Adventnytt 2019 04

Advent nytt

Nr 4-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Moses’ sang Like før Moses døde, lærte han folket sitt en sang med viktig innhold. Dette monumentet står på Nebo-fjellet der Moses så ut over løftets land før han døde. Side 20

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

«Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

(John 2,5)

Innhold 3 Hvor er Gud i lidelsen?

4 Aktivitetskalender 5 Gi noen en oppmuntring 6 Var Adam Evas overhode?

8 Nyheter 10 Åtte kvinner 12 ADRA 14 Brannsikkerhet på Sommerstevnet 15 TVS-kontakten 20 Sangprosjektet til Moses – del 2 22 Hjelpeaksjon 2018 – Årsrapport 24 Tiende og gaver 2018 25 Påvirk med respekt 26 Hvorfor blir de (ikke)?

27 Vi gratulerer 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Duften av kjærlighet

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS. «Kobberslangen» er et kunstverk på toppen av Nebo-fjellet.

LEDER

Hvor er Gud i lidelsen?

Av Tor Tjeransen Ganske mange mennesker i vår tid mener at tro på en kjærlig Gud er en umulighet fordi de oppfatter Gud som helt passiv i møte med verdens lidelse. Andre tenker at lidelsen er Guds straff på grunn av forhold i deres eget liv. Begge disse konklusjonene er gale. Jeg ble minnet om det for noen uker siden.

Jeg stod på toppen av en høyde i Jordan med utsikt over Dødehavet og tenkte på en mann som ble tatt av dage på en forferdelig måte. Høyden heter Machaerus og var stedet der døperen Johannes ble myrdet av en despot, Herodes Antipas.

Dramaet som fikk sitt klimaks på den befestede borgen til Herodes, begynte flere år tidligere. Det var i bunn og grunn et familiedrama som ville passet godt i en såpeopera. Men dette var virkelighet.

Fortellingen i Bibelen om hvordan døperen Johannes ble myrdet er konsis, og det er ikke helt enkelt å holde styring på hvem de forskjellige aktørene er.

En av hovedfigurene i dramaet er selvfølgelig mannen som eide den befestede borgen, Herodes Antipas. Han var sønn av den beryktede Herodes den Store, mannen som beordret at alle guttebarn i Betlehem skulle myrdes etter at han hørte at Messias var født der.

Herodes den Store ble kalt stor fordi han var en byggmester av rang. Hans mest kjente byggeprosjekt er utvidelsen av tempelet i Jerusalem. Han lot bygge en stor tempelplattform med steiner som veide 100 tonn. Det er disse steinene du kan se den dag i dag hvis du besøker Klagemuren i Jerusalem.

Herodes den Store hadde ikke noe direkte å gjøre med drapet på Johannes, men jeg nevner ham fordi han var far til to av dramaets hovedpersoner. Vi har alt nevnt Herodes Antipas, mannen som eide borgen Machaerus. Nå må vi nevne Herodes Antipas sin bror, Herodes II. Han var sju år eldre enn broren. Etter hvert bestemte lillebror seg for å gifte seg med kona til storebror.

Disse to karene var halvbrødre. De hadde samme far, Herodes den Store, men forskjellige mødre. Herodes den Store hadde ikke mindre enn fem koner: Doris, Mariamne I, Mariamne II, Maltake og Kleopatra av Jerusalem.

Familiedramaet som førte til henrettelsen av Johannes, har også noen sentrale kvinner. Først og fremst Herodias. Hun var en dame som hadde opplevd helt forferdelige ting som jentunge. Navnet hennes indikerer at hun hørte til i Herodes-klanen. Hun var barnebarn til Herodes den Store, og hun var bare sju år gammel da bestefaren drepte hennes far Aristobulus IV. Men bestefar hadde en plan for den foreldreløse jenta. Hun ble giftet bort til sin tolv år eldre halvonkel, Herodes II, i Bibelen omtalt som Filip.

Vi vet ikke hvor lenge ekteskapet mellom Herodias og Herodes II varte, men vi vet at Herodes Antipas skilte seg fra sin kone og giftet seg med halvbrorens kone. Vi vet heller ikke noe om årsakene til dette konebyttet. Det kan være at lillebror rett og slett kapret storebrors kone, eller Herodias selv kan ha ønsket å bryte ut

Gud har allerede gjort det viktigste for å bryte ondskapens herredømme i verden.

av ekteskapet fordi hun oppfattet Herodes Antipas som en mer interessant partner.

Det er ikke godt å si noe sikkert om årsak­ ene til ekteskapsbruddet. Slik er det jo ofte også i dag.

Men det var selvsagt ikke greit for lillebror å ta storebrors kone. Det sa døperen Johannes klart ifra om i offentligheten. Herodias ble rasende og ville helst umiddelbart ha kvittet seg med døperen for godt.

Hun kom jo fra en familie der mord ble brukt som en måte å rydde ubehageligheter av veien. Men ektemannen nølte.

Men da datteren til Herodias fikk til­ budet om å ønske seg hva hun ville etter sin danseopptreden under Herodes Antipas’ fødselsdagsselskap, ba moren om at Salome skulle be om døperens hode på et fat. Det fikk hun.

Og da er vi ved sakens kjerne. Hvorfor grep ikke Jesus inn? Han var tross alt i nabolaget.

Skjebnen til døperen Johannes illustrerer noen viktige poeng i møte med lidelsen.

Gud skjermer ikke mennesker som tror, fra alle typer lidelse nå. Det betyr ikke at Gud er passiv. Han har allerede gjort det viktigste for å bryte ondskapens herredømme i verden da Jesus døde i vårt sted.

Den rettferdige døde for urettferdige. Det er grunnlaget for at Gud skal sette endelig sluttstrek for all lidelse.

Fortellingene i Bibelen om mirakuløse helbredelser og dagens erfaringer av at Gud griper inn, er bare små varsler om det Gud skal gjøre i stor skala når Jesus kommer igjen.

Det andre poenget vi må ta med oss fra denne makabre historien er at lidelsen ofte ikke skyldes noe du har gjort. Døperen Johannes var en tvers igjennom hederlig mann. Den urettferdige henrettelsen var på ingen måte en straff fra Gud.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender 5.-7.

Reddet, Mjøndalen

9.-10. Pastorsamling DNU, Halvorsbøle 8.

Rektormøte

28.

SABU styremøte, Vik

28. APRIL

5.-7. APRIL

Foto: Jonathan Nielsen Fosse/ADAMS

April 2019

Mai 2019 4.

Vårkonsert TVS

9.

Pastorsamling VND, Nordås

10.-12. Matteson misjonsskole,

Inspirasjonshelg – Mysen 19.

Newbold styremøte, Binfield

20. -

TED Spring Meetings, TED office, St Albans

9.-10. APRIL

24.-25. Årsmøte VND – Sandnes 26.

Styremøte VND - Sandnes

26.

Styremøte ØND, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

Hvordan brukes kollekten:

31.-1.6 NND, årsmøte

April 2019 6.

Menighetsmisjonens dag

6.

Offer: Verdensmisjonen

27.

Litteraturdagen

27.

Offer: Sommerfryd

6. april: Verdensmisjonen

Foto: Dag Hugstmyr/ADAMS

Foto: Andrew McChesney/ADAMS

Menighetskalender

27. april: Sommerfryd

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Mai 2019 4.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer Offer: Norsk Bibelinstitutt

25.

Årsmøte VND (24.-25.) – Sandnes

4. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

4

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Foto: Göran Hansen/ADAMS

11.

11. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

GJESTELEDER

Gi noen en oppmuntring Av Gry Beate Marley Jeg er velsignet med en masse flotte kollegaer, både i menighetene og på kontoret der jeg tilbringer mange av hverdagene mine. Jeg ønsker å løfte opp en av disse kollegaene mine, en av mine felles avdelingsledere, for hun er et unikum når det gjelder kunsten å oppmuntre og takke. Når SABU har hatt et arrangement eller har fullført et prosjekt, er hun en av de første til å si «godt jobbet» og «takk for at mine barn får være med på dette». Hun heier på oss underveis i løpet også, hun stikker ofte hodet innenfor døren min og spør om det er noe jeg trenger hjelp med. Hun legger en mørk sjokoladeplate (som er noe av det jeg liker best) i posthyllen min nå og da, og hun har til og med strikket et par sjokkrosa ullsokker til meg, som jeg kan ta på meg for å muntre meg opp når det skulle trengs. Ofte får jeg høre av henne: «jeg heier på deg!» Jeg trenger slike kollegaer, og jeg setter utrolig stor pris på å få litt positiv tilbakemelding nå og da.

Undersøkelser som er gjort, viser at mennesker trenger å bli sett, anerkjent og verdsatt for å vokse og utvikle seg. Det sies også at man skal gi minst fem oppmuntringer for hver kritikk man kommer med. Harvard Business Review publiserte en artikkel for en stund siden, om viktigheten av oppmuntring for vekst i bedrifter.1 De skrev at de bedriftene som slet og hadde liten vekst, opplevde at det var en 3-1 ratio av kritikk i forhold ros, mens de som opplevde vekst, hadde 1-5 i motsatt ratio, det var mer oppmuntring enn kritikk. Det samme vises i ekteskap: Der hvor det er mer kritikk enn anerkjennelse, er også skilsmissestatistikken høyere.

Ros og oppmuntring er særdeles viktig når det gjelder barn og oppveksten deres. På websiden «voksne for barn» kan man kjøpe en plakat med følgende kjente tekst: «Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme. Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss. Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky. Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.

Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig. Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit. Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette. Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig. Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro. Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv. Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærlighet i verden.»

av Dorothy Law Nolte, oversatt av André Bjerke Det som er interessant, er at dette ikke bare er sant for barn, men det gjelder også for oss voksne. Vi trenger også oppmuntring, lovord, bifall og vennskap. Det kan være ganger at kritikk er på sin plass, vi trår alle feil nå og da, men spørsmålet er om man i forkant av kritikken har vært flink til å verdsette og oppmuntre? Det virker

Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.

som om det er så lett å ty til tastaturet eller ta telefonen fatt så snart det er noe som opprører en negativt, mens når det er noe som man setter pris på, så lar man stillheten råde.

De gangene min omtenksomme kollega har tatt opp noen bekymringer med meg, har jeg vært lydhør, for jeg vet at hun vil mitt beste. Hun setter pris på og legger merke til jobben som gjøres, hun forstår at intensjonene er gode, og hun bruker mye tid på å bygge opp og vise takknemlighet.

Man blir mer åpen for å endre seg og gjøre ting annerledes hvis den som gir oss råd, er et menneske som har bygget opp et forhold til deg, som du vet er glad i deg og vil deg ditt beste. De kritiserer ikke av selviske grunner, men fordi de faktisk bryr seg.

Jeg vil oppmuntre deg til å bruke tiden og energien din på å bygge andre mennesker opp. Vis dem at du setter pris på dem.

Si takk. Si oppmuntrende ord. Vær en god kollega som bryr seg, vær en ektefelle som verdsetter den du er gift med, vær en forelder som oppmuntrer og elsker ubetinget, vær en venn som går det ekstra skrittet, en nabo som sprer glede i nabolaget og en kristen som bygger opp fellesskapet med gode ord og kjærlighet.

La oss ta ordene Paulus skrev til filippern­e, på alvor og tjene hverandre i kjærlighet: «Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» Fil. 2,1-5 _______________ 1

https://hbr.org/2013/03/the-ideal-praise-to-criticism

Gry Beate Marley er leder for Adventistkirkens avdeling for barn, ungdom og familie.

5

SYNSPUNKT

Var Adam Evas overhode?

Av Mildrid Wastling Nilsen Paulus’ ord om at mannen er kvinnens hode, har skapt noen problemer. Iallfall for de som synes det ikke er greit. Nå handler noe av dette om familien (1 Kor 11 og Ef 5). Mannen er kvinnens hode slik Kristus er kirkens hode, og mannen skal elske kvinnen som Kristus elsket kirken.

Problemet er imidlertid at mennesker ofte mangler evnen til å være lik Kristus.

