AdventNytt 10 2014

AdventNytt

10 • 2014

Bønneukelesninger

Å tjene andre slik Jesus gjorde

ADVENT NYTT

OKTOBER

NOVEMBER

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

4.-6. Matteson alumnihelg,

1.

Misjon 10/40 1.

Foreldrehelg TVS 1.-2. Mattesonskolens Inspirasjonshelg 1.-8. Bønneuke 13.-16. Absolutt TVS – 10. kl.

14.-16. SABU Ledertreff 14.-19. TED Annual Council 15. Frammøtetelling 15.

Besøkshelg TVS 16. - Distriktsstyremøte,VND, Bergen 17.-22. Helse og avholdsuke 22.

SABU, Fotballcup 22.-23. Distriktsstyremøte, NND 22.-30. Gi en mulighet, ADRA

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Matteson Misjonsskole 10.-12. Prosess 11.

Frammøtetelling 11.

Brevskolens dag 17.-19. Teen Forum 17.-19. Jente og dametreff, Mandal 17.-19. Ledertreff,VND 20.-24. Leirskole 31.

Matteson høst-inspirasjonshelg

(til 2. november) 31.

Misjon 10/40 (til 1. november)

Menighetskalender 11.

11.

18.

18.

Brevskolens dag Offer: Norsk Bibelinstitutt Profetiens Ånds dag Offer: Advent Nytt

Hvordan brukes kollekten 11. oktober: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

18. oktober: Advent Nytt Advent Nytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnements-avgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 260,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.

30.

(til 24. desember) Distriktsstyremøte, ØND

Menighetskalender 1.-8.

8.

Bønn og fellesskapsuke Offer: Bønneukeoffer til

Global Misjon 17.-22. Helse- og avholdsuke 22. Offer: Helse- og avholdsarbeidet

Hvordan brukes kollekten 9. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opptil en ukeslønn til dette formålet.

22. november: Helse- og avholdsarbeidet Adventistsamfunnet har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/ Generalkonferensen.

Joh 1,3

Innhold 3 Smarte valg 4 Leserbrev 5 Nyheter 8 ADRA 10 Mattesonskolen 11 Camporee 12 Prosess

13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Barnas bønneukelesninger 45 Vi minnes 45 Vi gratulerer 47 Barnesiden 48 Bønn og aktivitet

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: X-idé, Larvik Forside: Darrel Tank

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Leder

Smarte valg Av Tor Tjeransen

J

eg stod i inngangshallen i Adventkirken i Bergen og snakket med Ivar Hjelland sr. om hva det betydde for oss å være adventister. Da sa han: «Jeg har gjort to smarte valg i livet. Først giftet jeg meg med Bodil, og så ble jeg adventist.»

Vi smiler kanskje litt av formuleringen, men Ivar Hjelland sr. hadde sannelig et viktig poeng: Å bli syvendedags-adventist er et smart valg.

Sist år var det 1 091 222 personer som tok det valget rundt om i verden. De har skjønt at de får mange fordeler ved å være med i vår menighet.

Hvordan livet vårt blir, avhenger av de mange valgene vi gjør i hverdagen. I menigheten blir du motivert til å ta de beste valgene.

Det er ikke så lett å rangere hvilke fordeler som er viktigst blant alle fordelene ved en adventistisk livsstil.

Kanskje er det ikke så viktig å rangere dem heller.

Men mange vil nok være enige i at håpet om et evig liv på en nyskapt klode, er den viktigste fordelen. Framtidsutsiktene Gud gir oss, hører med i en annen kategori enn de fordelene vi merker til daglig. Det evige livet er noe vi ser fram til. Det er en forventning som vil bli virkelighet når Jesus kommer igjen. Nettopp fordi håpet om Jesu komme er så viktig for oss, kaller vi oss adventister.

Et evig liv i en fullkommen verden er en kjempestor medlemsfordel, selv om vi må vente på å oppleve den.

Samtidig er det helt klart at selve håpet om denne fordelen er med å fargelegge hele livet vårt med lysere valører enn det ellers hadde vært. Håpet om det evige livet hjelper oss til å se alle slags motgang i et større perspektiv. Paulus trakk fram det perspektivet i Rom 8,18: «Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.»

www.adventnytt.no

Vår menighet er kjent for å være en livsstilsbevegelse. Med god grunn.

Ingen annen kristen menighet har satt slikt fokus på livsstilsvalgene som Syvendedags Adventistsamfunnet. I etterpåklokskapens lys må nok mange erkjenne at forventningene til gode livsstilsvalg til tider ble litt voldsomme.

I alle fall har noen opplevd dem slik. Vi tar på alvor den følelsen av utilstrekkelighet de som har opplevd dette, har kjent.

Å bli syvendedags-adventist er et smart valg.

Likevel er det ingen god grunn til å kaste Adventistsamfunnets livsstilsråd over bord.

For ikke lenge siden besøkte jeg en mann som ikke har vært like heldig med valgene som meg. Straks han åpnet inngangdøren for meg, slo den umiskjennelige lukten av røyk og alkohol mot meg. Han lever et svært begrenset liv i sin lille leilighet og noen vil kanskje si at tobakken og alkoholen er hans eneste gleder. Men også for ham kunne livet vært annerledes hvis han bare hadde tatt andre valg. Selv om han er godt voksen, er det aldri for sent å velge en annen livsstil.

Da jeg gikk fra ham, tenkte jeg på hvor heldig jeg har vært som har blitt motivert til gode valg gjennom hele livet. Jeg tenkte på de åtte helsenøklene.

Sunn mat har jeg fått siden jeg var liten gutt, og i dag skjønner jeg at det vegetariske kostholdet ikke bare er bra for min helse, men også for klodens helse.

Dessverre sitter jeg, som så mange andre, stille store deler av dagen. Jeg må innrømme at jeg har stort forbedringspotensial når det gjelder mosjon. Å skaffe rent vann til verdens u-land

er en prioritert oppgave. For meg er det uforståelig at så mange velger å gjøre vannet helt brunt med kaffe. Vannet blir heller ikke bedre ved å tilsette store mengder sukker.

De siste dagene har det vært et nydelig høstvær. Det har vært herlig å nyte sollyset før de mørkere månedene kommer.

Jeg har unngått en hel rekke problemer fordi jeg er med i et miljø der rusfrihet er en selvfølge. Rusfrihet er et godt og viktig valg. La ikke drikkepress få deg til å gå bort fra det smarte valget rusfrihet innebærer.

I mange år har vi hatt et viktig fokus i Norge på å sikre god luftkvalitet. Men hva hjelper det med utslippsreduksjoner hvis man fyrer opp den ene sigaretten etter den andre. Det er et smart valg å sørge for at vi kan puste frisk luft uten forurensningen fra tobakksrøyk.

I en tid med store forventninger til å prestere, har jeg blitt mer og mer glad i å hvile. Sabbaten setter en grense for arbeidets krav og gir meg så mange sosiale fordeler i tillegg.

Tillit er den siste av de åtte helsenøklene. Da er vi vel tilbake til der vi begynte. Det gir en trygghet i livet å leve med tillit til Gud. Han følger med oss fordi han vil oss vel.

Dette er noen av de smarte valgene du får hjelp med i menigheten. De bidrar til et godt liv.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

3

Leserbrev

TANKER OM VÅR GUD VEDRØRENDE OVE S. Berntsens artikkel om guddommen i AN-6:2014. Jeg liker forfatterens teft for filosofiske refleksjoner, det er en vinkling jeg også setter pris på, men jeg tror nok at den informasjon Gud selv tilbyr i Skriften gir mer soliditet enn å hevde at den beste metoden for å forstå ham er intuisjon.

Jeg savner i hvert fall i artikkelen en sterkere synkronisering med Bibelens omtale av vår Gud. Jeg tror heller ikke at vi skal ignorere hva Herren viste sin profet Ellen White. Alt tyder på at det var den samme Guds Ånd som talte til Det gamle testamentets profeter og til apostelen Johannes, som ga henne hundrevis av åpenbaringer for å veilede adventfolket. Hvis vi skulle velge å avskrive den muligheten burde vel vår troslære justeres deretter.

Omtalte artikkel nevner hvordan den russiske munken og ikonmaleren Rubljev i det 17. århundre, i ekstase og påvirket av «Guds Ånd», malte det berømte ikonet hvor de fysiske personene Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd besøkte Abraham og spiste lunsj med han (1 Mos 18,2). Kanskje litt unødvendig i AN å formidle denne munkens ekstatiske fantasier, når Bibelens beskrivelse av dette møtet sannsynligvis bærer mer troverdighet enn hva «Ånden» påvirket omtalte russer til å skrive. I 1 Mos 18,2 og 19,1 får vi vite at det var Herren (Jesus) og to engler som besøkte Abraham. Det samme skriver som kjent Ellen White.

Intet menneske kan se Gud og leve (2 Mos 33,20).

Apostelen Johannes supplerer denne påstanden. «Ingen har noensinne sett Gud» (Joh 1,18). I så fall må Abraham

være et unntak. Etter oppstandelsen ble disiplene redde da de så Jesus, siden de trodde han var en ånd.

Da beroliget Herren dem med budskapet om at en ånd ikke har kjøtt og ben (en vanlig kropp). Det er vel enda en indikasjon på at Guds Ånd neppe var en av de tre personene som besøkte Abraham.

Nevnte artikkel foreslår videre at uttrykket «la oss» skape mennesket i vårt bilde (1 Mos 1,26), er en kommunikasjon som kommer fra himmelens «tre-i-en» Gud, der Faderen, Sønnen og deres felles Ånd, Den hellige ånd, tilsammen er den eneste sanne Gud. Nå er det vel slik at Bibelen tilbyr et alternativ til denne vurderingen også (Joh 17,3). Ordet «oss» er ikke nødvendigvis et tretallsord, det er allment kjent at ordet også kan bety «oss to». Bibelens beskrivelse dekkes neppe av hvordan Gregor av Nazianz omtaler dette samarbeidet, hvor personene Faderen, Sønnen og Ånden er involvert i en livlig, lekende og lengselsfull trinitarisk dans. Ellen White fikk se, og skrev deretter det godt kjente sitatet at Faderen sa til sin Sønn, «la oss (to) skape mennesket i vårt bilde».

Ellers kunne selvfølgelig veldig mye mer nevnes både om artikkelens vinkling og om Bibelens lære om vår Gud. Det er sunt at AN ønsker debatt, og kanskje kan invitere noen fra den stadig voksende gruppen adventister som på bibelsk grunn har vesentlige problemer med dette nye dogmet, en lære som for første gang ble vedtatt som nytt trospunkt for adventistsamfunnets verdensfelt i 1980.

John Berglund

TIL DERE SOM ER UNGE DA JEG HADDE lest boken Mirakler i hverdagen fra Norsk Bokforlag og Tor Tjeransens to ledere, ble jeg minnet om noe jeg har tenkt på lenge, men som jeg angrer på at jeg ikke har gjort selv gjennom et liv med Gud. Det å skrive ned og notere de mange ganger jeg har opplevd små og store opplevelser som for meg har vært «mirakler». Hva Gud har vært og gjort for meg og andre i familien. Ikke minst hva bønn har betydd når jeg fikk svar der og da i livet. Men også når jeg ikke fikk svar som jeg tenkte, men hvor Gud forandret mitt tankesett, og jeg kunne se alt i en annen sammenheng, både i mitt eget liv og min nestes. Det har gitt perspektiv.

De fleste av oss har kanskje en «torn i kjødet» som ingen vet om. Selv har jeg vel helt fra fødselen vært en «matoman». Det har alltid fulgt meg, truer med å være altoppslukende!

Noe slik som en narkoman har det. Da har det vært bønn, innsikt og forståelse som har vært et mirakel for meg. Det er ikke gjort på en to tre, men over tid har jeg virkelig fått hjelp!

Til dere som er unge eller yngre: Skriv ned dine erfa-

4

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

ringer med Gud, det vil være trosstyrkende for deg selv og de som kommer etter deg også. De har kanskje valgt å leve uten Jesus, men jeg har sett barn, barnebarn og ektefeller som etter mange år har tatt imot adventbudskapet, som de en gang ble oppdratt i. «Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få» heter det i en kjent sang, og Guds ord sier det.

Smertelig er det når barn eller venner legges i en for tidlig grav, men våre liv er som et pust, står det, selv om flere av oss har fått mange nådeår i en, for mange, kaotisk verden. Vi har fremtid og håp når vi i tro fullfører løpet.

Du som sliter med dårlig selvbilde: Du er dyrt kjøpt, og husk ordene som står i Rom 8,1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Ingen kan rive deg ut av Guds hånd. Det er jo ikke om å gjøre at vi alle skal bli så vellykket, men mest av alt verdifulle for våre medmennesker som vi møter i hverdagen. Jeg vet det, fordi jeg har erfart det i løpet av mine 76 år.

Ellen Lenmo

www.adventnytt.no

Nyheter

Dåp i Fredrikstad Dette er i tillegg en fortelling om fire mødre og deres uslitelige håp.

Sabbaten 2. august ble søstrene Anja Jørgensen og Trude Jørgensen døpt i Adventkirken i Fredrikstad. Pastor OddHenrik Olsen talte over teksten i Forkynneren 11,1. «Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen.»

I den danske oversettelsen fra 1992 står det: «Kast dit brød på vandet, du finder det igen efter lang tid;». «Efter lang tid.» Denne sabbatens begivenhet var en del av en fortelling som startet for 80 år siden eller mer, i Vardø. OddHenrik Olsen fortalte: «Omkring 1930 ble det stiftet en adventistmenighet i Vardø. Vi har ingen opplysninger om hvor stor den var, men den var stor nok til at de fikk sitt eget menighetshus. 2. verdenskrig medførte store forandringer for alle som bodde i Finnmark, og dermed også for menigheten. De ble færre og færre, til sist var det bare én igjen – Anne Juliussen. Som jeg har forstått det, bodde hun i en leilighet i det som var menighetens samlingslokale.

Anne var en trofast syvendedagsadventist. Hun vitnet om sin tro for de mennesker hun kom i kontakt med, og hver uke på sabbatsdagen gikk hun inn i kirkesalen, sang og ba, studerte sin sabbatsskolelekse, leste misjonsberetningen, tok opp kollekt til misjonen, lyttet til en preken på lydbånd, og gikk hjem til seg selv.

Dette praktiserte hun trofast i mange år, og hun ba til Gud om at flere måtte komme til troen. Men hun så ikke noen direkte svar på sine bønner om dette. Selv om det gikk lang tid.

En gang sist på 1990-tallet flyttet Anne Juliussen til Fredrikstad, til sin datter Jill, og her bodde hun til hun døde i april år 2000. Hennes bønner for sine medmennesker, for sin familie. for sine barn og barnebarn, var ikke blitt besvart slik hun hadde håpet.

Men det er ikke hele historien. Det var sådd noen frø. Verdier var delt – brødet var kastet på vannet. Og med tiden skjedde det noe.

Etter at Anne Juliussen var død,

www.adventnytt.no

begynte datteren Jill Jørgensen å gå i Adventkirken. Det var faktisk bare et par dager etter at hennes mor var begravet at Jill begynte å komme i kirken.

I mai 2003 ble hun døpt og tatt opp i Fredrikstad SDA-menighet.

Annes bønner var hørt. Hennes liv og vitnesbyrd hadde ikke vært forgjeves, selv om det var gått lang tid. Jill har aldri lagt skjul på at det var Annes liv og eksempel som hadde påvirket og motivert henne. Et uttrykk som hun ofte bruker, sier alt om det: «Ho mamma sa bestandig.»

Og så har Jill fortalt at hun har to døtre som hun håper skal komme med.

Om hvordan de er påvirket, hvordan hun skaffer litteratur til dem, og at de nok kommer en dag. En sabbat forteller hun om Anja som bor på Ski, at hun er klar til dåp. Og 7. juni da vi har nattverd, sitter Anja ved siden av Jill i kirken. Når ordet blir gitt fritt, ber Jill om mikrofonen og strålende glad forteller hun at hun har Anja med seg, og hun har bestemt seg for dåp. Datoen er fastsatt. 2. august. Og hele menigheten klapper i hendene.

Men Jill har mer på hjertet. «Jeg har en datter mer, og hun skal også døpes, men hun vet det ikke ennå».

Den andre datteren heter Trude, og bor i Kirkenes. Det gikk faktisk ikke mange dagene før Trude bestemte seg, men det visste ikke Jill. Hun fikk vite det først kvelden før. Menigheten fikk vite det dåpsdagen, da vi så både Anja og Trude gå ned i dåpsbassenget samtidig. Det strålte av ansiktene til to døtre og deres mor, og gleden ble delt av oss alle.

Menigheten fikk også hilse på Anjas mann og deres fire barn, som alle var til stede.

Fredag kveld, kvelden før denne store dagen, var det også dåp. En annen mor, Ruth Norén fikk se sine bønner besvart.

Selv hadde hun vokst opp i menigheten, men forlatt den som ung. Også hun hadde en mor som håpet og ba, men hun døde mange år før Ruth i 1991 kom tilbake og tok dåp. Ruth har vært trofast og aktivt med i menigheten siden da, med omsorg for mange og en særlig

Kai Norén og mans mor, Ruth.

byrde for sin sønn Kai. Han hadde vært med sin mor i kirken i noen år, men nølt med å ta den store beslutningen.

Var han god nok? Så fikk han på en gudstjeneste tidligere i sommer høre en bror i menigheten fortelle sin historie, om da han tok valget. «Jeg er ikke god nok», hadde han svart da han som ung fikk invitasjonen til dåp. Pastoren svarte: «Det blir du aldri. Jeg er heller ikke god nok.» Svaret kom som et sjokk, og gjorde utslaget.

Som for Anja og Trude, så også for Kai Norén: Også der var det to mødre, en mor og en mormor, som ikke ga opp håpet. «I sin» tid fikk to av dem se bønnesvaret, til stor glede for dem selv og mange andre.

Men de to bestemødrene døde før de fikk oppleve svaret. «Efter lang tid» vil også de få se, og gleden blir ikke mindre da.

Dette var glade begivenheter, men mer enn det. De kom som betimelige påminnelser om å bevare håpet og «å be og ikke bli trette».

Anja og Trude i rad 2 flankerer sin mor Jill Jørgensen.To av Anjas barn, tvillin­ gene Hanna og Nora, står foran. Bakerst pastor Odd- Henrik Olsen og Sven Arvid Gustavsen. Sistnevnte hadde besøkt Trude i Kirkenes, og han døpte henne.

ADVENT NY T T 10 • 201 4

5

Nyheter

Annonsekampanje NBI

S

om kjent pleier det hvert år å være en «fellesaksjon» for å få nye elever til brevskolen. Utelates dette, vil elevtallet fort stupe. Det kan vi ikke tillate, for brevskolen er tross alt den største evangeliske virksomheten med personlig kontakt som vi driver i Adventistsamfunnet i Norge.

Tradisjonelt har fellesaksjonen gått ut på at de lokale menighetene har meldt sin interesse for å være med, og indikert hvilke geografiske områder de har ønsket dekket med trykte innbydelser. Brevskolen har så trykket opp innbydelser i det nødvendige antall og koordinert utsending med Posten fra sentralt hold. Menighetene har vanligvis søkt distriktene om økonomisk støtte til utsendingen fra evangelismefondet. NBI har betalt for produksjonen. I de områder der menigheter ikke har «meldt seg på» fellesaksjonen, har ikke noe blitt delt ut, med mindre medlemmene har gjort det på egen hånd.

Responsen vi har med utdeling av brosjyrer i Posten, har gått nedover, og er i dag omtrent på 1 påmeldt pr. 2000 utdelte innbydelser. Det er omtrent halvparten av hva det var vanlig å oppnå for en del år tilbake. Tidene har altså endret seg, og vi må også endre våre måter å gjøre ting på. Vi må finne mer kostnadseffektive måter å reklamere på. Det naturlige er å forsøke annonsering på internett. De siste månedene har vi i DNU gjennomført noen prøveprosjekter der vi har kunnet sammenligne kostnader og respons ved utdeling av brosjyrer kontra annonsering på internett. I prøveprosjektene ble de samme produktene tilbudt (gra-

6

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

tis bøker og kurs), og det har derfor vært mulig å sammenligne direkte effekten av tradisjonell trykt reklame med effekten av internett-annonsering.

Erfaringene viser at det er mulig å få en større respons for en mindre kostnad ved annonsering på internett.

Fellesaksjonen i år/kommende sesong vil gå ut på følgende: 1. UTDELING AV BROSJYRER kommende sesong vil bli gjennom menighetenes egeninnsats – ikke ved Postens hjelp. Menighetene bestiller fra NBI det antall brosjyrer som de ønsker å dele ut manuelt ved egen innsats hhv i tidlig i høst og i januar. Vi ønsker å tømme NBIs og menighetenes egne lagre av diverse brosjyrer. (MERK: Kun innbydelser påtrykt svarsendingavtale 6154, 0095 Oslo kan brukes. Eldre materiell må kastes.) Så vil vi fra neste sesong lage en ny brosjyre som menighetene kan bestille for personlig spredning videre fremover.

