GIDDER VI VIRKELIG Å VOKSE?
2
FACE FACE TEGNESERIE ADRA
«MIND THE GAP» MITT NYTTÅRSFORSETT
Å BYGGE
BROER
VENNSKAP
ENGASJEMENT
EKTHET
H I L S E N
F R A
R E D A K T Ø R E N
Godt nyttår kjære leser! SABU kommer til å fokusere på å bygge broer i 2016, og stikkordene som følger er vennskap, engasjement og ekthet. ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin
Først og fremst vil jeg oppmuntre deg til å bli enda bedre kjent
for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å
med Skaperen og Frelseren i løpet av året, og her i dette num-
bygge relasjoner mellom hverandre og til
meret finner du masse inspirasjon til å bygge gode relasjoner
Gud ved å informere og engasjere gjennom
til dine medmennesker. Hvorfor ikke ta med seg disse ordene
relevante artikler, viktige temaer og sterke
fra Paulus inn i det nye året: Gå fram med visdom blant dem
historier. ADVENTungdom er gratis for alle unge mel-
som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt. (Kol 4,6-7)
lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 300 (350 for utlandet). ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre
La meg få presentere det nye redaksjonsrådet: Alexandra Oldebråten, Andreas Årseth, Marius Arntsen, Gabriella M. Hansen, Linea C. Søgaard og Vivian Andersen. Takk for at dere vil gjøre ADVENTungdom innholdsrikt og spennende!
og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens egen mening og er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne meninger. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale. Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Vanja Hammersbøen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Alexandra Oldebråten, Andreas Årseth, Marius Arntsen, Linea C. Søgaard, Vivian Andersen og Gabriella M. Hansen Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, OpenClipArt Trykk: United Press, Riga, Latvia Korrektur: Egil Fredheim Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav. Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
Forsidefoto: Sindre Hammersbøen/Johannes Mikkelsen
2
INNHOLD
Bønn for året ................................. 3 Tanker om det nye året.................. 4 Mitt nyttårsforsett .......................... 5 Det handler om ekthet.................... 6 Gidder vi virkelig å vokse? .............. 7 Å fortelle vår historie ...................... 8 Tegneserie ..................................... 9 Face2Face/Bli med!....................... 10 Adra ............................................ 11 Bli med .................................... 12-14 Misjonsfortelling........................... 15
Kalt til å bygge broer............... 16-18 Den beste vennen......................... 19 Engasjer deg! ............................... 20 Hvorfor ikke..?.............................. 21 Mind the gap........................... 22-24 Bli med!........................................ 25 Derfor elsker jeg broer............. 26-28 Å bygge broer .............................. 29 Tilbakeblikk .................................. 30 Bli med!........................................ 31 Bli med!........................................ 31 Neste nummer .............................. 32
ADVENTungdom – 1-2016
INTRO INTRO-ARTIK-
KJÆRE GUD, ALLER FØRST VIL JEG BARE TAKKE FOR AT DU ER KJÆRLIGHET. JEG BER OM AT DU MÅ VÆRE MED I DETTE NYE ÅRET OG HJELPE OSS Å BYGGE BROER. JEG BER OM AT DU MÅ HJELPE OSS Å GLEMME AT VI ER FORSKJELLIGE SÅNN AT VI KAN FOKUSERE PÅ DET VI HAR FELLES. JEG BER OGSÅ OM AT DU MÅ HJELPE OSS Å LÆRE AV DEG OG AV HVORDAN DU BEHANDLER ANDRE. TAKK FOR DETTE ÅRET, OG MÅ DU VÆRE MED OSS ALLE. AMEN. Av: Vivian Andersen
Foto: Alexandra Oldebråten
ADVENTungdom – 1-2016
3
MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-
Tanker om det nye året Av: Gabriella M. Hansen
Det er 6. januar 2016. Et splitter nytt
begynte å endre seg, steg for steg etter
skal ikke si at alt er en dans på roser.
år! Jeg sitter på en stol i pakkekaoset
det. Jeg sluttet å drikke og røyke og flyt-
Selvsagt ikke. Men vi lærer også mest av
og puster tungt! Svetten renner. For
tet hjem til Tromsø etter fire år i Sverige.
utfordringer!
noen dager siden lå jeg syk i feber og
Jeg begynte å trene regelmessig og ble
hadde ingen mulighet til å pakke. I
opptatt av helse. Livet var ikke perfekt,
Så var det dette nye året da.... Jeg er
morgen drar vi til Honduras! Jeg har
men jeg var lykkelig. Jeg involverte meg
spent, men jeg tror det blir et bra år!
sommerfugler i magen..
i ungdomslaget, og det skjedde ting
Jeg har egentlig ingen nyttårsforset-
hele tiden. Men etter to år begynte jeg å
ter. Jeg synes ofte det er bedre å bare
Denne nyttårshelgen var jeg på ASI
forstå at jeg visste veldig lite om Bibelen,
bestemme seg for noe man vil endre på
Scandinavia. Og da klokka slo 00.00 sto
misjon og i det hele tatt hva jeg vil jobbe
når man er klar for det. Men er det noe
jeg og en nyfunnet venn på Tyrifjordvei-
med i fremtiden. Jeg ønsket mer kunn-
jeg vil bli flinkere på, så er det å ta mer
en og blikket over fyrverkerier i alle far-
skap og grunnlag. Så jeg søkte meg inn
personlig tid med Gud! Det må jeg bli
ger. Det har skjedd så mye i livet mitt i
på Mattesonskolen som jeg har vært på
flinkere på. For det er hele kjernen i livet
det siste. Nyttårshelgen da året skulle bli
siden 16. august i fjor.
med Gud. Det, og å holde meg frisk og
2013, ble et vendepunkt. Jeg bestemte
sunn! Og oppmuntre andre til også å
meg for å laste ned bibelen på mobilen
Det har vært veldig mye nytt! Nye inn-
leve sunt. - For det suger å være syk!
og gi Gud en sjanse. Etter å ha hørt
trykk, nye mennesker. Nye ting å lære.
Jeg takker for året som var og ser fram
igjennom hele nye testamente og halve
Men jeg angrer ikke ett sekund! Jeg ser
til et sunnere, friskere og lykkeligere
gamle, var jeg overbevist! Gud elsker
at det var Guds vilje at jeg er her nå! Det
2016 - med Gud i fokus.
meg. Det endte med at jeg bestemte
er et fantastisk miljø og flotte mennes-
meg for å si ja til Jesus. Mitt gamle liv
ker som blir nære venner for livet! Jeg
4
ADVENTungdom – 1-2016
MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-
MITT NYTTÅRSFORSETT Tanker fra en ung voksen
Det er viktig å leve riktig. Spise riktig, trene riktig, gå med de riktige klærne, ha de riktige vennene, se på de riktige seriene, ha den riktige jobben, ha det riktige kjæledyret, ha den riktige familien, den riktige mobilen, lese de riktige bøkene, dra på de riktige feriene … Folks nyttårsforsett er ofte omtrent samme regla … Det er slitsomt å leve så riktig. Og noen ting kan man ikke gjøre noe med, stakkars de som ikke er så heldige å være født i den riktige familien. De som ikke tjener de riktige pengene. Eller de
”Hva er poenget med fasader? Hvorfor vil vi fremstå perfekt? Fasader hjelper ikke mye, det er et hinder for nære, ekte relasjoner.”
som ikke ble født med det riktige utseendet. Alle har ikke råd til en fasade. Andre vil ikke. Men helt ærlig, hva er vitsen? Er vi så
Hva med fasader i menighetslivet? Vi vet jo det er noen av de …
grusomme mennesker at ikke omverdenen tåler å se vårt sanne
Dessverre. Fasader har i grunnen null positiv effekt i menighets-
jeg. Tviler.
sammenheng. Fasader jobber imot hele prinsippet menighet er bygget på: Fellesskap. I stedet for å bygge fasader og masker
Hva er poenget med fasader? Hvorfor vil vi fremstå perfekt?
som bare øker avstanden mellom folk, kunne man bruke tiden i
Fasader hjelper ikke mye, det er et hinder for nære, ekte relasjo-
menigheten til å bryte ned barrierer mellom hverandre.
ner. Og er ikke det mye viktigere enn å virke perfekt? Men hvis livet ditt består av rushet du får når likerklikkene når et tresifret
Mitt nyttårsforsett for det nye året som ligger foran oss, er
tall eller når seertallet på bloggen øker, så er ofte «fasade»
å være åpen og ærlig med andre, og la fasaden ligge igjen i
veien å gå.
2015. Og der kan den bli liggende.
ADVENTungdom – 1-2016
5
LES! INTRO-ARTIK-
DET HANDLER OM EKTHET OG Å SKAPE GODE RELASJONER Av: Anett Andersen
Å bygge broer er noe av et letteste som
skapt et samfunn som stiller skyhøye
7.
Dyrk lek og hvile. Gi slipp
fins... det er jo bare å være seg selv... i
krav og umenneskelige forventninger til
på utmattelse som statussym-
møte med andre. Det er å tørre å møte
vellykkethet. Ja, kravene vi har skapt i
bol og produktivitet som et mål
andre mennesker og være ekte, ærlig,
samfunnet vårt legger seg som en klam
på din egenverdi.
åpen, sårbar og raus. Raus – ikke bare
hånd rundt oss alle. Og den oppvok-
8.
