Adventnytt 2019 05

Advent nytt

Nr 5-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Bibelen om Koranen Thorvald Guleng har holdt seminar i Ringerike fengsel om hva Koranen sier om Jesus. Side 22 1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.

(Ordsp 16,24)

Innhold 3 Ødeleggende kroppspress 4 Aktivitetskalender 5 En by, et fengsel og en fange 6 Leserbrev 8 Solidaritet med muslimer i bønn 9 Arnion vinner pris i Brasil 10 Tenåringer oppfører seg dramatisk og søker spenning 12 ADRA 14 #Metoo 15 TVS-kontakten 20 Sangprosjektet til Moses – del 3 22 Koranen i fengselet 23 Da jeg var 35 år 24 Den religiøse analfabetismen og skolen 24 Global Youth Day 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Fyrtårnet Jesus

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forside: Tor Tjeransen / ADAMS

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

LEDER

Ødeleggende kroppspress Av Tor Tjeransen Kroppspresset mange barn og unge opplever, er ødeleggende.

I mange år har vi vært oppmerksomme på hvordan bilder av retusjerte mennesker skaper et falskt bilde av hva som er en normal kropp, og særlig jenter blir forledet til å jakte på en «perfekt kropp».

Studenter ved Markedshøyskolen i Oslo leverte i 2013 en bacheloroppgave i markedsføring, der de undersøkte hvordan unge jenter ble påvirket av reklamebilder en butikk-kjede brukte for å selge sin kolleksjon bikinier.

I oppgaven påpeker elevene at «Jenter blir objektivert og sammenligner seg selv mer opp mot kropp og utseende enn personlighet og prestasjoner.» Bacheloroppgave i markedsføring Unge jenters påvirkning av retusjert reklame, Markedshøyskolen, 2013, s. 6. Det er selvsagt ødeleggende når unge jenter vektlegger utseende tyngre enn både personlighet og prestasjoner når deres selvbilde formes.

Samfunnet har gjennom mange forskjellige kanaler påvirket mange jenter til å tro på et kroppsideal det er umulig å oppnå.

«Skjønnhetsidealet blir formet av den visuelle kommunikasjonen, som viser publikum retusjerte bilder av modeller og et helseskadelig ideal» Unge jenters påvirkning av retusjert reklame, s. 40.

I reklamebransjen finnes det mange mennesker som kan justere fotografier på måter de fleste av oss ikke aner er mulig. De glatter ut rynker, gjør lårene smalere og puppene større. I gamle dager sa vi at et bilde ikke lyver. Den setningen kan vi bare glemme. Mange av dagens reklamebilder lyver så nesten alle tror det er sant. Problemet blir stort fordi de fleste jenter ikke klarer å skille de retusjerte bildene fra virkeligheten.

Mange jenter tror fotomodellene faktisk ser ut slik de fremstår på bildene. Feil. Når vi får se bilder av modellene, er det etter timevis med sminke og deretter mange timer med retusjering. Bildene av de perfekte kroppene er en løgn. Den løgnen er skadelig for mange. Særlig jenter.

Men den skadelige kroppsfikseringen blir ikke bare presset på oss gjennom digre reklameplakater. Mange av de såkalte livs­ stilsbloggerne bidrar kraftig til det økende kroppspresset. De gir inntrykk av å fortelle om sine liv, men mange av de liv bloggerne forteller om, er både regisserte og redigerte. Unge lesere tenker ikke så nøye over hvordan de vandrende reklameplakatene mange av bloggerne i virkeligheten er, viser fram en kunstig virkelighet.

I mars gikk bloggeren Kristin Gjelsvik rett i strupen på Sophie Elise Isachsen, en annen blogger med stor påvirkningskraft, og kritiserte henne for hvordan hun retter på kroppen.

– Nå er jeg lei. Jeg er lei av deg, Sophie Elise, som har fått lov til å fable rundt om dine komplekser i så mange år uten at dette har blitt slått hardere ned på, sa Gjelsvik i en video hun la ut.

Det er viktig at vi ikke avfeier denne utblåsningen som et resultat av kamp om å få oppmerksomhet for to av Norges største bloggere. Vi må hjelpe barn og unge til å forstå hva som foregår bak kulissene i de bedriftene disse såkalte «influencerne» eier. De er påvirkere med stor påvirkningskraft. Unge mennesker trenger en

Bildene av de perfekte kroppene er en løgn. Den løgnen er skadelig for mange.

motvekt til å balansere det de leser på slike blogger. Aller helst burde de unge hjelpes til å slutte med å la seg påvirke av urealistiske idealer.

Alle mennesker er skapt i Guds bilde.

Alle mennesker har stor verdi uansett hvordan de ser ut. Salme 139 minner om at vi bør være takknemlige for den fantastiske måten vi er skapt på. «Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt» (Sal 139,14).

Vi er underfullt laget enten vi er høye eller lave, tykke eller tynne. Selvsagt skal vi ta vare på kroppen så godt vi kan. Adventister har i generasjoner sitert 1 Korinterbrev 6,19 for å motivere til å ta godt vare på helsa og kroppen: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.» Men Paulus er ikke opptatt av at vi skal utvikle perfekte kropper. Han vil at vi skal bruke kroppen til Guds ære. Det er tydelig i verset som følger: «Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!» (1 Kor 6,20).

Vi lever i en verden som på svært mange måter er preget av synd. Det påvirker både kropp og sinn. Og selv om vi forsøker å leve sunt, er det et faktum at kroppen gradvis forfaller med årene. Gjennom hele livet er det viktig at vi har en sunn innstilling til kroppen. Apostelen Paulus advarer mot å bli for opptatt av kroppen og det jordiske: «Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt» (Fil 3,20–21).

Mens vi venter på den forvandlingen, må vi være takknemlige for kroppen og ikke bidra til usunne forventninger og urealistiske kroppsidealer.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Vårkonsert TVS

9.

Pastorsamling VND, Nordås

10.-12. Matteson misjonsskole,

Inspirasjonshelg – Mysen 19.

Newbold styremøte, Binfield

20. -

TED Spring Meetings, TED office, St Albans

20. MAI -

26. MAI

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

4.

Foto: Esti Pujic/ADAMS

Mai 2019

24.-25. Årsmøte VND – Stavanger 26.

Styremøte VND – Sandnes

Juni 2019

14.-15. JUNI

14.-15. Årsmøte ØND, TVS 16.

Styremøte DNU, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

26.

Styremøte ØND, Kurbadet,

Akersgata 74, Oslo 31.-1.6 NND, årsmøte

Hvordan brukes kollekten:

22.-2/7 IMPACT Lillehammer 23.

Skoleavslutning TVS

Foto: ADRA/ADAMS

Menighetskalender 4.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer 11.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

25.

Årsmøte VND (24.-25.) – Sandnes

Juni 2019 Årsmøte NND Tromsø (31.5. – 1.6.)

1.

Offer: Newbold College

15.

Årsmøte ØND (14.-15.) TVS

29.

Offer: Verdensmisjonen

11. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

1.

4. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

Foto: Andrew McChesney/ADAMS

Mai 2019

1. juni: Newbold College

4

Newbold er vår divisjons college/ universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

29. juni: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

GJESTELEDER

En by, et fengsel og en fange I vinterferien overnattet min kone og jeg i den danske byen Horsens på Jylland. På hotellet fant vi boken: Horsens fra fængselsby til opplevelsesby, (Trine Wiese, Muusmann’ forlag aps, København, 2013) (HFO).

Mange har forbundet byen med det store statsfengsel som ble bygget i 1853 og var i drift i mer enn 150 år, fram til 2006. Et rykte om at Horsens var en by som var belastet med mye kriminalitet, hadde også festet seg i folks bevissthet, godt hjulpet av diverse avisoppslag. Fengselet fikk naturligvis noe av skylden for dette, til tross for at statistikken ikke utpekte Horsens til spesielt kriminell.

Stor arbeidsledighet og manglende vilje til å etablere ny virksomhet i byen, var sammen med et dårlig rykte en del av en ond sirkel, som var negativ for byens økonomi og ikke minst troen på byen. Men så var det noen som lyktes med å få ting til å skje i Horsens. Fengselet, som hadde vært en belastning for byens omdømme, ble gjort til en mulighet. I 2012 åpnet opplevelsesvirksomheten «Fængslet».

Kommunikasjonsrådgiver Kim Ruberg siteres i HFO s. 61: «For ti år siden ble en horsianer møtt med spørsmålet: Fra Horsens? Nå, når ble du sluppet ut? I dag blir en horsianer møtt med spørsmålet: Er det ikke spennende å bo i Horsens – det skjer jo så mye hele tiden?»

Det å bli merket av sin fortid er et kjent fenomen. Utsagnet: «En gang tyv, alltid tyv» har sikkert vært med på å merke både unge og eldre.

Noen er blitt påvirket til å fortsette med å gjøre gale valg, mens andre er blitt påvirket til å tro at en person er og blir uforbederlig.

Carl August Lorentzen, født i 1896, tilbrakte mange år i statsfengselet i Horsens. På et informasjonskort i fengselets museumsavdeling står det: «Carl August Lorentzen … er en notorisk og meget dyktig pengeskapstyv, og han får i alt 9 dommer for tyveri. Han er også kunstner, og en fengselsinspektør betegner ham som ‘en av de mest interessante og høyintelligente fanger og menneskepersonligheter, jeg har møtt’.»

I inngangspartiet til Fængslet ligger Café Lorentzen, et særdeles enkelt serveringssted med bord tilsynelatende fra det gamle fengslet.

Store portrettbilder av fangen Lorentzen gjør det tydelig at denne fangen utmerket seg. Han ble født inn i en familie hvor farens alkoholmisbruk kom til å ødelegge foreldrenes ekteskap. Følgende sitat er slått opp i fengselets museumsavdeling: «Jeg var min egen herre, og jeg kunne gjøre som det passet meg.

Til gjengjeld måtte jeg også selv skaffe meg maten jeg skulle spise.

Det var litt tidlig å skulle stå på egne ben, for jeg var faktisk ikke mer enn 5 år. Men jeg klarte meg. Det vil si, jeg klarte meg på

min egen måte. Og den besto i å ta hva jeg kunne få» (Lorentzen, 1955).

Det var litt tidlig å skulle stå på egne ben, for jeg var faktisk ikke mer enn 5 år.

I 1948 fikk Lorentzen en sikringsdom uten sluttdato. Begrunnelsen var at han ble sett på som «uforbederlig pga. sine gjentatte dommer». I 1949 begynte han så ved hjelp av «en stoppenål og en ukuelig vilje» den møysommelige jobben med å lage en flukttunnel. 11 måneder senere flyktet han fra fengselet gjennom «et imponerende stykke ingeniørarbeide laget uten ordentlig verktøy, plantegninger eller fysisk overskudd».

Flukten skjedde julaften 1949 og ble slått stort opp i aviser over hele Danmark.

Over åpningen til tunnelen inne i fengselet hadde Lorentzen skrevet: «Hvor der er en Vilje, der er der ogsaa en Vej! Carl Aug Lorentzen». Etter syv dager i frihet ble Lorentzen tatt på fersk gjerning idet han forsynte seg fra matlageret på en gård. Tilbake i fengselet uttalte han: «Det var ikke de maaneders slid værd.»

Lorentzen utmerket seg på flere områder.

Han lyktes med å lage kopier av nøkler kun ved å observere nøkkelknippet fengselsbetjentene bar på. Slik ble det mulig for ham å kunne komme seg opp på loftet nattestider. Der lagret han massen som ble gravd ut, og der hentet han materialer for å avstive tunnelen. Deler av tunnelen kan en se ved å besøke Fængslet. Det er åpenbart at Lorentzen må ha vært veldig dyktig på flere områder. Men han lyktes ikke med å bruke sin intelligens og dyktighet til å skaffe seg et levebrød og leve et liv utenfor murene.

Lorentzens liv står i sterk kontrast til borgermesteren i Horsens i årene 1994 til 2006: Vagn Ry Nielsen. Han og broren vokste opp i Horsens i en arbeiderfamilie, under veldig enkle kår. Men de hadde en familie som støttet opp om dem og som hjalp dem til å få seg utdanning. I HFO siteres han med følgende nøkkel til å lykkes: «Det var kun en vei fram: Å lese …».

Finn F. Eckhoff er organisasjonssekretær i Syvendedags Adventistkirken.

5

SYNSPUNKT

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Hvorfor være vegetarianer?

