AU #4 2015

Page 1


H I L S E N

F R A

R E D A K T Ø R E N

HVA ER EN FORVALTER? I følge Store Norske Leksikon er en forvalter en person som bestyrer eller administrerer noe, ofte på andres (særlig en eiers) vegne. Ble du litt klokere nå? Som kristne er vi kalt av Gud til å ta vare på våre naboer (vår neste), oss selv, dyrene og naturen – tenk ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å

at Gud betrodde menneskene oppgaven å forvalte (bruke/administrere/ta vare på) skaperverket sitt! Det er jo helt utrolig. For et ansvar! Så spennende!

bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud, ved å informere og engasjere gjennom

Bibelen kan lære oss mye om forvalteransvar. Je-

relevante artikler, viktige temaer og sterke

sus er det beste forbildet vi har, for han gav oss et

historier. ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30 er kr 300 (350 for utlandet). ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre

eksempel på hvordan vi kan leve etter Guds rikes prinsipper, som kommer til å være grunnprinsippene for den nye jord. Dette er prinsipper som fokuserer på å gjøre livet bedre for dem rundt oss, og det er verken rom for egoisme eller grådighet.

og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte

Håper dette bladet kan gi deg noen tankevekkere

artikler står for forfatterens egen mening, og

og gjøre deg oppmerksom på hvordan du forval-

er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne

ter dine evner, dine kunnskaper, din økonomi og

meninger. Redaksjonen forbeholder seg ret-

din tid (med tanke på natur, miljø og menighet).

ten til å redigere alt innsendt materiale. Ansvarlig redaktør: Victor Marley

Hilsen Vanja

Redaktør: Vanja Andersen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Martine Lien, Jan Erik Sjölander, Pål Gunnar Hogganvik, Linn-Eirin A. Haugen, Simen Trolsrud, Vemund Hasnes Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: ADAMS, Pixabay, Open Clip Art Trykk: Øko-tryk, Skjern, Danmark Korrektur: Egil Fredheim Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav. Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

2

INNHOLD Kristen forvaltning.......................... 3 Forbrukerbevissthet......................... 4 Forvaltere........................................ 5 Miljø............................................... 6 Dyrevelferd..................................... 8 Face2Face....................................... 9 Liknelsen om tjeneren................... 10 Bønn............................................ 11 Lytt................................................ 13 Pastor-prat.................................... 14

GC 2015....................................... Hvor mye er for mye?................... Tienden........................................ Adra............................................. Tips & Quiz................................... Alt annet enn kjærlighet............... ”Si cheese!”................................. Fokus............................................ Snu og gå heim............................ Speiderhilsen................................ Humor.......................................... Bli med!........................................

15 16 17 18 19 20 22 24 26 28 30 31

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

Kristen forvaltning Av Vanja Andersen

”Vi er Guds forvaltere. Han har betrodd

kan, vil det føre til mindre forurensning

oss tid og muligheter, evner og eiende-

i verden? Vi er så globaliserte at det kan

ler, og jordens grøde og ressurser. Vi er

grådighet. Selv om det i teorien er mat

være en utfordring å tenke lokalt, men

ansvarlige overfor ham for at alt dette

nok til å mette alle, dør så altfor mange

det er nettopp her vi må starte: der vi er.

blir brukt på en riktig måte. Vi erkjenner

mennesker av sult hver dag. Andre igjen

Konsentrer deg om de små, bærekraftige

Guds eiendomsrett ved at vi trofast tjener

spiser seg til en tidlig død. Søppelfjellene

rutinene du kan gjøre i hverdagen, bli

ham og våre medmennesker og ved å gi

vokser både på land og i havet. Dyr kveles

bevisst på forbruket ditt (hva og hvor

tilbake tiende og gi gaver til evangeliets

av plastebmallasje og oljesøl. Vi begynner

mye du kjøper av ting, mat, klær osv.) og

forkynnelse og menighetens underhold

også å se de miljømessige konsekvensene

ta vare på dyrene og menneskene rundt

og vekst. Å være forvalter er en forrett

av nedhogd regnskog, utallige varianter

deg. ”Gud sa: «La oss lage mennesker i

Gud har gitt, så vi kan bli styrket i kjærlig-

av forurensing og forgiftning. Selv om det

vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde

het og seire over selviskhet og begjær.

kan se håpløst ut, er menneskene fremde-

over fiskene i havet og fuglene under

Forvalteren gleder seg over de velsignel-

les forvaltere, og både det vi gjør og ikke

himmelen, over feet og alle ville dyr og

ser andre får på grunn av hans troskap”

gjør, får konsekvenser for kloden vår.

alt krypet som det kryr av på jorden.»” (1. Mosebok 1: 26) ”Så tok Herren Gud men-

(Trospunkt 21, www.adventist.no). I det store perspektivet kan alt virke så

nesket og satte det i Edens hage til å dyr-

Fortellingen om menneskene som forval-

håpløst. Hva kan jeg gjøre med globale

ke og passe den” (1. Mosebok 2, 15). Husk

tere av jorden, får dessverre ingen lykke-

problemer? En eneste dråpe i havet gjør

at du er en forvalter av skaperverket, satt

lig slutt. Vi ser i dag hvordan jordkloden

vel ingen forskjell? Hvis jeg reduserer mitt

her for å beskytte dem som er svakere

blir ødelagt og tynt til det ytterste av vår

forbruk og lever så bærekraftig jeg bare

enn deg og ta vare på naturen rundt deg.

ADVENTungdom – 4-2015

3


MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

Forbrukerbevissthet Av Martine Lien

B

esteforeldrene mine har fortalt meg at da de var små,

vist om at livet mitt kommer til å bli mye bedre med denne nye

gikk klærne til eldstemann i arv til yngre søsken. Buksene

genseren. Vi sier ofte «Ja takk, begge deler», kjøper «3 for 2»,

ble lappet og sydd om igjen og om igjen, så når minstemann

og selv om vi kjøper mer, betyr det ikke at vi trenger mer enn

fikk buksa, så det ut som en helt annen bukse. Da de bakte

det vi gjorde for 60 år siden.

brød, måtte de vente til brødet hadde blitt kaldt før de kunne spise det. Hvis de spiste da brødet var varmt, kunne de risi-

Vi skal nødvendigvis ikke leve som besteforeldrene mine gjor-

kere å spise opp hele brødet fordi det smakte så godt. Beste-

de på 50-tallet. Heller sakte, men sikkert endre hverdagslivene

foreldrene mine dro aldri på utenlandsferier da de var barn.

våre, slik at vi ikke bruker opp resursene våre her på jorda. Spise kortreist, økologisk og vegetarisk mat, sykle til jobben,

Nå er klærne i butikkene så billige at vi ikke trenger å lappe dem sammen eller å arve dem fra eldre søsken. Vi kaster masse spiselig mat hver uke og drar gjerne på ferie til andre kontinenter. Vi nordmenn har blitt mye rikere etter at olje ble oppdaget i Nordsjøen. Dette gir oss større utfordringer når det gjel-

”Nå er klærne i butikkene så billige at vi ikke trenger å lappe dem sammen...”

slukke lyset etter vi har forlatt rommet, spare på middagsrestene, resirkulere, bruke sparepærer og bare kjøpe det tøyet vi trenger, er eksempler på miljøvennlige tiltak. Noen vil påstå at en mer miljøvennlig livstil gir begrensinger, tar mye tid og kanskje er

der forbruk, for vi kjøper mye mer enn vi gjorde før. Begrepet

dyrere. Men jeg velger å se positivt på det. Jeg tror at du hel-

forbrukerbevissthet har blitt aktuelt i mye større grad. Det å

ler blir sunnere av å ta sykkelen til jobb istedenfor bilen, spa-

tenke over hvor mye vi kaster, hvor mye unødvendig vi kjøper

rer penger på å ikke kjøpe unødvendig dilldall og blir gjerne

og hvor mye vi bare sløser bort.

litt lykkeligere fordi du vet du gjør miljøet en tjeneste. Prøv å tenke over hva du kan bli flinkere til. Veldig mye av det man

4

Én utfordringer er at vi lar oss påvirkes av reklame og salgs-

kjøper, trenger man ikke. Hvor billig tror du at du kan leve en

kampanjer. Vi bombarderes av ordet SALG hvor enn vi snur

måned? Hvor langt klarer du å komme deg uten bil, men med

oss. Jeg vet godt at jeg ikke trenger en ny genser bare fordi

sykkel og kollektivtransport? Hva vil du gjøre for å minske for-

den er på salg, men når jeg står der i butikken, er jeg overbe-

bruket ditt og ta vare på denne planeten?

