AU #1 2016

GIDDER VI VIRKELIG Å VOKSE?

2

FACE FACE TEGNESERIE ADRA

«MIND THE GAP» MITT NYTTÅRSFORSETT

Å BYGGE

BROER

VENNSKAP

ENGASJEMENT

EKTHET

H I L S E N

F R A

R E D A K T Ø R E N

Godt nyttår kjære leser!

SABU kommer til å fokusere på å bygge broer i 2016, og stikkordene som følger er vennskap, engasjement og ekthet.

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin

Først og fremst vil jeg oppmuntre deg til å bli enda bedre kjent

for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å

med Skaperen og Frelseren i løpet av året, og her i dette num-

bygge relasjoner mellom hverandre og til

meret finner du masse inspirasjon til å bygge gode relasjoner

Gud ved å informere og engasjere gjennom

til dine medmennesker. Hvorfor ikke ta med seg disse ordene

relevante artikler, viktige temaer og sterke

fra Paulus inn i det nye året: Gå fram med visdom blant dem

historier.

ADVENTungdom er gratis for alle unge mel-

som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt. (Kol 4,6-7)

lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 300 (350 for utlandet).

ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre

La meg få presentere det nye redaksjonsrådet: Alexandra Oldebråten, Andreas Årseth, Marius Arntsen, Gabriella M. Hansen, Linea C. Søgaard og Vivian Andersen. Takk for at dere vil gjøre ADVENTungdom innholdsrikt og spennende!

og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens egen mening og er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne meninger. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale.

Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Vanja Hammersbøen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Alexandra Oldebråten, Andreas Årseth, Marius Arntsen, Linea C. Søgaard, Vivian Andersen og Gabriella M. Hansen Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, OpenClipArt Trykk: United Press, Riga, Latvia Korrektur: Egil Fredheim Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav.

Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

Forsidefoto: Sindre Hammersbøen/Johannes Mikkelsen

2

INNHOLD

Bønn for året ................................. 3 Tanker om det nye året.................. 4 Mitt nyttårsforsett .......................... 5 Det handler om ekthet.................... 6 Gidder vi virkelig å vokse? .............. 7 Å fortelle vår historie ...................... 8 Tegneserie ..................................... 9 Face2Face/Bli med!....................... 10 Adra ............................................ 11 Bli med .................................... 12-14 Misjonsfortelling........................... 15

Kalt til å bygge broer............... 16-18 Den beste vennen......................... 19 Engasjer deg! ............................... 20 Hvorfor ikke..?.............................. 21 Mind the gap........................... 22-24 Bli med!........................................ 25 Derfor elsker jeg broer............. 26-28 Å bygge broer .............................. 29 Tilbakeblikk .................................. 30 Bli med!........................................ 31 Bli med!........................................ 31 Neste nummer .............................. 32

ADVENTungdom – 1-2016

INTRO INTRO-ARTIK-

KJÆRE GUD, ALLER FØRST VIL JEG BARE TAKKE FOR AT DU ER KJÆRLIGHET. JEG BER OM AT DU MÅ VÆRE MED I DETTE NYE ÅRET OG HJELPE OSS Å BYGGE BROER. JEG BER OM AT DU MÅ HJELPE OSS Å GLEMME AT VI ER FORSKJELLIGE SÅNN AT VI KAN FOKUSERE PÅ DET VI HAR FELLES. JEG BER OGSÅ OM AT DU MÅ HJELPE OSS Å LÆRE AV DEG OG AV HVORDAN DU BEHANDLER ANDRE. TAKK FOR DETTE ÅRET, OG MÅ DU VÆRE MED OSS ALLE. AMEN. Av: Vivian Andersen

Foto: Alexandra Oldebråten

ADVENTungdom – 1-2016

3

MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-

Tanker om det nye året Av: Gabriella M. Hansen

Det er 6. januar 2016. Et splitter nytt

begynte å endre seg, steg for steg etter

skal ikke si at alt er en dans på roser.

år! Jeg sitter på en stol i pakkekaoset

det. Jeg sluttet å drikke og røyke og flyt-

Selvsagt ikke. Men vi lærer også mest av

og puster tungt! Svetten renner. For

tet hjem til Tromsø etter fire år i Sverige.

utfordringer!

noen dager siden lå jeg syk i feber og

Jeg begynte å trene regelmessig og ble

hadde ingen mulighet til å pakke. I

opptatt av helse. Livet var ikke perfekt,

Så var det dette nye året da.... Jeg er

morgen drar vi til Honduras! Jeg har

men jeg var lykkelig. Jeg involverte meg

spent, men jeg tror det blir et bra år!

sommerfugler i magen..

i ungdomslaget, og det skjedde ting

Jeg har egentlig ingen nyttårsforset-

hele tiden. Men etter to år begynte jeg å

ter. Jeg synes ofte det er bedre å bare

Denne nyttårshelgen var jeg på ASI

forstå at jeg visste veldig lite om Bibelen,

bestemme seg for noe man vil endre på

Scandinavia. Og da klokka slo 00.00 sto

misjon og i det hele tatt hva jeg vil jobbe

når man er klar for det. Men er det noe

jeg og en nyfunnet venn på Tyrifjordvei-

med i fremtiden. Jeg ønsket mer kunn-

jeg vil bli flinkere på, så er det å ta mer

en og blikket over fyrverkerier i alle far-

skap og grunnlag. Så jeg søkte meg inn

personlig tid med Gud! Det må jeg bli

ger. Det har skjedd så mye i livet mitt i

på Mattesonskolen som jeg har vært på

flinkere på. For det er hele kjernen i livet

det siste. Nyttårshelgen da året skulle bli

siden 16. august i fjor.

med Gud. Det, og å holde meg frisk og

2013, ble et vendepunkt. Jeg bestemte

sunn! Og oppmuntre andre til også å

meg for å laste ned bibelen på mobilen

Det har vært veldig mye nytt! Nye inn-

leve sunt. - For det suger å være syk!

og gi Gud en sjanse. Etter å ha hørt

trykk, nye mennesker. Nye ting å lære.

Jeg takker for året som var og ser fram

igjennom hele nye testamente og halve

Men jeg angrer ikke ett sekund! Jeg ser

til et sunnere, friskere og lykkeligere

gamle, var jeg overbevist! Gud elsker

at det var Guds vilje at jeg er her nå! Det

2016 - med Gud i fokus.

meg. Det endte med at jeg bestemte

er et fantastisk miljø og flotte mennes-

meg for å si ja til Jesus. Mitt gamle liv

ker som blir nære venner for livet! Jeg

4

ADVENTungdom – 1-2016

MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-

MITT NYTTÅRSFORSETT Tanker fra en ung voksen

Det er viktig å leve riktig. Spise riktig, trene riktig, gå med de riktige klærne, ha de riktige vennene, se på de riktige seriene, ha den riktige jobben, ha det riktige kjæledyret, ha den riktige familien, den riktige mobilen, lese de riktige bøkene, dra på de riktige feriene … Folks nyttårsforsett er ofte omtrent samme regla …

Det er slitsomt å leve så riktig. Og noen ting kan man ikke gjøre noe med, stakkars de som ikke er så heldige å være født i den riktige familien. De som ikke tjener de riktige pengene. Eller de

”Hva er poenget med fasader?

Hvorfor vil vi fremstå perfekt?

Fasader hjelper ikke mye, det er et hinder for nære, ekte relasjoner.”

som ikke ble født med det riktige utseendet. Alle har ikke råd til en fasade. Andre vil ikke. Men helt ærlig, hva er vitsen? Er vi så

Hva med fasader i menighetslivet? Vi vet jo det er noen av de …

grusomme mennesker at ikke omverdenen tåler å se vårt sanne

Dessverre. Fasader har i grunnen null positiv effekt i menighets-

jeg. Tviler.

sammenheng. Fasader jobber imot hele prinsippet menighet er bygget på: Fellesskap. I stedet for å bygge fasader og masker

Hva er poenget med fasader? Hvorfor vil vi fremstå perfekt?

som bare øker avstanden mellom folk, kunne man bruke tiden i

Fasader hjelper ikke mye, det er et hinder for nære, ekte relasjo-

menigheten til å bryte ned barrierer mellom hverandre.

ner. Og er ikke det mye viktigere enn å virke perfekt? Men hvis livet ditt består av rushet du får når likerklikkene når et tresifret

Mitt nyttårsforsett for det nye året som ligger foran oss, er

tall eller når seertallet på bloggen øker, så er ofte «fasade»

å være åpen og ærlig med andre, og la fasaden ligge igjen i

veien å gå.

2015. Og der kan den bli liggende.

ADVENTungdom – 1-2016

5

LES! INTRO-ARTIK-

DET HANDLER OM EKTHET OG Å SKAPE GODE RELASJONER Av: Anett Andersen

Å bygge broer er noe av et letteste som

skapt et samfunn som stiller skyhøye

7.

Dyrk lek og hvile. Gi slipp

fins... det er jo bare å være seg selv... i

krav og umenneskelige forventninger til

på utmattelse som statussym-

møte med andre. Det er å tørre å møte

vellykkethet. Ja, kravene vi har skapt i

bol og produktivitet som et mål

andre mennesker og være ekte, ærlig,

samfunnet vårt legger seg som en klam

på din egenverdi.

åpen, sårbar og raus. Raus – ikke bare

hånd rundt oss alle. Og den oppvok-

8.

