studiet har gitt, til medlemmene i våre 13 verdensdivisjoner på en systematisk måte. Dermed er det ikke sikkert at en avstemning ved generalforsamlingen i 2015 vil gi noe annet resultat enn beslutningen fra Utrecht i 1995, der Adventistsamfunnets internasjonale generalforsamling avviste en forespørsel om å la de enkelte divisjonene bestemme om kvinner skal ordineres til pastortjeneste.

www.adventnytt.no

Av Tor Tjeransen

tyret for Newbold College of Higher Education utnevnte søndag 11. mai dr. John Baildam som ny rektor for skolen. Dr. Baildam tar over ansvaret for institusjonen 17. juni. John Baildam har vært ansatt ved Newbold i over 30 år og har arbeidet i mange av skolens avdelinger. Siden 1997 har han vært en del av ledergruppen ved Newbold College, og de senere årene har han vært viserektor. Dr. Baildam er født i England og er sønn av pastor Denys Baildam. Dr. John Baildam har en PhD i tysk fra University of London. Han har en svært grundig kjennskap til alle sider ved høyere utdanning i England. Baildam er kjent for sin evne til både å se det store bildet i tillegg til å ha et våkent øye for detaljene. Han er medlem av mange forskjellige akademiske foreninger og har på den måten skaffet seg et betydelig nettverk. Utnevnelsen av dr. Baildam støttes av et samlet kollegium ved Newbold College. Dr. John Baildam tar over etter dr. Phil Brown som ønsket å slutte etter tre år som skolens rektor. I løpet av dr. Browns rektorperiode har det blitt gjort et betydelig arbeid for å oppgradere internatene ved Newbold College. Newbold College eies og drives av Adventistsamfunnets TransEuropeiske divisjon. Skolen er den viktigste institusjonen for utdanning av pastorer for tjeneste i Adventistsamfunnet i Nord-Europa. I tillegg til teologi tilbyr Newbold College utdannelse innenfor business administration og liberal arts. Mer informasjon på skolens webside: www.newbold.ac.uk.

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Studentprogrammet

Studentprogrammet 2014 – Hjelp til selvhjelp for 57 studenter Forlagssjef Terje Wollan Dahl intervjuer Carlos Tenold, prosjektleder for Studentprogrammet ved Norsk Bokforlag.

Foto: ADAMS/Kari Kittilsland.

Mellom 50 og 60 utenlandske studenter selger hvert år bøker for Norsk Bokforlag ved å gå fra dør til dør. Kanskje det er mer riktig å si at de kjører fra dør til dør, de fleste på sine røde mopeder. Dette systemet startet allerede i 1965, og Carlos Tenold har ledet det vi kaller Studentprogrammet, siden 1996.

Hvilke land kommer studentene fra? I år kommer de fleste studenter fra Kenya, Uganda og Tanzania, men vi har også fire studenter fra Zambia, to fra India og én fra Liberia. Er det mange som vil selge bøker i Norge? Vi får hvert år rundt 450 søknader, i hovedsak fra hele Afrika, men vi får også søknader fra Asia og andre kontinenter. Hvordan foregår utvelgelsesprosessen? Vi ser på hvilken erfaring de har fra salg, hvilket temperament de har, aktivitet i lokal menighet osv. De mest aktuelle kandidatene intervjuer vi i Afrika. Vi samler dem i tre grupper. Like viktig som de formelle intervjuene, er måten studentene kommuniserer seg imellom. Hva studerer de? Da jeg startet i programmet, studerte nesten alle teologi, men nå har vi studenter også på andre fagdisipliner, slik som administrasjon, undervisning eller medisin.

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

Hvor mange studerer til lavere i forhold til høyere grader? Ca. 60 prosent studerer til en bachelor og ca. 40 prosent til en master. I år det bare én på et doktorgradsstudium, men andre år har det vært flere. Én tidligere student tok en doktorgrad i atomenergi i Japan, men nå er han tilbake i Ghana. Én tok doktorgrad i agronomi i Filippinene. Han er nå professor ved Bugema University i Uganda. Flere andre har tatt doktorgrad i teologi. Finner vi tidligere studenter i lederroller i Afrika? I Tanzania har vi nå fire distriktsledere som har solgt bøker her i Norge. I Kenya har tre distriktsledere vært i vårt program. Også én ADRA-leder har tidligere solgt bøker for oss. Tre tidligere studenter jobber for organisasjonen Leger uten grenser. Én av talerne på forrige generalforsamling for vårt verdensforbund hadde også vært hos oss. Hvilke universiteter studerer de ved? De fleste studerer teologi i sitt hjemland, slik som ved University of Eas-

tern Africa, Baraton i Kenya, Bugema University i Uganda og University of Arusha i Tanzania. Vi har også studenter ved AIIAS og PUC i Filippinene, og ved Spicer Memorial College i India. Tidligere var det noen som studerte til lege ved Montemorelos University i Mexico, men nå er det flere som studerer medisin i Ukraina. Én tidligere student er nå professor og kirurg ved et sykehus i Arusha i Tanzania. Hvilke avtaler gjelder med norske myndigheter? Vi har en avtale med UDI om å ha inntil 60 studenter hvert år. Vi hjelper studenter i den tredje verden til å få en utdannelse, lære om europeiske verdier og få internasjonal erfaring. Vi kaller det «Hjelp til selvhjelp». Alle studentene må gjennom en kontrollrutine hos politiet, og ved Ringerike sykehus og Hole helsestasjon må alle testes for tuberkulose. Dette krever mye planlegging, og vi har aldri gjennomført prosessen raskere enn i år. Hvor bor studentene når de er på Vik? De bor på i hytter på Utvika camping. Vi sørger for at maten er afrikansk, og vi tar hensyn til eventuelle dietter. Hvor lenge er de på Vik? Tidligere hadde vi studentene her et par uker med alle tester og undervisning, i år var de her bare én uke. Hva får de opplæring i? Før de kommer til Norge, får de i oppdrag å lese gjennom en rekke dokumenter om lover og regler, norsk kultur, og bøkene, i den grad informa-

www.adventnytt.no

Studentprogrammet sjon er tilgjengelig på engelsk. I Norge gir vi en presentasjon av alle bøkene. I år snakket Aleksander Myklebust om Glimt av Norge, Terje Bjerka presenterte Jerusalem rundt og en revidert utgave av Roma rundt. Fra Gemser forlag kom det representanter fra Spania og Argentina for å snakke om Våre kjæledyr, La planeten leve og fremtidige produksjoner. Hvor i Norge er studentene stasjonert? I år har vi 22 salgsdistrikter, fra Kristiansand til Steinkjer. Neste år vil vi også ha selgere i Nord-Norge. Hva tjener den enkelte student? Han tjener 35 % av salget pluss feriepenger og støtteordninger, slik at normalt vil han få 45 %. Det er noe variabelt hvor mye penger de får med seg etter en sommer i studentprogrammet, med summen pleier å dekke skolepenger i et helt år og store deler av kostnadene for resten av familien. Noen tjener så bra at de har startet egne hjelpeprosjekter i sin landsby, slik som vannboring eller skole. Vi vet at tidligere studenter har finansiert bygging av 15 skoler og 2 klinikker. Hva er det beste den enkelte kan gjøre for studentene? Den enkelte kan smile til, oppmuntre og be for studentene, i tillegg til å kjøpe bøker.

Høstmøte i Oslo

Adventkirken Ulsrud og Haugerud kirke 19. - 20. september TEMA: «Nytt blikk på bibelfortellingen» Gjestetaler er Daniel Duda, avdelingsleder ved Adventistsamfunnets Divisjonskontor i England. Hans undervisning er fengende og lærerik fordi han evner å se bibelfortellingene fra nye perspektiver. Fredag 19. september (i Adventkirken Ulsrud, John G. Mattesons vei 11, ved Ulsrud T-banestasjon) Kl. 19.00 Kveldmøte v/Daniel Duda Tema: Bibelfortellingen om skapelsen og utvandringen. Sabbaten 20. september (i Haugerud kirke, Haugerudsenteret 47, ved Haugerud T-banestasjon) Kl. 10.00 Formiddagsmøte v/Daniel Duda Tema: Bibelfortellingen om Sinai og Jerusalem (Det blir barnesabbatsskole) Kl. 11.15 Gudstjeneste v/Daniel Duda Tema: Jesus reiser til den andre siden. (Det blir egen gudstjeneste for barna v/Gry Beate og Victor Marley) Kl. 13.00 Lunsj (Vi spiser medbrakt matpakke. Det serveres drikke) Kl. 14.00 Sang/musikkprogram – kor fra TVS, Triangelos og SAMNOR medvirker. Innlegg v/Daniel Duda – tema: Bibelfortellingen om Babylon.

Syvendedags Adventistsamfunnet – Eiendomsforeningen innkaller til ORDINÆR GENERAL FORSAMLING søndag, 21. september 2014, kl. 11.00 på Kurbadet, Oslo Spørsmål rettes til styrets leder, Jóhann E. Jóhannsson, tlf. 32 16 16 84 E-post: johann.johannsson@ adventist.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Menighetsliv

Å røre ved Jesus

- Jeg tenker ofte at som adventister er vi mer opptatt av å tenke, vurdere og drøfte heller enn å føle og berøre. I de tre eksemplene vi skal se på, er det mennesker som rører ved Jesus, og kanskje vi skal gjøre det samme også. Med disse ordene innledet Dennis Meier årsmøtet i Nord-norsk distrikt. Meier er distriktsleder i Hansadistriktet i Nord-Tyskland og var hovedtaler på årsmøtet. Med utgangspunkt i fortellingene om kvinnen som rørte ved Jesu kappe, kvinnen som rørte ved Jesu føtter og salvet dem og Tomas som rørte ved den oppstandne Jesus, utfordret han oss til å strekke oss ut etter Jesus for å søke fellesskap med ham, få tilgivelse og å la hans historie bli en del av vår egen historie. Birgit Philipsen fra ADRA Norge og

Philip Philipsen fra Norsk Bokforlag og DNUs litteraturavdeling var også sammen med menighetene i NordNorge. Gry Beate Marley, Rebecca Riley og Alastair Agbaje hadde forberedt et spennende program for henholdsvis barna og tenåringene. For første gang ble møtene sendt direkte via internett, i samarbeid med DNUs medieavdeling og frivillige i Tromsø. Det var litt oppstartsproblemer på fredagen, men på sabbaten var det i snitt rundt 20 som fulgte med på møtene via internett. Under gudstjenesten var hele Lofoten menighet ”tilstede” via storskjerm i kirka. Her er noen av reaksjonene fra de som fulgte årsmøtet via internett: – Jeg vil bare takke for muligheten

til å få «være med på» årsmøtet, selv om vi ikke kunne være fysisk tilstede. – Dette med å streame møtene er helt supert! Tusen takk! Dette vil vi gjerne ha mer av. Tom Angelsen

Newboldtreff for studenter fra 1980-tallet Newbold College of Higher Education is hosting a reunion for staff and students from the 1980s on the weekend of 15-17 August. Packages are available for the full weekend (two nights’ accommodation, all activities and meals) from £85 per person. If you prefer, you may also purchase tickets for individual activities and/or meals. For more details, and to register, or to access our Facebook group to connect with other former students and staff, and to share photographs, visit the 1980s Reunion page on our website: www.newbold.ac.uk/1980s-reunion.

