Adventnytt 12 2015 by Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt

12 â&#x20AC;˘ 2015

135 ĂĽr i helsens tjeneste

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistkirkens organisasjoner:

DESEMBER

JANUAR

Aktivitetskalender

5. Julekonsert, TVS 6.-7. Styremøte, DNU 29.-31. ASI Scandinavia (til 03.01.2016)

1.-3. ASI Scandinavia 11.-15. Basecamp 8 15.-17. Vinterfestivalen 25.-26. Arbeid med lokale læreplaner

Menighetskalender

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no

Kristen forvaltning

Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær.

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

5 Mosebok 10,18

Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Bibelinstitutt

30. Tyrifjorddagen 30. Offer: Tyrifjord videregående skole

Hvordan brukes kollekten Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

23. januar: Tyrifjord videregående skole Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

30. januar: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold

Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. M

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

2. Personlig innvielse til Gud 2. Offer: Distriktenes evangelisme 6.-16. Ti dager med bønn 23. Bibeldagen 23. Offer: Norsk Bibelselskap/Norsk

2. januar: Distriktenes evangelisme

Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Menighetskalender

3 Gud hører barnas bønn 4 Nyheter 5 Hvor er du på din åndelige reise? 6 Bygg broer – Strategiplanen i praksis 8 Menighetsliv 10 Litauenhjelpen 12 «Mind the gap» 15 TVS-kontakten

19 Med tenåringene våre til Israel 22 Aldri vært mer aktuell! 24 Jesus er Guds ikon 26 ADRA 28 Ny bok om Ellen White 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Bønneuken og global uke 2015

Leder

Gud hører barnas bønn Av Tor Tjeransen

n klar høsttdag gikk jeg opp slottsbakken i Oslo. Jeg skulle ikke se vaktskiftet. Jeg skulle besøke kongen. Hvordan ville det være å møte ham? Jeg skulle i audiens. Audiens betyr å bli hørt. Ville kongen høre på meg, en alminnelig gutt fra landsbygda? Det ville han. Det ble en veldig hyggelig stund på kongens kontor. De færreste av oss får anledning til å oppleve at Norges konge sitter ned og lytter til oss. Men hvordan er det med audiens hos kongenes konge? Noen er redd det ikke er stor sjanse for at han vil høre på oss. Selv om barna dine har bedt siden de var helt små, kan det dukke opp tanker om Gud virkelig tar seg bryet med å høre på dem. Barn opplever jo at voksnes tanker oftest har mye større vekt og gjennomslagskraft enn deres meninger. Vil Gud høre på dem? Gud er opptatt av barna Selvsagt lytter Gud til barnas bønn. I Guds øyne er vi alle sammen hans barn, uansett hvor mange år vi har levd. Og Gud ønsker det aller beste for sine barn. Da disiplene ville at Jesus skulle lære dem å be, lærte han dem både en mønsterbønn og underviste dem om noen viktige forhold å tenke på når vi kommer til Gud i bønn. Han sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere» (Luk 11,9). Løftet lød nesten for godt til å være sant og kanskje var folk på Jesu tid også opplært til at hvis noe virket for godt til å være sant, så var det fordi det ikke stemte. Jesus la derfor inn en forklarende forsikring om Guds gode hensikter for liten og stor: «Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode

www.adventnytt.no

gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» (Luk 11,9-13). Du trenger ikke fine ord I kirken hører vi forskjellige typer bønn. Noen er vel formulert med aktuelt innhold. Andre er mer ordinære. Med voksnes bønn i tanke, kan barn lett komme til å tro at de trenger fine ord for å få Gud i tale. Det er ikke riktig. Gud hører barnas bønner uansett hvordan de er formulert. Bønnesvaret som Hanna fikk, er et tydelig eksempel på at Gud ikke er avhengig av en velformulert bønn for å forstå. Hanna ønsket så veldig å få barn. Hun hadde ventet og håpet, men det kom ingen barn. En gang hun og familien var i Sjilo, gikk hun til tempelet og ba: «La meg få en sønn». Det skjønte Gud. Men presten som var i tempelet, skjønte ingen ting. «For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full» (1 Sam 1,13). Presten skjønte virkelig ingen ting. Men heldigvis skjønte Gud bønnen, selv om det ikke kom noen flotte ord. Og Hanna ble bønnhørt. Hun fikk en sønn som gjorde mye viktig for Gud. Ismael var en ung gutt som ba en inderlig bønn uten fine ord. Han og moren, Hagar, var blitt drevet bort fra Abraham og Sara. De var blitt flyktninger i ørkenen, og de hadde ikke fått med seg annet enn litt brød og en skinnsekk med vann. Det kunne ikke gå i lengden. Hør på hva det står i 1 Mos 21: «Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun barnet fra seg under en av buskene. Så gikk hun og satte seg omtrent et bueskudd lenger borte. For hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at barnet dør.» Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt. Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud

har hørt guttens stemme der han ligger» (1 Mos 21,15-17). Gud hørte guttens stemme, selv om det ikke var noen fin bønn. Gud hører ikke bare på de snille Barna må aldri få inntrykk av at Gud bare hører på de snille. Det er nemlig ikke tilfelle. Bibelen er tydelig på at alle mennesker gjør feil. Sånn sett, er vi alle i samme båt. Manasse var en tolvåring som fikk alt for mye ansvar, alt for mye penger og alt for mye oppmerksomhet mens han var alt for ung. Det gikk veldig dårlig. «Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne…» (2 Krøn 33,1-2). Han ble den verste av de verste i Judas kongerekke. Men heldigvis er det et stort «men» i fortellingen om kong Manasse. «Men da han var i nød, ba han om velvilje for Herren sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt» (2 Krøn 33,12-13). Etter det fikk hele fortellingen om livet hans et annet fokus. Det viktigste var ikke alt det onde han hadde gjort, men at han hadde bedt og ble bønnhørt. Hjelp dine barn til å forstå at Gud hører dem uansett hva de sier til Herren og uansett hvordan de sier det.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Nyheter

TIPS fra aktive Annaville SDA-kirke i Texas 2015 Av Sigrun Sirevaag Eckhoff

r det viktig for din menighet at barn og unge «vinnes» for Jesus og et trosliv i menigheten? Hvis ja, hør på dette: I sommer besøkte min mann og jeg en liten menighet på prærien i Texas. La meg fortelle litt om deres barnearbeid. Hver 3. sabbat hadde «de unge» ansvar for gudstjenesten, bortsett fra talen. En gang i kvartalet sto de også for talen. Hvem var «de unge»? Gudstjenesten startet presis ved at en ung, velkledd mann (15) ønsket velkommen til ca 25 -30 frammøtte. Forsamlingen sang så en åpningssang. Møtelederen sang også, foran mikrofon, selv om sangstemme nok ikke var hans beste talent, snarere tvert imot. Skriftlesning og bønn var ved en annen ung mann (12). Så var det tid for barnefortelling. En tredje ung mann (14) satte seg i trappen med ca 8 småbarn og leste opp en historie fra en bok. Så var det tid for kollekten. Alle barn mellom 3-10 spratt opp. De eldste hjalp de minste med å gå fra rad til rad. Det var stor stas for de små. De strålte. Alle sto framme når man ba for kollekten. Før talen fikk vi et musikkinnslag på solo blokkfløyte. «Vi har et håp», en kjent melodi. To vers ble spilt. Gutten (12) som spilte, ble behørig rost av møtelederen (15) etterpå. Etter gudstjenesten var det potluck, noe de hadde hver sabbat. Enkel mat i store gryter ble plassert på et bord. Dessuten papp og plastbestikk. Gjester og barn fikk forsyne seg først. I køen deltok vi med å rose innslagene i dagens gudstjeneste. Man kunne se og føle hvor fornøyde barna var. Poenget er: Barn og unge var i sentrum for alt som skjedde. De ble båret fram, nærmest dyrket fram til å bære ansvar, samtidig som de følte seg elsket og verdsatt. Kanskje lurer du på hvorfor det bare var gutter som deltok? Det var fordi de tilfeldigvis nesten bare hadde gutter, men noen småjenter tok opp kollekt. Jeg snakket med en dame som hadde med seg en voksen datter, en niese og en liten datter. De hadde passert flere andre adventistkirker på veien, men kjørte 1,5 time for å være med i denne menigheten. De likte seg så godt. Det hører med til historien at menigheten nettopp hadde hatt en ukes fulltids feriesommerskole. Målgruppen var hovedsakelig menighetens barn, men av 20 barn som deltok, var også 5 fra hjem uten spesiell tilknytning til menigheten. Noe å tenke på. Menighetens barn burde alltid være vår 1.prioritet. Enkle virkemidler kan gi gode resultater. http://www.annavillesda.org/

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

Tiendeinngangen

versikten over innbetalt tiende i årets tre første kvartal viser en svak økning i forhold til fjoråret. Det gleder vi oss over. Disse midlene blir til velsignelse for det arbeidet vi gjør sammen, og Herren velsigner alle som følger hans plan for å finansiere menighetens oppdrag. Nå er det viktig at vi avslutter året godt i fellesskap. Vi venter spent på tallene for hele året.

Bønnesvar til liten gutt Noe av det beste vi som foreldre vet, må være at barna våre ber. Å se at de vender seg til Gud i både sorg og glede er noe av det fineste jeg vet om. For ikke lenge siden kom en mail fra en mamma på Vestlandet, og her er hva hun fortalte: Jeg tenkte å fortelle om hva gutten min ba om en dag. Gutten min var ute og syklet, men kom seg ikke opp bakken. Han satte seg ned og ba Gud om hjelp, og da han på nytt prøvde å sykle videre igjen, kom han seg opp bakken. Lykkelig og glad for at Gud hjalp han, kom han hjem og fortalte meg om dette. En annen gang var han på overnattingstur sammen med klassen sin, og jeg og ba for dem. Da de kom tilbake, fortalte lærerne at det hadde gått over all forventning. Sønnen min spurte om jeg hadde bedt for dem. «Ja, jeg ba for dere alle sammen», sa jeg. Gud er god. Hilsen en glad mor

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Hvor er du på din åndelige reise? Av Kjell Aune

i snakker ofte om teologi som om det i bunn og grunn skulle dreie seg om teknikaliteter og ren kunnskap. Vi er ofte altfor opptatt av den formelle teologien, den vi kan kalle «hode og munn-teologien». Det vil si hva vi tror vi bør lære, men som det overhodet ikke er sikkert at vi lever etter. Virkelig teologi er noe annet. Det er «hjerteteologi». Det er hva vi virkelig tror, fordi det vises i våre liv. Sann teologi ligger på det mest grunnleggende plan, i våre daglige liv og gudsforhold. Forhåpentligvis er vår formelle hode og munn-teologi og vår virkelige hjerteteologi i harmoni. Slik burde det være. Vi har i alle år vært opptatt av vekst i menigheten. Vi har lengtet etter det, ment en masse om det, og hatt ideer om hvordan det kan sikres. Vi har produsert materiell, fulgt metode etter metode, og reist bygninger som er ment å sikre framgang. Alt dette har sin betydning, men det må ikke bli avsporinger fra det som virkelig teller: det personlige. Ytre vekst kommer som et resultat av indre vekst. Det store skjer ikke utad før det har skjedd innad i våre liv. Så hvordan er det med ditt og mitt forhold til Gud for tiden? Er det viktigst i mitt liv akkurat nå? Hvordan er det med mitt bønneliv? Tar jeg regelmessig tid til å komme nærmere Gud gjennom bibelstudium? Har jeg ro til å tenke etter, gå i dybden og skjøtte det dypeste og mest nødvendige? Det har lett for å bli en salderingspost, for selv om det er det viktigste, er det stort sett usynlig. Men det er det som skjer i vårt hjerte som har evighetsbetydning. Våre metoder og fornyet anstrengelse skulle springe ut fra en hjertefornyelse. En slags funksjonalisme (altså metoder og programmer) må ikke ta plassen til den personlige, åndelige dimensjon. Vi vil ikke oppleve vekst og framgang som en menighet før vi kommer ned på hjerteplanet. Men hvor står vi egentlig i vår kristne vandring? Står