Dyrk ro og stillhet. Gi slipp på

mot din neste, men også raus mot deg

sende generasjon, denne generasjonen

bekymring som livsstil.

selv. Det handler om å finne den gode

som er snillere enn generasjonene før

9.

Dyrk meningsfylt arbeid. Gi

balansen mellom det å være positivt

den, klarer likevel ikke å leve opp til

slipp på tvil om egen innsats

nysgjerrig på den andre og samtidig by

standarden. Og blant annet derfor sliter

og «burde ha gjort».

på seg selv.

de med spiseforstyrrelser og selvskading,

10.

Dyrk latter, sang og dans. Gi

Aldri før har vi hatt så mye

og antall unge menn som tar selvmord

slipp på å være kul og «alltid

teknologi som hjelper oss å kommuni-

er stadig økende.

ha kontroll».

sere med hverandre, og aldri før har så

mange mennesker i dette landet følt seg

en slik bok, så er det nå. Den er aktuell

Boka er ikke bare aktuell og nyttig, den er

ensomme.

og nyttig. Den inspirer til å våge å være

også godt skrevet og lett å lese. (Aller best

ekte, og den gir leseren praktisk veiled-

å lese på engelsk. Da heter boka Daring

likevel? Er det for eksempel lett å være

ning for å få det til. For eksempel gir

Greatly.)

åpen, ekte og sårbar?

hun oss disse ti punktene som veivisere

for et helhjertet levesett, og hva de

It is not the critic who counts; not the

bidrar til at du kan gi slipp på:

man who points out how the strong man

Kanskje det ikke er så lett

I høst leste jeg en bok skrevet

av Brene Brown, som har tittelen:

Om vi noen gang har trengt

UPERFEKT – våg å vise hvem du er.

stumbles, or where the doer of deeds could

Hvorfor i all verden lese en bok med

1.

Dyrk ekthet. Gi slipp på hva

have done them better.

en slik tittel? Prøver vi ikke i dagens

folk mener om deg.

The credit belongs to the man who is actu-

samfunn å skjule våre mangler og å

2.

Dyrk medfølelse med deg selv.

ally in the arena, whose face is marred by

dysse ned at vi kommer til kort? Vi

Gi slipp på perfeksjonisme.

dust and sweat and blood; who wars, who

vil ikke vise hvem vi egentlig er. Tvert

3.

Dyrk en motstandskraftig ånd.

comes short again and again, because

imot så bruker vi alt vi har til å pynte på

Gi slipp på følelsesløshet og

there is no effort without error and short-

fasaden, bygge image og ta oss godt ut.

maktesløshet.

coming; but who does actually strive to the

Og når jeg sier «alt vi har», så inkluderer

4.

Dyrk glede og takknemlighet.

deeds; who knows great enthusiasms, the

det sosiale medier, huset, bilen, båten,

Gi slipp på knapphet og

great devotions; who spends himself in a

hytta, jobben, ungene, travelheten, feri-

frykten for mørket.

worthy cause; who at the best knows in the

ene, fritidsaktivitetene og sikkert enda

5.

Dyrk intuisjon og tillit til tro. Gi

end the triumph of high achievement, and

mer. Ja, kanskje det noen ganger til

slipp på behovet for visshet.

who at the worst, if he fails, at least fails

og med inkluderer troen eller religio-

6.

Dyrk kreativitet. Gi slipp på

while daring greatly...

nen vår også. For i virkeligheten har vi

sammenligning.

6

Theodore Roosevelt

ADVENTungdom – 1-2016

MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-

Gidder vi virkelig å vokse?

Av: Nicklas Risager

Vi får høre det om og om igjen. Medlemstallet synker. Vi blir

dier, jobb, speider, sport og dataspill. Og så er det så vanskelig

færre og færre adventister. Vi må gjøre noe. Vi er nødt til å

å vitne. Det tar både tid og krefter. Det har man rett og slett

gjøre misjonsarbeid. Vi er nødt til å spre troen, og så videre,

ikke overskudd til. Det er heller ikke et alternativ å invitere med

og så videre.

noen i kriken. Jeg liker ikke at andre trenger seg inn på mitt ”hellige” område. Jeg går i kirken for å bli matet, ikke drenert.

Nå er det på tide å stille oss selv et viktig spørsmål: Gidder vi

Hvis jeg tar med meg noen i kirken, får jeg ikke tid til meg selv,

virkelig å vokse? Jeg mener, tenk på det. Vi kommer til kirken

for jeg må jo passe på dem hele tiden. Hvordan skal jeg få vært

hver uke, og alt er som det pleier å være. Vi er sammen med

med vennene mine da? Det blir bare utfordringer og vanske-

våre venner og kommer med små, morsomme kommentarer

ligheter. Jeg vil jo heller være med vennene mine enn å bruke

underveis i talen. Det er så hyggelig. Det er så trygt. Kirken er

masse krefter på å omvende andre.

best beskrevet med en smiley med et stort smil. Men så plutselig kommer det inn en utenfra. Hvem er denne nye personen

Hvorfor prøver man å omvende andre, egentlig? Er det ikke

egentlig? Vi vet ikke hvor vi har dem, disse nye. Helt plutselig

bare for å ”få en stjerne i kronen” som det så fint heter? Man

blir vår koselige, trygge kirke preget av usikkerhet. Tenk om den

kan også si det mer moderne: for å oppnå en prestasjon. Man

”nye” er vanskelig, eller merkelig. Dette er sikkert en som ikke

vil jo gjerne bli omtalt som en vellykket person som har ledet

liker nuttolene.

mange til menigheten. Handler alt dette om å ta seg godt ut?

For, hvor mye betyr egentlig disse menneskene for meg, og

Man kan gå rundt og være tolerant en stund, men når en ny

hvor fantastisk synes jeg egentlig dette budskapet vi har å dele

helt plutselig vil være en del av gruppen? Hva skjer med det?

med verden er? Tenk om man mislykkes. Selvtilliten min er

Du kan jo godt forstå det, men hvem har tid til å introdusere de

altfor skral til å tåle en så stor påkjenning. Nei, hvis man ikke

nye for vår interne kunnskap. Det er vel ikke jeg som skal vise

kan gjøre noe 100 % riktig, er det ALLTID best å ikke prøve.

dem hvordan man blander en høystakk, eller forklare dem at

Det gjør jo ikke noen forskjell uansett, om man er omvendt

pinkoden på mobilen deres bør være 1844 (dette har jeg faktisk

eller ikke. Eller vent nå litt… Det er selvfølgelig helt fantastisk

aldri forstått selv heller, er det overhodet noen i kirken som vet

hvis menigheten kan vokse og vi får flere medlemmer, bare jeg

hvorfor?). Jeg vil heller ikke høre snakk om at jeg må dele min

ikke trenger å bevege meg utenfor min komfortsone.

historie om hvorfor jeg er kristen. Jeg er jo så opptatt med stu-

ADVENTungdom – 1-2016

7

BIBELSTUDIUM

Å FORTELLE VÅR HISTORIE Hentet fra: Bibelstudier – evangelisme og vitnetjeneste 2012

Apostlenes gjerninger kapittel 22, vers 2-21:

Det beste en kristen kan si om Jesus, er å avlegge sitt eget

«Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved

vitnesbyrd. Det vil si å fortelle hva Gud har gjort for meg og

Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og

hvordan han har forandret mitt liv. Et personlig vitnesbyrd

jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag.

er som regel tredelt. Først gir vi et kort sammendrag av vårt

Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn

liv før vi tok i mot Jesus som frelser. Den andre delen er en

i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. Det kan både

beskrivelse av møtet med ham. Den tredje er en uttalelse om

øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre

hvordan livet har vært siden man ble kjent med Jesus.

brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet. Men

Les gjennom Apg 22,2-21. Paulus’ forsvarstale ved apostelmø-

da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid,

tet i Jerusalem er utformet som et vitnesbyrd. Hva finner vi i de

strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. Jeg falt til

enkelte delene av vitnesbyrdet hans?

jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus.

Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om. Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’

Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase. Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’ Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»

Du vokste kanskje opp i et kristelig hjem og hadde ikke noen dramatisk omvendelseserfaring, men så overga du deg til Jesus Kristus på et bestemt tidspunkt. Tenk tilbake på din opplevelse og prøv å skrive ned noen punkter som kan hjelpe deg med utarbeidelsen av ditt eget vitnesbyrd.

8

ADVENTungdom – 1-2016

TEGNESERIE

Prosjekt ”BRO” Av. Sindre Hammersbøen

ADVENTungdom – 1-2016

9

2

FACE2FACE/BLI MED!

face

face

Linn-Kesia Bernard Medlemmene i menigheten må alltid ha åpne sinn og være aktive i å inkluderer alle. Man må ikke være kortsiktige og ha lukkede sinn for at dette skal fungere.

Jeg tror noe av det viktigste vi som menighet og enkeltmennesker kan gjøre for å bygge broer er å være åpne om troen vår mot folk rundt oss samtidig som vi er åpne for å høre deres meninger og om deres tro. Det skaper relasjoner og tillit, noe som er utrolig viktig hvis vi skal bygge broer.

Marie

www.sabu.no

Ole Martin Vi som menighet kan bygge broer ved kommunikasjon. Gjør som Jesus gjorde, snakk med dine medmennesker.