Dyrk ro og stillhet. Gi slipp på
mot din neste, men også raus mot deg
sende generasjon, denne generasjonen
bekymring som livsstil.
selv. Det handler om å finne den gode
som er snillere enn generasjonene før
9.
Dyrk meningsfylt arbeid. Gi
balansen mellom det å være positivt
den, klarer likevel ikke å leve opp til
slipp på tvil om egen innsats
nysgjerrig på den andre og samtidig by
standarden. Og blant annet derfor sliter
og «burde ha gjort».
på seg selv.
de med spiseforstyrrelser og selvskading,
10.
Dyrk latter, sang og dans. Gi
Aldri før har vi hatt så mye
og antall unge menn som tar selvmord
slipp på å være kul og «alltid
teknologi som hjelper oss å kommuni-
er stadig økende.
ha kontroll».
sere med hverandre, og aldri før har så
mange mennesker i dette landet følt seg
en slik bok, så er det nå. Den er aktuell
Boka er ikke bare aktuell og nyttig, den er
ensomme.
og nyttig. Den inspirer til å våge å være
også godt skrevet og lett å lese. (Aller best
ekte, og den gir leseren praktisk veiled-
å lese på engelsk. Da heter boka Daring
likevel? Er det for eksempel lett å være
ning for å få det til. For eksempel gir
Greatly.)
åpen, ekte og sårbar?
hun oss disse ti punktene som veivisere
for et helhjertet levesett, og hva de
It is not the critic who counts; not the
bidrar til at du kan gi slipp på:
man who points out how the strong man
Kanskje det ikke er så lett
I høst leste jeg en bok skrevet
av Brene Brown, som har tittelen:
Om vi noen gang har trengt
UPERFEKT – våg å vise hvem du er.
stumbles, or where the doer of deeds could
Hvorfor i all verden lese en bok med
1.
Dyrk ekthet. Gi slipp på hva
have done them better.
en slik tittel? Prøver vi ikke i dagens
folk mener om deg.
The credit belongs to the man who is actu-
samfunn å skjule våre mangler og å
2.
Dyrk medfølelse med deg selv.
ally in the arena, whose face is marred by
dysse ned at vi kommer til kort? Vi
Gi slipp på perfeksjonisme.
dust and sweat and blood; who wars, who
vil ikke vise hvem vi egentlig er. Tvert
3.
Dyrk en motstandskraftig ånd.
comes short again and again, because
imot så bruker vi alt vi har til å pynte på
Gi slipp på følelsesløshet og
there is no effort without error and short-
fasaden, bygge image og ta oss godt ut.
maktesløshet.
coming; but who does actually strive to the
Og når jeg sier «alt vi har», så inkluderer
4.
Dyrk glede og takknemlighet.
deeds; who knows great enthusiasms, the
det sosiale medier, huset, bilen, båten,
Gi slipp på knapphet og
great devotions; who spends himself in a
hytta, jobben, ungene, travelheten, feri-
frykten for mørket.
worthy cause; who at the best knows in the
ene, fritidsaktivitetene og sikkert enda
5.
Dyrk intuisjon og tillit til tro. Gi
end the triumph of high achievement, and
mer. Ja, kanskje det noen ganger til
slipp på behovet for visshet.
who at the worst, if he fails, at least fails
og med inkluderer troen eller religio-
6.
Dyrk kreativitet. Gi slipp på
while daring greatly...
nen vår også. For i virkeligheten har vi
sammenligning.
6
Theodore Roosevelt
ADVENTungdom – 1-2016
MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-
Gidder vi virkelig å vokse? Av: Nicklas Risager
Vi får høre det om og om igjen. Medlemstallet synker. Vi blir
dier, jobb, speider, sport og dataspill. Og så er det så vanskelig
færre og færre adventister. Vi må gjøre noe. Vi er nødt til å
å vitne. Det tar både tid og krefter. Det har man rett og slett
gjøre misjonsarbeid. Vi er nødt til å spre troen, og så videre,
ikke overskudd til. Det er heller ikke et alternativ å invitere med
og så videre.
noen i kriken. Jeg liker ikke at andre trenger seg inn på mitt ”hellige” område. Jeg går i kirken for å bli matet, ikke drenert.
Nå er det på tide å stille oss selv et viktig spørsmål: Gidder vi
Hvis jeg tar med meg noen i kirken, får jeg ikke tid til meg selv,
virkelig å vokse? Jeg mener, tenk på det. Vi kommer til kirken
for jeg må jo passe på dem hele tiden. Hvordan skal jeg få vært
hver uke, og alt er som det pleier å være. Vi er sammen med
med vennene mine da? Det blir bare utfordringer og vanske-
våre venner og kommer med små, morsomme kommentarer
ligheter. Jeg vil jo heller være med vennene mine enn å bruke
underveis i talen. Det er så hyggelig. Det er så trygt. Kirken er
masse krefter på å omvende andre.
best beskrevet med en smiley med et stort smil. Men så plutselig kommer det inn en utenfra. Hvem er denne nye personen
Hvorfor prøver man å omvende andre, egentlig? Er det ikke
egentlig? Vi vet ikke hvor vi har dem, disse nye. Helt plutselig
bare for å ”få en stjerne i kronen” som det så fint heter? Man
blir vår koselige, trygge kirke preget av usikkerhet. Tenk om den
kan også si det mer moderne: for å oppnå en prestasjon. Man
”nye” er vanskelig, eller merkelig. Dette er sikkert en som ikke
vil jo gjerne bli omtalt som en vellykket person som har ledet
liker nuttolene.
mange til menigheten. Handler alt dette om å ta seg godt ut? For, hvor mye betyr egentlig disse menneskene for meg, og
Man kan gå rundt og være tolerant en stund, men når en ny
hvor fantastisk synes jeg egentlig dette budskapet vi har å dele
helt plutselig vil være en del av gruppen? Hva skjer med det?
med verden er? Tenk om man mislykkes. Selvtilliten min er
Du kan jo godt forstå det, men hvem har tid til å introdusere de
altfor skral til å tåle en så stor påkjenning. Nei, hvis man ikke
nye for vår interne kunnskap. Det er vel ikke jeg som skal vise
kan gjøre noe 100 % riktig, er det ALLTID best å ikke prøve.
dem hvordan man blander en høystakk, eller forklare dem at
Det gjør jo ikke noen forskjell uansett, om man er omvendt
pinkoden på mobilen deres bør være 1844 (dette har jeg faktisk
eller ikke. Eller vent nå litt… Det er selvfølgelig helt fantastisk
aldri forstått selv heller, er det overhodet noen i kirken som vet
hvis menigheten kan vokse og vi får flere medlemmer, bare jeg
hvorfor?). Jeg vil heller ikke høre snakk om at jeg må dele min
ikke trenger å bevege meg utenfor min komfortsone.
historie om hvorfor jeg er kristen. Jeg er jo så opptatt med stu-
ADVENTungdom – 1-2016
7
BIBELSTUDIUM
Å FORTELLE VÅR HISTORIE Hentet fra: Bibelstudier – evangelisme og vitnetjeneste 2012
Apostlenes gjerninger kapittel 22, vers 2-21:
Det beste en kristen kan si om Jesus, er å avlegge sitt eget
«Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved
vitnesbyrd. Det vil si å fortelle hva Gud har gjort for meg og
Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og
hvordan han har forandret mitt liv. Et personlig vitnesbyrd
jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag.
er som regel tredelt. Først gir vi et kort sammendrag av vårt
Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn
liv før vi tok i mot Jesus som frelser. Den andre delen er en
i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. Det kan både
beskrivelse av møtet med ham. Den tredje er en uttalelse om
øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre
hvordan livet har vært siden man ble kjent med Jesus.
brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet. Men
Les gjennom Apg 22,2-21. Paulus’ forsvarstale ved apostelmø-
da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid,
tet i Jerusalem er utformet som et vitnesbyrd. Hva finner vi i de
strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. Jeg falt til
enkelte delene av vitnesbyrdet hans?
jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus. Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om. Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’ Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase. Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’ Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’» Du vokste kanskje opp i et kristelig hjem og hadde ikke noen dramatisk omvendelseserfaring, men så overga du deg til Jesus Kristus på et bestemt tidspunkt. Tenk tilbake på din opplevelse og prøv å skrive ned noen punkter som kan hjelpe deg med utarbeidelsen av ditt eget vitnesbyrd.
8
ADVENTungdom – 1-2016
TEGNESERIE
Prosjekt ”BRO” Av. Sindre Hammersbøen
ADVENTungdom – 1-2016
9
2
FACE2FACE/BLI MED!
face
face
Linn-Kesia Bernard Medlemmene i menigheten må alltid ha åpne sinn og være aktive i å inkluderer alle. Man må ikke være kortsiktige og ha lukkede sinn for at dette skal fungere.
Jeg tror noe av det viktigste vi som menighet og enkeltmennesker kan gjøre for å bygge broer er å være åpne om troen vår mot folk rundt oss samtidig som vi er åpne for å høre deres meninger og om deres tro. Det skaper relasjoner og tillit, noe som er utrolig viktig hvis vi skal bygge broer.
Marie
www.sabu.no
Ole Martin Vi som menighet kan bygge broer ved kommunikasjon. Gjør som Jesus gjorde, snakk med dine medmennesker. Si hei til noen du ikke har hilst på før, kanskje du blir invitert hjem på middag etter kirka?
kan vi n a d r o v H ighet n e m m so ? r i 2016 e o r b e bygg
Vi i menigheten kan brygge broer igjennom å vise at vi bryr oss, støtte hverandre igjennom de beste og vanskeligste tidene i livet. Samme hvem man er eller hvor man kommer fra, har alle en historie å dele, og ved å dele den relasjo sammen bygger vi nye broer og relasjoner med andre.