www.adventnytt.no

vi fast, eller har vi kommet oss videre? Idet vi begynner vår kristne vandring, kommer vi gjerne først inn i det vi kan kalle ”strukturstadiet”, eller det ”institusjonelle stadiet”. Vi har kommet fra en verden i kaos, og søker svar og forsikring. Vi finner trygghet i at det finnes svar, og at vi har et menighetsapparat rundt oss. Ting virker til å begynne med så opplagt, så enkelt. Det ser ut som det er svar og hjelp for det meste. Vi har funnet sannheten. Vi har svar. Etter en tid er disse åndelige hvetebrødsdagene over, og vi finner forhåpentligvis ut at det er mer ved livet og religionen enn kun klare svar. Menigheten er ikke perfekt. Læren og svarene er ikke fullstendige og vanntette alltid. Ting er innviklet. Alt er i forandring. Vi oppdager at teori og praksis ikke alltid passer. Så vi går over i ”spørsmålsstadiet”. Dette er et sunt tegn. På dette stadiet leter og søker vi etter mer og dypere forståelse. Vi strever litt med vår personlige identitet, for det som ble regnet for sikkert og uforanderlig, har slått noen sprekker. Vi tar ikke alt for gitt lenger. Vi søker mer balanserte svar. Etter hvert går vi forhåpentligvis over i ”modenhetsstadiet”. Da har vi funnet vår trygghet og tilflukt i Gud, framfor i strukturer og systemer. Vi har godtatt at det ikke finnes svar på alt. Vi har blitt mer fleksible, følsomme, nådige, tillitsfulle, glade, og har nådd en større grad av troverdighet. I vårt kristenliv er vi nå motivert av kjærlighet og takknemlighet heller enn av plikt og frykt. De som forblir på det første stadiet, strukturstadiet, vikler seg gjerne inn i det ekstreme: Tradisjonalisme, fariseisme eller likegyldighet (fordi man er blitt skuffet og har gitt opp). Også de som forblir på det neste stadiet, spørsmålsstadiet, står i fare for å falle fra. For når du oppdager at kartet ikke stemmer med terrenget, og du står igjen med flere spørsmål enn svar, så vil du i det lange løp bli så frustrert,

skuffet og trett at det er nærliggende å gi opp. Mange adventister makter ikke å følge med på denne reisen, denne utviklingen. De kjører seg fast på det institusjonelle/strukturelle stadiet, men er neppe særlig lykkelige. Deres sikkerhet og trygghet ligger i det formelle, tradisjonen, teorien, systemet. Som vi vet, svikter jo dette så ofte. Ettersom verden forandrer seg mer og mer, men det som har med det religiøse, ikke tillates å forandre seg noe, går det ofte galt. Enten blir man ekstrem, firkantet og fordømmende, eller man gir opp og faller fra. Også de som kommer til spørsmålsstadiet, men som ikke kommer gjennom denne prosessen med modenhet, får problemer. Spørsmålene blir så mange, og svarene uteblir ofte. Man har mistet roen og tryggheten, og det blir for slitsomt og forvirrende i lengden. Forblir man resten av livet på dette stadiet, er det enten som en sint, irritert adventist, eller som en skuffet, passiv adventist. Idet vi går et nytt år i møte, er det mitt ønske for oss alle at vi gjør troen til en hjertesak, og at Gud vil hjelpe oss til full modenhet. Måtte vi være glade, balanserte, begeistrede og rause adventister. Det vil også gi ytre vekst.

Av Kjell Aune er rektor for Norsk Bibelinstitutt og avdelingsleder for menighetsmisjonen i DNU

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Nyheter

Bygg broer – Strategiplanen i praksis

Bygg Broer er valgt som et begrep for å minne om at menighetens oppgave med å gjøre mennesker til disipler av Jesus, er som å lede dem over en bro. Alle pilarene som støtter broen, er viktige for at den skal føre fram.

Av Tor Tjeransen

– Vi ønsker å bygge broer fra tvil til tro, det var budskapet da Adventistkirkens ledelse møtte 100 menighetsledere til lederkonferanse på Halvorsbøle i oktober. Avdelingsledere og administrasjonen i unionen og distriktene hadde arbeidet fram en nærmere konkretisering av handlingsplanen som ble vedtatt ved generalforsamlingen for Den norske union i mai. Bygg broer er valgt som et pedagogisk begrep for å sig-

nalisere at vi som menighet driver et arbeid som skal føre mennesker fra et sted til et annet. De fokusområdene den vedtatte strategiplanen nevner, må sees i lys av en kontinuerlig evangeliseringsprosess som kan framstilles som fire søyler som bærer broen. Vi skal oppsøke, undervise, overbevise og utruste. Øyvind Gjengstø, distriktsleder i Vestnorsk distrikt, trakk fram broens betydning i en av presentasjonene. Han minnet om at alle broer må føre helt fram til fast grunn. Menighetens evangelisering må heller ikke stoppe opp før man har hjulpet mennesker helt fram til en stødig tro. Misjonsbefalingen i Matt 28 definerer menighetens oppgave. I arbeidet med å gjøre mennesker til Jesu disipler, har vi vedtatt følgende fokusområder: Medlemmer: Stimulere medlemmer til et levende forhold til Gud og begeistret engasjement i menighetens oppdrag. Barn og unge: Hjelpe barn og unge til å bli kjent med Jesus, leve sammen med ham og bli utrustet til tjeneste. Samfunn: Motivere og utruste til omsorg og samfunnsansvar både globalt og i nærmiljøet. Medarbeidere: Styrke en organisasjonskultur som ivaretar og utvikler medarbeidere både profesjonelt og privat.

Kristendommen under lupen

Det evangeliseringsopplegget DNU anbefaler menighetene å bruke denne vinteren, er studiemateriellet som kalles Kristendommen under lupen. Kurset er utarbeidet ved All Souls Church i England og Norsk Bokforlag har rettighetene til materiellet i Norge. Det er et kurs som gir en grunnleggende innføring i hva kristen tro dreier seg om. Materiellet består av følgende elementer: • Hovedbok • Studiehefte • Studieveiledning, lederutgave • Hvordan holde kurs • Et sett med DVDer med program for hver kurskveld Det er lagt opp til å skape en god gruppedynamikk mellom deltakerne i de forskjellige gruppene. Kristendommen under lupen er evangeliseringsressursen Den norske union anbefaler denne vinteren. Materiellet kjøpes hos Norsk Bokforlag.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Nyheter I alt vi gjør, ønsker vi å leve lik Kristus. Det betyr at vi vil la disse verdiene styre våre valg: Trofasthet Vi har Bibelen som veiviser i livet. Raushet Vi er et felleskap preget av omsorg, åpenhet og tilgivelse. Samfunnsansvar Vi verner jorden og viser nestekjærlighet mot alle. I de neste fem år vil Den norske union lage ressurser for menighetene og gjennomføre egne tiltak for å oppnå målsetningene innenfor de fire fokusområdene. Et av tiltakene for å stimulere medlemmer til et levende forhold til Gud er at unionen hver vår de neste fem årene vil gi ut et ny serie bibelstudier. De to første vil være særlig rettet mot barn og ungdom. Den norske union har satt seg som mål å utruste flere menighetsmedlemmer til å dele sin tro gjennom å invitere til og lede bibelstudier. Derfor vil det våren 2016 bli arrangert kurs i å lede bibelstudier. Prioriteringen av barnearbeid, som har vært en viktig oppgave for Adventistkirken i Norge i mange år, vil fortsette med uforminsket styrke. Hvert år fra sjuende til tiende klasse får elevene ved våre menighetsskoler og adventistelever i offentlige skoler tilbud om å være med på ukessamlinger skreddersydd for å skape gode holdninger på det utviklingstrinnet de befinner seg. Leirskolen i sjuende klasse, BaseCamp 8 for barn på 8. trinn, absolutt.niende og absolutt. TVS i tiende klasse er etablert som viktige læringsarenaer og samlinger som elevene ser fram til. Unionen vil også løfte fram en evangeliseringsressurs hvert år for å inspirere til flere utadrettede tiltak i lokale menigheter. Denne vinteren er det Kristendommen under lupen

Bygg Broer er et budskap unionsleder Reidar J. Kvinge kommer til å repetere mange ganger de neste fem årene. Bli med å bygg broer i ditt nærmiljø.

som er det materiellet DNU oppmuntrer til å bruke. Høsten 2016 planlegger unionen å lage en stor interaktiv bibelutstilling. Arbeidstittelen er Bibel 3D. Inspirasjonen til dette tiltaket kommer fra en tilsvarende utstilling Adventistkirken på Island arrangerte for et par år siden. Utstillingen på Island ble en stor suksess. Dette vil være et viktig bidrag til å gi kunnskap om Bibelen og inspirasjon til å bruke Bibelen for å nå store grupper mennesker i de byene utstillingen vil bli vist. Distriktsleder i Østnorsk distrikt, Rolf Andvik, er leder for arbeidet med dette store prosjektet.

Tom Angelsen, leder for Nordnorsk distrikt, underviste i bruken av Kristendommen under lupen ved ledersamlingen på Halvorsbøle.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Menighetsliv

Dåp i Lofoten

Ny julemusikal med SEVEN

Andreas (14), Musabimana (15) og Sara Louise (13) har Jesus som både ideal og frelser. De ble døpt i Adventistkirken i Leknes 3. oktober. Av Anne Beate Andersen

abbaten 3. oktober, var kirken pyntet til fest idet tre fine ungdommer hadde bestemt seg for å bli døpt. Alle tre hadde invitert sine venner til å komme, og kirken var fullsatt med familie og venner som ville være med å feire. Mange av dem har aldri sett voksendåp før, og vi fikk alle oppleve hvordan Den hellige ånd rørte hjertene våre. Musabimana (15) er opprinnelig fra Kongo, men har levd som flyktning i hele sitt liv. Hun og familien kom til Norge og Lofoten for et par år siden, og vi er så heldige som har fått lov til å bli kjent med den flotte familien. Det var kun hennes bestemor som var adventist fra tidligere, men i løpet av det siste året har hennes mamma, onkel og bestefar også blitt døpt. Musabimana er ei jente som er glad i Jesus og som har ønsket å ta dåp lenge. Hun er til stor glede for store og små i menigheten. Andreas (14) har bodd i Lofoten sammen med familien sin størsteparten av livet. Vi kjenner Andreas som en blid og hyggelig gutt i menigheten. Han er glad i Jesus, er hjelpsom og engasjerer seg i barnesabbatskolen for de minste, til stor glede for de små! Andreas har etter hvert som årene har gått og gjennom bibelstudier med pastor og onkel, Arne-Kristian, modnet i troen på Jesus, den har blitt hans egen. Han ønsket derfor å bli døpt som et vitnesbyrd om sin overbevisning. Sara Louise (13) har også bodd i Lofoten det meste av sitt liv. Hun er en blid jente, med et stort og vennlig hjerte og sinn. Sara har sammen med Andreas også studert Bibelen med pastor og pappa, og etter hvert som hun har modnet i sin tro har hun også hatt et sterkt ønske om å ta dåp. Sammen med sin fetter tar hun også ansvar for å undervise de minste i barnesabbatskolen, og det er en oppgave menigheten og barna setter stor pris på at de gjør. Disse tre ungdommenes vitnesbyrd foran familie og venner var gripende, det var ikke mange tørre øyne i salen. Vi gleder oss over rikdommen vi har fått i menigheten gjennom disse tre unge menneskene, og vi ber om at Gud må beskytte og velsigne deres liv og vei videre.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

Sanggruppa SEVEN har nettopp gitt ut en ny juleplate. «Stjernen er tent» heter årets utgivelse og gruppa er i full sving med å synge om julens budskap i kirker og bedehus over hele landet. I år er det 15 år siden gruppa ble stiftet. I løpet av november har gruppa opptrådt over ti ganger med sangene i den nye musikalen. Igjen er det BrittVenke Oldebråten som står for de fleste tekstene. Det nye albumet gir julestemning med kjente klassikere som It’s the most wonderful time og Betlehem. Men selvsagt finner du også helt nye sanger. Ikke uventet handler sangene om gleden og forventningen knyttet til julens budskap, og det spesielle som skjedde i Betlehem da Jesus ble født, går som en rød tråd gjennom hele den nye CD’en. De senere årene har SEVEN laget både CD og tilhørende musikal. Det har de gjort i år også. Musikalen har samme tittel som CD’en: Stjernen er tent. Kombinasjonen med sanger knyttet sammen med et skuespill, har vist seg effektivt for å engasjere barn i det kristne budskapet. Med den nye musikalen fortsetter de den velprøvde kombinasjonen med å invitere lokale barnekor til å opptre sammen med SEVEN på noen av sangene når de holder både seminar og konsert i en lokal menighet. Handlingen i musikalen knyttes til at sangerne får sju gaver. Disse gavene er gjenstander som leder tankene tilbake til den aller første julen. På den måten følger publikum julens fortelling fra gjeterne på marken, via de vise menn og til underet i stallen og barnet i krybben. Den nye plata er det tiende album SEVEN utgir. Som nevnt har Britt-Venke Oldebråten skrevet tekstene og Melinda E. Løver står for melodiene. Desiree Weberg og Melinda E. Løver har vært instruktører for musikalen som gruppa turnerer med i førjulstiden. Har du lyst til å gå på konsert med SEVEN, finner du spilleplanen deres her: https://7seven7.wordpress.com/ kalender/.

