Adventnytt 09 2015 by Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt

9 â&#x20AC;˘ 2015

Generalkonferensen i San Antonio

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistkirkens organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

Aktivitetskalender

1.-26. Kjernetid Hjelpeaksjon 4.-6. Kvinneforum 4.-6. Tenåringstreff, NND 6. Styremøte, ØND 6. Styremøte, NND 8.-10. Hjelpeaksjon TVS 10. Styremøte,VND - telefon 11.-13. Ledertreff, NND 13. Styremøte NND 14. Rektormøte 18.-19. Høstmøte, Oslo 20. Styremøte, DNU 21.-25. Absolutt niende 25.-30. Høstferie, TVS (til 04.10.2015)

1.-4. Høstferie, TVS 9.-11. Inspirasjonshelg,

12. Offer:Verdensmisjonen (nye prosjekter)

3. 3. 17. 17. 24. 31.

«La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom»

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no

2 Tim 1,6.7

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Matteson Misjonsskole 10. Frammøtetelling 16.-18. Nordic Youth Retreat, Ekebyholm, Sverige 19.-23. Leirskole, menighetsskolene 23.-25. Ledertreff,VND og ØND, Halvorsbøle 25.-26. Pastorsamling på Halvorsbøle 30.-31. Foreldrehelg TVS (Til 1. november) 31. Misjon 10/40, Mjøndalen 31. Bønneuke (Til 07.11.2015)

Menighetskalender

Nye prosjekter (Unusual Opportunities) Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon, som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no

Menighetskalender

12. september: Verdensmisjonen

ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Brevskolens dag Offer: Norsk Bibelinstitutt Profetiens Ånds dag Offer: Advent Nytt Fokus på skapelse Første dag i bønneuken

Hvordan brukes kollekten 17. oktober: Advent Nytt Advent Nytt sendes ut til alle Adventkirkens medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold

Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. M

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

Forsidefoto: Elsie Tjeransen

OKTOBER

Hvordan brukes kollekten

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

SEPTEMBER

3 Kvinnenes bidrag 4 Leserbrev 5 Den gode rus 6 Generalkonferensen 12 Menighetsliv 13 Speiderleir 14 Om å ta hensyn 15 TVS-kontakten 19 Menighetsliv

22 ADRA 24 Kulturens triumf 26 Dette kan ingen forklare 28 Viktigere enn eksamen 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Enhet i mangfold – etter San Antonio

Leder

Kvinnenes bidrag Av Tor Tjeransen

a avstemmingsresultatet for spørsmålet om divisjonene selv skulle få avgjøre om de ville ordinere kvinner til pastortjeneste lyste mot delegatene i San Antonio, var det mange som var lettet. Andre var skuffet. Ikke noe annet spørsmål har skapt så intenst og bredt engasjement i Adventistkirken globalt de siste tretti årene som ordinasjon av kvinner. Det er i seg selv et veldig dårlig tegn. Saken har ikke en betydning som burde tilsi at denne saken skulle få overskygge andre viktige spørsmål. Det er vel det at på de andre spørsmålene menigheten behandler, hersker det en rørende enighet. Da trengs det heller ikke noe stort engasjement. For både tilhengere og motstandere av at kvinner ordineres til pastortjeneste er det viktig å merke seg hva denne avstemmingen faktisk sier. Det eneste som er avgjort er at divisjonene ikke får anledning til å avgjøre spørsmålet enkeltvis. Adventistkirkens internasjonale generalforsamling har bestemt at vi skal ha en global løsning. Enkelte delegater hadde klare intensjoner om å skru klokken tilbake når det gjelder ordinasjon av både kvinnelige forstandere og menighetssøstre. En del forsøkte iherdig å få disse temaene opp ved behandlingen av enkelte endringsforslag til ordlyden i Menighetshåndboken. Disse forsøkene ble korrekt og kontant avvist av ordstyrerne. En del delegater ønsket tydeligvis å tolke avstemmingsresultatet om divisjonenes mulighet til å bestemme individuelt i spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste, som et nei til ordinasjon av kvinner i andre funksjoner i menigheten. Generalkonferensens formann, pastor Ted N. C. Wilson, fant det nødvendig å gå bak talerstolen fredagen etter for å gjøre en presisering.

www.adventnytt.no

Han minnet om at vedtaket ikke dreide seg om ordinasjon av kvinnelige forstandere, heller ikke om lisensierte kvinnelige pastorer. – Ikke legg mer inn i vedtaket enn det som var spesifisert der, advarte Wilson. Presiseringen skulle egentlig være unødvendig, men det er altså på sin plass å slå fast at følgende forhold ikke er endret: • Vi ordinerer fortsatt menighetssøstre. • Vi ordinerer fortsatt kvinnelige forstandere. • Vi ansetter fortsatt kvinnelige pastorer og gir dem lisens til tjeneste.

Ikke legg mer inn i vedtaket enn det som var spesifisert der.

I Norge har vi i mange år hatt likebehandling av kvinner og menn i pastoral tjeneste. De har like lønnsvilkår og like arbeidsvilkår for øvrig. Våre ansatte pastorer kan utføre alle de plikter som hører med til deres oppgaver som pastorer. Kun selve ordinasjonen til pastortjeneste har skilt mannlige og kvinnelige pastorer. Og siden desember 2012 har Den norske union sluttet å ordinere noen til pastortjeneste. Mannlige pastorer har de siste årene fått nøyaktig den samme anerkjennelsen som kvinnelige pastorer har fått. Det finnes heller ingen vedtekter som hindrer en kvalifisert kvinne i å bli valgt til distriktsleder eller unionsleder i Norge. Riktignok inneholder Generalkonferensens modellvedtekter krav om at de som velges til slike stillinger, skal være ordinerte pastorer. Imidlertid er dette kravet ikke vedtatt i Norge. Gitt holdningene til likebehandling

som finnes blant adventister i Norge, er det helt usannsynlig at det vil være mulig å oppnå to tredjedels flertall for å få kravet om ordinasjon for distriktsledere og unionsledere vedtatt. Til tross for disse forhold vil temaet om hvordan Den norske union skal forholde seg til våre dyktige kvinnelige pastorer i lys av vedtaket fra San Antonio, ganske sikkert bli drøftet i unionsstyret. Behandlingen av våre kvinnelige pastorer er en viktig sak, men det er ikke menighetens viktigste sak. Vårt oppdrag om å fortelle nordmenn om en kjærlig Gud er mye viktigere. Det krever våre beste evner og felles anstrengelser å forklare postmoderne landsmenn verdien i å søke å leve etter Bibelens normer og gi dem en smak av den livskvalitet det innebærer. La oss sammen gjøre vårt ytterste til at våre slektninger, naboer og kolleger er forberedt på verdenshistoriens desidert viktigste begivenhet. Jesu gjenkomst er løsningen på klodens aller mest alvorlige utfordringer. Den som forstår Guds redningsplan, kan se fram mot denne begivenheten med forventning og glede. Vi kan bidra til at mange kan dele den gleden.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Leserbrev

KRISTUS OG OSS JEG VISER TIL mine 3 spørsmål under leserbrev i Advent Nytt nr 5-2015 og Andreas Klungsørs svar i nr 7/8-2015. Vedrørende Kristi rettferdighet hevder Klungsør at den er spunnet av våre rettferdige gjerninger og at vi skal leve ut Kristi rettferdighet i våre liv som et vitnesbyrd for hele verden. Men jeg tror at Kristi rettferdighet er hans fullkomne lovoppfyllelse som tilregnes oss. Vedr Kristi rettferdighet viser jeg også til min artikkel i Advent Nytt nr 12-2014. Vedrørende Kristi natur hevder Klungsør at den var som Adams natur etter fallet; den falne menneskenatur. Men

jeg tror at Kristus hadde en natur som Adam før fallet, altså uten iboende syndighet. Vedrørende Seier over synd hevder Klungsør at vi kan seire over alle synder. Men jeg tror at vi forblir syndere inntil Jesus kommer igjen og vi blir forvandlet. Vi har en iboende syndighet etter fallet. Jeg sier med Rosenius: «Er ikke Adams synd vår – så er heller ikke Kristi rettferdighet vår.» Hva er Adventistkirkens lederes syn i disse spørsmål? Jan Skonnord

KVINNER OG KULTUR I ADVENTNYTT 7/8 svarer Philip Philipsen på et brev angående kvinners plass i menigheten, og da ikke minst pastorrollen. Han presiserer da sterkt Guds tilpasningsevne under de forskjellige kulturer opp gjennom tidene og konkluderer: «Som du forstår, tror jeg at systemet med mannlig prestetjeneste og mannlige disipler, er kulturelt bestemt, og at det er vår oppgave å tilpasse oss kulturen i dag, på samme måten som Gud gjorde det den gang. Tiden er utvilsomt kommet i noen kulturer til å likestille menn og kvinner, slik de var likestilt ved skapelsen.» Konklusjonen her er jo at tiden er kommet i vår kultur til å likestille slik det var ved skapelsen! Men er ikke det Jesu oppgave ved sin gjenkomst, da jeg er overbevist om at han vil ødelegge dagens fordervelige kultur som er i opprør mot Gud. Hvordan kan en da si at det er vår oppgave å tilpasse oss dagens kultur? Jeg vil gå så langt som å si at vi som kristne er medskyldig i dagens kultur, ganske enkelt

ved å tilpasse oss den i stedet for å advare. Jeg synes det er skremmende å henvise til en rekke eksempler for Guds toleranse og overbærenhet for å rettferdiggjøre våre valg i dag. Det sies at det var kulturen etter syndefallet som ble mer og mer mannssjåvinistisk som var årsaken til at prestetjenesten var forbeholdt menn, samt at Jesus valgte tolv mannlige disipler. Har vi da ikke lest konsekvensen etter syndefallet i 1 Mos 3,14-19? Dette er Guds lov som er like gyldig i dag, og der kommer det svært klart frem hvordan mann og kvinne skulle innordne seg til hverandre. Det Herren sier er så visst ikke kulturbetinget, men faktisk kjønnsbetinget! Derfor ser vi jo også at Paulus henviser til loven når han skriver om dette, ikke kulturen. Veien til frelse går gjennom å tilpasse oss Ordet, og veien til Sodoma går gjennom å tilpasse oss kulturen (dagens)! Terje Karlsen, Haugesund

Leserbrev til Advent Nytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: salg@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Den gode rus «Der ordene tar slutt, begynner musikken», sa Heinrich Heine i sin tid. Moderne forskning har gitt ham rett i det – og mer til. Allerede på 1920-tallet begynte fysiologene å forske på hvordan og hvorfor musikkterapien virket. Påviselig hadde musikken innvirkning på blodtrykk, puls, pusterytme, muskelspenning og stemningsleie. Man differensierte mellom avspennende musikk, aktiverende musikk og stabiliserende musikk. Men dette var bare begynnelsen. Med moderne innsikt i nevrofysiologi og nevropsykologi, biokjemi og samfunnsvitenskapelige fag har man nærmest utviklet en ny disiplin, den musiske medisin. Dopamin, enkefalin, beta-endorfin er blant hjernens hjemmeproduserte opplevelseskjemikalier. De frigjøres under musikkopplevelser, naturopplevelser, god fysisk aktivitet, intime relasjoner – og ved inntak av rusmidler som alkohol og narkotika. Man opplever at noe «gjør godt». Stemninger og

rusmidler oppleves derfor for mange å henge sammen, enten det gjelder bryllupsfester eller universitetenes fadderfester. For litt siden presenterte Regjeringen en ny rusmelding som forstyrrer stemningsbildet. Selv om rusmidler gir samme dopamineffekt som musikk og vandreturer i fjellet, inneholder bildet også en rekke tapere. 1200 dør av alkohol hvert år. Overdosedødstallene øker på. 200 000 barn lider på grunn av foreldres/foresattes rusmiddelbruk. Passiv drikking har liknende dimen sjoner som passiv røyking. Myndighetene ønsker derfor å gjøre noe med det – også i samspill med de rusmiddelpolitiske organisasjonene. Tenåringene utmerker seg for tiden med en nedgang i rusmiddelforbruket, selv om noen bruker desto mer. Samtidig er ungdommens engasjement i musikk og musikkfestivaler, reiser og spennende opplevelser, sosial relasjonsbygging og selvhjelpsgrupper sterkt stigende. Flere ungdomsgrupper

differensierer nemlig mellom positiv og negativ rus, naturlig og kjemisk rus, ekte og falsk rus. Det er til og med en trend i emning hvor unge velger rusfritt for å beholde selvkontroll og fatning. Blant høstens utfordringer kan vi derfor ta med: Prioritering av ekte, naturlig og positiv rus, gjennom en god livsstil, positive tanker, kristne verdier, byggende relasjoner og altruistisk innsats. God høst!

Per de Lange er pastor i Arendal.

