AdventNytt 12 2014

AdventNytt

12 • 2014

Gillespie på Prosess:

Vil du ligne Jesus, må du gå i kirken

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

DESEMBER

JANUAR

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.-24. Gi en mulighet, ADRA 7.-8. Unionsstyremøte 30. ASI Scandinavia (til 3. januar)

1.-3.

5.-9.

10.

11.

16.-18.

18.

25.

31.

Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: X-idé, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen

Menighetskalender 6.

Kristen forvaltning

Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

Hebr 4,9-10

ASI Scandinavia Basecamp 8 Frammøtetelling ØND innstillingsnemnd Vinterfestival VND innstillingsnemnd DNU innstillingsnemnd Besøkshelg TVS

Menighetskalender 3.

Personlig innvielse til Gud 4.

Offer: Distriktenes evangelisering 7.-10. Ti dager med bønn 24. Tyrifjorddagen 24. Offer: Tyrifjord videregående skole 31. Bibeldagen 31.

Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nett­ sider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Hvordan brukes kollekten 4. januar: Distriktenes evangelisering Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp, for å brukes i distriktets evangeliserende arbeid.

24. januar: Tyrifjord videregående skole Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

31. januar: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt Fra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler her i landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Innhold 3 En smak for alle?

4 Leserbrev 5 Syng det som det er 6 Nyheter 8 Bibelstudier 9 Mattesonskolen 10 Prosess 13 Ti dager i bønn 14 ADRA 15 TVS-kontakten

19 SDA seniorforening er 25 år 20 Nyheter 21 Protokoll Eiendomsforeningen 26 Kristus vår rettferdighet 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Glimt fra rådslagningsmøtene i Washington

Leder

En smak for alle? trommer, trompeter, symbaler, harper og kastanjetter (2 Sam 6,5). Og i Salme os de fleste av dere dukker det 150,4 kommer følgende oppfordring: nok opp en konfekteske i løpet av «Lov ham med trommer og dans. Lov jula. Hvilken bit er din favoritt? Hvilham med strengespill og fløyte» (Sal ken smak synes du er best?

150,4). Noen mener kanskje det er Det fine med en eske konfekt er at snakk om andre typer trommer enn de den inneholder flere forskjellige smaker. vi har i dag. Det argumentet gjør ikke Heldigvis liker vi forskjellige biter. Noen særlig inntrykk. Et argument som går kan forsyne seg med sin favorittbit uten på forskjellene mellom datidens kultur at andre er det aller minste lei seg for at og nåtidens kultur kunne kanskje hatt de tar den biten. For de har nemlig større vekt. Men i norsk kultur er ingen sans for akkurat den smaken. det helt normalt å uttrykke glede Det er musikkens budskap og det gjennom sang og musikk der tromJeg har aldri opplevd at noen er musikerne ønsker å uttrykke med mer er en helt naturlig del. blitt irritert fordi en person liker Da Israels folk uttrykte sin jubel andre konfektbiter enn dem man musikken som er avgjørende. over en god og frelsende Gud med selv koser seg med. Det er jo helt bruk av alle de instrumenter de unødvendig. hjelper oss rett og slett til å orientere hadde, ble det sikkert så kraftig lyd at Men i kirka er det en tendens til oss i det store samfunn vi er en del av. det sprengte anbefalte grenseverdier. at noen vil at vi alle sammen skal like Musikk er et annet område der vi Men de spilte likevel. nøyaktig de samme bitene, nøyaktig Ingen steder i Bibelen antydes det at den samme taleren, den samme musik- har vidt forskjellig smak, og noen synes ken og de samme tradisjonene. Er ikke det er vanskelig å slå seg til ro med vaGud ikke satte pris på hyllesten fordi det riasjonen. For det blir konflikt ut av det var gale instrumenter eller feil takt eller det merkelig? Ja, er det ikke urimelig? hvis jeg skulle mene at den musikken Alle deler av skaperverket vitner om toneart. Det er musikkens budskap og du liker, er helt uakseptabel for kristne. et uendelig mangfold. Hvorfor skulle det musikerne ønsker å uttrykke med Stridigheter rundt musikk i kirken det være slik at vi må like den samme musikken som er avgjørende. har kommet og gått med ujevne melgudstjenestestilen eller den samme Så kan det likevel hende at noen lomrom. I USA var det i tiden like før musikken? foretrekker et klassisk stykke av en ateist Ellen G. White ble født, en bitter strid Som vanlig har ildsjelene bak framfor en moderne kristen lovsang. Vi i pietistiske kretser. Noen var overbeProsess servert en variert meny. Og gjør nok vel i å gi hverandre rom til å vist om at all musikk i kirken skulle som vanlig er det noen som er svært like forskjellige musikkstiler uten å sette ukomfortable med variasjonen. La meg fremføres uten akkompagnement. for krasse merkelapper på hverandre.

Særlig var innføringen av pipeorgel invitere deg til å tenke litt nøyere over Det er nettopp fordi vi er så forskjellige at Prosess Konfekt hadde forskjelsvært omstridt. Brattle Square Church den saken. lige tilbud. Jeg likte noen biter bedre i Boston ble regnet som en liberal meFørst den uroen noen adventister nighet etter datidens normer og der ble enn andre. Men jeg hørte at noen likte kjenner på fordi det ikke bare var adventistforkynnere og foredragsholdere det i 1790 vedtatt at menigheten skulle best de bitene jeg ikke brydde meg noe på Prosess Konfekt. Det er sunt at vi installere et pipeorgel fra England. En om. Gud kan møte oss alle, for han vet en gang i blant får lytte til forkynnere av menighetens velstående medlemhvor forskjellige vi er. mer var så overbevist om at dette var et som ikke tilhører vårt trossamfunn. Vi Satans instrument at han tilbød seg å lytter til mennesker som ikke deler vår REDAKTØR: dekke alle påløpte utgifter hvis orgelet tro når vi ser på TV og lytter til radio.

Tor Tjeransen ble kastet over bord fra skipet som De fleste av oss klarer utmerket å sorleder medie­ tere hva som stemmer med vår tro og var på vei inn på Boston havn. (John avdelingen og vår verdensanskuelse i kontrast til det Ogasapian, Music of the Colonial and avdelingen for som ikke stemmer med Bibelens ord.

Revolutionary Era, Greenwood Pubsamfunnskontakt lishing Group, 2004, s. 143.)

Den samme evnen vil også være intakt og religionsfrihet.

Vi har hatt tilsvarende strid rundt når man deltar på Prosess. broken av trommer i norske adventkirJeg argumenterer ikke for å slippe til ker. I grunnen er det pussig i og med at forkynnere fra andre trossamfunn på tor.tjeransen@adventist.no Bibelen beskriver tilbedelse av Gud med våre talestoler i stor stil. Det passer rett en lang rekke instrumenter inkludert og slett ikke. Vi er et trossamfunn. En Av Tor Tjeransen

H

www.adventnytt.no

samling mennesker forenet av en felles tro og ideologi. Det er helt uaktuelt for politiske partier helt på venstresiden å invitere politikere fra høyre fløy til å være med på å utforme partiprogrammet. For oss er det også uaktuelt å la representanter fra andre trossamfunn ha innflytelse i utformingen av vår tro.

Men det kan være nyttig både for politikere og for troende å høre på mennesker fra en annen leir i ny og ne. Det

ADVENT NY T T 12 • 20 14

3

Leserbrev

DEN TREEINIGE GUD SOM SVAR TIL John Berglund vil eg byrja med misjonsbefalinga som Jesus ga før han for opp til himmelen. Den står som kjent i Matteus 28,18-20: «Då steig Jesus fram og tala til dei: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står» Her er det skrive det som Jesus sa at læresveinane skulle konsentrera seg om då han var faren attende til Gud. Her står det at det er tre personar sitt navn folk skulle døypast til. Dei to versa er nok til å parkere alle spekulasjonar om kor vidt Den heilage ande skulle vera utelaten som Gud. Om ikkje uttrykket treeinig Gud er skrive i Bibelen, så er i alle fall begrepet omtala tilstrekkeleg til at det ikkje skulle vera nokon tvil om at det er tre i ein som er nettopp einige. Dei samarbeider om å frelse oss, då skulle det vera rart om dei ikkje og samarbeidde om å skape oss. Det står til og med at Guds ande svevde

over vatna. Same kor mange adventistar som skulle finna på å seia og meina noko anna, så har dei ikkje Bibelen med seg. Ein får nøye seg med å forkaste det galne som middelalderkyrkja stod for, ikkje forkaste det som dei hadde rett i også.

Jehovas vitne har ei tvilsom lære i denne samanhengen. Om det er dei ein vil kopiere, så får ein heller gjera det då, og ikkje samtidig kalla seg adventist. Eg må seia at eg vart både skremt og overgitt då det gjekk opp for meg at dei tidlege adventistane ikkje trudde på at Jesus er Gud. At det framleis er ein del som ikkje trur det, gjer meg og overgitt. Korleis dei les Bibelen, det lurer eg verkeleg på. Når det gjeld Den heilage ande, så står det at han granskar alle ting, også djupnene i Gud. Det kan han ikkje gjera om han ikkje sjølv er Gud. Bibelen er mi rettesnor, så får sekteristane halde på med det dei vil for meg.

Eg er lykkeleg fordi Den heilage ande som er ein del av guddommen, verkar på meg og oppmuntrar meg til å halda fast på det gode. Kvar var vi utan han?

Torgunn Skoglunn

TANKER OM VÅR GUD JEG BLIR VANLIGVIS ikke provosert av dem som ikke deler mitt syn på ting, og jeg har aldri skrevet leserbrev før. Men da jeg leste John Berglunds innlegg og oppdaget flere faktafeil, kan jeg ikke la dem stå uimotsagt. La meg innledningsvis nevne at jeg ikke har lest Ove Berntsens artikkel. Det er da heller ikke den jeg kommenter.

For å begynne fra slutten i Berglunds innlegg: Dette er intet nytt dogme. For over hundre år siden, den 9. oktober 1913, skrev redaktør F. M. Wilcox i bladet Review and Herald, side 21: «Syvendedags adventistene tror 1. på den guddommelige treenigheten. Denne treenigheten består av den evige Faderen, … den Herre Jesus Kristus, … (og) Den hellige ånd, den tredje personen i Guddommen.»

(Alle oversettelsene mine.) Nå var det rett nok en del uenighet om saken, og det ble avholdt en bibelkonferanse i 1919 for å se på bl.a. dette trospunktet.

I 1931 ble våre trospunkter trykket i SDA Yearbook etter ønske fra Den afrikanske divisjonen. I det andre punktet sto det: «At Guddommen, eller Treenigheten, består av den Evige Fader …; den Herre Jesus Kristus …; Den Hellige Ånd, den tredje personen i Guddommen.» I punkt 3 står det «at Jesus Kristus er sann Gud, idet han er av den sammen natur og essens som den Evige Fader.»

De 22 (uoffisielle) trospunktene ble etter dette trykket i årboken hvert år. I 1946 vedtok Generalkonferensen at «det ikke skal foretas noen revisjon av denne uttalelsen av grunnleggende trospunkter slik den nå foreligger i menighetshåndboken, uten ved et møte i Generalkonferensen.» Med dette vedtaket ble de 22 trospunktene menighetens offisielle ståsted, og de ble trykket uendret til de ble revidert og utvidet til 27 punkter i 1980.

Berglund trekker også fram Ellen White og bruker hen-

4

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

ne til å støtte sitt syn. Hun var faktisk ganske tidlig helt klar på hvor hun sto i dette spørsmålet, etter å ha vært noe tvetydig de første årene. Men allerede i 1898-utgaven av Desire of Ages (Slektenes håp) skrev hun: «Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den mektige hjelp fra den tredje person i Guddommen, som ikke ville komme i begrenset styrke, men i en fylde av guddommelig kraft» (DA 671; Alfa og Omega bind 6, side 223).

I 1906 kom hun med denne klare uttalelsen: «Faderen er hele Guddommens fylde legemlig, og er usynlig for dødelige øyne. Sønnen er hele Guddommens fylde åpenbart. Talsmannen (the Comforter) som Kristus lovet å sende etter at han steg opp til himmelen, er Ånden i hele Guddommens fylde.

Det er tre levende personer i den himmelske trio; i navnet til disse tre sterke kreftene (great powers) – Faderen, Sønnen, og Den hellige ånd – blir de døpt som tar imot Kristus i levende tro…» (SpTB07 62-63). Flere liknende uttalelser kunne nevnes.

Fra «Guds ånd svevde over vannet» i Bibelens første kapittel til «Ånden og bruden sier ’Kom!’» i Bibelens siste kapittel, framstår Ånden som en person og ikke som en kraft (jeg kan vanskelig se for meg en kraft som svever, snakker, har følelser osv). Jesu misjonsbefaling burde jo også gi en ganske god pekepinn, da Han ba disiplene døpe i et treenig navn (i entall).

Jeg er takknemlig til Gud for det lyset Han i sin nåde har sendt oss som sitt folk ned gjennom tidene. Og jeg er takknemlig for at jeg kan be Den hellige ånd om at Han må lede meg til hele sannheten og gi meg styrke og visdom til å stå fast til Jesus kommer igjen.

Odd Hagen

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Syng det som det er

– spredte betraktninger om musikk i kirken

P

å 80- og 90-tallet vokste det fram en bevegelse blant mange kristne kirker som i særlig grad fokuserte på lovsang. Kristne menigheter i mange land begynte å studere og undervise lovsang og tilbedelse. Salmer og sanger i kirken skulle inneholde lovprisning, tilbedelse, «åndelig krigføring», befrielse og helbredelse, forkynte undervisningen, bøkene og frontfigurene på 80 – 90-tallet. Musikken kunne også gjenspeile forkynnelsen og være evangeliserende i sin form. Vi fikk en ny type sanger med enkle melodier og enkle akkordrekker som skulle kalles «lovsanger». Mye kan sies om denne utviklingen, men hvis vi får lov til å tenke positivt, ga det fornyede lovsangsfokuset noen gode frukter. Blant annet ble flere mennesker inkludert i menighetens musikkliv, med lys, bilde og lyd, instrumenter og forsangere.

Det oppstod et fornyet behov for å lære nye sanger, øve og være forberedt før gudstjenesten. Mange opplevde en ny velsignelse i engasjementet for Gud og mennesker fordi de fikk muligheten til å være involvert og tilbe og prise Gud gjennom musikk i menigheten.

