Adventnytt 2023 9

Gudstilknytningen

«Vi ser ikke ting som de er. Vi ser dem som vi er.»

Er denne påstanden sann om hvordan vi ser Gud?

Side 20

Adventnytt

Husk

sabbatsdagen!

La oss feire Guds godhet!

La oss oppmuntre til en kultur av glede.

Side 24

Nr. 9 - 2023

Stevnesommer

TROFASTHET | RAUSHET | SAMFUNNSANSVAR

Adventnytt

Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley

E-post: victor.marley@adventist.no

REDAKTØR

Atle Haugen

E-post: post@adventnytt.no

FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen

Marianne Dyrud

Øyvind Gjengstø

Jóhann E. Jóhannsson

Claes Lundström

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag

Trykk og innbinding: Aksell

KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse

Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no

ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Side 9

FORSIDEN

Bildene er fra artiklene i bladet. Se fotograf der.

Side 12

Side 24

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no

Månedens tekst

Hva mener jeg da, søsken?

Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp..

(1 Kor 14,26)

GJØRE OG HØRE

Hva har gjort deg til den du er blitt?

Dette var et sentralt spørsmål som gikk igjen i samtalene da jeg i sommer fikk anledning til en gjenforening med mine klassekamerater jeg begynte på skolen med for 55 år siden!

Det er lite som kan måle seg med slike treff når det gjelder å bli minnet om at tiden går. Men man blir også minnet om hvor sterkt relasjoner påvirker en. Selv om de fleste av oss ikke hadde sett hverandre siden vi gikk ut av ungdomsskolen, gikk praten lett, og vi fant fort tonen selv om vi alle har gått ulike veier i livet. Det gjorde også godt å prate ut med medelever som falt litt ut av klassen, skolen og samfunnet i ungdomstiden – men som nå hadde fått fotfestet tilbake i livet. Det gjorde godt å høre den sterke historien til henne som hadde overlevd en tøff runde med kreft. Og det gjorde godt å se hvordan noen av dem som en gang var litt anonyme i fellesskapet, nå sto frem som sterke ledere med sentrale posisjoner i samfunnslivet.

Så hva gjør oss til dem vi er? Er det ikke nettopp relasjonene og erfaringene vi gjør sammen som former, modner og bærer oss? «Det er ikke godt for mennesket å være alene,» sa Skaperen etter at Adam ble skapt. Våre erfaringer understreker det.

Derfor er sommerstevnene våre viktige. Og menighetene, foreningslivet og skolene våre, for å nevne noe. Der møter vi venner og får nye venner. Der utfordres vi, og der minnes vi. Vi ser og blir sett, hører og blir hørt. Samtidig ligger det også sårbarhet nettopp i dette: For hva hvis vi ikke føler oss hørt eller sett?

Dette tenker jeg er viktig å snakke om. For det går alltid to veier: Ser og hører jeg selv «den andre»? Gjensidighet er avgjørende for alle sunne relasjoner. Det er derfor balansen mellom det å gi og det å få er så viktig.

Det samme gjelder også i menighetslivet. Jeg skal innrømme at jeg blir litt trist som pastor, når jeg møter mennesker som forklarer sitt fravær med at gudstjenesten, eller menighetslivet, ikke gir dem noe lenger. At det som skjer i kirken ikke er relevant. Selvsagt treffer det meg som pastor og predikant, og det er fristende å gå litt i forsvarsposisjon.

Erfaringen min tilsier imidlertid at det sjelden handler om talene mine eller menighetens aktiviteter egentlig. For når jeg spør hva som ville gjort taler og aktiviteter mer relevante, er det sjelden jeg får konkrete forslag eller tips. Jeg tenker derfor at det handler mer om at denne balansen mellom å gi og det å få er blitt forskjøvet. Det er grenser for hvor lenge man kan fylle en kopp med vann før det flyter over og går til spille. Det er grenser for hvor mange prekener du kan høre på

uten selv å engasjere deg i noe eller dele med andre av det du har lært. Jeg skulle ønske at jeg fikk bedre kondis av å være tilskuer til sport, men dessverre. Et lite kurs i bilmekanikk gjør meg heller ikke til mekaniker. Jeg må selv begynne å skru, eller gå på ski eller jogge før jeg får noen nytte av kunnskapen jeg har fått.

Å være deltaker fremfor tilskuer, gjør noe med oss. Det endrer innstillingen vår, både til det som foregår og til dem som utfører noe. Det blir lettere å være overbærende om noe ikke går helt etter planen. Og å jobbe sammen med noen, vil endre betydningen av det de sier eller gjør til noe mer personlig og viktig.

Noe av det samme gjelder også bibellesning. Stian Kilde Aarebrot kom i fjor med boken «Gjøre. Høre.»1 Han utfordrer til å «gjøre» teksten du leser. Gjerne i bibelgrupper hvor man sammen går inn i teksten og søker etter måter å gjøre den praktisk på. «Hvilke prinsipper eller eksempler er det i denne teksten som faktisk kan leves ut i livet mitt?» «Hvordan kan jeg neste uke gjøre dette?» Han forteller om spennende erfaringer som inspirerer. For nettopp å understreke betydningen av å gjøre noe praktisk ut av troen, bytter han om på den mer tradisjonelle rekkefølgen og setter Gjøre foran Høre

For det er fremdeles slik at Guds ord er levende «…og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.»2

Og da følger det gjerne handling med. Så oppfordringen er: ikke sitt på gjerdet denne høsten! Engasjer deg i fellesskapet menigheten gir rom for, og styrk dine relasjoner både innenfor kirken og utenfor. Bli en «gjører» du også!

Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventistkirken Cornelius, Oslo.

1 Aarebrot, Stian Kilde (2022). Gjøre. Høre. Oslo: Verbum

2 Hebr 4,12

ATLE HAUGEN

Aktivitetskalender

SEPTEMBER

7. Styremøte VND

8.–10. Ledertreff NND

8.–10. Connect. Sandnes

10. Styremøte ØND

14.–17. European OCI Retreat

15.–17. Ledertreff ØND

15.–17. Relation. Sommerfryd

16. Jubileum TVS

18. Pastorsamling ØND

20. Pastorsamling VND

22.–24. ForTro

24. Styremøte DNU

25.–29. Absolutt niende

OKTOBER

6.–8. Inspirasjonstreff Mattesonskolen

13.–15. Faith2Faith

20.–22. TeenForum

23.–27. Bønnuke TVS

23.–27. Leirskole

27.–29. Ledertreff VND

Menighetskalender

SEPTEMBER

9. Offer: Verdensmisjonen (F)

16. Speiderdagen

23. Brevskolens dag

23. Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

OKTOBER

14. Offer: Adventnytt (C)

21. Profetiens Ånds dag

28. Fokus på skaperverket

A: TED

B: 50% TED 50% DNU

C: DNU

D: Distrikt

E: 10% GC / 90% DNU

F: GC

Han som var kjent av Gud

Av Ove S. Berntsen

«Med en menneskelig behandling kan det jo bli mennesker selv av slike hos hvem Guds bilde for lengst er utvisket,» skriver Dostojevskij i Opptegnelser fra det døde hus

En sen kveld under krigen ble Ronald Fangen ringt opp fra et sykehus i Oslo. En dødssyk mann ønsket sakramentet. Presten ble hentet av en politibil, og hans første tanke var at han ble kjørt direkte i arrest. Etter noen minutter i rasende fart, spurte han forsiktig: «Hva gjelder egentlig dette?»

Han ble fortalt at en politifullmektig lå for døden etter et attentat. Hans navn? «Amund Hellevik,» var svaret.

Det mennesket som lå i sengen og skulle dø, var beryktet over hele landet for sin grusomhet. Meldingen om hans bortgang ville skape glede overalt. «Jeg kunne heller ikke beklage det,» innrømmer Fangen. Hjertet var ikke med ham. «Men jeg var prest!» Hans kall var også hans plikt.

Vi er også prester, sier Skriften.

Fra rommet lød forferdelsens angstskrik, men politimannen ble stille da presten kom inn, som en druknende som ser redningsbåten. Vi vet ikke hva de snakket om den ene timen de var sammen. Angret den onde mannen? Eller var han fylt av panisk redsel for død og dom?

Ronald Fangen skriver at den døendes bekjennelse var oppriktig og uten selvforsvar. Med en uventet kristen innsikt søkte han ikke prestens eller noe menneskes tilgivelse, men Guds tilgivelse for Jesu skyld. «Så var det for meg intet valg. Guds rettferdighet er ikke vår.»

Det var jo heller ikke et menneskelig ord som lød fra korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» I sengen «lå et menneske som var en gåte for meg. Av Gud var han kjent.» Fangen kunne ikke tilgi ham i sitt eget eller folkets navn, men det var hans plikt å tilgi ham i Guds navn. Neste morgen var gåten Amund død. Han hadde vært stille hele natten. En umenneskelig mann ble bedre med en guddommelig behandling.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed på når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

JEG VILLE IKKE HA HATT NOEN ANNEN JOBB

Det å ta imot en litt usikker 1.-klassing og følge utviklingen fram til eleven går ut 10. klasse, er en reise jeg unner alle å være med på.

Av Grethe Trolsrud Johansen

Jeg drømmer om at flere ungdommer i menigheten vår velger å bli lærere, og at de velger å bli lærere på menighetsskolene. Skolene våre trenger kristne og engasjerte lærere som ser hver enkelt elev. Lærere som er opptatt av å gi elevene faglig kunnskap, men like mye opptatt av å hjelpe elevene til å ta gode valg og utvikle en sunn og sterk karakter.

Vi får mange forskjellige elever. Noen som ønsker større lærertetthet, noen ønsker en kristen skole og noen har forskjellige behov og diagnoser som medfører behov for ekstra hjelp. I inntakssamtalene vi har med nye elever og foreldre, er vi tydelige på at vi er en kristen skole og hva det betyr. At vi starter dagen med andakt i klassene, og at vi har arrangementer gjennom skoleåret som er med på å understreke og vise hvem vi er. Vi har til gode å oppleve at noen blir skremt av dette.

Etter 43 år på Rosendal, har jeg hatt gleden av å bli kjent med utrolig mange flotte elever. Jeg ville ikke ha hatt noen annen jobb om jeg skulle velge på nytt. Kan ikke tenke meg en noe mer meningsfylt jobb enn å være lærer. De siste 26 årene har jeg vært rektor, og det er nesten utenkelig å ikke skulle fortsette i denne jobben i lang tid framover.

Mye var annerledes de første årene. Jeg husker tilbake med glede da jeg ofte satt med beina i kors på kateteret, helst med raggsokker, og leste for klassen fra «Mormor og de åtte ungene». Glemmer ikke da en av lærerne våre fikk applaus på skoleavslutninga for at hun hadde vært så grei å stappe bilen full med elever på tur. Det var ikke så nøye med bilbelter eller annen sikkerhet den gangen. Vi må jo smile når vi tenker på dette nå.

Det å ta imot en litt usikker 1.-klassing og følge utviklingen fram til eleven går ut 10. klasse, er en reise jeg unner alle å være med på. Vi har hatt elever som nærmest har hengt i taklampene, og så etter noen år, står de rolig og fint på talerstolen i kirka

og forteller om sin egen utvikling og hva skolen har betydd for dem. Da er vi mange som får tårer i øynene, og da kjenner vi på at det virkelig har vært verdt strevet.

Vi har gjentatte ganger sett hva det gjør med elevene når vi viser at vi har tro på dem og at det er håp for også dem. Vi har sett hvordan de vokser på å bli vist tillit. Jeg har også opplevd at tidligere elever kommer innom og ber om tilgivelse for at de nok ikke var de enkleste elevene da de gikk hos oss. Tilgitt er de jo for lenge siden, men det er fantastisk å oppleve at de faktisk kommer innom og gjør dette.

«Jesus så uendelige muligheter i alle mennesker. Han så dem slik de kunne bli når de var blitt forvandlet ved hans nåde. Når han så på dem med håp, skapte han håp hos dem. Når han møtte dem med tillit, skapte han tillit».

E. G. White

Vi har elever med enormt mange forskjellige bakgrunner og nasjonaliteter. På skolens julekonsert i desember, stod elevene fram og sa «god jul» på sitt språk samtidig som landets flagg ble vist fram. Vi ble selv ganske overrasket da vi oppdaget at vi kunne telle over 30 forskjellige land. Det er spennende med alle disse forskjellige elevene. Noen ganger tenker jeg at vi kanskje er vel så mye en misjonsskole som en menighetsskole.

Da skolen vår startet opp i 1978 i bestyrerboligen til gamle Mjøndalen cellulose, var det kun 20 elever. Nå i 2023

har vi 108 elever. I tillegg har vi noen på venteliste. En far ringte og fortalte at den eleven han gjerne ville sette på venteliste, ikke var født ennå!

Et av skoleårets høydepunkt, er hjelpeaksjonen. Elevene er så positive og løper fra dør til dør. Lærerne har blitt eksperter på sine områder, og alt går som et fint, smurt maskineri. En dag stod det en mann i døra mi og sa: «Jeg har hatt besøk av to av elevene deres på døra». Jeg kjente at hjertet sank litt i brystet mitt og stålsatte meg for det som jeg trodde ville komme. Men så sier han: «Jeg ville bare komme innom for å fortelle hvor høflige og flinke elever dere har». Jeg ble så lettet og glad at jeg ga denne fremmede mannen en klem og takket for at han tok seg tid til å komme innom meg for å fortelle dette.

Vi setter også stor pris på at pastoren vår engasjerer seg i skolen vår. Han er gjerne med på turer, holder andakter og sist, men ikke minst, at han og kona hans hver uke ordner med «Bibelpizza» for elevene på ungdomstrinnet.

Jeg er takknemlig for at vi bor i et land hvor det fortsatt er mulig å drive våre egne skoler. Jeg er også utrolig takknemlig og stolt av tidligere og nåværende ansatte. De gjør alle en flott jobb og er med på å gjøre at elevene føler seg sett og hørt.

Du som leser dette og kanskje vurderer å bli lærer. Ikke nøl – bestem deg nå! Skolene våre trenger deg, og jeg er ganske sikker på at du ikke vil angre på valget ditt. For å gjenta meg selv, jeg ville i hvert fall ikke ha hatt noen annen jobb.

Rektor ved ved Rosendal skole i Mjøndalen.

GRETHE TROLSRUD JOHANSEN

Veggisgutta og andre helter på Sommerstevnet

Av Tor Tjeransen

Foto: Elsie og Tor Tjeransen

Hvordan gikk det med veggisgutta? Det var et av spørsmålene barna på årets Sommerstevne måtte tenke over da de fikk se en dramatisert versjon av historien om Daniel og hans tre venner.

Hver dag under Sommerstevnet, fikk barna oppleve et avsnitt av den spennende historien om de fire ungdommene som ble bortført fra Israel og måtte vise sin troskap mot Gud da de ble kommandert til å tilbe Nebukadnesars gullstatue. Harald Giesebrecht og Silas Berg Wollan besøkte de tre teltene for aldersbestemte barnemøter hver formiddag. De hadde barnas fulle oppmerksomhet under den dramatiserte dialogen. Hos de voksne var det Andrew Campbell som underviste ved morgenmøtene. Han trakk fram lekser fra noen av troens helter.

