Adventnytt 2020 04

Adventnytt

Nr 4-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Bibeltolkning Hvordan skal vi lese Bibelen, for å forstå den rett?

«Vår oppgave er å søke etter hva Bibelens forfattere opprinnelig mente med det de skrev, og så anvende det på vår egen livssituasjon», skriver Reimar Vetne.

Side 20-23

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS Trykksak

37

9

24

1

Innhold

3 Håpets bok

4 Aktivitetskalender

5 72 år og høyst oppegående!

6 Leserbrev

8 Ulsrud setter fokus på Laodikea-budskapet

9 Nyheter 10 Adventistsenteret i Akersgaten 11 Nyheter 12 ADRA

14 Første overskjudd fra HappyHand 15 TVS-kontakten 20 Adventistkirkens bibelkrise

24 Hjelpeaksjon : Årsrapport 2019 26 Rapport fra valgnemndene

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Trofasthet, høflighet og enhet

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forside: Tor Tjeransen / ADAMS

Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

(2 Kor 3,17)

LEDER

Håpets bok Av Tor Tjeransen Ingen annen bok har påvirket verden på samme måte som Bibelen.

Stadig nye generasjoner leser Bibelens budskap og finner inspirasjon, trøst og håp. Guds ord har en kraft til å forandre menneskers liv. Selv på de mest usannsynlige stedene skaper Bibelen håp om en bedre framtid.

I oktober møtte jeg mann i Tadsjikistan. Han hadde vært geriljakriger i Afghanistan. Etterpå var han leder for en mafiagruppe.

Han var en nesten fanatisk muslim, en mann du absolutt ikke ville komme i klammeri med.

En dag han var hjemme hos noen kompiser, oppdaget han en blå bok i hylla. Det var et nytestamente. En bok som Gideons ofte legger på hotellrom. Han hadde ikke ventet å finne denne boka, men han hadde lenge hatt lyst til å lese Det nye testamentet. «Kan jeg få låne denne boka», spurte han kompisen. «Den tilhører mora mi, du må spørre henne», var svaret.

Han fikk lov til å låne testamentet og dro hjem for å lese. Det han leste, var helt nye tanker for ham. Men alt sammen virket så logisk, og det ga ham fred. Men i fortellingen om Nikodemus som kom til Jesus om natten, støtte han på noe helt uforståelig. Å bli født på ny. Hva i all verden var det?

For å finne ut av dette, oppsøkte han noen kristne han visste om. De tilhørte en husmenighet, og da han kom til huset der de møttes, var det bare en gruppe damer til stede. Han spurte om de hadde en prest som kunne hjelpe ham med noen spørsmål han hadde. Nei, det ville ta flere uker før det kom noen pastor på besøk til menigheten. «Men vi kan jo prøve å hjelpe deg med svarene», sa kvinnene.

Og mens damene serverte mat til den barske krigeren, svarte de også på hans spørsmål. «Å bli født på ny, er å begynne å leve etter ordene fra Jesus i Bibelen», forklarte damene. «Når du begynner å gjøre det, får du kraft fra Gud. Det blir som et nytt liv.»

Brikkene falt på plass for ham. Undervisningen damene hadde gitt ham, åpnet en helt ny verden for den unge krigeren. Plutselig så han en helt ny mening med livet og et håp for framtiden.

Bibelen er håpets bok. Selve ordet «håp» er benyttet 175 ganger i den norske bibeloversettelsen, men budskapet om håp formidles gjennom mange andre begreper og bilder. Ordet «håp» blir ikke brukt i Daniels bok, men hele boken er bygd opp for å vise oss at uansett hvordan det går med verdens imperier, så går historien mot den dagen da Gud skal opprette sitt rike. Det håpet blir vi forsikret om gjennom Bibelens mest spesifikke profeti om Messias (Dan 9).

Når vi leser Bibelen, må budskapet om håp gi oss glede i hverdagen. Hvis vi åpner Bibelen daglig for å høre Guds budskap til oss, vil vi alltid bli minnet om håpet han gir. Hele poenget med Bibelen er å gi mennesker håp: «Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir» (Rom 15,4).

Bare når vi selv er blitt berørt av Guds kjærlighet, kan vi gi håpet videre til andre.

Da Jesus var her på jorda, ga han nytt håp til dem han møtte. Han hadde alltid et vennlig og oppmuntrende ord til dem som strevde med livet. Hans legende berøring ga håp til mennesker som samfunnet for øvrig hadde vendt seg fra. Der Jesus kom, skapte han glede og fred.

Våre naboer og arbeidskolleger trenger Guds håp. Vi må ikke være sjenert for å gi dem en hilsen fra det høye, en tanke fra Gud, et håndtrykk fra himmelen. Vi er kalt til å være Kristi utsendinger for å forsikre mennesker om Guds kjærlighet overfor alle sine skapninger.

Da er det viktig at vi selv har fått høre de oppmuntrende ordene fra Frelseren, slik vi leser dem i Bibelen. Bare når vi selv er blitt berørt av Guds kjærlighet, kan vi gi håpet videre til andre. Derfor er det så viktig at vi daglig blir inspirert av Guds ord.

Det kvartalet som begynner nå, skal vi i bibelstudiegruppene som møtes på sabbaten, drøfte bibeltolkning. «Hvordan forstå Skriften» er tittelen på studiene. Det er viktig å kjenne til sunne og gode prinsipper for å forstå Bibelen rett. Men det er enda viktigere at vi faktisk bruker tid på å bli kjent med Gud gjennom å lese Bibelen regelmessig og grundig.

Boken er nemlig Guds budskap om håp til alle mennesker. Også dem som ikke har oppdaget det håpet.

«Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft» (Rom 15,13).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Påsketreff , Camp Sjusjøen, Mesnali Matteson misjonsskole

8.-13. APRIL

22. -24 MAI

Mai 2020 9.

Vårkonsert, TVS

10.

Styremøte ØND, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

14.

Pastorsamling VND, Nordås

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

8-13.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

April 2020

22.-24. Inspirasjonshelg, Mysen

Matteson misjonsskole

29.-31. DNU generalforsamling, TVS

29.-31. MAI

Hvordan brukes kollekten:

4.

Menighetsmisjonens dag

11.

Offer: Verdensmisjonen

25.

Litteraturdagen

25.

Offer: Sommerfryd

Mai 2020 Offer: Norsk Bibelinstitutt

23.

Generalforsamling/årsmøte NND (22.-24.) - Tromsø

30.

Generalforsamling DNU (29.5. – 1.6.)

TVS

11. april: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

25. april: Sommerfryd

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

9.

Foto: Andrew McChesney/Adventist Mission/ADAMS

April 2020

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Menighetskalender

Foto: Nicolas Deserafino/ADAMS

22.-24. NND generalforsamling, Tromsø

9. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI) 4

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid - både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

GJESTELEDER

72 år og høyst oppegående!

Atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, ledet til ufattelig mye lidelse og død, men det ledet også mange til å gjøre refleksjoner omkring tiden de levde i, og hva fremtiden ville bringe. To år senere, i Evangeliets Sendebud nr. 12, 1947, skrev pastor Gunnar Gudmundsen en artikkel under overskriften «Er lunten til elementenes oppløsning allerede tent?» Gudmundsen siterte fra 2. Peters brev, kapittel 3. Etter å ha skrevet om Jesu gjenkomst og den siste tid, skriver Peter: «Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den.» I vers 17 står det videre: «Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet» (v. 11).

I det neste nummeret av medlemsbladet skrev Gudmundsen videre: «Vi lever i en meget alvorlig tid. Alle ting tyder på at det haster mot enden, og at Jesus snart vil komme igjen. Det som er av aller størst viktighet for oss alle, er at vi selv er rede til å møte ham, og at vi hjelper andre til å bli rede.» Kort tid i forveien hadde Adventistkirkens ledelse bestemt at vi skulle begynne med brevskole i Norge. Fem år tidligere hadde denne nye måten å misjonere på, startet i USA. Adventbudskapet spredte seg fort, og det var vanskelig å følge opp all interessen, spesielt i spredtboende områder.

Bibelstudier pr. post ble lansert, med stor suksess. Ideen spredte seg fra land til land. Pastor Gunnar Gudmundsen ble valgt som første leder av den norske brevskolen, og det var i den kapasitet han skrev i menighetsbladet til alle adventister i Norge, som sitert ovenfor.

Følgende plan ble lansert: Alle menighetsmedlemmer ble oppfordret til å sende inn lister med navn og adresser på alle de kjente, og som de trodde kunne ha «lyst til og interesse for å studere Guds Ord.» Listene skulle sendes til det som den gang het «De tusen hjems brevskole». Planen var så at brevskolen ville sende alle disse interesserte noen studiebrev «med sannheten for vår tid». Menighetens medlemmer ble oppfordret til å be spesielt for personene de hadde sendt inn navn på, om at «Gud vil virke på deres hjerter med sin Ånd, slik at Ordet kan bære frukt». Allerede i oktober samme år (1948) rapporterte brevskolen i Evangeliets Sendebud: «Vi har omtrent 2500 aktive korresponderende elever i Norge. I år er det inntil nå blitt døpt mellom 20 og 30 av bibelbrevskolens elever.»

Siden den gang har det gått 72 år. «De tusen hjems brevskole» heter nå «Norsk Bibelinstitutt (NBI)». Vi lever fremdeles i en spennende og avgjørende tid. Fjernundervisningsarbeidet er vel etablert som en hjørnesten i Adventistkirkens misjonsvirksomhet i Norge. Det er nok ikke lenger noen god idé å be medlemmene sende inn navnelister med personer som vi kan melde på og sende kurs til, uten deres samtykke på forhånd. Men vi bør merke oss at det som gav brevskolen en pangstart, var medlemmenes deltagelse

Hver morgen ber vi for elever som har bedt om forbønn.

i å spre kursene til interesserte. Ved generalforsamlingen i ØND i juni 1947, ble det i forbindelse med vedtaket om å opprette en brevskole, vedtatt: «At vi i vår omgangskrets anbefaler brevskolen til våre venner og bekjente, henleder deres oppmerksomhet til skolens annonser, og søker så mye som mulig å skape interesse for skolen.» Dette er fremdeles en like god idé.

Det er vanskeligere og koster mer å få elever i dag enn for 72 år siden. Allikevel er det fremdeles godt mulig, og elevene er begeistret over studiene, og forteller oss ved brevskolen hvor mye leksjonene betyr for dem. Elever rekruttert ved medlemmenes personlige anbefalinger kommer til oss uten at det koster noe, og med grunnlag i en personlig anbefaling fra noen som de setter pris på, er disse elevene spesielt verdifulle.

For noen dager siden skrev en av våre elever til oss: «Jeg er så glad for å ha funnet en plass jeg kan studere Bibelen og kristendommen i fred og ro. … Jeg skulle så gjerne fortelle Guds ord til alle. Kan dere være så snill å be for at jeg skal få frimodighet og mulighet til det?» Hver morgen ber vi for elever som har bedt om forbønn. Vi ber om at de må forstå og ta imot Bibelens budskap, og ha mot til å dele det med andre. De siste fire årene har vi mottatt ca.

2.500 bønneønsker fra våre brevskoleelever!

Oppriktige og inderlige bønneønsker.

Jeg vil slutte meg til appellen fra brevskolens første leder, i nevnte artikkel fra januarnummeret av vårt medlemsblad i 1948: «Nå håper vi at alle søsken vil vise fortsatt interesse for denne store og gode sak, så mange sjeler må bli frelst i Guds rike. Be uten opphør for brevskolen og særlig for … [elevene] …, at Herren må virke på deres hjerter med sin Ånd, så de kan få kraft til å følge sannheten.»

Takk for din innsats, dine bønner og dine gaver til Norsk Bibelinstitutt!

Kjell Aune er rektor ved Norsk Bibelinstitutt.

5

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Liberale tanker Jeg blir veldig lei meg når jeg leser i Adventnytt om at vi er for lite liberale. Vår menighet har et klart og rent budskap som vi burde forkynne mye mer. I 1966 flyttet jeg som ung mann til Sverige. Der var det også en hel del som hadde synsinger om både det ene og det andre angående vår tro. Pastor Bengt Lillas ga menigheten en kraftig, men vennlig advarsel. Han sa: Les som det står, tro som det står og du får som det står. Det er enkle ord, men de har hjulpet meg mange ganger.

Broderlig hilsen Jørgen Dockedahl

Identifikasjon med det kristne: Et voksende problem?

Noen ganger kan det synes problematisk å identifisere seg med kristendommen slik den fremtrer i dag. Og da tenker jeg ikke på Adventistkirken, og heller ikke spesielt på vårt eget land. Norge er et lite land, der vår kristne innflytelse på verdens gang har lite å si.

Jeg tenker på den nasjonen der kristendommen virkelig øver innflytelse over det enkelte menneske, utøver politisk makt og har en negativ innflytelse.

I Aftenposten 1. februar portretterer avisens tegner president Trump bærende på en stort trekors og med glorie om hodet. Alt under overskriften «Trump som Guds utvalgte».

«Donald Trump er Guds redskap i en åndskamp mellom det gode og det onde. Derfor støtter amerikanske kristne ham.»

Den omdiskuterte TV-pastoren Paula White ble av Trump utnevnt til presidentens spesielle rådgiver i trossaker. «Å si nei til Trump vil være å si nei til Gud…» «Vi er i en åndelig krig», erklærer pastor White. Og med Bibelen messes det at Gud vil holde ansvarlig dem som ikke stemmer på Trump i november. I Jesu navn ber White om at de demoniske krefter som reiser seg mot Trump, skal rives ned.

Visepresident Mike Pence vokste opp i en-irsk-katolsk familie, og overveide å bli katolsk prest, men senere sluttet han og hans familie å være aktive katolikker og sluttet seg til Grace Evangelical Church, en fundamentalistisk og karismatisk megakirke. Disse protestantiske megakirkene utøver i dag en formidabel religiøs-polisk innflytelse, noe Trump skjønte i sin valgkamp. I 2016-valget fikk Trump hele 80 prosent av USAs evangeliske kristne til å stemme på ham.

Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Et alvorlig problem for meg i møte med oppegående og tenkende ikke-kristne, er dette: Hvordan forsvare ens kristne tilhørighet i møte med venner og bekjente, oppegående humanister og sekulære? «Hvordan kan du som kristen…?»

Hvordan forholder amerikanske adventister, og kirkens ledere seg til dette fremstøtet fra det spesielt evangeliske slik dette scenario vitner om? Syvendedags-adventister har tradisjonelt, spesielt i USA, vært konservative, både religiøst og politisk. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvordan vil disse reagere dersom det viser seg at intoleransen kommer fra deres eget ståsted, fra den konservative leir? Et apropos: Det var ikke med de liberale Jesus kom i opposisjon, men de konservative.

Kommentatoren i Aftenposten skriver om det kristne USA: «Troen er selve grunnlaget for politikken. Det er spørsmål om et USA som skal velsignes til storhet av den kristne Gud… Det er en slik lydighet (uforbeholden støtte til Israel) mot Guds vilje som igjen skal gjøre USA velsignet og vellykket.»