Paulus’ ord har ofte stimulert selviskheten i mennesker. Noen oppfatter nemlig Paulus’ ord som et mandat til å styre. Dessuten sier han jo at kvinnen ble skapt for mannens skyld (1 Kor 11,9). For noen blir det derfor et lett argument å si at kvinnen er til for å tjene og tilfredsstille mannen.

Paulus sier at kvinnen skal ha tildekket hode (1 Kor 11). Han tillater ikke en kvinne «å opptre som lærer, heller ikke være herre over mannen; hun skal være stille» (1 Tim 2,12). Samtidig som Paulus’ ord blir ansett som ugjendrivelige, velger og vraker man forskjellig fra hans uttalelser.

Men ordene om at kvinnen skal «underordne seg under sin mann i alt» (Ef 5,24), blir av mange kristne sett på som Guds modell for lederskap. Noen kobler da også Paulus’ ord om øvrigheter på de som ikke klarer å være enige, og poengterer at de som protesterer, «står derfor imot Guds ordning… og vil få sin dom» (Rom 13,2). Hvem våger dermed å komme med innvendinger?

Spørsmålet er hvordan vi skal forstå Bibelen. Er enhver ytring fra Bibelens forfattere det samme som et ord fra Guds Hellige Ånd til alle tider og i alle situasjoner? Var forfat-

6

terne upåvirket av sin samtid og kultur da de skrev? Guds tjener Moses, lærte at man skulle steine ulydige barn, samt gjengjelde ondt med ondt. Inspirert av Gud skrev David sanger, bønner og messianske profetier.

Men David anså det også som en teologisk dyd å hate sine fiender og sørge for å få dem utryddet. Etter det babylonske eksil mente Esra at det var nødvendig for judeerne å skille seg fra sine hedenske koner og barn. Vi sier kanskje at dette fant sted i en annen tid.

Men hva med Paulus? Hører noen av hans uttalelser samtiden til?

Om kvinnens stilling peker Paulus til Skriften. Argumentene for hans uttalelser er: 1) at Adam ble skapt først (1 Kor 11,8; 1 Tim 2,13) og 2) at kvinnen lot seg forføre og brøt budet (1 Tim 2,14). Derfor skal kvinnen holdes tilbake. Gjennom århundrer har kvinner fått høre disse ordene fra bekjennende kristne. Var det Guds vilje?

Før Eva ble skapt og før syndefallet, fikk Adam i oppgave å styre over hagen. Mente da Gud at dette kvalifiserte ham til å være Evas overhode? Nei, det kommer ikke fram av teksten. Heller ikke det faktum at Adam satte navn på dyrene og senere fant et navn til sin kone. Det ser ikke ut til at Gud gir Adam noe mandat til å være Evas overhode i Eden. Det står bare at kvinnen som ble

skapt, skulle være hans hjelper, og de to skulle være ett (1 Mos 2,20.24).

Ved syndefallet ansvarliggjør Gud Adam for det Eva har gjort. Kan det bety at Adam likevel var Evas overhode? Sannsynligvis ikke. En slik usikkerhet er ikke et godt nok argument å bygge et livssyn på. Hvis Gud ønsket å understreke en så viktig forskjell mellom Adam og Eva, ville han da ikke gjort det klart og tydelig? Spesielt hvis Gud mente at man skal dømmes for ulydighet siden. Men Gud understreker ikke noen forskjell før i de uttalte forbannelsene etter syndefallet. Ikke før synden var et faktum, uttales forbannelsene over menneskene og slangen. Til kvinnen sa Gud at mannen skulle råde over henne. Er da vår oppgave siden den tid å styrke syndens forbannelser, eller skape en forsmak på Eden?

I Edens hage var det heller ingenting som tyder på at Adam var Evas åndelige overhode. Begge stod likeverdige framfor Gud. Paradoksalt, men i en annen forbindelse der Paulus skriver om de som er Guds barn og ikledd Kristus, påpeker han: «Her er det ikke … mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28). Paulus var påvirket av sin samtid, men han sier også «…kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender» (Kol 3,14).

NYHETER

Kulturkveld Gode tradisjoner i kirkemiljøet gir gode bindinger til fellesskapet Av Antra Sunde Møllebakken skole er Adventistkirkens grunnskole i Bergen og har cirka 70 elever fra 1. til 10. trinn. En tradisjon som har festet seg de senere årene, er at skolen arrangerer kulturkveld i Adventistkirken en gang i løpet av de kalde og mørke vinterkveldene. Vi har en konsert i

8

kirkesalen for barna, familiene deres, menighetsmedlemmer, venner og andre tilskuere, etterfulgt av kafé og kunstutstilling i kirkens underetasje.

Kulturkvelden er den muligheten i året der elevene planlegger programmet og innslagene etter hva de elsker å gjøre og vise fram. Det er en del musikalske innslag fra flere klasser, og årets største korgruppe bestod av alle i 1.-6. klasse.

For tiden har vi også et band bestående av elever i ungdomsskolen, som bare elsker å spille sammen og kaller seg selv for WIP (Work In Progress), de fremførte en egenskreven sang på kulturkvelden, i tillegg til andre mer kjente sanger. Elever som spiller ulike musikkinstrumenter får mulighet til å spille på kulturkvelden, og det gjør at alle blir bedre kjent med noen ved å se og høre noe de mestrer godt. 1.-2. klasse har et kultur-

skoletilbud hos oss, og prøver seg på å spille fiolin. Det er et flott syn å se dette miniorkesteret fremføre det de har lært på kulturkvelden.

Det er ikke nødvendig å være like seriøs på kulturkvelden som vi er ved andre anledninger, som gudstjenester og skoleavslutninger. Derfor

består en del av programmet av humoristiske innslag i form av ulike sketsjer: 3.-4 . klasse var mest opptatt av hvordan man skal og ikke skal oppføre seg på restaurant, 5.-6. klasse gjorde en sketsj på afrikansk engelsk om hvordan overtale en mor, og 7.-8. klasse hadde sin egen variant av det kjente humorprogrammet «Parterapi».

I år var det 9.-10. klasse som var ansvarlig for kaféen med kake­salg. De skal på klassetur til Berlin om noen uker, og samler inn penger til turen.

Mens noen spiste kaker og andre godsaker, var det mulighet for andre å besøke utstillingen som elevene og kunstlærerne hadde rigget til på skolen.

Den ene kulturkvelden er knapt over, men barna har allerede begynt å snakke om den neste som kommer om et år, og har flere idéer om hva de har lyst å vise frem da.

NYHETER

3rd Global Conference on HEALTH & LIFESTYLE

July 9-13, 2019 Loma Linda, California, USA Generalkonferansen inviterer til stor helsekongress ved Loma Linda University i California.

Loredana Ionas, Andrada Ionas og Gentian Subi ble døpt av pastor ArneKristian Andersen i Bergen 16. februar. Foto: Carl-Fredrik Hammersland.

Finn detaljene her: http://conference.healthministries.com/

Dåp i Bergen Dåpshandlinger er absolutte høydepunkter i menighetslivet.

Sabbaten 16. februar var det festgudstjeneste i Adventistkirken i Bergen. Kirken var fylt til randen av mennesker som ville være vitne til at Loredana Ionas, Andrada Ionas og Gentian Subi gikk i dåpens vann.

– Jeg bestemte meg for å overlate livet mitt til Gud, og å ta dåp, sa Gentian Subi.

– Etter at jeg begynte på Møllebakken, ble jeg mer og mer kjent med Gud, og stadig mer forelsket i hans Ord. Jeg innså at jeg ville ha Gud med i livet mitt. Den dagen jeg tok dåp, var helt spesiell. Så mange familiemedlemmer og venner kom for å feire med oss. Jeg gråt fra start til slutt, avsluttet Loredana Ionas.

Foto: Cosmin Cosma/ADAMS.

Av Simen Leknes

App for forstandere Av Tor Tjeransen Generalkonferansens internasjonale blad for forstandere er nå tilgjengelig på en egen app for Android og iPhone. Appen er gratis og hentes i Google Play og Apple App Store. Søk etter «Elder’s Digest» på din telefon.

Elder’s Digest har i mange år levert verdifullt stoff til den store gruppen forstandere i Adventistkirkens lokale menigheter. Bladet finnes på engelsk, spansk, portugisisk og fransk. Alle disse språkene er tilgjengelige i appen. Der finner man også tidligere utgaver av bladet.

Elder’s Digest inneholder forskjellige ressurser for forstandere og har hver måned fire forslag til prekener med en fyldig disposisjon for disse talene. Bladet har fire nummer i året.

Websiden til Elder’s Digest er https://eldersdigest.org/

Elder’s Digest, et ressursbl ad for lokale menighetsledere , er nå tilgjengelig via en ege n app for Android og iPhone.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

9

UNDERVISNING

Åtte kvinner Av Nina Myrdal På kvinnedagen 8. mars løftes kvinner fram over store deler av verden. Mange bruker også dagen til å markere kvinners rettigheter. Det jeg liker best ved kvinnedagen, er de inspirerende historiene om sterke, kloke og flinke kvinner, som har gjort en forskjell. Slike historier finner vi også i Bibelen, selv om det totalt sett er mennene som dominerer og kvinnene ofte spiller biroller.

Nettopp av den grunn synes jeg det kan være ekstra fint å legge merke til åtte av dem. Dette er åtte kvinner jeg gjerne skulle ha møtt: Sara, Abrahams vakre kone. Mange kvinner ønsker skjønnhet, men mange kvinner vet også at det kan være fare forbundet med å se ut som en «miss universe». Det fikk Sara erfare. Abraham var redd for å bli drept på grunn av Saras skjønnhet og løy om at hun var søsteren hans. Ikke bare en gang, men to ganger.

Begge gangene holdt han på å miste henne på grunn av dette. Men Gud grep inn og reddet henne. Da Sara ble gammel, gav hun opp håpet om å være stammor til Guds folk. Hun var utålmodig og fant alternative løsninger. Men Guds løfte gjaldt ikke bare Abraham.

Løftet gjaldt også Sara. Hun ble mamma til Isak og stammor til jødene. Sara hjelper oss å huske at selv om andre svikter oss (selv våre aller nærmeste), eller vi svikter oss selv, svikter aldri Gud. Jenta Mirjam, en snarrådig storesøster, som reagerer kjapt og lurt når broren blir reddet av den Egyptiske prinsessen. Hun er frampå og tøff. Takket være Mirjam

10

Lydia inspirerer oss til å være gjestfrie og rause.

får Moses være i sin biologiske familie, selv om han ble en del av den egyptiske kongefamilien. Da israelsfolket reiste fra Egypt og kom seg trygt gjennom Rødehavet, nevner fortellingen Mirjam igjen. Hun har blitt voksen og beskrives som en profet. Denne kvinnelige profeten leder folket ut i seierssang. Mirjam inspirerer til å være løsningsorientert også når det er vanskelig. Hun inspirerer også til å feire seirene i livet.

Naamans kones tjenestejente (hun er ikke engang nevnt med navn) ble bortført under et herjetokt. Hun endte som tjener for konen til hærføreren. Samme hvor ubetydelig hun kan ha følt seg, forsøkte hun å være til hjelp. Hun viste sann altruisme til tross for ung alder. Da Naaman ble syk, fortalte hun om profeten i hjemlandet, han som kunne helbrede. Naaman ble helbredet hos dem han hadde herjet og vært på tokt hos. Han ble frisk fra spedalskhet. Denne jenta minner oss derfor om det Jesus sa: Elsk deres fiender!

Abigajil er en klok og vakker kvinne som var gift med Nabal. Ifølge Bibelen var mannen hennes vrang og ond i all sin ferd. David hadde beskyttet Nabal, men Nabal var ikke vennlig tilbake. Han oppførte seg så frekt at han satte mange mennesker i fare. Kona skjønte dette.

Hun grep inn i situasjonen, ba om unnskyldning på vegne av mannen, delte mat med Davids soldater og hindret vold og kamp. Av fortellingen skjønner vi at denne kvinnen har gode sosiale ferdigheter, hun vet dessuten hvilke prinsipper som er bærekraftige.

UNDERVISNING

Abigajil inspirerer oss til å ta selvstendige avgjørelser og gjøre det som er rett, selv om de som står oss nær, er uenige.

