AdventNytt 11 2014 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt

11 â&#x20AC;˘ 2014

Opptur i Alta

ADVENT NYTT

NOVEMBER

DESEMBER

Aktivitetskalender

1. Misjon 10/40 1. Foreldrehelg TVS 1.-2. Mattesonskolens Inspirasjonshelg 1.-8. Bønneuke 13.-16. Absolutt TVS – 10. kl. 14.-16. SABU ledertreff 14.-19. TED Annual Council 15. Frammøtetelling 15. Besøkshelg TVS 16. - Distriktsstyremøte,VND, Bergen 17.-22. Helse og avholdsuke 22. SABU fotballcup 22.-23. Distriktsstyremøte, NND 22.-30. Gi en mulighet, ADRA

1.-24. Gi en mulighet, ADRA 7.-8. Unionsstyremøte 30. ASI Scandinavia (til 3. januar)

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: X-idé, Larvik

30.

(til 24. desember) Distriktsstyremøte, ØND

Menighetskalender

Menighetskalender 6.

Kristen forvaltning

Du gir meg din frelse til skjold, bøyer deg ned og gjør meg stor. David 2 Sam 22,36

1.-8. 8.

ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT

Hvordan brukes kollekten

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nett sider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Bønn og fellesskapsuke Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon 17.-22. Helse- og avholdsuke 22. Offer: Helse- og avholdsarbeidet

9. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opptil en ukeslønn til dette formålet.

22. november: Helse- og avholdsarbeidet Adventistsamfunnet har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/ Generalkonferensen.

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold 3 Å leve verdig kallet 4 Leserbrev 5 Genuint interessert? 6 Oppfordring fra Ted Wilson 7 Rekordsalg for student programmet 8 Månedens menighet: Alta 10 Menighetsliv 13 Aksjon Facebook 2015 14 Adventister med viktige roller i toppmøte

15 TVS-kontakten 19 Menighetsliv 20 Undervisning 22 ADRA 24 Absolutt niende 25 Livet med Kristus 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Varierte oppgaver fra Eidså til Washington

Leder

Å leve verdig kallet Av Tor Tjeransen

et er vel ingen av oss som føler oss verdige til frelsen. Vi har det nok oftest som den romerske offiseren som ville at Jesus skulle gjøre sønnen hans frisk. Da Jesus svarte på bønnen om helbredelse med å si: «Jeg skal komme og helbrede ham» (Matt 8,7), protesterte offiseren bestemt. Nei, nei. Han ville ikke ha en så mektig person som Jesus på besøk. «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet» (Matt 8,8). Ikke verdig. Sånn tenker vi nok alle sammen. Og med rette. Frelsen er en gave vi får fullstendig ufortjent. Det er jo kjernen i nåden. Den er ufortjent. Men den som tar imot nådens gave, blir inkludert i familien til kongenes Konge. Og vi vet alle sammen at det følger forventninger med det å høre til en kongelig familie. Forventningene til hvordan vi lever, møter også den som i nåde er blitt adoptert inn i Guds familie. Paulus uttrykker denne forventningen fire ganger i sine brev, med noenlunde samme ordlyd. I Efeserbrevet lyder oppfordringen fra Paulus slik: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått» (Ef 4,1). Å leve verdig kallet vi har fått. Hvordan gjør vi det, og hvilke kjennetegn på livsførselen avgjør om vi har oppfylt forventningen? Heldigvis fortsetter Paulus tankerekken. Han lar ikke forventningen henge i luften som et udefinert krav. Han forteller oss hva han har i tanke. La oss lese hele setningen: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2).

www.adventnytt.no

Paulus nevner tre kvaliteter som skal sikre en bestemt type oppførsel av dem som i nåde har blitt innlemmet i Kongens familie og kaller seg ved Kristi navn. Mildhet, ydmykhet og storsinn er de tre kvalitetene Paulus formaner oss til å fremelske i vårt eget liv. Hvorfor akkurat disse? Hvorfor ikke noe om å holde de ti bud eller misjonere overfor andre? Kan det være at verden har et særlig behov for å se disse guddommelige

Guds Ånd vil gi oss den indre styrken som skal til for å leve overbærende liv.

egenskapene gjenspeilet i de kristnes livsførsel? Vil mildhet, ydmykhet og storsinn hos dem som følger Jesus, gi en viktigere og riktigere forståelse av Gud hos dem som ikke tror, enn terping på lover og regler? Paulus gjør et poeng av at han sitter som fange når han skriver dette. Urettmessig fengslet. Han hadde flere grunner til å hamre inn et budskap om rettferdighet, sannhet og troskap, men velger likevel å fremheve mildhet, ydmykhet og storsinn. Den fengslede apostelen gir oss klar beskjed om hensikten med å fremelske mildhet, ydmykhet og storsinn i våre liv. Han vil at vi «bærer over med hverandre i kjærlighet». Paulus håper at alle som kommer i kontakt med kristne, skal oppleve nåden i praksis. Vi skal vise mildhet, ydmykhet og storsinn selv om kjøttet kanskje vil stå på krava og hevde vår rett. Overbærenhet er en guddommelig egenskap. Den egenskapen vil Paulus at andre mennesker skal få smaken på.

Det er grunnen til at han nevner denne kvaliteten i mange andre sammenhenger. Overbærenhet er en fasett av Åndens frukt. «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!» (Gal 5,22-23). Gud bærer over med oss, og han vil at vi skal bære over med hverandre. Når vi skal leve et liv som er verdig det kallet vi har fått, må vi leve et nådefullt liv. Vi som har møtt en overbærende Gud, må møte andre med overbærenhet. Heldigvis får vi guddommelig hjelp til å leve et liv med guddommelige trekk. Vi må få med oss sammenhengen der oppfordringen om å leve verdig kallet står. Avslutningen av det foregående kapittelet i Efeserbrevet inneholder denne bønnen for oss: «Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet» (Ef 3,16-17). Når Kristus ved troen bor i hjertet, vil kraften av hans kjærlighet vise seg som mildhet, ydmykhet og storsinn i våre liv. Og hans Ånd vil gi oss den indre styrken som skal til for å leve overbærende liv.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Leserbrev

VI MÅ HJELPE TIGGERE VI MÅ HJELPE romanifolk som kommer til Oslo eller andre byer for å tigge, og asylsøkere og andre treng ende. Der er mange bibelvers som forteller oss det, og ettersom sekulariseringen øker, oppfylles Matt 24,12 mer og mer. Myndighetene viser heller ikke skjønnsomhet, men ofte uforstand mot slike mennesker. Dette vil vise verden om vi har en tro som virker i praksis, der rettferdighet, barmhjertighet og tålmodighet er mulig å praktisere (Luk 6,20-49). Og dette kan vi klare i større grad enn folk

flest. Vi må stemme for dette både i våre forsamlinger og menighetsstyrer. Vi bør gi både mat, husly og mening. Deretter vil velsignelser og menighetsvekst komme. Det er også riktig å gi arbeid til dem som vil arbeide, i et Europa der arbeidsløshet er blitt et stort onde, skapt av urettferdigheten. Kombinert med bibelstudier, spesielt å formidle hva Bibelen lærer om de forskjellige emner, som dåpen, døden, frelsen, hviledagen, profetier og så videre, vil praktisk omsorg virke i dagens byer.

Werner Olsen

Salmeboken minutt for minutt – Adventistkor deltar

ananina, det lille koret ved Tyrifjord videregående skole, skal delta under NRKs lange TV-program der alle salmene i salmeboken til Den norske kirke skal synges fortløpende. Det er beregnet at det vil ta omkring 60 timer å synge de 899 salmene i boken. Sananina skal synge i Vår Frue kirke i sentrum av Trondheim der store deler av programmet vil bli filmet. Programmet begynner fredag 28. november i år. Sananina, under ledelse av sin dirigent Eldbjørg Keyn Lundström, skal synge i to omganger. De skal synge åtte sanger mellom kl 03.30 og 04.30 sabbaten 29. november. Mellom kl 18.00 og 19.00 samme dag kommer de tilbake og synger ytterligere fire sanger. Programmet sendes direkte på NRK.

Verdensbildet Bønn for ebolakrisen Adventistsamfunnets verdensleder Ted Wilson oppfordret til verdensvid bønn for ebolakrisen i Vest-Afrika den 11. oktober i år. Den helgen møttes styret for Generalkonferensen til møte ved Adventistsamfunnets hovedkontor i Silver Spring utenfor Washington, D.C. Sierra Leone, Liberia og Guinea er de hardest rammede landene. Disse landene ligger i West-Central Africa-divisjonen der det er 770.000 adventister. Epidemien har tatt livet av over 3 000 personer.

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Genuint interessert? Av Øyvind Gjengstø

en siste tiden har vist oss hvordan enkeltmennesker og grupper av mennesker opplever seg selv som hevet over alt og alle fordi de mener de går i sin guds ærend, slik de tolker sine hellige skrifter. Mennesker som ikke lever etter det disse personer eller grupper forstår er rett, blir eliminert, gjerne etter vold og tortur, og ofte for åpen scene med kameraene på. Selv om majoriteten av dem som bekjenner seg til den samme trosretningen, hevder at disse gruppene ikke representerer den sanne lære, rekrutterer de stadig nye medlemmer. En kan spørre seg om hva drivkraften bak disse handlingene er. Er det religiøs nidkjærhet som er årsaken? Eller er det andre motiver? Vi er ikke kalt til å dømme motivene bak det som skjer, men til å se på fruktene om treet er godt eller ondt. Vi er alle satt inn i denne verden med en hensikt, å gjenspeile Guds bilde i våre liv. Det innbefatter å leve slik Jesus levde, i uselvisk tjeneste for andre, ut fra de forutsetninger den enkelte har og de nådegaver vi er blitt utrustet med. I klartekst betyr det at selv om vi alle har det samme mål, samme sinn og samme oppgave, vil vi likevel utføre den på ulik måte og tale til ulike mennesker. Et blikk ut av vinduet viser oss at Gud elsker variasjon. Trærne, blomstene og dyrene vitner om det. Selv om de er av samme slag, er de forskjellige. Mennesker er forskjellige. Eneggede tvillinger er fysisk forskjellige, selv om det kan være vanskelig å se det. Etter som årene går, kan de også utvikle seg forskjellig, om enn i mindre grad enn andre søsken gjør. Når så vi alle er kalt til å være Jesu vitner, vil vi opptre på ulike måter og nå ulike mennesker. Hvem er det som gjør det på den “rette måten”? Er det den som når de unge eller er det den som de eldre liker best? Er det den som når mennesker slik som “pionerene” gjorde det for 150 år siden eller er det

www.adventnytt.no

den som har en uttrykksform som appellerer til mennesker i 2014? Personlig heller jeg til den oppfatning at dersom du vinner disipler for Jesus Kristus, bruker du den “rette måten”. Jesus brukte selv mange “måter” å evangelisere på, men han hadde bare en metode. For å bruke Ellen Whites ord: “Bare Jesu metode vil bringe virkelig suksess i å nå mennesker. Frelseren blandet seg med mennesker som en som ville dem vel. Han viste sin sympati for dem, møtte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: følg meg” (Ministry of Healing s. 143).

Hver enkelt av de menneskene vi møter er et menneske Jesus døde for.

Bibelen forteller oss om hvilke måter Jesus fikk kontakt med mennesker på. Han spiste med dem (Matt 9,10; Joh 2,2), han snakket til fremmede på gaten (Joh 4,7-26) og hadde nattlige samtaler (Joh 3,1-21). Mye av dette fikk han kritikk for, det var ikke passende for ham å gjøre slikt. Jesus gjorde det likevel. Menneskene som var involvert, var så verdifulle for ham at han ikke kunne la det være. Han tilbrakte tid sammen med dem som ikke var regnet som verd å være sammen med for et anstendig menneske: tollere, syndere, prostituerte og urene. Ja, han rørte til og med ved spedalske. Det var uhørt. Hvordan kunne han finne på å gjøre slikt? “Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange”, var svaret han ga (Matt 20,28). Da Paulus skrev brevet til filipperne, omtalte han Jesus på denne måten: “Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg

selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset” (Fil 2,6-8). I verset før gir han oss en av de virkelig store utfordring ene: “La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!” (Fil 2,5). På samme måte som han selv opptrådte, har han kalt oss til å bruke de anledninger vi får gjennom dagen til å vinne menneskers tillit, for så å lede dem til ham. Et viktig poeng er at hvis vi ikke er genuint interessert i disse menneskene, men bare ser dem som potensielle menighetsmedlemmer, er vi på ville veier. Hver enkelt av de menneskene vi møter, er et menneske Jesus døde for. Hver enkelt er like dyrebar for ham som alle andre, inkludert oss selv. Fordi vi er forskjellige, er ikke “kjemien” like god med alle mennesker vi treffer. Derfor når vi ikke like godt fram til alle, bare dem vi har “god kjemi” med. Likevel skal vi i all vår omgang med mennesker ha samme sinnelag som Jesus. Vennlighet, høflighet og god folkeskikk er et minimumskrav i alle situasjoner. Paulus er veldig klar på dette i sin formaning til romerne. “Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!” (Rom 12,17-21). Jeg ønsker deg en god høst og vinter i arbeidet for Jesus.

