AdventNytt 11 2013

AdventNytt

11 • 2013

Når troslæren endrer seg

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

NOVEMBER

DESEMBER

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.-2.

2.-3.

2.-3.

2.-9.

10.

1.-24. Gi en mulighet, ADRA 7.

Julekonsert, TVS 8. Unionsstyremøte

The One Project, Newbold

Distriktsstyremøte, NND, Tromsø Foreldrehelg TVS Bønneuke, Menighetene, Lokale arr. Menighetskalender Distriktsstyremøte, ØND, Menighetskalender

Herrebadet Kurbadet 10.

Distriktsstyremøte,VND, Bergen.

7.

Kristen forvaltning 12.-14. Secular/Postmodern Conference, Montenegro 14.-17. Absolutt TVS 15.-20. TED Annual Council, Montenegro 16. Frammøtetelling 23.

SABU fotballcup 25.

Rektormøte, Oslo

Menighetskalender 3.-9.

9.

Bønn og fellesskapsuke Offer: Bønneukeoffer til

Global Misjon 18.-23. Helse- og avholdsuke 23.

Offer: Helse- og avholdsarbeidet

Hvordan brukes kollekten 9. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

23. november: Helse- og avholds­ arbeidet Adventistsamfunnet har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/ Generalkonferensen.

Sverre Valen i Radiodokumentaren

S

verre Valen har i løpet av sommeren blitt fulgt av NRKs journalist Ina Strøm. Hun har arbeidet med en omfattende radiodokumentar om Sverre Valens arbeid som kordirigent. Programmet sendes på NRK P2 9. november kl 10.00 med reprise 10. november kl 21.00. Programmet vil også finnes i nettradioen og som podcast.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Overgrep i menigheten 4 Nyheter 5 Alle tar imot for å gi 6 Nyheter 8 ADRA 10 Adventistsamfunnet og endring av troslæren 14 Nyheter

15 TVS-kontakten 19 Aksjon Facebook 2014 20 Rabaldermøtet i Maribogaden 26 Kunsten å balansere 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Absolutt 9ende er bare fantastisk

Leder

Overgrep i menigheten Av Tor Tjeransen

F

or den som opplever et seksuelt overgrep blir livet snudd på hodet i løpet av noen minutter. Tanker og følelser blir et stort kaos. Det som har skjedd, er så utenfor alt normalt at det er vanskelig å forstå at overgrepet fakisk skjedde. Raseri, avmakt, sorg, skam og fortvilelse er noen av følelsene som kan dukke opp.

Hva skal hun gjøre som har opplevd en mann i menigheten som krysset alle grenser og invaderte hennes mest private?

Det er dessverre oftest menn som er overgripere, men slett ikke alltid. Hva skal en som har opplevd et overgrep gjøre?

Man skal i alle fall ikke bære på smerten alene. Søk hjelp, støtte og veiledning.

Adventistsamfunnets barne-, ungdomsog familieavdeling kan gi råd og veilede inn i en prosess for å lege. Siden 2003 har Syvendedags Adventistsamfunnet hatt en samarbeidsavtale med Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Avtalen innebærer at våre medlemmer kan benytte senterets tjenester gratis. Det kan være godt å få hjelp og veiledning fra ressursspersoner man ikke har et nært forhold til.

Tette vennskap er en av utfordringene når menigheten får melding om et seksuelt overgrep i deres miljø. Alle kjenner alle i små menigheter, og dem som har ansvar for å håndtere en overgrepssak blir lett slitt mellom motstridende fortellinger og kryssende hensyn mellom den utsatte og overgriper. De nære båndene til alle involverte kan føre til at menigheten ikke våger å gjøre noe som helst. Fortielse er sannsynligvis den dårligste måten menigheten kan reagere på.

Et seksuelt overgrep er en svært

alvorlig handling. En typisk reaksjon fra menighetsledere som skal håndtere et overgrep, kan være å behandle den i et for snevert forum. Ryggmargsrefleksen henter fram tanken om taushetsplikt.

Det gjør at man kanskje ikke konsulterer det neste nivået i organisasjonssturkturen vår slik våre retningslinjer ber oss om.

Menighetsledere gjør vel i å gjøre seg kjent med Adventistsamfunnets retningslinjer for håndtering av seksu-

Vi må tørre å snakke om seksuelle overgrep.

elle overgrep i menighetssammenheng.

Retningslinjene er utformet med tanke på menighetens håndtering av ansatte eller frivillige medarbeidere som har begått overgrep. Det kan være et behov for å utvide disse retningslinjene til også å omfatte situasjoner der overgriper ikke har noen formell rolle i menigheten.

Det er et tragisk faktum at seksulle overgrep skjer i kristne miljøer. Overgrep skjer i våre menigheter og det skjer i andre trossamfunn. Selv om sakene ikke får mediedekning, er hver enkelt sak ødeleggende for den som er blitt utsatt for et overgrep. Vi har et ansvar for å støtte hver enket av dem.

Syvendedags adventister har alltid vært opptatt av å forebygge. Vi er også opptatt av å forebygge overgrep, men må innrømme at vi ikke bruker like mye energi på å forebygge seksuelle overgrep som vi gjør på å forebygge hjerte- og karsykdommer. I bibelstudiegruppene i våre menigheter hver sabbats formiddag snakker vi ofte om livsstilsspørsmål.

Vi er med på å forme hverandre og oppdra hverandre. Det er på tide at vi tør snakke om seksuelle overgrep når vi møtes i sabbatsskolen.

Vi lever i en seksualisert hverdag. Sex møter oss i mange sammenhenger både i underholdning og reklame. Pornografien er bare et tastetrykk unna, og for noen kan det bli vanskelig å forstå forskjellen mellom fantasi og virkelighet. Grenser tøyes og kan oppfattes som utydelige. Det kan lede til grenseoverskridende handlinger.

Seksuelle overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet er samfunnsproblem vi må våge å snakke om i menigheten.

I slutten av denne måneden arrangerer Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep sin årlige konferanse myntet på kirkelige ansatte med leder-, personal- eller håndteringsansvar. Adventistsamfunnet deltar på konferansen med en gruppe medarbeidere. Dette er et av tiltakene for å hjelpe menigheten til å møte dem som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep på en bedre måte.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 11 • 20 13

3

Nyheter

Florida hospital: Beste sykehus i Florida

Florida Hospital rangeres som statens beste av US News and World Report. Det adven­ tisteide sykehuset har 2 400 senger og 130 000 innleggelser årlig. Foto: Florida Hospital.

Av Tor Tjeransen

V

ed en rangering av over 4 000 sykehus i USA gjennomført av US

News and World Report er adventisteide Florida Hospital rangert som det beste sykehuset i staten Florida. Også i nasjonal konkurranse gjør sykehu-

set det godt. Innenfor 8 forskjellige spesialiteter rangeres sykehuset blant USAs beste sykehus. Sykehusets spesialisthelsetjeneste innenfor gynekologi rangeres som landets 10. beste.

I begynnelsen av oktober åpnet sykehuset to nye avdelinger for behandling av kvinnelidelser. Sykehuset trengte rett og slett flere sengeplasser og de nye avdelingene er en del av en pågående utbygging til 270 millioner dollar. Mange kvinner er travle personer og setter egen behandling på vent. – Med åpningen av disse to avdelingene får flere kvinner tilbud om behandling nærmere sine hjem, sier Marla Silliman, en senior visepresident ved sykehuset.

Florida Hospital har til sammen 2 400 senger fordelt på de forskjellige sykehusområdene. Hvert år tar sykehuset hånd om 130 000 innleggelser. Florida Hospital behandlere flere pasienter årlig enn noe annet sykehus i USA.

Adventister i Afrika: Mer positive til HIV positive – Stigmatiseringen av mennesker med HIV/AIDS er betydelig redusert i Øst og Sør Afrika, men er fremdeles utbredt i våre menigheter i Vest Afrika.

Dette sa Dr Oscar Giordano, leder for Adventist AIDS International Ministry, på den tiende konferansen om HIV/

Dr Oscar Giordano leder Adventist AIDS International Ministry. Organisasjonens arbeid har vært avgjørende for å endre menighetens holdninger i møte med AIDS.

4

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

AIDS, med deltakere fra Adventistsamfunnets tre divisjoner i Afrika, i midten av september.

Adventist AIDS International Ministry har siden opprettelsen i 2003 hatt en avgjørende betydning for menighetens arbeid i møte med mennesker med AIDS. I løpet av de siste ti årene har menigheten etableret 3 000 programmer i 26 land for å hjelpe dem som er berørt av HIV/AIDS. – For ti år siden var det nærmest slik at menigheten generelt ikke ville ha noe å gjøre med mennesker berørt av AIDS, sa Dr Girodano. I dag legger vi vekt på Kristi omsorg og kjærlighet, la han til.

Fordi så mange mennesker med HIV/AIDS har blitt møtt med utfrysing fra sine lokale miljøer og mistet sine jobber, har menigheten gjennom forskjellige tiltak ofte skaffet alternative jobber, slik at de berørte kan brødfø se selv.

Euginia Keebine, et menighetsmedlem fra Johannesburg i Syd-Afrika,

oppdaget at hun var HIV positiv for 16 år siden. – Den gangen kunne jeg ikke snakke om AIDS og mine utfordringer i menigheten, fortalte hun på konferansen. Den gangen var menigheten helt taus. – Nå bidrar menigheten positivt og tar imot mennesker som lever med HIV/AIDS.

Denne skredderen i Addis Ababa i Et­ hiopia har blitt hjulpet av Adventist AIDS International Ministry med opplæring og utstyr til å etablere sin egen arbeidsplass etter at han fikk HIV/AIDS. Foto: AAIM.

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Alle tar imot for å gi* Av Tom Angelsen

HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk.

Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. (1 Mos 12,1.2) Jeg ble minnet om disse ordene da jeg tenkte over forrige helgs opplevelser.

Helgen 27.-29. september var vi samlet rundt 45 voksne og 25 barn til det årlige leder- og inspirasjonstreffet i Nordnorsk distrikt, en samling for ledere og alle som ønsker å bygge menighet i Nord-Norge. I år hadde vi besøk av Kjetil Myklebust, rektor ved Torderød skole i Moss, Daniel Duda, sekretær for skoleavdelingen i Adventistsamfunnet Trans-Europeisk Divisjon, Nina Myrdal, sekretær for skoleavdelingen i DNU og Jostein Myrdal som også er lærer.

Nina og Jostein Myrdal gjorde en kjempejobb og var til stor velsignelse for barna som fikk et positivt møte med en Gud som elsker dem og en menighet som viser at de er en del av et levende fellesskap.

Gjennom sin undervisning og forkynnelse utfordret Kjetil Myklebust og Daniel Duda meg til å tenke igjennom mitt eget gudsbilde og menneskesyn, min tro og mine verdier.

Myklebust snakket om verdier på Sommerfryd. Han fortalte om verdiprogrammet på Torderød skole hvor man hver måned setter fokus på en verdi. Verdier sier noe om hva som er viktig. Bibelen løfter fram verdier som tjeneste, omsorg, hjelpsomhet, solidaritet, nestekjærlighet, ydmykhet og mange flere. Men det viktigste, sa Myklebust, er ikke de fine ordene, men hvordan ser det ut i en menighet, på en skole, i en familie, i et fellesskap som er preget av disse verdiene?

I sin forkynnelse utfordret Daniel Duda oss til å være en del av den bibelske fortellingen, en fortelling om skapelse, utfrielse, frelse, tjeneste og gjenopprettelse. Hviledagsbudet i

www.adventnytt.no

Et fantastisk høstvær på Sommerfryd dannet rammen for en helg med vennskap, inspirasjon og fornyet takknemlighet for Guds velsignelser og kall til å være til velsignelse.

Foto: Glenn Tore Storvollen

5. Mosebok sier: “Husk at du selv var slave i Egypt” (5,15). Hviledagen er gitt oss for å huske på utfrielsen, at Herren hørt skriket om hjelp (2. Mos 3,7).

Duda minnet oss på at vi ikke må bli så bekvemme i vår velstand at vi ikke lenger hører skriket fra de fattige og marginaliserte. Om vi ikke hører skriket, da er vi ikke lenger på Guds side (5. Mos 24,10-14).

– Hvis vår religion, sa Duda, kun gir fordeler til oss selv, er det ikke en bibelsk tro, for da tilber vi oss selv.

Det er derfor jeg har begynt å tenke på Herrens ord til Abraham. Teksten handler om velsignelse, men det er så lett å lese bare den første delen «Jeg vil velsigne deg.» Men den andre delen er like viktig: «Du skal bli til velsignelse.»

Guds velsignelser, alt det gode Han ønsker å gi, de gir Han deg og meg for at vi skal være til velsignelse for andre.

Hvilket bilde av Gud formidler du?

Hva slags verdier formidler du med dine ord? Hvordan ser det ut i praksis?

Hva forteller det om Gud? Hvordan

kan vi fortelle om Gud på en troverdig måte? Er du til velsignelse for andre mennesker? Hva med menigheten? Er de som kjenner deg eller menigheten din glad for velsignelsen de får?

Ser andre Jesus i meg?

For de fleste mennesker vi møter leser ingen annen Bibel enn deg og meg. ”Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse” (1. Mos 12,2). * Overskriften er hentet fra avsnittet ”Tjenestens lov” (side 56) i boken Utdanning for livet av Ellen G. White

Tom Angelsen er leder for Adventistsamfun­ nets nordnorske distrikt.

ADVENT NY T T 11 • 20 13

5

Nyheter

Dametreff på Hornsjø 2013 Av Wenche Frydenberg Aker / Foto: Wenche Frydenberg Aker og Kristin Wien

Å

dra på dametreff er aldri feil. Det begynner ikke med den fantastiske middagen når vi kommer opp på fredagskvelden. Nei, det begynner flere uker i forveien, når vi damer oppmuntrer hverandre til å komme og vi skaper forventninger til å ta opp interessante vinklinger i livet. Så gleder vi oss til å treffe hverandre i en setting som oser av å ”komme avsides å hvile seg litt”.

Som regel blir det ofte temaer om å være et levende menneske med alle aspekter av glede over å være til samt de vanskelige sidene ved livet. Denne gangen var det Birthe Kendel som skulle ta et tak i oss og snakke til oss om å sette grenser. Det er altfor mange kvinner

6

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

som har fått grensene sine krenket, så dette temaet er både smertefullt og styrkende på samme tid. Birthe hadde mange intressante historier fra sitt arbeide med kvinner som har vært utsatt for overgrep og krenkelser. Hun tok oss med på noen øvelser for å få oss til sette ord på hvordan vår selvfølelse er.

Dette trengte vi å høre.

Liljan Wollan er ansvarlig for opplegget, og måten hun holder andakter på og ber om Jesus omsorg må oppleves! Når hun ber Jesus legge sin kappe om oss slik som faren til den fortapte sønn, så er det nesten så du kjenner kappen omslutte deg. Liljan lager sine paralle leksjoner og får oss til virkelig å føle oss elsket. Vi kjenner at det er godt å være et Guds barn, og være til lys og glede for våre medmennesker.

På sabbaten er det vanlig med en

tur i Guds herlige natur rundt Hornsjø.

Så blir vi enda bedre kjent med nye fjes, og må bruke hodet på bibelhistorie. Tro det eller ei, her kan vi bli uenige, både om hvilket bud som er det syvende eller om rekkefølgen i bønnene i salmen om å hvile i grønne enger.

I tillegg til nydelig vegetarisk mat med stor variasjon, var det også mer praktiske kurs på søndagen. Vigdis Wollan og Irene Bergli lærte bort hvordan man kan lese fargekoder og på den måten sette sammen rette farger til å lage et spennende interiør. Edel Krøll tok kvinnene i et bad. Ikke i vann denne gangen, men bøker som vil være til glede å lese: Ulike andaktsbøker, bøker om ledelse og biografier.

