AU #4 2024 by Syvendedags Adventistkirken

INNHOLD

bygge relasjoner mellom hverandre og til

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.

Do I matter

Troens styrke i vanskelige tider

Fem svar

relevante tekster og viktige temaer.

lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem

ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).

Hvor er du når jeg trenger deg? 8 En personlig fortelling

Troens styrke i vanskelige tider ....... 14

Hope Channels nye webside ........... 17

ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre

ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley

Redaktør: Tiani Præstiin

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Miriam Sharif Marley

Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Safi Nziwa Kisunzu

Layout og utforming:

Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu

Layout og utforming:

Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.

Trykk: X-IDE AS - www.xide.no

Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.

Korrektur: Edel Krøll

Trykk: X-IDE AS - www.xide.no

Korrektur: Edel Krøll

Kontaktinformasjon

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com

Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com

Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70

Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jesaja 41,10

Matteus 28,19-20

REDAKTØRENS HILSEN

Hei!

Sommerens nummer av Adventungdom handler om «misjon og tjeneste». Hvis du deltok på sommerstevnet i Nissedal i år, så hørte du kanskje pastor Simen Trolsrud si at «Kristendom handler ikke bare om deg og din relasjon til Gud – det handler om å elske andre mennesker». Jeg syntes det var en fin setning – Jesus sier jo selv at de to viktigste budene er å elske Gud og elske mennesker! (Matteus 22:26-40). Altså handler misjon om å dele Guds kjærlighet med verden. Det er nok mange måter man kan introdusere temaet for dette bladet på, men jeg synes Trolsrud ordla det fint. La meg dele noen flere av setningene hans:

- «For at vi skal kunne utvikle en karakter lik den Kristus har, må vi ta del i hans gjerning.»

- «Jesus er en pose-twist, ikke en Snickers. Han er ment for å deles.»

- «Ønsker du å FÅ et levende forhold til Jesus, så GI han videre.»

For å gi en liten oppsummering: Trolsrud snakket om hvordan troen er ment for å deles, og hvordan Jesus er ment for å deles. Så fortalte han om hvordan dette kunne gjøres (å bruke tid med mennesker er essensielt), og til slutt at det til og med kan være nødvendig å dele Jesus for å kunne oppleve et levende, lidenskapelig forhold til Gud. Et par uker før sommerstevnet konkluderte jeg med akkurat det samme, i en samtale med min gode venninne, Iselin.

kjærlighet til Jesus her i hjemlandet. Jeg håper du vil finne noe av det inspirerende, og at det kanskje vekkes nye og kreative ideer i akkurat deg.

Med ønsker om en fortsatt god sommer, og en god oppstart av skole-, jobb-, eller studiehverdag etter ferien. God bless!

Hilsen

Misjonsbefalingen i Matteus 22:19-20 sier at vi skal gjøre alle folkeslag til disipler, døpe dem og lære dem å holde alt Jesus befalte. Altså forteller verset oss hva vi skal gjøre, men ikke nød vendigvis hvordan. I dette bladet kan du lese om hvordan ulike trossøsken har valgt å si «ja» til Gud ved å gi av deres tid, talenter og liv. Noen deler erfaringer fra misjonsopplevelser på andre siden av kloden, mens andre forteller om hvordan de deler av deres

MISJON OG TJENESTE

Skrevet av Atle F. Aluwini, pastor i Moss og Tønsberg

Som mennesker sliter vi ofte med egoisme. Vi tenker mest på oss selv, og hvordan vi selv har det. Dette er så vanlig at vi nesten ikke reagerer, hverken på vår egen eller andres egoisme.

Gud viser oss en annen vei, og avslører at egoisme egentlig er en grunnleggende synd, noe som går imot Guds vilje. Vi kan ikke kvitte oss med egoismen på egen hånd. Den sitter godt fast i ryggmargen. Men med Guds hjelp kan noe nytt spire fram og endre våre holdninger og våre verdier.

Alt begynner med Gud. Gud tar initiativet. Paulus skriver at mens vi ennå var syndere gav Gud seg selv for oss. I bønnen Jesus lærte oss sier han at Gud, vår Far, må tilgi oss slik vi tilgir hverandre. Et annet sted leser vi: Har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Jesus fortalte en lignelse om en mann som hadde fått ettergitt en gjeld som tilsvarer 60 millioner daglønner, ca. 200.000 årsverk. En svimlende sum. Men straks denne mannen ble kvitt sin gjeld, fordi kongen hadde medlidenhet med ham og ettergav ham alt, tvinger han en mann, en skyldner, til å betale ham en sum tilsvarende 100 daglønner. Da kongen hørte om dette ble han sint. Altså, Bibelen er tydelig på at de gode gavene vi har fått av Gud, må deles. Hvorfor? Jo, fordi det gjør at egoismen i oss blir bekjempet, og Guds godhet blir

spredt som ringer i vannet. Vi opplever gleden ved å gi, ved å gjøre noe for andre. Jesus gav seg selv for oss alle. Derfor, skal vi følge Jesu eksempel, må også vi være villig til å gi vårt liv tilbake til Gud. Det kan høres skummelt ut, men når du lærer Gud å kjenne forstår du at Gud vil ditt beste. Det handler om å våge å ta et skritt i tro og stole mer og mer på Guds ledelse.

Misjon og misjonær klinger kanskje bedre på engelsk når vi sier «Mission», som kan bety oppdrag. Gud gir oss et oppdrag om å dele videre det vi selv har fått. Noen tar korte steg (nabolag og venner) andre tar et stort skritt og går inn i en helt ny kultur og lærer en annet språk. Det er ikke noe vi bare gjør, Gud må kalle. Hva Guds kall er, er vanskelig å beskrive i detalj. Men når Guds kall kommer, kjenner du en indre dragning mot noe som Gud legger i deg. Dersom du merker at Gud vil deg noe, så ikke vær redd eller trekk deg unna, men spør hva Gud tenker. Det kan også være fint å snakke med en pastor om slike ting, når du merker at Gud berører deg med sin stille stemme.

