Adventnytt 10 2016

Advent nytt

Nr 10 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Bønneukelesninger

Misjon for alle og med alle

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 Media AS 7 Trykksak 3

9

24

1

«Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.»

Dom 18,6

INNHOLD

3 Ung i en seksualisert verden 4 Kalender 5 Solidaritetsturen til Nepal 6 Stor dugnad for TVS 8 Vær åndelige fyrtårn 10 Adventsangerne i fengsel

Adventsangerne har vært på besøk i fengsel

12 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

37 Barnas bønneukelesninger 43 Vi minnes 45 Hope Channel 46 Vi gratulerer 46 “Offentlige møter” i Moss

Vi gleder oss over nye medlemmer døpt i Moss.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Intellectual Reserves LDS Media

48 Den revolusjonerende kraften...

LEDER

Ung i en seksualisert verden Av Tor Tjeransen Mange fikk hakeslepp da de i høst leste VGs reportasje som fortalte om sterkt seksualisert innhold i fadderuker ved enkelte skoler i Norge. Reportasjen rettet oppmerksomheten mot en ungdomskultur der presset til å delta på seksualiserte aktiviteter er enormt.

At ungdom utforsker seksualiteten, er intet nytt, men presset til å ha sex kan virke enormt for unge mennesker. For 17-18-åringer er det ikke alltid enkelt å skjønne hva som er greit, og hva som er utenfor det akseptable.

Syvendedags adventister hører til i en lang kristen tradisjon som er tydelig på at sex hører hjemme i ekteskapet. Bare det forpliktende forholdet i et ekteskap gir trygge rammer for å uttrykke de dypeste og varmeste følelsene overfor et annet menneske. Vi vil ikke være med på en tankegang, holdninger eller handlinger som reduserer et samleie til en uforpliktende selskapslek. Men det er nettopp sex som en selskapslek arrangert i forbindelse med fadderuken ved en skole her i landet, som var det mest sjokkerende i VGs reportasje.

Ungdom har et enormt behov for å bli akseptert. De ønsker å bli sett, de vil være med i den kule gjengen og de vil bli anerkjent.

Hvis det å ha sex med medelever er en av de viktigste faktorene for å få «cred» hos medelever, trenger vi å arbeide energisk for å snu den trenden. Det kan umulig være slik at ungdom flest synes at det er greit at ens verdi som venn eller venninne måles i hvor mange sexpartnere du har hatt.

Norge er et land med svært liberale holdninger til sex. Selv om vi har blitt kvitt lettkledde damer som blikkfang i bilannonser, spilles det på sex i veldig mange sammenhenger. I TV-serier, magasiner og i dagspressen brukes sex stadig oftere som virkemiddel for å få oppmerksomhet. Og mange av oss løfter ikke et øyenbryn. Vi er blitt så vant til det, at vi ikke tenker over det.

Ofte er det seksualiserte innholdet av subtil karakter. Det er noe som antydes mer enn det uttrykkes direkte. Men den seksualiserte tonen skaper et inntrykk av at sex er en av livets viktigste aktiviteter og at alle kjønnsmodne mennesker må ha sex for å leve fullverdige liv.

I tillegg er pornografi av alle nyanser lett tilgjengelig på alle mulige skjermer. Da jeg var ung, kunne det hende at en i klassen kom med et pornoblad. I dag er pornoen tilgjengelig på telefonene til både gutter og jenter. Pornoindustrien framstiller en fantasiverden, men for unge mennesker er det fort gjort å trekke den feilslutning at den fantasien de ser, er virkelig. Det er et fryktelig dårlig utgangspunkt for å skape et sunt og godt seksuelt forhold til en ektefelle senere, og det er direkte farlig hvis gutter blir forledet til å tro at sex er like lett tilgjengelig som på pornofilm.

Med mobilkameraer i alle lommer og håndvesker er det veldig fristende for en del ungdommer å ta nakenbilder. Mange av dem, tenker ikke over hvor fort et nakenbilde kan komme på avveie og skape svært uheldige situasjoner. Enda færre tenker over at det de holder på med, kan være straffbart.

I dag er pornoen tilgjengelig på telefonene til både gutter og jenter.

Straffelovens § 311 spesifiserer at det straffes med bot eller fengsel inntil 3 år å produsere en fremstilling som seksualiserer barn. Alle under 18 år regnes som barn.

En tenåring som tar et nakenbilde av sin 17 år gamle kjæreste, kan rammes av denne paragrafen. Det er god grunn til å la være å ta nakenbilder og sende slike bilder til andre.

Det vi snakker om her, er primært et ungdomsfenomen, og vi som har flere års erfaring må sørge for å ta jevnlige samtaler med barna våre om den virkeligheten som eksisterer i vår tid, de holdningene vi vil de skal ha og de grensene de må holde seg innenfor. Vi må våge å ta samtalene om disse temaene som neppe er dagligdagse tema rundt kjøkkenbordet. Kanskje ville det bli enklere, hvis disse temaene også ble samtaletema i det daglige i hjem med ungdom.

Skolestart er en tid der ungdom skal bli kjent med nye mennesker. Slik er det også på Adventistkirkens egen skole, Tyrifjord videregående skole. I dette nummeret av Adventnytt kan vi lese om sunne og morsomme aktiviteter der elevene blir kjent med hverandre.

Det er ingen tvil om at det miljøet lærere, ansatte og elever skaper på TVS er betydelig mindre preget av sexpress enn det vi finner på offentlige skoler. Samtidig vil de jentene og guttene som bor i internatene på Tyrifjord være sammen mange flere timer enn sine jevnaldrende i offentlige skoler. Derfor er det enda viktigere at miljøet er godt. Men miljøet og holdningene kommer ikke av seg selv. Derfor jobber skolen systematisk med å skape holdninger som sørger for at alle elever på skolen respekter hverandre og følger solide kristne normer.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Oktober 2016 1.-2.

Kvinneforum, Halvorsbøle AVLYST

1.-9.

TVS høstferie

7.-9.

Matteson Høst-inspirasjonshelg

14.-16. Prosesskonferanse 17.-19. KFF-ledersamling 24.-28. Leirskole 28.-30. Connect, Bergen

29. OKTOBER – 5. NOVEMBER

28.-30. Foreldrehelg, TVS 29.-31. Bønneuken (29.10 - 5.11)

November 2016 1.-5.

Bønneuken (29.10 - 5.11)

4.-6.

SABU lederkonferanse

12.

SABU Fotballcup

13.

Styremøte VND

15.-16. Arbeidermøte NND 17.

Pastorsamling - VND

17. P

astorsamling - ØND

1. OKTOBER

14. - 16. OKTOBER

Hvordan brukes kollekten:

17.-20. Absolutt TVS 19.-20. Styremøte NND 20.

Adventsangerne, øvelse

21.

Rektormøte

25.-27. Teen Forum 27.

Styremøte ØND

Menighetskalender Oktober 2016 1.

Brevskolens dag

1.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

15.

Profetiens Ånds dag

15.

Offer: Adventnytt

15. oktober: Adventnytt

Advent Nytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

29. Bønneuken (29.10 - 5.11)

November 2016

4

1.-5.

Bønn og fellesskapsuke (29.10 - 5.11)

5.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

26.

Offer: Helse- og avholdsarbeidet

5. november: Bønneukeoffer

Gavene benyttes til ”Global misjon”-pro­ sjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

26. november: Helse- og avholdsarbeidet

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/ Generalkonferensen.

NYHETER

Solidaritetsturen til Nepal – et minne for livet!

Av Melissa Myklebust Tirsdag morgen, den 21. juni 2016, var vi en gjeng på 18 spente unge voksne som sto klare på Gardermoen, klare for en uforglemmelig tur til Nepal. I samarbeid med ADRA Nepal skulle vi i løpet av nesten tre uker hjelpe til å renovere og pusse opp en skole i landsbyen Chhampi, ca. 1 times kjøretur sør for Katmandu, hovedstaden i Nepal. Nepal er et spennende land, som ligger skvist inn mellom Kina og India. Nepal er blant verdens fattigste land, til tross for at det ser så idyllisk ut med de små murhusene i de frodige fjellsidene ved foten av Himalaya. Men landet er under utvikling, og ADRA Nepal gjør mye bra for å hjelpe til å bygge opp et godt utdanningssystem. Skolen vi var på, hadde litt over 200 elever og ca. 25 lærere, og hadde barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole, alt i ett.

De første dagene vi var der, ble tiden brukt til litt sightseeing i Katmandu og bli bedre kjent med hverandre. Vi fikk se de praktfulle templene, kjenne lokalkulturen på kroppen, og fikk smake lokal mat. Så begynte arbeidet. I løpet av ti effektive dager klarte vi faktisk å bli ferdig. Vi vaska og pussa alle doene og fire store klasserom. Vi malte takplater, og pussa dører og vinduskarmer. Etter å ha skrubba do og vaska som noen helter, var gjengen nå klare til å male. Alt skulle males, både utvendig og innvending. Men til slutt ble det jo veldig bra! Det ble også litt tid innimellom til å leke med skolebarna, noe som var veldig stas både for store og små barn!

En dag ble vi også tatt med på omvisning i landsbyen rundt skolen. Det var kjempespennende å se hvordan de bor og lever.

Det er noe helt annet enn slik vi har det her hjemme! Landsbyen ble også rammet av jordskjelvet som rammet Nepal hardt våren 2015. Vi besøkte flere jordskjelvrammede områder, og det var tydelig at dette var opplevelser som gjorde sterkt inntrykk på gruppa. Men til tross for den lave materielle standarden, så var

Deltakerne på solidaritetsturen til Nepal ble behørig utrustet med tradisjonelle girlandere i en avskjedsseremoni.

Foto: Silja Leknes/ ADAMS.

alle menneskene vi møtte, veldig vennlige og høflige. De gikk fint kledd og så ut til å trives med sin egen tilværelse. (Og det er kanskje noe for oss å tenke over, vi som har alt.) Vi ble godt tatt imot hvor enn vi kom.

I landsbyen vi jobbet, hadde de planlagt flotte seremonier, både da vi kom og da vi skulle reise, med taler og gaver og blomster og kulturelle innslag av både sang og dans.

De viste oss en enorm kjærlighet og takknemlighet for at vi kom. Dette gjorde også inntrykk på mange av oss, og det å kunne gi noe tilbake i form av nye klasserom og rene, freshe toaletter med vannkraner og vasker som fungerer, er bare en liten del av hvordan vi kunne vise vår takknemlighet til gjengjeld. Det varmet å se alle smilene fra alle de herlige menneskene vi møtte.

De siste par dagene før hjemreise tok vi turen innom Chitwan nasjonalpark. Her fikk vi se og oppleve både krokodiller og nesehorn på nært hold, samt elefantridning og andre eksotiske ting.

9. august landet vi igjen på Gardermoen, litt småtrøtte og fornøyde. Alt i alt var det en vellykket tur, og det var en fryd å reise sammen med en så herlig gjeng! Som en av deltakerne sa: «Dette var morsomt, lærerikt og veldig givende.» Tusen takk for turen.

En nepaleser foran skolen som gruppen fra Norge var med å renovere. Foto: Silja Leknes/ADAMS.

5

TVS

Stor dugnad for Tyrifjord Videregående Skole Første oktober starter Landsinnsamlingen for TVS 2016 – 18

Av Roald Jarl Guleng Den 18. september 1958 startet Tyrifjord Høyere Skole opp med 100 elever. Skolen hadde kommet på vel 3 millioner kroner. Omregnet til dagens verdi blir dette ca. 37,2 millioner kroner. «Det er et mirakel at vi har klart å reise et slikt beløp», sa pastor Alf Lohne i åpningstalen. En journalist i Dagbladet sa til Alf Lohne: «Dere adventister må være veldig rike.»

Lohne svarte: «Vi er rike, selv om vi ikke har mange penger.

Men vi er rike fordi vi har en rik far.»

Det er en himmelvid forskjell mellom 50- tallets kjøpekraft og vår økonomi i dag. Folk flest hadde lite overskudd ut over de grunnleggende behov som mat, klær og hjem. I 1958 gikk 42% av 6

lønnen til mat, mot 12- 15 % i dag. Derfor var gaven adventister ga den gangen mye større enn tilsvarende 37 millioner 2016-kroner.

To byggetrinn fulgte i årene etter, og seks personalboliger ble også bygget. I dag ville alt trolig kostet 250- 300 millioner kroner å bygge.

En helt nødvendig 60- års gave til oss selv. Høsten 2018 tar skolen sikte på å feire sitt 60 års jubileum. I tre generasjoner har dette vakre stedet vært en møteplass for flere tusen unge.

Skolens motto var og er «Kristentro. Kunnskap. Karakter».

Slik var og er TVS en annerledes skole, en kristen skole, en syvendedagsadventistskole. Og enda var det mer å få med seg: venner, minner, og for noen, en livsledsager. Selv gikk jeg på

Yngvar Børresen, komiteens hovedfotograf følger etter vaktmester Øyvind Leknes for å ta bilder for tak- prosjektet, et av innsamlingens største. Mer om dette siden.

Også utearealene trenger renovasjon.

Yngvar dokumenterer grundig. Spesiell omtale kommer senere.

Tyrifjord bare det siste året. Et rikt år i mitt liv. Horisonten ble ikke mindre der, den ble større.

Når vi går rundt på skolen i dag, ser vi slitasje, tusener av føtter og hender har satt spor. 58 årskull har gått der. I tillegg kommer tidens usynlige tann, «møll og rust

TVS

tærer». Det sees i bygningene, i rommene og utearealene. Fra takets lektere og blikk til undergrunnens drenasje. Dette er ikke til å unngå, tross kontinuerlig vedlikeholdsarbeid, begrenset under nøkterne budsjetter.

Det er mange store og mindre prosjekter, og noen haster det å gjennomføre. Et omfattende kartleggingsarbeid er gjort, 31 prosjekter eller tiltak er satt opp i prioritert rekkefølge. Som nevnt i septembernummeret av Adventnytt er det estimert et behov på 14.3 millioner NOK, og dette er ikke satt høyt. De tiltakene som det haster mest med, kommer på ca. 4,3 millioner kroner.

Så, hva gjør vi? Styret for Adventistkirken i Norge har gitt grønt lys for en landsinnsamling for TVS, med oppstart 1. oktober 2016 og av to års varighet. Målet er å samle inn 14,3 millioner kroner. Det er dannet en innsamlingskomité på seks personer (se nedenfor) som har sagt ja til å stå for innsamlingen.

Komiteen vil spre informasjon om alle de 31 prosjektene. Skolens driftsleder, Øyvind Leknes, vil hjelpe oss å fortelle om hvordan arbeidet på de påbegynte prosjektene går fremover. Innsamlingens og skolens økonomiansvarlige, Morten Fjelmberg, vil daglig til ukentlig oppdatere om hvor mye som er kommet inn. Komiteen vil samarbeide med skolens forvaltningskomité og ledelse, samt være representert på skolestyremøter. Forvaltningskomitéen og innsamlingskomiteen ønsker å involvere elever, foreldre, pedagogisk personale, Helse, Miljø og Sikkerhet og skolestyret underveis.

Vi i innsamlingskomiteen har som mål at vi de neste to årene hver måned forteller kort om ett eller to prosjekter i Adventnytt, samt informerer gjennom Facebook og på skolens nettside. Andre kanaler ønsker vi også å bruke.

Tankeeksperiment: La oss si at 2000 personer i gjennomsnitt gir kr. 500 per måned. Det blir 24 millioner på 2 år. La oss si kr. 300 per måned i stedet. Det blir 14,4 millioner. Selv bare kr. 100 i måneden fra 2000 gir faktisk 4,8 millioner til slutt!

Ja, en 20 kroning i måneden blir nesten en million. Mitt poeng er at en ikke skal la være å gi, selv om en bare kan gi litt.

Men jeg tipper at mange gjerne gir mye mer enn de høyeste beløpene jeg her har antydet. Uansett, jeg håper du vil legge en plan, ja, jeg håper mange gjør dette i dag eller i morgen, før dette under hverdagens distraksjoner, umerkelig sklir ned i under-

Innendørs er pene gulv bra for trivselen. Pent er ikke gulvet i jentenes dagligstue lenger. Sittende på gulvet, fra venstre: Sofia Beke, Halvar Steinkopf Pettersen, Hedda Kristine Myrvik og Linda Mary Hernehult, alle fra klasse 3 STB. Yngvar Børresen fotograferer. I bakgrunnen Øyvind Leknes, Loelle Tenold og Styrkår Dramstad. bevisstheten. For dette er viktig. Auto-trekk fra nettbanken er en hendig oppfinnelse.

Mange er glade i skolen fordi mange er glade i våre og andres unge. Arven må tas vare på, for den skal gis videre, og det koster noen penger. Vi kommer ikke utenom, vi må gi hvis nye elevkull på TVS skal få den beste inspirasjon for livs-utdannelsen.

Dette blir et meget beskjedent løft i forhold til det våre formødre og -fedre gjorde for mer enn 60 år siden. Er det ikke en gave at vi som dem, og i respekt for det de gjorde, kan samle oss om en dugnad for TVS? Jeg er overbevist om at dette vil gi oss mye mer enn gleden over de materielle forbedringene vi får se.

Kontonummer for innbetalinger av gaver: 3000.30.33003 Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse

Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22XXX Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS».

Gaver som ikke er øremerket spesifikke prosjekter, brukes i henhold til den prioriteringen som skolen gjør.

FØRSTE PRIORITETER: 1. Bygninger: Renovasjon av tak i to av bygningene (bygg A og C) 1 500 000.

2. Innearealer: Toaletter og dusj begge internater. 350 000.

3. Utearealer: Ny gårdsplass og parkeringsplasser ved flaggstengene: 800 000.-

INNSAMLINGSKOMITÉEN (Gi oss gjerne tips og idéer!)

Vanja Andersen Hammersbøen, Oslo

andersen.vanja@gmail.com

Yngvar Børresen, Hølen, Akershus

yngvar.borresen@hopechannel.no

Melissa Packer Hope, Bergen

mlpacker@gmail.com

Carsten Jørgensen, Son, Akershus

carsten.mbc@gmail.com

Grete Åserud, Stavanger

grepau@online.no

Roald Jarl Guleng, Fredrikstad (leder)

rguleng@online.no 7

FRA VERDENSLEDEREN

Vær åndelige fyrtårn Adventistkirkens verdensleder appellerer til adventister over hele verden at vi må stå som åndelige fyrtårn og være en grunnfestet moralsk innflytelse i en tid med utbredt uvisshet.

Av Ted N.C. Wilson Når vi ser på det samfunnsmessige landskapet i verden, ser vi at det blir mer og mer voldelig.

I Sør-Sudan, USA, Bangladesh, Irak, Tyrkia og andre steder ser det ut til at krigsvindene har tiltatt og blitt så opphetet at det har nådd kokepunktet. Uskyldige og intetanende mennesker har opplevd forferdelige hendelser. Jeg har bedt for disse stedene, familiene som er berørt, og de ulike situasjonene.

Selv om vi ikke ønsker å advare unødvendig og må holde fast på en balanse av tillit og håp himmelen inspirerer til, ser det ut til at verden i økende grad går i oppløsning. Selv om vi vet at denne typen vanskeligheter vil bli mer vanlig i endetiden, må vi likevel stå som åndelige fyrtårn og være en grunnfestet moralsk innflytelse i en tid med utbredt uvisshet.

Vår åndelige påvirkning kan bare skje hvis vi støtter oss fullt og helt på Herren, vår Klippe og Frelser. Kristus formaner oss i Matt 24,12-14 «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»

Mens vi legger oss selv, våre familier, våre samfunn og vår menighet i Guds allmektige hender, så la oss innse at Han alene kan beskytte oss og ta vare på oss når vi går inn i de siste dager av denne verdens historie. Lovløsheten som er så utbredt 8

mange steder, kan slukke kjærligheten for andre. Men er vi grunnfestet i Kristi kjærlighet, kan vår kjærlighet til andre styrkes, når vi deler den himmelske kjærligheten med dem. Handlinger velsignet av himmelen, vil være et mektig vitnesbyrd for alle rundt oss.