Vi som hadde satt til side alle andre gjøremål, forlatt alt vi skulle ha gjort, og ellers alt vi klarte å si nei til, vi kom med våre sekker og, som du sikkert har skjønt, dro vi hjem med sekker fulle: styrket i Herren, glede i bønnefelleskapet og mange nye hyggelige bekjentskaper.

Liljan forteller at det nå skal blir 6 dametreff i året i landet vårt, så hva med en tur til Helgelandskysten på dametreff, eller en tur til Nordvestlandet. Hornsjø er flott, men vi advisdamer har jo kjente overalt vel? Du blir garantert ikke skuffet, samme hvor du drar. Jeg har i alle fall tenkt å gjøre det jeg kan for å få med meg et treff eller to til neste år. Millioner takk til Liljan og Birthe for kjekt påfyll.

www.adventnytt.no

Nyheter

Bønneseminaret 2013 B

ønn setter oss i kontakt med en fantastisk kraft. Det var hovedbudskapet til Janet og Jerry Page da de var hovedtalere ved årets bønneseminar på Halvorsbøle. Ekteparet Page har ledet Adventistamfunnets bønnearbeid internasjonalt siden Jerry ble valgt til sekretær for predikantavdelingen ved generalforsamlingen i 2010 og Janet fikk ansvaret for oppfølging av pastorenes ektefeller fra samme tidspunkt.

Siden de to ble valgt har bønnearbeid vært et viktig fokus for ekteparet.

Janet har vært en av initiativtagerne til arrangementet «10 dager i bønn» som arrangeres hvert år i januar.

Både Janet og Jerry Page delte av sine mektige historier om hva som kan skje når mennesker går sammen i bønn. – Det var spennende å høre deres erfaringer om bønn. De er mennesker som har opplevd mye som resultat

av bønn, og det var tydelig at de tror en vekkelse er på gang, sa Sigve Bodsberg som var storfornøyd med årets bønnekonferanse.

Under en av Jerry Pages presentasjoner minnet han deltakerne om at et for sterkt fokus på egne behov lett kan kvele bønnelivet. – Selvisk bønn har en tendens til å drepe bønnelivet, sa Jerry Page og føyde til: – Når jeg konsentrerer meg om andres behov, blir jeg selv inspirert.

Bønnekonferansene dreier seg slett ikke om bare å lytte til andre menneskers erfaring med bønn. Terje Bjerka har ledet bønnearbeidet i Norge i en årrekke, og han legger vekt på at bønneseminaret må være en anledning der de som deltar både får be selv og bli bedt for.

For mange er bønnefellesskapet selve drivkraften i deres åndelige erfaring og

Bønneseminarene gir selvsagt mye tid til bønn. Her er ekteparet Janet og Jerry Page fra Generalkonferensen i bønn med Hanne Berntsen (midten). Foto: ADAMS/ Tor Tjeransen.

bønneseminarene en viktig inspirasjon til å være utholdende i bønn. Gjennom et nært og tillitsfullt bønnefellesskap får man hjelp med livets aller viktigste forhold. Målet er at hver eneste menighet i landet må ha et slikt bønnefellesskap for sine medlemmer.

Nye bønnekoordinatorer

Anne Beate og Arne-Kristian Andersen, pastorpar i Lofoten, er våre nye bønneko­ ordinatorer. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Av Tor Tjeransen

A

nne Beate og Arne-Kristian Andersen ble presentert som de nye nasjonale bønnekoordinatorene under bønneseminaret på Halvorsbøle første helgen i september. Til daglig er de pastorpar i Lofoten. Arne Kristian

www.adventnytt.no

og Anne Beate tar over etter Terje Bjerka som har ledet bønnearbeidet siden slutten av 1990-tallet. I løpet av de årene Terje Bjerka har ledet bønnearbeidet i Norge har det blitt opprettet mange gode bønnenettverk og det årlige bønneseminaret har blitt en viktig inspirasjonskilde.

I år var det ekteparet Janet og Jerry Page fra vårt verdensforbund som var gjestetalere. Janet er ansvarlig for bønnearbeid og pastorenes ektefeller mens Jerry har ansvaret for predikantavdelingen.

– Det jeg satte spesielt pris på under årets seminar var de fine bønnegruppene. Og det var flere som sa at her skulle vi ha vært som pastorer og bedt for hverandre, forteller Arne Kristian Andersen.

Anne Beate og Arne-Kristian har ikke lyst til å komme med noen programtale om hva de ønsker å oppnå med bønnearbeidet i Norge, men noen tanker deler de med oss.

– Menigheten består av mange men-

nesker som er usikre på sitt bønneliv, sier Anne Beate. Jeg ønsker å få bønnen ned på grasrotnivå, at det ikke er vanskelig å be.

Anne Beate er opptatt av at folk forstår at det ikke er nødvendig med spesielle rammer rundt bønnen. Man trenger hverken å være et bestemt sted eller å knele for at Gud skal høre bønn, er hennes budskap. – Vi vil så gjerne ha et godt og meningsfylt bønneliv med barna, men vi må huske at Gud hører om så barna står på hodet i sengen og ber, påpeker Anne Beate Andersen.

– Bønn må være en naturlig ting, noe vi gjør fordi vi har lyst, sier ArneKristian. Han legger til at Anne Beate og han ikke har kapasitet til å be med en hel masse mennesker. Da ville de ikke fått tid til å be selv. De ønsker seg menigheter der mange er med og løfter hverandre i bønn.

I østnorsk distrikt er det også ny bønnekoordinator. Der er det Paul Liseth som nå har ansvaret for bønnearbeidet.

ADVENT NY T T 11 • 20 13

7

Ingen stat uten skole Av Gry Haugen, ADRA Norge Foto: Frank Spangler

«Ingen stat uten skole,»

skriver journalist Hege Opseth i Bistandsaktuelt, Norads månedlige magasin. Opseth har intervjuet FN`s spesialutsending i SørSudan, Toby Lanzer. Han forklarer realiteten i dagens Sør-Sudan: «Halvparten av statsansatte byråkrater har ikke fullført ungdomsskolen, 80% av befolkningen er analfabeter. Det er verken urolighetene, flyktningsituasjonen eller matsikkerheten som er den største humanitære utfordringen.

Det viktigste vi kan gjøre er å få barn til å gå på skolen og utdanne flere lærere. Vil du ha en stat som fungerer, en økonomi som vokser og nye arbeidsplasser – trenger du en utdannet befolkning.»

Hege Opseths artikkel i Bistandsaktuelt bekrefter at vi er på rett spor med vårt fokus for årets Hjelpeaksjon: «Skole for livet – Behov for lærere og utdanning i Sør-Sudan.» I Norge er utdanning en selvfølge. I mange land i verden finnes mange ungdommer som bare kan se langt etter og drømme om de samme mulighetene.

Hjelpeaksjon 2013 Et privilegium å få besøk av bøssebærere fra skolen En dag i september kommer en mann og banker på døra hos rektor Grethe på Rosendal skole i Mjøndalen. «Jeg har hatt besøk av elever fra Rosendal på døra hjemme hos meg,» begynner mannen. Grethe kjenner at hun blir varm og nervøs om hverandre.

Hun tenker: «Hva kommer nå? Hva har skjedd?» komme innom skolen og dele dette.

Mannen viste seg å ha vært rektor selv på to ulike skoler. Han fikk med seg en god klem på veien.

Opplevelser som dette gir pågangsmot og energi. Det minner oss dessuten om hvor viktig det er å bygge opp distrikt, slik at man om mulig kan skape gjenkjennelse fra år til år. Mange av de som får besøk av ADRAs bøssebærere er glade og takknemlige for den jobben som gjøres. De har respekt for at noen trosser sine komfortsoner og velger å gjøre noe aktivt for andre.

Takk til alle som på ulikt vis bidrar i Hjelpeaksjonen!

Av Gry Haugen, ADRA Norge og Grethe T. Johansen, rektor Rosendal skole

Gi en mulighet til jul

M

annen forteller at han følte at han måtte komme til skolen og fortelle hva de har opplevd hjemme hos ham. «Det er sikkert tredje året på rad at vi får besøk av dere, og eleven som kom på besøk sist uke bukket høflig før han la fram budskapet sitt. Jeg fant fram penger, og da pengene var plassert i bøssa, takket gutten utrolig pent og ønsket oss en god dag videre. Slik har det vært alle de andre årene også. Like høflige og koselige elever hvert år. Takk for den jobben dere gjør!»

Tror du rektor ble glad? Hun fikk gledestårer i øynene og takket hjerteligst for at han hadde tatt seg tid til å

8

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

ADRA tilbyr 3 nye gavekort til jul: – Latrine i kambodsja (250,-) – Brønn i sør-sudan (250,-) – Til de som trenger det mest (250,-)

www.adventnytt.no

Vi vil bare hjem Sør i Libanon, utenfor byen Khiam, bor 10 syriske flyktningfamilier i en mindre bosetning. ADRA Danmarks udsendte har møtt Walid og hans familie som sammen måtte flykte fra Syria under et luftangrep.

Nå er de tvunget ut i en usikker tilværelse, hvor de må kjempe for å forsørge familiene sine, og hvor barna drømmer om å komme tilbake til skolen.

Av Benedicte Dornonville de la Cour, ADRA Danmark, oversatt av Gry Haugen

”Når krigen tar slutt, vil våre problemer ta slutt,” sier Walid. Sammen med foreldre og seks søsken måtte de flykte fra hjemmet i Al-Raqqah i det nordlige Syria. Seks av naboene døde under luftangrepet, og de vet ikke om de vil ha et hjem å komme tilbake til når krigen en dag er slutt.

Ifølge UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, har den syriske konflikten sendt mer end 645.000 syriske flyktninger over grensen til Libanon. Det nøyaktige tallet beregnes å være langt

høyere, da tallet verken tar høyde for flyktninger som bor i isolerte områder i Libanon eller inkluderer de som er redde for å la seg registrere offentlig. Den libanesiske regjeringen hevder at det befinner seg ca. 1 500 000 flyktninger i Libanon, et tall som utgjør en fjerdedel av Libanons samlede innbyggertall på 4 millioner.

Hver morgen drar Walid og broren hans ut for å søke arbeid. De er begge bygningsarbeidere, og hvis de er heldige kan de få arbeid syv dager i måneden. Bygningsarbeidet går imidlertid helt i stå om vinteren når snøen begynner å falle. Walid er nervøs for hvordan de skal kunne tjene penger til husleien

Takk for støtte til nødhjelp i forbindelse med Syria-katastrofen.

ADRAs nødhjelp i forbindelse med Syria-konflikten organiseres av ADRA MENA (Middle East and North Africa). En av samarbeidspartnerne er organisasjonen AMEL. Sammen med AMEL har ADRA opprettet klinikker og sentre i noen av de mest utsatte områdene i Libanon: - 12 klinikker og 12 helsesentre - 1 Kvinneklinikk: fokus gravide kvinner - 1 Mobil klinikk - Fattigdomsbekjempelse og økonomisk støtte til flyktninger for husleie og mat Takket være pengegaver og støtte kan alle ADRA / AMELS klinikker tilby gratis hjelp til flyktningene.

www.adventnytt.no

videre. Familiene i bosetningen leier marken de bor på av en lokal libanesisk landeier. Det er på hans olivenlunder de må arbeide for «husleien». Økonomi er en stor bekymring for flyktningene. Uten penger kan de ikke betale husleie, og i Libanon koster det penger å behandles på sykehus og gå på skolen. For å møte behovet for legeog skolehjelp har ADRAs samarbeidspartner i Libanon, Amel Association, opprettet et familie- og sundhetssenter i Khiam, som tilbyr gratis hjelp til syriske flyktninger Lederen for Amelsenteret er bekymret for den stadige tilstrømningen av flyktninger, og frykter den dagen hun må avvise folk fordi de ikke har kapasitet til å hjelpe alle.

Bosetningen bærer tydelig preg av at de 100 beboerne snart har bodd her i halvannet år. Utsikten mot olivenlundene og Golanhøydene i Israel er riktignok vakker, men jorda der de bor, er skrinn. Støvet fyker og stikker i huden.

Høstvinden er allerede kjølig. Søppel har hopet seg opp, og bosetningens 9 telt er lappet sammen av flere lag med presenninger, holdt på plass med store steiner. Inne i teltet er bakken dekket av et stort teppe som skal holde vind og slanger ute. Enn så lenge kan de holde varmen, men vinteren vil ikke la vente på seg.

Walids yngste bror, Mustafa er 9 år, og vil gjerne bli lege når han blir stor.

Søsteren Amira hadde to år igjen av videregående skole da de flyktet. Hun ville så gjerne studere fysikk, men nå vet hun ikke om hun noen gang kommer tilbake til skolen. Amira savner vennene, hun savner familiens hus og aller mest: følelsen av trygghet. Det blir stille en stund. Walid ser rundt på familien som er samlet i teltet, og sukker: ”Vi vil bare så gjerne hjem”.

ADVENT NY T T 11 • 20 13

9

Undervisning

Adventistsamfunnet og endring av troslæren Av Palle J. Olsen

V

i er et konservativt folk, vi adventister. Vi føler oss mest komfortable med det som er, med det vi kjenner og mener å forstå, med det vi lærte som barn og tok imot som sannhet ved dåpen, eller senere. Endring gjør oss utrygge. Når endringene berører ting vi forbinder med ”sannheten” blir det spesielt vanskelig. Én ting er det å oppleve at Adventistsamfunnet endrer seg, noe annet er det når man konstaterer at læren gjør det samme. Hvordan skal man stille seg til dette fenomenet?

Er det grunn til bekymring? Hva er årsaken?

Nedenfor vil jeg si litt om hvorfor læresetninger blir endret, og litt om det formelle og prinsipielle grunnlaget for endring av adventistsamfunnets troslære. Jeg vil slutte med en kort oversikt over enkelte endringer som har funnet sted innen Adventistsamfunnets troslære i årene fra 1844 og frem til i dag. Disse er bare å forstå som utvalgte eksempler på endring innen Syvendedags Adventistenes troslære. Men før det la meg nevne en bok som nylig er oversatt til norsk og utgitt på Norsk Bokforlag: George R. Knights Jakten på identitet. Boken inneholder en lettlest skildring av utviklingen innen adventistenes troslære fra begynnelsen til i dag. Her vil du finne mer detaljert informasjon om denne artikkelens emne. Jeg anbefaler at du skaffer deg boken og leser den grundig.

Det gjorde Neal C. Wilson, tidligere formann for Generalkonferensen. Han

10

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

leste boken tre ganger og skrev deretter forordet. Han lærte noe, og det kan du også ved å lese nevnte bok.

Om den generelle årsak til endring Endring innen troslæren har noe med troens vesen å gjøre. Troen er ikke en fast størrelse. Troen din er ikke den samme i dag som den var i går. Den er noe levende og dynamisk. Den vokser, og noen ganger avtar den, men vokser den, så er det sannsynlig at parallelt med trosoverbevisningen vokser også innsikten i troens kognitive innhold.

Dette kan forstås som en modningsprosess. Apostelen Paulus skriver noe om denne prosessen i 1 Kor 13,11.12: ”Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.

Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” Gud kjenner meg fullt ut, det tror jeg, men jeg kjenner ikke Gud fullt ut. Gud, sannheten om Gud, er evig og absolutt, men min forståelse av Gud er relativ, og slik som vi vokser i kunnskap og forståelse generelt, vokser vi også i troskunnskap, i forståelse av det evige og absolutte. Dette er en prosess. ”Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut.” Sannheten endrer seg ikke, men forståelsen av sannheten endrer seg – forhåpentlig. Troslæren kan aldri formuleres endelig, fordi vi verken individuelt eller som menighet når den fulle forståelse. Presisering av troslæren foregår i en dialog med

prosesser i samfunnet og ut fra Bibelen. Sannheten, slik vi forstår den, er progressiv. Det kan være andre årsaker i tillegg, men dette er det viktigste.