ADVENTungdom – 4-2015


MINI-ARTIKKEL

Forvaltere

kus K. Dreyer

nsen, foto: Mar

Av: Gabriella Ha

Hva er det første du tenker på når du hører ordet forvalter? Har du

barn i Kenya, en eller begge foreldrene er døde, og familien har

hørt det før? Og er det noe du pleier å tenke på om kvelden før du

ikke råd til å gi det mat eller skolegang. Barna her har opplevd

legger deg? Det første jeg tenker på, er å ta vare på for eksempel

traumatiske ting og har ikke mye håp for fremtiden. Og alt jeg

miljøet og forvalte jordens ressurser på riktig måte. Og nei, det er

trenger å gjøre er gi det 200 kr i måneden! Da får barnet mulighet

ingenting jeg tenker på før jeg skal sove om kvelden. «Har jeg nå

til å gå på en god skole, får skoleuniform, mat, en plass å bo, gra-

gjort det jeg skulle for å ta vare miljøet i dag?»

tis tilgang til den medisinske klinikken og fremfor alt – noen som bryr seg! Saken begynte å bli ganske klar for meg. Hva får man

Men hva er egentlig forvaltning? Hva betyr det? Da jeg googlet

for 200 kr i Norge? En pizza om du er heldig! En ny genser eller en

for noen minutter siden, fant jeg ut at det betyr å ta hånd om noe

tur på kino. Vi skjønner ikke hvor mye vi har! Vi skjønner ikke hvor

eller administrere noe. Så hva er det jeg forvalter nå, og hva bør

mye mer vi faktisk har råd til å bidra med, om vi bare kan rette

jeg bli flinkere til?

blikket bort fra oss selv og oppdage andre.

Det er mange ting som man kan forvalte. Og det er mange ting man burde forvalte godt. Økonomien og ens fysiske, mentale og åndelige helse er viktig å forvalte på en god måte. Men hva med familien? Tar jeg vare på mine nærmeste? Gjør jeg det lille jeg kan for å glede dem? Hva med den fremmede mannen i gata? Og tiggeren? Hva gjør jeg for dem? Bryr jeg meg om dem som ikke har det like bra som meg? Og om jeg nå ønsker å bry meg, hva kan jeg da gjøre? Noe som jeg har tenkt en del på i det siste er hva jeg kan gjøre for fattige. Og hvordan jeg kan bidra. For det er nemlig sånn at vi kan bidra mye, mye mer enn vi nå gjør! Vi bare tenker ikke over det. Vi blir matet hver dag med katastrofer, død og sult på nyheter og på film, sånn at vi til slutt blir nærmest apatiske til å gjøre noe med det. Nei, du kan ikke redde alle! Men du kan med ganske stor sikkerhet gjøre litt mer enn du gjør og har gjort til nå!

Men så kommer tanker som «hva om jeg plutse lig ikke har råd til å betale?» Vel, da får jeg bare sette meg ned og be til Gud om gode evner til å forvalte min økonomi. Jeg får jobbe litt ekstra, spise litt mindre godteri og lese Matteus 6, 25-34 : hva Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, ikke for kroppen, dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller maten og kroppen hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn De sår ikke, de elen! mer enn klærne? Se på fuglene under himm har i himmelen, høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere Hvem av dere de? gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn til sin livslengkan vel med all sin bekymring legge en eneste alen på marliljene på Se de? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? er ikke, men jeg ken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinn som en av dem. kledd sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var Når Gud kler gresset på marke

tes i ovnen i morgen, hvor mye

lite troende! Så gjør dere ikke

På bursdagen min nå i sommer ringte søsteren min fra Kenya. Hun var noen uker der for å jobbe på Window of Hopes medisinske klinikk. Der driver de i tillegg en adventistskole og et fadderbarnsprogram. Så i tillegg til å gratulere meg på dagen, spurte hun meg også om jeg kunne tenke meg å ha et fadderbarn. Hm, tenkte jeg!

n så fint, det som gror i dag og mer skal han ikke da kle dere

kas– dere

bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi ke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i him melen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rett ferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. spise?’ eller: ‘Hva skal vi drik

samtalen.

agen agen; morgend ger for morgend rin m ky be n en ge sin eg Så gjør dere in g har nok med g selv. Hver da se r fo g se re m skal beky plage.

Etterpå begynte jeg å tenke litt nærmere på saken. Her er et fattig

Se, her er je g Gud – bru

Fadderbarn! Jo, det er faktisk noe jeg alltid har tenkt at jeg kunne skaffe meg. Det vil si en gang når jeg får fast jobb og økonomien min er stabil… Så jeg sa at jeg skulle tenke på det før vi avsluttet

ADVENTungdom – 4-2015

k meg! Hva

med deg?

5


HOVED-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

Miljø – her og nå er verden hjemmet mitt

Dette er hva de unge sier:

- Adventister – og egentlig kristne i sin

å si om menneskers sjeler og så

- Da jeg vokste opp, fikk jeg en sterk

alminnelighet – kan være sine egne

lite om den verden hvor mennes-

følelse av at vårt hovedfokus alltid måtte

verste fiender. Vi har det så travelt med

kene lever.

være Jesu annet komme. Da skal Jesus

å fortelle andre hvor ille det står til med

komme for å ødelegge denne verden og

denne verden, og at alle andre tar feil,

Jan Paulsens refleksjoner:

gjøre alle ting nye. Men jeg føler at vi

men vi er ikke beredt til å skille oss ut

Den usynlige menigheten?

av og til bruker dette som en unnskyld-

ved å gjøre noe med det. Jeg tror vi

Det er klart at menigheten

ning for ikke å gjøre noe for å forbe-

mister troverdighet på grunn av det.

ikke kan takle

dre denne verden. Naturvern? Sult?

”Syndere” er mer opptatt av å forbedre

hvert eneste sosiale

Økonomisk urettferdighet? Er det noe å

denne verden enn det de kristne er.

problem den møter, og det må den ikke prøve på heller. Den

bry seg om, for alt sammen skal gå opp i røyk en dag uansett?

- Jeg har lest menighetens offentlige

oppgaven er altfor stor og

uttalelse om miljøspørsmål og må inn-

komplisert. Og det å for-

rømme at jeg ikke var så imponert: Var

søke å være relevant uten å ha et dypere

det alt? Er det alt vi har å si? (…) Om og

motiv, blir et veldig fattig handlings-

om igjen har jeg blitt fortalt, helt siden

grunnlag for et engasjement – enten det

barnesabbatsskolen, at vi holder sabbat

gjelder for menigheten på verdensbasis

fordi vi feirer at Gud skapte verden.

eller en lokal menighet.

Derfor ville jeg ha forventet at vi hadde noe litt mer omfattende og innholdsrikt å si om hvordan vi skal ta vare på det Gud har skapt.

Men på den andre siden, tror jeg det er like galt å gå aktivt inn for å være utidsmessig, enten det skjer fordi man er redd for å engasjere seg, eller fordi man

6

- Vi hører masse om evangelisme og

rett og slett er sløv. En slik ansvarsfra-

sjelevinnenede arbeid, som om vårt

skrivelse finnes det ingen unnskyldning

oppdrag endte med det. Ikke slik å for-

for. Det er ikke å oppfylle den misjonen

stå at jeg er imot evangelisme. Jeg synes

som Gud har gitt oss – å være jordens

bare det er frustrerende at vi har så mye

salt (Matt 5,13-16). Vi skal spre oss

ADVENTungdom – 4-2015


HOVED-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

utover og krydre samfunnet vårt med

føler at mange av de sakene som utgjør

evige verdier. Alternativet er å klumpe

den offentlige agendaen, også burde

seg sammen til en ufordøyelig saltsup-

være en del av menighetens agenda, for

pe, helt ute av stand til å kunne gjøre

disse sakene er ikke imot våre verdier

noe med de daglige utfordringene og

eller vår misjon.

lidelsen som menneskene rundt oss møter. Men dessverre er det akkurat slik en

Adventisme i praksis

Spørsmål til ettertanke

del av våre unge oppfatter menigheten.

Det helhetsinntrykket jeg satt igjen med,

Er det å ha et sosialt engasjement eller

De føler at kirken deres er isolert fra vir-

var at den relevansen våre unge leter

å være opptatt av spørsmål som står på

keligheten, at den virker uinteressert når

etter, ikke innebærer et ønske om å

den offentlige dagsorden, en fare for

det gjelder å engasjere seg i temaer som

vanne ut troen. Det er ikke et forsøk på

vårt engasjement i misjonsvirksomhet?

miljøspørsmål, fattigdom, fredsmekling,

å gjøre troen så lik verden rundt dem at

antirasisme og urettferdighet – temaer

den ikke synes lenger. Tvert imot ønsker

_________

de at troen og menigheten deres skal

Bokutdragene er hentet fra: Ordet er fritt,

ha praktisk betydning her og nå, der de

s. 35-44

som påvirker livene til utallige millioner i verden rundt oss.

bor, jobber og gjør misjonsarbeid. De Jeg fikk også en følelse av at den

ønsker at adventismen skal gjøre seg

Om boken: Under sin tid som verdensle-

frustrasjonen de unge følte, ble yt-

gjeldende i en lidende verden istedenfor

der for Adventistsamfunnet, deltok Jan

å stå på sidelinjen og observere. Me-

Paulsen i mer enn 30 direktesendte TV-

nigheten må ikke gi inntrykk av at den

programmer der han lyttet til og svarte på

terligere forverret ved at de hadde en intens tro på at adventismen

er uvillig til å ta del i lidelsen rundt seg,

spørsmål fra ungdom. Let’s Talk-program-

At den egentlig

som om den er redd for å bli svertet. De

mene ga ungdom fra seks kontinent en

hadde noe unikt

unge ønsker ikke å utvanne budskapet

anledning til å stille spørsmål om det som

vårt. De vil utdype det og sette det ut i

lå dem på hjertet. Det er disse samtalene

livet.

som inspirerte denne boken.

ikke burde være slik.

og viktig å bidra med, både i den offentlige debatt og gjennom praktisk initiativ. De

Illustrasjon: Tanja S. Michaud

Miljø, religion og politikk Nå diskuterer adventister som bare det på sosiale medier. Hvorfor? De to dyrene fra Åpenbaringen 13 (dyret som stiger opp av havet og dyret som stiger opp av jorden) begynner visst å bli gode venner, og begge viser et stort engasjement for miljøet. Dette engasjementet er i og for seg bra, men det kan også bli spennende å se hvordan dette vennskapet utvikler seg videre. Lurer du på hvem det er snakk om? Les selv, studer profetiene i Johannes’ åpenbaring, snakk med en pastor og prat med foreldrene dine.

