AdventNytt 12 2013 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt

Salmedikteren Svein Ellingsen:

Fortettingens mester

12 â&#x20AC;˘ 2013

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

DESEMBER

JANUAR

Aktivitetskalender

1.-24. Gi en mulighet, ADRA 7. Julekonsert, TVS 8. Unionsstyremøte

6.-10. Base Camp 8, Lillehammer 8.-18. Ten days of prayer 10.-12. Nordisk volleyballcup 11. Frammøtetelling 11. Religionsfrihetens dag 17.-19. Vinterfestivalen: Lillehammer 25. Tyrifjorddagen 30.-31. NORUC Secretarial Evaluation 31. Besøkshelg på TVS

Menighetskalender 27.-1. ASI Konferanse, TVS

Menighetskalender 7.

Kristen forvaltning

Menighetskalender Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet. Hebr 2,18

4. Personlig innvielse til Gud 4. Offer: Distriktenes evangelisme 11. Religionsfrihetens dag 25. Tyrifjorddagen 25. Offer: Tyrifjord videregående skole

Hvordan brukes kollekten ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nett sider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

4. januar: Distriktenes evangelisme Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

25. januar: Tyrifjord videregående skole Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Inviter noen med 4 Nyheter 5 Om Guds godhet og vårt ansvar 6 Nyheter 8 Svein Ellingsen – fortettingens mester 10 To gudstjenester i Bergen 12 LifeStyle TV

13 Misjon 10/40 14 ADRA 15 TVS-kontakten 19 Sabbaten i fokus 26 Fra asken til ilden 28 Nytt fra Mosserødhjemmet 29 Vi minnes / Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Friskolerett og religionsfrihet

Leder

Inviter noen med Av Tor Tjeransen

en 3. november vant Prischa Jeptoo fra Kenya det prestisjetunge New York Marathon. Jeptoo ble adventist etter at hun hadde truffet en annen maratonløper, Abel Kirui, på treningsleir. Den blide og utadvendte Kirui var tydelig om sin tro og inviterte Prischa Jeptoo med til adventistmenigheten i Kapsabet der han og familien er medlemmer. Prischa Jeptoo trivdes åpenbart i menigheten. Hun ble døpt og giftet seg etter hvert med en adventist hun traff i menigheten. Enda en person hadde funnet sitt åndelige hjem i en adventistkirke. Prischa Jeptoo er ikke alene om det. Over en million mennesker ble medlemmer i vår menighet på verdensbasis i fjor. I snitt ble det døpt 3.052 nye adventister hver eneste dag i løpet av 2012. Slik vekst er bare mulig når mange gjør som maratonløperen Abel Kirui og inviterer andre med i kirken. «Smak og se at Herren er god!» står det i Sal 34,9. Det dreier seg om å få en erfaring med både menigheten og menighetens Herre. Å oppleve Guds godhet og det varme fellesskapet i en menighet er et mye bedre argument for troen enn all teoretisk bibelkunnskap. Men skal folk som ikke tilhører menigheten få erfaringer med menigheten og troen, må de inviteres. Undersøkelser gjort her i Norge viser at en stor andel mennesker uten noen menighetstilhøriget gjerne vil bli med en person de kjenner og stoler på til gudstjeneste. Men veldig få mennesker i vårt land får noen personlig invitasjon til å bli med en venn eller

bekjent til kirken. Kanskje det er en av forskjellene mellom de landene der menigheten vokser raskt og vårt eget land, der medlemstallet synker. Hver eneste sabbat møtes adventister over hele landet i gode kristne fellesskap. Våre sabbatsskoler er arenaer der vi engasjeres i dype samtaler om tro, etikk og moral. Gudstjenestene våre inspirerer både i forkynnelsen og i lovsang og tilbedelse. Disse velsignelsene kan vi trygt invitere andre med på.

Du kan være en fødselshjelper til aktiv tro hvis du inviterer noen med deg i kirken.

Vi trenger ikke være engstelige fordi alt ikke er perfekt. Tenk så godt for besøkende å se akkurat det. Vi er helt alminnelige mennesker som strever med vårt, men vi har et håp og en tro som gir livet helt andre dimensjoner enn den trosløse tilværelsen. Så det er bare å sette i gang å invitere folk med til kirke. Og det er ingen grunn til å bli nedslått om folk ikke umiddelbart har anledning til å bli med. Forleden ville kona mi og jeg invitere noen mennesker til middag. Vi snakket med en familie. Nei, det passet ikke. Den neste familien. Dessverre. Den tredje og den fjerde. Samme svar. Dette var folk vi kjente godt og som gikk i kirken. Men selvsagt passer det ikke alltid. Det vil heller ikke nødvendigvis passe første gang vi inviterer en kollega eller nabo med i kirka. Kanskje ikke andre eller tredje gang heller. Men ikke gi opp.

Det har trolig heller ikke gått helt på skinner da Abel Kirui inviterte Prischa Jeptoo med til sin menighet. Men Abel Kirui gir seg ikke så lett. Da jeg traff ham på en reportasjetur for Adventist Word for et år siden, la jeg merke til at han var en veldig opptimistisk mann. Og han nynnet ofte på en eller annen kristen sang. En sangene han nynnet var melodien til Hvilken venn vi har i Jesus. Og så kom teksten: We should never be discouraged, take it to the Lord in prayer. (Aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går.) Så sant. La ikke en avslått invitasjon til å bli med i kirken gjøre deg mismodig. Løft saken fram til Gud i bønn og bruk en ny anledning til å invitere til kirken. Du vil lykkes selv om det ikke skjer med en gang. Flere enn vi aner har lyst til å tro, men synes at det er vanskelig. Du kan være en fødselshjelper til aktiv tro hvis du inviterer noen med deg i kirken. Du trenger ikke ha svar på alle mulige teologiske spørsmål. Du trenger slett ikke leve noe perfekt liv. Men du trenger å være et ekte medmenneske som unner andre å smake Herren og se at han er god. Lykke til med invitasjonene.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Nyheter

ADRA roses i statsbudsjettet Av Tor Tjeransen

ADRA har i flere år samarbeidet med NORAD om flere skoleprosjekt i Etiopia og får ros for prosjektene i statsbudsjettet for 2014. Foto: Britt Celine Oldebråten.

tenriksdepartementet trekker fram ADRA Norge som et eksempel på bistand med god måloppnåelse. Det er i departementets detaljerte forklaring til statsbudsjettet for 2014 at Adventist Development and Relief Agency (ADRA) omtales på en svært positiv måte. Når departementet viser til utvalgte resultater innenfor støtten til utviklingsarbeid gjennom organisasjonene, blir ADRA nevnt som det første eksempelet. Generalsekretæren i ADRA Norge, Birgit Philipsen, er glad for den positive omtalen i statsbudsjettet. Departementet nevner prosjekter i Etiopia som omfatter både helse og utdanning. ADRA Norge har samarbeidet med ADRA Etiopia om bygging av sju skoler. Skolene sikrer utdanning til 5 500 barn. ADRA har sørget for at prosjektene er bærekraftige gjennom

avtaler som innebærer at lokalsamfunnet og lokale myndigheter tar ansvaret for vedlikeholdet av skolebyggene og vannbrønnene etter overlevering fra ADRA Etiopia. Utenriksdepartementet skriver følgende i statsbudsjettet: «Den gode måloppnåelsen er et resultat av et partnerskap bygd på likeverd og gjensidighet. Gjennomganger og besøk i felt har vist at ADRA er en kostnadseffektiv organisasjon.» – Denne typen gjensidighet er noe vi sørger for i alle ADRA Norges programmer, sier Birgit Philipsen. Det er ikke vi i Norge som setter agendaen, det gjør partnerne våre. Philipsen forklarer at ADRA Norge er nøye med at det bygges lokal kapasitet og at partnerne i sør legger premissene for programmene. – Det mener vi er grunnlaget for relevante, bærekraftige og kostnadseffektive programmer, sier generalsekretæren.

Ungdom som ikke får Advent Nytt?

Husk: Meld adresseforandring!

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@ norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Leserbrev til Advent Nytt

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Om Guds godhet og vårt ansvar Av Philip Philipsen

ud ønsker å gi oss det beste både i vårt liv i dag og i livet som kommer. Vi befinner oss i det nåværende liv, og må forholde oss til det. Men det kan virke som om en god del «ikke-troende» er større forkjempere for bibelsk sunn fornuft enn vi «troende». Det kan virke som vi er blitt hale, hvor vi skulle ha vært hode. For eksempel er temaer som bærekraft, miljø, klima og dyrevelferd forholdsvis nye temaer i mange menigheter. Helse derimot, har alltid offisielt blitt høyt prioritert og Syvendedags Adventistsamfunnet på verdensplan ønsker å fremheve helsebudskapet både internt og eksternt. Hva sier egentlig Guds ord om disse temaene? Guds skaperverk og dyrevern Skapelsesberetningen forteller at Gud skapte alt levende, at han eier det og bryr seg om det. «For alt viltet i skogen er mitt, dyrene på de tusen fjell» (Sal 50,10). «Den rettferdige har omsorg for sin buskap» (Ordsp 12,10). «Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt.» (Sal 145,9). «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud» (Luk 12,6). «Du skal knuses fordi du mishandlet dyr» (Hab 2,17). Den sørgelige realiteten i dag er at Guds skapninger (dyr og fugler i kjøttindustrien) blir utnyttet og mishandlet på det groveste av egoistiske og økonomiske grunner. Hva gjør vi individuelt og som et samfunn for å motarbeide denne utviklingen?

www.adventnytt.no

Guds skaperverk og miljøvern Gud skapte planter og trær og satte mennesket til å dyrke og passe hagen. «Jorden og det som fyller den, hører Herren til» (Sal 24,1). «Hvis min åker skriker mot meg og alle plogfurene gråter, har jeg spist åkerens kraft uten vederlag og blåst ut livet for jordeieren, så la det komme opp torner i stedet for

Den sørgelige realiteten er at Guds skapninger blir utnyttet og mishandlet.

hvete og ugress i stedet for bygg!» (Job 31,38-40). «I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet. Men i det sjuende året skal det være … et hvileår for landet» (3 Mos 25,3-4). «Men nå er din vredesdag kommet … nå skal du … ødelegge dem som ødelegger jorden» (Åp 11,18). Også naturen blir av samme årsaker utpint og forurenset med klimaforandringer til følge, noe som hverken Gud, våre barn eller barnebarn vil takke oss for. Politiske beslutninger er ikke tilstrekkelig for å stanse utviklingen og snu trenden. Her må vi som enkeltindivider også se vårt ansvar overfor Guds skaperverk. Guds skaperverk og menneskekroppen Sykdom og død er et resultat av at synden kom inn i verden. Mange er villige til å bruke hele sin formue og mer til for å bli eller forbli frisk. «Min kjære,

jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig» (3 Joh 2). Vi husker at Daniel og vennene hans stilte kvalitetskrav til den mat og drikke som ble servert for dem i Babylon (Dan 1). «Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord! Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse» (Ordsp 4,20-22). «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen» (Ordsp 17,22). «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere» (1 Kor 6,19). «Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud» (Rom 12,1). Tiden har forandret seg. Vi åpner knapt en avis uten å finne informasjon om sykdom og helse, et tema som også interesserte Salomo, Daniel, Paulus, Johannes og Jesus. Fysisk og psykisk helse hører sammen. Kroppen er ikke vår egen. Den er et tempel for Den hellige ånd. Den er et hellig offer til glede for Gud. Måtte vi i vårt daglige liv ta vårt ansvar alvorlig og vise respekt for Guds skaperverk. Dette er Guds plan og til beste for alle parter.

Philip Philipsen er litteraturleder og økonomi- og markedssjef ved Norsk Bokforlag

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Nyheter

Sam Gungaloo (bakerst) har fått besøk av en gruppe tyske turister som trenger å hvile i sabbatssofaen som står utplassert ved Marble Arch i London. Foto:The Sabbath Sofa.

Kreative evangeliseringsmåter Av Tor Tjeransen

«The Sabbath Sofa» var en av de nye evangeliseringsmetodene som ble nevnt da adventistledere fra hele verden var samlet til det årlige styremøtet, Annual Council, ved adventistsamfunnets hovedkvarter i Silver Spring utenfor Washington, D.C. i midten av oktober. Evangelisering er alltid øverst på agendaen når Syvendedags Aventistsamfunnets verdensstyre samles hvert år. Med et gjennomsnitt på 3 052 nydøpte hver eneste dag i løpet av 2012 opplever trossamfunnet sterk vekst. Ved innledningen av en snau uke med styremøte fikk de 400 delegatene høre om hvilke evangeliseringsmetoder som har bidratt til den sterke veksten. Selvfølgelig er det enkeltmedlemers fortelling om Jesus som er en av de viktigste faktorene, men menigheter over hele verden arbeider hele tiden med å utvikle mer effektive måter å nå mennesker med evangeliet. I London gir prosjektet som kalles «The Sabbath Sofa» (sabbatssofaen) unge adventister anledning til å dele menighetens glede over 24 timer med sabbatshvile til forbipasserende. En

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

sofa plasseres strategisk på et fortau eller en åpen plass. Ungdommer står ved siden med plakater med spørsmål som «Er du sliten?» eller «Trenger du en hvil?». Når mennesker stanser opp og sitter ned, gir det anledning til å dele tanker om menneskets behov for hvile og det faktum at det finnes 17 millioner mennesker som tar seg tid til 24 timer med hvile hver uke. – Målsettingen på kort sikt er å få 5 000 av Londons innbyggere i tale på sabbatssofaen innen juli 2014, forteller en av initiativtakerne til prosjektet, pastor Vili Costescu. På litt lenger sikt ønsker man å opprette sentere der adventister kan feire sabbatshvilen med nye venner. I Australia har menigheten nylig gjort ferdig en DVD-serie på 14 programmer. «Beyond-serien» er en dokumentarserie med historier som engasjerer seerne i tema som ønsket om håp og mening med livet. Serien kommer med en «verktøykasse» for personlig evangelisering og brukes av menigheter og enkeltpersoner for å møte medmenneskers behov og tilby vennskap. – Brukt av en kjærlig kristen er Beyond-serien et effektivt redskap

for å snakke om evangeliet i en moderne sammenheng, sa Joanne Davies, en forretningskvinne fra Australia. I New York City har menigheten i løpet av 2013 arrangert en omfattende evangeliseringskampanje. Resultatet har vært 4 100 nye døpte og 31 nye menigheter i New York og omegn. Heidi Santiago er en bibelarbeider med tjeneste på Manhattan. Hun fortalte om de mange bibelstudiene som er i gang i det området mange oppfatter som det vanskeligste i hele USA å nå med evangeliet. Fra Trans-Europeisk divisjon ble det ogå nevnt et nytt spill of iPhone og iPad som er utviklet for å engasjere unge mennesker med Bibelen. Ideskaperen bak spillet er Sam Neves pastor for en adventistmenighet i syd-London. Spillet ble lansert i sommer og ble lastet ned over 3 000 ganger i løpet av de to første døgnene. Det er tre ganger mer enn det markedet anser som en suksess for nye apper. Spillet kalles Heroes the Game og er utviklet av Movinpixel Ltd et engelsk firma som også laget appen for den engelske sangboken til Adventistsamfunnet.

