Adventnytt 2020 10

Adventnytt

Nr 10-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Bønneukelesninger:

Kristen livsstil på veien hjem

Adventnytt 10-2020

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Innhold 3 Mer enn å be 4 Aktivitetskalender 5 "Alle engasjert" før Jesu gjenkomst 6 Bønneseminar på Halvorsbøle 7 Vitnesbyrd fra en nydøpt 8 Flere elever enn forventet på TVS 9 Baklukesalg og loppemarked 10 Nyheter 13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 2020 37 Barnas bønneukelesninger 2020 45 Vi minnes 45 Vi gratulerer 47 KABB – ikke bare for blinde 48 "Det udstrakte, vilde land"

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Snakk ikke med så store og stolte ord, la ikke frekt snakk gå ut av munnen!

For Herren er en Gud som allting vet, han prøver hver gjerning.

(1 Sam 2,3)

Forside: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange / Bearbeidet av Sindre Hammersbøen Adventnytt 10-2020

LEDER

Mer enn å be Av Tor Tjeransen Alle kristne vet at bønn er viktig. Alle vet at vi må gjøre mer enn å be. Men ikke alle tenker over at det ikke er mulig å gjøre mer enn å be, uten at vi først har bedt.

Bønnelivet står ganske sterkt blant norske adventister. 76 prosent av norske adventister ber en eller flere ganger daglig i tillegg til bønn før måltider. Dette tallet kommer fra en undersøkelse gjennomført av Generalkonferansens kontor for arkiv, statistikk og forskning i 2017.

Selv om andelen som ber, er ganske høy, er det altså nesten en av fire adventister i Norge som ikke ber en personlig bønn i løpet av dagen. Vi har altså et klart forbedringspotensial som gruppe.

Jeg har lagt merke til at mitt ønske om å be om Guds hjelp øker markert når jeg eller noen i familien står overfor truende sykdom eller andre farer. Jeg er sikkert ikke alene om den erfaringen.

Bønnelivet blir mer målrettet, mer intenst. For i farlige situasjoner føler vi oss lett både sårbare og hjelpeløse. Da trenger vi hjelp.

Guddommelig hjelp.

Da Gudrun og Carl Lydholm var landsledere for Frelsesarmeen i Norge, fortalte han om en flytur han og kona hadde under sin lange tjenestetid i Russland. De var på hyppige flyreiser i det store landet. På en reise opplyste plutselig flykapteinen at det hadde mistet all motorkraft. Frelsesarméoffiserene var sikre på at deres siste time var kommet. De takket hverandre for et godt liv sammen, og ba. For seg selv, familien og alle om bord. Heldigvis fikk pilotene start på motorene igjen. Så det endte godt. Til oss som hørte om erfaringen, bemerket Carl Lydholm tørt: «Stadige flyturer med Aeroflot var en kraftig stimulans til bønnelivet.»

I vårt land lever vi trygt. Vi frykter hverken for krig, sult eller naturkatastrofer. Vi greier oss stort sett selv. Og mange av oss bryr ikke Gud unødig. Men Gud oppfordrer oss til å søke hans hjelp i møte med sykdom. Han vil at vi skal være et fellesskap som bærer hverandre til Jesus på bønnens båre. For han kan helbrede, og vår bønn har effekt.

I Jakobs brev får vi denne oppfordringen med en forsikring som hører til: «Be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye» (Jak 5,16). Jeg har følt hvordan bønnefellesskapet i menigheten gir styrke, håp og helbredelse.

«Hvor merkelig at vi ikke ber mer enn vi gjør!» skrev Ellen G. White i kapittelet om bønn i boken Veien til Kristus (s. 89).

Men vi ber selvsagt også av andre årsaker enn at Gud skal ordne opp i forhold vi selv ikke kan gjøre noe med. Vi ber om at Gud må forme oss som mennesker. Vi vil at han skal sette sitt preg på oss.

I årets bønneuke er temaet hva slags liv vi skal leve i lys av at vi nærmer oss historiens klimaks. Det er et viktig tema, for mange som vurderer kristentroen, ser på oss som bekjenner oss til Jesus, og de forventer å se liv som er annerledes, liv som er Adventnytt 10-2020

Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

formet av det guddommelige.

I det perspektivet har vi et ansvar overfor andre. Vi må sørge for at bønnelivet er forankret i et ønske om å være noe for andre og gjøre noe for andre. For dersom vår bønn bare dreier seg om våre personlige behov, blir den lett en rutine.

Ellen G. White skriver om det livet vi skal leve i lys av Jesu gjenkomst. «Livet må ligne Jesu liv – vi må leve det blant menneskene» (Veien til Kristus, s. 96). I samme avsnitt advarer hun mot et bønneliv som ikke inneholder et praktisk element av tjeneste for andre. De som utelater tjeneste for andre, vil oppleve negative konsekvenser i bønnelivet, for «når de ikke lenger virker alvorlig for Mesteren, som arbeider alvorlig for dem, mister de bønnens innhold av syne…» (Veien til Kristus, s. 96).

I løpet av denne bønneuken vil vi oppfordre til tjeneste for andre. Gjennom ADRAs prosjekter for andre mennesker kan vi alle være engasjert. Og når vi har disse menneskenes vanskelige situasjon med i vår bønn, vil vi sørge for at vi ikke mister bønnens innhold av syne.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

2.-4.

Inspirasjonshelg, Mysen, Matteson misjonsskole

17.

Jubileumsdag, TVS

AVLYST

17. OKTOBER

23.-25. OKTOBER

7. -14. NOVEMBER

22. NOVEMBER

23.-25. Ledertreff VNU, Skånevik, VND 23.-25. Teen Forum, Arendal 26.-31. Bønneuke, TVS 31.-1.11 Styremøte NND

November 2020 7.-14.

Bønneuke

7.-15.

Global uke

12.-15. Absolutt TVS 15.

Styremøte ØND , Akersgata 74, Oslo

22.

SABU-styremøte, Vik

21.

Fotballcup, Mjøndalen

15.

Styremøte VND, Nordås

23.

Rektormøte

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Oktober 2020 17.

Profetiens Ånds dag

17.

Offer: Adventnytt

24.

Fokus på skaperverket

17. oktober: Adventnytt

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift.

Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

November 2020 7.-14.

Bønn og fellesskapsuke

8.-15.

Global uke

14.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

21.

Dagen for helse og miljø

21.

Offer: Helse- og miljøarbeidet (E)

14. november: Bønneukeoffer til Global misjon

4

Gavene benyttes til "Global misjon"prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte "forsakelsesofferet", og i tidligere tider gav mange adventister opptil en ukelønn til dette formålet.

21. november: Helse- og miljøarbeidet

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slik innsats er stadig større. 90 prosent av gavene går til arbeidet i Norge og 10 prosent til divisjonen/Generalkonferansen.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Impact Norge, Kongsberg, SABU Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

2.-4

Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS

Oktober 2020

GJESTELEDER

«Alle engasjert» før Jesu gjenkomst Da Jesus beskrev endetiden, var det med ord som krig, opprør, hungersnød, pest, jordskjelv, forfølgelser, mord, hat, angst, rådløshet, redsel og gru (Matt 24, Luk 21). Da stemmen fra himmelen beskrev det som ikke ville være på den nye jord, var det tårer, død, sorg, skrik og smerte (Åp 21,4).

Hvis det på Jesu tid hadde gitt mening å snakke om forurensning av hav, land og luft, klimaendringer, drivhusgasser, global oppvarming, økt havnivå, utslettelse av dyrearter, mishandling av dyr for masseproduksjon av kjøtt, tyfoner og ødeleggelse av regnskog, ville han sikkert ha nevnt det også. Vitenskapsmenn mener at vi er på randen av selvutslettelse, når det gjelder klima og miljø, og at det ikke er noen vei tilbake, på grunn av manglende politisk vilje til å ta de nødvendige beslutningene. Det minner om kong Hiskias innstilling og ord til Jesaja: «Det vil vel være fred og trygghet så lenge jeg lever» (2 Kong 20,19). Mange ledere tenker kortsiktig på sin egen lommebok, makt og ære, og ikke på hvilken arv de etterlater til følgende generasjoner. Men hvordan tenker og handler vi som enkeltindivider stilt overfor disse utfordringer?

Jesus sa at «fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten vil bli kald hos de fleste» (Matt 24,11). Rasisme, overgrep, især mot kvinner og barn, manglende religionsfrihet og korrupsjon er kjente utfordringer i dagens samfunn. Forskjellen mellom rik og fattig øker. De ti rikeste personene i verden eier like mye som de 4 milliarder fattigste. 670 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen.

Jeg spør meg selv: «Hvorfor er jeg så privilegert?» Jeg har et arbeid og et pent hus. Jeg bor i et land uten borgerkrig, og uten krig mot andre nasjoner. Her har vi et helsevesen som fungerer fantastisk i forhold til mange andre land. Vi opplever ikke hungersnød, gresshoppesvermer og store altødeleggende stormer og skogbranner. Vi kan tegne forsikringer mot stort sett alt.

Hva om jeg var født i en muslimsk familie i Afghanistan eller i et slumområde i Nairobi? Hva om det spinkle huset mitt var blitt løftet bort av en skypumpe eller om barna mine var blitt kidnappet til barneprostitusjon og det eneste jeg satt igjen med, var sorgen og savnet?

Hvorfor er jeg så «heldig»? Er det en tilfeldighet? Er det fortjent? Er det en velsignelse som jeg bare kan takke Gud for, og medfører det en forpliktelse og et ansvar overfor dem som ikke var så «heldige»?

Jesus sa dette om vårt ansvar overfor medmennesker: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25,40) og: «Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall» (Luk 17,1). Om Guds reaksjon på mishandling av dyr sier Bibelen: «Du skal knuses, fordi du mishandlet dyr» (Hab 2,17). Om vårt ansvar overfor resten av skaperverket står det at Gud «skal ødelegge dem som ødelegger jorden» (Åp 11,18).

Jesus oppfordret oss alle til å være engasjert. «Gå derfor og

Adventnytt 10-2020

Jesus oppfordret oss alle til å være engasjert.

gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28,19-20). Legg merke til hvor jordnære og praktiske Jesu befalinger i Bergprekenen var: – «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

(Matt 5,16).

– «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (Matt 5,20).

– Holde de ti bud (Matt 5,21-37).

– «Gi til den som ber deg (Matt 5,42).

– «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matt 5,44).

– «For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere» (Matt 6,14).

– «Dere skal ikke samle skatter på jorden» (Matt 6,19).

– «Søk først Guds rike og hans rettferdighet» (Matt 6,33).

– «Døm ikke … Ta først bjelken ut av ditt eget øye» (Matt 7,1.5).

– «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem» (Matt 7,12).

– Hør disse mine ord og gjør det de sier (Matt 7,24).

Vår oppgave mens vi venter på at «det som en gang var, er borte», er å engasjere oss for medmennesker og skaperverket ved å tørke bort tårer og kjempe mot død, sorg, skrik og smerte (Åp 21,4).

Philip Philipsen arbeider med økonomi i ADRA og Norsk Bokforlag.

5

NYHETER

Bønneseminar på Halvorsbøle

Av Silvia Pel Vi er takknemlig for at vi kunne gjennomføre bønneseminaret på Halvorsbøle i år. Det var ingen selvfølge i disse koronatider.

Det var imidlertid godt tilrettelagt for en trygg gjennomføring da deltagerne ankom Halvorsbøle den 21. august.

Temaet for seminaret var «Tillit og bønn». Jonathan Karlsson fra Sverige og Line Nielsen fra Danmark var invitert som talere.

Like før seminaret ble Skåne rødt, og Jonathan ble forhindret fra å komme. Lokale talere – Bengt Fjellberg, Daniel Pel og Gunnar Jørgensen – stilte opp på kort varsel.

Line åpnet seminaret med tittelen «Maktesløshetens gave». Hun delte personlige erfaringer og refleksjoner knyttet til Paulus’ utsagn om at Guds kraft fullendes i vår svakhet (2 Kor 12,9-10). Det er ikke behagelig når man kommer i situasjoner der man kjenner seg mildt sagt utilstrekkelig. Men nettopp i slike øyeblikk kan troen få sitt gjennombrudd. Vi lærer å stole på en makt utenfor oss selv.

Andreas Klungsør, avtroppende bønnekoordinator i VND, ledet ut i et spennende sabbatskolepanel over temaet «En tjener som Jesus».

Sabbats ettermiddag hadde Bengt Fjellberg et møte om «Bønn for de syke», etterfulgt av en felles bønnestund. Det var også tilrettelagt for personlig forbønn for spesifikke tilfeller i egne bønnerom. Vi opplevde at Guds Ånd var til stede. Det var forfriskende å lovprise Gud sammen, komme med våre stille bekjennelser og søke forbønn i fellesskap. Idet bønneønskene strømmet inn, ble vi minnet om at vi lever i en brusten og herjet verden. Vi er alle rammet av syndens konsekvenser i større eller mindre grad. Men takk Gud, vi har et sted å bringe byrdene våre. Det er trygt å hvile i de omsorgsfulle hendene til en allmektig far. Vi grep fatt i Guds løfter, og merket kraften i Ordet.

Daniel Pel talte over temaet «Bønn og den store striden». Vi ble revet med idet forhenget ble dratt til side, og vi fikk et glimt av den usynlige åndskampen gjennom utvalgte bibeltekster.

Irene og Knut Størkersen, bønnekoordinatorer i ØND, ledet ut i et dynamisk vitnesbyrdsmøte lørdag kveld. Det er styrkende å høre andres erfaringer med Gud og få lov til å gi uttrykk for takknemlighet for Guds ledelse i eget liv.

Gunnar Jørgensen talte over temaet «Tillit og bønn». Han la

6

vekt på det som Gud ønsker å utrette i livene våre gjennom Den Hellige Ånd. Når vi gir Gud rom, blir livet spennende og meningsfylt å leve.

Ellers vil vi huske den gode maten. Vi ble oppvartet ved bord­ ene som i en restaurant – et korona-bonus. Matteson Misjonsskole var til stede og serverte. De ledet også ut i tilbedelse gjennom sang og musikk før hvert møte. Det var en smak av himmelen. De hadde til og med sørget for en fersk, skreddersydd temasang til årets bønneseminar. Med glød og begeistring sang vi versene som Paulus en gang skrev til menigheten i Filippi: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Fil 4,6-7).

Alle møtene under bønneseminaret ble live-strømmet i år. Hvis du gikk glipp av det, har du fremdeles mulighet til å lytte til talene på http://taler.sdak.no/ (Klikk på rullegardinmenyen «Browse Series» øverst til venstre, og velg «Bønneseminar på Halvorsbøle 2020»).

Høstmøter i Oslo Fredag 16. oktober kl 18.00 Konsert med koret Triangelos.

Adventistkirken Ulsrud, John G. Mattesons vei 11.

Begrenset antall plasser. Du må være påmeldt for å delta.

Påmelding til Benedicte P. Wiik.

Meldes på med navn og telefonnummer.

E-post: bpwiik@live.no eller SMS: 99382189.

NB! Møtene sabbaten 17. oktober er AVLYST grunnet koronarestriksjoner.

Adventnytt 10-2020

NYHETER

Vitnesbyrd fra en nydøpt En varm og herlig sabbat den 15. august 2020 ble Maria Tøllefsen Elveslett døpt under en solfylt himmel i Kruseter ved Halden. Det var en gledens dag.

Maria Tøllefsen Elveslett ble døpt i Halden 15. august 2020. Foto: Silvia Pel.

Av Per Erik Dekkerhus På gudstjenesten før dåpen vitnet Maria (43 år) om hvordan Gud har ledet henne: Jeg har alltid hatt et nært forhold til Gud, gjennom bønn og lange samtaler. Han er den jeg deler mine innerste tanker og følelser med.

For rundt 10 år siden kjente jeg et ønske om å bli kjent med Guds ord. Jeg hørte på gudstjenestene på radioen. Jeg ønsket meg en bibel. På et av mine besøk hos mormor (100 år) sa hun plutselig: «Maria, æ har tenkt på en ting, vil du ha Bibelen min?»

Jeg ble så gla og undret meg over at Gud hadde hørt tanken og ønsket mitt. Det var en ære å få Bibelen hennes, en mye lest 1930-oversettelse.

Jeg sa til André, mannen min, at jeg var så glad for den Bibelen, men at skriften var så liten og ordlyden gammeldags. Jula samme året, 2014, fikk jeg en ny fin bibel av André. Jeg begynte å lese fra begynnelsen, men rakk ikke så langt før Bibelen ble liggende ulest. Tenkte at det skulle være lærerikt å få bibelstudier. Kort tid etter kom det en kurskatalog fra Norsk Bibelinstitutt.

Så flott tenkte jeg, la katalogen i en skuff, og der ble den liggende.

I en vanskelig tid på jobben i 2017, var det noe i meg som sa: «Les i Bibelen.» Jeg fant Bibelen og begynte å lese fra Paulus’ brev. Det skjedde noe i meg. Det var som Gud snakket direkte til meg. Å lese i Bibelen hjalp meg gjennom en vanskelig tid.

Når jeg leste, ble jeg «sulten» på mer. Jeg leste alle brevene Paulus hadde skrevet, og la merke til at noe forandret seg i meg. Jeg fikk indre trygghet, ro og glede.

Adventnytt 10-2020

Jeg ville finne meg et åndelig hjem.

Sammen med en kollega gikk jeg til en menighet, men det føltes ikke rett for meg.

På vei til jobben pleide jeg å gå forbi en kirke som jeg syntes så veldig fin og innbydende ut.

Første gang jeg så den, var det noe i meg som sa: «hit skal du gå!» Jeg gjorde ikke det, men kjente at jeg ble trukket mot den kirken. Min mamma som bor i Tromsø, hadde flere år tidligere blitt kjent med Silvia og Daniel Pel. En dag tok hun kontakt med Silvia og spurt om hun kjente noen i Hønefoss, for hennes datter Maria bodde der. Akkurat da hadde Daniel og Silvia blitt et pastorpar i Hønefoss, og de inviterte meg til Adventistkirken. Jeg ble så glad og søkte på nettet for å se hvor kirken lå. Da så jeg at det var akkurat den kirken jeg hadde gått forbi på vei til jobb.

Første gang jeg kom til kirken, følte jeg meg hjemme. Det er en varm og inkluderende menighet. På den tiden hadde André og jeg bestemt oss for å flytte til Østfold.

Menigheten ble en støtte og trygghet i en tid som føltes usikker.

Da vi flyttet til Tistedal, tenkte jeg at jeg ville begynne å gå i Adventkirken i Halden.

Jeg fant ut hvor den var, men gikk ikke. En dag ble jeg invitert av Silvia til å komme til Mattesonskolen på Mysen, og jeg kjørte glad dit en vakker høstdag. Utenfor skolen fikk jeg hilse på den nye pastoren i Halden menighet, Per Erik, som var innom denne dagen. Det var et hyggelig møte.