Om det formelle og prinsipielle grunnlag for endring av adventist­ enes troslære Det skal ikke stikkes under en stol at endring kan være problematisk, spesielt når det dreier seg om endringer av innholdet i et kirkesamfunns troslære.

Endringer kan jo signalisere at kirkesamfunnet er på vei bort fra ”sannheten”. Paradoksalt nok kan mangel på endring signalisere det samme. I alle tilfeller, at kirkesamfunnets troslære er ved å bli oppfattet som endelig, uforanderlig, ufeilbarlig, at søket etter sannheten er gått i stå, og da er det fare på ferde. Troslæren, som vi har påpekt, er ikke endelig. Troslæren er heller ikke uforanderlig, og den er slett ikke ufeilbarlig. Den beskjeftiger seg med det evige og absolutte, men den er ikke i seg selv evig og absolutt. Den formidler kunnskap om sannheten slik vi finner den i Bibelen, men den er ikke sannheten i seg selv. Den er en fortolkning og representerer bare den ”stykkevise” forståelse. Den kan revideres, endres!

At Adventistsamfunnet har forstått dette, kommer tydelig frem i samfunnets trosbekjennelse, vedtatt på generalforsamlingen i 1980 (her i norsk oversettelse ved Den norske union).

Denne trosbekjennelse representerer samfunnets beste forståelse av Bibelen, og fortjener å bli lest nøye. Det er innledningen som er mest relevant

www.adventnytt.no

Undervisning i denne sammenhengen, og jeg har derfor kopiert innledningen nedenfor, stykket opp i meningsenheter. Enhetene er deretter utstyrt med korte kommentarer.

Tekst: a. ”Syvendedags Adventistene har Bibelen som sin eneste trosbekjennelse” Kommentar a. Om troslærens autoritet: Med denne uttalelsen vil Syvendedags Adventistsamfunnet, og allerede i innledningen til den offisielle oppsummering av troslæren, si noe om læresetningenes autoritet. Dette blir gjort ved å skille skarpt mellom Bibelen som trosbekjennelse og evt. andre trosbekjennelser, læresetninger og dogmatiske uttalelser, inkludert ”Syvendedags Adventistenes tro og lære” av 1980. Det slås fast at Bibelen er øverste autoritet, normen over alle teologiske normer, målet som alle læresetninger må måles med.

Læresetningene har autoritet bare i den grad de stemmer overens med Bibelen.

Det er Bibelen som er den egentlige trosbekjennelse, ikke de autoriserte 28 trospunkter. Adventistsamfunnet hører hjemme blant de kirkesamfunn som gjør et poeng av å ikke ha noen fast bekjennelse utover Bibelen. Dette er også en måte å gi uttrykk for det protestantiske prinsippet sola scriptura.

Tekst b. ”og mener at den fremholder visse fundamentale læresetninger.”

Kommentar b. Om Bibelen og fundamentale læresetninger: Her blir det hevdet at Bibelen inneholder ”fundamentale læresetninger”, men ikke at den er en lærebok i troslære.

Tekst c. ”Disse læresetningene, slik de er gjengitt i dette heftet, uttrykker Syvendedags Adventistenes forståelse av Skriften.”

Kommentar c. Om læresetningenes vesen: Det bekreftes hermed at ”læresetningene”, som er presisert i punktene som følger, uttrykker syvendedags adventistenes forståelse av Skriften. Det dreier seg om forståelse, adventistenes skriftforståelse. Læresetningene plasseres ikke på samme nivå som Skriften. De ses på som fortolkning, som den beste

www.adventnytt.no

fortolkning av Skriften på gjeldende tidspunkt.

Tekst d. ”Endringer kan bare skje ved en generalforsamling i samfunnets verdensorganisasjon (the General Conference of Seventh-day Adventists),” Kommentar d. Om endring og endringsmyndighet: Det følger at læresetningene kan endres, samtidig som spørsmålet om myndighet til å endre læresetningene presiseres.

Det er syvendedags adventistenes generalforsamling som vedtar læresetningene, og det er bare denne institusjon som har myndighet til å endre dem.

Læresetningene er altså ikke en privatsak, representerer ikke en enkeltpersons fortolkning, men er det internasjonale kirkesamfunnets felles uttrykk for sin skriftforståelse. Samtidig antydes det at læresetningene ikke er én for evig og alltid fasttømret oppsummering av Bibelens teologiske innhold. Læresetningene representerer en fortolkning av Bibelen i tiden og kan revideres.

Tekst e. ”når Den hellige ånd leder menigheten til en dypere og fullere forståelse av bibelsk sannhet, eller man finner at Guds ords lære rent språklig kan uttrykkes på en bedre måte.”

Kommentar e. Om begrunnelse og forutsetning for eventuelle endringer: En revisjon/ endring av læresetningene nedenfor forutsetter at Den hellige ånd har ledet menigheten til en dypere og fullere forståelse av troen før generalforsamlingen setter sitt godkjenningsstempel på den endrede utgaven. Dette må først og fremst forstås som en begrensning, men det handler likevel om endring, og endringen(e) kan ha sin begrunnelse i en ”dypere” og ”fullere” forståelse av emnet, eller det kan dreie seg om en forbedring av språk og presisering av innhold. Det går ikke frem av teksten hvordan Den hellige ånds medvirkning skal erkjennes. Her er det helt klart en utydelighet som kan vise seg å være problematisk ved neste korsvei, spesielt dersom det oppstår uenighet om endringenes form og/eller innhold.

Teksten i sin helhet viser Adventistsamfunnets åpne holdning til endring.

Det samme gjør ”En synopsis av Syvendedags Adventistenes tro og lære” fra 1872, den første oppsummering av adventistenes trosforståelse noensinne.

Første paragraf i innledningen lyder slik: ”I forbindelse med offentliggjøring av denne oppsummering av vår tro, ønsker vi å gjøre det helt klart at vi ikke har noen trosartikler, bekjennelse eller kirkeordning, utover Bibelen. Vi legger ikke denne oppsummering frem som en autorisert versjon, ei heller har den til hensikt å fremtvinge enhet i trosspørsmål, men den er bare en kortfattet erklæring om det som er og har vært vårt syn, og som det er stor enighet om. Vi finner det ofte nødvendig å gi svar på spørsmål om vår tro, noen ganger for å korrigere falske utsagn spredt om oss, og for å fjerne feilaktige inntrykk som noen har fått som ikke har hatt anledning til å stifte bekjentskap med vår tro og praksis. Hensikten her er ene og alene å fylle dette behov.” (i Gary Land, Adventism in America, [Berrien Springs: Andrews University Press, 1998] s. 191) Den siterte synopsis ble ført i pennen av Uriah Smith, redaktør for Review and Herald. Som det går frem av den siterte paragrafen blir troslæren underordnet Bibelen, slik som i den autoriserte utgaven fra 1980.

Skillet mellom Bibel og bekjennelse er prinsipiell og her helt avgjørende for forståelse av adventismens holdning til endring av bekjennelsestekster og teologi. I siste instans er det et spørsmål om autoritet.

Eksempler på endringer av tros­ læren fra adventistsamfunnets historie Det finnes mange eksempler på endring av troslæren i Adventistsamfunnets 150-årige historie, og det sier seg selv at i en kort artikkel som denne kan emnet ikke drøftes i detalj. Vi har her plukket ut 4 eksempler som hører med til den mest sentrale delen av kristen teologi, og som eksemplifiserer endring i adventisters teologi- og trosforståelse over en periode. De utvalgte 4 har alle med læren om Kristi person og verk å gjøre, og kom til å stå sentralt i drøftingene som Adventistsamfunnet (ved W.E. Read, L.E. Froom and R.A. Anderson m.fl.) førte med ledere for evangelisk konservativ kristendom i U.S.A. fra våren 1955 til sommeren

ADVENT NY T T 11 • 20 13

11

Undervisning 1956, og som bl.a. førte til utgivelsen av Questions on Doctrine (Review and Herald, 1957). De fire punkter var med fra Adventistsamfunnets spede begynnelse, og endringene gikk alle i retning av klassisk kristendomsforståelse (George Knight, A Search for Identity [Hagers­ town: Review and Herald, 2000], s.

164-66. Alle henvisninger nedenfor er til den engelske utgaven).

Det første eksempel vi skal nevne her er Treenighetslæren. De fleste adventister på 1800-tallet, inkludert Joseph Bates, James White, Uriah Smith, var anti-trinitarer, eller semi-arianere.

De mente at Jesus ikke var fra evig av, slik som Faderen, men at Han var blitt til i tiden, ”født” av Gud. For de fleste betød det at Han ikke var likestilt med Faderen, altså at han var underordnet.

Likevel så de fleste på Jesus som guddommelig. James White kalte i 1846 treenighetslæren for ”ubibelsk”, og betegnet i en artikkel i Review and Herald i 1852 denne læren som ”den gamle trinitariske absurditet at Jesus Kristus skulle være den evige Gud selv.” I tillegg trodde mange at Den hellige ånd ikke var en person, men en innflytelse som utsprang fra Faderen (se Knight, s. 111-12). Det er fremdeles adventister som holder fast på en form for arianisme, men Adventistsamfunnet har endret sitt syn, som det fremgår av artiklene 2-4 av bekjennelsen fra 1980 (”Det er én Gud: Fader, Sønn og Den hellige ånd, en enhet av tre personer i evig sameksistens» etc.). Bekjennelsen fra 1872 nevner ikke treenighetslæren og kan best forstås som et uttrykk for pionerenes arianisme. Det burde føyes til her at Ellen G. White ikke støttet pionerenes anti-trinitariske teologi, og at hun fra 1880-tallet bidro betydelig til en endring i forståelse av dette vanskelige spørsmålet ( se Knight, s.

115-17). Hun skriver i en artikkel i Review and Herald, ”Kristus var Gud på alle vesentlige punkter, Gud i ordets beste betydning. Han var med Gud fra all evighet, Gud over alle, velsignet for evig.” (RH, 5. april 1906, s. 8).

Det andre eksempel vedrører spørsmålet om Kristi menneskelige natur. Klassisk kristendom lærer at Kristus er av samme vesen som Faderen og Den hellige ånd, men at de er 3 forskjellige personer. I tillegg lærer den at Jesus er én person, men at

12

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

han hadde to naturer, en guddommelig og en menneskelig. Spørsmålet om forholdet mellom Fader og Sønn stod sentralt i debatten om treenighetslæren. Spørsmålet om forholdet mellom de to naturer, og deres individuelle vesen har stått sentralt i den teologiske debatt om Kristi person (kristologien) helt fra oldtiden. Innen adventismen stilte Uriah Smith og andre spørsmål ved to-naturlæren i forbindelse med spørsmålet om Jesu død. Kan Gud dø?

Var det bare den menneskelige Gud som døde på korset? Dersom det bare var mennesket Jesus som døde, mente Smith at det bare var et menneskeoffer, og dessuten bare et halvt offer (Rolf J. Pöhler, Continuity and Change in Adventist Teaching [Frankfurt am Main: Peter Lang Gmbh, 2000] s. 45). I ”Fundamental Beliefs”, trosbekjennelsen fra 1931, bekreftes to-naturlæren i art. 3, og likeledes i art. 4 i trosbekjennelsen fra 1980 (se Land, s. 196-207). Et annet kristologisk spørsmål har vært heftig debattert, spørsmålet om Jesus var født med en syndfri eller syndig natur, dvs. med Adams natur før eller etter syndefallet. Adventister har fra tidlig av vært enige om at Jesus var uten synd, men hadde Han, eller hadde Han ikke, en syndig natur? Skrev Paulus ikke at Gud ”sendte sin Sønn i syndig kjøtts skikkelse”? (Rom 8, 3). Hvordan kunne Sønnen ha vært ”prøvet i alt… men uten synd” (Heb 4, 15.16), dersom han ikke hadde kjent til syndens makt i sitt innerste vesen, og hvordan kunne han ”på alle måter bli lik” oss mennesker (Heb 2,16-18), dersom han var født med en syndfri natur? Det kan være vanskelig å skille mellom en syndig natur og synd. I alle tilfeller har Adventistsamfunnets ledere og lærere de senere årene lent i retning av synet at Jesus var lik oss ”i alt”, men at han likevel ikke kjente lysten til det onde i sitt indre, i motsetning til tidligere år da tanken om at Jesus i ett og alt, inkludert syndig natur og tendenser, var lik oss. Det sistnevnte synet, som altså var mest utbredt tidligere, kom til å danne grunnlag for tanken om at den troende kunne motstå sine syndige tendenser og bli som Kristus – perfekt, uten synd.

M.L. Andreasen bygget sin siste-generasjons teologi på denne tanken (d.v.s. tanken at den siste generasjons troende måtte stå syndfrie foran Guds domstol

før nådetiden sluttet, uten mellommann). Tanken om moralsk fullkommenhet kom til å stå sentralt i dialogen med de evangeliske ledere på 1950-tallet og ble der betegnet som en misforståelse av adventistlederne. Likevel er Adventistsamfunnets teologer ikke blitt enige om denne saken, men det kunne nevnes her at forlagsstyret ved Review and Herald Press i 1949 bad daværende rektor ved SDA Theological Seminary om å revidere en av samfunnets bestselgere til da, Bible Readings for the Home. Instruksen gikk ut på å fjerne setninger som inneholdt bemerkninger om Jesu ”syndige natur”, eller ”syndige tendenser” (Knight, s.155). Dette sier sitt.

Et tredje eksempel er læren om rettferdiggjørelse ved tro. Forholdet mellom tro og gjerninger er vanskelig å presisere og har opp gjennom kristendommens historie vært et stridsemne.

Ikke så merkelig at spørsmålet om rettferdiggjørelse også skulle bli reist under reformasjonen og siden innen adventismen. Adventismen fant tidlig sin identitet i Åp 14,6-12, særlig i beskrivelsen av de siste tiders ”hellige”, ”som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.” Allerede sist på 1840-tallet begynte adventister å helligholde sabbaten. Det lå i kortene at loven måtte bli et emne av betydning for disse adventister. Vektlegging av lovens betydning, av de 10 bud, av sabbaten, førte til vektlegging av lydighet. Veien derfra og til legalisme var kort. En reaksjon på den tiltakende legalisme kom i forbindelse med Generalkonferensen i Minneapolis i 1888. To unge pastorer, begge redaktører ved Signs of the Times, fremholdt gjennom en rekke foredrag, at frelsen var ved tro alene, uten hjelp av gjerninger. De fikk støtte av Ellen White. På spørsmålet om den tredje engels budskap (budskapet som Adventister mente de var kallet til å forkynne) var forbundet med budskapet om rettferdiggjørelse ved tro, svarte hun at rettferdiggjørelse ved tro uten tvil var den tredje engels budskap (Knight, s. 107. Se også Knight, s. 100110, 141-144, 174-78). Læren er ikke definert i bekjennelsen fra 1872, men er presisert i bekjennelsene fra 1931 (art. 8) og 1980 (art 10, 18. Se Land, s.

191-207). Selv om Adventistsamfunnet bekrefter læren om rettferdiggjørelse

www.adventnytt.no

Undervisning ved tro alene (sola fide, sola gratia), har nok mange enkeltpersoner både før og etter Minneapolis hatt problemer med å presisere forholdet mellom tro og gjerninger, nåde og lov. Adventister ser jo ikke på tro og gjerninger som motsetninger, snarere tvert imot. Gjerninger er troens frukt. Loven avslører synden, nåden avslører Guds løsning.

Så enkelt, og likevel er det så lett å falle i grøften på den ene eller annen side av rettferdiggjørelseslæren.

