AU #1 2017 by Syvendedags Adventistkirken

R E D A K T Ø R E N S

H I L S E N

Menighetsorganisasjon, verv, styrer og stell – who cares?! Gud bryr seg. Du burde også bry deg…

ser og personlighetstrekk som du kan

Menigheten er så verdifull for Jesus at

bruke til hans ære. Gud kaller deg til

han beskriver den som sin forlovede, sin

et fellesskap hvor du kan ta i mot hans

bygge relasjoner mellom hverandre og til

brud. Da adventbevegelsen oppstod,

kjærlighet og gi den videre.

Gud ved å informere og engasjere gjennom

ønsket disse menneskene å formidle

relevante artikler, viktige temaer og sterke

Bibelens sannheter til hele verden, og

NB! Bare husk at ingen er kalt til ut-

historier.

underveis oppdaget de et behov for

brenthet. Det er en tid for alt – en tid for

ADVENTungdom er gratis for alle unge mel-

organisering, orden og oversikt. Du kan

å si ja og en tid for å si nei, dette gjelder

lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger

lese mer om hvor redde de var for å

også oppgaver i menigheten. Kanskje

etablere et nytt kirkesamfunn i teksten

2017 er året du skal øve deg på å si ja,

på s. 8-10.

eller dette kan være året du skal øve deg

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å

i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 300 (350 for utlandet). ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre

på å si nei. Uansett så håper jeg du vil Nå er det vår tur til å bringe bevegelsen

sette pris på menighetsfellesskapet i året

artikler står for forfatterens egen mening og

videre, det er vår tur til å engasjere oss

som ligger foran oss!

er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne

og ta på oss ansvar. Gud har jobbet i

meninger. Redaksjonen forbeholder seg ret-

livet ditt og gitt deg nådegaver, interes-

og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte

Vanja

BILDE AV VANJA

ten til å redigere alt innsendt materiale. Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Vanja Hammersbøen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Marius Jensen, Mathias Christensen, Natanya Lundström, Gudjón Brinchmann, Ole Sebastian Bach, Tara Cecilie Midtli, Johannes Hernehult og Julia Hjortland. Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, OpenClipArt Trykk: Krona trykk AS Korrektur: Egil Fredheim Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav. Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

s. 8-10

s. 12-14

s. 26

s. 31

INNHOLD

Redaksjonsråd 2017 ....................... 2 Humor............................................ 4 SDA historie.................................... 5 Behovet for en organisasjon............ 8 Bli med!........................................ 11 Menighetsorganisasjonen............. 12 Menighetshåndboken................... 15 Face2face..................................... 16 Globalt fellesskap........................... 18 Kom, la oss tjene Herren!............... 22 Ordinasjon i adventbevegelsen...... 24 Ordinasjon i SDA i Norge.............. 25 Menn og kvinner i menigheten..... 26 Nyttårshilsen................................. 27 ADRA........................................... 28 Tilbakeblikk................................... 29 SABU-kalender.............................. 31 Neste nummer!............................. 32

Marius Jensen jeg jobber for tiden som internpastor i Lofoten og Vesterålen. Det jeg setter pris på med Advent Ungdom er bredden av bidragsytere til bladene, og hvor mange forskjellige ungdommer og unge voksne som blir gitt muligheten til å bidra.

Forside: Sindre Hammersbøen

ADVENTungdom – 1-2017

INTRO

Julia Hjortland Jeg gĂĽr tredje ĂĽret pĂĽ grunnskolelĂŚrerutdanningen i Bergen. Jeg setter veldig pris pĂĽ muligheten vi har til

Johannes Hernehult

ĂĽ styrke og oppmuntre hverandre i

De ansvarsomrĂĽdene som opptar

troen gjennom Advent Ungdom.

meg for tiden, er resepsjonen pĂĽ Fredheim Livsstilssenter og ogsĂĽ frilansarbeid innen 3D design og animasjon. En grunn til at jeg liker AU er at det er en fin plattform, ikke bare for artikler,

Natanya LundstrĂśm

men ogsĂĽ annet kreativt arbeid innen

Jeg er 17 ĂĽr og

de div. temaene.

Tara Cecilie Midtli Jeg er for tiden lykkelig fysioterapistudent ved hĂ¸yskolen i Oslo og Akershus:-) Det er utrolig gĂ¸y ĂĽ fĂĽ vĂŚre med i redaksjonsrĂĽdet til AU dette ĂĽret! For det var nettopp gjennom AU jeg forsto at det er ingen fasit pĂĽ hvilken egenskaper og talenter

gĂĽr andre ĂĽret pĂĽ

du mĂĽ ha for ĂĽ kunne gjĂ¸re noe

Tyrifjord VideregĂĽ-

for Gud og for de menneskene

ende Skole. Jeg er

du har rundt deg. đ&#x;&#x2DC;&#x20AC;

veldig glad i bĂĽde ĂĽ skrive, spille og hĂ¸re pĂĽ musikk, og i blant hender det at jeg til og med skriver dikt. Jeg fĂ¸ler AU er et spennende blad med mangfold, som man gleder seg til skal komme i posten. SĂĽ, jeg ser virkelig frem til ĂĽ kunne bidra litt her i ĂĽr!

GudjĂłn Brinchmann Jeg er 23 ĂĽr og medlem i Arendal menighet. Har det siste ĂĽret jobbet innen salg og markedsfĂ¸ring, men ser fram imot ĂĽ begynne i luftfartsbransjen snart. Jeg setter pris pĂĽ at AU formes av

Mathias Christensen

adventistungdommer som ofte skriver

Setter pris pĂĽ at AU har bĂĽde unge

om temaer som berĂ¸rer dem selv,

og eldre bidragsytere som gjĂ¸r at det

temaer som berĂ¸rer andre ungdom-

blir forskjellige synsvinkler og tanker

mer, og som man sitter godt igjen

rundt samme tema.

med ĂĽ lese. Ikke nok med at det er et

Jeg jobber som mat- og helselĂŚrer pĂĽ

magasin, men redaksjonen er flink til

en kristen skole i TĂ¸nsberg, men er

ĂĽ oppdatere oss via sosiale medier hva

egentlig utdannet innen markedsfĂ¸-

angĂĽr â&#x20AC;?eventerâ&#x20AC;?, konkuranser, og an-

ring og strategi.

dre skriv som ikke kommer pĂĽ trykk.

Ole Sebastian Bach Studerer 2. ĂĽret Bachelor Sykepleie pĂĽ VID i Bergen. Det jeg setter pris pĂĽ med AU, er at det er et blad som tar opp relevante temaer og som er spesielt laget for unge personer.

Elsker sport og aktivitet eller bare ĂĽ sitte og lese en god bok.

ADVENTungdom â&#x20AC;&#x201C; 1-2017

HUMOR

ADVENTungdom ADVENTungdom– –6-2016 1-2017

ARTIKKEL

SYVENDEDAGS

ADVENTISTKIRKENS

HISTORIE Av: Robert Hansen Hentet fra: www.adventist.no (Tilpasset og kortet ned for bruk i AU)

ADVENTungdom ADVENTungdom––1-2017 1-2017

ARTIKKEL

Adventistenes historie starter med Wil-

Budskapet vakte både begeistring og stor

begynte i 1844. Når denne «avsluttende

liam Miller (1782 - 1849). William Miller

motstand. Mange ble utstøtt av sine me-

dom» blir avsluttet, vil Jesus komme

bodde i New England på nordøstkys-

nigheter. De som tok budskapet på alvor,

igjen. Ingen vet dato eller årstall, men

ten av USA. I utgangspunktet var han

gjorde alle forberedelser for å møte sin

troen har siden vært at han skal komme

en ganske alminnelig gårdbruker. Han

Frelser og Herre. Det var en vanlig opp-

snart igjen.

hadde gjort seg opp en mening om re-

fating at dommens dag skulle begynne

ligion og regnet seg som deist, en reli-

med Jesu annet komme. Etter grundige-

De fleste av disse var nå utstøtt fra sine

gionsfilosofisk retning som avviser en

re studier konkluderte han med at 1844

opprinnelige menigheter. På et fritt

spesiell åpenbaring, men fastholder

var det riktige årstallet. Sommeren 1844

grunnlag studerte de videre i Bibelen un-

gudsbegrepet og holder på den såkalte

fastsatte han datoen til 22. oktober. Men

der bønn. De kom til klarhet i at Guds

naturlige religion, som hviler på Guds

Jesus kom ikke igjen den 22. oktober

ti bud, slik de er gjengitt i 2 Mosebok

åpenbaring i naturen og i historieforlø-

1844. Den store adventvekkelsen ble av-

20, fortsatt gjaldt. En følge av dette var

pet som helhet.

løst av «Den store skuffelsen».

at sabbaten, ukens sjuende dag, ble akseptert som Bibelens hellige hviledag.

Hans mor var en oppriktig og omsorgsfull

De forkastet søndag som den ukentlige

baptist, og som tiden gikk ble William av

helligdag, da den romerske keiser og

ren høflighet med til gudstjeneste og bi-

den romerske kirke hadde fortrengt bi-

bellesning. Bibelens ord grep tak i ham

belens sabbat. Videre konkluderte de at

og han ble et trofast medlem i den lokale

et menneske som dør, ikke har bevisst-

baptistkirken og gransket ivrig i Bibelen.

het eller udødelighet, men hviler i gra-

Han ble overbevist om at hvis Bibelen

ven til livets eller dommens oppstandelse

virkelig var Guds ord, så vil den stemme

finner sted. Forståelsen av troens dåp

overens med seg selv. Han bestemte seg

(voksendåp) hadde de allerede arvet fra

for å bringe alle tilsynelatende uoverens-

baptistene, og troen på kristen vekst og

stemmelser i samsvar med hverandre. Fra

helliggjørelse gjennom livet med Kristus

1816 til 1823 studerte han ivrig i Bibe-

hadde de lært fra metodistene. Troen på

len. Verktøyet for hans systematiske og

at alle medlemmene tilhører «det konge-

omfattende studium av Bibelen var en

lige presteskap» og har et felles ansvar

bibelordbok.

for utbredelsen av evangeliet og at den eneste prest og mellommann er Kristus,

Fra sitt studium av profeten Daniel 8,14

hentet de med seg fra presbyterianerne.

og 9,24-27 ble han overbevist om at Jesu gjenkomst ville finne sted omkring 1843.