Terje J Solbakken

LESERBREV

Teologi er farlig I mitt 80 års livsforløp har jeg med ujevne mellomrom hørt at den siste generasjon kristne skal bli syndfrie.

Nå er forestillingen her igjen. Noen bruker skriftsteder og sitater fra Ellen G. White for å argumentere for dette synet. Andre bruker den samme Bibelen og sitater fra Ellen G. White for å hevde det motsatte.

Det er interessant å tenke litt tilbake i mitt liv og huske fra 1970-tallet, at til og med unionsformannen mente at Kristus måtte komme igjen innen fem år.

Jeg tenker da at det måtte være mange som levde i den siste generasjon på den tiden. Men jeg har ikke møtt en av de syndfrie.

Jeg har truffet dem som mente at nå har jeg ikke syndet på en uke, 14 dager eller en måned. Men det som er det alvorlige her, er at ingen av dem er adventister i dag. Det er her den farlige teologi kommer inn.

For når noen hevder disse påstander, og særlig når det treffer unge mennesker som er ivrige, entusiastiske og vil følge det de hører, så kaster de seg på bølgen. Men det er ingen som rent mentalt, over tid, klarer å leve opp til forventningene. Dermed faller alt sammen. Så de som hevder dette, har mange liv på samvittigheten.

Grunnen er at noen får et helt feil fokus. Man blir selvsentrert og vurderer hele tiden hva en skal gjøre for ikke å synde.

I stedet burde jeg ha fokus på hva Kristus har gjort for meg, hva han gjør for meg i dag, og hva han vil gjøre i framtiden.

Det vil gi takknemlighet og lyst til å følge i hans fotspor som hans tjener. Da vil Den hellige ånd lede meg fra dag til dag. Så vil Jesus vurdere om jeg kan være en av dem som kan stå i de siste stormene mellom Gud og Satan, eller om han velger at jeg skal legges til hvile før den dagen.

Erik S. Iversen

Generalforsamling Syvendedags Adventistkirken, Den norske union (SDA-DNU) Styret for SDA-DNU innkaller til ordinær generalforsamling fra 29. mai til 1. juni 2020 (pinsen) på Tyrifjord videregående skole (TVS), Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Åpningsmøtet er fredag 29. mai, kl. 19.00. Generalforsamlingen varer fram til mandag 1. juni kl. 13.00. Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli sendt direkte til de delegerte. I tråd med vedtektene er det de tre norske distriktene i SDA-DNU som utpeker delegerte til SDA-DNUs generalforsamling. Solveig Krusholm på DNUs kontor er ansvarlig for innkvartering på TVS. Hun kan nås på e-post: solveig.krusholm@adventist.no eller telefon 32 16 16 78 mandager og tirsdager og dessuten fram til kl. 12 på onsdager.

Valgnemnda ledes av Raafat Kamal, lederen for Trans-Europeisk divisjon (TED). Komiteen møttes den 26. januar 2020 og 16. februar 2020, som kunngjort i januarnummeret av Adventnytt. Valgnemnda vil igjen være tilgjengelig fra kl. 16.00 den 29. mai 2020 på TVS. Kamal kan kontaktes på e-post: rkamal@ted-adventist.org.

Victor Marley Unionsleder

Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær

Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

7

NYHETER

Ulsrud setter fokus på Laodikea-budskapet Av Atle Fonn Aluwini Den 1. februar arrangerte Ulsrud menighet et seminar med fokus på Laodikea-budskapet. Dette var en oppfølger til seminaret som ble holdt i oktober 2019, med et dybdestudium i de tre englers budskap.

Budskapet til menigheten i Laodikea finner vi i Åpenbaringen 3,14-27.

Amen, et trofast og sannferdig vitne, opphavet til alt Gud har skapt Det var de samme tre talerne som sist, og Daniel Pel åpnet med å se nærmere på hvordan Jesus presenterer seg selv i åpningen av brevet.

Vi legger merke til at han benytter forskjellige ord til hver av de sju menighetene. Når vi ser alle innledningene i sammenheng, får vi et rikere og dypere bilde av Jesus, og vi ser også hvordan brevene passer inn i en historisk sammenheng, fra den første menighet, via den mørke middelalderen, videre til reformasjonen og inn i vår egen tid.

I brevet til Laodikea sier Jesus om seg selv at han er Amen, det trofaste og sannferdige vitnet, opphavet til alt som Gud har skapt.

Ordet Amen betyr «la det skje». Det viser at Gud har det siste ordet. Det blir slik Gud har sagt. At Jesus er det trofaste og sannferdige vitnet, forteller igjen at det Gud sier, er til å stole på.

Diagnosen menigheten i Laodikea får, er sann og pålitelig.

At Jesus er opphavet til alt som Gud har skapt, understreker hvor avgjørende det er å holde fast på Guds skapermakt. Når Guds ord kommer under press, er det viktig å trekke tråden helt tilbake til begynnelsen for å finne svar.

I dagens samfunn er det tre bibelske søyler som er under press: 1. Gud som skaper.

2. Ekteskapet mellom mann og kvinne, innstiftet i skapelsesuken.

3. Hviledagen, Guds sabbat, også innstiftet i skapelsesuken.

Derfor er det slående å legge merke til hvor presist budskapet treffer vår egen tid. Pastor Pels avslutningsappell var følgende: «Ikke pek på andre når du skal identifisere Laodikea! Se på deg selv, og ta imot Ordet!»

Elendig, ynkelig, fattig, blind og naken Ulsruds egen pastor, Øystein Hogganvik, gikk videre og stilte noen treffende spørsmål. I brevet står det: «Jeg vet om dine gjerninger.»

Men er vi ikke frelst ved tro? Jo, vi er frelst ved tro, men gjerning­ ene er frukten av troen, slik det tydelig står i Jakobs brev. Bibelen sier også klart at Kristi blod renser oss fra døde gjerninger (Hebr 9,14), det vil si gjerninger som fører til død. Et annet spørsmål: Hvorfor er det bedre å være kald enn lunken? Den som er kald og fryser, drives til varmen, tilbake til Gud, slik den bortkomne sønnen i grisebingen kom til seg selv, og satte kursen hjem til sin far. Den som er lunken, kan trives i sin lunkenhet, og fortsette sitt liv på avstand fra Gud.

8

Laodikeas tilstand av elendighet, ynkelighet, fattigdom, blindhet og nakenhet ble grundig beskrevet gjennom flere bibeltekster.

Det tragiske er at menigheten ser på seg selv som rik, med tilgang på alt som trengs. Vi forstår umiddelbart at dette er en farlig tilstand. Finnes det håp?

Gull, hvite klær og øyensalve Widar Ursett tok tak i teksten som beskriver Jesu råd, og i disse rådene ligger redningen. Men allerede i åpningen av brevet finnes et stort og mektig løfte som fyller oss med håp. Når Jesus taler om seg selv som Amen, er det et løfte om at han skal gjøre det som er nødvendig for å få menigheten på rett kurs.

Det første rådet er å kjøpe gull. Gull er middelet mot fattigdom.

Gull representerer troen, det betyr tro virksom i kjærlighet (Gal 5,6).

De hvite klærne står for Guds rettferdighet som blir tilregnet den som tror på Jesus. Denne rettferdigheten er ikke bare tilgivelse for synder, men også et nytt hjerte, som Bibelen beskriver som helliggjørelse (se Hebr 12,14). Øyensalven som Jesus vil gi, skal gi helbredelse mot åndelig blindhet, en sykdom som gjør oss blinde for sannheten om oss selv. Men når øynene blir friske, kan vi strekke hendene ut mot Guds gaver, og få fred med oss selv, vår neste og vår skaper.

Men Ursett hadde mer å si. I teksten står det at de som tar imot rådene, vil seire. Dette betyr at det er en kamp, en kamp der det også er mulig å tape. Og plutselig går det opp for oss at budskapet til menigheten i Laodikea egentlig er den tredje engels budskap.

Det betyr et siste advarselsbudskap til mennesker som kalles fra mørke til lys, fra død til liv.

Disse rådene fra Jesus om gull, hvite klær og øyensalve er beskrevet av Ellen G. White i boken Veiledning for menigheten, bind 1, s. 52-55. Der legger hun fram et syn hun har hatt om en rystelse i menigheten.

Denne rystelsen er en dyp og personlig kamp, en kamp vi kan vinne eller tape. Kampen er individuell og vinnes i bønnerommet, i tillit til Guds hjelp. Den intense kampen varer en viss tid. Det handler om å gi avkall på synd og opprør mot Gud for å følge Jesus der han leder. Når prøvelsen er over, kommer freden, og troen er større enn før, ja, troen er blitt slik at den ikke lenger kan rokkes.

Noen refleksjoner Hvis vi vil forberede verden for Jesu annet komme, slik døperen Johannes forberedte verden for Jesu første komme, er vi i kjernen av Guds kall når vårt hjerte og sinn favner Laodikeabudskapet.

Det er både alvorlig og frigjørende. Det er frigjørende fordi Gud holder sine løfter og har all makt i himmel og på jord. Det er alvorlig fordi hver og en må gjøre et valg. Og valget har en pris.

Seminaret kan sees i sin helhet på Youtube. Søk på Media Ulsrud og Laodikeabudskapet.

NYHETER

Spennende møteserie i Tønsberg Adventistkirke

Av Rune Olsen

Dåp i Mjøndalen Mange ble berørt da Lisbeth Holst avla et sterkt vitnesbyrd og ble døpt i Adventistkirken Mjøndalen, sabbaten den 21. desember 2019.

Vi ønsker Lisbeth hjertelig velkommen i adventfamilien!

Sabbaten 29. februar organiserte Adventistkirken i Leknes gudstjeneste i Kabelvåg, for å gi et tilbud til trossøsken i området. Foto: Torbjørn Halvorsen.

Møter i Kabelvåg Av Torbjørn Halvorsen Adventistkirken på Leknes i Lofoten er etter hvert blitt en svært så internasjonal menighet. Nå strekker de seg ut til flyktninger fra Uganda som er bosatt i Kabelvåg.

Det begynner å bli noen år siden Adventistkirken i Lofoten hadde møter i Kabelvåg eller Svolvær. Det har blitt aktuelt igjen etter at det er kommet to familier fra Uganda dit, og de ønsker fellesskap med menigheten på Leknes.

Disse to familiene deltok på gudstjenesten den 18. januar, da ei jente ble døpt på Leknes. Menigheten opplyste da at vi planla å ha gudstjeneste i Kabelvåg den 29. februar med pastor Willy Aronsen som taler.

Så etter en flott sabbatsskole, en velsignet gudstjeneste og en god porsjon med mat i fellesskap dro tre biler fra Leknes med kurs for Hans Egedes hus i Kabelvåg for å møte våre søsken der.

Været var flott, og vi kom trygt fram, og organiserte en fin sal der til gudstjeneste. Musabyimana Kajija oversatte talen som Willy Aronsen holdt, til våre ugandiske trossøskens språk, kinyarwanda.

Våre søsken fra Afrika har ennå noe begrenset norsk ordforråd. Det ble et møte hvor Gud var til stede med sin Ånd, og hvor vi knyttet nye vennskapsbånd og kunne dele vår tro sammen i sang og bønn.

Det er planlagt en ny gudstjeneste i Kabelvåg den 21. mars.

Hvem er han som vår tidsregning regnes fra?

Jesus har berørt millioner av mennesker gjennom skiftende tider og ulike kulturer, men hvem er han, og hva står han for? Det er det store temaet pastor Simen Trolsrud i Simen Trolsrud og Daniel Pel har i vinter hatt en Adventistkirken i møteserie i Adventistkirken i Tønsberg.

Tønsberg tar opp i en møteserie med pastor Daniel Pel. Møteserien har fått tittelen «Jesus, den tidløse».

– I løpet av serien tar vi folk med på en reise for å bli kjent med Bibelens hovedperson sett gjennom øynene til dem som sto Jesus nær, forklarer Trolsrud.

Adventistkirken i Tønsberg har annonsert i Byavisa og delt ut tusenvis av innbydelser i postkassene i distriktet.

Møteserien har holdt på siden 28. januar og gir solid bibelkunnskap til alle som er interessert i å vite hvem Jesus var og er i dag. Forkynnerne Trolsrud og Pel har tatt opp en rekke viktige tema, blant annet om Guds eksistens.

Møteserien går over fem tirsdager med to temaer hver kveld. På den måten får Trolsrud og Pel dekket ti interessante tema. Trolsrud er godt fornøyd med frammøtet til serien.

– Jesus er en person alle har hørt om, men i litt varierende grad. Arkeologer og historikere er enige om at han har levd, men de har varierende syn på hvem han egentlig var, forteller Trolsrud.

Den kjente britiske forfatteren C.S. Lewis sa det slik: «Enten var Jesus gal, eller så var han en løgner, eller så snakket han sant, og er Guds Sønn.» Lewis ble overbevist om hvem Jesus virkelig er, og gav sitt liv til ham.

I møteserien tar forkynnerne for seg Jesu liv og viser hva som er blitt profetert om Messias mange hundre år før han ble født. Bibelens profetier stemmer ned til minste detalj.

Det er et stort privilegium å sitte på disse tirsdagskveldene og ta imot slik innholdsrik kunnskap fra Trolsrud og Pel om det Bibelen sier om Jesus, hans liv og hans oppdrag. Møteserien fortsetter fram til 3. mars.

9

NYHETER

Adventistsenteret i Akersgaten Av Delfred Onde Jeg heter Delfred og sammen med min kone Hannah og vår sju år gamle datter, Zion Amber, er vi misjonærer ved det som internasjonalt kalles for Life Hope Center i Oslo. Jeg er pastor av yrke og Hannah er registrert sykepleier. Vi kommer opprinnelig fra Filippinene, men vi har tjent Herren som misjonærer de siste 15 årene i forskjellige land. Først var jeg i Sør-Korea.

Deretter dro jeg til Australia. Dit kom også Hannah, vi giftet oss og fikk datteren vår Zion Amber. Så flyttet vi til New Zealand, Thailand, Estland og nå for tiden gjør vi tjeneste her i Oslo. Vi føler oss privilegert som får tjene Gud ved Adventistsenteret i Akersgaten.

Vi er her for å hjelpe til ved Adventistsenteret som prosjektkoordinatorer, men vi skal ikke plante en ny internasjonal kirke eller gruppe. Vi er glade for å være i Oslo, men vet at det er utfordrende å være misjonær i denne delen av verden. Men ved Guds hjelp vil vi lykkes. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil 4,13).

Vi begynte arbeidet i Oslo 13. januar 2020, og med hjelp fra våre iherdige prosjektledere har vi fått en fantastisk begynnelse. Vi er også heldige som har et fremragende team, nemlig David Havstein, Simon Martin og Willy Aronsen, som vi møttes med hver uke de første månedene, for å dele ideer og planer for senteret i tilknytning til Betel.

Vi har begynt med noen av prosjektene og teknikkene som fungerte med suksess andre steder vi har arbeidet. Gratis norskkurs ledes av David og Nanna-Lise Havstein, med Grethe Deacon og Frank Aaserud som lærere. Det startet med fire elever, men så vokste det til 18 i neste møte, og nå har vi mer enn 30 på en god dag og mer enn 90 prosent er fra samfunn med forskjellige kulturer, kirkesamfunn og religiøs bakgrunn. Norskkurset går hver mandag bortsett fra den første mandagen i måneden.