Verdensbildet Adventistkirken vokser hurtig globalt. Hver kveld under generalkonferensen i San Antonio ga de tretten verdensdivisjonene sine rapporter om hva Gud gjør gjennom menigheten. Her er det Den sørasiatiske divisjon som er representert på podiet med sine fargerike drakter. Foto: Elsie Tjeransen.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Generalkonferensen

Endringer i ordlyden av de 28 grunnleggende læresetninger Av Tor Tjeransen

å dagsorden under generalforsamlingen i San Antonio stod endringer i ordlyden av flere av Adventistkirkens 28 grunnleggende læresetninger. Sakspapirene inneholdt forslag til endringer i samtlige trospunkter. Noen av endringene dreide seg kun om endringer av hvilke skriftsteder det henvises til (8 stk). I andre tilfeller dreide det seg om mindre justeringer for å tydeliggjøre meningen. Ingen av endringsforslagene innebærer endringer av det adventister tror og har trodd i lang tid. På generalforsamlingens første forhandlingsmøte gikk pastor Finn F. Eckhoff til mikrofonen som den første ordinære delegerte som tok ordet. Han påpekte at prosedyrereglene setter et krav om 2/3 flertall ved endringer av vedtektene, men at våre læresetninger kan endres ved alminnelig flertall. Eckhoff foreslo at prosedyrereglene ble endret slik at det ble krav om to tredjedels flertall også ved endringer av de 28 læresetningene. Forslaget ble oversendt til Generalkonferensens «Steering Committee» som så skulle rapportere tilbake til

delegatene. En rapport kom dagen etter, men forslaget om krav til kvalifisert flertall ved endringer av trospunktene ble ikke vedtatt. De små endringsforslagene ble vedtatt nokså effektivt; andre endringer ble det en god del innlegg om. Trospunktet om Den hellige ånd fikk en hel setning tilføyd. Den nye setningen er plassert som nummer to og ble vedtatt for å fjerne mulighetene for misforståelse om hva vi tror om Den hellige ånd som person. Den vedtatte setningen lyder: «Han er like mye en person som Faderen og Sønnen.» Endringen ble vedtatt uten at noen av delegatene ønsket å ta ordet. De to punktene som fikk mest oppmerksomhet av delegatene, var trospunkt 6. Skapelsen og nummer 8. Den store konflikt. Angående skapelsen var det særlig forslaget om å bruke det engelske ordet «recent» om når skapelsen fant sted, som fikk mye motstand. «Mener vi at hele kosmos ble skapt på seks dager?» spurte Jeroen Tuinstra, distriktsleder i Belgia. Artur Stele, Viseformann i Generalkonferensen og leder av Biblical

Finn F. Eckhoff foreslo å kreve to tredjedels flertall for å vedta endringer i Adventistkirkens grunnleggende læresetninger. Han fikk ikke gehør for det forslaget. Foto:Tor Tjeransen/ADAMS.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

Ezekiel Adeleye, delegat fra Den vestafrikanske divisjon, stemmer for forslaget om endringer i trospunktet om Bibelen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Research Institute, hadde ansvaret for presentasjonen av alle endringsforslagene. Han forsikret om at vi ikke med de foreslåtte endringene sier at hele kosmos er skapt på seks dager. Ángel Rodríguez, tidligere leder av Biblical Research Institute og medlem av komiteen som arbeidet med endringer av læresetningene, sa om at man med ordet «recent» ikke ville tidfeste skapelsen. «Menigheten har aldri satt noen datering på skapelsen slik den er beskrevet i 1 Mosebok 1», sa Rodriguez. Her er en foreløpig norsk oversettelse av trospunktet slik det ble vedtatt i San Antonio. 6. Skapelsen Gud har åpenbart i Skriften den autentiske og historiske fortellingen om sin virksomhet som skaper. Han skapte universet, og i en ikke alt for fjern fortid laget Herren «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem» i en seks-dagers skapelse, og hvilte på den syvende dagen. Dermed etablerte han sabbaten som et evig minne om det arbeidet han utførte og fullførte i løpet av seks bokstavelige dager, som

www.adventnytt.no

Generalkonferensen sammen med sabbaten utgjorde den samme tidsenheten, som vi i dag kaller en uke. Den første mann og kvinne ble skapt i Guds bilde som kronen på skaperverket. De fikk herredømme over verden, og ansvaret for å ta vare på den. Da skaperverket var fullendt, var det «overmåte godt» og forkynte Guds herlighet. (1 Mos 1,1-2. 5. 11; 2 Mos 20,8-11; Sal 19,2-7; 33,6. 9; 104; Jes 45,12. 18; Apg 17,24; Kol 1,16; Hebr 1,2; 11,3; Åp 10,6; 14,7.

Slik lød trospunktet tidligere: 6. Skapelsen Gud har skapt alt, og i Skriften har han gitt den autentiske fortellingen om sin gjerning som skaper. På seks dager skapte Herren «himmelen og jorden» og alt liv på jorden. Han hvilte på den sjuende dagen i den første uken. Slik innstiftet han sabbaten som et varig minne om sitt fullendte skaperverk. Den første mann og kvinne ble skapt

i Guds bilde som kronen på skaperverket. De fikk herredømme over verden, og ansvaret for å ta vare på den. Da skaperverket var fullendt, var det «overmåte godt» og forkynte Guds herlighet. (1 Mos 1,2; 2 Mos 20,8-11; Sal 19,2-7; 33,6. 9; 104; Hebr 11,3). Det offisielle referatet fra Generalkonferensens møter i San Antonio finner du på Adventist Review sine websider: http://www.adventistreview.org/ gcs2015-proceedings.

Endringer i menighetshåndboken Av Tor Tjeransen

eneralkonferensens generalforsamling er det eneste organet som har myndighet til å vedta endringer i Menighetshåndboken. Den boken inneholder retningslinjer for hvordan lokalmenighetene skal drives. Dette er ikke et statisk dokument. Med skiftende forhold er det naturlig at det er nødvendig med endringer. Derfor var det også i år en hel del endringer de 2 566 delegatene til Generalkonferensen måtte ta stilling til.

Justeringene av Menighetshåndboken innebærer at vi har fått en definisjon av ekteskapet som offentlig, rettslig bindende, monogam og heteroseksuell forbindelse mellom en mann og en kvinne. Foto:Tor Tjeransen.

www.adventnytt.no

Nordmannen Harald Wollan har vært sekretær for komiteen med ansvar for Menighetshåndboken. Det var han som introduserte de forskjellige endringsforslagene som ble presentert for delegatene. Disse forslagene har kommet etter innspill fra divisjonene eller som resultat av komiteens eget arbeid. De fleste forslagene representerer ingen vesentlig endring i de rutinene Menighetshåndboken beskriver, men er kun språklige oppdateringer. Forslaget om å bytte ordet «minister» med «pastor» møtte umiddelbart motstand fra delegater som så dette som et forsøk på å ta et positivt resultat av avstemmingen om kvinnelig ordinasjon på forskudd. Flere hadde innlegg om saken. Doug Batchelor var motstander av kjønnsnøytrale begreper og foreslo å sende saken tilbake til komiteen. Det ble vedtatt. På generalkonferensens siste dag med forhandlinger kom Harald Wollan og komiteen for Menighetshåndboken tilbake til delegatene med resten av agendaen og de sakene som var sendt tilbake til komiteen. Forslaget om å benytte begrepet «pastor» i stedet for «minister» ble vedtatt. Viktigere enn dette var en justering av seksjonen som omhandler i hvilke tilfeller en menighet kan iverksette disiplinære tiltak overfor et medlem. Det dreide seg her om en tydeliggjøring og definisjon av uakseptabel atferd i strid med budet om ikke å bryte ekte-

Nordmannen Harald Wollan har de siste fem årene gjort tjeneste ved Generalkonferensens sekretariat. Han har hatt et særlig ansvar for oppdateringen av Menighetshåndboken og presenterte alle endringsforslagene for delegatene i San Antonio. Foto: Dominik Zeh/ADAMS.

skapet. Istedenfor en generell referanse til budet om ekteskapsbrudd inneholder avsnittet nå noen eksempler på hva som omfattes. Seksjonen fikk også tilføyd en definisjon av ekteskapet som en «offentlig, rettslig bindende, monogam, heteroseksuell forbindelse mellom en mann og en kvinne.» Den samme definisjonen av ekteskapet ble inkludert i Menighetshåndbokens seksjon om ekteskapet.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Generalkonferensen

Nei til forslaget om å la divisjonene avgjøre ordinasjon Av Tor Tjeransen

elegatene stemte nei til forslaget om å la de enkelte divisjonene selv avgjøre om de skulle ordinere kvinner til pastortjeneste. Stemmetallet var 977 Ja-stemmer mot 1 381 Nei-stemmer. Selv om motstandere av kvinnelig ordinasjon skulle ønske at punktum nå er satt for denne saken i overskuelig framtid, blir det neppe slik. Divisjonene og unionene som har ønsket mulighet til full likebehandling av kvinner og menn i pastoral tjeneste, vil ganske sikkert arbeide videre for å finne måter å gjøre det. Det var Generalkonferensens visepresident Mike Ryan som var ordstyrer under debatten om spørsmålet. Begge forhandlingsmøtene onsdag 8. juli var satt av til drøfting av dette spørsmålet. Generalkonferensen formann, Ted N. C. Wilson, minnet forsamlingen om at det ikke var første gang temaet ble behandlet. Spørsmålet var oppe til votering ved generalforsamlingen i 1990. Anbefalingen den gangen var at man ikke skulle ordinere kvinner. Det ble vedtatt. Fem år senere, i Utrecht, var temaet om divisjonene skulle gis anledning til å bestemme hvem som skulle ordineres. Det ble nedstemt. Ved generalforsamlingen i 2010 ble det ikke fattet noe vedtak i saken, men det ble spurt om ikke et studium av hele vår ordinasjonsteologi kunne settes i gang. Generalkonferensens styringsgruppe meldte tilbake at lederskapet forpliktet seg til en slik prosess i løpet av femårsperioden 2010-2015. Leder for studiekomiteen for ordinasjonsspørsmål, Artur Stele, innledet med å gi et resyme av prosessen saken hadde vært gjennom de siste fem årene. Han takket Gud for at studiekommiteen for ordinasjon kom fram til et konsensusdokument. Men det var straks verre når det gjaldt spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste. – I mine søvnløse netter har jeg bedt og tenkt

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

Med 977 Ja-stemmer mot 1 381 Nei-stemmer vedtok generalforsamlingen at divisjonene ikke får anledning til å avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste. Foto: Elsie Tjeransen.

«Herre, hvorfor klarer vi ikke å komme fram til konsensus?», sa Stele. Den sentrale setningen i konsensusdokumentet om ordinasjon lyder slik: «Syvendedagsadventister forstår ordinasjon i bibelsk betydning som menighetens handling når den offentlig anerkjenner dem Herren har kalt og utrustet til tjeneste lokalt og globalt.» Selv med taletid på kun to minutter pr delegat var det kun førti delegater som fikk ordet i debatten. De fleste hadde manuskripter som de tydeligvis hadde tatt tiden på. Ordskiftet var ordnet slik at nei-siden og ja-siden fikk tale annen hver gang. Lange rekker av forhåpningsfulle delegater hadde tatt oppstilling ved de enkelte mikrofonene. Noen av dem hadde stått der siden tidlig morgen. – Jeg appellerer til mine brødre og søstre til å stemme «Ja» til forslaget vi behandler. Et nei vil forårsake rivninger og gjøre stor skade på verdensmenigheten, sa Jan Paulsen, tidligere formann i Generalkonferensen, da han talte. – Vær så snill å ikke la delegater fra store deler av vår menighet vende hjem til deres områder såret, blødende, forvirret og utstøtt fordi de er drevet

av dette fellesskapet til å leve et liv, nærmest dømt av fellesskapet, til ikke å være verdig det ansvaret de har. Roger Robertsen, tidligere unionsleder her i Norge, nå leder for arbeidet i Israel, var en av dem som kom til orde. – Dette er ikke en sak som er basert på våre grunnleggende trospunkter, minnet han om og ba om frihet til å handle etter overbevisningen. En av de profilerte nei-talerne var Jay Gallimore, distriktsleder i Michigan. – Jeg ber dere stemme «Nei». Ikke fordi kvinnene er mindreverdige. Vi trenger søstrene i tjenesten. Åndens gaver gis til alle, menn og kvinner, men myndigheten for å ha ansvar for menigheten og familien er reservert for menn, sa han i sitt innlegg. Guillermo Biaggi, president for divisjonen som omfatter Russland, og nå nyvalgt viseformann i Generalkonferensen talte mot forlaget «på vegne av delegater fra Euro-Asia Divisjonen». Blant de fem grunnene han nevnte for å stemme nei var overbevisningen om at det er best å bevare beslutningen om kvinnelig ordinasjon på generalkonferensnivå og ikke i divisjonene.

www.adventnytt.no

Generalkonferensen

Adventistkirken lager oppslagsverk Av Tor Tjeransen

nder Adventistkirkens internasjonale generalforsamling i San Antonio fikk delegatene informasjon om et arbeid for å lage et omfattende oppslagsverk om Adventistkirkens historie, viktige hendelser, ledere, organisasjoner og institusjoner. Encyclopedia of Seventh-day Adventists vil i hovedsak bli et digital oppslagsverk på nettet, men vil også utgis i bokform. Planen er å fullføre arbeidet med oppslagsverket innen den internasjonale generalforsamlingen om fem år. Det er kontoret for arkiv, statistikk og forskning ved Adventistkirkens globale hovedkontor i USA som har fått ansvaret for prosjektet. Det er flere grunner til å sette i gang arbeidet med et nytt leksikon om Adventistkirkens virke. Det har vist seg at den gamle Encyclopedia ikke er helt nøyaktig med hensyn til avgjørende fakta som når arbeidet begynte i et land eller område. Dessuten har menigheten vokst fra 1,7 millioner medlemmer i 1966 da forrige oppslagsverk ble utgitt, til dagens 18,5 millioner medlemmer med mange flere institusjoner globalt. Noen av målsettingene med det nye oppslagsverket er å 1. Gi pålitelig informasjon om Adventistkirkens historie. 2. Styrke adventisters identitet og øke forståelsen for våre læresetninger. 3. Skape et referanseverk for dem som nylig har blitt adventister og dem som ikke tilhører menigheten. 4. Synliggjøre organisasjonsleddenes betydning i gjennomføringen av menighetens oppdrag. 5. Tydeliggjøre de utfordringene som ennå finnes i misjonsarbeidet. 6. Gjenspeile mangfoldet i Adventistkirken globalt.

www.adventnytt.no

– Vi vil at det nye oppslagsverket skal bli den mest pålitelige kilden til informasjon om Syvendedags Adventistkirkens arbeid internasjonalt, både for våre medlemmer og publikum, sa David Trim, leder for kontoret for arkiv, statistikk og forskning ved Adventistkirkens globale hovedkontor, til delegatene ved den internasjonale generalforsamlingen i San Antonio. De som har innspill til oppslagsverket, kan henvende seg på følgende e-postadresse: encyclopedia@ gc.adventist.org.

David Trim, leder for kontoret for arkiv, statistikk og forskning ved Adventistkirkens globale hovedkontor orienterte delegatene ved den internasjonale generalforsamlingen i San Antonio om planene for å utgi et omfattende oppslagsverk om Adventistkirkens historie, viktige hendelser, ledere, organisasjoner og institusjoner. Foto:Tor Tjeransen/ADAMS.

Generalkonferensens embetsvalgte

eneralkonferensens formann og organisasjonssekretær ble gjenvalgt, mens vi fikk en ny økonomisjef fordi Bob Lemmon går av med pensjon. De tre valgte i Generalkonferensens toppledelse er: Ted N. C. Wilson, leder; G. T. Ng, organisasjonssekretær og Juan Prestol-Puesan, økonomisjef.