Et fjerde eksempel er forsoningslæren. Jesus kom ikke som forventet den 22. oktober 1844. For Millerittene var spørsmålet etter den store skuffelsen, ”hvorfor kom ikke Jesus i 1844?” Noen, deriblant Miller, mente noe måtte være galt med regnestykket basert på profetien om de 2300 kvelder og morgener (Dan 8,14). Andre, de som senere valgte å identifisere seg som syvendedags adventister, kunne ikke finne feil ved regnestykket og antok at feilen måtte ligge i den fortolkede hendelsen. I Dan 8,14 nevnes en helligdom som ”igjen” skulle ”få sin rett”, eller ”bli renset” (i LXX og Vulgata). Men hvis denne ”rensing” ikke antydet at det var Jesu annet komme som ble forutsagt, hvilken hendelse kunne det da være?

En Milleritpredikant, O. R. L. Crosier, kom med en løsning. Hendelsen som var forutsagt i Dan 8,14 var ikke Jesu annet komme, men den antitypiske forsoningsdag. På denne dagen, den 22. oktober 1844 ifølge Crosiers fortolkning av de 2300 kvelder og morgener, gikk den antitypiske yppersteprest, Jesus, inn i det aller helligste i den himmelske helligdom for der å fjerne syndene som var blitt overført til det aller helligste gjennom det antitypiske året – alt i analogi med den gammeltestamentlige typen. På denne dagen, den antitypiske forsoningsdagen (tiden fra den 22. oktober 1844 og frem til Jesu annet komme), forsonet Jesus mennesker med Gud ved sitt blod. Her fikk man et svar på spørsmålet om hvorfor Jesus ikke kom som forventet den 22. oktober 1844; her fikk man svar på spørsmålet om både tid og hendelse og sted. I bekjennelsen fra 1872 (art. II og X, Land, s. 191-93) ble det presisert at forsoningen ikke skjedde på korset, men på den antitypiske forsoningsdag.

Dette var et nytt syn på forsoningens tid, sted, og innhold. En lære om

www.adventnytt.no

forsoningen og om den himmelske helligdom ble utviklet, og Jesu gjerning i det aller helligste ble i tillegg koblet til læren om den endelige dom. Dommen ble sett på som en periode, heller enn et punkt i tiden, og delt i to hoveddeler, hvorav den første angikk de troende, den andre de ikke-troende/ugudelige.

Hver av de to hoveddeler ble igjen delt i en undersøkende del (=”dom”) og en utøvende del. Jesu tjeneste i den himmelske helligdom fra 1844 ble relatert til den undersøkende del av de troendes dom. Denne forståelse av 1844, læren om forsoning og dom, har virket spekulativ på personer utenfor Adventistsamfunnets rekker, og den har virket splittende innad. Sterk kritikk ble rettet mot forsoninglæren utenfra, spesielt tanken at forsoningen ikke skjedde på korset, men i den himmelske helligdom nesten 2000 år senere.

Spørsmålet kom til å stå i fokus under drøftingene med evangeliske ledere i Nord-Amerika på 1950-tallet, noe som førte til fornyet studium av emnet og til endring av forståelsen av forsoningen. I bekjennelsen fra 1980 blir det presisert i art. 9: at ”i Kristi liv med fullkommen lydighet mot Guds vilje, i hans lidelse, død og oppstandelse, skaffet Gud til veie det eneste som kan sone for menneskets synd, slik at de som i tro tar imot denne soning, kan få evig liv…” etc. og i art 24 samme sted: ”I himmelen er det en helligdom, det sanne tabernakel som Herren har reist, og ikke et menneske. Der gjør Kristus tjeneste for vår skyld og gjør godene av hans sonoffer som én gang for alle ble ofret på korset, tilgjengelige for de troende. Han ble innsatt som vår store øversteprest og begynte sin tjeneste som mellommann ved sin himmelfart.

I 1844, ved slutten av den profetiske perioden på 2300 kvelder og morgener, begynte Jesus den andre og siste fasen av sin soningstjeneste. Den innebærer en undersøkende dom som utgjør en del av den endelige utslettelse av all synd, slik det ble symbolsk framstilt ved renselsen av den gamle jødiske helligdommen på den store soningsdagen. I den forbilledlige tjenesten ble helligdommen renset med blod fra offerdyrene, mens de himmelske ting blir renset ved det fullkomne offer, ved Jesu blod.” Det går klart frem av innholdet i disse to trosartikler at forsoningslæ-

ren er blitt revidert på et viktig punkt.

Forsoningsbegrepet er blitt utvidet fra bare å dekke tjenesten i den himmelske helligdom fra 1844, til å dekke Jesu liv og død på korset, Hans tjeneste i den himmelske helligdoms første del, og fra 1844 i den andre delen. Dette må ses som et kompromiss mellom tradisjonell kristen forståelse og tradisjonell adventistforståelse. M.L. Andreasen, Adventistsamfunnets fremste helligdomsteolog på 40- og 50-tallet, fikk sin helligdomsteologi forkastet, delvis som følge av drøftingene med de evangeliske ledere på 1950-tallet, og Adventistsamfunnets helligdomslære er siden brakt mer i samsvar med en tradisjonell kristen forståelse av forsoningen, selv om koblingen til helligdomslæren er problematisk sett utenfra.

Vi har nå vist til flere endringer av troslæren fra Adventistsamfunnets begynnelse til i dag. Vi kunne ha nevnt flere, både innen troslæren i snever betydning, innen adventistteologi mer generelt, innen bibeltolkning, eller innen livssynsspørsmål. Noen av endringene er grunnleggende, men de fleste endringer må kunne ses som en del av en teologisk utviklings og modningsprosess. Endringsprosessen er i samsvar med Adventistsamfunnets syn på troslærens vesen og er på ingen måte avlegitimerende, snarere tvert imot. Men verken troslæren eller endringene er feilfrie og endelige.

Søket etter ”sannheten” i sin absolutte betydning må fortsette. Og dette søket kan vi alle delta i gjennom personlig studium av Bibelen, ved å tenke selv, ved å lytte til andre, ved å delta i drøftingen av sentrale spørsmål. På den kommende Generalkonferens i 2015 vil det dukke opp spørsmål om troslæren. Som adventist har du både rett til å bli informert i forkant av møtene om eventuelle endringer, og rett til, gjennom dine lokale representanter, å delta i selve beslutningsprosessen.

ADVENT NY T T 11 • 20 13

13

Nyheter

Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep Av Tor Tjeransen

V

old og seksuelle overgrep forekommer dessverre også i kristne miljøer. For den utsatte er slike hendelser ofte fryktelig vanskelige å håndtere. Mange kjenner på usikkerhet og avmakt. Hva skal de gjøre? Hvor skal de få hjelp? Hvem kan de snakke med?

Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et tverrkirkelig kompetansesenter der medlemmer av Adventistsamfunnet og andre menigKirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep • Avklaringssamtaler • Fellesskap • Ulike grupper • Nettverk over hele landet • Særlig kompetanse der overgrep berører tro www.kirkeligressurssenter.no Tlf: 23 22 79 30

heter kan få hjelp. For flere som har vært utsatt for seksuelt overgrep kan det være et ønske å snakke med fagpersoner man ikke møter i det daglige.

Det kan Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep bidra med.

Senteret har en stab med fagfolk som ledes av Elisabeth Torp. Hun er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og har vært ansatt ved ressurssenteret siden starten i 1996. Torp opplyser at både kvinner og menn kan få hjelp ved senteret. I første rekke dreier det seg om muligheten til å få noen avklarende samtaler på kort varsel.

Adventistsamfunnet støtter ressurssenteret økonomisk og våre medlemmer kan benytte senteret kostnadsfritt.

I høst endrer senteret navn fra Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep til Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

I november hvert år arrangerer senteret en faglig konferanse rettet mot kirkelige medarbeidere som har leder-, personal-, og håndteringsansvar. Årets konferanse har som tema:

«Å romme det uutholdelige – fagdager om avmakt, slitasje og sårbarhet. Flere ledere fra Adventistsamfunnet deltar på konferansen 28. og 29. november.

Elisabeth Torp er daglig leder ved Kirke­ lig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Hun og hennes stab står klar til å gi hjelp til mennesker som har opplevd overgrep. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Adventistsykehus i Berlin med hjelp til omskårne kvinner

D

en 11. september åpnet sykehuset Waldfriede, et adventisteid sykehus i Berlin-Zehlendorf, et eget senter for kvinner utsatt for kjønnslemlestelse. Senteret vil få navnet Desert Flower Center Waldfriede etter Desert Flower stiftelsen opprettet av den somaliske supermodellen Waris Dirie.

Waris Dirie er senterets høye beskytter. Dirie ble selv kjønnslemlestet som fem-åring og er kjent som supermodell for merker som Loreal og Channel.

Hennes selvbiografi, Desert Flower, beskriver hennes egen lidelse i kjølvannet av kjønnslemlestelsen. I 2005 ble Waris Dirie utnevnt til FN-ambassadør for bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse.

De 300 som var til stede ved åpningen av senteret, fikk se et utdrag av filmen som viser hvordan Waris Dirie selv ble kjønslemlestet. «Hvor mange

14

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

jenter er offere for slik lidelse», sa Dirie under åpningsseremonien. Hun fortalte at hennes stiftelse planlegger å åpne flere lignende sentre, spesielt i Afrika.

Senteret i Waldfriede er, i følge sykehusets ledelse, det første slikt senter ved et sykehus i Europa. I tillegg til spesialister innenfor bekkenbunnskirurgi vil Desert Flower Center Waldfriede ha tilknyttet personale innenfor psykologi, sjelesorg og sosialtjeneste.

Hvert 11. sekund blir en jente rituelt omskåret. Hver dag blir åtte tusen nye jenter utsatt for rituell omskjæring. Det er ikke bare i afrikanske land at kjønnslemlestelse skjer. Også i land der omskjæring av kvinner er forbudt, finner det sted. Adventistsamfunnet arbeider globalt sammen med internasjonale og nasjonale myndigheter for å få slutt på denne praksisen. (ADP)

Waris Dirie, grunnlegger av stiftelsen De­ sert Flower, talte ved åpningen av senteret for hjelp til omskårne kvinner ved det adventisteide Waldfriede sykehus i BerlinZehlendorf 11. september.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

«Jeg gikk en tur på stien, jeg søkte skogens ro» D

et var det dags for på TVS torsdag 29. august! Vi har tradisjon for turdag i slutten av august/begynnelsen av september.

En slik dag rommer fine naturopplevelser, hyggelig sosialt samvær og mye frisk luft! Et lite minus er stølhet i kroppen og såre bein for noen dagen derpå.

Destinasjon for dagen var Gyrihaugen.

Gyrihaugen, som er en kolle (682 moh.), er et av landemerkene i Ringeriksdistriktet. Den er godt synlig fra store deler av Ringerike og Hole og en av de høyeste toppene på Krokskogen. Fra toppen er det vid utsikt til Oslofjorden (vi får også med oss Kolsåstoppen i Bærum og Nesodden). Gaustatoppen i Telemark, Blefjell i Kongs-

www.tyrifjord.vgs.no

bergtraktene og Norefjell. Ja, det finnes knapt bedre utsiktspunkt over Tyrifjorden, Ringerike og Østlandet for øvrig enn nettopp Gyrihaugen.

Det var fint turvær denne dagen: passelig temperatur, opphold og vindstille. Det var unødvendig å vise til parolen «Ut på tur – aldri sur!» Været var ingen hindring. Så derfor skulle alle være med. Det var leid inn fem busser fra Hønefoss for å ha plass nok for 220 elever + lærere. Etter ca. 15 km kjøring var vi kommet inn i Åsa. Alle ut av bussene! Klar for marsj!

Nå er det ikke en enkel sak å ta med seg godt over 200 personer opp veien gjennom selve Mørkgonga. Mørkgongveien er bratt og smal, og det er mye løsstein. Der-

for ble Skarveien et godt alternativ.

Sikkerheten først!

Langs stien var det hengt opp sløyfer med konkurranser. Dette var ikke individuelle konkurranser, men lagkonkurranser. Oppe på kollplatået ble det arrangert konkurranser av forskjellige slag: Noen klasser (eller grupper) hadde diktet sanger, andre laget figurer

ADVENT NY T T 11 • 20 13

15

TVS-kontakten av det materialet som var tilgjengelig – pinner, mose og steiner. En populær konkurranse var å lage en figur av en ansatt. Det var viktig å få fram fysiologiske trekk som samtidig kunne karakterisere vedkommendes væremåte. Naturligvis førte denne konkurransen med seg mye latter, morsomme kommentarer og godlynt humor!

På platået ble den obligatoriske matpakken fortært. Som vel alle har opplevd, er det utrolig hvor godt en matpakke, med et ikke alt for spennende innhold, kan smake etter en tur i skog og fjell! Nam, nam! Vi nøøøt utsikten der oppe fra toppen, tok noen skikkelige magedrag frisk luft og gjorde oss klar for nedturen. Av hensyn til

ømme lårmuskler og verkende føtter var det nok en fordel for mange av vi valgte en annen veien for nedstigningen.

Noen ord til slutt om Mørkgonga og den mystiske Gygra som Gyrihaugen har fått navn etter.

Mørkgonga er mye mer enn en kløft med steinet, smal sti. (et slags Gran Canyon). Mørkgonga er et naturreservat på over 1500 dekar løvskog og barskog i kløfter og skrenter. Den ligger øverst i bratthenget mellom Gyrihaugen og Steinsfjorden i Åsa.

Opplevde vi «skogens ro» som det synges om i sangen?

Det gjorde vi så absolutt. Men det ville nok vært liten ro hvis vi hadde vært vitne til «byggekonkur-

ransen» mellom Gygra på Gyrihaugen og St. Olav. St.Olav ble ferdig med sitt prosjekt, kirken først…

I fortvilelse og sinne rev gygra av seg det ene beinet og kastet ned mot kirken, men traff den ikke.

Beinet forsvant i et myrsokk, og sokket er en illeluktende putt den dag i dag!

Ja til livet – nei til rus «Du må ikke tro at det er stakkarne du ser på Søndre Torg i Hønefoss som vil trekke deg inn i stoffmiljøet. Det er heller bestevennen din.»

Det er Jan Dørum, en av lederne i Marita-stiftelsen, som sier dette.

Dørum besøkte TVS i forbindelse med årets ANT-arrangement.

Han er tidligere narkoman, og to av brødrene hans døde pga. av narkotika. «Den ene ble regelrett henrettet, og den andre fant vi død på stuegulvet etter en overdose.»

Mange stilte seg nok noe tvilende til om det virkelig kunne være bestevennen,, men Dørum poengterte budskapet: «Bestevennen din vil si: Du ser meg. Jeg er helt normal. Du blir ikke sprø i hue av å røyke hasj.» Dørum ba elevene inntrengende om ikke å lytte til rosemalingen av hasjbruk. «Du vet ikke ordet av det før du fanget i et helvete!» sa Dørum.

Han rettet en spesiell advarsel til jenter med kjæreste som bruker

16

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

hasj. «Du må ikke tro at du greier å overtale kjæresten til å slutte.

Det kan heller gå slik at du blir et narkotikaoffer sjøl!»

Dørum la ikke skjul på hva som reddet ham ut av stoffmisbruket.

«Det var bare en som kunne redde meg, og det var Jesus. All ære til Jesus!» proklamerte Dørum.

Dørum ga en informativ og interessant orientering om Maritastiftelsen.

«Vårt formål er knyttet til mottoet – Ja til livet – nei til rus. Vi arbeider med å forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og forsøker å hjelpe mennesker med bakgrunn i rusproblematikk til et liv uten rusavhengighet, prostitusjon eller kriminalitet. Marita-stiftelsen driver forebygging, oppsøkende og rehabiliterende virksomhet, arbeidspraksis og verdiformidling,» fortalte Dørum.

Stiftelsen ønsker å bli oppfattet som en virksomhet med tydelig kristen profil. «Mange av de som

arbeider i stiftelsen har kommet ut av langvarig misbruk og kriminell atferd gjennom en kristen omvendelse, slik som jeg sjøl har opplevd det,» understreket han.