– Kunne ikke

Gud ha funnet en annen måte å kommunisere med Abraham på enn å be ham ofre Isak, spurte Campell, da han snakket om den krevende fortellingen. Poengene Campbell trakk fram, var at

Gud hadde snakket til Abraham gjentatte ganger. Han hadde lovet ham å bli et stort folk, men Abraham var barnløs og prøvde stadig å hjelpe Gud. Campbell minnet om at Gud ønsket at vi skulle stole fullt på ham.

Fra historien om Ester trakk Campbell linjene til at Gud hele tiden forsøker å kommunisere med oss. Han oppfordret til daglig å høre hva Gud har å si oss i Bibelen.

– Gud taler til oss døgnet rundt, men du må sjekke postkassa, sa Campbell i sitt møte sabbats formiddag.

Hovedtaler for de voksne var pastor Ann Roda fra USA. Hun er kapellan ved et sykehus adventistene eier. Hennes taler tok også utgangspunkt i bibelske personer. Hun trakk fram personligheter som ikke er blant Bibelens kjente.

Gjennom historien til Lea viste hun at Gud er til stede også i livet til mennesker som har opplevd store utfordringer.

Ved gudstjenesten på sabbaten talte hun om Hanna og hennes ønske om et barn. Dette ønsket var altoppslukende for Hanna. For oss kan også våre sterkeste ønsker bli en distraksjon fra oppmerksomheten om Gud. Ja, det kan nærmest bli en avgud.

Gud ønsker å gi oss det vi trenger. Ann Roda påpekte at det er stor forskjell på det vi ønsker oss og det vi trenger. Hun siterte fra Filipperbrevet der Paulus skriver: «Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger» (Fil 4,19).

Gudstjenesten ble avsluttet med at fem unge mennesker tok dåp.

Under den tradisjonelle markedsdagen torsdag, kom det inn i overkant av 120.000 kroner til ADRAs arbeid i Niger.

Åne Myrdal, Lucas Telfer, Alvilde Bredesen Haugen, Peter Gøytil og Sunniva Landsverk ble døpt på sabbaten.

Seniorstevnet på Hurdalsjøen

IMPACT Oslo

Av Henrik Norlin

For våre seniorer i Danmark og Norge er det årlige seniorstevnet et av årets høydepunkter. I år var det vi i Norge som var vertskap. Den 25. juli kunne vi ønske 55 godt voksne velkommen til vakre Hurdalsjøen hotell. 40 kom fra Norge og 15 fra Danmark. Hva gjennomsnittsalderen var vet jeg ikke, men jeg tipper den lå nærmere 80 enn 70. Ida Buttedal fra Bergen var den eldste med sine 103 år, fremdeles åndsfrisk og vital og fysisk i full vigør!

Hotellet har en vakker og storslått beliggenhet, omgitt av store grønne plener og lang strandlinje langs sjøen med samme navn. I pausene var det fint å kunne trekke utendørs og finne en plass i en av de mange sittegruppene og sosialisere. Sjøen fristet også noen til å ta en svømmetur selv om vanntemperaturen var langt under den på sydligere breddegrader.

Å treffe igjen gamle bekjente og å kunne knytte nye vennskapsbånd med trosfeller er en viktig side ved våre samlinger, men de daglige samlingene i møtesalen betyr også veldig mye. De to hovedtalerne som delte formiddagene mellom seg, var Claes Lundström og Geir Frivold. Harald Bunes og Birgit Philipsen hadde også en presentasjon hver.

Geir kom til oss fra California, fra Loma Linda universitetssykehus. Der har han i mange år jobbet som hjertespesialist. Temaet hans var derfor naturlig nok hjertehelse. Han kom inn på både hvordan hjertet fungerer, og mange tilstander der det ikke fungerer optimalt, eller slett ikke. Vi fikk høre om forskning som underbygger det vi lenge har visst og praktisert, men fikk også ny kunnskap om hjertehelse.

Harald Bunes ga oss en innføring i kreasjonismen og hvor overlegen den er evolusjonsteorien i å gi en forklaring

på livsformenes komplekse natur. Et sammensatt organ som et øye eller et øre fungerer ikke hvis ikke alle delene er til stede samtidig. Gud, designeren, skapte det slik.

Den norske ADRA-lederen Birgit Philipsen orienterte om ADRAs mange prosjekter og satsningsområder. Hun viste til at forkynnelse med ord ikke er nok. Den praktiske hjelpen og omsorgen vi kan gi mennesker som trenger det, demonstrerer hva slags Gud vi tror på. Å elske hverandre er helt sentralt i kristendommen. Vår tro leves ikke ut i tankerekker og meninger, men ved å følge Jesus i møte med vår neste.

Claes Lundström åpnet på tirsdag med en presentasjon om det å bli gammel og hva vi fortsatt kan bety for menigheten og hva vi kan bidra med. Guds rike trenger fremdeles våre bidrag! På gudstjeneste på sabbaten snakket Claes om Guds kall. Vi er kalt til å være Guds barn og det er vi, kalt til å bli fylt av Jesus. Kristenlivet begynner ikke med å gjøre noe, men med å bli noe og være noe, til å tilhøre Jesus. Og vi er kalt til seier. Lammet seirer sammen med sine, de som er kalt (Åp 14). Vi kan glede oss over seieren her og nå. Uansett hvordan livet ser ut, har Jesus vunnet seier.

I tillegg til å gi oss bibeltimer, hjalp Claes også sin kone Elbjørg som hadde ansvar for sang og musikk. De hadde med seg Joan Kristensen fra Danmark som allsangsleder. En dag kom også Willy Aronsen på besøk og sang og spilte for oss.

Både bibelundervisning og andakter morgen og kveld, ivrig sabbatsskoledeltagelse med mange engasjerte innlegg og ikke minst sang og musikk, var med å gjøre stevnet til et åndelig høydepunkt. Vi gleder oss allerede til neste år i Danmark! Kom og bli med, du som tilhører seniorene! Vi møtes på Severin!

Se ellers mer utfyllende referat i SENIOREN!

«BE A BLESSING!» Å dele Guds velsignelser med andre er veldig berikende! Det fikk jeg oppleve på IMPACT 23. juni - 2. juli. En ettermiddag kom et kristent ektepar bort til meg, der jeg sto på gata og delte ut litteratur. «Er du i samme team som de her borte?» De hadde nettopp hatt en fin samtale, og ekteparet spurte meg om det foregikk noe som de kunne være med på. Så de ble med på vårt interne kveldsmøte og fikk vennskap som jeg tror vil vare lenge.

Med stand på Youngstorget, feriebibelskole for barn på Herrebadet, konsert i Betel, dør-til-dør-aksjoner i Oslo øst, besøk på flere gamlehjem og hos uteliggere, hagehjelp m.m. og med hovedbase i Ulsrud og på Østmarka skole, ble det en del turer med buss og bil. Gjengen hadde mye energi, og om kveldene og i helgene ble det mye bading, naturutflukter og sosiale aktiviteter - og adventist-historisk omvisning ved Willy Aronsen.

Både Simon Martin, Delfred Onde og Timo Hoffmann delte personlige erfaringer – om misjon, kulturer og omvendelse. Hver enkelt av dem, ja, alle deltakerne, satte et unikt preg på fellesskapet. Slik den yngste deltakeren skrev på oppmuntringslapper til folk på gata: «Reminder: You are special.»

Tekst og foto: Frøydis Liseth

Levende Vann sommerleir

Fra den 4. – 9. juli ble Levende Vann sommerleir holdt på Fyresdal kurs og leirsted. Temaet for leiren var «Jesus i møte med mennesker». Gjestetalerne i år var Samuel Riemersma fra Nederland og Dan Millares fra Sverige. I tillegg talte Daniel Pel, og flere andre bidro med andakter, bønnemøter, vitnesbyrd og program for barn og unge. Kapasiteten til leirstedet ble utfordret med 400-500 deltagere.

Fyresdal kurs og leirsted gir leiren en perfekt ramme. Med strandlinje mot Fyresvatn og majestetiske fjell i bakgrunnen ligger alt til rette for en ferieopplevelse. Den nye møtehallen gir oss mulighet til å samle en stor forsamling og nå enda lenger ut gjennom direktestrømmede møter. Leirstedet er utrolig godt tilrettelagt for et bredt spekter av deltagere. Man kan velge komfort med oppredd seng og bad på rom, eller campinglivet. Det har nettopp blitt investert 15 millioner kroner på å bygge en fantastisk «tretoppvei» med utgangspunkt fra leirstedet. Trebruer slynger seg rundt fjellknausene som stuper ned i Fyresvatnet, og tar en med til tretoppene med en fantastisk utsikt. Det var herlig å se barnebarn trille besteforeldre i rullestol til toppen av fjellet, og barn som lo, sprang over sløyfebroene og fikk en smak av fuglelivet over tretoppene.

Dagene begynte med bønn hver morgen kl. 7:00, etterfulgt av andakt kl. 7:30. Oppmøtet var overraskende bra, og vi hadde noen dyrebare morgenstunder sammen. På ettermiddagene var det satt av en hel time til bønnefellesskapet. Vi ba om Den hellige ånd, og opplevde i sannhet et rikt velsignet stevne.

På formiddagene hadde Dan og Samuel hvert sitt møte. Budskapene berørte det grunnleggende i Guds rike og frelsen i Jesus Kristus. Det var virkelig oppbyggelige møter som styrket troen og forholdet til Jesus. Ettermiddagene var satt av til avkobling, fellesskap og naturopplevelser.

Kveldsmøtene er alltid innholdsrike med masse flott sang og musikk, misjonsrapporter og kraftfull forkynnelse. Et av leirens høydepunkter er vitnesbyrdsmøtet sabbats ettermiddag – et program spekket med inspirerende fortellinger som vitner om Guds kraft i menneskeliv. Alle var samlet i den store møtehallen, barna sang av full hals og ungdommene delte av sine opplevelser og gledet oss med korsang.

Leirstedet vrimlet av liv med over 100 barn og unge. Alle aldersgrupper hadde møter og aktiviteter tilrettelagt for dem. De tok del i meningsfylte og morsomme aktiviteter som Bibel geocaching, bli kjent leker, skattejakt, hobby-aktiviteter, Bibel-smugling, vann-aktiviteter, barneog ungdomskor, fjelltur og kanotur. Tre pastorer (Per Erik, Joachim og Bengt) og mange frivillige engasjerte seg. Solid bibel-undervisning sto sentralt, og for ungdommene var det satt av tid til samtale og tankeutveksling med talerne.

Dan Millares holdt oppmerksomheten til forsamlingen med erfaringer som vitnet om en personlig Frelser som etterjager oss med sin godhet. Samuel Riemersma hadde noen virkelig dype refleksjoner knyttet til de grunnleggende prinsippene i Guds rike. Vi ble utfordret i vårt tankesett, og motivert til å ta et oppgjør med «denne verdens riker» og tre inn i en nær relasjon med Jesus – han som er vår eneste kilde, vår pakt, vårt fokus, vår nye begynnelse og vår hvile. Daniel Pel tok utgangspunkt i Johannes evangeliet kapittel 3, 4 og 5. Vi ble grepet av Jesu møte med tre helt forskjellige mennesker – Nikodemus, kvinnen ved brønnen og den lamme mannen ved Betesda-dammen.

Etter kveldsmøtet på sabbaten, beveget hele forsamlingen seg ned til Fyresvatnet. Der skulle vi som vanlig ha dåp. Historien til ekteparet som ble døpt, er som et manus hentet fra Apostlenes gjerninger. Jarle og Gunn Heidi bor bare noen steinkast fra leirstedet. Jarle vokste opp som ateist, men

hadde begynt å lete etter sannhet. Det var da han snublet over noen møter av Lasse Flinker på YouTube. De talte til hjertet hans. Han og Lasse begynte å studere Bibelen sammen på zoom. Uten å vite om dette vennskapet inviterte vi Lasse Flinker som taler på Levende Vann sommerleir i 2022. Det ble naturlig for Jarle og Gunn Heidi å komme og høre på Lasse. De var begge begeistret over det de opplevde på leiren. Da Jarle hørte vi skulle ha dåp, lurte han på om han ikke kunne få følge med ut i vannet. Lasse frydet seg over hans entusiasme, men tilbød seg å studere Bibelen med ham i løpet av året slik at han kunne være trygg i troen. Det var stor glede da ekteparet gikk i dåpens vann som en avslutning på leiren i år. Det var en så god stemning at vi ble værende nede ved vannkanten til langt på natt, og en spontan tilbedelse gjennom bønn og lovsang brøt ut.

– Dette er den beste leiren jeg noensinne har deltatt på, var det flere som utbrøt. -Jeg har blitt styrket i mitt forhold til Jesus og reiser hjem med en større beslutsomhet om å leve ut troen.

«Når jeg blir løftet opp, skal jeg dra alle til meg», sa Jesus. Det var stort å få være vitne til denne drakraften på både unge og eldre. Mange dyrebare beslutninger for Jesus ble tatt i løpet av leiren.

Hvis du ikke fikk oppleve Levende Vann sommerleir, har du fortsatt mulighet til å se på video-opptak fra alle møtene (inkludert vitnesbyrdsmøtet) og få en smak av fellesskapet gjennom bildegalleriet på websiden livingwater.no

Av Silvia Pel / Foto: Per Arild Struksnes

Lærere forvandler liv i en kompleks verden

Av Nina Myrdal

Vekst i utfordringer, var tittelen på TEDs lærerkonferanse, som ble arrangert i Serbia fra 26.-30. juli. TED arrangerer en slik konferanse cirka hvert femte år, og denne gangen var det 23 personer fra Adventistskolene i Norge som deltok. I tillegg var det med fire ektefeller og seks barn, så den norske delegasjonen var en av de største grupperingene som var tilstede. Det er kanskje ikke så rart, for av de 32 grunnskolene i divisjonen er 11 norske. Men selv om vi var en stor gruppe, var vi færre enn vi pleier på grunn av TEDs speiderkampore som ble arrangert samtidig.

Det er alltid godt å møtes på tvers av landegrenser og se at vi på Adventistskolene i Norge er del av noe større. Spesielt når man jobber på en liten skole, er det fint å erfare at man ikke er alene. I Adventistkirken er vi mange som deler kallet om å gi en undervisning der Gud er en del av pensumet og skolehverdagen. Sammen utgjør vi en viktig forskjell for Adventistkirken, men også for samfunnet generelt.

Kayle de Waal, som leder skolearbeidet i vår divisjon, var opptatt av at lærerne er Jesu disipler. Lederen for skoleavdelingen i GC, Lisa Beardsly-Hardy var opptatt av at vi som lærere forvandler liv. Nestlederen i skoleavdelingen i GC, Julian Melgosa, var spesielt opptatt av hvordan fokus på fysisk helse også kan bidra til psykisk helse. Han utfordret Adventistskolene i divisjonen til å ha et godt program for fysisk helse. Lederen for TED, Daniel Duda, avsluttet konferansen med en andakt og bønn. Han klarte som så mange ganger tidligere, å oppmuntre oss ved å si at vi trenger lærere som underviser og utdanner i en verden som stadig endrer seg. Og kanskje mer enn noen sinne – for verden har blitt så utrolig kompleks. Men vi er ikke alene. Gud hjelper oss og Den hellige ånd gir oss visdom og kraft.