Mahla er en av fem søstre (kanskje den eldste), som sammen med søsterflokken sa ifra om urettferdighet. Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa stilte seg opp foran de eldste og sa dette: «Skal vår fars navn gå ut av slekten fordi han ikke hadde noen sønn? La oss få eiendom sammen med vår fars brødre!» (4 Mos 27,4). Moses tok dem på alvor og søkte råd hos Gud. Han fikk en tydelig beskjed om at jentene hadde rett. De fikk arve faren, og loven ble endret på grunn av dem. Mahla og søstrene hennes inspirerer til å si ifra når noe er urettferdig.

Debora, mor-Israel, profetkvinnen som var dommer, og som satt under Deborapalme­n og dømte i rettstvister. Gud ba henne om å fortelle Barak at han skulle ta med seg tusen mann og gå i krigen mot Sisera, hærføreren for kanaaneerne. Hun forsikret ham også om at han ville vinne slaget. Men Barak nølte og ba Debora bli med. «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den

ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne» (Dom 4,9). Det ble seier til Israel og kvinnen Jael var den som drepte hærføreren Sisera. Debora inspirerer oss til å være modige og stå fram når situasjonen krever det.

Lydia, en forretningskvinne fra Tyatira bosatt i Filippi. «Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa» (Apg 16,14).

Etter å ha åpnet hjertet for budskapet fra Gud, åpnet hun også hjemmet sitt for Paulus og hans reisefølge. De ble nødet til å bo hos henne. Hvis vi leser litt videre om oppholdet Paulus hadde i Filippi, ser vi at han vender tilbake til Lydias hjem etter å ha vært fengslet. Da traff han andre kristne i huset.

Det er derfor naturlig å tenke at hjemmet hennes ble til et møtested. Den driftige og dynamiske damen brukte talentene og ressursene sine til å fremme Guds sak. Lydia inspirerer oss til å være gjestfrie og rause.

Dorkas, som hadde stor omsorg for andre, spesielt de fattige. Hun tok seg av dem og laget kjortler og kapper. Da hun døde, ble det stor sorg, og man sendte bud på Peter.

Peter kom, og da han ba, ble hun levende

igjen. Dorkas inspirerer oss til å vise vennlighet og godhet.

De åtte kvinnene jeg hittil har nevnt, skulle du kanskje, som meg, ønsket at du hadde møtt. Nå vil jeg lede oppmerksomheten mot en kvinne du på sett og vis har møtt. Det er ingen virkelig person, men en symbolsk skikkelse: Kristi brud, det vil si alle Guds folk gjennom alle tider. Kvinner, menn, barn, unge og gamle. Kristi brud, det er alle oss som tror på Jesus og som lengter etter at han skal hente oss hjem. Noen av de kristne du har møtt, har sannsynligvis skuffet deg.

Kanskje kristne i din egen familie eller menighet, eller kanskje menighetsorganisasjonen med sin kirkepolitikk. Men jeg vil tro at du også har opplevd godhet, raushet, vennlighet, godt fellesskap og hjelp i møte med andre kristne.

På kvinnedagen er det vanlig ikke bare med kamp, hyllest og markering, men også med appell. Min appell er at vi alle bidrar til at Kristi brud er en inspirerende kvinne.

En skikkelig dame med stor D, som det er kjekt å være i nærheten av. En kvinne det kunne være hyggelig å ha som kollega, som nabo eller venn.

11

En av disse mine minste Foto: ADRA Yemen Moteeb er 10 måneder og bor i en flyktningleir i Jemen. Moren hans døde en måned etter fødselen på grunn av komplikasjoner.

Familien hadde ikke råd til å transportere henne til det nærmeste sykehuset. Lille Moteeb ble underernært og syk, og da han var seks måneder, var situasjonen kritisk. Moteeb ble blek og avmagret.

«Jeg visste ikke hvordan jeg skulle redde Moteebs liv. Det var ingen doktor i området, ingen helsetjenester, ikke en gang et apotek. Jeg var klar til å gi opp og akseptere det som en bitter realitet,» forteller bestemor. Da hun hørte at ADRA startet et prosjekt, hadde hun ikke tid til å vente, og bar Moteeb til ADRAs avdeling for underernærte barn på sykehuset. Moteeb fikk øyeblikkelig hjelp av medisinsk personell, som startet livsviktig behandling. Det var kritisk de første dagene, men etter to uker begynte han å bli bedre og kunne reise hjem og bo sammen med bestemor. Sammen kom de til senteret for oppfølging annenhver uke. Etter fem måneder var vesle Moteeb helt frisk.

Den siste dagen bestemor og Moteeb besøkte senteret for oppfølging, fyltes bestemors øyne av gledestårer: «Jeg har ikke ord til å uttrykke min fulle takk til ADRA for det dere har gjort. Må Gud velsigne alle i dette senteret. Tusen takk!»

Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

– Jesus

Tusen takk for over 280 000 kr til Jemen i ADRAs julekampanje i 2018! Pengene blir brukt til mat til familier i nød. Behovene er enorme, så vi fortsetter å samle inn til Jemen også i 2019.

ADRA-nettverket i Jemen ADRA er en av de største humanitære organisasjonene i Jemen og har mer enn 1400 ansatte. I 2018 utførte de 21 prosjekter og startet 15 nye. Arbeidet omfatter: I Jemen truer konsekvenser av krigen millioner av liv. Det har utviklet seg til å bli en enorm humanitær katastrofe som vil påvirke generasjoner framover. Barna i Jemen er spesielt hardt rammet av økende matmangel, underernæring, urent vann, sykdom og mangel på sanitære fasiliteter.

ADRA åpnet det første senteret for underernærte barn i november 2017, med plass til 20 barn. Siden den gang har mange barn blitt reddet. Moteeb er en av disse.

12

- Mat til familier i nød og hjelp til underernærte barn - Støtte til landbruk og husdyrhold - Rehabilitering av vannposter - Psykososial støtte - Klinikker

ADRA-nettverket i Syria: - Rehabiliterer skoler, hus og vannsystemer - Gir ekstratimer og psykososial støtte til barn som har mistet Syriakrisen i tall: skolegang på grunn av krigen

Marriams historie

Foto: ADRA Syria Da krigen brøt ut i Aleppo i 2012, kom den til landsbygda først. Mange mennesker flyktet fra hjemmene sine, blant dem var Marriam (15 år) og familien hennes.

De dro fra sted til sted og endte til slutt i Aleppo. Marriam begynte i 9. klasse på skolen, men hun slet med å takle de nye omgivelsene, og ble også sett ned på av klassekameratene fordi hun var fattig og flyktning. Dette påvirket jentas selvbilde og skoleprestasjoner.

I oktober 2017 startet ADRA Syria med

- - - -

18,5 millioner innbyggere i Syria 13,1 millioner i behov for hjelp 6,1 millioner internflyktninger 5,5 millioner flyktninger i naboland

skolerehabilitering i Aleppo, blant annet på skolen der Marriam gikk. Skolen fikk vanntank, elektrisitet, pulter, stoler, tavler – alt som trengtes for å gjøre den i stand til å ta imot elevene igjen.

I januar 2018 startet ADRA ekstratimer for å hjelpe de barna som hadde mistet flere års utdanning på grunn av krigen.

En nabo tipset Marriam, som ble med i ADRAs program i mai 2018.

Marriam så alltid på seg selv som en svak elev, og følte seg aldri selvsikker eller fornøyd. Hun hadde mistet to års skolegang, og manglet basiskunnskaper i alle mens familien var på flukt, spesielt i matefag. Det var vanskelig for henne å lese matikk. Marriam jobbet jevnt og trutt. «Nå til eksamen alene. Hun ble deprimert og er hun en av de beste i klassen!» forteller en trakk seg tilbake fra vennene sine. glad lærer.

I ekstratimene observerte den psykososiMoren til Marriam er lettet: «Nå er datale rådgiveren at Marriam var nervøs, trist teren min glad! Hun jobber enda hardere og lei seg. Hun stolte ikke på folk rundt på skolen etter at hun fikk ekstratimer fra seg. Rådgiveren hjalp henne å snakke ADRA,» smiler hun. med medelevene sine. Etter Marriam selv er også veldig formye strev og hardt arbeid, nøyd: «Jeg er utrolig takknemlig klarte Marriam å tenke til ADRA for støtten og ompositivt og håpe på en sorgen de har vist meg. Jeg Slik gir du: god framtid. skulle ønske ADRA kunne Vipps ADRA Lærerne og Marriha ekstratimer i landsbyen #19543 eller am brukte lang tid på der jeg kommer fra også, gi til konto å ta igjen det faglige slik at vennene mine kunne 3000.30.31035 som hun hadde mistet få hjelp!» smiler hun.

ADRA Connections til Thailand Bli med på en uforglemmelig reise til Keep Girls Safe!

Tid: 29. september til 13. oktober!

Pris: 17 500 kr + samle inn 7000 kr til prosjektet.

Søknadsfrist: 15. mai

Se mer informasjon og søknadsskjema, se

www.adranorge.no/connections

13

INFORMASJON

Brannsikkerhet på Sommerstevnet Av Tor Tjeransen Adventistkirkens sommerstevne er et høydepunkt for mange mennesker. Flere deltakere på sommerstevnet er uforberedt på en del krav til sikkerhet på campingplasser. For å gjøre dette så enkelt som mulig har vi en kort huskeliste over hva slags utstyr

I M PAC T

LILLEHAMMER 24. JUNI - 1. JULI 2019

hver enhet skal ha på plass når man kommer til Vik Camping til Sommerstevnet 2019.

Sørg for at dette utstyret er på plass, enten du eier enheten eller leier.

1. Slokkeapparat, minimum 6 kg med ABC-pulver, effektklasse minst 21A (TEK17 § 11-16) (Gjelder også telt der det er kokeutstyr, gass eller strøm) 2. Røykvarsler (TEK17 § 11-12) 3. Godkjent strømkabel dersom du skal tilkobles strøm (max. 25 m). Kabel merket H07RN-F 3 G 2,5mm2 tilfredsstiller kravene (NEK 400:2018 721.55.102.6) Vi anbefaler i tillegg en gassvarsler i alle enheter der det brukes gass.

Du kan kjøpe en gassvarsler for under 500 kroner. Det er en rimelig forsikring. Her er noen eksempler. https://www.tryggogsikker.no/sikkerhet/gassvarsler.html https://www.clasohlson.com/no/Gassvarsler/36-4895 For de spesielt interesserte er relevante deler av de aktuelle forskrift­ene gjengitt her: http://bit.ly/2T7F1ux

DU ER INVITERT til årets IMPACT tur til Lillehammer!

Mer info finner du her: www.IMPACTnorge.no

@ i m p a c t n o rg e

14

Kabel merket H07RN-F 3 G 2,5mm2 tilfredsstiller kravene (NEK 400:2018 721.55.102.6)

Under sommerstevnet I 2018 fikk mange deltakere beskjed om at strømkabelen ikke var godkjent. Sørg for å komme med godkjent kabel i år.

Volleyball-cup på Tyrifjord Endelig var årets høydepunkt i volleyballsesongen kommet. Forventningene var høye da bussene fra Danmark, Sverige og Finland ankom Tyrifjord videregående skole. Det var endelig klart for Nordisk cup. I år var det nemlig Tyrifjord som arrangerte turneringen, og den ble avholdt i Kleivhallen på Sundvollen. Fredag kveld var det allsang og møte, og lørdag formiddag ble det arrangert Bibelkonkurranse mellom landene og gudstjeneste, hvor de forskjellige landene hadde innlegg.

De innledende kampene ble blåst i gang på lørdag ettermiddag etter en solnedgangsandakt, mens finalene ble spilt på søndag.

Alle landene hadde hvert sitt jentelag og guttelag, og det var høyt nivå i alle kamper. Hver enkelt spiller gjorde sitt beste for at laget skulle nå toppen. Mange jevne kamper ble spilt, men til slutt var det Finland som tok med seg gullet hjem, både på jentesiden og guttesiden! Guttene fra Norge endte på en 4. plass, mens jentene

kom på 3. plass. Alt i alt en utrolig spennende helg, hvor man ble kjent med flere elever fra søsterskolene våre, Ekebyholm, Vejlefjord og Toivonlinna.