ADVENTungdom – 4-2015

7


MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

DYREVELFERD - ET TEMA PÅ DAGSORDEN Av: Daniel Aluwini Flere og flere har fått interesse for dyre-

hjem i lunsjpausen, noe han ikke hadde

velferd. Syvendedags Adventistkirken har

for vane. Da han kom hjem, fant han en

også fått dette på agendaen. ”Helse- og

av kattungene kave for livet i toalettet.

miljøavdelingen” innbefatter også dyre-

Takket være at min onkel kom, overlevde

velferd. De neste avsnittene vil ta for seg

kattungen, og den er min den dag i dag.

hva Bibelen sier om dyr.

Jeg tror det var Gud som sendte min onkel hjem for å redde den.

Har Gud omsorg for dyrene? Svar: Ja, Gud har omsorg for dyrene. En

Skal vi ha omsorg for dyrene?

av grunnene til at Gud ønsket å spare

Svar: Ja, når Gud har omsorg for dyrene,

byen Ninive for ødeleggelse, var at det

bør vi også ha det. Bibelen inneholder

var mange dyr i denne byen. ”Skulle ikke

flere tekster som anmoder oss på det ster-

jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor

keste om å ha omsorg for dyrene. ”Den

det er enn tolv ganger ti tusen mennesker

rettferdige har omsorg for sin buskap, de

som ikke vet forskjell på høyre og venstre,

urettferdige er uten hjertelag.” (Ordsprå-

og hvor det også er en mengde dyr.” (Jona

kene 12,10) ”Merk deg hvordan sauene

4,11)

ser ut, ha omsorg for buskapen din!” (Ordspråkene 27,23) ”…mishandling av dyrene

Hvordan viser Gud omsorg for dyrene?

skal ramme deg…” (Habakkuk 2,17)

Svar: Gud viser omsorg for dyrene ved

oppgaver, kalles fra gjetemarken. For

langt mer verdt enn de?” (Matteus 6,26)

at han gir dem føde, men Gud har også

eksempel Moses, kong David, Amos og

”Gud sa: La os lage mennesker i vårt bilde,

gitt en rekke forskrifter om dyrehold. Selv

William Miller. I kontakt med dyr tester og

så de ligner oss! De skal råde over fiskene

sabbatsbudet inkluderer hvile for dyrene.

trener Gud menneskers tålmodighet og

i havet og fuglene under himmelen, over

”Se på fuglene under himmelen! De sår

omsorg for de svake. Hvordan kan man

feet og alle ville dyr og alt kryp som det

ikke, de høster ikke og samler ikke i hus,

være en god leder, om man ikke kan lede

kryr av på jorden.” (1. Mosebok 1,26) ”For

men den Far dere har i himmelen, gir dem

en saueflokk? ”Han førte ham bort fra søy-

Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for

føde likevel…” (Matteus 6,26a) ”Han gir

ene så han skulle gjete Jakob, hans folk,

alle mennesker” (Titus 2,11).

føde til dyrene, til ravnungene som roper.”

og Israel, hans eiendom. Han gjette dem

(Salmene 147,9) ”Du lar gresset spire fram

med et helt hjerte og ledet dem med kyn-

Evolusjonslæren tar utgangspunkt i at

for feet…..” (Salmene 104,14a) ”Men den

dig hånd.” (Salmene 78,71-72)

mennesker egentlig er dyr. Mange dyre-

Mange av dem Gud kaller til store

på fuglene under himmelen!...Er ikke dere

Dyrevernsaktivisten og adventisten

vernsaktivister tror derfor at dyr og men-

sjuende dagen er sabbat for Herren din

Er dyr og mennesker likeverdige?

nesker er likeverdige. Som syvendedags

verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine….” (5. Mosebok 5,14)

Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid,….

adventister kan vi være enige med dem i

Svar: Nei, ifølge Bibelen er mennesker

at dyrevelferd er viktig. Men på spørsmå-

En liten historie om Guds omsorg

mye mer verdt enn dyrene. I Guds bilde

let om dyr og mennesker er likeverdige,

for en kattunge: Min onkels katt hadde

skapte han menneske, og med sitt eget

må dyrevernsaktivisten og adventisten

kattunger. En dag mens onkel var på jobb

blod døde Kristus for menneskene, for

skille lag. Her kan vi ikke gjøre noe kom-

fikk han en tanke om at han skulle kjøre

hver dem som tror. Et dyr kan ikke tro. ”Se

promiss.

8

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL

Dyrevernsaktivisten har som oftest

bakgrunn i historien. Som syvendedags adventister har

ete halm som oksen, men slangen skal ha

en politisk agenda, som for eksempel å

få slutt på pelsdyroppdrett, eller kanskje

vi minst ett viktig likhetstrekk med dy-

ler ødeleggelse på hele mitt hellige fjell,

nedleggelse av all husdyrproduksjon.

revernsaktivisten. Dyrevernsaktivisten

sier Herren.” (Jesaja 65,25)

Som en organisert menighet bør vi ikke ta

kjemper for en verden der dyr ikke står i

stilling til et slikt politisk standpunkt, slik

bur. Adventisten ser fram til den nye jord,

jeg ser det. Dette vil være å blande reli-

der heller ingen dyr vil stå i bur. ”Ulven

gion og politikk, noe vi er frarådet, med

og lammet skal beite sammen. Løven skal

ADVENTungdom – 4-2015

støv til mat. Det finnes ingen ondskap el-

9


PASTOR-ARTIKKEL

Liknelsen om tjeneren som ikke gjorde jobben sin Av: Geir Fossum

Jeg har alltid vært glad i lignelsen om talentene i Matteus 25. Jeg liker at historien forteller meg at jeg ikke behøver å være like flink som de andre. Sammen med det Paulus sier om nådegavene i 1 Kor 12, forstår jeg at jeg har lov til å begrense mitt menighetsengasjement til en eller noen få oppgaver som jeg føler at jeg mestrer. Det er ikke meningen at jeg skal gjøre alt. Jeg behøver ikke gjøre annet enn de oppgavene jeg har fått talent til. Det er likevel en side ved historien som plager meg. Jeg identifiserer meg best med han som bare fikk ett talent, som var redd og som gravde det ned – for sikkerhets skyld. Selv et talent var mye penger, og han ville ikke risikere å tape alt sammen i handel. Jeg synes det er helt forståelig at han heller ville grave det ned på et trygt sted. Jeg forstår i hvert fall at han kunne være redd og ikke helt visste hva han skulle gjøre, og jeg synes Jesus skulle ha vist forståelse for dette. Jeg føler meg fordømt av historien. For å forstå dette prøver jeg å lese teksten litt nøyere og se på hva den egentlig sier. Da er det jeg legger merke til to ting. Det ene er at hver av tjenerne i historien fikk en del av sin herres formue å ta vare på. De fikk ikke like mye. Hver fikk så mye som han hadde evne til å ta vare på. Talentene er altså ikke evner som Jesus deler ut til hver enkelt av oss slik vi vanligvis forestiller oss. Lignelsen forteller at vi har evner, og at Jesus gir oss noe å ta vare på som passer til de evnene vi har.

10

ADVENTungdom – 4-2015


PASTOR-ARTIKKEL

Det andre jeg legger merke til, er at tjeneren som bare fikk ett

Denne mistanken blir styrket når jeg ser på sammenhengen

talent, har en mistenkelig lang forklaring på hvorfor han leverer

denne lignelsen blir fortalt i. I Matteus kapittel 24 og 25 snakker

tilbake det ene talentet som han har tatt vare på. Hvis ikke her-

Jesus om tiden før han kommer igjen. Her advarer Jesus blant

ren hans forventet annet enn å få pengene tilbake, hvorfor må

annet mot å være sovende når han kommer tilbake og opp-

da tjeneren forklare så inngående hvorfor han gjør som avtalt?

fordrer til å være forberedt. I denne sammenhengen etterlyser

Jeg får mistanke om at avtalen har inneholdt noe mer.