Tommy Berglund skriver i sin artikkel i AN nr 3 2019: «Mange synes det er sært å være syvendedags-adventist. Noen er redde for å skille seg ut ved å være vegetarianer på grunn av troen og ikke på grunn av miljø eller dyrevelferd, som er populært i dag, eller veganer hvis man er enda mer ekstrem.» Hva vil det si å være vegetarianer på grunn av tro? Er det en slags lydighet, et «Gud har sagt»? Og skulle vi ikke være vegetarianere eller veganere på grunn av miljø eller dyrevelferd? Helse har vært en hovedårsak til at mange adventister er vegetarianere. Helsebudskapet kom i en tid da adventistpionerene var overarbeidet, sov lite og hadde et dårlig og ensidig kosthold. På grunn av dette, ble de syke og døde for tidlig. Helsebudskapet skulle hjelpe menighetsmedlemmene selv til et bedre liv, så de kunne yte mer i sin misjonsvirksomhet, men ikke minst for å hjelpe andre til et bedre liv. De skulle gi videre det som var blitt gitt dem. Ikke som et agn for å frelse andre, men på samme måte som Jesus selv hadde inderlig medfølelse med folk og helbredet dem (Matt 14,14). En naturlig følge var gjerne at folk ville følge Jesus, men det var av omsorg og medfølelse for dem at han helbredet dem.

Etter hvert som miljøet har kommet mer på dagsordenen og vi har fått øynene opp for de skadelige konsekvensene, har klimaet også blitt en viktig årsak til å være vegetarianer for mange adventister. Helseavdelingen har også byttet navn til Helse- og miljøavdelingen.

Skulle ikke vi, med vår bibelforståelse, være de fremste i å ta vare på Guds skaperverk? Glem at paven også er opptatt av klima. Skulle vi ikke være vegetarianere hvis paven var det? Er det noe katolsk i å være opptatt av klima? Klimaforandringer er ingen konspirasjonsteori.

Det er en konsekvens av å følge Mammon i stedet for Gud, med rovdrift på dyr, mennesker og jordas ressurser. Vi har det ganske godt her vi lever, men vi ser allerede konsekvensene av at kloden lider av overforbruk, med hyppige naturkatastrofer, negative konsekvenser for jordbruk og klimaflyktninger. Gud lærer oss både noe om bærekraft og barmhjertighet ved at han ba oss la jorda hvile hvert syvende år, og de fattige skulle få høste det som jorda likevel bar fram. Gud satte mennesket til å dyrke og passe jorda. Er det dette vi har gjort?

Hva med dyrene? Det hører nok til sjeldenhetene å høre en adventist argumentere for dyrevelferd, men skulle ikke vi med vår bibelforståelse også være opptatt av dette? «Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?» spør Gud Jona (Jona 4,11). «Gjør vel mot dyrene», lærte vi i speideren. Ellen G. White bruker sterke ord når hun snakker om barmhjertighet mot dyrene. Så sterkt uttaler hun seg, at jeg tør nesten ikke gjengi det her (se Helse og livsglede s. 239-241).

Adventister er stolte over å ha et helhetlig fokus. Vi mener selv at vi har en helhetlig bibelforståelse, og vi er opptatt av helhetlig helse og livsstil, både fysisk, psykisk, åndelig og mentalt. Denne helheten bør også komme fram i vårt kostholdsfokus. Vi bør unngå å gjøre kostholdet vårt til en religion, slik vi kan ha kommet i skade for å ha gjort tidligere, og slik mange andre gjør i dag. La oss ikke gjøre kostholdet til et spørsmål om lydighet eller rettroenhet. Ellen G. White oppfordrer til raushet (trofasthet, raushet og samfunnsansvar er DNUs verdier). Vi bør «ta i betraktning de forhold folk lever under, og den makt en vane gjennom mange år øver, så vi må være varsomme og ikke fremholde selv riktige idéer i tide og utide. Ingen må føle seg tvunget til å gjøre en slik forandring plutselig» (Helse og livsglede s. 240-241).

La oss ikke være sære ved ikke å være vegetarianere eller veganere også av hensyn til klima og dyrevelferd. Det er det ikke grunnlag for, hverken i Bibelen eller hos Ellen G. White.

Linn Helene Stølen

LESERBREV

Jesu gjenkomst

Dele din kunnskap i et styre

Kona og jeg satt en kveld og samtalte om Jesu gjenkomst, om hvilken underfull dag det vil bli. Det endte med at vi leste alle skriftstedene i Bibelen som omhandlet denne dagen. Ja! «Hvilken dag det vil bli, når min Jesus jeg vil få se. Når for hans fot jeg kneler ned.»

Jeg merker at det er to retninger blant Guds folk i dag. Det var fem uforstandige jomfruer og fem kloke, og dette gjelder særlig Jesu gjenkomst. Jeg ser dette i lys av at Jesus sa han ville komme i en tid vi ikke ville vente på ham. Det største problemet er imidlertid at Guds folk sover i dag. Alle jomfruene sovnet.

De fornekter ikke bibeltekster om Jesu gjenkomst, men de bryr seg ikke, fordi de sover i sin åndelige søvn. Den som sover, ser ikke det profetiske ordet. De som sover, er ikke forberedt når ropet lyder: "Se! Brudgommen kommer, gå han i møte". Den som sover, lever i sin egen verden frakoblet alt annet enn sine egne drømmer. Før Jesus kommer igjen, er det nødvendig med en ny pinsevekkelse slik at du og jeg, hans folk, våkner fra vår dype søvn og forbereder oss på Jesu gjenkomst.

En ting er at vi ikke er beredt, en annen er at vi ikke har nød for alle dem som sitter der ute, bundet i mørke. Vi kan ikke rose oss av kunnskap, og ingen blir frelst av kunnskap. Høsten er stor, men arbeiderne er få.

Jeg treffer mange mennesker på min daglige vandring, som sitter inne med mange viktige spørsmål, som trenger ærlige svar. La oss vise dem Guds store, rettferdige kjærlighet og nåde, slik at vi kan få med oss flere inn til bryllupsfesten. Vi kaller oss adventister, men er vi det i ordets rette forstand?

Så lenge pastorer og åndelige ledere sover på sin post, er det ingen forkynnelse om et av de mest omfattende emner i vår bibel. Den dagen man slutter å forkynne adventbudskapet om Jesu gjenkomst, da vil han komme som en tyv over oss om natten. Men når alle våkner opp fra sin dype søvn, skjer miraklet. Vi fyller våre lamper med olje. På samme måte fyller vi våre liv med Den hellige ånd, slik at vi kan være klare til å ta imot brudgommen, uansett hvilken dag han kommer. Så la oss forkynne Jesu gjenkomst oftere. Da vil Hans brud begynne å gjøre seg klar til bryllup. Den oppvåkningen lengter jeg etter, og den spør jeg etter.

Rune Olsen, Tønsberg

Styret for Syvendedags Adventistkirken – Den norske union er generalforsamling for mange av kirkens enheter, herunder å velge nye styrer i henhold til vedtektene for de ulike enhetene. Noen styrer vil trenge fagkunnskap innen helse, andre innen økonomi, markeds­ endringer, offentlig forvaltning, medieutviklingen, personalpolitikk mv. Det er viktig å finne dedikerte medlemmer til de ulike styrene, og at styrene har en best mulig sammensetning. Vi er derfor interessert i å komme i kontakt med menighetsmedlemmer som kan være villige til å dele sin kunnskap i et eller flere av styrene. Eksempelvis vil styret for Studentprogrammet ved Norsk Bokforlag gjerne ha en sammensetning som bl.a. kan bidra positivt innen endringer i bokbransjen, utvikling av Afrika gjennom høyere utdanning, og politikk/ offentlige myndigheter. Send en epost til unionsleder Victor Marley, victor. marley@adventist.no og valgnemndas leder Tom Angelsen, tom.angelsen@ adventist.no, med opplysninger om din fagkunnskap hvis du er interessert å bli tatt til vurdering av valgnemnda. De vil med glede komme i kontakt med deg.

7

NYHETER

Solidaritet med muslimer i bønn

Adventistpastor Reidar J. Kvinge i Mjøndalen og medlemmene Terje Solberg og Jan Fossum deltok i fredagens solidaritetsmarkering for muslimers soleklare rett til trygg bønn da de stod vakt utenfor Drammen Sentrum Moské under fredagsbønnen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Muslimene som kom til fredagsbønn i Drammen Sentrum Moské 22. mars var svært takknemlige for støtten de fikk fra et 30-talls nordmenn som var kommet for å slå ring om moskeen, så muslimene kunne be i trygghet. Tiltaket kom en uke etter terrorangrepet på to moskeer i Christchurch uken før.

De frammøtte bar plakater med tekster som: «Be i fred.» «Frihet til å utøve tro i trygghet.» «Dere er mine venner. Jeg vil passe på mens dere ber.»

– Vi skal ikke bare passe på moskeen, men vi skal passe på oss selv, så vi ikke nører opp under motsetninger, mistanker, mistro og frykt, sa Ivar Flaten, sokneprest i Fjell kirke i Drammen og leder for Drammen og Omegn tros- og livssynsforum, organisasjonen som hadde tatt initiativ til arrangementet, da han takket 30-40 frammøtte.

Adventistpastor Reidar J. Kvinge i Mjøndalen deltok i fredagens solidaritetsmarkering for muslimers soleklare rett til

8

trygg bønn. Markeringen kommer uken etter den grusomme terrorhandlingen i Christchurch i New Zealand, der 50 mennesker mistet livet.

– Angrepet på muslimer i fredelig bønn, er et angrep på alles frihet til å tilbe i trygghet, sa Kvinge der han stod oppstilt utenfor bygningen som i dag eies av Det tyrkiske trossamfunnet i Drammen og omegn og tidligere var gudshuset for Syvendedags Adventistkirken i Drammen.

Fredagsbønnen ble ledet av Imamen dr. Adem Yenidoğan. Han var svært takknemlig for solidariteten som ble vist muslimene. – Når dere står der ute, kan vi be i trygghet uten stadig å kaste blikk over skulderen for å se hva som skjer bak oss, sa imamen etter at bønnen var ferdig. Han sa også at aksjonen utenfor moskeen er et signal om at vi skal leve fredelig sammen.

Mange som ankom fredagsbønnen, takket dem som stod utenfor, og da bønnen var ferdig, uttrykte mange av muslimene stor takknemlighet.

– Dette hadde jeg virkelig ikke ventet.

– Mange tusen takk til alle dere som stilt opp her i dag.

– Sammen må vi sikre at Norge for all tid er et trygt land.

Imam Hossain, en tyrkisk forretnings-

Mange av dem som kom til fredagsbønnen i Drammen Sentrum Moské, var svært takknemlige for støtten fra dem som stod vakt utenfor. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

NYHETER

vinner pris i Brasil Imam dr. Adem Yenidoğan var svært takknemlig for solidariteten som ble vist muslimene av nordmennene som stilte opp utenfor moskeen under fredagsbønnen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

mann som har bodd 32 år i Norge, uttrykte det mange av hans brødre i moskeen følte: – Det finnes ekstreme tanker overalt, men hvis vi står sammen uansett hudfarge, nasjonalitet og kultur, blir det fred. Når vi står sammen, kan de ekstreme aldri vinne.

Arrangementet utenfor moskeen til Det tyrkiske trossamfunnet i Drammen og omegn var et av flere lignende arrangementer i Drammen og landet for øvrig. Det var Drammen og Omegn tros- og livssynsforum som tok initiativet til arrangementene lokalt.

På nasjonalt plan er det Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som tok initiativet til aksjonen Trygg i bønn med emneknaggen #tryggibønn. I Oslo ble det arrangert en samling utenfor Islamic Cultural Centre-moskeen i Tøyenbekken.

Der holdt biskop Bernt Edisvig fra Den katolske kirke appell før deltakerne i fredagsbønnen ble ønsket velkommen da de kom ut av moskeen.

– På vegne av alle muslimer over hele verden takker jeg for den støtten dere har vist oss i dag, sa Yenidoğan.

Adventistkirkens ledelse offentliggjorde fredag en uttalelse med støtte til muslimenes rett til trygg bønn. https://www.adventist.no/nyheter/fordommelse-av-massakren-i-christchurch/

TV-serien ARNION vant prisen for beste evangeliserende film ved en stor filmfestival i Brasil.

Melissa Myklebust og Kjell Aune er programledere for den norske versjonen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Den evangeliserende TV-serien ARNION, som tar opp de store temaene i Åpenbaringens bok, har vunnet en pris på den kristne filmfestivalen «Festival Internacional de Cinema Cristão» i Brasil.

«Festival Internacional de Cinema Cristão» er den viktigste festivalen for kristen film i Sør-Amerika. Det var produksjonsselskapet Belluna Films, som var medprodusent for serien sammen med Hope Media i Tyskland, som hadde levert ARNION som bidrag i festivalen. ARNION ble produsert i 2013/2014 og Hope Channel Norge produserte en norsk versjon med Melissa Myklebust og Kjell Aune som programledere.

