Adventnytt 2019 02 by Syvendedags Adventistkirken

Advent nytt

Nr 2-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Utdanning gir håp ADRA driver et stort utdanningsprogram i Myanmar og flere afrikanske land. Elnorie i Niger har fått nytt håp gjennom programmet. Les om ADRAs øvrige arbeid på side 12.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4,12)

Innhold 3 Tanker fra Gud 4 Aktivitetskalender 5 Menigheten – et senter for rettferdighet og raushet 6 Leserbrev 8 Nyheter 10 Adventskonsert i Arendal Adventistkirke 11 "En julekveld" i Moss Adventistkirke 12 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten 20 Familieære 21 Gratis språkskole for innvandrere 22 Døpøya og kirkesamfunnene på Rjukan 25 Vær ved godt mot 26 Barn er ikke menighetens glasur 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Å møte mennesker som Jesus gjorde

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Forside: Britt Celine Oldebråten / ADRA Norge

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

LEDER

Tanker fra Gud Av Tor Tjeransen For noen år siden fikk pastor Sven Arvid Gustavsen en veldig sterk innskytelse om at han skulle besøke en tidligere brevskoleelev i Finnmark. Det var mange år siden de hadde hatt kontakt, men plutselig fikk Gustavsen en utrolig sterk følelse av at eleven måtte besøkes. Det var vinter, og ved en av de siste fjellovergangene før han nådde fram til brevskoleeleven, ble veien plutselig stengt grunnet rasfare. Det var ikke noe annet å gjøre enn å snu og kjøre en lang omvei gjennom Sverige og besøke de øvrige elevene på reiseruten, før han kunne nå fram til den eleven han hadde fått en så sterk innskytelse om å besøke. To døgn etter at Gustavsen opprinnelig hadde tenkt å ankomme, banket han på døren. Da eleven åpnet døren og så Gustavsen, utbrøt hun: «Du må være sendt av Gud.» Kvelden før hadde hun nemlig ryddet i noen papirer og funnet et ferdig utfylt svarark til et av kursbrevene ved Norsk Bibelinstitutt, men besvarelsen var aldri blitt sendt inn, og nå var det gått 16 år siden arket ble fylt ut. Gustavsen skjønte straks at innskytelsen han hadde fått, var fra Gud. Ja, ikke bare det. Han skjønte også at forsinkelsen på grunn av den stengte veien, var helt nødvendig. Hadde han kommet fram til planlagt tid, ville eleven ikke ha vært klar for besøket på den måten hun var nå. Slik det ble, kom Gustavsen akkurat til rett tid. Hvilke tanker gir Gud deg, og hva gjør du med slike tanker? Dveler du ved dem et lite øyeblikk, for så å forlate dem, eller griper du tak i dem som verdifulle innspill fra himmelens Gud? Jeg håper i alle fall at du ikke avskriver slike innskytelser som kun et produkt av mennesketanken, for Gud er i stand til å gi oss alle tanker fra ham. Det første verset i Esras bok forteller oss at Gud la en helt konkret tanke inn i hodet til en hedensk konge. «I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig» (Esra 1,1). Herren vakte en tanke hos kong Kyros. Det var en tanke kongen ikke bare skjøv til side. Han holdt fast i den, og han omsatte tanken til praktisk handling. Den kunngjøringen kongen sendte ut i hele sitt rike, begynner med følgende setning: «Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda» (Esra 1,2). Den tanken Herren vakte i kong Kyros, var svært konkret, og kongen reagerte med å legge til rette for at jøder som hadde vært i eksil i Babylon i 70 år, kunne reise tilbake til Jerusalem og begynne på gjenoppbyggingen av tempelet. Allerede i den persiske kongens første regjeringsår satte han handling bak tanken Gud hadde vakt i ham. Det ble ikke bare

Hvis Gud kan vekke en tanke hos en hedensk konge, kan han garantert vekke en tanke i deg også.

et vendepunkt i jødefolkets historie, men på grunn av det Kyros gjorde, ble Guds løfte gjennom profeten Jeremia, om at eksilet bare skulle vare i 70 år, oppfylt (Jer 25,11.12; 29,10.11). Hvis Gud kan vekke en tanke hos en hedensk konge, kan han garantert vekke en tanke i deg også. Det avgjørende spørsmålet er hva du gjør med slike tanker. Gud gir tanker til mange mennesker. Vi kaller dem gjerne innskytelser, og vi er kanskje ikke så flinke som vi burde være til å anerkjenne Gud som kilden til disse innskytelsene. De fleste slike tanker er nok dessverre kortlevde, som et stjerneskudd som fyker over himmelen. Men noen mennesker griper tankene og omsetter dem til handlinger. Det er dem vi får høre om i Bibelen. H. M. S. Richards var adventistpastor i USA. Han fikk den tanken at han skulle ta i bruk det helt nye radiomediet for å fortelle om Jesus. I oktober 1929, bare åtte år etter at de første radiosendingene kom i gang i Los Angeles, begynte han å lage kristne programmer som ble sendt på den stasjonen. Den tanken Richards omsatte til virkelighet, var inspirasjonskilden til det globale nettverket av radiostasjoner Adventistkirken driver under navnet AWR (Adventist World Radio). Ikke fei til side innskytelser. Kanskje er de tanker Gud har vakt i deg. Kanskje kan du være Guds bønnesvar for noen som trenger en håndsrekning, en oppmuntrende telefon eller hjelp til å finne ut av et vanskelig veivalg i livet. Vær oppmerksom på tanker fra Gud, og gjør noe med dem.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Februar 2019 1.-3.

Foreldrehelg TVS

Eiendomsforvaltningskonferanse

4.-5.

Barnehage og skolekonferanse

Pastorsamling VND – Nordås

14.

Pastorsamling ØND – Ulsrud

Ungdomsuke, TVS

10.

Styremøte ØND, Akersgaten

14.

Styremøte VND (telefon)

16.

Global Youth Day

17.

Styremøte DNU, Kurbadet, Oslo

22.-24. Teen Forum, Oslo 22.-24. SAHA helsekongress, Sundvolden hotel

16. MARS

Foto: Petter Vetne/ADAMS

4.-9.

4.-5. FEBRUAR

16. FEBRUAR

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Mars 2019

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

15.-12. vinterRelation, Sommerfryd

Hvordan brukes kollekten: Menighetskalender Fokus på familien

Tyrifjorddagen

Offer: Tyrifjord videregående skole

16.

Bibeldagen

16.

Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

Mars 2019 9.

9. februar: Tyrifjord videregående skole

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Februar 2019

16. februar: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Offer: ADRA

Internasjonal ungdomsdag/ Global Youth Day

23.

Menighetsskolenes dag

23.

Offer: Menighetsskolene

9. mars: ADRA Norge

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid for mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

16.

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADAMS

16.-23. Ungdommens bønneuke

23. mars: Menighetsskolene

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

GJESTELEDER

Menigheten – et senter for rettferdighet og raushet Av Birgit Philipsen For noen uker siden feiret vi nyttårsaften og delte julegaver med familien vår i Danmark. Barnebarna åpnet ivrig pakkene og gledet seg over nye klær, sportsutstyr og leker. Men de strålte av glede og stolthet da de ga oss de hjemmelagde gavene sine: malte steiner og stearinlys, tegninger og små malerier. Bibelen understreker at det er større lykke ved å gi enn ved å få (Apg 20,35). Å kunne dele og yte noe for å glede andre er viktig for et positivt selvbilde og livslykke. «Bibelen maler fram en Gud som gjennom sine profeter utfordrer økonomisk og sosial urett som truer menneskeverdet. Den viser en Gud som ble menneske og viste særlig omsorg for mennesker som ble rammet av livets, strukturenes og andre menneskers urettferdighet,» skriver prest og skribent Sunniva Gylver treffende i Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen. Salmenes bok understreker Guds omsorg for de svake: «Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. Han gir dem plass blant stormenn, de store i sitt folk» (Sal 113,7.8). Regjeringens nye strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030, Et samfunn for alle, innledes slik: «Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker kan delta og gis muligheten til å bidra i samfunnet.» November-utgaven (2018) av Bistandsaktuelt (Norads fagblad om utviklingssamarbeid), setter fokus på framskrittene i utvik lingsland de siste 20 årene: Færre barn dør før fylte fem år, færre mødre dør i barsel, folk lever lenger og antall malaria-dødsfall og antall barn som ikke går på skolen er halvert siden år 2000. Men på tross av disse store framskrittene og positiv økonomisk utvikling i mange land, er ulikhetene store. Det er fortsatt 820 millioner sultne mennesker i verden (FAO), det dør daglig 830 kvinner i barsel (WHO), og i Afrika sør for Sahara får mindre enn 9 prosent av ungdommene høyere utdanning. Vi er jordens salt og verdens lys, sier Jesus i Bergprekenen (Matt 5,13-16). I dette ligger en utfordring til menigheten om å ta ansvar for mennesker, å motvirke urettferdighet og nød globalt. Adventistkirken i Norge har valgt å løfte raushet og samfunnsansvar som strategiske prioriteringer for menighetenes arbeid. ADRA Norge er stiftet av menigheten for å arbeide med langsiktig utvikling for mennesker i land rammet av fattigdom, konflikt eller katastrofer. I denne forbindelse vil jeg gjerne takke for dine gaver og din innsats for ADRA i 2018, som bidrar til å redde liv i Jemen og Syria og gir håp og muligheter for barn og unge gjennom utdanningsprogrammer i Sør-Sudan, Etiopia, Somalia, Niger, Mali og Myanmar. Menighetens samfunnsansvar lokalt er ikke mindre viktig. Jesu gylne regel sier: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profeten» (Matt

Raushet handler om å gi noe uten å forvente å få noe tilbake.

7,12). Menighetene våre skal være et sted der mennesker som sliter med forskjellige utfordringer, kan finne vennskap, trygghet, glede og håp. Menighetene må være inkluderende og skape nye fellesskap for flyktninger og tilflyttere. Raushet handler om å gi noe uten å forvente å få noe tilbake, å ønske andre glede, framgang og suksess, og å utvise sjenerøsitet, offervilje og nestekjærlighet. Men det dreier seg også om å akseptere at vi er ulike og at ingen mennesker er perfekte, å gi rom for andres tanker og ideer, å vise respekt og løfte andre mennesker fram. Jesus utviste den fullendte formen for raushet da han, som var konge og skaper, steg ned til jorden og ble menneske. Hans liv og virke er et forbilde på nestekjærlighet og raushet: «Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Luk 7,22). Han ofret alt: makt, ære, og rikdom for å redde oss fra død og elendighet, gjenskape vår verdighet og tilby oss et evig liv. «Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi våre liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet» (1 Joh 3,16.17). Året 2019 er en ny mulighet til å ta på alvor denne utfordringen om å praktisere nestekjærlighet, skape mer rettferdighet og utvise raushet i menigheten, i nabolaget og i verden, mens vi gleder oss til «en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13).

Birgit Philipsen er leder for ADRA Norge. 5

Leserbrev Dagens begynnelse Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

En profet for vår tid Til tider kommer det leserbrev for å klargjøre det som har stått i Adventnytt. Det gir en bredere forståelse, som i sabbatsskolen, der vi også blir kjent med flere synsvinkler av en sak. Etter å ha lest En profet for vår tid av Joakim Hjortland, vil jeg gjerne anbefale boken på det sterkeste. Vi har med oss gjennom livet forskjellige epoker, også fra vår adventisthistorie, og noen opplever det som traumer. En tid med mye strenghet og krav om å være fullkomne. Vi glemmer å se dette i en større sammenheng. Alt er skrevet i kjærlighet til oss for vårt beste. Vi trenger en bevisstgjøring av Jesu store kjærlighet til oss, både som et folk og som enkeltpersoner. Jesu kjærlighet forvandler våre liv og frigjør oss fra synden. Joakim Hjortland åpner mine øyne for verdien av Ellen G. Whites skrifter og hennes råd. Står vi grunnfestet i Jesu kjærlighet, kjenner vi vår frelser? Har vi den daglige kontakten med ham, så vil vi også være beredt når de siste stormer vil rase over oss. Jeg ser også hvordan vår fiende forsøker å ødelegge og gjøre alle Guds råd virkningsløse, slik at vi møter den siste tiden uforberedt. Vi har en skatt vi må ta vare på. Dette er noen ord i all enkelhet. Til slutt et lite sitat: «Mennesket kan legge planer etter planer, og fienden vil forsøke å forføre sjeler bort fra sannheten, men alle som tror at Herren har talt gjennom søster White, og har gitt henne et budskap, vil være trygge for de mange forførelser som vil komme i de siste dager» (Ellen G. White, Last Day Events, s. 44). Jan Fossum 6