2. FACEBOOK-ANNONSERING: NBI har i snart et år vært på Facebook, og har eksperimentert med betalt annonsering. Vi kan fremme vår nettside ved annonsering på Facebook, og det er dette vi har bedt menighetene være med på i høst. Målet er å få flest mulig til å bli oppmerksomme på NBI, og gå til vår nettside der de kan gjøre seg kjent med våre tilbud og melde seg på våre kurs. Vi har nå flere online kurs tilgjengelig. Hver enkelt menighet er bedt om å bestemme hvor mye de vil

investere i Facebook-annonsering fra i høst og utover sesongen. Facebook sideannonser/bannere/ annonsering på nyhetsstrømmen bestiller vi sentralt, med geografiske- og andre ønskede begrensninger. Derfor er det kun de menighetene som bevilger penger til Facebook-annonsering som vil få annonsert for NBI på Facebook i sitt område, og annonseringen vil fortsette så lenge det er penger igjen av det budsjettet som er vedtatt lokalt.

Det er helt fritt hvor stort beløp menigheten bevilger til annonsering, men de fleste menighetene har lagt seg på et budsjett på 5000 kroner. Et visst dagsbeløp (vanligvis velger vi 125 kr) sikrer at annonsene blir vist for et visst antall FB-brukere. Jo større området/befolkningen er, jo tynnere blir altså annonseringen «smurt» ut. Derfor kan f.eks. Notodden få like mange som klikker seg inn på NBIs nettside på et døgn, som f.eks. Bergen kan få, hvis de bruker det samme budsjettet.

I skrivende stund har vi annonsert på Facebook i 2-3 uker på vegne av de første menighetene som har blitt med på aksjonen. (For ca. 50.000 kroner til sammen så langt har ca. 350.000 Facebook brukere sett annonsen, ca.

4.500 har klikket seg inn på NBIs nettside pga FB-annonsene, og rundt 40 har meldt seg på kurs.) Vi fortsetter annonseringen utover høsten så langt menighetenes budsjetter rekker, og regner med enda flere påmeldte enn i fjor, for en brøkdel av kostnaden.

23 av landets noen og femti menigheter er med på aksjonen hittil, og flere menigheter – spesielt i VND og NND - oppfordres til å bli med. Med f.eks. et budsjett på 125 kr/dag kan en lokalmenighet annonsere i 40 dager, og regne med at 10-15 klikker seg inn på NBIs nettside pr dag i sitt område som en følge av annonsene.

3. På landsbasis vil vi ANNONSERE PÅ INTERNETT gjennom Google AdWords, ved hjelp av midler bevilget av distriktene. Dette vil begynne så snart distriktsstyrene har vedtatt sine bevilgninger. Vi regner med at det vil bli sammenhengende annonsering på internett gjennom det

www.adventnytt.no

Nyheter meste av sesongen. For internettannonseringen betaler vi kun for antall klikk, så jo høyere beløp som bevilges, jo flere klikk pr døgn vil vi oppnå. Det vil bli benyttet både sideannonser, bannere og andre typer Google Adwords annonsering.

Målet med denne annonseringen er igjen å henvise internettbrukere til NBIs nettside, og kurspåmeldingene vil komme over nettet.

Det vi håper å oppnå gjennom denne nye formen for fellesaksjon, er bl.a.: • KOSTNADSEFFEKTIVITET: Spare mye penger og få mer ut av de pengene som brukes • ENGASJEMENT: Menighetene

blir mer engasjert ved selv å dele ut brevskoleinnbydelser fremfor å bare overlate det til Posten. Gjennom mange år har utdeling av brosjyrer hovedsakelig skjedd ved Postens hjelp, og det er til en viss grad passiviserende for menighetene. En trofast gruppe medlemmer er flinke og deler jevnlig ut brevskoleinnbydelser i postkassene, og det er dette vi gjerne vil se mer av fremover.

• TØMT LAGER: Vi får tømt vårt lager av forskjellige brosjyrer, så vi kan satse på ny frisk med en ny brosjyre.

• YNGRE ELEVER: Internett vil forhåpentligvis gi oss en noe yngre elevgruppe. I kombinasjon med manuell utdeling av brosjyrer vil vi

forhåpentligvis få en mer balansert aldersspredning i elevflokken vår.

• BEDRE GEOGRAFISK DEKNING. Google AdWords annonsering vil nå ut over alt, samme hvor spredtboende folk er og samme hvor i landet de bor.

• BEDRE ØKONOMISK FORUTSIGBARHET FOR MENIGHETENE OG DISTRIKTENE. Menighetene vil allerede ved begynnelsen av sesongen vite nøyaktig hvor mye fra deres evangelisme-fond som går til brevskolekampanjen og dermed hvor mye de har igjen til andre tiltak.

Kjell Aune, rektor ved Norsk Bibelinstitutt

Adventist blir administrasjonssjef i Bibelselskapet Maileen C. Myrbakken (34) begynte som ny økonomi- og administrasjonssjef hos Bibelselskapet 1. august i år. Hun kommer fra stillingen som regnskapssjef hos Akademika, men har det siste året hatt mammapermisjon og bodd i Paris, der mannen har jobbet i norsk utenrikstjeneste.

Myrbakken vil ikke komme med noen offentlig målsetning for arbeidet sitt i Bibelselskapet. Det er for tidlig til det, men hun har fokusert på personalet de første ukene i stillingen. Men hun er tydelig på at stillingen er veldig interessant.

Myrbakken tilhører Betel menighet i Oslo.

Maileen C. Myrbakken er Bibelselskapets nye økonomi- og administrasjonssjef.

Verbum er Bibelselskapets forlagsdel. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

KONFEKT MED BISMAK DET ER BRA at det blir arrangert forskjellige treff i regi av Adventistsamfunnet, men jeg har lyst til å stille følgende spørsmål: Er det ikke noen kompetente foredragsholdere innenfor Adventistsamfunnet, siden de må hentes utenfra til et slik arrangement? Når man leser om Gry Stålsett og Per Anders Nordengen, er det sikkert kristne personer som sitter inne med en bra kunnskap om de emner som de skal tale om. Når det gjeller Håvard Kalvåg som skal tale om Twist, er det fordi det ikke er nok konfekt?

Når det gjelder bandet Humming People kan jeg ikke se at de har noe å gjøre i en adventistforsamling.

Jeg har googlet dem og hørt på deres musikk. Og jeg vil ikke akkurat kalle det sabbatsmusikk, men ser av programmet at de skal ha konsert klokken 16.00 sab-

www.adventnytt.no

bats ettermiddag. Jeg vil nevne et sitat fra Ellen G. White hentet fra boken Ung i dag side 250.

«Musikk fikk sin opprinnelse for å tjene et hellig formål. Den skulle løfte tankene opp mot det som er rent, hellig og utviklende, og vekke sjelen opp til hengivenhet og takknemlighet til Gud. Hvilken kontrast er det ikke mellom den gamle skikken og hvordan musikken altfor ofte blir brukt i dag! ... Musikk er en del av gudstjenesten i himmelens saler, og vi burde anstrenge oss for å komme så mye som mulig i harmoni med himmelens kor i våre lovsanger.»

Det finnes mange andre henvisninger til hva Ellen G. White sier om musikk. Så jeg lurer på hva de ansvarlige har tenkt på, når de har engasjert Humming People.

Finn Møller Nielsen

ADVENT NY T T 10 • 201 4

7

Glimt fra Hjelpeaksjon 2014

Rektor Dagfinn Myklebust og elever fra Engesvea skole, Lillehammer Tekst Gry Haugen, ADRA Norge

Hjelpeaksjonen er et tett samarbeid mellom ADRA og Adventistkirken i Norge. Opprinnelig var aksjonen noe menigheten begynte tidlig på 1900-tallet da menigheten var helt ung – for å hjelpe fattige. Med landsinnsamlingen i 2014 fokuserer vi på det arbeidet som ADRA utretter for at mange barn, ungdommer og lærere i Myanmar (Burma)

skal få den utdannelsen de har rett til.

Det er stort behov for skolebygg og skoleutstyr til elever og lærere. Lærere behøver å gå lærerskole og vi trenger å arbeide med myndighetene for å anerkjenne minoriteters rett til skolegang, og godkjenning av private skoler, som ofte er de eneste skolene i områdene.

Takk til alle som bidrar til at drømmer kan bli virkelighet og at barn kan våge å ha drømmer og tanker om fremtiden!

Esther er opprinnelig fra Myanmar (Burma) og elev på Engesvea skole

Elever på Ekrehagen skole,Tromsø

8

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Nødhjelp: ADRA Norges nødhjelpsinnsatser så langt i 2014:

Elever på Torderød skole klar for Hjelpeaksjon! Foto: Rune Stavdal

ADRA farget Norge med thanaka denne høsten.Thanaka er tradisjon i Myanmar, og skal beskytte huden mot den sterke solen. Her er elever fra Mokollen skole, Sandefjord.

– Ukraina: ADRA hjelper internt fordrevne i Ukraina og ukrainske flyktninger i Russland med nødhjelpspakker etter at konflikten i Ukraina har eskalert.

– Liberia: Liberia er rammet av ebolautbrudd og ADRA hjelper til med forebyggende tiltak gjennom Cooper SDA Hospital og andre lokale sykehus.

– Syria: ADRA hjelper syriske flyktninger i Libanon med helsetjenester og utdanning.

– Filippinene: ADRA fortsetter arbeidet etter tyfonen Haiyan, som rammet Filippinene i november 2013. Familier får hjelp til å bygge opp hus og fiskere får praktisk hjelp til å fortsette med yrket sitt.

– Den sentralafrikanske republikk: ADRA har hjulpet flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk i Tsjad med nødhjelpspakker.

– Sør-Sudan: Etter at borgerkrigen brøt ut i midten av desember 2013 har ADRA jobbet for å hjelpe flyktninger fra Sør-Sudan i Uganda, samt internt fordrevne i Sør-Sudan der situasjonen er kritisk. ADRA har fått 10 millioner fra Norad/UD til arbeidet i konfliktområdene i Sør-Sudan.

– Bosnia og Serbia: ADRA har hjulpet familier som ble rammet av den store flommen i Bosnia og Serbia i mai. ADRA hjelper til med å tørke hus slik at de blir beboelige til vinteren. ADRA Serbia fikk støtte fra Den norske ambassaden i Beograd til å hjelpe enda flere rammede familier.

Mennesker i alle aldre er med i Hjelpeaksjonen. «Det er noe spesielt å gå i lag med barn når en samler inn penger,» sier Sindre Særheim. «Barna opplever det veldig natur­ lig.» Foto: Janne Mari Særheim.

Husk at du kan se alle ADRA Norges Hjelpeaksjonsfilmer på norsk og engelsk på youtube.com/adranorway

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

9

Mattesonskolen

Nye spirer Av Esther Louise Weum

«Da jeg kom til Matteson, syntes jeg ikke noe om å luke ugress,» sier Simone fra Danmark. «Men da vi lukte ugress her, var vi sammen alle sammen. Vi snakket sammen, og det endte opp med at det var det jeg likte best den første uka,» sier hun og ler.

Som det har vært i mange år, er det en internasjonal gruppe som danner familien på Matteson Misjonsskole.

Med elleve elever fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike og England, blir det en veldig flerkulturell hverdag. Det er spennende å se så mange forskjellige og fargerike personligheter på ett sted med samme mål.

Det finnes mange forskjellige grunner til at elever kommer til Matteson Misjonsskole. Noen ønsker å lære mer om evangelisering og hvordan man kan gjøre det i hverdagslivet. Andre ønsker å lære mer om hagebruk – hvordan man kan få jorda til å gi best mulig kvalitet på det som vokser i den. Andre igjen har lyst til å lære om hvordan man kan lage sunn og god mat som er appetittvekkende. Hovedgrunnen tror jeg likevel er å bli bedre kjent med seg selv og Gud, og å bygge grunnleggende tro og karakter.

Matteson Misjonsskole er ikke en helt vanlig skole hvor man bare sitter på skolebenken og lytter til hva læreren sier, og etter at skolen er ferdig, gjør man lekser. Om ettermiddagen er det forskjellige oppgaver å utføre. I praktisk arbeid lærer man å stelle en hage, gjøre kvist og annet råmateriale om til god kompost som brukes til å berike jorden i hagen, beskjære frukttrær og busker, og andre ting. Ofte står misjon på programmet.

Det kan være å gå i ADRAs hjelpeaksjon, arrangere HelseExpo, der man lærer mennesker å ta vare på kroppen ved å bruke de åtte helsenøklene vi har fått, holde kokekurs eller matdemonstrasjon, skifte dekk på biler, planlegge arrangement eller å ha barneprogram.

En av tingene jeg liker å gjøre, er å jobbe i hagen. Det er så fint å se når ting vokser og gror. Når jeg sitter her og kikker utover hagen, ser jeg frem til innhøstningen med glede. Noe er alt høstet og enten blitt spist eller forvellet, men annet

10

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

Fremste rekke fra venstre: Mari K. Heikkilä fra Finland, Larissa Wagner fra Tyskland, Tiina Keronen fra Finland, Alina Gireg fra Østerrike, Sandra Christiansen fra Danmark, Rebekka Wallner fra Østerrike, Esther L.Weum fra Norge. Midterste rekke fra venstre: Simone P. Greisen fra Danmark, Felix Schwarz fra Østerrike, Adam Hazel fra England, Vivian C.Wiechert fra Sverige, Beatrice A. Rasch fra Tyskland, Linndis Rasmussen fra Norge,Terri Zwiker fra USA, Ernst Zwiker fra Sveits. Bakerste rekke fra venstre: Mauritz Elofsson fra Sverige, Johannes Hernehult fra Norge, Simon Karlsson fra Sverige, Eric Rüenger fra Tyskland, Fredrik Lillbäck fra Sverige, Christian Braun fra Tyskland, Jeremy Zwiker fra Sveits.

venter og modnes fortsatt, slik at det blir klart til å høstes. Jeg gleder meg til å se hvor mye hagen har brakt frem gjennom arbeidet vi har lagt inn i den, forent med Guds velsignelser. Men gleden og nytten fra hagen er ikke begrenset til den fysiske maten vi får, men vi kan huske alt vi har lært og det vi selv har vokst ved å jobbe i den. Derfor er det ikke bare hagens frukter jeg gleder meg til å se. Vårt fokus er jo

elevene, og jeg gleder meg til å se deres vekst og utvikling i løpet av året.

Så langt har vi hatt en veldig fin tid sammen som en skolefamilie. Vi blir bedre kjent med hverandre og lærer av hverandre. Tiden har gått fort, men vi gleder oss til mye mer som vi kommer til å gjøre sammen, erfaringene vi vil få og kommer til å tenke tilbake på med glede.

Direktesending fra Hope Channel Hope Channel Norge vil sende fire timelange direktesendinger i høst. Invitert er tittelen på Hope Channel Norges nye timelange direktesendte «talkshow» med gjester og publikum i studio. Sendetidene blir lørdag kl 20.00 følgende datoer: 4. og 18. oktober, og 1. og 15 november. Programleder Tor Tjeransen inviterer kristenledere, politikere og andre engasjerte gjester som han vil samtale med om temaer som er viktige for mennesker som tror på Gud. Programmene sendes fra studio på Vik direkte på LifeStyleTV og på Hope Channels hjemmeside www.hopechannel.no.

Den 4. oktober får vi besøk av Sigve Tonstad for å snakke med ham om sabbatens betydning. ADRAs arbeid vil også profileres. Den 18. oktober er helse et av temaene. Den 15. november er planen å snakke om bibelkunnskapen i Norge.

Yngvar Børresen

www.adventnytt.no

Camporee

Camporee i Nederland Av Bjørg Helene Lisle

I

slutten av juli var 260 norske speidere og speiderledere på vei til Ommen i Nederland. Det var igjen klart for camporee, og stemningen var virkelig god. Spente speidere som aldri hadde vært på camporee før, og eldre speidere som kanskje hadde vært på både en og to camporeer gledet seg. Og vel fremme ble vi tatt imot av glade nederlendere, deilig temperatur og et flott leirsted. Det deilige været så ut til å skulle bli værende hele uka, og nederlenderne skulle vise seg å være riktig hyggelige folk. ”More to explore” var temaet under uken, og temasangen lærte speiderne fort av det energiske lovsangsteamet.

Jonatan Tajel, som er Generalkonferensens speiderleder, var engasjert, ekte og virkelig tilstede når han holdt talene på kveldsmøtene. Vår egen Harald Giesebrecht holdt morgenandaktene ved flaggheising i den norske leiren, som igjen ble etterfulgt av bibelstudium i de forskjellige troppene. På sabbaten tok alle speiderne på hele camporeen del i en sporløype som het «Fra Egypt til Kanaan», med ulike bibelrelaterte poster. Til slutt endte vi opp i et digert amfiteater der gudstjenesten ble holdt.

Linea Celine Søgaard er speider i en av de største troppene fra Norge, Sandefjord og hadde dette å si om leiren: – Camporeen var virkelig en uke med mange høydepunkter. Aktiviteter, inspirerende andakter, møter, sanger og leirbål er med på å skape gode relasjoner oss i mellom. Det er alltid gøy å se nye fjes. Sola var også vår venn denne uka. Gud velsignet leiren!

Som Linea nevnte, var aktivitetene på leiren et høydepunkt! Fire av dagene kunne speiderne gå til et spesielt områ-

www.adventnytt.no

de hvor forskjellige land hadde organisert diverse aktiviteter. Det kunne være alt fra kanopadling til t-skjortelaging, klatring og å skulle skyte på hverandre med pil og bue (pil er en pinne med en liten gummiball på enden).

Men speiderne drar jo ikke på tur alene. Det trengs speiderledere, og i tillegg til mange eldre ledere som har vært med i mange år, er det også mange nye unge rovere som tar ledergrad og blir med på leir som gode unge ledere. Sandefjord tropp er også en tropp som har en god del unge speiderledere. Jonathan Nielsen Fosse er en av dem, og her er hva han svarte på tre spørsmål om camporeen: Hva likte du spesielt på camporeen? – Noe jeg ble veldig imponert av, var alle de spennende og morsomme aktivitetene en kunne gjøre rundt i leiren på dagtid.

Det var alt fra klatrevegger og zipline, til å lage armbånd og drager.

Hvorfor ble du med som leder? – Jeg ble med som leder fordi jeg brenner veldig for speideren. Det å jobbe med barn og ungdommer ute i naturen er fantastisk gøy.

Hva fikk du ut av uka? – Det sosiale på en camporee er noe du ikke tar del i

til daglig. Her samles flere tusen adventistungdommer fra hele Europa. I løpet av uka stiftet jeg en hel del nye vennskap.

Det er veldig lærerikt å møte adventister fra forskjellige land, som du kan dele din tro og kultur og dine meninger med.

Alt i alt var det, takket være blide og ålreite speidere og et fantastisk vær, en flott uke. Og noe som surrer rundt i hodet mitt etter denne uka, og som jeg håper speiderne også husker, er refrenget på temasangen, nemlig; There´s more to explore with my God by my side, more to explore strong in faith not by sight!

God is the same yesterday and today, so let’s go, in His name, let’s go!

ADVENT NY T T 10 • 201 4

11

Prosess

VELKOMMEN TIL PROSESS KONFEKT 10.–12. OKTOBER

Konfekt? Hvorfor det?

Kanskje er tittelen et snodig navn på en konferanse?

Konfekt er jo stort sett usunt...

Av Håvard Kalvåg

D

et meldes om mange påmeldte til årets Prosess-konferanse, men det er noen ledige plasser om flere vil være med. Alle er velkommen til Prosess!

Prosess er en konferanseserie som startet med konferansen Exit 99. Konferansen ble arrangert av unge voksne som ønsket å inspirere til å utvikle menigheter som er relevante ut over egen navle.

Grunntanken bak konferansen var tuftet på den store forståelsen om at Gud gjør alt for å vise at han er et godt tilbud til alle. Dette gjelder fortsatt i 2014.

«Kvalitet ærer Gud og inspirerer mennesker» Konferansens anker har alltid vært festet her. Prosess skal være det beste vi klarer å gi innenfor undervisning, musikk, bruk av kunstformer, omgivelser, sosialt tilbud – ja alt som skjer. Og så har vi gjennom mange år sett at Gud har løftet konferansene ut over disse rammene til å være en tid og et sted for store møter med Ham. Relevans...

Vi forandrer oss. Samfunnet forandrer seg. Innholdet på de enkelte konfe-

12

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

ransene har forandret seg. Relevans er avgjørende. Prosess blir ikke arrangert uten at initiativtagerne har et ønske om å bidra med noe som vi kjenner er relevant.

Prosess Time Out i 2010 var en veldig ærlig konferanse der vi konfronterte usunne, loviske elementer mange har opplevd i adventistoppveksten. Det begynte en helbredelsesprosess hos mange.

Prosess Usminket fulgte opp litt mer generelt i 2012 med å snakke om temaer som utfordrer troen. Konferansen startet for eksempel med intervju med to foreldre som mistet barna sine på Utøya, hvilke utfordringer en så grusom opplevelse gir for troen og tanker om Gud. Prosess Konfekt Konferansen følger opp temaene fra 2010 og 2012 med en positiv konferanse om sunnhet og glede, fordi vi tror at fravær av glede kan være et symptom på at noe er galt. Og fordi vi tror Gud også er glede og at han deler villig… Så Prosess Konfekt handler om sunnhet i troslivet og menighetslivet.

Er det noe galt når glede er fraværende, eller når den til og med blir

slått ned på? Er det gledestyver som skyld, skam og frykt på ferde? Gry Stålsett fra Modum Bad er kanskje den fremste til å undervise om dette fra en faglig side. Er det lov å være glad midt i all elendigheten? Er det lov å ikke være glad? Kan gleden finnes?

Er det den som finner deg? Er gleden en bonus, en side-effekt av noe annet, for eksempel av å leve for noe annet enn seg selv?

Mange spørsmål. Men innholdet i konferansen henges på gleden – på godt og vondt... Sunn tro er i stand til å romme sorg og fravær av glede. Men sunn tro er ikke årsaken til gledesløshet.