Dåp i Mosjøen Adventistmenighet

Av Torgunn Skoglund

Den 10. juni var vi så heldige å ha dåp i kyrkja vår. Det har vi sett fram til lenge. Det er to unge damer som har teke den gode avgjersla å følgja Jesus på den måten. Dei kjem begge frå Kongo. Mugisha har vi kjent i tre og eit halvt år. Ho kom hit med foreldra sine seinhaustes i 2019. Ho har trufast kome til sabbatsskule i lag med mor og far sidan. Francine møtte vi første gong i fjor haust. Då kom ho i lag med to yngre søsken til kyrkja saman med Mugisha. Ho har teke del i barnesabbatsskulen, men mest saman med oss vaksne. Ho og Mugisha, og somme gonger småsøsken, har sunge for oss på språket sitt. Det har vi vore svært glade for.

Språkvanskar har vore eit problem når vi skulle kommunisere. Vår kunnskap om afrikanske språk er sjølvsagt lik 0. Men jentene har smått om senn lært seg norsk. Dei har teke del i sabbatsskulen med å lese vers på norsk frå biblane sine. Vi har i siste halvår bytta ut sabbatsskuleleksa med å undervise frå truspunkta våre. Det har vore nyttig for dei og for oss.

Sabbaten 10. juni rann opp med sol og glede. Mellom 25 og 30 menneske møtte opp til dåpshandlinga. Foreldra til Francine kom for første gong. Jentene song for oss. Dei vart døypte av Claes Lundstrøm. Han og Eldbjørg køyrde den lange vegen frå Røyse og hit. Eldbjørg deltok med vakkert pianospel.

Etter dåpen samla vi oss i underetasjen og åt ein herleg middag med kaker som dessert. No er bønna vår at jentene og vi skal vekse i kjennskapen til Kristus og ha det fint i lag i menigheten.

Den norske delegasjonen til TEDs lærerstevne.

Flerkulturell helg på Sommerfryd

Tekst og bilder: Marius Jensen

Nord-Norsk distrikt har medlemmer fra mange forskjellige kulturer og bakgrunner. Helgen 29. juni til 2. juli, møttes over 30 av oss til et flerkulturelt helgearrangement på Sommerfryd. Det var med familier fra både Tanzania, Rwanda,

Kongo og Burundi, og det ble et godt fellesskap gjennom helgen. Temaet var «Gud er nær», og Adam Hazel, Camilla Gustafsson, Kakule Kisunzu og Marius Jensen stod for andaktene og møtene. Vi hadde også en samtale om det å være ny som flyktning i Norge. Det ble i tillegg både bading, fotball, kanopadling og aktiviteter for hele

familien gjennom helgen, og mye god mat fra både Fredrik Schneider, Liv Fønnebø, Juli og Safi Kisunzu og Nina Angelsen.

Været kunne heller ikke ha vært bedre: Det var strålende sol og temperaturer opp mot 25℃. Gjennom fellesskap, aktiviteter og åndelig innhold opplevde vi virkelig at Gud er nær.

«Fest i parken» på Lillehammer

Tekst og foto: Simen Trolsrud Foto av Simen: Hanne Skinnerlien

Lørdag 17. juni arrangerte felleskirkelig komite Lillehammer «Fest i Parken». Menighetene i byen gikk sammen om dette opplegget som hadde familier og barn som målgruppe. På programmet sto en rekke ulike aktiviteter barna kunne være med på, som klatretårn, hoppeslott, ansiktsmaling, lego-bygging og mye mer. Barna fikk utdelt og skulle jobbe med et

oppgavehefte som tok utgangspunkt i historier fra Bibelen. I tillegg var det program fra scenen med barnekor, dukketeater og informasjon om innsamlingsprosjekt. Alle aktiviteter, samt popcorn, boller eller sukkerspinn var gratis, men det ble oppfordret til å gi en gave til ADRA sitt utdanningsprogram. Det var veldig positivt å kunne komme sammen fra ulike menigheter og få til et arrangement som ble en stor suksess. Vi fikk også god hjelp fra det gode været. De over 200 barna som deltok, koste seg masse, og for de frivillige som hjalp til fra Adventistkirken, var det hyggelig å bli kjent med frivillige fra de andre menighetene.

Ungdomstreff i nord

Tekst: Marius Jensen

Foto: Camilla Gustafsson

Helgen 28-30 juli, i en tid der mange i adventist-Norge midlertidig hadde flyktet landet en ukes tid til camporee i Ungarn, var en fin gruppe ungdommer og unge voksne på tur til Lofoten for en helg med fellesskap, åndelig påfyll og moro. Temaet for helgen var «liv i overflod», og vi utforsket hvordan vår tro involverer alle sider av livet

vårt. Andaktene og aktivitetene belyste forskjellige sider av vårt liv med Gud. Så vakkert som Lofoten er, ville heller ikke helgen ha vært komplett uten å være ute i naturen. Så i løpet av helgen gikk vi både på blåbærtur (og laget syltetøy av blåbærene etterpå), og en tur på stranda på Uttakleiv. Lørdag kveld ble det spillkveld, hvor det gikk hardt for seg både i Uno og Ligretto. Alt i alt var det en meget fin helg som gav mersmak for deltakerne.

Småglimt fra Sauherad

Tekst og foto: Ann Helen Fjellberg

Speidervigsel i Mandal

MIDDAGS-BUFFÉ I SAUHERAD ADVENTISTKIRKE

Menigheten i Sauherad har denne våren hatt vegetarisk middagsbuffe i kirka vår på Nordagutu. Det er Wenche Landsverk som har tatt initiativet til tilbudet og som tar ansvar for planlegging og gjennomføring av middagene. Hun ble inspirert etter å ha hjulpet til i Sølvgryta i Kongsberg forrige sommer. Wenche har fått med seg både ungdommene og andre voksne i menigheten på dugnaden, og sammen har de laget et tilbud som har truffet et behov i lokalsamfunnet. Over 50 personer har vært innom kirka vår for å spise vegetarisk middagsmat, deriblant rundt 30 stk fra utenfor menigheten. De liker maten så godt at nå etterspør naboene vegetarisk matlagingskurs. Folk i bygda har vært veldig positive, og tilbudet ble også nevnt i 17.mai talen på Nordagutu. Vi satser fremover på flere onsdags middager og satser på vegetarisk matlagingskurs til vinteren.

DÅP I SAUHERAD

Sabbaten 17. juni var en gledens dag i Sauherad menighet. Da hadde menigheten sin årlige utegudstjeneste ved Heddalsvannet, og Pacifique valgte å la seg døpe. Pacifique kom til Norge høsten 2021 sammen med sin familie som opprinnelig er fra Kongo. Pacifique har lenge tenkt på dåp og har funnet ut at dette var rette tidspunkt. Pacifique har lært seg norsk i rekordfart og er ofte med på fotball når menigheten samles sommer og vinter for å spille. Vi gleder oss i Sauherad over at Pacifique og familien har kommet til menigheten.

Hyggelig speidervigsel i Mandal i juni.

HJELPEAKSJON 2023

HJELPEAKSJON

er en innsamlingsaksjon der vi:

1. Samler inn penger fra dør til dør ved hjelp av ei innsamlingsbøsse.

2. Finner på morsomme og samlende aktiviteter for å samle inn penger

Når vi er med i Hjelpeaksjonen, gir vi lærere opplæring og sørger for at mange barn og ungdommer får gå på skolen og trives. Noen barn får ikke mye annen mat enn den de får på skolen. Vi bygger klasserom, toaletter og sørger for vann og skolehager. Vi jobber med holdninger og verdier i lokalsamfunn. Barn med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper inkluderes og får gå på skolen. Hjelpeaksjonen betyr håp for mange mennesker. I en verden med mange tunge utfordringer erfarer vi at å hjelpe - gir håp!

ADRA Norges hovedsamarbeidsland er Niger, Mali, Sør-Sudan, Somalia, Etiopia og Myanmar.

7 TIPS: Hvordan samler vi inn?

• Lag en plan i menigheten og rekrutter støttespillere.

• Sett mål for innsamlingen. Konkrete mål virker motiverende. Hvor mye kan hver enkelt av de som kommer til kirka vår klare å samle? Hvor mye får vi til sammen? Alle beløp er viktige!

• Les Hjelpeaksjonsbrosjyren som forteller at det handler om å dele håp.

• Skaff innsamlingsutstyr og heng opp plakater.

• Vis Hjelpeaksjonsfilmen

• Organiser kart og fellesinnsamling. Få med barna og ha det moro sammen!

• Øv på det du skal si: Hei, jeg heter heter ________ og/eller jeg kommer fra_________. Vi samler inn til skolegang for barn i Niger, skolegang som inkluderer også de med funksjonsnedsettelser og gir utdanning til lærere og bygger skoler. Kunne du tenke deg å hjelpe?

Hvis ja: Tusen takk! Her er en brosjyre som forteller litt mer om arbeidet, og så kan du også besøke websiden adranorge.no og lære mer der. Tusen takk og ha en fin kveld videre!

Hvis nei: Takk for tiden din uansett! Vil du ha denne brosjyren så du kan se litt mer på hva ADRA gjør? Tusen takk! (smil)

Hvordan gir folk?

ADRA tilbyr nesten alle mulige løsninger for de som vil gi:

• Bøsse: kontant

• Vipps: Benytt Vipps-nummer 19543 eller helst lokalt ADRA-nummer for kirke eller skole. (Søk i Vipps på stedsnavn + ADRA)

• Hjelpeaksjonskonto: 3000.30.31000

• Giro: Noen liker fremdeles å få en god, gammeldags giro i hånda, om enn bare som en påminnelse

• Gi på ADRAs nettside: https://gi.adranorge.no/hjelpeaksjon2023

• Kirken eller du kan lage en egen digital gebyrfri innsamlingsbøsse ved hjelp av MinAksjon: https://minaksjon.no/ADRA

• Lag Facebook-aksjon for ADRA (gebyrfritt)

Når konflikter og kupp forstyrrer

– At noen vil risikere livene sine slik for å beskytte oss, er utenfor min fatteevne, forteller Martin Sjølander, landleder for ADRA Sudan.

Khartoum, hovedstaden i Sudan, ble brått som en krigssone da kampene brøt ut tidligere i år. Uroen har berørt mer enn 15 millioner mennesker som trues av matmangel og kollaps i helsevesenet. Verdens helseorganisasjon skrev på et punkt at kun 16 % av sykehusene var i funksjon.

Martin Sjölander er tidligere medarbeider i ADRA Sverige som nå arbeider som landleder i ADRA Sudan. Han forteller: -Da vi evakuerte kontorbygget der vi hadde oppholdt oss den første uka av konflikten, kom en av vaktene til meg og ville vise meg noe. I hånden hadde han tre store kuler.

Vakten fortalte: – Vi fant disse på

gårdsplassen tidligere i uka, men vi ville ikke skremme dere ved å vise dem til dere. Men nå, som dere skal reise, så vil jeg at dere skal vite at Gud beskyttet dere.

Martin forteller videre: - Denne vakten var en lokal, ung muslimsk mann som var ansatt i et sikkerhetsselskap. Hver dag kjørte han motorsykkelen sin gjennom krigsområdene i byen, for å beskytte oss i et 48-timers skift. Vanligvis jobbet vaktene bare 8 timer, men da krigen startet var det plutselig bare to vakter igjen, og de byttet på å beskytte oss.

ADRAs stab kom i sikkerhet og var snart i gang med å hjelpe mennesker som ble rammet av konflikten.

Jeremia 29, 11

NIGER:

De fattigste landene i verden er også konfliktfylte og urolige. Når Adventnytt går i trykk, er utfallet og konsekvensene etter militærkuppet i Niamey i tankene. Vi vet at våre arbeidere er i sikkerhet. Arbeidet og lokalt ansatte er heller ikke direkte rammet, siden det meste av arbeidet foregår langt utenfor hovedstaden.

Nigers president var den første folkevalgte lederen til å overta for en annen etter at landet ble fritt i 1960. Politisk har Niger vært relativt stabilt i mange år sammenlignet med sine naboland. Landet ligger i Sahel-beltet rett sør for Sahara, et område med mye usikkerhet knyttet til klima, mat, ekstremisme og militær kontroll. Det er ukjente tall på hvor mange i Niger som ikke får nok mat og er underernærte, samt hvor stor del av befolkningen som egentlig har tilgang til rent drikkevann. Levestandarden for mennesker i Niger er på bunnivå ifølge FNs liste for menneskelig utvikling (HDI), nr. 166 av 168.

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Martin Sjölander med en lokalt ansatt. Her fra utdeling av kom og nødhjelpspakker med tepper, solarlamper og kjøkkenutstyr i en flyktningleir.

Sommeravslutning i Fredrikstad Vegetariske Matklubb!

Av Ruth Dyresen

Ijanuar 2014 hadde vi kurs i vegetarisk matlaging i Fredrikstad menighet. Det var stor respons, så vi valgte å holde to kurs til.

Kurs i vegetarisk matlaging har menigheten arrangert flere ganger opp gjennom årene. Forskjellen denne gangen var at vi fikk idéen om å starte en vegetarisk matklubb, for dem som ønsket å lære mer innenfor området. Dette førte til at Fredrikstad Vegetariske Matklubb ble startet i januar 2015. En god del personer har vært innom matklubben i løpet av årene. På møtene våre er vi vanligvis en fast gruppe på 12–13 personer. Det er et stort engasjement på kirkens kjøkken, og vi har det alltid veldig hyggelig og sosialt. Vi lager mat sammen, spiser sammen og praten går så godt at det mange ganger er vanskelig å bryte opp. I samtalene er vi innom mange temaer og blir bedre og bedre kjent med hverandre. Vi har 6 samlinger i året hvorav 2 av samlingene er sommer- og juleavslutning. På de sistnevnte samlingene lager vi maten hjemme, tilpasset anledningen, spiser og prater sammen. Matklubben har egen leder, sekretær og kasserer + revisor. Vi har valg av disse annet hvert år. Vi betaler kontingent, og

medlemmene kan ta med gjester til møtene. Ruth Dyresen har vært leder siden oppstart.

På de fleste samlingene hvor vi lager mat, forsøker vi å få til et foredrag på ca 20 min. Vi er heldige som har Roald Guleng til å fortelle om hva mat gjør med kroppen vår, og de helsegevinstene vi oppnår ved et vegetabilsk kosthold som inneholder belgfrukter, nøtter, korn, frukt og grønt, urter m.m. Det er alltid et stort engasjement med mange spørsmål under disse foredragene. Vi har også gledet oss over vår

pastors deltakelse i Matklubben.

Onsdag 31. mai hadde vi årets sommeravslutning hjemme hos matklubbens leder. Tema var burgere. Vi spiste kikertburgere, valnøttburgere, salat og annet vanlig tilbehør. Ingen savnet kjøtt. Til dessert hadde vi pavlova, rabarbrapai med is og på et nydelig dekorert fat lå det deilige jordbær, fylte vannbakkels mm.

Det var god stemning hvor alle koste seg med den gode maten og praten. Denne kvelden var vi 13 personer til stede.

