Adventnytt 2022 6

Adventnytt

Nr 6-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Absolutt engasjement @9ende Gjenåning av kirken i Grenland

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet - Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE T ILJ M

7 Trykksak 3

9

1

24

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold 3 Nobelpris til de frivillige!

4 Aktivitetskalender 5 Trofasthet 6 Nyheter 9 Religiøse minoriteter sårbare i konflikt 10 ADRA 14 Dyrebar bibel funnet nesten uskadet etter brann

15 TVS-kontakten 20 "Hun var adventist og sin menighet til ære"

22 Gjenåpning av kirken i Grenland 24 Jesus ber oss som tror på ham om å være ett!

26 2021 ble et stort år for bibeloversettelser 27 Nyheter 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Frivillighetens år

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig.

(Filem 1,14)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Foto forsiden: Absolutt 9ende: Fredrik Schneider / Kirken i Grenland: Joachim Engan Adventnytt 6-2022

LEDER

Nobelpris til de frivillige! fått til sammen – særlig hvis vi koster på oss andre til å stå for maten. Vær ikke redd for å feire det som feires bør!

«Tusenvis av frivillige har strømmet til norske hjelpeorganisasjoner», meldte avisen Vårt Land nylig. Ukrainaflyktningene har mobilisert mange til innsats. Avisen siterer også Flyktninghjelpens alltid engasjerte Jan Egeland, som ville gitt Nobels fredspris til de frivillige i Polen og Ukraina.

Mange av disse er fra kristne menigheter og kirkesamfunn som vårt eget. Frivillighetsarbeid er ikke noe nytt eller unikt for disse.

For nesten alt vi gjør i menighetene våre, er basert på frivillighet og dugnadsinnsats. Jan Egeland har dessverre ingen pris han kan dele ut, og det har ikke vi i menighetene heller. Så hvordan kan vi verdsette våre frivillige og den innsatsen de bidrar med?

“What’s in it for me?”

Det beste

For mange år siden besøkte jeg den kjente megakirken Willow Creek i Chicago. Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg, var hvordan de behandlet sine frivillige medarbeidere. Jeg ble nesten pinlig berørt da jeg hørte lederen fortelle fra plattformen hva de gjorde for de frivillige, samtidig som mange titalls av dem var tilstede i salen og gjorde tjeneste på konferansen. Han fortalte blant annet at de sørget for at alt utstyret de frivillige trengte, skulle være tipp topp. Sprakk setetrekket i en av menighetens biler, skulle det skiftes umiddelbart, for eksempel. De frivillige skulle ha det beste. Etter møtet gikk jeg sporenstreks bort til dørvakten og spurte ham om det var slik lederen hadde sagt. Med et stort smil svarte han: «Nei, det er mye bedre enn det han sa!» Kunne det vært sagt i din menighet?

2022 er Frivillighetens år i Norge. Hvordan legger vi forhold­ ene til rette for våre frivillige? Hvordan verdsetter vi dem?

Hvordan rekrutterer vi nye? Dette er store spørsmål for alle lag, foreninger og lokalsamfunn. Ikke minst for oss i menighetene, hvor nesten alt vi gjør, er basert på frivillighet. Selv pastorene, som er ansatt, bruker i de fleste tilfeller også tid på frivillig arbeid i menigheten. Men hvordan verdsetter vi innsatsen som gjøres?

Markeringer

Grenland menighet har nettopp fullført restaurering av kirken i Skien. Et ufattelig stort prosjekt kunne nylig feires med innvielse og festsabbat. Det hele er gjort på dugnad, i hovedsak av en gjeng utrettelige pensjonister. I tillegg til blomster og fine ord, valgte menigheten å gi dugnadsheltene en gave, i form av en middag på en av byens finere restauranter. En enkel, men hyggelig markering av en fantastisk innsats.

Slike markeringer av trofast innsats til felles beste, burde vi ha flere av. Siden alle, unntatt pastoren, er frivillige i menighetsarbeidet, kan det kanskje føles litt kleint å skulle feire oss selv. Men det bør vi gjøre! Enkle ting som å ta frem alle barnesabbatsskolelærerne, for eksempel, under en gudstjeneste og takke dem for innsatsen de gjør, er en måte å markere deres innsats på. Eller det kan være renholderne, musikerne, eller andre som står trofast i tjenesten og bidrar til at hjulene går rundt. Menighetsfesten de fleste menigheter har en variant av, kan brukes til feiringen av det vi har

Adventnytt 6-2022

Utstyret skulle være tipp topp.

De frivillige skulle ha det beste.

En ting er å snakke om hva vi gir gjennom vår frivillige innsats. Men vi må heller ikke glemme hva vi får! Gjennom å arbeide sammen, blir man bedre kjent med hverandre enn å sitte på hver sin stol under gudstjenestene. Ved å engasjere seg i frivillig arbeid i nabolag og lokalmiljø, utvider du venne- og bekjentskapskretsen din. Som kristen, betyr det også at du gjennom ditt engasjement kan være et vitne om ham du bekjenner å tro på. Vennskaps-evangelisme er mer effektivt enn mange møteserier. Du kan også få utløp for dine evner og kreative talenter gjennom arbeid i menigheten. I samspill med andre utvikler vi oss også.

Så frivillighet gir ofte mer tilbake enn det koster.

Hvem kommer etter meg?

En menighet jeg kjente, hadde en leder som var en typisk «Tordenskjolds soldat».

En som ofret alt, og fylte alle tomme hull og oppgaver i menigheten. Han ble hyllet og satt pris på. Men en dag var han borte.

For slutten kommer til oss alle en gang. I denne menigheten gikk alt i stå. De måtte finne opp hjulet på nytt, som vi sier. Det var en tung prosess som nesten tok knekken på menigheten. Hvem tar over når du har gått fra borde?

En viktig del av å gjøre frivillig tjeneste, er å lære opp våre etterfølgere. Ingen av oss er uunnværlige. Og har vi tro på saken vi ofrer innsats på, må vi også tenke på tiden etter oss. Pass på å gi rom for nye krefter – og kanskje nye måter å gjøre tingene på!

At noen gjør ting annerledes, er ikke en nedvurdering av din innsats.

Så ære være alle våre frivillige! Uten dere hadde vi ikke hatt våre menigheter.

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

Aktivitetskalender JUNI

En bortgjemt tone Av Ove Berntsen

6.–11.

GC hovedforsamling, St.Louis

19.

Skoleavslutning, TVS

20.–26.

Master Guide Camp, Island

23.–3/7

Impact, Kongsberg

26.

Styremøte DNU , Vik

JULI 23/6–3/7

Impact, Kongsberg

5.–10.

Levende vann sommerleir, Fyresdal

11.–17.

Sommerstevnet, Vik Camping, Nissedal

11.–17.

Sommerstevnet unge voksne, TVS

24.–31.

Speiderleir, Nordtangen, Gran

26. – 31.

Skandinavisk seniorstevne i Danmark

Menighetskalender JUNI 4.

Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

18.

Offer: Verdensmisjonen (F)

JULI Sommerens stevner 2.

Offer: Newbold College

A: TED

For de fleste av oss kan kjærligheten være en skjør stemning. ”Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær.

Dette kallar eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er,” skriver Tor Jonsson, en av livets gjester.

Men ”Gud er kjærlighet” (1 Joh 4,8). Hans kjærlighet ”faller aldri bort” (1 Kor 13,8).

Og når vi ikke opplever hans nærvær, er han ekstra nær.

Når vi er glemt i det indre mørket, fanget i stormen og forvillelsen, plaget av fysiske og psykiske smerter, da stanser han og blir hos oss. I bønnen, i lengselen og inderligheten. Ser du meg? sier han. Hører du meg? Men fortvilelsen er ikke sjelden blind og døv.

Når alt er godt og gledelig, i livets sol og smil, er hans trøst og omsorg ikke så nødvendig. Da skyver vi ham utenfor synsfeltet, og hans nærvær blir vårt fravær. Men vi blir i hans kjærlighet, sier en av dem som Jesus elsket. Så god er Gud. ”Før var kveldane fylte av susing frå vind og foss. No ligg ein bortgøymd tone og dirrar imellom oss,” sier den neste strofen i Jonssons såre dikt.

Både ateisten og den troende kan glede seg helhjertet over vindens sus og sangen i sommernatten. Jeg kan se gullet som glinser på ”dei gamle fjell i syningom” og religiøsiteten i hundens blikk. Alt som varmer hjertet. Så god er Gud. For den som tror, er det imidlertid alltid en bortgjemt tone som dirrer mellom Gud og menneskene. Han kan aldri bli helt tilfredsstilt av jordens glans og fascinans, for han har hørt himmelens harpe, og troen glemmer aldri den tonen. Så god er Gud. Ordet tro kommer av norrøn trú, som er beslektet med trygg og trøst. Inne i oss er et fristed. Hvor Gud er gjest. Det er stilt og fredfylt. ”Bli i min kjærlighet,” sier han forsiktig (1 Joh 15,9).

Per Sivle, en annen poet som ikke mestret tilværelsen, skriver til en venn: ”Kjære deg, kan du i sannhet holde fast ved kristendommen, så gjør det. En gang var jeg sann og lykkelig, det var da jeg var kristen.”

B: 50% TED 50% DNU Foto: Dawid Kalisinski Photography/iStock

C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

4

Adventnytt 6-2022

GJESTELEDER

Trofasthet Av Jóhann E. Jóhannsson

Adventnytt 6-2022

mot noen eller noe, og sette den lojaliteten i konsekvent praksis uavhengig av formildende omstendigheter.»

En av forrige århundres store skikkelser var Mor Teresa i Calcutta, som gjennom et langt liv hjalp de fattigste av de fattige. Hun sa: «Gud har ikke kalt meg til å ha suksess. Han har kalt meg til å være trofast.»

Alt som gjøres i Adventistmenigheten i dag, bygger på trofastheten til de som har gått foran oss. Hvert år legger Adventistkirken et budsjett, et trosbudsjett, som bygger på medlemmenes trofasthet. Trofasthet i tiende og gaver til Guds verk er grunnlaget for den daglige driften. Testamentariske gaver viser trofasthet som gjør det mulig å starte noe nytt, utvide arbeidet og som kan medføre at mennesker blir frelst, etter testators død.

Bibelen er full av løfter om Guds trofasthet til oss mennesker. I Salme 36,6 står det: «Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.»

Jeg liker det som står i salme 97 i Salmer og sanger:

«Gud har ikke kalt meg til å ha suksess.

Han har kalt meg til å være trofast.»

Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte, Din barmhjertighet, den kan aldri ta slutt.

Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen.

Stor er din trofasthet, o Gud, stor er din trofasthet.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Da en av Adventistkirkens pastorer kom inn i sabbatskoleklassen i vinter, ga han meg en konvolutt og sa: «Jeg ble bedt om å gi deg denne. Dette er resten.» Jeg åpnet konvolutten og så at den inneholdt to vielsesringer, bundet sammen med rød sløyfe. Jeg så litt spørrende ut og forstod ikke helt hva han snakket om. Han utdypet: «Dette er det siste fra ekteparet som har testamentert alt til Adventistkirken. Enken tenkte at vielsesringene også kunne selges og midlene brukes til Guds verk.» Jeg ble rørt. Ekteparet hadde ikke livsarvinger og hadde testamentert hele sin formue til Syvendedags Adventistkirken – til Guds verk. Enken var nå gått bort og pastoren hadde forrettet i begravelsen. Vielsesringene, selve symbolet på ekteparets trofasthet mot hverandre, skulle nå smeltes og bli en del av arven som skulle brukes til Guds verk. Hvilken trofasthet.

Sabbaten i påskehelgen besøkte vi menigheten jeg vokste opp i på Vestmannaeyjar på Island. I min oppvekst på 60- til tidlig 70-tallet var det en stor og aktiv menighet. Menigheten var viktig i medlemmenes liv. Alle var engasjert i alle grener av menighetens arbeid. Men slik ser det dessverre ikke ut i dag. Et vulkanutbrudd i 1973, hvor alle innbyggerne måtte evakuere øya, medførte at kun deler av menighetens medlemmer valgte å flytte tilbake. Men menigheten levde videre, og trofast bygget de arbeidet opp igjen, inklusiv gjenåpning av menighetsskolen. Men etter hvert som tiden har gått, er de blitt færre og færre. Da vi besøkte menigheten i april, var kun tre av menighetens medlemmer til stede, og syv besøkende. Selv om de er få, møtes de trofast for å følge med på direkteoverføring av gudstjenesten fra Adventistkirken i Reykjavik.

Det hendte for om lag 150 år siden. En amerikansk pike var blitt forlovet da borgerkrigen i USA brøt ut. Forloveden hennes ble innkalt til hæren. Derfor måtte bryllupet utsettes.

Den unge soldaten klarte lenge å komme gjennom kampene uten skade, men så ble han alvorlig såret i et slag. Hans kommende brud visste ikke noe om dette, men leste de brevene hun alt hadde fått, om og om igjen og talte dagene til han skulle komme hjem.

Plutselig kom det ikke brev lenger. Så fikk hun ett, men det var skrevet med en ukjent håndskrift. Der sto det: «Det har vært et nytt, forferdelig slag. Det er veldig vanskelig for meg å fortelle deg dette, men jeg har mistet begge armene mine. Jeg kan ikke skrive selv. Derfor skriver en venn dette brevet for meg. Jeg er så glad i deg som noen gang før, men jeg føler likevel at jeg bør løse deg fra forlovelsen.»

Dette brevet ble aldri besvart. I stedet reiste den unge kvinnen til stedet der soldaten ble pleiet. Da hun kom fram, møtte hun en medfølende kaptein som forklarte hvor soldatens feltseng var. Med tårer i øynene lette hun etter ham. Da hun fikk øye på forloveden, kastet hun seg om halsen hans og kysset ham. «Jeg gir deg aldri opp!» gråt hun. «Disse hendene mine vil hjelpe deg. Jeg skal ta meg av deg.»

I Wikipedia står det: «Trofasthet er konseptet med å forbli lojal

Han ønsker at vi også skal være trofaste mot ham. Denne trofastheten skal vise seg i alle områder av våre liv.

Hvor viktig er trofasthet i ditt liv?

Hvordan viser du din trofasthet overfor din ektefelle, din familie, dine medmennesker, overfor Gud? Måtte Gud hjelpe oss til å være trofaste i vår tilbedelse av ham og når vi tjener ham hver dag.

Jóhann E. Jóhannsson er økonomisjef i Den norske union.

5

NYHETER

Dåp i Cornelius 2. påskedag lånte Cornelius menighet Ulsrud kirke til dåp.