Lisa Cheng

15

Sananina på kortur til Tromsø Av Elbjørg Keyn Lundström Rett etter kveldsmat torsdag den 7. februar fyltes en av Tyrifjord videregående skoles minibusser med 15 forventningsfulle passasjerer på vei til Oslo lufthavn. Etter å ha parkert bussen, sjekket inn på kveldens siste Norwegian-fly mot Tromsø, levert kofferter og kommet oss vel gjennom sikkerhetskontrollen, kom den kjedeligste delen: å vente. Og vente fikk vi, en hel time lenger enn vi hadde regnet med. Det ble godt over midnatt før vi ankom Tromsø, så de fleste hadde tatt seg en liten lur på flyet. Noen som klarte å holde seg våkne, hadde dog fått med seg en ekstra bonus: litt nordlys rett før vi landet.

I Tromsø ble vi møtt av pastor Marius Jensen, som skulle ta godt hånd om oss mens vi var i det kalde nord. Sammen med seg hadde han tre vertsfamilier som kormedlemmene skulle fordeles på. Snart var alle plassert i hver sin bil, mens Claes og jeg dro i leid minibuss til Adventistkirken for overnatting.

Tidlig fredag morgen var vi alle på vei til Ekrehagen skole for å gjøre litt PR for TVS. I skolens gymsal rigget vi opp til en mini-konsert, viste en video fra forrige skoleårs kortur til Frankrike og Sveits, samt gjorde noen aktiviteter sammen med elevene. Deretter bar det i vei til kirken, der vi hadde en god korøvelse, før vi fikk litt fritid til å bli litt kjent med byen og shoppe litt. Før vi dro oppover, hadde vi gjort avtale med Ishavskatedralen om å få lov til å synge noen sanger i den vakre kirken, og tiden vi fikk, var kl.

16.00 på fredag ettermiddag. Vi stilte oss opp og sang i nærmere en halvtime for tre buss-laster fulle av turister fra både cruise-skip

16

og hurtigruta. Det vanket både applauser og video-filming fra de entusiastiske tilskuerne.

Selv gledet vi oss over den fantastiske akustikken og tonene fra det store Steinway-flygelet vi fikk bruke. Særlig stemningsfullt ble det da Tirill Solberg tok fram sin sopransaksofon og spilte en nydelig folkemelodi a cappella.

Etter å ha sunget så mye, ble vi ganske sultne, og lykkeligvis for oss hadde familien Vikan innbudt hele koret på nydelig pizza hjemme hos seg den kvelden. Da en etter en begynte å duppe av i sofaen etter hvert på grunn av søvnmangelen fra natta før, sa vi god natt, men de fleste krøp til køys først etter å ha fått med seg en liten dose nordlys.

Sabbats morgen begynte med en kor­ øvelse like etter frokost. Mikrofoner skulle prøves, stemmene skulle varmes opp og den siste finpussen ble lagt på sangene.

Vi skulle ha musikkgudstjeneste i Tromsø Adventistkirke, og var litt spent på hvordan det skulle gå. Men det gikk over forventning, og sangene ble veldig godt mottatt, så vi gledet oss over det. Etter gudstjenesten stilte menigheten opp med en velsmakende «potluck», og vi var gode og mette da vi satte oss i et par minibusser som skulle ta oss opp til Nord-Norges Kurbad. Der var det planlagt en kort konsert for pasientene, men først skulle vi prøve ake-bakken nedenfor.

De fleste stilte sporty opp, på tross av 11 kuldegrader, men det var kanskje ikke det smarteste å gjøre før en konsert. Resultatet ble en skadet bass, noen overtrøtte sopraner og alter, og en sår hals. Konserten ble gjennomført, men med et så lite kor merker man det godt når noen stemmer uteblir.

Varmen kom omsider tilbake da vi ble bedt hjem til Marius på kveldsmat og spill resten

av kvelden. Før vi dro hjem til hvert vårt sovested, måtte vi jo ta en nordlys-safari, og endte opp på et høyt utkikkspunkt litt utenfor byen, der vi igjen fikk se det grønne nordlyset skape vakre formasjoner på den svarte nattehimmelen over de snøkledte fjellene. Utrolig vakkert!

Søndag var hjemreisedag, men siden vi igjen hadde booket oss inn på det siste flyet, hadde vi god tid på oss til å oppleve mer av hva Tromsø hadde å by på. Vi ble fortalt at det var avslutningen på Samisk Uke, med NM i reinsdyrkappløp og samemarked i Storgata. Heldigvis var temperaturen steget litt siden gårsdagen og vi fikk se de ivrige reinsdyrene, mange vakre «samekofter», flott håndverk og god matservering i lett snøvær, før vi trasket opp til kirken igjen for å innta vår egen lunsj. Deretter var det ut igjen, denne gangen til Fjellheisen, der vi tok gondol opp for å se på utsikten over byen. Dessverre var det nå så kraftig snøvær at vi ikke fikk sett mye av utsikten, men det var en flott tur i alle fall.

Vel tilbake i kirken igjen var det bare å pakke sammen sakene våre og sette kursen mot flyplassen. Før vi dro, kom bl.a. Liv Fønnebø og takket for at vi ville ta turen opp til Nord-Norge. Det var satt stor pris på av menigheten. Flyturen hjem gikk bra, men denne gangen også en hel time forsinket. Selv om det var mange trøtte ansikter å se på skolen mandag morgen, tror jeg alle var veldig fornøyde med turen. Selv om Tromsø menighet satte pris på besøket, var det nok vi selv som satte størst pris på det!

En STOR TAKK til alle som har vært med på å bidra til at denne turen ble så vellykket!!

Tekjøkkenet på gutteinternatet

Skole- og barnehagekonferanse – en verdifull tradisjon!

100 lærere fra SDA-skolene fra hele landet var samlet på Sundvolden Hotel 4. og 5. februar: et høydepunkt for påfyll i lærerhverdagen, et høydepunkt for den læreglade lærer!

Vi som er lærere på SDA-skolene, har godt av å møtes for å kjenne på at vi er mange som jobber for det samme målet: å være med å forme trygge barn og unge som tar gjennomtenkte valg i livet.

«Fagsyn i kristne skoler» og «Påvirk med respekt» var titlene på to foredrag vi fikk presentert av vår danske gjest Carsten Hjort Pedersen, daglig leder for Kristent Pædagogisk Institutt i Danmark. Hjort Pedersen kom med skremmende eksempler på hvordan vi ikke bør opptre overfor elevene. Han fortalte også engasjert om hvordan den gode og omsorgsfulle læreren er et forbilde i skolehverdagen og dermed er med å veilede elevene på den riktige måten.

Lærerstevnet er ikke komplett uten våre islandske kolleger som hvert år reiser trofast til Norge for å bli inspirert sammen med de norske lærerne. Steinunn Theodorsdottir fra Adventkirkens skole i Reykjavik bidro i år med kurset «Styrking av elevens indre motivasjon for faglig og sosial læring» som ett av parallellseminarene. Gode parallellseminar er alltid på menyen på lærerstevnet. I tillegg til deilig mat og verdifullt sosialt samvær, hadde vi også gudstjeneste mandag kveld. Tittelen på gudstjenesten, «Klippen som er høyere enn meg selv», ble formidlet av Arne Kristian Andersen.

Tirsdag fikk forsamlingen oppleve en frisk og helhjertet Margrethe Wiede Aasland.

Hun er sexolog og fortalte levende om hvorfor det er av stor betydning at barn lærer å snakke om kropp og sex. Hun understreket at åpenhet er særdeles viktig i kampen mot seksuelt misbruk av barn og unge.

En stor takk til Nina Myrdal som hvert år organiserer konferansen og inspirerer oss SDA-lærere på denne flotte møteplassen!

Gullveig Tenål

Gutteinternatet har i mange år hatt et tekjøkken i kjelleren. Det vil alltid være vanskelig å holde et gammelt, slitt og medtatt kjøkken i orden, og noen av guttene har hatt lite lyst til å lage ekstramaten sin der. Nå har vi lenge planlagt et nytt kjøkken, og det er blitt samlet inn penger til dette.

Mange engasjerte har bidratt til at dette nå blir en realitet. Vi er veldig takknemlige for midlene som er samlet inn og for alle som har jobbet og engasjert seg i gutteinternatet.

Vedlikeholdsavdelingen har nå revet ned et av dobbeltrommene i første etasje og holder på med å oppruste rommet til et nytt og attraktivt kjøkken hvor guttene kan lage sin egen mat. Et uttrykk sier at «mange kokker blir mye søl», og vi vil tro at det ikke er noe unntak her, så vi forsøker å planlegge godt og tenke på at dette skal være et rom som skal vare og som vi kan bruke i mange år fremover. Å få kjøkkenet mer tilgjengelig i første etasje, er også en stor fordel for renhold og vedlikehold, da ting vil bli mer oversiktlig enn nede i kjelleren.

Guttene gleder seg til å få bedre kokemuligheter og et mer attraktivt sted til å steke pizza og koke pasta.

I kjelleren er også tørkerommet opprustet med nymalte vegger og tak, samt flislagt gulv. Det er blitt mye lysere og renere der nede, og vi håper at det vil bli lettere for guttene å få klærne tørre og rene. Det er også bestilt en vifte som skal monteres i rommet.

Vaskerommet, som også ligger i kjelleren, ble malt for noen få år siden, men det forfaller fort med mye bruk, så det står for tur, med fliser og maling. Dette må fortrinnsvis gjøres i en av de lange feriene, da belastningen på rommet er forholdsvis stort. Vi gleder oss til at også dette rommet blir oppgradert.

Tommy Berglund

17

Vi har tatt en prat med Adam Hazel, som arbeider på Tyrifjord videregående skole Hva jobber du med på Tyrifjord, og hvordan trives du?

Jeg jobber som studentmisjonær eller volontør, som vi også kaller det. Mesteparten av tiden min tilbringer jeg på gutteinternatet. Jeg planlegger dessuten lørdagskveldsaktiviteter for elevene og prøver å

tilrettelegge så de kan vokse åndelig gjennom forskjellige aktiviteter og prosjekter. Jeg er veldig glad for å jobbe her.

Hva er viktig for deg i jobben?

Det er viktig at elevene ser de talentene og sterke sidene som Gud har gitt dem. Vi lever i en verden hvor få ungdommer har et godt selvbilde, på grunn av sosialt press. Selv om vi kanskje poster mange bilder av oss selv på sosiale medier, er det sjelden vi er klar over de tingene vi er virkelig gode til. Derfor er det viktig for meg å bry meg om elevene, slik at de ser at de er verdt noe.

Hvordan kan Tyrifjord bli en bedre skole?

Balansen mellom åndelig vekst og akademiske resultater er vanskelig å finne. Når elevene føler at de har mye skolearbeid, og er demotiverte til å gjøre det, blir kanskje tid med Gud prioritert lavt. Vi burde bli flinkere til å vise at kristendom ikke bare er noe vi praktiserer på deltid når skoledagen ikke er så travel, men heller noe vi alltid tar med oss og som vil forbedre våre akademiske muligheter og alt annet!

Er du med i andre aktiviteter på skolen?

Ja, jeg er med i basketball-klubben. Det er alltid fint å få litt trim og spille sammen med elevene. Vi har også en bibelstudiegruppe hver søndag kveld. En annen «aktivitet» vi kjører, er noe vi kaller «5-minute Bible challenge». Det er kort fortalt en plan for bibelstudier som elevene får gjennom Snapchat.

Hvilket land kommer du fra, og hvor lenge har du vært i Norge?

Jeg kommer fra England, og dette er mitt femte år I Norge.

Vi ønsker deg fortsatt Guds velsignelse i jobben, Adam!

Rektor har ordet...

I ski-VM i Seefeld i Østerrike har de norske langrennsløperne gjort det svært godt. Norge har vært favoritt, og mange edle medaljer er vunnet.

Mange mennesker har sans for sportslige prestasjoner, og Paulus bruker dette engasjementet for å peke på noe som er enda viktigere enn en krans eller olympisk gull.

I 1 Kor 9,25 skriver han om å vinne en seiers­ krans på løpebanen. Dette blir brukt som et bilde på hvordan den kristne også deltar i et løp for å vinne en uforgjengelig krans, et evig liv. Dette er et

18

mål mye mer verd å kjempe for, sier Paulus.