Det profetiske budskapet i Guds forkynnelse for de siste dager, må synes i praktisk kristenliv og i forkynnelsen.

Evangeliet om riket blir virkelig forkynt i hele verden, og menighetsmedlemmer deltar aktivt i Totalt medlemsengasjement og viser verden Kristi kjærlighet i ord og gjerning. Imidlertid er det enda viktigere at vi øker våre anstrengelser til, både personlig og i fellesskap som syvendedagsadventister, å dele de vidunderlig gode nyhetene i de tre englers budskap, og lede mennesker til Kristus og Hans kraft til å endre liv, slik at

de bli mer og mer lik Ham.

Kristus er vårt kompass Det er bare i Kristus og Hans rettferdighet vi kan finne sann undervisning for våre liv, våre familiers liv, for vårt samfunn og for samfunnet som et hele. Det mektige og kraftige profetiske budskapet i Guds forkynnelse for de siste dager må synes i praktisk kristenliv og i forkynnelsen. Dette er tiden for syvendedagsadventister til å vise verden, ved Den hellige ånds kraft, hva det vil si å sette sin lit til Herrens kraft til forandring i våre liv og i samfunnet rundt oss.

Vi vet fra vår profetiske forståelse av Daniel og Åpenbaringen, at denne verden vil degenerere til kaos og motstand mot Guds Hellige Ord, men det betyr ikke at vi ikke kan være sterke voktere av Guds nåde og himmelsk kraft for å rette menneskers oppmerksomhet mot Herrens snare gjenkomst.

Jeg appellerer til syvendedagsadventister over hele verden til å fokusere oppmerksomheten på Kristus, Hans ord, Hans rettferdighet, Hans helligdomstjeneste, Hans frelsende kraft i den store konflikten, Hans treenglebudskap, Hans helsebudskap, Hans oppdrag i endetiden, og Hans nære komme.

La oss bønnfalle Den hellige ånd om senregnets kraft, slik at Guds siste budskap vil gå som ild i tørt gress gjennom vår vitnetjeneste, forkynnelse av ordet, og våre kristuslike gjerninger preget av himmelsk

FRA VERDENSLEDEREN

kjærlighet til andre. Det er absolutt nødvendig at vi forstår tiden vi lever i og fokuserer på budskapet og oppdraget betrodd Syvendedags Adventistkirken i denne tid.

La oss trofast kunngjøre Kristi rettferdighet, som er kjernen i de tre englers budskap i Åpenbaringen 14, i kontrast til den selvopptatte og egosentriske holdningen til dyrene i Åpenbaringen 13. La oss ikke bli distrahert fra vårt oppdrag, men fokusere på Kristus og Hans kraft til å frelse, spesielt i disse vanskelige tidene i verden.

På side 408 i Alfa og Omega bind 7 står det: «Satan finner på utallige planer for å legge beslag på vårt tankeliv, så vi ikke er opptatt med det som vi bør kjenne best til. Den store bedrageren hater de sannheter som åpenbarer Ham som er vårt sonoffer og vår allmektige mellommann. Han vet at alt avhenger av at han kan få lede oppmerksomheten bort fra Jesus og hans sannhet. De som vil ha del i Frelserens midlertjeneste, må ikke la noe forstyrre deres plikt til å fullføre helliggjørelsen i gudsfrykt. I stedet for å bruke de kostbare timene til fornøyelser, til å pleie forfengeligheten eller til å skaffe seg fordeler, bør man bruke dem til alvorlig bønn og bibelstudium. Guds folk bør ha en klar forståelse av helligdommen og hva som foregår der. Alle behøver personlig kjennskap til den tjenesten vår store Øversteprest utfører. Ellers kan de ikke øve den tro som er nødvendig i denne tiden, eller fylle den plassen Gud har bestemt for dem.»

Adventisters unike rolle Gud har tiltenkt syvendedagsadventister å fylle en spesiell rolle i denne verdens avsluttende fase, og nå er tiden inne til å gjøre det.

Syvendedags Adventistkirken er en profetisk bevegelse med et profetisk budskap og et profetisk oppdrag. Den er ledet av Gud selv, ikke av mennesker. Gud har en spesiell oppgave og et spesielt budskap som må forkynnes av hvert medlem, ikke bare pastorer og menighetsansatte. Det er dette Totalt medlemsengasjement handler om: At alle gjør noe for Jesus, forkynner det siste frelsesbudskapet gjennom ord og kjærlige handlinger, alt under Den hellige ånds ledelse og kraft. Vi er fortalt følgende i Testimonies for the Church, bind 9, side 117: «Guds arbeid på denne jorden, kan aldri fullføres før menighetens menn og kvinner samles om arbeidet og forener sine anstrengelser sammen med pastorer og menighetens tillitsvalgte.»

Vi må rette menneskers oppmerksomhet mot Kristus og det Han gjør for oss. Vi fortsetter med inspirasjon fra Alfa og Omega bind 7, og leser utvalgte avsnitt fra side 408-410: «Helligdommen i himmelen er midtpunktet i Kristi tjeneste for menneskene. Den angår oss alle. Den gir innblikk i frelsesplanen, fører oss ned til tidens slutt og åpenbarer det seierrike utfall av striden mellom rettferdighet og synd. Det er uhyre viktig at vi setter oss grundig inn i disse tingene, så vi kan svare dem som spør om grunnen for det håp vi har. Den gjerning Kristus utfører som menneskenes talsmann i helligdommen i himmelen, har like stor betydning for frelsesplanen som hans død på korset. Hans død var begynnelsen til den gjerning han etter oppstandelsen fór opp til himmelen for å fullføre. I tro må vi gå gjennom forhenget, ‘dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss’ (Hebr 6,20). Der reflekteres lyset fra korset. …

Vi lever nå i tiden for den store soningsdagen. … Slik må alle som gjerne vil at deres navn skal bli stående i livets bok, ydmyke seg for Gud i den korte tiden som er tilbake av nådetiden, angre sin synd og vende om. Det må skje en dyp, oppriktig selvprøving. Den overfladiske, sorgløse holdningen hos mange som kaller seg kristne, må bort. Alle som gjerne vil undertrykke de onde tilbøyelighe-

tene som presser på, må kjempe hardt. …

Alvorlige er de begivenheter som knytter seg til avslutningen av soningsverket. Mye står på spill. Domsprosessen i himmelen går mot slutten.»

Støtt dere fullt og helt til jesus

Vi må rette menneskers oppmerksomhet mot Kristus og det Han gjør for oss.

La oss støtte oss fullt og helt til Jesu nåde og rettferdighet, som alene kan frelse oss og hjelpe oss å dele Hans uforlignelige kjærlighet med verden rundt oss. Vi er fortalt i Testimonies for the Church, bind 9, side 11: «Vi lever i endens tid. De hurtige oppfyllelsene av tidenes tegn, erklærer at Kristi komme er nært for hånden. Den tiden vi lever i, er alvorlig og viktig. Guds Ånd blir gradvis men sikkert trukket tilbake fra jorden. Plager og straffedommer faller allerede på de som avviser Guds nåde.

Katastrofer på land og sjø, den ustabile situasjonen i samfunnet og larmen av krig, er illevarslende tegn. De vitner om forestående hendelser av den aller største betydning.

Ondskapens agenter forener sine krefter og styrker seg. De ruster seg til den siste store krisen. Store forandringer vil snart finne sted i vår verden, og de siste begivenheter vil skje med stor hast.»

Syvendedagsadventistbrødre og søstre over hele verden, hvilken tid å være i live på, hvor vi støtter oss til Kristi rettferdighet mens Han bruker oss i sin siste forkynnelse til verden idet vi forteller om Hans frelsesplan og Hans evige kjærlighet.

La oss forene oss i kallet gitt av vår Herre og ta del i Totalt medlemsengasjement ved å dele Kristi rettferdighet, Hans kjærlighet, Hans kall til fullstendig anger og lydighet til Ham, Hans sterke appell i de tre englers budskap og Hans snare komme. La oss kjærlig dele Guds Ord og vise Ordet i praksis i kristuslikt dagligliv. Alt sammen ved Hans nåde og kraft. Ja, kom, Herre Jesus!

Ted N.C. Wilson er Syvendedags Adventistkirkens verdensleder. Han ble valgt i 2010 og gjenvalgt i 2015.

9

ADVENTSANGERNE

Adventsangerne under en konsert i Norderhov kirke. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Adventsangerne i fengsel

Rørt til tårer av barnebibel Av Wenche Olga Frydenberg Aker Adventsangerne har lenge ønsket å synge litt mer i fengsler. Endelig kom dagen da vi fikk det til, og for en dag det blei. Det var øs, pøs regnvær, men vi fikk oppleve at det var gode, velsignende dråper til liv vi delte.

Vi fikk ha to konserter, og for en tilhørerskare. De formelige strålte av lyset vi gav dem. Mange sang med på ”You raise me up”. Det minnet har festet seg for mitt øye.

Her var det ikke snakk om hvilken kultur du var vokst opp med.

Barnebiblene som vi hadde med, gav stjerner i øynene til hver og en som fikk.

Da Einar leste Samle 8 på engelsk, så jeg en fange som kunne hele salmen utenat.

Vi var så heldig at vi fikk 20 minutter til å samtale med fangene etter konsertene, så jeg gikk bort til denne personen. Han var nok av de strengest bevoktede, for det satt en betjent ved siden av bare ham. «Det ser ut som du kjenner Bibelen godt», sa jeg.

Han sa han så gjerne ville ha en engelsk Bibel. Det hadde vi ikke klart å skaffe, men betjenten sa han hadde en på rommet. Da jeg gav ham barnebibelen og sa han kunne se på bildene og trene seg i norsk, da fikk 10

han tårer i øynene og holdt bøkenes bok som om den var en edelsten. «Den er altfor fin for meg», sa han. «Den kan jeg ikke ta i mot.» Jeg presiserte at det var en gave til han fra meg, så tok han imot med det største smilet du kan tenke deg, i det mørkeste ansiktet.

Vi planlegger å ha konsert i fengsel i neste arbeidsår med Adventsangerne. Vi har gode, intense øvelser en gang i mnd. I tilegg kommer det konserter. Vi har noen herlige julekonserter. Blant annet er vi i Grenland kirke like oppunder jul. I tilegg til egne sanger, korer vil litt for operagutta.

Og sa de ikke at vi var de beste de hadde hatt til å kore? Jo da, de gjorde da visst det.

Ikke rart vi gleder oss. Her både deltar vi og får konsert også. Bedre enn det, blir det ikke.

Vi har mye kos på øvelsene, og vi har alltid noe å strekke oss etter. For min del har dette vært skikkelig utfordrende for jeg kan ikke så godt noter. Men i dagens verden er det bare å ta opp, lytte og synge hjemme.

Det beste av alt er at det er plass til flere i koret. Og jeg må understreke at unge

mennesker er spesielt velkomne. Så neste gang er det kanskje deg som skriver en hilsen fra vårt besøk i fengsel.

Glad som jeg er i å skrive, kunne jeg skrevet en hel bok om alle de flotte samtalene vi alle hadde. Vi gikk ut av fengselet med en vidunderlig glede over å ha gjort det Jesus har bedt oss om å gjøre: Synge til Hans ære, og være vitner så han snart kan komme igjen. Da vil det bli jubel og sang hver dag.

Trenger du informasjon om koret, ta kontakt med Laila Therese Johansen, tlf 45793163.

PS. Vi planlegger tur til St. Petersburg til våren.

Adventsangerne høst/vinter 2016/2017 Søndag 23. oktober Konsert / besøk fengsel (?)

Søndag 20. november Øvelse i Mjøndalen kl10.00 Søndag 4. desember Mulig synge med Frelsesarmeen Søndag 18. desember Grenlandsaksjonen i Skien Søndag15. januar 2017 1. øvelse etter jul

ANNONSER

HØSTMØTE I ØSTFOLD Tid: sabbaten 22. oktober Sted: Greåker videregående skole Tema: ISRAEL, Visjon & Virkelighet

Bli med på

dager

Foredragsholdere: Roger Robertsen, leder for Adventistkirkens arbeid i Israel Kirsten W. Robertsen, leder for Adventistkirkens Studiesenter i Jerusalem Program: Kl 10.30 Adventist i Bibelens land

Glimt fra Adventistkirkens arbeid i Israel

Kvinneportrettet: Tro kan flytte fjell! v/Kirsten Robertsen Kl 12.00 En jødes ansikt og hjerte

Jødisk tro & tradisjon

Kvinneportrettet: Vitne med sand! v/Kirsten Kl 15.00 Israel: Drøm & Virkelighet

Neste år Jerusalem!

Kvinneportrettet: Alt for Jesus! v/Kirsten Barnemøter Kollekt til adventistsenteret i Nasaret, hvor vi arbeider for muslimer/arabere

i

BØNN

11.-21.

januar 2017

ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN! Har du spørsmål, kan du kontakte Harald Wollan (harald. wollan@adventist.no).

w w w . Te n D a y s o f P r a y e r . o r g

Fourth annual ASi convention 2016 28 Dec ‘16 - 01 JAn ‘17 | MalMö, Sweden

A CAUSE

Worth LIVING For

are you coMMitted or j u S t i n v o lv e d ?

mAin SPeAKerS incLUDe: LeArn more & regiSter At www.ASiscandinavia.org in cooPerAtion witH Dr. neiL neDLey President, weimar institute

JeSSe ZwiKer, Dr. torBen Ben cLAUSen, Don Founder, christian BergLAnD, mS, PHD, geoscience mAcKintoSH, translations teD Health Leader research institute & weimar institute Loma Linda University

get tHe LAteSt UPDAteS on FAceBooK

11

Selina Langåker, Kristine Weum, Marlen Fagerås, Edda keyn, Emilie Kvinge og Tilde Joensen gjør seg klare for å synge med helium.

Skoleåret har begynt!

Av Patricia Weber og Linea Søgaard Foto Patricia Weber Gjensynsklemmer, latter og skravling – tegn på at det nye skoleåret har begynt på Tyrifjord videregående skole. Gamle og nye elever som følger i fotsporene til de mange som har vært en del av skolen, og som på lik måte kommer med sine drømmer og forventninger for året, former skolens ansikt nå.

På tradisjonelt vis var lørdagskveldens aktiviteter viet integreringen av alle elevene, et program som var speket med mange overraskelser. Under regien til pastor Claes Lundström ble nye elever og volontører

intervjuet på en morsom måte. Med morsomme leker og ved forskjellige anledninger til å presentere seg selv ble førsteklassingene kvitt sjenansen i løpet av kvelden. Etter programmet ble det hyggelig felleskap med deilig mat. I et intervju med noen av førstklassingene får vi vite litt om deres opplevelse av det hele.

Hvordan opplevde du aktivitetene på lørdag kveld?

Edda Keyn (15): Jeg synes det var kjempegøy, men også litt skummelt å måtte opp og frem uten å vite hva man skulle gjøre.

Det var kreativt, og for å skryte litt av onkel (Claes Lundstöm), synes jeg han mestret rollen som konferansier veldig godt.

Hva måtte du gjøre?

Anne-Maline Hjelmervik (16): Jeg måtte

Johanne Bruntland, Ingvild Angelsen og Sabrina Nødland.

12

Claes Lundstöm ledet åpningsprogrammet.

Claes Lundstöm avslutter med en liten svensk sang. skyte gummistrikk på plastikkopper, noe jeg aldri før har gjort. Mine venner mente at dette kanskje ikke var mitt største talent, så de lærte meg hvordan jeg skulle gjøre det.

Nå kan jeg det, og jeg er forberedt til neste gang.

Magno Bjørnstad, Ådne Pettersen, Claes Lundström, Hilja Fønnebø, Lisa Saveski, Pia Wollan og Tilde Joensen presenterer seg og sier « her er jeg ».

Ine Michelle Christiansen, Kristine Weum, Marielle Berglund, Natanya Lundstöm og Kaja Isaksen.

Eventyrtur i fjellet Av Patricia Weber og Linea Søgaard Foto Patricia Weber Torsdag, 18. august, fikk elevene ved TVS nyte naturen i skolens lokalmiljø, og for noen var det også en test av sine grenser da turen gikk opp til toppen av Gyrihaugen i Hole. Etter drøye to timer over stokk og stein, inklusive noen pustepauser, ble elevene belønnet med en fantastisk panora-

mautsikt over regionen. Sabrina Nødland (16) synes det var en slitsom, men veldig koselig tur. – Det var en fin bli-kjent-aktivitet, der vi ikke bare fikk muligheten til å bli bedre kjent med de i klassen, men også folk i andre klasser og trinn, sa hun.

Elevene sto også for underholdningen oppe på toppen. Hver klasse hadde fått i oppgave å lage en sang med egne tekster som handlet om skolen, turen og ganske så

Malin Andersen, Ferdinand Hegelstad, Camilla Gustafsson, Juni Wærstad, Eline Foss, Ylva Bergene, Emma Austerheim, Ina Finnerud, Njål Næss, Natanya Lundstöm, Hedda Meier, Linea Søgaard og Karina Dunseth fremfører en selvkomponert sang på turen til Gyrihaugen.

selvfølgelig, vennskap. Her var det mange kreative innslag. Emilie Kvinge (16) hadde denne kommentaren: – Jeg synes det beste var å nå toppen og nyte nistepakken mens jeg nærmest studerte den vakre utsikten.

Det var også veldig gøy å høre de oppdiktede sangene som ble fremført av de andre klassene.

Dermed var årets første utfordring bestått. Nå kan de neste bare komme!

Camilla Nilsen og Anne-Maline Hjelmervik jubler over å ha nådd toppen av Gyrihaugen.

13

Thomas Jensen, Knut Syvertsen, August Pettersen, Brage Røsberg, Njål Næss, Ina Finnerud, Miriam Marley, Ylva Bergene og Ferdinand Hegelstad morer seg med en lek i ventetiden.

Body & Brain Av Linea Søgaard Foto Patricia Weber

Camilla Moholdt og Ingvild Solumsmoen plukker opp spagetti fra bordet uten å bruke armene.

Kaja Isaksen, Tilde Evensen, Jonas Hostved, Ruth Hagemann og Magno Bjørnstad fyller en flaske med vann ved hjelp av hendene.

14

Det er tirsdag og andre skoledag. Det er enda mange som ikke kjenner hverandre, men i løpet av dagen skal nok det bli betydelig forandret. Aulaen er full av elver med mange forventninger og forhåpninger. Vi er alle kjempeklare for å ta fatt på oppgavene som er stelt i stand, og førsteklassingene er spesielt spent på hva dagen vil inneholde.

«Body & Brain» er en aktivitetsdag for hele skolen. Hver klasse er et lag, og hver elev på hvert lagt må delta for å sanke flest mulig poeng til sin klasse. Dagen består av tre deler: en teoretisk, en med fysiske oppgaver og til sist en stafett.

I klasserommene finner vi elever i full gang med å løse quizoppgaver om temaer som historie, kroppen, Tyrifjords tidligere elver og kristendom. Etter hvert går turen til uteområdene der vi møter noen nye aktiviteter av året og andre aktiviteter vi har gjort i tidligere år.

Jeg kan høre trillende latter fra noen som står i ring rundt ei som plukker opp spagetti fra bordet med bare munnen, og en annen som leker edderkopp bortover klatreveggen i gymsalen.

Klassene stiller seg opp i klarposisjon for dagens siste aktivitet: stafetten. Den er helt avgjørende for hvilken klasse som til slutt kan kalle seg for vinnerklassen. Appelsiner og egg blir fraktet fra en person til en annen, rundt en kjegle og tilbake. Elever forflytter seg over gresset kun ved å tråkke på små plankebiter – her gjelder det å ha strategi. Etter at poengene ble sammenlagt, ble 3stb klassen som kunne kalle seg vinnere.