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Deltakerne på berikelseshelgen for ektepar fikk en super helg der parforholdene ble styrket. Foto: Eirik Eidså.

Smarte par Av Tor Tjeransen

i smarte par benyttet seg av Adventistsamfunnets medlemstilbud for ektepar den andre helgen i mai. En weekend på Sundvolden Hotel der parene bare kunne konsentrere seg om hverandre, ga mersmak. Familieavdelingen i Adventistsamfunnet hadde sikret seg Irma og Leslie Ackie fra England, som veiledet og hadde forelesninger for parene. Det ble en helg fylt med gode samtaler, oppbyggende og informative presentasjoner, deilig mat og tid for hverandre. – Flere par burde unne seg å være med på en slik helg. Det er en vitamininnsprøytning for alle par, uansett alder, sier Gry Beate Marley i Adventistsamfunnets familieavdeling. – Vårt opplegg er ikke skummelt, og parene har mulighet for å være så private eller involvert som de selv måtte ønske. Når neste ekteskapsberikelseshelg blir arrangert, ønsker vi enda flere par hjertelig velkommen! Dette var noe av det deltagerne sa etter helgen: «En ekteskapshelg som denne skulle egentlig være selvsagt for alle par å få oppleve. Jeg trenger, og jeg tror alle trenger, en påminnelse om at det går an å lære og håndtere alle følelser, også negative. Siden Gud har skapt ekteskapet, er han vår store læremester.» «Ekteskapet er en livslang skole. Derfor bør alle ektepar unne seg en slik berikelseshelg, ikke bare en gang, men gjentatte ganger. Det er stadig noe nytt å oppdage, stadig nye ting å lære. Det er også greit å vite at andre er i samme situasjon som du selv.» «Vi trodde det skulle bli flaut og at vi var de eneste i vår aldersgruppe på kurset. Vi tok grundig feil.» En helg for å styrke ekteskapet er definitivt ikke flaut. Det er veldig lurt, nyttig, koselig og romantisk.

www.adventnytt.no

Leslie Ackie er leder for Adventistsamfunnets familieavdeling i Storbritannia. Han og kona Irma delte raust av sine erfaringer på berikelseshelgen for ektepar. Foto: Eirik Eidså.

Leilighet til leie i Malaga Leiligheten ligger sentralt med 2 minutters gangavstand til togstasjonen El Penillo. Lokaltoget bringer deg raskt til Fuengerola i den ene retningen, og til flyplassen og Malaga i den andre retningen. Kort gangavstand til kjøpesenter (5 min), og ca. 15-20 min gange til stranda. Leiligheten består av kjøkken med spisekrok, stor stue, gang, bad med dusj og 3 soverom (7 soveplasser). Panoramautsikt mot havet, Benalmadena og fjellet. Leiligheten ligger i 4. etasje, med heis. I dette området av Costa del Sol er det massevis av spennende opplevelser. 6000 kr. pr måned for langtidsleie (min. 3 måneder) 2000-3000 kr. pr uke for korttidsleie. Egner seg også for 2 familier. Se Finn.no/ ref.nr. 48371803 Kontakt: Gunn Thomassen tlf. 46473102, Glenn Haugeberg tlf. 97161913

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Bokanmeldelse

Pioneren Ivar Torp Anmeldelse av boken Pioneren Ivar Torp som alle burde ta seg råd og tid til å lese. En skikkelig tankevekker i en tid hvor sykdom og allergier bare blir mer og mer utbredt. Boken koster kr 350,- og kan bestilles direkte fra Sonja Pran, mob 932 69 689, fra bokhandlere og fra Kolofon forlag. ISDN 978-82-300-1123-2

oken om Ivar Torp er blitt en fin og lettlest bok om en mann som levde etter det han trodde på, ja ikke bare trodde på, men som han brant for. For Ivar Torp var et levende vitnesbyrd om Guds forunderlige skaperverk. Han presterte å etterleve de teorier man finner i organisk biologisk jorddyrkning. Livet over bakken er avhengig av at bakterie- og dyrelivet i jorden fungerer. Organisk biologisk jorddyrking baserer seg på å optimalisere forholdet til bakterielivet, og meitemarken er en grovarbeider og god indikator for hvordan tilstanden er i jorden er. Der Ivar ikke sådde vekster, dekket han jorden med gress, overflatekompostering, og dette gav hele tiden næring, og holdt på fuktigheten til bakteriene, som så omdanner mineraler til organisk opptagbar næring for planter og trær, som med sollys, luft og vann gjennom fotosyntesen ble til de vakreste blomster, og smakfulle vekster til mat for mennesker og dyr. Ivar omtalte ofte disse usynlige skapninger som sine arbeidere. Denne bevisstheten vokste med årene helt fra barnsben av, men fikk en annen betydning da Ivar fikk kreft i ung alder og i kampen for livet spiste han seg frisk på frisk mat fra egen hage. Den kunnskapen Ivar etter hvert satt inne med, delte han med alle som var interessert i å høre. Han besøkte alle jordbruksskoler, folkehøgskoler og mange lag og foreninger og var ofte på Hære gård i Skotselv. Han viste bilder og forklarte. Han var med ute på jorden og tok jordprøver. Riktig surhetsgrad, ph, er viktig for et godt resultat og bør være så nært 7 som mulig (nøytralt). Dette arbeidet gjorde han frivillig, ofte uten annet vederlag enn dekket reise, ved siden omsorgen for sin egen hage og fast arbeid, og ikke minst familie. Han var en spydspiss for organisk jordbruk i Norge. Han hentet mye kunnskap fra andre steder i Europa som var kommet lenger på visse områder.

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

For sin innsats fikk han Kongens fortjenestemedalje i 2010. En velfortjent heder. Boken om Ivar Torp er skrevet av Sonja Pran. Den er en skikkelig inspirasjonskilde for enhver som er interessert i helse og hage. Den beskriver et liv som er fjernt fra det man opplever i dag, hvor alt skal være lettvint og gå på data. Ivar brukte trillebår, hakke og greip, og livet florerte under beina hans. Han brukte aldri kunstgjødsel eller sprøytemiddel, men høstet de fineste produkter med en smak som de fleste bare kan drømme om. Det er mulig å dyrke giftfri mat for alle som har en liten jordflekk eller hage, og en smule pågangsmot. Etter å ha lest boken ble vi minnet på hvor heldige vi er som har en økologisk hage med bær, frukt og grønnsaker, og vi har fått ny inspirasjon og glede ved arbeidet i hagen. Hilsen Kåre Vik.

SDA Kvinneforum - NND JENTE- OG DAMETREFF Sommerfryd, 29.-31. august Sett av helgen til kristelig fellesskap og oppbyggelse der vi kan støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre. Treff gamle venninner og bli kjent med nye! Taler: Birthe Kendel fra Danmark. Hun vil bl.a. snakke om «Kunsten å sette grenser både overfor seg selv og i forholdet til andre.» Pris: 500 kr Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm innen 12. august. E-post: solveig.krusholm@adventist.no

www.adventnytt.no

Annonser

JERUSALEM RUNDT med Betlehem og Dødehavet Terje Bjerka har tidligere skrevet «Israel rundt» og har lang erfaring som gruppeleder på reiser til Israel. Han har besøkt de viktigste attraksjonene mer enn tretti ganger og har inngående kjennskap til Det hellige land. Det garanterer for at boken vil være en utmerket ledesager på turer til Israel, samtidig som den inneholder en stor mengde informasjon for enhver som ønsker å vite mer om landet og spesielt byen Jerusalem. Varenr: 3434 Antall sider: 196, heftet utgave Pris: kr 248 Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Våre kjæledyr De fleste barn ønsker seg et dyr som de kan leke og kose seg med, som for eksempel en hund, en katt, en kanin, en hamster, en undulat eller et marsvin. Men det fører også med seg ansvar og plikter. Barna må lære å stelle dem riktig, gi dem sunn mat og sørge for at de har det trygt og godt. For et kjæledyr er avhengig av oss mennesker. I denne boken har vi samlet seks små hefter mellom to permer. Teksten er enkel og interessant for barna, og tegningene fenger fantasien. Etter hver avdeling er det forslag til aktiviteter og gode råd fra dyrlegen. Varenr: 3432 Antall sider: 216, innbundet utgave Pris: kr 348 Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

HJELPEAKSJON 2014:

Skole for alle

– Utdanning gir håp i Myanmar (Burma) ADRA Norge arbeider med utdanning i sårbare stater og konfliktrammede områder. ADRA støtter lokalsamfunn med å bygge skoler, utdanne lærere, bidra med læremidler og sørge for muligheter til videregående utdanning og yrkesopplæring. Aldri har så mange barn gått på skolen som i dag. Likevel er det mange steder i verden der det ikke finnes nok skoler eller lærere med kompetanse for undervisning. I mange land forstyrrer naturkatastrofer, konflikter og krig barnas muligheter til skolegang. Tekst og foto: Gry Haugen, ADRA Norge

jelpeaksjon 2014 fokuserer spesielt på ADRAs arbeid for utdanning i Myanmar (Burma). Landet har i mange år vært preget av konflikt, men nå øynes gradvis håp om mer demokrati og mer åpenhet. Hvorfor fokus på utdanning i konflikt? Verdenssamfunnet definerer utdanning som en menneskerett. Når målet er utdanning for alle barn, inkluderer det barn som er ofre for konflikt og krise. Utdanning beskytter barn fra å bli rekruttert til væpnede grupper/hæren, tvangsarbeid, prostitusjon, kriminalitet og bruk av rusmidler. Utdanning er et viktig bidrag til rehabilitering av barn og ungdom som har måttet arbeide som soldater. Utdanning gir håp om at det finnes en fremtid – og bidrar dermed til bedret psykisk og sosial helse. Barn som får gå på skole, takler bedre sine traumer etter smertefulle opplevelser. Mange samfunn rammet

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

ADRA i Myanmar (Burma): - Nye skolebygg og reparasjoner av gamle - Utdanning av lærere - Skoleutstyr (læremidler, sekker, bøker, blyanter osv.) - Arbeider for retten til høyere utdannelse for barn fra minoritetsområder.

av krig, konflikt eller naturkatastrofer, verdsetter utdanning høyere enn materielle goder. (Kilde: Unesco)

Pennaler og paraplyer inngår i ADRAs utstyrspakker for skolebarn i Myanmar.

Dablu doma! Mange menigheter i Norge har fått nye medlemmer fra Myanmar (Burma). Her er en større gruppe fra Sørlandet utenfor Adventkirken i Arendal sammen med pas torparet Per og Monica de Lange og Gry Haugen fra ADRA, i forbindelse med at menigheten arrangerte en flott vårkonsert for ADRA. Dablu doma = tusen takk på karen-språket! Foto: Rein Holanger

Berlin maraton:Tidligere denne sommeren løp Ann-Helen Fjellberg, Annemay Gje drem Lie, Anne Marit Holanger og Vivien Samsing i Berlin maraton. De benyttet anledningen til å reklamere for ADRA på rosa t-skjorter!