Tyrifjord har som motto: «Kristentro, kunnskap og karakter». Vi ønsker at alle skal delta i den konkurransen Paulus beskriver, men samtidig er det for oss en «lagkonkurranse» som bygger på det fellesskapet og de verdiene skolen står for. Derfor har vi slagordet: «Fordi vennskap varer». Vi ønsker at alle skal vinne «en krans som aldri visner».

Denne kransen er allerede sikret hvis vi tar imot Guds tilbud i Jesus som frelser.

Styrkår Dramstad

TJ

Møt våren med Terje Bjerkas reisebøker

Jerusalem rundt

Egypt rundt

med Betlehem og Dødehavet

Forfatteren tar leseren med seg til alle de stedene og severdighetene han mener er verd et besøk i dette spennende og kulturrike landet. Boka er illustrert med 850 bilder og detaljerte kart som gjør det lett å planlegge reiseruten.

Terje Bjerka har tidligere skrevet «Israel rundt» og har lang erfaring som gruppeleder på reiser til Israel. Han har besøkt de viktigste attraksjonene mer enn tretti ganger og har inngående kjennskap til Det hellige land. Boken vil være en utmerket ledsager på turer til Israel, samtidig som den inneholder en stor mengde informasjon for enhver som ønsker å vite mer om landet og spesielt byen Jerusalem.

Kr 148

FLEKSIBIND • ISBN 978-82-7007-340-5 304 SIDER • VARENR. 3263

Kr 248

POCKET • ISBN 978-82-7007-406-8 196 SIDER • VARENR. 3434

Roma rundt

En ypperlig guide på turen til «den evige stad», enten du reiser alene eller er med i et reisefølge. Enten du tar en langhelg eller flere ukers opphold i Roma, vil du få en opplevelse for livet.

Kr 328

FLEKSIBIND • ISBN 978-82-7007-266-8 239 SIDER • VARENR. 3259

Greske øyer rundt – revidert utgave

De greske øyene er et øyparadis som hvert år oppsøkes av tusener av nordmenn og hundretusener av andre europeere.

Greske øyer rundt kom første gang ut i 2010. Denne reviderte utgaven av 2016 inkluderer også Korfu.

Kr 348

FLEXIBIND • ISBN: 978-82-7007-434-1 304 SIDER • VARENR. 3456

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

UNDERVISNING

I en serie på tre artikler vil Mildrid Wastling Nilsen vise betydningen av det siste budskapet fra Moses til sitt folk i 5. Mosebok 32. Han gjorde det i form av en sang som fikk betydning for generasjoner.

Sangprosjektet til Moses – del 2 Av Mildrid Wastling Nilsen I denne delen av vårt studium vil vi se nærmere på eksempler som peker mot hvordan sangprosjektet til Moses kan ha påvirket den teologiske tanken i Israels historie.

Men for videre å utdype sangens innhold, bør vi også lese kapitlene 3. Mosebok 26 og 5. Mosebok 28. Hvorfor? Fordi sangen har et tema som omhandler en tilstand der forbannelsene beskrevet i disse kapitlene, er blitt aktualisert. Dette kalles også Guds vrede og harme (se 5 Mos 31,17; Sal 78,38).

Både 3 Mos 26 og 5 Mos 28 utbroderer en slik tilstand. Her beskrives folkets felles skyld, ikke den individuelle skyld. Selv om vi blir inspirert til å holde fast ved Gud og ransake våre egne liv (5 Mos 30,20), bør vi ikke stå som dommere for andre (se Jobs bok)! Det vi her ser på, har muligens en form for «juridisk» sammenheng, og handler om noe som er større enn våre individuelle lidelser og tragedier. Noe vi kanskje ikke fullt ut vil forstå i dette liv.

Kaster vi et første blikk på disse kapitlene, kan det virke meningsløst og uhyg-

Fra toppen av Nebo-fjellet i dagens Jordan kunne Moses se inn i det lovede land.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

20

gelig å studere «forbannelser». Men hvis vi gjør et lite dypdykk i nettopp dette emnet, vil svært interessante ting utfolde seg. Legger vi det vi har lest ned i kartmappa vår, skal vi ta en tur i Det gamle testamentet.

Det første vi velger å kikke på, er Salme 91, hvor forfatteren har reversert forbannelsene. Her handler det om å skjule seg tillitsfullt hos Gud. Forfatteren bruker flere bilder fra Moses’ sang: pest – Sal 91,3 og 5 Mos 32,24. beskyttelse – Sal 91,4.11 og 5 Mos 32,23.25. (dag og natt – Sal 91,5 og 5 Mos 28,66.) tusen og ti tusen – Sal 91,7 og 5 Mos 32,30. rovdyr – Sal 91,13 og 5 Mos 32,24. orm – Sal 91,13 og 5 Mos 32,24. beskytte fra å støte foten i motsetning til å knuse – Sal 91,12 og 5 Mos 32,26.

Vi tar så en titt på Dommerne 6. Scenarioet fra Moses' sang sees i israelittenes frafall.

Gud gir dem da over til midjanittene. De undertrykker dem i sju år. Fienden ødelegger avling og buskap (jf. 5 Mos 28,51).

Bildet overgi eller gi finner vi igjen i 5 Mos 32,30 og i 3 Mos 26,25. I Dom 6 leser vi at situasjonen blir så ille at folket velger å rope til Gud om utfrielse, i stedet for til avguder. Dermed ender det godt. Gud sender dem en profet med et budskap. Deretter kommer utfrielsen under Gideon.

Vi går videre til presten Elis tid. Her beskrives et annet frafall. (Sammenlign 1 Sam 2-7 med Sal 78,57-66, som beskriver samme situasjon.) I Sal 78 kan vi høre noen ekko fra Moses’ sang. For eksempel i Sal 78,1 hvor det står lytt mitt folk, mens det i Moses’ sang er himmel og jord som oppfordres til å lytte (5 Mos 32,1). I både Sal 78,3-4 og Moses’ sang påpekes betydningen av historien som skal videreføres fra slekt til slekt (jf. 5 Mos 32,7). Begge steder beskrives også Guds godhet og folkets trass.

Her er det ikke bare litterære likheter som i Sal 91, men en oppfyllelse av profetiene i Moses’ sang. På Elis tid trekker Gud sitt nærvær tilbake, slik som i Moses’ sang (5 Mos 32,20). Dessuten ser vi bildet av hvordan Gud beskrives som å gi fra seg folket sitt (Sal 78,61-62; jf. 5 Mos 32,30).

Både folk og helligdom overgir han til fienden. Denne overgivelsen av helligdommen var forutsagt i 3 Mos 26,31 (et av kapitlene 5 Mos 32 er basert på). Filisternes under­ trykkelse av Israel opphører når folket vender om til Herren under Samuels styre.

Videre går vi til tiden etter det delte kongeriket, da synden etter hvert når sin fylde. I nordriket, Israel, og sør-riket, Juda, er det mer vanlig med frafalne ledere enn gode. Det er utrolig hva Gud må håndtere.

Folket ofrer sine barn til andre guder, tilber stjernehimmelen og solen. Profeter sendes

UNDERVISNING

ut for å advare mot den totale ødeleggelse dette vil føre til, men Guds tjenere blir drept og foraktet. Ondskapen er størst i nordriket. Sørriket er forvaltere av helligdommen i Jerusalem. Dette ser en stund ut til å legge en viss demper på judeerne.

Resultatet blir først nordrikets fall til supermakten Assyria. Moses’ ord om et undertrykkende folk fra et fjernt sted oppfylles. Et folk som har et uforståelig språk og harde ansikter (5 Mos 28,49-50). Også ordene om hvordan de ville bli spredt blant nasjonene, oppfylles (5 Mos 28,64).

Til slutt står sørriket for tur. Gud har sendt profeter for å advare folket, men de vil ikke høre (2 Krøn 36,14-17). Onde profeter og prester har latt rettferdige menn drepe i byen (Klag 4,13). Jeremia skriver og taler til lederne og folket, men blir foraktet, forfulgt og får falske anklager mot seg.

Han blir kastet i et fangehull, deretter i en gjørmete brønn, og så holdt i varetekt.

Herrens herlighet forlater templet (Esek 8,6; 11,22). Babylonias konge er på hærtog. Nebukadnesar omringer Jerusalem med kaldeerhæren sin. Dette blir den hittil mest intense og omfattende ødeleggelse som rammer Guds folk som følge av deres synd. Forbannelsene oppfylles. Det blir en vredens tid fordi Gud har trukket seg vekk.

Han sender «fire onde straffedommer» over Jerusalem: sverd, sult, villdyr og pest (Esek 14,21; jf. 3 Mos 26,21-26). Under beleiringen dør folk av sykdom og hunger.

De pines av tørst (Jes 5,13), og bytter sine verdisaker mot mat (Klag 1,11). Tilstandene inni byen blir groteske. Folk drives til vanvidd. Mødre og fedre spiser sine barn, og barn sine foreldre (Klag 2,20; 4,10; Esek 5,10; jf. 5 Mos 28,53-57).

Beleiringen varer i månedsvis. Først når hungersnøden er på sitt verste og folket er utarmet, bryter fienden inn i byen (Jer 52,6-7; 2 Kong 25,3-4). Brølende stormer kaldeerne fram og plasserer sine bannere i

templet. Unge menn blir drept med sverd midt i helligdommen (Sal 74,4; 2 Krøn 36,17). Tidsvitner ser ut til å beskrive de hjerteskjærende hendelsene i sanger, dikt og gjenfortellinger. Kaldeerhæren er det folket med harde ansikter som ikke tar hensyn til gamle eller unge (5 Mos 28,50).

Verken gutter, jenter, gamle eller skrøpelige blir spart (2 Krøn 36,17). I templet blir øksene løftet høyt som til skogsarbeid, og treskurden blir ødelagt med bile og brekk­ jern (Sal 74,5-6). En salme av Asaf setter ord på tragedien: «Likene av tjenerne dine har de gitt til føde for himmelens fugler og kjøttet av dine trofaste til villdyrene på marken. De har øst ut blodet deres som vann omkring Jerusalem, og det er ingen som begraver dem. Vi er blitt til hån for våre naboer, til spott for dem som bor omkring oss» (Sal 79,2-5).

Alle borgene i byen og alle stormennenes hus blir brent. Alle verdifulle gjenstander blir ødelagt. Kongens slott og templet blir brent, og Jerusalems murer blir revet (Jer 52,13-14; 2 Krøn 36,19). Steinene fra Guds hus blir liggende på enden av alle gatehjørner (Klag 4,1). Overpresten og andrepresten med tre dørvoktere, samt fremstående menn i regjeringen og prinsene, blir tatt til fange og henrettet i Ribla, nord for Israel, der Nebukadnesar sannsynligvis har sin militærleir (Jer 52,24-27; se 2 Kong 25). Kongen og de som ikke blir drept, blir ført til Babylon. Skatter og hellige gjenstander i Guds hus blir også tatt med.

I Babylon plasseres dette i skattkammeret til guden Marduk (2 Krøn 36,17-19; Dan 1,2). Hensikten er blant annet å ydmyke Israels Gud. Babylon opphøyer seg dermed til Den Høyeste (Jes 14,14).

Profeten Jeremia lister opp det som ble fjernet fra templet og tatt som bytte til Babylon. Det inkluderer det som ble brukt i den daglige helligdomstjenesten (Jer 52,1723). Moses’ sang sier at Gud støtte folket

bort (5 Mos 32,19). Jeremia sier at Herren kastet dem bort fra sitt ansikt (Jer 52,3).