Juan Prestol-Puesan er den nyvalgte økonomisjefen for Generalkonferensen. Foto: Steven Norman/NAD.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Generalkonferensen

Positivt inntrykk av adventister i San Antonio Av Tor Tjeransen

et krydde av adventister i San Antoni de ti dagene Generalkonferensen varte. Dette var den største konferansen byen noen sinne hadde hatt. Hele byen la seg i selen for å ta godt imot adventistene. Fortauet fra sentrum til Alamodome ble utstyrt med mange hundre meter med midlertidig overbygg for å skjerme deltakerne mot solen og varmen. Restaurantene stilte med spesialtilpassede vegetarmenyer. Politiet stilte i stort antall for å sikre trygg og smidig avvikling av trafikken. En politikvinne sa: – Jeg synes det er så fint at dere er her. Jeg synes dere skulle bli i byen permanent. Ikke er det noe bråk med dere, ingen fylleslagsmål å rydde opp i. Jeg er vegetarianer, og nå er det endelig et utvalg jeg kan spise i

restaurantene, og så er det ingen kø på Starbucks. Nå er delegatene borte og utstillerne har pakket sammen, men det gode inntrykket av adventister blir værende i San Antonio. En ansatt på Grand Hyatt Hotell sa dette om adventistene to uker etter Generalkonferensen: – Dere var virkelig en hyggelig gruppe å ha på besøk. Det var aldri noe tull med dere. Hjemreisen fra Generalkonferensen er alltid en nokså kaotisk affære. De fleste flyplasser får store problemer med å håndtere det store antall passasjerer som skal hjem søndag morgen. I San Antonio meldte folk om lange køer alt klokken fire søndag morgen. Men midt i kaoset var inntrykket av adventister positivt. Brent Hardinge, en ansatt ved Generalkonferensen, ble stanset av en ansatt i flyselskapet United da han skulle

sjekke inn for å reise hjem. Han la ut denne historien på sin Facebookside: – Unnskyld, men er du med i den store gruppen som reiser i dag? spurte Unitedmedarbeideren. – Ja. – Jeg vil gjerne fortelle deg noe. I de seksten årene jeg har jobbet her på flyplassen, har jeg sett mange grupper reise. Vi har hatt leger, advokater og alle mulige grupper som skulle sjekke inn, men aldri har vi opplevd en gruppe så rolig og positiv som dere. Jeg har lyttet til sambandet i dag, og de andre ansatte er heller ikke stresset. Selv om køene er lange, er det ingen som klager. – Du må fortelle dette til folka dine. Jeg vil de skal vite hvor hyggelig det har vært å jobbe med dere. – Tusen takk for at du forteller dette, sa Hardinge.

Rapporten fra West-Central Africa Division ble avsluttet med at delegatene på podiet holdt opp bokstavene som uttrykker en av våre grunnleggende trospunkter: Jesus kommer igjen. Foto:Tor Tjeransen.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Generalkonferensen

TED valgte Det ble ingen endringer i toppledelsen i vår divisjon, men en del endringer blant avdelingsledere. Dette er listen over valgene av personell i Trans-Europeisk Divisjon (TED): Formann: Organisasjonssekretær: Økonomisjef: Assisterende sekretær: Assisterende økonomisjef: Field Secretary: Predikantavdelingen: Ungdomsavdelingen: Universitetstjeneste: Tenåringer & samfunnstjeneste: Familie, barn og kvinner:

Raafat Kamal Audrey Andersson Nenad Jepuranovic Dean Papaioannou Wederly Aguiar Daniel Duda Patrick Johnson Janos Kovacs Biro Tihomir Lazić (deltid) Alastair Agbaje (deltid) Clair Sanches-Schutte

Audrey Andersson ble gjenvalgt som organisasjonssekretær for Trans-Europeisk Divisjon. Her med sin mann, Lars Andersson. Foto: Josafat Zemleduch/ADAMS.

Nenad Jepuranovic, gjenvalgt økonomisjef i Trans-Europeisk Divisjon, med sin kone,Tanya Jepuranovic. Foto: Josafat Zemleduch/ADAMS. Pastor Raafat A. Kamal ble gjenvalgt som leder for Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon. Her er han sammen med sin norske kone, Heidi Kendel, under presentasjonen av de nyvalgte divisjonslederne for delegatene og publikum i San Antonio. Foto: Seth Shaffer/ADAMS.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Menighetsliv

Advent Ambassadors på GC

Advent Ambassadors sang nydelig til Guds ære for tusenvis av tilhørere i Alamodome i San Antonio under kveldsmøtet 7. juli. Med både norsk og filippinsk flagg på jakkeslaget markerte de sin tilhørighet til de to landene. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen

en filippinske sanggruppen fra Oslo, Advent Ambassadors, opptrådte under Generalkonferensen i San Antonio.

Tirsdag 7. juli opptrådte de først under en lunsjkonsert i Lila Cockrell Theater, den store kinosalen i tilknytning til messesenteret. Der sang de flere sanger. Under kveldsmøtet samme kveld sang koret på hovedscenen i Alamodome. De ti sangerne og deres pianist gjorde en flott innsats. Advent Ambassadors består av menn med filippinsk bakgrunn bosatt i Osloregionen. Gruppen ble valgt ut til å bidra under Generalkonferensen i skarp konkurranse fra et utall kor verden over. Det er en omfattende prosess korene skal gjennom før de slipper til under det store arrangementet. Korene som deltar, får ingen økonomisk hjelp fra Generalkonferensen. Alle må sørge for både reise og opphold. Advent Ambassadors ble sponset med et beløp fra Adventistkirken i Norge.

Dåp på Sommerstevnet T

re jenter valgte å bli døpt under årets Sommerstevne på Vik Camping ved Nisser i Telemark. De tre er Anne Maline Hjelmervik, døpt av Melissa Myklebust, Alexandra Oldebråten døpt av Simon Martin og Natalia Zmij, døpt av Øystein Hogganvik. AN ønsker alle tre Guds rike velsignelser for framtiden.

Det var Simon Martin, pastor i England, som hadde morgenmøtene. Han engasjerte som vanlig med sin inspirerende forkynnelse. Simon brukte et langt tau med en liten rød bit på som illustrasjon på at livet her er utrolig kort i forhold til evigheten. Karin Wieczorek, pastor i Jönköping i Sverige, hadde kveldsmøtene for de voksne. De øvrige

aldersgruppene hadde egne kveldsmøter. Tradisjonen tro var torsdag ettermiddag satt av til markedsdag med salg og aktiviteter til inntekt for et av ADRAs prosjekter. Denne gangen skulle pengene brukes til utdanning for ungdom på Afrikas horn. Det ble ny rekord med over 120 000 kroner samlet inn til prosjektet.

Natalia Zmij ble døpt av Øystein Hogganvik. Alle foto: Britt Celine Oldebråten.

Alexandra Oldebråten ble døpt av Simon Martin.

Anne Maline Hjelmervik ble døpt av Melissa Myklebust.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Speiderleir

Oslo tropp: Størst på årets speiderleir Av Simen Leknes

år du nå leser ordet speiderleir, kommer sikkert mange bilder opp i hodet ditt. Våte soveposer, ubarmhjertige gnagsår og tørr kneipp. Men tett fulgt av disse bildene kommer også minnene om en uke omgitt av gode venner, bading, sene kvelder ved et knitrende leirbål, og følelsen av å vekkes av en alltid blid leder som ønsker deg velkommen ut til en ny, strålende dag, og hjelper deg å få uniformen på riktig vei før det bærer av sted til flaggheising. Speiderleir er noe de aller fleste av oss har et forhold til, og i sommer ble minnene på ny frisket opp. «Jeg visste ikke hva knott var før jeg kom hit.» – Simon (11) På Blikshavn leirsted på Karmøy var en variert samling erfarne og ferske speidere samlet for en uke fylt av alt som seg hør og bør på en seriøs speiderleir. Hvert år blir en ny generasjon speidere introdusert for leirlivet. Mens noen tropper holder en jevn strøm inn av nye speidere, vil jeg gjerne rette litt ekstra oppmerksomhet til Oslo tropp, som det siste året har gjort et kvantesprang. Troppen som de siste årene ikke har fylt mer enn et par små telt i kanten av leiren, har vokst til leirens største tropp! Sannelig er det hyggelig å se speiderformidling på høygir! I vinter tok Jonathan Nielsen Fosse og Rebecca Riley over troppen. «Speideren i Oslo har i mange år vært en stor tropp som møtes annenhver uke, så det har ikke vært mangel på folk, men det er mange som ikke har vært på speiderleir før. Rebecca og jeg har gjennom hele våren fortalt om speiderleir til både speidere og foreldre fordi vi ønsket at mange skulle bli med. Vi var selvfølgelig kjempefornøyd med resultatet da vi fant ut at vi gikk fra å være den minste til den største troppen på leir. Speideren er en aktivitet jeg brenner utrolig mye for fordi jeg liker veldig godt

www.adventnytt.no

Oslo tropp har gått fra å være en av de minste troppene på Adventistkirkens speiderleir til å bli største tropp på årets leir. Foto: Simen Leknes.

å jobbe med barn og unge. Også mener jeg at speideren er en av aktivitetene innen Adventistkirken som er viktigst for menigheten! Både Rebecca og jeg er unge ledere, og vi finner kanskje på litt nye kreative ting som ikke er gjort før. Vi tror og håper at det også er noe barna setter pris på og gjør at flere vil være med i speideren.» – Jonathan På spørsmål om hva de har gjort for å oppnå disse resultatene, svarer Rebecca: «God kommunikasjon er nøkkelordet. Vi har en veldig stor og flerkulturell gruppe der mange aldri har hørt noe særlig om speiderleir, og derfor har vi prøvd å involvere foreldrene i forberedelsene til leiren. Vi begynte i januar, og før sommerferien hadde vi allerede hatt tre «foreldresamtaler» der vi snakker om speider´n. Jo mer vi snakket om speiderleir med speiderne, jo mer maste de hjemme om å få bli med. Å vise speiderne at alt handler om å ha det gøy, bli bedre kjent med Gud og bare kose seg, er et pluss! Det som motiverer meg til å være speiderleder, er hvor givende det er, og hvor mye jeg husker at jeg satte pris på speideren da jeg var mindre. Vi mistet lederen vår, og plutselig var det

over ... Det er en viktig jobb å involvere de unge i kirka slik at de føler seg sett, og speideren er et unikt sted å begynne. Jeg trives veldig godt, og man blir veldig glad i speiderne sine.» En kveld hos Oslo tropp gikk jeg mot to gutter som spratt rundt i ren lykkerus. Det var bare så vidt de var i stand til å stå i ro og slå av en liten prat. Hvordan er det å være på leir? «GØY! Rumperisteren var utrolig fet! Dessuten liker jeg å bare gå rundt i troppene og møte alle de kule folka.» Hva fikk dere til å komme? «Lederne prøvde å overbevise oss om at man burde bli med på leir. Noen speidere i troppen som hadde vært der tidligere, fortalte hva de syntes, og så bare meldte vi oss på.» På spørsmål om de to unge guttene hadde tenkt seg på leir neste år, var svaret klinkende klart. Speidergnisten var tent, og det virket som at ingen ting kunne slokke den. Det er herlig å se speiderånden blomstre. Men sånt skjer ikke av seg selv. Bak enhver tropp står mange dyktige, tålmodige og oppofrende speiderledere og gir av sin tid og energi for de unge i og rundt menighetene. Tusen takk!

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Synspunkt

Om å ta omsyn Av Torgunn Skoglund

et er to grupper menneske eg har lyst til å trekkja fram no. Ikkje fordi eg forstår korleis alle desse har det. Men ei viss kjensle og formeining har eg. Etter å ha vore adventist i snart 44 år, har eg sett, erfart og lært mykje om menighetsliv og menneske i menigheten. Mitt liv i menigheten som heilt utanforståande i utgangspunktet har gått rimeleg greit. Men det har vore tider med stor turbulens, angst og depresjonar. Difor veit eg litt om kva eg snakkar om når det gjeld den eine kategorien eg vil trekkja fram. Først vil eg ta fram nokre tankar om korleis folk med nerver bør bli behandla. Dersom eit menneske seier til deg at dei slit med angst og depresjon, er bipolar eller har andre psykiske lidingar, lyt du tenkje deg om før du talar. Det kan høyrast fint ut om du seier at då må du be. Alle bør og har privilegiet å be til Gud. Same kva situasjon ein er i, har ein behov for kontakt med Gud. Men om eit menneske bryt av armen eller foten, vil du då seie som det første som kjem over leppene dine: «No må du be?» Eg trur ikkje det. Du vil få vedkomande på sjukehus så fort som mogeleg. Bønn kjem vel med og er lurt då og, men du vil neppe seia det. Når du ber folk med dårlege nerver om å be, kan det oppfattast som du seier: «Du har ikkje bedt nok, difor er du i denne situasjonen. Kanskje du har synda ekstra mykje og forlate Gud, difor har du fått nerver.» Du meiner sikkert ikkje å seia det, men den kjenslevare kan lett oppfatte det slik, og då legg du stein til børa. Det er betre at du høyrer etter kva vedkomande har å seia, er grei og støttande og rår vedkomande til å ta

kontakt med hjelpeapparatet. Noko anna som er lurt å ta omsyn til, er folk med nerver og Ellen G. White. Dersom det hadde vorte skrive så forstandig i Adventnytt og vorte prata så forstandig om henne for 40 år sidan som det ein gjer no, så kunne eg og fleire ha vorte sparde for mange lidingar. Den gongen var alt så kategorisk, og ein fekk lett inntrykk av at ein måtte vera vegetarianar. Ein måtte tru bokstaveleg på alt ho skreiv, og ein skulle helst bli fullkommen, då vart alt bra. Så køyrde somme av oss på skjæret, og vart ståande der. Eg kom meg av skjæret, vart frisk og vettug i tankegangen att. Men du kan rekna med at det er ein del menneske som har vorte grundig skakkjørte av å lese ein del av det ho skreiv og som har teke avstand frå alt i hop. Dei menneska treng å bli møtt med forståing og empati. Så kanskje dei kan vinnast attende. Eg er veldig glad for måten ho no blir omtala. Eg kan greie å lese henne no i små porsjonar. Eg er veldig glad i Ord som lever og i I naturens tempel. Ei anna gruppe er dei som har vorte støytte bort frå kyrkja vår fordi dei har støtt borti overivrige medlemmer eller for den del, predikanter. Om du blir pressa til noko, utan at du har heile deg med på det, kan ting fort skjera seg. Teoriar og rettskaffenhetsfeber som Ibsen skriv om, er greit nok om ein passar på seg sjølv. Men ein skal ikkje tre det nedover halsen på andre. Om folk ikkje betaler tiende til dømes, så reiser ein ikkje heim til vedkomande og påpeikar det. Folk skal finna ut av det sjølv. Krangling om musikk, mat, klesdrakt og Ellen G. White, kan vera årsaker til at folk trekkjer seg unna. Ein kan føla seg dårleg i slike situasjonar, ein vil helst sleppa å høyra på trongsynte diskusjonar. Folk kunne ha

eit stort potensiale å bidra med, om vi berre hadde vett til å takle kvarandre rett. Det er noko som så populært i dag kallast sosiale antenner. Og det er i sanning ein viktig eigenskap. Ein skal vita når ein skal tia og når ein skal tale. Ikkje alle tåler like mykje. Det skal seiast at det er ein stor kunst å vera sosial og omgåast med mange typar menneske. Og vi kan ikkje vita kva slags avgrunnar som kan skjula seg inne i eit menneske. Difor må vi be Gud om vett og forstand når vi skal vera i lag med folk, slik at vi ikkje støyter nokon bort. Dei som er nye, er ekstra sårbare. Skal vi vinna folk tilbake som har ramla av lasset, må vi be til Gud for dei, nerma oss dei varsamt og visa takt og tone. Må Gud hjelpa oss med det. Hugs alle har fri vilje, og alle kan vinnast med kjærleik.