Jeg snakket mye med Gud og ville gjerne dele min tro med andre og være til hjelp for noen som trengte det. «Kjære Gud, hvis du ser at du kan bruke meg til noe, så si ifra, men vær tydelig.»

Etter en tid fikk jeg igjen invitasjon fra Silvia om å komme til Mysen. Der traff jeg igjen Per Erik. Vi snakket sammen, og han spurte meg den dagen om jeg kunne tenke

meg å være med på besøk til en dame som trengte noen å samtale med? Ja, det ville jeg. Et tydelig bønnesvar.

Jeg hadde bedre tid og tenkte at nå hadde det passet bra å få bibelstudier, og på nytt kom det en katalog fra NBI i postkassen. Denne gangen meldte jeg meg på og fullførte et kurs. Det kan anbefales.

En dag fulgte jeg med Per Erik til Adventistkirken i Sarpsborg. Der fikk jeg hilse på Willy. Han inviterte meg til kirken i Halden den kommende sabbaten. Dit gikk jeg, trygg på at det var noen jeg kjente der.

Den kommende våren startet Per Erik opp en bibelstudiegruppe i Halden. Finn Myklebust og Per Erik underviste oss.

Bibelstudiegruppa er blitt mitt høydepunkt i løpet av uken.

Vi spiser sammen og snakker sammen.

I gruppa kan vi både le og gråte, og så studerer vi Guds ord. Her har jeg lært å kjenne sannheten i Guds ord. Denne menigheten er den rette for meg.

En dag mens jeg satt og leste Bibelen i vinter, kom en stemme til meg: «Nå skal du ta dåp!» Det føltes som om alt falt på plass. Jeg visste at jeg ville følge Jesus, og kjente meg så glad.

Jeg ser hvordan Gud har ledet meg. Han har hørt hver tanke og ønsket om å kjenne ham og lære sannheten å kjenne.

Det var en vakker dåpshøytid, Gud kom så tydelig nær oss. Mamma kom helt fra Tromsø, min mann André var til stede og flere slekt og venner.

Jeg er så takknemlig for at Gud har ledet meg til denne menigheten, som jeg ser på som min familie, og takk til dere alle som kom for å dele denne spesielle dagen i mitt liv.

Og lille Halden menighet svarer med at vi er så glad for å få en ny søster i familien.

Maria kunne ha valgt en annen menighet, men her vil hun være og her vil hun tjene.

7

NYHETER

Maja Berglund og Miriam van Vliet Heiberg er to av de nye elevene på Tyrifjord videregående skole. De trives kjempegodt med internatlivet.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

Flere elever enn forventet på TVS Nye elever er godt fornøyd med valget av skole.

Av Tor Tjeransen 185 elever har begynt på Tyrifjord videregående skole i høst. Det er 15 flere enn skolen hadde regnet med da budsjettet for skoleåret ble lagt.

– Nå håper jeg at vi kan gå fra et underskuddsbudsjett til å gå i balanse, sier rektor Styrkår Dramstad. Han forklarer at elevtallet alltid er det avgjørende tallet for en skole som Tyrifjord. Derfor legger skolen mye arbeid i å få et så riktig anslag som mulig for hvor mange elever som begynner hvert skoleår. De verktøyene skolen benytter for å estimere elevtallet for et nytt skoleår, treffer vanligvis ganske godt. I år har ledelsen blitt positivt overrasket.

Særlig på elektro har det vært stor søkning. Fjorten av de tilgjengelige femten studieplassene er besatt.

Antallet elever skolen oppgir, er såkalte fulltidsekvivalenter. Fordi skolen har noen deltidselever, er det rett i overkant av 190 personer som tar utdanning ved Tyrifjord videregående skole dette skoleåret.

Av disse bor 75 i internatene. Maja Berglund og Miriam van Vliet Heiberg er to av de nye elevene i jenteinternatet.

De er veldig fornøyd med at de valgte å begynne på Tyrifjord videregående skole.

Miriam og Maja kan skrive under

8

"Det er lett å få venner her, og jeg trives veldig godt."

på at skolen virkelig lever opp til slagordet «Fordi vennskap varer».

– Det er lett å få venner her, og jeg trives veldig godt, sier Miriam. Hun og Maja traff hverandre første gang på et «Absolutt TVS»-arrangement, og i løpet av skoleårets første dager har de blitt gode venninner. Maja forteller at hun deler rom med ei jente som går i klassen over henne. De gikk begge to på Østmarka skole i Oslo, og kjente hverandre derfra.

Jentene synes overgangen fra pikerommet hjemme til internat­ livet har gått veldig greit, og de har ingen ting å utsette på reglene.

– Det er mindre strengt her enn hjemme, og det har jeg fortalt foreldrene mine, sier Maja. Jeg hadde innetid kl 22 hjemme. Det er det samme som her.

Internatlivet er utviklende på mange måter. Maja forteller at hun tok sin første klesvask kvelden i forveien. Romvenninnen hjalp henne i gang, og ingen av plaggene hadde krympet etter vask. Kanskje vasket hun alt på 30 grader?

– Jeg vet ikke helt hva slags temperatur jeg vasket på. Jeg bare vridde på knappen, og så funka det.

Vi treffer de to jentene i en liten pause fra lekselesingen. De kjenner på at det er høyere krav til innsats i videregående.

– Matte er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, så jeg må bruke mye tid på det, forteller Maja.

Men de får god hjelp fra lærerne. Og både Miriam og Maja er enige i at det ennå er plass til flere elever på TVS. Så hvis noen har fått lyst til å være en del av det flotte læringsmiljøet på TVS, må de bare kontakte skolen.

Tyrifjord videregående skole eies og drives av Syvendedags Adventistkirken. Skolen er kjent for sitt gode læringsmiljø, der alle elever blir hjulpet til å nå sitt potensial. Skolen uteksaminerer stadig elever med topp resultater.

Skolen har både internatelever og dagelever fra nabokommuner.

Adventnytt 10-2020

NYHETER

Baklukesalg og loppemarked Lopper til inntekt for ADRAs prosjekter.

Av Per de Lange Søndag 23. august fra klokken 13.00 til 16.00 arrangerte Adventistkirken i Arendal for første gang baklukesalg og loppemarked. En av fordelene ved den nye kirken, er at vi har beveget oss fra to parkeringsplasser til 30, og det langs en hovedvei. Det gir god plass for baklukesalg. Dessuten hadde vi fått avtale med nærmeste nabo, en kjøreskole, om å få låne litt plass til kundeparkering. Gjennom kontakt med helsemyndigheter og politi hadde vi dessuten fått godkjenning av tiltaket.

Nedtellingen i løpet av uken dreide seg om rydding på loft og i kjeller, foruten å snakke med naboer og venner om de hadde noe for gjenbrukssalget. Markedsføringen foregikk på nettet, i avisen og med plakater. En viktig faktor i så måte var at all inntekt skulle gå til ADRAs bistandsprosjekter, som en start på årets høstinnsamling.

Søndagen opprant med akkurat det finværet vi hadde bestilt.

Klokken 11.00 var flere av oss i gang med å sette opp bord og plassere ut godsakene, med alt fra ski, skøyter og kister til utstoppet lundefugl, leker og pyntegjenstander. I tillegg til disse salgsbodene med gammelt og godt, var det tilbud på vafler, småkaker og jonsoksuppe, alt av en nyere dato. Salgsbodene var oppsatt med passende koronaavstand, og det var flasker med håndsprit

Adventnytt 10-2020

Adventistkirken i Arendal fikk inn 13 000 kroner på baklukeloppis til inntekt for ADRAs prosjekter. Foto: Torbjørn Fors/Adventist Media Exchange.

for å ta vare på hygienen.

Allerede kl 11.30 kom de første kundene. Flertallet var fra de godt pensjonerte gruppene, som var ute etter gode åpningstilbud. Og det økte stadig på med flere, inklusive barn. Handelen var god, selv om ikke alt vi tilbød, hadde samme interesse.

Betalingen skjedde med VIPPS og i kontanter direkte på ADRA-boksene, og stort sett uten vekslepenger. Vi unngikk derfor «99»-priser og holdt oss til runde tall. Kundegruppen ble noe tynnere idet vi nærmet oss avslutningen. Men noen kom nettopp da for å finne mulige slutt-tilbud.

Det ble en god dag med hyggelige kunder, inklusive gilde samtaler, om alt fra ADRA-detaljer til prat om den nye kirken. Vi hadde det dessuten godt som en dugnadsgjeng. Og regnestykket til slutt viser en totalinntekt på ca. 13 000 kroner til ADRAs prosjekter. Og vi fikk ta med oss hjem igjen en god del lopper for neste salg.

9

NYHETER

Nytt evangeliserings- og mediesenter Av Kjell Aune og Tor Tjeransen Adventistkirken arbeider med å omdanne Norsk Bokforlag fra aksjeselskap til en forening under Den norske union.

Etter flere år med tap ønsker unionsstyret en nedskalering av forlagsvirksomheten. Antall utgivelser vil reduseres, særlig de med høy økonomisk risiko.

Forlagets primære funksjon vil være å understøtte unionens misjon og totale virksomhet. Idet Terje Dahl har begynt som økonomisjef i Den svenske union, er Kjell Aune bedt om å lede arbeidet med Foreningen Norsk Bokforlag, ved siden av oppgaven som leder for Norsk Bibelinstitutt.

Norsk Bibelinstitutt går bra, men trenger å videre­ utvikle kurstilbudet, spesielt tilbudet online. Vi ønsker å se mer bruk av video og webinarer. Reimar Vetne, bosatt i Danmark, vil på halv tid og på freelance basis, hjelpe til med kursutvikling og markedsføring på sosiale medier og nett. Han vil også være en ressurs for unionen på andre felter, med kursing internt og eksternt, hjelpe til med en ny markedsføringsstrategi, samt bidra med inspirerende artikkelstoff. Reimar har yrkeserfaring som underviser i teologi, og har jobbet med digital markedsføring.

Hope Channel stanset sine sendinger i TV Visjon Norge i sommer. LifestyleTV har gått over til kun strømming. Følgelig har antall seere gått drastisk ned, og det er viktigere enn noen gang å markedsføre seg.

Denne nye situasjonen tilsier behov for nærmere samarbeid på tvers av avdelingene. Unionen har vedtatt å opprette et evangeliserings- og mediesenter (EMS) som vil koordinere virksomheten til Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt og Hope Channel. Ressurssenteret vil også sortere under Styret for EMS. Styret vil ledes av vår nye misjonsleder Tor Tjeransen, og vil planlegge produksjoner og utgivelser ved forlaget, brevskolen og Hope Channel. Hovedfokuset blir å lage ressurser for evangelisering. Vi vil også legge en felles strategi for annonsering. Arbeidskraften i avdelingene vil i større grad enn før være til felles nytte. Håpet er at vi vil se større synergieffekt med hensyn til prosjekter, ekspertise og arbeidskraft.

Alle inviteres til å være med å be for denne omorganiseringen og omstillingsprosessen. Be om at det vil styrke det evangeliserende arbeidet og fremme Guds sak. Det er viktig at vi alle fortsetter å kjøpe litteraturen som utgis ved forlaget, anbefale og selv ta kurs ved NBI, og gjøre kjent programtilbudene på Hope Channels nettside. Takk for din støtte og forbønn.

10

Tiendeøkning tross korona Av Tor Tjeransen Adventistkirken i Norge har registrert en økning på 5,55 % i tiendeinnbetalinger på landsbasis i første halvår 2020 sammenlignet med første halvår 2019. Det opplyser økonomisjef i Den norske union, Jóhann E. Jóhannsson. Økonomisjefen uttrykker stor takknemlighet overfor medlemmenes trofasthet i en vanskelig tid. Han peker på at det har vært en klar fordel at medlemmer i stor grad kan bruke bankoverfør­ inger for sin tiendeinnbetaling.

Oversikten over tiendeinngangen viser en pen økning i alle tre distriktene. Samlet tiendeøkning for landet i første halvår beløper seg til 1,4 millioner kroner.

Tienden er ti prosent av inntekt, og den brukes til å finansiere kirkens arbeid. Det er klare regler for hva tiendemidler kan brukes til. Tienden blir ikke benyttet til å finansiere bygg.

Tiende kan innbetales på konto 3000.30.33100. Merk innbetalingen «Tiende».

Oversikten over tiendeinngangen

Adventistkirken melder om en økning i tiendeinnbetalingen første halvår 2020.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

Adventnytt 10-2020

NYHETER

Generalforsamlingene utsettes til 2021 Ny utsettelse for generalforsamlingene.

Av Tor Tjeransen Generalforsamlingene i Den norske union og de tre norske distriktene utsettes til våren/sommeren 2021. Det har de respektive styrene godkjent etter innstilling fra ledergruppen for distriktene og unionen.

Mandag 17. august hadde unionen innkalt distriktslederne, pastorenes representant i unionsstyret og unionens embetsvalgte til møte i ledergruppen som går under betegnelsen «Utvidet Admin». Den viktigste saken på agendaen var avviklingen av årets generalforsamlinger. I utgangspunktet var disse berammet til forsommeren, men på grunn av koronapandemien ble det i begynnelsen av april besluttet å utsette de fire generalforsamlingene som skulle avholdes i Norge, til september.

Nå har styrene besluttet å utsette disse generalforsamlingene til våren 2021, uten å fastsette noen bestemt dato. Ønsket er at rekkefølgen på generalforsamlingene i distriktene og unionen skal være som før: Nordnorsk distrikt, Vestnorsk distrikt, Østnorsk distrikt og Den norske union. Men dette må avklares senere.

Delegatenes trygghet – Vi har fulgt med på utviklingen de siste ukene og håpet at det skulle gå i en positiv retning, men det motsatte har skjedd. Det er for mye usikkerhet rundt koronasitua­ sjonen nå. Det er bedre å vente litt og gjennomføre en ordentlig generalforsamling, sier unionsleder Victor Marley. Han påpeker at det er viktige saker som skal behandles, og at det er viktig at delegatene kan være trygge når de kommer til generalforsamlingene.

Generalforsamlingen for Østnorsk distrikt ville omfattet flere enn 200 personer, og det er ikke tillatt med så store forsamlinger nå. Dermed var det svært få

Adventnytt 10-2020

alternativer til utsettelse, siden ledergruppen mente det ville være uheldig om noen generalforsamlinger ble gjennomført og andre ikke.

Smittevern trumfer vedtekter Vedtektene i distriktene sier at generalforsamling avholdes «ordinært» med fem års mellomrom. Unionens vedtekter er strammere. Der står det: «Generalforsamling avholdes hvert femte år til den tid og på det sted styret bestemmer.» I den ekstraordinære situasjonen verden er i, må man finne fram til ekstraordinære løsninger.

Vedtaket i unionsstyret er som følger: «Som følge av regjerningens smittevernregler er det ikke mulig å gjennomføre en generalforsamling i samsvar med vedtekt­ ene. Valg er gjennomført elektronisk, uten innsigelser fra delegatene. Vedtektene avvikes med andre ord ikke i forhold til tillitsvalgtes funksjonstid. De saker som gjenstår til behandling, er av en slik art at personlig fremmøte med fri meningsutveksling anses nødvendig for å sikre medlemmenes interesser. Styret vedtar derfor å utsette gjenstående del av generalforsamlingen til smittevernreglene gjør det mulig å gjennomføre den i samsvar med vedtektene, til våren/sommeren 2021, innen utgangen av juni.»

– Vi er klar over at vedtektene både i unionen og distriktene sier at generalforsamling skal avholdes hvert femte år.

Men smittevernforskriften trumfer disse bestemmelsene. Selv om flere av generalforsamlingene kunne vært gjennomført med færre enn 200 deltakere, vil det være svært uheldig å samle folk fra et stort geografisk område. Å holde en meters avstand mellom delegatene ville også være krevende. Som ansvarlig arrangør må vi ta et ansvar både for våre delegater og smittevernarbeidet nasjonalt, forklarer Marianne

På grunn av koronapandemien blir Adventistkirkens generalforsamlinger utsatt igjen. Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange.

Dyrud, administrasjonssekretær i Den norske union.

– Det som er problemet, er at vi samler mange mennesker fra et stort geografisk område. Det er problematisk fra et smittevernhensyn, særlig for Den norske union og Østnorsk distrikt. Grunnen til at vi ikke har avlyst tidligere, er at vi hadde håpet at grensen skulle øke til 500 personer, sier distriktsleder Rolf Andvik i Østnorsk distrikt.

Også de mindre generalforsamlingene er utsatt Noen vil kanskje hevde at Vestnorsk distrikt kunne avviklet sin generalforsamling, siden den ikke samler flere enn 200 delegater.

– Det er riktig at generalforsamlingen i Vestnorsk distrikt omfatter færre enn 100 delegater, sier distriktets leder, Øyvind Gjengstø, men generalforsamlingen skal holdes i Bergen menighet, som har et gudstjenesteframmøte på om lag 175 personer.

Skulle vi avholde generalforsamlingen her, måtte vi ha stengt kirken eller leid et annet lokale. Å leie et lokale ville blitt for dyrt.

Distriktsleder i Nordnorsk distrikt, Tom Angelsen, har fått mange spørsmål om generalforsamlingene i lys av økende smittespredning. Noen delegater har meddelt at de ikke vil ta sjansen på å reise slik situasjonen er nå.

– Det ville vært både uklokt og umusikalsk å samle delegater fra hele Nordnorsk distrikt, med innslag av gjester fra Sør-Norge, under de rådende forholdene, sier Angelsen.

I og med at NNDs generalforsamling var berammet til første helgen i september, hadde distriktsleder sendt ut sakspapirer alt i juli. Styret hadde besluttet at både forhandlingene og de åndelige møtene kun skulle være for delegater, men med strømming av de åndelige møtene.

11

v l e s g Gi de

t! s ø h art i

t s d o en g

Vi har bøker med oppskrifter på sunn og god mat og drikke!

Sue Radd

Jorge D. Roger-Pamplona

– kjøkkenveien til et friskere liv

Selv om det er økonomiske ressurser tilgjengelig, står millioner av mennesker i hele verden overfor alvorlige helseproblemer på grunn av vår moderne livsstil. Nettopp derfor er det viktig å ta i bruk den helsebringende kraften som finnes i sunne drikker. Disse drikkene er velsmakende, de bidrar til kroppens velvære og bekjemper og forebygger mange sykdommer.

Mat som medisin

Med disse 150 vegetariske oppskriftene kan du gjøre deg selv og din familie en tjeneste.

Medisinsk bakgrunnsinformasjon forklarer den nyeste vitenskapelige forskning og oppskriftenes helsegevinster, og du vil kunne velge bedre mat og livsstil – for helsens skyld.