Man kan spørre seg hva det er Gud reagerer på, siden han tillater en slik grusom ødeleggelse? Profetene viser til hvordan folket behandlet sine medmennesker, deres grådighet, korrupsjon og ondskap (Jes 5,8.13.18.20.23). Advarslene hadde kommet gang på gang: «De dømmer ikke rett så farløse kan vinne fram med sin sak, og de hjelper ikke fattige til deres rett» (Jer 5,28). Gjennom profeten Jeremia klandret Gud folket for å undertrykke innflyttere og de svakerestilte (Jer 7,6). I porten til Guds hus hadde Jeremia ropt ut: «Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet og sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som navnet mitt er ropt ut over, og si: "Vi er berget", selv om dere gjør alt dette som er avskyelig? Er det blitt en røverhule i deres øyne, dette huset som navnet mitt er ropt ut over? Også jeg kan se, sier Herren» (Jer 7,6.9-11). Gud viser Jeremia at det folket har gjort seg skyldig i, har resultert i et paktbrudd, og henviser til budskapet fra blant annet Moses’ sang og kapitlene om velsignelsene og forbannelsene (Jer 11).

Med Jerusalems fall, templets ødeleggelse og det babylonske eksil, var Moses’ sang nesten oppfylt (Klag 2,17). Guds folk var nesten helt knust, og levningen måtte bære fellesskapets skyld (3 Mos 26,39; 1 Kong 8,47; Sal 106,6 jf. Sal 44,18; Klag 5,7; Dan 9,5). De som kjente Skriften, lengtet etter gjenreisningen som var lovet (5 Mos 32,36). Men det kunne ta tid. Nye sanger ble til, klagesanger om hva Gud hadde tillatt. Om ydmykelsen av «Davids trone», vanhelligelsen av helligdommen og Guds navn. Spørsmålet om når gjenreisningen vil finne sted, går igjen. «Hvor lenge» må de ha det slik? (se Sal 74; 77; 79; 80; 85; 89; 94; Klag 5,20-22).

21

Hjelpeaksjon 2018

Årsrapport Av Gry A. Haugen Foto: Britt Celine Oldebråten / ADAMS Rapporten for Hjelpeaksjon 2018 er herved i havn, og vi kan glede oss over et like bra resultat som året før!

Takk til alle som har stått på iherdig for at din menighet kan levere et solid resultat for innsamlingsaksjonen. Dette kommer mange mennesker til gode og forandrer liv. Det som dere har samlet inn og som du gir i andre sammenhenger, gjør at ADRA kan søke Norad om midler – og dermed mangfoldiggjøres beløpene. Dine 100 kroner blir til 1000. Mindre enn 10 prosent brukes til aksjon­ens kostnader, og rundt 10 prosent brukes som hjelp i akutte katastrofer når hjelp haster. Resten av pengene brukes til å gi barn og lærere i noen av verdens aller fattigste land den hjelpen de så sårt trenger for å løfte kvaliteten og mulighetene til utdanning for alle – inkludert barn og ungdom som er sårbare og marginaliserte.

Hjelpeaksjonen og ADRA er en del av den lokale menighetens profil utad.

For oss handler det dypest sett om rettferdighet, medfølelse og kjærlighet.

Som kristne søker vi Jesus – og derfor søker vi rettferdighet. Dypest sett gjør vi alt det vi gjør for Jesus. Hvis du utfordres av å se de store forskjellene i verden i dag, hvis du blir knust av å se fattigdommen inn i øynene: hvor mye mer tror du ikke det rører vår Gud: Han som ser hver dag i hvert eneste menneskes liv.

Vi er alle skapt i Guds bilde og utrustet med evner som skal ha lov til å utfolde seg.

Mens vi venter på en ny himmel og en ny jord: Takk for ditt bidrag i form av hvordan du forvalter tid og penger.

«La rett renne fram som vann, og rettferd lik bekker som alltid strømmer» (Amos 5,24).

Takk til hver og en!

22

HJELPEAKSJON 2018

Foto: Silja Leknes / ADAMS

23

TIENDE OG GAVER

Tiende og gaver 2018

24

NYHETER

Påvirk med respekt Av Widar Ursett Adventistkirkens årlige skolekonferanse avløp som vanlig på Sundvolden hotel, i år i løpet av 4.-5. februar.

Nina Myrdal, leder for utvikling av ressurser og kurstilbud til ansatte ved de 11 tilknyttede menighetsskolene, engasjerte Carsten Hjort Pedersen som hovedfore­ leser. Pedersen er velkjent i det kristne skolemiljøet grunnet sin stilling som daglig leder for Kristent Pædagogisk Institutt i Danmark, samt de ca. 20 bøkene han har utgitt om pedagogikk, oppdragelse og forkynnelse. Hovedpoengene fra hans siste bok, Påvirk med respekt, var tema i foredraget.

Han beskrev farene ved å gå til ytterligheter i kommunikasjonsprosessen mellom lærer og elev, der grenseoverskridelser i intimisering og desertering overfor eleven utgjør ytterpunktene i Pedersens modell.

«Intimisering» er enhver situasjon der en voksen går for tett på en annen person. Begrepet omfatter ikke straffbare handlinger, men situasjoner der autoritetspersoner benytter ord eller atferd for å manipulere fram ønsket atferd hos elev.

«Desertering» viser til de situasjoner hvor lærer helt unnlater å påvirke elevene, og ikke møter deres behov for veiledning eller tilfredsstillende svar.

«Den innerste og ytterste grense er illegitime, selv om de ikke er kriminelle.

Enten vi går for tett på og intimiserer, eller flykter bort og deserterer, så svikter

vi barnet», sier Pedersen.

For å påvirke med respekt må læreren konfrontere, men ikke gå så tett på at han intimiserer. I motsatt retning skal han gjøre en tilbaketrekning om han nærmer seg grensen for å desertere.

«Konfrontering» er å påvirke den andre ved å anvende en tiltale, autoritet, modenhet, kunnskap og engasjement som tjener den andre.

«Tilbaketrekning» gir uttrykk for at læreren foretar en nødvendig, konstruktiv, legitim og tidsbegrenset tilbaketrekning når det tjener eleven best.

«Når vi skal foreta den gode konfronteringen, er det viktig at vi ikke går for langt, men har den empati som gjør at vi merker når det blir upassende», påpeker Pedersen.

Det er umulig å ikke påvirke. Når vi underviser og forkynner for andre, påvirker vi dem. Den påvirkningen har ofte skjedd uten respekt for mottakeren, konkluderer Pedersen.

– Tro må være frivillig, hvis det skal være tro. Man må ha lov og frihet til å tro annerledes enn skolen.

I dette landskapet er det imidlertid, ifølge Pedersen, i dag en større fare for at lærere deserterer og trekker seg for langt vekk, i stedet for å konfrontere med skolens verdier. Det sterke ønsket om å unngå intimisering resulterer gjerne i den andre ytterlighet. Men den sunne og respektfulle påvirkning skjer et sted mellom de to ytterpunktene.

Under Adventistkirkens årlige lærerkonferanse foreleste Carsten Hjort Pedersen, daglig leder for Kristent Pædagogisk Institutt i Danmark, om å påvirke med respekt. Han oppfordret lærerne til å finne den rette balansen mellom å invadere elevens personlige rom og å desertere fra all påvirkning.

Foto: Widar Ursett/ADAMS.

Kurbadets studenthybler Kurbadet leier ut 40 hybler til studenter og lærlinger. Hyblene ligger sentralt i Adventistkirkens lokaler i Akersgata 74 i Oslo. Hver hybel disponerer felles bad og kjøkken med de andre på gangen. De leies ut umøblert, men noe møbler finnes og kan disponeres i den grad de er ledige. Hyblene varierer både i størrelse og pris, det er innlagt kablet internett og adgang vaskeri.

Kurbadet har et bredt sammensatt studentmiljø. I lokalene driver Oslomenighetenes ungdomslag et variert og aktivt tilbud til studentene på Kurbadet og studenter og unge generelt. Kurbadet ønsker seg, og prioriterer studenter med SDA-bakgrunn. For å bevare et positivt og kristent miljø, håper vi at DU som vil bo på Kurbadet, vil bli et aktivt og positivt tilskudd til det gode miljøet vi ønsker skal være her.

Søknadsfrist er 1. juni 2019. Hyblene fordeles deretter etter gitte kriterier etter søknadsfristen.

Søknad sendes til erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no.

Hjort Pedersens modell for respektfull påvirkning.

Illustrasjon: Carsten Hjort Pedersen.

25

NYHETER

Hvorfor blir de (ikke)?

Da Ruth fortalte forsamlingen at millenials-generasjonen virkelig ønsket å være venner med eldre kristne, reiste flere hundre ungdommer seg spontant og klappet.

Av Harald Giesebrecht Den 7. mars i år arrangerte Norsk lærerakademi (NLA) sammen med Bjørgvin bispedømme «Ungdomskonferansen 2019». Ruth Perrin foreleste om hvem som blir i menigheten og hvem som går. Hennes doktorgrad er fra Nord-England, men forskningen hun presenterte, samsvarer så godt med alle de troshistoriene jeg selv har fått del i de siste 20 årene, at jeg mener det er verd en artikkel. Ruth dybdeintervjuet 47 personer som alle var aktive kristne som 20-åringer. Nå var de alle midt i 30-årene.

De «frafalne» 6 av de 47 i Perrins intervjugruppe hadde forlatt både menigheten og troen. Det hadde vært en lang og smertefull prosess å miste troen som hadde vært så viktig for dem.

Alle gråt da de fortalte om det. De kom til et punkt hvor de bare måtte erkjenne at de

26

ikke trodde lenger, og at det kanskje hadde vært sånn en stund. Alle disse seks hadde det til felles at de også hadde opplevd eksistensielle kriser, med store personlige utfordringer (depresjon, relasjonsbrudd, tap av helse, osv.). Samtidig hadde hyppig flytting isolert dem fra å være en del av et fellesskap der de var kjent og elsket.

Ruth snakket om hvordan mange kirker ofte er oppmerksom på 19-åringer som kommer til byen for å studere. Men samfunnet er blitt slik at ungdom ofte bruker 20-årene på å finne ut hva de vil jobbe med og hvor de vil bo. Det er faktisk like stor sjanse for at en 27 år gammel og nyutdannet ung voksen på vei inn i arbeidslivet sliter med å finne en menighet å tilhøre som at en 19-åring faller utenfor.

Men det var mer disse seks hadde til felles. Alle hadde vært lysende stjerner i det kristne miljøet under studietiden. I den perioden ble de heller aldri utfordret

i troen. Da de senere kom ansikt til ansikt med personlige nederlag og/eller sekulære angrep på troen, ble de overrumplet. Troen manglet den robustheten som skulle til.

Kombinert med å være isolert fra kristent fellesskap, ble det avgjørende.

De menighetsløse 10 av de 47 intervjuede hadde fremdeles en levende tro på Gud, men hadde av ulike grunner mistet troen på menigheten.

Konflikt, ødelagte relasjoner, teologiske gnisninger og konflikt rundt livsstil og prioriteringer hadde gjort dem desillusjonerte.

Men troen deres var ikke bare levende. Den blomstret, og Ruth var naturligvis nysgjerrig på hvordan det kunne ha seg.

Hun fant at dette var mennesker som tidlig hadde kjempet med vanskelige spørsmål rundt troen, og dermed møtte livet utenfor menigheten med en viss robusthet.

De hadde tillatt seg selv å vokse og endre seg

NYHETER

i synet på Gud. Innholdet i troen var ikke rigid eller statisk. Da de forlot menigheten, hadde de søkt alternative åndelige ressurser på nettet. Det hjalp dem å ha et meningsfylt personlig åndelig liv. Og de hadde kristent fellesskap utenfor menigheten, med partner og med venner. Men ikke bare hadde de et kristent fellesskap. De hadde beholdt kallet om å være Jesu representanter i verden, bare at de utførte sin tjeneste for Gud på jobben, i nabolaget, eller når de var med å arrangere fritids-aktiviteter for barna.

Til slutt var det mange av dem som så på sin menighetsløse tilværelse som en pause. De savnet et trosfellesskap og hadde til hensikt å finne ett i fremtiden.

De som ble i menigheten Heller ikke de som ble i menigheten var de samme midt i 30-årene som de hadde vært i begynnelsen av 20-årene. De siste 31 personene i undersøkelsen hadde fortsatt menighetstilhørighet. Noe av det som hadde formet dem positivt, var at de i alderen 17-22 hadde utsatt seg selv for ulike menigheter og tradisjoner. Når deres menighet skuffet dem eller troen ikke rommet livet, visste de at det fantes andre måter å være menighet på og andre måter å tro på.