Siden Per Johnsen nevnte mitt navn i leserbrev i Adventnytt nr. 5 2018, har jeg lyst til å fortelle søsken hva jeg tror, og hvorfor jeg tror dette. Det som har skjedd før 1970-1980-tallet om dette emnet, hadde jeg ingen anelse om. Men da ble en tanke vakt hos meg: Har Gud laget en hviledag som beveger seg 12 timer på urskiva den ene veien første halvår, for så å bevege seg 12 timer tilbake neste halvår? Kunne sabbatsfeiring fra kl. 18.00 fredag til kl. 18.00 lørdag være riktig? Jeg kom til å tenke på solnedgangen i Nappstraumen, der jeg vokste opp, noen dager før vintersolverv. Solen kommer opp i sør kl. 11.40, og går ned bak horisonten igjen kl. 12.20. Er det kveld når solen går ned? Solen er jo høyest i sin bane når den går ned den dagen. Jeg kom til den slutningen at det ikke kunne være kveld ved høylys dag. Etter bønn og undersøkelser, og svar som ikke var etter min forventning, begynte jeg å studere Bibelen for å finne ut: Hva er dag? Når ble dagen til, og når begynner den? Les 1 Mos 1,1-5. Hva sies om tilstanden før Gud begynte å skape? Det var tomhet og mørke. «Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys» (1 Mos 1,3 NB). Gud så at lyset var godt. Han skilte lys fra mørke. Det må bety at lyset skal stå som en enhet, og mørket som en annen enhet. (De var ikke blandet. Mørket var der da lyset ble skapt.) Gud stadfestet enhetene ved å gi lyset navnet dag, og mørket navnet natt. Jorden er kuleformet og dreier rundt sin egen akse. Tiden en omdreining tar, er dag og natt. Gud måtte ta hensyn til dette og mye mer. For lyset/dagen måtte få sin tid, og mørket/natten sin tid. Allerede fjerde dag bekrefter Gud dagen som en enhet og natten som en annen (1 Mos 1,14-18). Andre skriftsteder sier det samme: 1 Mos 7,4.12; 2 Mos 10,13; 24,18; 40,38; Neh 9,12; Sal 74,16; Jona 2,1; Matt 12,40. Studer disse skriftstedene. Det er ca. 50 lignende skriftsteder i Bibelen. 1 Mos 8,22 sier: «Så lenge jorden står heretter skal såtid og høsttid, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt». Disse fire parene består av motsetninger, ikke likheter. Så dag og natt skal være to forskjellige tider så lenge jorden står. Vi kan godt si at Gud skapte dagen den første dag. Når begynner den? Les 1 Mos 19,15-28; 32,22-26; 44,3; 2 Mos 16,21-30; Matt 28,1; Mark 6,2; Luk 24,1. Det er ca. 50 forskjellige skriftsteder som sier at dagen begynner om morgenen. Hva med den sjuende dag? Har ikke den samme tid som de andre dagene? Bjørnsten Arntsen

Lydig mot hva? Hva skal vike når egen overbevisning står i konflikt med Guds ord? «Lex superior» er et juridisk prinsipp som sier at rettsregler av høyere rang, går foran regler av lavere rang. Bibelen har også prinsipper for hvordan vi skal rangere motstridende krav. «En skal lyde Gud mer enn mennesker» (Apg 5,29). Men så sant det ikke fører til ulydighet mot Gud, skal vi være «lydige mot [våre] jordiske herrer som mot Kristus selv» (Ef 6,5). Samtidig skal vi «øve opp sansene til å skjelne mellom godt og ondt» (Hebr 5,14), og «la enhver være fullt overbevist om sitt syn» (Rom 14,5). «Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud» (1 Peter 2,1819, min utheving). Kan vi da med god samvittighet ignorere vedtak i Generalkonferansen til fordel for vår egen overbevisning? Henrik Norlin

LESERBREV

Hvor er vi på veg?

Profeten Joel og utgytelsen av Guds Ånd

Adventistkirken er ved et veiskille. Nå må hver enkelt ta sitt valg. Mange har uttrykt sin misnøye med vår internasjonale ledelse (GC). Hva om noen er misfornøyd med de misfornøyde? Stridens kjerne er ordinasjon av kvinnelige pastorer. Ordinasjon forstås å være et bibelsk prinsipp. Hvis vi ikke har gått bort fra denne forståelsen, er det fremdeles et teologisk spørsmål. I senere tid er det lagt til en ny dimensjon. Likestilling. Er likestilling et bibelsk prinsipp? Hvis det ikke er tilfelle, har ordinasjon blitt et politisk spørsmål. Ordet likestilling forekommer ikke i Bibelen, men prinsippet er der. Jes 14,12-14 tolkes i Adventistkirken som en henvisning til Satans opprør i himmelen. Han ville bli lik Gud. Da Satan fristet Eva i Edens hage, brukte han det samme argumentet, å bli som Gud (1 Mos 3,5). Det sies at vi må følge norske lover. Der er nok alle enige. Men prinsippet fra Apg 4,12 om å lyde Gud først, bør huskes, spesielt ved innføring av nye tolkninger og praksis. Ellers kan vi møte oss selv i døra i andre likestillingsspørsmål. Samtidshistorien viser at likestillingen har mange avleggere. Her ser vi en gryende utvikling i Adventistkirken. Styret for den Trans-Europeiske divisjon (TED) har vedtatt å gi økonomisk støtte til kvinnelige teologistudenter ved Newbold College. Begrunnelsen er ønsket om flere kvinnelige pastorer. I likestillingens kjølvann diskrimineres mannlige teologistudenter. Med økonomiske virkemidler innføres en praksis med kjønnskvotering. TED må gjerne gi økonomisk støtte til teologistudenter, men det må ikke være kjønn som avgjør om det gis eller ikke. I 1 Kor 12 leser vi om åndelige gaver. Vers 11 slår fast at det er Den hellige ånd som ikke bare gir, men også selvstendig velger hvem han vil gi gavene til. La oss ikke overta Åndens oppgaver. Velger han kvinner til sin tjeneste, skal vi glede oss like mye over disse utvelgelser som vi gjør for de menn Ånden velger. Det har vært en menneskelig tendens til å framholde noen åndelige gaver som mer verdifulle enn andre, og slik er det også i Adventistkirken. Bare det å kjenne behovet for å bli ordinert, bekrefter dette. Det er nok i harmoni med Det nye testamentet å si at noen åndelige gaver er mer betydningsfulle enn andre. Selv om gavene ikke er likestilt, så er de like mye verdt. Dette kan overføres på kvinnelige versus mannlige pastorer. Roten til dagens problem i spørsmålet om ordinasjon er ikke hvem som blir ordinert, men ordinasjonen i seg selv. En gang i tiden har menn begynt å ordinere hverandre. Etter hvert har forståelsen av ordinasjonen utviklet en åndelig elite som kan sammenlignes med tidligere generasjoners laug. En slik forståelse og praksis av ordinasjon er ikke i harmoni med det vi leser i Det nye testamentet. En mulig løsning er å avskaffe pastorembetet og heller ansette evangelister. De behøver ikke ordineres. De utfører heller ikke kirkelige handlinger som i dag krever ordinasjon, Alle slike oppgaver tillegges den lokale forstander. Og vi er allerede enige om at både kvinner og menn kan ordineres til forstandere. Og som i dag, utøver forstandere sine oppgaver bare i den lokale menighet. Dette vil gi dem som forkynner på heltid, anledning til å vie seg til bønn og tjenesten med ordet (Apg 6,4). Magne Krekling

Profeten Joels ord (Joel 3,1-2), som Peter henviser til i forbindelse med pinsedagen, sier at Herren i de siste dager vil utgyte av sin Ånd over alt kjød, og sønner og døtre skal tale profetiske ord, oldinger skal ha drømmer og unge menn se syner, ja, endog over treller og trellkvinner ville han utgyte sin Ånd. Jeg ser at Finn Eckhoff både i nr. 11 og 12 av Adventnytt gir uttrykk for at det er likestilling det her siktes til. Jeg kan vanskelig lese det annerledes. I nr. 11: «Med utgangspunkt i dette skriftstedet har Syvendedags Adventistkirken ansatt kvinnelige pastorer i den vestlige verden siden 1970-tallet.» Altså menes det vel at med denne profetien er det blitt likestilling mellom menn og kvinner i menigheten, noe en vel aldri vil finne hjemmel for. I nr. 12: «Profeten Joel sier at Gud vil utruste både menn og kvinner på lik linje i de siste dager.» Er det riktig å trekke slike slutninger – at retningslinjer vi fikk fra apostlene, er blitt endret? Det gjorde ikke Peter etter pinsefestens dag (1 Pet 3,1-7), ei heller Paulus. Loven var uforanderlig. Paulus skriver noe lignende i Gal 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.» Det han mener, klargjør han i neste vers: «Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.» Altså hadde alle det samme løfte uansett status i kraft av sin tro, og de beholdt sin status bl.a. som kvinne eller mann, trell eller fri. Det hadde ingenting med likestilling å gjøre. Som vi vet, stadfester Paulus dette en rekke steder. Han motsier ikke seg selv. Paulus henviser som kjent til loven, som aldri er blitt endret, og heller aldri vil bli det, ved sin undervisning om orden og styresett i menigheten. Enten vi liker det eller ei, skriver han bl.a. i 1 Kor 11,3: «Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.» Hvem er det da som tør endre dette klare ordensmønster? Paulus gjorde det ikke, han var krystallklar hele tiden på å holde fast ved Guds lov og orden, og den står like fast i dag. Likestillingsbølgen på 70-tallet, som også kristne etter hvert hang seg på, er nok dessverre av en helt annen ånd. Dette skjøt fart etter at kvinner kunne bli prester i Den norske kirke, som Ingrid Bjerkås i 1961. Norge var ikke det første landet en kvinne ble prest. Problemet ser vi av utviklingen frem til i dag hvor praktisk talt alt skal likestilles, og det går jo da mot et eneste stort Sodoma. Terje Karlsen, Haugesund

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@ norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

NYHETER

En gruppe flyktninger fra Kongo dukket uventet opp på gudstjenesten i Skudeneshavn 24. november. Dermed økte antall adventister i området betraktelig.

Karibu sana! – «Velkommen» på swahili Av Lars Dorland «Hvordan får man Gud til å le? Fortell ham dine planer.» Det er en gammel vits, og det er noe sannhet i den, for du vet aldri helt hva Gud har tenkt seg å gjøre. Utfordringene du hadde i går, er kanskje ikke de samme utfordringer du har i morgen. Menighetene på Haugalandet er søstermenigheter, med en historie som går mange år tilbake. Selv om det tar 50 minutter å kjøre fra den ene til den andre, fra Hauge-

På kort tid samlet menigheten sammen masse klær og utstyr for å hjelpe flyktningene fra Kongo.

sund til Skudeneshavn, så har menighetene mye å gjøre med hverandre. Av og til feirer vi sabbaten i lag, ved at medlemmene i den ene menigheten reiser til den andre. Det er for noen en lang vei på kanskje mer enn en time, men ingen hadde reist så langt for å komme i kirke som våre afrikanske søsken, som kom inn døren den 24. november og overrasket oss alle. De kom fra Kongo, hadde bodd i flyktningleir i Uganda i mange år, men nå var de endelig kommet hit, og i dag var deres første sabbat i Norge. «Kan du snakke engelsk? Snakker du norsk?» Det ble mange smil og varme håndtrykk, men ikke så mye verbal kommunikasjon. Vi er heldige i Haugesund som har et par medlemmer som er fra Kongo, Felix og Placidia, som kan oversette til og fra swahili og norsk. Sabbatskolelærene måtte ta utfordringen på sparket, og som pastor skiftet jeg også min planlagte preken ut med noe enklere som passet bedre til situasjonen, et budskap om at Gud er kjærlighet og at vi alle tilhører hans familie. Etterpå ble det mat, og det var mer enn nok til alle, selv om det plutselig var cirka 20 nye blant oss den dagen. Dagen etterpå ringte jeg til Felix og spurte om behovene til den afrikanske gruppen. Han nevnte at de kunne ha bruk

for noen varme klær og kanskje en sykkel. Jeg sendte en e-post ut til medlemmene og satte noen kasser i kirken. I dem kunne folk legge klær, hvis de hadde noe til overs. Resultatet ble dog ikke bare «noen ekstra klær», men at kjelleretasjen ble fylt med jakker, sko, undertøy, leker, mat, vaskemidler, bleier, innpakkede julegaver, sykler og mye annet. Både Sør-Karmøy og Haugesund bidro til å samle inn, sortere og dele ut til familiene. Tankene mine ble ledet til både Apostlenes gjerninger, hvor vi leser at menigheten delte alt (Apg 2,44), og til kongen som Jesus fortalte om, som sier: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25,40). Flere i menigheten har ønsket og bedt om at det måtte bli flere barn i barnesabbatskolen. Nå har vi masse barn og står med noen helt nye, men også spennende, utfordringer, når det kommer til språk og kultur. Vi har fått høre at flere afrikanere er på vei hit. I Haugesund og Sør-Karmøy ønsker vi at våre afrikanske trossøsken skal føle seg velkomne hos oss her i Norge. Vi håper de også får erfare Guds kjærlighet gjennom menighetsfellesskapet vårt. Det er derfor vi er her.

NYHETER

Snart kommer sommeren og studentene: Vi satser på fullt program i 2019.

I november arrangerte Norsk Bokforlag seminar for studenter som ønsker å delta i forlagets studentprogram sommeren 2019. Foto: Dancan Kamau og Stephen Kirui

Terje Wollan Dahl

en tidligere deltaker i studentprogrammet. Studentene selger bøker fra dør til dør i sin sommerferie, men deres tilnærming i denne jobben er å invitere kundene til å være med å bygge Afrika. Boksalget er kun middelet. I tillegg er de ambassadører for Adventistkirken, både overfor alle de møter og ved at de deler ut materiell for menigheten. Mange tar dessuten del i lokale menighetsaktiviteter.