www.adventnytt.no

Menighetsliv

Barnas dag i Mjøndalen

Full oppmerksomhet fra barna når Per Håkon Solberg forteller barnefortelling på Barnas dag i Adventistkirken i Mjøndalen. Foto: Johannes Mikkelsen. Av Britt-Venke Oldebråten

abbaten den 24. oktober strømmet det på med barnefamilier til Adventistkirken i Mjøndalen. Det var også tilreisende familier med barn. Da barnegudstjenesten begynte, var salen full av voksne og barn i alle aldre. Det startet med sanger, og så ble dagens skriftsted Matt. 5.14-16 lest av Kaia, Lina og Hanna. Per Håkon Solberg var dagens taler for barna. Temaet var å være lys for andre. Han formulerte ordene så de gikk rett inn i barnehjertene. Dukken Berit, godt styrt av Tiril Solberg, ga uttrykk for sine meninger om det å være redd, i dialog med Per Håkon. Seven, under ledelse av Melinda E. Løver, sang to sanger på gudstjenesten, og Anne Marit Holanger hadde en spennende eske som barna kunne trekke ting opp av, og så var de på leting etter tilsvarende ting i salen. Gudstjenesten ble avsluttet med lysende helikoptere som dalte ned i kirkesalen fra galleriet, til barnas store glede! Etterpå delte Thomas Broomè ut helikoptere til alle barn. Det var mange hjelpere i aksjon denne dagen: Wieland Jenke styrte

www.adventnytt.no

PowerPoint, Robert Kvinge styrte lyd, Johannes Mikkelsen tok dagens bilder, ved flygelet satt Hogne Hogganvik, og på kjøkkenet, gymsal og hobbyverksted var det mange i sving. Hjertelig takk til dere alle! Etter gudstjenesten var det potluck til sultne barn, voksne og gjester. Så fikk barna velge hva de ville gjøre. Enten kunne de være i gymsalen på Rosendal skole, delta på hobbyverksted i kirkens festsal eller korseminar med Seven og Melinda i kirkesalen. Seven lærte menighetens barn og fremmøtte barn fra distriktet tre sanger

med bevegelser. Alle sangene handlet om Moses og hans liv. Det var godt fremmøte på konserten da SEVEN fremførte musikalen Moses – Prinsen av Egypt, og barna var med og sang på sangene de hadde lært. Etter konserten var det barnefest med boller og saft til stor glede for barna. Takk til Ingar Rekstad og kirkens musikk-komité, som var primus motor for arrangementet. Det ble annonsert til alle kirker i distriktet. En dag med barna i fokus er verdifullt! Jeg oppford rer alle menigheter til å sette av en sabbat til «Barnas dag».

SEVEN framførte musikalen Moses – Prinsen av Egypt om ettermiddagen på Barnas dag i Mjøndalen. Foto: Johannes Mikkelsen.

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Litauenprosjekt

Monika Jakobsen er primus motor for hjelpesendingene fra Mjøndalen. Det lille lageret i den nye kirken blir fort for lite. Men hun er ikke opptatt av å lagre. Det som blir levert inn, skal fortest mulig videre til Litauen. Foto:Tor Tjeransen.

Litauenhjelpen Av Tor Tjeransen

a Monika Jakobsen kom til kirken sabbaten 8. august, visste hun at hun trengte et bønnesvar. Fort. I løpet av sommeren hadde det strømmet på med klær som skulle til Litauen. De ivrige litauenhjelperne hadde fått låne et par rom hos skolefritidsordningen, men nå skulle skolen begynne. Onsdag om fire dager måtte rommene være ryddet. – Vi må be, sa Monika til Terje Solberg. Han er en av dem som har vært med å organisere hjelpesendingene fra Mjøndalen i flere år. – Be om at det kommer en lastebil som kan ta med seg alt vi har lagret i sommer. Joda, Terje skulle be. Men han innrømmet at han ikke var like trygg på bønnesvar som Monika var.

Pastor Berthold Hibner (t.v.), leder for Adventistkirken i Litauen, tok ildsjelene fra Mjøndalen med til bibelarbeideren Robertas Grigas. Fra hans låve blir klær og utstyr delt ut til dem som trenger det mest. Foto:Terje Solberg.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

Derfor tok Terje en tur til det gamle huset der SFO holdt til, for å se om han kunne finne annen lagerplass et eller annet sted. Han fikk sjokk. – Hva i all verden skal vi gjøre med alt dette, tenkte Terje da han åpnet døren til SFO og så sekker stablet nesten til taket. Det var tirsdag formiddag. Onsdag kveld måtte alt være borte. Nokså oppgitt tok Terje telefonen og ringte til Monika. – Har du ikke hørt at vi får lastebil som kommer i kveld? spurte Monika. Hun hadde nemlig fått bønnesvar. Akkurat i tide. Sjefen for et litauisk transportfirma hadde ringt til Monika dagen før og sagt at han skulle sende en semitrailer som var på vei tilbake til Litauen og hadde god plass til ekstra gods.

Hjelperne i Norge blir glade når de ser at sendingen er kommet trygt fram. Her er både tøy og andre ting lastet av. Så skal det fordeles etter behov.

www.adventnytt.no

Litauenprosjekt – Jeg hadde ikke kontaktet noen, forteller Monika. Hun sender en «søknad» til himmelens Gud og har erfaring med at det virker. Tirsdag kveld svingte semitraileren inn på området til kirken og skolen. I løpet av noen effektive timer var 265 sekker og andre enheter lastet på bilen og SFO-lokalene ryddet. Ett døgn før fristen. I årevis har noen iherdige adventister i Mjøndalen samlet inn klær og diverse annet til folk i Litauen som trenger hjelp. Jungeltelegrafen i Drammensområdet har effektivt fortalt om hjelpesendingene, og stadig kommer det fine klær som sendes videre til mennesker som ikke har så store ressurser. Det er Monika Jakobsen som er primus motor for hjelpesendingene til Litauen. Hun er selv fra Litauen, men flyttet til Norge i 2002 etter at hun ble gift med en nordmann mens hun ennå bodde i Litauen. I den tiden var hun med å dele ut hjelp som kom fra menigheter i Tyskland. Hun så hvor viktig den hjelpen var for fattige familier. For ni år siden bestemte hun seg for å organisere hjelpesendinger fra Norge. Villige medlemmer i menigheten stilte opp og hjalp til med å pakke tøy som kom inn. Hun hadde lagt merke til at det ofte var litauiske lastebiler innom Adax-fabrikken i Svelvik, og hun fikk kontakt med flere av sjåførene, og når de hadde plass på veien hjem, tok de gjerne med noen sekker tøy gratis. I Litauen sørger Adventistkirkens nasjonale leder, pastor Berthold Hibner, for å dirigere sendingene dit det passer best. Lokale adventistmenigheter sørger for utdelingen. Noen steder er det opprettet rene hjelpemiddelsentraler. Pastor Hibner er utrolig glad for alt det som kommer fra Mjøndalen. Det setter menigheten i stand til å yte veldig kjærkommen hjelp til mennesker som trenger nettopp det. – Mange mennesker i Litauen har erfart hvor god Herren er, på grunn av hjelpesendingene fra Norge, sier pastor Hibner. I mai var en gruppe fra Mjøndalen menighet på reise i

Sjåføren med denne semitraileren fra Litauen kom akkurat i tide til å få sendt av sted tøy som var lagret i skolefritidsordingens lokaler ved Rosendal skole. På noen timer ble hele traileren fylt med hjelp til Litauen. Foto:Terje Solberg.

www.adventnytt.no

Denne lille jenta er en av dem som nyter godt av hjelpesendingene fra Mjøndalen til Litauen. Foto:Terje Solberg.

Litauen for å se hvordan hjelpen ble distribuert til mottakerne i menigheten. Pastor Hibner tok dem med til mange takknemlige mennesker. Velda har en stri tørn for å få endene til å møtes. Hun har eneansvar for fire døtre som skal ha både mat og klær. Mannen hennes døde for noen år siden og selv har hun bare jobb to dager i uken. Nå bor familien på fem i en nedlagt skole. Hjelpen de får, med klær, sko og litt husholdningsutstyr, kommer godt med. – Det gjorde et sterkt inntrykk å møte denne moren og se hvordan hun og døtrene har det, sier Esther Indahl. Hun var med på turen til Litauen og ble veldig inspirert til å stå på videre for å hjelpe slike familier som Velda og jentene hennes. Men Esther vil mer enn å sende klær: – De er på min bønneliste. Julius er pastor i Litauen. Hele hans liv dreier seg om å vise Kristi kjærlighet til andre. Absolutt alt han gjør, dreier seg om misjon. Han er en fingernem og oppfinnsom kar. Noen sykler som kom fra Norge, har han bygd om til el-sykler. De hadde neppe fått norsk godkjenning, men kolportørene som får låne dem, er sjeleglade for transporten. Julius og kona har et gårdsbruk. Der dyrker de mange typer grønnsaker. Og de deler gjerne med andre som ikke har så mye. På gården har Julius bygd et eget kapell. Det er blitt et samlingssted for mange mennesker. – Folk som bygger kapell i egen hage, gjør inntrykk. Absolutt alt det Julius holdt på med, var drevet av misjons iver. Det får meg til å tenke over hva jeg selv driver med, sier Terje Solberg. Faktum er at det ildsjelene bak litauenhjelpen i Mjøndalen holder på med, er misjon. Det de gjør, viser Kristi kjærlighet til andre mennesker.

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Ungdom og menighet

«Mind the gap»: Noen refleksjoner rundt tro, ungdom, og menigheten Av Victor Marley

un var utrolig positiv. En kjemperessurs for menigheten, for ungdomsavdelingen, for skolen. Hun var en ledertype, og uansett hva det var som foregikk, om det var sangledelse, skriftlesning, å lede en smågruppe, være med i sabbatskole-teamet, så var hun med. Hun var et «ja»-menneske. En stolt adventist. Og vi kirkeledere elsket henne. Han var stille og rolig. En flink gutt som gjorde leksene sine. Da han dro til adventistenes videregående skole ble han engasjert i det tekniske teamet. Han var med i dåpsklasse og ble døpt i løpet av det andre skoleåret. Han leste Bibelen nesten hver dag, og når en karismatisk evangelist fra utlandet kom for å ha bønneuke, ble han rørt til tårer og slettet hele musikksamlingen sin fra telefonen. Han ønsket mer enn noe annet å følge Jesus. Etter videregående skole begynte hun å forberede seg til videreutdannelse. Hun savnet vennene sine, hun savnet det trygge miljøet hun hadde hatt på internatet. En tomhet tok gradvis over. Hun begynte å kjenne på hvor annerledes det var å være adventist når du ikke lenger går på en adventistskole og vennene dine bor langt borte. Hun tenkte på det nye universitetsmiljøet. Hun ble redd. Redd for å bli isolert. Redd for ikke å høre til. Og så var hun borte. Aktiv i et annet miljø, med andre normer og verdier. Hans møte med universitet var rystende. Han trodde han hadde svarene. Men svarene var til spørsmål ingen stilte. Han følte seg forrådt av sin egen tro. Skuffet. Han sluttet å snakke om tro. Og andre tok imot ham. Han var sjokkert over at mennesker utenfor