Ny Ellen G. White webside I anledning 100-årsmarkeringen av Ellen G. Whites død har Ellen G. White Estate lansert en helt ny webside med ressurser. Den nye siden er: http://ellenwhite.org. Her finner du mye aktuelt stoff om Ellen G. White og hennes tjeneste. White Estate lanserer også apper for både Windows, Android og iOS. Fremdeles vil den gamle siden være tilgjengelig for søk i Ellen G. Whites utgivelser. Ellen G. White Estate har også frigitt alle tidligere upubliserte brev og manuskripter. Disse er nå tilgjengelig på https://egwwritings.org.

Flere elever ved NBI Elevoversikten fra Norsk Bibelinstitutt for 2. kvartal viser at brevskolen fikk 143 nye elever det kvartalet. Dette vil si 44 flere nye enn samme kvartal i fjor. Antall aktive elever var 330, det vil si 18 færre enn 2. kvartal 2014.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Avgangselevene ved Tyrifjord videregående skole 2015. 1. rekke: Guro Molvig, Astrid Bremnes, Sara F. Licius, Annette Weum, Trude Marthinsen, Pål Gunnar Hogganvik, Kine Nyhus, Julie Kjær, Maiken Andersen, Isabelle Birkeland, Marianne Hafnor. 2. rekke: Håkon Lindahn, Marius Holm, Linn-Eirin Haugen, June Soongsakoon, Ellen Svantesson, Nana Niyonzima, Elema Wako Liban, Amanda Løvstad, Benjamin Sjølander, Marius Jensen, Benjamin Arctander. 3. rekke: Diyor Kholbekov, Kristoffer Myklebust, Aleksander Kvinge, Ezekiel Hambissa, Torleiv Lygren, Galma Wako Liban, Alexander Johansson, Jan Vegard Lisle, David Schøne, Lukas Eichner, Jesper Rua Tangen. 4. rekke: Bror Magnus Wilhelmsen, Njord Løkebø, Christian Hafstad, Harald Hovde, Marius Fosse, Johannes Raknes, Jakob Østheim, Håvard Kvamme, Robin Bratlund, Jørgen Ingebretsen, Anders Toft. (Foto: Meli Fucks.)

Skoleavslutning S

øndag 21. juni feiret vi avgangs elevene på Tyrifjord. Avslut ningsprogrammet startet kl. 11 idet Pål Gunnar Hogganvik spilte «Birkalåten», og alle de pyntede elevene marsjerte inn og satte seg foran i aulaen. Rektor Styrkår Dramstad ønsket alle velkommen, og forsamlingen sang «Vår Gud han er så fast en borg». Valgerd Svarstad Haugland holdt dagens tale for elevene. Haugland har innehatt forskjellige minister

www.tyrifjord.vgs.no

poster og har vært leder for KrF i en årrekke. Varaordfører Sjur Tandberg hadde en hilsen med fra Hole kom mune. Programmet hadde flere mu sikalske innslag, blant annet en duett av to av avgangselevene, Linn-Eirin Haugen og Njord Lø kebø. Sananina fremførte også et par sanger. Assisterende rektor Raimo Hansen sa noen ord til elevene før vitnemålene ble utdelt. Alle ble

fotografert. Til musikken av Elgars «Pomp and Circumstance» mar sjerte så elevene ut av salen. Etter programmet ble det tatt gruppebilder av de fleste av de 73 elevene som gikk ut i vår. Foreldre og venner var også tilstede for å hylle dem ute på plenen. Deretter var elevene og gjestene deres invitert til en fire retters middag i en flott pyntet spisesal. Vi ønsker alle elevene Guds beskyttelse i det «nye» livet de nå tar fatt på.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

EZEKIEL HAMBISSA Minner kommer jeg selvsagt til å ta med meg fra Tyrifjord. Ikke bare gode minner, men helhetlig har det vært tre fantastiske år. Særlig er det intimiteten med venner jeg verdsetter mest. Det kan være rørende, spennende, mens andre ganger er det ikke like moro. Uansett gjør det noe med meg. Jeg får nye synspunkter. Tyrifjord er preget av kristne verdier. Jeg ser det, og jeg liker det. Ser man på andre skoler i Norge, er de preget av mobbing. Selv har jeg gått på offentlig skole, og jeg vet hva det dreier seg om. Jeg tror skolens kristne verdier har gjort det lettere for meg å gå her uten å oppleve noen form for krenking eller mobbing. Dette skiller Tyrifjord fra de tidligere skolene jeg har gått på. Atmosfæren her er fantastisk! Dagene er fylt av positivitet og optimisme. Dette gir meg energi til å mestre de tunge dagene man opplever. For min del var jeg spent på å flytte hjemmefra. Jeg gledet meg, men syntes likevel det var litt rart. Heldigvis bygger man fort veldig gode forhold med de som bor rundt en. Tyrifjord har forandret meg som person. Jeg opplever at jeg blir satt i en situasjon hvor jeg må tenke selv og ta egne avgjørelser. Valget er mitt, og ansvarsfølelse falt på meg da jeg kom hit. Men det er under ansvar man utvikler seg, ikke sant? For min del har det vært veldig positivt å komme til Tyrifjord. Utviklinger kommer ved nedganger, og det er det jeg verdsetter ved dette stedet. Hver dag er ikke himmel, men man blir ster kere for hver bakke man må klatre. Heldigvis er det mange rundt en som kan holde en med selskap når man klatrer disse bakkene. Jeg føler meg klar for å dra ut og studere. Selv om jeg ikke da er rundt de samme menneskene, håper jeg å kunne ta med meg de verdiene jeg lærte her videre i livet. ROBIN BRATLUND Det jeg likte best med Tyrifjord, er samholdet. I tillegg tilbyr Tyrifjord veldig mange aktiviteter som fotball, volleyball og innebandy, noe jeg synes er veldig bra. Det skjer mye utenom skolebenken, og dette gjør skolen til så mye mer enn bare et sted for å lære matte og naturfag. Det jeg kommer til å savne mest med Tyrifjord, er alle vennene jeg har fått, og det sosiale samholdet vi har etter skoleti den. Internatelevene er nok mer sammensveiset, men jeg føler at vi som dagelever likevel blir veldig godt mottatt. Jeg vil anbefale Tyrifjord fordi jeg er sikker på at sosiale mennesker vil trives godt her. Dessuten har de veldig bra lærere her, sammenlignet med mange andre steder jeg har gått tidligere. Oppføl gingen er viktig. Jeg har gått på andre skoler tidligere, men da jeg kom til Tyrifjord, satte jeg stor pris på den oppfølgingen lærerne gav meg. Jeg følte virkelig at lærerne var opptatt av meg som elev. Verdier ja. Jeg tror skolens kristne profil er med på å gjøre samholdet enda bedre, ettersom de har disse verdiene sine. Det gjør også at lærerne har litt mer hjerte for elevene og for skolen. De kommer ikke bare for å gi undervisning så de kan få betalt, de blir gjerne igjen og hjelper etter skoletid, alt for at eleven skal gjøre det så bra som mulig. ANNETTE WEUM Fra Tyrifjord kommer jeg til å ta med meg teppet mitt, gardinene mine og klærne mine. I tillegg har jeg masse gode minner. Ja, også sport da. Beachvolleyball og annet. Jeg har absolutt forandret meg. Jeg har merket skolens profil på mange av reglene. Jeg har ofte syntes de er litt strenge, men innerst inne skjønner jeg jo at de er til fordi noen bryr seg om oss. Dessuten merker man at det er et kristent miljø. Det er ikke vanskelig å ta opp åndelige temaer, og festing og drikking er ikke tema her. Det som er litt unikt med Tyrifjord, er at det er mange mennes ker med samme tro. Det gir muligheter til mange gode samtaler. Tre beste tips til fremdige elever, ja... Se på de positive sidene! Slikk solen og lukt på syrinene. Karakterer er viktig, men man må ikke glemme å kose seg. Det er sånt man husker. ALEXANDER JOHANSSON Jeg har gått her i tre år, og har trivdes veldig godt. Én av de tingene jeg kommer til å savne mest, er fotballaget. Vi har lært hverandre å kjenne og båret over med hverandre i tykt og tynt. I første klasse tapte vi nesten hver eneste kamp, men nå er vi like ved å vinne serien. Jeg kommer også til å savne vennene. Man har dessuten bygd opp forhold med lærere, og det blir nok også et savn. Det er utrolig sosialt å bo på Tyrifjord. Noen ganger kan det være vanskelig å få lagt seg når man hadde tenkt, for det kommer stadig noen innom som vil finne på noe, eller bare slå av en prat. Det åndelige har absolutt hatt en viktig betydning for meg. Det siste året har vi drevet en bøn negruppe som har kommet sammen en kveld i uka og satt det åndelige i fokus. Dessuten synes jeg pastorene våre, Atle og Claes, gjør en hederlig innsats. Etter tre år her vil jeg absolutt si jeg har forandret meg. Jeg har lært meg selv å kjenne bedre. Man møter mange mennesker og kommer opp i mange situasjoner. Selv føler jeg at jeg har blitt mer bestemt og sier ifra hva jeg mener. Dessuten har jeg lært å vaske klær! Jeg synes det er deilig å flytte hjemmefra. Man får være litt for seg selv, men det sosiale er likevel så lett tilgjengelig. Mitt beste råd til nye elever er å være seg selv. Ikke la noen prøve å endre din personlighet! Dessuten er det viktig å komme tidlig på kveldsmat, for å få det beste brødet. Bli med på aktiviteter! Det går hånd i hånd med det sosiale, og gjør hverdagen enda morsommere.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Body & Brain

en 18.juni var skoleårets siste skoledag på TVS. Skoleåret ble avsluttet med den populære ak tivitetsdagen Body & Brain. I år var det 5. gangen det ble arrangert, og været kunne heller ikke i år legge en demper på aktivitetene. Body & Brain er for alle elever og arrangert med hjelp av alle lærere. Her fikk elevene bruk for både kunnskap, kristentro og karakter. Dagen var delt i 3 bolker etter en felles oppstart i aulaen, der Raimo delte noen tanker for dagen. I første de len var det hovedfokus på samar beid rundt ulike oppgaver innenfor

www.tyrifjord.vgs.no

historie, geografi, allmennkunn skap, bibelspørsmål, naturfag og matte. Samtidig var noen utvalgt fra hver klasse for å spille bordten nis og 5 på rad. Klassevis samarbeid går som en rød tråd gjennom dagen og i del 2 var det ulike stasjoner hvor de sammen skulle utføre ulike praktis ke oppgaver. Ferdigheter i å flytte tømmerstokker, balanse, nøyaktig het og prikksikkerhet er noen av egenskapene de fikk anledning til å vise. Alles bidrag var like viktig og ga klassen fordeler i siste konkur ransen som startet med jaktstart.

Før det har de også vært innom klassisk løpestafett og dragkamp. I den siste og avgjørende stafetten ble både sekkhopping, trillebårkjø ring og dekkrulling benyttet, og til sist var det skolens avgangselever som dro avgårde med 1. plass i Body & Brain 2015. Det var mange gode prestasjoner og god vilje til å gjennomføre, som f.eks. da en klasse mistet dekket og det trillet helt ned til Tyrifjorden. Etter felles avslutning ble dagen avsluttet med pizza for alle. Tekst: Ketil Hjortland Bilder: Meli Fucks

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Tyricup 2015 T

o ganger i året arrangeres uten dørs volleyballcup. To spillere på hvert lag gir full innsats i den brennhete solen en søndag i juni. Nivået på lagene er variert. Gamle elever, nye elever, trenere og utren te. Terskelen for å bli med er lav. Om man er dreven spiller, eller knapt har tatt i en ball, kan beachvolley by på det mest uventede. Man spiller for gøy, men det ligger unektelig en del prestisje i å slå romkameraten eller venninnen over gangen.

Turneringen går sin gang, og når solens står som høyest på himmelen, spisser konkurransen seg til. Fire lag kjemper om de to plassene i finalen. To volleyballtre nere, to tidligere elever, én lærer, og tre nåværende elever. Hva vil skje!? For de som var tilstede er det ingen hemmelighet at det ble særdeles spennende. Det var vol leyballtrenerne Franco og Melisa, og Jon Eirik Molstad med Fredrik Myklebust som etter knallharde

kamper sikret seg en plass i den prestisjefylte finalen. Det ble til slutt volleyballtrenerne som trakk det lengste strået og stakk av med seieren. Gratulerer! Når dette skrives, har volleyball banene blitt forlatt, og internatene tømt for elever. Det er sommerfe rie på Tyrifjord. Men så fort sko leåret sparkes i gang neste år, blir det ny cup, og nye muligheter for å utkonkurrere romkameraten eller venninnen over gangen. Vi sees!