Tjeneste og misjon for Gud, gjort i Den hellige ånds kraft, gjør livet dypt meningsfullt, men også krevende av og til. Derfor er det viktig å ikke gi opp, men holde seg nær til Gud både i motgang og medgang. Gud svikter oss ikke, men gir oss alt vi trenger for å fullføre livsløpet til Guds ære.

”Hva tenker du når du hører ordet misjon?”

Joachim

Jeg tenker på et meningsfylt objektiv som du skal oppnå eller formidle.

Det jeg tenker på er først og fremst at det gjelder noe som har gjort inntrykk på en sjøl. Det må bety noe for deg, før du deler det videre. Fra hjertet må det komme hoppende, hvis det skal ha håp om å nå den andres hjerte. For det må ha gjort et inntrykk på deg for å kunne gjøre inntrykk på andre. Hvis man gjør det av pliktfølelse, så er det ikke misjon.

Jeg tenker på reise og på å spre Guds ord, ved at man reiser rundt omkring i hele verden. Jeg tenker ikke på at man sprer det i hjemlandet sitt, men med å kunne reise rundt omkring i verden.

Lykke Sofie Eliana

Når jeg hører ordet misjon, så tenker jeg på det å misjonere, så da tenker jeg på folk som blir omvendt.

Når jeg hører misjon tenker jeg med en gang på misjonærer som har gitt livet sitt til Gud og vil dele Guds ord med andre. Noen som har fått et kall fra Gud om å forkynne eller gjør det frivillig. Jeg forbinder ordet misjon med å gjøre et oppdrag for Gud.

Misjon for meg betyr å ha fått et kall fra Gud. Gud vil at noen skal tjene ham ved å få flere mennesker til å tro og at flere skal få muligheten til å få komme til himmelen. Misjon er en jobb noen gjør frivillig fordi de elsker Gud og bare vil fortelle og fortelle om det til flere.

Gleden ved å tjene andre

Skrevet av Isabel Johansson

Hei! Jeg heter Isabel og er 21 år gammel. Etter at jeg ble ferdig på Tyrifjord VGS i 2022 lurte jeg på hva jeg skulle gjøre videre i livet mitt. Ikke trodde jeg at 2 år senere skulle jeg befinne meg i Australia som en bibelarbeider, takknemlig til Gud for alt det spennende og meningsfulle jeg har fått oppleve i løpet av den korte tiden.

Grunnen til at jeg endte opp i Australia var fordi at i begynnelsen av 2023 gjorde jeg et program der som heter Arise. Det er et bibelskolekurs som går over tre måneder hvor man har spennende forelesninger, lærer bibeltekster utenat, leser kristne bøker, vitner fra dør til dør, og lærer hvordan

å gi bibelstudier. Ikke nok med det, men man skaper venner for livet og blir servert himmelsk veganmat (!). Jeg tenkte at jeg hadde lyst til å fylle friåret mitt med noe innholdsrikt, og det var Arise absolutt! Jeg følte at selv om jeg allerede hadde et personlig forhold til Gud før jeg kom dit, så ble det definitivt styrket mens jeg var der, og jeg så Gud i et enda vakrere lys. Derfor valgte jeg å bli i seks måneder til for å gjøre en forlenging av programmet – nemlig Arise for Life. Det var under denne tiden jeg følte at misjonen starta på ordentlig, hvor jeg fikk brukt litt av teorien jeg lærte på Arise, i praksis. Vi som valgte å fortsette ble sendt ut to og to til ulike menigheter i nærområdet for å jobbe tett med pastoren i den utvalgte kirken. Var det enkelt?

Ikke alltid. Var det overveldende? Noen ganger. Var det utviklende? Jepp. Og mest av alt var det meningsfullt. Jeg visste før jeg dro til Australia at Jesus kommer snart og at jeg ville fortelle andre om Ham. Og nå hadde Gud plassert meg et sted hvor jeg kunne lære meg mer av Hans ord. Han ga meg et felt å jobbe i, og gode kristne venner og mentorer rundt meg, slik at vi kunne støtte hverandre på veien.

Nå har jeg vært en bibelarbeider i litt over et år, og tenkte å dele noen opplevelser som jeg har hatt i løpet av den tiden.

Den første Sabbaten jeg og min misjonspartner var i kirken som vi hadde blitt sendt til, stod jeg i vestibylen og hilste på alle de nye, vakre menneskene som vi kom til å se mye av de neste seks månedene. Til en av de første jeg hilste på, introduserte jeg meg selv og lurte på hva hun het fordi det var min første gang i den kirka. Hun kikket på meg, smilte og svarte at det var

hennes første gang i den kirka også. Samme dag snakket pastoren vår med henne og spurte om hun ville ha bibelstudier, og det takket hun ja til. På mandagen sa pastoren til meg og min partner at vi hadde fått vårt første oppdrag! Vi skulle ha bibelstudier med den skjønne damen jeg hadde møtt og snakket med på Sabbats morgen. Så spennende, nytt og litt skummelt. Vi priste Gud for at vi allerede første uka hadde fått en bibelstudiekontakt!

Historien om denne damen slutter ikke der, for etter flere uker med bibelstudier, la Gud det på hjertet hennes å bli døpt! I slutten av 2023 ble hun døpt, og det var en fantastisk opplevelse å være en del av. Vi følte oss så privilegerte over at Gud hadde brukt oss til å føre noen til dåpens vann. All ære til Gud! Som Paulus skrev i sitt første brev til Korinterne «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» (1 Kor 3:6) Ja, Gud bruker oss til å nå andre mennesker, vi planter og vanner, men det er Gud som står for veksten i deres liv. Vi fortsatte å ha studier med henne og vi så hvordan Gud gjorde forandringer i livet hennes og at hun ble mer og mer aktiv både i kirken og i tjeneste i lokalsamfunnet også.