Øyvind Gjengstø er distriktsleder for Adventistsam funnets vestnor ske distrikt

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Nyheter

Oppfordring fra Ted Wilson

Les innstillingen fra ordinasjonskomiteen Av Tor Tjeransen

dventistsamfunnets verdensleder oppfordrer alle medlemmer til å sette seg inn i resultatene fra den globale studien av ordinasjonsteologi som er gjennomført de siste to årene. Den Ted N.C.Wilson oppfordrer alle menig hetsmedlemmer til å be om Åndens veiledning i ordinasjonsspørsmålet. Saken vil bli avgjort under verdenskonferansen i San Antonio sommeren 2015.

28. - 30. november Gulsrud leirsted, Buskerud

TEEN FORUM:

KROPP Med julefest

Meld deg på og finn ut mer: www.sabu.no Pris kr. 400,Påmeldingsfrist 14.november

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

internasjonalt sammensatte studiekomitéen (TOSC – Theology of Ordination Study Committee) hadde sitt siste møte i sommer og avleverte kort tid etter sin rapport. Både Adventistsamfunnets verdensleder, Ted N.C. Wilson, og studiekommiteens leder, Artur Stele, oppfordrer til bønn om at Den hellige ånd må veilede i prosessen videre. Rapporten fra studiekomitéen vil bli grundig drøftet under det årlige verdensstyremøtet 9.-15. oktober, med ca 300 styremedlemmer fra hele verden. Der vil det bli bestemt hvilken innstilling som skal fremmes for delegatene ved verdenskongressen i San Antonio i Texas 2.-11. juli 2015. Ted N.C. Wilson ønsker at så mange som mulig av Adventistsamfunnets medlemmer selv leser komitéens rapport og de bibelske tekstene om temaet, mens de ber om Åndens veiledning i spørsmålet. Artur Stele anbefaler dem som vil sette seg inn i tematikken, om å lese de tre korte uttalelsene fra komitéen kalt «Way Forward» (Veien framover). Disse dokumentene skisserer tre alternative måter å gå fram på i forhold til ordinasjon, med særlig henblikk på spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer. De aktuelle dokumentene ligger på hjemmesiden til Generalkonferensens kontor for arkiv, statistikk og forskning: www.adventistarchives.org. Den veldig korte versjonen av de tre dokumentene er slik: 1. Bibelen gir ingen eksempler på ordinerte kvinner. Ordinasjon skal forbeholdes menn. 2. Bibelen viser mange kvinner i lederposisjoner. Prinsippet om likebehandling bør lede til at kvinner kan ordineres der det er kulturelt mulig. 3. Bibelen støtter tanken om mannlig lederskap, men sier at dette ikke er et moralsk spørsmål. Menigheten bør gi de enkelte regioner rett til å bestemme dette spørsmålet selv. – Les alle tre dokumentene og lytt til hvordan Gud taler til deg fra sitt Ord, sa Ted N.C. Wilson.

www.adventnytt.no

Nyheter

Rekordsalg for studentprogrammet Selgerne i Norsk Bokforlags salgsprogram for utenlandsstudenter har levert et rekordresultat på 11,5 millioner i løpet av tre måneders sommerjobbing. Zablon Turungi og Onchieku Daniel Oyaro fra Kenya er kjempefornøyde med sommerjobben.

ablon Turungi (33) og Onchieku Daniel Oyaro (30) avsluttet sommerens studentprogram ved Norsk Bokforlag 18. september. De har begge to gitt solide bidrag til en rekordomsetning på 11,5 millioner i løpet av de tre månedene forlagets studentkolportører har vært i landet. Carlos Tenold, ansvarlig for studentprogrammet ved Norsk Bokforlag, er veldig fornøyd med det resultatet. – Det har vært et godt samarbeid mellom teamet her på huset og de dyktige selgerne fra utlandet. Det har deltatt 58 studenter i programmet, innenfor rammen på 60 utenlandsstudenter UDI har godkjent. Femten av selgerne har vært nye i år. Tenold er strålende fornøyd med de nye selgerne. Vanligvis tar det litt tid før nye studenter blir varme i trøya og fungerer optimalt i en ny kultur, men i år har det vært annerledes. – De nye studentene har vært blant toppselgerne og virkelig bidratt til årets resultat, sier Tenold. Selgernes provisjon er 45 prosent av omsetningen. Av dette betaler de skatt til myndighetene, tiende til menigheten, samt dekker husleie og flybilletter til og fra Norge. Zablon Turungi og Onchieku Daniel Oyaro er også veldig godt fornøyde med de tre månedene de har vært i Norge. – Vi har bare møtt hyggelige mennesker, sier de to, som begge begynner på sitt tredje år på adventisteide Baraton University i Eldoret i Kenya nå i høst. De to bokselgerne er i samme kull på bachelorstudiet i teologi, og håper de får jobb som pastorer i Adventistsamfunnet etter fullførte studier. Hjemme i Kenya har begge to kone og barn. Nå gleder de seg til å komme hjem for å være sammen med familien noen dager, før de begynner semesteret på Baraton University. Men det er ikke

www.adventnytt.no

Zablon Turungi (33) og Onchieku Daniel Oyaro (30) har gitt solide bidrag til en rekord omsetning på 11,5 millioner for sommerens studentprogram ved Norsk Bokforlag. Nå venter teologistudier ved Baraton University i Kenya. Foto:Tor Tjeransen.

bare mens de arbeider i Norge at de er lenge borte fra familiene sine. De må være svært forsiktige med hvordan de bruker pengene, derfor kan det ofte gå tre måneder mellom hver gang de tar seg råd til å bruke 45 kroner (600 KSh) og reiser de 200 kilometerne fra Kenyas høyland til landsbyen der de bor, i nærheten av Kisii nede ved Victoriasjøen. – Det har vært en spennende sommer for meg, forteller Zablon Turungi, som tok fly for første gang i sitt liv da han kom til Norge. – Jeg har opplevd et nytt land, nye mennesker og ny kultur. Folk her har vært så vennlige. Selv når de har avslått å kjøpe av meg, har de gjort det på en høflig måte. Jeg har

ikke møtt noen som har vært ekle, sier Turungi. – Og været i sommer har jo vært nesten som i Afrika, gliser kameraten. De to studentene hadde søkt på en plass i studentprogrammet flere ganger før de endelig kom gjennom nåløyet. Onchieku Daniel Oyaro var selger for Norsk Bokforlag også i 2013, mens det er første året for Turungi. Begge to er fulle av lovord over den måten Norsk Bokforlag har tatt imot studentselgerne. – Vi vil gjerne takke Norsk Bokforlag fordi vi har fått denne muligheten og fordi forlaget har støttet oss på en så fin måte, sier de. Mye tyder på at vi ser de blide kenyanerne igjen neste år.

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Månedens menighet

Opptur i Alta

Over femti personer deltok da Alta og Hammerfest menigheter arrangerte høsttreff på Karalaks leirsted i september. Her er de som var med til avslutningen søndag 21. september. Av Tor Tjeransen

– Hva har egentlig skjedd med menigheten deres i Alta, det er jo fullt av biler utenfor kirken? Spørsmålet ble stilt til unionsleder Reidar Kvinge i høst, av en sogneprest i Den norske kirke med røtter i Alta. Ja, i Alta har det skjedd mange spennende ting den siste tiden. For ikke så lenge siden var det bare en liten håndfull mennesker som fant veien til menighetens lille forsamlingslokale sabbats formiddag. Nå jubler de tre pensjonerte damene som i mange år har vært menighetens kjerne, over at det som oftest er et trettitals personer til stede hver sabbat. Alta menighet er blitt en internasjonal menighet. Der må du faktisk være forberedt på at alle sabbatsskoleklasser er på engelsk. Men Kari, Gerda og Birgitta, de tre pensjonerte damene, tar det med et stort smil. – Jeg er ikke så veldig god i engelsk, humrer Gerda, men det går greit. Det er takket være iherdige innflyttere at det har blitt en skikkelig opptur i Alta. I noen år var Wilson Basisa fra Uganda bosatt i Alta mens han ventet på behandling av sin asylsøknad. Han var frimodig og inviterte stadig flere asylsøkere til menighetens møter. Dessverre ble Wilsons asylsøknad av-

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

slått, og han returnerte til hjemlandet. Men i fjor høst fikk menigheten hjelp av Suzane og Aldo Ziko, et ungt, energisk ektepar fra Albania. De gikk i gang med systematisk besøk av alle dem menigheten hadde hatt kontakt med i senere tid og de jobbet med å utvide menighetens vennekrets. Aldo dro i gang datakurs og Suzane tilbød sykurs. Begge deler ble veldig populært, særlig blant nye landsmenn. En bil svinger inn mot det lave menighetshuset ved Kvilekrysset i Alta. Sjåføren henter en stor eske i bagasjerommet og går inn. Det er sabbat og menighetsmedlemmene er benket rundt det veldekkede lunsjbordet, der unionsleder Reidar J. Kvinge er helgens gjest. – Jeg leste i avisen at dere trengte flere symaskiner, her er mitt bidrag, sier mannen med den store esken der han står i døra til kirkesalen. Oppslaget i Altaposten med bønn om flere symaskiner til dem som vil bli flinkere til å sy, har hatt en effekt. Ikke bare var det en symaskin i esken den gavmilde mannen kom med, han hadde også med masse stoff. Og folk i Alta fortsetter å komme med stoff og symaskiner. Både innvandrere og asylsøkere føler seg hjemme i den lille menigheten med det store hjertet. På sabbaten serveres det både stimulerende åndelig mat og velsmakende middag. Her får

du et utvalg retter fra mange av verdens hjørner. Menyen i huset var noe mer ensformig tidligere, da huset var et gatekjøkken. Hver uke er det felles lunsj. En sabbatsfeiring der man bare kommer inn i kirken, sitter ned og ser personen foran inn i nakken, og så går hjem, er ikke noe for folkene i Alta. De dyrker det gode fellesskapet. Undervisning på amharisk Flere av dem som kommer regelmessig til menighetens møter, er asylsøkere fra Eritrea og Etiopia. De ønsker så gjerne å studere Bibelen grundig. Men språket er en utfordring, for de er ikke eksperter hverken på norsk eller engelsk. Men Aldo og Suzane Ziko er vant til at det alltid finnes hjelp å få et eller annet sted i den internasjonale adventistfamilien. Veslemøy Hogganvik snakker flytende amharisk etter å ha vokst opp i Etiopia og arbeidet der som misjonær i årevis. At hun bor et par tusen kilometer borte, er ingen hindring. Via Skype på datamaskinen har hun hatt mange trosbyggende samtaler med amharisktalende i Finnmark. Da et par av de amharisktalende ønsket å forberede seg til dåp, ville menigheten sørge for hjelp fra en pastor. Daniel Hailemariam, en svensk pastor med etiopisk bakgrunn, var villig til å undervise i adventistenes grunn-

www.adventnytt.no

Månedens menighet leggende læresetninger. Da Skypeforbindelsen ble opprettet forleden dag, var det åtte amharisktalende som var samlet for å høre Daniel undervise på deres eget språk om hva Bibelen sier om Gud. Når du ikke har en pastor i nærheten, får du ta teknologien til hjelp. Zusane Ziko er virkelig godt fornøyd med undervisningshjelpen de får via Skype fra Sverige. – Nå venter vi bare på hvilke store ting Gud vil gjøre, sier hun. Høsttreff Aldo og Suzane Ziko er ikke redde for å undervise om Bibelens Gud. Tvert imot. De er to frimodige mennesker. Men noen ganger er det rett og slett forfriskende å få budskapet presentert fra noen andre synsvinkler. Derfor inviterte menighetene i Hammerfest og Alta til høsttreff på Karalaks leirsted, mellom Karasjok og Lakselv, helgen 20. september. Fra Harstad kom pastor Andrè Scalfani for å undervise. Han leverte sannelig det han var bestilt for. I løpet av fem presentasjoner tok Scalfani forsamlingen med på en reise gjennom Bibelens store fortelling fra skapelsen til gjenskapelsen. Heller ikke her var de amharisktalende glemt. Veslemøy Hogganvik stilte igjen opp på Skype og hadde et eget møte med dem. På sabbaten var det hele 51 personer til stede ved gudstjenesten. De lyttet oppmerksomt til budskapet og fikk nye impulser til å leve et liv sammen med Gud. Besøk fra Saudi-Arabia Helgen etter var det mange som gjorde store øyne da de så hvem som skulle tale. Men den 85 år gamle damen hadde full oppmerksomhet fra både unge og eldre fra første stund. Dorothy Nelson, damen som sammen med ektemannen Wilbur tok initiativet til Helse-Expo, er på norgesvisitt. Wilbur og Dorothy Nelson lagde Helse-Expo som en del av en evangeliseringskampanje Neal C. Wilson hadde i Manilla på Filippinene i 1982. Sju år senere ble det første Helse-Expo i Europa avviklet i Alta etter initiativ fra Bruce og Vivian Telfer. Siden den gangen har Dorothy alltid forsøkt å komme seg til Alta når hun er i Norge på visitt hos slektninger i Lo-

www.adventnytt.no

En stor gruppe fra Eritrea og Etiopia er regelmessig med på møtene i Adventkirken i Alta. Her er de på høsttreff på Karalaks leirsted.