Jesus den trofaste tjeneren som er i arbeid når Jesus kommer tilbake (Matt 24,45. 46). Så følger til slutt tre historier: lignelsen om brudepikene, lignelsen om talentene og en fremstilling av dommen. Lignelsen om brudepikene handler om å være forberedt. Fremstillingen av dommen sier noe om hva slags mennesker de som blir frelst, vil har vært. Det kan se ut som om lignelsen om talentene også skulle være med på å si noe om det å være våken og i arbeid for Jesus når han kommer tilbake. Da herren overlot alt han eide til tjenerne sine og fordelte det etter de evnene de hadde, så var nok avtalen at de skulle drive handel som ville gi avkastning. I Lukas sin versjon av historien finner jeg også det klart uttrykt (Luk 19,13). At tjeneren med ett talent var redd, må sees som en ren unnskyldning. Det virkelige problemet er at han ikke har gjort som han ble bedt om, og han har ikke engang prøvd å få hjelp til oppgaven. Igjen ser vi at lignelsen om talentene ikke handler om at Jesus gir oss forskjellige evner, men at han gir oss en oppgave å forvalte. Føler jeg meg nå mindre fordømt? Nei! Men jeg innser også at dette er hensikten med historien. Jesus fortalte ikke denne historien for at tilhørerne skulle få bekreftet at alt stod bra til. Jesus fortalte historien for å vekke den som sover til å passe på oppgaven sin. Jeg er ikke alene. Det er heller ingen vanskelig oppgave Jesus gir oss. Jesus forventer ikke mer av oss enn vi har evne til. Dessuten trenger vi ikke å gjøre det så bra. For herren hadde det vært bra nok om tjeneren med ett talent hadde overlatt dette til andre å forvalte. Kanskje kan det bety at om du ikke vet hva du skal gjøre, så er det nok å henge med på noe andre har satt i gang. Kanskje vil du da bli bedre kjent med deg selv, dine evner og hva du selv kan gjøre. Formuen begynner å forrente seg. Etter hvert kan du kanskje selv drive handel. Jesus ser ut til å være mer fokusert på engasjementet enn på resultatet. Vi trenger ikke å gjøre det så bra, men vi må være med.

ADVENTungdom – 4-2015

11


BØNN

Kjære Gud. Takk for at du har skapt. Og takk for alle gavene og talentene du har gitt meg. Jeg innser stadig at jeg misbruker mange av disse talentene når jeg lever livet mitt. Jeg bruker dem for å fremheve meg selv, og noen ganger gjør jeg til og med gode gjerninger for å føle meg god, for å dyrke min gode samvittighet. Jeg bruker talentene jeg har fått av deg til å ordne meg et godt rykte og image og for at andre mennesker skal se opp til meg, like meg og følge mitt eksempel. Jeg bruker det ikke for å ære deg, slik jeg så ofte har bedt om og sunget av full hals. ”Jeg vil gi deg alt, jeg vil gi deg alt...” Nei, det er så mye lettere å ære meg selv, jeg vil at kollegaene mine skal se på meg og tenke at ”sånn vil jeg være”. Tilgi meg. Hjelp meg Far å være den du vil jeg skal være, den beste versjonen av meg selv, for så å ære DEG med livet mitt, ikke meg selv. For jeg vet så inderlig godt hvordan det skal være, men jeg klarer det ikke. Du ønsker at jeg skal overgi meg til deg, fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Dette er for mitt eget beste, og først da vil jeg klare å bruke nådegavene du har gitt meg uten å gjøre det av egoistiske grunner. Paulus har i 1. korinterbrev nevnt flere nådegaver: kunstnerisk kreativitet, håndverk, gavmildhet, gjestfrihet, kunnskap, omsorg, musikk, organisering, evangelisering, tungetale, tydning av tungetale, helbredelse og å tale profetisk. Alle disse talentene er viktige, men hvis ikke jeg lar deg hjelpe meg å forvalte disse nådegavene, vil jeg sannsynligvis, og av erfaring, misbruke dem. For det er én nådegave som er viktigere enn alle de andre. Paulus sier det så fint i brevet til Timoteus at jeg har fått din nådegave da jeg ble skapt, din ånd ga meg liv fylt med kraft, kjærlighet og visdom. En nådegave er en gave gitt av nåde. Når jeg tenker over det, er jeg er i utgangspunktet skilt fra deg på grunn av synden, men likevel har du av nåde gitt meg en mening med livet, et ansvar, du har gjort meg til en forvalter. En forvalter av din kjærlighet. En kjærlighet som du ønsker å gi til andre mennesker gjennom meg. Tenk at du ønsker det, Far, å bruke lille meg. Det er et stort ansvar. Og jeg trenger den største nådegaven av de alle, den som du har gitt hvert eneste menneske, din kjærlighet. Hjelp meg å bruke den riktig. Takk for at du hørte på bønnen min Gud. I Jesu navn, amen.

Av anonym forfatter

12

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL LES!

Paulus’ brev til romerne Kapittel 12, 1-21 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær

La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til

kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det

det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høy-

skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den

ere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i

nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes,

Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen,

så dere kan dømme om hva som er

utholdende i bønnen. Vær med og hjelp

Guds vilje: det gode, det som er til glede

de hellige som lider nød, og legg vinn

for Gud, det fullkomne.

på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. Gled

Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til

dere med de glade og gråt med dem

hver enkelt av dere: Tenk ikke for store

som gråter. Hold sammen i enighet. Gjør

tanker om deg selv, men tenk sindig!

dere ikke for høye tanker, men hold dere

Hver og en skal holde seg til det mål

gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.

av tro som Gud har gitt ham. Vi har én

Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke

kropp, men mange lemmer, alle med

for det som er godt for alle mennesker.

ulike oppgaver. På samme måte er vi

Hold fred med alle, om det er mulig, så

alle én kropp i Kristus, men hver for oss

langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine

er vi hverandres lemmer. Vi har forskjel-

kjære, men overlat vreden til Gud. For

lige nådegaver, alt etter den nåde Gud

det står skrevet: Hevnen hører meg til,

har gitt oss. Den som har profetisk gave,

jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men:

skal bruke den i samsvar med troen, den

Er din fiende sulten, så gi ham mat,

som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer,

er han tørst, så gi ham drikke.

skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som

Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med

gjøre det med glede.

det gode!

Studer romerbrevet med Norsk Bibelinstitutt ”Forfatteren, Paulus, var ekspert på Det gamle testamente og på sin tids religion og kultur, og brevet trekker de store linjene fra tidenes morgen til Jesus – og til tidenes ende. Ifølge Paulus handler ikke livet som kristen om dine prestasjoner, men om hva Gud har gjort, hva han kan og vil gjøre gjennom ditt liv.” Gå inn på norskbibelinstitutt.no og meld deg på et bibelstudium!

ADVENTungdom – 4-2015

13


PASTOR-PRAT

Enhet i Kristus er for meg når en menighet evner å konsentrere

På et eldrehjem jeg jobbet på i sommer var det en gammel dame,

seg om de sentrale delene av budskapet, selv om man kan se for-

hun var ganske glemsk og forvirret, og humøret gikk opp og ned.

skjellig på mange ting. Adventistenes fristelse har gjennom tidene

Hun var kristen og hun ville gjerne høre litt fra Bibelen og be. Vi

vært å konsentrere seg om teologiens ytterkanter heller enn det

fant en felles plattform til tross for forskjellene: alder, trosretning

som er sentrum. Med det i tanke advarte Ellen White sin tids ad-

og situasjon i livet. Til tross for alle forskjellene ble vi en enhet i

ventister og sa at de skulle «passe seg for disse uvesentlighetene,

Jesus, Jesus puttet oss på samme nivå.

for de har en tendens til å avlede oppmerksomheten fra sannheten» (CWE 47). Menigheten er en kropp med mange lemmer som

I Adventistsamfunnet har vi også mange forskjellige mennesker,

er kalt fra alle nasjoner. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i

kulturer og praktiseringer av tro, men tross alle forskjellene blir

rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, rik og fattig, mann og kvin-

vi en enhet fordi vi tror på Jesus, på grunn av Jesus. Jeg tror at

ne må ikke få splitte oss. Spørsmålet om ordinasjon av kvinner er

utsagnet ”enhet i Kristus” ikke betyr at vi må være enige i alt, men

et eksempel på en sak som har kommet helt ut av proporsjoner.

tross ulikheter og uenigheter er vi forenet i ham. Det er han som

Ordinasjon er en anerkjennelse av noe Den hellige ånd allerede

binder oss sammen til en enhet.

har gjort – og Ånden bruker både kvinner og menn. Teologi kan lett bli en øvelse i å

Guro M. Edvardsen

motbevise motstanderens meninger istedenfor å la Den hellige ånd utruste menigheten til samhold og misjon.

TEMA: ENHET I KRISTUS

Reidar J. Kvinge

Mennesker bygger murer, barrierer, skiller.

Jeg kom til å tenke på en vision jeg har.... Det er

Rike og fattige, skoleflinke og de andre,

at Guds folk skal stå sammen med brennende

jenter og gutter, liberale og konservative,

hjerter for Gud... At Guds folk skal være enige,

ordinasjon og ikke ordinasjon, norske og

er også Guds vilje. En av mine favorittsanger

ikke norske osv. Vi sammenligner, ser ned

handler nettopp om Guds enige folk. Dessver-

på andre, holder avstand, prøver å alliere

re her uten musikk, men vil gjerne dele teksten

oss med dem vi ser opp til, lager «en gjeng».

med dere. Låten er skrevet av Roland Utbult.

Men livet «i Kristus» gjør at vi må slippe tak

Her kommer den:

i disse kunstige skillene. For da forstår vi ”Ett folk på vandring går mot samma mål, men

at ALLE er syndere, ALLE fortjener døden, ALLE trenger en frelser. Ingen trenger mindre eller mer frelse enn

väljer ofta skilda vägar. Det finns en längtan som växer sig stark,

noen andre. Du fortjener ikke frelsen din. Det er en gave fra Gud.

att Kristi kors ska förena oss, så att vi i enhet går fram.