Det å jobbe med mennesker er veldig interessant. Alle er forskjellige og har ulike

behov, og noen ganger gjennom dette året har det ikke vært like enkelt eller gått like fort som det forrige eksempelet. Det å vite om folk er oppriktige søkere etter Gud eller ikke kan også være litt vanskelig. Vi hadde en vi studerte med som utfordret oss veldig. Det var nesten så ekstremt som at alt vi gjorde og sa var feil, og om vi sa unnskyld var det heller ikke rett. Men Gud lærte oss mye gjennom dette også. Vi ba masse fordi vi innså hvor mye vi trengte Gud og at uten Hans hjelp hadde vi ikke klart det. Han tillot oss å gå igjennom situasjoner hvor vi måtte være tålmodige og elske på tross av at det kunne være veldig vanskelig, og innse at når vi har gitt livet vårt til Gud, må vi svelge egoet vårt og ikke ta ting personlig som vi vet ikke stemmer. «Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.»

(Gal 2,20)

I begynnelsen av 2024 planla kirken vår en misjonstur til Fiji, noe som jeg også er veldig takknemlig til Gud for at jeg fikk være med på. Vi dro dit for å bygge en kirke og ha kristne barneprogram i landsbyen. For en kjærlighet de hadde, en gavmildhet så stor og glede på tross av hvor lite de hadde. De ble som en familie for oss. Vi dro dit for å tjene dem, men den velsig-

nelsen vi fikk tilbake var mye større. Noe av det som er så fantastisk med Gud er at når du velger å tjene andre, ligger det alltid en velsignelse på lur fra Ham til deg. Som det står i Ordspråkene 11,25 «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.» Dette er ikke motivasjonen bak den gode gjerningen, men denne velsignelsen er et løfte fra Gud og en fantastisk gave fra Ham.

En siste ting jeg har lyst til å dele er et bønnesvar som holder på å utfolde seg foran øynene våre akkurat nå. I begynnelsen av dette året var det bare én ungdom i tillegg til tre av oss bibelarbeidere i kirka vår. I midten av mai bestemte vi oss for å be hver dag om å få flere ungdommer til både smågruppa og til kirka vår. Allerede

første uka vi ba, kom en ny person til smågruppa, og nå, nesten to måneder senere, er det totalt seks ungdommer – halvparten adventister og andre parten ikke- adventister – som kommer. Pluss at vi nå er fem bibelarbeidere der også. Det har vært utrolig spennende å se hvordan Gud virkelig har svart på bønnene våre og ledet så mange til oss, og jeg er veldig spent på å se hva som kommer til å skje videre. Vi kommer til å fortsette å be, fordi vi vet og vi har opplevd kraften i bønn, og så får vi se hvordan Gud leder videre.

Og hvorfor har jeg delt disse historiene med nettopp deg? Jeg håper og ber at det du har lest i dag kan gi deg en liten smak av hvordan det er å være misjonær og å forstå den utrolige gleden man kan få

gjennom å tjene andre. Man trenger ikke å reise langt til andre land for å oppleve dette. Man kan være en misjonær der man bor, i sin egen familie, på skolen, på jobben, i butikken, i kirka- egentlig hvor som helst. Én ting er sikkert, og det er at når vi legger livet vårt i Guds hånd og er åpen for å bli brukt av Ham, vil livet vårt bli så mye mer innholdsrikt, spennende og bra. Hva det betyr for hver enkelt av oss er forskjellig, men Gud har en plan for nettopp ditt liv, og jeg kan garantere at Guds plan er mye bedre enn våre planer.

MENNESKEFISKERE

En gang sa Jesus til noen:

«Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matteus 4,19).

Hva skjedde etterpå? Jesus sendte dem ut for å hjelpe folk, holde tale og gjøre ting som sikkert var litt ubehagelige (les Matteus 10,5–31). Hva var grunnen til det? Ikke fordi de allerede var menneskefiskere (misjonærer), men fordi Jesus holdt på å gjøre dem til misjonærer. De lærte ved å øve på det.

Jeg må innrømme at jeg ofte venter på et «kom, følg meg fordi du er menneskefisker» fra Jesus. Jeg vegrer meg for å gjøre ting som er ubehagelige fordi jeg ikke føler meg helt klar. Dessuten er det mange andre som kan gjøre oppgavene like bra (eller enda bedre), så jeg venter inntil jeg blir like flink som dem. Men sånn fungerer det ikke med Jesus. Det vi er nå, er ingen hindring for Jesus. Vi blir misjonærer ved å følge Ham – vi blir bedre ved å øve på det.

De mulighetene vi har rundt oss til å gjøre noe for andre, er en del av Jesu måte å gjøre oss mer og mer til misjonærer på. Det betyr ikke at vi må si «ja» til absolutt alt, men når jeg leser Matteus 4,19, så får jeg utfordringen til å gjøre i hvert fall noe. Ikke fordi jeg allerede er alt jeg bør være, men fordi Jesus gjør meg til det jeg kan være.

Det vi er, er ingen hindring for Jesus. Han sier, «følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere».

Skrevet av Adam Hazel

ARISE

Skrevet av Melanie Wiik

ARISE begynte som en 12-ukers bibelskole i USA for snart 20 år siden, men finnes nå flere steder i verden og i forskjellige former og varigheter. I tillegg til å arrangere 12-ukers kurs i USA, Australia, og til høsten for første gang i Finland, arrangeres det også ukelange intensivkurs, i tillegg til kurs online. Det finnes med andre ord en form som passer for alle (og alle aldre!).

Konseptet som undervises kalles «The Story» og er fundamentert på Skriften alene, og har en unik og innovativ tilnærming til Bibelen. The Story gir et overblikk over Bibelen og ser på doktriner, temaer, karakterer, og alt annet, i kontekst Bibelens røde tråd: Den ene, store historien om Guds reise for å redde menneskene.