Rektor har ordet... Med jevne mellomrom sendes tv-programmer og reklamesnutter hvor mennesker vinner millioner av kroner ved f.eks. lotteri eller spill. Den ultimate lykke synes å være koblet til materiell velstand. Bil, hus, reiser er anskaffelser som følger i kjølvannet av gevinster. Og til et visst punkt er vi vi avhengig av slike ting for å fungere. Men ofte er det lett å tenke at det gode liv har med heldige omstendigheter å gjøre. Et mer modent synspunkt er å se på det gode liv som et biprodukt av det å dele med andre. Det kan være opplevelsen av å gjøre en god jobb, ærlig samtale med noen, besøke en person, dele humor. I slike tilfeller er det gode liv noe vi opplever uavhengig av ytre omstendigheter. Det er ikke nødvendig å vente på at omstendighetene skal gjøre oss lykkelige. Vi kan dele av oss selv og vår egen glede og la dette få påvirke omstendigheten. Bibelen ber oss om å være proaktive i forhold til å skape det gode liv. I Ap.gj. leser vi: «Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. For vi husker de ord Herren Jesus sa: Det er en større lykke å gi enn å få.» Dette kalles for åndelig velstand og er grunnlaget for det gode liv. Styrkår Dramstad

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Menighetsliv

Åtte døpt under generalforsamlingen i vest G Av Tor Tjeransen

Pastor Melissa Myklebust døpte Jessica Subi under generalforsamlingen i VND. Foto: Elsie Tjeransen.

eneralforsamlingen i Vest-Norsk distrikt foregikk uten overraskelser av noe slag. Disiplinerte delegater og dyktige ordstyrere sørget for en effektiv gjennomføring av generalforsamlingen. Det var definitivt sabbatsfeiringen i den nyrenoverte kirken i Bergen som ble generalforsamlingens høydepunkt. Bergen menighet er kjent for et meget variert musikkprogram og godt planlagte gudstjenester. Lokale krefter ledet forsamlingen gjennom inspirerende programmer i løpet av sabbaten. Nina Myrdal sørget for en interaktiv periode med bibelstudium, og ArneKristian Andersen bød på dyptpløyende forkynnelse ispedd humoristiske skråblikk på livet vi møter i alle sine fasetter. Med både imponerende orkester og vakker korsang, ble det en minnerik gudstjeneste. Det absolutte høydepunktet kom under dåpsgudstjenesten der åtte personer

ble døpt og en niende opptatt i menigheten på grunnlag av sin trosbekjennelse. Pastor Melissa Myklebust, som har vært assisterende pastor sist vinter, døpte en av personene, mens pastor Sven Inge Frantzen døpte de sju andre. Blant annet ble en familie på tre døpt.

Familien Szentannai ble døpt av pastor Sven Inge Frantzen. Foto: Elsie Tjeransen.

Mina, Cassandra og Emilie har bestemt seg! Av Yngvar Børresen

g bestefaren til to av dem hjalp til med stadfestelsen av «den gode pakt». – Det er ikke ofte at en bestefar får døpe to av sine egne barnebarn, sier en smilende Rolf Kvinge om den spesielle begivenheten. Det var fredag kveld den 19. juni at Adventistkirken i Moss var fullsatt med menighetens egne medlemmer, samt menighetsmedlemmer fra Sarpsborg som utgjorde nesten halve forsamlingen. De sistnevnte var kommet for å glede seg sammen med sitt 15 år gamle bysbarn Mina Tverodd. Dagen etter ble hun opptatt i Adventistkirken i Sarpsborg. De to kusinene Cassandra Kvinge og Emilie Kvinge, også 15 år gamle, ble etter dåpen ønsket velkommen som medlemmer av Adventistkirken i Moss. Alle tre hadde fått undervisning av pastor Kvinge gjennom flere måneder før dåpen fant sted.

www.adventnytt.no

Cassandra Kvinge, Mina Tverodd, Rolf H. Kvinge og Emilie Kvinge etter dåpen i Moss 19. juni. Foto: Rune Stavdal.

Pastor i vår kirke i Sarpsborg, Terje Bjerka, holdt dåpstalen der han siterte Jesu ord om vennskapet og samholdet blant de som er hans barn (Joh 14, 15-16). Og fedrene til jentene deltok blant annet med personlig utvalgte skriftlesninger, ledsaget av stor klump i halsen, sprekk i stemmen og tårevåte øyne. Ragnhild Sømme sang betagende vakkert, og det bugnet med blomster

og gaver, smil og lykkeønskninger. – Dette er først og fremst en gledens dag, sa unionsleder Reidar Kvinge, som naturlig nok også var til stede på grunn av slektskapet med to av dem. Han ledet den sangvillige forsamlingen ut i sangen Side By Side, mens pianist Ove-Kenneth Kvinge og organist Carla Børresen dro det de kunne ut av instrumentene.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Menighetsliv

Bønneopplevelser Av Irene Rognlie Størkersen

usen takk til dere som har sendt meg opplevelser dere har med Gud. Tusen takk for at dere vil dele dette med leserne i Adventnytt. Noe av det fineste med bønnesvar, tror jeg må være når man får være et bønnesvar for noen! Kan hende er man det oftere enn man aner. Det er bare ikke så ofte man får høre at «jeg ba til Gud, og du er svaret på bønnen min!» Dette er hva Jan Rognlie, pensjonert pastor forteller: Om jeg skulle berette om mine bønneopplevelser, så ville jeg kanskje først tenke på alle bønnesvarene jeg har fått. Svar der ting som var vekk, plutselig er der, eller at en syk på mirakuløs måte blir frisk. Jo, det er mange slike som det ville være fint å fortelle om. Men det er mye

mer her. Det å eie den indre vissheten om at det er EN som alltid er der for meg. EN som ikke bare sier at Han er der, men EN som jeg vet er der og som hører meg. De sterkeste av de opplevelsene er nok de jeg hadde i lønnkammeret. Da jeg for eksempel var ute i besøkstjenesten på vei til meget spesielle besøk. Jeg kunne være litt usikker. Hva skulle jeg si? Hvordan skulle jeg ordlegge meg? Var det helt sikkert at det var passende med et uanmeldt besøk akkurat nå? Da kunne tanken gå til Guds Ord, til Moses. Han var også en dag usikker på hva han skulle si. Han sa til Gud da han fikk oppdraget: «Hvem skal jeg si har sendt meg?» Han fikk svaret: «JEG ER har sendt deg». Kort og godt. Det skal du si. Det å oppleve, ja oppfatte, at jeg, lille meg, både kunne tro og forstå at Den Store JEG ER sitter i passasjersetet ved min side, må bare oppleves. Jeg makter

ikke med mitt vokabular å beskrive det. Slike opplevelser ble veldig ofte etterfulgt av høylydt lovsang. Som f.eks.: «Salige visshet, Jesus er min». Den er for meg en lovsang som kuene på småbruket vårt «Rabben» ofte fikk høre. Men det blir en annen historie. Jeg kan jo legge til at bønnesvarene heller ikke uteble. Hvor ofte fikk jeg ikke høre da jeg kom inn til de jeg skulle besøke: «Det var godt du kom i dag», eller: «I dag kom du som et svar på våre (mine) bønner». Dette blir for meg en sterk bekreftelse på at de opplevelsene jeg slik har fått i enerom med Gud, ikke har vært selvsuggesjon og innbilning, men reelle opplevelser av at bønn er mye, mye mer enn å få ønskelisten oppfylt, men det å få være sammen med Allmaktens Herre, Kongenes Konge, min (vår) Skaper. Det er dette som gjør et liv med Gud til Livet med stor bokstav.

rimelig nærhet av Oslo og som forventes å ha mulighet for å delta. Årets tur fant sted den 24. juni, hvor deltakerne fikk omvisning på Den norske opera, på Skimuseet og hopptårnet i Hol-

menkollen. Solen skinte, og de kraftige tordenbygene kom mens gruppen var innendørs. Deltakerne hadde en interessant og hyggelig dag sammen og vi ser fram til en ny tur neste sommer.»

Seniortur Tekst og foto: Jóhann E. Jóhannsson

«Hver sommer arrangerer unionens ledelse en dagstur for Adventistkirkens pensjonerte misjonsarbeidere som bor i

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Seniorenes sommerstevne 2015

Glade seniorer samlet til sommerstevne på Skarrildhus i Danmark 7.-12. juli. Foto: Harry Sættem. Av Trygve Andersen

ommerstevnet avholdes nå annet hvert år i Norge og Danmark, og i år var vi invitert til Danmark, 7.-12. juli. Vi var en ganske stor gruppe nordmenn som tok turen over Skagerak med forskjellige ferger, og inntok konferansesenteret Skarrildhus like utenfor Herning på Jylland, sammen med en enda større gruppe hyggelige dansker. Et vakkert, landlig sted, med flotte trær og fugleliv og annen fin natur. Våre danske verter hadde lagt opp et fint og variert program, med foredrag og aktiviteter, og turer i distriktet. Paul Birch Petersen, som nå arbeider ved Andrews University, var gjestetaler, og han tok oss fint gjennom det bibelske grunnlaget for treenighetslæren gjennom 3 foredrag på formiddagene. Han hadde også sabbatsgudstjenesten. Med fra Norge var Hella og OddHenrik Olsen, og de bidro sterkt i organiseringen av sang og musikk under stevnet. De hadde også kveldsmøtet fredag. På formiddagene var det gruppeaktiviteter. Noen var med i en sanggruppe med Hella, noen strikket til inntekt

www.adventnytt.no

for ADRA, noen lærte mer om bruk av nettbrett, noen fordypet seg i Guds undre i naturen, og noen hadde samling med Paul Birch Petersen omkring forskjellige religiøse spørsmål. Hver morgen hadde vi morgenan-

dakt med Walder Hartmann, og på kveldene i uka så vi på video-overføring fra Generalkonferensen, før vi hadde en sangstund sammen og kveldsandakt. Lørdag kveld var det et program med litt «lettere» underholdning også. Maten og annen forpleining på hotellet var førsteklasses, jeg hørte ingen klage. Det sosiale samværet er jo ellers det viktigste, og alle så ut til å trives i denne store gruppen av adventister over 60. Neste sommer møtes vi igjen, da på Sundvolden hotell, og der er det plass til enda flere.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Hjelpeaksjon 2015 Midler fra Hjelpeaksjonen hjelper barn og ungdom på Afrikas horn slik at de kan få den utdanningen som mange har måttet vente på altfor lenge. ADRA jobber med kvinne- og landsbygrupper, gir utdanning til lærere, bygger skoler og gir skoleutstyr til barn. Utdanning forebygger konflikt og fremmer dialog. (Se AN spesialnummer om Hjelpeaksjonen, nr. 6)

Husk at Hjelpeaksjonens kjer-

neperiode er fra 22. august og ut september. Er dere ikke i gang? Gå sammen raskt og organiser fellesaksjon! Det koster lite, men gir stor lønn. Det er hjelpeaksjonskontakten i den enkelte menigheten som er ansvarlig for å dele opp distriktet som sokner til den enkelte menighet og/eller menighetsskole. Det er litt forskjellig hvordan menighetene gjør dette rent praktisk, men søk gjerne råd hos hverandre, hos nabomenigheten – eller ta kontakt med ADRA direkte. Det er nyttig å arrangere fellesaksjon. Det er lettere når man kan støtte hverandre. Det er klokt å bestemme en eller to kvelder (minimum) til fellesaksjonen, for mange vil oppleve at det er godt å få gjort denne uegennyttige innsatsen! Hjelpeaksjonen er en strålende anledning til å møte naboer og nærmiljø med et ærend. Du vil møte mange positive mennesker med respekt for det du gjør.

Han trodde ikke på utdanning av jenter Tekst: ADRA Sudan/Gry Haugen

– Faren min trodde overhodet ikke på utdanning av jenter, forteller Maryam. – Vi var fem jenter og en gutt i min familie. Søstrene mine og jeg måtte nøye oss med å gå til khalwa, (koranskolen) og sitere etter shaikh (læreren). Far var småbonde – og familiens fokus var å overleve. Etter fars mening var utdanning for jenter unødvendig pengesløseri. I dag er Maryam 45 år og mor til 7 barn. Mannen hennes har en annen familie med tre andre barn i skolealder, og han bidrar ikke noe spesielt for at de ti barna skal få gå på skolen. Han har heller ingen fast jobb. Tre av barna til Maryam har sluttet på skolen fordi kostnadene er mye høyere enn det hun har mulighet til å betale. – Da jeg hørte om ADRA-gruppen i nabolaget som skulle starte en lesegruppe for kvinner, meldte jeg min interesse med en gang, forteller Maryam. – Jeg var sterkt motivert for å lære, og jeg tror virkelig at det er viktig at alle mennesker får gå på skole. Jeg har for eksempel ikke hatt noen mulighet til å følge med på hva som står i tekstbøkene til barna mine tidligere. Jeg har bare bladd i bøkene og vært undrende

og nysgjerrig. Jeg ville så gjerne vite hvordan barna klarer seg på skolen! Maryam har alltid hatt en drøm om å kunne underskrive med sitt eget navn og ikke bare sette sitt fingeravtrykk på dokumenter. Hun ville så gjerne kunne lese navn på gatene og forstå skiltene i byen. – Jeg ville gjerne forstå mobiltelefonen min, sier hun, – og slippe å alltid trenge hjelp når jeg skulle ringe en slektning eller venn. Nå ønsker Maryam å kunne tjene nok penger slik at alle de syv barna hennes kan fortsette på skolen så lenge de ønsker. –Hvordan reagerer familien din på at du nå er med i ADRAs lesegruppe? – Mannen min har faktisk oppmuntret meg! Han synes det er flott at jeg har lært å skrive enkle ord og navn. Men vi lærer mye mer i gruppene enn å lese og skrive. Vi gir hverandre gode og praktiske råd og ideer slik at vi kan forbedre livene våre. Vi lærer å føre oversikt over utgifter og inntekter – og vi sparer i en sparegruppe. Jeg jobber for at familiens levekår kan bli bedre. Det skal ikke være slik at noen mennesker ikke får gå på skolen. Min bror gikk selvfølgelig på skolen da han var barn og ung. Slik skal det være for alle, gutter og jenter, smiler Maryam tappert.

Lesegruppene i Sudan betyr en stor forskjell for familiene til de som får være med.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Nepal

Bli med til Keep Girls Safe – Flere ledige plasser! ADRA Norge inviterer

ADRA ble bevilget 5 millioner kroner av det norske Utenriksdepartementet til det videre arbeidet med å sette opp 19 midlertidige skoler i Nepal for at barna kan kommet tilbake til skolebenken så snart som mulig etter jordskjelvene i april og mai. I tillegg bidrar vi med innsamlede midler til de samme skolene. 30 dager etter jordskjelvet hadde ADRA-nettverket nådd om lag 30 000 mennesker i seks distrikter med nødhjelp. Hjelpen til Nepal vil ta lang tid og det vil være krevende for de som er rammet og de som er involvert i det mer langsiktige hjelpearbeidet.

Representanter fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Kathmandu.

Flere menigheter har gjort mye for å samle inn penger til Nepal denne våren. Bildet er fra Karmøy.