Si hei til noen du ikke har hilst på før, kanskje du blir invitert hjem på middag etter kirka?

kan vi n a d r o v H ighet n e m m so ? r i 2016 e o r b e bygg

Vi i menigheten kan brygge broer igjennom å vise at vi bryr oss, støtte hverandre igjennom de beste og vanskeligste tidene i livet. Samme hvem man er eller hvor man kommer fra, har alle en historie å dele, og ved å dele den relasjo sammen bygger vi nye broer og relasjoner med andre.

Sindre Hammersbøen og 1 226 andre liker dette.

10

ADVENTungdom – 1-2016

ADRA

Om

ydmykhet,

Av: Lena S. Olsen, Programrådgiver i ADRA Norge

Å bygge broer er en ambisiøs oppgave å

meg med som ansatt i ADRA. Vi har

mellom frivillige og andre nordmenn,

påta seg, det kan være et prosjekt som

felles mål. Det er likevel ofte vi jobber på

og mellom menneskene vi jobber for i

varer livet ut. Å skape forbindelser og

ulike måter og har ulike forestillinger og

Afrika og Asia og andre nordmenn. Vi

bygge felles plattformer kan omfatte

antakelser om arbeidsprosessen. I stedet

som jobber i ADRA ønsker å formidle

både en-til-en-kontakt mellom folk,

for at dette byr på utfordringer som

det vi ser i landene hvor vi har prosjek-

Foto: Adams

trygghet og felles vekst. kontakt mellom ulike samfunn og

ter. Vi vil formidle historier fra andre

kontakt mellom ulike kulturer. ADRA

verdensdeler og fortelle om livet til dem

Norge jobber aktivt med å bygge broer

vi møter. Her er det også viktig å huske

mellom kulturer og mennesker på flere

at ikke alle andre nordmenn er som deg.

nivå og når ut til marginaliserte indivi-

Det er skiller og avstand mellom folk

der, partnerorganisasjoner og naboer

her hjemme også. Frivillige for ADRA

hjemme i Norge.

kan derfor ha nytte av å være ydmyke i møte med folk her og huske at det er

Det største fokuset hos oss i ADRA er å gi folk muligheter. De kan være

grenser for hva man ser og hva man vet.

utdanning eller katastrofer som har

Samtidig kan frivillige være trygge på Pa Wah og Dozen fra Myanmar er to av mange barn det de bidrar med i møte med andre, som har fått skoleutstyr og nytt skolebygg fra ADRA. har stor verdi.

ødelagt hjemmet deres. Når vi jobber

Foto: Frank Spangler/ADRA Norge

begrenset av fattigdom, manglende

for disse menneskene, må vi hele tiden

ADRA jobber midt i møtet mellom kul-

bygge broer for å forstå deres ønsker og

skaper skiller og avstand mellom oss, så

turer, mellom samfunn og mellom men-

deres liv bedre. Vi må være oppmerk-

er dette et godt potensiale for læring –

nesker. Dette beriker oss som jobber i

som på deres drømmer og behov for å

for begge parter. Også her er det svært

ADRA. Forskjeller er verdifulle. Ulikhet er

kunne gi hjelp som virkelig betyr noe.

viktig at jeg er ydmyk og vet at det er

verdifullt. Det er grenser og avstand som

Dette krever at vi er ydmyke og vet at

grenser for hva jeg ser og hva jeg vet.

oppstår mellom oss og «de andre», som

det er grenser for hva vi ser og hva vi

Samtidig kan jeg være trygg på at det

kan skade. ADRA utgjør i seg selv en bro

vet. Samtidig må vi være trygge på at vi

jeg bidrar med, har verdi.

mellom givere og mottakere, mellom

faktisk har noe å bidra med og at det vi kan tilby, har verdi.

kolleger i ulike land og mellom nordADRA åpner relasjoner og bygger broer

menn her hjemme. Dette innebærer ikke

til andre land og verdensdeler, men vi er

ensidig veldedighet slik at «de andre»

Den andre gruppen vi jobber mye med,

også engasjert i å skape felles plattfor-

kan få litt av oss. Det beriker også oss.

er partnerne våre i Afrika og Asia. Dette

mer hjemme i Norge. Informasjonsarbei-

Vi vokser – sammen. Vi ser og bidrar, og

er lokale ADRA-kontor vi samarbeider

det og innsamlingene vi gjennomfører i

vet derfor litt mer om den verdien alle

med for å gi best mulig hjelp. På disse

Norge, handler om å skape møter, både

andre har.

kontorene er det folk jeg identifiserer

ADVENTungdom – 1-2016

11

BLI MED!

BLI MED PÅ SOLIDARITETSTUR TIL ETIOPIA! Tekst og foto Britt Celine Oldebråten/ADRA

Lyst på en annerledes sommerferie? ADRA og SABU arrangerer solidaritetstur til Etiopia fra 22. juni – 10. juli! Vi skal hjelpe til

Hvem kan bli med? Alle som får være med på solidaritetstur må

med oppussing av en adventistskole som ligger et par timers

ha fylt 18 år, og turen er primært for ungdom og unge voksne.

kjøring sør for hovedstaden Addis Abeba. Vi skal bl.a. pusse opp og male skolens bibliotek og bygge nye toaletter på skolen.

Tre på tur: Vi har snakket med tre som tidligere har vært med på solida-

Formålet med solidaritetsturen er å skape engasjement. Det vil

ritetsturer til Etiopia. Vi lurte på hvorfor de deltok og hva som

bli masse tid til å leke og ha aktiviteter for barn og ungdom,

gjorde størst inntrykk på dem på turen og i løpet av reisen og

i tillegg til bygging og maling. Vi kommer også til å besøke ADRAs prosjekt, kjente steder og noen av de lokale adventistmenighetene i området.

Mange drar på solidaritetstur for å «forandre verden», men faktum er at solidaritetsturen forandrer deg! Tidligere solidaritetsturdeltagere forteller om erfaringer som har endret livet deres. Yrkesvalg og prioriteringer ble annerledes enn først tenkt.

Solidaritetsturen gir rike erfaringer i møte med ulike mennesker og kulturer.

Solidaritetstur 2016 Dato: 22. juni – 10. juli Vi skal hjelpe en adventistskole i Ziway, Etiopia. De ønsker seg bibliotek, pulter, stoler og nye toaletter og klasserom.

Pris: Student: 11 500 NOK Ordinær: 15 000 NOK Søknadsfrist: 20. februar Søknadsskjema finner du på:

”

etter at de kom tilbake til Norge.

Uansett hvor i livet du er og hvilket yrkesområde du har valgt vil jeg varmt anbefale en solidaritetstur med ADRA og SABU. Jeg kan garantere at du vil sitte igjen med mer kunnskap og større forståelse for både andres hverdag og ditt eget liv.

– Lena Söderström Olsen

http://www.sabu.no/unge-voksne/solidaritetstur

12

ADVENTungdom – 1-2016

BLI MED!

Thorbjørn Andvik Holm

land og andre samfunnsstrukturer. Solidaritetsturene har i stor

Når? Etiopia 2010

grad forsterket denne interessen og satt konkrete bilder og

Hvorfor? Jeg ble med fordi jeg aldri hadde vært i Afrika før, ville

personlige erfaringer bak interessen. Jeg har blitt både provo-

oppleve en annen kultur og var nysgjerrig på å se prosjektene i

sert og glad av det jeg har sett og opplevd. Jeg har selv valgt

Etiopia.

å studere internasjonal politikk, konflikt, globale forskjeller og

Hva? Det som gjorde mest inntrykk, var livsgleden og gjestfrihe-

hvordan samfunnsstrukturer og forutsetningene for folks liv

ten jeg merket hos menneskene vi traff der nede, tross en veldig

skapes. Jeg jobber nå i ADRA Norge og setter stor pris på de

annerledes materiell standard. Fokuset var på viktigere ting.

mulighetene ADRA har åpnet for meg både på et personlig og

Hvordan? Jeg har vært mer fokusert på mellommenneskelige

profesjonelt plan.

forhold i etterkant. Betydningen av familie og vennskap, samt det å ta seg tid til det som faktisk er viktig...

Lena (t.v.) og Kine Eileen klare for innsats under Solidaritetsturen til Etiopia sommeren 2010.

Anders og Thorbjørn (t.h.) fikser et bad ved Gimbie Adventist Hospital på solidaritetstur 2010.

Hanne Lise Vik Når? Etiopia 2001

Lena Söderström Olsen

Hvorfor? Jeg dro litt på impuls, etter å ha funnet en brosjyre i

Når? Etiopia 2010 og Myanmar 2014

kirken med påmeldingsfrist samme dag. Det hørtes spennende

Hvorfor? Solidaritetsturer gir et unikt innblikk i andre kulturer.

og meningsfylt ut å besøke et barnehjem. Samtidig hørtes det

Kombinasjonen av å reise til et nytt sted og å møte folk i deres

trygt ut siden det var sammen med noen som kjente landet. Det

hverdag og i deres utfordringer, gjorde det til en selvfølge for

var første gangen jeg reiste utenfor Europa.

meg å prioritere tid og penger på solidaritetsturer.