Sindre Hammersbøen og 1 226 andre liker dette.
10
ADVENTungdom – 1-2016
ADRA
Om
ydmykhet,
Av: Lena S. Olsen, Programrådgiver i ADRA Norge
Å bygge broer er en ambisiøs oppgave å
meg med som ansatt i ADRA. Vi har
mellom frivillige og andre nordmenn,
påta seg, det kan være et prosjekt som
felles mål. Det er likevel ofte vi jobber på
og mellom menneskene vi jobber for i
varer livet ut. Å skape forbindelser og
ulike måter og har ulike forestillinger og
Afrika og Asia og andre nordmenn. Vi
bygge felles plattformer kan omfatte
antakelser om arbeidsprosessen. I stedet
som jobber i ADRA ønsker å formidle
både en-til-en-kontakt mellom folk,
for at dette byr på utfordringer som
det vi ser i landene hvor vi har prosjek-
Foto: Adams
trygghet og felles vekst. kontakt mellom ulike samfunn og
ter. Vi vil formidle historier fra andre
kontakt mellom ulike kulturer. ADRA
verdensdeler og fortelle om livet til dem
Norge jobber aktivt med å bygge broer
vi møter. Her er det også viktig å huske
mellom kulturer og mennesker på flere
at ikke alle andre nordmenn er som deg.
nivå og når ut til marginaliserte indivi-
Det er skiller og avstand mellom folk
der, partnerorganisasjoner og naboer
her hjemme også. Frivillige for ADRA
hjemme i Norge.
kan derfor ha nytte av å være ydmyke i møte med folk her og huske at det er
Det største fokuset hos oss i ADRA er å gi folk muligheter. De kan være
grenser for hva man ser og hva man vet.
utdanning eller katastrofer som har
Samtidig kan frivillige være trygge på Pa Wah og Dozen fra Myanmar er to av mange barn det de bidrar med i møte med andre, som har fått skoleutstyr og nytt skolebygg fra ADRA. har stor verdi.
ødelagt hjemmet deres. Når vi jobber
Foto: Frank Spangler/ADRA Norge
begrenset av fattigdom, manglende
for disse menneskene, må vi hele tiden
ADRA jobber midt i møtet mellom kul-
bygge broer for å forstå deres ønsker og
skaper skiller og avstand mellom oss, så
turer, mellom samfunn og mellom men-
deres liv bedre. Vi må være oppmerk-
er dette et godt potensiale for læring –
nesker. Dette beriker oss som jobber i
som på deres drømmer og behov for å
for begge parter. Også her er det svært
ADRA. Forskjeller er verdifulle. Ulikhet er
kunne gi hjelp som virkelig betyr noe.
viktig at jeg er ydmyk og vet at det er
verdifullt. Det er grenser og avstand som
Dette krever at vi er ydmyke og vet at
grenser for hva jeg ser og hva jeg vet.
oppstår mellom oss og «de andre», som
det er grenser for hva vi ser og hva vi
Samtidig kan jeg være trygg på at det
kan skade. ADRA utgjør i seg selv en bro
vet. Samtidig må vi være trygge på at vi
jeg bidrar med, har verdi.
mellom givere og mottakere, mellom
faktisk har noe å bidra med og at det vi kan tilby, har verdi.
kolleger i ulike land og mellom nordADRA åpner relasjoner og bygger broer
menn her hjemme. Dette innebærer ikke
til andre land og verdensdeler, men vi er
ensidig veldedighet slik at «de andre»
Den andre gruppen vi jobber mye med,
også engasjert i å skape felles plattfor-
kan få litt av oss. Det beriker også oss.
er partnerne våre i Afrika og Asia. Dette
mer hjemme i Norge. Informasjonsarbei-
Vi vokser – sammen. Vi ser og bidrar, og
er lokale ADRA-kontor vi samarbeider
det og innsamlingene vi gjennomfører i
vet derfor litt mer om den verdien alle
med for å gi best mulig hjelp. På disse
Norge, handler om å skape møter, både
andre har.
kontorene er det folk jeg identifiserer
ADVENTungdom – 1-2016
11
BLI MED!
BLI MED PÅ SOLIDARITETSTUR TIL ETIOPIA! Tekst og foto Britt Celine Oldebråten/ADRA
Lyst på en annerledes sommerferie? ADRA og SABU arrangerer solidaritetstur til Etiopia fra 22. juni – 10. juli! Vi skal hjelpe til
Hvem kan bli med? Alle som får være med på solidaritetstur må
med oppussing av en adventistskole som ligger et par timers
ha fylt 18 år, og turen er primært for ungdom og unge voksne.
kjøring sør for hovedstaden Addis Abeba. Vi skal bl.a. pusse opp og male skolens bibliotek og bygge nye toaletter på skolen.
Tre på tur: Vi har snakket med tre som tidligere har vært med på solida-
Formålet med solidaritetsturen er å skape engasjement. Det vil
ritetsturer til Etiopia. Vi lurte på hvorfor de deltok og hva som
bli masse tid til å leke og ha aktiviteter for barn og ungdom,
gjorde størst inntrykk på dem på turen og i løpet av reisen og
i tillegg til bygging og maling. Vi kommer også til å besøke ADRAs prosjekt, kjente steder og noen av de lokale adventistmenighetene i området. Mange drar på solidaritetstur for å «forandre verden», men faktum er at solidaritetsturen forandrer deg! Tidligere solidaritetsturdeltagere forteller om erfaringer som har endret livet deres. Yrkesvalg og prioriteringer ble annerledes enn først tenkt. Solidaritetsturen gir rike erfaringer i møte med ulike mennesker og kulturer.
Solidaritetstur 2016 Dato: 22. juni – 10. juli Vi skal hjelpe en adventistskole i Ziway, Etiopia. De ønsker seg bibliotek, pulter, stoler og nye toaletter og klasserom. Pris: Student: 11 500 NOK Ordinær: 15 000 NOK Søknadsfrist: 20. februar Søknadsskjema finner du på:
”
etter at de kom tilbake til Norge.
Uansett hvor i livet du er og hvilket yrkesområde du har valgt vil jeg varmt anbefale en solidaritetstur med ADRA og SABU. Jeg kan garantere at du vil sitte igjen med mer kunnskap og større forståelse for både andres hverdag og ditt eget liv. – Lena Söderström Olsen
http://www.sabu.no/unge-voksne/solidaritetstur
12
ADVENTungdom – 1-2016
BLI MED!
Thorbjørn Andvik Holm
land og andre samfunnsstrukturer. Solidaritetsturene har i stor
Når? Etiopia 2010
grad forsterket denne interessen og satt konkrete bilder og
Hvorfor? Jeg ble med fordi jeg aldri hadde vært i Afrika før, ville
personlige erfaringer bak interessen. Jeg har blitt både provo-
oppleve en annen kultur og var nysgjerrig på å se prosjektene i
sert og glad av det jeg har sett og opplevd. Jeg har selv valgt
Etiopia.
å studere internasjonal politikk, konflikt, globale forskjeller og
Hva? Det som gjorde mest inntrykk, var livsgleden og gjestfrihe-
hvordan samfunnsstrukturer og forutsetningene for folks liv
ten jeg merket hos menneskene vi traff der nede, tross en veldig
skapes. Jeg jobber nå i ADRA Norge og setter stor pris på de
annerledes materiell standard. Fokuset var på viktigere ting.
mulighetene ADRA har åpnet for meg både på et personlig og
Hvordan? Jeg har vært mer fokusert på mellommenneskelige
profesjonelt plan.
forhold i etterkant. Betydningen av familie og vennskap, samt det å ta seg tid til det som faktisk er viktig...
Lena (t.v.) og Kine Eileen klare for innsats under Solidaritetsturen til Etiopia sommeren 2010. Anders og Thorbjørn (t.h.) fikser et bad ved Gimbie Adventist Hospital på solidaritetstur 2010.
Hanne Lise Vik Når? Etiopia 2001
Lena Söderström Olsen
Hvorfor? Jeg dro litt på impuls, etter å ha funnet en brosjyre i
Når? Etiopia 2010 og Myanmar 2014
kirken med påmeldingsfrist samme dag. Det hørtes spennende
Hvorfor? Solidaritetsturer gir et unikt innblikk i andre kulturer.
og meningsfylt ut å besøke et barnehjem. Samtidig hørtes det
Kombinasjonen av å reise til et nytt sted og å møte folk i deres
trygt ut siden det var sammen med noen som kjente landet. Det
hverdag og i deres utfordringer, gjorde det til en selvfølge for
var første gangen jeg reiste utenfor Europa.
meg å prioritere tid og penger på solidaritetsturer.