Kr 449 INNBUNDET ISBN 978-82-7007-479-2 396 SIDER • VARENR. 3498

Tabitha Muchee

African Healthy Recipes Welcome to the continent of Africa. Try out tasty recipes from East, North, West, South and Central Africa including favorites like Ugali, Fufu, Chapati, Matoke, Jollof rice, Injera, Plantain, Millet porridge and many more.

Engelsk tekst.

Kr 449 INNBUNDET ISBN 978-82-7007-477-8 352 SIDER • VARENR. 3494

Beverley Ramages

Juicing for life

Å lage juice og smoothies er blitt trendy. Dette er en bok som inneholder velsmakende oppskrifter, god kunnskap om produktene, nyttige hint og flotte bilder. Beverley Ramages gir deg en skikkelig vitamininnsprøyting.

Engelsk tekst.

Kr 298

Kr 449 INNBUNDET ISBN 978-82-7007-483-9 226 SIDER • VARENR. 3499

12

Drikk som medisin

INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-430-3 264 SIDER • VARENR. 3454

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no Adventnytt 10-2020 12 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

I sommer kom May Anette og Damiano Tallini som nytt pastorpar til Tyrifjord. Vi vil gjerne bli bedre kjent med dem gjennom dette intervjuet.

Nytt pastorpar på Tyrifjord Kan dere presentere dere selv?

May Anette har vokst opp i kalde Norge, nærmere bestemt Vestfossen, og Damiano er fra en solrik kystby i Italia. Vi traff ikke hverandre på noen av de stedene, men på Newbold College i England. Troen har alltid vært viktig i livene våre, og vi har begge alltid vært engasjert i menighetsarbeid.

Adventnytt 10-2020

Vi har blitt velsignet med to barn, Christian og Emma, og venter nå barn nummer tre, som kommer en gang i begynnelsen av februar.

Vi bor et steinkast fra skolen, og vi har svært hyggelige naboer og en flott utsikt ut mot Tyrifjorden. Hagen er også veldig fin, selv om Damiano tenker at den er alt for

stor hver gang han må klippe gresset.

Hva skal dere gjøre i året som kommer?

Vi er så heldige at vi er tre pastorer på Tyrifjord nå. Marita Andersen har jo vært her et år. Damiano og Marita fokuserer på elevene, mens May Anette har hovedansvar for Tyrifjord menighet. Vi tre liker veldig

13

NYHETER

godt å samarbeide og jobber for at skolene og menigheten kan samarbeide tett og godt.

Hva har dere på CVen til nå?

Før vi flytta hit, var vi åtte år i Stavanger og Sandnes-området og arbeidet som pastorer der. De siste årene hadde Damiano også ansvar for Flekkefjord menighet.

May Anette tok sin Bachelor i teologi ved Newbold og sin Master i teologi delvis ved Newbold og delvis ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Damiano begynte sin teologiske utdannelse etter at han hadde jobbet med IT i nesten 10 år, og fullførte en Bachelor i teologi ved Adventistuniversitetet Villa Aurora i Firenze, Italia.

Hvilken motivasjon har dere for å jobbe med ungdommer?

Vi har selv vært ungdommer, og vi har fått så mye i vår oppvekst fra menigheten. Nå

14

er det vår tur til å gi noe tilbake. Ungdomstiden er en tid der man tar valg for resten av livet, valg som har med troen å gjøre. Vi ønsker å være til stede for ungdommen i den tiden, og hjelpe dem til å finne gleden i å velge Jesus for livet.

Får dere tid til noen hobbyer/interesser?

Damiano er fremdeles interessert i elektronikk og koser seg med ledninger, mikrochiper og programmering. Han liker å lage artige små ting til barna med sin 3D-printer, men mest av alt er Damiano kjempeglad under en fin nattehimmel med sin stjernekikkert.

May Anette er glad i sang og musikk, hun spiller piano, gitar og på slurva ;) Hun har også en stor hobby med grafisk design og liker å leke seg med farger og former.

Hun er ellers alt for glad i å snakke og elsker å slå av en prat med folk.

Hva er viktig for menigheten framover?

Skape dype relasjoner, også på tvers av alder, selv under en utfordrende tid som vi lever i nå.

Relasjoner, som har sitt grunnlag i Jesu ord, Jesu håp og Jesu gjenkomst hjelper oss å gå gjennom livet.

Inspirerende samlingspunkter (gudstjenesten, møter, sosialt fellesskap osv.) der vi kan vokse i troen.

Hvilken rolle kan Tyrifjord videregående skole spille i denne tiden? Hva ønsker dere for ungdommene?

Tyrifjord videregående skole er svært viktig for adventistmenigheten i Norge. Relasjoner og vennskap gir et grunnlag i troen som vil skape et nettverk i hele Norge blant nye generasjoner av menighetsmedlemmer og menighetsledere. Vi ønsker at ungdommene kan få tro og vennskap for livet!

Vi ser fram til å samarbeide med dere, og vi vil ønske dere Guds velsignelse i arbeidet.

Adventnytt 10-2020

Volontørene på tur Da korona-utbruddet startet, hadde vi ingen idé om at det ville ta så lang tid. Vi kunne ikke forestille oss at vi ikke kunne treffe familiene våre. Sommerferien rykket stadig nærmere, og vi var usikre på hva vi skulle gjøre. Vi kommer alle fra forskjellige land: Argentina, India, Mexico, Latvia og Norge. Og i denne situasjonen måtte vi bli på skolen, langt vekk fra våre kjære.

Vi hadde i det minste volontør-turen i Norge å se fram til, men da disse flybillettene ble kansellert, visste vi ikke om det kunne bli en tur i det hele tatt. Ikke misforstå oss, TVS er et nydelig sted å tilbringe tid på, men vi trengte litt forandring og hvile, så vi kunne komme tilbake til skolen med ny energi.

Da vi hadde mistet håpet, fortalte Michael oss at administrasjonen tenkte å utvide turen, siden vi ikke kunne komme oss hjem. Dette gikk litt utover turbudsjettet, men takket være gaver fra anonyme ansatte på skolen og menighetsmedlemmer, kunne vi dra.

Siste uke i juni startet turen vår, og vi dro med skolens minibuss til noen av de vakreste stedene vi har sett: Fra Lofotens krystallklare vann, og gjennom de flotte fjellene på Senja til det nordligste punktet på turen, Tromsø. Og da vi trodde at Norge ikke kunne bli vakrere, ble vi overveldet av de dramatiske fjellene og nydelige fjordene. Vi var enige om at disse stedene var det nærmeste vi kom det bildet vi har

av himmelen.

Da vi så alt dette, følte vi oss små, men også takknemlige fordi vi har muligheten til å tjene Gud i et så utrolig vakkert land.

Selv om vi ikke kunne dra til hjemland­ ene våre for å treffe familien, innså vi at vi allerede hadde fått en familie nummer to, med brødre og søstre fra hele verden.

Tusen takk for alle som gjorde denne turen mulig: TVS, Adventistkirken og hver enkelt giver. Må Gud være med dere.

Hilsen volontørene på TVS skoleåret 2019/20: Denis Orosco, Nicolás Deserafino, Muthu Kumar, Karina Muller, Susana Lozano, Dhamu Dharam, Magnus Lindahn og Daina Ozolina.

Turdag til Storflåtan Av Tonje Bøhmer Torsdag 20. august var det turdag for alle klasser. Vi ble kjørt i busser til Damtjern, og målet var andre siden av Storflåtan.

De aller fleste valgte å gå, en tur på 5,9 km hver vei, mens de sprekeste blant oss valgte å gjøre turen til en treningsøkt, og vi løp enten 8 km eller 15 km.

På parkeringsplassen ble vi delt opp i

Adventnytt 10-2020

grupper som skulle holde sammen på vei til Storflåtan. Underveis på turen måtte vi svare på spørsmål. Her var det temaer for alle, alt fra spørsmål om lokalmiljøet og skolen, til flagg og klassisk musikk.

Det at det ikke var mulig å søke etter svar­ene på internett, gjorde at vi ble nødt til å diskutere hva vi skulle svare og dermed bli mer kjent med hverandre.

Ved Storflåtan spiste vi lunsj. Det

var meldt regn, men vi var heldige med været og koste oss i solen gjennom hele turen. Noen benyttet også anledningen til å bade. Etter en times tid bar det samme vei tilbake til Damtjern, hvor bussene ventet og kjørte oss tilbake til skolen.

Alt i alt sier vi oss fornøyde med en fin tur, hvor vi fikk muligheten til å bli bedre kjent med hverandre.

15

Dåp – åpning av skoleåret på TVS I åpningshelgen av det nye skoleåret ble det arrangert dåp i Tyrifjorden for Isabel Johansson og Benjamin Hernehult, som er elever ved skolen.

Gjennom vinteren og våren hadde disse vært med i dåpsklassen ledet av Marita Andersen.

Det var pastor Claes Lundström som gjennomførte handlingen. Til­ stede var familie og venner. Også mange fra menigheten var møtt opp.

Etter dåpen ble de ønsket velkommen av menigheten og fikk gaver og hilsener fra menighet, skole og skolehjem.

For oss ble dette en festsabbat med strålende vær. På Tyrifjord gleder vi oss når ungdom velger å følge Jesus som sin frelser.

Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...

I høst har bøndene rundt TVS vært opptatt av å høste inn kornet på åkrene. Resultatet er at brød, rundstykker, grøt og mange andre kornprodukter gjøres tilgjengelig for oss forbrukere.

Hvis vi ikke spiser mat en dag, da sier kroppen ifra. Jeg tror Gud kaller oss til å spise mat hver dag.

Derfor gav han manna til israelsfolket i ørkenen for en dag om gangen unntatt fredag, da fikk de for to dager.

16

Det er interessant å se hvordan holdbarheten doblet seg den ene dagen, for at de skulle få vanen med å være avhengig av Gud hver dag.

På samme måte som vi er avhengig av daglig fysisk brød, er vi også avhengig av daglig åndelig mat. Jesus sier at han er livets brød. Også her må vi gå til kilden hver dag, for det funker ikke å gjøre storhandel en gang i måneden.

Styrkår Dramstad

Adventnytt 10-2020

BØNNEUKA 2020

INNLEDNING

B Ø N N E U K A

2 0 2 0

Kristen livsstil på veien hjem

F Ø R S T E S A B B AT

18

"Ditt ord er en lykt for min fot"

S Ø N DAG

20

Rikets verdier og kristen oppførsel

M A N DAG

22

Lære å leve et hellig liv Rett før sin himmelfart ga Jesus Kristus disiplene et viktig oppdrag – å gå ut til verden for ham (se Matt 28,18-20).

Temaet vårt denne uken er «Kristen livsstil på veien hjem.” Hva har vårt levesett å gjøre med å nå verden for Kristus? Mye. Fordi den vi er som kristen, går frem av vårt liv. Hva er våre verdier, og hvordan prioriterer vi? Hvordan bruker vi tid og ressurser? Hva slags liv lever vi?

«Hva vil det si å være kristen? Det er å være som Kristus,» skrev Ellen White.* Han er vårt eksempel, og bare ved hans nåde og kraft kan vi være tro mot hans kall mens vi setter all vår lit til Kristus og hans ord.

Denne uken vil vi se på noen viktige temaer, og vi starter med Bibelen som grunnlaget for kristen livsstil. Vi skal se på hvordan rikets verdier kan prege vårt liv i verden. Helse er en veldig viktig side av en kristen livsstil. Når vi ser på Kristus som vårt eksempel, blir vi oppmuntret og inspirert. Lesningene tar også opp spørsmålet om hvordan vår livsstil blir påvirket av media, ikke minst når det gjelder seksualitet. Vi avslutter uken med «Å leve i endetiden: Kristen livsstil og de siste ting», av Ellen White.

Jeg håper du vil bli med og utforske sammenhengen mellom vår livsstil og kallet til å nå verden for Kristus. La oss ydmykt be om senregnet fra Den hellige ånd og den kraften som bare han kan gi oss til å leve for ham.

T I R S DAG

24

Nyt livet til gagns!

O N S DAG

26

Den unike Kristus

TO R S DAG

30

Livsforvandlende møter

F R E DAG

32

Alt skapte han vakkert

A N D R E S A B B AT

34

Å leve i endetiden

BARNAS B Ø N N E­U K E­L E S N I N G E R

37

* Ellen G. White, Manuscript Releases, bind 9, side 230, egwwritings.org/?ref=en_9MR.230.1¶=59.1290.

Ted N. C. Wilson er leder for Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse.

Adventnytt 10-2020

17

B ØNYHETER NNEUKA 2020

FØRSTE SABBAT

«Ditt ord er en lykt for min fot» Bibelen som grunnlaget for en kristen livsstil AV TED N. C. WILSON

D

et var en betydningsfull tid i mitt liv. Da jeg var ferdig på Takoma Academy i Maryland i USA, bestemte jeg meg for å fortsette studiene ved La Sierra College (nå universitet) i California, mer enn 4100 kilometer unna. Etter at jeg tok fatt på denne nye og viktige fasen av livet, sendte far meg et kort med følgende sitat, skrevet med hans egen håndskrift: «Du må hellige deg til Gud hver morgen. Dette må være din aller første handling. La din bønn være: 'Ta meg Herre, og la meg helt høre deg til. Jeg legger alle mine planer ved dine føtter. Bruk meg i dag i din tjeneste. Bli hos meg, og la all min gjerning bli gjort i deg!' Dette er et daglig gjøremål. Overlat deg hver morgen til Gud for den dag som er begynt. Overlat alle dine planer til ham, slik at han kan gjøre dem til virkelighet eller forkaste dem, etter som han ser det er best. Slik kan du hver dag legge deg i Guds hånd, og på den måten vil ditt liv mer og mer bli dannet etter Jesu liv.»1 Ikke bare verdsatte jeg den tiden og omsorgen far viste da han delte dette med meg, men det betydde også mye å motta en så sterk åndelig veiledning fra profetiens ånd. Dette har gjort at jeg har vært glad i Ellen Whites skrifter siden den gang.

Det håndskrevne sitatet lå i Bibelen min i mange år, helt til jeg mistet den dyrebare boken. Jeg ba faren min skrive sitatet om igjen for noen år siden, og den versjonen

18

har jeg fremdeles i Bibelen min. Det er et dyrebart sitat og en påminnelse om fars åndelige omsorg for meg. Tenk aldri at ditt åndelige fokus og den tiden du investerer i barna dine, er uvesentlig. Ved Den hellige ånds påvirkning og kraft vil det gi åndelige renter.

Kraften i Guds ord

Når vi innvier oss til Gud og legger våre planer i hans hånd hver dag, er det viktig å sette av tid til å høre ham snakke gjennom Bibelen. «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105).

I dagens verden kjemper mange humanistiske filosofier om vår oppmerksomhet, og de fører inn på en veldig mørk vei. Men Guds ords pålitelighet er bevist. Det lyser opp vår vei og gir oss pålitelig, guddommelig veiledning. Det er selve grunnlaget for å utvikle og bevare et forhold til Jesus Kristus, og for å lære hva det vil si å leve slik han ønsker for oss. Det er Kristi levende ord – en tidløs sannhet som er hevet over alle kulturer og viser vei til himmelens kultur.

I sitt møte med Satan sa Jesus frimodig: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4). Her ser vi at alle deler av Skriften er viktig. Vi påstår ikke at Gud dikterte Bibelen ord for ord, men vi aksepterer den som fullt ut inspirert av hans Ånd. Peter gjorde dette helt klart: «Derfor står også

profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,19-21).

Grunnleggende sannhet

Mens han ba for disiplene (og for oss), pekte Kristus på Ordets kraft da han sa: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (Joh 17,17).

I en verden der sannhet regnes som noe relativt og basert på egne erfaringer, forkynner Kristus frimodig at hans Ord – Bibelen – er solid, uforanderlig sannhet.

Gjennom hans hellige Ånds kraft virker hans sannhet på hjertet og forandrer og helliggjør oss.

Det er derfor Bibelen er grunnleggende for en kristen livsstil. Den viser oss hva det vil si å følge Kristus (se Matt 5). Den gir oss guddommelige forbilder og åpenbarer at «God forstand vinner velvilje, svikeres ferd er alltid den samme» (Ordsp 13,15).

Den gir oss tidløs visdom og «visdom til frelse» (2 Tim 3,15), men den er likevel enkel nok til at et barn kan forstå den. Gjennom historie og profetier ser vi hvordan Gud har ledet i fortiden og blir forvisset

Adventnytt 10-2020

Gjennom Skriften og bønn blir vi kjent med Gud. om at det som ennå skal skje, vil skje (Jos 21,45; 2 Kor 1,20). Av Skriftens sider lærer vi om vårt opphav og vår skjebne (1 Mos 1,1; Åp 21,1.7; 22,17).

Det er i Skriften og gjennom bønn vi blir kjent med Gud. «Ønsker du å lære Frelseren å kjenne, så gransk Den hellige skrift. Fyll hele ditt hjerte med Guds ord, for disse ord er det levende vann, som slokker din tørst. De er det levende brød fra himmelen.»2 Ellen White forklarer: «Bibelen var ikke skrevet for lærde alene. Tvert imot, den var ment å nå frem til vanlige mennesker.

De store sannhetene som er nødvendige for frelse, gjøres så klare som på middag; og ingen vil ta feil og miste veien, bortsett fra de som følger sin egen dom i stedet for Guds åpenbarte vilje.»3 Så advarer hun: «Vi må ikke godta noe menneskes vitnesbyrd om hva Skriften lærer, men selv granske Guds ord.»4

Sin egen tolk

Denne metoden er basert på den bibelsk-historiske (eller den bibelsk-grammatiske) tilnærmingen til Guds ord, som er beskrevet i dokumentet Methods of Bible Study, vedtatt av verdenskirken.5 Slik lesning lar Bibelen være sin egen tolk, ikke individet eller kulturen, slik kritiske metoder for bibelstudium oppfordrer leserne til. Denne metoden blir ytterligere belyst i boken Mot historiens klimaks: «Bibelens språk bør forklares etter den åpenbare betydning, med mindre det brukes et symbol eller bilde ... Hvis folk bare ville lese Bibelen slik den er skrevet, hvis ingen falske lærere villeder og forvirrer sinnet, ville det føre til et resultat som ville gjøre englene glade og føre tusener og atter tusener inn til Kristus som nå vandrer omkring i vranglære.»6 I århundrer har trofaste menn og kvinner satt mye på spill når de har godtatt Bibelen slik den er skrevet. Noen ofret til og med livet for sin trofasthet mot Skriften. I dag er boken lett tilgjengelig. Hvert år utgis det over 100 millioner bibler, og bibelappen YouVersion er lastet ned over 100 millioner ganger.7 Og dette er i tillegg

Adventnytt 10-2020

til de mange andre versjonene som ligger på nettet.

