Av Yngvar Børresen Jesu bønn til oss var ikke bare en bisetning: • Hellige Far, bevar dem i ditt navn … så de kan være ett, slik som vi er ett (Joh 17,11). • Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg (Joh 17, 21). • Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: Jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. (Joh 17,22-23). Alle sitatene er fra det samme kapitlet i Johannes-evangeliet. Han ber denne bønnen rett før de siste hendelsene i livet sitt, like før det går til korsfestelsen. Jesus tømmer ut sitt siste og inderligste ønske for alle som tror på ham. Så denne bønnen må være overordentlig viktig! For oss har kanskje noe annet blitt viktigere, som f.eks. å markere avstand til alle som tror forskjellig fra oss?
Ærlig talt, Jesus!
– Jesus, du ønsker vel ikke at vi skal være ett med alle som tror på deg? Du mener vel bare at vi skal være ett med dem som tror som oss? For det er jo mange der ute som tror på deg, men som samtidig holder seg til de merkeligste trospunkter. Joda, vi vet jo at vi fra våre egne talerstoler sier at Gud har sine barn i alle menigheter i verden. Det er opplest og vedtatt, og vi er jo glade for det! Og ja, vi tror også at noen av dem som ikke tilhører oss, faktisk har elsket deg så høyt at de har gått i døden for deg og for sin neste. Og ifølge ditt ord, har de da gjort det
24
Skal vi være ett med alle som tror på deg?
største et menneske kan gjøre og oppfylt loven (Joh 15,13; Rom 13,8). – Men likevel, Jesus! Å være ett med noen som ikke har den hele og fulle sannheten, må vel føre helt feil av sted? Vi må vel innrømme at vi blir forlegne når han i sin bønn forteller hvorfor det er så riktig å være ett: «For at verden skal tro at du [Gud] har sendt meg» (Joh 17,21). Er vi skyld i at verden ikke tror, da? For det kan jo ikke benektes at mange av oss som tror, slettes ikke er gode venner. Uvennskapet kan sprike fra å kaste bomber på hverandre, til å se en annen vei når vi treffes på gata. Ikke rart at verden ikke tror, for verden ser selvfølgelig mer på de troendes handlinger enn på deres ord.
Uenige
Har vi kanskje tenkt at å være ett oss troende imellom, er et synonym for å være enige i alt? Men kan det være riktig? Ikke hvis vi skal tro hva som skjedde den gangen da Jesus gikk i rette med Johannes og sa: «Vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss» (Mark 9,8). Som jeg leser det, tror jeg Johannes forventet litt ros for at han hadde markert tydelig avstand mellom dem og oss. Men da svarte Jesus ham: «Dere skal ikke hindre ham! … Den som ikke er mot oss, er med oss.» Jeg tipper at de fleste som tror, er overrasket over dette svaret. Dette var ikke den eneste gangen Jesus var svært uenig med de utvalgte. En gang brukte han ekstremt sterke ord overfor Peter (Matt 16,23). Men han ville likevel være ett med ham og stolte på ham og de andre disiplene.
Adventnytt 6-2022
Foto: Rawpixel / iStock
Jesus ber oss som tror på ham om å være ett! Har vi bønnhørt ham?