«For dere er ALLE Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. . . Her er

Ett folk på vandring som bär på en tro, att nya tider snart skall

ikke jøde eller greker, her er ikke slaver eller fri, her er ikke mann

komma, då vi går samman som ett enda folk. Det krävs tålamod

og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»* Enhet i Kristus betyr

och fördragsamhet och kärlek att tjäna varndra.

at verdslige forskjeller, status, og murer ikke betyr noe, for alle er

Ett folk på vandring på väg till ett land, där inga inre strider

«kledd i Kristus».*

splittrar. Där Jesu kärlek och försonande drag ska ge oss frid på en

*Galaterne 3,23-29

glädjens dag. Vår vandring är slut, vi är framme. Herre vi ber till dig, stärk oss i enheten, vi vill va ett i dig, ge oss

Gry Beate

din frid. Herre vi tackar dig för att du hör vår bön, ge oss en tro som bär genom vår tid.” Les gjerne Gal 3,26-29 Claes S. Lundström

14

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL GC 2015

Hei kjære leser! Du har kanskje fått med deg at det har vært en stor adventistkonferanse i USA denne sommeren. Som en del av ferien vår var vi innom Texas for å oppleve dette. Vi var så heldige å få representere Norge og vil veldig gjerne fortelle deg litt om det. GC (General Conference) er den største konferansen adventistene har, med over 70 000 deltagere, og foregår bare hvert 5. år. Her møtes delegerte fra hele verden for å diskutere ulike tema og vedtekter som berører vår tro som syvendedags adventister, fra Norge var det sendt 9 delegerte. Men det er ikke bare et arrangement for delegerte, alle som ønsker å oppleve dette, har mulighet til det. Det er mer enn nok å oppleve der: live konserter hele ettermiddagene, filmer, endeløse rekker med boder og stands hvor diverse ministries, skoler, prosjekter osv. blir presentert og mye mer. Det er en unik opplevelse å henge med så mange adventister på ett sted. Alle med sine ulike kulturer og bakgrunner, men likevel sammen om et felles mål. Det er heller ikke hver dag vi spiser middag sammen med 6000 mennesker på verdens største vegetarrestaurant. Og tror det eller ei, matkøen gikk fortere enn på Tyrifjord, hehe. Vi fikk oppleve det hele litt fra sidelinjen, men som representanter sto vi på stand for den Trans Europeiske Divisjon og representerte Norge på avslutningsseremonien siste kvelden. Med bunad og norske flagg var det kamera og mobiler å se overalt, og hvor stolt blir man ikke da av å være norsk? Hele konferansen ble avsluttet sabbats kveld med en flaggparade der alle landene var representert. For en opplevelse det var å stå på scenen og skue ut over tusener av mennesker som synger av full hals om at Jesus kommer snart igjen. Dette er noe alle bør få oppleve, så ta deg en tur til USA i 2020. Håper også du har hatt en god sommer! Hilsen Ragnhild og Robert

ADVENTungdom – 4-2015

15


MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

Hvor mye er for mye? Av: Jewell Johnson Hentet fra www.adventist.no (tilpasset AU)

I vår materialistiske verden fristes kristne til å tro at de bare må eie ting de egentlig

Når de tingene vi eier, legger beslag på mesteparten av vår tid og energi, glemmer vi å være sammen med Gud, og tingene våre begynner å få kontroll over oss. 2. Vi har for mye dersom vi glemmer hvor det kommer fra. Den kloke kong Salomo formante: «Kjenn ham på alle dine veier!»,

ikke trenger.

Salomos Ordspråk 3,6. Jakob merket seg

Tenk et øyeblikk på følgende finansielle

gave og all fullkommen gave kommer oven-

scenarier: -Et ungt par forplikter seg til store månedlige avdrag for å få den nyeste modellen av en populær luksusbil. -En familie sprenger kredittkortene sine for å bevilge seg en ekstravagant ferie. -En kvinne dør og etterlater seg 200 par sko. Vi har lett for å overbevise oss selv om at vi blir lykkeligere om vi eier flere ting. Men hvor mange eiendeler er for mange? Bibelen sier at vi trenger mat, klær og et sted å bo, og den nedfeller tre prinsipper som vi kan bruke på å vurdere vårt

at Gud er kilden til våre eiendeler: «All god fra, fra lysenes Far», Jakob 1,17. Vi kan ikke klare oss uten Gud. Daglig stoler vi på ham for det vi trenger. Når vi ber: «Gi oss i dag vårt daglige brød», Matteus 6,11, så erkjenner vi at vi trenger ham. 3. Vi har for mye hvis vi ikke hjelper de fattige. Gud har omsorg for dem som ikke har det de trenger: et sultent barn, den hjemløse familien, den som er skrøpelig og gammel. I Det gamle testamente krevde Gud at bøndene skulle la være å høste kornet i hjørnene av åkrene så de fattige kunne forsyne seg. I

forhold til tingene våre.

Det nye testamente oppfordret Paulus me-

1. Vi har for mye dersom eiendelene våre

til de fattige i Jerusalem (se 3 Mosebok 19,9;

eier oss. Hus og eiendom – det vi eier – krever vår oppmerksomhet. I Jesu fortelling om såmannen som var ute og sådde, falt noe av såkornet blant tistler og ble kvalt av livets bekymringer (Matteus 13,22). Når vi blir oppslukt av det vi eier, penger og arbeid, kan vi bli upåvirkelige av det som virkelig betyr

nigheten i Korint til å sende en pengegave 1 Korinterbrev 16,1-3). Bibelen sier at en av hensiktene med å motta lønn er så vi kan hjelpe dem som ikke har det så godt som oss. Paulus forteller at man skal gjøre nyttig arbeid så de «kan ha noe å gi til dem som trenger det!», Efeserne 4,28.

noe.

Eiendeler er forgjengelige og midlertidige.

Jesus fortalte en historie om en bonde som

hans rettferdighet, lover Gud at han vil gi oss

bygget større og større låver for avlingene

Guds rike er evig. Når vi søker hans rike og mat og klær (se Matteus 6,33).

sine, (Lukas 12,18). Han var så opptatt av å ta hånd om den enorme kornmengden at han ikke fant tid til å inkludere Gud i sitt liv. Jesus sa at denne bonden ikke var rik i Gud.

16

ADVENTungdom – 4-2015


INFORMASJON

Tienden

frukthager mot skadedyr. Og han utfordret dem til å «Prøv meg på denne måten,. . . Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål» (Malaki 3,10). (Det er fortsatt en utfordring tilgjengelig for alle.)

Av: Seth Pierce Hentet fra www.adventist.no

I forbindelse med en av sine mest alvorlige irettesettelser av fariseernes legalisme gav Jesus en interessant kommentar om

Ordet tiende betyr 10 prosent – én av ti. I Syvendedags Ad-

tiende. Han sa: «Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men

ventistsamfunnet, der jeg er medlem, blir tienden brukt til å

forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertig-

betale lønningene til pastorer, misjonærer, ledere og lærere

het og troskap» (Matteus 23,23). Jesus kritiserte ikke fariseerne

opptatt med å spre evangeliet.

for å betale tiende. Problemet var at de telte bladene på sine mynteplanter og ga en tiendedel av dem til Gud, men var hjerte-

Praksisen med å betale tiende har en lang historie. Svært tidlig

løse mot fattige, enker og foreldreløse, som virkelig trengte hjelp.

ser vi at patriarken Abraham betalte tiende til en prest som het Melkisedek (1 Mosebok 14,18-20). Abrahams sønnesønn, Jakob,

Malaki 3,8-10

betalte også tiende. På et tidspunkt da Jakob var langt nede, ga

Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men

Gud ham en drøm og forsikret ham om at han ville våke over og

sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven!

beskytte ham. Som svar lovet Jakob Gud at «Av alt du gir meg,

Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! Kom

skal jeg gi deg tiende» (1 Mosebok 28,22). Gud befalte også is-

med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt

raelittene å betale tiende av alle avlinger de høstet og av alle de

hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg

dyrene som ble født av storfe, sauer og geiter (5 Mosebok 14,22; 3

skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsig-

Mosebok 27,32, 2 Krønikebok 31,5-6). Tienden var annerledes enn

nelse uten mål.

de andre offergavene som Moses beskrev. Matteus 23,23 Det tydeligste påbudet, og løfte om tiende står i Malaki, den

Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende

siste boken i Det gamle testamente. Der starter Gud med å an-

av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i

klage folk for å stjele (Mal 3,8), siden de nektet å returnere tienden

loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde

til ham og gi ham sine offergaver. Han lover dem at hvis de er tro-

gjøres og det andre ikke forsømmes.

faste i disse finansielle sakene, vil han beskytte deres avlinger og

Hvordan får adventistsamfunnet penger til å drive menigheten?

3000.30.33100

Merk innbetalingen «Tiende»

Av: Tor Tjeransen Hentet fra www.adventist.no

Medlemmene i våre menigheter bidrar

I vår menighet kommer hovedtyngden

Som alle andre registrerte trossamfunn

med sine gaver og sin tiende til å drive

av pengene fra medlemmer som betaler

mottar også Syvendedags Adventist-

menigheten. Fellesskapet i menigheten

tiende. Det vil si at de gir 10 % av sin inn-

samfunnet statlig og kommunal støtte.

er som et stort spleiselag. Alle bidrar

tekt til menigheten. Disse midlene forval-

Disse tilskuddene utgjør en beskjeden

etter evne og mottar etter behov av

tes av et nasjonalt eller regionalt styre og

andel av menighetens totale budsjett.

menighetens ressurser.

brukes til å lønne våre pastorer og drive evangeliserende arbeid.