Lusette Subi (16) synes dagen var morsom, og spesielt gøy var det å løpe gjennom «Tarzanløypa» i gymsalen. – Både 2. og 3. klasse hadde jo en liten fordel fordi de har vært med på noe slikt før, så jeg gleder meg til å gjøre det enda bedre til neste år. Vår klasse lå litt foran skjemaet, noe som betydde at vi måtte vente en del. Det var bare koselig, for da kunne vi snakke og bli bedre kjent med de andre i klassen, sa Lusette etter fullført løp.

2stb stiller seg etter alder, hårlengde og alfabetisk rekkefølge på kortest mulig tid.

Førsteklassen løser dagens første oppgave.

Alexandra Weme, Nora Nyheim og Gabriel Hjortland fester klyper keivhendt. Det var en av aktivitetene under årets «Body & Brain».

Rektor har ordet...

Sunn livsstil og helse har alltid stått sentralt i adventistisk tankegang. På Tyrifjord har det gitt seg utslag i bl.a. vegetarisk kosthold, avhold fra rusmidler, praktisk arbeid og mange aktiviteter med mulighet for fysisk utfoldelse. I forbindelse med det nye året ønsker man å gå et skritt videre. Elever og ansatte utfordres på økt aktiv fysisk utfoldelse med oppfordring til uteaktiviteter. Flere ser på tiltaket som en anledning til å komme i gang.

Fokus er på de 8 helsenøklene: mosjon, frisk luft, solskinn etc. Alle blir utfordret til aktivitet og til å notere dette på egne skjema. Hensikten er

å styrke oss fysisk.

I 1 Kor 3,16 uttaler Paulus følgende: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds ånd bor i dere.” Han uttrykker seg på lignende måte i samme brevet kapittel 6,19. Apostelen Johannes kommer med et ønske til Gaius i 3 Joh 2: ”Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse…”

Tyrifjord prøver å realisere dette programmet og få alle til å bli fysisk aktive – uten prestasjonsjag.

Vi har i alle fall fått en god begynnelse.

Styrkår

15

NORDISK

HELSEKONGRESS

2017 3.-5. FEBRUAR

Quality Hotell Mastemyr Kolbotn/Oslo

”

tstid

s storhe t e d i e b r a n: Er helse en? o j s i v t m e ls n gl t begynne t e Nytt liv i e s e r a b i har v forbi, eller H OV EDTAL ERE

Dr. PETER LANDLESS Leder for helseavdelingen i Generalkonferensen. Han er lege med spesialisering i kardiologi og allmennmedisin. Landless er også ordinert pastor.

Dr. DAVID WILLIAMS Professor i folkehelse og sosiologi ved Harvard University. Han har publisert over 300 artikler i ledende fagtidsskrifter. Williams har også vært involvert i utviklingen av helsepolitikken på nasjonalt nivå i USA.

For PÅMELDING & INFO , gå til:

www.sahanorge.no S

FY

E

G LI E D LT N Å IA S O LT TA N SK I S

M

Kongressen er åpen for alle interesserte!

ARRAN G ØR:

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening. opprettet i 2016, er en ideell forening med formål å være en ressurs og en pådriver for helsefremmende arbeid i og av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

BØNNEUKA 2016

INNLEDNING

B Ø N N E U K A

“Alle er

BØNNEUKA 2016

2 0 1 6

misjonær”

M

isjonsbefalingen er et av de best kjente avsnittene i Bibelen: «Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,19.20).

Med dette oppdraget oppfordrer Jesus sine etterfølgere til å bli hans misjonærer til verden. Men denne befalingen ble gitt for 2000 år siden. Angår den oss som lever i dag? Hva er vår oppgave, og hva vil det si å være misjonær i dagens samfunn?

I årets bønneuke skal vi se nærmere på misjon. Hver dag tar vi opp en ny side ved dette viktige emnet: Hva går Guds oppdrag ut på? Hvordan kan alle ta del i oppdraget? Vi skal se på betydningen av det å møte Jesus og vandre sammen med ham på oppdrag.

Kjærligheten er misjonsoppdragets fundament, både kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesker. Trosvisshet og integrering av nye troende i menighetsfellesskapet blir to viktige temaer denne uken. Vi avslutter med et blikk på den dag da oppdraget er fullført! Du må ikke gå glipp av en eneste dag av disse inspirerende, oppløftende og bibelske lesningene.

Jeg oppfordrer deg til å bli med og tenke ydmykt gjennom disse viktige emnene.

Og uansett hvem du er, hvor du bor og hva du holder på med, oppfordrer jeg deg til å være misjonær for Jesus.

Måtte Herren velsigne oss når verdenskirken samles som en familie for å studere og be i denne bønneuken.

Ted N. C. Wilson, formann Syvendedags Adventistkirken

PÅ FORSIDEN: Jesus var alltid opptatt av misjon, uansett om han møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn, romerske offiserer, tollere eller mødre med barn!

F O R S I D E B I L D E :

I N T E L L E C T U A L

R E S E R V E S

L D S

M E D I A

17

BØNNEUKA 2016

FØRSTE SABBAT

Guds

Av Ted N. C. Wilson

misjon

M

isjonstanken oppsto i himmelen.

Allerede før synden kom inn i verden utarbeidet Treenigheten en plan for å redde menneskeheten i tilfelle Satan skulle klare å få dem til å synde. Gud Fader ville sende sin Sønn på et misjonsoppdrag for å redde tapte sjeler.

Det ville bli en kostbar misjonsreise.

Immanuel – Gud med oss. «Han (Kristus) ville ta på seg skylden som synden hadde forårsaket, en synd så anstøtelig for den hellige Gud at den måtte skille Faderen fra Sønnen. Kristus måtte stige ned i sorgens avgrunn for å redde den fortapte menneskeslekt.»1 Kristus, som hele himmelen beundret, forlot Paradisets renhet, fred og glede og kom til vår mørke, syndige verden for å utføre Guds misjonsoppdrag. Hans oppgave var klar, han skulle oppsøke og frelse de fortapte.

Helt fra første stund har Guds misjon vært den samme, og gjennom århundrene har han sendt misjonærer for å utføre sitt oppdrag.

På misjonsoppdrag for Gud

I 120 år bønnfalt Noah menneskene som levde før syndfloden, om å forberede seg på en kommende flom (1 Mos 6,3; 1 Pet 3,20; 2 Pet 2,5). Og i 120 år klamret Noah seg til Guds løfter, mens han ble hånet og latterliggjort av de menneskene han prøvde å redde.

Gud ga Abraham et oppdrag: Han 18

skulle reise til det landet som han ville vise ham. Der skulle han vekke gudsfrykt hos kanaanittene, så de kunne vende om før det var for sent. Gud ga dem en prøvetid før deres ødeleggelse (1 Mos 12,1–3; 15,15.16).

Som tenåring kom Josef til et fremmed land mot sin vilje. Likevel valgte han å være Guds misjonær og spre lys og rettskaffenhet i et hedensk hjem. Han ble utsatt for store prøvelser, men fortsatte likevel å la sitt lys skinne, også i et egyptisk fengsel. Senere brukte Gud denne trofaste misjonæren til å berge hele Egypt og omliggende land gjennom en forferdelig hungersnød som varte i flere år (1 Mos 37,25–28; 39,8.9.21–23; 41,37–41).

Bred «misjonærutdanning»

Moses fikk en bred «misjonærutdanning» – først hjemme hos sin mor, som «anstrengte seg for å fylle sinnet hans med gudsfrykt og med kjærlighet til sannhet og rettferdighet.

Med alvor ba hun om at han måtte bli bevart mot enhver nedbrytende påvirkning.

Hun visste hvor tåpelig og syndig det var å dyrke andre guder. På et tidlig tidspunkt lærte hun ham å bøye seg og be til den levende Gud, den eneste som kunne høre ham og hjelpe ham i alle vanskeligheter.»2 Ved Faraos hoff fikk Moses den høyeste sivile og militære opplæring. Han lærte logistikk. Det skulle komme godt med da han førte en folkemengde ut av Egypt og gjennom ødemarken (Apg 7,22).

Men først trengte Moses tredje del av sin misjonærutdanning, den som Gud ga ham i ørkenen.

Ellen White skrev: «Han måtte først lære den leksen i tro som Abraham og Jakob hadde fått innprentet: ikke å stole på menneskers styrke og kløkt, men på Guds makt til å oppfylle løftene […] I selvfornektelsens og prøvelsens skole skulle han lære å være tålmodig og å beherske sitt temperament. Før han kunne bestemme over andre, måtte han selv lære å lyde».3 Først da var Moses klar til å bli en av Guds største misjonærer.

Søke og frelse

Kvinnen Rahab bodde i Jeriko. Hun bidro til å redde hele familien sin da hun fortalte dem om møtet med de israelittiske speiderne og sin tro på deres Gud (Jos 2,12–14; 06,17).

Daniel og de tre vennene hans skulle være misjonærer i det mektige babylonske riket. I mange år utførte de trofast Guds misjonsoppdrag ved kongens hoff. Takket være deres vitnesbyrd overga Nebukadnesar seg slutt til den eneste sanne Gud. Du kan lese kongens vitnesbyrd i Dan 4,34–37.

En ung, israelsk jente var Guds trofaste misjonær hjemme hos sine syriske erobrere.

Til slutt skulle Naaman, sjefen for kongens hær, komme til å erklære: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel» (2 Kong 5,15).4 Og den motvillige misjonæren Jona red-

det sine fiender da han forkynte Guds Ord for folket i Ninive (Jona 3,4–10).

Guds misjon i Det nye testamente Guds misjon i Det nye testamente var den samme som i Det gamle: å søke og vinne de fortapte.

Jesus er naturligvis misjonæren fremfor noen. Det var han som «i begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en

herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,1–14).

I sitt virke åpenbarte han Guds kjærlighet og nåde i all dens fylde.

Jesus ga også disiplene praktisk misjonsopplæring. Ellen White skrev: «Når Jesus arbeidet for de veldige folkemengder som samlet seg omkring ham, var disiplene med. De var ivrige etter å gjøre det han bad dem om, og lettet ham i arbeidet. De hjalp til med å holde orden på menneskemengden, bringe syke til ham og gjøre

det så godt som mulig for alle. De holdt øye med interesserte tilhørere og forklarte Skriften for dem. På forskjellige måter arbeidet de for deres åndelige vel. De fremholdt det de hadde lært av Jesus, og tilegnet seg hver dag en rik erfaring.»5 Da Jesus sendte ut apostlene to og to (og senere de «sytti» [se Luk 10]), sa han at de skulle utføre Guds misjon ved å forkynne budskapet: «Himmelriket er kommet nær» (Matt 10,7). Han sa til apostlene: «Helbred syke, vekk opp døde, gjør spe-

Gud har kalt deg til å ta del i hans misjon.

Alder, nasjonalitet og kjønn er likegyldig.

19

BØNNEUKA 2016

FØRSTE SABBAT dalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave» (vers 8). Han minnet disiplene om at kraften til å gjøre slikt, kom ovenfra, ikke fra dem selv.

Etter oppstandelsen

Kort tid etter Kristi oppstandelse fikk kvinnene ved graven en helt spesiell oppgave.

De skulle «gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere» (Mark 16,7).

Samme dag ble to andre av Jesu etterfølgere misjonærer (den ene var Kleopas) da det «brant» i hjertet mens Jesus forklarte Skriften på veien til Emmaus. De kunne ikke brenne inne med gleden og skyndte seg av sted på sitt gudgitte oppdrag med å fortelle disiplene at Jesus var stått opp (se Luk 24,13–35).

Like før sin himmelfart befalte Kristus sine disipler: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! ... de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte» (Mark 16,15–20).

Mens vi tenker på misjonærer, må vi nevne Filip, han som ble sendt for å gi et bibelstudium og døpe en tjenestemann fra det etiopiske hoff (Apg 8,26–40). Vi tenker også på Stefanus, som vitnet tappert for jødenes høye råd, selv om det kostet ham livet. Men av martyrens blod sto det frem en som ble en av de største av alle misjonærer: Saulus, som senere gikk under navnet Paulus (Apg 7,58; 9,1–22). Vi husker også Barnabas, Silas, Johannes Markus og Timoteus. Alle sammen spilte en viktig rolle i Guds misjon.

Andre misjonærer

I boken Mot historiens klimaks (Alfa og Omega, bind 7 og 8) ser vi at Gud til alle tider har hatt mennesker som var villige til å gå hans ærend som misjonærer, selv om det skulle koste dem livet.

I 1874 sendte Syvendedags Adventistskirken ut sine første offisielle misjonærer: John N. Andrews og tenåringsbarna Mary og Charles til Basel i Sveits. Andrews’ kone, Angeline, hadde dødd to år før. Dessverre fikk Mary tuberkulose og døde i 1878. Fem år senere døde også J.N. Andrews av tuberkulose i Sveits. Han ble gravlagt i Basel.

20

Siden den gang har mange tusen syvendedagsadventister reist ut som misjonærer. I likhet med J.N. Andrews og Mary Andrews har mange unge og gamle gitt sitt liv mens de trofast gikk Guds ærend.

Men Guds misjon levde videre, og i dag – delvis takket være deres oppofrelse som tok imot Guds kall til å dra til fremmede land – har mer enn 19 millioner mennesker i mer enn 200 land tatt imot sannheten i Jesus og sluttet seg til denne Guds bevegelse.

__________ 1 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, s. 43.

2 Samme, side 226.

3 Samme, side 231.

4 Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011.

5 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, s. 300.

6 Ellen G. White: Testimonies for the Church (Mountain View, Calif., 1948), bind 9, side 32, 33.

Guds misjon i dag

I dag er det mer enn 7 milliarder mennesker i verden, og det står fremdeles mye igjen å gjøre før Guds misjonsoppdrag er fullført. Gud kaller hver enkelt til å gjøre sitt. Uansett alder, nasjonalitet eller kjønn er du kalt av Gud til å være en del av hans misjon. Kanskje kaller han deg til å være misjonær i nabolaget, på skolen, på arbeidsplassen, hvor du enn måtte ha innflytelse.

Uansett hvor du er, trenger han deg i sin misjon med å søke og frelse de fortapte.

Omgang med andre i hverdagen er den enkleste måten å være et vitne på. La Den hellige ånd lede deg til de riktige menneskene og avlegg ditt vitnesbyrd rolig og naturlig. Oppmuntre dem på en passende måte under Den hellige ånds ledelse. Vitnetjenesten skal være en glede, en naturlig følge av vårt gudsforhold. Gud åpner veien.

Alle skal være en del av Guds misjon! For å kunne utføre dette oppdraget er det viktig at vi holder oss nær til Gud i bibelstudium, studium av profetiens ånd og utholdenhet i bønn.

Alle er misjonærer

Inspirasjonen forteller at «hvis alle kirkens medlemmer var levende misjonærer, ville evangeliet raskt bli forkynt i alle land, til alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.»6 Jesus kommer snart! Løft fanen høyt og forkynn det i praksis, vis dine omgivelser hen til ham som har gitt oss frelsen og lovet å hente oss hjem snart. La oss arbeide sammen og fullføre vår gudgitte oppgave i Guds visdom og kraft. Ved Guds nåde kan alle være misjonærer. Da vil Totalt medlemsengasjement fremskynde Kristi snare gjenkomst!

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

1 2

3

Hva slags misjonsarbeid gjør din menighet for å tjene lokalsamfunnet? Verdensfeltet?

Du har kanskje vært misjonær i et annet land, men bør du også se på deg selv som misjonær i ditt eget nabolag? Hvis ja, på hvilke måter?

Synes du det er vanskelig å snakke med andre om Jesus?

Hvis ja: Hvorfor? Finnes det noe du kan gjøre med det?

TED N. C. WILSON er formann for Syvendedags Adventistkirken.

BØNNEUKA 2016

SØNDAG Av Cheryl Doss

Alle

troende på

misjonsoppdrag Se Gud arbeide i verden, og samarbeid med ham.

D

enne historien var i nyhetene for noen år siden. Dessverre skjer slik altfor ofte i vår tid. Historien begynner med en tur ut for å kjøpe sigaretter klokken 02. Det var verken en sunn lyst eller et hellig ærend som sendte Ashley Smith i armene på den tiltalte voldtektsforbryteren og morderen Brian Nichols. Han tvang henne med inn i leiligheten hennes og bandt henne før han la henne i badekaret og sa: «Jeg gjør deg ikke noe hvis du bare gjør som jeg sier.»1 Hva ville du ha gjort? Ville du ha tryglet om nåde, skreket, bedt? I denne forferdelige situasjonen ble Smith velsignet med en nåde vi alle kan ha tilgang til. Hun så en anledning til å tjene Gud. Hun forteller at hun pratet med Nichols, laget frokost, fortalte ham historien sin og hørte på ham.

Hun viste åpenhet for nåden, fortale om sårene som Gud hadde leget, og situasjonen ble en helt annen.

Dette var en kvinne som så vidt hang sammen. Hun kunne ikke ta seg av sitt eget barn, og hun var ute klokken 02 for å få tak i sigaretter. Mannen var ettersøkt for voldtekt og drap. Men der og da skjedde

et under. Smith samarbeidet med Gud, og Nichols fikk møte Gud. Han forsto at selv om hans liv var stenket i andres blod og smerte, kunne han legge om kursen, la Smith gå og være Guds tjener i fengselet. Ashley Smiths liv ble også forvandlet av opplevelsen. Hun klarte å avstå fra de stoffene som hadde styrt hennes liv. Hun skjønte at da hun fortalte Nichols om seg selv, hadde Gud forandret henne og gitt henne en mening i livet.2

En forvandlende samtale

En annen dag og en annen kvinne: en knust, skamfull kvinne som levde i synd og gikk ut i et presserende ærend. Da hun gikk til Jakobs brønn etter vann ved lunsjtider, visste hun ikke at hun skulle bli Guds misjonær til en hel by før dagen var omme.

Jesus var på gjennomreise fra Judea til Galilea gjennom Samaria og hadde stoppet ved Jakobs brønn for å hvile seg. «Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann.

Jesus sier til henne: La meg få drikke» (Joh 4,7). Det var et såre enkelt spørsmål, men det forvandlet hennes liv.

Samtalen med Jesus vakte hennes

Gud ønsker å bruke hele deg i sin misjon til verden.

interesse. Han svarte tålmodig på det hun spurte om. Han talte vennlig da han berørte hennes livsvalg. Da hun var klar, åpenbarte Messias seg for henne. «Jesus sier til henne: ‘Det er jeg, jeg som snakker med deg’ ... Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: ‘Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?’ Da dro de ut av byen og kom til ham» (vers 26–30).

Da den samaritanske kvinnen fant Messias, glemte hun det hun var kommet for og gikk og fortalte andre hva hun hadde opplevd. Folk visste hva slags liv hun hadde ført. De må ha sett at det hadde skjedd noe med henne. Møtet med frelseren hadde løst henne fra skammen og frykten, og vitnesbyrdet hennes førte dem til Jesus (vers 39). Ellen White skrev: «Denne kvinnen er et eksempel på hvordan praktisk tro på Kristus fungerer. Alle sanne disipler blir født inn i Guds rike som misjonærer».3 Jesus sa: «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden» (Joh 17,18). Gud har kalt oss til å forkynne hans evangelium for alle dem vi møter.

21

BØNNEUKA 2016

SØNDAG

Gud har gitt oss et vitnesbyrd som er bare vårt, en unik livserfaring og et unikt kall.

Paulus sier det slik: «Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde» (Apg 20,24). Paulus sier at vi er sendebud – misjonærer – som er sendt ut for å fortelle om den nåden vi har mottatt i forsoningens tjeneste (2 Kor 5,19).

Et forsoningsbudskap

I begynnelsen kom Gud, som er den store misjonær, og lette etter de skakkjørte menneskene i Edens hage. Allerede den gang kom han med et budskap om forsoning for vår verden. Gjennom hele bibelhistorien har Gud bedt sitt folk om å krysse alle slags grenser med dette nådebudskapet, både kulturelle, religiøse og sosiale grenser. Han brukte de mest usannsynlige redskaper som vitner: den løgnaktige Abraham, den vantro Sara, drømmeren Josef, den engstelige Ester, morderen David, tordensønnene Jakob og Johannes, tvileren Tomas, fornekteren Peter, den gråtkvalte Maria og forfølgeren Paulus. De ble forvandlet av budskapet om nåde og forsoning og snudde opp ned på verden for Gud. Den dag i dag er deres liv til inspirasjon for oss.