Syvendedags Adventistkirken ble orga-

Da han leste at helligdommen skulle «få

Tiden som fulgte, ble vanskelig for den

nisert i 1863 i Battle Creek, Michigan,

sin rett», eller bli «renset», mente han

skuffede gruppen, og mange forlot tro-

USA. John Byington ble den første valgte

at det bare kunne bety én ting: Verdens

en. Men det var imidlertid mange troen-

leder for Generalkonferensen. Battle

ende og Jesu gjenkomst. Han delte sin

de adventister som ikke gav opp. De inn-

Creek ble, i tillegg til hovedadministra-

oppdagelse med venner, og etter hvert

rømmet åpent at det var blitt gjort en feil.

sjonens sete, et senter for helsearbeid,

ble han invitert til å forkynne i baptist-,

Nye studier førte til nye konklusjoner. De

forlagsvirksomhet og utdannelse. Et lite

metodist og presbyterianske menigheter.

kom til at Jesus ikke skulle komme igjen i

trossamfunn med ca. 3.500 medlemmer

Det skapte en stor vekkelse blant folk, og

1844, men at han det året avsluttet den

startet en bevegelse i tro om at budska-

tilhengerne ble kalt «adventister» – fra

daglige tjenesten i Det hellige og begyn-

pet om Jesu snare gjenkomst skulle nå til

latin «adventus Christi», som betyr Kristi

te på den avsluttende tjeneste i Det aller

hver stamme og hvert tungemål, og ville

komme.

helligste, den store motbilledlige «forso-

nå ut til hele verden.

ningsdagen». Det var dommens dag som

ADVENTungdom – 1-2017

ARTIKKEL

lokale, og det var så mange som 1200

av praktiske grunner delt i 4 distrikter.

tilhørere ved noen av møtene. Forkyn-

Ordningen varte fram til 1950, da det

nelsen gikk ikke upåaktet hen blant de

endte opp med 3 distrikter, Nord-Norge

geistlige i byen. Motstanden fra disse til

(nord for polarsirkelen) med hovedkontor

tross: folk fortsatte å strømme til møtene.

i Tromsø, Vest-Norge med hovedkontor

Den 11. januar 1879 ble den første nor-

i Bergen, og Øst-Norge (sør for polarsir-

ske syvendedags adventistmenigheten

kelen, Trøndelagsfylkene og Østlandet)

registrert hos stiftsamtmannen. De var

med hovedkontor i Oslo. Dette er også

34 medlemmer. De fleste var kvinner fra

status for dagens situasjon. Det kan for

arbeiderklassen. Historien forteller også

øvrig nevnes at disse tre distriktene er

at en stor gruppe kom fra en baptistme-

knyttet til Syvendedags Adventistkirken

nighet som etter Mattesons forkynnelse

Den norske union som fram til desember

ble nedlagt.

1999 hadde sitt kontor i Oslo, men som nå holder til på Vik i Hole kommune.

Matteson trodde sterkt på det trykte ord. I januar 1879 startet han tidsskriftet Tidernes Tegn, utgav en sangbok, Bibelske salmer og lovsange, hvor han selv hadde Til Norge

forfattet tekster og komponert melodi-

Grunnleggeren av Syvendedags Adven-

er. I 1881 kom det første nummeret av

tistkirken i Norge var John Gottlieb Mat-

Sunnhetsbladet. Et stort og viktig arbeid

teson (1835 - 1896). I 1854 emigrerte

var startet for menigheten. Bøker og bla-

han fra Danmark til USA. Her kom han i

der var det lite av i landet, og litteraturen

kontakt med trosbevegelsen som ble or-

var etterspurt, og for mange menighets-

ganisert i 1863 i Battle Creek, Michigan.

medlemmer ble salg av bøker og blader

Matteson ble grepet av «adventbudska-

en levevei.

pet», og han arbeidet som omreisende predikant blant skandinaviske innvan-

Pionerånden

var

sterk.

Menigheten

drere i Midtvesten. Fra 1872 gav han

bredte seg utover og vokste i antall. Etter

ut et skandinavisk språklig tidsskrift kalt

århundreskiftet fulgte en periode med

Advent Tidende. En del av denne littera-

vekst og organisasjonsutvikling. Mellom

turen fant veien til Skandinavia hvor den

1901 og 1921 vokste medlemstallet fra

skapte interesse for adventbudskapet. I

652 til 1826. Tallet på predikanter vokste

1877 reiste han med familien til Danmark

også. Lønnen deres ble betalt av tiende

som misjonær. Året etter kom han til

fra medlemmene. Predikantenes misjon

Norge og Christiania. Her fant han noen

var å vinne nye medlemmer gjennom

som allerede holdt sabbaten (lørdag) som

offentlige møteserier. Møteserien ble av-

hviledag.

sluttet med dåp og opptak av nye medlemmer.

I oktober startet han sin første møteserie. Møtestedet var Osterhaugsgaten 12 i

I 1912 ble Norge delt i to distrikter, og

Christiania. Folk flokket seg i trappeopp-

i 1917 i tre distrikter. Det varte bare en

gangen og helt ned på gaten, og mange

kort tid, så ble distriktene slått sammen

måtte vende hjem uten å få høre hans

til ett. I 1929 ble det igjen to distrikter,

forkynnelse. Han leide et større møte-

men under den andre verdenskrig ble det

ADVENTungdom – 1-2017

BOKUTDRAG

Behovet for en

organisasjon

Ut i all verden av C. M. Maxwell, 1995, s. 137-141

ADVENTungdom ADVENTungdom– –1-2017 1-2017

BOKUTDRAG

“Jeg må si, kjære brødre, at jeg håper at vi kan bestemme oss

samfunn på den tiden og vært blant de ivrigste medlemmene

for hvilket navn vi skal velge, hva vi ønsker å hete. Ofte møter

der. Men de menighetene som de var så glade i, hadde vendt

jeg venner som spør hva vi som et folk kaller oss. Det er gan-

seg mot dem, latterliggjort deres adventhåp og kastet dem ut.

ske pinlig ikke å kunne gi noe svar. Vi gir våre barn navn når de bare er noen få uker eller måneder gamle. Da vi begynte å

I sin forvirring hadde millerittene søkt etter forklaring i Skriften

arbeide i denne bevegelsen, da saken var ny og de personene

og hadde oppdaget den i Åp 14,6-8. Etter den første engels

som hadde antatt den, var få, så vi ikke noe behov for å ta

budskap om domstimen som de forkynte på denne tiden, opp-

et slikt skritt. Men for meg virker det som barnet nå er blitt

daget de den annen engels budskap: “Falt, falt er Babylon.” De

så stort at det er ytterst ubehagelig at det ikke har fått noe

forbandt dette med Kristi appell i Åp 18,1-4: “Dra bort fra hen-

navn.”

ne (Babylon), mitt folk,” og de forbandt det med andre avsnitt i Daniel og Åpenbaringen. Konklusjonen syntes uunngåelig.

Slik talte James White ved en av de mest betydningsfulle konferenser i syvendedags-adventistenes historie. Det var søndag

Menighetene som hadde behandlet dem så grusomt, hadde

morgen den 30. september 1860. Seksten år etter at sabbats-

fornektet den avgjørende sannheten og på den måten blitt

og helligdomsbevegelsen ble født, var det til slutt kommet så

“falne” menigheter like sikkert som “Babylon” var den falne

langt at de var nødt til å gi bevegelsen et navn.

moderkirke (eller “skjøge”) som kristne under reformasjonen i tidligere tider hadde løsrevet seg fra. De var alvorlig redd for at

Konferensen det er snakk om, hadde begynt møtene kvelden

dersom de grunnla en ny religiøs bevegelse, kunne også den i

før, umiddelbart etter at sabbaten var gått ut, og den fortsatte

sin tid komme til å fornekte Bibelens sannhet og forfølge Guds

til mandag ettermiddag, da de var ferdige med det de skulle

sanne folk. Fordi de selv så nylig hedde kommet ut av Babylon,

gjøre. Delegatene møttes i den andre adventistkirken i Battle

er det forståelig at de ikke hadde noe ønske om straks å befinne

Creek. Den første, som ble bygd bare fem år tidligere, hadde

seg i et nytt Babylon.

blitt for liten. Denne rommet 300 mennesker og var på det daværende tidspunkt for stor for den lokale menigheten. Men

Men hva forvandler en gruppe kristne til å bli “Babylon”?

de energiske adventistene i Battle Creek hadde beregnet at

Vranglære, naturligvis, men er det noe mer? Hva karakteriserte

den skulle bli et sentrum for store adventistkonferenser. Likevel

de menighetene som kastet dem ut?

drømte de neppe om at det snart ville bli behov for en tredje kirke, eller at den fjerde ville romme en forsamling på nærmere

Den 15. februar 1844 advarte Georg Storrs i det ledende mille-

4000!

rittbladet “The Midnight Cry” de troende som nettopp var blitt kastet ut fra sine kirker: “Pass på at dere ikke forsøker å danne

Mange av de første sabbatsholdende adventistene gikk imot

et nytt trossamfunn. Ikke noe trossamfunn kan organiseres etter

en menighetsorganisasjon. Det var i seg selv ikke noe uvanlig

menneskelig forgodtbefinnende uten at det blir et nytt Baby-

på den tiden. Amerikanske protestanter debatterte fremdeles

lon.” Mange fryktet organisering og så på det som kjenneteg-

friskt om hvorvidt Den hellige ånd virket best gjennom uavhen-

net på Babylon.

gige forsamlinger eller gjennom trossamfunn som hadde felles konferenser og hovedsamlinger. Metodistene og presbyteria-

Millerittene var blitt utelukket fordi deres adventtro ble sett på

nerne trodde på en bred sammenslutning av menigheter, men

som noe som stred imot de forskjellige samfunns trosbekjennel-

baptistene og kongregasjonalistene argumenterte like sterkt for

ser. Derfor følte mange adventister at de måtte unngå trosbe-

at den enkelte lokale menighet skulle være selvstendig.

kjennelser for ikke å bli et nytt Babylon.