ADVENTungdom – 4-2015

Bli med i spleiselaget, du også!

17


ADRA INTRO-ARTIKKEL

Brev fra en friv Keep Girls Safeill(KigGpSå ) Jeg visste ikke helt hv a jeg hadde i vente da jeg satt på Garde moen og ventet på å gå om bord i flyet som skulle ta meg til Thailand. Jobbesk rivelsen hadde jeg fått, men den kunne ikke forberede meg på hvordan det ville være å komme til og bo på et barnehjem i et land langt borte . Barn som bor på barne hjem, tenkte jeg – har sikkert alle hver sin tøffe og vonde historie, og jeg må væ re forberedt på sterke inntrykk. Det var derimot en he lt annen type sterkt inntrykk som møtte meg på KGS. Det var glade ansikter som mø tte meg. De flittige og imøtekomm ende jentene utstrålte alt annet enn sårbare sjeler med vonde historier. Det føltes ka nskje derfor enda mer tragisk da jeg litt etter litt ble mer kjent med de glade ansiktene, som likev el hadde hver sin urettf erdige historie. Jentene som jobbet der var like flotte mennesker som jenten e som bodde der, og alle tok varmt im ot meg. De var også veldig dedikert i det arbeidet de gjorde. Hva trengs egentlig jeg til, tenkte jeg da jeg så hvor godt alle jobbet. Jeg tenker dette tyder på at KG S-prosjektet er et meget vellykket pro sjekt! Likevel var det noejegkunnebidrame d:engelskopplæring. Alle jentene gikk på sko le og fikk engelskundervisning der, men kvaliteten på undervisningen var ikke de n beste, så mange av dem slet med engelsk leksene sine, og det var få av dem jeg ku nne ha en samtale med. Jeg hadde engelskun dervisning tre dager i uken. Det skal sies at jeg ikke er noen lærer, så om dette va r en utfordring? Ja,

18 18

det var det! Og jeg sku lle ønske jentene hadde en ekte lærer der, men jeg tror no k mine klumsete enge lsktimer ble verdsatt , de også. Noe av det som gjorde

sterkest inntrykk tt var da jeg pratet

under oppholdet mi

med den 16 år gaml

e jenta som hadde tatt så godt imot me g. Hun likte å lese bøker med dype visdo msord og synge sanger av for eksempel Jas on Mraz. Hun var på en måte en hvilken so m helst annen 16 år gammel jente, om vi ser bort i fra at hun bodde på barnehjem fordi familien var fattig og hun kanskje hadde blitt solgt om hun ikke bodde på KG S. Hun hadde lyst til å bli lærer, kanskje til og med engelsklærer . Og hun hadde hatt de beste forutsetninger for å bli det, hadd e det ikke vært for at verden er urettferd ig. Hun hadde ingen ID.

Hun var ikke offisielt Thai statsborger. Som en ikke-statsborger kunne hun ikke gå på lærerskolen. Hun kunne heller ikke reise ut av landet om hun skulle ha lyst til det. Men er det ikke mulig å ordne slike ID-papir er da? Jovisst er det mulig. ADRA og KGS jobber med dette for de fleste jentene som bor der, men dessverre er staten korru pt og vil ha penger for å gi dem ID. Får de ikk e bestikkelser, kan de la sakene ligge, gje rne i 10 år eller mer. Det er tragisk, og de t er virkeligheten.

Noe som også gjorde sterkt inntrykk, var å være med på proses sen med å dele ut skolestipender til ba rn som bodde rundt i distriktet. Dette var barn som kom fra veldig fattige familie r som ikke hadde råd til å betale for sko legangen deres. Noen av dem bodde hos besteforeldre fordi foreldrene enten var døde eller ikke kunne ta vare på dem av andre grunner. De bodde veldig enke lt. En norsk familie ville ikke kalt det en hytte engang. Så utrolig flott at KGS og ADRA kan hjelpe disse familiene og ba rna, tenkte jeg. Men så utrolig rart at det må hjelpeorganisasjoner og omfattende arbeid og utvelgelse til for at barna skal få gå på skole. Jeg sitter igjen med

masse gode minner fra oppholdet mitt på KGS. Jeg har fått nye venner, mange go de smil og klemmer. Jeg har fått se med eg ne øyne hvor urettferdig verden er, me n jeg har også sett hvor mye man kan en dre til det positive. Takk og lov for at en dame fra Moss bestemte seg for å done re penger til å bygge et jentehjem i Thailan d, og takk og lov for at folk støtter hjelpe organisasjoner så de kan endre livet til ma nge mennesker der ute i verden! Det betyr så mye, og det er så viktig. Hilsen Silje Marie Ås

heim

VIL DU VÆRE FRIVILLIG? Kontakt post@adranorge.no ADVENTungdom – 4-2015


Foto/illustrasjon: Kenneth M. Boholm, Malin Andersen

HVA KAN JEG GJØRE?

QZ

INTRO-ARTIKKEL TIPS & QUIZ

Hvilket land slipper ut mest CO2? a. USA b. Kina c. Russland

1. Rydd ditt eget (og andres) søppel når du er ute i naturen 2. Gå eller sykle når du har muligheten til

Hvilket land slipper ut mest CO2 pr. innbygger?

det, istedenfor å kjøre/bli kjørt

a. Kina b. Russland c. USA

3. Spis kortreist (lokal) mat og kutt ned på kjøttet 4. Reparer ting som går i stykker istedenfor å kaste det og kjøpe nytt

Hva er verdens viktigste hjelpemiddel for å unngå for mye CO2?

5. Sjekk ut bruktmarkedet når du trenger noe

a. USA b. G8 c. Regnskogen

6. Spar strøm (ja, Norges mest brukte strømkilde er vannkraft, men går forbruket opp, trenger vi mer strøm enn

Hva er miljøkriminalitet?

vannkraften gir – da benyttes fossile ener-

a. Trafficking b. Forurensing c. Sladder

gikilder) 7. Bruk minst mulig kjemikalier (det du skyller ned i vasken, forsvinner ikke, selv

Har FNs klimapanel slått fast at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt?

om du ikke kan se det lenger) 8. Velg matvarer og klær som er økologiske

a. Ja b. Nei

9. Kildesorter søppel og avfall 10. En gave må ikke være en ting - hvorfor

Hvilke klimaendringer ser vi i Norge i dag?

ikke gi en opplevelse som neste bursdagsgave?

a. Økt nedbør b. Økt jordskjelv c. Økt snøskredfare

Kilder: ung.no og studenttorget.no

Hva fører den globale oppvarmingen til? a. Mer forbruk b. Mer ekstremvær c. Mer overvekt

Visste du at.. Dyr har ikke alltid vært redde for mennesker? 1 Mos. 9,1 Gud formet dyrene i skapelsen? 1 Mos. 2,19 Gud sa at mennesket skulle passe på dyrene? 1 Mos. 1,26

Fasit: b, c, c, b, a, a, b, c, b.

ADVENTungdom – 4-2015

Selv om luftkvaliteten i Norge har bedret seg betraktelig de siste årene, er det flere byer som overskrider forurensningsforskriftenes grenseverdier – Hva er årsaken til dette? a. Fabrikker b. Røykere c. Veitrafikk

Hva er det største problemet når det gjelder avfall? a. Matavfall b. Plastavfall c. Glass Kilder: spørsmålene er basert på en quiz fra aftenposten.no/quiz og regjeringen.no

19


ARTIKKEL

Alt annet enn kjærlighet

Av: Vidar S. C. Josefsen

Når viste du sist alt annet enn kjærlighet? Vi elsker jo. Vi er tross alt gode mennesker, men når viste du sist alt annet enn kjærlighet? I god tro kan man gå gjennom hverdagen å mene at man viser verden hva kjærlighet er. Ja, man kan kanskje det også, men da noen lot mors krystallglass gå i gulvet, ga vi kanskje noen gloser av alt annet enn kjærlighet. Kanskje vi verken bannet eller svor, men ga klar beskjed om at dette skulle de ikke ha gjort. Vedkommende burde ha vært for god til dette. Man reagerer med det samme, før fornuft og det der. Hater man på refleks?

20

ADVENTungdom – 4-2015


Får man et lite slag i kneet, sparker man tilbake. Man kan sparke

stokk. De små formene for kjærlighet kan nå lenger enn langt. En

fra seg over så lite. Noen ga deg et lite slag da de ikke plukket deg

kjærlig handling gjort i dag, kan blomstre og gi full avkastning

opp fra jobb. Med et par kraftige setninger sparket du tilbake. De

senere. Det gjelder å forvalte den riktig. Ikke bare hvor man gir

visste jo at du var der. Du hadde stått der i regnet og kunne nå

den, men også se hvor man burde ha gitt den. Hadde jeg vært

vente en forkjølelse. Det dryppet egentlig bare litt, men når man

djevelens advokat, kunne jeg ha trumfe mange saker på grunn av

hater, er det så lett og godt å smøre litt ekstra på. Hater man mer

manglende kjærlighet. Les 1 Joh 4,7-21:

når man kan? Det kan jo hende at det lille ekstra må til får å sende budskapet helt hjem. Vi skulle hatt porto på den kritikken vi gir. Så

Mine kjære, la oss elske hverandre!

alle visste hvor mange frimerker man trengte for å sende budska-

For kjærligheten er fra Gud,

pet helt hjem.

og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.