Gud har kalt oss, hver eneste én av

22

oss. Som medlemmer av hans kropp skal vi være misjonærer til verden. Det er et privilegium å arbeide sammen med Gud og gjøre noe som er av evig verdi. Vi får tjene forsoningen og forberede folk på Jesu gjenkomst! Slikt krever målrettet innsats midt i alt det som forstyrrer, travelheten og vår egen selvopptatthet. Men Gud har bruk for at vi arbeider sammen. Hver for oss treffer vi mennesker som vi er spesielt egnet til å nå.

Gud førte en inn i Brian Nichols’ liv som hadde et vitnesbyrd som kunne røre ved hans sinn. Gud vil gjøre det samme for oss hvis vi lar ham bruke oss. Vi kan fortelle det vi har lært i livet sammen med Jesus. Har du kommet til kort og blitt såret, men funnet trøst og helbredelse hos Jesus? Hva har Gud foretatt seg i ditt liv? Dette vil han at du skal fortelle om.

Hva er dine interesser, det du brenner for, ditt kall? Gud ønsker å bruke hele deg i sin misjon til verden.

Gud har gitt oss et vitnesbyrd som er bare vårt, en unik livserfaring og et unikt kall. Vi synes kanskje ikke at vi har noe som er noe å snakke om. Kanskje har vi verken utdanning eller status. Men vi kan fortelle andre hva Gud har gjort for oss.

Jeg liker det Ellen White skriver om de to besatte (Matt 8,28–34, se også Mark 5,1– 20): «Da de var blitt helbredet, ble de hans første misjonærer i Dekapolis-traktene. De hadde hørt hans ord bare en kort stund.

De hadde ikke engang hørt en preken. De kunne ikke undervise folk slik som disiplene kunne etter å ha vært sammen med Jesus dag ut og dag inn. Men de kunne fortelle det de visste, det som de selv hadde sett, hørt og opplevd av Kristi kraft. Det kan alle gjøre når Guds nåde har rørt ved hjertet. Det er dette han ber oss vitne om, og uten det går verden til hundene.»4 Gud sender oss de menneskene som vi kan tjene best. Som Ashley Smith oppdaget: Gud gir oss anledninger til å spre evangeliet om nåde og forsoning til de mest usannsynlige mennesker på de forunderligste steder. Vi må bare ikke la anledningene gå fra oss. For misjonsbefalingen (Matt 28,19.20) er ikke et misjonsforslag. Det er

alle kristnes plikt og forrett å ta del i Guds verk i verden. Og det beste stedet å begynne er ved å fortelle om hva Gud har gjort i vårt liv, samme hvor vi bor og uansett hvem vi møter. Gud er aktiv i verden. Vil du være med ham på jobb? __________ 1 Time, 20. mars 2005.

2 Intervju med Katie Couric, Yahoo News, 15. sept. 2015.

3 Ellen G. White: The Desire of Ages (Mountain View, Calif., 1898), side 195.

4 Ellen G. White: The Ministry of Healing (Mountain View, Calif., 1905), side 99.

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

1 2 3

Hvorfor føler vi så ofte at vi ikke har noe å si til folk omkring oss?

Kan du komme på andre bibelfortellinger der Gud brukte usannsynlige sendebud?

Hvordan kan vi treffe mennesker som trenger å høre vårt vitnesbyrd?

CHERYL DOSS er leder for Institute of World Mission ved Generalkonferensen.

BØNNEUKA 2016

MANDAG

Av Gavin Anthony

Forvandlende

misjon

Når Jesus kaller oss til å bli med i hans misjon, tar han oss med på en reise som forvandler oss.

J

esu kall er et kall til misjon. «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matt 4,19). Målet med å kalle disipler var å lære dem til å bli misjonærer. Men hvordan kan fiskere bli vitner på guddommelig oppdrag?

Så lenge jeg kan huske har jeg ønsket å tjene Gud av hele mitt hjerte. Men i vår tid sammen har Gud tatt meg med på en uventet og ofte utfordrende reise. Jeg har blitt stadig mer klar over mine mange svakheter og min store evne til synd. Hvorfor tok Gud mitt ønske om forvandling og vitnetjeneste og lot meg få oppleve det som så ut som det motsatte?

Jo, for når Jesus kaller oss til å bli med ham på misjonsoppdrag, tar han oss med på en reise hvor vi forvandles. Reisen begynner med at han får oss til å føle vårt store behov for ham.

Tre skritt til forvandling

Jesu dåp er et bilde på en prosess som står sentralt i all åndelig forvandling. Denne forvandlingen er utgangspunktet for vårt svar på ordene «gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19). Jesu dåp var inngangsporten til et virke som snudde opp

ned på verden. Lukas forteller at da Jesus ba etter sin dåp, «åpnet himmelen seg, [og] Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due» (Luk 3,21.22). Legg merke til at tre skritt i dette verset – døden, bønn og Den hellige ånds komme – resulterte i en misjon med overnaturlig kraft. La oss se nøyere på dem.

For det første: Det syndige selvets død, som illustreres ved Jesu begravelse under vann. Døden er alltid utgangspunktet for forvandlingen, for døden gir Gud rom til å åpenbare seg.

Likevel skal vi huske at «Jesu dåp ikke var en bekjennelse av skyld for noe han hadde gjort. Han gjorde seg til ett med syndere og tok de skritt vi må ta. Han gjorde det vi må gjøre. Hans liv i lidelse og tålmodig utholdenhet etter dåpen er et eksempel for oss».1

Jesus beskrev døden som en forutsetning for disippellivet da han sa: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg» (Luk 9,23). Jesu kall om å følge etter ham med et kors er ikke en oppfordring om å slepe rundt på en tung gjenstand som gjør livet til en plage. Det er en oppfordring om å dø, slik Paulus sier det: «Jeg er korsfestet med Kristus» (Gal 2,19). Som Ellen White sa det: «Vi må stole fullt og helt på Kristus for vår kraft. Selvet må dø.»2 Vi kan ikke følge Jesus gjennom livet før vi lærer å dø hver dag. Da blir vårt liv et «levende offer» (se Rom 12,1). Men det er ikke noe spontant eller lystbetont over dette. Derfor kan Jesus komme til å føre meg på forbausende og menneskelig sett lite tiltalende stier hvor jeg opplever større svakhet og syndserkjennelse, slik at jeg 23

BØNNEUKA 2016

MANDAG overgir alt jeg har og er til ham.

For det andre: bønn som forberedelse: Jeg innser at jeg ikke er god i meg selv.

Dette får meg til å be Gud om å åpenbare seg gjennom meg. Jeg trenger den forberedelsen som Jesus ba om på bredden av Jordan: «Jesu blikk synes å trenge gjennom himmelen mens han utøser sin sjel i bønn.

Han vet godt hvordan synden har forherdet menneskene, og han vet hvor vanskelig det blir for dem å forstå hans misjon og ta imot frelsens gave. Derfor ber han sin Far om kraft til å overvinne deres vantro, bryte de slavelenker som Satan har bundet dem med og overvinne ødeleggeren for deres skyld.»3 Det er bare himmelens overnaturlige kraft som kan gjøre et knust menneske til et nyttig redskap for Guds kosmiske formål. Denne kraften kommer som svar på inderlig bønn. «Enhver arbeider bør be Gud om Åndens daglige dåp.»4 Det er dette som illustreres idet Jesus mottar Den hellige ånd.

For det tredje, Den hellige ånds komme eller dåp står i misjonens tegn: Hva skjedde da Den hellige ånd kom over Jesus? Lukas gir oss to hint. Først skriver han: «Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen» (Luk 4,1.2). Jesus overvant Satan fordi han var «fylt av Den hellige ånd». Den andre ledetråden er den neste historien. Lukas forteller at «I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea ... Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle» (vers 14.15).

Så forteller Jesus synagogen om sin åndsdåp: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt

24

budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (vers 18.19). Dåpen i Den hellige ånd gjorde at Jesus kunne overvinne Satan og forkynne evangeliet med Guds kraft.

Denne dåpen i Den hellige ånd kan også vi få. Både hos Matteus, Markus og Lukas står det at døperen Johannes forkynte at Jesus «skal døpe dere med Den hellige ånd» (Luk 3,16; Matt 3,11; Mark 1,8).

Døperen Johannes skjønte hvem han var: «Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd» (Joh 1,33).

__________ 1 Ellen G. White: The Desire of Ages (Mountain View, Calif.), side 111.

2 Ellen G. White: Testimonies for the Church (Mountain View, Calif.), bind 5, side 219.

3 Ellen G. White: The Desire of Ages, side 111, 112.

4 Ellen G. White: The Acts of the Apostles (Mountain View, Calif.), side 50.

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

Bare ved Guds kraft

Som disippel er jeg kalt til å være misjonær, og jeg er helt avhengig av Den hellige ånds dåp. Dette er en sannhet Gud har understreket i hele mitt liv. I 20 år har hjertet mitt bokstavelig talt vært avhengig av kraft utenfra – i form av en pacemaker – for det har ikke nok kraft i seg selv. Men som pastor hender det at jeg tar meg i å gjøre Guds verk i egen kraft i lengre tid før jeg ser at noe er galt. Slik det er for meg rent fysisk, er det for oss alle åndelig sett. Uten Guds kraft, som kommer utenfra, kan vi ikke bli forvandlet som disipler. Uten denne kraften kan vi heller ikke vitne sant om Guds karakter og vilje. Men i vår vandring med Gud viser han oss at vi ikke kan gjøre noe uten ham (Joh 15,5). Han lærer oss å dø fra våre egne planer på daglig basis, og han gir oss et større ønske om at han må utstyre oss for sitt oppdrag. Da vil Jesus døpe oss med Den hellige ånd hver dag. Og da kan vi gå til våre omgivelser med en kraft som målbinder Satan og gir nytt liv for mange.

1

Hva er forskjellen på apostlenes kall og vårt kall i dag?

2

Hva vil det si å bli døpt med ild?

3

Har Gud ført deg gjennom de tre trinnene som lesningen skisserer? Hvordan?

GAVIN ANTHONY er pastor i Dublin i Irland.

BØNNEUKA 2016

Misjon med

TIRSDAG

forstand og empati Av Ean Nugent

U

«

nnskyld meg sir, men er du frelst?» Jeg snurret rundt på min raske sprint inn i butikken og møtte blikket hans. Det var en alvorlig, ung mann i begynnelsen av 20-årene.

«Hva?» svarte jeg, ikke helt sikker på om jeg hadde hørt riktig.

«Er du vasket i Lammets blod?» messet han videre. Før jeg rakk å si ja, hadde den ivrige evangelisten gitt meg et to minutter langt sammendrag av evangeliet, neddynget med teologiske vendinger. Jeg klarte omsider å få den unge mannen til å tro at jeg allerede var kristen.

Mens jeg handlet, tenkte jeg på opptrinnet. Jeg beundret mannens mot og frimodighet. Han var visst ikke redd for å bli avvist eller sett ned på. Likevel følte jeg en slags uro, en tristhet. Jeg lurte på hvor mange som syntes at han var en plage.

Hvem andre enn gjenfødte kristne vet hva det er for noe å være «vasket i Lammets blod»?

Den unge mannen hadde iver i overflod, men det skortet på innlevelse i målgruppen. Hans måte å kommunisere på kan nok ha trengt igjennom til noen få, men jeg er redd for at han forvirret eller støtte fra seg det store flertallet av potensielle konvertitter.

Å tale samme språk

Når vi skal forkynne Guds siste nådebudskap til verden, er det lettest å forme budskapet ut fra det vi liker og misliker, våre

erfaringer og våre behov. Men hvis vi ikke forstår og kommuniserer slik at de forstår det, de som vi prøver å nå, blir budskapet et fremmed språk for dem. Vi må prøve å forstå hva de liker og misliker, hva deres erfaringer og deres behov er. Og ut fra dette må vi så prøve å forme budskapet slik at de forstår det.

Denne fremgangsmåten kan oppsummeres med Paulus’ ord: «For jøder har jeg vært som en jøde [...] For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven [...] For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov [...] For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen» (1 Kor 9,20–22).

Først la Paulus vinn på å forstå sitt publikum: jødene, de under loven, de uten lov og «alle». Deretter formet han evangeliet ut fra disse gruppenes perspektiv. Jesus gikk enda lenger. Mens Paulus talte om grupper av mennesker, brukte Jesus den samme metoden på den enkelte.

Gud vil at nådebudskapet skal nå frem til den enkelte. Da må det personlig arbeid til. Dette var Kristi metode. Han baserte seg i stor utstrekning på samtaler med den enkelte. Han var opptatt av enkeltmennesker.

Ved siden av menneskegrupper forsøkte Jesus blant annet å forstå kvinnen i Tyros (Mark 7,24–30), den enkelte fariseer (Luk 11,37–44), den enkelte skatteoppkrever (Luk 19,1–10), den enkelte lamme (Joh 5,1–15) og den enkelte utro kvinne (Joh

8,1–11). Når han forsto dem, talte han til dem ut fra deres situasjon.

Hvis vi skal lykkes med vår misjon, må vi også gjøre dette. Først må vi legge vinn på å forstå det enkelte mennesket: familiemedlemmet, naboen, kollegaen, vennen, fienden og «alle», hver for seg. Så vi må gjøre hva vi kan for å formidle budskapet på en måte som de forstår.

Vi kan aldri fullt ut sette oss inn i andre menneskers situasjon, men disse spørsmålene kan hjelpe oss å komme nærmere målet: Hva er det de liker mest og minst?

Hvilke livserfaringer har vært og er viktigst for dem? Hva er deres største behov? Etter tålmodig innsats for å finne svar på disse spørsmålene må vi ta oss tid til å finne kontaktpunkter mellom svarene og budskapet. Når det er gjort, er vi bedre rustet til å utføre oppdraget med den forståelse og empati som Jesus viste.

Suksess på Jesu måte

Bibelen har mange eksempler på denne fremgangsmåten. I 2 Sam 12 ble Natan sendt for å tale til David. Hvordan skulle han få overbevist den mektige kongen om hans synd? Natan kjente svaret på det første spørsmålet vårt. Han visste at den gamle gjetergutten David elsket sauene sine. Han visste også at David, som skrev Sal 12, ikke tålte at «de hjelpeløse blir undertrykt» (vers 6). Natan så sammenhengen mellom dette og sitt budskap. Derfor klarte han å kommunisere så godt.

25

BØNNEUKA 2016

TIRSDAG Et annet eksempel på en slik fremgangsmåte er Jesu møte med den samaritanske kvinnen i Joh 4. Etterpå beskrev hun ham som «en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort» (Joh 4,29). Dette viste at han var Messias, sa hun (se også vers 39). Jesus fortalte henne selvsagt ikke alt hun noen gang hadde gjort. Nei, han fant frem til hennes viktigste livserfaringer, hennes mislykkede ekteskap og hennes utenomekteskapelige forhold her og nå. Så viste han henne skjæringspunktet mellom disse opplevelsene og budskapet om at han var Messias: Han var raus og viste henne respekt, til tross for at han kjente hennes fortid.

Hun skjønte at Jesus kjente hennes livs hemmeligheter. Likevel merket hun at han var en venn som følte med henne.

Hans renhet fordømte hennes synd, men ikke henne. Nei, han fortalte om nåden som kunne fornye sjelen. Det begynte å demre for henne hvem han var. Spørsmålet meldte seg: «Mon tro om ikke dette er den Messias vi har ventet så lenge på?»

Det å delta i misjon med forstand og empati vil si å fortelle folk hva deres sjel trenger å høre på den måten de best kan forstå det på.

26

Et siste eksempel på denne fremgangsmåten finner vi i Jesu samtale med Nikodemus i Joh 3. Jesus skjønte at det Nikodemus hadde størst behov for, ikke var et svar på standardinnvendingene mot at Jesu var Messias (se Joh 7,50–52). Han trengte heller ikke evangeliet fremlagt slik at det talte til hans høyt skolerte og religiøse sinn.

Nikodemus kan nok ha vært nysgjerrig på slikt, men det han trengte mest til, var det samme som det ulærde fiskere og prostituerte trengte: Han måtte se at han trengte et helt nytt tenkesett, nye mål og motiver: Han trengte å bli født på ny (Joh 3,7).

oss be Gud om å utøse sin kjærlighet i vårt hjerte ved Den hellige ånd (Rom 5,5), slik han har lovt. Da vil vi få stadig mer av den kjærligheten som fører oss på denne veien.

Ved Guds nåde lærer vi å kommunisere hans evige sannhet slik at den blir relevant for venner og naboer.

Kjærligheten tvinger

Her er vi fremme ved en viktig lærdom.

Misjon med forståelse og empati er ikke å fortelle folk det de har lyst til å høre slik de gjerne vil høre det. Nei, vi følger Jesus og prøver å fortelle dem hva sjelen trenger å høre, og det på et språk så de kan forstå det.

Hva er det de liker mest og minst?

Hvilke livserfaringer har vært og er viktigst for dem? Hva er deres største behov? Når vi taler med dem ut fra disse spørsmålene, setter det oss i stand til å drive misjon med forstand og empati. Men hva er vår motivasjon for å gjøre dette? Som Paulus sa det: «Kristi kjærlighet tvinger oss» (2 Kor 5,14).

Når vi tenker på den kjærlighet Jesus i sitt tålmod har vist den enkelte av oss, får vi et større ønske om å gi kjærligheten videre til andre. La oss tenke gjennom alt det Jesus har gjort for å tale til oss gjennom det vi liker best og minst, de opplevelsene som har betydd mest for oss, og gjennom det som var vårt største behov. Da vil vi nok få et større ønske om å tale med andre ut fra deres situasjon. La

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

1

Hva synes du er mest skremmende ved å møte mennesker som du har lite til felles med?

2

Er du venner med noen som du har lite til felles med, religiøst eller kulturelt? Beskriv vennskapet i korte trekk.

3

Hvordan kan du vite når det er riktig å «ta det neste skrittet» i ditt forsøk på å fortelle andre om Kristus?

EAN NUGENT er programvareutvikler ved Generalkonferensen.

BØNNEUKA 2016

Kjærlighetens

misjon

og Jesu

ONSDAG

Av Gary Krause

metode

Fem skritt til vellykket vitnetjeneste

I

1901 ble loven om leiegårder vedtatt i New York slik at elendige leiegårder kunne bli mindre helsefarlige. New York-børsen fikk sitt første krakk. Byen var ved å forgå i den verste hetebølgen i sin historie. Og i en alder av 68 år dro adventistpionerene Stephen og Hetty Haskell til New York som misjonærer.

Etter å ha levd nesten et helt liv på landsbygda, slo de seg ned midt i folkemylderet i New York City, i en leiegård bare et par kvartaler fra Central Park. Det virket nesten som om Haskell var redd for å forsvinne i folkemengden: «Brødrene må ikke glemme å be for oss», skrev han.

«Husk adressen. Den er 400 West 57th St., New York City.»1 Haskell var forundret over den storbyjungelen som nå var hans og hans kones nye hjem. «I bygningen der vi bor, er det 53 familier», skrev han. «Huset er sju etasjer høyt, og to heiser kjører døgnet rundt».2 Haskell og frue hadde nok trivdes bedre på en jordflekk i det landlige New England. Men de fulgte Ellen Whites råd: I stedet for bare å preke for folk på avstand, burde Kristi etterfølgere gjøre slik han hadde gjort – bo og arbeide der folk var.