Esther Eline Aabel Hansen hadde valgt å bli døpt og tilslutte seg menigheten hun er vokst opp i. En fin gruppe familie, venner fra håndball, skoler og menighetsmedlemmer, var samlet for den hyggelige begivenheten. Harald Giesebrecht hadde gleden av å døpe Esther Eline. Han har vært pastor fra menigheten ble stiftet og inntil for få år siden, og har fulgt henne siden hun var liten. Velkommen inn i menigheten også som voksen, Esther Eline!

Kreativ planlegging ved Sauar friskole Tekst: Ann-Helen Fjellberg / Foto: Stian Landsverk Mandag 21. mars hadde Sauar friskole planlegningsdag. En av tingene vi ønsket å se nærmere på, var hvordan vi kan bli en mer praktisk og kreativ skole. Dette er jo et element som ligger dypt i den adventistiske utdanningsfilosofien. Vi er så heldige å ha Brynjar Olafsson som skolestyreleder ved skolen vår. Brynjar er islending, men jobber i dag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Han underviser og forsker ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, campus Notodden, og har nettopp levert sin doktorgrad innen pedagogikk, som satte søkelys på kreativitet. Brynjar er opptatt av hvordan kreativitet og praktisk arbeid i barneårene, er med på å øke elevers kognitive kompetanse i senere skoleår. Han foreleste om betydningen av kreativ læring i alle fag, som bidrar til mer motivasjon, relevans og varig læring. Kurset hadde han kalt Undervisning for livet, og på en flott måte vevde han inn adventistenes utdanningsprinsipper. Han skal i tiden fremover forske på Makerspace, eller skaperverksteder i grunn- og videregående skole. I et skaperverksted skaper elevene sammen med lærere og medelever, og fokus er på utforskning og problemløsning, som er viktige satsningsområder i læreplanen. Vi på Sauar friskole gleder oss til å få boltre oss i litt flere kreative prosjekter fremover, og er allerede i gang med elevbedrift, der elevene selv planlegger og lager varm skolemat til elevene på skolen.

6

Absolutt engasjement!

Av Nina Myrdal Sol hele uka for over åtti elever og trettien voksne. For første gang har Absolutt9ende blitt arrangert om våren. Grunnen er at i skoleåret 2021/2022 har vi arrangert to Absolutt9ende på grunn av at pandemien tvang oss til å utsette arrangementet for en elevgruppe. I uke 17 har derfor årets niende trinn vært samlet på Vegårtun i Vegårshei.

Leiren har som vanlig hatt disse hovedingrediensene: – sosiale og fysiske aktiviteter – undervisning og trosformidling Det er sosiale er viktig for tenåringer. Derfor blir alle elevene delt inn i grupper på fire eller fem personer. Gruppa har en fast voksen med gjennom hele leiren, enten en lærer, en skoleassistent, en pastor, eller ettåring. For elevene på små Adventistskoler, er det ekstra hyggelig å få være sammen med mange andre på samme alderstrinn. Når vi spør elevene hva de setter pris på ved leiren, er dette noe av det som trekkes fram.

Lisa Fønnebø fra Ekrehagen skole i Tromsø, sier dette om leiren i år: – Det har vært mye bedre enn forventet.

Fantastisk å møte nye og gamle folk fra leirskolen på Langedrag. En super opplevelse med glede, moro og god mat.

Joakim Gustavsen Sandell, Engesvea skole på Lillehammer, forteller dette: – Det har vært bra. Jeg har fått nye venner, og det har vært morsomme aktiviteter. Det har vært spesielt morsomt å spille fotball med mange andre. Absolutt9ende har vært gøy!

Den siste kvelden på Absolutt9ende evalueres leiroppholdet.

I år var det veldig hyggelig å legge merke til at de voksne fikk svært gode tilbakemeldinger. Evalueringen forteller oss også, at det mest populære som skjer på leiren er kveldsaktivitetene.

Lisa Madelen Nilsen fra Rosendal skole i Mjøndalen, sier følgende: – Absolutt9ende har vært veldig bra og sosialt. Aktivitetene var veldig morsomme, spesielt kveldsaktivitetene med bibelsmugling og elgjakt.

Denne uttalelsen, forklarer kanskje hvorfor de voksne får så gode karakterer. For det er moro å jakte på liksomelg som er lærere og pastorer, og det er moro når de voksne er med på en slags avansert gjemsel, og å konkurrere med de voksne.

Absolutt niende har snart blitt arrangert tjue ganger. Denne leiruka, bidrar sammen med det andre arbeidet i SABU og skoleavdelingen, til å skape samhold mellom tenåringer, men også til trosformidling, elevrekruttering til TVS og menighetsvekst.

Adventnytt 6-2022

NYHETER

Vafler for Ukraina!

Av Line Edvardsen

Foto: Åse Aasan

Det er tungt å se krigens ødeleggelser og mennesker som lider i Ukraina. Det vi ser i media, føles skremmende og nært.

Her på Ekrehagen SFO har vi elever med familier som er berørt av krigen, og andre gir husly til flyktninger. I samtaler i klasserommet luftes frustrasjon og tanker. Det er ikke fritt for at det kommer frem spørsmål som røper redsel for hva som nå kan skje i Europa.

Vi ber for fred. Vi ser på helter som har klart å få til store endringer uten vold. Desmond Tutu og Nelson Mandela minner oss om at det er mulig. Og den mest trøsterike av dem alle er Jesus! Barna hadde mange gode refleksjoner.

Da de satt og fargela det ukrainske flagget, og pyntet med hjerter og solsikker, ble vi enige om at vi vil prøve å hjelpe.

Men hva kan vi gjøre? Vi føler oss både maktesløse og små i denne sammenhengen.

Det var da vi kom til å tenke på vår egen fine ADRA. Så klart kan vi hjelpe!

Vi vil selge vafler for Ukraina, alle monner drar. Dermed ble både elever, foreldre og lærere invitert til å møtes over en vaffel for å gi sitt bidrag til ADRAs arbeid for flyktninger fra Ukraina.

Vi som bor i Norge, har fått så mye og har mye å være takknemlig for. Det er viktig, også for barn, å få være med å bidra når noen trenger vår hjelp. Ikke bare er det mulig, det er en selvfølge å være med! Vi gjør alle det lille vi kan der vi er. Vi lar oss gjerne inspirere av Jesu ord i historien «Disse mine minste» i Matteus 25,35-36.

Så en spontan liten hjelpeaksjon på huset ble raskt planlagt og det var godt for oss alle å få delta. Tenk at vi ble tom for vaffel-røre, og måtte trylle frem mer i siste liten, da køen gikk langt ut i gangen.

Tusen takk for jobben ADRA gjør!

Nye forstandere i Kristiansand Her er bilde av forstanderne som ble ordinert 5 februar av Øyvind Gjengstø, distriktsleder i Vestnorsk distrikt.

Det er Ben Tellefsen, Obed Opoku Afram, Solrun Aasan Holm og Maiken Årseth.

Adventnytt 6-2022

Noen årsaker til at sabbat ble til søndag Av Kåre Kaspersen Apostlene hadde ikke til hensikt å opprette en ny religion. For dem var deres forkynnelse bare en fortsettelse av Guds budskap til Israel. Det nye var at profetiene om Messias var oppfylt i Jesus. Offersystemet hadde fått sin oppfyllelse i Jesu død på korset, og de troende hedningene var blitt en del av Israel. De lyttet til Guds ord i synagogen, og den bibel de hadde var Det gamle testamentet. De behøvde ikke bevise i sine skrifter at man skulle holde sabbaten. Det sto klinkende klart i deres Bibel, som vi kaller Det gamle testamentet. Deres skrifter, Det nye testamentet, forteller at de søkte fellesskapet i synagogen på sabbaten. Var det ingen synagoge, ser det ut til at de hadde samlinger i naturen (Apg 16,13).

Etter jødenes andre opprør mot romerne (Bar Kokhba opprøret i år 150), ble det en forandring.

Det ble et opprør mot romerne i omtrent hele den jødiske verden. I første omgang vant jødene. Bar Kokhba (Stjernesønnen), ble oppfattet som Messias, og ble innsatt som folkets fyrste. Men romerne tok en fryktelig hevn. Jødene ble slaktet i hundretusener. Overlevende ble solgt som slaver. Dette førte til at de kristne tok avstand fra jødene for å berge livet.

Det andre og tredje århundre er preget av frafall fra den kristne tro. Sabbaten ble naturligvis problematisk. En rekke personer skrev brev og artikler om sine oppfatninger. Vi har navn på mange av dem og skrifter som kanskje er skrevet av dem. Flere av dem er samlet i en bok som kalles De apostoliske fedre (Luther Forlag). Noen av skriftene vet man er falske. Andre er tvetydige når det gjelder forholdet mellom sabbat og ukens første dag, og siden de fleste som oversetter tekstene, er søndagsholdere, er resultatet gitt. Vi må innrømme at sabbaten var på vikende front, ikke på grunn av Skriften, men av andre årsaker. Ifølge Justin Martyrs apologi ser det ut til at begge dagene også ble holdt.

I Europa synes den keltiske kirken å ha vært sabbatsholdende. I Afrika var den etiopiske kirken sabbatsholdende frem til det 15. århundre. Det samme gjaldt for de Tomas-kristne i India. Inntil Vasco da Gama tvang dem til å holde søndagen i stedet for sabbaten.

I det andre og tredje århundre var det ikke bare sabbaten som ble utfordret. Det dukket også opp nye «evangelier» som utfordret de fire vi har i våre bibler. Jeg skal bare nevne Tomas-evangeliet og Peters evangelium.

7

NYHETER

Ei vakker helg i Mosjøen Av Torgunn Skoglund Helga 18.-20. mars hadde vi ei vakker og minnerik helg i Mosjøen. Vi er så heldige å ha samarbeid med dei andre kyrkjesamfunna her i byen. Ein gong i året arrangerer vi fellesmøte, det plar å vera i januar. I fjor kunne vi ikkje ha det pga. den berømte pandemien.

I år måtte vi utsetja det av same grunn.

Heile fire gonger har Adventistkyrkja fått lov å ha talaren. Tre av gongene har Reidar Johansen Kvinge hatt den æra. Første gong var det Finn Myklebust som tala her. Dei to siste gongene, i 2017 og no, har og Lynn Kvinge også tatt del. Ho er fantastisk til å resitere stykke av Bibelen utanåt. Det er så levande og vakkert framstilt i ord og kroppsspråk. Ho gir oss eit glimt av himmelen inn til oss.

Til saman var det fem møte frå fredag kveld til søndag kveld. Tre av møta føregjekk i Pinsekyrkja Betel. Det er alltid hovudarena for slike møte. Dei har eit stort lokale. Dei har dessutan ein fin kafé der vi treffest etter møta til mat og prat. Det er ikkje minst viktig.

Søndag fekk Reidar tale i Dolstad kyrkje, Den norske kyrkja sitt snart 300 år gamle lokale. På sabbaten var møtet hos oss i vår

kyrkje. Der tala Reidar om mental helse i ei krevjande tid. Det var veldig interessant å høyre på. Mange kom også då frå ulike kyrkjesamfunn. Etter at Reidar var ferdig med sitt, var det høve til å seia noko om utfordringane somme av oss har hatt med den mentale helsa. Tre av oss sa noko om det.

Saman med oss var ein snart ferdig utdanna kvinneleg prest frå Den norske kyrkja. Hennar historie er spesiell. Ho er mor til ei av dei jentene som vart drepen i 2014 i Bjørkelangen. To unge jenter var ute og køyrde hest. Så kom ein bilist med litt for stor fart og køyrde dei ned. Begge jentene mista livet. Ein tragedie som mor til den eine har levd seg gjennom, og kome ut styrka på den andre sida. Det fortalde ho meir om under møtet på Betel om kvelden.

Alle møta handla om korleis vi skal takle vanskelege tider. Vi er heile skapningar med mental, fysisk, sosial og åndeleg helse. Alt må takast vare på om vi skal fungere optimalt. Ikkje før var vi ferdige med to års pandemi, så slo krigen i Ukraina til. Det skal noko til å handtere alt dette utan å miste motet. Vi treng nokre nøklar til å hjelpe oss med det. Mellom anna bønn, som er viktig for å fungere i kvardagen. Der tok Reidar oss med gjennom Fadervår som vi kan be gjennom dagen, dei ulike bønnene til ulik tid . Det gir indre rikdom og styrke til timane vi lever gjennom.

Vi hadde ein fin, varm atmosfære gjennom alle møta. Vi er veldig takksame og glade for å kunne vera med på eit slikt felleskyrkjeleg samarbeid. Det har fungert heilt frå den tida Reidar og Lynn var her frå slutten av 80-talet, i over 30 år. Vi voner det kan halda fram slik.

Endå meir frå Helgeland Av Torgunn Skoglund Vi hadde ei fantastisk helg med Reidar og Lynn Kvinge her. Men det var ikkje nok med det. Den helga var omkransa av to andre flotte helger. Helga før hadde vi ekteparet Fors frå Arendal her. Vi var for over 20 år sidan så heldige å ha Ove Kenneth og Nina Kvinge her.

Då var Ove Kenneth turnuslege på Vefsn sjukehus. No er sonen, Aleksander, her i same ærend. Kona Amanda jobbar og som sjukepleiar på sjukehuset her. Dette avstedkom at foreldra til Amanda avla oss eit besøk. Vi hadde og folk frå Sandnessjøen med oss.

Amanda og mora tok seg av barnesabbatskulen. Eit par frå Herøy med tre barn var i lag med oss. Fors tok seg av gudstenesta. Sidan han driv med speiderarbeid i Arendal, fikk han ungane involvert i å bera ei båre. Det var stas. Etterpå var det middag i underetasjen der vi storkosa oss med vegetarisk middag. Det var godt å ha sinnet fokusert på noko anna enn krigen i Ukraina for ei stund.

Som om ikkje det var nok, hadde vi helga etter Lynn og Reidar sitt besøk, Atle Aluwini her. Han var først i Sandnessjøen, så vår sabbatskule byrja klokka 14. Nede var det sabbatskule for barn sam-

8

Atle Aluwini

Ekteparet Fors

stundes . Vi hadde ei fin stund med avslutninga av Hebrearbrevet.

Etterpå ei hjartevarmande gudsteneste. Også no var det mat å få i kjellaretasjen for tredje sabbat på rad. Linda Kleiven kokkelerte med god suppe og kake etterpå. Det var tre uendeleg verdfulle sabbatar etter kvarandre som vi set stor pris på, spesielt i denne vanskelege tida kor krig tek mykje av merksemda og vi treng ei positiv motkraft. Takk til Gud for dette fine vi fekk ta del i.

Adventnytt 6-2022

KOMMENTAR

Religiøse minoriteter sårbare i konflikt FN-rapport viser en rekke brudd på menneskerettighetene.

Hatefull retorikk er et kraftig våpen for å skade minoriteter i vanskelige situasjoner. I mange land blir religiøse minoriteter utsatt for angrep både fra myndigheter og private borgere.