Veslemøy Hogganvik stilte opp via Skype og hadde et eget møte for amharskitalende under treffet på Karalaks.

foten. Denne gangen er Nelson her for å undervise ved Mattesonskolen. De siste fem årene har hun vært engasjert med undervisning i Saudi-Arabia i det programmet Loma Linda University har der. Og menigheten ble ikke skuffet over måten Dorothy forkynte på under besøket i Alta. – Dorothy har bare en ting i hodet, det er å vinne mennesker for Jesus, forteller Birgitta Josefsen. Der har de definitivt noe felles, Dorothy Nelson og medlemmene i Alta. For det er det å vinne mennesker for Jesus som er drivkraften til både Aldo, Suzane og de andre adventistene der. Men kjernetroppene i menigheten er tydelige på at de trenger hjelp utenfra for å holde evangeliseringsarbeidet ved like. Nå er det klart at Aldo og Suzane blir fram til sommeren. Hva som skjer etterpå er mer usikkert. Det gjør de tre gamle traverne i menigheten urolig. – Hvis dere ikke har en annen løsning til

sommeren, vil alt gå i vasken, sier Birgitta Josefsen strengt med klar adresse til ledelsen i distriktet og unionen. Vi får tro det blir en løsning og at det gode arbeidet fortsetter med full styrke.

Dorothy Nelson hadde full kontakt med bade små og store i Alta menighet da hun talte der sabbaten 27. september.

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Menighetsliv

Dametreff i Kjelsund Av Ragnhild Eidså

eg vil med dette overbringe en opplevelsesrapport fra jente/dametreffet på Kjelsund. Når sant skal sies, har jeg aldri vært på et slikt treff før. Det ene er at det vanligvis er lang veg, men ellers har jeg følt at det ikke helt var min greie. Jeg syntes likevel jeg måtte dra, da det for en gangs skyld

ble arrangert helt i nærmiljøet vårt. Min skepsis ble til skamme. Det ble en opplevelse jeg kan se tilbake på med glede og trygt anbefale andre. Vakker vestlandsnatur og godt vær løftet opplevelsen. Vi ble beriket med ord direkte fra Bibelen ved Lynn Kvinge, åndelig føde ved Astrid Hovden og Lillian Vollan, vi har hatt hatt stille stunder på bønnerommet og gave-

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

verksted ved Evi-Anne og Lillian. Vi har spist oss mer enn mett på kaker lagd av Marie-Louis og Ingrid, bare for å nevne noe. Vi har padla, rodd, bada (gjett hvem den siste viking var), gått tur, rangla, skravla, for det er vi nemlig gode til! Rammen rundt treffet ble bryllup. Det ble nemlig arrangert et bryllup på Kjelsund denne helgen, og vi var fluer på veggen og fikk æren av å hylle brudparet da det gikk forbi. Da bryllupsfotograferingen gikk for fullt utenfor vinduet der vi satt, tok Lillian på seg et slør og sa at kongesønnen skulle gifte seg. Hun trengte hjelp til å arrangere festen. Vi var i supert humør. Settingen var jo slik at vi måtte bli litt opprømte der vi kikka ut på festkjoler og lystig lag, så vi var galne nok til å gå med på forslaget. Vi tok på oss rollene som kakebakere, dekoratører og musikanter, vi skulle skrive innbydelser, sende dem ut, og alt annet som ellers trengtes. Vi tulla og lo, og hadde det veldig kjekt, mens flotte kjoler feide forbi vinduene der vi satt. Alt var klart , og vi venta på prinsen, da det kom en inn og sa at festen måtte avlyses, for det var ingen av gjestene som gadd å komme. Det

var først da vi forsto at det ikke var en selskapslek. Det var en andakt vi hadde vært med på. Vi satt der ganske flate og flaue. Vi var også invitert, hadde vi sagt ja, eller var vi i ferd med å tulle bort Guds rike?

Lillians kommentar var ganske talende: Dere var verre enn unger! Ja, ja, så var vi vel det da, men vi hadde alle fått noe å tenke på som vi tok med oss hjem. Vi sender utfordringen og innbydelsen videre. Vi vil møte deg i den store bryllupsfesten som Gud lager istand for oss. Vi gleder oss til å møte deg der. Ikke flås bort anledningen, men vær klar når han kommer for å hente deg. Ps. Om det blir mer enn et år til han kommer, vil vi gjerne møte deg på Kjelsund neste høst!

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Høsten er stor… En dag var vi i hagen og luket. Det var snart fritt for ugress. En av elevene sa til meg: «Dette er vel ugress!?» og trakk opp noe grønt som stakk opp av jorda. Jeg så opp for å se hva han snakket om og måtte le. Der sto han med ei flott gulrot i handa og et stort smil om munnen.

et er vakkert å se en hage vokse og gro. Å se de forskjellige plantene spire og vokse slik at de blir store og sterke og bærer frukt, gir både glede og tilfredsstillelse. Bare det å gå gjennom hagen og se på de ryddige rekkene med gulrøtter, salat, løk, rødbeter, hvitløk, gresskar, melon og alle de andre plantene, kan lett få en til å smile. Det har vi fått muligheten til å gjøre på Matteson Misjonsskole. I vår jobbet vi mye med jorda ved å tilsette det beste vi hadde, som blant annet kompost fra kompostanlegget. I jorda sådde vi frø og tok vare på dem ved å vanne og skåne dem fra sol, vind og udyr. Så har vi luket, tilsatt jord og fjernet snyltere. Men selv om vi har gjort alt dette, er det ikke vi som har fått plantene til å bære det de har gjort.

www.adventnytt.no

Vi kunne gjort alt vi ville i hagen, men om vår Far ikke hadde vært med i hele prosessen, hadde ingenting kommet opp. Vi kan takke og prise ham for alt han gjør for oss. Akkurat som vi ikke kan få et frø til å spire og en plante til å komme opp, kan vi ikke få en person som ikke tror på Gud til å tro på ham. Vi kan gjøre alt vi vil, men det er Guds Hellige Ånd som taler til deres hjerter. Høsttakkefest, mer kjent som Thanksgiving, har blitt en årlig tradisjon på Matteson. Vi inviterer naboene våre til et program hvor vi blant annet serverer et måltid med ingredienser fra hagen, og så snakker vi sammen. Det er en veldig hyggelig tid sammen med naboene våre. Jeg ser tilbake på høsttakkefesten fra i fjor og gleder meg til

festen som kommer i år. Jeg gleder meg til å dele noen av Guds velsignelser med gjestene. Vanligvis sår man frø om våren, men vi trenger ikke vente til våren kommer for å så frø i menneskers hjerter. Det kan gjøres hele året. Det kan gjøres nå. Akkurat som det er mange forskjellige frø og måter å plante dem i jorda på, er det mange måter å så forskjellige frø i andres hjerter på. En måte er å invitere noen hjem på middag, men det kan også være så enkelt som å møte mennesker med et smil, gi en hyggelig kommentar eller å hjelpe noen som trenger det. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matteus 9:37-38).

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Menighetsliv

Menighetstur til Island

Ann Helen Fjellberg

va er bedre enn å kombinere menighet, opplevelser og ferie. 8. juli reiste 30 små og store fra Haugalandet og Østlandet til Sagaøya Island for å bli bedre kjent med dens kultur, historie og særegenheter. Med oss hadde vi en av initiativtakerne og kjentmann Thor Ørvar Gudmundsson. I mange år har han tatt med seg venner og kjente hjem til Island for å vise dem hjemlandets spektakulære natur. Nå var tiden inne for å invitere menigheten. Island har utrolige naturopplevelser å by på, i kombinasjon med en interessant historie som til dels er flettet sammen med vår egen.

Pastor Bjørgvin Snorrason var sammen med oss hver kveld og holdt flotte møter om kirkehistorie og profetier. Veldig spennenende ettersom hans spesialinteresse er nordisk kirkehistorie. Om morgenen hadde vi andakter og bønnestund med pastor Bengt Fjellberg. Selv om det opplevdes som høst, kunne vi nesten daglig boltre oss i Islands varme bad og kilder. Det er utrolig spesielt å vandre langt inn i fjellet og bade i en elv med temperatur på 40 grader. Vi lærte mer om hvordan landet utnytter sine varme kilder til å produsere strøm og varmt vann. Vi så historiske steder som Thingvellir og Vestmannaøyene

En grov forsømmelse Gang på gang hender det at dødsmeldinger kommer i Sendebudet måneder etter at avdøde er lagt til hvile. Det er en forsømmelse fra rette vedkommendes side som det ser ut til å være vanskelig å få bukt med. Hvem er det da som er ansvarlig for at dødsmeldingen blir sendt inn? Det er predikanten eller vedkommende som forretter. Samme dag som begravelsen finner sted, bør predikanten skrive meldingen og sende den inn til Evangeliets

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

samt naturperler som Gullfoss, Geysir og Seljalandfoss. Hlidardalskoli, Islands svar på Tyrifjord, var det perfekte utgangspunktet for vårt opphold, med et flott vertskap som fikk oss til å føle at vi var hjemme hos vår familie på Island. Nydelig mat og boltreplass for ungene. Vil virkelig anbefale andre menigheter å kombinere felleskap, Guds ord og ferie på samme måten. Det knytter oss tettere sammen som felleskap og styrker oss i troen. Neste sommer reiser Thor Ørvar igjen med en ny gruppe. Ta gjerne kontakt med ham dersom det er av interesse. (thorvar@hotmail.com)

Sendebud. Dersom det ikke er en av våre egne som forretter, bør forstanderen eller lederen sende inn meldingen. La det bli slutt med slike forsinkede meldinger som vi nå ofte ser. Red. Ovenstående ble publisert i Evangeliets Sendebud, forløperen for AdventNytt, i oktober 1948. Tematikken er fremdeles aktuell. Rutinen er fortsatt den samme. Red.

www.adventnytt.no

Aksjon Facebook 2015 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

globale strømmetjenester, interaktivitet og gjensidig videreformidling.

Sosiale medier Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier høsten 2015. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Multibitrate medieplattform Hope Channel Norge investerer parallelt i ny multibitrate medieplattform. Norge er det første landet i Hope Channel-nettverket med lansering av denne tjenesten. Multibitrate gir optimal videokvalitet til TV-seere med HD-kapasitet, så

Aksjon Facebook 2015 er dedikert til markedsføring av nytt web-design og multibit rate medieplattform på Syvendedags Adventistsamfunnets TV-kanal: Hope Channel Norge – www.hopechannel.no. Viser til vedlagte giro i novemberutgaven av AdventNytt. 100 % av innkomne pengegaver i november og desember 2014 er øremerket Aksjon Facebook 2015. AdventistNorge avgjør dermed omfanget av kampanjen. Med ditt bidrag setter du andre mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet og muliggjør et personlig møte med vår skaper og frelser, Jesus Kristus. Web-design Hope Channel, i samarbeid med Generalkonferansen, lanserer nytt intelligent web-design for HCpartnere globalt i 2015. Dette inngår i Generalkonferansens verdensomspennende strategi for Adventistsamfunnets offisielle medienettverk. Målsetningen er modernisert og progressivt web-design for PC, nettbrett, smarttelefoner og IPTV, brukervennlig grensesnitt, sømløs tilgang til Hope Channels TV-kanaler globalt, samt optimal rangering på søkemotorer på nett. «Intelligent design» tilsier at Hope Channel og Generalkonferensen investerer i bakenforliggende systemstruktur med tilrettelegging for nasjonale og

www.adventnytt.no

vel som TV-seere med lav eller middels bredbåndshastighet. Utvalget av 3 ulike kvalitetsnivåer vil fremgå av menyen i medieavspilleren. Kvalitetsnivåene er basert på norske forhold, slik det dokumenteres i statistikk fra Post- og Teletilsynet og Statistisk Sentralbyrå. Hope Channel Norges satsing på HD-kvalitet tilrettelegger for IPTVrevolusjonen, som på sikt ventes å erstatte ordinær satellitt og kabel-TV. Mobile enheter Hope Channel Norges nye medieplattform ekspanderer samtidig til mobile enheter: smarttelefoner og nettbrett.