Konfekt er små biter. Forskjellige smaker. Rommer ofte både salt, søtt og syrlig. Ligner egentlig litt på livet ...

Velkommen til velsmakende og utfordrende Prosess Konfekt i oktober!

Må melde deg på nå Prosess arrangeres ved Quality Hotel Expo ved Fornebu, like utenfor Oslo.

Les mer om konferansen på nettsidene www.prosess.org. Gå til nettsidene og sjekk om det fortsatt er ledig plass.

Meld deg på nå! – Du venter på noe godt…

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

Nytt skoleår er i gang!

Av Meli Fucks / Foto: Simen Leknes, Meli Fucks og Markus Dreyer

E

t nytt skoleår på Tyrifjord videregående skole begynte i

www.tyrifjord.vgs.no

midten av august, og vi var glade for å kunne ønske elevene velkommen til et år med gleder, studier, vennskap og kontakt med Gud. De første internatelevene kom allerede

om kvelden 11. august, og neste dag gikk med til å bli kjent med skolen og medelever. Om kvelden tok de del i to timer med morsomme leker og aktiviteter som hadde som formål å gjøre dem godt kjent med hverandre.

De første dagene gikk også med til diverse informasjon om alt fra brannrutiner til spisetider. Elevene ble så delt i grupper som fikk omvisning på skolen. De var innom klasserom, bibliotek, media-lab, svømmehall, gymsal og andre viktige steder.

Lærerne fikk også bli kjent med de nye elevene gjennom en ettermiddag med aktiviteter. Elevene roterte mellom ulike stasjoner.

Erik hadde ansvar for innebandy, Elbjørg hadde korpresentasjon, Linnea var på volleyball, Ketil tilbød frisbee, René laget hinderløype

ADVENT NY T T 10 • 201 4

13

TVS-kontakten

og Dagfinn tilbød mini-cross. Som avslutning på en aktiv dag ble det laget pinnebrød på bål nede ved fjorden.

I åpningshelgen kom mange av foreldrene på besøk. Fredag kveld talte Atle Haugen om en ny start, Point Zero. Rektor Styrkår Dramstad hadde talen på sabbaten, og om kvelden var det Bli-kjentprogram for hele skolen. Gunnar

14

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

hadde forberedt et program som aktiviserte alle elevene og en del ansatte. Etter programmet hadde foreldre laget i stand forfriskninger i spisesalen.

Vi er rundt 200 elever i år, jevnt fordelt mellom dag- og internat­ elever. Vi håper og tror Gud vil velsigne dette skoleåret for oss.

Vi trenger også at du ber for skolen! Takk for all omtanke!

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Nye elever Tekst og foto: Simen Leknes

MARIE KJELDÅS, 1STA BOSTED: HOLMESTRAND / 220 PÅ JENTEINTERNATET Hvorfor valgte du Tyrifjord?

«Det var egentlig litt tilfeldig at jeg havnet her.

Bestemoren til en venninne av meg snakket varmt om stedet. Dessuten synes jeg det hørtes så gøy ut å bo på internatet. Da jeg startet, kjente jeg ingen her, men det varte ikke lenge før man hadde mange nye venner!»

Hva er ditt inntrykk av Tyrifjord?

«Jeg hadde egentlig ikke så mange forventninger da jeg kom til Tyrifjord. Derfor har jeg ikke fått noen store skuffelser heller. Jeg trives egentlig veldig godt, og ble overrasket over hvor lett det var å få seg venner.»

Ville du anbefalt skolen til en venn?

«Helt klart! Det er så hyggelig å bare kunne stikke innom naboen og slå av en jenteprat når det skulle passe. Jeg synes skolen virker veldig bra så langt, men det sosiale er nok det som gjør Tyrifjord så spesielt.»

BERNARD AKER, 1STA BOSTED: RØYKEN / 108 PÅ GUTTEINTERNATET Hvorfor valgte du Tyrifjord?

«Jeg synes det hørtes morsomt ut med internatliv. Jeg prøvde det litt under 10. klassehelgene, og trivdes veldig godt med det. Dessuten er jeg 4. generasjons elev ved Tyrifjord. Det lå liksom litt i kortene at jeg skulle gå her.

Tyrifjord har absolutt stått til forventningene. Like travelt som jeg hadde regnet med.

Alltid noe å gjøre, og så skal man jo få tid til lekser også.»

Hva er det beste med Tyrifjord?

«Jeg synes det beste er at man bor så nær vennene sine. Det er nesten umulig å bure seg inne for seg selv, for uansett er det noen som drar deg med og vil finne på noe sprell.»

Hva er det verste da?

«Det verste? Her er det vel standard å svare maten. Jeg synes faktisk maten er veldig all right.

Men jeg synes det er litt tungt å komme opp om morgenen. Som klassisk B-menneske blir øyelokkene fort litt tunge i de første timene, men det går seg nok til.»

Ville du anbefalt skolen til en venn?

«JA!», svarer Bernard kvikt. «Det er så hyggelig å alltid ha noe å gjøre. Det tette miljøet og veldig bra lærere gjør at jeg vil anbefale skolen på det varmeste.»

Hva er ditt beste tips for kommende internatelever?

«Hold det ryddig! Når man først begynner å rote, baller det fort på seg, og vips er rommet mer interessant fra et naturvitenskapelig ståsted enn som et bosted. Og skulle man ikke takle maten, er tekjøkkenet helt fint dersom nøden skulle bli stor.»

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

15

TVS-kontakten

Ekskursjon – ferskvann Tekst og foto: Maiken Andersen

V

i i Biologi 2 har i år gjennomført en ekskursjon for å skulle undersøke de ulike ferskvannene Juveren, Steinsfjorden og Tyrifjorden, for å finne ut hvilken type de er og i hvilken årstidstilstand de var i. Ekskursjonen foregikk over to dager, hvor vi observerte, samlet objekter og tok prøver av biotiske og abiotiske faktorer i og rundt ferskvannene.

Biologi er et fag mange ser på som et puggefag, da det er mye fagstoff og stort pensum. Jeg kan ikke si at biologi ikke er mye pugging og lesing, men det jeg synes er best med faget, er at det samtidig er et fag som har med virkelig­ heten å gjøre. I fysikk lærer man om ting i bevegelse og krefter som virker på ting, mens man i biologi

lærer om tingen. Hvordan den er bygd opp og hvorfor den ser ut som den gjør osv. Det er både et praktisk og nyttig fag. Man lærer om store ting, som miljøet vårt, men også om det små, som celler og organeller.

Når vi er på ekskursjoner, får vi litt fri fra klasserommene, og lærer samtidig å observere og å samle data i etterkant av ekskursjonen, og så drøfter og konkluderer på bakgrunn av det vi har samlet. På den måten får vi trening vi kan bruke videre til å skrive også i andre fag.

I etterkant av ekskursjonen er det blant annet lab-arbeid, som for eksempel artsdefinering. Da slår vi opp i bøker og stirrer i mikroskop til øynene blir store og røde. Noen

ganger kan det være veldig vanskelig å artsdefinere ulike objekter.

Da må man lese seg opp på bakgrunnsinformasjon om området vi fant dem i og artene som andre har observert der, og trekke en logisk slutning på bakgrunn av det.

På denne ekskursjonen delte vi oss i to grupper når vi var ute i felten, og når vi kom tilbake på labben sammenliknet vi og drøftet de ulike resultatene vi fikk. Videre skal alle skrive en individuell rapport som drøfter og oppsummerer hva vi vet om ferskvannene på grunnlag av det vi har observert.

Det er litt arbeid, men man lærer mye av det. Ekskursjon er en positiv ting, både på grunn av alt det faglige, men også på grunn av samarbeidet det skaper i klassen.

Rektor har ordet...

Frukthøsten er i gang på TVS. Det høstes inn kirsebær, plommer og epler som er økologisk dyrket. Frukt er viktig, og helsemyndighetene oppfordrer oss til å spise fem frukter eller grønnsaker hver dag.

Forut for frukthøsten går en forberedelsestid. Trærne skal stelles. De skal beskjæres og gresset rundt klippes osv. slik at forholdene legges mest mulig til rette for et godt resultat.

Bibelen skriver også om å bære frukt. I Galaterbrevet 5,22 finner vi beskrivelsen av Åndens frukt. Der leser vi: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» Å bære slik frukt er et godt utgangspunkt for vitnetjeneste – å dele erfaringer om hva vår Herre har gjort og kan gjøre i våre liv.

Ved Tyrifjord ønsker vi å gi elevene en utdanning for livet. Dette innebærer at de også skal få muligheten til å oppleve et forhold til Jesus og bære frukt til glede for seg selv, sine medmennesker og Gud.

Styrkår

16

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Bønneukelesninger 2014

Å tjene andre slik Jesus gjorde

En hilsen fra formannen

E

t av de mest velkjente avsnitt om å følge Jesu eksempel finner vi i den fantastiske boken Helse og livsglede: «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er tale om å nå mennesker.

Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg.’» (Side 104 [MH 143]).

Kristus var opptatt av hele mennesket – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Han vil at vi skal ha et godt forhold til ham og tjene andre med kjærlighet og omsorg. Jesus arbeidet for folk der de var – i byer, i tettsteder, etter veien, i hjemmet, ved brønnen, til og med på korset. Han kviet seg ikke for å dra dit hvor det var en sjel å frelse.

«Kun Kristi metode» er temaet for årets bønneukelesninger. Gjennom uken skal vi se at mye av Kristi tjeneste dreide seg om helbredelse og at helse og helbredelse spiller en viktig rolle når vi skal nå andre for ham. Mens du leser disse artiklene denne uken håper jeg du vil bli med og be Herren vise deg hvordan du kan anvende disse mektige prinsippene til å nå andre for ham.

Hvis du har barn hjemme (eller hvis du rett og slett liker gode historier), må du ikke gå glipp av lesningene for barn, som er skrevet av Linda Koh, leder for Barneavdelingen i Generalkonferansen.

Måtte Herren velsigne oss når vi kommer sammen for å studere og be i denne bønneuken, idet vi anvender kun Kristi metode, mens vi venter på hans snare gjenkomst.

Ted N. C. Wilson Formann

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

17

Bønneukelesninger

Første sabbat

En tjener som Jesus LA GUD UTFØRE KAPERNAUM-MIRAKELET FOR DEG

AV TED N. C. WILSON

I

byen Kapernaum bodde det en motløs, nedslått, og hjelpeløs krøpling.

Han var dypt fortvilet og hadde mistet alt håp om å bli frisk. Han angret bittert, for han visste at sykdommen skyldtes synd. Hans liv var en sørgelig blanding av fysisk, psykisk, sosial og åndelig sykdom. Han hadde håpet at de religiøse lederne kunne gjøre det litt lettere, men håpet ble knust da de kaldt og kjølig sa at han var uhelbredelig.

Han var hjelpeløs og motløs, og dagene henslepte seg mens han led og angret.

Men så fikk han høre om Jesus. At andre, som var like syndige og ynkelige som han selv, hadde fått helsen tilbake. Vennene oppmuntret ham og ville bære ham til Jesus, men håpet svant da han husket at sykdommen skyldtes synd. Det han ønsket mest, var lindring fra syndebyrden. Han ønsket å se Jesus og få forsikring om tilgivelse.

Han hadde ingen tid å miste, kroppen forfalt allerede. Han ba vennene om å bære ham til Jesus, og det gjorde de gjerne (se Mark 2,3). Det er herlig å ha åndelig tenkende venner som kan hjelpe en å se Jesus!

Idet den lille gruppen ankommer Peters hjem, hvor Jesus underviser, står de overfor en stor utfordring: Folke-

18

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

mengden er så tett at de ikke engang kan høre Frelseren. Mange ganger prøver de å presse seg frem, men de må gi opp.

Desperat etter å se Jesus

Den lamme er fortvilet. Hvordan kan han være så nær Jesus og likevel så langt unna? Han er overbevist om at Jesus er hans eneste håp om fred og tilgivelse. Han vil gjøre hva som helst for å få treffe Jesus, så han legger en dristig plan og ber vennene om å bære ham opp på taket.

Mark 2,4 antyder at vennene laget et hull i taket. Forestill deg forvirringen i Peters hus da støv og rusk begynte å falle ned i hodene på dem. Skriften sier at de «laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på.»1 En seng kommer gjennom taket og lander ved Jesu føtter! Jesus ser inn i de bedende øynene. Han forstår hva som står på, for det var han som hadde gitt dette mennesket håp. Mannen venter på at Jesus skal si ordene som betyr tilgivelse. For en tro han og vennene hans hadde – en tro som gikk gjennom taket!

Mark 2,5 gjengir Kristi ord: «Sønn, syndene dine er tilgitt.» Ordene er

musikk i den sykes ører. Fortvilelsens bør faller fra hans skuldre. Han får fred og tilgivelse. «I oppriktig tro tok han imot Jesu ord som en nådegave til nytt liv. Han bad ikke om noe mer, men ble liggende taus, for han var så lykkelig at han ikke kunne uttrykke det med ord.

Himmelens lys strålte i ansiktet hans, og de som stod omkring, betraktet dette synet med hellig ærefrykt.»2

Hva er lettest?

De religiøse lederne i rommet veksler blikk og minnes sin usympatiske avvisning av denne stakkars krøplingen.

I hjertet beskylder de Jesus for blasfemi og tror de kan bruke dette som et påskudd for å dømme ham til døden.

«Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»

(Mark 2,9–11).

Mannen spretter opp, med kreftene til en ung mann. Livgivende blod strømmer gjennom hans årer, og han oser av sunnhet. Jesu fantastiske kjærlighet! Han helbreder de skyldige for

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger deres synder og gir nytt liv!

Den samme kraften som skaper liv, har gjenreist mannen på et blunk.

Kristi helbredelse av kroppen er bevis på hans makt til å fornye sinnet.

Mange er ute etter det samme Mange i vår tid er lammet av bekymring, frykt og skyldfølelse. De er motløse og hjelpeløse. De bærer tunge byrder og lengter etter å bli fri dem.

«Overalt finnes det hjerter som roper etter noe de ikke har,» skrev Ellen White i den fantastiske boken Helse og livslykke. «De lengter etter en kraft som kan gi dem herredømme over synd, en kraft som vil gi sunnhet og liv og fred. Mange som en gang har kjent Guds ord, har holdt seg på slike steder hvor det ikke er mulig å få øye på Gud, og nå lengter de etter at han skal være til stede.

Også i dag trenger verden det samme som den trengte for nitten hundre år siden - en åpenbaring av Kristus.

Det er behov for et stort reformarbeid, og det er bare ved Kristi nåde at det er mulig å gjennomføre det som trengs for å føre mennesket tilbake til det opprinnelige på det fysiske, mentale og åndelige plan.

Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte, vil gi virkelig suksess når det er tale om å nå mennesker.

Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg.’ »3

Slik han gjorde det

Frelseren var interessert i hele mennesket – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

Han vil at vi skal ha et godt forhold til

Frelseren var interessert i hele mennesket – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

ham og tjene andre med kjærlighet og omsorg – ved å følge hans eksempel.

Jesus arbeidet for folk der de var – i byer, i tettsteder, langs veien, i hjemmet, ved brønnen, til og med på korset.

Han kviet seg ikke for å dra dit hvor det var en sjel å frelse. Hvis vi vil arbeide som Jesus, må vi heller ikke kvie oss for å gjøre det.

Jesus oppsøkte folk. Skal vi oppfylle vårt profetiske kall som Guds siste menighet, må vi gå ut og dele det glade budskap der folk er, slik Jesus gjorde.

Vi lever i en verden hvor over halvparten av befolkningen bor i byer.

Jeg ber deg innstendig: Samme hvilken bransje du arbeider i, kan du bli med på menighetens arbeid for å nå de menneskene som lever i de store byene.

Følg Kristi eksempel og ta kontakt med dem som trenger hjelp der massene bor. Bli med Guds folk over hele verden i «Mission to the Cities».

Boken Medical Ministry utfordrer oss med disse ordene: «Det er ingen endringer i de budskapene som Gud har sendt før. Arbeidet i byene er den avgjørende oppgaven i denne tid. Når byene blir bearbeidet slik Gud vil det, vil resultatet bli at det startes en mektig bevegelse som vi ennå ikke har sett.»4 Brødre og søstre, vi har igjen å se denne «mektige bevegelsen». La oss studere, be, ydmyke oss og søke Guds veiledning for oss som et folk, bønnfalle ham om utgytelsen av Den hellige ånds senregn, slik at vi kan oppleve denne «mektige bevegelsen».

Vi ønsker å se at Jesus kommer igjen.

Denne verden er utslitt, og jeg tror av hele mitt hjerte at Kristi bokstavelige gjenkomst vil skje snart! La oss følge Kristi eksempel og gå inn i byene og nå folk der de er.

En holistisk og revitalisert tjeneste

Som syvendedags-adventister tror vi at mennesket er en helhet, og vi ønsker å hjelpe dem rundt oss på en helhetlig måte. Lenge før vår tids vektlegning av hele personens helse sa Gud, som har skapt mennesket og alle andre skapninger, at han ville vi skulle «ha det godt» på alle vis. Gud ønsker at vi skal bli vekket og reformert ved Den hellige ånds kraft i dag. Han vil vi skal forstå at vi er komplekse vesener skapt i hans bilde og av hans hånd og pust.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

19

Bønneukelesninger Denne forståelsen av «hele personen» fører til en helhetlig metode for å få kontakt med mennesker, spesielt dem i byene. Det innebærer bruk av lokale menigheters og de enkelte menighetsmedlemmers innsats og grupper av unge mennesker som er involvert i mange slags oppsøk­ende tiltak, medisinsk misjonsarbeid, klinikker av forskjellig slag, helseforedrag, vegetariske restauranter, litteraturevangelisering, smågrupper, misjonsarbeid fra dør til dør og sosialt arbeid som følger Kristi metoder, ADRAs aktiviteter, integrert media­evangelisering, rådgivning, bibelstudier gitt av medlemmer, unge mennesker og bibelarbeidere, barneevangelisering, personlig evangelisering og vitnetjeneste, offentlig evangelisering og mange andre metoder som Den hellige ånd ennå ikke har satt i verk. Vi trenger pastorer, helsepersonell og menighetsmedlemmer som arbeider sammen, slik Profetiens ånd har sagt, i en «forent tjeneste».

I Ellen Whites manuskript 117 fra 1901 leser vi: «Alle misjonsarbeidere bør kunne utføre praktisk medisinsk misjonsarbeid. Helsearbeidet skal være så nært forent med forkynnelsen av evangeliet som hånden er forent med kroppen. Det er manglende vilje til å fornekte selvet som er skyld i motviljen som gir seg til kjenne overfor prinsippene for helsereform. I våre storbyer må helsearbeidet gå hånd i hånd med forkynnelsen av evangeliet. Det vil åpne dører for sannheten.»

Gud oppfordrer oss også til å gjøre ny bruk av et storstilt helsearbeid i verdens storbyer. Vi har behov for at menighetens organisasjoner og støttende tjenester arbeider sammen om å nå mennesker i de store byene rundt om i verden.

Da Kristus arbeidet for folk i byene, drev han aktivt og «underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om

20

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

riket og helbredet all sykdom og plage» (Matt 9,35). Han underviste og ga et eksempel på å «ha det godt» på alle vis.

Han oppfordret folk til å leve livet fullt ut og sendte dem så ut for å fortelle det til verden.

En stor lengsel

Matt 9,36 sier at da Kristus så folket, hadde han stor medfølelse med dem fordi «de var forkomne og hjelpeløse».

Dagens verden er trett og faller fra hverandre. Det er en stor lengsel etter det som er ekte og grunnfestet, det som kan føre til fred og sikkerhet, det som kan forene folk slik en gjeter samler sauene. I dag kaller Kristus på deg og meg og ber oss velge et fullverdig liv i ham, å ha det godt på alle måter slik at Den hellige ånd kan utruste oss til å være gjetere for dem som er spredt omkring.

Gud kaller oss til å være en del av hans store, forente og harmoniske team av engasjerte disipler som vil vise medfølelse for dem som er forkomne og hjelpeløse, som er nedbrutt på kropp og sjel. Behovet er stort, og det er ikke nok hjelpere. I Matt 9,37.38 leser vi Jesu ord om at høsten er nær, men at arbeiderne er få, og at vi skal be om at Herren må sende flere ut for å høste.

Er du villig, slik som den lammes venner, til å holde ut i arbeidet med å føre andre til Kristus? Er du villig til å holde ut uansett hva som kan skje? Er du villig til å ta imot Guds kall om å ha det godt på alle vis? Hvor utholdende er du? Er du villig til å la Den hellige ånd skape vekkelse og reformasjon i ditt liv, slik at du blir klar til å tjene slik Jesus gjorde?

Kristus kommer snart! Her og nå, ved begynnelsen av denne bønneuken med temaet: «Kun Kristi metoder», oppfordrer jeg deg til å overgi deg helt til ham og være villig til å gå hvor som helst han kaller deg og gjøre alt han ber deg om å gjøre for å nå andre for ham.

1 Bibeltekstene er fra 2011-oversettelsen der annet ikke er sagt.

2 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, side 224-225 [DA 268].

3 Ellen G. White, Helse og livsglede, side 104 [MH 143].

4 Ellen G. White: Medical Ministry, side 304.

TED N.C. WILSON ER FORMANN FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET OG BOR I USA.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Forestill deg at du var en av vennene til den lamme. Ville du vært villig til å lage hull i et tak, eller virker det fullstendig meningsløst for deg? Hvordan kan vi være «trofaste» venner for folk omkring oss?