www.adventnytt.no

Nyheter

Adventistsamfunnet minker i Norge, men vokser globalt

Adventist vant New York maraton

Generalkonferensens sekretær G.T. Ng fortalte medlemmene av Adventistsamfunnets verdensstyre at det nå er nesten 18 millioner adventister globalt. Tekst: Widar Ursett

å tross av at Adventistsamfunnet opplever en fenomenal vekst på global basis, og det totale medlemstallet ligger på 18 millioner, er statistikken for menigheten i Norge langt mer beskjeden. Ved det årlige verdensstyremøtet 10.-16. oktober, fikk 400 av Adventistsamfunnets mest sentrale ledere skriften på veggen, bokstavelig talt. For de fleste var statistikken hyggelig lesning, men enkelte må konstatere at menigheten opplever negativ vekst i deres område. Norge, sammen med Sverige, Danmark, og en del hovedsakelig tidligere østblokkland, er blant et knippe land der vekstraten de siste ti årene viser synkende medlemstall. Adventistsamfunnet fordeler seg globalt på 13 divisjoner som er delt opp i en rekke unioner. Norge er en av unionene som sorterer under Trans Europeisk Divisjon. Generalkonferensens organisasjonssekretær, G. T. Ng, la fram statistikk som viser at medlemstallet har sunket her til lands, men ikke på langt nær så dramatisk som en del av de andre unioner som opplever synkende medlemstall. India, Bangladesh, Zambia, Uganda, Syd Sentral Amerika, Zimbabwe, Malawi og Pakistan er blant de unioner som vokser sterkest akkurat nå. Dette understreker en trend som har gjort seg gjeldende over tid. I nasjoner som hører hjemme i den nordlige hemisfære opplever menigheten sakte vekst, mens den opplever ekstrem vekst i land i den sørlige hemisfære. Vekstunionene bidrar sterkt til at det totale medlemstallet for Adventister på verdensbasis fortsatt viser en sterkt stigende kurve. Ved slutten av 2012 vise tallene at det var nesten 18 millioner døpte medlemmer i Syvendedags Adventistsamfunnet. – På en hvilken som helst ukedag blir 3052 mennesker tilsluttet menigheten. Hver eneste time blir det døpt 127 mennesker. Og hvert eneste minutt blir to mennesker døpt, og vi priser Gud for det, sier G. T. Ng. Medlemstallet i Norge viste 4 553 ved utgangen av 2012. I 1981 var medlemstallet på 5 492.

www.adventnytt.no

dventisten Priscah Jeptoo (29) fra Kenya vant New York Marathon 3. november 2013. Hun kom i mål på tiden 2.25.07. Med seieren i New York Marathon tok Jeptoo også seieren i World Marathon Majors en sammenlagt konkurranse som omfatter maratonløpene i Boston, London, Berlin, Chicago og New York. Priscah Jeptoo tok dermed med seg USD 600.000 i premiepenger fra helgen i New York. Jeptoo ble adventist etter at maratonløperen Abel Kirui inviterte henne med til hans menighet i Kapsabet i Kenya. Både Kirui og Jeptoo vant sølvmedaljer under maratonløpene i Olympiaden i London i 2012. – Priscah er en engasjert kristen og spiller en viktig rolle i menigheten, sier hennes pastor Noah Kipkoeth Chumo til APD. Adventistsamfunnet har 716 000 medlemmer i Kenya. APD

Adventisten Priscah Jeptoo (29) fra Kenya vant New York Marathon på tiden 2.25.07. Foto: Mihai Andritoiu/ Shutterstock.com

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Mennesket med musikken

Svein Ellingsen – fortettingens mester Av Tor Tjeransen

– Det var litt dumt at den salmen ikke kom med i den nye salmeboka for Den norske kirke, sier salmedikter Svein Ellingsen og myser mot oss gjennom brillene. Det er salmen Nå er hver dag og time fylt av sommer han sikter til, men han er desto mer fornøyd med at salmen fant sin plass på nr. 81 i Adventistsamfunnets salmebok, Salmer og sanger på veien hjem. Det er ikke bare sangens litterære kvaliteter Ellingsen har i tanke når han forteller om skuffelsen over at salmen ikke kom med i Den norske kirkes nye salmebok. Han tenker også på at dette er den siste salmekomposisjon Egil Hovland laget før han døde. Og Hovland har tonesatt flere av Ellingsens salmer enn noen annen komponist. Høstgult løv daler sakte mot duggvått gress utenfor salmedikterens hus i Arendal. Sommersalmen tar også med et drag av høst i siste vers. Nå er hver dag og time fylt av sommer, men året heller og det går mot høst. Da er det fortsatt sommer i vårt indre,

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

med varme som kan bli til håp og trøst. Gud, la det gode forråd i oss modnes, befri vårt sinn fra mørke tankers tvang, så kan det skje at alle årets dager får del i gleden og blir fylt av sang! – Jeg vil minne meg selv og andre om at de gode sommeropplevelsene må vi bevare inni oss selv når vinteren kommer, sier Ellingsen og konstaterer at vinteren står for døren. Salmen er skrevet etter bestilling fra Norges Kirkesangforbund i anledning en stor kirkesangfest i Trondheim sommeren 2004. Bestillingen var en sommersalme. Ofte blir sommeren brukt som bilde på frelsen, men denne gangen ville Ellingsen ikke gå i det sporet. Han ønsket en ren sommersalme med takk og lovprisning for skaperverket og sommeren. Dette er slett ikke den eneste salmen som er laget på bestilling, men det er ikke Ellingsens typiske måte å jobbe på. Likevel er noen av hans mest kjente salmer bestillingsverk. Noen må våke i verdens natt og Vi rekker våre hender fram er også bestillinger fra Kirkesangforbundet tilbake i 1975.

Ellingsen synes det er en spennende utfordring å få et definert oppdrag og skrive til en bestemt anledning om et bestemt tema. – Men du kan ikke skrive på diktat, det må stemme med ting inni deg som du ønsker å få fram, påpeker han. Du gode hellig ånd fornyer alt Våren 1965 hadde Ellingsen et lengre opphold på «Fuglesang», et retreatsenter på Lolland i Danmark. Et stort stipend hadde gjort det mulig å sette av tre måneder til å skrive salmetekster. Under oppholdet på Fuglesang skrev han salmen Du gode hellig ånd fornyer alt. Dette er en av hans tidlige salmer. Mange av disse tidlige salmene kaller han selv for salmeforsøk, men denne teksten står godt og i dag er Ellingsen en av de mest betydelige norske salmedikterne i vår tid. I Salmer og sanger på veien hjem er årstallet for Du gode hellig ånd fornyer alt gitt til 1976, men den ble altså skrevet i 1965 med suset fra den danske bøkeskogen i bakgrunnen. Teksten ble den gangen trykket på forsiden av Kristeligt Dagblad, men med relativt

www.adventnytt.no

Mennesket med musikken liten skrift. En dansk litteraturprofessor ringte sporenstreks avisen med beskjed om at det var meningsløst å trykke en sang med slikt innhold med så små fonter. Sangen fortjente å bli trykt med store typer. Opprinnelig var Ellingsen formingslærer ved Moland ungdomsskole i Arendal, men etter at han ble statsstipendiat i 1976 kunne han vie mer og mer av sin tid til salmediktning. Etter at den økonomiske rammen for kunstnerisk utfoldelse var på plass fikk han også innredet et romslig atelier i underetasjen av boligen. Det bidro til både arbeidsro og inspirasjon til å skrive. Ellingsen har en stor produksjon bak seg. Hele 120 salmer har gått gjennom Ellingsens egen selvsensur. De fleste av dem er omtalt i boken En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme utgitt på Verbum forlag i anledning salmedikterens 80-års dag i 2009. Det samme året ble Ellingsen hedret med Petter Dass prisen av Vårt Land. Sammen for Guds ansikt Hvis du får OL-stemning når du synger salmen Sammen for Guds ansikt, er ikke det så merkelig. Denne salmen ble laget på bestilling fra den kirkelige komiteen med ansvar for kirkens arrangement under OL på Lillehammer i 1994. Det spesielle er at i dette tilfellet ble melodien laget først. Den sto Egil Hovland for. Så ble det Ellingsens oppgave å sette tekst til melodien. – Det var veldig uvant å ha melodien først, minnes Ellingsen, men jeg fikk til et godt initium Sammen for Guds ansikt. – Så moro at dere har med den salmen, humrer Ellingsen. Han merker seg at heller ikke denne teksten kom gjennom nåløyet for å bli med i den nye boken til Den norske kirke, selv om den første linjen er brukt som tittel på den nye liturgiboken. Grunnen er etter sigende at salmen ikke nevner Jesus. –Jeg synes ikke det er nødvendig å nevne Jesus i alle salmer, sier Ellingsen og trekker på skuldrene. Men salmen er oversatt til både engelsk og tysk, og den har funnet veien inn i en salmebok i USA. Sammen for Guds ansikt i fellesskapets glede, løfter vi vår lovsang til ham med bønn for verden.

www.adventnytt.no

Sammen for Guds ansikt, sammen i hans fred, ser vi håpets fakkel tent på dette sted, tent på dette sted. Noen må våke i verdens natt Noen må våke i verdens natt er en av Ellingsens mest kjente salmer. Den er også et bestillingsverk. Den ble laget til en vigilie – nattgudstjeneste. Sangen gir ord til smertene både i den store verden og i det enkelte menneske. Ellingsen er åpenbart en mann som har følsomme antenner for hele registeret av menneskers erfaring. – Uten antenner tror jeg ikke det går bra, medgir han. Mens Ellingsen tenkte på temaet for en nattgudstjeneste gikk han en tur en sen og mørk kveld. Plutselig kom setningen til ham: Noen må våke i verdens natt. Med dette initium på plass var det bare å komme seg hjem for å skrive resten. Opprinnelig tenkte Ellingsen på et fjerde vers mellom det som nå er det andre og tredje. Der tenkte han på disiplenes manglende evne til å våke i Getsemane, og disiplene fikk høre Jesu ord: «Så kunne dere ikke å våke med meg en eneste time.» Men til slutt ønsket ikke Ellingsen å ha dette verset med. Apostlenes svikt skal vi som synger bare fornemme. – Det var en veldig rar opplevelse å skrive denne salmen, forteller Ellingsen. Han hadde gått og tenkt i dagevis. Og så, på toppen av en bakke, der Ellingsen stanset for å få igjen pusten, kom både initiet og versefoten som en gave fra Gud. Salmen er med i salmebøkene i alle de nordiske land og i Tyskland er den oversatt til Einer muss wachen in langer Nacht. Og i femtiårsjubileet for Kirkenes Verdensråd i 1998 ble den sunget i engelsk versjon. Vi rekker våre hender frem Vi rekker våre hender frem som tomme skåler er Ellingsens mest brukte salme både i Norge og i utlandet. – Det er en fenomenal melodi som ingen blir lei av å synge, sier Ellingsen om Trond Kvernos melodi. Ellingsen er selv en mann som rekker sine hender frem og kjenner at de blir fylt med inspirasjon fra det høye. Han opplever at inspirasjonen

enten kommer ovenfra eller innenfra, men kilden er alltid den samme. Gud gir ham salmenes innhold. – Men noen ganger kommer det ingen ting, sånn er det å bli gammel, erkjenner Ellingsen. Den 84 år gamle salmedikteren er fortsatt en aktiv mann, og på oppslagstavla over pulten i dikterhulen har han et tysk kort med teksten «Det kommer ikke an på hvor gammel man er, men hvordan man er gammel». Likevel er han tydelig på at det ikke er så lett å få inspirasjon til nye tekster som det en gang var. – For de fleste blir brønnen tom når man kommer opp i årene, sier han. En inspirasjonskilde til Vi rekker våre hender frem som tomme skåler var et dikt av den fransktalende poeten Aimé Césaire fra Martinique. Ellingsen hadde lest en diktantologi der et av Césaires dikt har denne danske oversettelsen: «Se våre henders tre vokser, det vokser for alle med sårenes merke i stammen.»

Fortetting Ellingsen bruker ofte ordbilder som formidler store og dype tanker i få ord. Han skaper assosiasjoner i mange lag gjennom knappe fraser. – Diktning er jo et ord som stammer fra det tyske Dichtung – fortetting, forklarer dikteren. – Jeg prøver å skrive så kort som mulig, sier han. Og Ellingsen er en fortettingens mester. Dikter av Guds nåde, slik Vårt Land sa i sin begrunnelse for å gi ham Petter Dass prisen. Men selv om Ellingsen har fått mange tilbakemeldinger på sine salmetekster, er han nøktern i forhold til hva folk flest sitter igjen med. – Folk tenker ofte ikke stort over tekstene, slår Ellingsen lakonisk fast. Men for den som tar seg tid til å tenke, vil Ellingsens fortettede dikterkunst gi troen både næring og dybde.