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

menigheten var så fulle av kjærlighet. De likte ham ubetinget. De var ikke slemme eller onde. De var ikke en gang ulykkelige! Han ble sint på menigheten som hadde fortalt ham løgn om mennesker som ikke hadde den samme tro som han. Til hvilken nytte var troen hans når alle rundt ham var lykkeligere enn ham? Og så var han borte. Tilliten forsvunnet. Troen parkert. Det gjør meg trist. Disse to oppdiktede eksemplene består av elementer og likhetstrekk med uttalelige virkelige situasjoner jeg har observert i løpet av min tid i arbeid for unge adventister. Statistikkene taler for seg selv: Et sted mellom 30 og 40 % av adventistungdommer i Skandinavia velger å ikke bli med videre i menigheten når de først får et reelt valg. Kjære leser, kanskje du er en som snart er ferdig med Tyrifjord videregående skole og snart skal ut i den store verden. Eller er du allerede i den store verden, på en annen skole eller ferdig med utdannelsen? Jeg håper og ber om at du ikke blir nok en dyster statistikk for menigheten. Du trenger ikke å bli det! Jeg kunne like gjerne fortalt positive historier om ungdommer som har funnet veien, som har vokst i tro gjennom å bli utfordret. Men jeg ønsker ikke å gi inntrykk av at overgangen fra skole til selvstendighet er enkel, for det er den definitivt ikke. Men jeg har lært nok i løpet av årene til å gi følgende fire tips til deg i møtet med den store verden. 1. Forstå din tro Gud er ikke ferdig med deg enda. Det han gjør, er en prosess. Det er umulig for deg å ha alle svarene. Det er umulig for deg å komme til

et nytt sted med nye utfordringer og ikke gjøre feil. Men Gud vet det, og han er med deg både oppover og nedover. Din tro er også i utvikling. Da du var liten, lånte du troen din fra foreldrene, du lærte hvordan tro fungerte fra de viktigste personene rundt deg. Etter hvert begynte du å gjenspeile den troen. Du oppdaget at de viktige menneskene i ditt liv smilte og oppmuntret deg når du reflekterte den troen du vokste opp med. Da du ble tenåring, begynte hjernen din å utvikle seg, og du stilte spørsmål om identitet og tilhørighet. Du begynte å ha en personlig tro. Mange døper seg i denne fasen, fordi de tar stilling til den troen de tidligere har lånt og reflektert. Men en tenåring er ikke ferdig utviklet enda. Selv om man blir døpt, utvikles både hjernen, modenheten og troen din. I de senere tenårings årene blir troen din litt mer etablert. Du fyller inn noen av de hullene du fortsatt har i forståelsen av troen. Men så går man over til å være «voksen». Allerede som 18-åring og i hvert fall i begynnelsen av 20-årene vil din evne til å tenke om de store spørsmålene i livet blir mer og mer utviklet. Du er inne i en fase i livet der det er mange forandringer og utfordringer, nye situasjoner og muligheter. Troen blir utfordret. Og du må sannsyndligvis gå gjennom en del leting, evaluering og forandringer dine overbevisninger. Noen reagerer på dette, skuffet over at de ikke har alle svarene eller at virkeligheten ikke var som de hadde forestilt seg den. Noen blir bare overrasket og tatt med på bølgen av alt som er spennende og nytt. Men

www.adventnytt.no

Ungdom og menighet hvis du skal bevare troen din gjennom dette, må du være forberedt på at du vil oppleve denne fasen. Det blir en slags omstilling av troen din som kan være vanskelig, men er helt nødvendig hvis troen skal bli bærekraftig. Det er lys på andre siden av denne prosessen, og holder du fast i Jesus, blir du glad for det når du har jobbet deg gjennom de nye spørsmålene, utfordringene og mulighetene som hører med til denne fasen av livet.i 2. Bruk din tro Når jeg stjal godteri fra broren min da vi var tenåringer, pleide jeg å si: «use it or lose it!» Det er det samme med tro. Tro er ikke bare teori. Troen din handler om et personlig forhold til Jesus som er basert på tillit og felles opplevelser. Ikke vær fornøyd med bare å gjøre det du er vant til, det som ligger innenfor din komfortsone. Det kan være skremmende etter å ha vokst opp i boblen, beskyttet av et adventisthjem og en adventistskole, men prøv å se det som et eventyr med Jesus. Dra på en misjonstur. Bli involvert lokalt for ADRA. Hjelp til med en evangeliserende møteserie. Melde deg til å ta en barnesabbatskole eller hjelpe til med speideren. Gjør noe der du trenger å stole på Jesus.

fylt av usikkerhet, forandringer, utviklinger og utfordringer. Mitt siste råd er derfor å holde fast. Paulus’ liv var fullt av utfordringer, med både nedturer og oppturer, men, som han sa til unge Timoteus da han fryktet at livet hans var i fare: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme» (2 Tim 4,7-8). Se fram mot målet. Etter mørke dager kommer alltid lyse dager. Noen ord til menighetene Disse tips er for dere også som er menighetsmedlemmer, ledere, menighetsstyremedlemmer! Hva gjør dere med det store ansvaret dere har fått når nye unge mennesker flytter til ditt distrikt? – Bli kjent med hvordan unge menneskers tro utvikler seg, og hva unge adventister møter i denne fasen av livet. – Kultiver et tenkende miljø, slik at unge mennesker kan stille de spørsmål som de vil få i det sekulære samfunn. Planlegg gudstjeneste og sabbatskole med dette som utgangspunkt.

– Lag konkrete planer for oppfølging og integrering av unge mennesker i menigheten. Hvilken strategi har dere for å hjelpe dem til å integrere troen sin i hverdagen? – Gjør en innsatts for det sosiale miljøet i menigheten. De unge må finne vennskap og felleskap hos dere. Er det på tide å begynne med smågrupper i din menighet? Er det noe som kan gjøres på fredagskvelder? When the gap is minded Og han ble i menigheten. Han forsto at ikke alle spørsmål kan besvares. Viktige samtaler skjedde i kirken. Troen vokste. Tillitten ble sterk. Hun ble i menigheten. Hun fikk besøk i den nye byen. Hun ble med i en smågruppe. Hun opplevde kjærlighet som gjorde at hun endelig turde å ta av masken.

__________ i

Ønsker du å vite mer om trosfaser, anbefaler jeg

James Fowlers bok, Stages of Faith, 1981. Adventistforfatteren V. Bailey Gillespie har skrevet The Experience of Faith, 1988.

3. Integrer din tro Ok, så du er en adventist. Vær stolt av det. Ikke del livet ditt opp i segmenter. Gjør det du tror på til den personen du er i hverdagen. Når du flytter til et nytt sted, er det ingen som tar ansvar for dette bortsett fra deg. Så prioriter din daglige andakt på samme måte som du prioriterer trening eller lesning. Be inni deg i løpet av dagen. Be for dem du møter, og takk Gud for de velsignelser du får. Om det er mulig, vær med i en smågruppe eller start en smågruppe, slik at du fort kommer inn i et miljø med andre som tror. Bli kjent med andre kristne på universitetet. 4. Hold fast! Overgangen fra barndom til voksenliv er spennende, ofte gøy, men også

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Nyheter

Nytt om navn Robert Lungu begynte som Øystein Hogganvik har fra

i høst ansvar for Jessheim og Gjøvik menigheter.

kontoransvarlig ved Norsk Bibelinstitutt den 2. november. Lungu er opprinnelig fra Romania. Han har en BA i teologi og arbeidet som pastor i Romania før han begynte mastergradsstudier i Norge.

Lidvar Andvik er ansatt som pastor for Haugesund menighet i en prosjektstilling. Andvik har nylig fullført en mastergrad i teologi ved Andrews University i Michigan.

sluttet 31. juli i stillingen som pastor. Han er nå fulltids student ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, der han studerer musikk.

Marianne Kolkmann har be-

Marita Andersen jobber som

gynt som kapellan ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter på Lillehammer. De siste årene har hun hatt kontor ansvaret for Norsk Bibelinstitutt.

David-Kingsley Kendel

ettåring i Kristiansand. Hun har nylig fullført en BA i teologi ved Newbold College.

Pastorene samlet

forlengelse av ledersamlingen på Halvorsbøle i oktober ble det også arrangert en pastorsamling. Patrick Johnson, nyvalgt leder for pastoravdelingen i Trans-Europeisk Divisjon var til stede og inspirerte med sin forkynnelse. Adventistkirkens handlingsplan var et av temaene som ble drøftet.

Foran f.v.: Lidia Hilde Bredesen, Aija Andvik og Dalia Vilde Bredesen. Første rad f.v.: Rolf H. Kvinge, Marita Andersen, Lidvar Andvik with Rolf, Inese Andvik, Solveig Krusholm, Esther Ulland, Anneli Campbell, Marianne Kolkmann, Jeremy Zwiker, Joachim Telfer, Øyvind Gjengstø, Finn Andersen, Geir Fossum, Alf Ulland, Jóhann E. Jóhannsson, Arne Bredesen, Anita Bredesen. Andre rad f.v.: Reidun Kvinge, Svanhild Grønning, Melissa Myklebust Birgit Philipsen, Guro Edvardsen,Tom Angelsen, André Scalfani, Reidar J. Kvinge, Harald Giesebrecht,Vidar Hovden,Widar Ursett, Ellen May Kaspersen, Arne-Kristian Andersen, Hilde Andvik.Tredje rad f.v.: Ernst Zwiker, Lynn S. Kvinge, Karin Bergland, May-Annette Tallini, Christian Elias Tallini, Damiano Tallini, Claes Lundström, Jorge Orozco, Daniel Pel, Annette Andersen, Kåre Kaspersen, Anne May Wollan, Atle Haugen, Rolf Andvik. Fjerde rad f.v.: Per de Lange, Karl J. Bergland, Kjell Aune, Øystein Hogganvik, Willy Hugstmyr, Andrew Campbell, David Havstein, Odd-Henrik Olsen, Finn Myklebust, Christian Arildsen, Finn F. Eckhoff, Reidar Olsen, Terje Dahl,Tore Wollan. Foto:Tor Tjeransen/ADAMS

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

USA-tur U

SA, hvor skal jeg starte? Det må ha vært de morsomste og mest innholdsrike 10 dagene jeg har hatt. Før vi reiste, var jeg redd for at alle de forventningene jeg hadde ikke skulle bli oppfylt. De som nå er tredjeklassinger, snakket så mye om hvor fantastisk USA hadde vært, at det ikke var mulig å forklare en gang. Men for å være helt ærlig, var USA over alle forventninger. Alt var bare så bra. Det var en fantastisk tur med bare bra mennesker. Reisen startet med at vi dro fra TVS 04.30 fredag morgen før høstferien til Gardermoen. Der tok 7 av oss et fly til England for å mellomlande der i et par timer og så dra videre til LAX Los Angeles, Vegard tok fly til Sveits og mellomlanda der, og litt over 30 av oss fløy til Danmark, der vi var i 5 timer før vi også kom oss avgårde til USA. Vi dro fra Los Angeles til Las Vegas og videre til Utah, Arizona, og tilbake igjen til California. På denne turen var vi innom blant annet veldig

www.tyrifjord.vgs.no

mange stein-steder (Death Valley, Grand Canyon, Bryce Canyon og Arches National Park), Six Flags Magic Mountain, Hollywood, Venice Beach og mye mer. Om jeg skulle velge ut en ting som jeg syns var det beste med

ADVENT NY T T 12 • 20 15

turen, ville det vært kjøreturene i vanene. Jeg vet at bilturer kanskje høres veldig kjedelig ut, men dette var tiden vi hadde til å snakke og bli bedre kjent. Bilturene, for meg i hvert fall, var helt fantastiske. Rette veier, bra sjåfører, glade mennesker, musikk, latter og bare glede. En annen ting med bilturene var at du ble godt kjent med naboen din, om du ville det eller ikke. Dere svetta på hverandre, frøs, delte kanskje teppe eller ørepropper, sov på hverandre, og om dere ikke gjorde noe av dette, snakka dere i det minste sammen. Bilturene var soving, mye soving, smil, prating, bil-leker og ikke minst musikk (i hvert fall helt til Benjamin mista høyttaleren sin).

Bilturene var rett og slett best. Alt i USA var så annerledes, til og med folka som dro, var annerledes. Ingen var stressa, ingen hadde skole (utenom de logaritmeoppgavene vi R1-mattelevene fikk av Benjamin en gang i blant), alle var glade, imøtekommende, koselige og hyggelige. Jeg vet ikke, men i og etter USA ble vi mer som en sammensveisa klasse og ikke bare et trinn der vi ikke kjente hverandre. Mennesker du nesten ikke hadde snakket med før, kunne du sitte og ha en samtale med uten problem. Plutselig kjente alle alle.