Ifølge Bibelen har lovsang og tilbedelse eksistert fra tidenes morgen. Da mennesket ble skapt, tilba og feiret de skaperverket sammen med selve Skaperen den første sabbaten. Når Jesus kommer tilbake skal det være på samme måten. Vi skal synge og spille, prise og takke Gud for den han er og for hva han gjør i oss. Men Bøkenes Bok har også en egen avdeling for klagesanger, sorg, smerte og tvil. Bibelen gir rom for å snakke ærlig og sant om livet og livets utfordringer her vi befinner oss.

Noen synes det er slitsomt å lære nye sanger i kirken. Hvorfor kan vi ikke bare synge sangene som alle kan?

Det er kanskje vanskeligere i internettets tid å finne sanger som «alle kan», fordi tilgangen til musikk er så stor i alle kanaler. Jeg ble her en dag minnet om Johan Sebastian Bach, som i flere år komponerte nye sanger til gudstjenestene hver eneste søndag. Det er ikke sikkert alle av oss hadde klart å henge

www.adventnytt.no

med, men ofte fødes nye sanger av de gamle. Å feie kulturarven under teppet, har ikke vist seg å være en god idé, verken for voksne eller barn. I dag gis det rom for å børste støv av gode, gamle sanger som står seg år etter år, som har bevist at de tåler tidens tann. Pakker man de gamle sangene inn i en nyere innpakning, vil mange få mulighet til å oppdage dem på nytt.

Evnen til å bruke ord gjennom poesi og lyrikk, er en gave, og fordi jeg ikke skriver tekster selv, leter jeg alltid etter gode sangtekster som jeg kan identifisere meg med og dermed makte å kommunisere videre til andre. Det er blitt skrevet mye god kristen musikk og innholdsrike sangtekster de seinere åra. Mange av de nyere tekstene, norske eller oversatte, gir gode grunnlag for refleksjon og tanker om Gud, livet her og nå, min neste, skaperverket og himmelen. Det er bra og ideelt å bruke tid til å planlegge og legge til rette for gode gudstjenester. Men det er ikke alltid vi får tid. Eller orker. Men Gud vet stadig å overraske. Han kan legge sin velsignelse til der vi er begrenset, og han legger sine velsignelser til når vi gjør vårt beste.

I 2005 fikk Adventistsamfunnet i Norge en ny og virkelig etterlengtet salmebok som har påvirket og endret sangvalg i menighetene. Men det var aldri meningen at menigheter, lovsangsledere eller musikkledere skulle kjenne seg begrenset til å kun benytte denne boken. Salmeboken er dog med og bygger fellesskap og identitet på tvers av menigheter i Norge fordi vi kjenner igjen sangene når vi besøker ulike deler av landet. De som arbeidet med sangboken, hadde også adventistenes verdensomspennende kirke i tanke, slik at noen av sangene er å finne igjen på Filippinene, i Kenya og i Brasil. Det er fint – og det styrker følelsen av enhet og fellesskap. Jeg håper at den menigheten du tilhører, har kjøpt inn nok sangbøker, slik at tenåringer og barn kan sitte og bla i den – i tillegg til å synge og spille fra den. Boken er dessuten en fin og varig gave.

Det er neppe en hemmelighet at jeg liker å synge og delta i prosesser der musikk, lovsang og gudstjeneste blir til.

Lovsang handler ikke om en bestemt musikkstil, men begrepet inneholder et kall til oss om å rette våre bønner og sanger mot Gud og være takknemlig.

Jeg er opptatt av at vi ikke bør sløse med hverandres energi i krangel eller ufruktbare diskusjoner om musikkstil i menigheten. Dine preferanser er ikke mine, mine er heller ikke dine. Målet er at musikken skal kommunisere, og kommuniserte ikke alt i kirken til deg akkurat i dag – vil den helt sikkert gjøre det neste gang.

Få mer ut av gudstjenesten: - Involver deg! Spør om det er noe i kirken du kan bidra med. Tilby din tjeneste. Det finnes dessuten andre kunstformer enn musikk! Du vil erfare at du blir mindre kritisk og dømmende når du er involvert.

– Sett deg langt fram eller i nærheten av miksepulten når du er i kirken.

- Prøv å syng med på sangen selv om det ikke går helt bra de første gangene.

– Tenk at de andre som deltar med programmet i gudstjeneste er dine egne barn. Det vil gjøre noe med dine holdninger.

– Gi salmebøker (Salmer og sanger på veien hjem, Norsk Bokforlag) i gaver til tenåringer og ungdom som har bursdager eller ved andre anledninger.

– Ikke vær redd for å løfte hendene.

– Skriver du dikt eller sangtekster?

Del med andre i kirken som skriver melodi.

– Begynn i det små med å planlegge og legge en strategi for gudstjenestene.

Av Gry Haugen, avdelingsleder for musikk i DNU på fritid.

ADVENT NY T T 12 • 20 14

5

Nyheter

Relation 2014 Av Gudjon Brinchmann

S

ommerfryd er et ypperlig leirsted til å skape relasjoner, da det ligger i fantastiske omgivelser og har muligheter for lek og moro. Det har vært i adventistenes eie siden 50-tallet og mange unge, og nå noe eldre, sitter igjen med sterke minner fra arrangementene som har florert gjennom årenes gang. Å skape gode minner, nye venner og relasjoner til hverandre og Gud, er det vi ønsker å tilby ungdommene våre som deltar på arrangementet med det engelske navnet «Relation» ved Sommerfryd.

I år var det helga 26.-28. september som ble valgt, i håp om at været skulle holde seg bedre enn det vi svømte oss igjennom i fjor, men selvfølgelig brygget det til storm lenger sør i Nordland.

Utrolig nok holdt den seg der, men det medførte at deltagerne fra Steigen ikke kunne komme. Men ungdommer kom det! Tromsø, Harstad, Vesterålen og Lofoten sørget for 30 livlige deltagere som tross romfordelingen så ut til å kose seg.

Aktiviteter og leker var det ikke mangel på. Fredagskvelden skulle vi bli kjent med hverandre, og fruktsalat og avisleken var noen av de få lekene som passer utmerket til dette. Her får man vite hverandres navn og hvilke interesserer man har felles. Lørdag var vi for det meste ute i postløyper der samarbeid var nøkkelordet. Innsatsen var det ikke noe å si på! Vi ble til og med vitne til en kanovelt. Da de fleste i løpet av dagen hadde blitt våte og skiftet opp til flere ganger, endte vi med å se på film om kvelden, med noe godt å tygge på.

Victor Marley tok seg tid til å delta og holdt andakter for oss alle. I tråd med fokuset for helgen fortalte han om det vennskapet man kan få til hverandre og Gud dersom man pleier forholdene på en god måte.

Sigmund og Marit Ludvigsen var så snille og serverte mat i helgen, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden jobbet de for å gjøre oss mette. Og mette ble vi!

Meksikansk tomatsuppe og taco, kaker og andre desserter var noe som frydet smaksløkene våre. Takk skal dere ha!

Vi gleder oss til neste år og håper det kommer mange flere.

6

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

      

  

       

   

   

         

 

  

 





  

www.adventnytt.no

Nyheter

Skogli får langtidsavtale med staten Av Tor Tjeransen

S

kogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS fikk i oktober en ny avtale med Helse Sør-Øst RHF. Avtalen er en løpende avtale og innebærer en økning i rammen fra dagens 56,8 millioner til 67,9 millioner.

Direktør ved Skogli, Alf Magne Foss, er svært fornøyd med en avtale som strekker seg over flere år. – Vi har fått en god avtale, og fordi det er en løpende avtale, forventer vi ikke noen anbudsrunde de neste seks til sju årene, sier Foss til AdventNytt.

Dette er en betydelig sikrere avtale med bedre rammevilkår enn de avtalene Skogli har hatt de siste årene.

Staten gir selvsagt ingen garantier for framtiden. Endrede politiske signaler og bevilgninger kan føre til endringer, men i utgangspunktet vil den nye avtalen gi Skoglis ansatte anledning til å konsentrere kreftene om å sikre kvaliteten i tilbudet til pasientene og ikke bruke tid på stadige anbudsrunder.

Da spørsmålet om Adventistsamfunnets eierskap av Skogli ble behandlet på den ekstraordinære generalforsamlingen i 2008, var usikkerheten rundt statens anbudsrunder den faktoren som utløste spørsmålet om Adventistsamfunnet var best tjent med å selge stedet. I dag er Skogli inkludert i den planlagte helheten staten legger opp til innenfor rehabilitering. –– Dette er svært viktig, forklarer Foss. Imidlertid gikk det langt verre for to andre rehabiliteringsinstitusjoner som ikke fikk avtaler med staten i høst og derfor står i en svært krevende situasjon.

For Skoglis del representerer avtalen som trer i kraft fra januar 2015, en økt inntektsramme på 11 millioner. – Den nye avtalen vil kreve at vi øker bemanningen noe, særlig innenfor fysikalsk medisin. Denne oppbemanningen vil skje i løpet av vinteren, sier Foss.

Den nye avtalen innebærer et belegg på 76,3 plasser. I tillegg har Skogli sju plasser innen ordningen «Raskere tilbake». Skogli har også avtale med Lillehammer kommune om å gi et tilbud til utskrivningsklare pasienter. Dette

www.adventnytt.no

Ledere ved Skogli kan glede seg over en løpende avtale med Helse Sør-Øst fra 2015. Foran f.v.: Lise Bjerrum, leder service og Mary-Ann Joro, leder sykepleie.

Bak f.v.: Peter Moherdel, leder kjøkken; Nina Almås, leder ergoterapi; Steinar Fjeldberg, driftsleder;Thomas Rønningen, økonomisjef; og Oddrun Torheim, leder spisesalen.

er pasienter som er ferdig behandlet fra sykehus, men som kommunen selv ikke har passende tilbud til.

Totalt sett har Skogli avtaler om 87 plasser. Maksimal kapasitet er 106 sengeplasser, men det er ikke praktisk gjennomførbart med 100% belegg hele året. Direktør Foss opplyser at institusjonen nå vil ha et belegg som ligger tett opp mot det som er mulig å ha.

I løpet av de siste to årene har Skogli oppgradert rommene for 24 millioner.

Alle rom har nå toalett og dusj. Dette har vært helt nødvendig for å tilby den nødvendige kvaliteten. Med den nye avtalen vil Skogli ha ca 80 årsverk.

Dette gjør Skogli til en av Lillehammer kommunes største arbeidsgivere.

Skogli ble etablert i 1946 og eies av Syvendedags Adventistsamfunnet.

Avtalens omfang: Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS er tildelt en avtale med følgende volum: • 3650 døgn, som tilsvarer 10 plasser innenfor diagnosegruppen brudd og slitasjeskader • 3650 døgn, som tilsvarer 10 plasser innenfor diagnosegruppen revmatologiske lidelser • 3285 døgn, som tilsvarer 9 plasser innenfor diagnosegruppen ME – utmattelse • 3650 døgn, som tilsvarer 10 plasser innenfor diagnosegruppen hjerneslag • 2190 døgn, som tilsvarer 6 plasser innenfor diagnosegruppen hjertesykdommer • 240 dager og 7055 døgn, som tilsvarer 20,3 plasser innenfor diagnosegruppen kronisk muskel- og bløtdelssmerter • 2190 døgn, som tilsvarer 6 plasser innenfor diagnosegruppen komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering • 1825 døgn, som tilsvarer 5 plasser innenfor diagnosegruppen arbeidsrettet rehabilitering

ADVENT NY T T 12 • 20 14

7

Bibelstudier

Vidar Hovden om Ordspråkene Leser du ofte i Ordspråkene?

Det er ikke min favorittbok, så det er nok ikke den bibelboken jeg leser mest i. Men jeg liker fyndordene fra ordspråkene. Det er humor der. For eksempel det man kan lese i Ord 30,33: «For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod, trykk på vreden gir strid.» Jeg husker at jeg som gutt satt sammen med en kamerat på flere gudstjenester og fant fram til ordspråk som vi syntes var morsomme.

Hva har gjort mest inntrykk på deg i Ordspråkene?

En av talene jeg husker aller best fra TVS, handlet om Ordspråkene. Det var Alf Lohne som talte og gjentok: «ta med litt honning». Lohne brukte denne frasen til å illustrere at man alltid skal ha med noe søtt og godt når man sier noe. Jeg tenker også på det som står i Ord 15,1: «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme.»

Er Ordspråkene relevant i dag?

Ja, det er tidløs visdom der, selv om noe kanskje kan virke litt fremmed for oss.

Når man leser i Ordspråkene, kan man forholde seg til små korte tekster og utsagn, man trenger ikke lese så langt for å få noe ut av det. Ordspråkene er som en eske mannakorn. De passer inn i vår tid, da mange deler korte og tilgjengelige visdomdomstekster og kloke sitater på internett og sosiale medier.

Hva mener du er det viktigste man kan få seg seg fra Ordspråkene?

Fordi Ordspråkene ikke er en sammenhengende fortelling, kan jeg velge et fyndord som jeg synes er viktig. For eksempel: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ord 4,23). Eller jeg kan svare ved å si at den gjennomgående gudsfrykten i Ordspråkene er vesentlig.

Hvordan kan din bibelstudiegruppe få noe ut av å lese Ordspråkene sammen?

Jeg tror på dialogen. Jeg tror at dersom man deler forståelsen av teksten med hverandre, vil det være visdom å få med seg. Det er kanskje ikke så mange nye sannheter å oppdage i Ordspråkene, men heller en bevisstgjøring i forhold til hverdagslivet.

Ordspråkene tema for bibelstudiene i første kvartal

Av Nina Myrdal

M

ens mange av bøkene i Bibelen er fylt med dype åndelige og teologiske sannheter, er Ordspråkene fylt av jordnære praktiske råd for hverdagen. Ordspråkene er korte, velformulerte, poetiske og mange ganger humoristiske. Rådene handler også om holdninger som kan være nyttige i livet: ydmykhet, tålmodighet og

8

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

vennlighet. Ærefrykt for Gud spiller en sentral rolle.

Ordspråkene inneholder samlinger av ordspråk fra ulike tider. Boken tilskrives kong Salomo, men også andre vise menn nevnes som bidragsytere. Ordspråkene er en del av Bibelen fordi en mener at Gud har inspirert forfatterne til å gjøre det utvalget som har medført at vi har denne samlingen med livsvisdom.