ARNION deltok i kategorien «Evangeliserende film», og vant prisen for beste film i denne kategorien. Avgjørelsen ble tatt i en kombinasjon av en juryavgjørelse og stemmer fra publikum.

I Brasil har prisene ved «Festival Internacional de Cinema Cristão» status som de kristne filmers «Oscar».

TV-serien ARNION viser de forskjellige aktørene i den store ideologiske kampen i verden og hva de guddommelige avsløringene betyr for oss personlig.

Se den norske versjonen av ARNION her: http://bit.ly/2YsthqJ

9

NYHETER

Tenåringer oppfører seg dramatisk og søker spenning I tenårene skjer det en komplett omprogrammering av hjernen.

Av Nina Myrdal

«I tenårene er det et naturlig lavt nivå av dopamin i hjernen. Det er derfor ungdommer ofte søker spenning», forklarte hjerneforsker Lisa Kjønigsen under et foredrag ved Torderød skole. Foto: Nina Myrdal/ ADAMS.

10

Hjerneforsker Lisa Kjønigsen var tilstede på foreldremøtet på Torderød skole den 5. mars, for å fortelle foreldre og lærere om hjernens utvikling hos barn og unge. Hun startet med å si at det å forske på tenåringshjernen er relativt nytt. Tidligere har det vært mest fokus på barne- og voksenhjernen, men ny kunnskap har gitt oss verdifull innsikt som kan forklare noe av det som skjer i den spennende tenåringsfasen.

Denne kunnskapen kan hjelpe oss å møte ungdommer på en god måte.

Hjernen er i endring hele livet, men det er noen perioder hvor det skjer mer enn andre: fosterstadiet, tidlige barneår fram til seks-sjuårsalderen og i tenårene. I barneårene er hjernen som en svamp, den er svært mottakelig for det meste. Ett eksempel hun

gav på dette, er barns utrolige evne til å lære seg språk. Men når de kommer i 10års alderen skjer det en endring. På dette tidspunktet har hjernen masse nerveceller, men mindre av nervefiber. Det er fibrene i hjernen som sørger for effektiv utveksling av informasjon mellom de forskjellige cellene. Hjernen kan ikke ta vare på alt, og derfor begynner det en utsilingsprosess.

Noen celler skal bort, slik at man skal få plass til de nye koblingene som kommer i ungdomsårene og fram til hjernen har funnet sin struktur i 25-års alderen. Det man gjør i ungdomstiden, forsterker koblingene i hodet. Lisa hevdet derfor at det er viktig med varierte aktiviteter i tenårene. Hun mente at det var uheldig hvis en spesiell aktivitet, for eksempel tid foran skjermen, fortrengte andre gode aktiviteter som sport og samvær med andre. Hun poengterte at

NYHETER

kreative aktiviteter bidrar til god hjerneutvikling.

Omkoblingen i hodet er omfattende og krevende. Det er derfor viktig med søvn og sunn mat. Tenåringer trenger ni til ti timer søvn hvert døgn, og det er helt essensielt for at rekonstruksjonen fungerer slik den skal. Riktig hjerneføde er også viktig, så sunn mat bør være hovedregelen.

Videre fortalte forskeren at i pannelappen sitter dømmekraft, innsikt og impulskontroll. Men koblingene til og fra pannelappen representerer noe av det mest komplekse i menneskehjernen. Det utvikles derfor sist. Følelsessenteret derimot, amygdala, er relativt velutviklet hos en tenåring.

Derfor er det ikke så rart at hun eller han kan oppleves som dramatiske. De har ikke tilstrekkelig erfaring til å vite hvordan og hvor sterkt de skal reagere på forskjellige situasjoner. Anbefalingen til oss voksne var at vi måtte tåle dette og heller forsøke å se humoristisk på enkelte situasjoner.

Det er også typisk for ungdommer å søke spenning. Lisa hadde en forklaring på det. Kompliserte kjemiske prosesser foregår i hjernen. Dopamin er et signalstoff i denne kjemien, og fungerer også som belønning.

Lystbetonte aktiviteter, spenning og rus kan frigjøre dette stoffet. I tenårene er det et naturlig lavt nivå av dopamin i hjernen. Det er derfor ungdommer ofte søker spenning, og de kan lett havne i en negativ spiral eller ond sirkel. Lisa anbefalte at man lærte de unge opp til å få den gode følelsen ved å gjøre sunne og ufarlige aktiviteter. Hun påpekte at mestringsfølelse kan utløse dopamin. Når de gode aktivitetene forsterker

Det er typisk for ungdommer å søke spenning.

hverandre, får man en god spiral som bidrar til sunn utvikling.

Hjerneforskeren sa også at det var paradoksalt at det var i tenårene og som ung voksen at man eksperimenterte mest med rusmidler, i en periode der hjernen er i voldsom endring og spesielt utsatt for påvirkning.

Da hun mot slutten av foredraget fikk spørsmål om hva hun anbefalte foreldre og lærere, var det følgende: «Lær ungdommene stressmestring.» Livet kan oppleves som kaotisk i tenårene, og de trenger gode voksne som kan hjelpe dem til å sortere tanker og følelser. Ofte vil unge mennesker gjøre sine egne erfaringer, men sørg for at de kan gjøre dem i et trygt miljø, med sunne aktiviteter og gode rollemodeller. Snakk med dem; det er ikke alltid de vil høre på råd, men de trenger voksne samtalepartnere som kan diskutere og se ting fra ulike sider. Selv var hun takknemlig for de voksenpersonene som hadde vært tilstede for henne i tenårene, spesielt for den motivasjonen og inspirasjonen de hadde bidratt med.

11

Alle barn på skolen:

Aleppo i Syria

Barn på skolen

Av Britt Celine Oldebråten/ADRA Norge – En skole ble brukt som fengsel for IS. Klasserommene ble brukt til tortur, og alle husene rundt skolen var ødelagt. Det forteller en av ADRA Syrias ansatte, vi kaller henne Lisa. For henne var det første møtet med Aleppo et sjokk. Vi har intervjuet tre fantastiske mennesker som har gjort, og gjør, en viktig innsats for ADRA og lokalsamfunn i Syria. På grunn av deres sikkerhet, har vi forandret navnene deres i denne artikkelen.

Det tar seks timer å kjøre fra Damaskus til Aleppo. Tidligere var det risiko for kidnappinger underveis. – På min første tur til Aleppo, ble jeg matforgiftet og veldig syk, forteller Lisa. Hun koordinerer ADRAs arbeid i Aleppo. Da vi spurte om hvordan Rehabilitering av skole

12

hun klarte å jobbe i Aleppo, forteller hun: – Troen hjelper meg hele tiden, og jeg fant også styrke i å vite at jeg var en del av den store ADRA-familien.»

Flere av de som jobber i ADRA Syria, har selv opplevd krigen. Mohammed er feltkoordinator og har jobbet for ADRA i 1,5 år. – Jeg ble fordrevet fra hjemmet mitt to ganger. Jeg dro til en venn. Familien hans hadde to hus, og jeg fikk bo i ett.

Men da jeg gikk fra huset en dag, ble området bombet. På et tidspunkt var Nusra Fronten (Al Qaida) bare 800 menter fra der jeg bodde. Vi tilbrakte mange netter på badet da det var bombing. Det var det tryggeste stedet i huset, forteller han.

Før krigen gikk 95 % av Syrias barn på skolen, men etter at krigen begynte, mistet mange barn flere år med skolegang. – Nå er Aleppo i endring til det bedre, men det er mange behov. Mange internasjonale organisasjoner arbeider i byen, men få rehabiliterer skoler. ADRA Syria er en av dem. Skadene på bygningsmassene er så store. Vi trenger støtte til å rehabilitere flere skoler, forklarer Lisa.

Før krigen begynte, bodde det 4 millioner mennesker i Aleppo. Nå er det bare 2 millioner igjen. Men flere ønsker allerede å vende tilbake til området.

– Rehabiliterte og oppussede skoler er en av grunnene til at folk kommer tilbake til Aleppo. For å hjelpe barna å ta igjen årene de har mistet på skolen, tilbyr vi ekstratimer, sånn at barna kan komme seg tilbake til klassetrinnene de hører hjemme

i, så fort som mulig. Vi tilbyr også psykososial støtte, sånn at barna og ungdommene får selvtillit til å fortsette skolegangen sin, sier Mohammed.

– Mange barn bodde i de okkuperte områdene under krigen mot IS. Dette påvirket dem. De var vitne til alt som skjedde under krigen. IS hadde også sitt eget pensum som barna måtte studere, forteller Fatima.

– Vi ser allerede en stor forandring i oppførselen til barna og lærerne. I begynnelsen var både barn og lærere aggressive, men etter at vi begynte med psykososial oppfølging, har oppførselen forandret seg.

Barna har både individuell og kollektiv oppfølging. De lærer om hvordan man skal oppføre seg gjennom undervisning om hygiene, ikke-vold, likestilling og hvordan de skal respektere lærere, forteller Mohammed.

ADRAs utdanningsarbeid har nådd 1070 barn som stod i fare for å slutte på skolen og 1000 barn som ikke gikk på skolen. Mohammed forteller at han vet om ei 14-årig jente som ble tvunget til å gifte seg under krigen, fordi familien ikke hadde råd til å ha henne hjemme. Hun kom tilbake til skolen da ADRA begynte å jobbe der. En annen 14-åring giftet seg også, ble gravid, men kom tilbake til skolen for å lære mer.

Tusen takk til alle som har støttet ADRAs arbeid i Syria de siste årene.

Sammen skal vi jobbe videre for å nå målet: Alle barn. I alle land. På skolen!

Syklon Idai i Mosambik, Malawi og Zimbabwe 800 mennesker er så langt bekreftet omkommet og 2 millioner mennesker er berørt etter at syklonen Idai herjet det sørlige Afrika i midten av mars. Av disse er halvparten barn. ADRA har vært på plass i Mosambik, Malawi og Zimbabwe helt siden katastrofen inntraff. Behovet er stort, og videre nødhjelpsinnsats planlegges i alle tre land. Takk for din gave!

Lisa, Fatima og Mohammed jobber i ADRA Syria.

Første krisesenter i Syria

Manuel reddet 41 personer

ADRA har hjulpet til å sette i stand et krisesenter for kvinner og barn. Det er det første i sitt slag i Syria, og fungerer som et flerbrukssenter der kvinnene både får medisinsk oppfølging, psykososial støtte og yrkesutdanning. Barna deres får mulighet til å gå på skole, og yrkesutdanningen er også åpen for kvinner i lokalsamfunnet.

Kvinnene kan ta kurs i frisørlære, søm og håndarbeid. ADRA har hjulpet krisesenteret med møbler og annen innredning, i tillegg til en idrettshall. ADRA har også dekket utdanning for barna.

– Det er utfordrende for kvinnene å komme til krisesenteret. Vold og seksuell utnytting er sensitive tema. For å få tilgang til senterets tjenster må kvinnene opprette en sak hos politiet, men mange er redd for å gjøre det. Dette er det første og eneste krisesenteret i Syria så langt, men behovene er store, så vi håper å kunne hjelpe til å åpne lignende sentere i framtiden, forteller Fatima.

Historiene til kvinnene i krisesenteret er sterke. Fatima forteller at hun møtte en av jentene. Hun var bare 16 år gammel, men hadde blitt voldtatt. Hun kom til senteret sammen med søsteren sin, og det ble et fristed for dem. De kom seg bort fra et liv med vold. Begge søstrene var analfabeter, og gjennom senteret fikk de muligheten til å lære seg å lese og skrive. Jenta på 16 har nå tatt frisørkurset.

– Jeg så henne da hun kom, og da hun skulle dra fra senteret. Hun hadde blitt en helt ny person. Søstrenes bror jobbet i utlandet, men da han hørte hva som hadde skjedd, kom han tilbake for å hjelpe dem.

Jenta møtte en av brorens venner. De forelsket seg og giftet seg, forteller Fatima.

I ekstremværet syklonen Idai skapte 15. mars reddet Manuel João 41 personer, hvorav mer enn 20 barn, i oversvømte Nhamfimbe i Mosambik.

Da landsbyen ble oversvømt, måtte Manuels kone og barn klamre seg fast til et tre for å overleve. Manuel plasserte barna oppe i treet, og bandt dem fast med et sterkt siv fra elva, så de ikke skulle falle ned. Så svømte han til nærmeste by og spurte om å få låne en kano.

