4 minute read
Vær fullkomne
Av Lars Dorland
«Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt 5,48)
Hva mener Jesus når han sier dette midt i Bergprekenen? Setningen har ofte ført til en diskusjon om frelse, lov og perfeksjonisme, og i Adventnytt har det ført til leserbrev med fokus på den «siste generasjon». Alt det er spennende, men det er en diskusjon av en helt annen verden og en ganske annerledes måte å tenke om «synd» og «rettferdighet» på enn man gjorde på bibelsk tid.
Det greske ordet er en variant av «telos». Noen vil nok mene at det hadde vært bedre om ordet her ble oversatt «fullmodent» i stedet for «fullkommen», mens andre tenker det like gjerne kunne ha stått «perfekt», og at dette faktisk er hva Jesus ber oss om å være.
Telos handler om en ting sitt mål. Paulus bruker det av og til for å snakke om Guds fremtidige mål for menigheten (1 Kor 13,10; Ef 4,13). At det er snakk om modenhet blir tydelig når Paulus bruker det samme ordet i 1 Kor 14,20: «Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.» Om Jesus bruker ordet på samme vis, så sier han altså at vi skal ha en modenhet som er vår Himmelske Far verdig. Det er en mulig forståelse av ordet, men det finnes også en annen mulighet.
«Hellige», ikke syndfrie
Bergprekenen er på mange måter Det nye testamentes svar på Moseloven. Evangeliene selv gjør oppmerksom på de sterke parallellene mellom Jesus og Moses. Moses ga loven (fra Gud) ved Sinai. Jesus oppfylte loven, og i Bergprekenen forklarte han den dypere meningen med loven. Derfor bør det heller ikke undre oss om det i Jesu ord er noen referanser til den gang Israel fikk loven første gang, og denne setningen er en av dem. «HERREN sa til Moses: Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være
hellige, for jeg, HERREN deres Gud, er
hellig. Enhver skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og dere skal holde mine sabbater. Jeg er HERREN deres Gud. Dere skal ikke vende dere til avgudene og ikke lage dere støpte gudebilder. Jeg er HERREN deres Gud» (3 Mos 19,1-4)
Israel får beskjed om å skille seg ut. Å være «hellig» betyr ikke å være perfekt og syndfri. Denne tolkningen av ordet «hellig» er en moderne oppfinnelse. Nei, å være «hellig» betyr at man er satt til side til et guddommelig formål. For å kunne nå dette målet må man være annerledes.
For Israel hadde denne «annerledesheten» mange helt konkrete uttrykk. De spiste annerledes. De hadde en annerledes arbeidsrytme med en hel hviledag. De gikk i annerledes klær. De håndterte ofringene deres annerledes. De behandlet slaver annerledes. Og enker. På alle
mulige måter skilte de seg ut fra de andre folkene som et unikt folk.
Og det fungerte: Fra et historisk perspektiv er det utrolig at Israel fortsatte med å eksistere overhodet – at de ikke ble assimilert av de andre folkeslagene, når de ble beseiret i krig, invadert og tatt i eksil. De burde ikke finnes! Men fordi noen av dem holdt loven, så forsvant de ikke. De bevarte sin identitet og historie.
Lovens mål var kjærlighet
Jesus kaller oss ikke til å være perfekte før tiden er inne. Når tiden er inne, kommer det perfekte, og først da vil vi bli forvandlet og bli lik Jesus (1 Joh 3,2). Men i Bergprekenen kaller han oss til å skille oss ut. Han gjør det ikke ved bare å gjenta alt Moses sa til Israel. I stedet forklarer han hva meningen med Moseloven i virkeligheten var. Bare Jesus, som har guddommelig autoritet og som oppfylte loven, kan med rette forklare hva Moseloven går ut på.
Meningen med Moseloven var kjærlighet. I virkeligheten handlet den ikke om å følge regler som fikk jøder til å virke sære blant andre folk, men om å elske Gud og mennesker. Målet var å gjøre Israel til et barmhjertig folk og på den måten annerledes. Som Jakob skriver: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jak 1,27). Den synlige grunnen til at kristendommen ble til noe – at den overlevde de første 300 år – er at den også skilte seg ut. De kristne tok seg av de fattige, de anerkjente kvinners menneskeverd og de var imot vold. I dag er det vanskelig å skjønne hvor radikalt dette var den gang. Prinsippene kom fra Jesus, fra hans lære og hans liv.
Vil du skille deg ut fra verden ved å følge Jesus? Så elsk som Gud elsker. Da er du annerledes på den rette måten, og da kan du bli med å gjøre den forskjellen som verden desperat trenger i dag også.
Lars Dorland er pastor i Adventistkirkene i Haugesund og Sør-Karmøy. Han har kone, en babydatter og en Berne sennenhund. Lars er også mannen bak podcasten, «Jesus er Konge».