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

17. mai-feiring på TVS Tekst: Vilde Bruvik Foto: Markus Kristoffer Dreyer

. mai, Norges nasjonaldag, 200 år siden vi fikk grunnloven, og tid for feiring. Det var skyfri himmel og sola skinte, dette kom til å bli en bra dag. Dagen begynte med barnetog på Vik, hvor 70 elever fra TVS deltok. Skolen hadde laget plakater med påskriften «kristentro, kunnskap, karakter» og forskjellige utdrag fra grunnloven. Med fane, flagg og plakater, store smil og topp stemning marsjerte vi rundt i den lille bygda, etterfulgt av en tale av ordføreren. Så gikk turen tilbake til TVS, hvor det ble gudstjeneste,

www.tyrifjord.vgs.no

og tale ved Atle Haugen, og Ja vi elsker som preludium. Det var selvfølgelig pølser i brød på menyen, den tradisjonelle 17. mai-maten. Plenen fylte seg opp med elever og folk fra menigheten, og det ble tid

for leker og aktiviteter. Både barn og voksne deltok, og i det fine været tok det ikke lang tid før vannkrigen var i full gang. En dag fylt med latter og god stemming, og en vellykket sabbat og 17. mai-feiring.

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

TVS-kontakten

Vårkonsert på TVS

år man ser tilbake på vårkonserten på TVS 2014, kan man med god samvittighet si det var en suksess. Mange elever og voksne ved skolen var engasjerte, og sammen presenterte de et program som inneholdt alt fra barokk til norsk folkemusikk til moderne lovsang. Alt åpnet med Dietrich Buxtehudes «Toccata og Fuge i F» på orgel. Videre toget skolekoret inn på scenen og sang «Du er vår gud» (H. Nyberg) over et preludium av J. S. Bach i bakgrunnen. Etter et kort velkomstord fra Claes Lundström, fremførte skolekoret «Lord, I’m Available to You». Dette ble fulgt av Sananina som sang «Pie Jesu» (A. Lloyd-Webber) og «The Lord’s

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

Prayer» (D. Fanshawe). Skolekoret var på plass på scenen, etter et flott soloinnslag av Diego Aravena. Denne gangen sang koret tre sanger, hvorav to av dem ikke hadde Elbjørg Lundström som dirigent. Hun hadde gitt plassen til Benedicte Stølen, som dirigerte «Locus Iste» (A. Bruckner), og Diego, som ledet koret i «Redemption song» (Arr. R. Mauldin). En kollekt ble tatt opp, og bilder fra korturen ble vist, mens Markus Tähti spilte et stykke av Grieg. Dermed var den musikalske stemningen satt for konsertens andre del, som var preget av norsk tradisjonsmusikk og mer folkelige sanger. Skolekoret sang «Norge, mitt Norge», «Kjerringa med staven» og «Anthem». Natanya Lundström fulgte etter med «Seterjentens søndag» av Ole Bull.

Sananinas siste tre sanger på konserten var «Å, eg veit meg eit land» med solister Sara Olsen Bakken og Njord Løkebø, «Somewhere over the Rainbow» og «You Raise Me Up». Neste post på programmet var en åttehendig pianokvartett. Nathalie Halvorsen, Victoria Johansson, Pål Gunnar Hogganvik og Markus Tähti spilte «Invitasjon til Dans» av C. M. von Weber. Skolekoret sang til slutt «You’ll never walk alone» (R. Rogers) og «Rythm of Life» av C. Coleman. Konserten ble en suksess, med fornøyde aktører på scenen, og fornøyd publikum. Vi håper så mange som mulig finner veien tilbake neste år! Foto: Meli Fucks

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Guttenes fest for jentene H

vert år har internatene tradisjon for å arrangere en fest, og denne gangen var det guttenes tur til å lage fest for jentene. Det valgte temaet var «Italia». Inspirert av fargene, maten og italienernes glede, forberedte guttene et flott selskap for å hedre jentene. Datoen var 25. mai, og planen var å arrangere festen utendørs, men været var ikke på vår side (regn!), så planen ble endret og alt foregikk i aulaen. Klokken 20.00 begynte jentene å komme, og alle ble fotografert. Programmet startet med et lysshow laget av teknikerne, og så kunne Ole Sebastian Bach ønske alle velkommen til festen. Mange flotte innslag fulgte, og maten var meget god. Den typiske italienske pizzaen var hovedretten, og den ble servert med hvitløksbrød, bruschetta og gode dipper. Programmet besto av mye musikk. Diego Aravena startet med å synge en klassisk italiensk sang: «O sole mio». Markus Dunseth og Njord Løkebø sang en medley av forskjellige sanger som var dedikert til jentene. Ole Sebastian sang en selvskrevet sang. Etterpå fulgte leker og konkurranser med karaoke som klimaks. De forskjellige bordene skulle presentere en sang på forskjellige og originale måter. Til slutt ble punktum satt med is og tilbehør som elevene nøt ute, en flott slutt på en uforglemmelig kveld. Foto: Silja Leknes

www.tyrifjord.vgs.no

ANMELDELSER AV JENTENE «Det var en veldig hyggelig kveld! Vel planlagt! Guttene var veldig flinke og krea tive. Kjempegøy at alle sang karaoke! Maten var god, og desserten var fantastisk!» – Edda Maria «Jeg likte godt temaet til guttenes fest for jentene i år. Godt gjennomført med god mat, artige leker og god stemning.» – Sara Bakken «Festen var kjempekoselig og morsom. Sebastian er en kjempeflink «program leder» og teknikerne lager alltid kule lysshow! Diego og Sebastian var kjempe flinke!» – Melinda Dreyer

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

TVS-kontakten

Fangene på fjord I

år igjen ble det beryktede russearrangementet «fangene på fjord» gjennomført av russen, for første- og andreklassinger ved Tyrifjord Videregående Skole. Igjen hadde russen, som av tradisjonen forventet, flere ulike poster der de yngre måtte gjennomføre diverse spennende, morsomme og kanskje noe utfordrende tester. Det gikk i alt fra bading i kaldt vann, smaksprøver, melblåsing, bilvask og bildytting. Fangene på fjord ble igjen en suksess, og andreklassingene kan ha blitt inspirert, for nå er det deres tur neste gang. Alt i ett, så ble alt vellykket, med mye glede, og premie til vinnerlaget som samlet flest poeng. Tekst: Markus Kristoffer Dreyer

Rektor har ordet... I Salme 8 stilles spørsmålet om hva et menneske er verdt. I forbindelse med 200-års markeringen av grunnloven har menneskerettighetene stått i fokus. Målet i Norge er å få dem inn i grunnloven. Selve grunnlaget er FN-pakten som sier at disse rettighetene skal konvensjonsfestes i de enkelte land. Hensikten er å sikre menneskeverdet. Her er det mye forskjellig praksis. Humanismen er utgangspunktet og Gud blir holdt utenfor. Mange land har inkludert menneskerettighetene i få eller flere nasjonale lover. Noen har tatt dem med i selve grunnloven. Andre land har vært selektive og inkludert noe og latt annet bare være. Ulik vekt på menneskerettigheter bidrar til ulikt syn på menneskeverdet. Dette får konsekvenser og fører til ulik praksis og en diskusjon om hva et menneske egentlig er verdt. I Salme 8 finner vi at vår verdi ikke er forankret på humanisme, eller på hva forskjellige nasjoner og individer måtte mene og praktisere, men på at Gud har skapt mennesket som en unik skapning og i sitt bilde, og til et evig fellesskap. På Tyrifjord ønsker vi å dele dette positive og gledelige synet på menneskeverdet med unge mennesker som vokser opp.

Styrkår

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Undervisning

Hvem er Gud? Faderen Gud, den evige Fader, er Skaperen, Kilden, Opprettholderen, og Herskeren over alt det skapte. Han er rettferdig og hellig, barmhjertig og nådig, sen til vrede og alltid rik på kjærlighet og trofasthet. De egenskaper og den makt som kommer til syne hos Sønnen og Den hellige ånd, er også en åpenbaring av Faderen. (1 Mosebok 1:1; Åpenbaringen 4:11; 1 Korinterbrev 15:28; Johannes 3:16; 1 Johannes 4:8; 1 Timoteus 1:17; 2 Mosebok 34:6-7; Johannes 14:9).

Av May Anette Tallini

Ninive, at han skulle straffe dem for all ondskapen deres. Men isteden ombestemte Gud seg fordi det som skjedde var at folket i Ninive omvendte seg! Folket forstod at det de hadde holdt på med av ondskap ikke var riktig, og de vendte om til Gud. Da ble Jona sint på Gud. Ja, han ble faktisk sint på Gud. Og i sitt sinne sier Jona noe veldig interessant. Han ba til Herren: «Herre!

lik lyder trospunktet vårt om hvem Faderen er, hvem Gud er. I store trekk kan vi oppsummere dette ved å si at Gud er skaper, Gud er dommer og Gud er kjærlighet. Jeg ønsker her å konsentrere meg om det at Gud er dommer og at Gud er kjærlighet. Hvordan i all verden henger disse to sammen? Jeg hørte noen si på radioen her om dagen at Gud er en god Gud, men at når tålmodigheten Herren er nådig og barmhjertig, hans renner ut, er han en fryktesen til vrede og rik på miskunn lig Gud. Da kom jeg til å tenke på hvor mange som egentlig har et slikt bilde av Gud, en fryktelig Gud, en mann faktisk kanskje er Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt redd for, en fryktelig streng dommer. eget land? Derfor ville jeg skynde meg Jeg tror at Gud er vår dommer og jeg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er tror at det er helt nødvendig at han en nådig og barmhjertig Gud. Du er dømmer det som er ondt og galt, men sen til vrede og rik på miskunn, så du jeg har begynt å få et litt annet bilde av angrer ulykken» (Jona 4,2). Gud som dommer etter at å ha sett litt Oi, så Jona ble sint fordi han visste på fortellingen om Jona. at Gud ville være barmhjertig overfor Jona var ikke overlykkelig over kalfolket i Ninive? Jona visste godt at Gud let han fikk av Gud til å reise til Ninive er nådig, men han var ikke enig i den for å advare folket der om at de måtte måten Gud behandlet syndige mennesker. Der Gud ville vise barmhjertighet, vende seg om fra ondskapen sin for å ville Jona straffe. Jeg tror vi trygt kan unngå at byen skulle bli ødelagt. Han si at Jona ville vært en mye strengere flyktet i motsatt retning og endte opp dommer enn Gud. i buken på en stor fisk før han endelig skjønte at Gud virkelig ville at han Men hvordan kunne Jona vite disse skulle reise til Ninive. tingene om Gud? Hvordan kunne han Men til slutt reiste Jona til Ninive, vite at Gud er en nådig og barmhjertig og der advarte han folket som bodde Gud, sen til vrede og rik på miskunn? der. Men ting gikk ikke helt som han Hvor hadde han dette fra? Fra egen hadde håpet. For han hadde håpet at erfaring med Gud, eller var det noe Gud skulle sende sin vrede over folket i mer? Disse ordene virker nemlig kjent