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Menighetsliv

Bergen menighet:

To gudstjenester hver sabbat Av Tor Tjeransen

september begynte menigheten i Bergen en tidlig gudstjeneste klokken ni i tillegg til den tradisjonnelle. Pastor Sven-Inge Frantzen er godt fornøyd med tiltaket selv om menigheten ikke oppnådde det de hadde håpet på. Frantzen forteller at en av grunnene til å innføre den tidlige gudstjenesten var å lette trykket på parkeringsplassen. Men den effekten har de ikke oppnådd. – Parkeringsplassen er like kjåka full, konstaterer pastoren. Det hadde det kanskje vært mulig å forutse, for de fleste vil få med seg sabbatsskolen klokka 10 enten de går på den tidlige gudstjenesten klokka 9, eller de går på den ordinære gudstjenesten som nå er skjøvet til klokka 11.30. – Selv om den tidlige gudstjenesten ikke har hatt den effekten vi tenkte, har den gitt andre positive resultater, forklarer Frantzen. Det gir de unge i menig-

Mange barnefamilier foretrekker den tidlige gudstjenesten Bergen menighet har begynt med. Foto: Carl-Fredrik Hammersland.

heten en anledning til å trene seg på å delta med tekstlesning og andre innslag. Faktisk er det mange barnefamilier blant de 35-40 personene som benytter seg av den tidlige gudstjenesten. Familien Hope er en av familiene som foretrekker den tidlige gudstjenesten. – Etter den første gangen var det et enstemmig familieråd som bestemte at vi skulle gå på den tidlige gudstjenesten, sier Melissa Hope. Hun skal sørge for at alle i den store familien kommer seg ut av huset og er på plass på Kron-

stadhøyden før klokka slår ni sabbats morgen. Det er tydeligvis ikke noe problem. Selv tenåringene foretrekker den tidlige gudstjenesten og de minste sitter roligere tidlig på dagen. – Med den tidlige gudstjenesten drar vi fra kirka i ellevetiden og kan bruke resten av dagen til turer og andre aktiviteter, er Melissas erfaring. Familien Hope har mange jern i ilden. Flere av familiemedlemmene deltar i menighetens strykeorkester. De spiller

Sju tusen til ADRA på salg av brukte bøker

løpet av to dager med salg av brukte bøker kom det inn over sju tusen kroner til ADRAs humanitære arbeid. ADRA er veldig glade for alle som er med på bøsseinnsamlingen hver høst og på den måten samler inn flere millioner til bistandsarbeidet. Men det finnes også andre måter å skaffe penger på. Salg av brukte bøker er en ide noen på ADRA-kontoret ville prøve ut i høst. Ideen kom fra et par av damene som jobber på Adventistsamfunnets hovedkontor. De hadde i utgangspunktet tenkt at de ville organisere en byttedag for bøker. Lesehester som de er, var det mange bøker de ville kvitte seg med, og mange flere bøker de ønsket seg. Så dukket tanken opp at de kunne selge bøkene til inntekt for ADRA. Med enkle plakater annonserte de bruktsalg av bøker og ønsket at folk

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

skulle komme med bøker de ville gi bort til inntekt for ADRA. I løpet av noen dager strømmet det på med bøker. Møterommet i første etasje på Vik Senter ble omgjort til «bokmesse». Flere tusen bøker var kommet inn fra privatpersoner og fra biblioteket. Det var alt mulig, fra helt nye bøker til gamle klassikere. – Vi synes det var veldig gøy, forteller Britt Celine Oldebråten, en av initiativtakerne. Noen synes ikke det passer for dem å gå i hjelpeaksjon. Da er dette et greit alternativ, sier Britt Celine som til daglig jobber for ADRA. Oldebråten forteller at arrangørene av boksalget hadde satt inn en liten notis i spalten «Det skjer» i lokalavisen, Ringerikes Blad, og hengt opp plakater i nærbutikkene. Mange kom, både for å kikke på bøkene, kjøpe bøker og snakke. Bøkene

Ylva Huru Bergene (t.v.) og Miriam Marley sørget for at kundene, som kom for å kjøpe brukte bøker, også kunne kjøpe vafler og kakao. Foto: Britt Celine Oldebråten.

ble solgt for ti eller tjue kroner. Nesten nye bøker gikk for 50 kroner. Arrangørene sørget for at de som kom kunne kjøpe både vafler og litt varmt å drikke. Pengene gikk til utdanning i Sør-Sudan.

www.adventnytt.no

Menighetsliv nå ved den tidlige gudstjenesten. – Vi spiller bare de gode gamle salmene som de gamle liker å synge, men de kommer jo ikke og hører på, flirer Melissa som er organist på den tidlige gudstjenesten og har ansvaret for musikken. I Bergen har de et luksusproblem. Det er så mange dyktige musikere i menigheten at den enkelte har fått bidra for sjelden. Nå får de dobbelt så mange anledninger til å dele sine musikalske talenter med menigheten. Selve gudstjenesten er ikke veldig annerledes enn den ordinære gudstjenesten. – Men omtrent halvparten av dem som kommer er barn, derfor må jeg tilpasse talen litt etter det, sier Sven-Inge Frantzen. En gang i måneden er talen på engelsk og det går helt fint for dem som kommer. Det er en stor velsignelse for flere med utenlandsk opprinnelse. – Jeg mener at flere menigheter burde begynne med to gudstjenester, sier Frantzen. Når du tenker på menighetsvekst er det jo sånn at du bare kan fylle et glass til det er fullt og Frantzen mener flere av våre kirkebygg er så fulle at det ikke inviterer til vekst. Selv om det totale frammøtet i Bergen ikke har vært markert høyere etter at de fikk en gudstjeneste nummer to, er det likevel en økning. Så får vi se hva menighetsstyret bestemmer seg for når prøveperioden er over ved nyttår. – Jeg håper at dette blir en permanent ordning, sier Melissa Hope.

Nytt om navn Damiano Tallini er ansatt i en 20% stilling som pastor i Stavanger/Sandnes. Han holder på med en BA i teologi fra Adventistsamfunnets høyskole i Italia. Hans kone, May Anette Stølen Tallini, er pastor for Stavanger og Sandnes menighet. Tanja Michaud er ansatt i et vikariat som resepsjonist ved unionskontoret. Hun tar hånd om resepsjonen mens Sigve Bodsberg har pappapermisjon.

Jóhann E. Jóhannsson er valgt som økonomisjef for Den norske union etter at tidligere økonomisjef, Terje Dahl, ble tilsatt som forlagssjef for Norsk Bokforlag. Jóhannsson har siden 2003 vært økonomisjef for Trans-Europeisk Divisjon med kontor i St. Albans i England. Solveig Krusholm er ansatt som sekretær ved unionskontoret. Hun tar over etter Berit Søreide som gikk av med pensjon tidligere i år. Solveig kommer fra en stilling som sekretær ved Adventistsamfunnets divisjonskontor i St. Albans i England. Erik Steinsvåg er ansatt som daglig leder for Kurbadet i Oslo og skal også følge opp Adventistamfunnets eiendommer i Norge samt andre oppgaver i økonomiavdelingen. Han tar over ledelsen av Kurbadet etter Alf Olaf Søreide som gikk av med pensjon tidligere i år. Oppfølgingen av Adventistsamfunnets eiendommer lå tidligere hos Richard Vagn Jensen. Også han har gått av med pensjon.

Ettåringer og prosjektmedarbeidere Rebecca Riley, Ungdomsavdelingen Johannes Mikkelsen, Bergen Alexandra Ardelean, Haugesund Christian Hjortland, Haugesund Bartlomiej Kawa, Steigen

Melissa Hope stiller med hele familien på den tidlige gudstjenesten klokka ni sab bats morgen i Bergen menighet. Hun hå per ordningen med en tidlig gudstjeneste fortsetter. Foto: Carl-Fredrik Hammersland.

www.adventnytt.no

Rebecca

Johannes

Alexandra

Christian

Bartlomiej

ADVENT NY T T 12 • 20 13

LifeStyle TV

Blir den virtuelle verden den nye virkeligheten?

Av Claus Nybo, leder for LifeStyleTV

tadig flere mennesker lever på nettet. Det gjelder ikke bare ungdommen. Mange mennesker bruker mer tid med venner på Facebook og andre sosiale medier enn de gjør ansikt til ansikt med sine venner. I tillegg til dette kommer all tiden som brukes på TV og internett istedenfor å gå en tur i frisk luft og få ekte solskinn mens man hører skogens susing og fuglenes kvitter. I denne nye virkeligheten tar vi oss ofte i at vi sitter i kirken sabbats morgen og skulle ønske at kirken hadde vært like full som den var for mange år siden. Hvor er alle menneskene? Og hvordan skal vi få kontakt med folk når de ikke er i kirken? Svaret er overraskende enkelt. Møt menneskene der de er. Det betyr at vi må bli flinkere til å bruke media, både internett og TV. Og vi må lære oss å kombinere våre personlige nettverk i de sosiale medier med menighetens evangelisering gjennom massemedia. La oss se på litt enkel statistikk for å illustrere poenget. På bakgrunn av samtaler med menighetsledere kan vi anta at det gjennomsnittlige frammøte i alle adventistkirkene i Skandinavia på en hvilken som helst sabbat ligger

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

70 personer med forskjellig bakgrunn møtes regelmessig i en hytte et eller annet sted i de svenske skogene for å feire sabbat og studere Bibelen sammen. En annen gruppe på fem damer i Norge kommer nå sammen og tilber på sabbaten. Vår bønn er at disse seerne, gjestene våre, må fortsette å vokse i kunnskap og forståelse, at deres forhold til Jesus må styrkes og at de, når tiden er inne, må finne et varmt åndelig hjem i en av våre lokale menigheter. Det er så mange andre historier jeg kunne delt om våre seere. Disse historiene forsterker min overbevisning om at vi må bruke alle sider ved media for å nå moderne mennesker i dag. Et av de spørsmålene vi stiller oss selv, og som vi også drøfter med menighetens ledere, er hvordan vi kan gjøre ting enda bedre og øke synergien mellom LifeStyleTV og andre deler av menigheten. Be for denne prosessen mens vi sammen forsøker å få maksimal effekt ut av det LifeStyleTV kan gjøre som en del av menighetens mediaevangelisering. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke deg for den rolle du spiller i LifeStyleTVs tjeneste. Takk for din forbønn og dine gaver som gjør det mulig å kringkaste adventbudskapet måned etter måned. Tusen takk. Som en siste tanke vil jeg stille deg et spørsmål: Hva kan du gjøre for å bruke ditt sosiale nettverk, enten det nå er på sosiale media eller i virkeligheten, til å gjøre dine venner kjent med programmer på LifeStyleTV? Du vet aldri hvordan Gud vil bruke slike små initiativ. www.lifestyletv.se

på ca. 4-5 000 personer. Det tilsvarer 16-20 000 besøk hver måned, hovedsakelig av medlemmer. Ny statistikk fra LifeStyleTV viser at det var over 38 000 besøk på deres webside i oktober. Det er altså dobbelt så mange besøk som i alle våre kirker pr måned. Og da har vi ikke regnet med alle dem som ser på TV via satellitt eller besøker andre websider menigheten drifter. Du ser sikkert bildet. Folk er på media. Men LifeStyleTV og andre mediatiltak menigheten driver kan bare være virkelig effektive fordi vi har lokale menigheter å henvise dem til som besøker oss på internett. I den lokale menighet kan våre venner fra nettet møte virkelige venner og forme ekte vennskap. Besøk LifeStyleTV deres webside pr måned. Min enkle sammenligning gir ikke Besøk på på websiden til LifeStyleTV pr mnd hele bilde, men poenget mitt er 40 000 dette: Vi må være bevisst på mak35 000 ten i media, og vi må bruke media mye mer fordi det er der folk er i 30 000 dag, og det er mange flere som er 25 000 interessert i det vi har å tilby enn vi ofte tror. 20 000 Sist måned hørte vi om to vel15 000 dig interessante grupper som har en bestemt ting felles. Fordi disse 10 000 menneskene har sett på LifeStyJan 2006 5 000 Jan 2007 Jan 2008 leTV, har de begynt å holde sabJan 2009 Jan 2010 Jan 2011 0 baten, før de møtte noen adventist Jan 2012 Jan 2013 Oct 2013 personlig. En gruppe på opp mot

www.adventnytt.no

Misjon 10/40

MISJON 10/40 Kirke i Tatalia, Egypt

Roger Robertsen, leder for Adventist samfunnets arbeid i Israel, med Patri arker og Profeter av Ellen G.White på hebraisk. Foto: Kirsten W. Robertsen.

Bøker av Ellen G. White på hebraisk

Av Atle Aluwini

en 10. august var det Misjon 10/40-sabbat for Vestfold og Telemark, og med den ble også tredje innsamling satt i gang. Roger Robertsen, som leder arbeidet i Israel, talte om historiske steder i Jerusalem og hvordan disse minner oss om hvordan Gud har grepet inn i vår verden og hvordan Jesus kan berøre våre liv. Appellen var sterk og klar: Kan vi og vil vi være vitner om Jesu kjærlighet der vi er? Kollekten på over 21.000 kr går til utgivelse av bøker av Ellen G. White på hebraisk. I 2012 gikk kollekten til trykking av boken Patriarker og Profeter. Misjon 10/40 ønsker å videreføre dette prosjektet ved å samle inn ytterligere 50.000 kr. til dette formålet.

Nye vedtekter

16. mai ble nye vedtekter godkjent av DNU. Disse vedtektene åpner opp for at inntil 10 prosent av innsamlet beløp går til administrasjon. Det innebærer at Misjon 10/40 får anledning til å finansiere sin egen oppfølging av prosjektene. Dette er viktig for å kunne rapportere til giverne, og for å oppnå nødvendig innsyn og kontroll. Tidligere har reiseutgiftene blitt dekket privat eller av DNU.

www.adventnytt.no

rsmøtekollekten i Øst-norsk distrikt gikk i 2013 til kirken som bygges i Tatalia nær byen Asyut ved Nilen. Kjell Aune viste lysbilder fra byggeprosessen. Den 10. august hadde vi også besøk av pastor Llewellyn Edwards som ledet arbeidet i Egypt fram til i høst. Han hadde nettopp vært på besøk hos menigheten i Tatalia og kunne rapportere om framdriften i prosjektet. Han fortalte om hvordan arbeidet går framover i et land med over 80 millioner innbyggere. Det er under 1 000 syvendedags adventister, men våre skoler har flere elever med muslimsk bakgrunn. Han fortalte også om hvordan man lettere kunne komme i kontakt med muslimer, f.eks på buss eller tog. Hvis en muslim ville spørre hvilken tro han tilhørte ville han svare: «Adventist!» Muslimen vil så spørre: «Hva betyr det?» Llewellyn ville da svare: «Jeg drikker ikke alkohol, spiser ikke svin og tror at Jesus kommer snart igjen.» Muslimen ville smile og si: «Så er vi jo brødre!» Det er selvfølgelig en lengre vei å gå for å formidle at Jesus er Messias, vår frelser som tar bort verdens synd. Men brobygging og dialog er et viktig utgangspunkt for videre samtaler om Jesus. Bare en uke etter at Edwards hadde vært i Sandefjord, blusset det opp med uroligheter og flere kirker ble satt i brann. En av disse var en adventist kirke. Vanlige egyptere har i ettertid stilt opp for å beskytte de kristne. Vi fikk førstehånds rapporter fra Egypt og vi kunne delta i bønneringen med mennesker som ba om beskyttelse for de kristne i Egypt.