Forfatteren av bibelstudiene dette kvartalet er Jacques Doukhan. Han jobber som professor ved Andrews University i Michigan hvor han leder Institue of Jewish-Christian Studies.

Spesialfeltet hans er hebraisk og gammeltestamentlig eksegese.

Ressurs til studiet Bill Hybels, Livets verktøykasse, Norsk Bokforlag.

Bill Hybles tar for seg Salomos ordspråk og tilbyr deg veiledning i praktisk kristenliv. Han lar deg se hvordan du kan omsette Guds visdom i handling, slik at både du selv, din familie og

dine vennskap, og også din tjeneste for andre, kan bli forvandlet.

Aksel Hogganvik, Kong Salomos Ordspill, Norsk Bokforlag.

Salomos skrifter er poesi etter den tids kultur og regler. Da skulle hver verselinje kommenteres av en eller to nye linjer med bifall eller motforestillinger. For oss virker det bra til forkynnelse og ettertanke. Det fungerer ikke like godt som sangtekster og ordspråk.

Men når det lirkes til med rim og rytme, blir det både sangbart og lettere å lære og enklere å huske.

TV programmer Hver uke sendes en halv times program med samtale om den aktuelle ukens tema. Sendingene går på LifeStyleTV og på TV VisjonNorge, samt at de finnes tilgjengelig når du måtte ønske på www. hopechannel.no. Der finner du bibelstudiene under menyen «On demand».

Vi har fire forskjellige grupper som tar hvert sitt kvartal i løpet av året.

www.adventnytt.no

Mattesonskolen

Mattesonskolens inspirasjonshelg:

En velsignelse som må deles

Deltakere på Mattesonskolens inspirasjonshelg foran Adventkirken i Mysen. Foto: Simone Greisen.

Av Esther Weum

S

om vanlig hadde Matteson Misjonsskole en inspirasjonshelg første helga i november. Michael Dörnbrack, pastor og leder for Josia Misjonsskole i Tyskland, var hovedtaleren. Temaet var «Følg meg – den tapte kunsten å være disippel”. Hvordan har det Michael delte, påvirket mennesker?

Ole Sebastian Bach kommer fra Lillehammer og var nylig ferdig med Tyrifjord Videregående Skole. Han var glad for å møte gamle og nye venner og fikk med seg nyttige tips fra møtene.

– Det som gjorde størst inntrykk på meg, var å se fellesskapet blant alle som deltok. Det var et veldig fint samhold.

Jeg følte meg ikke uvelkommen for å si det sånn, sier Ole Sebastian.

Dette var første gang han deltok på en inspirasjonshelg. Etter å ha hørt en del om Mattesonskolen, fikk han lyst til å sjekke atmosfæren og få et glimt av hvordan det er.

– Det har vært en ganske fin helg, både åndelig og sosialt, sier han.

Jenai Higgins er ei 17 år gammel

www.adventnytt.no

jente fra England. Hun var også veldig fornøyd med helga og følte dette var noe Gud ville hun skulle være med på.

Så den lange reiseveien spilte ingen rolle.

– Dette var virkelig en øyeåpner for hva jeg trenger å bli. Noe jeg opplevde som veldig spennende, var det å skrive bønnedagbok. Også det å gå gjennom forskjellige bibeltekster og dermed kunne lage bibelstudier, var veldig spennende. Det beste er at jeg kan gjøre det nå. Det er en stor velsignelse, sier hun.

Jenai reiser fra inspirasjonshelgen med en fornyet forventning om at Gud vil tale til henne når hun åpner Bibelen.

Kevin Petry er en Matteson-alumni som kommer fra Tyskland.

For ham var det familieatmosfæren, de åndelige samtalene og budskapet som gjorde sterkest inntrykk i løpet av helgen.

– Jeg kom tilbake fordi jeg savnet stedet, atmosfæren og det som er rundt. Det er så unikt her, du kan ikke finne det noe annet sted. Det er absolutt verdt å komme, forteller Kevin.

Kevin hadde invitert med seg broren

sin, Tim, som aldri hadde vært på Mattesonskolen før.

– Det har vært en virkelig fin helg.

Jeg har lært mye og jeg likte atmosfæren veldig godt, var Tims oppsummering.

Tim mener at man burde åpne en lignende skole både i Tyskland og andre land. – Mattesonskolen har et godt konsept, og det burde bli spredt rundt omkring, sier han.

Tiina Keronen er student på Matteson Misjonsskole i år og kommer fra Finland.

Hun har fortalt begeistret om inspirasjonshelga til venner hjemme i Finland. Hun fikk med seg mange ting som hun kan bruke i praksis i kristenlivet.

– Noe jeg syntes var viktig, var hvordan en menighet ofte reflekterer det som er i hjemmet. Er det en levende familie, er det en levende menighet.

Når jeg drar hjem, vil jeg prøve å la hjemmet mitt ha en positiv effekt på menigheten min, forteller Tiina som mener at slike velsignelser som man får på inspirasjonshelgen, må deles med andre.

ADVENT NY T T 12 • 20 14

9

Prosess

Musikere og forsangere under ledelse av Vilde Haugen hadde funnet fram et flott utvalg sanger de ledet forsamlingen i. Utvalget spente fra klassikere som «O store Gud» og «Navnet Jesus» til helt nye lovsanger. Fra venstre: Melinda Broomé, Karen Elise Holmann Elvebråten and Jon Torger Hetland Salte.

Prosess Konfekt

Harald Giesebrecht tok for seg Bibelens store fortelling fra den perfekte hagen der slan­ gen kom inn og ødelagte alt til den gjenskapte jord. Han minnet om at Gud på vei mot det nye, møter oss med «charis», det greske ordet for nåde som også er utgangspunktet for Guds nådegaver.

10

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

Tekst og foto: Tor Tjeransen

K

onfekt var tittelen på årets Prosess­konferanse. De iherdige og idérike ildsjelene bak dette arrangementet, serverte varierte godbiter på løpende bånd. Men den som tror at dette var teologisk sukkertøy, tar feil.

Selv om det teologiske innholdet var velsmakende, var det på ingen måte overflatisk eller lettvint. Årets konferanse bød på solid forkynnelse med et glimt i øyet fra erfarne adventistforkynnere. De tre foredragsholderne som ikke tilhører Adventistsamfunnet, bidro med svært viktige innlegg. Et par av dem skrøt slik av arrangementet og Adventistsamfunnet at vi nesten begynte å rødme. De 360 deltakerne fra hele Norge fikk virkelig valuta for pengene.

Gleden i Herren er deres styrke Thomas Åleskjær tok utgangspunkt i fortellingen om den fortapte sønnen i sin tale. Han minnet forsamlingen om den dype og ekte gleden som oppstår når mennesker finner hjem til Gud. Åleskjær er en forkynner som lett bru-

www.adventnytt.no

Prosess ker humor for å få poengene fram i forkynnelsen. Han pekte også på at faren i fortellingen om den fortapte sønn, arrangerte en fest med spill og dans fordi sønnen var kommet hjem. – Musikk og dans brukes som bilde på hvordan det skal være hjemme hos Far, sa Åleskjær og la til at det stod i sterk kontrast til den pietismen som har preget mange kristne miljøer i Norge. Åleskjær pekte på at Gud så gjerne vil hjelpe oss til å leve livet for ham, men at vi ofte skyver ham til side fordi vi vil greie oss selv. Han tok også forsamlingen med til historien i Nehemjas bok kapittel 8 der folket får opplest lovboken etter at de kom tilbake til Jerusalem etter fangenskap i Babylon.

Folket gråt, men Nehemja, presten Esra og levittene hadde et annet budskap: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Dere skal ikke sørge og ikke gråte!» For hele folket gråt da de hørte det som sto i loven. Han sa så til dem: «Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke» (Neh 8,9-10).

– Hvor mange av oss tenker på en hellig stund som en fest, spurte Åleskjær. De fleste tenker på hellige mennesker som svært alvorlige og isolerte, sa han med en mine som fikk alle til å skjønne. Jesus er vårt eksempel. Han var hellig og han var sosial og gledet seg med andre mennesker, påpekte Åleskjær og avsluttet med sitatet fra Nehemja: «Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.»

Det var også i år veldig flott å se mange mennesker på Prosess som vi dessverre sjelden ser i våre menigheter sabbats formiddag. For mange av dem er Prosess en av få steder der kontakten med menigheten fremdeles finnes. Det er gode grunner til å være takknemlig for at iherdige mennesker skaper en slik arena som Prosess, der det åndelige innholdet presenteres på en så tiltalende måte at de som ikke har vært i kirken på lenge, likevel føler seg både velkomne og tiltrukket av innholdet.

Analfabeter på følelser En av dem som sørget for et tankevekkende og praktisk innhold, var Gry Stålsett fra Modum Bad. Stålsett er

www.adventnytt.no

– Hvis vi ønsker å etterligne Jesus, må vi kjenne Bibelen, sa Tim Gillespie under Prosess Konfekt på Quality Hotel Expo ved Fornebu.

spesialpsykolog og en av landets fremste eksperter på skam og religion. I sitt foredrag snakket hun om tematikken slik at mange fikk en aha-opplevelse.

Hver tredje ungdom i Norge er ensom, ifølge Røde Kors. Det skjer i en tid med hundrevis av venner på Facebook og andre sosiale medier.

– Hva kan det kristne budskapet gjøre for en som tenker «jeg er feil»? spurte Stålsett. Før hun svarte på det, fortalte hun at vi i Norge har en analfabetisme for følelser. Vi forstår ikke følelsene våre, vi har bare et udefinert ubehag.

– Det kristne budskapet er genialt.

Elsk din neste som deg selv. Det er bare fordi du selv er elsket at du kan elske, minnet Stålsett om. Men skammen driver en til å unngå viktige relasjoner i livet. Folk er redde for at de ikke strekker til og isolerer seg i frykt for å bli avslørt som udugelige. Dette er en sentral mekanisme når skammen driver en person til sykdom.

Stålsett påpekte at det er Gud som har skapt oss med evne til et spenn av følelser. – Det blir mye skam og skyld hvis det ikke er lov til å bli sint, sa hun og la til: I lykkelandet Norge er det skam å være lei seg.

– Hvis vi kan våge å være sinte eller triste, kan vi også slippe til gleden, sa Stålsett og sluttet med en bønn: «Kjære Gud, gi oss mot til å være oss selv.»

ved møtet sabbats ettermiddag. – Du kan ikke være en kristen alene, fortsatte den amerikanske forkynneren.

Gillespie er adventistpastor og ansatt ved Loma Linda University Medical Center med ansvar for kontakten med trosbaserte organisasjoner. Han hadde et krystallklart budskap til prosessdeltakerne. Han tok utgangspunkt i fortellingen om Jesus som kom til synagogen slik han hadde for vane.

– Noen av dere har for vane å komme på Prosess hvert år. Det er ikke godt nok, sa Gillespie med et glimt i øyet.

Han gikk videre og understreket hvor viktig det er å kjenne Bibelens

Vil du ligne Jesus, må du gå i kirken – Hvis du vil ligne Jesus, må det bli en vane å gå i kirken, sa Tim Gillespie til de 360 deltakerne på Prosess Konfekt

Håvard Kalvåg minnet om gleden ved å ta imot tilbudet fra Jesus. – Gud vil ha dem som ingen andre velger, sa Kalvåg da han talte over lignelsen om arbeiderne i vingården.

ADVENT NY T T 12 • 20 14

11

Prosess budskap for å ha en sunn tro. I fortellingen om Jesus i synagogen hører vi at han fikk den store Jesajarullen, og Jesus fant uten vanskeligheter fram til det stedet der det står skrevet: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4,18.19).

– Husk at det ikke fantes hverken kapittel eller vers i Jesajarullen, og tenk på at den er lang, påpekte Gillespie, og likevel fant Jesus lett fram til det stedet han ønsket å lese fra. Hvis vi ønsker å etterligne Jesus, må vi kjenne Bibelen.

Så gikk Gillespie videre og tok forsamlingen med på et resonnement omkring hva det vil si å forkynne et godt budskap til mennesker i dag, å forkynne et nådens år.

Gillespie tok et kraftig oppgjør med velmenende men forfeilede tendenser til å straffe mennesker som ikke helt får det til. – Skal vi forkynne Herrens nåde, må vi la noen gå ustraffet. Vi må slutte å bli såret av folk som ikke kler seg som oss eller liker annen musikk enn den vi liker, hevdet han.

Taleren oppfordret forsamlingen til å leve troen i praksis på en slik måte at det forandrer den måten verden fungerer på. – Kan vi være mennesker som starter en kjærlighetens revolusjon, spurte han.

Twist Tittelen på Håvard Kalvågs tale under Prosess skapte selvsagt assosiasjoner til et kjent sjokolademerke, men det var en adskillig viktigere «twist», eller vri, Kalvåg hadde i tanke. Han tok fram lignelsen om arbeiderne i vingården, eller fortellingen om den utrolig rause arbeidsgiveren.

– Denne historien ender med en twist, en uventet vri, sa Kalvåg og fortalte tilhørerne at han likte denne fortellingen veldig godt.

Kalvåg, som til daglig er statsadvokat, påpekte det urettferdige i at de som hadde arbeidet hele dagen, fikk nøyaktig samme lønnsutbetaling som de arbeiderne som bare hadde jobbet en time. – Historien handler om arbeidsgiveren som har så lyst til å gi. Dette er Guds twist. Dette er en helt annen

12

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

For flere av de yngre deltakerne var konserten med Humming People konferansens høydepunkt.

måte å tenke rettferdighet på enn jeg er vant med.

Kalvåg avsluttet med en sterk appell om å ta imot tilbudet fra Gud. – Dersom du vil ta imot tilbudet fra Gud, får du lønn selv om det ikke er fortjent, sa han.

Kalvåg minnet om at arbeidsgiveren i fortellingen temmelig sikkert valgte de antatt beste arbeiderne først. Men så kom han igjen til torget og var villig til å gi jobb også til dem som ingen andre gårdbrukere ville ha, de som ikke regnet med å bli valgt.

– Gud vil ha dem som ingen andre velger, sa Kalvåg.

Fornøyde deltakere Deltakerne på årets Prosesskonferanse var godt fornøyd med den åndelige inspirasjonen de hadde fått servert.