Det fikk han. – Jeg padlet tilbake for å hente familien min i mangotreet.

Jeg tok dem med i trygghet i byen Lamego, men siden det var mange som ropte etter hjelp, dro jeg tilbake med kanoen og padlet flere turer fra tre til tre for å redde folk. Det var mange barn, og jeg ba foreldrene deres sette dem inne ved stammen og binde dem fast, slik at de ikke skulle falle ned, forteller Manuel. I løpet av to dager reddet han 41 mennesker, i tillegg til sin egen familie.

Men Manuel har også lidd et stort tap. 16. mars lånte svogeren hans en båt for å hjelpe familien sin i en annen landsby. Da de var på vei tilbake, veltet båten.

Manuels søster og seks barn forsvant i flomvannet. De har hittil bare funnet søsteren, og frykter det verste for barna.

Takk til deg som støtter ADRAs nødhjelpsarbeid i Mosambik, Malawi og Zimbabwe, og hjelper oss å hjelpe mennesker som Manuel og familien hans.

I ekstremværet 15. mars reddet Manuel João 41 personer, hvorav mer enn 20 barn, i oversvømte Nhamfimbe i Mosambik. Foto: ADRA Mozambique

13

NYHETER

Utskiftinger i økonomi­ avdelingen Av Tor Tjeransen I slutten av juni blir Kirsti Bøhmer pensjonist. Hun har da arbeidet 17 år i Adventistkirkens regnskaps­ avdeling. Der har hun hatt ansvar for regnskapet til Den norske union og distriktene og den tette kontakten med lokalmenighetenes kasserere, det innebærer.

Elva Lind Thorsteinsdottir er ansatt for å ta over etter Kirsti.

I noen måneder får Elva Lind innføring i Kirstis arbeidsoppgaver. Hun har en bachelorgrad i økonomi og regnskapsføring fra University of Surrey i England.

Hun kommer fra en jobb i et britisk firma som driver med sikkerhetssystemer for nye bygg.

Vi takker Kirsti for hennes nøyaktige arbeid gjennom 17 år og ønsker Elva Lind velkommen i regnskapsavdelingen på Vik.

Elva Lind Thorsteinsdottir (t.v.) er ansatt i unionens regnskapsavdeling for å ta over etter Kirsti Bøhmer når hun blir pensjonist ved utgangen av juni. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

14

#Metoo Av Heidi Ranvik Jensen

Å knytte rette for sine misgjerninger, og i sin nød ropte til Gud: religiøse ”Ta bort min synd med begreper om isop, så jeg blir ren, vask renhet til den meg, så jeg blir hvitere utsattes situasjon, enn snø” (Sal 51,9). David er høyst er svikeren, drapsmannen og horkaren, som utnyttet urimelig.

Hvordan du blir behandlet av personer som er viktige for deg, spesielt som barn og ungdom, kan komme til å prege hvordan du ser på deg selv videre i voksenlivet. Eksempler på slik behandling er om du opplever å ha verdi, føler deg god nok, eller kan elskes.

Det er som om andres ord, væremåter eller handlinger overfor deg flytter inn og fortsetter å spille seg ut i din psyke innenfra.

For den som har opplevd seksuelt overgrep, kan det etterlate seg avtrykk av nedsatt verdi, når en blir behandlet på en så fornedrende måte. Skammen og skylden som egentlig hører hjemme hos overgriperen, forskyves til den utsatte, og kleber seg fast som lim. Trusler og vold kan sette spor i nervesystemet, og gi høy beredskap i relasjoner videre. Tilliten til menn (eller kvinner) kan bli skadelidende. Invadering av kroppens intimsoner kan etterlate en følelse av ”skittenhet”, selv om den utsatte ikke har skyld i det som skjedde.

Skyld, skam og selvfordømmelse er vanlig hos overgrepsutsatte. Det kan være uttrykk for flere ting: – En beskyttelse mot å ta inn hvor sårbar og hjelpeløs personen egentlig var i situasjonen.

– En beskyttelse mot å ta inn hvor ond verden og mennesker kan være.

Når den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, føler skyld for det som skjedde, og ber Gud om tilgivelse, er dette feilplassert skyld, som ikke vil kunne løses på den måten.

I kristne kretser snakker vi også gjerne om seksuell renhet, i betydning av å avstå fra sex før og utenfor ekteskapet. Da snakker vi om to voksne, likeverdige parter.

Men det å knytte religiøse begreper om renhet/urenhet til den utsattes situasjon, er høyst urimelig. Det hører rett og slett ingen steder hjemme!

Når Bibelen beskriver behovet for å bli ren i forbindelse med synd, er det ikke den utsatte det er tale om. Men vi leser for eksempel om David, som måtte stå til

sin maktposisjon overfor både Batseba og Uria.

Bearbeiding og helbredende prosesser etter seksuelle overgrep vil oftest innebære: – Å ta inn over seg og sørge over det som har skjedd, og få tilgang på sinne/raseri, som er en berettiget respons på urett og krenkelser.

– Å lære å se seg selv slik som Gud ser deg – med et medfølende og kjærlig blikk. Se hvilke reelle forutsetninger du hadde i situasjonen, hvordan du egentlig hadde det, og begynne å møte deg selv med mer medfølelse. At du bare er et menneske, at et barn eller en ungdom ikke kan forventes å forstå eller håndtere det selv en voksen kan ha vansker med.

– Begynne å åpne opp for gode ting i relasjoner, og få nye, reparerende, kroppslige erfaringer. ”Det som er skadet i en relasjon, må heles i en relasjon.”

Hovedfokus må ligge på behovet for gjenopprettelse og helbredelse, og å gjenreise verdighet og selvrespekt. Det er viktig å ta dette tilstrekkelig på alvor. Bibelen har også mange gode løfter og beskrivelser av hvem Gud er, og hvordan han kommer mennesker i møte. Disse bibelstedene kan være til god hjelp i prosessen mot gjenopprettelse og helbredelse. ”Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder sårene deres” (Sal 147,3). ”Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust” (Jes 57,15). ”Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag” (Sef. 3,17).

Bønneuken våren 2019 Av Tony Rydland Foto: Nicolas Deserafino Den første uken av mars var det bønneuke på Tyrifjord. Gjestetaler var René Bidstrup, som er pastor i Danmark. Han tok for seg forvandling av vår karakter, med tittelen ‘Be Transformed by the Renewal of your Mind’. Han tok med forsamlingen på små reiser med den hensikt å utfordre lytterne til en ny, livgivende og berikende levemåte, hvor kjærlighet og velsignelser veller ut til mennesker omkring oss.

René engasjerte tilhørerne til å ta del i de utfordrende samtalene som har betydning for vårt samfunn i dag. Hans ønske under bønneukens møter, var å skape rom for Kristi åndelige menighet, hvor fokuset ligger i uselvisk kjærlighet og himmelvid nåde, samtidig som man alltid er på utkikk etter å hjelpe de trengende og vanskeligstilte.

Ikke bare skal vi be om å bli fylt av Sannhetens Ånd for å se Jesus i Skriften,

men møte ham i det virkelige liv. Ikke bare skal vi være lovlydige mot Skriftens bud, men oppfylle dem i utøvende kjærlighet til mennesker omkring oss.

René presenterte Jesus som vingårdsbonden som ga samme lønn til alle arbeiderne, uavhengig av arbeidsmengden til hver av dem. Jesus legger ikke vekt på om den enkelte har jobbet godt nok i hans vingård og fortjener sin lønn. Han gir den samme lønnen til alle, slik at alle har nok. Med andre ord, alle får del av Jesu nåde til frelse, uavhengig av sine prestasjoner.

Når alle som vil, får fri adgang til Jesu rike, vil menigheten møte vidt forskjellige mennesker. Selv om menigheten blir fylt av individer som har ulike meninger og synspunkter, minnet René om at det alltid skal være plass ved Jesu bord, uansett hvem det måtte være, slik at den trengende kan finne hans fellesskap i menighetens stue.

Ulikhetene er der, men ved Guds bord er alle velkomne.

15

Nytt flygel til Tyrifjord videregående skole Av Elbjørg Keyn Lundström For 10 år siden trengte Tyrifjord videre­ gående skole et nytt flygel. Det gamle instrumentet i aulaen var slitt og behøvde å renoveres eller byttes ut. Vel inne i prosessen med å se etter et nytt klaver ble vi kontaktet av Tor Gunstein Reierson i Mandal, som ønsket å gi skolen sitt private Steinway-flygel. I forbindelse med 50-års jubileet i 2008 fikk vi noen gaver som vi kunne bruke til et nytt instrument, bl.a. fra Magne Rosén i Trondheim og SpareBank 1 i Hønefoss. Disse midlene brukte vi til å ruste opp Reiersons flygel, og vi har i mange år hatt stor glede av dette instrumentet.

Flygelet har gjort stor nytte både i sko-

16

len, menigheten, ved utallige konserter og større samlinger for Adventistkirken. Det er i daglig bruk til øving, pianoundervisning, korøvelser, andakter, fredagsmøter og gudstjenester. Dog er ikke et flygel som et strykeinstrument. Det blir ikke bedre med årene, men slites ut etter hvert. Skolens piano­tekniker minner oss stadig om at det nå er på tide med en større renovering igjen, ellers må vi velge å bytte ut instrumentet.

Steinway-flygelet som vi fikk i gave for 10 år siden, er fra 1917, og har altså en alder på over 100 år. Selv etter renovering blir det aldri som nytt, og derfor bestemte vi oss denne gangen for å gå for et nyere instrument. Lengden på det gamle flygelet

er 188 cm, men for å få et instrument som fyller aulaen vår, har vi blitt rådet til å satse på et som er over 2 meter langt.

Vi satte opp ønsket om et nytt flygel på lista for Landsinnsamlingen for TVS, og ble lykkelige når det viste seg at det nå står kr 300.000 på kontoen som vi kan bruke til dette formålet. I tillegg har vi litt penger på et fond, og ved å bruke vårt gamle flygel som innbytte, har vi råd til å kjøpe et godt, nytt, slitesterkt instrument som vil kunne vare i mange tiår framover.

Morten Fjelmberg og undertegnede har vært rundt til de større pianoforhandlerne i Oslo, og har prøvd mange instrumenter av ulike merker. Vi nærmer oss en avgjørelse, og hvis alt går etter planen, har vi et nytt flygel av premium klasse på plass i aulaen i løpet av våren.

I den anledning kommer vi til å sette opp en takkekonsert i forbindelse med ØNDs årsmøte på TVS 15. juni, som en innvielse av det nye instrumentet. Vi ønsker med denne konserten å takke alle som har bidratt til at vi har fått muligheten til å kjøpe et nytt flygel til skolen, samtidig som vi vil si takk for det gamle Steinway-flygelet som vi har hatt gleden av å bruke de siste 10 årene.

Velkommen til pianokonsert i aulaen på TVS lørdag ettermiddag 15. juni kl. 15.00!

Rideklubben på Tyrifjord

Global Youth Day Av Linn Sofie Fagerås

Av Sara Louise Andersen Tyrifjord rideklubb er et herlig felleskap med variert kunnskap og erfaring. Det å ha tilgang på to flotte hester er som et pust i bakken fra skolen. Du kan fortelle disse flotte skapningene akkurat hvordan du har det, og de vil ikke dømme deg. Man blir så sterkt knyttet til hestene, og det merket tre av oss spesielt da vi tilbrakte over tjuefire timer med en hest som var blitt syk. Det å lære henne å kjenne og kunne se når hun hadde det vondt og når hun følte seg bedre, det var sterkt. Vi skjønte etter et døgn med smerter at hun skulle få slippe. Nita gikk bort den 7. mars og er dypt savnet. På tross av det som skjedde, vil vi ikke gi oss; hennes bortgang tok ikke knekken på oss. Vi har ridetimer, ser etter ny hest, har klubbmøter og jevn kontakt med medlemmene i klubben. Det som er så fantastisk med rideklubben, er at alle kan være med. Vi hadde til og med en som aldri hadde ridd før, og nå er hun såpass god at hun rir uten hjelp. Det er ikke noe press om å være best, alle kan litt, og så deler vi kunnskap med hverandre. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått mulighet til å være med i klubben, og vi håper på flere nye medlemmer til neste år.

Global Youth Day er en dag hvor adventistungdommer over hele verden går ut og gjør noe for menneskene i sitt lokalsamfunn.

Hensikten er å vise folk at Gud er god, enten det er ved å dele ut gratis muffins, synge på gamlehjemmet eller andre aktiviteter.