Aksjonsfond Av og til dukker det opp akutte behov på misjonsfeltet som vi får kjenneskap til. Styret i Misjon 10/40 ønsker derfor å bygge opp et lite fond som gjør det mulig å hjelpe til raskt, men med mindre beløp enn til hovedprosjektene.

Prosjekter 2013/2014

Aksjonsfond

TIL NÅ GJENSTÅR

• Kirkebygg i Tatalia, Egypt. Kr. 50.000 • Utgivelse av bøker av Ellen G. White på hebraisk. Kr 50.000 • Aksjonsfond. Kr 50.000

Pr. 18.09.2013 Kirke i Egypt Mål: kr 150.000 0 39 000 Til nå: kr 39.000

EGW Hebraisk 0 50 000

50 000

11 000

TIL NÅ

kr 39 000

kr 11 000

kr 0

kr 50 000

kr 0

kr 50 000

20 %

40 %

GJENSTÅR

60 %

80 %

100 %

• Misjon 10/40 ble startet i august 2007 og godkjent av DNU og distriktene i september samme år • Har til nå samlet inn over 1 mill. kr til misjonsprosjekt i 10/40 vinduet • Samarbeider med følgende misjonsfelt: Sør-Sudan, Israel og Midt Østen (MENA, Middle East North Africa Union Mission) • Ble godkjent som en støttende tjeneste av Trans Europeisk Divisjon juni 2013 • Har inngått en samarbeidsavtale i august 2013 med East-Central Africa Division for å kunne hjelpe til i Sør-Sudan • Arrangerer hvert år et misjonstreff i Sandefjord den andre helgen i august

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Det er enkelt å handle gavekort fra ADRAs gavekatalog:

Det er jul der også

Tilsynelatende små grep kan bety store endringer i menneskers liv.

www.gienmulighet.no

Løp til nettsiden:

ADRA gjør julegavehandelen enkel

www.gienmulighet.no Benytt juletiden til å være en velsignelse for mennesker i nød

Tekst: Gry Haugen, ADRA Norge

Ett av ADRAs nye gavekort heter Latrine: «Før ADRA kom, så jeg ikke lyst på frem tiden, men nå har jeg fått et nytt håp for framtiden. Jeg hadde aldri brukt en latrine før, så det var en veldig interessant opp levelse for meg. Nå blir ikke guttene mine syke lenger.» Ut Ket, 50 (Kambodsja).

3 NYE GAVEKORT: e. Julegaven,Vann og Latrin Skriv eller ring: RA post@adranorge.no AD still Norge tlf: 31 01 88 00 Be et.no direkte: www.gienmuligh

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

å er det endelig slutt på all bekymring for hva du skal kjøpe til «har-alt-personen» på huskelista til julegavehandelen. ADRA gjør julegavehandelen enkel! 12 ulike julegaver ligger klar til salgs! Din venn vil helt sikkert sette pris på at julegaven hjelper et barn til å få gå på skole, få rent drikkevann eller et toalett til hjemmet – noe som for de fleste i Norge er en selvfølge. Julen – betyr barn i sentrum. Juleavslutninger og julekonserter preges ofte av glad barnesang og innslag med og for barn. Vi liker å se barna løpe rundt og leke, glade og frie for bekymringer. Kontrasten er stor fra den overfloden som mange i Norge omgir barna sine med, til den virkeligheten som møter oss i de landene der ADRA arbeider. Men det er jul der også. ADRA møter barn som sover på harde jordgulv og ikke har tepper til å bre over seg om natten. Huset kan være bygget av jord, leire, stokker, bølgeblikk og papp-plater. Familien sliter med å tjene 10 kroner slik at de kan kjøpe nødvendigheter. Barna går ikke på skolen, og klærne skal brukes til det er bare filler tilbake. ADRA jobber med og for mennesker i noen av verdens fattigste land og

områder. Vi vil forandre verden, men vi må ha med din stemme. Vi kan kanskje ikke hjelpe alle mennesker i verden. Men når vi bidrar med det vi kan, er det noen som får muligheter som de ellers ikke ville ha fått. Tilsynelatende små grep kan bety store endringer i menneskers liv. Når du teller dine velsignelser og fokuserer på familien i jula, vær så snill og ikke glem de som strever med å få sine mest elementære behov dekket hver dag? Ikke glem barna – som er så avhengige av andres hjelp for å overleve.

ADRA møter barn som sover på harde jordgulv og ikke har tepper til å bre rundt seg om natten.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten Turen gikk til «den evige stad»….

oma er så visst ikke hvilken som helst by. Fra grunnleggelsen i 753 f.Kr. til byens fall i 439 (en periode på nesten 1200 år!) spilte byen en sentral rolle i Europas historie og verdenshistorien. Skolen har arrangert Roma-turer i en årrekke. Sentralt faglig står den åpenbare sammenheng mellom politisk historie, kirkehistorie og teologi, filosofi og kunst. Roma har egentlig alt. Byen ble som kjent ikke bygget på en dag, og en ukes besøk i «den evige stad» er nok i korteste laget. Men likevel. Synne Arntsen er en av elevene som var med turen til Roma.

www.tyrifjord.vgs.no

– Jeg er veldig fornøyd med turen, forteller Synne. Jeg hadde aldri vært i Roma før så det gjorde jo at det ble en ekstra opplevelse. – Hva imponerte deg mest? – Det er jo vanskelig å prioritere, men Colosseum var jo imponerende. Det er underlig å tenke på alle de tragiske skjebnene som er knyttet til arenaen i dette store amfiteateret. Jeg hadde virkelig sett fram til å se Colosseum, og Colosseum svarte til forventningene. – Hva med Pantheon? – Et fantastisk bygg! Pantheon regnes jo kanskje for det største innen romersk ingeniørkunst. Byg-

get er visstnok like bredt som det er høyt – 44m. Og det store hullet i kuppelen – Oculus kalles det visst. Det er den eneste lyskilden. Flott utsmykning med marmor. – Dere var naturligvis i Peterskirken. Dere hilste ikke på pave Frans?

ADVENT NY T T 12 • 20 13

TVS-kontakten – Vi så nok ikke noe til ham, men det var jo så mye annet å se! Selve Peterskirken, utsmykningen, alt var så imponerende stort! Og vi var i Det sixtinske kapell som er et pavelig huskapell. Kapellet har en fantastisk utsmykning. Takmaleriene er spesielle –hele 520 m2! Særlig er utsnittet med Michaelangelos «Adams skapelse» verdensberømt. En kan miste pusten av mindre! – Og dere var i Pilatus-trappa? – Det er en veldig spesiell trapp! Den kalles også den hellige trappa. Ifølge legenden er den en del av den trappa Jesus måtte gå opp da han ble stilt for Pilatus. 28 trinn ble fraktet fra Jerusalem til Roma på 300-tallet. Det var rart å se

fromme mennesker krype opp denne trappa. Luther krøp også opp trappa for 500 år siden, men han kom bare halvveis. Da snudde han og løp ned igjen! – Forum Romanum? – Det er ikke så mye igjen at dette som var verdensrikets maktsentrum med Senatet, domstolen og templer på den berømte Via Sacra-gata. Alt ligger jo mer eller mindre i ruiner. – Og dere var i en kirke bygget av knokler? – Det synes jeg ikke var spesielt hyggelig! Heldigvis fikk vi se mange andre flotte kirker. – Hva var spesielt i Roma, synes du?

– Folk var veldig høflige. Det var spesielt å se så mange munker og nonner og mennesker som var opptatt av Gud. Det er ikke så vanlig her hjemme. – Maten? – Vi spiste bra. Deilig pasta og pizza i særklasse. Og vi bodde OK også. – Lederne? – All honnør til lederne. De hadde gjort et fantastisk forarbeid. Alt gikk på skinner! Det sier en fornøyd Synne som kan anbefale Roma-turen på det beste. Dere har noe å se fram til neste år, 2.klassinger! POL

På USA-tur «ved en av dem…»

Øystein Kolstad deler inntrykk

VS-elever og fem ledsagere setter seg på bussen til Gardermoen. Vi forlater 8 grader og overskyet på vei til Carles de Gaulle hvor vi skal bytte til et større fly «over dammen.» Sa jeg større? Jeg mente det største flyet som transporterer migranter mellom verdensdeler – en Airbus A 380! For noen av oss er dette en stor opplevelse i seg selv. Flyet har trapper til 2.etasje foran og bak! Endelig LAX. 20 grader og sol.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

California, here we come! Tre minibusser og en bagasjebil (ja, her trenger man egen bagasjebil!) starter turnéen med å bli kjent med Wallmart, Kmart og andre marts. Smart. Da får vi kjøpt oss frokost og proviant, pluss at vi finner ut av at dollarsedlene har lik farge uansett valør, og at 5 centsmynten er større enn den mindre 10 centsmynten! Dette kan få praktisk betydning. I minibussen «min» gjelder to bud: 1. Du skal respektere sjåføren over alt annet og din neste som

deg selv. 2. Husk å fjerne all søppel fra bussen hver gang vi stopper. Subway, MacDonald’s, Burger King, Taco Bell, Jack in the Box etc. og mengder med drikke. Tegningen er åpenbar. Budene fungerer bra. Kortesjen setter nesen mot Canyonland. Reiseruten er litt forandret fra tidligere år slik at vi programmerer GPS-en rett mot Arizona. Dette skal vise seg å være en ledelse. Første stopp – Grand Canyon. Målløs. Grand. Må oppleves. Dekkende adjektiv ifølge Eirin Viktil:

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

«Awesome.» Overbrukt av amerikanere, men vi nordmenn kan forholde oss til dette utttrykket. Større vitenskapspark for å studere formingen av jordens skorpe og beviser for en verdensomspennende katastrofe som involverer mengder av vann, fins ikke. Noen i reisefølget foretrekker å se det naturlige underverket fra luften – i helikopter. Andre tar seg en 4-5 timers hike ned i sprekken i jordskorpen til de kan se elven som slynger seg i bunnen. Jeg angrer på at jeg tok av meg på overkroppen på vei opp. Lettere å forebygge enn å behandle følsom hud i etterkant. Dagen etter kjører vi parallelt med den originale Route 66 Seligman (noen sett filmen Cars?), før vi kjører gjennom Zion National Park med sitt karakteristisk røde landskap på vei til Bryce Canyon, som ligger i delstaten Utah. Så på nyhetene om morgenen at den amerikanske regjeringen krangler seg i mellom, og at det er fare for regjeringssammenbrudd. Bryce er et flott skue hvor erosjon har etterlatt flotte sandformasjoner

www.tyrifjord.vgs.no

med karakteristiske fargeendringer i sandsteinen. Det er storslått, som så mye annet i «the USA.» Neste dag. Regjeringsforhandlingene har brutt sammen. Nasjonalparken stenges. Det var nære på! Tid for oss til å returnere til California. Vi besøker Hoover Dam og Las Vegas og unner oss et kort opphold på hotell denne kvelden (mot motell, som vanlig). De fire følgende nettene blir det nemlig flatseng i en treningssal på Loma Linda University. Vi er tilbake ved kysten hvor Los Angeles byr på Universal Studios, Six Flags (hovedattraksjonen for adrenalinhungrige ungdommer), shopping og generell ukultur. Dette blir balansert med en inspirerende ungdomsgudstjeneste på sabbaten. Fullt lovsangsband, oppbyggende tale, opplysninger. That’s it! Stilrent og direkte. Regien er så profesjonell at fokuset forblir på innholdet. Dette falt i god smak hos TVS-elevene. Kvelden før avreise er det felles bespisning på Hometown Buffet. Stemningen er god. Turen har

forløpt greit, uten episoder. Mange har funnet nye venner. Alle har blitt flere erfaringer rikere. Claes er takknemlig for at det nesten er over for denne gang. Deretter er det besøk hos familien Joreteg sammen med andre nordmenn fra nærområdet. Joretegs stiller opp med taccobuffet, dessert og en herlig swimmingpool. Tusen takk. Så er det ugjenkallelig slutt. Airbussen venter. All bagasje blir veid! Vi greier oss – så vidt! (Ledsagerteamet besto av: Claes Lundstrøm, Øystein Kolstad, Styrkår Dramstad, Eirin Viktil og Marita Stensrud)

ADVENT NY T T 12 • 20 13

TVS-kontakten

«Når pengene i kisten klinger…»

e fleste kjenner fortsettelsen. Vi lar den ligge. Factum est imidlertid at dess mer penger vi samler inn til ADRA, dess flere kan bli hjulpet. Jeg betrakter de to smilende ansiktene på forsiden til brosjyren «Hjelpeaksjon 2013». De har forventning i blikket, de to barna. Sannsynligvis er de blitt informert om hva saken gjelder. «Skole for livet» -« Behov for lærere og utdanning i Sør-Sudan». Dette var formålet for årets innsamling. Dør-til-dør innsamlingen over tre kvelder innbragte 263 328 kroner. Det er et svært bra resultat. Men det var også andre måter å få inn penger på. Mange løp inn penger. Sponserløpet tilførte innsamlingen over 60 000 kroner. Dessuten kom det inn noen tusen kroner på praktisk arbeid. Det totale beløpet er så langt 330 016 kroner. Det er nesten 90 000 kroner over fjorårets resultat og det

tredje beste siden 2008. – Jeg er godt fornøyd med resultatet, sier Gjermund Johansen som var leder for innsamlingen. Det er hyggelig å se så mange ungdommer gå inn for saken med så stor entusiasme. Entusiasme var det. Noen samlet over 4.000 kroner i løpet av noen få kveldstimer. Det er godt gjort. (Sponserløperne (og –gåerne) stilte i egen klasse. Se boks). Innsamlingen på TVS er et stort apparat. I løpet av de tre kveldene trengtes det 54 sjåfører. Elevene ble fordelt på over 40 distrikter. De fleste samlet inn i kommunene rundt Oslo og Drammen. De fleste traff overveiende positive mennesker. At noen takket høflig nei, er ikke til å unngå. Noen ganger gjelder det å være snarrådig som jenta jeg hadde med for noen år siden fortalte om. Hun var blitt møtt med et “jeg gir ikke ved dørene» av en mann som ropte dette

til henne gjennom et åpent vindu. Hun svarte raskt: «Kan du ikke gi gjennom vinduet, da?» Den kunne han ikke parere. Han ga! Takk til alle som bidro til resultatet. Vi opplever at «Mange bekker små»-prinsippet gjelder fortsatt. De to barna på forsiden av ADRA -bladet ville også ha takket hvis de fikk anledning til det.