Anders Taraldset fra Betel menighet i Oslo tenker seg om når han blir utfordret i forhold til hva han likte best på Prosess Konfekt. – Det er vanskelig å sette fingeren på noe spesielt. Alt var bra. Men skal en nevnes, må det bli Tim Gillespie.

– Alle bidragsyterne var gode på sin måte. Det er godt å le litt og få noe viktig å tenke på, er oppsummeringen til Jon Paus. Han tilhører ikke Adventistsamfunnet, men fant seg svært godt til rette første gang på en Prosesskonferanse.

Som det ofte blir med en eske konfekt, var det litt ulikt syn på hvilke biter som var best under Prosess Konfekt.

For Mats Henrik Oldebråten Hansen var det konserten med Humming People som falt best i smak på konferansen.

www.adventnytt.no

Ti dager i bønn

Ti dager i bønn I

år ber vi særlig om å få de ni kvalitetene som kjennetegner Åndens frukt. «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!» (Gal 5,22-23).

Begynn med lovprisning og hyllest av vår Gud og frelser.

«Vi er ditt folk, den flokken du gjeter. Vi vil love deg til evig tid, lovprise deg fra slekt til slekt» (Sal 79,13).

Legg fram dine ønsker for Gud. «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Takk ham for at han vil svare på din bønn» (Fil 4,6).

Takk Gud for at han svarer på bønn.

«Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn» (2 Kor 1,11).

FORSLAG TIL TEMA FOR BØNN: Dag 1 – Bli i Kristus (Joh 15,1-17) «Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg» (Joh 15,4).

Dag 2 – Kjærlighet (1 Joh 4,7-21) Takk Gud for hans kjærlighet.

«Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19).

Be om at Guds kjærlighet må bli synlig gjennom ditt liv.

«La alt dere gjør, skje i kjærlighet» (1 Kor16,14).

Dag 3 – Glede (Hab 3,17-19 og Jes 12) Takk Gud for gleden i Herrens nærhet nå og gleden vi får oppleve hos ham når han kommer.

«Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd» (Sal 16,11).

Be om at de unge må finne glede i å følge Herren.

«Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker Herren» (Sal 105,3).

Dag 4 – Fred (Joh 14 25-31 og Matt 6,25-34) Be om at Gud må gi deg sin fred.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Joh 14,27).

Be for mennesker som opplever vanskelige ting.

«Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,33).

www.adventnytt.no

Dag 5 – Overbærenhet (Luk 23,26-43) Be Herren om å gi deg overbærenhet.

«Vær stille for Herren og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei ... (Sal 37,7).

Be om at vi som menighet må stå sammen i troen.

«Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke» (1 Kor1,10).

Dag 6 – Vennlighet (Fil 2,1-11) Takk Gud for at han kaller oss til å oppføre oss slik mot andre som vi selv vil bli behandlet.

«Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem» (Luk 6,31).

Be om åndelig styrke for ungdommer på universiteter.

«Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir» (2 Tim1,8).

Dag 7 – Godhet (Rom 12,9-21) Lovpris Gud for hans godhet mot deg.

«Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider» (Sal 23,6).

Be Gud hjelpe deg til å vise godhet mot fremmede.

«Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud» (Hebr 13,16).

Dag 8 – Trofasthet (Hebr 11,1-11) Takk Gud for at han er trofast selv om vi kan være troløse.

«Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2 Tim2,13).

Be for pastoren i din menighet.

«Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro» (Matt 21,22).

Dag 9 – Ydmykhet (Jak 3,13-18 og Kol 3,12-17) Takk Gud for at Jesus ga oss et eksempel på ydmykhet.

«La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

(Fil 2,5).

Be Gud gi deg evnen til å vise ydmykhet i møte med andre.

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2).

Dag 10 – Selvbeherskelse (Matt 4,1-11) Takk Gud for at hans styrke blir synlig i vår svakhet.

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (2 Kor 12,9).

Takk Gud for at Han hjelper og svarer på bønn.

«For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham» (2 Krøn16,9a).

ADVENT NY T T 12 • 20 14

13

Filippinene – ett år etter E

tter tyfonen Haiyan på Filippinene i november 2013 har 956 familier på øya Leyte så langt fått reparert husene sine siden mars måned i år. Svært mange hadde store skader på husene etter den ekstreme stormen og brukte paller, presenninger og blikkplater til å sette sammen et midlertidig husvære for familien. En husværepakke fra ADRA består av bl.a. galvaniserte jernplater, tømmer, spiker, redskap og takplater.

Tyfonen Haiyan var en av de mest ekstreme stormene som verden har sett, og rammet øya Leyte svært hardt, med vindstyrker over land på 380 km/t (100 m/sek) i kastene. Store flodbølger som vi forbinder med tsunami, slo inn over land. Til sammen har ADRA hjulpet mer enn 27 000 mennesker med nytt eller reparert husvære etter tyfonen. Arbeidet er ikke avsluttet.

Gaven som du ga for et år siden, har bidratt til å gi nytt håp til mennesker som hadde mistet alt. Uten din støtte, hadde ikke ADRA kunnet gjøre såpass mye som vi har gjort. Tusen takk for at du vil fortsette å støtte ADRAs arbeid både til nødhjelp og til det langsiktige utviklingssamarbeidet i 2015.

Snekkerbilde: ADRA har lært opp folk i landsbyene til å bygge sine egne hus. Mange føler at de har fått rene snekkerutdannelsen!

Julegavene I år kan du kjøpe nye alternative gavekort fra ADRA til jul: - Nytt gavekort er Startpakka (250.-), hvor inntektene går til praktisk yrkesopplæring for ungdom og voksne!

- Gavekortet Til de som trenger det mest (150,-) relanseres med ny design – men formålet er det samme – å bidra der pengene trengs mest.

Inntekter fra ADRAs gavekort Julegaven (250,-) vil hjelpe syriske flyktningbarn i Libanon:

Etter tyfon Haiyan hadde familien Perez store skader på huset. ADRA har bidratt til et bedre husvære. Foto:Teknisk stab, ADRA Filippinene.

14

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

Flyktningbarna har forlatt hjemmet, skolen, vennene, drømmene og alle tingene som er viktige for dem. I enkelte tilfeller har de også forlatt eller kommet bort fra familien sin. De må bosette seg på et nytt sted, i et nytt land. Mange må jobbe fra ung alder for å hjelpe familien til å overleve og mange barn har ikke gått på skolen på flere år.

– Søsteren min gråt, kastet bøkene i veggen og sa at hun ikke hadde en fremtid. Da følte jeg at det ikke var håp. Jeg trodde kanskje at skolelistene

hadde blitt brent og at jeg derfor ikke ville få muligheten til å begynne på andre skoler. Jeg følte at det ikke var noe håp for meg å dra tilbake til Syria og studere igjen.

ADRA har inngått et samarbeid med to adventistskoler i Libanon. Ved Bouchrieh Adventist Secondary School vil ADRA bygge et ekstra skolebygg og lønne lærere og stab til å inkludere 120 syriske flyktningbarn fra et belastet nabolag. Flere av barna deltar i et «speed school»program hvor de tar igjen tapt skolegang på kortere tid enn det ville tatt ellers.

Det tilbys psykososial rådgivning og fritidsaktiviteter. Ved både Bouchrieh Adventist Secondary School og Bourj Hammoud Adventist Learning Center vil ADRA gi flyktningbarna skolemateriell og et skolemåltid hver dag.

-Jeg føler at drømmene mine har kommet tilbake. Jeg er lykkelig nå.

Jeg har venner som jeg kan leke og studere med. Vi liker å løpe og å dra på tur sammen. Jeg lærer mye nytt fra lærerne mine. Nå er ikke alt så håpløst lenger.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

USA-tur K

lokken var 02.45, fredag morgen da 57 trøtte, men spente elever og lærere satte seg i bussen, klare for å endelig dra til USA. En tretten timers flytur sto nå for tur, med en kort mellomlanding i Frankfurt. Takket være TVskjermene på flyet, godt selskap fra venner og en del soving, gikk timene ganske fort, og plutselig var vi framme på flyplassen i Los Angeles. Lærerne dro for å hente bussene, og så kjørte vi opp til et motell i Bakersfield hvor vi stoppet for natten.

Selv om mange av oss var ganske trøtte, var vi alle klare for å oppleve noe av det Amerika har å by på!

Etter natten på motellet, besøkte

www.tyrifjord.vgs.no

vi Sequoia National Park, som er kjent for å ha noen av verdens høyeste trær. Der møtte vi masse andre turister med lange ansikter da de så 57 ungdommer hoppe ut av bussene iført shorts og T-skjorte, mens de selv gikk i boblejakke

og lue. Ja, det var noe kaldere enn vi hadde forventet.

Søndag morgen kjørte vi videre til Las Vegas, via Hoover Dam. I mens lærerne gikk for å se på en dokumentar om dammen, gikk vi andre opp på demningen og kastet

ADVENT NY T T 12 • 20 14

15

TVS-kontakten

vann utover kanten. Kaster du vann utenfor demningen i Hoover Dam, renner vannet oppover i stedet for nedover. Etter noen få timer i Hoover Dam, dro vi videre til den fantastiske byen Las Vegas, hvor vi shoppet og så på lysshow.

Da var det mandag, og bussene satte kursen mot Bryce Canyon i Utah. Vi gikk tur ned til fjellene, tok masse bilder og hadde det kjempekoselig! Neste dag dro vi videre til Grand Canyon i Arizona.

Noen tok helikopter over fjellene, noen ventet på toppen og resten gikk tur ned. Da turen var ferdig og vi var på vei til motellet hvor vi skulle sove, stoppet vi på en liten Café på Route 66, som var eid av en norsk dame. Ikke nok med det, det viste seg at Caféen er fødestedet til familiefilmen «Biler». Damen som egentlig hadde stengt Caféen den dagen, viste oss rundt på det kreative motellet, med temaer som Elvis, Harley Davidson og Norge, samtidig som pizzaene våre ble laget. Da vi trøtte og slitne kom fram til motellet, gikk noen av oss for å bade i bassenget, og resten gikk til sengs.

På vei tilbake til LA, stoppet vi på Desert Hills Outlet mall, hvor vi shoppet noen timer før vi dro til Loma Linda University. Der besøkte vi «Geo Science Institiute»,

16

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

hvor vi fikk litt undervisning om både Bryce, og Grand Canyon.

Deretter dro vi opp til treningssenteret «Dryson Center» og tilbrakte natten der.

På torsdag var det endelig tid til å besøke Universal Studios. Vi fikk beskjed om å gå ned til turbussene, for å få med oss en 45 minutters guidet tur rundt settene hvor filmer som «How the Grinch Stole Christmas» og TV-serien «Desperate Housewives» ble filmet.

Under touren fikk vi også oppleve noen film-effekter, som en kollapsende bro, flom, en elv som delte seg, jordskjelv og ikke minst da vi kjørte inn i en tunell med 3D briller og fikk oppleve King Kong på en utrolig realistisk måte. Bussen ristet, vann sprutet og brillene fikk dyrene til å se helt ekte ut. Etter touren kunne vi se ulike show, eller prøve de forskjellige berg- og dalbanene med en rekke film-temaer. Etter å ha kost oss i Universal Studios, dro vi videre til Hollywood, hvor vi så på stjernene på «The Walk of Fame».

Etter en smakebit på berg- og dalbanene i Universal Studios, var de fleste klare for en hel dag på Six Flags Magic Mountains. De som ikke hadde lyst, dro heller til en shopping-mall i nærheten og tilbrakte hele dagen der. Vi avsluttet dagen med et felles måltid, før vi dro tilbake til Universitetet for å sove.

Lørdag var dagen vi fikk sove lenge! Vi besøkte kirken på Loma Linda. Der fikk vi med oss en typisk amerikansk ungdomsgudstjeneste med mye musikk og et spennende tema. Etter kirken dro vi opp til en kjempehyggelig norsksvensk familie, hvor vår gamle klassekamerat Erlend Andreas Knudsen bor som utvekslingsstudent. Der fikk vi servert fantastisk god mat, badet i bassenget i hagen og solt oss på plenen.

På søndag morgen pakket vi ned

all bagasjen vår og ryddet ut av treningsrommet. Turen var snart over, og flyet hjem til Norge skulle dra om bare få timer. Før vi dro til flyplassen, tok vi turen innom Venice Beach. Der slappet vi av på stranden og badet i bølgene. Etter en fantastisk fin og gjennomført tur var vi nå klare for å dra hjem.

Selv om de fleste sikkert kunne vært der i flere uker om vi hadde hatt muligheten.

Det jeg likte best med denne turen, var faktisk de lange Roadtrippene. Humøret var på topp og stemningen var alltid bra! – Ikke sant Linnea? Vi fikk muligheten til å bli bedre kjent med venner og

de som man kanskje ikke snakker så veldig mye med til vanlig. Vi ble kjent med lærerne på en helt ny måte, og jeg føler at klassen ble mer sammensveiset.

Vi er veldig heldige på Tyrifjord som får muligheten til å dra på denne turen. Vi fikk oppleve noe utenom det vanlige, sammen med gode venner og lærere som virkelig har jobbet hardt for at dette skulle bli en god opplevelse. Jeg håper at skolen fortsetter med denne turen de neste årene, både for minnenes skyld og den sosiale opplevelsen.

Tekst: Melinda Dreyer Bilder: Melinda Dreyer, Evelinn Långaker, Pernille Wollan

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Romatur med 3ST

S

øndag 19.10.14, klokka 04.45 ringte vekkerklokken og etter litt panisk leting etter mobilen for å få skrudd den av, slepte vi oss videre til dusjen. Baggen var allerede pakket, så nå gjenstod det bare å spise før vi tok tingene under armen og gikk ut til bussen som ventet på oss utenfor. Klokka 05.30 satte vi kursen mot Gardemoen og etter et par timers flyreise, ble man møtt av en varm vegg i det man steg ut av flyet i Roma. Tredjeklassingene på TVS var på tur, og Roma lå for våre føtter. Søndagen ble brukt på å bli litt kjent med byen og området rundt hotellet.