Situasjonen for religiøse minoriteter er spesielt vanskelig i situasjoner med uro og konflikt, ifølge en rapport fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet. Photo: Henry Stober / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen En økning i antall konflikter globalt de siste årene har fratatt folk i mange religiøse miljøer deres grunnleggende menneskerettigheter, inkludert religions- og trosfrihet.

Dette er dokumentert i den ferske rapporten fra FNs spesialrapportør om religionsog trosfrihet. Rapporten på 22 sider har tittelen: «Rettigheter til personer som tilhører religiøse eller trosmessige minoriteter i situasjoner med konflikt eller usikkerhet».

I 2020 ble totalt 82,4 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem. Det er mer enn én prosent av verdens befolkning. Denne situasjonen forsterkes av flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina.

Hatefulle ytringer

Rapporten peker på at hatefulle ytringer «skaper et miljø der diskriminering ikke bare tolereres, men sanksjoneres av politiske ledere» (s. 5). I konfliktsituasjoner blir religiøse minoriteter ofte stemplet som «utlendinger» og det gjør dem utsatt for vold.

Adventnytt 6-2022

Rapporten nevner flere eksempler på slike forhold. Et eksempel er knyttet til krigen i Ukraina: «I de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk anklager de facto-myndighetene regelmessig «ikke-tradisjonelle» kristne kirkesamfunn som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner for å være spioner for Ukraina og «vestlige» interesser."

Den hatefulle retorikken finnes i sosiale medier, og til og med i pedagogiske læreplaner som «påvirker fremtidige generasjoner». I Jemen endrer ledere av Houthi-kontrollerte områder læreplanen for å gjenspeile deres forståelse av islam.

Gjennom vold, trusler og diskriminer­ ende lovgivning prøver stater å begrense menneskerettighetene til religiøse minoriteter eller utrydde slike samfunn. «Myanmar begår angivelig folkemord mot rohingyaene gjennom en systematisk kampanje for å utslette eller fordrive samfunnene deres fra Rakine-staten, og påføre utbredt og ofte vilkårlig vold» (s. 6). Det ble rapportert at trettifire kristne kirker og tre islamske religiøse steder ble ødelagt i Myanmar i løpet av en ti måneders periode i 2021.

Tvangskonverteringer

Rapporten er en lang liste over brudd på menneskerettigheter som religiøse minoriteter opplever under konflikt. Tvangskonverteringer er en form for menneskerettighetsbrudd. Målet med slik tvang er å få religiøse minoriteter til å forlate sin trosidentitet og bli assimilert i majoritetskulturen. «Det finnes bevis som tyder på at tvangskonverteringer av minoriteter har funnet sted i Nigeria, Myanmar, Afghanistan, Pakistan og Sudan» (s. 7).

Seksuell og kjønnsbasert vold er enda en form for undertrykkelse, som brukes for å ødelegge minoritetssamfunn. De opprivende historiene om Yezidi-kvinner i Irak som ble seksuelt utnyttet og holdt som slaver av ISIL-soldater, er ett eksempel. Situasjonen

til kristne kvinner i Nord-Nigeria er et annet eksempel.

Konflikt som unnskyldning for menneskerettighetsbrudd

FNs spesialrapportør bemerker at «flere statlige myndigheter har påberopt seg konflikt- eller situasjoner med usikkerhet som enten politisk hensiktsmessige begrunnelser for deres unnlatelse av å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser eller for å gjøre sårbarheten til visse samfunn til et middel for å fremme deres politiske mål» (s. 9).

Behandlingen av uigurer i Kina, palestinere i Israel og Sri Lankas antiterrortiltak er sitert.

Covid-19-restriksjoner har i flere tilfeller blitt brukt for å rettferdiggjøre restriksjoner på rettighetene til religiøse minoriteter. I Sri Lanka, India og Myanmar har muslimer blitt anklaget for å importere viruset eller øke smittespredningen. Noen områder har sett en "korona-jihad" på sosiale medier.

Det er bevis på at myndighetene i enkelte land har arbeidet aktivt for å hindre religiøse minoriteter i å motta humanitær hjelp. Rapporten peker på humanitære aktørers forpliktelser til å ta hensyn til berørte miljøers religiøse tro.

Oppheve lover mot konvertering

Rapporten fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet avsluttes med flere anbefalinger. Den første av 12 anbefalinger for stater er å "fremme og beskytte religions- eller trosfrihet for minoriteter ved å oppheve lover mot omvendelse og blasfemi ..." (s. 20).

Den primære anbefalingen til FN og giversamfunnet er å «unngå generaliseringer om forholdet mellom religion og konflikt» (s. 21). Rapporten har også en anbefaling til aktører i det sivile samfunn: "Ledere i trossamfunn og påvirkere bør bruke sin autoritet til å fremme inkluderende, fredelige og rettferdige konfliktløsninger og for å forhindre at spenninger oppstår ..."

9

Hjelpeaksjon 2022:

Trygg til å lære Tekst: Gry Haugen, ADRA

Forsterket innsats for psykisk helse: Ukraina og Etiopia I en ideell verden er alle barn trygge og frie til å leke og lære. Ungdommer har planer og drømmer om nåtid og framtid.

Men ekstrem fattigdom, eller krig og konflikter, fratar mange barn muligheten til å lære og gå på skolen. Tenåringer mister ungdomstiden og tvinges til å bære voksnes ansvar altfor tidlig.

Krig og konflikter forstyrrer utvikling og skolegang

ADRA forsterker innsatsen for psykisk helse i arbeidet med å gi utdanning til barn og ungdommer. I Ukraina gir vi psykososial støtte sammen med praktisk hjelp og kontantstønad. ADRA jobber også for skoleelever i andre urolige og krigsrammede land – som Myanmar, Etiopia og

fire andre land sør for Sahara.

Barn og ungdommer som vokser opp i krisesituasjoner, merkes for livet. Mange vil slite med frykt og psykisk overbelastning.

Om lag 20% av barn og voksne som rammes av katastrofer, får psykiske lidelser. Mange flere sliter med psykiske problemer. Følelsen av angst og utrygghet kan gå over til å bli en konstant tilstand som påvirker læring.

Mennesker i møte med kriser

Vi møter alle situasjoner som kan prege den psykiske helsen i ulik grad. Vi kan bli redde, skremte og bekymret når vi hører om grufulle ting som skjer i verden eller med mennesker. Når krigen rammer et land, som Ukraina, vil barn og voksne påvirkes direkte eller indirekte av det de opplever. I mange land kommer krig ofte på toppen av stor fattigdom og en rekke andre hindringer for utvikling. Politisk usikkerhet, krig, kriminalitet, korrupsjon og utrygghet i lokalsamfunn setter spor.

Brudekidnapping skjer i mange land.

Dette er eksempel på skadelige skikker som ødelegger for den som rammes, og hele storfamilien rundt. Andre lignende situasjoner kan være slaveri, maktovergrep eller andre voldshendelser.

Positiv mestring og støttesystemer hjelper

Barn og ungdommer trenger å være trygge når de går på skolen og er i utvikling. De trenger å høre til - og være en del av et fellesskap. Sammen med søvn, husly, mat og vann, er trygghet og tilhørighet viktig for psykisk helse og grunnleggende forutsetninger for å lære. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Mange av landene som ADRA arbeider i, er preget av langvarige konflikter som skader barn og voksne. Et tilpasset skoletilbud med trygge rammer, gjør at mange barn vil klare seg godt når de får rett hjelp og støtte. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å kurse lærere i klasseroms­ ledelse og inkluderende skolemiljø. Positive mestringsstrategier og gode støttesystemer i lokalmiljøet, styrker selvverd, selvbilde og gir trygghet. ADRA vektlegger derfor holdningsarbeid og kunnskap blant foreldre og lokalbefolkning.

ADRA Norge Aksjonskonto: 3000.30.31000 www.adranorge.no

10

Adventnytt 6-2022

Sluttet å snakke En kirkesal i Romania er blitt til sovesal for flyktninger.

Her møtte Elsa, en frivillig for ADRA, den lille jenta på bildet. Jenta og familien hadde flyktet fra et bomberom i Ukraina, der de hadde sittet i to uker før de la ut på en farefull reise til nabolandet. Nå hadde jenta vært fullstendig taus i fire dager, og moren var bekymret.

Elsa bestemte seg for å gjøre noe spesielt for den lille jenta. For egne penger kjøpe hun en liten dukke fra filmen Frost. Mange barn vet at denne dukken heter Elsa. Straks lyste jentas ansikt opp i et stort smil, det første på lang tid. Blikket uttrykte takknemlighet og glede for gaven. Moren til den lille jenta gråt fordi hun ble så rørt, og det gjorde alle de andre som stod rundt også. Litt godhet kan gi mye lys i en mørk hverdag.

Foto: Alex Balint, ADRA

ADRA Norge har en koordinerende rolle i ADRA-nettverkets samlede nødhjelpsrespons i forbindelse med krigen og flyktning­ situasjonen i Europa. ADRA har i skrivende stund hjulpet mer enn en million mennesker inne i Ukraina og flere hundre tusen med overnatting og annen hjelp i andre europeiske land. Frivillige er knyttet til adventistkirker i området. I Ukraina gir ADRA økonomisk og praktisk hjelp til familier, mat, tilbud om evakuering og psykososial støtte.

Kidnappet for å giftes vekk Hindia er 17 år og bor i Etiopia. Der hun bor, finnes det tradisjoner og gamle skikker som skaper usikkerhet og frykt for barn og ungdommer. Unge jenter er særlig utsatt.

Hindia var alltid flink på skolen og trivdes der. Selv om familien er fattige, hadde hun drømmer om å studere på universitet og få en utdannelse. Lærerne oppmuntret henne.

Men en kveld da hun var på vei hjem, brast drømmene. Hindia ble brutalt kidnappet på gata for å bli giftet bort. I tillegg til redselen og smerten med det som skjedde konkret, var det som om verden

raste sammen og stoppet opp. Hvordan ville livet bli nå?

Brudekidnapping er en skadelig tradisjon i flere land, også i Etiopia. Heldigvis fikk Hindia raskt hjelp. Hun forteller selv at hun ble reddet ut av den truende situa­ sjonen, takket være ADRAs holdningsskapende arbeid og støttenettverket mot tvangsekteskap og tidlige ekteskap.

Men i ettertid sliter Hindia på skolen.

Det er vanskelig å konsentrere seg. Jenta som tidligere elsket å lære, sliter nå med angst og frykt.

God helse handler om mer enn fravær av fysisk sykdom. God helse omfatter fysisk, sosial og psykisk helse, slik Verdens helseorganisasjon definerer. Traumer som påføres barn og unge, gir ofte merker som kan vare hele livet. For å redusere negative følger av krig og kriser, styrker ADRA barns lokale støttenettverk og stimulerer positive mestringsstrategier.

gi.adranorge.no/hjelpeaksjon Adventnytt 6-2022

11

– Når kriser rammer Rettferdighet, omsorg og kjærlighet er kjerneverdier for ADRAs oppdrag. Verdiene aktualiseres med kriser som oppstår i verden, slik som den pågående krisen i Ukraina, men også i mange andre land.

Foto: Britt Celine Oldebråten / ADRA Norge

Tekst: Gry Haugen, ADRA

Rettferdighet

Rettferdighet krever innsats. For å forstå noe av hva rettferdighet innebærer, kan vi se det som er totalt motsatt av rettferdighet: urettferdighet. Tenk bare på urettferdigheten som omgir menneskene som er rammet av krigen i Ukraina: – De fleste menneskene har ikke hatt medbestemmelse i det som har ført til situasjonen.

– Mange kan ikke flykte om de ikke får hjelp. De har hverken penger eller ressurser.

– Eldre, og mennesker med funksjonsnedsettelser, møter mange hindringer.

Selv om de makter å flykte, kompliseres alt. Det kan være vanskelig å forflytte seg raskt. Dersom de blir etterlatt, er de svært sårbare alene.

– I begynnelsen av krigen så vi at men-

nesker med annen hudfarge eller annen nasjonalitet ble hindret ved grenseoverganger.

– Kvinner og barn alene på flukt, er sårbare for menneskehandel og seksualisert vold.

Når vi gjenkjenner og ser noe av det som er urettferdig, kan vi respondere for å hjelpe og gi mennesker rettferdige muligheter.

Det kan bety at de mest sårbare gruppene får transport og trygg beskyttelse. Det kan bety kontantstønad med penger, for at mennesker skal settes i stand til å hjelpe seg selv og familien, basert på de behovene som de best kjenner selv. Det kan bety å tjene mennesker uavhengig av deres religion, nasjonalitet, kjønn eller andre faktorer som så ofte definerer mennesker.

Ingen har noen gang sagt at arbeid for rettferdighet er lett, men Bibelen forteller oss at det er rett. Som Mika 6,6 minner om, er dette er noe vi alle er kalt til å gjøre:

Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

Aktiv omsorg

I Ukraina, ved grenser og dit flyktningene har kommet, finnes smerte, usikkerhet og frykt. Men du finner også eksempler på aktiv omsorg. Omsorg er mye mer enn en tanke om «stakkars dem». Ordet inneholder et aktivt kall til tjeneste. Det er en drivende kraft med empati som fundament og som inspirerer oss til å ta vare på andre og beskytte mennesker i nød uavhengig av hvem de er og hvor de befinner seg.

Uten å nøle har adventistfellesskapet i mange land stilt opp og mobilisert for å hjelpe, utrettet frivillig arbeid og stilt opp med det de har av ressurser i forbindelse med krisen i Europa. Det finnes mange eksempler på aktiv omsorg.

De som har besøkt menighetene nær til grensen ved Ukraina, er overveldet over å finne kirken omdannet til flyktningsentere – uten tanke på skader på gulvteppe eller gardiner. Tusener av mennesker har funnet trygghet innenfor dørene til våre kirker.

De har blitt ønsket velkommen inn i

Adventnytt 6-2022

menighetsmedlemmers hjem. De har erfart omsorg når de trengte det som mest.

På ADRA-kontoret i Norge har vi også blitt overveldet av omsorgen fra mennesker som deg. Telefoner har ringt. Noen har sagt at de ber for arbeidet til menigheten og ADRA, og de som har hatt muligheten til å gi, har virkelig gitt. Dette fortsetter, for behovene vokser, og vil fortsette å vokse.

Når krigen tar slutt, vil vi fortsette å hjelpe også her hjemme som menigheter og lokale ADRA-lag.

Kirker, skoler og firmaer har gått sammen for å hjelpe. Slik fortsetter det nå i august og september når Hjelpeaksjonen setter søkelys på to land med store behov: Ukraina og Etiopia. Landene er forskjellige, men har noen likhetstrekk. Krig og usikkerhet gir behov for psykososial støtte.

Så lenge det er omsorg, er det håp.

