AdventNytt 3 2014

AdventNytt

3 • 2014

Nytt tilbud til 8.-klassinger:

Basecamp 8

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no

MARS

APRIL

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

6.

Styremøte,VND, telefon 10.-11. SDA-lærerkonferanse 15.

Global Youth Day 15.-16. Styremøte, ØND 22.

Sabbatsskolens dag 23. Unionsstyremøte 27.-29. Church of Refuge (CORe) trening

3.-6. Kortur TVS 5.

Menighetsskolenes dag 8.

Styremøte, NND 12.

Frammøtetelling 25.-27. Ekteskapsberikelseshelg 28.-30. Pastorsamling

Menighetskalender 1.

Kvinnenes bønnedag (Women’s International Day of Prayer) 8.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) 15.

Offer: Sommerfryd 15.

Internasjonal ungdomsdag 15.-22. Ungdommens bønneuke 22.

Sabbatsskolens dag 22.

Offer:Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten 8. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis Kollekten deles likt mellom Adventistsamfunnets mediearbeid i Norge og Adventistsamfunnets verdensradio (AWR).

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Rune Stavdal

5.

26.

Menighetsskolenes dag Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten 5. april: Menighetsskolene I dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

26. april: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

15. mars: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune.

Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Menighetskalender

For slik som lynet flamme­r opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneske­sønnen komme til syne på sin dag.

Luk 17,24

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold 3 Helvete 4 Nyheter 5 Gode valg for barna 6 Monteiro hjem til Kapp Verde 8 Vinterfestival 10 En verdifull utdanning 12 ADRA 14 Et trygt sted å være?

15 TVS-kontakten 19 Wiklander blir pensjonist 22 En profet i byen 26 Basecamp 8 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Det skjer så mye positivt, men...

Leder

Helvete Av Tor Tjeransen

N

RKs radiodokumentar om helvete har satt temaet ettertrykkelig på den norske dagsorden. Forkynnere og forstandere i trossamfunnene har sprikende syn på saken. Noen mener fortapelsen er en bevisst tilstand i evig lidelse. Dersom dette synet er riktig, er det ikke rart om noen hevder Gud er verre enn Adolf Hitler, for i Hitlers ovner døde man jo i det minste.

De som mener at Bibelen snakker om fortapelsen som en bevisst tilstand i et evig brennende helvete, unnlater å ta med noen grunnleggende fakta fra Bibelen.

Fortapelsen Bibelens grunnleggende tale om fortapelsen finnes godt formulert i Rom 6,23: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Kontrastene Bibelen trekker opp er evig liv eller evig død.

Bibelen snakker ikke om at fortapelsen er et evig liv i smerte.

Grunnlaget for å tolke Bibelen dithen at fortapelsen handler om et evig liv i pine ble lagt av de greske filosofene som hevdet at sjelen var menneskets indre vesen. Og sjelen var udødelig, mens kroppen var dødelig.

Men å skille kropp og sjel i to separate enheter er en ubibelsk tanke.

Den stammer fra Guds motstander gjennom historiens første løgn. Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!» (1 Mos 3,4).

Den eneste som er udødelig er Gud (1 Tim 6,16). Mennesket, derimot, er dødelig og forgjengelig. Og det er først «når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet (1 Kor 15,54).

Guds straff På den annen side er det ingen tvil om at Bibelen bruker sterke bilder i

www.adventnytt.no

omtalen av fortapelsen. Ild er et av disse bildene. I det korte Judas-brevet nevnes Sodoma og Gomorra som eksempler på Guds straff: «De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel» (Jud 7).

Ilden som utslettet byene på sletten ved den sydlige enden av Dødehavet beskrives som en evig ild. Hva var

Fortapelsen er evig død, ikke evig liv i lidelse. evig ved den ilden, flammene brenner jo ikke i dag? Det er ildens straffende konsekvens som er evig.

Det samme er poenget når Bibelen snakker om en uslokkelig ild. Det er nytteløst å tenke at et effektivt brannvesen skal kunne skjerme oss fra den ilden som skal utrydde all ondskap og ugudelighet for godt.

I Luk 3,17 poengteres at Guds straffende ild brenner opp «agnene», et bilde på ugudelige. «Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Teksten i Mark 9,47-48 kan nok virke krevende å forstå: «Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, 48 der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.»

Poenget er at ilden er uslokkelig. Det greske ordet som brukes her, asbestos, formidler først og fremst tanken at ilden ikke lar seg slukke. Men når det brennbare er fortært, dør ilden ut.

I den vestlige kulturens folketro er helvete et sted. Men Bibelen omtaler Guds straff på en måte som gjør det mer naturlig å tenke på en hendelse.

Bibelens siste bok beskriver dem som går til angrep på Guds nye Jerusalem og omtaler deres straff slik: «Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem» (Åp 20,9).

Et kapittel senere omtaler Åpenbaringsboken Guds straff som «den annen død.» «Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død» (Åp 21,8).

Menneskelig liv er helt avhengig av Livgiveren. Liv uten Gud er en umulighet. De som bevisst vender Gud ryggen kan ikke leve videre som om livet var en iboende egenskap hos dem. «Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,» forteller Paulus i 2 Tess 1,9.

Jesus brukte legenden om den rike mannen og Lasarus (Luk 16,19ff) til å understreke nødvendigheten av å ta Guds Ord på alvor uten at ordet følges av overnaturlige effekter som at mennesker står opp fra de døde. Den historien må ikke tas til inntekt for at fortapelsen er en bevisst tilstand i evig lidelse.

Hallesbys radiotale fra 1953, med beskrivelsen av helvete, forferdet et hel nasjon. Tanken på en Gud som holder mennesker i live i en evighet med lidelse er fremdeles avskyelig. Men når alle Bibelens beskrivelser av Guds straff ses i sammenheng, må vi konkludere med at fortapelsen er alvorlig, men ikke barbarisk. Fortapelsen er evig død, ikke evig liv i lidelse, det er ikke pinefull eksistens, men opphør av eksistens.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 3 • 20 14

3

Nyheter Leona Glidden Running, 97, professor emeritus i bibelske språk ved Andrews University, døde 22. januar 2014 i Berrien Springs Running var den første kvinnelige professor ved Adventistsamfunnets teologiske seminar i Takoma Park i Maryland og senere ved Andrews University da det ble opprettet i 1960. Running hadde nesten 60 års tjeneste i Adventistsamfunnet. Jiri Moskala, leder for det teologiske seminaret ved Andrews University, sier at Running var en dame med ekstraordinære evner og stor innflytelse.

Hope Channel Europa ikke lenger på Hotbird Fra 31. desember 2013 sender ikke Hope Channel engelske programmer på Hotbird-satellitten. Fra årsskiftet er de engelskspråklige sendingene for Europa overtatt av Hope Channel UK og vil bare bli distribuert gjennom internett (IPTV). Hope Channel anbefaler anskaffelse av en Roku boks for å motta signalene fra Hope Channel UK. Alternativt kan sendingene sees gjennom strømmingen på websiden til Hope Channel International www.hopetv.org eller gjennom appene for smarttelefoner og nettbrett (Android og iPhone).

Utviklingen fra satellitt til internettbasert TV har pågått i noen år. Nå gjør denne utviklingen seg gjeldende for Hope Channel. Som de sier: Slutt å drømme, begynn å strømme.

Husk: Meld adresseforandring!

Leona Running var i mange år den ubestridte ener innenfor bibelske språk ved Adventistsamfunnets telogiske seminar ved Andrews University. Hun døde 22. januar etter nesten seksti års tjeneste i Adventistsamfunnet.

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Verdensbildet På Filippinene er ungdommer svært aktive i evangeliseringsarbeid. På Luzon, Filippinenes største og mest folkerike øy (48 mill innbyggere), har ungdomsgruppen Voice of Youth drevet et grundig evangeliseringsarbeid. Her er to av de tre hundre personene som ble døpt og sluttet seg til Adventistsamfunnet som resultat av evangeliseringskampanjen. Foto: Ron M. Genebago.

4

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Gode valg for barna Av Nina Myrdal

J

eg er glad og stolt over å være medlem i et kirkesamfunn som har vedtatt å prioritere barn- og ungdom i sitt arbeid. Jeg mener at det er et rett og viktig fokus. Skal Adventkirken være troverdig og vokse, må vi ta vare på barna. Spørsmålet hva kan menigheten gjøre for barna og ungdommene våre, bør derfor stilles på nytt og på nytt, hele tiden.

Når det er sagt, har jeg også lyst til å stille et annet spørsmål, som jeg mener er like viktig. Nemlig spørsmålet: hva kan jeg selv gjøre for barna/ungdommene mine? Det finnes tusenvis av svar på dette spørsmålet, og ingen av dem er fasitsvar. Når jeg likevel velger å svare på spørsmålet, er det for å bevisstgjøre og sette tanker i sving og kanskje bidra til at du gjør noen valg som er gode og riktige for dine barn.

1. En positiv holdning smitter Dersom barna dine oppfatter at du er glad og begeistret for menigheten vil det smitte. Hvis du omtaler menighetsmedlemmer, ledere og pastorer med begeistring og varme, vil det kunne bidra til en oppfatning av kirken som et godt fellesskap.

2. Ditt eksempel er en sterk påvirkningsfaktor Dersom du deltar aktivt i menighetens aktiviteter, vil barna gjennom prioriteringene dine oppfatte at kirka er viktig. Dersom du ber og leser i Bibelen og har andakter sammen med barna, øker sannsynligheten for at barna dine vil gjøre det samme.

3. Skap forventninger Før jul er de fleste flinke til å skape forventinger hos barna. Vi begynner 1. desember med juleforberedelser og hjelper dem med å telle ned ved hjelp av julekalendere. På samme måte kan vi skape forventinger til sabbaten, aktiviteter i kirka og så videre ved å snakke positivt om det som skal skje. «Jeg gleder meg til

www.adventnytt.no

sabbaten, jeg tror det blir en spennende gudstjeneste.» Dersom man ønsker at barna skal begynne på TVS, vil egne positive opplevelser fra skolen kunne bidra til positive forventninger. «Jeg er så glad for at jeg gikk på TVS, der fikk jeg venner fra hele Norge.»

Man kan også skape positive forventninger gjennom vaner og ting man gjør. Hjemme hos oss forsøker vi å skape gode forventinger til sabbaten ved å ha familekveld/ kosekveld på fredager for å feire at sabbaten begynner. Det bidrar til å skape gode forventinger til sabbaten.

Flere familier jeg vet om, gir barna en liten overraskelse på sabbats morgen og kaller det en sabbatsoverraskelse. Forberedelser er en annen måte å skape forventinger på. For eksempel ved å henge fram klær man skal ha på seg når man går i kirken, eller ved å pakke en veske med spennende ting å ha med seg til gudstjenesten. Man kan også skape forventninger ved å bruke sabbatsskoleheftene aktivt hjemme.

4. Inviter noen hjem Det å invitere andre fra menigheten hjem, hjelper barna til å få venner i menigheten. Ofte inviterer man kanskje venner i samme livssituasjon, det hjelper barna å få venner på egen alder. Men det er også verdifullt å invitere andre, som ikke har barn eller som er i en annen aldersgruppe. Da vil barna oppleve at de kjenner mange i menigheten og at det er mange de kan hilse på og snakke med. Dersom man for eksempel inviterer pastoren på besøk, vil kanskje barna eller ungdommene lytte mer oppmerksomt til det han eller hun sier fra talerstolen, fordi de føler at de kjenner ham eller henne.

5. Bidra til å skape et miljø for barna og de unge menigheten Bidra ved å hjelpe til i menighetens aktiviteter for barn og ungdom. Det er fint om mange vil være sabbatsskolelærere og speiderledere, men

det finnes også andre måter å bidra på. Dette er noen eksempler: Stille hjemmet sitt til disposisjon for en tenåringssamling, sitte i FAU ved en av adventistsskolene, lage oppgaveark til gudstjenesten.

6. Gjør aktive valg i forhold til eksisterende tilbud Adventistsamfunnet har allerede mange tilbud det kan være verdt å benytte seg av. Kanskje kan du spare krefter og bidra til positive synergier ved å benytte og engasjere deg i eksisterende aktiviteter og tilbud.

Det ligger i foreldrerollen at man, mens barna er små, må gjøre en del valg på deres vegne. Foreldrenes livsvei blir barnas livsvei, til de er i stand til å gjøre egne valg. Mange foreldre er opptatt av at de vil ha barna inn i gode miljøer, før de blir så store at de skal gjøre egne valg. For eksempel er det vanlig å tenke at man må få barna inn i et godt idrettsmiljø før de kommer i tenårene og ikke lenger så mottakelige for foreldrenes påvirkning, for da blir de ivaretatt i det gode miljøet. På samme måte kan vi tenke slik i forhold til menigheten og kirken. Det er viktig å skape et godt miljø barna kan være i, når de etter hvert blir mer selvstendige og skal gjøre egne valg.

Håper jeg har klart å utfordre deg til å tenke på hva du kan bidra med i forhold til egne barn og ungdommer.

Det du bidrar med ovenfor egne barn vil også være til velsignelse for andres barn og ungdommer i menigheten. Og selvfølgelig også for Adventistsamfunnet som helhet. Du er en viktig del av Adventistsamfunnet.

Nina Myrdal leder skole­ avdelingen og sabbatsskole­ avdelingen i Adventist­ samfunnet.

ADVENT NY T T 3 • 20 14

5

Nyheter

Monteiro hjem til Kapp Verde Etter nesten to år i fengsel i Lome i Togo, kom pastor Antonio Monteiro hjem til Kapp Verde den 19. januar. Delbert Baker, en av Generalkonferen­ sens viseformenn, fulgte Monteiro fra Togo hjem til Kapp Verde. Vi bringer her et utdrag av et intervju Baker gjorde med pastor Monteiro.

