Super adventist? Super Gud

Av: Damiano Tallini

Jeg er vokst opp som Adventist, har gått i kirka hver lørdag, vært på alle speiderleirer og alle mulige ungdomsarrangementer. Jeg var godt kjent med Bibelen, kunne finne bøker og vers ganske raskt (selv de små bøkene i Bibelen!), kunne de ti bud, Salme 23 og andre bibeltekster utenat. Jeg var også aktiv i min lokalmenighet. Jeg var med på barnegudstjenester, ungdomsgudstjenester, leste misjonsfortellingene på Sabbatsskolen flere ganger og var veldig aktiv i media-arbeidet i menigheten. Jeg hadde ganske mye ansvar for menighetens lokalradio, og som ganske ung fikk jeg nøkler til radioen, og kirka til og med! Jeg kan si at min adventist-CV var eksemplarisk!

På tross av en super CV var jeg som 18-åring ikke døpt. Jeg var en super adventist, men var jeg en kristen? Jeg måtte tenke mye da min pastor spurte meg om jeg ville være med i en dåpsklasse. Trengte jeg virkelig det? Jeg hadde jo vokst opp som Adventist, jeg gikk i kirka hver lørdag, hadde spist skinke bare en gang (eller kanskje to!) og jeg hadde ikke noe behov for verken alkohol eller røyk. Var alt dette ikke nok?

Jeg takker Gud for at jeg sa ja til å være med i den dåpsklassen. Det var ikke noe spesielt eller superfancy. Vi brukte Bibelen og vi fikk et ark hver uke med bibeltekster. Vi gikk gjennom tekstene, en etter en. Oppskriften for møtene var enkel: Bibelen, samtaler og bønn.

Det kom som en overraskelse da alle brikkene begynte å falle på plass. Alle disse historiene som jeg hadde hørt siden jeg var baby: Adam og Eva, Abraham, Joseph, Moses, Samson, David, Daniel, Peter som synker i vannet eller som drømmer mange rare dyr, og mange andre, var ikke bare fine fortellinger som man bruker i mimekonkurranser eller tegnestaffet, men de var en del av en stor fortelling: Om en Gud som på tross av alle menneskers svakheter hadde bestemt for å redde oss, bare fordi han elsker oss. Han hadde plassert mennesker i en fantastisk hage for at de skulle få leve et fullt og godt liv. Vi rotet det til, men han valgte å fikse det for oss, for å gi oss et fullt og godt liv tilbake…helt gratis, eller, på bibelspråk: av nåde. Veldig enkelt og i løpet av bare noen få setninger oppsummerer dette hele Bibelens historie for meg. Men kan jeg tro på det? Hvilke bevis har vi for det? Jo, det er Jesus! Hvis Jesus ikke er Gud, gir ingenting av dette mening, men hvis Jesus er Gud… tenk på hvilken Gud vi har! En Gud som tar de svakes side, som tar imot og inviterer alle. En Gud som begrenser seg, for å ikke begrense oss. En Gud som ikke invaderer eller går til angrep på mine tanker, men som prøver å vinne mitt hjerte med sin kjærlighet. En Gud som lot seg drepe for å gjøre ende på ondskapen. En Gud som stod opp fra graven og inviterer meg til å ta imot et fullt og godt liv… helt gratis, eller på bibelspråk: av nåde.

Den 14. mai 1997 viste jeg hele universet(!) at Gud fortjener å få hjertet mitt. Jeg tok imot alt dette og det hjalp meg å forholde meg til den sprø verdenen vi lever i. Det ga meg håp om en vakker fremtid og opplevelsen av inderlig fred mens jeg venter på Hans gjenkomst.

Damiano Tallini er ungdomspastor i Tyrifjord menighet