Takket være din innsats for Hjelpeaksjon 2022 vil vi kunne hjelpe mennesker i Ukraina og Etiopia og andre samarbeidsland. Vår neste vil få gå på skolen og møte utdannede lærere. Hun vil få nødhjelp, støtte og beskyttelse i sitt lokalsamfunn. Barna og ungdommene vil få vite at de ikke er alene eller glemt.

Vipps ADRA:

#19543 Sjekk om din menighe t eller skole har et lokalt ADRA nummer. Søk ADRA + navn på menighet/skole.

Trofast kjærlighet

Kjærligheten overvinner alt. Prøv å forestill deg hva flyktningene fra Ukraina har erfart.

Opplevelsene deres er veldig forskjellige, men likevel. En stadig larm fra flyalarm, boligblokker som revner, å miste mennesker du er glad i, vite at du må reise fra alt for å beskytte dem du er glad i. Hvis du er heldig og har en bil, er veien lang og farefull.

60 timer ved grensen. En bil som bryter sammen. To plastposer med alt du eier.

Og så? Hvis dette var deg, ville du hatt et sted å bo? Hadde du hatt nok drivstoff og penger? Hadde du hatt strøm på telefonen så du kunne ringe dine kjære og fortelle at du var i sikkerhet? Hadde du hatt nok bleier til barnet ditt, eller tepper til å holde varmen? Tannbørste, såpe, bind eller tamponger?

Bleier, drivstoff eller powerbanker høres kanskje ikke ut som kjærlighet. Men hvis dette er akkurat det du trenger nå – er det kjærlighet når du får det. Det gir verdighet i en livskrise. Det er trofast kjærlighet.

Hvis det var naboen din som hadde mistet alt, hva ville du gjort for å hjelpe?

Foto: Margit Wærn

ADRA er Adventistkirkens globale hjelpeorganisasjon som arbeider i 120 land. Vår oppgave er å tjene mennesker, så alle kan få de mulighetene i livet som Gud ønsker. Vi hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet. ADRA Norges programmer legger særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon gjennom kvalitetsutdanning og livslang læring for alle.

ADRA-kalender:

Hjelpeaksjonens kjerneperiode: 20. august – 24. september Lørdag 27. august: ADRAs dag i Frivillighetens år Søndag 18. september kl. 18: Direktesendt Hjelpeaksjonsprogram for hele landet fra Mjøndalen

Adventnytt 6-2022

13

Valentina Melentjevas bibel var nesten uskadd av brannen ved Fredheim Livsstilssenter i Kongsberg, 5. desember 2021. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Dyrebar bibel funnet nesten uskadd etter brann Av Tor Tjeransen Gud bevarte hennes viktigste skatt.

Den dyrebare skinnbundne Bibelen som Valentina Melentjeva hadde mottatt mens hun prøvde å forstå Guds vilje, ble funnet nesten uskadd etter at hjemmet hennes ble ødelagt av brann i desember.

Ødeleggende brann

Midt på natten sto Valentina hjelpeløs og så hjemmet hennes brenne ned til grunnen til tross for innsatsen fra brannvesenet.

Hun var knust over å miste alt hun eide. Men hun var mest redd for at hun hadde mistet sin dyrebare bibel.

Da brannen brøt ut like før midnatt 5. desember, hadde Valentina allerede lagt seg for kvelden på Fredheim Livsstilssenter i Kongsberg, hvor hun arbeidet. Hjemmet hennes var en personalleilighet tilhørende institusjonen. Valentinas sønn og hans kone var på besøk på det tidspunktet, og de måtte også flykte fra den brennende bygningen.

Valentina sto sammen med familie og venner, mens de så bygningen brenne i den kalde vinternatten. Tårene rant nedover ansiktet hennes. Hun var takknemlig for at familiemedlemmene hadde sluppet uskadd fra den brennende bygningen, men alle eiendelene hennes ble fortært i brannen, og hun fryktet at hun aldri ville se den dyrebare Bibelen sin igjen.

På søking etter glede

Valentina vokste opp i Klaipeda, den tredje største byen i Litauen.

Den ligger ved kysten av Østersjøen. Moren tilhørte den ortodokse kirken, men familien hennes eide aldri en bibel, de snakket aldri om Jesus, og de ba aldri.

Da Valentina var 45 år gammel, hadde hun noen veldig vanskelige opplevelser. Hun var trist og bekymret. Men Ira, en dame i nabolaget hennes, så ut til å være glad og fornøyd selv om hun også hadde gått gjennom vanskelige tider. En dag spurte Valentina Ira om hemmeligheten bak hennes glede. Ira inviterte Valentina hjem til seg.

Da Valentina kom hjem til Ira, la Ira en åpen bibel i Valentinas hender. For første gang i livet holdt Valentina en bibel. Den var åpnet til 2. Mosebok kapittel 20. «Vær snill og les», sa Ira. Valentina begynte å lese budene. Da hun leste det fjerde budet, ble hun sjokkert.

«Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.

14

For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mos 20,8-11).

Hun prøvde å forstå det hun nettopp leste. Fire ganger leste hun versene i sabbatsbudet. Den sjuende dagen, ikke søndagen, var hviledagen. Dette var helt nytt for Valentina. Gjennom hele sitt voksne liv hadde hun jobbet på lørdager. Men nå ville hun leve etter det fjerde bud. Hun bestemte seg for å begynne å holde sabbaten.

Neste lørdag ble Valentina med Ira for å tilbe sammen med de andre syvendedags-adventistene i Klaipeda. På den tiden arbeidet hun som kassadame i en matbutikk og hadde fri annenhver uke.

Hun ble overrasket over å se at syvendedags-adventistene tilbad i den samme skolebygningen der hun selv hadde vært elev i ti år, fra hun var sju år gammel.

«I alle disse ti årene hadde jeg blitt undervist i lesing, skriving og matematikk, men ingenting om Gud», forteller Valentina. Men nå ble skolebygningen stedet hvor hun lærte om Guds vilje.

På den andre sabbaten i kirken mottok Valentina en splitter ny bibel på russisk. Den boken ble hennes mest verdifulle eiendel.

En av damene i kirken hjalp Valentina med å bli kjent med Bibelens Gud og hans vilje. Hver uke i et helt år møttes de to damene for å studere Bibelen og be. Og 24. april 2004 ble Valentina døpt. Hun var fylt av glede.

Noen år senere flyttet Valentina Melentjeva til Norge. I første omgang for å lære mer om Gud på bibelskolen i Skotselv..

Da hun fullførte kurset ved European Bible School, var permen på Bibelen hennes blitt veldig slitt av flittig bruk. Hun fikk en kunstner til å lage en ny og vakker skinninnbinding til Bibelen, hvor hun hadde funnet så viktig veiledning for livet.

Bevart mot alle odds

I flere dager etter brannen hadde politiet og brannvesenet sperret av brannstedet og forbød alle å gå inn på stedet på grunn av etterforskningen av brannårsaken. Til slutt ble forbudet opphevet, og Valentinas sønn gikk gjennom ruinene i håp om å finne noe som hadde sluppet unna flammene. Valentina ba og håpet, mot alle odds, at hennes dyrebare bibel ville ha unnsluppet flammene.

Valentina var overlykkelig da sønnen kom tilbake fra brannstedet, med Bibelen nesten intakt.

Bibelen sto på en hylle med andre åndelige bøker, blant dem en rekke bøker av Ellen G. White. De andre bøkene i hyllen var veldig brent, men Bibelen er fortsatt fullt brukbar selv om den har noen svimerker.

«Det er utrolig hva Guds kjærlighet kan gjøre, for å bevare det viktigste,» sier Valentina og gleder seg over at hun fortsatt har sin kjære bibel.

Adventnytt 6-2022

Romatur for 3.-klassene Etter den store skuffelsen i fjor med avlysningen av USA-turen i 2. klasse, ble det stor jubel i klasserommet da 3. klasse i vinter ble samlet og gitt beskjed om at det i år ville bli klassetur til Roma. I ukene fram mot turen var det mange spente elever i gangene.

Klokken 07.00 søndag 20. mars var vi klare i bussen på vei til flyplassen, og tre og en halv time senere landet vi i Roma.

Første dagen startet umiddelbart etter ankomsten på hotellet, og var fylt med sightseeing som skulle gjøre oss kjent med byen og transportruter. Så var det tid for

den første middagen. Den første av mange pizzaer som skulle spises den uken.

I løpet av uken var vi innom alle de store severdighetene: Peterskirken, Pantheon, Trevi-fontenen, Spansketrappene, Forum Romanum og selvfølgelig Colosseum.

Blant disse skilte kuppelen på Peterskirken og Colosseum seg ut som ordentlig imponerende inntrykk.

Vi elever fikk også en god del fritid i løpet av ettermiddagene. Shopping og «loking» rundt omkring i byen okkuperte mange timer, men et av de beste minnene var kveldene hvor internatguttene leide

sparkesykler og suste rundt i Romas gater på rekke og rad.

Maten var et annet høydepunkt. Det ble mye pizza og pasta den uken, men is ble også en nødvendighet hver dag. Det er lite som topper italiensk gelato med venner i 20°C og sol! Den siste kvelden samlet alle guttene og jentene fra internatene seg for å spise et siste måltid sammen, og hvis du lurer på hva vi spiste, så ble det selvfølgelig pizza.

Takk til lærerne og frivillige som organiserte og gjorde denne turen til den opplevelsen den ble!

Jonatan Kolstad

Skolekoret på besøk i Grenland Sabbaten 12. mars reiste vi i koret fra Tyrifjord ned til Grenland adventistkirke i Skien. De to timene vi kjørte, var absolutt verdt det, for i Skien møtte vi en nydelig menighet som tok godt imot oss. Også kirkebygget var fantastisk. På grunn av sykdom fikk bare 12 av de 20 kormedlemmene gleden av å synge for menigheten i Grenland. Det var virkelig en flott opplevelse, med sol ute og god mat etter gudstjenesten. Jeg håper at menigheten ble velsignet like mye som vi ble, og jeg ser frem til det neste besøket.

Evelyn Nødland

15

Adventnytt 6-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Jubileum for 1-kullene på TVS

30 år gamle håndklær som fortsatt bærer nummeret Othilie organiserte kokevasken vår med, knekkebrødet med hvit eller brunost som enkelte også i dag assosierer med den daglige kampen for tilværelsen.

Ville Takle innvilge et ekstra i dette matfriminuttet? Et regime av regler, til glede og nødvendighet for enkelte, til avskrekkelse for andre. Valget av venner, møter med det og de ukjente. Møtet mellom tro, tvil og fristelser. Kjærlighet, glede, sorg og

hjemlengsel. Historier var der nok av.

For noen ble tiden på TVS de beste i deres liv, for andre det, eller de verste. Nå sto vi her igjen!

Hele tretti år er gått siden «91-sure sokker», tok farvel med idylliske TVS. Noen har ikke vært tilbake siden. Da mange av oss nå møttes igjen for første gang siden 1991, ble det et lystig og varmt møte. Et møte som på mange måter støttet opp un-

der skolens slagord «Fordi vennskap varer».

Vårt møte, vår latter og våre historier runget godt i lokalene. Møtet med våre gamle venner fra TVS, opplevdes som om sist vi så hverandre, var i går. Takk til flere av våre tidligere lærere, nå pensjonister, som tok seg tid til å møte, mimre og more seg med oss.

TVS er menneskene der.

Da og nå. Takk til dere som er der nå, og som også ved årets jubileum stod på pinne for oss, og hadde forberedt og skapt så fine rammer, slik at vi fikk denne anledningen til å møte våre gode, og etter hvert gamle bekjentskaper igjen. Dette er ikke noe noen verken kan eller bør ta for gitt. Initiativet fra TVS er unikt og bør støttes. Mange reiste langt for å kunne møtes denne lørdagen. Det var verdt pengene! På gjensyn!

GB «Big Chief» -91

Krafttak mot kreft 2022 Hvert år går tyrifjordrussen i Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon: Krafttak mot kreft. Vi sier at dette er årets viktigste russeknute. Denne gangen var

16

det kreft med spredning som var i fokus.

I dag er en slik diagnose ofte «uhelbredelig», men hver eneste dag tar vi nye skritt nærmere en behandling. Denne forskningen redder liv, og alle bidrag skaper håp.

En håndfull russ og andre flinke elever på TVS var med på årets aksjon.

De som møtte opp, gjorde en kjempeinnsats tross iskalde forhold. I år hadde russestyret laget en vri. Jo mer penger vi samlet inn, jo flere ansatte måtte kle seg ut som klovn fredagen etter

aksjonen var ferdig. Målet var 25 000 kr, og vi slo dette med en ganske god margin, for å si det slik. Vi samlet inn hele 39 800 kr! Enorm innsats av alle bøssebærere!

Fredag 18. mars var en dag med mange klovner.

Malin Hansen

Adventnytt 6-2022

Global Youth Day og fengselsbesøk Global Youth Day 19. mars ble i år et samarbeid med en gruppe i menigheten som skulle ha gudstjenester i fengselet helgen etter.

TVS-ungdommene og menighetens tenåringer brukte sabbats­ skoletiden 19. mars, på å lage kort til de innsatte. Noen av elevene laget kort, mens andre pakket kortene og et par sjokolader inn i cellofan. Dette var, med andre ord, noe alle kunne bidra med. På flere av kortene hadde elever skrevet bibelvers og oppmuntrende ord som «You are loved», og «For så høyt har Gud elsket verden...».

Gruppen fra menigheten, som besto av pastor, en skolehjemsansatt, to menighetsmedlemmer (hvorav en pensjonert lærer i Ringerike fengsel), og en TVS-elev, kunne dermed ta med seg en stappfull kurv med fine og oppmuntrende hilsener til de innsatte.

De hadde til sammen tre gudstjenester, og ca. 35 innsatte var til stede på disse gudstjeneste. De ble utrolig overrasket og glade for å få kortene, og ba gruppen fra menigheten om å hilse så mye, og takke elevene på Tyrifjord for den hyggelige oppmerksomheten!

Fengselspresten fikk kortene som var til overs, slik at han kunne gi dem til andre innsatte. Vi tror det var en velsignelse, både for de som laget kortene, for de som leverte dem og hadde gudstjenestene, og ikke minst for de fengselsinnsatte som mottok kortene!

May Anette Tallini

Foto: Tor Tjeransen – Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

TVS-JUBILEUM 17. SEPTEMBER OBS! OBS!: BÅDE FOR 0- OG 2-KULLENE! Vi henter oss inn igjen mht jubileer som skulle vært avholdt i koronaperioden.

På oppfordring ønskes herved alle avgangselever fra

1960, 1962, 1970,1972, 1980, 1982, 1990, 1992, 1997, 2000, 2002, 2010 og 2012 hjertelig velkommen til jubileumsfeiring på TVS

lørdag 17. september!