Av Delbert Baker

Baker: Hvordan oppsummerer du erfaringen du hadde med å bli falskt anklaget, arrestert og fengslet i nesten to år for noe du ikke hadde gjort?

Monteiro: Jeg hjalp en mann som kom til mitt kontor og ba om hjelp. Det var en mann jeg aldri hadde møtt tidligere.

Da mannen senere kom i vanskeligheter med politiet, anklaget han meg og andre for en forbrytelse jeg ikke ante noe om og ikke hadde noe med å gjøre.

På grunn av dette ble jeg arrestert og urettmessig fengslet.

Baker: Appellretten i Togo frikjente deg nylig for alle anklager. Hva følte du da du hørte kjennelsen?

Mange adventister fulgte spent med på rettssaken i Togo mot Pastor Antonio Monteiro og to andre adventister som var beskyldt for drap for å selge blod.

Rettsaken gikk over lang tid og kjennelsen falt kl 05.00 søndag morgen 12. januar.

Monteiro ble frikjent, mens de andre ble dømt til lange fengselsstraffer. Adventist­ samfunnets advokater mener det ikke finnes beviser som skulle tilsi slike straffer.

6

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

Monteiro: Jeg var så takknemlig, lettet og glad. Jeg husker at da dommeren leste kjennelsen med alle juridiske formuleringer, sa vaktene som stod ved siden av meg: «Pastor, du er fri.» Det var et følelsesladet øyeblikk. Min første tanke etter at jeg hørte kjennelsen, var at jeg gledet meg sånn til å være sammen med min kone og mine barn.

Baker: Hvilke faktorer ledet til frikjennelsen?

Monteiro: For det første var det Guds inngripen. Han arbeidet gjennom mennesker. Jeg kunne ha blitt oversett og glemt i fengselet, men kona mi, lokale adventistledere og kolleger på alle nivåer i menigheten glemte meg ikke.

Gud virket gjennom regjeringen på Kapp Verde og mine forsvarsadvokater.

Guds kraft var fantastisk.

Baker: Ble du sint eller bitter over anklagene og fengselsoppholdet?

Monteiro: Nei, jeg ble ikke sint eller bitter. Jeg visste at anklagene var grunnløse og at jeg ble urettmessig behandlet. Til å begynne med spurte jeg meg: «Hvorfor skjer dette meg?» Så begynte jeg å stille dette spørsmålet: «Hva vil Gud at jeg skal lære av denne situasjonen?»

Det var en mye bedre måte å forholde seg til vanskelighetene. Jeg bestemte meg for ikke å bruke tid på å være negativ, men å bruke dette for å lære og vokse. Jeg så mange andre fanger som var sinte og irriterte hele tiden.

Jeg så hva bitterhet og sinne gjorde for å bryte dem ned og forgifte deres liv.

Jeg ville ikke bli som dem.

Baker: Beskriv en typisk dag i fengselet.

Monteiro: Jeg satt i et fengsel bygget for 500 fanger, men de hadde presset inn nesten 2 000 innsatte. Min enhet

hadde 25-28 menn i et lite rom uten vindu eller luftkjøling. Vi stod tidlig opp. Jeg tok tid til bønn og bibellesning før jeg gikk ut i luftegården. Mange av fangene regnet ikke maten vi fikk som mat i det hele tatt. Vi hadde selvsagt ingen frihet.

Kl 17.30 hver kveld låste vaktene oss inn i rommet. Vi kom ikke ut og de kom ikke inn før kl seks neste morgen.

Vi hadde ingen senger, bare matter på gulvet. Midt i rommet stod en stor bøtte som ble brukt som toalett. Det var ikke noe privatliv. La meg bare si at boforholdene ikke var som ønsket. På grunn av forholdene ble mange syke og det kunne lett bli slåssing. Men jeg var velsignet på grunn av måten medfangene respekterte meg, og jeg ble aldri syk.

Baker: Det var mange som besøkte deg i fengselet, hvilken betydning hadde disse besøkene for ditt fengselsopphold?

Monteiro: Besøkene var veldig oppmuntrende. Nå forstår jeg bedre det Bibelen sier om at vi skal besøke dem som er i fengsel. Hvert eneste besøk var et vitnesbyrd og viste meg kjærlighet og støtte.

Dagens høydepunkt var besøkene fra min kone. Hun fikk ta med mat til meg, og det gjorde hun hver dag. Ofte kom barna mine med henne. Dessuten fikk jeg besøk fra lederne i unionen her og andre pastorer og medlemmer i tillegg til besøk fra Divisjonen, Generalkonferensen og fra representanter for Kapp Verde.

Et av de mest spesielle besøkene var fra pastor Ted, Generalkonferensens formann. Alle, både fanger, voktere, fengselsledere, medlemmer og lokalbefolkningen, var imponert over at presidenten tok seg tid til å besøke meg.

www.adventnytt.no

Nyheter Baker: Hvilke lekser har du lært gjennom erfaringen i fengsel?

Monteiro: Det er mange lekser jeg har lært i fengselet. Jeg har lært at det er stor kraft i: For det første, tilgivelse uten bitterhet. Det var fristende å bli bitter over måten jeg ble behandlet på. Men jeg husket at Jesus også ble mishandlet og led under falske anklager. Derfor ville jeg tilgi og ikke være sint på noen.

Derfor kunne jeg oppføre meg vennlig overfor mannen som fremsatte de falske anklagene. Han ble senere fange i samme fengsel som jeg satt i.

Deretter å godta ting uten å gi opp.

Jeg visste ikke hva framtiden ville bringe, men jeg akseptere at jeg var i fengsel. Jeg trodde at jeg ville bli sluppet fri, men visste ikke når og hvordan det ville skje. Derfor fortalte jeg ingen hvordan jeg ville reagere hvis jeg ikke ble frigitt. Jeg ville ikke noen skulle tro at jeg tvilte eller var usikker. Jeg ville aldri gi opp troen på rettferdighet og arbeidet mot de falske anklagene.

For det tredje, medfølelse og storsinn. I fengselet er det alltid bruk for mennesker som kan hjelpe. Kjærlighet og vennlighet var veldig viktig i fengselet. Det var så mange fanger på så liten plass. I en så vanskelig situasjon er det virkelig nødvendig å vise Kristi kjærlighet.

For det fjerde, tillit til Gud. Jeg trodde at Gud var med meg i fengselet.

Jeg ga ikke opp. Jeg tenkte på andre personer fra Bibelen som var i fengsel: Josef, Jeremia, Paulus og andre. Det var oppmuntrende. Som med Paulus var jeg ikke Togos fange, jeg var Jesu Kristi fange.

Til slutt: Bruke tiden vel. Jeg hadde mye tid. Den kunne jeg sløse bort eller bruke for å vokse mentalt og åndelig.

Jeg leste Bibelen og andre bøker. Jeg ba og skrev dagbok og utviklet andakter.

Jeg kunne forkynne, undervise og gi råd til andre. Jeg forsøkte å bruke tiden på en konstruktiv måte.

Baker: Du snakket om å tilgi dem som urettmessig anklaget deg. Hvordan var det mulig å vise tilgivelse?

Monteiro: Jeg bare tilga. I lys av min bestemmelse om ikke å bli sint eller bitter, bestemte jeg meg for å tilgi slik Gud har tilgitt meg. Hevn lønner seg ikke, det er dyrt.

www.adventnytt.no

Folk så at jeg behandlet han som anklaget meg på en ordentlig måte og ville vite hvordan jeg kunne gjøre det.

Denne demonstrasjonen av tilgivelse åpnet mange muligheter til å vitne, og det satte spor. Fengselet ble en mer fredelig plass. Folk sa gjerne: «Vi kan ikke slåss med pastor Monteiro, slik vi gjorde før. Tilgivelse er både mektig og smittsomt.

Baker: Du drev med mye evangelisering. Vi har sett bilder av deg som forretter nattverd og dåp. Fortell oss om dette.

Monteiro: Fengselet var et sted å evangelisere, og jeg måtte hjelpe fangene og om mulig vinne dem for Kristus.

Fengselserfaringene til Paulus, Daniel og Josef og deres vitnesbyrd var gode eksempler. Paulus vitnet og vant sjeler for Kristus mens han var i lenker. Daniel var i fengsel en tid og vitnet senere for kongen. Josef var urettmessig i fengsel. Likevel vitnet han og behandlet medfanger vennlig.

Da jeg kom til fengselet, ble jeg presentert som pastor i Syvendedags Adventistsamfunnet. De ville jeg skulle tale til dem, og det gjorde jeg. Jeg forkynte og holdt bibelstudier regelmessig. Jeg ga også bort sannhetslitteratur som medlemmer hadde med. Vi ga bort Det kristne hjem, Veien til Kristus og mer enn 2 000 eksemplarer av Mot historiens klimaks.

Vi organiserte bønnegrupper og bibelstudiegrupper. Vi organiserte også en dag med Bønn for Togo. For første gang var muslimer, katolikker og protestanter sammen i bønn for landet og lederne av Togo. Dette skapte samhold i fengselet.

Baker: Vanligvis er det jo sånn at folk fra utsiden vitner for dem på innsiden i et fengsel. I ditt tilfelle var det en på innsiden som vitnet for dem inne i fengselet.

Var det vanskelig å tjene de andre når du selv var fange?

Monteiro: Noen ganger var det vanskelig, men det var også gleder. Særlig når du fikk bønnesvar og så hvordan menneskeliv ble forandret. Jeg hadde jo ingen plan for hvordan dette skulle gjøres når jeg kom hit. Planen kom etter hvert som mulighetene bød seg.

Jeg talte på tirsdager og torsdager og ga bibelstudier gjennom hele uken. Jeg

Pastor Monteiro med noen av de brevene og kortene han fikk fra alle deler av verden mens han satt i fengselet i Lomé i Togo.

oversatte også litteratur til Portugisisk.

Og så var det de spesielle nattverdsgudstjenestene og dåpsgudstjenestene.

Ved en dåpsgudstjeneste ble ni innsatte døpt og opptatt i Syvendedags Adventistsamfunnet.

Baker: Hva vil du si til Adventister og andre rundt om i verden, som har bedt for deg?

Monteiro: Jeg vil takke. Si tusen takk.

Jeg er så takknemlig for støtten og forbønn for meg den tiden jeg var i fengsel. Jeg er så takknemlig for alle som har støttet meg på så mange måter. Jeg har ikke ord til å uttrykke det. Jeg har så mye å være takknemlig for.

Pastor Antonio Monterio ble møtt av en stor folkemengde da han landet i sitt hjemland, Kapp Verde. Både adventister og andre landsmenn gledet seg over at han var fri mann etter nesten to år i fengsel i Togo.

ADVENT NY T T 3 • 20 14

7

Vinterfestivalen

Lovsangsteamet ledet i engasjerende fellessang.

Vinterfestivalen Tekst: Sandra Bjørk Olafsdottir Foto: Simen Leknes

I

2005 deltok jeg for første gang på innebandycupen, som det het den gang, på Lillehammer. Året etter vant ungdomslaget vårt sølv i B-sluttspillet, og om jeg ikke tar feil, så pryder pokalen vår fortsatt det støvete lagerskapet i Kongsberg adventkirke. Vi var litt stolte, husker jeg. I år ble det derimot ingen stor seier. Om dette skyldes at vi ikke hadde bestilt matchende T-skjorter, eller om det var fordi jeg stod i mål for første gang, er ikke godt å vite.

Bibelen beskriver så fint hvordan det kun er en vinner på innebandybanen (eller noe i den duren), og med 20 deltakende lag tilsvarer det dessverre en hel haug med tapere.

Men det at folk fortsetter å komme tilbake til Vinterfestivalen år etter år, tilsier kanskje at man er ute etter noe mer enn nødvendigvis å komme på første plass. Dersom det skulle

Innebandycupen er en viktig del av Vinterfestivalen. Alexander Johansson klar til duell ved begynnelsen av en periode.

8

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

oppstå rivalisering og strid, er uansett alt glemt på slutten av kvelden, idet man danner en ring som rommer hele hallen, holder hender og synger «Side by side we stand».

Dette er muligens favorittdelen min av programmet. Jeg klarte likevel å gå glipp av dette i år, da jeg av ukjente årsaker sa meg villig til å skrelle poteter i stedet. Poteter som trengtes til gourmetmaten som skulle serveres i alpinbakken dagen etter. Ja, for det er nemlig av gode grunner man har byttet navnet på arrangementet fra Innebandycup til Vinterfestival. Utenom selve innebandy-cupen som går fra kl. 16.00 til kl. 23.30 på lørdagskvelden, er det et variert program med tilbud om kjelkekjøring i preparerte bakker, svømming på Jorekstad fritidsbad, forskjellige workshops med åndelig innhold, gudstjeneste og et åpningsprogram på fredagskvelden med intervju av aktuelle aktører. I år var vi også så heldige å få en konsert av «Synne Eileen & the Sunbeams» etter åpningsprogrammet.

Emil Huso Opsahl og Olav Markus Bjørndal gir full innsats.

www.adventnytt.no

Vinterfestivalen

Genial måte å leve på Av Tor Tjeransen

Artikkelforfatteren, Sandra Bjørk Olafsdottir, var en av vertene under talkshowet fredag kveld.

– Å følge Jesus er den mest geniale måten å leve på, sa pastor Vidar Hovden til de fire hundre tilhørerne på sabbatsgudstjenesten under Vinterfestivalen. Han minnet om at gudsriket er her og nå, det handler ikke bare om noe en gang i framtiden.

Hovden utfordret festivaldeltakerne til å tenke over hvor viktig prosjektet til Jesus er for alle mennesker. – Det Jesus snakket om hører hjemme på avisens forside, ikke langt bak i seksjonen for religiøse møter, sa Hovden, og la til at Jesus er interessant for folk flest.