Om sponserløpet:

• Mange var med (det gikk etter hvert sport i det!) • Erlend Knutsen (Tromsø, 1. klasse) løp 32 runder («nullen») • Alexander Johansson (Røyse, 3. klasse) løp 31 runder • Raimo Hansen, ass.rektor gikk 13 runder • Løp inn Kr 60 000 til ADRAs arbeid

Rektor har ordet... Vi lever i en hektisk tid. Alle synes å ha nok med sitt. Det gjelder i arbeidslivet generelt og i skolehverdagen. Vi har likevel en stor fordel frem for de fleste. Jesus kommer med en oppmuntring og et godt råd til oss: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11.28). Når utfordringene blir både mange og vanskelige, tilbyr Jesus hjelp. Benytter vi oss av denne hjelpen som vi burde? Når dette leses, er vi i gang med tentamen. Elevene har forberedt seg over lengere tid. Det er alltid knyttet mye spenning til store og omfattende prøver. Da opplever både vi og elevene at Jesus kan løfte bører. Dessuten er det også slik i eksamens- og tentamensperioder at vi setter spesielt pris på sabbaten. «Nå kan vi slappe av med god samvittighet», føler mange. Men uansett hverdag eller helg – vi gjør klokt i å ta Jes ord på alvor! Styrkår

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no

Adventisthistorie

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble stiftet i USA, trykker Advent Nytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013.

Sabbaten i fokus av Terje Johannessen

Universitetets Festivitetslokale Januar 1879 skulle bli innledningen på en periode som Matteson skulle huske resten av sitt liv. Han satte praktisk talt hele Kristiania på hodet. Matteson og adventismen var på alles lepper. Bokhandlerne kom som en direkte følge av hans virksomhet til å selge flere bibler og religiøse bøker enn de noen gang hadde gjort tidligere. Traktater ble spredt over hele byen, noen for Matteson og hans lære, men de fleste imot. Avisene og tidsskriftene begynte å skrive om ham, særlig om synet på udødelighetsspørsmålet, de dødes tilstand og de ugudeliges endelige straff. Lenge før Matteson reiste fra Amerika hadde Ellen White fortalt ham at hun en gang hadde sett i et syn at han skulle komme til å preke for store forsamlinger.1 Nå var tiden åpenbart kommet. Professor Bugges foredrag om sabbaten Fredag 10. januar holdt professor Bugge et Foredrag om det tredje bud i Universitetets Festivitetslokale kl. 18.30. Rammen rundt foredraget var med andre ord så imponerende som overhodet mulig. Det ble altså holdt i Universitetets festsal. Den gamle Festsalen lå i Domus Academica, og var meget stilfull. I mange år var salen Universitetets storstue. Det var bl.a. her Norges første kvinnelige student ble immatrikulert i 1882.2 «Den gamle festsal, som i og for seg var meget Professor F.W. Bugge

www.adventnytt.no

stilfull og av høy arkitektonisk verdi, hadde etter hvert som universitetet vokste vist seg å være for liten, når det gjaldt de større arrangements.»3 Den nye festsalen, bedre kjent som Universitetets Aula, ble innvidd til 100-årsjubileet for opprettelsen av Universitetet i Christiania, 2. september 1911 kl. 10.00. Det er viktig å være oppmerksom på at heller ikke dette foredraget først og fremst kom i stand som en reaksjon på Mattesons offentlige møter om sabbaten. Men at han nå var begynt å behandle temaet offentlig, aktualiserte naturligvis behovet for et slikt foredrag. Likevel kom det hovedsakelig i stand som et ledd i bestrebelsene med å etablere Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug på permanent basis. Møtet ble gitt behørig forhåndsomtale i dagspressen. Av denne går det tydelig fram at «Matteson-faktoren» ennå var temmelig lav. Annonsen som ble satt inn viser dette. Det samme gjør forhåndomtalen fra Aftenbladet og en liten notis fra Dagbladet. Begge er fra dagen før foredraget skulle finne sted, og begge bekrefter at opprettelsen av «søndags-foreningen» var den viktige enkeltfaktor til at professor Bugge holdt sitt foredrag. Det ble lagt mye prestisje i dette møtet, noe både valg av foredragsholder og møtested vitner om. Frederik Wilhelm Klumpp Bugge (1838-96) var professor og dr. theol. Her var det titler så det holdt. Det viste med all tydelighet at dette var en mann som visste hva han skulle tale om. Med andre ord en virkelig autoritet på området, underforstått at her ville det endelige svaret på hele problemet komme. Valg av møtested ga også spesielle signaler som var fryktinngytende. Selveste festsalen på Universitetet ble tatt i bruk ved denne anledning. Denne var forbeholdt

Universitetets festsal

spesielle anledninger. Kombinasjonen av foredragsholder og møtested viser tydelig at i dette lå all den prestisje det akademisk-religiøse Norge kunne varte opp med. I parentes kan det anføres at Bugge ble biskop i Kristiania i 1893, tre år før han døde. På bakgrunn av annonseteksten ser det ut som om «Søndagen og det tredie Bud» er «ovennævnte Gjenstand.» Fra et adventistisk ståsted er det interessant å se at en av de virkelige store teologene innen byens geistlighet går til dette skrittet, å holde et så stort møte allerede før sabbaten var blitt satt ordentlig på den offentlige dagsorden. Men her gjaldt det åpenbart å være i forkant. Det er jo hevet over enhver tvil at de geistlige i byen visste hva som ville komme fra Matteson. Man kan ellers mene hva man vil om disse, men naive var de ikke. Et annet spørsmål er om dagspressens journalister var like årvåkne. Umiddelbart ser det ikke slik ut. Her er to forhåndsomtaler av professor Bugges annonserte møte: Om Søndagsarbeide. For omkring et Aar siden læste man i Byens Blade en Opfordring til Barbermestrene om at lukke sine Barberstuer Sønog Hellig-dagene, en Opfordring, der havde alt rimeligt Krav paa at

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Adventisthistorie efterkommes, saameget mere som dette kunde ske uden Skade for begge Parter. Da der nu i disse Dage er dannet en Forening til Fremme af Søndagens rette Brug, saa stille vi denne Opfordring til disse Mænd om at tage sig af denne Sag og bidrage til, at de, som nu arbeide i Barberstuerne hele Søndag Formiddag, kan faa den Frihed, der er indrømmet andre, der tjene private Folk, til at besøge Guds Hus. Denne Tilladelse, der er ligesaa billig som nødvendig for enhver, der arbeider den hele udslagne Dag Ugen igjennem, er dog saa rimelig, at man maa kunne gjøre Fordring paa, at de, som har sat sig i Spidsen for den omtalte Forening, maa have sin Opmærksomhed særlig henvendt herpaa. Vi tro at det vilde bidrage til denne Sags Fremme, naar de, hvem det er om at gjøre at bifordre Opretholdelsen af Søndagens rette Brug, vilde gaa i Spidsen for dem, som gjerne vil undlade at gaa i Barberstuerne om Søndagen for derved at tvinge andre til Arbeide paa samme Tid, som de selv ikke ønske at arbeide.4 *** Søndagens rette Brug. Der har i den sidste Tid paa mange Steder og fra flere Sider været reist Spørgsmaal om, hvorledes man med mest Fremgang kunde virke hen imod den rette Brug af den ene ugentlige Hviledag. Der har, som tidligere refereret, været afholdt Møde i Arbeidersamfundet i den Anledning, og, som af et Avertissement i Dagsavisen vil sees, agter Hr. Prof. theol. Bugge paa Fredag at holde et Foredrag om Hviledagen i Universitetets Festivitetslokale.5

Først to dager etter professor Bugges møte, søndag den 12. januar, holdt Matteson sitt første store møte om sabbaten under tittelen: Fire grunner for at den av Herren i paradiset anordnede sabbat ennå er hellig. Men fra nå av satte Matteson sabbatsspørsmålet på den offentlige dagsorden med full tyngde. Men dette skjedde altså to dager etter at geistligheten hadde tatt det opp. Matteson var selv til stede ved Bugges foredrag, og han forteller at Bugge forsøkte å skaffe til veie en slags guddom-

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

melig autoritet for søndagshelligholdelse. Matteson mente åpenbart at Bugge ikke lyktes så godt med det, og han tok også vanlige folk til inntekt for sitt syn. Han skrev: «Det er stor oppstandelse blant folk. De synes å ha bestemt seg for å høre sannheten. Det er nesten uvettig hvordan de stimle sammen. Det er knapt noe sted jeg selv kan stå.»6 Møtet Matteson hadde like før nyttår om De ugudeliges straff ..., avstedkom en del skriverier i pressen, og var nok den utløsende årsak til den sterke motstand som kom mot Mattesons forkynnelse i de nærmeste månedene. Matteson sier at professorene ved universitetet og biskopen forbereder en diskusjon, men han forteller ikke om hva. Man tar vel ikke meget feil om man hevder at to av hovedemnene var sabbaten og de dødes tilstand. Professor Bugges møte kan tyde på dette, selv om grunnen angis å være en annen. Hva som foregikk i kulissene kan man bare spekulere om. Sjelehyrdene slår tilbake Mange blant lekfolket i Kristiania kritiserte geistligheten for unnfallenhet i begynnerfasen av den uroen som oppsto i forbindelse med Mattesons møter. Kravet var at de måtte stå opp mot all denne «vranglæren» som nå så ut til å skylle over byen i flodbølger. Et sentralt uttrykk for dette kravet var et flygeblad med tittelen Appell til sjelehyrdene i Kristiania, datert 21. januar 1879. Det har ikke vært mulig å oppspore denne appellen på noe bibliotek eller arkiv i Norge. Imidlertid kjenner vi likevel hovedinnholdet fordi det ble sendt et eksemplar til Reviews kontor i Battle Creek. Denne ble så oversatt til engelsk hvor teksten sto i Review and Herald den 27. februar 1879. Advent Tidende trykte artikkelen i nr. 3-1879. Matteson skriver i sin selvbiografi at skriftet fremstilte sjelehyrdene som stumme hunder som ikke kunne gjø, sovende og «hengivne til Søvn». Videre skriver Matteson at forfatteren av skriftet dro den slutning at siden man ikke tok til motmæle, så det ut som om de heller ikke hadde noe å innvende mot den nye lære.7 Hva kunne årsaken til denne geistlige unnfallenheten være? Sannsynligvis var den sammensatt, men det er likevel grunn til å minne om den

kampen Den norske kirke hadde vært nødt til å kjempe på to fronter tidligere i 1870-årene. Å antyde at kirken til en viss grad var «krigstrett», er neppe å overdrive. Angrepene fra midten av tiåret hadde vært konstante, mangfoldige og ulike. Derfor er det all grunn til å tro at geistligheten en stund satt på gjerdet for å avvente om det virkelig var verdt å ta opp kampen mot Mattesons virksomhet. Etter alt å dømme håpet den på at adventismen bare var et forbigående fenomen som i den store sammenheng var betydningsløst og ufarlig. Men håpet brast! Det er neppe å ta for hardt i å hevde at hele det religiøse liv i Kristiania nå sto på hodet. Det er interessant å legge merke til at en del av lekfolket nærmest forlangte at geistligheten i byen skulle ta et kontant og øyeblikkelig oppgjør med Matteson og hans forkynnelse og sette tingene på sin rette plass én gang for alle. Det er tydelig at mange reagerte instinktivt mot enkelte deler av Mattesons forkynnelse, samtidig som de selv ikke var i stand til å fremskaffe gode nok motargumenter. Derfor spilte de naturlig nok ballen over til presteskapet – sjelehyrdene – de som skulle kunne vite nok om tingene til å stoppe denne «vranglæren som ble forkynt». Da sjelehyrdene først slo tilbake, gjorde de det til gagns. De neste par månedene gikk det ikke én eneste uke uten at det ble skrevet mot Matteson, avertert for skrifter mot ham eller holdt ulike møter nær sagt over hele byen mot noe av det han forkynte. Listen nedenfor er et bevis på dette. Den er ikke komplett, men basert på annonser i dagspressen vet man at i hvert fall ni møter ble holdt mot Matteson og hans virksomhet i tidsrommet 21. januar til 3. mars 1879. Dette er noen av dem: Tirsdag 21. januar: Pastor Storjohanns foredrag om Syvendedags-Adventisterne på Hauges Minde. Torsdag 30. januar: Pastor Storjohanns foredrag om Syvendedags-Adventisterne på Effata. Mandag 3. mars: S. A. Isaacsons foredrag i Arbeidersamfundets store Sal over Emnet: Er der en levende Aand uden Legeme?