Dåp i Gudbrandsdalen

Av Simen Trolsrud / Foto: Øystein Klausen

Gudbrandsdalen menighet vokser, og kirkebygget er blitt for lite. Det er et luksusproblem, så vi klager ikke. Men vi har ikke noe dåpsbasseng. Derfor var det så hyggelig å se nesten hele menigheten fra Gudbrandsdalen, samt Lillehammer menighet, være med å heie på Betty Goro, som sabbaten 8. juli tok valget om å følge Jesus. Dette var den første dåpen på 43 år i Gudbrandsdalen menighet, så det var stor stas. Betty kom til Norge for halvannet år siden og kommer opprinnelig fra Sør-Sudan. På Vinstra har hun og familien kommet fast til menigheten siden da. Bettys datter, Josephine, ble adventist i flyktningsleiren i Uganda, og nå har også Betty tatt valget for Jesus og blitt en del av menigheten. Sabbaten etter ble Betty og Josephine tatt opp i menigheten.

Simen Trolsrud og Torill Callesen ønsker Betty Goro velkommen. Bettys datter, Josephine, er også med.

Her er noen av den glade gjengen fra kveldens samling.

AVSLUTNING AVGANGSELEVENE 2023

Av Åne Myrdal, avgangselev ved

Tyrifjord vgs. / Foto: Richard Oliveira

Søndag den 18. juni var det avslutningsprogram for avgangselevene ved TVS. Programmet startet med innmarsj av elevene, og ble etterfulgt av velkomsthilsen av rektor Styrkår Dramstad og bønn ved assisterende rektor Raimo Hansen.

Årets tale til avgangselevene ble holdt av advokat og styremedlem på TVS, Bjørn Haugen. I talen fokuserte han på skolens sentrale verdier. Han la vekt på hvordan slagordet til skolen ”Kristentro, kunnskap og karakter” kan danne et grunnlag som man kan ta med seg resten av livet.

Hole kommunes ordfører, Syver

Leivestad, var også til stede under avslutningen. Han holdt en tale som la vekt på viktigheten av vennskap, samtidig som han ga skolen og elevene skryt, blant annet for et prosjekt elevene ved skolen i samarbeid med Hole kommune, hadde deltatt i. Viktigheten av verdier og vennskap var et fellestrekk for alle talene, noe som også talene til rektor, assisterende rektor og adventistkirkens organisasjonssekretær understreket på ulike måter.

Som avgangselev innrømmer jeg at tårekanalene ble satt på prøve, for eksempel da elevrådsleder Iris Benum Bjoraa sang ”We’ll Meet Again” og da assisterende rektor Raimo Hansen ble rørt mens han talte før utdelingen av vitnemål. Helt til sist ble

klassene fotografert, og elever med gjester og familie fikk servert god mat.

Avslutningsvis vil jeg som avgangselev takke for tre fantastiske år på Tyrifjord. En spesiell takk til lærerne som har tatt seg tid til å hjelpe, og som virkelig får en som elev til å føle seg sett og hørt. Jeg vil også takke skolens servicepersonell for at de har møtt oss elever med smil og glede. Selv om jeg bare har hatt et år på skolehjemmet, vil jeg også gi en stor takk til de ansatte der. Jeg vil takke dem for at de greide å gjøre skolen hjemmekoselig slik at den nesten føltes som et ”andre hjem”.

Etter tre flotte år på Tyrifjord, anbefaler jeg skolen på det sterkeste til dem som skal begynne på videregående skole neste år.

EN ÆRA I REKTORSTOLEN PÅ TVS ER AVSLUTTET

Mandag 5. juni ble Styrkår «offer» for en lenge planlagt overraskelsesmarkering av hans tid som rektor, hvor et av målene var at elevene og de ansatte på skolen skulle være til stede.

For en dag det ble! Styrkår hadde ingen anelse, heller ikke de aller fleste elevene. Raimo hadde innkalt alle elevene til fellestime i aulaen, og hadde bedt Styrkår holde andakten. Imens kunne de inviterte gjestene samles usett i vestibylen og vente. Samtidig kom kjøkkenet til vestibylen med trillebord med kake, kjeks og frukt som ble

Victor Marley la vekt på den viktige rollen Styrkår har spilt for utdanningen til ungdom fra hele Norge. «Det å være lærer og rektor har du aldri sett på som en vanlig jobb, du har sett på det som et kall», sa han blant annet. Etter takketalen overrakte han Norges Vel’s fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste til Styrkår. En medalje som deles ut etter minst 25 års ansettelse (Styrkår har jobbet i 26 år på TVS).

Nina Myrdal, unionens skolesekretær, takket Styrkår for sitt mangeårige, altoppslukende engasjement for TVS,

blomsteralternativ i form av en usedvanlig forseggjort kake med skulptur av Styrkår og familiens fem hunder.

gjort klar til at elevene kunne forsyne seg når de kom ut.

Da Raimo kom med det avtalte stikkordet og unionslederen/ representanten for skoleeieren, Victor Marley, kom inn, fikk Styrkår unektelig et litt overrasket uttrykk i ansiktet. Uttrykket forsvant aldri i løpet av tiden i aulaen, for der kom det gaver og taler på løpende bånd! Til og med en allsang, diktet spesielt for anledningen, ble fremført.

Det var lett å kjenne igjen Styrkår i de karakteristikkene som ble gitt fra talerstolen. Det falt mange varmende, humoristiske og vel fortjente ord.

og berømmet ham for sin utholdenhet og uslitelige, gode humør. «Du er rett og slett snill», var hennes oppsummering, og utløste nikking i salen.

Styreleder, Tore Molstad Andresen, takket for Styrkårs utrettelige innsats og dedikasjon til jobben.

Elevrådsleder Iris Benum Bjoraa overrakte et plommetre fra elevrådet/ elevene, valgt med intensjon om at Styrkår i fremtiden hver dag skal kunne se ut på plommetreet og huske elevene ved TVS gjennom dette.

Fra skolen mottok Styrkår et rosemalt fat, og de ansatte hadde funnet frem til et

Allsangen ble introdusert av Gullveig Tenål, som også la til noen ord. Disse ønsker vi å sitere i sin helhet, som en avslutning og takk til Styrkår. Ordene kom fra en elev som gikk ut i 2022, og er direkte sitert: «Han er alltid rolig og «chill» – han har en fin sjel. Han er her (på TVS) nesten hele tiden – tenk å ha så mye jobb og papirer, og likevel kjører han 8 timer og er på skolen sikkert 05.00 eller 06.00 på morgenen. Sånne folk vil du ha i livet ditt – jeg har aldri møtt noen som ham!»

Takk, Styrkår, for alle årene du har gitt av ditt liv til TVS. Vi sees igjen til høsten!

Kirsten

KUNSTUTSTILLING MED VRI

Av Cortney Johnson

BODY & BRAIN, SISTE SKOLEDAG 2023

Spenningen lå tykk i luften. Mitt ansikt ble fuktet av svette. Jeg kunne så vidt høre de andre heie i bakgrunnen. Det ble stille, og alt jeg kunne høre var mitt eget hjerte banke. Alt avhang av dette øyeblikket. Noen ville kanskje si at det ikke stakk så dypt, men for meg sto livet på spill. Alt var avhengig av en eneste perfekt bevegelse. I én bevegelse løftet jeg flasken opp etter flaskehalsen. Igjen, for noen var dette bare en Imsdalflaske som var fylt med ¼ vann, men for meg betydde det mye mer. Alle sansene mine skjerpet seg, og jeg følte nå hver minste muskelspenning som pulserte gjennom kroppen. Med alt jeg hadde, kastet jeg flasken opp i luften. Det lille sekundet flasken var i luften føltes som en evighet. Så traff flasken bakken. Den traff akkurat på kanten, og likt som når en hel basketballarena blir stille når basketballen går i ring rundt kurven, ble det helt stille da flasken gynget fram og tilbake. Hadde jeg akkurat gjennomført en vellykket bottle flip…? Nei. Den falt ned på siden! Jeg greide det ikke, men det hadde ikke noe å si for oss. Min klasse hadde bare kommet for å ha det gøy. Selvfølgelig prøvde vi vårt beste, men det gjorde ikke noe om vi ikke vant. Uansett hadde vi det veldig gøy, og ikke minst styrket det oss som en klasse, da samarbeid er hovedtema i disse aktivitetene. Det heter jo ”Body & Brain”, og man kan da tenke seg hva det går ut på. Det er en løype med hjernetrim og en del fysisk aktivitet. For eksempel; Disc golf, ballkasting, balansering, bottle flip, spørsmålshefte om Bibelen, naturfag, matte og geografi, volleyball, og mer. Body & Brain er noe jeg synes har vært gøy å ha både på starten og slutten av skoleåret!

Micah Dahlseide

Tidligere i vår begynte kunstgruppen på TVS på et litt uvanlig prosjekt – en kunstkonkurranse!

Det var hele 12 deltakere, og hver deltaker brukte mange timer til forberedelser og planlegging av hva den enkelte ville stille ut. Det ble delt ut et middels stort kanvasstykke som de kunne male sitt bilde på.

Da maleriene var ferdige, ble de stilt ut til vurdering og avstemming blant elevene og de ansatte på skolen. Deltakerne syntes dette var morsomt!

Maleriet som fikk mest poeng, var Lilli Wiik’s «Midnatt sommer». På andre plass kom Jessica Glass med maleriet som hun hadde kalt «Skogens vokter», og tredje plass gikk til Ronja Elise Hope for maleriet «Ying & Yang».

Vi er veldig stolte av alle de talentfulle kunstnerne vi har her på TVS, og vi vil oppmuntre alle til å la deres kreativitet komme til uttrykk og skinne! Å delta i kunstgruppen på TVS dreier seg ikke bare om å skape noe og utvikle sine evner innenfor kunst, men også å få venner og bli bedre kjent med hverandre. Det er et sted og en tid hvor man får slappet av og koblet av fra den ellers mer hektiske tilværelsen man har resten av uken.

Takk for fantastiske minner dere har gitt meg gjennom dette året vi har hatt sammen i kunstgruppen!

MIN HOBBY (OG JOBB): VERT PÅ SØRSETRA

Sebastian Hodt Nygren gikk ut av 2STB i vår. En herlig vårsøndag dukket han opp bak disken på Sørsetra da vi var innom der. Til dere som ikke er lokalkjente i Hole: Sørsetra er en markastue, hvor turgåere kommer innom i helgene og får servering og hvor private selskaper holdes. Dette intervjuet er kanskje litt i ytterkant av hva man vil kalle en hobby, men med tanke på arbeidsplassens beliggenhet, er det lett å sette et likhetstegn mellom begrepene.

Sebastian, du har virkelig funnet deg et nydelig sted å jobbe; midt i Nordmarka!

Hvordan er det å jobbe her?!

Det er veldig hyggelig! Turfolk er positive og blide, og det blir ofte til at vi tar en prat. Så det er veldig sosialt.

Hvordan fant du frem til denne arbeidsplassen, og hvor lenge har du jobbet her?

Jeg begynte i januar i år. Hadde lyst til å få litt mer orden og system på tilværelsen, og gjerne tjene penger. Jeg hørte at det kanskje var jobbmuligheter her, så jeg ringte og hørte og fikk jobben. Nå jobber jeg nesten hver helg og trives veldig godt.

Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg? Jeg begynner kl. 10. Jobber som oftest alene, unntaket er når det ventes mye trafikk. Jeg åpner, ser til at alt er rent og i orden og gjør klar mat til servering: steker vafler og kanelboller, lager rømmegrøt, varmer pølser, baker sjokoladekake, og ser til at annen mat som sjokolade etc. ligger ute i disken. Rydder hele dagen og etter stengetid, vasker og stenger. Så det er mange og varierte arbeidsoppgaver!

Hvem besøker Sørsetra? Dagsturister, og så arrangerer vi også konfirmasjoner og brylluper her. Da er det et cateringfirma som leverer maten, og jeg varmer den, gjør klar buffeten, dekker bord, ser til at det ser delikat ut på buffeten underveis og serverer. Det har vært opptil 40 gjester her.

Oj…. Er det oppvaskmaskin på Sørsetra…? Hehe – ja! Men er det lite å vaske opp, tas det for hånd.

Det virker som du har travle arbeidsdager – blir det ikke mye å bruke helgene til dette i tillegg til skole resten av uken?

Rektor har ordet...

I sommer har det vært arbeidet med å avslutte fornyelse av veianlegget rundt skolen. Masser er byttet ut der det trengs, nye masser er kommet til, ny drenering, nye kummer, ny kabling for utelys, nivellering, riktig fall, nye kantsteiner og til slutt ny asfalt. Alt for å møte ulike behov og at det skal se innbydende ut.

Sommeren har også vært anledning for deg og meg for fornyelse, hente ny energi og komme oss etter et avsluttet skoleår. En ferie med hvile, fellesskap, og meningsfylte aktiviteter gir et godt grunnlag for ny start.

Men Bibelen snakker også om en

Jeg tenker at omgivelsene, beliggenheten og atmosfæren på stedet gjør at jeg ikke ser på dette som en jobb på samme måte som om jeg for eksempel hadde jobbet i en butikk i Hønefoss. Så jeg synes ikke det er slitsomt, bare hyggelig. Jeg synes jeg har vært veldig heldig som har fått denne jobben, og tenker å fortsette her en god stund.

Så jobb og hobby går hånd i hånd? Ja, det kan du godt si!

Til slutt, standardspørsmålet: Fortell litt om hvordan du synes det er å være elev på TVS.

Jeg er dagelev, bor ikke langt fra skolen, så det var et ganske naturlig valg for meg å begynne her. I tillegg hadde jeg hørt fra andre at det er en bra skole. Og det er jeg enig i. Jeg trives godt, kunne ikke tenke meg å bytte. Synes det er et fint miljø her. Jeg anbefaler TVS, så søsteren min har bestemt seg for å begynne her til høsten!

Det var hyggelig å høre, Sebastian. Takk for praten, og lykke til som 3. klassing og videre på Sørsetra!

Kirsten

åndelig fornyelse. I Rom 12,2 leser vi: «bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje.» Gud er en god og nådig Gud, og han velsigner gjerne, men han vil mer enn det! Jesus vil fornye sitt folk slik at det blir forandring og at man kan romme mer av hans plan og vilje.

Til slutt: Når dette leses, er det nytt skoleår. Med det kom også ny rektor. Etter mine 22 år i stillingen, har Nina Myrdal tatt over. Vi har jobbet en hel del sammen slik at overgangen skulle skje mest mulig sømløs. Jeg ønsker Nina, elever, foresatte og medarbeidere Guds velsignelser og lykke til videre. Styrkår Dramstad, tidligere rektor

MØT HØSTEN MED GODE, PERSONLIGE FORTELLINGER

Høsten er lesetid, og biografier er alltid interessante og inspirerende, særlig når de er kjente eller har en referanse til oss. Hos Norsk Bokforlag har vi noen eksemplarer igjen av slike fortellinger om og fra norske adventister som har hatt spesielle tjenester og liv. Visste du at Magdalon Lind, for eksempel, var en legendarisk misjonær i Uganda? Han var viden kjent som historieforteller og amerikanske adventister nevner fortsatt hans navn med ærbødighet. Hans kone Kezia forteller deres historie i boken Afrika kalte oss. Rolf Kvinge har vi nok et nærmere forhold til. Men har du hørt hans versjon fra virksomheter og hans tid i administrasjon? Levi Hesthagen er nok et mer ubeskrevet blad for folk i dag, men for en historie! Olav LaBianca, Kari Paulsen og Lind har alle i stor grad gjort tjeneste i utlandet. Desto mer interessant å få høre hva de har fått oppleve og hva som drev dem. Gå ikke glipp av denne muligheten til å bli kjent med dem!

