Personlig erfaring

refleksjoner fra Sunnhetsbladets redaktør

Av Linn Helene Stølen

Jeg pleier å si at jeg vokste opp på grønnkål, fullkornspasta og tørre linsebiffer fra Nutana. Nå er grønnkålen mange hakk mer fancy enn på 80-tallet, og linseburgeren er saftig og deilig krydret. Familien min har alltid vært opptatt av helse, og mange i storfamilien er sykepleiere, leger eller fysioterapeuter. Men jeg visste ikke hva jeg ville bli. Først lekte jeg med tanken på å starte vegetarrestaurant, men hvor utdanner man seg til vegetarkokk, og er det ikke vanskelig å få en restaurant til å gå rundt økonomisk? Året etter videregående hørte jeg flere helseforedrag på Fredheims sommerseminar. Da fant jeg ut at ernæringsstudier måtte være tingen for meg.

Ferske grønnsaker fra hagen

De to første årene etter videregående tok jeg fysikk og kjemi som jeg trengte for å studere ernæring, jobbet litt og dro til en gård i Syd-Frankrike, hvor jeg bodde i noen måneder. Jeg har alltid vært glad i språk, og ville utvikle fransken fra videregående. Gården jeg bodde på heter «Le Mas Perdu» og drives av en adventistfamilie. De dyrker økologisk og er selvforsynt med det meste av frukt og grønt. Flere familier, single og par bor på gården. De tar imot jordbruksstudenter, feriegjester, personer med avhengighet av rus eller røyk, helseproblemer eller hvem som helst som vil komme. Der tynnet jeg gulrøtter, lukte, høstet oliven, plukket kastanjer, presset druejuice, hermetiserte pærer og tomater, hjalp til med å lage mat og vasket huset. Hver dag plukket vi salat, tomater og ferske grønnsaker og frukt til måltidene. Jeg lærte mye om matlaging og verdien av gode råvarer på gården. Maten var enkel, men råvarene var så gode og smakfulle i seg selv. Middagen om kvelden var ved et langbord under et fikentre.

Sykehus og Sunnhetsblad

Så begynte jeg å studere ernæring på Universitetet i Oslo og tok en master i klinisk ernæring. I dag er jobben min delt mellom fast stilling som klinisk ernæringsfysiolog på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og vikariat som redaktør i Sunnhetsbladet. Jeg trives godt med begge jobbene og synes de gjensidig utfyller og beriker hverandre. Med jobben min i Sunnhetsbladet er jeg både redaktør, fagperson, journalist, kokk, korrekturleser og ansvarlig for sosiale medier. Det er både krevende, men også veldig spennende, lærerikt, berikende og engasjerende, og jeg kommer i kontakt med mange nye og dyktige mennesker. Sunnhetsbladet handler ikke bare om mat og ernæring, men om helhetlig helse og de åtte helsenøklene, som jeg har skrevet om i AU tidligere.

Gud vil at vi skal ha det godt

Hvorfor har adventister blitt så opptatt av helse? I boka Ut i all verden – Historien om Syvendedags-adventistene, fortelles det om hvordan de første adventistene brant for misjon. Samtidig ble de ofte syke og døde for tidlig fordi de jobbet for mye, sov og mosjonerte for lite, spiste usunt og ikke tok vare på helsa. Det var ikke Guds mening. Han vil at vi skal ha det godt med oss selv, men at vi også skal hjelpe andre til å ha det godt. Og misjonærer er vel mer effektive om de er friske og raske? På 1800-tallet visste selv legene lite om årsaken til sykdom. Enkelte leger drev fortsatt med årelating i 1840-årene, og i 1850-årene ble kvikksølv, arsenikk og lignende brukt som medisin. Antibiotika fantes ikke. Folk flest spiste det de hadde for hånden og det de hadde lyst på, lukket vinduene av frykt for forkjølelse og trakk for gardinene for at møblene ikke skulle falmes.

Synene viste vei

Ellen G. White fikk syner om helse, men ikke alt var ny kunnskap. Det var flere helsetrender i samfunnet på den tiden, blant annet om vannbehandlinger (hydroterapi) og vegetarisk kost. Ellen G. White ble overrasket over at det var mange likheter mellom ting hun leste og det hun ble vist i synene. Samtidig hjalp synene henne å unngå usunne helsetrender, og hun ble en veiviser for det helsebudskapet vi har i dag.

Inderlig medfølelse

Er ikke helsebudskapet et bra agn for å få folk med i kirka? Nei, jeg tenker ikke på helse som et lokkemiddel, men det forteller noe om en Gud som ønsker at vi skal ha det godt, og det er en måte å dele Guds medfølelse og omsorg med andre på. I Matteus 9,35-36 står det: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem…» Ellen G. White snakker om at når folk blir interessert i helse, forberedes ofte veien for åndelige ting, og hvis folk ser at vi er kloke når det gjelder helse, vil det være lettere for dem å tenke at vi er fornuftige når det gjelder bibeltro. Men å gjøre godt for andre har verdi uavhengig av om de kommer til tro.