Overflødig kritikk, det er ikke kjærlighet, det. Det blir det samme

Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,

som å uffe se over at kurven foran deg i kassakøen tydeligvis er

for Gud er kjærlighet.

utømmelig. Du får ikke rikket deg av flekken og kan ikke annet

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,

enn å uffe deg og hate litt, men uten at noe kan, eller burde, gjø-

at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden

res med det. Overflødig hat skyldes så ofte grunnet noe ubetyde-

for at vi skulle leve ved ham.

lig eller uforanderlig. Men begrunner du hatet ditt god nok, så er

Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,

reaksjonen din kanskje unnskyldt?

men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Den uvørne bilisten som fortjente noen ettertrykkelige tut et-

Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hver-

ter seg, er kanskje ny på veien. Eller så har personen skrekken

andre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hveran-

for trafikk. Du er trafikk for den bilisten. Kanskje en der ute gruer

dre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.

seg enda mer for neste kjøretur nå, fordi du viste alt annet enn

At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin

kjærlighet. Alle kjemper en kamp du ikke vet noen ting om, har

Ånd. Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som

jeg lest. Selv blir jeg litt redd ved tanken på at min adferd kan for-

verdens frelser. Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud

årsake noe leit hos andre. Og det uten at jeg vet noe om det. Jeg

i ham og han i Gud. Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har

kan ikke gjøre meg feilfri for slikt, men å møte andre med kjærlig-

til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i

het vil minimere sjansene.

kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham. I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet

Verre blir det når vi titulerer oss som kristne. Vi skal ikke bare ytre

på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden. I

egen kjærlighet, men også være en ambassadør for den kjærlig-

kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver

heten Gud gir. Vi skal være et himmelsk eksempel, gi en smakebit

frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er

av en himmelsk kjærlighet gjennom Åndens frukter. Smak litt på

ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først.

den. Den er vel så fordomsfri og inkluderende som vi aldri har

Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en

vært før? Den er så fredelig og tålmodig at Gandhi står til skam.

løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke

Om Gud døde for oss, burde ikke vi da kunne være oppofrende

elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham:

nok til å spare oss for alt annet enn kjærlighet?

Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Jeg tar tak og rister i deg: Gud døde for deg. Den kjærligheten

Er ikke budskapet klinkende klart? Jeg kan ikke annet enn å sitere

som strømmer vår vei, er så mye større enn hva vi noen gang kan

vers 11: «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å

gi videre. I lignelsen om talentene overlot en mann alt han eide

elske hverandre.»

til sine tjenere. På korset ga Jesus all den kjærlighet et menneske kan få. Som de nedgravde talenter er også alt annet enn kjærlighet: det yter ikke rettferdighet mot talentenes og kjærlighetens opphav. Her kan investering lønne seg. Og ikke bare i stor måle-

ADVENTungdom ADVENTungdom––4-2015 4-2015

”"kjærlighet kan nå lenger enn langt" 21 21


MINI-ARTIKKEL

“Si cheese!”

Av: Adam Hazel

er det. Hvorfor er det slik? Kanskje fordi vi ikke mener det; vi er ikke så glade at smilet er der naturlig.

Okay, okay, nå er det nok “cheese” her!

Jeg har sett at det å gi evangeliet til andre kan være en lignende opplevelse. Noen sier: ”Gå og hjelp noen!” eller ”La oss fortelle

For en rar måte å få folk til å smile på et bilde på! Vi engelskmenn

noen om Jesus!” … eller noe annet for å få oss motivert til mi-

sier det i alle fall omtrent uten å tenke. Siden jeg er ganske ny i

sjonsarbeid, og hva har vi en tendens til å gjøre? Vi bruker ”che-

Norge, spurte jeg en venn om nordmenn gjør det samme. Og jeg

ese-smil-metoden” og gjør dette misjonsarbeidet en stund, men

fant ut at dere gjør det!

snart går vi tilbake til det vanlige ”ikke-så-misjonsinteresserte” jeget og fortsetter som før. Nå har vi i alle fall gjort det!

Men det er rart, ikke sant? Vi ber folk om å smile. Hvorfor er det slik? Av samme årsak som med de ”cheese”-smiTenk over det – hvis jeg virkelig må be noen om å smile, så betyr

lene! Akkurat som vi ikke alltid er så glade, er vi innerst inne ikke

det kanskje at de ikke ønsker å smile. Hvorfor? Kanskje de bare

særlig fokusert på andre heller! (Ikke sant?)

ikke er lykkelige? Det er egentlig ikke helt dem. Så, skal vi da bare slutte å smile eller gjøre misjonsarbeid, hvis vi Alle er vi sannsynligvis skyldige i å servere disse ”cheesy”, litt teite,

ikke har lyst? Slett ikke!

smilene. Har du noen gang vært i kirken og sett noen, og så smiler du av refleks. Ærlig talt, mener vi disse smilene? Det er som om

Hva er da nøkkelen til å være mer misjonsfokusert, men ikke på

noen akkurat sa ”cheese!” til oss!

en tilgjort måte? Det er enkelt! Vi må be Gud om at hans kjærlighet må bli virkelig i vårt liv – hele tiden, så kan vår misjonsinnsats

Og i et øyeblikk gir vi det ”cheese”-smilet. Så snur vi oss, og borte

være ekte – hele tiden.

Paulus oppsummerer det fint: ”Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Rom. For jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.” (Rom 1,15-16) Han hadde en slik iver etter å dele fordi han visste hva evangeliet kunne utrette. Vi kan ha samme erfaring! Så la oss bli bedre kjent med Ham og bli kvitt alt det tilgjorte.

22

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL LYTT!

Kjære Gud, når eg bed

2: Hjelp meg, Gud, til å gi både pengar, arbeid og tid i den tenesta der eg er sett, slik at eg kan forvalte den rett. Gi meg kraft til å dele mitt brød

(T og M: Ralph Carmichael O: Arne Myskja)

med dei menneska som er i nød.

Sang nummer 419 i Salmer og Sanger

Hjelp meg søkje fornying og fred.

- på veien hjem

Høyr meg, kjære Gud, når eg bed.

1: Kjære Gud, når eg bed,

3: Takk for frelse og fred,

lat min tanke kvile i fred

når i Jesu namn eg får be,

frå alt stress i verda omkring

Herre, lær meg den vegen å gå:

og all uro for daglege ting.

At eg alltid din nåde kan få.

Lat din kjærleik få trengje seg inn

Og eg veit at en dag er eg fri

slik at han kan forandre mitt sinn.

Som eg aldri her nede kan bli.

Lat oss alle som trur på ditt ord

Når all vondskap og nød er forbi,

vera saman i bøn for vår jord.

Evig glede og fred vil du gi.

Foto: Markus K. Dreyer

ADVENTungdom – 4-2015

23


MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

S

om født og oppvokst adventist

og lei meg på grunn av dette og valgte

de som var syke, de fattige og de krimi-

har jeg, fra jeg var helt liten, blitt

å prøve å skjule min tro for dem.

nelle. Disse menneskene som folk flest

fortalt om Bibelen og om Gud. Jeg har

ikke ville ha noe med å gjøre. Dem følte

fått høre helt surrealistiske fortel-

Da jeg var ferdig med 10.klasse, satte

Jesus et ekstra stort ansvar for å ta vare

linger, som egentlig bare barn kan tro

jeg kursen mot TVS, og her kunne jeg

på, og han ville vise dem Guds kjærlig-

på med en gang. Selve adventismen

endelig være helt åpen om min tro. Nå

het. Jesus levde cirka 30 år på jorden,

som menighet er noe jeg først med

er jeg 21 år og kan se tilbake på episo-

men han brukte bare de siste tre årene

tiden skulle begynne å lære mer om og

der der jeg har fått øve meg på å for-

av livet på å reise rundt og misjonere

forstå hva var, og det er noe som jeg

telle om min tro til andre. Det er få ting

som rabbi (en jødisk lærer med disipler).

ennå gjør. Adentistkirken liker å kalle

som har overrasket meg mer enn hvor

Allikevel har han med disse tre årene

seg bokens folk og er en menighet som

mange som faktisk er veldig interessert

klart å inspirere utallige misjonærer i

setter et stort fokus på Bibelen. For

i kristendom og tro hvis man først fortel-

ettertid.

en sportsinteressert liten gutt var det

ler dem litt om seg selv og hva man tror

svært vanskelig å synes at dette var

på. Naturlig nok så modner folk med

Jesu eksempel gjør at jeg heller vil at vi

interessant og noe som man kunne

alderen, og man er kanskje mere åpen

adventister skal fortelle at vi er etter-

relatere seg til.

for nye tanker og ideer i tyveårene enn

følgere av Jesus, frelseren som kom til

det man var før?

denne verden som sann Gud og sant

Dette ble da den store utfordringen for

menneske, enn å si at vi er etterfølgere

meg i min oppvekst: Jeg elsket å spille

Noe av det mest sentrale jeg har lært

av en bok. Det kan være mye lettere å

fotball, men jeg spilte ikke fotballkamper

om kristendommen, hand-

forholde seg til en person enn en bok.

på sabbaten. Jeg synes det var kjempe-

ler om Jesus og hans

Jesus har lært oss at alle er velkommen

pinlig å fortelle laget og treneren hver

måte å møte men-

i vår menighet, og jeg tror vi har fått

uke, at jeg ikke kunne være med og

nesker på. Han var

ansvar for å spre Jesu budskap videre til

spille kamp fordi min tro sa at helligda-

vennlig mot mennesker

alle mennesker.

