Adventnytt 2020 03

Adventnytt

Nr 3-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Digitalisering av oldtidsmanuskript I St. Katarinaklosteret oppdaget Konstantin von Tischendorf det bibelmanuskriptet som kalles Codex Sinaiticus. I dag arbeider klosteret med å gjøre andre manuskripter tilgjengelig digitalt.

Side 24

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS Trykksak

37

9

24

1

Innhold

3 Fryktens dynamikk

4 Aktivitetskalender

5 Kjærleik

6 Leserbrev

8 Elvedåp, grønn buffet og julekonsert 9 Bibeltolkning 10 Nyheter 12 ADRA

14 Nyheter 15 TVS-kontakten 20 Er kirkens verdensledelse på ville veier?

22 Hva skal du gjøre hvis du blir bedt om å dele "nudes"?

24 Katarinaklosteret digitaliserer oldtidsmanuskripter 26 Elever på adventistskoler overpresterer 27 Boka om boka

28 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Vårt fellesprosjekt

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forside: Tor Tjeransen / ADAMS

Vær du sterk og vis deg som en mann! Hold Herren din Guds bud så du går på hans veier og holder hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik det står skrevet i Moseloven.

(1 Kong 2,2.3)

LEDER

Fryktens dynamikk Av Tor Tjeransen Gerhard Hasel, dekanus for det teologiske fakultetet ved Andrews University i den tiden jeg studerte der, fortalte en gang om en skremmende opplevelse han hadde som ung mann. Den 11. juni 1961 giftet han seg med sin Hilde. Gerhard var 25 år gammel og nettopp ferdig med teologiutdannelsen. Kort tid etter bryllupet la de nygifte ut på en bryllupsreise. Den gikk i deres gamle bil til Yellowstone nasjonalpark.

Det unge paret ville gjerne oppleve noe av det den storslåtte naturen USA har å by på. De skulle selvsagt se på den berømte geysiren, Old Faithful, som spyr ut mellom 15 000 og 30 000 liter med nesten kokende vann som når inntil 40-50 meter opp i luften i hvert eneste av de 20 utbruddene i døgnet. Og de håpet å få se noen ville dyr.

Mens de kjørte rundt i nasjonalparken, fikk de øye på en bjørn som ruslet ute i en blomstereng. Selv lenge før Instagram måtte Gerhard sørge for å få et bilde av bjørnen. Han stanset bilen, gikk ut og løftet kameraet til øyet. Bjørnen var bare en bitteliten prikk i søkeren. Det ville bli et altfor puslete bilde å komme hjem med, så Gerhard gikk nærmere.

Det skulle han ikke ha gjort. Plutselig kommer bjørnen rasende mot ham. Det blir et kappløp mellom en illsint bjørn og en livredd pastor. Gerhard kommer fram til bilen med bjørnen hakk i hæl. Bjørnen er så nær at han ikke rekker å sette seg inn i bilen.

Mannen og bjørnen begynner en vill ferd rundt bilen, mens den 19 år gamle kona til Gerhard sitter vettskremt inne i bilen og frykter at hun skal bli enke før bryllupsreisen er over.

Gerhard kan ikke fortsette å løpe rundt bilen i det uendelige, med bjørnen jagende etter. «Åpne bildøra på neste runde», roper han til kona. Det gjør hun. Og Gerhard kaster seg inn i bilen rett for nesa på den sultne bjørnen.

Frykten for å dø hjalp Gerhard til å komme seg i sikkerhet for en svært reell fare.

Men mange blir redde for ting det ikke er grunn til å frykte. Og frykten kan være ødeleggende når den oppstår uten noen reell fare.

Frykten kan komme over deg fordi du misforstår situasjonen, fordi du ikke har de nødvendige fakta eller rett og slett fordi du innbiller deg at de er en fare som truer.

Bibelen nevner flere episoder der mennesker blir grepet av irrasjonell religiøs frykt. Det var disiplenes erfaring etter at Jesus var korsfestet. Og i Johannes’ evangelium finner vi en beskrivelse av hvordan frykten lammet dem. Se på beskrivelsen av hvordan disiplene oppførte seg søndagen etter korsfestelsen: «Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet.

Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: ’Fred være med dere!’ Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem:

Ubegrunnet frykt for andre ødelegger menighetens evne til å vitne om Jesus.

’Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere’» (Joh 20,19–21).

Disiplene er livredde, og frykten driver dem til å gjemme seg. De stenger dørene av frykt for jødene, selv om de også var jøder.

Frykt for jødene førte til nazistenes etniske rensing under siste verdenskrig.

En grusom skamplett på vår verdensdels historie. Bare i dødsleiren Auschwitz ble 1,1 millioner jøder drept. Frykten for det jødiske folk var drivkraften.

Stadig flere regjeringssjefer velger å stenge dørene til sine land, i frykt for mennesker de ikke kjenner. Trump bygger en mur mot Mexico. I Ungarn har Victor Orbán satt opp et 500 kilometer langt grensegjerde. I anstrengelsene for å stenge andre ute, murer man seg selv inne.

Denne typen fryktdrevet politikk kan lett komme til å prege våre holdninger på det religiøse området. Det er ikke sunt.

Ubegrunnet frykt for andre ødelegger menighetens evne til å vitne om Jesus.

Frykten kan hindre oss fra å strekke oss ut til mennesker Gud vil vi skal velsigne.

«Er vel Gud bare jødenes Gud?» spør Paulus retorisk. «Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem» (Rom 3,29). Guds frelse gjelder alle mennesker, og når han har gitt oss oppdraget med å gjøre disipler av alle folkeslag, må vi vokte oss vel, så vi av frykt for de ukjente ikke når dem med de gode nyhetene om Guds nåde.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender 8.

Styremøte ØND, Akersgata 74, Oslo

12.

Styremøte VND, telefon

13.-15. Teen Forum, Arendal 21.

Global Youth Day

22.

Styremøte DNU, Kurbadet

21. MARS

Foto: Nicolas Deserafino/ADAMS

Mars 2020

April 2020

Menighetskalender Offer: ADRA Norge

21.-28. Ungdommens bønneuke 21.

Internasjonal ungdomsdag/ Global Youth Day

28.

Menighetsskolenes dag

28.

Offer: Menighetsskolene

Hvordan brukes kollekten:

April 2020 4.

Menighetsmisjonens dag

11.

Offer: Verdensmisjonen Litteraturdagen

25.

Offer: Sommerfryd

7. mars: ADRA Norge

28. mars: Menighetsskolene

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

I dag har Adventistkirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

11. april: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

4

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Foto: Andrew McChesney/Adventist Mission/ADAMS

25.

8.-13. APRIL

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

7.

22. MARS

Foto: Frank Spangler/ADRA

Mars 2020

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Påsketreff , Camp Sjusjøen, Mesnali Matteson misjonsskole

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

8-13.

25. april: Sommerfryd

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

GJESTELEDER

Kjærleik

Av Torgrunn Skoglund Kjærleik eit ord til å tenkja på og tenkja over. Eit ord som dekkjer mykje. Det handlar om tilhøvet mellom mann og kvinne, tilhøvet til medmenneske og tilhøvet Gud har til oss. Utan kjærleik vart livet tomt og trist. Eit lite barn frå Lysglimtserien hadde ikkje fått nokon kjærleik i barndommen. Barnet var i tillegg blindt. Det kom på sjukehus og vart møtt av gode hender. Ei sjukesøster ville vise barnet kva kjærleik var. Ho heldt godt og varmt rundt det.

«Dette er kjærleik», sa ho. Barnet ynskte å oppleve meir av det slaget.

Ja, men kjærleik blir så misbrukt i dag seier du kanskje. Mogeleg det. Alt som kan brukast, kan og misbrukast. Det er så lettvint å hive om seg med kjærleiksomgrepet. I dag er det berre å vise til at vi gjer det av kjærleik, og då er det ikkje så nøye med grenser, gamle dogme og bod lenger, seier somme.

Kva seier Bibelen? «Så blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik. Og størst av dei er kjærleiken», er Paulus sine ord i kjærleiken sitt kapittel (1 Kor 13,13). Om kjærleiken står det: «Alt held han ut, alt trur han, alt vonar han, alt toler han» (1 Kor 13,7).

Med det som utgangspunkt veit vi at kjærleik ikkje er noko lettvint. Han krev utruleg mykje av oss. Når eg skal finne ut av kven som har vist kjærleik på eit skikkeleg djupt plan, då må eg gå til Jesus. Han valde å koma til jorda som eit lite barn, veksa opp i fattige kår og solidarisere seg med oss menneske på eit fantastisk vis.

Han torde å gå imot autoritetane og sprengje grensene for kva som var rett åtferd for den som vil tena Gud. Han snudde tankegangen til dei religiøse heilt på hovudet. Dei som var vant til å gjera seg til av trua si og stille den ut for andre dei såg ned på, fekk passet sitt påskrive til gagns. Ei fattig dame ga to små myntar verd ein øre til tempelet. Ho skjemtest og ville skunde seg vekk. Men Jesus tok henne som døme på korleis ei kjærleg gjerning blir verdsett hos Gud. Medan pratmakerane og skrytepavane som slo om seg med dei gode gjerningane sine, vart stilte til veggs.

Jesus viste alltid omsorg for dei små og utstøtte. Det passa leiarane dårleg. Til slutt vart dei så sinte at dei førde han til krossen.

Tenk over det. Dette er harde realitetar. Det var påskehøgtid.

Mykje folk var samla. Dei religiøse leierane var redde for å miste grepet. Dei allierte seg med fienden for å ta galilearen. Han hadde sove lite. Han vart sviken av ein av sine eigne. Resten av dei stakk av. Han vart piska, håna og slått. Han måtte bera krossen med sår og blod på kroppen. Han protesterte ikkje. Romerane var kjende for grufulle straffemetodar. Dei hengde han opp på krossen der han hang i timevis. Der bar han mi og di synd, for at vi skulle gå fri og få leva evig.

Kjærleik er ikkje lettvint.

Den kravde og krev mykje.

Det er kjærleik, ekte kjærleik. Kjærleik som krev noko. Som ofrar alt for dei verste synderane . Dette går langt utover vår fatteevne. Vi les dette i Bibelen. Vi var ikkje der.

Vi høyrer ikkje ropet krossfest, krossfest. Vi ser ikkje dei fæla ansikta til dei som spotta og ropte. Vi ser ikkje redselen i augo på kvinnene som heldt av Jesus. Men vi fattar at dette handlar om noko grensesprengjande som angår oss i høg grad.

Det angår oss når vi slit i kvardagen. Det angår oss når vi har vore ufine mot andre.

Det angår oss når vi er sjuke og lid vondt.

Det angår oss når vi mister ein av våre kjære. Og når vi sjølv står overfor døden.

Det var ein som vart forlate, for at vi ikkje skulle bli det. Det var ein som bar vår synd, for at vi skulle sleppa. Det var ein som, etter å ha sagt: La din vilje skje, i Getsemane, gjekk inn i lidinga med opne augo.

No veit vi kva kjærleik er. Den strekkjer seg langt. Far til den fortapte sonen viser oss eit døme på det. Sjølv strekkjer vi oss langt for våre eigne barn. Som samaritanen kan vi og strekkje oss langt for ukjende.

Kjærleik er ikkje lettvint. Kjærleiken kjem frå Gud. Den kravde og krev mykje.

Vi får lov å ta imot den, strekkje oss etter den. Bli fri til å tru, vone og tåle og halde ut alt. For kjærleiken, for Gud og vår neste.

Guds armar rekk langt. Dei famnar oss alle.

Torgunn Skoglund er forstander i Mosjøen menighet. Foto: Widar Ursett/ADAMS. 5

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Vi vet hva det står, men hva gjør vi med det?

Vi har et godt forhold til de åtte versene i Åpenbaringen 14,6-13, som går under benevnelsen: «De tre englers budskap», men hva gjør vi med dette budskapet?

«Jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk og han sa med høy røst: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.

Tilbe ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!» En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babel, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredesvin.» Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber dyret og hans bilde og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han drikke av Guds vredesvin, som blir utøst ublandet i hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige engler og foran Lammet.

Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde og hver den som tar imot hans navns merke.» Her er de helliges tålmodighet.

Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus. Så hørte jeg en røst fra himmelen si til meg: «Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av.» «Ja», sier Ånden, «slik at de får hvile fra sitt strev, og deres gjerninger følger med dem» (Åp 14,6-13).

Dette er alvorlige ord, for det er et radikalt svart/hvitt budskap der det ikke er plass for gråtoner.

Vårt kirkesamfunn har mye bibelkunnskap, men kunnskap frelser ingen fra fortapelsen. Jeg må ærlig innrømme at når jeg leser «De tre englers budskap», så skjer det noe i hjertet mitt, og tankene går over i bønn: «Om du, Herre, kan bruke meg, så send meg til dem som sitter fanget der ute i mørke.» Jeg ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal få en mulighet til å ta kloke valg og vel funderte avgjørelser over sine liv.

Apostelen Peter skriver: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men han er tålmodig med oss fordi han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse» (2 Pet 3,9).

Men selv om vår Herre er tålmodig med oss og ikke vil at noen skal gå fortapt, må ikke det føre til at vi blir passive. Vi er født i en tid for innhøsting, men arbeiderne er få, derfor må vi be høstens Herre om å drive oss ut, ut i sin store kjærlighet, til alle dem som sitter fanget i mørke, for å gi dem et håp som kan lede til et valg til

6

evig frelse.

William Miller reiste mye rundt på det amerikanske kontinentet og forkynte Jesu andre komme, og mange tok til seg budskapet og forberedte seg, med ærefrykt og lengsel i sine hjerter. Venter vi like mye i dag på Jesu andre komme, og har vi nød i våre hjerter for alle dem som er der ute? Vi kaller oss selv for adventister, og som navnet tilsier, venter vi på Jesu komme for å frelse oss fra denne fordervede jorden, til himmelen.

Dette er ikke noen skjennepreken, men en kjærlig hilsen til å våkne opp i tide, slik at du og jeg kan ta dette til våre hjerter og handle ut fra det.