Å tro på Guds ord

Det er altså mange som mener det er viktig å ha en bibel, men hvor mange mener det er viktig å lese den, meditere over den og gjøre det den sier?

Jødene i Berøa mente iallfall det: «Jød­ ene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte» (Apg 17,11).

Og det kan vi også gjøre. Daglig bibellesning kombinert med bønn er grunnlaget for vår åndelige erfaring. Hvis vi ikke har kontakt med himmelen, er det umulig å vokse åndelig (se 2 Pet 3,18). Men det er vårt privilegium å kunne ta kontakt med Gud hver dag, i vissheten om at han ønsker å kommunisere med oss.

Jeg prøver å starte hver dag med å gå ned på kne når jeg står opp av sengen. Jeg legger meg i Guds hånd og ber om visdom og Den hellige ånd i livet. Herren unnlater aldri å sørge for oss. Jeg prøver å lese fra Bibelen på en systematisk måte etter leseplanen Believe His Prophets8 og fra andre deler av Bibelen, etterfulgt av profetiens ånd. Jeg har også funnet det nyttig å studere bibelstudieheftet og andre ressurser for studiet som styrker ens vandring med Gud. Jeg ber alltid før jeg leser Guds ord, for vi trenger Den hellige ånds veiledning i studiet. Jeg er takknemlig for «det skrevne Ord», som er en skriftlig inkarnasjon av Jesus Kristus, «det levende ord».

Vi må aldri la noen få oss til å la være å studere Guds inspirerte, skriftlige ord på daglig basis. Drikk av Skriftens dype sannheter og den veiledningen du finner i profetiens ånd. Ditt åndelige liv vil bli umåtelig beriket. Når vi kommuniserer med Gud, vil han forvandle oss slik han gjorde med Enok, når vi daglig vandrer med ham.

Midt i all travelheten holdt Enok forbindelsen med Gud ved like. Jo større og mer trykkende arbeidsbyrden var, desto mer utholdende og ivrig ble han i sitt bønneliv. Han trakk seg tilbake for seg selv,

sultet og tørstet etter den guddommelige kunnskapen som bare Gud kan gi. Når Enok samtalte med Gud på denne måten, gjenspeilte han Guds bilde klarere og klarere. ”Vi skal også vandre med Gud. Når vi gjør det, blir ansiktet lyst opp av hans nærvær, ... vi vil snakke om hans makt og si: Gud være lovet! Herren er god, og godt er Herrens ord. ... Og de som blir forvandlet når tiden tar slutt, er de som har samfunn med Gud på jorden.»9 Vi har et utrolig privilegium – å kommunisere med Gud hver dag med de midlene han har gitt oss. Og for en glede å vite at han snart kommer for å hente oss hjem. _______________ 1 Ellen G. White: Veien til Kristus, side 81-82 [SC:70]).

2 Samme, side 104 [SC 88].

3 Samme, side 105 [SC 89].

4 Samme.

5 «Methods of Bible Study” document, www. adventist.org/articles/methods-of-bible-study/ 6 Ellen G. White: The Great Controversy, side 598.

7 «29 Good Bible Sales Statistics,» Brandon Gaille Small Business & Marketing Advice, https://brandongaille.com/27-good-bible-sales-statistics/.

8 Denne bibelleseplanen finner du på www. believehisprophets.org.

9 Ellen G. White: Sons and Daughters of God, side 20.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vårt bibelstudium bli mer engasjerende? Tenk på fem kreative måter å studere Guds ord på.

2. Hvordan takler vi vanskelige skriftsteder? Hvordan ville Jesus ha stilt seg til dem?

3. Hvordan kan vi formidle betydningen av å ha kontakt med Guds ord til neste generasjon adventister?

Ted N. C. Wilson leder Syvendedags Adventistkirken generalkonferanse.

19

B ØNYHETER NNEUKA 2020

S

yvendedags-adventistene finnes i de fleste land i verden. Åp 14,12 forteller oss hvorfor. Denne apokalyptiske teksten beskriver to sentrale verdier og sannheter som måler kristentroen. De er frelsende tro på Jesus som menneskehetens eneste frelser og lydighet mot Guds bud.

Disse evige verdiene skaper fred, glede og lykke i menneskers liv.

SØNDAG

Rikets verdier og kristen livsførsel AV AUDREY ANDERSSON

20

Oppfordring til troskap

Troskap mot Jesus som Herre er avgjørende for at vårt vitnesbyrd skal nå frem til mennesker. Et illojalt liv betyr total åndelig fiasko.

Ellen White skrev: «Vi benekter Jesus Kristus som den som tar bort verdens synd hvis vi ikke, etter å ha tatt imot sannheten, åpenbarer sannhetens helliggjørende virkning på våre egen karakter. Hvis vi ikke er bedre menn og kvinner, hvis vi ikke er mer godhjertede og omsorgsfulle, høfligere og mer fylt av ømhet og kjærlighet, hvis vi ikke viser andre den kjærligheten som sendte Jesus til verden på hans barmhjertige oppdrag, vitner vi ikke for verden om Jesu Kristi kraft.»*

Et eksempel på kjærlighet

Vi kan ikke fortelle andre om Jesu kjærlighet med overbevisning før vi har opplevd den selv. Vi kan ikke dele noe vi ikke har.

Verden er full av mennesker som lengter etter kjærlighet og aksept, fred og lykke. De merker fort om vi er falske. Men oppriktighet vinner mange menneskers hjerte.

Tom var sønn av kristne foreldre. Han ble døpt sammen med vennene sine da han var 15 år. Det var forventet av alle rundt ham. Han ble ikke virkelig omvendt. Han giftet seg med en skjønn kristen kvinne, men likevel slo han følge med dem som gikk på den brede veien som fører til undergang. Mange år senere ba kona en pastor om å lede en bibelstudiegruppe

Adventnytt 10-2020

Vår bekjennelse har bare kraft til å overbevise når vi lever den. hjemme hos dem. Tom var ikke interessert, men han sa ikke noe, for han og pastoren var venner.

De andre visste ikke at Tom hørte på bibelstudiene fra et annet rom. Etter noen uker meldte han seg inn i gruppen og satt anonymt ved døren. Han la merke til at hans kone og de andre gruppemedlemmene forandret sin livsstil. Tom likte ærligheten deres, at de innrømte feil og gjorde endringer i livet. En kveld begynte han å gråte. Ikke vanlige tårer, men gledens og sorgens tårer. Han vitnet: «Jeg har aldri forstått adventbudskapet. Da jeg lyttet til disse studiene, ga det meg et nytt syn på Jesus. Gud har gitt meg en ny sjanse og et nytt par øyne. Jeg ser annerledes på ting nå.»

Han ble døpt fordi han oppdaget en ekte og smittende kjærlighet.

Lydighet som helbreder

Lydighet er en ofte baktalt og misforstått egenskap. Å holde Guds bud fører i siste instans til helbredelse av menneskeheten og er alltid nyttig for den som er trofast.

Det er et ekte uttrykk for vår kjærlighet til Jesus. Johannes skrev: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge» (1 Joh 5,3).

En ung kvinne på 18 år dro for å begynne på universitetet. Den første uken oppdaget hun at en av forelesningene var på fredag etter solnedgang. Hun gikk for å snakke med foreleseren, og forklarte at hun som syvendedags-adventist holdt den syvende dag hellig og ikke kunne delta på forelesninger fredag kveld. Foreleseren uttrykte sin skuffelse, men ville ikke endre tiden. I stedet for å bli skremt av den vanskelige situasjonen, gikk den unge kvinnen til Gud med problemet.

En uke senere fortalte foreleseren klassen at han hadde flyttet tiden for forelesningene til fredag morgen. Uten at

Adventnytt 10-2020

hun visste om det, hadde han kontaktet kirkens ledelse og spurt: «Er det slik at syvendedags-adventister holder lørdag som sabbat fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag?» Da han fikk vite at dette stemte, endret han tidspunktet for forelesningen.

Resultatet ble en dobbel velsignelse. Det styrket den unge kvinnens tro, det påvirket foreleseren hennes og ga ham respekt for henne, og han ble kjent med adventistenes tro og livsstil.

Å skape muligheter for velsignelse

Guds rikes verdier og sannheter har ingen makt til å velsigne dem som kjenner dem eller til å påvirke dem som ikke kjenner dem hvis de ikke kommer til uttrykk i medlemmenes liv og oppførsel. Vår bekjennelse har bare kraft til å overbevise når vi lever den. Når vi gjør det som er rett, ærlig og sant, og vi står for Guds rikes bibelske verdier, skaper vi muligheter for Gud, ikke bare til å handle på våre vegne, men til å røre ved andres liv.

Se på dette spørsmålet fra salmisten: «Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell?» (Sal 15,1).

Svaret er klart: «Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet.

Han sverter ingen med sin tunge. Han gjør ikke ondt mot sin neste. Han bringer ikke vanære over sin nabo. Han ser med forakt på den som er forkastet, men ærer dem som frykter Herren. Han bryter ikke sin ed, selv om det blir til det onde for ham selv» (vers 2-4).

Verden er forvirret og skakkjørt. Slik er det overalt hvor det finnes syvendedagsadventister. Skal vi kunne leve vår tro ute blant andre, må vi la den utvikle seg og vokse i oss selv. Gud utfordret Jeremia til å «gå rundt i Jerusalems gater» og prøve å finne en som var ærlig og søkte sannheten (Jer 5,1). I dag er Gud fremdeles på utkikk

etter slike mennesker: De som vil være ærlige mot det de oppdager i Guds skrevne ord, som lever ut sannheten, tror på Jesus og holder hans bud.

Hver enkelt kan gi et positivt svar og si: «Kjære Herre, jeg vil være dette trofaste mennesket. Hjelp meg å være det jeg burde være som en sann kristen.» Vår respons gir Gud muligheter til å velsigne oss og dem vi kommer i kontakt med. _______________ * Ellen G White: That I May Know Him, side 306.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vi leve på en måte som gjenspeiler vår tro?

2. Hva må vi endre slik at vårt vitnesbyrd kan være troverdig for andre?

3. Det er bare Den hellige ånds verk som virkelig kan forandre vårt liv. Hvordan kan vi få mot til å la ham gjøre akkurat det?

Hva skulle være til hinder for at vi slipper ham til?

Audrey Andersson er organisasjonssekretær for Transeuropeisk divisjon.

21

B ØNYHETER NNEUKA 2020

K

an man starte en «Foreningen av adventistiske bankranere»? Du kan nok si at spørsmålet er latterlig fordi det er visse livsformer som er uforenlige med å være adventist. Så hvordan skal vi da leve vår tro? Dette spørsmålet ber om et bibelsk svar, men likevel er det mange usannheter. La oss se på to av dem.

Så feil kan man ta: To viktige løgner

MANDAG

Lære å leve et hellig liv Kristen livsstil og Åndens frukt AV ALAIN CORALIE

22

For noen har ikke en utpreget kristen livsstil noen betydning, for de vil ikke se sammenhengen mellom tro og livsstil, liv og lære. Andre henger seg bare opp i regler og forskrifter som fordriver Jesus som midtpunktet for deres religiøse opplevelse.

Apostelen Paulus sto overfor en lignende situasjon i Galatia. Noen mente at frihet i Kristus fritok dem for en moralsk livsstil (Gal 5,13–6,10). Det var også noen som trodde de kunne fortjene Guds gunst ved å følge utdaterte gammeltestamentlige forskrifter, så som omskjæringen (Gal 1,1–5,12).

Paulus utfordret begge gruppene. Til dem som mente gjerninger er uvesentlige, understreket apostelen at Guds folk vil bli dømt etter sine gjerninger (Gal 6,7.8).

Til dem som trodde at gjerninger gir oss bonuspoeng hos Gud, insisterte Paulus på at «ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus» (Gal 2,16).

Paulus tenker at med mindre en kristen livsstil er forankret i evangeliet, blir det i beste fall billig nåde og i verste fall perfeksjonisme.

Ifølge apostelen er nøkkelen til kristenlivet en radikal overgivelse til Kristus ved at Den hellige ånd bor i oss og gir oss kraft. I Gal 5,22.23 bruker han uttrykket «Åndens frukt» om slike dyder eller karaktertrekk som Den hellige ånd skaper i oss. Paulus nevner ni dyder som utgjør «Åndens frukt»: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse». Alle disse dydene er

Adventnytt 10-2020

Åndens frukt er ikke skapt av mennesker, men gitt av Gud.

trekk ved Kristi karakter som vi er kalt til å vise som hans etterfølgere.

Som uttrykket antyder, er ikke Åndens frukt skapt av mennesker, men gitt av Gud. Akkurat som det ikke vokser bananer på epletrær og griser ikke kan fly, er det umulig for syndige mennesker å frembringe guddommelige dyder av seg selv. Bare Gud kan åpenbare sin karakter i oss.

Derav spørsmålet: Deler vi Bibelens visjon om en kristen livsstil? Sannheten er at vi ikke kan opphøye Kristus i familien, i menigheten og i samfunnet med mindre slike dyder som «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» blir en del av vårt sinn og vår livsstil.

Slik skjer det: Tre viktige sannheter

Nå reiser spørsmålet seg: Hvordan kan Åndens frukt slå rot i hjertet og komme til syne i hverdagen? I Gal 5,24.25 peker Paulus på tre beslektede måter en sann kristen livsstil kan bli Åndens frukt.

For det første bærer vi frukt og viser sann kristen livsstil når vi stadig minner oss selv om at vi «hører Kristus til» (vers 24).

For å bære frukt må vi ha daglig kontakt med Jesus (se Joh 15,5). Å være kristen er faktisk noe mer enn å tro på visse læresetninger og følge bestemte regler. Det betyr en radikal forvandling av sinnet som fører til at vi gjør Guds vilje i tro.

Legg merke til at Paulus setter kjærligheten først på listen over dyder, for han ser på denne største av alle dyder som det avgjørende beviset for en ekte kristen livsstil. Andre steder formaner han galaterne: «Tjen hverandre i kjærlighet» (Gal 5,13).

Poenget er at vår daglige livsførsel kan være en mektig forkynnelse av evangeliet. Ellen White skriver: «Det stille og stødige livet en ren og sann kristen fører, er et bedre vitnesbyrd enn de mest veltalende ord.

Hva et menneske er, har større betydning enn hva det sier. ... Det sterkeste argument til forsvar for evangeliet er en kjærlig og

Adventnytt 10-2020

elskverdig kristen.»* En ekte kristen livsstil fokuserer på Jesus.

For det andre bærer vi frukt og viser sann kristen livsstil når vi korsfester «kjøttet med dets lidenskaper og begjær» (vers 24). Vi kan vi ikke hengi oss til gjerninger som kommer fra kjøttet (vers 19-21) og si at vi skal til himmelen. Vi må dø fra selvet.

Dietrich Bonhoeffer skrev: «Når Kristus kaller et menneske, ber han det komme og dø.» Vi må ta på oss ansvaret for å rykke opp alt ugresset som truer med å kvele vårt åndelige liv, slik at Åndens frukt kan modnes. Rent praktisk betyr dette at alt som gir næring til det gamle, nytelsessyke livet, må dø. En ekte kristen livsstil er selvfornektende.

For det tredje bærer vi frukt og viser sann kristen livsstil når vi «vandrer i Ånden» (se Gal 5,25). Å vandre i Ånden er å være styrt av Den hellige ånd på alle livets områder, fra de innerste tanker og følelser til våre daglige relasjoner. Dette innebærer å bli formet og motivert av Ordet, bønn, tilbedelse, fellesskap og tjeneste. Det er viktig å huske at enhver livsstil som ikke styres av Ånden, er et mislykket prosjekt. Når vi går sammen med Ånden, må vi ta en bevisst beslutning om å sulte ut det gamle mennesket og dyrke Åndens frukt.

Det er Guds kraft som muliggjør vår innsats for å gjøre det som er riktig. Våre verdier vil distansere oss fra det som de fleste gjør. Når Ånden overbeviser oss om våre feilaktige valg (i det vi sier, synger, underholder oss med osv.), vil vi ydmykt søke tilgivelse. Men når vi får inntrykk av at vi gjør fremskritt, vil vi avstå fra en kritisk og fordømmende holdning til andre pilegrimer som kanskje sliter mer i sin vandring med Gud. En sann kristen livsstil er ledet av Ånden.

vårt vesen, slik at vi ærer Gud og bidrar til å gjøre mennesker tiltrukket av ham. For å oppsummere: Det er dette som er sann kristen livsstil: å være disipler som bærer frukt og gjenspeiler Jesu bilde i vårt sinn og vår væremåte. Måtte dette bli vår erfaring! _______________ * Ellen G. White: Helse og livsglede, side 357, 358 [MH 469].

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvorfor er det viktig å vise Åndens frukt i vårt liv?

2. Kan du tenke på noen konkret livsstilsendring som Ånden ser ut til å overbevise deg om?

3. Hvordan ville livet ditt ha sett ut hvis du ga Guds Ånd full kontroll over det?

For å summere: Ett prinsipp

Når Åndens frukt blir en del av livet hver dag, vil den opphøye Jesus i våre tanker og følelser, ja, hele vår væremåte. Bare et levende forhold til Kristus kan forandre

Alain Coralie er organisasjonssekretær for Øst-Sentral-Afrika-divisjon ved generalkonferansen.

23

B ØNYHETER NNEUKA 2020

V TIRSDAG

Nyt livet til gagns!

Livet med Guds helseprinsipper AV TORBEN BERGLAND

24

i er skapt for en bedre verden. Vi er skapt for et bedre liv. Gud skapte verden og satte mennesket midt i den. Og «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31).

Gud ville at verden skulle være fullkommen og livet mer enn godt. Vi ble skapt for å gjenspeile, forkynne, feire og nyte Guds godhet med alle våre handlinger, tanker og følelser. Dette var og er Guds plan og ønske for vårt liv her i verden.

Men noe gikk galt.

Syndefallet

I Edens hage valgte Adam og Eva å vike av fra Guds plan for livet. Handlingene deres påførte dem og resten av skaperverket ufattelige lidelser. Hadde de bare hørt etter og vært trofaste, ville vi ha unngått all ondskapen som var resultatet av deres valg.

Men de stolte mer på seg selv enn på Gud og lyttet til djevelen. Siden har menneskets historie vært preget av utroskap mot Guds plan for livet, manglende tillit til Gud, smerte og lidelse og død.

Redningen

Men Gud har ikke forlatt oss. Han prøver hele tiden å nå hver eneste av oss. Hans plan og ønske om godhet i verden og i vårt liv gjelder fortsatt. Men djevelen er oppsatt på å angripe alt som er av Gud – alt det Gud skapte, alt som er bra, alt som er livet.