Hva? Det gjorde veldig inntrykk å høre ungdommene på bar-

Hva? Det som har gjort sterkest inntrykk har vært å se hvor lik

nehjemmet fortelle om hvordan og hvorfor de var kommet dit.

jeg er de jeg møter som menneske, og hvor enormt stor forskjell

Det hørtes helt uvirkelig ut, men samtidig var alt et vitne om

det er på forutsetningene våre og strukturene vi lever under. Jeg

at så vondt kan livet være. Det var en øyeåpner å se ting man

har vært med på å synge sanger med barn i jungelen i Etiopia

leser om i virkeligheten. Sansene tar det inn på en annen måte

som jeg lærte som barn i Norge og jobbet side om side med

da. Det var også godt å se hjertevarmen til han som var leder

kvinner i Myanmar med å bære murstein og sement. Det som

for stedet. Det gjør inntrykk å se godhet midt oppe i vanskelige

gjør meg annerledes enn disse folkene, er ikke bare kultur og

situasjoner.

språk, men i aller størst grad de forutsetningene jeg har. Dette

Hvordan? Jeg oppdaget verden utenfor Norge og reiste hjem

kan være i form av rettigheter, tilgang på penger, ansvar i

med et ønske om å dra tilbake en dag. Det hadde jeg i bakho-

familien eller hvilken plass jeg har i de sosiale maktstrukturene

det mens jeg gjorde ferdig studiene og søkte etter jobb. Etter å

rundt meg.

ha jobbet noen år fant jeg ut at jeg enten måtte gjøre alvor av å

Hvordan? Jeg har alltid vært interessert i andre kulturer, andre

dra eller etablere meg med fast jobb og alt det bringer med seg.

ADVENTungdom – 1-2016

13

BLI MED!

Det førte til at jeg tilbrakte nesten 8 år i Tanzania som lærer.

Jeg er veldig glad for årene der, og det hadde nok ikke skjedd uten solidaritetsturen.

Hanne Lise med skolebarn i Tanzania. Foto: Daniel Riek.

MISJONSFORTELLING INTRO-ARTIK-

Å FINNE GUD

- Uruguay er det nest minste landet i Sør-Amerika

Hentet fra: Bibelstudier – opprør og frelse 2016

Adventistenes radiostasjon i Uruguay, Nuevo Tiempo, har også

Da Nuevo Tiempo-senteret startet med sabbatsgudstjenester,

lokaler for kurser og møter. Nellie var advokat og så at senteret

kom Nellie hver gang, og hun ble snart døpt. ”Bibelen ble helt

reklamerte med kurser i portugisisk da hun gikk forbi en dag.

nødvendig for meg. Det var derfor jeg begynte å gå i denne

Hun hadde lyst til å lære et nytt språk, så hun bestemte seg for

kirken. Og jeg ville vise Jesus at jeg var glad i ham, så jeg ble

å møte opp.

døpt.”

De brukte Bibelen som lærebok. Først leste de teksten på

Men ikke alle var begeistret. Hennes eldste datter ble fortørnet,

spansk, og så på portugisisk. Det var første gang hun leste Bi-

men gutten hennes har fått et annet inntrykk av moren. Han

belen som trosbok. ”På mellomtrinnet hadde vi lest fra Bibelen

synes hun er et godt eksempel på hvordan man bør leve.

som en historisk bok,” sier hun. Men det var et rent akademisk studium. Nå var det noe annet. ”Jeg begynte i Første Mosebok

Nellie skinner som en sol når hun kommer i senteret på sabba-

og leste og leste.” Hun leste hele Bibelen og storkoste seg. ”Alt

tene. ”Det er som en familie, og denne familien vil jeg tilhøre,”

i Bibelen henger sammen, og du blir gladere av det,” sier hun.

sier hun.

Nellie var spesielt glad i å lese om Jesu liv og hans mirakler. ”Det skjer fremdeles mirakler,” sier hun. ”Vi legger ikke alltid merke til det, men det skjer.”

Da hun fikk høre om sabbaten, var hun aldri i tvil. ”Det var innlysende, og jeg visste dette var riktig.”

Visste du at: Før pleide mange å spare ekstra for å kunne gi en raus sabbatsskolekollekt den 13. sabbaten i kvartalet. Den 13. sabbaten går nemlig pengene til et misjonsprosjekt! Den 26. mars går kollekten til Den søramerikanske divisjonen for å støtte ulike prosjekter: 1) To flytende kirker/klinikker på elvene Amazonas og Solimoes. 2) Et kapell i Brazil. 3) Kirkeplanting i Paraguay og Uruguay. 4) Center of influence i Paraguay og Uruguay.

ADVENTungdom – 1-2016

15

PASTOR-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-

KALT TIL Å BYG

Jeg har hatt mange fordommer: Mot

land: Været, maten, folka, butikkene,

undervise i våre sammenhenger. Og alt

homofile, mot andre kristne, mot liberale,

trafikkavviklingen osv. osv. Ingenting er

dette har gjort meg ydmyk og full av

mot konservative, mot muslimer…

som litt virkelighet for å utfordre for-

respekt og beundring. Men det har også

dommer og trangsyn. Utenlandsopphol-

gjort noe annet: Jeg har blitt mer og

Jeg var 17 år og gikk i 2. gym på vide-

det gjorde meg mer ydmyk, respektfull

mer takknemlig for å være adventist –

regående. En god venn spurte hva jeg

og takknemlig overfor alt det engelske,

tross alt. Det anabaptisktiske teologiske

mente om homofile… Jeg lirte av meg

men det gjorde meg ikke engelsk. Det

landskapet vi opererer i er på sitt beste

fasit-svarene jeg hadde plukket opp i

gjorde meg til en bedre nordmann.

enestående, vakkert og bærekraftig.

homofil?» svarte min venn, og det var

Jeg har vokst opp som adventist og

I tillegg har jeg opplevd igjen og igjen at

tydelig at han mente det. Jeg rødmet,

hadde en veldig sterk følelse av «oss»

andres fordommer mot adventister har

og på min indre kino spilte jeg av fore-

og «dem». Etter teologistudiet begynte

blitt utfordret i møte med meg. Og det

lesningen jeg nettopp hadde gitt. Den

jeg på Universitetet i Oslo og engasjerte

har blitt vennskap, tillit og ny respekt

kom så lett når den gjaldt en ansiktsløs

meg i den kristne studentorganisasjonen

der det før bare var «bås».

gruppe der ute. Men var det noe man

«Laget». Nå ville jeg «ut av ghettoen».

kunne si til en venn, ansikt til ansikt?

Og igjen oppdaget jeg at de gamle båse-

Svaret var dessverre nei. Men min venn

ne ikke fungerte i møte med ansiktene.

taklet det heldigvis med raushet og et

Båser er i det hele tatt en uting.

kirka. «Hva om jeg fortalte deg at jeg er

smil og knuste på ett minutt en haug av

Jesus bygget broer Jesus var en notorisk brobygger. Han dro disiplene med på middagsbesøk hos

fordommer. Dessverre forsvant ikke alle

De siste 20 årene har jeg takket ja til en-

både tollere, samaritanere og fønikere

der og da.

hver mulighet for fellesskap med kristne

og behandlet dem som elskede venner.

fra andre kirkesamfunn. Jeg har vært

Han roste hedninger for deres tro og

Etter videregående dro jeg til England

med på stevner, konferanser, kurs, turer

sa at de skulle få en plass ved det store

for å studere teologi, og min første

og smågrupper. Jeg har jobbet sammen

bordet i Guds rike. Han greide også å få

innskytelse var at ALT er bedre i Norge:

med dem, utviklet ressurser sammen

frihetskjemperen Simon Seloten til å bli

været, maten, folka, butikkene, trafikk-

med dem, lest bøkene deres, redigert

med i samme smågruppe som landssvi-

avviklingen osv. osv. Men hjemme igjen

bøkene deres, undervist i forsamlingene

keren og tolleren Levi Matteus. Noe av

oppdager man alt man savner fra Eng-

deres og hatt gleden av å høre dem

det siste han gjorde før han døde, var å

16 16

ADVENTungdom– –1-2016 1-2016 ADVENTungdom

PASTOR-ARTIKKEL INTRO-ARTIK-

BYGGE BROER

Av: Harald Giesebrecht

skape vennskap mellom kong Herodes

nett-troll, en terrorist, en prostituert, en

dig, og ulvene kom og slikket ham i

og konkurrenten hans - landshøvdingen

morder… osv. ». For å få en fiende, er

ansiktet. «Hva gjør jeg nå» sa han? Det

Pilatus. Etter hans død og oppstandelse

man nemlig nødt til å frata dem navn og

så jo unektelig ut som han inntok en

raste hele «berlinmuren» mellom jøder

ansikt og redusere dem til en funksjon

underdanig posisjon. «Jeg slapper av…

og hedninger – i Jesu navn. Og slaver

det er greit å hate.

jeg viser dem tillit… jeg viser at jeg er så

var ikke lenger bare slaver… de var

trygg at jeg tør å gjøre meg sårbar… når

Guds barn, søsken, menighetsstjenere

En del adventistmiljøer har hatt sine

de ser at jeg har tillit til dem, får de tillit

og forstandere. Kvinner var ikke lenger

egne dehumaniserende fiende-båser:

til meg.»