Studentprogrammet til Norsk Bokforlag hadde i november seminar for studenter fra Kenya og Tanzania. Møtene ble holdt på Watamu Adventist Resort i Kenya. Mange temaer skal dekkes på kort tid, og det kan nok være krevende for noen av studentene å forestille seg hvordan det vil være å komme til et så fremmed, kaldt og vått land som

Norge. Ta derfor veldig godt imot dem til sommeren. Vi har oppfylt endrede krav fra UDI, og satser på fullt program i 2019. Plenumsmøtene ble holdt av Carlos Tenold, Purity Muchiri, David Omayio, Josephat Mobagi og undertegnede. Det ble også avholdt intervjuer og gruppemøter. Det er oppmuntrende å oppleve hva studentene får til etter endt utdannelse. Eksempelvis var lederen på konferansesenteret

Kristne i India strøket fra valglister Ifølge den kristne organisasjonen Åpne Dører i Sveits ble hundrevis av kristne overrasket da de skulle avgi stemme i den indiske delstaten Madhya Pradesh med 73 millioner innbyggere. Navnene deres var blitt slettet fra valglistene, og de ble dermed nektet bruk av deres stemmerett. Av Adventistischer Pressendienst (APD) India er en føderal stat med 29 delstater og syv territorier. Valget på lovgivende forsamling i Madhya Pradesh burde få en etterspill, sier Åpne Dører i Sveits. Den 28. november ble kristne systematisk diskriminert der. Siden navnene deres ikke var i manntallet, ble de nektet å avgi stemme. Leo Cornelio, romersk-katolske erkebiskop av Bhopal, hovedstaden i staten, ble også nektet å stemme, på tross av valgkort i hans valglokale. «Dette er urettferdig og ikke et tegn på demokrati. Det er et tydelig bevis på at det kristne samfunnet ikke engang tas i betraktning», mente han. Indignerte kristne ville nå vurdere å be om innledning av en offisiell forespørsel. Ifølge Åpne Dører i Sveits mener kristne ledere at det er Bharatiya Janata-partiet, det hinduistiske nasjonalistpartiet til statsminister Narendra Modi, som er ansvarlig for

å fjerne navnene. Modi sies å ha forsøkt å forhindre seier til sin politiske motstander, Indian National Congress, som de kristne velgerne trolig ville foretrukket.

Kristne med hinduistiske fornavn kunne stemme Delstaten Madhya Pradesh har siden 2003 vært styrt av Bharatiya Janata-partiet. Lignende hendelser har også funnet sted andre steder i India, som i Bangalore eller Mangalore i den sørlige staten Karnataka, rapporterer Åpne Dører. I mai tapte Bharatiya Janata-partiet parlamentsvalget i denne delstaten til kongresspartiet. I delstatsvalget 28. november kunne kristne med hinduistiske fornavn, stemme, men de med kristne fornavn var fjernet fra manntallet. I 2019 skal det holdes nasjonale valg i India. Ifølge Åpne Dører er resultatet av dette valget avgjørende for religionsfriheten i landet. En grunn til håp er at Bharatiya

Mange kristne velgere oppdaget at de var blitt strøket fra manntallet da de skulle stemme ved delstatsvalget i delstaten Madhya Pradesh i India ved valget på delstatsforsamling 28. november 2018. Foto: rawf8/Shutterstock.com

Janata-partiet i delstatene Chhattisgarh, Madhya Pradesh og Rajasthan mistet flertallet ved de siste regionale valgene. I disse delstatene er det rapportert om mange angrep mot kristne. I Chhattisgarh og Madhya Pradesh gjelder såkalte «anti-konverteringslover». India er for tiden rangert på 11. plass i forfølgelsesindeksen Åpne Dører har publisert (https://www.opendoors.no/forfoelgelse). Ifølge folketellingen fra 2011 består befolkningen i India av 79,8 % hinduer, 14,2 % muslimer, 2,3 % kristne, 1,7 % sikher, 0,7 % buddhister, 0,4 % jainaer og 0,7 % tilhengere av andre religioner.

NYHETER

Adventskonsert i Arendal Adventistkirke

Adventsangerne i Arendal og Gladsang synger sammen under juleprogrammet i Arendal 30. november. Foto: Torbjørn Fors/ADAMS.

Av Per de Lange Adventistkirken i Arendal arrangerte en nydelig adventskonsert fredag 30. november. Annonsen hadde stått i Agderposten tre ganger. Kirken var blitt pyntet av flinke medlemmer, med juletre, julestjerner, juleblomster og annen julepynt, både innendørs og utendørs. Andre hadde laget gløgg og julekjeks, skaffet frukt og annet godt for festlig samkvem etter konserten. I ukevis hadde voksenkoret, Adventsangerne i Arendal, og barnekoret, Gladsang, øvet tålmodig på sangene sammen med Monica, kordirigent og pianist. Dessuten hadde solister og smågrupper øvd, foruten de to “gjeterne” som skulle guide oss gjennom programmet. Og folket kom. Både medlemmer og ikke-medlemmer fylte kirkesalen. Preludium med piano, keyboard og

panfløyte startet det hele, fulgt av fellesangen “Nå tennes tusen julelys”, med piano, keyboard, bass og håndklokker. Gjeterguttene fra Grimstad, Steinar og Johan Miguel, fortalte hva dette dreide seg om, sett fra Betlehemsmarkene, bare avbrutt av Adventsangerne med “Julesong” og fulgt av “Kom syng for vår Herre”, hvor kor og forsamling sang sammen. “Julegaven” ble fremført av begge korene sammen, før Gladsang tok oss med i et “julepotpourri”. Queen fra Tvedestrand gledet oss med en sang til eget gitarakkompagnement. Svetlana fra Grimstad sang en undringssang “Hvem kunne tenke seg?” og fikk deretter hjelp fra Ana og Sammy med sangen “Gull, røkelse og myrra”. Innimellom presenterte May Karin en barnehistorie som ble minst like engasjerende for de voksne. Kollekten ble akkompagnert av Benja-

min på piano, fulgt av Per & Monica med en lovsang til Guds godhet, og en samling med Negro spirituals. Adventsangerne tok oss på en reise til Betlehem med “ørkenskip”, fulgt av et julepotpourri som satte julen inn i flere rammer – fra tradisjonsrik julefeiring til løftene som fulgte barnet i Betlehem. Gjeterne Steinar og Johan Miguel understreket så i deres siste rapport at løftene er for fremtiden: Snart skal han komme igjen som konge og forløser. Det gjorde godt å konkludere programmet med juleog håpssalmen “Deilig er jorden”, igjen akkompagnert av piano, keyboard, bass og klokker, og illustrert med bilder av hvordan den dagen kan komme til å bli. Kirken vår fikk være et felles møtested den kvelden om budskapet fra Betlehem og om «det salige håp». Det ble sannelig en tid for varme.

NYHETER

Adventistkirken i Moss inviterte til et annerledes juleprogram første sabbat i advent. Langbord fylte kirkesalen. Der ble det servert både julegrøt og åndelig føde.

«En julekveld» i Moss Adventistkirke Av Christian Arildsen Moss menighet er en aktiv menighet med omlag 70-80 mennesker tilstede på en vanlig gudstjeneste. Da det ble drøftet hva slags program vi skulle ha til jul, valgte menigheten å tenke utenfor boksen. Istedenfor julekonsert valgte Moss menighet å invitere til et litt annet arrangement i år. Det fikk navnet «En julekveld», og kom nok til å bli litt annerledes enn hva folk er vant til. Vi planla å bytte ut kirkens stolrader med langbord, og servere julegrøt. Mandelen som hører til grøten, hadde vi plassert under stolen for å ta hensyn til allergikere. Dessuten skulle vi dele ut marsipansauer, siden grisen er et urent dyr. Ja, det var ment som en spøk. Vi leverte ut invitasjoner med påmel-

ding, og i løpet av 14 dager hadde vi, til vår store overraskelse og litt nervøse latter, 122 påmeldte gjester. Det var nesten dobbelt så mange som vi hadde regnet med, og flere enn det har vært på noe liknende arrangement. Til første sabbat i advent ble kirken, for tredje år på rad, flott dekorert med fire lilla adventslys, kranser, sløyfer og et stort juletre framme på ene siden. Og 7. desember kl. 18.00 var det tid for «En julekveld». Og for en kveld det ble! På tross av snøvær og glatte veier, kom i overkant av 100 gjester, blant dem vel 20 besøkende. Kirkerommet ga en fantastisk stemning, og flotte innslag av sang, musikk og klokkekor fra Fredrikstad og Moss, i tillegg til en kreativ framleggelse av juleevangeliet, gjorde dette en suksess av en kveld – takk Gud!

Skal man først være utradisjonell, er det helt naturlig å servere julesau istedenfor julegris.

Som pastor i menigheten syntes jeg det var rørende å se så mange gjøre kirkerommet til «sitt hjem». Å se at kirkevante og besøkende møtte hverandre på likefot, sang sammen, lo sammen, spiste sammen og var menighet i Guds hus. Det var fantastisk! Selv ryddingen ble en sosial greie da alle bidro. Kirken var ren, stolene på plass og alt klart til gudstjeneste på bare 17 minutter og 32 sekunder. Da vi avsluttet kvelden med «Deilig er jorden» før vi ryddet, var den eneste klagen vi fikk, at programmet kunne vart litt mer enn to timer, for folk rakk ikke å prate nok. La oss benytte høytidene til å komme sammen og bygge relasjoner. For sammen er vi sterke. Og sammen skal vi en dag stå med Jesus i himmelens skyer. La oss hygge oss litt på veien.

Hun mistet sitt første hjem hvor hun hadde oppfostret fire barn og tatt inn fem nieser og nevøer. En gang hadde 44 år gamle Shamso Mohamed et fint liv i en liten by i Galmudug-regionen. Mannen hennes hadde en stabil jobb, og inntekten rakk til å ta vare på alle i familien.

Shamso mistet to hjem, men ikke håpet Tekst og foto: ADRA Somalia, Britt Celine Oldebråten og Gry Haugen, ADRA Norge Men konstant konflikt og alvorlig tørke for to år siden ødela familieidyllen og tvang Shamso og familien til å flytte på jakt etter trygghet og mat. Først flyttet de til en annen liten by i regionen. Shamso bygget et enkelt nytt hjem til familien. Selv om situasjonen var vanskelig, fant de seg til rette, og mannen så seg om etter jobber så han kunne fø familien. Men da de just hadde kommet inn i rutinene på det nye stedet, ble familien på nytt rammet av en naturkatastrofe: kraftig regn, sterk vind og farlige styrtflommer i kjølvannet av syklonen Sagar traff kystområdet i Puntland og Somaliland. Mer enn 750 000 mennesker ble ille berørt av flommen; infrastruktur, eiendommer og avlinger ble ødelagt. Husdyr og mennesker mistet livet.

Shamso og familien mistet sitt andre hjem. «Det var vanskelig. Nå måtte mannen min og jeg flytte til Karaama internflyktningleir. Her bygde vi et midlertidig hjem,» forteller hun. «Vi måtte klare oss med det vi hadde. Vi hadde ingen presenning til å beskytte oss fra regnet. Med begrensede materialer, ble ikke det midlertidige hjemmet stort nok til alle sammen. Mannen min og noen av barna måtte sove utenfor i natten», forteller Shamso. Det er mange utfordringer i flyktning leiren der Shamso bor fremdeles. For eksempel finnes det ikke toaletter. «Folk gjør sitt fornødne i områder rundt leiren, spesielt om kvelden. Det er dårlige søppelrutiner, og stadig fare for vannrelaterte sykdommer,» forteller Shamso. Shamsos familie var en av 550 familier som fikk nødhjelpspakker fra ADRA i fjor, og hun er dypt takknemlig. Nødhjelpspakken inneholdt en 20 liters vannkanne, et vaskefat, hygieneartikler med bind,

presenning, myggnetting, tepper og såper. «Det er nyttige ting, så nå kan jeg utvide det midlertidige hjemmet vårt, slik at alle kan sove under tak,» sier Shamso. I tillegg til å distribuere nødhjelpspakker til familier, hadde ADRA hygieneundervisning i området. Her fikk familiene lære om viktigheten av håndvask, hvordan man skal håndtere vannet og holde leiren ren. «Denne kunnskapen er svært nyttig,» forteller Shamso. «Den hjelper meg i de daglige gjøremålene mine, og bidrar til at familien har god helse.» Shamso vil gjerne sende en takk: «Jeg er så takknemlig for hjelpen vi har fått! Tusen takk!»

Somalia – Og så kom regnet De humanitære behovene i Somalia er redusert med over 30 prosent fra i fjor. Men fortsatt vil mer enn fire millioner mennesker være avhengig av nødhjelp i 2019. Ved starten av fjoråret ble det anslått at over halvparten av befolkningen hadde behov for humanitær hjelp. Etter fire sammenhengende år med tørke, kom det relativt mye nedbør i store områder av Somalia sommeren 2018. Om lag en tredjedel av befolkningen vil komme til å trenge humanitær hjelp også i 2019. Av landets 2,6 millioner internt fordrevne er nesten to tredjedeler barn. Disse lever under svært vanskelige forhold. Mer enn 1,5 million mennesker – hovedsakelig internt fordrevne – står i fare for en akutt matmangel (IPC 3). Disse trenger umiddelbart hjelp. Tallene for antall underernærte er fortsatt høye i store deler av landet, skriver Espen Røst i Bistandsaktuelt.

Nødhjelp ADRAs arbeid er todelt: langsiktig utviklingshjelp (for tiden ADRAs utdanningsprogram i 6 land) og katastrofehjelp (nødhjelp). I 2018 bidro ADRA Norge i 18 nødhjelpsinnsatser. Nødhjelpen var mulig med gaver fra Hjelpeaksjonen og andre gaver. En varm takk til alle som er med i denne store dugnaden for å redde liv og hjelpe mennesker med grunnleggende behov! I samarbeid med ADRA-nettverket, bidro vi med nødhjelp til Syria, Jemen, Guate mala, Uganda, Sør-Sudan, Somalia, Hellas, Indonesia, Bangladesh, Libanon og Filippinene. Hjelp ble gitt i forbindelse med naturkatastrofer og/eller krig; til flyktninger og folk som er hardt rammet, ofte i avsides områder. Hygieneutstyr, mat, nødhjelpspakker, presenninger og tepper, er noe av nødhjelpen som har blitt gitt. Mange steder er behovet å gi skolegang til barna for å redde deres framtid.