I 1850-årene gikk James og Ellen White inn for en presbyte-

(…) [E]n traust konvertitt av hugenottavstamning hadde

riansk form for menighetsorganisering, men ikke alle deres

tidligere vært syvendedags-baptist og derfor en meget streng

medsøsken var enige med dem i begynnelsen. De som en gang

kongresjonalist. En dag mens han på nytt undersøkte historien

hadde vært milleritter, var spesielt redde for å grunnlegge et

om grunnleggelsen av den opprinnelige byen Babylon i 1 Mos

nytt trossamfunn. De hadde tilhørt de etablerte protestantiske

11, ble han slått av bygningsmennenes ord: “Kom!” sa de, “la

ADVENTungdom – 1-2017

BOKUTDRAG

oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og

årene fra 1845 til 1850, var deres felles erfaring. Nesten

skape oss et navn så vi ikke blir spredt over hele jorden!”

alle sammen var tidligere milleritter som hadde opplevd skuffelsen i 1844. Andre forhold som var med på å for-

Skape oss et navn! Så sent som den 22. mars 1860 skrev pastor

ene dem, var de mange konferensene, det dynamiske

Cottrell i “Review” at etter hans mening ville det være galt å

lederskapet til Joseph Bates og den unge familien

anta et navn siden man kunne spore en slik praksis tilbake til

White, Ellens syner og særlig de karakteristiske

“grunnleggelsen av Babylon.”

læresetningene.

Selv om disse argumentene om organisasjon, trosbekjennelse

Fordi “sannheten for vår tid” betydde så mye,

og navn synes merkelige i dag, gir de likevel uttrykk for en beti-

skrev de artikler og traktater for å publisere

melig advarsel. Skjøgen, som blir kalt Babylon i Åpenbaringen,

den, og de ble i sin tur forenet ved hjelp

representerer en kirke, eller gruppe kirker. En kirke er en orga-

av disse publikasjonene.

nisert flokk av kristne som holder fast på en del karakteristiske trospunkter eller en trosbekjennelse. Nettopp fordi en kirke

Bevegelsen vokste, og mange av de

holder fast på visse trospunkter, har den en tendens til å kalle

nye hadde ikke hatt en like sterk ne-

andre trosretninger for vranglære. Og det er fordi en kirke er

gativ erfaring med menighetsorga-

forenet gjennom en organisasjonsstruktur at den har slagkraft

nisasjon som tidligere milleritter.

til å forfølge. Når vi reflekterer over den sorg og påkjenning

Nå som gruppen av troende ble

som millerittene ble utsatt for da de ble utelukket fra kirkene

større, oppstod det behov for

de satte så høyt, kan vi bedre forstå deres nøling. Organisasjon,

et sterkere lim som kunne

trosbekjennelser og navn kan være skadelig.

holde dem sammen.

Det er også naturligvis sant at fravær av dette kan være like skadelig. Ikke alle sabbatsholdende adventister var imot organisering. James White var en av dem. Så tidlig som i 1850 uttrykte han håpet om at menigheten snart ville bli samlet og drevet etter en slags evangelisk orden. (…) [I] 1853 publiserte han en serie om samme emne i “Review”. Han brukte uttrykket “evangelie-orden” for å formidle sin overbevisning om at moderne menighetsorganisasjon skulle følge den veiledning og modell som finnes i Det nye testamente. Unge J. N. Loughborough og den eldre Joseph Bates støttet energisk hans anstrengelser. Men de mer konservative holdt igjen. Og slik, uten navn, organisasjon eller trosbekjennelse, refererte sabbatsholderne til seg selv, ganske karakteristisk, som “den lille flokk”, “de spredte får”, “levningen”, “de hellige” eller “vennene”. Og slik fortsatte det. Til tross for sin frykt for en felles organisasjon og trosbekjennelse, var de første adventistene overbevist om at de tilhørte den sanne menighet. De stod sammen i en virkelig enhet av mange forskjellige faktorer. En faktor som klart holdt dem sammen, spesielt i de første

ADVENTungdom – 1-2017

Journey The

AYC 2017

BLI MED!

AUGUST 1-5 VALENCIA | SPAIN

www.aycongress.org

The European Adventist Youth Congress

A Unique Gathering of more than 3000 young people.

Don’t miss it!

Worship · Community Impact · Friendship · Inspiration · TedTalks Seminars · Workshops · Prayer · Creativity · Commitment · Challenge Main Speakers

ADVENTungdom – 1-2017

Gilbert Cangy

Jeffrey Rosario

Sam Leonor

Ty Gibson

ARTIKKEL

MENIGHETSORGANISASJONEN UNION, DISTRIKT, MENIGHET & DET ENKELTE MENIGHETSMEDLEM

Organisasjon – hva er det?

Den besto da av en sammenslutning av

het har

Wikipedia har følgende definisjon på

flere enkeltdistrikter. Først i 1901 ble

møte-,

organisasjon:

det vedtatt at de såkalte unionene skulle

tale- og

Organisasjon er to eller flere

opprettes. Unionene skulle bestå av flere

stemmerett i

mennesker som arbeider

distrikter.

sin menighets

sammen og utfører oppgaver

for å oppnå et mer eller

Den lokale menighet

møte. Det er

mindre klart definert mål.

Den lokale menighet er den

forretnings-

Dette vil i praksis innebære en

formalisering med fordeling

funnet Syvendedags Adventistkirken.

avgjør alle

av sider ved arbeidet (rollefor-

Det er der det enkelte medlem er tatt

spørsmål om

deling/oppgavespesialisering)

opp som en del av et menighetsfelles-

opptak av

for at samabeidet skal gi mest

skap. Det er den lokale menighet som

medlem-

mulig effekt.

alene kan vedta hvem som kan være

mer. Dette

forretnings-

grunnleggende enheten i trossam-

møtet som

medlem i den aktuelle menighet, og

gjøres

Organiseringen av

hvem som kan velges til menighetens

vanligvis

Syvendedags Adventistkirken

ulike tillitsverv og oppgaver. Menighe-

som

Syvendedags Adventistkirken ble or-

tens budsjett og andre lokale forhold

ganisert som et kirkesamfunn i 1863. I

vedtas også i den lokale menighet.

menighetens tidlige historie var det en

Menighetens forretningsmøte fungerer

hel del motstand mot at menigheten

som menighetens generalforsam-

skulle organisere seg. Mange så på

ling. Alle medlemmer i den

organisasjon som en del av et frafall.

lokale menig-

Både Ellen og James White brukte ganske mye energi på å overbevise tilhengerne om at organisasjon var nødvendig for at menigheten skulle få gjort den oppgaven de var kalt til. Det førte til at lokale menigheter ble organisert fra 1851. For å kunne stå som eier av bygninger var det krav om at det måtte være en organisert enhet. Dette var en av hovedgrunnene til at menighetene i Michigan i 1861 gikk sammen om å organisere seg i en «konferens», eller «distrikt» som vi kaller det i Norge. Likebehandling når det gjaldt avlønning av pastorene var en annen viktig grunn til at det ble opprettet distrikter. I 1863 ble så Generalkonferensen (GC) organisert.

en del av gudstjenesten hvor menigheten i noen minutter fungerer som forretningsmøte. Menighetsstyret velges av menighetens forretningsmøte. Styret er utpekt for å håndtere saker som har med den jevne driften av menigheten å gjøre. Den lokale menighet har tradisjonelt ikke hatt egne vedtekter, men har hatt Menighetshåndboken som retningslinje for sin drift. I løpet av de 10-15 siste årene har de fleste menighetene i Norge nå i tillegg til Menighetshåndboken vedtatt lokale vedtekter. Dette ble nødvendig

ADVENTungdom – 1-2017

ADVENTungdom – 5-2016

ARTIKKEL

da lovgivningen i Norge ble innstram-

alle pastorene som skal tjenestegjøre i

i tillegg til oppgavene som unionene

met for å hindre hvitvasking av penger.

Norge. Distriktene får tildelt pastorer ut

skal ta hånd om. Som nevnt over, har

Alle organisasjoner som ønsket å ha en

fra vedtak i unionsstyret. Det gjøres ut

distriktene blitt beholdt i Norge, men i

bankkonto, måtte være registrert i en-

fra en avveining av distriktenes behov og

forenklet versjon i den såkalte norske

hetsregisteret i Brønnøysundregistrene

økonomisk bidrag til den felles økonomi.

modellen.

og slik ha et organisasjonsnummer.

Distriktene avgjør så selv hvor pastorene skal plasseres innenfor distriktets

Det enkelte menighetsmedlem

Hvorfor skal det være menigheter?

grenser. Denne organisasjonsformen

Du som har valgt å bli medlem i Syven-

«Uten organisasjon kan ingen institu-

ble utviklet på 90-tallet og ble godkjent

dedags Adventistkirken er menighetens

sjon eller bevegelse ha framgang. En

av det internasjonale sentralstyret for

viktigste aktivum. Det er enkeltmedlem-

nasjon uten en organisert regjering vil

Syvendedags Adventistkirken i GC.

mene som samlet utgjør grunnlaget for

raskt ende i kaos. Et firma uten organi-

at vi har en menighet. Men legg merke

sasjon vil snart mislykkes. En menighet

Unionen

til at verdien av det enkelte medlem blir

uten organisasjon vil smuldre opp og

Unionene er det neste organisasjons-

forsterket ved at menigheten består av

forsvinne.» (Menighetshåndboken 2015,

leddet i Syvendedags Adventistkirken

mange enkeltmedlemmer. Enkeltmed-

s. 19)

etter distriktene. Øverste myndighet i

lemmenes verdi kommer til uttrykk på

en union er generalforsamlingen som

mange ulike måter. Det aller viktigste

Distriktet

velger styre og ledelse for unionen.

bidraget er den aktive rollen den enkelte

Det neste organisasjonsleddet etter den

Generalforsamlingen vedtar vedtektene

bidrar med ved å være til stede og ikke

lokale menighet er det lokale distrik-

som skal gjelde i unionen. Styret er

minst ved å aktivt å hjelpe til der hvor

tet. Distriktet er i utgangspunktet det

øverste myndighet i tiden mellom hver

det er behov for en hjelpende hånd.