www.adventnytt.no

for dem som har lest Det gamle testamentet. Barmhjertig Gud i GT Vi vet at Joel også skrev disse samme ordene senere. «Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken» (Joel 2,13). Men hvordan visste Joel og Jona at Gud var slik? Hvor hadde de hørt dette fra? Også senere enn Jona og Joel finner vi disse ordene. Profeten Nehemja skriver: «Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; og du forlot dem ikke» (Neh 9,17). Nehemja, som hadde reist hjem for å bygge opp Jerusalem, han hadde forstått hvem Gud er, en Gud som ikke hadde forlatt Israelsfolket i Babylon, men som er rik på miskunn og lot dem reise hjem igjen. Kanskje Nehemja hørte det fra Joel og Joel hørte det fra Jona? Vi vet ikke, men vi vet helt sikkert at verken Nehemja, Joel eller Jona var de opprinnelige forfatterne av disse ordene. Vi må langt tilbake i tid. Hva hvis vi går tilbake til kong David? Kan de ha hørt det fra kong David, mon tro? Fra Salmene? For i Salme 145,8 står det: «Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.» Det virker som om kong David var spesielt glad i disse ordene, fordi han gjentar dem også i Salme 103: «Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Undervisning og rik på miskunn» (Sal 103,8). Og i ble straffet. Det var jo derfor han gikk Salme 86: «Frekke menn har reist seg Salme 86: «Men du, Herre, er en barmog slo seg ned på østsiden av byen, etmot meg, Gud, en flokk av voldsmenn hjertig og nådig Gud, sen til vrede, rik ter å ha advart folket. «Der hadde han står meg etter livet. De har ikke deg for på miskunn og sannhet» (Sal 86,15). laget en løvhytte og satt seg i skyggen øye. Men du, Herre, er en barmhjertig Kan det ha vært kong David, som under den for å se hvordan det gikk og nådig Gud, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet. Vend deg til meg og først sa disse ordene som senere ble med byen» (Jona 4,5). Jona ville se på gjentatt av både Jona, Joel og Nehemja? vær meg nådig. Gi din tjener kraft fra denne ødeleggelsen, han gledet seg til deg, frels din tjenestekvinnes sønn!» Eller hadde kong David selv hørt dem å se at de fikk den straffen han mente (Sal 86,14-16). fra noen andre? de fortjente. Men Jona ville vært en Da David følte at Gud var langt Kanskje vi må gå enda lenger mye strengere dommer enn Gud. Og borte, når han følte at ting var vansketilbake, fordi helt tilbake i 4. Mosebok, det visste Jona, fordi han visste hvem lig og at Gud ikke hjalp til, så minnet finner vi også disse ordene. Moses og Gud var. han seg selv om Guds egne ord i sine Aron bønnfalte Gud om ikke å straffe bønner. folket og Moses sa: «Men nå, Herre, Rettferdighetssans vis din store makt, slik du har sagt Denne beskrivelsen av Gud som blir Jonas vrede og dømmekraft det: ‘Herren er sen til vrede og rik på gjentatt så mange ganger i Bibelen, Men det er ikke den type bønn vi finmiskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, synes jeg er en av de vakreste tekstene ner i Jonas bok. Jona bruker ikke disse men lar ikke den skyldige slippe straff. vi finner i Bibelen. For hva er en bedre ordene for å minne seg selv om hvem Han straffer barna i tredje og fjerde måte å beskrive Gud på enn akkurat ledd for fedrenes synd’» (4. Mos med disse ordene? «Nådig og 14,17.18). barmhjertig, sen til vrede og rik «Slik du har sagt det», sa på miskunn og sannhet.» Jeg tror Det er ikke vår oppgave å dømme, nok vi aldri vil forstå fullt ut hvem Moses. Ja, da er det jo sannsynlig at Gud selv kan ha brukt disse for vår dom vil ikke være rettferdig og hvordan Gud er før vi får møte formuleringene tidligere. Og det ham i himmelen. For han er så hadde han. For hvis vi går enda mye mer enn vi noen gang kan litt lenger bakover i tid, ser vi at fatte og forstå. Men disse ordene, denne beskrivelsen av hans Gud selv hadde sagt disse ordene Gud er, nei, han bruker disse ordene karakter, er Guds egne ord om seg selv. til Moses for aller første gang. I 2. Mosebok 34 gir Gud Moses steintavlene for å anklage Gud for å være altfor nåGjennom hele Bibelens historie har vi dig og barmhjertig, rik på miskunn og med de 10 bud for annen gang, og idet sett at disse ordene beskriver bedre enn sannhet. Han sier: «Herre! Var det ikke han gjør det, stiger Herren ned i en noen andre hvem Gud virkelig er. det jeg sa da jeg var i mitt eget land? sky og går forbi Moses idet han roper: Vet vi hvem Gud er? Kjenner vi Derfor ville jeg skynde meg og flykte til ham? Noen ganger tror jeg vi vet så «Herren er Herren, en barmhjertig og Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og nådig Gud, sen til vrede og rik på misaltfor godt hvem han er, og at vi noen kunn og sannhet!» (2. Mos 34,6). barmhjertig Gud. Du er sen til vrede ganger, som Jona, skulle ønske han Det er her disse ordene kommer og rik på miskunn, så du angrer ulykkunne ha vært litt strengere. Stemmer ken» (Jona 4,2). fra. Disse ordene som Gud selv sa om det? Vi tror vi vet så godt hvem som Nei, nå var det altfor mye, syntes seg selv til Moses, disse ordene som fortjener hans frelse og hvem som ikke Jona. Det måtte da være grenser for beskriver Guds karakter, som beskriver fortjener det. Vi har kanskje lett for å hvor nådig og barmhjertig Gud skulle hvem han er. Nettopp disse ordene dømme ut fra vår egen rettferdighetssans. være. Det spilte ingen rolle om de som han sa til Moses, skulle gjentas i Tør jeg foreslå at vi mennesker omvendte seg, for ifølge Jona hadde generasjon etter generasjon igjennom har en tendens til å overføre vår egen ondskapen vært så stor at de ikke hele historien for at Guds folk skulle rettferdighetssans på Gud og derfor kunne gjøre noen ting for å få tilgivite hvem Gud er. velse. Da Jona rømte til Tarsis, så langt lager oss et bilde av ham som en streng Og helt siden Herren selv sa disse vekk fra Ninive som mulig, var det ikke dommer? Men når vi sier at Gud er ordene til Moses, har Guds folk gjentatt disse ordene for å minne seg selv fordi han var redd for folket eller fordi rettferdig, fordi det er han, så er han om hvem Gud er. Det var det Moses og han var sjenert. Nei, han rømte fra Gud ikke rettferdig etter vår forståelse av Aron gjorde i 4. Mosebok da de bønnfordi han visste hva Gud kom til å gjøre hva det betyr. Heldigvis ikke. Vi menfalt Gud om ikke å la straffen komme nesker er ikke i stand til å dømme i hvis folket omvendte seg. Han visste at over folket: «Men nå, Herre, vis din kjærlighet slik Gud gjør, og det er kanGud er en nådig og barmhjertig Gud, skje derfor det av og til er vanskelig for store makt, slik du har sagt det: «Herrik på miskunn og sannhet, så han ren er sen til vrede og rik på miskunn» oss å forstå Guds rettferdighetssans. angrer ulykken. (4. Mos 14,17.18). Dette er årsaken til at det ofte er så Men Jona ville dømme så helt annerledes enn Gud. Han hadde neppe Også kong David, som gjentok vanskelig for oss å forstå hvorfor Gud hatt noe problem med å gå til Ninive denne samme beskrivelsen i Salmene, ikke straffer med en gang, hvordan han og tale fordervelse og ødeleggelse og brukte disse ordene for å minne seg kunne frelse røveren på korset, hvordan deretter sette seg for å se på at folket selv om hvem Gud er. David sier i han kunne frelse Saulus, og hvordan

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Undervisning han kan frelse mennesker som har gjort de mest forferdelige ting. Men det er godt å kunne stole på at Gud er den aller mest rettferdige og kjærlige dommeren. Beskrivelsen av Gud som vi har sett på, er svært viktig i trospunktet vårt fordi det er Guds egen beskrivelse av seg selv, og den har blitt gjentatt mange ganger igjennom hele Bibelen. Men så langt har vi bare sett på beskrivelsen i Det gamle testamentet. Guds karakter i Det gamle og Det nye testamentet Siste delen av trospunktet vårt nevner også at «De egenskaper og den makt som kommer til syne hos Sønnen og Den hellige ånd, er også en åpenbaring av Faderen.» Kommer denne beskrivelsen av Gud som vi har funnet i Det gamle testamentet til syne i beskrivelsen av Faderen og Sønnen i Det nye testamentet? Efeserne 2 forteller oss noe om dette. «Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. … Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus» (Efeserne 2,4-7). Denne teksten viser oss tre ting. For det første er Gud fremdeles rik på barmhjertighet. For det andre er han rik på nåde, og for det tredje er han god mot oss i Kristus Jesus. De to første ordene er som et ekko fra beskrivelsen av Guds karakter ifra Det gamle testamentet, og det siste forteller oss at Gud viser sin karakter gjennom Kristus Jesus. Noen mener at det er stor forskjell på Gud i Det gamle testamentet og Jesus i Det nye testamentet. Men Jesus kom for å vise oss hvem Gud er. Ved at Jesus tok bolig iblant oss kunne menneskene bli enda bedre kjent med Gud. Senere i Det nye testamentet blir vi også fortalt at «Gud er kjærlighet» i 1. Joh 4,8, og i beskrivelsen av hva kjærligheten er 1. Kor 13,4, finner vi at den blant annet er: «Tålmodig, velvillig, gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.» Både tålmodigheten og sannheten som blir nevnt her, er som et ekko av beskrivelsen av Gud i Det gamle testamentet som nevner at Gud er «sen til vrede og rik på miskunn

www.adventnytt.no

og sannhet» 2. Mos 34,6. Det er tydelig at Guds karakter er den samme i Det gamle og i Det nye testamentet. Også at det er en dom finner vi i Det nye testamentet fordi Gud har lovet å ta et oppgjør med det onde. Men Jesus legger vekt på noe veldig viktig, nemlig at det ikke er vi som skal dømme: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere» (Matt 7,1-2). Det er derfor godt å vite at vi kan legge dommen i Guds hender, det er nemlig ikke vår oppgave å dømme, for vår dom vil ikke være rettferdig. En jeg kjenner sa en gang til meg at

han skulle ønske han kunne ha vært Gud. Han syntes Gud var så altfor god og snill og godtok så altfor mye. Nei, en slik Gud ville ikke han ha vært. Han ville vært mye strengere ovenfor menneskene. I filmen «Bruce Almighty» får Bruce prøve seg på å være Gud en stund. Det går ikke så bra. Og jeg er helt sikker på at det ikke hadde gått bra hvis du eller jeg skulle prøve oss heller. Vi forstår ikke alltid hvorfor Gud dømmer og rettferdiggjør slik som han gjør, men vi vet at vi kan stole på at han vet best fordi han er «Nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.» Jeg håper virkelig at vi kan fortsette å gjenta disse ordene og minne oss selv om Guds karakter i dag også.