Noen resultater fra ADRAs arbeid de fem siste årene i Somalia

Husk å melde dine gaver inn for skattefradrag i 2019. Beløpsgrensen har øk t til 50 000 kroner for både privatpersoner og firmaer.

ADRAs utdanningsprogram er helhetlig i sin form, fordi flere komponenter satt sammen er nødvendig for endring og bærekraft i utdanningen. Yrkesopplæring: 5031 ungdommer er ferdig utdannet. 56 % av disse er kvinner. 190 av elevene var ungdom med funksjonsnedsettelser. Utdanning av lærere: Lærerne i prosjektet har lært metoder for å undervise mer effektivt. Grunnskole: 1556 gutter og jenter ble i stand til å begynne på skolen, på sitt eget nivå, etter et opplegg med hurtigskole. Miljø og deltagelse: ADRA organiserer miljøforum på 20 skoler. Miljøvern er et tverrfaglig tema på disse skolene. Barn og ungdom gis en stemme – og lærer å diskutere forhold som angår skole, privatliv og sikkerhet.

NYHETER

Stempel til menighetene

Får du skattefradrag for dine gaver?

Av Tor Tjeransen

Sørg for at du får nytte av skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. I statsbudsjettet for 2019 er det vedtatt en økning i det maksimale fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Økningen er på 25 %, fra 40 000 i 2018 til 50 000 i 2019. Det er tre vilkår, som alle må oppfylles, for å få fradraget:

Flere menigheter har etterspurt stempel til bruk i diverse sammenhenger. Nå er det utarbeidet en ny standard for stempel for lokale adventistmenigheter i Norge. Behovet for nye stempler oppstod etter at menigheten endret det offisielle navnet til Syvendedags Adventistkirken og dessuten ble det visse endringer i logo. Det er Sidsel Dahl ved unionskontoret som har arbeidet med en nasjonal leverandør av stempler. Oppsettet i stempelet følger den normen som er bestemt for bruk av Adventistkirkens logo, og fonten i teksten er Adventistkirkens nye standard font for logo. Fonten kalles Advent Sans. Stempelet er 16 mm høyt og 66 mm langt. Bestillinger skal gjøres direkte til Stempelxperten på bestilling@ stempelxperten.no. Stempelxperten er klar til å ta imot bestillinger fra våre lokale menigheter. Vær tydelig i bestillingen på at dette er en bestilling for en adventistkirke. Oppgi ønsket tekst, og be om å få se korrektur før stempelet produseres. Det finnes nå en mal for stempel til lokale menigheter. Det bestilles hos Stempelxperten.

Av Tor Tjeransen

1. Organisasjonen må være forhåndsgodkjent. 2. Gaven må være på minst 500 kroner til hver organisasjon. 3. Mottakeren av gaven må ha rapportert gaven elektronisk til Skatteetaten. Disse organisasjonene i adventistsammenheng er godkjente: • ADRA Norge, konto 3000.30.31035 (gavekonto) og 3000.30.31000 (aksjonskonto) • Syvendedags Adventistkirken, konto 3000.30.33100 Gaver til begge disse organisasjonene vil gi rett til skattefradrag forutsatt at du er registrert som giver i disse organisasjone-

nes registre og de dermed kan rapportere dine gaver til Skatteetaten. Det er viktig å være klar over at de to organisasjonene er to separate organisasjoner. Det betyr at man må sørge for at begge organisasjonene har nødvendige opplysninger om deg som giver. All tiende og andre gaver som betales inn via lokale menigheter, blir registrert (bortsett fra anonyme innbetalinger). De som har fått skattefradrag for gaver til Adventistkirken eller ADRA tidligere, trenger ikke foreta seg noe som helst. Nye givere må oppgi navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer) enten til lokal kasserer, eventuelt til Sidsel Dahl ved unionskontoret 32 16 16 85 eller til ADRA Norge ved Sylvi Bunken 32 16 16 79. Gaver gitt via Vipps vil ikke automatisk bli registrert for innrapportering. ADRA Norge har den tjenesten som kalles VippsGO. Der kan man utforske butikken, og det vil være mulig å registrere seg for å få skattefradrag for gaver til ADRA gitt via Vipps. Takk for de gavene du gir til arbeidet som utføres av ADRA Norge og Adventistkirken.

For 2019 er maksimumsbeløpet for fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økt fra 40 000 til 50 000 kroner. Sørg for at du benytter det.

Julefesten Av Adam Hazel «Skal du til julefesten?» spurte en elev. «Julefesten?» tenkte jeg, «hva er det for noe?» Den 15. desember fikk jeg svaret. Selvfølgelig var det mat, kjempedeilig mat, som var laget av Tyrifjords flinke kokker. Elevene var overrasket fordi vi til og med fikk pizza. Det er sannelig ikke så verst. Men julefesten var mer enn deilig mat, den var også en mulighet til å se hva elevene kan få til når de satser på noe. Noen timer før festen begynte, marsjerte en gjeng jenter av sted med ballonger som skulle brukes til å pynte i aulaen. De fikk hjelp av noen gutter til å bære inn bord fra forskjellige steder på skolen. Det var et syn å se. Julefesten var også en anledning til å vise sine talenter til å synge eller spille et instrument. Elevene hadde det gøy mens de så på det vennene deres hadde forberedt. Én elev sa til meg at folk pleier å kle seg i dress og fine klær til julefesten. Det hadde han rett i. Alle var pent pyntet, og ville gjerne bli avbildet sammen med venner etter festen. Det var så mange som ville at jeg skulle ta bilde av dem, at jeg til slutt

måtte sette en strek: «Det er nok,» sa jeg. «Men kan vi ikke bare ta ett bilde til?» kom spørsmålet tilbake. «Ja, ja,» svarte jeg, «det er jo julefest.»

Julekonsert 2018 Av Victoria Flankegård Omgitt av et idyllisk vinterlandskap ble julekonserten på Tyrifjord arrangert 8. desember. Publikum fikk både juleglede og julestemning gjennom et variert program. Vår kjære rektor Styrkår Dramstad innledet konserten med noen velvalgte ord til velkomst, og Claes Lundström ledet publikum gjennom hele programmet, i tillegg til å ha et flott skuespill som andakt.

Vi var så heldige å få besøk av koret fra Mattesonskolen. De framførte en egen sang, og sang sammen med Tyrifjords kor. En av korsangene ble sunget av barn fra Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Skolekoret og Sananina framførte flere sanger, med Anne Maline Hjelmervik, Jonas Hostvedt, Camilla Nilsen og Jón Steinar Arnarson som solister. Konserten inneholdt også flere julestemte soloinnslag, inkludert Tirill Solberg på saksofon, Beatriz Alexio

med solosang og Victoria Flankegård på tverrfløyte. Kollekten gikk til ADRA, og det kom inn 9 585 kroner til sammen. I tillegg ga ADRAs kortsalg 3 650 kroner. Dermed kan vi konkludere med at julekonserten var svært vellykket, ikke bare med tanke på programmet, men også fordi julens viktigste budskap ble videreført, ved at ADRA gir oss mulighet til å hjelpe andre mennesker.

Tyrifjordelever lager jul for asylsøkere Av Tor Tjeransen Femten elever ved Tyrifjord videregående skole laget julefeiring for barna ved Hvalsmoen transittmottak søndag 16. desember. Elevene jobbet iherdig i ukene før for å ha både gaver, pynt og mat klar til å lage julefest for barn og unge i et nytt og ukjent land. Målet med tiltaket var å la asylsøkerne få oppleve noe av norsk jul. Elevene ville at barna skulle få gaver som var både hyggelige og nyttige. Med god hjelp fra medlemmer i Adventistkirken på Tyrifjord fikk de rikelig med gaver til asylsøkerne på Hvalsmoen. Alle barna skulle få en presang hver, men presangen skulle inneholde flere gjenstander. Hver gave skulle inneholde noe de trengte, noe de kunne være glad i, noen skolesaker og noe de kunne leke med. For å få fire forskjellige ting i en enkelt presang, samlet ungdommene et helt berg med tomme skoesker til å pakke gavene i. Kvelden før de skulle til mottaket, laget elevene juleverksted. De fylte skoeskene med mange fine ting, pakket gavene i pent julepapir og merket dem. Gavene ble delt inn i alderskategorier og om det var til ei jente eller til en gutt. Elevene fra skolen kom til mottaket med 70 julegaver, ferdigpyntet juletre og nydelig julemat. Det var viktige ingredienser for en vellykket julefeiring. Men det viktigste var at de norske elevene kom for å være sammen med de unge asylsøkerne. Julefesten på transittmottaket begynte med aktiviteter som elevene fra Tyrifjord organiserte. Til tross for språklige utfordringer ble det en fin kontakt mellom barna på mottaket og de norske elevene. Julemiddagen med vårruller, grønnsaker og ris gikk ned på høykant, og julekakene likeså. Men barna kastet stadig spente blikk på haugen med gaver rundt juletreet. Barna som åpnet gavene, var henrykte over alt de fikk, og i bakgrunnen satt mange foreldre med tårer av takknemlighet i øynene. Noen av barna gikk rundt og koste med en ny bamse, andre satte

Disse jentene fra Tyrifjord videregående skole var med å pakke julegaver til førjulsfesten for barna på Hvalsmoen transittmottak sist søndag. F.v.: Neha Ikram, Vårin Næss, Hilja Fønnebø, Irene Crnic, Sung Thang, Lisa Cheng, Linn Sofie Fagerås, Lisa Saveski, Linnea Landsverk og Karli Fredrickson. Foto: Ella Marie/ADAMS.

seg ned for å bygge med Legoklosser, mens andre igjen lekte med ball. Lisa Cheng går i andre klasse på Tyrifjord videregående skole, og hadde ansvaret for arrangementet i år. Hun er tydelig begeistret for det hun fikk være med på sist søndag. – Det å se ansiktene til barna da de fikk gaven, var en utrolig fin opplevelse, forteller hun. – Foreldrene satte veldig stor pris på dette tiltaket, og det var tydelig at det gjorde inntrykk på dem, sier Tony Rydland, pastor i Adventistkirken på Tyrifjord. Han hjalp elevene med å organisere transport til arrangementet. Mottaksleder Tove Brorson ved Hvalsmoen transittmottak er full av lovord om Tyrifjordelevenes engasjement for barna ved mottaket. – Slike tiltak betyr veldig mye for barna her. Det er rett og slett rørende at disse norske ungdommene vil bruke tid og ressurser på å møte barn og unge som har kommet til et nytt land. For det betyr så mye for dem som er på mottaket. Brorson påpeker at mottaket er avhengig av at lokalsamfunnet bryr seg. – Det finnes så mange ungdommer som er helt fantastiske. De holdningene disse unge har og gir videre til andre, er det beste middel for å motvirke rasisme, sier Brorson. Ikke alle trenger å arrangere julefest for asylsøkere, men alle bør behandle dem med respekt, mener Lisa Cheng. – Gi dem et smil, si hei og møt dem som andre mennesker, er hennes oppfordring.

Rektor har ordet... Det er vinter og kaldt i været. I 2 Tim. 4,13 leser vi at Paulus ber Timoteus å ta med seg kappen og skriftrullene når han kommer på besøk. Paulus sitter i Mamertinerfengselet i Roma og venter på sin dødsdom fra keiser Nero. Det er kaldt, og han trenger kappen sin for å holde varmen gjennom vinteren. Samtidig er han også

opptatt av å lese og grunne på Guds ord. Dette er en viktig innstilling. Vinteren minner oss om mer enn mørketid og kulde; Vi kan sammenligne den med et åndelig barometer. Vi kler oss etter vær og vind, og det skal vi også gjøre som Guds barn. Vær i lyset og tett på varmen (Ef 6,10-18). Styrkår Dramstad

Trosoppbygging Hold forbindelsen Zuzai Hizoke

"Mer bønn, mer kraft." Dette er et av forfatterens slagord. Pastor Zuzai Hizoke har en byrde for at flere skal holde forbindelsen med Gud. I denne boken gir han råd for å få det til. HEFTET • ISBN: 978-82-7007-473-0 • 114 SIDER • VARENR. 3488 KR 226 (BOKKLUBB KR 199)

Bønnesvar i går og i dag Joe L. Wheeler

Gud svarer bønn. Stor takk til Joe L. Wheeler som har samlet både eldre og nyere beretninger om hvordan forholdet til Gud gjør en forskjell i livet. HEFTET • ISBN: 978-82-7007-441-9 • 200 SIDER • VARENR. 3459 KR 226 (BOKKLUBB KR 198)

Johannes’ åpenbaring – for vår tid Siegfried Wittwer

Kan vi fremdeles tro på Bibelen? Bryan Ball

Forfatteren tar deg med til Det gamle testamentet og til Åpenbaringsbokens historiske og kulturelle samtid, skisserer den store fortellingen som trer fram, og samtidig gjengir han kirkehistorien og idéhistorien på en slik måte at du kan se den mulige sammenhengen til det Johannes så og hørte da himmelen over øya Patmos åpnet seg. I lys av disse tre historiene vil boken også hinte om hva Åpenbaringsboken kan fortelle oss om fremtiden.

De bibelske skribenter påstår at de formidler livsviktige tanker. Men kan vi stole på ideene, historiene og forklaringene som ble nedskrevet for så mange år siden? Bryan Ball evner å formidle sine argumenter og forklaringer på en lettfattelig måte. Dette er en bok for alle som vil vite mer om verdens mest utbredte bok.

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-414-3 199 SIDER • VARENR. 3448 KR 248 (BOKKLUBB KR 208)

Rolf H. Kvinge reflekterer over et liv i tjeneste for Gud og Adventistkirken. Hans virke spenner over mer enn 60 år med studier og tjeneste som predikant, evangelist og administrator i menigheten.