eneste organisasjonsleddet som kan

generalforsamling. Den daglige driften

Slik hjelp kan enten finne sted i form

fatte vedtak som angår menighetenes

av unionen utføres av unionsleder,

av hjelp når en ser at det trengs, eller

medlemskap i distriktet. I den ordinære

organisasjonssekretær og økonomisjef.

ved at noen ber om en hjelpende hånd,

organisasjonsstrukturen i Syvendedags

Unionen har ansvar for å ta seg av

eller det kan skje ved at en sier ja til å

Adventistkirken er stort sett alle menig-

økonomiføring og nødvendig rapporte-

ta på seg en valgt oppgave. Villighet til

hetspastorene ansatt i distriktene. Ved

ring til både Adventistkirkens internasjo-

å bruke av sin tid og sine egenskaper er

generalforsamlingen i distriktet velges

nale organisasjonsledd og til nasjonale

da helt avgjørende for at menigheten

distriktets tillitspersoner og distrikts-

myndigheter. En annen viktig del av

skal lykkes med å være lys i en verden

styret. Distriktsstyret vedtar distriktets

unionens ansvarsområde er å lede ut og

med veldig mye mørke.

budsjett og andre økonomiske forhold

ta ansvar for en del forskjellig fellesakti-

som angår distriktet, samt plasseringen

viteter innenfor for eksempel ungdom,

Du inviteres til å ta del i menighetens

av pastorene i distriktet. Styret kaller

speider, skole og helse, for å nevne noen

arbeid. Vær villig. Si ja til å bidra

inn representanter fra menighetene til

områder. Egne avdelingsledere blir valgt

innenfor de rammene du har mulighet

generalforsamling med et visst antall

til å lede arbeidet innenfor slike felles

for å delta. Vær positiv. Bidra med gode

års mellomrom i tråd med distriktets

innsatsområder.

ideer og inkluderende holdninger.

Union av menigheter

Lykke til!

vedtekter. I Norge har distriktene valgt å ha generalforsamling hvert femte år.

I land hvor det er forholdsvis få medlemDen norske modellen

mer er det blitt opprettet såkalte unioner

Distriktene i Norge har vedtatt at de

av menigheter (union of churches). Det

har inngått i et nært samarbeid med

innebærer at det ikke er distrikter som

Hilsen

den norske union (DNU). Samarbeidet

mellomledd mellom menighet og union.

Finn F. Eckhoff

går ut på at det er DNU som står for

Unionen står da for alle oppgavene som

Organisasjonssekretær

økonomistyringen og ansettelse av

tradisjonelt sett utføres av distriktene,

SDA-DNU

ADVENTungdom – 1-2017

ADVENTungdom – 5-2016

ARTIKKEL

Hvem jobber med hva i Adventistkirken i Norge?

Reidar J. Kvinge, Unionsleder

Finn F. Eckhoff, Organisasjonssekretær

Jóhann E. Jóhannsson, Økonomisjef

HER FINNER DU EN OVERSIKT OVER AvdelingslederNE:

Victor Marley, Ungdom

Svanhild Stølen, Helse- og miljø

Kjell Aune, Menighetsmisjon, NBI

Nina Myrdal, Skole/sabbatsskole

Tor Tjeransen, media, samfunnskontakt og religionsfrihet Terje Dahl, Norsk Bokforlag

Birgit Philipsen, ADRA Norge

ADVENTungdom – 1-2017

ARTIKKEL

MENIGHETSHÅNDBOKEN HVA ER DET? Av: Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær SDA-DNU

Syvendedags Adventistkirken har siden

Menighetshåndboken er Syvendedags

Menighetshåndboken forsøker å beskrive

1932 hatt en bok som kalles Menighets-

Adventistkirkens regelverk for den lokale

de viktigste elementene av menighets-

håndboken (Church Manual på engelsk).

menighet. «Den beskriver styresettet

livet i den lokale menighet. Den skal ha

I innledningen til denne boken står føl-

og funksjonene i lokale menigheter …»

gyldighet for alle adventistmenigheter i

gende begrunnelse for hvorfor menighe-

(MH s. 12) Ved hovedforsamlingene

hele verden. Den bærer nok preg av å

ten har en slik bok:

i Generalkonferensen hvert femte år

beskrive virkeligheten i en stor Adven-

For å lykkes som en kirkelig

vedtas alle justeringer og tilføyelser i

tistkirke i USA. Den har dessuten en ten-

organisasjon som skal være

Menighetshåndboken. Forslag til jus-

dens til å være noe detaljstyrende. Men

til tjeneste både for Herren og

teringer sendes inn gjennom de ulike

uten Menighetshåndboken ville Syvende-

for menneskeheten, må den ha

organisasjonsleddene i kirkesamfunnet.

dags Adventistkirken vært en fattigere

orden, regler og disiplin.

Av temaene som tas opp kan nevnes:

menighet. På nettet vil du kunne finne

Skriften slår fast at «alt må gå

opptak av medlemmer, valg av menig-

den engelske versjonen på GCs hjem-

sømmelig og ordentlig for seg»

hetens tillitspersoner, gjennomføring av

meside. Den norske utgaven kan fås i

(1 Kor 14,40). (Menighets

ulike typer møter i menigheten som dåp,

elektronisk versjon ved henvendelse til

håndboken (MH) 2015 s. 9).

nattverd, forretningsmøter etc.

NBF - ressurssenteret.

ADVENTungdom ADVENTungdom– –1-2017 1-2017

15 15

sFACE2FACE Karen Cecilie Løvoll Steinsvåg

MENIGHETSSTYRET Kvinne, under 30 og nynorskbrukar. Med ein slik mindretalsrepresentasjon må valgkomiteen ha kvotert meg inn i menighetsleiing. I tillegg er eg redd autoritetar, er sjenert på styremøter og avskyr excel-rekneark. Alle dårlege leiarferdigheiter med andre ord. Kvifor ta på seg eit slikt ansvar, tenkjer du kanskje? Svaret mitt er kjærleiken eg har for menigheita mi. Jesus også naturlegvis, men eg har alltid følt på ansvar for at kyrkja mi skal vere ein god stad å vere. Å brenne og arbeide for menigheita betyr jo ikkje at ein må vere leiar, men eg tenkjer at vi har alle ulike oppgåver til ulik tid i livet. Eg lit på Gud og på at han kan

”

bruke meg der eg er satt. Det gjeld jo alle, anten dei er forstandar, dørvakt, diakon eller ungdomsarbeidar.

Eg lit på Gud og på at han kan bruke meg der eg er satt SABU-STYRET Hva er SABU-styret? SABU-styret er en gjeng mennesker i ulik alder som alle på en eller flere måter er engasjert i SABU sitt arbeid. Vi kommer fra ulike deler av landet og har engasjert oss i ulike deler av barneog ungdomsarbeidet i Adventistkirken. Sammen møtes vi, med daglig leder, for å diskutere og vedta stort og smått. Hvert styremedlem har i oppgave å best mulig representere deler av medlemsmassen. På denne måten jobber vi for å ta vare på medlemmene våre deres ønsker. Hvem kan sitte i styret? Det finnes ingen spesielle kriterier for å kunne bli styremedlem. Det som er viktig, er at man er engasjert i det arbeidet SABU gjør, både de gøyeste arrangementene samt de formelle og til-

”

synelatende ”kjedelige” tingene. Du må også ha et eget ønske Bjørg Helene Lisle Andresen

Jeg setter utrolig stor pris på å møte andre engasjerte unge mennesker som ønsker å gjøre SABU best mulig

om å bidra for å gjøre SABU best mulig. Hva gjør dere i styret? Styrets oppgaver består blant annet av en del formelle oppgaver. Vi signerer protokoller, godkjenner årsrapporter og vedtar budsjettet for SABU. Disse oppgavene kan som sagt fort virke kjedelige, men ved å være involvert i disse prosessene får man

ADVENTungdom – 1-2017

”

mulighet til å påvirke med egne tanker og ideer. Vi jobber også med SABU sin handlingsplan. Hvilke arrangement har vi i dag?

FACE2FACE

Oppfordringen til oss som medlemmer av denne verdensomspennende menigheten er å engasjere oss på hvert nivå av organisasjonen UNIONSSTYRET

Er det noe vi mangler? Er det noe vi skulle ønske vi hadde? Er det noe vi kan forbedre? I så fall, hvordan? Dette er spørsmål som er viktig å stille, og enda viktigere å finne svar på. Hvor ofte er det styremøte? Vi har styremøter to ganger i året, ett på våren og ett på høsten. Å være styremedlem er et frivillig verv og det er viktig

Da Syvendedags Adventistkirken begynte å vokse i et forry-

at medlemmene trives med oppgavene og hverandre. Vi setter

kende tempo – ikke bare i USA, men over hele verden – skjønte

derfor av tid til å bli kjent med nye ansikter i starten av hver

våre pionérer fort at menigheten trengte å organisere seg på

periode.

en måte som imøtekom denne veksten. Vi trengte en organisasjonsstruktur som sørget for at menighetens misjonsaktiviteter og vekst ble gjennomført på mest effektiv måte. I tillegg måtte

Hvorfor er jeg, Bjørg Helene, med i styret? Da jeg gikk på videregående, ble jeg spurt om jeg kunne tenke

man sørge for at den nye organisasjonen bevarte enheten og

meg å sitte i SABU-styret, og jeg takket ja, men litt usikker på

samholdet slik at den globale menigheten stod sammen i tro og

hva jeg egentlig sa ja til. Jeg fant fort ut av hva det gikk ut

lære. Utfordringen var å gjøre dette på en måte som beskyttet

på og lærte en hel del! Å være med i idémyldringsprosesser,

menighetenes selvstendighet og samvittighetsfrihet samtidig

planleggingsprosser og til slutt være med å ta avgjørelser var

som den utfylte de nevnte behovene. Resultatet er den struk-

kjempespennende. I tillegg gav det meg et nytt blikk på arran-

turen som du ser på figuren der makten sitter på bunnen og

gementene jeg deltok på selv. Jeg koste meg rett og slett! Og

gis oppover i systemet. Menighetene velger medlemmer til dis-

det gjør jeg fortsatt. Jeg setter utrolig stor pris på å møte andre

triktet som velger medlemmer til unionen som velger medlem-

engasjerte unge mennesker som ønsker å gjøre SABU best

mer til generalkonferensen. Slik påvirker menigheten globale

mulig. I tillegg har det vist seg nyttig å vite hvordan man skriver

avgjørelser om doktriner og organisering av misjonsarbeidet.