Målet med ARISE er ikke bare å gjøre elev-

ene bedre kjent med Bibelens teori og Syvendedags Adventistkirkens tro og lære, men også å skape disipler; elevene blir både inspirert og utrustet med forskjellige metoder til hvordan man kan dele troen med andre. En sann disippel av Jesus er en som søker å lede andre til å bli meddisippeler.

Selv om jeg vokste opp i en adventistfamilie og tidlig ble introdusert for adventistlæren, syntes jeg lenge at det var vanskelig, og noen ganger ubehagelig, å ”forsvare” troen min overfor andre. Når jeg ble presentert for vanskelige spørsmål om Bibelen, trospunkter, historie og moral, hadde jeg kanskje en form for svar, men sjeldent kunne jeg vise svaret fra Bibelen eller utgreie det i detalj. Jeg ønsket meg derfor dypere forståelse av sammenhengen, den røde tråden i Bibelen, et overblikk fra begynnelse til ende, bli utfordret til refleksjon og vekst og få verktøy for selv å kunne reflektere over spørsmålene og søke svar.

ARISE vil ikke gi deg noe fasit som kan pugges og være løsningen i enhver utfordring. Men ved å bruke det du lærer på en god måte, vil du kunne utruste deg selv med kunnskap om hvordan den store fortellingen henger sammen og verktøy for å kunne studere bibelen selvstendig, fortsette å vokse i tro og forståelse, samt hvordan bygge og styrke relasjoner med Gud og med andre.

Hverken Ty Gibson eller David Asscherick, eller noen andre av foreleserne tilknyttet ARISE, påstår at de har alle svar, men de har med sin entusiasme og tro på disippelskap skapt et program som kan være til stor hjelp for å forstå Bibelen og Adventistenes lære, og skape et personlig forhold til Gud. For meg har ARISE malt et bilde av en bibelfortelling som gir mening, og gitt meg en større forståelse av Jesus’ skjønnhet og kjærlighet. Jeg tror det samme kan skje deg om du tar utfordringen med enten ARISE program i Finland eller Australia, ARISE online, eller deltar på et ARISE intensivkurs.

EN BRØKDEL AV ET LERRET

Hele livet har jeg blitt fortalt historier fra Bibelen. Jeg er oppvokst i en kristen familie, og har alltid hørt at Jesus er min far. Likevel manglet jeg dette personlige forholdet med Jesus. De siste årene har jeg blitt bedre og bedre kjent med Han, og jeg bestemte meg for å begynne på bibelskole. Lite visste jeg at dette valget ville forandre livet mitt, og at jeg bare hadde sett en brøkdel av hvem Gud faktisk er.

Januar 2024 startet jeg på en bibelskole kalt

DTS (Disippel Trenings-Skole) i Kristiansand. Skolen er ledet av Ungdom i Oppdrag, og varer i seks måneder. Her får man et dypere bilde av hvem Gud er, og kunnskap om hvordan man kan dele dette til andre mennesker. Dette valget var helt utenfor min komfortsone, men jeg bestemte meg for at hvis Gud faktisk finnes, bør jeg gi minst et halvt år av livet mitt, kun til Han. I tre måneder hadde vi undervisning på basen i Kristiansand, og deretter dro vi ut i misjon for å dele de gode nyhetene om Jesus. Her fikk vi muligheten til å bruke prinsippene vi hadde lært i undervisningen, samtidig som vi kunne lære om nye kulturer.

Skrevet av Kristine Marie Grimsrud

Gjennom DTS-en har jeg vokst utrolig mye i troen, og sett så mye mer av hvem Gud er. Hver eneste dag gjennom dette halvåret møtte Gud meg på en ny måte – akkurat på den måten jeg trengte Han. Jeg har oppdaget at Gud er som et lerret, og at jeg kun har malt en brøkdel av dette bildet. Når jeg startet på bibelskolen visste jeg så lite om hvem Gud er, og etter et halvt år med undervisning er det fortsatt så mye mer å oppdage. Jeg er så liten, og likevel ønsker Gud å ha et forhold til akkurat meg. Han ønsker å bruke akkurat meg i Hans plan. Gjennom meg og deg kan flere mennesker høre det gode budskapet om Jesus.

Etter tre måneder på basen i Kristiansand, var det tid for å dra på ”outreach”. Vi ble delt inn i tre forskjellige «team», og destinasjonene våre var Uganda, Indonesia og Costa Rica. Mitt team dro til Costa Rica. En av mange ting jeg lærte gjennom disse månedene, er at Gud kan bruke hvem som helst, når som helst. Vi var en gjeng med ungdom som dro til et land så langt borte, men likevel virket Gud gjennom oss. Gjennom tiden vi var der, delte teamet vårt ut bibler til 730 forskjellige hjem. Vi ba for mennesker vi møtte, fortalte bibelhistorier til barn, holdt taler i kirka og evangeliserte på gata. Likevel lærte vi at misjon kan være så mye mer enn å spre evangeliet. Det kan være så enkelt som å spre kjærlighet til andre mennesker.

Vi delte ut mat til hjemløse, lyttet hvis noen trengte å snakke, og møtte folk med Guds godhet.

Temaet misjon kan skremme mange mennesker. Det virker så fjernt, og tanken på å dra langt hjemmefra er skummelt. Men misjon trenger ikke alltid bety å dra til andre siden av jordkloden. Gud kan bruke deg der du er akkurat nå, og det kan være små, enkle ting. Det handler om at mennesker skal se at vi har noe spesielt som ikke andre har. Det handler om å være et lys der man er, slik at mennesker som ikke kjenner Jesus, begynner å lure på hvorfor vi er annerledes. forts. ->

Jo, det er fordi vi har en større mening i livet –nemlig Jesus.