gen var en annerledes dag. Jeg var flau

han aldri hadde møtt før,

Matt. 28, 18-20: Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til Av: Andreas Årseth

disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

24

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL IMPACT

Av Linn-Kesia Ingeborg Arctander, foto: Simon Johnsen

Årets impact var helt klart et høydepunkt for meg denne sommeren. Vi hadde mange forskjellige aktiviteter de to ukene vi var i Stavanger og Sandnes. Fokuset på impact er jo at vi skal prøve å nå mennesker der vi er ved å gjøre noe positivt for dem. Derfor hadde vi flere dager med Helse-Expo i Sandnes mens vi hadde stand, helseseminarer og støttekonsert i Stavanger. Dette var i seg selv veldig oppbyggende åndelig, for når du prøver å gjøre en forskjell der du er, vil du oppleve at det kanskje gjør størst forskjell hos deg selv. Det er min

#høydepunkt

erfaring. Men det er ikke bare dette vi gjør på impact, hele turen er proppfull av sosiale aktiviteter og åndelig påfyll. Min erfaring er at når vi prøver å tjene andre sammen, knytter vi enda sterkere bånd og kan elske hverandre og andre med en inderlig og ærlig kjærlighet. Jeg tror akkurat dette er det vi som kristne hele tiden må streve etter. Sånn at vi ikke bare på impact kan oppleve denne atmosfæren, men at vi hele tiden kan gjøre en impact der vi er. Fordi impact bare er en smakebit på hvordan menighetene våre kan være. La oss skinne for Jesus sammen!

ADVENTungdom – 4-2015

25


MINI-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

SNU OG GÅ HEIM Av: Jon Torger Hetland Salte

Ser du skiltet «Her bor Jesus» i mitt

til å rope med høg røyst: «Velsigna er han,

tet skriv Paulus om at me skal vere lys i

hjerte og mitt sinn? En gang banket han

kongen, som kjem i Herrens namn!». Då

verda, midt i ei vrang og vond slekt! I 2.

på døren, og jeg ba ham komme inn.

tek som vanleg farisearane til å murre

Korinterbrev 4 skriv Paulus: «Gud, som sa

seg i mellom, dei spør Jesus om han ikkje

at lys skule skina i mørkret, han har late

I bygda mi, Hommersåk, ligg det eit

kan få dei til å slutte med desse tåpelege

det skina i våre hjarto, så kunnskapen om

middels stort vatn. Ved vatnet ligg det ei

ropa! Jesus svarer dei: «Dersom dei teier,

Guds herlegdom som strålar i Kristi åsyn,

vakker, kupert mark like ved eit tettbygd

skal steinane ropa». Dei teia ikkje! Og et-

skal lysa fram. Men vi har denne skatten

boligfelt. Det er fint å ta seg ein kveldstur

ter oppstoda frå dei døde fekk disiplar

i leirar, så den veldige krafta skal vere av

på denne marka, ho ligg så nært, så det er

kraft frå Den heilage ande til å nå nye

Gud, og ikkje av oss.»

ikkje mykje tiltak å ta seg dit. Men marka

menneske for Gud og kjærleiken hans. Eg vil påstå at noko av det mest ukriste-

er privat. Det går sauer der. Då eg var liten, hugsar eg eit kvitt skilt på grinda inn

Ser du skiltet «Her bor Jesus, privat,

lege ein kan gjere som kristen, er å låse

til marka. Med raude bokstavar stod det

snu og gå heim».

døra etter Jesus. I frykt for at han skal

«Privat. Snu, og gå hjem». Det var sikkert

falle ut av hjartet, så prøver ein å låse han

sett opp med god grunn. Den gamle ung-

«Nå bor Jesus i mitt hjerte, hele plas-

inne. Det er viktig å samlast i kyrkja med

karen som eigte marka, var ein kjenning

sen har han fått, alt jeg gjør får han

andre kristne, men så vil Gud, uansett kor

av mor, så ho sa alltid «jo, men eg kjenner

bestemme, derfor har jeg det så godt.»

«sprukke leirkaret ditt er», at du skal la

han godt, og har gått tur her sidan eg var

Kva tenker du om å synge dette? Om eg

hans lys få skinne utover. Du blir aldri bra

heilt liten».

personleg skulle meint det eg syng her, så

nok, men heldigvis er Jesus meir enn

kunne eg likså greitt overlatt ropinga til

bra nok for deg og for dine vener. Derfor,

Jesus har døydd og stått opp for deg og

steinane! Det hender støtt at Jesus havner

er oppmuntringa mi at du kan vere ein

meg: Me kan velge å stole på at det Jesus

i ei lita krå i hjartet. Heldigvis er han der,

som deler Guds kjærleik med andre kvar

gjorde for oss, er nok, han kjem ikkje til å

like fullt! I Filipperbrevet 2 skriv Paulus

dag, uansett kor fæl eller fin du måtte føle

svikte: me går frå død til liv, me er frelste!

noko som har vore brukt av mang ein for-

deg, for han bur i deg, og det er ikkje du

Me kan invitere Jesus inn i hjartet og sette

kynner for å sette frykt i forsamlinga: «De

som lyser, men han.

opp skiltet «Her bor Jesus». Men kva så?

var alltid lydige medan eg var hjå dykk. Så ver det endå meir no når eg er borte, og

«Ser du skiltet «Her bor Jesus», stig på,

Når Jesus rir inn i Jerusalem på palme-

arbeid på dykkar frelse

kom inn du òg!»

sundag, så tek heile mengda av disipler

med respekt og ærefrykt» Vidare i avsnit-

26

ADVENTungdom – 4-2015


SOMMERSTEVNET

Foto: A

DAMS


SPEIDERHILSEN INTRO-ARTIKKEL

Hei, vi i Tromsø tropp dro i slutten av mai til en øy like utenfor Tromsø, Hillesøy, for å ta det helt nye HFmerket ”midnattssola”. Dette HF- merket gikk ganske enkelt ut på å finne ut når midnattssola er på sitt laveste, drøfte litt rundt når sabbaten starter og slutter, i og med at sola aldri går ned (…), finne ut hvordan naturen oppfører seg og reagerer på dette, og sist men ikke minst å oppleve midnattssola. Med oss på turen var vi så heldig å få med Victor Marley, som syntes det var like vanskelig som oss å svare på spørsmålet om sabbaten … Victor stoppet med guttene og fanget fersk fisk, og mens vi ventet på at sola skulle nå sitt laveste punkt fyrte vi bål og kokte fiskesuppe (HF-merke primitiv matlaging). Det er kult at vi er den første, og foreløpig eneste, troppen (+Victor) som har tatt dette merke, men det er kanskje ikke så rart siden vi bor nærmest… Vi håper flere vil komme på besøk til oss for å ta dette merket, og for å oppleve det fantastiske fenomenet Gud har gitt oss! Vennlige speiderhilsener fra Tromsø tropp

28

ADVENTungdom – 4-2015


INTRO-ARTIKKEL SPEIDERHILSEN

”Speiderleir var helt fantastisk.” Ellin A. Hogganvik ”(kunne ha sovet litt lengre, men...) det var gøy” Camilla E. Nilsen

#LEIRLIV ”Det helt beste var å ha bålkos om kveldene.” Rebecca M. Pawlucki

ADVENTungdom – 4-2015

29


INTRO-ARTIKKEL HUMOR

IKKE gå gl

Translating Christianese Av: Atle Haugen

We asked some Christians to offer translations to some common Christian phrases. Here’s what they said: ’God’s given me a word for you’ (This is what I think you ought to do) ’I feel led’ (I think this is what God wants me to do, but don’t quote me on it!) ’I don’t feel led’ (I do not, under any circumstances, in any way shape or form, want to do this) ’Has anyone any items for prayer?’ (Any juicy gossip, anyone?) ’Can I tell you something in love?’ (Steady yourself, this is gonna hurt) ’How is your heart?’ (This is not a medical question) ’You can’t out-give God!’ (But please try. We need your money) ’We’re going to take up a love offering’ (MONEY. Now!) ’God helps those who help themselves’ (I’m not helping you) ’Bless him’ (A nice Christian-sounding phrase, often uttered after a not-so-nice-comment about another person) ’Preach it, brother!’ (I like what you say) ’Can I get a witness?’ (Does anyone agree with me?) ’Why don’t you turn to the person next to you and...’ (Horror grips the congregation) ’I’ll pray for you’ (Often genuine, but sometimes used as a way to end a conversation) ’A Bible that’s falling apart belongs to someone who isn’t’ (A way to compliment friends who don’t look after their Bibles)

Tegneserie

30

ipp av...

Ledergradshelg for speidere 18. - 20. september

Sted: Tråne i Søgne (Vest-Agder) For mer info se eget arrangement på facebook eller besøk www.sabu.no

- Tenåringstreff på sommerfryd! 4. - 6. september

GRATULERER! Lukas D. Haugeberg ble den heldige vinneren av ett års abonnement på Sunnhetsbladet! AU gratulerer og takker for bidraget :)

av Vanja Andersen og Sindre Hammersbøen

ADVENTungdom – 4-2015


I BL

M

! ED

..


RETURADRESSE:

dage - i gamle - i dag TOBER - i Bibelen IST AU#5: 11. OK SFR BIDRAG

ADVENT UNGDOM

PB 103, 3529 RØYSE

I

AVER L S : a m e t Neste r


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.