2. Tenk på dem som bor i nærmiljøet ditt. Hvordan kan du rent praktisk nå gjennom til dem, kun ved hjelp av Kristi metoder? Snakk med andre i menigheten om dine ideer.

3. Hvordan kan vi hjelpe andre når vi selv føler at vi ikke takler livet? Hvordan kan Kristi metoder endre vårt forhold til Jesus og omforme vår forståelse av tjeneste?5. Hva vil det si å ha et «fornyet» kristenliv, og hvordan får man det?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Søndag

Opplev troens kraft DET ER PLASS TIL DEG I HIMMELENS ÆRESGALLERI

AV MARK A. FINLEY

I

de siste 25 år har forskerne sett nærmere på hvordan troen bidrar positivt til en bedre fysisk, mental og emosjonell helse. Selv om forskningen fortsatt pågår og man ikke har funnet alle svarene, vet man nok til å si at troen teller. Kjente universiteter, nasjonale forskningsinstitusjoner for folkehelse og private helseorganisasjoner kommer til sammenfallende konklusjoner. En sterk tro kan legge grunnlaget for bedre helse.

Her er to konkrete eksempler på hva åndelighet kan utrette: En undersøkelse fra California viste at kirkegjengere som deltar i menighetsaktiviteter, opplever markant mindre stress omkring økonomi, helse og andre daglige bekymringer enn ikkeåndelige mennesker. Andre studier har vist at åndelighet bidrar til lavere selvmordstall, mindre alkohol- og narkotikamisbruk, lavere kriminalitet og færre skilsmisser. Ifølge en studie ved Columbia University er sannsynligheten for at kvinner med fromme mødre skal få depresjoner innen 10 år, 60 prosent lavere enn for kvinner med mødre som ikke er så åndelige. En annen studie har vist at døtre som tilhører det samme trossamfunnet som sine mødre,

www.adventnytt.no

har enda mindre sannsynlighet (71 prosent) for å lide av nedstemthet. Hos sønner var sannsynligheten 84 prosent mindre.1 Som et resultat av disse og mange andre lignende studier kommer forskerne til den konklusjon at et sterkt trossystem kan være et grunnlag for bedre helse.

Tro gjør en forskjell

La oss se på sann bibelsk tro: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser» (Hebr 11,1). Troen ser fremover, for den er «et pant på det vi håper». Det ordet som er oversatt «pant», betyr «grunnmur» på originalspråket og viser at troen er selve grunnlaget for livet. Men troen ser også opp, for den er «bevis for det vi ikke ser».

Troen er en forsikring om at Gud en dag vil oppfylle alle våre drømmer.

Troen har tillit til at Gud vil styrke oss og gi oss seier over alle problemer og overvinne alle hindringer helt til vi får vår endelige belønning i hans evige rike.

Ellen White forklarer hva bibelsk tro er: «Tro er tillit til Gud, til at han elsker oss og vet hva som er best for oss.»2 Så troen styrker hele vårt vesen og oppmuntrer vårt sinn. Troen gir nytt håp. Den løfter vårt blikk fra det som

er til det som kan bli. Troen har tillit til Guds løfter og tar imot Guds gaver før de blir virkelighet. Tro er helbredelse.

Guds ærestavle

Dette er den slags tro som satte heltene i Det gamle testamente i stand til å møte alle slags utfordrende omstendigheter og være trofaste mot Gud. Abel, Henok, Noah, Abraham, Jakob, Josef, Moses og de andre heltene i Hebr 11 hadde én ting til felles – tro – en tro som holdt dem oppe og støttet dem gjennom hele livet.

Hebr 11 lister opp trosheltene gjennom tidene. Navnene deres står høyt oppe på himmelens æresgalleri.

Overraskende nok er det første eksempelet på tro et menneske som dør.

Det ble ingen mirakuløs redning her: «I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret.

Og med sin tro taler han ennå etter sin død» (vers 4). Skriften sier at Abel var en rettferdig mann, men troen kostet ham livet. Hadde han ikke vært en troende, ville han ha levd. Kain hadde ikke tro, og han levde. Abel hadde tro, og han døde. Dette kan høres merkelig ut for mennesker som har feil forståelse av sann tro. Tro fører ikke alltid til

ADVENT NY T T 10 • 201 4

21

Bønneukelesninger noen Hollywood-slutt, men sann tro holder fast.

La oss se på Henok, den neste i rekken av troende: «I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud» (vers 5).

Hadde ikke Henok hatt tro, ville han ha dødd. Henok har tro og lever, men Abel har samme slags tro, og han dør.

Gjennom hele Hebr 11 lærer alle disse trosheltene oss hvordan vi skal stole på Gud. Henok stoler på ham i livet, og Abel stoler på ham i døden.

Legg merke til kontrasten mellom Noah og Abraham. «I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig.

I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie» (vers 7). Noahs tro fikk ham til å gjøre akkurat det Gud sa, selv om de fleste av hans samtidige må ha syntes det var tåpelig. Noah var lydig og gjorde som Gud hadde sagt. Han hadde tillit til Gud. I 120 år bygget han på en ark, enda det ikke kom noe regn.

Det er tro.

Abrahams erfaring er stikk motsatt: «I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom» (vers 8). Abrahams tro fikk ham til å forlate tryggheten i hjemlandet og begi seg ut i det ukjente.

For noen kontraster! Abel døde i tro, og Henok levde ved tro. Noah ble værende i tro, og Abraham dro av sted i tro. Og kontrastene fortsetter hele kapittelet igjennom.

Sarah unnfanget et barn i tro da hun var 90 år. Flere år senere tok Abraham med seg barnet til Moria-fjellet for å ofre ham på Guds befaling. Gud belønnet Abrahams tro og reddet Isak. Den samme Gud som ba disse foreldrene om å tro på at han ville gi dem et barn, ba dem om å tro da han sa de skulle ofre barnet.

Tro er ikke å fortelle Gud hva jeg ønsker i den tro at han vil gi meg det.

Tro er en varig tillit til Gud som er

22

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

uavhengig av de omstendighetene vi befinner oss i. Vi kan stå overfor en livstruende sykdom eller være ved god helse. Vi kan være glade og fornøyde med vårt hjem eller stå i ferd med å flytte og grue oss for det. Vi kan gjøre det godt økonomisk eller slite med å betale lånene. Vi kan ha et flott ekteskap, eller det kan knake i sammenføyningene. Vi kan føle at Gud er veldig nær, eller vi kan føle at han er langt borte. Troen avhenger ikke av våre følelser eller omstendigheter (Hab 3,17-19).

Hos alle trosheltene i Hebr 11 løp det en rød tråd gjennom livet: De stolte på Gud.

Større tro

Hva gjør du når troen er svak? Ta til deg det som står i Rom 12,3: «Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.» Når vi bevisst velger å strekke oss ut etter denne allkjærlige, allmektige Gud og stole på ham, legger han ned et mål av tro i oss.

For troen er en gave fra Gud. Jo mer vi bruker gaven, desto mer vokser den.

Troen styrkes når vi lærer å sette vår lit til Gud i de prøvelser og utfordringer vi møter i livet. Det kommer tider i livet da troen vokser under de vanskeligste omstendigheter. Noen ganger fører tidene med størst fortvilelse også til størst tro.

Troen vokser også når vi reflekterer over Guds ord. Når Bibelens sannheter fyller sinnet, vokser troen. Skriften stadfester dette: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Rom 10,17). Jo mer vi fyller sinnet med Guds ord, desto mer vil troen vokse.

Tilliten til Gud styrker hele vårt vesen, fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Selv i tider med livstruende sykdom hever troen seg over det som er til det som skal komme. Vi griper «det salige håp» og fryder oss over Kristi gjenkomst, da all sykdom for alltid skal bli ta slutt.

Inntil den dagen lever vi i troen på Jesus, han som er den virkelige kilden til all helbredelse.

1 I Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 1997.

2 Ellen G. White, Utdanning for livet, side 138 [Ed 253]

MARK A. FINLEY GIKK AV SOM VISEFORMANN I GENERALKONFERANSEN I 2010. HAN FORTSETTER SOM ASSISTENT FOR FORMANNEN OG SOM MEDREDAKTØR FOR ADVENTIST REVIEW.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Vi er omgitt av et mediesamfunn som uavlatelig bombarderer oss med markedsføring og reklame. Hvordan kan vi overleve som troende mennesker i et slikt miljø?

2. Hvorfor ba Gud Abraham om å ofre sønnen Isak på Moria-fjellet? Var det ikke grusomt og urimelig? Er troen bestandig rimelig?

3. Snakk sammen i menigheten om hvordan vi kan bidra til at barn, ungdom og unge voksne kan få en dypere troserfaring.

Hvordan kan vi tilrettelegge for tro?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Mandag

Å nå fram til hele mennesket HELSEBUDSKAPET SETTER GUD I SENTRUM

AV PETER N. LANDLESS

D

agen begynte som de fleste andre i livet til en travel allmennlege. Ved siden av andre oppgaver hadde jeg også planlagt en operasjon denne formiddagen. Pasienten var ny i det lille bygdesamfunnet hvor vi arbeidet de første årene vi var misjonærer. Da jeg dro hjemmefra, kom det melding om en person som trengte akutthjelp før det planlagte inngrepet. Jeg ringte sykehuset og sa at jeg kom noen minutter for sent, men at jeg ville være der når de hadde gjort alt klart og pasienten var bedøvet.

Jeg kom til sykehuset, og da jeg gjorde meg klar til operasjon, spurte jeg henslengt om pasienten sov allerede.

Den nervøse sykepleieren ba meg se selv. Forestill deg min overraskelse da anestesilegen, operasjonssykepleieren og assistentene sto ved siden av en lys våken pasient som lå på bordet!

Da jeg spurte hvorfor pasienten ikke var bedøvet, kom det fra mine kolleger: «Spør henne selv!» Det gjorde jeg.

Pasienten var et vennlig menneske med et varmt smil som trengte gjennom sløret av premedisineringen. Hun svarte: «Jeg har hørt at du alltid ber med dine pasienter før du opererer, og jeg ville ikke la dine kolleger starte be-

www.adventnytt.no

døvelsen før du hadde bedt med meg.»

Naturligvis ba jeg sammen med henne. Dette ble en fin anledning til å vitne både for pasienten og mine kolleger, og det illustrerer Guds metode og fremgangsmåte for å nå hele mennesket.

Vi er holistiske vesener

Helsen er så uløselig sammenvevd med alt vi gjør og er at den nærmest kjennetegner oss som syvendedags-adventister. Helt fra skapelsen har Gud vist at han er opptatt av sitt folks helse. Han skapte et fantastisk miljø for å hegne om sine skapningers ve og vel. Han ga våre første foreldre et næringsrikt kosthold, frisk luft, rent vann og mulighet for kroppsøving da han satte dem til å passe hagen. Han tok hånd om deres åndelige helse og gikk og snakket med dem i den kjølige kveldstimen.

Helt fra første stund har åndelighet og helse hørt sammen. Selv etter fallet, syndfloden og fangenskapet i Egypt viste Gud sin omsorg for sitt folks helse ved å gi dem klare retningslinjer om hvordan de skulle leve. De beskyttet dem mot mange av de sykdommene som herjet blant egypterne og andre folk.

I tidens fylde ga Gud et eksempel på helhetlig utvikling i Jesu liv. Skriften

sier at «gutten [Jesus] vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham» (Luk 2,40). «Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker» (vers 52).

Her sammenstiller legen Lukas den fysiske, følelsesmessige, mentale og sosiale dimensjonen og viser oss helheten i gudsbildet.

I sin kjærlighet understreket Gud at vi er helhetlige vesener gjennom det helsebudskapet vår menighet mottok gjennom Ellen White. Det synet som ble gitt i Otsego i Michigan den 6. juni 1863, var et klart budskap om at det er en åndelig plikt å ta vare på kroppen som Guds tempel, og den helhetlige foreningen av kropp, sinn og ånd ble klart bekreftet. Disse prinsippene har bestått tidens prøve og vitenskapens granskning. En livsstil med hvile, solskinn, et balansert kosthold, tillit til Gud, trening, måtehold, og ren, frisk luft tar sikte på å opprettholde en balansert helhet.

Otsego-synet understreket at formålet med å ta vare på helsen, først og fremst er at vi skal kunne tjene Gud og våre medmennesker. Helsen blir nok bedre, men er ikke et mål i seg selv. Vi er frelst for å tjene, som Ellen White skrev: «Vi er kommet til en tid da hvert medlem i menigheten bør ta fatt

ADVENT NY T T 10 • 201 4

23

Bønneukelesninger på helsemisjonsarbeidet. Verden er et sykehus fylt med ofre både for legemlig og åndelig lidelse. Overalt finnes det mennesker som forgår av mangel på kunnskap om de sannheter som er blitt overgitt til oss. Menighetens medlemmer trenger en vekkelse så de innser sitt ansvar for å bringe disse sannheter ut.»1 Det var sant den gang, og det er enda viktigere i dag. Dette er en oppfordring til helhjertet helsemisjonsarbeid, personlig og som en menighet.

Vi skal dele og vise omsorg mens vi forkynner, underviser, helbreder, og gjør folk til disipler.

Formålet med det holistiske helsebudskapet

Dette helsebudskapet, som har solid forankring i Bibelens tankegods og inspirert åpenbaring, tar for seg grunnleggende sider av den menneskelige eksistens, også sykdom og lidelse. Det dreier seg ikke bare om kostholdet, selv om det er viktig. Ellen White beskriver hensikten med helsereformen: «Når man skal undervise om helseprinsipper, må man ha klart for seg det egentlige formålet med reform – å fremme den aller beste utviklingen i kropp, sinn og sjel. Vis at naturens lover, som også er Guds lover, er til for vårt eget beste, og at vi vil oppleve lykke i dette livet og hjelp til å berede oss for det kommende livet om vi er lydige mot disse lovene.»2 Helsebudskapet setter Gud i sentrum. Derfor er det mer enn informasjon om helse. Det er en fullt integrert helsefilosofi. Det er en moralsk side ved det å være forvaltere av denne holistiske livets gave, som Paulus skriver: «Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!» (1 Kor 10,31).

Det er Guds kraft som holder oss oppe og helbreder. Den helhet vi kan glede oss over, kommer fra ham. Ved hans nåde kan vi også glede oss over trygghet og helhet til tross for vår ødelagte tilstand. Paulus nevner dette da han i sin svakhet fikk forsikringen av Herren: «Min nåde er nok for deg,

24

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

for kraften fullendes i svakhet» (2 Kor 12,9).

Selv i vår nedbrutthet, «er selvutvikling vår første plikt overfor Gud og våre medmennesker. Alle evner som Skaperen har utstyrt oss med, bør utvikles til den høyeste grad av fullkommenhet slik at vi kan utføre den største mengde godt som vi er i stand til.»3

Den helhet vi kan glede oss over, kommer fra ham.

Idet vi utvikler oss til vårt fulle potensial, vil vår tjeneste for Gud være mangesidig, og vi vil ha sann omsorg for alle menneskelige behov. En viktig side ved å dele et budskap med andre, er å følge prinsippene selv. Dette er Kristi metode i praksis. Den består i fellesskap, omsorg, sympati, å møte behovene og så å oppmuntre folk til å følge Jesus.

Hva vil det si å «nå fram til hele mennesket»?

I hele Bibelen finner vi uforglemmelige eksempler på at Gud har nådd fram til hele personen. Han ga Israel en morallov og fullførte sirkelen ved å gi folket viktige råd om helse. Den største åpenbaringen av Guds omsorg for hele mennesket var i Jesu liv, virke og undere. Frelseren hadde medfølelse med de forkomne og hjelpeløse (Matt 9,36). På mirakuløst vis skaffet han mat til den sultne massen (Matt 14,15-20) og oppfordret disiplene til å gi en kopp kaldt vann til andre (Matt 10,42). Han helbredet den besatte slik at han ved sine fulle fem satt ved hans føtter (Luk 8,35).

Som menighet har vi blitt velsignet med kunnskap om hvordan man skal leve livet fullt ut. Det er vår hellige plikt

å ta vare på kroppen som Guds tempel og deretter bruke den i tjeneste for en maltraktert verden som roper etter en åpenbaring av Jesu nåde i hans etterfølgeres liv. Som holistiske skapninger bør vi hedre ham med kropp, sinn og ånd og «bevare alle [våre] evner og krefter i best mulig tilstand for å kunne utføre den mest effektive tjenesten for Gud og mennesker.»4 1 Ellen G. White: Veiledning for menigheten, bind 3, side 81 [9T62].

2 Ellen G. White: Helse og livsglede, side 107 [MH 146].

3 Ellen G. White: Counsels on Health, side 107.

4 E. G. White: Helse og livsglede, side 243 [MH 319].

PETER N. LANDLESS ER LEDER FOR GENERALKONFERANSENS HELSEAVDELING I SILVER SPRING, MARYLAND.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hva ville du si til noen som mener at helsen ikke har noe med åndelighet å gjøre?

2. I denne syndfylte verden lider utallige mennesker av invalidiserende sykdommer. Hva tror du Jesu holdning til disse menneskene er?

3. Hvordan kan vi rent konkret ta vare på hele mennesket?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Tirsdag

Å leve et liv i trofasthet Å TA VARE PÅ ARVEN FRA DANIEL

AV DON MACKINTOSH

B

åde i religiøse og vitenskapelige miljøer er det stigende interesse for profeten Daniels liv. Pådriveren for denne interessen er til dels økte sykdomsrater i vestlige land.

Daniels liv og helsevaner var basert på Guds lover for moral og livsstil, og han fremstår som et eksempel på integritet i en korrupt verden. Han og hans venner satte også livet på spill for å følge Guds lover.

La oss se litt på hva noen studier nå sier om Daniels bibelbaserte helsevaner.

Den beste maten

Da han ble tilbudt kongens mat, valgte Daniel i stedet å spise bare den plantebaserte (Dan 1,16) kosten mennesket fikk ved skapelsen (1 Mos 1,29).

Da forskere nylig fulgte et plantebasert kosthold i 21 dager, oppdaget de at dette førte til «forbedret hjerte-kar- og metabolsk helse.»1 Dessuten hadde de som fulgte et slikt kosthold, bedre blodsukkerkontroll,2 noe forskerne sier er direkte relatert til ens grad av selvkontroll og viljestyrke.3 Kort sagt: Hvis blodsukkeret konsekvent ligger i det optimale området, er ens evne til å styre sine handlinger og nå sine mål kraftig forbedret.

www.adventnytt.no

Det plantebaserte kostholdet som Daniel og vennene hans ba om, vil ha beskyttet dem mot å innta animalske produkter, som inneholder mye arakidonsyre, et kjemisk stoff som har vist seg å øke negative stemninger og følelser.4 Daniels bibelbaserte kosthold økte hans mentale evner og satte ham dermed i en posisjon der han kunne tjene som et eksempel for Guds prinsipper og hensikter.

Daniel valgte vann å drikke i stedet for vin, noe som også kan ha gitt ham et mentalt fortrinn. Ikke nok med at vann styrker hukommelsen hos de unge5 – en fersk studie ved University of East London antyder at selv det å drikke så lite som tre glass vann før man tar en prøve, forbedrer reaksjonstiden med hele 14 prosent.6 Ikke rart Daniel og vennene hans fikk et tidobbelt kognitivt forsprang!

Bønn og ettertanke

Daniel levde et liv i bønn og meditasjon over Guds ord.

Forskere har vært overrasket over å finne at bare det å tenke på religiøse emner kan gi større selvbeherskelse.7 En annen studie har vist at bønn er «en slags anaerob trening for selvbeherskelse»8 hvor så lite som tre timer fører til forbedret oppmerksomhet og 11 timer

fører til «flere nerveforbindelser mellom deler av hjernen, noe som er viktig for å bevare konsentrasjonen, overse distraksjoner og kontrollere impulser.»9 Studien resulterte i at deltakerne fikk «mer grå substans i hjernebarken»10 og økt «blodtilførsel til hjernebarken,»11 hjernens sentrum for handlingsfunksjoner som skiller mennesket fra dyreriket.

Så de som følger Daniels guddommelig informerte vane med privat bønn (Dan 10) i tillegg til bønnefellesskap (Dan 1 og 2), kan regne med lignende resultater.

Daniels hjernehelse og suksess var basert på hans tillit til Gud. Følgelig viste han usvikelig lydighet mot Guds moral- og helselover (Dan 9,4.13).

Hans troskap mot Guds lover var ikke bare til glede for ham selv, men også dem han tjente, noe som gjenspeiles av det den mediske kongen Dareios gjorde da han satte ham over sine saker så han «ikke skulle lide noe tap» (Dan 6,2) – et uttrykk som gjelder tap av inntekter.

Daniels store respekt for Guds lov fikk ham til å vise ærlighet, ikke bare i sine egne vaner, men også når det gjaldt kongens og rikets økonomi.

Ærlighet

Moderne forskning omkring ærlighet viser også at de som nylig har blitt på-

ADVENT NY T T 10 • 201 4

25

Bønneukelesninger virket av Guds lov ofte viser en større grad av ærlighet.

Deltakerne i en studie ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen ble bedt om å lære de ti bud, og den andre gruppen skulle huske ti bøker de hadde lest på videregående skole. Blant gruppen som husket de ti bøkene, ble det observert omfattende juks. I gruppen som ble bedt om å huske de ti bud, ble det overhodet ikke observert juks.

Forsøket ble gjentatt, og denne gangen ble deltakerne minnet om enten skolens verdidokument eller de ti bud.