Kjærligheten seirer

Da Anette og Vegar Guleng giftet seg, ville de gjerne at gjestene skulle gi gaver til Keep Girls Safe. Mange hadde sansen for dette ønsket og bidro med rause bryllupsgaver til formålet. Foto: Stilfoto

www.adventnytt.no

«Vi ønsker oss gaver til ADRAs Keep Girls Safe,» sa Vegar Guleng og Anette Dunseth da de giftet seg i mars. Det unge, nygifte ekteparet fikk ønsket sitt oppfylt – med over 60 000 innsamlede kroner til formålet. «Vi opplever at vi har alt vi trenger, og da er det fint å kunne oppfordre andre til å gi en gave til noen som trenger det mer enn oss,» sa det unge paret. Vi gratulerer og gleder oss sammen med dere!

Har du noen gang hatt et ønske om å oppleve og se ADRAs arbeid med egne øyne? ADRA Norge inviterer til Nord-Thailand for å bygge et tiltrengt lagerhus knyttet til Keep Girls Safe-hjemmet. I tillegg vil vi selvfølgelig være sammen med jentene og staben ved hjemmet og besøke landsbyer og severdigheter i nærheten. Du garanteres en erfaring for livet! NÅR? To uker mot slutten av januar 2016. HVEM? Dette er en tur for voksne. Du må være villig til å ta i et tak, takle å være en del av en gruppe og være sosial med alle du møter. HVORDAN? Vi vil bygge et lagerhus som beskytter for skadedyr og gir trygg oppbevaring for ris. PRIS: Reisekostnader (ca. kr 10 000) og bokostnader (ca. kr 5 000). I tillegg ber vi om at du er med og finansierer lagerhuset, noe som utgjør kr. 10 000 per person. Gjennomfør gjerne din egen innsamlingsaksjon for formålet blant venner og familie! Bidrar du allerede fast med gaver til Keep Girls Safe for om lag denne verdien, kan du se bort fra dette. Be om søknadsskjema for reisen: post@adranorge.no eller telefon 31 01 88 03/06. Ta kontakt om du har spørsmål! Søknadsfrist 1. oktober. Keep Girls Safe er ADRAs prosjekt for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. Prosjektet har tre deler: 1. Et trygt hjem for 30 sårbare jenter. 2. Forebyggende arbeid (ungdomsklubber og ungdomslederutdanning). 3. Skolestipend til fattige gutter og jenter i utsatte landsbyer.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Etter generalkonferensen

Kulturens triumf A

Av Reimar Vetne

dventistkirkens verdenskongress (GC) var samlet i San Antonio for å velge ledere for de neste fem år, utmeisle nye misjonsstrategier, og justere på menighetshåndboken og enkelte avsnitt av våre trospunkter. Mye positivt skjedde med norske og europeiske øyne. Noen ting kan derimot virke noe uforståelig, så her er et forsøk på å forklare (uten å unnskylde) det som skjedde. Prosedyre ved personvalg Deler av valgprosessen fortonet seg som lite demokratisk og troverdig for oss. På kongressens andre dag ble verdensleder Ted Wilson gjenvalgt av de delegerte ved åpen håndsopprekning. Gjentatte oppfordringer om å få hemmelig avstemning med stemmesedler ble avvist av både ordstyrer og et flertall av de delegerte, og mange delegerte jublet og applauderte høylytt hver gang en bønn om skriftlig avstemning var blitt nedstemt. Wilson ble valgt i all offentlighet så alle kunne se hvem som stemte for og imot ham. Wilson hadde sannsynligvis blitt valgt selv med hemmelig avstemning, men det får vi nå aldri vite. Wilson lovte senere i uka at «alle sensitive beslutninger vil bli tatt med skriftlig avstemning», men personvalg var tydeligvis ikke sensitivt nok. Hvordan er dette mulig, spør vi oss som er vant til gjennomføring av solide norske generalforsamlinger? For det første må det påpekes at valg ved håndsopprekning tross alt var et fremskritt for demokratiet. For fem år siden ble Wilson valgt ved akklamasjon blant de delegerte! Tradisjonelt har valgkomiteen i GC hatt både det første og siste ord i saken, og de delegerte bare passivt tatt imot valgkomiteens beslutning. «Uroen» i år med forslag om skriftlig avstemning og krav fra flere delegerte om å få gitt innsigelser til valgkomiteen er noe helt nytt, og kan forhåpentligvis lede til skriftlig avstemning ved en senere anledning. For det andre er det tydelig at mange delegerte oppfatter Generalkonferensen

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

som en arena for politisk maktkamp med vinnere og tapere. Hvis en minoritet ønsker skriftlig avstemming og ikke får det, så har «vi vunnet og dere tapt». En slik holdning oppstår neppe i et vakuum. Vi er alle påvirket av storsamfunnet vi er en del av. Kongeriket Norge er et relativt fredelig, trygt og velfungerende demokrati hva valgprosesser angår, og disse verdiene tar vi med oss inn i menighetsdemokratiet. Hvis man har opplevd økonomisk, politisk og militær utrygghet eller bor i et land med liten tradisjon for demokrati, så påvirker det selvsagt også måten man bedriver ledelse og demokrati i menigheten på. Vi påvirkes alle av kulturen rundt oss. Elektronisk stemmegivning På mandagen gikk det fra vondt til verre, og det som kun kan forklares som en skandale, var et faktum. På forhånd var det hyret inn et firma til å utstyre de delegerte med elektroniske enheter for stemmeavgivning (små «fjernkontroller» hvor man trykker en knapp for å angi sitt stemmevalg). På kongressens første dag hadde det vært problemer med systemet, men dette var løst på mandagen. Både leverandøren av utstyret (som var i San Antonio og betjente det) og Generalkonferensens egne IT-eksperter bekrefter at utstyret fungerte 100% den dagen. Mange delegerte ønsker derimot ikke hemmelig e-valg, men foretrekker åpen stemmegivning ved å holde opp store gule stemmekort. Årsaken kan man kun spekulere i, men det er et langt større ønske i mange kulturer om å vite hvordan ens egen unionsleder eller divisjonsleder stemmer, og så følge etter selv. Det gir en følelse av fellesskap å delta i slik «blokkavstemming». Dette er selvsagt imot Adventistkirkens prinsipper for avstemming, for ikke å si fjerner hele begrunnelsen for å samle tusenvis av delegerte fra hele kloden. Da kunne man like gjerne bare samlet unionslederne (noe som allerede skjer hver høst i det som heter «Annual Council»). Enhver delegert har et personlig ansvar for å lytte kritisk til diskusjonene som foregår, lytte til egen

samvittighet, og så stemme etter egen overbevisning. Nettopp derfor hadde man leid inn utstyr for konfidensiell elektronisk votering. Hva skjedde? På mandagen skulle man teste at utstyret nå fungerte (selv om teknikerne bekreftet at utstyret var sjekket og dobbeltsjekket og alt fungerte som det skulle). Kun 1300 av 1800 enheter i salen sendte inn et signal. Hele 500 delegerte lot være å trykke på en stemmeknapp, og manipulerte dermed ordstyrer til å tro at utstyret fortsatt ikke fungerte. Nordmenn jeg har snakket med har store problemer med å tro at 500 delegerte kan ha lurt seg unna på denne måten og ikke trykket på utstyret når de skulle. Ingen latin-amerikanske adventister jeg har snakket med har det minste problemer med å tro det. De er fortørnet over at så mange delegerte kunne boikotte elektronisk avstemning slik, men de gjenkjenner manipulasjon og uærlighet når de ser det. Igjen er nok kultur en del av forklaringen. Katolske land har gjennomgående et større problem med korrupsjon, tyveri, skattesnyteri og andre former for uærlighet. Verdier i storsamfunnet påvirker selv Guds folk. Guds ord og Guds Ånd renser og fornyer oss, men helliggjørelse er en prosess som tar tid. Som jeg har delt med en del på internett, så har Christine og jeg tatt urovekkende mange av teologistudentene i juks på eksamener. Tragisk nok virker problemet å være større blant teologistudenter enn blant andre studenter! Man skulle tro at det var omvendt, at det var ungdommer med høy integritet som velger teologien. I stedet er det nok anerkjennelsen og makten som pastoryrket gir i mange kulturer som tiltrekker litt for mange umodne kandidater. «Hvis Gud har kalt meg til å være pastor, så støtter også Gud at jeg gjør det som må til for å komme dit.» Målet helliger middelet. Den samme holdningen så vi blant de delegerte på mandagen. En smule ulydighet ved ikke å avgi elektronisk stemme ble ansett å være en liten pris

www.adventnytt.no

Etter generalkonferensen å betale for å kunne beholde åpen og offentlig avstemning. Dette er ikke et forsøk på å unnskylde eller bortforklare oppførselen i San Antonio, kun å gi noen mulige kulturelle forklaringer på hvordan det kan ha oppstått. Nei til kvinnelig ordinasjon Den største skuffelsen for mange norske adventister (selvsagt ikke alle, det er forskjellige holdninger også i Norge) var nok onsdagen. 58% av de delegerte stemte ned at man kan la de enkelte divisjonene avgjøre om kvinner skal ordineres til pastortjeneste i deres område. Teologisk motstand i USA Inspirert av kalvinistisk «headshiptheology» (om menn som naturlig overhode over kvinner fra skapelsen av) har det blant adventister i USA vokst opp en betydelig gruppe de siste par årene som er imot kvinnelige pastorer av teologiske grunner (Clinton Wahlen, Jay Gallimore, Stephen Bohr, Doug Bachelor). De fortolker en rekke bibeltekster, bl.a. 1 Mosebok 3-4 og Paulus brev, på nye måter som man tradisjonelt ikke har sett blant oss før (flere steder i direkte konflikt med Ellen Whites utlegging av bibeltekstene), men de har likevel klart å samle en betydelig gruppe ivrige tilhengere. Kulturell motstand i Latin-Amerika En av mine kollegaer her i Montemorelos er også imot kvinnelige pastorer av bibelsk-teologiske årsaker. En viktig tekst for ham er 1. Tim 2,12: «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen.» En kvinne kan godt undervise og forkynne i menigheten, men ikke som den øverste leder for en lokalmenighet (forstander eller pastor). Men min gode kollega er utvilsomt et unntak ved å ha reflektert lenge over saken. De fleste virker å ha mer en ryggmargsrefleks mot kvinnelig ordinasjon enn en gjennomtenkt begrunnelse. Dagen derpå ba jeg en rekke lærerkolleger og ledere her i Mexico om å begrunne hvorfor de støttet onsdagens vedtak. Hvilket signal ønsker man å sende til Norge, spurte jeg. Ønsker dere at våre kvinnelige pastorer i Norge

www.adventnytt.no

skal si opp jobben og slutte å være pastorer? Eller er det OK at vi har kvinner som gjør de samme tingene som mannlige pastorer, så lenge vi ikke ordinerer dem? Nei da, for all del, de behøver ikke si opp jobben, er omkvedet herfra. Så hva er da ordinasjon i dine øyne, spør jeg. Våre ledende forskere (i GCs «Theology of Ordination Committee») var enige om at ordinasjon ikke er noe magisk, eller noe som er forbeholdt menn. Ordinasjon er intet mer eller mindre enn menighetens anerkjennelse av at en person er kalt av Gud til å være pastor. Så hvis det er greit med kvinnelige pastorer i Norge, hvorfor kan så Norge ikke få ordinere dem? Nei, si det, det er stort sett ikke noe gjennomtenkt syn på det. Det er liksom bare så unaturlig at man skal ordinere kvinner. Frihetstrang i Afrika Den kulturelle ryggmargsrefleksen vi ser i Latin-Amerika, hørte vi under debatten også fra mange afrikanske delegerte. Utleggelse av bibeltekster var nokså sjeldent. En annen understrømning man ikke skal undervurdere, kan også være et ønske om endelig å bevise sin frigjøring fra de gamle kolonimakter og fra Adventistkirkens røtter og hovedkvarter i USA. Amerikanerne og europeerne skal ikke komme her og bestemme over hva vi skal mene! Jan Paulsens modige innlegg under debatten inneholdt langt flere gode poeng i favør av kvinnelig ordinasjon enn nesten samtlige andre innlegg. Og ingen kan kritisere Paulsen i løpet av sin karriere for å ha misbrukt sin makt som hvit mann til å undertrykke den sorte bror. Tvert imot. Når jeg forteller folk at jeg er nordmann, får jeg ofte høre fra afrikanske ledere at Paulsen er den dyktigste, mest lydhøre og mest utrustende leder de noensinne har jobbet med. Likevel ble Paulsens innlegg, og all trygling og bønn fra andre delegerte om å få lov til å anerkjenne kvinner i våre land, oppfattet som et forsøk fra Vestens ledere på å overkjøre dem. Det ble oppfattet som et forsøk fra det globale Nord om å overstyre det globale Sør. Interessant nok, i Karibien er det et flertall for kvinnelig ordinasjon.

(Den Inter-Amerikanske Divisjon var splittet i spørsmålet, med Mexico overveldende imot og de karibiske øyer overveldende i favør.) Langt flere leser her undertrykkelsen av kvinner inn i mønsteret av raseundertrykkelse, og kvinnelig ordinasjon blir oppfattet positivt som et fremskritt. Historisk ble også kulturen i Karibien langt mindre overkjørt av amerikanske adventister (jmf. musikkstil og klesplagg i kirka) enn man ble mange steder på det afrikanske kontinent. Summa summarum Dermed gikk det ikke slik mange av oss hadde håpet på. Et tema som betyr så mye for så mange av oss i enkelte land, blir avvist av et nokså likegyldig flertall i andre land som ikke virker å ha reflektert særlig dypt over saken. Og mens vi så på et «ja» som et symbol på rettferdighet og likeverd, ble et «nei» for andre en måte å uttrykke det samme på. Taperen i alt dette er Sola Scriptura, en erke-adventistisk holdning om å begynne og avslutte alle diskusjoner med et grundig bibelstudium. Det begynte bra. I to-tre år har vi brukt mer tid og krefter på å studere Bibelen og forfatte grundige artikler om ordinasjon og om kvinnelige pastorer enn sannsynligvis noe annet kirkesamfunn i moderne tid. Innsatsen har vært enorm. Men ingenting av dette var synlig den onsdagen i San Antonio. Årevis med studium og kilometre med artikler ble oppsummert på et par minutter innledningsvis. Ingen bibelprofessor fikk holde noe innlegg. Ingen bibeltekster ble debattert og analysert. I stedet ble dagen en rekke med 2-minutters mikroinnlegg hvor ingen teologiske argumenter, hverken for eller imot, fikk anledning til å utfolde seg. San Antonio var en vond opplevelse for alle våre hardtarbeidende og åndsfylte kvinnelige pastorer som ikke fikk den anerkjennelsen de så lenge har fortjent. Men enda verre, om det er mulig, er at vi så verdslig kulturs høylydte triumf over saklighet og Skriftord. Dette vil det ta lang tid å gjenopprette. Dr Reimar Vetne underviser i NT ved Pacific Union College, nord for San Francisco i USA.