Det blir et stort arrangement, men om det er stort eller lite er nesten likegyldig så lenge flest mulig fra DITT kull melder seg på! Oppfordringen går til hver og én: kontakt dine klassekamerater, spre nyheten, og ikke vent med å melde deg på til post@tyrifjord.vgs.no eller på telefon: 32 16 26 00. Klasseliste kan fås ved å kontakte oss.

Oppgi fullt navn, avgangsår, og om du ønsker både lunsj og bankett eller kun bankett.

Betaling skjer til konto nr. 3000.30.30330 og merkes med navn, avgangsår og «jubileum». Pris kr. 300,- for bankett og kr. 375,- hvis du i tillegg vil spise lunsj. Betalingen er den endelige påmeldingen.

Frist for påmelding er 2. september.

Program for dagen: Kl. 10.30 Sabbatskole Kl. 11.45 Festgudstjeneste Kl. 13.00 Lunsj Kl. 15.00 Velkomsthilsen og offisiell åpning av jubileet.

De forskjellige klassene går til egne lokaler for mimring og samvær Kl. 18.00 Bankett

Velkommen!

Adventnytt 6-2022

17

Russe­vekking Kortur til Barcelona Onsdag 20. april dro skolekoret på en lenge etterlengtet tur til Barcelona. Vi opplevde mye spennende og gøy de fire dagene vi var borte.

Vi besøkte blant annet La Sagrada Família, og sang i Barcelonas katedral, der vi også fikk en liten omvisning av presten. Vi dro også til stranda og badet og så på Font Mágica, et stort fonteneshow der vi danset og sang.

Sabbaten tilbrakte vi sammen med en av adventistmenighetene i Barcelona. Der ble vi kjent med flere ungdommer som hadde forberedt god mat, drikke og snacks til oss. På lørdag var det Sant Jordi Day i Barcelona, og gatene var fulle av folk som delte ut roser. Vi var heldige som alle fikk hver vår rose fra guttene i kirken som vi kunne ta med oss hjem.

Det var en kjempefin tur med god mat, både regn og sol, gode venner og flinke ledere. Vi er veldig takknemlige for at vi fikk dratt på tur etter tre år uten kortur på grunn av pandemien. Vi ser tilbake på denne turen med mange gode minner og stor takknemlighet til alle lederne som gjorde den mulig. En stor takk til Elbjørg og tusen takk for turen! Hasta luego Barcelona Hanna E. Sundberg

Klokka 06.00 første skoledag etter påskeferien vekket russen 1. og 2. klassingene til russefrokost. Selv hadde vi stått opp 04.30 for å forberede ekstra god mat til dem, slik mange avgangskull før oss også har gjort. Frokosten bestod av bl.a. vafler, rundstykker, eggerøre, sjokoladepålegg og forskjellig frukt.

Samme ettermiddag inviterte vi alle som ville til å komme og se på russe­ dåpen, som i år ble holdt på plenen utenfor jenteinternatet. Det var det mange som gjorde og vi hadde god stemning med sol, musikk og helium­ ballonger. Russepresidenten vår, Malin Hansen, døpte russepresten vår, Miranda Marley, som videre døpte resten av oss. Jeg er imponert over hvor mange kreative og beskrivende navn vi klarte å finne til hverandre. Her fikk også førsteog andre-klassingene anledning til å kaste vann på oss, noe noen av dem utnyttet seg godt av. Etterpå tok vi bilder til årboka, og med det var russeperioden i gang.

Rektor har ordet...

Det er juni måned. Vårtegn har vist seg, og sommeren er kommet. Vi gleder oss over alt liv som kommer til syne. Til tross for positive opplevelser av årstiden, kan det være at enkelte av forskjellige grunner er pessimistiske og nedslåtte.

I skolesammenheng kan det være elever som mister motet, som ser med engstelse fram til avslut -

18

tende prøver, eller er usikre på hva som skjer etter avsluttet skolegang. Disse trenger oppmuntring og råd. I 1 Tess. 5,11 minner Paulus oss om betydningen av dette: Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes.

Som kristne har vi ansvar for hverandre, og oppmuntrin ger trenger vi alle. Ta derfor Paulus på alvor og følg hans råd.

Du blir til velsignelse og blir selv velsignet.

Styrkår Dramstad

Adventnytt 6-2022

Foto: Epiximages / iStock

linger tilgjengelig rt mange flotte fortel gjo nå r ha Vi ? tet kse r? Barn i ba både for liten og stor.

Lange bilturer i somme e spennende å lytte til no ha n ka du at k sli på USB minnepenner

3/USB

Mp Barnas klassikere på

Onkel Hogne forteller. Mp3-USB Klassikeren Onkel Hogne forteller har for lengst gått over i historien som en av de mest populære barnefortellingsseriene i sitt slag. 73 fortellinger for barn i alderen 4-10 år samlet på en USB minnepinne. Hogne Hogganvik forteller med en innlevelse.

Venner for livet 1-5 (bøker + USB) Her møter du mange av Bibelens kvinner og menn både som barn og voksne, fra Josef og David i Det gamle testamentet til Sakkeus og Jesus i Det nye testamentet.

Hver bok inneholder fire fortellinger illustrert med helsides fargebilder. Vi vet at barna elsker å høre disse fortellingene om og om igjen. Derfor har vi også laget bøkene som hørespill. Så kan barna lytte samtidig som de ser på bildene i boka.

Varenr. 8781 • ISBN 978-82-7007-518-8 Kr. 195

Paulus 1-8, Mp3-USB

Varenr. 2450 • ISBN 978-82-7007-516-4

Hørespill av bøkene Venner for livet.

Den dramatiske historien om livet til Paulus.

Han var utsatt for skibbrudd, pisking, fengsling og utfordrende reiser i Midtøsten i det første århundre etter Kristus. Likevel var han en modig forkynner av sannheten om Jesus fra Nasaret. Hver fortelling er fra ca. 13 til 25 minutter. Historien er fortalt av Yngvar Børresen.

Ca. 100 frivillige har deltatt i innspillingen av denne beretningen.

Varenr. 2449 • ISBN 978-82-7007-517-1

Varenr. 8787 • ISBN 978-82-7007-520-1

Kr. 195

Kr. 195

Vi forteller fra Bibelen 1-6, Mp3-USB

Peter 1-8, Mp3-USB

Tolv bibelfortellinger fra Det gamle og Det nye testamentet. Fortellere er Yngvar Børresen og Gunnar Jørgensen, og fortellingene er levendegjort med lydeffekter og enkelte gjestestemmer. Hver fortelling er fra ca. 5 til 13 minutter og passer spesielt for barn.

Historien om Peter, en av de mest fargerike disiplene som fulgte Jesus. Han hadde vært fisker på Genesaretsjøen før Jesus kalte ham.

Vi følger Peter gjennom nederlag og seier til han ved Guds hjelp står fram som en virkelig modig mann. Hver fortelling er ca. 12-13 minutter. Fortellingene er fortalt av Yngvar Børresen. Du hører også stemmene til en lang rekke frivillige.

Kr. 990

Venner for livet, Mp3-USB

Varenr. 8789 • ISBN 978-82-7007-522-5

Varenr. 8788 • ISBN 978-82-7007-521-8

Kr. 195

Kr. 195

Josef 1-6, Mp3-USB En av Bibelens mest spennende livshistorier.

Om Josef – gutten som drømte sant om framtiden, og som ble en av de øverste lederne i Egypt når han ble voksen. Hver fortelling er fra ca. 14 til 18 minutter og passer spesielt for barn, men også for voksne som ønsker å gjøre seg kjent med en enkel versjon av bibelfortellingen om Josef. Fortellingene er fortalt av Yngvar Børresen, og er levendegjort med lydeffekter.

Varenr. 8786 • ISBN 978-82-7007-519-5 Kr. 195

For lenge siden 1-10, Mp3-USB Ti sanne fortellinger samlet av Ellen G. Whites barnebarn Arthur White. Fortellingene er fra Adventistkirkens pionertid og er opplysende og trosbyggende. Du hører om familien White, Joseph Bates, John G. Matteson og mange flere. De fleste fortellingene er på 15-16 minutter.

Varenr. 8790 • ISBN 978-82-7007-523-2 Kr. 195

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

HISTORIE

«Hun var adventist og sin menighet til ære» Av Atle Haugen Alle mennesker har en historie.

En av dem begynner på slutten av 1870-tallet i Kvinesdal. Da fikk husmann Elias Nielsen høre rykter om at en ny parafinfabrikk som skulle etableres i Mandal, trengte folk. Han tok med seg sin kone Ane Tobine og barna sine, og flyttet til Mandal, hvor han i 1880 bygde seg hus i sentrum.

Han arbeidet fem år på fabrikken, men da den ble nedlagt, fikk han jobb som brannkonstabel, og var også Mandals siste «udråber». En «udråbers» oppgave var å lese opp meldinger fra myndighetene for folk.

Det sies at han hadde en liten bjelle han ringte med for å samle folk, hvorpå han så med høytidelig stemme leste opp meldingene.

I 1862 hadde Elias og Ane Tobine fått en datter som fikk navnet Tomine, vanligvis bare kalt Mina. Hun var altså tenåring da hun kom til Mandal.

Vi vet ikke noe særlig om hennes oppvekst og ungdom, men i 1885 finner

vi henne i Oslo, da som «tjenestepige» i Parkveien 49, i et av de fornemme husene like bak slottet.

Vi vet heller ikke hvor eller hvordan hun kom i kontakt med menigheten, men i 1886 finner vi at hun ble døpt av J. G. Matteson og opptatt i Adventkirken Betel.

Adventistsamfunnet hadde da bare eksistert i Norge i 7-8 år, så Mina var definitivt en av de første adventister i Norge. Menigheten i Mandal ble ikke etablert før i 1897, så Mina var altså også blant de første fra Mandal som ble adventist.

Til Amerika

En eller annen gang på slutten av 1880tallet drar så Mina til Battle Creek i Michigan, hvor Adventistsamfunnet hadde sitt hovedkvarter. Der hadde også dr. John Harvey Kellogg etablert Battle Creek Sanatorium, som var en pionerinstitusjon innen det som senere ble til fysioterapien.

Mina kom dit, tok utdannelse i sykepleie/ massasje og ble uteksaminert i 1892. Eksamensbeviset hennes henger faktisk i dag i Adventistkirken i Mandal.

Hun må ha vært noen turer tilbake til Norge, for vi finner henne som bibelarbeider i Halden i 1891, altså mens hun fremdeles studerer. Etter at hun er ferdig med utdannelsen, ser det ut som om hun arbeidet for Kellogg i nærmere 10 år.

Men så ble hun med en entusiastisk lege av dansk avstamning, David Poulson og hans kone, til Chicago. Der etablerte de en klinikk og begynte et omfattende veldedighetsarbeid innen helse, som Mina var med på. Det ble starten på det som siden er blitt Hinsdale Hospital, som i dag er et sykehus i toppklasse i Chicago.

Etter dette finner vi små glimt av Mina i forskjellige blader som menigheten utgav.

Der forteller hun selv, eller andre om henne, om et veldig engasjement for å hjelpe andre mennesker.

Kurbadet i Oslo

I 1903 er hun igjen tilbake i Oslo. Da jobber hun på Christiania Vandkuranstalt, det som etterhvert ble til Kurbadet i Oslo.

Og da O.J. Olsen Røst senere formelt etablerte det som altså ble Kurbadet, nevnes

Eksamensbeviset fra Battle Creek signert J.H. Kellogg

Mina og geita hennes Søster Mina

20

Adventnytt 6-2022

HISTORIE

Mina som en av hans nærmeste medarbeidere.

Tilbake i Mandal

Jeg oppdaget, eller gjenoppdaget henne ved en tilfeldighet.

For en dag viste en nabo av meg med røtter i Mandal, en bok om en bydel vi kaller «Støkkan». I den boken gjenoppdaget jeg Mina, og begynte å grave frem denne historien med eksperthjelp fra Kjell Helgesen og Terje Johannessen.

Jeg visste fra barndommen av at Mina Nilsen hadde eid huset som ble til den kirken jeg vokste opp i som barn i Mandal. At hun var en formidabel og myndig personlighet på sin måte, fortalte evangelisten Arild Edvardsen meg for noen år siden. Hun var nemlig tante til hans mor, og de bodde hos henne en tid under krigen.

Men ellers visste jeg ingenting om henne. Mandalsboken av Yngvar Lillesund forandret det.1 Han skriver om Mina: – Vi holdt henne for å være adventismen personlig.

Videre forteller han om hennes utdannelse, og skriver at hun nok hadde hatt store drømmer, og var sikret en god karriere innen helsefaget. Selv beskrev hun arbeidet slik fra sitt arbeid i Chicagos slumområder, i et amerikansk menighetsblad: – For et privilegium det er å være engasjert i arbeidet med å gjenreise disse som har falt. Våre sjeler får næring av å kunne være med å hjelpe andre. Når jeg går fra hus til hus og fra pasient til pasient, takker jeg Mesteren for å få lov til å være en del av dette arbeidet.»2 – Men så fikk hun et uimotståelig kall, skriver Lillesund. Ikke til misjonsmarken eller andre eksotiske oppdrag. Men til å komme hjem til Mandal for å stelle for sine gamle foreldre og en søster som var blitt

Minas hus/Adventkirken i Mandal

Adventnytt 6-2022

– Vi holdt henne for å være adventismen personlig.

sinnssyk. – Og mot det kallet ble hun tro, skriver Lillesund. Som også beskriver henne som en hverdagens heltinne.

– Hverdagsslit og prøvelser hadde satt sitt preg på Mina slik vi kjente henne, skriver han fra sin egen barndom.

– Det var lite igjen av den unge og nette sykesøsteren fra hennes amerikatid. Og vi hadde henne saktens litt til beste, vi dumme. Må vi få det tilgitt! Da foreldrene var døde, var det andre hun tok seg av og åpnet sitt hjem for.

Til sin siste dag hadde hun omtanke for andre. Hun var adventist og sin menighet til ære.

Det var det som fanget meg. For et ettermæle!

I minneordene som stod i Evangeliets Sendebud da hun døde, siteres det fra lokalavisen, som skrev at hun hjalp over alt hvor hun kunne hjelpe, og at «om ingen andre kunne hjelpe, så fant søster Mina på råd.»3 Det som må ha vært et eventyrlig liv for ei ung jente fra en husmannsplass i Kvinesdal på slutten av 1800-tallet, endte i hverdager og slit som det nok ikke var mye eventyr over. Likevel står ettermælet over hennes hverdager med gullskrift for en som husker henne: – Til sin siste dag hadde hun omtanke for andre.

Hun var adventist og sin menighet til ære.

Og vi kan legge til: Og sin Herre og frelser til ære!

Måtte det kunne bli sagt om flere av oss som bekjenner oss som hans disipler!