Gud har store planer for deg, antakeligvis større planer enn det du selv aner. Det er ofte lett å stresse over hva som er Guds plan for vårt liv. Personlig har jeg også slitt med å tenke at jeg ikke er god nok. Kan Gud virkelig bruke meg? Når det skjer, prøver jeg å minne meg selv på at dette ikke er tanker som kommer fra Gud. Han kjente oss mens vi fortsatt var et foster (Salme 139,15-16). Vi er Guds barn, og det er Han som har skapt oss. Vi må ikke la løgner definere hvem vi er, men Han som har skapt oss. Legg ditt liv i Guds hender, og stol på at Han vil gripe inn (Salme 37,5).

Uansett hvor du er i livet akkurat nå; uansett om du føler deg kalt til å dra på bibelskole, eller ikke. Uansett om du ønsker å misjonere på andre siden av jordkloden, eller i hjembyen: Gud ønsker å ha en relasjon til deg. Det er ikke alltid du ser Han like tydelig, men vi må være tålmodige og stole på at Han har en plan for oss. Gud kan bruke akkurat deg, for han har skapt oss. Fortsett å søke Han, og du vil se hvor mye mer du kan oppdage hver eneste dag. Gud lengter etter å møte deg i dag, og Han har skapt deg med en hensikt. Gud ønsker å fortsette å farge ditt lerret, men det er ditt valg om du ønsker å si ja.

GET BOLD GET GET DANGEROUS OUT THERE!

Etter videregående var jeg litt i tvil om hva jeg ville gjøre – som mange er – og jeg bestemte meg fort for at jeg trengte å reise litt, og oppleve verden. En dag dukket det opp på Instagram et innlegg om noen som hadde vært på Surfing the Nations i Hawaii, et ikke-konfesjonelt program – og det var akkurat det jeg kunne tenke meg å gjøre. Så dermed meldte jeg meg på, med veldig lite kunnskap om hva jeg egentlig hadde sagt ja til. Før jeg visste ordet av det var det på tide å dra til Oahu, Hawaii. Med en stor koffert og veldig lite peiling på hva som lå i vente, sto jeg litt senere på Honolulu flyplass, klar til å bli hentet. Lite visste jeg at de tre neste månedene kom til å forandre livet mitt.

Skrevet av Rebecca Pawlucki

Fort ble Hawaii en følelse av hjemme, og sammen med 30 andre jevnaldrende startet vi et eventyr med stort fokus på misjon og tjeneste. Vi holdt mye på med å være til hjelp i lokalsamfunnet, Wahiawa, samtidig som vi dro til større byer for å dele Guds ord. Selv om det var en del bibelstudier og teoretisk lærdom, brukte vi ofte halve dagen på outreach. Der hjalp vi til på gårder rundt omkring på øya, lærte å surfe, lekte med lokale barn og hadde et program som heter «Feeding the hungry», der ca. 400 lokale mennesker fikk gratis mat en gang i uka.

Om jeg skal være helt ærlig var det ganske utenfor min komfortsone og dra så langt hjemmefra uten å kjenne noen eller noe der, men jeg har aldri blitt mer inspirert og engasjert for Jesus som da. Og selvfølgelig tar alt sin tid å bli vant til, men felleskapet og vennskapene som ble skapt de månedene ville jeg aldri være foruten. Om jeg skal legge igjen 5 stikkord fra mitt opphold i Hawaii, vil jeg at dere skal huske dette:

1. De beste fortellingene blir aldri fortalt fra din komfortsone –tørr å si ja til ting for Gud. Ta den turen, møt de menneskene. Jeg ville aldri ha opplevd de tingene jeg har om jeg ikke turte å gå utenfor min komfortsone. Det er ikke alltid lett, men alltid verdt det!

2. Omring deg med mennesker som snakker liv over deg – det har så mye å si hvem man velger å bruke tid med, fordi vi blir så lett påvirket av andre. Jeg selv har så mange ganger falt i den fellen hvor jeg merker at jeg sklir lengre og lengre vekk fra Gud, og derfor er det så fint å ha et felleskap der mange brenner for Gud og løfter hverandre opp.

3. Gud begrenser ikke oss, vi begrenser Gud – tørr å drømme stort, fordi Gud kan bruke deg til ting du ikke engang kunne forestilt deg.

4. Jeg vet hvem jeg er fordi jeg vet hvem sin jeg er – det er så lett å bli dratt inn i verden og få en identitetskrise. Men Gud har sagt at vi er hans, og han har en mening med våre liv.

5. Gud har en plan for enhver bekymring – det er så lett å bruke mye tid på å overtenke ting, men han har en plan for ALT! Let go and let God.

Forts->

Mine opplevelser i Hawaii førte til at jeg var on fire for Gud og ble inspirert til å dra til nord-øst India. Det litt raske og ikke så gjennomtenkte valget førte til 5 fantastiske og lærerike måneder der jeg fikk være en bonus-mamma og lærer i jungelen for de skjønneste jentene og guttene<3

Misjon og tjeneste har forandret livet mitt og jeg tror det er noe som drar oss nærmere Gud. Og tro meg når jeg sier det er veldig vanskelig til tider, men likevel så utrolig givende. Det trenger heller ikke å bety at man må reise langt for å få det til. Det kan være å hjelpe dine naboer, være aktiv i kirka eller å være en god støtteperson. Men jeg må selv si at jeg sterkt anbefaler å reise litt også:)

Derfor vil jeg ende med å si «Get bold, Get dangerous, Get out there!». Dette var mottoet for klassen min i Hawaii, og er noe jeg selv prøver å flette inn i livet mitt i dag. Det kommer ikke alltid til å være lett, men Gud har lovet at han kan bruke oss og ta vare på oss så lenge vi tørr å si JA!.

”Misjon og tjeneste har forandret livet mitt og jeg tror det er noe som drar oss nærmere Gud.”