Jakob oppfordrer oss til å gjøre ordet til praksis: «Vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, som bare vil bedra oss selv. For om noen bare hører ordet og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil. Han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør» (Jak 1,22-25).

Jakob maler også radikalt i svart og hvitt i sine påstander om ordet og dets mening. Det er mange som har klappet meg på skulderen og sagt: «Vi forstår deg godt, Rune, du er jo evangelist, du, og er veldig frimodig.» Om det er med frimodighet at jeg kan møte mennesker med Herrens ord og frelse, så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har så mye bibelkunnskap. Men jeg har tro på at jeg kan fortelle mine medmennesker om hva Jesus har gjort for og med meg i mitt liv. Jeg har ingenting å tape, bare å vinne.

Derfor vil jeg ikke kaste bort min frimodighet, som har med seg stor lønn. Vi trenger alle utholdenhet i å gjøre Guds vilje, slik at vi kan få del i løftet om at en dag skal vi få komme hjem til vår frelser og forløser. Selv er jeg drevet av Guds nød og kjærlighet til alle mennesker. Gud elsker jo synderen, men han hater synden.

Davids bønn i Salme 51,12-17 gjør jeg stadig til min bønn: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre! Kast meg ikke bort fra ditt ansikt og ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg tilbake gleden over din frelse og hold meg oppe ved en raus ånd. Så skal jeg lære overtredere dine veier og syndere skal omvende seg til deg. Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud og min tunge skal juble høyt over din rettferdighet. Herre, åpne mine lepper, og min munn skal forkynne din pris.»

Rune Olsen, Tønsberg

LESERBREV

Et kjærlig menighetsfellesskap Hva er et kjærlig menighetsfellesskap? I løpet av det siste året har det i Facebook-gruppen «SDA-debatt – Norge» vært forsøkt å sette søkelyset på temaet. Hvordan tar Adventistkirken og menighetene seg av medlemmer som er i en vanskelig livssituasjon på grunn av forhold som for eksempel skilsmisse, sykdom og ensomhet?

Noen mente at menighetene ikke er flinke nok i dette arbeidet.

Andre la skylden på dem som er i en vanskelig livssituasjon og virkelig trengte hjelp og støtte.

Medlemstallet i Adventistkirken går nedover, og det er både trist og synd, men er det gjort en skikkelig undersøkelse om hvorfor det er slik? Har den enkelte menighet analysert situasjonen og eventuelle årsaker?

Medlemsundersøkelser som blir gjort for å kartlegge hvor «sunn» menigheten er, blir etter min erfaring foretatt blant dem som trofast går i kirken, men gir dette et riktig bilde på menighetens helse?

Hva om de som ikke klarer eller orker å gå i kirken av forskjellige årsaker, hadde blitt spurt? Jeg tror menigheten da hadde fått et langt bedre utgangspunkt for å evaluere situasjonen, og «diagnosen» hadde blitt annerledes.

Mennesker som har kommet på sidelinjen, trenger i første rekke oppmerksomhet. Mange ønsker kanskje bare noen å snakke med, mens andre kanskje trenger litt praktisk hjelp.

Mange ønsker spørsmålet fra sin menighet: Er det noe vi kan hjelpe deg med?

Mange med meg er av den oppfatning at en menighet ikke er sunn hvis ikke disse elementene er på plass.

Vi er rause med både penger og hjelp til de nødlidende rundt om i verden, og det synes jeg er flott. Likevel blir mitt spørsmål: Hva gjør vi for dem som i utgangspunktet tilhører «et kjærlig menighetsfellesskap», men likevel føler seg utenfor og forlatt?

En troende tvilers tanker Det er mange tankevekkende innlegg som kommer på siden "Leserbrev". Uenigheter og ulike tolkninger av Skriften oppstår også i Guds utvalgte folk. Som tredje generasjons syvendedags-adventist, og som en troende tviler eller en tvilende troer, sitter jeg ofte med mange uløste spørsmål.

1. I begynnelsen skapte "den fullkomne Gud" himmelen og jorden.

Hvem skapte Gud, og hvor tok han materien fra?

2. Gud skapte mennesket i sitt bilde, altså fullkomment «gudelik» (dog med den frie vilje), og ga det Eden som boplass.

3. Erkeengelen Lucifer, som var Guds høyre hånd i den syndfrie himmelen, ville opphøye seg selv til Gud, og ble kastet ned til jorden/dødsriket og tok bolig i en slange som blant annet kalles Satan.

Det var altså i himmelen synden oppsto, og ikke på jorden?

Kan de som er så fromme og hellige at de får plass i den nye himmel og på den nye jord, være garantert at synden ikke kommer dit på ny?

Jeg vil ikke peke på noen spesielle menigheter, for det gjøres en fantastisk jobb rundt om i landet for at menigheten skal være et godt sted å være.

Ellen G. White skriver et sted at menigheten skal gjenspeile hvordan Jesus var og er, og det er kanskje noe vi alle og enhver burde tenke nøye gjennom. Lever vi slik han har fortalt oss at vi skal gjøre?

Jeg gjør ikke det, og det er ikke vanskelig å innrømme. Jeg er en av dem som står på sidelinjen og har erfart denne problemstillingen uten å være i stand til å gjøre noe med det på egenhånd.

Et menneske som er i en vanskelig livssituasjon har ikke så lett for å be om hjelp eller søke det fellesskapet menigheten skulle være. De velger derfor kanskje å stå på sidelinjen med sin sorg og ensomhet. Jeg vil tro at dersom alle følte seg trygge i fellesskapet, ville langt færre velge å stå på sidelinjen.

Et kjærlig menighetsfellesskap skal gi trygghet og ikke utrygghet, det skal gi tilhørighet og inkludering, ikke ensomhet, og det skal gi kjærlighet og ikke sorg. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor en del ikke finner tilhørighet og trygghet, jeg kan bare svare for meg selv. For meg er terskelen blitt for høy til at jeg orker å gå i kirken. Jeg håper at dette innlegget kan være med på å sette i gang en debatt rundt de spørsmål jeg reiser her.

Og jeg skulle ønske at dette tema ville bli tatt opp på største alvor, for tiden er knapp til vi skal møte vår skaper, og da ville det være trist om vi får høre disse ordene: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg’» (Matt 25,41–43).

La oss forene kreftene og gjøre noe med dette.

Magne Oldebråten

Jeg tenker da først og fremst på mitt eget syndige ego.

4. Hvordan kunne Eva og Adam som var skapt i den fullkomne Guds bilde, falle for slangens fristelse, selv om de hadde en fri vilje?

Er det Gud selv som har skapt fristelser og synd?

5. Er alt som står i Bibelen Guds ord, og hvorfor ble i sin tid noen bøker fjernet fra Bibelen? Var det Gud selv som gjorde det?

Burde vi fortsatt leve ordrett etter den tusenårige Bibelen, kle oss i kjortler, ri på esler og kameler, og ikke bruke tog, trikker biler og fly?

Burde vi holde oss for gode til å bruke TV, PC og mobiler for å forkynne Gods ord?

Er det bare de beste kristne som får møte Jesus og bli godtatt av ham? Har jeg i det hele tatt noen sjanse?

Jeg kunne ramse opp mine tanker i det uendelige.

Jeg føler at jeg som Kristus-lik kommer helt til kort.

Det beste er vel at jeg har troen, håpet og kjærligheten for meg selv. Øivind Holanger

7

NYHETER

Høsten 2019 i Arendal:

Elvedåp, grønn buffet og julekonsert plakater og direkte kontakt med deltakere på vegetariske kokekurs menigheten har arrangert de siste årene. Kaféavdelingen i den nye kirken ble møtelokale – med storkjøkken for produksjon av matrett­ ene og arbeidsbord med hybelkomfyr for demonstrasjon av hvordan rettene skulle tilberedes. Kokke-teamet presenterte tradisjonelle grønne retter og spennende etniske retter fra Asia, Syd-Amerika og Middelhavs-landene. Drøyt 20 kursdeltakere møtte hver kveld, blant dem også noen menn. Alle satte pris på undervisning, fellesskap og sang – og ikke minst kveldens buffet-måltid. Nye kurs starter med det første.

Julekonserten «Julelys, julefryd og julefred for alle»

Queen Miah ble døpt av pastor Per de Lange i Nidelva utenfor Arendal 14. september.

Av Per de Lange Sabbaten 9. februar 2019 feiret Arendal menighet sabbat for første gang i den nye kirken, tidligere Kroverten restaurant, i Tangen allé 3 på Hisøy, sydvest for Arendal sentrum. Våren, sommeren og høsten var det derfor økt aktivitet for barn, ungdom og voksne, inklusive i Arendalsuka. Her er tre høydepunkter.

Elvedåpen Sabbaten 14. september var det dåpsfest i Arendals nye kirke, selv om vi inntil videre ikke har noe dåpsbasseng. Etter gudstjeneste med Tore og Liljan Wollan, fulgt av en god lunsj, gikk medlemmer og gjester til en av kirkens naboer, Vippa Camping ved bredden av Nidelva. Her hadde vi fått tilgang til en campinghytte med toalett og andre gode funksjoner, like ved en liten badestrand.

8

Dagens dåpskandidat, Queen Miah fra Tvedestrand, er født i Mae La i Thailand.

Hun fikk hjelp av en håndfull klassevenninner til å ordne seg til for dåpen. Det var særlig godt at hun fikk slik god hjelp, ettersom hun hadde opplevd å brekke ankelen noen få dager tidligere. Med krykker og hjelpende hender kom hun ut i vannet, der undertegnede døpte henne. Alle sang med til Monica de Langes gitarspill og gledet seg over 15-årige Queens livsvalg. Det ble en utfordring til oss alle om fornyet helligelse.

Flere unge bestemte seg for dåp med det første. Og klassevenninnene stilte opp igjen og hjalp Queen inn i hytten for å få på tørt og varmt tøy.

Grønn buffet Onsdag 16. oktober og mandag 11. november var det tillyst Grønn buffet i kirken, et kurs i grønn matlagning. Markedsføringen foregikk gjennom avisannonser,

Fredag 22. november var alt klart for årets julekonsert, etter uker med øvelser, og for første gang i den nye kirken. Annonser og plakater ble spredt gjennom media og oppslagstavler. Vårt flerårige kor, ledet av Monica de Lange, hadde også i år medlemmer fra både Arendal og Kristiansand, foruten gode sangere fra andre miljøer i byen.

I tillegg stilte ungdommen med klokkespill ved siden av piano og el-piano.

Kveldens fokus var barnesangen «Solbarn, jordbarn», med en bønn om Guds nærvær hos alle verdens barn. I den sammenhengen stilte innvandrergrupper fra Filippinene, Øst-Europa, Afrika og Burma opp med hver sin familiesanggruppe, og med sanger på sine respektive språk.

Og barnehistorien framført av Richard Quispe fenget oss voksne minst like mye som barna. Kirken har ca. 80 sitteplasser, som sjelden er fylte alle sammen. Men den kvelden var vi 120 personer til stede, slik at noen måtte stå under konserten. Det var godt å se dem glede seg og synge med på fellessangene.

2020 er i gang med vårt andre år i den nye kirken. Planene for året minner om sist år, men blir trolig mer omfattende. Velkommen til Arendal når det måtte passe!

NYHETER

Bibeltolkning Av Tor Tjeransen Bibelens tekst er allmenngyldig til alle tider og på alle steder.

– Reformasjonen betød en dramatisk endring i hvordan kirken tolket Bibelen, forklarte Widar Ursett da han holdt helgeseminar i Adventistkirken i Skotselv om bibeltolkning. I over tusen år hadde kirken brukt den allegoriske metoden, der det kun var kirkens menn som hadde kunnskapen og myndigheten til å tolke Bibelen.

Luther og Melanchton brakte på banen en tolkningsmetode menigmann kunne forstå. Det innebar en radikal endring i menneskers forståelse av Bibelen.

Tolkningsmetoden reformatorene benyttet har senere fått merkelappen «den historisk-grammatiske metode».

– Det var denne metoden som gjorde at reformasjonen overlevde, sa Ursett til forsamlingen sabbats morgen.

Men reformatorenes tilnærming til skriften ble skjøvet til side under opplysningstiden (1688-1789). Det var en periode der fornuften ble verdsatt høyere enn religionen. Den rådende tolkningsmetoden av Bibelen ble nå den historisk-kritiske metoden. Forutsetninger i den metoden er at mirakler fornektes og at alt som ikke kan forklares empirisk, ikke godtas.

Adventistkirkens grunnleggere vendte tilbake til den historisk-grammatiske tolkningsmetoden, som hadde vært så avgjørende for reformasjonen.

Ursett påpekte at gjennom hele historien har kulturen vært avgjørende for hvordan man forstod Bibelen.

– Bare i to perioder i historien har Bibelen fått tale for seg selv, i reformasjonstiden og i adventistepoken, forklarte Ursett og la til at adventistkirken ikke lar seg påvirke av kulturen for hvordan vi skal forstå Bibelen.

– Det viktige for oss adventister er å la Bibelen tale for seg selv. Vi bøyer oss for Bibelens vilje.

Enkelte røster har hevdet at adventistkirken har gått bort fra den historisk-grammatiske metode. Det avviste Ursett.

– Kirken har ikke valgt seg noen annen tolkningsmetode enn den historisk-grammatiske metode som vårt innsteg til Bibelen. Vi kan være trygg på at det er der vi er, og vi kommer ikke til å flytte oss derfra, forsikret Ursett.

– En forutsetning for vår tolkningsmetode er at det vi leser, er aktuelt for alle mennesker til alle tider. Hvis det har vært aktuelt for noen på en viss tid, er det alltid aktuelt. Bibelens tekst er allmenngyldig til alle tider og

Widar Ursett underviste om gode tolkningsprin­ sipper for Bibelen under et helgeseminar i Ad­ ventistkirken i Skotselv 17. og 18. januar. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

steder. Hvis du tar bort dette prinsippet, vil det ikke stå seg.