Mandag hadde jeg migrene, men jeg har hørt fra de andre at det var en spennende dag. Dagen begynte med at de dro til markedet Campo de´ Fiori. Videre gikk de til Peterskirken og på veien krysset de Tiberen over englebroen, og gikk fordi Castel San Angelo. I Peterskirken

kunne man velge om man ville være med opp i Kuppelen og/eller i Vatikanmuseet og det sixtinske kapell. Når dagens fellesaktiviteter var over, kunne man disponere kvelden og ettermiddagen selv. Jeg hadde blitt litt bedre da kvelden kom, og var ute og nøt italiensk mat med kjæresten.

På tirsdag og onsdag skulle de fire gruppene deles i to, og en av dem skulle ha historiedag mens de andre hadde religionsdag. Historiedagen innebar et besøk i Victor Emanuel-monumentet, også kalt bløtkaka. Derfra dro vi til Colosseum, etterfulgt av et besøk i Forum og Palatinerhøyden. Vi så også på andre ting som Konstantins triumfbue, Sirkus Maximus, Capitolhøyden. Atle viste oss også en isbar med stort utvalg av kvalitetsis, noe vi satt stor pris på.

En liten heldig gjeng hadde skaffet seg billetter til Champions

Leauge-kampen mellom Roma og Bayern München, og tirsdag kveld fikk de oppleve å se Roma bli knust på hjemmebane.

Religionsdagen gikk stort sett med til å besøke kirker og hellige steder. Vi var innom Santa Pudenziana, som er en av de eldste kirkebyggene. Andre kirker og steder vi besøkte var Santa Prassede, Pantheon, den store Mariakirken, Johanneskatedralen i Laterano, Scala Santa, Santa Croce in Gerusalemme, Il Gesú, San Ignazio og Santa Maria in Cosmedin. På kveldene dro man ut på byen for å oppleve kulturen, stemningen og maten.

Nå var torsdagen kommet, og vi var glade for å slippe å stå opp så tidlig. Avreise fra hotellet var 09.00 og første post på programmet var et besøk i Priscilla-katakombene.

Denne formiddagen kunne man selv velge hvilke aktiviteter vi ville være med på. Vi fikk valget mellom å dra til hodeskallkrypten til Cappuccino-munkene, Leonardo da Vinci-museet eller til toppen av bløtkaka. Denne dagen var vi ferdig til lunsjtider og hadde resten av dagen fri! Derfor dro vi rett til hotellet og sov tre timer. Da vi våknet, var vi uthvilte og sultne. Siden dette var siste kvelden, bestemte vi oss for å dra ut som en stor gjeng og spise på et finere sted.

Noen av høydepunktene på turen må ha vært isbarene, de intime trikketurene og det kjølige ettermiddagsregnet som kom en av de varmeste dagene.

På fredag morgen våknet vi i Roma og sovnet hjemme i Norge, noe som var veldig deilig etter en hektisk, inntrykksrik og koselig uke i storbyen Roma.

Tekst: Maiken Andersen Bilder: Atle Haugen

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 12 • 20 14

17

TVS-kontakten Utvekslingselever på Tyrifjord

I

oktober hadde vi besøk av tre elever fra andre adventistskoler i Skandinavia som ledd i et utvekslingsprogram mellom skolene. De var her en uke. Simon Brenøe-Jensen og Christian Skov kom fra Vejlefjord, Danmark og Senja Pajunen tok turen fra Toivonlinna, Finland. Vi fikk en prat med dem like før de reiste tilbake til skolene sine. Vi ønsket å høre hvordan de hadde hatt det hos oss.

Hvorfor valgte du Tyrifjord som skole da du ville være med i dette utvekslingsprogrammet?

Senja: Det virket som det mest interessante alternativet. Jeg har noen venner her og liker Norge, derfor valgte jeg Tyrifjord.

Christian: Det er en stor skole med mange elever. Og så hadde jeg lyst å prøve noe nytt.

Simon: Jeg kjente noen elever her også, og de fortalte meg noe om skolen. Jeg vippet mellom Ekebyholm i Sverige og Tyrifjord, men valgte Tyrifjord, som har flere folk og mer liv.

Hva var ditt første inntrykk av skolen? Hva hadde du hørt fra før og hvordan var det å komme hit?

Christian: Jeg hadde ikke hørt så mye om skolen før, men da jeg kom, likte jeg meg med en gang.

Senja: Jeg hadde hørt mye fint om skolen. Jeg visste også at det var så mange der at det lett blir grupper, og det gjorde at jeg ikke ble kjent med alle.

Simon: Jeg er enig med Senja, det var litt vanskelig å komme i kontakt med elevene, og særlig siden vi kom på en fredag når mange reiste hjem for helgen. De har også mye aktiviteter, både lekser og sport, så det var litt annerledes enn jeg trodde.

Hva likte du best ved å være her?

Senja: Jeg likte godt at dere har hester som vi kan ri. Det har vi ikke i Finland.

Simon: Når man først kommer i kontakt med folk, er de varme og hyggelige. Det er lett å trives bare man «knekker koden».

Christian: Utsikten var NYDELIG! Simon: Ja, like fin som på vår skole! Hahaha!

Hvilke forskjeller er det på denne skolen og din egen?

Simon: Da vi kom, var vi overrasket over innetider og besøkstider. Skolen vår er litt mer liberal, og folk går mer rundt som de vil.

Vi la merke til at man må gjøre en innsats selv for å komme i kontakt med elevene, litt annerledes enn på vår skole.

Senja: Måltidene var annerledes enn hjemme. Vi har fire måltider, her bare tre. Og frokosten var så tidlig! Toivonlinna har et større område, man går mye tur i naturen. Vi er ikke så mange på vår skole, så det blir mer som en stor familie. Her er elevene mye på internatene sine, de har mye lekser.

Hvilke ting er felles for skolene?

Simon: Å bo på internat er ganske likt landene imellom. Vi har oppdaget flere ting, for eksempel maten som er ganske lik. Vi har også andakter om kvelden, og sport er viktig begge steder, spesielt fotball og volleyball.

Senja: Sportsaktivitetene var ganske like, og også selve skolesystemet.

Hva er helhetsvurderingen av oppholdet her i Norge?

Christian: Jeg tror vi har fått en større forståelse av Norge, mer enn vi hadde fra før.

Senja: Jeg forstår det norske språket bedre enn jeg gjorde før.

Simon: Jeg vil råde elever til å besøke en annen skole for å se hvordan den er. Vi hadde en idé om hvordan skolen var før vi kom, at den sikkert var sånn og slik, på grunnlag av noen elever vi har møtt på volleyball-turneringer og andre treff. Men oppholdet ble helt annerledes. Det er sunt å prøve noe nytt, oppleve en annen kultur og bli kjent med andre elever.

Takk for at dere besøkte skolen vår! Håper å se dere igjen snart!

Tekst: Meli Fucks/Bilder: Simen Leknes

Rektor har ordet...

I boken «The End of Education» sier forfatteren at en av hovedsvakhetene ved moderne utdanning kommer av mangelen på en overordnet, samlende fortelling om mennesket sett i en universell sammenheng. I stedet søker moderne skoler å vektlegge «falske guder» som økonomisk utvikling, personlig forbruk eller teknologi.

I Bibelen finner vi den overordnede beretningen som setter mennesket i riktig perspektiv. Ved Tyrifjord er det viktig å presentere denne fortellingen. Her finner vi mennesket som har syndet og er fortapt, Gud som griper inn redder og tilbyr mennesket et evig liv (1 Joh 4,9-10). I denne situasjonen blir mennesket stilt på valg og må velge hva det vil med livet sitt.

Styrkår

18

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Seniorforeningen

SDA seniorforening er 25 år

Adventistsamfunnets seniorforening markerte sitt 25-års jubileum i Betel søndag 5. oktober blant annet med et historisk tilbakeblikk der Kjell Elvejord, Kåre Kaspersen og Rolf H. Kvinge deltok.

S

eniorforeningen har på årets høsttreff i Betel i Oslo markert sitt 25års jubileum. 100 av våre seniorer var samlet til møter og fest.

Det var høsten 1989 at noen tok initiativ til å starte en forening for de eldre i menigheten. I utgangspunktet var det for pensjonerte SDA-arbeidere, men det ble etter hvert åpnet for alle eldre i menighetene. Dette var i en tid da man for alvor begynte å se på de eldre som en ressurs i samfunnet. «Eldre-opprøret» husker vi nok, og «eldremilliarden» som ble bevilget i statsbudsjettet i 1990. Også innenfor SDA var de eldres forhold under diskusjon.

Det er interessant å merke seg formålsparagrafen som ble vedtatt i 1989: «Å stille medlemmenes ressurser til rådighet for Adventistsamfunnet.

Med dette menes i første rekke medlemmenes vilje og innsatsevne».

Nå var nok ikke det noe nytt at eldre adventister ble regnet som en ressurs i menigheten, men her markerte man seg på en ny måte ved å organisere seg.

Og det var ingen hvem som helst som sto i spissen for foreningen: Agnes og

www.adventnytt.no

Alf Lohne, Johan Elisenberg, Alfred Berger og Paul Frivold utgjorde det første styret.

Bladet Aktiv pensjonstid kom også straks i gang, med Alf Lohne som redaktør. Bladet kommer ut fremdeles, nå med tittelen Senioren.

Høsttreffet i foreningen i år ble en fin samling. På formiddagsmøtet hadde vi besøk av Ingjerd og Sigmund Evensen fra Wycliffe, den internasjonale organisasjonen som driver med oversettelse av Bibelen. Det var meget interessant å høre dem fortelle om arbeidet med å oversette Bibelen til nye språk, språk i en helt annen kultur, og som kanskje bare er muntlige i utgangspunktet. Det er mange utfordringer å overvinne i en slik situasjon og vi fikk et godt innblikk i en del av dem.

Familien Evensen har selv tilbrakt 20 år i et lite samfunn på Papua New-Guinea og gjennomført et slikt bibelutviklingsprosjekt der.

Så samlet vi oss til festmiddag i Vega-restauranten, som var utvidet med Herrebadet for anledningen, og praten gikk livlig rundt bordene.

Ettermiddagsmøtet markerte de 25

år. Sonja Pran hadde skrevet en prolog som hadde med mye av foreningens historie og de sentrale personene gjennom disse årene, bygget på informasjon fra Rolf H. Kvinge og Kåre Kaspersen. Disse to hadde en «mimrestund» sammen med Kjell Elvejord hvor de så tilbake på foreningens tidlige historie, og snakket om personer og hendelser fra denne første tiden i foreningen.

Dagen ble avsluttet med en minikonsert med en gruppe filippinere som kaller seg «The Ambassadors».

Seniorforeningen er høyst oppegående, og samler en stor gruppe menighetsmedlemmer. Men vi savner noe rekruttering. Det er kanskje litt vanskelig for noen å begynne å identifisere seg med «de eldre» fra man passerer 60 år, som er aldersgrensen i Seniorforeningen. Men foreningen er som man forstår ikke bare for å mimre om gamle dager, og vi trenger nye personer inn som kan være med å bidra med sine ressurser på mange områder. Meld deg inn i foreningen, og kom på neste treff, da! Ta kontakt med sekretæren Reidar Larsen for å bli medlem og motta bladet Senioren.

Trygve Andersen

Sigmund Evensen fra Wyckliffe (t.v.) holdt foredrag om Wyckliffes arbeid med bibelo­ versettelse. Her i samtale med Richard Vagn Jensen.

ADVENT NY T T 12 • 20 14

19

Nyheter

Maktkamp på Haugalandet

Mosserødhjemmet: Lederskifte

D

en 13. oktober startet møteserien “Maktkamp” på Haugalandet.

Undertittelen var “Hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett”. Den internasjonalt anvendte evangelisten Daniel Pel stod for den over to uker lange møteserien. Serien var en oppfølger til tidligere arrangementer som vi har hatt her på Haugalandet, som blant annet Impact 2014 i august og et vegetarisk kokekurs i september.

Det ble holdt møter i både Haugesund og på Karmøy (Åkra). I alt var det fem møter på hvert sted og to møter hver kveld.

Møtene hadde fokus på Bibelens troverdighet, profetier og de tre englers budskap. De fremmøtte fikk være med på en fantastisk reise gjennom historien i lys av Bibelens profetier, og gjestene ga tydelig utrykk for begeistring over Daniel Pels evne til å legge frem budskapet på en realistisk, illustrerende og engasjerende måte. Til sammen hadde vi tyve nye besøkende som alle fikk utdelt den flotte nyillustrerte boken Den store striden.

Bestyreren for lokalene vi brukte på Åkra, hadde sittet stille bak i et avlukke og fulgt hemmelighetsfullt med på nesten alle møtene. Da de var ferdige, kom han begeistret frem og fortalte at han hadde likt møtene så godt at han ville slå av en tredjedel av prisen for leie av lokalene. Til gjengjeld benyttet vi selvsagt anledningen til å gi ham en gave i form av et eksemplar av Den store striden.

Vi ber om at dere har våre kontakter med i deres bønner fremover.

Ann-Helen Fjellberg

Daniel Pel var taler under møteserien på Haugalandet i oktober. Arkivfoto: ADAMS/ Tor Tjeransen.

20

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

Den 28. oktober markerte Mosserødhjemmet et lederskifte. Fra venstre: Bjørn Ole Gleditsch, ordfører i Sandefjord kommune; Bjørn Klaussen, avtroppende daglig leder/øko­ nomisjef; Øyvind Rivrud, kontorsjef helse- og sosialetaten i Sandefjord kommune; Anita H. Hagler, ny daglig leder og Jóhann E. Jóhannsson styreleder.

Av Jóhann E. Jóhannsson

D

et var god stemning og festligheter på Mosserødhjemmet tirsdag den 28. oktober 2014. Spisesalen var pyntet og kjøkkenpersonalet hadde laget velsmakende festmiddag. Anledningen var å markere lederskifte og takke daglig leder/økonomisjef Bjørn Klaussen (62) for hans lederskap gjennom godt og vel ti år. Klaussen hadde sagt opp sin stilling fra og med 31. oktober 2014. Han har ledet Mosserødhjemmet gjennom gode og vanskelige perioder og har videreut­viklet institusjonen til det den er i dag, blant annet gjennom utbygging og oppgradering av bygningene, som har vært helt nødvendig for at Mosserødhjemmet skal kunne fungere som et godt sykehjem.