Hannah og jeg leder et matlagingskurs med mat fra forskjellige deler av verden.

Det er godt besøkt av folk fra menigheten og byen forøvrig. Noen av elevene på

10

Grethe Deacon underviser på språkskolen i Adventistsenteret i Kurbadet. Foto: Delfred Onde/ADAMS.

språkkurset deltar også på matlagingskurset, og omvendt. Vi ser nye ansikter hver gang fordi deltakerne tar med seg venner og familiemedlemmer.

Det vi holder på med i Adventistsenteret, merkes i Oslo og sprer seg raskt. Vi arrangerer også mocktailbar med alkoholfrie og sunne drikker. Den ledes av to aktive unge mennesker, Bethany Martin og Daniel Riley. Arrangementet ble godt besøkt av en god gruppe ungdommer da den startet, og det kommer stadig flere. Åpningskvelden ble veldig interessant, for mens vi koset oss med de sunne drinkene, kom det forbi en gruppe som skulle til et annet arrangement i området.

Det var minst hundre ungdommer utenfor, og noen banket spøkefullt på vinduet for å få en drink. Simon Martin tenkte at ja, hvorfor ikke la dem smake på alkoholfrie drinker. Så vi gikk ut med bittesmå beger og delte med noen av dem. Det likte de godt. Så vi var i stand til å markedsføre Adventistsenteret og prosjektene våre for dem.

Noe tilsvarende skjedde med språkkurset. Noen gikk forbi og så kurset gjennom vinduet. De kom inn og spurte om det var et gratis norskkurs. De ble overrasket over å høre at det er gratis, og de har deltatt siden.

Vi har også Kirkemorro, ledet av Linn Helene Stølen. Det går veldig bra. Mange barn og deres foreldre fra forskjellige deler

av Oslo, deltok da det startet. Vi hadde spill, aktiviteter, ansiktsmaling, historier og mye mer. Det var en flott dag. Vi har også leksehjelp og samtalekafé onsdag kveld ledet av Torgeir Mathiesen og Ephrem Ditcha. I dette programmet kan barna komme og få hjelp med leksene sine. Folk kan også slappe av med en kopp te mens de får en hyggelig prat. Noen av disse prosjektene utvikler vi fortsatt. Men vi går i riktig retning. Etter bare fire uker er det intet annet enn et mirakel å se det antall personer som deltar på prosjektene våre.

Vi har vært med på denne typen arbeid i mange år og i forskjellige land. Med den begynnelsen vi ser, er det ingen tvil om at Gud vil gjøre store ting på Adventistsenteret i Oslo. Men vi kan ikke gjøre det på egen hånd. Vi håper at du blir med oss og hjelper oss ved å be for arbeidet i Oslo. Pris Herren!

«Ta deg tid til å begynne arbeidet med bønn hver morgen. Tro ikke at denne tiden er bortkastet; det er tid som vil leve gjennom evige tider. Ved dette blir suksess og åndelig seier gitt. Maskineriet vil svare på berøringen fra Mesterens hånd. Det er absolutt verdt å be om Guds velsignelse, og arbeidet kan ikke gjøres rett med mindre begynnelsen er riktig.»

Testimonies for the Church 7:194. s.

156.2

NYHETER

Seniorstevnet 2020

Pastor Doug Batchelor, presidenten for Amazing Facts besøker Norge 4.6. september. Her taler han i Adventistkirken Standifer Gap i Chattanooga i Tennessee 29. februar i år. Foto: Seth Shaffer/ADAMS.

Batchelor til Norge i september

«Enda senere enn du tror» er mottoet for Seniorstevnet på Hurdalsjøen Hotell i tiden 21.-26. juli 2020. Ellen G. White skriver i boken På fast grunn bind 2, side 393 følgende: «Det er blitt vist meg at det blant vårt folk er en stor mangel på kunnskap når det gjelder den tredje engels budskaps opprinnelse og fremgang. Det er et stort behov for å studere Daniels bok og Johannes’ åpenbaring. Vi trenger å sette oss grundig inn i dem, så vi vet hva som er skrevet.»

Derfor er alle velkommen på Seniorstevnet uansett alder, hvis du ønsker å vite mer om dette emnet. Vi har fått Kenneth Jørgensen, som har studert disse to bibelske bøkene grundig, til å være vår hovedtaler på stevnet. Hans kone, Henrietta, vil undervise i sunt kosthold. Det blir også andre kurstilbud. Se annonsen om innmelding i Adventnytt.

Finn Møller Nielsen, formann i Seniorforeningen

Presidenten for Amazing Facts besøker Norge 4.-6. september.

Av Tor Tjeransen Pastor Doug Batchelor kommer på besøk til Norge 4.-6. september 2020. Det opplyser unionsleder Victor Marley.

– Batchelor har et fantastisk vitnesbyrd om sin egen reise fra rusmisbruk og meningsløshet til et liv helbredet av Kristus, etter at han fant en bibel, sier Marley.

Batchelor vokste opp i en svært velstående familie, men fant ingen mening med livet og rømte hjemmefra som femtenåring. Selv om faren hans eide både en yacht, et fly og en Rolls-Royce, levde Doug et liv som huleboer. Det var mens han bodde i en avsidesliggende hule i fjellene at han fant en bibel. Da han leste Bibelen, ble han overveldet av budskapet om Kristi kjærlighet.

Pastor Batchelor er en inspirerende taler med evne til å kommunisere med både kristne og ikke-kristne. Han er president for Amazing Facts og pastor for Granite Bay menigheten i California. Batchelor har en spontan og livlig humor, og en jordnær tilnærming til det kristne livet. Hans forkynnelse gir håp og mening til alle typer mennesker.

– At Batchelor besøker Norge, gir oss en unik mulighet til å bli inspirert av og lære av en av våre fremste evangelister, sier unionsleder Victor Marley, som har vært i dialog med Batchelor. Den amerikanske evangelisten er begeistret for unionens mål for de neste fem årene, og han ønsker å bidra til en god begynnelse av femårsperioden.

I flere år har forskjellige personer arbeidet for å få Batchelor til Norge. Nå er avtalen endelig i mål, etter en runde med avklaringer. Marley takker alle som har bidratt i prosessen.

Programmet for helgen er ennå ikke klart, men det vil ha fokus på evangelisering og forkynnelsen av de tre englers budskap. Ytterligere informasjon blir publisert så snart den er klar. Men hold av helgen 4.-6. september 2020.

Adventistkirkens skole Marienhöhe i Darmstadt har siden grunnleggingen i 1925 vært sentrum for kirkens skoledrift i Tyskland. I senere år har flere menighetsskoler blitt opprettet i landet. Foto: Schulzentrum Marienhöhe.

Adventistenes utdanningstilbud i Tyskland vokser Av Adventistischer Pressedienst (https://www.apd.info/) Antallet elever i adventisteide skoler i Tyskland, økte med 4,4 prosent i 2019. Skolene har nå 1 212 elever til sammen, ifølge menighetstidsskriftet Adventisten heute.

I fjor ble det etablert en ny menighetsskole i Müllheim/Baden.

Antallet skoler eid av Adventistkirken i Tyskland er nå oppe i tolv.

Det foreligger også planer for en ny grunnskole nord for Hannover i Den nordtyske union.

Den største skolen i Tyskland er Marienhöhe i Darmstadt.

Skolen, som ble grunnlagt i 1925, har 753 elever. Skolen vil få 25 prosent av sabbatsskoleofferet 13. sabbat i første kvartal 2020.

Adventistkirkens skoler er vel ansette skoler. 80 prosent av elevene kommer fra familier som ikke tilhører menigheten. www.adp.info

11

«Jeg vil gjerne være et menneske som kan hjelpe andre»

Av Rubbie Mtkie, utdanningskoordinator ADRA Mali, og Gry Haugen, kommunikasjonssjef ADRA Norge For ikke lenge siden gjennomgikk en del av ADRAs stab i hovedstaden Bamako i Mali, et sikkerhetskurs der alle som deltok, fikk et fint diplom og mye viktig læring og praksis med seg på veien. En av de som deltok på kurset denne gangen, var 34 år gamle Kante.

Opprinnelig kommer Kante fra en landsby mer enn 600 kilometer fra hovedstaden, han er gift og arbeider som vaktmann for ADRA. I tillegg er han med og rydder og holder området i orden sammen med de andre i staben, når det er tid. Kante er en av de menneskene som gjør det mulig for ADRA å arbeide i Mali.

ADRA gir hjelp og bistand i mange av de fattigste landene I verden. Men mange av disse landene er også de mest usikre og farlige stedene å leve, arbeide og bo.

Vår lokale ADRA-stab i Mali er en flokk med engasjerte medarbeidere som jobber for å bygge samfunnet de er en del av. Dessverre får vi fra Norge besøkt landet sjelden på grunn av sikkerhetsrisikoen for utenlandske arbeidere.

«På dette kurset har jeg blitt minnet om hvor viktig det er at vi arbeider sammen som et team. Alle kan ikke komme med sine egne løsninger, vi må være enige om rutiner og fremgangsmåter. Når vi gjennomfører sikkerhetskurs her, snakker vi om alt vi kan gjøre, for å forutse og forebygge innbrudd, angrep og brann. Vi lærer førstehjelp. Jeg vil gjerne være en person som gjør en god jobb og som kan hjelpe andre,» sier Kante idet han mottar sitt diplom i Bamako.

Kante mottar diplom fra sikkerhetskurs i Mali. Her er han sammen med landleder for ADRA Mali Geoffrey Mtkie og utdanningskoordinator Rubbie Mtkie. I et fireårig prosjekt i Mali bygger og rehabiliterer ADRA skoler i 25 lokalsamfunn. I tillegg gir vi enkel grunnutdanning til i overkant av hundre lærere hvert år i perioden. 250 foreldre deltar i foreldregrupper som er blitt opprettet av ADRA sammen med lokalsamfunnet. FAU som vi kaller det her i Norge. Foto: ADRA Mali

12

I 2019 gjennomførte ADRA utdeling av mat seks ganger i Jemen.

Penger fra Norge ble lagt sammen med penger fra ADRA Tyskland, og vi fikk derfor hjulpet mange flere enn først antatt. Vi hadde som mål å nå 650 husholdninger, men vi nådde 850 husholdninger – eller ca.

5 900 mennesker. Matutdelingen er del av et større helseprosjekt, der vi blant annet arbeider for underernærte barn. I forbindelse med distribusjonen av mat har vi også hatt opplæring for familiene om risikoer ved og forebygging av underernær­ ing, samt hvordan man forebygger matforgiftning. ADRA fortsetter arbeidet i Jemen i 2020.

En drøm om glede og nok mat Datteren til Amani er skilt. Familiesituasjonen ble for vanskelig, så hun dro til moren og broren med barna.

Barna i konfliktområdene bærer store byrder. ADRA har et omfattende nødhjelpsarbeid i Jemen, der borgerkrigen har vart i fem år og beskrives som en av de verste humanitære katastrofene i vår tid. ADRA hjelper folk med å skaffe inntektsbringende arbeid og etablerer vannsystemer i landsbyer. I 2019 hjalp ADRA Jemen mer enn 1 million mennesker med mat.

Amani er avhengig av organisasjoner som ADRA for å overleve.

Hennes største drøm og håp er at barna i familien alltid skal få være glade, og at hun aldri må se dem sulte igjen.

Tekst: ADRA Jemen / Gry Haugen, ADRA Norge Amani er en 75 år gammel kvinne som har ansvaret for familien med 13 barn og barnebarn. Hun er en av ofrene for storkonflikten i Jemen. Hun bor sammen med barna i ruinene av en tre-roms leilighet.

Amani kjenner at hun er gammel og sliten. Hun lider av høyt blodtrykk og er preget av den langvarige krigen. En av måtene hun kan tjene noen ekstra kroner, er å samle tomme vannflasker som selges til resirkulering. Hun har aldri gått på skolen og kan ikke lese eller skrive. Mubarak, den eldste sønnen, er fortvilet. «Jeg klarer ikke å skaffe en jobb der jeg kan tjene penger til å forsørge familien,» sier han.

Å være der når noen trenger deg - Er det noen du kan rin ge til?

- Trenger din innvandre rnabo noen å snakke med? Har du tilgang til noe på deres språk som de kan lese?

- Trenger noen å få kjø rt mat hjem fra butikken ?

- Lage oppmuntringskort med et løfte fra Bibelen og gi til noen som tre nger det.

- Dele gode ideer med aktiviteter for barn og voksne som passer akkura t nå.

NYHETER

Første overskudd fra HappyHand Pengene ble gitt til et lokalt formål.

Av Yngvar Børresen Forretningsideen til gjenbruksbutikken til Adventistkirken i Moss er at overskuddet hver måned skal gå til et godt formål i inn- eller utland. 5. februar ble det første overskuddet utdelt til et av byens lokale hjelpetjenester. På vegne av brukerne av den såkalte «Varmestua» kunne styrelederen Inger-Lise Lien motta en gave på kr 25.000.

Varmestua ble startet på 70-tallet ved at noen kristne kamerater som arbeidet på Moss Verft og dokk så behovet får å hjelpe byens rusmisbrukere. Siden den gang er Varmestua, som gjennom alle år er finansiert ved støtte fra foreninger og lag, i byen, blitt et kjent begrep i byen. For en del år siden lagde Adventistkirken i Moss julemiddagen for brukerne av Varmestua flere år på rad.

Ordfører Hanne Tollerud uttrykte stor glede over å være med på utdelingen. – Jeg kjente tidligere ikke til den lange historien Adventistkirken har i Moss … Som ordfører vil jeg takke dere for den jobben dere gjør, og for at dere er så bevisste med det dere gjør. Tusen, tusen takk. Dere er en viktig bidragsyter til byggingen av lokalsamfunnet vårt.

Ordføreren fortalte at det første som slo henne da hun hørte om HappyHand, var at det er som et kinder-egg der tre ønsker folk har, blir oppfylt: Det er en møteplass, en gjenbruksbutikk

14

Fra venstre: Adventistkirkens pastor Christian Arildsen, butikkleder Pia Nielsen, Varmestuas styreleder Inger-Lise Lien, ordfører i Moss Hanne Tollerud og butikkleder Carsten Jørgensen.

med grønt fokus, og overskuddet går til veldedige formål.

Varmestuas daglige leder takket Happy­ Hand og alle hjelperne hjerteligst for gaven.

– Nå har vi anledning til å gjøre litt ekstra for Varmestuas brukere, sa hun. Carsten Jørgensen og Pia Nielsen var tydelig glade over at butikken går så bra og at de nå endelig har begynt å dele ut overskudd.

– Overskuddet i februar skal gå via ADRA til ofre på Filippinene etter vulkanutbruddet, sier de to.

Til stede ved utdelingen var også adventistkirkens pastor, Christian Arildsen, som følte seg beæret av å være en del av en menighet med så gode og lange tradisjoner i hjelpearbeid.