Hva? Det gjorde veldig inntrykk å høre ungdommene på bar-
Hva? Det som har gjort sterkest inntrykk har vært å se hvor lik
nehjemmet fortelle om hvordan og hvorfor de var kommet dit.
jeg er de jeg møter som menneske, og hvor enormt stor forskjell
Det hørtes helt uvirkelig ut, men samtidig var alt et vitne om
det er på forutsetningene våre og strukturene vi lever under. Jeg
at så vondt kan livet være. Det var en øyeåpner å se ting man
har vært med på å synge sanger med barn i jungelen i Etiopia
leser om i virkeligheten. Sansene tar det inn på en annen måte
som jeg lærte som barn i Norge og jobbet side om side med
da. Det var også godt å se hjertevarmen til han som var leder
kvinner i Myanmar med å bære murstein og sement. Det som
for stedet. Det gjør inntrykk å se godhet midt oppe i vanskelige
gjør meg annerledes enn disse folkene, er ikke bare kultur og
situasjoner.
språk, men i aller størst grad de forutsetningene jeg har. Dette
Hvordan? Jeg oppdaget verden utenfor Norge og reiste hjem
kan være i form av rettigheter, tilgang på penger, ansvar i
med et ønske om å dra tilbake en dag. Det hadde jeg i bakho-
familien eller hvilken plass jeg har i de sosiale maktstrukturene
det mens jeg gjorde ferdig studiene og søkte etter jobb. Etter å
rundt meg.
ha jobbet noen år fant jeg ut at jeg enten måtte gjøre alvor av å
Hvordan? Jeg har alltid vært interessert i andre kulturer, andre
dra eller etablere meg med fast jobb og alt det bringer med seg.
ADVENTungdom – 1-2016
13
BLI MED!
Det førte til at jeg tilbrakte nesten 8 år i Tanzania som lærer. Jeg er veldig glad for årene der, og det hadde nok ikke skjedd uten solidaritetsturen.
Hanne Lise med skolebarn i Tanzania. Foto: Daniel Riek.
MISJONSFORTELLING INTRO-ARTIK-
Å FINNE GUD
- Uruguay er det nest minste landet i Sør-Amerika
Hentet fra: Bibelstudier – opprør og frelse 2016
Adventistenes radiostasjon i Uruguay, Nuevo Tiempo, har også
Da Nuevo Tiempo-senteret startet med sabbatsgudstjenester,
lokaler for kurser og møter. Nellie var advokat og så at senteret
kom Nellie hver gang, og hun ble snart døpt. ”Bibelen ble helt
reklamerte med kurser i portugisisk da hun gikk forbi en dag.
nødvendig for meg. Det var derfor jeg begynte å gå i denne
Hun hadde lyst til å lære et nytt språk, så hun bestemte seg for
kirken. Og jeg ville vise Jesus at jeg var glad i ham, så jeg ble
å møte opp.
døpt.”
De brukte Bibelen som lærebok. Først leste de teksten på
Men ikke alle var begeistret. Hennes eldste datter ble fortørnet,
spansk, og så på portugisisk. Det var første gang hun leste Bi-
men gutten hennes har fått et annet inntrykk av moren. Han
belen som trosbok. ”På mellomtrinnet hadde vi lest fra Bibelen
synes hun er et godt eksempel på hvordan man bør leve.
som en historisk bok,” sier hun. Men det var et rent akademisk studium. Nå var det noe annet. ”Jeg begynte i Første Mosebok
Nellie skinner som en sol når hun kommer i senteret på sabba-
og leste og leste.” Hun leste hele Bibelen og storkoste seg. ”Alt
tene. ”Det er som en familie, og denne familien vil jeg tilhøre,”
i Bibelen henger sammen, og du blir gladere av det,” sier hun.
sier hun.
Nellie var spesielt glad i å lese om Jesu liv og hans mirakler. ”Det skjer fremdeles mirakler,” sier hun. ”Vi legger ikke alltid merke til det, men det skjer.” Da hun fikk høre om sabbaten, var hun aldri i tvil. ”Det var innlysende, og jeg visste dette var riktig.”
Visste du at: Før pleide mange å spare ekstra for å kunne gi en raus sabbatsskolekollekt den 13. sabbaten i kvartalet. Den 13. sabbaten går nemlig pengene til et misjonsprosjekt! Den 26. mars går kollekten til Den søramerikanske divisjonen for å støtte ulike prosjekter: 1) To flytende kirker/klinikker på elvene Amazonas og Solimoes. 2) Et kapell i Brazil. 3) Kirkeplanting i Paraguay og Uruguay. 4) Center of influence i Paraguay og Uruguay.
ADVENTungdom – 1-2016
15
PASTOR-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-
KALT TIL Å BYG
Jeg har hatt mange fordommer: Mot
land: Været, maten, folka, butikkene,
undervise i våre sammenhenger. Og alt
homofile, mot andre kristne, mot liberale,
trafikkavviklingen osv. osv. Ingenting er
dette har gjort meg ydmyk og full av
mot konservative, mot muslimer…
som litt virkelighet for å utfordre for-
respekt og beundring. Men det har også
dommer og trangsyn. Utenlandsopphol-
gjort noe annet: Jeg har blitt mer og
Jeg var 17 år og gikk i 2. gym på vide-
det gjorde meg mer ydmyk, respektfull
mer takknemlig for å være adventist –
regående. En god venn spurte hva jeg
og takknemlig overfor alt det engelske,
tross alt. Det anabaptisktiske teologiske
mente om homofile… Jeg lirte av meg
men det gjorde meg ikke engelsk. Det
landskapet vi opererer i er på sitt beste
fasit-svarene jeg hadde plukket opp i
gjorde meg til en bedre nordmann.
enestående, vakkert og bærekraftig.
homofil?» svarte min venn, og det var
Jeg har vokst opp som adventist og
I tillegg har jeg opplevd igjen og igjen at
tydelig at han mente det. Jeg rødmet,
hadde en veldig sterk følelse av «oss»
andres fordommer mot adventister har
og på min indre kino spilte jeg av fore-
og «dem». Etter teologistudiet begynte
blitt utfordret i møte med meg. Og det
lesningen jeg nettopp hadde gitt. Den
jeg på Universitetet i Oslo og engasjerte
har blitt vennskap, tillit og ny respekt
kom så lett når den gjaldt en ansiktsløs
meg i den kristne studentorganisasjonen
der det før bare var «bås».
gruppe der ute. Men var det noe man
«Laget». Nå ville jeg «ut av ghettoen».
kunne si til en venn, ansikt til ansikt?
Og igjen oppdaget jeg at de gamle båse-
Svaret var dessverre nei. Men min venn
ne ikke fungerte i møte med ansiktene.
taklet det heldigvis med raushet og et
Båser er i det hele tatt en uting.
kirka. «Hva om jeg fortalte deg at jeg er
smil og knuste på ett minutt en haug av
Jesus bygget broer Jesus var en notorisk brobygger. Han dro disiplene med på middagsbesøk hos
fordommer. Dessverre forsvant ikke alle
De siste 20 årene har jeg takket ja til en-
både tollere, samaritanere og fønikere
der og da.
hver mulighet for fellesskap med kristne
og behandlet dem som elskede venner.
fra andre kirkesamfunn. Jeg har vært
Han roste hedninger for deres tro og
Etter videregående dro jeg til England
med på stevner, konferanser, kurs, turer
sa at de skulle få en plass ved det store
for å studere teologi, og min første
og smågrupper. Jeg har jobbet sammen
bordet i Guds rike. Han greide også å få
innskytelse var at ALT er bedre i Norge:
med dem, utviklet ressurser sammen
frihetskjemperen Simon Seloten til å bli
været, maten, folka, butikkene, trafikk-
med dem, lest bøkene deres, redigert
med i samme smågruppe som landssvi-
avviklingen osv. osv. Men hjemme igjen
bøkene deres, undervist i forsamlingene
keren og tolleren Levi Matteus. Noe av
oppdager man alt man savner fra Eng-
deres og hatt gleden av å høre dem
det siste han gjorde før han døde, var å
16 16
ADVENTungdom– –1-2016 1-2016 ADVENTungdom
PASTOR-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-
BYGGE BROER
Av: Harald Giesebrecht
skape vennskap mellom kong Herodes
nett-troll, en terrorist, en prostituert, en
dig, og ulvene kom og slikket ham i
og konkurrenten hans - landshøvdingen
morder… osv. ». For å få en fiende, er
ansiktet. «Hva gjør jeg nå» sa han? Det
Pilatus. Etter hans død og oppstandelse
man nemlig nødt til å frata dem navn og
så jo unektelig ut som han inntok en
raste hele «berlinmuren» mellom jøder
ansikt og redusere dem til en funksjon
underdanig posisjon. «Jeg slapper av…
og hedninger – i Jesu navn. Og slaver
det er greit å hate.
jeg viser dem tillit… jeg viser at jeg er så
var ikke lenger bare slaver… de var
trygg at jeg tør å gjøre meg sårbar… når
Guds barn, søsken, menighetsstjenere
En del adventistmiljøer har hatt sine
de ser at jeg har tillit til dem, får de tillit
og forstandere. Kvinner var ikke lenger
egne dehumaniserende fiende-båser:
til meg.»