Ursett forklarte viktige prinsipper i tolkningen av Bibelen.

• Vi må alltid be Den hellige ånd om veiledning når vi leser Bibelen.

• Vi må komme til Bibelen i tro på at Gud er å finne gjennom det som står der.

• Vi må ikke bruke Bibelen som våpen mot andre.

• Vær systematisk i studiet av Guds ord.

• Bruk en enkel og liketil forståelse av det du leser.

• Se hva Bibelen sier om ulike tema i alle dens bøker.

• Finn ut av den historiske sammenhengen.

• Ta i betraktning hvilken type litteratur det aktuelle skriftet er, og grammatikken i setningene.

Under det siste av Ursetts foredrag problematiserte han bruken av prinsippbasert tolkning av Bibelen. En slik tolkningsmetode nevnes i Den nordamerikanske divisjons rapport til Generalkonferansens komité om ordinasjonsspørsmålet (TOSC), der rapporten beskriver to forskjellige tilnærminger til Skriften: En bokstavelig tilnærming og en prinsippbasert forståelse.

Tilhengere av kvinnelig ordinasjon gjør oftest bruk av en prinsippbasert tolkning av Bibelen. Ursett avviste denne tilnærmingen til Skriften. – Det å ha en prinsipp-basert tolkningsmetode, høres edel ut, men når du bruker den, kommer du til konklusjoner som ikke stemmer med Bibelen, sa han.

9

NYHETER

Hvordan forebygge selvmord?

Av David Havstein Torsdag 23. januar møttes rundt 70 personer fra ulike kirkesamfunn i Adventistkirken Fredrikstad til heldagsseminaret «Håp i mørket». Heldigvis er det blitt mer åpenhet rundt temaet selvmord. Det er også blitt mer aktuelt i den senere tid, ettersom selvmordsstatistikken ikke har gått ned de siste 20 årene her i landet.

Frem til 1843 ble selvdrepte begravet utenfor kirkegårdsmuren uten noen kristen seremoni. Det forbudet ble først opphevet i 1902. Selvmord var lenge oppfattet som den verste synd man kunne begå, og det var ingen tilgivelse for slikt. Heldigvis merker vi en annen holdning i dag, og en bevisstgjøring om faresignalene og mulig forebygging.

I 2018 var det 674 personer i Norge som begikk selvmord, herav 472 menn. Det er en urovekkende økning blant barn og unge mennesker i denne gruppen.

Seminarets hovedforedragsholder var professor dr. med. Lars Mehlum, som er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Han er ellers tilknyttet Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og er en av de fremste spesialistene i Norge på emnet.

Ved de fleste selvmord har det vært en psykisk lidelse tilstede, hevdet Mehlum. Det betyr ikke at dette var det eneste eller primære problemet. Selvmord handler også mye om belastninger og mestring, samspill med andre og håp versus håpløshet. Mer enn 150 studier har vist en sammenheng mellom omtale av selvmord i media og økning i forekomst av selvmord i eksponerte grupper. Mens vi er klar over at depresjon og suicidal atferd er store folkehelseutfordringer, er det samtidig nødvendig å sette noen grenser i den offentlige omtalen. Man skal for eksempel være særlig oppmerksom på selvskading hos unge mennesker. Mehlum beskrev etterlattes vanlige reaksjoner ved selvmord og det nødvendige sorgarbeidet for dem. Han viste blant annet til risiko for

10

Heldagsseminaret «Håp i mørket» ble tilrettelagt av denne gruppen. Foran fra venstre: Paul Stronegger, Gerd Sørhaug, Lara Bjørk Kristofersdottir, Ruth Dyresen og Arve Dyresen. Bak fra venstre: Anne Marthe Olaussen, Maria Aronsen og Terje Sørhaug.

selvmord hos barn som hadde mistet minst en forelder ved selvmord.

Mehlum brukte mye tid på å belyse praktiske strategier for å hjelpe mennesker til å håndtere uro, stress og følelsesmessige reaksjoner. Han la vekt på at følelser er nødvendige, og at disse slett ikke står i motsetning til fornuften, men han presenterte også emosjonelle reguleringsmodeller og vektla betydningen av å oppdage emosjonelle, tankemessige eller atferdsmessige reaksjoner i tide, slik at man oppnår den nødvendige styringen før de emosjonelle spenningene blir så ekstreme at man mister kontrollen. Ruth og Arve Dyresen, medlemmer av Adventistkirken i Fredrikstad, bidro konstruktivt i et innlegg ved å fortelle om erfaringer fra deres engasjement som telefonkontakter i Kirkens SOS. Dette understreket hva fornuftige mennesker uten faglig kompetanse kan gjøre i samtale med personer som vurderer selvmord.

«Kristent livssyn som forebyggende faktor i møte med suicidal adferd» var et modig og interessant tema som student- og spesialprest Sigurd Andreas Bakke fra Ås kirke belyste i sitt innlegg. Troen har ingen garanti mot sykdom, men kristne referanserammer hjelper generelt i møte med forventninger på godt og ondt i et postmoderne samfunn.

Takk til psykiater Paul Stronegger og hans medarbeidere som gjorde den nødvendige tilretteleggingen for dette informative og forebyggende seminaret med fokus på håp i mørket.

NYHETER

Basecamp 8, 2020

Positiv rus og mestring i fokus Nina Myrdal Sju elever sov ute under åpen himmel i 12 minusgrader under årets Basecamp 8. Det å være «uteligger» er et tilbud til de som ønsker det, den siste natten i leirskoleuka. Flere av dem som var med ut, hadde aldri sovet under åpen himmel før, derfor var det en spennende opplevelse som ga en god mestringsfølelse.

Basecamp 8 er en årlig leir for elever på åttende trinn på adventistskolene. I år var det til sammen 113 tenåringer og voksne på leir på Camp Sjusjøen på Mesnali den andre uken i januar. Det var sjuende gang denne typen leir ble arrangert. Spennende opplevelser og mestring var i fokus under skileik og skiturer, i år som tidligere. Vi arbeidet også aktivt med å motivere til å ta gode valg med positiv rus. Slik rus fremkalles uten å tilføre kroppen kjemiske stoffer. Musikk, naturopplevelser og kunst er eksempler på opplevelser som kan gi en positiv rus. I den siste undervisningsøkten på leiren, fortalte voksne om noen av sine fineste opplevelser som hadde gitt dem gode følelser eller et kick.

Og som alltid på adventistskolene og på adventistkirkens leirer, var det andakter. Hver kveld fikk elevene møte en karakter fra Daniels bok i Bibelen. Unionsleder Victor Marley formidlet historiene og fortalte siste kveld hvordan nettopp denne boken bidrar til å gjøre hele Bibelen troverdig, og hvordan profetiene i Daniels bok hjelper ham å tro på Gud. Dagfinn Myklebust var ansvarlig for skileik og skiturer. Han synes det er gøy å være på Basecamp, men ikke bare gøy. Han synes det er viktig å gi elever mestringsopplevelser. Han gleder seg

På Sjusjøen er det godt vinterføre i januar, og elevene som deltok på Basecamp 8, fikk god anledning til å bruke skiene. Foto: Nina Myrdal/ADAMS.

over at elever går lengre på ski enn tidligere, at de klarer å sove ute en natt om vinteren og at de må utfordre seg selv og bli kjent med nye mennesker. Han mener også at det er viktig å ta gode valg.

Ikke alt teller like mye, men alt teller. Både store og små valg.

Takk fra Jan Paulsen Alle mister vi noen vi er glade i. Ingen er unntatt. Sorgen skaper en tomhet som lengter etter å bli leget.

Der er jeg nå, når jeg minnes Kari.

Mange kom til bisettelsen i Mjøndalen, men mange andre har tatt kontakt med meg og min familie gjennom e-post, brev og telefoner. Jeg kan ikke svare dere alle personlig, men jeg takker for den omtanke og varme omsorg du har vist.

Det er sårt å miste en mor, bestemor, hustru og livsledsager gjennom nesten 65 år. Kari og jeg hadde utallige møter med mennesker fra hele verden. De bekjentskaper og vennskap vi har vært så heldige å ha gjennom alle disse årene, har vært en rik del av vår livshistorie.

Fortsett å stelle pent med andre som har behov og utfordringer som gjør livet komplisert. Mennesker trenger mennesker. Der kjærligheten er stor, finnes det så mye håp. Himmelen er vår framtid. Hvilken stor erfaring det blir.

Alltid i Hans tjeneste.

Jan Paulsen

Jan og Kari Paulsen delte i nesten 65 år et felles kall fra Gud. Samspillet mellom dem var unikt. Noe dette bildet fra General­ konferansen i Atlanta i 2010 viser så godt. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

11

Hjelp til Filippinene Tekst: ADRA | Britt Celine Oldebråten Foto: ADRA Filippinene og VJ Mathias 12. januar hadde Taal-vulkanen utbrudd på Filippinene. Utbruddet eskalerte uventet raskt, og flere familier måtte evakuere fra hjemmene sine. ADRA var raskt ute med nødhjelp og distribuerer nødhjelpspakker med sengetøy i evakueringssenterne, der flere av familiene bruker papp til å sove på.

Hesus og familien bor i Lemery, et område innenfor 14 km-radiusen som måtte evakueres. Han var på jobb og solgte taho (filippinsk snacks) da vulkanutbruddet begynte. Etter flere jordskjelv og panikk i byen, kom han seg hjem til familien der han så at naboens hus allerede hadde sprekker etter jordskjelvene. Da de ble bedt om å evakuere, fortet de seg å pakke noen eiendeler og dro til evakueringssenteret i Calaca.

«Jeg hadde fortsatt igjen litt taho i beholderen, men vi måtte dra, så vi fikk bare tatt med noen ting i full fart. Situasjonen på evakueringssenteret er OK. Vi har mat, vann og klær. Men noen ganger er det vanskelig å sove om natta, fordi jeg sover rett på gulvet», forteller Hesus. Kona og barna sover på benker som er satt sammen.

En slik historie er ikke unik. Folk har behov for sengetøy og hygienepakker i evakueringssentrene til familiene kan dra hjem igjen. ADRA skal i en periode distribuere sengetøy til 6 000 husholdninger.

12

Skolelunsj til en elev koster kun 10 kr! (Foto: Adventist Learning Center)

Libanon:

Matpakker til vanskeligstilte familier Tekst: ADRA | Britt Celine Oldebråten I oktober 2019 utløste frustrasjoner over økonomisk usikkerhet og korrupsjon protester i Libanon. Millioner av mennesker gikk ut i gatene og krevde forandring for landet. Stengte veier, skoler, banker og bedrifter har ført til ekstra press på den allerede krevende økonomiske situasjonen i landet. Dette har ført til at tusenvis er uten jobb og lønn som skulle vært betalt for husleie og mat. Flyktningfamiliene lever allerede på randen etter å ha blitt fordrevet fra sine egne land. På grunn av den økonomiske situasjonen risikerer de å bli kastet ut fra sine bosteder. Flere har ikke strøm, og enda flere spiser kun et måltid om dagen.

ADRA har i flere år støttet Adventist Learning Center, en skole for syriske flyktningbarn, med skolelunsj hver dag. Nå vil vi også hjelpe familiene til elevene, slik at de får nok mat. En spontan romjulsaksjon gjorde det mulig å sende 29 700 kr nedover for å hjelpe familier med mat.

Alexis Hurd-Shires som jobber på skolen i Libanon, sier tusen takk: «Takket være gavene fra Norge, kan 30 flyktningfamilier få utdelt nødhjelpspakker med mat de neste månedene. Dette hjelper over 100 barn som ellers ville gått til sengs sultne og kun spist et måltid om dagen. I tillegg vil ti familier med babyer fra 6 til18 måneder få nødvendig melk, bleier og mat, som familiene ellers ikke hadde fått tak i på grunn av krisen i Libanon.»

ADRA Norge og ADRA Niger var til stede på lanseringen av prosjektet i hovedstaden Niamey. Elidon Bardhi, programsjef i ADRA Norge, påpeker at dette prosjektet vil bidra til at Niger kan komme nærmere i å oppnå gode resultater knyttet til FNs bærekraftsmål nummer 4, som handler om god utdanning med kvalitet: «Dette samar­ beidet vil gi håp til barn og unge med funksjonsnedsettelser og til deres familier. I tillegg knyttes verdifulle samarbeidsbånd mellom sivilsamfunn og myndigheter, og det vil bli samlet mye verdifull data. Dette er et veldig viktig arbeid,» sier Bardhi. Foto: ADRA.

Sammen for inkludering i Niger TOFI, Together for inclusion, er et nytt prosjekt for inkluderende utdanning for barn med funksjonsnedsettelser. Det er et samarbeid mellom ADRA Norge, ADRA Niger, Plan Norge, Atlasalliansen og Strømmestiftelsen, støttet av Norad.

Tekst: ADRA | Gry A. Haugen På lanseringsdagen 30. januar, uttalte Mahamadou Oumarou, generalsekretær for den nasjonale føderasjonen for personer med funksjonsnedsettelse, at tilgang til utdanning for barn med nedsatt funksjonsevne handler om å ikke utelate eller glemme noen når vi snakker om retten til utdanning for alle. «Dette prosjektet vil hjelpe oss slik at vi kan tilby kvalitetsutdanning, jobbe med bevisstgjøring i lokalsamfunnene og tilrettelegge slik at inkludering av barn og ungdommer med spesielle behov er fysisk mulig.»

I mange av ADRA Norges samarbeids-

land fører nedsatt funksjonsevne til at muligheten til skolegang blir borte. I de fattigste landene er andelen funksjonshemmede barn og unge som går på skole, anslått til bare to prosent. Uten skolegang står de fleste uten muligheter til å kunne få arbeid, og mangel på skolegang øker sosial isolasjon. Mennesker med nedsatt funksjonsevne i fattige land, er som regel blant de fattigste av de fattige, og de mest usynlige og stemmeløse.