Til slutt vil jeg bare takke Claes, og de andre lærerne så klart, men aller mest Claes. Ikke bare fiksa han turen, men han ordnet også alltid opp om det dukket opp noen problemer. Var hotellet falleferdig, fiksa han et nytt, var det noen som var syke, tok han hånd om dem, hadde noen hjemlengsel, ja da hjalp han dem. Claes var rett og slett hele trinnets pappa under USA-turen. Uten han hadde ikke turen blitt den samme i det hele tatt, så på vegne av hele trinnet vil jeg takke deg, Claes, for alt du gjorde, slik at turen ble bra. Tekst: Karoline Løvstad Bilder: Karoline Løvstad / Bethany Martin

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Roma-tur

vert år drar tredjeklassingene på skoletur til Roma, Italia, for å lære om og se på spennende ting. Turen startet natt til søndag 18. oktober, og bussen var pakket med reiseklare og ivrige elever. Det tok ikke mange timene før vi landet i Italia, spente på reisen som lå foran oss. Vi hadde allerede fått vite et del om hva vi skulle, men å være der var en helt annen opplevelse. Vi fikk sjekket inn på hotellet, og dro raskt ut for å finne mat. Det var for det meste pasta eller pizza som ble elevenes første rett, og det var nok dette som for det meste ble middagene resten av turen også. Turen var ment som undervisning. Engasjerte lærere var med oss på turen, og fortalte oss om

www.tyrifjord.vgs.no

historien bak ulike byggverk. Vi fikk se flere kirker enn man kan holde styr på, fra enorme Colosseum, til underjordiske katakomber, hvor vi lærte spennende historie. Selve turen gjorde enormt inntrykk på i hvert fall meg, og jeg tror nok ikke jeg var den eneste. Det tok ikke lang tid før vi var orientert om hvor ting befant seg, og fikk derfor gå en del på egenhånd. Mens formiddagene bestod av mektige og samtidig underlige byggverk, brukte vi kveldene til å kose oss i en levende by, og teste ut nye og spennende retter (stort sett innenfor pasta og pizza). Mange har nok hørt om den kjente italienske isen, gelatio. Vi klarte å få i oss minst tre stykker hver dag, om ikke mer. Til tross

for at det kunne være litt kjølig til tider, er vi nordmenn vant til kulde og tar oss også derfor friheten til å kunne spise is når og hvor vi vil. Man kunne finne gelato overalt, og i alle slags smaker og størrelser. Vi fikk testet ut de fleste smakene, men det var alltid noen favoritter som gjentok seg oftere enn andre. Alt i alt vil jeg si at turen var spennende og lærerik, hvor vi fikk mye ny kunnskap. De fleste av oss fikk nok litt vondt i beina, men til tross for gnagsår og blemmer, var det likevel topp stemning blant de som dro. Turen var en god blanding av skole og fritid, og jeg synes den forløp over forventingene. Tekst: Ingvild Marie Krusinski Vestbye Bilder: Atle Haugen & 3st Elever

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Sponsorløpet 2015

irsdag 13. oktober var det duket for det årlige sponsorløpet her på TVS. Som tidligere år var løpet til inntekt for ADRA i forbindelse med hjelpeaksjonen. Alt i alt var det 26 løpere som deltok, og enda flere generøse sponsorer. Været denne tirsdags formiddagen var litt grått og litt kaldt med kun noen få lysglimt fra sola nå og da, men hva betyr vel det når man gjør noe for å hjelpe andre? Da løpet startet, var elever og lærere samlet på grusbanen, klare til å støtte de spreke deltakerne. Først ble alle ønsket velkommen og løypa ble forklart. Tilskuerne ble fordelt litt utover de ulike områd

ene, slik at hvor enn deltakerne var, ble de heiet på. Flere tilskuere hadde også byttet vekk noen kroner til ADRA for et kakestykke å kose seg med. Da alt var klart, lød «startskuddet», og årets sponsorløp var i gang. Under løpet ble GoPro-kameraet sendt rundt med de forskjellige deltakerne, og innimellom kom Marius Fosse, dagens kommentator, med noen kommentarer til det som foregikk. Også tilskuernes mobilkameraer ble flittig brukt til både «selfies» med løperne i bakgrunnen og videoer av selve løpet. Gjennom sponsorløpet var det ikke bare kroppstemperaturen på deltakerne som steg, det gjorde også engasjementet. Oppmuntringsord og rop sto i kø gjennom denne timen, samtidig som andpustne løpere prøvde å respondere med et lite smil. Tyrifjord kan kalle seg heldig som ikke bare har elever som deltar, men også en aktiv rektor som hjalp til med en del av den endelige pengesummen. Juice, vann og frukt stod klart og tilgjengelig om noen av deltakerne skulle ønske å tilføre litt ny energi underveis, men de aller fleste fullførte

løpet uten stans og sparte heller forfriskningene til etter løpet. Noen løp, noen gikk raskt, mens andre tok seg god tid til å nyte dagen og høstfargene langs veien. Løping eller ei, alle hadde de til felles at de holdt hele veien ut i motsetning til flere av tilskuerne, som på mystisk vis forsvant ut, av kulden og inn i varmen... Selv om det var et løp for en god sak, var det ikke til å unngå at det ble litt individuell konkurranse også. På toppen av lista over flest runder kom Elias Stokland med 17 runder. Like etter fulgte Erlend Knutsen med 16 runder. Til sammen løp alle deltakerne 220 runder, noe som resulterte i at det fra årets sponsorløp alt i alt ble samlet inn cirka 30 000 kr til utdanning for barn på Afrikas horn. Dette vil bli satt veldig pris på, så derfor: Takk til alle som deltok, alle arrangører, alle sponsorer og alle tilskuere. Vel gjennomført! Tekst: Linea Søgaard & Karina Dunseth Bilder: Meli Fucks

Rektor har ordet... I mørketiden savner man ofte mer lys. I Bibelen omtales Jesus som vårt lys. I Johannes 8,12-13 leser vi ”…Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” I etterfølgende vers forklarer Jesus dette i mer detalj. I vers 14 sier han: ”… for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg får hen”. I teksten fokuserer Jesus på eksistensielle spørsmål som alle mennesker før eller senere må ta opp til vurdering. Slike spørsmål er: Hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen og hvorfor er jeg her? Svarene på disse vil avgjøre meningen med livet for oss mennesker. Bibelen forteller oss om hvor Jesus kommer fra og hvor han går hen og hva meningen med Jesus liv var – nemlig å være lys. Men Bibelen forteller også hvor vi som mennesker kommer fra, hva som skal skje med oss etter dette livet og hva som er meningen med våre liv i dag. Å være sammen med ”lyset” Jesus Kristus gir svarene på disse grunnleggende spørsmålene. Styrkår

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Byggesteiner for tro

Med tenåringene våre til Israel Tekst: Lene Kjær Foto: Rune Stavdal

Adventkirken i Moss sitter en gjeng med tenåringer. Pastor Jorge Orozco har trosopplæring med dem. De leser sammen i Bibelen, men Jorge opplever ikke at ungdommene er så engasjert som han hadde ønsket. Han kaster ut en tanke: «Hadde dere hatt lyst til å reise til Israel og se disse stedene som vi leser om?» Tenåringsgruppa er plutselig svært engasjert, og prosessen er i gang… Et halvt år senere står 17 personer på Gardermoen. Vi er ni tenåringer, seks foreldre og to pastorer. Det er ufattelig at reisen er et faktum. Vi skal fly til Tel Aviv i Israel. Vi lander grytidlig om morgenen. Leiebiler skal hentes, og vi setter kurs mot Cæsarea. Det er uvirkelig å se alle de bibelske stedsnavnene på veiskiltene underveis. De står på både arabisk, hebraisk og med «våre» bokstaver. I Cæsarea får vi både et morgenbad i Middelhavet og omvisning i ruinene av Herodes’ palass. Vi får også vite at Paulus satt fengslet her i to år, samt at synet med duken foran Peter fant sted i dette området. Neste stopp er Karmelfjellet hvor Elia møtte Baalprofetene. Utsikten herfra er fantastisk. Vi leser fortellingen fra Det gamle testamentet i skyggen. Neste dag kjører vi forbi Magdala, byen der Maria Magdalena kom fra, og

www.adventnytt.no

opp til Saligprisningenes fjell. Området er vakkert, og vi rusler mellom daddelpalmer og frodige busker, mens vi hviler øynene på Genesaretsjøen og fjellene rundt. Vi bestemmer oss for å spasere til Kapernaum herfra. Mens vi går nedover en støvete sti, snakker vi om at dette er en strekning Jesus må ha vandret. Å gå inn i Kapernaum er ganske surrealistisk. Her vet vi at Jesus var. Her var han i synagogen, og her helbredet han mennesker. Betsaida ble gravd ut på 1980-tallet og står ganske uberørt. På dette stedet er det ikke plassert noen stor kirke. Det å kunne spasere rundt i naturlige omgivelser, åpner opp for refleksjon på en spesiell måte. Peter, Andreas og Filip var herfra, og Jesus likte å trekke seg tilbake til denne lille byen for å få ro. Samtidig vet vi at folk som hadde behov for helbredelse, oppsøkte ham hele tiden. Alle som kom borti kappen hans, ble friske, står det i Bibelen. På tross av dette anerkjente ikke folk flest i Betsaida at Jesus var Guds sønn. Vi drar til Nasaret igjen, for vi har lyst til å besøke Nazareth Village. Her har man gjenskapt et område til «Jesu tid». Vi får en dyktig guide, og besøket blir en berikelse på mange måter. For vi ser mer konkret hvordan menneskene levde på Jesu tid. Kursen settes mot Jerusalem, hvor vi skal bo i et nonnekloster. Kirsten og Roger Robertsen møter oss og viser oss veien.

En ny dag med blanke ark skal fylles med inntrykk i Jerusalem. Fra Oljeberget kan vi se utover byen. Vi rusler nedover og kommer til Getsemane. Her er en liten hage gjerdet inn, og vi ender opp i en vakker kirke hvor det er messe. Vi savner likevel stillhet for å meditere på dette stedet. Videre går vi inn Løveporten til gamlebyen. Vi ser hvor Jesus ble pisket og går oppover Via Dolorosa. Det er en smal gate med butikker langs hele veien. Slik var det visst da Jesus bar korset sitt oppover her også. Vi går inn i Gravkirken, der man mener at stedet Golgata ligger under. Dette er en ortodoks kirke. Det lukter stramt av røkelse når vi kommer inn og man kan se folk som gnir klær, hår og hender på en stor sten som man mener Jesus ble lagt på da han ble tatt ned fra korset. Videre kan man stikke hånden inn i et hull under et alter der man mener toppen av fjellet stikker opp. Folk står i kø for å berøre dette. Likeså står de i kø for å komme inn i det man mener er Jesu grav. Om dette er det rette stedet, er man i tvil om. Jeg undres over hva Gud tenker i sin høye himmel – om dette… Jesus forsvinner litt for oss oppi det hele. Etter deilig falafel og avkjølende drikke går vi videre mot den jødiske delen av gamlebyen. Vi skal besøke Vestmuren, som er jødenes helligste sted. Det er det eneste som står igjen av tempelet slik det var før det ble ødelagt.

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Byggesteiner for tro Jødene mener at paktkisten er under jorden her. Kvinner og menn går hver for seg frem til muren. Vi jenter dekker oss til med sjal og skjerf for å komme dit. Vi vil ta på muren. Kvinner og jenter sitter og står. De leser sin Torah, ber og vugger i sin egen rytme. De skriver bønner på små papirlapper som dyttes inn i sprekker i muren. Det er en spesiell opplevelse. Roger Robertsen har tatt seg fri for å være sammen med oss de to neste dagene. Vi starter med en dag langs Dødehavet. Vi drar til Qumran for å se stedet der dødehavsrullene ble funnet, tilfeldigvis, av gjetergutter som kastet stein inn i huler. Disse rullene som lå i leirkrukker, går tilbake til år 200 f.Kr. Det er fantastisk at innholdet i bøkene som ble funnet, omtrent ikke avviker fra innholdet i vår egen bibel. Alle bøker i GT utenom Esters bok ble funnet i huler her. Gud åpenbarte disse rullene i rette tid. Før 1950-tallet hadde man ikke utstyr for å ta vare på skriftene. Dersom rullene hadde blitt funnet senere ville de mest sannsynlig ha blitt ødelagt av vær og vind. Neste stopp er En Gedi, en oase i ørkenen. Her gjemte David seg for kong

Pastor Roger Robertsen leder Adventistkirkens arbeid i Israel. Her forteller han historien om jødene som forskanset seg på Masada da romerne beleiret festningen i år 73.