Mange av dem hadde også kommet fra menigheter hvor det var få ungdommer.

For dem hadde det vært viktig å komme i kristne studentmiljøer og oppleve mange jevnaldrende som ikke syntes det var rart å være troende. Også disse hadde opplevd at teologien deres hadde utviklet og endret seg, og de satte også ord på hvor viktig det hadde vært med eldre kristne som hadde vært vennene deres og støttet dem gjennom denne perioden.

Ruth delte disse som hadde blitt vær­ end­e i menigheten, inn i flere kategorier: De skuffede som holdt ut Disse hadde grunn til å være desillusjonert med kirken, men hadde en stahet og en vilje til å bli på tross av utfordringene.

Realistiske pragmatikere Disse hadde gjerne vært super-idealister som skulle redde verden for Jesus, men som nå befant seg utslitte og søvnløse i tidsklemma med tre barn og som nå hadde redusert forventningene til seg selv og til hva som var mulig.

De trygge og mye roligere Dette var i hennes studie kvinner som hadde

hatt veldig turbulente 20-år med store kriser på flere områder, men som nå opplevde at ting ordnet seg. Mye takket være eldre kristne venner som hadde stått ved deres side gjennom tynt og tykt, kunne de nå se tilbake og oppleve at også Gud hadde vært med og båret dem gjennom det hele.

De med fordypet entusiasme Mange av disse hadde hatt et gjennombrudd i troen senere i 20-årene – en dramatisk opplevelse av et møte med Gud. Alle disse var i ferd med å bytte karriere for å vie seg til å bli prester og pastorer.

De radikale risikosøkerne Disse hadde levd crazy, selvoppofrende liv gjennom hele 20-årene. De hadde forsaket både karriere og penger for å være Jesu hender og føtter for dem som levde i randsonen av samfunnet. De hadde fremdeles sterke opplevelser av at Gud ledet, utrustet og velsignet dem for videre tjeneste. De innrømmet at det var tungt, men kunne likevel ikke tenke seg noen annen livsstil.

Konklusjoner Ruth oppsummerte flere elementer som er med å bevare tro og engasjement.

1. Plass i menigheten til at ungdom kan utforske og utfordre troen, være kreative, oppleve fleksibilitet og raushet og at det er plass til mangfold.

2. Møte ekte og autentisk tro. Å oppleve at troen er meningsfull i møte med livets faktiske utfordringer.

3. Noe å leve for. En større mening, et kall.

Altruisme.

4. «Relationships, relationships, relationships.» Kanskje det viktigste gjennomgangstemaet i hele denne undersøkelsen er behovet for kristent fellesskap og ungdommens ønske om nære vennskap med eldre kristne som også kan være robuste når de selv er vaklende.

Ruth fortalte at hun på en konferanse med kristenledere prøvde å fortelle dem at millenial­s-generasjonen ønsket å være sammen med dem og ha dem som venner.

De hadde sett på henne som om hun forsøkte å dytte på dem en løgn.

Litt senere presenterte hun det samme på en konferanse med 800 kristne der 2/3 var millenials. Da hun fortalte de eldre kristne i forsamlingen at ungdommen virkelig ønsket ekte vennskap med dem, reiste mange hundre unge seg og klappet – lenge.

Vi gratulerer!

95 år

Engebret Kittilsland Tyrifjord menighet, 8. mai

90 år

Kjell Bokle Oslo, Ulsrud menighet, 6. mai

Camilla Helene Nilsen Asker/Bærum menighet, 7. mai

85 år

Thorstein Johannes Johansen Sarpsborg menighet, 26. april

Per Jan Dekkerhus Halden menighet, 10. mai

80 år

Berna Johansen Tromsø menighet, 22. april Elin Petra Nielsen Distriktsmgh. ØND, 30. april Bjørg M. Molstad Andresen Oslo, Ulsrud menighet, 7. mai

75 år

Håkon Richard Andreassen Grenland menighet, 20. april Daniel Ask Ålesund menighet, 29. april Solfrid Paula M Larsen Distriktsmgh. VND, 29. april Marit Rosendal Rike Asker/Bærum menighet, 13. mai Aslaug Harriet Breiby Trondheim menighet, 14. mai Alf Olaf Søreide Tyrifjord menighet, 19. mai

70 år

Tone Sand Thunem Stavanger menighet, 20. april Iris Elisabeth Jusjong Halden menighet, 27. april Ronald Skjerpen Oslo, Ulsrud menighet, 30. april May Anita Sandaker Strømmen menighet, 1. mai Tom Fagerstrøm Hønefoss menighet, 1. mai Eli Høstad Mikkelsen Mjøndalen menighet, 3. mai Anne-May Wollan Mysen menighet, 3. mai Aina Signy Lien Kristiansand menighet, 4. mai Gunveig Anita Havstein Sandnessjøen menighet, 7. mai Asbjørn Lars Tokle Ålesund menighet, 13. mai Arne Torkelsen Moss menighet, 16. mai Kate Andreassen Mandal menighet, 19. mai 27

VI MINNES

Vi minnes Ole Haavi sovnet inn i dødens søvn

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Pearl Thomassen, Bergen me-

nighet, er sovnet inn. Hun ble født 6. oktober 1945 som den eldste av de to barna til Myrtle og Hubert. Hun sovnet stille inn 9. februar med sine kjære rundt seg. Hun ble vel 73 år gammel.

8. mai 1959 ble hun døpt av pastor Johan Elisenberg og tatt opp som medlem i Adventistkirken i Bergen, og har vært medlem siden. Selv om hun ikke var ofte å se i kirken, var hun opptatt av sin tro og ønsket at alle rundt henne skulle ha det godt og være venner.

Pearl mistet sin avholdte mor tidlig og ble stående mye alene etter det.

Pearl var en omsorgsperson. Hun var et arbeidsjern, og som hjelpepleier jobbet hun mye.

Hun etterlater seg sønnen Christer, svigerdatteren Christel, samt barnebarna Matheo og Leander.

Pearl ble etter eget ønske begravet i all stillhet fredag 15. februar ved Solheim kapell. Undertegnede forrettet. Øyvind Gjengstø

28

Kurt Olsen sovnet stille inn på

sykehjem i Horten 8. desember, han ble 86 år gammel.

Kurt ble født 12. mai 1932 i Roskilde i Danmark og tok tidlig bestemmelsen om å følge Jesus, så den 24. april 1948 ble han døpt av S. D. Broberg.

Kurt tok sin fysioterapeut-utdannelse på Skodsborg Fysioterapiskole i Danmark hvor han også jobbet som gartner. Han likte godt å plante blomster og arbeide i hagen. Etter utdannelsen fikk Kurt sitt eget fysikalske institutt i Hønefoss, mens barna gikk på Tyrifjord videregående skole. Han fikk 4 barn med sin første kone. Senere bodde han flere år i Østfold der han arbeidet ved Jeløy Kurbad. Det var her han møtte Anne Lisbeth (Tullen) Sollie fra Tønsberg, som han senere giftet seg med. De flyttet til Skoppum og hans menighetsbrev ble flyttet fra Moss til Tønsberg i 2003.

Han var en rolig, kjærlig og vennlig mann som brydde seg om menigheten og som det var fint å bli bedre kjent med.

Etter Kurt Olsens ønske har bisettelsen funnet sted i stillhet.

Vi lyser fred over Kurt Olsens gode minne.

Simen Trolsrud

torsdag 7. februar 2019. Han ble født på Kapp den 16. februar 1925, og ble nesten 94 år gammel. De siste månedene bodde han på sykehjem. Der hadde han et uhell og kom på sykehuset, hvor han døde få dager etter.

Ole var et stille menneske og en mann som ikke var redd for å ta i et tak. Allerede i 13-14 års alderen fikk han jobb på Apelvold Forsøksgård. Etter middelskole ble han møbelsnekker.

Han arbeidet på Gjøvik Møbelfabrikk noen år, og senere som snekker hos Byggmester Arnesen i Lillestrøm. De siste tiårene drev han stort med bier hjemme på Toten.

I 1951 ble han gift med Ingeborg.

Sammen fikk de to barn: Knut og Erland. Siden er det blitt fem barnebarn og seks oldebarn.

Da familien skulle bygge hus, var Ole i skogen og hogg tømmeret til boligen, som han selv bygde.

Gjennom Knut og svigerdatter Bente, fikk Ingeborg og Ole kjennskap Adventistkirken. De studerte og gjorde sine valg, ble døpt i Adventistkirken på Lillehammer den 23. mai 1987 av pastor Widar Ursett, og ble medlemmer i Gjøvik Adventistkirke, hvor de deltok så lenge helsen holdt.

Etter familiens ønske fant begravelsen sted med en enkel seremoni fra kapellet på Gjøvik sykehus, med familie, slektninger og noen få fra menigheten til stede. Deretter ble kisten ført til Hoff kirkegård, hvor Ingeborg ligger begravet. Undertegnede forrettet.

Idet vi ser fram til oppstandelsens morgen i håp og tro på å møtes igjen, lyser vi fred over Ole Haavis gode minne.

Karl J. Bergland

VI MINNES

Inger Agnethe Smith, Moss

menighet, sovnet inn, torsdag 8. november 84 år gammel. Hun ble født 23. november 1933 på Vestmannaeyjar. Foreldrene var Ingi Sigursson fra Island og Agnes Kaspara Berger fra Berger i Frogn. Fire år etter kom søsteren, Dagny. Den gjestfrie familien var aktiv i det lille adventistmiljøet på øya.

Inger ble døpt av O. J. Olsen 9. juni 1951.

Etter videregående var hun apotektekniker på Vestmannaeyjar, før hun i 1954 reiste til Norge. Hun giftet seg med Per Smith i 1957, og de fikk barna Gunnar, Morten, Snorre og Katrine. I 1969 flyttet de til et hus de selv hadde bygget på en tomt skilt ut fra Berger gård på Frogn.

På sabbatene var hun sammen med barna i Adventistkirken der. Hun var også engasjert i ektemannens elektronikk-bedrift og i flere lokale lag og foreninger, og hun broderte bunader for mange i Follo.

Inger hadde en tro som bar henne gjennom flere vonde opplevelser.

Gunnar døde plutselig av leukemi bare 13 år gammel. Sommeren 1997 ble hun selv kreftsyk, og så døde både ektemannen og faren i løpet av få måneder. Mange av de siste 20 årene levde hun med sykdom. Men Inger var sterk og valgte å dvele ved det som var godt i livet, engasjementet i nærmiljøet og ikke minst barna og barnebarna. Hun rakk også å bli oldemor to ganger.

De siste ukene måtte hun på sykehjem. Hennes eneste ønske var besøk, og det fikk hun. Hver dag. Den siste uken var omtrent hele familien innom. Etter en god dag med sine nærmeste og en rolig natt sovnet hun fredelig inn i troen på frelseren.

Begravelsen fant sted i Frogn kirke, 23. november 2018, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Inger Agnethe Smiths gode minne.

Harald Giesebrecht

Georg Sture Wiik, Ulsrud menig-

het, sovnet stille inn den 6. desember 2018, 89 år gammel. Georg ble født på Onsrud misjonsskole 15. juni 1929. Forelderene var Karin og Olaf Wiik. Faren arbeidet som lærer og senere skolebestyrer på Onsrud.

Georg vokste opp som enebarn, men da han var 16 år gammel, fikk han en adoptivsøster som het Unni.

Skoleåret 1945/46 vendte han tilbake til Onsrud som elev, og det var her han traff sin ektefelle, Kirsten Svortevik, fra Bergen.

Samme skoleåret tok han også et annet valg, han inngikk sin samvittighetspakt med Gud. Det var O.S. Lie som døpte ham den 11 mai i 1946.

Georg flyttet samme høst til Oslo og begynte i trykkerilære ved Norsk Bokforlag, hvor han arbeidet resten av sitt yrkesaktive liv.

I 1951 giftet Kirsten og Georg seg, og bosatte seg på Ekeberg. De fikk tre barn sammen, Sissel, Anne og Kai Sture.

Georg var en hjelpsom, snill og raus person. En som var glad for å kunne være til hjelp. Han likte å ta med barn og barnebarn på tur i skog og mark. Han var også glad i menigheten og utførte trofast sin tjeneste der, blant annet som menighetstjener og forstander, og han besøkte gjerne eldre og enslige i menigheten.