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-442-6 • 157 SIDER • VARENR. 3460 KR 226 (BOKKLUBB KR 198)

Alt for saken Rolf H. Kvinge

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-474-7 • 295 SIDER • VARENR. 3590 KR 226 (BOKKLUBB KR 199)

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

SYNSPUNKT

Foto: iStock.com / Slphotography

Familieære

Av Torgunn Skoglund Noko eg opplevde i sommar sette i gang nokre tankar hos meg. Det handlar om ære. Det er eit begrep som eg ikkje har noko særleg høve til. Eg vaks opp i ein familie der slike begrep ikkje høyrde kvardagen til. Vi var alminnelege bønder på landsbygda på Jæren som hadde nok med å klare kvardagen frå dag til dag. Det var fem barn i familien, fødde i løpet av ti år. Mor og far dreiv gard og hadde fulle hender frå morgon til kveld. Vi fekk læra oss å arbeida, eg både inne og ute, dei fire gutane mest ute. Slik var det i den tida. Vi måtte gjera leksene våre også. Det var viktig for mor. Elles hadde vi stor fridom. Vi har alle fem profitert på den barndommen ved å bli sjølvstendig tenkjande menneske som bryr oss om verdiar og om politikk i den store verda. Det var nemleg mor og far veldig opptatt av. To av oss har teke eit standpunkt for kristen tru, sjølv om spora våre frå barndommen ikkje nett peika i den leia. Vi valde sjølv. Så kjem æresbegrepa inn. Ein nær, tilårskommen slektning er nemleg svært oppteken av det, viser det seg. For henne er

familieæra veldig viktig. At vi ikkje må gjera skam på familien vår. Eg minnest også ein nabo heime som ein gong sa til meg: "Du må ikkje gjera skam på mor di og far din." Eg var ute og selde adventistbøker i nabolaget og var svært ivrig. Han meinte nok at no rørde eg meg litt vel langt bort frå mor og far sine verdiar. Pass deg, du må ikkje vanære opphavet ditt. Eg lyt tenkja på nokre ord som står i Bibelen om ære. Det første som renn i tankane mine er frå Romerbrevet: «for alle har synda og manglar Guds herlegdom" (Rom 3,23). Før stod det ære. Ingen som har levd på jorda, utan Jesus, kan seiast å ha æra Gud slik vi skulle. Der stiller vi altså likt. Å innrømme dette, kan nok sitja langt inne hos nokon kvar. Jesus forlet ein dag familien sin. Han hadde vore snekkar til no. Han tok ut på den viktige og farefulle vegen det var å fortelja folket om frelsa i han og at han kom med lækjedom til dei. Dette var ein anstrengjande jobb. Søskena heime var overgitt over at han sleit og jobba så mykje. Dei fekk mora med seg og ville få han bort frå det harde forkynningsarbeide. Han vanæra familien sin, meinte dei. Fariseerane

var djupt usamde med det han sa og stod for. Familien skjemdest med andre ord. Dei vart dumma ut i lokalsamfunnet. Men Jesus hadde svar til dei. Då det kom bod om at søsken og mor stod utanfor og ville snakke med han, svara han: "Sjå her er mor mi og syskena mine. For den som gjer det far min i himmelen vil, er bror min, syster mi og og mor mi" (Matt 12,49.50). Så det nytta ikkje å koma her og påberope seg jordisk slektskap. Jordiske slektningar syns gjerne at vi dummar oss ut og vanærer dei. Dei vil ha oss til å ikkje ta så hardt i. Ikkje fortelja riktig så bastant og tydeleg om Jesus. Så slepp vi å bringe vanære over familien. Vi kan óg sjå litt på æresbegrepa som har kome inn i landet vårt med muslimar. Der er familieæra det viktigaste av alt, om eg har forstått det rett. Den står til og med over sjølve livet. Forstå det den som kan. Ei dotter blir piska psykisk og kanskje også fysisk til å ikkje bringe skam over familien og trua. Det er harde bod. Ho risikerer å bli drepen av sine eigne om ho skulle finna på å bli glad i feil mann. Her skal æra haldast i hevd, koste kva det koste vil. Tvingast inn i fotside klær og plagg på hovudet, så ein ikkje er usømmeleg etter deira begrep. Det blir konfliktar og kulturkollisjonar av slikt. Mykje av det er svært usunt for ei normal utvikling av eit balansert menneske. Å æra Gud, og slik også mor og far og familien, er for meg ei frivillig sak. Det må koma innanfrå. Det kjem av at Gud har lært meg at han elskar meg så høgt at han ga livet sitt for meg. Då vil eg gjerne gi han livet mitt tilbake. Det er heller ikkje alle som greier å bringe så mykje ære over familien sin. Dei kan vera sjuke til sinns. Då er ikkje det det første vi kan krevja av dei, heller ikkje det første dei skal tenkja på. Dei treng omtanke og kjærleik og raushet. Gud har vore raus med oss alle, vi som manglar hans ære. Vi vil gi han ære att med å leva slik han levde, i omsorg og kjærleik. Så kjem gjerne æresbegrepa på plass av seg sjølv.

NYHETER

Språkopplæringen i regi av Moss menighet har vært et populært tilbud for mange som er nye i Norge. Foto: Nina Myrdal/ADAMS.

Gratis språkskole for innvandrere Når en kirke arrangerer språkkurs, har man mulighet til å utvide nettverket. Av Nina Myrdal Adventistkirken i Moss har i samarbeid med ADRA og Torderød skole, startet sitt tredje semester med gratis språkskole for innvandrere. Språkskolen holder til i Torderøds lokaler. Ideen til initiativet kommer opprinnelig fra Tone Kverndalen, rektor på Møllebakken skole i Bergen. Hun har i menighetens og skolens regi, arrangert slike kurs i mange år. Hun har alltid vært entusiastisk når hun har snakket om dette. Entusiasmen smittet. Nå er det språkskoler etter nesten samme modell både på Tyrifjord og i Moss. Det å ikke kunne norsk kan fort bli en ond sirkel. Fordi man ikke kan språket, sliter man med å få seg en jobb eller en god jobb. Fordi man ikke har penger, kan man ikke gå på dyrt norskkurs. Mange av elevene på et slikt kurs må derfor ta de jobbene/vaktene de kan få, selv om de ikke alltid har gode barnevaktsordninger. Elevene har mange ulike bakgrunner. Noen er fra Afrika og Sør-Amerika, andre fra Asia og mange fra Europa. Det er en

sammensatt gruppe, og grunnene til at de har kommet til Norge er forskjellige. Noen har kommet på grunn av kjærlighet, andre for å få jobb og noen har flyktet fra det livet de hadde. Det må sies at flyktninger har rett til språkkurs gjennom kommunen de bor i. Elevene i språkskolen som er i denne kategorien kommer derfor fordi de ønsker et supplement til den opplæringen de får, eller har fått et annet sted. Når en kirke arrangerer språkkurs har man også mulighet til å tilby andre arenaer der man kan bli kjent med språk, kultur og få et nettverk. På språkskolen har man derfor invitert til barnefest på Torderød, internasjonal gudstjeneste i kirken, strikkecafé, Kirkemorro, julearrangement og så videre. Noen kommer. Det er hyggelig for alle parter å utvide nettverket og få nye venner. Dersom man deltar sju av ti kurskvelder, får man diplom. Diplomet fra en frivillig språkskole kan vise en eventuell arbeidsgiver at man forsøker. Det kan være verdt noe. Cirka to tredjedeler har fått diplom de to foregående semestrene.

Mange deltar som frivillige i språkskolen. Noen ordner med forfriskninger, andre er lærere eller hjelpelærere. Alle opplever det som meningsfylt og noen er av natur litt mer entusiastiske enn andre. En av dem er Kjell Hansen, en pensjonert spesialpedagog. Han har gått inn for oppgaven med stor iver og masse lyst. Han har delt ut løpesedler, vært innom språkkafeen på biblioteket og vært på voksenopplæringen for å fortelle om tilbudet. Han stilte også opp da byens gratisavis kom for å lage et oppslag om undervisningen. Det er kanskje ikke så rart han er ivrig. For en lærer er det artig å møte motiverte og takknemlige elever. «Tusen takk,» sier noen. «Dette er det beste norskkurset vi har vært på,» sier andre. Noen er nysgjerrige, og spør: «Hvorfor gjør dere dette gratis?» Vi har kanskje ikke alltid et godt svar. Men det oppleves sant, det Jesus sa: Det er saligere å gi enn å få. For når man gir bort en kveld i uka til språkopplæring, får man mange smil. Man blir smilonær.

HISTORIE

Døpøya og kirkesamfunnene på Rjukan Av Mildrid Wastling Nilsen Nysgjerrigheten ble vakt da eldre folk jeg snakket med, fortalte om et sted i Måna som het Døpøya. Der hadde de badet, lekt, spilt fotball, fisket, vært på søndagsskoleutflukter eller overvært religiøse samlinger. Stedet var nå borte og forvandlet til industriområde.1 Å regulere det om til industriområde var trolig foreslått allerede i 1960. I et avis-innlegg samme året kommer kommuneingeniør G. Hovde med et forslag om å lage friareal av «de to store øyene i Månaelva ovenfor Tverrgrotfossen». Han påpeker at det er snakk om et stort areal fordi «de to øyene, Døpøya og Øverlandsøya er ca. 600 meter lange og 80 meter brede». Ingeniør Hovde foreslår at man på Øverlandsøya kan anlegge stier, og på Døpøya, som er «nesten flat, kan det lett anlegges restaurant» og «stor lekeplass». Dessuten, «her kan tivoli og sirkus o.l. holde til når de besøker vårt distrikt».2 For å finne svaret på hvorfor øya hadde fått navnet Døpøya, må vi tilbake til de første tiårene av 1900-tallet. Det store industri-eventyret som ble satt i gang i Vestfjorddalen, tiltrakk mennesker med svært ulik bakgrunn. Folk rettet oppmerksomheten mot Rjukan fordi det var et sted i utvikling. Norsk Hydro startet kraft- og industriutbygging i 1907, og i 1910 hadde byen allerede rundt 2000 innbyggere. Bare ti år senere, i 1920, var innbyggertallet økt til rundt 8000.3 Også ulike kirkesamfunn fant veien til Rjukan. Først og fremst fordi arbeiderne førte med seg sine religiøse overbevisninger, men også fordi kirkesamfunn så på Vestfjorddalen som et nytt sted de kunne etablere sine tilbud. I tillegg til statskirken på Dale og Mæl, fantes det allerede fra 1877 baptister i bygdene rundt Rjukan. De møttes i hjemmene. Også noen pinsevenner bodde rundt om i bygdene på begynnelsen av 1900-tallet.4 Fra 1907 var det kommet metodister som sognet til Notodden, men som stiftet egen menighet på Rjukan sju år senere. Metodistene var bl.a. aktive innen ungdomsarbeid. Også medlemmer av Frikirken var der fra 1907, og i Haandverkergata innviet de sin egen kirke i 1911. Den var underlagt en menighet i Porsgrunn, men i 1915 kom denne menigheten på Rjukan direkte

T. S. Valen holdt evangeliske møter i byen høsten 1923.

under Den evangelisk-lutherske Frikirke. Det fortelles at i begynnelsen møttes troende arbeidere fra ulike kirkesamfunn til fellesmøter i det som var en spisebrakke. Etter hvert begynte de forskjellige å samle seg for å stifte sine egne menigheter.5 I 1910 ble både Rjukan Indremisjon og Frelsesarmeen-korpset «Såheim» stiftet. Folk som var medlemmer i andre kirkesamfunn, kunne også ta del i Frelsesarmeens organisasjon. Den var aktiv på mange sosiale arenaer. I tillegg til å lempe på nød og fattigdom, hadde Frelsesarmeen et godt utviklet speidertilbud, søndagsskoletilbud, og ikke minst musikktilbud. En stund var det de som fungerte som byens musikkskole. Flere av de andre kirkesamfunnene hadde også søndagsskole og speidertilbud. I 1914 ble den nye statskirkebygningen påbegynt, slik at Rjukan kirke stod ferdig til bruk i 1915. Baptistene fikk etter hvert stor oppslutning takket være sin aktive kvinneforening. Det samme hadde vært tilfelle hos metodistene. Også der hadde kvinneforeningen gjort mye av forarbeidet. Baptistene stiftet til slutt egen menighet i 1917. De hadde bl.a. gode tilbud for barn og bidro til musikklivet på Rjukan.6 Pinsevennene på Rjukan stiftet menighet først i 1920, og kalte seg en stund for «Menigheten på Granli».7 Under og etter første verdenskrig var det et aktivt, religiøst liv på Rjukan, både blant arbeiderklassen og de andre samfunnslag. Statskirken og frimenighetene kunne tilby forkynnelse, bibelundervisning, omsorg, musikk og sosiale aktiviteter. Religiøs tilslutning utelukket nødvendigvis ikke støtte til arbeiderbevegelsen, men likevel kan det se ut til å ha vært et anstrengt forhold mellom den politisk, svært røde arbeiderbevegelsen og religion. I Rjukan Arbeiderblad finnes det for eksempel på 1920-tallet svært få annonser av religiøse møter, bortsett fra baptistene, frelsesarmeen og statskirken. De kristne menighetene kan ha opplevd mer åpenhet i borgerlige kretser. Iallfall sendte menighetene inn sine annonser til Rjukan Dagblad for å kunngjøre tidspunkter for ukentlige aktiviteter og tilbud. Der hadde også statskirken sine ukentlige «søndagstanker» i lørdagsutgaven.8 I sin dagbok skriver Baptistkirkens pastor M. A. Øhrn at forholdet til statskirken og frimenighetene var positivt og godt, men at «marxistpressen» kom med