Til stede ved markeringen var ansatte, styremedlemmer, kommunerepresentanter og beboere. Det var mange festtaler fra kollegaer, ordfører i Sandefjord kommune, Syvendedags Adventistsamfunnet og styret for institusjonen. De ansatte dannet et kor og framførte en selvskrevet sang for avtroppende leder. Sangen gikk på melodien «Dyrene i Afrika», med referanse til Klaussens 14 år som misjonærbarn i Afrika. Kollegaer berømmet Klaussen i taler og sang for hans gode lederskap, for nærhet til ansatte og beboere, samt for å ha planlagt og gjennomført utbygging og oppussing av bygningsmassen. Bjørn Klaussen er

blitt tidligpensjonist og har flyttet med kona Sofie til Nesøya.

Styrene for Mosserødhjemmet og Mosserød Pensjonistboliger har valgt Anita H. Hagler (44) som ny daglig leder for institusjonen og pensjonistboligene. Hagler er gift med David, og de har to mindreårige barn. Hagler har vært ansatt på institusjonen i 13 år, nå sist som oversykepleier, og den stillingen vil være en del av daglig leders oppgaver framover. Hun begynte i sin nye oppgave 1. november 2014.

Stiftelsen Mosserødhjemmet i Sandefjord er Syvendedags Adventistsamfunnets riksinstitusjon for eldre adventister og en del av Sandefjord kommunes omsorgstilbud til byens befolkning. Institusjonen ble etablert i 1982 som aldershjem, men har de siste årene vært bare sykehjem. Det er 58 enerom, hvorav Sandefjord kommune har 46 langtidsplasser. Mosserødhjemmet har ca. 130 ansatte fordelt på 54 årsverk, et godt arbeidsmiljø og er kjent for å gi god service av høy kvalitet. Institusjonen har for tiden noen ledige plasser og ønsker eldre adventister spesielt velkommen. Det finnes en egen finansieringsordning for subsidiering av plasser for adventister, og daglig leder kan gi mer opplysninger om dette.

Styret, de ansatte, beboerne og representanter for Sandefjord kommune takker Bjørn Klaussen for hans lederskap og ønsker Anita H. Hagler velkommen som ny daglig leder.

www.adventnytt.no

Protokoll

Protokoll

Syvendedags Adventistsamfunnet – Eiendomsforeningen Generalforsamling 21. september 2014, kl. 11:00 Avholdt på Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

Sak 01 – Navneopprop Til stede fra medlemmene: Reidar J. Kvinge, Finn F. Eckhoff, Jóhann E. Jóhannsson, Anett Andersen, Rolf Andvik, Tom Angelsen, Kjell Elvejord, Øyvind Gjengstø, David Havstein, Bjørn Eivind Holm, Hilde T. Huru, Anita Nicolaysen, Monica Røsberg, Linn Helene Stølen, Maj-Lis Ulland, Bjørn Haugen (styremedlem), Alf Magne Foss (institusjonsleder) Fra firmaet: Styreleder Jóhann E. Jóhannsson og daglig leder Erik Steinsvåg.

Sak 02 – Godkjenning av innkalling Generalforsamlingen er innkalt i Adventnytt 7/8 2014.

Vedtatt: Innkallingen godkjennes uten merknader.

Sak 03 – Valg av møteleder og sekretær Vedtatt: Følgende velges til møteleder og sekretær: Møteleder – Jóhann E. Jóhannsson Sekretær – Finn F. Eckhoff Sak 04 – Valg av minst én representant til signering av protokoll i tillegg til møteleder og sekretær Vedtatt: Reidar J. Kvinge velges til å signere protokollen i tillegg til møteleder og sekretær.

Sak 05 – Fastsetting av resultatregnskap og balanse for det enkelte regnskapsår fra forrige generalforsamling Regnskapene for 2011, 2012 og 2013 og styrets årsberetning presenteres.

Vedtatt: Regnskaper og årsberetninger for 2011, 2012 og 2013 godkjennes.

Sak 06 – Revisors beretning Vedtatt: Revisors beretninger for 2011, 2012 og 2013 tas til orientering.

Sak 07 – Fastsettelse av godtgjørelse til styret og godkjenning av godtgjørelser til revisor Vedtatt: Styremedlemmer mottar ingen godtgjørelse.

Jóhann E. Jóhannsson Styreleder/møteleder

www.adventnytt.no

Honorar for henholdsvis revisjon og annen konsulentbistand foretatt av BDO pålydende kr. 8 125 og kr. 2 500 i 2011, kr. 12 703 og kr. 3 750 i 2012 og kr. 15 000 og kr. 0 i 2013 godkjennes.

Sak 08 – Valg av styre Vedtatt: Følgende personer velges til å utgjøre styret for Syvendedags Adventistsamfunnet – Eiendomsforeningen: Jóhann E. Jóhannsson leder iflg. vedtektene, Bjørn Haugen fra DNU, Stein Grønvold fra ØND, Kjell Knutsen fra VND, Svein Johansen fra NND. Sak 09 – Valg av revisor Vedtatt: Avtale med BDO som revisor for SDA-EF prolongeres.

Sak 10 – Vedtektsendringer Gjeldende: § 19 Foreningens regnskaper skal revideres av the General Conference of Seventh-day Adventists Auditing Service og norsk registrert eller statsautorisert revisor valgt av generalforsamlingen.

Vedtatt: § 19 Foreningens regnskaper skal revideres av norsk registrert eller statsautorisert revisor valgt av generalforsamlingen.

Sak 11 – Orienteringer om eiendommer, forsikringer, brannvern og juridiske temaer Generalforsamlingen ble orientert om SDA-EFs drift og framtidige utfordringer.

Vedtatt: Informasjonen vedr. eiendommer, forsikringer, brannvern og juridiske temaer tas til orientering.

Sak 12 – Andre saker som i henhold til lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen Ingen Sak 13 – Generalforsamlingen heves Møteleder lukket møtet og generalforsamlingen ble hevet.

Reidar J. Kvinge Valgt av generalforsamlingen

Finn F. Eckhoff Sekretær

ADVENT NY T T 12 • 20 14

21

Annonse 2014 MalMö

|

2 0 1 3 T y r i fj o r d

|

2012 EkEbyholM

Co N V e N t i o N 2014

Fred Hardinge

Health Ministries at General Conference

Louis Torres

Evangelist & President of Guam-Micronesia Mission

Raafat Kamal

President of Trans-European Division

s H a R i N g C H R i s t , H i s Way deC. 31, 2014 – JaN. 4, 2015 | sCaNdiC tRiaNgelN, MalMö, sWedeN tWeNty-FoUR PRaCtiCal seMiNaRs PReseNted By:

CO NV E N TIO N H IG H L IG H TS

* Start the New Year with over 400 mission-minded young people and professionals

* Learn how you can use a comprehensive health ministry approach to share Christ

* Be part of a ‘Mission to the City’ style outreach through health expo and song

* Be inspired and equipped through preaching, teaching, testimonies and music

* Network with ministry partners * Experience united prayer

it won’t be the same without you!

R e g i s t e R t o d ay at

www.asiscandinavia.org 22

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

Linn Gustavsen, Joakim Hjortland, Allan Jensen, Simon Karlsson, Huldah and Jonathan Karlsson, Reidar Kvinge, Fredrik Lillbäck, Gry Beate and Victor Marley, Dan Millares, Claus and Theresa Nybo, Daniel Pedley, Daniel Pel, Kristoffer Sandström, Ragnhild Sømme, Jeremy Zwiker, with others from around Scandinavia get tHe latest UPdates oN FaCeBooK

early bird discount ends Nov. 30, 2014! NOV

30

Spaces are limited. Sponsorships are available for Norwegian students. Registration closes two weeks before event. See website for details.

www.adventnytt.no

Annonse

Kalenderen 2015 – Glimt av Norge og skriftsteder Våren 2014 lanserte vi Aleksander Myklebusts bok Glimt av Norge. Fantastiske bilder og mye nyttig informasjon har gjort denne boken til en salgssuksess.

Nesten alle 3.000 eksemplarene ble solgt i løpet av sommeren. Nå vil vi trykke nytt opplag for 2015. Vi synes denne boken er så fin at vi har plukket alle bildene til den nye kalenderen derfra. Aleksander tar oss med på en spennende reise fra Sørlandet til Svalbard. Vi blir kjent med byer og steder, fjell og fjorder, skog og mark, dyr- og fugleliv, gjennom flotte bilder og informativ tekst. Gled deg derfor over fantastiske fotografier fra vårt unge talent. I tillegg til bildene får du nå også et skriftsted hver dag. Av plasshensyn i kalenderen viser vi bare hovedinnholdet i skriftstedet og henvisningen, slik at du kan slå opp teksten og se sammenhengen den er skrevet i. Vi tror kombinasjonen av flotte bilder og Bibelens tekster vil gjøre denne kalenderen til en hyggelig opplevelse hver dag i 2015.

Antall 1 – 9

Antall 10 – 24

Antall 25 – 99

Antall 100 –

Kalenderen 2015

Kr 100

Kr 80

Kr 70

Kr 60

Daglig brød

Kr 30

Kr 25

Kr 20

Kr 15

Daglig Brød 2015 Har du oppdaget alle bruksområdene til Daglig Brød? Den inneholder daglige morgentanker, tre leseplaner for Bibelen, viktige trospunkter, profetioversikter og mange andre forklaringer. Sikre deg denne guiden, og bruk den flittig! Daglig Brød 2015 følger med Bibelstudieheftet for første kvartal, men kan bestilles separat.

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 14

23

Annonse

Julebøker og lagersalg

fra Norsk Bokforlag Varenr.

2097 3254

Julebøker: Jul i våre hjerter 1 Jul i våre hjerter 2

Pris kr 198 kr 198

Tilbudspris kr 120 kr 120

Varenr.

3405 3392 3408 3383

Varenr. Klistermerkebøker:

Pris

3341 3342 3343 3344

kr 29 kr 29 kr 29 kr 29

24

Guds fantastiske skaperverk Noahs ark Mennesker i GT Mennesker i NT

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

Tilbudet gjelder til og med 23. desember

Pris

Det kjærligste stedet Kormesteren Brev fra en ung mor Sex&Gud

kr 178 kr 198 kr 178 kr 168

Tilbudspris opptil 70% rabatt kr 54 kr 80 kr 54 kr 50

Tilbudspris opptil 70% rabatt kr 10 kr 10 kr 10 kr 10

www.adventnytt.no

Annonse Tilbudet gjelder til og med 23. desember

Varenr. Det var virkelig engang:

Pris

3219 3220 3221 3222

kr 75 kr 75 kr 75 kr 75

Hockeyhelten Slangestien En tøff lærepenge Våt eksplosjon

Tilbudspris opptil 70% rabatt kr 20 kr 20 kr 20 kr 20

Varenr.

3348 3347 3349 3322 3320 3326 3328 3356

Aktiv bibel 1 Aktiv bibel 2 Aktiv bibel 3 Klem fra Jesus På skattejakt Hva fant prinsessen Hvem bygget arken Livet sammen med Gud

kr 169 kr 169 kr 169 kr 198 kr 238 kr 68 kr 68 kr 258

Tilbudspris 50% rabatt kr 85 kr 85 kr 85 kr 99 kr 119 kr 34 kr 34 kr 129

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 14

25

Synspunkt

Kristus vår rettferdighet het, som Gud tilregner oss ved troen.

Da kjente jeg det som jeg var født på ny eg har lagt merke til at halvdelen av og kommet gjennom åpne porter inn i evangeliet blir lite forkynt. Den ene selve paradiset, sier Luther.” halvdel, forsoningen, det at Jesus tok Olav Valen-Sendstad levde i perioden 1904-1963. Han har systematisert straffen for våre synder på Golgata, forkynnes. Men den andre halvdel, rettferen norsk utgave av Konkordieboken og diggjørelsen, tilgivelsen for våre synder skriver i forordet. ”Som nybakt cand. og Jesu stedfortredende lovoppfyllelse theol kom jeg rent tilfeldig – en dag i blir lite forkynt. Det er unntaksvis noen et antikvariat – over et eksemplar av personer som har lagt vekt på forkynMüllers utgave av Konkordieboken. nelsen også av rettferdiggjørelsen.

Den lesning som da begynte, kastet Apostelen Paulus skriver: ”For om overordentlig meget av seg – mere enn vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns alt annet jeg hadde lest av teologisk død, da vi var fiender, skal vi litteratur.” så mye mer bli frelst ved hans Fra reformasjonstiden sier liv, etter at vi er blitt forlikt” John Bugenhagen: ”Vi har bare (Rom 5,10). Han skriver vien læresetning: Kristus er vår dere: ”For slik som de mange rettferdighet.” The Shaking of Troens rettferdighet, Kristus og alt ble stilt fram som syndere ved Adventism side 36. hans verk, er det store hovedemnet det ene menneskes ulydighet, Også Ellen G. White skrev i hele Den hellige skrift. Rosenius slik skal også de mange bli stilt noe lignende i Review and fram som rettferdige ved Den Herald 23. desember 1890: Enes lydighet” (Rom 5,19). ”En eneste interesse vil da Vi har også den vakre bevære rådende, et eneste emne retningen i Sakarjas 3. kapitel: vil overskygge alle de andre: ”Se, jeg har tatt din misgjerning bort En annen kilde med lys over rettferKristus vår rettferdighet.” diggjørelsen er Konkordieboken – De fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsskrud” Fra forordet til boken Rettferdiggjort Lutherske bekjennelsesskrifter. På side (Sak 3,4). av tro av Olav Valen-Sendstad siteres: 427 står det: ”Vi forkaster at det hører Det står om Abraham i 1 Mos 15,6: ”Det er mitt inderlige håp til Gud og to ledd til troens rettferdighet innfor ”Og han trodde på Herren, og han vår Herre Jesus Kristus at denne bok Gud, således at den skulle bestå i både regnet ham det til rettferdighet.” Da må bli en og annen til åndelig velsignelse. Jeg vet vel at mange ikke vil finne den fortapte sønn kom hjem, sier faren: syndenes forlatelse og i fornyelsen eller stort i den, særlig av dem som tror at helliggjørelsen.” ”Vi frelses ved Kristi ”Hent fram den beste festdrakten og ha hele kristendommen består i å psykorettferdighet utenfor oss – ikke ved den på ham” (Luk 15,22). logisere, d.v.s. grave i sine egne hjerter, en rettferdighet som er iboende i vår Carl Olof Rosenius levde i Sverige analysere sine åndelige tilstander og person.” fra 1816 til 1868. Han skriver i sin bare være opptatt av seg selv. Men kanSide 429: ”Det er falskt å lære at tolkning av Romerbrevet, bind 1 side skje jeg tør tro at sjeler som er utkjørt troen ikke henholder seg bare til Kristi 280: ”I Kristi verk på jorden har vi en av denne moralisme, lovtrelldom, psylydighet, men derimot til hans gudfullkommen rettferdighet innfor Gud.” dommelige natur slik som den bor og kologisme og analyse av sjelelivet, ville Om det at vi tilregnes Kristi liv virker i oss. Og at det er ved denne finne hvile for sine hjerter i et Ord som og død, skriver han videre på side iboen i oss vår synd blir tildekket graver i Guds hjerte, i et ord som søker 317: ”Det er altså den store læren innfor Gud.” å vise at frelsens grunner ligger utenfor om tilregnelsen vi har foran oss her.