De som konsentrerte seg om de ti bud, var igjen målbart mer ærlige. Man fikk de samme resultatene også når forsøket ble utført på en gruppe bekjennende ateister.12 Selv om Daniel opplevde mange stressende situasjoner, var han alltid takknemlig. Han tok også tid til å takke da han fikk høre om dekretet som skulle ende med at han ble kastet i løvehulen (Dan 6,10).

Evnen til å bevare en takknemlig innstilling har vist seg å føre til færre helseproblemer, et bedre syn på livet og en evne til å oppnå viktige personlige mål både akademisk, sosialt, helsemessig og på andre områder.13 Vitenskapen anbefaler at man fører en daglig takknemlighetjournal med tanke på optimal helse for både kropp og sinn.

Ta vare på arven

Det var nok mye som påvirket Daniel i hans første leveår, men Josjias reform kan også ha hatt en positiv betydning.

Daniel var veldig ung da Josjia førte folket tilbake til trofasthet mot Gud og hans lov.

Daniels forsett om å følge Guds vilje, minner oss om den unge kong Josjias vilje til å fremme Guds lov og livsstil (se 2 Kong 22,23). Som en følge av at han gjenoppdaget Guds lov, opplevde Josjia en personlig vekkelse og reformasjon som ledet til vekkelse i hele folket. Josjia fikk et av Skriftens beste skussmål: «Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han» (2 Kong 23,25).

26

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

Josjias trofasthet og livsstil minner om Daniel og vennene hans, som mange år senere og i eksil i et fremmed land besluttet seg for å leve et liv i troskap mot Gud ved hoffet i Babylon.

Ellen White skrev: «Daniels karakter blir fremstilt for verden som et slående eksempel på hva Guds nåde kan gjøre for mennesker som har en syndig natur og er fordervet av synd. Beretningen om hans edle, selvfornektende liv er en oppmuntring til vår felles menneskelighet. I den kan vi hente krefter til å motstå fristelsen, og i nåde bevare en ydmyk holdning og stå for det som er rett under de største prøvelser.»14 Måtte Gud hjelpe oss til å være trofaste som Daniel, i de miljøer der vi har innflytelse.

1 Richard J. Bloomer, Mohammad M. Kabir, John F. Trepanowski, Robert E. Canale og Tyler M. Farney: “A 21Day Daniel Fast Improves Selected Biomarkers of Antioxidant Status and Oxidative Stress in Men and Women,” Nutrition and Metabolism 8 (2011): 17.

Tilgjengelig online på: www.nutritionandmetabolism.com/content/8/1/17.

2 Ibid.

3 M. T. Gailliot, R. F. Baumeister, C. N. DeWall, J. K. Maner, E. A. Plant, D. M. Tice, L. E. Brewer, B. J. Schmeichel: “Self-control Relies on Glucose as a Limited Energy Source: Willpower Is More Than a Metaphor,” Journal of Personality and Social Psychology 92, nr 2 (Februar 2007): 325-336. Tilgjengelig online på: www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/17279852.

4 Bonnie L. Beezhold, Carol S. Johnston og Deanna R. Daigle: “Vegetarian Diets Are Associated With Healthy Mood States: a Cross-sectional Study in Seventh-day Adventist Adults,” Nutrition Journal 9 (2010): 26. Tilgjengelig online på: www.nutritionj.com/content/9/1/26.

5 D. Benton and N. Burgess: “The Effect of the Consumption of Water on the Memory and Attention of Children,” Appetite 53, nr 1 (August 2009): 143-146. Sammendrag tilgjengelig online på: www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19445987.

6 “How Drinking a Glass of Water Can Make Your Brain 14 Percent Faster.”

Tilgjengelig online på: www.dailymail. co.uk/health/article-2366353/How-drinking-glass-water-make-brain-14-faster. html.

7 “Religion Helps Us Gain Self-control, Study Suggests,” Science DailyNews, 24.Jan. 2012. Tilgjengelig online på: www.sciencedaily.com/releases/2012/01/120124113045.htm.

8 Roy F. Baumeister og John Tierney: Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength (New York 2011), side 180.

9 Kelly McGonigal: The Willpower Instinct: How Self-control Works, Why It Matters, and What You Can Do to Get More of It (New York 2012), side 25.

10 Ibid., side 24.

11 Ibid., side 25.

12 Dan Ariely, The (Honest) Truth About Dishonesty: How We Lie to Everyone— Especially Ourselves (New York 2012), side 39-44.

13 Robert A. Emmons og Michael E. McCullough: “Counting Blessings Versus Burdens: an Experimental Investigation of Gratitude and Subjective Well-being in Daily Life,” Journal of Personality and Social Psychology 84, nr. 2 (Februar 2003): 377-389. Sammendrag tilgjengelig online på: http:// psycnet.apa.org/index.cfm?fa=buy. optionToBuy&id=2003-01140-012.

14 Ellen G. White: Fundamentals of Christian Education, side 79.

DON MACKINTOSH ER HELSEDIREKTØR OG KAPELLAN FOR WEIMAR INSTITUTE I CALIFORNIA.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvilke livsstilsendringer bør du gjennomføre for å kunne følge Guds prinsipper for god helse bedre?

2. Kan vi alltid foreta slike endringer ved hjelp av vår egen viljestyrke?

3. Hvis ikke: Hvor kan vi få hjelp?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Onsdag

En positiv innstilling DET ER EN DEL AV DEN SAMLEDE HELSEPAKKEN

AV DES CUMMINGS, JR.

V

i er i Honolulu Marathon i 2010.

TV-kameraer og journalister står klare på målstreken for å få med seg verdensrekorden de har ventet så lenge på. Den enestående idrettsutøveren heter Gladys Burrill. Man har fulgt hennes innsats gjennom hele distansen, og nå kan folk på målstreken se henne langt der borte. Fansen lener seg over gjerdene for å få et glimt. Idet hun kommer til syne, bryter jubelen løs, og oppmuntrende tilrop fyller luften!

Plutselig saktner Gladys farten og stopper opp. Fansens rop forvandles til stønn. Spørsmålene hagler: «Hvorfor stoppet hun?» «Er hun skadet?» «Hva er problemet?» Etter en lang pause snur Gladys tvilen til jubel igjen. Hun setter opp farten og krysser mållinjen på ny verdensrekord.

Gladys Burrill er 92 år og er nå den eldste kvinnen som har fullført en offisiell maraton. Guinness World Records bekreftet Burrills prestasjon, og Representantenes hus i Hawaii hedret henne med diplom og blomsterkransseremoni.

Men ett mysterium gjenstår: Hvorfor stoppet hun så nær målet? Tiden kunne fort blitt to minutter bedre om det ikke hadde vært for forsinkelsen.

www.adventnytt.no

Gladys forklarte at hun stoppet et par hundre meter før mål for å be, for som hun sa: «Jeg trodde livet mitt ville endre seg når jeg krysset den streken.

Jeg visste at noen mennesker trengte en oppmuntring. Det er lett å bli motløs og være negativ. Det er så viktig å tenke positivt! Det betyr så mye for hvordan man har det og ens syn på alt.

«Jeg har opplevd en masse motgang i livet,» sa Gladys, «men Gud har alltid vært med.» I en alder av 11 år fikk hun polio, men hun kom over det. Hun er fembarnsmor, men mistet sønnen Kevin på grunn av en hjernesvulst. Og bare to år før hun satte verdensrekorden, døde hennes mann.

Pressen kalte henne «Glady-ator» på grunn av den positive innstillingen!

Overskriften på NBC’s nyheter lød: «Den 92-årige maratonløperens hemmelighet? ‘Tenk positivt.’»

Gladys er syvendedags-adventist og et levende eksempel på fordelene ved adventistenes helsebudskap. Hun er vegetar og livsstilen er aktiv. Men hennes positive innstilling var det som fanget pressens oppmerksomhet.

En positiv holdning er avgjørende for en god helse. Paulus rådet de kristne i Tessalonika til å utvikle tre holdninger som tjener som drivstoff i et positivt liv: «Vær alltid glade, be

uavbrutt, takk Gud under alle forhold» (1 Tess 5,16–18). La oss se på dem etter tur.

Glede

Jesu liv var fylt av glede. Han ønsket å formidle det til disiplene: «Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen» (Joh 15,11). Ellen White gjentok dette temaet: Vi er kalt til å «fange bildet av Guds smil og speile det til andre.»1 Min far led av store smerter på grunn av ryggskader. Mange morgener var det vanskelig for ham å gå, men han møtte folk med et smil. Når de spurte hvordan han hadde det, var standardsvaret: «Utmerket.»

Jeg syntes han hyklet når han lot som han gledet seg når han hadde smerter. Jeg spurte: «Pappa, hvordan kan du si at du har det utmerket når jeg vet at du har det vondt? Hvordan kan du smile istedenfor å skjære grimaser?»

Svaret: «Et smil er en gave. Det gjør det mulig å rette oppmerksomheten mot andre og ikke meg selv.» Jeg fikk vite at hemmeligheten til at han kunne være positiv, var å pugge løfter fra Skriften og dele dem med andre.

En av fars yndlingstekster var Sal 34,6: «Vend blikket mot ham og strål

ADVENT NY T T 10 • 201 4

27

Bønneukelesninger av glede, så skal dere aldri rødme av skam!» Fars smil og Bibelens løfter var en gave som fremdeles er til velsignelse i livet mitt.

Et smil er bevis for en positiv innstilling. Forskere ved Wayne State University har målt sammenhengen mellom intensiteten av våre smil og vår levealder. Forskergruppen oppdaget at personer med brede smil i gjennomsnitt levde ca. fem år lenger enn dem uten smil eller med svake smil.

En glad innstilling er mer enn et smil. Det er en gave som også bærer oss gjennom smerten. Når livet butter

imot, gjør det at vi kan følge Guds plan ved å se for oss seieren. Jesus led tålmodig korset «for å få den gleden han hadde i vente» (Hebr 12,2). Som Ellen White skrev: «Troen på Guds kjærlighet og allmektige ledelse letter byrden av angst og bekymring. Den fyller hjertet med glede og tilfredshet, uansett hvordan ens lodd i livet er.»2 Legg merke til at Jesus ikke setter likhetstegn mellom glede og følelser.

Følelsene kan svinge med omstendighetene. I Getsemane ba han: «Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi» (Matt 26,39). Hans følelser vek tilbake

Med håpets øye ser vi at Gud er virksom i vår ødelagte verden, og vi tolker naturkatastrofer som tegn på Jesu snarlige gjenkomst. Håpet er ikke bare takknemlighetens drivstoff – det styrker også helsen.

for tanken på å bli atskilt fra sin Far, men gleden gjorde at han kunne male seierens bilde på dødskampens lerret.

Glede er himmelens holdning. Da jorden ble skapt, ropte «alle gudesønner ... av fryd» (Job 38,7). Ved Jesu fødsel var englebudskapet at «jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket» (Luk 2,10). I sin tjeneste åpenbarte Jesus at det blir «glede blant Guds engler over én synder som vender om» (Luk 15,10). Han beskrev himmelen som å komme inn til «gleden hos din herre» (Matt 25,21). Ikke rart at Paulus sa: «Gled dere alltid i Herren» (Fil 4,4).

Gleden får oss til å oppleve himmelens positive optimisme midt i en epidemi av pessimisme her i verden.

Bønn

Et liv i «uavbrutt» bønn (1 Tess 5,17) kan bare oppleves når ens innstilling preges av bønn. Bønn gir oss «Kristi sinn», slik at vi kan se slik Gud ser.

Ellen White skrev: «Bønn er sjelens åndedrett. Den er hemmeligheten ved åndelig kraft.»3 Siden 1990 har USAs National Institutes of Health finansiert studier om forholdet mellom åndelighet og helse. I boken God, Faith, and Health oppsummerer Jeff Levin resultatene av forskningen på dette feltet.

En rekke studier har sett på bønnens betydning for helsen. Ett eksempel er dr. Marc Musicks undersøkelse av 4 000 voksne fra North Carolina. Det interessante han oppdaget var at jo oftere folk deltar i bønn og bibelstudium, desto friskere mener de selv at de er.

Epidemiologer har oppdaget at vårt syn på egen helse er en av de pålitelige indikatorene på vår allmennhelse.

Takknemlighet

Ellen White skrev: «Ingenting er bedre for fysisk og sjelelig helse enn at man er glad og takknemlig.»4 Takknemlighet bygger på troen på at «all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far» (Jak 1,17). Resultatet av Guds verk er godhet: Det var tilfellet i den fullkomne verden i Edens hage, og det er også tilfellet i dagens ufullkomne verden.

Når våre sanser blir avstemt etter Guds godhet, vil takknemlighet og lovprisning strømme gjennom vårt

28

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger vesen. Vår ånd blir oppløftet av lovprisning, vårt sinn retter seg inn etter Guds tanker, og det å gi til andre, skaper en god stemning.

Vi syvendedags-adventister møter sabbaten med takknemlighet, for da kan vi overlate våre bekymringer til Gud og oppleve frelsens godhet. Når vi priser ham for det gode han har ført inn i våre liv, opplever vi sabbatens velsignelse. Jeg vil oppfordre deg til å praktisere sabbatens fordeler gjennom hele uken ved å ta daglige «hvilepauser»: Legg merke til Guds godhet og gi uttrykk for din takknemlighet.

Takknemlighet er følgen av å se Guds godhet her i verden. Takknemlighet over fremtiden er et resultat av å se Guds godhet i den kommende verden. Med håpets øye ser vi at Gud er virksom i vår ødelagte verden, og vi tolker naturkatastrofer som tegn på Jesu snarlige gjenkomst. Håpet er ikke bare takknemlighetens drivstoff – det styrker også helsen.

En av Adventistsamfunnets banebrytende leger, John Harvey Kellogg, sa: «Håp er kroppens mektigste stimulerende middel.» Håp har betydelig innvirkning på vår fysiske, mentale og åndelige helse.

Kreftlegen Jerome Groopman knyttet håp til helbredelse i boken The Anatomy of Hope. «Håpet er klarsynt, det gir oss mot til å møte våre omstendigheter og evne til å overvinne dem.

For alle mine pasienter har håp, ekte håp, vist seg å være like viktig som noen medisinering.»

Måtte vi oppleve himmelens positive innstilling: «Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!

(1 Tess 5,16-18), så vi kan «være frisk og ha det godt, like godt som [vi] har det åndelig» (3 Joh 2).

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Se på ditt eget liv: Hvilke tre ting står mellom deg og en positiv holdning? Hvordan kan de tre reseptene i denne artikkelen hjelpe deg å overvinne dem?

2. Hvilken av de tre tingene på listen synes du er lettest å oppøve? Hvilken er vanskeligst? Hvorfor tror du det er slik?

1 Ellen G. White: Medical Ministry, side 45.

2 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 2, side 184 [PP 600].

3 Ellen G. White: Messages to Young People, side 249.

4 Ellen G. White: Helse og livsglede, side 194 [MH 251].

3. Glede, bønn og takknemlighet omtales som bidrag til god helse. Hvordan har de bidratt til din følelse av velvære? Vær konkret.

DES CUMMINGS, JR., ER VISEPRESIDENT VED FLORIDA HOSPITAL OG FLORIDA DIVISION OF ADVENTIST HEALTH SYSTEM, MED ANSVAR FOR FORRETNINGSUTVIKLING.

ANNONSE

Kalenderen 2015 – Glimt av Norge og skriftsteder I 2014 lanserte vi Aleksander Myklebusts bok Glimt av Norge. Fantastiske bilder og mye nyttig informasjon har gjort denne boken til en salgssuksess.

Nesten alle 3.000 eksemplarene ble solgt i løpet av sommeren. Nå vil vi trykke nytt opplag for 2015. Vi synes denne boken er så fin at vi har plukket alle bildene til den nye kalenderen derfra. Gled deg derfor over fantastiske fotografier fra vårt unge talent.

I tillegg til flotte bilder får du nå også et skriftsted hver dag. Av plasshensyn viser vi bare hovedinnholdet i skriftstedet og henvisningen, slik at du kan slå opp teksten og se sammenhengen det er skrevet i.

Vi tror kombinasjonen av utmerkede bilder og Bibelens tekster vil gjøre denne kalenderen til en hyggelig opp­levelse hver dag i 2015.

Antall 1 – 9

Antall 10 – 24

Antall 25 – 99

Antall 100 –

Kalenderen 2015

Kr 100

Kr 80

Kr 70

Kr 60

Daglig brød

Kr 30

Kr 25

Kr 20

Kr 15

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

29

Bønneukelesninger

Torsdag

Inn i byene VI KAN KLARE MER ENN VI TROR

AV DELBERT W. BAKER

E

n kjent historie handler om en ung mann som gikk tur på stranden.

Langt der fremme så han en gammel mann som kom mot ham.

Med jevne mellomrom bøyde den gamle seg, tok opp noe og kastet det på sjøen. Den unge mannen fulgte nysgjerrig med mens den andre gjentatte ganger bøyde seg, plukket opp en gjenstand og kastet den i vannet.

Da han kom på prateavstand, spurte den unge den andre hva han holdt på med. Den gamle forklarte: Han reddet sjøstjerner som hadde blitt skylt i land, ved å kaste dem tilbake i vannet.

Den unge mannen så vantro på ham: «Men hvorfor? Det er nytteløst.

Du kan umulig redde alle sjøstjernene, oppgaven er for stor. Du kan ikke gjøre noen forskjell.»

Uten et ord bøyde den gamle seg, plukket opp enda en sjøstjerne og kastet den på sjøen. Så sa han: «Tja, det gjorde en forskjell for én!»

Vi kan ikke gjøre alt, men noe kan vi gjøre. Vi kan ikke forandre hele verden, men vi kan forandre vårt sted i verden. Det er det Jesus vil at vi skal gjøre i byen eller lokalsamfunnet hvor vi bor: gjøre en forskjell! Hvordan er

30

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

det mulig? Ved å gjøre «godt», slik Jesus gjorde: bevisst, kreativt, inderlig og konsekvent.

Ulike tilnærminger

Jesus gjorde godt samme hvor han gikk. Det finnes ingen presis formel for vitnetjeneste og sjelevinnende arbeid, men Bibelen og kristen litteratur peker på en rekke metoder som kan brukes når vi vitner og gjør godt. Her er noen få: Direkte henvendelse én-til-én, som Filip (Apg 8,26-40) og Jesus (Joh 3,121).

Historier, som Salomo (Ordsp 7,627) og Jesus (Matt 12-15).

Direkte konfrontasjon, som Stefanus (Apg 7,1-51) og Jesus (Matt 15,3-9).

Forkynne evangeliet som Peter (Apg 3,12-26) eller som da Jesus underviste de 72 (Luk 10,1-22).

Intellektuell samtale, som Paulus (Apg 17,22-34) og Jesus (Matt 22,2932).

Personlig vitnesbyrd, som den blinde mannen (Joh 9,1-34) og Jesus (Joh 14-15).

Dialog, som Andreas (Joh 1,40-42) og Jesus med den samaritanske kvinnen (Joh 4,1-26).

Invitasjon, som Jesus (Luk 5,27).

Samspill mellom tjeneste og helse,

slik som den lammes venner (Mark 2,1-12) og Jesus (Joh 13,1-20).

Handlinger med overnaturlig kraft, som apostlene (Apg 5,12-16) og Jesus (Joh 4,46-54). Å gjøre er tingen: gjøre noe godt, og gjøre det nå. Som Ellen White skrev: «Verden trenger i dag det samme som den trengte for nitten hundre år siden, en åpenbaring av Kristus.

Det er behov for et stort reformarbeid, og det er bare ved Kristi nåde at det er mulig å gjennomføre det som trengs for å føre mennesket tilbake til det opprinnelige på det fysiske, mentale og åndelige plan.»1 Hun skrev også: «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte, vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg.’ »2

Frisk utfordring

I de siste månedene har syvendedagsadventister verden over, samtlige 18 millioner, blitt utfordret med en frisk appell som heter Mission to the Cities.

Alle adventister blir bedt om å rekke ut hånden til sitt nærmiljø med praktiske

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger tiltak, slik Kristus gjorde. Appellen er inkluderende og målrettet. Alle troende kan vise sin kjærlighet til Gud og mennesker ved å gi folk del i Bibelens livsforvandlende og Kristus-sentrerte budskap slik vi finner det i adventbudskapet.

Adventistene respekterer de trossamfunn som bygger sin tro på Bibelen. Men vi tror faktisk at adventbudskapet, de tre englebudskapene (Åp 14,6-12), er Guds budskap til denne avgjørende historiske epoken.

Vi tror at Gud har kalt adventistene til å formidle denne sannheten.

Det er ikke en ny sannhet. Folk har trodd den og praktisert den gjennom tidene, noe som blir bekreftet fra 1. Mosebok til Åpenbaringen.

Adventistene er kalt til å lede folk tilbake til evige sannheter som er blitt glemt, oversett og angrepet gjennom tidene. «Gamle ruiner skal bygges opp igjen,» og adventistene «skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter» (Jes 58,12).

Så hvordan føles det å bli konfrontert med denne appellen om å engasjere seg i personlig evangelisering? Lurer du på om det du foretar deg, vil gjøre noen forskjell? Enkelte troende er slått av hvor stor oppgaven er, og de er entusiastiske, ja spente.

Andre tenker på det de må gi avkall på og fylles av en følelse av motløshet.

For atter andre virker oppgaven med å påvirke de sju milliarder mennesker som lever her på kloden, helt umulig, så de glir inn i en tilstand av reservasjon og lammelse.