Foto: iStock.com / destillat

anklager mot ham som gikk ut på at han i 1917 var kommet til Rjukan for å «støtte storfolket og motarbeide arbeidernes interesser», samt at han «hadde talt imot å hjelpe de fattige m.m.». Påstanden sa at pastor Øhrn til og med var lønnet av Hydro for å gjøre dette. «Hvis dette var sant», skriver Øhrn, «burde jeg vel ha pensjon nu. Men den er uteblitt.»9 Likevel var vel Rjukan Arbeiderblad ikke opptatt av å bekjempe kristne, men heller klasseskillet. I 1920-årene var det steile fronter mellom Rjukan Arbeiderblad og Rjukan Dagblad. Rjukan Dagblad brukte blant andre statskirkens pastor H. Kaldor til å skrive avisens søndagsbetraktninger. En tidligere Rjukanborger og gjennomreisende forkynner, T. S. Valen, holdt evangeliske møter i byen høsten 1923. Da Rjukan Dagblad hadde nektet Valen å trykke et innlegg der han sterkt kritiserte Kaldors betraktninger, hadde Valen gått til Rjukan Arbeiderblad. Der var han blitt mottatt med åpne armer. Nesten halve forsiden ble viet til denne forkynnerens innlegg. Som ingress til artikkelen skrev Rjukan Arbeiderblad 1. oktober 1923: «… Vi gir med glede plass for den, men den maa staa for forfatterens egen regning, skjønt vi paa flere punkter er enige med den, vistnokk ut fra andre utgangspunkter». Av de protestantiske trosretningene

representert på Rjukan var det «De Frie venner» (De Frie Evangeliske Forsamlinger), Baptistmenigheten og Menigheten på Granli (pinsevenner) som spesielt i de første tre tiårene av 1900-tallet praktiserte det som kalles voksendåp. Det betød at personene måtte være gammel nok til selv å velge og vite hvorfor de ville bli døpt. Dette skjedde ved neddykking, og var noe som hadde vært praktisert i Bibelen og blant de første kristne. Barnedåpen var blitt introdusert litt senere. Andre kristne kirkesamfunn som praktiserte det samme, var Syvendedags Adventistkirken, Den Kristelige Menighet (dagens BCC, feilaktig kalt Smiths venner) og Jehovas Vitner. Disse kom ikke til Rjukan før flere år senere. BCC stiftet menighet på Rjukan i 1946, og Jehovas Vitner i 1954.10 Halvor Flatland (f. 1923) forteller at det langs Svaddeveien på 1930-tallet lå en tidligere husmannsplass. Nedenfor var det en liten øy med et tjern ute i elva Måna. På dette småbruket bodde det en gammel mann med familie. Fordi han var en troende, hadde han lagt til rette for at det kunne holdes dåpsgudstjenester der om somrene. Døpøya kan ha vært tatt i bruk allerede fra 1913.11 Man skulle tro at baptistene hadde begynt å bruke Døpøya så snart de var kommet til Rjukan, men det er vanskelig å bevise. Arkivmaterialet viser nemlig at

baptistene hadde dåpsgudstjenester andre steder. Det var likevel noen som ble døpt gjennom dåpshandlinger utført av «De Frie venner» og pinsevennene, som senere ble tatt opp i Baptistmenigheten. Disse kan ha blitt døpt på Døpøya.12 De ulike menighetene på Rjukan annonserte ofte i avisen om friluftsmøter, fester og utflukter. Det kunne være besøk til Øverland, Tveito, Ingolfsland, Miland, Rollag ved Håkanesodden, eller Svadde. I 1916 kan man for eksempel se fra avisen Rjukan at metodistene og frikirkens søndagsskoler hadde utflukt til «Svadde». Ifølge avisannonsen måtte man ta med egen niste og kopp, for på stedet var det mulig å kjøpe kaffe, melk, vørterøl og brus. Folk gikk fra Rjukan over brua ved Rjukan kirke og ned Svaddeveien. Noen ganger marsjerte Frelsesarméen ned til «Svadde» mens hornmusikken spilte. En slik dagstur var en begivenhet, og mange fattige fulgte med for å få litt kaffe. Kanskje de også fikk en bolle stukket i hånda. Da hengebroa ved Tveito ble bygd rundt 1934, begynte Frelsesarmeen å bruke en slette på andre siden av broa.13 Om somrene ble det av og til holdt dåp utendørs. Som ganske liten fulgte Halvor Flatland med sine foreldre til Døpøya og overvar pinsevennenes dåpsgudstjenester gjennom hele 1930-tallet. Halvor husker

HISTORIE

det som «rene festen for oss unger når vi gikk nedover Svadde». Under dåpen satt de i strandkanten mens sang og spill lød fra pinsevennenes musikklag. Før selve dåpshandlingen fortalte dåpskandidatene om beslutningen de hadde tatt. Deretter gikk de ut i tjernet til pastoren som tok imot dem. Den lokale bonden hadde satt opp en koie på den østre enden av Døpøya. Den kunne de bruke til omkledningsrom. Dåpskandidatene hadde hvite frakker og sokker. «Det var vakkert og høytidelig. Og sangen var nydelig», forteller Halvor. Når pastoren skulle døpe dem, siterte han ord fra Jesus og sa: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.» Etterpå var det kanskje samling med kaffe. Flatland husker at det var et godt samarbeid menighetene imellom på 1930-tallet. Baptistene brukte Døpøya bl.a. til utflukter med søndagsskolen. Stedet ble flittig brukt fram til andre verdenskrig, både til friluftsmøter og utflukter. Av og til var det dåp. Også andre menigheter som ikke praktiserte voksendåp, brukte Døpøya. «Når vi kom ned til øya på søndagen, hadde kanskje en annen menighet allerede fyrt opp og satt over kaffekjelen», forteller Halvor Flatland som senere ble pastor i pinsemenigheten.14 Den øya som ble brukt til dåp, var en liten øy i et sideløp av Måna. Den hadde et tjern i en slags kulp der elvevannet rant gjennom. Flatland forteller at Døpøya hadde «nydelig vann, som var flott å bade i. Dessuten var det fint å leke og fiske der.» Rundt lå et lite jorde med gress. Fra Svaddeveien gikk en kjerrevei ned til en bro som gikk over til Døpøya. Fortsatte man rett fram, kunne man krysse en annen bro over til en større øy som ble brukt som beiteland for bondens kyr.15 Rjukanfolk kaller også den store øya ved siden av, for «Døpøya» Hvorfor det er blitt slik, er uvisst. De som husker utfluktene til Døpøya med søndagsskolen eller dåpshandlingene der, har tydelig merket av for meg på kartet at det var den vesle øya som het Døpøya.16 Kanskje forklaringen ligger i at den vesle øya virket så ubetydelig, at de tenkte det måtte være den store øya? Eller kan forklaringen ligge i en historie der det fortelles om en dåpsbegivenhet som skal ha samlet en enorm folkemengde? Denne begivenheten kan muligens ha funnet sted en gang fra midten av 1920-tallet. Etter en gjennomreisende forkynner, som var syvendedags-adventist, hadde holdt evangeliske møter i «losjen» (I.O.G.T.) på Rjukan, skal han ved en senere anledning ha returnert til byen for å holde dåp. Forkynneren var T. S. Valen. På forhånd skal han ha annonsert i avisen eller via plakater at folk kunne komme og se bibelsk dåp i Måna. Begivenheten skal da ha

Han hadde annonsert i avisen at folk kunne komme og se bibelsk dåp i Måna.

samlet denne temmelig store folkemengden. Men den lille Døpøya ville neppe ha rommet alle de nysgjerrige. Det ville derimot den 600 meter lange, flate øya rett ved siden av. Folk kunne bare krysse broa. Alle som eventuelt stod på den store øya, ville derfra kunne se hva som foregikk mens pastoren utførte dåpshandlingen.17 Denne begivenheten kan i tilfelle ha gjort navnet Døpøya mye bedre kjent blant lokalbefolkningen i Rjukan-området. Fordi tilskuerne sannsynligvis stod på den store, flate øya, er det mulig å tenke seg at navnet «Døpøya» derfor kan ha blitt knyttet til denne øya i stedet. I siste halvdel av 1960-årene ble Svaddeøyene i Måna omgjort til industriområde.18 I dag ligger den opprinnelige Døpøya under inngangsområdet til Svaddevegen 141 og 143 som huser Møbelringen og Carlsen Fritzøe. Under resten av dette bygget ligger det gamle sideløpet til Måna, samt den store «Døpøya», som under de nye steinmassene også strekker seg til høyre, venstre og bak bygget.

_______________ 1 Halvor Flatland, Helge Bjørtuft, Per Hansen, Øystein Busnes, Asbjørg Lien. 2 Rjukan Arbeiderblad, 21. juli 1960. Hentet fram av Egil Stensrud. 3 Hentet 18.10.2018: https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukan 4 «Baptistene i Tinn og Rjukan» av Peder A. Eidberg. Baptist 2/1995; Halvor Flatland, pastor i Rjukan pinsemenighet. 5 «Baptistene i Tinn og Rjukan» av Peder A. Eidberg. Baptist 2/1995; «Rjukan Baptistmenighet 50 år», av Aastein Øhrn (1967). Takk til Roger Dahl, Informasjonssekretær i Det Norske Baptistsamfunn. 6 Helge Dahl. 1981. Rjukan, bind 1. Tinn kommune, s. 211; Halvor Flatland f. 1923; Tina Hanen, bakgrunn fra Frelsesarmeen og Rjukan Baptistmenighet; Roger Dahl, Informasjonssekretær i Det Norske Baptistsamfunn. 7 Halvor Flatland f. 1923; Takk til Torunn Flatland som viste meg pinsemenighetens første protokoll. 8 Rjukan biblioteks arkiv. Avisene Rjukan/Rjukan Dagblad og Rjukan Arbeiderblad fra bl.a. 1915 til 1937. 9 «Baptistene i Tinn og Rjukan» av Peder A. Eidberg. Baptist 2/1995. 10 Roger Dahl, informasjonssekretær i Det Norske Baptistsamfunn; Arne Reiersrud, sønn av Jens Reiersrud som var ansvarlig for BCCs menighet i Rjukan (Brunstad Christian Church); Ingar Olsen Jarstad, daglig leder i Jehovas Vitner Rjukan. 11 Halvor Flatland. 12 Halvor Flatland, pinsevennene i Rjukan; Roger Dahl, informasjonssekretær i Det Norske Baptistsamfunn. 13 Rjukan biblioteks arkiv. Avisen Rjukan, 8. juli 1916; Rjukan Dagblad, 5. juli 1924; Halvor Flatland, f. 1923. 14 Halvor Flatland, pastor i Rjukan pinsemenighet i 30 år. 15 Halvor Flatland; Øystein Busnes, lokalkjent. 16 Helge Bjørtuft var på utflukt dit med søndagsskolen. Halvor Flatland overvart dåp der. 17 Tore Sognefest. 2009. Kormesteren Sverre Valen. Norsk bokforlag; Sverre Valen forteller denne historien om sin far pastor T.S. Valen. 18 Tidligere kommuneingeniør på teknisk etat, Tore Lien.

REFLEKSJONER

Vær ved godt mot

Foto: iStock.com / mithiander

Av Nina Myrdal Det er ikke godt å være redd. Jeg liker ikke høyder, da får jeg skikkelig sug i magen og klarer ikke å tenke klart. Jeg går derfor ikke frivillig inn i situasjoner hvor høyder skremmer meg. Hvis det er mulig, unngår jeg stiger og stupebrett, og jeg vil helst ikke se ned fra høye broer. Sykdom, smerte og krig kan også skape redsel. Og for mange er det verre å være redd og bekymret for barna sine, enn å være redd for seg selv. Det kan skape nesten de samme følelsene som når man står på kanten av et stup. Gud ønsker at vi skal ha det godt. Derfor står det gjentatte ganger i Bibelen at vi ikke skal være redde og bekymret. Her er profeten Jesajas ord når han forsøker å trøste folket: «Frykt, ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» (Jes 41,10). Når en engel snakker med Sakarja, Maria og gjeterne på marken, starter engelen slik: «Frykt ikke!» I Bergprekenen oppfordrer Jesus oss til å ikke være bekymret. «Så gjør dere ingen bekymring for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matt 6,34). Når synagogeforstanderen tror at han har kommet for sent til at Jesus kan helbrede datteren, sier Jesus de samme ordene som engelen: «Frykt ikke», og så legger han til, «bare tro, så skal hun bli reddet» (Luk 8,50). Når disiplene tror de ser et gjenferd når Jesus kommer gående på vannet, sier han: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» (Matt 14,27). Selv om Bibelen gjentar budskapet om at vi ikke skal være redde, er vi det likevel.

Noen kristne har til og med ekstra bekymringer. De er redd for egen frelse og kanskje også for endetiden. Det at enkelte adventister frykter endetiden, er kanskje ikke så rart. Kirken vokste ut av en bevegelse som hadde fokus på at enden var nær og at Jesus kom snart. Det har vi for så vidt fortsatt. Selv navnet til kirken vår leder oppmerksomheten mot dette. Bildene som tegnes av endetiden i Bibelen, er skremmende. Krig, forfølgelse og naturkatastrofer beskrives ved hjelp av dramatisk språk og skremmende dyr, med flere hoder, og en voldsom drage.

Premien for den som holder ut, er stor.