Da demenssykdommen rammet ham, bodde han lenge hjemme. Siden var han først på Ryenhjemmet, senere på Langerud sykehjem. Selv om sykdommen gjorde at det var vanskelig å uttrykke seg, var gudsordene gjemt i hjertet hans.

Vi ser fram til den dagen da vi skal få møte Georg igjen.

Begravelsen fant sted den 17. desember 2018 fra Vestre gravlund kapell, hvor undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Georg Sture Wiiks gode minne. Øystein Hogganvik

Gerd Aune, Tromsø menighet,

sovnet inn i døden 5. februar 2019 på Målselv syke- og aldershjem. Hun ble født den 9. mars 1922 i Ålesund, og var nummer fire i barneflokken på sju til Karl Herman og Thea Tjeransen.

I 1944 ble hun døpt og tillagt Syvendedags Adventistkirken i Tromsø, der hun var medlem helt til hun døde.

Fra slutten av 1940-tallet og fram til hun giftet seg med Petter Aune i 1953, var Gerd kasserer for Syvendedags Adventistkirkens nord-norske distrikt.

Giftermålet med Petter innebar at hun flyttet fra Tromsø til Moen i Målselv, der Petter drev gård. Sammen fikk de barna Berit og Trond.

I 1973 hadde Petter avviklet gårdsdriften, og paret flyttet til Tromsø.

Da fikk Gerd økonomiansvaret på Kurbadet i Tromsø. Der sørget hun for orden i regnskapet helt fram til hun ble pensjonist i 1989.

Gerd var en svært beskjeden dame.

Nesten selvutslettende. Hun ville nødig bli lagt merke til, ville aldri være til byrde for andre. Hele tiden var hun opptatt av å gjøre godt og leve rett.

Gerd fulgte livsvisdommen fra en av de gamle profetene: «Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud (Mi 6,8).

Gjøre rett. Vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med Gud. Det var i grunnen Gerd i et nøtteskall.

Bisettelsen fant sted 14. februar der undertegnede forrettet. Etter Gerds eget ønske, skjedde det fra aldershjemmet der hun hadde bodd de siste årene, med kun de nærmeste til stede.

Vi lyser fred over Gerd Aunes minne.

Tor Tjeransen

29

Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Adventistkirken i Stavanger 24. – 25. mai 2019

Hovedtaler i år er:

Daniel Duda Daniel Duda har siden 2005 vært Education Director i Trans European Division. Han har en doktorgrad i teologi fra Andrews University og har tidligere undervist i faget ved Newbold College og Sazava Theological Seminary i Tsjekkia.

Mer informasjon om program for voksne, tenåringer og barn, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til Adventistkirkene i VND fra uke 10.

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Stavanger.

Ledig stilling som lærer i elektrofag ved TVS Fra og med skoleåret 19/20 vil det være ledig full undervisningsstilling i elektrofag. Stillingen er et vikariat med mulighet for fast tilsetting allerede fra skoleåret 19/20.

Stillingen innebærer undervisning innenfor skolens tilbud i elektrofag, som omfatter Vg1 Elektrofag og Vg2 Elenergi. Søkeren må ha utdanning med fagbrev som elektriker, elektroingeniør eller lignende. Godkjenning som gruppe L elektriker foretrekkes.

Pedagogikk er ikke et krav, men må tas innenfor avtalt tidsramme ved fast tilsetting.

Den rette personen tar initiativ, har stabilt humør, evner å «se» eleven, trives med ungdom og har gode evner til samarbeid.

Skolen kan tilby et kristent-adventistisk miljø preget av fellesskap og samarbeid. Personlig egnethet vektlegges.

Undervisningsstillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.

Tyrifjord videregående skole er en livssynsskole som eies og drives av Syvendedags Adventistskirken. På verdensbasis er skolen en av over 6000 skoler i kirkens regi. Tyrifjord videregående skole er en kombinert internat- og dagskole med hele landet som inntaksområde. Skolen har også utenlandske elever.

De ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens særpreg i sitt arbeid, så vel som i sin fritid, samt være lojale mot de prinsipper Adventistkirken står for. Skolen forventer at ansatte engasjerer seg i aktiviteter på stedet.

Søknadsfrist: Snarest.

Kong Nebukadnesars drøm En nesten vers for vers utleggelse av Daniels bok og Åpenbaringsboken, fra det Babylonske riket til verdens ende. Alt samlet i én bok, spekket med detaljer. Daniels bok er en profeti som blir åpenbart i Åpenbaringsboken, sammen er de et hele.

Innholdsrikt emneregister. Utgiver Vintreet Media.

«Uriah Smiths Daniel og Johannes Syner om Endetiden tar deg med i et dypdykk i profetiene, og er en god innføring i verdenshistorien.

Man må ikke være en kristen for å ha nytte av boken, tvert imot kan alle ha nytte av å lese den. Kan anbefales.» Ronald Skjerpen.

«Interessen for Daniel & Johannes Syner om Endetiden, vil vedvare til prøvetidens slutt. Gud brukte forfatteren av denne boken som et lys til å lede sinn til sannheten.»

Ellen G. White. 1MR 63,1 Boken kan bestilles hos: Norsk Bokforlag AS ordre@norskbokforlag.no eller tlf: 32 16 15 60 (ordretelefon).

Pris kr 325,- 567 sider.

30

Ta kontakt med rektor for mer informasjon om lønn, forventninger og arbeidsforhold.

Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse. Tlf. 32162600, 91300532, fax: 32162601 E-mail: styrkar.dramstad@tyrifjord.vgs.no

Leiligheter ved Adventistkirkens eldresenter, Nordås Se: www.adventistkirkens eldresenter Nordås.

Leilighetene inneholder: • Entre, stue med åpen kjøkkenavdeling • Soverom • Bad/vaskerom, bod • Integrerte hvitevarer • Internett via kabel TV Varmt vann inngår i leien Kontakt Anny Dahlfors, Nordåshøgda 1, 5235 Rådal.

e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Jesus lever

ALLE BARN har de samme rettighetene.

Da Jesus var på jorden, det er omtrent 2000 år siden, hadde han mange venner.

Men han hadde en del uvenner også, dessverre. Han ville gjerne være venn med dem, men de likte ikke Jesus og det han stod for. Så dessverre var det noen som gjerne ville bli kvitt Jesus.

Så Jesus døde på korset.

Moren hans stod like ved. Hun var fryktelig lei seg, for hun elsket sønnen sin.

Nå var det gått tre dager siden Jesus døde på korset. Heldigvis hadde Nikodemus og Josef fra Arimatea, to hemmelige disipler, sørget for at Jesus ble gravlagt.

Kvinnene, som hadde fulgt Jesus, tok med seg urter og krydder. De ville besøke gravstedet.

Plutselig stod to menn i skinnende klær foran dem. De sa: Hvorfor leter dere etter Jesus her? Han er ikke død. Han lever!

Hva tror du damene tenkte da?

De løp så fort de bare kunne til disiplene som satt og sørget og var lei seg.

«Jesus lever! Han er oppstanden! Graven er tom!»

Dettte var første gang etter at Jesus stod opp at evangeliet ble forkynt.

Jesus lever!

Det tok litt tid før de andre disiplene ville tro, men Jesus viste seg for dem etter hvert – og ga dem mat.

2000 år er ikke lang tid

år er jo bare 10 ganger så lenge som 100 år. Og 2000 år er bare 20 ganger lenger.

Så det er ikke sååå lenge siden?

Du har lov til å være uenig.

7. april er verdens helsedag.

Hva vil det si å ha god helse?

Husker du en gang du var syk?

God påske!

31

Noe av innholdet på denne siden er delvis adaptert fra Boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

Plutselig synes jeg ikke lenger at 2000 år er så lenge siden.

Det er litt sprøtt, men før syntes jeg 2000 år var sååå lenge siden.

Men i år har det gått over.

Nå skal du høre.

Nå, i 2019, ville faren min ha blitt 100 år hvis han hadde levd. Men han døde for noen år siden. 1000

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Duften av kjærlighet Av Victor Marley Syvendedags Adventistkirken er først og fremst en bevegelse som ønsker å fortelle sannheten om Gud. Derfor er jeg stolt av våre ungdommer som dro ut for å gjøre noe godt for andre sabbaten den 16. mars.

De står frem som et godt eksempel og kan inspirere oss andre til å være Jesus hender og føtter.

De tre englers budskap handler om et kall til å forkynne sannheten om en kjærlig Gud. Vi ser hans kjærlighet i skapelsen, i frelsesverket, i hans seier over det falske og i den friheten han gir hver og en av oss.

Vår menighet har alltid ønsket å fortelle sannheten om Gud, og den sannheten er om en Gud som elsker mennesker ubetinget og kaller oss venner. I Matteus 25 leser vi at Jesus er opptatt av hvordan vi møter mennesker og om vi har møtt mennesker med omsorg, empati og praktisk kjærlighet. Han snakker om å gi mat til de sultne, vann til de som er tørste, klær til de som trenger klær, og besøke de syke og de som er i fengsel.

Global Youth Day handler om nettopp dette. Flere hundre adventistungdommer var i aksjon sabbaten den 16. mars for å gjøre noe praktisk for andre. Istedenfor å høre en tale, ønsket de å være selve talen for andre. Samtidig var det mange hundre tusen, kanskje millioner, av unge adventister som gjorde det samme over hele verden.

Det er ekstremt verdifullt for våre ungdommer å ha muligheter til å leve ut sin tro i felleskap med andre, og samtidig oppleve at de er en del av en stor bevegelse. Bevisst-

Siden sist

gjøring om vår oppgave som menighet, vil kanskje bidra til en ny generasjon av adventister som er mer opptatt av misjon enn interne diskusjoner.

Sauherads barnekor, for eksempel, sang på en fantastisk måte på et eldresenter. Det gjorde også ungdommer i Harstad. Ungdommer i Leknes i Lofoten ga roser ut til mennesker i byen, og ønsket dem en god

La oss være samfunnsengasjerte slik at flere kan få lukte duften av Guds kjærlighet. og velsignet dag. I Trondheim var ungdommene også på besøk hos eldre mennesker, mens i Oslo var det en stor gjeng ute på Karl Johans gate og delte ut kake, bøker, litteratur og inviterte til lek. Ungdommer i Bergen var også aktive, men de var i gang midt på natten for å levere boller til mennesker som jobber for samfunnet i løpet av natten på brannstasjonen, sykehuset og andre steder. Jeg har ikke oversikt over alle, men jeg vet at ungdommer deltok også i Fredrikstad, Mandal, Tromsø, Tyrifjord (Hønefoss) og Sandnes.

Jeg vil takke alle ungdommene og lederne som deltok. Mange mennesker ble glade på grunn av det dere gjorde, mange har nå hørt om adventister og tenker positivt om oss. Ikke minst fikk mange hundre mennesker i Norge en liten smak av Guds rike.

Paulus utfordret den unge Timoteus til å være «et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet» (1 Tim 4,12). Det er akkurat det våre ungdommer er når de bruker tid til tjene andre uten betingelser – bare fordi de ønsker å vise frem hvem Gud er. I en tid der mange har gitt opp på «religion» og ikke vil overbevises av velformulerte ord og doktriner, trenger vi mer praktisk tjeneste, lokale menigheter engasjert i sine lokale samfunn.

Ellen White sier det slik: «Det er vellukten av vår kjærlighet til andre mennesker som åpenbarer vår kjærlighet til Gud» (Alfa og Omega, 6:384; AA 560) I et annet manuskript skriver hun følgende: «Den himmelske kongens barn skal representere Den himmelske kongens karakter. De må kultivere enhet og kjærlighet for hverandre» (Manuskript 19, 17. mars 1884).

Jesus ga sitt liv fordi han elsker mennesker, han blandet seg med mennesker, han ønsket dem godt. Jeg takker våre ungdommer for å ha gått frem som et eksempel for oss alle. La oss være samfunnsengasjerte, slik at flere kan få lukte duften av Guds kjærlighet.

Et glimt fra Norges bidrag til Global Youth Day kan ses på www.sabu.no/gyd.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.