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Undervisning

Dette kan ingen forklare Av Matts Sjølander

nder min lærerutdannelse på Malmø Lærerhøyskole hadde jeg en serie undervisningstimer i fysikk på Katedralskolen i Lund. Da brukte jeg i en klasse ordet ”forklare”. Etterpå bemerket min veileder at vi ikke forklarer fenomen i fysikken. Vi beskriver tingenes orden og funksjon. På grunn av den fremstillingen av vår opprinnelse som gjøres i dag, får mennesker det inntrykket at vitenskapen kan og har forklart vårt opphav – for ikke å si bevist at vi er et resultat av en tilfeldig utvikling over milliarder av år. Da vi bodde i USA, pleide vi å se på ”Sunday Morning”, et fjernsynsprogram som inneholdt nyheter, kommentarer og analyse av ukens begivenheter. Den 3. desember 1993 døde Lewis Thomas (80 år gammel), en berømt lege, forfatter og forsker. Dette ble fremholdt som ukens største begivenhet i programmets ”Mile Post”. Thomas var cellespesialist og hadde i det siste vært President for Memorial Sloan-Kettering Institute. Dette instituttet er kjent for cancerforskning og -behandling. Det er interessant å notere at cancer er en ukontrollert cellevekst. Denne artikkelen dreier seg imidlertid om normal celleutvikling under fosterstadiet, og barnets videre utvikling etter fødselen helt til det når det voksne stadiet da denne tilveksten avsluttes. Thomas skrev regelmessig på invitasjon av New England Journal of Medicine artikler i dette prestisjefylte tidsskriftet. Lederen av TV-programmet markerte denne vitenskapsmannens gjerning og siterte noe Lewis Thomas hadde skrevet: ”Ingen har den blekeste anelse om hvordan dette fungerer, og det finnes ikke noe annet i livet som er så forbløffende. Hvis noen skulle lykkes med å forklare dette i min levetid, vil jeg leie et fly som kan skrive på himmelen, ja kanskje en hel flåte av fly, og sende dem opp i luften for å skrive det ene

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

store utropstegnet etter det andre over hele himmelen helt til pengene mine tar slutt.” * Dette sendte meg på jakt etter å finne hva det var som lå bak denne uttalelsen. Jeg fant da en av Thomas’ bøker: ”A long line of cells” som i et kapittel: ”On Embryology” inneholdt nettopp dette sitatet. Nå kommer vi inn på evolusjonistenes tolkning av vår verden: Det har tatt milliarder av år for mennesket å utvikles fra den første levende cellens tilblivelse.

Forfatteren begynner kapitlet: ”For en kort tid siden, i midten av 1978, ble DET SENESTE MIRAKLET INNENFOR medisin førstesidenyhet i alle aviser. Da ble en engelsk baby født ni måneder etter befruktning i et prøverør. Det eldre underet, som fremdeles burde konfrontere oss, er at det i det hele tatt er mulig at en eneste spermie og et eneste egg kan slås sammen og bli et menneskelig individ. Og selv om denne cellen, som i dette tilfellet har blitt implantert, bare er en klase etterkommere, er resultatet at denne sammenslåing, som er festet ved livmorveggen, kom-

mer til å vokse og utvikles til en 3½ kilos baby. Dette har pågått foran øynene våre så lenge at vi tar det for gitt. Derfor hører vi disse utrop av forbauselse over det som i virkeligheten er en mindre teknisk modifisering av den totale prosessen – hvilket egentlig ikke er noe mer enn at man har omplassert selve begynnelsen av prosessen fra egglederen til en plastskål og, muligens verdt å nevne, at man utelukker barnets far fra en rolle som antagelig kunne bidra til hans selvbilde.” Her har vi altså en utvikling fra en eneste celle til et menneske på bare ni måneder, det som den såkalte vitenskapen og enkelte vitenskapsmenn tror tok flere milliarder års utvikling. Forfatteren fortsetter med å beskrive utviklingen: ”Det som er virkelig FORBAUSENDE, hvis du vil tillate deg å bli forbauset, er selve prosessen. Den begynner som en eneste celle, som er resultatet av en forening av en spermie og et egg. Denne deles først i to, siden i fire, deretter i åtte, og så videre, og ved et visst stadium dukker det opp en ensom celle som er forstadiet til den menneskelige hjernen. Det er selve eksistensen av denne cellen som burde være grunnen til den største forbauselsen i verden. Mennesker burde gå rundt hele dagen, hver våkne time på dagen og rope til hverandre i grenseløs beundring, og ikke snakke om noe annet enn denne cellen. Det er noe helt utrolig, men likevel skjer det, den hopper plutselig rett på plass i en eneste røre av celler. Og det hender i flere milliarder embryoer rundt om på vår planet som om det var den enkleste sak i verden.” Det som beskrives her er det vi i våre dager kaller utviklingen av en stamcelle. Dette er det uforklarlige, som gjør Lewis Thomas villig til å satse hele sin formue den dagen dette kan forklares. Dette kan ikke forklares, men det beskrives her som en del av den prosessen som bare tar ni måneder, i motsetning til det som vitenskapen har fått mange mennesker til å tro har tatt milliarder av år. Thomas fortsetter videre i sin bok:

www.adventnytt.no

Undervisning ”Hvis du liker å bli forbauset, så hør på dette. En celle ”blir slått på” for å bli det veldige apparatet som består av en tera (1 000 000 000 000) celler. Det er dette apparatet som gjør det mulig for oss å tenke, å fantasere og - ja nettopp - å bli forbauset. All informasjon man trenger for å lære seg å lese og skrive, spille piano, argumentere foran stortingskomiteer, gå over en trafikkert gate eller den fantastiske menneskelige evnen til å kunne strekke ut hånden og lene seg mot et tre, det finnes der i denne første cellen. Her finnes plass for all grammatikk, all syntaks (setningslære), all aritmetikk, all musikk. Det er ikke kjent hvordan denne tenningen skjer. I denne spesielle begynnelsen av et embryo, når det fremdeles ikke er noe annet enn en klump av celler, så finnes all denne informasjon, og mye

mer, latent inne i hver eneste celle i denne massen. Når stamcellen for hjernen dukker opp, kan det godt være denne spesielle egenskapen av intelligens som ”slås på”. Men det kan like godt være slik at alt annet blir ”slått av” slik at denne høyst spesialiserte cellen ikke lenger har sin forgjengers forskjellige muligheter til å bli en skjoldbruskkjertel, en lever eller noe annet, men bare en hjerne.” Deretter avslutter Thomas kapitlet med ordene jeg siterte tidligere fra TVprogrammet. Utviklingen fra en celle til et menneske tar altså ikke milliarder av år. Min tanke er at den ”informasjon” og ”intelligens”, som kan ses i denne uforklarlige prosessen, tydeligvis kommer fra den Allmakt vi burde gi ære og bøye oss for. Ingen kan forklare hvordan dette har skjedd, men bare

akseptere det gjennom tro. Denne troen bygger ikke på bevis i streng forstand, men på sterke indikasjoner og fenomen, som for eksempel dette som Thomas beskriver, og som vi daglig observerer. Dessuten har vi utallige andre forbausende og uforklarlige fenomen i livet rundt oss. Det finnes således en intelligens som går langt over menneskets, og som tilhører Ham vi kaller Gud – Skaper – den usynlige Faderen til hele prosessen. PS: Denne boken ble skrevet for 25 år siden og ingen har ennå stått frem og kunnet forklare dette. ”Sunday Morning”, TV-program på kanal: CBS, 5. Dec. 1993. Lewis Thomas, A long line of cells, 1990, kapittel 57. Artikkelforfatterens oversettelse.

Da adventismen kom til Norge Av Kjell Helgesen Da adventismen kom til Norge er historien om den troen og iveren de første dansk- og norskamerikanske adventistene hadde for å spre Bibelens idéer om hviledagen og de dødes søvn. Men ikke minst skyldtes engasjementet troen på at verdens ende var nær, fordi Skaperen kom igjen – snart. Boken forteller om hvordan de første predikantene, litteraturevangelistene, lærerne og helsearbeiderene i løpet av de 22 første årene fram til år 1900 greide å etablere Syvendedags Adventistkirken i Norge. Varenummer: 3444 Pris: kr. 298 BK-pris: kr. 258 Sidetall: 259

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Refleksjon

Viktigere enn eksamen Av Linnea Helgesen

ver vår skjer det sosiologisk interessante ting på Tyrifjord videregående skole, og noe av det mest interessante er kanskje det som skjer i tidsrommet fra elevene har fått vite hva de skal ha muntlig eksamen i og til de har fått karakteren sin på denne eksamenen. Assisterende rektor må definitivt ikke jobbe for å få elevenes oppmerksomhet når han 48 timer før eksaminasjonen opplyser om hva elevene skal eksamineres i. I kunngjøringsøyeblikket blir elever som normalt gjerne sitter lettere henslengt uten å la seg affektere i videre grad av omgivelsene, forvandlet til jublende, gråtende og hylende og høyst engasjerte mennesker. Dette etterfølges av 48 timers dyp konsentrasjon, og vi faglærere nyter å ha elever som har relevante og vanskelige faglige spørsmål og er intenst lyttende til det vi har å si. Det er selvsagt ikke bare elevene som er spente, det er vi lærere også. Vi er spente på om elevene klarer å håndtere press og nerver på en god måte, vi er spente på om vi skal klare å stille de gode spørsmålene slik at elevene får vist hva de kan, og helst få slippe å snakke om det de ikke kan, og vi er spente på om sensoren vi får på besøk, er fornuftig og lett å samarbeide med. Selve eksamensdagen skjer det også noe med stemningen på personalrommet. Tar man et skritt tilbake, virker det umiddelbart litt komisk. For over natten har plutselig alle kollegaene blitt et hakk mer velkledde, smilende og imøtekommende, og selv jeg klarer å rote fram noen vertskapsevner jeg knapt trodde jeg hadde. Det beste er likevel når spenningen blir utløst ved at elevene presterer

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

godt. Ved at de klarer å forsvare karakteren sin, ved at de klarer å få en bedre karakter enn de hadde fra før eller ved at de klarer å gjennomføre på tross av nerver! Heldigvis er det sånn i skolen, at det som oftest går bra i forhold til tidligere prestasjoner til muntlig eksamen, det gjør at det sjelden er dårlig stemningen på lærerrommet og på administrasjonskontorene etter en dag med muntlig eksamen. Stemningen er mildt sagt høy, og vi skrur gjerne opp

volumet på lærerstemmene våre enda ett hakk, mens vi gliser og ivrig forteller hverandre om den og den eleven. Ja, og merkelig nok er vi ofte også ekstra glade på vegne av de som målt etter innsats gjennom skoleåret, eller faglige kriterier, kanskje ikke fortjener å gjøre det godt. Muntlig eksamen er interessant i et sosiologisk perspektiv fordi det i merkbar grad påvirker både oppførsel og innsats blant alle på skolen. Likevel er det sett i det virkelige store perspektivet at det kanskje er aller mest interessant. Når vi ansatte på Tyrifjord, som er helt alminnelige mennesker, gleder oss så enormt mye over elevenes suksess og mestring på eksamen, hva da med Gud, som er opphavet til gleden og som har skapt oss med evnen til å glede oss? Han kan umulig glede seg noe mindre over elevenes prestasjo-

ner. Nettopp det er for meg en enormt oppmuntrende tanke, for selv vi som er lærere skjønner at det er viktigere ting i livet enn å prestere i norsk, matte eller engelsk. De aller viktigste tingene handler om hvordan vi forholder oss til våre medmennesker, og for oss på Tyrifjord, hvordan vi forholder oss til Gud. I Lukasevangeliet står det at «det blir mer glede i himmelen over en synder som vender om enn av nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.» Nå er dette et relativt utsagn som ikke gjør oss i stand til å måle Guds glede hverken over de nittini eller den ene, men setningen kommer på slutten av fortellingen om den bortkomne sønnen, hvis far så seg nødt til å feire med å lage fest og slakte gjøkalven fordi gutten hans hadde kommet hjem, og det går det an å forholde seg til. Ulikt eksamen så er den gleden som beskrives i denne lignelsen, fullstendig løsrevet fra prestasjoner. Den bortkomne sønnen hadde ikke prestert noe som helst av verdi; det eneste han gjorde var å komme hjem, og det er tydeligvis nok for Gud, heldigvis! Ja, for det er jo faktisk sånn at ikke alle står på eksamen, men stryk og manglende prestasjoner er heller ikke noe tema i Bibelen, det som virkelig teller, er å komme hjem. Med eksamensslutt kommer ferien enda ett hakk nærmere, og følelsen av å kunne avslutte på en høy tone med flagget til topps er fantastisk! I det store perspektivet blir eksamensslutt en mindre viktig begivenhet, men jeg vil påstå at gleden vi opplever, er både flott og viktig å ta vare på, fordi den gir oss en pekepinn på hvor stor glede det ligger i de aller viktigste tingene i livet som ikke har noe med prestasjoner å gjøre.