Vidar Hovden er pastor i Ålesund og har en unik evne til å vise hvor relevant kristenlivet er i den hverdagen vi alle lever i. Forståelsen at livet med Jesus her og nå er minst like viktig som framtiden, har spisset hans tanker om dette. Det viste han til fulle under talen på Vinterfestivalen.

– Troen er noe jeg står midt oppi nå. Det gir meg en ny motivasjon for å følge Jesus. Jeg følger ham mer av fascinasjon enn av plikt, sa Hovden til forsamlingen som gjerne hørte om hans personlige erfaringer fra troslivet.

Hovden inviterte forsamlingen til å tenke over at Jesus har gitt oss en ny historie å leve i. – Livet mitt er en del av noe større, det handler ikke bare mitt eget liv. Hvis mitt liv er en del av den store fortellingen om at Gud skal føre oss tilbake til det han planla, da blir det spennende, forklarte Hovden.

– Å følge Jesus er den mest geniale måten å leve på, sa pastor Vidar Hovden i sin preken sabbats morgen.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 3 • 20 14

9

Menighetsliv

Elever ved Matteson Misjonsskole 2013/2014. Foran: Ida Svantesson (Sverige). Første rad: Esther Weum (Norge), Larissa Wagner (Tysk­ land), Katie Goodman (Wales), Sarah Stefan (Romania), Anne Ross (Canada), Mall Kalmann (Estland), Marianne Rygnestad (Norge), Seth Greve (USA). Bak:Thierry de Reus, Fredrik Kozma (Sverige), Christian Braun (Tyskland), Johannes Huber (Østerrike).

En verdifull utdanning av Marianne Rygnestad

D

et siste halvåret, som jeg har vært på Matteson Misjonsskole, har vært helt forskjellig fra alle de tidligere skoleårene mine. Bibelen er den største læreboken, og det teoretiske og praktiske er flettet sammen på en balansert måte. I tillegg til undervisning innen blant annet bibelske emner, kristen livsstil, misjon, ernæring, hydroterapi og massasje, har vi også hatt grønnsakshagen, kompostanlegget og drivhuset som skole. Vi ble velsignet med en god avling i år, og hadde gleden av å høste inn masse gulrøtter, løk, tomater, purre, druer, og andre sunne vekster, takket være fjorårets elever som plantet dem. Dette viser oss på en praktisk måte hvordan det ofte foregår på det åndelige planet. Noen sår og andre høster (Joh 4,37). Slike lekser kan være verdifullt å ta med seg, siden skolen også har et stort fokus på «åndelig jordbruk». Misjonsarbeid er en viktig del av programmet, og vi får prøvd ting innen forskjellige felt. Noen av aktivitetene trives man med, andre kan føles mer utfordrende, og man lærer på den måten å strekke grensene sine utenfor

10

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

komfortsonen. Variasjonen av forskjellige aktiviteter vi har gjort, gir oss ideer og erfaringer innenfor forskjellige felt.

Vi får ikke en mastergrad eller en annen høy akademisk grad av å gå på Matteson Misjonsskole, men vi får lærdommer og prinsipper som er verdifulle både for dette og det neste livet.

Ellen G. White beskriver «sann utdanning» som en «harmonisk utvikling av fysiske, mentale og åndelige krefter» og vil «lære de unge å bli tenkende mennesker og ikke bare slike som kopierer andres tanker» (Utdanning for livet, s.

9 og 11). Sann utdanning er noe som foregår gjennom hele livet, og Matteson Misjonsskole legger et grunnlag for en slik utdanning som man kan bygge videre på. Lærerne på skolen ønsker ikke bare å formidle kunnskap og fakta, men de ønsker at vi skal tenke selv og skjønne prinsippene bak hvorfor vi gjør som vi gjør. Dette passer bra med slagordet til skolen som er «Come and think!» (kom og tenk). Denne innstillingen setter jeg utrolig stor pris på, og er noe jeg vil ta med meg videre.

Det å følge Bibelens prinsipper er noe vi prøver å ta med oss i det vi gjør gjennom dagen. I høst brant litt av

drivhuset til skolen ned. Det var en trist nyhet å få ved frokostbordet sabbats morgen, men istedenfor å klage og la dagen bli ødelagt av nyheten, valgte vi å synge sangen «Rejoice always». Sangen tar utgangspunkt i 1 Tess 5,16-18 hvor det står: «Gled dere alltid, be uten opphold, takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus». Det betød ikke at vi ikke syntes det var leit, men vi kunne likevel velge å stole på at Gud hadde kontroll og glede oss i Ham. På den måten kunne vi praktisere det vi hadde lært i timen, og ta det med ut i hverdagen. De verdiene vi har på skolen skaper et veldig godt fellesskap, og det blir som en slags utvidet familie.

Vi kan ta opp spørsmål og snakke med hverandre om ting vi tenker på, dele ting fra morgenandakten under frokosten, og på den måten oppmuntre og hjelpe hverandre. Det får meg til å tenke på hvordan det må ha vært i den første kristne menighet, hvor alle var knyttet sammen og arbeidet sammen for Guds sak. Å være på et sted med en slik innstilling, og å få være i en gruppe med felles mål og ønske, er en stor velsignelse.

www.adventnytt.no

Certificate in Health and Wellness The Certificate in Health and Wellness programme is intended to prepare those with an interest in dietetics, nutrition, wellness and fitness for service in their local church and community as they seek to share the Seventh-day Adventist lifestyle - including the benefits of a vegetarian diet and of regular exercise and physical fitness.

Health Principles Fit for Life Nutrition Personal Fitness Plan Consumer Health Natural Therapies Pilates OR Cardio-Kick Wellness Programmes Evangelism

Gjenoppbyggingsarbeidet etter tyfonen Haiyan

Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten/ ADRA

B

ritt Celine Oldebråten fra ADRA Norge har vært på Filippinene i forbindelse med nødhjelpsarbeidet etter tyfonen Haiyan i november 2013.

Her er noen inntrykk: Iloilo, Panay: På en liten landtunge i mangroveskogen ved landsbyen

Bukana Bunglas, var det fire hus før stormen. Nå var det kun to igjen, og familiene som bodde der, hadde flyttet sammen i de to husene som var igjen.

Rodella (32) var i huset sitt sammen med barna sine da vinden økte: – Vi var livredde. Stormen startet med litt regn og sterk vind. Vannet steg raskt, og da det rakk meg til livet, bestemte jeg meg for at vi måtte komme oss

Priseksempler: Ca 12500 kr = Båtbyggepakke Ca 1800 kr = Båtmotor Ca 270 kr = Fiskenett til dypt vann Ca 2000 kr = Huspakke med diverse materialer og opplæring i hvordan bygge sikrere hus.

12

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

vekk. Vi svømte over elva og søkte tilflukt i skolebygget på den andre siden, sammen med flere andre familier.

Rodella og mannen tjener til livets opphold ved å fange fisk med fiskenett i det grunne vannet. Men tyfonen ødela fiskenettene deres, og nå kan mannen bare fiske med snøre og krok.

Både huset og nettet trenger å bli fikset, men med lite inntekt får familien nesten ikke endene til å møtes. Rodella og naboene følger med på værvarslene, men er redde for at en katastrofe kan ramme dem igjen.

Til tross for at det er to måneder siden katastrofen, lener strømstolpene seg faretruende over veien. Strømledningene henger avkuttet i lufta eller ligger på bakken. Bilen kjører sikk-sakk enkelte steder og et par ganger skraper strømledningen over taket. Langs veien leker barna med utstyret på stolpene.

Det vil ta en stund før disse landsbyene får strøm igjen.

Tyfonen som herjet Filippinene 8. november har to navn: Internasjonalt kalles den «Haiyan» og lokalt «Yolanda». Hvert år gis stormene navn i alfabetisk rekkefølge lokalt. Det betyr at det har vært en god del tropiske stormer på Filippinene i løpet av 2013!

Folket på Filippinene har opplevd naturkatastrofer og stormer før, men

www.adventnytt.no

Tyfonen Haiyan er den sterkeste registrerte stormen i verden som har truffet land, en storm i «kategori 5» en supertyfon.

Jeg besøkte flere små fiskerlandsbyer der mange hus og båter har blitt ødelagt under tyfonen. I landsbyen Pantalan Nabaye flyktet innbyggerne opp i åsen bak husene og gjemte seg i tre redselsfulle timer mens tyfonen herjet over øya. Alle overlevde, men mange fiskebåter og hus ble ødelagt. Reynaldo (39) var nede ved stranda og så etter båtene sine da vinden tiltok i styrke og hamret mot kysten. Han skjønte fort at situasjonen ville bli verre og løp tilbake for å evakuere familien sin. De samlet seg først i farens murhus. Da de kom tilbake etter stormen sto kun den ene murveggen i Reynaldos bambushus igjen. Alt var totalskadet. Reynaldo gikk deretter for å se hvordan det hadde gått med båtene. Han fant en båt smadret og ødelagt i mangroveskogen, men kunne ikke finne igjen den minste båten. For øyeblikket låner Reynaldo en båt slik at han kan få en fiskefangst om dagen. Familien, kona og tre barn, er helt avhengige av inntekten hans for å overleve.

Flyktninger fra Sør-Sudan ADRA hjelper sør-sudanesiske flyktninger i Uganda og Sør-Sudan. I Uganda bygger ADRA latriner i en flyktningleir, skaffer rent vann og hjelper myndighetene med å beskytte miljøet ved å markere trær som ikke må hugges. 1 600 sårbare familier får nødhjelpspakke bestående av myggnetting, sovematte, tepper, vannbeholder, vaskebalje, tallerken og såpe. I Sør-Sudan hjelper ADRA 4 000 familier med nødhjelpspakker, rent vann og vaksinasjon mot meslinger for barn. 250 kr dekker en nødhjelpspakke til en familie.

ADRA hjelper familier som Rodellas og Reynaldos og har satt i gang et stort hjelpearbeid i kystlandsbyene i Ajuy-distriktet i Iloilo-provinsen på øya Panay. Mer enn 8 000 familier er i målgruppen for prosjektet. Vi vil hjelpe til med båtreparering, alternative inntektskilder og opplæring i katastrofeberedskap sånn at innbyggerne kan være bedre forberedt ved neste storm.

I tillegg hjelper ADRA mange som

har mistet husene sine på Panay og Leyte-øyene ved å gi ut husmaterialer og tilby teknisk assistanse til familier så de kan bygge opp husene slik at de er bedre rustet til ekstremvær. Noen ganger er det kun enkle justeringer som skal til for å gjøre et bambushus mye sterkere.

Takk for din støtte til dette arbeidet.

Du + ADRA = HÅP!

ÅRSMØTE ØND

EKEBERGHALLEN, OSLO 13.-14. JUNI 2014 Vi får besøk av Janos Kovacs-Biro, avdelingsleder ved Syvendedags Adventistenes divisjonskontor i St Albans, i England. Sammen med ham kommer også en av Amerikas mest kjente gospelsangere, Wintley Phipps. Han er pastor i en av våre menigheter i Florida, men har takket ja til tilbudet til å komme til Norge. Wintley har sunget for mange av USA’s presidenter, for Nelson Mandela og Mor Teresa bare for å nevne noen, og er kjent også blant andre kristne menigheter.

I år har vi en spesiell anledning til å invitere med venner og naboer til årsmøtet, ikke minst til konserten lørdag kveld med Wintley Phipps. Konserten vil være til inntekt for U.S. Dream Academy, som han startet og som hjelper barn som har familiemedlemmer som har vært i fengsel.

Det vil bli program for hele familien og ikke minst et felles samvær med vår venn og frelser Jesus Kristus.

Legg planer så du kan være der!

Mer informasjon kommer.

www.adventnytt.no

Pastor og gospelsanger, Wintley Phipps

ADVENT NY T T 3 • 20 14

13

Overgrep

Et trygt sted å være?

Av Victor Marley

D

e med makt så på henne som et objekt som uten videre, kunne utnyttes og brukes for deres gavn, men Jesus så henne som et Guds barn, skapt i Guds bilde. Han var på hennes side og når de andre gikk bort, sa han til henne «Heller ikke jeg fordømmer deg» (Johannes 8,2-11).

Da Jesus ble sint fordi barna ble sendt bort, var han sint fordi ingen personer fortjener å bli oversett. De svakeste skal bli sett. I en tøff voksen verden skulle de være stille, passive.

Men Jesus ville at de skulle bli helter i Guds rike (Markus 10,13-14).

Om noen sier at utnyttelse, maktmisbruk, og overgrep ikke skjer i menigheten i dag, har de dessverre en urealistisk oppfatning av virkeligheten. Det skjer, selv blant oss. Noen ganger er det grovt, kriminelt. Andre ganger er det «mindre» misbruk av makt, innflytelse eller stilling. Psykologiske overgrep som ikke er så lett å måle eller beskrive.

Ikke misforstå. Det er ikke meningen at vi skal mistenke alle rundt oss, men la oss ikke lukke øynene våre for at overgrep skjer, selv i menigheten.

Tillitt er bygget på åpenhet. Har noe skjedd, må vi erkjenne det og støtte offeret slik at den personen blir sett og hørt. Det er gjennom åpenhet vi bygger et trygt felleskap, selv for de svake.

I forrige utgave av Advent Nytt fikk du en liten brosjyre som heter «Trygt felleskap». Det er en del av Den norske uni-

14

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

on og SABUs strategi for forebygging og håndtering av overgrep. Vi håper at den vil bidra til bevisstgjøring rundt denne saken i din lokale menighet og familie. I løpet av de siste måneder har DNUs retningslinjer for håndtering av seksuelle overgrep i menighetssammenheng blitt fullstendig revidert, med Marianne Kolkmann i spissen. De nye retningslinjer godkjennes ved DNUs styremøte i mars, men kan foreløpig leses ved å gå inn på http://www. sabu.no/Sabu/Trygt-Fellesskap. Disse retningslinjene skal nå brukes som grunnlag for et nytt kurs som SABU lager for bruk i menigheter. I kurset tar vi opp temaene fysiske, seksuelle og psykiske overgrep, og gir veiledning om hvordan en lokal menighet kan forebygge, bevisstgjøre og eventuelt håndtere en slik sak.