Spesialtilbud: 60 %

på følgende bøker, ut september.

Rolf H. Kvinge

Alt for saken – Et liv i tjeneste

Dette er Rolf H. Kvinges memoarer og refleksjoner om et langt liv i tjeneste for Gud og Adventistkirken.

NÅ kr. 79 (Ord. kr 199)

HEFTET • 295 SIDER

VARENR: 3490

ISBN: 978-82-7007-474-7

Olav LaBianca

Guds ledelse fra Oslo til Amerika

Olav LaBianca tar oss med på en spennende reise i sitt liv. Hans omvendelse fører til teologiske studier og en mengde erfaringer som pastor.

NÅ kr. 79 (Ord. kr 199)

HEFTET • 218 SIDER

VARENR. 3438

ISBN: 978-82-7007-412-9

Kari Paulsen

Mot alle odds

Kari Paulsen forteller en rørende historie om smerte og nåde, og en utholdenhet som kommer av en dyp og personlig tro.

NÅ kr. 60 (Ord. kr 149)

HEFTET • 145 SIDER

VARENR. 3457

ISBN: 978-82-7007-436-5

Kezia og Leif Lind

Afrika kalte oss

Magdalon Lind er legendarisk blant norske misjonærer. Hans kone Kezia tegner et vakkert bilde av sin karismatiske livsledsager. Men dette er først og fremst Kezias egen historie.

NÅ kr. 40 (Ord. kr 99)

HEFTET • 152 SIDER

VARENR. 3397

ISBN 978-82-7007-352-8

Levi Hestdalen

Fra trekullbrenner til byråsjef

Som gutt ble han tidlig morløs. Gang på gang i livet opplevde han å måtte begynne på nytt. Dette er historien om en mann med livsmot og sterk vilje.

NÅ kr. 20 (Ord. kr 49)

HEFTET • 108 SIDER

VARENR. 3232

ISBN: 82-7007-221-4

Josef, prinsen av Egypt

Gjør deg klar til å følge Josef på hans utrolige reise fra familien til fengsel og til slutt til kongens palass! Hjelp ham å finne de tingene han ser mens han g jør sitt beste for å følge Guds plan for ham. Så, er du klar? Klar, ferdig, finn!

Kr 129

INNBUNDET/KARTONG • 13 SIDER • VARENR: 3531

ISBN: 978-82-7007-527-0

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Gudstilknytningen

«Vi ser ikke ting som de er. Vi ser dem som vi er.»

Er denne påstanden sann om hvordan vi ser Gud?

Er den sann om hvordan vi ser andre? Og, er den sann om hvordan vi ser oss selv?

Av Torben Bergland

De fleste av oss tar det for gitt at ting er slik vi ser og opplever dem. Vi har kanskje ikke tid, interesse eller evne til å reflektere dypt over den sanne naturen av alt vi stadig opplever. Likevel vet vi alle at vår opplevelse av virkeligheten kan avvike radikalt fra andres – også fra dem vi er glade i og lever sammen med. Hvordan er det mulig at virkeligheten oppleves så forskjellig?

Dette gjelder også våre bilder av oss selv, av andre og av Gud. Mitt bilde av meg selv vil ofte være forskjellig fra mine foreldres, min ektefelles, mine barns, mine venners og mine kollegers. Når jeg ser noen, vil mitt bilde av den personen ofte være basert på ganske begrenset kunnskap og forståelse av hvem vedkommende egentlig er. Jeg vil mangle vesentlige sider av sannheten om hvem denne personen er. Når det gjelder bilder og opplevelser av Gud, er det tusenvis av religioner som hevder å vite hva sannheten og virkeligheten er. Men disse er ofte i konflikt med hverandre. Også innenfor Adventistkirken er det et mangfold i vår tro på Gud og våre bilder av ham. Hvordan formes og dannes disse bildene vi har av oss selv, andre og Gud?

SELVBILDE

Hvordan vi ser oss selv, er i stor grad formet av hvordan vi blir sett av andre. Folk har en tendens til å bli det de blir fortalt at de er. Hvis jeg da jeg vokste opp, ble fortalt av viktige personer i livet mitt at jeg var dum, verdiløs og ikke dugde, kan jeg lett komme til å tro på slike negative «sannheter» om meg selv. Eller jeg kan skape meg et oppblåst, narsissistisk

selvbilde som et selvbeskyttende forsvar, og tro at jeg er det motsatte av alt det, og i stedet projisere de negative egenskapene på andre. Omvendt, hvis jeg opplevde at jeg var elsket, at jeg var verdt noe og at andre trodde på meg, så er det sannsynlig at jeg ville utvikle et positivt selvbilde og bli en kjærlig person som gjør verdifulle ting.

Psykiater og psykoterapeut Irvin Yalom anerkjente betydningen av relasjoner i våre liv:

– Vi er helt grunnleggende sosiale skapninger. Gjennom livet har det mellommenneskelige miljøet vi er omgitt av – kolleger, venner, lærere og familie –enorm innflytelse over hva slags individer vi blir. Vårt selvbilde skapes i stor grad gjennom hvordan vi ser at disse viktige personene i livet vårt vurderer oss. 1

ANDREBILDE

Hvordan vi ser andre, er påvirket av våre tidligere relasjonelle erfaringer. Har jeg positive eller negative forventninger når jeg relaterer til andre? Nærmer jeg meg dem med tillit eller frykt? Slike relasjonelle mønstre er ofte basert på antagelser vi gjør basert på vår fortid. Derfor søker psykologien ofte å forstå fortiden slik at vi kan håndtere nåtiden og fremtiden bedre.

Hjernen vår blir koblet sammen av erfaringer. «Omkobling», når det er nødvendig, er en biologisk prosess som krever utvikling og vekst av nye nervebaner. Gjentatte positive erfaringer kan gradvis endre et negativt bilde av andre til et mer positivt. På samme måte kan det som i utgangspunktet var et positivt bilde av andre, endres til et mer negativt gjennom smertefulle og traumatiske opplevelser.

GUDSBILDE

Hvordan dannes vårt bilde av Gud og vårt forhold til ham? Psykologisk forskning viser at vårt bilde av Gud formes på lignende måter som vårt bilde av andre. Det vi opplever med andre, spesielt foreldre eller foreldrefigurer tidlig i livet, har ofte stor innvirkning på hvordan vi ser Gud, selv om vi ikke er bevisst hvordan våre relasjoner til andre påvirker vårt gudsbilde og tilknytning til ham.

De fleste av oss har kanskje ikke lagt merke til likheten mellom det bildet vi har av Gud og bildet vi har av våre foreldre. Men forskningsrapporter har konsekvent vist et slikt forhold. Særlig tidlig i livet vil det ofte være samsvar mellom vårt bilde av våre foreldreskikkelser og vårt bilde av Gud. Etter hvert som vi vokser, utvikler oss og får nye erfaringer, kan vårt bilde av Gud bli mer løsrevet fra våre foreldrebilder. Hvis vi ikke har blitt tilstrekkelig elsket og tatt vare på i våre tidligere relasjoner, kan Gud bli vår venn og tilflukt, den som kompenserer for det vi trengte, men aldri fikk. Vårt gudsbilde kan da forandre seg fra et negativt bilde forbundet med utilfredsstillende mellommenneskelige forhold, til et positivt bilde basert på vår forståelse og opplevelse av Gud.

GUDEBEGREP VERSUS GUDSBILDE

Det er verdt å merke seg at vår teoretiske og følelsesmessige forståelse av Gud ikke alltid samsvarer. Jeg har sett pasienter og andre hvis tro og teologi om Gud, deres teori av Gud, kan være positiv, men deres følelsesmessige forhold og erfaring indikerer at bildet av ham er ganske negativt. I en konflikt mellom teori og følelser, er ofte den følelsesmessige erfaringen sterkest. For at

forholdet til Gud skal være trygt og sunt, må en teoretisk kunnskap om Gud støttes av erfaringskunnskap med ham. Derfor er ikke «den rette» teologien og forkynnelsen alene tilstrekkelig for å bringe mennesker nær Gud. Forholdet må være basert på en levd erfaring. Mens vårt gudsbegrep først og fremst kan være informert av lesing, undervisning og forkynnelse, er vårt gudsbilde først og fremst informert av relasjonelle erfaringer med Gud og andre.

TILKNYTNINGSTEORI

Den britiske psykologen, psykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby, bidro med en av de viktigste modellene i psykologien for å forstå dynamikken i nære relasjoner og menneskets søken etter «trygghet, mening og selvregulering», i dag kjent som tilknytningsteori.2

I boken, A Secure Base: Parent-Child Attachment and Healthy Human Development, skriver Bowlby: ”Tilknytningsteorien anser tilbøyeligheten til å knytte intime følelsesmessige bånd til bestemte individer som en grunnleggende komponent i menneskets natur, tilstede i genene hos den nyfødte, og vedvarende gjennom voksenlivet inn i alderdommen. I barndommen er båndene til foreldrene (eller foreldreerstatningene) knyttet for beskyttelse, omsorg og støtte. I en sunn ungdomstid og voksenliv vedvarer disse båndene, men suppleres med nye bånd.”3

Tilknytningsteorien gir en dyp forståelse av menneskets behov for tilknytning i nære relasjoner og vår avhengighet av andre, inkludert Gud. Bowlby argumenterte spesielt mot ideen om at avhengighet av andre, uansett alder, er umodent eller sykelig, eller at det å sørge over tap er sykelig eller uønsket. Han forsto at fullt modne og selvsendige voksne –spesielt når de er truet, opplever smerte, er ensomme eller demoraliserte – har nytte av å søke og motta andres omsorg. Når tilknytningsforhold fungerer godt, lærer man at avstand og selvstendighet er helt forenlig med nærhet og tillit til andre.4

Utover det forklarer tilknytningsteorien også dynamikken i konflikt og usikkerhet i disse relasjonene. Når en tilknytningsfigur - enten en forelder, partner, venn eller noen andre som man går til for beskyttelse, omsorg og støtte - ikke er tilgjengelig, følsom og responsiv, kan det føre til betydelig stress og angst. Bevisst, eller ubevisst, kan en alarm gå: ”Er jeg trygg? Kan jeg stole på andre ? Vil noen være der for meg når jeg trenger dem? Klarer jeg dette på egen hånd?»

TRYGG TILKNYTNING

Personer som hovedsakelig har erfart at tilknytningsfigurer er tilgjengelige, følsomme og responsive, vil typisk være mer robuste og motstandsdyktige når de står overfor utfordrende situasjoner. De har det vi kaller en «trygg tilknytning». Deres primære strategi når de er usikre, er å søke nærhet til en tilknytningsfigur, enten en person, Gud eller noe annet som gir en følelse av trygghet. Eller de vender tilbake til minner av trøstende og beroligende opplevelser i fortiden, finner trygghet i dem og blir dermed trøstet i nåtiden. De stoler vanligvis på andre og føler seg trygge på at de ikke er alene i denne verden. Dermed er de godt rustet til å håndtere både relasjonell nærhet og avstand i hverdagen.

Mikulincer og Shaver oppsummerer egenskapene til personer med trygg tilknytning:

«Trygge mennesker viser åpent sine personlige tanker og følelser til partnere selv om de skulle føre til uenigheter; de viser sin sårbarhet og behov for støtte selv om de risikerer kritikk; de åpner sine kognitive skjemaer for ny informasjon selv om det innebærer usikkerhet og omorganisering; de utforsker utfordrende og skiftende livssituasjoner og nye erfaringer, og de forplikter seg til de personlige valgene de tar i sin karriere og nære relasjoner. De tar sprang i tillit og tro.»5 Trygg tilknytning er basert på et positivt bilde av andre, og et positivt bilde av seg selv.

UTRYGG TILKNYTNING

Mennesker med utrygg tilknytningsstil, sliter ofte med selvbildet og bildet av andre, inkludert Gud. De er mindre motstandsdyktige når de står overfor følelsesmessige vansker. Siden de mangler tillit og tro på å finne trøst i andre, har de vanligvis utviklet en av tre strategier for å maksimere nærhet og minimere sårbarheten: Kamp, flukt eller frys

Kampresponsen er en hyperaktivering av tilknytningssystemet. Siden de ikke stoler på at andre vil gi den nærheten de trenger, vil de kjempe for det. De har det vi kaller en engstelig tilknytningsstil. Deres tilknytningssystem er vanligvis kronisk aktiverert, de søker stadig nærhet hos tilknytningsfigurer og er overfølsomme for tegn på avvisning, enten den er reell eller innbilt.

Den andre strategien – fluktresponsen – er en deaktivering av tilknytningssystemet. I stedet for å kjempe for nærhet, viker de som har en unnvikende tilknytningsstil, unna den. Deres antagelse er

at de ikke vil få den trøsten de trenger fra andre, så da er det ikke noe poeng i å prøve. Vanligvis stenger de ned sin følelse av behov for trøst og sine behov for andre. Det deaktiverte tilknytningssystemet gir dem ikke noe annet valg enn å klare seg selv, være uavhengige og selvforsynte.

En tredje type utrygg tilknytning, er den desorganiserte tilknytningsstilen Vi ser det vanligvis hos personer som har gått gjennom traumatiske og forvirrende tilknytningsopplevelser. Det uorganiserte aspektet ved tilknytningsmønsteret deres er at verken kamp eller flukt konsekvent har fungert for dem. Dermed står de igjen uten noen foretrukket strategi for å håndtere usikkerhet og sårbarhet. De kan bli fanget i fellen av lengsel etter trøst mens de samtidig er redde for dem som potensielt kan gi det. De kan lengte etter nærhet, men samtidig være redd for den. Dermed kan de «gå tapt på sjøen» uten motor eller ror til å lede dem inn i den sikre havnen av omsorg og trygghet. Det er et vondt sted å være.

MOT BEDRE RELASJONER

Hvordan kan vi oppleve mer trygghet og mot i forholdene til andre og til Gud i denne ufullkomne verden av ufullkomne mennesker i ufullkomne relasjoner? Det som gjør tilknytning tryggere, er positive erfaringer med tilknytningsfigurer som er tilgjengelige, følsomme og responsive. Enten vi er trygge eller usikre, trenger vi positive opplevelser om og om igjen. Vi trenger å være omgitt av mennesker vi kan knytte oss til som ønsker å gi omsorg og trygghet. De trenger ikke være perfekte. Det som trenges, er omsorg gitt ofte og forutsigelig nok til å gjøre forholdet til et trygt sted å være.

Når vi vokser ut av den lille verdenen av våre foreldre og familiene vi kommer fra, går vi inn i en verden med mange nye personer vi kan knytte oss til, inkludert ektefelle, storfamilie, venner, kolleger og andre. Men også Gud kan bli en viktig tilknytningsfigur når folk går gjennom et liv med utfordringer. Hvis man tror og stoler på en kjærlig og omsorgsfull Gud, som er tilgjengelig, følsom og responsiv, så kan han være en sikker tilknytningsfigur.