_______________ 1

Støkkan, En utmark blir bydel. Yngvar Lillesund. Sør-Grafisk a.s. 1989

2

The Lifeboat, May, 1898

3

Evangeliets Sendebud, nr.12/1946 s.8

Minas foreldre

21

KIRKEN I GRENLAND

Gjenåpning av kirken i Grenland

Åpningsbønn ved Roger Robertsen.

23. april var det festgudstjeneste i kirken i Grenland. Etter drøye fem år med op�pussing, var det endelig på tide å markere åpning av «ny» kirke. Vi har (med unntak av covid-stengning), klart å holde kirken åpen gjennom hele perioden, men det var likevel stor stas å kunne møtes til festgudstjeneste og si at nå er vi ferdige. Skjønt ferdig blir man vel aldri når man har et bygg…

Kirken i Grenland er et gammelt herskapshus som ligger i et av de gamle byområdene i Skien. Menigheten overtok

bygget midt på 70-tallet, og det ble da gjort en del ombygging for å tilpasse bygget til det behovet menigheten hadde. Det var to lokale snekkere som utførte mye av jobben, og bygget har tjent mange behov i de årene vi har holdt til der.

Nå var det imidlertid på tide å gjøre et større arbeid på kirken. Bygget er verneverdig på utsiden, men innvendig har vi stått fritt til å gjøre det vi ville. Og listen over hva som er gjort er lang. Det er vel egentlig en total ombygging av store deler av kirken.

• Vi har fått inn heis og rullestolinngang, slik at kirken blir tilgjengelig for alle.

• Vi har bygget handicaptoalett.

Morten Fjelmberg bak pianoet.

Fellessang på gudstjenesten.

Av Joachim Engan Foto: Roger og Kirsten W. Robertsen, Victor Marley og Joachim Engan

22

• Alle tre etasjeskillene er bygd på nytt med ny bæring.

• Alle yttervegger er isolert.

• Overflater i tak, gulv og vegger er byttet.

• Alle vinduer er byttet til bedre isolerte, vedlikeholdsfrie vinduer.

• Hele det elektriske anlegget er byttet ut.

• Det er bygd nytt og større kjøkken.

• Enkelte rom er slått sammen og delt opp mer hensiktsmessig.

• Inngangsområdet er betraktelig utvidet • Kirkesalen er snudd Det er en enorm dugnadsinnsats som ligger bak den nye kirken vår. Veldig mange har vært involvert i noen grad, men vi har også hatt en gjeng med dedikerte pensjonister som i lange perioder har jobbet to-tre dager i uka, fra klokken 9 til 21. Disse har gjort en fantastisk innsats, og vi hadde ikke kommet dit vi er uten deres ståpåvilje. Det har blitt jobbet på helt opp til åpningen, og

Adventnytt 6-2022

KIRKEN I GRENLAND

Sang på festen (Daniel Gøytil, Rebekka Gøytil og Tabita Engan)

Den harde kjerne i dugnadsgjengen får overrakt en gave fra menigheten (Stein Grønvold, Jan Skonnord, Ola Bäckstrøm, Egil Didriksen, Knud Sandbeck og Brith Grønvold. Joachim Engan deler ut).

talerstolen og de siste detaljene på podiet, kom på plass fredag ettermiddag dagen før åpningen.

I tillegg til dugnadsinnsatsen er det også brukt en del penger på oppussingen.

Disse pengene kommer fra salg av kirkene i Porsgrunn og Kragerø, i tillegg til en arv menigheten fikk for å utbedre kirken.

og vi må bruke våre arenaer til å bidra til dette. Hun avsluttet med å minne om at vi må ta vare på barna og gjøre dem trygge i vårt fellesskap. Hun hadde også med en pengegave fra kommunen, og foreslo at vi kunne kjøpe is og brus til barna ved en senere anledning.

Vidar Torp, som er leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i Grenland, var også tilstede. Han minnet om sitat fra Ellen White (hans oversettelse): «Snakk vantro og du får vantro. Snakk tro og du får tro. Som frøet sås, blir høsten.»

Han minnet oss om at aktivitet i kirken skaper deltagelse, utfordret oss til å fortsette å skape aktivitet slik at deltagelsen kan fortsette å øke.

Dagens tale ble holdt av Victor Marley. Han tok oss med tilbake til Salomos bygging av tempelet, og minnet oss om at kirken skal være et sted for trøst, oppmuntring, tilgivelse og bønn.

Vi var så heldig at Tone Amundsen Stokland, Ludvig Arne Stokland og Morten

Festgudstjenesten

Vi fikk besøk av Skiens ordfører Hedda Foss Five til åpningen. Hun gratulerte med nytt bygg og takket for at hun kunne føle seg velkommen hos oss. Hun kom med en forventning til oss som menighet: Den kraften som ligger i det vi tror på, må brukes til det beste for våre omgivelser.

Videre minnet hun om sangen «Gjør døren høy og porten vid», slik at alle kan føle seg velkommen. Alle trenger et fellesskap,

Arkitekt Stein Grønvold åpner kaka, mens Elisabeth Bäckstrøm følger med.

Adventnytt 6-2022

Vidar Torp (STL), Roger Robertsen (pastor), Hedda Foss Five (ordfører), Victor Marley, Joachim Engan (forstander), Solveig Haugnes (forstander).

Fjelmberg deltok med musikk til gudstjenesten.

Vi gleder oss til å fortsette å bruke kirken vår, og ber om at vi som menighet må benytte den på en slik måte at den blir til et fyrlys i vårt lokalmiljø!

Barnefortelling. Fra v: Tabita Engan. Rebekka Gøytil, William Bäckstrøm, Filip Ditmansen, Malin Ditmansen, Peter Gøytil, Mathias Gøytil og Silas Engan.

23

Av Yngvar Børresen Jesu bønn til oss var ikke bare en bisetning: • Hellige Far, bevar dem i ditt navn … så de kan være ett, slik som vi er ett (Joh 17,11).

• Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg (Joh 17, 21).

• Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: Jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. (Joh 17,22-23).

Alle sitatene er fra det samme kapitlet i Johannes-evangeliet. Han ber denne bønnen rett før de siste hendelsene i livet sitt, like før det går til korsfestelsen. Jesus tømmer ut sitt siste og inderligste ønske for alle som tror på ham. Så denne bønnen må være overordentlig viktig!

For oss har kanskje noe annet blitt viktigere, som f.eks. å markere avstand til alle som tror forskjellig fra oss?

Ærlig talt, Jesus!

– Jesus, du ønsker vel ikke at vi skal være ett med alle som tror på deg? Du mener vel bare at vi skal være ett med dem som tror som oss? For det er jo mange der ute som tror på deg, men som samtidig holder seg til de merkeligste trospunkter.

Joda, vi vet jo at vi fra våre egne talerstoler sier at Gud har sine barn i alle menigheter i verden. Det er opplest og vedtatt, og vi er jo glade for det! Og ja, vi tror også at noen av dem som ikke tilhører oss, faktisk har elsket deg så høyt at de har gått i døden for deg og for sin neste. Og ifølge ditt ord, har de da gjort det

24

Skal vi være ett med alle som tror på deg?

største et menneske kan gjøre og oppfylt loven (Joh 15,13; Rom 13,8).

– Men likevel, Jesus! Å være ett med noen som ikke har den hele og fulle sannheten, må vel føre helt feil av sted?

Vi må vel innrømme at vi blir forlegne når han i sin bønn forteller hvorfor det er så riktig å være ett: «For at verden skal tro at du [Gud] har sendt meg» (Joh 17,21).

Er vi skyld i at verden ikke tror, da? For det kan jo ikke benektes at mange av oss som tror, slettes ikke er gode venner. Uvennskapet kan sprike fra å kaste bomber på hverandre, til å se en annen vei når vi treffes på gata.

Ikke rart at verden ikke tror, for verden ser selvfølgelig mer på de troendes handlinger enn på deres ord.

Uenige

Har vi kanskje tenkt at å være ett oss troende imellom, er et synonym for å være enige i alt? Men kan det være riktig? Ikke hvis vi skal tro hva som skjedde den gangen da Jesus gikk i rette med Johannes og sa: «Vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss» (Mark 9,8). Som jeg leser det, tror jeg Johannes forventet litt ros for at han hadde markert tydelig avstand mellom dem og oss. Men da svarte Jesus ham: «Dere skal ikke hindre ham! … Den som ikke er mot oss, er med oss.»

Jeg tipper at de fleste som tror, er overrasket over dette svaret.

Dette var ikke den eneste gangen Jesus var svært uenig med de utvalgte. En gang brukte han ekstremt sterke ord overfor Peter (Matt 16,23). Men han ville likevel være ett med ham og stolte på ham og de andre disiplene.

Adventnytt 6-2022

Foto: Rawpixel / iStock

Jesus ber oss som tror på ham om å være ett! Har vi bønnhørt ham?

SYNSPUNKT

Paulus er på linje med denne holdningen når han skriver til filipperne at mange som forkynner Guds ord gjør det av forskjellige grunner (Fil 1,18). Noen har hederlige motiver og andre uhederlige: «Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for.» Dette synes for meg å være overraskende raust og imøtekommende. Jeg tror de fleste av oss kan komme opp med veldig mange gode grunner for å forby hvem som helst i å tale på vegne av Gud.

Enhet i uenighet

Splittelser vi ikke trenger

Det som er viktigere å forstå, er Jesu ord om hvorfor troende med samme Herre kan lage uoverstigelige barrierer seg imellom. «Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg» (Joh 16,2-3). Kan en tjeneste for Gud virkelig være basert på at vi ikke kjenner Jesus eller Gud? Johannes kjente tydeligvis ikke Jesu vilje da han ville hindre noen i å drive ut onde ånder i Jesu navn.

Paulus følte problemet på kroppen.

Han skriver til menigheten i Korint at han hadde hørt at det var splittelse blant dem: «Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus» (1 Kor 1,12). Da som nå har vi sterke meninger om hva som er riktig eller gal lære, riktige eller gale handlinger. Samtidig begrunner vi vårt standpunkt med vår nidkjærhet for Gud. Men Paulus sa: «Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere?». Det er som om han sier: Vi kan ha forskjellige meninger, men vær for all

del ett i Kristus.

Kanskje var både Paulus og Barnabas urimelig vrange den gangen de kranglet?

I alle fall må vel en av dem ha vært det.

Og det må være opplagt at noen i deres omgangskrets tok parti for Paulus og noen for Barnabas. Men innbiller vi oss virkelig at det var noe usedvanlig som skjedde med to gudfryktige menn? Vi snakker jo tross alt om mennesker, ikke om engler. Slik er vi mennesker. Men hvem vil peke ut hvem av dem det ville være best å bli kvitt først som sist? Har vi noen å miste? Det er tydelig at himmelen gikk god for begge, selv om himmelen av helt nødvendige grunner fortsatte med å forme dem.

Ett i Jesus

Jesus ba oss være ett i ham, uavhengig av om det er lett eller vanskelig. Og det kan virkelig være fryktelig vanskelig. Men det er faktisk det han ber oss om. På sine knær!

Vårt offer kan uansett ikke måle seg med det offer Jesus selv ga for å skape foreningen mellom seg og oss.

Er vi brødre og søstre sammen med de andre som tror på Jesus, som drømmer om en ny himmel og en ny jord, om himmelriket, der Jesus skal være konge og midt iblant oss? Er vi som tror på Jesus, tross alt brødre og søstre som i en familie? Der vi kan være så uenige med hverandre at fillene fyker? Der ingen kan tvinge andre til samme synspunkt som en selv? Ja, jeg tror det!

Vi må aldri oppgi statusen det er å være ett med hverandre i Jesus? Aldri i livet!

Foto: howtogoto / iStock

Paulus og Barnabas var en gang så uenige at det nesten lynte mellom dem (Apg 15,36-41). Det kom til bitter strid mellom dem, står det. De to kollegaene klarte ikke å jobbe sammen lenger, og skilte lag. Men ingen ting tyder på at de ble motløse, eller ga opp de troendes fellesskap av den grunn.

Men kan de likevel ha vært ett i Kristus?

De var, tror jeg, i alle fall glade for at den andre fortsatte med å spre evangeliet. De var samstemte om at deres uenighet ikke skulle gå ut over deres begeistring for Jesus. De ga ikke opp sitt kall på grunn av dyp uenighet. Hvordan skulle de kunne forklare det overfor ham som kalte dem?

To forkynnerteam ble til to i stedet for bare ett, som de opprinnelig hadde tenkt seg. For å sitere Josef som var blitt forrådt av brødrene sine: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode» (1 Mos 50,20).

Å være ett med kan altså umulig være det samme som å være enige i ett og alt.

Ingen er enig med en annen i alt. Og hvor mange prosent uenighet skal til før det blir rett å gi opp å være ett i Kristus? Det finnes nok en grense der vi må skille lag, men hvor grensen går, kan vi sikkert heller ikke bli enige om.

Adventnytt 6-2022

25

BIBELOVERSETTELSE

Foto: LincolnRogers / iStock

2021 ble et stort år for bibeloversettelser 90 bibeloversettelser ble fullført i koronaåret 2021. Det gjorde Bibelen fullt tilgjengelig på språk som brukes av 794 millioner mennesker tilsvarende 10 prosent av jordas befolkning.

Av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no Det er United Bible Societies (UBS) som kunngjør disse ferske tallene som i Norge formidles av Det Norske Bibelselskap.

– 2021 har vært et veldig godt bibelår, sier bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet til Kristelig Pressekontor.

Som selskapets «utenrikssjef» har han god oversikt over og innsikt i store deler av det internasjonale oversettelsesarbeidet.

Nye oversettelser trengs

– Er 794 millioner mennesker et høyt tall i oversettelsessammenheng?

– Her er det to perspektiver. Det ene handler om å nå ut til alle folkeslag som ikke fra før har Bibelen på sitt språk. Det andre gjelder

FAKTA Bibeloversettelse • United Bible Societies – De Forente Bibelselskaper – er et tverrkirkelig fellesskap bestående av omkring 150 bibelselskaper med arbeid i 240 land og territorier.

• Samlet er UBS størst i verden på bibeloversettelser og på utgivelse og distribusjon av bibler og bibeldeler.

• Selskapet ble dannet i England i 1946. Hovedkvarteret ligger i Swindon, men underkontorer finnes i Singapore, Nairobi og Miami.

• Opptakten til å danne UBS fant sted før 2. verdenskrig. Flere av dem som var med å danne selskapet, var mer overbevist om nødvendigheten av å gå sammen etter tøffe erfaringer under krigen. Noen av grunnleggerne hadde overlevd langvarig fengsling og opphold i konsentrasjonsleirer.

• Norske Eivind Berggrav var med på dannelsen og uttalte: – Det er ikke mye håp i verden, men det er svært mye håp i Bibelen.