Saul og skar fliken av kappen hans. Det er avkjølende å kunne legge seg ned i vannkildene her, et vakkert sted som også kong Salomo brukte som metafor for alt som er fruktbart og frodig. Vi kjører videre til Masada. Dette er et palass som kong Herodes bygget og flyttet fra. Etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 ble jødene tatt som slaver eller drevet på flukt. Omtrent tusen jøder satte kursen mot festningen Masada, som lå på en fjelltopp. Her var det flere

års forråd av mat og vann. Etter fire år ville romerne ta livet av dem, og de beleiret området rundt Masada. Jødene valgte da ut ti menn som skulle ha til oppgave å drepe sine landsmenn før romerne kom. De ti mennene skulle så kaste lodd om hvem som skulle ta sitt eget liv til slutt. Denne personen ville etter jødisk tro gå evig fortapt. Vi kjenner denne historien fordi to kvinner og fem barn gjemte seg i en sisterne på Masada. Roger viser oss rundt og deler

Simone Nielsen og Mathias Stavdal ble døpt i Jordanelva i løpet av turen til Israel som Moss menighet arrangerte. For begge to var det en stor opplevelse.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Byggesteiner for tro av sin kunnskap. Her hadde de både duehold, synagoge og svømmebassenger. Det er spennende å prøve og se for seg alt. Dagen avsluttes med et bad i Dødehavet. Det blir mye latter der vi ligger og flyter som flaskekorker. Vi flytter inn på Adventist Study Center i Øst-Jerusalem. Her er det luftige, store rom med bad og felles kjøkken samt hage. Fredagen er satt av til «City of David», som er et eget område i Jerusalem. Roger forteller levende om at David inntok Jerusalem, og senere hvordan sønnene Absalom og Adonja ville ta tronen fra sin far, samt hvordan Salomo til slutt ble kronet til konge med sin fars velsignelse. Stedene ligger så tett! Kedrondalen ligger foran oss, Oljeberget bak oss og fjellet Moria ligger til høyre. Dette er fjellet der Abraham skulle ofre Isak. Muslimenes moskè ligger her i dag. Tidligere var jødenes tempel plassert på samme sted. Dette er, som vi vet, en kime til konflikt. Videre beveger vi oss ned mot Hiskias tunnel. Denne ble meislet ut vinteren 702-701 f.Kr. Man gikk inn fra begge sider, 260 meter fra hver side, og møttes med omtrent 20 cm avvik på midten. Assyrerkongen hadde ikke fått skatten sin, så de visste at han ville gå til angrep om våren. Dette var en måte å få vann inn til byen på. Vannet går fra ankelhøyde til lårhøyde over 500 meter bortover i mørket. Det er spennende, og vi bruker lykten på mobiltelefonene våre. Tunnelen er skulderbred. Vi kommer opp ved Siloadammen, der Jesus helbredet en blind mann. Roger forteller om den blinde mannen som fikk synet tilbake og om fariseerne som ble sinte. Videre appellerer han til de unge om å ta et standpunkt. På sabbaten drar vi til det man mener er Jesu dåpssted i Jordanelven. To av tenåringene våre, Simone Nielsen og Mathias Stavdal, har bestemt seg for å ta dåp her. Vi er så heldige at Synne Haugen og Marika Reistad Pettersen er på ferie og er sammen med oss akkurat denne dagen. Pastor Jorge Orozco holder tale. Han trekker frem En Gedi – som er oasen vi besøkte i ørkenen. Han appellerer til dåpskandidatene og oss andre om at vi må la Herren være vårt

www.adventnytt.no

En Gedi, en oase hvor vi kan slappe av og finne ro. Marika leser bibelvers, pastor Finn Myklebust døper og Synne synger Amazing Grace. Rammen rundt er nydelig, og kronen på verket er to hvite duer som kommer flyvende idet vi går opp fra elven. På dette stedet var både Jesus, Gud og Den hellige ånd til stede da Jesus tok dåp. Vi tror også at de feirer med oss i dag. Vi kjører ned til Dødehavet for å bade igjen. Det er siste dag i Israel. Vi har opplevd store kontraster. Ro

og vakker natur i det landlige Galilea, storbyen Jerusalem og ørkenen med Dødehavet og mye spennende historie. Vi reiser hjem med kofferten full av opplevelser og lyst til å lese Bibelen på nytt. Både ungdommer og voksne har fått minner for livet, og møtene med de bibelske stedene har gitt nytt liv til fortellingene vi har hørt hele livet. En spesiell takk til Jorge, Finn, Kirsten og Roger. Takk for at dere har investert både tid og krefter i tenåringene våre, menighetens framtid!

Pastor Jorge Orozco tok initiativet til en tur til Israel for tenåringene i Moss menighet. Her er deltakerne på turen samlet ved tempelhøyden i Jerusalem.

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Sunnhetsbladet

Aldri vært mer aktuell!

Å gi ut et magasin som forfektet et plantebasert kosthold i 1880-tallets Norge, med datidens begrensede tilbud av ferske grønnsaker og et samfunn tuftet på husdyrhold og fiske, må vel i det minste sies å ha vært vågalt. 135 år senere er Sunnhetsbladet mer aktuelt enn noensinne og beveger seg i takt med anbefalingene fra de mest respekterte forskningsmiljøene innen så vel kosthold og livsstil som miljøvern. – Det er vanskelig å unngå å bli både stolt og imponert som utgiver av Norges eldste helsemagasin, sier redaktør Svanhild G. Stølen.

istorien om Sunnhetsbladet er på mange måter også historien om hvordan man oppdaget at mat var mer enn ”bensin” for kroppen, og at livsstil hadde mye å si for helsen. Det forunderlige med denne helselæren som dukket opp i adventistkretser på 1860-tallet, er hvor holdbar og riktig den viste seg å være. Den kan nesten betegnes som en helsemessig revolusjon. Ikke minst når man betrakter den ”i bakspeilet”. – Forståelsen av helse som fortsatt danner ryggraden i Sunnhetsbladet, har faktisk aldri vært mer aktuell, forteller Svanhild. – Tar vi f.eks for oss kostholdet, ser vi nå noe som må kunne kalles en oppvåkning i storsamfunnet. Ved siden av de rent helsemessige fordelene, har det i tillegg dukket opp en ny fasett i form av klimahensyn, som forsterker trenden rundt et plantebasert kosthold, og gir

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

vår 135 år gamle fanesak ny troverdighet. Elementet av dyrehensyn veier også stadig tyngre. Tilbake til røttene – Prinsippene bak bladet fungerer i høyeste grad, og det er på tide at vi tar dem tilbake, sier Svanhild entusiastisk. – Spesielt når det gjelder kostholdet. Fra starten av handlet nemlig kostholdsanbefalingene våre om å spise naturlig, plantebasert og så mye som mulig tilberedt fra bunnen av. I dag er det mer aktuelt enn noen sinne å vite hva man spiser. Dette er et svært viktig element i det Sunnhetsbladet formidler. Som magasin og helseformidler er bladet en unik aktør som faktisk kan vise til at ”resepten” fungerer. Store, anerkjente studier forteller at de prinsippene som adventistene og Sunnhetsbladet kom med for snart 150 år siden, er til å stole på. – Vi blir overøst av

helsetrender, dietter og supermat i alle kanaler, men ingen av disse kan, som oss, vise til en virksom langtidseffekt. Hvis du ønsker å leve lengre, bedre og friskere, er ”originalen” fortsatt den beste i gata, kommer det kontant fra Svanhild. Mer enn et magasin – Som leder for helse og miljøavdelingen er jeg opptatt av at Sunnhetsbladet skal være mer enn et magasin, sier hun videre. – Planen vi jobber med, handler om å la Sunnhetsbladet som varemerke fronte forskjellige helseaktiviteter og på den måten få utløp i noe som lar oss komme i kontakt med folk øye til øye. Med helserelaterte aktiviteter og tema uniformert med Sunnhetsbladets nye profil, er ønsket å bygge et aktivt verktøy og et varemerke med solid posisjon innenfor helsesegmentet. Dette er også helt i tråd med adventistkirkens offisi-

www.adventnytt.no

Sunnhetsbladet elle strategi om å legge mer vekt på vårt helsefremmende arbeid. – Det er likevel verdt å merke seg at vi ser for oss et klart skille mellom våre rene åndelige aktiviteter og de som er av helsemessig art, sier hun. – På samme måte som Jesus var opptatt av å helbrede uten å kreve åndelige forpliktelser, er det et ansvar å dele den store kunnskapen som er opparbeidet rundt helse, fordi den kan hjelpe mennesker til et bedre liv, og ikke som vikarierende motiv for ”å legge flere til folden”. Når det er sagt, tror vi at det å sette folk på sporet av bedre helse, også vil øke interessen for det vi står for på den åndelige

arenaen. Til syvende og sist henger jo livsstil og trosliv tett sammen for svært mange av oss, slår hun fast. Skapt for å dele – Det er på tide å få øynene opp for den massive interessen i storsamfunnet, og gjenopplive forståelsen av hva vi sitter på når det gjelder helse og hvor tett det er knyttet til vår adventistiske identitet. Helhetsfilosofien vår, at vi tror på en Gud som har omsorg for hele mennesket og ikke kun vår tankevirksomhet, er noe vi kan følge opp med mer enn fine

ord. Vi har faktisk fått utdelt verktøyene. Dessuten fungerer de i praksis. Det er aldri så fullt i kirkene våre som når helse er temaet, konstaterer redaktøren. Vi har fått en fantastisk gave som vi kan dele med våre medmennesker. Resten er opp til oss. Sunnhetsbladet er i så måte et supert sted å begynne. 135 år gammelt, og likevel topp moderne, er magasinet skapt for å deles, uten å føle at man dytter et livssyn over på noen. Sunnhetsbladet handler i bunn og grunn om å bry seg om mennesker og deres velbefinnende. Akkurat som vårt store forbilde gjorde.

Abonnér på det nye Sunnhetsbladet!

Her finner du en bred definisjon av helse omtalt i seriøse, varierte og spennende artikler. Alt formidlet i nye, elegante og moderne linjer. Sunnhetsbladet er inspirerende lesestoff som også kan være nyttig for helsen din, og ikke minst en super gave til noen du bryr deg om! Tilbud på Sunnhetsbladet i desember Ved nytegning av abonnement: • 1-års abonnement kr. 448,-, med gratis forlengelse av abonnementet med 3 blader. • 2-års abonnement kr. 798,- med gratis forlengelse av abonnementet med 3 blader. Er du bokklubbmedlem, er prisen for et abonnement kr. 378,- for 1 år, og kr. 670,- for 2 år. Gaveabonnement koster kr. 378,-. Bestillinger sendes til ordre@sunnhetsbladet.no eller tlf. 32 16 15 60.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Synspunkt

Jesus er Guds ikon Fødselen i Betlehem gjør den usynlige synlig. Lovens bildeforbud ble opphevet i inkarnasjonen. Jesus er Guds ikon. Den skjulte har vist sitt ansikt. ”Den som har sett meg, har sett Faderen.” Tekst: Ove S. Berntsen

Et bilde sier mer enn tusen ord. Og Jesus er den usynlige Guds bilde (Kol 1,15). Ordet ikon betyr bilde, avledet fra det greske eikon. Det er benyttet flere steder i Det nye testamentet og i den greske oversettelsen av Det gamle testamentet, Septuaginta. Det første bud i dekalogen sier at vi ikke skal ha andre guder enn Gud. Og teksten fortsetter slik: ”Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem eller dyrke dem” (2 Mos 20,3-4). Gud er et mysterium som fascinerer og skremmer, skriver Rudolf Otto. Og han ”bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se” (1 Tim 6,15). Vi kan hverken si noe sikkert om ham eller gjøre oss noe bilde av ham. Derfor var det ikke bare forbudt for israelittene å avbilde Gud, man skulle heller ikke uttale hans navn. Men lovens bildeforbud ble opp-

hevet i inkarnasjonen. Jesus er Gud avbildet. Ingen andre og intet annet kan gi en riktig forestilling av Gud. ”Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh 14,9). Guds ikon krenker ikke bildeforbudet. Det peker tvert om på den eneste mulige forklaring av forbudet, for det er Gud som har blitt virkelig menneske. Bare slik kan Gud bli åpenbart for oss. Fødselen i Betlehem er den hendelsen som gjør det mulig å avbilde ham. Den peker tvert om på den eneste mulige forklaring av forbudet, for det er Gud som har blitt virkelig menneske. Den usynlige er blitt synlig. Den skjulte Gud har vist sitt ansikt. Jesus Kristus er Guds ikon, ikke et idol. ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Joh 1,14). Når vi skal møte et menneske for første gang, forsøker vi å danne oss et indre bilde av den ukjente, men som regel må vi konstatere at det er en

vanskelig kunst. Og en god beskrivelse er som regel ikke god nok. ”Først gav Gud mennesket sitt ord, loven, skriver Peter Halldorf. Men ordet var bare en uferdig skisse. ”Siden gav Gud mennesket sitt bilde, Jesus.” Ingen annen religion bekjenner seg til en gud som ble menneske og bar jordens støv i sine hender. ”Han gikk omkring overalt og gjorde godt” (Apg 10,38). Og så sier Paulus at vi på forhånd er bestemt til å bli formet etter Jesu bilde (Rom 8,29). Det nye menneske fornyes stadig etter sin skapers bilde (Kol 3,10). ”Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd” (2 Kor 3,18). Vi sier at en person ligner sin far eller mor, i ansiktet og oppførselen, og kanskje også i karakteren. Er det noe ved oss som minner menneskene om Jesus? Kan man se trekk av Gud som ble menneske i oss?