«bare» kvinner. De var disipler, medar-

søndagsholder, jesuitt, frimurer, karis-

beidere, apostler, ledere og prinsesser i

matiker, økumeniker, liberal, konser-

Selv ulver forstår at tillit flyter begge

Guds rike.

vativ, osv. Man trenger ikke mer for å

veier. Tror du godt om folk, tror de godt

sverte noens troverdighet og redusere

om deg. Møter du folk med mistillit, er

Jesus nektet å definere noen ut fra

deres rett til å bli behandlet rettferdig

det veldig vanskelig å få tillit tilbake. Da

menneskelagde båser. Han så alle inn i

og med kjærlighet i bøker, artikler og

Jesus traff en kvinne ved Jakobs brønn

øynene og så mennesker som trengte å

diskusjoner på nettet.

i Samaria, gjorde han seg sårbar. Han

komme hjem til sin himmelske Far. Han

ba om hjelp, og tok imot det. Og slik

hadde ikke andre kategorier. Jo, han ris-

To ting vi kan lære av Jesus om

oppstod det relasjon og tillit. Han lot

tet litt i sine lærer-kolleger og utfordret

brobygging

Sakkeus lage mat til seg, og etterpå var

dem på hykleri. Men man kan være litt strengere når man kritiserer en gruppe man selv tilhører. Og det var mye humor

det oppstått så mye tillit at Sakkeus la •

Vær trygg nok til å vise tillit og få

om hele livet sitt etter Jesu lære. Jesus

tillit tilbake

var trygg nok til å leve sårbart og ydmykt

i kritikken hans som lærerne også ville

avhengig av andre, og det var litt av

humre litt av. Faktisk ville mange av dem

Jeg var på Langedrag og så André leke

være enig i kritikken.

med ulvene. Han viste hvordan den ene

nøkkelen til hans innflytelse.

ulven hele tiden krøp og viste underda-

Men noen adventister mener vi kun

For Jesus fantes det ingen fiende-bås

nighet for den andre og hvordan begge

skal være på tilbudssiden... at alle skal

som reduserte menneskene til en funk-

underordnet seg ham. Så la han seg selv

komme til oss og lære og få, og at an-

sjon: En baktaler, en løftebryter, et

ned på bakken og blottla seg fullsten-

dre ikke har noen ting å tilføre oss. Slik

ADVENTungdom ADVENTungdom––1-2016 1-2016

17 17

PASTOR-ARTIKKEL

ensidig arroganse bygger ikke tillit. Jesus

holde tilbake relevant informasjon.

visste det. Ulvene på Langedrag forstår det. Vi må også forstå det.

Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg. Eksempler: ironi, sarkasme,

•

Dropp båsene – snakk sant

skjellsord, overdrivelser eller trusler.

Jesus opererte ikke med båser. Han

Gjør som Jesus og bli en brobygger du

hadde ikke fordommer. Han dømte

også!

ikke i det hele tatt. Han bare møtte alle mennesker med respekt, nysgjerrighet, omsorg og ærlighet uten noen gang å gå på kompromiss med sannheten.

Dropp alle nedvurderende båser, i Jesu navn, og møt heller menneskene. Slutt å dømme menneskene, rett og slett. Men vær nysgjerrig og prinsippfast. Og snakk sant på en respektfull måte.

Arne Næss har laget noen svært fornuftige regler for den brobyggende debatten. Legg merket til hvor mye som handler om å eliminere båser og fordømmelse. Jeg tror Jesus ville ha vært enig i disse reglene: Unngå tendensiøst utenomsnakk.

Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.

Unngå tendensiøse gjengivelser.

Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.

Unngå tendensiøs flertydighet.

Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.

Unngå tendensiøs bruk av stråmenn.

Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.

Unngå tendensiøse originalfremstillinger. Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller

18

ADVENTungdom – 1-2016

FORTELLING INTRO-ARTIK-

DEN BESTE VENNEN Av: Camilla M. Gustafsson

Abraham Jeg hadde vanskeligheter med å holde latteren tilbake.

Han og jeg hadde opplevd mye sammen. Vi hadde med årene lært å stole fult og helt på hverandre. Kanskje det var i ferd med å forandre seg. Jeg holdt begge hendene for munnen. Hvis jeg slapp, ville jeg gapskratte. Tanken på hendene mine, de grove, rynkete, lærfargede hendene mine, gjorde at jeg så vidt ikke slapp. Det kom en hes, lys lyd fra andre siden av teltduken, og jeg skjønte straks at min kone hadde overhørt samtalen mellom meg og ham.

«Kom fram,» smilte han. En nesten gråtkvalt, lattermild eldre kvinne tuslet frem. Jeg hadde alltid vært til å stole på, jeg hadde alltid kunnet stole på ham.

Likevel, hvordan kunne han forvente at jeg skulle tro på ham når han sa at den 90 år gamle dama som sto foran meg, skulle bli gravid?

Peter Jeg kviet meg for det uunngåelige. Vi måtte ha et oppgjør snart. Den dårlige samvittigheten gnagde i meg hvert sekund. Jeg så på ham. Han tygde. Svelget. Så på meg. Som han hadde sett på meg før.

Hjertet mitt dunket hardt i brystet. «Peter, elsker du meg?» spurte han stille. Jeg nesten ropte ut svaret: «Ja, du vet at jeg elsker deg!» Han kom til å tilgi meg. Og hjertet mitt ble fylt med en dyp fred.

Lasarus Søstrene mine hadde alltid kranglet, men de siste dagene hadde vært intense. Alt vi hadde sett, og håpløsheten vi følte, gjorde at livet ikke syntes å være så viktig lenger. Jeg hørte kjeftingen inne fra huset. Marta ville lage mat, mens Maria satt og gråt. De taklet sorgen totalt forskjellig. Selv var jeg i en tåke jeg hadde befunnet meg i siden fredags morgen. Jeg husket ikke sist jeg spiste noe. Han hadde gitt livet mening. Han hadde fått oss til å håpe på en bedre framtid. Jeg kunne alltid snakke med ham om problemene mine. Nå var alt dette borte. Noen ropte inn døren.

Marta gikk som vanlig for å se hvem det var. Jeg ble sittende på gårdsplassen og lytte. Jeg reiste meg brått opp. Han hadde en gang vekt meg opp fra de døde (jeg vet det høres skrekkelig rart ut, men det er en annen historie). Denne gangen føltes det som plutselig å bli levende igjen. Ikke bare fysisk, men åndelig. Jeg kjente meg sulten. Det den fremmede sto og ivrig fortalte en vantro og skeptisk Martha, fylte meg med et håp og en visshet om at det var sant. Jesus var Messias.

Foto: Alexandra Oldebråten

ADVENTungdom – 1-2016

19

OPPFORDRING

terskel for å ta med venner og kollegaer som ikke går fast i menigheten. Tre år etter at vi startet caféen ser vi at de som har vært på besøk på Cafékroken kommer igjen, og tilbakemeldingene er at det er en hyggelig atmosfære og et godt miljø. Flere besøkende har også vært interessert i å høre om troen vår og fellesskapet vi har. Samtidig er det et sted som bidrar til å skape tettere bånd mellom oss i ungdomslaget og engasjere flere enn dem som liker å tale. Her kan man kokkelere, pynte og være sosial. Håpet er at alle får utfolde seg med sine nådegaver. Som Paulus sier til menigheten i Rom: Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.

Engasjer

deg!

På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

AV: Marika R. Pettersen

La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det Det finnes flere måter å være menighet på enn å sitte i

gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn

kirkesalen.

dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i

– Hvordan kan du med din kreativitet engasjere deg og andre i

bønnen.

din menighet?

Menigheten er for alle, uansett antall og type talenter man har Høsten 2012 samlet en gruppe spente og nysgjerrige ungdom-

fått. Vi trenger et mangfold med oppgaver og aktiviteter i våre

mer seg på Kurbadet i Oslo. Planen var å starte en café, mer

menigheter slik at alle kan bidra med noe, ikke bare delta.

enn det visste ingen på forhånd. Det ble delt tanker og kreative idéer, drømmer og visjoner. Resultatet ble en tirsdagscafé med

Dersom du søker på ”engasjement” på Det store norske leksikon,

navnet Cafékroken. Håpet/ønsket vårt var at besøkende som

finnes det flere definisjoner, for eksempel ”forbindelse”, ”for-

kom til caféen, skulle bli kjent med oss først og slik bli kjent med

pliktelse” og en ”sterk følelsesmessig tilknytning til en sak man

Gud og troen vår etter hvert. Slik ville det bli lettere å invitere

går sterkt inn for”. Søker du på menighet finner du ”samfunn

folk med i kirken etter at de hadde møtt oss i en mindre formell

av trosfeller”, og ordet stammer fra communitas, som betyr

setting. Vi formulerte en visjon for å minne oss på hva Cafékro-

”fellesskap”.

ken skal være: Du kan gjøre deg dine egne tanker om hvor du er i din for..et kontaktskapende samlingspunkt for menighetsungdommer og

bindelse og forpliktelse til Gud og menigheten din. Hvor godt

deres venner. Tanken er å skape et inkluderende felleskap midt i

kjenner du menigheten, dine trosfeller, og hva har du forpliktet

uken der det er lett å ta med venner til et avslappet og relasjonsbyg-

deg til overfor Gud? Hva ønsker du å engasjere deg i? Som du

gende miljø.

ser i eksempelet tidligere, er det absolutt mulig å engasjere seg utenfor kirkesalen på sabbaten. Det er bare DU som kan gjøre

Et av formålene med Cafékroken var at det skulle være lav

20

akkurat din oppgave, ingen andre.

ADVENTungdom – 1-2016

OPPFORDRING

HVORFOR

IKKE..?

Av: Melissa Myklebust

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor... Hva er egentlig vitsen

Til slutt vil jeg du skal tenke over hvilke skritt som må til for at din

med å gå i kirka, har det noen betydning om jeg tilhører en me-

drømmemenighet skal kunne bli virkelighet? Hvilke grep tror du

nighet? Hvorfor bruke så mye tid og krefter på menighet, når

må til for at din drøm skal bli den nye virkeligheten?

det er så mange andre spennende ting der ute som man kan bruke kreftene sine på?