«bare» kvinner. De var disipler, medar-
søndagsholder, jesuitt, frimurer, karis-
beidere, apostler, ledere og prinsesser i
matiker, økumeniker, liberal, konser-
Selv ulver forstår at tillit flyter begge
Guds rike.
vativ, osv. Man trenger ikke mer for å
veier. Tror du godt om folk, tror de godt
sverte noens troverdighet og redusere
om deg. Møter du folk med mistillit, er
Jesus nektet å definere noen ut fra
deres rett til å bli behandlet rettferdig
det veldig vanskelig å få tillit tilbake. Da
menneskelagde båser. Han så alle inn i
og med kjærlighet i bøker, artikler og
Jesus traff en kvinne ved Jakobs brønn
øynene og så mennesker som trengte å
diskusjoner på nettet.
i Samaria, gjorde han seg sårbar. Han
komme hjem til sin himmelske Far. Han
ba om hjelp, og tok imot det. Og slik
hadde ikke andre kategorier. Jo, han ris-
To ting vi kan lære av Jesus om
oppstod det relasjon og tillit. Han lot
tet litt i sine lærer-kolleger og utfordret
brobygging
Sakkeus lage mat til seg, og etterpå var
dem på hykleri. Men man kan være litt strengere når man kritiserer en gruppe man selv tilhører. Og det var mye humor
det oppstått så mye tillit at Sakkeus la •
Vær trygg nok til å vise tillit og få
om hele livet sitt etter Jesu lære. Jesus
tillit tilbake
var trygg nok til å leve sårbart og ydmykt
i kritikken hans som lærerne også ville
avhengig av andre, og det var litt av
humre litt av. Faktisk ville mange av dem
Jeg var på Langedrag og så André leke
være enig i kritikken.
med ulvene. Han viste hvordan den ene
nøkkelen til hans innflytelse.
ulven hele tiden krøp og viste underda-
Men noen adventister mener vi kun
For Jesus fantes det ingen fiende-bås
nighet for den andre og hvordan begge
skal være på tilbudssiden... at alle skal
som reduserte menneskene til en funk-
underordnet seg ham. Så la han seg selv
komme til oss og lære og få, og at an-
sjon: En baktaler, en løftebryter, et
ned på bakken og blottla seg fullsten-
dre ikke har noen ting å tilføre oss. Slik
ADVENTungdom ADVENTungdom––1-2016 1-2016
17 17
PASTOR-ARTIKKEL
ensidig arroganse bygger ikke tillit. Jesus
holde tilbake relevant informasjon.
visste det. Ulvene på Langedrag forstår det. Vi må også forstå det.
Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg. Eksempler: ironi, sarkasme,
•
Dropp båsene – snakk sant
skjellsord, overdrivelser eller trusler.
Jesus opererte ikke med båser. Han
Gjør som Jesus og bli en brobygger du
hadde ikke fordommer. Han dømte
også!
ikke i det hele tatt. Han bare møtte alle mennesker med respekt, nysgjerrighet, omsorg og ærlighet uten noen gang å gå på kompromiss med sannheten. Dropp alle nedvurderende båser, i Jesu navn, og møt heller menneskene. Slutt å dømme menneskene, rett og slett. Men vær nysgjerrig og prinsippfast. Og snakk sant på en respektfull måte. Arne Næss har laget noen svært fornuftige regler for den brobyggende debatten. Legg merket til hvor mye som handler om å eliminere båser og fordømmelse. Jeg tror Jesus ville ha vært enig i disse reglene: Unngå tendensiøst utenomsnakk. Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument. Unngå tendensiøse gjengivelser. Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål. Unngå tendensiøs flertydighet. Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken. Unngå tendensiøs bruk av stråmenn. Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for. Unngå tendensiøse originalfremstillinger. Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller
18
ADVENTungdom – 1-2016
FORTELLING INTRO-ARTIK-
DEN BESTE VENNEN Av: Camilla M. Gustafsson
Abraham Jeg hadde vanskeligheter med å holde latteren tilbake. Han og jeg hadde opplevd mye sammen. Vi hadde med årene lært å stole fult og helt på hverandre. Kanskje det var i ferd med å forandre seg. Jeg holdt begge hendene for munnen. Hvis jeg slapp, ville jeg gapskratte. Tanken på hendene mine, de grove, rynkete, lærfargede hendene mine, gjorde at jeg så vidt ikke slapp. Det kom en hes, lys lyd fra andre siden av teltduken, og jeg skjønte straks at min kone hadde overhørt samtalen mellom meg og ham. «Kom fram,» smilte han. En nesten gråtkvalt, lattermild eldre kvinne tuslet frem. Jeg hadde alltid vært til å stole på, jeg hadde alltid kunnet stole på ham. Likevel, hvordan kunne han forvente at jeg skulle tro på ham når han sa at den 90 år gamle dama som sto foran meg, skulle bli gravid? Peter Jeg kviet meg for det uunngåelige. Vi måtte ha et oppgjør snart. Den dårlige samvittigheten gnagde i meg hvert sekund. Jeg så på ham. Han tygde. Svelget. Så på meg. Som han hadde sett på meg før. Hjertet mitt dunket hardt i brystet. «Peter, elsker du meg?» spurte han stille. Jeg nesten ropte ut svaret: «Ja, du vet at jeg elsker deg!» Han kom til å tilgi meg. Og hjertet mitt ble fylt med en dyp fred. Lasarus Søstrene mine hadde alltid kranglet, men de siste dagene hadde vært intense. Alt vi hadde sett, og håpløsheten vi følte, gjorde at livet ikke syntes å være så viktig lenger. Jeg hørte kjeftingen inne fra huset. Marta ville lage mat, mens Maria satt og gråt. De taklet sorgen totalt forskjellig. Selv var jeg i en tåke jeg hadde befunnet meg i siden fredags morgen. Jeg husket ikke sist jeg spiste noe. Han hadde gitt livet mening. Han hadde fått oss til å håpe på en bedre framtid. Jeg kunne alltid snakke med ham om problemene mine. Nå var alt dette borte. Noen ropte inn døren. Marta gikk som vanlig for å se hvem det var. Jeg ble sittende på gårdsplassen og lytte. Jeg reiste meg brått opp. Han hadde en gang vekt meg opp fra de døde (jeg vet det høres skrekkelig rart ut, men det er en annen historie). Denne gangen føltes det som plutselig å bli levende igjen. Ikke bare fysisk, men åndelig. Jeg kjente meg sulten. Det den fremmede sto og ivrig fortalte en vantro og skeptisk Martha, fylte meg med et håp og en visshet om at det var sant. Jesus var Messias.
Foto: Alexandra Oldebråten
ADVENTungdom – 1-2016
19
OPPFORDRING
terskel for å ta med venner og kollegaer som ikke går fast i menigheten. Tre år etter at vi startet caféen ser vi at de som har vært på besøk på Cafékroken kommer igjen, og tilbakemeldingene er at det er en hyggelig atmosfære og et godt miljø. Flere besøkende har også vært interessert i å høre om troen vår og fellesskapet vi har. Samtidig er det et sted som bidrar til å skape tettere bånd mellom oss i ungdomslaget og engasjere flere enn dem som liker å tale. Her kan man kokkelere, pynte og være sosial. Håpet er at alle får utfolde seg med sine nådegaver. Som Paulus sier til menigheten i Rom: Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.
Engasjer
deg!
På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
AV: Marika R. Pettersen
La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det Det finnes flere måter å være menighet på enn å sitte i
gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn
kirkesalen.
dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i
– Hvordan kan du med din kreativitet engasjere deg og andre i
bønnen.
din menighet? Menigheten er for alle, uansett antall og type talenter man har Høsten 2012 samlet en gruppe spente og nysgjerrige ungdom-
fått. Vi trenger et mangfold med oppgaver og aktiviteter i våre
mer seg på Kurbadet i Oslo. Planen var å starte en café, mer
menigheter slik at alle kan bidra med noe, ikke bare delta.
enn det visste ingen på forhånd. Det ble delt tanker og kreative idéer, drømmer og visjoner. Resultatet ble en tirsdagscafé med
Dersom du søker på ”engasjement” på Det store norske leksikon,
navnet Cafékroken. Håpet/ønsket vårt var at besøkende som
finnes det flere definisjoner, for eksempel ”forbindelse”, ”for-
kom til caféen, skulle bli kjent med oss først og slik bli kjent med
pliktelse” og en ”sterk følelsesmessig tilknytning til en sak man
Gud og troen vår etter hvert. Slik ville det bli lettere å invitere
går sterkt inn for”. Søker du på menighet finner du ”samfunn
folk med i kirken etter at de hadde møtt oss i en mindre formell
av trosfeller”, og ordet stammer fra communitas, som betyr
setting. Vi formulerte en visjon for å minne oss på hva Cafékro-
”fellesskap”.
ken skal være: Du kan gjøre deg dine egne tanker om hvor du er i din for..et kontaktskapende samlingspunkt for menighetsungdommer og
bindelse og forpliktelse til Gud og menigheten din. Hvor godt
deres venner. Tanken er å skape et inkluderende felleskap midt i
kjenner du menigheten, dine trosfeller, og hva har du forpliktet
uken der det er lett å ta med venner til et avslappet og relasjonsbyg-
deg til overfor Gud? Hva ønsker du å engasjere deg i? Som du
gende miljø.
ser i eksempelet tidligere, er det absolutt mulig å engasjere seg utenfor kirkesalen på sabbaten. Det er bare DU som kan gjøre
Et av formålene med Cafékroken var at det skulle være lav
20
akkurat din oppgave, ingen andre.
ADVENTungdom – 1-2016
OPPFORDRING
HVORFOR
IKKE..?
Av: Melissa Myklebust
Jeg har mange ganger lurt på hvorfor... Hva er egentlig vitsen
Til slutt vil jeg du skal tenke over hvilke skritt som må til for at din
med å gå i kirka, har det noen betydning om jeg tilhører en me-
drømmemenighet skal kunne bli virkelighet? Hvilke grep tror du
nighet? Hvorfor bruke så mye tid og krefter på menighet, når
må til for at din drøm skal bli den nye virkeligheten?
det er så mange andre spennende ting der ute som man kan bruke kreftene sine på?