I praksis vil TV-seere kunne se programmer fra Hope Channel Norge på PC, Mac, iPad, iPhone og Android. Hope Channel App HC-nettverket tilbyr en gratis Hope Channel app for iPhone og Android. Tjenesten gir publikum tilgang til web-TV og programmer OnDemand fra Hope Channels partnere globalt, inklusivt Hope Channel Norge ved implementering av ny medieplattform i 2015. Hope Channel-appen sikrer optimal økonomisering av dataforbruk for smarttelefoner. Statistikk Adventist-Norges sjenerøse pengegaver til fjor årets kampanje utgjorde kr. 55.000, som resulterte i oppsiktsvekkende 18.000 besøk på den evangeliske TV-serien meg@Gud, generert fra Facebook annonser alene! Google Analytics bekrefter over 70 % økning av nye besøk på websidene i kampanjemånedene (september, oktober, november). Ifølge årsrapporten er det menn i 25-34 års alderen og dernest 18-24 års alderen som topper brukerstatistikken på www.hopechannel.no. Invitasjon Aksjon Facebook 2015-kampanjen gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med evangeliet og det skapes et vindu i tid der Den hellige ånd kan utøve sin innflytelse på et menneske Jesus lengter etter. Bli med i innspurten av verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2015, sosiale medier. Bruk vedlagte giro!

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Ukraina

Adventister med viktige roller i toppmøte

Drøyt 40 religiøse ledere fra Ukraina og Russland var samlet til dialogkonferanse i Oslo 9.-11. september. Adventistsamfunnet var representert ved pastor Victor Alekseyenko, leder for den ukrainske union og pastor Vasilii Nichik, leder av avdelingen for samfunns kontakt og religionsfrihet i Adventistsamfunnets vest-russiske union. De står som henholdsvis nr fire og fem fra venstre i andre rad. Bibelselskapets generalsekretær, dr Ingeborg Mongstad-Kvammen, foran i midten. Av Tor Tjeransen

ussiske og ukrainske religiøse ledere samlet til dialogkonferanse i Oslo 9.-11. september ble enige om et felles sluttdokument. Det var ikke en selvfølge, gitt de forskjellige perspektivene på konflikten i det østlige Ukraina. I prosessen har adventister hatt viktige oppgaver. I den en side lange slutterklæringen fra dialogmøtet støtter de religiøse

Pastor Victor Alekseyenko (t.h), leder for den ukrainske union og pastor Vasilii Nichik, leder av avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet i Adventistsamfunnets vest russiske union på vei opp Karl Johans gate i Oslo på vei fra Oslo Plaza Hotel til Stortinget. Omvisning på Stortinget og møte med finanskomiteens leder Hans Olav Syvertsen var en del av programmet for dialogmøtet mellom ukrainske og russiske religiøse ledere i Oslo.

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

lederne alle anstrengelser både fra det internasjonale samfunnet og de to landene for å skape fred. I erklæringen ber de religiøse lederne alle parter i konflikten om ikke under noen omstendighet å tillate handlinger som fører til krenkelse av menneskeverdet, bruk av tortur, kidnapping og vandalisering av eiendom. Sluttdokumentet uttrykker også delegatenes ønske om å sikre religionsfriheten i krigssonen. Deltakere på konferansen fortalte om svært grove brudd på menneskerettighetene. Troende i Øst-Ukraina har blitt plukket ut helt tilfeldig av opprørsstyrker og tatt til fange for senere å bli drept og lemlestet. I løpet av konflikten har mange kirker og gudshus blitt fullstendig rasert. De religiøse lederne på konferansen, inkludert ortodokse, pinsevenner, adventister, baptister, metodister, jøder og muslimer, fordømmer i sluttdokumentet overgrep rettet mot troende, kirkelige medarbeidere og gudshus, uansett religion. Adventistsamfunnet var representert i både den ukrainske og den russiske delegasjonen. Pastor Victor Alekseyenko, unionsleder for Syvendedags Adventistsamfunnets ukrainske union, deltok i den ukrainske delegasjonen. I delegasjonen fra den Russiske føderasjon deltok pastor Vasilii Nichik, leder

av avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet i Adventistsamfunnets vest-russiske union. Pastor Alekseyenko ble av den ukrainske delegasjonen på 25 personer, utpekt som en av tre ukrainske delegater i en arbeidsgruppe på sju personer som skrev utkastet til sluttdokument. Bibelselskapet i Norge var vertskap for konferansen, som var finansiert av det norske Utenriksdepartement. Bibelselskapet hadde bedt pastor Tor Tjeransen, leder for avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet i Adventistsamfunnet i Norge, om å ta oppgaven som moderator for konferansen.

Patriark Filaret fra den ukrainske ortodokse kirken overrakte en ukrainsk bibeloversettelse til pastor Tor Tjeransen som takk for innsatsen som ordstyrer under dialogmøtet 9.-11. september i Oslo mellom religiøse ledere fra Russland og Ukraina.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

Turdag til Besseggen T

urdag er fast inventar i skoleruten til TVS. Det er dog bare hvert tredje år at elevene får tilbudet om en noe mer spektakulær tur i form av å bestige Besseggen. Skolen bestilte to busser, og det tok ikke lang tid før påmeldingen var fulltegnet. 100 elever valgte å utfordre både psyke og gnagsår over eggen. Noen valgte til og med å utfordre en fjellgeits 33 år gamle rekord. Været viste seg fra sin aller mest sympatiske side, så til tross for mye slit, vonde knær, hovne ankler, og tær med blemmer, koste de fleste seg og nøt sola og den storslagne naturen i høyfjellet. Et knippe elever og lærere hadde forberedt seg mentalt på å utfordre Johnys 33 år gamle rekord over Besseggen, noe som skapte en spesiell spenning og forventning til turen. Slike krafttak er selvfølgelig forbundet med mye slit og ubehag, men som en av deltakerne uttrykte det, så kompenserer spenningen og håpet om å sette ny rekord i stor grad for noe av dette slitet. Det hører med til historien at rekorden falt – og det på tide – og ingen

www.tyrifjord.vgs.no

disse valgte å nyte dagen i solskinnet og nøyde seg med å nå bussen. Jeg kan ikke avslutte dette uten å nevne vår veltrente rektor som overrasket stort. Sannelig hadde også han innstilt seg på å prøve å «gi jernet» over Eggen denne gangen, og jeg stipulerte sluttiden hans til nærmere 4 timer, alder og yndest tatt i betraktning. Da det viste seg at han endte opp med en tid i underkant av 3 timer, bare en time bak «reserne», fikk jeg litt å tenke på. Flott levert, Styrkår! Jeg kom meg også ned fra fjellet. kunne slå unge Elias Stokland som vel hadde et favorittstempel på seg. Han løp fra Memurubu til Gjendesheim over Besseggen på 1,54. Fantastisk. Jeg skylder vår kjære elektrolærer, Erik, en unnskyldning for at jeg ytret noe om alder da han betrodde meg at han ville være med på dette rekordforsøket. Han fulgte Elias helt inn, og slo min gamle rekord med ikke mindre enn 22 minutter. Sånn skal det være, gutter! Det var også andre sprekinger med på denne turen, men flere av

«Det var en tøff tur, men muligheten for å slå Johnys rekord hjalp godt på motivasjonen. Flott trening i perfekte forhold!» – Elias Stokland «All ære til de som løp over. Det står det store respekt av. Jeg skulle jo gjerne vist den 33 år gamle rekorden ryggen, men syntes det var mer fornuftig å nyte den spektakulære utsikten i fulle åndedrag». – Mathias Methlie Nilsen Tekst og bilder: Simen Leknes

ADVENT NY T T 11 • 20 14

TVS-kontakten

Jubileumsdag

20. september arrangerte vi det tradisjonelle jubileet for tidligere elever. TVS fikk besøk av 70 elever fra 1964, 1974, 1984, 1989, 1994 og 2004. Mange av deltagerne kom allerede før gudstjenesten, og det var tydelig at de var glade for å se hverandre igjen. Flere av jubilantene var med i sangteamet og tok del i gudstjenesten på annen måte. Talen ble holdt av Tom Angelsen, leder i Nordnorsk distrikt, og han snakket om betydningen av og begrensningen i å se i bakspeilet når man kjører på livets vei. Veldig relevant for jubilanter! Etter gudstjenesten var det lunsj og prat med klassekamerater. Treffet fortsatte i forskjellige oppholdsrom, hvor gruppene hadde noen timer sammen og kunne utveksle minner og nåværende livssituasjon. Kl. 18 inviterte skolen alle inn til bankett i aulaen. Både elever og ansatte hadde pyntet salen til fest. God treretters middag tilberedt av vår faste, innleide kokk Erik Steinsvåg så ut til å slå an. Claes Lundström var konferansier for kvelden, og vi fikk mange hyggelige innslag både av skolens lille kor Sananina, andre aktører og jubilanter som fortalte fra sin tid på skolen. Både humor og alvor godt blandet. Ove Kenneth Kvinge bidro med ord for kvelden, tankevekkende

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

innslag om livets urettferdige fordeling av år her på jorden og håpet vi har om noe mer og bedre. Det virket som om folk hygget seg sammen, og tiden gikk fort. To elever kom helt fra vestkysten av USA, en fra Island, en fra Østerrike og noen fra våre naboland i øst og sør. Samt et par helt fra Tromsø, ganske langt dit også! Takk til alle som kom og gjorde dagen minnerik! Vi inviterer allerede nå avgangsklassene fra 1965, 1975, 1985, 1990, 1995 og 2005 til å komme på neste jubileumsdag lørdag 19. september 2015. Sett av datoen allerede nå og få med de andre i klassen! Da ses vi! Tekst: Meli Fucks Bilder: Meli Fucks / Atle Haugen

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Hjelpeaksjon Å

rets Hjelpeaksjon samlet inn penger til ADRAs prosjekter i Burma (Myanmar), hvor det satses på å styrke skolesystemet. TVS samlet i år inn penger på to forskjellige måter. Tre dager med bøssebæring, og et sponsorløp.

satt opp en bane på 500 meter på plenen utenfor hovedbygningen. Elevene hadde på forhånd skaffet seg sponsorer som lovet å gi en viss sum penger til ADRA for at deres deltaker enten stilte til start eller et beløp per runde. Gjennomsnittlig samlet man inn 1250 kroner per deltaker i sponsorløpet. Totalt sett samlet vi til sammen inn omtrent 255 000 kroner. En elev samlet mer enn 8000 kroner til sammen, noe som jo må sies å være et veldig godt resultat. Takk til alle som deltok på forskjellig vis, og på gjensyn neste år! Tekst: Rene Havstein Bilder: Meli Fucks / Simen Leknes

Bøssebæring: Ansatte og elever fikk forskjellige oppgaver, og foreldre og andre lokale krefter hjalp til med transport til og fra distriktene. Alle jobbet med flid, og det ble servert sen kveldsmat. Stemningen er alltid glad etter at man har vært ute på dørene, og elevene fortalte hverandre om forskjellige erfaringer de hadde gjort. Gjennomsnittlig samlet hver bøssebærer omtrent 560 kroner per dag. Sponsorløpet: En uke etter bøssebæringen var det klart for sponsorløpet. Det ble

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 11 • 20 14

TVS-kontakten

En ny frivillig arbeider på TVS Tyrifjord videregående skole er en del av Adventist Volunteer-programmet, og hvert år får vi bli kjent med nye frivillige arbeidere. I år har vi fått en ny miljøarbeider i internatet, han kommer fra Argentina. Navnet hans er Franco D’Agostino, og han er 27 år gammel. språket. Både det engelske og det norske. Og rent faglig er jeg ikke så vant med å arbeide så mye med mennesker, så det er en god utfordring å være sammen med elevene og hjelpe dem med det jeg kan.

– Hei Franco! Fortell oss litt om livet ditt før du kom til Norge. F: Jeg studerte i fem år ved Adventistuniversitetet River Plate for å bli revisor og forretningsadministrator. Etter studiene arbeidet jeg i et helseforsikringsselskap som er drevet av adventister. Der var jeg i fire år, før jeg kom hit til Røyse.

– Hva forventer du av oppholdet her i Norge? F: Jeg håper å være til hjelp for elevene i deres hverdag, og også delta i forskjellig slags sportsaktiviteter sammen med dem. Håper de kan vinne Nordisk (volleyballturneringen) i år!