Nå når du har gjort dette, når du har funnet ut av hvordan din drømmemenighet ser ut, hva de gjør, hvordan den fungerer, så

Dette er ting jeg har tenkt mye på opp igjennom. Hvorfor? Hvor-

vil jeg oppfordre deg til å fortelle det til noen. Del det med en

for engasjere seg? Hvorfor være en del av et kristent fellesskap?

venn. Kanskje dere sammen kan klare å starte noe av det. Det

Men det jeg innser om og om igjen, er at menigheten er fylt med

kan være hva som helst. Ikke vær redd for å prøve noe nytt, bare

fantastiske mennesker som ønsker å gjøre noe for Gud. Menig-

gjør det! Kanskje du vil finne ut at noen andre tenker likt som

heten er fylt med mennesker som ønsker å hjelpe, gi av sin tid

deg, at dere har felles drømmer. Kanskje oppdager du plutselig

og sine krefter for at andre skal ha det bra. Og det er nettopp

at det allerede er noen som driver med noe av det du drømmer

dette fellesskapet som er så verdifullt. Men for at et fellesskap

om. Bli med dem! Engasjer deg. Spør om de trenger hjelp. Og

skal være et trygt og godt fellesskap, så tror jeg det også inne-

for all del, ALDRI undervurder betydningen av din deltakelse. Den

bærer at alle bidrar, og her er det bare fantasien som kan sette

er priceless!

begrensinger.

Men, for å se realiteten i øynene, det er ikke alltid like lett å vite Forskning viser at positivitet og engasjement smitter. Tenk så

hvor man skal engasjere seg. Jeg er en sånn person som tror jeg

store ringvirkningene ville ha blitt hvis alle adventistungdommer i

ikke kan noen ting. Og hvis du er som meg, så er det ikke alltid

hele Norge engasjerte seg i noe i menigheten! Hvis du begynner

så lett å vite hva man skal gjøre. Så man prøver en ting, men

å gjøre noe, så kanskje andre også vil finne inspirasjon i det du

finner ut at det ikke er noe for meg, og da er det lett å gi opp

gjør, og joine.

og bli sittende på sidelinjen. Men den gode nyheten er at Gud har gitt alle sammen ulike nådegaver og talenter. Alle er flinke

Jeg vil utfordre deg til å gjøre en liten øvelse. Du kan gjøre den

til noe! Det handler bare om å finne ut av hva og hvordan man

for deg selv, skrive det ned eller gjøre det sammen med andre,

kan bruke det. Kanskje du kan ta en nådegavetest for å finne ut

men om ikke annet så ta deg tid til å tenke gjennom dette:

av hvilke talenter Gud har gitt deg. Eller du kan snakke med en god venn, eller foreldre.

Først vi jeg du skal tenke på en positiv opplevelse du har hatt i kirka, din aller beste opplevelse. Det som står fram som et gyllent

Men det som betyr mest av alt, er at du er deg! Gjør det som gjør

øyeblikk. Hvorfor var det så bra?

at du kan være deg selv. For tenk hvor fint hvis menigheten er full av engasjerte mennesker, ungdommer, som gjør det de liker aller

Så vil jeg du skal tenke/beskrive din drømmemenighet på sitt al-

best, og de gjør det for Gud!

ler beste. Hvordan ser den ut? Hva gjøre man? Hvordan fungerer den? Det er lov å drømme!

ADVENTungdom – 1-2016

Ta en nådegavetest på: www.3colorworld.org/es/node/30754

21

HOVEDARTIKKEL

Noen refleksjoner rundt tro, ungdom, og menigheten Av: Victor Marley

Hun var utrolig positiv. En kjemperes-

Redd for å bli isolert. Redd for ikke å

Kjære leser, kanskje du er en som snart

surs for menigheten, for ungdoms-

høre til.

er ferdig med Tyrifjord videregående

avdelingen, for skolen. Hun var en

skole og snart skal ut i den store verden.

ledertype, og uansett hva det var som

Og så var hun borte. Aktiv i et annet

Eller er du allerede i den store verden,

foregikk, om det var sangledelse,

miljø, med andre normer og verdier.

på en annen skole eller ferdig med

skriftlesning, å lede en smågruppe,

Hans møte med universitet var rystende.

videregående? Jeg håper og ber om at

være med i sabbatskoleteamet, så var

Han trodde han hadde svarene. Men

du ikke blir nok en dyster statistikk for

hun med. Hun var et «ja»-menneske. En

svarene han hadde, var til spørsmål

menigheten. Du trenger ikke å bli det!

stolt adventist. Og vi kirkeledere elsket

ingen stilte. Han følte seg forrådt av sin

Jeg kunne like gjerne fortalt positive

henne.

egen tro. Skuffet. Han sluttet å snakke

historier om ungdommer som har fun-

om tro. Og andre tok imot ham. Han

net veien, som har vokst i tro gjennom

Han var stille og rolig. En flink gutt som

var sjokkert over at mennesker utenfor

å bli utfordret. Men jeg ønsker ikke å gi

gjorde leksene sine. Da han dro til ad-

menigheten var så fulle av kjærlighet. De

inntrykk av at overgangen fra skole til

ventistenes videregående skole, ble han

likte ham ubetinget. De var ikke slemme

selvstendighet er enkel, for det er den

engasjerte i det tekniske teamet. Han

eller onde. De var ikke engang ulykke-

definitivt ikke. Men jeg har lært nok i

var med i dåpsklasse og ble døpt i løpet

lige! Han ble sint på menigheten som

årenes løp til å gi følgende fire tips til

av det andre skoleåret. Han leste Bibelen

hadde fortalt han løgn om mennesker

deg i møte med den store verden.

nesten hver dag, og når en karismatisk

som ikke hadde den samme troen som

evangelist fra utlandet kom for å ha

han. Til hvilken nytte var troen hans når

Forstå din tro

bønneuke, ble han rørt til tårer og slettet

alle rundt han var lykkeligere enn han?

Gud er ikke ferdig med deg enda. Det

hele musikksamlingen sin fra telefonen.

Gud gjør med deg, er en prosess. Det er

Han ønsket mer enn noe annet å følge

Og så var han borte. Tilliten forsvunnet.

umulig for deg å ha alle svarene. Det er

Jesus.

Troen parkert.

umulig for deg å komme til et nytt sted

Etter videregående skole begynte hun å

Det gjør meg trist. Disse to oppdiktete

Men Gud vet det, og han er med deg

forberede seg til videreutdannelse. Hun

eksemplene består av elementer og

både oppover og nedover.

savnet vennene sine, hun savnet det

likhetstrekk med uttalelige virkelige

trygge miljøet hun hadde hatt på inter-

situasjoner jeg har observert i løpet av

Din tro er også i utvikling. Da du var

natet. En tomhet tok gradvis over. Hun

min tid i arbeid for unge adventister.

liten, lånte du troen din fra foreldrene

begynte å kjenne på hvor annerledes det

Statistikkene taler for seg selv: Et sted

dine, du lærte hvordan tro fungerte fra

var å være adventist når du ikke lenger

mellom 30 og 40 % av adventistung-

de viktigste personene rundt deg. Etter

går på en adventistskole og vennene

dommer i Skandinavia velger å ikke bli

hvert begynte du å gjenspeile den troen.

dine bor langt borte. Hun tenkte på det

med videre i menigheten når de først får

Du oppdaget at de viktige personene

nye universitetsmiljøet. Hun ble redd.

et reelt valg om det.

rundt deg smilte og oppmuntret deg

med nye utfordringer og ikke gjøre feil.

22

ADVENTungdom – 1-2016

HOVEDARTIKKEL

når du reflekterte den troen du vokste

troen din gjennom dette, må du være

Integrer din tro

opp med. Da du ble tenåring, begynte

forberedt på at du vil oppleve denne

Ok, så du er en adventist. Vær stolt av

hjernen din å utvikle seg, og du stilte

fasen. Det blir en slags omstilling av

det. Ikke del livet ditt opp i segmenter.

spørsmål om identitet og tilhørighet. Du

troen din som kan være vanskelig, men

Gjør det du tror på til den personen du

begynte å ha en personlig tro. Mange

den er helt nødvendig hvis troen din skal

er i hverdagen. Når du flytter til et nytt

døper seg i denne fasen fordi de tar stil-

bli bærekraftig.

sted, er det ingen som tar ansvar for

ling til den troen de tidligere hadde lånt og reflektert.

dette bortsett fra deg. Så prioriter din Det er lys på andre siden av denne

daglige andakt på samme måte som du

prosessen, og holder du fast i Jesus, blir

prioriterer trening eller lesing. Be inni

Men en tenåring er ikke ferdig utviklet

du glad for det når du har jobbet deg

deg i løpet av dagen. Be for dem du

enda. Selv om man blir døpt, utvikles

gjennom de nye spørsmålene, utfordrin-

møter, og takk Gud for de velsignelser

både hjernen, modenheten og troen

gene og mulighetene som hører med til

du får. Om det er mulig, vær med i en

din. I de senere tenåringsårene blir troen

denne fasen av livet.

smågruppe eller start en smågruppe, slik

din litt mer etablert. Du fyller inn noen

at du fort kommer inn i et miljø med an-

av de hulene du fortsatt har i forståelsen

Bruk din tro

dre som tror. Bli kjent med andre kristne

av troen.