Vi lever midt i denne store konflikten mellom Kristus og Satan, mellom godt og ondt, mellom liv og død. Kristus vil frelse, mens djevelen vil ødelegge. Vi har alle blitt offer for hans angrep. Vi har alle gått oss vill og tatt vår egen vei (Jes 53,6). Men der djevelen er ute for å ødelegge, er Gud allerede til stede for å oppsøke og redde (Luk 19,10). Gud har ikke forlatt hverken oss eller verden.

«Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod,» sa Jesus (Joh 10,10). Hans oppgave var og er å motvirke og overvinne djevelen, han som «bare [kommer] for å

Adventnytt 10-2020

Det virkelige livet kan vi bare få i det Gud har skapt.

stjele, drepe og ødelegge». Kristi misjon i verden er liv, og liv i overflod. Djevelens misjon er døden. Det finnes ikke liv i ondskapen. Den fører bare til død. Livet finnes bare i Kristus. Liv kan bare tilbys av det som er godt. Liv – og liv i overflod – kan vi bare få når vi er tro mot Guds plan for verden og livet i den.

Siden første stund har djevelen vært «en løgner og løgnens far» (Joh 8,44). Hans store triks har vært å overbevise menn og kvinner om at det han tilbyr, er bedre, mer attraktivt, mer spennende, mer tilfredsstillende. Han får det som er dårlig, syndig og ondt til å se godt ut. Hans store bedrag er at det han tilbyr, setter oss fri og gjør livet bedre, mens det Gud tilbyr, begrenser oss og forringer livet.

Men det er løgn. Det virkelige livet, det sanne livet, kan vi bare få i det Gud har skapt, velsignet og gitt. Bare det Gud gir, fyller våre reelle behov og tilfredsstiller våre dypeste lengsler.

«Han holder ikke tilbake det gode for den som er hel i sin ferd» (Sal 84,12).

Bare Gud er livets giver, opprettholder og lege. Bare han som skapte livet, kan foreskrive hva som er godt. Bibelen er hans åpenbaring for mennesket om hva som betyr noe. Den hellige ånd overbeviser oss om livets prinsipper når vi leser og reflekterer over Skriften under bønn.

Disse prinsippene er den resepten Gud gir deg og meg for å få det beste ut av livet.

Fra skapelsesberetningen til løftet om «en ny himmel og en ny jord» (Åp 21,1), fra 1. Mosebok til Åpenbaringen, har han «kunngjort for deg, menneske, hva godt er» (Mi 6,8). Han har ikke nektet oss noe godt.

Mens vi lever midt i den konflikten som raser mellom godt og ondt, mens vi minnes Eden og lengter etter himmelen, trenger vi daglig legedom og gjenreisning.

Gud har gitt oss oppskriften på livet, og Ellen White reflekterer over prinsippene for en slik livsstil i boken Helse og livsglede.

Adventnytt 10-2020

Hun sier: «Ren luft, sollys, avholdenhet, hvile, trening, riktig kosthold, vann og tillit til Gud – dette er de aller beste legemidler en kan bruke.»1 Men disse prinsippene for en sunn livsstil blir utfordret. Enhver vane som ødelegger de fysiske, mentale eller åndelige kreftene, er synd, og man kan best sikre sin helse ved å lyde de lovene Gud har laget til beste for alle mennesker,2 sier Ellen White.

«La det være klart at den vei Guds bud peker ut, er livets vei. Gud har opprettet naturlovene, men hans lover er ikke tilfeldige krav. Ethvert ‘du skal ikke’, enten det gjelder en fysisk eller en moralsk lov, er knyttet til et løfte. Dersom vi er lydige mot det, vil velsignelser følge oss på veien. Gud tvinger oss aldri til å gjøre det som er rett, men han prøver å fri oss fra det onde og lede oss til det gode.»3 Da israelittene sto ved grensen til det lov­ede land, utfordret Moses dem til å velge:

_______________ 1 Ellen G. White, Helse og livsglede, side 92 [MH 127] 2 Samme, side 78-79 [113].

3

Samme, side 79 [114].

Spørsmål til ettertanke: 1. På hvilke områder opplever du at djevelen angriper deg hardest?

2. Hva kaller Gud deg til å endre i livsstilen din slik at du kan glede deg over et rikere liv?

3. Hvordan kan du få kraft fra Gud og støtte fra andre idet du forplikter deg til endringer i livet?

«Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. ...

Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve. Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham!» (5 Mos 30,15-20).

Vi står i dag på grensen til et annet lovet land. Vi lever i den siste tid før det kommer «en ny himmel og en ny jord» (Åp 21,1). Nå og hver dag kommer denne utfordringen og bønnen til hver og en av oss: Elsk Gud, hør på ham, gå på hans veier og hold fast ved ham. Da skal vi vite hva som er godt, og vi kan velge livet.

Torben Bergland er assisterende leder for Adventist Health Ministries ved adventistenes generalkonferanse.

25

B ØNYHETER NNEUKA 2020

ONSDAG

Den unike Kristus

26

Adventnytt 10-2020

Vårt eksempel på kristen livsstil AV ÁNGEL MANUEL RODRÍGUEZ

D

en aldrende apostelen Johannes skrev: «Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus» (1 Joh 1,3). Han tilføyde: «Den som sier: ‘Jeg er i ham’, må leve slik Jesus levde» (1 Joh 2,6). Apostelen skildrer de troende som de som blir i eller er forent med Kristus.

Kristenlivet består i å vandre med Herren hver dag.

For å bli i Jesus, blir vi kalt til å leve slik Kristus levde. Johannes definerte det å bli i Kristus som å ha fellesskap med Faderen, Sønnen, Den hellige ånd og med andre troende. Kristenlivet er basert på en felles virkelighet – Jesu offerdød. Men kristendommen viser seg i hvordan vi lever for Gud og for andre.

Jesu liv var kjennetegnet av forvandlende kraft. Den får vi tilgang til ved å høre hans ord («det vi har hørt») og ved å gjøre det han gjorde («det vi har sett») – med andre ord forme livet etter både det han sa og det han gjorde. Han er det ypperste eksempelet på hvordan vi skal leve: vandre som han vandret.

Jesus ville forvandle mennesker

Jesus kom for å snu opp ned på livet for dem som hørte ham og så ham. Han kalte mennesker til å bli disipler. Det er ikke bare å pugge hans lære utenat, men å la kraften i læren skape et nytt liv i oss (se Joh 3,1-8). Jesus, som er kilden til Guds kraft, vant disipler ved å overvinne djevelens verk i menneskehjertet. Han kalte folk til å følge ham i stedet.

En forsker måtte reise gjennom jungelen som en del av jobben sin. Siden det ikke var veier eller stier i jungelen, tok mannen med seg en lokal guide. Etter å ha gått en stund sa han til guiden sin: «Jeg ser ingen stier. Hvordan vet du at vi går i riktig retning?»

«Jeg er veien,» svarte guiden. «Bare følg meg.»

Jeg takker Gud for at vi følger én som kjenner veien! Jesus så mange desorienterte og fortapte mennesker og sa: «Jeg er veien, følg meg!» (se Joh 14,6). Når vi følger ham, forventes det at vi skal «leve slik Jesus levde» (1 Joh 2,6).

Jesu ord

Det sier seg selv at Jesus åpenbarte hva det vil si å være kristen.

Hans ord ble hørt på gatene, i tempelgårdene, ved kysten, når han reiste, og de forklarte Guds rikes verdier og prinsipper. Gjennom ham ble Guds stemme igjen hørt på vår syndfylte klode, med ord som ga ny mening til det israelittene hørte i lesningen av Det gamle testamentet.

Bergprekenen er Jesu skildring av levemåten til dem som følger ham og vil vise verden sin sanne identitet.

I prekenen fordømte Jesus drap, spesielt når det gjøres med sinte ord (Matt 5,21.22). Han bekreftet betydningen av å leve i fred med andre (vers 23.24). Han sa at utroskap ikke bare gjelder selve handlingen, men allerede når begjærets tanker fyller hodet. I inter-

Adventnytt 10-2020

27

NYHETER

Alle Kristi gjerninger gjenspeilte hans identitet.

Slik viste han hvordan vi skal leve sammen med ham og være hans kirke.

nettets tid kan det å bli fristet av begjær, by på utfordringer som var utenkelige på Jesu tid (vers 27-30). Han stadfestet ekteskapet og minnet tilhørerne om at skilsmisse har sine egne komplikasjoner (vers 31.32).

Jesus snakket om rettferdighet og at raushet er bedre enn å gjøre gjengjeld (vers 38-40), at kjærlighet – også til ens fiender – er et av kjennetegnene på sann åndelighet og den klareste gjenspeilingen av Guds sinn.

Jesus snakket om å vise omsorg for dem som led nød, i stedet for å dyrke vår egen egoisme (Matt 6,1-4). Han minnet disip­lene om at vår virkelige skatt er lagret i himmelen (vers 19-24) og at kvaliteten på vårt åndelige liv ikke kan måles med materielle goder.

Hvis vi søker Gud og hans rike, vil våre viktigste åndelige, emosjonelle og materielle behov bli dekket (Matt 6,25-34).

I en tid med mye depresjon og angst

28

bør vi gripe fatt i Guds kjærlighet til oss og stole på at han kan fylle våre dypeste behov.

Når vi er fristet til å dømme andre ut fra deres ufullkommenhet, ber Jesus oss om å stanse opp og innse at vår oppgave først og fremst er å ta hånd om vår egen ufullkommenhet (Matt 7,1-5).

Jesu lære er ment å gjøre livet mer meningsfullt, morsommere og sette oss bedre i stand til å tjene andre. Kjærlighet er kjernen i Guds rikes verdier. Kjærligheten til ham er ikke bare et bud, den er limet som holder vårt åndelige liv sammen.

Kjærligheten til Gud er grunnlaget for å holde loven (se 1 Kor 13). Kjærligheten til hverandre gjelder ikke bare dem vi liker, men også våre fiender.

Dessverre har vi ofte vanskelig for å elske andre, og menigheter kan også bli rammet av konflikter og spenninger som

skader samholdet og vår identitet i Kristus.

Johannes må ha vært klar over dette da han skrev: «For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre» (1 Joh 3,11).

Jesu handlinger

Ifølge Bibelen kommer karakteren og vår identitet til uttrykk gjennom våre handlinger. Jesu identitet var ikke skjult for andre. Han ble menneske for å åpenbare sin guddommelighet med sine handlinger.

Da døperen Johannes ble fengslet, sendte han sendebud for å spørre Jesus om han virkelig var Messias. Jesus åpenbarte seg ikke bare for Johannes’ disipler med det de hørte ham si, men spesielt det de så ham gjøre (Matt 11,1-6).

En persons handlinger åpenbarer karakteren. Jesus spiste sammen med tollere

Adventnytt 10-2020

NYHETER

og syndere. Slik viste han guddommelig medfølelse og omsorg (Matt 9,11-13). Han levde i full underkastelse under Faderens vilje (Joh 5,19) og styrket forholdet ved å kommunisere med sin Far gjennom bønn og sitt kjennskap til Skriften. Han holdt sabbaten hellig (Luk 4,16), elsket fiendene sine og ba for dem (Matt 26,51-53; Luk 23,34). Han overvant den onde når han ble fristet (Matt 4,1-6) og beseiret ham ved å redde dem som var besatt av djevler eller var syke (Mark 1,32-34).

Da folk var vitner til at Jesus utførte mirakler, også da han helbredet to blinde menn, innså de at han brukte sin enestående kraft til beste for andre (Joh 9,33). Alle Kristi gjerninger gjenspeilte hans identitet.

Slik viste han hvordan vi skal leve sammen med ham og være hans kirke. Hele livet hans var et uttrykk for Guds uendelige kjærlighet til alle sine skapninger. Hans korsfestelse for vår synd er det største eksemplet på Guds kjærlighet til mennesket (Joh 3,14-16; 1 Joh 4,7-10).

«Jeg er kristen»

Jesus kom for å vise hvem han var, med både ord og handling. Men det var særlig gjennom hans adferd og velgjerninger at folk skjønte at han var Guds Sønn.

Adventnytt 10-2020

Da jeg besøkte et land hvor muslimer og kristne bor sammen, tok jeg en taxi til et møte. På turen spurte jeg sjåføren om hans trosliv. Han svarte med et bredt smil: «Jeg er muslim.» Jeg fortalte ham om noen av mine muslimske venner og nevnte hvor opptatt de er av Allah.

Han spurte om min tro, og jeg sa at jeg var syvendedags-adventist. Han lo av glede og ropte formelig: «Det er mange adventister i landsbyen min, og de er bedre muslimer enn jeg er. De går i moskeen flere ganger i uken og tilbringer lørdagen i tilbedelse og gjør gode gjerninger. De er fromme mennesker som ber mer enn tre ganger om dagen. De hverken spiser svinekjøtt eller drikker alkohol!»

Folk blir kjent med oss ut fra hvordan vi lever, i lys av våre handlinger, og så etter det vi lærer. Jesu religion handler ikke først og fremst om teoretiske påstander eller et teologisk system, men om en levende sannhet som tar over hele mennesket. Det er en sannhet som forvandler oss og måten vi tenker, snakker og handler på.

Ellen White skrev: «Kristus er vårt mønster, det perfekte og hellige eksempelet vi har fått å følge. Vi kan aldri kopiere mønsteret, men vi kan etterligne det som best vi kan.»1

Slik tro som andre ser av våre handlinger, åpner døren så de kan høre og lære om sannheten som sådan. Den består i å vandre slik Kristus vandret. _______________ 1 Ellen G. White i Advent Review and Sabbath Herald, 5. februar 1895.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvorfor fremstiller Bibelen Jesus som vårt eksempel?

2. Hvorfor skal vi forme livet etter hans liv? For å bli fullkomne? Å bli godtatt av Gud? Å tjene andre? Eller en kombinasjon av alle tre?

3. Hva synes du? Er det noen gang riktig å skjule at vi er adventister?

Angel Manuel Rodríguez var leder for generalkonferansens Biblical Research Institute fra 2001 til 2011.

29

B ØNYHETER NNEUKA 2020

TORSDAG

Livsforvandlende møter Kristen livsstil og medier AV KLAUS POPA

J

«

a, min sønn,» sa han, «hvem er du?» (1 Mos 27,18).

Jeg lurer på om Jakob hadde regnet med at Isak ville stille dette spørsmålet. Sannsynligvis både håpet og ba han om at det ikke ville bli mye snakking. At faren i taushet bare ville glede seg over retten Jakob serverte og så velsignet ham slik at han kunne forlate teltet. Helt uten om og men. Men Jakob måtte finne på et svar på spørsmålet.

Så hva skal han si? «Jeg er din sønn Jakob.» Dette ville være et ærlig svar, men så ville faren vite at han holdt på å bli lurt.

Og hva ville så skje med velsignelsen han ønsket seg? Ville den bli til en forbannelse?

Jakob bestemte seg for å lyve og sa: «Jeg er Esau, din førstefødte» (vers 19). Han lot som han var broren for å få velsignelsen.

Det virker ikke som om Isak var overbevist, og han gjorde flere forsøk på å finne ut hvem som serverte ham. Til slutt klarte Jakob å gi seg ut for å være broren, og faren velsignet ham.

30

Ekte vare

For noen år siden snakket jeg med en menighetsleder om bruk av medier i evangelisering. Han hadde vært i mediearbeidet i ca. 20 år. Midt i samtalen sa han: «Som adventister var vi alltid pionerer og brukte de nyeste medieformer til offentlig evangelisering. For å nå et enda større publikum med de tre englebudskapene, begynte vi å bruke satellittevangelisering på nittitallet og lanserte flere år senere TV-kanaler. Snart drifter vi verdens største kristne tv-nettverk.»

“Ved å bruke forskjellige slags medier nådde vi og når fortsatt millioner mennesker med budskapet om en kjærlig Gud, over hele kloden. For en enorm velsignelse!» Så nølte han et øyeblikk. «Men vet du hva, noen ganger lurer jeg på om vi har en tendens til å kringkaste en vakker og perfekt ‘troens verden’ som ikke stemmer med hvem vi er til daglig.» Han nølte igjen. «Er vi så opptatt av å vise hva vi skal tro og hvordan vi skal leve vår tro at vi ikke ser våre mangler, vårt behov, vår skrøpelighet?

Vi har vanskelig for å innrømme overfor oss selv og andre at vi hverken er så gode som vi gjerne vil være, eller gjør som den ‘idealtroen’ vi kringkaster, krever av oss.»

Slike spørsmål har krav på et personlig svar. Ingen kan svare for andre. Men mange av oss opplever noe lignende når vi forteller om vår tro. Som fellesskap ønsker vi å hjelpe flest mulig å bli kjent med Gud. Med dette målet i bakhodet er det fristende å ville vise frem idealet, ikke virkeligheten.

Hvorfor?

For det første ønsker alle å nå og oppleve idealet. For det andre ser det ut til at vi ved å formidle idealet, har større gjennomslagskraft.1 Historier om nederlag og svakheter er kanskje ikke like overbevisende som suksesshistorier. Eller? For det tredje innebærer forkynnelsen å undervise i Guds lov, universelle sannheter og prinsipper som er uavhengig av kultur, tid og andre mennesker.2 For det fjerde handler det vel om Gud, og ikke om oss, om Guds godhet og barmhjertighet og om hans frelsesplan for menneskene? Og endelig ønsker vi ikke

Adventnytt 10-2020

Vi bor i nøye konstruerte, velordnede og dekorerte «hellige selfie-land.»

at folk skal miste troen på Gud på grunn av vår ufullkommenhet. Alt dette er gode og forståelige grunner til å bestemme seg for å kringkaste en idealtro og et fullkomment liv.

Samtidig kan vår bekymring eller frykt for at folk skal kvie seg for å ha med Gud å gjøre når de ser at vår skrøpelighet fører til at vi skjuler de mindre hyggelige sidene ved oss selv og får oss til å fremstå som bedre enn vi egentlig er. Vi kan bli mer opptatt av å bli sett i et positivt lys enn av hva slags mennesker vi innerst inne er. Å dele troen blir dermed mer om fasaden enn om ens vesen og karakter, mer om hvordan ting tar seg ut enn om ærlig deling og et møte med virkelige mennesker. Evangelisering gjennom media gjør det enda enklere for oss å gjøre troen om til en fullkommen fremstilling av våre ønsker enn det som er mulig i personlige møter, fordi mediet (TV, radio, sosiale medier, osv.) kommer mellom mennesker. Vi kan beholde en avstand mellom gode åndelige opplevelser i et godt lys og den virkelige trosopplevelsen som man ser i fullt dagslys.