Etter sommeren vil det bli nødvendig for alle som jobber i barne- og ungdomsarbeid for Adventistsamfunnet eller SABU å fylle ut en egenerklæring i forhold til overgrep. I erklæringen skal de bekrefte at de er oppmerksomme på de riktige grensene når man jobber

med barn og ungdom, og bekrefte at de ikke har noen tidligere problemer eller dom mot seg i forhold til misbruk og overgrep. I tillegg vil de som har faste verv i barnearbeidet i menigheten også bli bedt om å skaffe til veie en politiattest. Dette er ikke for å skape mer administrativ arbeid, eller for å mistenkeliggjøre våre fantastiske frivillige, men for å beskytte både barn og frivillige ledere slik at et trygt og godt felleskap kan trygges og videreføres.

Virkeligheten er at med noen enkle grep kan vi unngå å krysse grensen for hva som er passende som leder av de barn og unge Gud har gitt oss. Vårt mål med dette initiativet er først og fremst å hindre at overgrep skjer. Men om det skjer, og om du kjenner til at noe har skjedd, må vi være krystallklare på at lojalitet overfor en overgriper, selv om den personen kanskje er en venn og en adventist, er totalt feil og ikke må være et hinder for at du oppmuntrer offeret å gå til politiet eller, om offeret er under 16, at du selv melder saken til politiet.

Som Guds folk må vi være opptatt av det Jesus var opptatt av. I så fall må det være nulltoleranse blant oss for maktmisbruk, overgrep og kriminalitet. Vi må ikke overse det og vi må tørre å stå for det som er riktig, uansett hva vi tror prisen blir.

Adventistsamfunnet i Norge er et godt felleskap. La oss beskytte det sammen og bygge det videre slik at alle har det trygt og andre ser at Kristi kjærlighet lever i oss.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

Så godt smaker det med gull. Det var sju år siden sist Tyrifjords jentelag gikk seirende ut av volleyballcupen mellom de nordiske adventistskolene.

NORDISK VOLLEYBALLCUP

– De norske jentene fikk gull!

Andre helgen i januar var det igjen duket for nordisk volleyballcup. Denne gangen møttes lagene på Vejlefjord.

Tekst og foto: Simen Leknes

N

ordisk volleyballcup handler ikke bare om volleyball, men også om å bli kjent med nye venner og trosfeller over landegrensene.

Kveldsmøtet ble den første anledningen til å få et inntrykk av de andre lagene. Vi ble introdusert til

www.tyrifjord.vgs.no

et spill om heltene i Bibelen. Spillet er en type quiz med poengscore.

Sabbats morgen måtte naturligvis spillet prøves ut med en liten konkurranse. Hvert land samlet sine fire beste bibelkjennere til duell.

Norge herjet med «motstanderne», men skulle det bli slik på volleyballbanen også?

Like etter solnedgang braker det løs! Uniformer, flagg og nasjonalfølelse på høyt plan. De norske guttene spiller en tidlig kamp mot Finland. Norge vinner lett 2-0.

Svenskene måtte også se seg slått av de rødkledde nordmennene.

Men Norge gikk på et tap mot Danmark etter to jevne sett. De

ADVENT NY T T 3 • 20 14

15

TVS-kontakten norske guttene spiller mot Finland igjen. Denne gangen ble det ikke like enkelt. Publikum strømmer til kampen, og alle håper at Finland skal vinne. Taper Norge, går Sverige videre, og i og med at Danmark har slått Finland tidligere, hadde ferden mot hjemmeseier blitt langt lettere uten nordmennenes bidrag.

Men nordmennene slipper ikke pallplassen så lett. Kampen blir veldig jevn, og Norge vinner 2-0 i sett. Vi er klare for finale!

Jentene hadde ikke en like god statistikk å vise til. Hele sju år var gått siden de norske jentene vant.

I fjor måtte de se seg slått i finalen av finnene. Revansjelysten var derfor stor da lagene møtts igjen. Men Finland hadde mistet sin nøkkelspiller. Det ble en enkel seier for de norsk jentene i dette første møtet.

Etter god innsats ble det sølv til guttelaget fra Tyrifjord. det stille i fjøset», lød det fra de få, men iherdige supporterne. Danskene lokaliserer supporterkrefter og svarer med en fullstendig overkjøring av de norske supporterne.

Hva har vel femten slitene norske å stille opp med mot 250 dansker som spruter av adrenalin?

Tredje sett går til de danske drenge. Stemningen er ekstatisk!

Skal det endelig bli dansk seier etter årevis med norsk dominans?

Seier i fjerde sett er eneste mulighet for Norge til å ta gullet hjem.

Det blir et uvanlig jevnt sett. På stillingen 23-22 til Danmark løftes

taket av spenning. Dommeren var klar i sin sak, og han visste hvem som skulle vinne. Enkelte avgjørelser var kanskje noe utenom læreboka, men å overdøve et berg av hylende dansker for å nå gjennom til dommeren var ikke bare enkelt for hese nordmenn.

Sølv er en seier, men likevel en skuffelse. Motivasjonen er derfor stor når lagene samles til trening på Tyrifjord. Et erfarent jentelag og et revansjesugent guttelag bygger grunnlaget for suksess på hjemmebane neste år. Håper å se deg på tribunen!

Jentene er først ut i finale.

Gullhungrige svensker må beseires før jentene kan sette tennene i det edle metallet. Jentene oser av selvtillit og tar en forholdsvis enkel, men usedvanlig smakfull 3-0 seier.

Gratulerer!

Nå begynner gymsalen for alvor å fylles med nerver – og entusiastiske dansker. Kan det bli gull for danskene på hjemmebane? Første sett blir en maktdemonstrasjon fra danskenes side. Et rystet norsk lag går til det andre settet. Guttene har våknet av dvalen, kjører over danskene – fortvilelse blant de danske supporterne. «Nå ble

16

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Vinterfestivalen 2014 350 samlet til sportslig og åndelig samvær i Lillehammer 17.-19. januar

Årets vinnerlag av innebandycupen var «Uganda Academy». Foto: Simen Leknes.

L

illehammer har enda engang avviklet en vellykket vinterfestival med innebandy-cupen som det sportslige høydepunktet.

– Jeg synes det hele gikk veldig greit. Det er moro å stå som leder for et arrangement som så mange setter pris på, sier Tor Kjetil Lisle i en kommentar. Han har vært general for arrangementet nesten fra starten i 2000.

Henning Dunseth, 3.klassing på TVS, er skikkelig innebandyveteran. – Jeg begynte tidlig med innebandy. Innebandygjengen på TVS trener tre ganger i uka. Det er fantastisk gøy å spille innebandy, forteller Henning.

Henning var på vinnerlaget i fjor. I år ble det sølv på HK Winners 2013 HK. I innebandy er det for øvrig typisk med spesielle navn som «Oss» og «Veggen». Årets vinnerlag, med Eirik Johansson som kaptein, het «Uganda Academy» (TVS-lag med forsterkninger fra Brøttum).

www.tyrifjord.vgs.no

TVS var godt representert. Til sammen ca. 70 elever og ansatte fant veien til Lillehammer og Jorekstadhallen.

Henning forklarer opplegget.

– I de innledende kampene spiller lagene i de forskjellige gruppene mot hverandre. Vinnerlagene møtes i sluttspillet. I utgangspunktet var over 30 lag med. På hvert lag var det tillatt med opptil åtte spillere.

– Dette med konkurransen skal en ikke ta så seriøst, sier Henning.

Vi spiller først og fremst fordi det er gøy å spille!

– Innebandy-cupen er mer enn innebandy?

– Ja, så absolutt. For det første er det også knyttet andre sportsaktiviteter til helgen. For det andre, og det er ikke det minst viktige, er det en helg for åndelig og sosialt samvær. Vi har fredagskveldsmøte, sabbatsskole og gudstjeneste. Gjestetaler var i år Vidar Hovden.

– Fredagskvelden?

– Den ble innledet med talk show (Håkon Viktil og Sandra Bjørk Olafsdottir med gjester) og en flott konsert med Synne Eileen Haugen med band. Synne var eneste solist, og hun hadde skrevet tekstene selv!

«Uganda Academy» i aksjon.

Foto: Simen Leknes.

ADVENT NY T T 3 • 20 14

17

TVS-kontakten – Vinterfestivalen reklamerer på Facebook med «fartsfylt helg med mye moro, fysisk aktivitet og åndelig påfyll.» Stemmer det?

– Jeg synes det er dekning for den reklamen. Arrangementet blir bare bedre og bedre, avslutter veteranen Henning.

At vinterfestivalen slår an, viser følgende historie: Ei jente på 15-16 år napper Tor Kjetil i ermet og sier bestemt: – Vinterfestivalene må dere aldri slutte med! Dette vil jeg at barna mine også skal få oppleve!

Det er litt av et komplement!

For et slikt arrangement er det mange som skal takkes og roses. Tor Kjetil og hans 50-100 frivillige hjelpere står i første rekke. Det var stor tilfredshet med tacoen på sabbaten og vaflene med tilbehør på lørdagskvelden. Transport og innkvartering

GOD TVS-REKLAME!

Synne Eileen & the Sunbeams hadde konsert fredag kveld.

Foto: Simen Leknes. krever også et stort apparat.

Vi skal heller ikke glemme samarbeidspartnerne SABU og ADRA og sponsorene Jorekstad fritidsbad, Tine, Syvendedags Adventistsamfunnet og Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS. POL

Det hender av og til at TVS får spørsmål om vi kan bidra med noe kunstnerisk i forskjellige arrangementer i bygda.

I midten av januar skulle Hole menighetsråd og Fellesrådet ha et festlig arrangement, bl.a. til ære for to medarbeidere på kirkekontoret, som skulle gå av på pensjon.

Nå er jeg medlem av dette forumet på vegne av Hole kommune. Jeg fikk straks spørsmål om jeg kunne skaffe noe musikalsk drahjelp.

Hanne Berntsen (mangeårig medarbeider i Skolekoret) og Daina Ozolina (medarbeider på kjøkkenet siden i høst) ville hjelpe meg med det.

De gledet selskapet med fire fremføringer: «Ave Maria» (Bach), «Vinter» (Vivaldi), «Impromptu» (Schubert) og «Czardas» (Monti).

Stor takk til Hanne og Daina!

Håkon Viktil og Sandra Bjørk Olafsdottir var verter under talkshowet fredag. Her er det pastor Vidar Hovden som intervjues.

Foto: Simen Leknes.

Rektor har ordet...

Hjemme har jeg et par slitte sko. Sålene er slitte. De er farget av støv og skitt. De forteller at livet er en vandring. Livet er en ferd alle tar del i. Noen ganger er det lett, andre ganger vanskelig. Noen ganger går det raskt, andre ganger sakte.

I Bibelen finner vi mange som vandrer. En av dem er Abraham. Uansett hvor Abraham vandret, så var Gud med ham. Herren sa til Abraham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt … Å tro er å vandre i Guds synsfelt. Uansett hvordan terrenget i livet måtte være og hva som skjer med oss, så sier Gud til oss: Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt. På Tyrifjord ønsker vi at unge mennesker skal løfte blikket og se ham som ser oss alle.

Styrkår

18

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Nyheter

Wiklander blir pensjonist

B

ertil Wiklander, leder for den Trans-Europeiske Divisjon i Syvendedags Adventistsamfunnet (TED), informerte TEDs unionsledere på et møte den 12. februar 2014 at han vil gå av med pensjon 31. juli i år.

Wiklander kunngjorde sin beslutning under morgenandakten ved et to dager langt ledertreningsprogram for TED’s unionsledere. Audrey Andersson, nestlederen for TED, uttalte seg på vegne av alle de ansatte og ga uttrykk for stor takknemlighet for hans virke.

«Jeg har nytt mitt arbeid og gledet meg over alle de mennesker jeg har blitt kjent med rundt omkring i divisjonen, og jeg vil gi mine ansvarsområder videre med stor takknemlighet til Gud og mine kollegaer. Jeg vil virkelig savne det fellesskap og vennskap som vi har her på kontoret, og som jeg tror er veldig unikt og verdifullt. Må Gud velsigne dere alle og Guds arbeid i denne del av verdenen,» sa Wiklander.

I en kort uttalelse fortsetter han: «I juli i år vil jeg ha tjent divisjonen i 19 år, og i september vil jeg ha passert pensjonsalderen med god margin. Jeg er takknemlig til Gud for de velsignelser jeg har fått, de mange ting jeg har lært og spesielt for det fantastiske

laget jeg har hatt rundt meg her på divisjonens hovedkontor og i unionene rundt om i divisjonen. Det er godt for meg at jeg kan tilbringe mere tid med familien, og det er noen interessante bokprosjekter og bibelforskningsoppgaver jeg gjerne vil fordype meg i som pensjonist. Jeg har vært i kontakt med lederen for Generalkonferensen, Ted Wilson, og han vil ta hånd om prosessen med å velge min etterfølger.»

Før Wiklander kom til TED, var han rektor på Ekebyholmsskolan i Sverige, og var henholdsvis leder og nestleder i Adventistsamfunnet i Sverige.

I forbindelse med Wiklanders annonsering skriver TED i en uttalelse: «I løpet av de siste 19 år, har Wiklander vist et enestående lederskap. Hans lidenskap, entusiasme og engasjement for å gjøre Gud kjent i det utfordrende sekulære miljøet i mange av TED’s medlemsland har inspirert ledere på alle nivåer i kirken. Han besitter den sjeldne egenskap å kombinere et skarpt akademisk intellekt med den nødvendige praktiske innsikt som skal til for å bli en vellykket administrator.