«Det er gjennom de sosiale relasjonene at kristendommen kommer i kontakt med verden»,3 skrev hun. Og: «Våre erfarne arbeidere bør legge vinn på å være der hvor de kommer i direkte kontakt med dem som trenger hjelp».4 Dette var jo den metoden Jesus hadde benyttet for å nå ut til mennesker. Og 27

BØNNEUKA 2016

ONSDAG Syvendedags Adventistkirkens strategiplan Reach the World tydeliggjør at Kristi måte å arbeide på også er oppskriften for kirkens misjon. I sin klassiske sammenfatning av denne metoden regner Ellen White det å menge seg med mennesker som det første av fem viktige kjennetegn. Hun sier at frelseren: 1. «Menget seg med menneskene som en som ville dem godt.»

2. «Viste dem sympati.»

3. «Tok seg av deres behov.»

4. «Vant deres tillit.»

5. «Sa: Følg meg».5

Frelseren minglet

Jesus slo seg ikke til ro med livet i himmelen der han var atskilt fra menneskene og bare sendte frelse via fjernkontroll. Som Johannes sier det: «Ordet [logos] ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14).

Ordet [logos] har en rik historie i gresk og jødisk tradisjon. Hos grekerne var det et filosofisk begrep, et samlende prinsipp i universet som holder alt i balanse, orden og symmetri. I jødisk tankegang viser logos (hebraisk davar) til Guds uttrykk, handling og tale.

Johannes benytter altså et rikt og mangfoldig ord i sin beskrivelse av Jesus. Greske lesere ville se for seg et abstrakt kosmisk prinsipp som blir til en person. En jøde ville tenke seg at Gud på en måte viser seg i

Kristi metode lærer at sannheten må bli kjøtt. I kjærlighet må den røre ved livet til dem som trenger frelse.

28

menneskelig skikkelse. Inkarnasjonen satte bokstavelig talt kjøtt og bein på sannheten om Gud. Da Jesus kom til vår verden, opprettet han ikke sitt hovedkvarter på et viktig sted og forventet at folk skal komme strømmende til ham. Han oppsøkte folket.

Johannes sier at Jesus «tok bolig» blant oss.

Det greske ordet skenoo betyr å «slå opp sitt telt» eller «bo i telt» (se Joh 1,14). Logos «reiste teltet sitt» blant oss. Han drakk vårt vann, spiste vår mat og gråt samme slags tårer som vi gråter.

Jo, Jesus talte i synagogene. Men som oftest var han ute og traff syndige kvinner ved landsbybrønner, oppdaget tollere oppe i trær og helbredet blinde på støvete landeveier. Jesus kom oss nær med sitt holistiske virke: Han underviste, forkynte og helbredet (Matt 9,35). I Matt 8 og 9 ser vi Jesus mingle med jøder og hedninger, menn og kvinner, unge og gamle. Vi ser folk ta på Jesus (Matt 9,20), og Jesus rørte ved dem (Matt 8,3.15; 9,25.29). Ja, han var så mye sammen med «syndere» at de religiøse lederne fant det kritikkverdig (Matt 8,10–13).

Altfor ofte blir kristendommen stuet vekk i katedraler og presteseminarer, trosbekjennelser og kunngjøringer. Men dens sanne hjem er på gaten, på arbeidsplassen, i hjemmet og i vår hverdag. Kristi metode lærer at vår oppgave er noe mer enn bare å slepe folk inn i kirkebygg, som til en eller annen åndelig magnet. Visst bør våre kirker være pene og trivelige og ha forkynnere og programmer som fenger. Men kirkens viktigste oppgave er å inspirere, gi opplæring og få medlemmene opp av benkeradene og ut der folk er. Sannheten blir levende når den

blir mennesker og finner berøringspunkter i menns og kvinners, gutters og jenters liv.

Læresetningene er viktige, men vi må vise hva de betyr for vårt liv.

Han viste sympati og dekket folks behov Når vi følger Jesu eksempel i vår omgang med andre, viser vi interesse for deres behov, deres interesser og deres familier. Som Ellen White sier det: Vi «viser sympati».

Dette var Jesu holdning og perspektiv: «Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem» (Matt 9,36). Hvis vår tids misjon skal ha noen virkning, må utgangspunktet være Jesu kjærlighet og medfølelse.

Jesus opptrådte ikke som en selger som prakket på folk sine meninger, eller som en agitator for et politisk parti. Han var det levende Logos. Han viste sympati og kjærlighet, og han hjalp folk for å vise dem sannheten om Gud. Motivasjonen bak misjonen er veldig viktig. Som apostelen Paulus sier det: «Kristi kjærlighet tvinger oss» (2 Kor 5,14). Enten det er å avhjelpe behov med helsetiltak, eller det er utdanning, humanitært arbeid eller bare å sitte hos den ensomme: Det er Kristi kjærlighet som driver oss.

Han vant deres tillit

Når vi viser Kristi tjenersinn og mingler, viser sympati og avhjelper menneskers behov, skaper det tillit. Vennskap, omsorg og interesse skaper tillit. Og det er dette tillitsforholdet som gjør at mennesker åpner

Det er viktig med læresetninger, men vi må vise hva de har å si for livet vårt.

seg og vil ha med oss å gjøre på et åndelig plan. Dette er ikke et kunstig overbygg på toppen av alt det andre vi gjør. Det vokser naturlig ut av de andre sidene ved Kristi metode. Likevel skjer det ikke helt av seg selv. Vi må be om Den hellige ånds veiledning når vi skal ta det siste og avgjørende skrittet og føre mennesker til Jesus. Og vi må være på utkikk etter dører som kan åpne for dette.

Syvendedags Adventistkirkens kall er ikke bare å være en sosial velferdstjeneste, enda slikt er viktig. Den åndelige rammen og motivasjonen må være utgangspunktet for alt vi foretar oss: alle suppetallerkener, alle kurs i stressmestring, alle de vegetariske restaurantmåltidene. Ja, det er galt å forvente at folk skal godta vårt budskap før vi gir fysisk hjelp. I vårt samfunnsnyttige arbeid må medfølelsen være betingelsesløs.

Men det betyr ikke at vi skal skille mellom humanitær hjelp og et kristent vitnesbyrd.

Han oppfordret dem til å bli disipler

I årenes løp har syvendedagsadventistene lagt stor vekt på det siste skrittet når de har bedt folk om å følge Jesus. Vi har holdt millioner av foredrag og offentlige møter, og vi har utgitt milliarder av sider med «sannhetsfylt» litteratur. Men hvor mye tid setter vi av til de andre trinnene? Hopper vi bukk over deler av Kristi metode, kortslutter vi hans holistiske virke? Kortslut-

ninger fører til tap av kraft.

Tidlig på 1900-tallet roste Ellen White arbeidet i den nyopprettede adventistkirken i San Francisco fordi de fulgte Kristi metode. Hun kalte det en «bikube».

Kirkens medlemmer besøkte «de syke og fattige», fant hjem til foreldreløse barn og arbeidet for de arbeidsløse. De gikk fra hus til hus og besøkte folk, de underviste i sunn livsstil og delte ut litteratur. De startet en skole for barn i Laguna Street i midtbyen, og de drev helsemisjon og et «hjem for arbeidende menn».

Rett ved siden av rådhuset i Market Street hadde de helsekostbutikk og et rom der de ga legehjelp. I sentrum drev de også en vegetarisk kafé der det ble servert sunn mat seks dager i uken. På San Francisco Bay Waterfront arbeidet adventistene for sjøfolk. Og som om det ikke var nok: De holdt også folkemøter i samfunnshusene.6 Mer enn 100 år senere står deres arbeid som et lysende eksempel for oss som en kirke hvor kjærligheten må være drivkraften når vi arbeider slik Kristus arbeidet.

Kristi metode i praksis

Kristi metode er ikke alltid like lett å gjennomføre. I dag klikker folk på en fjernkontroll, og bilen forsvinner inn i forstadsgarasjen. Byfolk stenger seg inne i leiligheter og ser sjelden naboene. Med lange arbeidsdager blir det lite tid til sosialt samvær. Men Kristi metode er ikke en begivenhet som vi må sette av tid til. Det er den måten vi skal innrette livet vårt på. Det betyr å ta det vi allerede gjør, og gi det et formål.

Det viktige er å være sammen med folk som ikke er adventister. Går du kveldstur?

Flott. Få med deg en ikke-kristen, eller enda bedre: meld deg inn i en lokal vandrerklubb. Det finnes mange grupper vi kan være med i: hagelag, frimerkeklubb, leseklubb, osv. Vi kan også jobbe side om side med andre i samfunnstjenester.

Spiser du hver dag? Så fint. Finn anledninger til å spise sammen med venner og bekjente som ikke er adventister. I kulturer hvor det er akseptabelt, er det beste stedet vårt hjem. Men en pizzeria eller en restaurant er også utmerket. Faktum er at den beste sosiale kontakten ofte skapes omkring et måltid.

Vi kan ikke dekke folks behov hvis vi ikke vet hva disse behovene er. Derfor må vi bli kjent med naboene og lokalmiljøet.

Vi må sette av tid til å mingle, lytte, se og lære.

Ellen White sier at Kristi metode er den eneste metoden som vil gi «sann suksess».

Ja: «Hvis det ble satt av mindre tid til prekener og mer tid til personlig tjeneste, ville vi se større resultater [...] Når arbeidet ledsages av overbevisningskraft, bønnens kraft og kraften fra Guds kjærlighet, verken vil eller kan det bli uten frukt».7 Stephen og Hetty Haskell visste dette og satte det ut i livet. «Bikuben» i San Francisco visste det og satte det ut i livet.

Skal vi vite det og sette det ut i livet? __________ 1 Stephen Haskell i Advent Review and Sabbath Herald, 9. juli 1901, side 14.

2 Stephen Haskell: «The Bible Training School in New York City», Advent Review and Sabbath Herald, 12. nov. 1901, side 11.

3 Ellen G. White: Gospel Workers (Washington, D.C., 1915), side 480.

4 Ellen G. White: Testimonies for the Church (Mountain View, Calif., 1948), bind 8, side 76.

5 Ellen G. White: The Ministry of Healing (Mountain View, Calif., 1905), side 143.

6 Ellen G. White: «Notes of Travel—No. 3: The Judgments of God on Our Cities», Advent Review and Sabbath Herald, 5. juli 1906, side 8.

7 E. G. White: The Ministry of Healing, side 143, 144.

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

1

Hvorfor skulle noen ønske å bli misjonær i en alder av 68 år?

2

Hvordan kan beskjedne mennesker vinne fremmedes tillit?

3

Hvilket av de fem skrittene vi har skissert her, mener du er viktigst?

GARY KRAUSE er associate secretary og leder for Adventist Mission i Generalkonferensen.

29

BØNNEUKA 2016

TORSDAG

Misjon med

overbevisning Av Alain Coralie

I

den klassiske boken om personlig evangelisering, How to Give Away Your Faith, definerer Paul Little det å vitne som «en dyp overbevisning om at den største tjenesten jeg kan gjøre andre er å la dem treffe Jesus Kristus.»1 De første kristne ville ha sagt et stort amen til en slik definisjon. Overalt hvor de kristne dro, fortalte de om sin tro med slik kraft og mot at dem som de kom i kontakt med, enten ble fascinert eller urolig.

Ingen var likegyldige. Ikke rart at deres tro spredte seg som ild i tørt gress og at tusener ble vunnet på én dag.

Hvordan hadde det seg at de første kristne var så gode til å nå andre? Hva kan vi lære av dem? Noe av det som forklarer deres innflytelse, var dette: De var dypt overbevist om evangeliets sannhet og relevans. Hvorfor? Fordi det hadde forvandlet deres eget liv så radikalt!

Ingen illustrerer dette bedre enn Paulus.

Hans fantastiske omvendelse og påfølgende virksomhet vitner om Kristi forvandlende kraft. Etter å ha skildret hans omvendelse sier Bibelen at Paulus «straks forkynte Jesus i synagogene [i Damaskus] og sa: Han er Guds Sønn. Alle som hørte på, ble forun30

De første kristne var flinke til å nå andre fordi de var dypt overbevist om evangeliets sannhet og relevans.

dret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene? Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias» (Apg 9,20–22).

Overbevisning fra det høye

En ting som særpreger Paulus’ omvendelse, er dette: Opplevelsen på veien til Damaskus overbeviste ham om at Kristus var Guds Sønn, den lovede Messias. Dette formet hans nye identitet som kristen og ga ham utholdenhet i arbeidet som misjonær.

Som han selv sier det: Han var «grepet av Kristus Jesus» (Fil 3,12) og skulle være et utvalgt redskap, som skulle føre Herrens navn ut til nasjonene (Apg 9,15; 26,15–19; Gal 1,15.16).

Før hadde Paulus vært fast overbevist om at de kristne var villfarne fanatikere som spottet Gud, og fortjente den strengeste av alle straffer.

Derfor var han oppsatt på å eliminere deres innflytelse ved å skape kaos blant dem (Apg 8,3). Men til tross for Paulus’ misforståtte iver og forfølgelser, viste Kristus seg for ham (1 Kor 15,8) og vendte opp ned på livet hans. Dermed begynte han straks å vitne om Jesus: I og med Jesu liv, død og oppstandelse var det bygd bro mellom himmel og jord.

Overbevisning som bunnet i Kristus

Paulus’ erfaring viser at sann tro og vitnesbyrd er et resultat av å ha stått ansikt til ansikt med den oppstandne Kristus. Derfor er det viktig at vi får vår egen Damaskus-opplevelse. Kanskje ikke like dramatisk som hos Paulus, men et frelsende møte med Kristus. Dette er forutsetningen og grunnlaget for å kunne gi evangeliet til andre. Vi kan ikke gi noe vi ikke har. Vi

kan bare vitne om det vi har opplevd. Uten denne erfaringen er kristentroen vår kraftløs, og vårt vitnesbyrd duger ikke til stort.

Vi er ikke bare kalt til å dele læresetninger med dem som ennå ikke har gjort vår tro til sin. Nei, vi er kalt til å vise dem Kristus. Ellen White var helt tydelig på dette da hun skrev: «Av alle bekjennende kristne bør syvendedags adventister være fremst i å løfte opp Kristus for verden [...]

Kristus Jesus er den sentrale attraksjonen og må ikke utelates.»2 Det var dette Paulus gjorde. Straks etter omvendelsen forkynte han «Kristus i synagogene og sa: Han er Guds Sønn». [...] Jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias» (Apg 9,20–22). Senere finner vi Paulus i Aten, der han forkynner «Jesus og oppstandelsen» (Apg 17,18).

Vi finner et interessant mønster i den måten Paulus delte evangeliet på i Apg 9 og 17. Disse tekstene lærer oss minst tre ting om hvordan man driver misjon med overbevisning: 1. Paulus benyttet enhver anledning til å fortelle om Kristus. For Paulus var ikke evangelisering et møteopplegg en gang imellom. Det var dette han brant for! Han var alltid på utkikk etter gunstige anledninger til å dele sin tro. Å dele Kristus med andre er heller ikke noe adventister kan velge bort. Det er et ”must”! Når vi har møtt den oppstandne Kristus, kan vi ikke tie. Derfor er det vår daglige kristenplikt å engasjere oss i en eller annen form for evangelisering, enten det er å vitne for naboer og kolleger, dele ut litteratur, hjelpe dem som trenger det eller gi bibelstudier. Det er så mange måter å fortelle om Kristus på. Hvorfor ikke velge dem som passer vårt temperament og gaver beste?

2. Når Paulus hadde funnet et publikum, formet han budskapet etter tilhørerne. Paulus traff folk på hjemmebane enten det var nidkjære jøder i en synagoge, tilfeldige mennesker på et marked eller hedenske filosofer på Areopagos. Hva har dette å si for oss i dag? Vi kan ikke nå verden for Kristus uten å engasjere oss lokalt.

Vi må mingle med folk, treffe dem der de er og gjøre vårt ytterste for å forstå dem slik

at vi kan nå dem på en god måte.

Ellen White sa det slik: «Kunnskap og tidligere meritter vil bidra mindre til din suksess enn evnen til å finne veien til hjertet.»3 Det var slik Paulus arbeidet. Overalt hvor han kom, gjorde han sitt ytterste for å forstå folket, deres religion og deres kultur så godt at han til og med kunne sitere deres diktere (Apg 17,28). Slik det var for Paulus, kan det også være for oss hvis vi tar oppdraget vårt på alvor.

3. Paulus resonnerte med folk, han prøvde å vise at evangeliet var både riktig og viktig. Dette prinsippet kan vi anvende i dag. For det første behøver vi ikke å slutte å tenke for å kunne dele vår tro med andre.

Tvert imot! Kristentroen gir mening.

Den stiller seg åpen for den mest intense gransking. For det andre er det viktig at vi forstår våre trospunkter så vi kan formidle dem godt. Det er underforstått at vi må tenke gjennom vår tro.

Vi må kjenne trospunktene før vi kan formidle og forsvare dem. Men å dele sin tro med andre er ikke bare en intellektuell øvelse. Vitnetjeneste er ikke det samme som å vinne diskusjoner. Målet må alltid være å vinne mennesker for Kristus.

Derfor formaner Bibelen oss til å holde «Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt» (1 Pet 3,15). Som en har sagt det: «Folk bryr seg ikke om hvor mye du vet, før de vet hvor mye du bryr deg». Misjonsarbeid krever både klar tale og varme følelser.

Ta standpunkt

Paulus’ tro på Kristus var urokkelig. Derfor tålte han hån, slag, fengsel, forlis og til slutt martyrdøden. 1500 år senere møtte den tyske reformatoren Martin Luther den samme Kristus. Det sies at da han sto overfor sine forfølgere på riksdagen i Worms, var han så overbevist om Kristi storhet at han sa: «Her står jeg og kan ikke annet.

Gud hjelpe meg.» Som Paulus var heller ikke Luther bare villig til å leve sin tro. Om nødvendig var han også villig til å dø for den. Misjon med overbevisning forutsetter den slags engasjement!

__________ 1 Paul Little: How to Give Away Your Faith (Downers Grove, Ill., 2008), side 41.

2 Ellen G. White: Gospel Workers (Washington, D.C., 1915), side 156.

3 Samme, side 193.

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

1

2

3

Hvis du skulle peke på den viktigste forskjellen Kristus har betydd for ditt liv, hva ville det være? Hvordan kan du dele dette med andre?

Hvor i ditt samfunn kan du gå for å utveksle synspunkter med andre omkring religion eller filosofi?

Er du enig i denne setningen: «Det å dele vår tro med andre kan ikke bare være en intellektuell øvelse»? Hvorfor eller hvorfor ikke?

ALAIN CORALIE er sekretær for EastCentral Africa Division.

31

BØNNEUKA 2016

FREDAG Av Ben og Mary Maxson

Misjon

som forvandler

I

Apg 2,42–47 finner vi et forbløffende eksempel på samling om misjon: Disiplenes undervisning førte til felles måltider, eiendom og samvær der de priste Gud daglig og tok imot nye troende hver dag.

Det er en spennende scene. Pinsefestens dag var kommet og gått, men Ånden levde videre. De 3000 nye troende var ikke slutten på visa. Gud gjorde noe nytt.

Den kristne kirke var født. For første gang i historien fikk verden se hva som skjer når Gud tar folk med forskjellig bakgrunn og kultur og skaper sin menighet – Kristi kropp.

Det var dette Gud skapte i Jerusalem, for bare han kunne gjøre det. Guds menighet er ikke bare en gruppe enkeltmennesker som samles til møter. Den er noe mer enn en gruppe eller en klubb. Den har noe som overgår dynamikken i menneskelige organisasjoner. Den er en levende organisme med Jesus Kristus som kjærlighetens sentrum og hode. Den er et fellesskap som er resultatet av en levende forbindelse med Jesus Kristus. Denne forbindelsen skaper et fellesskap som finner sin identitet i ham.

Nye troende blir en del av dette fellesskapet og finner ny mening i livet. Den er et sted hvor troende opplever tilhørighet og kan vokse.

32

Et vitnesbyrd fra vår tid

Servicerettede tjenester tiltrekker folk. Penny Strattons* opplevelse i Adventistkirken i Paradise i California viser hva som skjer når menighetsfellesskapet engasjerer seg i misjon.