Certificate in Health and Wellness The Certificate in Health and Wellness programme is intended to prepare those with an interest in dietetics, nutrition, wellness and fitness for service in their local church and community as they seek to share the Seventh-day Adventist lifestyle - including the benefits of a vegetarian diet and of regular exercise and physical fitness.

Health Principles Fit for Life Nutrition Personal Fitness Plan Consumer Health Natural Therapies Pilates OR Cardio-Kick Wellness Programmes Evangelism

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Undervisning

Profetiske kategorier Av Børge Schantz

rdet «profeti» kommer fra et gresk ord der første del av ordet («pro») betyr før, og siste del (fra «phanai») betyr tale. Begrepet, slik vi forstår det, formidler normalt tanken om et guddommelig inspirert budskap som ble gitt til en profet, mann eller kvinne, kalt av Gud. Generelt inneholder budskapet forutsigelser om nært forestående eller senere begivenheter. Budskapet kan også inneholde veiledning vedrørende fremtidige utfordringer og formaninger med bakgrunn i tidligere feilgrep. Inspirasjonen tillot at det åpenbarte budskap kom til uttrykk gjennom profetens egne ord og vendinger. Av de 66 bøker i Bibelen bærer 16 bøker i Det gamle testamente profetens navn. Denne artikkel foreslår at de bibelske profetier ut fra historisk bakgrunn og formål kan inndeles i følgende fem kategorier: 1. Profetiske budskaper til Israel i Det gamle testamentet De fleste profetiske budskaper i Det gamle testamente dreide seg om profetens egen tid. I flere enn 200 tilfeller begynner profetien med ordene: «Så sier Herren.» Budskapene inneholdt advarsler om frafall og dom i form av invasjoner, sult, pest og eksil. Budskapet ble formidlet i direkte tale. Endring av adferd og fornyet lydighet ville fremkalle nåde. Profetene fungerte som forkynnere av det guddommelige budskap. Budskapene i Det gamle testamente er også blitt anvendt i kristendommens historie i forbindelse med lignende forseelser, synder og frafall. 2. Profetier om Jesu første komme Det gamle testamentet inneholder også profetier (ca. 1000 vil noen påstå) som forutsier Jesu første komme, hans fødsel, liv, tjeneste, lidelse og død, så vel som formålet med hans første komme. Disse hendelser ble åpenbart opp mot 1000 år før Jesu fødsel. Profetene forutsa, mellom annet, at en jomfru skulle føde en sønn og gi ham navnet Immanuel (Jes 7,14), og at han skulle fødes i Betlehem (Mi 5,1). Han skulle dessuten bli arving til Davids trone (Jes 9,7), evig konge over Israel (Dan 2,44), øversteprest og til slutt fare opp til himmelen. Daniel (9,25-27) åpenbarer tiden for hans jordiske tjeneste og lidelse. Disse profetiene var så tydelige at både Peter og Paulus kunne anvende dem i sitt misjonsarbeid blant jøder, når de utfordret dem til å ta imot Jesus som herre og frelser. 3. Endetidsprofetier om tegn i himmel og på jord En tredje kategori profetier kan kalles «endetidsprofetier». Daniels bok, evangeliene og de paulinske brev nevner alle tegn i himmel, på jord og i samfunnet generelt som ville gi til kjenne når verdens ende nærmet seg. I disse profetier nevnes tegn «i sol, måne og stjerner» (Luk 21,25), jordskjelv (Mark 13,8), sult, krig og «rykter om krig» (Matt 24,6f). Falske profeter ville føre mange vill (Matt 24,11). Omkring 20

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

negative tegn vedrørende moralske tilstander ville markere at enden var nær (2 Tim 3,1-5). Én profeti gir endog til kjenne at kunnskapen skulle øke (Dan 12,4). På den positive siden nevnes forkynnelsen av evangeliet til hele verden som et tegn på at historiens slutt nærmer seg (Matt 24,14). Profetien er samtidig en appell til kristne om å engasjere seg i misjonsarbeid med det formål å fremskynde frelsens dag. Disse endetidsprofetier er generelle og inneholder ingen detaljer. Stort sett har de katastrofene som forutsies, til en viss grad funnet sted på et eller annet sted og på et eller annet tidspunkt i historien. Resultatet av dette har vært at i de 70 generasjoner som har forløpt siden pinsefestens dag, har kristne fortolket disse tegn i forhold til sin egen tid, med den konsekvens at de har forventet Jesu annet komme i sin egen tid. 4. Profetier om globale antikristlige, religiøse og politiske makter I Daniel og Åpenbaringen finner vi profetier som spesielt omhandler religiøse og politiske makter som kjemper mot den guddommelige vilje og hensikt. Forsøket på å undergrave Guds herredømme i historien og over mennesket, og forfølgelsen av Guds folk i alle tider, presenteres i de nevnte bøker i symbolsk språkdrakt. Daniel (Dan 7,4-8) skriver bl.a. om en løve med vinger, om en bjørn med ribben i munnen, om en leopard med fire hoder, og om et «fryktelig og forferdelig» dyr som hadde tenner av jern og ti hoder. I Åpenbaringens bok er det samme symbolske språk tatt i bruk. Der nevnes symboler som dyr med horn, drager, skjøger, bokruller, segl og trompeter. «Babylon» er et sentralt symbol. Symbolene representerer religiøse og politiske makter som har spilt en sentral rolle siden Medo-Persia (Dan 8,20f), og som har drevet med blasfemi og forfølgelse fra den gang og til Jesu annet komme (Åp 20,1-3). Selv om profetiene generelt har fokus på endetiden, har de nevnte onde makter vært aktive gjennom hele den kristne kirkes historie. Apostelen Johannes benytter i sine brev ordene «antikrist» og «antikrister» (1 Joh 2,18) fire ganger. Begrepet antyder at det dreier seg om en makt som fornekter at Jesus er Kristus (1 Joh 2,22). Begrepet ble et navn for alle antagonistiske, forfølgende og blasfemiske krefter, hver med sitt ugudelige program, i kamp mot Guds folk. I hver generasjon siden pinsefestens dag har der vært et antall forskjellige Neroer, keisere, konger, prinser, diktatorer og religiøse ledere som hver på sin måte i handling og utøvelse av makt, har vist de samme karaktertrekk som de bibelske dyr, drager og skjøger. De har hver på sin måte oppfylt profetiene om de antikristlige makter. Det betyr at inspirasjonen har gjort det mulig for kristne i alle generasjoner å fortolke og anvende de forskjellige antikristlige symboler på samtidige og lokale undertrykkere og forfølgere. I min egen erfaring etter annen verdenskrig har jeg møtt

www.adventnytt.no

Undervisning tyske kristne som led under naziregimet og som forbandt Hitler med antikrist. Det finnes russere som forbinder Stalin med samme makt. Dagens kristne, uavhengig av konfesjon, forbinder antikrist med regjeringer, diktatorer, eller religioner som begrenser personlige rettigheter eller forfølger troende. Eksempler inkluderer politiske bevegelser som sosialismen, kapitalismen, kommunismen, og religiøse bevegelser som spiritualismen, katolisismen, protestantismen og islam. 5. Tre presise og betydningsfulle tidsprofetier Inspirasjonen har gjennom profetiene formidlet budskaper på en slik måte at selv om deres primære betydning angikk Guds folk i samtiden, kunne de anvendes på lignende forhold senere. Inspirasjonen har imidlertid sørget for at tre sannheter av ytterste betydning hva angår den guddommelige frelsesplan, er formidlet i Skriften som engangshendelser i historien med presis datering. Jesu første komme Jesu første komme er forutsagt i Daniels bok, ikke bare som hendelse, men som et punkt i tiden. I kapittel 9 nevnes 70 år-uker som er fastsatt for Israels folk og den hellige by (v.24). Hendelsene knyttet til den siste av de sytti år-uker er presisert (v.26, 27). Innholdet antyder at dette dreier seg om Messias i forhold til det jødiske folk og den hellige bys skjebne. Profetien om den siste uken dreier seg om de syv viktigste år i frelseshistorien, som inkluderer korsfestelsen («etter disse 62 ukene skal den salvede ryddes av veien» v. 26). De 70 år-uker er del av profetien om de 2 300 år (Dan 8,14). Begge begynner samme år, og regnet fra 457 f.Kr., slutter de 70 år-uker altså i år 34 e.Kr. Den store antikrist åpenbart I både Daniel og Johannes’ åpenbaring nevnes en makt som vil «tale mot Den Høyeste», «fare hardt fram mot Den Høyestes hellige», «forandre tider og lover», og «Den Høyestes hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid» (Dan 7,25; sml. med Åp 12,6.14). Mange av de protestantiske reformatorer identifiserte denne makten med pavemakten, den store antikrist. I år 538 anerkjente den romerske keiser Justinian paven, ikke bare som overhode for den ene, sanne kirke, men også som politisk overhode i Europa. Overherredømmet varte i 1 260 år («én tid, tider og en halv tid») til 1798, da franske tropper under revolusjonen fengslet paven og satte punktum for det pavelige overherredømme. Omkring den tiden ble religionsfrihet innført i mange land, og den protestantiske misjon internasjonalt fikk vind i seilene. Endetiden, menigheten i endetiden og dommen Daniel forutsa hendelser forbundet med endetiden i den lengste tidsprofeti som dekker 2 300 år i historien (Dan 8,14). Profetien dekker tiden fra gjenreisningen av Jerusalem (457 f.Kr.) til de siste dager og til de kristnes oppdrag å forberede Kristi annet komme (Åp 14,6,7). De 70 år-uker (Dan 9,24-27), med Kristi første komme og misjon, var en del av denne profeti. Perioden på 2 300 år endte i 1844. Ordene «så skal helligdommen få sin rett tilbake» nevnt i Dan 8,14 fortolkes som begynnelsen av endetiden og inneholder i en større sammenheng en henvisning til en domsscene i himmelen før Jesu annet komme. Profetien er forbundet med

www.adventnytt.no

en bevegelse som vil vokse frem og forkynne «Guds bud» og betydningen av å «holde fast på vitnesbyrdet om Jesus» (Åp 12,17). Syvendedags Adventistsamfunnet hadde sin opprinnelse i årene etter 1844 og ser som sin hovedoppgave å forkynne evangeliet internasjonalt og kalle mennesker til troen på Jesus og lydighet mot hans bud. De tidsprofetier som er nevnt her, med fokus på spesifikke datoer, har til hensikt å henvise til sentrale tidspunkter i frelseshistorien, til tiden for Jesu første komme, til lengden på antikrists overherredømme, og til fremveksten av en bevegelse som vil vise betydningen av Guds bud ut fra troen på Jesus. Profetiens hensikt Bibelens profetier har til hensikt å styrke oss i troen på Guds ord. De fyller oss med håp og oppmunter oss til å holde ut i våre åndelige kamper mot det onde. Samtidig har profetien gitt oss verdifull innsikt i både kirkehistorien og verdenshistorien ellers. Uten å kompromittere budskapet, har inspirasjonen tillatt noen profetier å formidle et budskap til både samtidens troende og til senere generasjoner. De eskatologiske profetier (endetidsprofetiene) beskriver positive og negative hendelser innen religion og politikk, og bruker dertil et symbolsk språk. Teksten må tolkes. Fortolkningen krever at fortolkeren har god kjennskap til Bibelens innhold og til både kirke- og verdenshistorie. Profetifortolkning krever også at fortolkeren motstår fristelsen til å legge noe til Guds ord, eller endog å legge planer for Gud. Opplevelsen av oppfylt profeti er en stor trøst for troende. Den styrker troen og bekrefter Bibelens guddommelige inspirasjon.