Selv om retten til utdanning er slått fast i nasjonal lov, kan holdninger og fordommer nasjonalt og lokalt være en sterkt begrensende faktor. Måten skolen og skolesystemet er organisert på, kan også virke slik at funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper blir utestengt. Dette vil vi være med å bekjempe med dette prosjektet i Niger, og gjennom de andre delene av ADRAs arbeid!

Alle barn.

I alle land.

På skolen!

I samarbeid med Ad ventistkirken globalt og nasjonalt oppfordrer ADRA alle til å bli med og skrive under på ADRAs ka mpanje for barns rett til å gå på skole. Skriv på denne nettsiden : www.adra.org/ inschool

Samle underskrift er

Vil du hjelpe til å sa mle underskrifter? Skriv til os s og få ark: post@adranorge.no

Kilde faktaopplysninger: Norad

13

NYHETER Ungdommer fra hele Norge hjalp til med å fylle bamser for ADRA under Vinterfestivalen i Lillehammer (Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA.

Losji til student­ kolportørene Kan du eller din menighet tilby husrom til en eller to studentkolportører i sommer? Norsk Bokforlag tilbyr en husleie på kr 7 500 pr. student for hele sommersesongen på ca. tre måneder.

For Norsk Bokforlag er det helt nødvendig at vi fortsatt kan ha våre utenlandske studentvenner her i Norge. De utgjør den økonomiske ryggraden som gjør at forlaget kan ha mulighet for å utgi et variert utvalg av adventist-litteratur.

Studentprogrammet er også nødvendig for skaffe velutdannede ledere til mange av U-landene hvor medlems­ tallet vokser svært hurtig.

Vi tror at dere også i år vil være med å hjelpe med å skaffe losji i deres kirke til to studenter som skal spre litteratur i distriktet i nærheten av deres kirke i ca. tre måneder.

Vi tilbyr dere altså kr 15 000 for to studenter, dersom dere kan gi dem husrom hele sommeren.

Dere får oppgjør fra Norsk Bokforlag når studentene er ferdige med arbeidet og har gjort opp sin konto.

Studentene skal ikke betale direkte til utleier.

Vi takker for det menigheten har gjort for studentene i årenes løp, og håper på et fortsatt godt samarbeid.

Vennligst ta opp dette på førstkommende menighetsstyremøte, og gi undertegnede beskjed så fort som mulig.

Carlos Tenold Ansvarlig for Studentprogrammet – Norsk Bokforlag Mob: 906 93 958 E-post: carlos.tenold@norskbokforlag.no

14

Bamser fra Norge til syriske flyktninger Av Tor Tjeransen Kosedyr fra Norge skaper litt glede hos barn med store sorger.

Barn på flukt opplever ting ingen barn skulle oppleve. Dagsmarsjer alt for lange for små bein. Netter uten tak over hodet.

Sult som gnager etter dager uten et ordentlig måltid. Frykt for hva som venter rundt neste sving eller i neste land.

Barn på flukt kan ikke ta med seg leker.

De må ha viktigere ting i sekken. Men barn er barn, selv om de har opplevd forferdeligheter ingen barn burde vite noe om. Barn trenger å leke. For i leken er det mye viktig læring. Men barn på flukt har oftest så lite å leke med.

For noen uker siden fikk et tjuetalls flyktningbarn ved ADRAs utdanningssenter i Libanon hver sitt nydelige kosedyr, takket være en konkurs i Norge og iherdige mennesker som ønsker å gi barn i vanskelige situasjoner et lyspunkt i hverdagen.

– Vi ble så glade for alle kosedyrene, og barna er glade for at dere har sett dem, ikke bare som flyktninger, men som barn med behov for et kosedyr, forteller Caline Georges Saad i ADRA Libanon.

Muligheten til å gi kosedyr til barn kom helt uventet. Vinteren 2016 fikk ADRA forespørsel fra en namsmann om organisasjonen kunne bruke et stort lager kosedyr fra en konkurs.

– Vi kunne ikke si nei til den forespørselen, forteller Britt Celine Oldebråten i ADRA Norge.

Bistandsorganisasjonen fikk flere paller med kosedyr som ennå ikke hadde blitt

fylt med deilig mykt fyll. Avtalen med namsmannen var at dyrene skulle gis bort.

Det var ingen problemer med å oppfylle den avtalen. Oldebråten visste om mange barn som kunne ha godt av et kosedyr.

Hun hadde sett inn i så mange ulykkelige barneøyne på sine reiser for ADRA. Oldebråten ba om hjelp fra frivillige til å stappe kosedyrene med nødvendig fyll. Det har blitt mange ettermiddager og kvelder med slik aktivitet. Det er ikke gjort i en håndvending å stappe tusen kosedyr med nødvendig fyll og sy dem igjen. Dessuten er det nok flere enn tusen lekedyr de frivillige har gjort ferdig. Oldebråten ga rett og slett opp å telle.

På Vinterfestivalen som Adventistkirken arrangerer hver vinter, har mange ungdommer også bidratt til å fylle lekedyrene. – De var veldig flinke, alle sammen. Nesten alle som kom på denne aktiviteten i år, hadde vært med på det samme i fjor, forteller Britt Celine Oldebråten.

De ansatte i ADRA Norge har hatt med seg store vesker fulle av kosedyr på mange av sine reiser. Det har selvsagt vært utenkelig å betale frakt for disse lekene til fjerne land.

Men nå har de aller fleste kosedyrene fått nye eiere som sørger for å ha dem tett inntil seg når de skal sove. Lekedyrene er nå kjære leker for barn i Libanon, Thailand og Nepal.

– Disse lekedyrene gjør at vi føler oss verdsatt, forteller Caline Georges Saad. Vi tenker på dette med et stort smil.

Unicef har laget en video som kan hjelpe oss å forstå hva barn på flukt opplever. https://www.youtube.com/watch?v=2mfkYtZkPVQ

Volleyballcup Av Natalie Deacon, elev i 1STA Foto: Nicolas Deserafino lagene på Tyrifjord til Onsdag 15. januar reiste de to volleybal lcupen med de andre ybal volle i a Toivonlinna i Finland for å delt Finland. Til sammen var vi søsterskolene fra Danmark, Sverige og 21 elever og 4 voksne fra TVS. båten vi skulle ta videre Det var en lang busstur før vi kom til morgen, og dagen fortsatte til Finland. Vi kom fram tidlig fredag re elevene og avsluttet med med forskjellige aktiviteter med de and atskole hvor det ble holdt fredagskveldsmøte. På lørdag var det sabb e landene, etterfulgt av bibelkonkurranse mellom de forskjellig gudstjeneste. med en kort åpningssereEtter sabbaten startet volleyballcupen ne spilte mot hverandre, moni før kampene kom i gang. Alle lage et vi tidlig med semifinaler. og det ble en sen kveld. På søndag start finale mot Finland. Vi tapte Der kom både gutte- og jentelaget til ig fornøyde med sølv, og dessverre de to finalene, men alle er veld det var en flott tur.

15

Skidag Av Tiril Kristine Knutsen, elev 1STA Foto: Emma Jakobsen og Nicolas Deserafino Onsdag 29. januar ble det arrangert skidag for elevene. De fleste valgte å reise til Norefjell for å stå på slalåm. Her var det mulighet til å velge mange forskjellige skiløyper med ulik vanskelighetsgrad. Elevene spiste lunsj sammen og hadde det sosialt.

I tillegg var det mulig for de øvrige elevene å gå tur fra Kleivstua til Sørsetra. Her kunne man kjøpe mat og drikke hvis det var ønskelig. Deretter spilte elevene kort, og lærerne arrangerte en quiz. Etter dette dro man hjem igjen.

Hensikten med skidagen er å ha en skoledag hvor fysisk aktivitet og sosialt samspill står sentralt. Uansett om elevene valgte slalåm eller gåtur, fikk jeg et inntrykk av at alle hadde en flott og innholdsrik dag.

Begynne på Tyrifjord? mulig å søke senere Søknadsfristen er 1. mars, men det er eprioritet. Noen spør først har også. De som søker før fristen, vi at det spørs hvor er svar da og om snittet for å komme inn, fullt på Elektro, være det kan mange som søker. Enkelte år t. ulær pop t mes andre år er det Påbygg som er

16

Vi er i gang med å planlegge høstens jubileum!

Noen grupper er allerede i gang med å verve hverandre, er din klasse jubilanter?

Kontakt oss for klasselister.

Og hold av lørdag 19. sep tember!

17

Besøkshelg

I besøkshelgen 17.-19. januar hadde vi besøk av elever fra en rekke andre skoler. Elevene ønsket å oppleve fellesskapet på TVS og bli bedre kjent med stedet. Iselin Andersen, Maja Berg­ lund og Lea Bakstad Eilertsen var tre av våre gjester. De ble stilt to spørsmål hver, og her er deres svar.

Fra fredag 17. til søndag 19. januar var det besøkshelg her på TVS. 10. klassinger fra skolene rundt om i Norge kom for å se mer av Tyrifjord videregående skole. Da gjestene kom fredag kveld, fikk de blant annet en omvisning på skolen av verter som er elever i 1. klasse.

Helgen ble fylt med mange aktiviteter, både åndelige og sosiale. Det var deltagelse i sabbatskole og gudstjeneste på lørdag. Om ettermiddagen ble det arrangert et rebusløp der man fikk forskjellige oppgaver og aktiviteter i gymsalen, elevsenteret, ute og i dagligstuene.

Om kvelden kunne de besøkende bli kjent med andre elever og velge litt selv hva de ville bruke tiden sin på. Sosiale steder som elevsenter og gymsal ble holdt åpne, og det ble arrangert en innebandy-turnering, hvor elever og gjester fikk spille sammen.

Flere av disse elevene vil til høsten begynne på TVS, og det gleder vi oss veldig til.

Pernille Wiik, elev i 1STA

Iselin Andersen, Søgne Interesser: Være med venner og familie, liker å spille piano og sykle.

Hva er fint med TVS: Det er mange hyggelige mennesker her, mange aktiviteter og så får vi servert middager og andre måltider.

Maja Berglund, Oslo Interesser: Være med venner, svømme og spille volleyball.

Hva er fint med TVS: At vi kan bo sammen med venner, at vi aldri er alene og å vite at det er folk der.

Lea Bakstad Eilertsen, Hokksund Interesser: Jeg har hest på fór, liker å ri og stelle hest, liker å synge og være med venner.

Hva er fint med TVS: Skolen har et godt og inkluderende miljø, med mange og varierte aktiviteter. r besøksuka

tad Eilertsen sjekket forholdene på TVS unde Maja Berglund, Iselin Andersen og Lea Baks r til høsten. i januar. Vi regner med å se dere som eleve

Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...

Holsfjorden, en gren av Tyrifjorden, skal bli ny drikkevannskilde for Oslo. Godt drikkevann er viktig for kroppen, slik at den kan fungere best mulig.

I Bibelen brukes fysisk vann som bilde på ”levende vann”. Dette ”vannet” tilfredsstiller menneskets behov for mening og innhold i livet. I fortellingen om kvinnen ved brønnen tilbyr Jesus ”levende vann”.

18

Han sier: ”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig tid” (Joh 4,14). Kvinnen ved brønnen sa da: ”Herre, gi meg dette vannet…”

La oss også ta imot Jesu tilbud.

Styrkår Dramstad

ANNONSE

d u b l s-ti

Mar

Mars-tilbud

Godnatthistorier fra Bibelen

Kr 199

Karen Williamson

(Veil. 298)

Tre, fem og ti minutters fortellinger. Supert for foreldre å lese bibelhistoriene høyt, med angitt tid.

Alle historiene er flott illustrert.

Varenr. 3443

Hvorfor jeg prøver å tro Nathan Brown

Forfatteren skriver: «Hvorfor jeg prøver å tro er en personlig bok hvor jeg vil dele noen av de svar som har hjulpet meg til å forstå hvorfor det er verdifullt å forsøke seg på tro og hvorfor jeg stadig fortsetter med det til tross for alle utfordringer og skuffelser.»

Frisk og sunn

George D Pamplona-Roger Mars-tilbud

Kr 199 (Veil. 399)

Varenr. 3458

Mars-tilbud

God ernæring i barne- og ungdomsårene er et av de beste midlene for å forebygge og bekjempe sykdommer i menneskenes liv. I virkeligheten er dette en stor arv som foreldre kan overføre til barna sine. Derfor er det viktig å ha en komplett veiledning når det gjelder barnemat. FRISK OG SUNN representerer en uunnværlig ernæringsveiledning gjennom barnas utviklingsprosess, fra graviditeten, gjennom ammeperioden og oppveksten. Å lese denne boken, og å gjennomføre de anbefalte rådene, kan innebære forebygging av fremtidige helseproblemer hos våre sønner og døtre.

Varenr. 3441

Kr 149 (Veil. 198)

Elsket av Ham Line Nielsen

Vårt forhold begynner med at Jesus elsker meg. Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra. Glede og fryd fyller sinnet mitt. Ting faller på plass. Mildhet og overbærenhet blir en del av mitt sinnelag. Jeg blir i stand til å elske. Jeg blir ikke slik av meg selv. Jeg trenger hans kjærlighet hver dag. Jeg må legge mitt liv i hans kjærlige hender hver eneste dag.

Elsket av Ham er 365 andakter om Guds kjærlige omsorg for deg.

Varenr. 3446

Mars-tilbud

Kr 199 (Veil. 258)

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

SYNSPUNKT

Er kirkens verdensledelse på ville veier? det internasjonale fellesskapet må fortsette å oppmuntre til å gi bedre kår til verdens fattige og minimere skadene på naturen.

Selvstendige nasjoner Det hevdes at planen om å arbeide for bærekraftsmålene vil bety slutten på selvstendige nasjoner. Dette er en påstand som fullstendig mangler holdepunkter i virkeligheten. Det er mulig at enkelte i FN-systemet skulle ønske seg at de hadde makt. FN har praktisk talt ingen makt annet enn tankens makt, for FN har ingen maktmidler. Det er det de enkelte nasjon­ ene som har. Historien viser hvor vanskelig det er for FN å samle suverene stater om felles sanksjoner eller maktbruk. Person­ ene som lager disse kritiske videoene, tar munnen for full i påstanden om at FNs plan for bærekraftsmålene vil bety slutten for selvstendige nasjoner.