Sabbaten den 16. mars dro flere av elevene på TVS til Hvalsmoen asylmottak for å leke med barna der. Vi dro sammen med ungdomspastoren vår og noen fra Impact-teamet. Blant annet sparket vi fotball, hoppet tau, lekte «Stiv heks» og kastet snøballer. Det var tydelig at denne dagen betydde mye for barna! Jeg husker spesielt ei lita jente som plutselig kom bort til meg for å gi en klem. Hun snakket verken norsk eller engelsk, men ønsket likevel å fortelle at hun satte pris på det vi gjorde. Barna smilte, lo og så ut til å kose seg masse.

Likevel er jeg sikker på at jeg koste meg minst like mye, og det tror jeg de andre gjorde også! Det er gøy å gjøre noe for folk som virkelig er takknemlig for det man gjør. Jeg synes dette var en fantastisk opplevelse, og jeg gleder meg allerede til Global Youth Day neste år!

17

Elevintervju med Preben Søgaard, 2EA Elenergi Av Dagfinn Klund – Du har nettopp kommet tilbake fra tre uker praksisperiode i en elektrikerbedrift. Hvordan opplevde du denne perioden?

– Det var deilig og behagelig å komme bort fra skolen og jobbe med bare praktiske oppgaver. Dessuten var det annerledes å starte tidlig om morgenen og holde på til vanlig arbeidstid kl 15.30. Jeg måtte bruke hjelm og vernesko på nybygg, og forholde meg til voksne personer hele tiden. Jeg opplevde noe mer press på å produsere og flere fagfolk som observerte hva som blir gjort. Det var sosialt å være sammen med flere yrkesgrupper.

– Hva lærte du spesielt under praksisoppholdet?

– Det er viktig å være nøye med å planlegge hele prosessen før montasjen begynner, for å unngå tidkrevende omgjøringer. Jeg lærte mer om hvordan arbeidslivet fungerer generelt, samt det å samarbeide med andre yrkesgrupper for å sikre rasjonell fremdrift. For eksempel ble det en lang dag for å bli ferdig med solavskjermingsanlegget, siden det utvendige stillaset skulle demonteres påfølgende dag. Dette var på en nybygd privat ungdomsskole.

Preben Søgaard har vært ute i praksis i en elektrikerbedrift. Han er glad for at han har fått tilbud om læreplass. Foto: Nicolas Deserafino.

– Hvilke fremtidsplaner har du nå?

– Jeg har fått tilbud om læreplass på praksisbedriften. Det vil innebære 2,5 år med læretid i bedrift med lønn. Etter læretiden er det aktuelt med Teknisk fagskole, eventuelt ingeniørstudium. Alternativt blir det ett år påbygg her på TVS først.

Rektor har ordet...

Det er mai måned, og på Tyrifjord videregående skole er naturen i full sving med å fornye seg.

Ifølg­e Bibelen er det Gud som gir vekst! Selve livet og vekstprosessen er Herrens ansvar! Og dette er han ekspert på.

Som kristne er vi kalt til å forberede jorda: pløye, harve, gjødsle, så og vanne. Vi er kalt til å ta initiativ, forberede, bearbeide og legge til rette for

18

gode fellesskap hvor mennesker kan finne sammen og hvor såkornet – Guds ord – kan bli sådd.

Ved sin Hellige ånd berører Gud det nysådde frøet. Han lar det spire og gro, så det kan vokse og modnes, slik at tro kan fødes og liv kan fornyes. Da er grunnlaget for troen på Jesus og frelsen lagt.

Styrkår Dramstad

Mais

alg

Bønnesvar i går og i dag

Fugler i Bibelen

Gud svarer bønn. Forfatteren har samlet både eldre og nyere beretninger om hvordan forholdet til Gud gjør en forskjell i livet.

Presentasjon av alle fugler som er nevnt i Bibelen, med symbolikk og bakgrunn.

Joe L. Wheeler

ISBN: 978-82-7007-441-9

Ordinær pris kr 278

Mai-pris kr 149

– En guide for bibellesere og fuglekikkere Peter Goodfellow

ISBN: 978-82-7007-457-0

Ordinær pris kr 279

Mai-pris kr 199

Ærlig talt, Gud!

Harald Giesebrecht

Forfatteren tar oss med på sin egen reise gjennom noen av de aller vanskeligste spørsmålene man kan stille om Bibelens Gud. ISBN: 978-82-7007-456-3

Ordinær pris kr 226

Mai-pris kr 149

Godnatthistorier fra Bibelen

Tekst: Karen Williamson

Flott familie-andaktsbok med tre, fem og ti minutters fortellinger fra Bibelen. Alle historien er rikt illustrert.

ISBN: 978-82-7007-413-6

Ordinær pris kr 298

Mai-pris kr 149 Jerusalem rundt

Tekst og foto: Terje Bjerka En Israel-reiseleder gir deg nesten alt du trenger å vite om Jerusalem, Betlehem og Dødehavet i en hendig pocket-utgave.

ISBN: 978-82-7007-406-8

Ordinær pris kr 248

Mai-pris kr 149

Besøk din nærmeste kristne bokhandel eller vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

UNDERVISNING

I en serie på tre artikler har Mildrid Wastling Nilsen vist betydningen av det siste budskapet fra Moses til sitt folk i 5 Mosebok 32. Han gjorde det i form av en sang som fikk betydning for generasjoner.

Første artikkel stod i marsnummeret.

Sangprosjektet til Moses – del 3 Av Mildrid Wastling Nilsen Da Guds folk hadde vært i eksil i Babylonia i nesten 70 år, fant Daniel fram Jeremias skrifter og studerte profetiene om eksilets slutt og Israels gjenreisning (Jer 25,11; 29,10).

Han fastet og ba, bekjente sitt folks synd og identifiserte seg med fellesskapets skyld. Daniel var helt klar over at dette eksilet var en oppfyllelse av forutsigelsene i Moses’ sang (Dan 9,11.13; jf. 5 Mos 28 og 3 Mos 26). Han ba blant annet om at Gud ikke måtte drøye ut tiden (Dan 9,19). Men hvorfor var Daniel bekymret for en forlengelse?

Kan visse politiske endringer ha fått Daniel til å tvile? Eller kan grunnen ha vært et forvirrende syn Daniel hadde sett flere år tidligere? Synet i Daniels bok kapittel 8 hadde nemlig plaget ham. Der hadde han sett en fremmed makt angripe Guds hus, fjerne den daglige helligdomstjenesten og opphøye seg mot Gud (Dan 8,11.25; jf. Jes 14,14). Denne makten vraket sannheten, gjorde uhyggelig skade og drepte Guds folk (Dan 8,24). Assosiasjonene til Jerusalems fall og bortførelsen av de hellige gjenstandene fra templet var slående. Som ved ødeleggelsen av Juda og Jerusalem til kaldeerne hadde Gud også i synet gitt fra seg sin helligdom og trukket seg vekk. En katastrofe som lignet den som hadde merket Daniel og hans folk for alltid, hadde utfoldet seg for ham i dette uforståelige synet. Ødeleggelsene i synet skulle imidlertid vare så forferdelig lenge!

Vi vil se nærmere på Daniels bok kapittel 8, for vi leser om synden som fører til ødeleggelse, om enden på vredestiden, om synden som har nådd sin fylde, og om en konge med hardt ansikt. Dette er uttrykk som hører til fortellingen om frafall og en påfølgende vredetid.

Denne kongen med hardt ansikt var for eksempel et hint til det Moses hadde sagt om den ødeleggende makt som ville reise seg mot Guds folk når frafallet nådde en grense (5 Mos 28,50).

I synet hadde det også vært spørsmål om «hvor lenge» (Dan 8,13). Altså hvor lenge skulle den daglige helligdomstjenesten ligge nede, og hvor lenge skulle ødeleggelsen vare? Hvor lenge skulle Guds helligdom og hans hellige tråkkes ned? Med andre ord, hvor lenge

20

Men Herren vil skaffe sitt folk rett og ha medfølelse med sine tjenere, for han ser at deres makt er borte, det er ute med både fange og fri. (5 Mos 32,36)

skulle Gud støte fra seg det som var hans og la seg vanære av fienden? Spørsmålet var aktuelt, akkurat det samme som Daniel og hans folk i Babylonia stilte seg.

Hvor lenge skulle Gud la Jerusalem og templet ligge i ruiner? Hvor lenge skulle den messianske, kongelige linje fra Davids hus ligge nede? (Sal 89,39-52; 74; 80,5) Daniel håpet på en gjenopprettelse etter Jerusalems fall og templets ødeleggelse, men hva bygde han dette håpet på? Vi så at Daniel studerte Jeremias skrifter, men i tillegg hadde Jesaja og Esekiel, samt flere av småprofetene, forutsagt en gjenreisning etter Guds folks eksil og ødeleggelsen av byene deres. Om Daniel hadde lest disse, er uvisst. Likevel hadde han sannsynligvis hørt om Jesajas profetier. Profetene var budbærere i en mørk krisetid og pekte til Jahves gamle løfter.

Hvis man lyttet, var det som om en svak melodi fra en svunnen tid lød med et forsiktig crescendo. I poetiske ord varslet den framtid og håp. Igjen ville Gud «skaffe sitt folk rett og ha medfølelse med sine tjenere» (5 Mos 32,36). Når han så at deres makt var borte, ville han holde dom til fordel for dem.

Daniel forsto etter hvert at dette også måtte være tilfellet i synet i Dan 8. Men først var han så satt ut av tragedien han var blitt vist, at to «hellige» ble nødt til å hjelpe ham til å skifte fokus. Etter en lang tidsperiode skulle nemlig «helligdommen få sin rett tilbake» (8,14). Hva betød det?

3. Mosebok kapittel 26 vers 31 hadde forutsagt at Gud ville legge «helligdommene øde» hvis folket forkastet Gud og brøt pakten med ham. Hvis de derimot holdt seg til Gud, var løftet: «Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha motvilje mot dere.

Midt iblant dere vil jeg vandre. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk» (3 Mos 26,11-12). For Daniel signaliserte helligdommens gjenopprettelse i Dan 8,14 at en fullstendig gjenopprettelse ville finne sted for Guds folk. Ingenting ville være bedre enn om Gud kunne returnere til sitt tempel. Da ville Herrens velsignende nærvær igjen være midt i blant dem. Igjen ville Gud sørge for soning og tilgivelse slik at hans folks rett ville bli synlig (Jer 50,5). Paktforholdet ville bli gjenopprettet.

På hebraisk står det i Dan 8,14 at helligdommen

UNDERVISNING

skal bli nsdq («nisdaq» – Nifal, perfektum, hannkjønn, entall). Det betyr at helligdommen skal «bli ført tilbake til sin rett». Ordet har en rot som kommer fra begrepet sdq (uttales f.eks. «sadaq» = rettferdig), og blir i flere andre forbindelser i bibelen knyttet til gjenopprettelse. Sammenhengen dette ordet kan stå i, sikter til en tofoldig dom der Gud straffer undertrykkeren og utfrir sitt folk. Straff over fienden resulterer i en dom til fordel for Guds folk. Som salmisten sier i en slik doms-sammenheng: «nå er timen kommet, tiden da du vil vise din nåde» (Sal 102,14 1978-oversettelsen). Dette tofoldige bildet beskrives igjen og igjen. Noen ganger med sdq, andre ganger uten.

I denne dommens time vil Gud føre sitt folks sak (Jer 50,34; 51,36). Han vil hevne sitt land (Jer 33,11; Joel 2,18; Sal 94,14-15), sin helligdom (Jer 50,28 og 51,11) og sine tjeneres blod (Sal 79,10; Jer 51,24.35.49; Joel 3,26; jf. Matt 23,35; Åp 6,9-10; 11,18; 16,6; 18,24; 19,2). Samtidig vil han renvaske sine egne (Jer 50,20).

Gud vil holde sine løfter slik salmisten sannsynligvis hentyder, for «Herren forkaster ikke sitt folk og forlater ikke sin eiendom. Retten [sdq] skal igjen bli rettferdig, og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.» (Sal 94,14-15; jf. 5 Mos 32,43) En av Jesajas profetier er kun ett eksempel på dette gjenreisningsbildet: «For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferd [sdq] bryter fram som lysglans og hennes frelse flammer som en fakkel. Folkeslag skal se din rettferd [sdq] og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som Herren selv skal kunngjøre.» (Jes 62,1-2).

Jeremia forutsa det samme: «Herren har gitt oss rett [sdq]. Kom, la oss fortelle på Sion hva Herren vår Gud har gjort» (Jer 51,10).

Bildene fra Moses’ sang gir stadig gjenklang i Det gamle testamentets historier om frafall og gjenoppret­ telse.