Etter at Daniel hadde hatt syn og sett noe av dette, ble han syk i flere dager. Når kunstnere har forsøkt å tegne noe av dette, ser bildene minst like fryktinngytende ut som i apokalyptiske filmer i populærkulturen. Hvorfor har Gud ønsket å formidle dette til oss? Hvorfor snakker også Jesus om trengselstiden i Matteus 24? Kan det være fordi det er godt å være forberedt? Jeg har vært gjennom to barnefødsler. Jeg mener at jeg hadde gode fødselsopplevelser, selv om jeg hadde store smerter og den ene fødselen varte og rakk. Grunnen til at jeg var trygg i smerten, var informasjon. Før fødselen hadde jeg snakket med andre kvinner. Ikke at det alltid var så betryggende, men jeg så jo at de hadde overlevd. Jeg hadde også vært hos jordmor og lege, og selvfølgelig hadde jeg

lest en hel masse. Jeg visste noe om fødselsforløpet og rekkefølgen på hva som skulle skje. Jeg visste noe om at vannet skulle gå. Jeg visste at det var forskjell på riene, først svake, så sterkere og til slutt pressrier. Jeg visste at babyens hode skulle gjennom fødselskanalen og bekkenet. Jeg visste at det ville være smertefullt, men at premien var stor. Når fødselen satte i gang, var jeg ikke redd, selv om jeg var forberedt på store smerter. Jeg hadde øvd meg på å fokusere. Jeg forsøkte å følge med på fødselsforløpet så godt jeg kunne. I stedet for å mase om at det gjorde vondt, forsøkte jeg å fokusere på hvor lenge det var igjen. For mannen min var det også godt å være forberedt. Han hadde kunnskaper om hva som ville skje med meg og min kropp før barnet ble født. Han hadde tenkt på hvordan han kunne hjelpe og avlaste underveis. På samme måte som kunnskaper hjalp meg gjennom fødsler, ser jeg for meg at det kan være godt å vite og ha kunnskaper om endetiden. Når det er konflikter på alle kanter og naturen bryter helt sammen, så kan vi vite at dette er ikke slutten. Det er håp. Gud vil redde oss. Premien for den som holder ut, er stor. Vi kan forberede oss på å holde fokus. Kunnskapene våre kan også bidra til at vi kan være til velsignelse for andre, vi kan hjelpe og berolige. Og sist men ikke minst, vi vet at Jesus vil alltid være sammen med oss. Det sa han selv før han dro til himmelen. Johannes noterte seg dette: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg» (Joh 14,1). Matteus skrev dette: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Husk at Jesus ønsker oss alt godt. Han vil trøste og hjelpe fra begynnelse til slutt. Det er oppmuntring for endetiden!

Barn er ikke menighetens glasur Kirkens ansvar for barns rettigheter Av Gry Haugen Barn er ikke framtid, de er nåtid og skal regnes med. Altfor lenge har barn blitt sett på som små vesener som er på «vei til å bli noe, på vei til å bli voksne». Realiteten i mange menigheter er at barn mer eller mindre løftes fram som «underholdning». Men barn er ikke ment å være menighetens pynt, glasuren på kaka. Barn har ofte en sterk tro, og de uttrykker en dyp tillit til Gud sterkere enn mange voksne. Dette var noe av fokuset da Norges kristne råd, Den norske kirke og Mellomkirkelig råd arrangerte konferanse i januar om barns rettigheter. Flere av innlederne talte barnas sak, og pekte på hvor viktig det er å lytte til barn, beskytte barn og løfte fram barnekonvensjonen i kirkene. Preses Helga Haugland Byfuglien og Erhard Hermansen i Norges kristne råd, snakket om hvordan Bibelens Jesus løfter fram barn, hvordan han lar barn delta og spille viktige roller - og hvordan Jesus inkluderer der andre ville avvise. Kristen tro løfter fram barn som Guds skapninger med en ukrenkelig verdi. Hvordan arbeider vi med at kirken er et trygt sted å være, også når det blåser og stormer? Trygghet er et grunnleggende behov for alle mennesker, særlig for barn. Bildet av den trygge Gud og troen er blitt ødelagt for mange i barndommen. Barn har blitt slått fordi foreldrene trodde at det å slå og straffe var en kristen plikt. Begrepet tukt, rettledning og veiledning, ble snudd til slag og spark. Senere når «la de små barna komme til meg» forkynnes, finnes det ikke lenger noe som harmonerer. Hvordan jobber vi med barns medvirkning i kirken? Det ligger i kirkens misjon å inkludere og respektere mangfold, blant annet språklig og kulturelt. Barn har rett til å ha meninger. Den voksne risikerer

typisk å lytte til barn, men samtidig beholde sin egen agenda som overskygger barnas tanker. Det er viktig å synliggjøre barn og møte barna på deres egne premisser. Helt konkret kan det bety å ta med barna i planlegging av gudstjenester og aktiviteter som angår dem. «Barns medvirkning skal ikke være for syns skyld,» sa generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna. Barn har trosfrihet, og deres meninger skal tas på alvor. I elevundersøkelsen i 2017, meldte 50 000 skoleelever i Norge at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere. Mobbing er ikke bare et skoleproblem. I kirken har vi mulighet til å la barn være synlige, arbeide med holdninger og ha et blikk for at barn som er utenfor, blir inkludert. I kirken kan vi la barna få utvikle seg, men det krever at vi som voksne er lydhøre. Retten til å ikke bli diskriminert er en rettighet til å bli inkludert. Barn har rett til beskyttelse mot vold, seksuelt misbruk, omsorgssvikt og utnytting, herunder tvangsarbeid og barneekteskap. Barnas rettigheter gjelder alle barn: urfolksbarn, de mest marginaliserte og de som har vært utsatt for vold og overgrep. Pinsevennene i Norge har i denne sammenhengen et lederkurs mot overgrep. Det jobbes også med sertifisering av trygge menigheter, trygge kirker. Menigheten kan jobbe for at barn er trygge og har det bra. Evangeliet er åpent for alle, på tross av funksjonsevne og forståelse. Kanskje det er en tid for å gå gjennom menighetens aktiviteter for å se om noe praksis bør endres? Det er viktig at trosopplærere og andre i kirkene kjenner historien i sin kirke, slik at dårlige ting ikke gjentar seg. Som ny pastor eller leder på et sted, bør du for eksempel unngå å starte med «blanke ark», siden det ikke er andre i menigheten som gjør det. Spør. Få vite. Lær.

«Det tristeste jeg leser, er trosfortellinger om mennesker som mistet sin tro,» sa Henrik Syse. «Kirken må møte barn med seriøsitet, være hele og ekte tilstedeværende medvandrere. Dessverre er det mange mennesker som forbinder menigheten med utrygghet for barn. Kirken skulle være et trygt sted der alle rom skulle tåle alle verdens kameraer rettet mot seg,» sa Syse. Han snakket videre om mange som ønsker å beskytte barna mot religion, noe som vil kunne hindre at de får utvikle seg som åndsmennesker. Vi lever dessuten i et samfunn preget av raske endringer. Hva slags utfordringer vil vi måtte møte om 10 år? Vi må være oppmerksomme og våkne hele veien. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, godkjent i Norge i 1991 og en del av norsk lov i 2003. Konvensjonen er bindende i alle land som har underskrevet avtalen. 13. mai 2014 vedtok Stortinget et nytt menneskerettskapittel i Grunnloven, og barns rettigheter ble slått fast i ny § 104. Bestemmelsen reflekterer flere av de sentrale prinsippene fra barnekonvensjonen, og inkluderer barns rett til å bli hørt, barnets beste som et grunnleggende hensyn, barns rett til personlig integritet og rett til utvikling. Hvert enkelt barn er en gave, og det er en gave å få lov til å arbeide med dem. Oppgaven blir ekstra viktig i lys av Jesu egne ord: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: ‘La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.’ Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem» (Markus 10,13-16).

Foto: iStock.com / master1305

SYNSPUNKT

NYHETER

GÅ LØS PÅ 2019 MED EN REAL KICKSTART:

INSPIRÉR TIL ET

FRISKERE

LIV! Få

50% rabatt

Hvem ønsker seg vel ikke god helse og friskest mulig liv? Siden 1800-tallet har Sunnhetsbladet drevet folkehelseopplysning med bred tilnærming til helsebegrepet og vegetarisk fortegn. 138 år etter første utgave stiller helsemyndigheter verden over seg tettere og tettere bak de stabile og tidsprøvede rådene som kanskje verdens eldste helsemagasin har servert gjennom sin unike historie. Mens utallige bøker om de siste kostholds- og livsstilstrendene sloss om plassen i bokhandelen er julegavevalget egentlig enkelt: GI BORT ORGINALEN. Den er imponerende gjennomtestet og tidsaktuell som aldri før!

– Halv pris første året for både personlig*- og gaveabonnement! Benytt kupongkode ”halvpris” ved bestilling på nett, eller referer til denne annonsen ved bestilling på telefon eller mail.

6 utgaver årlig. Full pris 448,- Nå 224,*Kun for ikke-abonnenter.

SLIK BESTILLER DU: PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

butikk.sunnhetsbladet.no ordre@sunnhetsbladet.no 32 16 15 60 27

VI MINNES

Marta Vedøy sov stille inn søndag den 28. oktober på sykehuset i Haugesund. Marta ble født den

Vi minnes

7. desember 1938, og var 79 år gammel da hun døde. Hun var ikke selv gift, men hadde to brødre og deres familier, som hun hadde et nært og godt forhold til og som sto for begravelsen på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund fredag den 2. november. Marta har vært medlem av menigheten i Haugesund siden hun ble døpt av pastor Gunnar Myrmo den 31. mars i 1973. Den gang var hun 34 år. Hun vil bli husket for å ha vært takknemlig, positiv, gavmild og omsorgsfull, og for sin sterke tro på Jesus. Hun var også flittig i ADRAs hjelpeaksjon så lenge helsen tillot det. Marta viste alltid stor interesse for menneskene rundt seg, hun husket navnene på alle, uttrykte glede hver gang hun så dem, ikke minst de unge i menigheten, hun ba for dem og ønsket dem vel. Vi kan stole på at vi kommer til å se henne igjen på den nyskapte jorden en dag om ikke så veldig lenge. Lars Dorland

Sonja Ackermann-Olsen, Ulsrud menighet, døde stille og fredfylt den 30. oktober, 84 år

gammel. Sonja ble født i Vadsø 13. mars 1934, og vokste opp som enebarn. Etter krigen flyttet hun og moren til Oslo, hvor Sonja begynte på Ruseløkka skole. Sonja interesserte seg tidlig for idrett, og som 16-åring begynte hun som aktiv skøyteløper i hurtigløp. Hun ble norgesmester to ganger, og representerte Norge i fire verdensmesterskap. Sonja arbeidet som kontormedarbeider i alle år, og var godt likt. Det gikk gjetord om hennes hurtighet på skrivemaskinen. Sonja har vært et trofast medlem av Adventistkirken helt siden hun tok dåp og ble opptatt i menigheten den 7. juni 1974. Hun var ivrig med i ulike aktiviteter i menigheten, og delte ut tusenvis av invitasjoner til brevskolen vår, Norsk Bibelinstitutt. I den årlige hjelpeaksjonen for ADRA var hun blant de mest aktive. Sonja hadde ikke barn selv, men var opptatt av at barna i menigheten skulle bli sett og trives. Når det ble gitt anledning til å gi et vitnesbyrd, var Sonja alltid klar til å gi en takk til sin kjære frelser. Da Sonja ble syk og kom på Silurveien sykehjem, var det et stort savn for henne å ikke kunne komme til menigheten på Ulsrud. Når vi besøkte henne, var hun alltid glad og positiv, og opptatt av å høre hvordan det gikk med menigheten. Det var til stor glede for Sonja at hennes mor Dagmar ga sitt liv til Jesus, og ble en del av Adventistkirken. Hun så frem til den dagen da Jesus vil komme tilbake, og vi skal få møte våre kjære igjen. Begravelsen fant sted fra Voksen kirke den 14. november. Vi lyser fred over Sonja Ackermann-Olsens gode minne. Kai-Sture Wiik

Svanhild Helene Akselvoll sovnet stille inn 6. november 2018. Hun var født på Melbu 15.

september 1921, og rakk altså å bli hele 97 år. Men Svanhilds liv var ikke bare langt, det var også innholdsrikt. Bare 17 år gammel kom hun sammen med sin barndomsvenninne til Midsund, hvor de to hadde søkt huspost. Her traff hun sin ektemann Paul, og de giftet seg i 1944. På mange måter er det to nøkkelord som beskriver Svanhilds liv: omsorgsfull og engasjert. Omsorgsfull, fordi hun i tillegg til sine egne fem gutter, som husker henne best som nettopp det, også stelte for sine svigerforeldre i flere år, på hjemgården til Paul. En gård de overtok i 1946. På sine eldre dager var hun også støttekontakt. Engasjert, fordi hun gjennom store deler av livet var opptatt av nærmiljøet sitt. Hun satt i kommunestyret både i Midsund og Ålesund, og var senere aktivt engasjert i pensjonistforeningen i Midsund. Hun var en av de første damene som tok bilsertifikat på øya, og kjørte en periode drosje i mannens drosjefirma. Hun var også involvert i sang- og musikklivet på hjemstedet. Svanhild ble døpt av pastor Gunnar Myrmo og lagt til menigheten i Molde april 1985. Troen og menighetsfellesskapet betød mye for henne. Vi husker henne som en behagelig og klok dame. Undertegnede forrettet og sang i begravelsen fra Otrøy kyrkje, 15. november. I takknemlighet over tiden vi hadde Svanhild iblant oss, og i håpet om at vi skal se henne igjen i oppstandelsen, lyser vi fred over hennes gode minne! Vidar Hovden

NYHETER

Magda Engeline Pedersen, Moss menighet, er død. Hun ble født på Instøya i

Vesterålen 6. juni 1919. Der vokste hun opp sammen med sine sju søsken. Da hun ble voksen, flyttet hun til Bø i Vesterålen, hvor hun møtte sin mann, Kåre Pedersen, og de giftet seg sankthansaften i 1945. I Bø ble Magda kjent med Jesus og døpt av pastor Torkel Torkelsen 20. juni 1948. I 1954 fikk paret sin eneste datter, Ulla H. Bjørkmo Pedersen. Da Ulla var ni år, flyttet familien til Tromsø, der Magda jobbet på Kurbadet fram til de flyttet til Moss i 1967. Her arbeidet hun på sykehjem til hun ble pensjonist i 1987. Hukommelsen sviktet henne dessverre, og i 2008 ble hun innlagt på Melløs sykehjem. Der bodde hun til hun sovnet stille inn i Herren den 8. desember. Magda etterlater seg datteren, Ulla, to barnebarn og to oldebarn. Begravelsen fant sted fra Jeløy kapell tirsdag 18. desember, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Magda Engeline Pedersens gode minne. Christian Arildsen

SENIORSTEVNET 23.-28. JULI 2019 Norske seniorer inviteres herved til stevne på Severin Kursuscenter, Skovvangen 25, Middelfart i Danmark, med mulig overnatting også på det nærliggende Comwell hotel.