Jeg stjal godteri fra broren min da vi var

på universitetet.

tenåringer. Da pleide jeg å si: «use it Men så går man over til å være «vok-

or lose it!» Det er det samme med tro.

Hold fast!

sen». Allerede som 18-åring og i hvert

Tro er ikke bare teori. Troen din handler

Overgangen fra barndom til voksenliv

fall i begynnelsen av 20-årene vil din

om et personlig forhold til Jesus som

er spennende, ofte gøy, men også fylt

evne til å tenke om de store spørsmå-

er basert på tillit og felles opplevelser.

av usikkerhet, forandringer, utviklinger

lene i livet blir mer og mer utviklet. Her

Ikke vær fornøyd med bare å gjøre det

og utfordringer. Mitt siste råd er derfor

er du inne i en fase i livet der det er

du er vant til, det som ligger innenfor

å holde fast. Paulus sitt liv var fullt av

mange forandringer og utfordringer,

din komfortsone. Det kan være skrem-

utfordringer, med både nedturer og

nye situasjoner og muligheter. Her blir

mende etter å ha vokst opp i boblen,

oppturer, men, som han sa til unge

troen din utfordret. Og du må trolig gå

beskyttet av et adventisthjem og en

Timoteus da han fryktet at livet hans var

gjennom en del leting, evaluering og

adventistskole, men prøv å se det som et

i fare: «Jeg har stridd den gode strid,

forandringer i forhold til det du tror på.

eventyr med Jesus. Dra på en misjons-

fullført løpet og bevart troen. Nå ligger

Noen reagerer på dette, skuffet over at

tur. Bli involvert lokalt for ADRA. Hjelp

rettferdighetens seierskrans klar for

de ikke har alle svarene eller at virkelig-

til med en evangeliserende møteserie.

meg. Den skal Herren, den rettferdige

heten ikke var som de hadde forestilt

Melde deg til å ta en barnesabbatskole

dommer, gi meg på den store dagen, ja,

seg den. Noen blir bare overrasket og

eller hjelpe til med speideren. Gjør noe

ikke bare meg, men alle som med kjær-

revet med på bølgen av alt som er spen-

der du trenger å stole på Jesus.

lighet har ventet på at han skal komme»

nende og nytt. Men hvis du skal bevare

ADVENTungdom – 1-2016

(2 Tim 4,7-8). Se fram mot målet. Etter

23

HOVEDARTIKKEL

mørke dager kommer alltid lyse dager.

BLI MED!

Noen ord til menighetene Disse tips er for dere også som er menighetsmedlemmer, ledere, menighetsstyremedlemmer! Hva gjør dere med det

11

Fredag 11. - søndag 13. mars 2016 | Mokollen skole

12

Lørdag 12. - Lørdag 12. mars 2016 | Hele Norge

Teen Forum Hello

MARS

store ansvaret dere har fått når nye unge mennesker flytter til ditt distrikt?

•

Bli kjent med hvordan unge menneskers tro utvikler seg, og hva

Global Youth Day

MARS

unge adventister møter i denne fasen av livet.

•

Kultiver et tenkende miljø slik at unge mennesker kan stille de spørsmål som de vil få i det sekulære

1

Fredag 1. - søndag 3. april 2016 | Mjøndalen adventistkirke

Reddet

APRIL

samfunn. Planlegg gudstjeneste og sabbatskole med dette som utgangspunkt.

•

Lag konkrete planer for oppfølging og integrering av unge mennesker

27

Fredag 27. - lørdag 28. mai 2016 | Tromsø

Årsmøte NND

MAI

i menigheten. Hvilken strategi har dere for å hjelpe unge mennesker til å integrere troen sin i hverdagen?

•

Gjør en innsatts for det sosiale miljøet i menigheten. Unge mennesker

3

Fredag 3. - lørdag 4. juni 2016 | Stavanger

Årsmøte VND

JUNI

må finne vennskap og felleskap hos dere. Er det på tide å begynne med smågrupper i din menighet? Er det noe som kan gjøres på fredagskvelder?

When the gap is minded Og han ble i menigheten. Han forsto at ikke alle spørsmål kan besvares. Viktige samtaler skjedde i kirken. Troen vokste.

10

Fredag 10. - lørdag 11. juni 2016 | TVS

Årsmøte ØND

JUNI

22

Onsdag 22. juni - søndag 10. juli 2016 | Ethiopia

Solidaritetstur 2016

JUNI

Tillitten ble sterk.

Hun ble i menigheten. Hun fikk besøk i den nye byen. Hun ble med i en smågruppe. Hun opplevde kjærlighet

23

Torsdag 23. juni - søndag 10. juli 2016 | Trondheim

IMPACT

JUNI

som gjorde at hun endelig turte å ta av masken.

11

Mandag 11. - søndag 17. juli 2016 | Nissedal

Sommerstevnet

JULI

24

ADVENTungdom – 1-2016

BLI MED!

Konferansen «REDDET» er et arrangement laget både for og av unge voksne. For tredje året på rad har vi gleden av å invitere til en helg som vi håper vil inspirere til en levende, Kristus-sentrert adventisttro og skape et felleskap på tvers av menigheter og distrikter. I år får Skandinavia besøk av David Asscherick, som kommer helt fra Australia for å være sammen med oss.

Arrangementet vil finne sted 1.-3. april 2016, i de moderne lokalene til Mjøndalen adventistkirke, som ligger ca. en time fra Oslo. Her vil det være mulighet for overnatting på klasserom, eller på hotell for dem som ønsker det. Ved påmelding melder du deg på for hele helgen. Det er kun én pris, så hvis du ønsker å bo på hotell må du booke dette selv. Mer info finner du på hjemmesiden. Nedre aldersgrense er 18 år.

Det er begrenset antall plasser, så for å sikre deg en plass bør du melde deg på snarest mulig. Mer informasjon finner du på www.reddet.no eller på Facebook. Vi er sikre på at dette er noe du ikke vil gå glipp av. Få med en venn og meld dere på, så sees vi i Mjøndalen i april!

ADVENTungdom – 1-2016

25

LES! INTRO-ARTIK-

Derfor elsker jeg broer Kap 5, Lynkurs i brobygging av Ruthie Jacobsen

Jeg vet du har møtt dem… mennesker som alltid gir bort et eller annet. De er hyggelige å være sammen med, for det er noe med å gi bort som skaper glede – for giveren like mye som for mottakeren. Å gi er en holdning, en innstilling.

Naboen vår, Donna, jobber frivillig for en stor organisasjon som heter Meals on Wheels (Mat på Hjul). Hun begynte med det fordi en annen nabo hadde lyst til å gjøre noe, men ikke visste helt hva.

Så Donna meldte seg til tjeneste, og nå leverer de mat til personer som av en eller annen grunn ikke kommer seg ut.

Det har vært en gledelig erfaring, like mye for dem selv som for dem som får det de leverer.

For ikke så lenge siden traff jeg dem på biblioteket. De var på jakt etter bøker som kunne passe for de eldre klientene sine. En annen gang traff jeg Donna på leting etter en krakk med hjul. Hun fortalte at en av klientene hennes hadde vondt for å bevege seg rundt på kjøk-

26

kenet, men hvis han hadde hatt noe

Jabes få alt han ba om.

med hjul, kunne det gå bra. Hun fant en krakk, som hun kjøpte og ga ham. To

Jesus ga oss dette fascinerende løftet:

glade mennesker!

”Gi, så skal dere få” (Luk 6,38). Det betyr at når vi starter det jeg vil kalle en

Det virker som om Donna driver med

tilstrekkelighetssyklus, åpner Gud hen-

noe for andre hver gang jeg møter

dene. Når vi gir bort noe vi ikke engang

henne. Vi bor i samme nabolag, og selv

selv har nok av, sier Gud at vi vil få det

om det er flere hundre som bor i åssiden

– og mer – tilbake. Trenger du lykke? Gi

vår, vet hun om alt: Hvem som er syk,

bort litt. Trenger du kjærlighet? Gi bort

hvem som har mistet noen, hvem som

litt. Hans løfter svikter aldri.

har spesielle behov. På grunn av sin herlige innstilling, smiler hun av glede hver

Du har kanskje hørt om Barbara Glanz.

gang jeg ser henne, og hun har alltid en

Hennes historie sirkulerte på nettet for

ny historie å fortelle.

en tid siden. Her er den:

Få ting gir større glede enn å gi. Er du

”For noen år siden ble jeg leid inn av

en giver? Leter du etter noe du kan gi

en stor supermarkedkjede for å lede et

og noen du kan gi til? Når vi gir, utvider

kundeserviceprogram og bygge opp

vi vår horisont og ”våre landområder”.

kundelojalitet. I løpet av foredraget mitt

Husker du fortellingen om Jabes i Det

sa jeg at alle kan utgjøre en forskjell

gamle testamentet? Han ba Gud om å

og gi kundene gode minner, slik at de

utvide landområdene sine, støtte ham

husker deg. Jeg sa til dem at de måtte

med sin hånd, befri ham fra ulykke og

sette sin egen signatur på jobben sin, og

bevare ham fra smerte. Gud må ha likt

tenke ut noe som kan få kundene til å

bønnen, for Bibelen forteller at han lot

føle seg spesielle, skape et minne som vil

ADVENTungdom – 1-2016

LES! INTRO-ARTIK-

motivere dem til å komme tilbake.

dem med på jobben dagen etter. Når jeg

En måned etter at jeg hadde holdt

var ferdig med å stable varene i posen,

foredraget, fikk jeg en telefon fra en 19-

la jeg en lapp oppi og takket for at de

’Det var en glede å se hvordan Johnny

årig pakkeassistent. Han fortalte stolt at

handlet hos oss.’

gledet kundene sine,’ fortsatte sjefen.

han hadde Downs syndrom, og delte sin

Det rørte meg at denne mannen som

’Jeg fikk klump i halsen da en kvinne

historie med meg.

hadde en jobb ingen regnet for særlig

fortalte at hun hadde pleid å handle hos

’Jeg likte det du snakket om’, sa han,

viktig, hadde gjort den betydningsfull

oss av og til, men at hun nå gikk innom

’men jeg hadde ingen anelse om hvor-

ved å skape personlige minner for

hver gang hun var i nærheten. ”Jeg vil

dan jeg kunne gjøre noe spesielt for

kundene.

så gjerne ha Johnnys visdomsord, sa

kundene mine. Jeg er tross alt bare en

Etter en måned ringte daglig leder meg.

hun.”

pakkeassistent. Men så fikk jeg en idé.