– Hvorfor ville du bli frivillig arbeider? F: Jeg hadde lyst til å reise ut og gjøre noe for Gud i et annet land, møte nye mennesker, se nye steder og høre et nytt språk. Jeg ville ut av komfortsonen min. – Hvorfor Norge? F: Min kusine og hennes mann er her på skolen, så det var lettere å dra til et sted hvor jeg kjente et par personer. – Når kom du til Norge, og hva var ditt første inntrykk av landet? F: Jeg kom 4. august, og det første jeg la merke til var landskapet. Norge er vakrere enn jeg forventet. Jeg fikk et godt inntrykk av

nordmenn også, de er varme og vennlige (heter det ikke koselig?). Det var mye bedre enn jeg hadde hørt fra før. – Hva jobber du med på TVS? F: Jeg jobber i gutteinternatet som miljøarbeider, og så hjelper jeg til med volleyballagene. – Hva er din største utfordring? F: Min største utfordring er

– Er du klar til en norsk vinter? F: Egentlig ikke. Jeg kommer fra en del av Argentina som er mer fuktig, vi har aldri snø, og vintrene er ikke lange. Dagene er heller ikke så korte som jeg har hørt de er her. Det blir første gang jeg får se snø, så jeg gleder meg! Vi takker Franco for intervjuet og håper han får en fin tid på TVS! Tekst og bilde: Meli Fucks

Rektor har ordet... Takknemlighet er en viktig egenskap. Den forteller noe om et åpent sinn. På TVS skjer mange aktiviteter som hjelper oss til å utvikle takknemlighet. Innsamlingsaksjonen for ADRA, engasjement i nærmiljøet og årlige jubilieumsmarkeringer er eksempler på aktiviteter som kan styrke denne egenskapen. I Johannes 11, 41-42 leser vi at rett før Jesus oppvekte Lasarus fra de døde, takket Jesus sin Far for at han alltid hørte ham. I Johannes 17,6-7 finner vi at Jesus i sin yppersteprestlige bønn uttrykte takknemlighet til Gud for å ha gitt ham bl.a. Peter, Jakob og Johannes. Takknemlighet forteller noe om et åpent og lyttende sinn. Takknemlighet gjør at en person ikke bare fokuserer på seg selv. Troen er å rette oppmerksomheten utad – til Gud og medmennesker. Takknemlighet hjelper oss til dette. Det er ingen selvfølge at vi har en skole som TVS. Vi er priveligerte. La oss inkludere TVS og menighetsskolene i vår takknemlighet. Styrkår

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Menighetsliv

Ukrainsk pastor bortført

Trippeldåp i Bergen

evæpnede separatister stormet inn i Adventkirken i Horlivka i Ukraina under nattverdsgudstjenesten sabbaten 27. september, kommanderte alle medlemmer ut av kirken og bortførte pastor Sergej Litovschenko. Et par dager senere kom det et livstegn fra pastoren. Han ønsket å få en bibel. Siden har ingen hørt fra ham og man vet ikke hvor han befinner seg. – Vi vet ikke hvor han er eller hva som har skjedd med ham, sa pastor Vassily Nichik dagen etter bortføringen. Nichik er avdelingsleder for samfunnskontakt og religionsfrihet i den Vest-Russiske union, som grenser opp mot det østlige Ukraina. Han deltok på dialogkonferansen i Oslo i begynnelsen av september. (Se side 14 i dette nummer av AN.) Tilsvarende historier om bortføringer er rapportert fra flere andre evangeliske menigheter. Både pastorer og menighetsmedlemmer er blitt drept under slike bortføringer. Separatistene mener at det østlige Ukraina er et ortodoks område og at ingen andre trossamfunn har noe der å gjøre.

Pastor Sergej Litovschenko ble bort ført 27. september. Be om at han blir sluppet fri uten å ha blitt skadet.

www.adventnytt.no

Vigslede speidere på kirketrappen i Bergen. Foto: ADAMS/Carl-Fredrik Hammersland.

abbaten 16. juni var det speidergudstjeneste med speidervigsel i Bergen, men det var ikke bare det som gjorde sabbaten høytidelig. Lüsette Subi 13 år, Glenn Richard Hope 13 år og Ann-Elin Hope 12 år valgte å ta dåp etter bibelstudier med pastor Sven-Inge Frantzen. Alle tre er oppvokst i menigheten. Lüsette har bodd i Estland inntil noen få år siden og de går alle tre ved Møllebakken skole. De har lenge vært aktive tenåringer i menigheten og har deltatt som møteledere og musikere på gudstjenestene. Melissa Hope

Ann-Elin Hope blir døpt av pastor Sven-Inge Frantzen.

Menighetens forstandere ber for de tre ungdommene som ble døpt i Bergen 16. juni. Foran f.v.: Ann-Elin Hope, Glenn Richard Hope and Lüsette Subi. Foto: ADAMS/CarlFredrik Hammersland.

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Undervisning

Den store konflikt Hele menneskeheten er nå involvert i en stor konflikt mellom Kristus og Satan vedrørende Guds karakter, hans lov og hans herredømme over universet. Denne konflikten begynte i himmelen da et skapt vesen som var utrustet med frihet til å velge, i selvopphøyelse ble til Satan, Guds motstander, og fikk en del av englene til å gjøre opprør. Han førte opprørets ånd inn i denne verden da han fikk Adam og Eva til å synde. At mennesket syndet den gang, førte til at Guds bilde i menneskeheten ble forvrengt, at den verden Gud hadde skapt, kom i ulage og senere gikk til grunne i en verdensomfattende vannflom. Alt det skapte er vitne til at denne verden er blitt en skueplass for den universelle konflikten som til slutt vil vise at kjærlighetens Gud er rettferdig. For å hjelpe sitt folk i denne kampen, sender Kristus Den hellige ånd og lojale engler for å gi veiledning, beskyttelse og støtte på frelsens vei.

(Åpenbaringen 12:4-9; Jesaja 14:12-14; Esekiel 28:12-18; 1 Mosebok 3; Romerne 1:19-32; 5:12-21; 8:19-22; 1 Mosebok 6-8; 2 Peter 3:6; 1 Korinterbrev 4:9; Hebreerne 1:14).

Av Arne-Kristian Andersen

in kone og jeg gikk opp mot innsjekkinga ved flyplassen. Over skranken sto det et skilt: ”Teddy Air”. Med et tegneserieaktig bilde av flyvende teddybjørn. Jeg visste med en gang hva PR-avdelingen hadde tenkt. Hvis vi bare kunne ha funnet et symbol som forteller folk: Vi bryr oss om deg, vi skal ta vare på deg, og dette flyselskapet er helt trygt. På et møte kom det antageligvis opp en hånd, og vedkommende utbryter: ”La oss kalle det for Teddy Air”. Etter å ha sjekket inn, så vi ut på flyet i noen av vinduene. Stormen fikk det til å riste i flyet allerede mens det var parkert. Vi tenkte i vårt stille sinn: Hvis det rister allerede her nede, hva vil skje der oppe? Vi bøyde oss mot stormen idet vi skulle gå mot flyet. En flyvertinne tok imot oss, og stemmen hennes var hes for øyeblikket. ”Velkommeeen!” Jeg lurte på om hun var like nervøs som meg. Etter en kort stund ble dørene lukket. For sent å snu. Kapteinen der fremme begynte å fortelle om turen. ”Veldig dårlig vær i dag,” sa han. ”Det skal gå bra, men jeg er redd for at det kommer til å bli mye turbulens.” Fortell meg noe jeg ikke vet. Jeg hadde fløyet så mange ganger at jeg visste det kom til å bli ille og strammet til setebeltet.

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

På taksebanen merket vi hvordan vinden tok tak i flyet og tvang piloten til å gjøre korreksjoner. Da vi var kommet ut på rullebanen satte piloten på bremsen og begynte å gasse til et høyt turtall. Lette, hoppende bevegelser i flyet minnet oss på hva som kom til å brake løs når piloten slapp bremsene. Da bremsene slapp taket erfarte jeg den korteste takeoff i mitt liv. Samtidig som vi ble kastet hit og dit kjentes det som om vi holdt på å falle ned i et dypt hull. Da vi kom opp til marsjhøyde, føltes det enda som at flyet danset i alle retninger. Jeg husker flyvertinnen passerte oss ved å holde godt fast i setene, og hun ropte av full hals mens hun kjempet for å holde seg fast: ”Det blir ikke kaffe i dag!” Da hun passerte meg og min kone, sa hun til oss i all fortrolighet: ”Dette er den verste turen jeg har vært med på.” Som om det skulle skape et bånd mellom oss og henne og føle oss mer trøstet. Det funket ikke. Og det er da vi tenker: Jeg håper han der fremme bak den døra vet hva han holder på med. Jeg håper at han har erfaring. Jeg håper han vet hva gjør. At vi kan stole på ham. ___ Mørket hadde begynt å senke seg. Båten gled langsomt fra land. Baugen pløyde gjennom stille sjø, og han la

seg til å sove. Foran i båten snakket disiplene rolig seg i mellom. De ante ingenting om det som lå foran. Bibelen beskriver det som en voldsom virvelvind. Mange bibelkommentarer forklarer hvordan forholdene på Genesaretsjøen plutselig kunne forandre seg. Men de etterfølgende versene forteller oss at Jesus hadde et oppdrag på den andre siden, der han skulle drive Satans engler ut av et menneske. I den sammenhengen kommer forklaringen om de naturlige kastevinder til kort. Vinden virker unaturlig. Den synes å være diabolsk. I det neste bildet høres det rop gjennom natten og stormen. Voksne menn som kjemper for livet. Bare for å overleve ett minutt til. Hender som formes som øsekar. Bølger som slår nådeløst over rekka. Beskjeder blir ropt frem og tilbake, og selv om man kanskje aner hvor dette bærer, slår selvoppholdelsesdriften inn og de slåss fortvilet. Midt ute på sjøen. I det mørkeste mørke. Noen prøver å vekke Jesus. De roper til ham ”Mester, bryr du deg ikke?” Bryr du deg ikke? Ser du ikke at vi går under? Ser du ikke hvilket kaos vi er i? Hvorfor er du ikke med og hjelper slik at vi kan ha en bedre sjanse? Hvorfor er du ikke med og øser ut av båten? Men Jesus kan gjøre mer enn det vi ber om og forstår. Han reiser seg og sier til vinden og sjøen: ”Stille! Vær rolig.” Og det blir stille.

www.adventnytt.no

Undervisning Nei, vent litt, det ble ikke stille. Det ble blikk stille. Når vi setter oss inn i historien, ser vi at det kommer en fred i det øyeblikket, en fred som overgår all forstand. Det er stjerneklart igjen. Båten ligger helt i ro. Disiplene ligger strødd rundt i båten. De har sluttet å øse vann. De har sluttet å jobbe for livet. Og samtidig som frykten for å dø avtar, er det en ny redsel som kommer over dem. Et spørsmål hviskes mellom disiplene: ”Hvem er han?” Hvem er det som er sammen med oss her? Hvem i alle dager var det som steg inn i båten sammen med oss? Jesus står der i båten. De ser på ham, og de ser noe nytt. De har nettopp sett guddommen stråle gjennom ham og de er redde. Hvordan kunne han, som var deres kamerat og rabbi, også være mester over elementene? Det er det vel bare Gud som kan være? Og hvordan går det an at Gud er med oss, her og nå? Og når vi nå ser Gud, ansikt til ansikt, hva kommer han til å gjøre mot oss? Hvem er han? Historien på Genesaretsjøen forteller oss mye om det vi kaller for ”den store striden”, og spørsmålet fra disiplene går helt inn i kjernen på konflikten mellom det gode og det onde: Hvem tror du at Gud er? Samtidig forteller denne historien om hvordan Jesus står igjen som seierherre. For en tid tilbake hadde jeg skrevet en tale om den store striden. På vei til kirken møtte jeg en bekjent som spurte meg hva jeg skulle tale om i dag. Og jeg tenkte etter… ”den store strid” er vel kanskje ikke den tittelen som vil kommunisere best. Så jeg ga ham en annen tittel, som går til hjertet på akkurat det samme temaet. ”Jeg skal tale om hvorfor Jesus måtte dø.” Han svarte straks: ”Jeg vet hvorfor Jesus måtte dø.” Jeg spurte om han kunne fortelle meg det. ”Det var på grunn av de politiske forholdene i hans samtid.” Da svarte jeg ham med et smil: ”Du har ikke peiling, broder. Det har noe å gjøre med Guds karakter.” Han svarte: ”OK, jeg kommer for å høre på deg i dag.” I kirken fortalte jeg fra Bibelen. Bibelen forteller om en kjerub, en engel, som begynte å så tvil om Gud og hans