www.adventnytt.no

Adventisthistorie At det var pastor Storjohann som faktisk gikk i spissen for de mange møtene som nå ble holdt mot Mattesons virksomhet, fikk stor betydning. Storjohann var en populær forkynner langt ut over sin egen krets. Han var kjent og respektert over hele byen. Han hadde tett tilknytning til indremisjonen og nådde derfor fram til østkantfolk – håndverkere og arbeidere – med sin propaganda mot Matteson kanskje bedre enn noen annen. Dessuten hadde han opparbeidet seg en stor tillit blant mange industriarbeidere gjennom sine såkalte halvtimesandakter på ulike arbeidsplasser. Dette kunne være alvorlig, for det var nettopp i disse gruppene Mattesons viktigste rekrutteringsgrunnlag fantes. Imponerende raskt kom det også ut en rekke ulike hefter og traktater som advarte mot og imøtegikk adventistenes lære. Det første skriftet kom ut lørdag 25. januar og var skrevet av en arbeider. Dette var dagen før sogneprest Sven Brun holdt sitt foredrag om sabbat og søndag i Haumannsgadens Bedehus. Det kan også nevnes at Luthersk Kirketidende kort tid etter fulgte opp med en artikkel om Luthers uttalelser om sabbaten før de begynte sine angrep på Matteson og hans forkynnelse.8 Sogneprest Sven Bruns foredrag i Hausmannsgadens Bedehus Sogneprest Sven Brun holdt et foredrag om sabbat og søndag som både i samtid og ettertid fikk atskillig omtale. Da den nye Trefoldighetskirken i Christiania sto ferdig, ble Sven Brun den første sogneprest her i 1858. Brun var strengt kirkelig og ble sett på som konservativ. Fra kirkens ståsted ble han betraktet som en som styrte vekkelsene i kirkelig retning, og han var en av de mest fremtredende forgrunnsskikkelser innenfor den norske geistligheten i siste halvdel av 1800-tallet. Hans interesse for indremisjonsarbeidet forklarer også hans tette forhold til pastor Storjohann og hans engasjement i dannelsen av Foreningen til Fremme af Søndagens rette Brug. Det sies at han allerede i 1850-årene var påtenkt som biskop, men avslo dette. Han ble formann i Christiania stiftskomité, og arbeidet for kirkelig selvstyre på statskirkens grunn. Fra

www.adventnytt.no

1853 var han i en årrekke medlem av kommunestyret. Her hadde han særlig innflytelse over utviklingen innen skole- og fattigvesenet. Han fikk ry som en møtenes mann. Både på nasjonale og internordiske kirkesamlinger hadde han en fremtredende lederrolle.9 Sven Brun holdt sitt foredrag i Hausmannsgadens Bedehus. Dette lå i det samme kvartalet som Matteson bodde, men var, som navnet antyder, vendt ut mot Hausmanns gate, men litt tilbaketrukket fra denne. Fra Alf Næsheims beskrivelser av gamle Kristianiahus henter vi følgende omtale av Hausmannsgadens Bedehus. Inne på en gårdsplass, tilbaketrukket fra dagens pulserende Hausmanns gate, finner man en gammel murbygning. De gotiske vinduene gjør at huset skiller seg ut fra omgivelsene. Det er Hausmannsgatens Bedehus med adresse nr. 23 i denne gaten. «Broderkretsen», en institusjon som hadde nært samarbeid med Kristiania Indremisjon, bygget huset som sto ferdig i 1865. Det ble reist ved hjelp av private pengegaver og overskudd i bladet For Fattig og Rig. Gjennom årene har stedet huset en lang rekke religiøse aktiviteter. I 1871 ble det arrangert en stor julefest for 300 fattige barn der i huset. Det fortelles at de små møtte med tindrende øyne og i sitt beste antrekk til denne for dem så strålende begivenhet. De ble traktert med smørbrød og julekake, og til drikke vanket det melk og «Potøl». Så var det gang rundt juletreet, og det var nødvendig med flerdobbelte ringer for at alle skulle få delta. Festtalen ble holdt av stiftsprost Essendrop, den senere så kjente biskop i Kristiania. Det ble en begivenhet disse barna sent skulle glemme. I 1870-årene, før Jakob kirke ble bygget, hadde pastor Storjohann morgenandakt om søndagen i Bedehuset. Et barnebibliotek hadde tilhold i annen etasje. I dag er det tidligere Bedehuset den eldste bygningen som står igjen av de husene som en gang omkranset Ankertorvet.10

Disse ordene ble skrevet i 1989. Nå kan det legges til at bygningen var i bruk som forsamlings-lokale til 1947. Den

ble så solgt og bygd om til trykkeri for avisen Vårt Land og benyttet som det i noen år. Deretter overtok forfallet. Til tross for at Byantikvaren vurderte bygget som verneverdig, vendte politikerne tommelen ned for bedehuset i år 2000. Det ble revet rundt årtusenskiftet – mest sannsynlig i løpet av sommeren 2001. Stridshansken ble kastet i Hausmannsgadens Bedehus. Matteson tok den opp. Hans forsvars-taler ble holdt i Tivolis Theater! Hva var det?

Hausmannsgadens Bedehus, Hausmannsgaden 23

__________ 1 Lewis Harrison Christian: Sons of the North and their Share in the Advent Movement (Mountain View, CA: Pacific Press Publishing Association, 1942), s. 143. 2 Carl Just: «Universitetsjubileet for 100 år siden.» Artikkel i Byminner, 3 - 1961, s. 3, 4. 3 Einar Onsum: «[Universitetsjubileet for 100 år siden] ... og for 50 år siden.» Artikkel i Byminner, 3 - 1961, s. 14. 4 Artikkel i Aftenbladet, 8. januar 1879, s. 1. 5 Notis i Dagbladet, 8. januar 1879, s. 2. 6 John G. Matteson: «Christiania, Norway.» Rapport i Review and Herald, 13. februar 1879, s. 54. 7 John G. Matteson: Mattesons Liv og Adventbevægelsens Begyndelse blant Skandinaverne, (College View, NE: International Publishing Association, 1908), s. 214, 215. 8 G. Blom og Th. Klaveness, red.: «Luther om Sabbaten.» Artikkel i Luthersk Kirketidende, Fjerde Række, 5te Bind, 1879 s. 44-46. 9 Andreas Brandrud: «Brun, Sven.» Artikkel i Edv. Bull, Anders Krogvig og Gerhard Gran, red.: Norsk Biografisk Leksikon, bind 2 )Oslo: H. Aschehoug & Co., 1925), s. 243, 244. Kfr. J. B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 1 (Kristiania: Den norske Forlagsforening, 1885), s. 486, 487. 10 Alf Næsheim: Kristiania i Oslo, bind 3, s. 27. Oslo: Chr. Schibsteds Forlag, 1989.

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Annonse

Kunstnernatur Vakre malerier av dyr, fugler og natur kan ta pusten fra enhver. Bratsberg har mye på hjertet også i sine tankevekkende ord, og han er ikke redd for å bekjenne troen på den Skaperen som står bak det hele. Kunstneren Jan Pet ter Bratsberg deler sine erfaringer og opplevelser av den norske natu rens kontrastfylte landskaper og varierte fugle- og dyreliv.

Messias Jerry D. Thomas Så snart synden og lidelsen kom inn i verden, ble det uttalt et løfte: En annen enn oss skulle gjøre det godt igjen. Han skulle betale løsepengene for oss og frelse oss: Jesus, Frelseren, MESSIAS. Gjennom sitt liv og sin død gjorde Jesus mer enn å reparere de skader som synden har påført oss. Ved å bli en av oss, knyttet Jesus seg til mennes kene med bånd som aldri vil bli slitt av. For mer enn hundre år siden skrev Ellen G. White The Desire of Ages, en klassisk bok om Jesu liv, som har vært en kilde til inspirasjon og innsikt for millioner av lesere overalt. Forfatteren Jerry D. Thomas har lenge ønsket å gjøre denne store fortellingen mer tilgjengelig for dagens mennes ker, og resultatet er Messias. Hans tilpasning av teksten gjør bokens budskap enda mer fantas tisk, og enklere å forstå. Jesu undervisning, de mange fortellingene og lignelsene som grep enkle landsens folk i Galilea, kan også berøre våre hjerter. Som sin forgjenger kan også denne boken sette sitt preg på de neste generasjoner. Den løfter opp gudmennesket som var trofast mot løftet og forandret verden. Kom og møt MESSIAS. Varenummer: 3429, heftet, 450 sider Kr 248, BK-pris kr 198

Dette er først og fremst en bok om uerstattelige verdier, om skjønnhet og helhet, visjonære lengsler og mysterier. Den gir oss også innsyn i hvordan en naturmaler i dag opplever vår tids press og rovdrift på vårt arvesølv. Boken viser malerier av gammel skog og truet fauna, og vi fornemmer det tause ropet fra den sårbare naturen. Varenummer: 5343, innbundet, 192 sider Tilbudspris: kr 198 (førpris kr 398)

Skjulte skatter En annerledes pilegrimsvandring gjennom skaperverk og evangelium I enhver pilegrims vandring består reisen av et ytre og et indre landskap. Det handler om å ta tid til stillhet, finne retning og vei merker i en tid preget av rotløshet og stress. Anne-Grethe Brats bergs prosalyriske betraktninger over evangelienes Jesus tar oss med inn i det indre landskapet. Den ytre delen viser seg igjen i bildene til Jan Petter Bratsberg, en av våre fremste naturmalere. Sammen har ekteparet laget en vakker bok om helhet, om skaperverket, mennesket og gudsforholdet. Varenummer: 5342, innbundet, 168 sider Tilbudspris: kr 198 (førpris kr 465)

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

AD VENT NYTT 1 2 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Andaktsbøker Den indre rytmen Charles Ringma

I denne boka legger forfatteren fram et halvt års daglige refleksjoner, og hver av disse inneholder sitater fra en av bøkene til Henri Nouwen, en katolsk prest som sto for en økumenisk spiritualitet der vel prøvd visdom gjøres gjeldende i vår tid. Med klangbunn i læremesterens tanker avveier Ringma ryt men mellom bønn og handling, karriere og kall, ensomhet og fellesskap, personlig stillhet og utadvendt engasjement. Med litteraturhenvisninger, samt biografi over Nouwen og oversikt over hans bøker.

Varenummer: 5305, innbundet, kr 249

Livet sammen med Gud Ellen G. White

Disse andaktene som i stor grad er hentet fra manuskripter som ikke tidligere er offentliggjort og artikler i tidsskrifter som ikke lenger er å få tak i, utfordrer leseren til å søke en edel karakter og et nærmere samfunn med Gud. Oppfordringene om å følge pliktens vei, går hånd i hånd med forsikringen om til givelse og løftet om Guds glede. På disse sidene skildrer El len G. White det hellige livs skjønnhet, forklarer hemmelig heten bak et seirende kristenliv og tegner et levende bilde av de helliges fremtidige skjebne. På hver eneste side finner man praktiske råd for den daglige kampen mot selvet.

Varenummer: 3356, innbundet, 395 sider Kr 258, BK-pris kr 194

Var morgon ny

(svensk)

Våre adventistvenner i Sverige har utgitt en flott andaktsbok som er skrevet av pastorer og medlemmer i Adventistsam funnet. Andaktene er ment å gi oss noen små stunder i stillhet og refleksjon, et lite møte i Guds nærhet. Hver andakt starter med et skriftsted og avsluttes med en bønn.

Varenummer: 5168, heftet, 383 sider, kr 148

Alle dager Knut Grønvik

Alt kan bli en andakt. Det gjelder bare å betrakte det: et ord fra barnemunn, en storpolitisk hendelse, et naturfenomen, et tidstypisk trekk, en glede, en skuffelse, en dyrekjøpt erfaring, en overraskende oppmuntring. Betraktningene i denne boka er blitt til i møte mellom bibeltekster og livets tekster. Andakter for hver dag i året.

Varenummer: 5270, innbundet, 412 sider, kr 298

Lest We Forget George R. Knight

I denne unike andaktsboken re-introduse rer George R. Knight oss til våre åndelige forfedre. De var ikke perfekte. De var ikke alle sammen like lette å komme overens med. Men de delte et felles mål – å fortelle andre om Frelserens snarlige gjenkomst.

Varenummer: 6241, innbundet, 385 sider, kr 162

Klem fra Jesus

Hver dag med Bibelen

(for barn)

180 andakter og aktiviteter for barn i førskolealder.

Hver dag med Bibelen forteller hele den bibelske historien fordelt på 365 kapitler – et kapittel for hver dag i året. Bibelhistorien er fortalt kronologisk, slik at de ulike tekstene er satt inn i en sam menhengende fortelling. Hver dag med Bibelen er skrevet i et enkelt og forståelig språk. Med hvert kapittel følger det også et bibelvers fra en vanlig bibelover settelse. Bak i boka er det et lite bibelleksikon som beskri ver menneskenes hverdag på Bibelens tid.

Hver andakt består av en fortelling knyttet til en aktivitet som man kan gjøre, samt en bønn. Andaktene kan passe til forskjellige gjøremål gjennom dagen. Det er andakter for måltider, baderommet, leggetid, leketid, vaskedager, og når som helst man måtte ønske å formidle noe åndelig til de minste i hjemmet.

Varenummer: 3322, innbundet, 180 sider, kr 198

Varenummer: 3373, innbundet, 394 sider Kr 249, BK-pris kr 190

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

ADVENT NY T T 12 • 201 3

Annonse

Sunnhetsbladet abonnement Gi Sunnhetsbladet i julegave! 9 ganger i året får du en rekke helsetips fra Norges fremste eksperter, blant annet artikler, reportasjer og intervjuer om: •

kosthold og ernæring

•

sunn og enkel trening for alle

•

natur- og miljøvern

•

siste nytt fra helseforskning

•

hvordan du kan forebygge sykdom

•

hvordan du tar vare på familiens helse

•

vegetariske oppskrifter – hjelp til et plantebasert kosthold

Og ikke minst: Motivasjon og inspirasjon til å ta vare på deg selv og den kloden vi lever på! Varenummer: 122, kr 388 for 1 år (9 utgivelser) BK-pris kr 320 Varenummer: 121, kr 698 for 2 år (18 utgivelser) BK-pris kr 576

Bibelstudier abonnement (4 kvartaler) Tema for første kvartal 2014 er «Disipler». Hvis du ikke er abonnent enda, så bestill disse heftene slik at du kan lese de daglige bibelstu diene og være med på å gjøre bibelstudiet i din lokale menighet enda mer givende. Hefte til daglig bibelstudie. Inndelt i 13 lekser med fokus på et bestemt tema gjennom et helt kvartal. Det er et hefte for hvert kvartal og aktuelt hefte sen des ut når et nytt kvartal nærmer seg. Heftene kan også kjøpes enkeltvis og koster da kr 80 per stk. Varenummer: 127, Vanlig A5-format, heftet, kr 300 Varenummer: 137, Storskriftsutgave i A4-format, spiralheftet, kr 300 Varenummer: 136, CD med innlest tekst, kr 300

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390. (Gjelder ikke abonnementer.)

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

AD VENT NYTT 1 2 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

Bibler Trendige bibler for liten og stor fra Bibelselskapet. Alle har den nye oversettelsen fra 2011.