Gjennom hans periode i TED har det vært to justeringer av det geografiske området som TED virker i.

Leder for Trans-Europeisk Divisjon, Dr Bertil Wiklander, går av med pensjon 31. juli, etter 19 år som leder for Adventist­ samfunnets arbeid i vår divisjon. (Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS)

Wiklander har sørget for et stabilt lederskap gjennom overgangene og hjulpet divisjonen til å redefinere sin visjon og sitt formål, og holde fokuset på Guds misjon.

Det var passende at hans kunngjøring kom under ledertreningsprogrammet for unionens ledere, ettersom Wiklander er en talsmann for å utvikle ledere og tilby mennesker muligheten til å prøve nye idéer.

På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å forestille seg et TED uten Wiklander. Vi ønsker ham og hans familie Guds velsignelse i det de begynner en ny fase av sine liv. Be om at Gud vil veilede Ted Wilson i hans ledelse av prosessen med å velge en ny leder for divisjonen,» avslutter TED sin uttalelse.

Se programmene til Hope Channel Norge når du vil

P

å websidene til Hope Channel Norge finner du et stort utvalg TVprogrammer. Du kan se disse programmene når du vil gjennom din datamaskin. Gå til www.hopechannel.no og klikk på menyen On demand. Der blir du først presentert for de ni mest aktuelle seriene. Mot bunnen av siden kan du klikke på Vis alle serier for å få en oversikt over alle serier Hope Channel Norge tilbyr på internett.

Her gir vi deg et lite utvalg av den rikholdige menyen på www.hopechannel.no: Bibelstudier For hver uke tilbyr vi en gruppesamtale om temaet for den ukens sabbatsskolestudium. Fire forskjellige programledere dekker hvert sitt kvartal. Dette

www.adventnytt.no

ANN Video News Hver uke utgir Generalkonferensen en halvtimes nyhetssending på engelsk. Serien holder deg oppdatert på alt det som foregår i Adventistsamfunnet globalt.

er en kjempefin ressurs i forberedelse av bibelstudiet på sabbaten og for dem som ikke har anledning til å møtes med andre til bibelstudium Tangert En programserie som tar opp temaer der troen berører eller tangerer samfunnsspørsmål. Nye programmer blir lagt til i biblioteket så snart de er ferdig produsert.

Go to gate I denne serien på 13 programmer tar programleder Mai-Britt Kendel oss med på et sveip gjennom mange av Bibelens endetidsprofetier og ser på deres betydning for vår tid. Serien viser oss Guds perspektiv på framtiden gjennom Åpenbaringens bok.

Kjærlighetens fem språk Dagfinn Møller Nielsen og Mai-Britt Kendel snakker med par om deres kjærlighetsspråk med utgangspunkt i bestselgeren Kjærlighetens fem språk.

ADVENT NY T T 3 • 20 14

19

Annonse

Bøker av Carsten Johnsen I forrige nummer av Advent Nytt fikk vi et hyggelig gjensyn med Carsten Johnsen. Overskriften «Drømmen om det tapte land» er hentet fra en av hans bøker. Ble du inspirert av artikkelen? Vi inviterer til mer inspirasjon fra tenkeren med doktorgrad både i filosofi og teologi. Norsk Bokforlag har flere av bøkene på lager, både norske og engelske.

I artikkelen ga Carsten denne oppfordring: «La oss heller være kristne realister, fulle av velfundert optimisme, visjonærer av Guds nåde, sanndrømte drømmere. For da vil vi når som helst kunne gripe det ubegripelige – landet med den evige lov – det ligger jo der fullt ferdig og bare venter på deg og meg.»

I boken Til fred ble meg det bitre blir vi dratt med i en spennende historie som starter dramatisk på togstasjonen i Wierendorf i 1912. Boken viser krigens meningsløshet og er en sterk oppfordring til fred.

Den baktalte Gud fra 1986 er en håndsrekning til den redelige tviler, og en oppmuntring for den trygge troende. Boken belyser viktige emner som «det ondes problem» og om «rettferdiggjørelsen er rettferdig».

Varenr: 5299 Pris: kr 100 197 sider, innbundet

Boken starter slik: «Bibelens Gud er vesensforskjellig fra alle andre guder. Han overrasker oss ved å gjøre det helt uventede. Her hender blant annet det utrolige at en suveren Skaper faktisk gir sine skapninger lov til å stille ham under rettslig tiltale. Bibelens Gud er den baktalte Gud som villig finner seg i å bli baktalt.»

Boken Drømmen om det tapte land starter der «Til fred ble meg det bitre» slutter. Året er 1918, nærmere bestemt helt på slutten. Men hvordan er det å starte livet etter krigen? Begge bøkene har undertittelen «En militærnekters historie».

Varenr: 5298 Pris: kr 100 242 sider, innbundet

Varenr: 5295 Pris: kr 100 268 sider, heftet

The maligned God fra 1980 er basismanus for «Den baktalte Gud».

Varenr: 6204 Pris: kr 100 268 sider, heftet

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

20

AD VENT NYTT 3 • 2 0 1 4

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse I 1982 utga forfatteren Day of Destiny, The Mysteries of the Seventh Day” Han stiller bl.a. spørsmålene “Does the Bible deal with TIME as something realistic and dignified, and therefor worthy of being hallowed (sanctified)?” og “Are there today no longer any “holy places”, just “holy times, or not even that?” Han tar også opp det nord-norske spørsmålet “Can people be expected to observe the Sabbath “Biblically” in places where the sun does not set at all during several months of the year?”

Varenr: 6206 Pris: kr 100 163 sider, heftet Også i 1982 kom boken Omega II, The Satantic Dynamics of Modern Philosophies Infiltrating the Endtime Church.

Varenr: 6203 Pris: kr 50 93 sider, heftet Agape and Eros er også en bok fra 1982. Den belyser temaer rundt de ulike kjærlighetsbegreper. Forfatteren stiller bl.a. spørsmålene «Is sex as such an Eros phenomenon?» og «Is Agape’s outstanding and all-inclusive character simple realism?»

Varenr: 6205 Pris: kr 100 240 sider, heftet

Å komme sammen

«For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Matt. 18,20

«Jeg kommer rett og slett ikke inn i den vanen,» måtte Jørgen innrømme. «Jeg vet jeg bør sette av tid til å lese i Bibelen og be hver dag - men det er en kamp. Det er bare så vidt jeg får dratt meg ut av senga om morgenen tidsnok til å komme på jobben. Og når jeg kommer hjem om kvelden, er det en utfordring bare å få i seg middagen og hjelpe Julie med å bade barna og be kveldsbønnen med dem og gjøre dem klare for senga. Og når jeg endelig skal roe meg ned …»

«Jeg kjenner meg igjen i Jørgens situasjon,» utbrøt Rolf. «Og når jeg får satt meg ned i fred og ro for å lese i Bibelen eller ha en andakt, siger oftest søvnen inn over meg.»

Virker utsagnene over velkjente? Mange leter etter hjelp til å få styrket sitt kristenliv. Disse bøkene hjelper til en indre personlig vekst gjennom deltakelse i smågrupper.

Hvem kan bruke denne serien? n En leder av en lokal kirke som er på utkikk etter materiale for å lede en bønnegruppe som møtes ukentlig i kirken. n En pastor som ønsker å styrke den personlige overgivelsen hos nye medlemmer i menigheten. n En smågruppeleder som leter etter en ny plan for å hjelpe medlemmene i en gruppe til å oppnå vekst i det indre åndsliv. n En sabbatsskolelærer som ønsker å sette av tid til å veilede klassen i en spesiell åndelig disiplin som for eksempel bønn eller åndelig refleksjon. n En leder av en husgruppe som leter etter en nøytral serie der hensikten ikke er å undervise i spesielle trospunkter, men å hjelpe andre til en personlig vandring med Gud. n I en tjeneste for menn eller kvinner der en leter etter noe som kan strukturere støttegrupper.

Opplev Gud i Bibelen 96 sider, heftet. Varenr. 30029 Erfaringer med Gud gjennom bønn 106 sider, heftet. Varenr. 30030 Møte med Gud gjennom åndelig veiledning 92 sider, heftet. Varenr. 30031

Heftene er gratis, men d u blir fakturert for portoen.

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

ADVENT NY T T 3 • 201 4

21

Adventisthistorie

En profet i byen Av Terje Johannessen

E

tter at lokalet i Akersveien var blitt tatt i bruk sommeren 1879, hadde menigheten fått både et fast tilholdssted og en form for hovedkvarter. Dette bidro i høy grad til at menigheten vokste de neste årene. Høydepunktene var mange. Det begynte med forsterkningene som ble sendt over fra USA og kulminerte med Ellen Whites tre besøk midt på 1880-tallet.

Ellen White tilbrakte om lag tre år i Europa i årene 1885-87. Hun hadde valgt Sveits som sin base, men benyttet hele denne perioden til å besøke ulike deler av Europa. Hennes besøksrunde i 1885 omfattet ikke bare Norge, men også de andre skandinaviske land. Både i Danmark og Sverige hadde hun holdt flere offentlige møter før hun kom til Norge. Det var særlig ett gjennomgående trekk som ikke hadde vært så bra ved disse, nemlig lokalitetene. I København hadde man vært meget forsiktige.

Siden man på forhånd ikke visste noe særlig om hvor stor interessen var, våget man ikke å satse stort.

Man leide bare en sal som rommet ca. 100 personer. «Men da møtet skulle begynne var det kommet ca. 200 tilhørere, slik at halve forsamlingen måtte stå. I Örebro i Sverige leide man ingen sal, men innbød til et møte i et privat hus. ... Ellen White var lite begeistret for begge disse arrangementene. ... I Christiania skulle det bli ganske annerledes.»1

22

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

Godtemplarlosjen kommer til hjelp Ja, i Kristiania ble det virkelig annerledes! Menigheten hadde naturlig nok store problemer med lokalitetene etter at det meste av den gamle forsamlingssalen nå var revet i forbindelse med oppførelsen av nybygget -- det vi i dag kjenner som Betel.

Menigheten var i akutt behov for et større lokale i forbindelse med Ellen Whites besøk. Det var nærmeste nabo, Godtemplarlosjen, som kom til unnsetning. Losjesalen rommet rundt 300 personer, og menigheten holdt nå sine vanlige møter her, mens de offentlige møtene ble holdt på ulike steder i byen, i store og kjente lokaler.

Godtemplarlosjen hadde i likhet med adventistmenigheten i mange år holdt til på det som var Eugenias Stiftelses tidligere eiendom. Opprinnelig hadde de tilhold i 1. etasje i nordfløyen,2 en ifølge adresseboken for 1883 holdt man på det tidspunkt til i «bakbygningen».3 Det var åpenbart stiftelsens gamle fjøs losjen da hadde pusset opp. Senere ble det bygd en større leiegård på tomten som også huset et losjelokale.4 Tellef Davidson, som har skrevet losjens historie, angir ikke når denne leiegården ble oppført, men adressebøkene viser at i 1885 var bakbygningen da blitt på tre etasjer og året etter på fire. I 1887 var bygningen registrert under Thor Olsens Gade 3, fremdeles med fire etasjer, men nå fordelt på to oppganger.5

På bakgrunn av det ovenstående er det sannsynlig at Ellen White holdt sine møter i første etasje i den nye leiegården i mur. I så fall er det den bygningen som fremdeles står der, som nærmeste nabo til Kurbadet. Men det skal villig innrømmes at det hefter en viss usikkerhet ved dette.

Det faktum at Ellen White kom til Norge var ikke så sensasjonelt som det kan høres ut. Egentlig var det ganske logisk. Siden virksomheten i Kristiania var sentrum for all adventistvirksomhet i Skandinavia, ikke minst på grunn av trykkeriet, var det ikke mer enn rett og rimelig at hun avla byen et besøk når hun likevel var i Europa. «Selv om verket begynte før både i Sveits (av Andrews) og i England, var det i mange år flere adventister i Skandinavia enn i hele resten av Europa.»6 Ankomsten til Kristiania Ellen White med følge ankom med tog til Kristiania fra Charlottenberg i Sverige ved middagstid fredag 30. oktober 1885. Hun følte seg ganske fort hjemme, noe som ikke minst skyldtes språket. Hun hadde følt seg noe hemmet i Danmark og Sverige fordi ikke alle der kunne engelsk like godt.

Ifølge dagboken hennes for 31. oktober følte hun det nå som om hun «igjen var i Amerika, på en måte».7 Dessuten kjente hun og ekteparet Oyen hverandre fra før. Adolph B. Oyen – opprinnelig Øyen fra Trøndelag – var en av forsterkningene som var kommet på begynnelsen av 1800-årene. Fru Jennie Oyen var altså amerikansk.

Det første møtet Ellen White hadde på norsk jord var sabbatsprekenen i Godtemplarlosjens lokale dagen etter at hun ankom. Dette var et møte for

www.adventnytt.no

Adventisthistorie menigheten, og man averterte det derfor ikke. Dessuten hadde man jo begrenset kapasitet med hensyn til plass.

Likevel fylte hun lokalet under dette første møtet. Det vil med andre ord si at en god del utenom menigheten også var til stede her. Lokalet rommet som nevnt ca. 300 personer, og siden menigheten bare besto av knappe 150 medlemmer, var det faktisk flere ikkemedlemmer enn medlemmer til stede på menighetens eget møte.

Dagens tekst var 1 Pet 4,13-17. Hun skriver i dagboken at hun følte seg meget fri og la fram for forsamlingen viktigheten av praktisk gudfryktighet.

«Alle lyttet med stor oppmerksomhet.»

I Kristiania satset man ellers stort.