Gjennombruddet

Vår frykt for å bli avvist ser ut til å stå sentralt i dette – både individuelt og kollektivt – som et trossamfunn. Derfor kan fokuset på Guds fullkommenhet, Guds lov og universelle sannheter og på tro og prinsipper fungere som en hendig avledningsmanøver eller til og med som en unnskyldning for ikke å innse, akseptere og dele vår egen ufullkommenhet. Målet med å dele troen er imidlertid ikke å overbevise andre om at formidleren er god og verdig, men at Gud er god, verdig og barmhjertig. Hos ham finner vi aksept, tilgivelse og liv.

På veien mot øst åpenbarte Gud seg som Jakobs frelser, og velsignet ham. Gud gjorde ikke dette på grunn av hvem Jakob var, men på tross av det. Jakob ønsket velsignelsen, men han fortjente den ikke.

Han fikk den på grunn av hvem Gud er (1 Mos 28,10-12).

Adventnytt 10-2020

Disse tankene er ikke bare relevante for dem som arbeider innen media. I det «sosiale medieuniverset», midt i en konstant tsunami av ord, bilder og klipp, befinner milliarder av mennesker rundt om i verden seg i spenningsfeltet mellom det virkelige og det medieformidlede jeget. Vi bor i nøye konstruerte, velordnede og dekorerte «hellige selfie-land.» Men det grunnleggende spørsmålet: Hvem er jeg? er for mange av oss presserende eksistensielt – og et problem vi må ta opp. Det er et utfordrende spørsmål om hvorvidt summen av det vi deler med hele verden på ulike sosiale medieplattformer, egentlig gir et uvirkelig, polert og falskt bilde av oss selv. Eller gir vi folk et mer nøyaktig og realistisk bilde av hvem vi er?

Etter 20 år bestemte Jakob seg for å reise hjem igjen. Med stor frykt og uro forberedte han seg på å møte broren Esau.

Om natten oppsto det uventet en kamp mellom Jakob og en fremmed som viste seg ikke å være noe menneske. Midt i kampen sa Jakob: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» Var han ennå ikke sikker på velsignelsen etter alle disse årene?

«Hva heter du?» svarte den fremmede.

Jeg tror Jakob ble forbløffet, kanskje rystet, over at motstanderen konfronterte ham med det samme spørsmålet som faren hadde stilt ham 20 år tidligere. «Hvem er du?» Ville Jakob atter late som om han var en annen for å få velsignelsen? Eller ville han være ærlig denne gangen, koste hva det koste ville?

«Jakob,» svarte han. Endelig hadde han mot til å være seg selv – Jakob, han som griper hælen, han som jukser.

Tro er alltid personlig, relasjonell og kommer til uttrykk i vårt liv. Troen omfatter hele vårt vesen. Å formidle vår tro og vårt liv på en helhetlig måte, krever at vi deler både godt og dårlig, suksesser og fiaskoer, kamper og utfordringer, så vel som vår kjærlighet og skrøpelighet. Gud er ikke redd for sårbarhet. Bibelens forfattere fortalte åpent og ærlig «hele» historien og

ikke bare glansbilde-episodene.

I det uventede møtet med Gud, traff Jakob seg selv i døra. Han valgte å vedgå hvem han var. Våger vi å gå den veien og gjøre oss sårbare, slik at andre kan se oss?

Guds kjærlighet, godhet og nåde fant et trygt og forløsende rom for Jakob. Gud er trofast. Han gir oss den samme anledningen. _______________ 1 Eksperter på markedsføring og reklame beviser hver dag at perfekte smil, perfekte kropper, perfekte strender og perfekte solnedganger selger godt; ja, også tannkrem, brus, biler og mye mer.

2 Apostelen Paulus sa: «Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt» (Rom 7,12).

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvorfor er det så vanskelig å være ekte og vise hvem vi egentlig er?

2. Hva er forholdet mellom medieforbruk og mediepresentasjon?

3. Hvordan kan vi hjelpe neste generasjon adventister til å få et sunt forhold til media?

Klaus Popa leder Stimme der Hoffnung, Adventistkirkens mediesenter i Tyskland. Han bor i Alsbach-Hähnlein.

31

B ØNYHETER NNEUKA 2020

H FREDAG

Alt skapte han vakkert Seksualitet og kristen livsstil AV GINA WAHLEN

un var ikke sikker på hvordan det skjedde – men det skjedde. Monica1 vokste opp som adventist, og en kristen livsstil føltes naturlig for henne.

Så traff hun Mark, en annen student på et adventistcollege. De var mye sammen, ofte alene, og det ene dro det andre med seg til de fikk et intimt seksuelt forhold.

Monica visste hva Bibelen lærte om sex utenfor ekteskapet. Hun prøvde ofte å kvele samvittigheten ved å tenke: Hvordan kan noe som føles så godt, være galt?

Mark og Monica er ikke de eneste.

Ifølge USAs nasjonale senter for helsestatistikk sa 88,8 prosent av kvinner i alderen 15 til 44 år i USA, og 89,9 prosent av menn i samme aldersgruppe at de hadde sex før ekteskap,2 og gjennomsnittsalderen for den første seksuelle opplevelsen var 17,3 år for kvinner og 17,0 år for menn.3 Sex utenfor ekteskapet er naturligvis bare en av mange seksuelle synder som Skriften forbyr. Likevel lurer mange på hvordan noe kan være galt hvis det føles riktig. Hva er sammenhengen mellom seksualitet og kristen livsstil?

Bibelsk undervisning

Bibelen er full av henvisninger til dette temaet, og tjener som en veileder til sunne roller og gode forhold. Bibelens første fem bøker «regulerer seksuell aktivitet og etablerer seksuelle roller. [Dens] profetiske litteratur bruker seksuelle bilder når den kunngjør Guds dom over utroskap mot pakten. Visdomslitteraturen skiller mellom forstandig og tåpelig seksuell oppførsel og bruker seksuelle bilder for å beskrive visdommen. Evangeliene bruker minnet om Jesu ord og gjerninger til å forme tilhengernes seksuelle atferd og holdninger. Brevene tar opp konkrete spørsmål om seksuell atferd. Åpenbaringen inneholder seksuelle bilder og undervisning.»4 Når vi har tilgang til en så inspirert kilde, gjør vi rett i å studere det den lærer, følge advarslene og gjøre krav på dens velsignelser.

I begynnelsen skapte Gud menneskene med en klar seksuell identitet: «Som mann

32

Adventnytt 10-2020

Seksualiteten er en integrert del av vår identitet.

og kvinne skapte han dem» (1 Mos 1,27).

Adam ble skapt av støv fra jorden og Eva fra Adams ribbein, et symbol på den nærheten de skulle oppleve.

«Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt», utbrøt Adam (1 Mos 2,23). «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre» (1 Mos 2,23-25). Å være «en kropp» innebærer en sammensmelting av hjerte, sinn og sjel hos to atskilte individer. Det omfatter fysisk, mental, emosjonell og åndelig enhet i tråd med den helheten vi utgjør som mennesker.

Jesus bekrefter at ekteskapet skal være en udelelig forening av en mann og en kvinne (Matt 19,4-6). Denne foreningen skal gi glede, behag og fysisk helhet. Og mens Bibelen beskriver gleden ved ekteskapelig nærhet, omtaler den også «seksualitetens gale uttrykk og deres negative innvirkning på mennesker og samfunn. Den advarer mot destruktiv seksuell atferd som hor, utroskap, homoseksuell intimitet, incest og polygami.»5 Det undergraver Guds hensikt med menneskets seksualitet, og vi blir advart mot en slik livsstil (1 Tess 4,3-5; Rom 1,26.27; 1 Kor 6,9-11).

Gudgitt identitet

Seksualiteten er en integrert del av vår identitet. Den var grunnleggende «for personlig identitet og felleskap både i bibelsk tid og i dag.»6 Erkjennelsen av hvem vi er, har stor betydning for hvordan vi forholder oss til andre og verden rundt oss. Skriften viser tydelig hvem vi er og hvordan vi skal leve.

I Edens hage ga Gud sine barn to kjennetegn: (1) Sabbaten, som minner oss om at han er vår skaper og Herre; (2) vår personlighet, skapt som mann eller kvinne i Guds bilde. Disse to identitetsmarkør­ ene vil alltid være grunnleggende for menneskelig identitet.

I artikkelen «Seksualitet som noe hellig»

Adventnytt 10-2020

påpeker David Thomas at «seksualiteten er en del av den sonen som tilhører det hellige, og hvis man ikke viser den behørig respekt, men behandler den som noe altfor alminnelig og betydningsløst, vil man føle seg redusert og krenket. Det har en destruktiv virkning å misbruke eller krenke en persons seksualitet, for livets innerste hellige sted blir tråkket på.»7

Varige følger

Dette skjedde med Mark og Monica. Under den lidenskapelige romansen ble deres samliv ledsaget av spenning og sanselig behag. Men siden opplevde de skyld, sorg, frykt og anger. De gikk hver sin vei og tok med seg arrene som berørte deres indre og skadet deres opplevelse av seg selv og forholdet til andre. De fant ikke legedom før de ble omvendt og kom tilbake til Gud. Et klassisk bibelsk eksempel på seksuell utroskap finner vi i historien om David og Batseba (2 Sam 11). Gud hadde velsignet David stort, og riket hans hadde vokst seg sterkt. Men syndene begjær og utroskap etterfulgt av drap førte David ned i en avgrunn av sorg som han aldri helt kom seg etter, enda han angret bittert og fikk Guds tilgivelse (Sal 51; 32).

Sammenlign Davids erfaring med Josefs holdning; Han ble også stilt overfor en nesten overveldende fristelse. «Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?» sa han (1 Mos 39,9). Josefs integritet, rene samvittighet og tillit til Gud styrket ham i den mørke tiden og førte ham inn i frihetens, ærens og forsoningens lys.

Etter Guds plan

Det var ikke Guds hensikt at vi skulle oppleve de mange negative resultatene av utenomekteskapelige og unaturlige seksuelle forhold. Han sier til og med at urene tanker er skadelig (Matt 5,28), i likhet med all slags pornografi (se Sal 101,3).

«Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen.

Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp» (1 Kor 6,18).

Dette er grunnen til at Gud i sin kjærlighet og omsorg for oss skisserte hvordan vi best kan leve, og at han ga klar veiledning om å ta vare på dette svært personlige og private området i livet. Ved å følge hans plan, blir vi mottakelige for alt det gode han så gjerne vil gi oss. For dem som er gift, er gleden ved seksuell intimitet en del av forholdet. Vi finner tilfredsstillelse og trygghet i å vite at vi er skapt i hans bilde, enten vi er enslig eller gift, og vet at han har en fantastisk og meningsfylt plan for vårt liv og vil tilfredsstille våre dypeste lengsler. _______________ 1 Navnene er endret.

2 National Survey of Family Growth, National Center for Health Statistics, www.cdc. gov/nchs/nsfg/key_statistics/p.htm.

3 Samme, www.cdc.gov/nchs/nsfg/key_ statistics/s.htm#sexualactivity.

4 Barry L. Bandstra og Allen D. Verhey: «Sex, Sexuality» International Standard Bible Encyclopedia, red. Geoffrey W. Bromiley, rev. utg. (1988), bind 4, side 429.

5 «Guidelines for the Seventh-day Adventist Church in Responding to Changing Cultural Attitudes Regarding Homosexual and Other Alternative Sexual Practices,» vedtatt 17. april 2014, https://tinyurl.com/ https-www-adventist-org-arti 6 Bandstra og Verhey.

7 David E. Thomas, «Sexuality as Something Sacred,» Adventist Review, 20. juni 2013, side 26.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hva er sammenhengen mellom personlig identitet og seksualitet?

2. Hva er Guds formål med menneskets seksualitet?

Gina Wahlen er redaktør og prosjektleder i Adventistkirkens generalkonferanse i Silver Spring i Maryland i USA.

33

B ØNYHETER NNEUKA 2020

ANDRE SABBAT

Å leve i endetiden Kristen livsstil og hendelser i den siste tid AV ELLEN G. WHITE

34

Adventnytt 10-2020

F

«

or Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.

Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger» (Tit 2,11-14).

Dette skriftstedet lærer noe helt annet enn det mange sier som bekjenner seg til å tro på evangeliet. Vi blir oppfordret til å leve forstandig, rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på at vår store Gud og frelser Jesus Kristus skal komme i herlighet.

Noen har gitt uttrykk for innvendinger mot mitt arbeid fordi jeg lærer at det er vår plikt å vente på Kristi personlige komme i himmelens skyer. De har sagt: «Man skulle tro at Herrens dag sto for døren når man hører fru White snakke om Kristi komme; og hun har forkynt det samme emnet de siste førti årene uten at Herren har kommet.»

Akkurat denne innvendingen kunne man ha brukt mot Jesus også. Til den disippelen han elsket, sa han: «Se, jeg kommer snart,» og Johannes svarer «Amen. Kom, Herre Jesus.» Forsikringen er en advarsel og oppmuntring fra Jesus til hans folk, og hvorfor skal vi ikke rette oss etter det? Herren har sagt at det er de trofaste som våker og venter på ham. ...

Nøyaktig når Jesu andre komme finner sted, er ikke åpenbart. Jesus sa: «Den dagen og timen kjenner ingen.» Men han ga oss også tegn på sin gjenkomst: «Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren.» Han sa hva de skulle gjøre når tegnene på hans komme viste seg: «Rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

Og med tanke på dette skrev apostelen: «Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere

Adventnytt 10-2020

som en tyv. For dere er alle lysets barn og dagens barn.» Siden vi ikke vet tiden for Kristi komme, må vi leve forstandig og gudfryktig i den verden som nå er, «mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.»

Jesus Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk som med iver gjør gode gjerninger. Hans folk skal bevare sitt særpreg som hans representanter.

Hver eneste en av dem har en oppgave.

De rike bør komme med sine midler, de høyt ansette sin innflytelse, de lærde sin visdom og de fattige sin dyd, hvis de skal være effektive arbeidere sammen med Gud. De må få et rett forhold til Gud slik at de kan gjenspeile lyset fra hans herlighet i Jesu Kristi ansikt.

Vi leser om en gruppe som skyver Jesu gjenkomst langt inn i fremtiden. For dem vil han komme som en tyv om natten, og undergangen rammer dem plutselig. Mange er villige til å bli dysset i søvn i den kjødelige trygghets vugge, men det er på tide at vi våkner opp av søvnen. «Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!»

Vi bør holde oss våkne så vi ser tidens tegn og kan advare folket. Det er mange i verden som søker å dempe folkets uro og sier: «Fred, fred!» Men det er ingen fred.

Og vi bør gjøre det motsatte av dette. Det er mange som sier til de vakte: «Slapp nå av, fortsett med gudløsheten, fortsett med å opphøye dere selv og leve i forlystelser.

Herrens dag er ikke nær.»

Hadde ikke Kristus noe for øye da han sa: «Se, jeg kommer snart»? Så han ikke at hans kirke måtte ha denne store begivenheten i tankene? Skal vi si med spotterne i den siste tid: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.» Jeg ønsker ikke å være en av dem. Jeg vil vekke mennesker med budskapet om Kristi snare komme.

35

Fortell om Kristi kjærlighet, snakk om hans kraft, så kan du ha en himmel her i livet som peker fram mot himmelen i evigheten.

Et stort ansvar

De som kjenner sannheten for vår tid, har et stort ansvar overfor verden. De skal advare menneskene om det som kommer.

De skal representere Kristus for folket. De skal ikke gå rundt og beklage, snakke om alt det mørke og surmule over at veien er så tung. De skal løfte tankene til Gud, åpne hjertet for Jesus og la ham komme inn og bo hos dem.

Kristus må bo i vårt hjerte, slik at sjelens tempel kan bli renset for alt urent. Frelserens snare komme må være en levende realitet for oss. Det store spørsmålet i denne tiden er: «Hvordan har min sjel det?

Prøver jeg å gjenta Kristi ord? Lærer jeg barna mine at de har en sjel som Gud skal redde, at fred og hellighet må være en del av livet? Lærer jeg dem å legge hånden sin i Kristi hånd, så han kan lede dem?»

Vi har et viktig arbeid å gjøre, og vi har ingen tid å kaste bort på å drikke av sprukne brønner som ikke holder vann. Vi bør straks komme til Kristus og få livets vann. Vi bør granske Bibelen flittig. Studiet av Bibelen er av største betydning for oss.

Guds ord kan gi oss visdom til frelse, men altfor få finner tid til å granske Skriften!

Både menn og kvinner fyller hodet med ting som skal forgå. De bygger sitt håp på verdiløse grunnvoller og skriver sitt navn i sand. Selv de som bekjenner seg til å følge Kristus, holder ikke hans bud. ...

Gud gir oss store velsignelser, og han forventer at vi skal bære frukt til hans ære, men mange forsømmer hans verk. De overgir seg ikke helt til hans vilje. Mange ser ut til å tro at det å tenke på Gud og himmelske ting gjør folk dystre og nedfor, at det skader helsen å være opptatt av religiøse emner.

Da jeg var ung og Gud åpnet Skriften for meg og ga meg lys over sannhetene i

36

sitt Ord, gikk jeg ut og forkynte det dyrebare budskapet om frelse for andre. Min bror skrev til meg: «Jeg ber deg så inderlig om ikke å vanære familien. Jeg skal gjøre hva som helst for deg hvis du lar være å bli forkynner.»

«Vanære familien!» svarte jeg. «Kan det vanære familien at jeg forkynner Kristus og ham korsfestet! Om du ga meg alt det gullet som kan få plass i huset ditt, ville jeg ikke slutte med å vitne for Gud. Jeg gleder meg til lønnen. Jeg vil ikke tie, for når Gud gir meg sitt lys, vil han at jeg skal gi det til andre i den grad jeg kan.»

Kom ikke prestene og rådsherrene til disiplene og ba dem slutte å forkynne i Kristi navn? De kastet trofaste vitner i fengsel, men Herrens engel kom til dem og slapp dem ut, så de kunne tale livets ord til folket. Dette er vår oppgave. ...

Sannheten slik den er i Jesus

Vi skal legge frem sannheten slik den er i Jesus. Kristus kom til verden for å frelse syndere. I tretti år levde han som vårt eksempel. Han tålte fornærmelser, vanære, bebreidelser, avvisning og død. Men han lever. Han er en levende frelser. Han dro opp til himmelen og går i forbønn for oss.

Rett før korsfestelsen ba han om at disip­lene måtte være ett med ham slik han var ett med Faderen. Er det mulig for et syndig menneske å få et så opphøyet forhold til Kristus? En slik forening vil gi sjelen lys og fred og trøst. Ved sin himmelfart sa han til disiplene: «Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.» Hvem vil vel ikke ha Talsmannen hos seg i prøvelsens stund? ...