Varenummer: 4718 Kunstskinn oransje medium Kr 498

Varenummer: 4719 Kunstskinn blå medium Kr 498

Varenummer: 4720 Kunstskinn lilla medium Kr 498

Varenummer: 4722 Jeans med glidelås liten Kr 398

Varenummer: 4723 Grønn med magnetklaff liten Kr 398

Varenummer: 4724 Rosa med belte liten Kr 398

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

ADVENT NY T T 12 • 201 3

Skole

Fra asken til ilden

En «omvendelseserfaring» i en skoleleders liv Av Trygve Andersen, tidl. ass. rektor ved Tyrifjord videregående skole

a meg først forklare overskriften litt. Uttrykket «fra asken til ilden» betyr jo normalt å gå fra noe vondt til noe verre. I dette tilfellet legger jeg noe annet i det. Asken skal representere det grå og vanlige, det hverdagslige, mens ilden representerer «Ånd og kraft». Min erfaring, som jeg beskriver i denne artikkelen, var en forflytning fra det hverdagslige til det spesielle, fra en vanlig videregående skole til en kristen internatskole. Jeg har vært Syvende-dags Adventist hele livet, og kjente selvsagt Tyrifjord helt fra ungdommen. «Tyrifjord Høyere Skole» ble bygget på 1950-tallet, og var et stort løft for et lite kirkesamfunn på den tiden, og skolen ble jo et samlingspunkt også utenom skoledriften. Jeg var dessverre ikke elev der selv, for mine foreldre hadde ikke økonomi til det. Det var nok litt kostbart å gå på privat internatskole på 60-tallet. I stedet gikk jeg gratis på Kristelig Gymnasium i 5 år, men det var egentlig ikke fordi jeg var kristen, det var fordi Lørenskog kommune kjøpte noen elevplasser der for sine ungdommer før de selv fikk bygget seg en videregående skole. Men det var et spennende møte med en kristen privatskole det også. Dette var altså på 60-tallet, med Bovim og Hallesby ved roret, og det var «Ånd og kraft» der. Og selv om jeg da egentlig tilhørte «hedningene fra Lørenskog», så engasjerte jeg meg en del i skolens religiøse liv, i «Laget», og i skolekoret. Ettersom jeg også spilte orgel, bidro jeg også enkelte ganger med musikken på pedalorgelet nede i korridoren til andakten. Men jeg hadde kamerater som gikk på Tyrifjord, og jeg var der på besøk med ujevne mellomrom. Faktisk ble jeg en gang «bortvist» fra skolen, med streng beskjed om å «aldri vise meg der igjen», noe jeg altså ikke har klart å

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

holde. (Det var etter å ha vært på uanmeldt besøk i jenteinternatet sammen med en kamerat av meg som var «sendt hjem»). Så jeg har hatt litt moro av det nå, at jeg kanskje er den eneste som har blitt bortvist fra Tyrifjord uten å ha vært elev der. Kameraten min er for øvrig pastor i menigheten i dag, og jeg ble altså skoleleder. Etter hvert ble jeg så «skolemann» selv, først faglærer i elektrofag, datafag og realfag, senere altså skoleleder. Men det var ikke på Tyrifjord. Det var på Rælingen videregående skole i Akershus at jeg, etter noen år som lærer, begynte med skoleadministrasjon.

Jeg er kanskje den eneste som har blitt bortvist fra Tyrifjord uten å ha vært elev der. Først som studieinspektør, deretter som assisterende rektor, eller inspektør I som det også kalles. Jeg trivdes godt som skoleleder der. Vi hadde et lederteam som fungerte godt sammen, og jeg syntes jeg fikk til en god kommunikasjon både med elever og personalet. Jeg syntes vi hadde en god skole, og et godt miljø. Jeg savnet egentlig ikke så mye et kristent miljø på jobben, for jeg tenkte ikke over hva det ville gi av tilleggsverdi for jobben. Men jeg skal innrømme at da jeg leste doktoravhandlingen til Signe Sandsmark (hun er en god barndomsvenninne av min kone, så jeg fikk tilgang til den gjennom henne), så ga det meg en del tanker. Hun påviser der at ingen undervisning er verdinøytral, slik en vanlig skole normalt vil hevde at den er, og at den enkelte lærers verdisyn alltid vil prege undervisningen. På det tidspunktet jeg leste dette, det var vel tidlig på 90-tallet engang, så var det en interessant tanke, og jeg grublet litt på dette. I min jobb som skoleleder var jeg opptatt av alles «ve og vel»; gode timeplaner for lærere og elever, samt gode

kommunikasjonslinjer mellom ledelse og personale. Og jeg tror vi lyktes ganske godt. Vi var mye opptatt av skoleutvikling på Rælingen, og rektor og jeg var med i en ledergruppe på tvers av skoler i Akershus hvor vi jobbet meget aktivt med det. «Timeplanen som pedagogisk verktøy» var et av mine store prosjekter. Lærere er jo som litt kjent vanskelige å styre mot nye ting, men vi fikk til ganske mye morsomt med timeplanene. Fagdager og andre større blokker med enkeltfag var ting vi jobbet mye med å få inn. Min eldste sønn gikk på Tyrifjord videregående skole på slutten av 1990-tallet, og jeg ble mer kjent med skolen og personalet der da. Og litt utpå 2000-tallet ble jeg invitert dit på en personalsamling for å holde et foredrag om skoleutvikling. Noen i skoleledelsen hadde hørt litt om hva jeg holdt på med på Rælingen. Jeg presenterte en del av det vi holdt på med av skoleutvikling i Akershus fylkeskommune, og det var interessant å kjenne på personalets reaksjoner i forhold til det, men også å bli litt nærmere kjent med skoleledelsen og personalet på Tyrifjord. Så ble inspektøren på TVS alvorlig syk, og skolen var på utkikk etter hans etterfølger, og jeg fikk «kallet» om å komme og overta. Det var et litt vanskelig valg, for jeg var veldig knyttet til Rælingen videregående skole, og hadde liksom min «sjel» i mye av skolens praktiske drift. Men jeg sa etter hvert ja, og gikk til verket med friskt mot. Alle skoler har sin egen såkalte «skolekode». Veldig mye «sitter i veggene», og det å utfordre et slikt skolemiljø gjør man ikke ustraffet, heller ikke på en kristen skole. Så jeg lot det meste av idèene om skoleutvikling ligge, i alle fall i første omgang, og gikk inn i hverdagen på Tyrifjord. Jeg tror likevel mange der oppfattet det som litt «revolusjon» da jeg trådte inn, men det var nok helst bare en langsom «evolusjon». Min fordel var at jeg hadde lang

www.adventnytt.no

Skole erfaring med skoleledelse og praktisk Et annet eksempel på detaljorienman faktisk ganske godt kjent med teringen i private skoler i forhold til skoledrift, og kunne «lover og regler», dem alle sammen, og noe av det jeg myndighetene som man møter som og det ga meg nok litt autoritet. Men synes er mest givende av alt er når en ellers måtte jeg tilpasse meg forholdene skoleleder i privat skole, er kravet om elev stikker hodet inn av min alltid dokumentasjon på at skolen følger alle på TVS. åpne dør og sier «hei, hvordan har du lover og regler. KFF har gjort en formiMen hva er nå egentlig forskjellene, det i dag, Trygve», eller «jobber du så dabel jobb med å utvikle et verktøy for hva har jeg opplevd som annerledes på sent i dag?» Enkelte elever satte seg ned dette, men det er likevel en merkbar en kristen privatskole som Tyrifjord? uten noen foranledning og vi hadde en stor jobb å følge opp dette gjennom Det første som slår en i jobben i hyggelig prat sammen. Dette er veldig hvert eneste skoleår, gå nøye gjennom administrasjonen på Tyrifjord er alle annerledes enn på en stor offentlig alle sider ved skolens drift, og presente- skole, hvor man som skoleleder nesten andaktene. Det er andakt med lærerne re detaljerte rapporter for styret, og for før skolen begynner. Så er det samling bare blir kjent med de elevene som har med service-personalet litt senere, med myndighetene ved tilsyn. Et utenkelig utfordringer. byråkrati i offentlig skole. andakt. Hvis man har undervisning Elevmiljøet er noe helt spesielt på (hvilket også vi i adminisen kristen skole med internat. trasjonen har en del av) i 1. Litt utfordrende kan det være Det er morsomt å være skoleleder time, så er det andakt med at det lett danner seg to elevnår et kull går ut med over hundre miljøer på skolen, ett for inelevene. I tillegg begynner ternatelevene og et annet for mange møter og samlinger seksere på vitnemålene. dem som ikke bor på skolen. ellers også med en andakt. Og det kan iblant føles som at Så man opplever at det å ta det er litt for mye avstand mellom disse En av overraskelsene i sammenheng med seg Gud inn i skole-hverdagen er miljøene. Men ofte ser vi at vi også med KFF var å oppdage at den jobben viktig. Det preger Tyrifjord, og det er lykkes med det brede og åpne kristne jeg hadde holdt på med i offentlig utrolig positivt! miljøet, som også er et godt miljø for skole påvirket tilskuddssatsene våre i Man har høyere målsettinger for dem som ikke kaller seg kristne. Vi har private skoler. Erfaringen min var at vi skolen enn det rent faglige, og det å brukt det aktivt i skolens markedsføi offentlig skole ikke var så veldig nøye oppleve det åndelige miljøet både i med fordelingen av utgiftene på studie- ring, og har opplevd det slik at dette er personalet og i elevgruppen er veldig retningene (utdanningsprogrammene), viktig for rekrutteringen. givende. Og det største man opplever hvilket vi i KFF-sammenheng kunne se En av mine aller beste opplevelser på en skole som Tyrifjord er å se ungdommene, som kommer som usikre hadde ført til skjevheter i tilskuddene. på Tyrifjord har vært å følge en elev 15-16-åringer, utvikle seg til voksne Også et eksempel på mindre detaljosom hadde hatt utfordringer i skolerientering i forhold til lover og regler i gangen gjennom hele barne- og ungmennesker, og se at de tar valget om å domsskolen og opplevd mye mobbing. offentlig skole. følge en vei i livet som fører «fremover Både det å få ham gjennom skolen fagDet har ellers vært interessant å og oppover». lig sett, med bare beståtte fag etter mye føle på myndighetenes «press» på at Å være skoleleder på en privatskole tilrettelegging, og det å oppleve ham skolen skal preges av det religiøse. Slik er en mangfoldig oppgave. I offentlig komme etter eksamen i Vg3 og fortelle godkjenningen er for private skoler i skole er oppgavene for en enkeltperson at på Tyrifjord har han hatt sin beste dag, så må man jo enten være en krisi skoleledelsen noe mer begrensede ten skole eller ha en annen pedagogisk tid i livet, uten mobbing fra medelever, enn de er på en liten kristen privatskole, hvor man er med på det meste. ideologi. Jeg har bl.a. vært med i en og med god støtte fra alle i personalet. Dessuten er myndighetenes press på utviklingsgruppe i UtdanningsdirekDa føler man at man er en del av en toratet, og har også der møtt de klare at alt foregår «etter loven» mye mer god skole, og at man har lykkes med kravene man har til kristen forankring merkbart i en privatskole, og det målsettingene! i de private kristne skolene. Det har påvirker selvsagt arbeidet som skoleleSå merker man i større grad enn på der. Det betyr ikke at man ikke følger vært interessant. Samtidig møter man andre skoler en mye større vilje blant lovene i offentlig skole, men særlig i også i en slik sammenheng dette veldig personalet til å støtte elevene i deres forhold til det økonomiske så er alt «regelstyrte» byråkratiet, som kan være faglige arbeid. Det varierer selvsagt i mye mindre detaljorientert. Vi har som litt slitsomt å forholde seg til. forhold til elevenes ønske om støtte, eksempel nå fra Tyrifjord, i samråd Vi har for øvrig på Tyrifjord hatt et men de som vil får hjelp også utenom med Kristne Friskolers Forbund (KFF), utmerket samarbeid på ledelsesnivå timene. Lærerne stiller opp uten å se så kjørt en sak rundt begrepene heltid/ med både Fylkesmannsembetet og mye på sine arbeidstidsavtaler. Veldig deltidselev, ettersom myndighetene Fylkeskommunen i Buskerud. Jeg er interessant har det også vært å komme plutselig har begynt å trekke i statspositivt overrasket over hvor mye vi så tett på elevene med store faglige støtten for elever som tar morsmålblir invitert til av møter og samarbeid. ambisjoner. Det kunne innimellom ta seksamen i stedet for å følge skolens I min stilling som skoleleder på TVS helt av, og det dannet seg grupper av språkundervisning. På en offentlig så var det ellers veldig merkbart at jeg elever med de helt store faglige mål. skole ville det være utenkelig å plassere kom så mye tettere på elevene. På en Det er morsomt å være skoleleder når en slik elev i kategorien deltidselev. skole med bare rundt 200 elever blir et kull går ut med over hundre 6’ere på

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Mosserød vitnemålene. I ett slikt kull hadde vi 3 elever med over tjue 6’ere på vitnemålet, det forekommer jo ellers meget sjelden. Slikt er morsomt, men altså ikke det viktigste i livet. Tyrifjord er altså en internatskole, og selv om jeg i min stilling ikke har hatt så mye med selve internatdriften å gjøre, så merker man det store aktivitetsnivået der utenom skoletiden. Det foregår noe hele tiden. Man bidrar f.eks. med å kjøre elever til det ene og det andre av sportsaktiviteter og andre utflukter, og da kommer man også tett på elevmiljøet. Sang- og musikklivet bør også nevnes. Det er helt enormt å se hvilke musikalske ressurser som finnes i et slikt kristent elevmiljø. Det er jo personalet som skaper «den kristne skolen». Nå er ikke alt bare greit i et kristent personale heller. Det er konflikter der også, men de løses ofte på en annen måte enn andre steder. Og i det store og hele er det hyggelige folk, som vil noe med jobben sin ut over det å undervise fag. Vi har overordnede målsettinger som favner vidt, og det merkes i en skoleleders hverdag på en kristen skole. Det er en positiv innstilling til å gjøre noe ekstra, og man trenger ikke å ta i bruk «lover og regler» for arbeidslivet i særlig grad i hverdagsjobben. Noe som ellers har vært meget interessant ved å jobbe på kristen skole har vært møtet med KFF. Tradisjonelt er vi adventister litt reserverte i forhold til organisatorisk samarbeid med andre kristne. Ikke fordi vi har noe i mot dem, men det er nå en gang slik at vi er litt «spesielle», og økumenisk tankegods kan være litt vanskelig for noen av oss. Men det har vært en stor glede for meg å møte miljøet i KFF. Et åpent, kristent miljø, hvor man kan samarbeide om felles goder og utfordringer i et stort nettverk av kristne skoler på alle nivåer, og hvor de religiøse utfordringene ikke er tema i det hele tatt. Og de som jobber i KFF gjør en flott jobb for fellesskapet vårt! Takk skal dere ha! Tilbake til overskriften. «Asken» i den offentlige skolen var ikke så veldig grå, men jeg må si at «Ilden» i den kristne skolebevegelsen har vært veldig positiv å møte. Og jeg takker Gud for muligheten jeg har fått til å bruke mine ringe talenter som skoleleder på Tyrifjord videregående skole i en periode.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

Nytt fra Mosserødhjemmet, Sandefjord

andefjord kommune har nettopp inngått en avtale med Mosserødhjemmet om å øke sine plasser fra 40 til 46. Sykehjemmet har totalt 58 plasser. For tiden har vi bare 10 adventister blant beboerne og 4 av disse er fra Sandefjord. Øvrige ikke adventister er fra nabokommunene våre. I flere år har vi slitt med å fylle opp alle rommene, men det ser ut som at dette endrer seg fremover. I dag har vi helt fullt og har sikret de fleste plassene med langtidsavtaler slik at det blir mer forutsigbart å drive sykehjemmet. De aller fleste beboere er godt fornøyd med å bo på Mosserødhjemmet. En av beboerne fra Sandefjord sier til lokalavisen at hun har det så bra på Mosserødhjemmet og trives veldig godt. I avisen er det også bilde av det fine rommet hennes. Dette er god reklame for sykehjemmet. Vi håper at flere adventister søker seg til Mosserødhjemmet. I år må vi for første gang returnere en stor sum penger til Staten fordi det ikke er nok adventister. Kjenner du noen som kunne trenge sykehjemsplass er det fint om du oppmuntrer dem til å søke sin kommune om å komme til Mosserødhjemmet.