Også i privatlivet finner vi tanken. David roper til Gud om rettferdighet: «Våkn opp og hjelp meg til min rett, min Gud og Herre, før min sak! Døm meg etter din rettferdighet [sdq], Herre, min Gud. La dem ikke glede seg over meg!» (Sal 35,23-24). Og i Sal 37,6 sier han: «Han lar din rettferd [sdq] stige opp som lyset, din rett [shft] som høylys dag.» Straffen tilhører Gud, og han vil da kjempe saken for sine barn slik at alle kan se det.

Gjenopprettelsen er, som tidligere nevnt, også en viktig del av Moses’ sang. Der har Gud lovet å «skaffe sitt folk rett» (5 Mos 32,36), holde dom, gjengjelde fienden (v.41), hevne «sine tjeneres blod» og gjøre «soning [kfr] for sitt land og folk» (v. 43; jf. Joel 2,18; Sal 94,14-15).

Ordet sdq er ikke brukt. Det står heller ikke noe i Moses’ sang om helligdommen slik som i eksemplet Dan 8,14. I jakten på lignende sdq-uttrykk er ordene likevel mindre viktige enn tekstens sammenheng. I vårt tilfelle bør vi derfor spørre oss om ordene som blir brukt, er med på å tegne bilder om dom og gjenreisning.

Vi finner nettopp slike bilder i Moses’ sang, men også blant salmistene og profetene. Det er mulig å foreslå at begrepene dom, rettferd, Guds hevn, utfrielse, soning og gjenopprettelse tilhører én sammenheng.

Vi har sett at Moses’ sang gjennom århundrer var med på å påvirke Guds folks teologi. Bildene fra Moses’ sang gir stadig gjenklang i Det gamle testamentets historier om frafall og gjenopprettelse, og ikke overraskende hører vi dette også gjengitt helt inn i Det nye testamentet.

(Hvis ikke annet er angitt, er alle bibeltekster hentet fra 2011-oversettelsen.)

Profeten Daniel levde da kong Nebukadnesar laget den storslåtte paradegaten i Babylon med løvefigurer i relieff på begge sider. Deler av muren er gjenoppbygget i Pergamonmuseet i Berlin. I Daniels bok finner vi også gjenklang av temaer fra Moses' sang. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

21

ERFARING

Hva sier Koranen om Bibelen og om Jesus? Det var et av spørsmålene i en serie seminarer Thorvald Guleng inviterte fangene i Ringerike fengsel til.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Islam • Den yngste av de monoteistiske religionene.

• I følge islam åpenbarte engelen Gabriel innholdet i muslimenes hellige bok, Koranen, til profeten Muhammad.

• Islam er verdens nest største religion med 1,7 milliarder tilhengere globalt.

Kilde: Wikipedia

Av Tor Tjeransen Et fengsel for spesielt farlige innsatte er ikke det mest naturlige stedet å invitere til en samtale om Koranen og Bibelen. Men Thorvald Guleng hadde fått en tanke, som han mente måtte komme fra Gud. Derfor satte han i gang med å planlegge en seminarserie for fangene i Ringerike fengsel om kristen tro og muslimsk tro.

For de fleste av oss er et høyrisikofengsel et skummelt sted man ikke besøker uten spesiell grunn. Thorvald Guleng hadde derimot ingen slik angst. Han har nemlig 20 års erfaring bak murene, ikke som innsatt, men som ansatt. Guleng er medlem av Adventistkirken Tyrifjord og har undervist i

22

Koranen i fengselet matematikk og naturvitenskap på videregående nivå i Ringerike fengsel.

Da Guleng ble pensjonist, fikk han den tanken at han skulle invitere til en seminarserie om tro. I løpet av de 20 årene som lærer i fengselet, hadde Guleng hatt mange interessante og dype samtaler om tro med sine innsatte elever. Mange av dem hadde muslimsk bakgrunn, og Guleng selv var blitt inspirert til dialog med muslimer gjennom et kursopplegg Adventistkirken hadde arrangert i løpet av et par års tid.

Guleng tok kontakt med fengselspresten, som syntes tanken om et slikt seminaropplegg var et fint tilbud til fangene.

Hva sier Koranen om Bibelen og om Jesus? Det var et hovedspørsmål Guleng ønsket å belyse gjennom seminarserien, som han valgte å kalle «Tro på tvers». Alle som inviterer til seminarer med troen som innhold, er spent på mottakelsen. Guleng hadde ekstra gode grunner til å være spent.

Hvordan ville fangene reagere på tiltaket?

Han hadde ikke trengt å bekymre seg.

Selv om det ikke var noen stor gruppe deltakere, var det en liten trofast gruppe som

møtte Guleng og fengselspresten til samtale seks kvelder høsten 2018.

Det var selvsagt en stor fordel for Guleng at de ansatte var blitt kjent med ham gjennom undervisningen og hadde tillit til ham fra før. Og spørsmål om tro hadde dukket opp mange ganger i samtalene han hadde med sine elever.

«Alle kristne spiser svinekjøtt, og det er galt,» sa en fange og viste den utbredte skepsis mot kristne i mange muslimske miljøer. «Nei, jeg er kristen, men jeg spiser ikke svinekjøtt», repliserte Guleng. «Ja, men du drikker deg sikkert full i helgene.»

«Nei, jeg smaker aldri alkohol», forklarte Guleng. «Har du ikke vært utro?» undret fangen. «Nei, det kunne aldri falle meg inn», sa Guleng.

Fangen var veldig i stuss over å møte en person som på ingen måte stemte med hans stereotype bilde av de vaner kristne mennesker lever etter. Ute på gangen kom en annen ansatt gående. Da måtte fangen få utløp for sin undring. «Han der sier at han en kristen», sa fangen og pekte på Guleng.

«Men han er en praktiserende muslim.»

SYNSPUNKT

Det var et skussmål som gjorde at mange muslimske fanger hadde stor tillit til Guleng.

I seminarkveldene brukte Guleng god tid på en tanke som er god befestet i muslimske miljøer, nemlig at Bibelen har blitt forandret ned gjennom historien og at Koranen ble gitt for å rette opp feilene.

Men da Koranen ble til på 600-tallet etter Kristus, var Bibelens skrifter etablert som pålitelige. Og Koranen viser til Skriften som et sannhetsvitne: «Om du er i tvil om det som vi har åpenbart for deg, så spør en som leser skriften fra før din tid. Sannheten er kommet til deg fra Herren, så vær ikke tviler» (Sura 10:94).

Guleng tok også opp det Koranen sier om at jødene i realiteten ikke drepte Jesus. I Sura 4:157 står det blant annet om jødene og Messias: «Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem.» I seminaret sa Guleng at dette kunne han ikke akseptere.

Hvis dette er korrekt, betyr det at Gud har lurt apostlene, profetene og alle de kristne, og først 600 år etter hendelsen innrømmer at den korsfestelsen kristne baserer sin tro på, ikke var en korsfestelse av Messias.

Selv om Guleng ikke var redd for å besøke fengselet, kjente han likevel på en frykt for hvordan seminarserien ville bli mottatt, og han har kjent på at han med dette opplegget har vært i en åndskamp.

– Jeg ville ikke våget å gjøre dette uten å ha et bønneteam bak meg. Det har båret meg fram, sier Guleng.

Han drømmer om at menigheten må bidra til å skape flere møteplasser der kristne og muslimer kan snakke om tro. I en slik samtale er Koranen en bok det er helt nødvendig å forholde seg til. Et av de interessante spørsmålene Guleng mener en slik samtale bør inneholde, er dette: «Hva betyr det når Koranen kaller Jesus for Messias?»

– Koranen er boken alle muslimer har vokst opp med. Den kan man ikke bare avfeie. Dette er troende mennesker som ønsker å være Guds tjenere, påpeker Guleng, som minner om at Koranen stadig vekk henviser til Bibelens fortellinger og dermed forutsetter kjennskap til den.

Han er tydelig på at seks seminarkvelder selvsagt ikke vil bety at folk skifter standpunkt, men nye tanker og innfallsvinkler har blitt drøftet.

– Man endrer ikke folks innstilling etter seks seminarkvelder, men noe er sådd, mener Guleng.

Da jeg var 35 år Av Dick Duerksen

skjegg? Og helgen for de ansatte da alle signerte på en forpliktelse til å behandle Da jeg var 35 år gammel, var jeg en orhver student som om han eller hun var dinert pastor i Adventistkirken og rektor Jesus selv? Bøttevis med popcorn? Alt ved en videregående skole. dette mens du ledet byggingen av et Da sønnen vår var 35 år gammel, nytt jenteinternat, ble profesjonell fotovar han markedsføringsansvarlig for tre graf, holdt prekener i 30 menigheter og utrolig vellykkede bedrifter i verdensved seks sommerstevner, skrev sabbatsklasse. skolelekser for Generalkonferansen og Da vår eldste datter var 35 år, fikk oppdro tre egne barn. Husker du?» hun en World of Difference-utmerkelse Trettifem var ikke for ungt. Vi var fra Vodaphone i New Zealand. i vår beste alder, og vi ga alt, Da vår yngste datter var uansett hvor Gud ledet.

35 år, var hun profesjonell Og det leder meg trener, hadde vunnet tilbake til menigheten.

Gjorde jeg feil nasjonale mesterskap i Når jeg spør som rektor på terrengsykling og be35-åringer hvordan noen og tretti år? gynte å vinne konkurde tenker om kirken, Absolutt. ranser som profesjonell er dette noe av det jeg roadracer. hører: Til tross for dette, var • "Jeg har ansvar for en ingen av dem, i en alder av bedrift med 20 millioner i 35 år, "modne nok" til å bli valgt omsetning og tjener 800.000 i som forstander eller andre lederstillinger året. Men jeg blir knapt betrodd å ta i deres lokale menighet. opp kollekten."

"For ung," mente valgkomiteen.

• "Dataene viser at de fleste er på "For uerfaren," sa lederne. høyden som 39-åringer. Hvorfor blir "Ikke klar ennå," var den rådende kirken drevet av 70-åringer?" holdningen.

• "Hvis jeg blir sett på som en ungdom Men da forsikringsselskapet Aviva uten verdi, hvorfor skal jeg da komspurte 2000 voksne hva de mente den me i kirka?" "ideelle" alderen kunne være, var 35 det • "De unge voksne som går i den nesten enstemmige valget. voksne sabbatsskoleklassen, ser ut til Forleden dro jeg tilbake til den å bli behandlet som voksne, mens de videregående skolen der jeg var rektor. av oss som går på sabbatsskoleklassen Portrettet mitt henger på veggen side for ungdom, anses som barn." om side med en lang rekke dresskledde • "Når du er 30, er du voksen nok til rektorer. Min rutete flanellsskjorte og å stemme, være flykaptein, utføre åpenbare mangel på erfaring gjør meg kirurgiske inngrep, ha ansvar for til et iøynefallende unntak på veggen. millionprosjekter, men ikke å være en "Jeg var for ung," mumlet jeg til min leder i kirken." forstandige kone.

Gjorde jeg feil som rektor på noen og «Nei,» svarte hun. "Det var mortretti år? Absolutt. Følte jeg meg viktig somt." og verdsatt, og hadde jeg følelsen av at «Husk gjengen ungdommer vi pleide kirken trengte meg? Gjett om! å ha i huset vårt,» fortsatte hun. "Og Hva kunne ikke en ung voksen i min søndagene da du kjørte bussen for å ta lokale kirke gjøre hvis de ble vist slik med barna på ski i slalåmbakken? Og da tillit? disiplinærkomiteen ga elevene straffen Min forstandige hustru forteller meg at de skulle bo hos oss i en uke? Og at vi har alt å vinne og ingenting å tape husker du konkurransen om å vokse ved å våkne opp og gi dem tillit.

23

SYNSPUNKT

Den religiøse analfabetismen og skolen Den 26. mars publiserte Vårt Land nedenstående artikkel. Den inneholder synspunkter av stor interesse for adventister, sett i lys av alle skolene vi driver i Norge. Red.

Av Ole Petter Erlandsen, pastor i Oslo Vineyard Kristne Fellesskap Igjen er det fokus på KRLE-faget og kristendommens plass i skolen. Sist ut er Jens Brun-Pedersen, som i sitt innlegg «Religionsfaget tas ikke på alvor» hevder at KRLE-faget er for viktig til at det kan overlates til ett parti.

Her har han min fulle støtte. Hvordan vi underviser om religion og livssyn bør ha interesse for ethvert politisk parti, enhver trosretning og enhver pedagog. Jeg er også enig i at KRLE bør være et rent kunnskapsfag fag, siden religion også er relevant i andre fag.