Penny ble kjent med Paradise Adventist Church da hun hentet vann fra brønnen på kirkens eiendom. Etter å ha drukket vannet i fire år ble hun nysgjerrig på kirken og gikk på nettet for å finne ut mer. Hun snakket om kirken med sine kolleger i Paradise-miljøet. Hun begynte å gå til gudstjenester og tok med sønnen Elijah i barnesabbatsskolen. Hun tilbød seg å ta med snacks og hjelpe til.

Personlige vitnesbyrd styrker vår tro.

Dottie Chinnock* var leder for barnesabbatsskolen. Hun ble venn med Penny. Hun ba Penny hjem på et måltid sammen med andre fra menigheten. De viste interesse for Pennys sønn og opptrådte med ekte kjærlighet. Under måltidet spurte Penny hver enkelt hvorfor de var adventist. De fortalte om sine opplevelser og forklarte hva Jesus betydde for dem. Hun så Åndens frukt i det de fortalte.

En adventist som jobbet på en lokal matbutikk, fortalte om gleden da hun begynte å gå i kirken igjen etter å ha vært lenge borte. Penny hadde vært vitne til

denne kvinnen og hennes problemer i over ti år. Hun så en forandring hos henne da hun begynte å gå i kirken igjen. Hun merket kvinnens positive holdning og hvordan Gud gjorde en forskjell i livet hennes. Så begynte kvinnen å fortelle om sabbatskoleklassen for barna og hvor mye klassene betydde, også for de minste. Dette var en oppmuntring for Penny da hun tenkte på å komme.

Bibelstudium forvandler. Den bibelske sannheten som ble lagt frem på hver gudstjeneste, gjorde inntrykk på Penny.

Dottie inviterte Penny til damenes bibelstudiegruppe klokken 07, og vennskapet med andre kvinner utviklet seg. Hun så mennesker som levde Ordet og alltid var «i Ordet». Pennys vennskap med Dottie varte, og Dottie spurte Penny om å bli med i gruppen som jobbet i kirkens Mat med venner-tjeneste. Penny begynte å arbeide både for lokalsamfunnet og kirken.

Hun begynte å forholde seg til at Gud talte til hennes hjerte. Nå er hun med i velkomsttjenesten. Penny tar bibelstudier hos en pastor og fortsetter reisen med Gud. Hun sa dette om sitt gudsforhold: «Gud har vist meg at han er der, og han har latt meg vokse i tro og gjør det fremdeles. Han har forandret mitt tankesett slik at nåden dominerer, og enda mye mer.» Hun sa at

Guds menighet er et fellesskap som gir troende en følelse av tilhørighet, og et sted hvor de kan å vokse.

denne menigheten har bidratt sterkt til hennes kontakt med andre mennesker og at hun ser Gud gjennom menneskene i kirken. Det er slik Kristi kropp ser ut.

Penny ser fremdeles at Gud arbeider i og gjennom hennes hverdag. Den hellige ånd fortsetter å arbeide med henne. Hun hadde ikke ant at en dråpe vann ville gi henne muligheter til å dele sin historie med dem rundt seg mens hun vandrer med Gud, eller at folk ville bli påvirket og oppmuntret av hennes vitnesbyrd. Dette er Kristi legeme: hvert menneske som omgir henne med kjærlighet og viser Gud gjennom sine handlinger.

Konklusjon

En oppskrift på forvandlende misjonsarbeid.

Hvordan kan en lokal menighetsfamilie bli et trygt og omsorgsfullt miljø der nye troende kan vokse og finne sin oppgave?

Det hele starter med et konsentrert fokus på Jesus.

«Det finnes en høyere tilværelse for kristne enn det livet mange av dem lever.

Dette er det nye livet i Kristus. De eneste som kan leve dette livet, er de som hele tiden betrakter ham som er full av nåde og

sannhet. Når de betrakter ham, blir de forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet.»1 Bare Gud kan skape det han ønsker i sin menighet. Og han har en visjon for hva han ønsker for menigheten: en kirke som vokser og arbeider sammen. En kirke som «bygges opp i kjærlighet» (Ef 4,16).

Hvordan kan vi få til dette?

Hvordan kan vi være Guds menighet der nye medlemmer vokser og er aktivt med i kirkens liv, virke og misjon? Vi foreslår fem retningslinjer ut fra Bibelen:

åndelige gaver de kan tjene Gud med. La dem få samarbeide med andre medlemmer som allerede er aktive. Hjelp dem å utvikle og bruke sine gaver i tjeneste for andre.

Trekk deg så tilbake og se hva Gud vil gjøre (Ef 4,11).

Gud har en drøm for sin menighet. Du og jeg er med i drømmen. Gud vil bruke oss til å hjelpe andre så de kan bli en levende del av hans drøm, de også.

La Guds kirke være kirken. __________ * Navn brukt med tillatelse. __________ 1 Ellen G. White i Signs of the Times, 11. mars 1903.

Styrk nye medlemmers forhold til Kristus. Hjelp dem å gå fra det å forstå sannheten til også å vokse i samfunnet med Kristus. De trenger noen som vil be og lese Bibelen med dem på en måte som vil hjelpe dem å vokse sammen med Jesus (1 Tess 2,7).

Gjør menighetsfamilien til et omsorgsfullt fellesskap der nye medlemmer er trygge: der de trygt kan vokse og kjempe. Ja, hvor de trygt kan komme til kort. De som har det vondt eller strever, kan bli hjulpet av andre deler av Kristi kropp når vi går sammen på veien og løfter hverandre opp (1 Tess 5,11).

Hjelp nye (og gamle) troende til å se sammenhengen mellom læren og Jesus.

Læresetningene får større relevans når de hjelper oss å kjenne Jesus og vokse sammen med ham (Joh 14,6).

Be nye medlemmer om å fortelle sin historie, historien om hva Jesus gjør i deres liv. Vår misjon er å hjelpe andre å møte Jesus og gå ved hans side. Det gjør vi best når vi forteller historien om hva Jesus har gjort for oss (Luk 8,39).

La nye og gamle medlemmer få engasjere seg i menighetens arbeid. Be dem om å finne det de interesser seg for og brenner for, det som de er opptatt av eller har en byrde for. Hjelp dem så å lete etter mulige

SPØRSMÅL TIL

ettertanke

1

2 3

Hvordan kan en lokal menighetsfamilie bli et trygt og omsorgsfullt sted der nye troende kan få vokse og oppdage sin egen oppgave?

Hva gjør man når man lærer noen å be? Lag en liste over trinnene.

Hvem hjalp deg å bli kjent med Jesus og hans menighet?

Beskriv dem med et par setninger.

BEN OG MARY MAXSON arbeider i Paradise Adventist Church i California, der han er førstepastor.

33

BØNNEUKA 2016

ANDRE SABBAT

Av Ellen G. White

Den

seirende menighet

Arbeid for å fremskynde den store dagen

D

et har gått nitten hundre siden apostlene la ned sitt arbeid, men historien om deres strev og offer for Kristi skyld hører fremdeles med til menighetens mest dyrebare skatter. Den hellige ånd veiledet da beretningen ble skrevet ned for å anspore Kristi tilhengere gjennom alle tider til større nidkjærhet og alvor i frelserens tjeneste.

Vitnene i den første generasjon

Disiplene fullførte den misjonsbefalingen Kristus gav dem. Da disse sendebudene for korset drog ut og forkynte evangeliet, ble Guds herlighet åpenbart på en måte som dødelige mennesker tidligere aldri hadde sett maken til. I samarbeid med Guds Ånd utførte apostlene en gjerning som rystet verden. I løpet av ett slektledd ble evangeliet brakt til hvert eneste folk på jorden.

Kristi apostler oppnådde strålende resultater i sin virksomhet. I den første tiden hadde noen av dem ingen bakgrunn for arbeidet, men de viet seg betingelsesløst til Mesterens sak, og under hans veiledning fikk de den nødvendige erfaring for det viktige arbeidet som var betrodd dem […]

Deres liv var skjult med Kristus i Gud. De hadde tapt seg selv av syne, omgitt som de var av en uendelig kjærlighet.

Disiplene forstod betydningen av å forkynne og be med oppriktighet og å holde fast ved ham som er Israels styrke. De holdt seg nær til Gud og knyttet sin personlige ære til hans trone. Jahve var deres Gud. Hans ære var deres ære. Hans sannhet var deres sannhet. Et angrep mot hans evangelium var som å skjære dypt inn i deres egen sjel. Med all sin kraft kjempet de for Kristi sak. De kunne forkynne livets ord fordi de 34

Mer enn noe annet behøver verden mennesker som viser frelserens kjærlighet.

hadde mottatt salvelsen fra himmelen.

Fordi de ventet mye, våget de mye.

Kristus hadde åpenbart seg for dem, og hos ham søkte de veiledning. Deres forståelse av sannheten og kraften til å tåle motstand stod i forhold til hvordan de levde i samsvar med Guds vilje. De forkynte alltid Jesus Kristus, Guds kraft og visdom. De priste hans navn – det eneste navn under himmelen som vi kan bli frelst ved. Da de forkynte at Kristus, frelseren som hadde stått opp fra de døde, var alt det verden behøvde, grep det hjertene, og mennesker ble vunnet for evangeliet […]

Det var ikke i egen kraft apostlene fullførte sin oppgave, men i den levende Guds kraft. Oppgaven var ikke lett. Pionerarbeidet i den kristne menighet førte til vanskeligheter og bitre kvaler. Apostlene møtte savn, baktalelse og forfølgelse. De hadde ikke sitt liv kjært, men gledet seg over å være kalt til lidelser for Kristi skyld […]

Den rette grunnvoll

På den grunnvoll som Kristus selv la, bygde apostlene Guds menighet. I Skriften blir

byggingen av templet ofte brukt som et bilde på menigheten […] Slik skriver Peter om byggingen av templet: «Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus» (1 Pet 2,4.5).

Apostlene arbeidet i den jødiske og hedenske verdens «steinbrudd». Der hentet de steiner til grunnvollen. Paulus skriver slik i brevet til menigheten i Efesos: «Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger.

Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden» (Ef 2,19–22) […]

Apostlene bygde på en sikker grunnvoll, den evige klippe. Til denne grunnvollen hentet de steiner fra hele verden. Men bygningsmennene arbeidet ikke uten å møte hindringer. Fiender av Kristus gjorde arbeidet uhyre vanskelig […]

Voldsomme forfølgelser

En etter en falt de første bygningsmennene for fiendehånd. Stefanus ble steinet og Jakob drept med sverd. Paulus ble halshogd og Peter korsfestet. Johannes ble landsforvist. Likevel vokste menigheten. Nye arbeidere overtok plassen etter dem som falt. Stein etter stein ble lagt til bygningen.

Litt etter litt ble templet reist. Slik vokste Guds menighet. Århundrer med voldsom forfølgelse fulgte opprettelsen av den kristne menig-

het, men det manglet aldri arbeidere som verdsatte byggingen av Guds tempel høyere enn selve livet […]

Rettferdighetens fiende lot ingen ting være uprøvd i strevet med å stanse det arbeid Guds bygningsmenn hadde fått.

Men Gud ble aldri stående uten vitner.

(Apg 14,17) […] Arbeidere ble drept, men arbeidet fortsatte. Valdensere, John Wyclif, Jan Hus og Hieronymus, Martin Luther og Huldreich Zwingli, Thomas Cranmer, Hugh Latimer og John Knox, hugenotter, John og Charles Wesley og mange andre brakte materialer til grunnvollen som vil bli stående evig. Senere har edelmodige forkynnere av Guds ord og misjonærer i hedningeland lagt alt til rette for forkynnelsen av det aller siste og viktige budskapet, og dermed hjulpet til med å reise bygningen […]

Paulus og de andre apostlene har sammen med rettferdige etter deres tid vært med og bygd sin del av templet […] Paulus skriver både oppmuntrende og advarende til dem som bygger for Gud: «Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild» (1 Kor 3,14.15). En kristen som trofast forkynner livets ord, vil lede mennesker på veien til hellighet og fred, og bringe til grunnvollen materialer som varer. I Guds rike vil han bli hedret som en klok bygningsmann […]

På samme måte som Kristus sendte ut apostlene, sender han i dag ut medlemmer 35

BØNNEUKA 2016

ANDRE SABBAT

av sin menighet. De får den samme kraft som apostlene hadde. Gjør de Gud til sin styrke, vil han samarbeide med dem, og deres arbeid skal ikke være forgjeves. De bør huske at det arbeid de holder på med, bærer Herrens stempel […]

Kristus har gitt menigheten en hellig oppgave. Medlemmene bør være redskaper Gud kan bruke til å gjøre verden kjent med sin nådeskatt, Kristi ufattelige rikdom. Frelseren verdsetter ingen mennesker høyere enn slike som er villige til å vise verden hans ånd og karakter. Mer enn noe annet behøver verden mennesker som viser frelserens kjærlighet. Hele himmelen venter på mennesker som Gud kan bruke til å åpenbare den kraft som bor i kristendommen.

Guds redskap

Menigheten er Guds redskap til å forkynne sannheten, og han har gitt den kraft. Er menigheten lojal og holder alle hans bud, vil den eie alle de fortrinn som Guds nåde gir. Er den tro i alle sine plikter, vil den ære Herren, Israels Gud, og ingen makt kan motstå den. Nidkjærhet for Gud og hans sak ansporet apostlene til å forkynne evangeliet med veldig kraft. Burde ikke den samme nidkjærheten brenne i vårt hjerte og få oss til å fortelle om kjærligheten som frelser, Kristus og ham korsfestet? Det er enhver kristens privilegium ikke bare å vente på, men å framskynde frelserens komme.

Dersom menigheten avbryter fellesskapet med verden og blir kledd i Kristi rettferdighets drakt, venter det en lys og herlig dag. Guds løfter til menigheten står evig fast […] Likevel seirer den [sannheten].

Framgangen har aldri stanset helt, selv om den til tider har vært liten. Når budskapet fra Gud møter motstand, gir han det enda mer kraft, og øker på den måten dets 36

Medlemmene bør være redskaper som Gud kan bruke til å gjøre verden kjent med sin nådeskatt, Kristi ufattelige rikdom.

Der vil de frelste hilse på dem som ledet dem til frelseren, og sammen priser de ham som døde for at mennesker skulle oppnå det livet som bare kan måles med Guds liv.

Striden er endt. Trengsel og kamp er forbi.

Seierssanger fyller hele himmelen når de frelste stemmer i: «Verdig, verdig er Lammet som ble slaktet, men som har seiret og lever igjen!»

SPØRSMÅL TIL innflytelse. Fylt av Guds kraft vil budskapet bryte ned de sterkeste barrierer og overvinne alle hindringer.

Hva holdt Guds Sønn oppe i et liv fylt av strev og offer? Han så resultater av sitt strev og gledet seg over det. Han skuet inn i evigheten og så gleden hos alle som på grunn av hans skjensel fikk tilgivelse og oppnådde evig liv. Hans øre oppfanget ropene fra de frelste og hørte dem synge sangen som er Moses’ sang, og som også er Lammets sang.

Det er mulig å se inn i framtiden og skue himmelens lykksalighet. I Bibelen finner vi åpenbaringer av den herlighet som skal komme. Det er scener Gud selv har skildret, og som er dyrebare for menigheten. I troen kan vi stille oss på terskelen til den evige by og høre et hjertelig velkommen til alle som samarbeidet med Kristus og så det som en ære å lide for hans skyld.

Når de hører ordene: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far», vil de kaste kronen for frelserens føtter og utbryte: «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk […] Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evighet» (Matt 25,34; Åp 5,12.13).

ettertanke

1

Kjemper du for Guds sak «med all [din] kraft», slik som disiplene? Hvis ikke, hvorfor ikke?

2

Jesu apostler «ventet mye, [derfor] våget de mye» Hvilke to–tre ting kan du gjøre for å få et større syn for Guds sak?

3

Hender det at du ser for deg himmelen? Hva ser du?

Denne artikkelen er et utdrag av «Den seirende menighet» i Alfa og Omega, bind 6, side 407–413 [AA 593–602].

Syvendedags Adventistkirken tror at Ellen G. White (1827–1915) praktiserte den profetiske gave slik Bibelen beskriver den, gjennom mer enn 70 års offentlig virke.

BØNNEUKA 2016

Barnas bønneukelesninger Av Linda Mei Lin Koh Oversatt av Hanne Munkelien

Misjonærer

SØNDAG

En solstråle for Jesus Bibelperle

Finn blyant og papir, og skriv ned svarene på spørsmålene for hver dag.

”Men Jesus ga ham ikke lov til det.

Han sa: ’Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg’” (Mark 5,19).

Fortellingen

Prøv da vel!

Lag noen kort, dekorer dem og skriv en innbydelse til to venner eller klassekamerater om å bli med deg på sabbatskolen.

F

O

U

N

D

N I O AT

S

H

A

N

T

E L

LE

L I N M C

ateo var åtte år og hadde en genial plan. Han kunne nesten ikke vente med å fortelle mamma og pappa om den.

Med det samme han kom hjem fra skolen, gikk han for å se etter pappa. ”Pappa, pappa, jeg vil gjøre noe for Jesus”, sa han ivrig, ”jeg vil starte en liten gruppe for vennene og naboene mine!” ”Det er en glimrende ide, Mateo”, svarte pappa glad. ”Jeg skal vise deg hvordan du gjør det.” ”Ok, pappa, vis meg hvordan jeg kan begynne med bibelstudier. Jeg kan lære dem sanger og fortelle bibelhistorier for barna”, sa Mateo glad.

Mateo gikk på besøk til alle naboene for å invitere dem til den lille gruppen sin.

Han inviterte klassekameratene sine også.

Det første gruppemøtet ble satt i gang med bare åtte barn og voksne. Mateo lærte dem flere sanger om Jesus og fortalte dem historier fra Bibelen. Alle lyttet med stor interesse. På møtene fikk alle utdelt bibler som de kunne lese i. Ganske snart ble flere og

A

M

R

Fortellingen

T

”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn” (Matt 28,19).

A

Bibelperle

”Mamma, historien om Albert Schweitzer og David Livingstone er jammen spennende!” utbrøt Gabriela. ”Ja, de ofret mye for å hjelpe dem som var syke og ikke hadde det så bra i Afrika”, forklarte moren. ”De risikerte å bli syke og dø selv.” ”Jeg tror jeg vil bli misjonær når jeg blir voksen. Må jeg døpes først?” ”Du trenger ikke å bli døpt for å arbeide for Jesus. Hver eneste en av oss som elsker Jesus, er en misjonær for ham!” svarte Gabrielas far. ”Husker du mannen fra Gerasener-området som hadde en uren ånd i seg?

Etter at Jesus gjorde ham frisk, ville han gjerne vandre sammen med Jesus. Men hva svarte Jesus da?” spurte moren. ”Han sa at han skulle gå hjem og fortelle familien sin det fantastiske om hvordan hadde blitt frisk”, svarte Gabriela. ”Det er riktig. Jesus vil at vi skal dele det gode med familie, venner og naboer.

De er rundt oss hele tiden og kan se forandringen som skjer med oss! sa mor ivrig.

P

Guds vesle misjonær

flere med i Mateos lille gruppe, og den vokste til femten medlemmer. Det første bibelstudiet Mateo ga, handlet om Johannes 3,16. Han var så glad i fortellingen om hvordan Gud elsket verden så høyt at han ga sin eneste sønn for å redde alle. ”Pappa, jeg tror jeg vil bli pastor når jeg blir stor”, sa Mateo i fyr og flamme. ”Jeg vil bli misjonær og fortelle mennesker over alt at Jesus elsker dem og vil at de skal bli med ham til himmelen!” ”Det er strålende, gutten min! Du kan begynne misjonsgjerningen her i nabolaget ditt”, sa pappa og smilte bredt mens han rusket Mateo i håret. ”Det vet jeg Jesus blir glad for!”