Historikken til Marita-stiftelsen er interessant.

I 1973 ble morfinisten Leiv Holstad invitert til et kristent konsertarrangement. Han ble bedt for på denne konserten, og dagen etter var morfinabstinensene borte.

Han la seg inn på rehabilitering og ble rusfri. Etter hvert begynner Holstad å besøke skoleklasser og advare ungdom mot å begynne med rus. Dette var begynnelsen til det mangfoldige arbeidet som i dag er kjent som Maritastiftelsen.

Maritafilmene vises for tusenvis av skoleungdommer hvert år. Ellers kjenner vel en del til at stiftelsen driver kafé i Oslo. Flere tidligere TVS-elever har hjulpet til i kafeen.

Det er bra!

Honnør til Jan Dørum og alle medarbeidere i Maritastiftelsen!

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

– Det er noe magisk!

D

et er Gunnar Jørgensen, som var konferansier under jubileumsmiddagen 13. september, som sier dette.

Synes du ikke det er noe magisk? Her kommer mennesker som ikke har gått en eneste dag sammen her på skolen, og så prater og hygger de seg rundt bordene som om de har vært medelever i årevis? Jo, jeg syns det er magisk!

Det er en interessant observasjon. Vi får følelsen av at tidsavstanden er opphevet. Ikke et eneste jubileumskull har vært TVS-elever samtidig med noen fra et annet kull. Det er jo 10 år mellom hvert kull!

Det var 1963, 1973, 1983, 1988 (25 års jubilanter), 1993 og 2003-kullene som satte hverandre stevne denne gangen. Alt i alt kom

ca. 80 stykker til jubileet. Temmelig mange kom allerede til sabbatsskolen og gudstjenesten.

Kl 15.30 kunne rektor Styrkår Dramstad ønske jubilantene offisielt velkommen til TVS. «Jeg håper dere vil sette pris på en slik samling. TVS er glad for å kunne ønske dere velkommen tilbake, og vi håper dere får en fin feiring.»

Vestibylen var «dekorert» med bilder på veggene. Det var mange som tok seg god tid til å betrakte bildene, og det var mange gjenkjennende nikk. (Og mange måtte nok ta inn over seg at det var en del år siden de var så skjønne og fagre som personene på bildene!)

Jubilantene ble fordelt på dagligstuene og elevsenteret. Her måtte alle fortelle om hva som hadde skjedd «siden sist.» Det

En av jubilantene sendte dette takkebrevet: Jeg ønsker å takke for den hyggelige jubileumsfeiringen dere lagde i stand for oss! Samlingsstunden i jentenes dagligstue ble en god innledende minglestund.

I aulaen var bordene pyntet så flott! Servitørene var storartet!

Maten var et riktig festmåltid (påmeldingsprisen kan sikkert settes høyere neste gang!) De stemningsfulle innslagene var velvalgte! ...og alt dette etter en relativt travel uke for alle som holder hjulene i gang for TVS. Takk skal dere ha!

var ikke langt mellom lattersalvene heller! «Husker du…» Det er merkelig hvor mye de fleste husker bare de blir satt på sporet.

Bankett i aulaen. Festpyntede mennesker rundt festdekorerte bord. Pensjonerte lærerservitører.

Kortreist mat fra skolens kjøkken.

Mesterkokk Erik Steinsvåg.

Underholdning fra scenen. Konferansier i år igjen, Gunnar Jørgensen. Filmsnutter, morsomme kommentarer ved konferansier og mye latter, naturligvis! Jubilanter med morsomme historier og «tilståelser». Takk til skolen for dens bidrag til et godt livsinnhold. Å bryte opp i hyggelig lag er ikke lett. Det var det heller ikke for årets jubilanter. Derfor var det heller ikke noen offisiell avslutning – bare en hyggelig opplysning om «at dere kan bare sitte så lenge dere vil!»

Det er knapt ett år til neste feiring. Vi minner om tidspunktet: Den andre lørdagen i september!

Til dette jubileet inviterer vi kullene fra 1964, 1974, 1984, 1989 (25 års jubilanter), 1994 og 2004.

Velkommen og vel møtt!

Med vennlig hilsen Ellen Opperud Kjøsnes

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 11 • 20 13

17

TVS-kontakten

Valg – valg!

D

et var uvanlig mye fokus på ungdom og valget denne høsten. De mest demokratibevisste bekymret seg svært over at førstegangsvelgerne bryr seg så lite om å møte opp på valgdagen eller forhåndsstemme. Valget synes ikke å angå dem, hevder mange.

Skolene pålegges et ansvar for å snu utviklingen. Det blir satt opp stands, arrangert debattmøter og avholdt valg på skolene. Alt med varierende utbytte for dem det arrangeres for.

TVS har ikke skolevalg, men vi har stands og debatter. I år ble det bare stands. Det er for øvrig en økende trend. Stadig flere skoler er misfornøyde med skoledebattene. De er trøtte av å se og høre mye ufin oppførsel fra både elever og debattanter. Mange elever er også misfornøyde. De opplever

debattene mer som en type sirkus enn seriøs samfunnsinformasjon.

Derfor nøyer ledelsen seg med at partiene får tilbud om å sette opp informasjonsstands.

Slik ble det også på TVS. Det ble avsatt to klokketimer, inklusive matpausen, til denne orienteringen. De fleste av elevene var nok innom bordene i vestibylen, og de ble rikelig forsynt med valgmateri-

ell. Greit å ha, som det heter.

Partirepresentantene var godt fornøyde med opplegget. Skolen spanderte dessuten rundstykker og juice. Det ble svært populært.

(Misunnelige elever bivånet serveringen!)

«Dette får vi ikke andre steder!», fortalte gjestene.

Sannsynligvis var vi alene om det tilbudet, ja.

Rektor har ordet...

I 2014 feirer Norge 200-årsjubileet for grunnloven. I denne forbindelse forsøker man å ta religionsfrihetsprinsippet på alvor. Derfor er grunnloven blitt justert.

Bussjåføren fra Pakistan, mureren fra Polen og datateknikeren fra India har ulike tilnærming til tro. Norge blir gradvis mindre og mindre kristent og mer og mer religiøst. Samtidig ser vi at sekulariseringen øker. I denne utviklingen er det viktig at vi som lever i dag må forstå oss selv for å forstå andre mennesker. Dette gjelder også for Tyrifjord.

Det er viktig at vi kan forholde oss til et pluralistisk og flerreligiøst samfunn og vise respekt for annerledes tenkende. Samtidig er det viktig at vi har en klar identitet som vi kan stå for. Ved TVS ønsker å ta utgangspunkt i en Gud som ønsker å frelse mennesker og gi disse mening i livet gjennom et personlig forhold til Jesus Kristus og glede i tjenesten for andre.

Styrkår

18

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no

Evangelisering

Aksjon Facebook 2014 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Sosiale medier Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2014.

Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via Syvendedags Adventistsamfunnets webTV. Innkomne midler fra giroen i fjor utgjorde kr. 55.000,- og resulterte i en nasjonal kampanje som pågår i sosiale medier i skrivende stund denne høsten.

Hjertelig takk til alle bidragsytere!

I forberedelse til 2014, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av AdventNytt. Hele 100 % av innkomne pengegaver i november og desember 2013 vil bli brukt i Aksjon Facebook 2014. I praksis betyr det at AdventistNorge avgjør omfanget av kampanjen.

Med ditt bidrag setter du andre mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet og muliggjør et personlig møte med vår skaper og frelser, Jesus Kristus.

ARNION Aksjon Facebook gjennomføres senhøsten 2014 med lansering av ARNION. Tittelen er gresk og betyr «lam».

ARNION setter Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring, på dagsorden med en eksistensiell, kulturell relevant og personlig tilnærming. Produksjonen representerer et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom ulike SDA mediesentre i Europa og representerer SDA-DNUs evangeliske serie i 2014.

Mål og mening De fleste sekulære nordmenn har aldri

www.adventnytt.no

lest Johannes Åpenbaring. I tillegg opplever mange kristne boken som krevende og assosierer den med et innhold som skaper frykt. Jesu Kristi Åpenbaring avdekker imidlertid et fantastisk positivt budskap for det moderne og postmoderne mennesket.

Målet med serien er å dele et personlig håp i Jesus Kristus med løfte om en lys fremtid.

Bak scenen ARNION er basert på bred konsultasjon mellom SDA pastorer, Divisjonens mediesenter i Europa og Biblical Research Institute ved Generalkonferensen.

Innholdet formidler en kirkehistorisk innfallsvinkel i tråd med Syvendedags Adventistsamfunnets trosbekjennelse.

Dramatiseringene i serien er moderne og engasjerer seerne ikke bare intellektuelt, men også emosjonelt.

Profesjonelle skuespillere formidler dramatiseringer i naturskjønne opptak fra Europa og Sør-Afrika. Dramatiseringene flettes sammen med formidling fra norske programledere, tilpasset norsk kultur og norske forhold.

Premiere TV-serien har premiere senhøsten 2014 på følgende kanaler: • Riks-TV • LifeStyle TV • TV Visjon Norge • Web-TV – www.hopechannel.no • OnDemand – www.hopechannel.no • VideoPodcast – www.hopechannel.no Hva med deg?

Facebook kampanjen representerer et redskap som gjør det umulige mulig!

Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med evangeliet og det skapes et vindu i tid der Den hellige ånd kan virke sin innflytelse på et menneskehjerte Jesus lengter etter. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2014, sosiale medier.

Vedlagte giro fra Hope Channel Norge og påfølgende Facebook kampanje gjennomføres kun én gang i året. Benytt anledningen til å vise en personlig og handlekraftig respons til Jesu misjonsbefaling!

ADVENT NY T T 11 • 20 13

19

Adventisthistorie

Rabaldermøtet i Maribogaden Av Terje Johannessen

S

ler, var det samme: Dette møtet hadde vært noe helt spesielt. Det gikk under flere betegnelser som rabaldermøtet, helvetesmøtet eller møtet da Matteson ble reddet av en engel!

Essensen i dette bekreftes av en artikkelserie om Adventbudskapets begynnelse i Advent-Ungdom fra begynnelsen av 1960-årene. «Særlig eldre adventister forteller ofte, og med glede, om den gang en Herrens engel grep inn og stillet møte¬forstyrrelser som kunne ha fått den mest tragiske utgang.»1 Møtet var det siste i Mattesons møteserie om liv og død. Anslagsvis noe over 1000 mennesker var til stede

øndag 29. desember 1878 holdt Matteson sitt mest berømte eller beryktede møte i Maribogadens Gymnastiksal, skal man bedømme ut fra samtidens reaksjoner. Selv om annonsenes utforming verken var spesielt prangende eller provoserende, har Matteson åpenbart regnet med at dette ville bli et viktig møte med et viktig emne.

Og det ble det virkelig. Det gikk frasagn om dette møtet mer enn førti år senere.

Som en hovedregel annonserte Matteson møtene sine bare i Morgenposten og muligens Dagen, men i forkant av dette spesielle møtet annonserte han også i Aftenposten og Morgenbladet i tillegg. Annonsenes utforming og tekst var i alt vesentlig den samme i alle avisene når man ser bort fra skrifttyper. Emnet var: De ugudeliges straff, Djevelens herkomst, fall og endeligt; den evige pine; ormen som ikke dør og ilden som ikke utslukkes. Alle Aftenposten 28. des. 1878 tings gjenopprettelse.

Reaksjonene kom øyeblikkelig. Allerede under selve møtet ble den kvelden. Mange flere kom, men det bråk. I alle religiøse kretser vakte måtte gå igjen fordi lokalet var overfylt. møtets innhold stor bestyrtelse og førte Både prester, professorer og forkynnere til en massiv organisert motstand mot var til stede sammen med en masse Matteson i alle fora, både i skriftlig og studenter. muntlig form. Denne bastante motarMatteson skriver i sin rapport til beidelsen kom til å vare hele vinteren.

Amerika at dette emnet er et virkelig Men innenfor Mattesons egen flokk og sårt punkt for nordboerne. Så følger i menigheten i Kristiania skulle det gå hans skildring skrevet ned dagen etter frasagn om dette møtet i et halvt årmøtet, mens alle inntrykk fremdeles hundre, men da med et annet fortegn var ferske: At djevelen skal ødelegges, forårsaog av helt andre grunner. ker et så stort sinne blant disse som Min far fortalte meg at noe av for en stor del har hans ånd boende det første han hørte da han som ung i seg. begynte å gå i Adventkirken Betel i Men vitnesbyrdet ble for direkte 1921, var historier fra dette møtet. for dem. Mot slutten av prekeNoen av medlemmene hadde angivelig nen brøt en av tilhørerne meg av. vært til stede på det myteomspunende Hundrevis ga sitt mishag høylytt til rabaldermøtet – og de hadde aldri kjenne, men andre var bestemt på å glemt det. De fortalte villig om den støtte ham. Anført av en av de pogang en engel besøkte møtelokalet og pulære forkynnerne ropte de amen stoppet bråket. Andre bare videreforog demonstrerte med støy og larm. talte hva de hadde hørt av «de gamle Omlag en fjerdedel av forsamlingen i menigheten», og det inntrykket min støttet dette aktivt, men hundrefar satt igjen med fra deres gjenfortel-

20

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

vis prøvde å hysje på dem. Dette forårsaket stor opphisselse og ståhei.

Det var stor uro i mengden likesom bølgene på havet.

Jeg ble lei meg, og ville ikke at møtet skulle slutte slik. Da hørtes plutselig en høy røst. Den runget ut over den støyende forsamlingen og kommanderte den til øyeblikkelig stillhet. Som på et gitt signal adlød alle, og jeg kunne avslutte min preken og avslutte møtet på vanlig måte.

Deretter solgte jeg en stund bøker så fort jeg bare kunne få levert dem fra meg. De fleste av tilhørerne ville ikke gå hjem. Fire politimenn brøytet seg langsomt gjennom mengden og kom fram til meg. De spurte om det var noen problemer, men jeg sa at alt var i orden.

Så gikk de sin vei. Til slutt forlot mengden lokalet, men det dannet seg mange grupper her og der som diskuterte ivrig talens tema. I dag er dette det vanlige diskusjons¬temaet over hele byen.

I dag har jeg hatt liten tid til å skrive fordi folk har kommet og gått hele dagen. I kveld kom det så mange som åtte på en gang. Alle ønsket å samtale og lære mer om denne læresetningen. Alle er vennlige, og synes å være kristne mennesker.2

Matteson identifiserte mannen som avbrøt ham som en «respektabel Borgermand, Fader til en af Præsterne og Ejer af en Vognfabrik».3 Frykten for at noen skulle bli trampet i hjel var ikke bare teoretisk. Det hadde angivelig skjedd i virkeligheten noen år før i samme sal.

Adriel Chilson hevder at denne hendelsen fant sted tre år tidligere,4 men angir ingen nærmere omstendigheter.

Også Matteson nevner denne episoden uten å utdype den videre. Mange søk gjennom dagspressen har heller ikke gitt noe resultat.

Men tilbake til rabaldermøtet. Noen menn hadde løftet en benk for å slå ut et av vinduene for å komme seg ut den veien

www.adventnytt.no

Adventisthistorie (...) da plutselig en stærk Stemme hørtes, klar og tydelig, over hele Tumulten. Den kom fra en høj Mand, som stod op paa en Benk. Han sagde: ‘I Guds og Kongens Navn befaler jeg denne Forsamling at være stille øjeblikkelig!’ Hans Ord havde en magisk virkning. I et Øjeblik var der fuldstændig Ro og Orden. (...) Man opdagede aldrig, hvem der havde befalet Forsamlingen at være stille, men alle havde følt, at denne Stemme havde en beroligende Indflydelse paa dem. Guds gode Engle var øjensynlig der for at hjælpe mig.5

I ettertid ble dette utsagnet tolket som at en engel besøkte møtet, roet gemyttene og hindret en katastrofe.