Nå når du har gjort dette, når du har funnet ut av hvordan din drømmemenighet ser ut, hva de gjør, hvordan den fungerer, så
Dette er ting jeg har tenkt mye på opp igjennom. Hvorfor? Hvor-
vil jeg oppfordre deg til å fortelle det til noen. Del det med en
for engasjere seg? Hvorfor være en del av et kristent fellesskap?
venn. Kanskje dere sammen kan klare å starte noe av det. Det
Men det jeg innser om og om igjen, er at menigheten er fylt med
kan være hva som helst. Ikke vær redd for å prøve noe nytt, bare
fantastiske mennesker som ønsker å gjøre noe for Gud. Menig-
gjør det! Kanskje du vil finne ut at noen andre tenker likt som
heten er fylt med mennesker som ønsker å hjelpe, gi av sin tid
deg, at dere har felles drømmer. Kanskje oppdager du plutselig
og sine krefter for at andre skal ha det bra. Og det er nettopp
at det allerede er noen som driver med noe av det du drømmer
dette fellesskapet som er så verdifullt. Men for at et fellesskap
om. Bli med dem! Engasjer deg. Spør om de trenger hjelp. Og
skal være et trygt og godt fellesskap, så tror jeg det også inne-
for all del, ALDRI undervurder betydningen av din deltakelse. Den
bærer at alle bidrar, og her er det bare fantasien som kan sette
er priceless!
begrensinger. Men, for å se realiteten i øynene, det er ikke alltid like lett å vite Forskning viser at positivitet og engasjement smitter. Tenk så
hvor man skal engasjere seg. Jeg er en sånn person som tror jeg
store ringvirkningene ville ha blitt hvis alle adventistungdommer i
ikke kan noen ting. Og hvis du er som meg, så er det ikke alltid
hele Norge engasjerte seg i noe i menigheten! Hvis du begynner
så lett å vite hva man skal gjøre. Så man prøver en ting, men
å gjøre noe, så kanskje andre også vil finne inspirasjon i det du
finner ut at det ikke er noe for meg, og da er det lett å gi opp
gjør, og joine.
og bli sittende på sidelinjen. Men den gode nyheten er at Gud har gitt alle sammen ulike nådegaver og talenter. Alle er flinke
Jeg vil utfordre deg til å gjøre en liten øvelse. Du kan gjøre den
til noe! Det handler bare om å finne ut av hva og hvordan man
for deg selv, skrive det ned eller gjøre det sammen med andre,
kan bruke det. Kanskje du kan ta en nådegavetest for å finne ut
men om ikke annet så ta deg tid til å tenke gjennom dette:
av hvilke talenter Gud har gitt deg. Eller du kan snakke med en god venn, eller foreldre.
Først vi jeg du skal tenke på en positiv opplevelse du har hatt i kirka, din aller beste opplevelse. Det som står fram som et gyllent
Men det som betyr mest av alt, er at du er deg! Gjør det som gjør
øyeblikk. Hvorfor var det så bra?
at du kan være deg selv. For tenk hvor fint hvis menigheten er full av engasjerte mennesker, ungdommer, som gjør det de liker aller
Så vil jeg du skal tenke/beskrive din drømmemenighet på sitt al-
best, og de gjør det for Gud!
ler beste. Hvordan ser den ut? Hva gjøre man? Hvordan fungerer den? Det er lov å drømme!
ADVENTungdom – 1-2016
Ta en nådegavetest på: www.3colorworld.org/es/node/30754
21
HOVEDARTIKKEL
Noen refleksjoner rundt tro, ungdom, og menigheten Av: Victor Marley
Hun var utrolig positiv. En kjemperes-
Redd for å bli isolert. Redd for ikke å
Kjære leser, kanskje du er en som snart
surs for menigheten, for ungdoms-
høre til.
er ferdig med Tyrifjord videregående
avdelingen, for skolen. Hun var en
skole og snart skal ut i den store verden.
ledertype, og uansett hva det var som
Og så var hun borte. Aktiv i et annet
Eller er du allerede i den store verden,
foregikk, om det var sangledelse,
miljø, med andre normer og verdier.
på en annen skole eller ferdig med
skriftlesning, å lede en smågruppe,
Hans møte med universitet var rystende.
videregående? Jeg håper og ber om at
være med i sabbatskoleteamet, så var
Han trodde han hadde svarene. Men
du ikke blir nok en dyster statistikk for
hun med. Hun var et «ja»-menneske. En
svarene han hadde, var til spørsmål
menigheten. Du trenger ikke å bli det!
stolt adventist. Og vi kirkeledere elsket
ingen stilte. Han følte seg forrådt av sin
Jeg kunne like gjerne fortalt positive
henne.
egen tro. Skuffet. Han sluttet å snakke
historier om ungdommer som har fun-
om tro. Og andre tok imot ham. Han
net veien, som har vokst i tro gjennom
Han var stille og rolig. En flink gutt som
var sjokkert over at mennesker utenfor
å bli utfordret. Men jeg ønsker ikke å gi
gjorde leksene sine. Da han dro til ad-
menigheten var så fulle av kjærlighet. De
inntrykk av at overgangen fra skole til
ventistenes videregående skole, ble han
likte ham ubetinget. De var ikke slemme
selvstendighet er enkel, for det er den
engasjerte i det tekniske teamet. Han
eller onde. De var ikke engang ulykke-
definitivt ikke. Men jeg har lært nok i
var med i dåpsklasse og ble døpt i løpet
lige! Han ble sint på menigheten som
årenes løp til å gi følgende fire tips til
av det andre skoleåret. Han leste Bibelen
hadde fortalt han løgn om mennesker
deg i møte med den store verden.
nesten hver dag, og når en karismatisk
som ikke hadde den samme troen som
evangelist fra utlandet kom for å ha
han. Til hvilken nytte var troen hans når
Forstå din tro
bønneuke, ble han rørt til tårer og slettet
alle rundt han var lykkeligere enn han?
Gud er ikke ferdig med deg enda. Det
hele musikksamlingen sin fra telefonen.
Gud gjør med deg, er en prosess. Det er
Han ønsket mer enn noe annet å følge
Og så var han borte. Tilliten forsvunnet.
umulig for deg å ha alle svarene. Det er
Jesus.
Troen parkert.
umulig for deg å komme til et nytt sted
Etter videregående skole begynte hun å
Det gjør meg trist. Disse to oppdiktete
Men Gud vet det, og han er med deg
forberede seg til videreutdannelse. Hun
eksemplene består av elementer og
både oppover og nedover.
savnet vennene sine, hun savnet det
likhetstrekk med uttalelige virkelige
trygge miljøet hun hadde hatt på inter-
situasjoner jeg har observert i løpet av
Din tro er også i utvikling. Da du var
natet. En tomhet tok gradvis over. Hun
min tid i arbeid for unge adventister.
liten, lånte du troen din fra foreldrene
begynte å kjenne på hvor annerledes det
Statistikkene taler for seg selv: Et sted
dine, du lærte hvordan tro fungerte fra
var å være adventist når du ikke lenger
mellom 30 og 40 % av adventistung-
de viktigste personene rundt deg. Etter
går på en adventistskole og vennene
dommer i Skandinavia velger å ikke bli
hvert begynte du å gjenspeile den troen.
dine bor langt borte. Hun tenkte på det
med videre i menigheten når de først får
Du oppdaget at de viktige personene
nye universitetsmiljøet. Hun ble redd.
et reelt valg om det.
rundt deg smilte og oppmuntret deg
med nye utfordringer og ikke gjøre feil.
22
ADVENTungdom – 1-2016
HOVEDARTIKKEL
når du reflekterte den troen du vokste
troen din gjennom dette, må du være
Integrer din tro
opp med. Da du ble tenåring, begynte
forberedt på at du vil oppleve denne
Ok, så du er en adventist. Vær stolt av
hjernen din å utvikle seg, og du stilte
fasen. Det blir en slags omstilling av
det. Ikke del livet ditt opp i segmenter.
spørsmål om identitet og tilhørighet. Du
troen din som kan være vanskelig, men
Gjør det du tror på til den personen du
begynte å ha en personlig tro. Mange
den er helt nødvendig hvis troen din skal
er i hverdagen. Når du flytter til et nytt
døper seg i denne fasen fordi de tar stil-
bli bærekraftig.
sted, er det ingen som tar ansvar for
ling til den troen de tidligere hadde lånt og reflektert.
dette bortsett fra deg. Så prioriter din Det er lys på andre siden av denne
daglige andakt på samme måte som du
prosessen, og holder du fast i Jesus, blir
prioriterer trening eller lesing. Be inni
Men en tenåring er ikke ferdig utviklet
du glad for det når du har jobbet deg
deg i løpet av dagen. Be for dem du
enda. Selv om man blir døpt, utvikles
gjennom de nye spørsmålene, utfordrin-
møter, og takk Gud for de velsignelser
både hjernen, modenheten og troen
gene og mulighetene som hører med til
du får. Om det er mulig, vær med i en
din. I de senere tenåringsårene blir troen
denne fasen av livet.
smågruppe eller start en smågruppe, slik
din litt mer etablert. Du fyller inn noen
at du fort kommer inn i et miljø med an-
av de hulene du fortsatt har i forståelsen
Bruk din tro
dre som tror. Bli kjent med andre kristne
av troen.