– Menigheten har vært her i 133 år, sa han og ramset opp en lang rekke forskjellig hjelpearbeid som menigheten har bidratt med i lokalsamfunnet i byen.

Ellers var både kunder, pressefolk, flere av butikkens medarbeidere og folk fra menigheten til stede ved utdelingen.

rvise matematikk på Tyrifjord Gjermund Johansen i full sving med å unde /ADAMS. videregående skole. Foto: Nicolas Deserafino

Intervju: Gjermund Johansen Av Tove Jørgensen Du underviser blant annet i matematikk: er ikke det et tørt og vanskelig fag?

Matematikk er et fantastisk fag! For det første er matematikk så logisk at den er selvbærende; her trengs ikke pugg, men forståelse av strukturer og sammenhenger som alltid har vært der. For det andre er matematikk et svært kraftig redskap for å løse problemer i en rekke andre fagområder, som naturfagene, økonomi og samfunnsfag.

Det tredje punktet henger sammen med det første: vi mennesker har ikke oppfunnet matematikk, vi har oppdaget faget. Selvfølgelig er matematisk notasjon og språk laget av mennesker, men selve innholdet er etter min overbevisning skapt av Gud. Hva bør elever gjøre hvis de sliter med matte?

Matematikkundervisningen oppleves av mange elever som om læreren gir dem en hammer, uten at eleven har verken spiker eller planker, og uten at eleven har noe ønske om å snekre. Her er det viktig at vi som underviser i faget, er flinke til å fortelle hva matematikk kan brukes til, og gir elevene anledning til å anvende matematikken på en meningsfull måte. Dette er ikke alltid like enkelt å få til i et klasserom, som tross alt er en kunstig situasjon sammenlignet med virkeligheten der ute. Dette er noe av det Fagfornyelsen 2020 forsøker å gjøre noe med.

I tillegg er det gjerne slik at motivasjon kommer som følge av mestring, mestring

som følge av oppgaveregning, men oppgaveregning fortoner seg lite attraktivt uten motivasjon. Elevene må altså komme inn i en «god spiral». For noen faller dette naturlig. Andre må jobbe hardt for å oppnå dette.

Måtte du overtales til å undervise på Tyrifjord, eller var det noe du ønsket? Å arbeide på Tyrifjord var mitt ønske helt fra før jeg begynte på lærerutdanningen.

Adventbudskapet betyr mye for meg, så det å kunne kombinere jobb med vår misjon som menighet er helt supert.

Hvilke fordeler er det ved å jobbe her? Hva er skolens kvaliteter? Trives du med elevene?

Det beste med å jobbe på Tyrifjord er, som nevnt over, å kunne gjøre noe på et sted der ledelsen, kollegene og mange av elevene deler mitt syn på hensikten med livet. Selv om den faglige utdannelsen står sentralt, er Tyrifjord mye mer. Andaktene, lærerne, elevene, pastorene, andre ansatte og miljøet virker sammen for å legge best mulig til rette for at elevene selv kan velge å følge Gud. Apropos elevene: vi har kjempeflotte elever.

Hvilke utfordringer ser du?

En utfordring for både elevene og lærerne kan være at det faglige legger beslag på mesteparten av vår tid. Mange skulle nok ønske mer tid til å gå i dybden på hva vår identitet som adventister egentlig består av.

Heldigvis har elevene rikelig med anledning til dette, gjennom andakter morgen og kveld, samtale med lærere, pastorer og

andre, samt sabbatskole og gudstjeneste hver sabbat. Til elever eller andre som ønsker å lære enda mer, kan jeg varmt anbefale Mattesonskolen utenfor Mysen.

Du var også i utlandet en periode. Fortell om det.

I perioden 2016-2018 var jeg og min familie i Portugal. Der tok jeg en mastergrad i matematikk. Det var en veldig fin, lærerik og spennende opplevelse, både faglig og på andre måter. Studiet var krevende, og selv om jeg besto i alle fag, fikk jeg virkelig føle på det å ikke få til alt. En nyttig erfaring å ta med seg som lærer.

Hva går fritiden til, hvis du har den slags?

Med tre små barn er det alltid nok å gjøre, og jeg skulle ofte ønske at jeg hadde mer tid med barna. Min oppgave som far er jo minst like viktig som min oppgave som lærer. Ellers liker jeg å løpe, sykle og klatre, og jeg er interessert i vitenskap. I vinter har jeg også felt noen trær og kløvet ved; det er også gøy.

Hvordan ser du på fremtiden for Tyrifjord?

Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg både tror og håper at Tyrifjord fortsatt vil ha en plass i hjertet av Adventistkirken i Norge, og i enda større grad bidra til å utruste ungdommen vår til et liv her på jorden, men enda viktigere: til et liv i evigheten.

Takk for praten, Gjermund.

15

Foreldrehelgen Elevene, representert ved ungdomslaget, var aktive under foreldrehelgen i februar.

De sto ansvarlig for programmet på fredagskvelden og gudstjenesten på sabbaten.

Mange elever ble også engasjert i kveldens program, hvor foreldrene fra Oslo hadde ansvaret.

Ungdomslagsstyret består av elevene Simone Nielsen, Vivian Andersen, Emma Jakobsen, Felipe Garces, Sandra Solvang, Miranda Marley og David Obeng. Voksenkontakt og samarbeidspartner er vår ungdomspastor, Marita Andersen.

Det var en ungdomsdrevet virksomhet vi var vitne til denne helgen. Fredagsmøtet ble kalt Friday Night Worship. Vivian ønsket velkommen, og Ellen Fønnebø, Emma Jakobsen, Hadassa Muller og Vivian Andersen var engasjert i lovsang og bandt

16

sangene sammen til en helhet. Sentralt sto en bønneaktivitet hvor elever, venner og familie fikk anledning til å skrive ned bekymringer på en lapp som ble lagt i en krukke. Før man la bønnene i krukken, rev man opp lappene, noe som symboliserte at vi ga bekymringene våre til Gud. Simone avsluttet med bønn. Selvfølgelig var det også snacks i spisesalen etterpå.

Gudstjenesten begynte med et preludium hvor Melissa Hope, en av foreldrene, spilte piano og William Nielsen spilte elgitar. Preludiet besto ikke bare av musikk, men forsangerne sang med da det ble introdusert en ny sang for menigheten.

Forsangerne var de samme som på Friday Night Worship, men med Simone og Irene i tillegg. Etter preludiet ønsket Irene Fausk Crnic oss alle velkommen til ungdomslags-

gudstjenesten.

Bønn var ved Vivian Andersen, skriftlesning ved Ellen Fønnebø. Malin Hansen hadde barnefortelling, Marita holdt talen.

Temaet var om tro og tvil, og hadde tittelen: «Herfra til – en tro som rommer tvil.»

Fokuset var at en levende og sunn tro også kan romme undring og tvil. Tvil må ikke være et tegn på svakhet, men et tegn på tro som vokser.

Mot slutten av gudstjenesten ble temaet forsterket og levendegjort ved at Isabel Johansson, Vårin Bruvik, Tirill Solberg og Chatarina Krey ledet av Natalie Deacon framførte sangen «Who am I?» med synkrone bevegelser til musikk. Her var temaet: “Not because of who I am, but because of what you have done.”

Styrkår Dramstad

Av Styrkår Dramstad Foto: Nicolas Deserafino To ganger i året arrangerer vi foreldrehelg på TVS. Mange foreldre kommer og tar del i skolens sabbatsprogram, sosialiserer med elevene og hverandre, og er til stede på foreldremøtene søndag formiddag. Foreldrene har også i flere år stått for programmet lørdag kveld, med underholdning og lek, etterfulgt av Cafe Arken med god servering.

Denne lørdagskvelden ble vi invitert til «Golden Ticket». Det var et program noen foreldre (med forsterkninger) fra Oslo hadde forberedt. De hadde også utfordret flere elever til å engasjere seg.

Hva det inneholdt? Unge som gamle ble utfordret til å se på sitt eget liv, alle valgene vi må ta stilling til, press vi opplever, og erkjennelsen av at livet ikke alltid er en dans på roser.

Det ble stilt spørsmål om hva menighetens rolle er i livet, og forsamlingen ble utfordret på hvordan drømmemenigheten ser ut. Gjennom visuelle og musikalske innslag ble dette en annerledes lørdagskveld. Plutselig satt alle med en gullbillett i hånden, en invitasjon til å engasjere oss aktivt i menigheten.

Etter programmet ble det arrangert Cafe Arken i spisesalen. Flere foreldre gjorde i stand pizza og brownies, som de serverte. Over bordene kunne man høre hyggelig summing og sosialt engasjement.

Takk til alle foreldre som gjør en innsats for skolen vår!

17

Valentinsdagen

14. februar ble vi elever møtt m ed overraskelser gikk inn i spises da vi alen for å innta middagen. Da vi hva det dreide sk jønte seg om – det va r Valentinsdagen Vi ble møtt med . hoppende smil elever og volont og glede. Pynted ører delte ut ro e ser, sjokolade og papirhjerter med røde fine valentinhilse ner som elever hadde skrevet.

Tradisjonen tro er det den utva lgte som motta oppmerksomhe r ten. Denne dage n var vi alle utva Det ble et ekstra lg te. hyggelig måltid .

Kevin Ibenfeldt og

Adrian Vian

Rektor har ordet...

Det er april og påsketider. Evangeliene beskriver hvordan Jesus blir tatt ned fra korset av Josef fra Arimatea, svøpt i lin og lagt i en grav. Den døde kroppen viser en side ved Gud som er omtrent utenkelig: Den evige Gud, forlatt og overgitt til døden.

Kvinnene som hadde fulgt gravferden og sett hans døde kropp, var også de første til å erfare oppstandelsen. De fant linkledet liggende i en tom grav. Etter den dagen er ikke Jesu død lenger et

18

tegn på maktesløshet, men et tegn på kraft og håp for alle som tar imot evangeliet. Kan Jesus oppstå, kan også vi bli vekket opp.

Han som var død, lever i dag og går med oss.

Det totale mørket finnes ikke lenger. Gjenskapelse og evig liv er en virkelighet. Vi ønsker at Tyrifjord skal være en møteplass hvor den oppstandne Kristus kan møte unge mennesker i hverdagen og gi håp for nåtid og framtid.

Styrkår Dramstad

F B N a r f k o b Ny

ANNONSE

Endetidsbegivenheter og den siste generasjon George R. Knight

Adventismen har kun ett alvorlig problem: TID. Tid som aldri tar slutt.

Tid som fortsetter og fortsetter.

I denne boka tar George Knight for seg følgende: – Hvorfor venter Jesus?

– Har den siste generasjonen noe å gjøre med denne forsinkelsen?

– Hva med 1888-budskapet til A.T. Jones og E.J. Waggoner?

– Hva var så spesielt med Questions on Doctrine?

– Hvordan har 1950-årene formet adventismens utvikling?

Disse spørsmålene er grunnleggende i denne viktige boka.

Varenr. 3504, heftet, 150 sider

Kr 249

Bokklubb-pris kr 212 Fra første kapittel: Jeg husker fremdeles hvilken virkning side 69 i Christ’s Object Lessons fikk på meg. Jeg leste: «Kristus venter med lengsel på å se sitt bilde åpenbart i menigheten. Når hans karakter gjenspeiles i all sin fullkommenhet i etterfølgernes hjerter, vil han komme for å ta dem til seg.» Disse linjene, sammen med andre fra Ellen White som understreker at jordens siste generasjon skulle stå uten en mellommann i trengselstiden5 (som jeg mente måtte bety at de måtte være syndfrie og fullkomne der og da), førte meg i en ny og spennende retning. Allerede tre måneder etter dåpen hadde jeg godtatt siste generasjons-teologien. Jeg hadde lovet Gud at jeg skulle bli det første fullkomment syndfrie mennesket siden Jesus. Jeg måtte bare prøve hardt nok…

I de neste seks årene unngikk jeg bibellesning og bønn og jobbet meg gjennom et doktorgradsprogram i et sekulært felt på et statlig universitet. Jeg var ferdig med både Andreasen og adventismen. Det trodde jeg i hvert fall. Men våren 1975 opplevde jeg en rekke ting som gjorde at jeg ble omvendt til Jesus som min personlige frelser. I 1961 var jeg blitt adventist, og fjorten år senere møtte jeg Kristus, og min adventisme ble døpt.

Fra siste kapittel: Det har alltid vært spenninger i menigheten. Og slik vil det være til den dagen vi ser opp og ser Jesus komme på himmelens skyer.

Da vil all vår uenighet forsvinne som dugg for solen. Dermed er det ikke sagt at våre teologiske forskjeller er bagateller, eller at de aldri bør diskuteres. Det må de, men vi jordboere som lever midt i spenningsfeltet, må snakke sammen i lys av det som er fokuset for vår tro: Jesu gave, hans død på Golgata og Guds ønske om å omdanne selvopptatte mennesker etter sin kjærlighets bilde ved Den hellige ånds dynamiske kraft. Når det gjelder dette siste punktet, er begge 1950-tallsbevegelsene og deres motstandere helt enige når de viser seg fra sin beste bibelske side. Når jeg leser argumentene fra alle parter, finner jeg at dette samlende temaet er frelsesplanens endelige mål. Det finner jeg stor trøst i. Gud ønsker å utvikle Åndens frukt (Galaterne 5,22.23) i hver eneste én av oss. «Gud er kjærlighet» (1 Johannes 4,8), og han vil at vi skal ha hans sinnelag

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

UNDERVISNING

Adventistkirkens bibelkrise Adventister flest er ikke så uenige om fortolkningsmetoder for Bibelen som mange tror.

Den største krise er at vi kollektivt og individuelt nesten har sluttet å lese den.

Av Reimar Vetne Uenighet om dagens ordinasjonspraksis og om kvinnelige pastorer har blitt en het debatt. Men forskjellene i teologisk syn og i hermeneutikk er begrenset. De trospunkt­ ene og det misjonskallet som forener oss som adventister, er større. Den store faren ligger et helt annet sted.

Hvis du ønsker å høre mer om den store faren, så bli med til temaer som sekularisering, bibelhermeneutikk, James White, og en spennende modell for hyppig håndspåleggelse fra Det nye testamentet.

Faren ved relativisering og sekularisering Det er en fare for at vår bibelforståelse blir preget av sekulariseringen. Noen vil tenke at dette er en advarsel til den progressive venstrefløyen i menigheten, og logisk nok er utfordringen og faren størst der. De som brenner mest for å gjøre en positiv forskjell i verden, være salt i verden, står i større fare for å bli påvirket av verden enn dem som holder seg i saltbøssa. Men alle står i fare for å bli påvirket av verden omkring oss.

Vi er alle i faresonen, uansett hvor i det teologiske spektret man står.

"Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det" (Hebr 2,1).

Jeg har snakket teologi med flere norske 'konservative' adventister som har sterke syn på såkalt umoralsk musikk og ungdomskultur, men som har vært helt overraskende ureflekterte rundt det Jesus sier om skilsmisse (Matt 19). Trommer er en farlig synd, skilsmisse og gjengifte er mer uproblematisk. Det verdisettet kommer ikke fra bibellesning.

"Hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget" (Matt 7,4).

Det er vår syndige natur som foretrekker å undervurdere egne utfordringer og

20

overdramatisere andres. Refleksbevegelsen er å rettferdiggjøre eget liv. Å la Bibelen veilede og dømme mitt liv krever innsats og ydmykhet og er en kamp enten man selv-identifiserer seg som liberal, konservativ eller midt imellom. À la carte bibellesning er utbredt, men skummelt. Vi adlyder Guds ord så lenge vi selv har lyst, men bortforklarer syndige vaner.

Bit for bit truer sekulariseringen med å ødelegge vår personlige tro, og kollektivt står Adventistkirken i fare for å stå lenger vekk fra Guds rikes prinsipper og være mer lik verdens verdier om en generasjon.

Vi fristes til å kutte ned på seriøs bibellesning og synse oss fram til etikk og teologi.

Botemiddelet er å øke dosen på bønn og bibellesning – hjemme for oss selv, i sabbatskolen og smågrupper, og fra talerstolen.

Bibelen og bønn kan nemlig overnaturlig forvandle oss til å bli mer lik Guds bilde.

"Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd.

Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning" (2 Tim 3,16-17).

Faren ved en overforenklet bibelfortolkning Mens sekulariseringen får oss til å kutte gradvis ned på bønn og bibel, lurer en annen fare fra et annet hold: en anti-intellektuell trend som står langt fra reformatorenes og adventistpionerenes kunnskapstørst.

Er Bibelen lett eller vanskelig å forstå?

Både-og. Store deler av Bibelen er lettforståelig og intuitiv selv for ferske bibellesere.

De store trekk rundt hvem Gud er og hva han vil med oss, er lett å oppdage. Mange detaljer og vers i Skriften kan derimot være vanskelige. Gud valgte at den Bibelen vi fikk, til tider krever innsats. Her er et par eksempler.

"Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høyti-

der, nymånedag eller sabbater" (Kol 2,16).

Paulus nevner tre religiøse helligdager. Er det snakk om henholdsvis årlige, månedlige og ukentlige høytider (A-B-C mønster)? I så fall ser det ut som om han fritar oss fra å holde den ukentlige sabbat.

For søndagshelligholdere er dette den intuitive og naturlige måten å lese teksten.

Eller skriver Paulus om en årlig, månedlig og årlig høytid (A-B-A mønster)? I så fall er det de årlige seremonielle sabbater Paulus fritar oss fra (slik som den store forsoningsdag). Adventister foretrekker ofte intuitivt denne lesningen.

Hva er det mest sannsynlig at Paulus selv hadde i tanke? Svaret på det krever en del personlig innsats fra bibelleseren ved å sammenligne tekst med tekst, eller at man leser seg opp på hva andre har funnet gjennom Skriften, eller at man er heldig og går i en menighet hvor man får prekener med solid innhold som ikke viker unna vanskelige tekster som denne.

"Dermed slo han fast at all mat er ren" (Mark 7,19). Opphever Jesus her forbudet mot å spise urene dyr? (3 Mos 11). For

I en av Martin Luthers berømte traktater fra 1524 ("An die Radherrn aller stedte deutsches lands", opptatt i Unescos liste over Verdens Dokumentarv) påpeker Luther behovet for at noen i menigheten har kjennskap til de bibelske språk: "En enkel predikant [schlechter Prediger] har, det er sant, så mange klare skriftsteder via oversettelse, at han kan forstå og undervise om Kristus, leve et hellig liv, og forkynne for andre. Men hva utleggelse av Skriften angår, håndtere teksten selv, og motsi dem som siterer Skriften feil, er han for dårlig, det lar seg ikke gjøre uten språkene."]

UNDERVISNING

kristne flest, inkludert oversetterne i Det Norske Bibelselskap, er det den naturlige og intuitive fortolkningen av verset. Å være klar over at dette er en slett og tendensiøs oversettelse, farget av oversetternes egen overbevisning om at forbudet mot urene dyr for lengst er opphevet, krever kunnskap. Det fordrer at man enten selv kan ta en titt på setningen på gresk, at man bruker oppslagsverk og bibelkommentarer som gir tilgang til grunntekst og alternative fortolkninger, eller at man går i en menighet hvor noen kan gresk og utlegger bibeltekster som dette i dybden. En hel del bibeltekster krever innsats for å forstås korrekt.

For nye troende og ferske bibellesere er vers som dette mindre viktige. Man kan konsentrere seg om det som er lett å forstå, og danne seg et overordnet bilde av hvem Bibelens Gud er. Men nybegynnere vokser og blir gradvis i stand til å forstå mer komplekse aspekter ved Bibelens budskap.

"For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden. Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet" (Hebr 5,13-6,1).

For reformatorene på 1500-tallet betød slagordet sola scriptura (skriften alene) at man ikke bare kan lese et enkelt vers og bygge en teologi eller moralvurdering på det. Man må bruke tid på å forstå Bibelen og møysommelig sammenligne tekst med tekst. Adventistpionerene på 1800-tallet var villige til å stille spørsmåltegn ved alle nedarvede trospunkter, og de brukte selv tusener av timer på Guds ord. Siden Gud er viktig, er det viktig å snakke sant om ham. Og siden Guds ord er den sanne kilde til kunnskap om Gud, er enhver time jeg kan sette til side for å lære mer om ham, en fornøyelse og en form for tilbedelse.

Martin Luther og John Calvin, Wesley-brødrene og Charles Spurgeon, James og Ellen White, J. N. Andrews og de andre adventistpionerene hadde alle det til felles at de investerte mye tid og penger på bøker. De leste mye i Bibelen, i tillegg til mange bøker om bibelsk historie, kultur, språk og teologi for å forstå Bibelen litt bedre dag for dag.

Dessverre er det mange adventister i dag som overforenkler utfordringen ved

John Stott: “We must allow the Word of God to confront us, to disturb our security, to undermine our complacency and to overthrow our patterns of thought and behavior.”

“We who recognize the authority of Scripture should be the most conscientious preachers.”]

bibelfortolkning, som mener at alle deler av Bibelen er like enkle og lettfattelige og ikke krever investering i kunnskap om den bibelske tidsepokes historie, kultur, geografi, litterære genre og grammatiske utfordringer. Jeg har møtt flere norske og danske adventister som nekter å lese annet enn Bibelen og Ellen White. Det er ingen ting å hente på å lese hva andre har funnet frem til i sin bibelforskning, mener de.

Den holdningen bryter totalt med reformatorenes og adventistpionerens praksis og erkjennelser, og Adventistkirkens vedtatte prinsipper for bibelfortolkning, det såkalte Rio-dokumentet.

Adventistkirken har en vedtatt hermeneutikk Ved Annual Council i Rio de Jainero i 1986 bekreftet Adventistkirken det som lenge har vært vår tilnærming til bibelfortolkning (og som vi deler med andre konservative evangelikale kristne), nemlig historisk-grammatisk metode.

Link: www.adventist.org/articles/methods-of-bible-study Dokumentet trakk opp noen grenser mot alternative måter å lese Bibelen på, som vi ikke kan gå inn for. På den ene siden skal vi unngå såkalt "historisk-kritisk" bibellesning. Historisk-grammatisk metode (som vi går inn for) har det til felles med historisk-kritisk metode (som vi ikke går inn for) at den anerkjenner at Bibelen er skrevet på språk som de fleste

av oss ikke snakker lenger, ble til i kulturer som er annerledes enn vår, inneholder en rekke ulike litterære genre som alle krever ulik tilnærming, og beskriver historiske hendelser som med fordel kan belyses fra andre historiske kilder. Med andre ord, historisk-grammatisk metode anerkjenner at ikke alle vers i Bibelen er like intuitive og lette å forstå for dagens mennesker, og at kunnskap om litteratur, historie og språk er verdifullt for bibelforståelsen.

Historisk-grammatisk metode skiller seg derimot ut fra historisk-kritisk metode ved at man tror Bibelen er en historisk pålitelig bok. Bibelen kan til tider være vanskelig å forstå, men vi betviler ikke at dens beretninger og innhold er troverdige og sanne.

Adventister skal være grundige og informerte lesere, men ikke kritiske lesere av Bibelen. Det er Skriften som skal evaluere og bedømme innholdet i vårt liv, ikke vi som skal bedømme innholdet i Skriften.

Vår oppgave er å søke etter hva Bibelens forfattere opprinnelig mente med det de skrev, og så anvende det på vår egen livssituasjon. Bibelen og leseren er ikke likeverdige. Autoriteten ligger i Bibelen. Leseren, som ikke er ufeilbarlig eller allvitende, forsøker etter beste evne å forstå budskapet i teksten i dens opprinnelige, historiske kontekst.

Rio-dokumentet trekker derfor også opp en grense overfor den såkalte 'reader response'-lesningen av bibelteksten, hvor det er leserens subjektive opplevelse og oppfatning av teksten som blir autoriteten. Vi har ikke frihet til å hoppe over historie og grammatikk og følge den første tankeinnskytelse vi får. Autoriteten ligger i hva teksten og forfatterne opprinnelig ville kommunisere. Enten man er en postmoderne 'jeg leser selv det jeg vil inn i teksten'-leser, eller man følger en naiv overforenklet 'jeg følger første innskytelse jeg får når jeg leser teksten uten større innsats'-holdning, så bryter man med de protestantiske verdier og Adventistkirkens vedtatte holdning om at autoriteten ligger i Skriften alene.

Temaet om kvinnelige forkynnere og mannlig ordinasjon har opptatt mange av oss de siste årene. På tross av hva enkelte på begge sider av spørsmålet hevder, har bibellesere kommet frem til både støtte og motstand mot dagens ordinasjonspraksis ved hjelp av historisk-grammatisk metode.

Som en mostander av dagens ordinasjons-

21

UNDERVISNING

praksis avviser jeg beskyldninger om at jeg må ha forkastet Rio-prinsippene og historisk-grammatisk metode for å ønske dagens ordinasjonspraksis avsluttet.

Det er en bokstavelig, protestantisk, historisk-grammatisk lesning av bibelteksten som har fått meg til å kritisere dagens kirkeordning. Så la oss ta en titt på diverse tekster om tause kvinner og håndspåleggelse.

James White og Paulus' formaninger Som en eksegetisk oppvarming kan vi ta en titt på denne interessante teksten, hvor Paulus setter noen krav til ledere i menigheten: "Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann" (1 Tim 3,2).

Hva betyr den siste frasen om én kvinnes mann? Hvis vi hadde fulgt historisk-kritisk metode, kunne vi ha sagt (som mange kritikere gjør) at dette har Paulus aldri skrevet. Dette er en lurendreier som later som han er Paulus, og sprer sine holdninger rundt i menighetene uten å være apostelen fra Tarsus. Hvis vi hadde vært postmoderne lesere, kunne vi sagt at denne teksten inspirerer meg til å tenke X og gjøre Y (sett inn egen opplevelse her).

Ingen av de to lesemetodene kan brukes av bibelkonservative adventister. Vi tror på Bibelens troverdighet og autoritet og følger historisk-grammatisk metode, og må søke etter sannsynlige svar på hva Paulus selv kan ha ment med denne uttalelsen. Én mulig fortolkning er at han ville at alle ledere i menigheten skal være gifte menn. Jeg har arbeidet i deler av verden hvor adventistpastorer ikke blir ordinert før de gifter seg. En student jeg hadde en gang, hadde arbeidet som pastor i 10 år uten å bli ordinert. Han var singel. Så ble han gift, og ordinasjonen kom kort tid etter.

En annen mulighet kan være at Paulus taler imot promiskuitet og flerkoneri. Altså, man behøver ikke nødvendigvis være gift, men hvis man ønsker seg et samliv, så holder man seg til en person, sin ektefelle. I lys av at hverken Jesus eller Paulus (da han skrev 1 Kor 7,8) var gift, tror jeg Paulus i dette verset snakker om seksuell trofasthet for dem som er gift, uten at han krever at alle ledere skal være gift. Jeg har vondt for å tro at listen legges så høyt at selv Jesus kom til kort.

Her er en annen tekst: "Som i alle kristne menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er

22

ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme.

For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten" (1 Kor 14,34.35; se også 1 Tim 2,12).

Som adventister kan vi ikke velge å si at denne teksten liker vi ikke, så vi hopper over den. Vi må forholde oss til den, og spørre hva Paulus kan ha ment.

James White fikk ofte høre fra forskjellige kristne at han ikke burde la sin kone Ellen preke fra talerstolen, fordi det brøt med formaningen fra Paulus. James White skrev en artikkel i 1879 hvor han argumenterte for at påbudet om å holde seg tause ikke kunne gjelde alle kvinner til alle tider,

Bibelen og leseren er ikke likeverdige. Autoriteten ligger i Bibelen.

fordi en gjennomgang av Bibelen viser en rekke kvinner som var ledere og kommunikatorer, og ikke tause. Fra Det gamle testamentet trekker han bl.a. frem Debora, som var en profet, lærer og dommer i Israel.

"The people went up to her for judgment.

A higher position no man has ever occupied," påpekte James White. Fra Det nye testamentet lister han bl.a. opp Føbe, som gjorde tjeneste i menigheten i Kenkreæ, og Priska og Akvilas som var medarbeidere til Paulus (Rom 16,1-3).

Ergo forbrøt ikke hans kone Ellen White seg mot Paulus’ formaninger når hun underviste og forkynte.

Link til James Whites artikkel: https:// bit.ly/2TandCn Man kan være enig eller uenig i James Whites utlegning, men han er klart innenfor historisk-grammatisk metode og i harmoni med det som etter pionerenes tid ble vedtatt i Rio-dokumentet.

Som bibellesere må vi la Skriften forklare Skriften, sammenligne vers med vers, og se hvordan man kan få tilsynelatende forskjellige budskap til å passe sammen. James

White mente at hovedregelen i Bibelen var at kvinner var aktive ledere og predikanter, så denne teksten hos Paulus måtte handle om noe annet enn at kvinner aldri skulle tale og undervise i forsamlinger.

Dagens ordinasjonspraksis er ubibelsk og uprotestantisk Siste stopp i denne artikkel er min motstand mot dagens ordinasjonspraksis, som jeg mener ikke kan forsvares ut fra Bibelen.

For det første er selve ordet "ordinasjon" ikke å finne i Det nye testamentet. Ordet finnes i noen engelske oversettelser for innsettelsen av prester i Det gamle testamentets helligdomstjeneste ("Arons sønner, de som var salvet til prester og innviet til å gjøre prestetjeneste" (3 Mos 3,3). "Mika innsatte den unge levitten som prest hos seg" (Dom 17,12). Ordet ordinasjon eller innsettelse brukes aldri i Det nye testamentet, fordi nå er helligdomstjenesten med ofringer og presteskap avskaffet.