Andaktsbok – Elsket av Ham Line Nielsen «Det begynner med ham. Alt begynner med ham. Uten ham, var det ingenting i det hele tatt. Dersom Jesus ikke elsker meg, ville livet mitt vært tomt, kaldt, intetsigende, ondt og livløst.» Ordet kjærlighet nevnes 930 ganger i disse andaktene. Begynn dagen med å bli fylt med Guds kjærlighet. Forfatteren var tidligere organisasjonssekretær i Den danske union og særlig engasjert i bønnearbeid. Siden hun lærte å lese har Line vært opptatt av Bibelen. Hun fant tidlig ut at hun fikk mest ut av bibelstudiet hvis

hun satte seg et mål. Hun understreket det som talte til henne, og bestemte seg for hva hun ville lete etter. Slik ble hun stadig bedre kjent med Jesus. Jesus og det levende Guds ord – dét brenner Line for. Hun deler gjerne sine erfaringer i studiegrupper, temamøter og seminarer. Hun har skrevet en rekke artikler og traktater, og sprer ofte små oppmuntringsord på sosiale medier. Boken er oversatt til norsk. 372 sider | Heftet Varenr. 3446 | kr 258 Bokklubbpris kr 208

NY BOK!

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse – www.norskbokforlag.no

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Annonse

Flotte gavebøker En halvferdig himmel Av Ove S. Berntsen Gud er en evig og uforanderlig Gud, som bærer universet, og som bor i et lys dit ingen kan komme. Men han er også Gud med oss, som slo opp sitt telt iblant oss og var et menneske. Jesus er Gud i tiden, sammen og samtidig med oss. Han bærer jordens støv på sine føtter, og har medfølelse med hver eneste skapning. Og han er Gud i vårt indre liv, i det øyeblikket da evigheten krysser tiden og de største under finner sted. Han er som en vind som blåser dit den vil, og utøser Guds kjærlighet i hjertet. En halvferdig himmel er altså ikke en bok som har til hensikt å bevise og forklare treenigheten. Den er en samling av korte tekster som ser Gud fra tre sider – Gud i evigheten, Gud i tiden og Gud i øyeblikket. Og som to tidligere utgivelser, Resten av regnbuen og Drømmen og dagen, er den mer et forsøk enn en fasit. Flotte bilder tatt av søsteren Gunnhild Hansen og hennes datter Jannie Hansen.

NY BOK!

192 sider | Innbundet Varenr. 3447 | kr 258 Bokklubbpris kr 208

Resten av regnbuen

Drømmen og dagen

Ove S. Berntsen Illustrert av Gunnhild Hansen Forfatteren skildrer en nåde som naturen aldri har forklart, men som mennesker har erfart. Tekstene er illustrert av akvareller med en var stemning og stor formidlingskraft.

Ove S. Berntsen Illustrert av Gunnhild Hansen Boken består av småstykker som ser sannheten, godheten og skjønnheten fra varierte synsvinkler. Illustrert av forfatterens søster, Gunnhild Hansen.

175 sider | Innbundet Varenr. 3368 | Kr 228 Bokklubbpris kr 170

191 sider | Innbundet Varenr. 3369 | Kr 228 Bokklubbpris kr 170

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Lykken er en varm jakke! Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

å jernbanestasjonen ved byen Tabanovce på grensen mellom Makedonia og Serbia er det bitende kaldt. Søppel blåser rundt på perrongen. Til tross for at det er forsøkt ryddet, tar vinden tak i det som ligger i søppelbøttene og virvler det rundt. ADRA og en håndfull andre organisasjoner er på plass for å ta imot toget med flyktninger som er ventet fra grensen til Hellas.

Seinab fra Syria var et av de første barna som fikk en varm jakke fra ADRA. Hun kom i en gruppe som kun hadde tynne regnponsjoer. Alle barna i denne gruppen fikk varme jakker fra ADRA.

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

Hele staben til ADRA Makedonia jobber på frivillig basis. De er her nesten hver dag. Mens vi venter, brukes tiden til å plukke søppel og rydde litt. Toget ankommer perrongen, og vi ser spente fjes fra vinduene. Togvognene er slitne og fulle av tagging utenpå. Så åpnes dørene. Først ut er de unge mennene, deretter kommer familiene. ADRAs matpakker er populære. I dag inneholder de riskjeks, syltetøy, en ferdig bønnerett, tørkepapir og skje. Dette er mat - i motsetning til pakker fra andre som inneholder potetgull og sjokoladekjeks. Flere av barna har ikke jakke og hutrer i den kalde vinden. En familie kommer til ADRA og spør om vi har noen jakker til barna. Det har verken ADRA eller andre organisasjoner på togstasjonen. Det kommer et passerende tog, og de frosne barna, som sitter med bena dinglende over kanten av perrongen og spiser fra ADRAs matpakker, trekker opp bena og strekker hendene frem for å varme seg på energien til toget som tøffer forbi. Synet av dette stikker meg i hjertet. Flyktningene sitter på perrongen ca. 45 minutter før de fortsetter videre mot Serbia. Denne familiens mål er å komme seg til Norge. De lyser opp når jeg forteller dem at jeg er fra Norge. Jeg ønsker dem en trygg reise videre. Den kvelden bestemmer jeg meg for at jeg vil gi penger til jakker og spør et par venner om de også vil gi. Dagen etter drar vi til basaren og kjøper 74 nye, varme vinterjakker til barn. Når ADRA møter opp på togstasjonen neste gang, blir det lagt merke til at ADRA gir ut kvalitetstøy til flyktningene. Koordinatoren for arbeidet på stedet er fornøyd, og spør ADRA om de har mulighet til å distribuere mer. Det har vi. I tillegg deler ADRA ut babymat og hygienepakker til kvinner, noe som er vanskelig å få tak i for kvinner på flukt. For foreldre som bærer ett- og toåringer i armene, tilbyr ADRA bæreseler.

www.adventnytt.no

Foreldre prøver å holde barna tørre ved å ha plastikkposer utenpå sokkene. Noen barn og voksne hadde ikke sokker.

Ved ADRA-bilen snakkes det kun et språk, og det er medmenneskelighet. Noen flyktninger blir værende litt lenger enn de behøver ved bilen. Smiler, slapper av, får et vennlig klapp på skulderen og et smil tilbake. Kanskje treffer de ADRA igjen på andre siden av grensen – i Serbia og videre i Kroatia, Slovenia og Østerrike? Kanskje treffer de ADRA eller Adventistkirken i Norge? Flyktningbarna som skalv av kulde, frøs fast i minnet mitt. Men jeg vet at de fikk varme jakker underveis og at de har kommet trygt fram til Norge. Nå er de på et transittmottak et sted i den norske fjellheimen.

Det er tungt å være på flukt med små barn og ikke vite hva morgendagen bringer.

Tusener av mennesker er på flukt i Europa akkurat nå og vinterkulden er en ekstra påkjenning. Det er stort behov for vinterpakker med varme jakker, sokker, skjerf, luer, vanter og vintersko. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan gjøre dagen betraktelig bedre for noen. Lykken er en varm jakke når man fryser, eller et par sokker til kalde, bare føtter i sandaler.

Gi en mulighet til jul! Nye gavekort i 2015!

• Vinterpakka koster 250 kr og går til ADRAs arbeid for mennesker på flukt, spesielt flyktningene i Europa og i Syrias naboland Libanon. • Keep Girls Safe koster 250 kr og går til ADRAs arbeid for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. • Julegaven koster 250 kr og går i 2015 til ADRAs arbeid i Nepal for å rehabilitere og gjenoppbygge skoler etter de kraftige jordskjelvene i april/mai.

For fullstendig oversikt og bestilling av ADRAs gavekort, se www.gienmulighet.no, ring 31 01 88 00 eller skriv til post@adranorge.no.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Bokanmeldelse

Nordmann til helseavdelingen i TED Av Tor Tjeansen

r Torben Bergland er valgt til leder av helseavdelingen i TransEuropeisk Divisjon. Bergland er for tiden avdelingsleder og overlege på avdeling for depressive lidelser ved Modum Bad. Bergland ser fram til å ta fatt på en viktig og spennende oppgave med å koordinere helsearbeidet i de 27 landene i vår divisjon. Bergland er opptatt av at adventister selv blir mer bevisst fordelene med å praktisere de helseprinsippene menigheten oppmuntrer til å følge. – Hvis vi ikke lever etter disse rådene selv, kommer vi ikke til å lykkes med å motivere andre til å følge dem. Vi må selv erfare fordelene. Da får vi også lyst til å dele dem med andre, sier Bergland. Bergland påpeker at de helserådene som menigheten har motivert til siden midt på 1800-tallet, ikke bare har betydning for livslengden, men også livskvaliteten. – Vi adventister liker å vise til forskningen som påviser at de som følger helserådene, får flere år til livet. Vi har dermed blitt opptatt av de ekstra årene ved slutten av livet, men vi må

ikke glemme at adventistenes helseråd gjør livet bedre her og nå, sier legen med spesialisering innen psykiatri. Med valget av Bergland som avdelingsleder for helse på full tid, signaliserer Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon en fornyet vektlegging av helsearbeidet i menighetens arbeid. I følge Audrey Andersson, organisasjonssekretær i TED, har divisjonen aldri tidligere hatt en fulltids avdelingsleder for helse. Ledelsen av helsearbeidet har alltid tidligere vært kombinert med andre oppgaver. I høst sammenkalte divisjonens formann, pastor Raafat Kamal, til en tenketank angående strategiske valg for menighetens helsearbeid i Europa. To arbeidsområder ble spesielt løftet fram. Det ene var mental helse. Det andre var viktigheten av å ta vare på medarbeideres fysiske, psykiske og åndelige helse. Dr Bergland har spesielle forutsetninger for å drive fram arbeidet innenfor de to nevnte områdene. – Det er ingen tvil om at lokale pastorer ofte opplever ensomhet i arbeidet i tillegg til et stort arbeidspress. De er i en utsatt rolle og det kan over tid være helseskadelig, sier Bergland og bekrefter

at arbeid for Adventistkirkens pastorer vil bli et prioritert arbeidsområde. Divisjonen har et uttrykt ønske om å etablere team som arbeider på tvers av de tradisjonelle skillene mellom avdelingene. Bergland har et ønske om å bidra til den type team-arbeid mellom divisjonens avdelinger og dessuten styrke samarbeidet mellom unionene i divisjonen.

Daglig brød

Kalenderen 2016 – Elsket av Ham Norsk Bokforlags kalender for 2016 har hentet alle skriftstedene fra den nye andaktsboken av Line Nielsen, Elsket av Ham. Linevar tidligere organisasjonssekretær i Den danske union og særlig engasjert i bønnearbeid. Boken er oversatt til norsk, og du kan glede deg over 365 kjærlige og omsorgsfulle andakter. Det passer derfor bra at du kan bli minnet om dagens andakt ved å se på kalenderen.