Bli kjent med…

Pastor Gry Beate Marley! (eller bare Gryne:)

- For øyeblikket avdelingsleder i ungdomsavdelingen

– daglig leder i SABU

1. Hvorfor ble du pastor?

Jeg ble adventist da jeg gikk på Tyrifjord videregående skole. Etter videregående så bestemte jeg meg for å dra til Newbold for å studere teologi i et år fordi jeg ønsket å få mer bibelkunnskap og lære mer om hva vi som en menighet sto for. Mens jeg var der så opplevde jeg et kall til å begynne å jobbe for menigheten, jeg ønsket å gjøre en forskjell og bidra til at enda flere kunne bli kjent med Jesus og oppleve like mye velsignelse som jeg selv hadde fått. Så jeg føler at det å være pastor er noe Gud ønsker at jeg skal gjøre i livet mitt.

2. Hva er det beste med jobben?

Det er å kunne jobbe med mennesker. Det å kunne være en del av menneskers liv, både når livet er tungt og når det er godt. Det å sitte og prate med noen utover nat-

ten om tanker, følelser og opplevelser er sterkt og fint.

Jeg elsker også å kunne snakke om troen min og lese i Bibelen og be sammen med andre og oppdage nye og spennende ting. Det å faktisk kunne bruke tid på noe av det som betyr aller mest for meg er bare helt fantastisk.

3. Hva er det kuleste du har opplevd i jobben din?

Alle arrangementene jeg har vært med på; speiderleirer/camporee, ungdomskongresser, tenåringshelger, sommerleirer, sportsarrangement, solidaritetsturer osv.

Også synes jeg det er kjempekult at jeg har fått så mange venner rundt om i verden, både etter at jeg studerte på Newbold og etter at jeg har jobbet så mange år i SABU.

4. Hva liker du å gjøre på fritiden?

Lese, jogge, strikke, skravle (masse), drikke te og spise sjokolade!

5. Hva er favorittmaten din?

Defineres mørk sjokolade som mat? Jeg elsker indisk mat og thai!

6. Hva hadde du blitt om du ikke ble pastor?

Jeg er også utdannet psykoterapeut og jobbet som det litt i England, så da hadde jeg nok brukt den utdannelsen og kanskje jobbet på et familievern kontor el. Ellers, hvis jeg skulle studert noe helt annet enn det jeg har gjort, så hadde jeg nok blitt lærer, selv om min store plan på videregående var å studere juss og bli advokat… ;)

Lurer du på hvordan det er å være student i Oslo? Har du kan skje vurdert det? Da burde du bli med i AUO, som er adventistkir ken ungdomslag i Oslo. Vi er en gjeng med unge voksne og studen ter (18+) som møtes jevnlig i løpet av måneden og finner på gøye, sosiale og åndelige ting sammen!

Her er en video som vår aktivitetsleder Malin Hansen har satt sammen om hvordan det er å være student i Oslo, litt om hva AUO er og hva vi gjør! Så hvis du vurderer Oslo, scan QR-koden for å se videoen og finne ut mer, eller del den med noen du tror er interes sert.

Vi har også en egen Facebook-gruppe der vi legger ut ulike arrangementer og generell informasjon om de ulike tingene vi gjør. Her er det bare å bli medlem! Vi har også en Instagram: @auoslo

Har du noen flere spørsmål er det bare å ta kontakt med styreleder Natanya Lundström. Bare å søke henne opp på Facebook!

- Ungdomslaget i Oslo, AUO

HILSEN FRA HILSEN FRA

STORBYENE STORBYENE

Skal du, eller vurderer du, å studere i Trondheim fremtid? Ikke glem at vi har et ungdomslag i Trondheim menighet! Der finner vi på ulike aktiviteter sammen, og møtes for å sosialisere mellom prøver og eksamener. Nylig har vi hatt en pizzakveld sammen, dratt på escape room og lazer tag, og om du starter i høst rekker du kanskje å bli med på grilling på Munkholmen sammen med oss! Gjerne ta kontakt om du har noen spørsmål, og så gleder vi oss masse til å se flere av dere i Trondheim i fremtiden!!!

- Trondheim ungdomslag, AUT

Skal du studere til høsten og vurderer å flytte til Bergen? Da bør du i så fall bli med på det som skjer i Bergen Ungdomslag og få en fantastisk start på studietiden!

Det skjer veldig mye forskjellig her i Bergen ungdomslag, så derfor blir det vanskelig å nevne alt vi gjør, men her er noen eksempler:

• Felles middag én gang i måneden for alle, der vi rullerer på å dra hjem til folk i ungdomslaget («Middag hos»)

• Diverse aktiviteter hver måned, f.eks.: padel, buldring, frisbee golf, fotball, lazertag ++

• Frokostsabbatskole på lørdager for unge voksne, hvor vi starter dagen med en deilig frokost før vi drar sammen til kirken

• 17. mai-feiring med hele ungdomslaget

• Månedlige Bring-og-del-middag etter kirken på lørdager

• Turer og utflukter

• + Mye mye mer

Kom og bli en del av et inkluderende og aktivt fellesskap i Bergen Ungdomslag – det beste stedet å starte ditt nye eventyr i Bergen!

Vi gleder oss til å bli kjent med dere!

Har du spørsmål til AUB?

Ta kontakt med ungdomslagsleder Manuel Paech.

- Bergen ungdomslag, AUB

Årsmøtene

NND

Skrevet av Maria Angelsen

24.-26. mai var det årsmøte for nordnorsk distrikt i Tromsø. Vi hadde fått besøk av Arne-Kristian Andersen som var hovedtaler denne helga. Årsmøtet startet på fredagen, med dåp. Fem ungdommer og en ung voksen hadde bestemt seg for å bli døpt. På sabbaten var det egne sabbatskole grupper for barn, tenåringer og voksne. Tenåringene fikk utdelt noen bibelfortellinger som de skulle gjøre om til skuespill, dette var veldig gøy å se på, men også og delta. Senere på dagen var det en aktivitetsløype med temaet kultursjokk. Det var mange forskjellige aktiviteter som handlet om forskjellige kulturer, mat, land og mer. Det var en veldig gøy løype for alle aldre.