I Det nye testamentet kalles ikke ledere for prester; de er omtalt med en lang rekke andre ord. Predikanter og menighets­ledere kalles bl.a. for medarbeidere (gresk: synergos, Rom 16,3.9.21; 2 Kor 8,23), tjener eller diakon (diakonos, Rom 16,1; 1 Kor 3,5; Ef 3,7; 1 Tim 3,8), forstander (proistamenos, Rom 12,8; 1 Tim 5,17), eldste (presbyteros, Apg 20,17; 1 Tim 5,1.2.19; Tit 1,5) og tilsynsmann (episkopos, Fil 1,1; 1 Tim 3,1).

En diakonos kan være enten dame (Føbe, Rom 16,1) eller mann (Titus, 2 Kor 8,23). Det samme gjelder en eldste (1 Tim 5,1 om mannlige presbyteros og 5,2 om kvinnelige). Paulus hadde både mannlige medarbeidere/synergos (Rom 16,9) og kvinnelige (Rom 16,3).

Bibelforskere har prøvd å sortere i de mange uttrykkene for å se om det er en form for hierarki å spore her. I det andre århundret beskriver nemlig kirkefader Ignatius en tydelig rangordning i kirken ved at en tilsynsmann eller biskop (episkopos) står over en eldste (presbyteros) som står over en diakon (diakonos). Dette hierarkiet fortsetter og forsterkes i Den romersk-katolske kirke. I pavekirken hentet man fram igjen den gammeltestamentlige ordbruk om prester og innsettelse, og man endte med tre nivåer. Nederst er lekfolket som ikke er ordinert. Det laveste ordinasjonsnivået er diakoner, så kommer prester, og så biskoper.

UNDERVISNING

Alt dette skjer etter Det nye testamentets tid. I 1 Tim 3 omtaler Paulus gruppen av episkopos som noe annet enn gruppen med diakonos. Handler det om ulike arbeidsoppgaver, eller handler de to gruppene om ulik rang? Siden Paulus omtaler seg selv som en diakonos for evangeliet (Ef 3,7), og med en lang rekke av de andre ordene for menighetsledere, ser det ut til at den første menighet var mer opptatt av misjon og tjeneste enn av rang og hierarki.

Prester blir derimot Paulus eller de andre lederne aldri kalt. I stedet er hele menigheten nå et hellig presteskap av troende (1 Pet 2,9). For reformatorene og adventist-pionerene var det allmenne presteskap en viktig bibelsk forståelse. Nå som man gjenoppdaget at autoriteten lå i

For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. (Apg 8,16.17).

Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. (Apg 19:5.6)

Skriften alene, og ikke i det romersk-katolske presteskapet, ble alle troende teologer og ansvarlige bibellesere. Skillet mellom lekfolk og prester var opphevet fordi det var ubibelsk og fremmed for menigheten i Det nye testamentet.

På samme måte som Det nye testamentet ikke bruker ordet "prester" om menighetsledere, finner vi heller ikke ordet "ordinasjon". Det tilsvarende eller nærmeste man kommer, er praksisen med bønn og håndspåleggelse. Og i tråd med det allmenne presteskap av alle troende, la man hendene på alle kristne allerede ved dåpen og ba om at de nye troende ville få Den hellige ånd (Apg 8,17; 19,5-6; jmf. Hebr 6,:2-3).

Man ba for og la hendene på personer

også når de fikk nye oppgaver i menigheten. I Apg 6,6 leser vi aten gruppe gresktalende kristne ble valgt til å administrere et suppekjøkken-program for de fattige enkene, og menigheten la hendene på dem og ba for dem.

Etter mange år som predikanter i Antiokia, ble Paulus og Barnabas bedt om å ta evangeliet utenlands. Før de reiste, var det viktig med håndspåleggelse. "Etter faste og bønn la de sine hender på dem og lot dem reise" (Apg 13,3).

La oss sammenligne den praksis med håndspåleggelse som vi finner i Apostlenes gjerninger med adventistenes kirkeordning. Legger vi hendene på og ber om Den hellige ånd for alle nye kristne ved dåpen?

Nei. Ordinerer og ber vi for alle medlemmer når de får nye og viktige oppgaver i menigheten? Nei. Bønn og håndspåleggelse er tydeligvis ikke noe som kommer det allmenne presteskap til gode.

I stedet nevner Adventistkirkens Menighetshåndbok at vi skal ordinere nye menighetstjenere og menighetssøstre som tar fatt på akkurat den oppgaven. Hvis man senere skulle bli valgt til forstander, må det derimot en ny ordinasjon til; ordinasjonen som diakon er ikke god nok. Og hvis forstanderen en gang skulle bli heltidsansatt pastor, kan det etter noen år hende at man skal ordineres nok en gang, som pastor.

En slik rangert ordinasjon i et hierarki er fremmed for Det nye testamentet, hvor vi leser at kristne blir lagt hånden på og bedt for allerede ved dåpen.

Det er også andre vesentlige forskjeller mellom dagens Menighetshåndbok og den originale som Lukas skrev. Apostlene la hendene på veldedighetsarbeidere (Apg 6).

Ordinerer vi til slike oppgaver, folk i Dorkas-grupper og ADRA-ansatte? Nei. Ordinerer vi mennesker når de reiser utenlands som misjonærer (som beskrevet i Apg 13)?

Nei. Man fastet innen håndspåleggelsen.

Praktiserer adventister faste i forbindelse med ordinasjons-håndspåleggelsen? Nei. Vi ordinerer andre grupper enn man gjorde i den første menighet, og vi har bevisst valgt bort å ordinere alle nye troende, og man syns ikke faste, slik man gjorde i Antiokia, er nødvendig i våre dager.

Vår modell for ordinasjon er tydeligvis ikke hentet fra Det nye testamentet. Hvor

i all verden kommer den så fra? Jeg påstår ikke at vi historisk har hentet den direkte fra den romersk-katolske kirke (den var nok innom diverse andre kirkesamfunn på veien), men vår modell i dag er nesten identisk med Romerkirkens, og langt unna praksisen i Apostlenes gjerninger.

Viktigere enn hvor vi historisk har hentet vår kirkeordning fra, er dog spørsmålet om hvor vi går nå. La oss slutte å bruke det gammeltestamentlige ordet ordinasjon, nå som vi ikke har prester som slakter offerdyr, og la oss begynne å legge hendene på og be for hverandre kontinuerlig. Når et nytt medlem døpes, la oss samle oss i ring med håndspåleggelse slik Paulus og de første kristne gjorde. Når noen får en ny og viktig oppgave i menigheten, selv en ydmyk oppgave som å lage mat for fattige, så samles vi spontant i bønn og håndspåleggelse. La menigheten igjen, slik den var på Paulus' tid, bli et sted med en levende åndelighet og omsorg for hverandre; ikke et sted hvor kun de få skal bli innviet og forfremmet til nye nivåer.

Det vil være å ta den historisk-grammatiske bibellesning på alvor. Og det er en menighetsmodell jeg tror både konservative og progressive raskt vil bli begeistret for, hvis vi la om.

Dessverre har jeg mine tvil om det lar seg gjøre. Vi er for etablert og satt nå.

Tradisjonen veier tyngre etter 150 år, og endringer krever mer når man er mange millioner enn når man er noen tusen. I spørsmålet om håndspåleggelse tror jeg dessverre at adventister vil fortsette med Roms modell fremfor den vi finner i Apostlenes gjerninger.

Det leses og diskuteres og forkynnes nemlig mindre og mindre bibel i våre forsamlinger. Våre pastorer orker ikke alltid å forberede solide bibelske prekener. Sabbatsskolelærere har ikke tid til bibelforberedelse, og satser på å lede et diskusjonsforum i stedet. Bønnemøter og smågrupper dør ut.

Og hvem har egentlig tid til å lese Bibelen hjemme, i en travel hverdag?

Litt uenighet om hermeneutikk er i den store sammenheng småting. At Bibelen ikke lenger studeres slik den en gang ble, er den egentlige bibelkrisen i Syvendedags Adventistkirken. Nå trenger vi noen nye Martin Luthere iblant oss. #tilbaketilbibelen

23

RAPPORTER

"Når alle gjør noe felles, kan mange kroner telles"

Årsrapport 2019 Tiende og gaver 2019 Østnorsk distrikt

Medl.

Totalt

Tiende

S.skole

Adventistkirken Asker/Bærum Adventistkirken Elverum Adventistkirken Fredrikstad Adventistkirken Gjøvik Adventistkirken Grenland Adventistkirken Gudbrandsdalen Adventistkirken Hadeland Adventistkirken Halden Adventistkirken Hamar Adventistkirken Hønefoss Adventistkirken Jessheim Adventistkirken Kongsberg Adventistkirken Larvik Adventistkirken Lillehammer Adventistkirken Mjøndalen Adventistkirken Mosjøen Adventistkirken Moss Adventistkirken Mysen Adventistkirken Namdal Adventistkirken Nesna Adventistkirken Oslo Betel Adventistkirken Oslo Cornelius Adventistkirken Oslo Ulsrud Adventistkirken Sandefjord Adventistkirken Sandnessjøen Adventistkirken Sarpsborg Adventistkirken Sauherad Adventistkirken Skotselv Adventistkirken Strømmen Adventistkirken Trondheim Adventistkirken Tyrifjord Adventistkirken Tønsberg Distriktsmenighet ØND Diverse ØND ØND totalt

22 10 123 39 86 16 13 25 18 81 30 62 50 161 262 21 164 73 15 13 315 101 136 128 12 56 80 60 81 100 412 107 15

108 280 99 100 54 653 47 840 3 233 1 786 006 1 583 474 43 253 591 036 491 891 27 322 1 402 392 1 164 289 101 274 122 529 79 916 24 253 369 306 319 915 17 456 238 498 187 328 22 692 410 990 343 939 21 005 1 904 067 1 632 554 113 110 425 485 381 531 16 179 790 347 696 798 46 687 930 100 810 113 47 988 2 558 032 2 183 384 106 219 4 420 124 3 891 544 163 290 244 618 198 081 20 625 2 393 661 2 124 201 89 539 1 531 628 1 349 369 68 424 216 100 182 231 14 291 185 196 175 406 1 550 3 431 099 3 150 716 34 564 671 435 616 360 1 029 3 309 690 2 922 820 106 888 3 103 677 2 651 623 93 576 81 660 72 025 3 795 669 820 492 061 47 872 2 195 639 1 923 185 75 081 1 508 095 1 311 537 54 351 1 086 041 912 943 50 368 1 088 759 938 849 15 391 5 722 294 4 857 138 167 856 2 044 339 1 719 974 53 548 147 000 147 000 629 776 470 007 11 024 2 887 46 372 370 40 129 141 1 663 732

Vestnorsk distrikt

Medl.

Tiende

1 166

Nordnorsk distrikt

Medl.

Totalt

Tiende

21 20 36 11 85 22 11 32 17 22 13 164 25 3

246 622 330 570 541 476 238 930 373 387 506 105 243 023 509 951 231 757 383 060 59 850 2 013 312 215 905 58 434 5 952 381

213 680 318 022 449 521 223 935 303 858 310 015 223 200 495 534 200 327 326 581 53 550 1 668 067 192 939 45 435 5 024 663

Adventistkirken Alta Adventistkirken Bodø Adventistkirken Bø Adventistkirken Hammerfest Adventistkirken Harstad Adventistkirken Indre Senja Adventistkirken Kirkenes Adventistkirken Lofoten Adventistkirken Melbu Adventistkirken Sortland Adventistkirken Steigen Adventistkirken Tromsø Adventistkirken Vadsø Distriktsmenighet NND Diverse NND NND totalt DNU totalt

24

86 324

Totalt

Adventistkirken Arendal Adventistkirken Bergen - Førde gruppe Adventistkirken Eidså Adventistkirken Flekkefjord Adventistkirken Haugesund Adventistkirken Kristiansand Adventistkirken Mandal Adventistkirken Molde Adventistkirken Sandnes Adventistkirken Stavanger Adventistkirken Sør-Karmøy Adventistkirken Ålesund Distriktsmenighet VND Diverse VND VND totalt

14 23 96 111 59 34 161 163 40 48 7

482

1 151 595 1 001 644 4 594 111 3 871 932 49 000 49 000 267 076 222 489 256 460 186 350 1 098 885 938 126 1 305 905 1 058 295 1 091 508 890 756 775 187 721 192 1 925 373 1 580 871 1 401 541 1 164 529 486 407 428 690 619 208 529 282 103 220 103 220 453 764 420 988 15 579 239 13 167 364

13. sabb. Hj.aksjon

5 000 3 000 18 951 76 726 9 934 9 450 28 618 8 148 13 075 46 655 15 452 5 410 12 000 14 740 500 4 605 5 402 8 368 2 991 25 824 1 859 17 113 33 593 12 831 10 474 2 956 5 742 9 617 2 949 6 406 39 945 4 795 21 104 80 547 46 657 24 368 190 365 16 584 850 8 587 10 000 12 605 68 993 13 670 6 872 60 594 14 866 8 031 5 480 450 3 640 3 500 2 757 106 094 75 391 2 684 46 162 500 10 058 107 992 45 936 12 605 85 586 76 691 640 2 500 570 10 125 79 793 9 394 15 549 101 248 14 028 6 386 82 855 4 178 7 287 52 083 5 816 1 217 65 836 5 575 22 641 330 995 53 631 9 978 147 283 23 967 50 92 759 8 594 263 189 2 025 846 499 290

S.skole 13. sabb.

58 290 195 726 14 587 36 910 48 263 71 903 54 300 20 875 64 344 60 059 23 253 25 802 674 311

7 781 34 714 850 3 160 12 589 9 100 38 350 14 067 6 407 4 021 16 799 147 838

S.skole 13. sabb.

680 3 304 23 298 12 516 23 439 22 805 2 681 6 581 12 750 25 049 35 748 16 251 185 102

4 535 67 903 991 58 321 168 2 523 145

NBI

552 3 244 4 670 417 4 595 10 700 2 176 2 850 1 405 26 215 2 005 58 829

Hj.aksjon

3 894 6 000 38 407 1 850 20 270 149 205 12 612 2 200 9 263 6 000 233 290 12 099 495 089

3 326 2 500 4 088 450 550 5 247 843 1 418 1 600 12 675 10 055 325 500 2 621 800 19 739 33 193 300 3 880 3 530 2 250 1 745 17 679 14 200 143 514

1 530 10 386 1 130 682 4 073 300 8 459 1 006 27 566

Diverse

4 180 580 5 190 45 152 417 22 690 57 560 950 8 738 7 957 9 653 6 048 8 774 5 820 83 799 13 502 27 136 19 253 107 446 123 918 6 150 7 889 76 264 28 883 4 817 1 100 6 500 55 077 4 700 11 817 84 440 10 676 139 727 1 830 30 575 6 060 56 608 45 258 7 410 47 883 8 500 51 646 27 926 244 429 4 900 70 489 47 342 117 891 1 529 768

NBI Bønneuke Men.sk. 1%

18 774 7 799 356 221 24 650 21 594 5 000 300 7 369 45 860 4 300 116 728 2 116 49 855 8 282 14 500 3 806 169 846 6 400 92 056 23 868 10 353 6 983 18 236 872 29 575 300 943 899 101 744 Hj.aksjon

Bønneuke Men.sk. 1%

Diverse

3 553 729 560 1 288 4 599 4 830 1 110 16 669

52 225 99 753 2 556 20 681 49 065 46 474 45 893 9 915 81 386 49 793 12 101 27 107 2 900 499 848

NBI Bønneuke Men.sk. 1%

Diverse

9 397 6 100 5 386 3 700 2 798 1 644 7 900 6 727 1 000 600 45 252

100 750 1 270 2 500 172 -100 2 965 950 8 607

469 855 3 464 834 646 286

179 686

2 100 105 390 2 595

18 319 18 730 212 12 470 7 180 1 732 3 740 5 830 14 035 300 46 027 2 770 900 132 245

137 155 2 161 861

sang barna fra Engesvea skole for hele Lillehammer by høsten 2019. Teksten er fra ADRA-sangen Tusen millioner. Og det er jo helt sant! Når alle bidrar med litt – blir det til noe stort, noe resultatet for Hjelpeaksjonen 2019 viser.