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

Vi minnes Gerhard Rodal ble født 29. oktober 1927, og vokste opp sammen med en bror og en søster hos sine foreldre Serena og Hans R. Hansen i Grimstad. Gerhard gikk folkeskolen og ønsket å bli elektriker, men det var ikke så greit med skolegang under krigen. Da freden kom våren 1945, hadde Gerhard også fått høre adventbudskapet. Det var far til Gerhard som først gikk på møtene til adventistene. Han inviterte Gerhard med, men han ville ikke. Så var det en bokselger for Norsk Bokforlag som kom i snakk med Gerhard og som inviterte han til møtene, og han gikk da med. Den 9. juni 1945 ble Gerhard døpt av Jacob Reichelt på Sørlandet. Så stod sivilarbeidet i Østfold på Gerhards livskalender, siden reiste han til Lillehammer og fikk jobb på Skogli som altmuligmann. Det var her han traff Solveig som ble hans følgesvenn gjennom livet. 16. juli 1953 ble de viet i Hokksund. Gerhard arbeidet ved forskjellige mekaniske industrier på Østlandet. Gerhard og Solveig fikk ikke selv barn, men i 1964 adopterte de ei jente, Marion, som da var ett år. Med et barn i hust ble de med tiden også besteforeldre til en gutt. I de senere år har Gerhard og Solveig bodd i Sandefjord. Gerhard elsket å dele sin tro. I september 2014 var helsen blitt så svekket for Gerhard at han fikk plass på Mosserødhjemmet. Gerhard sovnet stille inn der fredag 5. juni 2015. Undertegnede forrettet i Adventistkirken i Sandefjord den 12. juni. Vi lyser fred over Gerhard Rodals gode minne. Rolf Andvik Bjørg Sakariassen, tilhørende Mysen menighet, sovnet inn 7. juni. Hun ble 79 år gammel. Kort tid etter at hennes mann Leo døde i januar 2012, ble hun rammet av den sykdommen som tok hennes liv. Det var kreft som spredde seg i kroppen hennes. Trolig var hun så utslitt at hun hadde lite å stå imot med. Optimistisk som hun var, klaget hun sjelden. Han fikk hjerneblødning og trengte hjelp og tilsyn hele tiden. Bjørg levde for å gi ham dette. Hun hadde ingen god barndom å se tilbake til, eller mennesker å forholde seg til. Hun måtte sloss for sin fremtid alene. Hun greide seg bra, men det satte også sitt preg på henne. Leo ble hennes store kjærlighet. Etter hvert dannet de sitt eget firma. Leo var elektroingeniør og sammen monterte de sikringsskap og rom. Tidlig på 70 tallet monterte de sikringsrommet i den nye Adventistkirken på Ulsrud gratis. De var ikke medlemmer, men Leo hadde sin bakgrunn i Adventistkirken gjennom sine foreldre. Men Bjørg og Leo ble døpt og opptatt i Ulsrud menighet 15. juni 1979. De ble overført til Mysen menighet i 2004. Bjørg og Leo fikk en datter, Inger, i 1959, 16 år senere fikk de en sønn, William, som døde 3 ½ måneder senere. Etter hvert solgte Bjørg sitt hjem i Mysen og kjøpte en deilig leilighet med sjøutsikt i Engelsviken for å komme nærmere sin datter. Bjørg flyttet aldri inn der. Hun havnet på sykehjem i Fredrikstad hvor hun døde. Hun så frem til oppstandelsen og det å møte Leo igjen. Inger var hos sin mor nærmest daglig, og Bjørg sovnet inn i trygghet og fred med datteren og et barnebarn hos seg 7. juni. Hun etterlater seg sin datter, to barnebarn og 4 oldebarn. Vi lyser fred over hennes minne. Undertegnede forrettet og minnet om håpet vi deler med Bjørg. Kåre Kaspersen

www.adventnytt.no

95 90 85 80 75 70

Esther Hogganvik, Tønsberg menighet, 25. september Bergit Marie Fossum, Stavanger menighet, 6. oktober Ingeborg Lund, Oslo, Ulsrud menighet, 15. oktober Gunvor Wollan, Sandefjord menighet, 27. september Rutt Andreassen Malm, Molde menighet, 27. september Magnhild Langåker, Sør-Karmøy menighet, 22. september Konny Myklebust, Eidsvoll menighet, 24. september Kari Lisle, Oslo, Ulsrud menighet, 30. september Unni Hübert, Oslo, Betel menighet, 25. september Kjellaug Arntzen, Tønsberg menighet, 29. september Martha Jensine Olsen, Mysen menighet, 11. oktober Arne Hansen, Oslo, Ulsrud menighet, 22. september Reidun Myrvoll, Molde menighet, 12. oktober Rita Helene Kolvik, Lillehammer menighet, 22. september Edel Juliane Tähti, Tønsberg menighet, 22. september Arvid Hope, Bergen menighet, 27. september Anne Liv Holte, Tromsø menighet, 29. september Pearl Thomassen, Bergen menighet, 6. oktober Per Jordal, Tyrifjord menighet, 10. oktober Gunvor Standal, Strømmen menighet, 14. oktober

ADVENT NY T T 9 • 20 15

Annonser Kjøpes 2 eks. av boka «Kraft fra det høye» ønskes. Rigmor tlf. 40 20 84 87

Jubileum ER DET TID FOR JUBILEUM OG MIMREFEST PÅ TVS IGJEN! Denne gang er det jubilantene fra 2005, 1995, 1990, 1985, 1975, og 1965 som står i sentrum! Finn frem og verv dine venner til skikkelig reunion på TVS

Selges:

Seventh-Day Adventist Bible Commentary (10 bind) – pris kr. 900,Kontakt: Gamborg – Annie 402 15 976 eller David 920 82 673

LØRDAG 19. SEPTEMBER 2015! Påmelding til jubileet på TVS lørdag 19. september rettes til: Tove Jørgensen på kontoret på tlf. 32162600. Du kan også sende mail til post.tyrifjord.vgs.no. Kom og vær med til hyggelig mimring og god mat i kjent Tyrifjord-stil.

Flere SDA menigheter i Litauen ønsker seg veldig Flanellograf samt filt materiale til Barnesabbatsskolen. Hvis det i noen menigheter ligger noe som ikke er i bruk lenger vil disse menigheter bli svært lykkelige for å «arve» dette. Kontakt: Annie Gamborg – 402 15 976

Vi som jobber på TVS gleder oss til å se deg her igjen!

Leilighet til leie i Brageveien 3, Oslo 89 m2. 4 rom. 13.000,- pr. mnd. ekskl. strøm. Ledig fra 10. oktober. Ring 48102241. Gry.

Høstmøtet i Oslo 18. og 19. september «Større enn oss selv» Guds visjoner er mye større enn det vi i oss selv makter å realisere. Denne helgen vil vi fokusere på hans kraft og velsignelser, i det han bruker oss til å nå ut til byen og menneskene omkring oss. Gjestetaler: Raafat Kamal. Leder, Trans-Europeisk divisjon Program Fredag i Adventkirken Betel Kl. 19.00: Kveldsmøte med Raafat Kamal Lørdag i Haugerud kirke Kl. 10.00: Sabbatsskole med panelsamtale Kl. 11.30: Gudstjeneste med Raafat Kamal Kl. 13.00: Lunsj Kl. 14.30: Ettermiddagsmøte med varierte innslag Det blir barneprogram på lørdagen i Haugerud kirke. For mer informasjon, se: www.adventkirken-betel.no

Her er 50-årsjubilanter fra jubileumshelgen 2013.

KONTORANSVARLIG ved Norsk Bibelinstitutt (NBI) søkes Stillingen som kontoransvarlig er ledig omgående. Stillingen er i utgangspunktet 100%, og bør ikke være mindre enn 80-85%. Personen bør ha initiativ, være selvstendig, ryddig og omgjengelig, og komfortabel med bruk av datamaskin. Det er en fordel om personen har tilstrekkelig teologisk bakgrunn eller interesse til å kunne hjelpe studie veilederne med spesielle spørsmål fra elevene. Kontoransvarlig ivaretar daglig drift, leder kontorets praktiske funksjoner, besørger nødvendig utstyr og materiell, drifter elevprogrammet (Navision), videreutvikler den elektroniske ressursbanken, er ansvarlig for NBIs Facebookkonto, sender ut takkebrev og oppfølgingsbrev, koordinerer besøkstjenesten og oppfølgingen av elevene, besvarer telefoniske henvendelser, gjør en studieveileders jobb når nødvendig, samt andre oppgaver. Tiltredelse så raskt som mulig. Opplæring vil bli gitt. Lønn etter Adventistkirkens lønnsskala, på bakgrunn av relevant utdannelse og yrkeserfaring. Søknad med CV sendes til rektor Kjell Aune, kjell.aune@norskbibelinstitutt.no. Postadresse: Norsk Bibelinstitutt, Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse. For spørsmål kan rektor også nås på mobil tlf. 92056789. Søknadsfrist 15. september 2015.

AD VENT NY TT 9 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

VED

ADR

Heisann!

Shugri lager pannekaker Shugri (13) er vår nye venn i Somalia. Hver dag går hun til skolen og hjelper til hjemme for at foreldrene kan bruke mest mulig tid til å tjene penger. I Somalia har det vært krig i mange år. Nå er det ikke så mye krig lenger, og de som bestemmer i landet har til og med skrevet under på erklæringen om barnas rettigheter! Det er fint at vi har ADRA og Hjelpeaksjonen, for da kan vi alle hjelpe til at mange flere barn og ungdommer kan gå på skole og lære. Det er bedre enn krig og håpløshet! Shugris lillebror begynner å bli sliten når det er seint på ettermiddagen. Shugri har mange søsken, og de deler ett soverom, men har en nokså stor uteplass utenfor huset med en høy mur rundt der de kan gjøre mesteparten av aktivitetene om dagen.

Her står Shugri (nr 2. fra høyre) sammen med familien: mamma, bestemor, tante, søstre og brødre.

Shugris mamma er veldig glad for at ADRA har hjulpet henne. Hun har til og med lært å sy! I dag har hun en kjempefin butikk i byen som mange er glade for å besøke. Der selger de stoff og hjelper folk å sy fargerike skjorter og kjoler.

Det er mange barn som bor i fattige land i verden der ikke foreldrene har råd eller mulighet til å sende barna til skolen. ADRA hjelper til slik at flere barn kan gå på skole. Har du lyst til å hjelpe?

Dette er barnas eg en side i Adventnytt. Her kan alle barn bidra! Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og forte llinger? Alle bidrag får en premie! Send til gry.hauge n@adrano eller til Gry Haugen rge.no , ADRA Norge, post boks 124, 3529 Røyse.

Presse blomster Dette kan du gjøre både på varme og kjølige dager – og det er ekstra morsomt nå når høsten gjør at bladene på trærne får så mange fine farger: Plukk minst 10 forskjellige blader og blomster. Legg de en og en forsiktig mellom avispapir under noe veldig flatt og tungt slik at det blir flatest mulig. La alt ligge slik et par dager til de er helt tørre og flate. Deretter kan du lime dem inn i en bok, kanskje ved hjelp av kontaktpapir. Finn ut hva blomstene heter, og skriv navnet pent ved siden av. Hvis du ikke vil lime blomstene inn i en bok, kan du i stedet lage et postkort eller bokmerker av blomstene. Men da må du ha litt tykt papir å lime de på. Dette blir fint! Og så hyggelig det er å få et kort i posten!! Tips: Selg bilder eller kort – og gi pengene til Hjelpeaksjonen!

Hvis du ikke lykkes første gang… Hvis hyssingen ryker, prøv en annen hyssing. (Ole Brumm)

ORG

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Enhet i mangfold – etter San Antonio? Hvordan skal det gå med enheten i Kristus etter at flertallet sa nei til at hver divisjon i verden selv kan få avgjøre om de vil ordinere kvinner?

pørsmålet er relevant. Det var ingen vinnere i Alamodomen i San Antonio på avstemningsdagen onsdag den 8. juli. Det satt bare tapere igjen. Debatten om kvinners plass i menigheten kom helt ut av proporsjoner lenge før generalforsamlingen startet, og avgjørelsen i Texas kan lett komme til å begrense vår misjon. Ordinasjon er en anerkjennelse av noe Den hellige ånd allerede har gjort – og Ånden bruker både kvinner og menn. I adventistenes trospunkt nr. 14 står det følgende: «Menigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre.» Enhet i Kristus er for meg når en menighet evner å konsentrere seg om de sentrale delene av budskapet, selv om man kan se forskjellig på mange ting. Adventistenes fristelse har gjennom tidene vært å konsentrere seg om teologiens ytterkanter heller enn det som er sentrum. Med det i tanke advarte Ellen White sin tids adventister og sa at de skulle «passe seg for disse uvesentlighetene, for de har en tendens

til å avlede oppmerksomheten fra sannheten» (CWE 47). Spørsmålet om ordinasjon har aldri vært et av de sentrale sannhetspunktene i adventistteologi. Vi er en lekmannsbevegelse. Vi har ikke et presteskap, men vi er alle prester – ifølge nytestamentlig teologi (1 Pet 2,9). «Vi er en lavkirkelig bevegelse der pastorene går på talerstolen i egne klær», som Sigve Tonstad så treffende sier det. Jeg har tidligere referert til en samtale med en leder i Frelsesarmeen, og jeg siterer gjerne fra den samtalen igjen. Lederen nevnte fire punkter om Frelsesarmeens praksis: • Vi brukte å ha ordinasjon, men fant ut at det ikke er bibelsk. • Vi er en bevegelse av lekfolk. • Vi innsetter og sender ut de som er kalt av Gud og som korpset anerkjenner – menn som kvinner. • Selv håndspåleggelse er vi litt tilbakeholdne med, fordi det minner oss for mye om katolsk ordinasjonsforståelse og overføring av makt. Ordinasjon, slik kanskje de fleste kristne tolker ordet, virker problematisk både bibelsk og teologisk. Det var derfor å håpe at vi i San Antonio kunne ha kommet fram til en klarere forståelse av hva ordinasjon til tjeneste egentlig

betyr. Spørsmålet dreier seg i bunn og grunn ikke om kjønn, men om ordinasjon. Jeg tror derfor ikke debatten stilnet hen med avstemningen i San Antonio. Selve ordinasjonsforståelsen vil sannsynligvis bli satt under lupen på ny. De 41 prosentene som ønsket å åpne for at divisjonene selv kan avgjøre hva som er hensiktsmessig i en gitt kultur, vil neppe slå seg til ro med at kvinner skal begrenses i sitt arbeid med å fremme de tre englers budskap. Jeg var flau over å vokse opp i en menighet som ordinerte menighetstjenere, men ikke menighetssøstre. Jeg var flau over at vi hadde en forbønnshandling for mannlige forstandere, men ikke kvinnelige menighetsledere. Dette ble heldigvis endret. La oss lære av historien, så vi også for pastorene har likebehandling av kjønn. Personlig skulle jeg gjerne se at vi også ordinerte andre misjonsarbeidere, helsearbeidere og lærere – selv om jeg tror vi vil være tjent med å finne et annet ord enn ordinasjon, som for øvrig ikke er et bibelsk ord. Tilbake til overskriften: «Hvordan skal det gå med samholdet i vår menighet etter den opprivende begivenheten i Texas? Enheten i Kristus trenger ikke å bli truet, hvis begge parter kan innse at dette spørsmålet ikke er et teologisk kjernepunkt i adventismen.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTKIRKEN I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.