Jeg stjal godteri fra broren min da vi var
på universitetet.
tenåringer. Da pleide jeg å si: «use it Men så går man over til å være «vok-
or lose it!» Det er det samme med tro.
Hold fast!
sen». Allerede som 18-åring og i hvert
Tro er ikke bare teori. Troen din handler
Overgangen fra barndom til voksenliv
fall i begynnelsen av 20-årene vil din
om et personlig forhold til Jesus som
er spennende, ofte gøy, men også fylt
evne til å tenke om de store spørsmå-
er basert på tillit og felles opplevelser.
av usikkerhet, forandringer, utviklinger
lene i livet blir mer og mer utviklet. Her
Ikke vær fornøyd med bare å gjøre det
og utfordringer. Mitt siste råd er derfor
er du inne i en fase i livet der det er
du er vant til, det som ligger innenfor
å holde fast. Paulus sitt liv var fullt av
mange forandringer og utfordringer,
din komfortsone. Det kan være skrem-
utfordringer, med både nedturer og
nye situasjoner og muligheter. Her blir
mende etter å ha vokst opp i boblen,
oppturer, men, som han sa til unge
troen din utfordret. Og du må trolig gå
beskyttet av et adventisthjem og en
Timoteus da han fryktet at livet hans var
gjennom en del leting, evaluering og
adventistskole, men prøv å se det som et
i fare: «Jeg har stridd den gode strid,
forandringer i forhold til det du tror på.
eventyr med Jesus. Dra på en misjons-
fullført løpet og bevart troen. Nå ligger
Noen reagerer på dette, skuffet over at
tur. Bli involvert lokalt for ADRA. Hjelp
rettferdighetens seierskrans klar for
de ikke har alle svarene eller at virkelig-
til med en evangeliserende møteserie.
meg. Den skal Herren, den rettferdige
heten ikke var som de hadde forestilt
Melde deg til å ta en barnesabbatskole
dommer, gi meg på den store dagen, ja,
seg den. Noen blir bare overrasket og
eller hjelpe til med speideren. Gjør noe
ikke bare meg, men alle som med kjær-
revet med på bølgen av alt som er spen-
der du trenger å stole på Jesus.
lighet har ventet på at han skal komme»
nende og nytt. Men hvis du skal bevare
ADVENTungdom – 1-2016
(2 Tim 4,7-8). Se fram mot målet. Etter
23
HOVEDARTIKKEL
mørke dager kommer alltid lyse dager.
BLI MED!
Noen ord til menighetene Disse tips er for dere også som er menighetsmedlemmer, ledere, menighetsstyremedlemmer! Hva gjør dere med det
11
Fredag 11. - søndag 13. mars 2016 | Mokollen skole
12
Lørdag 12. - Lørdag 12. mars 2016 | Hele Norge
Teen Forum Hello
MARS
store ansvaret dere har fått når nye unge mennesker flytter til ditt distrikt? •
Bli kjent med hvordan unge menneskers tro utvikler seg, og hva
Global Youth Day
MARS
unge adventister møter i denne fasen av livet. •
Kultiver et tenkende miljø slik at unge mennesker kan stille de spørsmål som de vil få i det sekulære
1
Fredag 1. - søndag 3. april 2016 | Mjøndalen adventistkirke
Reddet
APRIL
samfunn. Planlegg gudstjeneste og sabbatskole med dette som utgangspunkt. •
Lag konkrete planer for oppfølging og integrering av unge mennesker
27
Fredag 27. - lørdag 28. mai 2016 | Tromsø
Årsmøte NND
MAI
i menigheten. Hvilken strategi har dere for å hjelpe unge mennesker til å integrere troen sin i hverdagen? •
Gjør en innsatts for det sosiale miljøet i menigheten. Unge mennesker
3
Fredag 3. - lørdag 4. juni 2016 | Stavanger
Årsmøte VND
JUNI
må finne vennskap og felleskap hos dere. Er det på tide å begynne med smågrupper i din menighet? Er det noe som kan gjøres på fredagskvelder? When the gap is minded Og han ble i menigheten. Han forsto at ikke alle spørsmål kan besvares. Viktige samtaler skjedde i kirken. Troen vokste.
10
Fredag 10. - lørdag 11. juni 2016 | TVS
Årsmøte ØND
JUNI
22
Onsdag 22. juni - søndag 10. juli 2016 | Ethiopia
Solidaritetstur 2016
JUNI
Tillitten ble sterk. Hun ble i menigheten. Hun fikk besøk i den nye byen. Hun ble med i en smågruppe. Hun opplevde kjærlighet
23
Torsdag 23. juni - søndag 10. juli 2016 | Trondheim
IMPACT
JUNI
som gjorde at hun endelig turte å ta av masken.
11
Mandag 11. - søndag 17. juli 2016 | Nissedal
Sommerstevnet
JULI
24
ADVENTungdom – 1-2016
BLI MED!
Konferansen «REDDET» er et arrangement laget både for og av unge voksne. For tredje året på rad har vi gleden av å invitere til en helg som vi håper vil inspirere til en levende, Kristus-sentrert adventisttro og skape et felleskap på tvers av menigheter og distrikter. I år får Skandinavia besøk av David Asscherick, som kommer helt fra Australia for å være sammen med oss. Arrangementet vil finne sted 1.-3. april 2016, i de moderne lokalene til Mjøndalen adventistkirke, som ligger ca. en time fra Oslo. Her vil det være mulighet for overnatting på klasserom, eller på hotell for dem som ønsker det. Ved påmelding melder du deg på for hele helgen. Det er kun én pris, så hvis du ønsker å bo på hotell må du booke dette selv. Mer info finner du på hjemmesiden. Nedre aldersgrense er 18 år. Det er begrenset antall plasser, så for å sikre deg en plass bør du melde deg på snarest mulig. Mer informasjon finner du på www.reddet.no eller på Facebook. Vi er sikre på at dette er noe du ikke vil gå glipp av. Få med en venn og meld dere på, så sees vi i Mjøndalen i april!
ADVENTungdom – 1-2016
25
LES! INTRO-ARTIK-
Derfor elsker jeg broer Kap 5, Lynkurs i brobygging av Ruthie Jacobsen
Jeg vet du har møtt dem… mennesker som alltid gir bort et eller annet. De er hyggelige å være sammen med, for det er noe med å gi bort som skaper glede – for giveren like mye som for mottakeren. Å gi er en holdning, en innstilling. Naboen vår, Donna, jobber frivillig for en stor organisasjon som heter Meals on Wheels (Mat på Hjul). Hun begynte med det fordi en annen nabo hadde lyst til å gjøre noe, men ikke visste helt hva. Så Donna meldte seg til tjeneste, og nå leverer de mat til personer som av en eller annen grunn ikke kommer seg ut. Det har vært en gledelig erfaring, like mye for dem selv som for dem som får det de leverer. For ikke så lenge siden traff jeg dem på biblioteket. De var på jakt etter bøker som kunne passe for de eldre klientene sine. En annen gang traff jeg Donna på leting etter en krakk med hjul. Hun fortalte at en av klientene hennes hadde vondt for å bevege seg rundt på kjøk-
26
kenet, men hvis han hadde hatt noe
Jabes få alt han ba om.
med hjul, kunne det gå bra. Hun fant en krakk, som hun kjøpte og ga ham. To
Jesus ga oss dette fascinerende løftet:
glade mennesker!
”Gi, så skal dere få” (Luk 6,38). Det betyr at når vi starter det jeg vil kalle en
Det virker som om Donna driver med
tilstrekkelighetssyklus, åpner Gud hen-
noe for andre hver gang jeg møter
dene. Når vi gir bort noe vi ikke engang
henne. Vi bor i samme nabolag, og selv
selv har nok av, sier Gud at vi vil få det
om det er flere hundre som bor i åssiden
– og mer – tilbake. Trenger du lykke? Gi
vår, vet hun om alt: Hvem som er syk,
bort litt. Trenger du kjærlighet? Gi bort
hvem som har mistet noen, hvem som
litt. Hans løfter svikter aldri.
har spesielle behov. På grunn av sin herlige innstilling, smiler hun av glede hver
Du har kanskje hørt om Barbara Glanz.
gang jeg ser henne, og hun har alltid en
Hennes historie sirkulerte på nettet for
ny historie å fortelle.
en tid siden. Her er den:
Få ting gir større glede enn å gi. Er du
”For noen år siden ble jeg leid inn av
en giver? Leter du etter noe du kan gi
en stor supermarkedkjede for å lede et
og noen du kan gi til? Når vi gir, utvider
kundeserviceprogram og bygge opp
vi vår horisont og ”våre landområder”.
kundelojalitet. I løpet av foredraget mitt
Husker du fortellingen om Jabes i Det
sa jeg at alle kan utgjøre en forskjell
gamle testamentet? Han ba Gud om å
og gi kundene gode minner, slik at de
utvide landområdene sine, støtte ham
husker deg. Jeg sa til dem at de måtte
med sin hånd, befri ham fra ulykke og
sette sin egen signatur på jobben sin, og
bevare ham fra smerte. Gud må ha likt
tenke ut noe som kan få kundene til å
bønnen, for Bibelen forteller at han lot
føle seg spesielle, skape et minne som vil
ADVENTungdom – 1-2016
LES! INTRO-ARTIK-
motivere dem til å komme tilbake.
dem med på jobben dagen etter. Når jeg
En måned etter at jeg hadde holdt
var ferdig med å stable varene i posen,
foredraget, fikk jeg en telefon fra en 19-
la jeg en lapp oppi og takket for at de
’Det var en glede å se hvordan Johnny
årig pakkeassistent. Han fortalte stolt at
handlet hos oss.’
gledet kundene sine,’ fortsatte sjefen.
han hadde Downs syndrom, og delte sin
Det rørte meg at denne mannen som
’Jeg fikk klump i halsen da en kvinne
historie med meg.
hadde en jobb ingen regnet for særlig
fortalte at hun hadde pleid å handle hos
’Jeg likte det du snakket om’, sa han,
viktig, hadde gjort den betydningsfull
oss av og til, men at hun nå gikk innom
’men jeg hadde ingen anelse om hvor-
ved å skape personlige minner for
hver gang hun var i nærheten. ”Jeg vil
dan jeg kunne gjøre noe spesielt for
kundene.
så gjerne ha Johnnys visdomsord, sa
kundene mine. Jeg er tross alt bare en
Etter en måned ringte daglig leder meg.
hun.”
pakkeassistent. Men så fikk jeg en idé.