Det gode budskap er at vi kan utføre en tjeneste i de lokalsamfunnene hvor vi bor. Vi kan la den utfordringen som Mission to the Cities representerer, fylle oss med energi og begeistring. Apostelen Paulus viser oss hvordan vi kan takle utfordringen og gjøre effektiv bruk av Kristi metode for å nå byene.

Inspirerende prinsipper

I Apg 20,17-24 skisserer Paulus fire enkle prinsipper for vellykket vitneog evangeliseringsarbeid. I konsise vendinger oppsummerer han både

www.adventnytt.no

holdningen og handlingene hos Kristi etterfølgere som ønsker å gjøre godt.

Paulus innledet med å minne de troende om sin egen tilnærming til evangelisering og sjelevinning.

Han understreker sitt eksemplariske levesett blant dem mens han arbeidet i Efesos (vers 18). Han hadde arbeidet i ydmykhet og ikke latt seg hindre av motstand (vers 19). Han minner om de ulike formene for evangelisering han anvendte, fra offentlig forkynnelse til undervisning på tomannshånd fra hus til hus (vers 20, 21). Deretter inspirerte Paulus de troende med ordene om at han var «bundet av Ånden», det vil si at Den hellige ånd drev ham til å evangelisere i den store byen Jerusalem (vers 22, 23).

Han når et klimaks når han sier at samme hvilke viderverdigheter som ventet ham, så syntes han ikke «liv eller død [var] verdt å snakke om.»

Hvorfor? Hans eneste mål var å «fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde» (vers 24). Videre påpeker Paulus fire holdninger som preget ham som en dyktig arbeider for Kristus.

Den hellige ånd var Paulus’ partner.

For Paulus var evangelisering en laginnsats, ikke en soloopptreden (vers 22, 23). Den hellige ånd, som var hans følgesvenn, var en konstant kilde til støtte og veiledning.

Paulus fikk kraft til å overvinne hindringer. Plikten betydde mer for ham enn farer (vers 23). Han opprettholdt denne tankegangen ved å kommunisere med sin partner, idet han fokuserte på kallet, og ved å huske hvorfor han gjorde det han gjorde.

Han minnet seg selv om at verden hadde et desperat behov for det gode budskap han forkynte.

Paulus lot seg inspirere av motgang.

Han så på det evige som viktigere enn timelige bekvemmeligheter (vers 24).

Han visste at i enhver prøvelse har Gud noe bedre på den andre siden.

Paulus visste at Gud hadde et mål med hans liv. Det sto klart for ham at han ikke kunne oppfylle Guds hensikt med andre, men han kunne oppfylle

sin egen hensikt. Paulus utførte den oppgaven han fikk seg tildelt, vel vitende om at Gud ville gjøre resten.

Vi får fremgang hvis vi inntar den samme holdningen som Paulus: Ikke lar oss overvelde av hvor stor oppgaven er, men gjøre godt hvor vi er, når vi kan, og overlater utfallet til Gud. Mens han arbeider for de milliarder av mennesker som lever i verden, må vi arbeide for dem han fører oss i kontakt med i vår egen verden. Da kan vi, som Paulus, fullføre løpet og tjenesten med glede.

1 Ellen G. White: Helse og livsglede, side 104 [MH 143].

2 Ibid.

DELBERT W. BAKER ER EN AV NESTLEDERNE VED GENERALKONFERANSEN.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. «Jesus gikk omkring og gjorde godt.» Pakk ut denne setningen. Hva vil det i praksis si for dem av oss som ser på Jesus som vårt eksempel?

2. Forfatteren lister opp 10 tips om å engasjere folk i samtale om åndelige ting. Hvilke to–tre appellerer mest til deg? Hvordan bruker du dem rent praktisk?

3. Forfatteren nevner både Jesus og Paulus som rollemodeller.

Hvem av dem tror du at du har mest til felles med?

Hvorfor?

ADVENT NY T T 10 • 201 4

31

Bønneukelesninger

Fredag

Å nå ut til verden EN STOR, MEN IKKE UMULIG OPPGAVE

AV ARTUR STELE

N

år man leser den siste befalingen som Jesus ga sine etterfølgere (Matt 28,18-20), kan man lure på hvilke strategier eller teknikker vi bør anvende for å klare en så enorm oppgave. Vi står overfor store utfordringer, både med å nå nasjoner og etniske grupper som ikke har hørt evangeliet og den økende sekulariseringen i vestlige land. I de siste årene har fremveksten av nyhedensk åndelighet reist nye utfordringer og muligheter for våre bestrebelser for evangeliet.

Så hvordan kan vi nå verden for Jesus? Jeg mener at det å ha en klar forståelse av det oppdraget Jesus ga oss, er viktigere enn metoder og teknikker.

Skriften viser at Jesus hadde en klar visjon om sin misjon. I sitt møte med Sakkeus illustrerte han en viktig side av sin oppgave, en side han også uttrykte i klartekst. La oss reflektere over historien om Jesu møte med skatteoppkreveren, for Jesu oppgave er også vår oppgave.

Jesu målsetning

Historien om Sakkeus både illustrerer og skisserer Jesu misjon. Denne skatteoppkreveren hadde et sterkt ønske om å få se Jesus. Sakkeus kan ha tenkt

32

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

at bare Jesus var i stand til å gi ham det penger ikke kan kjøpe. Så han la planer om å finne en måte å få se Jesus på, men han ønsket å forbli ubemerket og usett. Å skjule seg i en folkemengde og prøve å få et glimt av Jesu ansikt på avstand, var nytteløst, for Sakkeus var kortvokst. Så han viste kreativitet: Han regnet ut hvilken vei Jesus ville komme, løp foran og klatret opp i et morbærtre. Sakkeus kjente ikke Jesus, så han trodde han hadde funnet en utmerket løsning så han kunne få se Jesus ubemerket.

Sakkeus trodde det var han som var ute etter å finne og se Jesus, men nå som Jesus ser opp på ham og sier navnet hans, begynner han å forstå: Det er ikke jeg som er på utkikk og vil se Jesus, det er Jesus som leter etter meg. «Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: ‘Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg’» (Luk 19,5).

Hva var det du sa, Jesus? Du må besøke meg? Hvorfor «må»? Hvorfor meg? Har du tenkt å straffe meg for mine svakheter og onde gjerninger?

Hva vil du? Hva er den egentlige hensikten med å ville treffe meg og ta inn hos meg?

Da folket så at Jesus tok inn hos skatteoppkreveren, begynte de å murre og si: «Han har tatt inn hos en syndig

mann» (vers 7). Det er bemerkelsesverdig at Jesus avslutter besøket med å forklare dette «må» ved sitt besøk, og han gjør det ved å avsløre sitt misjonsoppdrag. «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (vers 10).

Jesus sa altså: Når dere prøver å tolke mine handlinger, så se dem i lys av mitt oppdrag, hensikten med mitt liv og min tjeneste: «Jeg har kommet for å finne og redde, ikke finne og straffe.»

Vår målsetning

I dag ber Jesus oss om å identifisere oss med hans oppdrag. Han er på utkikk etter partnere, mennesker som er villige til å gjøre hans målsetning til sin egen. Det er Frelserens største ønske å ha medarbeidere i deg og meg som vil gjøre hans målsetning til en levende realitet. Hvordan ville våre menigheter sett ut i dag hvis alle hadde den samme målsetningen? Hva slags miljø, hva slags atmosfære ville ha preget våre menigheter? Hvordan ville de unge blant oss ha hatt det i våre menigheter?

Dessverre får mange unge inntrykk av at de voksne i menigheten ofte bare tar en del av målsetningen på alvor, nemlig den delen om å finne og hente inn, men ikke den delen som taler om

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger å redde og dermed vise den kjærlighet og omsorg som Jesus viste. Når man ser på frafallet i mange av våre menigheter, blir det klart at noe må gjøres. Vi trenger en reformasjon som fører oss til at vi deler Jesu målsetning fullt ut.

I sin tjeneste understreket han betydningen av kjærlighet, tilgivelse og omsorg. Det var derfor han ikke skammet seg over å være sammen med dem som ble betraktet som syndere og utstøtte. Det var derfor han forlot folkemengden og tok inn hos Sakkeus, skattefogden. Det er også av stor interesse at Lukasevangeliet ikke nevner noen irettesettelse eller anklage mens Jesus var hjemme hos synderen Sakkeus. Jesus viste bare sin kjærlighet og anerkjennelse.

Da Sakkeus så på Jesus, forsto han at: «Jesus har ingen annen agenda enn å hjelpe meg og redde meg!» Den kjærlighet Kristus viste, førte ikke bare til at Sakkeus vendte om, den førte også til en reformasjon i hans liv, en gudgitt forvandling.

Ellen White skrev: «Kristus kom for å bringe frelsen innenfor rekkevidde for alle. På Golgatas kors betalte han gjenløsningens umåtelige pris for en fortapt verden. Hans selvfornektelse og selvoppofrelse, hans uegennyttige arbeid, hans fornedrelse og fremfor alt oppofrelsen av hans liv vitner om dybden av hans kjærlighet til falne mennesker. Han kom til jorden for å søke og frelse det som var fortapt.

Hans misjon gjaldt syndere – syndere av enhver grad, hver tunge og hver slekt. Han betalte prisen for alle, for å løskjøpe dem og bringe forening og sympati i stand mellom dem og ham.

Han gikk ikke forbi de mest feilende, de mest syndige. Han arbeidet særlig for dem som trengte til den frelsen han kom for å gi. ]o større deres trang til omvendelse var, desto dypere var hans interesse, desto større hans medfølelse og desto mer alvorlig hans arbeid.

Hans store, kjærlighetsfulle hjerte ble rørt til det innerste for dem som var i den mest håpløse tilstand og som

www.adventnytt.no

hadde størst trang til hans forvandlende nåde.»1 Kristi eksempel viser tydelig at endringer i livet er lettere å oppnå med kjærlighet og omsorg enn med moralisering, konfrontasjon og kritikk.

Som Ellen White sier det igjen: «Vi må være forberedt på å møte store ufullkommenheter hos dem som er unge og uerfarne, og å bære over med dem.

Kristus har pålagt oss å hjelpe slike til rette med saktmodighets ånd, og han holder oss ansvarlige hvis vi følger en fremgangsmåte som får dem til å bli motløse og leder dem til fortvilelse og ruin. Dersom vi ikke daglig oppelsker kjærlighetens dyrebare plante, er det fare for at vi blir smålige, ufølsomme, forblindede og kritiske, fordi vi mener om oss selv at vi er rettferdige, mens vi langt fra nyter Guds anerkjennelse.»2 Varme, kjærlige, omsorgsfulle menigheter er steder hvor mennesker føler de blir akseptert uten forbehold.

Slike menigheter er steder hvor folk ønsker å være og ønsker å ta med seg sine venner og naboer. Og hvis alle medlemmer i tillegg blir kjærlige mennesker som ligner Kristus, vil han eller hun ha en levende innflytelse for Kristus og hans rike.

Ikke nok med at Jesus ga sitt liv for syndere – han hjalp dem han møtte og tok seg av deres fysiske, mentale, emosjonelle, og åndelige behov. Han brukte mye tid bare på å vise omsorg for mennesker og helbrede dem. Jo da, Jesu endelige mål var å redde dem og gi dem evig liv, men han visste at frelsen bare tas imot når den tilbys av en som elsker, en som bryr seg om oss og møter våre behov.

Vårt engasjement

La oss aldri glemme Jesu målsetning.

Måtte den også bli vår målsetning.

Hvis vi virkelig ønsker å nå denne verden for Kristus, må vi følge hans eksempel.

Vi trenger mer kjærlighet til hverandre, mer kjærlighet til dem som feiler, mer kjærlighet til de unge, mer kjærlig-

het til våre naboer, mer kjærlighet til dem som ennå ikke kjenner Jesus, mer kjærlighet til Gud selv, mer kjærlighet til hans ord, mer kjærlighet til hans målsetning.

Folk som opplever Kristi kjærlighet, kan ikke unngå å elske andre og vitne for dem. La oss be om at Kristi målsetning også må bli vår! Sammen med Kristi målsetning har vi også fått hans løfte om at han vil være med oss til verdens ende og velsigne vår innsats for hans strålende høst. Han kom med et klart oppdrag. «Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10).

1 Ellen G. White: Veiledning for menigheten, bind 2, side 199 [5T603].

2 Ibid., side 605.

ARTUR STELE ER EN AV NESTLEDERNE I GENERALKONFERENSEN OG LEDER FOR BIBLICAL RESEARCH INSTITUTE

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Kan du sammenfatte Kristi oppgave i ett ord? Hva er det?

2. Jesus var notorisk fordomsfri.

Kan det samme sies om hans disipler i dag? Hvorfor eller hvorfor ikke?

3. Kjenner du noen som har tatt imot Guds kjærlighet og erfart frelsen som et resultat av en kjærlig kontakt med en av hans etterfølgere?

ADVENT NY T T 10 • 201 4

33

Bønneukelesninger

Andre sabbat

Å følge Kristi metode Å FREMME KRISTI RIKE MED KRISTEN OMSORG

AV ELLEN G. WHITE

D

a Jesus sendte ut de tolv disiplene på deres første misjonsreise, bød han dem: «Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,7.8).

De som bærer Guds navn, har fått i oppdrag å gi hans evangelium til verden. Evangeliet er det eneste middel mot den synd og elendighet som finnes på jorden. De som kjenner Guds helbredende kraft, har som sin fremste oppgave å gjøre kjent for alle mennesker budskapet om hans nåde...

Verden trenger i dag det samme som den trengte for nitten hundre år siden – en åpenbaring av Kristus. Det er behov for et stort reformarbeid, og det er bare ved Kristi nåde at det er mulig å gjennomføre det som trengs for å føre mennesket tilbake til det opprinnelige på det fysiske, mentale og åndelige plan.

Nøkkelen til sann fremgang

Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte, vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker.

Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det

34

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: «Følg meg.»

Det aller beste er å komme nær mennesker gjennom personlig kontakt.

Dersom vi brukte mindre tid på å preke og mer tid til mennesker på det personlige plan, ville vi kunne oppnå større resultater. Vi må lindre de fattiges nød, pleie de syke, trøste dem som har sorg, undervise de uvitende, gi råd til de uerfarne. Vi må lære oss å gråte med dem som gråter og glede oss sammen med dem som har glede. Gjør vi dette sammen med overtalelsens kraft, bønnens kraft og den kraft som ligger i Guds kjærlighet, så vil det ikke, ja, det kan ikke være uten frukt...

Nesten overalt finnes det mange mennesker som ikke vil høre på når Guds ord blir forkynt, eller være til stede ved religiøse møter. Om disse skal blitt grepet av evangeliet, må det skje gjennom hjemmene deres. Den eneste måten man kan nå dem på, er ofte ved å lindre deres fysiske lidelser...

Det er mange som ikke har noen tro på Gud, og som har mistet all tillit til mennesker. Men de setter pris på hjelpsomhet og sympati. Når en som ikke bryr seg om ros og belønning fra mennesker, kommer hjem til dem og tar seg av de syke, gir mat til de sultne,

kler de nakne, trøster de sørgende og forsiktig retter oppmerksomheten mot ham som har utsendt mennesker for å vise kjærlighet og omsorg – når de ser dette, vil deres hjerter bli rørt. De blir takknemlige. Troen tennes. De forstår at Gud bryr seg om dem, og de er villige til å lytte når hans ord blir åpnet...

Overalt er det en tendens til å la organisasjoner utføre arbeid istedenfor å ta personlige kontakt. Det ligger innebygget i menneskenes måte å tenke på å ville samle, sentralisere og bygge store kirker og institusjoner. Svært mange overlater til institusjoner og organisasjoner å utføre den veldedighet som trengs, og de unnlater å komme i kontakt med verden. På denne måten blir hjerter kalde. Man blir selvopptatt, og ingenting gjør inntrykk på en lenger. Kjærligheten til Gud og mennesker dør ut i sjelen.

Individuelt, personlig arbeid

Kristus bød sine etterfølgere å utføre et personlig arbeid – et arbeid som ikke kan overlates til andre. Det er ikke komiteer og veldedige organisasjoner som skal tjene de syke og fattige eller forkynne evangeliet for de fortapte.

Personlig ansvar, personlig anstrengelse, personlig offer – det er hva evangeliet krever.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.» Han bringer folk i kontakt med dem de ønsker å hjelpe. Han sier at det er ditt ansvar at du «lar hjemløse stakkarer komme i hus «Når du ser en naken, at du da kler ham.» «Når de legger hendene på syke, skal de bli friske.» Luk 14,23; Jes 58,7; Mark 16,18.

Vi skal dele velsignelsene i evangeliet med andre gjennom direkte kontakt og personlig tjeneste...

Kristi menighet er opprettet for å tjene andre. Vårt motto er tjeneste.

Medlemmene er som soldater, trent til strid under frelsens hærfører. Kristne predikanter, leger og lærere har en viktigere oppgave enn mange forstår. De skal ikke bare stå til tjeneste for folk, men også lære dem til selv å bli tjenere.

De burde ikke bare undervise om de riktige prinsippene, men også lære sine elever hvordan de skal dele disse prinsippene med andre. En sannhet som ikke blir levd, som ikke blir delt med andre, mister sin livgivende kraft og helbredende styrke. Man kan bare beholde en velsignelse ved å dele den med andre...

gjøre like mye som andre, men alle bør gjøre sitt ytterste for å demme opp for den bølgen av sykdom og elendighet som skyller over verden.

Mange ville være villige til å arbeide om de fikk opplæring i hvordan de skulle begynne. De trenger undervisning og oppmuntring.

Enhver menighet burde være en skole for kristne arbeidere. Medlemmene burde bli opplært til å holde bibelstudier, hvordan de skal lede og undervise i en sabbatsskoleklasse, hvordan de, best kan hjelpe de fattige og pleie de syke, hvordan de skal arbeide for de uomvendte. Vi burde også undervise om helse, holde kokekurs og lære om forskjellige måter vi kan utrette kristen tjeneste på. Vi burde ikke bare undervise, men også gjøre tjeneste for andre under ledelse av en med erfaring. De som underviser må vise veien å gå for å arbeide for mennesker, og andre vil følge etter

og lære av deres eksempel. Et eksempel er mer verd enn mange gode råd...

Arbeid for andre nå

Ikke noe annet er med på å vekke en uegennyttig iver og høyne og styrke karakteren som å arbeide for andre.

Mange som bekjenner seg til å være kristne og søker fellesskap i menigheten, tenker bare på seg selv. De ønsker å nyte den varme og pastorale omsorg som finnes i menigheten. De blir medlemmer av store og framgangsrike menigheter og er tilfreds med å gjøre bare lite grann for andre. Slik berøver de seg selv de største velsignelser. Mange ville bli storlig velsignet om de ofret sin behagelige, makelige omgangskrets.

De trenger å gå dit hvor deres krefter

Alle er med og blir opplært

Hvert eneste menighetsmedlem burde bli engasjert i en eller annen form for tjeneste for Herren. Noen kan ikke

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

35

Bønneukelesninger vil komme til nytte i kristelig tjeneste for andre, og hvor de kan lære å bære ansvar...

Men ingen trenger å vente til de blir kalt til en eller annen fjern utpost før de begynner å hjelpe andre. Alle steder finnes det åpne dører hvor vi kan gå inn og tjene andre. Overalt finnes det mennesker som trenger vår hjelp. Hvor vi enn snur oss, finner vi enken, den farløse, den syke og døende, den sørgende, den mismodige, den uvitende, den utstøtte.

Vi burde føle det som vårt spesielle ansvar å arbeide for dem som bor i vårt nabolag. Tenk nøye over hvordan du best kan hjelpe dem som ikke har noen interesse for religiøse saker. Når du besøker vennene dine, skal du vise interesse ikke bare for deres åndelige velvære, men også for deres timelige behov. Tal til dem om Kristus som han som tilgir synd. Inviter naboene dine hjem til deg og les for dem fra den dyrebare Bibelen og andre bøker som forklarer sannhetene som finnes der.

Inviter dem til å ta del med deg i sang og bønn. I slike sammenkomster vil Kristus selv være til stede, slik han har lovt, og hjerter vil bli berørt av hans nåde.

Menighetens medlemmer burde utdanne seg selv til denne type arbeid.

Dette er like viktig som å frelse de menneskene som lever i mørke i fremmede land. Noen føler en byrde for sjeler langt borte, men de aller fleste av oss bor hjemme og burde føle ansvar for de verdifulle menneskene som bor omkring oss, og arbeide like ivrig for at de skal bli frelst...

Bruk anledningene her og nå

Ingen må la små anledninger gå forbi seg fordi de ser etter noen som er større. Du kan lykkes i å utføre en liten oppgave, men feile fullstendig når du prøver å gjøre en større jobb. Dette vil kunne gjøre deg mismodig. Om du gjør det du kan i det små, vil du utvikle evner til å det som krever mer av deg.

Mange opplever ikke at deres liv gir frukt, og de visner hen fordi de ikke benytter de anledningene som hver dag blir gitt dem, og de overser de små

36

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

oppgavene som ligger like for hånden deres.

Stol ikke på hjelp fra andre mennesker. Se forbi menneskene og opp til ham som Gud utpekte for å bære vår sorg, ta hånd om våre bekymringer og gi oss den hjelpen vi trenger. Ta Gud på ordet, begynn på nytt hvor du enn måtte finne en oppgave, og gå fram med urokkelig tro. Det er troen på at Kristus er til stede, som gir styrke og bestemthet. Arbeid med omhu, utholdenhet og uegennyttige motiver...