SDA Kvinneforum JENTE- OG DAMETREFF FOR NORD-VESTLANDET 5.-7. sept. 2014 Kjeldsund i Herøy-Kommune Sett av helgen nå! Vi håper damer i alle aldre har lyst å komme til Kjeldsund. Vi ser fram til en flott helg med godt kristelig fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Alle trenger nytt påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom! Foredragsholder: Solveig Lande Innlegg 1: Tilknytning og tillit Innlegg 2: Belastninger og tap Solveig Lande er lege, spesialist i psykiatri, psykoanalytiker, privatpraktiserende. Gift og har 5 barn. Hun har arbeidet mye med misjonærer og deres familier. Lynn Kvinge: Bibeltekstlesning Pris kr. 1.000 For oppredd seng er det et tillegg på kr. 90,(med forbehold om minst 30 deltagere.) Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Nyheter

Noen kommer, andre går

Marianne Kolkmann har tatt over som kontorleder ved Norsk Bibelinstitutt fra 1. juni.

David-Kingsley Kendel skal arbeide i Oslo fra høsten. I sommer fikk han sin BA i teologi fra Newbold College.

Glenn Tore Storvollen slutter som pastor av helsemessige grunner. Vi takker for den flotte innsatsen.

Melissa Myklebust er nettopp ferdig med BA i teologi fra Newbold College. Fra høsten jobber hun i Bergen menighet.

Veslemøy Hogganvik har gått av med pensjon etter mange år som kontorleder ved NBI. Takk for det du har betydd.

Jørn Aspnes har fått permisjon fra sin stilling som pastor. Takk for samarbeidet, så langt.

Andrew Campell begynner som pastor i Tromsø i høst. Han er utdannet ved Andrews University.

Livet med Kristus På de neste sidene trykker vi første leksjon i en serie bibelstudier. Innfallsvinkelen til denne serien studier er tanken om at den fullkomne verden Gud skapte, skal Gud gjenskape når tiden er inne. Den viktigste hendelsen i Guds plan for å gjenskape Edens harmoni er Jesu død på korset. All den innsikt Bibelen gir oss må ses i lys av Jesu sonende død. De to første sidene av studiet kan du kopiere og dele ut til den elle de du studerer Bibelen med. Den tredje siden inneholder veiledning til deg som leder studiet. Vi trykker disse studiene i håp om at de må bli brukt i møte med mennesker som ønsker å lære hva Bibelen sier om Guds tanker for framtiden. Studiene er forfattet av Carl Coffman, tidligere professor i religion og teologi ved Andrews University i Michigan.

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

Guds fullkomne bok En gang i tiden hadde ikke menneskene noen bibel. Det trengte de heller ikke. Bibelen ble påbegynt av Moses mange hundre år etter begynnelsen, og der fortelles det hvorfor det ikke var behov for noen skrevet bibel. Gud skapte en fullkommen verden med to skjønne mennesker. Gud besøkte de to regelmessig i deres hjem – Eden. De så hvor høyt Gud elsket dem, de lyttet til hans undervisning og gledet seg over det nydelige Gud hadde skapt. I denne første leksen skal vi finne ut mer om Eden. Vi skal se hva som skjedde med Edens hage, lese om det «Eden» som Guds fullkomne bok lover oss i framtiden, og finne ut hvordan vi kan få bo der. 1.

La oss åpne Bibelen og lese noen ord om hvordan Gud skapte verden: Når du leser fortellingen om skapelsen i 1 Mos 1,1 – 2,3, så legg merke til en tanke som gjentas i versene 12, 18, 21, 25 og 31. Hvilken tanke er det?

_______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ 2. I 1 Mos 1,26.27 står det at det første menneskepar ble skapt i Guds bilde. Derfor kan vi si at de var fullkomne. Les litt mer om det nydelige skaperverket. I 1 Mos 2,7.8.15.18 får vi flere detaljer. Hvilken oppgave fikk mennesket? Hvordan kommuniserte Gud og Adam? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det ikke var bruk for noen bibel den gangen.

Slå opp i motsatt ende av Bibelen, til de siste to kapitlene i Bibelens siste bok. Les Åp 21,1-5. Hva er hovedpunktene i

a) vers 1? _______________________________________________________________________________

c) vers 5? _______________________________________________________________________________

Det er tydelig at dette fremdeles er i framtiden. Da blir det heller ikke behov for Bibelen. Igjen vil Bibelens forfatter personlig være med sitt folk. Vi trenger ingen bok til å veilede oss når Gud og Kristus er sammen med oss.

Nå må vi stille oss selv spørsmålet: Hva skjedde med Guds fullkomne skaperverk i begynnelsen? Hvordan ble verden så kaotisk som vi opplever den? Svaret finnes egentlig i hele Bibelens historie mellom de to første og siste kapitlene.

b) vers 3? _______________________________________________________________________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Livet med Kristus

Les 1 Mos 3,1-6 og skriv en enkel forklaring på hva som skjedde den gangen for lenge siden. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ 5. Etter den hendelsen som blir beskrevet i teksten ovenfor, hadde Adam og Eva et problem. De kunne ikke møte Gud ansikt til ansikt slik de hadde gjort før. Syndere kunne ikke tåle det. Likevel trengte de Gud på en helt ny måte nå. De trengte hans råd om hva de kunne gjøre med deres synd, og om hvordan de skulle bli i stand til å leve med Gud igjen. Les Åp 1,1.2 og 2 Pet 1,21. Forsøk så å uttrykke med dine egne ord hvordan Gud fylte behovet til Adam og Eva og alle andre mennesker. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ 6. Hele hensikten med Guds hellige ord er å vise oss hvordan vi kan arve Guds nye jord i framtiden. Selve skrivingen av Bibelen ble gjort av ca. førti personer, Guds «skrivere». Den første av dem het Moses. Han skrev femten århundre før Kristus. Den siste, apostelen Johannes, skrev Åpenbaringen mot slutten av det første århundre e.Kr. (Fyll ut detaljene angående Bibelens innhold.) 7.

Skriv et stikkord eller to for hver av tekstene nedenfor. Det vil hjelpe deg til å se hovedpoenget med (a) Det gamle testamente, (b) hele Bibelen, (c) hvordan boken forbereder oss for framtiden, og (d) hvordan den leder oss hver dag.

a) 1 Pet 1,10.11 ________________________________________________________________________ b) Apg 4,10-12 ________________________________________________________________________ c) 2 Tim 3,15-17 ________________________________________________________________________ d) Sal 119,11.105 ________________________________________________________________________

1) _____________________

3) _____________________

_____________________

_____________________ _____________________

2) _____________________

5) _____________________

_____________________

7) _____________________

_____________________

4) _____________________

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

6) _____________________

_____________________

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

Lekse 1

Guds fullkomne bok VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 1: (1) Å gjøre eleven kjent med Bibelens innhold og oppbygning. (2) Å vise helt fra begynnelsen av studiene at det sentrale emne i Guds Ord er forløsningen og fornyelsen av menneskene. (3) Å observere hvor kjent eller ukjent eleven er med Bibelen. Instruks til elevene: Hver elev må ha en egen bibel. Sørg for at alle finner fram til hver tekst etter hvert som studiet går fram. Få hver person til å skrive ned svarene under studiet. Dette øker konsentrasjonen betraktelig. Foreslå etter studiet at hver person streker under de tekster som er lest hjemme. La dem forstå at dette er en stor fordel. Kanskje du kan gi elevene en penn og linjal? Under selve studiet: Sørg for at hver person finner teksten. Ikke gå fortere frem enn at alle henger med. Pass også på at alle får gjort ferdig notatene før samtale om spørsmålet. Hvis en person faller av lasset, blir notatene ufullstendige. Det er meget viktig at alle notatene er fullstendige for å gi full uttelling. Appell: Bruk det siste spørsmålet i leksen som appellen. Illustrasjon: Illustrasjonen nedenfor er identisk med den på side to av leksen. Tallene viser til de enkelte spørsmålene i leksen. Ikke alle spørsmål er tatt med i illustrasjonen. Fyll ut illustrasjonen som en repetisjon av studiet.