Workshops: • • • •

Hvorfor vi tror hva vi tror (Lehnart Falk) Kristendom og kunstforståelse Hvordan får jeg mest ut av min bibellesning (Rudy van Moere) Kreativ kristendom

95 år 85 år

Ingrid Johanne Hansen Fredrikstad menighet, 6. mars Martin Gundersen Moss menighet, 9. mars Bent Erling Kendel Bergen menighet, 26. februar Sonja Ackermann Olsen Oslo, Ulsrud menighet, 13. mars Bjørg Evelyn Lind Oslo, Ulsrud menighet, 15. mars Ellen Maria Kaspersen Mandal menighet, 16. mars Solveig Gjølstad Gujer Mysen menighet, 17. mars Laila Synnøve Johansen Fredrikstad menighet, 17. mars

80 år Foto: NBS/Sandra Haverman

Rudy van Moere, professor i GT ved universitetet i Antwerpen (Belgia), blir hovedtaler. Temaet er «Åpenbaringsboken og Det gamle testamentets profeter».

Vi gratulerer!

Bjørg Signe Fagerås Asker/Bærum menighet, 14. mars Erik Skjold Iversen Grenland menighet, 17. mars

75 år

For norske deltagere er prisen kr 4.250 for dobbeltrom og kr 4.550 for enkeltrom. Det tas forbehold om kursendring. Påmelding skjer ved å sende depositum på kr 500 pr. person til konto 3000.26.41867. Det resterende må være betalt innen 1. juni 2019. Mer informasjon kan fås hos Seniorforeningens formann Odd-Henrik Olsen, sekretær Reidar Larsen eller kasserer Richard Vagn Jensen.

Foto: Severin Kursuscenter

70 år

Tore Kolstad Mjøndalen menighet, 29. februar Hans Dalfors Bergen menighet, 29. februar Alice Lykke Bäckstrøm Grenland menighet, 3. mars Bjørnar Johannes Olsen Asker/Bærum menighet, 4. mars Gerda Trana Nilsen Alta menighet, 6. mars Eva Breivik Hansen Haugesund menighet, 22. februar Elin Didriksen Jordal Tyrifjord menighet, 24. februar Liv-Gunn Bang-L Aasolfsen Tyrifjord menighet, 28. februar Reidar Lohne Trondheim menighet, 1. mars Sigrun Evelyn Eckhoff Tyrifjord menighet, 2. mars Torhild Kolnes Gjesteland Stavanger menighet, 8. mars Åge Vidar Eriksen Vadsø menighet, 12. mars

Seniorforeningene i Norge og Danmark inviterer til stevne i på Severin Kursuscenter 23.-28. juli.

ANNONSER

Seniortreff i Stavanger sabbaten 2. mars I samarbeid med menighetene i Stavanger og Sandnes vil Seniorforeningen arrangere et treff for seniorer i området Sør og VestNorge. Det blir sabbatskole og gudstjeneste om formiddagen, felles middag, og et ettermiddagsmøte. Sted: Adventistkirken i Stavanger. Odd-Henrik og Hella Olsen, og Trygve og Solveig Andersen kommer, og vil ha ansvaret for innholdet i møtene. Vi håper mange seniorer har anledning til å legge turen til Stavanger denne sabbaten. Påmelding til Grete Aaserud, tel. 922 81 728 eller Epost: grepau@online.no

Velkommen til Seniorforeningens vårtreff søndag 28. april på ‘nye’ TVS. Kom og opplev Tyrifjord videregående skole, som har gjennomgått en omfattende fornyelse siden skolen først åpnet sine dører for 60 år siden. Dette blir en fin anledning til å se hva dine gaver har bidratt med i oppussingen. Vi regner med at vi får en omvisning i fasilitetene. I tillegg til god vegetarisk mat, som skolen alltid har bidratt med, blir det foredrag av lokale folk innenfor Adventistkirken i Norge. Det avholdes også Generalforsamling for Seniorforeningen, med valg. Flere detaljer kommer i neste nummer. Deltakerpris er som vanlig kr 150. Påmeldingsfrist er satt til 3. påskedag, den 23. april.

Ledige stillinger ved Rosendal skole Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Det blir sannsynligvis 2 - 3 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.19. Det tas noe forbehold mht. tildeling av ekstraressurstimer.

Trondheim søker ettåringer!

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Trondheim menighet og Nidelven skole søker etter potensielle ettåringer for skoleåret 2019/2020 med ca. 30% stilling på Nidelven skole (adventistenes grunnskole) og ca. 70% stilling i menigheten. Menigheten fokuserer seg hovedsakelig på barn, unge og studenter.

Rosendal skole har ca. 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistkirken vil bli vektlagt.

Arne Bredesen (pastor): (+47)95499392 arne.bredesen@adventist.no

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor

eller

Søknadsfrist er 1. mars 2019.

Armina Catargiu (rektor): (+47)94484505 rektor@nidelvenskole.no.

Søknaden sendes til rektor på e-post eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Søknadsfrist: så snart som mulig.

tlf. 32 87 75 76 eller e-post grethe@rosendalskole.no

Potensielle kandidater kan ta kontakt med:

Da Gud hadde skapt jorden, plantene og dyrene, skapte han til slutt menneskene før han ga dem en hviledag. I Bibelen står det at Gud ga navn til Adam og Eva. Så fine navn de fikk! Så flott det må være å hete Eva eller Adam! Den første oppgaven som Gud ga til Adam og Eva, var å gi navn til dyrene. Det må ha vært en morsom jobb! Det tok sikkert lang tid, så det må ha vært slitsomt. Men det var viktig at dyrene fikk navn. Kanskje Eva sa til Adam: «En hund er ikke en katt, selv om begge to har fire bein, hale, øyne og ører. Dette er en hund!» Du er deg, og du har også et navn. De fleste barn i verden får et navn av foreldrene sine når de er bitte små. I noen land i verden er det fremdeles slik at barn må kalles opp etter slektninger. For eksempel het moren min Audhild. Mormor het Mathilde. Så da kunne jeg hete Mathilde Audhild? Men da ville det jo ikke vært meg, ville det vel? Jo kanskje, men moren min syntes at Gry var et greit navn, så da fikk jeg det!

et Alle barn har rett til litet navn og en nasjona Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet, sier FN i barnekonvensjonen. Du er deg, og du bor i et land, du har en nasjonalitet. Alle barn har rett til en identitet. Du har rett til å bo, og du har rett til å høre til. Det gjelTenk på der alle andre barn i verden, bokstavene A, S, E og like mye som det gjelder deg. M. Kjenner du noen som har navn som begynner på disse forbokstavene? Lag en liste. I dag ber vi for disse. «Vær ikke redd! Jeg har kalt deg ved Forfatteren Victor Hugo skriver i boken navn, du er min!» Les Miserables om Jean Valjean. Da Jean (Jesaja 43) ble en fri mann, ble han også befridd fra nummeret som hadde vært hans identitet. I fengselet var han bare kjent med et nummer. I frihet fikk han lov til å bruke sitt eget navn. Du har rett til et navn. Du er ikke bare et tall eller et nummer.

Andre steder i verden er det slik at barn får navn etter noe foreldrene synes er gode egenskaper. Joy er det mange jenter som heter. Joy er engelsk og betyr glede. Liv. Lykke. Mange har navn etter personer i Bibelen, eller kanskje foreldrene ville at barnet skulle ha et skikkelig norsk navn fordi dere kommer fra, eller bor i Norge. Navn er viktig. Selv om du heter Anne eller Ole, og 1 000 andre i Norge heter det samme som deg, er det bare du som er deg. Gud kjenner navnet ditt og har gitt livet sitt for at du skal leve. Du er høyt elsket. Ikke glem det.

Noe av innholdet på denne siden er delvis adaptert fra Boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Å møte mennesker som Jesus gjorde Av Victor Marley I følge Helsedirektoratet vil halvparten av oss oppleve psykiske lidelser i løpet av livet. Det er på tide at vi erkjenner at dersom vi ønsker å ha et helhetlig syn på helse, er den psykiske delen et viktig element, og vi kan alle bidra til å fremme god psykisk helse i våre familier, menigheter og omgangskrets. Jeg hører mye om psykisk helse for tiden. Flere personer enn tidligere får diagnoser for psykisk lidelse. Blant tenåringsjenter har andelen som blir diagnostisert med en psykisk lidelse, økt med 40 % siden 2011i. Er slike økninger resultatet av større oppmerksomhet rundt temaet, eller blir det større oppmerksomhet fordi vi har et økende problem? En rekke studier har sammenlignet tidligere generasjoner med dagens befolkning, og har funnet at det er en reell økning i psykiske plager, spesielt blant unge mennesker.ii Årsakene til psykiske lidelser er varierte. Genetikk og medfødt temperament spiller en viktig rolle, det samme gjør miljøfaktorer og belastende livshendelser. Forskning har vist at belastende hendelser i barndommen er av stor betydning for både psykisk og fysisk helse i voksen alderiii. Det er utrolig hva vi mennesker bærer med oss i bagasjen. Adventister har en sterk tradisjon innenfor helse- og avholdsarbeid. Vi har gjerne snakket om helhetlig helse, men tendensen har likevel vært at vi fokuserer på det fysiske, mens det psykiske har kommet i bakgrunnen. Psykisk helse kan være vanskeligere å snakke om, mer skambelagt og ikke så konkret. Hva sier man til en som

Siden sist

er deprimert, har selvmordstanker eller vanskelige humørsvingninger? Vi føler oss lite kompetente. I tillegg har noen kanskje tenkt at vi Adventister ikke skal slite med psykiske lidelser. Vi har tross alt Jesus, som gir oss håp og kjærlighet. Mange har følt seg som dårlige kristne fordi ikke alt er på stell i livet og i tankene. «Hvorfor er jeg deprimert, når alle rundt meg forteller meg at det å være en kristen er å oppleve glede? Jeg må ikke si noe, bare late som om alt er bra». Masken er på og fasaden på plass. Det er tegn til forbedring. Noen menigheter har arrangert totalseminarer med fokus på helhetlig helse; fysisk, psykisk og åndelig. De siste to lederne for helseavdelingen i Trans-europeisk divisjon har vært psykologer. Torben Bergland ble kalt til Generalkonferansen og gjør en strålende jobb der. Det er godt våre ledere i Generalkonferansen har fokus på psykisk helse. Vår egen helseavdeling, ledet av Svanhild Stølen, jobber for at psykisk helse kommer på agendaen her hjemme. Hun planlegger en helsekongress der psykisk helse skal være temaet. Vi bidrar alle hver dag til positiv eller negativ psykisk helse i oss selv og andre. Det handler om hvordan vi møter andre mennesker. Jesus møtte mennesker med empati og radikal kjærlighet. Vi vet ikke hva det var i livet til Sakkeus som gjorde ham til en selvopptatt, manipulerende og utstøtt person, som folk i Jeriko, hatet, men vi vet at et møte med Jesu inkluderende og rause kjærlighet helbredet han. Vi vet noe om det traumet kvinnen grepet i hor, hadde opplevd, og vi vet at et møte

med Jesu medfølende kjærlighet forandret hennes liv. Vi kan være tro mot Jesus ved å møte mennesker med det «samme sinnelag og samme kjærlighet» (Fil 2,2). Vi kan møte mennesker med romslighet og nåde, medfølelse og omsorg. Psykologen, Dean Ornish sier at alt som fremmer kjærlighet og intimitet, er helbredende både psykisk og fysisk.iv Den samme konklusjonen trekker Bessel A. Van der Kolk, som har arbeidet med traumepasienter. Basert på hans observasjoner og mange års erfaring, sier han at det å bli sett og forstått av andre mennesker, er avgjørende for mennesker som har opplevd belastende hendelser i livet. Hvordan bidrar vi til andres helse? Jeg sier ikke at vi skal være terapeuter, men vi kan møte mennesker med respekt, empati og forståelse. Våre menigheter kan bli trygge steder hvor det er lov å snakke om vanskelige ting, hvor mennesker som er skadet, møter omsorg, nåde og ubetinget kjærlighet. _______________

https://sykepleien.no/2018/01/tenaringsjenter-med-psykiskelidelser-oker-med-40-prosent ii https://www.psychologytoday.com/us/blog/our-changingculture/201510/are-mental-health-issues-the-rise https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Helse/ Psykisk_helse/ iii https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/ S0749379798000178 iv Love and Survival, 1999 i

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.