A K S H AY A

F Ø R S T E S A B B AT

37

BØNNEUKA 2016

Barnas bønneukelesninger

”Du kan begynne med en gang, Gabriela. Se deg rundt, og prøv å få øye på hvordan du kan tjene Gud og dele hans kjærlighet med andre”, foreslo far. ”Ok. Jeg tror jeg vet om noen jeg kan hjelpe”, sa Gabriela tankefullt. ”Kjempebra, jenta mi!” sa mor.

”Husker du sangen ’Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn’? Å være misjonær er som å være et solskinnsbarn for Jesus.” ”En dag skal jeg bli misjonær i Russland, men før det kan vi være misjonærer her hvor vi er”, sa Gabriela bestemt.

Let i Bibelen Finn tre personer i Bibelen som var viktige misjonærer. Hvordan delte de det gode budskapet om frelse?

D AV I D

A M S L E R

MANDAG

Sommeren de aldri glemmer!

Bibelperle

”For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt” (Apg 22,15).

Fortellingen

S

ommerferien nærmet seg, og alle i Christoffers klasse snakket om alt det spennende de skulle gjøre sammen med familiene sine. Men for Christoffer kom denne sommeren til å bli helt annerledes.

Han kjente på seg at han burde ta en annen vei, legge ut på et uvanlig eventyr. Etter at en av de hjemvendte misjonærene hadde holdt et foredrag om Sentral-Amerika forrige uke, følte Christoffer og kameraten Allan seg kalt til å bli med på en misjonsreise som skolen arrangerte. ”Mamma og pappa, kan jeg få bli med på misjonsreisen til Guatemala i sommer?” spurte han ivrig. ”Jeg ønsker å gjøre noe for å hjelpe andre.” ”Det er en kjempegod ide! Du må riktignok spare penger til billetten, men vi kan sponse halvparten”, sa faren uten å nøle.

Den 20. juni tok Christoffer, Allan og ti andre farvel med familiene sine og satte seg på flyet til Guatemala City. Etter nesten sju timer kom de endelig dit. Så ble alle sammen geleidet inn i en minibuss, og nye tre timer gikk før de kom frem til misjons-

38

stasjonen. For en lettelse!

Christoffer og Allan ble bedt om å lede sanggudstjenesten for barna på stedet neste morgen. De var glade for å kunne dele Jesus med barn som aldri hadde hørt om ham. Om ettermiddagen slo de seg sammen med de voksne for å mure det som skulle bli jungelkapellet. Det var tungt arbeid! ”Det er visst ikke så lett å være misjonær”, sa Christoffer til Allan og sukket. ”Det har du jammen rett i! Jeg håper vi holder ut de neste tretten dagene”, svarte Allan litt engstelig.

Etter fire dager var Christoffer veldig fornøyd med arbeidet. Han likte å undervise barn. Men det var enda mer gledelig å se kapellet ferdig etter ti dager med hardt arbeid. Da ble det holdt en stor fest for å takke Gud og overgi kirkebygningen til ham.

Snart var misjonsreisen over, og de slitne studentene reiste hjem.

Christoffer følte en glede og tilfredsstillelse han aldri hadde kjent før. Ja, han var blitt som en annen person av å være med

på misjonsoppdraget. Med det samme han kom hjem, satte han i gang med et innsamlingsprosjekt for å skaffe skoleutstyr til de fattige barna i Guatemala. Han var ikke til å stoppe når han først begynte å fortelle de andre på skolen og i menigheten om gleden han hadde av misjonsarbeidet! ”Gud har velsignet oss med så mye at vi må dele med de fattige”, sa Christoffer.

Husker du apostelen Paulus som dro på flere misjonsreiser? Han elsket også å dele sine velsignelser!

Let i Bibelen Les versene som er nevnt under. Kan du finne hemmeligheten bak det som gjør at en person blir som ny og forandret?

• Joh 15,4-8 • Joh 4,1-42 Prøv da vel!

Planlegg et eget misjonsprosjekt sammen med foreldrene dine; noe som kan hjelpe de fattige og trengende i nærmiljøet.

TIRSDAG

Tjeneste uten egennytte Bibelperle

”For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem” (Luk 19,10).

Fortellingen

R

egnet høljet ned da pastor Chong satte seg i bilen for å besøke et par som nettopp var blitt døpt, og som hadde vanskeligheter med det to måneder gamle barnet sitt. Noen av veiene var oversvømt, men pastoren kom omsider frem til huset deres. ”Jeg kom med en gang dere ringte”, sa pastor Chong livlig idet han kom inn i lei­ ligheten. ”Hvordan er det med barnet?” spurte han og strøk den lille på kinnet. ”Han er jo glovarm, jeg tror vi må ta ham til legevakten med det samme” utbrøt pastoren og skyndte seg ut i bilen med babyen. Foreldrene fulgte hakk i hæl, de fikk bare så vidt rasket med seg et teppe og andre nødvendige ting før de fór ut døren.

Pastor Chong ba innstendig til Gud, og bønnfalt ham om å redde barnet. Han ble værende på sykehuset hele natten sammen med foreldrene. Heldigvis stabiliserte tilstanden seg, og feberen gikk ned. For en natt! Før han dro, ga pastor Chong paret litt penger til hjelp for dem.

Etter å ha sovet litt, sto pastoren opp og gjorde seg i stand til rådgivningstimer med to ungdommer som slet med å slutte å røyke. Foreldrene var medlemmer i pastor Chongs menighet, og de tryglet pastoren om å gjøre en innsats for disse to unge mennene. De var ikke godt likt og det var heller ingen som stolte på dem.

Pastor Chong hadde kjent Elmo og Jeffrey siden de var småbarn. Han hadde sett dem vokse opp og begynne på videregående. Men begge droppet ut av skolen det siste året. Han forsto hvilke vanskeligheter og fristelser de sto overfor, og ville gjerne hjelpe dem. Men han lurte også på

om ikke foreldrene var litt for travelt opptatt til å klare å følge opp sønnene sine.

Kunne det stemme? ”Dere gjør fremskritt, jeg er stolt av dere!” sa pastor Chong med et smil. ”Har dere fulgt oppskriften hver dag?”

Kampen var ikke over. Men pastoren var alltid der for å oppmuntre dem, gi dem et lite puff og be for dem. Enkelte i menigheten mente pastoren sløste bort for mye tid på disse guttene. De sørget for at deres egne barn ikke kom i nærheten av Elmo og Jeffrey. Men pastoren trodde fullt og fast på at Jesus Kristus kunne forandre alle som lot ham slippe til. Han mente at menigheten skulle vise omsorg for guttene, ha forståelse for dem og akseptere dem.

Da pastor Chong la seg om kvelden, takket han Gud for det han hadde gjort for Elmo og Jeffrey. Han strålte av glede over

en ny idé han hadde fått. Han skulle ta med seg de to guttene på sykebesøk neste dag.

Arbeid for dem som ikke har det så bra, vil forandre livet!

Let i Bibelen Finn tre personer i versene nevnt under, og beskriv hvordan Jesus behandlet hver og en av dem. a. Luk 7,1-10 b. Joh 8,1-11 c. Luk 19,1-10 Prøv da vel!

Sett opp en liste over ting du kan gjøre for noen som ikke har så mye.

Skriv et dikt om hvordan det er å arbeide i nærmiljøet.

J E A N

G E R B E R

39

BØNNEUKA 2016

E

L

IA

S

M I N A S I

Barnas bønneukelesninger

ONSDAG

Barnas trygge havn Bibelperle

”Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage” (1 Pet 4,9).

Fortellingen

S

”

e på de stakkars barna der ute”, sa Donna trist. ”De leter etter mat i søppeldunken.” ”Vi må hjelpe dem”, foreslo Dan, mannen hennes. ”Jeg har en idé!”

Ikke lenge etter begynte paret å dele ut hjemmelaget mat til gatebarna. Til å begynne med var det rundt ti barn, og de spiste alt de fikk servert. For første gang var de mette og kunne sove godt om natten. Ganske snart kom det flere og flere barn som stilte seg i kø utenfor familiens garasje hver mandag, onsdag og fredag.

Det gikk ikke lenge før flere av Dan og

TORSDAG

Olies vitnesbyrd Bibelperle

”Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier” (1 Pet 3,15).

Fortellingen

O

lie satte seg godt til rette i setet og tok på seg sikkerhetsbeltet. Han var klar for en rolig kjøretur til Kalimantan i Indonesia mot det som skulle bli en spennende misjonsreise. Han hadde sett frem til dette den siste måneden, og nå skulle det endelig skje! Han kikket seg rundt, og så flere av vennene sine som også hadde satt seg godt til rette bak ham.

Olie hadde akkurat lagt hodet bakover

40

Donnas venner ble med på arbeidet og la store planer! På en tomt som en fra menigheten hadde donert i nærheten, satte de i gang med å bygge et hus. De hadde planer om å gi de hjemløse barna mat, utdanne dem og lære dem praktisk arbeid. ”La oss kalle det Barnas trygge havn”, sa Donna. ”Jeg elsker de smilende fjesene deres. De gir meg så mye glede.” ”Donna, du er virkelig en Jesu disippel”, sa mannen hennes med stjerner i øynene. ”For en medfølelse du har for disse barna!

Det er helt utrolig hva du gjør for dem.” ”Jeg gjør bare det Gud vil vi skal gjøre.

Husker du det som står i Jesaja 58? Rett faste og engasjement er å ha omsorg for fattige og trengende” minnet hun mannen om. ”Jeg er veldig glad i bibelhistoriene om Jesus der han hjelper de fattige”, fortsatte hun. ”De inspirerer meg til å hjelpe andre.”

Sammen med et lag av frivillige, fortsatte Dan og Donna å gi de hjemløse

og lukket øynene, da mannen ved siden av ham lente seg mot ham. ”Så, hvor er du på vei, unge mann? Du ser spent ut!”, sa den fremmede og nikket. ”Jeg skal ut på et oppdrag, og skal grave brønner og bygge latriner i en landsby i Kalimantan”, forklarte Olie med et stort smil. ”Hvorfor i all verden vil du det?” spurte mannen. ”Ville det ikke være mye morsommere å dra på ferie?” ”Bibelen lærer oss at vi skal hjelpe andre, og det har jeg lyst til å gjøre”, svarte Olie selvsikkert. ”Det var litt av en overbevisning!” sa mannen og satte tommelen i været. ”Fortell mer om dette. Jeg er overrasket over at du som er så ung, har en så sterk tro.”

Olie snakket i over tretti minutter om hvordan han ble kjent med Jesus Kristus.

Tenk at Olie kom inn på syvendedagsad-

barna mat. De delte sin kjærlighet til Jesus mens de lærte barna forskjellige ferdigheter slik at de kunne forsørge seg selv.

Barnas trygge havn ble som en himmel på jord for hundrevis av barn.

Let i Bibelen Les Matteus 8 og 9, og se om du kan kjenne igjen de gjerningene som utføres i kjærlighet. Lag en liste over fem personer Jesus helbredet og fulgte opp.

Hva slags mennesker fikk hjelp av Jesus? På hvilken måte var han annerledes enn fariseerne, saddukeerne og andre religiøse ledere på den tiden?

ventistenes skole som buddhist, men ble gjenfødt som kristen! Han fortalte om vanskeligheter han møtte i familien da han bestemte seg for å følge Jesus. ”Beklager, nå har jeg snakket for lenge.

Her, ta denne boken”, sa Olie og rakte mannen et lite hefte. ”Tusen takk, unge mann. Jeg skal forsøke å lese den. Du har imponert meg med din overbevisning”, sa mannen og lo. ”Jeg ønsker deg alt godt. Må Gud gå med deg!”

Let i Bibelen Les Apg 9,20-22. Hva gjorde Paulus og hva var det som ga ham slik styrke?

FREDAG

Ohnmas åndelige gaver

Let i Bibelen Les Joh 4,4-30 om den samaritanske kvinnen. På hvilken måte var hun en misjonær den dagen hun møtte Jesus?

Bibelperle

”Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere” (Ef 4,11).

Fortellingen

O

hnma hadde nettopp blitt døpt under den siste evangeliske virksomheten, fordi hun elsket Jesus. På hennes første sabbat i kirken, sto pastorens kone, fru Lywin, i døren for å ta imot henne. ”Ohnma, kunne du hjelpe til som rådgiver for en gruppe ungdommer i speideren?” spurte fru Lywin med et strålende blikk. ”Eh, jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal klare det. Jeg tror ikke jeg har talent for det”, sa Ohnma nølende. ”Ikke undervurder dine egne evner. Jeg har oppdaget at Gud har gitt deg minst to gaver!” utbrøt fru Lywin. ”Javel? Jeg liker jo bare å prate og dele opplevelser”, sa Ohnma selvbevisst. ”Det er akkurat det vi trenger! Visste du at Gud har gitt hver og en av oss ulike åndelige gaver og talenter til å bruke i arbeid for ham? Les Romerne 12 og 1. Korinterne 12. Det kan hende du vil oppdage at du kan bli en god lærer”, sa fru Lywin med et smil. ”Alle som følger Jesus, er misjonærer”, fortsatte hun. ”Så bruk de gavene du har fått, til å undervise, hjelpe og dele Jesu kjærlighet med andre mennesker. Du trenger ikke dra til Afrika for å bli misjonær!”

Ikke lenge etter ble Ohnma med i speideren som rådgiver for en gruppe ungdommer. Snart var hun en del av dem som drev bibelskole om sommeren. For en glede det var å dele Jesus med barn som ikke kjente ham. Så spennende å arbeide med speiderne!

Prøv da vel!

Tegn og klipp ut en sirkel (ca 7,5 cm i diameter) i farget papir, og skriv SPØR MEG på den. Fest den på skjorten eller genseren din. Ring på hos naboen. Når de åpner, så peker du bare på skiltet.

Hvis de spør ”Spør om hva?”, kan du fortelle dem om Jesus.

r o i p s meg

41

BØNNEUKA 2016

Barnas bønneukelesninger

D E N A N D R E S A B B AT E N

Mitt endelige hjem!

Bibelperle

”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte” (Åp 21,4).

Fortellingen

A

lle var opprømte! Kelly telte dagene!

Det var tiden for det store slektstreffet i bestefarens store hus. Alle som var i slekt med bestefar, kom sammen én gang i året for å ha det gøy. Barna kunne ikke vente!

De skulle leke med søskenbarna sine, spise masse mat og utforske alle de hemmelighetsfulle rommene.

Etter hvert som bilen nærmet seg bestefars hus, var Kelly så ivrig at hun nesten ikke orket å vente et minutt til! ”Er vi fremme snart, pappa? Du kjører så sakte i dag”, sa hun utålmodig. ”Best å være på den sikre siden”, advarte faren den utålmodige jenta. ”Jeg er så spent på å se hva bestefar har funnet på i år!” ropte Kelly i fyr og flamme. ”Jeg vil så gjerne vinne premien!”

42

”Kanskje du vinner hvis du gjør alt som står på bestefars liste”, oppmuntret faren.

Det var virkelig et herlig slektstreff! Det var latter og glede mens familiene spiste, lekte og hjalp hverandre med alt som skulle gjøres. Se for deg hvordan det blir når alle skal hjelpe til med å grille maiskolber. Det var minst hundre av dem!

Da far kjørte hjemover om kvelden, satt Kelly trøtt og taus i baksetet. Plutselig lysnet hun opp og pirket faren på skulderen. ”Pappa, kommer himmelen til å bli like morsomt som i dag?” spurte hun. ”Hvis det gjør det, vil jeg bo der for alltid!” ”Himmelen kommer til å bli enda bedre, for Jesus kommer til å være der sammen med oss!” svarte faren glad.

Let i Bibelen Studer Åpenbaringen, og finn grunnene til at vi ønsker å leve i himmelen.

Bibelsitatene er fra Bibel 2011.

LINDA MEI LIN KOH er opprinnelig fra Singapore og er leder for barneavdelingen i Generalkonferensen.

Vi minnes

Jeg er oppstandelsen og livet.

Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Jesus

Thorleif Thorsen

Stavanger menighet, hadde sine nærmeste rundt seg da han sovnet stille inn den 11. august 2016. Thorleif ble født den 23. november 1915 i Stavanger, og han ble over 100 år gammel. Han var nummer tre i en søskenflokk på seks barn, hvor storesøster Ingfrid nylig fylte 104 år. Thorleif ble døpt av pastor Christian Tobiassen den 16. juli 1932, og han var et aktivt medlem i Stavanger hele sitt liv. Thorleif var sterk i sin tro, og menigheten betød mye for ham.

Rett etter krigen giftet han seg med Else Jakobine, og de fikk to barn sammen, Toril og Øyvind.

Thorleif arbeidet som forskalingssnekker i hele sitt liv, og han var lett å be med på dugnad. Han hadde mye ansvar da kirkene i både Sandnes og Stavanger ble bygd, og det samme ved byggingen av eldreboligene i Stavanger.

I sin høye alder var Thorleif dårlig til beins, men det påvirket ikke sangstemmen hans. Selv om han ble gammel og mett av dager, så sang han for sine besøkende, til og med de siste dagene før han døde. Foruten sine to barn og mange gode minner, etterlater han seg 4 barnebarn og 5 oldebarn.

Det var Stein-Terje Jakobsen som forrettet ved begravelsen fra Lagård kapell i Stavanger.

Vi lyser fred over Thorleif Thorsens gode minne.

Stein-Terje Jakobsen

Reidun Norlemann Endresen

Stavanger menighet, døde den 27. juli, nær 86 år gammel. Hun var født i Halden og vokste opp i en adventistfamilie, og menigheten har vært en del av hennes liv hele tiden. Som 20-åring markerte hun sitt eget standpunkt ved å ta dåp og bli et offisielt medlem av menigheten. Hun tok utdannelse som sykepleier og har alltid arbeidet innenfor helserelatert virksomhet. I 1954 ble hun gift med Kjell Endresen fra Stavanger, og hun har siden tilhørt menigheten der. Hun var aktiv og engasjert i menighetslivet, særlig gjennom sabbatsskolen.

Hun var vitebegjærlig og søkte stadig ny kunnskap, og sluttet aldri å stille relevante spørsmål. Hun var alltid god med ord og utmerket seg som en dyktig skribent. Hun hadde regelmessige innlegg i dagspressen i Stavanger, og hun skrev om både barns og eldres behov. I tillegg skrev hun dikt som ble publisert i ulike fora. Hun sørget alltid for å være oppdatert innen sitt fagfelt og tok videreutdanning i pedagogikk og administrasjon og ledelse. Reidun jobbet som leder på Slåtthaug sykehjem fram til hun ble pensjonist. Der sovnet hun stille inn etter å hatt Slåtthaug som sitt hjem etter et slagtilfelle for tre år siden. Begravelsen fant sted fra Tjensvoll kapell den 12. august.

Undertegnede forrettet og May-Anette Tallini minnet oss om det som var Reiduns forståelse av frelsen gjennom den vakre sangen «Det enda som bär er Guds nåd og Guds barmhärtighet». Vi lyser fred over det kjære og gode minnet.

Reidar Olsen

Turid Utgårdsløkken

Mjøndalen menighet, sovnet stille inn den 6. august på Bråset bo- og omsorgssenter i Røyken kommune, 84 år gammel. Hun ble født den 8. oktober 1931 i Numedal og vokste opp sammen med syv søsken.

Hennes far døde bare 49 år gammel, og hun måtte derfor allerede som 12-åring ta husposter i nærmiljøet. Turids mor klarte å sørge for hele familien ved hjelp av kuer som produserte melk, og seterdrift om sommeren. For familien Utgårdsløkken ble det senere mange fine somre på setra.

Familien flyttet i 1960 til Høvik i Bærum, hvor ektefelle Thor arbeidet på Høvik Verk.