Dr Ganoune Diop er ansvarlig for avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet ved Generalkonferansen.

En viktig del av hans ansvar er å møte forskjellige lands diplomater i FN og globale kirkeledere for å framhol­ de Adventistkirkens holdning til en rekke spørsmål. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Noen av våre medlemmer har blitt urolige over kritikk på YouTube av vårt kirkesamfunns øverste ledelse. Kritikken bygger på en grunnløs frykt for andre mennesker og organisasjoner. I det følgende gir vi et annet perspektiv på de forhold som kritiseres.

I engelskspråklige og norske videoer på YouTube fremfører forskjellige personer grunnløs kritikk mot Syvendedags Adventistkirkens verdensledelse. Det er en kritikk som har følgende forutsetninger: 1. FNs målsettinger for bærekraftig utvikling (agenda 2030) er en farlig plan og er egentlig Vatikanets plan.

2. Samarbeid om disse målene er farlig og representerer et frafall fra troen.

Felles for disse videoene er at man ikke fører beviser for noen av påstandene. Man tar det bare for gitt at ethvert bidrag til å oppfylle

20

FNs bærekraftsmål er kritikkverdig.

Det er hevet over enhver tvil at verden står overfor store utfordringer. Ikke minst gjelder dette på klimaområdet og de mange fattige som blir stadig fattigere, målt mot de rike.

Samarbeid Man kritiserer at FN, stater og organisasjoner prøver å samle seg til felles innsats for å bedre forholdene for mange mennesker ved å arbeide for de 17 bærekraftsmålene, og framstiller det som om FN med denne planen tar kontroll over nasjonale regjeringer. Det er langt fra tilfelle.

Videoene avslører en grunnleggende mangel på forståelse for hvor vanskelig det er å få nasjonale regjeringer med på felles prosjekter, og man overser det faktum at svært mange av de regjeringer som har sluttet seg til målene, ikke er i nærheten av å oppfylle målsettingene. Det viser at regjeringene gjør som de vil, uavhengig av hva FN sier. Men

Adventistkirkens bidrag Adventistkirken har bidratt til å gjøre godt i verden lenge før FNs bærekraftsmål ble vedtatt. Vår begrunnelse for å hjelpe mennesker i nød og opptre som ansvarlige forvaltere i den verden Gud har satt oss, er ikke en FN-plan. Det er Guds ord som ber oss om å gjøre godt i verden: «Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud» (Hebr 13,16).

Adventistkirken kritiseres for å være med på å gi et viktig bidrag i verden, fordi man ut fra konspirasjonsteorier det festes lit til, har trukket den konklusjonen at arbeidet med å forebygge sykdom, lindre nød, og hindre ødeleggelse av naturen er en plan fra djevelens medarbeidere.

En slik konklusjon er feil. Det arbeidet adventister har holdt på med i generasjoner, blir ikke galt fordi andre mennesker og organisasjoner også ønsker å gjøre noe på disse områdene.

Adventistkirken har over 20 millioner medlemmer, og det er viktig at våre representanter møter andre som vil det samme som oss.

SYNSPUNKT

Adventistkirkens representanter Vår verdensleder, Ted Wilson, møter mange statsledere og kirkeledere som en del av den oppgaven han har blitt gitt. Selvsagt står Wilson for solid adventisme enten han møter muslimske ledere, katolske ledere eller protestantiske ledere. Vi kan alle være helt trygge på at han vet hva adventister står for og handler i tråd med det.

Det er drøyt å påstå at Wilson samarbeider med Vatikanet, slik noen av disse villedende videoene gjør. Alle som har fulgt litt med i de siste årene, vet at det på ingen måte er aktuelt for Ted Wilson med noe samarbeid med Vatikanet.

Ganoune Diop er Generalkonferansens avdelingsleder for Samfunnskontakt og religionsfrihet. Det er hans oppgave å representere vårt kirkesamfunn i mange forskjellige fora. Derfor møter han jevnlig med forskjellige nasjoners ambassadører i FN. Det er særdeles viktig å ha en åpen kanal til myndigheter i land der trosfriheten ikke står sterkt og våre medlemmer utgjør en svært liten minoritet.

Dr Diop møter også representanter for andre kirkesamfunn.

Det skjer blant annet gjennom International Religious Liberty Association som ble stiftet etter et initiativ fra Syvendedags Adventistkirken. Ganoune Diop har i flere år vært Generalsekretær for «The Conference of Secretaries of World Christian Communions». Det er et uformelt forum der kirkeledere møtes en gang i året for å samtale om deres kirkesamfunns standpunkt i forskjellig spørsmål. Når Diop møter representanter for de forskjellige trossamfunnene, betyr det selvsagt ikke at han gjennom slike møter endrer det adventister tror. Slik myndighet har han ikke. Ingen representanter fra noe kirkesamfunn har slik myndighet.

For et par år siden hadde dette forumet sine møter i Roma. Et punkt på programmet var en audiens hos pave Frans. At Ganoune Diop hilser høflig på lederen for verdens katolikker, representerer selvsagt ikke noe frafall fra troen. Bilder av Diop i den store audienssalen i Vatikanet beviser på ingen måte at Adventistkirkens ledere lar seg styre av paven.

Mye av det som presenteres i slike videoer, rammes av det niende bud: «Du skal ikke vitne falskt mot din neste» (2 Mos 20,16).

Forkynnerne i slike videoer forfører andre, og det medfører et stort ansvar å forføre mennesker. Det disse folkene holder på med, er ødeleggende. Det er med på å ødelegge både dømmekraften og troen til dem som ser på.

Paulus var direkte i sin omtale av forkynnere med tvilsomme budskap: «For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne. Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld» (Tit 1,10–11).

Syvendedags Adventistkirken har en viktig oppgave i verden.

Vi skal forkynne bibelske sannheter som Gud har ledet oss til. En viktig del av hvordan vi forstår vår oppgave i endetiden, finner vi i Åpenbaringen 18, der Babylons fall beskrives. Vi ser det som vår oppgave å gjenta kallet i vers fire: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager» (Åp 18,4).

Hvis vi skal lykkes med dette oppdraget, er det avgjørende at vi anerkjenner andre kristne som Guds folk. Men det er ikke nok.

De må også forstå at vi er hans folk. Derfor er det så viktig å møte annerledes troende, slik at vi selv kan forklare hva vi står for og ikke overlater det til andre.

Hvorfor er det viktig å møte ledere?

Dr Ganoune Diop får urettferdig mye kritikk fordi han møter andre kirkeledere. Sannheten er at ledere i en del andre kirkesamfunn også får urettferdig kritikk fordi de møter adventister og andre. Vi skal være glade for at vårt kirkesamfunn har dyktige folk som representerer oss i ulike fora. Diop har selv forklart hvorfor vi deltar i slike møter.

«For å oppfylle kirkens oppdrag omgås adventister andre kristne organisasjoner. Når det gjelder vår holdning til globale kristne organisasjoner, har Adventistkirken hatt observatørstatus ved møter og vært åpen for å samarbeide med andre kirker på områder som ikke går på kompromiss med kirkens identitet, misjon og budskap» (Ganoune Diop, «Why Adventists Participate in UN and Ecumenical Meetings», Adventist Review, http://bit.ly/394yzNq).

Kildekritikk Flere videoer på YouTube er svært kritiske til deler av Adventistkirkens arbeid. Et felles trekk ved disse videoene er at de er ganske ukritiske til de kildene som brukes, og at de trekker konklusjoner det ikke er grunnlag for. Adventister som får linker til slike videoer, bør være kritiske til kildene.

21

NYHETER

Hva skal du gjøre hvis du blir bedt om å dele «nudes»?

Hvis man tar med i oversikten flere år, vil andelen som har delt seksualiserte bilder, sikkert være større.

For dem som opplever at et seksualisert bilde av dem blir delt ulovlig, kan det være en traumatisk opplevelse. Både Mia Sofie Landsem og Hanne Andreassen understreker at det er veldig viktig å snakke med voksne dersom man kommer i en slik situasjon.

Bilder spres fort

– Du skal ikke ta, ha eller dele nakenbilder av noen som er under 18 år, forklarte politioverbetjent Hanne Andreassen i Kripos for en stor gruppe ungdommer under Arendalsuka. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen – Hva skal jeg gjøre hvis jeg må dele nakenbilder for å bli med i gjengen? Ungdomsskoleelever i Arendal stilte spørsmålet til Mia Sofie Landsem under Arendalsuka.

– Skaff deg bedre venner, var det kontante svaret fra Mia Sofie, som er blitt kjent for sitt arbeid for å stanse spredning av ulovlige nakenbilder på nettet. Hun var med på arrangementet med tittelen «Nakenbilder og nettvett - hvor går grensen og hva er egentlig lov?» under Arendalsuka.

Torvet i Arendal var tettpakket av ungdommer, og elever fra Rykene skole og Asdal skole presenterte det viktige og aktuelle temaet gjennom små sketsjer på utescenen.

Så fikk et panel med ressurspersoner og politikere spørsmål om temaet.

– Hva er ulovlig å dele, spurte de politioverbetjent Hanne Andreassen i Kripos. Hun arbeider med bekjempelse av internett­relaterte overgrep.

– Du skal ikke ta, ha eller dele naken-

22

bilder av noen som er under 18 år. Du skal heller ikke sende nakenbilder av deg selv til andre som ikke ønsker å motta et slikt bilde. Å sende bildet sidestilles med blotting, forklarte Andreassen.

Det er forbudt å sende et seksualisert bilde til noen under 16 år. Andreassen fikk spørsmål om hva som var et seksualisert bilde. Hun forklarte at personen på bildet ikke nødvendigvis trenger å være naken for at bildet skal regnes som seksualisert. Det kan være objekter i bildet, poseringen eller uttrykket som gjør at bildet regnes som seksualisert.

Få deler nakenbilder Heldigvis er det ikke vanlig å dele nakenbilder. Medietilsynets undersøkelse av ungdoms medievaner viser at bare 13 prosent av barn og unge i alderen 13-18 år har sendt nakenbilder i løpet av det siste året.

Selv om tallet er relativt lavt, er det viktig å huske at dette gjelder hvor mange som har sendt slike bilder i løpet av det siste året.

Landsem forklarte for ungdommene i Arendal hvor utrolig fort nakenbilder blir delt på internett, med opplysninger om både navn og adresse. – Bildene kategoriseres etter størrelsen på pupper og lår og deles i forum som bare eksisterer kort tid før de dupliseres og oppstår andre steder, fortalte Landsem.

Poenget hennes er at barn og ungdom ikke må være naive. Det finnes overgripere på nettet. De bruker og deler slike bilder i nettverk som er vanskelige å spore.

Hva er lovlig?

Ungdommene ville vite om det er lov å sende nakenbilde til kjæresten. Man blir normalt ikke straffet for å ta nakenbilder av seg selv. Men det kan være ulovlig for mottakeren å ha et slikt bilde, selv om du har sendt det frivillig. Det er nemlig ulovlig å ha nakenbilder av barn under 18 år. Dette er fordi nakenbilder av barn under 18 år regnes som «fremstilling som seksualiserer barn». Det er uttrykket som brukes i Straffelovens § 311 som forbyr besittelse av slike bilder.

Det var organisasjonen Mitt valg, Kripos, og Lions-club Arendal som var ansvarlige for dette arrangementet under Arendalsuka.

Kripos har en egen side der de informerer om hva som er lovlig bildedeling: https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/delbart/ Medietilsynets undersøkelse av barn og unges medievaner: https://medietilsynet.

NYHETER

Marianne Dyrud er innstilt til ny organisasjonssekretær i Den norske union. Hun er i dag organiasjonssekretær for Den danske union.

Foto: Emil Gungaard.

Nettdetektiven Mia Sofie Landsem oppfordret ungdom til ikke å være naive og dele nakenbilder. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2018-barn-og-medier

Hva sier loven?

Det er Straffelovens § 311 som regulerer seksualiserte bilder. Her er de første punktene i paragrafen. Punkt a) dreier seg om å ta slike bilder, punkt b) om å dele, og punkt c) å ha slike bilder. Punkt c) forbyr også nedlasting av seksualiserte bilder av barn fra internett. § 311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) produserer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, b) utgir, tilbyr, selger, overlater til en annen, gjør tilgjengelig eller på annen måte søker å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a, c) anskaffer, innfører eller besitter fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller forsettlig skaffer seg tilgang til slikt materiale,

Slik svarer Kripos på noen aktuelle spørsmål: Kilde: https://www.politiet.no/rad/ trygg-nettbruk/delbart/ Kan jeg straffes for å ha videresendt eller vist fram nakenbilder jeg har fått av andre?

Det er ikke lov å vise fram eller videresende nakenbilder av barn under 18 år. Dersom du er over 15 år og du har vist fram eller videresendt slike bilder, så kan du i utgangspunktet straffes for det. Dette gjelder

uavhengig av om du sendte bildene for å være morsom, for å erte, mobbe eller om det er andre grunner.

Jeg har fått nakenbilder av andre som jeg ikke har spurt om. Kan jeg straffes for det?

Det er ulovlig både å få og beholde nakenbilder av barn under 18 år. Men dersom du uten å vite om det på forhånd eller uten å ønske det plutselig får nakenbilder av barn under 18 år, så kan du i utgangspunkt ikke straffes for det. Velger du å beholde bildene, kan det være straffbart for deg selv om du i utgangspunktet ikke ønsket å motta dem. Hvis du får slike bilder, så si ifra til en voksen eller til politiet, og deretter slett bildene.

Er det ulovlig å filme noen som har sex?

Det er ulovlig å filme noen som har sex der en eller begge er under 18 år. Det er fordi det regnes som produksjon av «fremstillinger som seksualiserer barn eller fremstillinger som viser seksuelle overgrep mot barn» i straffeloven § 311. Det er ulovlig å filme dette selv om de to som blir filmet, er over den seksuelle lavalder på 16 år, og det er lov for dem å ha sex.