Både i avisene for fredag, lørdag og søndag fant man annonser for Ellen G. Whites første offentlige møte i byen.

Møtet skulle være i Arbeidersamfundets store sal i Torggata 14, i samme sal der man i desember 1878 hadde holdt det første «Møde angaaende oprettelse af en Forening til Fremme af Søndagens rette Brug». Ellen Whites første møte var berammet til søndag 1. november kl. 10.00. Fremmøtet var meget bra, omlag 1 400 tilhørere. Det var faktisk overfylt. Alle sitte- og ståplasser var opptatt og mange som kom sent, måtte avvises. Her er Ellen Whites egen beskrivelse av møtet: «Søndag formiddag talte jeg i en sal for en tallrik forsamling. Man anslo de tilstedværendes antall til omlag 1.400. Teksten var fra 1 Joh 3,1-3.

Herren ga meg stor frihet og klarsyn i å presentere Guds uendelige kjærlighet da han ga sin Sønn til verden for å dø. Selv om midtgangene var

Arbeidersamfunnets store sal

www.adventnytt.no

tettpakket og alle seter opptatt, ja, selv alle ståplasser var opptatt, så måtte en stor mengde gå igjen fordi de ikke kunne komme inn. Forsamlingen fulgte nøye med helt til talens slutt. Vi håper at denne bestrebelse ikke vil være forgjeves.»8 Tilbake i Maribogadens Skoles Gymnastiklokale Etter er kort opphold i Drammen, returnerte Ellen White til Kristiania hvor hun holdt et nytt offentlig møte.

Denne gang var det et sted som alle pionermedlemmer i Kristiania hadde et blandet forhold til, nemlig gymnastikksalen på Maribogadens Skole.

Det var fra dette lokalet Matteson i tre måneder nærmest holdt hele byen i ånde den første vinteren, og det var i dette lokalet han holdt sitt sagnomsuste rabaldermøte om helvete i romjulen 1878. Det var herfra han også ble presset ut og ikke fikk forlenget kontrakten av skolens rektor ut over de første tre månedene det allerede var inngått avtale om.

Mye var forandret siden da. Syvendedags adventistene var i mellomtiden blitt et organisert dissentersamfunn med alle rettigheter og plikter det medførte, og de var på toppen i ferd med å bygge egen kirke med trykkeri i kjelleren. De var åpenbart kommet for å bli, og dessuten var byen blitt vant til dem.

Dessuten hadde Maribogadens Skole fått nye eiere som ikke brydde seg noe særlig om det som måtte ha skjedd syv år tidligere. Ut fra navnet kan man også se at skolen ikke lenger var en «latin- og realskole», bare en «skole».

Det var tillyst to møter i Maribogadens Skoles Gymnastiklokale: Onsdag

Annonse fra Dagbladet 3. november 1885.

4. november kl. 20.00 og fredag 6. november kl. 19.30. Begge møtene ble avertert i Dagbladet, fredagsmøtet også i Aftenposten, og Morgenbladet. Onsdag kveld talte hun ut fra Luk 10,25-29 og fredag kveld fra 2 Pet 1,1-13. Begge kveldene var det omlag 500 tilhørere til stede.

Den andre uken Den primære grunnen til at Ellen White foretok dette Skandinavia-besøket på en såpass ugunstig årstid, var for å arbeide for menighetene. I løpet av den første uken er det ikke mye som tyder på at hun tok opp interne saker i menigheten. Så å si hele hennes virksomhet den første uken var rettet utad mot offentligheten. Den andre uken av hennes besøk ble helt annerledes.

Ellen White holdt også sabbatsgudstjenesten den 7. november. Hennes værrapport for dagen lød slik: «Det er en tåkete og regnfull dag. Jeg lengter etter det behagelige solskinnet, men vi må prøve å skape alt det solskinnet vi kan gjennom hyggelig og oppmuntrende samtale og ved å åpne våre hjerter og slippe rettferdighetens sol inn slik at vi til tross for skyer og ubehagelige omgivelser selv kan være solstråler av lykke for andre fordi Kristus bor i våre hjerter gjennom en levende tro.»9 Mange følte at budskapet denne sabbats formiddag sto i stil til været. Ellen White innledet med ordene: «Mitt sinn har vært tynget ned av tilstanden i menigheten på dette sted.» Klokelig nok lot hun være å ta opp alt som var galt med en gang, men det var særlig ett problem som var viktig: Sabbaten.

Hovedtemaet i denne prekenen ble hva som var en rett sabbatshelligholdelse og menighetens forsømmelse av dette.

Hun tok utgangspunkt i Kol 1,24-29.

Ellen White mente selv at hun var meget direkte i sin tale, en vurdering som absolutt er riktig basert på det hun senere skrev om dette møtet. Etter gudstjenesten innbød hun de som følte

ADVENT NY T T 3 • 20 14

23

Adventisthistorie at de var syndere, som ikke var i harmoni med Gud og som behøvde hans kraft til omvendelse til å komme fram til talerstolen. Omlag 50 gikk fram, og mens de knelte, ba hun en bønn for dem. Matteson oversatte. Hun følte at noe var tilstede av Guds Ånds evne til å smelte hjertene, men hun registrerte også at noen var harde og ikke lot seg påvirke.

Deretter fikk alle som ville anledning til å uttale seg, komme med et vitnesbyrd, eller si det de måtte ha på hjertet. Mange benyttet anledningen til å bekjenne at de hadde gitt opp sannheten og vendt seg bort fra Gud, men nå angret og ønsket å forene seg med Guds folk på nytt. Møtet varte i over tre timer til tross for at man prøvde å runde av flere ganger. Folk reiste seg to og tre samtidig for å vitne. Reaksjonene på talen var blandet, men ingen utfordret henne åpent. Ellen Whites egen kommentar var: «Verket må gå enda dypere.»

Dagen etter ble det holdt et menighetsmøte. På dette ble det foreslått at A. B. Oyen skulle «frembringe en tak fra menigheden til søster White for hendes opofrelse og virksomhed iblandt os under hendes ophold i Kristiania; dette blev vedtaget mod 3 – tre – stemmer».10 Reaksjonene på besøket var med andre ord blandet.

Det Norske Totalafholdsselskab og det store avholdsforedraget Søndag den 8. november holdt Ellen White det som i ettertid skulle bli det mest kjente møtet hun holdt i Norge noen gang, nemlig det store avholdsforedraget. Da «talte hun til den største forsamlingen hun skulle stå overfor i noe av hennes offentlige arbeid i Europa».11 Møtet ble holdt i regi av Det Norske Totalafholdsselskab i byens absolutte storstue, Fæstningens Gymnastiklokale. Salen var på dette tidspunkt byens største. Calmeyergadens Missionshus, som vanligvis er kjent som byens største lokale i «gamle dager», ble først bygd i 1890-91.

Fæstningens Gymnastiklokale ble ferdigstilt vinteren 1861. Det var meget elegant utformet med inngang midt på hver langside med åtte buede vinduer, fire på hver side av inngangspartiet.

Hovedetasjen besto foruten selve salen

24

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

av to omkledningsrom samt en trappeoppgang og galleri over disse. Salen var innredet som fekte- og gymnastikksal, men var helt fra begynnelsen også påtenkt som «Festivitetssal». Ved slike anledninger kunne den romme mellom 2 og 3000 personer, og var således den største salen i Kristiania.

Bygningen ligger helt syd på festningsområdet, øst for Kongens gate.

Det var først og fremst dette området som på den tiden ble betegnet «Fæstningen», ikke området rundt Akershus slott som i dag.

«Festningen – ikke Akershus – men Festningen hørte ganske anderledes med i byens liv i 70-80-årene enn nu. Festningen var da fremdeles byens promenade og festplass. Her spilte militærmusikken og her spaserte publikum rundt vollene. Her ekserserte de militære avdelinger og borgerkorpset. Hit gikk 17de mai togene, både flaggtoget om formiddagen og fanetoget om eftermiddagen, og her gikk dansen under folkefesten om kvelden. Særlig om søndagen var det liv på vollene.»12 Med en slik ramme rundt møtet, var Ellen White nesten garantert en betydelig tilhørerskare. Antall tilhørere ble beregnet til omlag 1600. Ellen White selv oppgir antallet til 1700. Blant disse var det flere av byens ledende menn og kvinner, bl.a. biskopen og flere prester.

Det første spørsmålet som melder seg er unektelig dette: Hvilken forbindelse hadde Ellen White med Det Norske Totalafholdsselskab siden man til de grader slo på stortromma? Svaret er sannsynligvis ingen forbindelse i det hele tatt! Uten at det kommer direkte fram av kildene, er det temmelig sikkert at Totalafholdsselskabet er blitt gjort oppmerksom på at hun skulle komme til byen av Matteson og Oyen.

Matteson hadde jo grunnlagt Sundhedsbladet i 1881. Det meste av tiden etterpå hadde han selv redigert bladet, men dr. Godfred Eugen Bentzen (1852-1937) var blitt medisinsk redaktør for bladet i 1885. Denne dr.

Bentzen var tilsynelatende ikke en hvem som helst, og burde være et godt valg som den faglige redaktøren for Sundhedsbladet. Likevel ønsket man, av en eller annen grunn, et redaktørskifte.

Annonse i Aftenposten, 6. og 7. november 1885.

Mandag 2. november ble det holdt et styremøte hvor bl.a. denne saken var oppe. Willie White og H. W. Kellogg var til stede ved dette møtet, og man ble enige om at den kjente kvinnelegen, misjons- og avholdsmannen, Oscar Nissen, var en ønsket mann, og de ga ham tilbudet. Tre dager senere, fikk styret melding om at dr. Nissen langt på vei var villig til å ta på seg oppgaven.

Det er verd å merke seg at Nissen tok på seg denne oppgaven før han hadde hørt Ellen Whites avholdsforedrag, noe som viser at han avgjort delte syvendedags adventistenes syn på avhold, helse og sunnhet. Dessuten var det et viktig moment for ham at han gjennom et slikt arbeid kunne spre opplysninger om gode helsevaner ut til den vanlige mann og kvinne -- med andre ord folkeopplysning.

Det var Oscar Nissen som var Totalavholdsselskapets formann da Ellen White kom til Norge i 1885, og det var på hans invitasjon hun holdt det store møtet. Det virker temmelig opplagt at han var blitt tipset om hennes ankomst og potensielle bidrag gjennom sin nye bekjentskapskrets i Sundhedsbladets redaksjon.

Man leide Fæstningens Gymnastiklokale og averterte i Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet, sannsynligvis også i Verdens Gang. Annonseringen gikk over tre dager og var stort sett likelydende i de ulike avisene.

L. H. Christian fremstiller det som om dette var et møte arrangert av menigheten i Kristiania. Det var det ikke!

Christian sier: «Fru White holdt mange foredrag om emnet [avhold og helse] for vårt folk, og også noen få offentlige. Til en av disse hadde menigheten sikret seg den største salen i Norge, og fru White talte over “avhold i Bibelen”.»13 Annonsen viser at Christians påstand er gal. Den viser tydelig at dette var Totalafholdsselskabets møte, ikke menighetens.

www.adventnytt.no

Adventisthistorie Mannen som skjuler seg bak underskriften ‘A. Halvorsen’ i annonsen var Anders Halvorsen. Det var han som innledet det store avholdsmøtet i Fæstningens Gymnastiklokale, og det var han som presenterte Ellen White for forsamlingen. Og han hadde etter alt å dømme ikke det minste i mot at kveldens hovedtaler var en kvinne.

A. B. Oyen fungerte som tolk. Ellen White forteller at man som en gest hadde drapert det amerikanske flagget som en slags baldakin over talerstolen, noe «som jeg satte meget stor pris på, fordi jeg betrakter det som en ære å være født i Amerika, de frie og tapres land».14 Også her er L. H. Christian ute med sine unøyaktigheter. Han erklærer bastant: «Heldigvis hadde hun en dugelig tolk, en doktor fra Oslo.»15 Dette skulle da implisitt være dr. Nissen, noe det ikke var. Men at tolken var dugelig, er det ingen tvil om. Andre steder berømmer Ellen White A. B. Oyen for hans resolutte og presise oversettelser som han, etter hennes mening, utførte på en glimrende måte uten den minste usikkerhet eller nøling.

Ellen White sier selv at det ut fra Anders Halvorsens åpningsbemerkninger var åpenbart at folk ventet seg en regulær agitasjonstale full av statistikk og historier om avholdskorstoget. Det er bemerkelsesverdig at Ellen White i det hele tatt fikk med seg et så egentlig perifert poeng, ukjent med forholdene som hun var. Men dette er nok et bevis på hennes uvanlig gode iakttakelsesevne.

Hun forteller videre at da de så at temaet ble tatt opp fra et bibelsk perspektiv, ble de først overrasket, så interessert og til sist dypt beveget. Det var ingen som smilte, ingen støyende applaus. «Alle syntes å føle at emnet som ble presentert var for alvorlig til å fremkalle munterhet.»16 Etter dagens forhold kan man si at foredraget var langt, nærmere 1½ time, men tilhørerne var oppmerksomme og fulgte med. Hennes egen beskrivelse av talen er slik: «Jeg viste dem at Bibelen var full av historier om avhold. Jeg viste dem den rollen Kristus spilte i avholdenheten. Det var bare på grunn av Kristus at mennesket fikk en ny anledning etter Adams fall. Kristus

www.adventnytt.no

innløste Adams skammelige feilgrep og feil ved å motstå enhver fristelse fra den listige fienden. Jeg flettet Kristus inn i dette avholdsforedraget fra begynnelse til slutt.»17 Etter foredraget holdt Totalafholdsforeningens formann, som jo var dr.