Gud skapte en 1) _____________________

Verden perfekt 3) _____________________

fullkommen jord _____________________

Ikke bruk for _____________________ bibel _____________________

Gud møter 2) _____________________

Gud taler 5) _____________________

Adam daglig _____________________

ved sine _____________________

Kristus 7) _____________________

Ikke behov _____________________

skrivere _____________________

Bibelens fokus _____________________

for en bibel _____________________ Synd 4) _____________________

www.adventnytt.no

GT 6) _____________________

NT 6) _____________________

Mosebøker _____________________

Evangelier _____________________

Historie _____________________

Historie (Apg) _____________________

Profetier _____________________

Brev _____________________

Skrifter/Poesi _____________________

Åpenbaringen _____________________

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Vi minnes Celestin Nzabalinda, Betel menighet, døde den 29. januar etter noen få ukers sykeleie. Han ble bare 46 år gammel. Tilbake i sorg sitter hans kone Jacqueline og deres to gutter Fabrice og Rabbi. Celestin ble født i Rwanda og kom til Norge som kvoteflyktning i 2003. Etter en periode i Stjørdal kom han til Oslo og ble tatt opp i Betel menighet. I 2009 fikk han endelig innvilget familiegjenforening med sin kjære Jacqueline som han hadde giftet seg med kort tid før han kom til Norge. De bosatte seg på Slependen i Bærum og fikk barna Fabrice og Rabbi, og de kom trofast i Betel menighet. Celestin fikk jobb i barnehage og familien opplevde trygghet og harmoni. I desember følte han seg uvel, og det viste seg å være langt framskreden sykdom som ikke lot seg lege, og han ble stadig svakere. Bare seks uker etter at han fikk kreftdiagnosen sovnet han inn på Stabekk Hospice. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Tanum kirke den 3. februar. Det var rørende å høre den flotte omtale han fikk av ansatte i barnehagen, fra foreldre til barna i barnehagen, og fra venner i det afrikanske miljøet på Østlandet. Hans kone Jacqueline sang en gripende sang og undertegnede forrettet. Vi ser fram til den store dagen med gjenforening og lyser fred over et meget kjært og godt minne. Reidar Olsen Gudveig Helga Finnestrand, Vadsø menighet, ble født 20. juli 1921 på Kolvereid i Nord-Trøndelag i en stor familie med 14 søsken. Moren døde da Gudveig var tre år og siden faren reiste mye i jobben, ble søskenflokken splittet og satt bort til familiemedlemmer. Hun giftet seg med Martin Finnestrand i Nidarosdomen i Trondheim i 1939 og ble med ham til Vadsø der han bodde og arbeidet. I alle år lengtet hun tilbake til Trøndelag og familien. Ferieturene gikk derfor alltid til Trøndelag. Helga og Martin fikk åtte barn sammen, men han gikk bort så altfor tidlig. Inntil Martin døde, hadde Helga vært hjemmeværende husmor, men med fem barn hjemme, i alderen 10-17 år, og nytt hus, begynte hun å arbeide som vaskehjelp for å få endene til å møtes. De hadde ikke mye å klare seg med, men fikk det alltid til. Helga sa alltid at grunnen til at det gikk, var Guds hjelp. Troen på Gud hadde hun med seg fra barndommen. Faren hennes var kristen og samlet barna til bønn og samtaler om Gud. I en bok hun fikk fra faren, skrev hun, antagelig tidlig i tenårene: ”Man kan stole på Gud.” Som et uttrykk for sin tro ble Helga medlem i Adventkirken i 1952. Gudstroen betydde mye for henne. Hun delte sin tro med dem hun møtte og tok aktivt del i menighetslivet. Det var bare sykdom som hindret henne i å være tilstede i kirken. De to siste årene klarte hun å være i kirken så ofte som hun ønsket. Hos Helga var det alltid en åpen dør. Hjemmet var et samlingspunkt for den store familien som i dag består av 19 barnebarn, 33 oldebarn og ett tippoldebarn. Hun hadde alltid noe å gi, bursdagsgaver, julegaver eller kanskje et brød, sokker hun hadde strikket, fiskemat. Hun Hun var aldri redd for å mangle noe. Helga følte seg rik og

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

velsignet og trodde at det alltid følger velsignelser med å gi. Hun ga ikke bare til de nærmeste. Hun støttet menigheten sin trofast og ga gaver til mange organisasjoner som arbeider for å hjelpe mennesker som har det vanskelig. Det var hennes møte å være med å lindre nød i verden. Gudveig Helga Finnestrand sovnet stille inn 10. februar 2014. Familien minnes henne med takknemlighet. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Adventkirken i Vadsø 19. februar 2014. Nå hviler Helga til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Tom Angelsen Randi Dyresen døde den 7. mars. Den 30. juli ville hun ha fylt 90 år. Hun ble født i Narvik som nr. fem i en søskenflokk på sju i Rishaugfamilien. Hun vokste opp i adventistmiljøet i Narvik, hvor det på den tiden var en stor og vital menighet. Hun ble døpt av O. S. Lie i 1941 og ble medlem av menigheten. Hun var engasjert helt fra barndommen, og hadde en rekke oppgaver, blant annet var hun en periode leder av ungdomslaget. Som 16-åring reiste hun til Onsrud for utdannelse, og deretter til Oslo, hvor hun utdannet seg til fotpleier, et godt yrke som hun tok med seg til nye steder etter hvert som familien flyttet rundt i landet. Hun drev egen klinikk i Narvik fram til 1951. Da ble hun gift med Arvid Dyresen, en ung pastor i Adventistsamfunnet. Han var enkemann med to mindreårige barn, og Randi gikk dermed inn i en helt ny rolle, med utfordringer og en tilværelse på stadig flyttefot, med alt hva det innebærer. Av bosteder kan nevnes Vestvågøy, Tromsø, Drammen, Hokksund, Newbold i England, Trondheim, Bergen, Oslo og til sist Sandefjord, hvor hun og Arvid fikk sitt eget faste hjem i 1991. Randi viste alltid en enestående lojalitet, og var en solid støtte for Arvid i hans gjerning som pastor og evangelist. Hun bidro med sang, musikk og besøk, samtidig som hun tok seg av de familiære sysler. Hun var livsnær i all sin ferd, gjestfri og en flott eksponent for kjærlighet og raushet. Hun elsket sin familie. Barna Laila, Sølvi, Glenn og Liljan minnes henne i kjærlighet, og ved sin død hadde hun 9 barnebarn og 15 oldebarn. Arvid døde i 2002, og Randi bodde alene i huset helt til drøye to uker før hun døde. Hun sovnet stille inn på sykehuset i Tønsberg. Ved begravelsen fra Adventkirken i Sandefjord den 18. mars var det flott musikk ved datteren Laila, Bjørn Keyn og Ludvig-Arne Stokland. Ingjerd, ektefelle til et av barnebarna sang en vakker solo og undertegnede talte. Vi lyser fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen Hilda Tønnessen, best kjent som «Hilden», Kristiansand menighet, døde den 11. mars, en drøy måned før hun ville ha fylt 98 år. Hun var nest eldst i en søskenflokk på sju, og hadde sin oppvekst i Kristiansand. Etter folkeskole og middelskole dro hun til Onsrud. Der ble hun døpt av O. J. Olsen i 1935 og har siden vært et trofast medlem av menigheten. Hun arbeidet en periode på Kurbadet i Oslo før hun i 1939 ble gift med Olaf, og de fikk et 71 år langt ekteskap før han

www.adventnytt.no

Vi minnes døde i 2010. De fikk døtrene Wenche, Mie og Sidsel, og ved sin død hadde hun 7 barnebarn og 6 oldebarn. Både hun og Olaf var engasjerte i menigheten, og de bodde i flere år på Onsrud, hvor Olaf var kjøkkensjef. I 1951 var familien tilbake i Kristiansand, og Hilden bodde der resten av sitt liv. Hun var en flott dame, med eleganse, stil og verdighet. Men hun var ganske atletisk og full av energi. I sin tidlige ungdom var hun konkurransesvømmer og hun stupte fra 10-meteren i Bertes, som ingen ting. Hyppige sykkelturer fra Oslo sentrum til Kurbadhytta i Nordmarka var heller ingen sak. Hennes kristentro var av det livsnære slaget. Hun likte å lese og holde seg oppdatert. Hun var reflektert, nytenkende og progressiv, samtidig som hun var tro mot prinsipper og absolutter. Hennes motto var: «tro i smått og tro i stort», og hun hadde stor rettferdighetssans. Hun hadde et langt og godt liv, men opplevde stor sorg da både datteren Wenche og ektefellen Olaf døde i 2010. Hun var klar helt til det siste, og da hun sovnet inn, hadde hun etterkommere i tre generasjoner ved sin side. Ved begravelsen fra Kristiansand kapell sang datteren Sidsel, og undertegnede talte. Vi lyser fred over det gode minne. Reidar Olsen Ruth Høynes, Betel menighet, døde den 22. april. Hun var på besøk hos sin datter i Brumunddal, og det var der hun sovnet stille inn, 87 år gammel. Hun vokste opp i Nykvåg i Vesterålen som den yngste av 15 søsken. Hun ble gift med Eilert fra Berlevåg i 1946. De bodde først noen år i Nykvåg, før de flyttet til Berlevåg og bygde sitt eget hus, og de fikk etter hvert 6 barn. Hun ble døpt av Arne Friis, og opptatt i Adventistsamfunnet den 14. mai 1955. I 1970 flyttet familien til Oslo, og hun har siden da tilhørt Betel menighet. De siste årene bodde hun på Ski hvor de delte bolig med sønnen Freddy og svigerdatteren Berit. Ruth var en omgjengelig og lett person, som likte å reise og var svært tilpasningsdyktig. Hun satte sin familie høyt og tenkte mer på andre enn på seg selv, og hun var et trofast menighetsmedlem med en sterk gudstro. Ved begravelsen var det vakker solosang ved Petter Thorbjørnsen og det var også sang av barnebarn og oldebarn. Undertegnede forrettet. Nå hviler hun på Vestre gravlund ved siden av sin yngste datter, Florry, som døde i 1981, bare 23 år gammel. Det blir et fantastisk gjensyn i oppstandelsen. Vi lyser fred over hennes kjære og gode minne. Reidar Olsen Ragnhild Ellinor Pettersen, Fredrikstad menighet, døde 25. april, i en alder av 77 år. Ragnhild ble født 1. januar 1937 som den nest yngste av 14 søsken i familien Abrahamsen fra Sellebakk. Hun ble foreldreløs allerede som 14-åring, og etter det fikk hun et hjem i familien til sin bror David Abrahamsen. Familien Abrahamsen var medlemmer av Adventistmenigheten i Sellebakk, og Ragnhild selv ble døpt og opptatt i menigheten i april 1958. Ragnhild ble gift i 1957 med Henrik Arnold Pettersen, og sammen fikk de fire barn, Erik, Gunhild, Tore og Elisabeth. Det var en stor sorg for Ragnhild da Erik døde i 1982 og likedan

www.adventnytt.no

da hennes mann døde i 1986. Hun fant trøst og mot i sin kristne tro, hun var glad i Jesus og i menigheten. Når hennes barnebarn besøkte henne under hennes siste sykdom og fortalte henne at de var glad i henne, svarte hun ofte: «Vær også glad i Jesus.» Tryggheten i hennes gudsforhold kom også tydelig frem i løpet av hennes sykdom, for hun sa mer enn en gang at hun ikke var redd for å dø. Den 25. april sovnet hun inn i troen på at Guds løfter ville holde også for henne. Ragnhild Ellinor Pettersen ble begravet fra kapellet på Østre Fredrikstad gravlund 6. mars 2014. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ragnhild Ellinor Pettersens gode minne. Odd-Henrik Olsen Gudny Guleng (Thorjussen), ble født i Lillesand den 21. mai 1922 og døde den 10. mai 2014. Faren var kaptein og sjelden hjemme, og det var moren barna ble særlig knyttet til. Da Gudny var tenåring, ble moren adventist – som den eneste i Lillesand! Det likte datteren dårlig og var nok glad for å kunne reise som utvekslingselev til Tyskland. Men der ble hun alvorlig skremt over møtet med nazismen. Da hun kom hjem, var hun mildere stemt overfor morens tro og reiste etter hvert til Onsrud misjonsskole, hvor hun ble døpt 3 dager før krigen kom til Norge. På skolen traff hun Roald Martin Guleng fra Tromsø. Kort etter krigen giftet de seg og dro til USA, hvor Roald studerte teologi. Da de kom hjem til Norge, ble Roald kalt til å arbeide som predikant i Nord-Norge. Det ble tjeneste mange steder i landsdelen og familien fikk smake de karrige kårene i 50-tallets utkant-Norge. Siden fulgte tjeneste i Kristiansand og Drammen. Gudny støttet ivrig opp under mannens tjeneste, selv om hun nok selv hadde hatt en drøm om egen utdannelse, faglig sterk som hun var. Hun var glad i musikk og fylte både hjemmet og menighetene med pianomusikk. Barna Roald Jarl, Thorvald, Sissel og Mai Britt ble født i disse årene og opplevde en mor med omsorg, rettferdighetssans og klokskap. Etter å ha studert videre på deltid en stund, ble Roald Guleng ansatt som lærer på Tyrifjord videregående skole og familien flyttet dit. Der tok Gudny hjelpepleierutdannelse og arbeidet i omsorgstjenesten. Da Roald brått døde i 1991, trodde hun alt var slutt. Men hun kom til hektene igjen og fikk glede seg over barn og barnebarn. Gudny hadde en smittende positiv innstilling til livet. Når tunge ting rammet henne, så hun etter lysglimtene: «Jeg er så glad for at jeg kan lese litt», sa hun. «Glad for at jeg har gode ben. Og jeg er så glad for alle barna og barnebarna mine.» Også på sykehjemmet de siste par årene var det takknemlighet mot pleierne og barnas besøk som preget henne. Sønnen Roald Jarl forteller at da han siste gang var hos henne og tok farvel, sa han: «Dette er kanskje siste gang vi sees». Da svarte hun langsomt, for det var tungt å snakke: «Jeg er et Guds barn... Og det er jeg glad for. Vi skal sees igjen.» Fred over Gudny Gulengs minne og arven etter hennes tjeneste! Atle Haugen