Representer Jesus

I alt ditt arbeid må du huske at du er forent med Kristus og utgjør en del av den store frelsesplanen. Kristi kjærlighet må få lov til å strømme gjennom livet ditt som en legende og livgivende elv. Når du forsøker å trekke andre inn i den sirkelen som hans kjærlighet utgjør, må du la ditt rene språk, din uselviske tjeneste og din glade oppførsel bære vitnesbyrd om den makt som ligger i hans nåde. Vær en ren og rettferdig representant for ham i verden, for at menneskene kan få se hans skjønnhet...

Vi må løfte opp Jesus og si: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29). Bare han kan lindre hjertets nød og gi sjelen fred...

Gjennom århundrer har Herren forsøkt å få menneskene til å forstå at de har en guddommelig bror. Bli hans medarbeidere. I en tid da mistro og splid sprer seg over jorden, må Kristi disipler vise den ånd som råder i himmelen.

Tal som han talte, gjør som han gjorde. Åpenbar til enhver tid hans vakre karakter. Åpenbar den rikdom av kjærlighet som ligger til grunn for all hans undervisning og alt det han gjorde for menneskene. Det ringeste menneske som samarbeider med Kristus, kan berøre strenger som vil gi lyd over hele jorden og klinge i all evighet.

Himmelske krefter venter på å få samarbeide med menneskelige redskaper, for at de kan vise for verden hva mennesker kan bli til, og hva vi gjennom samarbeid med Gud kan utrette for å frelse sjeler som ellers ville vært

fortapt. Det finnes ingen grense for hvor mye den kan utrette som setter sitt eget jeg til side og slipper Den hellige ånd inn i sitt hjerte, for å leve et liv som er fullt og helt viet til Gud. Enhver som vier kropp, sjel og ånd til tjeneste for ham, vil stadig motta ny forsyning av fysisk, mental og åndelig kraft. Himmelens uuttømmelige forråd står til vår rådighet. Kristus gir oss sin egen Ånd, sitt eget liv. Den hellige ånd virker med all sin kraft på sinn og hjerte. Ved den nåden som vi har fått del i, kan vi vinne seier, noe som kunne virke umulig om vi tar i betraktning våre egne feilaktige og forutfattede meninger og våre svake karaktertrekk.

Enhver som gir seg selv til Herrens tjeneste uten forbehold, får kraft til å utrette det ufattelige. Gud vil gjøre store ting for slike.

DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA SIDENE 101–118 I BOKEN HELSE OG LIVSGLEDE [MH139–160]. ELLEN G. WHITE (1827-1915) TJENTE ADVENTISTSAMFUNNET GJENNOM MER ENN 70 ÅR.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvor langt vil du gå for å være sammen med andre som en som ønsker det beste for dem? Hvor går grensen?

2. Hvordan oppfattes du av folk i nabolaget? Hva vet de om din tro?

3. Hvordan kan du speile skjønnheten i Kristi karakter til dem omkring deg? Nevn minst tre måter.

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger

BARNAS BØNNEUKELESNINGER Å tjene slik Jesus gjorde Guds ord Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket.

Matt 4,23

FØRSTE SABBAT

Står til tjeneste med et smil

D

oktor Lee løp gjennom byens trange, til jenta, som sov fredfullt etter operasjonen. skitne smug med legekofferten på slep, på Han så på klokken sin og sa til seg selv: ”Jeg vei for å hjelpe en nabo som hadde falt om på må visst skynde meg.” gulvet hjemme hos seg selv. Etter å ha støttet Nok en pengeinnsamling sto på programmet ham opp i sengen og gitt ham noe medisin, for den travle legen. Denne gangen gjaldt det dro doktor Lee videre. Han satte seg i bilen og rullestoler for barn med funksjonsvansker. Blir kjørte til ”Solskinnshjemmet”, der han var med doktor Lee aldri sliten? Han elsker å hjelpe på å undersøke alle barnehjemsbarna for folk. Selv om han er sliten, står han til tjeneste tuberkulose! Litt av en travel dag! med et smil. ”Du må være sliten, kjære”, sa kona hans. ”Kom og hvil deg litt, så skal jeg massere skuldrene dine.”

Tenk på ”Å, det var deilig”, utbrøt doktor Lee der • På hvilken måte gjorde dokdette han lå så lang han var på sofaen. tor Lee det Jesus sa?

Da banket det plutselig hardt på døren.

• Hva betyr det egentlig å stå til Doktor Lee satte seg opp i sofaen, mens kona tjeneste for andre? slapp inn et ungt par med ei lita jente som ulte • Hvilken nytte kan du ha av å hjelpe noen av smerte. som trenger det? ”Vær så snill og hjelp oss, doktor. Den eldste datteren vår har det så vondt”, bønnfalt den unge faren. ”Vi vet ikke hva som feiler henne.”

Doktor Lee satte den vesle jenta på sofaen og undersøkte henne nøye med Gjør • Legg planer sammen med forelstetoskopet sitt og kjente på magen alvor av drene dine, og bestem deg for to hennes. det! ting du kan gjøre for nabolaget ditt. ”Hun må opereres med en gang”, sa • Skriv et Bli frisk-kort eller et bønhan raskt, ”det virker som om hun har nekort og gi det til en i menigheten blindtarmbetennelse. Jeg skal møte dere på eller en nabo som trenger en sykehuset.” oppmuntring.

Etter bare fem timers søvn, stakk doktor Lee tidlig neste morgen innom sykehuset for å se

PUSLERIER

Stokk bokstavene, så finner du noen forslag til hva du kan gjøre

a) ...........................................................................................................................................................................

BØKESE ENON I GLEFSEN

b) ...........................................................................................................................................................................

PEJLEH ENNO I HEGNA

c) ...........................................................................................................................................................................

IG TAM LIT TIGETAF

d) ...........................................................................................................................................................................

BØKESE OG EB FRO ED MAGEL

Svar: a) Besøke noen i fengsel, b) hjelpe noen i hagen, c) gi mat til de fattige, d) besøke og be for de gamle.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

37

Barnas bønneukelesninger SØNDAG

Guds ord Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

1 Kor 10,31

Trøttingen Jesper! ”Nå må du våkne, Jesper! Våkn opp!” ropte Jesper bøyde hodet. ”Jeg har nok ikke lest mor. ”Stå opp med det samme, ellers kommer sabbatsskoleleksen særlig nøye i det siste. Ikke du for sent på skolen.” har jeg vært der så ofte heller”, sa han. ”Bare to minutter til”, bønnfalt Jesper og ”Er du klar over at Satan fryder seg over at du snudde seg i sengen. ikke tar vare på kroppen din? Da blir du nemlig Moren måtte nesten dra Jesper ut av sengen slapp og bruker mindre tid sammen med hver eneste morgen. Ofte rakk han ikke bussen.

Jesus”, sa moren kjærlig.

Etter hvert ringte læreren og sa at Jesper sov i ”Jeg er lei for det, mor. Kan du be om at timene rett som det var, og han gjorde heller Jesus må gi meg styrke til å leve sunt og hjelpe ikke leksene sine. meg til å ta vare på kroppens tempel”, ba ”Hva er det som skjer med deg, gutten min?”

Jesper. sa foreldrene bekymret en kveld. ”Dette må vi ”La oss gjøre det her og nå”, sa faren. Så snakke om!” knelte de sammen. ”Siden du fikk din egen datamaskin, har du lagt deg altfor sent”, sa moren trist. ”Jeg har lagt merke til at du går glipp av sabbatskolen også”, sa faren med bekymret mine. ”Unnskyld, far, jeg er bare altfor trøtt til å stå opp”, sa Jesper unnskyldende.

Tenk på • På hvilken måte blir vår kjær”Vi blir nødt til å sette noen grenser for dette lighet til Jesus påvirket av et hvor mye tid du kan bruke på datamaskinen sunt liv? din fra i dag av”, sa faren bestemt. ”Du må • Kan du finne eksempler i Bibelen som komme deg i seng i tide og få nok søvn.” viser forholdet mellom sunne vaner og en ”Du vet vel at kroppen din er et tempel for sterk tro og ærefrykt for Gud? Finn et Gud?” sa moren alvorlig. bibelvers. ”Hva har det med søvn å gjøre?” spurte Jesper nysgjerrig. ”En hel del, faktisk”, utbrøt moren. ”Bibelens Gud har skapt oss, og vi skal ære ham med vår tid og energi. Når du Gjør sover mindre enn åtte timer, får ikke kropalvor av • Plukk ut bokstaver fra hvert ord pen nok hvile til å reparere seg selv. Da det! og finn en frukt eller grønnsak. blir du ukonsentrert og trøtt og mister Hjelpe, prærie, mottatt, edru, interessen for det meste, også det nettopp åndelige”, fortsatte hun.

• Skriv ord som viser at du følger ”Du må huske at det virker begge veier. Når Jesus ved å leve sunt. du har en sterk tro og det åndelige livet er på topp, får du det bedre med deg selv”, la faren til med et smil.

PUSLERIER Med utgangspunkt i temaet nedenfor, skriv så mange ord eller setninger du kan som viser at du er en etterfølger av Jesus når du tar vare på helsa.

_____________________________________ _____________________________________ _____________________________________ _____________________________________

ÅNDELIGHET OG HELSE

_____________________________________ _____________________________________ _____________________________________ Forslag: Leke ute, jogge, grønnsaker, frisk luft osv.

38

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger MANDAG

Guds ord Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerning­ ene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Matt 5,16

Gøy å hjelpe ”Ungdommer, kan dere hjelpe til nede på med grupper og hjemmebesøk?” spurte Mei katastrofesenteret i dag?” spurte fru Calkins da forundret. hun hentet utstyr fra menighetens lagerrom. ”Fordi Jesus lærte oss å stå til tjeneste for Fem av dem svarte: ”Klart vi kan! Hva skal vi andre. Men vi må tenke videre enn bare å dekke gjøre?” fysiske behov”, forklarte pastoren. ”Vi må også ”Vi trenger all den hjelpen vi kan få til å dele vise omsorg og interesse for deres åndelige liv.” ut mat og hygieneartikler til hundrevis av flom­ ”Ja, vårt mål er å lære barna hvem Jesus er, ofre etter orkanen. Mange av barna trenger og vise dem hvordan han kan forandre dem og noen som kan holde rundt dem og trøste dem”, hjelpe dem til å leve et bedre liv”, fortsatte fru forklarte hun.

Calkins. ”Mei, Jerry, José, Zach – ja, alle som har lyst ”Dere må huske at når vi hjelper andre, så til å hjelpe til, la oss sette i gang”, kalte lederen ønsker vi å nå hele personen. Helheten er større for bydelssenteret. en de enkelte delene!” sa pastoren Nede på senteret var alle så travelt opptatt oppmuntrende. med å hjelpe både unge og gamle at de rent glemte hvor mange timer de hadde holdt på. ”Vær så god, her har du suppe og litt brød • Hvilke utfordringer møter du Tenk på å varme deg på”, sa Zach med et smil og dette på når du forsøker å nå hele delte ut tallerken på tallerken til de mange personen? hundre som trengte det mest.

• Kjenner du igjen hva Jesus ”La meg hjelpe deg. Du trenger tørre klær”, gjorde for å hjelpe hele mennesket da han sa Mei til en mor og to små barn som klynget gikk omkring på jorden? seg til moren sin.

• Er det ikke enklere å gi penger til de som Alle de frivillige arbeidet nesten uten stans i trenger det? Hvorfor? Hvorfor ikke? tre dager. De gjorde det de kunne for å hjelpe alle som var berørt av den voldsomme flommen. En måned senere startet Mei, Jerry, Gjør José, Zach og noen flere bibelgrupper for • Gå sammen med foreldrene dine alvor av flomofrenes barn. eller læreren din og planlegg noe det!

Prema og Paula var to jenter som hadde dere kan gjøre for å hjelpe andre på hjulpet til med skolefritidsordning i kirken et en helhetlig måte. par ganger i uken. Andre menighetsmedlem• Bruk en notisbok som bønnedagmer meldte seg frivillig til å besøke familier bok, og be for en klassekamerat som som var rammet. ikke kjenner Jesus. Etter ti dager kan du ”Men pastor, jeg trodde vi hadde gjort nok for invitere ham eller henne til disse menneskene. Hvorfor skal vi fortsette menighets­aktiviteter.

PUSLERIER Bruk dette diagrammet og tyd tegnene for å komme frem til et bibelvers.

1 Ω M a O s N g F

2 I E H G

3 L D S R

4 A K V T

____ ____ 2g

2 Ω

____ ____ ____ 3s 1a

____ ____ ____ ____ 2g

4 Ω 4 s

____ ____ ____

2a

3a 2a

____ ____ ____ ____ 3a

2 a 3 g

1Ω

4g

____ ____ ____ ____

2a

1g

2Ω

4a 4a

____ ____ ____

____ ____ ____ ____

3s

2g

1 a 1 Ω

4Ω

4s 2a

Svar: Matteus 10,8 siste del

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

39

Barnas bønneukelesninger TIRSDAG

Guds ord Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord…

Daniel 1,8

Tuttifrutti-helse ”Hei, blir du med og tar en hamburger på McDonalds etter skolen?” spurte Erika ivrig. ”Nei, jeg tror ikke det”, avslo Yuko høflig. ”Hvorfor ikke? Det er kjempegodt og billig!” sa Erika med stjerner i blikket. ”Er dere ikke enige, jenter?”

Tenk på • Finn et eller to bibelvers som ”Vet dere ikke at det er usunt?” spurte dette understreker hvor viktig det er Yuko overrasket. ”Hamburgere er fulle av å ha god helse. Hvordan skal vi fett.” behandle kroppen vår? ”Ikke vær en sånn helsefrik”, sa Erika spy• Hva sier Sal 139,13-14 om hvordan du dig. ”En burger kan da ikke skade.” ble skapt?

Viser dette hvordan du verdset”Moren min sier at hvis vi spiser sunt, blir vi ter deg selv? sterkere og klokere, akkurat som Daniel. En annen ting er at vi kan være en god disippel og et vitne for Jesus”, sa Yuko frimodig. ”Er det derfor du alltid får så gode karakGjør terer?” spurte Erika spydig. alvor av ”Jeg er faktisk enig. I naturfagbøkene det! står det at vi burde spise mer frukt og • Lag en fruktsalat på din egen grønnsaker”, innvendte Kylie. måte og del med foreldre og venner. ”Ja, la oss spise frukt eller salat”, foreslo • Lag en oversikt over næringsstofYuko. ”Jeg vet om et bra sted!” fene i favorittfruktene og -grønnsakene ”Det er så kjedelig!” svarte Erika med et dine. sukk. ”Er det det dere vil, jenter?” ”La oss prøve å være litt sunne. La oss gå og spise frukt og salat”, svarte jentene i kor.

PUSLERIER Følg instruksjonene for å finne riktig bokstav i denne ruten.

Det forteller oss noe om hva kroppen vår er for Gud.

_____ Nord for P

40

_____ Vest for I

_____ Sør for O

_____ Sør for N

_____ _____ Vest Øst for A for M

_____ Sør for B

_____ Nord for B

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

_____ Vest for H

_____ Øst for N

G

V

O

N

L

P

L

D

S

F

B

U

I

R

K

M

E

H

T

A

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger ONSDAG

Guds ord Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen.

Ordsp 17,22

Muntre Mariann ”God morgen, Jenny. For en vakker dag!” bruke alle opplevelser til å vokse og hjelpe utbrøt Mariann da hun trakk gardinene til side andre. Det gir mindre stress, og en god latter for å slippe inn sollyset. er en utmerket medisin”, utbrøt Mariann ”Nok en fæl dag. Ingenting å være glad for”, begeistret. mumlet Jenny med en grimase.

Mariann oppmuntret andre og stilte opp for ”Vi kan alltid glede oss i Herren over nok en beboerne på dette pleiehjemmet i mange år. dag med liv, for de vakre fjellene vi ser. Hva Minnet om hennes positive holdning levde med gode venner?” sa Mariann lystig. lenge blant dem som opplevde hennes ”Jeg vil gjerne dele Jesaja 43,2 med deg. velsignelser.

Gud har lovet at han skal være med oss, selv når vi har det tungt”, sa Mariann med overbevisning.

Hun styrte rullestolen sin mot Karls rom for å lyse opp dagen hans med bønn og et løfte fra Bibelen.

Tenk på ”Tusen takk, Mariann. Du får meg på dette • Les Ordsp 17,22 en gang til beina hver dag.” Karl smilte bredt i og forklar hvorfor glede i hjertakknemlighet. tet er god medisin.

Snart var alle på pleiehjemmet samlet i • Hvordan kan du utvikle en positiv dagligstuen til formiddagsaktiviteter. Mariann innstilling? ledet allsangen. ”Si meg en ting, Mariann. Hva er det som gjør deg så glad hele tiden?” spurte Karl nysgjerrig. ”Med dine helseplager – det er nok bare å nevne artritt, kneoperasjon, hjerteproblemer og allergier – hvordan kan du Gjør alvor av være så takknemlig og smilende hele det! tiden når du har vondt over hele deg?”

• Finn to venner du kan muntre ”Når jeg er glad for hvert øyeblikk jeg får opp. leve, så lever jeg lenger. Helsen blir bedre.

• Skaff deg noen smilefjes eller tegn Undersøkelser viser at de som er glade og dem selv. Gi dem til noen som ser stoler på Jesus i hverdagen, takler sykdom og triste og ulykkelige ut. Si at de kan stole plager bedre. Visste du det? på Jesus.

En positiv innstilling er å tro på seg selv og akseptere livet som det kommer, lære seg å

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 201 4

41

Barnas bønneukelesninger TORSDAG

Guds ord Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.

Luk 10,1

Vitner i par Anna og Cheng-Chi skyndte seg hjem etter skolen for å legge fra seg skolesekkene. De skulle spre evangeliet blant naboene. Ja, nettopp! De gode vennene var blitt utfordret av menighetspastoren til å dele Jesus med nabolaget. ”Skynd deg, Anna, la oss komme oss ut før det begynner å regne”, ropte Cheng-Chi. ”Vær tålmodig, vennen min. Forresten, tok du med noen brosjyrer og bøker vi kan gi bort?” spurte Anna ivrig. ”Ja, det gjorde jeg. La oss be før vi går. Jeg er litt engstelig, og vi trenger at Jesus hjelper oss til å være modige”, sa Anna.

Snart sto de ved det første huset i enden av gaten. Cheng-Chi ringte på dørklokken og en middelaldrende dame åpnet døren. ”Hva vil dere? Hvis dere skal selge noe, har jeg ikke bruk for det”, sa hun surt. ”Neida, vi selger ingenting”, sa Cheng-Chi med et smil. ”Vi vil bare få gi deg noen gratis bøker og dele Jesus med deg.” ”Har du tid i to minutter?” Cheng-Chi så på damen med et strålende blikk. ”Ja vel, men vær raske, for jeg holder på å lage middag”, sa damen med et smil. ”Kom inn da vel!” ”Vet du at Jesus elsker deg? Han kom for å dø for deg og meg. Se på dette papiret.” Cheng-Chi trakk frem et papirark som hun rev biter av, helt til det lignet et kors. ”Husk at vi bare kan komme hjem til Gud i himmelen hvis vi tror på Jesus som døde på

korset for oss”, sa Anna. ”For en vakker historie, jenter! Tusen takk for at dere delte den med meg. Og takk for boken.

Jeg skal forsøke å lese den for å se hva dette handler om”, sa damen varmt. ”Gud velsigne deg.” Anna og Cheng-Chi vinket glade da de gikk videre til neste hus for å dele evangeliet med en annen nabo.

Tenk på dette

• Hvorfor tror du det er bra å være to når man deler evangeliet? Kan man ikke gå alene?

• Er det sant at det er veldig vanskelig å spre evangeliet i en by? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Gjør alvor av det!

• Inviter en god venn, og lag en plan for hvor dere vil gå og hvem dere vil dele evangeliet med.

PUSLERIER

DELE JESUS-VERKTØY Jeg tenker på et nydelig sted som er så langt unna at ikke engang et fly kan ta oss med dit. (Diagram 1: Brett kortsiden AB over til AC) Det er Guds hjem og han har lovet å ta oss med dit en dag.

(Diagram 2: Brett A ned mot E, slik at du får Diagram 3) Guds hjem er så langt unna og så langt inn i himmelen at ikke engang en rakett kan få oss dit.

(Diagram 3: Brett BC over til EA, slik at du får Diagram 4) Det er bare én måte du og jeg kan få bo i dette vakre hjemmet. Vi må godta at Jesus døde for oss, og følge ham. Bare da kan vi komme til dette spesielle hjemmet i himmelen. (Diagram 4: Brett BCAE mot D, slik at du får diagram 5) Klipp diagram 5 i to og brett papiret ut, slik at det blir et kors.

42

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

FREDAG

Guds ord

Gående evangelium

Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Matt 24,14

”Hør her, juniorer, denne måneden skal vi ”Selvfølgelig”, sa Salazar, ”du er jo et være med på et spennende prosjekt”, sa sabgående evangelium, vet du. Det er minst like batsskolelærer Salazar opprømt. bra som en preken, sa han med et stort smil.” ”Hva skal vi gjøre?” spurte Carlos nysgjerrig. ”Fra og med i dag og fire sabbater fremover skal vi dele ut brosjyrer og boken Mot historiens klimaks til hvert eneste hjem i hele Buenos Aires”, forklarte Salazar. ”Wow! Det er lenge! Hvorfor gjør vi det?”

Tenk på spurte en annen forundret.