Men der stopper kanskje enigheten. For der Brun-Pedersen kjemper mot det han kaller en «favorisering av kristen tro», ser jeg en slik favorisering som naturlig. Der han er opptatt av å begrense det kristne innslaget i skolen, er jeg opptatt av å utvide det.

Relevant læring Ingen forventer at en pakistansk skole skal undervise like mye om kristen tro som islam. Islam er det samfunnet er bygd på, det er det som er relevant for landets historie og det er det elevene har behov for å kunne for å forstå eget samfunn. Ingen synes at det er noe underlig.

Slik tenker vi også i Norge – i de fleste fag. I norsk lærer elevene mer om norsk enn om utenlandsk litteratur, og vi synes det er selvsagt. Vi lærer mer om norsk historie enn om internasjonal historie. I samfunnsfag lærer man mer om den norske samfunnsmodellen enn om den kinesiske, enda det finnes flere mennesker i Kina enn i Norge.

Helt til vi kommer til religion. Da henfaller vi til et merkelig resonnement om

24

at alt skal presenteres på like fot, og man må slåss for å få aksept for å lære mer om den tro som har dominert norsk virkelighet i over 1000 år.

I Norge er kristen tro grunnlaget for vår historie, våre lover, våre verdier og vår litteratur. Å kunne bibelhistorien er vesentlig for å forstå billedkunst og litteratur. Å kjenne innholdet i kristen etikk er nødvendig for å forstå lovveerket og verdiene i det samfunnet vi er en del av. Å kjenne de kristne tankene om Gud og skaperverket er nødvendig for å forstå vår historie og vår kultur. Det er en integrert del av oss – selv hos den mest sekulære blant oss.

Marginalisering av tro For det som burde engasjere oss mest, er ikke KRLE, eller om kristen tro får 49 eller 51% av undervisningstiden. Det er alle de andre fagene hvor tro og verdier formidles

– som samfunnsfag, biologi og – for den saks skyld – norsk. Det handler om hvordan historie og fortid presenteres. Hvilke verdier som formidles i samlivslæren, og hvilken respekt for andre syn og innfallsvinkler som blir demonstrert. Det dreier seg om biologien skal formidle en undring over livets forunderlighet, eller om livet presenteres som en tilfeldighet.

La oss ta historie. Det burde være selvsagt at den troen som framfor noen har preget vår historie, våre lover, våre ideer og vår kultur blir løftet fram i historiefaget.

Det burde være ukontroversielt selv for en humanetiker, for det dreier seg om å være sann i forhold til vårt opphav. Men slik er det ikke - systematisk gjennomgang av lærebøker har tvert imot påvist at den kristne delen av historien har blitt minimert, forvrengt og omtalt på en sånn måte at man kan få inntrykk av at det beste

SYNSPUNKT / NYHETER

hadde vært om kristendommen aldri hadde funnet veien til landet vårt.

Utdeling av bibler i skolen?

Og nei, bibelutdeling i skolen er ikke forkynnelse, ikke noe «frikort … til å dele ut sin hellige tekst», som Christian Lomsdalen hevder i sitt innlegg på verdidebatt 4. mars.

En hvilken som helst annen bok med samme påvirkningsgrad som Bibelen ville ikke bare blitt delt ut gratis på skolen, den ville også vært obligatorisk lesestoff og pensum.

Det er greit å ikke like Bibelen. Det er også greit å ikke like Ibsen eller Amalie Skram, men de skal faktisk leses, fordi noen har definert disse som er en viktig del av vår kulturarv. Å kjenne Bibelen er ikke bare nødvendig for å kunne løse kryssord, som Rolv Wesenlund sa, og ikke bare for å

bli europeere, som Jens Bjørneboe hevdet, men for å kjenne oss selv. Fordi samfunnets verdier, ja selv Human-etisk forbunds verdier, springer ut fra en kristen etisk tenkning og de fortellingene Jesus fortalte –om barmhjertighet, om tilgivelse og nye muligheter, om å dele med de fattige, fortellinger som har etset seg inn i vår bevissthet.

Et kunnskapsbasert fag Jens Brun-Pedersen tar til orde for at religionsfaget burde bli et rent kunnskapsbasert fag. Enig. KRLE bør gi kunnskap om kjernen i kristen tro, og de andre trossystemene som inkluderes i faget, og det vil hjelpe elevene til å forstå andre fag.

Det er et merkelig faktum når det gjelder religionsfaget at det er lettere å snakke om

de ytre delene av troen – høytider, ritualer og liturgiske farger – enn det trosmessige innholdet.

Og, igjen. At barna våre lærer mest om kristen tro burde være selvsagt og lite kontroversielt. Dette er ikke et spørsmål om preferanser, men om relevans. Vi forbereder våre barn på det norske samfunnet, ikke det kinesiske eller pakistanske. Javisst, vi skal lære vidsyn, vi skal lære toleranse og vi trenger kunnskap om andre religioner – men for å forstå den store verden trenger vi først og fremst kunnskap om vår egen lille, og den troen som dannet den. Økende mangfold må ikke møtes med økende forvirring, men med økt kunnskap – om oss selv, og dernest om andre. Bare slik kan vi motvirke at den religiøse analfabetismen får overtaket.

Ungdom viser samfunnsansvar #GYD19 Av Tor Tjeransen Global Youth Day engasjerer adventist­ ungdommer over hele verden. I år var det sabbaten den 16. mars som var dagen da hundretusener av unge adventister lever ut en preken i form av vennlige, nyttige og oppmuntrende handlinger.

I år var temaet «Adopt a prisoner, a patient, an orphan». Adopter en fange, en pasient en foreldreløs. Det er en fantastisk tanke som viser at medlemmer i Adventistkirken tar samfunnsansvar i sine lokalmiljø og at den holdningen er global. Ungdommene hopper over prekenen i kirka den sabbaten for å være en praktisk preken og møte mennesker med Jesu kjærlighet. På den måten er arrangementet både evangeliserende og en tjeneste for andre mennesker.

Vil du se mer av alt det som skjedde rundt i verden, søker du bare Global Youth Day på Facebook eller søker på emneknaggen #GYD19 på Instagram. De 8473 treffene på den emneknaggen gir deg et fantastisk blikk inn i engasjementet og fantasien til adventistungdommer.

Det er ungdomsavdelingen ved Generalkonferansen som har tatt initiativet til Global Youth Day, og i TV sendingen som rapporterte aktivitetene advarte verdenslederen Ted Wilson adventister mot å ta ungdom for gitt. – Jeg håper mange ungdommer forstår at vi regner med dem, sa Wilson som la vekt på hvor viktig det er å dele Guds frelsesbudskap i endetiden.

I Norge var ungdommer flere steder i landet med. Her ser du noen av dem i sving.

25

NYHETER

Norsk Bokforlags boklanseringer i mai NYHET

Boklansering Enda grønnere For tre år siden samarbeidet Norsk Bokforlag og Gyldendal om lanseringen av Bjørn Olav Nordahls kokebok Kind of Green. Etter nær 14.000 solgte eksemplarer er det søndag 12. mai duket for lansering av etterfølgeren, Enda grønnere. Det skjer i Mjøndalen Adventistkirke kl. 17.00.

For å få inspirasjon har Bjørn Olav vært på Sicilia. På lanseringen vil du både få høre om spennende historier fra øya og ikke minst få prøvesmake noen av de fantastiske rettene fra øverste hylle.

Gratis inngang, men påmelding nødvendig: Gå til www.norbok.no, velg "kontakt oss" øverst på siden. Fyll ut skjemaet og skriv i meldingsfeltet: "Påmelding lansering Enda grønnere" og antall som kommer.

Hjertelig velkommen!

26

NYHET

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

NYHETER

27

VI MINNES

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Gjertrud Synnøve Cederstrøm, Sandnes menighet,

døde på Ålgård sykehjem den 6. februar. Hun var født i Riska i 1935 og vokste opp på gård, som den yngste av fire søsken. Arbeid og deltagelse i gårdens aktiviteter var vanlig, og etter endt skolegang, bar det ut i arbeidslivet. Hennes første arbeidsplass var Sandnes Ullvare.

I 1952 ble hun gift med Hilding Cederstrøm, også han fra Riska, og familien vokste raskt. De fikk et barn omtrent annet hvert år, og det stoppet på syv, seks gutter og en jente. Det betydde at hun hadde full sysselsetting som hjemmeværende mor. I tillegg til huslige sysler og delegering av oppgaver til barna, var hun produktiv med strikking og annet håndarbeid.

Alle barna fikk nystrikkede gensere på regelmessig basis, og hun var en solid og trygg bauta på hjemmebanen.

Hedersbetegnelsen «en mor i Israel» passet godt på henne. Hun var også aktivt engasjert i menigheten både som speiderleder og menighetssøster.

Hun hadde en liketil væremåte som sørget for at eldre i menigheten fikk besøk, og hun var en god ressurs og medhjelper for menighetens pastor.

Etter hvert som barna vokste til, tok hun utdannelse og fikk fagbrev som aktivitør, og jobbet på ulike institusjoner. Sporty som hun var, var hun også svømmeinstruktør i svømmeklubben på Ålgård. Den siste tiden var hun noe svekket av demens og bodde da på sykehjem. Barn og etterkommere var ofte hos henne, og hun fikk en verdig avslutning på et godt liv. Begravelsen fant sted fra en nesten fullsatt Riska kirke den 15. februar. Vi lyser fred over hennes kjære og gode minne.

Reidar Olsen

28

Vi minnes

Aina Øynes, Harstad menig-

het, døde den 13. mars, nær 82 år gammel. Hun var vital og aktiv gjennom livet, men de siste par årene sviktet helsen, og hun døde stille på Helsehuset i Harstad. Hun kom regelmessig i kirken helt til noen få uker før hun døde. Hun etterlater seg tre voksne barn med familier, og hun vil bli savnet i familien så vel som i menigheten. Aina var født i Harstad og har bodd det meste av sitt liv der. Hun var hjemmeværende da barna var små, og tok arbeid utenfor hjemmet da de ble større. De er fulle av takknemlighet og gir det beste skussmålet til en kjærlig mor. Det meste av sitt yrkesaktive liv hadde hun i forsvaret på Trondenes. Hun ble døpt av Tor Tjeransen, og opptatt i Harstad menighet den 31. desember 1989, og var hele tiden et trofast medlem.

Hun ble enke da hun var 62 år, og Ainas begravelse den 22. mars, var på dagen 20 år etter at hennes mann, Otto, ble begravet. Også hennes seremoni fant sted fra Adventistkirken, som for anledningen var helt fullsatt, og flere måtte stå. Idet solstrålene presset seg gjennom snøbygene som kom inn fra Vågsfjorden, ble hun stedt til hvile på Trondenes kirkegård. Vi ser fram til oppstandelsen og lyser fred over et kjært minne.

Reidar Olsen

Ingeborg Lund, Ulsrud menig-

het, sovnet stille inn den 28. februar 2019, 98 år gammel. Ingeborg ble født den 15. oktober 1920 i Mysen.

Hun hadde tre søsken, Ethel, Ilse og Arnold. Datteren Anette ble født i 1945 mens familien bodde i Tyskland.

I 1947 flyttet de tilbake til Norge.

Ingeborg elsket naturen, hun likte å gå i fjellet og var fascinert av fugler, og hun elsket å plukke bær. Om vinteren var hun ofte ute på ski, om sommeren syklet hun.

Ingeborg var opptatt av helsekost, å leve sunt. Hun var til og med deltaker i reklamer for det, men det var ikke bare helsekost som interesserte Ingeborg.

Troen på Jesus som venn og frelser ble også viktig for henne. 46 år gammel tok hun sin bestemmelse og gikk i dåpens vann. Det var pastor Th. Gunn Paulsen som døpte henne den 14. mai i 1966. Hun ble tatt opp som medlem i Syvendedags Adventistkirken Betel i Oslo. Her var hun aktivt med i «Stikk innom klubben». Hun kunne sykle langt, for å gi noen en oppmuntring.

De siste årene bodde Ingeborg på Ammerudhjemmet bo- og servicesenter.

Det var et godt hjem for henne. Vi ser fram til oppstandelsens morgen, når Jesus skal gjøre alle ting nye. Begravelsen fant sted den 11. mars fra Ammerudhjemmet, hvor undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Ingeborg Lunds gode minne. Øystein Hogganvik

Vi gratulerer!

90 år

Olav Havdal Eriksen

Tønsberg menighet, 3. juni Georg Ferdinand Wiik

Ulsrud menighet, 11. juni

Liv Bergljot Olsen sovnet

plutselig og stille inn sabbaten 9. mars 2019. Hun ble født 27. august 1928, og ble 90 år gammel.