Vi serverer god og ”ren” mat i tråd med bibelske prinsipper. Det er andakt hver formiddag i uken samt fredag kveld. Vi overfører konserter, sabbatskole og gudstjenester til TV-apparatene på rommene. Det er ofte besøk av grupper og artister som underholder med sang og musikk. Vi har aktivitør som står for høytlesning, ballspill og andre tiltak for å aktivisere beboerne og skape et hyggelig miljø. Støtt opp om Mosserødhjemmet med dine tanker, bønner og midler. Sykehjemmet er et fyrtårn for Guds sak og en døråpner for alle omkring oss som ikke kjenner til adventistene og hva vi står for. De fleste av de 130 ansatte, familie og pårørende til beboerne, og beboerne selv er veldig positive til sykehjemmet og har stor innflytelse på hvordan omverdenen oppfatter oss som SDA-institusjon. Dette er verdifull reklame for Adventistsamfunnet og for Guds sak. Bjørn Klaussen Daglig leder

www.adventnytt.no

Vi minnes / Vi gratulerer Sonja Jensine Didriksen, Tyrifjord menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser 27. september 2013, 94 år gammel. Sonja ble født den 13. juli 1919 på Senja i Lenvik kommune. Hun var nummer tre i en søsken flokk på fem. Sonja var født prematurt, men levde lengst av dem alle. Hun kom tidlig ut i arbeidslivet. Det var på Grasmyrbotn hun møtte Aksel, og hun ble gift med ham i 1944. De fikk fire barn sammen, Hall vard, Oddrun, Kirsti og Viggo. Sonja gav sine barn frihet og en raushet som ble et åpent hjem for alle lekekamerater og venner. Sammen ville de gi sine barn skolegang og en trygg oppvekst i livet. Møtene som de begynnte å gå på, ledet dem begge til Bibelen og en sterk tro på Jesus. Den 14. april 1962 ble Sonja og Aksel døpt og tilsluttet Indre Senja adventistmenighet. Tanken om å flytte sørover meldte seg. Der var det jobb til Aksel og skolegang for barna, en utdannelse som Sonja selv hadde drømt om å få. De flyttet til Ringerike i 1963 og bygde hus på Røyse i 1967. Aksel som i mange år var litteraturevangelist, døde i 1981. Sonja fortsatte å bo i huset på Fjeld hele sitt liv. Barnebarn og senere oldebarn fikk glede av Sonjas mildhet og godhet. Sonja selv krevde ikke mye, hun var sjenerøs mot andre. Når gaver, garn og regninger var betalt, da var hun fornøyd. Strikkingen var hennes store hobby. Helt til det siste var det viktig å få strikket ferdig, for Sonja merket at hun var mett av livet. På Røyse jobbet Sonja på Sellanrå og senere på Nøstret. Hun likte å hjelpe andre, men når de ringte etter arbeidskraft på sabbaten var det motvillig at hun sa ja. Inntekten den dagen gikk til misjonen. Nå hviler Sonja til den dagen da Jesus kommer tilbake. Hole kirke var fyllt med naboer, slekt og venner til sørgehus fredagen den 4. oktober. Barne barna deltok med sang og tale om hva en elsket mormor og farmor hadde gitt dem i livet. Sonjas store ønske var å møte Jesus og få være sammen med sine kjære. Må ingen av oss savnes den dagen. I glede og i takknemlighet lyser vi fred over Sonjas gode minne. Underteg nede forettet. Willy Aronsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 90 Mathias Grønnestad, Haugesund menighet, 1. januar Elin Jensine Klaussen, Sandefjord menighet, 15. januar 85 Arne Odd Eidså, Gudbrandsdalen menighet, 17. januar 80 Emil Ingvald Seglem, Mandal menighet, 7. januar Åse Voldstad, Sandefjord menighet, 12. januar 75 Kari Ottesen, Strømmen menighet, 27. desember Ragnhild Loe Ask, Ålesund menighet, 31. desember Gretha Nora Drivenes, Haugesund menighet, 9. januar Oddvar Sigmund Ranvik, Sarpsborg menighet, 13. januar 70 Else-Lill Thomassen, Tyrifjord menighet, 24. desember Brit Ramfjord, Oslo, Ulsrud menighet, 25. desember Gunnar Michael Wedege, Tyrifjord menighet, 2. januar Asbjørn Breiby, Trondheim menighet, 11. januar Berit Røsberg, Sarpsborg menighet, 16. januar

ADVENT NY T T 12 • 20 13

Annonser Kvinneforum KVINNEFORUM I ROGASKA, SLOVENIA 24.-28. SEPTEMBER 2014 Transeuropeisk Divisjon inviterer til den aller første kongressen for «Women’s Ministries» (eller Kvinneforum) som er blitt holdt i Europa. Kom og bli med til Rogaska i Slovenia! Temaet for denne langhelgen (ondag til søndag) er «Kom til kilden!» Grip sjansen til å komme sammen med damer fra hele Europa for å tilbe Gud, støtte og oppmuntre hver andre. Talere er Heather-Dawn Small som er leder for Women’s Ministries i Generalkonferensen og Debbie Birach fra Australia. Debbie driver en blomster-dekorasjonsskole og bruker den til evangelisme – en spennende dame å høre på! Ellers blir det også mange forskjellige workshops, og tid til å se seg om, handle, spa o.l. Hotellet vi skal være på heter Hotel Sava (http://www.rogaska.si/en/photogallery). Prisen for oppholdet blir 350 Euro pr. person i dobbeltrom. Flybilletter bør en kunne få for ca. kr. 2.000,- hvis en bestil ler tidlig. Plassen er begrenset, og Norge har kun fått tildelt 30 plas ser, så her blir det «først til mølla». Vi starter ikke påmeldingen før etter 1. desember slik at alle skal få samme sjansen. Påmelding til Unionskontoret v/Solveig Krusholm. E-post: solveig.krusholm@adventist.no

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

VED ADRA NORGE

Snøfnugget

Heisann! en side i Advent Dette er barnas eg rn lov til å Nytt. Her har alle baer å skrive bidra! Kanskje du likler tegne? Alt dikt, fortellinger el dvent Nytt A som sendes inn til t meste får de og blir premiert – end til Gry en plass i bladet! Sge, Postboks Haugen, ADRA Nor . 124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

En granmeis spurte en dag en skogdue: «Hvor mye veier et snøfnugg?» «Nesten ingenting,» svarte dua. «Da må jeg fortelle om en forunderlig opplevelse jeg hadde en dag,» sa meisen. «Jeg satt på en grein i et furutre, da det begynte å snø. Det var ikke voldsom snøstorm, men lydløse og lette snøfnugg som dalte ned. Jeg begynte å telle snøfnuggene som dalte ned på greinen. Ett for ett. Tre-millioner-syv-hundretusen-nihundre-ogfemtito var det. 3.700.952. Men da snø fnugg nummer tre-millioner-syv-hundretusen-nihundre-og-femtitre (3.700.953) traff greinen, så brakk den.» Så fløy meisen vekk. Men dua, som siden Noahs dager hadde tenkt på overlevelse for menneskeheten, satt stille et øyeblikk, undret seg – og sa så: «Kanskje mangler det bare ett menneskes stemme for verdensfreden! Kanskje mangler bare ett menneskes handling for å opprettholde skaperverket!»

Dette er barna i Betel menighet, Oslo, som har sendt en hyggelig hilsen til barn i SørSudan. Barnesabbatsskolelæreren er Melinda Jørgensen. Foto: Aleksander Myklebust

Fortellingen kan fortelles som et lite skuespill med èn forteller og to «fugler». (En vandrefor telling om at «det nytter», fra Grønn kirkebok)

Barnas julekalender 1

Spør hjemme om det er noe praktisk du kan hjelpe til med før jul.

6 Lag fin dekor på kartong og esker som du kan bruke som gaver eller til å ha gaver i.

10 Kos deg med å lage de siste julekortene.

2 Skriv et desemberdikt på 5 linjer og 20 ord.

Tenk ut hvordan du kan trøste en venn som ikke er glad. Det er smart å ha en plan!

11 Tenn et lys og be en bønn for barn i SørSudan og Filippinene.

Rull tegningen sammen og dekorer med et fint bånd. Dette blir en koselig gave!

Snør det? Lag en snømann hvis det er mulig, hvis ikke kan du lage den i bomull.

21 Klem en

Tørke-støv-på-rommetdagen!

teen. Dagens oppgave er å klemme en tenåring. Lykke til! ;-)

3 Tenk ut et kompliment som du kan gi til familien din i kveld.

4 Skriv et hyggelig julekort.

du og mora di konkurrere om hvem som klarer å putte flest oppblåste ballonger under t-skjorta!

17 Drikk en kopp varm te eller kakao i dag.

Klementindagen. Sett deg ned og spis en klementin.

Gå på jakt etter gratismaterialer i og utenfor huset: kartong, tomme esker, kongler, steiner, papir, bånd, stoffrester. Litt hobbylakk er ekstra bonus. (Men husk å spørre før du forsyner deg)

Overraskelsesdagen. I dag blir de hjemme skikkelig overrasket når du har satt deg ned på alle fire og vasket alle listene på gulvet i stuen eller gangen – helt av deg selv!

Dorullnisse eller engel. Valget er ditt, men det hører med og må gjøres!

12 I dag skal

13 Rydd rommet!

Sett deg helt stille på en stol og pust rolig i 2 minutter. Når tiden er omme sier du: Herren Gud er min styrke.

23 Grøtdagen. Ha på deg noe rødt i dag.

Tegnedagen. Del et ark i fire. I hver del tegner du noe som du synes er viktig med julen.

19 Hvilke byer i Norge begynner på Krist?

Øv deg på 1. vers av ”Nå tennes tusen julelys”. Opptre for familien, helst før de har våknet skikkelig!

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Friskolerett og religionsfrihet Den 22. oktober var jeg invitert til 25-års jubileum for Kristne Friskolers Forbund (KFF). Markeringen ble feiret på Hotell Scandic på Gardermoen med rundt 250 deltakere. Det var inspirerende.

ristne friskoler bygger sin virksomhet på to fundamenter. Det ene fundamentet er det bibelske oppdraget. Det andre fundamentet er menneskerettighetstenkningen omkring

Torgeir Flateby (t.v.), generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), mottok Friskoleprisen 2013 fra priskomiteens le der Leidulv Nesgård under markeringen av KFFs 25-års jubileum på Gardermoen 22. oktober. Foto: Ole Andreas Husøy/KPK.

foreldres rett til å velge opplæring og oppdragelse for sine barn, og andre menneskerettigheter som religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Stortingsvalget i høst har på mange måter vært en kamp om verdier. Mange har stilt spørsmålet om hvilket verdigrunnlag som skal være styrende for Norge de neste fire årene. Kristne friskoler har i alle år måttet kjempe for sin rett til å eksistere. Midt i valgkampen sto følgende kommentar på internett: «Ingen må få tillatelse til å drive en religiøs friskole.» Som advarende eksempel blir den dramatiske saken i Knutby i Sverige trukket frem, der et trangt og lukket miljø ga spillerom til maktmennesker. Dessverre finnes det noen tragiske eksempler, men det må ikke hindre seriøse aktører. Kristne friskoler må aldri være trange og lukkede miljøer der maktmennesker regjerer. Hele den kristne tro er bygget på åpenhet og frihet. Skal samvittigheten ha gode kår, må religionsfrihet være et grunnelement i det norske samfunn. Og med religionsfrihet følger muligheten til å velge – valg av religion og valg av skole. KFF har hatt stor betydning for Adventistsamfunnets skolevirksomhet i Norge. Hver dag går 950 elver i Adventistskoler, og det jobbes hardt for

at disse elevene skal få en best mulig utdanning. De kristne skolene trenger hele tiden å stille spørsmålene: Hvorfor kristne friskoler? Hvorfor holder vi på med dette? KFF markerer sitt jubileum med en ny bok som tar opp mange viktige spørsmål rundt friskolers plass i det norske samfunn. Jubileet til KFF ble en verdig markering av et viktig arbeid. Generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby, ble tildelt Friskoleprisen for 2013. Samtalene under festmiddagen kretset også rundt egne erfaringer rundt oppvekst og skole. For min egen del står jeg i stor takknemlighetsgjeld til Adventistsamfunnets skoler. Selv om Kingosgate 1 var et «høl» av en bakgård, opplevde jeg menighetsskolen som en liten himmel på jord. Der lærte jeg om skapelsen, de 10 bud, nestekjærlighet og forvalteransvar. Der lærte jeg også at mennesket trenger hjelp utenfra – fra Gud. Fordi mennesket ikke har medfødte gode verdier, er utdannelse og læring av største betydning. Gal 5,22.23 viser til fruktene av sann kristen utdanning – nemlig kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Kristne Friskoler preget av disse verdiene vil være uvurderlige bidragsytere i det norske samfunn.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.