«Dersom dette var sket, vilde det have været til stor Skade for min fremtidige Virksomhed; men nu styrede Herren Begivenhedernes Gang saaledes, at alt endte ordentlig og roligt.»6 Presseomtalen Møtet ble en veritabel sensasjon og var det store samtaleemnet i byen. Det ble omtalt både i dagspressen og i vittighetsbladene. Matteson forteller selv om et av innslagene i et vittighets-blad på denne måten: Der var et Billede med et Hjul, som løb rundt, og en Mand, der ikke vidste hvor han løb hen, sad paa Hjulet. Saa var der en hentydning til Vognfabrikanten, gaaende ud paa, at han havde blandet sig i Ting, som ikke vedkom ham. Det er mærkeligt, at skjønt jeg døbte mer end 100 Personer i Kristiania, saa latterliggjorde disse Blade aldrig mit Arbeide.7 Til tross for omfattende gjennomgang av vittighetsbladene har det ikke vært mulig å finne det bildet Matteson forteller om, men selve møtet ble omtalt både i Vikingen og Krydseren uten noen form for illustrasjon. Det er derfor sannsynlig at den omtalte tegning kan ha forekommet i et av bilagene til dagsavisen Dagen. Avisen hadde slike bilag, men hele første halvår av 1879 er etter alt å dømme gått tapt. Nedenfor gjengis først omtalen fra Vikingen, deretter fra Krydseren. *** Da en Yankee-Predikant her forleden i Maribogadens Skolelokale holdt en

www.adventnytt.no

“Opbyggelse” om Helvedesstraffene, optraadte en Hjulmager og sagde ham imod. Følgen var, at det begyndte at gaa rundt for Hjulmageren, og at der blev “et Helvedes Spetakel”. 8

*** Brændende Spøgsmaal. Blandt Tidens mest Brændende Spørgsmaal kan med fuld Føie regnes Spørgsmaalet om Helvede, der er bleven endu mer hedt, siden en Hr. Matheson i sit Foredrag har kastet en Brandfakkel lige lukt ind i Helvede i den udtrykkelige Hensigt at brænde samme op.Vi formoder, at denne Anstalt er vel Assureret.9

***

Bygget i Mariboes gate 11, der Matte­ son holdt sitt beryktede møte, ligger der fremdeles. Gymnastikksalen der møtet ble holdt lå i forlengelse av det gule bygget, der den rødmalte gården ligger i dag. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Dette ga startskuddet til den mest «opphetede» og intense religiøse debatten i Kristiania i 1879.

Ettervirkningene Hvem var så denne hjulmakeren som ble latterliggjort? Det vet man ikke med sikkerhet, men indisiene peker i en spesiell retning. Mens Matteson ovenfor identifiserer urostifteren som «Ejer af en Vognfabrik» og «Vognfabrikanten», beskriver vittighetsbladene og dagspressen ham som «Hjulmager».

Men Matteson kommer med en viktig tilleggsopplysning: Vogn-fabrikanten var nemlig «Fader til en af Præsterne».

Dette kan passe på en vognfabrikant P. Christensen. Christensen satt som styremedlem i indremisjonen i årene 1855-79. På denne tiden eksisterte det, så vidt man har kunnet bringe på det rene, to geistlige ved navn Christensen i Kristiania, nemlig Arnt Christensen, som var prest og tilknyttet Bedehuset Bethania på Kampen og Vaalerengen Bedehus, samt Chr. Christensen. Sistnevnte satt også i styret for Kristiania Indremission, i årene 1875-84.10 Derfor er det overveiende sannsynlighet at det var P. Christensen som var bråkmakeren. Det faktum at han avsluttet sitt styreverv nettopp i 1879, kan være enda en indikasjon på dette.

Det er i så fall forståelig at Indremisjonen ikke syntes det var særlig passende at et av dens styremedlemmer blamerte seg offentlig to ganger på kort tid, først på Youngstorget under et mormoner-

møte, deretter på Mattesons møte på årets siste søndag. Selv om man innen Indremisjonen i begge tilfeller sikkert i hovedsak var enige i protestenes innhold, var de neppe enige i fremgangsmåten.

Et interessant trekk i dette bildet er at Christensens vognfabrikk lå i samme området som Matteson holdt sine møter, i Mariboes gate 6 og Møllergata 39.11 Slik kom Mattesons møter virkelig til å sette sitt preg på nærmiljøet på mer enn én måte.

Dagspressen ga naturlig nok en noe mer balansert fremstilling av møtet enn det vittighets-bladene. gjorde. På årets siste dag kunne man lese følgende i to av avisene: John G. Mattesons Foredrag om den evige Straf.

Som anmeldt afholdtes der af denne nys ankomne Dansker, der i mange Aar har opholdt sig i de forenede Stater i Amerika, igaaraftes et mærkeligt Foredrag, hvis Thema efter Bekjendtgjørelse

ADVENT NY T T 11 • 20 13

21

Adventisthistorie var: De Ugudeliges Straf, Satans Herkomst, Fald og Endeligt, den evige Pine; Ormen som ikke dør, Ilden som ikke udslukkes; og alle Tings Gjenoprettelse.

Foredraget holdtes i hans sædvanlige Sted for sine Prædikener Søndag Aften -- Maribogadens Gymnastiksal. Det forkommer mig mærkværdigt, at uagtet alle de dristige Paastande med Hensyn til Bibel-fortolkning, som denne veltalende Mand fremsætter mod gamle, ortodoxe Teorier i de katholske og lutherske Kirker, der dog hidtil ei har ladet sig høre en eneste lærd eller præstelig Modstander, der har indladt sig paa at slaa ham af Marken, noget, der synes at være af Vigtighed, hvis overhovedet ikke det er det samme, hvad man bør tro.Vægterne paa Stadens Mure burde vide at gjøre sin Pligt imod en saadan dristig Angriber, hvis Tales Uforfærdethed og mærkelig Paastande samler Skarer omkring sig af alle de Kirkesamfund, der findes heri Staden, og hvoraf næsten ethvert berøres, idet hans Optræden visselig vil koste ethvert af dem nogle indflydelsesrige Medlemmer, hvis hans Overbevisninger først har slaaet Rod. Dristigt optræder han, udæskende enhver dertil berettiget Mand offentlig til at angribe sig paa Bibelens og Dannelsens Basis, og man faar haabe, at vort Universitet eller Præsteskab vil vide at udvælge nogle af sine talentfulde Mænd til at vove en aandelig Holmgang med ham for aabne Døre, saa der for alle kan bevises, hvor farlig han er, og hvori han er farlig for vore Medmennesker.

Der optraadte rigtignok en Mand paa en noget forceret Maade igaaraftes, og afbrød ham i hans Foredrag — en Hjulmager herfra Byen, siges der — og brammede med, at han paa en ligesaa upassende Maade havde optraadt paa Youngstorvet mod Mormonerne, men da denne Mand saa langfra havde Betingelser for at være en værdig Modstander for den amerikanske Taler, der stod rolig og afventede, at Manden skulde tie, kan det ikke ansees som noget Angreb paa Matteson, men derimod paa alminnelig Folkeskik. Hans optræden havde nær kostet Folk Lemlæstelse; thi den andel af Angriberens Troesfæller i Salen — det gamle Haugianerparti -- begyndte at applaudere ham med Amen, Amen, raabtes der fra mange imod, og Forsamlingen kom i saadant Oprør, at det let kunde, om det var forlænget og Folk havde holdt paa,

22

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

som de begyndte i den tætpakkede Sal baade over og under at trænge paa Døren, kostet nogen Liv og Lemmer.

Det lykkedes jo endelig Hr. Matteson ved sin dæmpede, rolige optræden og ved sin Anmodning om, at han, som var ansvarlig for og betalte for Salen, maatte faa Lov til at beholde Ordet alene, til en offentlig Diskussion var paafordret og bestemt -- endelig at komme saavidt til orde, at han kunde ende sit Foredrag, hvilket jo ikke skede, som han ellers pleier at ende, med Bøn og Sang. Han sagde, at naar han var ordentlig provoceret, gjerne vilde indlade sig i Diskussion.

Vi skulde ønske at se enten et skriftligt eller mundtligt Angreb paa ham fra nogle af vore lærde Mænd og helst jo før des hellere, at man kan faa vide, hvori hans Vildfarelse bestaar, thi det er vist, at mange ikke er istand til at klare sine Begreber tilstrækkeligt ligeoverfor den veltalende Mand. Han maa modsiges.Vi henstille dette især til det theologiske Fakultet.Vi bemærke til Slutning, at hans samtlige paastande dreie sig om, at det tredie Bud om Sabbaten staar ved Magt, at voxen Daab er den ene rette, at Jesus efter profetierne kommer snart, at Mennesket sover i Graven til Dommens Dag, at de gudfrygtige staar alene op af Gravene ved Jesu andet Komme, og at de ugudelige derefter opstaar til Dommen, og tilsidst udryddes i den evige Straf ved alle Tings Opløsning og Gjenoprettelse af den Jord, hvor alene Retfærdighed -- altsaa ei mere ugudelige -- skal bo.

Han prædiker jevnlig Søndag i Maribogadens Skole, og holder desuden Opbyggelser Tirsdag og Torsdag Aften Kl. 8, alltid for fuldt Hus. En stadig Tilhører. 12

*** Uhyggelig Opbyggelse. I Maribogadens Skole holdtes Søndag Aften et Fordrag af John G. Matteson der blandt andet talte om “den evige Pine”. En ivrig Haugianer, en Hjulmager hersteds, afbrød ham i hans Tale og uderstøttedes af endel af de Tilstedeværende, medens der fra andre reiste sig en saadan Modsigelsesstorm i den tætpakkede Sal, at mange ængstelige Personer stormede til Døren, og det var en stor Guds Lykke, at der ikke skede en Lemlæstelse eller endu værre. Taleren fik

endelig Ordet og fremhævede, at han var ansvarlig for Ordenen, bad sig ikke atter afbrudt og lovede at give Enhver, som var berettiget til at fordre det, Adgang til offentlig at overbevise ham efter forudgaaende Aftale.

Det faktum at det livlige møtet fikk slik bred omtale i avisene økte interessen for Mattesons møter og hans virksomhet generelt. I neste rapport til Review forteller han om overfylte hus, både i sin hjemmebase og ute i byen. På det første søndagsmøtet i 1879, den 5. januar, hevder han at det var minst 1.200 mennesker til stede i gymnastikksalen i Mariboes gate. Det var så tettpakket at til og med plattformen ble tatt i bruk.

Matteson måtte derfor stå på en kasse og tale. Noen klatret opp i vinduene på utsiden, fast bestemt på å høre.14 Denne store interessen la press på kirkens menn i byen. Mange krevde at de måtte foreta seg noe. Og det gjorde de, både på lav- og høykirkelig nivå.

__________ 1 Ole Ranes: «Adventbudskapets begynnelse blant skandinavene - XIII.» Artikkel i AdventUngdom, 3 - 1963, s. 8.

2 John G. Matteson: «Christiania, Norway.»

Rapport i Review and Herald, 30. januar 1879, s. 38.

3 John G. Matteson: Mattesons Liv og Adventbevægelsens Begyndelse blant Skandinaverne (College View, NE: International Publishing Association, 1908), s. 221.

4 Ibid. Kfr. Adriel D. Chilson: Gospel Viking (Washington, D. C.: Review and Herald Publishing Association, 1981), s. 83.

5 John G. Matteson: Mattesons Liv, s. 221-223.

6 Ibid., s. 222.

7 Ibid., s. 223.

8 Notis i Vikingen, 4. januar 1879, s. 3.

9 Notis i Krydseren, 18. januar 1879.

10 Carsten Hansteen: Kristiania Indremission 1855--1904: Et Festskrift til Femtiaarsjubilæet (Kristiania: Foreningen for Indre Mission i Kristiania, 1905), s. 234..

11 Adressebog for Christiania By 1879 (Christiania: A. Hoelstad, 1879), s. 310, kfr. s. 27, 224, 230.

12 «John G. Mattesons Foredrag om den evige Straf.» Artikkel i Morgenbladet, 31. desember 1878, s. 2.

13 Notis i Morgenposten, 31. desember 1878, s. 2.

14 John G. Matteson: «Christiania, Norway.»

Rapport i Review and Herald, 6. februar 1879, s. 46.

www.adventnytt.no

Tips

Harald&Haralds tipsesmie Harald S

Harald G

Skapelse, makt og sannhet E

n forfatter jeg opplever å ha lært mye av de siste årene er Tom Wright. Wright er bibelforsker og historiker med Jesus og Paulus som hovedfokus. I tillegg til tyngre akademiske verker har han også skrevet en mengde bøker for et videre publikum. Dette inkluderer blant en serie med lettleste bibelstudiebøker kalt «The New Testament for Everyone». Enkelte elementer i Wrights bibeltolkning har gjort ham noe kontroversiell i enkelte kristne kretser, samtidig som mange adventister har trykket ham til sitt bryst. Spesielt Tom Wrights bok om evigheten og den nye jord, «Surprised

by Hope», har bidratt til det siste. Her argumenterer Wright sterkt for at vårt endemål ikke er en legemsløs tilstand i himmelen, men en fysisk tilværelse på en gjenskapt jord.

I sommer gav Tom Wright ut boka «Creation, Power and Truth». Det handler om hvordan Bibelens budskap er svaret på vår tids kulturelle forvirring. Wright tar for seg tre utfordringer den tidlige kirken møtte i sin samtid og viser hvordan disse utfordringene fortsatt er like aktuelle i vår vestlige sen- og postmoderne kultur.

Bokas første del handler om gnostisisme, en religiøs retning som så ned på den skapte verden og vektla «skjult kunnskap» for de innvidde som veien til frelse.

Det ga grunnlag for en radikal dualisme som har virket inn på kristenheten i mye av dens historie. Wright gjenkjenner dagens gnostisisme bl.a i Dan Browns «Da Vinci-koden», men også i opplysningstidens idealer og måten troen tvinges inn i den private sfæren. Svaret på gnostisismen finner Wright i troen på Gud som Skaper av en god verden, som Dommer over en verden som er havnet på avveie, og som Gjenskaper.

Del nummer to handler om imperiemakt. De første kristne levde i skyggen av Roma imperialske ideologi, men hevdet at det var Jesus som var Herre og ikke keise-

www.adventnytt.no

ren. Wright forteller at Jesu ikke var «av denne verden, men for denne verden». Ofte har kristenheten dessverre valgt å bygge imperier «av denne verden», men Wright kritiserer også de som velger å si at den kristne troen ikke har noe med denne verden å gjøre. Det kaller han en form for gnostisisme. Vi kristne skal kritisere myndighetene når de ikke bruker sin makt for det gode, nettopp fordi det er Jesus som er verdens egentlige Herre, og Han som snart skal dømme den.

Siste del handler om postmodernismen, og spesifikt spørsmålet: Hva er sannhet? Wright forteller at postmodernismen kritiserer maktstrukturer og avslører hvordan begrepet «sannhet» oftest blir en måte å skaffe seg makt over andre. Samtidig sier Wright at postmodernismen ikke har klart å tilby noe alternativt verdensbilde en kan leve utifra, og at Bibelens fortelling gir et bedre svar. Tom Wright skriver: «Modernismen reduserte kjærlighet til romantisk sentimentalisme. Postmodernismen reduserte den til penger, sex og makt. Jesus snakket om den og levde den ut som det ultimate betydningen av sannheten selv, og som den ultimate måten å få kunnskap til å forstå og forkynne denne sannheten.»