Du husker kanskje historien om trettenåringen Djama i Niger som ble reddet fra et tidlig ekteskap på grunn av skolen som ADRA bygde og det holdningsskapende arbeidet som var en del av ADRAs arbeid.

Ett sted må framtiden begynne, og den begynte med akkurat dette.

Med din innsats i Hjelpeaksjonen har du gitt mange barn og unge en framtid.

Tusen takk til deg som har bidratt i forbindelse med Hjelpeaksjonen i 2019: - Til du voksne menneske som har gått fra dør til dør.

- Til deg som organiserte og oppmuntret menigheten til å gjøre en innsats.

- Til skoleledere og lærere.

- Til speidere og skoleelever.

- Til deg som var sjåfør og deg som bakte boller.

- Til deg som delte aksjonen på Facebook.

- Til deg som tenkte at du også måtte være med å gi selv.

Hjelpeaksjonen er så mangt og mye forskjellig i vår tid, så en ekstra takk til deg som finner på kreative arrangementer for å samle inn penger i og utenfor menigheten.

Pengene fra Hjelpeaksjonen er en del av grunnmuren både i Niger og i de andre landene der ADRA har et stort arbeid på gang for å gi inkluderende kvalitetsutdanning til barn, unge, lærere og foreldregrupper.

ADRA er deg, og ADRA er en del av hvordan vi som menighet uttrykker våre dypeste verdier: trofasthet, raushet og samfunnsansvar.

Gry Haugen Kommunikasjonssjef ADRA Norge

RAPPORTER

25

RAPPORTER

Rapport fra valgnemndene Samlet rapport over innstillingene fra valgnemndene: I sommer avholdes generalforsamlinger i Syvendedags Adventistkirkens fire enheter i Norge. Som forberedelse for generalforsamlingene i Nordnorsk distrikt, Vestnorsk distrikt, Østnorsk distrikt og

Den norske union, har valgnemnder for hver av disse enhetene arbeidet fram innstillinger til embetsvalgte. Vi har tidligere publisert delrapporter. Her kommer en samlet oversikt over innstillingene til embetsvalgte for perioden 2020-2025.

Nordnorsk distrikt

Østnorsk distrikt

1. Forslag til distriktsleder: • Tom Angelsen 2. Forslag til medlemmer av distriktsstyret: • Tom Angelsen, distriktsleder • Kenneth Bergland, pastor • Ann Oshaug Christiansen (Kirkenes) • Hilde Huru (Vadsø) • Liv Fønnebø (Tromsø) • Anne-Lise Krey (Sortland) • Sandy Shine (Harstad) • Torbjørn Halvorsen (Leknes) • Bernard Osei-Fofie (Bodø) 3. Vedtektsnemnd: • Stefan Kusterle • Vinjar Fønnebø • Bjørn-Yngvar Nordvåg • Miriam Vikan

1. Forslag til distriktsleder: • Claes Lundström 2. Forslag til medlemmer av distriktsstyret: • Claes Lundström, distriktsleder • Per Erik Dekkerhus, pastor • Mary Ann Joro (Lillehammer) • Magnhild Harral (Tyrifjord) • Lasse Stølen (Mjøndalen) • Rebecca Hofseth (Lillehammer) • Bjørg Helene Lisle Andresen (Oslo) • Christoffer Kjølner (Tønsberg) • Linda Kleiven (Helgeland) • Lene Kjær (Moss) • Joachim Engan (Grenland) 3. Forslag til distriktets representant til unionsstyret: • Magnhild Harral

Det arbeides fortsatt med distriktets representant til unionsstyret og styrets varamedlemmer.

Eventuelle innspill rettes til Valgnemndas leder, Victor Marley, på victor.marley@adventist.no.

Vestnorsk distrikt 1. Forslag til distriktsleder: • Øyvind Gjengstø 2. Forslag til medlemmer av distriktsstyret: • Øyvind Gjengstø, distriktsleder • Lars Dorland, pastor • Ragnhild Eidså, Eidså • Robert Hansen, Haugesund • May Karin Holanger, Arendal • Lars Emil Jensen, Mandal • Kurt Skogland, Sandnes • Paul Aaserud, Stavanger • Kari-Mette Lisle Åsheim, Bergen 3. Forslag til distriktets representant til unionsstyret: • Paul Aaserud 4. Forslag til stående vedtektsnemnd: • DNUs organisasjonssekretær • Arne Henrik Hammersland • Bjørn Eivind Holm • Bjørn Knutsen • Renate Thunem Eventuelle innspill rettes til Valgnemndas leder, Victor Marley, på victor.marley@adventist.no.

26

Det gjenstår å arbeide med forslaget til stående vedtektsnemnd.

Det gjøres i mars.

Eventuelle innspill rettes til Valgnemndas leder, Victor Marley, på victor.marley@adventist.no.

Den norske union 1. Forslag til unionsleder • Victor Marley 2. Forslag til organisasjonssekretær • Marianne Dyrud 3. Forslag til økonomisjef • Jóhann E. Jóhannsson 4. Forslag til leder for barne- ungdoms- speider- og familieavdeling • Gry Beate Marley 5. Forslag til leder for helse- og miljøavdelingen • Svanhild Stølen 6. Forslag til leder for skoleavdelingen • Nina Myrdal 7. Forslag til leder for medie- og misjonsavdelingen • Tor Tjeransen 8. Forslag til styremedlemmer i unionsstyret • Annett Andersen (VND), • Liv Fønnebø (NND), • Benjamin Gustavsen (VND), • Per Håkon Solberg (ØND) • Karianne Schandy Dinessen (ØND) Eventuelle innspill rettes til Valgnemndas leder, Raafat Kamal, på rkamal@ted.adventist.org.

RAPPORTER

Delegerte fra Den norske union til Generalkonferansen Fra 25. juni til 4. juli 2020 avholdes Adventistkirkens generalkonferanse i Indianapolis i USA. Det er den norske union som er medlem i Generalkonferansen, og dermed har rett til å utpeke delegater til den internasjonale generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken.

Dette er delegatene utpekt av Den norske union: Navn Enhet Vanya Shalini Klausen ØND Nina Kristel Helgesen Myrdal ØND Tone Merethe Edmonds VND Øyvind Gjengstø VND Kenneth Bergland NND Hilde Thorkildsen Huru NND Annemay Gjedrem Lie DNU Marianne Dyrud DNU Victor Marley DNU – ex officio I tillegg er Finn F. Eckhoff invitert av Trans-europeisk divisjon som delegert i divisjonens kvote.

Finn F. Eckhoff taler til en sak under Generalkonferansen i San Antonio i Texas i 2015. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Innkalling til generalforsamling

Innkalling til generalforsamling

Innkalling til generalforsamling

Adventistkirken – Vestnorsk distrikt 5. – 7. juni 2020

Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt 22.-24. mai 2020 Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, Tromsø

Adventistkirken – Østnorsk distrikt 12. – 14. juni 2020

Det innkalles med dette til den 39. generalforsamling for Syvendedags Adventistkirken Vestnorsk distrikt.

Generalforsamlingen begynner med registrering fredag den 5. juni 2020, kl.

16:00 og avsluttes søndag den 7. juni 2015 kl. 16:00. Generalforsamlingen holdes i Adventistkirken i Bergen. Adressen er Jørgen Moes gate 26, 5053 Bergen.

Sakspapirer vil bli sendt ut i begynnelsen av mai.

Overnatting blir på Haukeland Hotell evt. privat for dem som har ordnet det selv.

Gjestetaler ved de åndelige møtene er Raafat Kamal, leder for Trans-europeisk divisjon.

Nærmere informasjon om reise, opphold og program vil bli sendt til menighetene.

For spørsmål kan du henvende deg til undertegnede på tlf. 911 20 735 eller post. vnd@adventist.no Øyvind Gjengstø, Distriktsleder SDA-VND

Styret for Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt (NND) kaller inn til ordinær generalforsamling.

Den ordinære generalforsamlingen og forhandlingene gjennomføres fredag 22. mai kl 19.00-20.00 og søndag 24. mai kl 9.00-15.00. Innstillingsnemnda møter fredag 22. mai kl 18.00-19.00.

Registrering av delegerte er fredag 22. mai 17.30-19.00 eller søndag 31. mai kl 8.30-9.00.

NND har en stående valgnemnd som hadde sitt første møte 1. desember 2019.

Victor Marley er leder for valgnemnda.

Kontaktinformasjon: victor.marley@ adventist.no, 464 32 306.

Det innkalles med dette til den 33. generalforsamling for Syvendedags Adventistkirken Østnorsk distrikt. Generalforsamlingen begynner med registrering fredag den 12. juni 2020, kl. 16:00 og avsluttes søndag den 14. juni 2020 kl. 17:00. Generalforsamlingen holdes på Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Sakspapirer vil bli sendt ut i begynnelsen av mai.

Overnatting på TVS (begrenset antall) eller hoteller i nærheten, evt. privat for dem som har mulighet for det.

Måltider og overnatting bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, Tlf. 32161670 eller e-post resepsjon@ adventist.no. Bestillingsfrist 30. april.

Sakspapirer blir sendt de delegerte senest to uker før generalforsamlingen.

Gjestetaler ved de åndelige møtene er Paul Petersen, pastor i København og Holbæk i Danmark.

Opplysninger om valg av delegater og annen nødvendig informasjon vil bli sendt til menighetene.

Nærmere informasjon om reise, opphold og program vil bli sendt til menighetene.

Tom Angelsen, distriktsleder NND

For andre spørsmål kan du henvende deg til undertegnede på tlf. 990 34 456 eller post.ond@adventist.no Rolf Andvik, Distriktsleder SDA-ØND

27

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Marja Leena Struksnes ble født

2. mars 1943 i Pyhäselkä i Finland.

Hun hadde tre søsken og var nest eldst. Hennes foreldre var Viljo og Tyyne Hàmalàinen. Hun bestemte seg tidlig for å følge Jesus og valgte en kristen livsførsel. For å vise dette til alle, ble hun døpt 10. august 1957 av Erkki Luukko.

I alle år var håpet om Jesu gjenkomst sterkt. Ja, det bare økte ettersom tiden gikk. I 1962 reiste Marja Leena til Juelsminde i Danmark, der hun arbeidet i to år som kokk på Kur­ anstalten. Det gikk ikke lang tid før hun behersket det danske språket.

Hun ønsket å utvikle seg som kokk og reiste til Skodsborg i 1965. Der møtte hun Ole Per Struksnes, og de giftet seg 2. januar 1966. De fikk to jenter og en gutt. To år senere gikk turen til Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter i Lillehammer, der de begge arbeidet i 17 år, før de i 1985 reiste til Nyhyttan i Sverige, der hun arbeidet på kjøkkenet og Ole Per var personalsjef. Etter sju år ved Nyhyttan reiste de tilbake til Norge og Skogli.

I 2010 flyttet de tilbake til Sverige, denne gangen til Helsingborg.

I Helsingborg begynte Marja Leena å bli syk. Sykdommen utviklet seg, og Marja Leena ble stadig dårligere. Dette gjorde at de ønsket å komme hjem til Norge igjen. Hun fikk plass på Mosserødhjemmet i Sandefjord våren 2019.

Sykdommen rammet henne dessverre hurtig, og hun sovnet stille inn 26. oktober 2019. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Sandefjord, der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Marja Leena Struksnes’ minne, og ser frem til oppstandelsen der vi får møte våre kjære igjen.

Tore Wollan

28

Gunvor Wollan ble født 27. sep-

tember 1925 i Mysen som den fjerde i en søskenflokk på åtte. Hun ble døpt i Eidsberg kirke som barn. I tidlig oppvekst bodde familien på flere forskjellige gårder i nærheten av Rakkestad.

I unge år arbeidet Gunvor hos en familie i Halden. Der kom hun i kontakt med adventister. Hun ble overbevist om at sabbaten var den rette hviledag, og ble døpt 17 år gammel av pastor J. A. Tillgren. I 1945 dro hun til Onsrud misjonsskole. Der traff hun Odd Wollan, og de giftet seg i september 1949.

Sammen fikk de barna David, Odd Ronald, Sidsel, Airin og Eileen Hennie.

I 1954 dro familien til Emmanuel Missionary College, senere Andrews University, der de var fram til 1963 mens Odd studerte. I Amerika lærte Gunvor hvordan de drev barnesabbatsskolen der. Hun tok med seg kunnskapen og startet et lignende arbeid i Bergen. Gunvor ble etter hvert bedt om å holde kurs for barnesabbatsskolelærere i distriktet.

I 1981 flyttet paret til Sandefjord, der Odd skulle være forretningsfører for Mosserødhjemmet. Gunvor ble ansatt i vaskeri og renhold, og ble leder for denne avdelingen, en stilling hun hadde til hun ble pensjonist i 1992.

Gunvor var forstander i Sandefjord i en periode og har også vært leder for diakoni en lang periode. Hun har alltid vært gjestfri og invitert hjem både nære venner og menighetsmedlemmer, helt til hun var over 90 år.

Gunvor lengtet etter dagen da Jesus skal komme igjen for å hente de som tror på ham. Hun sovnet stille inn på Sandefjord medisinske senter 12. desember 2019. Bisettelsen fant sted fra Sandefjord Adventistkirke, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Gunnvor Wollans minne.

Tore Wollan

Tore Kolstad, Mjøndalen menighet,

døde brått i sitt hjem på Konnerud den 15. januar, nær 76 år gammel. Tore ble født som skuddårsbarn i Trondheim, den 29. februar 1944. Han vokste opp i en svært aktiv familie sammen med brødrene Per, Lasse og Kristian. Mor var adventist, og alle barna gikk på menighetsskolen i Kjøpmannsgata. Videre utdanning fikk Tore ved Tyrifjord høyere skole og Skodsborg badesanatorium i Danmark.

Tore var en dyktig fysioterapeut som arbeidet ved Lier Fysioterapi til godt over pensjonsalder. Gjennom naturopplevelser og bibelstudier utviklet Tore en sterk tro på Gud som skaper og frelser, og den 7. april 1962 ble han døpt av pastor Trygve Åsheim. I Adventistkirken Drammen hadde Tore oppgaver som organist, speiderleder og kasserer. Som person var Tore stabil og stødig, med en god porsjon humoristisk sans.