VND

Skrevet av Dalia Bredesen

ØND

Skrevet av Mei Andvik

Foto: Elsie Tjeransen

7. og 8. Juni var det årsmøte for hele vestnorsk distrikt. Vi hadde møter i menighetene i Sandnes og Stavanger. Pastor Patrick Johnson var gjesten vår i år, og han delte tanker som var interessante for alle aldre. Den lokale pastoren, Arne Bredesen, var hovedansvarlig for barnas program. Ca. 30 barn kom for å bla. leke, lære om Bibelen eller delta i quizløype. Programmet for ungdommene var ledet av den lokale pastoren Camilla Maria Gustafsson, Maria Kendel og Kristoffer Robin Thunem. Vi var rundt 20 ungdommer som deltok. Det var musikk, viktige samtaler, forskjellige leker og masse god snacks. Gjennom helga lærte vi mye nytt fra Bibelen, og ikke minst skapte vi nye vennskap. Det var godt åndelig påfyll! Jeg tror mange har gode minner fra årsmøtet, og vi gleder oss til neste år!

Jeg var med på tenåringsmøtene på årsmøtet for ØND for første gang i år, og jeg var spent. Jeg gledet meg til å være sammen med vennene mine i en hel dag. Først hadde vi sabbatskole med Tiani og Adam fra SABU. Så hadde vi en liten pause før det var gudstjeneste. Gudstjenesten bestod bl.a. av en andakt og spennende stasjoner med kryssord og fargelegging. I starten hadde vi en gøy lek hvor alle fikk en lapp på ryggen sin. Vi måtte gjette hva som sto på lappen ved å spørre folk ja og nei spørsmål til vi fant ut hva det var som sto på lappen vår. De tre første som gjetta riktig, fikk en premie. På kvelden skulle det være bålkveld, men fordi det var dårlig vær ble vi inne. Noen snakket mens andre spilte forskjellige spill. Det var også snacks som kakao, potetgull, vannmelon og kjeks. Jeg snakket mest med Tiani og hadde en spennende samtale. Dette var den gøyeste delen av dagen.

IMPACT

Skrevet av Lilja Michelle Johnsen

Mange av dere har sikkert hørt om IMPACT på et eller annet tidspunkt, men aldri vært med på det. Jeg var en av de personene frem til i år. Jeg har visst om IMPACT ganske lenge, men aldri turt å bli med selv, ettersom at inntrykket mitt var at det man holdt på med der var å misjonere til folk på gata. Noe som ikke har appellert spesielt til meg. Men i år ble jeg altså med for å oppleve det selv.

Det vi gjorde, var å banke på hos folk for å spørre om de trengte hjelp med hagearbeid, ha stand midt på Karl Johan, og å invitere mennesker til en konsert vi hadde. Ryktene om IMPACT var altså sanne; jeg måtte snakke med folk på gata. Men jeg må ærlig innrømme at jeg fikk meg en positiv overraskelse. For selv om jeg syns det var kjempeskummelt å skulle snakke med fremmede mennesker, kjente jeg også at det var veldig givende.

IMPACT handlet ikke bare om å være frempå, og gjøre ting jeg syns var skummelt, det handlet også om å lære mer om Jesus gjennom møtene på formiddagen, og å bli kjent med de andre deltagerne. Det handlet om å være en del av et sosialt og åndelig fellesskap, og å bli inspirert til å tørre å videreformidle troen sin til andre mennesker. Det handlet om å «Grow and share together», som temaet var.

Om du har hørt om IMPACT og synes at det høres spennende ut, men at du ikke har turt å dra dit enda, anbefaler jeg det virkelig. Ja, det kan være ukomfortabelt å snak-

ke med fremmede folk, men det er veldig lærerikt og viktig! På IMPACT innså jeg hvor feig og sjenert jeg er, men også hvor mye jeg ønsker å bli bedre kjent med Gud, og hvor mye jeg ønsker at andre mennesker skal få oppleve Jesu kjærlighet.

Hverdagskristen

Hei!

Jeg heter Tiril Kristine Knutsen, jeg er 21 år og har nylig startet podkasten “Hverdagskristen”. Den ligger ute på Spotify, og har per skrivende stund to episoder. Den første episoden omhandler kall, Guds plan og det å vite når Gud snakker til deg. Her har jeg med meg Miranda Marley. Den andre episoden handler om den personlige troen, dåp og vår trosreise, og er sammen med Tonje Bøhmer.

Ideen om å starte podkasten fikk jeg i kirken under en gudstjeneste. Selv om mye ble lagt foran meg, tok det tid fra jeg fikk ideen til jeg satt i studio. Det var fordi en del av meg nølte litt med å faktisk realisere prosjektet. Jeg tvilte litt på om jeg var rett person for jobben, og om det kom til å gå bra eller ikke. Da støttet kjæresten min meg og minnet meg på at ingenting er umulig for Gud, og at man bør gjøre det Gud har lagt på hjertet ditt. For det er ikke enkelt å gjøre noe utenfor boksen, men man er aldri alene! Gud kan bruke alle - bare se i Bibelen! Alle slags mennesker med alle typer bakgrunn blir brukt til noe større enn de selv. Etter mye bønn, bibellesing og samtaler med andre startet jeg prosjektet! Det er jeg veldig glad for, og responsen og støtten har vært overveldende. Den siste tiden har jeg kjent på hvor givende det er å tørre å la seg bli ledet, og å ikke la tvilen vinne!

Så her er min oppfordring til deg som har noe på hjertet som kan tjene Gud: gjør det!

Tør å være frimodig, og ta steget fremover. Tør å satse, tenke nytt og utenfor boksen! Vær frimodig, og la deg lede. Viktigst av alt: Gud er med deg gjennom alt!

Hvis du ønsker å være med på en episode, har spørsmål eller ideer: Ikke nøl med å ta kontakt!

