Til oppmuntring

Jesus så dem som hadde det vondt, dem som var tunge om hjertene, dem som ikke lenger så noe håp, dem som prøvde å dempe sine innerste lengsler med jordiske gleder, og han innbød dem alle til å komme og finne hvile hos ham.

Han talte mildt til dem som strevde hardt, og sa: ”Ta mitt åk

på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så

skal dere finne hvile for deres sjel.” Matt 11,29.

Disse ordene er rettet til alle mennesker. Enten de vet det eller ikke, så strever alle, og alle er trette. Alle bærer på store byrder som bare Kristus kan ta bort. Den tyngste av alle byrder er syndebyrden. Dersom vi ble overlatt til å bære denne byrden alene, ville den knuse oss. Men han som er uten synd, har stilt seg i vårt sted. (…)

Samme hvor store dine prøvelser og bekymringer er, så legg dem fram for Herren. Da vil du få åndsstyrke til å holde ut. Veier vil bli åpnet for deg så du kan bli løst fra byrder og vanskeligheter. Jo svakere og mer hjelpeløs du kjenner deg i deg selv, desto sterkere blir du i hans kraft. Jo tyngre byrdene er, desto herligere vil det føles å få lagt dem på ham som bærer alle byrder.

Omstendigheter kan skille oss fra venner, og urolige bølger på det store hav kan rulle mellom dem og oss. Men ingen omstendigheter eller avstand kan skille oss fra Frelseren. Uansett hvor vi er vil han være der ved vår høyre side for å støtte, bevare og oppmuntre oss. Kristi kjærlighet til dem han har frelst er større enn en mors kjærlighet til sitt barn. (…) Menneskers kjærlighet kan forandres, men Kristi kjærlighet kjenner ingen forandring. Når vi roper om hjelp til ham, rekker han ut sin hånd for å frelse.

”For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren,

som viser deg barmhjertighet.” Jes 54,10.

Utdrag fra Helse og livsglede (engelsk 1905, norsk 1994) s. 49-51 av Ellen G. White