Det var mens de bodde i Bærum, at en religiøs vekkelse oppstod i forbindelse med pastor Rolf Kvinges møteserie i Folkets Hus i Oslo. Thor ble først døpt, og så tre år senere, den 18. juni 1976, ble Turid døpt av pastor Kåre Kaspersen. Så ble det flytting til Hønefoss-traktene og tilknytning til Hønefoss menighet. I denne tiden hadde Turid rengjøringsjobber i privatboliger i nærmiljøet. På begynnelsen av 80-tallet bodde Turid og Thor noen år i Vanvikan i Leksvik kommune på Fosen-halvøya. Denne tiden arbeidet Turid på Sakshus Aldersheim. I 1984 kom de tilbake til Østlandet igjen, til Drammens-traktene. Turid vil bli husket som en arbeidsom og glad person, og for sin omsorg for barn både i og utenfor familiekretsen, og hun hadde stor glede av omsorgsarbeid for de eldre. Turids og Thors hjem bar preg av gjestfrihet. De tre siste årene bodde hun i en leilighet på Spikkestad. Savnet etter Thors bortgang ble merkbart. Etter hvert ble hun pleietrengende, og i juli var det nødvendig å få plass til henne på Bråset bo- og omsorgssenter, hvor hun døde. Bisettelsen fant sted den 15. august i Adventistkirken i Mjøndalen, hvor undertegnede forrettet. Turid etterlater seg sønnen Oddvar, barnebarna Thomas, Linda, Kenneth, Kristine, Isabelle, Espen og Camilla. Vi lyser fred over Turid Utgårdsløkkens gode minne.

David Havstein

43

ANNONSE

Hvorfor jeg prøver å tro Fra innledningen til WN NATHAN BRO

Xxxxx

er å tro Hvorfor jeg prøv

HVORFOR JEG PRØVER Å TRO

ISBN: 978-82-7007-438-9

WN NATHAN BRO

Hvorfor jeg prøver å tro handler altså om at jeg vil dele noen av mine personlige svar som har hjulpet meg til å forstå hvorfor det er verdifullt å forsøke seg på tro og hvorfor jeg stadig fortsetter med det til tross for alle utfordringer og skuffelser. Sammenlignet med Ryans eksperiment med ateisme er dette et eksperiment med tro. Eller rettere sagt, det er mine notater fra trosforsøket etter hvert som jeg har forsøkt å leve og foreta små og store valg i tråd med det som er viktig og godt, og velge hvordan jeg vil håndtere de erfaringene livet deler ut – kjærlighet og sorg, smerte, ønsket om å være betydningsfull, oppvekst og aldring.

Jeg vokste opp med tro. Faren min var menighetspastor, og kristentro, kirkegang og engasjement ble tatt for gitt i vår familie. Dette taler ikke for historier om dramatiske omvendelser eller vitnesbyrd. Selv om jeg tok mesteparten av utdannelsen min i sekulære omgivelser, er jeg ansatt av et kirkesamfunn og bruker mesteparten av arbeidslivet i trosrelaterte stillinger.

Det betyr ikke at min tro ikke er nøye undersøkt – eller pådyttet meg.

Heller ikke betyr det at troen automatisk er enklere. Det finnes erfaringer, kunnskap, motgang og skuffelser som følger av et nært engasjement i religiøse organisasjoner, og de er ikke nødvendigvis oppbyggelige for troen.

Som troende på innsiden er jeg fullt klar over noen av de selvpåførte argumentene mot troen.

Likevel forsøker jeg å tro, og her følger noen av grunnene.

Hvorfor jeg prøver å

tro

ET EKSPERIMENT MED TRO, LIV OG TRASSIG HÅP

101 sider, heftet Varenr. 3458 Ordinær pris: kr 198 Bokklubbpris: kr 178

En god venn av Nathan Brown, en anerkjent pastor, sjokkerte både menighet og andre da han annonserte at han ville prøve å leve ett år uten Gud. Senere har det vist seg å bli flere. Denne hendelsen trigget Nathan til å reflektere over eget trosliv.

Men Nathan har bevart både troen og vennskapet til sin tidligere medtroende, Ryan Bell, som til og med har skrevet forordet til boken. Der skriver han bl.a.

«Sannsynligvis er boken du nå holder i hånden, blant de mest hederlige forsøkene på å hanskes med en tro omgitt av tvil på alle kanter. Jeg har aldri lest noe lignende.

Det er sjelden en kristen åpent innrømmer hvilke utfordringer kristentroen innebærer, og attpåtil – uten overmot – forklarer hvorfor han likevel mener troen er verdt å forsøke seg på.»

Nathan Brown har siden 2003 vært sjefsredaktør for Signs Publishing Company i Australia. Nathan har tidligere utgitt 12 bøker, enten som forfatter eller redaktør, og disse omfatter Do Justice (Rettferdighet! Guds vilje for vår verden), For the One, I hope og Nemesis Trail (roman). Han skriver regelmessig for publikasjoner verden over.

NORSK BOKFORLAGS BOKKLUBB skal være en viktig leverandør av ny adventistlitteratur og misjonsbøker til alle som søker etter kunnskap om Jesus Kristus.

Vi utgir ca. 6 titler i klubben hvert år. Du forplikter deg kun til å bestille minst en av dem.

Bokklubbnytt gir utførlig beskrivelse av neste bokklubbok, informasjon om hvordan man avbestiller, samt informasjon og tilbud på andre produkter.

Vi prøver å ha en bredde i utvalget slik at vi når ut til flest mulig medlemmer.

Meld deg inn i bokklubben, og vær dermed sikker på å få alle nyutgivelser av kristne bøker til en hyggelig pris, portofritt tilsendt, samt gode rabatter på mange tidligere utgivelser!

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norskbokforlag.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

44

Paradigme Hva er det som skjer? Verden står overfor store sosiale, miljømessige og økonomiske utfordringer. Hvor er vi på vei? Har noen kontroll?

I slutten av september begynte Hope Channel Norge å sende en stor og interessant serie produsert av Hope Channel Australia. Hope Channel-teamet oppsøker stedene der de vanskelige spørsmålene vi står overfor i vår tid, er mest aktuelle. Spørsmål som utfordrer Gud, tro og kristendom.

Serien er filmet i Europa, Asia, Amerika, Australia og Stillehavet og gir oss nye perspektiver på det som skjer i verden, og vår rolle i nyhetsbildet. Alt sammen med

et tydelig blikk på hva Bibelens profetier forteller oss om Guds rolle i verden og de planer Han har.

Dokumentarserien vant hele 14 internasjonale filmpriser og ble valgt av FN til Global Wake-Up filmfestival.

Den engelske originaltittelen på serien er Beyond the Search. I Norge har vi valgt å kalle serien Paradigme. Det er et hint om at det paradigme, eller de spilleregler du tror gjelder i verden, har stor og avgjørende betydning for hvordan du forstår verdens begivenheter og de muligheter som ligger i framtiden.

Serien og består av 14 dokumentarpro-

grammer. Parallelt følger Utforsk-serien med 29 episoder som gir ytterligere dypdykk i spørsmålene som reiser seg.

Hope Channel Norge hadde sendestart for Paradigme og Utforsk-seriene lørdag 24. september 2016. Serien ble da tilgjengelig på alle de plattformene vi sender på.

Adventistkirken vil oppmuntre alle menigheter til å gjøre seg kjent med serien nå før jul, og så benytte dette materiellet i evangelisering etter nyttår. Den norske union vil utarbeide sett med spørsmål til hver av programmene i seriene Paradigme og Utforsk. Disse vil egne seg til samtale i studiegrupper.

Her er stedene du kan se Paradigme og Utforsk Hope Channel Web-TV

Hope Channel VideoPodcast

Lørdag hver time i døgnet Tirsdag og torsdag (reprise*) Programoversikt: www.hopechannel.no

Menigheter, smågrupper, ungdomslag og privatpersoner har mulighet til å laste ned programmene i HD-kvalitet på egen PC eller minnepenn for avspilling uten Internett tilgang. Tjenesten er gratis! www.hopechannel.no

Lifestyle TV Lørdag kl. 19:00 Tirsdag og torsdag kl. 19:00 (reprise*) Programoversikt: www.lifestyletv.se

TV Visjon Norge Lørdag kl. 15:00 Mandag og onsdag kl. 15:00 (reprise*) Programoversikt: www.visjonnorge.no

Riks TV Lørdag kl. 15:00 Mandag og onsdag kl. 15:00 (reprise*) Programoversikt: https://www.rikstv.no/ produkter/kanaler/tv-kanaler/visjonnorge/

Hope Channel App HC-nettverket tilbyr Hope Channel app for nettbrett og smarttelefoner.

Hope Channel appen sikrer optimal økonomisering av dataforbruk for mobile enheter. Velg den appen som koster noen få kroner, ikke gratisversjonen, den har nemlig ikke full funksjonalitet.

Last ned appen fra Google Play eller Apple App Store.

HVA SKJER? WHAT’S GOING ON? ISHVOR ANYONE ERINVICONTROL? PÅ VEI? HAR NOEN KONTROLL?

Paradigme

Samsung Smart TV Lørdag hver time i døgnet Tirsdag og torsdag (reprise*) Programoversikt: www.hopechannel.no

Hope Channel OnDemand Strømmetjeneste 24 timer i døgnet 7 dager i uken. www.hopechannel.no

* Reprisesendinger gjelder Paradigme dokumentarprogrammene. Tilhørende Utforsk-episoder roterer fortløpende, slik at det er verdt å få med seg samtlige sendinger om en ikke vil gå glipp av dypdykk i spørsmålene som reiser seg i serien.

Mild Religious Themes

45

ANNONSE

Vi gratulerer!

95 år

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

46

Ester Bjaanes Almroth Distriktsmgh. VND menighet, 29. oktober Ethel Hjørdis Hauge Oslo, Betel menighet, 4. november Astrid Markussen Fredrikstad menighet, 26. oktober Hildur Johanne Bye Sarpsborg menighet, 3. november Olav Malvin Hjortland Tyrifjord menighet, 25. oktober Bernardo Veiga Montari Macedo Oslo, Ulsrud menighet, 29. oktober Einar Olsen Flekkefjord menighet, 2. november Berit Sylvia Ottesen Oslo, Ulsrud menighet, 13. november

«Offentlige møter» på sabbatsformiddag i Moss Verden omkring oss forandrer seg. Før kom «utenforstående» på offentlige møter på søndag i leid lokale, og vi gledet oss over alle besøkende. Da møtene flyttet over til Adventkirka, ble de aller fleste «utenforstående» fremdeles utenfor. Mange kjente og forsto «sannheten», men spranget fra forkynnelsen til fellesskap med menigheten var for stort for de fleste.

Wilgrim Helm Bang-Larsen Moss menighet, 26. oktober Anne-Lise Goodwin Sarpsborg menighet, 1. november Svein Olaf Myrvold Sarpsborg menighet, 12. november Olav-Kyrre Arntsen Oslo, Betel menighet, 16. november Per Karsten Signebøen Tyrifjord menighet, 23. oktober Solbjørg R. Hansen-Luke Tyrifjord menighet, 8. november Grethe Haugland Mjøndalen menighet, 15. november John Carlsen Tønsberg menighet, 19. november

Gry Hunslund (t.v.) og Karin Veka ble døpt i Moss 21. mai av Christian Arildsen.

Foto: Christian Arildsen.

Av Finn Myklebust I Moss menighet har vi i flere år prøvd å lage noen møter i november hvor vi som menighetsmedlemmer hadde lyst å dele sabbatene med andre. Vi har innsett at fremmede som besøker sabbatskolene og gudstjenestene våre, opplever seg «utenforstående», spesielt inne i kirka. Vi som kjenner hverandre, kan snakke med hverandre, spise kirkelunsj med gode gamle venner og til og med hilse på de «utenforstående» som er innom.

I år fikk vi oppleve at det virket. Sabbaten 21. mai døpte Christian Arildsen menighetens to nye venninner, Karin Veka og Gry Hunslund, som vitnet om sin frelse fra den okkulte verden, ved å bekjenne en bedre vei de hadde funnet i et felleskap med Faderen, Sønnen, Den hellige ånd og menigheten i Moss.

Det interessante er at løpesedler og annonser i avisen gir liten kontakt i forhold til felleskap, nærhet og en personlig formidling av troen. Takk til Willy Franzen som inviterte venner fra sin omgangskrets.

ANNONSE

Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (RNNK) er ett av Norges største innen bransjen, og vår visjon er å være ledende innen rehabilitering. Senteret ligger naturskjønt til på toppen av Tromsøya.

Vi leverer tjenester innen rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå for muskel/skjelettlidelser, nevrologi, hjerneslag, traumer og postopkirurgi. I tillegg har vi arbeidsrettet rehabilitering.

Vi har leger, fysioterapeuter, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, sykepleier, hjelpepleier, sosionom, attføringskonsulent, psykolog, nevropsykolog, logoped og instruktører. Vi har også bedriftsbarnehage og til sammen er det i overkant av ca 130 ansatte ved RNNK fordelt på 85 årsverk.

Vi har ledig stilling som:

Miljøarbeider (100% fast stilling) Fra 1. desember 2016

Vi søker en person som kan aktivisere, arrangere utflukter og bidrag til at våre pasienter får et best mulig opphold på Kurbadet.

Arbeidsoppgaver vil bl.a. være å arrangere sosiale og kulturelle aktiviteter, booke foredrag og arrangere temakvelder i samarbeid med vår idrettspedagog og delta i våre behandlingsteam ifht bl.a musikkterapi.

Du må også være ledsager, og være tilgjengelig for samtaler av både praktisk, følelsesmessig og eksistensiell karakter.

Vi ønsker en fleksibel og omstillingsdyktig miljøarbeider, som vil være en aktiv bidragsyter i henhold til RNNKs visjon og verdier.

Det er viktig at du er musikalsk, og det er en fordel om du spiller et instrument. Du må være kontaktskapende og imøtekommende, og det er en fordel om du har erfaring med å omgås mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Stillingen inngår i turnus og det må påregnes arbeid på formiddag, ettermiddag, kveld og helg.

Vi kan tilby

• En utviklende arbeidsplass med trivelige kolleger • Konkurransedyktig lønn • Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver • Trenings- og bassengtilbud for ansatte Spørsmål om stillingen kan rettes til: • Resepsjonssjef May Rita Wangsbro tlf. 77 66 88 00 • Personalsjef Hege V. Steffensen tlf 918 00142.

Søknad og CV sendes til firmapost@kurbadet.no Søknadsfrist: Snarest

Norsk Bokforlag AS har siden 1879 utgitt bøker, blader og andre medieprodukter. Vi har i dag 9 fast ansatte på vel 8 årsverk; i tillegg kommer ca. 60 selgere på vel 17 årsverk.

Vi holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca. kr 20 millioner. Våre produkter omsettes via vårt ordrekontor, nettbutikk, bokhandlere, salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister). Alle våre aksjer eies av Syvendedags Adventistkirken – Den norske union.

Vi søker

Salgskonsulent

med hovedansvar for ordrekontor Ett års vikariat med mulighet for fast ansettelse Ca. 80 % stilling, avhengig av arbeidsoppgaver Stillingens innhold: • Ordrebehandling per telefon, epost og nettbutikk • Fakturering og purringer • Organisering av bladdistribusjon • Produksjon av trykksaker på egen maskin • Vedlikeholde kunde- og bokdatabaser • Vedlikeholde informasjon i nettbutikken • Bokstand fra A til Å på messer og stevner • Delta i salgsmøter • Lageroppgaver og postutsendelse når lagerleder ikke er til stede • Overordnet for renhold • Stillingens innhold diskuteres etter behov og kompetanse

Ønsket kompetanse og holdning: • Interesse for bøker • Vedkommende må kommunisere meget godt på norsk og engelsk • Vi legger vekt på kundevennlighet, god service, ryddighet og effektivitet • God kompetanse på bruk av datasystemer • Interesse og forståelse for bruk av større kopimaskin/printer • Vedkommende må være fleksibel, da arbeidsmengden vil variere på ulike prosjekter • Bilsertifikat kan være hensiktsmessig i noen sammenhenger

Vi tilbyr: • Lønn etter Adventistkirkens lønnsregulativ som «sekretær/ regnskapsfører» • Pensjonsavtale i Storebrand Vi forventer at alle våre medarbeidere følger bedriftens målsetting, og at de i sitt arbeid og privatliv er lojale mot de prinsipper Syvendedags Adventistkirken står for.

Stillingen ønskes helst besatt 1. desember 2016.

Søknadsfrist: så snart som mulig Søknad med CV og referanser sendes forlagssjef Terje Wollan Dahl som også kan gi ytterligere opplysninger, terje.dahl@norskbokforlag.no Tlf. 32 16 15 50/61

Bibelkommentar søkes

I forbindelse med mine teologistudier trenger jeg SDA bibelkommentar serien, 1980-utgaven, snarest. Tips mottas med takk. joakim@andrews.edu eller 47294475. Vennlig hilsen, Joakim Hjortland.

47

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Den revolusjonerende kraften …

Den revolusjonerende kraften som ligger i hviledagen, har vi fortsatt langt fra oppdaget.

Jeg sperret øynene opp da jeg leste disse ordene i artikkelen til Erling Rimehaug i avisen Vårt Land den 30. juli 2016. Det var forfriskende å se god adventistteologi malt i sterke farger i en av landets aviser. «I dagens samfunn er hviledagen en motstandshandling og et alternativ. Det er motstand fordi det er en insistering på at livene våre ikke er bestemt av produksjon og forbruk av varer. En slik motstand krever enorm innsatsvilje og felles støtte for å motstå sperreilden av forførende press fra det umettelige markedet.» Sitatet som ble gjengitt i avisen, var tatt fra boken «Sabbat som motstand» av teologen Walter Brueggemann. Videre står det: «Vi har hatt en tendens til å se Det gamle testamentets sabbatsbud som et uttrykk for en lovisk gjerningsreligion. Vi har hørt hvordan Jesus selv brøt reglene. Men har ofte glemt at han ikke opphevet dem, men derimot vendte oppmerksomheten mot lovens hensikt.» Brueggemann påviser at budet om å helligholde den sjuende dagen er helt grunnleggende for hele det bibelske budskapet.

Bibelens Gud er en Gud som kan hvile, og som vil at vi skal få hvile. Dette i motsetning til denne verdens guder, som

hele tiden krever innsats og som aldri lar oss hvile. Det var slik Farao var, den guden som Israelsfolket ble befridd fra i Egypt.

Farao krevde stadig økende produksjon og nektet folk hvile. Det er det samme kravet som kommer fra vår tids gud: Det aldri hvilende markedet. Videre skriver Brueggemann: «Mammons vei er endeløs begjær, endeløs produktivitet, endeløs rastløshet uten noen sabbat … Gud, derimot, kunne

Budet om å helligholde den sjuende dagen er helt grunnleggende for hele det bibelske budskapet. hvile på den sjuende dagen, i trygg forvissning om at skaperverket var såre godt og ikke krevde konstant innsats for å fungere.

I Mosebøkene ser vi at sabbaten ikke bare er en festdag, men en ny sosial virkelighet som også preger de andre seks dagene. Folk som helligholder hviledagen, lever annerledes alle ukens sju dager.» Gjennom profetene i Det gamle testamente sier Gud at han hater folkets sabbater og religiøse høytider.

Hvorfor? Jo, fordi de lar hverdagen prege hviledagen, og ikke omvendt. På sabbaten sitter de og venter på at gudstjenesten skal ta slutt, slik at de kan fortsette med å tjene penger, fortsette med å undertrykke den fattige og utnytte andre mennesker. De har latt hverdagen prege hviledagen, i stedet for omvendt. Biskop Kvarme skriver om hviledagen: «Det er viktig at vi konkret og praktisk lar den være både en hviledag, en helligdag og en gledens dag. Den må ikke bli en ny byrde for oss blant stressede hverdager. Derfor trenger vi noen enkle grep som markerer at dette er en annerledes dag.»1 Selv om journalist Rimehaug og biskop Kvarme ikke omtaler lørdag, den syvende dag som den rette sabbat, har de begge oppdaget den dype teologien i sabbatsbudet. Måtte flere få øynene opp for sabbatens revolusjonerende kraft. __________ 1

Ole Christian M. Kvarme, Evighet i Tiden, s. 64

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.