ett og annet vedtak, hvilke poster man bør ha i et budsjett og

Det er ikke meningen at makten øverst skal brukes for å diktere

hvordan en organisasjon egentlig fungerer.

hvordan lavere nivåer skal virke og tro. Dette er helt motsatt av verdslige strukturer der makt utøves ovenfra og ned. Oppfordringen til oss som medlemmer av denne verdensomspennende menigheten er å engasjere oss på hvert nivå av organisasjonen for å benytte organisasjonens regler (vedtekter) og det innebygde demokratiet til å være med på å forme veien videre. På den måten kan vi bidra til at menigheten stadig utvikles for å imøtekomme samfunnets endringer. Slik kan vi til enhver tid ha en virksomhet som er aktuell og relevant for de mennesker vi ønsker å nå. Jeg vil derfor varmt anbefale dem som får et kall til å være med i styrer om å prøve ut å la seg bruke av Gud til å forme fremtidens menighet. Menigheten vår trenger unge mennesker med idéer og visjoner, som brenner for

”

menighetens aktiviteter, organisasjon og strategier; menigheten er faktisk fullstendig avhengig av dette for å lykkes!

Anders René Wiik

ADVENTungdom – 1-2017

Menigheten vår trenger unge mennesker med idéer og visjoner, som brenner for menighetens aktiviteter, organisasjon og strategier 1717

ARTIKKEL

GLOBALT FELLESSKAP

Av: Tor Tjeransen

For mange unge adventister er Generalkonferensen og

med amerikansk utgangspunkt har slike konferanser. Hos oss i

Divisjonen litt uforståelige størrelser i menigheten vår. Vi

Adventistkirken er det begrepet som i utgangspunktet betegner

treffer kanskje noen medarbeidere fra de to enhetene når de

et formelt møte av representanter fra verdenskirken, blitt syno-

kommer på besøk og taler ved diverse arrangement, men vet

nymt med det sekretariatet som iverksetter de vedtak General-

egentlig ikke så mye om hvorfor vi har disse organisasjonsled-

konferensen vedtar.

dene og hva de gjør. Global hovedforsamling Både Generalkonferensen og Divisjonen er viktige for å holde

Generalkonferensen er i sin kjerne en hovedforsamling der

oss adventister sammen i et globalt fellesskap. Derfor: Først

utsendinger fra alle verdens unioner beslutter saker av global

noen ord om fellesskapet.

betydning for menighetsfellesskapet. Adventistkirken har ca. 140 unioner rundt om i verden. Det er unionene som er med-

Adventistkirken er et fellesskap av mennesker som ønsker å

lemmene i Generalkonferensen. Hver unionsleder er medlem

følge Jesus. Når vi kommer i kirka uke etter uke, blir vi møtt

av Generalkonferensens styre, og alle unioner har et visst antall

av mennesker som tenker og tror som oss selv. Det gir inspira-

delegater til Generalkonferensens hovedforsamling hvert femte

sjon. Et karakteristisk trekk ved kristentroen er at den leves ut

år.

i fellesskapet vi kaller menighet. Jesus inspirerte ikke til et liv i isolasjon, som eneboere.

Hvem er delegert til Generalkonferensens hovedforsamling? Hver union har rett til følgende delegater i henhold til General-

Vi må selvsagt ta personlige valg for vår tro, men vi gjør det i

konferensens vedtekter:

fellesskap med andre. Det lokale fellesskapet er det viktigste og

•

det vi oftest er i kontakt med, men fellesskapet av adventister

Unionsleder i kraft av sin stilling som styremedlem i Generalkonferensen

har også et viktig internasjonalt element. Det er her General-

•

En delegat uten hensyn til medlemstall

konferensen og Divisjonen har viktige funksjoner.

•

En delegat for hvert distrikt i unionen

De 13 divisjonene sender også delegater. Det samme gjør alle Det er fantastisk å reise rundt i verden og bli mottatt som en

de store institusjonene. Til sammen var det ca. 2 500 delegater

søster eller bror når du kommer inn i en adventistkirke du aldri

ved hovedforsamlingen i San Antonio sommeren 2015. Neste

tidligere har vært i.

hovedforsamling avholdes i Indianapolis i 2020.

Generalkonferensen og Divisjonen blir ofte omtalt som om de

Hvilke saker behandles av Generalkonferensens hovedfor-

var to separate nivåer i organisasjonen vår. Formelt sett er det

samling?

ikke riktig. Adventistkirken har bare disse fire nivåene i organi-

Rapporter om virksomheten globalt

sasjonen: Lokal menighet, distrikt, union og Generalkonferen-

Valg

sen. De tretten verdensdivisjonene er i realiteten bare General-

Tre embetsmenn, president, sekretær, økonomisjef

Viseformenn ved hovedkontoret

Embetsmenn for divisjonene

Avdelingsledere og assistenter for avdelingene

konferensens regionale kontorer, etablert for å gi større nærhet til de oppgavene Generalkonferensen skal utføre. Generalkonferensen er et begrep som kommer fra det engelske begrepet «General Conference» og betyr egentlig ikke noe annet enn «generalforsamling». Mange organisasjoner

ADVENTungdom – 1-2017

ARTIKKEL

Ledere for divisjonene valgt i San Antonio f.v.: Blasious M. Ruguri, President, East-Central Africa Division (ECD) and Mrs Elizabeth Ruguri; Michael F. Kaminskiy, President, Euro-Asia Division (ESD); Israel Leito, President, Inter-American Division (IAD); Mario Brito, President, Inter-European Division (EUD); Mrs Donna Jackson and Daniel R. Jackson, President, North American Division (NAD); Mrs

Adventistkirkens divisjoner

Adriene Kohler and Erton Carlos Kohler, President, South American Division (SAD), Mrs Joanne Ratsara and Paul S. Ratsara, President, Southern Africa-Indian Ocean Division (SID); Mrs Pamela

East-Central Africa Division

Townend and Glenn C. Townend, President, South Pacific Division (SPD); Mrs Elma Vasques Asoy

Euro-Asia Division

and Leonardo R. Asoy, President, Southern Asia-Pacific Division (SSD); Ezras Lakra, President,

Inter-American Division

Southern Asia Division (SUD); Raafat A. Kamal, President, Trans-European Division (TED) and Mrs

Inter-European Division

Heidi Kamal; Mrs Rachel Weick-Dido and Elie D. Weick-Dido, President, West-Central Africa Division

North American Division

(WAD). Foto: Josafat Zemleduch/ADAMS.

Northern Asia-Pacific Division South American Division South Pacific Division Southern Africa-Indian Ocean Division Southern Asia Division Southern Asia-Pacific Division Trans-European Division West-Central Africa Division Her er oversikten over områdene til de 13

divisjonene. Middle East and North Africa Generalkonferensens visepresidenter valgt i San Antonio f.v.: Ella S. Simmons og Mr Nord Simmons; (MENA) samt Israel Field er geografiske Artur A. Stele og Galina Stele; Geoffrey G. Mbwana og Nakku Mbwana; Guillermo E. Biaggi, og Nita områder direkte knyttet til GeneralkonfeBiaggi; Abner De Los Santos og Leticia De Los Santos; og Thomas L. Lemon. Foto: Kenn Dixon/

rensen og ikke divisjoner.

ADAMS. Endringer i menighetshåndboken Endringer i menighetens trospunkter Andre spørsmål av global betydning Det spørsmålet som fikk størst oppmerksomhet på Generalkonferensens hovedforsamling i San Antonio, var spørsmålet om de enkelte divisjonene skulle få tillatelse til å avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste i sine områder. Resultatet av den avstemningen ble 1,381 nei, 977 ja. Forslaget falt.

ADVENTungdom – 1-2017

ARTIKKEL

Så mange adventister er det i divisjonene

Adventistkirken driver virksomhet i mange forskjellige land med

East-Central Africa .................................3,225,454

mange forskjellige kulturer. Gjennom vedtak i Generalkonferen-

Euro-Asia ...............................................113,367

sen etableres det standarder for hvordan de forskjellige organi-

Inter-American .......................................3,615,558

sasjonsleddene skal driftes. Disse standardene kalles for General

Inter-European .......................................178,831

Conference Working Policy. Hvis du hører referanse til «policy»,

North American .....................................1,218,397

så er det denne samlingen av driftsstandarder det siktes til.

Northern Asia-Pacific ..............................703,034 South American .....................................2,410,578

Tilsvarende standard for drift av lokalmenighetene finnes i

South Pacific ..........................................445,590

Menighetshåndboken. Working Policy vedtas av Generalkonfe-

Southern Africa-Indian Ocean ................3,514,069

rensens styre, mens endringer i Menighetshåndboken bare kan

Southern Asia ........................................1,558,039

vedtas på en hovedforsamling for Generalkonferensen.