• Hvorfor sa Jesus til den dette ”Står det ikke i Bibelen at Jesus ba oss besatte som nettopp var blitt om å gå ut i all verden og forkynne evangehelbredet at han skulle gå hjem i liet?” spurte Paulos. stedet for å følge ham? Les Luk 8,38-39. ”Helt riktig. Mange har ikke hørt om Jesus.

• Finn to måter å nå klassekamerater, Derfor skal vi alle være med på dette”, sa Salavenner og naboer med evangeliet på. zar opprømt. ”Ok, jeg vil gjerne dele Jesus”, sa Salim, ”jeg tar ti bøker.” ”Topp! Jeg er med! Jeg tar femten Gjør bøker”, sa Jemina. alvor av Den ettermiddagen samlet tjue ivrige det! ungdommer seg på parkeringsplassen • Velg to bøker eller brosjyrer du utenfor kirken for å gå ut i den store byen kan dele med venner og Buenos Aires med bøker og brosjyrer. De klassekamerater. var rede til å gå gatelangs for å bringe • Tegn et kort og gi det til en som ikke verden til Jesus. kjenner Jesus. ”Jeg er så sliten i beina!” utbrøt en av de yngste da de endelig satte seg ned etter å ha gått i timevis.

PUSLERIER

Løs dette matematiske puslespillet som handler om å vitne for andre.

____ 91

____ 9

____ 41

____ 57

____ 36

____ 13

____ 3

____ 77

____ 41

____ 36

____ 50

____ 79

____ 13

____ 82

____ 36

____ 44

____ 80

____ 44

____ 50

____ 13

____ 36

____ 17

____ 82

____ 9

____ 41

____ 57

____ 91

____ 9

____ 41

www.adventnytt.no

____ 27

____ 27

____ 77

____ 36

____ 17

A = 12+1 D = 84-7 E = L+O F = 91 G = 21-4 H = O+R J = 71+11 L = 35-8 N = O-6 O=9 R = 63-22 S = 44 T = S+A U = 90-10 V = 79

ADVENT NY T T 9 • 201 4

43

Barnas bønneukelesninger ANDRE SABBAT

Guds ord Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.

Luk 14,23

Bestefar Ade ”Skynd dere, Abasi, Damisi og Halima”, sa utbrøt Damisi med glimt i øyet. bestefar Ade til de tre barnebarna sine. ”Vi må ”Barn, Jesus har velsignet oss rikelig, og vi gjøre i stand disse matkurvene.” skal dele med dem som har mindre enn oss”, ”Vi er snart ferdige, bestefar”, svarte de i kor. forklarte bestefar Ade. ”Men husk at når vi Bestefar Ade likte å gi en hjelpende hånd til viser interesse for andre, så kan vi samtidig dem som trengte det i nabolaget. Han betalte gjøre dem kjent med Jesus, han som gir alle gjerne for legebesøk, ga mat til de sultne, skaf- velsignelsene.” fet leker til barn og lot til og med uteliggere ”Det har du jammen rett i, bestefar. Jeg føler overnatte i hagen sin av og til. meg så glad når vi deler ut maten”, sa Halima Hver gang den årlige festivalen nærmet seg, begeistret. ”Jeg ønsker å gjøre det Jesus ber laget han i stand matkurver for familier som oss om.” bodde i de fattige bydelene. Slik var det også i år. ”Barn, har vi adresselistene klare?” spurte Tenk på han. dette ”Jada, ikke vær redd. Alt er i orden”, forsik­ • Hvorfor tror du Jesus ber oss ret de. Og så begynte de på utdelingsrunden. om å hjelpe dem som trenger det? ”Hei, fru Mfumo, vi kommer med en kurv • Hvor ofte og hvor mye hjelp bør du gi? med mat til deg”, sa Abasi spent mens hun Må du alltid gi materielle ting?` rakte kurven til kvinnen som åpnet døren. ”Tusen takk. Hvordan kan jeg noen gang betale tilbake!” sa fru Mfumo. ”Så mye mat til barna mine!” ”Du skal slippe å betale. Vi er alltid her Gjør for deg”, sa bestefar Ade vennlig. alvor av Etter hvert som de gikk fra hus til hus, det! følte de glede i hjertene over å kunne dele Jesu velsignelser med andre. Da de • Tenk ut én eller to ting du kan endelig var ferdige med runden sin, satte gjøre regelmessig for å hjelpe de seg ned for å ta noe å drikke. naboer som ikke har det så bra. ”Bestefar, hvorfor gjør du dette hvert år?” spurte Halimi. ”Tenk om du bruker opp alle pengene dine!”

PUSLERIER

Ø

H

J

E

L

P

E

T

R

Y

K

A

E

R

A

B

P

L

Ø

U

F

A

Finn disse ordene i diagrammet:

K

N

U

X

N

A

B

O

H

A

L

INVITERE

K

J

Æ

R

L

I

G

H

E

T

S

FATTIGE

M

K

I

L

A

Å

T

Æ

X

T

C

HJELPE

I

N

V

I

T

E

R

E

R

I

T

RYDDE

I

J

I

Y

B

I

O

B

Y

G

R

A

E

T

V

D

G

L

E

D

E

T

PENGER

R

R

N

Ø

G

L

O

W

D

N

G

KJÆRLIGHET

E

F

E

B

P

E

N

G

E

R

B

VITNE

P

L

U

K

K

D

Z

S

Q

M

U

GLEDE NABO

44

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Vi minnes Walter Savage ble født 7. april 1963 i Monrovia i Liberia, men vokste opp i Kakata, en by 7-8 mil nord-øst for hovedstaden. Hans foreldre var kristne og Walter besluttet seg som voksen å bli døpt, og han sluttet seg til Syvendedags Adventistsamfunnet. Senere giftet han seg med Florence, og de fikk to jenter og en gutt sammen. Da han døde, hadde han også to barnebarn, en jente og en gutt. Walter Savage har i mange år vært menighetstjener i Adventkirken i Kongsberg etter at familien kom til Norge for snart ti år siden. Walter var også initiativtaker til at det ble startet en forening for innvandrere fra Liberia i Norge, slik at de kunne være til hjelp for hverandre i det nye hjemlandet. Walter studerte statsvitenskap og var også aktiv i det politiske miljøet i byen mens han arbeidet på kjøkkenet på Grand Hotell. Walter fikk hjertestans i sommer, og selv om det lyktes å få hjertet til å starte igjen, døde han 12. juli 2014, 51 år gammel. Walter Savage ble begravet 1. august fra Adventkirken i Kongsberg hvor undertegnede forrettet. Det har nok aldri vært så mange tilstede ved en begravelse der, da mange måtte nøye seg med en plass på utsiden av kirken.

Walter hadde en stor «familiekrets», og det ble minnet om hvor viktig det var at man tok vare på hverandre etter Walters bortgang. Vi lyser fred over Walter Savages minne.

Rolf Andvik Richard Andreas Stene, Namsos menighet, døde den 31. juli på Namsos sykehus, 88 år gammel. Richard ble født i Namsos 23. februar 1926. Han vokste opp sammen med fire eldre søsken i et gjestfritt Indremisjonshjem, fylt av sang og musikk fra orgel, mandolin, fiolin og gitar. Da Richard var 8 år gammel, døde hans mor, bare 40 år gammel. Faren var mye borte på arbeid og det ble derfor Richards tre eldre søstre som oppdro ham. På grunn av krigs­ årene ble Richards skolegang amputert. Han fikk jobb som visergutt, gjorde militærtjeneste i marinen og hadde etter det en kort periode som sjømann.

Den 20. mai 1950 giftet han seg med Elsa Irene Andersen. De fikk tre barn – Wenche (f. 1950), Tørris (f. 1951) og Svenn-Jørgen (f. 1962). Richard arbeidet mer enn 25 år på Namsenbygg i Namsos, hvor han var kjent som en dyktig og pålitelig mann. Den 30. april 1966 ble han sammen med søsteren Edna døpt av pastor Paul Frivold og tilsluttet adventistmenigheten i Namsos som et resultat av Bjarne Hogganviks virksomhet. Elsa ble døpt tidligere den våren.

Richard satte spor i menigheten i Namsos med sitt engasjement som sabbatsskolelærer og forstander i mange år. Hans overbevisning og frimodighet kom også til uttrykk gjennom hans mange leserinnlegg i Namdals­avisen. Han viste også tydelig omsorg når folk trengte hjelp, både i og utenfor familiekretsen. Hans svigerdøtre verdsatte hans inkluderende holdning og praktiske hjelp. Richard hadde også et godt sosialt nettverk i lokalmiljøet, og han tok på seg betrodde oppgaver, som formann i Namsos båtforening og kassererjobben i IOGT. Hytta på Otterøya i Namsenfjorden var ofte et yndet samlingssted for familien, og Richard tok seg av alle. Elsas plutselige bortgang i 1985 preget Richard sterkt. Han var glad for at han kunne kjøpe tilbake barndomshjemmet i Vika i 1989 og bo der i 20 år, inntil hukommelsessvikt gjorde at han ikke klarte å ta vare på seg selv. De siste fire årene bodde han på Namsos sykehjem. Richard var glad i familien sin og satte pris på besøk fra barn og barnebarn, som holdt konsert for ham. Med sine to sønner bosatt i Trøndelag verdsatte Richard trofast oppfølging, og datteren, bosatt i Bergen, var glad for å kunne være ved sin fars sykeseng da livet hans tok slutt. Begravelsen fant sted fra sykehuskapellet i Namsos fredag den 8. august, hvor en stor familie tok avskjed med en kjær far, svigerfar, bestefar og oldefar. Foruten sine tre barn, etterlater Richard seg ti barnebarn og femten oldebarn. Han vil bli dypt savnet av alle i familien. Vi lyser fred over Richard Andreas Stenes gode minne.

David Havstein

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 90 Olav Tenold,

Oslo, Betel menighet,

21. oktober

Kleng Skeie,

Oslo, Betel menighet,

31. oktober

Gerda Kristine Steen,

Strømmen menighet,

31. oktober

Olav Gjermundsen Aase,

Sandefjord menighet,

3. november

85 Selma J. Eilertsen,

Harstad menighet,

23. oktober

Elfrida Marie Tomtum,

Mjøndalen menighet,

18. november

80 Grethe Marie Hornæss,

Oslo, Betel menighet,

30. oktober

Marit Anne Røst,

Lillehammer menighet,

9. november

75 Hagbart Hansen,

Tromsø menighet,

21. oktober

Evelyn Konstanse Blø,

Grenland menighet,

5. november

Bjørg Uggedal,

Mjøndalen menighet,

13. november

Dagny Jakobsen Tysse,

Larvik menighet,

14. november

70 Jorunn Hennie Indrevoll,

Sauherad menighet,

31. oktober

Leif Halvorsen,

Flekkefjord menighet,

31. oktober

Gerda Marie Skogheim,

Tromsø menighet,

6. november

Derek John Broughton,

Mjøndalen menighet,

15. november

Arne Cristian Aarseth,

Tyrifjord menighet,

15. november

ADVENT NY T T 10 • 201 4

45

Annonser Stilling ledig Tyrifjord videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden i Hole kommune. Hole kommune har ca 5 600 innbyggere. Avstanden til Oslo er ca. 50 km og til Hønefoss ca. 15 km. Sentrum i Hole kommune er Vik, som ligger 9 km fra skolen.

Se Hope Channels TV-programmer når du vil på www.hopechannel.no.

UNDERVISNINGSSTILLING I perioden 1. oktober 2014 til 31. januar 2015 vil det, under forutsetning av styrets godkjenning, bli ledig et vikariat som matematikklærer i ca 71% stilling. Stillingen innebærer bl.a undervisningsfagene R1, 2P-Y og 1PY. Den som underviser, bør ha minimum 60 studiepoeng/20 vekttall i matematikk. Undervisningsstillingene er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.

Det søkes etter personer med initiativ og god evne til samarbeid. Du må du trives sammen med ungdom. Du må være tydelig på hvem du er og hva du vil, samtidig som du har evnen til å samarbeide med kolleger og skolens ledelse. Skolen kan tilby et kristent-adventistisk miljø preget av fellesskap og samarbeid.

Tyrifjord videregående skole er en livssynsskole som eies og drives av Syvendedags Adventistsamfunnet. Skolen er en av over 6000 skoler i samfunnets regi på verdensbasis.

Tyrifjord videregående skole er en kombinert internat- og dagskole med hele landet som inntaksområde. Skolen har også utenlandske elever.

De ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens særpreg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de prinsipper Adventistsamfunnet står for. Skolen forventer at ansatte engasjerer seg i sosiale og åndelige aktiviteter på stedet.

SØKNADSFRIST: SNAREST Ta kontakt med rektor for mer informasjon om lønn, forventninger og arbeidsforhold.

Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse.

Tlf. 32162600, fax: 32162601 E-mail: post@tyrifjord.vgs.no

OKTOBER

24-25

Å LEVE I SPENNINGEN MELLOM DET IDEELLE OG DET REELLE HØSTMØTENE I ØSTFOLD 24. kl. 18 Adventkirken i Fredrikstad Kapellveien 25

25. kl. 10-16 Greåker videregående Fortunaveien 16

!

Hovedtaler: Reidar Kvinge.

Ungdomsmøter med: David Kendel og Anders Wiik.

Kors for Marija – en utrolig historie fra Ukraina «De vet ikke hva de takker nei til!» utbrøt en kollega ved Norsk Bokforlag, etter at noen hadde avbestilt Bokklubbens Kors for Marija. Jeg måtte si meg enig. Dette er en gripende historie som tar oss med fra Sovjet-tiden til nyere tid, fra et totalitært styre til en vestlig forfatning, fra forfølgelse til religionsfrihet. Vi følger Marija gjennom hennes dramatiske liv, som adventist i Ukraina. Forfatteren, som er leder for Syvendedags Adventistsamfunnets avdeling for religionsfrihet og samfunnskontakt i Ukraina, er bekymret for menighetens manglende anerkjennelse i dag. Mange bærer nok med seg gammelt tankegods fremdeles. Like fullt er dette en historie som bringer håp for fremtiden. I lys av dagens situasjon mellom Russland og Ukraina er dette en høyaktuell bok. Sikre deg derfor denne boken!

Hilsen Terje W. Dahl, forlagssjef Varenr: 3437 / Antall sider: 100, heftet Ordinær pris: kr 168 / Bokklubbpris: kr 148

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

46

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s ne

VED ADRA NORGE

Da Jesus fikk Vigdis til å nyse Liker du at foreldrene dine forteller fra gamle dager, fra de var små? Her er en fortelling om storesøsteren og storebroren min, Vigdis og Willy. Denne fortellingen skjedde mange år før jeg ble født. Moren min, Audhild, pleide ofte å fortelle meg denne fortellingen da jeg var liten og ba henne fortelle meg en historie før jeg skulle sove: Det var en fin dag med sol og lett vind. Audhild hadde vasket klær i kummen i kjelleren, for på denne tiden kostet vaskemaskiner mer enn de gjør i dag og det var ikke vanlig at alle hadde vaskemaskin i hjemmene sine. Utenfor huset var det et stativ hvor Audhild pleide å henge opp klærne. Hun bar klærne i en balje opp fra kjelleren og fant fram klesklypene. Så fint det var når klærne vaiet i vinden – og så godt det luktet! Lille Vigdis lekte fredelig rett ved stativet. Hun var ikke så stø på de små beina sine enda, så hun satt mest på bakken og lekte med en liten spade. Men storebror Willy føk rundt og lekte med en rød bil som han hadde fått av onkelen sin. Han fikk bilen til å rase rundt på små veier som han formet med spaden. Kanskje han skulle prøve å bygge en tunell? Det ville være morsomt!

Men plutselig skjedde det noe. Lille Vigdis ble med ett så blek og stille. Hun la seg ned på bakken og begynte å gråte. Men så ble hun stille, og Audhild så på den lille jenta og oppdaget at hun strevde med å puste! – Å nei, hva er det som skjer? Hun løftet ungen opp i armene sine og prøvde alt hun kunne for å få jenta til å puste normalt.

Sekundene og minuttene føltes som timer mens lille Vigdis ble synlig dårligere. Audhild ropte med fortvilet stemme til Willy at han måtte løpe over til naboen og be om hjelp. Hun håpet at de var hjemme! Willy var straks klar til å løpe, men plutselig kom han på noe som han

hadde lært av moren sin: - Men mamma, vi har jo glemt å be til Jesus!

Du har jo sagt at han kan hjelpe og at han alltid hører bestandig? Og Willy ba: – Kjære Jesus, Du må hjelpe oss!

Her er Vigdis og Willy fotografert da Amen. de var barn.

Da skjedde det noe.

Idet Willy sier Amen, knyter den lille kroppen på seg – og så nyser hun kraftig – tre ganger. Ut spretter det småstein som lille Vigdis hadde puttet opp i neseborene sine. Hun puster plutselig helt normalt og får den fine fargen tilbake i ansiktet sitt. Gjett hvem som var glad! Audhild og Willy visste også hvem de skulle takke! Takk for at Jesus fikk Vigdis til å nyse!

Du forstår sikkert hvorfor dette var min favorittfortelling da jeg var barn. I dag er Willy en voksen mann som bor i Sverige, og min storesøster Vigdis bor i Afrika, i Uganda. Gud gir oss så mye som vi kan være takknemlige for. Kan du tenke på noe du kan være takknemlig og glad for i dag?

HJELPEAKSJON!

Denne høsten har mang e barn fått være med og gå i Hjelpeaksjon! Fo r barna er det veldig naturlig at vi skal være med å dele og gi til de som ikke har de samm e mulighetene til skole gang og læring som vi har i Norge. Takk til all e som er med!

Heisann!

tt. en side i Advent Ny Dette er barnas eg a! Kanskje du liker å bidr Her kan alle barn r? Alt dikt og fortellinge e riv sk r le el e tegn emiert pr ir bl tt, Advent Ny til n in es nd se m so ! r en plass i bladet – og det meste få eller o e.n rg no ra ad n@ Send til gry.hauge e, rg No ugen, ADRA med post til Gry Ha yse.

Rø postboks 124, 3529

Niklas går på Torderød sko le i Moss. Her er han – klar til Hjelpeaksjon! Det er pappaen hans, Rune Stavdal, som passer på ha n og er fotograf.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Bønn og aktivitet B

ønneseminaret på Halvorsbøle og ledertreffet på Sommerfryd i NordNorge er blant høydepunktene den siste måneden.

Det var smekkfullt på årets bønneseminar med Bodil og Derek Morris.

Lederne for bønnearbeidet i Norge, Anne Beate og Arne Kristian Andersen, hadde lagt alt til rette for at dette arrangementet skulle bli en åndelig opplevelse – og slik ble det.

Jakobs brev i Bibelen knytter sammen bønn og lovprisning. Be når du lider og pris Gud når du er glad, står det i Jakob 5,13. Mange bibelske lovsanger er bønner. Kvalitetstid i bønn og høy kvalitet over lovsangen med Olav og Peder Særheim, Olav og Toril Tofte, Arne Kristian, Anne Beate og Nora Andersen, og Lea Fjellberg, gjorde helgen helt spesiell.

Under ledertreffet i Nord-norsk distrikt var lørdag kveld et høydepunkt for meg. Der fortalte Mona Wiik om barneklubb i Steigen med 15-25 deltakere hver uke. Gunhild Hansen fortalte også begeistret fra barneleiren med 40 barn sist sommer. Fra Leknes ble det rapportert fra møteserien «Helter i Bibelen». Det

spesielle med den serien var at de hadde to møter gående samtidig – et for voksne og et for barn, men med samme tema.

Deltakerantallet hos barna økte fra 7 til 18 i løpet av serien. At adventkonserten kan samle så mange som 500 personer, er også blant miraklene på Leknes. I Alta vokser arbeidet videre. Suzane og Aldo Ziko gjør en fantastisk jobb med å dekke følte behov i lokalsamfunnet. Datakurs, sømkurs, bibelkurs, matlagning og sosiale samlinger er populært. Nå planlegges det hyttetur med rundt 60 deltakere.

Rektor Rune Knutsen fra Tromsø fortalte om en god start på det nye skoleåret med 77 elever. Med entusiasme la han fram fakta om hva en elev får med seg fra 10 år på Ekrehagen skolen: • Ca 8500 timer undervisning, der kristne verdier preger undervisningen • 1915 andakter • 16 skolegudstjenester (8 skolegudstjenester i Adventkirken hvert år) • 90 timer hjelpeaksjon • 50 dager bønneuke • Leirskole 7. kl., Basecamp 8 kl. og Absolutt niende

• 3 eller 4 julemusikaler (juleevangeliet) • Diverse temauker (temaer som Paulus, helseuke, omsorgsuke osv.)

• Gjennomgang av skolens verdi­ kalender på 30 kjerneverdier minst 3 ganger • 4 omsorgsprosjekter, gjerne mot sykehjem, barnehager og Bymisjonen • Mulighet for å drive omsorgsarbeid i 228 timer (gjennom valgfag) • Et sted mellom 4000 og 5000 bønner og bønneaktiviteter Noe annet som gjorde meg kjempeglad på Sommerfryd, var det flotte bønnerommet som Jorunn Gaasland hadde innredet. Det var virkelig et sted å hente inspirasjon og styrke. Imponerende var det også å se hvor fint leirstedet Sommerfryd blir vedlikehold, takket være den enorme arbeidsinnsatsen som Gerd og Willy Hugstmyr legger ned på stedet. Helgen etter at jeg var der, vil 22 personer fra Tromsø studentlag innta stedet. Det skjer veldig mye bra i NordNorge, men de trenger flere menneskelige ressurser. Er det noen som kjenner kallet?

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.