• Ved inngangen til 2022 er hele Bibelen tilgjengelig på 719 språk som brukes av 5,8 av verdens nær 8 milliarder mennesker. Rundt 70 prosent av disse utgivelsene er oversatt av folk knyttet til United Bible Societies Fellowship.

• 7,1 milliarder har nå tilgang til deler av Bibelen på sitt morsmål.

26

arbeidet med å nå de store folkeslagene. Antallet større folkeslag i statistikken vil falle etter hvert som oversettelsene blir fullført, med mindre det er behov for en ny oversettelse, forklarer Olsen.

Og slik er det flere steder. Olsen sier at en rekke folkegrupper har hatt gamle oversettelser som det har vært vanskelig for de fleste å forstå, men gjennom nyoversettelser har man nådd fram til et stort antall mennesker.

En sammenligning med Norge er her ganske treffende. De færreste leser fortsatt den danskpregede 1930-oversettelsen som ikke ble erstattet før i 1978.

Ifølge Olsen bruker det svenske bibelselskapet følgende eksempel: – «Tenk om vi bare hadde Bibelen på norsk?»

– For det hadde vært en skrekkvisjon for svenskene?

– Ja, men samtidig vil svensk og norsk framstå som samme språk for mange fra andre land, sier bibelmisjonslederen.

Det Norske Bibelselskap har samtidig en fast politikk som sier at de bare engasjerer seg i oversettelsesarbeid i andre land dersom dette landets bibelselskap har invitert dem. Det skjer stadig.

– Norge er det landet i verden der bibelselskapet ut fra folketallet bruker suverent mest penger på bibelarbeid utenlands. 25 prosent av pengene vi sender ut, går til oversettelsesarbeid. I fjor gikk det 28 millioner kroner som støtte til andre bibelselskaper, og beløpet har økt mer enn prisstigningen de senere årene, opplyser Olsen.

Han trekker fram Etiopia som et av samarbeidslandene. Der er Det Norske Bibelselskap tungt inne i flere prosjekter som Etiopias bibelselskap står bak. Det jobbes bredt med både bibeloversettelse og oppbygging av skriftspråk for folkegrupper som ikke har dette fra før. Og Bibelselskapet får Norad-midler som gjør at prosjektene også får en humanitær karakter.

48 nye språkgrupper

Fjoråret ble et merkeår for 48 språkgrupper i verden som for aller første gang fikk deler av Bibelen eller hele boka på sitt språk.

Dette omfatter rundt 11 millioner mennesker tilhørende folkegrupper på ulike kontinenter. Tre språk fikk i fjor hele Bibelen for første gang.

I tillegg ble reviderte utgaver av Bibelen utgitt på 43 språk. Det gir ifølge United Bible Societies – på norsk De Forente Bibelselskaper – bibeltilgang for 783 millioner mennesker som ikke har hatt fullt utbytte av tidligere oversettelser. Til sammen har dermed 794 millioner fått tilgang til helt nytt eller oppdatert bibelsk materiale.

Adventnytt 6-2022

NYHETER

Adventistgutter får bibler i Ukraina Bibelselskapet i Ukraina bidrar med livets brød.

Av Tor Tjeransen

PANDEMIEFFEKT: – Mitt inntrykk er at mye oversettelsesarbeid stoppet opp i 2020, men mange av forsinkelsene ble fanget opp i 2021, sier bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Forsinkelser

– Hva gjør at man får så høye tall i et år der man skulle tro at mye sto i stampe grunnet pandemien?

– Mitt inntrykk er at mye stoppet opp i 2020. Da skapte pandemien absolutt forsinkelser, ihvertfall for noen prosjekter. Noen ble forsinket begge årene, men mange av forsinkelsene ble fanget opp i 2021, sier Olsen.

Han forteller at man i det internasjonale oversettelsesmiljøet er vant med at ikke alt går som planlagt. Forsinkelser er ofte fast takst.

– Men oversettelsesarbeid egner seg veldig godt til digitalt samarbeid. Mange steder har det også før pandemien vært normen at man sitter langt fra hverandre og jobber. På den annen side mangler det digitale hjelpemidler i prosjekter knyttet til mange av de mindre språkene. Da sitter folk ofte i små grupper på samme sted for å jobbe med oversettelsene, sier Olsen.

Oversetterne døde

Han understreker at han ikke vet hva situasjonen ville vært uten pandemien, men vektlegger at den rammet den tredje verden veldig brått og hardt. Et illustrerende eksempel på dette er fra Myanmar. Først spredte koronaviruset seg i det fattige landet i 2020. På toppen av dette kom så militærkuppet et snaut år senere.

Under pandemien er den siste etappen av arbeidet med Bibelen på khualsim fullført. Språket snakkes av bare 7.000 mennesker som bor i Chin-staten i det vestlige Myanmar og delvis i India og Bangladesh. Et flertall av disse er kristne.

Det var glede og sorg samtidig da oversettelsen skulle markeres i november i fjor etter halvannet år med forsinkelser grunnet kuppet og pandemien. Gleden var stor over at Bibelen nå foreligger på deres språk, men det var tilsvarende stor sorg over at hovedoversetteren, dr. Bernard Luai Hre, og hans medhjelper, pastor Van Ceu Aung, begge døde av covid-19 bare dager før den nytrykte Bibelen skulle overleveres hjemme hos dem. KPK

Adventnytt 6-2022

Krigstrøtte mennesker i Ukraina spør etter bibler når Bibelselskapets medarbeidere kjører rundt for å hjelpe eldre og syke.

Helt fra krigsutbruddet har Bibelselskapet i Ukraina gitt humanitær hjelp til spesielt vanskeligstilte.

Rett før påske besøkte noen av medarbeiderne en adventistkirke i byen Kharkiv, den nest største byen i Ukraina. Der traff de Kseniia og hennes to sønner på fem og ti år. De bodde opprinnelig i en av de nordlige forstedene, om lag 20 kilometer fra grensen mot Russland. Der var det et nærmest kontinuerlig bombardement fra krigens første dag. I nesten en måned søkte familien tilflukt i kjelleren. Det var alt for farlig å bevege seg ut, til tross for at de manglet både vann, varme og elektrisitet. Den eneste muligheten til å få vann var fra naboens brønn. Uten mobildekning var det umulig å kommunisere med slektninger eller få informasjon utenfra.

Nå er familien i trygghet og bor foreløpig i Adventistkirken.

Men det var svært lite de fikk med seg under flukten. Så da Bibelselskapets folk tilbød de to guttene hver sin barnebibel, ble de svært glade, for de hadde hatt barnebibler hjemme.

– Til tross for smilene, kan vi se smerten i øynene deres, skrev Bibelselskapets medarbeider etter besøket.

Bibelselskapets unge medarbeidere i Kharkiv oppsøker mennesker i bomberom, på undergrunnsstasjoner og hvor de ellers har søkt dekning.

Bibelselskapets hovedkontor i Kyiv har blitt et senter for distribusjon av både bibler og nødhjelp. Hyllene der det før var bibler, er nå fylt opp med medisiner som distribueres til dem som trenger det.

Anatolyi Raychynets, visegeneralsekretær for Det ukrainske bibelselskapet, var like før påske ved Adventistkirkens høyskole i Butsja. Området var avstengt, men han rapporterte at han ikke kunne se strukturelle skader på byggene. Men visstnok er mange dører brutt opp av invasjonsstyrkene.

Kseniia og hennes to sønner flyktet fra en av forstedene til Kharkiv etter nesten en måned i en kjeller. Guttene ble glade da de fikk barnebibler av Det ukrainske bibelselskapet den 12. april. Foto: Oleh Syrotkin/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

27

NYHETER

Vi minnes Gjertrud Hjerterud (Reagan),

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Betel menighet døde den 15. mars, etter et kort sykeleie. Hun var født 29. desember 1935, og vokste opp ved Bislett i Oslo som en av tre søsken, og hun hadde sin skolegang og utdannelse i Oslo. Atletisk og lett på foten som hun var, fattet hun tidlig interesse for ballett og dans, og etter studier og trening fikk hun jobb som ballettdanser, og hadde ansettelse både på teater og i opera. Under et opphold i København møtte hun amerikaneren William Reagan, som hun ble gift med og fikk barna Ray og Kristen.

Ekteskapet endte med skilsmisse etter relativt kort tid og hun ble alenemor med sine to sønner, og tok det nødvendige ansvar med kjærlighet og omsorg, og med små midler og få materielle goder sørget hun for trygghet til sin lille familie. Selv om hun hadde vært i et miljø preget av underholdning, hadde hun ingen overfladisk holdning. Da hun favnet kristentroen og tok den alvorlig, ble hun døpt av Finn Myklebust i 1971, og har vært medlem av Betel siden da. Ved begravelsen som fant sted på Vestre gravlund den 1. april, talte undertegnede om kristenhåpet og løftet om evighet, og sønnene uttrykte stor takknemlighet og tegnet et vakkert bilde av en kjærlig mor. Hun hadde en stor kontaktflate og brukte telefonen flittig. Regelmessige samtaler med barn, barnebarn og venner i menigheten var daglig og ukentlig på hennes program.

Hun var en person som våget å være seg selv, og ikke nødvendigvis tilpasset et ‘’A4’’-format. Hun minnes med takknemlighet og glede, og vi lyser fred over hennes minne.

Reidar Olsen

28

Magnus Walaker, Mjønda-

len menighet, døde på Drammen sykehus søndag kveld den 27. mars, 87 år gammel. Han ble født den 22. september 1935. De første årene av sitt liv bodde han på Fortun i Sogn – et vakkert sted i Luster kommune i Vestland fylke. Tragisk nok døde hans mor da Magnus bare var 8 ½ år. Redningen ble tante Anna i Drammen, der han bodde fra han var konfirmert til han dro ut til sjøs. Som sjømann fikk Magnus oppleve mye. Han var en reiseglad og nysgjerrig person. På Posten i Fortun traff han ei jente som het Hjørdis. Det var noe spesielt med henne, og den 10. oktober 1959 ble det bryllup. Sammen fikk de barna Hilda, Jostein, Terje og Monica. Livet til sjøs i utenriksfart lot seg ikke så lett kombinere med familieliv her hjemme. Lettere ble det da han fikk seg jobb som stuert og kokk på en isbryter i Drammensfjorden. Senere startet han et rengjøringsfirma under navnet «Renvask Rengjøringsbyrå». På fritiden elsket Magnus å oppleve Guds natur. Menigheten ble kjent med Magnus da han og Hjørdis kom til noen møter som pastor Magne Rosén hadde i Adventistkirken i Drammen.

Det førte til at de begge ble døpt og opptatt i Drammen menighet den 25. april 1964. De siste årene var preget av sykdom. Magnus bevarte likevel sin lune humor og håpet om oppstandelsen og en ny himmel og en ny jord.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken Mjøndalen, der undertegnede forrettet. Magnus etterlater seg tre barn, ni barnebarn og seks oldebarn.

Vi lyser fred over Magnus Walakers gode minne.

Reidar J. Kvinge

Kåre Jacob Pedersen kom til

verden 2. mars 1940, bare noen uker før krigen brøt ut, og han fikk en vanskelig start på livet. Bare et halvt år gammel kom han på barnehjem. Hans mor Karen Lovise døde tidlig, da han bare var sju år, og oppveksten var ikke enkel.

De var fire brødre, Georg er gått bort, men Ingvald og Jørgen lever fortsatt.

Kåre fikk ikke alle de fordeler mange andre har, med god skolegang og utdannelse, men han tok sveisekurs med veldig godt resultat, og arbeidet sammen med sin far Almar på slepebåt. Båten ble hans hjem, og det var dette han oftest snakket om når vi var sammen.

Han var under påvirkning av Gud, og bestemte seg for å bli døpt med troendes dåp, noe som ble foretatt av pastor Jens Wollan 22. september 1956, og han ble opptatt i Risør menighet. Siden fikk han overført menighetsbrevet til Arendal i 1972, til Skien i 1977, og da Porsgrunn og Skien fusjonerte, ble han opptatt i den nye Grenland menighet 1. juli 2008, og tilhørte menigheten her til sin bortgang. I fjor malte menighetens dugnadsgjeng huset hans, og dette nevnte han flere ganger som noe han hadde satt stor pris på.

Kåre ble aldri gift, og hadde ingen barn, men han var glad i besøk.

Menighetsmedlemmene ble hans nær­familie, han var hjemme hos noen i jula, og han fikk oppmuntrende besøk, særlig etter at han kom på sykehjemmet da kreften var kommet langt.

Kåre lyttet med interesse når vi leste fra Guds ord sammen, og når han hørte om det bibelske fremtidshåpet og frelsen i Jesus Kristus, rant det en tåre nedover kinnet hans; han gledet seg over Guds godhet!

De siste ukene tilbrakte Kåre på Gulset sykehjem. Der sovnet han stille inn sabbaten den 5. mars, 82 år gammel. Undertegnede forrettet ved bisettelsen fra Gjerpen kirke torsdag 17. mars.

Vi lyser fred over Kåre Jacob Pedersens minne.

Roger Robertsen

Adventnytt 6-2022

NYHETER

Vi gratulerer!

95 år

Agnete Pettersen Sandnes menighet, 18. juni

85 år

Harry Gaarder Sauherad menighet, 26. juni Hulda Pfenninger Kongsberg menighet, 5. juli

80 år

Solfrid Julie Andreassen Fredrikstad menighet, 10. juni Arne Dagfinn Svendsen Gudbrandsdalen menighet, 10. juni Liv Uggedal Andresen Oslo, Betel menighet, 21. juni Eva Anita Math. Kraenzmer Sandnes menighet, 23. juni Jartrud Helene Hansen Bø menighet, 5. juli

75 år

Anni Løkka Mjøndalen menighet, 10. juni Torbjørn Reger Kristiansand menighet, 10. juni Reidun Henriksen Wergeland Sarpsborg menighet, 17. juni Bjørgulv Thorstensen Kristiansand menighet, 18. juni David Jensen Sør-Karmøy menighet, 24. juni Anne Lise Græsli Lunde Oslo, Betel menighet, 2. juli Haldis Målfrid Langenes Ålesund menighet, 3. juli Bjørn Ask Moss menighet, 7. juli

70 år

Annette Huru Friis Vadsø menighet, 10. juni Turid Halgren Helgesen Tyrifjord menighet, 11. juni Hallgeir Vian Lofoten menighet, 15. juni Per Ole Elisenberg Moss menighet, 29. juni Turid Fossum Stavanger menighet, 30. juni Lars Jørgen Stølen Mjøndalen menighet, 4. juli Margun Elise Grønnestad Oslo, Ulsrud menighet, 9. juli

Første rekke fra venstre: Jorun Kongsjorden (f. Stavrum), Laila F Jakobsen (f. Flåløkken), Anne Taftøy Jakobsen (Øyvinds kone), Else Karina Keyn (f. Dekkerhus).