’Du vil ikke tro hva jeg opplevde da jeg

Hver kveld etter jobb, lette jeg etter et

tok runden min i dag,’ sa han. ’Køen

”Noen måneder ringte sjefen meg igjen.

Dagens visdomsord. Hvis jeg ikke fant

ved Johnny var tre ganger så lang som

’Johnny har forandret hele butikken,’

noe jeg likte, laget jeg bare et. Faren

hos noen av de andre. Den gikk helt ned

fortalte han. ’Når blomsteravdelingen

min hjalp meg med å taste det inn på

til frysedisken! Vi må ha flere i kassene,’

har blomster de ikke får brukt, ser de et-

datamaskinen og skrive ut et visst antall

ropte jeg, og forsøkte å få folk til å bytte

ter eldre damer eller små jenter og fester

kopier. Vi klippet ut hvert sitat, og jeg

kø. Men ingen ville flytte seg. ”Det går

en blomst i jakkeslaget deres. Alle morer

skrev navnet mitt på alle lappene og tok

helt greit, sa de, vi står i helst i Johnnys

seg med å skape personlige minner.

ADVENTungdom – 1-2016

kø. Vi vil gjerne ha hans visdomsord.”

27

LES! INTRO-ARTIK-

En herlig stemning har spredd seg i

hånd og be en bønn. Du kan skrive en

hele kjøpesenteret. Og alt fordi Johnny

oppmuntrende beskjed til noen som

bestemte seg for å utmerke seg. Kun-

trengerakkurat det som kanskje bare du

dene snakker om oss, de kommer stadig

kan gi dem.

tilbake, og de tar med seg venner og kjente. ”

…

Johnnys idé var ikke så nyskapende som

Når vi begynner hver ny dag med å be

den var godhjertet. Den sprang ut fra

Herren om å lede oss til noen vi kan

hans innerste vesen. Den rørte både

velsigne, får vi stadig nye gleder. Han vil

kunder og kolleger, og historien rører

gi oss mer fryd enn vi trodde var mulig.

ved noe i oss i dag. Det handler om holdning.

…

Den nå avdøde gospelsangeren Keith

Gud vil så gjerne vise sin kjærlighet gjen-

Green sa en gang: ”Det er vanskelig å se

nom oss, og det finnes mennesker over

når blikket mitt er på meg selv.”

alt rundt oss. Hvis vi er årvåkne, vil hans ønske bli oppfylt – hvis vi har samme

Hvis du har et problem, så hjelp noen

innstilling som den store giver, den store

andre med å løse deres problemer.

brobyggeren.

Når vi gir andre en hjelpende hånd, vil Gud ta seg av våre behov. Når vi sår godhetens såkorn, vil Gud høste rikelig.

Når vi gjør gode gjerninger for andre, gjør vi dem for Gud. Jesus lærte oss dette (Matt 25,34-36). Han ber oss ikke om å gjøre store ting. Nei, han ber oss om å gjøre enkle ting, uten fanfarer, hurrarop og mediadekning. Vi skal bare være snille mennesker og gjøre gode ting. Det har en gjensidig virkning, og når vi hjelper andre, opplever de noe mer enn oss, noe utover det vi gjør. Det er ganske utrolig, ikke sant?

Besøk et pleiehjem eller barneavdelingen på et sykehus. Besøk en ensom nabo.

Ring til en venn, og gi dem nytt mot.

Kanskje mener du at du ikke har noe å gi. Det er ikke sant. Du kan smile, gi bort nybakte boller eller småkaker, en varm eplepai. En god klem. Du kan holde en

28

ADVENTungdom – 1-2016

UNIONENS FOKUS 2016 INTRO-ARTIK-

Å

Bygg broer, er utfordringen som blir gitt fra ledelsen i Adventistkirken i vokst opp med å bygge murer. Det er på høy tid at vi begynner å bygge broer.

85 prosent av alle som går i kirken, viser

bygges opp.»

til en venn eller en slektning som årsak til hvorfor de er der. Det er med andre

Gudsriket vokser blant venner. Du

ord omsorg og vennskap som bygger

trenger ikke å være en stor evan-

broer!

gelist. Kanskje er du en som svetter

R OE BR

tjeneste så Kristi kropp

ge

å utruste de hellige til

fra Bibelen. En meningsmåling viser at

E

menighet fordi noen har «bevist» noe

in Kv

hyrder og lærere, for

ar

gelister og noen til

mennekser som blir medlemmer i en

eid :R Av

Alle undersøkelser viser at det er få

GG BY

Norge. Mange i kristne miljøer har

i håndflaten hver gang vitnestjeneste En bro skal knytte to sider sammen. Den

kommer på dagsordenen. Du kan likevel

skal føre et sted. Åndelig sett kan vi si

gjøre masse for Jesus. Det Gud kaller

at den skal lede en person fra tvil til tro.

deg til, er kanskje bare å være en ekte

Broen må fullføres for å ha noen verdi.

og engasjert venn.

Hvis en pilar blir borte, kollapser broen.

Brobygging er et prosjekt for fellesska-

I mange menigheter er det lite samsvar

pet. I Bibelen er det fire pilarer i broen

mellom det Gud har gitt den enkelte

fra tvil til tro: 1) Oppsøke 2) Undervise 3)

medarbeier av evner og nådegaver og

ikke vanskelig! Og

Overbevise 4) Utruste.

de tjenestene personen har. Vi gjør

virkningen er ofte

ofte ting vi ikke passer til. Da prøver

langt over det en kan

Oppsøke

vi å gjøre ting i egen kraft. Vi drar og

forestille seg. Bare prøv!

«For Menneskesønnen er kommet for

skyver på menigheten. Til slutt har vi

å lete etter de bortkomne og berge

ikke energi nok til det vi skulle gjøre: så

La meg til slutt ta med

dem.»

og høste.

to gode grunner til å bli en

Undervise

Ruthie Jacobsen ga ut en inspirerende

reise blir beriket når vi tjener andre.

«… Både i tempelet og i hjemmene

bok for noen år siden med tittelen:

Gud mente at vår tro skulle virke

underviste de dag etter dag og forkynte

«Lynkurs i brobygging». Det som slo

på den måten. Når vi hjelper noen

evangeliet om at Jesus er Messias.»

meg da jeg lest boken, var hvor enkelt

opp fjellsiden, kommer vi nærmere

det er å bygge broer. Ruthie går om-

toppen selv. 2) Det tydeliggjør for

Overbevise

kring med vidåpne øyne. Hun er fylt

verden rundt oss at vi virkelig er Kristi

«Fra morgen til kveld forklarte og vitnet

av en inkluderende kjærlighet til alle

etterfølgere. Vi vet ikke hvem som leg-

han for dem om Guds rike, og ut fra

hun møter. Det gjør at hun stadig får

ger merke til det, men mange ønsker

Moseloven og profetene forsøkte han å

nye idéer. Kreativiteten blomstrer. Hun

å vite om kristne er sanne mennesker.

overbevise dem om Jesus.»

forteller at det var dette Jesus var ute

Ikke minst ønsker de å vite om Gud er

etter da han utfordret oss til små, enkle

sann. Våre handlinger hjelper skeptike-

Utruste

handlinger, et glass vann, et besøk,

ren til å se ekthet.

«Og det var han so ga noen ti å være

noen varme boller eller bare et venn-

apostler, noen til profeter, noen til evan-

lig og imøtekommende smil. Det er

autorisert brobygger: 1) Vår egen

ADVENTungdom – 1-2016

29

TILBAKEBLIKK

CONNECT I SANDNES

VINTERFESTIVALEN

30

ADVENTungdom – 1-2016

INTRO-ARTIK-

Hvordan oppnår du god kommunikasjon? Hva med kroppspråk og flørting? Teen Forum Hello tar deg med på en reise der du får utforske temaet kommunikasjon. Datoen er 11.-13. mars 2016! Meld deg på i dag.

Join oss på Mokollen skole i Sandefjord! For info og påmelding, gå inn på vår splitter nye hjemmeside

sabu.no

ADVENTungdom – 1-2016

31 BLI MED!

RETURADRESSE: ADVENT UNGDOM PB 103, 3529 RØYSE

Neste tema:

ENDETID BIDRAGSFRIST AU#2: 15. MARS