Oscar Nissen, en liten takketale der han bl.a. påpekte det nære forholdet som var mellom avholdsbevegelsen og de religiøse samfunnene i USA. Dette var etter Nissens mening grunnen til at bevegelsen hadde hatt slik fremgang der. Dette synspunktet gjorde han også sterkt gjeldende senere i politisk sammenheng innen arbeiderbevegelsen.

Han mente at den på dette feltet måtte søke sine forbilder i USA og England.18 Hvis man ser litt på tingene slik de utviklet seg i Norge på 1880-tallet, er det ikke så merkelig at interessen for Ellen Whites møte var så stor. Totalavholdsbevegelsen var i ferd med å bygge seg opp til en bred og ekspansiv folkebevegelse. Hun kom til Norge nettopp da bevegelsens popularitet var på det aller høyeste. Per Fuglum, som er en av de mest betydningsfulle avholdshistorikere, tar ingen reservasjoner. Han skriver kort og godt: «1884 og 1885 var bevegelsens største vekstår.»19 Det var to lederskikkelser i ordets rette betydning som møttes den kvelden da avholdsnorges største profil møtte sitt motstykke innen syvendedags adventismen. Selv om Ellen White ikke var Adventistsamfunnets øverste formelle leder, var det ikke tvil om at hun var dens mest betydningsfulle skikkelse. Hun var også samfunnets desidert sterkeste talsmann for avholds-saken – ikke som talsmann for måtehold, men som avgjort og kompromissløs totalist.

Dette passet Oscar Nissen glimrende. Etter møtets slutt presenterte han Ellen White for lederne i avholdsbevegelsen i Norge. Også mange andre kom fram for å hilse på henne.

Dr. Nissen ville gjerne at hun skulle holde flere avholdsmøter Oscar Nissen mens hun var i

Norge, noe hun høflig avslo. Hun måtte først og fremst utføre det arbeidet for menigheten i Kristiania som hun var kommet for.20

__________ 1 Edwin Torkelsen: Ellen G. White og Norge — 1885/1887-1987 (Røyse: Signum Forlag, 1988), s. 63.

2 Kristiania Adressebog, 1882 (Kristiania: A. Sarbo, 1882), 4. Afsnit, s. 4.

3 Kristiania Adressebog, 1883 og 1884 (Kristiania: A. Sarbo, 1883, 1884), 4. Afsnit, s. 4.

4 T.[ellef] Davidson: Goodtemplarordenen ude og hjemme (Kristiania: Norges Storloges Forlag, 1903), s. 143.

5 Kristiania Adressebog, 1885 og 1886 og Ibid.

1887 (Kristiania: A. Sarbo, 1885, 1886, 1887), s.

392 og s. 511 (1887).

6 Rolf H. Kvinge: Seventh-day Adventism as it Confronts the Scandinavian Culture, s. 6.

Upublisert avhandling i arkivet til Ellen G. White Research Center [DF 4003-a-6-a], Andrews University, Berrien Springs, MI, 1976.

7 Ellen G. White: Manuskript MS-027, 1885. Ellen G. White Estates arkiv, Silver Spring, MD. 8 Ellen G. White: Manuskript MS-027, 1885. Ellen G. White Estate’s arkiv, Silver Spring, MD. 9 Ellen G. White: Manuskript MS-027, 1885.

10 Menighedsbog for Den 1. Syvende-Dags Adventistmenighed i Kristiania, [nr. 1 1879-1887], s. 44.

I HASDA Norges arkiv.

11 D. A. Delafield: Ellen G. White in Europe 18851887, s. 122.

12 Ernst Bjerknes: «Omkring Festningen.» Artikkel i St. Hallvard, 1934 (12. bind), s. 241.

13 Lewis Harrison Christian: The Fruitage of Spiritual Gifts (Washington, D. C.: Review and Herald Publishing Association, 1947), s. 166.

14 Ellen G. White: Manuskript MS-027, 1885.

15 Lewis Harrison Christian: The Fruitage of Spiritual Gifts, s. 166.

16 Ellen G. White. «Christiania» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists (Basel: Impremerie Polyglotte, 1886), s. 211 17 Ellen G. White: Manuskript MS-027, 1885.

18 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1904 (Oslo - Bergen - Tromsø: Universitetsforlaget, 1972), s. 506.

19 Per Fuglum: «Alkohol eller avhold» i Ingrid Semmingsen et al: Norges kulturhistorie, bind 5 (Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1980), s. 150.

20 Ellen G. White: «Christiania» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists, s. 211.

ADVENT NY T T 3 • 20 14

25

Basecamp 8

Basecamp 8 Rett etter juleferien, var over 70 åttende­ klassinger samlet på Basecamp 8 i Mesnal­i i Lillehammerdistriktet til en uke fullpakket med vinteraktiviteter, undervisning, lek og moro. rekke i kramsnøen frem til bestemmelsesstedet hvor det ble bålkos, matpakke, og så ble det masse felleslek. Noen fikk til og med en runde i hundeslede utpå isen.

Ekspedisjonen på torsdagen ga alle mulighet til å gå en lengre skitur på Sjusjøen og ned til Mesnali. Elevene gikk i nivådelte grupper med ulike distanser, men alle var ute i strålende vær i gnistrende gode løyper i nesten fem timer. Mange sprengte egne grenser den dagen. Noen lærere uttrykte at det hadde vært den beste dagen på jobb noen sinne.

Av Rune Stavdal

Vennskap, lek og masse sosialt De fleste elevene på Basecamp 8 hadde året før hatt en uke sammen på leirskole på Langedrag. Denne uken ga muligheten for å møte vennene fra leirskolen og få nye. De lekte sammen, sto på ski sammen, lærte sammen – og av slikt blir man etter hvert godt kjent.

Flere studentungdommer fra Newbold College, såkalte «pastorspirer», dro i gang masse lek og moro på kveldene.

Stol-leken, som ikke var alles favoritt på leirskolen, virket langt artigere i år…

Fornøyd deltaker på Basecamp 8.

Skileik og skiturer ute i det fri Skiaktiviteter og friluftsliv var hovedfokus mens det var lyst ute. Tirsdagen var skileik på dagsorden. Elevene fikk prøve seg i små bakker og på sletter, sparket fotball med ski på beina og

stabbet bortover taktfast på langski.

Minibirken på tirsdagen bestod av noen kilometers tur ned gjennom skogen og ut langs et islagt vann i nærheten. Trass i nullføre, gikk alle på lang

Naturlig rus Det var en times undervisning hver dag etter uteaktivitetene. ANT-temaene var Birkebeinerne og aktive verdivalg, fakta om rusmidler og positiv, naturlig rus. Elevene deltok i samtaler og diskusjoner rundt temaet og undersøkte egne holdninger til rusmidler.

Dette betød bl.a. å lære fordelene med å holde seg unna alkohol og tørre og stå for gode holdninger for å få en rusfri ungdomstid.

Når verdiene utfordres Victor Marley, leder for adventistenes barne- og ungdomsarbeid I Norge, hadde kveldssamlingene rundt historien om Daniel og vennene hans med fokus på verdiene som styrte deres valg. Møtetitlene «Nei, takk, jeg vil helst ha erter og gulrøtter», «grillfest med vennene på grillen» og «løvemat» ble formidlet med Victors enkle, men gripende solo-dramatisering, gjenfortelling, spørsmål til refleksjon i tillegg til varierte elevaktiviteter.

Moteshow der elevene skulle lage og vise fram klær av avispapir.

26

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

Barskere enn de fleste Den siste natten fikk alle som fulgte

www.adventnytt.no

Basecamp 8 Dagfinns instruksjoner om utstyr, lov til å sove ute under åpen himmel, og rundt 20 elever stilte opp. Mange var slitne etter flere dager på ski, så selv om gradestokken viste tolv minusgrader, sov de så tungt at de måtte vekkes om morgenen.

BaseCamp8 neste år også I elevenes egen evaluering av uken, kom det fram en nesten unison anbefaling til gjentakelse neste år. «Vi hadde en veldig fin uke på Basecamp 8, og vi gleder oss til Absolutt 9,» kommenterte mange. Den samme konklusjonen trakk også de voksne.

Bakgrunnen for Basecamp 8 er at Adv entistsamfunnets grunnskoler lenge har ønsket seg en leirskoleuke for åtte nde trinn. I høst fikk skolene med seg SABU og Norsk Helse- og Avholds forbund for å arrangere en slik uke.

Sammen kom de fram til følgende mål for leirkonseptet: 1. Å hjelpe elevene til å se forbinde lsen mellom bibelske prinsipper og egne handlinger og valg.

2. Å gi elevene gode naturopplevelser gjennom skilek og tradisjonelle skiturer der mestring, fellesskap og samarbeid står sentralt.

3. Å gi elevene muligheten til å få nye venner, og styrke tidligere vennskapsbånd.

4. Å gjøre elevene kjent med alternat iver til kjemisk rus, og gi dem noen verktøy til hjelp for å stå for egne valg.

Etter den positive evalueringen er det grunn til å tro at prøveprosjektet resulterer i et fast årlig arrangement.

Hele flokken elever var med på mini Birkebeinerrenn.

Aldri smaker nisten så godt som etter en lang dag på ski.

Å gå på langski krever både koordinasjon og samarbeid.

Ekspedisjon med hundespann var populært.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 3 • 20 14

27

Nyheter / Annonser

Hope Channel lager video for Bibelselskapet

H

ope Channel Norge har nylig ferdigstilt 13 korte videoer om Bibelens troverdighet for Bibelselskapet. Videoene er tiltenkt brukt i bibelgrupper og undervisning. Det er Bibelselskapet som har hatt ansvaret for manus og det faglige innholdet i serien. Medarbeidere fra Bibelselskapet har stått for presentasjonen av de forskjellige temaene. Opptakene til disse videoene har skjedd i Adventistsamfunnets TV-studio ved unionskontoret, og Hope Channels medarbeidere har stått for både opptak og redigering.

Serien ligger tilgjengelig både på Bibelselskapets egen hjemmeside www.bibel.no, på Hope Channels On demand tilbud, og på YouTube. Her er noen av titlene: – Kan vi sikkert vite at Jesus har levd?

– Hvor store er forskjellene mellom manuskriptene til Bibelen?

– Hvilken tekst blir Bibelen oversatt fra?

– Hvor lenge etter Jesu liv ble bøkene om ham skrevet?

– Er det noen som har prøvd å forfalske Det nye testamentet?

– Hvordan kan en vite hvor gammelt et bibelsk manuskript er?

Årsmøte - Vestnorsk distrikt VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE KARMØY FOLKEHØGSKOLE, KOPERVIK 30. – 31. MAI 2014

Hovedtaler i år er: BJØRN OTTESEN Tema: Et vitne for Jesus Bjørn Ottesen er for tiden lærer ved Newbold College, England. Han har tidligere vært pastor i Nordnorsk distrikt og unionsleder i Sverige og Danmark.

Informasjon og program for voksne, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til din Adventkirkene i VND fra uke 10.

Programmet for barna og de unge er som følger: Tema/tittel: «Shine» Barn: 11.15 15.30 17.00

Barnas Supersabbat (under Gudstjeneste) barnas egne tilbedelses tid!

Familieløype om ettermiddag: 90 minutter Avslutningsprogrammet for barnas supersabbat 30 minutter

Ungdommer: Fredag 20.00 – 21.00 Ungdomssamling

Bibeloversetter Hans-Olav Mørk under innspilling av videoene i Hope Channels studio.

Seniorforeningens vårtreff 2014 Seniorforeningen inviterer alle over 60 til et interessant og givende samvær.

Vi møtes i Advent kirken, Moss, søndag den 11. mai kl. 11.00.

Gjestetaler blir generalsekretær ved Det Norske Bibelselskap Ingeborg Mongstad- Kvammen Det blir også andre programposter, og en god middag.

HJERTELIG VELKOMMEN! Påmelding til Kjell Elvejord, tlf 33 42 30 69 / 970 74 923.

28

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

Sabbaten 10.00 Tenårings bibeltime 15.30 Familieløype om ettermiddag: 90 minutter 20.00 sport og lek i gymsal

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Kopervik

Adventkirkens Eldresenter Nordås 2 nyoppussete seniorleilighet for enslige er ledig nå på Adventkirkens Eldresenter Nordås, Nordåshøgda 1. Leilig­ hetene består av stue m/kjøkken, soverom og bad. Kontaktperson: Turid Reistad, tlf. 5513 1758, mobil: 9800 4431.

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

Vi minnes Simon Kristoffer Hogstad Glitza, Sandnes menighet, gikk brått bort 29. oktober 2013, bare 22 år gammel. Han var en god og familiekjær gutt med et stort hjerte for andre mennesker. Han hadde et strålende smil som gledet alle rundt ham, både venner og kolleger. Men Simon var ingen A4-gutt, og ingen ting kom lett for ham. Han var en søkende gutt, og ble døpt 17 år gammel av Reidar J. Kvinge. Men Simon slet med tanker ingen andre kjente til, i tillegg til sine fysiske smerter. Han hadde tro på Gud, og et håp og ønske om å se sine kjære igjen. Våre tanker går til Elin og Andreas, Marcus, Carmen, David og Lúcia. Undertegnede forrettet fra Riska gamle kirke og minnet om at vi har en omsorgsfull Frelser i Jesus. Han er den samme i dag som da han var på jorden og møtte mennesker som hadde det tungt. Vi gleder oss over håpet om å se Simons store smil igjen, og lyser fred over hans gode minne.

Bjørn Eivind Holm Martin Steinsvåg, Mjøndalen menighet, sovnet stille inn i sin leilighet i Vestfossen torsdag den 2. januar, 89 år gammel. Martin ble født på gården Steinsvåg på Bømlo den 28. april 1924. Han var den midterste av fem søsken. Han ble døpt i Hamar av pastor T. S. Valen den 29. mai 1949. På Onsrud misjonsskole traff han sin kjære Borghild, og de giftet seg 6. juli 1952. Selv om Martin var utdannet agronom, havnet han som lærer på menighetsskolen i Tromsø, Sauherad og Oslo. Med en gründer i kroppen drev han en periode Telemark søm- og trikotasjefabrikk, men det var lærerjobben, med spesialutdanning for elever med spesielle behov, som ble hans store kall i livet. Han viste alle mennesker omsorg og respekt.