I en andaktsbok for 20. desember dem. For det å grave i sitt eget hjerte, Den er av avgjørende betydning for skriver Carl Fr. Wisløff om Luther: det gir ikke annen høst enn den som hele kristendommen. Og det er imot ”Men så en dag, mens han leste i Bier til dom og død. Men å grave i Guds denne hovedlæren både vantroen og belen og ba til Gud, gikk lyset opp for hjerte, d.v.s. i Guds ord, den Hellige fornuften alltid kjemper de hardeste ham. Med ett skjønte han at Guds rettSkrift, det gir en høst til tro og evig liv.” kampene.” Og videre side 320: ”Og ferdighet ikke er den rettferdighet som Og i fra Ordet som aldri kan dø, det er nettopp denne Kristi fullkomne s. 95, av samme forfatter: ”Kristus Gud krever, men den rettferdighet som lydighet som egentlig utgjør selve kommer i synderes sted, under loven og Gud gir oss, og det er Kristi rettferdigrettferdigheten, som gjør at vi kan Av Jan Skonnord

J

26

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

bestå innfor Gud.” På side 321: ”Gjennom en herlig sammenlikning mellom Adam og Kristus, har apostelen her forkynt den store hovedsannheten i Kristi evangelium. Sannheten om at slik som all synd, død og fordømmelse er kommet over alle mennesker gjennom den enes ulydighet, på samme måte kommer også all rettferdighet og salighet bare gjennom den enes lydighet.” Bind 3, side 400: ”Ja, med all rett kan vi si at troens rettferdighet, Kristus og alt hans verk, er det store hovedemnet i hele Den Hellige Skrift.”

www.adventnytt.no

Synspunkt for å leve det liv de var skyldige å leve, men også for å tilregnes den skyld og bære den dom som hviler over dem ifølge Guds hellige vrede; og syndere kommer ved troen inn i Kristi sted og stilling, under Guds velbehag og til å være Guds barn av nåde, og for å ha del i hans rettferdighet og med den leve under Guds nåde. I kraft av denne vekselvise tilregning gjelder det nå som en evangeliets kjerne og stjerne: alt mitt hører Kristus til – og alt som hører Kristus til, er mitt. Han tar mitt, og jeg får hans. Han bærer min synd, og jeg bærer hans rettferdighet for Gud; han er under min dom og forbannelse, og jeg er under hans behag og velsignelse hos Gud. Om denne evangeliets kjerne og stjerne har jeg skrevet noe mer utførlig i mine bøker Rettferdiggjort av tro og Ordet og troen.

Det er nødvendig å dra frem nettopp denne nøkkelsannhet i evangeliet, for den holder på å bli helt borte i den nåværende nyprotestantiske kristenhet.

Men kommer denne kjernesannhet bort fra Kristi menighet, så opphører vi med å være Kristi menighet, og kirken reduseres til en religiøs institusjon som kan være god nok til moralsk folkeoppdragelse, men som ikke lenger kan føde Gud åndelige barn ved evangeliet.

Må Gud forbarme seg over sin arme kirke på jord, og oppvekke tjenere og profeter i den, som brenner for evangeliet og ikke er villige til å la Kristi kors’ nåde fordunkles med ”vise ord” og religiøs snakk uten salt og kraft og uten evig liv i sitt skjød.”

I sin bok Drømmen om den frie vilje skriver han på side 87: ”For evangeliet er intet annet enn loven, som er oppfylt av Sønnen.”

I Tidens Tale nr 1, 1981 side 19 beskrives hvorledes Charles Spurgeon fant Kristus: Det var en ganske alminnelig mann som talte i et lite kapell hvor det var 12-15 mennesker til stede. ”Da han hadde talt i ti minutter, så han plutselig ned på meg som satt der på benken. Jeg er sikker på at han visste jeg var en fremmed, for det var bare ganske få til stede. Så sa han: ”Unge mann. De ser så nedtrykt ut.”

Det gjorde jeg sikkert også, men jeg var ikke vant til at man omtalte mitt personlige utseende fra prekestolen.

Likevel var dette en fulltreffer. Og han fortsatte: ”Og De vil alltid komme til

www.adventnytt.no

å se bedrøvet ut – bedrøvet i livet og bedrøvet i døden – hvis De ikke følger min tekst. (Teksten var fra Jesaias bok ”Se hen til meg og bli frelst, du vide jord.”) Men hvis De følger den nå, vil De bli frelst i dette øyeblikk.” Så ropte han: ”Unge mann, se hen til Jesus Kristus.” Og jeg så.

Med ett forsvant skyene, mørket vek unna, og i det øyeblikk så jeg solen.

Jeg kunne ha reist meg opp og sunget med større begeistring enn noen av de andre om Kristi dyrebare blod og den enfoldige tro som bare ser hen til han.

Hadde bare noen før sagt til meg: ”Stol på Kristus, og du skal bli frelst.””

Kilder: C. O. Rosenius. Romerbrevets budskap. Utgitt på eget forlag: Hermod Hogganvik, Sånum, 4500 Mandal.

Dogmatikken for legmenn, Konkordieboken, oversatt, systematisk ordnet og med anmerkninger av Olav Valen-Sendstad, Bergen 1957.

Carl Fr. Wisløff, Daglig brød, Lunde forlag, 4. opplag 1998.

Geoffrey J. Paxton, The Shaking of Adventism, Zenith Publishers Inc..

Olav Valen-Sendstad, Rettferdiggjort av tro, Lutherstiftelsen 1938.

Olav Valen-Sendstad, Ordet som aldri kan dø, Dansk Bibel-Institut 1979.

Olav Valen-Sendstad, Drømmen om den frie vilje, Credo Forlag, København 1982.

Skattefradrag

D

ersom du ønsker skattefradrag for tiende og gaver gitt til Syvendedags Adventistsamfunnet lokalt eller sentralt og ikke allerede har registrert deg for å få dette, kan du kontakte Sidsel Dahl på e-post: sidsel.dahl@adventist.no eller ringe tlf. 32 16 16 85 og oppgi fødselsnummer og adresse.

Maksimalt skattefradragsbeløp for 2014 er kr 16.800.

En hyllest til HAM, IMMANUEL Av Thorvald Guleng «Gud med oss», Immanuel, var løftet som profeten fikk.

- Se, jomfruen skal bli med barn og føde «Gud med oss».

En ussel stall i Betlehem var stedet der Immanuel kom til oss, - født i fattigdom!

Er dette «Gud med oss»?

Hvem er han, denne babygutt som ligger svøpt og lagt på strå?

Er han vår Herre og vår Gud? Ja, han er «Gud med oss».

Han var hos Gud, han var Gud lik.

Men han la av sin guddoms prakt.

Fornedrelsen, den valgte han da han ble «Gud med oss».

Hva storhet er, det viste han da han ble liten, ble et barn , et foster i en kvinnes kropp.

I sannhet, - «Gud med oss».

I tidens fylde sendte Gud sin Sønn til oss, Immanuel.

Han, som er Skaperen av alt, ble gjort til «Gud med oss».

Fra Betlehem til Golgata det gikk en tung og smertens vei.

Den vandret han, Guds lam, vår Gud, for han var «Gud med oss».

I stallens skygge stod et kors.

Han bar vår synd, ble naglet fast.

Da viste han hva det betød å være «Gud med oss».

Så la oss hylle dette barn fra Betlehem, Immanuel!

Ha takk at du ble menneske!

Ha takk at du ble en av oss, at du ble «Gud med oss»!

Ha takk, Guds lam på Golgata.

Du vant vårt hjerte ved din død.

Takk for det nye liv du gir.

Ha takk, Immanuel.

Og snart så henter du oss hjem Så vi kan være der du er.

For evig er du «Gud med oss».

Ha takk, Immanuel!

ADVENT NY T T 12 • 20 14

27

Vi minnes Odd Hellsten, Hønefoss menighet, døde 15. mars.

Odd ble født i Oslo, 7. desember 1943, av en kjærlig og kunstnerisk mor, Jenny. Faren Konrad, var en praktisk og arbeidsom verksmester.

Bjørg Irene og Odd møtte hverandre i 1987 på Lillehammer, mens Bjørg Irene og sønnen Jack var i Norge i tre måneder på ferie fra Afrika. Det ble kjærlighet og forlovelse. Odd fulgte etter til Afrika i 1988 og fikk permisjon fra jobben på brannstasjonen ved Fornebu Lufthavn. Det ble bryllup i Blantyre i Malawi i august 1988. Sammen jobbet de ved adventistenes sykehus i Blantyre, hun som sykepleiesjef og han som vaktmester og ansvarlig for ambulansetjenesten ved sykehuset.

Ambulansen, som var en gave fra Danmark ved DANIDA, ble utstyrt til å bli den eneste funksjonelle syketransport i Malawi.

Odd fikk påvist en stor svulst i hjernen og ble operert ved Rikshospitalet i oktober 2013.

Odd var også en troende mann. Bjørg Irene forteller at han fant troen etter å ha vært på leting i mange år. Da han ble klar over Bibelens lære, og fant det han var på leting etter, tok han imot Jesus. Han satte pris på å høre om tilgivelsen, kjærligheten fra Gud til ham, og han takket sin Gud med enkle ord i den siste delen av livet sitt.

Det siste han klarte å ta imot fra Bjørg Irenes lesning til ham, var Salme 23, og han hvisket et ‘takk’.

Odd var godheten og tryggheten som hans kjære Irene alltid vil komme til å savne.

Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Fredrikstad 21. mars der undertegnede forrettet. Fred med Odd Hellstens minne.

Jorge Orozco Willy Raymond Keyn, Stavanger menighet, født 3. juli 1922, døde 28. juli 2014, 92 år gammel. Han var eldst blant fem søsken og vokste opp i et varmt og gjestfritt hjem på Skøyen i Oslo. Hans foreldre var syvendedagsadventister og viste stor gudstro.

Willy utdannet seg innenfor boktrykkerbransjen og arbeidet ved Norsk Bokforlag i en årrekke. Han var 26 år da en vakker kristen sang åpnet veien til Jesus for ham.

Willy ble døpt av pastor L. Sæbøe-Larsen 1. mai 1948 og opptatt i Oslo menighet. Samme år møtte han rogalandsjenta Elsie, som to år senere ble hans hustru. Fra 18. desember 1976 har han tilhørt Stavanger menighet.

Willy hadde solide geografikunnskaper, og reiseliv ble en av hans store interesser. Han var reiseleder for en gruppe blinde både i inn- og utland og ledet også en kortur med Sverre Valen og Sandefjord jentekor til Amerika.

Willy og familie flyttet til Stavanger på begynnelsen av 1970-tallet. Her arbeidet han en del år i firmaet Dreyer, inntil han sammen med en kollega startet eget trykkeri og hadde sitt virke her til pensjonsalderen.

Hans sykeleie ble kort, og datteren Annelise var hos ham siste natt i hans liv. «Kjære Jesus, vær hos meg.»

Det var de siste ord han flere ganger gjentok før han

28

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

sovnet inn. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Sandnes, fredag 8. august, hvor undertegnede forrettet.

En stor familie, venner samt medlemmer fra Stavanger og Sandnes menigheter var til stede. Elbjørg og Claes Lundström sang i kirken og under minnestunden. Bjørn Keyn tegnet et vakkert og interessant bilde av sin bror og barndomshjemmet. Steinar og Thorbjørn skildret en god far. Barnebarnet Marius uttrykte takknemlighet for de mange og spennende minner Willy hadde gitt de unge i familien. Vi ser frem til oppstandelsens lyse morgen. Fred med vår brors gode minne.

Karl Martinussen Rolf Hammer, Betel menighet, døde den 29. juli, 88 år gammel. Han hadde riktignok sine fysiske plager, men var likevel vital og aktiv helt til det siste, men hjerteproblemer førte til et noe uventet dødsfall. Rolf jobbet i skoleverket som lærer i sin yrkesaktive tid, og var en mann med mange og allsidige interesser, særlig var han en dyktig fotograf. Han var en reflektert person som var interessert i eksistensielle spørsmål, og det var det som førte ham i kontakt med Adventistsamfunnet. Han ble døpt av Terje Bjerka i 1986 og kom trofast i Betel til inntil for få år siden. Etter det var han en aktiv lytter på nærradioen i Oslo, og tok ofte kontakt med kommentarer til innslag som hadde vært sendt. Hans kone døde for flere år siden etter å ha vært pleiepasient en tid. I denne perioden viste han stor omsorg og kjærlighet. Han stelte henne hjemme så lenge det var forsvarlig, og etter at hun kom på sykehjem, var han der daglig og viste stor omsorg. En av prestene fra Haslum menighet talte i begravelsen fra Haslum kapell den 12. august, og hun talte med respekt om hans kristentro og at han var en syvendedags-adventist.

Vi lyser fred over Rolf Hammers minne.