Southern Asia-Pacific .............................1,369,475 Trans-European .....................................86,384 West-Central Africa ...............................683,318 Attached to the General Conference: Middle East and North Africa Union ......3,644 Israel Field .............................................700 Total ......................................................19,126,438 Hva jobber Generalkonferensen med til daglig? Det arbeidet Generalkonferensens sekretariat utfører i periodene mellom hovedforsamlingene, går ut på å gjennomføre vedtak, ha tilsyn med driften av menigheten samt styrke det arbeidet som gjøres i menighetene. Det arbeidet utføres både av dem som jobber ved hovedkontoret i Silver Spring i utkanten av Washington D.C. og av medarbeidere ved de forskjellige di-

Trans-Europeisk Divisjon

visjonskontorene. Medarbeiderne ved disse kontorene må reise

Generalkonferensen har 13 divisjonskontorer rundt om i verden.

mye for å holde god kontakt med menigheten i de forskjellige

Vi tilhører Trans-Europeisk Divisjon. Navnet er litt merkelig. Eu-

områdene.

ropeisk er forståelig, men hva med den første delen av navnet «trans»? Prefikset «trans» betyr jo over, hinsides eller på den

Generalkonferensen er eier av noen av de største institusjonene

andre siden av. Tidligere tilhørte både Pakistan og noen land i

våre. Men sykehusdriften i USA er skilt ut som egne juridiske

Nord-Afrika vår divisjon. Dessuten henger ikke de Europeiske

selskap. Dette er gjort for å ha klare skiller mellom kommersi-

landene i vår divisjon sammen geografisk. Derav navnet.

elle aktiviteter og de ideelle aktivitetene. Generalkonferensen viktige tjenester. Divisjonen fører et tilsyn med hvordan vi driver

voksne og barn er produsert av Generalkonferensen og så

arbeidet. Det dreier seg om revisjon av regnskapene, kontroll

oversatt til norsk.

med at vi følger policy og gode arbeidsrutiner. Divisjonen tilbyr også personell som gir oss assistanse i form av inspirasjon og

Gjennom Generalkonferensen samordner vi mange aktiviteter.

opplæring innenfor de forskjellige avdelingsområdene.

TV-arbeidet i Norge får tilgang til programmer produsert i det globale nettverket Hope Channel. Adventist World Radio sørger

Dersom en union eller et distrikt står overfor spesielle utfor-

for både opplæring til radiomedarbeidere rundt om i verden og

dringer i driften, vil det være mulig å få hjelp fra ekspertise i

hjelper til med opprettelse av radiostasjoner i strategisk viktige

divisjonen. Divisjonens formann har ansvar for å være leder i

områder.

valgnemnda når det skal holds valg i en lokal union. Dette er

ADVENTungdom – 1-2017

Alb

Gjennom divisjonskontoret vårt får Den norske union en del

studiemateriell for sabbatsskolen. Sabbatsskoleleksene for både

St.

sørger for forskjellige typer ressurser. Vi har alle sammen brukt

ARTIKKEL

nedfelt i Working Policy og er en bestemmelse for å sikre at

Raafat Kamal, President

valgnemnda ledes av en person som ikke selv har interesse av å skulle bli valgt. Unionene i Trans-Europeisk Divisjon har sammen et ansvar for driften av Newbold College. Alle unionsledere er styremedlem-

Audrey Anderson, Organisasjonssekretær

mer i divisjonens styre. I tillegg er det et annet menighetsmedlem fra hver union som er medlem av divisjonsstyret. Kristel

Nenad Jepuranovic, Økonomisjef

Tonstad, Iselin Fjeld og Hilde Huru har vært representanter i divisjonsstyret i senere tid. Daniel Duda, Education, Adventist Mission

Hvem jobber med hva i Trans-Europeisk Divisjon?

Joao Martins, ADRA Director

Victor Hulbert, Communication, Bible Correspondence Schools, Publishing Clair Sanches-Schutte, Children’s Ministries, Women’s Ministries Patrick Johnson, Ministerial Association, Chaplaincy Ministries, Personal Ministries, Sabbath School Karen Holford, Family Ministries

Torben Bergland, Health Ministries Ko

ri ge lig jon d. ivis glan kD i En eis rop ndon Eu nsr Lo Tra rd fo til o ret tt n nto ns, li a Alb

St.

David Neal, Stewardship Ministries

ADVENTungdom – 1-2017

Zlatko Musija, Youth Ministries

Peter Bo Bohsen, Pathfinders

LES!

KOM, LA OSS TJENE HERREN!

KVINNER I TJENESTEN (teksten er tilpasset for bruk i AU)

følger disse rådene bokstavelig? De tyder teksten delvis ved å sette den inn i Paulus’ kulturelle og historiske situasjon. Men likevel klarer de å få denne teksten til å bety at kvinner i adventmenigheten i det 21. århundre kan lede en sabbatsskoleklasse, men ikke bli fullt ut anerkjent som

Dette er hva de unge sier:

pastorer.

Det er vanskelig for meg å ta menighetens agenda på alvor. Menigheten min sier at

Jeg synes det er utrolig ironisk at en

jeg ikke kan bli oridnert som pastor bare

menighet som skylder så mye til en kvin-

fordi jeg er kvinne. Det vil si at uansett hvor

nes åndelige lederskap, skal gjøre så stor

tydelig jeg opplever Guds kall til å gå inn i

motstand mot ideen om at kvinner kan

pastorgjerningen, må jeg tilpasse meg en

ta på seg ledende roller i menigheten vår

firkantet tankegang. I alle fall må jeg det

i dag. Ser de ikke hvor hyklerske de er på

hvis jeg skal arbeide i min egen menighet.

dette området?

Det jeg ikke skjønner, er hvorfor ingen i

Det som plager meg aller mest, er ikke

lederskapet synes å være villige til å gripe

nødvendigvis avhengig av hva som blir

fatt i dette temaet. Jeg forstår at vi er en

bestemt når det gjelder ordinasjon av

global menighet og at mange steder i

kvinner. Menighetsstrukturen vår er nemlig

verden er man ikke klar for å gjennomføre

satt opp på en slik måte at når kvinner

ordinasjon av kvinner. Jeg innser at det å

ikke kan ordineres, utelukker det dem

ha kvinnelige pastorer i deres kulturelle

automatisk fra en rekke lederstillinger.

sammenheng faktisk ville gjøre mer skade

Ordinasjonen er helt sentral i den proses-

enn gagn. Men hva med de stedene i ver-

sen som menigheten vår bruker for å lære

den der det å utelukke kvinner fra pastor-

opp mennesker til å ta på seg lederroller.

tjenesten stempler menigheten som helt i

Den er nødvendig for at de skal få erfaring

utakt med tiden og kulturelt irrelevant?

innen lederskap, for å være ved i ledelsens komiteer osv. I praksis betyr det at menig-

Det er utrolig å se hvordan de som argu-

heten blir en uforanderlig gutteklubb!

menterer for og imot kvinnelig ordinasjon

kaster de bibelske argumentene sine fram

For å si det rett ut er jeg ikke interessert

og tilbake. Det virker som om de bruker

i å diskutere dette temaet mer. Sjansene

Skriften på en veldig inkonsekvent måte.

for å overbevis noen som oppriktig mener

Folk bare tøyer og forvrenger det Bibelen

at Bibelen tildeler kvinner en annenklas-

sier for at det skal passe deres eget syn

ses status i tjenesten, er minimal, eller lik

på saken. For eksempel er det mange av

null. Deres kulturelle fordommer gjør dem

dem som er imot ordinasjon av kvinner,

blinde, slik at de ikke kan forandre sitt syn

som siterer Paulus’ uttalelse om at kvinner

på saken. Så hva er vitsen? Samfunnet har

skal være stille i forsamlingen og dekke

beveget seg videre, og det har jeg tenkt å

til hodet sitt. Men hvor mange av dem

gjøre også.

ADVENTungdom – 1-2017

LES!

Dette er menigheten som taler til oss.

det et budskap fra Gud som kan hjelpe

Hva skal vi svare?

oss å finne veien i denne saken? For å finne et svar på det, bør vi først kaste

Det nytter ikke å tie dem i hjel

et kort blikk på historien til de mange-

En av de tingene jeg har tatt med meg

studiegruppene som har blitt nedsatt

fra alle samtalene med adventungdom-

av menigheten. Deres mandat har vært

mer, er hvor engasjert de er i spørsmålet

å vurdere spørsmålet om ordinasjon av

om kvinnelig ordinasjon. Noen er skep-

kvinner. Deretter må vi identifisere de

tiske, andre lidenskapelige og atter an-

skriftstedene og argumentene som ofte

dre brutalt ærlige når de gir uttrykk for

blir brukt i debatten. Og til slutt må vi se

meningene sine. Følelsene og overbe-

på hvordan vi skal forstå selve begrepet

visningene deres er grunnet på det som

”ordinasjon”.

for dem er sterke bibelske og moralske argumenter. Man kan nok argumentere

Det sier seg selv at vi bare kan gi et

mot holdbarheten i noen av uttalelsene,

kort innblikk i dette kapittelet. Men vi

men det går ikke an å argumentere mot

kan ikke forlate dette temaet uten å gi

deres oppriktige overbevisning. Unge

et forslag til løsning. Vi kan ikke bare

mennesker innrømmer, både på dette

fortsette med å prate. Det har ikke

og mange andre områder, at de kan ta

ført til noe som helst. Spørsmålet om

feil, men de vil gjerne ha en god begrun-

ordinasjon av kvinner henger fortsatt

nelse, og de vil vite på hvilket grunnlag

og dingler i løse lufta. Det står på lista

standpunktene deres blir avvist. Det er

over ”ikke ferdig avgjorte saker”. Hvis

vel både rett og rimelig?

ikke Bibelen stanser oss, når og hvordan kan kvinners rolle i menigheten bli brakt

Det er klart at ikke alle adventistung-

forbi ”ikke ennå”-stadiet og inn i det

dommer har det samme synet på

aktive menighetslivet i dag?

spørsmålet om kvinners plass i menighetens tjeneste og lederskap. Det er

Det ser ut som om vi kan finne noen

mange unge enkeltpersoner, spesielt

gode råd i de retningslinjene som ble

fra ikke-vestlige land, men også fra

skissert av James White i 1860 og som

Vesten, som enten ikke ser på dette som

så vidt vi vet, ble støttet av Ellen White.

et viktig tema, eller som avskriver det

”Alle midler som appellerer til sunn for-

som politisk drevet, et resultat av kvin-

nuft og som vil fremme sannhetens sak,

nefrigjøringsbevegelsens anstrengelser.

og som ikke forbys av en klar uttalelse

Andre mener fast og bestemt at dersom

fra Skriften, bør tas i bruk.” (Review and

man vil være trofast mot Gud og hans

Herald, 26. april, 1860)

Ord, må ordinasjon forbeholdes menn alene. (…)

Les mer om dette temaet i boka Ordet er fritt av Jan Paulsen (2013)

På leting etter bibelske retningslinjer

Boka får du kjøpt her:

Så her kommer den uunngåelige utfor-

www.norskbokforlag.no

dringen til menighetens ledere: Finnes

ADVENTungdom – 1-2017

LES!