Kan jeg straffes for å ha sendt nakenbilder av meg selv til andre?

Det å sende nakenbilder av seg selv til noen under 16 år, regnes som «seksuelt krenkende atferd» og er forbudt etter straffeloven § 305. Det kan også være forbudt å sende nakenbilder av deg selv til noen over 16 år dersom den du sender bilder til, ikke ønsker det. Det er fordi det regnes som «seksuelt krenkende atferd» overfor noen som ikke har samtykket i det, som står i straffeloven § 298.

Dyrud foreslått som organisasjonssekretær Av Tor Tjeransen Valgnemndas forslag til ledertrio i DNU er klar.

Valgnemnda for Den norske union (DNU) foreslår at Marianne Dyrud blir organisasjonssekretær for Den norske union fra 1. august i år.

Valgnemndas forslag til ledertrio for Den norske union i Adventistkirken for perioden 2020-2025 ble klar i nemndas møte søndag 26. januar.

Dette er innstillingen til embetspersoner i Den norske union for perioden 20202025: Unionsleder: Victor Marley Organisasjonssekretær: Marianne Dyrud Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson Det formelle valget av embetspersoner for Den norske union skjer av delegatene til DNUs generalforsamling på Tyrifjord videregående skole fra 29. mai til 1. juni.

Finn F. Eckhoff, unionens nåværende organisasjonssekretær, har varslet at han blir pensjonist i sommer.

Valgnemndas arbeid ledes av formannen for Trans-Europeisk Divisjon, pastor Raafat Kamal. Nemnda består av følgende medlemmer: Ragnar Holm, Hilde Huru, Kenneth Bergland, Linndis Rasmussen, Alf Magne Foss, Linnea Helgesen, Karoline Stølen, Anne May Gjedrem Lie, Jonas Edvardsen og Arne-Kristian Andersen.

Valgnemnda er ikke ferdig med innstillingen til avdelingsledere for Den norske union. Arbeidet med denne innstillingen fortsetter i møtet 16. februar.

23

REPORTASJE

Katarinaklosteret digitaliserer oldtidsmanuskripter

Katarinaklosteret ligger ved foten av Gebel Musa, fjellet som tradisjonelt har blitt regnet for å være fjellet der Gud ga Moses de ti bud. Foto: Tor Tjeransen / ADAMS.

Av Tor Tjeransen En mengde manuskripter fra oldtiden blir nå gjort tilgjengelig for akademikere gjennom en møysommelig digitalisering.

Flere av disse manuskriptene har aldri tidligere blitt grundig studert. I mange århundrer har de blitt tatt vare på ved biblioteket til Katarinaklosteret midt på Sinaihalvøya.

I et mørkt rom fylt med topp moderne elektronikk og kamerautstyr bak de tykke murene til Katarinaklosteret, digitaliserer en gruppe greske eksperter tusenvis av gamle kristne manuskripter. Målet er å gjøre disse viktige dokumentene tilgjengeliCodex Sinaiticus er et av de viktigste kildemanuskriptene til Det nye testamentet. Det ble skrevet omkring 330 e.Kr. Dette er en av verdens eldste og viktigste bøker. Hele boka er digitalisert, og du kan lese den på bokas egen hjemmeside: codexsinaiticus.org.

Boka inneholder både Det gamle testamentet og Det nye testamentet.

Gresk tekst i fire spalter pr. side.

Skrevet på pergament.

24

ge for forskere over hele verden. De jobber under ledelse av fader Justin, klosterets bibliotekar.

Klosteret ligger ved foten av Gebel Musa, fjellet der tradisjonen sier at Gud steg ned for å gi Moses de ti bud. Klosterets offisielle navn er derfor Det hellige kloster av det gudbetrådte fjellet Sinai. I århundrer har munker kommet for å leve et liv i meditasjon på dette stedet med så viktig bibelsk historie.

Beste samling oldtidsmanuskripter Katarinaklosteret er et av de eldste klostre i verden med en ubrutt driftshistorie. I løpet av århundrene har munkene skaffet seg en enorm samling av sjeldne dokumenter, og i dag er biblioteket hjemsted for en eksepsjonell samling gamle kristne manuskripter.

Bare Vatikanets bibliotek har en større mengde greske manuskripter. Kloster­ biblioteket har verdens beste samling av tidlige syriske og kristne arabiske manuskripter, og manuskripter med intakte tidlige bindinger. Nå er målet å gjøre disse manuskriptene tilgjengelige på internett.

Katarinaklosteret er et gresk-ortodoks

kloster, og innenfor murene holder munkene liv i treet de sier stod i lys lue da Gud møtte Moses i den brennende busken.

Munker bodde på stedet så tidlig som i det fjerde århundre. Klosterkirken og festningsmurene som omgir klosteret, er fra midten av det sjette århundre, og klosteret har siden 2002 stått på UNESCOs verdensarvliste.

Codex Sinaiticus Det var i dette klosteret den dyktige og iherdige bibelforskeren Konstantin von Tischendorf oppdaget manuskriptet vi i dag kjenner som Codex Sinaiticus. Det var i 1844, da han besøkte klosteret på leting etter de eldste bibelmanuskriptene. Codex Sinaiticus er et av de viktigste kildedokumentene for Det nye testamentet. Codex er betegnelsen på en bok, i motsetning til en skriftrull, og Sinaiticus angir at boken kommer fra Sinai.

Helt siden 1800-tallet har det vært strid om hva som egentlig skjedde da Tischen­dorf i 1859 besøkte klosteret for tredje gang og tok med seg hoveddelen av manuskriptet til Russland. Tischendorf hevder han opprinnelig reddet manuskriptet fra søpla. Munkene mener han bare

REPORTASJE

fikk låne manuskriptet. Josef Stalin var mer interessert i utenlandsk kapital enn gamle bibelmanuskripter, og i 1933 ble Codex Sinaiticus solgt til britene for 100 000 pund.

Digitalisering i modernisert bibliotek I desember 2017 ble klosterbiblioteket åpnet igjen etter omfattende renovering av bygningen. Hovedformålet med renoveringen var å sikre best mulig lagringsforhold for de unike manuskriptene i biblioteket.

Nå vil disse få et nytt liv i digital form.

Gruppen med greske eksperter som er ansvarlig for digitalisering av manuskriptene, arbeider nøye med å fotografere side for side av de gamle bøkene. Noen av dem er veldig skjøre, og i frykt for å skade dem, blir de ikke åpnet helt. Bøkene plasseres i en holder der de bare åpnes til nitti grader.

Så blir sidene fotografert av kameraer plassert på hver side av boken. Bildene blir deretter satt sammen i en datamaskin for å danne det ferdige bildet.

Det pågående prosjektet er oppfølgingen av et fem år langt arbeid for å fotografere såkalte palimpsest manuskripter.

Palimpsest er den tekniske betegnelsen for manuskripter der originalteksten har blitt slettet, og det verdifulle pergamentet brukt en gang til. Ordet palimpsest kommer fra gresk og betyr utskrapt igjen. Det er den underliggende teksten som er spesielt interessant for forskere.

For å gjøre denne teksten synlig, blir manuskriptene avfotografert i flere omganger i lys med forskjellige bølgelengder. Teknikken kalles multispektral avbildning, og den har vært veldig nyttig i arbeidet med fotograferingen av palimpsestene. Sinai Palimpsest-prosjektet fotograferte omlag

Eksperter fra Hellas på jobb med å fotografere gamle manuskripter i biblioteket ved Katarinaklos­ teret. De håndterer manuskriptene med den største forsiktighet. Foto: Tor Tjeransen / ADAMS.

Fader Justin er bibliotekar ved Katarinaklosteret. Han leder arbeidet med å digitalisere tusenvis av gamle kristne manuskripterer. Foto: Tor Tjeransen / ADAMS.

75 manuskripter og oppdaget over 250 nye tekster. Blant dem var tekster om evangeliene i den gamle syriske bibeloversettelsen fra det andre århundre.

Omfattende arbeid Den første fasen av det nåværende pro­ sjektet har som mål å fotografere omlag 400 000 sider syriske og arabiske manu­ skripter. Til nå har 150 000 sider blitt fotografert. «Målet er å fullføre prosjektet i løpet av 2021,» opplyser fader Justin.

Han forklarer hvorfor de valgte å begynne med de syriske og arabiske tekstene: «For å ha et gjennomførbart mål, trengte vi å konsentrere arbeidet om en avgrenset del av samlingen.» Men det er ikke bare praktiske hensyn som førte til beslutningen om å arbeide med disse manuskriptene først.

Forskere har i økende grad blitt klar over behovet for å ta hensyn til den syriske og

Codex Sinaiticus Syriacus er et av de gamle manu­ skriptene som allerede er digitalisert. Den er skrevet på pergament, som er veldig tynn dyrehud. Foto: Tor Tjeransen / ADAMS.

arabisktalende verden når de studerer den bysantinske perioden (330-1453 e.Kr.).

Samlingen inkluderer mange arabiske manuskripter fra siste halvdel av 800-tallet og 900-tallet. Disse manuskriptene viser at kristendommen har vært en integrert del av Egypts lange historie. «I en situasjon der mange arabisktalende kristne forlater Midt-Østen, ønsker vi å minne dem om deres egen rike arv.»

Fader Justin kaller første fase «et ambisiøst, men oppnåelig mål for et treårig prosjekt». Han gjør det klart at målet er å digitalisere hele samlingen i biblioteket.

«Ved slutten av den første fasen vil vi evaluere arbeidet og fortsette med resten av samlingen,» sier han.

Et team fra Hope Channel Norge så prosessen med å digitalisere disse gamle manuskripterene da de besøkte klosteret i begynnelsen av mars, mens de filmet en dokumentar om Codex Sinaiticus. Fader Justin forklarte hvordan ny teknologi er utviklet for å lette arbeidet med å fotografere de 4 500 manuskriptene i biblioteket.

Vanligvis forbinder man ikke klostre med høyteknologi, men arbeidet som foregår ved Katarinaklosteret, utfordrer overforenklede stereotypier om klosterlivet. Ekspertene jobber ved to forskjellige arbeidsstasjoner. Med de nyere manuskriptene klarer de å fotografere mellom 600 og 800 sider om dagen. En annen arbeidsstasjon brukes til de eldste og mest skjøre dokumentene, der faller antall sider det er mulig å fotografere på en dag, til omkring 150.

Arbeidet med å fotografere manuskript­ ene er et samarbeid mellom Katarina­ klosteret, Early Manuscript Electronic Library og biblioteket ved University of California i Los Angeles.

En av de få sidene fra Codex Sinaiticus som frem­ deles er i Katarinaklosteret. De øvrige sidene er i Det britiske nasjonalbibliotek, Det russiske nasjonal­ biblioteket og i universitetsbiblioteket i Leipzig.

Foto: Tor Tjeransen / ADAMS.

25

NYHETER

Elever på adventistskoler overpresterer En helhetlig tilnærming til utdanning bidrar til elevprestasjoner.

Professor Daniel Kido, fra det medisinske fakultetet ved Loma Linda University, og hans kone Elissa Kido, fra La Sierra University, var foredragsholdere på lærerkonferansen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Nina Myrdal Tredje og fjerde februar var hundre og femti ansatte fra adventistskoler og barnehager samlet til konferanse på Sundvolden Hotel.

Kursdagene var fylt med en rekke foredrag og parallellseminar. På grunn av innføringen av nye læreplaner i 2020, ble fagfornyelsen vektlagt. I tillegg hadde vi besøk av dr. Elissa Kido og dr. Dan Kido. Sistnevnte er professor i medisin ved avdelingen for radiologi ved Loma Linda University Medical Center. Han har fokusert på to problemområder i sin forskning: Alzheimers og hvordan beslutninger tas. I sine foredrag på Sundvolden, forklarte han hva som skjer i hjernen når vi tar valg. Han var opptatt av at elevene ved adventistskolene skulle få de beste mulighetene til å ta bevisste valg.

Cognitive Genesis Dr. Elissa Kido er professor i pedagogikk og leder for Cecnter for Research on Adventist Education (CRAE), som forsker på adventistutdanning fra barnehage til og

26

med tolvte trinn. I undersøkelsen Cognitive Genesis ble det gjort oppsiktsvekkende funn. Undersøkelsen omfattet 52 000 elever på adventistskoler i USA, Bermuda og Canada. Det var en lengdesnittsundersøkelse som ble gjennomført over fire år.

Elissa Kido fortalte at disse elevene representerer et tverrsnitt av samfunnet. Det vil si at selv om elevene gikk på privatskoler, tilhørte ikke flesteparten av foreldrene den øvre middelklassen. Forskningen er ikke finansiert av Adventistkirken, og man har tatt i bruk standardiserte tester som er anerkjent og i brukt andre steder.

Undersøkelsen kan fortelle at elevene ved adventistskolene gjør det bedre i alle fag på alle trinn. Men det mest oppsiktsvekkende er at elever ved adventistskoler presterer bedre enn det man normalt forventer i forhold til målte evner. Professor Kido kalte derfor elevene ved adventistskolene overachievers, altså de som overpresterer. Denne effekten blir større jo flere år man er i adventistskolesystemet og elever som ble overflyttet fra andre skoler til adventistskoler, hadde en markant forbedring av sine skoleprestasjoner.

Forskningen viser også at det ikke var forskjeller i prestasjoner på små og store adventistskoler. By og land kom likt ut i undersøkelsen. Myten om at de små skolene ikke gir elevene samme muligheter som de større, mer urbane skolene, er dermed knust. Det er også oppsiktsvekkende at antall dollar pr. elev heller ikke utgjorde noen stor forskjell i elevprestasjonene.

Suksessfaktorer Hvilke faktorer bidrar til disse gode resultatene? Man regner med at dette skyldes adventistenes helhetlige tilnærming til utdanning: fokuset på hode, hånd og hjerte. Skoleprestasjonene er nemlig størst hos elever som:

• Har et positivt åndelig fokus.

• Har et godt forhold til foreldrene sine.