Reidar Olsen En av de personene som nok har berørt flest mennesker i Adventistnorge, Edith Takle, døde stille på Adventkirkens sykehjem på Nordås i Bergen, den 19. september, vel 97 år gammel. Hun minnes i kjærlighet av de mange som har vært elever ved Tyrifjord helt siden oppstarten i 1958, og hun opplevde å få nærmest en legendestatus mens hun ennå levde. Edith vokste opp på Kalandseid utenfor Bergen som nr. tre i en søskenflokk på fem. Familien drev småbruk, og egenskaper som gudsfrykt, nøysomhet og arbeidsmoral var selvfølgeligheter i tilværelsen, noe som kom godt med senere i livet. Livet var ikke alltid like enkelt. Familien opplevde sorg og motgang, og Edith og hennes søster Herborg, fikk tidlig ansvar for husholdningen. Edith ble i stor grad

www.adventnytt.no

Vi minnes en reservemor for sine tantebarn og hadde ekte omsorg og kjærlighet til dem, egenskaper hun også kunne dele med de mange elever som hadde henne som en trygg og fast voksenskikkelse i internatmiljøet på Tyrifjord gjennom mer enn 50 år. Bygda Kalandseied var nærmest å betrakte som en adventistenklave knyttet til Bergen menighet, med husmøter hver sabbat, på rundgang mellom familiene Gjengstø, Dybedal, Haukeland, Næsheim og Takle. De gangene samlingene var hos Takle, kokte Edith en stor gryte med lapskaus, og hun fikk tidlig ord på seg for å være en dyktig kokk. Det ryktet spredte seg, og i flere år kokte hun på adventistenes ungdomsstevner. Fasilitetene kunne være så som så, fra innendørs kjøkken via telt til det mer primitive utendørs. Da Tyrifjord Høyere Skole startet opp i 1958, trengte man en husmor, og Edith ble nærmest headhuntet til den oppgaven. Det var for henne ingen enkel avgjørelse, tatt i betrakting de oppgavene hun hadde hjemme, men hun tok i mot kallet.

Den 30. november 1958 satte hun seg på nattoget østover, og hun ble på Tyrifjord helt til i 2010, altså 52 år. Hun gikk inn i en slags morsrolle, bodde i internat, alltid tilstede. Litt av en overgang, fra en husholdning på seks personer til en på over 100. Hun hadde ansvar for internatet, innkjøp og alle gjøremål som er i en husholdning, bare i mye større målestokk. På Tyrifjord ble hun det vi må kalle en legende. Ingen har jobbet der så lenge som henne. Hun stod opp ved femtiden, og hadde bønn og bibellesning før hun tok fatt på dagens gjøremål. Det var ingen 9 – 16 jobb. Hun var sterk og hadde god helse, men slet med magesår i mange år, men etter at hun ble operert i 1973 var hun ikke borte fra jobben mer grunnet sykdom. Hun likte jobben og hun likte mennesker, og hun ble satt pris på. Hun ble tildelt Norges vels medalje, og Kongens fortjenstmedalje. NRK laget reportasje om henne til programmet Norge rundt da hun hadde smurt ca 1,7 millioner knekkebrød gjennom alle årene. Der er film om henne på Youtube, og en «fanklubb» på Facebook. Hun jobbet lenge etter at hun ble pensjonist. Helt til hun var 90 år, var hun med og laget frokost til elevene.

I 2010 ville hun gjerne tilbake til sine røtter og til Bergen, og hun ble hedret på flott vis den siste helgen hun var på Tyrifjord. Det var taler og mange gode ord. Da bilen kjørte opp skolebakken i fint høstvær, stod elever og ansatte på begge sider av veien helt opp til svingen, og vinket farvel. En verdig og flott avslutning på en lang tilværelse på Tyrifjord.

Hennes raushet og medmenneskelighet hadde satt spor, både i skolemiljøet, i menigheten og i lokalmiljøet.

Hun var på to sykehjem i Bergen før hun endelig fikk plass på Nordås.

Der opplevde hun at hun var kommet hjem. Der hadde hun trosfeller, der var andakt, sang, bønn og god pleie. Hun satte stor pris på besøk av sine nærmeste, og Bente, som bodde nærmest, tok seg spesielt godt av henne og besøkte henne hver eneste mandag og torsdag fra hun kom til byen og til hun døde, og hun sovnet inn, stille og med fred den 19. september, med flere av sine nærmeste familie ved sin side.

Ved begravelsen fra Fana kirke, den 1. oktober, hadde undertegnede privilegiet av å forrette. Niesen Grete og hennes datter, Nina, samt Bente, datter av niesen Synnøve, sa flotte ord om en kjær person som hadde stått dem meget nær. Gunnar Jørgensen hilste fra Tyrifjord Videregående Skole og det var flott sang og musikk av Carina Bless, Anne-Lise Kendel og Troy Tompkins. Ved den påfølgende minnestunden tok flere ordet og mintes et varmt og kjærlig medmenneske. Et liv er over, mange sitter igjen med gode minner, og i Ediths ånd gleder vi oss over håpet vi har gjennom kristentroen og løfter om oppstandelse og evig liv.

Fred over et kjært minne.

Reidar Olsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

Vi gratulerer 90

Inger Marie Fagerås, Mysen menighet, 30. desember Ilse Verona Bakland, Mjøndalen menighet, 6. januar Leif J. Haaland, Bergen menighet, 18. januar

85

Hjørdis Synøve Stinessen, Mjøndalen menighet, 1. januar Gudrun Helene Egeland, Kristiansand menighet, 2. januar Rolv Kleiven, Mosjøen menighet, 6. januar Margrethe Hafstad, Grenland menighet, 13. januar Else Marie Sand, Oslo, Betel menighet, 16. januar

80

Arnold Martin Søreide, Tyrifjord menighet, 20. desember Liv Turid Sørensen Paulsen, Sandnes menighet, 28. desember

75

Kari Britt Nying, Sarpsborg menighet, 28. desember Knut Stavnem, Lillehammer menighet, 3. januar Anne Randi Granås, Oslo, Betel menighet, 8. januar

70

Ester Indal Mjøndalen menighet, 2. januar Uzziel Bizimana, Oslo, Betel menighet, 2. januar Anne Margrethe Skonnord, Grenland menighet, 3. januar Laila Dyresen Keyn, Sandefjord menighet, 3. januar Bjørg Irene Hellsten, Hønefoss menighet, 4. januar Else-Marie Barstein Kristensen, Tønsberg menighet, 10. januar Elvira Rampini, Bergen menighet, 10. januar Liv Unni Halvorsen, Flekkefjord menighet, 19. januar

ADVENT NY T T 12 • 20 14

29

Annonser Stilling ledig

Takk

LÆRERSTILLING SKOLEÅRET 2015/2016 Ved Engesvea skole på Lillehammer er det ledig stilling som lærer 100% fra 1.august 2015.

Stillingstype: vikariat, evt. fast oppsigelig stilling.

Det er spesielt ønskelig med kompetanse innenfor norsk og matematikk.

Personlig egnethet og erfaringsbakgrunn vil bli vektlagt ved ansettelse. Den som tilsettes må forplikte seg til å følge skolens målsetning både i undervisning og eksempel. Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges.

Engesvea skole er fådelt, med 46 elever fra 1.-10.klasse.

Nærmere informasjon om stillingen kan fås hos rektor Dagfinn Myklebust på tlf. 61256810/90779763 Søknad med kopi av vitnemål, CV og attester sendes til: Engesvea skole, Jean Heibergs veg 15, 2614 Lillehammer Eller på mail til: post@engesvea-skole.no SØKNADSFRIST: 5. JANUAR 2015

Hjertelig takk for all deltakelse og omtanke ved vår kjære tante, Edith Hildur Takles bortgang.

Takk for blomster, pengegaver til Tyrifjord barne- og ungdomsskole og gode ord.

En spesiell takk til Adventkirkens sykehjem, Nordås for god pleie og omsorg.

Grete Palm Brenden

Se Hope Channels TV-programmer når du vil på www.hopechannel.no

Finnes det engler andre steder enn i snøen?

ENGLENE: Et brevkurs med høy vingefaktor! Nesten alle kulturer har et forhold til bevingede skapninger og i vesten ser

man et oppsving rundt interessen for englevesener. Ikke minst i Norge, hvor engler har blitt viet atskillige spaltemeter i dagspressen.Med bakgrunn i det bibelske tekstmaterialet ser vi nærmere på hvem englene er, hva de gjør og hvorfor de finnes.

Du skal ikke se bort fra at du får deg en overraskelse!

MELD DEG PÅ – OG GI TANKENE VINGER

30

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 4

Kurset er kostnadsfritt!

RING 32 16 16 32 (88 00 00 77 e. kontortid) E-POST: Send NAVN+ADRESSE+KURS til post@norskbibelinstitutt.no INTERNETT: www.norskbibelinstitutt.no

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

VED ADRA NORGE

Heisann!

tt. en side i Advent Ny Dette er barnas eg a! bidr r?

Her kan alle barn dikt og fortellinge tegne eller skrive å er lik du rt ie kje ns em Ka ir pr n til Advent Nytt, bl Alt som sendes in ! et ad bl i s as r en pl – og det meste få n@adranorge.no ge au y.h gr til Send Gry Haugen, eller med post til yse. boks 124, 3529 Rø ADRA Norge, post

Alexander Torarinn Olafsson fra Sandefjord har tegnet denne flotte tegningen av en skole i Myanmar på nettbrettet sitt.

Skolebesøk i Myanmar (Burma) Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten Burma er et land i Asia med cirka 55 millioner innbyggere. I landet finnes det mange etniske grupper. Det betyr en gruppe mennesker som har sin egen kultur og snakker sitt eget språk.

En av de etniske gruppene er Karen-folket som for det meste bor i grenseområdene mot Thailand.

For å komme til mange av skolene i Karen-staten, må man kjøre på bratte veier over åser og gjennom elver. Karen-folket bygger hus av bambus. De står på påler, slik at det også blir skygge under huset. Det er viktig å ha skyggeplasser når det er varmt. Ofte bor dyrene under huset. Takene på husene er laget av store blader som bindes sammen. Det holder regnet ute, men takene må skiftes nesten hvert år. Skolene i disse områdene er også laget av bambus. Man må klatre opp en liten stige for å komme inn i klasserommet. Når man går på gulvet gynger det, og du kan se ned på bakken gjennom sprekkene i gulvet.

I denne landsbyen finnes det bare førskole og 1. – 4. klasse. Alle samles i ett klasserom. Barna elsker å gå på skolen, og de kommer selv om de er syke, for de synes det er så fint å lære nye ting. De er også veldig glade i å synge!

Om sommeren kan det blir veldig varmt. Noen dager blir det mer enn 40 grader! Da er det deilig å avkjøle seg i elva. Når skoledagen er slutt løper barna ned til elva og hopper uti.

ADRA bygger skoler i Burma og hjelper slik at elevene får bøker, tavler og blyanter. Lærerne får utdanning. I tillegg til at vi samler inn penger selv, har ADRA fått penger fra den norske staten til arbeidet.

Er det ikke flott?

Moses

Vilde Berglund har tegnet Moses og den brennende tornebusken! Tusen takk, Vilde!

Det er nok mange av oss som synes at historien om Moses og livet hans er noe av det mest spennende vi kan lese i hele Bibelen! Vi kan følge Moses helt fra han er liten baby til han er en gammel mann. Er det lenge siden du har lest om Moses? Sjekk barnebibelen din – eller finn fram historien i den ordentlige Bibelen i 2. Mosebok. Historien om Moses begynner i kapittel 2. og slutter ikke før mange sider og kapitler etterpå.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Glimt fra rådslagningsmøtene i Washington Misjon og evangelisering preget møtene da adventistledere fra hele verden var samlet ved adventistenes hovedkvarter utenfor Washington D.C. 9.-15. oktober. Jeg ble berørt av tre historier.

Barneevangelister I den såkalte «Southern Africa-Indian Ocean Division», som huser byer som Cape Town og Luanda, har det blitt holdt 1682 møteserier, hvorav 500 ble ledet av mindreårige. Barn helt ned i 6-årsalderen var aktive evangelister. Hele 686 nye menigheter ble plantet. Spesielt var det også at mange høytstående offentlige embetspersoner har vist stor interesse for adventistenes helsebudskap.

Helsedager i San Francisco og Oakland Rundt 3 000 personer ble hjulpet da 600 frivillige fra Adventkirken tilbød gratis helsetjenester over tre dager i byene San Francisco og Oakland i California. Mange folk sto i kø hele natten for å sikre seg plass. Helsearbeidere fra hele landet utførte gratis tjenester tilsvarende 30 millioner kroner. Mest populære var tannhelsestasjonene,

der folk kunne få utført alt fra rotfyllinger og kronearbeid til fjerning av tannstein. På optikerstasjonene ble synet testet, og etter noen dager kunne folk få utlevert sine nye briller i en av de lokale adventkirkene. Det ble til og med utført mindre operasjoner.

En mann fikk fjernet en fettklump på størrelse med en grapefrukt. Mange ble berørt av omsorg og kjærlighet disse dagene. En av de frivillige var redd han hadde fornærmet en dame som brøt sammen i gråt, mens det motsatte var tilfelle. Hun sa: «Det er så lenge siden noen har behandlet meg med respekt at det ble vanskelig for meg å kontrollere følelsene. Tusen takk for alt dere har gjort for meg.» En annen kommenterte: «Jeg har ofte hørt at Gud er kjærlighet, men i dag har jeg erfart det gjennom dere.» «De fleste skjønner først hvem Jesus er, når en av hans disipler kommer nær», synger vi i en sang av Vidar Kristensen.

Den blodstenkte Bibelen Evangelist Mark Finley holdt en blodtilsølt bibel mellom hendene da han fortalte om arbeidet i Columbia. Det

har ikke alltid vært lett å være adventist i dette landet. For 70 år siden var det et adventistektepar som ledet en bibelgruppe i sitt hjem, da en mann trengte seg inn i huset for å drepe adventistene.

Far i huset ble skutt først, og blodet fra skuddsåret i hodet rant ut over Bibelen.

Den neste som ble skutt, var kona. Men før hun ble drept, hadde hun rukket å kaste barnet ut gjennom vinduet til en enke som stod utenfor. Denne gutten vokste opp, og i en alder av 70 begynte han å interessere seg for sine røtter og sin fortid. Han fant ut av at hans foreldre hadde vært adventister, noe som førte til at han begynte å gå på en møteserie ved adventistpastor Robert Costa. Han ble sterkt berørt av evangeliet om Jesus og bestemte seg for dåp.

På møtene gikk også sønnen til morderen. Han ble også døpt og tilsluttet Adventkirken. Disse to mennene fant hverandre, og evangeliserer nå aktivt for familie og venner. Adventistene som for 70 år siden utgjorde en gruppe på 15 personer i dette området, teller i dag over 20 000 medlemmer.

Det er bare herlig å høre om radikale forandringer når folk møter Jesus!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.