Andre rekke fra venstre: Eszter Kalmar Haugvik (Harald Haugviks kone), Sølvi Marion Kolstad (f. Dyresen), May-Britt Bunes (Harald Bunes kone), Øyvind Jakobsen.

Tredje rekke fra venstre: Harald Haugvik, Thore Kristian Aalberg, Lasse Kolstad, Harald Bunes.

Mellvin Jakobsen (Lailas mann) samt Børge Haugvik med frue Inger Johanne Sannes var ikke til stede da bildet ble tatt.

Vennskap som varer Av Harald Bunes Menighetskolen i Trondheim åpnet sine dører under 2. verdenskrig. Den 11. januar 1944 fyltes klasserommet med 11 elever på forskjellige klassetrinn. Menighetskolen, som ble kalt Adventistskolen, holdt til i Kjøpmannsgata 28. Ingeborg Løndahl var en primus motor for etableringen av skolen. Hun var også lærer i menighetskolen i flere år. I ettertid er skolen flyttet til Schirmers gate.

I året 2000 var en god del av skolens tidligere elever samlet til 57-årsjubileum på Lian restaurant utenfor byen. Etter dette jubileet har noen av skolens tidligere elever hatt regelmessige treff. Vi har hatt skoletreff i Os, på Røyse, i Kristiansand og i Trondheim. Disse vi er: Laila Flåløkken, Jorun Stavrum, Thore Kristian Aalberg, Øyvind Jakobsen og Harald Bunes som alle begynte i 1 klasse i 1953, og Lasse Kolstad og Else Karina Dekkerhus som var 1.klassinger i 1954. Harald Haugvik som begynte i 3. klasse i 1954 og Børge Haugvik som begynte i 1. klasse i 1955, er også med. Senere kom Sølvi Dyresen til ettersom hennes far Arvid Dyresen ble pastor i Trondheim Syvendedags Adventistmenighet.

Ettersom vi er blitt eldre, ble vi enige om å treffes på Høvringen i Rondane. Så nå møtes noen hvert år noen dager på Rondane Haukliseter Fjellhotell hvor vi nyter naturen i flotte omgivelser. Nå har vi også våre ektefeller med.

Vi hadde mange lærere på menighetskolen. Marit Modin, Hennie Gismarvik, Eivind Keyn, O. K. Nærland, Ingeborg L. Bø og Alf Margido Steen, har alle stått bak kateteret. Men når sant skal sies, var vi ikke alltid like greie å ha med å gjøre.

Vi hadde verken gymsal eller sløydsal på skolen. Håndarbeidsrom og skolekjøkken hadde vi heller ikke. Så vi måtte gå til Kalvskinnet skole for å ha disse fagene. Det tok ca. 20 min å gå til dit. Men denne turen var et trivelig avbrekk i skoledagen. I friminuttene spilte vi ofte kanonball, eller brennball, i skolegården. Dette var ikke alltid like trivelig for en eldre dame som hadde sine vinduer vendt mot skolegården!

De fleste elevene bodde i Trondheim og hadde ikke så lang vei til skolen. Men Laila bodde på Kvål, 25 km fra byen, og tok toget for å gå på skolen. Det betød noe å gå på Adventistskolen på den tid.

I år er det 69 år siden jeg begynte på menighetskolen. Skolen har hatt stor betydning for mange elever. Vennskapet som da ble til, er fortsatt bunnsolid. Vi gleder oss til å møtes neste gang på Høvringen 12. september 2022.

Adventnytt 6-2022

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring 29 Atle Haugen, 976 69 368

ANNONSER / NYHETER

Østmarka skole i Oslo er en 1-10 skole som er godkjent etter friskoleloven. Det er Adventistkirken som startet skolen i 1924, og den er en del av adventistskolenes nettverk i Norge. Skolen ligger idyllisk til rett ved marka. Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et internasjonalt miljø blant skolens elever. Skolen skal tilrettelegge for læring som gir kunnskap, utvikle ferdigheter og holdninger i et miljø som fremmer kristne verdier.

Østmarka skole søker kontormedarbeider Vi har ledig inntil: •

70 % fast merkantil stilling

Tiltredelse: 01.08.22

Arbeidsoppgaver:

• Ta imot telefoner, møte elever, ansatte og foresatte i skolehverdagen • Ulike kontor og administrative oppgaver som registreringer, innkjøp, bestillinger, lønnsarbeid, økonomi og skoleskyss.

• Arkivering og drift av skolens digitale systemer.

• Andre oppgaver etter avtale med ledelsen

Kvalifikasjoner:

• Erfaring fra kontor og skoledrift • Kompetanse innenfor kontor og administrative fag • Gode norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig

Mens vi ba om natten, sluknet brannen på kraftverket En kveld før jeg la meg, fikk jeg en følelse av at jeg måtte være klar.

Etter å ha bedt og lest i Guds ord, gikk jeg sengs med klærne på. Jeg hadde veldig lyst til å sove og sov sovnet en stund, men våknet plutselig kl 01.14 og slo på nyhetene.

På nyhetene så jeg at de angrep atomkraftverket i Energodar.

Telefonen ringte. Det var en venn fra Moldova som sa at Herren hadde vekket henne til å be for Energodar. Vi ba sammen. Etter å ha bedt med en henne ringte jeg vennene mine og vi ba sammen. Så ble jeg med i en annen bønnegruppe som ba klokken 6 om morgenen. Da nyhetene ble oppdatert litt senere, ble det meldt at beskytningen ble avsluttet ved 3-tiden om morgenen, og brannen ble slukket ved 06-tiden.

Pris Herren for å svare på bønn, og gripe inn for å beskytte og gå i forbønn for oss!

Av Olga Sych, frivillig ved Podolsk Crisis Center, leder for bønnetjenesteavdelingen ved Adventistkirkens Podolsk-distrikt, Ukraina kilde: https://adventist.ua/

Personlige egenskaper: • • • • •

God til å kommunisere Ryddig, strukturert og bidra til å finne gode løsninger Har gode samarbeidsevner og er fleksibel.

Har god skriftlig fremstillingsevne og digitale ferdigheter Har god økonomiforståelse

Den som blir ansatt må forplikte seg til å følge skolens målsetting og være lojal mote skolens verdier. Styret forbeholder seg retten til å ansette andre enn de som er på søkerlisten.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse.

Søknadsfrist – snarest

Søknad sendes til post@ostmarkaskole.no eller Østmarka skole, John G. Mattesonsvei 13, 0687 OSLO.

For mer informasjon ta kontakt med: Kjetil Myklebust Rektor tlf: 47 97 97 77/81 e-post: kjetil.myklebust@ostmarkaskole.no

30

Norsk Bibelinstitutt (NBI) søker hjelp til layout NBI er størst og eldst i Norge på kristen fjernundervisning.

NBI tilbyr både onlinekurs og papirkurs, og søker hjelp til layout for papirkursene, basert på en ferdig kursmal. Dette er en god anledning for en misjonsinteressert person med de rette kvalifikasjonene, til å bruke sine evner for å støtte Guds sak. Personen må ha erfaring med layout og kunne arbeide i programmet InDesign. Avlønning basert på Adventistsamfunnets lønnsskala, på timebasis.

Ta kontakt med NBIs rektor Kjell Aune, kjell.aune@norskbibelinstitutt.no, mob. 92056789.

Adventnytt 6-2022

Hei på deg!

Foto: ShaneMyers / iStock

Vi vil gjerne høre fra deg!

Liker du å tegne eller skrive?

Ta bilder? Har du en hobby?

Fortell gjerne hva du tenker på for tiden!

Send til gry.haugen@adranorge.no .

Barnesiden leveres av ADRA.

Havlærskilpadde

Foto: rubberrocket / iStock

gjort. Det er mye som skal bli annerledes på den nye jord, men det er lurt å begynne her hvor vi er på jorden med å ta vare på alle de gode gavene som Gud har gitt oss i kjærlighet. Noen av de beste gavene finnes i naturen.

På den måten kan vi kanskje si at Gud snakker til oss gjennom to bøker: Bibelen og naturen.

Har du sett en levende ekte skilpadde noen gang? Skilpadder er interessante dyr!

Havlærskilpadden er den største av alle artene med skilpadder.

Den er et av verdens aller største krypdyr og kan veie rundt 700 kilo. Den kan bli over 2 meter lang. Den liker å spise kreps og brennmaneter!

Havlærskilpadden har ikke så mange fiender, men likevel er den sårbar. Det betyr at det blir færre og færre av dem for hvert år som går. Noen av ungene blir tatt av fugler, hai og spekkhogger.

Men det er faktisk mennesker som er havlærskilpaddens største fiende. Noen ganger tar mennesker egg fra reirene og bruker dem til mat. Plast i havet er et annet stort problem. Det er blitt funnet mange døde havlærskilpadder med hele magen full av plast.

Når havlærskilpadden legger egg, graver hun en dyp grop, og så gråter hun tårer. De skal vaske vekk sand fra øynene hennes og rense kroppen for overflødig salt.

Men kanskje det også finnes andre grunner til å gråte?

Menneskers griskhet truer mange dyr. Guds skapninger strever med å overleve på den måten han har lært dem.

Vi mennesker er hurtige til å ødelegge det Skaperen har

Vil du være journalist?

Send et bilde av deg selv sammen med svar på disse spørsmålene, så skriver vi om deg!

BILDE V A DEG

Spørsmål: 1. Har du en hobby?

2. Hvilken bok leste du sist?

3. Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du aller best?

4. Hvilken is liker du aller best?

5. Hva skal du gjøre i morgen?

Han (Jesus) skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte. Åp. 21,4

Hvordan kan vi være med å ta vare på og beskytte naturen?

Lucas samler på steiner!

Lucas har svart på spørsmålene som pleier å stå i nesten hvert nummer av Adventnytt. Vil du sende inn svarene dine, kanskje?

Det hadde vært hyggelig!

Har du en hobby?

Ja, jeg samler på steiner.

Hvilken bok leste du sist?

Jeg leste i Bibelen.

Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du best?

Mamma ️

❤

Hvilken is liker du aller best?

Lakrisis!

🐣

Hva skal du gjøre i morgen?

Ha påskeferie Nå er det allerede ganske lenge siden påskeferien, men tusen takk til Lucas Emilian Lundström Fossum. Lucas ble 7 år den 16. mai. Hurra for deg!

Bibeltekst: Johannes åpenbaring 21,4. Teksten om havlærskilpadden er inspirert av andaktsboken På skattejakt i naturen av James og Priscilla Tucker, Norsk Bokforlag 2006, satt sammen med faktaopplysninger fra snl.no

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Frivillighetens år Av Victor Marley 2022 er frivillighetens år i Norge. Markeringen er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding, og koordineres av Frivillighet Norge. Målet med året, er å feire frivilligheten ved å «synliggjøre og aktualisere frivilligheten, øke kjennskap og anerkjennelse, og til å få flere med! Uten frivilligheten stopper Norge opp» (frivillighetensår.no).

Frivillighet i kirken

Det samme kan sies om kirken vår – uten frivilligheten stopper kirken opp! Hva hadde vi gjort uten trofaste forstandere, menighetstjenere, barnesabbatskolelærere, speiderledere, ungdomsledere, menighetssekretærer, misjonsledere, menighetskasserere, voksensabbatskolelærere, og mange flere? Vi retter en stor takk til alle dere som tar slike ansvar!

Og hva hadde vi gjort uten innsatsen som gjøres på mindre formelle områder som betyr at vi har våre kirker – vedlikeholdsdugnad, rengjøring, besøksarbeid, musikere, lekforkynnere, innsamlere til ADRA, de som bidrar til potluck, eller leder en smågruppe, eller et kor. Det finnes mange flere. Vi retter en stor takk til alle som bidrar med liten og stor innsats!

Vi har nettopp gjennomført fire generalforsamlinger i Norge. Cirka 450 delegerte, de fleste frivillige, har gitt en helg til kirkens demokrati. Frivillige sier ja til å være ordstyrere og sitte i valgnemndene, vedtekts-

Siden sist

nemndene, innstillingsnemndene. Vi retter en stor takk til alle som deltok i gjennomføringen av generalforsamlingene våre!

Vi har frivillige styreledere og styremedlemmer som tar på seg tidskrevende og ansvarsfulle oppgaver. Tusen takk! Det hadde ikke gått uten dere.

Nå går det mot sommer, og mange ser frem til sommerens arrangementer. Heller ingen av dem kunne gjennomføres uten frivillige medhjelpere. Tusen takk! Du skaper glede og trivsel for mange.

Mindre frivillighet?

En frivillighetskultur er noe som må kultiveres, utvikles, og vedlikeholdes. Er vi flinke nok til det? Takker vi? Støtter vi? Viser vi tillit? Uten dette kan frivillige fort miste gnisten. Vi må heie hverandre frem, og gi rom for at ulike personligheter vil gjøre oppgaver på ulike måter. Før i tiden var det nok flere som bidro ut fra plikt­følelse. I dag er trivsel en stor del av motivasjonen til innsats. Vi må skape en kultur hvor mennesker trives når de bidrar med frivillig arbeid.

Noe annet som truer frivilligheten, er en populær, men feilaktig forståelse av hva som er det gode liv. Vi tror vi ville hatt det bedre hvis vi bare hadde mer fritid – tid til hytte, båt, og generelt hva jeg vil for meg selv. Stort sett har vi blitt mer egoistiske i hvordan vi bruker vår fritid. Men det kan bli for mye av det gode! Vi vet at frivillighetsarbeid bidrar til psykisk og sosial helse.

Jeg anbefaler derfor alle å gjøre noe frivillig for andre. Og dette altså ikke bare for kirkens skyld, eller fordi samfunnet trenger det, men også for din egen trivsels skyld.

Gleden ved frivilligheten

Det kan være mange motivasjoner for frivillighet: et ønske om at barna skal ha det bra, at du synes oppgaven er gøy, at du føler ansvar for din menighet, eller at du er glad i menigheten og folket der. Jeg har selv kjent på alle disse motivene. Men helt grunnleggende er det som motiverer meg, at universets skaper og min personlige frelser har invitert meg til å være med på hva han gjør i verden. Ellen White sier det slik: «Våre anstrengelser for å velsigne andre, vil føre velsignelse over oss selv.

Dette var Guds hensikt med å gi oss del i å gjennomføre frelsesplanen. I sin uendelige kjærlighet utvalgte han oss til sine medarbeidere sammen med Kristus og englene, for at vi skulle få del i den velsignelsen, den gleden og den åndelige oppbyggelsen som denne uegennyttige tjeneste bringer med seg» (Veien til Kristus).

Min utfordring til deg, min venn, er å våge å si ja til frivillig tjeneste i menigheten, slik at du også kan smake på gleden av å være medarbeider med Jesus!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 6-2022