Hvis Gud virkelig er slik han presenteres i Bibelen, så vil han alltid være med oss uansett hva vi går gjennom. Han vil aldri forlate eller forkaste oss. Han vil være en vi alltid kan komme til, uansett hva vår livssituasjon er. Å være i et forhold til ham vil gi trøst og trygghet på reisen gjennom livet. Han vil være vår Far, og vi vil være hans hans barn. Han vil kompensere for mangler og feil hos mennesker. I profeten

Jesajas bok sier Gud: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10).6

Når vårt forvrengte bilde av Gud blir forvandlet til et bilde av Gud som den kjærlige Skaper og Far, da blir vi forvandlet til hans bilde. Når Guds bilde gjenspeiles i oss, kan vårt selvbilde med rette bli positivt. Ellen White sa så treffende: «Gjennom troen på Satans feilaktige fremstilling av Gud, ble menneskets karakter og skjebne forandret, men hvis menneskene vil tro på Guds ord, vil de bli forvandlet i sinn og karakter og skikket til evig liv. Å tro at ’så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv’ (Joh 3,16), vil forandre hjertet og gjengi Guds bilde i mennesket.»7

Enten våre tilknytningsfigurer er våre foreldre, andre eller Gud, vokser vi aldri fra behovet for å ha noen som er kjærlig tilgjengelige, følsomme og responsive i våre liv. Når vi har det, kan vi bevege oss mot en større opplevelse av trygghet i våre relasjoner. Betydningen av relasjoner og kjærlighet i livet er anerkjent i vitenskapen, filosofien, kunsten og religionen. Og for den troende er Gud også inkludert i universet av relasjoner og kjærlighet.

På spørsmål fra en av de intellektuelle og lærde på sin tid, oppsummerte Jesus livets kjerne, hva Bibelens grunnleggende budskap er og hva den kristnes overbevisning bør være: «En av lovlærerne kom og hørte dem debattere. Da han la merke til at Jesus hadde gitt dem et godt svar, spurte han ham: ’Av alle budene, hvilket er det viktigste?

«Det viktigste,» svarte Jesus, «er denne: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’

Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.Ikke noe annet bud er større enn disse.’» (Mark 12,28 – 31).

Det finnes ingen bedre oppskrift for livet enn å bli elsket av noen som er tilgjengelige, følsomme og responsive. Kjernen i kristendommen er at Gud elsker oss slik og at det største budet er at vi skal elske andre på samme måte.

1 Irvin Yalom, The Gift of Therapy: An Open Letter to a New Generation of Therapists and Their Patients (New York: HarperCollins, 2001).

2 Mario Mikulincer and Phillip R. Shaver, Attachment in Adulthood: Structure, Dynamics, and Change, 2nd ed. (New York: The Guilford Press, 2017).

3 Mario Mikulincer and Phillip R. Shaver, Attachment in Adulthood: Structure, Dynamics, and Change, 2nd ed. (New York: The Guilford Press, 2017).

4 John Bowlby, A Secure Base: Parent-Child Attachment and Healthy Human Development (New York: Basic Books, 1988).

5 Mikulincer and Shaver.

6 samme

7 Ellen White, Selected Messages (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1958, 1980), book 1, p. 346.

Artikkelen ble først trykket i marsnummeret av Adventist Review 2023

FORSKJELLENES KONGE Del 2

Av Anne Siri Gustafsson

Jeg leste en gang at av alle folkeslag i verden er det finnene som holder lengst blikkontakt i en vanlig samtale. En finsk venn sa en gang til meg at hun syns at det var godt å bli sett. Og når man tenker over det, kan det være sant. Det er noe vakkert over det å se folk, og når vi leser evangeliene, skjønner vi at det var akkurat det Jesus gjorde.

Det er lett å tenke at siden Jesus ba om at hans barn skulle være ett, betyr det at alle skulle være like. Men ikke på noe sted i evangeliene kan jeg se at Jesus presser noen inn i en form de ikke passer i. Tvert imot er det forfriskende lite strømlinjeforming å finne. Det finnes mange eksempler der Jesus ser og gir rom for menneskers særegenheter og behov.

NIKODEMUS: EN FORSIKTIG KVERULANT

Evangelisten Johannes forteller om hvordan Jesus var villig til å møte en mann i hemmelighet.

Johannes 3: Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Det at han kommer til Jesus om natten, tyder på at han ennå ikke er villig til at noen skal vite at han hadde samtaler med Jesus. Rådsherren og fariseeren hadde mye å miste. Men vi leser ingenting om at Jesus kalte ham en feiging. Vi ser ikke at Jesus sier: «Kom tilbake mellom 09:00 og 15:30». Der og da slipper Jesus Nikodemus inn og resonnerer sammen med ham gjennom natten. For det er sånn Nikodemus er, og det er dette han trenger. Å få lov til å nærme seg troen i sitt eget tempo. Å gå sakte. Å finne ut av ting, se hvordan de henger sammen og til og med kverulere litt sammen med Jesus.

Jesus er også konge over de som tar ting i et sindig tempo og ikke forhaster seg. Han er konge over de engstelige som driver løpende risikovurdering. Og han rusler sammen med dem og lar dem ta en pust i bakken. Og det lønnet seg.

Litt etter litt våget Nikodemus forsiktig stå frem i dagslys med det han hadde begynt å tro i mørket. (I Johannes 7,50 ser

Psykiater og for tiden assisterende leder i helseavdelingen i Generalkonferansen.

TORBEN BERGLAND

Forts. fra forrige side

vi at han forsvarer Jesus.) Vi har god grunn til å mene at Nikodemus gikk fra å være en hemmelig disippel til en åpen kristen etter hvert.

MARIA MAGDALENA: UTENFORSKAP OG NÆRHET

I kristen tradisjon er Maria Magdalena kvinnen som ble grepet i hor og ført fram for å steines. Helt sikkert er det uansett at folk syntes hun var avskyelig, et menneske som hadde gjort så mye galt at de ikke ville ha henne i nærheten. Men Jesus syntes ikke det var ekkelt å være sammen med henne. Tvert imot syns han hun valgte klokt i å sitte sammen med ham og snakke istedenfor å bare stå på kjøkkenet. Du husker sikkert festen i Betania, der Maria kom inn med nardus-salve og salvet Jesu føtter. Og han som er vertskap tenker:

«Hvis Jesus hadde visst hva slags kvinne hun er, hadde han ikke latt henne røre seg.» Ingen vil ha noe med Maria å gjøre. Hun blir regnet som uren. Et menneske som ikke skal berøres.

Men Jesus lar henne røre føttene sine mens alle ser på. Han skyver henne ikke vekk, han hvisker ikke «ikke nå, Maria.» Han ærer henne og bekrefter at hun på mange måter er den mest rettroende i rommet; «Hun gjør meg klar for min gravferd.»

Johannes, som selv opplevde at Jesus tok høyde for hans personlighet, forteller historien om Maria Magdalena som møter Jesus den dagen han sto opp av graven (Johannes 20,11-17).

Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»

«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

Den norske oversettelsen av den greske grunnteksten her er faktisk litt misvisende. Vi får inntrykk av at Jesus sier «Æsj, ikke kom borti meg!». Men den greske grunnteksten sier noe mer i retning av: «Nå kan du ikke fortsette å holde meg fast lenger», noe som forteller oss at Maria har Jesus i et grep, sannsynligvis en stor klem. Jesus syntes ikke Maria var ekkel. Og han syns ikke hun er uverdig. Tvert imot, hun er den første etterfølgeren av Jesus som får se Jesus etter oppstandelsen, og han sender henne som sin budbærer, en æresbevisning.

Johannes 20,18: Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

Jesus er konge over dem som trenger en ny start, over dem som er forvirret, men allikevel tror, som sørger slik at de nesten ikke klarer å gå, over de misforståtte, over dem som blir sett ned på. Han er konge, og han løfter dem opp, han ærer dem, han holder seg nær til dem, og så, når han har pustet nytt mot i dem, sender ham dem ut til å gå med de aller beste nyhetene.

TILPASNING I MENIGHETEN

Av disse fortellingene ser vi at å gå med Jesus er en tilpasset reise. Han ser deg, han vet hvordan du har det, hvem du er. Han vil gå med deg. Når du nå vet at han tar høyde for deg, spesiell som du er, kanskje han kan hjelpe deg å ta høyde for at alle andre er spesielle også? At ikke alle skal leve ditt liv og gjøre dine valg? At ikke alle trenger gjøre de samme oppgavene i menigheten, og at vi er utrustet til forskjellige ting. Derfor må vi huske å tilpasse den strukturen vi har i kirka til de menneskene vi har. Ikke at vi skal lempe på det vi tror på eller det vi står for. Men vi må huske at folk er forskjellige. Man kan være en god kristen og aldri stå på en plattform eller bak en talerstol. Kanskje det å dele troen er en helt annen ting for deg enn det er for meg. Men om vi virkelig ser hverandre, kan menighetene og fellesskapene våre bli gode og trygge steder å være, og vi kan tjene Gud sammen.

Pastor i Lofoten og Salten.

ANNE-SIRI GUSTAFSSON

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

HUSK SABBATSDAGEN OG HOLD DEN HELLIG

Av Raafat Kamal

Temaet i denne artikkelen er ikke nytt. Det går helt tilbake til øyeblikket da budet ble skrevet ned med Guds finger, og det er viktig for vår identitet, tro og praksis som syvendedags adventistkristne. Det er mangesidig og utfordrende i tolkning og praksis, og berører oss på tvers av generasjoner og kulturbakgrunn. Og ikke minst må det revideres regelmessig gjennom positive og konstruktive samtaler. Hvis ikke, vil undertrykte sårede følelser, menneskeskapte antagelser og selektiv praksis fortsette å ulme uimotsagt. Slikt har en egen evne til å undergrave gleden og meningen med å feire sabbaten, og hva vi faktisk gjør for å holde sabbatsdagen hellig.

BUDET

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 2 Mos 20,8-11

MIN HISTORIE

Jeg vokste opp med en opplevelse av sabbaten som en dag dominert av det jeg oppfattet som vilkårlige regler rundt hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. En stund kunne jeg knapt vente til sabbatsminuttene var over! Det som hjalp meg til å bli kvitt disse giftige holdningene, og i praksis lære å huske sabbatsdagen for å holde den hellig, var en åpen samtale om sabbaten på et ungdomsmøte og valgene vi tok om å engasjere oss. Vi forpliktet oss til å gjøre ting som skulle gjøre sabbaten til en lyst og en glede (Jes 58,13). Derfor tok vi ansvar for å bruke sabbaten til å gjøre godt for andre. Vi besøkte sykehjem, fengsler og sykehus, og arrangerte gatesamtaler, «strandfester» og så videre. Dette hjalp meg og vennene mine til å nå en dypere glede og forståelse av Guds hviledag.

DEN BIBELSKE MENINGEN MED SABBATEN

Vi trenger stadig å gå tilbake til Bibelen og finne ut hvordan vi kan sette Guds mening med sabbaten ut i livet i det 21. århundre i Norge. Dette krever intensjonalitet, ydmykhet, ærlighet, avlæring, læring og frimodighet ledet av visdom og tro fra Den Hellige Ånd.

Her er et sammendrag av noen bibelske påminnelser om betydningen av sabbatsbudet:

1. Gud er hovedtemaet i sabbatsbudet. Når vi snakker om betydningen av sabbaten, snakker vi om Guds karakter, om Gud som skaper og Gud som ønsker fellesskap med menneskene.1 Fokuset for alt vi er og alt vi gjør er Gud, punktum. Betydningen av sabbaten har gradvis gått i glemmeboken: betydningen av hvem Gud er som skaper, opprettholder og gjenoppretter av livet ... og den eneste som er verdt tilbedelse.

2. Gud står helt for kjærlighet av fri vilje. Betydningen av sabbaten er nedfelt i et forhold mellom Gud og mennesker. Over tid utviklet det seg en oppfatning av sabbatens som en vilkårlig eller urimelig institusjon. Slikt fører til en hard tone i ethvert forhold. Vi bør heller fremholde sabbaten som et privilegium og en velsignelse.

3. Gud innstiftet sabbaten med sitt nærvær, løfter og velsignelser som går forut for synd og før det er noen omtale av den forventede menneskelige responsen. I budet understreker ordet husk menneskets verdi for Gud og Guds betydning for mennesker.

4. Alle evangeliene legger stor vekt på Jesu helbredelser – det å gjøre godt – på sabbaten, og på hvordan det

førte til opphetet strid. Striden ble så stor at den fikk motstanderne hans til å ville bringe Jesus til taushet med makt (Joh 5,18; 7,1; 15-24). Måten han reagerte på, viser Jesu identitet og hvordan han demonstrerer Guds karakter. Det Jesus er og gjør, er ment å åpenbare hvordan Gud er. Dette er kjernen i hele bibelhistorien og er roten til godt og ondt. Vi må se hvordan sabbatsbudet utvikler seg når det beveger seg fra Jesu mirakler til Guds karakter.

5. Jesus utfordret den menneskeskapte kulturen og praksisen i det religiøse etablissementet da han brukte uttrykket: ... du har hørt, men jeg sier deg. Viktigst av alt, han modellerte bevisst å gjøre godt på sabbaten ved å være til stede og reagere på dagens virkelighet 2 Ved skapelsen beskrives Guds forpliktelse overfor menneskeheten ved at han hviler sammen med dem. De kan hvile i Guds gjerninger. Men realiteten av sykdom, fortvilelse, ondskap og død krever et annet sabbatsbudskap og en praksis som forsterker essensen av å gjøre godt på sabbaten. Gud helbreder, han engasjerer seg og er til stede – også, og spesielt, på sabbaten. I dag er det Guds sabbatsholdende familie av troende som skal vitne om dette. Derfor må meningen med og helligholdelsen av sabbaten bli sett og praktisert slik vi ser det i glimtene fra Jesu liv.

HVA NÅ?

Vi må be, lytte nøye, tenke på, snakke om og i praksis leve ut budet om å huske sabbatsdagen for å holde den hellig Selv om det til tider ikke synes å være noen klare svar på hvordan det best gjøres, bør det i det minste være på gang en samtale i forskjellige fora blant oss for å komme tilbake til den bibelske betydningen av Gud og hans fjerde bud. Vi må stole på Gud, og han vil overraske oss.

Sabbaten er et møte med noe som er større enn oss, hvor vi opplever sabbaten med glede og gjør godt – ved å dele (med hverandre) av Guds velsignelser – slik han mente det skulle være. Det å oppdage sabbatens sanne ånd, styrker og løfter frem igjen Kristi forløsende misjon om håp i samfunnet vårt og blant våre naboer.

La oss derfor feire Guds godhet! La oss oppmuntre til en kultur av glede, der våre barn og unge ikke venter på at sabbatsminuttene skal være over, men heller ser frem til starten på hver ny sabbatsdag.

1 Sigve K. Tonstad, The Lost Meaning of the Seventh Day, Andrews University Press, 2009, side 3

2 Ibid, side 197

Syvendedags Adventistkirkens økonomiavdeling søker Regnskapsfører/ regnskapsmedarbeider i 100 % stilling

Raafat er seniorrådgiver og jobber med strategi og organisasjonsutvikling i ADRA Norge RAAFAT

På grunn av at en av våre medarbeidere slutter sitt arbeid i vår økonomiavdeling, er det ledig 100 % stilling som regnskapsfører/regnskapsmedarbeider ved Adventistkirkens hovedkontor, med tiltredelse så snart som mulig.