Fortell om Kristi kjærlighet, snakk om hans kraft, så kan du ha en himmel her i

livet som peker fram mot himmelen i evigheten. Ta imot Guds lys, så blir du som en vannrik hage. Da vil helbredelsen komme brått; da skal ditt lys gå opp i mørket, og Herrens herlighet skal følge etter deg.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hva vil det si å leve «forstandig, rettskaffent og gudfryktig»? Og gjør Kristi gjenkomst oss mer inkluderende eller mer eksklusive?

2. Mens vi venter på Jesu gjenkomst: Hvilke bibeltekster er mest nyttig for å lære å gjenspeile Kristi karakter for dem rundt oss?

3. På en skala fra 1 til 10 (der 10 er høyest): Hvor sikker er du på at du ville bli frelst hvis Kristus kom tilbake i dag? Vær ærlig.

Syvendedags Adventistkirken tror at Ellen G. White (1827-1915) praktiserte profetiens gave i mer enn 70 år. Dette utdraget er hentet fra et brev hun skrev, og som senere ble offentliggjort i Signs of the Times 24. juni 1889.

Adventnytt 10-2020

Barnas bønneukelesninger 2020

Å leve for Jesus AV LI NDA MEI LIN KO H, L EDER F O R G EN ER ALKONFE RANS ENS BARNEAVDEL I NG

av pastoren. «Jeg må vite hva som står her,» mumlet han for seg selv.

«Ikke les i den boka, Keke!» sa mamma strengt. «Jeg vil ikke at du skal få for mange rare ideer fra disse kristne folka. Ikke glem at vi er buddhister!» sa hun strengt.

«Men jeg elsker denne boka på grunn av disse rare ideene! Det står at man skal være god mot sine fiender, vende det venstre kinnet til når noen slår oss på det høyre, tenke på andre først, ikke sørge på grunn av døden, og at vi skal be hele tiden. Jeg kan ikke engang forestille meg hva vennene mine vil si til det!» sa Keke.

«Hva er det som har skjedd med deg?» spurte vennene hans hånlig. «Du har liksom bare kuttet oss ut, og leker ikke med oss lenger,» klaget de. «Ikke noe mer tull og ugagn, og ikke spiser du svin heller. Du er ikke noe morsom å være sammen med lenger!»

Flere måneder senere gikk Keke til læreren sin med en litt uvanlig forespørsel.

«Pastor Thomson, jeg må snakke med deg nå med en gang. Jeg tror på Jesus og på Bibelen og alt som står i den. Jeg ønsker å bli døpt!» sa han høyt og tydelig.

«Pris Herren!» utbrøt pastor Thomson.

Grav dypere

Første sabbat Minnevers: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd» (2 Tim 3,16).

En merkelig bok Keke gikk inn i skolebygningen til en merkelig, kristen skole for å lære engelsk. De amerikanske lærerne var veldig snille og tålmodige, men det virket som de alltid brukte en stor, svart bok i undervisningen.

«Hvorfor er den boka så spesiell?» spurte Keke nysgjerrig. «Jeg har aldri sett en sånn før.»

«Dette er Bibelen! Det er Guds ord som lærer oss å være gode,» sa pastor Thompson.

«Er det sant? Da må jeg lese den. Kanskje den kan hjelpe meg å bli en bedre person. Det ville i hvert fall mamma satt pris på!» sa Keke og lo litt.

Så snart Keke var ferdig med leksene, åpnet han den svarte boka som han hadde fått låne Adventnytt 10-2020

• Hvordan har Bibelen hjulpet deg hjemme og på skolen?

• Hvilke bibeltekster taler direkte til hjertet ditt?

• Syns du det er vanskelig å lese Bibelen jevnlig? Hvorfor?

• Er det mulig å leve slik som Bibelen lærer oss?

Gjør det!

• Skriv et dikt eller en sang som handler om verdiene i Bibelen, og del det med venn­ ene dine i kirken eller på skolen.

• Lag en timeplan du kan følge for å lese i Bibelen hver dag.

37

Søndag

Minnevers: «…så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre» (Kol 3,13).

Å tilgi pappa Juno skulle akkurat til å legge seg da han hørte farens tunge fottrinn i trappa. Med det samme begynte kroppen hans å skjelve av frykt, og han krøp under senga i full fart. Plutselig kjente han to sterke armer som dro ham fram.

«Hjelp! Hjelp!» ropte Juno så høyt han kunne mens han prøvde å vri seg løs fra pappas armer. «Ikke slå meg. Vær så snill å ikke slå meg!»

Før Juno klarte å slippe unna, kom det et slag fra faren.

«Ikke tro at du kan rømme unna meg! Ha ha ha! Du er akkurat som moren din! Hun er et dårlig menneske! Veldig dårlig!» ropte pappa idet han holdt på å falle overende, men han var for full til å bry seg.

«Du er en slem gutt! Veldig slem!»

Neste dag da pappa hadde sovet ut rusen, angret han veldig på at han hadde slått Juno. Han var rolig, men Juno var allikevel for vettskremt til å være i nærheten av ham.

To år etter at moren hadde forlatt dem, hadde farens alkoholinntak blitt så ille at han ofte var døddrukken. Han tenkte at han kunne drukne sorgen over å ha mistet kona, men alkoholen var ikke til noen hjelp. I stedet slo han Juno kveld etter kveld. Stakkars gutt!

«Lolo, Lola, vær så snill å la meg bo hos dere,» tryglet Juno. «Jeg klarer ikke mer. Han kommer til å ta livet av meg snart!»

«Stakkars gutt. Vi må få deg bort fra faren din,» sa Lolo og Lola.

Juno var så takknemlig for å få tilbringe resten av tenårene sine hos Lolo og Lola. Ikke flere slag! Ikke mer frykt! Ingen flere sår og blåmerker!

38

Årene gikk, og Juno ble ferdig på college. En dag kom besteforeldrene med et merkelig spørsmål.

«Juno, vi har ikke fortalt deg dette før, men faren din har vært i fengsel og er veldig syk. Kunne du tenke deg å besøke ham?» spurte de.

«Hva? Vil dere at jeg skal besøke han? Aldri i livet! Han er ikke som en far for meg,» sa han sint.

«Uansett hva han har gjort, er han likevel faren din. Han begynte ikke å drikke før moren din forsvant,» sa Lolo mildt. «Prøv å tilgi han.»

«Vi skal be om at Gud vil hjelpe deg å tilgi,» forsikret Lola med Bibelen i hånda.

Etter å ha grublet på dette i flere måneder, bestemte Juno seg for å besøke faren i fengselet.

Da de møttes, ga de hverandre en klem, og de snufset og gråt.

«Jeg er så lei meg for alt det vonde jeg har gjort mot deg, gutten min,» gråt pappa.

«Jeg tilgir deg, pappa! Jeg tilgir deg!» hulket Juno mens tårene trillet nedover kinnene. Det var et virkelig godt møte! Tilgivelse kommer bare gjennom Jesus Kristus.

Grav dypere • Hva mente Jesus da han sa at vi skulle tilgi sytti ganger sju (Matt 18,21-22)?

• Hvorfor er det bra for oss å tilgi, selv om det er vanskelig?

Gjør det!

• Tenk på noen venner eller klassekamerater som kan være litt vanskelige iblant. Be om at du skal lære å like dem.

• Skriv en hyggelig hilsen til noen du ikke liker så godt.

Adventnytt 10-2020

BARNAS BØNNEUKELESNINGER

Mandag Minnevers: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!» (Gal 5, 22.23).

En liten misjonær «Å, mamma, det er så mange barn her i nabolaget som ikke har hørt om Jesus,» sukket Elena. «Er det noe jeg kan gjøre for dem? Jesus elsker jo alle barn i hele verden.»

«Det er en veldig god idé», sa mamma. «Hva har du lyst til å gjøre?»

«Jeg har en idé! Jeg kan samle en liten gruppe og fortelle om Jesus. Og så kan jeg lære dem sanger og fortelle bibelhistorier,» sa Elena glad. «Vi kan begynne med en gang. Jeg kan invitere vennene mine hjem til oss hver fredag kveld,» sa hun.

Elena inviterte en spesiell venn, og denne vennen inviterte flere av sine venner, som inviterte sine venner igjen. Den første kvelden kom det tolv barn på besøk til Elena. Hun fortalte fortellinger fra Bibelen og ga hver av dem et merke hvor det sto: «Jesus elsker deg.» Hun hjalp også moren med å bake småkaker som de kunne servere. Hun var virkelig glad og oppmuntret!

«Tenk, så mange barn som kommer hver uke, mamma!

Jeg har sluttet å telle, men de elsker å høre om Jesus. Jeg skal be om at de en dag må ta imot Jesus som sin spesielle venn,» utbrøt Elena glad.

Etter at de hadde hatt disse samlingene i et års tid, var det flere av Elenas venner som tok imot Jesus og ble døpt. Elena var så glad!

Grav dypere • Hvilken del av Åndens frukt syns du det er vanskeligst å praktisere i ditt liv? Hvorfor?

• I dagens samfunn med vold, frykt og terrorisme, er det allikevel mulig å ha fred i hjertet? Finn en tekst i Bibelen som viser at du kan ha fred.

• Er det mulig å elske sin fiende, eller en som har gjort deg vondt? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Gjør det!

• Snakk med foreldrene dine eller sabbatsskolelæreren om hva du kan gjøre for dem som har det vanskelig på forskjellige måter.

• Be for barn som har en far eller mor i fengsel. Skriv et kort for å oppmuntre dem.

Adventnytt 10-2020

39

Tirsdag Minnevers: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere» (1 Kor 3,16.17).

Syvsoveren «Karina, vet du hvor mye klokken er!? Gå og legg deg NÅ!» kommanderte moren hennes.

«Jeg skal legge meg snart, men jeg skal bare gjøre ferdig leksene mine. Du trenger ikke bekymre deg. Det kommer til å gå helt fint,» svarte Karina betryggende.

«Kjære deg, jeg ER bekymret for deg. Det er ikke bra for helsen din,» sa moren engstelig.

«Slapp av! Det går bra med meg,» sa Karina.

«Kan du begynne med leksene tidligere?

Du har hele ettermiddagen på deg, men du bruker altfor mye tid på instagram og chat med vennene dine,» sa moren utålmodig.

«Det går bra, mamma! Dere mødre uroer dere for ingenting!» sukket hun.

Ukene gikk, og Karina ble tatt flere ganger i å sovne i timene. Hun sovnet faktisk fire ganger i løpet av én uke! Læreren hennes begynte å bli bekymret for henne.

«Du bør virkelig begynne å følge med på hvor mye søvn Karina får,» sa læreren til moren hennes. «Hun sovnet i timen hele fire ganger denne uken! Hun var småsur og frekk mot klassekameratene ved flere anledninger.»

«Greit, jeg skal gjøre et forsøk på å finne ut av dette sammen med Karina,» forsikret moren hennes.

40

«Karina, jeg er virkelig skuffet over det læreren fortalte om deg,» sa moren be­drøvet. «Vet du at kroppen din er et tempel for Den hellige ånd? Hvis du ikke tar vare på den, og bare sover 3-4 timer om natten, kommer det til å gå ut over energien og tankevirksomheten din,» sa hun.

«Jeg er så lei for det, mamma. Jeg skal prøve å legge meg tidligere. Vær så snill å be for meg,» svarte Karina.

«Ja, vi trenger å be Jesus om hjelp til å planlegge dagen bedre. Du kan gjøre leksene først, og etter at du er ferdig, har du fortsatt tid for vennene dine. Jeg kommer til å legge vekk mobiltelefonen din hver kveld før du skal legge deg,» sa mamma bestemt.

«Du kan ikke gjøre det!» ropte Karina.

«Men jeg har vel ikke noe valg da?»

«Det har du helt rett i!» svarte moren med et smil.

Grav dypere • Hvorfor sa Paulus at kroppen er et tempel for Den hellige ånd? (1 Kor 3).

• Hvorfor er det skadelig for kroppen å få for lite søvn?

Hvorfor bryr Gud seg om helsa vår?

Gjør det!

• Lag en aktivitetsplan med ting du skal gjøre hver dag etter skoletid, og gjennomfør det!

• Sett opp en ukeplan med sunne måltider, i samarbeid med foreldrene dine.

Adventnytt 10-2020

Onsdag Minnevers «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (Luk 20,27).

Å være Jesu hender «Mamma, kan vi lage mat til de hjemløse barna som holder til ved kirken vår?» spurte tvillingene Lari og Sari.

«God idé, jenter!» sa mamma. «Men hvor mye penger trenger vi til mat, tro?» grublet mamma.

«Kanskje vi kan be folk i kirken om å donere matvarer vi kan bruke? De har helt sikkert lyst til å være med og hjelpe, de også,» sa tvillingene i kor. «Var det ikke det Jesus sa vi skulle gjøre? Hvor er den bibelteksten der Jesus sier noe om å hjelpe andre?» spurte Lari.

Adventnytt 10-2020

«Jo, det er i Matteus 25,» skjøt pappa inn.

«Og Jesus sa at når vi hjelper andre, gir mat til de fattige eller besøker de som er i fengsel, så gjør vi det mot ham. Jesus er det beste forbildet for hvordan vi skal behandle andre.»

De neste dagene var Lari og Sari veldig opptatt med å ringe rundt til menighetsmedlemmer for å be om frukt og grønnsaker til prosjektet sitt.

«Herr Jensen, kunne du tenke deg å donere noen grønnsaker eller andre matvarer som vi kan bruke til å lage mat til gatebarna neste søndag?» spurte tvillingene pent da de ringte menighetens forstander.

«Det er en kjempegod idé, jenter! Det vil være en stor glede for meg å støtte prosjektet deres. Jeg skal spørre kona mi om hun vil være med å lage mat også,» sa forstanderen og blunket til dem.

Da søndagen kom, kokte de åtte store kasseroller med suppe, med god hjelp fra

mamma, fru Jensen og flere andre damer i menigheten. Pappa og noen av menighets­ tjenerne hjalp til med å transportere alt til parken hvor de møtte de hjemløse barna.

For en travel dag det var!

«Takk, Jesus, for at du hjalp oss! Tenk, vi har mettet 80 sultne barn og ungdommer!» utbrøt tvillingene og smilte fra øre til øre. «Vi vil bli som Jesus!»

Grav dypere • Les Matteus 25,31-41 og snakk om hvorfor det kan være vanskelig å gjøre som Jesus gjorde da han hjalp andre.

Gjør det!

• Samarbeid med foreldrene dine eller sabbatsskolelæreren, og finn noe dere kan gjøre for å hjelpe andre slik Jesus gjorde.

• Gå sammen med to eller tre venner, og be for forskjellige bedrifter eller familier i nærmiljøet.

41

Torsdag Minnevers: «Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!» (1 Kor 10,31).

Aleksanders vitnesbyrd «Hei! Har dere sett den siste Harry Potter-filmen?» spurte Elias ivrig. «Den er skikkelig bra, med sånne skapninger som kan fly!»

«Hva heter filmen?» spurte Markus og Gina i kor. «Kanskje vi også skulle se den?»

«Jeg syns vi skulle være litt forsiktige med hva vi ser på,» sa Aleksander. «Fantasifigurer som kan fly og gjøre utrolige triks er ikke virkelige.»

«Det er jo bare for moro skyld,» sa Elias.

«Du må jo bruke fantasien din, ikke sant?» sa han med et glimt i øyet.

42

«Har moren din sagt at du ikke får lov å se sånne filmer?» spurte Gina nysgjerrig.

«Ja, men ikke bare moren min. Det står i Bibelen også!» sa Aleksander bestemt. «Hvis vi fyller hodene våre med sånne fantasifortellinger, om for eksempel hekser og trollmenn, så begynner vi å tro på dem mer enn på Jesus.»

«Jeg tror Aleksander har rett! Det står faktisk et sted i Korinterbrevet at det vi ser, leser eller gjør, skal vi gjøre til Guds ære,» sa Markus. «Vi kan jo slå opp og se.»

«Jeg vet alt om det der,» sa Elias enig. «Du kan bli hekta på sånne filmer, og så klarer du ikke å slutte å se på dem.»

«Da kan vi jo be om at vi skal velge gode bøker og se fine filmer, og at vi skal spille dataspill til ære for Jesus!» sa de fire vennene og var enige.

Grav dypere • Hva betyr det å «gjøre alt» til Guds ære (1 Kor 10,31)? Kan du nevne noen av disse tingene?

• Er det enkelt å leve som en god kristen hjemme, på skolen eller i menigheten?

Hva mente Paulus da han ba oss om å ta på Guds fulle rustning? (Ef 6, 10-18).

Gjør det!

• Foreta en opprydning på rommet ditt, og på mobilen og nettbrettet. Kvitt deg med bøker, spill, musikk osv. som ikke bidrar positivt i kristenlivet ditt.

• Samarbeid med noen venner om å lage lister over spill, bøker og filmer som er bra for deg. Be om at Gud skal hjelpe deg med å ta gode valg.

Adventnytt 10-2020

Fredag Minnevers: «La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse» (Kol 3,5).

Storrengjøring i sinnet Mamma og pappa holdt på å samle familien til kveldsandakt da de la merke til at Raymond fremdeles satt med iPaden sin.

«Raymond, vet du ikke hvor mye klokken er?» spurte moren utål­ modig. «Alle sitter og venter på deg.»

«Ok, jeg kommer,» svarte Raymond.

Etter at familieandakten var over, ba pappa alle barna om å vente litt. Han hadde noe viktig å si.

«Hva er problemet, Raymond? Jeg ser du bruker ganske mye tid på iPaden din,» sa pappa til tenåringssønnen sin.

«Kanskje han ser på nakne damer,» kommenterte lillesøsteren, Juni. «Læreren vår sier at vi ikke skal se på porno!»

«Ok, Raymond og Juni, dette må vi snakke om, så dere forstår hva det er og hvorfor det ikke er bra,» forklarte pappa. «Vet dere hva pornografi er?» spurte han, og begge ristet på hodet.

«Pornografi er bilder eller film av mennesker med lite eller ingen klær på. De gjør ting som bare burde skje privat,» fortsatte pappa.

«De gjør disse tingene for penger.»

«Så flaut,» sa Juni.

Adventnytt 10-2020

«Vet dere hvorfor dette er farlig for barn?» fortsatte pappa. «Det er fordi det ikke viser ekte kjærlighet eller nærhet. Kvinner og menn blir behandlet som objekter. Hvis man ser på slike bilder, kan man bli avhengig, omtrent som narkotika.»

«Jeg visste ikke at det var farlig, pappa,» sa Raymond. «Jeg tenkte bare at det var noen bilder.»

«Visste dere at Paulus anbefalte oss å tenke på ting som er gode, rene, edle og sanne?» spurte pappa (Fil 4,8). «Men djevelen prøver å friste alle, også barn, til å bruke tiden sin på urene ting.»

«Takk for at du fortalte oss dette, pappa. Vi må be om at vi må klare å vende oss bort fra dårlige ting,» sa Raymond.