www.adventnytt.no

lederskap. På samme tid pekte han på seg selv som svaret. Denne engelen har fått mange navn, men vi kjenner ham som Satan eller djevelen, anklageren. Det ble en krig i himmelen. En tredjedel av himmelens engler ble kastet ned på jorden, forførte menneskeheten, og korsfestet til slutt Guds Sønn. Og i skyggen av korset ser vi blant annet hvorfor Jesus måtte dø. Han døde for at universet skulle se en gang for alle hvem Gud egentlig er. Kjærlighet. Og i kjærlighet ønsker vi å følge ham og være hans disipler. I lys av Bibelens forklaring ser vi hvor det onde kommer fra, og hvem Gud er. Som kristne og som adventister er det vår plikt å fortelle denne historien videre. Det er lett å si at Gud er kjærlighet. Men mange stemmer taler imot dette i dag. Et spørsmål som enkelte har strevd med, er Guds måte å håndtere hele situasjonen. Hvorfor kunne han ikke bare ha sendt et lyn og pulverisert Lucifer? Når man ser hvor ille det ble her nede på jorda, hvorfor kunne ikke bare Gud på et øyeblikk ha drept Lucifer allerede i begynnelsen, før han begynte å friste menneskeheten? Man kan ikke påta seg å ha alle svarene i kampen mellom det gode og det onde. Men jeg har funnet mye hjelp ved å lese en bokserie ved navn Alfa og Omega av Ellen G. White. I den første boken, som bl.a. omhandler krigen i himmelen skriver forfatteren noen ord som taler til oss på så mange måter. «Siden Gud bare kan godta kjærlighetens tjeneste, må lojaliteten fra hans skapninger grunne seg på en overbevisning om hans rettferdighet og godhet. Innbyggerne i himmelen og i de skapte verdener var ikke rede til å fatte syndens natur og følger, og kunne derfor ikke ha forstått at Gud ville ha handlet rettferdig hvis han hadde tilintetgjort Satan. Hvis Satan var blitt utslettet uten videre, ville noen ha tjent Gud av frykt snarere enn av kjærlighet» (Alfa og Omega, 1:20). Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest den siste setningen i dette avsnittet. Hvis det er en ting Gud ikke ønsker, så er det at noen vil tilbe ham i redsel heller enn kjærlighet. Gud er ikke som djevelen, som binder og som legger mennesker i slaveri. Gud setter

oss fri. Han ønsker et forhold til oss basert på en omsorgsfull kjærlighet. Han ønsker ikke at vi skal tjene ham ut ifra frykt. Frykt er et meget virkningsfullt virkemiddel hvis man ønsker å etablere et diktatur. Frykten skremmer til lydighet. Den skremmer til uniformitet og en ulykkelig tilværelse. Den skaper tjenere, slaver og roboter. Man trenger ikke reise til NordKorea for å se eksempler på slike lederskap, for man ser det også her i Norge. Du ser det i øynene til den forslåtte kona. Om hun ikke løper avgårde, langt vekk, så blir hun. Og da blir hun en god kone. Den beste hustru som noen kunne tenke seg. Og hun kommer til å være trofast mot sin ektemann, og tåle alt som kommer. Og hun kommer til å stelle for ham, og ordne for ham. Kanskje vil de få barn sammen. Kanskje vil de også være like lojale mot sin far. Den perfekte familie. Men noe vil være ødelagt. Noe vil være knekt på innsiden av hjertet. Dette er ikke Guds måte å styre på. Når vi tenker over hans ord, og ser hva han har gjort og fremdeles gjør for oss, begynner vi å ane dybdene i hva Paulus skriver til romerne: «Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Rom 2,4). Noen ganger, og spesielt idet man opplever tragedier, kommer det flere spørsmål enn svar. Vi må bare innse at livet ikke er en dans på roser. Det går ikke alltid godt, og vi lever i en verden som er slengt ut i en sterk storm. Den store strid er en fortelling som gir oss svar vi kan klynge oss til. Det er en humpete og noen ganger skremmende reise vi foretar oss. Men, Jesus er mester over elementene. Han er vår leder, han er vår pilot, og vår seierherre. Når vi ser ham reise seg i båten, blir vi minnet om hva han til slutt kommer til å gjøre med vår jord, der han vil gjøre ende på alt det onde. Vi blir også minnet om noe mer. Den mannen som reiser seg i båten, som vår venn, han er vår mester og Herre. Det burde ikke overraske oss at han har så stor makt, men han har det. Han er den vi kan stole på. Ikke bare der fremme ved reisens slutt, men også her og nå. Og det ble blikk stille.

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Ikke rør meg, vask hendene, ha på langermede klær! Annette, en ADRA-arbeider i felt, forteller fra Liberia: Intervju ved Gry Haugen, ADRA Norge

«J

eg våknet klokken to om natten av at telefonen ringte. Det var mamma. Hun hadde akkurat våknet fra en fryktelig drøm hvor hun fant seg selv i smerte og angst, blødende i veigrøfta. Ingen ville hjelpe. I flere uker hadde hun vært plaget av disse marerittene, et resultat av frykten for at det som hadde rammet så mange andre – en dag ville ramme oss. Mamma befant seg i en slags paranoid tilstand hvor hvert tegn til hodepine eller vondt i magen ble tolket på verst tenkelig måte. Jeg var bekymret selv, men måtte fremstå sterk og oppmuntrende.» Slik begynner historien til Annette Witherspoon fra de siste måneders hendelser i Liberia, landet som er et av de hardest ebola- rammede i Afrika. Hennes historie om frykt for ebolaviruset er ikke enestående. «I juli og august passerte jeg døde kropper i Monrovia, kropper som ble liggende i dagevis fordi ingen våget å nærme seg av frykt for smitte. Jeg fikk den samme frykten inni meg som under borgerkrigen, men det var nesten som om jeg ønsket at det var krigen som var kommet tilbake,» forteller Annette. Myndighetene i Liberia har liten kapasitet og reagerte sent. «De som skulle koordinere andre, tok over jobbene selv, og slikt blir det ingen effektivitet av,» sier Annette. «Sykdomsfrykten var også en hindring for effektiv koordinering. Mens nyhetssendinger formidlet historier om dødsfall og sykdom, formet lokalbefolkninger ebolateam som sørget for håndvaskstasjoner med bøtter på markeder og offentlige steder. Folk gjorde alt de kunne for å unngå hverandre og smitten. På den annen side fantes det, og finnes fremdeles, mennesker som nektet å akseptere realitetene knyttet til sykdommen, ikke fordi konsekvensene var usynlige på

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

noen måte, men fordi folk i Liberia har levd med krig og krise i årevis, uten håp om en fremtid. Disse menneskene lever i en tilstand hvor det ikke finnes noe som sjokkerer eller skremmer lenger. I tillegg har mange mistet troen på myndighetenes handlekraft.» I tiden fra juli til august økte tilfellene med ebola i Liberia med 400%. ADRA mobiliserte det internasjonale nettverket tidlig, og fikk i verk et samarbeid med Cooper Adventist Hospital i Monrovia, Loma Linda University, Adventist Health International og organisasjonen Global Medics med å gi utstyr og forsyninger. Utstyret inkluderte verneutstyr som drakter, hansker, søppelsekker, ansiktsmasker, desinfeksjonsmidler, telt og medisiner. ADRA sikret også et samarbeid med WFP (Verdens matvareprogram) for å distribuere mat til ebolasentre og vanskeligstilte områder, inkludert i Lofa, der sykdomsutbruddene i Liberia startet. Alt ADRA-arbeid begynner med grundige behovsundersøkelser for å ikke bomme på målgrupper eller sette i verk tiltak som er lite hensiktsmessige. «Jeg begynte å jobbe for ADRA Liberia i august. Jeg hjalp til med å skrive søknader og oppsøkte koordinerende samarbeidspartnere og helse/sosialdepartementet. Ettersom ADRA Liberia har lang erfaring med i å samarbeide med lokalsamfunn om distribusjon av mat og livsnødvendigheter, skulle dette være vår hovedsatsning. Forebygging og undervisning om sykdommen i lokalsamfunn der sykdommen ennå ikke var kjent eller hadde rammet, var og er viktig. ADRA har brakt nyhetssendinger og informasjon ut til folk som ikke har radio og TV,» sier Annette. «Hver dag mens jeg arbeidet for ADRA i Monrovia, passerte jeg mennesker i nød. Foran et av de større sykehusene var det to køer: En kø for

Annette Witherspoon (35), er fra Liberia og arbeidet for Norsk Bokforlags student program fra 2008 – 2012. Hun har en mastergrad i “International Social Science” fra Theologisch Hochschule Friedensau i Tyskland. Etter oppholdet i Liberia er hun nå tilbake i Mali der hun jobber for et prosjekt med ADRA Tyskland.

syke, og en kø for arbeidssøkende til ebolasentrene. De syke som ble plukket opp med ambulanse, var de «heldige». Andre ble liggende i dagevis, selv om slektninger kunne bekrefte at dødsårsaken var langt fra ebola. Hverdagen med ebola er ingen spøk: ikke rør meg, vask hendene, ha på langermede klær. Små flasker med klorin oppløst i vann ble skylt over hender. Folk gikk i buer utenom hverandre. Gatene var likevel fylt med mennesker som trosset frykt og våget å leve det vanlige, kjære livet – en dag om gangen. I min familie er det noen vers fra Bibelen som har bidrar til å gi oss stor styrke. Versene finner du i Salme 91, 7, 10-11. Takk for at dere ber for oss,» avslutter Annette Witherspoon. STØTT ADRAS ARBEID MOT EBOLA: Benytt ADRAs gavekonto 3000.30.3105 og merk gaven ebola.

www.adventnytt.no

Sigve nådde målet!

Margit Wærn er ny programsjef hos ADRA Norge. Wærn har erfaring fra 10 år i ADRA Danmark hvor hun var nødhjelpskoordinator i en rekke afrikanske land som Liberia, Burundi, Sør-Sudan, Uganda og Zimbabwe. Hun ser fram til oppgaver innen utviklingssamarbeid og vil ha nytte av sin bakgrunn hvor utdanning i krisesituasjoner har vært blant hennes fokusområder. Wærn har en mastergrad i internasjonal utvikling fra Andrews University i Michigan, USA.

ADRA til jul: Denne gruppen i Kristiansand menighet lager lysdekorasjoner og selger til inntekt for ADRA i tiden før jul!

Foto:Toril Myrmo Fast

tter 116 dager på veien, stien, skogen og fjellet – Norge på langs – ankom Sigve Fast Lindesnes fyr torsdag 9. oktober. Sigve hadde to delmål for sitt oppdrag: Å samle inn penger til en ADRA-skole i Burma – og å nå fram i tide til Prosess. Han klarte begge deler! Foreløpig har han samlet inn mer enn 63 000 kroner til skolen i Burma! TAKK, Sigve! Les gjerne Sigves betraktninger underveis på bloggen hans: www.labbelitt.blogspot.com Fra denne siden kan du fortsatt være med og støtte Sigves ADRA-prosjekt!

ADRAgavekort til jul Benytt nettsiden www.gienmulighet.no og bestill alternative julegavekort fra ADRA i år! Gavekort fra ADRA er et alternativ når det skal gis en gave til de som har det meste fra før og som heller ønsker en gave til et supergodt formål!

Fast giver for ADRA? www.vennfo

rlivet.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Absolutt 9ende

Absolutt niende

er er deltakerne på årets Absolutt niende. De var samlet på Vegårtun fra 15.-19. september. Adventistsamfunnet bruker mange ressurser på å samle elevene fordi man ønsker å gi dem et positivt bilde av Jesus, troen og av menigheten. Tanken er at dette skal gi dem grunnlag for å ta gode egne valg. Dette blir det første kullet som har fått mulighet til å samles hvert år fra og med 7. trinn. Da de gikk i sjuende klasse, hadde de leirskole sammen på Langedrag, året etter møttes de på Basecamp 8. Inneværende skoleår hadde elevene treffpunktet sitt på Absolutt niende og så har de mulighet til å møtes igjen på TVS når de går på tiende trinn. Forhåpentligvis danner dette grunnlag for gode vennskap på tvers av skolene og en god rekruttering til TVS. Foto: ADAMS/Rune Stavdal.

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

Guds plan for fornyelse Bibelen begynner og slutter med en perfekt verden. Når vi studerer de to første kapitlene i 1 Mosebok, blir det naturlig å stille disse spørsmålene: Hva var det egentlig som skjedde med verden? Hvorfor ville noen i det hele tatt ha det annerledes? Når vi ser på de to siste kapitlene i Åpenbaringen, må vi innrømme at vi har et langt stykke igjen dit. Nyhetene i aviser, radio og fjernsyn ligner ikke mye på den perfekte verden som skal opprettes. Hva skjedde i begynnelsen? Hvordan kan forholdene vi lever under i dag, bli forandret? Hvordan kan jeg personlig bli i stand til å være en innbygger i det landet Åpenbaringen 21 og 22 handler om? Kan jeg gjøre noe med det nå? 1.