Stillingens innhold er i dag, i hovedsak, regnskapsføring av Adventistkirkens regnskaper og tilhørende oppgaver, men vil også innebære føring av regnskaper for andre enheter. Stillingen innebærer større arbeidsbelastning i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i avspasering når det er roligere perioder.

Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 11 menighetsskoler, 2 barnehager, ADRA Norge, Norsk Bokforlag, Studentprogrammet-Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, SAHA, noen menigheter, samt andre mindre enheter. Avdelingen har også en internrevisor i deltidsstilling. Nye teknologiske løsninger, inklusivt papirløst regnskap, er innført for å modernisere og effektivisere regnskapsføring og økonomistyring. Avdelingen har totalt 9 medarbeidere.

Vi søker en person med utdannelse innen økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. For den riktige søker kan realkompetanse og erfaring delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Vi krever gode dataferdigheter. Søkere må beherske norsk og engelsk, både muntlig og skriftlig.

Avhengig av søkerens kompetanse kan stillingen også bli kombinert med sekretær- og andre kontoroppgaver.

Lønn etter Adventistkirkens lønnsskala.

Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m)

Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Søknadsfrist er 10. september 2023.

Brev: Syvendedags Adventistkirken v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse

Foto: iStock / Sakorn Sukkasemsakorn

DIAKONI = OMSORG = TRIVSEL

Hva skaper en trivelig menighet?

Vi snakker med May-Britt Bunes som de siste 8 år har vært ansvarlig for diakoniarbeidet i landets største adventistkirke.

Av Sigrun Eckhoff

Diakoniavdelingen i Tyrifjord menighet består av 7 valgte personer, avdelingsleder, May-Britt, og forstander som har avdelingen under sin «paraply». Gruppen samles stort sett åtte ganger i året. Da gjennomgås hva som har skjedd siden sist. Dersom gruppen fanger opp mer alvorlige hendelser, gis det beskjed til pastor og førsteforstander. Det er særlig eldre og enslige som diakonien er opptatt av og besøker jevnlig, men også andre aldersgrupper.

DAGER SOM FEIRES

– Hva er de faste rutinene diakoniavdelingen har?

– En ting er oppmerksomheter og hilsener. «Runde» fødselsdager blir markert med besøk og blomster fra menigheten fra fylte 70 år. Medlemmer som ikke bor i regionen, får håndskrevet kort i posten. Alle fra fylte 75 år får også en oppmuntring til jul. Om et av medlemmene våre skal gifte seg, kommer det en oppmerksomhet fra menigheten. Dessuten feirer vi når det fødes barn i menigheten. Da er det forstander for barn og unge som er ansvarlig for besøk til hjemmet med blomster og kort fra oss i menigheten, ellers er det diakoniavdelingen som sørger for at menighetsstyrets vedtak følges opp på disse områdene.

SYKDOM OG HENDELSER

– Når noen blir syke over lengre tid, kommer på sykehus eller må til rehabilitering etter operasjon, vil en fra avdelingen komme på besøk med blomst og et oppmuntrende kort. Dersom det ender med dødsfall, vil nærmeste familie få besøk med blomst. Det blir også bårebukett i begravelsen. Det hender at vi også er med på å skaffe hjemmebakte kaker til minnestund. Generelt prøver vi å følge med på om noen savnes i kirken over lengre tid.

FORSKJELLSBEHANDLING?

En utfordring vi har, er at vi ikke alltid kjenner til hvem som er blitt syke. Diakoni-

avdelingen prøver å følge med, men det hender også at noen ikke ønsker at andre skal vite at de er syke. Det respekterer vi selvfølgelig.

SAMARBEID MED KOMMUNEN

– Diakoniavdelingen samarbeider også med koordinator for frivillig arbeid innen pleie- og omsorgsetaten i kommunen vår, fortsetter May-Britt. Vi får tildelt navn på både yngre og eldre som trenger kontakt. Det kan være som besøksvenn, telefonkontakt eller turvenn.

I-O GRUPPER I COVID-19 PERIODEN

– Hva skjedde med diakoniavdelingens arbeid da pandemien kom til Norge?

– Da det ble innstramming av møtetilbud i kirken, og alle gjorde hva de kunne for å unngå å bli syke, opprettet vi Informasjons- og omsorgsgrupper, forteller May-Britt. Alle medlemmer i området, og i tillegg andre venner av menigheten, ble delt opp i grupper på ca. seksten, inkludert barn. Alle i menighetsstyret fikk tildelt en gruppe hver. Det ble femten grupper.

– For å gjøre en lang historie kort, så sendte vi ut epost/sms/messenger/ eller tok en telefon til gruppene når menighetens ledelse hadde nytt å fortelle. Mange har takket for dette livstegnet som ble sendt ut ca. en gang hver måned over lengre tid. Faktisk har vi fortsatt med

det, men nå sjeldnere. Vi var redde for at noen skulle gli bort fra menigheten når gudstjenestene bare ble sendt digitalt på nett. Tidvis var det jo bare fem, seks personer som fikk lov til å være til stede i gudstjenesteprogrammet. Iblant skurret det litt ved at ikke alle gruppelederne fikk sendt ut info innen den ønskede fristen, eller at de selv ikke var i form og glemte å sende ut. Om noe lignende skulle skje igjen, er vi bedre forberedt, sier May-Britt. Som diakonileder er hun ansvarlig for oppfølging av gruppene. Diakonileder og forstander for diakoni, går over navnelistene en gang i halvåret. Vi har også en del ikke-medlemmer med i gruppene. For å ivareta personvernreglene, er hver enkelt av disse spurt spesielt om de ønsker å være med.

HANDLE MAT FOR SYKE

I pandemitiden ble det også gitt tilbud om at det kunne handles inn mat for enslige syke, eller syke som ikke hadde familie i området. Det var ikke mange som benyttet seg av tilbudet. Men det er trygt å vite at det er mulig å få hjelp hvis det trengs. May-Britt er opptatt av hvor viktig diakoniarbeidet er. Men hun understreker at behovene jo vil være forskjellige i hver menighet. I en stor menighet er vi redde for at noen skal gli bort uten at noen legger merke til det. Det er lett å «gjemme seg bort» og forsvinne i mengden. Vi ønsker at alle skal trives og finne sin plass i menigheten, avslutter May-Britt.

LYKKE TIL med diakoniarbeidet i din menighet. Må GUD rikelig velsigne alle som er opptatt av å ta vare på sin neste.

Sigrun har inntil nylig vært forstander i Tyrifjord menighet.

Foto: Elsie Tjeransen Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Velkommen til høstmøter i Adventistkirken Mjøndalen!

8.

og 9. september

«Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken» (Joh 10,16)

Taler: Dragutin Matak fra Kroatia – en prisbelønnet person som er vel kjent for sitt arbeid med menneskerettigheter, religionsfrihet og dialogarbeid. Dragutin er en dyktig teolog og en svært samfunnsengasjert adventist. Her blir det sterke historier og mye å lære!

PROGRAM:

Fredag 8. september

kl. 19.00: «Kontakte, inspirere og forandre»

Lørdag 9. september:

Kl. 10.00: «Historien om den ærligste mann på Balkan»

Kl. 11.15: «Misjon i den islamske republikken Irans regjering»

Kl. 13.00: Kirkelunsj

Kl. 14.30: «Mine katolske og serbisk-ortodokse venner

Kl. 15.30: «Misjon i det akademiske miljøet i Kroatia»

Kl. 16.30: «Sang- og musikkprogram» Andakt v/Sigve Tonstad

VELKOMMEN!

95 Olga Lillian Bergesen

Bergen menighet, 1. okt.

90 Majlis Viktoria Jordahl

Mjøndalen menighet, 9. okt.

85 Rigmor Ester Sareussen Vågan

Harstad menighet, 12. sept.

Ingebjørg Kristina Olsen

Wilhelmsen

Arendal menighet, 17. sept.

Palle John Olsen

Tyrifjord menighet, 28. sept.

80 Elis Pettersen

Hamar menighet, 12. sept.

Synnøve Hennie Martinsen

Lofoten menighet, 13. sept.

Hermod Walter Ingulfsen

Tyrifjord menighet, 13. sept.

Greta Pauline Hansen

Oslo, Betel menighet, 15. sept.

Richard Vagn Jensen

Skotselv menighet, 15. sept.

Gerd Helen Isaksen

Fredrikstad menighet, 25. sept.

75 Britt-Venke Schandy Oldebråten

Mjøndalen menighet, 11. sept.

Tore Oldebråten

Oslo, Ulsrud menighet, 19. sept. Torhild Thorsen

Stavanger menighet, 20. sept.

Elisabeth Margrethe Hermansen Tyrifjord menighet, 1. okt. Nirmala Rayavarapu

Oslo, Betel menighet, 2. okt. Rigmor Marie Indahl

Asker Bærum menighet, 3. okt. Arvid Erikson

Haugesund menighet, 6. okt.

70 Dag Norlin

Skotselv menighet, 27. sept. Winnie Berger

Hønefoss menighet, 2. okt.

Vi minnes

Kim Christian Swenson Gaarder (42). Fredag kveld den 7. juli kom den tragiske meldingen om at Christian var savnet etter bading i elven Åseåa i Bø i Telemark. Klokken 01.45 natt til lørdag meldte politiet at han ble funnet død. Det som skulle vært noen avslappende dager for familien på vei til Adventistkirkens Sommerstevne i Nissedal, ble brått en ufattelig krisesituasjon. Tilbake sitter kona, Else-Margrete, og de tre barna, Cornelia (17), Robin (5) og Tellef (1). Det er bare så hjerteskjærende vondt. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Adventistkirke i Mjøndalen, tirsdag den 25. juli.

Christian ble lagt til hvile på Tanum kirkegård, ikke langt fra familiens hjem på Kolsås. Med en master i «computer science» fra Washington State University, USA, var Christian en høyt aktet person i sitt fagmiljø, noe som under begravelsen ble sterkt understreket av en representant fra firmaet eXOReaction. Selv om jobben i eget firma, KC Consulting AS, krevde mye, var det familien som betydde mest. Han gjorde alt for at Else og barna skulle ha det godt. Foreldrene, Wendy og Leo, og søsknene, Carina, Cato, Desiré og Alexander, beskriver Christian med ordene: veldig tålmodig, mild, omsorgsfull, godt humør, grundig, entusiastisk, kvalitetsbevisst, kunnskapsrik, løsningsorientert, rettferdig og en som aldri baksnakket andre. For meg som pastor var Christian et strålende eksempel på at det går an å være intelligent og samtidig være en sterkt troende kristen. Christian tvilte aldri på Guds eksistens og hans kjærlighet. Han ble døpt at Erik Sømme i Kongsberg den 20. juli 2002. Tirsdag den 13. juni satt Christian på menighetsmøte i Asker og Bærum og delte av sine visjoner for menighet og et dypere åndelig fellesskap. Det gjorde inntrykk på dem som var til stede. Christian vil bli dypt savnet av alle som kjente ham. Vi lyser fred over Christians gode minne!

Reidar J. Kvinge

Asbjørg Johanne Vestereng sovnet stille inn med familien rundt seg på Skoggata Bo- og Servicesenter, Moss, fredag 9. juni 2023. Hun ble 92 år gammel. Hun fikk 5 barn, 13 barnebarn og 14 oldebarn. Barna er Solfrid, Torild, Tommy, Elisabeth og Raymond.

Asbjørg ble født i Bø i Vesterålen, der hun også vokste opp hos sine foreldre, Harald og Elvine Ellingsen. Hun hadde en stor søskenflokk.

Asbjørg ble døpt 14 år gammel, og reiste til Onsrud Misjonsskole da hun var 18 år. Her arbeidet hun på kjøkkenet. Året etter gikk ferden til Oslo og jobb på Kurbadet. Deretter kom hun til Moss da hun var 20 år gammel, og her ble hun. Hun fikk jobb på Jeløy kurbad, og med unntak av en lengre pause da barna var mindre, forble hun en trofast ansatt på Jeløy kurbad til hun var 72 år.

I 1953 traff hun John Vestereng fra Svinndal. De giftet seg i 1955, og ble sammen til han døde i 2008. Asbjørg er nå lagt til hvile i samme grav som John på Jeløy kirkegård.

Asbjørg var en stille, rolig, beskjeden og ydmyk kvinne med et stort hjerte for dem hun var glad i. Når en ble kjent med henne, kunne hun åpne seg opp, og man fikk oppleve hennes herlige og gode latter, og ikke minst – varme klemmer. Familien betydde så mye for Asbjørg, og hun gledet seg over å ha dem alle i nærheten. Hun kom til Skoggata i 2016. Asbjørg ble godt ivaretatt og kjente seg trygg der.

Et langt liv er over, men håpet om det nye livet, det som Asbjørg trodde på, lever videre. Undertegnede forrettet i begravelsen som fant sted fra Adventistkirken i Moss 16. juni. Vi lyser fred over Asbjørgs gode minne. Atle F. Aluwini/pastor

Rutt Andreassen Malm er død. Hun sovnet stille inn den 22. november, hele 97 år gammel. Rutt ble født på Løkken i daværende Sør-Trøndelag fylke den 27. september 1925. Hun vokste opp som yngst av tre søsken. Trange kår gjorde at Rutt aldri fikk anledning til å ta formell utdannelse. Etter folkeskolen gikk hun ut i jobb som barnepike hos flere lærerfamilier. Senere fikk hun arbeid på systua for Orkla Gruber, og deretter som hushjelp hos den velstående familien Qvale i Oslo. Rutt fikk aldri barn selv, men barna der i huset, og flere andre barn siden, ble som hennes egne barn. På slutten av sekstitallet endte hun opp i Molde. I Adventistkirken i Molde møtte hun sin Bjarne fra Kristiansund, som hun giftet seg med i 1985. Bjarne var hennes store kjærlighet, og de opplevde mange fine ting sammen. Begge var de svært ivrige bibellesere. I Adventistkirken husker vi henne som en oppvakt og samvittighetsfull dame. Hun hadde omsorg for andre langt oppi alderdommen. Selv husker jeg hvordan Rutt flere ganger lagde vafler og annen «kaffikos» som vi tok med oss til Svanhild som var ensom ute på Midsund, ute i havgapet. Etter at Bjarne døde, bodde Rutt lenge i egen leilighet. Det var bare det siste året at hun bodde på sykehjem. Her fikk hun bra stell, men ble stadig svakere inntil hun døde, trygg i troen på den Jesus hun hadde satt sin lit til. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Molde Adventistkirke, den 28. november. Vi lyser fred over milde og gode Rutt Andreassen Malms gode minne - hun har fullført løpet og bevart troen!

Vidar Hovden

Anne Lise Leire, «Bea», døde 23. juni 2023 på Kleplandstunet i Søgne. Hun ble født 18.mai 1927 i Kragerø, den tredje av ti søsken i familien Halvorsen. Faren, Lars, var fisker og mye bortreist. Mor Maria, hadde styringen hjemme på Furuholmen, med ku, kjøkkenhage, blåbærplukking og barna på skolevei. Anne Lise tok Framhaldsskolen og jobbet på sikringsfabrikken under krigen. En kveld hun rodde hjem i mørket, hørte og følte hun en kule som suste forbi henne.