Grav dypere • Les Mark 9,47. Mente virkelig Jesus at vi skulle rive ut et øye hvis det får oss til å se på urene bilder? Hva sa han egentlig om hvordan vi skal leve?

• Hva slags fristelser finnes det som har med seksualitet å gjøre? Hva kan du gjøre for å klare å leve et godt liv som kristen?

Gjør det!

• Hold en tale eller skriv en stil som du kan presentere for klassen din om farene ved å se på porno (få hjelp av læreren).

• Lån noen gode bøker som handler om sunn seksualitet i kristenlivet, og les dem. Finn ut hvordan disse bøkene kan gi svar på ting du lurer på om dette temaet. Snakk med foreldrene dine om det.

43

Andre sabbat

Grav dypere

Minnevers: «Se, han kommer med skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle folkeslag på jorden skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, amen!» (Åp 1,7).

• Sammenlign 1 Tess 4,16.17 med 1 Kor 15,51.52 og Joh 5,28.29.

Hvorfor er Jesu andre komme så viktig for oss når vi tenker på døden? Vil folk som ikke tror på Jesus, være åpne for å ta imot et slikt løfte?

• Hvilken advarsel blir gitt i Luk 21,34-36 om hvordan vi bør leve i de siste dager før Jesus kommer igjen?

Levende igjen

Gjør det!

«Mamma, bestefaren til Carlos er veldig syk, og de tror ikke han kommer til å leve mer enn to dager til,» sa Preben trist. «Å, vennen min,» sa mamma medfølende. «Å miste noen man er glad i, er veldig trist.»

«Jeg ser at Carlos og Fernando gråter mye når de snakker om bestefaren sin,» sa Preben til mamma.

«Ikke føl deg så trist. Det er håp for oss alle!» sa mamma. «Det må du fortelle til vennene dine.»

«Hva slags håp finnes det etter at man er død?» spurte Preben forvirret.

«Bibelen forteller oss at Jesus vil komme tilbake for å vekke de som døde i troen på ham,» sa mamma. «Vi kan slå opp i 1. Tessalonikerbrev 4,16.17 og lese mer om dette løftet.»

«Så bra, mamma!» utbrøt Preben glad. «Jeg må fortelle Carlos og Fernando om dette håpet.»

«Oi, her står det at de som døde i Kristus skal stå opp først, og de som fremdeles lever, skal bli løftet opp for å møte Jesus i luften!» fortsatte han begeistret. «Da trenger ikke Carlos og Fernando å gråte mer!» la han til.

«Gå og fortell dem dette i morgen, du,» oppmuntret mamma med et smil.

44

• Be sammen med foreldrene dine og/eller med et par venner for dem som har mistet en av sine kjære. Be om at de må stole på Guds løfte om at de skal få se sine kjære igjen.

• Dekorer 5-6 kort (for eksempel 10 cm x 15 cm) med bibeltekster som gir håp om oppstandelse når Jesus kommer igjen. Del dem med noen som har mistet sine kjære.

Adventnytt 10-2020

UNDERVISNING MENIGHETSLIV SYNSPUNKT

Vi gratulerer!

95 år

Vi minnes

Øystein Wiik Steigen menighet, 7. nov.

Birger Johan Melsæther Oslo, Betel menighet, 11. nov.

90 år

Ruth Nilsson Grenland menighet, 8. nov.

85 år

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Sven Erik Hamberg, Jessheim menighet, sovnet stille inn

tirsdag 23. juni 2020, 68 år gammel. Sven Erik, eller Svein, som han selv oftest presenterte seg som, ble født i Netra i Sverige. Han hadde to søstre. Etter endt framhaldsskole, prøvde Svein seg først i militæret, men fant fort ut at han ikke ønsket å bære våpen. Han reiste da til Oslo, og fikk jobb som lagerarbeider på Norsk Bokforlag.

Der var han i ni år. Sveins mor og far var adventister. Som tyveåring tok Svein sitt eget valg om å bli adventist. Den 10. oktober i 1972 ble han døpt av pastor Hans Nordnes i Lillehammer. Han var med i den nystiftede «Oslo 2-menigheten» på Tøyen og ble tatt opp som medlem den 17. mars i 1973. Etter at kirken ble bygd på Ulsrud, ble det hans åndelige hjem i mange år.

De siste årene har han tilhørt Adventistkirken på Jessheim, hvor han også var forstander en periode. Den oppgaven løste han veldig bra. Troen betydde mye for Svein. Han var glad i menigheten. Han elsket å høre Guds ord forkynt. Han ville så gjerne dele sin tro. «Folk må få høre dette», sa han ofte. Han ønsket at andre skulle få møte den Jesus han selv hadde fått lære å kjenne.

Det var også i Oslo at Svein møtte henne som skulle bli hans store kjærlighet, Eva Heiberg. Han leste bibelgaveplanen med henne, og delte villig de velsignelsene han selv hadde fått del i. De giftet seg i 1976. Siden har familien vokst. I 1987 ble Elin en del av den og i 1990 Dan André. Og så er det to barnebarn. Svein likte å stille opp for dem. Han var et ja-menneske. Det siste årene har Svein hatt noen helseutfordringer, uten at man først fant helt ut av det. Det viste seg at det var kreft. Knapt en uke før han døde, ble han lagt inn på SIA for smertelindring. Etter noen dager fikk han en komplikasjon som til sist gjorde at han sovnet stille inn.

Begravelsen fant sted den 2. juli fra Årnes kirke, hvor undertegnede forrettet. Guds ord gir oss håpet om Jesu andre komme og oppstandelsen fra de døde. Det er en dag vi ser fram til og gleder oss til.

Vi lyser fred over Sven Erik Hambergs gode minne. Øystein Hogganvik

Aud Odland Bergen menighet, 13. nov.

Ragnhild Berentsen Bergen menighet, 16. nov.

Edle Sønnesyn Mysen menighet, 19. nov.

80 år

75 år

70 år

Adventnytt 10-2020

Bjørg Hanna Hernelind Distriktsmgh. NND, 21. okt.

Laila Anita Furnes Bergen menighet, 16. nov.

Ragnar Horn Karlsen Larvik menighet, 18. nov.

Irene Gabo Grenland menighet, 19. nov.

Einar Wiig Mjøndalen menighet, 21. okt.

Elisa Johanne Ben Chikha Sør-Karmøy menighet, 23. okt.

Kjell Gunnar Stavdal Arendal menighet, 30. okt.

Kjell Johan Brotnow Ålesund menighet, 2. nov.

Anne Kristine Engen Lillehammer menighet, 6. nov.

Lisbeth Bodsberg Sandnes menighet, 9. nov.

Svenn Erik Jørgensen Fredrikstad menighet, 13. nov.

Harald Haugvik Trondheim menighet, 17. nov.

Sverre Albin Nordgård Bergen menighet, 25. okt.

Anna-Lisa Holst Stigre Moss menighet, 27. okt.

Andor Oluf Breivik Tyrifjord menighet, 2. nov.

Geir-Otto Nilsson Tyrifjord menighet, 2. nov.

Grete Palm Brenden Sandnes menighet, 4. nov.

45

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

ANNONSER / NYHETER

SAMNOR generalforsamling Generalforsamling for Musikkforeningen SAMNOR avholdes søndag 25.10.2020 kl. 17.00-18.30 digitalt på Zoom. Link til møtet vil legges ut på AdventistInfo nærmere datoen.

Kjære jubilanter 2020!

Det er med tunge hjerter at vi må avlyse årets jubileumsdag på TVS. Vi hadde sett fram til å møte dere! Etter å ha konferert med helsesykepleiere og pandemigruppen i Hole, har vi nå tatt avgjørelsen. Vi kunne gjennomført arrangementet med diverse restriksjoner, men siden vi føler at vi ikke får gitt dere den servicen vi ønsker, og i tillegg har internat med mange beboere, velger vi ikke å ta sjansen på at noen skal bli syke. Vi har merket en del spørsmål og usikkerhet blant jubilanter også. Det er fint om dere sprer beskjeden til klassen deres. De som har betalt for jubileet allerede, skal selvfølgelig få pengene tilbake. Ta kontakt med skolen hvis dere har spørsmål.

Hilsen jubileumskomiteen

ADRA arrangerer direktesendt TV Koronasmitten krever hjelpeaksjon i nye former.

Av Tor Tjeransen Hjelpeaksjonen i år blir annerledes enn tidligere. Derfor vil vi gjøre noe nytt, der alle kan være engasjert.

ADRA og Hope Channel inviterer til et direktesendt TV-program sabbaten 14. november 2020 kl 19-21. Vi kaller programmet: Alle engasjert! Aktiv bønneuke for ADRA. Dette programmet vil markere avslutningen av både bønneuken og hjelpeaksjonen.

Sammen med Hope Channel lager ADRA et inspirerende program direktesendt fra Adventistkirken i Mjøndalen, med sang, musikk og rapporter fra menigheter over hele landet.

Se kalenderen på www.adventist.no for mer informasjon.

46

Torsdag 20. august markerte RNNK at institusjonen fra nå av heter ViGØR. De ansatte er definitivt i full vigør for å hjelpe pasientene. Foto: David Jensen/Adventist Media Exchange.

Nord-Norges Kurbad blir ViGØR Av Tor Tjeransen Navnet ViGØR Rehabiliteringssykehus tydeliggjør hva de leverer.

Etter 68 år er navnet «Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad» historie. – Vårt nye navn ViGØR Rehabiliteringssykehus tydeliggjør vår kjernevirksomhet med helhetlig rehabilitering og helse, sier Synne Chadwick, direktør for ViGØR. – Vi endrer navn fordi det tidligere navnet i liten grad beskriver bredden og kompleksiteten i våre rehabiliteringstjenester. Definisjonen av kurbad er «institusjon med medisinsk bad/behandling», og bygger på teoriene om at vann og ulike temperaturer har gunstig påvirkning på kroppen. Det nye navn «ViGØR» tydeliggjør vår kjernevirksomhet – helhetlig rehabilitering og helse, forklarer Chadwick.

Sammen med de øvrige ansatte på ViGØR, er hun stolt av det nye navnet.

– ViGØR skal kjennetegnes som en institusjon som både støtter opp under innsatsen for å bli restituert, friskere og sterkere både fysisk, psykisk og sosialt, samt evne å vedlikeholde funksjon/opprettholde tilstand. Vi skal sørge for positive pasientforløp, og at pasienter og brukere får nytt håp for egen mestring og egen framtid, sier Chadwick.

ViGØR Rehabiliteringssykehus er den eldste rehabiliteringsinstitusjonen i Nord-Norge, og den eneste institusjonen av sitt slag i robotteknologi. ViGØR er det eneste rehabiliteringssykehus i Nord-Norge.

ViGØR skal være en del av spesialisthelsetjenesten og bidra til sømløse pasientforløp. Institusjonen planlegger å bygge på en ekstra etasje for å beholde samme antall pasientplasser som før alle rom ble enkeltrom.

Ifølge Chadwick har ViGØR en unik tilnærming til rehabilitering.

– Vi ivaretar alle fire dimensjonene av helse: fysisk, psykisk/kognitivt, sosialt og eksistensielt. Det gir god rehabilitering, og formidler energi og optimisme uavhengig av ståsted for mottaker, forklarer direktøren.

Nord-Norges Kurbad ble etablert av Syvendedags Adventistkirken i 1952 og ble solgt til dagens eiere, Synnøve og Raymond Knutsen, i 1999.

Adventnytt 10-2020

NYHETER

KABB – ikke bare for blinde KABB lager lydversjon av bladet Adventnytt. Kjenner du noen som opplever problemer med synet?

KABB er en tverrkirkelig organisasjon som har mange gode tilbud om aktiviteter, lyd- og nettmøter for både synshemmede og dyslektikere.

Av Kari Undeland, KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte er en frivillig organisasjon som jobber med tilrettelegging for blinde og svaksynte. Også personer som av andre grunner har vansker med å lese trykt tekst, kan benytte seg av KABBs tilbud.

Organisasjonen driver lydbibliotek, arrangerer leirer og kurs, holder digitale nettmøter og hjelper med tilrettelegging i kirkene.

Digitale tilbud KABB er opptatt av å finne gode møteplasser for medlemmer og andre interesserte.

Våren 2020 er flere tilbud på plass, og ønsket er at flest mulig skal ta i bruk det som finnes. På vår nettside kabb.no finner du nettradio som sender hele døgnet.

Her kan du lytte til aktuelle podkaster, opplesningsserier og stoff fra KABBs arkiv.

Om du kunne tenke deg sosial kontakt på nett, holdes jevnlige nettmøter. Dette er treff med lav terskel der man kan delta i diskusjon om et tema, eller bare høre på.

Om det er enklere å få inspirasjon bare ved å ringe med telefonen, finnes en opp-

Adventnytt 10-2020

Ta gjerne kontakt med KABB om du vil bestille n.

Adventnytt i lydversjo Telefon 69 81 69 81 eller mail: kabb@kabb.no

muntringslinje 40 80 10 20, der du kan lytte til dagens andakt.

Møter mennesker – Vi ønsker å være et levende fellesskap der mennesker med synshemning og andre funksjonsnedsettelser finner noen å snakke med og være sammen med, sier KABBs diakon Hilde Løwén Grumstad.

KABB arrangerer årlig flere kurs og leirer både i Norge og utenlands. Organisasjonen har et feriesenter i Spania der de så snart korona-krisen er over, inviterer til sydenturer i godt tilrettelagte omgivelser.

Ellers finnes barne- og familieleir, skrivekurs, pilegrimsvandring, storsamling

KABB Kristent arbeid blant blinde har mange tilbud til mennesker med leseutfordringer.

Foto: Jan Lillehamre.

med mer. De som ønsker å være medlem i KABB, får gunstige reisebetingelser, så ta kontakt med oss.

Adventnytt på lyd KABB leser inn en rekke lydbøker, organisasjonsblader som Adventnytt, menighetsblader og dagsavisen Vårt Land. Det er gratis å bli låner i KABBs lydbibliotek.

Og alle som har synshemning eller andre problemer med å lese trykt tekst, kan bli lånere. Dessuten er KABB en aktiv pådriver for synshemmedes rettigheter og behov innen kirke, samfunn og menighetsliv. Det skal være enkelt for individuelle tilpasninger slik at alle kan delta i lokale aktiviteter.

47

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

«Det udstrakte, vilde land» Av Victor Marley I 1869 reiste Bjørnstjerne Bjørnson fra Lofoten til Finnmark. Han var meget imponert og fascinert av landskapet, av «stenens former og forhold, havets dybe farve, luftens klarhed». Han merket også en åpenhet og klokskap blant folket, «Hvad har han ikke læst og tænkt over, hvor let følger han ikke med, når du fortæller». Som mange av oss som ikke er fra Nord-Norge, ble Bjørnson overasket av og forelsket i «det udstrakte, vilde land».

Det var ikke mange år etter Bjørnsons ferietur at adventismen kom til Nord-Norge. Oluf Johann Olsen fra Bø i Vesterålen hadde faktisk blitt inspirert av Bjørnson til å reise. Han var 18 år i 1880 og tok turen først til Hawaii og så til San Fransisco hvor han ble kjent med adventbudskapet. I 1886 reiste han hjem igjen som adventist og delte ivrig med familie og venner (Helgesen, 2015, s. 96-104).

Også i 1886 reiste kolportøren Hellik Helliksen Surtten og solgte bøker og delte ut traktater i Lofoten. Budskapet fikk fotfeste på Hadseløya, og i 1888 ble Knud Brorsen sendt av «brødrene» i Kristiania til å holde en offentlig møteserie på grunn av det «inntrengende rop» fra Nordland. Den første menigheten i Nord-Norge ble stiftet på Hadseløya året etter og besto av 24 medlemmer (ibid.).

I begynnelsen av september 2020 var menigheten i Lofoten og pastorene i Nordnorsk distrikt samlet til høytidsgudstjeneste der pastor Marius Jensen ble innsatt med

Siden sist

nasjonal fullmakt. Det er menighetens annerkjennelse av det kallet Marius opplever Gud har gitt ham. Marius er pastor i Lofoten og Bodø, området der adventismen først ble etablert i Nord Norge. Også i dag er det mange i det området som trenger å høre evangeliet om Jesus som frelser og hans snare komme. Det var et privilegium for meg å være med på markeringen, og på vegne av Adventistkirken i Norge ønsker jeg Guds velsignelse over tjenesten til Marius.

Marius er en del av et teamet som har blitt bedt om å arbeide i et område som består av Vesterålen, Harstad og Lofoten.

Under ledelse av pastor Tom Angelsen, nylig gjenvalgt distriktsleder, ser distriktsstyret behov for å satse i denne regionen, slik at Adventistkirken her fortsatt kan være et fyrtårn for Jesus. Tanken er at pastorstaben i Lofoten, Vesterålen og Harstad skal jobbe sammen og utfylle hverandre i det evangeliserende arbeidet.

Et fokus for dette teamet er Sortlandsprosjektet. Sortland er en vekstkommune i regionen, og det er planer om å bygge opp vårt arbeid i byen, slik at kirken i Sortland kan være en ressurs og modell for andre kirker i regionen. I stor grad er det nybrottsarbeid de engasjerer seg med.

Hvordan kan menigheten i dag bety noe for mennesker? Hvordan kan de presentere Guds karakter og det evig evangeliet på en måte som er forståelig og oppleves som relevant? Pastor Kenneth Berglund leder arbeidet og teamet i regionen. De øvrige ansatte i teamet er Marius Jensen, Adam

Hazel, som er bibelarbeider i Sortland og Harstad, og Camilla Gustafsson, som er teologistudent.

Vårt langstrakte land gir oss unike muligheter og utfordringer. Fortsatt bor 20 prosent av Norges befolkning i utkantstrøk. Verdensmenigheten har satset stort på misjon for storbyene i verden. Det er viktig også i Norge, hvor vi prøver å etablere et Adventistsenter i Oslo. Det skal være et sted søkende mennesker møter Jesus hver dag. Men Norge trenger også fokus på utkantstrøk. Håpet er at vi kan lære av det som nå gjøres i Vesterålen og Lofoten, og at det vil hjelpe oss med misjonsarbeidet i andre utkantstrøk.

Derfor etablerer vi nå et nettverk av mennesker som er villige til å satse på evangeliserende arbeid i utkantstrøk. Nettverket vil være en støtte for og kompetanseutvik­ ler for mennesker som ønsker å engasjere seg aktivt med misjonsprosjekter i mindre befolkede områder. Kanskje du er interessert i dette? Kanskje du allerede er involvert i misjon i utkantstrøk, eller er villig til å flytte til et sted for å bli misjonær. Kanskje Gud kaller deg? Ta kontakt med meg hvis du er interessert. Mer informasjon om nettverket, kommer på våre websider i løpet av høsten.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 10-2020