Når vi leser 1 Mos 1 og 2, er det tydelig at menneskene levde i harmoni med Gud. Det var ingen hindringer mellom dem. Tenk deg selv at du er ute i din egen hage og at Gud kommer og snakker med deg der. Hva var den ene betingelsen for at forholdene skulle forbli slik de var i Edens hage? 1 Mos 2,15-17

Hvorfor var det et slikt tre der? __________________________________________________________________

Hva gjorde Gud helt klart? _____________________________________________________________________

Adam og Eva var ulydige. Bibelen kaller det synd. Les fortellingen om den første synd: 1 Mos 3,1-6. Hva sier dette avsnittet om hvorfor de var ulydige selv om deres Gud var kjærligheten selv?

___________________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________ 3.

Fristeren lovet Eva at hun ville få en fordel hvis hun var ulydig mot Gud. Les 1 Mos 3,8-24, og lag en liste over ting Adam og Eva mistet.

___________________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________ 4.

Kan det vi nettopp leste, være opphavet til uttrykket: «Synden straffer seg»? Les 1 Mos 4,1-8 og 6,5.6 og se hvor fort og dypt det gikk utfor bakke for menneskene etter at de ble skilt fra Gud. På hvilken måte satte synden sitt preg på deres hverdagsliv?

___________________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Livet med Kristus 5.

Hvis vårt studium hadde sluttet her, hadde det ikke vært annet enn en mørk framtid for oss alle, for alle har syndet (Rom 3,23). Men hva kan Bibelen bli for oss?

a) Sal 25,8.9 ______________________________________________________________________________ b) Sal 119,11 ______________________________________________________________________________ c) Sal 119,105 _____________________________________________________________________________ 6. I Joh 8,12 kaller Jesus seg selv for «verdens lys». I Joh 1,9 blir han kalt «det sanne lys». Hvordan beskriver Jesus sin egen oppgave?

a) Luk 5,30 32 ______________________________________________________________________________

b) Luk 19,10 _______________________________________________________________________________

Bare Kristus (Apg 4,12) kan helbrede syndens sykdom som alle mennesker er smittet av.

Jesus planlegger å fornye alt som gikk tapt da Adam og Eva syndet i begynnelsen. Gud vil gjøre slutt på forringelsen og utføre en fornyelse. Lag en liste over ting Gud lover å fornye for oss hvis vi stoler på hans Sønn og følger hans vilje.

a) Åp 21,1.2 _______________________________________________________________________________ b) Åp 21,3.23 _______________________________________________________________________________ c) Åp 21,4 _________________________________________________________________________________ d) Åp 22,1.2 ________________________________________________________________________________ e) Åp 3,5 ___________________________________________________________________________________ Lær utenat det personlige løftet i Joh 3,16.

_____________________

________________________ ________________________

6) _____________________

_____________________

1) a _____________________

_____________________

________________________

b _____________________

________________________

_____________________

________________________

2) _______________

3) _____________________

5) _____________________

_____________________

4) _____________________

8) _____________________

_____________________

.... _____________________

_____________________

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Livet med Kristus

Lekse 3

Guds plan for fornyelse VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 3: Denne leksen legger kjøtt på det skjelettet som ble presentert i lekse 1. Den er meget viktig fordi tanken om «Guds plan for fornyelse» er det sentrale tema i hele denne serien på 33 lekser. Temaet skaper ram men som forvandler bibelstudiene fra en lang serie med emner til en presentasjon av en livsstil gitt av Gud: Livet i Kristus. Dette tema tvinger læreren til å oppdage og presentere troslæren som en livsstil i stedet for som et emne. Det tvinger også læreren til å presentere trospunktene i lys av hvordan de leder eleven til et nærmere forhold til Kristus, ikke bare som fakta som skal læres, flere ting å tro eller flere prinsipper å være lydig mot. Det leder både elev og lærer til å se på trospunktene som midler for å nå et mål, ikke mål i seg selv. Men det viktigste er at det hjelper oss til å se hvor sentralt korset er, og at vi må lede folk til Kristus først. Så kan vi vise dem det liv en omvendt kristen vil velge å leve. Kort sagt viser vi folk sabbatens Herre før vi viser dem Herrens sabbat. Under selve studiet: Søk å lede elevenes oppmerksomhet til illustrasjonen. Hjelp dem til å se den så tydelig at de nesten vil drømme om den om natten. Hjelp dem til å se at dette er det enkle grunnlaget hvert studium er bygd på. Illustrasjonen kan tjene som en innebygd appell til hvert studium. Alt er bygd opp omkring korset. Det viktigste er å få fram et forhold til en person, Jesus, ikke å godta et nytt emne. Appell: Bruk spørsmål 7 til å skape et ønske, og spørsmål 8 for å gi svaret på hvordan ønsket kan oppfylles. Spørsmål 7 hjelper oss til å ønske å komme til det fornyede landet. Spørsmål 8 viser at vi må ha tro og tillit til Fornyeren hvis vi skal bli tatt med til det fornyede landet. Illustrasjon: Gjør det enkelt og klart. Når du er ferdig kan du be elevene lukke øynene sammen med deg og du kan lede dem gjennom den utfylte illustrasjonen punkt for punkt.

Fullkommen ________________________ verden ________________________ 1)

Fullkommen verden _____________________ Den store lege 6) _____________________

Framtid _____________________

gjør frisk _____________________

Prøvens tre a _____________________

_____________________

Ansikt til ansikt ________________________

Frivillig b _____________________

med Jesus. Livets tre. ________________________

lydighet _____________________

Ingen sorg. ________________________

Synd 2) _______________ De mistet: 3) _____________________

Gud viser vei 5) _____________________

Sin renhet _____________________

Forringelse 4) _____________________

Hver den 8) _____________________

Sitt hjem _____________________

Fysisk og mental _____________________

som tror _____________________

Samvær med Gud .... _____________________

Åndelig _____________________

Herredømme _____________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Vi minnes Rosa Thorkildsen, et trofast medlem i Sandnes menig het, sovnet stille inn den 27. juli, 84 år gammel. Som ung hadde hun et anstrengt forhold til kristendommen og Bibelen, men Gud fant en vei inn i hennes hjerte i 1964. Det profetiske ordet hadde særlig betydning for henne og mannen Ingvar da de tok imot adventbud skapet. De hadde fem barn: Gunnar, Reidun, Kurt Ingve, Brit Jorunn og Hilde. Når gudstroen hadde slått rot, ble Rosa et bønnens menneske, og det er mange som har stått på hennes bønneliste opp gjennom årene – også helt til det siste. Rosa var et positivt menneske og har vært til oppmuntring for så mange, så takknemlig for alt andre har gjort for henne, ikke minst barnebarn og venner i menigheten. Det å få komme i kirken så godt som hver sabbat helt til det siste, betydde svært mye for henne. Reidun gikk dessverre bort for fire år siden, men de andre barna samt øvrig familie og venner fulgte Rosa da hun ble gravlagt ved Ingvars side. Undertegnede for rettet. Vi lyser fred over Rosas gode minne og ser frem gjensynet i oppstandelsen. Bjørn Eivind Holm Nyheten om Erik Sømmes plutselige bortgang på Drammen sykehus, torsdag 7. august, kom som et sjokk på familien og de mange som kjente ham. Selv om han hadde vært syk noen dager og hadde en grunnsykdom som man visste kunne forkorte livet, var denne utgan gen ikke imøtesett. Erik ble født i Oslo den 26. september 1959. Barneå rene var på mange måter krevende, men Erik hadde et lyst sinn og en utpreget hunger etter kunnskap, og sammen med sin yngre bror Frode klarte han seg godt. Etter videregående skole og handelskole begynte han i Skuld Forsikring i Oslo. På denne tiden holdt pastor Th. Gunn Paulsen en møteserie i Høyres Hus. Erik var i begynnelsen tilbakeholden, men ble etter hvert sterkt grepet av Bibelens budskap. 2. november 1979 ble Erik og Frode døpt sammen med sin mor og tilsluttet adventkirken i Oslo. De neste fire årene studerte han teologi ved Newbold College i England. I 1984 begynte han å arbeide i Stiftelsen Hjertegod og hadde de siste 25 årene Fredheim Helsesenter som sin arbeidsplass. På Fredheim møtte han Randi Johanne Lødøen fra Hornin dal. De giftet seg 24. juli 1988. Sammen fikk de fire barn, Knut Erik, tvillingene Heidi og Ole Martin og til slutt datteren Ragnhild. Årene på Fredheim har vært preget av store utfordrin ger, hardt arbeid og mye glede. «Han var selve Mr. Fred heim», vil mange si om Erik. Arbeidsdagen bestod av alt fra administrasjon og økonomistyring til undervisning, skriving, personlig kontakt med gjestene, skuring av gulv og potetskrelling. Erik var framfor alt en brobygger, raus i forhold til andre, hjelpsom mot alle og ikke minst morsom. Han ble rådgiver og sjelesørger for mange «som ikke tilhører denne sti» og var ikke sjelden i Oslo for å besøke Fredheim-gjester i deres hjemmesituasjon. I Eriks «regjeringstid» på Fredheim fantes det gjester

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

som hadde vært der årlig i alle de årene han ledet insti tusjonen og enkelte som kom flere ganger om året. De møtte i Erik et menneske som maktet å forholde seg til livets realiteter, og de nøt godt av hans evne til stadig å lære nye ting og utvikle seg som fagperson, menneske og ikke minst i sin trosforståelse. Det store mangfoldet i Eriks familie- og vennekrets var samstemte i sin takknemlighet til en sjelden person da Erik ble stedt til hvile i en nærmest fullsatt Kongsberg kirke 15. august. Blant mange gode ord kom de beste fra Eriks nærmeste. Randi minnes en ektemann som all tid var raus. Knut Erik sier om pappa at han alltid tenkte på andre, også den aller siste dagen de var sammen. Ragnhild sier at det var konkurranse barna imellom om hvem som skulle sitte ved siden av pappa ved familie frokosten og at pappa i det siste snakket mye om nød vendigheten av å ha en intelligent tro. Heidi – ‘pappas’ jente – tenkte som barn at det ville være fint å gifte seg med han og ventet ofte på at han skulle komme hjem når ting i livet ikke var så greit. Ole Martin sier om pappa at han aldri klaget, og at man kan alltid gjøre litt ekstra. Mange andre vil minnes Erik som et strålende eksem pel på det Bibelen kaller «livet i Herren» – som venn, inspirator, sjelesørger, foredragsholder, administrator, forkynner, redaktør, pedagog, menneskekjenner og stu dent. Der vi andre har søkt sikkerhet, søkte Erik tjenes ten. For ham kom tjenesten først. I sine minneord under begravelsen sa Reidar Johansen Kvinge at med Erik Sømmes bortgang har Fredheim mistet en fantastisk leder, Adventistsamfunnet en forbil ledlig medarbeider og det norske samfunn en av sine beste borgere. Det ligger ingen overdrivelse i å si det på den måten. Tomrommet etter Erik blir stort. Under tegnede tok i begravelsen utgangspunkt i Åp 14,13: «Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: ‘Skriv: Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av.’ ‘Ja,’ sier Ånden, ‘de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.’» Når observatører og stemmer i himmelen snakker på den måten om en persons bortgang, blir den jordiske sorg litt mindre tung å bære. Med denne teksten og i dette håpet lyser vi fred over Erik Sømmes gode minne. Sigve Tonstad John Schliemann, Moss menighet, er død. Han ble født 12. februar 1949 og har tilhørt Moss menighet siden 2008. John strevde med virkningen av poliomyelitt hele sitt liv. Han satt i en margarinkasse med hjul, trukket av sin eldre bror, til han begynte å gå omtrent da han begynte på folkeskolen. I 16-17 årsalderen prøvde han livet til sjøs, men hans dyktighet ga ham mange flere mulighe ter til lands, innen foto-bransjen, Statistisk sentralbyrå og Universitetsbokhandelen. Han stiftet familie og etterlater seg en sønn og en datter. Hans svekkede helse ga ingen grobunn for ikke å være til tjeneste for dem som trengte hjelp, spesielt skyss. Han hentet og leverte,