’Du vil ikke tro hva jeg opplevde da jeg
Hver kveld etter jobb, lette jeg etter et
tok runden min i dag,’ sa han. ’Køen
”Noen måneder ringte sjefen meg igjen.
Dagens visdomsord. Hvis jeg ikke fant
ved Johnny var tre ganger så lang som
’Johnny har forandret hele butikken,’
noe jeg likte, laget jeg bare et. Faren
hos noen av de andre. Den gikk helt ned
fortalte han. ’Når blomsteravdelingen
min hjalp meg med å taste det inn på
til frysedisken! Vi må ha flere i kassene,’
har blomster de ikke får brukt, ser de et-
datamaskinen og skrive ut et visst antall
ropte jeg, og forsøkte å få folk til å bytte
ter eldre damer eller små jenter og fester
kopier. Vi klippet ut hvert sitat, og jeg
kø. Men ingen ville flytte seg. ”Det går
en blomst i jakkeslaget deres. Alle morer
skrev navnet mitt på alle lappene og tok
helt greit, sa de, vi står i helst i Johnnys
seg med å skape personlige minner.
ADVENTungdom – 1-2016
kø. Vi vil gjerne ha hans visdomsord.”
27
LES! INTRO-ARTIK-
En herlig stemning har spredd seg i
hånd og be en bønn. Du kan skrive en
hele kjøpesenteret. Og alt fordi Johnny
oppmuntrende beskjed til noen som
bestemte seg for å utmerke seg. Kun-
trengerakkurat det som kanskje bare du
dene snakker om oss, de kommer stadig
kan gi dem.
tilbake, og de tar med seg venner og kjente. ”
…
Johnnys idé var ikke så nyskapende som
Når vi begynner hver ny dag med å be
den var godhjertet. Den sprang ut fra
Herren om å lede oss til noen vi kan
hans innerste vesen. Den rørte både
velsigne, får vi stadig nye gleder. Han vil
kunder og kolleger, og historien rører
gi oss mer fryd enn vi trodde var mulig.
ved noe i oss i dag. Det handler om holdning.
…
Den nå avdøde gospelsangeren Keith
Gud vil så gjerne vise sin kjærlighet gjen-
Green sa en gang: ”Det er vanskelig å se
nom oss, og det finnes mennesker over
når blikket mitt er på meg selv.”
alt rundt oss. Hvis vi er årvåkne, vil hans ønske bli oppfylt – hvis vi har samme
Hvis du har et problem, så hjelp noen
innstilling som den store giver, den store
andre med å løse deres problemer.
brobyggeren.
Når vi gir andre en hjelpende hånd, vil Gud ta seg av våre behov. Når vi sår godhetens såkorn, vil Gud høste rikelig. Når vi gjør gode gjerninger for andre, gjør vi dem for Gud. Jesus lærte oss dette (Matt 25,34-36). Han ber oss ikke om å gjøre store ting. Nei, han ber oss om å gjøre enkle ting, uten fanfarer, hurrarop og mediadekning. Vi skal bare være snille mennesker og gjøre gode ting. Det har en gjensidig virkning, og når vi hjelper andre, opplever de noe mer enn oss, noe utover det vi gjør. Det er ganske utrolig, ikke sant? Besøk et pleiehjem eller barneavdelingen på et sykehus. Besøk en ensom nabo. Ring til en venn, og gi dem nytt mot. Kanskje mener du at du ikke har noe å gi. Det er ikke sant. Du kan smile, gi bort nybakte boller eller småkaker, en varm eplepai. En god klem. Du kan holde en
28
ADVENTungdom – 1-2016
UNIONENS FOKUS 2016 INTRO-ARTIK-
Å
Bygg broer, er utfordringen som blir gitt fra ledelsen i Adventistkirken i vokst opp med å bygge murer. Det er på høy tid at vi begynner å bygge broer.
85 prosent av alle som går i kirken, viser
bygges opp.»
til en venn eller en slektning som årsak til hvorfor de er der. Det er med andre
Gudsriket vokser blant venner. Du
ord omsorg og vennskap som bygger
trenger ikke å være en stor evan-
broer!
gelist. Kanskje er du en som svetter
R OE BR
tjeneste så Kristi kropp
ge
å utruste de hellige til
fra Bibelen. En meningsmåling viser at
E
menighet fordi noen har «bevist» noe
in Kv
hyrder og lærere, for
ar
gelister og noen til
mennekser som blir medlemmer i en
eid :R Av
Alle undersøkelser viser at det er få
GG BY
Norge. Mange i kristne miljøer har
i håndflaten hver gang vitnestjeneste En bro skal knytte to sider sammen. Den
kommer på dagsordenen. Du kan likevel
skal føre et sted. Åndelig sett kan vi si
gjøre masse for Jesus. Det Gud kaller
at den skal lede en person fra tvil til tro.
deg til, er kanskje bare å være en ekte
Broen må fullføres for å ha noen verdi.
og engasjert venn.
Hvis en pilar blir borte, kollapser broen. Brobygging er et prosjekt for fellesska-
I mange menigheter er det lite samsvar
pet. I Bibelen er det fire pilarer i broen
mellom det Gud har gitt den enkelte
fra tvil til tro: 1) Oppsøke 2) Undervise 3)
medarbeier av evner og nådegaver og
ikke vanskelig! Og
Overbevise 4) Utruste.
de tjenestene personen har. Vi gjør
virkningen er ofte
ofte ting vi ikke passer til. Da prøver
langt over det en kan
Oppsøke
vi å gjøre ting i egen kraft. Vi drar og
forestille seg. Bare prøv!
«For Menneskesønnen er kommet for
skyver på menigheten. Til slutt har vi
å lete etter de bortkomne og berge
ikke energi nok til det vi skulle gjøre: så
La meg til slutt ta med
dem.»
og høste.
to gode grunner til å bli en
Undervise
Ruthie Jacobsen ga ut en inspirerende
reise blir beriket når vi tjener andre.
«… Både i tempelet og i hjemmene
bok for noen år siden med tittelen:
Gud mente at vår tro skulle virke
underviste de dag etter dag og forkynte
«Lynkurs i brobygging». Det som slo
på den måten. Når vi hjelper noen
evangeliet om at Jesus er Messias.»
meg da jeg lest boken, var hvor enkelt
opp fjellsiden, kommer vi nærmere
det er å bygge broer. Ruthie går om-
toppen selv. 2) Det tydeliggjør for
Overbevise
kring med vidåpne øyne. Hun er fylt
verden rundt oss at vi virkelig er Kristi
«Fra morgen til kveld forklarte og vitnet
av en inkluderende kjærlighet til alle
etterfølgere. Vi vet ikke hvem som leg-
han for dem om Guds rike, og ut fra
hun møter. Det gjør at hun stadig får
ger merke til det, men mange ønsker
Moseloven og profetene forsøkte han å
nye idéer. Kreativiteten blomstrer. Hun
å vite om kristne er sanne mennesker.
overbevise dem om Jesus.»
forteller at det var dette Jesus var ute
Ikke minst ønsker de å vite om Gud er
etter da han utfordret oss til små, enkle
sann. Våre handlinger hjelper skeptike-
Utruste
handlinger, et glass vann, et besøk,
ren til å se ekthet.
«Og det var han so ga noen ti å være
noen varme boller eller bare et venn-
apostler, noen til profeter, noen til evan-
lig og imøtekommende smil. Det er
autorisert brobygger: 1) Vår egen
ADVENTungdom – 1-2016
29
TILBAKEBLIKK
CONNECT I SANDNES
VINTERFESTIVALEN
30
ADVENTungdom – 1-2016
INTRO-ARTIK-
Hvordan oppnår du god kommunikasjon? Hva med kroppspråk og flørting? Teen Forum Hello tar deg med på en reise der du får utforske temaet kommunikasjon. Datoen er 11.-13. mars 2016! Meld deg på i dag. Join oss på Mokollen skole i Sandefjord! For info og påmelding, gå inn på vår splitter nye hjemmeside
sabu.no
ADVENTungdom – 1-2016
31 BLI MED!
RETURADRESSE: ADVENT UNGDOM PB 103, 3529 RØYSE
Neste tema:
ENDETID BIDRAGSFRIST AU#2: 15. MARS