Hun flyttet tidlig til Harstad med sin mor. I 1947 døde moren, da Liv bare var 19 år gammel. Det ble et vendepunkt i livet for henne på mange måter. Det etterlot et savn hun skulle bære på resten av livet. Hun flyttet tilbake til bestemoren i Bøgard og skulle resten av livet bo på Andøya.

Ikke lenge etterpå ble hun kjent med Arne Martin Olsen i Bjørnskinn, og de giftet seg i 1953. De fikk sønnene Norulf og Tom-Viggo sammen.

Livet hennes tok også en åndelig vending. Hun opplevde at Gud ga henne kraft til å leve livet videre. Liv ble døpt og opptatt i Adventistkirken i Bø, 25. desember 1982. Naturen betød mye for henne. Det ble hennes fristed. Hun kunne finne seg et sted og sitte i stille bønn for familien og andre i den troen som betød så mye for henne. Hun ville så gjerne dele troen hun selv hadde funnet. I naturen fant hun også mye glede gjennom bærplukking, bålfyring og overnatting i telt, og hun fikk rykte på seg for å være veldig sprek.

Gavmildheten og hjelpsomheten var stor. Hun sa aldri nei når barnebarn og oldebarn stod i beit. Det kunne være hjelp til nytt kjøkken, leilighet, slalåmutstyr eller skijakke.

Hun støttet også ADRA fast. For henne var troen, familien og naturen det sentrale.

Liv ble bisatt fra Bjørnskinn kirke 27. mars. Vi lyser fred over Liv Bergljot Olsens minne.

Kenneth Bergland

Ethel Hjørdis Hauge, Betel

menighet, sovnet stille inn den 17. mars på Rødtvet sykehjem i Oslo, 97 år gammel. Hun ble født 4. november 1921 i Kristiania og vokste opp i en adventistfamilie som nest eldst i en søskenflokk på fire. Hun startet sin skolegang på Iladalen skole. Deretter fortsatte hun ved Foss middelskole og så ett år på handelsgymnaset. I 1945 giftet hun seg med Ragnar Hauge.

Sammen fikk de to døtre. De bygget hytte med stor egeninnsats og hadde i 12 år en leilighet på Teneriffe. Livet ga rike naturopplevelser, reiser i inn- og utland og fellesskap i en stor omgangskrets. Ethel jobbet først på et advokatkontor. I tillegg tok hun diverse oppdrag med å føre regnskap.

Fra 1958 ble hun ansatt i Leca Norge AS og hun ble der i 30 år.

Som 80-åring var hun besøksvenn og frivillig på eldresenter. Hun var pliktoppfyllende og svært sosial. Den 8. juli 2000 ble hun døpt av pastor Finn Myklebust på et sommerstevne.

Den 2. september samme året ble hun så opptatt i Betel menighet. Ektemannen Ragnar døde i august i fjor. De var gift i 73 år. Ethel døde bare tre uker etter at hun kom til Rødtvet sykehjem, på grunn av nyresvikt. Omlag tre måneder tidligere fikk hun hjerneslag og bodde på Lilleborg sykehjem før hun flyttet til Rødtvet sykehjem. Bisettelsen fant sted 28. mars på Rødtvet sykehjem, hvor undertegnede forrettet og minnet om oppstandelseshåpet. Ethel etterlater seg sine to døtre Mai-Brit og Eva, tre barnebarn og fire oldebarn.

Vi lyser fred over Ethel Hjørdis Hauges gode minne.

David Havstein

80 år

Kåre Grandalen Distriktsmgh. ØND, 15. juni Sverre Søderlund Haugesund menighet, 18. juni

75 år

Herbjørn Agne Woie Tromsø menighet, 20. mai Zdzistawa Furulund Lillehammer menighet, 24. mai Anny Rui Kristoffersen Mandal menighet, 29. mai Knut Breivik Gustavsen Mjøndalen menighet, 10. juni Kirsten Margun Meling Bergen menighet, 14. juni Hjalmar Per J. Nerheim Strømmen menighet, 15. juni

70 år

Marit Høyven Bergen menighet, 22. mai Atle Reset Molde menighet, 23. mai Rolf Blikshavn Haugesund menighet, 23. mai Jan Korneliussen Mjøndalen menighet, 31. mai Terje Reidar Berg Fredrikstad menighet, 1. juni Elisabeth Hamran Vik Sauherad menighet, 4. juni Svein Dahl Trondheim menighet, 5. juni Ivar Heinrich Davidsen Sauherad menighet, 5. juni Yngvar Børresen Moss menighet, 8. juni Åse Lill Waage Lofoten menighet, 12. juni Bjørn Ola Hanssen Tyrifjord menighet, 12. juni Karen Wergeland Bergen menighet, 13. juni Hennie Roland Molde menighet, 16. juni

29

ANNONSER

Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Adventistkirken i Stavanger 24. – 25. mai 2019

Hovedtaler i år er:

Daniel Duda Daniel Duda har siden 2005 vært Education Director i Trans European Division. Han har en doktorgrad i teologi fra Andrews University og har tidligere undervist i faget ved Newbold College og Sazava Theological Seminary i Tsjekkia.

Mer informasjon om program for voksne, tenåringer og barn, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til Adventistkirkene i VND fra uke 10.

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Stavanger.

Kurbadets studenthybler Kurbadet leier ut 40 hybler til studenter og lærlinger. Hyblene ligger sentralt i Adventistkirkens lokaler i Akersgata 74 i Oslo. Hver hybel disponerer felles bad og kjøkken med de andre på gangen. De leies ut umøblert, men noe møbler finnes og kan disponeres i den grad de er ledige. Hyblene varierer både i størrelse og pris, det er innlagt kablet internett og adgang vaskeri.

Kurbadet har et bredt sammensatt studentmiljø. I lokalene driver Oslo-menighetenes ungdomslag et variert og aktivt tilbud til studentene på Kurbadet og studenter og unge generelt. Kurbadet ønsker seg, og prioriterer studenter med SDA-bakgrunn. For å bevare et positivt og kristent miljø, håper vi at DU som vil bo på Kurbadet, vil bli et aktivt og positivt tilskudd til det gode miljøet vi ønsker skal være her.

Søknadsfrist er 1. juni 2019. Hyblene fordeles deretter etter gitte kriterier etter søknadsfristen.

Søknad sendes til erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no.

I M PAC T

LILLEHAMMER 24. JUNI - 1. JULI 2019

DU ER INVITERT til årets IMPACT tur til Lillehammer!

Mer info finner du her: www.IMPACTnorge.no

Kjenner du noen som har engasjert seg i nærmiljøet?

Adventnytt vil gjerne fortelle de inspirerende historiene om mennesker som engasjerer seg.

Ta kontakt med Adventnytts redaktør, så kan vi avtale å lage en artikkel.

Telefon 31 01 88 56 eller tor.tjeransen@adventist.no.

@ i m p a c t n o rg e

30

e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Kristi himmelfart Etter at Jesus stod opp fra graven, var han sammen med vennene sine. Så ble han tatt opp til himmelen. Han ble gjemt for dem bak en sky mens de stod og så etter ham.

ALLE BARN har rett til å bli hørt

Alle, alle vil vi ha med! Ingen skal stenges ute.

Jesus horer bestandig.

Her jobber vi sammen.

I kirka mi planlegger vi sammen med de voksne.

De voksne lytter til oss og respekterer oss.

De to skinnende mennene var egentlig engler som Jesus hadde sendt for å oppmuntre disiplene. Disiplene gikk til Jerusalem. De ba sammen og ventet på Den hellige ånd. De kjente hverandre veldig godt. Maria, moren til Jesus, og andre kvinner som hadde fulgt ham, var også med i Jerusalem. Den gangen var det omtrent 120 mennesker som trodde på Jesus.

Det skulle snart bli mange, mange flere!

Vi vet ingenting om hvor himmelen der Gud er, men i Bibelen står det at ingenting er umulig for Gud. Tenk det! Ingenting er umulig for Gud. Hva tror du Jesus mente når han ba: «La din vilje skje på jorden som i himmelen?»

9 spørsmål om Jesus Hva het byen der Jesus ble født?

Hvilke gaver hadde de vise mennene med til Jesus?

Hvor mange disipler hadde Jesus?

Hva het innsjøen der Jesus fikk en storm til å roe seg?

Hva brukte Jesus for å gi mat til mange mennesker som hadde samlet seg rundt ham?

Hvem hjalp mannen som ble ranet og skadet på vei til Jeriko?

Hvorfor ville Bartimeus at Jesus skulle hjelpe han?

Hvilket yrke hadde Sakkeus?

Hva skjedde tre dager etter at Jesus var korsfestet?

Noe av innholdet på denne siden er delvis adaptert fra Boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

Vennene til Jesus stirret oppover. Da kom det to menn og viste seg ved siden av dem. «Hvorfor står dere her og stirrer mot himmelen?» spurte de. «Jesus vil komme tilbake igjen på akkurat denne måten som dere har sett ham dra,» lovte de.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Fyrtårnet Jesus Av Victor Marley Mange vil huske The Heritage Singers, en sanggruppe som hadde sin storhetstid i Adventistkirken på 80-tallet. En av klassikerne handlet om et fyrtårn som så ut til ikke å være i bruk lenge. Tidene hadde forandret seg, skipene seilte ikke i det farvannet lengre. Hva var poenget med det fyrtårnet?

Sangen forteller om at folk ville rive det gamle fyrtårnet. Det var ikke bruk for det lenger. Men på en mørk og stormfull natt så mannskapet på et skip dette fyrtårnet like før skipet ville gå på grunn. Takket være fyret ble skipet «Reddet».

Jesus er fyrtårnet, sier sangen, og han redder fremdeles liv. Han viser veien til evig liv og fører oss bort fra farene vi står overfor.

Før påske deltok jeg på arrangementet, «Reddet». «Reddet» er en helg organisert av unge voksne for unge voksne, under SABUs paraply. Takk til alle som bidro til å lage en inspirerende og svært relevant helg.

Bjørn Ottesen, som var hovedtaleren på «Reddet», snakket om samfunnet i det 21. århundre og hvordan menigheten kan være relevant og effektiv i nye tider. Bjørn er nordmann og har vært unionsleder i både Sverige og Danmark. Nå er han professor ved Newbold College og har forsket på generasjonen som kalles «millennials», de som er født mellom cirka 1981 og 2000. Å forstå denne generasjon er helt nødvendig hvis vi skal vokse som et kirkefelleskap.

Bjørn delte mye interessent, men noe av det jeg merket meg, var en beskrivelse av

Siden sist

en generasjon som er stadig mer åpen for åndelighet. Mange i den generasjonen har ikke tillit til organisert religion, men har en økende interesse i det åndelige. Disse begrepene, «religiøs» og «åndelig» ble forklart på «Reddet». Mange unge oppfatter religion som noe som er preget av formalisme, regler og dogmer. Åndelighet, derimot, er noe mer diffust, men har å gjøre med å være et godt menneske overfor andre mennesker og verden rundt oss.

For mange av oss knytter trofasthet til rutiner og tradisjoner.

Poenget kom tydelig fram da Bjørn åpnet Bibelen og viste at Gud ikke er «religiøs», men «åndelig», hvis vi tar utgangspunkt i hvordan mange definerer åndelighet i dag. Som mange av nåtidens mennesker, er Gud heller ikke interessert i formalisme, men det som er i hjertet og til nytte for mennesker og verden.

Profeten Jesaja ga dette budskapet fra Gud: «Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider – jeg tåler ikke falskhet og fest. Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære. Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er

fulle av blod. Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!» (Jes 1,13-17).

På forsiden av Adventnytt står det tre ord. Verdier vi ønsker skal kjennetegne vårt felleskap. Disse verdiordene har vi sammen bestemt oss for ved vår generalforsamling.

Trofasthet er det første. For mange av oss er trofasthet knyttet til rutiner og tradisjoner, en formalisme som har utviklet seg i Adventistkirken over tid. Men trofasthet handler om hjertet! Hvordan skal vi vente på Jesu gjenkomst? Jo, vi skal gi mat til de sultne, vann til de tørste, se til de syke, gi klær til de som er nakne, besøke de som er i fengsel og ønske velkommen de som er fremmed (Matt 25,35.36).

Jesus er fortsatt lys og redning i dag, fordi han elsker mennesker og ga sitt liv i tjeneste for oss. Når vi gjør det samme for andre, er vi trofaste mot Jesus og vårt kall som adventister til å vise frem sannheten om Gud til mennesker som er «tapt til sjøs». Som sangen sier, «The light that shines in darkness now will safely lead us home.» La oss se på Jesus i alle situasjoner.

Han er fortsatt redningsmannen som kan sørge for at vi alle blir reddet.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.