• Som tar vare på egen helse.

Men dette skal undersøkes nærmere, og CRAE har derfor startet en studie der man undersøker om elevers verdensbilde påvirker skoleprestasjoner.

I sitt foredrag under lærerkonferansen forklarte professor Daniel Kido hva som skjer i hjernen når vi tar valg. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Det er grunn til å tro at tilsvarende undersøkelse på adventistutdanning i Norge ville gi lignende resultater. Vi vet at elever på adventistskoler gjør det bra. Våren 2020 var avgangsklassen på Tyrifjord barne- og ungdomsskole best i landet. Men det er også grunn til å være fornøyd når klasser skårer gjennomsnittlig eller litt over gjennomsnittlig med tanke på elevsammensetningen på adventistskolene. Når man tar den med i betraktningen, har man mange ganger grunn til å tenke at elevene også her i Norge «overpresterer».

NYHETER

Forlagssjef Hans Johan Sagrusten i Verbum inspirerte kristendomslærerne ved Adventistkirkens grunnskoler med sitt foredrag om «Boka om Boka».

Sagrusten har i mange år vært spesielt opptatt av manuskriptgrunnlagene for Bibelen, og han var en av oversetterne av Bibel 2011. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Boka om Boka Av Nina Myrdal Tjuefem kristendomslærere fra adventistskolene var sammen til fagdag 5. februar. Bakgrunnen var fagfornyelsen i norsk skole fra august 2020. Den medfører en ny læreplan i kristendomsfaget på alle de kristne grunnskolene i Norge. Bibelen er sentral i kristendomsfaget på adventistskolene. Derfor var forlagssjef i Verbum (bibelselskapets forlag), Hans Johan Sagrusten, invitert til å inspirere lærerne. Foredraget het: Boka om Boka og tok utgangspunkt i den nyeste boka han har skrevet med den samme tittelen. Den handler selvfølgelig om Bibelen. Om hvordan denne boksamlingen har blitt verdsatt og bevart i 2000 år.

Sagrusten startet foredraget med å snakke om hvordan vi leser.

På toget inn til Oslo for tjue år siden, hadde de fleste en avis eller bok foran seg. I dag sitter alle og stirrer ned i små tavler og ruller fram teksten. Dette brukte han som et eksempel for å illustrere at teknologi påvirker hvordan vi leser. Han minnet oss om at bøker er teknologi, men at vi kanskje glemmer det fordi vi er så vant til dem. Vi er vant til å kunne finne fram en bok og bla fram og tilbake når vi leser. Vi er vant til å lese individuelt og vi er vant til å ha stor tilgang til lesestoff. Men det har ikke alltid vært slik.

Før Gutenbergs boktrykkerkunst ble oppfunnet, ble bøker håndskrevet, hovedsakelig i klostre. Det tok lang tid og var et møysommelig arbeid. Det var også dyrt, ikke bare på grunn av tidsbruken, men også på grunn av materialene. Det skulle veldig mange dyr til for å skaffe nok pergamentsider til en bibel. På grunn av dette var ikke bibler for folk flest. Skulle man ha tilgang til tekstene i Bibelen, måtte man komme til kirka og høre dem bli lest. På 1 400 år fra nytestamentlig tid og til boktrykkerkunsten ble funnet opp, ble det håndskrevet anslagsvis 500 000 bibler. På tolv år fra Martin Luther oversatte Bibelen i 1534 til han døde i 1546 ble det trykt anslagsvis like mange bibler som var blitt håndskrevet på 1 400 år.

Bibelspredningen som kom med boktrykkerkunsten, reformasjonen og etter hvert bibelselskaper, har medført at Bibelen i vår del av verden er allemannseie og at bibellesning i stor grad er individualisert. Vi snakket om dette på kurset. Hvilke fordeler og ulemper er det med å lese individuelt sammenlignet med å lese og

Det styrker troen min at Gud har bevart Ordet på denne måten.

lytte i fellesskap? Vi kom fram til at begge deler er nyttig.

Før bøkene, som man opprinnelig kalte kodekser, var det bokruller som gjaldt.

Overgangen fra bokruller til bøker påvirket også lesingen. Det sier seg selv at det er lettere å slå opp og sammenlikne tekster når de er i en bok. Når man ruller fram teksten i en rull, blir en tvunget til å lese den i sammenheng. Begge deler har sine fordeler og kanskje også noen ulemper. Det er flott å kunne sammenlikne og se hvordan forskjellige tekster tar opp de samme temaene. Men det er også fint å lese tekster i helhet. Det gir en annen forståelse å lese en hel bibelbok i sammenheng enn å lese litt her og der.

I samtalene på kurset snakket vi om at bibeltekstene er fortettet og at vi må lese litt mellom linjene. Foredragsholderen hevdet at det gjorde tekstene åpne og fordrer at vi tenker selv. Når vi gjør dette, blir Bibelen vår. I barnebibler er det ikke slik, der har teksten blitt lukket med mange detaljer og følelser. Sagrusten oppfordret oss til å lese bibeltekster for elevene våre. Hvis vi undrer oss sammen med dem og samtaler om teksten, vil den åpne seg på en helt annen måte for elevene, og Bibelen blir deres.

Det skaper glede og ydmykhet å tenke på hvor mye som har blitt gjort av så mange over flere tusen år for at jeg kan lese i Bibelen min hver dag. Det styrker troen min at Gud har bevart Ordet på denne måten. Jeg anbefaler Hans Johan Sagrustens bok: Boka om Boka – gjennom to tusen år, på det varmeste.

27

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Sigrid Wollan, Sandefjord me-

nighet, døde 14. januar 2020, 96 år gammel. Hun ble født i Rørvik 22. april 1923. Foreldrene, Karlot og Elise Hermansen, ble adventister som unge voksne, og de skapte et godt hjem for Sigrid og hennes fem søsken. Hun ble døpt av J. A. Tillgren 23. mai 1938.

Sigrid levde et spennende liv i tjeneste for Gud. På Onsrud misjonsskole ble Sigrid og Jens Wollan et par, og de giftet seg i 1945. Etter noen måneder som pastorpar i Horten svarte de ja til kallet om å bli misjonærer i Eritrea, og de reiste ut med deres tre måneder gamle sønn, Kjell, vinteren 1947. Det ble åtte givende og lærerike år i Eritrea. I løpet av de årene ble Harald, Tore og Inger Lise født.

Etter at familien kom tilbake til Norge våren 1955, ble de forflyttet nesten hvert år i en årrekke.

Fra 1972 til 1980 bodde Sigrid og Jens i England, mens Jens arbeidet ved Trans-Europeisk divisjons kontor.

Sigrid ble enke i 1982, og hun flyttet da fra Trondheim til Lillehammer. I løpet av de følgende årene tjenestegjorde Sig­ri­d i lengre perioder som kapellan ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad og Skogli Helseog rehabiliteringssenter.

Siden 2013 kjempet Sigrid med kreft. Et år før hun døde, fikk hun flytte inn på Mosserødhjemmet, der hun bodde da hun sovnet inn i døden med sine kjære hos seg.

Sigrid var en misjonær hele livet.

Hun var alltid opptatt av å hjelpe andre til tro og snakket frimodig om Guds kjærlighet. Nå hviler hun til oppstandelsens morgen.

Sigrid ble bisatt fra Adventistkirken i Sandefjord den 22. januar, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Sigrid Wollans minne.

Tor Tjeransen

28

Reidar Olai Tenold, Betel menig-

het, døde på Ringerike sykehus den 21. desember 2019. Det siste halve året hadde han vært beboer på sykehjem i Hole, etter at han og Kirsten flyttet til Røyse tidligere på året. De siste årene hadde helsen sviktet så mye at han var pleietrengende, og en lungebetennelse reduserte ham så mye at han kom på sykehus, hvor han sovnet stille inn siste sabbaten før jul.

Reidar ble født i Vik i Sogn den 28. februar 1933. Der vokste han opp som den nest yngste av åtte søsken. Faren døde da Reidar var bare seks år, men en god og sterkt troende mor bidro til at kristentroen tidlig ble en selvfølge for Reidar. Som 14-åring kom han til Onsrud, og derfra dro han videre til Oslo, hvor han ble utdannet til boktrykker ved Sunnhetsbladets trykkeri. Han hadde stor interesse for fotografering og design, og ble en meget habil fotograf.

Den 14. mai 1949 ble han døpt av L. Sæbøe Larsen og tatt opp i Betel menighet, hvor han hele tiden var et trofast medlem. Han ble gift med Kirsten fra Danmark, og de fikk døtrene Gullveig og Loelle. Som den utadvendte og vennlige personen han var, kom han lett i kontakt med mennesker. Gjestfrihet og hjelpsomhet var selvfølgeligheter for ham. Han elsket sin familie, han elsket adventbudskapet og sang og musikk.

Begravelsen fant sted fra Hole kirke under stor deltagelse den 7. januar. Undertegnede forrettet og Sidsel E. Olsen sang tre av favorittsangene hans. En lav januarsol spredte et vakkert lys over kirkegården, og da kisten ble senket i graven, ble luften fylt av flott fuglesang, som man nesten skulle tro var en hyllest til den fugleinteresserte personen som ble lagt til hvile. I takknemlighet lyser vi fred over det kjære og gode minnet.

Reidar Olsen

Mary Ellingsen (f. Havstein),

Moss menighet, døde 10. januar på Melløsparken sykehjem i Moss, 90 år gammel. Mary ble født på Havstein i Dønna kommune, den 7. april 1929.

Der vokste hun opp i en søskenflokk på syv. Hun ble døpt av pastor F. Olsen-Ryen i 1944 og tatt opp i Lille Vandve menighet. Senere tilhørte hun Moss menighet. Bare 16 år gammel reiste hun til Onsrud misjonsskole ved Jessheim. Årene der var en fin tid for henne. Mary var en dyktig syerske, og etter tiden på Onsrud, fikk hun jobb i Oslo. Det var der hun traff Elling Ellingsen, som hun giftet seg med i 1954. De fikk seks barn sammen.

I 1957 flyttet familien til Kambo i Moss, hvor de tre siste barna ble født.

Elling jobbet som kolportør og var i perioder mye på reise. Mary var hjemme med barna, men da de ble store, arbeidet hun som stuepike på Jeløy Kurbad, hvor hun trivdes sammen med gode kolleger. Mary og Elling hadde sin tilhørighet og sitt engasjement i menighetsfellesskapet i Moss så lenge de var friske.

Det ble mye reising til Havstein og Vesterålen i årenes løp, Mary og Ellings oppvekststeder. Og så var det turer i båten deres til traktene rundt Moss, og campingvogna dro de med seg mange ganger både til fjells og til sjøen. De reiste også noe utenlands.

Mary hadde god helse inntil de siste par årene. Hun var en god mor, snill og vennlig. Hun tok det veldig tungt da Elling døde i 2018, men hun var sterk i troen og holdt motet oppe.

Marys bortgang innebærer en sorg og et savn i familiekretsen. Begravelsen fant sted 22. januar fra Jeløy kapell, hvor undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Mary Ellingsens gode minne.

David Havstein

Pastor Helge S. Andersen, en

Aud Berntsen (f. Berg), Bergen

menighet, sovnet stille inn på St. Sunniva i Bergen den 11. januar, 85 år gammel. Hun ble født den 12. april 1934 i Bergen, og hun hadde en god oppvekst i Fløen sammen med blant andre kusiner og en yngre søster. Da krigsårene kom, begynte et sykdomsforløp som Aud aldri ble kvitt, nemlig tarmproblemer. Høsten 1941 begynte hun på Haukeland skole. Som tolvåring kom hun tilbake til Bergen og gjennomførte folkeskolen, framhaldsskolen på Fridalen og husmorlinjen på Nordnes.

I 1954 giftet Aud seg med Trygve Berntsen. De ble foreldre til Arild, Helge og Anne Beate. Aud tok utdannelse som hjelpepleier og fikk jobb i hjemmesykepleien, noe hun stortrivdes med. Hun ga alltid det lille ekstra til de eldre og syke. Påvirket av sin mor som var blitt adventist like etter krigen, begynte Aud å lese traktater og blader som hun hadde fått av henne.

Hun oppsøkte Adventistkirken og ble døpt den 3. juni 1978 av pastor Kåre Kaspersen.

Aud fikk jobb som nattevakt ved Adventkirkens Eldresenter på Nordås.

Her arbeidet hun så lenge helsen tillot det. På 1980-tallet fikk hun diagnosen Crohns sykdom og seinere Kolangitt, begge kroniske betennelsessykdommer i tarm og galleveier. Det ble gjort flere inngrep gjennom årene, og hun var mye dårlig. Likevel klagde hun lite og fant seg i mye smerte.

Aud fant imidlertid stor glede i barnebarna hos datteren Anne Beate og svigersønnen Arne-Kristian. De hadde mange fine stunder sammen.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Bergen den 17. januar, hvor undertegnede forrettet. Pastor Arne-Kristian Andersen, også svigersønn, forrettet ved graven på Solheim gravplass. Vi lyser fred over Aud Berntsens gode minne.

David Havstein

Kari Paulsen, Mjøndalen menig-

het, døde den 10. januar. Hun ble født på Hjuksebø i Telemark den 21. juli 1934 og ble 85 år gammel. Karis liv ble en utrolig reise. Hun kjente tidlig på en åndelig lengsel, og 18. august 1952 ble hun døpt av Trygve Åsheim og tilsluttet Adventistkirken i Sauherad. Hun fikk en ny tro og en ny følelse av mening med livet.

På Vejlefjord misjonsskole i Danmark traff hun Jan Paulsen, og de ble gift den 1. juli 1955. Sammen fikk de barna Laila, Jan Rune og Rein André.

Et sterkt kall til å tjene Gud ledet Kari og Jan til Bekwai College i Ghana i Afrika i 1962. I 1964 ventet nye oppgaver ved The Adventist College of West Africa. I 1968 flyttet familien til Newbold College i England.