Johnny, Erik og Lisbeth har mistet sin kjære pappa, og som far, bestefar og oldefar vil han bli husket for sin utpregede omtenksomhet. Menigheten har mistet en dyp tenker og en solid og traust medarbeider og trosbror.

Begravelsen fant sted fra den nye Adventkirken i Mjøndalen, tirsdag 14. januar, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Martin Steinsvågs gode minne.

Reidar J. Kvinge Birgitte Lovise Buvarp ble født 13. mars1921 i Namsos. Hun var den siste gjenlevende av en søskenflokk på tre. Hennes foreldre var Astrid og Olav Renbjør. Birgitte mistet sin mor da hun var 8 år. Faren Olav giftet seg ikke om igjen, men fortsatte å drive urmakerverksted i Namsos. Birgitte fikk ikke beholde faren så lenge heller, han døde under krigen, da hun var i tyveårene. I 1943 giftet hun seg med Odin Ludvig Buvarp, som var elektriker og jobbet i det lokale energiverk. Deres første barn, Svein Ove, kom i 1944 og broren, Bjørn Jørgen, kom i 1949. Birgitte hadde tatt husmorskolen før krigen, og nå tok hun seg av hjemmet slik det var vanlig på denne tiden.

Etter 28 års ekteskap mistet hun sin ektemann Odin Ludvig i 1971. Det var etter at hun ble alene at hun sluttet seg til Adventkirken. Den 15.mai 1976 ble Birgitte døpt av Sigmund Sæther i Namsos, og hun ble medlem der.

Hun var ivrig med i det som skjedde i menigheten. Birgitte blir av de som kjente henne beskrevet som et fredens menneske full av omsorg. Utenom samlingene på lørdag var det nok ingen overraskelse at hun var ivrig med i «dorkaslaget» og ADRA-innsamlingen. Hun etterlater seg to sønner to barnebarn og fire oldebarn. Birgitte Lovise Buvarp sovnet inn 2. januar 2014, 92 år gammel. Begravelsen fant sted i kapellet ved Namsos Helsehus fredag 10. januar 2014. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Birgitte Lovise Buvarps minne.

Rolf Andvik

www.adventnytt.no

95 Herman Jørgensen,

Tyrifjord menighet, 25. mars

Agnes Julie Mørk,

Bergen menighet, 27. mars

90 Oddmar Sofus Jacobsen,

Tromsø menighet, 24. mars

Inger-Johanne Hogganvik,

Lillehammer menighet, 9. april

85 Bjørg Irene Wiik,

Oslo, Ulsrud menighet, 21. mars

Marion Fremstad,

Gjøvik menighet, 25. mars

Hugo Bjørne Wessel,

Melbu menighet, 2. april

Reidun Strøm,

Namsos menighet, 4. april

Mary Johanna Ellingsen,

Moss menighet, 7. april

Finn Strømland,

Flekkefjord menighet, 8. april

Ragnar Otto Ottesen,

Oslo, Ulsrud menighet, 11. april

80 Astrid Marie Midtvik,

Larvik menighet, 30. mars

Liv Salmelid,

Sandnes menighet, 6. april

Aud Berntsen,

Bergen menighet, 12. april

75 Jorunn Majen Pettersen,

Sandnessjøen menighet, 31. mars

Brit Tøndel Fossum,

Mjøndalen menighet, 7. april

Gerald Kolnes Larsen,

Stavanger menighet, 8. april

70 Reidun Synnøve Lundekvam,

Bergen menighet, 27. mars

Hjørdis Kiær Holm,

Sør-Karmøy menighet, 28. mars

Wanda Gull Aarseth,

Tyrifjord menighet, 31. mars

John Peder Lindberg,

Larvik menighet, 4. april

Helge Ernst Grønning,

Steigen menighet, 5. april

Steinar Johannessen,

Tyrifjord menighet, 9. april

Inger Marie Flaaen,

Ålesund menighet, 10. april

Irene Eidså,

Mjøndalen menighet, 13. april

Norvald Larsen,

Bergen menighet, 18. april

Ingjerd Westerbotn,

Indre Senja menighet, 19. april

ADVENT NY T T 3 • 20 14

29

Annonser Legatmidler

Globalkonferanse

STIFTELSEN HELSE OG LIVSSTIL – LEGATMIDLER

DEN ANDRE GLOBALKONFERANSEN OM HELSE OG LIVSSTIL

Stiftelsen Helse og Livsstil administreres av Syvendedags Adventistsamfunnet. Formålet er å fremme det vegetariske kosthold med sikte på forebyggelse av kreft og å bedre befolkningens alminnelige helse.

• L egatmidler vil kunne tildeles prosjekter som oppfyller formålet gjennom praktisk opplæring, publikasjoner eller på annen måte.

• Legatmidler kan ikke påregnes til generelle drifts- eller lønnsmidler.

• Stiftelsen Helse og Livsstil vil prioritere prosjekter som gjennomføres innenfor en ramme av kristne grunnverdier.

Søknad om legatmidler kan sendes Stiftelsen Helse og Livsstil v/styrets leder Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse eller johann.johannsson@adventist.no. Rapport må skrives etter endt opplegg. Søknadsfristene er 31. mars og 30. september.

Tid: 7-12 juli 2014.

Sted: Geneve, Sveits Dette er den andre globalkonferansen om helse og livsstil, arrangert av vår verdensledelse innen helse og avholdsarbeid.

Blant tema kan nevnes: Mental og emosjonell helse, Familiehelse, Barnehelse, Kvinnehelse, Helse i utdannelse, Lederskap, Livsstilsendring, Tannhelse, Sykepleie, Ernæring, Rusavhengighetsarbeid, Rusforebygging, Røykeslutt, HIV/ AIDS-arbeid, helserelatert evangelisme, mm.

Foredrag og seminar er lagt opp slik at dette vil være interessant og engasjerende for deltakere både med og uten helsefaglig/medisinsk bakgrunn.

For mer informasjon og påmelding: www.adventist.no; www.conference.healthministries.com; www.healthministries.com eller kontakt Per de Lange, helsesekretær i DNU, tlf 90183859, per.de.lange@adventist.no

Seniorforeningen

Sommerkurs

SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 15. – 20. JULI 2014

NEWBOLD COLLEGE MED NYTT SOMMERKURS INNEN HELSE OG VELVÆRE

Stevnet blir igjen på Sundvolden Hotel, ca. 35 km n.v. for Oslo, noen få km. fra Tyrifjord Videregående Skole. Dette er et stort, pent og kjent hotell. Deler av stedet er i godt bevart eldre stil. Årets hovedtaler er pastor Roger Robertsen, leder for vårt arbeid i Israel, samt Terje Johannessen, Walder Hartmann og Per de Lange.

Stevneavgift for hele stevnet er 3.700 kr. pr. pers. alt inklusive, det samme som i 2012. Påmelding snarest ved å sende et depositum 500 kr. pr. person til konto 3000.26.41867, senest innen 1. april. 2014. For ytterligere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 92 49 33 22, R.V.Jensen. De resterende 3.200 kr. må være innbetalt innen 1. juni 2014.

Meld deg på i god tid. Du er hjertelig velkommen!

Mange har uttrykt ønske om å komme.

Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time.

Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

30

AD VENT NY TT 3 • 2 0 1 4

Newbold College i England satser nytt og stort på helse og velvære med sommerkurs fram til et diplom med akademisk garanti fra Andrews Universitet i USA. Kurset er beregnet for alle med studiekompetanse og interesse for helsefeltet – enten man har eller ikke har helsefaglig/medisinsk bakgrunn.

Kurset er delt over to 5 ukers perioder.

1.del: 14. juli – 15. aug 2014 2.del: 13. juli – 14. aug 2015 Blant fagfeltene kan nevnes: Helseprinsipper, Gode helseog livsstilsvaner, Fysisk trening, Ernæring, Samfunnshelse, Rusproblematikk, Helseprogram i menighetslivet, Helsebasert evangelisme m.m.

Nærmere informasjon og påmelding på: – hjemmesiden til Adventistsamfunnet: www.adventist.no, – på hjemmesiden til Newbold College: www.newbold.ac.uk/ health-and-wellness – eller ved å kontakte Per de Lange, Helseavdelingen DNU, 90183859, per.de.lange@adventist.no.

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! en side i Dette er barnas eg n alle barn Advent Nytt. Her kaer å skrive bidra! Kanskje du likler tegne? Alt dikt, fortellinger el dvent Nytt A som sendes inn til t meste får de og blir premiert – end til Gry en plass i bladet! Sge, Postboks Haugen, ADRA Nor .

124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

VED ADRA NORGE

Hjerne­ labyrint Kan du klare å trekke linjer mellom blomster av samme farge?

Høres det lett ut? Vanskeligheten består i å passe på at ingen av linjene krysser hverandre.

Ord og ord

Noe å gjøre ute Lag en borg eller snøhule – og send bildet til Advent Nytt! Vi elsker snøborg- og hulebilder!

Er det ikke rart at selv om noen ord skrives helt likt, kan de ha ulik betydning.

Hva er forskjellen på – delta og delta?

– måke og måke?

– tre og tre og tre og tre?

– egg og egg?

– lyst og lyst?

– mast og mast?

Send inn svarene dine da vel! Premie til alle som sender inn noe!

Noe å gjøre inne Liker du å male? Forsøk dette: Mal et bilde og strø saltkorn der du vil på malingen før det tørker. Det blir nydelig mønster der saltet har vært!

Du kan prøve det samme med hår. Men nå er det kanskje lurt å be en voksen hjelpe deg litt. Finn en person som har helt rett hår, og klipp noen hårstrå av vedkommende. Klipp bitte, bitte små biter og strø lett over malingen. Blås vekk håret etter at det er tørt. Det ser nesten ut som gress!

(1000 ting å gjøre, Micaelsen)

Bildet er et uttrykk for «liv et». Som du ser av bildet – er livet svært ma ngfoldig med mange ulike og fargerike hendels er. Men viktigst – er kjærligheten. I kjærlighe ten samles alle farger. Kunstner er Le ah som bor et sted på Østlandet.

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Det skjer så mye positivt, men...

Det er mye å glede seg over i Adventistsamfunnet for tiden. «Leirskole», «Basecamp 8», «Absolutt 9», «Absolutt TVS», «Vinterfestivalen», «IMPACT», «Prosess», «Sommerstevnet», «Speiderstevnet», «seniortreff», «bibelpizza», «meg @ Gud», «teen-forum», «bønneseminar», «inspirasjonshelg», «kvinneforum», «ledertreff» er bare noen navn på arrangementer som vitner om høyt aktivitetsnivå. Men...

H

vorfor skal det komme et ler deler av sin formue til menigheten.

På spørsmål fra pastoren om hvor de «men…» når jeg kunne fortsette Nesten hundre ganger i Bibelen er andre ni fiskene var, sa gutten: «De er å skrive om alt det positive som skjer? tienden omtalt. Noen mener at Jesus fortsatt i elva.» Han var glad for å gi Fordi Adventistsamfunnet trenger mer avskaffet tienden. Riktignok var han det første og beste til Gud. «Enhver penger. For bare noen få år siden var kritisk til fariseerne som veide opp ti skal gi det han har bestemt seg for det vanskelig å finne ungdommer som prosent av hagevekstene og krydderi sitt hjerte, ikke med ulyst eller av hadde lyst til å utdanne seg for tvang. For Gud elsker en glad å jobbe for menigheten. Nå er giver» (2 Kor 9,7).

Det er en sann glede å gi, for den det mange som ønsker å bygge Mal 3,10: «Kom med hele Guds rike ved å jobbe i Adventtienden til forrådskammeret som kjenner seg velsignet. kirken. For tiden er det 15 unge så det finnes mat i mitt hus. elever ved Newbold College Prøv meg på denne måten, sier posene for å gi, mens de skjøv til side hvorav de fleste studerer teologi. To av Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut bud som var mye viktigere. Men Jesus disse søker arbeide som pastorer fra avskaffet aldri ordningen. «Dette skulle over dere velsignelse uten mål.» Å gi høsten av. I tillegg har vi andre velutdannete pastorer som ønsker å arbeide tiende kan bli som en kald lovgjerning gjøres, og det andre ikke forsømmes,» for menigheten. Hvis vi skal opprettnår den blir et krav. Den kristne som sa Jesus. holde og utvide vår virksomhet i Norge Asbjørn Kvalbein forteller i andakts- kjenner seg rikt velsignet, vil imidlertid trenger vi flere som er villige til å betale boken «Verdier for livet» om en fattig glede seg over å kunne gi til Guds sak. tiende og gaver til menigheten, og flere gutt som fikk ti mynter. Han plasserte Å gi blir da ikke et surt pålegg, men en dem på følgende måte: «En til Gud, en som er villige til å testamentere hele elsann glede. til mamma, en til pappa, en til søstera Hvis tienden og testamentariske gaver kunne øke med 7% utover det normi, en til meg selv og fem til Gud.» male, ville flere av de utfordringene vi «Hvorfor?» spurte en som hørte det, står overfor i dag være løst. Tusen takk «du har jo allerede gitt én til Gud?» til alle som bidrar til å bygge Guds rike. «Å,» sa gutten, «den tilhørte allerede Vi har et høyt aktivitetsnivå i forhold til ham. De fem er en gave.» medlemstallet, og takker Gud for hans En annen gutt i Afrika kom med en stor fisk som tiende til menigheten. mange velsignelser!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.