www.adventnytt.no

Vi minnes og hjalp dem som trengte praktisk hjelp spesielt innen fotografi og data. De siste årene var hans helse svekket, så han var ikke så ofte å se i Adventkirken Moss. Men han holdt kontakt med menigheten og hjalp ukyndige «datapastorer» med musikk og bilder etter behov. Han ble be gravet i stillhet på Jeløy kirkegård den 19. august. Etter familiens ønske ble det holdt en minnestund i Adventkirken, 21. august, ledet av pastor Odd Henrik Olsen, som døpte John i 2008. Vi lyser fred over minnet til en mann som er vanskelig å glemme. Finn Myklebust Jorunn Bårdsen, Indre Senja menighet, sovnet stille inn 13. august 2014 på Barduheimen, 71 år gammel. Hun ble født 3. januar 1943 i Kristiansand. Foreldrene var Lilly og Harald Andersen. Hun hadde en god barndom sammen med en eldre bror og ei yngre søster. Etter folkesko len ble det framhaldsskole, husmorskole, husflidskole og handelsskole. Jorunn tok som ungdom sin bestemmelse om å følge sin frelser i dåpens vann. Den 31. mai 1958 ble hun døpt av pastor Magne Rosen. Jesus ble hennes faste holdepunkt gjennom livet. Hun tok også et års bibelskole på Tyrifjord. I 1963 reiste hun til Oslo og arbeidet som kontordame på Spikerverket. Her ble hun i 1964 kjent med Kjell Bårdsen fra Bardu, som arbeidet som maskinfører. Det ble forelskelse og etter hvert forlovelse, og 2. april 1966 giftet de seg. Våren 1967 flyttet de til Kjells hjemsted, Tangen i Salangsdalen i Bardu, i et hus som Kjell hadde bygd. De startet med grønnsaker og poteter, og senere med jordbær og blomster, som etter hvert ble til Bårdsens Hagesenter og ble kjent viden om. Jorunn var spesielt glad i hagearbeid og blomster, noe alle som har besøkt heimen kunne se. De fikk fire barn, Lisbeth, Kjell Kristian, Reidar og Elin. Sorgen gjestet familien da Reidar døde en måned gammel. Etter hvert ble det sju barnebarn. Jorunn var veldig glad i håndarbeid og hun var nesten aldri uvirksom med hendene. Hun tok aktivt del i arbeidet i Røde Kors og Bygdekvinnelaget. Hun og Kjell fikk være gift i 48 gode år. De var sammen i hjemmet, i arbeid og på ferier. Hun klaget aldri og stod på i arbeid både inne og ute. Barna har gode minner etter en mor som var til stede og hadde tid til å lytte. Barnebarna minnes en god bestemor. For et år siden merket Jorunn at hun ikke var i form, og i januar ble det konsta tert blodkreft. Så fulgte en kamp med cellegift og store påkjenninger og lange opphold på sykehus i Tromsø og i Harstad. Den siste måneden var hun på Barduheimen. Da hun døde, var familien hos henne og de hørte hun hvisket «I Jesu navn, amen» like før hun sovnet inn. Under opphol det på sykehus hadde hun lagt sitt liv i Herrens hender, hun tok en dag av gangen og klaget aldri. Hun fikk sitt ønske oppfylt om å komme hjem en liten tur i sommer og hun fikk se den vakre hagen og blomstene. Nå venter den hagen «der roser aldri dør». Begravelsen foregikk fra en fullsatt Bardu kirke 22. august, hvor vi fikk lytte til god sang og musikk. Undertegnede talte om håpet vi har i Jesus. Vi lyser fred over Jorunn Bårdsens gode minne. Willy Hugstmyr

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 90

Sigrun Ranveig Nøtseth, Ålesund menighet, 26. nov. Ruth Carlsson, Halden menighet, 16. des.

Mary Valen, Sandefjord menighet, 5. des. Haldis Rishaug, Lillehammer menighet, 12. des. Tora Moe Støfringshaug, Bergen menighet, 12. des.

Carlo Lykke Nielsen, Distriktsmgh. ØND menighet, 29. nov. Olav Edvin Nordheim, Gjøvik menighet, 3. des. Inger Solveig Bakstad, Oslo, Ulsrud menighet, 5. des.

Erna Irvine, Moss menighet, 25. nov. Liv-Elsa Iversen, Moss menighet, 3. des. Gerd Mary Juncher, Oslo, Betel menighet, 8. des. Rita Johannessen, Kristiansand menighet, 13. des. Hans Jørgen Dockedahl, Arendal menighet, 13. des. Rannveig J. Fagerås, Mysen menighet, 14. des.

Gerd Pedersen Sagstad, Haugesund menighet, 25. nov. Grete Vera Persson, Halden menighet, 27. nov. Olaf Bjørndahl Viksand, Tønsberg menighet, 29. nov. Arne Järnbert, Eidså menighet, 3. des. Tore Vincent Stoltenberg, Oslo, Betel menighet, 4. des. Sylvi Bjørnerud, Mjøndalen menighet, 8. des. Evelyn Vilfrid Åsheim, Oslo, Betel menighet, 12. des. Willy Strømstad, Mjøndalen menighet, 14. des. Bjørg Lillian Guleng, Fredrikstad menighet, 18. des.

ADVENT NY T T 11 • 20 14

Annonser

Kalenderen 2015 – Glimt av Norge og skriftsteder Våren 2014 lanserte vi Aleksander Myklebusts bok Glimt av Norge. Fantastiske bilder og mye nyttig informasjon har gjort denne boken til en salgssuksess. Nesten alle 3.000 eksemplarene ble solgt i løpet av sommeren. Nå vil vi trykke nytt opplag for 2015. Vi synes denne boken er så fin at vi har plukket alle bildene til den nye kalenderen derfra. Aleksander tar oss med på en spennende reise fra Sørlandet til Svalbard. Vi blir kjent med byer og steder, fjell og fjorder, skog og mark, dyr- og fugleliv, gjennom flotte bilder og informativ tekst. Gled deg derfor over fantastiske fotografier fra vårt unge talent. I tillegg til bildene får du nå også et skriftsted hver dag. Av plasshensyn i kalenderen viser vi bare hovedinnholdet i skriftstedet og henvisningen, slik at du kan slå opp teksten og se sammenhengen den er skrevet i. Vi tror kombinasjonen av flotte bilder og Bibelens tekster vil gjøre denne kalenderen til en hyggelig opplevelse hver dag i 2015.

Antall 1 – 9

Antall 10 – 24

Antall 25 – 99

Antall 100 –

Kalenderen 2015

Kr 100

Kr 80

Kr 70

Kr 60

Daglig brød

Kr 30

Kr 25

Kr 20

Kr 15

Daglig Brød 2015 Har du oppdaget alle bruksområdene til Daglig Brød? Den inneholder daglige morgentanker, tre leseplaner for Bibelen, viktige trospunkter, profetioversikter og mange andre forklaringer. Sikre deg denne guiden, og bruk den flittig! Daglig Brød 2015 følger med Bibelstudieheftet for første kvartal, men kan bestilles separat.

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

VED ADRA NORGE

Endelig sabbat!

Heisann!

tt. en side i Advent Ny Dette er barnas eg a! bidr r? Her kan alle barn dikt og fortellinge tegne eller skrive å er lik du rt ie kje ns em Ka ir pr n til Advent Nytt, bl Alt som sendes in ! et ad bl i s as r en pl – og det meste få n@adranorge.no ge au y.h gr til Send Gry Haugen, eller med post til yse. boks 124, 3529 Rø ADRA Norge, post

LEK

Finn fram det fineste de re har av hobbymateria ler: lim, saks, fine blyanter og penner, ulikt papir, bånd , merker, knapper, glitter, cellofan, osv. – La alle i familien lage fine kort som sier noe br a om sabbaten. – Du kan dekorere steari nlys med hobbymaterie llet.

Du kan snakke med Gud bestandig!

Velg en farge. Nå gjelder det å oppdage flest mulige ting med akkurat denne fargen i løpet av fem minutter (eller den tiden du bestemmer).

Å snakke med Gud kalles bønn. Du kan be høyt eller med tankene dine. Begge deler er helt i orden, men noen ganger kan det være lurt å si noen ord høyt til Gud slik at du hører ordene selv. Det er flott å be til Gud når – du er sint, lei deg eller redd. – du er glad eller veldig fornøyd. – du har gjort noe galt og er lei deg. – du er takknemlig for at Gud finnes og for at han tilgir deg!

Fotsporene I byen Stavanger kan du gå i fotsporene til kjente men nesker som virkelig har gjort en forskjell i ver den! Ingen av disse menneskene er selv følgelig så gode som Jesus, men alle har gjort noe viktig og bra som de blir husket for. Her har «noen» lagt igjen ADRA-båndet ved fotsporene til Aung San Suu Kyui. Hun har jobbet for rettighetene til menneskene som bor i Myanmar, Burma, i mange år. I 1991 fikk hun Nobels Fredspris, men den gangen satt hun i fengsel og fikk ikke lov til å reise til Norge.

Kjære Gud, gå sammen med oss!

Rebus

Hver bokstav har sitt tall! Fyll inn de rette bokstavene og les et fint vers fra bibelen!

___ ___ ___ 4 5 20

d e 4 5

f 6

g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

___ ___ ___ ___ 4 5 18 5

___ ___ ___ ___ ___ ___ 13 9 14 19 20 5,

___ ___ ___ ___ ___ ___ 7 10 15 18 4 5

___ ___ ___ ___ ___ 13 15 7 5 14

___ ___ ___ ___ 4 5 18 5

___ ___ 1 22

___ ___ ___ 13 15 20

___ ___ ___ ___ 13 9 14 5

___ ___ ___ 13 5 7.

Løsning på rebus: Det dere gjorde mot en av mine minste, gjorde dere mot meg (Matt 25)

a b c 1 2 3

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Varierte oppgaver fra Eidså til Washington Fellesskapshelg på Eidså Lynn og jeg ble rikt velsignet i fellesskapet med trossøsken på Nord-Vestlandet helgen 12. – 14. september. Samlingsstedet var gården til Ragnhild og Jo Grunde Eidså. Med 14 rom på gården og en 16 manns lavvo, var det hjerterom og husrom til alle. Riding, kanopadling, rebusløp, grilling, bibelstudium, familiegudstjeneste og en fantastisk fjelltur, gjorde helgen minnerik for alle. Kjempegod mat var det også, med agurker og tomater fra ordføreren, som hadde hørt at det kom besøk til bygda denne helgen. Spesielt var det også at familien Eidså hadde fått låne Syvde kirke gratis til et offentlig program med bibellesning og musikalske innslag. Jeg gleder meg alltid over gode relasjoner mellom adventister og lokalsamfunnet. Konflikten i Ukraina Den 10. september var jeg høytidelig innbudt til middag på Ekeberg restaurant i Oslo. Anledningen var at Bibelselskapet i Norge var vertskap for bilaterale samtaler mellom to delegasjoner religiøse ledere fra Russland og

Ukraina. Det var vondt å høre historier fra den opprivende konflikten. Det var likevel godt å merke den gode atmosfæren mellom religiøse ledere. Religionsfrihet og Bibelens appell om å skape fred, var grunnelementer i samtalene. Jeg gledet meg stort over at adventistene var godt representert, og at vår egen Tor Tjeransen var moderator i disse viktige samtalene på freds- og dialogkonferansen i Oslo. Konferansen, som involverte et 60 talls personer, var finansiert med kr. 800.000 fra Utenriksdepartementet. Bibelen og Koranen Årets ledertreff i ØND ble en lærerik opplevelse, med Petra Bahadur som foreleser. Han er leder for AdventistMuslim Relations i Syd-England, og snakket med begeistring om adventistkirkens unike mulighet til å dele Bibelens budskap med muslimer. Det ble en øyeåpner å oppdage i hvilken grad Koranen retter oppmerksomheten mot Bibelen og Jesus. Når muslimer oppdager hva Koranen virkelig sier, leder det til en dyp og fruktbringende dialog mellom adventister og muslimer.

Ny kunnskap om Koranen vil uten tvil danne grunnlag for enda bedre relasjoner til våre muslimske naboer her i Norge. Ordinasjon av kvinner I skrivende stund står jeg på farten til de årlige møtene ved adventistenes hovedkvarter utenfor Washington. Det store spenningsmomentet i år er i hvilken retning verdenskirken skal gå når det gjelder ordinasjon av kvinnelige pastorer. I Norge tar vi det nærmest som en selvfølge at kvinner kan stå i lederskap på lik linje med menn. Det er ikke en selvfølge andre steder i verden. Adventistkirkens styrke er at vi står samlet som en stor global familie. En slik enhet er ikke en selvfølge i denne saken, og mye bønn vil være helt avgjørende. Takk! Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle som støtter Adventistsamfunnet med arv, tiende og gaver! Takk også til alle som gir av sin tid og sine nådegaver for å bygge Guds rike!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.