Instagram: hverdagskristen

Mail: hverdagskristenpodcast@gmail.com

Møt en ny venn: Napim!

Tekst og foto: ADRA | Gry Haugen

Napim bor i landsby i Sør-Sudan. Folket hennes er er semi-pastoralister. Det betyr at kuer og geiter er svært viktig for familiene, men i regntiden dyrker de også korn. Ofte må de følge dyra til beite langt hjemmefra, for å finne friskere gress. Livet kan være hardt i de provisoriske leirene der de må sove; de kaller det cattle camp. Der risikerer de å bli angrepet og plyndret av folk fra nabostammer. Det er ikke uvanlig at mange av dyrene blir stjålet.

Tom mage i cattle-camp

Dette var livet for Napim da hun var yngre. Ofte måtte hun dra av gårde til cattle camp der dagene gikk med til å sanke ville frukter og koke dem for at de skulle ha noe å spise. Noen ganger var det ikke mulig å få tak i mat i det hele tatt. Å legge seg med tom, skrikende mage, har Napim opplevd mange ganger. Men det verste er når følelsen av konstant utrygghet ikke vil slippe taket.

Hva med framtiden?

Ingen tenkte på at Napim skulle ha gått på skolen. Hva skulle være

poenget med det? Når livet handler om å følge kuene der de går, hvorfor skulle hun ha behov for å lese eller skrive? «Du vil snart bli giftet bort,» sa foreldrene. «Du trenger bare å lære det som kreves for å være en god kone.» De syntes det var mer enn nok.

Men Napim var ikke fornøyd. De eldre søstrene hennes ble giftet bort da de var 11 og 12 år gamle. En av søstrene var døden nær da hun skulle føde det første barnet.

Verdt 50 kuer

I kulturen hvor Napim bor, kan faren få så mye som 50 kuer i medgift når ei datter giftes bort. Det så ut som om dette var veien for Napim, og det var ingenting hun kunne gjøre for å hindre det.

Men så, da Napim var om lag 10 år, begynte ting å skje. ADRA startet arbeidet i landsbyen, og moren, Magdalene, ble valgt av lederne i landsbyen til å være en av de som skulle delta i de nye gruppene.

Mamma Magdalene bestemmer seg

Magdalene begynte å se ting fra helt andre vinkler. «Det var som om lyset ble slått på,» sier hun. «Sammen med ADRA lagde vi en lang liste med fordeler av å kunne lese og skrive. Barna ville få nye muligheter!»

Magdalene bestemte seg. De tre yngste jentene skulle få begynne på skolen. Skjønt, hun var litt nervøs for hva mannen hennes ville si. Med ett ord kunne han ødelegge drømmene hun hadde for jentene.

«Da hun hadde forklart alt for meg, var jeg helt enig,» sier faren til Napim og smiler. «Vi har egentlig nok kuer. At barna er glade, er viktigere!»

Nå er Napim 13 år og går i fjerde klasse. Drømmen er å fullføre skolen her - og fortsette utdannelsen et annet sted - og bli sykepleier eller jordmor for å kunne hjelpe folk, som hun sier.

ADRA jobber videre

ADRA jobber videre i landsbyene rundt Napim for å styrke skolene og løfte lokalsamfunn. Skoler bygges, lærere får utdanning og klasserom fylles med bøker og læremateriell. Foreldre snakker sammen om holdninger og om forhold mellom mennesker. Man trenger for eksempel ikke alltid å hevne seg når noen stjeler kuer.

Takket være deg

Alle barn har rett til å gå på skolen. Takket være Hjelpeaksjonen

og at du støtter ADRAs arbeid, kan Napim og tusener av andre jenter, gutter og barn som henne, leve tryggere liv med muligheter og håp.

Det er noe å jobbe for, det!

liker å perle. Gjør du?

Lillesøster Jessica har kledd seg i tradisjonelle klær til ære for fotografen.

lang.

SØR-SUDAN

70% av barna går ikke på skolen. Tallet er høyere der barn er gjetere for dyra og giftes bort tidlig.

Hvorfor er det så mange barn som ikke går på skolen?

- Avstand til skolen og mangel på do og vann.

- Det kan være farligere for jenter å bevege seg langt hjemmefra. Frykten for overfall og bruderov er helt reell.

Folketall: 12 millioner

Språk: Ca 60 språk

Religion: 60% kristne, 33% tradisjonell tro

Areal: 644 329 km2

Gjennomsnittlig levealder: 59,8 år

Sør-Sudan har den høyeste barnedødeligheten i verden.

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange barn som er undervektige.

Sør-Sudan er verdens yngste land – og et av verdens aller fattigste. Om lag en halv millioner mennesker fra Sudan har flyktet til Sør-Sudan de siste månedene.

ADRA Norge jobber i tre delstater i Sør-Sudan.

Napim

Køen ved brønnen kan være

Oppskrift - Av Leah

S. Lydersen

Raske proteinrundstykker

Ingredienser:

400g lettkokte havregryn

400g cottage cheese (1 beger)

3 egg

2 ts bakepulver

1 ts salt

Tips: Disse rundstykkene er aller best ferske, så oppbevar gjerne deler av deigen i kjøleskapet i inntil et døgn dersom du ikke får spist alle 8-12 rundstykkene ved første steking.

Hvordan gjør jeg det?

Start med å sette ovnen på 200°C.

Blend cottage cheese og egg i en blender eller foodprosessor. Havregrynet kan blendes sammen med dette for en jevnere konsistens, men det går også helt fint å blande hele, lettkokte havregryn i det våte.

Kna eller blend inn bakepulver og salt når det har formet seg en deig. Tilsett litt vann hvis deigen er veldig hard. Deigen skal være ganske smidig, men den skal fortsatt være formbar og ikke for klissete.

Form til 8-12 rundstykker og plasser rundstykkene på et bakepapirkledd stekebrett. For en finere finish, pensle dem gjerne med vann og strø over sesamfrø, linfrø eller liknende.