Adventistsamfunnet oppsummerer sitt oppdrag i forkynnelsen av de tre englers budskap i Åpenbaringen. Selv om denne bibelteksten aldri nevnes i boka «Creation, Power and Truth» opplever jeg boka som en levendegjøring av dette budskapet for den tiden vi lever i. Samtidig opplever jeg implisitt og betimelig kritikk av hvordan vår egen forståelse noen ganger kan kan bli gnostisk, for eksempel i synet på politisk engasjement, og av hvordan også i vår sammenhang begrepet «sannhet» ofte er knyttet til makt. Det er en bok for alle som vil bidra til forståelsen av hva det vil si å være adventist i dag.

Harald S.

ADVENT NY T T 11 • 20 13

23

Annonse

Ordet er fritt Av Jan Paulsen

Betraktninger etter TV-serien Let’s talk Under sin tid som verdensleder for Adventistsamfunnet, deltok Jan Paulsen i mer enn 30 direktesendte TV-programmer der han lyttet til og svarte på spørsmål fra ungdom. Let’s Talk-programmene ga ungdom fra seks kontinent en anledning til å stille spørsmål om det som lå dem på hjertet. Det er disse samtalene som inspirerte denne boken.

For Jan Paulsen er menighet det samme som en familie. I denne boken minner han oss om at det er helt normalt med meningsforskjeller i familien.

Det er noe en forventer i alle familier. Hver stemme er verdifull, og vi lytter til hverandre. Paulsen mener at ærlige spørsmål fra familiemedlemmer fortjener omtenksom respons. Så igjen og igjen hører vi: «Dette er hva de sa: …» Spørsmålet er om vi andre vil bli med i samtalen?

Spørsmålene dekker et vidt felt, fra rasisme til homoseksualitet og sosial aktivisme. Sakene kan være vanskelige, men nøkkelen ligger i den gode samtalen. Paulsen mener at vi må lære fra og med hverandre. Hans oppriktige tilnærming til vanskelige spørsmål er forfriskende og gir oss en modell til å engasjere oss på lignende vis. Menigheten trenger mange slike friske samtaler. Tar du utfordringen?

Ordet er fritt i heftet utgave | Varenr: 3428 | 152 sider | Kr 198 | Bokklubbpris kr 160

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

24

AD VENT NYTT 1 1 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

ADRA-kalender

2014

Gaven som passer for alle Ved hjelp av bilder og noen ord til lærdom og ettertanke, beskriver ADRA-kalenderen hvordan vi sammen kan endre liv i mange av verdens aller fattigste land. Måned for måned kan du følge aktivitetene og fokuset som ADRA har gjennom året – for mennesker og med mennesker.

Heng gjerne kalenderen opp på veggen der du bor, godt synlig for alle som kommer på besøk. Heng kalenderen opp på jobben! På den måten er du med og forteller om ADRAs arbeid for utdanning, for bærekraft og for håp.

I kalenderen er det gjort plass til dine egne notater om familiens planlagte aktiviteter.

En av måtene å støtte ADRA på, kan være å gi nettopp en ADRA-kalender i gave. Kalenderen 2014 er sponset av 12 bedrifter og skoler. Disse vil også benytte ADRA-kalenderen overfor sine kontakter. ADRA Norge benytter kalenderen bredt - i kontakten med samarbeidspartnere og myndigheter.

Pris: kr 100

ger tjene«Jeg kaller dere ikke len hva herren re, for tjeneren vet ikke venner, hans gjør. Jeg kaller dere re alt de for jeg har gjort kjent for jeg har hørt av min Far.» Joh 15, 16: 15 nner gir Vennskap gir energi. Ve Venner mening. Venner gir håp. r på andres gir av seg selv og tenke ndre tillit. beste. Venner viser hvera vet at du Du kan være trygg når du har en venn for livet.

Annonse for din virksomhet i ADRA-kalenderen 2015?

Ta gjerne kontakt med post@adranorge.no Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

ADVENT NY T T 11 • 201 3

25

Balanse

Kunsten å balansere Å finne balansen er ikke alltid like lett. Vi har alle måtte lære å finne balansen da vi begynte å gå. Da vi lærte å sykle, måtte vi igjen lære å balansere, men på en ny måte. Sommeren jeg fylte 13 brukte jeg hele ferien på å lære meg å sykle på enhjulssykkel. Det tok meg lang tid å lære, fordi balansepunktet er helt annerledes enn når man går, står eller sykler på en vanlig sykkel. Senere lærte jeg meg nesten å gå på line også. Det syns jeg fortsatt er ganske vanskelig, fordi jeg ennå ikke helt har klart å finne balansen på linen. Når jeg går på line, klarer jeg ofte bare å gå et par skritt før jeg mister balansen og detter ned på den ene eller den andre siden.Det er ikke bare når man sykler, surfer, går på line, eller går man må lære og finne balansen. Livet er fylt med utfordrende balanseøvelser, som noen ganger kan være svært vanskelige. Jeg er ofte usikker på om jeg ennå har klart å finne balansepunktet som er perfekt for det livet jeg ønsker å leve.

Av Melissa Myklebust

S

om en del av min sommerjobb som assistentpastor intervjuet jeg Eva Steen, hvor hun fortalte litt om seg selv og sine tidligere erfaringer. Hun begynte med å fortelle om sin oppvekst, hvordan hun vokste opp i en ikkekristen familie, som likevel var fylt av strenge, kristne prinsipper. Så helt fri fra alt som heter kristentro/kristendom var hun ikke. Hun fortalte hvordan hun hadde gått på søndagsskolen og sunget «Kjære Gud jeg har det godt» om kvelden. Hennes interesse for Gud og kristendom startet for alvor da hun var 9 år og opplevde sitt første bønnesvar.

Det ble mer og mer tydelig for henne at hun ble dratt i kristen retning, og hun likte også svært godt konfirmasjonsundervisningen og lignende, og da hun var i 14-15 årsalderen begynte hun så smått å lese i Bibelen. Men da hun ikke skjønte hvor Adam og Evas barn fant sine ektefeller, ga hun opp.

Interessen for å prate om åndelige ting var likevel tilstede.

Da hun begynte på fotpleieutdanningen, møtte hun en adventist i klassen. Eva interesserte seg for helse og den slags, men da hun ble med denne adventisten på en møteserie i 1976 visste hun lite om at dette ville forandre livet hennes dramatisk og for alltid.

26

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

Eva fortalte åpent om hvordan hun begynte å røyke da hun var 14, og holdt på til hun var 25. Hun sluttet brått etter å ha vært på et møte om lungekreft og røyking. Hun omtalte også seg selv som ”kaffenarkoman” i denne perioden, og slet med problemer både i huden og tarmsystemet, grunnet kosthold og livsstil. Hun lærte mye som var i stor kontrast til hennes egen livsstil, og etter å ha vært på flere møter hvor hun hørte om sykdommer i dyr og fisk, og forskjellige helse- og livsstilsprogrammer, bestemte hun seg for bare å spise naturlig mat/råkost. Etter bare to uker erfarte hun at problemene hun hadde hatt i huden og i tarmene var borte.

Disse helseprogrammene førte også til at hun lærte mer og mer om Bibelen.

Det vekket stor interesse og engasjement hos Eva, som bestemte seg for å bli døpt i 1977, 25 år gammel.

Interessen for helse bare økte, og ettersom hun hadde en helsefaglig utdannelse, jobbet hun innenfor forskjellig helsesentre, og endte til slutt på Jeløy Kurbad. En dag kom det noen fra en menighet som holdt noen møter om døperen Johannes. «Jeg var som en svamp,» uttrykte Eva selv. «Jeg var søkende og ville lære mest mulig.»

Samtidig som hun uttrykte at hun var veldig opptatt av å gjøre rett fordi det var rett.

Et par år etter at hun ble døpt,

begynte hun å sy og gå i reformklær, fordi en kvinne skulle jo ikke gå i mannsklær. «Jeg gikk også med hatt i kirken, og knelte alltid når vi ba,» sa Eva. Reformklærne hadde høyhalset bluse med jakke og lange skjørt. «Det er jo veldig pent og kvinnelig,» sa Eva, «men veldig annerledes.» For de av oss som ikke vet noe særlig om reformkjolene er det jo interessant å merke seg at Ellen White hadde fått et syn om at kvinner skulle gå i slike kjoler, men at hun senere trakk det tilbake.

Eva utrykte også at reformkjolen på en måte begrenset hva man kunne gjøre.

Det var både det ene og det andre hun ikke kunne gjøre på grunn av antrekket, «men jeg trodde det var riktig,» minnes hun. Det ble en viktig oppgave i hverdagen å rettferdiggjøre seg selv mest mulig. Det er også interessant og viktig det Eva sa om at det skapte en glede inni henne, fordi hun gjorde det hun trodde var riktig. «Ingenting var strengt nok. For meg var det en glede i begynnelsen.» Eva gikk fra den ene institusjonen til den andre både i Norge og USA, og oppsøkte det som var strengere og strengere for å tilfredsstille seg selv.

Etter en stund, utrykte hun at hun fikk en dømmende holdning overfor andre mennesker. Hun ble på en måte standarden for hva som var riktig for alle. Eva fortsatte med å si: «Jeg ble

www.adventnytt.no

Balanse kritisk og mistet gleden inni meg. Jeg kjente at det var galt.» Da hun innså at den kritiske og dømmende holdningen hun hadde fått, ikke var riktig, begynte hun gradvis å vende tilbake til et mer normalt liv.

Hun fortalte også en hendelse fra en gang hun hadde vært på Fredheim. Litt sent ute, og med dårlig tid, hadde hun tatt på seg bukser for å løpe fort nok for å rekke det hun skulle. En dame hadde sett henne fra vinduet sitt. Senere mottok hun et brev hvor budskapet var enkelt: «Man måtte være lydig overfor Gud.» Er lydighet mot Gud bare det ene eller det andre, eller er også resultatet og følgene viktige? Eller er vi lydige mot Gud på vår egen måte fordi vi tenker og handler forskjellig?

Finnes det bare en standard som er akseptert av Gud? «Jeg orket ikke å lese hele brevet, det føltes så hardt og dømmende.»

www.adventnytt.no

«Jeg liker meg selv bedre nå!» fortalte Eva. Hun uttrykte en tilfredshet med slik hun er nå, framfor slik hun var. Det handler om å respektere andre, ikke å være så dømmende, og erkjenne at man er i forskjellig faser av livet – da kommer man dit Eva er i dag, og man kan si: «Vi må elske mennesker sånn som de er.»

Det var noe Eva sa som virkelig fikk meg til å tenke. Hun sa: «Jeg er glad jeg var innom den perioden (som varte i 2-3 år). Det lærte meg mange ting.»

Videre sa hun: «Jeg valgte det selv fordi det gjorde meg godt.» Hun uttrykte også at det fylte henne med en glede å gjøre det hun trodde var til Guds ære.

Jeg ble sittende igjen og tenke i mitt stille sinn: Hvor ofte går jeg helhjertet inn for å gjøre det jeg tror er til Guds ære? Uansett hva det gjelder..?

Da jeg spurte Eva hvilke tre ord hun ville bruke for å beskrive det hun

hadde gått igjennom som en ung voksen, sa hun etter å ha tenkt seg godt om en stund: «Oppriktig. Søkende. Men trengte å lære balanse.” Dette med å være en kristen er hele tiden det å finne balansen mellom rett og galt, min vilje og Guds vilje, konservativt og liberalt.

Uansett hvilken vei vi går på, så er det alltid en grøftekant på hver side. Jeg tror ikke det er noen av oss som aldri har hatt oss en tur i den ene eller andre grøfta på ett eller annet tidspunkt. Det tar tid å finne balansen. Lager vi plass nok i vår menighet til de som har vært eller er i grøfta? Er ikke grøfta også på en måte en del av veien? Å være kristen for meg, er ikke å klare å balansere alene, uten å falle i grøfta, men å være sammen med noen som hjelper meg opp når jeg faller i grøfta og som lærer meg å balansere på nytt. Vi trenger kanskje alle å lære å finne balansen noen ganger…

ADVENT NY T T 11 • 20 13

27

Vi minnes Mildrid Waade Eidså ble født 8. februar 1939 i Bjugn i Trøndelag. Hun var yngst i en søskenflokk på fire, to gutter og to jenter. I barndommen var hun mye plaget med sykdom. Hennes dårlige helse gjorde at hun ønsket å utdanne seg til sykepleier. Hun mente hun bedre kunne forstå de syke fordi hun selv hadde vært syk. Men helsen satte en stopper for det. I stedet tok hun husmorskolen og barnepleie, og ble førskolelærer. Hun ble kjent med advenbudskapet gjennom sin kusine Randi Jensen. Og Mildrid viste hele verden at hun ønsket å følge Jesus, uansett hvor han ledet, da hun ble døpt av pastor Ingvald Frantzen 21 år gammel.

Mildrid drømte om en stor familie. Starten på det kom da hun som 29 åring møtte Arne Eidså. På den tiden arbeidet hun som bibelarbeider i Skien. De giftet seg lille nyttårsaften i 1968. De fikk barna Josefine, Marit, Gerhard og Åsa Lin. Ønsket om å leve så sundt som mulig gjorde at de reiste rundt i Europa for å lære økologisk landbruk. Det de lærte har de fått praktisere på småbruket i Brekkom siden 1974. Men Mildrids helse var ikke god. De siste 25 årene led hun blant annet av Parkinsons sykdom. Tross dette var hun aktiv på gården. Ikke bare med gårdsarbeid. Hun har skrevet 2 bøker og en diktsamling.Foreløpig er bare den ene boken trykket. Resten er planlagt fullført av famillie og venner. Men nå har livet tatt slutt. Kroppen klarte ikke mer. Mildrid Waade Eidså sovnet inn på Lillehammer sykehus 7. februar 2013. Begravelsen fant sted fra et kapell på Ringebu 21. februar der undertegnede forettet.

Vi lyser fred over Mildrid Waade Eidsås minne.

Tore Wollan Signe Johanne Sandberg f. Drevsjømoen ble født 15. april 1927 og sovnet stille inn torsdag 23. mai 2013 på Balke bo- og service bolig.

Hun vokste opp på Drevsjø, som den yngste av 4 søsken. Da hun var 19 år, traff hun Trond Sandberg fra Skreia. Hun giftet seg med Trond i 1947. Etter litt flytting mellom Drevsjø og Skreia, endte det med at de bygde seg hus på Skreia. De fikk 3 døtre, Sissel, Tove og Berit. I 1959 ble både Trond og Signe døpt av Alfred Lie på Lillehammer, etter å ha fullført «De tusen hjems brevskole» og hatt en del samtaler med Olav Frenning. De ble da tatt opp i Gjøvik menighet, hvor det da var husmøter rundt omkring. Signe var sekretær i menigheten i mange år. Det ble etter hvert 7 barnebarn og 6 olderbarn som hun gledet seg over. Etter at Trond gikk bort i 2007, ble det ensomt og tungt for henne, men hun gledet seg over de mange besøk av barn og barnebarn. Helsa ble også dårlig etter hvert, og det var vanskelig og forflytte seg. Men håpet om en fremtid i himmelen tok aldri slutt.

Vi lyser fred over Signe Johanne Sandbergs minne.

Tore Wollan Ingrid Pettersen ble født på Eidsvold 31. juli 1921.

Hennes foreldre var Karl Holm og Hanna, født Flusund.

Ingrid vokste opp som den eldste av fire søsken, alle

28

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

jenter, i Flusund, nær Fosnavåg på Sunnmøre. Like før krigen flyttet familien til Lillehammer, hvor hennes foreldre ble døpt og ble medlemmer av menigheten på Lillehammer. Ingrid ble døpt av O.S. Lie 26. februar 1944. På Onsrud møtte hun Arthur Pettersen som hun senere ble gift med i 1946. Etter at familien hadde bodd i Trondheim, på Malm og i Tromsø, flyttet familien til Volda i 1961 med barna Stein, Vidar, Roald og Tone Rose, og i Volda ble Ann Karin født. Ingrid var den selvskrevne kontordame og medhjelper i behandlingen av pasientene ved det fysikalske instituttet de startet – samt at hun hadde alle husmorens oppgaver.