For å oppleve Guds skaperverk fra et fugleperspektiv var Tore en av de første som begynte med hanggliding i Norge. Han nøt livet og koste seg over å dele naturopplevelser med andre.

Det kom også mørke dager i Tores liv.

Den største belastningen fikk han da kona, Turid, fikk hjerneslag i 2015 og mistet taleevnen. Hun døde i 2017.

Tores gudstro ble satt på en hard prøve, men til tross for det, beholdt han troen på en kjærlig og nådig Gud, samt håpet om en frelser som kommer igjen for å skape en ny himmel og en ny jord. Begravelsen fant sted fra Konnerud gamle kirke, tirsdag 11. februar, der undertegnede forrettet. Minnene etter Tore lever videre. En kjær pappa, svigerfar, bestefar, bror, svoger, onkel og venn er borte og vil bli savnet. Vi lyser fred over Tore Kolstads gode minne.

Reidar J. Kvinge

Vi gratulerer!

Ivar Heian døde 31. januar 2020.

Han ble født 16. august 1955. Ivar kom fra en familie med far og mor, ei søster og seks brødre; han var nummer fire i søskenflokken som vokste opp i landlige og fruktbare og forholdsvis bynære omgivelser på Ramnessletta.

Barndomshjemmet var gården Heian i Ramnes. Det var bare litt over ti minutters kjøring til Tønsberg sentrum.

Ivar giftet seg med Ann-Therese Luhr i 1978 og de fikk to barn sammen, Tonje og Steinar. Seinere bosatte han seg i Bærum, han ble gift med Ellen Lundegård i 1987 og de fikk tre barn sammen, Magne, Simen og Vegard. I barndommen kom han tidlig i gang med praktisk arbeid på gården og i skogen, og ble håndverker som voksen.

Ivar var en mann med godt humør og hadde ofte en artig kommentar på lager. Han var en kraftkar, satte stor pris på friluftsliv og jobbet som snekker.

Den åndelige bakgrunnen var i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). I DELK hadde han foreldre, søsken, søskenbarn, tremenninger og mange andre venner som han ble kjent med gjennom skolegang og kirkegang.

Den nærmeste DELK-kirken var i gangavstand fra barndomshjemmet.

Etter å ha lest Mot historiens klimaks ble Ivar meget interessert i adventist­ enes lære. Den 16. april 1983 ble han døpt av Karl Johan Bergland og tilsluttet Adventistkirken i Tønsberg. Takknemligheten for adventbudskapet, og håpet som ligger i det, beholdt han til sin bortgang. Livet var ikke alltid enkelt for Ivar. Ellen døde så altfor tidlig av kreft i år 2000. Diagnosen Parkinson fikk Ivar påvist i 2015, og han kom etter hvert på sykehjem. Ivar ble bisatt fra Haslum store kapell i Bærum den 11. februar 2020. DELK-prest Morten Askjer forrettet og Ivars nevø, Kristian Heian, var organist. Vi lyser fred over Ivar Heians gode minne.

Kjell Arne Fevang

Tore Øiolf Ravdal ble født 1. no-

vember 1943 i Oslo og hadde en god oppvekst på Høybråten nord for Oslo.

Tore var enebarn, men hadde likevel alltid mye familie rundt seg. I tillegg til sine foreldre Jørdis og Øiolf, var han omgitt av mange andre slektninger i barneårene.

Tore ble døpt 8. desember 1962 av Arvid Dyresen og tilhørte i mange år Strømmen menighet, før han flyttet menighetsbrevet til Tønsberg i 2004.

Tore fikk tre barn, Eileen, Bent Andre og Kim. Tore var en veldig omgjengelig type som snakket lett med alle og hadde et stort sosialt nettverk. Han var alltid både sjarmerende og veltalende, med mye humor.

Han var dyktig i alle typer håndverk, og listen over hans hobbyer er lengre enn det vi kan nevne her. Men for å nevne noe, interesserte han seg for fotografering, maling, jakt, klokker, smykker, tinnarbeider og kobberstikk. Han bygde skip i flaske og lagde modellfly. Han var fingernem og hadde særlige evner til alt som kunne lages eller repareres med hendene. Spesielt hadde han interesser for å reparere motorer, biler og båter. Og han var svært glad i å være på sjøen med båten sin og fiske.

Tore arbeidet i mange år i Securitas og i Finstad auto. I tillegg var han involvert i en rekke andre aktiviteter.

Han var sjef for handikapforeningen i Tønsberg og Bærum og satt i taxistyret i Tønsberg.

Tore sovnet stille inn med alle sine tre barn rundt seg den 15. januar 2020. Vi lyser fred over Tore Øiolf Ravdals minne.

Simen Trolsrud

95 år

85 år

Sverre Valen Sandefjord menighet, 9. mai Wenche Olsen Tyrifjord menighet, 7. mai Bjørg Ingrid Klausen Mjøndalen menighet, 15. mai Martha Tungodden Bergen menighet, 16. mai

80 år

Else Luise Kelm Strandvoll Gudbrandsdalen mgh., 24. april Bjørg Arnhild Andersen Kristiansand menighet, 7. mai Jill Jørgensen Fredrikstad menighet, 7. mai

75 år

Frank Gullesen Tyrifjord menighet, 21. april Yonny Polman Tyrifjord menighet, 24. april Solfrid Rasmussen Haugesund menighet, 29. april Vigdis Holte Grenland menighet, 5. mai Grethe Børresen Oslo, Ulsrud menighet, 10. mai Kjell Inge Skarbø Ålesund menighet, 12. mai Astrid Dorga Sandnes menighet, 18. mai Åge Johnsen Bergen menighet, 19. mai

70 år

Peder Kristian Olsen Elverum menighet, 20. april Arild Ljosland Kristiansand menighet, 24. april Marta Maria Rusch Skotselv menighet, 24. april Grete Waage Fuglestad Sandnes menighet, 26. april Torstein Anfinsen Melbu menighet, 5. mai Brith Grønvold Grenland menighet, 5. mai Anne Lise Erland Mandal menighet, 11. mai

29 Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

ANNONSER

Seniortreff i Sandefjord Vi møtes til hyggelig seniortreff i Sandefjord Adventistkirke 26. april 2020 kl. 11.00-17.00.

Det blir hyggelig sosialt samvær med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj. AnneMay og Harald Wollan vil bl.a. fortelle om deres opphold i Afrika. Lege Snorri Olafsson vil snakke om «Hva skal jeg spise og gjøre for å bevare hjertet mitt?»

Kurbadets studenthybler Kurbadet leier ut 40 hybler til studenter og lærlinger.

Hyblene ligger i Akersgata 74, Adventistkirkens eiendom sentralt i Oslo. Hver hybel disponerer felles bad og kjøkken med de andre på gangen. De leies ut umøblert, men noen møbler finnes og kan disponeres i den grad de er ledige. Hyblene varierer i både størrelse og pris. Det er innlagt kablet internett og adgang til vaskeri.

Kurbadet har et bredt sammensatt studentmiljø. I lokalene driver Oslo-menighetens ungdomslag et variert og aktivt tilbud til studentene på Kurbadet og studenter og unge generelt. Studenter med SDAbakgrunn blir prioritert ved tildeling av hybler. For å bevare et positivt og kristent miljø, håper vi at du som vil bo på Kurbadet, vil bli et aktivt og positivt tilskudd til det gode miljøet vi ønsker å ha her.

Søknadsfrist er 1. juni 2020. Hyblene fordeles etter gitte kriterier.

Søknad sendes til eirik.steinsvåg@kurbadet.oslo.no.

30

Påmelding: til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714 eller e-post finn.moller.nielsen@hebb.no.

Påmeldingsfrist: 10. april.

Pris pr. deltaker kr. 200, innbetales til Seniorforeningens bankkonto 3000.26.41867.

Hjertelig velkommen!

Sandefjord Adventistkirke, Plutos vei 24B, 3226 Sandefjord.

Matbilletter til DNUs generalforsamling 29.05.2020- 01.06.2020

De delegerte til DNUs generalforsamling i 2020 utstyres med matbilletter til alle måltidene. Ektefeller og andre som ønsker å spise på TVS under generalforsamlingen, kan bestille matbilletter her: solveig.krusholm@adventist.no (telefon: 32 16 16 78).

Pris for måltider: Voksne Barn* Frokost kr. 80 kr. 40 Middag kr. 100 kr. 50 Kveldsmat kr. 80 kr. 40 Alle måltider (døgn) kr. 220 kr. 110 *Barnebillett gjelder til og med 14 år.

Hei du!

i Dette er barnesiden !

Adventnytt svar Tegninger, tanker og til s de på oppgaver sen ge.no. gr y.haugen@adranor av s ere lev n de Barnesi ADRA Norge.

å gå på Alle barn har rett til e alle barn skole, men det er ikk likevel. som får gå på skolen

Å gå på skolen

Hva er du flin kt

il?

Velg 5 bokstave r.

Finn noe du er flink til, som begynner på di sse bokstavene .

For to uker siden snakket jeg med en voksen dame som aldri har gått i barnehagen eller på skolen. Hun bor ikke i Norge, men i Sør-Sudan. Hun kan ikke lese eller skrive, så når hun skal skrive navnet sitt på noe, dytter hun fingeren på en plate med blått blekk før hun trykker tommelen sin ned på papiret. Å få gå på skolen og lære betyr mye for alle mennesker. I enkelte land er det bare de som har mye penger som får gå på skolen. I noen land er det sånn at jenter holdes utenfor, eller at barn holdes utenfor skolen, fordi de ikke kan se, høre eller gå.

Bibelen sier mye om å lære. Vi er skapt i Guds bilde, slik at vi kan tenke og bruke evnene våre.

Bønn finne Kjære Gud, hjelp oss å rn ba e All . veien vi skal gå Du re. læ og e trenger å lek er kilden til all visdom. alt Takk for at vi kan legge og alle i dine hender.

Amen.

n Visdommen er bedre en en ing er r tte ska perler, av alle som hun. men Jeg, Visdommen, bor sam p og med klokskap; kunnska g. me s ho s ne fin omtanke Ordsp 8, 11-12

Hva liker du best å gjøre

på skolen? Hva synes du

er mest interessant å læ

Hva betyr ordet?

re?

Når kan du hjelpe and en god venn?

Hvordan kan du være har lært i livet ditt? du Hva er det viktigste

- visdom?

- klokskap?

- omtanke?

re?

STORESØSTER

G RY

FØRSTE SKOLEDAG i år 1969 Bærekraftsmål 4: God utdanning

Da jeg begynte på skolen, hadde jeg på meg en lyseblå kjole og en rødrutete ransel på ryggen. Jeg hadde øvd meg på å si navnet mitt og datoen for når jeg var født, klart og tydelig. Jeg husker at jeg gru-gledet meg! Men læreren var veldig hyggelig, og det gjorde meg trygg.

Da jeg gikk i 1., 2. og 3. klasse, var det sånn at barn i Norge gikk på skolen på lørdager. Men det var jo ikke greit for oss, for familien min og jeg gikk alltid i Strømmen Adventistkirke på sabbaten. Jeg kan ikke huske at noen ertet meg for at jeg ikke kom på skolen på sabbaten, men jeg husker at det var litt dumt at klassen alltid hadde kosetime når jeg ikke var der. Men så hadde jeg sabbat, og det var best uansett.

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 14 og 15, og Ordspråkenes bok.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Trofasthet, høflighet og enhet Av Victor Marley Jeg har skrevet på denne siden før om hvordan polariserende trender i vår menighet gjenspeiler kulturen rundt oss. Jeg oppfordrer til at vi tar avstand fra denne samfunnsutviklingen og at det mellommenneskelige miljøet i menigheten må være annerledes (Joh 17,21.22).

Partier i menigheten er ikke Guds vilje.

Det er ikke av Gud når vi skyter på hverandre fra hver våre grøfter, når vi bruker sosiale medier for å undergrave tilliten til hverandre. Det er ikke Guds vilje at vi ikke lytter til de som har andre perspektiver (Jak 1,19), eller ikke skjønner at vi kan lære av andre (Ordsp 1,5). Det er ikke Guds vilje at vi ikke tenker godt om hverandre (Fil 2,3.4). Jeg tror ikke Gud er glad når han ser at hans menighet trekker i ulike retninger og er opptatt av interne uenigheter.

Jeg leser i Jeremias bok for tiden. Gud sender en reprimande til Juda for utroskap og et kall til trofasthet. «Derfor ble regnskurene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke», sier Gud (Jer 3,3). Jeg var velsignet med kloke forstandere da jeg var pastor i lokale menigheter. En av dem sa til meg flere ganger at Gud sender mennesker til oss når vi er klar til å ta imot dem. Forstanderens overbevisning var at Den hellige ånd er aktiv og påvirker mennesker rundt oss hele tiden, men at vi som menighet må være klar til å ta imot de mennesker som Den hellige ånd arbeider med.

For Jeremia var det slik at utroskap gjorde det vanskelig for Gud å velsigne

Siden sist

folket. Så kan vi stille spørsmålet: hva er trofasthet?

Trofasthet kan være mange ting, men essensen er å prioritere Gud slik at hans tilstedeværelse kan bli sett i våre liv og vår menighet. Vi skal være salt og lys. Jesus sier at «ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet for hverandre» (Joh 13,35).

Trofasthet er å bære over med hverandre i kjærlighet.

Ellen White skriver at «det er umulig å være ett med Kristus og samtidig være uhøflig» (3SM 237, min uthevning).

Videre sier hun: «Oppførselen til noen bekjennende kristne mangler vennlighet og høflighet til de grader at det snakkes stygt om deres gode gjerninger. Deres oppriktighet trekkes kanskje ikke i tvil, og det stilles kanskje ikke spørsmål ved deres ærlighet. Men oppriktighet og ærlighet kan ikke gjøre opp for mangel på vennlighet og høflighet. Slike mennesker må innse at frelsesplanen er en nådens plan, satt i sving for å mildne alt som er hardt og kantete i vår natur. De trenger å fremelske den sjeldne kristne høfligheten som gjør mennesker vennlige og hensynsfulle overfor alle. En kristen skal være sympatisk så vel som ekte, medfølende og høflig, samt ærlig og redelig» (3SM 238).

Kjærlighet for hverandre er ofte et bevisst valg vi må ta. Paulus er inne på denne tanken når han beskriver trofasthet på denne måten: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.

Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Én kropp, én Ånd, slik dere fikk et håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle» (Ef 4,1-6).

Djevelen prøver å få oss til å krangle internt i menigheten, slik at vårt fokus ikke er på forkynnelsen av de tre englebudskap­ ene. Jeg vil ikke finne meg i det. Jeg er ikke interessert i partier. Vi er brødre og søstre i Kristus, forent av Kristus og det han kaller oss til i vår tid.

Det er ikke harde ord, mistenkeliggjøring og undergraving av tillit som er Guds vilje for menigheten. Trofasthet er å samle oss om Kristus, og det håpet vi har i ham.

Trofasthet er å åpenbare Jesus for verden.

Trofasthet er å bære over med hverandre i kjærlighet, og at vi arbeider for fred og forsoning både innenfor og utenfor menigheten.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.