The Baby Bubble

Et koselig innslag eller en vond påminnelse om det man ikke får oppleve? Babylykke, eller fødselsdepresjon? Mest barseltårer, eller mest gledes-tårer? Frisk og raskt på beina, eller skranten helse preget av komplikasjonene? En baby med kolikk, eller en baby som sover nesten 20 timer i døgnet? Ingen opplevelser av det å bli forelder er like. Barseltid og småbarnstida kan være den beste tiden i livet eller den vanskeligste, eller et sted på spekteret imellom de to ytterpunktene, selvfølgelig. Intensjonen med dette innslaget er at det både kan være fint å dele opplevelser med noen, og det kan være fint å få høre andres erfaringer - kanskje noen som leser disse korte tekstene vil oppleve å føle seg mindre alene nå, eller i framtida.

”Emily smiler jo alltid, hun!” er det flere som har sagt til oss. ”For en merkelig ting å si,” tenker jeg. ”Finnes det virkelig babyer som alltid smiler og er fornøyd?”

Det har imidlertid gått opp for meg at jeg bidrar til denne illusjonen ved å poste lykkelige babybilder. I dag har ikke vært en smiledag. Emily har vært trøtt og sliten, og det har jeg også. Nå har jeg akkurat trøstespist fløteis, som jeg toppet med enda mer pisket fløte, og nå er jeg kvalm i tillegg til trøtt og sliten. Og så tenker jeg på fløten som flyter rundt i blodårene mine. #reallife #exhausted #nofilter #gettingfatinsideout #havingababyisa24/7job Etter jeg ble pappa har jeg fått et helt nytt syn på tiden. I en travel hverdag skjer ting raskt, hverdagsstress er vanlig, og 24 timer kan føles ut som par timer. Jeg har skjønt at det å sitte ned med guttungen og leke med en kongle i 1 time er noe av det herlige med å se livet fra et barns perspektiv. Jeg blir fylt av takknemlighet over det lille, og minnet om en tilstedeværelse i livet hvor det som betyr noe, skjer i nettopp dette øyeblikket. Tilstedeværelse og å leve i nuet har blitt en påminner om den store lykken i de små øyeblikkene :)

Ole Jørgen Serina

Det å bli forelder var en utrolig flott og spennende opplevelse. Månedene som følger, er like spennende, de små har en så stor utvikling, og pga. Covid-19 får jeg være hjemme med minsten hver time, hver dag. Det er vanskelig å beskrive det engasjementet og den gleden man følte på da han rullet over fra mage til rygg for første gang, første smil, eller veien mot sin første latter. Er litt spennende å tenke at kanskje Gud følger med på oss med samme engasjement og glede. Ja, det kan være noen tøffe stunder i livet, men som de små, så har vi også en far som passer på og elsker oss. Gudjón