Anne Lise ble døpt og opptatt i Adventistmenigheten 1.mai 1947. Etter et år på Onsrud misjonsskole, reiste hun til Skodsborg i 1949, hvor hun ble fysioterapeut og spesialist på vegetarisk mat. Etter en tid ved Kurbadet i Oslo, reiste hun i 1955 til Amerika. Det blåste opp til storstorm på Atlanteren, men sjøvant som hun var, ble hun med på styringen av skipet. I Amerika fikk hun jobb på et sykehus i Illinois, fikk lære engelsk av barnepasientene og møtte Arne Anderson fra den svenske Adventistkirken i Chicago. De giftet seg i mai 1956. I 1957 ble Allan født og i 1959 Christine Lise. Med barna i fokus, satset hun også stort på naturglede, hagebruk og speiderarbeid.

Sommeren 1973, etter familiebrudd, flyttet hun hjem til Norge med de to tenåringene. Hun fikk overta klinikken til broren Ole Bjørn i Kristiansand. Men helgene ble helst tilbrakt i Kragerø med slekt og venner. Ellers drev hun også med rosemaling. Etter hvert giftet hun seg igjen, nå med lærer Tomas Leire. Naturen, både hjemme og ute i skogen, ble et hovedfokus for dem. Barnebarna ble nært knyttet til bestemor, som fikk kjælenavnet «Bea».

Som alderen med enkestand ankom, måtte hun etter hvert ha hjelp fra Hjemmetjenesten. Men hjemmelivet fortsatte til hun ble 95. De siste årene bodde hun på Kleplandstunet. Begravelsen fant sted fra Søgne hovedkirke 29. juni v/undertegnede, med Tone Holmans saksofon og et godt fremmøte. Vi lyser ære og fred over Anne Lises gode minne og hennes trygge framtidshåp.

Per de Lange

Anita Kittilsland døde den 18. juli 2023, bare 61 år gammel. Anita ble født i Mandal som nest eldste barn til Solbjørg og Erling Torkelsen. Hun vokste opp i et godt hjem med sine tre søsken, Roald, Wenche og Steinar, og i en menighet med mange jevnaldrende. Troen og menigheten var viktig for henne, og i 1979 ble hun døpt av pastor Gunnar Myrmo.

Anita viste tidlig sin sterke evne til å sette seg mål og gjennomføre dem. Etter videregående skole arbeidet hun et år på Skogli før hun dro til Skodsborg for fysioterapiutdannelse. Hun møtte Gjermund Kittilsland på et ungdomsstevne, men det var først etter Skodsborgtiden de ble et par og etter hvert planla bryllup i romjulen 1986.

Men i november skjedde det utenkelige: Sammen med tre venner på vei til jobb på Hultafors Sanatorium i Borås, traff de på underkjølt regn – og en buss. Bilen ble totalskadd og to av vennene hennes døde. Selv ble hun hardt skadet.

Da kom viljestyrken og kampviljen hennes til sin rett. Bare et halvt år senere var hun på beina og kunne si ja til Gjermund den 22. juli 1987.

ADRA Sverige kalte dem i 1989 til tjeneste på Masanga leprasykehus i Sierra Leone. Der ble de i to krevende, men givende år. Tilbake i Norge fikk de et år i Kristiansand hvor eldstesønnen Andreas ble født. Så gikk veien til Vestfold, hvor Anita fikk jobb på Horten fysioterapiklinikk. Her ble yngste sønn, Vidar, født i 1994.

De var en aktiv og engasjert familie, hvor menigheten sto sentralt. Anita var også forstander i Tønsberg menighet en stund. I 2009 ble imidlertid Anita rammet av neste tragedie i livet. Hun fikk konstatert alvorlig kreft. Men hun kjempet seg gjennom slag etter slag i behandlingen, og kom seg stadig tilbake i jobb. Det ble fjorten års kamp mot kreften, men til slutt var det ikke mer igjen å kjempe med. Hun sovnet inn med Gjermund og guttene ved sin side.

Anita vil bli dypt savnet. Hun ble begravet fra Adventistkirken i Tønsberg den 24. juli hvor undertegnede forrettet. Fred over hennes gode minne!

Atle Haugen

Claude Ndoli ble født i Rwanda 9. mai 2005. Hans foreldre heter Mukayuhi Gashumbusho og Nsonera Marembo. Da Claude ble født, hadde han 4 brødre: Isak, Ibrahim, Desire, og Jackson. Senere ble lillebror Steven og lillesøster Isimbi født. Familien flyttet til Norge for litt over et år siden og bosatte seg på Stange. Claude var en snill og omsorgsfull ung mann, han var stille av seg og var til mye hjelp hjemme. Ute var han var flink til å hilse på alle, smilte og viste alle respekt. Claude var glad i dyr og drømte om å gå på landbruksskole og senere arbeide med jordbruk og dyr. Han hadde en plan: Først hus, så bil. Skal en beskrive Claude, må det være en ungdom med respekt og omsorg for andre og en som var både snill og god. Da han kom til Adventistkirka i Hamar, utviklet han et godt vennskap med menighetens eldste medlem, Erling Opphus. Claude tok videregående skole ved Hamar Katedralskole, og der har de bare positive ting å fortelle om han. Han blir beskrevet som positiv, stille, beskjeden og pliktoppfyllende. Han satt mye på biblioteket etter skoletid der han leste og gjorde lekser. Claude døde i en tragisk drukningsulykke torsdag 22. juni. Begravelsen ble holdt i Stange Kirke der undertegnede forrettet og talte om håpet i Jesus Kristus. Nå hviler Claude til Jesus kommer igjen. Vi lyser fred over Claudes minne! Tore

Wollan

Hedvig Gjemlestad døde den 11. mai 2023. Hun ble født den 12. oktober 1941 og vokste opp på Nereid utenfor Flekkefjord. Den 2. februar 1963, ble hun døpt av pastor T. Torkelsen og opptatt i Flekkefjord Adventistmenighet. Menigheten var hele livet et viktig fellesskap for Hedvig. Hun ble gift med Gustav Sigvart Gjemlestad den 27. august 1972. De fikk mange fine år sammen frem til Gustav døde den 28. september 2015. Hedvig var plaget av dårlig helse de siste årene, og 11. mai sovnet Hedvig stille inn i troen på sin frelser. 23 mai ble hun begravet fra Sundslia kapell hvor undertegnede forrettet.

Finn Andersen

Vi minnes

Kitty Marie Rendahl ble født 8. august 1934, på Reipå i Meløy kommune i Nordland som nummer to av fem søsken. Hun var nært knyttet til hjemstedet hele livet, og hadde et veldig sterkt forhold til fjellene i nord. Familien flyttet til Brumunddal etter krigen. Der trivdes hun ikke og lengtet hjem. Hun begynte tidlig å jobbe på fabrikker, etter hvert i konfeksjon, der hun lærte søm som ble hennes spesiale. Hun hadde hele livet et nært forhold til søsknene Erna, Judith, Ellinor og Svein Inge og søskenbarna Sol, Idar og Aksel. I 1959 giftet hun seg med Harry Munkelien fra Gjøvik og fikk døtrene Hanne Elisabeth i 1961 og Heidi Merethe Anka i 1965. i 1966 ble hun døpt av pastor Åge Nordvåg og tatt opp i adventistmenigheten på Gjøvik. Kitty hadde kortere arbeidsforhold, men var mest hjemmeværende og sysselsatte seg med søm, håndarbeid og hagearbeid. I menigheten engasjerte hun seg i barnesabbatsskolen og i Dorcas, og som prosjektleder for oppussing av menighetshuset som etter hvert ble innkjøpt i Gjøvik menighet. Hun var en inderlig troende, brukte mye tid

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Den norske union

Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse

Web: www.adventist.no

E-post: post.dnu@adventist.no

Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr.: 3000.30.33100

Vipps: 17268

Leder: Victor Marley

E-post: victor.marley@adventist.no

Sekretær: Marianne Dyrud

E-post: marianne.dyrud@adventist.no

Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Adventistkirkens ressurssenter

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 52

E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distrikt

Stuertveien 6, 9014 Tromsø

Telefon: 465 41 322

E-post: post.nnd@adventist.no

Leder: Tom Angelsen

Vestnorsk distrikt

Postboks 6, 5358 Fjell

Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no

Leder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distrikt

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse

Telefon: 481 55 628

E-post: post.ond@adventist.no

Leder: Claes Lundström

Kurbadet

Akersgata 74, 0180 Oslo

Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060

E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA Norge

Pb. 124, 3529 Røyse

Telefon: 31 01 88 00

Bankgironr.: 3000.30.31035

www.adranorge.no

E-post: post@adranorge.no

Norsk Bibelinstitutt

Postboks 133, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 16 32

Bankgironr.: 3000.30.22222

Leder: Vidar Hovden

www.norskbibelinstitutt.no

ordre@norskbibelinstitutt.no

på å studere Bibelen, trodde fullt og fast på profetiene. Dessverre slet hun med psykiske problemer som periodevis tappet henne for krefter.

Midt på 80-tallet ble hun skilt og flyttet til Lillehammertraktene. Der opparbeidet hun en fin hage som hun stelte helt til det ble for tungt og flyttet i leilighet på Busmoen bo- og servicesenter hvor hun følte seg trygg. I februar 2023 fikk hun slag og døde etter et halvt års sykeleie den 20. juli 2023.

Kitty hadde en ustoppelig energi, minnes barna, og var full av kreativitet og virketrang. Mange har nytt godt av hennes evner på symaskinen – ikke minst barna som stadig fikk spennende antrekk fra henne. Hun hadde stor glede av naturen og alt hun fant der, og den årlige turen til Meløy holdt hun på med så lenge hun kunne.

Kitty ble begravet fra Adventkirken Lillehammer den 1. august hvor undertegnede forrettet.

Fred over Kittys gode minne!

Hope Channel Norge

Postboks 124, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 50

Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no

Studentprogrammet

– Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse

Bankkontonr.: 3000.39.38456

Tyrifjord videregående skole

Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbund

v/Per de Lange

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m)

E-post: post@norskavholdsforbund.no

Atle Haugen

Skogli Helse- og

Rehabiliteringssenter

Fredrik Colletts veg 13

2614 Lillehammer

Resepsjon: 61 24 91 00

Inntakskontor.: 61 24 92 00

www.skogli.no

E-post: skogli@skogli.no

Mosserødhjemmet

Plutos vei 24, 3226 Sandefjord

Telefon: 33 48 81 00

www.mosserod.no.

post@mosserod.no

Syvendedags Adventistkirkens

Seniorforening

Leder: Finn Møller Nielsen

Telefon: 992 49 714

www.sdasenior.no

finn.moller.nielsen@hebb.no

Bankgironr.: 3000 26 41867

Hei på deg!

Vi vil gjerne høre fra deg!

Liker du å tegne eller skrive?

Ta bilder? Har du en hobby?

Fortell gjerne hva du tenker på for tiden! Send til gry.haugen@adranorge.no.

Barnesiden leveres av ADRA.

Håpet er på skolen

Hjelp Adiza å finne veien til skolen gjennom labyrinten!

HÅP ER GULL

Om sommeren kan man noen ganger oppleve at sola skinner samtidig med at det regner! Da hender det at vi ser regnbuen klart og tydelig. De gamle eventyrene forteller oss at der regnbuen slutter, KAN MAN FINNE EN GULLKISTE. Bibelen forteller oss historien om første gangen menneskene fikk se regnbuen. Da fikk de nytt håp. De ble minnet om at Gud alltid ville være med og aldri svikte. Snakk om gullkiste!

Norge og Niger begynner på samme bokstav. På N! Men disse to landene er veldig forskjellige.

1. Hvor mange land i verden begynner på N?

2. Si minst 5 land som begynner på N Klarer du svarene, kan du sende svaret til oss. Alle får premie!

(Se svar nederst på siden.)

SIDEN SIST:

Av Victor Marley

Iskrivende stund venter jeg et fly hjem til Norge fra Sopron i Ungarn, hvor 204 norske speidere deltok på TEDs speidercamporee. SABU har gjort en enestående jobb med hele arrangementet, og vi takker Gry Beate, Harald, Rebecca, Tiani og Håkon for godt lederskap. Det er nok også mange slitne troppsledere som gleder seg til å komme seg hjem, og sikkert mange speidere også. Det har nok vært en kjempefin opplevelse for alle. Speiderne har kost seg rundt leirbålet, på møtene og i besøk hos andre lands delegasjoner. 28 nasjoner var representert, 21 fra vår egen divisjon og 7 fra andre deler av verden, inkludert Mongolia, Sør-Afrika, USA og New Zealand. En stor tropp fra Ukraina inspirerte oss med sin glede, positivitet og begeistring for Jesus.

og underviser og skaper nye hjerter. Hvorfor skjer det så ofte at ungdommer tar valg for Jesus på ungdomsstevner? Jeg tror det først og fremst er fordi de opplever et kristent miljø der de føler tilhørighet som de er, med all den bagasjen de bærer. Jeg tror også at dette er viktig hvis menigheten skal oppleve vekst.

Noen ser på ungdomsarrangementer fra avstand, og påstår at det er alt for mye «underholdning» som skjer.

Et forbilde for menigheten

Paulus sa til Timoteus, «la ingen forakte deg fordi du er ung, men være et forbilde for de troende…». Paulus har rett! Vi kan lære masse av våre ungdommer.

På camporee er mange ulike kulturer representert og derfor også mange ulike adventistkulturer og tradisjoner. Det er likevel helt naturlig å tilbe sammen. Ungdom kritiserer ikke hverandre fordi de viser glede på ulike måter. Ungdommer møter ikke hverandre med fordommer på grunn av nasjonalitet, hudfarge, eller hvilke talere man hører på. På camporee er vi en stor familie som elsker Jesus. Slik skal det være også i menigheten.

Jeg blir også inspirert over hvordan kjærligheten til Jesus uttrykkes. Ungdommer er ikke redd for å vise det når de er begeistret. De viser gjerne hva de føler - som Maria som salvet føttene til Jesus (Luk 7), eller mannen som ble helbredet av Peter og Johannes og gikk og sprang i templet mens han sang og priste Gud (Apg 3,8). Ungdommer på camporee tilber med hele kroppen og stor glede. La oss lære at det er ok å vise følelser!

På Camporee opplever unge at de kan være seg selv. Mennesker blir en bedre versjon av seg selv når de føler seg trygge. Skaper vi trygge miljøer i menigheten, skaper vi «arbeidsro» for Den hellige ånd, som leder

Men de som virkelig tar seg tid til å lytte til og forstå unge, vet at ungdommer ønsker å være med i et autentisk og helhetlig felleskap.

På Camporee, for eksempel, er Guds involvering i livet ikke begrenset til en dag eller to timer hver uke. Nei, Gud er en del av felleskapet og hele opplevelsen av å være sammen, le sammen, ha det gøy sammen, gråte sammen, tilbe sammen, ha dype samtaler sammen. Det som fra avstand kan se ut som «underholdning», er faktisk med på å skape et miljø ungdom ønsker å tilhøre – et miljø der det ikke er drikkepress eller banning. Et miljø hvor Gud er en naturlig del av hverdagen.

Vi gleder oss over de 16 unge som ble døpt på Camporee’en i år. Og de over 140 som indikerte at de ønsker å bli døpt. Spørsmålet for oss er om vi er i stand til å ta være på ungdommene som sier ja til å være en del av Guds familie.

La oss inspirere av ungdommene våre – la dem være nettopp slike forbilder for menigheten som Paulus snakker om denne høsten!

Leder for Adventistkirken i Norge

VICTOR MARLEY