I 1980 ble Jan valgt inn i ledelsen for Adventistenes Trans-Europeiske divisjon i St. Albans, og i 1995 gikk reisen videre til kirkens hovedkvarter utenfor Washington D.C., der Jan var viseformann og senere øverste leder fra 1999 til 2010.

I hele denne tiden var Karis rolle av uvurderlig betydning. Med varme, visdom og humor var hun en klok og dyktig «First Lady» i representasjonsoppgaver og som vertskap for viktige sammenkomster. Hun hadde en særlig evne til å holde kontakten med et stort antall mennesker.

Det siste året var tungt og krev­ ende. Det var vondt å se hvor fort livskvaliteten ble redusert for Kari. Til slutt maktet ikke kroppen mer, og hun sovnet stille inn i troen på sin frelser.

Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken Mjøndalen 20. januar, der undertegnede forrettet, og de mange fremmøtte fra inn- og utland tok en verdig avskjed med en sann misjonær.

Våre tanker går til Jan, barn og barnebarn. Idet vi ser fram til oppstandelsen og gjenforeningen, lyser vi fred over Karis kjære og gode minne.

Reidar J. Kvinge

ivrig og fremsynt leder i Adventistkirken i Danmark og Nigeria, døde fredag den 13. september i Randers, nær 91 år gammel. Han viet sitt liv til tjeneste for andre, med spesielt fokus på å lindre nød og skape utvikling i fattige land.

Helge Andersen begynte som pastor for Adventistkirken i begynnelsen av 1950-tallet. I 1968 ble han leder for Vest-Dansk distrikt. Under hans ledelse ble Himmerlandsgården ved Hadsund kjøpt som kurssted for kirken. Fra 1978 til 1984 var han leder for Adventistkirken i Afrikas mest folkerike land, Nigeria.

I 1985 begynte han arbeid i Vestnordisk union, og som en del av dette arbeidet, grunnla han ADRA både i Norge og Danmark. Fra 1988 var han generalsekretær for ADRA Danmark/ Norge, og fra 1993, da ADRA Norge fikk egen generalsekretær, fortsatte han som leder av ADRA Danmark frem til år 2000. ADRA i Danmark og Norge vokste raskt under hans kyndige og visjonære lederskap, og fikk støtte fra bl.a. Norad, Sida og Danida til utviklingsprosjekter i en rekke land i Afrika og Latin-Amerika.

Helge Andersens interesse for humanitært arbeid kan spores tilbake til slutten av krigen i Algerie i 1962, da han sammen med to andre danske menn var med på å kjøre tre lastbiler med forsyninger til det utarmede landet, samt en større nødhjelpssending med skip. Året etter var han med i et stort prosjekt for å bosette ofre etter jordskjelvet i Skopje i det tidligere Jugoslavia.

Helge var en framsynt og energisk leder med stor omtanke for sine medarbeidere. Både som leder i kirken og i ADRA har han satt dype spor til gavn for mange mennesker. Hans innsats føres videre gjennom de institusjonene han etablerte og de mange menneskene han påvirket og hjalp.

Sven Hagen Jensen og Birgit Philipsen

29 Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Generalforsamling Syvendedags Adventistsamfunnet, Den norske union (SDA-DNU)

Vi gratulerer!

95 år

Ruth M. Ingebrigtsen Tromsø menighet, 1. april

90 år Svanhild Birgitte Selsta Mysen menighet, 30. mars

80 år

75 år

70 år

30

Gunvor Kornelia Solheim Bergen menighet, 26. mars Sigrund Evelyn Ekaas Hauge Bergen menighet, 31. mars Astrid Borghild Fransplass Oslo, Betel menighet, 11. april

Valgnemnda ledes av Raafat Kamal, lederen for Trans-Europeisk divisjon (TED). Komiteen møttes den 26. januar 2020 og 16. februar 2020, som kunngjort i januarnummeret av Adventnytt. Valgnemnda vil igjen være tilgjengelig fra kl. 16.00 den 29. mai 2020 på TVS. Kamal kan kontaktes på e-post: rkamal@ted-adventist.org.

Berit Marie Ranvik Sarpsborg menighet, 23. mars Bodil Johanne Hjelland Bergen menighet, 23. mars Edel Irene Giesebrecht Moss menighet, 15. april Magnhild Strømstad Mjøndalen menighet, 21. mars Fritz Peter Kolvik Lillehammer menighet, 21. mars Sigmund Ludvigsen Sortland menighet, 24. mars Thore Sten Christensen Tønsberg menighet, 24. mars Roy Vidar Andersen Hamar menighet, 25. mars Svein Arild Johansen Sandnes menighet, 25. mars Bjørg Gammelli Mosjøen menighet, 27. mars Frank Hansen Gudbrandsdalen mgh., 28. mars Karen Flo Pettersen Tyrifjord menighet, 30. mars Terje Kalervo Bjerka Sarpsborg menighet, 2. april Thorborg Ruud Lizama Tyrifjord menighet, 14. april Ellinor A. Hansen Lofoten menighet, 17. april Jorunn Korneliussen Mjøndalen menighet, 20. mars Gerd Ingeborg Alfredsen Tyrifjord menighet, 26. mars Erling Åserud Bergen menighet, 30. mars Irene Ødegaard Fredrikstad menighet, 2. april David Ryberg Bergen menighet, 3. april Kjell Erik Jørgensen Kristiansand menighet, 15. april Kari Helene Holm Gjøvik menighet, 17. april Målfridur Gunnlaugsdottir Moss menighet, 18. april

Victor Marley Unionsleder

Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær

Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

Seniortreff i Sandefjord Vi møtes til hyggelig seniortreff i Sandefjord Adventistkirke 26. april 2020 kl. 11.00-17.00.

Foto: Widar Ursett/ADA

85 år

Styret for SDA-DNU innkaller til ordinær generalforsamling fra 29. mai til 1. juni 2020 (pinsen) på Tyrifjord videregående skole (TVS), Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Åpningsmøtet er fredag 29. mai, kl. 19.00. Generalforsamlingen varer fram til mandag 1. juni kl. 13.00. Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli sendt direkte til de delegerte.

I tråd med vedtektene er det de tre norske distriktene i SDA-DNU som utpeker delegerte til SDA-DNUs generalforsamling. Solveig Krusholm på DNUs kontor er ansvarlig for innkvartering på TVS. Hun kan nås på e-post: solveig.krusholm@adventist.no eller telefon 32 16 16 78 mandager og tirsdager og dessuten fram til kl. 12 på onsdager.

Det blir hyggelig sosialt samvær med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj. Anne-May og Harald Wollan vil bl.a. fortelle om deres opphold fra Afrika. Lege Snorri Olafsson vil snakke om «Hva skal jeg spise og gjøre for å bevare hjertet mitt?».

Påmelding: til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714 eller e-post finn.moller.nielsen@hebb.no.

Påmeldingsfrist: 10. april.

Pris pr. deltaker kr. 200, innbetales til Seniorforeningens bankkonto 3000.26.41867.

Hjertelig velkommen!

Sandefjord Adventistkirke, Plutos vei 24B, 3226 Sandefjord.

Hei du!

i Dette er barnesiden !

Adventnytt svar Tegninger, tanker og til s de på oppgaver sen ge.no. gr y.haugen@adranor av s ere lev n de Barnesi ADRA Norge.

Har du vært syk?

Det er ikke gøy å være syk, og det er i alle fall ikke gøy å ha vondt noe sted!

Noen av oss er litt syke kanskje en gang i året, mens andre er syke ofte.

Noen mennesker, også barn, får alvorlig sykdom. De må inn og ut av sykehus hele tiden. Oftest er det god hjelp å få.

Noen mennesker må leve med sykdom. Da er det viktig at livet er så meningsfullt og godt som mulig. «Å ha god helse.» Hva tror du det betyr? Å ha god helse handler om mye mer enn å ikke være syk.

Da Jesus var her på jorden, helbredet han mange voksne og barn. De ble friske, ja, enda mer: De ble satt fri! Noen kunne få lov til å komme tilbake til familiene og vennene sine! De fikk et helt nytt liv!

Les sammen historien i Johannes 9.

Bønn

Kan du finne ordene?

HELSE GLEDE

P

P

O

R

K

E

D

K

E

N

T

R

Y

G

G

H

E

T

Q

E

INFLUENSA

S

Y

K

E

P

L

E

I

E

R

HOSTE

X

N

L

I

V

E

S

Q

F

W

ALLERGI

E

I

X

A

L

L

E

R

G

I

HJERTE

D

S

L

E

G

E

S

L

E

H

KROPP

E

I

N

F

L

U

E

N

S

A

L

D

Q

S

U

N

N

H

E

T

G

E

P

H

O

S

T

E

J

J

V

M

H

H

J

E

R

T

E

H

MEDISIN TRYGGHET LEGE

Kjære Gud, Takk for live t.

Vi ber for alle som er syk e og som lever med smerter.

Lær oss, Gud, å dele håp, trøst og helsehjelp.

Takk for alle som jobber for at andre skal ha det godt.

Takk for alt som gir Glede i bedre liv og helse. hjertet gir god Alt og alle er i dine helse, mismot tærer hender, Gud. på kroppen.

Amen.

(Ordsp 17,22)

Helse handler også om å ha det godt sammen.

Halvdelen av mennesken e i verden i dag har ikke tilgang til nødvendig e helsetjenester. Når helsehjelpen blir bedre , er det mange flere som klarer seg.

Bærekraftsmål 3: God helse Hva liker du å gjøre som gir deg god helse?

Hva har du gjort i det siste?

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 12 og 13.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Vårt fellesprosjekt Adventistkirkens skolenettverk i Norge består av 11 grunnskoler og en videregående skole. Dette er et stort fellesprosjekt, og vi har et felles ansvar. Som forelder har jeg hatt nær kontakt med Tyrifjord videregående skole. Det er et trygt og godt sted for ungdommer som vil utforske sin tro, finne venner og tilhørighet, og få en utdannelse i særklasse.

Av Victor Marley På skolekonferansen som ble gjennomført i begynnelsen av februar for lærere på adventistskoler, ble det satt fokus på de gode kvalitetene ved adventistskoler. Adventister har et helhetlig syn på menneskers utvikling. Moderne forskning viser at åndelig, fysisk og sosial trivsel legger til rette for akademisk utvikling. Et verdensbilde preget av tro, øker sjansen for suksess i livet.

Min opplevelse er at noe av det mest verdifulle med våre skoler, er hvordan elevene blir sett. Klassestørrelsene er ofte mindre og lærerne er villig til å strekke seg langt for at elevene skal få den oppfølgingen de trenger. Elevene blir sett i lys av hvordan Gud ser mennesker, skapt i Guds bilde, elsket og frelst. I våre skoler er det Guds ubetingede kjærlighet for mennesker som bør påvirke hvordan elevene møtes i hverdagen.

Nå må det sies at skoleansatte er mennesker, de også. Det er ikke alltid de lykkes med prinsippene, verdiene og målene som står sentralt i vår utdannelsesfilosofi. I slike tilfeller må vi snakke sammen, få på plass gode rutiner og oppmuntre hverandre til å arbeide videre mot målene våre.

Jeg bruker ordene «vi» og «hverandre».

Grunnen er at jeg vil påstå at vårt utdannelsesnettverk i Norge, er et prosjekt som vi har et kollektivt ansvar for. Et glimrende eksempel av det kollektive ansvaret var landsinnsamlingen til TVS. De tiltakene som nå er mulig å få gjort på grunn av de over 14 millioner kronene, har vært

Siden sist

en nødvendig investering og en satsning som sikrer skolens sentrale plass i kirkens fremtid. Denne satsningen er forsterket av grupper som på frivillig basis har pusset opp, for eksempel guttenes dagligstue og tv-stue.

Skolene våre er et prosjekt som vi har et kollektivt ansvar for.

Første helgen i februar så jeg Tyrifjord på sitt beste, som vårt prosjekt. Det var lørdagskveld og en ferdig oppusset aula var fylt med foreldre, elever, pastorer, lærere og administrativ stab. Foreldrene fra Oslo hadde fått ansvar for programmet og de hadde trukket inn flere ressurser fra andre deler av landet. Programmet var kreativt, åndelig og utfordrende, og meget profesjonelt. Det handlet om menighetens plass i unge menneskers hverdag. Spørsmål som ungdommer stiller, ble formidlet, men også et tydelig budskap: Gud har en plass for hver og en av oss i menigheten, og vi er invitert til å forme menigheten videre.

To av mine barn går på TVS nå og det tredje er ferdig. Jeg setter utrolig stor pris på det TVS har gitt dem. Først og fremst har de fått en kvalitetsutdannelse. Tyrifjord er kjent for sine gode akademiske resultater. I tillegg har de fått kristne venner og et forhold til både Gud og menigheten.

Det sosiale på skolen har vært fint, og de

har blitt møtt av lærere og annen stab med respekt og omsorg.

Selv om Tyrifjord har vært veldig bra for oss, er ikke skolen perfekt. Der hvor mennesker er samlet, oppstår det stadige utfordringer. Men én ting jeg kan si med sikkerhet, er at ledelsen på TVS jobber kontinuerlig for at utfordringer skal bli løst og at skolen skal bli enda bedre. For tiden samarbeider skolen og menigheten med det åndelige, for å gi elevene større innflytelse over gudstjenestene. Det arbeides for at miljøet på internatet blir så godt som mulig. I en tid der demografien gjør elevtallene usikre, arbeides det mye med markedsføring, kontakt med menigheter og oppfølging av interesserte ungdommer.

Så hvordan kan vi bidra konstruktivt? Vi kan bidra med vår lojalitet og vårt engasjement. Vi kan bidra med ikke bare å sende våre ungdommer til skolen, men ved å være engasjerte foreldre. Vi kan bidra med å fortelle om det positive vi har opplevd med skolen. Vi kan bidra med økonomisk støtte og gaver som vil hjelpe skolen å opprettholde det fagtilbudet den har i dag.

Vi kan være stolte av vårt skolenettverk. Det er faktisk vår største evangeliske satsning. Så, takk for din støtte og ditt engasjerte i vårt felles prosjekt.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.