ORDINASJON I ADVENTBEVEGELSEN FØR VI BLE ETABLERT SOM EN MENIGHET

De sabbatsholdende adventisters vugge sto i Washington, New

Noen av disse, Frederick Wheeler, Joseph Baker, M. E. Cornell,

Hampshire. Herfra kom det i 1851 en rapport fra ”Review”.

Johan Byington og James White, var allerede ordinert til forkyn-

I rapporten sto det at ”en komite på sju var valgt ut (se Apg

nergjerning i de kirkene de hadde tilhørt tidligere. Andre, og

6) til å ta seg av de fattiges behov.” De troende i Washington

sannsynligvis de fleste, var hengivne lekmenn (…). Det var få,

lot ikke sin frykt for organisering gå ut over deres kristne plikt

selv blant de ordinerte, som hadde noen formell utdanning. Og

overfor dem som var svakere stilt. Likevel lot de være å kalle

det var ikke alle som holdt ut så lenge. Den omgjengelige E. L.

sju menn for ”diakoner”. Når alt kom til alt, var heller ikke

H. Chamberlain viste seg å være flinkere til å omgås folk enn til

betegnelsen ”diakon” brukt i Apg 6. Det får så være, rapporter

å bringe budskapet ut blant dem. Etter at han hadde prøvd sine

ble snart lagt fram om at menn ble ordinert spesielt til diakoner,

evner i en sesong, gikk han tilbake til sitt tidligere yrke etter råd

som for eksempel i Joseph Bates’ hjemby, Fairhaven.

fra Ellen White.

Mer betydningsfull enn ordinasjonen av diakoner er ordinasjo-

Den alminnelige oppfatningen var at ingen kunne ”forrette

nen av predikanter. Med den eksplosive økningen av medlem-

anordningene i Herrens hus”, det vil si forrette ved nattverd

stallet kom også en tilsvarende økning av brødre som forkynte,

eller døpe ved neddykking, uten først å ha blitt ordinert. Dette

som foreleste, som reiste, som fungerte som budbærere,

var naturligvis en stor ulempe blant venner og naboer for en så

misjonærer eller hva de nå ble kalt. Mer enn 45 er nevnt i ”Re-

raskt voksende gruppe.

view” i 1852 og 1853, det vil si at det var mer enn en for hvert femtiende medlem. Siden det ikke var noe offisielt samfunn til

Den første kjente ordinasjonen av en predikant blant sab-

å ”kalle” dem, var de alle frivillige. Mange av dem gjorde som

batsholdende adventister var en nokså uformell begivenhet

Hiram Edson. De forkynte Guds ord i den kalde årstiden og

sammenlignet med hvordan det ble gjort senere. Den fant sted

tjente til livets opphold i den varme. Det var i første rekke søn-

i East Bethel, Vermont, sommeren 1851. Søster M. F. Shimper

dagsholderne de arbeidet for, de som sabbatsholderne hadde

rapporterte etterpå til ”Review” at ”bror Washington Morse var

fått interessert i den tredje engels budskap. De reiste fram og

blitt ”satt til side” ved håndspåleggelse til å forvalte anordnin-

tilbake fra Maine til Wisconsin og svarte på appeller som ble of-

gene i Guds hus”. Denne ordinasjonen ble tydeligvis foretatt av

fentlig i ”Review”. Disse appellene var fra aktive eller ensomme

Georg Holt, som selv var blitt ordinert til predikant i sitt tidligere

lekfolk på avsidesliggende steder. Der ble de fra en weekend til

trossamfunn.

kanskje en eller to uker. Kanskje døpte de tre eller fire i en elv eller innsjø. Så dro de videre til et nytt sted hvor de hadde en

Ut i all verden av C. M. Maxwell (1995, s. 141-143, tilpasset for bruk

annen avtale.

i AU)

ADVENTungdom – 1-2017

RGE EN I N O

til gan ske ny lig gik et «or k past d inasjo orene beid. n» nå gjenn Adven r om en de sku t is t k irken liten s ll fortsa e b egynn i man eremo tt, me e sitt ge an n vi i N ni p om de d a r s e o t o r d g r e a e batten ler av le arhar slu verde ? Så h ttet m n gjør vorfor ed de dette velger t. Kan skje d vi i No Svaret u har rge å er at v hørt ikke o i har k Adven rdiner onklu tistkir e ? d e rt at o ken h grunn rdinas ar fulg legge jonspr t i m n ange aksis s de bib Dette å r om e , ls h k ar væ er for e prin r d s t i ip i strid v p i et om har or har og m ed de dinert alle m så job t e kun ennes bet so Norge m k m e e r n p s n a likeve har de storer s o m rd. pasto , men tte be nerkje rer. K tyr at har væ nnelse vinner kvinne r t « s c o omiss r i pra m me har de ioned ksis h nn nå t blitt ». I ar hat r de h mer o t sam a sjon d r g v æ m me an rt pas er van er kirk torer, skelig en gjø pasto men li for os r forsk ral tje kevel s å lev jell på neste. e med menn en situ og kv inner anår de Mye a t gjeld v deb atten er ordine i verd res. M enskir ken h en i fo å stille ar gåt rbinde spørsm t på o lse me m kvin ål om d d e tte ha ner ka ordina r noen n sjon e r en b også b ibelsk e g y n te praksis i det h ele som h

tatt. I

løpet

av de siste 3 e stud 0 åren iegrup e har let, og per og menig ingen heten k o mitee av dem satt n ordina r f o h ed for r å se ar kun sjon s p li å n k e d vi har ette s fi av and n n e pørsm praktis et bib re kirk e å e ls r er, so t det. k grun menn m har Denne nlag f har ku k o o p r mmet raksis nnet v en ha ut av ære p r vi ar en tra rester vet disjon . Adven der ku tistkir n ken ø bibels nsker ke prin å vær e bibe s ipp om skape lsk. Vi at alle t). De ønske r k f ristne or har r å løf skal g er pre Den n te opp jenno s o t er (all r s det m k e f ø u m re en n som b e io n n n en gå e pres enkel egynn t t t f e o in e r r sin p bønns n for pasto at kirk astora handli rer, de e le n n g tjenes for en som n for «p te. Vi ettopp perso astore har nå n h a r r s i to kat tartet praktik period egorie som p um» o en og r astore g de s derfor r som om ha er «pa kalles r fullfø storer rt pra i ordin Med d ktikum ær tje ette a n n este». erkjen ner og n e r vi at G menn og at ud gir pasto Ånden sine g ral tje aver t utrust neste. il båd er båd e kvin e kvin ner og menn til

Kansk je

skjellig

du er kalt til å vær ta kon e past takt m or? H ed vic vis du tor.m vil vite arley@ mer, adven tist.no

ORDIN

Av: Vic to

ASJON I ADVE NT

r Marle y

ISTKIR K

MINI-ARTIKKEL

Frem

ADVENTungdom – 1-2017

MINI-ARTIKKEL

MENN OG KVINNER I MENIGHETEN – HVA SIER BIBELEN? Av: Victor Marley

Noen av dere har kanskje hørt om konseptet «headship» teo-

I forhold til Paulus sine utsagn:

logi og lurer på hva det betyr. Enkelt sagt er dette en tankegang

•

En av de mest utfordrende tekster står i 1 Timoteus 2,12.

der man sier at Gud skapte mannen til å råde over kvinnen. De

Der skriver Paulus til Timoteus at «En kvinne skal ta imot

som følger denne tankegangen, sier at dette kommer tydelig

opplæring i stillhet og underordne seg i alt». Hvordan

fram i skapelseshistorien, at det stort sett bare var menn som

harmoniserer vi dette med resten av Bibelen? Det som ikke

var ledere i Bibelen og at Paulus sa at kvinner må være stille i

alltid kommer frem, er at Paulus skriver med en spesifikk

kirken. De konkluderer derfor med at kvinner ikke må få lov til

situasjon i tankene sine. Timoteus jobbet mye i Efesos, der

å være ledere i menigheten. Jeg mener det er ubibelsk, og her

det var en tradisjon for å tilbe den romerske guden Afro-

er hvorfor:

dite, hvor kvinnelige prester rådet. Tilbedelse av den guden inkluderte mye bråk, prostitusjon, masse smykker. Paulus

I forhold til skapelsen:

var opptatt av at menigheten skulle ta avstand fra den reli-

•

Det er viktig å notere seg at Gud skapte Eva, ikke fra hodet

gionen som var så utbredt i den byen. Det er derfor han ga

eller fra foten til Adam, men fra ribbeinet. De skulle være

denne instruksen til Timoteus. I samme avsnitt ga han også

side ved side, likestilt.

instruks om hvordan menn også kunne vise ærbødighet i

•

Gud skapte mann og kvinne i sitt bilde – begge to.

kristen tilbedelse.