ADVENT NY T T 7 /8 • 20 14

Annonser SDA Kvinneforum JENTE- OG DAMETREFF Hornsjø, 19.-21. sept. 2014 Sett av helgen nå! Tradisjonen tro blir det treff for damer på Hornsjø i år også. Vi ser fram til en flott helg med godt kristelig fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Vi trenger påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, venner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom! Pris i dobbeltrom for helgen 1250 kr/person Pris i enkeltrom for helgen 1450 kr/person Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

Stilling ledig ADVENTISTSAMFUNNETS ØKONOMIAVDELING SØKER REGNSKAPSFØRER I INNTIL 100 % STILLING Grunnet nye regnskapsoppdrag og nye satsningsområder innen forvaltning og «fundraising» er det ledig inntil 100 % stilling som regnskapsfører ved Adventistsamfunnets hovedkontor fra høsten 2014. Stillingen innebærer arbeidsbelastning i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i feriefritid når det er roligere perioder. Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 11 menighetsskoler, 2 barnehager, ADRA-Norge, Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, noen menigheter samt andre mindre enheter. Avdelingen har også en revisor i deltidsstilling. Det arbeides med nye teknologiske løsninger for å modernisere og effektivisere regnskapsføring og økonomistyring. Avdelingen har totalt 9 medarbeidere. Vi søker en adventist med utdannelse innen økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. Realkompetanse kan delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Vi krever gode dataferdigheter. Avhengig av søkerens kompetanse kan stillingen også bli kombinert med sekretær- og andre kontoroppgaver. Lønn etter Adventistsamfunnets lønnsskala. Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m) Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Brev: Syvendedags Adventistsamfunnet v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse

AD VENT NY TT 7 /8 • 2 0 1 4

Stilling ledig ADVENTISTSAMFUNNET SØKER IT-MEDARBEIDER Adventistsamfunnet, Den norske Union er interessert i å komme i kontakt med, eller få tips om, personer som kunne være interessert i en lønnet del- eller heltids prosjektstilling innenfor ett eller flere av følgende områder: • Generell IT-drift og brukerstøtte • Windowsbaserte brukermaskiner og -programvare • Windows Server 2012-baserte serversystemer og -programvare • Hyper-V virtualiseringsteknologi • Fysisk og logisk nettverk/brannmur • Web • Andre IT-relaterte oppgaver Stillingen er i utgangspunktet ikke fast, men er ment å avlaste It-avdelingens øvrige personale i en periode på 1-2 år da de trenger å konsentrere innsatsen mer rundt innfasing av nye datasystemer. Prosjektstillingens omfang, varighet og innhold vil avhenge av bl.a. søkerens kompetanse og vil derfor i stor grad bygges opp rundt søkerens kvalifikasjoner og interesser. Det vil gjøres en evaluerings av behov og økonomi ved prosjektstillingens utløp, for å se om stillingen kan forlenges eller eventuelt omgjøres til en fast stilling. Vi tenker oss en adventist med utdannelse innen IT, men realkompetanse kan helt/delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Lønn etter Adventistsamfunnets lønnsskala. Arbeidsstedet er i utgangspunktet Vik Senter i Hole kommune, men avhengig av stillingens innhold kan det eventuelt gis mulighet for noe arbeid hjemmefra. Da Adventistsamfunnet allerede deler flere system- og personellmessige IT-ressurser med Tyrifjord videregående skole (TVS), kan det også bli aktuelt å se stillingen i lys av dette samarbeidet. Adventistsamfunnets IT-avdeling har ansvaret for alle datasystemer ved hovedkontoret på Vik (DNU, NBF, NBI, ADRA og Hope Channel), samt brukermaskinene for DNU-ansatte andre steder (eks. pastorer). Datasentrene ligger i Vik senter og på TVS (backup- og replicasystemer). Avdelingen har i dag to ansatte, i totalt 120 % stilling. For ytterligere informasjon ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson, e-post: johann.johannsson@adventist.no, eller IT-ansvarlig Stig Aune, epost stig.aune@adventist.no. Begge kan nås på tlf. 32 16 16 70. Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Brev: Adventistsamfunnet v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse

www.adventnytt.no

Heisann! en side i Advent Dette er barnas eg rn bidra! Nytt. Her kan alle ba gne eller Kanskje du liker å telinger? Alt el skrive dikt og fort vent Nytt Ad l ti n in som sendes t meste får de og – blir premiert end til Gry en plass i bladet! Sge, postboks Haugen, ADRA Nor . 124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

Paw Wa tar med seg vennene ned til elva. Hun har lyst til å fiske. Hvis hun løfter på steinen veldig fort kan det hende at hun klarer å fange småfisk som gjemmer seg. Da putter hun dem i kurven hun bærer på skulderen. Vannet i elva kommer fra fjellene og er klart og fint.

Vannbøflene tar seg et godt og forfriskende bad i en varme ettermiddagssola. De stortrives i elva!

VED ADRA NORGE

Husker du de to jentene som jeg ble venner med da jeg besøkte Myanmar? Her blir du litt bedre kjent med dem. Klem fra din venn, Gry

Paw Wa (Jungelblomst) og vennene Dozen og Mukesi har nettopp kommet hjem fra skolen.

Foto: Frank Spangler, ADRA

Bar

n e d i s e n

Mamma Masawmyat er med ned til elva. Hun har med seg et fiskenett. Men det blir visst ikke noe fisk i dag. Da kan hun heller hvile seg litt.

Nå er det kvelden og Paw Wa og småsøsknene skal sove. De sover på den tynne matta inni stråhuset sitt. Kanskje du vil tenke på barna i landsbyen til Paw Wa når du legger deg til å sove i kveld? «Kjære Gud, Jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått. Du er god, du holder av meg. Kjære Gud, du går aldri fra meg. Pass på liten og på stor, bevar far og mor – og pass ekstra godt på Paw Wa Win, familien hennes og alle vennene i landsbyen i Myanmar. Du er like glad i dem som du er i meg. Jeg legger Paw Wa i dine hender, kjære Gud. La henne få være frisk og bli voksen. Hjelp alle som hjelper henne. Amen.»

Oppgaver 1. Landet Myanmar har hatt et annet navn i mange år. Hva het landet før? 2. Finn ordene!

Husk å bestille gratis film om Paw Wa Win og vennene i Myanmar. Filmen heter «Jungelblomst» og er helt gratis. Skriv til: gry.haugen@adranorge.no

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Grunnloven, Bibelen og menigheten Leder for Adventistsamfunnet har de siste ukene deltatt på tre viktige arrangementer: Grunnlovsjubileet, Bibelselskapets representantskapsmøte og seminar i menighetsutvikling. Advent Nytt lar ham fortelle: Grunnlovsjubileet Trondheim viste seg fra de aller beste sider da solskinn og varmt vårvær møtte kongeparet og de mange fremmøtte i Nidarosdomen den 20. mai. I 1814 var ikke-lutheranere utenfor det gode selskap. En skamplett ved Grunnloven av 1814 var at jøder, jesuitter og munkeordener ble nektet adgang til Norge. «Nå virker det ubegripelig. Men nettopp fordi noen troende ble satt utenfor den gangen, er det desto viktigere at vi nå kan feire en nasjonal, økumenisk gudstjeneste, sa biskop Helga Haugland Byfuglien. Ledere fra alle kirker i Norge deltok på gudstjenesten i Nidaros domkirke – kirken som er det eneste geografiske stedet nevnt i Grunnloven. Ytringsfrihet, folkestyre og maktfordeling var verdier som ga grunnlag for en moderne grunnlov. Dette er verdier vi ikke må glemme, ikke minst fordi adventister verden over «flagger» religionsfrihetens sak.

Bibelselskapets representantskapsmøte Det var utrolig inspirerende å lytte til årsrapporten fra Det Norske Bibelskap

Adventister har de gode forutsetninger for å bygge sunne og sterke menigheter under representantskapsmøtet i Oslo den 26. mai. Kvalitet, troverdighet og åpenhet er verdier Bibelselskapet bygger på. I deres måldokument står det: «I 2025 er Bibelen levende og synlig i kirke og samfunn.» Måtte vi som kirkesamfunn bidra sterkt til å nå dette målet. Bibelselskapet deltar i globalt kirkelig fellesskap. Foredraget ved Ramez Atallah, generalsekretær i Det egyptiske bibelselskap, gjorde sterkt inntrykk. Der mange ville se et fjell av problemer, velger Ramez å fokusere på mulighetene. Til tross for plyndring, branner og forfølgelse, jobbes det hardt og målrettet med bibelspredning. Det

er en lengsel etter Guds ord, og mange blir ledet til tro på Jesus. Menighetsvekst Folk flest får fra media inntrykk av at menighets-Norge er i sakte tilbakegang. Sannheten er at noen menigheter går bedre enn på mange år. 2.-4. juni var jeg sammen med andre kirkeledere og menighetsledere på Soltun Folkehøyskole utenfor Harstad. Hensikten med konferansen var å lære mer om hvordan vi kan bygge menigheter som er sunne, relevante og inkluderende for å gjøre folk til disipler, slik Jesus befalte i Matt 28,16-20. Sosiolog og foredragsholder Ommund Rolfsen sa: «Skal kristentroen ikke bare holde stand, men utbre seg, trengs det mange nye menigheter og menighetsfellesskap som er evangeliserende – sentralt plassert der mennesker bor.» Videre sa han: «Siden adventister er vant til å tenke 8 helsenøkler for et godt liv, har de gode forutsetninger for å kunne bygge sunne og sterke menigheter også.» Du er invitert til å være med i dette byggeprosjektet.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.