Dr Torben Bergland er valgt til avdelingsleder for helseavdelingen i Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon. Foto:Tor Tjeransen/ADAMS.

I år vil ikke Daglig brød komme sammen med bibelstudieheftet for første kvartal. Ønsker du Daglig brød, må du derfor bestille det særskilt. Norsk Bibelinstitutt gir Daglig Brød som gave til sine givere. Også i år vil du få flere Bibel-leseplaner, små bibelstudier og flere interessante ressurser om bibelen og dens innhold. Antall 1 – 9

Antall 10 – 24

Antall 24 –

Kalenderen 2015

115

100

Daglig brød

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse – www.norskbokforlag.no

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Vi minnes

Vi gratulerer Temalinje

Ada Bøhmer, Tyrifjord menighet, døde stille og fredfullt den 8. september, med sine tre barn ved sin side. Hun var født i 1920 som den yngste i søskenflokken hos Else og Erik Arnesen. Hennes far var en markant skikkelse innen Adventistsamfunnet i Skandinavia, og familien flyttet flere ganger mellom Norge og Danmark. Hun gikk på folkeskole og middelskole i Oslo, og tok kokkeutdannelse på Skodsborg. Deretter kom hun til Onsrud misjonsskole. Det var her hun traff Per Bøhmer, som hun ble gift med. De ble boende på Onsrud, hvor Per arbeidet som lærer, til skolen der ble nedlagt. Familien flyttet så til Vejlefjord og ble der til THS ble startet i 1958. Siden da har hennes hjem vært på Røyse. Hun jobbet i flere år som kjøkkensjef på skolen, og mange har nytt godt av hennes gode måltider. Hun var enke i 19 år, men var alltid sterkt forankret i kristentroen og adventbudskapet, og lengtet etter en evighet i Guds rike. Mot slutten skrantet helsen og synet en del, og hun bodde da på sykehjemmet på Kroksund. Undertegnede talte ved begravelsen fra Hole kirke, og det var sang og musikk ved Hanne Berntsen og Sidsel E. Olsen. Sønnen Stein og barnebarnet Vibeke sa flotte minneord. Barnebarnet Vegar skulle ha spilt et stykke av Beethoven som Ada selv hadde ønsket, men måtte dessverre melde sykdomsforfall i siste liten. Til avslutning i kirken ble sangen «Tenk når engang», som er skrevet av Adas far, Erik Arnesen, sunget som solo. En kjær og tydelig person er borte, men i trygg forvissning om oppstandelsen lyser vi fred over et godt minne. Reidar Olsen Ruth Else Nordby, Sandefjord menighet, sovnet inn på Mosserødhjemmet mandag 28. september. Hun ble født i Oslo 23. juli 1924. På grunn av omstendighetene ble hun adoptert bort like etter fødselen. Hun fikk et godt hjem hos Ingeborg og Karl Nordby på Simensbråten. Like etter folkeskolen måtte hun ut i arbeidslivet. Opp gjennom årene arbeidet hun på mange forskjellige plasser. Da hennes stemor ble gammel, pleide hun henne i tillegg til arbeidet. Som 37-åring tok Ruth Else imot Jesus som sin frelser, og hun ble døpt av pastor Paul Frivold i 1961. Hun ble medlem av Betel menighet i Oslo. Ruth Else var glad i å synge og gledet mange med sin sang i kirken. De siste ti årene av sitt liv tilbrakte hun på Mosserødhjemmet i Sandefjord. Her var hun en solstråle med oppmuntringer både til personale og beboerne. Begravelsen fant sted i Adventistkirken i Sandefjord der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ruth Else Nordbys gode minne. Tore Wollan

www.adventnytt.no

95 Elida Norheim, Mysen menighet, 22. desember Maria Molvik, Hønefoss menighet, 26. desember 90 Bjørn Daniel Keyn, Sandefjord menighet, 21. desember Mirjam Blikshavn, Haugesund menighet, 30. desember Gunnar Ingvald Holanger, Arendal menighet, 10. januar Mildred Irene Sollie, Kristiansand menighet, 13. januar 85 Kjell Levi Lenmo, Mandal menighet, 24. desember 80 Gjertrud Reagan, Oslo, Betel menighet, 29. desember Rolf Hamre, Hamar menighet, 15. januar 75 Steinar Stigum Olsen, Bergen menighet, 29. desember Jarle Brattbakken, Oslo, Betel menighet, 2. januar Laila Ulla-Mait Normann, Oslo, Betel menighet, 8. januar 70 Siv Vibeke Nilsen, Mo menighet, 22. desember Hjørdis Skjæveland, Stavanger menighet, 28. desember Armann Axelsson, Fredrikstad menighet, 5. januar Marit Ravdal, Strømmen menighet, 6. januar Evelyn Ragnhild Robertsen, Bø menighet, 7. januar Jan-Inge Rasmussen, Bergen menighet, 9. januar Harald Bunes, Tyrifjord menighet, 11. januar Liv Hugstmyr Særheim, Sandnes menighet, 11. januar Laila Flåløkken Jakobsen, Trondheim menighet, 16. januar

ADVENT NY T T 12 • 20 15

Annonser

Andaktsbøker for barn og unge Hver dag med Bibelen

Klem fra Jesus

På skattejakt i naturen

Rhona Davis Hver dag med Bibelen forteller hele den bibelske historien fordelt på 365 kapitler. Bibelhistorien er fortalt kronologisk, slik at de ulike tekstene er satt inn i en sammenhengende fortelling. Bak i boken er det et lite bibelleksikon som beskriver menneskenes hverdag på Bibelens tid.

180 andakter og aktiviteter for førskolebarn. Sally Pierson Dillon I denne boka finner du andakter for måltider, bad, leggetid, leketid, vaskedager, og når som helst dere måtte ønske å formidle noe åndelig til de minste barna.

James & Priscilla Tucker Hva får stjernene til å blinke? Hvor mange timer har døgnet på Saturn? Hvordan kan vann «renne» oppover i et tre? Hvorfor er ikke gresset rosa? Her får du møte den største kraften du noen gang har stått overfor: Guds kraft til å skape, opprettholde, frelse og fornye alle ting!

385 sider | Innbundet Varenr. 3373 | Kr 249 Bokklubbpris kr 190

199 sider | Kartonert Varenr. 3322 | Kr 198

374 sider | Innbundet Varenr. 3320 | Kr 238 Bokklubbpris kr 180

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse – www.norskbokforlag.no

AD VENT NY TT 1 2 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

VED

ADR

ORG

Heisann!

Dette er barnas eg en side i Adventnytt. Her kan alle barn bidra! Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og forte llinger? Alle bidrag får en premie! Send til gry.hauge n@adrano eller til Gry Haugen rge.no , ADRA Norge, post boks 124, 3529 Røyse.

Julelys

Før i tiden pleide man å dekorere juletrær med tørket frukt, nøtter, kjeks eller annet julegodt. Senere fikk man annen julepynt. Glassblåsere begynte å blåse glasskuler for flere hundre år siden. Produksjon av julepynt er fortsatt en viktig industri. De første forsøkene på å feste lys på juletrær fikk katastrofale følger. Elektrisk lys fantes jo ikke, så de brukte levende lys. Men folk hadde visst glemt at harpiksen fra eviggrønne trær er svært antennelig. Mange liv gikk tapt i brannene som oppstod før elektrisk lys erstattet levende lys! Heldigvis oppfant Thomas Edison elektrisk lys i 1879. Bare tre år senere var små elektriske lyspærer festet til de første juletrærne. Mot slutten av 1900-tallet nøyde ikke folk seg med et lite juletre lenger. Man begynte å pynte husene og alle slags trær i hagene med julelys for å glede seg selv og naboene. Men hvor ble det av Herrens herlighet i all denne stråleglansen som vi kan spore flere hundre år tilbake i tid? Her er et fint vers fra Bibelen som gir en vakker beskrivelse av julens ånd: «At du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus». Det lyset som er en følge av å hjelpe andre, er Herrens herlighet – et lys uten like blant kunstige lys. Bibeltekster: Jesaja 58, 7-8. Teksten Julelys er tilpasset og redigert fra andaktsboken «På skattejakt i naturen» av James og Priscilla Tucker.

1 4

5 6 7

9 11

LODDRETT 2 Gir vi når det er jul 3 Tre som pyntes 5 Jesus ble lagt i en slik 9 Kan lages av kram snø 10 Jesus måtte flykte dit 12 Jesus ble født i en ........

VANNRETT 1 Lengste fjorden i Norge 4 Kan bakes til jul 6 Hovedstad i Norge 7 Motsatt av mørk 8 Varmer på hodet 9 På nattehimmelen 11 Fant opp elektrisk lys 13 Navnet til Jesu mor 14 Dekorasjon

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Bønneuken og global uke 2015 Bønneuken i begynnelsen av november har lange tradisjoner i Adventistkirken. Global uke, som etterfulgte bønneuken, er noe nytt. Begge ukene ble til stor velsignelse.

ønneuken 2015 ble en sterk påminnelse om Jesu gjenkomst. En av de ting Guds ord taler tydeligst om er at Jesus Kristus kommer tilbake i himmelens skyer. Hele Bibelen peker på alle tings ende, når Gud vil fjerne syndens problem. Adventismen står på sikker grunn mens den venter på Jesu annet komme. Tiden er uviss, men ikke selve begivenheten. Georg R. Knight skriver i boken Jakten på identitet: «Forventningen om Jesu gjenkomst har vært eksistensgrunnen for Syvendedags Adventistkirken, en menighet som historisk sett har betraktet seg som bærer av de tre engelbudskapene i Åp 14 til en verden i nød.» Etter å ha lest årets bønneukelesninger, kjenner jeg på en økende lengsel etter fornyelse og Jesu gjenkomst, når «hvert spor av forbannelse er fjernet. Ikke noe evig brennende helvete skal minne de frelste om syndens fryktelige følger. Bare ett minne blir tilbake. Frelseren vil alltid bære merkene etter korsfestelsen.»1 Global uke 2015 hadde temaet «Sammen på Guds jord», med fokus

på klima og miljøvern. Global uke er et initiativ fra kirkene i Norge, samlet i Norges Kristne Råd (NKR). Ønsket er å belyse global urettferdighet sammen og samtidig i løpet av en fast uke hvert år. Gry Haugen fra ADRA har vært med i planleggingskomiteen. På hjemmesiden til «Gobal uke» møter Norges befolkning en skikkelig utfordring: «Hvorfor bør vi spise kjøttfrie måltider en eller flere ganger i uka? 15 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra husdyrhold. Å produsere én kilo storfekjøtt gir like mye utslipp av klimagass som å kjøre 25 mil med bil og krever mange tusen liten vann. Mindre kjøttforbruk i kosten frigjør jordbruksareal vi trenger for å fø en økende befolkning. Det vil også hindre avskoging og muliggjør beskyttelse av ville dyr og planter.» På denne siden står det også «Takk til ADRA/Adventistkirken, som har delt sine oppskrifter med oss!» I Moss ble det arrangert «Festkveld for klima», på initiativ fra Moss kirkeakademi. På tvers av menighetsgrenser

samlet de seg for å feire skaperverket og for å inspirere hverandre til å ta vare på alt det Gud har skapt. Adventistkirken i Moss stilte med vegetarmat og delte oppskrifter og ideer for en diett med mindre kjøtt. God forvaltning av Guds skaperverk er en viktig del av de tre englers budskap i Åpenbaringen 14. Jeg gleder meg over adventistenes engasjement gjennom disse to ukene. Bønneuke og Global uke passer godt sammen. Bønn og handling har alltid vært en god kombinasjon. I 2016 vil Global uke omhandle «Moderne slaveri». «Uegennyttig arbeid for andre vil gjøre karakteren dypere, fastere og mer tiltrekkende. Det gir fred og lykke og leder oss til å strebe etter høyere mål. Det blir ingen plass til dovenskap og egenkjærlighet.»2 Takk til alle som engasjerer seg i bønn og arbeid for å bygge Guds rike!

Ellen G. White, Bønneukelesninger 2015, s. 36

Ellen G. White, Veien til Kristus, s. 93

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTKIRKEN I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.