Deres hjem var den gang, som siden, åpent og gjestfritt.

Ingrid var meget glad for adventbudskapet, og flere er døpt etter at de kom i kontakt med familien i Volda. Ingrid og familien mistet eldstesønnen Stein da han døde av kopper i 1970. Det var en tung tid for familien. I 2007 flyttet Ingrid og Arthur til Sandefjord, men 5. februar 2008 døde Arthur, og bare få uker etter hans død fikk Ingrid slag. Hun var en iherdig trener, men 19. august, i en alder av 92 år, døde hun på Mosserødhjemmet, hvor hun bodde den siste tiden. Et liv i tjeneste og kjærlighet for andre var over. Begravelsen fant sted 22. august 2013 fra Adventkirken i Sandefjord hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ingrid Pettersens minne.

Rolf Andvik Den 8. september tok Bjørn Kendels kamp mot kreftsykdommen slutt. Han ble bare snaut 52 år gammel.

Han tilhørte Tyrifjord menighet. Mange har blitt berørt av Bjørns åpenhjertige og hensynsløst ærlige blogg hvor han delte sine tanker og sin smerte på ferden. Det var lett å identifisere seg med hans kamp og mange tok derfor kontakt og delte sine historier med ham. Bjørn var også kjent fra årene som redaktør i Sunnhetsbladet og Advent Ungdom. Hans underfundige og festlige skriblerier og tankedryss i ulike sammenhenger, har skapt mye glede og latter gjennom årene. I mange år var han også grafiker på Norsk Bokforlag og hadde ansvaret for utformingen av blader og brosjyrer vi alle har hatt i hendene. Hole kirke var derfor nærmest fullsatt da vi fulgte ham til hans siste hvilested fem dager senere, hvor undertegnede forrettet. Selv om det var en tung dag for alle oss som stod ham nær, var det like mye en stund fylt av takknemlighet. Takknemlighet for alt Bjørn har vært for oss, men også takknemlighet fordi vi visste at Bjørn hadde fred med sin Skaper og Frelser Jesus og var klar til å møte ham. Humør og latter var det ofte rundt Bjørn. Samtidig trengte han også tid for seg selv (med litt musikk i bakgrunnen…), hvor han samlet nye krefter. Han vil bli husket for sin kreativitet, inkludert morsomme julekalendre, overraskelsesgaver til kolleger og uforutsigbare sabbatsskoleklasser for barna i Ulsrud menighet. Bjørn var en gentleman som skaffet seg nære venner overalt hvor han har vært. Han var også et midtpunkt i familien til Ella og Bent Kendel, ikke minst som storebror med stor S til Heidi, Mai-Britt og Anne-

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Lise. Først og fremst var imidlertid han og hans elskede Marita et tett og godt team siden de giftet seg i 1985. Hun har stått tett ved hans side i den lange kampen mot kreften som begynte allerede i 1990. Heldigvis fikk de mange gode år før sykdommen igjen slo til i 2007. Det er likevel ikke sykdommen vi vil huske Bjørn for. Det er hans vennskap, oppmerksomhet, omsorg og omtanke for alle rundt seg som vil bli stående. Bjørn glemte aldri sine venner og vi vil ikke glemme ham. Vi føler med Marita, Bjørns foreldre, søsken og familie i savnet, men er glad vi har et levende fremtidshåp i Jesus.

Atle Haugen

Takk for Guds nåde!

«Og dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn» (2 Kor 1,11).

Takk til uendelig mange mennesker for forbønn for Bjørn, og familien, gjennom lang tid! Bjørn fikk i løpet av de siste to årene oppfylt de to største, og for ham viktigste, av tre bønneønsker: Fred med Gud og helbredelse fra angst og depresjon. Dette betød uendelig mye for ham.

Etter år med indre kamp og lengsel etter frelsesvisshet, fikk hjertet se at alt handler om Jesus, at troen, frelsen, håpet, gjerningene, ja alt, er gaver som Jesus gir – av bare nåde. Jesus ble en så kjær venn og frelser for ham at han lengtet etter at alle som på ett eller annet vis hadde berørt hans liv, skulle få del i denne skatten han hadde funnet. Disse var derfor daglig i hans bønner.

Dette ble en velsignet sommer, full av livslyst, glede og fred. Bjørns nye Permobil (elektriske terrengrullestol) ble symbolet på frihet, der vi fartet omkring i skog og mark, han med caps på hodet og alltid med kamera i hendene. Bjørn fant trygghet også da smertene til sist ble for store. Gjennom hans siste dager, samt tiden etterpå, har vi som familie følt oss båret av Guds nåde og nærvær og vært fylt av takknemlighet over hvor kjærlig Gud har ledet. Vi savner Bjørn som vi elsket så uendelig høyt, men vi finner stor trøst i at han nå hviler til Jesus kommer igjen og vekker ham til nytt liv. Bjørns helbredelse vil da være fullkommen, og sammen skal vi være med Jesus for alltid. Tenk hvilket håp! Det aller beste gjenstår! Takk, kjære Gud, for din usigelige gave!

Og takk til dere alle for varme tanker, ord, klemmer, blomster, pengegaver til ADRA, praktisk hjelp og deltakelse både i Bjørns liv og etter hans død. Må Guds nåde være med dere alle!

Vennlig hilsen Marita Kendel med familie.

Bjørns favorittvers For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,8-10)

www.adventnytt.no

90 Ida Dagny Hopen, Namsos menighet, 21. november 85 Klaus Johannes Olsen, Oslo, Betel menighet, 21. november

Miriam Irene Holman, Kristiansand menighet, 21. november

Reidun Brochs, Oslo, Betel menighet, 1. desember

80 Agnethe Smith, Moss menighet, 23. november 75 Laila Irene S. Thoresen, Tønsberg menighet, 28. november

Martha Vedøy, Haugesund menighet, 7. desember

Egil Johansen, Hønefoss menighet, 8. desember

Astrid Opheim, Hønefoss menighet, 10. desember

Martha Tonstad, Sandnes menighet, 18. desember 70 Elin Sivertsen, Trondheim menighet, 25. november

Vigdis Bergvill Kibsgaard, Oslo, Betel menighet, 26. november

Odd Hellsten, Skotselv menighet, 7. desember

Bjørnar Nilsen, Grenland menighet, 7. desember

Johannes Oskar Larsen, Oslo, Betel menighet, 11. desember

Kåre Aasmund Dehnes, Tønsberg menighet, 13. desember

David Irvine, Moss menighet, 13. desember

Svein Ivar Melsæther, Molde menighet, 14. desember

ADVENT NY T T 11 • 20 13

29

Annonser ww

w.A

Kvinneforum

SIs

KVINNEFORUM I ROGASKA, SLOVENIA 24.-28. SEPTEMBER 2014 Transeuropeisk Divisjon inviterer til den aller første kongressen for «Women’s Ministries» (eller Kvinneforum) som er blitt holdt i Europa. Kom og bli med til Rogaska i Slovenia!

Temaet for denne langhelgen (ondag til søndag) er «Kom til kilden!» Grip sjansen til å komme sammen med damer fra hele Europa for å tilbe Gud, støtte og oppmuntre hverandre.

Talere er Heather-Dawn Small som er leder for Women’s Ministries i Generalkonferensen og Debbie Birach fra Australia. Debbie driver en blomster-dekorasjonsskole og bruker den til evangelisme – en spennende dame å høre på! Ellers blir det også mange forskjellige workshops, og tid til å se seg om, handle, spa o.l. Hotellet vi skal være på heter Hotel Sava (http://www.rogaska.si/en/photogallery).

Prisen for oppholdet blir 350 Euro pr. person i dobbeltrom.

Flybilletter bør en kunne få for ca. kr. 2.000,- hvis en bestiller tidlig.

Plassen er begrenset, og Norge har kun fått tildelt 30 plasser, så her blir det «først til mølla». Vi starter ikke påmeldingen før etter 1. desember slik at alle skal få samme sjansen.

Påmelding til Unionskontoret v/Solveig Krusholm.

E-post: solveig.krusholm@adventist.no

Kjøpes LYS FRA DET HØYE AV ELLEN G. WHITE Jeg ønsker meg denne boken, så er det noen som kunne tenke seg å selge den til meg ville jeg blitt kjempeglad og overmåte takknemlig. Jeg lover å bruke den flittig og ta godt vare på den. Jeg venter i spenning!

Mitt navn er Mona L. Bjørntvedt fra Jessheim SDA. Ta gjerne kontakt på tlf; 95900951 eller på epost molibjo@yahoo.no

Vitenskap og tro ER VITENSKAP OG TRO FORENLIG? Er vitenskap en trussel mot kristendom?

Er du interessert i disse spørsmålene inviteres du nå til Adventkirken i Lillehammer 15. og 16. november. Da får vi besøk av geolog Birgir Óskarsson som vil presentere en oversikt over både vitenskapelige og filosofiske argumenter for Guds eksistens. Han vil også gå inn på hvordan gamle og nye geologiske funn kan påvirke vår forståelse av Bibelen og Gud. (Fredag kl 20. Sabbaten kl 11.15 og 14).

30

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 3

can

dina

via.

org

TR

27. ANS S t e d desem FOR : Ty r ber, MIN if jor 2 d v i d 013 – G G e r e g 1. ja R A åen n d e s uar, 2 CE ko l e 0 , N o 14 rge

013 2 n us? ntio Krist G.

nveå o C av SI

A

tatt Opp r dette Da e

E deleoe for D n et treff

Jerr y Kvin & Ja n Gör ge, No et Pag an H rge e, U And a rea nsen, Christ SA R e Jon Mill Sver ian a a K idar i iel P than & res, Sv ge Kim arlsso & Ly n n e Jan edley, Hulda rige C Busl, U , Sver n i h l S g a S sen Harry verige Karlss us Nyb A Dan e , Da Cab o J o o n , Sv & ak ,F Dan u n iel P mark ngcal, im Hjo inland erige Joa Alex rtla el, Sve k n Dan Sver im Tel Norge ander its He d, Nor fe T g ige n J Jere r, Norg aneli P ensen, rik Jene ir e my D Zwi Steps skanen anmar ker k , f , No or Li Finlan fe rge d and Group , oth ers I regi av:

I samarbeid med:

En fortsettelse av konferansen:

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

VED ADRA NORGE

Heisann! en side i Advent Dette er barnas eg rn lov til å bidra!

Nytt. Her har alle ba rive dikt, fortelKanskje du liker å sklt som sendes A linger eller tegne? blir premiert – og ytt N inn til Advent ass i bladet! det meste får en pln, ADRA Norge, Send til Gry Hauge 29 Røyse.

Postboks 124, 35 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

Premieoppgave!

Hjelp ADRAina å finne bøssa ADRAina liker godt å gå rundt med bøssa for å samle inn penger til barn som lever i fattige kår. Men her har det skjedd noe veldig dumt.

ADRAina har kommet vekk fra bøssa si! Kan du hjelpe henne å finne veien? (Klipp ut og send inn, eller scann bildet og send e-post.)

Barna i Betel Adventkirke i Oslo sen trum har laget en hyggel ig hilsen som de har sendt ti l barn i Sør-Su dan. Bildet ble sendt til Becky som er venn m ed barnesabbatsskolelære r Melinda i Osl o.

Becky er progra mkoordinator i ADRA SørSudan.

Myklebust

Her pir, tusj, Du trenger: Saks, stort pa snøre eller bånd. et på gulvet.

1. Legg det store papir til å lage Få noen til å hjelpe deg e. et omriss av armene din e til en hel2. Tegn sammen armen het. klippet ut, 3. Etter at klemmen er noe til kan du skrive eller tegne personen som skal få: Kjære ______ g fra _____ Her er en klem til de sammen 4. Rull klemmen forsiktig ndt. ru nd og knyt et pent bå 5. Gi klemmen til den du vil!

Foto: Aleksander

m!ere: endu kkale Gier benogart n gi vid ve som

ha Tusen millioner skulle jeg har det bra e ikk m for å hjelpe dem so er, Jeg har ikke mange peng gi: men det jeg har, kan jeg et hjerte og er, nd To hjelpsomme he med kjærlighet i

a? e Afrik l e h i t lle este fje rken? , y ø h t e ø d i Egypt e r t t e s u t r r e ø e h t n s er en ns 1. Hva r verde e elven som r ammen dann e t e h a il s tor 2. Hv r den s e som t e n t e e v l h e a to 3. Hv eter de ? h a v h i Afrika rken? og n e ø ? j s a rø elv inn denne r den største råder e 011? m o d n a il 2 sl hete v jorda største land t a 4. Hva l e d r sto kas 5. Hvor land var Afri et 6. Hvilk 1. Kilimanjaro, Tanzania 5895 moh. 2. Saharaørkenen i Nord-Afrika.

3. Nilen. Blå Nilen og Hvite Nilen. 4. Victoriasjøen. 5. 1/5 6. Sudan

Foto: Arne Leknes

z i u q a Afrik

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Absolutt 9ende er bare fantastisk Sammen med 105 niendeklassinger, lærere og pastorer hadde jeg en super duper uke på Vegårtun leirsted i midten av september.

A

bsolutt 9ende er et samarbeid mellom ungdomsavdelingen og skoleavdelingen i Adventistsamfunnet i Norge. Formålet med arrangementet er å gi et positivt bilde av Jesus, av troen og av menigheten som grunnlag for egne valg. Målet for en slik uke som arrangeres hvert år, er å gi elever på niende trinn det ypperste av undervisning. For å få til dette legges det vekt på å skape faglige, åndelige og sosiale høydepunkt. Fordi adventistteologi ikke skiller mellom kropp og sjel, men tror at mennesket er et hele – preges hele uka av teologiske, mentale og fysiske utfordringer.

Tema for de forskjellige dagene var: Absolutt meg, Absolutt tro, Absolutt valg, Absolutt tilgivelse og Absolutt framtid. Bibelhistorien om kvinnen som rørte ved Jesu kappe, den lamme som ble firt ned gjennom taket, mannen i vingården med to sønner, den rike unge mannen, Peter og Jesus, og lignelsene i Lukas 15 dannet grunnlaget for gruppesamtalene. Kveldsmøtene tok utgangspunkt i historien om Josef.

Niendeklassinger fra hele landet ble sveiset sammen under trosbyggende aktiviteter på absolutt.niende. Foto: Magnhild Bredesen.

Gry Beate Marley fikk følgende melding fra en elev: «Hei! Jeg ville bare takke dere for all den jobben og innsatsen dere har lagt i Absolutt 9ende 2013. Jeg har hatt en helt uforglemmelig uke med bønn, vennskap, lek, latter, smil og samtaler om Gud. Det betyr utrolig mye for meg å kunne være sammen med andre ungdommer som har den samme troen som det jeg har, og det at dere arrangerer disse arrangementene gjør dette mulig for meg. Jeg er sikker på at dere har inspirert mange, og at dere har vist at kristne/adventister, kan ha det minst like morsomt som alle andre. Alt dere har gjort, fra andakter og sanger, til elgjakt og aktiviteter, alt sammen har vært med på å gjøre denne uka til en uke som jeg aldri vil glemme,

og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som mener dette. Takk igjen.»

Alle elevene fikk anledning til å evaluere absolutt niende på torsdag kveld.

Det ble hengt opp plakater på veggen og elevene sa sin mening ved å sette på klistremerker på plakatene. Der uttrykte de sin mening om de voksne, maten, undervisningen, lekene, kveldsmøtene, leggetidene og musikken.

Nina Myrdal, leder for skoleavdelingen og «general» for Absolutt 9ende reiste hjem med toppkarakter på evalueringsskjemaet. Det ligger mye planlegging og slit bak et så vellykket arrangement. Jeg retter en stor takk til Nina og hennes stab, og gleder meg til neste års A9.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.