•

Ordet «hjelper», som er brukt om Eva da hun ble skapt,

•

Efeserne 5 kan også misforstås, men ikke hvis man leser

betyr at hun skulle være likestilt med sin mann, ikke at hun

nøye. «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!»

skulle være under han.

sier Paulus. Det er hovedpoenget! Som Jesus sa til disiplene, dere skal ikke styre over eller undertrykke hverandre,

I forhold til kvinner i Bibelen:

«den som vil være først blant dere, skal være slaven deres»

•

Det er feil å si at Gud ikke brukte kvinnelige ledere. Mange

(Matt 20,26). Paulus sier til menn at de skal elske sine

steder i Bibelen finnes det beskrivelser av kvinnelige profe-

koner som Kristus har elsket sin menighet. Med andre ord,

ter – Mirjam (2 Mosebok 15,20), Debora (Dommerne 4,4),

tjen dem, tenk på deres beste. Gi ditt liv for dem. Da er det

Hulda (2 Kongebok 22,14) og døtrene til Filip (Apostlenes

ikke så rart at han så sier til kvinnene, «underordne dere

gjerninger 21,9)

ektemennene deres som under Herren selv» (Ef. 5,22)

•

26 26

Med tanke på hvor mannsdominert verden var på bibelsk tid, var det overaskende mange kvinnelige ledere også i

Jeg er så glad for at Herren har gitt vår menighet en kvinnelig

den første menigheten. Tabita, også kjent som Dorkas, er

profet som skrev dette i 1890: «Eva ble skapt av et ribben fra

beskrevet som en disippel (Ap gj. 9,36), Føbe var en dia-

Adam. Det betydde at hun hverken skulle herske over ham eller

kon, Priska, konen til Akvilas, er beskrevet som Paulus sin

bli underkuet som en mindreverdig. Men hun skulle være en

medarbeider, og Junia er beskrevet som en apostel (Rom.

jevnbyrdig og bli elsket og beskyttet av ham.» (Alfa og Omega,

16,1-7)

vol. 1, s. 25)

ADVENTungdom ADVENTungdom –– 1-2017 1-2017

NYTTÅRSHILSEN

Godt nytt år til ADVENTungdoms lesere!

ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget;

Ingenting på jorden er mer verdifullt for Gud enn hans menig-

din menighet skal bli mer

het. Likevel er det mange som blir skuffet over menigheten –

varm og kjærlig? Det er

og det ofte med god grunn.

mange mennesker rundt

de hadde alt felles.» Hva gjør du personlig for at

oss som leter etter kjærligDietrich Bonhoeffer, den tyske presten som ble henrettet fordi

het og et sted å tilhøre.

han sto imot nazistene, skrev en klassisk bok om fellesskap,

Jeg utfordrer deg til å bli

Livet sammen. I denne hevder han at det å bli skuffet over vår

med på en skikkelig

lokale menighet er bra, fordi det knuser våre falske forhåp-

dugnad for å gjøre

ninger om fullkommenhet. Bonhoeffer sa: «Hvis vi ikke daglig

menigheten til et sted

takker for det kristne fellesskapet der vi er blitt plassert, selv om

du er stolt av å tilhøre.

vi ikke har store opplevelser, ingen rikdommer å oppdage, men mye svakhet, liten tro og vanskeligheter, hvis vi da tvert imot fortsetter å beklage oss over at alt er elendig og smått, hindrer vi Gud fra å la fellesskapet vokse.» Det er alltid lettere å stå på sidelinjen og kritisere enn å la seg engasjere og bidra med noe. Paulus skriver: «Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen.» Det er så lett å bli motløs når du ser avstanden mellom det ideelle og det reelle i menigheten. Men ser du på Jesus, blir du aldri skuffet. Han betalte den høyeste prisen for menigheten, og han vil beskytte den mot splittelse, konflikt og disharmoni. Noe av det siste Jesus gjorde før han ble arrestert, var å be inderlig for vår enhet. Hvis du er en del av Guds familie, er det ditt ansvar å beskytte enheten der du hører til. Du kan velge å oppmuntre i stedet for å kritisere. Hver eneste kirke burde ha et skilt: «Fullkomne mennesker behøver ikke søke om medlemskap. Dette stedet er bare for dem som innrømmer at de er syndere som trenger nåde, og som vil vokse.» Å skille seg fra menigheten på grunn av skuffelse, kan være et tegn på umodenhet. Det finnes ingen fullkommen menighet å flykte til. Hver eneste menighet har sine svakheter og problemer. Det er trist at de største sårene i Guds menighet vanligvis skyldes andre sauer, ikke ulver. Paulus advarte mot «kannibalkristne» som «eter hverandre opp» og ødelegger fellesskapet. «Splittelse i menigheten vanærer Kristi religion … Hva gjør vi for å bevare enhet i fredens bånd?» Disse første kristne var få i antall, uten rikdom og ære, men de øvde likevel en mektig innflytelse. Verdens lys strålte ut fra dem. «Alle de troende var

ADVENTungdom ADVENTungdom– –1-2017 1-2017

20 17 Med ønske om Guds rike velsignelser for 2017!

Hilsen Reidar

Hva gjør du personlig for at din menighet skal bli mer varm og kjærlig? 27 27

ADRA

A D V E N T I S T

D E V O L O P M E N T

A N D

R E L I E F

A G E N C Y

Krigen i Jemen har fordrevet 3 millioner mennesker fra sine

tilgang til rent vann eller tilstrekkelige sanitære forhold. Under

hjem og det er alvorlig mangel på mat og medisiner. 80% av

slike situasjoner spres sykdomsepidemier raskt. FN har nylig

Jemens befolkning trenger hjelp. I følge Unicef dør et barn av

oppgradert Jemens humanitære krise til høyeste nivå og vurde-

sult hvert tiende minutt. ADRA jobber for å dekke primærbe-

rer at 80% av befolkningen (21 millioner mennesker) har akutt

hov for mat og rent vann i Midtøstens fattigste land.

behov for nødhjelp.

Jemen har i mange år vært rammet av politisk ustabilitet, men situasjonen har blitt forverret. I mars 2015 innledet en koalisjon

Fra utvikling til nødhjelp

av ti land med Saudi-Arabia i spissen en militær kampanje med

ADRA har vært aktive i Jemen siden 1995 og har fokusert på

daglige luftangrep mot Jemen, hvor formålet var å bekjempe

helse, økonomisk utvikling, utdanning og matsikkerhet. ADRA

den shiamuslimske rebellgruppen Houthi og gjeninnsette Je-

Norge har tidligere støttet prosjekter innen utdanning og øko-

mens tidligere overgangsregjering.

nomisk utvikling for somaliske flyktninger. Som følge av krisen, har innsatsen til ADRA Yemen blitt endret til å dekke mer

Krigen har rammet landets befolkning hardt og skapt en enorm

akutte behov hos flyktninger, internt fordrevne jemenitter og

humanitær krise. Jemen var fra før et av verdens fattigste land,

andre sårbare familier. ADRA fokuserer nå på å dekke primær-

der 50% av befolkningen levde under fattigdomsgrensen.

behov som mat og vann.

Kampene har fordrevet nye 3 millioner mennesker. Tusenvis har blitt drept eller såret. Folk sulter

Hvis du ønsker å støtte ADRAs nødhjelpsarbeid i Jemen, kan du

Krigen har skapt store prisøkninger og alvorlig mangel på mat,

gi din gave til ADRAs konto 3000.30.31035 eller på Vipps. Husk

drivstoff og medisin i hele landet. Helsesystemet er helt eller

å merke «Jemen».

delvis brutt sammen, og millioner av mennesker har ikke lenger

28 28

ADVENTungdom ADVENTungdom– –1-2017 1-2017

BLI MED!

TEENFORUM Jesus utfordrer oss til å «samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler» (Matt. 6,20). På Teen Forum Taboo stilte vi spørsmålet: Hvor er dine skatter? Hvor er ditt fokus? Temaer som valg, avhengighet og rus ble tatt opp. Mary Jo VollmerSandholm utfordret deltagerne til å tenke over hvordan og hvor mye de bruker media. Hun snakket om det som var bra med internett, for eksempel, men også noen av utfordringene med internett. Noe som var veldig relevant, var informasjon om hvor avhengig vi er i dag av mobiltelefon og internett og hvordan det stjeler tid og energi fra vennskap og familieforhold. Melissa Myklebust utfordret ungdommer til å være «avhengig» av Gud istedenfor, og heller leve et spennende liv i tjeneste for han. Høydepunktet var nok julefest, hvor alle pyntet seg og ble servert ved bordet av Teen Forum stab, som besto av lokale frivillige og en kjempeflink gjeng med studenter som hadde gitt en helg for å være med. Neste Teen Forum: 10. – 12. mars, i Sauherad, Telemark.

ADVENTungdom ADVENTungdom –– 1-2017 1-2017

TILBAKEBLIKK Foto: Markus Dreyer

ADVENTungdom â&#x20AC;&#x201C; 1-2017

HVA SKJER?

BLI MED! 10

Fredag 10. mars – søndag 12. mars 2017

Lørdag 18. mars 2017 | Hele Norge

Fredag 24. mars – søndag 26. mars 2017 | Mjøndalen

Teen Forum

MARS

Global Youth Day

MARS

Reddet

MARS

Gratulerer til Miriam Eichner som vant ”Finn Vitcor” konkurransen i forrige nummer! Du får 500,- i rabatt på valgfritt SABU-arrangement i 2017!

Onsdag 21. juni – mandag 03. juli 2017 | Telemark

IMPACT Telemark

JUNI

SKAFF DEG RABATT PÅ SOMMERENS YOUTH CONGRESS I SPANIA NÅ! Sommerens story høydepunkt, nemlig Youth Congress i Valen-

Jo tidligere ut du er, jo mer sponsing får du!

cia, Spania, (1. – 6. august) nærmer seg for hver dag! Og det

Jeg tror det blir en kjempefin opplevelse i Spania, og vil gjerne

gjør påmeldingsfristen (30. april) også!

ha med så mange som mulig :)

SABU er med å sponse alle som blir med, men det er de som er

Sjekk ut sabu.no, og eventen på facebook for mer og oppda-

først med som får mest sponsing. Slik ligger det foreløpig an:

tert info om priser, program, reising, overnatting, etc!

- 1700kr for de første 10 - UTSOLGT!

http://www.sabu.no/no/unge-voksne/youth-congress

- 1500kr for de neste 10 - 1200kr for de neste 10 - 700kr for de neste 40 - 400kr for resten Vi tilbyr ulike alternativer for overnatting, og gratis buss tur/retur flyplassen i Barcelona. Det er bare 2 ting du trenger å gjøre:

Journey The

AYC 2017

AUGUST 1-5 VALENCIA | SPAIN

1) Melde deg på, på sabu.no 2) Sende bekreftelse på betalt flybillett til melissa.myklebust@adventist.no

ADVENTungdom – 1-2017

RETURADRESSE: ADVENT UNGDOM PB 103, 3529 RÃ&#x2DC;YSE

Neste nummer:

IDENTITET - hvem tror du at du er? BIDRAGSFRIST AU#2: 15. MARS